nla magasin 3-2013

Norsk luftambulaNse magasiN Nr. 1 20122 2

Nektet å gi oppEtter femti minutters slit uten å få Ellen Berits hjerte i gang igjen, måtte luft- ambulanselegen Steinar avgjøre hvor lenge de skulle fortsette. Han bestemte seg for å prøve i tre minutter til.

AKTUELT

Flere kan få raskere akuttmedisinsk hjelp

MEDLEMSFORDELER

Reidar overlevde ved hjelp av nødplakat

2 norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013

Ansvarlig utgiver stiftelsen norsk luftambulanse

Ansvarlig redaktør erik kreyberg normann

Redaktør marte [email protected] Redaksjonssekretær erland kroken [email protected]

Design og produksjon teft design asTrykk aller trykk Opplag 420 000ISSN 1503-951X Coverfoto geir anders rybakken Ørslien

Medlemsservicetelefon: 64 90 43 00e-post: [email protected] Luftambulanse alarm- og rådgivningssentral for utlandetalarmtelefon: +47 64 90 99 99

Erik Kreyberg Normanngeneralsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Redningsaksjon på nært hold

J eg bråvåknet. Arendals-helikoptret tenkte jeg. Jeg hadde besøkt dem uken før. Klokken var 04.15 og kjent helikopterlyd gjal-let utenfor huset vårt i Kragerø. Jeg gikk til vinduet og så dem lande på fergekaia. Det var mørkt, dørgende stille etter at motoren var

slått av, vått og en stemning som det kun er etter regnvær om natten. Fjorden var speilblank inne i havneområdet. Stemningen var egentlig uhyggelig. Så kom Sea Kingen også. Jeg tenkte at nå var det skjedd noe alvorlig, fordi både Norsk Luftambulanse og en Sea King hadde jeg aldri tidli-gere sett samtidig i løpet av de 45 somrene jeg har tilbragt i min mormors barndomshjem. Jeg gikk ned på brygga og så Sea Kingen fly lavt over fjorden og lyse ned i vannet. Her hadde det åpenbart skjedd noe alvorlig bare et steinkast eller to fra land. Jeg ringte 113 og spurte om det vare noe jeg kunne bidra med, hvorpå jeg ble oppfordret til å dra bort til politiet og luftambulansen på fergekaia. Jeg kastet meg på sykkelen. Innen jeg hadde unnagjort de få hundre meterne var våre folk dratt. Politiet takket for tilbudet så kona og jeg hev oss i båten for å bistå i letingen etter de to savnede. To båter hadde kollidert. Én var alvorlig og én var lettere skadd. Resten av historien kjenner vi fra media. Det hadde skjedd en alvorlig ulykke der de to savnede senere ble fun-net omkommet. Forferdelig trist slutt på sommerferien.

Jeg merket meg samarbeidet mellom politiet, Redningsskøyta (som raskt var på plass), redningsheli-kopteret, Norsk Luftambulanse, Røde Kors, dykkere, og frivillige. Jeg kjente at oppe i all tragedie var jeg stolt. Stolt over å representere én av disse viktige aktørene, og stolt over at vi bor i et land der nødetater og frivilli-ge stiller opp når gjelder.

vi er heldige som har en god akuttberedskap. Det er ikke minst takket være de frivillige. At folk bruker sin fritid til å være i beredskap i hjelpekorps, folkehjelp, redningshunder, klatregrupper og andre beredskaps-grupper er både fantastisk og nødvendig.

selv om mye er bra, betyr ikke det at alt er perfekt. Vår jobb er å stå på for å sikre at luftambulansetje-nesten og akuttmedisinen er i stadig utvikling. Det siste året har vi jobbet med en utredning vi har kalt Kapasitet og basestruktur, der vi har samlet tilgjen-gelig statistikk for luftambulansetjenesten fra 1988 til 2011. I dette materialet ligger mye kunnskap om hva som er bra – og hva som kan bli bedre. Det er denne utredningen som danner kunnskapsgrunnlaget for hva vi vil jobbe for de nærmeste årene. Vi mener det trengs minst tre, kanskje fire, nye legehelikopterbaser

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013 3

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 713 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftam-bulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient.

Stiftelsen representerer et av Europas største forsknings-miljøer på akuttmedisin.

Stiftelsens heleide dattersel-skap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulanse-tjeneste ANS. Norsk Luftambu-lanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal

få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på.

Vi har satt en høy standard på luftambu-lansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Bankgiro for gaver

1617 20 74689

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

Norsk LuftambulansePostboks 94, 1441 drøbaktelefon: 64 90 44 44telefaks: 64 90 44 45

www.norskluftambulanse.noE-post: [email protected]

foto

: fre

drik

nau

man

n/fe

lix f

eatu

res

(foto

fra

øvel

se i

aren

dal)

i Norge. Vi mener det bør innføres minst to helikop-tre dedikert til overføringer, det vil si å transportere pasienter fra et sykehus til et annet (ofte et større, der tilbudet er mer omfattende eller tilbake til lokal-sykehuset).

Vi mener luftambulanseressursene kan koordine-res bedre, slik at vi sikrer at det er dem som trenger det mest, som får den spesialiserte kompetansen til anestesilegen om bord. Og vi mener at alle sykehus med akuttfunksjoner bør ha landingsplass i umiddel-bar tilknytning til akuttmottaket. Det sparer tid for pasienten, som ikke trenger biltransport fra nærmes-te flyplass/fotballbane eller liknende, og det utsetter pasienten for mindre risiko fordi pasienten slipper å flyttes flere ganger.

det skJer mye i helsetJenesten. Det skjer mye bra, ny kunnskap og ny teknologi gir for eksempel nye muligheter. For å holde høy kvalitet må helsetjenesten samle kompetansen. Da blir den lenger unna for noen. Det kan kompenseres med god prehospital beredskap; ambulanser til lands, vanns og i lufta. Vi tror luftam-bulansen er en viktig del av løsningen på framtidens utfordringer for akuttberedskapen. Og vi skal mer enn gjerne bidra.


foto

: Jen

s ir

gens

foto

: nor

sk l

ufta

mbu

lans

e

Kompetanseheving, deling og drøfting er viktig for alle som jobber i akuttmedisin. Hvert år samles ambulansepersonell fra hele landet i årviss samling i regi av Stiftelsen Norsk Luftam-bulanse. Årets konferanse ble gjennomført 20-21.august i Tromsø med vel 85 deltagere fra helsefore-takene. – Det er helt nødvendig å gjennomføre

faglig oppdatering av dem vi samarbeider med i ambulansetjenesten. Her møtes ambulanse- instruktører på tvers av foretaksgrenser, de får faglig påfyll og gir oss gode tilbakemeldinger på hvordan kompetanseheving i akuttmedisin best kan fungere i tjeneste, sier spesialrådgiver Aage W. Karlsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Kompetanseheving i akuttmedisin

Lørdag 24. august feiret 250 inviterte gjester 330-skva-dronens første 40 år. Jubileet ble markert med en storstilt feiring inne i hangaren på Sola ved Stavanger. Norsk Luftambulanse har i alle år hatt et tett samar-beid med 330-skvadronen. Assisterende regionsjef i vest i Stiftelsen Norsk Luftam-bulanse, og basesjef ved Stavangerbasen, Britt Ingrid Abrahamsen, representerte Norsk Luftambulanse på festen. Kveldens viktigste gjest var en nyvasket og pusset Sea King-maskin, som stod lyssatt og flott i lokalet. Vi gratulerer 330-skvadronen med jubileet.

40 års jubileumsfest for 330 skvadronen

Etter 32 år i Norsk Luftambu-lanse, gikk flyger Øyvind Eek av med pensjon i mai. Han har vært med på nesten 10 000 opp-drag i løpet av disse årene.Eek begynte i Norsk Luftambu-lanse i 1981, tre år etter at lege Jens Moe og hans medsammen-svorne etablerte organisasjonen. Han har siden vært med på en formidabel utvikling i luftam-bulansetjenesten. Kollegaer, venner og samarbeidspartnere takket Øyvind for innsats og en-tusiasme i forbindelse med hans 60 års dag tidligere i sommer. Vi stiller oss i gratulantenes rekker. Takk for innsatsen Øyvind!

10 000 oppdrag på 32 år

Her trenes det på å stanse store blødninger ved hjelp av farget vann, en pumpe og en skinkestek.


foto

: fre

drik

nau

man

n/fe

lix f

eatu

res

illus

tras

jon:

len

a g

ran/

Witt

usen

og

Jens

en

MedleM siden 25.08.1981:

Cato Z. PedersenCato Zahl Pedersen (54), et av landets mest kjente idretts-ikon med blant annet 13 gull i Paralympiske leker. Han er og kjent som eventyrer med flere store ekspedisjoner. Er også forfatter og foredragsholder. I 32 år har han vært medlem i Norsk Luftambulanse.

Hvorfor meldte du deg inn i Norsk luftambulanse? Jeg ble skadet i en høyspent-ulykke i 1973 da jeg fikk 17 000 volt gjennom kroppen. Dette var en livstruende situasjon. Den gang fantes ikke Norsk Luftambulanse. Helikopter er suverent når det står om liv. Det er en selvfølge for meg per-sonlig å støtte opp om denne gode virksomheten.

Har du lært førstehjelp? Ja, jeg har gått førstehjelps-kurs. Heldigvis har jeg aldri fått behov for det, annet enn mindre alvorlige hendelser som spjelking av ben på tur.

Du har vært på lange turer og reiser, opplevd mye. Har du opplevd plutselig sykdom eller skade knyttet til dette?Ikke personlig. Men på en tur i Himalaya i 2004 opplevde jeg at et teammedlem fikk akutt al-vorlig høydesyke på 6000 moh. Vi fikk vedkommende ned til 5000 m, slik at helikoptret kun-ne komme og hente ham.

Hva har vært dine viktigste minutter?Mine viktigste minutter i livet var den tiden det tok fra ulyk-ken i høyspentmasten skjedde, til legene hadde operert sårene med 3. grads forbrenning. Jeg overlevde. TeksT erland KroKen

foto

: stia

n ly

sber

g so

lum

/sca

npix

KJENDISMEDLEM

191446har pr 1.juli lastet ned Norsk Luftambulanses app «hjelp 113-GPS» som gir deg posisjonen din på en smarttelefon. Viktig å ha når du må ringe 113.

19-21. november står redning i fjellet i fokus i Hallingdal. Da arrangeres fjellrednings-dagene i regi av Norsk Luf-tambulanse på Torpomoen, utviklingssenteret for luftam-bulansetjenesten. Deltagerne kommer fra alle deler og opera-tører av luftambulansetjenesten,

brann, politi og ambulanse og fjellredningsgruppene.

– Her blir det fullt, vi har 80 plasser, sier prosjektleder Knut Fonneløp Storhaug. Han forteller at utviklingshelikoptret vil være på plass. Fra programmet kan han fortelle at det planlegges en fullskala-øvelse.

Fjellredningsdager i Hallingdal i november

Har du barn i barnehage? Alle barnehager i Norge er nemlig invitert til å bli med for en tryggere hverdag for de små.Seks ganger i året skal Norsk Luftambulanse sende barne-hagene informasjon som de skal distribuere videre til de ansatte og barnas foresatte.

Informasjonen er blant an-net om forebygging av skade og førstehjelpstips.

– Vi håper nettopp din barnehage blir med, sier pro-sjektleder Erik Ravne. – Tenk om legehelikoptret fikk én utrykning mindre å utføre. Det ville vært fantastisk!

Er din barnehage med i prosjektet?


Her fikk Ellen livet tilbake

På denne veien lå Ellen Berit uten puls i femti minutter, etter at hjertet stoppet inne i ambulansehelikoptret i mai i år. Nå står hun her igjen, takket være en

lege som nektet å gi opp.

TeksT OG FOTO Geir Anders rybAkken Ørslien

DE VIKTIGE MINUTTENE

YDMYk OG LYkkeLIG: ellen Berit Dyrstad fikk hjerteinfarkt hjemme, og hjertestans da hun kom inn i helikoptret her på Rambergsmyra sør for sparbu. Nå føler hun en enorm glede og takknemlighet over å ha fått livet i gave på nytt.


klokkA er snArt seks på morgenen torsdag 2. mai, og Ellen Berit Dyrstad er i ferd med å dø

på Rambergsmyra i Nord-Trøndelag. Hjertet hennes har stoppet, og vil ikke starte igjen.

Ellen følte seg dårlig, ble hentet av ambulanse hjemme i Steinkjer og kjørt to mil sørover – der ambulanseheli-koptret møtte dem. Da helikoptret løftet seg fra bakken klokka 05:15, satt anestesilege Steinar Einvik ved siden av henne. Ellen rakk å be om smertestillende. Steinar rakk nesten å finne fram morfin. Så sluttet Ellens hjerte å slå. Helikoptret landet igjen med én gang. Ambulansebilen snudde og kom tilbake da kollegene i lufta meldte om hjer-testans. En ambulansebil til dukket opp like etterpå.

