nordic rail 2015 - banenor.no€¦ · gir korte reisetider, hyppige avganger og god regularitet....

ProsjektoversiktNordic Rail 2015

Ballastrensing. Foto Jernbaneverket/Øystein Grue

Innholdsfortegnelse

Prosjekter i Jernbaneverket ..............

Follobanen ..............

InterCity-prosjektet ..............

Prosjektene i Bergen ..............

Prosjektene på Dovrebanen ..............

Prosjektene på Østfoldbanen ..............

Plan og teknikk . ..............

Signal og Tele ..............

Infrastrukturprosjekter ..............

Infrastrukturdivisjonen - områdene ..............

2

3

5

9

10

11

12

17

18

21

Hovedhensikten med brosjyren er å presentere kommende kontrakter i de ulike prosjektene. Det er derfor lagt mindre vekt på prosjekter som nærmer seg avslutningsfasen.

Nordic Rail 2015

Prosjekter i Jernbaneverket

Jernbaneverket

Jernbaneverket består av en rekke underliggende enheter og avdelinger. De ulike enhetene har ansvaret for et bredt spekter av oppgaver innenfor sine respektive faglige og geografiske områder. I denne sammenheng nøyer vi oss med en kort beskrivelse som i grove trekk synliggjør ansvars- og rollefordelingen mellom enheter som er direkte involvert i planlegging og gjennomføring av vedlikeholds-, fornyelses- og investeringsprosjekter.

2

ett av de seks geografisk avgrensede områdene. Dette er i tråd med forutsetningene om at områdene, i tillegg til daglig drift og vedlikehold, primært kun skal ha ansvaret for mindre investeringsprosjekter i eksisterende infrastruktur.

I tillegg har Infrastrukturdivisjonen de landsdekkende enhetene Transport, Energi og Signal og tele, som blant annet har ansvaret for ERTMS-prosjektet.

I denne brosjyren finner du relevant informasjon om oppdrag som kommer de neste par årene. Ta gjerne kontakt med oppførte kontaktpersoner for nærmere detaljer om de ulike prosjektene og entreprisene.

Store prosjekter Planlegging og bygging av InterCity-strekningene (Dovre-, Vestfold-, Østfold- og Ringeriksbanen), Follobanen og Arna-Bergen er organisert i egne prosjektenheter underlagt assisterende jernbanedirektør.

Infrastrukturdivisjonen Plan og teknikk har ansvaret for planlegging av prosjekter t.o.m. detaljplannivå. Deretter går prosjektene videre til neste ledd i organisasjonen. Omfang og kompleksitet er utslagsgivende for hvilken enhet som får ansvaret for å ivareta byggherreansvaret.

Større prosjekter vil som regel bli håndtert av Infrastrukturprosjekter mens mindre prosjekter håndteres i regi av prosjektavdelingene i

Follobaneprosjektet - Generell informasjon

Effektiv transportDet nye dobbeltsporet mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski, blir innerste del av InterCity-utbyggingen sydøst-over fra Oslo og skal være et sikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem. Follobanen skal knytte bo- og arbeidsområdene godt sammen og bidra til utvikling i regionen. På Østfoldbanen, mellom Oslo og Ski, er kapasitetsgrensen nådd. Samtidig er det ventet minst 30 % be-folkningsvekst i dette området innen 2025.

Bedre hverdagDen nye Follobanen skal tilrettelegge for flere persontog, flere godstog, et mer forutsigbart tilbud og halvert reisetid mellom Oslo S og kollektivknutepunktet nye Ski stasjon (fra 22 til 11 minutter). Kapasiteten mellom Oslo og Ski tredobles.

Med dette prosjektet ferdigstiller Jernbaneverket et firespors linjesystem inn til Oslo S. På den nye Follobanen skal togene kjøre direkte mellom Oslo og Ski. På Østfoldbanen skal togene stanse ved lokalstasjonene. Samspillet mellom Østfoldbanen og Follobanen vil gi togpassasjerene et langt bedre tilbud til og fra hovedstaden.

Et storskalaprosjektJernbaneteknisk er det utfordrende å bygge nye spor i det høyt trafikkerte området ved Oslo S. Mye av arbeidet skal skje uten at den daglige trafikken forstyrres. Hovedarbeidene med Follobaneprosjektet er i gang etter at viktig forberedende arbeid er utført.

