n otat · 2020. 7. 13. · samfunnsutvikling kommune og arealplanlegging alta kommune •...

SamfunnsutviklingKommune og arealplanlegging

Alta kommune • Besøksadresse: Sandfallveien 1 • Pos tadresse: Postboks 1403, 9506 ALTATelefon: 78 45 50 00 • Telefaks: 78 45 50 23 • www. alta.kommune.no • Org.nr. 944 588 132

N otat

Fra: Reidar Andre Olsen

Sak: REGULERINGSPLAN FOR JORDFALLET MASSEUTTAK

Saksnr./Arkiv Dato

15/5820 - PLNID 20140008 11.10.2017

MERKN ADSHEFTE - OFFEN TLIG ETTERSYN

1. Mattilsynet, brev datert 23.12.2015

Mattilsynet har levert inn en omfattende innsigelse til begge plan alternativene. Innsigelsenvedlegges derfor plansaken slik at den kan studeres nærmere. Her gjengis derfor i hovedsakde vesentligste momenter til selve planen. For ytte rligere detaljer og øvrig argumentasjonvises det til vedlagt innsigelse.

Innsigelsen fremmes på bakgrunn av at planen ikke s ørger for tilstrekkelig vern avdrikkevannskilden i Englandsskogen. Følgende fremko mmer i innledningen: « Etablering avnytt asfaltverk (planalternativ 1) vil være i strid med restriksjonsbestemmelse gjeldende forsone 3 og innenfor liggende soner. Utvidelse av mas seuttak i sone 2a (planalternativ 1 og 2)er i tråd med gjeldende restriksjonsbestemmelser. R estriksjonsbestemmelsene er imidlertid 7år gamle, og i lys av nye politiske føringer og kli maendringer ville Mattilsynet ikke hagodkjent tilsvarende bestemmelser i dag. Nasjonale mål - vann og helse, som er underlagtWHO sin protokoll for vann og helse og ble godkjent av Regjeringen 22.5.14, står sentralt idenne sammenheng. Planalternativ 1 vil også være i strid med Alta kommunes arealplanfordi Jordfallet ikke er regulert for industriformå l».

Kapittel 1:Mattilsynet viser til kommuneplanens arealdel der h ensynssoner om drikkevann ognedslagsfelt er nevnt i kapittel 7.1.1. bestemmelse ne i reguleringaplanen er ikke like tydeligpå at drikkevannet skal vernes mot forurensning. De t anses som betenkelig at innholdet idenne planbestemmelsen ikke ser ut til å harmonere med tilsvarende bestemmelse ikommuneplanens arealdel. Det kan se ut som at verne t av drikkevannskilden svekkes, i ogmed at en godkjenningsprosess hos Mattilsynet ersta ttes med anledning til å gi innspill tilplansøknad. Av tilhørende retningslinje kan det ogs å se ut som at potensielle forurensendetiltak tillates, dersom disse behandles etter drikk evannsforskriften. Juridisk sett er likevelikke vernet av drikkevannskilden som er nedfelt i d en overordnede arealplanbestemmelsensvekket. Sikring av grunnvannskilden mot forurensni ng er dessuten tatt inn i bestemmelsensom beskriver reguleringsplanens formål. Grunntonen i planbestemmelsene synes likevel åvære den samme som i resten av reguleringsplanen; e n positiv holdning til de planlagte

Alta kommune • Besøksadresse: Sandfallveien 1 • Pos tadresse: Postboks 1403, 9506 ALTATelefon; 78 45 50 00 • Telefaks: 78 45 50 23 • www. alta.kommune.no • Org.nr. 944 588 132

tiltakene og en nedtoning av de mulige negative kon sekvensene for drikkevannskilden.Grunntonen er positiv i konsekvensutredning og andr e dokumenter i saken.Restriksjonsbestemmelsene er tilsynelatende uhjemle t. Da de ikke gjenfinnes i kartløsningsom viser overordnet arealplan eller som tinglyste heftelser til eiendommene i området(Kartverkets grunnbok), stiller vi spørsmål om hvor vidt de har en tilfredsstillende juridiskstatus. Spørsmålet har blitt aktualisert av den omf attende dispensasjonspraksisen som eretablert i forhold til Veidekke Industri fra kommun ens side. Mattilsynet har hele tiden lagttil grunn at restriksjonsbestemmelsene har vært jur idisk bindende, jamfør at vannverket bleendringsgodkjent på bakgrunn av disse i 2008. Matti lsynet ønsker atrestriksjonsbestemmelse får en tydelig hjemmel ved neste revisjon.

Mattilsynet vurderer nå gjeldende restriksjonsbeste mmelser som utdaterte mht. å sørge fortilfredsstillende drikkevannssikkerhet. Dessverre h ar man ikke kunnet formidle dette iklartekst til planmyndighetene tidligere, først og fremst fordi Mattilsynet har hatt en internprosess mht. hvordan vi skal forstå nye nasjonale f øringer på drikkevannsområdet. I tillegghar Mattilsynet hatt en prosess for å klargjøre hvi lke muligheter og begrensninger somligger i innsigelsesinstituttet. Mattilsynet har gj ennom hele planprosessen uttryktbekymring vedrørende de planlagte tiltakene i Jordf allet, både når det gjelder masseuttaketog asfaltfabrikken. Her vil vi presisere at § 4 ogs å rammer forurensing i nedslagsfeltet somkan medføre en fare for forurensning av drikkevannet. Siden forbudet idrikkevannsforskriftens § 4 ikke bare rammer faktis k forurensning, oppfatter vi at lovgiver iutgangspunktet har lagt lista for hva som tillates høyt. Vi anser videre at de planlagtetiltakene innebærer en konkrethet i faresituasjonen , og ikke bare en rent hypotetisk fare forforurensning.

Varsel om oppstart av reguleringsplanen kom i 2001. Underveis ble hele reguleringsplanenutsatt i påvente av revidering av de nevnte restrik sjonsbestemmelsene. Nyerestriksjonsbestemmelser ble vedtatt av Alta kommun e og godkjent av Mattilsynet i 2008.De nye restriksjonsbestemmelsene skulle ta høyde fo r N GUs nye geologiske data omstrømningsforhold i grunnen. Siden 2008 har det skj edd en utvikling idrikkevannsforvaltningen. Nasjonale mål for vann og helse , som ble vedtatt avregjeringen 22.5.14, gir klare føringer om priorite ring av drikkevannssikkerhet. Disse tarogså innover seg klimaendringene, som har blitt til lagt økende betydning de siste årene. Denye nasjonale føringene er underlagt WH Os protokoll for vann og helse. Da Helse- ogomsorgsdepartementet presenterte utkast til ny drik kevannsforskrift i uke 50, ble ogsåprinsippet om en samordnet vannforvaltning løftet f ram idet de viste til §§ 6 og 8 ifolkehelseloven.

