misjonstidende nr 6/2014

misjonstidende 6 - 2014 1

misjon sn r . 6 - 2 0 1 4 1 6 9 . å r g a n g

tidendeGeneralforsamlinG

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Utgitt av Det Norske MisjoNsselskap (NMs)aDresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.noreDaksjoNeN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])• Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forsiDe: Helene UglemaboNNeMeNt: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

Det er i skrivende stund to dager siden Sommerfest & Generalforsamling 2014 ble avsluttet på Eke-berg i Oslo. Den gode følelsen sitter ennå i kroppen, en følelse av lettelse, stolthet og optimisme. Vi føler lettelse fordi lang tid med intens jobbing på forhånd nå er over, og det aller meste gikk slik det skulle. Nå ligger ferien for døren for de fleste av oss, og den kommer i rett tid og er nødvendig. Vi kjenner stolthet over et arrangement som viser den mangfoldige og dyktige organisasjonen NMS er. Teknisk sett var arrangementet profesjonelt gjennomført. Både lyd, bilde og selve avviklingen av møtene viser at det lønner seg å ha fokus på detaljene og bruke flinke folk. Det høye nivået på den tekniske gjennomføringen gjorde at vi kunne ha fokus på selve programmet. Det var mange høyde-punkter denne uken i juli. Militærkoret LOVA fra Madagaskar smittet med sin energi og glede, Per Arne Dahl og Maria Bjørdal inspirerte med solide bibeltimer, og Anne Persdotter Flugstad gledet og forbløffet oss med sine talenter som sanger, musiker, forteller og skuespiller. I tillegg til dette gjorde god misjonsinformasjon fra våre misjonærer og samarbeidspartnere sitt til at vi kjente at det var godt å høre til i NMS.Optimisme føler vi fordi arrangementet bandt oss sammen som organisasjon. Vi opplevde friske meningsbrytninger og til dels store uenigheter, men disse ble løst på en god måte innenfor rammen av organisasjonsdemokratiet. Landsstyret fikk en bekreftelse på at de jobber på riktig måte og at or-ganisasjonen står bak. Når vi skal se på hva engasjementet fører til i giverglede, kan vi konstatere at det er lenge siden det under en generalforsamling meldte seg så mange nye avtalegirogivere og så mange som hevet beløpet på sine avtaler. Forhandlingsdelen avslører et sterkt engasjement blant delegatene. Hvis en i ettertid ser hva som hadde størst fokus, er det nokså åpenbart at det først og fremst dreier seg om arbeidet i Norge. Det kan nok være viktig inn mot neste generalforsamling i Stavanger i 2017 å jobbe med saker som gjør at diskusjon og fokus også blir rettet mot arbeidet NMS driver i våre samarbeidsland. Vi håper at våre lesere har en god sommer, og vi gleder oss til å fortsette å gå i Herrens tjeneste sammen med dere i tiden som ligger foran oss.

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

kjære leser

På forsiden: Maritu Gindaba kommer fra den marginaliserte folkegruppen gumuz i Blånildalen. Maritu bor i Kamashi, hvor hun jobber i kommunead-ministrasjonen og forteller evangeliet til mennesker hun møter. Hun er også musiker, som forener tradisjonell gumuzmusikk og den kristne etiopiske mu-sikktradisjonen. På Sommerfest & Generalforsamling stod hun flere ganger på scenen og gledet forsamlingen med sin unike stemme.


global landsby: verden møtes på ekeberg

per arne dahl: Noe nytt vokser fram «Vi er skapt til å dele troen» var tema under bibeltimen til den kommende Tunsberg-biskopen, som oppmuntret NMS til videre misjonsinnsats.

seminar: Misjonsmark på hjemmebane

midtøsten: Misbruker blasfemiloven kari skår sørheim: slipper taket Hun legger bort ansvaret for landsstyret, men slipper ikke taket i NMS.

by-show: Deler det viktigste

gjenbruk: våger å tenke nytt

blinkskudd: bilder fra sommerfest & generalforsamling

fire på sletta: Høydepunktene på sommerfest & generalforsamling

nytt landsstyre: et nytt kapittel Landsstyrevalg, treårsmelding, strategiplan og endringer av grunnregler og vedtekter stod på dagsorden under forhandlingene onsdag til fredag.

4

6

8

10

12

14

16

24

27

38

iNNHolD

Det Norske MisjoNsselskap (NMs) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere kirkens misjonsoppdrag. visjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arbeiDsprograMMer: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MisjoNærer/ettåriNger: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gavebUDsjett 2013: 90,7 millioner kroner. gaver til NMs: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.skattefrie gaver til MHs: Bankgiro: 8220 02 85073

i Dette NUMMer

4 6 14 16

kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

bønnesiden

fokus

Misjonærkontakten

rundturen

NMs U-sidene

2

19

20

21

22

32

34

42

faste spalter

misjonstidende 6 - 2014 5misjonstidende 6 - 20144

– I DEN GLOBALE LANDSBYEN KOMMER VERDEN TIL OSS.

Tekst: Mari Frøyen Foto: Martin Paliocha

Lukten av brente kaffebønner fra det ene teltet mø-ter sødmen av nytrukket te fra det neste. Et mylder av mennesker er samlet, og små barneføtter løper i sikksakk mellom de voksne. Her hjelper ingen GPS, for nå er Madagaskar og Kina naboer, mens Brasil deler areal med Estland og England.

eksotisk MiDDagDet yrer av sultne sommerfestdeltakere. Dagens middag skal serveres, og menyen er variert og ek-sotisk. Skal det være et saftig grillspyd fra Mada-gaskar eller kanskje en sprø vårrull med chilisaus? Lange køer strekker seg mellom de forskjellige tel-tene. I Etiopia får man injera med kjøttsaus og lin-ser, en tydelig publikumsfavoritt. – Den er ikke så sterk som i Etiopia, men tilpas-set norske ganer slik at alle tør å smake, sier en av kokkene.I Kina får man et glass te og en liten rød konvolutt. – Det er en skikk at gjester får en konvolutt med penger og et bibelvers i. Nå har vi heller lagt i et lite kort med informasjon om NMS sitt arbeid i Kina, forteller misjonær Marieke Rode-Christoffersen.

et MøtesteDOmringet av metervis med vevde bomullstepper i Mali-teltet kan man sette seg ned og slå av en prat. På en liten grill tilberedes te på den tradisjonelle måten, mens tidligere misjonærer forteller om bi-beloversettelse og arbeidet blant fulanifolket. Tel-tet er en møteplass for nye og gamle misjonærer. Stadig kommer det folk innom som har en tilknyt-ning til Mali gjennom misjonsturer eller kortere opphold. Bak en skillevegg er det laget til et kirke-rom, slik de ofte ser ut i Mali, med alter og en dø-pefont av tørket gresskarskall.

beriker livet – I den globale landsbyen trenger man ikke å reise for å oppleve. Her kommer verden til oss. For meg er det ekstra fint å komme til Kamerun-teltet. Det

Etter mange timer i forhandlingsmøter åpnes teltdukene i den globale landsbyen. Her er det noe for enhver smak.

på EkEbErgmøtesVerden


GLoBAL LAndsBY

er litt som å komme hjem, sier Emmanuel Chance fra Kamerun. Han har norsk kone og bor i Bergen. – Det er også spennende å se de ulike landene som er representert her. Å oppleve andre kulturer beri-ker livet, legger han til. I Kamerun-teltet blir deltakerne kledd opp i skred-dersydde kjoler og kjortler i alle regnbuens farger, for så å bli fotografert på typisk kamerunsk vis i en fotokiosk. Marianne Munz, som har vært i Ka-merun som ettåring, demonstrerer hvordan man vanligvis poserer, ofte med et alvorlig uttrykk. Marianne forteller også om arbeidet på dø-veskolen i Ngaoundéré, et prosjekt som NMS bidrar til gjennom Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC).

saMMeN i troeNRepresentanter fra de ulike landene bidrar med innslag på scenen. Under åpningen holder misjonær Maicon Steu-ernagel en andakt om det å være ulike, men sammen i troen. Han kommer fra Brasil, er nå misjonær i Norge og jobber som prest i Oslo Inter-national Church. Han forteller om hvordan det er å føle seg annerledes når man kommer til et nytt land. Mens han sjonglerer, illustrerer han hvordan ulikheter kan føre til kollisjoner. Mens han lager ballongfigurer, forteller han hvordan mennesker med sine ulike ressurser kan skape et fellesskap i troen. Vi er skapt til å dele med hverandre, og tro-en binder oss sammen.

Foto: Magnhild Landerø

Mulu Kabeta F. serverer injera.


Noe Nytt vokser fram


BiBeLtime

– SAMMEN HAR VI DET BEST, OG IKKE MINST: SAMMEN ER VI BEST.

– Jeg tror NMS har noe godt i vente, sier per Arne Dahl etter bibeltimen på Sommerfest & Generalforsamling.

Per Arne Dahl talte godt og oppmuntrende rett inn i NMS sin situasjon akkurat nå. Køen av mennesker som ville tak-ke ham var lang, og biskop Thomas var rask til å invitere ham til Egypt.

Tekst: Stina M. Aa. NeergårdFoto: Martin Paliocha

– I NMS er alt på stell. Som parkeringsvakter møter jeg gamle prestekolleger. Det er noe trygt ved det, sier den kommende Tunsberg-biskopen smilende da han entrer scenen i Ekeberghallen fredag mor-gen. Den kjente presten har vokst opp med høye smørbrød på misjonsforeninger og Misjonstidende på salongbordet. Nå er han litt på hjemmebane.

Dele tro– Troen har vi fått i gave, og det er vår oppgave å gi den videre, sier Dahl. Han har gledet seg over å forberede bibeltimen med dette som tema. Dahl ble også invitert som bidragsyter til GF i Trondheim og i Bergen og er en av dem som oftest har vært trekkplaster i slike sammenhenger. – Jeg har besøkt mange av NMS sine felter, hatt med-arbeiderkonferanser for misjonærer og misjonær- familier sammen med kona, og flere ganger talt i NMS-regi. På mange måter føler jeg at NMS har vært Den norske kirkes offisielle misjonsorganisa-sjon, selv om min nærmeste personlige tilknytning har vært Normisjon og Misjonsalliansen, sier Dahl. På årets Sommerfest & Generalforsamling stiller han på kort varsel opp som bibeltimeholder, da Oslo-biskop Ole Christian Kvarme er forhindret på grunn av sykdom. – Jeg vet at Ole Christian Kvarme hadde gledet seg til å holde denne bibeltimen, understreker Dahl og bringer gode hilsener fra Oslo-biskopen.