10 entreprenører med omlag 50 underentreprenører, har deltatt i det forberedende arbeidet. Totalkontrakter er signert med Società Italiana per Condotte d’ Acqua S.p.A. (EPC Tunnel D&B), sammenslutningen

Noen fakta om prosjektet:22 km nytt dobbeltsporTotalt 64 km nye jernbanesporNordens hittil lengste jernbanetunnel (20 km)Omfatter bygging av nye Ski stasjon og omfattende arbeider på Oslo SNødvendig omlegging av spor til ØstfoldbanenDesignes for hastighet opptil 250 km/t.Hovedsakelig totalentrepriser (EPC)Kontraktstildeling for totalentrepriser i 2015 og 2016Ferdig anlegg etter planen i slutten av 2021

ProsjektdirektørErik Smith

Tlf.: (+47) 416 41 876

E-post: [email protected]

KommunikasjonssjefKathrine Kjelland

Tlf.: (+47) 913 98 178


Follobanen Det største samferdselsprosjekt i Norge i nyere tid

Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge i nyere tid, og får Nordens lengste jernbanetunnel. Dette blir den første jernbanetunnelen i Norge med to atskilte løp, og den lengste delen av tunnelen skal drives med tunnelbore-maskiner.

3

Acciona Infraestructuras S.A. og Ghella S.p.A. (EPC Tunnel TBM) og Obrascón Huarte Lain S.A. (EPC Ski). De to førstnevnte entreprenørene som signerte i februar og mars 2015,har inngått avtaler med en rekke norske selskaper for å utføre arbeidet i Norge.

Oslo SStrekningen går fra Oslo S til tunnelinnslaget under Ekebergåsen. Det skal utføres komplisert og omfattende arbeid på Oslo S, med bygging og omlegging av nye og gamle spor. En 600 meterlang betongtunnel skal bygges gjennom deler av den fredede Middelalderparken. Over tunnelen anlegges terrenget og masse fylles ned til vannspeilet. Når parkanlegget opparbeides kan grøntområdet få nær doblet areal.

Tunnel TBM og tunnel Drill & Blast Nesten hele den nye Follobanen skal gå i tunnel og krysse gjennom Ekebergåsen, der det allerede er veitunneler og elveløp. Tunnelen for Follobanen skal drives med fire tunnelboremaskiner (TBM) som hovedmetode, men tunnel skal også drives med drill & blast. I enkelte partier inne i Ekebergåsen har prosjektet valgt å bruke den spesielt skånsomme teknologien Drill & Split (uten sprengstoff). Dette arbeidet er nå i gang for første gang i norsk tunnel. Tunnelarbeidet ved Oslo omfatter også bl.a. nytt løp til den inngående Østfoldbanen. Tunnelanlegget bygges for minimum 100 års levetid, og tilpasses europeiske sikkerhetskrav med bl.a. rømningsvei minst hver 500 meter.

Ski stasjonDenne delen av det store prosjektet strekker seg fra tunnelmunningen over 3,5 km til Ski. På en 1,5 km lang dagstrekning skal det bygges støtte-murer, betongtunneler og Østfoldbanen legges om for å få effektiv tog-drift. Arbeidet på Ski omfatter opprusting av Østfoldbanen nord for Ski stasjon. Nye Ski stasjon blir et moderne og effektivt kollektivknutepunkt med seks spor og tre midtplattformer. En ny undergang vil gi tilgang til alle plattformer og bedre forbindelse mellom nye reisetorg på begge sider av stasjonen. Det skal bygges ny veibru med fortau og sykkelfelt i Nordbyveien. Det har vært nødvendig med et omfattende forberedende arbeid bl.a. for å sikre stabilitet i grunnen.

Kommunikasjonsrådgiver/nabokontaktGro Haldis Elden

Tlf.: (+47) 994 75 686


4

Follobaneprosjektet omfatter i alt fem totalkontrakter, i tillegg til kontrakter for signal. Store anleggsarbeider skal utføres ut mot Oslo S, på anleggsområdet på Åsland og ved og i Ski.

