nla magasin nr 1-2015

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 3 2014 1

DE VIKTIGE MINUTTENE

Flaks reddet Haakon som fikk en stein på 500 kilo over seg

FORSKNING

Leter etter en sikker diagnostikk av hjerne-slag utenfor sykehus

LIVET PÅ VAKT

Slik får du en hjertegod livsstil

Samarbeider med de beste for

å bli bedreStiftelsen Norsk Luftambulanse jobber hele tiden

for å gjøre luftambulansetjenesten bedre. Anestesilege Marius Rehn skal være i London i to år for å lære av

noen av verdens beste livreddere.

2 NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 1 2015

Ansvarlig utgiver STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Ansvarlig redaktør HANS MORTEN LOSSIUS

Redaktør ELINE [email protected] Redaksjonssekretær ERLAND KROKEN [email protected]

Design/produksjon TeftTrykk Aller Trykk Opplag 420 000ISSN 1503-951X Coverfoto Fredrik Naumann/Felix Features

MedlemsserviceTelefon: 090 44E-post: [email protected] Luftambulanse alarm- og rådgivningssentral for utlandetAlarmtelefon: +47 64 90 99 99

Hans Morten Lossiuskonstituertgeneralsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Skyhøye ambisjoner

«LUKSUSMEDISIN» sa helsedirektøren da legen Jens Moe og hans venner startet Norsk Luftambulanse i 1977. Motstanden var stor, men motiva-sjonen og det faglige engasjementet var større hos dem som fløy legehe-

likopter. De hadde mange på sin side, folk skjønte hvor livsviktig det er å få rask hjelp når en blir rammet av en ulykke eller alvorlig sykdom.

Nesten 40 år senere, har vi en solid statlig luftam-bulansetjeneste som en helt selvfølgelig og nødvendig del av det offentlige helsetilbudet. Så hva er det som driver oss i dag? Det folkelige engasjementet er større og minst like viktig som før. Der de offentlige midlene ikke strekker til finansierer medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse viktige forsterkninger av beredskapen i form av legebiler, reservehelikopter og sesongbaser. Medlemmenes, bedrifters og giveres bidrag sørger også for livsviktig forskning, utvikling, samt systematisk opplæring og trening av leger, piloter og redningsmenn. Dette bidrar til at luftambulansetjenesten i Norge er blant de beste i verden, men ennå er mye ugjort.

STØRRE BEHOV FOR LUFTAMBULANSEN I FREMTIDENFaktisk vil behovet for luftambulansetjenesten bli større i fremtiden. Ny sykehusstruktur med nedlegging av lokale akuttsykehus fører til at flere får lenger vei til sykehuset. Samtidig gir ny kunnskap og teknologi det mulig å behandle akutt sykdom og skade tidligere og bedre. Det er derfor vi vil fortsette å bringe sykehuset ut til pasientene.

Som konstituert leder for en stiftelse som represente-rer mer enn 700 000 medlemmer, vil mitt viktigste mål være å kontinuerlig utfordre myndighetene på kvalitet og kapasitet i luftambulansetjenesten.

Vi mener helsemyndighetene bør heve sine ambisjo-ner. Det er dokumentert at hjerneslagpasienter bør få behandling i løpet av 90 minutter etter at slaget rammer. Bare da kan de få full effekt av behandlingen og bevare flest mulig hjerneceller. Hvorfor slår myndighetene seg da til ro med et mål om behandling innen 4,5 time? Pasientene og vi er utålmodige. Det gjelder liv og det gjelder livskvalitet. På side 32 kan du lese om slagambu-lansen og vårt banebrytende forskningsprosjekt med mål om å gi pasienter som rammes av folkesykdommen hjerneslag raskere behandling.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR.1 2015 3

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med over 700 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde pasienter.

Stiftelsen representerer et av Europas største forsknings-miljøer innen akuttmedisin.

Stiftelsens heleide dattersel-skap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulanse-tjeneste ANS. Norsk Luftambu-lanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal

få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på.

Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartnere

Bankgiro for gaver

1617 20 74689

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

Norsk LuftambulansePostboks 94, 1441 DrøbakTelefon: 64 90 44 44Telefaks: 64 90 44 45

www.norskluftambulanse.noE-post: [email protected]

Foto

: Hel

ge S

kodv

in

DELER ERFARINGER FOR Å BLI BEDREForskningen og utviklingsarbeidet i Norsk Luftambu-lanse følges nøye av luftambulansemiljøer i hele verden. Vi har mye å lære og mye å lære bort, for utveksling av erfaring på tvers av landegrensene kan løfte oss alle. Ny-lig kom fagfolk fra de største luftambulansetjenestene i Europa til vårt treningssenter på Torpomoen for å lære og utveksle erfaringer, les mer om dette på side 46.

På side 22 kan du lese om anestesilege Marius Rehn, en av våre seniorforskere, som for tiden arbeider som forsker og luftambulanselege på legehelikoptret i Lon-don, verdensledende på prehospital behandling av alvor-lig skade og en av våre mange gode samarbeidspartnere. Marius leter etter måter vi kan bli bedre på, gode idéer han kan ta med hjem.

Arbeidet med å videreutvikle luftambulansetjenesten er en gedigen dugnad, hvor alle medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er med. Vi sikter skyhøyt, og med god grunn. For når noen blir akutt syke eller skadet, skal ingen si at vi kunne gjort mer.


703 907mennesker er medlemmer av Stiftelsen Norsk Luft ambulanse per 1. januar 2015. De er fordelt på enkeltmedlemskap, ektepar/samboer og familier.

Hilde Marie Rustad ny leder for marked2. februar begynte Hilde Marie Rustad som leder for markedsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Jeg gleder meg til å bli kjent med organisasjonen, og håper å kunne bidra til å videreutvikle det flotte arbeidet avdelingen har gjort i mange år, sier Hilde Marie. Hun kommer fra Block Watne AS hvor hun også har jobbet som markedssjef, og har før det også jobbet i NSB.

Sangglede ga 180 614 kroner Kirkekonsert ga 180 614 kroner i gave. Før jul arrangerte Mannskoret Lerka kirke-konsert i Orkdal og Meldal kirke. Ildsjelene i koret hadde håpet at billettinntektene skulle overstige 100 000 kroner, de ble nemlig øremerket som gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Koret gjorde en svært god jobb i forkant av konserten og fikk inn sponsorer til å dekke lyd og lys, og

dermed klarte de å få inntektene opp til 180 614 kroner.

Det var litt av en gave som to av ildsjele-ne i koret, Linn Silje Hembre og Arne Kris-tian Mo kunne overrekke til regionleder Elin Staveli under en hyggelig tilstelning på basen i Trondheim. Her fikk de også en fin omvisning og informasjon om alle de livsviktige formålsprosjektene.

Hilde Marie Rustad går fra Block Watne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Fra venstre Arne Kristian Mo, redningsmann Bjørn Carlsen, anestesilege Andreas Krüger, pilot Sven Østrem og Linn Silje Hembre.

Hjelp 113-GPS er blitt en populær app som nå mange har på sin smarttelefon.

Per 1. februar er den lastet ned 407 139 ganger.

Det er like mye som alle som bor i Bergen og Stavanger til sammen, og enda noen til.

Appen viser deg kartposisjonene når det haster. Viktig å ha for hånden når du må ringe medisinsk nødtelefon 113. Appen finner du både til iPhone, Android og til Windows.

Appen er helt gratis.

Hjelp 113 – GPS lastet ned 407 139 gangerNORSK LUFTAMBULANSES APP

Foto

: Erl

and

Kro

ken

Foto

: Elin

Sta

veli

Last ned 113- appen til iPhone/Android/Windows.


MEDLEM SIDEN 30.1.2008:

ODD-BJØRN HJELMESET (43)

Tidligere langrennsløper med VM-tittel på 50 km klassisk fellesstart i 2007, OL-medaljer fra 2002 og 2010, verdensmes-ter i stafett 2001, 2005, 2007 og 2009. NM medaljer også fra friidrettsbanen. Profilert pro-gramleder og kommentator på TV. Jobber i dag for BAMA. Odd-Bjørn Hjelmeset har sju års fartstid som medlem i Norsk Luftambulanse.

Hvorfor meldte du deg inn i Norsk Luftambulanse?Vi er medlemmer hele famili-en. Min kjære og jeg var kjapt enige om at dette ønsket vi å støtte da vi fikk en henvendel-se i sin tid.

Har du lært førstehjelp?Jeg har hatt det på skolen.

Du har vært verden rundt med idretten og som pro-gramleder, har du noen gang opplevd plutselig sykdom eller ulykke?Jeg har aldri opplevd å være førstemann til en ulykke eller en som er blitt plutselig syk, men hjalp til med en kar som brakk foten langt inne i skogen. Vi måtte spjelke og bar han i 1 ½ time før hjelpen kom.

Beskriv dine viktigste minut-ter i livet?Barnefødsler har jeg bare stått og sett på, men det er jo stas da. Jeg har opplevd masse som idrettsutøver. Mine viktigste minutter er helt klart å være sammen med de tre barna mine og min kjære Elisabeth.

TEKST ERLAND KROKEN

Foto

: Fro

de H

anse

n/N

TB S

canp

ix

KJENDISMEDLEM

Ekstra trygghet for påsketuristene også i år. Stiftelsen Norsk Luftambulanse sørger for at befolkningen, tilreisende og turister i Telemark og omegn får tryggere påskedager. Det skal oppret-tes en midlertidig luftambulansebase i Hovden i Telemark. Basen settes opp som en ordinær luftambulansebase, med fullt mannskap; pilot,

redningsmann og anestesilege. Å gi påsketurister og fastboende med lang vei til nærmeste luftam-bulanse økt akuttberedskap er blitt en tradisjon de siste årene. I fjor var påskebasen i Trysil.

Mannskapet skal være på vakt døgnet rundt, og vil være en ekstra ressurs også for de andre luftambulansebasene.

PÅSKEBASEN 2015

Hovden i Telemark

Kommuner med mange medlemmerMEDLEMSTALL

Ser vi på medlemsmassen representerer den hele landet. I mange av kommunene er store deler av befolkningen medlem-mer. Her er åtte av kommunene med andel medlemmer i prosent per 1. februar.

38,4%Oppdal, Sør Trøndelag

23,6%Sandnes, Rogaland

51,2%Tydal, Sør Trøndelag

35,4%Rendal, Hedmark

30,1%Hå, Rogaland

19,2%Kvænangen, Troms

49,5%Finnøy, Rogaland

16,9%Lillehammer, Oppland

20,0%

40,0%

60,0%

80,0%

Foto

: Ran

di B

. Joh

anne

sen

I fjor var påskebasen i Trysil. Her fra trening på fjellet.


2014

6959165OPPDRAG MED LEGEHELIKOPTER

VIL FLY «I BLINDE»


I 2014 hadde Norsk Luftambulanse AS 6959 påbegynte oppdrag med lege-helikopter.

803Arendal

1130 Lørenskog 1

763 Lørenskog 2

539 Dombås800

Bergen

609 Førde

861Stavanger

893Trondheim

540Ål

ALLE PÅBEGYNTE OPPDRAG MED LEGEHELIKOPTER I 2014 FORDELT PÅ VÅRE BASER.

Tallene som tellerMedlemstallet er fremdeles stabilt i 2014. Det er støtten

fra lojale medlemmer, støttebedrifter og givere som gir oss økonomisk ryggrad til å være pådriver for pasientens beste.

I 2014 holdt vi 165 medlem-skurs i grunnleggende før-stehjelp. 1180 deltagere har benyttet seg av medlems-fordelen og investert noen timers innsats i å lære seg førstehjelp.I løpet av 2014 er det lagt ned mye arbeid i å utvikle et helt nytt kurskonsept for medlemmene. Kurset har fått navnet Akutt-ABC. Det nye kurset inneholder en web-del og en praktisk del og ble lan-sert helt på tampen av 2014.

21Påskebase,

Trysil

69 Oppdrag «i blinde»Banebrytende ny teknologi gjør nå at legehelikoptret kan

fly i dårligere sikt ved hjelp av forhåndspro-grammerte GPS-ruter frem til sykehusene. Dette sparer viktige minutter for hardt skad-de og alvorlig syke pasienter. I 2014 ble 69 slike oppdrag gjennomført.

23 PhD-stipendiaterStiftelsen Norsk Luftambulanses

FoU-avdeling har i løpet av få år blitt Europas største forsknings-miljø på akuttmedisin. 23 stipen-diater forsker på ulike temaer innen akuttmedisin.

Viktig værkameraprosjektVærkameraprosjektet startet opp i 2014 og er godt i gang. Dette er avanserte digitale speilreflekskameraer som blir plassert ut i spesialkonstruerte bokser rundt i landet. Disse kameraene kommuniserer med luftambulanseba-sene slik at pilotene enkelt kan via sin datamaskin eller nettbrett se hva slags flyvær det er. Dermed kan pilotene beslutte flyrute raskere. Livsviktig tid kan spares.


374.146 6500

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har per 1. januar 2015 374.146 aktive medlemskap. Dette utgjør 703 907 medlemmer. I tillegg mottar vi bidrag fra bedrifter og givere.