Nå arbeider de alle sammen for å starte Ellens hjerte. Men det går ikke. Grålysningen sniker seg forsiktig inn over åkerlandskapet mellom E6 og jernbanelinja sør for Sparbu. En og annen bil bryter morgenstillheten. Et stein-kast unna europaveien er det en konsentrert, intens stem-ning blant de åtte fagpersonene som er samlet rundt Ellen. De holder livet hennes i hendene sine. Fem ambulanse-arbeidere fra to biler, samt helikoptrets redningsmann og pilot, bytter på å gjøre hjerte- og lungeredning. Tretti kompresjoner, to innpust. Så nye, kraftige kompresjoner.

Steinar overvåker instrumentene og tar avgjørelsene. De gir henne gjentatte elektrosjokk med hjertestarter. De gir henne sprøyter med adrenalin og trombolyse, en medisin som skal løse opp blodproppen som stenger oksy-gentilførselen til den livsviktige hjertemuskelen.

Men hjertet vil fortsatt ikke slå.Ellen har levd i 54 år. Hun er høyt elsket av mannen

Kjell Erik, datteren Veronica – som bor hjemme, og sønnen Torkjell – som er familiefar med to små barn. Ingen av dem aner at mammas hjerte har stoppet. Hun var våken da ambulansen kjørte henne av gårde med diagnosen hjerteinfarkt. For en drøy time siden omfavnet mannen og datteren hverandre hjemme på tunet, lettet over at

ambulansen hentet mamma så raskt. Dette skal gå bra, sa de til hverandre og gikk inn for å pakke sakene sine. De ville reise ned til sykehuset så snart de fikk beskjed om hvor hun var kommet. De vet ikke at hun kjemper for livet bare et kvarter unna.

På Rambergsmyra innser Steinar Einvik at han nærmer seg en skjebnesvanger avgjørelse. Hvor lenge skal de holde på? Nå har de holdt på i femti minutter. Han har lagt en tube ned i Ellens pusterør for å sikre oksygentilførsel til hjernen. Der kan han også måle hvor mye CO2 utpusten hennes inneholder. Det gir ham en indikasjon på hvor mye blodsirkulasjon førstehjelpsarbeidet klarer å opprettholde.

Steinar bestemmer seg. Han er en erfaren akuttmedisi-ner, og vil ikke gi opp ennå. Målingene han leser av, viser at det fortsatt er et lite håp. Stemmen hans er klar og tydelig i den svale vårlufta.

– Vi fortsetter tre minutter til. Hjertestarteren gir henne nok et sjokk. Like etterpå

kjenner de en svak puls i lysken hos Ellen. Hjertet er i ferd med å begynne å slå igjen. Det er trombolysen som reddet henne, tenker Steinar. Den, og en laginnsats på høyt nivå – sammen med ambulansearbeiderne fra Steinkjer. Sammen har de sørget for at Ellen er på vei tilbake til livet, for andre gang på femten år.

Denne gangen var det hjertet. I 1998 var det et gevær.– Vi la merke til noe uvanlig på siden av brystkassa di da

vi drev hjerte- og lungeredning på deg, sier redningsmann Asbjørn Møller forsiktig.

Han sitter sammen med Steinar Einvik ved bordet på luftambulansebasen i Trondheim og ser bort på Ellen. Hun er på besøk sammen med Kjell Erik, for å takke de som reddet livet hennes den morgenen i mai. De ser en livskraf-tig og energisk kvinne med et hjertevarmt smil. Sist de så henne, tvilte de på om hun kom til å overleve.

– Det var noe metall i ribbeina der. Kan det stemme, sier Asbjørn.

Rambergsmyra

Steinkjer

Kristiansund

TrondheimLuftambulansebasen

82kilometer i luftlinje

23minutter fra luftambulansebasen

i Trondheim til Rambergsmyra i Nord-Trøndelag

pAsienten

Hjertestans

pAsientNavn og alder: Ellen Berit Dyrstad, 54 år.Diagnose: Hjerteinfarkt og hjertestans.

flytid distAnse UtstyrMedikamentsekk med akuttmedisiner for narko-se, smertestillende og trombolyse. Akuttsekk med intubasjonsutstyr. Oksygenenhet. Zoll defibrilla-tor (hjertestarter). VSCAN ultralydapparat.

MAnnskApLege: Steinar Einvik, St. Olavs Hospital Pilot: Lars Amdal Redningsmann: Asbjørn Møller

oppdrAGet 2. MAi 2013


LIVReDDeReN: Luft- ambulanselege steinar einvik brukte trombolytisk medisin for å bryte ned blodproppen som stengte for oksygen til hjertemus-kelen. seks uker etterpå fikk ellen og mannen kjell erik møte steinar og høre alt om livredningsarbeidet.

VeL HJeMMe: ellen Berit Dyrstad var sekunder unna døden. Nå kjenner hun livs-gleden hjemme i steinkjer, sammen med datteren Vero-nica og mannen kjell erik.


– Det er riktig, det, sier Ellen. Hun retter seg opp i stolen, blikket er fast.– Jeg forsøkte å ta livet av meg for femten år siden.

Men skuddet traff ikke hjertet. Også den gangen var det luftambulansen som kom og hentet meg. Så jeg føler at jeg har fått livet i gave to ganger. Og dere har vært med begge gangene. Jeg er dypt takknemlig!

Ellens takknemlighet har en dypere klangbunn enn noen kan se. Hun velger å være åpen om historien sin, fordi åpenhet gir henne styrke. Hun vet at ærlighet kan lege sår. I flere år var Ellen rammet av sykdom-men alkoholisme. Da datteren var fire år gammel, tok fortvilelsen kvelertak på henne. Hun så ingen løsning, tok med seg et gevær og gikk ned i kjelleren. Men hun lyktes ikke. Ellen ringte selv etter ambulanse, med skuddsår i siden.

Bunnpunktet i hennes liv ble et vendepunkt. Måne-der og år med behandling og gruppeterapi sørget for at Ellen kunne kjempe seg tilbake til livet hun ville ha, til barna og familien, til arbeidsplassen hun har hatt i 37 år. Ellen Berit Dyrstad er en fighter. Nå er hun lykkelig over å få være bestemor til to små mirakler.

– Selv om jeg ikke husker noe av det som skjedde etter at hjertet stoppet i helikoptret, så har jeg likevel et krystallklart minne om at jeg var nær døden, forteller hun rolig til legen og redningsmannen.

– Jeg var på vei gjennom en fargerik lystunnel, og så et hvitt, fint lys langt der framme. Fargene og mønstre-ne var så vakre at jeg ikke klarer å beskrive det. Men da jeg nærmet meg enden, hørte jeg barnebarnet mitt på fire år rope på meg. «Farmooor», ropte han. Da snudde jeg meg og så bakover i tunnelen. Der så jeg rett ned på helikoptret. Tunnelen forsvant, jeg så rotorbladene tydelig fra oversiden, og så er alt svart igjen.

På vei hjem fra basebesøket stopper Ellen og Kjell Erik på Rambergsmyra. Asfaltveien over det sommer-

grønne jordet røper ingen ting om at et liv nylig ble reddet akkurat her.

Men Ellen har mange flere å takke for at hun kan gå her og kjenne sommerbrisen ruske i håret. Hennes egen Kjell Erik er den første. Det var han som ringte 113 uten å nøle, da han våknet sent på natta og hørte Ellen si at hun hadde smerter i brystet. Familien hadde spist en nydelig middag på Elgkroa kvelden før. Klokka 23:40 skrev Ellen på Facebook og takket for en hyggelig kveld. Ingen symptomer. Senere på natta våknet hun og kjente en svie nederst i brystet. Det gjentok seg timen etter. Da hun våknet for tredje gang, våknet ektemannen også.

– Hvor lenge har du hatt vondt i brystet, spurte han.– I et par timer, svarte Ellen.I ettertid har legene gitt ham ros for å ha tatt et raskt

og viktig valg. Mange ville kanskje ha sett det litt an, men Kjell Erik strakte seg etter mobilen på nattbordet uten et sekunds betenkningstid. Da han fikk kontakt med sen-tralen, falt Ellen om på gulvet med klypende, stikkende brystsmerter som flammet utover i kroppen. Kjell Erik forsto øyeblikkelig at det var et hjerteinfarkt. Bare noen minutter senere var ambulansen fra Steinkjer på plass.

Først tre dager senere våknet Ellen i senga på St Olavs Hospital. Da var en stent operert inn i hjertet, og underet et faktum: Hjernen var uskadet, og prognosene positive. Ellen forsto ikke hva som hadde skjedd, men så familien stå rundt senga og gråte av glede.

Nå står hun på asfalten der hjertet hennes stoppet, og kjenner på to ting: En overkropp som fortsatt er mørbanket etter 53 minutter med harde hjertekompre-sjoner og elektrosjokk. Men langt viktigere: En bunnløs takknemlighet til ambulansearbeidere, leger og syke-pleiere – og en uendelig glede over fortsatt å være i live.

Det å få livet i gave på nytt, betyr mer enn hun kan be-skrive. Og ikke minst: Det betyr at hun fortsatt kan komme løpende når barnebarna nok en gang roper på farmor.

EllEn BErit DyrstaD

«Selv om jeg ikke husker noe av det som skjedde etter at hjertet stoppet i helikoptret, så har jeg likevel et krystallklart minne om at jeg var nær døden.»


HJeRTeLIG MØTe: Luftambulanse-lege steinar einvik og redningsmann Asbjørn Møller fryktet at de ikke kom til å se ellen i live igjen. Nå takker hun dem for at hun fortsatt kan nyte livet med mannen, barna og barnebarna.


Flere kan fåhjelp raskereNår ulykker og sykdom rammer, tar vi for gitt at hjelpen kommer raskt. Slik er det ikke overalt. I deler av landet tar det for lang tid å få akuttmedisinsk hjelp.

MORGendaGens luftaMbulansetjeneste

TeksT marianne alfsen/felix media


foto

: fre

drik

nau

man

n/fe

lix f

eatu

res


F orskning viser at 90 prosent av nytteverdien til legehelikoptrene ligger i at legen starter avansert medisinsk behandling i felt. 10 prosent av nytte-

verdien ligger i den raske trans-porten tilbake til sykehuset.

sammenlagt spares verdifull tid. Minutter som kan utgjøre forskjellen mellom å komme fra en ulykke med liv

og helse i behold, eller med skader som i verste fall tar liv. Ved akutt sykdom og alvorlig ulykke betyr tid alt. Helse- og omsorgsdeparte-mentet anbefalte i Stortingsmelding nummer 43 (1999-2000) «Om akuttmedisinsk beredskap», at for å sikre likeverdige helsetjenester skulle 90 prosent av befolkningen kunne få hjelp fra legebemannet ambulanse innen 45 minutter etter at det ble slått alarm – en hjelp som enten kan komme luftveien, landeveien eller sjøveien.

– Vi mener at myndighetens 45-minutters mål er utdatert og for lite ambisiøst. Siden målet ble satt på 1990-tallet, har utviklingen gått videre. Særlig når det gjelder hva en lege faktisk kan sette i gang av livreddende behandling allerede på skadestedet. Det ligger i en liv-redders grunnholdning alltid å strebe etter å bli bedre. Derfor mener vi det er på høy tid at myndighetene blir mer ambisiøse i sine krav til ambulansetjenesten, sier Erik Kreyberg Normann, og legger til:

– Det er, ifølge våre beregninger, praktisk mulig å kutte tidskravet med over en tredjedel. sykehuset ut til pasienten Lege og forsker Thomas Kristiansen har studert forskjeller mel-lom by og land for ulykker og behandlingstilbud. Han viser i sin doktorgradsavhandling at helseressursene sentraliseres samtidig som risiko for ulykkedødsfall er størst i distriktene. Kristiansen konkluderer i sin avhandling med at den økte kvaliteten vi kan forvente ved å sentralisere behandlingen av alvorlig skadde, må gjøres tilgjengelig også for befolkningen i distriktene. (Les mer om forskningen til Thomas Kristiansen på side 30.)

– Hele ideen bak luftambulansetjenesten er å frakte «sykehuset ut til pasienten». Rask transport tilbake til sykehus er viktig, men det mest avgjørende er den avanserte behandlingen legen om bord gjør. En riktig dimensjonering og utvikling av luftambulansetje-nesten vil være et viktig element for å sikre at befolkningen fortsatt får et likeverdig og optimalt helsetilbud, uavhengig av hvor i landet man bor, sier Erik Kreyberg Normann.

kapasitet og baserStiftelsen Norsk Luftambulanse har nettopp ferdigstilt et større utredningsarbeid om luftambulansetjenesten i Norge fra den ble en statlig tjeneste i 1988 til og med 2011. En tverrfaglig prosjektgruppe har gått gjennom tilgjengelig statistikk og relevante forskningsprosjekter.

– Rapporten Kapasitet og basestruktur vil danne grunnlaget for

luftaMbulansetjenesten

ambulansehelikopterTromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Løren-skog (2), Ål og Dombås

redningshelikopterLakselv, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge

ambulansefly Kirkenes, Alta (2), Tromsø, Bodø,Brønnøysund, Vigra og Gardermoen (2)

Ålesund

Bergen

Førde

Sola

Vigra

Rygge

Ørland

Florø

Stavanger

Trondheim

Brønnøysund

Bodø

Tromsø

Dombås

Ål

Lørenskog

AltaKirkenesLakselv

Arendal


«Det ligger i en livredders grunnholdning alltid å strebe etter å bli bedre. Derfor mener vi det er på høy tid at myndig-hetene blir mer ambisiøse i sine krav til ambulansetjenesten.» Erik krEybErg NormaNN, gENEralsEkrEtær i stiftElsEN Norsk luftambulaNsE

foto

: ter

je H

eies

tad


hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal arbeide med framover. Den gir oss innblikk i hva som er bra og hva som kan bli bedre i den tjenesten vi brenner for, sier generalsekretær Erik Kreyberg Normann.