Noe NyttI bibeltimen etterlyser Per Arne Dahl praktisering av hverdagskristendom. Han bruker fortellin-gen om Peter og Johannes og deres modige vitne- tjeneste. De sto imot forfølgelse og motgang, for

de kunne ikke la være å dele det de hadde sett og hørt. Også i vår tid har vi utfordringer; samfun-net er preget av sekularisering, og evangeliet er ikke etterspurt. Men det er i ferd med å skje noe: Materialismen er i ferd med å gjennomskues som gledeskilde, og synden er i ferd med å slite oss ut. Dette kan bli kimen til noe nytt. Kanskje må vi mis-te noe; miste trosglede, trosfrimodighet og stolthet på Herrens vegne for å få det tilbake, slik danske Møllehave skriver i salmen sin: «Nåde er når alt er tapt, at få alt tilbake». I kirkens historie har det alltid vært veksling mel-lom framgang og tyngre tider, med fristelse til mismot. Likevel har det hele tiden vært kvinner og menn med bevissthet om at vi er skapt til å dele alt, også troen.

stoltHet vikerFokus på Jesus, hverdagskristendom, håp om vek-kelse og at vi er kalt til å dele troen. Disse temaene ble til stor oppmuntring og inspirasjon for forsam-lingen i Ekeberghallen. – Kanskje var det nødvendig for NMS å miste litt av sin gamle, rustne stolthet, sier Per Arne Dahl til Misjonstidende etter bibeltimen. – Men nå tror jeg det er noe nytt som vokser fram. Jeg tror NMS har noe godt i vente, legger han til. Om sitt kommende samarbeid med misjonsorgani-sasjonene i sin rolle som biskop, sier Dahl at hans motto skal være gjestfrihet. – Sammen har vi det best, og ikke minst: Sammen er vi best. Som kirke er det avgjørende med misjonsorganisasjoner som beholder gløden og fri-modigheten og hele tiden utfordrer oss som kirke, så vi ikke blir oss selv nok, avslutter Dahl.


Alle kristne foreldre...

Andreas og Ingunn Magnus holdt seminar om kristen familie i dagens samfunn.


seminAR

– SER BARNET MITT NOE AV JESuS I MEG I DET HELE TATT?

Tekst & foto: Siv Ane Nerhus

Dette er spørsmålet ekteparet Ingunn og Andreas Magnus ønsker å belyse i sitt seminar under Som-merfesten.– Alle kristne foreldre har en misjonsmark. Nemlig sine egne barn, mener Andreas og Ingunn Magnus. – Misjonsbefalingen er til oss alle. Vi som kristne foreldre ønsker at barna våre skal ta til seg troen, og som foreldre må vi tenke gjennom hvordan troslivet skal se ut i familien. Fallhøyden kan føles stor. Ser barnet mitt noe av Jesus i meg i det hele tatt? Hverdagen byr nemlig på mange vanskelige spørsmål. Skal man synge for maten når ikke-krist-ne er på besøk? Skal man be sammen med barne-barnet dersom en eller begge av barnas foreldre ikke er kristne? Foredragsholderne hevder at det er viktigere at bar-na får et naturlig forhold til tro enn hva andre måtte mene. Det beste er alltid å samtale om trosformid-ling slik at ingen føler seg tråkket på.

tilgivelse Ingunn Magnus oppfordrer foreldre til å fokusere på det som fungerer. – Du skuffer ikke Gud, men av og til ungene eller ektefellen, sier hun. – Men husk at barn har lett for å tilgi. Vis dem nåde i praksis og gi Gud plass i hverdagen. Lær dem om tilgivelse. Vis at du som forelder kan be om tilgi-velse for noe du har sagt eller gjort. Mange ganger tar nemlig dine egne følelser overhånd. Du er trett og sliten, barnet ditt oppfører seg ikke som et en-glebarn, eller du møter rett og slett din egen barn-dom i døren. Det er viktig at du er åpen for å for-klare barna dine hvorfor du reagerer som du gjør, og at du ber om tilgivelse dersom du ikke alltid handler slik du ønsker.

overføre livssyN Hvilke faktorer er viktige med tanke på overfø-ring av livssyn fra generasjon til generasjon? Fore-dragsholderne siterer Vern Bengtson, som har for-sket på hvordan livssyn er formidlet mellom gene-rasjonene. Bengtsons studier viser at det er to ho-vedfaktorer som spiller inn i overføringen av livs-syn uansett religion. Den første faktoren er graden av varme i relasjonen. Dersom man er trygge på hverandre og har et godt vennskap, er det større sannsynlighet for at man klarer å formidle sin tro til neste generasjon. Den andre faktoren er graden av livssynsrelaterte aktiviteter. Som kristen betyr det hvor engasjert man er i en menighet, celle-gruppe, husfellesskap, i tillegg til at barna er med i barnegrupper, barnekor, Ten Sing, osv. Andreas og Ingunn Magnus presiserer hvor viktig det er å bli fulgt opp som tenåring også. Mange forlater det kristne miljøet i denne perioden. Amerikanske stu-dier viser at tenåringer reagerer dersom det ikke er samsvar mellom det de ser i kirken og hvordan foreldrene lever livet sitt.– Vær deg selv i trosformidlingen til dine barn. Dersom det f.eks. ikke er naturlig for deg å be høyt med barna dine, kan du formidle tro på andre måter. Vis Gud gjennom sang og musikk, dans, spørsmål og samtaler, filosofering eller aktivite-ter. La barna bli nysgjerrige på Gud og fortrolige med Ham.

Hvordan skal foreldre og besteforeldre klare å formidle troen til barn og barnebarn i dagens sekulariserte samfunn?

... hAr eN misjoNsmArk


ME Må IKKJE GLøYMA, MEN STå SAMAN OG BE MED DEI.

Tekst: åslaug Ihle Thingnæs Foto: Per Ivar Johansen

Det seier Nasir Saeed i Centre for Legal Aid Assis-tance & Settlement (CLAAS) i England.– Styresmaktene er under press frå ekstremistgrup-per og nøler med å bringa saker som dette til par-lamentet. For nokre veker sidan vart eit hindutem-pel og andre eigedomar i Larkana-Sindh sett i fyr, og ein mann vart tatt i politiets varetekt, skulda for å ha brent Koranen, sjølv om det ikkje fanst prov.

lever i fryktBlasfemilova vart vedtatt for over 150 år sidan. Den skulle verna den muslimske minoriteten mot hin-duane og sikra alle religionar sin rett til å eksistera i samfunnet. No har grunnlova blitt islamisert, og Sharia-lovene har satt sitt preg på blasfemilova.– Religiøse minoritetar, særleg kristne, lever i kon-stant frykt. Fleire flyttar til andre land for å koma unna, fortel Saeed.

breNN NeD NabolagI mars 2013 vert Sawan Masih, ein reinhaldsarbei-dar i Lahore, skulda for å fornærma profeten Mu-hammed i ein samtale med ein muslimsk ven. Eit par dagar seinare vert han arrestert fordi han skal ha sagt: «Jesus er sann. Han er Guds son, og han skal koma og frelsa meg. Profeten til muslimane er falsk.» Etter skuldingane set 3000 pakistanske muslimar fyr på 100 kristne heimar i eit lite nabo-lag. Medan dei kristne flyktar, vert heimane øyde-lagt. Etter eitt år i fengsel vert Sawan Masih dømt til døden og må betala ei bot på 200 000 pakistan-ske rupi. Han nektar for skuldingane, og CLAAS

skaffar advokathjelp. I april anka dei saka hans til høgsterett. Samstundes får eit kristent ektepar sin dødsdom. Dei skal ha sendt blasfemiske tekstmeldingar, trass i at engelskkunnskapane deira tilseier at dei ikkje kan nok til å skriva meldingane. SIM-kortet dei skal ha brukt, er heller ikkje registrert. Likevel har dei vore arrestert sidan juli 2013.

15 veNtar på DøDsDoMDette er berre nokre av fleire saker, for Pakistan bruker blasfemilovene meir enn noko anna land. Landet listar opp 15 personar som ventar på å få dødsdommen fullbyrda, og 19 andre sonar livs-tidsdommar, ifølge fersk rapport. – Kristne i Pakistan er martyrar som ofrar blodet sitt utan å ha gjort det minste feil. Det handlar ber-re om trua deira. Landets administrasjon, politi, militære og rettsvesen vil berre bidra til sin eigen religion ved å straffa ikkje-muslimar, seier ein for-retningsmann som vil vera anonym. Pakistanske minoritetar er sårbare når dei vert skulda for å forbryta seg mot blasfemilovene. Det gjeld mellom anna over to millionar kristne. – Sjølv om Sawan Masih og andre dødsdømte skulle bli fri; korleis skal dei kunna leva eit vanleg liv i Pakistan etter dette? spør forretningsmannen.

Blasfemilova blir misBrukt– Blasfemilova har blitt eit mektig våpen i hendene på ekstre-mistar i pakistan. Den blir stadig brukt for å angripa kyrkjer, brenna ned kristne landsbyar og drepa uskuldige menneske.


midtØsten

kristNe i egyptMidtausten stod på dagsorden under årets Sommar-fest og Generalforsamling. George Makeen frå SAT-7 Arabic og biskop Thomas fortalte om utfordringane for kristne i Egypt, korleis dei ser sin situasjon i dag og i framtida. Samstundes utfordra dei oss til å ikkje gløyma dei, men å be og stå saman med dei. I kampen for demokrati og like rettar for alle, står kristne saman med majoriteten av muslimar i Egypt. I opptøyane har det blitt synleggjort på mange måtar: Ei kyrkje ved Tahrir-plassen stilte opp som felt- hospital, kristne og muslimar har verna kvarandre sine bygningar, og nabolag har blitt samansveisa.Ei kristen kvinne frå Kairo fortel:– Då angrepa var på det verste, ringde fleire av mine muslimske vener og naboar og sa at dette er me frykteleg leie oss for. Dei representerer ikkje is-lam, dei som gjer noko slikt, sa dei til meg.

