nav nordland nyhetsbrev nr 1 februar 2016

Nyhetsbrev fra NAV Nordland

Nr. 1

Februar 2016

02

07

09

- Hva er god service fra NAV?

- Hører vi sammen i nord?

Nytt fra fylkesdirektøren

- Utvikling av NAV

NAV Nordland Nyhetsbrev nr. 1 - 2016 Side 1

I dette nummeret

Fylkesdirektøren Side 2

Mer kvalifisering Side 3

Fiskeindustrien ansetter Side 4

Gi plass til innovatører Side 5

Veien til arbeid Side 6

Hører vi sammen i nord? Side 8

Hva er god service fra NAV? Side 9

NAV-kontor i industriparken Side 10

Grønt arbeid inn på tunet i Hamarøy Side 10

Helgeland utfordrer Salten Side 12

400 000 henvendelser Side 13

Arbeid og psykisk helse Side 14

Nytt fra brukerutvalget Side 15

Tilretteleggings- og oppfølgingsavtale Side 16

Dagsseminar med Arbeidsinstituttet i Buskerud Side 17

Dagpenger under etablering Side 18

Nytt fra forskning etc. Side 18

Arbeidsmarkedet januar 2016 Side 19

Aurora Borealis © Bård Einset


Nytt fra fylkesdirektøren

Utvikling av NAV i Nordland

Hvordan skal den fremtidige organisasjonsmessige strukturen for NAV i Nordland se ut for å møte brukernes og arbeidslivets behov?

Hvordan skal vi i partnerskap mellom kommune og stat sørge for best mulig tjenester til brukere av NAV, enten det er brukere som trenger økonomisk råd og veiledning, arbeidssøkere som trenger støtte for å komme seg i jobb eller arbeidsgivere som trenger bistand til å følge opp sykmeldte arbeidstakere, for å nevne noen av NAVs tjenester. Vi står også overfor en stor utfordring og en stor mulighet når det gjelder å bidra til at flest mulig innvandrere skaffer seg jobb i Nordland.

NAV Nordland har satt i gang en prosess internt for å forberede arbeidet med hvordan NAV i Nordland kan se ut i fremtiden. Vi skal nå lage et mandat for en bredt sammensatt arbeidsgruppe vi ønsker skal jobbe videre med disse spørsmålene. Det blir mulig for alle i NAV, rådmenn, KS og Fylkesmannen og evt. andre samarbeidspartnere å gi tilbakemelding til mandatet og til hvem som bør sitte i denne arbeidsgruppen. Vi venter spent på Stortingsmeldingen om NAV som forventes å komme en gang nå i vår, og Nordlands arbeidsgruppe forventer vi skal være klare til å sette i gang arbeidet fra juni 2016. Før dette ønsker vi å diskutere mandatet og videre arbeid med alle kommunene i Nordland i vårens partnerskapsmøter.

Et sentralt tema for NAV er gode brukermøter. Hvordan kan vi gi best mulig råd og veiledning om mulighetene som finnes. Det er viktig at vi finner gode løsninger på kryss og tvers av kommune- og fylkesgrenser når det er nødvendig for en virksomhet eller en som er arbeidsledig og som må pendle eller flytte for å skaffe seg jobb.

Mulighetene til å få svar på søknader og bistand fra NAV via www.nav.no for stadig flere gir oss mulighet for å fokusere på kvalitet på tjenestene vi yter til dem som trenger det mest. Endrede rammebetingelser gjør at vi må tilpasse NAV i Nordland sin organisering av tjenestetilbudet.

Vi har gode resultater på en rekke prioriterte områder i Nordland takket være den gode jobben alle i NAV i Nordland gjør hver dag, ofte i samarbeid med øvrige kommunale tjenester, helse og skole for å finne gode løsninger for brukerne. Vi har ansvar for å gjøre en best mulig jobb og for å stadig videreutvikle våre tjenester i tråd med utviklingen i samfunnet og forventningene fra våre eiere; fra arbeidssøkerne og virksomhetene.

Cathrine Stavnes Fung. fylkesdirektør NAV Nordland

http://www.nav.no/


Mer kvalifisering til arbeidssøkere

Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å tilrettelegge for innføring av et nytt opplæringstiltak i 2016. Målet er at arbeidssøkere med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter kan få tilbud om mer kvalifisering for bedre å møte kravene i arbeidslivet.

I forbindelse med budsjettet for 2016 lanserte regjeringen en ungdomspakke hvor et av tiltakene var et nytt toårig opplæringstiltak. Det nye tiltaket skal utvikles på bakgrunn av stortingsmeldingen "Fra utenforskap til ny sjanse" som lanseres i disse dager.Tiltaket ble vedtatt sammen med øvrige endringer i de arbeidsrettede tiltakene 1. januar i år.

Direktoratet vil gå i dialog med fylkene om innføringen i løpet av våren 2016, slik at tiltaket kan bli tilgjengelig for brukere. Det vil ikke komme ekstra midler til tiltaket, så bruk av tiltaket i 2016 må skje innenfor gitt ramme til arbeidsrettede tiltak.. Den nye tiltaksvarianten innebærer at NAV utvider sitt tilbud om utdanning. Dette øker kravet til god kartlegging og avklaring av behov.

– NAV påtar seg et større ansvar for arbeidssøkere med svake grunnleggende ferdigheter og svake formelle kvalifikasjoner gjennom det nye opplæringstiltaket. Samtidig vil NAV med dette kunne tilby sine brukere et mer målrettet og tilrettelagt tilbud ut fra hva den enkelte trenger for å

komme i arbeid. Formålet med tiltaket er at deltakerne oppnår formelle yrkesrettede kvalifikasjoner,sier fungerende tjenestedirektør Kjell Hugvik.

Nytt tilbud tll arbeidssøkere

Opplæringstilbudet skal rettes inn mot arbeidssøkere som tidligere har blitt tilbudt kortere AMO-kurs og arbeidspraksis. Tiltaket avgrenses til personer som står uten rettigheter til utdanningen som tilbys i utdanningssystemet eller Introduksjonsordningen. Det betyr at opplæringen ikke kan omfatte grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for NAV-brukere som har rett til det etter opplæringsloven.

Innhold i yrkesrettet opplæring kan for være innenfor fag- og yrkesopplæring, som praksisbrev eller lærekandidat eller deler av fullt fag-/svennebrev. Opplæring i grunnleggende ferdigheter kan for eksempel benytte ressurser på vox.no, som profiler for basisferdigheter på jobben utarbeidet av VOX, som beskriver krav til ferdigheter i en konkret jobb og kan tilpasses deltakernes konkrete behov. .

Samarbeid med fylkeskommunen

NAV vil kunne benytte eksisterende skoleplasser i det ordinære utdanningssystemet der slike plasser finnes. Hvis det ikke finnes tilgjengelige offentlige tilbud, kan opplæringen anskaffes via anbud. Det må avgjøres i det enkelte fylke hvordan eventuell samfinansiering med utdanningsmyndighetene skal utformes innenfor budsjettets rammer.

Fakta

Dette er det nye tiltaket:

Yrkesrettet opplæring med vekt på formell kompetanse.

Tiltaksdeltaker skal være over 19 år.

Kan gis til personer med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter som medfører betydelige vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Rettet mot personer som står uten rett til opplæring i det ordinære utdanningssystemet eller innenfor introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.

Opplæring i form av yrkesrettet opplæring kan gis for inntil to år.

Yrkesrettet opplæring kan enten anskaffes etter regelverk om offentlige anskaffelser, eller tilbys gjennom bruk av tilgjengelige studie- og skoleplasser som gir formell kompetanse.

.