Follobanen Det største samferdselsprosjekt i Norge i nyere tid

Kommunikasjonsrådgiver/nabokontaktElen K. Haugrønning

Tlf.: (+47) 922 21 268


Kommunikasjonsrådgiver/nabokontaktNina Emilie Pay

Tlf.: (+47) 922 04 141


Kommunikasjonsrådgiver/nabokontaktGunnar Børseth

Tlf.: (+47) 906 38 626


InterCity-prosjektet - Generell informasjon

InterCity-prosjektetJernbaneverket skal planlegge 230 kilometer med dobbeltspor gjennom 21 byer og tettsteder på InterCity-nettet. Prosjektet skal sørge for at moderne dobbeltspor og knutepunkter planlegges rasjonelt, blant annet ved at flest mulig valg gjøres enhetlig og én gang. For at knutepunktene skal bli velfungerende legges det vekt på å komme til enighet med de andre aktørene med hensyn til hvilke funksjoner som må på plass, og hvem som har ansvar for hva. Godt samarbeid med interessenter og planaktører generelt, og kommunene som planmyndighet spesielt, er viktig for å sikre medvirkning og fremdrift.

Prosjektet er organisert med sentrale enheter som har ansvar for tekniske løsninger, for at infrastrukturen gjennomgående er i samsvar med det togtilbudet som skal avvikles og for knutepunkts-tilnærmingen. Inndeling i planstrekninger følger planstatus og tidspunkt for bygging i henhold til NTP.

RingeriksbanenEtter at NTP var behandlet besluttet Samferdselsdepartementet at Ringeriksbanen skal regnes som InterCity-strekning. Jernbaneverket og Statens vegvesen har gjennomført en felles utredningsprosess for Ringeriksbanen og E16 Skaret – Hønefoss. Gjennom utrednings-arbeidet har etatene gitt sine anbefalinger til trasé, planform og organisering av videre planprosess. Utredningen er sendt på lokal høring og til kvalitetssikring.

Regjeringen har nå besluttet at det skal utarbeides statlig reguler-ingsplan for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Planprosessen skal tilrettelegges slik at det er mulig med byggestart i 2019.

InterCity-utbyggingen skal sørge for løsninger som:legger til rette for et togtilbud som kan utvikles i takt med økt etterspørsel og befolkningsvekst.gir korte reisetider, hyppige avganger og god regularitet.bidrar til utviklingen av en flerkjernestruktur langs strekningene og avlastning av Oslo-området.utvikles med sentralt lokaliserte og velfungerende knutepunkter, og at samarbeidet med de andre aktørene i byene bidrar til at flest mulig får nytte av satsingen.bedrer godskapasiteten på hovedstrekningene for gods i Norge.gir god samfunnsøkonomi, det vil si høy nytte og lave investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader.

ProsjektdirektørAnne Siri Haugen

Tlf.: (+47) 480 58 414


InterCity-prosjektet

Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-23 legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Seut ved Fredrikstad på Østfoldbanen, Hamar på Dovrebanen og Tønsberg på Vestfoldbanen skal være ferdig utbygd med dobbeltspor innen 2024. Utbyggingen skal videreføres til Sarpsborg og på kortere strekninger nord for Hamar og sør for Tønsberg i 2026. Det skal planlegges med sikte på sluttføring til Halden, Lillehammer og Skien innen 2030.

5

KommunikasjonssjefIngunn Monstad

Tlf.: (+47) 976 12 100



6

Kartet til venstre viser status for de ulike strekningene pr. i dag, og angir samtidig neste planfase for strekninger som er under planlegging. Kartet til høyre viser utbyggingstrinnene med angivelse av når de enkelte strekningene skal være ferdige i henhold til NTP.

DovrebanenParsellen Langset-Kleverud (17 km) er under bygging i regi av Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Veien sto i hovedsak ferdig i desember 2014, mens dobbeltsporet åpner i november 2015. Alle kontrakter for grunnarbeider og jernbanetekniske arbeider på prosjektet er inngått.

Status for de øvrige delstrekningene framgår av skissene (side 6).

Arbeid med reguleringsplaner for parsellene Venjar – Eidsvoll – Langset (11 km) og Kleverud – Tangen – Sørli (16 km) starter våren 2015. Her skal det bygges ett nytt spor ved siden av eksisterende spor på den enkeltsporede delen av Gardermobanen fra Venjar og Eidsvoll. Det skal også bygges nytt dobbeltspor på Dovrebanen i henhold til gjeldende kommunedelplan fra Eidsvoll til sørenden av dobbeltsporet som nå bygges fra Langset til Kleverud. Fra Kleverud legges dobbeltsporet som vist i kommunedelplanen på bro over Tangenbukta, via ny Tangen stasjon vest for eksisterende til Sørli.