– En foreløpig oppsummering er sendt ut til våre viktigste samarbeidspartnere for å få deres innspill og eventuelle motforestillinger. Vi håper på interessante diskusjoner om hva slags luftambulansetjeneste vi skal ha i framtida, sier Normann.

strengere kravI områder med god basedekning, nås de fleste pasientene innen 20 minutters flytid. Legger man til den gjennomsnittlige reaksjonsti-den fra alarm til takeoff på 5,5 minutter 1, samt de gjennomsnittlig tre minuttene AMK-sentralene bruker på å avdekke behov og sette rett ressurs på jobben, blir den totale responstiden 28,5 minutter.

– Det er over ett kvarter mindre enn myndighetenes nåværende målsetting – en reduksjon på vel 30 prosent. Vi mener det er mulig å nå pasientene innen maksimalt 20 minutters flytid også i områder som i dag har dårligere beredskap, sier Normann, og viser til den ferske utredningen:

– Det som skal til er minst tre nye baser, egne helikoptre som frakter pasienter mellom sykehus og bedre flåtestyring av luftam-bulanseressursene i Norge.

tette hullene i beredskapenI Nord-Norge har debatten lenge gått høyt om hvor en planlagt ny base skal lokaliseres. Stiftelsens utredning har avdekket at våre nordligste landsdeler ikke er alene om å ha for dårlig beredskap.

– Dagens basestruktur gjør at store deler av befolkningen ikke er garantert et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud. Nye baser bør opprettes i henholdsvis Midtre Hålogaland, på Innlandet (Hedmark) og i Telemarksregionen. Kapasitet og basestruktur-rapporten viser i tillegg at det kan bli aktuelt med luftambulansebase i Finnmark, av-hengig av utviklingen, aktiviteten og tilhørende befolkningstetthet i nordområdene. Kristiansens doktorgrad dokumenterer at risikoen for å dø i en ulykke er 33 prosent høyere om du bor i distriktet, enn om du bor i byen. Barn i Finnmark har for eksempel tre ganger så høy risiko for å dø i en ulykke som barn i resten av landet.

– Nye baser vil både øke dekningsgraden og samtidig avlaste andre

baser. Antallet oppdrag øker nemlig fra år til år, i takt med befolk-ningsutviklingen, medisinsk utvikling og utviklingen i fordelingen av funksjoner og oppgaver mellom sykehusene, sier Normann.

Konkret hvor basene bør lokaliseres i disse områdene, er et spørs-mål som de regionale helseforetakene må vurdere ut fra helheten i sykehusstruktur og det prehospitale tilbudet.

I tillegg mener stiftelsen det er behov for to dedikerte overfø-ringshelikoptre.

– Tall fra basene våre viser at legehelikoptrene utfører mange overføringsoppdrag, der en pasient skal overføres fra ett sykehus til et annet. Mange av disse oppdragene innebærer avansert inten-sivmedisinsk behandling. Dette tar tid og påvirker på den måten akuttberedskapen. Når et helikopter er opptatt med slike oppdrag, kan befolkningen i basens primærområde risikere å være uten legehelikopterberedskap i flere timer. Særlig i de mest folkerike områdene er det viktig å opprettholde beredskapen til en hver tid, påpeker Normann.

Norges mest travle luftambulansebase – Lørenskog ved Akershus universitetssykehus – disponerer allerede to helikoptre, der det ene i stor grad utfører rene overføringsoppdrag. Stiftelsen mener det er hensiktsmessig å plassere to eventuelle nye overføringshelikoptre på henholdsvis Haukeland universitetssykehus i Bergen og på St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse helikoptrene bør også være ut-styrt for å kunne gjennomføre ordinære akuttoppdrag ved behov.

– Samfunnsøkonomisk er det lett å forsvare kostnadene ved å opprette minst tre nye baser og to dedikerte overføringshelikoptre. Transportøkonomisk institutt har for eksempel verdsatt et liv spart i trafikken til 30 millioner kroner. Det koster 30 til 40 millioner å etablere en ny base. Med andre ord spares etableringskostnaden inn dersom vi redder ett ekstra liv på norske veier, sier Normann, og legger til:

– Med bedre beredskap vil myndighetene i større grad kunne leve opp til ambisjonen om at alle nordmenn skal ha lik tilgang på helse-tjenester fordi flere kan nås raskere med legehelikopter.

bedre flåtestyringI tillegg til flere baser og dedikerte overføringshelikoptre, mener stiftelsen det er mye å hente på å effektivisere hvordan legehelikop-tre styres. I Norge er det 19 AMK-sentraler som styrer bruken av

«Det som skal til er minst tre nye baser, egne helikoptre som frakter pasienter mellom sykehus og bedre flåtestyring av luftambulanseressursene i Norge.»Erik krEybErg NormaNN, gENEralsEkrEtær i stiftElsEN Norsk luftambulaNsE

1 Gjennomsnittlig reaksjonstid for alle helikoptre operert av Norsk Luftambulanse AS i 2011 var 5,5 minutter. Kapasitet og basestruktur. En utredning om luftambulansetjenesten i Norge 1988 – 2011, Side 36


helikoptrene ved dagens 11 legehelikopterbaser (med i alt 12 legehelikoptre). I tillegg finnes ni ambulansefly, som i hovedsak styres av Fly-koordineringssentralen i Tromsø og seks red-ningshelikoptre som disponeres av Hovedred-ningssentralene i Bodø og på Sola.

– Det finnes ingen sentral instans som koor-dinerer disse ressursene og har oversikt over hvor det enkelte fly eller helikopter befinner seg til enhver tid. Vi har i flere tilfeller sett at legehelikopter er blitt rekvirert fra basen i den lokale AMK-sentralens område, selv om et heli-kopter fra en annen base faktisk var nærmere. Men det var det ingen lokalt som visste. Dette har dessverre medført tap av liv. Derfor tren-ger vi bedre flåtestyring, påpeker Normann.

Stiftelsens utredning viser også at det er stor forskjell på når og hvordan de ulike heli-koptrene blir alarmert.

– Vi må sentralisere flåtestyringen, øke kom-petansen og få tydeligere retningslinjer for når legehelikopterressursen skal settes inn, mener Normann.

landingsplasserStiftelsen mener ansvaret for legehelikoptrene bør reduseres til færre sentraler med økt fokus på koordinering av den samlede luftambulanseflåten. I tillegg bør alle AMK-sentralene i landet til enhver tid ha full oversikt over alle tilgjengelige ressurser.

– Teknologien er der. Det bare snakk om å ta den i bruk, mener Normann.

Mangel på landingsplasser er en annen faktor som bidrar til å forsinke behandlingen av akutt syke og skadde. Mange steder må helikoptrene lande langt fra sykehuset og pasientene må overføres til akuttmottaket i ambulansebil. Slik omlasting spiser ikke bare opp verdifulle minutter. Det innebærer også risiko for av-brudd i observasjon og behandling. Flytting av pasienten øker sjansen for komplikasjoner og uønskede hendelser og bør unngås.

– Vi mener at alle sykehus med akuttfunk-sjon må ha etablert godkjent landingsplass for helikopter i umiddelbar tilknytning til akutt-mottaket, påpeker Normann, og avslutter:

– Vi håper at våre innspill fører til at myn-dighetene gjennomfører en ny offentlig utredning om luftambulansetjenesten i Nor-ge, som ledd i en oppdatert og langt mer am-bisiøs Stortingsmelding om hva slags akutt-medisinsk beredskap vi skal ha i fremtiden. Det vil være i tråd med 22. juli-kommisjonens anbefalinger om bedre beredskap og bedre samarbeid mellom nødetatene. Som en del av

en slik utredning bør alle de regionale helseforetakene lage regiona-le planer for det framtidige behovet for luftambulansetjenester, noe Helse Nord RHF prisverdig allerede har gjort. Slike planer bør blant annet være basert på den utviklingen man ser i organisering og fordeling av funksjon og oppgaver mellom de små lokalsykehusene og større, mer sentrale sykehusene. Her kan Stiftelsen Norsk Luft- ambulanse bidra positivt med løsninger som sikrer gode lokale akuttmedisinske tilbud til det beste for befolkningen.

luftambulansetjenesten i norge

Nasjonal og i hovedsak offentlig finansiert tjeneste underlagt Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS.

Norge har i dag 11 legehelikopter-baser med 12 legehelikoptre (ba-sen på Lørenskog disponerer to).

Norsk Luftambulanse AS er ope-ratør på åtte baser, Lufttransport AS opererer tre.

Ni ambulansefly operert av Lufttransport AS. Flyene styres i hovedsak av Flykoordinerings-sentralen i Tromsø.

Forsvarets seks redningshelikop-tre disponeres av Hovedrednings-sentralene i Bodø og på Sola, og inngår i luftambulansetjenesten.

Innflyging til landings-plassen på st. Olavs Hospital i Trondheim.

foto

: fre

drik

nau

man

n/fe

lix f

eatu

res


elikopterbasen i tronDHeiM:Sju utrykninger, fem

med helikopter og to med legebil. Én treningstur og to avbrutte alarmer. Og en middag til terningkast seks!

TeksT Erland KroKEn FoTo FrEdriK naumann/FElix FEaturEs

H

Dombås

Lørenskog

20 min

10 min

20 min

10 min

10 min

20 min

Arendal

20 min

10 min

Stavanger

20 min

10 min

20 min

10 min

Bergen

10 min

20 min

Førde

63° 22,08’n10° 22,49’Ø

Trondheim


a spargesen må ikke bli for myk. Den skal gi litt motstand. Det damper og ryker fra grytene. Fisken ligger i ovnen. Anestesi-

lege Steinar Einvik er på hjemmebane, basens kjøkken.

Det er bare noen minutter siden han kom opp fra hangaren. Etter nok et livsviktig oppdrag. Denne gangen gikk turen til Stjør-dal. Pasient med hjerteproblemer. Pasienten fikk riktig hjelp raskt i tett samarbeid med de andre utrykningsetatene.

BasE sidEn 1988Noen timer tidligere: Junidagen er enda ung. Norsk Luftambulanse magasin kommer på besøk til basen i Trondheim. Det lukter kaffe og nybakte boller, det er nemlig flere som er på besøk. I begynnelsen av mai hadde Ellen B. Dyrstad hjertestans i nesten en time. Nå sitter hun sammen med mannen sin og snakker med legen som var med på å redde livet hennes (les historien på side 6).

På starten av 80-tallet mente flere at Ørland, vel 10 mil unna Trondheim, måtte være et ypperlig sted å ha luftambulanseba-se i Trondheim. Der var jo Forsvaret allerede. Andre mente at dette var for langt unna sykehus og akuttmottak. Da den statlige luftambulansetjenesten ble innført i 1988 kom endelig Trondheim på kartet. Basen ble lagt på Brøset, like ved Reitgjerdet sykehus, og var av det enkle slaget. Med teltoverbygg som hangar, og en gammel stall som garasje til legebilen. Det fungerte. I 10 år. I 1998 åp-net dagens moderne base i Vestre Rosten.

aKuttsøylEnI 2010 kom enda en viktig milepæl for Trond-heims akuttberedskap. St Olavs Hospital åp-net sin landingsplass på taket. Det er bare et titalls meter å frakte pasientene for å få dem direkte inn på akuttmottaket. Akuttsøylen kaller de det. – Dette er blitt veldig bra. For oss og for pasienten, og for hele midt-Norge, sier Asbjørn Møller. Han er redningsmann på 25. året og har hele tiden hatt Trondheim som «sin» base.

Vi rekker så vidt å hilse på anestesilege Einvik før radioen kimer høyt. Alarm. Han går umiddelbart inn på OPS-rommet. Klokken er 13.40 og AMK melder om en hjertestans. Ambulansen er på vei, men luftambulanse er ønsket. Legehelikoptret

vil ganske sikkert komme først. Flyger Viggo Jess Iversen kaster et raskt blikk på det store kartet. Han hadde sin første vakt i Trondheim i 1990. Turen går til Leksvik. På andre siden av fjorden.

samarBEidVegg i vegg med basen, kun med en gang i mellom, ligger ambulansestasjonen. – Vi er veldig fornøyd med å være slik samlet både faglig og sosialt, sier Elin Staveli. Hun har hendene fulle med grillutstyr fra kjøkke-net. Basesjefen og regionsjefen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse region Midt-Norge har vært med siden 1988 og kjenner alle. Tekniker Leon Langeng har vært med like lenge. Han går ned i hangaren for å ordne noe verktøy.

– I ettermiddag skal vi kose oss, smiler hun. Grillkveld for hele huset.

Rett før kl. 15.00 hører vi maskinen lan-der. Mannskapet kommer inn i hangaren, og får så vidt tatt av seg hjelmene og fylt på mer drivstoff før alarmen nok en gang går. Anestesilege Einvik henter noen lefser fra kjøleskapet. – Dårlig med lunsj i dag, men det gikk bra med pasienten. Stjørdal står for tur. Først kl. 16.25 lander de sultne og middagslystne.