Fiskeindustrien har ansatt Vesterålinger etter AMO-kurs Leif Henriksen, leder NAV Øksnes

AMO-kurset «Kvalifisering til rekruttering til fiskeindustrien i Vesterålen» startet opp i midten av oktober, med 15 kursdeltakere fra ulike vesterålskommuner. På timeplanen sto blant annet kvalitet, HMS, internkontroll og hygiene, i tillegg til omfattende praksis innenfor hvitfiskindustrien. Karriereveiledning og generelle regler i arbeidslivet inngikk også i kurset.

Hvordan har det gått etter kurset?

Tallene er klare. Tre fiskeribedrifter har ansatt deltakere fra dette kurset. Til sammen har 7 deltakere fått jobb i fiskerinæringen i Vesterålen. 3 personer har fått jobb i andre bedrifter. Kursdeltakere gir gode tilbakemeldinger på det faglige innholdet. Det var hovedsakelig ansatte i fiskeribedriftene som sto for den praktiske opplæringen og teoridelen. «Her leverte industrien i Øksnes godt, dette kan vi konstatere ut fra tilbakemeldingene fra kurs deltakerne.» sier en av initiativtakerne, NAV-leder Leif Henriksen.

Det er en viktig industri som har samarbeidet med NAV om dette kurset og NAV ønsker å utvikle både kurs og arbeidsmåte videre. Det er behov for mange hender i sesongen og det bør bygges videre på de erfaringer som dette kurset har gitt. NAV ønsker at næringen og NAV også fremover skal ta samfunnsansvar og at en i felleskap må klare å finne ut hvordan arbeidsledige i regionen skal bli attraktiv for fiskerinæringen.

Hvilke bedrifter gikk kursdeltakerne til?

Figuren viser mottakerne av de ferdige kursdeltakerne. Søyle nr. én viser til Sommarøy produksjonslag AS

13 %

47 %

7 %

33 %

Hvordan har det gått med deltakeren

På tiltak

Jobb i fiskeindustrien

Jobb i andre bedrifter

Arbeidsledig

0246

Hvilke fiskeribedrift ansatte deltakere fra AMO kurset

Leif Henriksen


NAV ønsker fortsatt å være med og bidra for å skaffe fiskerinæringen kvalifisert arbeidskraft. NAV vil arbeide videre med hvilke krav næringen stiller, selv om det faglige innholdet i AMO kurset som ble kjørt høsten 2015 var etter ønsker fra fiskerinæringen i Øksnes. Muligens kan enda flere vesterålinger komme i arbeid i industrien i fremtiden.

Etter denne vintersesongen ønsker NAV å komme i enda bedre dialog med fiskerinæringen for å finne ut hvordan NAV skal kunne gjøre arbeidsledige nordmenn attraktiv for fiskerinæringen.

NAV ser frem til fruktbart samarbeid med fiskerinæringen og kommer til å invitere fiskerinæringen i Øksnes, FHL og andre aktører til et felles arbeidsmøte etter denne vintersesongen.

Gi plass til innovatører i utdanningsløpet Steve Hernes, Ungt entreprenørskap Nordland

Vi står overfor store og fundamentale endringer i norsk arbeidsliv. Forutsetter ikke det også at vi tenker nytt på hvordan vi skor våre neste generasjoner?

Når NHOs årskonferanse går av stabelen den 7. januar er temaet ”Remix – det nye arbeidslivet”. Vi spør oss selv om vi er rustet for dramatiske endringer. Om vi er utdannet til å takle et nytt Norge. For dette er omstillingens tunge bør: Ingen fagbok kan lære oss hvordan å takle det ukjente som kommer rundt neste sving. Med en mindre og mer kompleks teknologisk verden, blir svingene knappere og knappere.

– Utdanninger må endres og stimulere til kreativitet, sier Andrew McAfee, MIT-professor og en av hovedinnleggsholderne på konferansen. – Undervisning er tilrettelagt for en annen form for yrkesliv, der innovasjon og kreativitet var mindre viktig.

Generasjonen som nå sitter på skolebenken skal snart møte kjente og ukjente utfordringer. De blir ansvarlig for eldrebølgen som kommer. De må takle miljøutfordringer i ukjent skala. De skal konkurrere i globale markeder hvor endringer er den nye normalen. Lærebøkene gir dem verktøy og evne til refleksjon, men det er arbeidserfaringen som lærer dem hvordan å ta dem i bruk. Og det helst før lærebøkene blir gjenstand for pynt i bokhyllen.

Remix – det nye studieløpet

Utdanningsinstitusjoner, det offentlige og næringslivet må samarbeide om å styrke den neste generasjons ferdigheter i kreativitet og entreprenørskap. Det er ikke nok at de som er i arbeidslivet i dag skal tenke nytt, vi må ha med oss de unge inn i fremtiden.

For noen ting kan vi forutse. Det nye arbeidslivet vil kreve ferdigheter som kreativitet, samarbeid, evne til å ta initiativ, risikohåndtering, kommunikasjon og sosiale ferdigheter.

For å øve på disse ferdighetene, bør barn og unge få mer praktisk læring, og få være i kontakt med verden utenfor skolens vegger. Det bygger selvtillit når man oppdager at man kan være med å påvirke det som skjer i samfunnet. Vi må starte med de unge. I idretten er det ingen som venter til man er 25 år. Tidlig trening er en forutsetning for å mestre.

Gi de unge muligheten til å skape verdier

Nylig har vi kunne lese i avisen om suksessen til Ungdomsbedriften Brett UB ved Bodø videregående skole. Jubileumsspillet for Bodø 2016 er ferdig, og de har allerede solgt annonser for nær en halv million kroner. Suksessen ble så stor at de måtte skaffe seg BHK som partner for å drive videre. 3000 spill skal ut på markedet neste år. Dette er en erfaring de 28 elevene ikke ville hatt mulighet til å oppleve uten at Bodø videregående hadde Ungdomsbedrift som metode å tilby elevene.

Rundt om i fylket er det nå rundt 90 Ungdomsbedrifter som er i gang med å planlegge

Steve Hernes


den store Fylkesmessa i mars. Kanskje kommer Norges beste Ungdomsbedrift i år fra Nordland ?

Hver enkelt elev fortjener å utvikle sine styrker og interesser. Alle er gode til noe! Når barn og unge får lære gjennom å gjøre noe selv, blir læringen meningsfull. Det blir også lettere å gjøre karrierevalg.

Å bygge en kultur for entreprenørskap gir fordeler for unge som skal inn i arbeidslivet, for skolene, for næringslivet og for velferdsstaten Norge. Vi kommer til å trenge folk som evner å skape sosiale, kulturelle og økonomiske verdier framover.

De som er unge i dag, er morgendagens verdiskapere. Derfor bør ikke entreprenørskap behandles som noe kun for spesielt interesserte. Entreprenørskap som kompetanse trengs ikke bare for de som skal starte egen bedrift. Det trengs også når man skal videreutvikle eksisterende bedrifter og organisasjoner. Kanskje trengs det spesielt i offentlig sektor.

Innovatører trengs overalt!

Ungt Entreprenørskap har gjennom de siste tjue årene utviklet metoder for å øve på nytenking og verdiskaping i utdanningen. Gjennom elevbedrift, ungdomsbedrift og studentbedrift, får unge prøve og feile i trygge rammer.

Forskning viser at de som har drevet ungdomsbedrift på videregående skole, har 50 prosent større sjanse for å starte egne bedrifter. Flere tar lederansvar, og flere mener de har kompetanse til å gjøre noe med muligheter som skulle dukke opp. Denne kunnskapen og selvtilliten er også nødvendig for eksisterende bedrifter som skal videreutvikle seg. Gründere skaper arbeidsplasser, men størstedelen av arbeidsplasser blir likevel skapt i bedrifter som allerede finnes.