Klimaendringer vil forsterke utfordringene norsk va nnforsyning har med levering avhelsemessig trygt drikkevann. Som følge av dette bl ir det viktigere å etterleve kravenenedfelt i drikkevannsforskriften, deriblant krav om internkontroll, beredskapsplan,beskyttelse mot forurensning, 2 hygieniske barriere r og overvåkning. Ifølge rapporten Klima2100 forventes 5-30 % økning i nedbør, avhengig av ulike modeller for framskriving. Årlignedbør blir ca. 18 % høyere mot slutten av århundre t, dersom den globale utviklingenfortsetter som i dag. Nedbøren øker mest i nord, re lativt sett.


For en grunnvannskilde som Englandsskogen, vil vege tasjon i nedslagsfeltet kunne ta oppinntil 60 % av nedbørsmengden. I et grustak vil mas sene ligge åpne for erosjon oggjennomskylling. Overvann vil kunne spre punktutsli pp av kjemikalier over større områder.Løpende revegetering, som kunne redusert gjennom-/u tskylling, antas å måtte vike forbehovet for tilstrekkelig plass til kjøretøy/maskin er. I konsekvensutredningen (side 35) stårdet at «..avhengig av hvilket uttaksalternativ som blir valgt, vil en i «verste fall» måtteavvente det storstilte avslutningsarbeidet inntil r essursen i hovedsak er tatt ut. I så fallstarter dette først i år 2035-2040». Dette vil kunn e innebære en svekket kildebeskyttelse iflere årtier framover. Svekkelsen er særlig problem atisk fordi det forventes å regne merfremover.

I Nasjonale mål - vann og helse framkommer det flere målsettinger og tidsfrister, s om tilsierat det meste av grusen i Jordfallet bør bli liggend e, og at asfaltverket bør avvikles.Masseuttaket bør opphøre så snart som mulig, og i a lle fall ikke utvides. Mattilsynet harlaget et utdrag fra dokumentet for å synliggjøre de delene vi mener er relevante (se vedlegg1). I de påfølgende underkapitlene gjør vi rede for hvilke implikasjoner målsetningene harfor de planlagte tiltakene i Jordfallet. Det pekes videre på forhold rundt drikkevannetskjemiske kvalitet, vannbåren sykdom, tilknytning ti l felles vannforsyning, driftsrutiner osv.

Mattilsynet er kjent med at Fylkesmannens beredskap savdeling har identifisert svakheternår det gjelder ROS-analyser som fremgår av hørings dokumentene. Eneste beskrivelse avROS-analyse Fylkesmannen kan finne er en referanse til en « ROS-analyse og tiltaksplan,datert 28.11.04» i planbeskrivelsene. Siden denne nå er over 11 år gammel menerFylkesmannen det er rimelig å tro at denne analysen ikke ivaretar dagens lovkrav,nåværende driftsplaner eller aktuell kunnskap om kl imaendringene. Risikofaktorer knyttettil tiltaket er beskrevet flere ulike steder i plan dokumentene, men kunnskapen er ikkesamlet i en egen ROS-analyse, så Fylkesmannen mener det er umulig å se hvordankommunen har vektet og vurdert aktuelle farer. Regu leringsplanen til Jordfallet massetaktilfredsstiller ifølge Fylkesmannen ikke plan- og b ygningslovens krav til ROS analyse for alleutbyggingsplaner.

Den akkumulerte forurensningen som virksomheten til aktørene på Jordfallet har bidrattmed over tid, kan være et problem for drikkevannssi kkerheten. Heller enn å legge til rettefor fortsatt asfaltproduksjon og råstoffutvinning, bør det stilles krav ift. at aktørene rydderopp i det som måtte finnes av gammel forurensning i grunnen, som et ledd i avvikling avvirksomheten på Jordfallet.

Mattilsynet mener at gjeldende restriksjonsbestemme lser ikke gir tilstrekkelig vern avkilden. Dette sett i forhold til de interessene som skal beskyttes og overordnede politiskeføringer. Mattilsynet vil i etterkant av denne høri ngsprosessen ta initiativ til en nygjennomgang av restriksjonsbestemmelsene.

Kapittel 2Mattilsynet viser til deres innsigelse i forrige hø ringsrunde datert 18.8.14, samtkommentarer til innsigelsen datert 16.10.14. Siden sist har sikring av grunnvannskilden motforurensning blitt tatt inn i planbestemmelsen § 1 Planens intensjon. Mattilsynet vurderteden gangen at «..det bør være mulig å utnytte grusr essursen så framt man sikrer en


betydelig mektighet av umettet sone og etablerer kl are kriterier for drift og vannverkseierstilsyn med drift». Etter å ha tatt innover oss de n ye nasjonale føringene på feltet, harMattilsynet nå endret standpunkt. I det følgende gj ør vi rede for hvorfor vi nå går tilinnsigelse.

I arealplanens oversikt over områder avsatt til rås toffutvinning er Jordfallet benevnt somsentraluttak. Imidlertid vurderer Mattilsynet nå at formålet «Råstoffutvinning» er i konfliktmed formålet « Hensynssoner». Dette fordi vi mener a t restriksjonsbestemmelsene somåpner for masseuttak innenfor sone 2a er utdaterte.

Den daglige drifta vil hele tiden tilføre forurensi ng, som følge av en kontinuerlig trafikk avkjøretøy inn og ut av området. Kjøretøyene vil avgi eksoser, oljer, hydraulikkvæsker ogslitepartikler av f.eks. lakk. I tillegg kan det sk je større akutte utslipp i forbindelse meddriften. Masseuttaksaktivitet krever vanligvis lage rtanker for drivstoff, oljer, smøremidler ogannet på driftsenheten. Det er ikke ukjent både med store akutte utslipp og mindrelangvarige lekkasjer fra slike tanker/lager. Det er heller ikke ukjent med branner. Brann er etspesielt faremoment fordi det ved slokking sannsynl igvis må brukes store mengderskummiddel tilsatt til slokkevannet. Dette innebære r risiko pga. stoffinnhold (kjemikalier),og kanskje økt penetrasjonsevne og hastighet i filt ermassene, samt stort oksygenforbruk.