For strekningen Sørli – Hamar – Brumunddal fastsatte kommunene 17.6.2015 planprogram for for arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning på strekningen. Det skal arbeides parallelt med kommunedelplanen, der trasé gjennom Hamar er et sentralt tema, og med en forstudie for strekningen Brumunddal – Lillehammer.

Østfoldbanen Sandbukta – Moss – Såstad (9 km) er neste byggeprosjekt på Østfoldbanen etter Follobanen (se side 3-4) og en forutsetning for at potensialet for bedret lokaltogtilbud skal kunne tas ut. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning ble vedtatt våren 2014. Gjennom detalj- og reguleringsplanarbeidet søkes det etter tunneltrasé som tar hensyn både til svakhetssoner i fjellet, kurvaturkrav og ønsket om stasjonslokalisering så langt nord som mulig. Knutepunktet med atkomster og sammenheng med planer for Rv19, som er forutsatt bygget senere enn banen, er sentrale temaer i planleggingen.

Videre planlegging av Østfoldbanen starter med en gjennomgående forstudie for hele strekningen fra enden av dobbeltsporet på Haug til svenskegrensen. Dernest utarbeides reguleringsplan fra Haug til Seut nord for Fredrikstad og kommunedelplan for strekningen Seut – Fredrikstad – Sarpsborg. Her er det trangt om plassen for vei og bane inn mot ny Fredrikstad stasjon på Grønli, og det er en utfordring at vei- og baneprosjekter har ulike byggeperioder.

For informasjon om Follobanen fra Oslo S til Ski, se side 3-4.


7

Planleggingsleder (Sørli-Hamar)Harald Monsen

Tlf.: (+47) 918 11628


Planleggingsleder (Hamar-Lillehammer)Sverre Setvik

Tlf.: (+47) 922 87 758


Planleggingsleder (Haug-Sarpsborg)Elisabeth Nordli

Tlf.: (+47) 916 57 376


Fung. prosjektsjef Sandbukta-Moss-SåstadFrank Kobbhaug

Tlf.: (+47) 975 70 765


Vestfoldbanen

Drammen-KobbervikdalenKommunedelplanarbeidet for strekningen Drammen-Kobbervikdalen (8,5 km) starter med planprogram i løpet av våren. For at det skal kunne bygges dobbeltspor på Vestfoldbanen fra Drammen til Kobbervikdalen innen 2024 er det nødvendig å planlegge Drammen stasjon for tog i alle retninger. Løsninger på Drammen stasjon, planskilt avgrening for Vestfoldbanen og trasé mellom stasjon og tunnelpåhugget antas å bli de største utfordringene i planleggingen.

Nykirke-BarkåkerFor strekningen Nykirke-Barkåker (13 km) ble planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning vedtatt våren 2014. Gjennom kommunedelplanen skal det velges mellom en av tre alternative trasékorridorer: Én med stasjon ved Bakkenteigen og lang viadukt over Borreskåla, én med stasjon ved Skoppum vest og kortere viadukt og én med stasjon ved Skoppum øst nærmere E18.

Tønsberg-Larvik og Porsgrunn-SkienVåren 2015 startet arbeidet med forstudie for hele strekningen Tønsberg – Larvik. Her blir det sentralt å se på traséløsning mellom Tønsberg og Stokke, der anbefalingen fra konseptvalgutredningen var et alternativ som innebærer tunnel under Vestfjorden. Like viktig vil det bli å vurdere løsning gjennom Sandefjord og trasé- og stasjonslokalisering i Larvik.


Moderniseringen av Vestfoldbanen bidrar til redusert reisetid og økt kapasitet på en sterkt trafikkert strekning. Nye dobbeltspor betyr færre forsinkelser, og dermed et bedre og mer forutsigbart togtilbud til og fra og internt i Vestfold- og Grenlandsområdet. På strekningene Holm-Nykirke og Larvik-Porsgrunn pågår det bygging allerede (se prosjektomtale s. 9-10).