Vi i Ungt Entreprenørskap eksisterer ikke kun for å dyrke frem gründeren i seg selv. Vi er til fordi vi vet at innovatører trengs overalt - i offentlig sektor, i etablerte selskaper og i akademia.

La oss sørge for at en remix av teori og av praksis blir introdusert allerede i skolen.

Veien til arbeid Hild Marit Olsen, Fylkesråd for utdanning

Om ti år kan 200 000 personer uten fullført videregående utdanning, stå utenfor arbeidslivet. Det viser framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå og NAV. Dette er et samfunnsproblem som vi må løse.

Velferdsstatens økonomiske og politiske bærekraft er avhengig av at vi som enkeltmennesker er i arbeid. Samtidig er arbeid en av de viktigste bærebjelkene i våre liv. Direktør i NAV Nordland, Kjell Hugvik, har pekt på at mangel på utdanning skaper arbeidsledighet og helseproblemer. Og at dersom du blir værende uten utdanning, er det fare for at du ikke bare faller ut av arbeidsmarkedet, men kanskje aldri kommer inn igjen.

Det er en klar sammenheng mellom hvilken kunnskapsbagasje den enkelte elev har fra barneskolen og hvordan det går på videregående skole. Vi må derfor tenke helhetlig og systematisk i forhold til det 13-årige utdanningsløpet.

Det er et tydelig mønster i at de elevene som har gode karakterer og ferdigheter når de starter på videregående skole – også har gode karakterer når de fullfører tre til fire år senere. Og det er et like tydelig mønster at de

Faktaboks UE:

Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

Les mer på www.ue.no

UNGDOMSBEDRIFT (UB) gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår etablerer, driver og avvikler elevene en ungdomsbedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut ifra en konkret produktidé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Grunnlaget for bedriften er elevenes egne ideer, basert på en prosess med idé- og produktutvikling.

Aleksander Ramberg, foto for Ungdomsbedriften Brett UB


elevene som har dårligere ferdigheter når de kommer inn i videregående skole – oftere slutter, eller fullfører med dårligere ferdigheter.

Her har vi og kommunene et avgjørende ansvar. Det er vår felles skolepolitikk som bestemmer om fremtidige generasjoner skal falle fra på videregående skole eller om de skal få nok kunnskap de første årene på barneskolen. Så kjære Nordlandsordførere – et grep du må ta i din kommune er å innføre en lese-, skrive- og regnegaranti i barneskolen.

Stadig færre elever søker seg til yrkesfaglige utdanninger i Norge, og frafallet på yrkesutdanningene er størst i hele Norden. Innen 2030 vil vi i Norge ha behov for 9000 nye fagarbeidere. Økt gjennomføring i videregående opplæring vil hindre utenforskap og økte sosiale forskjeller. Samtidig som det sikrer arbeids- og næringslivet den kompetansen og arbeidskraften de trenger.

Det er ingen tvil om at frafallet er for høyt i Nordland. Fylkesrådets viktigste politiske målsetting er nettopp derfor økt gjennomføring i den videregående skolen.

For å øke gjennomføringen må samspillet med arbeidslivet styrkes. Da er yrkesfag og læreplasser to helt sentrale verktøy.

Arbeidslivets kompetansekrav er i endring. Nye yrker og tjenester kommer til, samtidig som gamle yrker og tjenester forsvinner. Manuelle arbeidsprosesser erstattes i stadig større grad av digitaliserte og automatiserte prosesser. Det er spennende at arbeidslivet ikke bare etterspør, men også utvikler kompetanse.

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, er å øke antallet læreplasser. Flere læreplasser vil sikre at våre Nordlandsungdommer kommer seg inn i arbeiderlivet. Læreplasser er også den absolutt beste måten å sikre bedrifter og offentlig sektor kontinuerlig tilførsel av kompetent arbeidskraft. To behov som samsvarer svært godt for alle parter.

De senere årene har vi sett en positiv utvikling i fylket på dette området. Like fullt var det i underkant av 200 elever som ikke fikk læreplass i fjor. Utfordringen er minst like stor innen offentlig sektor som innen næringslivet.

Det er grunnen til at jeg vil intensivere dialogen med NHO, LO, KS, NAV og kommunene. For det er vi i lag som har ansvar for å løfte flere ungdommer inn i arbeidslivet. Og som nevnt, veien dit går for mange av elevene i Nordland via læreplasser.

Fylkesrådet skal utvikle en skole som er enda tettere koblet på det samfunnet og arbeidslivet vi har i Nordland.

Som utdanningsråd er jeg svært stolt av at jeg sitter på en av de viktigste ressursene for å styrke samspillet med arbeidslivet. Jeg har ansvar for 16 rektorer og 2500 lærere som hver dag gjør en avgjørende innsats for våre elever. De får alt for lite oppmerksomhet i diskusjonen om utvikling av Nordlandssamfunnet.

Vi trenger flere folk i Nordland. Vi trenger flere folk med kompetanse.

Vågøyvannet i januar. © Bård Einset


Hører vi sammen i nord? Roger Ingebrigtsen, Agenda Nord-Norge

Alle som jobber i NAV vet hvor krevende det er å få store offentlige institusjoner til å vokse sammen og framstå som en felles enhet. Noen ganger er det så krevende at man kan fristes til å gi opp.

Det er lov å kjenne på den samme følelsen i arbeidet med å skape tette og gode bånd i Nord-Norge. Selv om en stor overvekt av landsdelens befolkning føler en felles nordnorsk identitet, finnes det mange kritikere av ideen om tett samarbeid og samhold i nord.

I en debatt i NRK ved inngangen til 2016 sier Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim at det står en mur på fylkesgrensa mellom Nordland og Troms. Og tidligere redaktør Kari Karstensen stiller spørsmål om det i det hele tatt er noe poeng i at Nord-Norge står sammen.

Det er sunt og bra at ulike stemmer stiller kritiske spørsmål om samarbeidet i landsdelen. Og om det har noe poeng å tenke felles nordnorsk. Uten en slik debatt er det i hvert fall ikke mulig å vinne fram for de av oss som har tro på at sterkere samarbeid i nord vil styrke landsdelen.

Innflytelse

Det er neppe noen hemmelighet at jeg brenner for tettere samarbeid i nord. Helt siden mine ungdomsår i AUF har jeg kjent at Nordland, Troms og Finnmark har sterkere nasjonal innflytelse sammen enn hver for oss. Og etter ti år som statssekretær i ulike departementer har jeg opplevd hvor mye viktigere nordnorske innspill blir når de er koordinert på tvers av bransjer, geografi og politikk i landsdelen.

For meg er Nord-Norge først og fremst en identitetsenhet. Rett nok er klimaet på Helgeland annerledes enn i Vest-Finnmark. Rett nok er jobbmulighetene i Tromsø og Bodø annerledes enn i Loppa og Hattfjelldal. Og rett nok er fiskerisamfunnene i Lofoten ganske så forskjellig fra reindriftsmiljøene i indre Finnmark.

Ønsker samarbeid

Likevel føler den store majoritet av den nordnorske befolkning et felleskap. I følge en meningsmåling i Nordlys i 2014 føler syv av ti innbyggere i landsdelen en sterk nordnorsk identitet. Og ni av ti ønsker mer nordnorsk samarbeid.

I bunn ligger altså en samhørighetsfølelse. I tillegg mener jeg en rekke andre faktorer tilsier at vi bør bidra til at så mange som mulig deltar i det nordnorske samarbeidet:

Vestlendingene fant sammen for fire år siden og ble den klare vinner i kampen om samferdsels-

prioriteringene. De sier selv de lykkes fordi de samarbeidet. La oss gjøre mer av dette i nord.