Har drømmEjoBBEnMens flygeren og legen går for å ordne rapporter og andre rutiner, setter red-ningsmann Asbjørn Møller seg ned i et av siderommene i hangaren. Noe tauverk må rettes ut. Siden 1988 har han vært rednings-mann i Norsk Luftambulanse.

– Da luftambulansen startet opp her, var jeg veldig motivert for å søke. Jeg husker jeg sa under intervjuet, at nå har jeg jobbet i ti år i ambulansetjenesten uten å være på forsiden av ei avis en gang, denne jobben har jeg lyst på! Da lo de godt, smiler trøn-deren.

– Jeg gleder meg til hver eneste vakt, sier 57-åringen som bor i Levanger.

Einvik står på kjøkkenet. – Det er viktig med god mat og drikke. Vi

bor sammen i flere dager, jobber og trener. Det er nesten som på hyttetur, bortsett fra at arbeidsoppgavene er litt annerledes, smiler han. Anestesilegen er viden kjent på basen som hobbykokk. Ikke bare er han opptatt av å lage maten, han er like opptatt

Norsk Luftambulanse AS opererer lege-helikoptre på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Basen i Trondheim er en av åtte baser Norsk Luftambulanse AS opererer.

Basen i Trondheim åpnet i årsskiftet 1987–88 på Brøset der den ble drevet i ti år. I 1998 åpnet dagens base i Vestre Rosten vel fem kilometer utenfor sen-trum av Trondheim.

Dekker i hovedsak begge trøndelagsfylkene.

Mottar ca. 1500 alarmer årlig, hvorav ca. 800 er med legehelikopter og 300-400 er med legebil.

Ca 90 prosent av oppdragene er primæroppdrag, det vil si skader og sykdom.

Ansatte knyttet til basen: 6 leger, 4 redningsmenn og 4 flygere.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse region midt-Norge, har sine kontorer på basen.

Basesjef: Elin StaveliMedisinsk ansvarlig: Bjørn Ole Reid, St. Olavs Hospital, akuttmedisinsk fagavdeling, Helse Midt-Norge.Adresse: Vestre Rosten 114, 7075 Tiller.

luFtamBulansE- BasEn i trondHEim

sE vidEo Fra luFt- amBulansEBasEn i trondHEim

Scan koden eller gå inn på:semerher.no/18


trondHEimproFilEnElin stavEli

Elin Staveli (59) er ikke bare regionsjef i Midt-Norge for Stiftelsen Norsk Luft-ambulanse. Hun er også basesjef i Norsk Luftambulanse AS. I august 1988 fikk bankdamen jobb i Norsk Luftambulanse. Bakgrunnen var at hun hadde vært engasjert i organisasjonen Junior Chamber som hadde som mål å drive ledertrening gjennom kurs og prosjekter. Ett av prosjektene var å støtte etableringen av luftambulansebasen i Trondheim, et pro-sjekt hun var kraftig engasjert i. Kontakten med medlemmene synes hun er spesielt hyggelig, og de siste årene er det gode samarbeidet mellom alle utrykningsetatene noe hun trekker frem. Fritiden brukes med samboer og hytteliv på fjellet, men hun er også glad i å reise.

4

65

1/4. Trening underhengende i skogen rett utenfor Trondheim sentrum. 2. Middagsinnkjøp må også gjøres. Fersk kveite er sikret. 3. elin staveli. 5. Alarmen har gått. Denne gang avgårde i legebil. 6. Asbjørn Møller prøver å trene hver dag når han er på vakt.

2

3

1


av å fange den. Både fisk og fugl har han brakt med seg på vakt. Det går fortsatt gjet-ord om en av hans rypemiddager på basen.

Godt utstyrt lEGEBilKlokken er 19.50. Tanken om en middagslur er ikke langt unna etter et fantastisk måltid. Mannskapet sitter dypt nede i hver sin stol. Redningsmann Møller har PC’n på fanget. Flyger Iversen blar i en avis. TV’n viser nyheter. Alarmen går og med ett er alle klare. Einvik står i OPS-rommet. AMK melder om en liten baby med pustevansker. Legen stiller noen raske spørsmål. Få minutter senere, med blålys, farer legebilen av gårde. Den har sam-me medisinsk utstyr som et legehelikopter. – Feberkramper på små babyer kan være vel-dig skremmende, men går heldigvis ofte over av seg selv, forteller Einvik når de er tilbake vel 20 minutter senere.

Hobbykokken har planlagt dessert, og rekker så vidt å finne frem dype tallerkener da alarmen nok en gang uler. En 11-åring har skadet seg på en motorcrossbane. Mann-skapet vet hvor de skal. Rutinene sitter i ryggmargen. Legehelikoptret løfter seg mot kveldshimmelen. Klokken er 21.30 da de lan-der på landingsplassen til St. Olavs Hospital. Inne i akuttsøylen står akuttmottaket klare til å ta i mot pasienten. Det tar litt tid, så kommer mannskapet gående ut fra heisen. Den unge gutten er i gode hender. Utsikten er formidabel. Trondheim viser seg fra sin beste side. Solnedgangen treffer Nidaros-domen og Munkholmen ute i fjorden. Det begynner å bli sent.

Klokken er 23.30 da siste mann sier god natt og det er stille på basen.

tErpEr på dEtaljErNatten går uten at AMK ber om luftambu-lansens assistanse. Men kl. 07.10 er det i gang igjen. Et lite barn med pustevansker. Feber-kramper? Legebilen drar av sted. Det er ikke så langt unna. Også denne gangen går det bra.

Når de skal hente ut pasienter som ligger vanskelig tilgjengelig må redningsmannen henge under helikoptret, og løfte med seg pasienten. Operasjonen er komplisert, og derfor må mannskapet trene ofte. Mann-skapet avtaler tid for trening og setter i gang med forberedelsene.

Men trening blir til utrykning. Nå handler det om en liten gutt som har skadet seg

alvorlig. Maskinen stiger til værs. Etter noen minutter kommer de tilbake. Det gikk bra med gutten. Ambulansen kom raskt til.

Litt over kl.11 løfter maskinen seg igjen. En-delig på vei for å trene. De får gjort det de skal.

noK En alarmIkke før de har satt føttene på bakken igjen inne på basen, må mannskapet snu og gjøre klar til tur. AMK melder om en eldre dame på Ørlandet som har skadet seg. Rednings-mann Møller går og henter en vannflaske fra kjøleskapet og tar en stor slurk, med øvede hender finner han frem utstyret som må med. Helikoptret starter rotoren, Møller går sjekkrunden rundt maskinen, og i løpet av noen sekunder er de i lufta. Nok en gang for å redde liv og helse.

Når de kommer tilbake skal de kose seg med grillmat sammen med gode kolleger. Om ikke alarmen går da.

livrEttEn Vi har utfordret luftambulansebasene til å vise oss sin livrett. Ofte må middagen stå igjen fordi alarmen går. I Trondheim fikk vi et fiskemåltid vi ikke glemmer.

Kveite Til fire personer1,5 kg kveite, helst ferske skiver.Legges i smurt folie og krydres med salt og hvit pepper og dill. Tynt flak med smør oppå. Pakk inn i folie. Stekes på 190 grader i 30 minutter.

Sandefjordsmør2 dl kremfløte kokes inn til det halve.200 gram meierismør deles i terninger og piskes inn.Salt og pepperSaft fra 1/3 sitron røres inn like før servering.

Asparges2 bunter med fersk grønn asparges. Deles på langs og deles i ca. 5 cm biter.2 sjalottløk og 2 fedd hvitløk brunes i litt smør. Tilsett litt væske (0,5 – 1 dl eplejuice) og ha aspargesbitene oppi. Koker i ca. 5 minutter.Dette må gjøres tett opp mot servering.

Potetsalat1 kg kokefaste poteter (for eksempel Be-ate) kuttes i terninger og kokes i lettsal-tet vann til de er møre. Tøm av vannet og avkjøl til de er lune. Ha i serveringsbolle og bland med fetaostterninger og godt med olivenolje. Saltes lett.

Tid: Under en time. Kommentar: Første som får 6 ambulan-sehelikoptere i karakter.Vi er målløse!! Et fantastisk fiskemåltid. Hobbykokk og lege Steinar Einvik impo-nerer med stor kunnskap og engasje-ment. De som er på vakt med dr. Einvik er heldige. Gratulerer Trondheim.

Hobbykokk steinar einvik i full gang med middagen. I hangaren står et kjøleskap med «sikringskost», vann og energisjokolade.

nla-mEstErsKapEt i FjErnstyrt HEliKoptEr

Norsk Luftambulanse magasin har fast spalte på våre basebesøk. Vi inviterer mannskapet på en uformell flykonkurranse med Norsk Luftambulanses fjernstyrte helikopter.

Regler: Fly helikoptret fra bakken - ved føttene til en landingsplate, stående på et bord fem meter unna. Helikoptret skal starte fra bakken, lande på platen fem meter unna og fly tilbake igjen. Hvor lang tid bruker de?

Resultatet fra TrondheimSteinar Einvik, 25 sekunder.Viggo Jess Iversen, 33 sekunderAsbjørn Møller, 1 minutt 55 sekunder

Resultater totalt etter syv basebesøk:1. Thomas N Dahle, Lufttransport,

Ålesund 16,5 sek2. Per A Starheim, Stavanger 24,4 sek3. Steinar Einvik, Trondheim, 25 sek


CrEwEt på vaKt i trondHEimanEstEsilEGESteinar Einvik

Alder: 44 år.Jobbet som luftambulanselege: Siden 2008. Først i Forsvaret. Siden 2009 på Trondheimsbasen.Tilknyttet St. Olavs Hospital, Helse Midt-Norge.Bakgrunn: Utdannet lege 1996. Alltid hatt lyst til luftambulanse.Fritid: Familie, gift og to barn. Jakt og fiske og hobbykokk.

FlyGErViggo Jess Iversen

Alder: 52 år.Jobbet i Norsk Luftambulanse: Siden 1990.Bakgrunn: Forsvaret.Fritid: Familie, båtliv. Bor på Nøtterøy i Vestfold.

rEdninGsmannAsbjørn Møller

Alder: 57 år.Jobbet i Norsk Luftambulanse: Siden 1988. Bakgrunn: Hjelpepleier, ambulanse- arbeider, Røde Kors.Fritid: Hytte langt til fjells og motor- sykkel. Bor i Levanger.

Trening og terping er viktig for mannskapet på et legehelikopter. Her gjøres det klart til underhengende trening.


Trygg på to hjulLuftambulanselege og syklist Terje Strand har hentet hardt skadde syklister i marka flere ganger. Hans tips er klart: Tenk sikkerhetsmargin, særlig i svingene.TeksT og foTo Geir Anders rybAkken Ørslien

kJØR sMART: Det er moro med fart, men bruk bremsene i god tid før du kommer til fotgjengere, svinger eller uoversiktlige situasjoner,oppfordrer Terje strand – her på vei nedover mot Hammeren i Maridalen i oslo.


nordmArkA i oslo er sommersval og stille denne ettermiddagen. Dusk-

regnet er såvidt merkbart, veiene ligger åpne – og Terje Strand ruller i godt tempo nedover bakkene forbi Skjersjøen mot Maridalen. Han bremser ned inn mot en uoversiktlig sving, og lar farten øke igjen først når han har klar sikt videre framover.

Terje Strand er leder for luftambulanse-avdelingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS), og har i mange år brukt sykkelen både som transportmiddel og treningsred-skap. Den friluftsglade legen sees ofte både på terrengsykkel i marka og på racer langs landeveien.

Strand arbeider både ved OUS og luftam-bulansebasen på Lørenskog, og sykler gjerne til jobben begge steder.

HAr seTT konsekVenseneHan liker friheten og fartsfølelsen på sykkel, men vet bedre enn de fleste hvorfor det lønner seg å ta det pent.

– Jeg har flere ganger sett hvor galt det kan gå når syklister feilvurderer fart og terreng, og det påvirker helt klart min egen kjørestil. Du finner ikke meg i toppfart ned-over, selv om jeg liker å tråkke godt på når jeg trener. Men jeg tar det rolig i svingene, så jeg er sikker på å komme helt hjem, sier Strand.

Han har flere ganger hentet hardt skadde

syklister, og sett alvorlige hodeskader og lammelser som følge av utforkjøringer og kollisjoner i høy fart. Nå ber han sine medsyklister velge sikkerheten framfor maksfarten.

– De fleste sykler fornuftig, det ser jeg hver gang jeg er ute. Men det er samtidig alltid noen som ligger og presser helt på grensa. De tenker kanskje ikke bevisst over det, men sykler uten sikkerhetsmarginer. Og når du sitter på en sykkel, er du sårbar.

Tenk Forbi sVinGen – Du må alltid være forberedt på at det kan komme noe uventet bak neste sving. Dette handler ikke bare om din egen sikkerhet, men om trafikkultur og det å ta hensyn til andre på veien. Legger du inn gode sikker-hetsmarginer og tar hensyn til din egen form, så kommer du kanskje noen sekunder senere fram. Men det blir en hyggeligere tur for alle involverte.