8/11


I 2014 gjennomførte vi 529 kurs med til sammen 6500 deltagere. Norsk Luftambulan-se har en stor kurs-portefølje med avanserte medisinske kurs for leger, sykepleiere og am-bulansepersonell. Vi har kurs for medlemmer over hele landet.Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid er en kursserie vi tilbyr nødetatene i kommune-ne i hele landet. Målet er å gjøre redningsper-sonell bedre til å prioritere, samordne og øve samhandling og sette søkelys på nytt utstyr i ulykker som omfatter mange skadde.«Mens du venter på ambulansen» er et prosjekt der brannmannskaper får nødven-dig kunnskap og utstyr til å kunne ta hånd om hardt skadde og alvorlig syke pasienter i påvente av at ambulanse, luftambulanse eller lege skal komme frem. Hittil er det etablert lo-kale akutteam i 83 kommuner og mer enn 1400 brannmannskaper er satt i beredskap. Disse har hittil vært ute på mer enn 500 oppdrag.

Fra 8 av landets 11 legehelikop-terbaser har Norsk Luftambulan-se AS døgnkontinuerlig vakt for å sikre befolkningen i landet best mulig akuttmedisinsk tilbud.

Det er alltid en flyger, rednings-mann og anestesilege på vakt. Trioen bor sammen på basen og rykker ut på få minutter når alar-men går. Norsk Luftambulanse opererer legehelikoptre på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS.

Norsk Luftambulanse AS ble i 2013 tildelt kontrakten på å drive tre luftambulansebaser på vegne av helsemyndighetene i Dan-mark. De tre basene i Billund, Ski-ve og Ringsted åpnet 1. oktober 2014 og er bemannet med dansk mannskap.

Legebiler på alle luftambulansebaseneStiftelsen Norsk Luftambulanse har sørget for at alle luftambulansebaser i Norge har fått sin egen legebil. Bilene er 100 prosent finansiert av medlemmer, støttebe-drifter og givere. I tillegg til Norsk Luftambulanse AS sine egne baser, har Stiftelsen Norsk Luftambulanse også gitt legebiler til baser som ikke opereres av Norsk Luftam-bulanse AS. Basene til Lufttransport AS og forsvarets 330-skvadron har fått egne legebiler. Lege og rednings-mann rykker ut med bil når været setter en stopper for helikoptret, når utrykningen er i basens nærområde eller trange bygater. Legebilene har det samme medisinske utstyret som helikoptret.

Påbegynte oppdrag med legebil i 2014: 107 Arendal, 323 Bergen, 14 Dombås, 13 Ål, 65 Førde, 425 Lørenskog 1, 110 Lørenskog 2, 432 Stavanger, 345 Trondheim, 1834 totalt.

1086 treningsdøgn. Utviklings-senteret for luftambulanse på Torpomoen i Hallingdal

brukes til å trene, utvikle nye prosedyrer og forbedre samhandlingen mellom mannskapene. Operativt perso-nell fra luftambulansetjenesten brukte senteret til 1086 treningsdøgn i løpet av 2014.


Haakon hadde englevakt da han fikk en 500-kilos steinblokk over seg – og overlevde med

noen centimeters margin.

TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

Heldige HaakonDE VIKTIGE MINUTTENE

VENNENE: De første Haakon spurte etter på sykehuset, var Legofigurene Emmet og Wyldstyle som lå i jakke-lomma. De var like hele.


RÅFLAKS: To åpne brudd i høyre tommel, som ble operert. Ellers var Haakon mør-

banket, men i god behold. Et under, ifølge brannfolkene som kom først fram.


66kilometer i luftlinje.

Ringerike – Vestby (alarmen ble mottatt da helikoptret var i lufta på vei tilbake fra annet oppdrag)

16minutter

OPPDRAG

Klemulykke

Den som skulle berges: Haakon Kjølberg Hauge (7)

FLYTID DISTANSE UTSTYRVeneflon – intravenøs inngang for smer-testillendeBackboard – et stivt og lett plastbrett i full bårelengde for ekstra stabil transport

MANNSKAPLege: Terje Strand Flyger: Peter KahrsRedningsmann: Ola Haug

OPPDRAGET 21. mars 2014

– DE SA TIL MEG at det skulle gå bra. Men jeg var ikke helt sikker på om jeg

burde tro på det. For jeg trodde at jeg kom til å dø.

Haakon Kjølberg Hauge kommer aldri til å glemme fredag 21. mars 2014. Sjuåringen forteller med rolig stemme hva som skjedde. Luftambulanselege Terje Strand lytter, sammen med storesøster Hedda, mamma Kristin M. Hauge og pappa Svein Kjølberg.

Familien fra Vestby besøker luftambulan-sebasen på Lørenskog for å møte Terje og takke for hvordan han og crewet tok seg av Haakon da de fløy ham til Ullevål. Dramaet begynte da førsteklassingen var på skogstur med SFO hjemme i Garder i Vestby. Der fikk han øye på en fin stein i en liten røys. Den ville Haakon gjerne ha.

– Så jeg klatrer opp for å få tak i den. Men jeg visste jo ikke at den store som ligger oppå, er helt løs.

Noen sekunder senere er leken blitt til blodig alvor. Haakon ligger på magen med en stein på flere hundre kilo over ryggen sin. Kroppen holdes i et nådeløst jerngrep av blokka som løsnet fra steinrøysa og falt over ham. Høyre tommelfinger blør fra to åpne brudd. Den ble spiddet på en spiss stein da Haakon tok seg for i fallet.

Nå ligger han fastklemt på magen foran tre sjokkerte klassekamerater og en SFO-as-sistent. Hva skal de gjøre nå?

DAGEN FØR DAGENInne i Oslo, drøyt fire mil unna, er pappa Svein snart på vei inn til redaksjonsmøte i Akersgata denne fredagen. Mamma Kristin er på jobbmøte på en kaffebar ved Stortin-

get. Klokka er 13:09. Vårsola skinner. Ingen av dem vet at AMK-sentralen akkurat nå får en alarmtelefon fra SFO-lederen på Garder skole. De vet ikke at det om noen minutter skal fly et legehelikopter høyt over dem – på vei for å hente veslegutten som i morgen har planlagt å feire sjuårsdagen på disco-bowling med vennene.

Ved skogholtet noen hundre meter fra skolen hopper Thomas Bjølseth ut av brannbilen, like før ambulansebilen ruller inn bak ham. Klokka er nå 13:18. Han er en erfaren brannmann, og har sett det meste før. Men han har aldri sett noe slikt som dette. Foran ham ligger en liten gutt under en diger steinblokk. Hodet og armene er frie.

Han kan såvidt bevege beina. Men ryggen er låst som i en skrustikke. Thomas legger seg ned og kikker. Han anslår steinens vekt til mellom 500 og 600 kilo.

Hvorfor er ikke denne gutten klemt flat? Brannmannen ser snart hvorfor. Haakons kropp er skjermet av noen få, mindre steiner. De skaper akkurat nok rom mellom bakken og steinblokka. Thomas konkluderer med at marginene er hårfine. Hadde Haakon falt noen centimeter lengre ut til høyre eller venstre, hadde ingen kunnet hjelpe ham.

– Haakon var utrolig heldig. Han falt ned på det eneste stedet som kunne redde ham akkurat der og da, sier brannmester Bjølseth i dag.

IKKE TIL Å RIKKEDe tre klassekameratene ser på fra borte i skogkanten. De gråter og snakker i munnen på hverandre, fortsatt i sjokk. En av dem løp så fort beina kunne bære ham til et hus i nærheten, mens SFO-assistenten og de andre satt hos Haakon. Hjelpen kom, men kunne ikke gjøre stort. Naboene har forsøkt med tau og spett. Men steinen er ikke til å rikke. Ikke før Thomas og kollegaen henter en såkalt spreder fra brannbilen. Det hydrauliske verktøyet som tvinger opp dører på bilvrak. Det kan yte flere tonns trykk.

Nå skal sprederen få løfte stein.Det var Terje Strand som kom ut av

legehelikoptret klokka 13:26 den fredagen i mars, og så brannmennene arbeide med å fjerne steinen som lå over Haakon. Det var han som ga ham kraftig smertestillende, og sammen med redningsmannen bar gutten inn i helikoptret, liggende på magen. Da

Lørenskog

Vestby

Ullevål Universitetssykehus


GJENSYNET: Haakon glemmer ikke den trygge stemmen til lege Terje Strand, som hentet ham etter at ulykken skjedde.


«Legoen min. Det er to legofigurer i den nye jakken min.» HAAKON KJØLBERG HAUGE

hadde pappa Svein allerede fått telefonen fra SFO. Han kastet seg i bilen mens han ringte kona Kristin. Stemmen hans hadde et alvor hun aldri hadde hørt før: «Haakon har fått en stor stein over seg på SFO. Det er alt jeg vet».

Kristin løp febrilsk fra kaffebaren på leting etter en drosje. Hun måtte til Haakon. Hun ante ikke om han var død eller levende da hun slo nummeret til SFO-lederen fra baksetet. Det var luftambulanselegen Terje som svarte, fra skogholtet ute ved Garder.

– Han er bevisst. Han snakker til meg og kan stave navnet sitt. Det er Haakon med to a-er. Du kan kjøre til akutten på Ullevål, så møtes vi der, sa Terje til Kristin. Stemmen hans var rolig og trygg, men mammahjertet banket i frykt. Hva har skjedd med gutten hennes? Kan han stå og gå etter dette?

EMMET OG WYLDSTYLEPå Ullevål venter et stort lag av leger og sykepleiere på at Haakon skal bæres ned fra helikopterplattformen og inn i traumerom-met for å undersøkes for indre skader. Mamma Kristin står også i rommet, nettopp ankommet, i en stor, grå blyvest mot rønt-genstrålene som snart skal gjennomlyse den lille kroppen.

Idet de kommer med gutten hennes, hvisker hun inni seg:

– Kjære Gud. Kjære Gud. Kjære Gud.I sine egne notater skriver Kristin selv om

de lange minuttene der inne:«Hodet hans er så bittelite. De klipper av

ham den nye boblejakka, den tøffe genseren og buksa han fikk til jul av søsteren min. Jeg kjenner ham nesten ikke igjen. Han er en skygge av seg selv. Nesten sovende.

Jeg ser bare instrumenter, legefrakker, hansker og fokuserte øyne over blå munn-bind. En av kvinnene tar hånden min og legger over Haakons venstre hånd. Den andre hånden ligger blodig på stålbordet, men ingen gjør noe med den. Andre ting er langt viktigere.

Jeg får lov til å sitte musestille ved hodet

hans, rett under legen som styrer alle de andre. Som får alle til å løfte på likt. Som får alle til å svare i sin tur når røntgenbil-dene tas. De leter etter lammelser, brudd og indre skader.

Plutselig begynner sønnen min å gråte. Øynene over munnbindene rykker til.

– Har du vondt? Hvor har du vondt? Fortell oss.

– Legoen min. Det er to legofigurer i den nye jakken min, hvisker han. Den lille barnestemmen høres så oppsiktsvekkende levende her inne i alt det sterile og metalliske.

Jeg ser smilerynker rundt de alvorlige øynene over munnbindene.

En av legene løper bort til søppelbøtta, finner plastposen med de oppklipte klærne, drar forsiktig ut den sorte boblejakken – og henter to små figurer i høyre lomme. Emmet og Wyldstyle.

– Her er de. Liker du Ninjago og Chima også, spør sjefslegen ved hodet mitt.

– Ja, sier Haakon.For første gang kjenner jeg at kroppen

reagerer. Jeg kveler et hikst. Herregud. Hodet hans er helt fint. Kjære Gud, tusen takk. Kjære Gud, jeg lover å bli et bedre menneske. Kjære Gud, tusen takk for leger som kan Ninjago. Kjære Gud. Dette skal gå bra».

– GODT Å SNAKKE MED TERJEDet gikk bra. Det var nære på, men centi-metrene var på Haakons side.

Uka etterpå ble de åpne bruddene i tommelen operert, av den samme legen som tok i mot Haakon på Ullevål. Ryggen var like hel, selv om den var mørbanket. Fingeren fungerer fint nå, selv om Haakon ennå ikke klarer å trykke ned de hardeste legobrikke-ne med den skadde tommelen. Emmet og Wyldstyle er fortsatt i god behold hjemme på Legobordet. Og Terje Strands stemme er fortsatt like rolig og trygg, der han viser Haakon og familien rundt helikoptret. Det er større enn Haakon husket.

– Men det var ikke akkurat gøy å fly heli-kopter. Jeg hadde veldig vondt. Men det var

godt å snakke med Terje. For da visste jeg at jeg levde, sier Haakon.

Besøket på basen gjør godt, også for de voksne – som ikke var der da det skjedde. Nå faller de siste uklarhetene på plass. Terje leser fra loggen, forteller alt han husker fra dagen og viser mobilbildene han tok fra stedet. Haakon har ikke klart å se på stein-røysa etter ulykken. De gangene han har gått forbi, har han trukket lua ned i ansiktet. Nå kommer han bort til mobilskjermen for å se, og fortelle mer. Den vonde historien blir langsomt lettere å snakke om.