8

Planleggingsleder Drammen-KobbervikdalenSverre Lerbak

Tlf.: (+47) 404 35 348


Planleggingsleder Nykirke-BarkåkerElsebeth Bakke

Tlf.: (+47) 915 29 402


Planleggingsleder Tønsberg-Larvik og Porsgrunn-SkienMorten Klokkersveen

Tlf.: (+47) 416 10 640


Prosjektene i Bergen

Dobbeltspor og ny tunnel

Delprosjekt Arna stasjonStasjonen skal oppgraderes kraftig. Lengre kryssingsspor vil bidra til en mer effektiv trafikkavvikling. Det skal bygges nye plattformer tilpasset både lokaltog og regiontog. Tiltak skal gjennomføres for å bedre tilgjengeligheten for alle brukergrupper.

Undergangen under sporene skal fornyes og utvides, og det skal åpnes opp for å slippe inn mer lys. Øvrige publikumsarealer skal oppgraderes, bl.a. med nye benker, leskur, belysning, monitorer m.m. Kulvert for Storelva skal oppgraderes til å tåle en 200-årsflom.

Ulriken tunnelDet nye tunnelløpet vil mer enn doble kapasiteten, og gi rom for økt hastighet og mer fleksibel ruteplanlegging. Prosjektet vil også legge til rette for økt kollektivsatsing mellom Voss, Arna og Bergen, og for fortsatt vekst i godstrafikken. Dobbeltsporet vil også være et betydelig bidrag til rasjonell drift og vedlikehold på strekningen.

For å bedre sikkerheten i tunnelen skal det etableres 16 tverrforbindelser mellom ny og gammel tunnel som kan benyttes i tilfelle evakuering. Når den nye tunnelen står ferdig skal eksisterende tunnel rehabiliteres, blant annet skal det gjøres brannsikringstiltak.

Bergen-FløenDet blir nytt dobbeltspor fra UIriken til Bergen. Jernbanetekniske anlegg skal moderniseres. Blant annet blir det sikringsanlegg ved Bergen stasjon som også kan styre Arna stasjon. Det stilles store krav til samordning av arbeidene for en mest mulig optimal trafikkavvikling i anleggsperioden.

Oppdrag og kontrakterHøst/vinter 2015/16 lyser prosjektet ut to forberedende entrepriser:

• Forberedelser Bergen-Fløen: Grunnarbeid, bygging av spor, støttemurer, føringsveier og teknisk hus. Oppstart våren 2016.

• Forberedelser Arna stasjon: Bygge midlertidig plattform, føringsveier, signalarbeid, riving av KL-anlegg og spor. Oppstart høsten 2016.

Noen fakta om Arna - Bergen:9,1 km nytt dobbeltspor (7,8 km i ny tunnel gjennom Ulriken), oppgradering av eksisterende tunnel16 tverrforbindelser mellom ny og gammel tunnelnytt sikringsanlegg på Bergen stasjonomfattende oppgradering av Arna stasjonbyggestart juni 2014, ferdigstillelse 2021kostnadsramme 3,25 mrd. kroner

ProsjektdirektørStine Ilebrekke Undrum

Tlf.: (+47) 975 29 310


KommunikasjonsrådgiverIngvild Eikeland

Tlf.: (+47) 982 49 707

E-post: Ingvild. [email protected]

Strekningen mellom Arna og Bergen er svært tett trafikkert. Dagens enkeltspor har for dårlig kapasitet. Bygging av dobbeltspor på strekningen vil bedre situasjonen for både gods- og persontrafikk.

Våren 2016 utlyses hovedentreprise for Arna stasjon med følgende innhold:

• Grunnentreprise: ombygging av plattform, arbeider utomhus/landskap, VA-omlegging, bygging av føringsveier og kabelomlegging.

• Konstruksjoner: utvidelse av personkulvert og vannkulvert, bygging av teknisk hus, ramper og ombygging av stasjonsbygningen.

• Forberedende arbeid for spor og jernbanetekniske arbeider.

Planlagt oppstart av byggearbeidene er januar 2017.

9

10

Prosjektene på Dovrebanen

Flere tog, færre forsinkelser, kortere reisetid

I dag er det ikke mulig å kjøre flere tog når etterspørselen er størst, uten at det går ut over togenes punktlighet og hastighet. Utbyggingen gir plass for både persontog og godstog, og gjennom en trinnvis utbygging kan økt kapasitet tas i bruk etter hvert som nye etapper står klare.