Det er sykkelgleden som får luftambulan-selegen til å velge to hjul så ofte han kan. Som titusener av andre sykkelglade nordmenn, har Terje Strand også hatt Birkebeinerrittet som en fin august-tradisjon. Og overalt der det handler om å komme fortest mulig til mål, blir sikkerhetsmarginene lett for små.

Det har han observert på nært hold, både i fartsetappene ute i selve løypa – og i et overfylt og kaotisk akuttmottak ved

sykehuset på Lillehammer. Han var der for å hjelpe kona, som hadde gått hardt i bakken under rittet.

– Jeg renset sårene hennes selv, og det gikk bra med henne. Men jeg så også der at mange dessverre betaler dyrt for å kjøre maks der de heller burde brukt noen sekunder ekstra i krevende partier.

Frie lUFTVeierOpplever du at turkameraten din skader seg alvorlig, er det førstehjelpens ABC som gjelder. Men det er ett punkt Terje Strand vil understreke:

– Det å sikre frie luftveier er avgjørende viktig. Noen kvier seg for å bevege en hardt

terje strand

«Jeg har flere ganger sett hvor galt det kan gå når syklister feilvurderer fart og terreng, og det påvirker helt klart min egen kjørestil.»

VIs HeNsYN: Når både bilister og syklister tar hensyn til andre, får vi en tryggere trafikkultur, mener Terje strand.


Fort inn i svingen: For mye fart inn i svingene kan sende deg rett i grøfta. Brems skik-kelig ned når du nærmer deg, så du kan slippe opp brem-sene i selve svingen. Det gir deg mye bedre grep og bedre kontroll på sykkelen.

Knallharde dekk: Det er en myte at knallharde dekk ruller raskere på grus. Mykere dekk ruller bedre og har langt bedre veigrep på grus og sti. Prøv et dekktrykk som målt i PSI ligger på omtrent 40 pro-sent av kroppsvekten din.

For lavt styre: Dette gir for mye vekt foran, noe som betyr dårligere kontroll nedover. I marka kan styret gjerne være i høyde med setet, eller maks 5 cm under. Høyere styre gir bedre vektfordeling, og min-dre risiko for svalestup.

Blikket ned i bakken: Man-ge glemmer å se langt nok framover på veien eller stien. Løft blikket framover så du er godt forberedt på kommende svinger og hindringer, og bed-re kan planlegge hensynsfull passering av de du møter.

Stiv og anspent kropp: Er du stiv og anspent, har du dårli-gere kontroll. Slapp av og vær bevegelig. Reis deg gjerne opp i utforbakker; stå i pedalene med føttene i lik høyde og la knær og albuer absorbere støt fra underlaget.

sTyr UnnA disse TAbbene – bli en TryGGere syklisTAslak Mørstad er profesjonell terrengsykkel-instruktør på Letth.no og har lang fartstid som elitesyklist. Han vet godt hvilke feil som kan gjøre deg til en utrygg syklist. Her er hans tabbeliste, og rådene som kan holde deg på riktig spor:

skadet person, i frykt for å gjøre vondt verre. Men ligger syklisten bevisstløs med haka nedpå brystet, må du ikke være redd for å flytte på vedkommende. Frie luftveier er første bud!

Dagens markatur nærmer seg slutten, og Strand skal snart rulle langs asfalten det siste stykket hjem til Tåsen i Oslo. Han henter opp regnjakka fra sekken, som han ikke drar til skogs uten. Den rommer mer enn mat og ekstra jakke. Der ligger også en enkel førstehjelpspute, så han kan håndtere sår og stoppe blødninger.

APPen som VeT HVor dU er– Det er smart å la en slik pakke ha fast

plass i sekken, så du kan hjelpe deg selv eller andre ved mindre uhell.

Er du langt til skogs og det går alvorlig galt, bør du også ha 113-appen til Norsk Luftambulanse på smarttelefonen din, råder legen.

Han har selv opplevd å sitte i ambulanse-helikopteret og speide etter skadde personer som ikke er helt sikre på nøyaktig hvor de befinner seg i terrenget.

– Har du dekning og kan ringe, vil denne appen vise deg nøyaktig posisjon – slik at helikopteret kan finne raskeste vei direkte til stedet.

Når hvert minutt teller, kan en slik hjelp være avgjørende.

1

5

4

3

2

AsLAk MØRsTAD


Nye prosedyrer redder liv:

Ihopp!For å bedre sikkerheten og å komme

raskere til pasienter som ligger i vann trener Norsk Luftambulanses operative mannskaper nå på en ny prosedyre: Ihopp.

UTVIKLING

1

foto fredrik naumann/felix features

Legehelikoptre redder pasienter som er havnet i vann, i kystnære strøk eller ferskvann. til havs er det forsvarets Sea King helikoptre og redningsskøytene som kommer til unnsetning. Slik gjøres ihopp: 1. Legehelikoptret flyr over vannet mot pasienten. Piloten kan hele ti-den se hvor pasienten befinner seg.2. Redningsmann står i åpen dør, kaster ut redningstauet, men hol-der igjen selve selen som pasienten skal festes med. 3/4. Rednings-mann hopper i vannet med selen. 5. Redningsmannen fester pasien-ten, og blir flydd til land mens de henger under helikoptret.

2

3 5

4

Se hvordan ihopp gjøres på denne filmen. Scan koden eller gå inn på:Semerher.no/19

se video av ihopp

30 norsk luftambulanse magasin nr.3 2013

Farligere å bo på bygda

Bor du i Utkant-Norge? Da er risikoen for at du dør i en ulykke 33 prosent høyere enn om du hadde bodd i byen.

Samtidig sentraliseres helseressursene. Det viser lege og forsker Thomas Kristiansens ferske doktoravhandling.

TeksT Marianne alfsen/felix features FoTo fredrik nauMann/felix features

FORSKNING


Vårt langstrakte land er fylt av vill og vakker natur. Men de glissent befolkede fjell og

fjorder byr også på store utfordringer. Særlig når grunnprinsippet er at alle skal ha lik tilgang på helsetjenester – uansett hvor de bor.

– Derfor hadde jeg lyst til å finne ut hvilken betyd-ning geografi har for traumebehandlingen i Norge, forteller nyslått doktorand Thomas Kristiansen.

Traumer er i denne sammenhengen fysiske skader som oppstår etter ulykker eller vold.

Som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanses forskningsavdeling, har Kristiansen blant annet analysert nesten 9000 traumedødsfall. Resultatene er oppsiktsvekkende.

ManGe BOr i distriktene– Jeg forventet å finne geografiske forskjeller når det gjaldt risikoen for å dø av ulykker. Det som overras-ket meg, var hvor mange som rammes av forhøyet risiko. Det er ikke snakk om noen få i grisgrendte strøk, men en fjerdedel av befolkningen, forteller han.

På Kristiansens Norgeskart er brorparten av landet farget rødt for forhøyet risiko – 88 prosent av landmassen. Også relativt sentrale landkommuner i de urbane strøkenes randsoner.

– Sammenligner vi de tettest med de minst befol-kede områdene, er risikoen for å omkomme i ulykke hele 50 prosent høyere i grisgrendte strøk, påpeker Kristiansen, som gikk særlig gjennom ulykker der barn dør:

– Barn i Finnmark har tre ganger så høy risiko for å dø i en ulykke, sammenlignet med i resten av landet. For både voksne og barn er det særlig tra-fikkulykker som tar flere liv i områdene med høyere risiko, forteller han.

Kristiansen understreker at datagrunnlaget ikke

sier noe om totalt antall ulykker eller hvorfor flere dør i enkelte områder enn andre, kun frekvensen av dødsfall.

Foruten å synliggjøre og tallfeste de geografiske forskjellene i risiko, har Thomas Kristiansen forsøkt å finne svar på hvordan de geografiske forskjellene kan jevnes ut. Han fant stort forbedringspotensial på flere områder, som i utlandet har vist seg å senke dødsraten betydelig.

kjedereaksjOnNår en ulykke skjer, utløses en kjedereaksjon i Helse-Norge. Hvert ledd må fungere optimalt for at pasienten skal ha best mulig sjanse til å overleve uten varige mén.

Norge har de siste årene sentralisert den spesi-aliserte traumebehandlingen ved noen få sykehus – fem i den perioden Kristiansen studerte, fire i dag (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø). I distriktet blir pasienten ofte fraktet til et lokalt sykehus, der vitale funksjoner sikres og stabiliseres, og en avgjørelse tas om pasienten må fraktes videre til ekspertene på traumesykehusene eller kan behandles lokalt. Det er isolert sett en riktig utvikling, ifølge Kristiansen.

– Internasjonale studier viser at sjansene for å overleve øker når pasienter behandles på spesiali-serte sykehus, der det er mange nok pasienter til at ekspertene får bygget opp kompetanse på sitt spesialområde, påpeker Kristiansen.

Samtidig byr sentralisering på nye utfordringer i et geografisk komplekst land som Norge: Pasienter må fraktes over lengre avstander, og det tar lengre tid fra pasienten skades til endelig behandling kan starte.

– Vi må sørge for at fordelene ved sentralisering av traumebehandling i større grad også kommer pasienter i mindre tettbebygde strøk til gode. Hvis

«Barn i Finnmark har tre ganger så høy risiko for å dø i en ulykke, sammenlignet med i resten av landet.» Thomas KrisTiansen

32 norsk luftambulanse magasin nr.3 2013

ikke er det en fare for at utviklingen bidrar til å øke ulikhetene mellom by og land, mener Kristiansen.

trenGer trauMesysteMFor å finne ut hvor skoen trykker, studerte Kristi-ansen nesten 7400 pasienter som mellom 2001 og 2008 fikk behandling ved traumesenteret på Oslo Universitetssykehus – Ullevål. Omtrent 1550 av pasientene ble overført til Ullevål fra andre sykehus. I tillegg studerte han rutinene ved de 19 sykehusene i Helse Sør-Øst som overførte traumepasienter til Ullevål, med særlig fokus på faktorer som har hatt betydning for dødsraten etter ulykker i utlandet.

– Det viktigste denne forskningen har avdekket, er at Norge trenger et mer effektivt system for prehospital behandling og transport av pasienter fra lokalsykehus til traumesentrene, mener professor Jonathan Benger, som er øverste sjef for akuttme-disin i det britiske helsevesenet (NHS), og var oppo-nent da Thomas Kristiansen disputerte 5. juni.

For det Kristiansen fant, var store variasjoner i rutiner og praksis for overføring av pasienter mellom sykehus. Noen sykehus hadde implementert de nasjonale retningslinjene, men de fleste hadde ikke gjort det.

– Norge trenger et såkalt traumesystem, konklu-derer Kristiansen.

Det betyr at vi må definere et felles system med klare roller, rutiner og retningslinjer for alle ledd i kjeden. Et system som sørger for at de som må over-føres til et høyere behandlingsnivå, blir identifisert og transportert så raskt som mulig.

– En slik systematisk fremgangsmåte har bedret overlevelse etter skader i mange deler av verden, men er ikke blitt implementert i Norge, påpeker Kristiansen.

Førsteamanuensis Else Ribbe ved Lunds universi-tet var Kristiansens andre opponent. Hun påpeker at tilfeldighetene må fjernes fra traumekjeden.

– Norge må jobbe for at mest mulig blir likt på alle sykehusene. I et moderne samfunn kan det ikke

være slik at alle har sin egen hjemmelagde versjon, påpeker hun.

ManGler dataBåde Ribbe og med-opponent Benger påpeker at Kristiansens forskning også tydeliggjør de store manglene Norge har i datagrunnlaget. Det finnes nemlig ikke noe nasjonalt register som logger info om traumepasienter.

– Vi vet for eksempel ikke noe om hvordan det går med traumepasienten som kun behandles lokalt, og ikke videresendes. Skal vi kunne si noe som helst om effekten av ulike tiltak, må vi ha et godt traume-register der alle data samles, forteller Kristiansen.

Kristiansen fant også ut at nesten åtte av ti av dem som dør etter ulykker, dør før de ankommer sykehuset.

– Det forteller oss at vi har et særlig potensial for å redusere dødeligheten i det prehospitale rommet, gjennom å satse på økt kompetanse og enda mer effektiv transport. I Norge i dag er det for lite fokus på det prehospitale, mener Kristiansen, og legger til:

– Det er få medisinske miljøer som forsker på det som skjer før pasientene kommer til sykehusene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjennom de siste årene utviklet et av de største forskermiljøene i Europa innen dette feltet. Det er medlemmene i stiftelsen som gjør denne forskningen mulig.

– Jeg håper forskningen min fører til en balansert utvikling av traumemedisinen i Norge, sier Kristian-sen, og peker på at de mange betente debattene om plasseringen av de stadig færre sykehusene eller av nye ambulansehelikopterbaser i Norge.

– Det er mye fakkeltog og lokalpolitikk. Vi må i større grad vurdere hva som er en medisinsk opti-mal plassering av lokalsykehus, legehelikopterbaser og traumesykehus i et effektivt traumesystem, tilpasset våre geografiske utfordringer. Dette er noe det er viktig å forske videre på, mener Kristiansen, som nå er tilbake som anestesilege ved Diakonhjem-met sykehus i Oslo.

«Vi har et særlig potensial for å redusere dødelig- heten i det pre-hospitale rom-met, gjennom å satse på økt kompetanse og enda mer effektiv transport.» Thomas KrisTiansen

Professor Jonathan Benger, er øverste sjef for akuttmedisin i det britiske helse-vesenet.