Nordnorsk næringsliv består av 46.000 bedrifter, de aller fleste små. For å vinne i den nasjonale og

internasjonale konkurransen må de samarbeide når de store kontraktene tildeles.

Frafallet i videregående skole er klart høyest i nord. La oss lage en felles nordnorsk plan for å sørge for

at våre ungdommer fullfører videregående skole.

45 prosent av Norges landareal og 80 prosent av havområdene ligger i og utenfor Nord-Norge. Vi setter

på enorme ressurser og viktige arealer for norsk verdiskaping. La oss sammen være en sterk røst i den

nasjonale debatten om hvordan ressursene skal forvaltes.

Det nordnorske samarbeidet har gått i konjunkturer. Aller sterkest var det kanskje under og etter krigen. Da viste menneskene i landsdelen et fantastisk samhold: Da folk lengst nord måtte evakuere åpnet resten av landsdelen

Arena Nord-Norge

- Det meste er nord

I denne spalten vil vi slippe til talspersoner for samarbeid og samhandling i Nord-Norge. Nord-Norge-portalen i Namdalen er symbol for dette.

Bildet brukes med samtykke av eieren, Lars-Jonas Westerfjell


sine hus for nordlendinger på flukt fra brent jord. I tiårene etter har samarbeidet gått opp og ned. Agenda Nord-Norge kan aldri – i hvert fall ikke alene – sørge for et tett samarbeidsklima i nord.

Verktøy

Vi har likevel – på vegne av NHO, LO og SpareBank 1 Nord-Norge – et sterkt ønske om å være ett av flere verktøy som knytter de ulike delene av landsdelen tettere sammen. Vi gjør det dels ved å samle bedrifter og politikere på en stor felles nordnorsk arena. Vi gjør det dels ved å heie fram nordnorske talenter gjennom et eget ambassadørprogram. Og vi gjør det ved å produsere mer kunnskap om utviklingen i nord gjennom et nordnorsk konjunkturbarometer.

Det gleder meg å se at Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune har vitalisert sitt samarbeid. Det er et godt bidrag. La oss håpe at våre to universitet gjør det samme i årene framover.

NAVs rolle

Og jeg mener at dere i NAV – en av de aller viktigste institusjonene i vår felles velferdssamfunn – spiller en viktig rolle. Et NAV som ser enkeltmennesket og som forstår hva Nord-Norge trenger vil være avgjørende i årene framover.

Her om dagen holdt Vegard Ulvang fra Kirkenes et foredrag i Tromsø. Han illustrerte ganske treffende at de nordnorske lokalsamfunnene er en enhet: - Jeg fikk spørsmål fra media under ski-NM i Bodø i 1991 om hvordan det var å konkurrere på hjemmebane. Den nordnorske enhet er viktig og må dyrkes, sa Ulvang. De 1286 kilometerne fra Kirkenes til Bodø fratok han ikke opplevelsen av å konkurrere på hjemmebane.

Glimt mot TIL

Og sånn er det for mange av oss. Når vi kommer til Nord-Norge-skiltet på fylkesgrensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland kommer vi hjem. Selv om vi fortsatt har 100 eller 200 mil igjen å kjøre.

La oss konkurrere når det er naturlig. Mellom bedrifter og i lokaliseringssaker og når Bodø/Glimt spiller mot TIL. Men la oss dyrke samhold og samarbeid når vin skal vinne store kamper, nasjonalt og internasjonalt.

God service fra NAV: Døgnåpne tjenester for alle og veiledning og oppfølging for de som trenger det Cathrine Stavnes, fung. fylkesdirektør NAV Nordland

Bruker du nettbank? Leverer du selvangivelsen elektronisk? Søker du barnehageplass, studieplass eller jobb elektronisk? Har du begynt å bruke din digitale postkasse? Svarer du ja på noen av disse spørsmålene, har du NAV lett tilgjengelig i stua når du vil på døgnet: Ditt nav på www.nav.no.

Har du mer omfattende behov for oppfølging og veiledning fra NAV vil ditt lokale NAV-kontor sette av tid til deg. Du kan bla. få råd og veiledning for hvordan du skaffer deg jobb eller hvordan du kan beholde jobben dersom du har helseproblemer.

Den teknologiske utviklingen i NAVs tjenestetilbud krever at vi tilpasser våre arbeidsmåter og organisering i takt med nye rammebetingelser og brukernes behov.

Ved hjelp av BankID kan du sitte hjemme og få svar på spørsmål gjennom NAVs døgnåpne

selvbetjeningsløsning. Har du spørsmål for eksempel om muligheter for jobb i Nordland, kan dette sendes elektronisk. Både spørsmålet og svaret blir lagret på Ditt NAV, slik at du selv kan følge saken. Her kan du levere søknader om dagpenger, foreldrepenger og alderspensjon. Du kan oppdatere personalopplysninger, registrere din CV og bli oppdatert på ledige stillinger. I tillegg har NAV en egen veiledningstjeneste.

NAV er også tilgjengelig på sosiale medier, som Facebook-sidene NAV Jobblyst, NAV Foreldrepenger og NAV Jobbmesse og vi har blogg om pensjon (www.deterdinpensjon.no). Her finner du informasjon og du kan stille spørsmål og få svar.

NAVs tjenester gjøres i større og større grad tilgjengelig via ulike nettbaserte løsninger. Det er bra for deg som

bruker og det frigjør tid for oss i NAV, slik at vi kan tilby bedre bistand til de som trenger det mest.

Morgen i Nord-Norge © Bård Einset

http://www.deterdinpensjon.no/


Ønsker du å snakke med oss, har vi mange kunnskapsrike veiledere som kan nås på telefon 55 55 33 33. Det er stadig flere som oppdager hvor lett det er å komme i kontakt med NAV elektronisk eller via telefon. Det er fortsatt mange som sender brev til oss, selv om vi tror stadig flere vil se det som mer praktisk å sende brevet digitalt.

Bruken av selvbetjeningsløsninger er fortsatt noe lav i Nordland. Vi tror at dette i hovedsak skyldes vaner eller at du ikke er kjent med mulighetene for å få svar fra oss via nav.no. Kanskje er du mest vant med å stikke innom NAV-kontoret og får ting ordnet der. Kanskje kjenner du din rådgiver godt og er godt fornøyd med servicen. Kanskje har du ikke helt tro på at systemene faktisk ivaretar innsendelser av søknader og dokumentasjon.

Våre NAV-veiledere kan henvise og veilede deg til elektroniske løsninger. Gode

selvbetjeningsløsninger gir raskere og i mange tilfeller bedre saksbehandling ved at du selv er blitt veiledet til å fylle ut de riktige opplysningene med en gang. Du som kan og vil gjøre dette selv har altså muligheten til å gjøre det gjennom lett tilgjengelige løsninger fra egen PC i egen stue.

Teknologien gjør at det blir enklere for mange brukere. Teknologien gjør også at NAV kontorene får frigitt kapasitet til å følge opp de av våre brukere som trenger det, på en bedre måte. Vi har muligheten til tettere oppfølging av arbeidssøkere og arbeidsgivere, på arbeidsplassen og i noen

tilfeller på skolene og på legekontorene. Mer tid til brukere med mer sammensatte behov og bedre mulighet for å få flere i jobb.

Vi har justert åpningstidene i NAV for «drop-in»-henvendelser. Dette gjør vi fordi vi ønsker å være bedre forberedt til så mange som mulig av de møtene som skal skje fysisk på et av våre NAV-kontor eller ute hos en bedrift.