Som nevnt i denne innsigelsens kapittel 1, Nasjonale mål- vann og helse, Kvalitete n påvannverkets driftsrutiner , er vi kjent med at Fylkesmannen stiller spørsmål ved kvaliteten påden nå 11 år gamle ROS-analysen som det vises til i plandokumentene. Fylkesmannenmenerdet er rimelig å tro at denne analysen ikke ivareta r dagens lovkrav, nåværende driftsplanereller aktuell kunnskap om klimaendringene. Reguleri ngsplanen til Jordfallet masseuttaktilfredsstiller ifølge Fylkesmannen ikke plan- og b ygningslovens krav til ROS-analyse for alleutbyggingsplaner. Det er Alta kommune som har ansva ret for at dette gjennomføres. Sidendrikkevannssikkeheten i stor grad avhenger av aktiv iteten til aktørene på Jordfallet, er detikke betryggende at ROS-analysene inneholder slike svakheter.

Mattilsynet vurderer at risikoen forbundet med grus uttaket uansett er uakseptabel.Planforslaget (begge alternativ) bygger på den foru tsetning at en rekke risikoreduserendetiltak iverksettes og følges opp (jf. Konsekvensutr edning, Reinertsens rapport). Man oppnårda et slags «best case scenario», hvor risikofaktor ene knyttet til hhv. masseuttak ogasfaltverk reduseres til ubetydelig. I motsatt fall , dersom ikke slike tiltak følges opp, vilrisikoverdiene være negative mht. drikkevannssikker het. Observasjoner gjort av Mattilsynetpå tilsyn i år og tidligere år, tyder på at verken vannverkseier eller Finnmark Sand har dengrad av kontroll som et slikt «best case scenario» forutsetter. Mattilsynet vurderer derforsannsynligheten for at vesentlige uhell skjer i løp et av et 30-40 års perspektiver som høyereenn antatt i nevnte konsekvensutredning. Dette som følge av risikoen for menneskelig svikthos Finnmark Sand. I tillegg kan det også skje menn eskelig svikt hos vannverket, både nårdet gjelder deres kontroll med Finnmarks Sands virk somhet på Jordfallet og egnedriftsrutiner.

Som et eksempel kan det nevnes at Alta kommune har oversendt vannkvalitetsmålinger,som inkluderer hydrokarboner, PAH og tungmetaller, i forbindelse med utarbeidelsen av


Reinertsens rapport. Alle er innenfor grenseverdien e, men det sies at disse er sporadiskemåleresultater fra -97 til -04 (våre uthevinger). Da Reinertsens rapport er datert 4.9.13,finner Mattilsynet det underlig at så gamle prøvere sultater brukes. Mattilsunet antar atReinertsen benytter de nyeste og mest relevante prø veresultatene som grunnlag. Viderehar Mattilsynet to ganger i løpet av de siste 6 åre ne avdekket av prøvetakingsplanen ikkefølges (referanser 2009/177154 og 2014/94775). Som følge av Mattilsynets revisjon avvannverket i 2014 ble det gitt vedtak om at prøveta kingsplan måtte følges, internkontrollenmht. kontroll med aktørene på Jordfallet måtte forb edres og kontroll med helehensynssonen måtte dokumenteres skriftlig.

Den kommersielle utnyttelsen av grusressursen har e tter det vi forstår et perspektiv på 35-40 år. Grusen er også grunnlaget for Veidekke Indus tri sin virksomhet. Tilsvarende harutnyttelsen av grunnvannsressursen et tidsperspekti v på hundrevis av år (eller lengre). Nårde to formålene som området er regulert for i kommu nens arealplan nå skal vektes mothverandre, er det etter Mattilsynets syn ingen tvil om at hensynet til grunnvannskilden iEnglandskogen må veie tyngst i et samfunnsnyttepers pektiv.

I stedet for å sikre kilden med en rekke tiltak for å kunne tillate råstoffutvinning på tross avforurensningsfaren, ønsker Mattilsynet at Alta komm une nå begynner å ta nasjonale oginternasjonale føringer om å beskytte drikkevannski lden på alvor. Den utvidelse avmasseuttaket det legges opp til, er i tydelig konfl ikt med drikkevannsinteressen. Vi er av denoppfatning at grunnvannskilden allerede har blitt u tsatt for nok press, og at 0-alternativet ikonsekvensutredningen som innebærer en avvikling og revegetering av grustaket er åforetrekke. Vi reiser derfor innsigelse mot den pla nlagte utvidelsen av masseuttaket påJordfallet. Hvis kommunen skulle gå inn for 0-alter nativet i konsekvensutredningen, erdette grunnlag for å frafalle innsigelsen vedrørend e masseuttak

Kapittel 3Kapittel 3 i innsigelsen omhandler etableringen av asfaltverk innenfor hensynssone 2 B ikombinasjon med en utvidelse av massetaket innenfor sone 2 A. Mattilsynet er kritisk tilmåten man har forsøkt å imøtegå forrige innsigelse fra Mattilsynet. Alta kommunes vedtakdatert xx om dispensasjon fra kommuneplanens areald el er nå rettskraftig. Veidekke er nå igang med å etablere nytt asfaltverk på Skillemo ind ustriområde. Merknadene i forhold tilasfaltverket anses derfor som imøtegått og tas ikke inn i dette notatet.

Mattilsynet oppsummererPå grunnlag av de nevnte usikkerhetsfaktorer og avv eining av de samfunnshensynene somher skal ivaretas, kommer Mattilsynet fram til at d et ikke bør etableres et nytt asfaltanlegginnenfor restriksjonssonen. I tillegg er det viktig å huske at planalternativ 1 også samtidiginnebærer en utvidelse av masseuttaket, som vi har reist innsigelse mot i kapittel 2.Mattilsynet fastholder derfor vår innsigelse mot pl anlagt asfaltverk innenfor hensynssone2b.

Dersom man ser våre innsigelser mot planalternativ 1 og 2 i sammenheng, blir det tydelig atde to virksomhetene i Jordfallet henger nøye sammen . Særlig Veidekke Industri sin aktivitet,som i stor grad baserer seg på råstoffleveranser fr a masseuttaket. Vi har forståelse for at etreguleringsvedtak i tråd med våre innsigelser vil v ære upopulært hos både kommunen,


aktørene og de ansatte i Finnmark Sand og Veidekke Industri. Det er imidlertid slik atdrikkevann er viktigere i et samfunnsnytteperspekti v enn både grus og asfalt.