Førsteamanuensis else Ribbe ved Lunds universitet i sverige.

Generalsekretær erik kreyberg Normann gratulerer Thomas kristiansen.


TOyOTa-KONKuRRaNSeN Gro Hillestad Thune hadde ikke i sine tanker at hun kunne vinne en bil da hun meldte seg inn i Norsk Luftambulanse i februar.

S tor var overraskelsen da hun fikk telefonen om at det var nettopp henne som var trukket ut. – Du trodde ikke på meg med en gang, ler generalsekretær Erik Kreyberg Normann i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Gro rister på hodet og bekrefter, at nei dette måtte da være en spøk? Etter at hun hadde fått summet seg, ringte hun tilbake og fikk bekreftet at, joda, bilen var hennes i tre år. En splitter ny Toyota Auris Hybrid.

aldri vunnet før– Dette er jo helt utrolig, jeg pleier aldri å vinne i lot-terier eller lignende, smiler den spreke og engasjerte damen. Vi sitter i de nye og flotte lokalene til Toyota Oslo på Økern. Hun forteller at hun liker å kjøre bil, og med syv barnebarn blir det en del farting. En helt ny bil kommer godt med.

Det er Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner Toyota Norge som har stilt velvillig opp med denne pre-mien. Bilen ble trukket ut blant alle nye medlemmer, og blant alle som vervet nye medlemmer det første halve året i år. Administrerende direktør i Toyota Norge, Lars Erik Årøy synes det er veldig hyggelig å bidra på denne måten. – Vi har samarbeidet med Norsk Luftambulanse siden 2006 og dette er en ny vri i vårt samarbeid som jeg synes er veldig spennende. Toyota hjelper Norsk Luftam-bulanse med å skaffe flere medlemmer.

Gro Hillestad Thune forteller at hun kjenner godt til Norsk Luftambulanse, og synes det nå er fint å være med-lem og støtte en god sak. – Og så gleder jeg meg veldig til å kjøre en splitter ny Toyota, smiler den heldige vinneren.

Vil du vinne den neste bilen? Verv et medlem, da er både du og det nye medlemmet med i trekningen i januar! Se norskluftambulanse.no.

Gro vant splitter ny Toyota

«Dette er jo helt utrolig, jeg pleier aldri å vinne i lotterier eller lignende.» Gro hillesTad Thune

Gro Hillestad Thune, glad vinner, blir gratulert av generalsekretær erik kreyberg Normann (t.v.) og adm.dir i Toyota Norge, Lars erik Årøy.

foto

: ter

je H

eies

tad


aage w. karlsen

Alder: 61Stilling: Spesialrådgiver, region- og produksjons-avdelingenArbeidssted: Hoved- kontoret, Drøbak

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Jeg har jobbet med formidling i 40 år; 11 år i Norsk Folkehjelp og 29 år i Stiftelsen Norsk Luftambulan-se. Det har skjedd mye uforglemmelig i løpet av de årene. Skal jeg trekke frem noe, så må det være at jeg har bidratt til at ambulanse-Norge i dag ope-rerer i tråd med felles standarder. Det var vi i Stif-telsen Norsk Luftambulanse som fikk etablert to internasjonale kurskonsepter, som i dag i hovedsak er obligatoriske for alle i ambulansetjenesten. Jeg har fortsatt ansvaret for å utdanne kursinstruktø-rer. Jeg har også vært med på å bringe flere sentrale kurskonsepter for traumemedisinere til Norge. Av enkeltoppdrag, så glemmer jeg aldri den store katastrofeøvelsen jeg var med på å arrangere i sep-tember 2011. Det tok to år å forberede den simulerte fergeulykken, og jeg hadde ansvaret for å skaffe 700 markører. Det var en stor jobb, og opplevelsen sitter fortsatt i kroppen. Jeg synes også det var spennende å få være med da vi i 2006 sendte ut opplæringspakker i førstehjelp, inkludert opp-blåsbare Annedukker, til 55.000 syvendeklassinger i Norge. Resultatene av det massive løftet har vi flere ganger kunnet presentere her i magasinet – historier om ungdom som har reddet livet til sine kjære, takket være opplæringen de fikk i hjerte- og

1

2

LIVREDDEREN

Aage w. karlsen liker seg best foran publikum. Spesialrådgiveren i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en kreativ og høyt respektert kursleder i det akuttmedisinske miljøet. I slutten av mai ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje.TeksT marianne alfsen/felix mediaFoTo fredrik naumann/felix features

lungeredning. Og så må jeg jo nevne et første-hjelpskurs i Lillesand i 1975. Der møtte jeg hun som ble min kone.

Hva liker du best ved denne jobben?

Det jeg har gjort, og som føles bra, er å sette andre i stand til å gjennomføre livbergende tiltak. Jeg synes det er vel så morsomt med basale første-hjelpskurs for vanlige folk, som med avanserte kurs i traumemedisin for fagfolk. Det er mangfoldet jeg setter pris på. Dessuten har det vært spennende å få være med på utviklingen av førstehjelpen i Norge! Jeg var blant annet med og startet Norsk førstehjelpsråd i 1976, som utvikler konsepter og er rådgivende for all førstehjelpsopplæring i landet. Jeg var nestleder og leder for dette rådet i 24 år. I starten var man ikke så opptatt av hjertestans, alt dreide seg om pustestans. Da jeg som ung kursleder – en gang på 1970-tallet – var gjestefore-leser hos Dansk Folkehjelp, beskrev jeg hvordan hjertekompresjoner, eller hjertemassasje som vi kalte det i starten, kunne gjennomføres. En av de eldre danske instruktørene takket meg for hyggelig presentasjon, men henvendte seg så til publikum og sa at dette måtte ingen finne på å utføre selv!


Når jeg blir pensjonist har jeg lyst til å skrive en bok om norsk førstehjelpshistorie. Jeg tror det er nyttig å vite hva man bygger videre på, dersom man vil bli bedre. Mye har endret seg radikalt, andre ting ligger fortsatt fast, og det er fortsatt stort utviklingspotensial.

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Jeg har ingen vanlige dager på jobben! Jobben min er så variert at ingen dager er like. Én dag er jeg i en aktiv undervisningsrolle et sted. En annen sitter jeg i fred og ro foran skjermen på kontoret og planlegger. Jeg har aldri kjedet meg på jobb.

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

Mine dyktige kolleger. Det var rørende å bli hedret med Kongens fortjenstmedalje. Fantastisk at noen mente jeg fortjente en sånn utmerkelse. Men samtidig har jeg jo ikke gjort alt dette alene! Teamarbeid må til om man skal oppnå resultater, og jeg har hatt mange faglig flinke kolleger å lene meg på.

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Jeg tok faktisk fagbrev innenfor markedsføring, vindusdekorasjon og herrekonfeksjon. Jeg jobbet en stund i en herreekvipasjeforretning i Moss. Det var trivelig, det. Fortsatt kan jeg tenke at det er så lettvint hvordan man henger klær på folk i dag. Det tok ett år før jeg fikk lov å selge min første dress! Før det var jeg ikke god nok. Men til syvende og sist har jeg nok havnet på rett hylle. Jeg ble nysgjerrig på førstehjelp og redning etter det store Skjønhaugraset i Trøgstad i 1967, der fire mennesker omkom og mange ble skadet. Jeg var fascinert av ungdommene fra Røde Kors som hjalp til med å grave ut folk. Røde Kors var jeg for ung for, men Norsk Folkehjelp ville ha meg. Og etter hvert ble interessen til et yrke.

Har du et skjult talent?

Det kan jeg ikke tenke meg at jeg har! Jo, jeg tror jeg er god til å lese kroppsspråk. Det er et talent jeg har nytte av i jobben. Og så er jeg over gjen-nomsnittet interessert i meteorologi. Jeg er inne på nettet og sjekker radar og satellitter, trykk-prognoser og vindstyrke hver dag, for å forutsi været. Det viktigste for meg er ikke at det er fint vær, men at det er riktig meldt.

5

6

4

1. Aage W. karlsen tar grep om kongehusets trygghet, og instruerer HM kronprins Haakon i hjerte- og lungeredning - i forbindelse med stiftel-sen Norsk Luftambulanses 30-årsjubileum i 2008.

2. Han har større sminkepung enn kona! Her lager Aage W. karlsen simulerte skader på en markør i forbindelse med en øvelse.

3. Aage W. karlsen er en av nestorene i norsk førstehjelp. Han har også bidratt til å strømlinje-forme ambulansetjenesten i Norge, gjennom å ta initiativ til å innføre internasjonale standarder og kurskonsepter.

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

På dette bildet er jeg 18

år og nyutdannet første-hjelpsinstruktør i Norsk Folkehjelp, avdeling Moss og omegn. Det ble fort en livsstil, og jeg var svært aktiv på fritiden. Etter tre år fikk jeg muligheten til å jobbe fulltid for Norsk Folkehjelp. Jeg startet som omreisende førstehjelpsin-struktør i 1973.

1970

3

2

3

1


Når minuttene teller er det til og med viktig hva slags båre man legger pasientene på.

TeksT tOrBJØrn ekelund iLLusTrAsjoN arild sæther

T enk deg en stor ulykke, sier Jan Einar Andersen, som er fagut-vikler og prosjektleder i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Tenk deg en stor ulykke hvor vi har mange ulike katastrofe-bårer fra ambulansetjenesten, hjelpekorps, Sivilforsvaret og Forsvaret, såkalte armé- og net-tingbårer, som alle stort sett er forskjellige. Vi legger de skadde pasientene på bårene, men når ambulansetjenesten kommer med sin båre tilpasset båt, bil, buss eller helikopter, må vi flytte pasientene over på disse bårene,

fordi de første ikke passer inn i fartøyet.

– Men det gjør den nye båren?– Ja, den er laget slik at den pas-ser oppå alle andre bårer som finnes i redningstjenesten i dag. På den måten sparer vi tunge løft, vi skåner pasienten for unødig smerte, vi reduserer faren for ytterligere skader, og viktigst: Vi sparer tid. Bårene er produsert av firmaet LESS, som holder til på Kapp ved Mjøsa. De er hovedsakelig laget av papir og isopor. Firmaet er allerede hedret med Gründerprisen og

Merket for god design. Jan Einar Andersen forteller at båren har enda flere viktige egenskaper. – I Norsk Luftambulanse bruker vi den som en lett katastrofebåre. Siden den er bygd opp av papir og isopor unngår vi også at pasi-enten blir nedkjølt like fort som på tradisjonelle bårer.

– Fordi isopor isolerer?– Riktig. Dessuten er isopor et veldig lett materiale. Pasienten kan også ligge på båren under en røntgenundersøkelse, uten at vi behøver å flytte vedkommen-de. 22. juli 2011, når helikoptrene fraktet skadde fra Utøya til Oslo universitetssykehus, Ullevål, kom disse bårene etterhvert på plass. Da kunne helikoptrene levere pasientene på taket på Ullevål og fly rett tilbake til Utøya for å hente nye skadde. Ellers ville de måttet vente på at pasienten ble fraktet ned til traumemottaket, pasienten flyt-tet over i sykehusseng og båren bragt tilbake til taket. Evakue-ringskjeden ble mer effektiv, sier Jan Einar Andersen.

Han forteller at bårene, til tross for at de er laget av papir

og isopor, holder en pasient-vekt på inntil 150 kilo. Bårene pakkes fire og fire i egne bagger sammen med varmeisolerende utstyr og utstyr for å merke pasientene etter hvor alvorlig skadd/syke de er. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har i flere år påpekt et nasjonalt ansvar for utplassering av slike katastrofebårer rundt i landet. Dette er enda ikke på plass, men Stiftelsen Norsk Luftambulanse har delt ut ca 300 bårebagger til norske kommuner.

– Det er faktisk slik i Norge, at

det ikke finnes noen bårestan-dard for de bårene som sitter i ambulansefartøy. En båre passer inn i en ambulanse, og en annen passer i en annen. Denne nye båren passer inn i alle norske ambulansefartøy, buss, bil, båt og helikopter. Det gjør at vi får en effektiv evakueringskjede og dermed sparer vi verdifull tid når ulykken først er ute. Derfor er vi også så opptatt av å påvirke myndighetene, slik at denne eller en liknende båre kan anskaffes og utplasseres i hele Norge, avslutter Jan Einar Andersen.

VISSTE DU AT:

Bærekraftig nyvinning


For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulanse-tjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes.

Gave via internettGå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave».

Konto for GaveBankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

fastGiverFaste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00.

Gave på sMsSend TID til 2380 og du støtter med kr 200.

MedleMØnsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse.no eller kontakt medlems-service telefon 64 90 43 00.

støttebedriftBli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter.

infoFor informasjon om minne- gaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

Slik kan du støtte oss

20 000 kroner i gave fra Bygdekvinnelaget i SirdalBygdekvinnelaget i Sirdal er et aktivt lag. Hvert år gjennomfø-rer de en basar hvor inntektene gis bort til en ideell organisasjon. Loddbøker blir lagt ut i butikker i nærområdet, mens premiene kommer fra lokale bedrifter og enkeltpersoner.

Siri Fidjeland i Bygdekvinnelaget forteller at denne basaren er blitt en tradisjon, og hun synes det er ekstra hyggelig at de bestemte seg for å gi pengene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse i år.