Ved økende bruk av digitale muligheter frigjøres ressurser til å følge opp dem som trenger mer bistand. Om du ikke finner svarene på www.nav.no kan du få god hjelp pr telefon fra NAVs medarbeidere ved Kontaktsentre på 55 55 33 33. Disse har opparbeidet seg spisskompetanse på flere fagfelt og har også egen pensjonstelefon og en egen direkte linje for arbeidsgivere på 55 55 33 36.

Vi i NAV jobber hver dag for å gi mennesker muligheter og for stadig å kunne yte bedre service i partnerskap mellom kommune og stat.

NAV-kontor i industriparken Ann-Karin Doyle, leder NAV Meløy

Var på foredrag i Meløy Næringsforum her om dagen og hørte på Erlend Bullvåg som snakket om Index Nordland. Hvilken region vi bor i, mye spennende på gang i Nordland!

Bullvåg tok for seg tallene for Meløy og viste tall før og etter REC nedleggelsen i 2012. Hvilke dårlige odds vi egentlig hadde i Meløy. Men Meløy samfunnet har jobbet hardt og målrettet, så de dårlige prognosene slo aldri inn. Vi fikk aldri en ledighet på 19 %, på det meste bare 6,4 %. Så flinke Meløy samfunnet har vært, tenkte jeg…………..

Men så slår det meg, at vi på NAV i Meløy har absolutt vært med og bidratt til at vår kommune aldri nådde den store krisen som lå i prognosene. Med å være uredd, klar og tydelig fikk vi være med på å skape nye arbeidsplasser samt å hjelpe mennesker til å se nye muligheter.

En av suksessfaktorene var å få være med NAV Nordland i samarbeidsmøter med Fylkesråden for næring og REC. Og at vi var inne fra første stund i omstillingsstyret. Dette ga NAV en utrolig god oversikt over hva som rørte seg i forbindelse med nedleggelse av fabrikkene, samt være i forkant i forbindelse med nyetableringer i gjennom omstillingsarbeidet.

Vi valgte tidlig å etablere en arbeidsgruppe som kun jobbet med den akutte situasjonen og vi etablerte et NAV kontor i industriparken. Det var lurt. Nærhet til de som ville bli ledig og til deres arbeidsgiver ga god grobunn for et tett og godt samarbeid. Vi fikk i starten hjelp fra andre NAV kontor og vi fikk god hjelp fra NAV Bodø og NAV Nordland med både mottak og annen oppfølging slik at vi som hadde god kjennskap og kontakt med arbeidsmarkedet i distriktet kunne konsentrere oss om den akutte situasjonen.

Det har gått noen år nå og av og til streifes tanken med om hva vi kunne ha gjort annerledes. Jeg lander hver gang på at det skal jeg ikke dvele med, men heller se på det som virkelig fungerte.

Og jeg tror vi har skapt et NAV kontor som befolkningen i Meløy stoler på og har tillitt til. Det vil alltid være noen

Ann-Karin Doyle Lillehaug, foto an.no

Foto: Steinholdt, NRK

http://www.nav.no/


som ikke er fornøyde med NAV, men vi i fikk aldri de store overskriftene og negative omtalen i media. Og det er jeg utrolig stolt over. Det tror jeg handler om mine fantastiske kollegaer som alltid møter folk med respekt, men likevel er klar og tydelig på hva NAV er og skal være.

Vi er ennå ikke ferdige med omstillingsarbeidet og ennå er det firmaer som tar kontakt i forbindelse med ny etableringer. De ønsker oss med på laget i forbindelse med rekrutering og selvfølgelig hva vi kan bidra med økonomisk. Mange etableringer blir det ikke noe av, men noen har kommet for å bli. Vi er blitt gode på å selge inn «våre» ledige og mange av våre brukere er startet i et arbeid de kanskje aldri så for seg.

Vi ved NAV Meløy ser nå med bekymring på en ny gruppe brukere hos oss. Unge ledige som ikke får jobb etter endt lærlingetid, de under 25 år som mottar sosialhjelp eller på annen måte står utenfor samfunnet. Så i løpet av våren 2016 starter vi et ungdomsteam som skal følge opp alle dem under 25 år. Vi tror at en tett og god oppfølging av denne gruppen vil gi disse unge muligheten til å stå bedre rustet til å finne sin plass i voksenlivet.

Grønt arbeid inn på tunet i Hamarøy Intervju med Alf Helge Andreassen, HAV Hamarøy

I Nordland har vi uutnyttet ressurser i landbruket, også for NAV, sier NAV leder i Hamarøy Alf-Helge Andreassen.

Samarbeid med Øverås Gård på Finnøy i Hamarøy har for oss i NAV Hamarøy vært en nødvendighet og en suksess for flere av våre brukere som trenger tilrettelagt arbeid i overgang til utdanning eller ordinært arbeid.

Øverås Gård er en av flere «Inn på tunet gårder» i Nordland som tilbyr kommuner og NAV individuelle opplegg til personer som vil profitere på arbeid, omsorg eller undervisning på en gård. Ca. 20 av disse gårdene er sertifisert gjennom KSL - Matmerk (Kvalitetsiringssystemet i Landbruket) se mer på www.matmerk.no om Inn På Tunet.

Med store avstander internt i vår kommune er Øverås Gård et viktig supplement til Hamarøy Vekst AS for å gi våre brukere tilbud om arbeidstrening i kombinasjon med tett oppfølging. Spesielt har tilbudet vært en suksess for ungdom som i en periode av livet ikke takler utfordringer de møter i ordinær skole eller arbeidsliv. Ann Merethe Nilsen som driver gården sammen med mannen Helge Nilsen er ressurspersoner i bygda og er genuint interessert i at våre brukere skal lykkes og komme videre i livet med utdanning eller ordinært arbeid. De gir av seg selv og bruker mye tid sammen med brukerne for at de skal bli trygg, takle anerkjennelse, bedre selvbildet og sette seg mål.

Arbeidspraksis eller Arbeidstrening som tiltaket heter i dag har vært ett av de viktigste arbeidsrettede tiltakene vi har brukt på gården, også i kombinasjon med Mentor. Arbeidstrening som en del av Kvalifiseringsprogrammet og arbeidsrettede tiltak i samarbeid med Hamarøy Vekst AS (Varig tilrettelagt arbeid og arbeidspraksis i skjermet virksomhet) har også vært hensiktsmessig og nødvendig tiltak for enkelte brukere.

Det er små forhold og vanskelig å få enkeltpersoner til å stå fram med sine suksesshistorier, men konkret kan jeg nevne to eksempel: En bruker som hadde så store angstproblemer at vedkommende ikke kunne benytte kollektivtransport har etter en lengre perioden med arbeidspraksis på gården - i kombinasjon med behandling -

klart å ta opp igjen videregående skole, fullførte med gode karakterer og er nå snart ferdig med bioingeniørutdanningen. Ung mann med utfordringer knyttet til angst og dårlig selvbilde har etter arbeidspraksis på gården gjennomført videregående skole og skal nå ut i læretid. Disse to historiene alene er bevis på at det nytter og jeg tror spesielt ungdom har nytte av et opphold på gård der de får øve opp praktiske ferdigheter og kontakt med dyr. Forutsetningen er imidlertid at gården kan gi tett oppfølging/dialog med voksne personer. For noen kan dette bli en «dannelsesskole» som gir nødvendige forutsetninger for å lykkes i forhold til å skaffe seg inntektsgivende arbeid på sikt.