UNDerrapporteriNg av forfølgiNg– Situasjonen for kristne er kritisk i mange deler av verda, og enkeltsaker får stor merksemd: Til dømes bortføringa av skulejentene i Nigeria, og den gra-vide og dødsdømte kvinna i Sudan. Men i det store bildet synest forfølging av kristne å vera underrap-portert, seier Paul Marshall til Vårt Land 20. juni. Gjennom Centre for Legal Aid Assistance and Sett-lement (CLAAS) og Middle East Concern (MEC) bidreg NMS i arbeidet for ei meir rettferdig be-handling av minoritetane sine rettar.

Menigheten All Saints i Peshawar vart hardt ramma av to bomber i september 2013. Her frå eit møte på eit tidlegare tidspunkt. Foto: Per Ivar Johansen.

slik jobbar NMs med menneskerettar i MidtaustenKristne i arabiske land opplever stadig brot på mennes-kerettane, diskriminering og forfølging. NMS støttar og samarbeider med tre organisasjonar som kjemper mot brot på menneskerettane:Middle East Concern (MEC) er ein menneskerettsorgani-sasjon i Midtausten som jobbar med å kartlegge og betre forholda for kristne i over 20 land i Midtausten. Dei gir råd, praktisk- og økonomisk hjelp til forfølgde, er vakt-bikkje overfor myndigheiter, driv kurs og informerer om enkeltsaker og politiske prosessar. Centre for Legal Aid Assistance and Settlement (CLAAS) er ein menneskerettsorganisasjon i Pakistan og eit organ for forfølgde kristne i landet. Middle East Media (MEM) er eit film- og medieføretak som gir stemmer til undertrykte og minoritetar. MEM tilbyr mellom anna film- og mediekurs til ungdom for å lære dei korleis dei kan bruke media i kampen for men-neskerettar.

Ønskjer du å støtte dette prosjektet? Les meir på www.nms.no/menneskerettigheter


slipper tAket– Det er inspira-sjonsøyeblikkene og samarbeids-gleden jeg vil hus-ke best fra disse årene, sier avtrop-pende landssty-releder Kari Skår Sørheim når hun nå ser tilbake på sine seks år i le-derstolen.

en lan dss t y re le der


Tekst: Magnhild LandrøFoto: Helene uglem

Hun er den første, og hittil eneste, landsstyrelede-ren som i sine to tilmålte lederperioder har hatt an-svaret for hele tre generalforsamlinger. – Å måtte innkalle til ekstraordinær generalfor-samling er ingen drømmesituasjon for en misjons-ledelse. Men i 2010 kom vi ikke utenom en høyst påkrevd endring av organisasjonen, sier Kari Skår Sørheim. Det ble drastiske nedbemanninger, og gode med-arbeidere mistet jobbene sine. NMS-organisa-sjonen var inne i et økonomisk uføre, og det var landsstyrets ansvar å lete etter løsninger. Heldig-vis sover hun godt selv om det stormer. – Men jeg kan noen ganger bråvåkne og bli litt skjelven når man har ansvaret for driftsbudsjetter i hundremillioner-klassen. Det er alltid et landssty-res ansvar å sørge for at budsjettene holdes.

troeN og visjoNeN Kari er født og oppvokst i kirke- og bedehusland, på Seim i Nord-Hordaland, der hun som småjente gikk rundt og «visste alt» om et barnehjem i Ka-merun, lenge før skolebøkene lærte henne noe som helst om det afrikanske kontinentet. – Troen min var enkel, og jeg oppdaget ganske fort at misjon var en viktig del av den. På leirer på Kvamshaug fikk jeg en klar oppfatning av at Gud hadde bruk for meg. I ettertid, når jeg tenker på at det bare ble grunnskolen på meg, har jeg skjønt at det ikke er bare min kompetanse det beror på når Gud sier at jeg trengs. – Har troen din og visjonene dine alltid vært like sterk og stødig? – Troen fikk stå sin prøve da vi mistet to barn. Da var det ikke lett å verken takke, be eller å kjenne på engasjementet og iveren etter å dele evangeliet. Livet var fullt av skuffelser og sorg. Men jeg har aldri hatt noe behov for å slippe taket i Jesus, eller forkaste troen. Jesus har alltid vært der for meg.

iDeNtitet og tilHørigHet Skår Sørheim har vært lokalpolitiker hjemme i Hor-daland i 27 år. Hun har også vært varaordfører. På slutten av 90-tallet var hun leder i bispedømmerå-det, en arena der det var store og krevende oppga-ver å løse. Menigheter måtte slås sammen, og godt etablerte soknegrenser skulle endres. Endring og nyutvikling skaper alltid debatt og engasjement. All denne erfaringskompetansen har hun klokelig forvaltet til det beste, også for NMS. – I endringsdebatter handler det ofte om identitet

og tilhørighet. Det gjorde det også da NMS i 2010 måtte innkalle til ekstraordinær generalforsam-ling. Hvordan opplevde du dette? – Jeg er glad for at demokratiet fungerer i NMS-miljøene. En generalforsamling er i sin fulle rett til å kaste sin ledelse, dersom flertallet av medlemme-ne ser det mest hensiktsmessig. På alle de tre gene-ralforsamlingene jeg har hatt ansvaret for, syns jeg at nivået på debattene har vært godt. Vi har unn-gått åndeliggjøring av saklig krevende problem-stillinger, men det er emosjonelt utfordrende å skulle ta flere viktige hensyn samtidig. – Hva tenker du på da? – På slutten av 70-tallet talte jeg varmt og glødende for videre drift av mitt oppvekst-leirsted, Kvams-haug. Her ble troen min formet, og jeg ble enga-sjert for NMS. Her fant jeg også min mann. Det var tøft å se Kvamshaug forsvinne ut av NMS. Nylig måtte NMS også kvitte seg med Kvamsse-ter, leirstedet som landsstyrelederen har sendt sine barn til i en årrekke. – Det er vemodig å tenke på at disse to leirstede-ne ikke lenger er noen inspirasjonskilde for folk på denne kanten av landet. For meg personlig var det tungt å skulle være med å avvikle driften av leir-stedet vårt på Kvamsseter.

Nye verktøy – Hva vil være ditt NMS-engasjement nå? – Jeg slipper nok aldri taket i NMS, men jeg slip-per taket i ansvaret. Noen ganger tok jeg nok dette ansvaret litt for alvorlig. Det gikk med mye energi, for jeg er litt detaljfokusert av meg. Etter nå å ha gitt fra meg styrelederpinnen til Øyvind Meling, vil jeg være en helt vanlig NMS-supporter. Jeg gløder for at denne organisasjonen skal kunne bevege men-nesker til innsats, og jeg hører med blant dem som har begynt å bruke sosiale medier til å spre inspira-sjon og kunnskap om misjonen. Nye verktøy gir oss nye muligheter, sier bestemor Kari Skår Sørheim fra sin campingstol på Ekebergsletta, der hun har feiret Sommerfest & Generalforsamling sammen med egen familie og den store NMS-familien. – Vi trenger sånne storsamlinger for å se tydeligere hvilket viktig oppdrag vi har fått å forvalte: Verdig liv – varig håp!

– JEG SLIPPER NOK ALDRI TAKET I NMS, MEN JEG SLIPPER TAKET I ANSVARET.

tAKKeR FoR seG


Deler det viktigste

Foto: Magnhild Landrø


Midt på youngstorget er en folkemengde samlet. Store og små venter spent på hva som skal skje på scenen.

– Nå ER DET TID FOR å DELE BuDSKA-PET MED FOLK I NORGE.

BY-sHoW

Tekst: Mari Frøyen Foto: Martin Paliocha

Det er lørdag ettermiddag. Sola skinner over Oslo by, og mange har tatt turen til Youngstorget for å være med på ByShow. Dagens tema er “Skapt til å dele det vi har”. Nå er det tid for å dele det gode budskapet med Oslo.

viktig bUDskapBarna sitter forventningsfulle helt fremst idet Øy-stein og Chris entrer scenen. Latteren henger løst når Øystein stolt viser fram tegninger og imitasjo-ner av kjøleskap. Samtidig klarer buktaleren å få fram viktige verdier og budskap til publikum. Når illusjonisten Ruben Gazki viser fram sine triks, for-teller han også historien om hvordan han fant sitt talent. Han forklarer hvordan han bruker dette til å bidra og gjøre en forskjell. Alle er forskjellige, in-gen kan være best til alt, men alle har noe verdi-fullt å bidra med.

barNa biDrarBarna som har deltatt på Sommerfest og General-forsamling entrer scenen. Nå er det deres tur til å vise fram det de har øvd på. Første gruppe dan-ser og lærer publikum bevegelsene til sangen “Din tur”. Selv de som føler seg små, kan gjøre noe bra for andre, ifølge sangteksten. – Barn kan tulle og leke med hverandre. De voksne er ikke så flinke til det, sier Filip og Elias.Begge er åtte år, og har vært med på barneoppleg-get på Sommerfest & Generalforsamling. Her har de fått mange nye venner. Gjennom dans og sang har barna også fått være med å spre ordet om Jesus.

(F.v.) Elise Slettbakk (9), Elias Aaslid (8) og Filip R. Våje (8).

– Denne sangen handler om at Jesus liker oss for den vi er. Vi kan san-ger som de voksne ikke kan, som vi kan lære dem, sier Elise (9), som nettopp har vært framme på scenen og danset til sangen “Det beste av alt”.

litt HistorieMagne Mjærum, leder for NMS Region Øst, forteller historien om hvordan NMS har reist ut i verden for å fortelle om Jesus. Det gjør organisa-sjonen i dag også, men behovene har endret seg. – Misjonsmarka har lenge vært noe vi måtte reise langt vekk for å nå. Nå er det tid for å dele bud-skapet med folk i Norge. Det er fremdeles mange her som ikke kjenner Jesus, og det er vår oppgave å spre budskapet også her. Slik som illusjonisten Ruben Gazki fortalte fra scenen, har vi alle noe å bidra med, og vi kan bruke det til å spre ordet om Jesus, avslutter Mjærum.


– Vi merkar at marknaden endrar seg og at konkurransen blir hardare. Vi må våge å prøve nye konsept, seier gjenbrukskon-sulent Turid Øyre Øygard.