Terje lytter oppmerksomt til Haakon – og legger merke til at storesøster Hedda på tretten flere ganger tar lillebrors hånd i sin. Søskenkjærligheten synes. Da Haakon våknet på Ullevål dagen etter ulykken, var Hedda på plass ved sengen, forteller Kristin.

STORESØSTERS OMSORGHun hadde laget en medalje til ham på sju-årsdagen. En skinnende medalje av sølvfolie og oransjefarget Lego Emmet-papir. I de grytidlige morgentimene hadde hun bakt favoritt-sjokoladekaken hans, blåst opp 10 fargerike ballonger og printet ut bilder fra Lego Movie til bursdagskortet.

Det ble ikke disco-bowling-bursdagsfest den lørdagen. Men de feiret at Haakon fikk et helt liv i gave. Og det er takknemligheten som er hovedbudskapet fra familien nå. Ikke bare for at det gikk bra, men for innsat-sen så mange gjorde da ulykken var ute.

– Alle ledd gjorde en fantastisk innsats, sier Kristin.

–SFO-lederen Cecilie ivaretok straks de tre barna som så ulykken, hun informerte samt-lige foreldre og ble et uvurderlig bindeledd gjennom det første døgnet, da hele den vesle bygda vår lurte på hvordan det gikk med Haakon. Alle på skadestedet gjorde det beste de kunne, legene på sykehuset likeså. Nå ser vi også med egne øyne hvor fantastisk trygt og godt Haakon ble ivaretatt av Luftambu-lansen. Vi er ufattelig takknemlige, og har ikke ord for hva det betyr for oss.


32

1. TILBAKEBLIKK: Kaotiske minner, løse tråder. Mer av historien faller på plass når Haakon og familien lytter til Terje Strand. Legen forteller hvordan han opplevde det som skjedde, og hvordan luftambulansen arbeider ute på opp-drag som dette.2. EGEN INNGANG: Ikke alle vet at pasientene legges inn gjennom en stor luke bak på legehe-likopteret. Inne på Lørenskog-basen forklarer luftambulanselege Terje Strand hvordan alt fungerer.3. FARVEL: Midt under besøket blir samtalen avbrutt av alarm. Noen trenger hjelp. Noen få minutter senere ser Haakon, Hedda og forel-drene at Terje og de andre i crewet forsvinner opp mot himmelen.

1


Livreddere gir seg ikke

Akuttmedisinen utenfor sykehuset er bedre enn noen gang. Men i likhet med forskere innen hjertemedisin og kreftmedisin kjemper

fagfolk i Norsk Luftambulanse videre, trosser biologi, teknologi og politisk motstand. De er alle livreddere, og de gir seg ikke.

TEKST MARIANNE ALFSEN OG ELINE DALLAND

AKTUELT

Foto

: Oliv

er O

rska

ug/F

elix

Fea

ture

s


LES OM HVORFOR ARBEIDET MED FORSKNING OG UTVIKLING I IDEELLE ORGANISASJONER SOM STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE, NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN OG KREFTFORENINGEN ER VIKTIG FOR DEG OG MEG


PROBLEMET Når noen blir alvorlig syke eller hardt skadet er de ofte langt fra sykehuset. Det haster med å få riktig diagnose og god behandling.

FRAMSKRITTENE

– De siste 10 årene er grenser blitt flyttet, både rent teknisk og innen medisinsk kunn-skap. Det har reddet liv, sier Hans Morten Lossius, som leder Stiftelsen Norsk Luftam-bulanses avdeling for forskning og utvikling, Europas tyngste forskningsmiljø innen akuttmedisin utenfor sykehus. Nylig ble han utnevnt til konstituert generalsekretær.

Ultralydapparater på størrelse med mobilte-lefoner er en av nyvinningene. Før måtte lege-ne basere seg på ytre tegn – på å trykke, kjenne og lytte – for å behandle pasienten i felt.

– Nå kan vi se hva som er galt før pasi-enten viser tegnene, og dermed komme i gang med behandlingen raskere. Det er et fantastisk fremskritt for akuttmedisinen, forteller Lossius entusiastisk.

Forskningen og utviklingsarbeidet han leder har fem kjerneområder: Hvordan luft-

ambulansetjenesten kan levere raskest og best mulig hjelp til pasientene, hvordan de akuttmedisinske systemene kan sikre riktig hjelp til rett tid, gjenopplivning, skadebe-handling og pasientsikkerhet. Stiftelsen samarbeider med forskere ved universitets-sykehusene, akuttmedisinske fagfolk i felt og internasjonale fagmiljøer

DETTE DRIVER FAGFOLKENE VIDERE

– En konsekvens av at helse-Norge er blitt stadig mer sentralisert, er at flere har fått lengre vei til spesialistene. Det betyr at det er blitt viktigere enn noen gang å sørge for både diagnostisering og behandlingsstart i felt, samt at luftambulansetjenesten er raskt på stedet, påpeker Hans Morten Lossius.

MOTSTANDEN

– Det er fortsatt dem som ser på særlig luftambulansetjenesten som en rask og ef-fektiv transporttjeneste. Men luftambulan-setjenesten er først og fremst en medisinsk leveranse, en spesialisthelsetjeneste. Skal

luftambulansen redde liv, må den levere avansert akuttmedisin ute hos pasienten, forklarer Lossius.

Han er en av landets ivrigste forkjempere for å bringe medisinsk viten og teknologi, som tradisjonelt har hørt til innenfor sykehusets fire vegger, ut til pasientene – hvor enn de er. For å få det til, kjemper han og hans medsammensvorne mot både praktiske og mentale barrierer hver dag.

– Vi har måttet gå en lang vei for å fremme forståelsen for hvor viktig det er å ikke stoppe forskningen og utviklingen ved sykehusveggen, forteller Lossius.

– Luftambulansetjenesten blir ofte sett på som kostnadskrevende. Det stemmer ikke. Tjenesten betaler seg selv rent samfunns-økonomisk ved å redde liv og hindre ufør-het. Derfor lønner det seg alltid å utvikle og implementere nye livreddende teknikker og akuttmedisinsk utstyr, sier Hans Morten Lossius.

VEIEN VIDERE

Prehospital medisin er i praksis det samme

Akuttmedisin stopper ikke ved sykehusveggen

Ved å flytte stadig mer av sykehuset ut til pasientene, redder fagfolk innen akuttmedisin stadig flere liv når mennesker blir akutt syke

eller alvorlig skadet. Nye revolusjoner er på trappene.

AKUTTMEDISIN


som ordinær medisin – og utviklingen skjer derfor i takt. I dag forstår forskerne mye mer om hvilke substanser i kroppen som styrer utviklingen av sykdom og hvilke som bidrar til å reparere. Legene har fått mer avanserte diagnoseverktøy, og pasientene mer målrettet behandling.

Fremtidens medisin vil i større grad dreie seg om å identifisere risikoen for sykdom eller for forverring av tilstander – og skreddersy forebyggende behandling til den enkelte pasient før det skjer.

– Utfordringen for oss er å implementere de teknologiske og medisinske fremskritte-ne utenfor et sykehusmiljø, sier Lossius.

Store sykehusmaskiner må for eksempel gjøres små og lette, og de må godkjennes for bruk i et helikopter. Nytt utstyr og nye tek-nikker må forenkles så andre enn sykehus-spesialistene kan bruke dem. Alt må testes i felt. Har det ønsket effekt? Dessuten må mannskapet om bord på en ambulanse eller et legehelikopter læres opp til å ta teknologi og teknikker i bruk.

Et kroneksempel er Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid for å diagnostisere og behandle hjerneslagpasienter i felt. I dag

kan dette kun skje på sykehus, der pasien-tene undersøkes med en stor CT-maskin. For slagpasienter betyr hvert tapte minutt uten behandling et tap av millioner av hjerneceller.

– Ved hjerneslag er tidsvinduet vi har for å påvirke ytterst begrenset. Skal vi virkelig komme videre, må vi flytte CT-maskinen ut av sykehuset. Det vil bety en revolusjon for slagbehandlingen og ha stor betydning for både pasienter og for samfunnet, sier over-lege Christian Georg Lund. Han er nevrolog og hjerneslagforsker på Rikshospitalet.

I samarbeid med stiftelsen forsker han nå på hvordan diagnostisering og behandling av slagpasienter i felt kan implementeres i praksis.

Mye av forsknings- og utviklingsarbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til at luftambulansen raskt kan frakte pasienten den korteste veien til livreddende behandling, uansett værforhold. Initiativene kommer ofte fra flygere og redningsmenn i tjenesten. Fagmiljøet har utviklet et GPS-ba-sert navigasjonssystem som gjør det mulig å fly på instrumenter inn til stadig flere syke-hus, selv om sikten er nærmest null.

Et annet eksempel er værkameraprosjek-tet, som skal gi pilotene ”øyne” i naturen, og dermed mer presis værinformasjon.

– Det er utrolig spennende å være en del av et maskineri, der så mange vil være med og drive utviklingen fremover. Så lenge det finnes muligheter til forbedring, vil vi aldri gi oss. For selv verdens beste luftambulan-setjeneste kan bli enda bedre, sier Hans Morten Lossius.

DRIVES AV EN IDEELL ORGANISASJON

Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar med 250 millioner kroner til forskning og utvik-ling av akuttmedisin utenfor sykehus.

EFD 11.01.2012original, eksisterende logo

sentrert versjon, eksisterende logo

sentrert versjon, norsk

horisontal versjon, norsk

LES OM ARBEIDET MED HJERTEMEDISIN PÅ NESTE SIDE

1 2

3

1. FLYGER: Sammen med kolleger i Norsk Luftambulanse har Erlend Segtnan utviklet Electronic Flight Bag. Systemet gjør at all nødvendig informasjon som flygerne trenger ute på oppdrag i dag finnes lett tilgjen-gelig på en iPad mini.2. FORSKER: Bjørn Gunnarsson forsker på uplanlagte fødsler utenfor sykehus. Forskningen kan bidra til at flere gravide får den hjelpen de trenger når de skal føde.3. LEDER: Hans Morten Lossius har i mange år ledet Avdeling for forskning og utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Med 23 sti-pendiater er dette Europas største forskningsmiljø innen akuttmedisin utenfor sykehus. Nylig ble han konstituert generalsekretær i stiftelsen.


PROBLEMET De tre alvorlige diagnosene: Hjerteinfarkt, når blodtilførselen til hjer-temuskelen stopper på grunn av en propp. Rytmeforstyrrelser, at hjertet slår for raskt, for sakte eller stopper. Hjertesvikt, at hjertet blir trett, og ikke lenger gjør jobben sin skikkelig.

FRAMSKRITTENE

I dag overlever nesten 95 prosent av de som får hjerteinfarkt, mot bare 75 prosent på 80-tallet.

– Før ble hjerteinfarktpasienter bare lagt til sengs og overvåket. Det fantes rett og slett ingen behandling, forteller professor Ole M. Sejersted, som leder Institutt for eksperimen-tell medisinsk forskning på Ullevål.

Den første behandlingen kom på midten av 1980-tallet – såkalt trombolyse, der blod-proppene løses opp med medikamenter. Et tiår senere tok legene i bruk metoden der det blåses opp en ballong og legges inn en stent som sikrer blodgjennomstrømningen i åren. Også når det gjelder hjerterytmeforstyrrelser har forskerne gjort store fremskritt med pacemakerteknologi og hjertestartere.

DETTE DRIVER FORSKERNE VIDERE

Det finnes ennå ingen behandling mot den tredje alvorlige diagnosen: hjertesvikt.

– Hjertesvikt er sterkt invalidiserende og dødeligheten er på linje med de mest aggres-sive kreftformene. Halvparten dør innen fem år. Det å kunne forhindre eller behandle hjertesvikt, er den store revolusjonen som ligger foran oss, sier Sejersted. Hjertesvikt rammer nærmere 100.000 nordmenn årlig. Det rammer alle aldersgrupper, men er en typisk alderdomssykdom. Fordi stadig flere lever lenger, vil flere rammes.

– Hjertesvikt er den nye folkesykdommen, mener Sejersted, og forklarer at det vil få store samfunnsmessige og menneskelige konsekvenser hvis leger klarer å få et trett hjerte til fungere normalt igjen.

MOTSTANDEN

Hjerteforskning blir mer spesialisert, noe som krever stadig flere forskere og mer ressurser. Det er derfor en utfordring at hjerte- og karforskning ofte taper kampen om forskningsmidler.

– Bevilgningene til hjerte- og karsykdom har gått ned. Av en eller annen grunn har ikke denne forskningen like høy status som enkelte andre felt. Kanskje fordi det i så stor grad rammer eldre, sier professor Sejersted.

VEIEN VIDERE

– Før vi kan utvikle en behandling, må vi vite hva som skjer i hjertet når det svikter. I dag vet vi nemlig ikke hva som gjør at

hjertet mister sin kraft, forteller Cathrine Rein Carlson, en av forskerne ved instituttet Sejersted leder.