Til slutt må jeg bare gjenta det jeg sa på Inn på Tunet konferansen i Bodø 13.februar i fjor; «Det er ikke alle som egner seg til å jobbe som veiledere i NAV og jeg tror heller ikke at alle gårdeiere egner seg til å tilby grønt arbeid som arbeidsrettede tiltak». Øverås Gård er definitivt egnet til å tilby NAV denne tjenesten! For mer informasjon om gården, se www.overas-gard.no

Alf-Helge Andreassen


Næringsmesterskapet i Nordland: Helgeland utfordrer Salten Kunnskapsparken Bodø/Erlend Bullvåg

Helgeland beholder sin andreplass i næringsmesterskapet i Nordland, men puster vinneren Salten i nakken.

Det kommer fram av Indeks Nordland 2016 hvor man måler sammenheng mellom næringsutvikling, sysselsetting og befolkning i 2015. Indeks Nordland blir gitt ut av Nordland fylkeskommune, NAV Nordland, Kunnskapsparken Bodø, NHO Nordland, Innovasjon Norge Nordland og DNB.

Eksportsuksess

For helgelandsbedriftene, og særlig de eksportrettede, var 2015 et svært godt år. Helgeland er den regionen som hadde høyest verdiskaping per omsatt krone.

- Helgeland leverer mye midt på treet også i år. Regionen rangeres som nummer tre av fem både på

gjennomsnittlig driftsmargin siste to år, sysselsettingsvekst og befolkningsvekst siste fem år, samt vekst i

antall innbyggere i aldersgruppen 20 – 40 år, forteller Erlend Bullvåg, dekan på Handelshøgskolen ved

Nord Universitet, og prosjektleder for Indeks Nordland.

Jevn konkurranse

Bullvåg understreker at rangeringen mellom regionene i år er jevnere enn noen gang før. - Når vi summerer verdiene på de ulike indikatorene så skilte det 16 poeng mellom topp- og bunnregion

for 2014. I 2015 skiller det bare fire poeng mellom Salten på topp, og Lofoten i bunn, sier Bullvåg.

Indeks Nordland har sammenlignet regionene på tvers av de viktigste indikatorene, med den hensikt å rangere regionenes utvikling. En enkel rangering basert på plassering fra best til svakest benyttes. Indikatorene regionen er rangert i forhold til er: Regionens relative vekst i omsetning de siste 2 år, regionens gjennomsnittlige driftsmargin siste 2 år, regionens verdiskaping per omsatt krone, vekst i sysselsetting siste 5 år, befolkningsvekst siste 5 år og vekst i antall innbyggere i aldersgruppen 20 – 40 år siste 2 år. Regionene rangeres fra 1 til 5 der 1 er best. Tall i parentes viser plassering i 2014. 2

Oppsummering poeng: 1. Salten, 16 poeng

2. Helgeland, 17 poeng

3. Vesterålen, 18 poeng

3. Ofoten, 18 poeng

5. Lofoten, 20 poeng


400 000 henvendelser til Samhandlertelefonen i 2015 Jørn Torbergsen, direktør NAV Kontaktsenter

NAV Kontaktsenter besvarte nærmere 400 000 henvendelser fra arbeidsgivere, tiltaksarrangører, leger og behandlere i 2015, en tjeneste de er svært godt fornøyde med.

Når arbeidsgivere, tiltaksarrangører, leger og behandlere (heretter kalt samhandlere) ringer 55 55 33 36 kommer de direkte til spesialiserte veiledere. Før de fikk et eget nummer måtte de igjennom samme rutiner som personbrukerne. Ved å skille de to bruker-gruppene får både våre personbrukere og samhandlere bedre tjenester.

Det er et bredt spekter med tema samhandlertelefonen besvarer, og brukerne må derfor rutes gjennom tastevalg. Arbeidsgivere og tiltaksarrangører taster 1 og leger og andre behandlere taster 2.

Tjenesten får gode score på brukerundersøkelser og i den siste som ble gjennomført senhøsten 2015 ga brukerne Samhandlertelefonen 5 i score, på en skala fra 1-6 hvor 1 var lavest og 6 høyeste score. 78, 8 prosent av de spurte svarte også at de fikk svar på det de lurte på, det er altså svært få som må videre i det store NAV-systemet for å finne svar på det de lurer på.

- Det er gledelig at tjenesten scorer så høyt, men vi hviler ikke på våre laurbær. Vi jobber akkurat nå med å gjøre tjenesten enda bedre, sier direktør Jørn Torbergsen.

Bredt spekter

Så hva er det arbeidsgivere og tiltaksarrangører lurer på når de ringer til NAV? Det er et svært bredt spekter av tema, og viser hvor mye veilederne som besvarer telefonen må kunne. Her er noen typiske eksempler:

- Vi trenger flere medarbeidere. Kan NAV hjelpe oss med å finne aktuelle kandidater og hvordan fungerer det?

- Vi sliter med å få publisert en ledig stilling på nav.no, kan dere hjelpe oss med det? - Hva gjør jeg nå når jeg må permittere eller nedbemanne? - Kan jeg permittere en medarbeider delvis og hvordan blir det med lønnsplikten da? - Jeg har en sykemeldt for første gang og trenger informasjon om hva som kreves av meg som

arbeidsgiver. - Hva er poenget med oppfølgingsplanen dere krever, arbeidstakeren er sykemeldt 100 prosent og vi har

jo bare kontakt på telefon? - Jeg har en arbeidstaker som jeg ser sliter, og jeg frykter det ender med en sykemelding snart hvis jeg

ikke gjør noe. Har dere noen råd? - Vi venter på refusjon sykepenger på en av våre ansatte. Når refunderer NAV dette til oss? - En ansatt ønsket ferie fra neste uke, men fikk nei grunnet arbeidssituasjonen. Nå er vedkommende

sykmeldt. Hvordan håndterer vi dette?

Arbeid og psykisk helse Lene Hellesvik Hansen, NAV Nordland

En stadig økende andel av helserelaterte ytelser innvilges for psykiske lidelser. Arbeid og aktivitet er ofte forenelig med psykiske lidelser, og vil i sum ofte hjelpe mer enn det skader. Eventuell behandling kan med fordel skje samtidig med integrering i arbeidslivet eller utdanning, noe som krever tettere samhandling mellom arbeid, helse og utdanning. Arbeids- og velferdsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har sammen gitt ut en Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016). I planen understrekes behovet for å videreutvikle og videreføre samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og arbeids- og velferdssektoren.

Direktør Jørn Torbergsen ved NAV Kontaktsenter er glad for at arbeidsgivere og andre samhandlere er fornøyd med hjelpen de får når de ringer til NAV.

Foto; Roar Lund Fleiner/napha.no


Nordlandssykehuset HF og NAV Nordland har tatt dette ansvaret. I september 2015 ble det underskrevet en samarbeidsavtale. I denne står det blant annet " Med felles utfordringer i både

Nordlandssykehuset og NAV er et formalisert samarbeid viktig både for den enkelte pasient/bruker og for virksomhetene som helhet. I tråd med intensjonene i samarbeidsavtale inngått mellom Helse Nord RHF og NAV Finnmark, NAV Troms og NAV Nordland i mars 2013, etableres med dette en samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF og NAV Nordland". I 2016 har Nordlandssykehuset HF og NAV Nordland flere felles prosjekter

Jobbhuset er et samarbeidsprosjekt mellom NAV Nordland, attføringsbedriften Bodø Industri AS og Nordlandssykehuset HF og er et tilbud for innlagte pasienter i Spesial Psykiatrisk Avdeling (SPA) ved Nordlandssykehuset HF. Målsetting ved tiltaket er å hindre for tidlig uførepensjon og et liv i passivitet. Hovedfokus fra 2016 er kartlegging og tiltak med tanke på arbeid eller utdanning etter utskrivelse til hjemkommunen, i tett samarbeid med behandling fra helse. I en brukerevaluering fra 2012, finansiert gjennom NAV FARVE midler, viser det at 75 % av deltakerne fra Jobbhuset skrives ut til andre arbeidsrettede tiltak i hjemkommunene.