Tekst & foto: Helene uglem

– Eg gler meg til å gå på jobb kvar dag. Ved å job-be i NMS Gjenbruk bidreg eg til noko viktig, seier den nye gjenbrukskonsulenten, som hadde sin før-ste arbeidsdag 5. mai. No ønskjer ho at resten av Noreg skal få augo opp for NMS Gjenbruk. For å oppfylle denne draumen må dei tørre å ta nye steg.

gi folk oppleviNgarFørste steg er infoskjermar i butikkane. Dei skal formidle NMS sine prosjekt, som NMS Gjenbruk er med på å realisere gjennom inntektene i butikkane. – Vi må kunne fortelje kundane om den store sa-

manhengen dei er med på når dei handlar hjå oss. Det kan endre heile opplevinga i butikken. Kun-den ser at ved å kjøpe den koppen bidreg ein til at menneskjer får tilgang på vatn, barn får gå på skule og kvinner får jobbar. Den gode kjensla av å gi, kan auke sjansen for at folk kjem igjen.

sy oM-verkstaDNMS Gjenbruk merkar konkurransen frå andre gjenbruksbutikkar. – Då er det viktig å få fram vårt særpreg. Butikka-ne må få ein tydelegare NMS-profil. Vi må vise at det nyttar å handle her. Vi hjelper folk som ikkje har det så bra som oss. Ikkje minst er gjenbruk ei viktig motvekt til forbrukarsamfunnet i dag, seier

– Vi må våge å drøyme

Arve Lund frå NMS Region øst snakkar med gjenbrukskonsulent Turid øyre øygard.


nms GjenBRUK

GJENBRuK ER EI VIKTIG MOTVEKT TIL FORBRuKARSAMFuNNET I DAG.

gjenbrukskonsulenten. Ein av ideane som NMS Gjenbruk vurderer er verkstader, der ein syr nye ting av gamle kle og tekstilar.– Det kan vere eit tilbod for innvandrarkvinner som ofte er dyktige med hendene, men som ikkje alltid kjem seg ut og lærer språk. NMS Gjenbruk har stoff, og kvinnene kan sy. Kvifor ikkje kombi-nere det? spør Øyre Øygard, som ser for seg at dei i neste omgang kan selje produkta. – Eg trur dette er ein god måte å integrere innvan-drarar på. Dei får møte folk, oppleve meistring og lære språk. Det er ikkje sikkert vi får til alle ideane i morgon, men vi må ikkje slutte å drøyme. Plutse-lig får vi napp.

best før – Mykje av maten vi kastar er fullt etande. Kva med å hente utgåtte matvarar, som er gratis på bu-tikkane, for så å lage mat og selje? spør gjenbruks-konsulenten, som har sett andre gjere dette med stor suksess. – Utnytting av slik mat er heilt i tråd med det vi står for i NMS Gjenbruk. Vi veit ikkje korleis verda ser ut om 10 år. Ønskjer vi å gjere noko med klima-krisa, må vi ta skeia i ei anna hand. Det burde vore ein gjenbruksbutikk i kvar bygd, tettstad og by, av-sluttar Øyre Øygard.

Meiningsfulle år i NMs gjenbruk

«NMS Gjenbruk har vakse jamnt sidan opp-starten for snart 16 år sidan. Eg har fått vere med i ca. halvparten av desse. Eg er stolt og glad over det med-

arbeidarane utretter, og over dei store sum-mane dei tilfører NMS sin økonomi. Dei er flotte misjonsrepresentantar, rause og posi-tive menneske som brukar mykje tid på saka dei brenn for. No har eg nådd pensjonsalder. Eg takkar for meg til alle eg har hatt kontakt med i den-ne samanhengen. Eg har treft mange kjekke menneske, og reknar dykk som mine vener. De er gode føredøme for ein komande pen-sjonist. Eg skjønar at pensjonisttida kan gi mykje rikt og godt om ein vil vere aktiv og vaken. Framleis lykke til, alle gjenbruksenga-sjerte! Eg kjem nok til å besøke dykk.»

anne margrete seland

Gjenbruksteltet på Ekebergsletta fekk inn 136 000 kr på fire dager. (F.v.) Dinah Hurum, Mildrid Astås, Malena ueland og Knut Lande.


Har du tre engasjerte vener, er du godt på veg.

Ta kontakt. Ring eller send e-post til den gjen-brukskonsulenten som har ansvar for din re-gion. Du finn den rette på www.nms.no/gjen-bruk. Saman legg de ein handlingsplan.

Finn frivillige. For å dekke ein vaktplan treng de 20-25 frivillige. Ingen kan jobbe kvar dag, og ulike roller skal fyllast.

Finn ein stad. Byar og tettstader med minst 5000 innbyggarar egnar seg. Lokalet bør vere minst 400 kvadratmeter for å ha plass til mø-blar. NMS Gjenbruk sentralt har ansvar for leigeavtalar.

Finn di rolle. Lag eit midlertidig styre med sty-releiar, kasserar og sekretær. Styret gjer forar-beidet med å finne stad, frivillige, mål, budsjett og anna.

Opplæring. Alle frivillige forpliktar seg til å følge retningslinjene i NMS Gjenbruk. Butikk-ane får jamleg besøk av konsulentar som gir råd undervegs.

16 milliioner til misjonsarbeid NMS Gjenbruk utgjer 20 prosent av NMS sine inntekter. I 2013 vart resul-tatet på heile 16 millionar, som er ein

million høgare enn året før. Det betyr 16 millionar uavkorta til misjonsarbeid. Dei 44 butikkane bidrar stort til det verds-vide misjonsarbeidet, men dei er også opptekne av kvar en-kelt som trør over dørstokken.

Ein møtEplass – Sjå mennesket i kvar kunde, og ikkje ein kunde i kvart menneske. Det er det viktigaste rådet dagleg leiar Helge Hiim gir gjen-bruksbutikkane. For butikkane til NMS Gjenbruk skal vere møtestader, der folk kan setje seg ned og prate. – Vi ønskjer å både møte menneskje, formidle NMS sitt ar-beid og fremje miljøfokus. Misjon, miljø og møteplass går hand i hand.

1700 frivilligEAlt arbeidet i butikkane baserer seg på frivillig arbeid. – Det kan vere mykje nytt å setje seg inn i for folk frå andre yrkesgreiner. Då er det viktig å vere tålmodige med kvaran-dre. Godt samarbeid skal kjenneteikne oss, seier Hiim. Han er imponert over dei frivillige som ofte reiser langt for å bidra i butikkane. Målet var 50 nye butikkar før Sommarfest & Generalforsam-ling. I dag er det 44.– Eg trur det vil komme minst to til i år. Det satsast i Nord-Norge og på austlandet framover, avsluttar Hiim.

Drøymer du om å starte gjenbruksbutikk?

1.

2.

3.

4.

5.


UtgaNgspUNkt

NMS begynte sitt misjonsarbeid i Europa på 80-tallet, med et arbeid i Paris blant kristne studenter fra vår samarbeidskirke i Kamerun. Mange studenter kom nemlig tilbake til sine hjemland uten sin kristne tro og sterkt preget av det sekulariserte Frankrike. Da an-tall studenter minket, engasjerte NMS seg mer i menighetsplanting og -utvikling i den lutherske kirken i Paris. Over halvparten av den franske befolkningen erklærer seg som ateister eller agnostikere, ble det sagt i fjor.

NMS sitt engasjement i Carlisle bispedømme begynte med at en anglikansk biskop delte sin nød med en kollega fra Norge. Kontakt med NMS ble opprettet, og arbeidet med å danne ungdomsmenigheter i alle prostier er godt i gang. Da prosjektet startet, ble det sagt at det bare var omlag 300 kristne ungdommer i hele bispedømmet og at den angli-kanske kirken manglet to generasjoner av befolkningen.De siste tiår har NMS deltatt i ungdomsarbeid og menighetsplanting i Estland. Før kom-munisttiden tilhørte 90 prosent av befolkningen den lutherske kirken. Etter 50 år med kommunisme er det kun åtte prosent kristne. Befolkningen er skeptisk etter å ha blitt innprentet at prester er ute etter penger og ikke er til å stole på. NMS støtter menighets-planting i bydelen Mustamäe, som har 65 000 innbyggere, men ingen kirker. Det finnes mange flere eksempler på at kristen tro står svakt i europeiske land. Utviklin-gen i Norge er ikke så markert som i resten av Europa, men oppslutningen om kirke- og organisasjonsliv er mindre enn før. Dette utfordrer oss som misjonsorganisasjon, og vi ønsker å bidra til at flere får høre evangeliet og komme til tro.Nettopp derfor sier NMS sin strategiplan at Europa skal prioriteres. Det betyr ikke at alle våre ressurser skal brukes i Europa. Det er fremdeles mye ugjort på andre kontinent. Det tar tid å utvikle bærekraftige kirker, og det er folkegrupper som ikke er nådd med evangeli-et. Vi kan heller ikke bryte båndene til kirker vi har dype og langvarige bånd til. Likevel kan det medføre en konsentrasjon om færre kjerneområder og klarere prioriteringer. Flere snakker om at NMS må engasjere seg mer i Norge, og det er grunn til å tro at dette er en debatt som vil forsterkes i årene som kommer. Jeg tror svaret er selvsagt: Norge er en del av Europa, og NMS ønsker å bidra til Guds rikes vekst her også. Det er nærliggende å tro at man særlig vil merke dette innen menighetsutvikling og gjennom NMS U sitt barne- og ungdomsarbeid. Dessuten vil vi sette kristne i Guds verdensvide kirke i kontakt med hverandre til gjensidig berikelse.Samtidig er det naivt å tro at NMS kan snu utviklingen alene. NMS har inntekter på ca. 100 millioner kroner, og Den norske kirke (Dnk) disponerer 4,3 milliarder. NMS og NMS U har ca. 46 årsverk ansatte i regionene, og Dnk har 5700 årsverk. Tallene forteller at NMS sitt budsjett er 2,3 prosent av hva Dnk disponerer, og at vi har kun 0,8 prosent av de årsverk som Dnk har. Derfor er det grunn til edruelighet.