Hun studerer hva som skjer med ulike pro-teiner, og samspillet mellom dem når hjertet svikter. Innsikten kan danne grunnlaget for å finne ut hvordan medikamenter kan bidra til å hele et trett hjerte. Carlsons forskning er en liten brikke i et stort puslespill.

– Det er lang vei fra forståelsen av hva som vil fungere og frem til en medisin er ferdig testet ut og kan tas i bruk, kanskje 15-20 år, sier Carlson, og legger til:

– I forskning gir alle svar nye spørsmål. Bio-logien er kompleks, det er så mange detaljer som spiller sammen. Det er endeløst, egentlig, sier hun, og påpeker at forskerne ikke er i mål før de har funnet en kur for hjertesvikt, og aller helst en måte å forebygge det på.

STØTTES AV IDEELL ORGANISASJON

Hjerteforskningen finansieres i hovedsak av det offentlige, men både private donorer og Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar med viktig støtte.

HJERTEMEDISIN

Vil kurere en ny folkesykdom

Flere enn før overlever hjerteinfarkt uten mén, men stadig flere vil dø av hjertesvikt. Det driver hjerteforskerne

ved Oslo universitetssykehus, Ullevål videre.

LES OM ARBEIDET MED KREFT PÅ NESTE SIDE


PROFESSOR: Ole M. Sejersted leder Institutt for eksperimen-tell medisinsk forskning på Oslo universitetssykehus Ullevål.

Cathrine Rein Carlson forsker på hjertesvikt.

FORSKER: Cathrine Rein Carlson bruker vev fra dyrehjerter i arbeidet med å finne en behandling mot hjertesvikt.


PROBLEMET

Nesten én av tre nordmenn utvikler kreft én gang i løpet av livet.

FRAMSKRITTENE

– Da jeg studerte på 1960-tallet, sa min professor at det aldri ville bli mulig å isolere ett gen. 20 år senere klarte vi det, forteller Anne-Lise Børresen-Dale, professor og forskningssjef ved Seksjon for genetikk, Institutt for kreftforskning ved Oslo univer-sitetssykehus, Radiumhospitalet.

– Det har vært en eksplosjon av kunnskap om kreft de siste tiårene. Det er som en russisk matruska-dukke, jo mer du åpner, jo mer finner du, sier Anne-Lise Børresen-Dale.

Utviklingen fra å se på et organ, til en svulst, til celler og helt inn i kroppens enkeltbyggesteiner og arvemateriale, har gitt større forståelse for hva som skjer når en kreftcelle utvikler seg. Forskerne kan stille tidligere og riktigere diagnoser, og vurdere hvordan sykdommen vil utvikle seg i det enkelte tilfellet. Det har igjen gjort det mulig å målrette behandlingen mer mot hver kreftform.

Resultatet er at flere overlever en kreftdi-agnose enn noen gang før. På 1970-tallet lev-de 35 prosent av mennene og 48 prosent av kvinnene etter fem år. I dag er tallet nesten

70% for begge kjønn. For enkelte krefttyper er overlevelsesraten 90 prosent eller mer.

DETTE DRIVER FORSKERNE VIDERE

Fremdeles dør rundt 10.500 nordmenn årlig av kreft, og mange lever med store og livsbegrensende ettervirkninger av en tøff kur. Samtidig øker hyppigheten av mange kreftformer.

MOTSTANDEN

– Den største begrensningen er å få tillatelse fra myndighetene til å genkartlegge tusenvis av pasienter og deres svulster, og få mulig-heten til å lagre disse dataene sammen med andre helsedata, og knytte dem opp mot utfallet av behandlingen hos hver enkelt pasient, sier Børresen-Dale.

Reglene for lagring og deling av gendata og helsedata er svært strenge i Norge.

– Mange frykter hva all den informasjo-nen vi får gjennom en genkartlegging av et menneske og dets kreftsvulst kan brukes til. For vi får jo ikke bare svar om kreft, men også om mye annet, sier Børresen-Dale.

Hun synes diskusjonen om dette tema-et har stått på stedet hvil i Norge siden 70-tallet.

– Selvsagt må enkeltindivider beskyttes

mot genetisk diskriminering. De aller fleste ønsker imidlertid å vite om sine risikoer, og ta livsvalg ut fra det, sier hun.

VEIEN VIDERE

For 12 år siden, i 2003, begynte det Børre-sen-Dale beskriver som en ny æra innen kreftmedisin. Da hadde forskere fra mange land fullført kartleggingen av tre milliarder byggesteiner i arvestoffet vårt, gjennom «det humane genomprosjektet».

– Revolusjonen som ligger foran oss, nå som vi kjenner det humane genom, er at vi ikke bare kan skreddersy en behandling ut fra type kreft, men til den enkelte pasient, forteller Børresen-Dale og forklarer at årtier med videre forskning må til før forskerne forstår systembiologien i normale og unor-male celler hos den enkelte pasient.

STØTTES AV EN IDEELL ORGANISASJON

– Kreftforeningen bidrar alene med omtrent halvparten av midlene til vår forskning. Det er veldig stimulerende for oss forskere å vite at befolkningen støtter det vi gjør, forteller Børresen-Dale.

KREFTMEDISIN

Leter etter kreftsvar i genene

Det er ikke ett svar på kreftgåten, men mange. Hovednøkkelen ligger i genene våre. Og forskerne

har bare så vidt begynt å skrape i overflaten.


«Revolusjonen som ligger foran oss, nå som vi kjenner det humane genom, er at vi ikke bare kan skreddersy en behandling ut fra type kreft, men til den enkelte pasient.»

ANNE-LISE BØRRESEN-DALE, Professor og forskningssjef ved Seksjon for genetikk, Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.


VÅR MANN I LONDON:I to år skal anestesilege Marius Rehn jobbe med å redde liv, forske og

suge til seg kunnskap i verdens-metropolen. Her er flere av verdens ledende livreddere. De har også noe å lære av Norge. TEKST ERLAND KROKENFOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

H


K lokken viser en time før midnatt. Legebilen står parkert i en sidegate, ikke langt unna Soho, Londons legendariske turiststrøk. Kveldslivet syder i storbyen

enda det er midt i uka. Uteserveringene er stapp-fulle. Kaffen er glovarm.

KNIVSTIKKINGSå spraker det i radioen «Knivstikking, kniv-stikking». De reagerer kjapt. Mens de hører konsentrert på beskjeden i radioen, finner de frem sikkerhetsvestene som må være på under slike oppdrag og trykker frem kartfunksjonen på nettbrettet. Gaten flerres opp av blålys før sirenene gjaller i husveggene. Folk trekker til side. I 120 kilometer i timen raser legebilen gjennom byen. Forbi kjente bygninger, passerer Downing Street og en rekke lyskryss hvor legebilen slippes frem. En by hvor knivstikking er dagligdags. Det spraker fra radioen igjen. «Kansellert». Paramedic Nathan Ward slår av blålys og sirene. Pasienten overlever, og ambulansen har kontroll. Det handler om liv og død når lege og paramedic fra luftambulansetjenesten i London kommer. Denne natten er legen norsk. Anestesilege Marius Rehn er kartleser og legger fra seg nettbrettet.

Nathan svinger til side og parkerer. Kaffen er fortsatt varm. På andre siden av Themsen svinger ett av byens landemerker, det store pariserhjulet, London Eye, rolig rundt og rundt. Livet er en sirkel for livredderne i verdensmetropolen.

LÆRER AV HVERANDRE Samarbeidet mellom Stiftelsen Norsk Luftam-bulanses forskning og utviklingsavdeling og London’s Air Ambulance er formalisert gjennom en samarbeidsavtale. En viktig del er å lære av hverandre. Alt med en hensikt, å redde flere liv. For første gang er nå en egen forskningskoor-dinator på plass. Anestesilege Marius Rehn er bin-deleddet i dette samarbeidet. Han får blant annet tilgang til de enorme dataene i storbyen, og skal drive forskning og utvikling. Han skal og bistå slik at engelskmennene får lære av Norge. Flere av engelskmennene har allerede vært i Norge og

studert hvordan de operative jobber. Marius kom også gjennom nåløyet og fikk jobb som luftambu-lanselege. Konkurransen om en slik jobb i London er nemlig knallhard. Etter to år skal han ta med seg denne erfaringen hjem til Norge.

– Vi er svært glade for å ha Marius her, samarbei-det er nå løftet til helt nye høyder, smiler professor David Lockey. Professoren er tett på det å være en kjendis i det akuttmedisinske miljøet i verden. David er en ettertraktet foredragsholder, har skre-vet et utallige medisinske fagartikler, både alene og sammen med andre. David har lang operativ erfaring som anestesilege blant annet fra konflikt-områder, og er fortsatt aktiv luftambulanselege.

– Vi er svært imponert over hva dere har fått til i Norge på få år, forteller professor Lockey.

Det er blitt midnatt. Marius Rehn tar kaffekop-pen og lener seg til gjerdet. London Eye snurrer sakte rundt og lyser vakkert opp på andre siden

– Det hender ofte at oppdraget blir avlyst, smiler han. Å være kartleser i en av verdens største byer, og i tillegg med venstrekjøring, var noe han var spent på, men det har gått over all forventning.

– Men sjåfør vil jeg ikke være, ler han.

AVANSERT PASIENTBEHANDLING UTE PÅ GATENMarius kikker ned i Themsen. Etter disse to årene skal han bringe med seg erfaringene og kompe-tansen hjem.

– Dette er en utrolig flott klinisk opplevelse i et fantastisk miljø. Jeg får lære det beste fra de bes-te. Likevel, det er en tøff prosedyrestyrt hverdag som krever at man må være skjerpet hele tiden. Vi kommer til de absolutt verste hendelsene hver gang. Vi gjør medisinsk behandling ute på gata som kun gjøres inne på sykehus i Norge.

Han blir stille et øyeblikk. – Det er noen sterke opplevelser ute på jobb,

sier han og setter seg i legebilen. Vi kjører forbi kjøpesenteret Harrods som lyser vakkert i natten.

– Det å gjøre hjertekirurgi, såkalt thoracoto-mi, ute på gaten, noe som gjøres bare hvis det er siste mulighet. Det er en risikofylt pasient-

LONDON’S AIR AMBULANCE Ideell stiftelse som driver luftambu-lansevirksomhet i London, etablert 1989.

Helikopter: Ett MD 902, flyr mellom 0800 til solnedgang. Kveld og natt brukes legebil.

Mannskap i helikoptret: To piloter, en paramedic

(redningsmann), en lege. Paramedicen er i tjenesten ni

måneder av gangen. Legene seks. Går i 12 timers vakter.

Antall oppdrag: 1881 i 2013

Aktuell: Tett samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse om forskning og utvikling, utveksling og kompetanse-overføring. London er verdensleden-de innen behandling av hardt skadde. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har Europas største forskningsmiljø innen akuttmedisin.

«Vi er svært glade for å ha Marius her, samarbeidet er nå løftet til helt nye høyder.» PROFESSOR DAVID LOCKEY


PROFILENMARIUS REHN (40)

Marius Rehn (40) er Oslo-gutten som har vært opptatt av helse-arbeid utenfor sykehus siden studiedagene. Han har bakgrunn som minedykker og rednings-mann ved 330-skvadronen, før han tok medisinsk embets-eksamen. Etter noen år som stipendiat hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse, tok han i 2012 doktorgraden om utfordringene helsevesenet må gjøre med pri-oriteringer under ulykker. I to år skal han nå være forskningskoor-dinator mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og London’s Air Ambulance. Her får han drive med noe av det han trives best med, være lege og forsker. Aller best trives han å være sammen med kona og de tre barna, som alle er med til London. Marius liker å holde seg i form og løper gjerne en tur så lenge ikke snø og ski er muligheten.

ØVINGSDUKKE: Anestesilege Marius Rehn viser hvordan de trener på thoracotomi. En prosedyre de gjør ute på gaten. Metoden brukes blant annet på pasienter som har vært utsatt for knivstikk i hjerte. Brystkassen åpnes og hjertet pumpes manuelt med hånden.

ALARM: Paramedic Nathan Ward og anestesilege Marius Rehn kjører i 120 kilometer i timen i Londons gater på vei til pasienten.


LUFTAMBULANSE I ENGLAND

Tjenesten er ikke nasjonal, eller ligger under helsemyndighetene.

26 ideelle stiftelser som driver egen luftambulansevirksomhet.

Disse stiftelsene har et samarbeid gjennom en egen organisasjon: The Association of Air Ambulances

LUFTAMBULANSE I NORGE

Offentlig finansiert.

11 legehelikopterbaser som flyr hele døgnet. Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier Norsk Luftambu-lanse AS som flyr på kontrakt med Helseforetakene på åtte av basene. Den niende åpner på Evenes i mai.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med målsetning om å utvikle luftambu-lansetjenesten gjennom forskning og undervisning og utviklingsprosjekter til beste for pasienten. Samarbeidet med London er ett slikt prosjekt.

behandling. Vi åpner brystkassen slik at hjertet ligger åpent og pumper manuelt for å holde livet i gang. Prosedyren har ført til at 1 av 5 med hjertestans etter knivstikk i hjertet nå overlever. For å gjøre dette må vi trene. Ved basekontore-ne på sykehuset har vi egne dokker med åpne brystkasser. Realistisk trening.