– Organisasjonen har mange flotte prosjekter som vi ønsker

å støtte. Assisterende regionsjef i vest, Britt Ingrid Abrahamsen, tok i mot pengegaven på kr 20 000,-.

– Dette er helt fantastisk. Pen-gene kommer svært godt med i vår innsats for å redde liv og helse, takket Abrahamsen.

Siste frist 1. oktober: Kalenderfotokonkurransen

illus

tras

jon:

len

a g

ran/

Witt

usen

og

Jens

en

Bli med på Norges mest solgte kalender. Det er fortsatt mulig å sende inn bilder til vår kalen-derfotokonkurranse. Hva betyr Norsk Luftambulanse for deg? Hva tenker du når noen sier Norsk Luftambulanse? Hva er Norsk Luftambulanse for deg og dine? Vi har mottatt mange flotte bilder. Et bilde sier mer enn tusen ord, heter det. Gå inn på nettsiden: http://kalenderfoto.net/. Her kan du laste ned bil-dene du ønsker skal delta i konkurransen. Kalen-deren er ferdig midt i november, og kan bestilles med giroen som fulgte med dette magasinet.


Nye kollektive medlemmer

Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen støtter lokale akutteam

Stadig flere bedrifter synes det å melde inn alle ansatte i Norsk Luftambulanse er en fin måte å støtte en god sak på, samtidig som de gir de ansatte en hyggelig fordel. I løpet av sommeren har vi fått stadig nye bedrifter som kollektive medlemmer. Rent praktisk er det slik at bedrif-ten mottar en samlefaktura for alle medlemskapene, mens de ansatte mottar all informasjon hjemme i privat postkasse. Noen av de som har meldt inn sine ansatte i sommer er:

Norvestor Equity AS Selskapet er et finansselskap med hovedkontor i Oslo sentrum.

Intertermo ASBedriften er delvis eid av Mester Grønn og driver med transport og logistikk for blomstergiganten. Siden juni har alle ansatte i Lier-bedrif-ten vært medlemmer i Norsk Luftambulanse.

Høibybråten Bygg AS Det er alle typer bransjer som melder inn sine ansatte sam-let. I sommer meldte blant annet Høibybråten Bygg AS fra Lunner på Hadeland inn alle sine ansatte. Bedriften representerer en bransje som er opptatt av sikkerhet og HMS.

E Gauslå & Sønner ASArendalbedriften har også meldt inn alle sine ansatte.Bedriften som driver innen bygg & anlegg har allerede gjennomført førstehjelpskurs for alle sine ansatte i regi av Norsk Luftambulanse.

Tre-Bo ASFra samme bransje kommer Tre-Bo AS på Sortland, som blant annet forhandler Mesterhus.

Du lan lese mer om å melde dine ansatte på våre nettsi-der: www.norskluftambulan-se.no/bedriftsmedlemskap/

E-CO energi AS, har inngått en ny treårs samarbeidsavtale med Norsk Luftambulanse. I 2010 startet samarbeidet mellom par-tene og da med spesiell vekt på prosjektet «livreddere i Halling-dal». Målsetningen var å lære opp 25 % av Hallingdals innbyg-gere i livreddende førstehjelp. En målsetning som ble nådd ved årsskiftet 2012—2013. Den nye avtalen er på nye tre år, og fokus denne gangen er blant annet å bidra til at Norsk Luftambulanse kan satse ytterligere på å utvikle luftambulansetjenesten, og være bidragsyter i det store arrange-mentet Fjellredningsdagene i Hallingdal.

Toril Berdal, HR & kommuni-kasjonsdirektør i E-CO, synes det er veldig hyggelig at bedriften kan bidra i en ny treårs-periode. – Dette er et samarbeid vi er opp-tatt av, og stolte av, sier hun.

E-CO Energi AS forlenger samarbeidet

Siste frist 1. oktober: Kalenderfotokonkurransen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nå etablert lokale akutteam i over 40 kommuner, og flere kommer til. Det betyr at flere hundre brann-mannskaper rundt om i Norge nå har fått opplæring og utstyr for å gi hjelp til alvorlig syke eller hardt skadde mennesker i sine lokalsamfunn. Hittil har disse akutteamene vært ute på mer enn 500 utrykninger.

Prosjektet støttes og er finansiert av Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen. I tillegg er det tett samarbeid med helse-foretakene og AMK-sentralene. Mannskapene som blir kurset og lært opp av Norsk Luftambu-lanse, disponeres av medisinsk nødtelefon 113, og sendes ut for å yte livreddende førstehjelp og tilsyn, mens pasienten venter på ambulanse eller legehelikopter.

Toril Berdal, HR & kommunikasjons-direktør i E-CO ser frem til å samar-beide i tre nye år.

Sven Åsaune (62) fikk hjertestans og ble reddet av det lokale akut-teamet i Bindal kommune i fjor.


«Vår veiledning og kompetanse trygger liv og verdier» står det på visittkortene i stativet i resepsjonen. Ved siden av står glassplaketten fra Norsk Luftambulanse som forteller at de er stolt støttebedrift.

Stemt frem av de ansatte

trainor as Leverer e-læring-systemer, kurs og konsulenttjenester til flere bransjer. Hovedkontor: Tønsberg Driver utstrakt inter-nasjonal virksomhet. Konsernleder: Terje Gravdal. Omsetning: Ca 460 millioner kroner. Støttebedrift til Norsk Luftam-bulanse

trainor støtter norsk luftambulanse:

Terje Gravdal, konsernleder

N orsk Luftambulanse har vel 3500 støttebe-drifter over hele landet. Trainor AS er en av dem. Bedriften, med hovedkontor i Tønsberg, har blitt stor på e-læringssystemer, opplæring

og rådgivning innen elsikkerhet og automasjon rettet mot olje- og gass, energibransjen, landbasert industri og andre virksomheter. Veksten har vært formidabel siden oppstarten i 1996.

I 2012 tok 32 000 kurs via nett og 8000 var på klasse-romsundervisning. Det er imponerende tall for en be-drift som talte 11 ansatte i 1996. I dag er de ca. 450 ansatte. 47 av dem jobber på hovedkontoret i Tønsberg. Resten finner vi ute i verden, blant annet Kina, Brasil, Singapore og Vietnam.

eGet proGraM for støtte– Vi får som mange andre bedrifter mange spørsmål om støtte og sponsing. Derfor laget vi rett og slett et program om hvem og hvorfor vi støtter. Alle ansatte ble inklu-dert. De kom med forslag og det ble holdt avstemming. Norsk Luftambulanse ble tidlig valgt som en av våre tre prosjekter vi ønsket å involvere oss i, forteller konsernle-deren i bedriften Terje Gravdal. Han fortsetter:

– Vi synes rett og slett at det Norsk Luftambulanse gjør og bidrar til, er noe vi vil være en liten del av. Dette ønsker vi å støtte.

Vi sitter på hans kontor midt i Tønsberg. – Når vi fikk gjort disse valgene, og programmet var på plass, ønsket vi også å øke bidraget til årlig kr 10 000,-, sier kommu-nikasjonsansvarlig i Trainor AS Eva Nordskog. – Det handler om forutsigbarhet for begge parter, smiler hun.

Terje Gravdal forteller om en voldsom utvikling fra de startet med det første kurset lagt på en CD-rom, til i dag hvor alle kurs er tilgjengelig via nett. Noen er spesialtil-passet for kundene.

Høye KravHvordan jobber dere med nettkursene?

– Vi utvikler kursene selv og har all kompetansen i eget hus. Hos oss jobber blant annet IT-eksperter, grafiske designere og prosjektledere. I tillegg har vi utrolig flinke instruktører som holder vanlig klasseromsundervisning, forteller han.

Kommunikasjonssjefen legger til at bransjene de job-ber med, har skyhøye kvalitetskrav i alle ledd, og at det derfor er viktig at den kompetansen de tilbyr må være kvalitativt på topp. Hver gang.

Hva tenker dere om fremtiden? De smiler. – Det blir å jobbe på som vi gjør. Utvikle selskapet videre. Vi synes det er veldig hyggelig å være støttebedrift til Norsk Luftambulanse – også i årene som kommer, avslutter konsernlederen.

Eva Nordskog, kommuni-kasjonsansvarlig i Trainor

AS, har vært med på å lage et program på hvem,

hva og hvorfor de støtter ideelle organisasjoner og

lokale arrangementer.

TEkST OG fOTO erland KroKen


– Hvorfor vi valgte å bli støttebedrift? Vi synes Norsk Luftambulanse gjør en fantastisk viktig og god jobb!

E kebergsletta ligger høststille i morgensola. Det er bare noen uker siden hele området yret av mennesker i alle aldre. Verdens største fotball-turnering for barn og ungdom, Norway Cup, er

nok en gang vel gjennomført. Over 45 000 dugnadstimer er lagt ned. Mer enn 1400 frivillige fra arrangørklubben Bækkelagets Sportsklubb og 400 fra samarbeidende klubber og lag har jobbet dag og natt. Oppmerksomheten i media er stor. Rundt 750 pressefolk var til stede i år, fra mellom 20-30 nasjoner.

I Norway Cup-administrasjonen er det åtte årsverk som jobber heltid med gigantarrangementet. – Vi er i full gang med neste års arrangement, smiler Hege Skillebekk. Hun er økonomiansvarlig i Norway Cup.

Hvert eneste år siden 1972 har turneringen satt sitt preg på hovedstaden. Arrangementet er et av de mest kjente i hele landet. «Alle» som har drevet med fotball har et forhold til Norway Cup. – Det legges ned store ressurser i at deltagerne skal føle seg vel og ha det hyggelig når de er her, forteller Vibeke Weiby. Hun er til daglig klubbsekre-tær i arrangørklubben Bækkelagets Sportsklubb.

Godt systeM for aKuttMedisinVi sitter utenfor Norway Cup sine kontorlokaler. Vegg i vegg ligger Ekeberghallen. Det er lite som minner om folkelivet og menneskemengden for noen uker siden. Alt er ryddet og fint. Arrangementet er vel i havn. Noen bruddskader og sår blir det, men heldigvis ingen alvorlige hendelser. – I alle år har vi hatt et godt akuttmedisinsk system. Vi mener vi har det beste av alle de store fotballturneringene. Norsk Folkehjelp er her hele uka, hele døgnet, og vi har tilgang til spesial-kompetanse både med idrettsleger og fysioterapeuter, forteller Vibeke. – Men heldigvis, vi har ikke hatt behov for luftambulanse.

Hege forteller at inntektene fra Norway Cup er Bæk-kelagets Sportsklubbs viktigste inntektskilde.

– Gruppene i idrettslaget stiller med dugnadsinn-sats og frivillige. Overskuddet vi skaper går tilbake til idretten, og er med på å sikre at vi kan tilby et godt arrangement hvert eneste år. Men i år ønsket vi å bidra litt vi også til en god sak, og syntes det å støtte Norsk Luftambulanse på denne måten er en god idé.

En annerledes støttebedrift!

norway cup Verdens største fotballturnering for barn og ungdom. Hovedkontor på Eke-bergsletta i Oslo 8 årsverk på fulltid. Legger ned ca 45 000 dugnadstimer. Arrangert siden 1972. Arrangeres av Bæk-kelagets Sportsklub. Generalsekretær: Frode Kyvåg.

Støttebedrift til Norsk Luftambulanse

ønsKer du å bli støtte-bedrift?Send e-post til [email protected]

norway cup støtter norsk luftambulanse:

TEkST erland KroKen fOTO norway cup


FremmedlegemerDu er første ledd i den akuttmedisinske redningskjede. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle livredderne gjort jobben sin.

Scan koden og se vår film om fremmedlegemer i luftveien på barn direkte på din mobil.

Eller gå inn på:semerher.no/ 17

Lasse Fossedalredningsmann i norsk luftambulanse as

Hvis barnet ikke klarer å hoste fremmedlegemet ut, er det nødvendig å gi førstehjelp.02Et fremmedlegeme i luftveiene, vil utløse en

kraftig hosterefleks hos barn.01

Deretter snus barnet til ryggleie. Gi nå 5 støt midt i brystet. Gjenta om nødvendig forsøkene og se etter fremmedlegemet i munnen.

Deretter gis 5 bukstøt opp mot mellomgulvet til fremmedlegemet kommer ut. Gjenta om nødvendig.

04

06

Små barn legges på fanget eller låret med brystet ned og hode lavt. Støtt hode. Gi 5 støt mot ryggen!

Større barn bøyes fremover og gis 5 støt mellom skulderbladene.

03

05

Fremmedlegemer i luFtveiene hos barn

Lasse FossedaL (54) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 25 år.

Han har vært på utallige oppdrag med en oppgave for øye – å redde liv og helse.

– Det å oppleve at et barn setter noe fast i luftveiene, og plutselig ikke får puste, er en skremmende opplevelse. Det er viktig at du vet hva du skal gjøre når noe slikt skjer. Det gjelder å handle, derfor er det viktig at du lærer grepene. Lær deg førstehjelp.