Administrasjonens kommentar:

Ved at Veidekke nå vil etablere seg på Skillemo ind ustriområde så kommenteres ikkemerknader som omhandler asfaltverket spesielt. Krit ikk rundt sammenhengen iplandokument og ivaretagelsen av drikkevannskilden i forhold til asfaltverket ansesderfor som i stor grad som avklart. Planadministras jonen konsentrerer nå arbeidet rundten utvidelse av masseuttaket.Mattilsynet mener at restriksjonsbestemmelsene tils ynelatende er uhjemlet. Da de ikkegjenfinnes i kartløsning som viser overordnet areal plan eller som tinglyste heftelser tileiendommene i området (Kartverkets grunnbok), still er man spørsmål om hvorvidt dehar en tilfredsstillende juridisk status. Planadmin istrasjonen registrerer dette, menforutsetter at juridisk status avklares gjennom det varslede arbeid med nyerestriksjonsbestemmelser.Siden 2008 har det skjedd en utvikling i drikkevann sforvaltningen. Nasjonale mål forvann og helse , som ble vedtatt av regjeringen 22.5.14, gir klare føringer om prioriteringav drikkevannssikkerhet. Planadministrasjonen har f orståelse for at det underveis iplanarbeidet har skjedd endringer i drikkevannsforv altningen. Imidlertid anses det somviktig at også Mattilsynet justerer sine krav ut fr a historikken i saken. Det registreres atMattilsynet har blitt strengere og strengere underv eis i planarbeidet og har nå også lagtinn en innsigelse på selve masseuttaket. Mattilsyne t burde vært tydeligere også iforholdtil masseuttaket tidligere. Ut fra klimaendringer, nye krav og retningslinjer s å harplanadministrasjonen etter dialog med Finnmark Sand foreslått endringer i uttaket avmasser for på en bedre måte å sikre drikkevannskild en. Plandokumentene er endret iforhold dette.I forhold til kildebeskyttelse så vil avslutningsar beide måtte diskuteres med Finnmarksand. Planadministrasjonen deler vurderingene om at en avslutning i ca 2040 vil kunne gisvekket beskyttelse av grunnvannet frem til da. Pla nadministrasjonen vil foreslå at manavslutter massuttaket så langt som mulig ettersom d e ulike fasene avsluttes. Hva somdriftsmessig er mulig må avklares med Finnmark Sand .Mattilsynet viser til dokumentet nasjonale mål- van n og helse. Dokumentet peker påviktige forhold som ifølge mattilsynet taler for at masseuttaket må stenges ned og atresterende overdekning må beholdes. Planadministras jonen viser til gjennomførteutredninger som beskriver drikkevannskilden. Det er fortsatt usikkerhet knyttet tilgrunnvannsforekomsten. Gjennomførte undersøkelser t yder på at grunnvannsspeiletligger mellom kote 35 og 40. Det er også usikkerhet rundt ytre grenser for tilsigsområdet.Det er imidlertid hele tiden vært antatt at løsmass etykkelsen over grunnvannsspeilet erpå minimum 5 meter (kan være større). Det har vært drift i masseuttaket i lengere tiduten at man har påvist negative konsekvenser for gr unnvannet. Samtidig har man innførtrestriksjonsbestemmelser som regulerer aktiviteten innenfor masseuttaket. Jordfalletanses fortsatt som Altas viktigste grusforekomst, e n stenging av masseuttaket anses ikkesom riktig.Mattilsynet peker på en mangelfull ROS analyse. Ana lysen er den av eldre dato ogtilfredstiller ikke krav til moderne ROS analyser. Saken anses i sum som godt belyst, ut fradette har planadministrasjonen valgt å ikke kreve e n ny ROS analyse i denne saken.


Ved en inkurie ble ROS analysen datert 28.11.04 ikk e sendt med på nytt offentligettersyn. ROS analysen gjennomgår 35 hendelser og p eker på en rekke hendelser somkan påvirke drikkevannskilden. Det vurderes at denn e ROS analysen fortsatt gir ett godtgrunnlag for planen. ROS analysen peker på en del t iltak som er relevant å diskutere pånytt sammen med Finnmark Sand.Det pekes på det over tid har dannet seg mye forure nsede masser på jordfallet og atdisse bør ryddes opp i. Planadministrasjonen ser de t som naturlig at en kartlegging avforurensede masser gjøres som en del av arbeidet me d nye restriksjonsbestemmelser ogikke som et arbeid som må gjøres i tilknytningen ti l reguleringsplan.Mattilsynet tar for seg kommuneplanens arealdel. Im idlertid vurderer Mattilsynet nå atformålet «Råstoffutvinning» er i konflikt med formå let «Hensynssoner». Dette fordi demener at restriksjonsbestemmelsene som åpner for ma sseuttak innenfor sone 2a erutdaterte. Det er riktig det som Mattilsynet påpeke r om arealplanen ogreguleringsformål og hensynssoner. For å kunne besk ytte vannkildene mot muligforurensning i nedslagsfeltet er det etablert hensy nssoner rundt vannuttakene. Slikehensynssoner betyr ikke at alle tiltak er ulovlige eller at de automatisk er i konflikt medhensynssonene. Dette må vurderes i hver enkelt sak. Bestemmelsene i arealdelen ertydelig på at det ikke tillates tiltak som kan foru rense drikkevannskilder og tilhørendenedslagsfelt. I denne saken skal ett eksisterende m asseuttak utvides og Alta kommunesom planmyndighet har tidligere vurdert at en utvid else av masseuttaket ikke villeutgjøre en vesentlig fare for drikkevannskilden. Im idlertid har innsigelsen fra Mattilsynetytterligere synliggjort at utvidelsen kan være prob lematisk. Planadministrasjonen harimidlertid gjennom god dialog med Finnmark sand kom met frem til driftsformer somman mener ivaretar drikkevannskilden på en god måte . Bestemmelsene i arealdelensikrer også at før det evt. gis tillatelse til tilt ak her skal godkjenning foreligge fravannverkseier og vannverkets tilsynsmyndigheter.Mattilsynet peker på at det kontinuerlig blir tilfø rt forurensning til masseuttaketObservasjoner gjort av Mattilsynet på tilsyn i år o g tidligere år, tyder på at verkenvannverkseier eller Finnmark Sand har den grad av k ontroll som et «best case scenario»forutsetter. Mattilsynet vurderer sannsynligheten f or at vesentlige uhell skjer i løpet avet 30-40 års perspektiver som høyere enn antatt i n evnte konsekvensutredning. Dettesom følge av risikoen for menneskelig svikt hos Fin nmark Sand. Mattilsynet er ogsåkritisk til prøvetakningsplanen. Planadministrasjon en registrerer at Mattilsynet ikke ertilfreds med vannverkseier og Finnmark sand sine ru tiner iforhold til sikkerhet.Planadministrasjonen vurderer at det er behov for å vurdere plandokumentene på nyttder man igjen drøfter hvordan man best mulig kan fo rme plankart og bestemmelser slikat drikkevannskilden blir ivaretatt. Imidlertid kan ikke alle utfordringer og krav avklaresgjennom en reguleringsplan. Som direktoretet for mi neralforvaltning tidligere har sagt såvil man etter at en reguleringsplan er vedtatt gjør e vurderinger tilknyttet selve driften avuttaket.