Kom i jobb i Bodø er en av åtte pilotprosjekter som gjennomføres i Norge (2013-2016) og er et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, Bodø kommune og NAV Bodø/NAV Nordland. Prosjektene støttes av både Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet og baserer seg på Individual Placement and Support (IPS) eller individuell jobbstøtte på Norsk. IPS er en evidensbasert tilnærming for å støtte mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i ordinær jobb. Forskning viser at IPS fungerer bedre enn annen arbeidsrehabilitering til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Prosjektet har fire jobbspesialister, to ansatt i Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus i Bodø kommune og to ansatt i Psykoseteamet ved Salten distrikts psykiatriske senter (DPS). Disse jobber tett med NAV rundt felles brukere. «Kom i jobb» arbeider etter åtte prinsipper:

o Målet er ordinært lønnet jobb o Deltakelse er basert på jobbsøkerens eget ønske – vi ekskluderer ingen o Individuell jobbstøtte er en del av behandlingen o Jobbsøk skjer ut fra jobbsøkers interesser og ferdigheter o Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser o Jobbsøkingen starter raskt o Jobbspesialisten skal utvikle god kjennskap til lokalt næringsliv o Oppfølgingen fortsetter også etter at deltakeren er kommet i jobb

«Kom i jobb» har hatt totalt 192 deltakere siden oppstart i januar 2013. Totalt 135 deltakere er avsluttet i tiltaket, der 63 er avsluttet til ordinær jobb eller utdanning. IPS prosjektet har et resultat på fast ordinær jobb på 47 % av de som er avsluttet i prosjektet og 61 % av deltakerne som ennå følges opp i prosjektet.

Arbeid og psykisk helse – et felles ansvar. Formålet er å styrke tilbudet om arbeidsrehabilitering til mennesker med alvorlige, langvarige og sammensatte lidelser, som krever samtidige og virksomme tjenester fra både helse (spesialisthelsetjenesten / kommunal) og NAV (Nordland / NAV kontor). Den evidensbaserte modellen som ligger til grunn for arbeidet er Individual Placement and Support (IPS). Den praktiske erfaringen som vi har gjort gjennom samarbeidet og implementeringen av «Kom i jobb» prosjektet ligger som en nødvendig kompetanse for å videreutvikle dette til andre deler av helsetjenesten og NAV i Nordland. Noe av det arbeidet som må ligge til grunn for å greie og styrke tilbudet om arbeidsrehabilitering, er et tett og godt samarbeid mellom helse og NAV. Vi ønsker gjennom dette prosjektet å styrke kompetansemiljøet i Bodø. Ved å bygge videre på dette, vil vi kunne støtte andre deler av fylket i sin oppbygning av gode evidensbaserte tiltak og tjenester mot samme målgruppe. Med forankring i samarbeidsavtalen mellom Nordlandssykehuset og NAV Nordland, ønsker vi å satse på praktisk samarbeid knyttet til feltet arbeid og psykisk helse, i første omgang, mot de kommuner Nordlandssykehuset har i sitt foretaksområde og de NAV kontor som ligger under NAV Nordland.


Nytt fra brukerutvalget NAV Nordland Lisbeth Fjell Leithe, leder BU NAV Nordland

I januar i år var leder og sekretær i brukerutvalget så heldige å bli invitert med på to hektiske arbeidsdager på Åpen Arena i Drammen Arbeid og helse – Åpen arena 2016. Vi var med i gruppe 2 av ca. 20 grupper som skulle arbeide sammen for å få positive endringer inn i eksisterende strukturer innen arbeid og helse deriblant også NAV. I vår gruppe ble det satt fokus på hvor reell medvirkningen er i de forskjellige ledd, og hvordan vi kan komme et eller to hakk lenger opp på «stigen». Det ble også diskutert hvem som er, og hvem som eventuelt burde være representert i Brukerutvalgene, og hvordan vi skal drive opplæring. Vi er invitert til å bli med videre i en Workshop i april angående utforming av opplærings opplegg for brukerrepresentanter.

I Nordland er brukerutvalget på fylket godt i gang med nytt arbeidsår. Vi har fått nye medlemmer ved årsskiftet, og fortsetter med å bedre kontakten med lokale utvalg. Vi har tilpasset og vedtatt nytt mandat for utvalget, og vi ønsker å gjøre brukerutvalgets eksistens og arbeid mer kjent blant folk i Nordland.

Referater fra møtene og det nye mandatet finnes ved å følge linken under.

https://www.nav.no/no/Lokalt/Nordland/Brukermedvirking/Brukerutvalg+NAV+Nordland+-+Referat+2015.422456.cms

Tilretteleggings- og oppfølgingsavtale m.v. Åshild J. Nordnes, NAV Nordland og Mariann Høidal, NAV Hjelpemidler

En ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale som inngås mellom arbeidssøker, arbeidsgiver og NAV erstatter tidligere Tilretteleggingsgaranti

Den nye avtalen skal sikre at begge parter, arbeidssøker og arbeidsgiver får regelmessig oppfølging, koordinert bistand og fast kontaktperson i NAV. Den skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne kommer i - eller beholder- ordinært arbeid. Ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale trådte i kraft 1. januar 2016 og erstatter Tilretteleggingsgarantien.

Hovedendringene er:

Styrket prioritering av unge under 30 år.

Oppfølging er nå en obligatorisk del av avtalen.

Avtalen skal særlig brukes når det tas initiativ overfor en arbeidsgiver for at en arbeidssøker skal komme inn på en arbeidsplass.

http://arbeidoghelse.no/konferanser/arbeid-og-helse-apen-arena-2016/

http://arbeidoghelse.no/konferanser/arbeid-og-helse-apen-arena-2016/




Avtalen skal trygge arbeidsgiveren og arbeidssøkeren på at NAV bidrar med nødvendig oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen, både før og etter oppstart av arbeids- eller tiltaksforholdet.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV som skal koordinere bistanden og følge opp arbeidsgiver og arbeidstaker. Kontaktpersonen må være lett tilgjengelig, ha regelmessig kontakt og god oversikt over arbeids- eller tiltaksforholdet.

Involverte enheter i NAV skal prioritere bistand til arbeidssøkeren og arbeidsgiveren, med rask og samordnet saksbehandling når det gjelder oppfølging, tiltak og hjelpemidler.

Målgrupper:

Arbeidssøkere under 30 år, som trenger bistand fra NAV for å komme i arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsgivere som ansetter eller tar inn personer i målgruppen på tiltak.

Avtalen kan også brukes for andre som skal komme i/beholde arbeid når det er hensiktsmessig og innenfor tilgjengelige ressurser.

Avtalen og oppfølgingen skal være individuelt tilpasset og tilrettelagt for den konkrete arbeidssituasjonen. Arbeidstaker og arbeidsgiver skal være med å utforme avtalen.

Jobbstrategien:

Målgruppen for jobbstrategien skal prioriteres for tilretteleggings- og oppfølgingsavtale (TOA) i NAV. Det er viktig å sikre at veiledere i NAV kontorene og ansatte i hjelpemiddelsentral og arbeidslivssenter har god kunnskap om, og tar i bruk TOA. Fylkeskoordinator og kontaktpersoner i hjelpemiddelsentralene er viktige samhandlingsparter for NAV-kontorene i denne sammenheng.