BRA Å VÆRE IDEELLLondon`s Air Ambulance er i likhet med Stiftel-sen Norsk Luftambulanse en ideell organisasjon. I 25 år har de jobbet for å redde liv og helse. Det er flere fordeler ved å være en ideell stiftelse ifølge ledende paramedic Graham Chalk. Hans jobb er å sørge for at paramedicene, redningsmennene, de som bistår legene, alltid er oppdatert og har den livsviktige kompetansen.

–Vi kan være pådrivere på en helt annen måte. Sørge for utvikling, sier han.

Til Londons vel ti millioner innbyggere er det i dag kun ett legehelikopter. De flyr stort sett innenfor bygrensen i verdens travleste luftrom. Korte turer med andre ord. På få minutter letter de fra landingsplattformen på toppen av Royal Hospital London. I Norge har vi 11 legehelikop-terbaser til 5,1 millioner mennesker. Den 12., på Evenes, åpner i mai. I langstrakte Norge flys det hele døgnet mens i London flys det kun på dagtid. Kveld og natt benyttes legebil. Samarbeidet i byen mellom luftambulansen og ambulansene har alltid vært godt. Til enhver tid kjører ca. 200 ambulanser rundt i byen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanses satsning på forskning og utvikling vekker internasjonal oppsikt. I dag finansierer stiftelsen 23 stipendi-ater. Hvert år disputerer stadig flere og tar sin doktorgrad. I tillegg er det igangsatt en rekke forsknings og utviklingsprosjekter. Ett av dem er det tette samarbeidet med London`s Air Ambulance. Professor David Lockey sa det på denne måten.

– Vi har egentlig ingenting til felles. Norge med sin langstrakte geografi, og vi som kun flyr i storbyen. Men så har vi det likevel. Vi skal redde enda flere liv. Derfor er det så viktig å samarbeide og lære av hverandre.

BASEN PÅ SYKEHUSETBasekontor og oppholdsrom ligger i 17. etasje på Royal Hospital London, i bydelen Whitechapel. Den spektakulære landingsplattformen er bygget på toppen av sykehuset, rett over dem. Til enhver tid er to piloter, en paramedic, en lege og to brann-menn på vakt. Mannskapene går 12 timers vakter. I gangen henger en tavle. Håndskrevet i tusj om lammelser, død, amputasjoner, vellykket behand-

ling, trafikkulykke, og hjerte–lungeredninger.I Norge ligger flere av luftambulansebasene i

tilknytning til akuttmottaket på sykehuset, slik at pasienter kan bli levert direkte. I London handler det aller mest om å få legen ut til pasienten. Det er sjelden pasienten blir med tilbake i helikoptret. Ambulansen frakter pasient og svært ofte blir legen med inn til et av byens sykehus.

Londons medisinske alarmsentral ser ut som en databedrift. Det er hit alle medisinske nødtele-foner kommer etter å ha ringt 999. Og det ringer ofte. Mer enn 5000 henvendelser i døgnet tas imot og håndteres herfra. Legebilen står parkert utenfor. På veggene henger flere store skjermer med kart, TV-bilder og annen informasjon. Denne natten sitter det operatører på omtrent en tredjedel av plassene. I et hjørne sitter Lee Davies. Han er nattens bindeledd til legebilen. Den som plukker ut oppdragene. Dagen før hadde han vakt på legehelikoptret.

– Vi samarbeider tett med ambulansetjenesten. Hele døgnet er det en paramedic som gjør denne jobben, forteller Lee. Plutselig blir han stille og lytter i hodetelefonene. Et barn har falt ut av et vindu. Sirener og blålys. Kort tid etter kommer nok en kansellert melding.

Klokken nærmer seg 0300 på natten. Nathan og Marius bestemmer seg for å gjøre en gjen-nomgang av alt medisinsk utstyr i bagene som er i bilen. Rutiner og prosedyrer er noe som ligger i ryggmargen hos alle som jobber for luftambu-lansen i London. Bager og utstyr ligger utover asfalten. Ett og ett produkt sjekkes nøye.

– Checked, sier Marius gang på gang. Nattvakten varer i enda fire timer.

ALLE FÅR HJELPStorbyen er et gråblått bakteppe da skyggen av legehelikoptret kommer flygende fra nok et opp-drag neste morgen. Brannmannskapene sørger for at alle sikkerhetsrutiner og prosedyrer følges. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.

– Neste skritt for oss, er å samle inn penger slik at vi kan ha to helikoptre på vakt, forteller administrerende direktør, Graham Hodgin. Han styrer en stab på vel 40 ansatte som jobber med å skaffe inntekter og synlighet.

Nok et oppdrag er gjennomført. Om de som fikk hjelp på dette oppdraget hadde gitt sin støtte i form av gaver eller donasjoner, vites ikke og er helt uvesentlig. Det som er viktig, både i London og i Norge, er at alle får hjelp av luftambulansen. Og det i trygg forvissning om at jakten på å redde enda flere liv, finne nye metoder og måter å nå dette målet på, er noe det nå samarbeides tettere om enn noen gang.

SE VIDEO FRA LONDONSkann koden og se vår film fra London-besøket. Filmen kan også sees ved å gå inn på youtube.com - Søk på Norsk Luftambulanse og London.


1. Professor David Lockey (t.v.). 2. Marius Rehn.3. På med sikkerhetsvestene, alarmen har gått. 4. Noen rolige minutter foran London Eye. 5. Paramedic Lee Davies på alarmsentralen i London.

1 1

1

1

6

2

3

4 5


LIVET PÅ VAKT

Det var i 1985 og Steinar gikk idrettslinja på videregående skole. Planene for framtida var klare: Han skulle bli politimann. Fremdeles

husker han alt som skjedde natt til første november. Han våknet av at moren kom løpende opp trappa. Nå sto hun ved senga hans og fortalte at faren var død. Han hadde fått hjerteinfarkt, bare 65 år gammel.

– Det er for tidlig å miste faren sin når man er 16. Jeg tenker på det av og til. Den opplevelsen har gjort noe med meg, sier Steinar, som samme år byttet over til natur-faglinja med mål om å bli lege og arbeide med akuttmedisin.

Når alarmen går på luftambulansebasen i Trondheim denne formiddagen, nesten 30 år senere, er anestesilege Steinar Einvik (45) på vakt.

Det gjelder hjertestans, opplyser AMK. En mann har falt om på jobben. Steinar vet at tiden er knapp. Med raske skritt går han og redningsmann Vegard Landsem ut i ga-rasjen hvor legebilen står. Pasienten er like i nærheten, så helikoptret får bli på bakken.

DOMINERENDE DØDSÅRSAKOppdrag som dette er vanlig på alle basene til Norsk Luftambulanse. Pasienter med hjertesykdom er den største pasientgruppa i luftambulansetjenesten.

– Det er noen oppdrag hvor det gjør stor forskjell for pasienten å få hjelp av en spesialist på akuttmedisin. Dette var et slikt tilfelle, forklarer legen da han etter knappe to timer er tilbake på basen.

Fremdeles er hjerte- og karsykdom den hyppigste dødsårsaken i Norge. Men i dag

Luftambulanselege Steinar Einvik var bare 16 år da han bestemte seg for å satse på akuttmedisin.

Det var den natten farens hjerte stanset.

Velger hjertegod livsstil

* Pasienter med hjerte- og karsykdom er den største pasientgruppa for luftambulansetje-nesten. I 2013 utgjorde de omkring 26 prosent av pasientene i ambu-lanseflyene og omkring 13 prosent i lege-helikoptrene. De siste årene er transport til operasjoner for utblok-king av tette blodårer, såkalt PCI-behandling, blitt en stor aktivitet. Ambulanseflyene brukes også til å tilba-keføre hjerteopererte pasienter.

TEKST ELINE DALLAND FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

13%I 2013 utgjorde pasienter med hjerte- og karsykdom omkring 13 prosent av pasientene i legehelikoptrene.*


har hjertepasienter likevel helt andre muligheter enn det faren til Steinar hadde i 1985.

– At vi har en velutstyrt luftambulansetjeneste, gjør at vi kan få slike pasienter inn til behandling i løpet av to timer de fleste steder i landet, forklarer Steinar.

Takket være hjerte-lungeredning overlevde mannen, og gjennomgår trolig en operasjon for hjerteinfarkt akkurat nå mens Steinar snakker. Legen forteller om «Lucas», maskinen som ga pasienten automatiske bryst-kompresjoner i ambulansen på vei til St. Olavs Hospital.

– I dette tilfellet så vi at han hadde en sjanse. Det er ikke alltid slik, sier han engasjert.

Dette var et oppdrag som krevde alt mannskapet had-de av styrke. Selv med god hjelp, er en voksen mann tung å bære på båre. Fremdeles henter legen krefter fra rent adrenalin. Men nå melder sulten seg. Det er lenge siden havregrynskåla til frokost, og fruktfatet står fristende på bordet. En banan gjør nytten. Ingen vet når neste oppdrag kommer, så det gjelder å få blodsukkeret opp.

SUNN MAT OG MOSJONUte på oppdrag funderer ikke Steinar Einvik noe særlig over om noen av hjertepasientene kunne sluppet å havne på båra hvis de hadde tatt bedre vare på helsa.

– Vi driver med akuttmedisin, så vi kan ikke tenke så mye på det. Alle har rett til helsehjelp uansett, under-streker han.

– Men det hender vi ser at enkelte ikke har brydd seg så mye om forebygging. Det kunne nok vært unngått en del tilfeller hvis flere hadde levd sunt, medgir han.

For Steinar og kollegene er sunn mat og mosjon en viktig del av hverdagen, slik det også er på de andre basene til Norsk Luftambulanse.

Før middag er det alltid trening. Steinar langer ut på tredemølla i helikopterhangaren. Det er tydelig at man ikke trenger å løpe for å bli svett. Med tredemølla innstilt på maksimal helling, ligner økta på det Steinar Einvik mest av alt liker å gjøre når han har fri: Å gå i fjel-let, i bratt terreng. Styrketreningen etterpå er heller ikke for pingler. 40 sit-ups og knebøy med 90 kilo på stanga.

– Denne jobben krever at du er i form.Han tror kondisen bidro til at hjertepasienten tidlige-

re på dagen fikk god og rask hjelp. – Jeg gikk fort i dag, opp trappene, fire etasjer. Og da

jeg kom opp, måtte jeg ha krefter til å behandle pasien-

ten. Det ville jeg ikke klart hvis jeg ikke var i god form. Noen ganger må vi lande 250 meter fra en hytte og gå i dyp snø. Trening gir overskudd til det. Vi skal også orke å stå opp midt på natta når vi må, forklarer han etter treningsøkta.

Steinar har dessuten sine personlige grunner til å ta hjertegode valg. Han frykter at han kan være arvelig belastet fordi faren ikke var den eneste i slekta med hjerte- og karsykdom.

– Jeg kan ikke garantere at jeg ikke får hjerteinfarkt før jeg er 70, for genene mine kommer jeg ikke ifra. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å hindre det, sier legen.

Han har allerede handlet inn det som skal med i dagens fiskemiddag.

– I en middag bør det være proteiner, fett og karbohy-drater i en passende kombinasjon. Fisk er noe alle kan spise mer av, sier Steinar.

Flygeren, redningsmannen og legen på vakt bytter på å lage middag. De fleste legger tid og omtanke i kostholdet.

– Det kan gå raskt, men det skal ikke gå på bekostning av kvaliteten. Jeg synes det er herlig å lage mat. Vi spiser nok litt kraftigere kost på jobb enn hjemme, sier Steinar, mens han finhakker løk til mangosalaten.

Den som henger i halen på ham, redningsmann Vegard Landsem og flyger Lars Erik Bragstad en dag på luftambulansebasen, skjønner fort at hver kalori kommer godt med. Mannskapet sitter ikke stille mange minuttene i løpet av denne tirsdagen.

Idet Steinar tar laksen ut av ovnen, går alarmen. En person i 20-åra har falt om i sentrum. Middagen får ven-te, og det går enda en time før en skrubbsulten flyger, lege og redningsmann endelig får samlet seg rundt bor-det til middag a la Steinar Einvik: Fersk ovnsbakt laks, kokte poteter, asparges, sandefjordsmør og en eksotisk mangosalat. Og til dessert: fruktsalat med vaniljekesam og nøtter.

– Middagen er dagens høydepunkt, smiler flyger Lars Erik fornøyd.

– Dette er mat som metter veldig. Når vi spiser dette til middag i 19-tida, så kan vi dra ut på jobb klokka 2 i natt uten å spise først, sier Steinar.

Mannskapet har nesten spist ferdig når alarmen går på nytt. Et barn er skadet og må flys til St. Olavs Hospital. Dessertskålene står etterlatt på bordet mens helikoptrets røde lys letter i vinternatta over luftambulansebasen.

«Jeg gikk fort i dag, opp trappene, fire etasjer. Og da jeg kom opp, måtte jeg ha krefter til å behandle pasienten.» STEINAR EINVIK

HOLD HJERTET FRISKT Det er aldri for sent å forebygge.