2. Finnmark fylkeskommuneFinnmark fylkeskommune viser til brev av 02.07.2014 , og har ingen andre merknader.

Administrasjonens kommentar:Tatt til orientering.


3. Fylkesmannen i Finnmark brev datert 21.12.2015

PlanbestemmelserFylkesmannen peker på at planbestemmelsenes § 2 bok stav f siste setning (alternativ 1) og§ 2 bokstav b siste setning (alternativ 2) i realit eten ikke har virkning, all den tid den ikke girnoen rettigheter ut over gjeldende rett. Det mest r yddige vil være å lage en egen avtalesom går på det erstatningsrettslige og ta § 2 bokst av f siste setning og bokstav 2 b sistesetning ut av bestemmelsene. Fylkesmannen forutsett er at § 3.1 tas ut av forslag tilplanbestemmelser. (lovbestemte krav). Det er ikke a vsatt areal til industri i alternativ 2. §4.2 industri.-M2 i bestemmelsene må endres til area lformål steinbrudd og massetak. Detteer i samsvar med plankart. Fylkesmannen anbefaler a t kommunen fastsetter uttaksgrensersideveis og i dybde for å sikre de beste løsningene sett fra kommunens ståsted.

PlankartBasiskart er ikke tatt inn i alternativ 2. Basiskar tet utformes som strekkart jfr. Nasjonalproduktspesifikasjon for arealplan og digitalt plan register.

Om planbeskrivelsenFor planer som er konsekvensutredet skal denne tas inn i planbeskrivelsen, se pkt 3.7sjekkliste for planvbeskrivelse i klima og miljødep artementets reguleringsplanveileder T-1490. Fylkesmannen anbefaler at forslag til innhold sfortegnelse, side 37 i veileder T_1490,benyttes i det videre arbeidet med planbeskrivelsen . Fylkesmannen synes at planforslagetikke oppsumerer konsekvensutredningen på en god måt e og anbefaler at KU oppsummeresi et eget kapittel og ikke inngår som en del av kap ittel 4 i planbeskrivelsen. Planbeskrivelsenburde også ha ett kapittel om virkninger av planfor slaget. Fylkesmannen savner envurdering av naturmangfoldloven §§ 8-12 i planbeskr ivelsen. En slik vurdering vil synliggjørehvordan naturmangfoldet er vektlagt og vurdert i sa ken.

ROS analyseAlta kommune skal påse at det gjennomføres en ROS a nalyse for planområdet.Fylkesmannen finner kun en referanse til en ROS ana lyse og tiltaksplan, datert 28.november 2004 i planbeskrivelsen. Siden den nå er o ver 11 år gammel er det rimelig å troat denne analysen ikke ivaretar dagens lovkrav, nåv ærende driftsplaner eller kunnskap omklimaendringer. I følge fylkesmannen tilfredstiller ikke plan og bygningslovens krav til ROSanalyse. Det er Alta kommune som har ansvaret for a t dette gjennomføres.

Fylkesmannen er bekymret for forurensning av grunnv annet i Reipas og stiller spørsmål omkommunen i sine vurderinger har tatt tilstrekkelig hensyn til usikkerhet i utredninger og tiletterlevelse av sikkerhetsrutiner. Det er viktig at Alta kommune er helt trygg på at tiltaketikke representerer noen fare for grunnvannet før ko mmunen vedtar detaljreguleringen.

Nasjonal arealplan-ID og kvalitetssikring av planka rtetNasjonal arealplan – I D mangler. Denne ID skal stå på plankartet, men fylkesmannenanbefaler at den også angis på de andre plandokumen tene.


Administrasjonens kommentar:Planbestemmelsenes § 2 b alternativ 2 siste setning tas bort.§ 3.1 i planbestemmelsene ønskes beholdt selv om de tte er lovbestemte krav.Skrivefeil i overskrift til § 4.2 om industri er en feil og tas bort.Det foreslås lagt inn krav om uttak både sideveis o g i dybden i planbestemmelsene.Fylkesmannens kritikk til planbeskrivelsen registre res. Da planarbeidet har værtkrevende og pågått over lang tid er enkelte plandok ument av noe eldre dato.Oppsummering av konsekvensutredning samt vurderinge r om naturmangfold ble vedoffentlig ettersyn ikke ansett som så viktig at kra v om dette ble framsatt ovenforFinnmark sand. Alta kommune vil uansett gjøre nye s elvstendige vurderinger avplandokument og blant annet naturmangfold i nye ved tak. Det er også utarbeidet etsupplerende notat som vedlegg til planbeskrivelsen, hvor det redegjøres nærmereomkring planens historikk samt ulike endringer av p landokumentene som er gjort etter2. gangs offentlig ettersyn.ROS analysen ble ved en inkurie uteglemt ved siste offentlige ettersyn. Se kommentarertil mattilsynet.Fylkesmannen er bekymret for drikkevannskilden og p eker på usikkerheter iutredningene som er utført. Nytt asfaltverk etabler es nå på Skillemo inustriområde.Ytterligere utredninger iforhold til drikkevannskil den og asfaltverk anses derforunødvenig. Planadministrasjonen vil gjennom dialog med Finnmark sand komme frem tilrammer for uttak som etter planadministrasjonens vu rdering anses som god. Plankart ogbestemmelser er revidert.

4. Alta kommune avdeling for kommunalteknikk brev date rt 15.12.2015

Restriksjonsbestemmelser for Alta by vannverk:På bakgrunn av grundige hydrogeologiske undersøkels er gjort i 2005 og 2006 ble det lagetnye restriksjonsbestemmelser for kilden. Disse er g odkjent av Mattilsynet og vedtatt avformannskapet i Alta kommune, med ikrafttredelse 18 .4.2008. Vår uttalelse og vurdering avaktiviteter i området bygger i stor grad på disse r estriksjonsbestemmelsene.