Fører ikke forsøkene frem, ring medisinsk nødtelefon 1-1-3. Hold forbindelsen, sett på telefonens høyttalerfunksjon og start med hjerte-lungeredning etter anvisningene fra operatøren på 1-1-3! Med riktig kunnskap kan du være med å redde liv!

norsk luftambulanse magasin nr. 3 2013 43norsk luftambulanse nr. 1 2012 43

Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemmer

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn»

Påmelding senest 14 dager før kursstart. Tlf.: 64 90 43 00 e-post: [email protected] aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.: Dato:

meDlemsnummer:

etternavn:

fornavn:

ev. anDre familieDeltakere:

aDresse:

Postnr.: PoststeD:

tlf. arbeiD: tlf. Privat:

stiftelsen norsk luftambulansesvarsending 40120093 oslo

Kursnr. Sted Dato Klokkeslett

Region ØsT20130564 Moelv 12.10 10.00 - 15.3020130565 Sarpsborg 12.10 10.00 - 15.3020130566 Lørenskog 16.10 17.00 - 22.3020130567 Lørenskog 19.10 10.00 - 15.3020130568 Gjøvik 19.10 10.00 - 15.3020130569 Dombås 23.10 17.00 - 22.3020130570 Vestby 26.10 10.00 - 15.3020130571 Kongsvinger 26.10 10.00 - 15.3020130572 Oslo Vest 30.10 17.00 - 22.3020130573 Oslo Vest 02.11 10.00 - 15.3020130574 Asker 09.11 10.00 - 15.3020130575 Bærum 13.11 17.00 - 22.3020130576 Bærum 16.11 10.00 - 15.3020130577 Ås 20.11 17.00 - 22.3020130578 Drøbak 23.11 10.00 - 15.30

Region VesT20130583 Stavanger 19.10 10.00 - 15.3020130584 Bergen 19.10 10.00 - 15.3020130585 Stavanger 20.10 10.00 - 15.3020130586 Bergen 20.10 10.00 - 15.3020130587 Sandnes 26.10 10.00 - 15.3020130588 Egersund 26.10 10.00 - 15.30

20130589 Sandnes 27.10 10.00 - 15.3020130590 Egersund 27.10 10.00 - 15.3020130591 Stavanger 09.11 10.00 - 15.3020130592 Bergen 09.11 10.00 - 15.3020130593 Stavanger 10.11 10.00 - 15.3020130594 Bergen 10.11 10.00 - 15.3020130595 Sandnes 23.11 10.00 - 15.3020130596 Bergen 23.11 10.00 - 15.3020130597 Sandnes 24.11 10.00 - 15.3020130598 Bergen 24.11 10.00 - 15.30

Region sØR20130603 Vinje 05.10 10.00 - 15.3020130604 Arendal 19.10 10.00 - 15.3020130605 Kongsberg 19.10 10.00 - 15.3020130606 Kristiansand 02.11 10.00 - 15.3020130607 Kristiansand 02.11 10.00 - 15.3020130608 Flekkefjord 16.11 10.00 - 15.30

Region MidT-noRge20130612 Trondheim 12.10 10.00 - 15.3020130613 Trondheim 13.10 10.00 - 15.3020130614 Steinkjer 02.11 10.00 - 15.3020130615 Ålesund 16.11 10.00 - 15.3020130616 Ålesund 17.11 10.00 - 15.3020130617 Trondheim 30.11 10.00 - 15.3020130618 Trondheim 01.12 10.00 - 15.30

Region noRd20130621 Leknes 05.10 10.00 - 15.3020130622 Mo 26.10 10.00 - 15.3020130623 Sandnessjøen 02.11 10.00 - 15.30

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted?du kan ta initiativ – så kommer vi til deg!Passer ikke dato eller sted for førstehjelps- kurs som vi har satt opp? bli lokal ambas-sadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted. Hva du må gjøre: skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i norsk luftambulanse. send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato. Hva gjør norsk Luftambulanse: stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset. send forespørsel til: e-post:[email protected], telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45.


7. januar 2012 var ekteparet Signy og Reidar Bakkevold på hytta si i

Rohči i Porsanger.Brått ble Reidar veldig syk.Signy (69) reagerte på at mannen Reidar

(79) var litt svett og rar når de skulle legge seg for kvelden. At det kunne vært noe med hjertet, falt dem ikke inn før litt senere.

Følte seg ikke bra– Jeg spurte Reidar om han var syk. Han svarte at han var litt rar i kroppen. Så jeg målte blodtrykket hans. Han hadde veldig høy puls, forteller Signy.

– Målte blodtrykket?– Ja! Jeg har litt av hvert på hytta. Tempe-

raturmåler, blodtrykksmåler og slikt. Man kan jo bli syk, ler Signy.

Og kommer så med forklaringen: Hun er hjelpepleier av yrke. Alltid beredt, med andre ord.

– Jeg hadde kjent noe øverst i brystet før denne episoden, men ikke på samme måten, forteller Reidar.

– Det slo liksom ordentlig til den dagen. Hjertet mitt begynte å slå kjempefort. Jeg kaldsvettet og følte meg slapp. Det gjorde ikke direkte vondt, men jeg følte meg slett ikke bra, fortsetter han.

redd han skulle døIfølge Signy er Reidar veldig sta av seg. Han ville hjem da han ble dårlig.

– Da måtte jeg altså sette foten ned og si at nå er det jeg som bestemmer. Det var ikke aktuelt å starte ned fra fjellet på sneskuter med en syk mann, forteller Signy, som da hadde sett alvoret i det hele.

Reidar hadde hjerteflimmer, og Signy var redd mannen skulle dø.

– Enn Reidar selv? Var du redd for å dø?– Nei, jeg tenkte ikke på døden, smiler han,

litt bråkjekk. Han får et ubestemmelig blikk fra sin

kone.

nødplakat på hyttaFor en tid tilbake lastet en av svigersønnene til Signy og Reidar ned en nødplakat fra Norsk Luftambulanse.

Nødplakaten viste kartreferanser med hyttas nøyaktige posisjon.

Signy valgte å henge den i kjøkkenvinduet på hytta. Da er den også synlig fra utsiden, når man står på trappa.

– Jeg anbefaler alle som har hytte på fjellet å laste ned en slik nødplakat. Om vi ikke hadde hatt en slik plakat, ville det tatt lang tid å finne oss, da Reidar fikk hjerteproble-

Nødplakat reddet ReidarSigny og Reidar Bakkevold fra Brennelv i Porsanger er

overbeviste om at de kan takke nødplakaten til Norsk Luftambulanse for at Reidar fortsatt lever.TeksT og foTo kristin Marie ericsson/ságat

MEDLEMSFORDEL

Reidar Bakkevold fikk hjerteproble-mer på hytta i finmark. Han ble red-det fordi kona signy hadde fått laget en nødplakat med hyttas posisjon.

illu

sTR

as

jon

sfo

To


en god grunn til å gi kona en ekstra klem. signy Bakkevold er glad for å ha mannen hjemme igjen. nå anbefaler hun alle hun kjenner å få laget en slik nødplakat.

mer. Hyttefeltet i Rohči strekker seg over et veldig stort område. At jeg kunne si den nøyaktige posisjonen, tror jeg reddet Reidar, sier Signy.

uklare reFeranserDa Signy ringte til AMK (113) var det imid-lertid litt uenighet om hvorvidt posisjonen stemte.

– En av dem jeg snakket med hos AMK, sa at de ikke stemte. Jeg prøvde å forklare hvor hytta lå, men det var ikke lett. Det er jo et så stort område. At posisjonen ikke skulle stemme, fant jeg merkelig. Jeg ba dem likevel om å sende helikopteret dit jeg sa, for mannen min måtte få legehjelp. Og po-sisjonen kunne vi diskutere en annen gang, forteller Signy.

Sea Kingen kom. Posisjonen Signy hadde oppgitt, stemte nemlig, så de fant hytta med en gang.

– Legen og redningsmannen som var med, sa at det jeg hadde sagt var helt rett.

Måtte rydde FørstSigny forteller at hun holdt seg rolig hele tiden. Fra hun ringte til redningshelikopteret var på plass, tok det rundt en halvtime.

– Legen kommenterte at jeg var så rolig. Men hva skulle jeg ellers ha gjort? Det ville ikke ha hjulpet Reidar om jeg var hysterisk og kjempestresset. Det var bare oss to på hytta.

Jeg måtte bare beholde roen, forteller hun.Signy fikk spørsmål om å bli med til syke-

huset. Hun takket nei.– Jeg visste at Reidar var i gode hender. Det

var ikke så mye jeg kunne gjøre for han uan-sett. Jeg kunne ikke la hytta stå rotete, så jeg sa at jeg måtte rydde den før jeg kunne dra noen steder. Ja, og så hadde vi hunden med. Og den kunne ikke være alene, ler Signy.

Frisk og raskReidar ble liggende på sykehuset i Tromsø i én måned etter at han ble syk.

Han er frisk og rask i dag, og forteller at han tar livet med ro.

– Jeg fisker om sommeren. Og så pusser jeg opp litt her hjemme nå, sier han, og smiler lurt.

Hvorvidt det er å ta livet med ro, er vel opp til hver enkelt å bedømme.

Signy forteller at hun ikke går rundt og engster seg for at mannen hennes skal bli dårlig igjen. Men at hun følger litt ekstra med på han, det er det ingen tvil om.

dødeSea King redningshelikopteret har også tid-ligere hentet folk fra Bakkevolds hytte. Den gang var det en mann fra Rypefjord som ble syk, mens han var i området og plukket bær, sammen med sin sønn. Nødplakaten til Bakkevold hang i kjøkkenvinduet, men

bærplukkerne har antakelig ikke sett den, for de valgte å bryte seg inn i hytta.

– De skrev en lapp om at det var en nød-vendighet. Så de er tilgitt, sier Signy.

Livet til mannen fra Rypefjord sto dess-verre ikke til å redde, etter det Signy vet.

– Men de fikk i allefall ringt etter hjelp. Og de ble raskt funnet. Så at det er en god ting å ha en nødplakat hengende, det kan jeg gjenta til det uendelige, sier Signy.

Reidar hiver seg med på den påstanden. Han nikker, og sier at alle hyttefolk bør laste ned en nødplakat.

– Man tror det ikke er vits. Men det har det jo vist seg, at det er det i aller høyeste grad, sier han.

Med skuter og sledeDa Reidar ble syk, var det vanskelig for redningshelikopteret å lande like ved hytta. Signy måtte derfor kjøre med sneskuter et stykke ned på myra, for å hente opp helse-personellet som kom. Og kjøre nye runder med sneskuter og slede, da mannen skulle fraktes ned til helikopteret.

Ekteparet har nå tatt sine forholdsregler. Skog og kratt er borte. Nå skal det la seg gjøre å lande tett inntil hytta. I tilfelle noen skulle ha behov for hjelp ved en senere anledning.

Alle medlemmer får gratis nødplakat. Se baksiden av bladet.


Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge

støttemedlemmer har mulighet for me-disinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin.

alarM- og rådgivningssentral ved Medisinske probleMer på reise i utlandetstøttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støtte-medlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig.

assistanse av sykepleier under sykehusopphold i utlandetstøttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. støttemedlemskapet er ikke et alter-nativ til reiseforsikring. for å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epi-demier eller der utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlings- reiser og ekspedisjoner.

Førstehjelpskursalle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i norge.

MedleMsMagasinalle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt norsk luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelps- tips og annet aktuelt stoff.

kategorier støtteMedleMskapstiftelsen norsk luftambulanse utste-der støttemedlemskap til enkeltperso-ner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i skandinavia.

a. enkeltpersoner b. ektepar/samboere eller 1 voksen

og 1 barn c. familie

barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år.

gull-, sølv- og bronseMedleMskapbronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gull-medlemskap etter 15 år.

fremme den spesialiserte akuttmedisinske utryknings-tjeneste enten med legeheli-kopter, fly, båt eller bil

støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanse- og primærhelsetjenesten

støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behand-lingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling

fremme førstehjelps- opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell

støtte og drive akuttmedisinsk forskning

stiftelsen norsk luftambulanse har som formål å fremme akutt-medisin. dette gjøres blant annet gjennom å:

MedleMsFordeler (gjeldende fra 1.1.2013)

Slik lager du din nødplakat:1. Gå inn på nett:

norskluftambulanse.no/nodplakat

2. Søk på aktuell adresse eller sted i søkefelt for å forstørre kartet

3. Dobbeltklikk på kart eller benytt zoom- funksjonen oppe til venstre i kart for å komme helt innpå hytta/huset du ønsker å markere posisjonen på. Bruk gjerne «Flyfoto»-funksjonen oppe til høyre for lettere å finne hytta.

4. Når du finner hytta/huset – klikk på hytta slik at rød markør peker på hytta.

5. Trykk så på knappen «Lag nødplakat» og følg instruksjonene videre. Plakaten får du tilsendt på e-post. Print ut – og heng plakaten på veggen. Du kan og få den tilsendt per post.

Lag din egen nødplakat

Tips familie og venner om vår nødplakat – det kan brått komme dem til gode!

Når minuttene teller og hjelpen haster kan det være vanskelig for den som ringer 113 å forklare hvor hytta eller huset er. Nødplakaten inneholder GPS-koordinatene og kart over den hytta/det huset du selv velger. Det er disse koordinatene du oppgir om du må ringe 113.

Returadresse:Stiftelsen Norsk LuftambulansePostboks 253, 1441 Drøbak

nla magasin 3-2013

Documents