Vi er likevel overbevist om at NMS kan utgjøre en stor forskjell. NMS har mye kompe-tanse på menighetsutvikling, og dessuten et verdensvidt nettverk av levende, virkekraf-tige og misjonale kirker. Noen av NMS sine partnerkirker er i noen av verdens fattigste land, men de har en åndelig rikdom som har mye å tilføre oss her på berget.

nms i Europa Jeffrey Huseby,

generalsekretær iDet Norske Misjonsselskap (NMS)

Foto: iStocphoto

misjonstidende 6 - 201420

NistepakkeN

Sven Fjelde,Menighetskonsulent i NMS u

Et mye brukt begrep i tilknytning til disippelskap er etterfølgelse. Ordet antyder en praktisk handling. Det er vanskelig å følge etter noen uten å bevege seg. Disippelskap dreier seg dermed om å være i bevegelse. En bevegelse i retning Jesus. I sin kanskje mest kjente undervisning, Bergprekenen, sier Jesus: ”For der skatten din er, vil også hjertet ditt være”. En interessant ting her er at Jesus ikke sier: Der hjertet ditt er, vil også skatten din være. Han sier faktisk det motsatte. Jeg leder hjertet i den retningen skatten min er. Viktige spørsmål blir dermed: Hva er det som er viktigst for meg? Hva er det som former mine verdier og valg? Hva lengter jeg dypest sett etter?

Evangeliene viser oss hvordan Jesus inviterer disiplene til en relasjon og et oppdrag. I relasjonen finner vi vårt sanne jeg. Samtidig, om relasjonen ikke gis rom til å skape en respons, blir Gud fort bare en fin tanke, og ikke en relasjon som er med å forme en retning for livet. Henri Nouwen, en katolsk prest og forfatter, beskriver denne dynamikken på følgende måte: ”You don´t think yourself into a new kind of living, you live yourself into a new kind of thinking”. Med andre ord: Livet gjenspeiler hva som er viktig for meg. Hvordan jeg forvalter pengene og tiden er en forlengelse av min spiritualitet. Dette gir en gjenklang til Ordspråkene 4:23: Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Valgene og handlingene våre former hvordan vi ser oss selv, vår neste og skaperverket. I hvilken retning lever jeg livet? Er blikket rettet mot han som sier: ”Kom, følg meg” (Matt.4:19) eller alle andre ting? Er det et stort gap mellom livet jeg dypest sett ønsker å leve, og livet jeg faktisk lever?

Spriket mellom ønske og virkelighet blir ikke mindre gjennom å betrakte og observere det, men enkelt og greit gjennom å ta det første steget i den retningen jeg faktisk ønsker å leve. På den måten kan vi også gjøre oss samme erfaring som Paulus beskriver i Ef.2:8-10: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Det er ikke de store prestasjonene som definerer hvem vi er i Kristus. Disippelskap handler ikke først og fremst om å gjøre store ting for Gud, men å innse at Gud er stor, og innrette livet etter det.

Foto: Helene uglem


bøNNesiDeN

Madagaskar: Den gassisk-lutherske kirke (flm):• Beomensamlendekirke,utenindresplittelse

• Beomvisdomogutrustningfordesomarbeider i kirken

• Takkogbefordemangebibel-ogpresteskole- elevene

• Takkogbeformisjonæreneogderesfamilier,for lærere og volontører

• Beomatstadigfleresynoderogmenighetertar ansvar for å bringe evangeliet videre

• Beforledertreningsprogrammet

• Beomutviklingogrettferdighetfordemange menneskene som har det vanskelig

shalom – kirkens arbeid blant muslimer:• Takkogbeomatarbeidetblantmuslimerskal fortsette å bære frukt

• Takkogbeforallemedarbeiderne–ombeskyttelse og god helse, om styrke og håp i arbeidet.

• Befordialog-ogkompetansesenteretsomharsom mål å skape gode relasjoner mellom kristne og muslimer.

Døve- og blindearbeidet:• Takkogbeforbarnavedkirkensdøve-og blindeskoler

• Beomatfleredøveogblindefårmulighettil skolegang

• Beomatflerekanbliintegrertidelokaleskolene

Kirkens skolearbeid:• Beomatbarnafårentryggoggodskolegang, og at de får et møte med Jesus, verdens frelser

• Takkogbeforlærere,pastoreroglederei kirkens skolearbeid

Norge: • Befordetnyelandsstyret

region nms og nms U Bjørgvin: • Takkogbeforalleansatte,beomvisdomtil å prioritere rett

• Takkogbeforallefrivilligesomholdermisjons- arbeidet oppe i regionen

• Takkforallemisjonsavtalermedmenigheteri regionen

• TakkogbeforNMSGjenbruksinebutikkeriNord fjordeid, Førde, Sogndal, Knarvik, Bergen, Sotra, Os og Bømlo

• Takkfor18-30-arbeidetiBergen

• TakkforatNMSUnårmangebarnogunge gjennom leirer og menighetene sin trosopplæring

• Beformisjonsforeningene,atdemedgledestarter opp igjen til høsten

• Beominspirasjonogmotivasjontilåståpåi misjonstjenesten

• Beomnådetilåformidleevangelietogkallet til misjon

Hjem- og utreiser:• Takkforinnsatsentilmisjonærenesomnåhar avsluttet sin tjeneste

• Takkogbefornyeutsendinger

• TakkforatGudkallerogutrustertiltjeneste

Gunn Bakken,ansvarlig for bønnesiden

Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.

Grace Adolphsen Brame

v

vi gir fast til nms ...

FOKu

S: Der beH

ovet er stø

rst

(ven

nli

gst

br

uk b

lok

kb

ok

stav

er)

mt6

-201

4

q Jeg ønsker å gi DEr BEHovEt Er størstJeg vil gi kr. q300,- q500,- q1000,- qAnnet beløp _________________ per måned Jeg vil at beløpet skal trekkes hver q15. q23. per månedq Jeg gir allerede via AvtaleGiro og vil endre beløp fra kr. ________ til kr.___________ q Jeg gir minimum kr. 300,- per måned via AvtaleGiro og ønsker Misjonstidende kostnadsfritt tilsendt

q Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer NMS for utgifter)

Belast mitt kontonr. qqqqqqqqqqqKID-nr. qqqqqqqqqqqqqqqqqqBeløpsgrense per trekkmåned kr. _______________ Sett dette beløpet noe høyere enn det du gir for å unngå at trekk stopper ved ev. økning. Hvis beløpsgrense ikke fylles inn, vil den bli satt til tre ganger beløpet du gir. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt beløp.

PERSONNR.qqqqqq qqqqq (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)

NaVN ____________________________________________________________________________________________________________________________________

aDrESSE ______________________________________________________________________________________________________________________________

POStNr _______________________ POStStED __________________________________________________________________________________

E-POSt _________________________________________________________________________ tLF ________________________________________________

StED/DatO ________________________________________________________________________________________________________________________

UNDErSKrIFt ____________________________________________________________________________________________________________________

jeg vil bli giver til Det Norske Misjonsselskap via avtalegiro

(Fylles ut av NMS)

Avtalevilkårene finnes på www.nms.noKredittkonto: 8220 02 85057

AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER

kupongen sendes: det norsKe misjonsselsKap postboks 226 sentrum, 4001 stavanger

www.nms.no/gi

... gjør det du også da vel!


Foto: Eivind HauglidFoto: M

artin PaliochaFoto: M

artin PaliochaFoto: M

artin Paliocha

Foto: Martin Paliocha



Foto: Stina Neergård

SOMMERFESTSOMMERFEST

sk

apt t

il å dele



Foto: Tor Steinar NilsenFoto: Tor Steinar Nilsen

Foto: Tor Steinar Nilsen

sk

apt t

il å dele


Foto: NMS u







sk

apt t

il å dele


1. hva har vært høydepunktet for deg så langt?2. temaet for sommerfest & Generalforsamling er ”skapt til å dele”. hva ønsker du å dele med andre?3. hva mener du er viktig for Nms å fokusere på i årene framover?

andré eduardo strobel (25) Hald-student fra brasil1. Høydepunktet så langt var lapskaus og å leke med barna. Jeg er på kjøkken-gruppa, hvor vi lager mat sammen med barna og har det morsomt. 2. Jeg kan dele Guds kjærlighet. Jeg tror det er viktig å dele denne kjærligheten, særlig med barna. Jeg kan også dele kunn-skapen og erfaringen jeg har fått, selv om den er begrenset. 3. Som det ble nevnt på talerstolen i dag, er det mange kristne i Norge som aldri har delt sin tro med andre. Jeg tror at NMS må jobbe for evangelisering og misjon i Nor-ge. Se på kirken, og skap mening i alle de tradisjonene som allerede eksisterer her.

sigrid Hansen-ekenes (26) fra oslo1. Treffe kjente og høre LOVA synge.2. Først og fremst har jeg

en tro som jeg ønsker å dele med venner som ikke er

kristne. Ellers tenker jeg at å bruke tid på andre og å dele Guds kjærlighet er veldig viktig.3. Jeg tror at vi trenger å sette fokus på den åndelige dimensjonen i en misjonærs liv. Det er ikke bare en jobb, man blir sendt av Gud og går sammen med Ham. Jeg øn-sker et fokus på sending og det åndelige i misjonstjenesten.

stein oltedal (61) fra Naustdal1. Å møte folk2. Jeg ønsker å være til-stede for de som er her, se

folk og være en person som bryr seg. Mange går alene,

og på et stort arrangement som GF kan vi gjerne bli flinkere til å være oppmerk-somme på hverandre. 3. Jeg ønsker at vi skal finne en ny måte å møte vår tid på. Å kjenne på tiden og det som skjer i dag, erkjenne tilbakegang og finne en ny vei inn i vår tid. Jeg tror ikke vi finner løsninger ved å fortsette med å gå i de samme sporene, men ved å ha forvent-ninger og lete etter nye spor.

jorunn Mildrid eimhjellen (76) fra stjørdal1. Mitt høydepunkt så langt må være seminaret i Bek-kelaget kirke med biskop Thomas.2. Det jeg har i Jesus. Han er min fred.3. Å nå ut i nærmiljøet, som jeg hørte ble sagt på talerstolen. Norge er en del av ver-den. Vi har jo misjonsmark her hjemme, både i nabolaget og ellers. Hvis vi mener at budet om Jesus er det viktigste, må vi ta oss tid til å dele dette i hverdagen. Hver enkelt er viktig og elsket. Det er så stort for meg.

Fire på Ekebergsletta

Tekst: Mari FrøyenFoto: Martin Paliocha

sk

apt t

il å dele


sommeRKRYssoRd

Frist for levering av kryssordet er 22. august 2014. to vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få Mt-krus. Løsningen kommer i nr. 7, 2014. Send svar til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Navn: ___________________________________________________________________

adresse: _________________________________________________________________

Postnr./sted: _____________________________________________________________

Laget av Rolf Bangseid. Foto: comm

ons.wikim

edia.org


Else Storaas Vatne er NMS sin repre-

sentant i Mali. Helge Vatne er leder for diakoniarbeidet i den evangeliske

samarbeidsorgani-sasjonen til NMS i Mali.