Planforslagene:Et av planforslagene er uten asfaltfabrikk. Dette s er vi på som positivt med tanke på atfaren for uønskede hendelser og risikoen for forure nsing av drikkevannskilden reduseres.Som vannverkseier ser vi helt klart fordelen om det er planforslaget uten asfaltverk somfremmes i det videre arbeidet og som senere vedtas . Vi opplever nå et skjerpet forhold fratilsynsmyndighetene rundt forholdene på Alta by van nverk. De har spesielt økt fokuset påasfaltfabrikken og dens drift, og det er særlig ret tet mot faren for forurensing og uønskedehendelser. Dette har medført behov for økt ressursb ruk og hyppigere tilsyn fravannverkseiers side mot asfaltfabrikken og Veidekke industri.

Alta kommune har som vannverkseier i et forvaltning svedtak av 8.5.2015 gittasfaltfabrikken dispensasjon fra forhold som er i s trid med restriksjonsbestemmelsenetil 31.12.2015. Dispensasjonen ble gitt i samråd me d tilsynsmyndighetene der vi varomforent om at asfaltfabrikken kunne drives videre innenfor en tidsbegrenset periode.

Vedrørende planforslaget med asfaltfabrikk inne:


Forslagstiller har leid inn ekstern konsulent som h ar utarbeidet en egen rapport foralternativet med asfaltfabrikk i området. Konklusjo nen i denne rapporten er at enasfaltfabrikk kan være forenelig med dr ikkevannski lden og restriksjonsbestemmelsene såfremst det gjøres en del sikkerhetstiltak. Vi har v urdert denne i samråd med vårhydrogeologiske konsulent. Vår konklusjon er at en ny asfaltfabrikk kan aksepteres undervilkår av at man opererer innenfor restriksjonsbest emmelsene. Det må medtas ibestemmelsene at planer for rivning og fjerning av den gamle asfaltfabrikken utarbeides,samt at det må medtas i plankartet en plassering av den nye asfaltfabrikken. Vi registrererat der er foreslått tiltak mot forurensing mot grun nvann ved en eventuell brann og bruk avstore mengder slukkevann.

Vedrørende begge planforslag:I begge forslagene må områder for plassering av knu sere medtas, samt fremtidigeplasseringer av anleggstekniske innretninger ved vi dere fremdrift innover i området.

Vurdering av valg av planforslag:Selv om planforslaget hvor asfaltfabrikk inngår kan aksepteres, er vår helhetlige vurderingat vi foretrekker en plan uten asfaltfabrikk inne. Dette bygger på en helhetlig vurderingbasert på et føre var prinsipp, og hva som er fremt idsrettet løsning for området.

Tilsynsmyndighetene vil mest sannsynlig komme med s kjerpede krav over for vannverkseierved en plan der asfaltfabrikk inngår. Disse kan vær e svært ressurskrevende å oppfylle.Dersom planforslaget med asfaltfabrikken inne blir vedtatt må det fremgå som et krav attiltakshaver dekker alle kostnader tilknyttet event uelle skjerpede krav til vår vannverksdrift.

Vei:Veien opp til Jordfallet, Stranddalen, er ikke bygd for slik trafikk som et masseuttakgenererer og en eventuell fortsatt drift på asfaltv erket vil gi. Det må medtas i det videreplanarbeidet en oppgradering av denne veien til sam levei klasse SA2. iht. kommunalveinorm. Denne utbedringen er det tiltakshaver som må utføre og bekoste. Konkret vil detgi en økning i veibredden og skråningsutslaget vil måtte øke i forhold til planforslaget.

Avdeling for kommunalteknikk konkluderer:Vi ser det som viktig at Finnmark Sand AS og Veidek ke Industri har fremmetreguleringsplan for området.Et av planformålene må være å ivareta sikring og be skyttelse av drikkevannresursen.Planforslaget uten asfaltverk anbefales.Tiltakshaver må dekke alle kostnader tilknyttet skj erpede krav til vår vannverksdriftdersom planen med asfaltfabrikken blir vedtatt.Vi forventer at restriksjonsbestemmelsene med hensy nssoner ivaretas og overholdes idet videre arbeidet.Vi ber om at rekkefølgekrav for rivning og eventuel l etablering av ny asfaltfabrikk medtasi bestemmelsene.I planforslaget der asfaltfabrikken inngår må det f remkomme i plankartet en nøyaktigplassering av anleggene.I begge planforslagene må områder for plassering av knusere medtas, samt fremtidigeplasseringer av anleggstekniske innretninger ved vi dere fremdrift innover i området.


Veien opp til Stranddalen må reguleres til samlevei klasse SA2

Administrasjonens kommentarer:Det er tatt inn i planformålet at grunnvannskilden skal sikres mot forurensning.Alternativ uten asfaltverk velges. Innspill knytett til asfaltverket kommenteres derforikke.Rekkefølgekrav om riving av eksisterende asfaltverk anbefales ikke tatt inn iplabestemmelsene. Riving vil uansett måtte behandle s som en byggesak. Rekkefølgekravom etablering av nytt asfaltverk på Skillemo vurder es som urelevant all den tid detteallerede er gjennomført.Plassering av andre anleggstekniske innretninger og knusere i massetaket er til en vissgrad avmerket i plankartet. Det vises til eget nota t, « vedlegg til planbeskrivelse tilknyttetdetaljregulering for Jordfallet massetak » hvor dette er omtalt nærmere.Krav om samlevei klasse SA 2 er tatt inn i revidert e bestemmelser.

5. Alta kommune, Helseadministrasjonen brev datert 18. 12.2015Helseadministrasjonen har levert inn ett omfattende høringssvar det vises til uttalelsen foren helhetlig oversikt. Helseadministreasjonen har d elt opp sine kommentarer i «generellt»og «spesielt».

Generelt påpekes det at hoveddrikkevannskilden for Alta by vannverk med grunnvann fraEnglandskogen forsyner store deler av befolkningen i sentral Alta med ett av landets bestedrikkevann. Som tilsynsmyndighet er helseadministra sjonen svært skeptisk til at manbygger ett nytt asfaltverk i nedbørsfeltet til Alta by vannverk. Samtidig må det stilleskonkrete og spesifikke krav til masseuttaket slik a t drikkevannskilden blir sikret.