Rammebetingelser for utbyggingenStrekningen Eidsvoll-Hamar inngår i utbyggingen av InterCity-nettet på Øst-landsområdet. I Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-23, som ble vedtatt i Stortinget sommeren 2013, er det forutsatt at sammenhengende dobbeltspor til Hamar skal stå ferdig i 2024, og at det skal planlegges for dobbeltspor til Lillehammer innen 2030.

Strekningen Langset-Kleverud (Fellesprosjektet E6-Dovrebanen) er under bygging, og her åpner dobbeltsporet i november 2015. På de andre strek-ningene tilsier prioriteringene i NTP at det vil være betydelig planaktivitet i perioden 2015-17. Anleggsarbeider på nye strekninger er forutsatt gjennom-ført fra 2018. Høsten 2015 jobber Jernbaneverket med reguleringsplaner for strekningene Venjar-Eidsvoll (4 km) og Eidsvoll-Langset (9 km). Målet er å få godkjent reguleringsplanene i 2016. Kontrakter lyses ut i 2017 og mulig byggestart er satt til 2018, men Jernbaneverket vil være klare for tidligere oppstart om dette blir aktuelt.

Venjar - Eidsvoll stasjon• Ligger langs Gardermobanen.• Traseen vedtatt av Eidsvoll kommunestyre i 2015.• Strekningen med ett spor har vært en flaskehals siden Gardermobanen

åpnet i 1998.• Utvidelse fra ett til to spor på østsiden av eksisterende spor over en

strekning på fire kilometer. I tillegg kommer tilpasninger til Eidsvoll stasjon.

• Traseen går gjennom et utfordrende terreng i et kupert ravinelandskap med løsmasser og krevende grunnforhold.

• En tredel av strekningen består av konstruksjoner. Det skal bygges fire jernbanebruer og en 480 meter lang løsmassetunnel.

ProsjektdirektørErik Nilssen

Tlf.: (+47) 916 55 070


KommunikasjonslederOlav Nordli

Tlf.: (+47) 916 55 930


Eidsvoll-Hamar er en av Norges mest trafikkerte enkeltsporede strekninger. Med nytt dobbeltspor på hele strekningen kan antall togavganger dobles, det blir færre forsinkelser og reisetiden mellom Oslo og Hamar reduseres til under en time.

Eidsvoll stasjon - Langset• Ligger langs Dovrebanen.• Forrige jernbaneåpning var da Eidsvoll – Hamarbanen stod ferdig i 1880.• Traseen vedtatt av Eidsvoll kommunestyre i 2015.• Ni kilometer med nytt dobbeltspor skal stå ferdig i 2023. Bygges tett inntil

eksisterende spor på en del av strekningen.• Inkluderer Norges nest lengste jernbanebru som bli 900 meter lang og skal

krysse over Vorma ved Minnesund.

Kleverud - Sørli• Ligger langs Dovrebanen.• Her skal det bygges 17 kilometer med nytt dobbeltspor, som inkluderer

Hestnestunnelen på ca. tre kilometer og Norges lengste jernbanebru over Tangenbukta på 1,2 kilometer.

• Det skal bygges ny Tangen stasjon med sideplattformer til nordgående og sørgående spor og forbikjøringsspor i midten.

• Store deler av strekningen ligger i dagsonen i jomfruelig mark.• Kobles på eksisterende jernbane ved Sørli.

11

ØstfoldbanenSandbukta - Moss - Såstad

Ny stasjon - Nytt dobbeltspor

Fra slutten på dagens dobbeltspor i Sandbukta blir det ca. 700 meter med spor i dagen før traseen går inn i en 2,6 km lang tunnel under Moss sentrum. For de siste 400 meterne av tunnelen i Nyquistbyen graves det en bygge-grop og støpes en betongtunnel (kulvert) før terrenget reetableres.

Nye spor gjennom ny stasjonI betongtunnelen deler sporene seg, og sydover fra munningen bygges nye Moss stasjon med fire spor til plattform. Det bygges også spor til vending og hensetting av tog i dette området, samt forbindelsesspor til Moss havn. Total lengde på stasjonen blir ca. 1400 meter.