Det er ikke mye som skal til for å forebygge hjerte- og karsykdommer, eller bremse utvikling av sykdom. Resultatet er et friskere hjerte. Fysisk aktivitet

Bare en halv time med fysisk aktivitet daglig gir en enorm helsegevinst. En spasertur eller ta trappen i stedet for heisen - mer skal det ikke til hvis du lever et inaktivt liv. Slutt å røyke

Ingenting har sterkere innvirkning på leveutsiktene og helsen din, enn å slutte å røyke. Spis hjertesunt

Spis mer fisk, frukt og grønnsaker og grove kornproduk-ter. Spis mindre fete meieriprodukter og blandede kjøtt-produkter. Unngå overvekt. Kilde: Nasjonal-foreningen forfolkehelsen


EKSOTISK MANGO-SALAT TIL LAKSE-MIDDAGEN(4 porsjoner)

2 mango, kuttet i biter

1 rødløk, hakket 1 chilli, hakket Noen blader

koriander, hakket Saften fra 1 lime 1 ss olivenolje

STEINARS HJERTE-SUNNE VALG

Spis havregryn eller havregrøt til frokost. Det holder deg mett lenge.

Frukt eller knekke-brød med pålegg er mellommåltid som holder blodsukkeret jevnt.

Bruk tid på matla-gingen og lag maten fra bunnen av. Det blir ofte sunnere.

Velg rene råvarer, rent kjøtt og ren fisk.

Middagen bør inneholde bygge-steinene kroppen trenger: protein, fett og karbohydrater.

Ingen middag uten grønnsaker. Maten skal se fristende ut.

Spis fisk til middag minst to dager i uken.

TRENINGSTIPS FRA LUFT- AMBULANSEBASEN:

Tren litt hver dag. Det gir over-skudd, både fysisk og psykisk.

For mannskapet på basen kan 45 minutter være nok, 30 mi-nutter kondisjon og 15 minutter styrke.

Du trenger ikke løpe for å få god kondis. Gå i bratte bakker, el-ler still tredemølla på maksimal helling. Det styrker rumpa og baksiden av beina, muskler som ellers blir svekket med alderen. Dessuten er det mer skånsomt for knærne å gå enn å løpe.

FRISTENDE FRUKTSALAT TIL DESSERT Frukt og bær kuttet i små biter. Steinar valgte blåbær,

bringebær druer, appelsin og eple. Valnøtter, hakkes. Vaniljekesam, 2-3 ss pr porsjon. Et par striper med honning over.

1. Anestesilege Steinar Einvik handler grønnsa-ker til dagens middag.2. Fruktsalat med bær, frukt og nøtter.3. Middagen er dagens høydepunkt.4. Eksotisk mangosalat.5. Steinar tar seg en treningsøkt hver dag. 6. Anestesilegen er på vei ut på oppdrag.7. Lege Steinar Einvik mener han gir pasien-tene raskere og bedre behandling hvis han selv er i god form.

1

3

2

4

5 6

7


TEKST ELINE DALLAND FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

HJERNESLAGPROSJEKTET:

Hjerneslagprosjektet er et forskningssamarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Sykehuset

Østfold HF og Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus.

Slagambulansen eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og er den eneste i Norge.

Selve bilen med CT-skanner kostet omkring fem millioner kroner å anskaffe. I tillegg vil driften av

prosjektet koste omkring 12 millioner kroner årlig.

Det er de 700 000 medlemmene, bedrifter og givere i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som finansierer

Hjerneslagprosjektet og driften av slagambulansen.

Hun slår et slag for

hjernen

FORSKNING

Maren Ranhoff Hov forsker for å redde hjernen. Med seg har hun et stort lag med fagfolk og Norges

eneste slagambulanse.

STIPENDIAT: Maren Ranhoff Hov er lege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun forsker for å finne ut om anestesileger kan lære å stille riktig diagnose på hjerneslag allerede før pasienten kommer til sykehuset. – Det kan spare verdifull tid for pasientene, sier Ranhoff Hov.


HJERNESLAG Hjerneslag rammer

omkring 15 000 nord-menn årlig, og er den tredje hyppigste døds-årsaken og viktigste årsaken til uførhet.

Etter et hjerneslag kan opptil to millioner hjerneceller dø i minut-tet, og hjerneskaden er ofte stor før pasienten kommer til behandling.

De fleste tilfellene av hjerneslag skyldes blodpropp i hjernen (opp til 90% av tilfellene), men det kan også skyl-des blødning (ca 10%).

Blødning behand-les med operasjon, mens blodpropp som oftest behandles med proppoppløsende mid-ler, trombolyse. Noen tilfeller av blodpropp må behandles med operasjon.

«Uten blodtilførsel dør hjernecellene raskt. Pasientene må behandles innen 90 minutter for å få full effekt.» MAREN RANHOFF HOV

– Hjernen er det organet som gjør at mennesker skiller seg fra dyreverde-

nen. Det er hjernen som gjør oss til mennes-ker, sier Maren Ranhoff Hov.

Hver dag opplever 40 personer i Norge at millioner av hjerneceller dør i løpet av få mi-nutter. Det som skjer når blodet ikke lenger når fram til cellene gjennom det innfløkte nettet av årer kan forandre dem, gjøre dem pleietrengende, i verste fall ta livet deres. Heldigvis finnes det god behandling, hvis de bare får den i tide.

– Det er et mirakel, de metodene vi har for å behandle hjerneslag i dag, sier stipendiat Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Den vanligste formen for hjerneslag skyldes blodpropp og gjelder de aller fleste slagtilfeller. Den kan som oftest behand-les med proppoppløsende midler, såkalt trombolyse.

– Men det som er så synd, er at vi har så dårlig tid. Pasientene må behandles innen 90 minutter for å få full effekt, sier Ranhoff Hov.

Uten blodtilførsel dør hjernecellene raskt, og etter fire og en halv time er det for sent å gi denne behandlingen.

– Dessverre er det dårlige tall. Bare fem til sju prosent av de som kunne fått tromboly-sebehandling for hjerneslag, får det i dag.

SIMULERING: Mannskapet som skal bemanne slagambulansen øver seg på å stille riktig diagnose på hjerneslag utenfor sykehus. Dag Erik Lutnæs, som er fasilitator fra simulerings-senteret SAFER, spiller rollen som pasienten. Fra venstre ser vi Morten Bakkerud, paramedic og sykepleier ved Sykehuset Østfold, Thomas Lind-ner, medisinsk ansvarlig Stiftelsen Norsk Luftambulanse og sykepleier Ole Petterød fra Sykehuset Østfold.


XXX: Bildetekst.

XXX: Bildetekst.


Vi har behandlingen. Men vi har ikke laget et system som gjør at vi kan benytte oss av den, forklarer Ranhoff Hov.

Hva skal til for at hjerneslagpasienter får raskere hjelp? Hva om pasientene kan få behandling der de er, i stedet for å vente til de har kommet fram til sykehuset?

– Vi har jo kompetente leger som er vant til å jobbe der det skjer, når det skjer. Og det er jo luftambulanselegene, smiler Maren Ranhoff Hov.

Hun forsker for å finne ut om anestesi-leger i luftambulansen kan trenes opp til å gjøre den samme jobben som nevrologene og radiologene i dag gjør med slagpasi-enter inne på sykehuset. Kan de lære å stille riktig diagnose, noe som må til før behandlingen gis? Og kan det spare tid og hjerneceller for pasientene? Er det mulig å gjøre slagbehandlingen i luftambulansens helikoptre?

BLØDNING ELLER BLODPROPP?Når AMK-sentralen i Østfold får melding om pasienter med symptomer på hjerneslag, kan det være den splitter nye slagambulan-sen som rykker ut for å hjelpe.

Utvendig er den noe større enn normalt, men ikke lett å skille fra andre ambulanser. Innvendig ligner den et legehelikopter. I tillegg frakter den medisinsk utstyr, velkjent fra nevrologiske avdelinger på sykehus: En

CT-skanner, egnet til å undersøke hodet til hjerneslagpasienter.

– Vi kommer ikke utenom bildene, sier Maren Ranhoff Hov.

Blod blir hvitt på CT-bilder. Hvite flekker tyder derfor på at hjerneslaget skyldes blød-ning, noe som gjelder omtrent hvert tiende tilfelle. Disse pasientene kan dø av trom-bolysebehandling, og skal i stedet opereres.

Men en pasient med klare symptomer på hjerneslag og uten hvite flekker på CT-bildet, bør få trombolysebehandling, dersom legen ikke finner andre grunner til å la være.

– Hjerteinfarktpasienter får i dag trom-bolyse allerede i ambulansen. Det er ikke noe nytt medikament. Men for å kunne gi det til hjerneslagpasienter må vi først vite om hjerneslaget skyldes blødning eller blodpropp, forklarer Maren Ranhoff Hov.

OMFATTENDE FORSKNINGSPROSJEKT Slagambulansen er et rullende laboratorium som eies av Stiftelsen Norsk Luftambulan-se og brukes i dette forskningssamarbeidet med Sykehuset Østfold og støtte fra tunge fagmiljøer på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Hvis det viser seg at de spe-sialtrente anestesilegene i slagambulansen kan stille riktig diagnose og etter hvert også behandle slagpasienter utenfor sykehuset, er neste trinn å få slikt utstyr inn i luftam-bulansetjenesten, i helikopter.

113Ring 113 umiddelbart hvis

du merker disse symptomene på deg selv eller andre!

SPRÅKSpråkforstyrrelser,

finner ikke ord

ARMLammelser i arm

FJESAnsiktslammelse

TALETaleforstyrrelser,

utydelig tale

KJENN SYMPTOMENE PÅ

HJERNESLAG!

EVALUERER: Stipendiat Maren Ranhoff Hov følger med når hjerneslagpasienten gjøres klar til CT-under-søkelse i slagambulansen. Elsa Søyland fra simuleringssenteret SAFER spiller rollen som pasient.


– Men før vi kan begynne å behandle pa-sienter utenfor sykehuset, må vi først teste om det er god og sikker nok diagnostikk, sier Maren Ranhoff Hov.

Siden i høst har den unike ambulansen rykket ut til pasienter i Østfold. Bemannet med en paramedic, en spesialtrent aneste-silege og en erfaren sykepleier, har den gitt pasienter med symptomer på hjerneslag eller skader og andre sykdommer i hodet mulighet til å bli undersøkt i god tid før de kommer på sykehus.

I flere måneder har mannskapet vært gjennom grundig skolering for å stille gode diagnoser basert på CT-bildet i tillegg til klinisk vurdering og blodprøveanalyser. Dette er det vanligvis andre faggrupper i sykehusene som tar seg av, nemlig radiolo-ger og nevrologer.

TESTER PERSONELLETAvansert telemedisinsk utstyr gjør det mulig å sende CT-bildene inn til Sykehuset Østfold, slik at nevrologene der kan gjøre selvstendige vurderinger og være klar til å behandle så snart pasienten kommer til akuttmottaket. Dette kan spare livsviktig tid.

– Det er et ganske omfattende prosjekt, hvor vi i første omgang tester om personel-let i slagambulansen kan bli gode på å tolke CT-bilder og nevrologiske symptomer og gjøre en god vurdering av om trombolyse

skal gis eller ikke, forklarer Maren Rahoff Hov.

Hennes foreløpige analyser tyder på at anestesilegene kan lære både å tolke symptomer på hjerneslag og vurdere CT-bilder. Dersom forskningsprosjektet viser at anestesilegene ute i slagambulansen stiller diagnoser i tråd med nevrologenes vurderinger, er neste trinn i forskningspro-sjektet at slagpasienter med blodpropp skal få behandling i slagambulansen.

HÅPER PÅ NY TEKNOLOGI Selv om håpet er stort på å få slagbehandling ut av sykehuset og inn i luftambulansen, understreker Maren Ranhoff Hov at det frem-deles er for tidlig å si at det sikkert blir slik.

– Det er viktig å gjøre forskningen grundig og systematisk så vi ikke hopper til konklu-sjoner som ikke er riktige, forklarer hun.

Likevel har stipendiaten stor tro på at denne forskningen sammen med utviklin-gen av ny medisinsk teknologi vil fram-skynde en ny æra innen slagbehandling. Stipendiaten håper det om få år finnes CT-maskiner lette nok til å fraktes med helikopter.

– Da skal vi ha slagbehandlingen inn i heli-kopter. For tiden er viktig, og vi tror at dette kan være en løsning for alle slagpasientene i Norge som trenger kompetanse og rask hjelp, sier Maren Ranhoff Hov.

«Før vi kan begynne å behandle pasi-enter utenfor sykehuset, må vi først teste om det er god og sikker nok diagnostikk.» MAREN RANHOFF HOV

LES OM ANDERS NISSEN-LIE SOM OVERLEVDE HJERNESLAG

SLAGAMBULANSEN: Slagambulansen brukes i en studie for å se om riktig diagnostikk og behandling av hjerneslag også kan gjøres utenfor sykehus. Det endelige målet med hjerneslagprosjektet er å få behandlingen inn i luftambulansetjenesten, for å spare tid og hjerne for pasientene.