Med bakgrunn i sakens kompleksitet, det at arbeidet har pågått over lang tid, nye nasjonalemål for vann og helse samt at asfaltverket ikke inn gikk i konsekvensutredningen burde detvært lagt frem en samlet ROS analyse og ny konsekve nsutredning (KU) for området, i stedetfor enkeltrapporter som supplement til tidligere KU . Dette er særlig viktig med tanke påakkumulert forurensning.

Det påpekes at ett asfaltverk er ett industrianlegg og således ikke forenelig medarealplanen der området er avsatt til råstoffområde .

Det fokuseres i det videre på spesielle merknader t il planbestemmelsene og plankartet.

Helseadministrasjonen mener at også drikkevannsfors kriften må vises til i retningslinjene til§ 1 i bestemmelsene. Restriksjonsbestemmelsenes son er må fremkomme av plankartet. Detmå ifølge Helseadministrasjonen stilles mer konkret e krav til masseuttaket ireguleringsbestemmelsene. Reguleringsplanen må vise hvordan man ved drift avmasseuttaket sikrer grunnvannskilden mot forurensni ng. Bestemmelsene må værekonkrete.

Det vises til driftsplanen kapittel 5. i punkt 5.9 om grunnvann oppsummeres det blant annetmed at «krav om forhold til grunnvann skal håndteres gjenn om en sikkerhets ogberedskapsplan, er nedfelt i reguleringsplanens bes temmelser» det fremkommer ingen


informasjon om dette i vedlagte planbestemmelser. D et er viktig at det foreligger ensikkerhets og beredskapsplan, og at denn er tilgjen gelig for både vannverkseier ogtilsynsmyndigheter etter drikkevannsforskriften.

Det må i planbestemmelsenes § 4 gis en henvisning t il hvor den aktuelle tabellen er hentetfra og hva forkortelsene betyr. Ut fra bestemmelsen e forstås det at ved aktuelt områdetillates det drift gjennom hele døgnet.

I retningslinjene til § 4.2 om industri gis det inf ormasjon om at asfaltverket må behandlesav Mattilsynet etter drikkevannsforskriften. Kommun ens miljørettet helsevern også hartilsynsansvar. Helseadministrasjonen mener derfor a t orlyden endres til: «Asfaltverket måbehandles av mattilsynet og kommunens miljørettet h elsevern etterdrikkevannsforskriften»

Om asfaltverket § 2 rekkefølgekrav i bestemmelsene, alternativ 1 og dobbel hygieniskbarriære. Det er uklart for tilsynsmyndigheten hvor dan bygging av ett asfaltverk over endrikkevannskilde skal medføre en dobbelt hygienisk barriere. Dersom drikkevannet skal hadobbelt hygienisk barriere er det helt andre tiltak enn kun sikring av asfaltverket som må påplass. Det vises til Reinertsens rapport kapittel 3 .2 om sikringstiltak. Heleseadministrasjonenmener at ordlyden i § 2 punkt 1 må endres, og at de t fremkommer av planbestemmelsenehva som konkret må gjøres.

En egen miljøveileder for asfaltverk som nevnes i v edlegg til planbeskrivelsen for Skillemoindustriområde må legges til grunn også på Jordfall et.

Det må også stilles krav om en miljørisikoanalyse v ed riving av anlegget. Bygges det nyttasfaltverk på Jordfallet må det også stilles krav o m miljørisikoanalyse for etablering avasfaltverk.

For maseuttaket, og eventuelt nytt asfaltverk, må d et stilles krav til følgende:

Etablering av overvåkningsstasjoner (brønner) for g runnvann i planområdetKartlegging av grunnvannets strømretningUtarbeide plan for overvåkning av grunnvannet

Administrasjonens kommentarer:Dagens konsekvensutredning inneholder ikke ett asfa ltverk. Helseadministrasjonenmener derfor at det burde det vært lagt frem en sam let ROS analyse og en nykonsekvensutredning (KU) for området. Planadministr asjonen så tidlig at tidligereplandokument, deriblandt KU måtte revideres. For å oppdatere og forbedreplandokumentene ble tiltakshaver etter offentlig et tersyn bedt om å lage ett nyttvedlegg til planbeskrivelsen der man gjennomgikk in nkomne merknader og endretplanforslaget i henhold til den siste utviklingen i saken. Dette tilsvaret kom gjennomSweco rapport datert 18.09.2015. Sweco gjorde også vurderinger av konsekvensene fordrikkevannskilden ved brann på asfaltfabrikken gjen nom rapport datert 01.02.2015.Denne plansaken er omfattende og det er utarbeidet en rekke utredninger i tilegg til devanlige plandokumentene. Planadministrasjonen innse r at eldre plandokument har skapt


utfordringer og kan fremstå som noe uoversiktelig. Imidlertid er detplanadministrasjonens vurdering at saken i seg selv er grundig utredet og at mottattdokumentasjon anses som ett godt beslutningsgrunnla g. Det som oppleves somkrevende er å kunne utforme plandokument som både t ilfredstiller tiltakshavers ønskeropp mot krav fra andre myndigheter som samtidig sik rer grunnvannskilden på en godmåte.Helseadministrasjonens merknader til asfaltfabrikke n kommenteres ikke.Helseadministrasjonen mener at også drikkevannsfors kriften må vises til i retningslinjenetil § 1 i bestemmelsene. Restriksjonsbestemmelsenes soner må fremkomme avplankartet. Det må ifølge Helseadministrasjonen sti lles mer konkrete krav tilmasseuttaket i reguleringsbestemmelsene. Regulering splanen må vise hvordan man veddrift av masseuttaket sikrer grunnvannskilden mot f orurensning. Det er lagt inn enhenvisning til drikkevannsforskriften inn i planbes temmelsene § 1. Plankartet inneholderen hensynssone for grunnvannsforsyning med henvisni ng til gjeldendedrikkevannsforskrift og til gjeldende restriksjonsb estemmelser og sikringssoner godkjentav Mattilsynet. Det er også lagt inn bestemmelser/r etningslinjer som sikrer atMattilsynet skal gis rett til å uttale seg til alle tiltak innenfor planormdået. En deldetaljerte innspill vil måtte avklares i ny driftsp lan som vil lages etter atreguleringsplanen er vedtatt.Det vises til driftsplanen kapittel 5. i punkt 5.9 om grunnvann oppsummeres det blantannet med at «krav om forhold til grunnvann skal håndteres gjenn om en sikkerhets ogberedskapsplan, er nedfelt i reguleringsplanens bes temmelser» Dette punktet er lagt inn iplanbestemmelsenes punkt 4.d).Det er i planbestemmelsenes § 4 lagt inn en henvisn ing om hvor den aktuelle tabellen erhentet fra og hva forkortelsene betyr. En henvisnin g om hvor tabellen er hentet fra tasinn i bestemmelsene. En forklaring av forkortelser anses unødvendig. Forklaring finnes ihenvisningen.Det er i en reguleringsplans bestemmelser mulig å i nnføre tidsmessige restriksjonerknyttet til drifta. Å legge in for rigide bestemmel se rknyttet til dette vil imidlertid væresvært upraktisk mht den praktiske drifta av masseta ket. Det er i planens bestemmelserlagt inn klare krav til at støynivået ikke skal ove rstige grenseverdiene i gjeldende lovverkog dette vurderes i utgangspunktet som en tilstrekk elig styringsmekanisme.Krav om miljørisikoanalyse for riving av asfaltverk et anses om unødvendig. Rivingen avasfaltverket er en byggesak som vil behandles på va nlig prosedyre for saker som utgjøren forurensningsfare.