Team Arbeid ved NAV Hjelpemiddelsentral Nordland:

Våren 2015 ble det etablert et tverrfaglig team ved hjelpemiddelsentralen som spesielt skal ivareta saker som handler om tilrettelegging på arbeidsplass.

Teamet består av representanter fra alle avdelingene på huset. Teamets mandat er forankret det til en hver tid gjeldende Mål og Disponeringsbrev som er vårt styringsdokument. Vårt mål er å gi råd og veiledning om mulig tilrettelegging av tekniske hjelpemidler og andre tiltak slik at flest mulig kan virke i jobb, ha økonomisk trygghet og sosialt velvære.

Tilbudet skal være:

«Lavterskeltilbud», der alle henvendelser og spørsmål skal bli behandlet og svart på så snart som mulig. Vi tar imot henvendelser i form av telefon, e-mail, brev, søknad m.m. Rådgivningen skal foregå som et internt samarbeid der vi drar veksler på ulike faggrupper og spisskompetanse slik at resultatet blir så bra som mulig

Informasjon om hvordan hjelpemidlene dekkes økonomisk, enten det er av Arbeidsgiver eller NAV, styrt av Lov om Arbeidsmiljø (arbeidsgiver) og Lov om Folketrygd (NAV).

En felles epostkasse for arbeidsplass som benyttes til spørsmål i forhold til tilrettelegging på arbeidsplass, i arbeidsrettet tiltak eller omskolering. [email protected]

NAV-ledere og Fylkesmannen i Nordland arrangerer dagsseminar med Arbeidsinstituttet i Buskerud Merethe Wie Sandbakk, Fylkesmannen i Nordland, sosial- og vergemålsavd

8 mars inviterer NAV-ledere i Vesterålen til dagsseminar med Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB). Daglig leder vil presentere organiseringen av AIB og om styrkebasert utviklingsarbeid.

mailto:[email protected]


I dette ligger det mer konkret om hvordan det jobbes direkte med ungdommen, bruk av styrkekort og anerkjennende samtaler og veikart. Ingebjørg Mæland har også med seg ungdommer som forteller sin historie og opplevelse av å være elev på AIB.

Hensikten med dagen er å drøfte om dette er noe som kan etableres i Vesterålen. NAV-veiledere og alle som jobber med barn og unge i Vesterålen er invitert.

NAV-veiledere har fra tidligere fått grunnopplæring i metoden Appreciative Inquiry (AI), slik at det vil bli en miniprosess knyttet til dette slik at alle får en egen erfaring på hvordan tenkesettet virker.

Om Arbeidsinstituttet i Buskerud

Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) er et styrkebasert og praksisnært læringssted for ungdommer som for en periode trenger et annet tilbud enn den ordinære videregående opplæringen.

I AIB jobber de med et styrkebasert tenkesett der de leter etter dine talent og styrker. Tenkesettet heter Appreciative Inquiry(AI) og bygger på positiv psykologi. Sammen med deg finner de veien til dine drømmer for framtiden. I løpet av et skoleår er 170 -180 ungdommer i AIB og de har kontinuerlig inntak. De har flere verkstedstilbud: Trearbeid, mekaniske fag, kantine- og catering, media, salg, service og design og håndverk. I tillegg har de læringslab hvor du kan få tilbud om opplæring i norsk, matematikk, engelsk, data, samfunnsfag.

Målgruppen er ungdom som ikke ønsker å begynne på videregående skole. Ungdom som ikke vet hva de skal bli. Ungdom som trenger påfyll i matte, norsk, engelsk osv. for å mestre skolegangen bedre i etterkant. Ungdom som trenger et sosialpedagogisk tilbud. AIB har 31 års erfaring i å jobbe med ungdom.

AIBs visjon er:

I et trygt, styrkebasert og humørfylt miljø lærer vi sammen hver dag og alle læringskollegaene bidrar på sitt beste i et likeverdig læringsfellesskap.

Hensikt:

Alle ungdommer finner sin vei i utdanningssystemet og ender opp med jobb, egen inntekt og gode liv.

For mer informasjon: www.aib.bfk.no

Link for påmelding: http://vesteralen.frikomport.no/fkp_nob/fkp/exthttp?url=/listCourses.html

Dagpenger under etablering – endring av praksis

Fra 1. mars kan det ikke lenger stilles krav om at brukeren må ha mottatt dagpenger i en minstetid før dagpenger under etablering kan innvilges. I gjeldende rundskriv til folketrygdloven § 4-6, er det angitt at ordningen skal praktiseres slik at den normalt ytes til arbeidssøkere som i mer enn tre måneder har vært forsøkt formidlet til ordinært arbeid uten resultat. Departementet har bedt oss om å endre denne praksisen.

I henhold til folketrygdloven § 4-6 tredje ledd kan det etter søknad innvilges dagpenger under etablering til en bruker som «mottar dagpenger». I forarbeidene til folketrygdloven § 4-6 er det forutsatt at dagpengemottakeren selv skal vurdere om og når han eller hun ønsker å benytte seg av ordningen med dagpenger under etablering. Det er således tilstrekkelig at selve søknaden om dagpenger er innvilget.

For øvrig er det ingen endringer i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 5-1, som hjemler vilkårene for å motta dagpenger under etablering. Dersom brukeren fyller disse vilkårene, vil han/hun ha rett til dagpenger under etablering. Dette gjelder da altså selv om det er grunn til å anta at vedkommende raskt vil kunne skaffe seg annet arbeid.

Eagle peaks © Bård Einset

http://www.aib.bfk.no/

http://vesteralen.frikomport.no/fkp_nob/fkp/exthttp?url=/listCourses.html


Nytt fra forskning, utredning fagkonferanser og nyttige linker

Kompetansesenter for arbeidsinkludering - KAI

Det nye senteret som er etablert ved Høgskolen i Oslo og Akershus gir ut et nyhetsbrev som en kan registrere interesse for her:

www.inkluderingskompetanse.no

Andre interessante linker:

https://blogg.hioa.no/sfai/fagomrader/

https://blogg.hioa.no/sfai/nyheter/nyhetsbrev

Ny doktorgrad om skolefravær

Av Lene Hellesvik Hansen, NAV Nordland

Anxiety and Social Phobia in Norwegian Adolescents: Studies of risk factors, school

absenteeism and treatment effects

Jo Magne Ingul har sett på sammenhengen mellom skolefravær og psykisk helse og slår fast at et høyt skolefravær er en meget god indikator på at den unge har behov for hjelp – og at hjelpetjenesten må tilpasses ungdom der ungdom er.

Ungdom med høyt skolefravær og høy angst viser høyere forekomst av en eller flere (komorbide) psykiatriske symptomer, særlig atferds vansker, de har flere psykososiale problemer og lavere evne til å takle endringer /stress (resilience) enn ungdom med høy angst og normalt skolefravær.

Risikofaktorer viser seg å være av både personlige, familiære, skolemessige og nærmiljø baser karakter – summen av disse, mer enn enkeltfaktorene, ser ut til å bidra til å skape et høyt skolefravær.

Dermed oppstår behovet for en bred og koordinert intervensjon.

Målrettet, tidsavgrenset og individuell (ikke gruppe) behandling ser ut til å ha god effekt!

Viktig kunnskap å ta med videre

Night vision © Bård Einset

http://www.inkluderingskompetanse.no/

https://blogg.hioa.no/sfai/fagomrader/

https://blogg.hioa.no/sfai/nyheter/nyhetsbrev


Situasjonen på arbeidsmarkedet januar 2016

Ansv. redaktør: Cathrine Stavnes, redaktør Åshild Nordnes, AD Bård Einset

Redaksjonen avsluttet 25/2/2016

nav nordland nyhetsbrev nr 1 februar 2016

Documents