– Å ha Bibelen på eget språk betyr veldig mye for en kirke i vekst, sier bibelover-setteren anne Lise Matre. – Det nye testamentet har vært i bruk i kirken i Mali i 10 år. Nå spør fulaniene om når Det gamle testamentet blir ferdig. Vi forteller at det er langt fram, men at vi trykker bibeldelene etter hvert som de blir klar.Matre er NMS-misjonær med bosted Norge, men hun har jevnlige jobbrei-ser til Mali hvor hun har intensive arbeidsuker sammen med bibeloversetter-teamet.– Vi har besøkt bibeloversettelseskontoret i Sévaré. Der ble det jobbet med oversettelse av 1. Kongebok. Den lokale ansatte og den engelske misjonæren satt og filte på ord og uttrykk som skal passe inn i en fulanikontekst. akkurat da vi var der, var det det spesielle ordet for larve i 1. Kongebok 8:37 de var på leit etter, forteller Matre.Utgangspunktet for bibeloversettelsen er grunnteksten på hebraisk. Videre be-nyttes oversettelsesutgaver på andre fulanidialekter, og naturlig nok også en-gelsk og fransk. Den lokale oversetteren benytter også flere forskjellige versjo-ner av Bibelen på arabisk. Det er et møysommelig og tidkrevende arbeid. allerede i 2009 var noen av kapitlene i 1. Kongebok oversatt, men det er først denne våren at oversetterne ser enden på arbeidet med 1. Kongebok.Etter at oversetterne har sluttført sitt arbeid, skal tekstene testes ut på lokal-befolkningen. Da leses tekstene opp for utvalgte grupper fulanier som har i oppgave å respondere på hva de har forstått. Deretter må oversetterne tilbake til PC-ene sine for korrigering og finjustering før det er tid for den store testen. Da møter oversetterne en ekstern konsulent som går gjennom alt og rydder opp i feil, kvalitetssikrer og til slutt godkjenner. Først da kan den nye bibelde-len gå i trykken.Bibeloversetterne har tre forskjellige oversettelser på skjermen samtidig, i tillegg til den teksten de jobber med på maasinafulani.

BibeloversettelseoM oss:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://famvatne.blogspot.no/

Mali

Foto: Else Storaas Vatne og Helge Vatne


de tok fra oss...oM Meg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://www.molsterestland.blogspot.no/

Foto: www.eelk.ee

Estland

magne mølster jobber som menig-hetsbygger/ barne- og ungdoms-arbeider i estland.

– Den 14. juni var 73-årsdagen for den største og mest grusomme deportasjo-nen fra Estland til Sibir, som Stalin og hans regime gjennomførte. I den for-bindelse deltok vi på en minnestund i herregårdsparken i Saku, Tallin, forteller misjonærene Magne og Ave Mølster.– Det var en fin og verdig seremoni. Det ble også lest et dikt som gjorde veldig inntrykk. Såpass inntrykk at jeg satte meg ned og prøvde å lage en norsk gjen-diktning etterpå, sier Magne Mølster.

De tok fra oss...De tok fra oss Gud og kirke og vår egen jord,de tok fra oss fedrelandet, og vår far og mor.De tok fra oss flagget, det blå, svarte, hvite,og om kalde og fjerne Sibir fikk vi vite.De tok fra oss pinse og påske og jul,de tok fra oss idébærerne, la tanken i skjul.De tok fra oss dyra og land og gård,og gav deportasjon og legemlige sår.De tok fra oss alt som var menneskelig og selvsagt,de tok fra oss kjærligheten, det lyse ble ødelagt.De tok fra oss ærefrykten for egen muld og jord,og gav oss tiggerveske for å dekke våre bord.De tok fra oss barndom og konfirmasjonsfest,de tok fra oss jentevennskapet som bandt oss aller mest.De tok fra oss sankthansaften og festens kjempehusker,og gav metalliske ord til folk for å fylle mage og muskler.Får vi alt det som de tok ifra oss igjen?Får vi noengang troen vi hadde tilbake?Får vi fred av de løfter som sier at densom led skal få tilsvarende godtgjort igjen?Det trengs ei begjær etter dette eller maken,ei hevn, men fred i hjertet og tro til Gud vår Skaper,og tro på at dette igjen aldri skal skje,de idéer som ble til et folkemord,og at folket i evighet aldri brytes ned,hvis på ny en gang forsøkes slik galskap på vår jord.

peeter randmäe, august 1988

Fred over minnet til de som forsvant til Sibir og aldri kom tilbake. Og Guds miskunn over deres etterlatte og deres sår. Fortsatt er det mange sår fra denne tiden å spore i det estiske samfunnet. Peter Randmäe berører noen av dem.


Hei!

«Samla dykk skattar i him-melen, der verken møll el-ler makk øydelegg og tjuvar ikkje bryt seg inn og stel».

“Skapt til å dele” er årets tema. Eg har tenkt litt på mi første oppleving av det å dele: Foreldra mine la ofte ein tikroning i handa mi når kollektbøssa nærma seg. Den ga eg gladeleg utan å tenke over det.

No kjem ikkje tikroningen av seg sjølv, og kollektbøssa møter konkurranse frå andre ting å bruke pengar på. Til-boda florerer, som på eit ti-voli. Eg må velje å lukke opp handa og sleppe tikroningen nedi bøssa.

Av og til er det kjekt å gi, men ikkje alltid. Somme ti-der gir eg lite. Av og til meir. Når eg deler, prøver eg å ten-ke på kollektbøssa som ein safe i himmelen. Når eg legg «tikroningen» i den, samlar eg skattar i himmelen. Der ligg dei trygt. Verken møll el-ler mark øydelegg, og tjuvar bryt ikkje inn og stel. Idet krona treff botnen av bøssa, er ikkje tikroningen mitt an-svar lenger. Gud får kontroll, og den kan vokse over mi fatteevne. Det er med tikro-ningen som med gleda; den veks når den blir delt. Helene :)

rUNDtUreN

Helene uglem,redaksjonssekretær

områdestevne for midt-Hålogaland29. og 30. mai var det områdestevne for Midt-Hålogaland i Ballangen i Ofoten. Stevnet be-gynte med gudstjeneste i Ballangen kirke på Kristi himmelfartsdag. Senere var det kvelds-samling på Ballangen Menighetshus, hvor Evy Brun fortalte fra sin påsketur til Madagaskar. Fredag var det bibeltime ved misjonskonsulent Magne Grønlien fra Østfold. Etterpå var det årsmøte for området. Der ble det lest opp hilsener og årsmelding, før det var valg av styrele-der, nye styremedlemmer, vararepresentanter og valgstyre. reimar Brun ble valgt til ny leder i områdestyret. Stevnet ble avsluttet med en misjonsfest med sang, musikk, dans, i tillegg til festtale ved Magne Grønlien. Per Pedersen og reimar Brun viste lysbilder og fortalte fra pås-kens tur til Madagaskar.

gjensyn i japani 1997 starta Kinki-kyrkja eit evangeliseringsarbeid som eg fekk i oppdrag å leia. Vi opna izumi mission Center (imC), med god hjelp frå nabokyrkja. Det var ingen kristne i området. Ei av dei første vekene banka det på døra, og ei smilande kvinne viste seg. Me sette oss ned og prata. Ho var på lei-

ting etter eit kristent fellesskap. Eg fortalde om IMC, om aktivitetar og visjonar me hadde. Dette ville ho vera med på. Me bad saman før ho gjekk, og Keiko vart den første ukjende eg bad med på IMC. Ho byrja på lesegruppe og bibelgruppe i IMC, og etter kvart på gudstenester. Keiko hadde ei glad og positiv tru på Jesus som frelsar, men når me hadde nattverd, vart ho alltid sitjande. Ho hadde nemlig vorte kristen i ei japansk rørsle som kallar seg ikkje-kyrkje-rørsla. Dei kjem saman om bibel, bøn, salmesong og fellesskap, men hevdar at organisasjon, prest, ritual og sakrament hindrar japanarar i møte med kristendomen. Keiko var difor heller ikkje døypt. Ho var med til me i 2005 avslutta IMC-arbeidet. Desse åra hadde me hatt nattverd mange gon-ger, og fire kvinner hadde vorte døypte. Men ikkje Keiko. I ettertid har eg lurt på korleis det gjekk med henne. Denne våren har eg vore volontør for NMS i Japan, og var innom ei gudsteneste i Senboku. Der stod ho, med det gode smilet, eit langt handtrykk og med tårer i augo over det uventa møtet. En-deleg hadde ho gjort det ho lenge hadde tenkt på; å oppsøkja den lutherske kyrkja for å takka for alt ho hadde fått på IMC. For 4 år sidan hadde ho vorte døypt. Vi såg frukt av eit prosjekt som vart nedlagt for fleire år si-dan. Her er det rom for ettertanke og glede, også når me held på med det som ser smått ut.

åshild Bjørkum Furukawa, pensjonert misjonær i Japan


HjeM- og Utreiselaila ellinor Kaasa dro fra Kamerun til Norge 26. mai etter endt engasjement som lærer. Hun reiser etter all sannsynlighet ut som fagvolontør til høsten. Henriette sanne dro fra Madagaskar til Norge 29. juni etter endt ettårig volontørtjeneste. Mannen hennes, toamana Sambehasiny, blir værende på Madagaskar en stund til. sigrid Westeng odden og Gilbert soba, med barna Susana og Serina Marie, dro fra Kamerun til Norge i juni etter avsluttet periode. liv Bente og lars-Gøran schellenberg strømhaug, med barna signe olea og ada emilie drar til Madagaskar 9. august. De skal jobbe ved Lovasoa som studiekoordinator/medarbeider. marianne munz dro fra Kamerun til Norge 30. mai etter endt ettåringstjeneste (Ucrew). ole rasmus modalsli Grøtteland dro fra Kamerun til Norge 30. mai etter endt ettåringstjeneste (Ucrew). martha Helene Frønsdal dro fra Kamerun til Norge 30. mai etter endt tjeneste som lærer i ett år. nora og magnus nesje Vatne drar til Madagaskar 10. august for ett års engasjement som støttelærere. Åse turid Årdal drar fra thailand til Norge 25. juli etter endt tjeneste som lærer i ett år.

til MiNNe

per ivar Farestad døde 9. juni d.å. Han ble født 4. juni 1937 i Mandal. Farestad gikk på Misjonsskolen/MF i perioden 1961-1966. Etter språkstudium i Frankrike reiste familien til Kamerun i juli 1968. tjenesten ble avsluttet i juli 1980. Han var også engasjert i Europa-misjon, vikarierte for misjonærene i Paris og hadde korttidstjeneste for NMS i Spania. Han var i tillegg NMS-lærer ved Hald og misjonssekretær ved hovedkontoret i Stavanger før han gikk over til å forkynne i NMS Norge fra 1999.

Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hans lange og trofaste tjeneste, og lyser fred over hans minne.

gir vi av vår overflod?På 1960-tallet deltok jeg på noen landssommer-skoler. Wilhelm Trondsen, som var taler på en av disse, sa: «Er det rart Gud er fattig når vi gir han kun 10 prosent og beholder 90 selv?»

Jeg har lenge gitt den vanlige seddelen i kollekten, men en dag ble tanken på mitt forhold til slike sedler når jeg handler, alvorlig for meg. Jeg har ikke mer å rutte med enn at jeg anslår en passen-de pris før jeg kjøper noe ekstra. Likevel kjøper jeg det jeg liker best, selv om prisen er noen «offer-sedler» høyere enn jeg regnet med på forhånd.

For en tid siden ønsket jeg meg noe jeg ikke trengte. Jeg tenkte på om det ville være mer rik-tig å gi et beløp tilsvarende prisen til misjonen i stedet? Det ville i tilfelle bety en tidobling av min vanlige misjonsgave. Dilemmaet løste jeg ved å bestemme meg for begge deler. Da handelen var gjort, og det var tid til å gi månedens misjonsga-ve, ordnet jeg meg med nok kontanter. Jeg tilstår at det kostet mer enn jeg var klar over. Heldigvis gjorde jeg det, og opplevde en glede som tidligere misjonsgaver aldri har gitt meg. Å kunne gi det beløpet fortsatt, gir meg like stor glede. I tillegg skjer det noe enkelte dager som gir meg en herlig følelse av velsignelse.

Pensjonert NMS-er

LeseRBRev

tom nicolaisen døde 16. mai 2014 d.å. Han ble født 1. juli 1927.

I 1947 begynte han som ungdomsarbeider i Kristiansand krets. Fra juli 1953 ble han ansatt som ungdomssekretær, og ble senere kalt til å være kretssekretær. Nicolaisen gikk over fra kretssekretær til å være kretsarbeider de siste årene av sin lange tjeneste i NMS.

Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hans lange og trofaste tjeneste, og lyser fred over hans minne.


Der korset er, vil tydeligvis barna være. Det nasjonale arrangementet X:site har blitt populært, også i Carlisle.

Tekst & foto: Kristian Tjemsland

En lørdagskveld annenhver måned samles 20-40 barn fra diverse menigheter i Carlisle i England. Arbeidet drives av Scripture Union, men også nettverkskirkene tar nå del i dette nasjonale, felleskirkelige prosjektet.

felleskirkelig arbeid Navnet X:site kommer fra ordet «exciting», «X» for «kors» og «site» for «sted». Kort fortalt: X:site er stedet hvor korset er. Som ungdomsnettverkskirke er det spennende å være med på et felleskirkelig opplegg for 8-11-åringer. Her får de møte Jesus, synge lovsang, høre spennende andakter, se dramastykker, leke og delta på konkurranser.

viktig for mange Vi ser at X:site er viktig for mange barn. Det har skapt en bevisstgjøring i dem som kristne, og flere har kommet til tro. Allerede fra denne alderen ser vi at vi begynner å miste dem fra vanlige kirker. Derfor er det veldig fint å kunne samle dem, så de får en opplevelse av å være en del av noe større. De fleste menighetene har ikke så mye mer enn en liten søndagsskole å tilby barn i denne alderen. Derfor er det et privilegium å kunne være med å slå litt på stortromma for dem. X:site er en viktig investering for framtiden. Ved å bli kjent med dem nå, blir det kanskje lettere for dem å begynne i nettverkskirken når de blir eldre.

gliMt fra eNglaND:

der korset er


tips

1 2

3 4

Hobbytips Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg sjølv eller andre.

Tekst & foto : Helene uglem

1. Du treng: Glasflasker, vasar eller drikkeglas, bladgull, lim for bladgull, lakk og ein pensel.

2. Stryk først bladgull-lim på nedre del av glasset. La det tørke i om lag 15 minutt.

3. Idet fargen på limet går frå kvit til blankt, legg bladgullet forsiktig på. Eg brukar alltid ein mjuk, tørr kost til å presse gullet forsiktig inntil glaset.

4. Etter cirka 10 minutt, bruk den same mjuke kosten til å børste vekk overflødig bladgull.

5. Til slutt tar du på eit strøk med lakk.

lykke til :)

Lysestakar & vasar med bladgull


å FINNE GODE ARBEIDSMETODER FOR å Nå DE YNGRE GRuPPENE MED. DET ER NOE AV DET ALLER VIKTIGSTE Nå.

Tekst & foto: Helene uglem

– Jeg er veldig glad og ser fram til oppgaven. Man-ge utfordringer ligger foran meg, og det er en stor og krevende oppgave. Dette er likevel noe jeg vir-kelig ønsker å bruke tid og krefter på, sier en for-nøyd Øyvind Meling (57), etter å ha blitt valgt som ny landsstyreleder med 313 stemmer. Sammen med Astri Marie Wessel, som fikk 229 stemmer, stilte han til valg og vant. Nå overtar han stafett-pinnen etter Kari Skår Sørheim, og er klar for nye og spennende oppgaver som leder i landsstyret. Men hvem er egentlig den nye landsstyrelederen?

Hva gleder du deg mest til ved det å være landsstyreleder? Jeg ser fram til å møte NMS både hjemme og ute. Etter tre spennende år i landsstyret gleder jeg meg også til å fortsette arbeidet der. I tillegg ser jeg fram til å jobbe med administrasjon.

Nevn tre ord som beskriver deg? Løsningsorientert, tydelig og lyttende.

Hva tror du blir mest utfordrende ved det å være landsstyreleder? For det første å få til gode prosesser mellom de uli-ke leddene i NMS. For det andre å komme fram til gode og økonomisk bærekraftige løsninger.

Hvis du ikke bodde i Norge, hvilket annet land ville du bodd i og hvorfor? New Zealand. Det er et veldig spennende land både natur- og klimamessig. Det er også et land som lever godt med sine mange forskjellige kultu-relle innslag. Det liker jeg godt.

Den nye landsstyrelederen i NMS overtok «møteklubba» etter Kari Skår Sørheim torsdag ettermiddag under Sommerfest & Generalforsamling.

nytt kapittelNy leder


Hvilken musikk hører du på? Jeg har ikke så veldig greie på musikk. Det går i mye forskjellig, alt etter sinnsstemningen. Det er lettere å si hva jeg ikke liker. Den hardeste rocken holder jeg meg langt unna.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt nå? Akkurat nå ligger det bare kryssord der. Jeg er en periodeleser, og liker Paulo Coelho veldig godt.

Hva er du mest stolt av å ha gjennomført i ditt pri-vat- eller arbeidsliv? Jeg er veldig stolt av at en som er så lite musikk-interessert som meg likevel har fått til å vedta en plan om kirkemusikk.

Hvordan slapper du av? Da bruker jeg å jogge, se på TV eller løse kryssord.

Hvilken eiendel vil du helst ikke klare deg uten? Bibelen

Hva er ditt favorittbibelvers? 1. Korinterbrev 13:7: Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Hva er viktig for NMS å fokusere på i tiden framover? Å finne gode arbeidsmetoder for å nå de yngre gruppene med. Det er noe av det aller viktigste nå.

det nye landsstyret astri marie Wessel (67) fra Vinjeøra. Hun er adjunkt og jobber som etatsjef for oppvekst og kultur. Wessel var medlem i landsstyret fra 2011-2014, regionstyreleder fra 2005-2011, og var leder og medlem i områdeutvalg og lo-kalt misjonslag i flere år.

Hege steinsland (48) fra Brattvåg. Hun er kateket, i tillegg til å ha utdannet seg innen gestaltveiledning, og har mas-ter i organisasjon og ledelse. Nå er hun selvstendig næ-ringsdrivende. Steinsland har vært medlem i regionstyret Møre fra 2007.

Kristoffer Hansen-Ekenes (29) fra Oslo. Han er student, og har tatt profesjonsstudiet i teologi, kristendom religion og livssyn, samt Bibel og musikk. Hansen-Ekenes er frivillig medarbeider i flere sammenhenger i Oslo, og var ettåring på Madagaskar fra 2011-2013.

svein ingve nødland (58) fra Dirdal. Han er siviløkonom og jobber som seniorforsker i IRIS. Nødland har vært med-lem i landsstyret, administrasjonssjef, utsending i Kame-run, og har vært med i styret for Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) og Ravinala.

svein malmbekk (60) fra Bodø. Han er teolog og jobber som sokneprest i Rønvik. Malmbekk har vært deler av opp-veksten i Kamerun, der foreldrene var misjonærer. Han var selv tre måneder som voluntør i Kamerun.

nms-ansatte: Ragnhild Mestad, Espen Schiager Topland (1. vara), He-lene Kristansen (2. vara)

nms U-ansatte: Karoline Birkeland Jensen, Anders Emil Kaldhol (vara)

varamedlemmer: Nina Elisabeth Lind (1. vara), Eva Tokheim (2. vara), Jan Egil Norheim (3. vara), Trond Hjorteland (4. vara), Morten Sandland (5. vara)

valgkomité:1. Knut Bjune, 2. Jørgen Indergård Setran, 3. Inger Øybekk, 4. Bjarne B.L. Andersen, 5. Sigrun Melling, 6. Torunn Rogn Lerbekk, 7. Jarl Cato Solseth

protokollkomité:1. Antoni Abrahamsen, 2. Kari Skår Sørheim,3. Reidun Nesvik Birkeland, 4. Inge Kaldhol,5. Trygve Tjora, 6. Tone Norvang Øygard

øyvind Meling (57) fra Tomter (NMS Region øst) er utdannet teolog og jobber som seksjonsleder i Kirkerådet. Han var nestleder i landsstyret 2011-

2014, leder i hovedkomiteen for Sommerfest & Generalforsamling 2014, er medlem i to misjons-foreninger og med i arbeidsgruppa som ble satt ned for omstrukturering i NMS i 2009. Meling var

regionstyreleder 2006 – 2011, medlem/leder i områdeutvalg fra 2003-2006 og styremedlem i

ungdomsmisjonen 1985-1987.