Jeg tenker ofte på hvor viktig det er at folk er klar over at det finnes en tidslomme som bestemmer hvilken behandling man kan få ved slag. Jeg

visste at tid var avgjørende, men nå vet jeg av erfaring hvorfor.

9. juli, sommeren 2014. Anders Nissen-Lie (44) ligger på sofaen på hytteterrassen og dormer om morgenen. Det er ferie, og den ekstreme sommervarmen har endelig inntatt den lille paradisøya utenfor Kragerø. Han blir vekket av datteren i åttetiden, men kjenner at han er tung i hodet og må legge seg nedpå igjen.

FARESIGNALENE– En time senere hadde høyrearmen min falt ned fra sofaen. Jeg hadde mistet følel-sen og måtte dra den opp igjen. Jeg trodde bare den hadde sovnet, sier Anders.

Etter hvert begynner også høyrebeinet å bli numment. Anders føler seg uvel, men stabler seg på beina og sleper seg inn i hytta til kona Ragnhild (41). Han er nå helt lam i høyre del av kroppen og må støtte seg til møblene. Prøver å sette sammen ord til setninger, men resultatet blir uforståelig.

– Jeg ringte legevakten umiddelbart. Jeg forstod at noe var alvorlig galt og prøvde å få ham til å si hva det var, men han snøvlet bare. Mens jeg snakket med legevakten skjønte jeg det: «Dette har jeg lest om. Det må være et slag.»

Hun konkluderer samtidig med legevak-ten, som ber henne legge på og ringe 113 med en gang. Samtidig blir Anders mer og mer borte. Språket fungerer ikke, han klarer bare å si ett ord av gangen. På telefonen er de lynkjappe med instruksene: Be ham om å smile, løfte armen, løfte beinet og snakke.

De forsikrer Ragnhild om at både båt og helikopter med lege om bord er på vei.

BEHANDLINGSVINDUETHjelpen kommer med båt etter bare 20-30 minutter. Helikoptret fra Norsk Luftambu-lanse lander like etter. Anders blir fløyet til slagenheten på sykehuset i Skien, der han får konstatert to blodpropper i hjernearte-rien. Han får behandling omtrent fire timer etter at han våknet med tungt hode. I dag er han tilbake i jobben som mariningeniør, men med noe redusert kraft og bevegelig-het i høyre side. Det kunne gått verre.

– Vi forstod etter hvert hvor viktig tiden var. Helsepersonellet ville hele tiden vite hvor lang tid det hadde gått fra de første symptomene for å finne ut om Anders var innenfor behandlingsvinduet på fire og en halv time. Vi rakk det så vidt.

De rakk det så vidtVed et hjerneslag teller hvert eneste minutt. For Anders Nissen-Lie (44)

var det helt avgjørende at kona Ragnhild kjente igjen symptomene.TEKST HÅKON SANDLAND FOTO TERJE HEIESTAD/MILLIMETERPRESS

HJERNESLAG

Da Anders ble rammet av hjerneslag i fjor sommer, sparte han verdifull tid ved at kona Ragnhild kjente igjen symptomene.


MEDLEMSKURS

Etter noen få uker har mer enn 5000 medlemmer allerede gjennomført web-delen av kurset. Målet er at alle skal kunne litt og være i stand til å

trå til når noen blir skadet eller alvorlig syk. Det er så lite som skal til for å redde et liv. Du må bare vite hva. Kurset er gratis for deg som er medlem. Slik gjør du det:

OPPSTART: Gå inn på nettsiden www.norsk-luftambulanse.no/akutt-abc/ Du finner også en lenke fra norskluftambulanse.no.

HVORDAN: Logg deg på kurset med med-lems nummer eller mobilnummeret ditt.

Har du ikke dette for hånden, kan du ringe medlemsservice på 09044 så hjelper vi deg.

NÅR: Web-delen av kurset kan du ta når du

selv ønsker og fra de fleste digitale platt-former: PC, Mac, iPad, Android nettbrett, Windows nettbrett, samt alle typer smart-telefoner.

Må du stoppe i web-delen av kurset, fortsetter du der du stoppet neste gang du logger deg på. Kurset er pedagogisk lagt opp, lærerikt og enkelt å forstå.

BESTILLE PRAKTISK KURS: Når web-delen av kurset er gjennomført, kan du bestille et praktisk kurs hjemme hos deg, hos bedrif-ten, forsamlingshus og lignende med en av våre dyktige instruktører.

Alle må være medlemmer, og det skal minimum være 10 og maks 15 personer. Også disse må ta web-delen av kurset.

TILSENDT ØVINGSDUKKE: Før kurset vil alle som skal på det praktiske kurset få tilsendt

en egen øvingsdukke i hjerte-lungeredning. Det er viktig å øve før kurset, og den er fin å repetere på senere.

TIDSRAMME: Det praktiske kurset går over 2 ½ time med en profesjonell instruktør. Sammen går man gjennom og trener på alle elementer innen livreddende førstehjelps tiltak. Her er det selvfølgelig lov å stille spørsmål.

ETTER KURSET: Alle får en bekreftelse på gjennomført kurs.

GODKJENNELSE: Kurset er godkjent som Norsk Grunnkurs i førstehjelp.

Har du spørsmål?Ikke nøl med å ringe medlemsservice på 09044.

Akutt-ABC godt mottatt hos medlemmene

Nå kan du sitte hjemme i godstolen og tilegne deg livsviktig kunnskap. Den nye medlemsfordelen, kurskonseptet Akutt-ABC,

er blitt godt mottatt av medlemmene.TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN


Illustrasjon

Nå skal livredderne få enda bedre hjelp til å lære samarbeid. En egen app for smarttelefon og nettbrett er lansert. Den kan lastes ned gratis via systemene til Apple og Android (se nederst på siden). Appen er svært enkel å bru-ke og viser steg for steg de viktigste grepene i TAS-prinsippet som omhandler bl.a. frigjøring av pasienter som sitter fast i bilvraket etter en trafikkulykke. Dermed kan livredderne før de deltar på kurs forberede seg, og ha glede av den etter kurset. Rett og slett et pedagogisk hjelpemiddel i lomma.

HJELP TIL Å VEDLIKEHOLDE KUNNSKAPENE Bak ideen står prosjektleder, pådriver og entu-siast for TAS-kursene, Jan Einar Andersen og hans makker, redningsmann i Norsk Luftam-bulanse AS, Trond Vigerust. Duoen har jobbet med ideen i lang tid, og kan nå endelig se produktet ferdig. Appen er utviklet internt av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med NTB Nyhetsgrafikk AS og Computas AS.

–Vi har også hatt stor nytte og hjelp av

TVERRETATLIG AKUTT - MEDISINSK SAMARBEID (TAS)

Kurskonsept for utrykningsetatene utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Mer enn 25 000 redningsarbeidere har del-tatt på TAS 1, TAS 2, TAS 3 og TAS 4 kursene siden oppstarten

Finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse

TAS-APPENUtviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, NTB Nyhetsgrafikk og Computas AS. TAS-appen er gratis å laste ned. Til smarttelefon og nettbrett.

Skann QR koden med din smarttelefon, Android eller iPhone, og du kommer automatisk til rett nedlastingsside.

Siden årtusenskiftet har mer enn 25 000 brannfolk, ambulansearbei-dere og politi lært å samarbeide enda bedre når de er ute på et

ulykkessted, takket være Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Nå kan livredderne bruke smarttelefonen når de skal forberede seg til kurs eller friske opp kunnskapen.

TAS-APP Bunnskrapte kommunekasser gjør at utrykningsetatene rundt i Norge sjelden får trent sammen. Tre livsviktige etater som hver for seg har viktige oppgaver når ulykkene inntreffer. Denne utfordringen så Stiftelsen Norsk Luftambulanse på slutten av 90-tal-let da kurset tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS) ble utviklet. Siden 1999 har mer enn 25 000 redningsarbeidere vært på ett eller flere såkalte TAS–kurs. Kursene er gjennomført i tett samarbeid med kommu-nene i landet og finansiert av medlemmer, givere og bedrifter.

Ny app skal gjøre livredderne bedreStiftelsen Norsk Luftambulanse lanserer egen app for utrykningsetatene.TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

UTVIKLING


våre TAS-instruktører og egen forsknings- og utviklingsavdeling, forteller Vigerust.

–Animasjonene vi bruker er tegnet av NTB Nyhetsgrafikk, og ble blant annet først brukt på en plakat som viser frigjøring av pasient med kjettingmetoden, som var tiltenkt å henge i vaktlokalene til nødetate-ne. Vi kalte det en «doplakat». Tanken er at denne plakaten henges et sted hvor den er lett synlig og hvor redningspersonellet har tid til å se igjennom prosedyren. Tegninge-ne ble svært godt mottatt, og da ideen om å utvikle appen kom, bestemte vi oss for å bruke den samme streken, forteller Ander-sen. Vår erfaring er at redningspersonellet ikke klarer å vedlikeholde kunnskapene over tid. Vi ser dette når vi kommer tilbake til en kommune etter noen år og gjennom-fører nye kurs med øvelser. Vårt håp er at denne appen sammen med jevnlig praktisk trening gjør at redningsmannskapene opprettholder kompetansen og dermed er bedre rustet når ulykken inntreffer, fortset-ter Andersen.

Makker Trond Vigerust jobber til daglig som redningsmann i legehelikoptret. Han har også en oppgave som fagutvikler/fagan-svarlig for TAS-kursene, og liker godt det tette samarbeidet med utrykningsetatene.

–Vi ser ofte hvor viktig det er at kompe-tansen fra TAS-kursene blir brukt på ulyk-kesstedet. TAS-appen er et nytt virkemiddel for å vedlikeholde kunnskap og forsterke det pedagogiske i undervisningen, sier han.

FINANSIERT AV MEDLEMMERTAS- kurset ble utviklet og lansert i 1999. Det er laget fire versjoner av kursene. Den fjerde versjonen lanseres nå i 2015. Kur-sene er omfattende og inneholder mange forskjellige elementer. «Den røde streken» gjennom kursene er å spare tid, pasientens tid. Vi har fokus på å redusere tiden fra ulykken skjer til pasienten er kommet inn til endelig behandling. Dette er viktig og et av hovedmålene til Norsk Luftambulanse.

Et viktig element er blant annet hurtigfrigjøring etter trafikkulykke.

Frigjøring med kjettingmetoden handler om å få løs en fastklemt person inne i en kollisjonsskadet bil raskest mulig. Noe som gjennomføres ved å feste inn kjettinger og trekke ut igjen den skadde deformasjonen på bilen. Den nye appen gir rednings-mannskapene denne kunnskapen steg for steg. Kursene gjennomføres og finansieres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i tett samarbeid med kommunene rundt om i landet.

REDDET LIVJan Einar Andersen, smiler når han tenker på starten.

– Jeg tør si at dette er kanskje noe av det viktigste Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjort. Det å samle nødetatene og la de øve sammen gir styrke. Dette har vært med på å redde liv. Jeg er ikke i tvil, kursene har vært med på å redde mange liv. Dette er noe medlemmer, givere og bedrifter som støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal være stolte av, avslutter Andersen.

APP-UTVIKLERE: Det var redningsmann Trond Vigerust (t.v.) og prosjektleder for TAS-kursene, Jan Einar Andersen, som hadde ideen til TAS- appen. De er begge godt fornøyd med resultatet.


Støttebedriften:

Oslo Bilutleie AdamstuenI 10 år har Oslo Bilutleie Adamstuen AS vært støttebe-drift. Lars Klakegg og Rune Butterud, som deler daglig leder funksjonen, synes det er viktig at vi har en god luftambulansetjeneste i landet. I resepsjonen står glass-plaketten som viser at de er støttebedrift.

Hvorfor er bedriften støttebedrift?Vi ønsker å støtte i tillegg til å være private medlemmer. Dette er en fin måte å gjøre det på.

– Det var hyggelig å motta denne glassplaketten som viser at vi er støttebedrift. Trivelig å vise kundene.

Oslo Bilutleie holder til i Oslo sentrum.

Bedriftsstøtte fra hele landet Mer enn 5000 bedrifter fra hele landet støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I Sirdal kommune i Vest Agder er 19,2 % av bedriftene støttebedrifter. I Ål kommune i Bus-kerud er 13,6 % av bedriftene støttebedrifter.

Støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter gjør at vi kan utvikle luftambulanse-tjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes.

GAVE VIA INTERNETTGå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave».

KONTO FOR GAVEBankkonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/adresse. Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

FASTGIVERFaste gaver kan enkelt gis pr. avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrar med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 09044.

GAVE PÅ SMSSend TID til 2380 og du støtter med kr 200.

MEDLEMØnsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse.no eller kontakt medlems-service telefon 09044.

STØTTEBEDRIFTBli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter.

INFOFor informasjon om minne- gaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 09044.

Slik kan du støtte oss

Steinar tok årets bildeSteinar Bleken (54) tok Årets Norsk Luftambulanse-bilde.