6. Alta kraftlag brev datert 25.11.2015Alta kraftlag har ingen merknader til reguleringspl anen.

7. Bent Håvard Romsdal epost datert 08.12.2015Viser til Planutvalgets forslag for videre masseutt ak på Jordfallet, hhv. eiendom 34/199.I Swecos vedlegg til planbeskrivelse tilknyttet det aljregulering for Jordfallet masseuttakvises det til Næring og utmarks uttalelse datert 9/ 7-2014. Uttalelsen bygger på at oppdyrketmark på 30 daa ikke bør tas til masseuttak og produ ksjon, pga presset på dyrket mark i Altakommune. Eier av eiendommen, Bent Håvard Romsdal, h ar også som det det nevnes iplanbeskrivelsen fra AL Alta Lastebilsentral “Elver ett” på eiendommen, som er en arvet,


privatrett knyttet til dyrket eiendom i dalføret i Alta. Denne retten vil ikke følge eier av34/199 om eiendommen tas til masseuttak, og det evt nydyrkes på naboeiendommen. Altsået privatrettslig forhold som landbruk hopper over. Videre vil dette forslaget havne ikonflikt med skogbruk, om naboeiendommen skal dyrke s opp som foreslått. Dette vil kreveavskoging, samtidig som revegetering i masseuttaket under denne fasen av produksjonenikke vil la seg gjøre av plasshensyn.

I dag er som nevnt 34/199 oppdyrket med 30 daa, og alt høy benyttes i lokal matproduksjonav en bonde i nærområdet. Forslag om revegetering i nnenfor 34/199 etter hvert sommasseuttaket beveger seg i sørvestlig retning er ik ke en løsning som vil være god for verkendagens grunneier eller Finnmark Sand som driver utt aket, i følge deres uttalelser. Det erestimert 2-3 års uttak innenfor resterende av min e iendom, noe som er marginalt i dentotale uttaksplanen. Det bemerkes også at tidligere , og nåværende grunneier på 34/199 harvært meget samarbeidsvillige til nå mht masseuttak, drift og bidratt til at en næring i altahar kunnet vokse. Finnmark Sand og Alta Lastebilsen tral har vist forståelse for ønsket om åbeholde den siste dyrka marka på min eiendom, noe s om er prisverdig. Jeg ber derfor om atplanutvalget tar til seg dette, og disponerer den d yrkede marka på 34/199 tiljordbrukseiendom innenfor neste planperiode da det uten tvil er nok masser til uttak ividere sørvestlig retning. Et annet forhold som ikk e er avdekket hos Mattilsynet er om detvil være mulig drive høyproduksjon i bunnen av mass etaket med tanke på gjødsling inærheten av drikkevannskilden. Om dette ikke er mul ig vil i såfall eiendommen være pålangt nær verdiløs for eier i fremtiden. I dag er a ll bebyggelse oppe på Jordfallet underlagtstrenge krav, og underskrevne kan ikke se at man ut en videre kan starte med gjødsling oghøyproduksjon etter at et masseuttak er ferdig på 3 4/199.

Administrasjonens kommentarer:Planadministrasjonen registrerer at grunneier ønske r å beholde jordbruksarealet pågnr/bnr 34/199 for å kunne beholde elveretten. Grun neier peker på at det er masser noki området for øvrig. Planadministrasjonen ønsker å kunne ivareta grunneiers ønske sålangt det lar seg gjøre og innser at opprinnelig be stemmelse i § 2 bokstav b ikke ivaretarelveretten. Det er derfor lagt inn et bestemmelseso mråde (#1) i plankartet medtilhørende rekkefølgebestemmelser (2.2 b) som på en bedre måte ivaretar grunneiersønske.Planadministrasjonen har ikke fått informasjon som tyder på at vanlig jordbruksdrift pålandbrukseiendommer i området er problematisk i for hold til drikkevannskilden.

8. Vefas IKS epost datert 11.12.2016Vefas IKS viser til driftsplan punkt 2.2. Her står det at det foreligger en avtale med Vefas.Dette er ikke korrekt.

Administrasjonens kommentar:Eventuelle feil i gjeldende driftsplan vil måtte en dres ved neste revisjon av denne.

9. Naturvernforbundet i Finnmark brev udatert, epost d atert 04.01.2016Naturvernforbundet støtter Mattilsynets tidligere i nnsigelse utfra en føre-var holdning.Naturvernforbundet kan ikke se at tiltak siden forr ige ettersyn ivaretar risikomomenter ogforurensningsfarer som er brakt på bane i planprose ssen på en tilfredsstillende måte. I


tillegg anfører Naturvernforbundet at avveiningen a v områdets usikre geologi og foreslåttetiltak: dobbelt hygienisk barriere ikke er tilfreds stillende utredet. Vi ser heller ikke atrisikovurderingen fullt ut tar hensyn til konsekven sen av en eventuell forurensing avvannkilden sett i relasjon til at den er hovedvannk ilde for Alta kommune. Detaljnivået pådette stadiet av planprosessen må derfor være en he lt annen grad enn det som er normalprosedyre. Naturvernforbundet i Finnmark reiser der med innsigelse mot forslaget tilreguleringsplanen med to alternativer.

Administrasjonens kommentar:Innhold i planforslaget har endret seg underveis no e som er krevende nårplandokumenter utarbeides underveis i en lengre pla nprosess. Tiltakshaver utarbeidetett omfattende planforslag som gir ett godt beslutt ningsgrunnlag i saken. Se for øvrigandre kommentarer.

n otat · 2020. 7. 13. · samfunnsutvikling kommune og arealplanlegging alta kommune •...

Documents