Tekst: Sigurd Egeland Foto: Martin Paliocha og Helene uglem

Over 760 delegater med stemmerett ble registrert, i tillegg til en del gjester fra utlandet og observatø-rer fra samarbeidsorganisasjoner i Norge som har talerett.

treårsMelDiNg Landsstyreleder Kari Skår Sørheim la engasjeren-de fram treårsmeldingen og høstet mange lovord både for presentasjonen og innholdet. Treårsmel-dingen gir et bilde av hva som har skjedd siden sist generalforsamling. Debatten etterpå bar preg av at delegatene hadde satt seg inn i teksten og at den engasjerte. Noen var opptatt av at målene for blant annet av-talegirogivere og menighetsavtaler ikke var nådd. Generalsekretær Jeffrey Huseby påpekte da at dis-se målene ikke bare var tenkt for landsstyre og ad-ministrasjon, men også krevde en bred verveinn-sats fra generalforsamlingens deltakere. Derfor ble antallet satt så høyt. Huseby understreket også at det i strategiplanen for neste periode ikke er tatt inn tall for måling av resultatoppnåelse. Misjonsrådgiver i Borg, Åslaug Sødal Gabestad, oppfordret NMS til å ha fokus på kvaliteten i opp-

følgingen av menighetsavtaler, ikke bare på antal-let avtaler. Engasjement rundt eiendomssaken kom også fram under denne debatten. Flere av delegatene uttrykte uro over følgene avhending av leirsteder kan få. Arbeidet på Hald Internasjonale Senter (HIS) en-gasjerer generalforsamlingen. Flere nevnte dette, og noen etterlyste informasjon om i hvilken grad studenter på Connect-linjen engasjerer seg i NMS. Stig Sunde, som er leder av NMS U og medlem av styret i HIS, kunne fortelle at en god del av studen-tene har et forhold til NMS etter studiet. Mange av dem kjente ikke NMS før de begynte. Treårsmeldingen ble tatt til etterretning med et markert flertall. Et tillegg foreslått av Jan Martin Berentsen om å ytterligere fremheve viktigheten av en oppdatert kallsforkynnelse, ble notert og oversendt landsstyret.

strategiMelDiNg Strategimeldingen ble lagt fram av generalsekre-tær Jeffrey Huseby og landsstyremedlemmene As-trid Wessel og Øyvind Meling. Etter framleggingen ble det åpnet for debatt og for-slag til endringer. Engasjementet var stort, og det ble innledningsvis lagt fram 25 forslag til endrin-ger. Selve overskriften, «Verdig liv, varig håp»,

Landsstyrevalg, treårsmelding, strategiplan og endringer av grunnregler og vedtekter sto på dagsorden under forhandlin-gene onsdag til fredag.

Forhandlingene


fikk mange godord fra forsamlingen.Mange av forslagene gikk på små endringer i teksten for å presisere og inkludere ulike momenter. Blant annet kom det oppfordringer om å huske de gamle misjonsvennene, ikke glemme de mellom 40 og 60, ta vare på frivillige og å slanke byråkratiet. Det mest radikale av endringsforslagene gikk på å til-bakeføre ansvar for leirstedene til regionene.Debatten var preget av engasjement rundt eien-domssaken. Forslaget om å endre på organiserin-gen av eiendomsdriften, slik at ansvaret for leir-stedene ble tilbakeført til regionene, fikk både en-gasjert støtte og markant motstand. Innlegg fra ei-endomssjef Tor Helge Køhn og leirstedsleder Thor Kristian Ringsbu gjorde det klart at dagens organi-sering innebar mange fordeler for leirstedene, og at det blant de ansatte på leirstedene ikke var noe ønske om å gå tilbake til desentralisert drift. Både ansatte og landsstyremedlemmer i NMS U var aktive i debatten. De påpekte at de i tillegg til å arrangere leirer ser på andre måter å jobbe på for å nå ungdom. Det ble også nevnt at det ikke er nød-vendig å eie leirsteder for å arrangere leirer.Et forslag fra Jan Egil Norheim om å ytterligere understreke viktigheten av leirarbeid, ble tatt inn i strategimeldingen, mens forslaget hans om å til-bakeføre leirstedene til regionene ble avvist av et stort flertall av forsamlingen. Mens det meste av debatten dreide seg om forhold rundt arbeidet i Norge, var noen delegater opptatt av arbeidet i andre land. Blant annet ble det påpekt at det er viktig å satse tungt i Mali og at arbeidet i Asia ikke må nedprioriteres.Etter torsdagens forhandlinger ble det lagt fram en del endringsforslag til strategiplanen. Landsstyret (LS) brukte tiden fram til forhandlingene på fre-

dagen til å gå gjennom forslagene. Det ble deretter lagt fram forslag om å ta inn en del av endringene i planen, og generalforsamlingen var enig i dette. Forsamlingen vedtok også å legge noen av forsla-gene til protokollen og oversende de til landssty-ret. LS gikk imot en del av endringsforslagene, og det ble votert over disse. Generalforsamlingen ga en bred tilslutning til de vurderinger landsstyret hadde gjort, og strategiplanen ble med få endrin-ger vedtatt slik den ble lagt fram.

grUNNregler og veDtekter Generalforsamlingen har myndighet til å endre grunnregler og vedtekter. Landsstyret hadde en del forslag til endringer, der de fleste gikk på pre-siseringer i punkter der det kunne være rom for misforståelser og ulike tolkninger. Størst diskusjon ble det rundt representasjon på rådsmøtet, men det var også godt engasjement rundt andre forslag. Dette førte til en relativt lang debatt og mange av-stemninger, før saken til slutt ble vedtatt omtrent slik den var lagt fram.De forskjellige valgene ble gjennomført underveis i programmet. Det nye landsstyret er sammensatt omtrent slik valgkomiteen hadde foreslått i sine prioriteringer, med unntak av at Kristoffer Han-sen-Ekenes ble valgt inn som fast medlem og Nina Elisabeth Lind ble første vara. Forhandlingene ble styrt med sikker og bestemt hånd av dirigentskapet. Selv om noen saker tok lengre tid enn planlagt, kom man i mål uten at noe ble tatt lett på. Resultatet av forhandlingene opple-ves av landsstyret som en tillitserklæring, og gir en god støtte i det videre arbeidet i NMS.

Forhandlingene


NMs U-siDeNe

Tekst: May-Sylvi Skinnerlien Foto: NMS u

Mens de voksne har vært inne i den store hallen, hatt forhandlinger, stemt og vært på seminar, var det stor enighet om at barna og lederne var de hel-digste som fikk være i KFUM-hallen. Her var det aktiviteter for alle aldre.

speNNeNDe aktiviteterNoen svingte seg rundt på kjøkkenet med koke-gruppen og lagde både muffins og pizzasnurrer. En annen gruppe fikk lage alt fra drager til arm-bånd på hobbygruppen. Utegruppen var ute i det fine været, både høyt og lavt, til skogs og på slet-ten. Førskolegruppen fikk boltre seg i den kjempe-store gymsalen, med mange morsomme leker og

ledere.I det fine været som har vært disse dagene, må det nesten være litt leit å gå inn og sette seg.Guttene som valgte ute-gruppen er hvert fall skjønt enige om det. – Vi har hatt det ekstremt kjekt, sier de fem guttene på bildet.Hva har vært bra med å være på GF?

– Alt. At det var noe annet enn å sitte stille i en sal. At det var opplegg for alle barna, ikke bare de minste, sier guttene, som kommer tuslende fra en økt med fotball og pil og bue.Nå er de på vei til global landsby hvor de skal smake mye forskjellig mat, og kanskje til og med noe skikkelig sterk mat.

livlig lovsaNgMed sanger fra Hildegunn Vederhus har barna fått ristet løs både den ene og den andre foten, til sanger med tekst om at Gud er her og at det beste av alt finnes hos Jesus. En av sangene barna lærte gikk slik: «Ingen er ale-ne, du er overalt og alltid der, ingen er alene, Jesus du er her, du er her…» Nesten litt sånn er det med de 90 barna som har vært med på barneopplegget også. De har rukket over store deler av Ekebergsletta, teknisk museum og gårdsbesøk, før de voksne var ferdige med for-handlingene.

90 BARN HAR VæRT MED På BARNE- OPPLEGGET uNDER SOMMERFESTEN.

I hallen hvor barna holdt til, ble man møtt med store smil på små kropper med fargerike t-skjorter.

mangefarger& smil på sommerfest


skapt til å DeleTemaet på Sommerfest & Generalforsamling var «skapt til å dele». Det har også barna fått høre om på bibeltimene med Ragnhild og Trygve Øygard Danbolt. Den ene gruppeoppgaven var å skrive på små lapper om hvordan vi kan dele Jesus. Da skrev Espen (på bildet); NMS og NMS U.Hele Ekebergsletta var pyntet med sommerfugler for anledningen. Dem fikk også barna besøk av, men i yngre utgave, nemlig som larve. Det var et av høydepunktene når barna fikk være med å rope inn dagens larve. Flere av dagene var tilfeldigvis personen inni en fra Hald eller Ucrew som fortalte noe fra et land. Sjefen for barneopplegget har vært Gunnhild Aas, leder i NMS U Øst, som ofte var å finne med en te-lefon, viktige nøkler rundt halsen eller på en syk-kel. Uansett tidlig eller sent, var hun alltid blid, med stor innlevelse i både sanger og beskjeder. Med seg hadde hun frivillige og ansatte i NMS U. Av Øystein og Chris har barna fått lære en skikke-lig misjonssang; «Nå er det din tur, din tur, fra Norge til Sibir. Nå er det din tur, din tur, få rompa di i gir….»Guttene på utegruppa anbefaler alle å komme på Generalforsamling i Stavanger 2017.

(F.v.) Theodor Bischler, Fredrik Ramampiaro Hansen, Espen Gramstad, Nils Jonatan Neergård og Oskar Barane er fornøyde med å være med i utegruppen.

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Sommerfest & Generalforsamling sine sponsorer:

ravinala, vårt land, knif trygghet, via egencia, sparebanken sør, eide forlag, joh johannson, ventelo og ditt apotek - løken apotek.

... og en stor takk til alle andre som har bidratt.

takk til


misjonstidende nr 6/2014

Documents