Før jul ble bildet han tok under en redningsaksjon ved Dalsnibba ved Geiran-ger stemt frem til en overveldende seier. Avstemningen foregikk via Facebook. Steinar er aktiv i Norske Redningshunder og er en ivrig skikjører. Fotoapparatet er alltid med. Nå er bildet flott rammet inn og brukes blant annet som takk for støtten til bedrifter og andre støttespillere.

19,2% 13,6%

Sirdal kommune

Ål komm

une


Solstad Offshore ønsker å bidra til trygghetTrygghet og sikkerhet er i førersetet hos rederiet Solstad Offshore, som ga julegave til Norsk Luft- ambulanse i fjor.

– Julegavebidraget fra rederiet Solstad Offshore i Skudeneshavn gjør at vi kan satse ytterligere på vårt formålsarbeid, forske og drive utvikling videre. Tusen takk.

Dette sier konstituert generalsekretær Hans Morten Lossius som også leder forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse. Han er sjef for Europas største forsknings-miljø innen akuttmedisin som er finansiert av medlemmer, bedrifter og givere. Han er svært glad for bedrifter som tar et slikt samfunnsansvar og bidrar på denne måten.

Solstad Offshore ble etablert i 1964 og har sitt hovedkontor i Skudeneshavn, men har også kontorer i Aberdeen, Rio de Janeiro, Perth, Manila og Singapore. Rederiet har en flåte på 48 moderne skip som fordeler seg på avanserte konstruksjons-skip, ankerhåndteringsfartøyer og supplyskip.

– Vi er glade for at julegavebidraget kommer godt med, og er sikre på at midlene blir brukt til jobben Norsk Luftambulanse er kjent for, nemlig å redde liv, sier CEO Lars Peder Solstad.


I romjula hadde Norsk Luftambulanse reklamefilm på TV uten at det kostet noe. Den rause julegaven ble betalt av

Canal Digital Norge. TV-distributøren ønsker å bidra til en ting: Flere skal overleve hjerneslag.

Raus julegave fra Canal Digital Norge

TEKST ERLAND KROKEN FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

«Et hjerneslag kan ramme når som helst – også midt i en reklamepause. Jo raskere en får hjelp, jo bedre er

sjansene for å overleve. Bli medlem i Norsk Luftambulanse», var budskapet som tusenvis av TV-tittere ble eksponert for i romjula.

Canal Digital Norge opplever stor suksess med reklamefilmen som blir kalt «The silver hand». Bak filmen står det kjente reklameby-rået Try/Apt. Reklamefilmen som ble sendt i romjula var en helt egen versjon med Norsk Luftambulanse-vri. Den spesielle versjonen hadde samme ramme, ide og skuespillere.

BRUKER IKKE PENGER PÅ TV-REKLAME– Vi jobber kontinuerlig og målbevisst med å flytte hjerneslagsbehandlingen ut til pasi-entene, og en slik reklamefilm hjelper oss til å få budskapet ut til enda flere. Vi er utrolig takknemlige for hva Try/Apt reklamebyrå og Canal Digital Norge har gjort for oss. Vi bruker ikke innsamlede midler til dyr TV-re-klame, men det er likevel viktig å minne folk på at Stiftelsen Norsk Luftambulanse er der og at organisasjonen jobber hver eneste dag med livsviktige prosjekter som myndighe-tene ikke finansierer. Vår oppgave er å jobbe for å redde enda flere liv, sier konstituert generalsekretær og leder av forsknings- og utviklingsavdelingen Hans Morten Lossius.

Try/Apt reklamebyrå som står bak rekla-mefilmen, er av norske annonsører kåret til landets beste byrå 12 år på rad. Adminis-trerende direktør Kjetil Try synes det har vært interessant og spennende å jobbe med prosjektet.

– Vi som jobber med markedsføring og reklame er opptatt av å skape synlighet og resultater for kundene våre. Derfor er det ekstra hyggelig at vår luftambulanse-versjon av denne reklamefilmen slo så godt an. Når da vår kunde Canal Digital Norge i tillegg var rause og betalte for plassering av filmen, ble dette veldig bra, smiler reklamebyråsjefen.

LETT Å TA REGNINGENToppsjefen i Canal Digital Norge, Roger von Zernichow, har opplevd prosjektet som veldig meningsfullt og er full av lovord om samarbeidet.

– Her har vi vært tre parter som har fått til noe helt spesielt, Try/Apt Reklamebyrå, Canal Digital Norge og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det var lett å si ja til å ta regningen for TV-plasseringen. Vi håper denne gaven bidro til at Norsk Luftambu-lanse nådde ut til enda flere nordmenn med sitt budskap, får mange nye medlemmer og økt støtte til det viktige arbeidet, smiler Canal Digital-sjefen.

Fra boligen sin rett bak Ullevål universi-tetssykehus i Oslo, er Kjetil Try vant til å se legehelikoptrene komme og gå.

– Jeg har vel en oppfatning av Norsk Luftambulanse som folk flest i dette landet. Dere gjør en utrolig viktig jobb i et lang-strakt land. Det har også vært hyggelig å bli mer kjent med dere, avslutter Try-sjefen.

BEDRIFTSSAMARBEID

TRY/APT Består av de to selskapene Try

Reklamebyrå og Apt. 120 ansatte. Etablert i 1998 Kåret til Norges beste byrå av norske

annonsører 12 år på rad. Administrende direktør Kjetil Try.

CANAL DIGITAL NORGE Norges største TV-distributør. Nesten 500 000 mottar TV-signaler i Norge

via Canal Digital. Har avtale med alle de store TV-kanalene. Etablert i 1997.

IKKE SETT FILMEN? Skann koden og se filmen på din mobiltelefon. Filmen kan også sees ved å gå inn på youtube.com - Søk på Norsk Luftambulanse.


ADM.DIR. TRY/APT

Kjetil Try

55 år. Etablerte Try reklame-byrå i 1998. Forfatter, skrevet fire kriminalromaner. Jobbet

i reklamebransjen siden 80-årene.

Aktuell: Try/Apt har laget en egen versjon av reklamefil-men «the silver hand» for

Norsk Luftambulanse.

AD Egil Pay og Kjetil Try.


CAMP EUROPE

FJELLREDNING: Norsk Luftambulanses redningsmann Atle Lie demonstrerer hvordan de ville løst et fjellredningsoppdrag foran europeiske kolleger, her i samarbeid med Norske Alpine Redningsgrupper.

A v og til hjelper det å tenke utenfor boksen. Å se måter å løse situasjo-ner på som er annerledes enn vår egen, som ikke nødvendigvis er

den beste. Dette var Stiftelsen Norsk Luft- ambulanses utgangspunkt for å arrangere «Camp Europe» i februar – en sjanse til å hente forskjellige ideer fra luftambulansetjenestene i Sveits, Østerrike, Finland og Danmark for å forbedre egen organisasjon.

– Vi kan alltid bli bedre på blant annet prosedyrer og utstyr, slik at vi utfører tryg-gere og enda mer effektive operasjoner både for oss og pasienten. Derfor har vi invitert luftambulanseoperatører fra hele Europa for å dele sin kunnskap med oss, og vi med dem, sier redningsmann i Norsk Luftambulanse, Kjetil Leknes.

SMÅ FORSKJELLER REDDER LIVLuftambulanserepresentantene stilte med ett crew fra hvert land, bestående av lege, pilot og redningsmann, og tilbragte fire dager på øvingsleiren Torpomoen i Ål i Hallingdal. I løpet av uka fikk de hver sin tidsbolk med mulighet til å gjennomføre både undervisning og praktiske øvelser med felles diskusjon i etterkant. Det overordnede temaet har vært alpinredning, blødninger og crew-samarbeid. Nyttig, i følge Wolfgang Voelckel, medisinsk leder i den østerrikske luftambulansetjenesten ÖAMTC Christop-horus.

– Camp Europe har ført til gode disku-sjoner som gir oss et innblikk i hvordan andre gjør denne jobben. Luftambulanse-tjenestene i alle land har sine spesifikke

behov, og utvikler dermed sine egne måter å løse utfordringer på. Å møtes for å se disse forskjellene gjør at vi kan plukke opp ny kunnskap, forskning, apparater og utviklingsaspekter vi ikke har sett før, for deretter å innføre i egen tjeneste.

Samlingen er finansiert av inntekter fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses medlem-mer. De bidrar dermed til å gi pasientene et best mulig tilbud når det trengs.

– På oppdrag med helikopteret er vi tre spesialister fra tre forskjellige fagfelt som jobber tett sammen, ofte i komplekse og stressende situasjoner. Vi gjør mye av det samme i de ulike landene, men med små forskjeller. Disse små forskjellene kan bidra til å redde liv, sier pilot i sveitsiske REGA, Lukas Kistler.

Kunnskapsutveksling på tvers av landegrenser

Vi vil alltid bli bedre. Derfor inviterte Stiftelsen Norsk Luftambulanse Europas beste luftambulansetjenester til en uke med utveksling av

prosedyrer, kunnskap og erfaringer.TEKST HÅKON SANDLAND FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES


Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge

Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan ta gratis førstehjelpskurs og motta stiftelsens magasin.

ALARM- OG RÅDGIVNINGSSENTRAL VED MEDISINSKE PROBLEMER PÅ REISE I UTLANDETStøttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støtte-medlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig.

ASSISTANSE AV SYKEPLEIER UNDER SYKEHUSOPPHOLD I UTLANDETStøttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring. For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støttemedlemmet ha gyldig reise-forsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport. Det ytes ikke assistanse fra sykepleier

til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epi-demier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlings- reiser og ekspedisjoner.

LÆR Å REDDE LIVAlle medlemmer får tilgang til et nytt web-basert kurskonsept, AKUTT-ABC. Kurset gir grunnleggende kompetanse i ulike livreddende tiltak ved livstruende hendelser.

MEDLEMSMAGASINAlle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse Magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelps-tips og annet aktuelt stoff.

KATEGORIER STØTTEMEDLEMSKAPStiftelsen Norsk Luftambulanse utste-der støttemedlemskap til enkeltperso-ner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia.

A. Enkeltpersoner B. Ektepar/samboere eller 1 voksen

og 1 barn C. Familie

Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år.

GULL-, SØLV- OG BRONSEMEDLEMSKAPBronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gull-medlemskap etter 15 år.

Fremme den spesialiserte akuttmedisinske utryknings-tjeneste enten med legeheli-kopter, fly, båt eller bil

Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanse- og primærhelsetjenesten

Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behand-lingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling

Fremme førstehjelps- opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell

Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akutt-medisin. Dette gjøres blant annet gjennom å:

MEDLEMSFORDELER (gjeldende fra 1.1.2015)

SKATTEFRADRAG FOR GAVERGaver til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på til sammen kr 500 - 16 800 per år (2014),gir deg rett til skattefradrag. Det er kun pengegaver som er fradragsberettiget.Kjøp av produkter, medlemskontingent og lignende kan ikke trekkes fra.


Returadresse:Stiftelsen Norsk LuftambulansePostboks 253, 1441 Drøbak

Norsk Luftambulanse skal utvikle fremtidens luftambulansetjeneste. Da trenger vi engasjerte medlemmer, og søker medlemmer til regionrådet som skal fortelle om hvem vi er, påvirke hva vi gjør, og hjelper oss dit vi vil.

VI TRENGER DEG TIL Å VÆRE LYTTEPOST OG GI OSS INNSPILLREGIONRÅDETS OPPGAVER: Være aktiv overfor den sentrale valgkomiteen for valg i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Bidra med innspill til strategisk plan og overordnede handlingsplaner Engasjere seg i regional handlingsplan Vurdere behovet for nye lokale tiltak innenfor formålet Behandle og innvilge lokale formålssøknader Være korrektiv og rådgivende organ Være rådgiver og støttespiller for regionsjefene, samt bidra med kontaktnett og lokalkunnskap

Arbeidet i regionrådene er frivillig og ulønnet arbeid. Direkte utgifter knyttet til reise blir dekket etter regning.

KONTAKT DITT LOKALE REGIONKONTOR – VI HØRER GJERNE FRA DEG!

BRUK DIN STEMMERETT!Som medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan du påvirke hva organisasjonen skal drive med – til beste for pasienten. På regionråds- møtene kan du møte opp og bruke din stemmerett.

Medlemmer som har betalt kontingent og møter selv, har stemmerett på regionrådsmøtet.Påmelding og forslag til saker må være innsendt senest to uker før regionrådsmøtet.

HER KAN DU DELTA:

REGION NORD

Sted: Thon Hotell BodøTid: 8. april kl. 17.00–20.00E-post:jens.fredrik. irgens@norskluftambulanse.no

REGION SØR

Sted: Thon Hotell ArendalTid: 21. april kl. 18.00E-post:arild.sorensen@norskluftambulanse.no

REGION ØST

Sted: Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse, DrøbakTid: 5. mai kl. 18.00E-post:thomas.hagen@norskluftambulanse.no

REGION MIDT

Sted: Hovde Gård, Hovdeveien 10, 7130 BrekstadTid: 22. april kl. 18.00E-post:[email protected]

REGION VEST

Sted: Luft- ambulansebasen i StavangerTid: 23. april kl. 17.00E-post: [email protected]

nla magasin nr 1-2015

Documents