Fra stasjonen går dobbeltsporet videre i en ca. to km lang tunnel mot Carlberg. De siste fire kilometerne bygges i dagen fram til påkobling med eksisterende dobbeltspor ved Såstad. Nye spor gjennom ny stasjon Jernbaneverket jobber med forslag til reguleringsplan for prosjektet, som blir lagt fram for høring og vedtak i kommunene første halvår 2016. I hen-hold til Nasjonal Transportplan planlegges byggestart i 2018, slik at utlysning av hovedentreprise(r) trolig blir i andre halvår 2017.

Jernbaneverket ser på mulighetene for å gjøre noen forberedende arbeider i 2016 og 2017, i hovedsak omlegging av eksisterende jernbanetekniske anlegg.

ProsjektsjefJarle M. Rasmussen

Tlf.: (+47) 916 73 402


Nytt dobbeltspor fra Sandbukta like nord for Moss til Såstad i Rygge skal stå ferdig i 2023. Prosjektet som vil binde sammen eksisterende dobbeltsporstrekninger på Østfoldbanen, omfatter også ny stasjon i Moss.

KnutepunktsutviklingI planleggingen av nye Moss stasjon vil Jernbaneverket legge vekt på by- og knutepunktsutvikling i samarbeid med Moss kommune og andre aktører.

Stasjonen bygges slik at det i framtida blir mulig med fire avganger pr. time både for lokaltog og InterCity-tog, i tillegg til ett godstog. Reisetida til Oslo blir ca. 30 minutter for de raskeste togene.

KommunikasjonslederOlav Nordli

Tlf.: (+47) 916 55 930


12

Hove hensetting (Lillehammer)

ProsjektomfangGrunnarbeiderSannsynligvis nytt spor inn til driftsbanegårdenSpor for hensetting av 10 togsett pluss reserveplasserSignal- og sikringsanlegg (type Thales)KontaktledningBelysningMulig hall (dette er under utredning)Mulighet for lett korrektivt vedlikeholdServicebyggVaskeanlegg for togNye el-tekniske husParkeringsplasser for bil og syklerInngjerding og grøntområder

Status og planlagt gjennomføringArbeid med hovedplan pågår. Byggearbeidene skal etter planen starte i 2017 og gjøres ferdig i 2018.

KostnaderForeløpig er prosjektet beregnet til å koste 200 millioner kroner (gjeldende hovedplan). Prosjektets styringsramme kan bli betydelig større i revidert hovedplan.

Økt trafikk på strekningen Skien – Lillehammer i årene som kommer medfører et behov for flere hensettingsplasser. Jernbaneverket skal bygge ny driftsbanegård på Hove for å øke kapasiteten for hensetting og vending av tog nord for Lillehammer.

InfrastrukturdivisjonenPlan og teknikk

ProsjektlederÅge Vebostad

Tlf.: (+47) 976 97 459


Foto: Jernbaneverket

13

ProsjektomfangGrunnarbeiderFem nye hensettingsspor med plass til 18 togsett, nytt uttrekkspor og nytt tilkomstsporKontaktledningBelysningVaskeanlegg for togServicebygg og servicekioskerTogvarmeposterParkeringsplasser for bilRampe for vareleveringInngjerding og grøntområderStøyskjerming

Status og planlagt gjennomføringArbeid med notat til hovedplan pågår. Anleggsarbeidene skal etter planen starte i 2016 og gjøres ferdig i 2017/2018.

Kostnader210 millioner kroner (gjeldende hovedplan) + ukjent tillegg på grunn av økt prosjektomfang (hovedplannotat).

EntrepriserPlanlagt utlysning av entreprise medio 2016.

Økt trafikk på strekningen Skien – Lillehammer i årene som kommer medfører et behov for flere hensettingsplasser. Jernbaneverket skal bygge flere spor på Skien driftsbanegård for å øke kapasiteten for hensetting og vending av tog.


Skien hensetting

Illustrasjonsfoto: Montering av sporsperre. Foto: Jernbaneverket/Hilde Lillejord.

ProsjektlederÅge Vebostad

Tlf.: (+47) 976 97 459


14

ProsjektomfangForlenge og tilpasse plattformene på stasjonenLegge ned planovergangerBygge forlenget kryssingsspor med nye sporvekslerSignal- og sikringsarbeidNoe kontaktledningsarbeid

Jernbaneverket skal legge til rette for samtidig innkjør på Heggedal stasjon for å en mer robust og fleksibel trafikkavvikling på Spikkestadbanen. Samtidig innkjør innebærer at tog som skal krysse på stasjonen kan få kjøre inn samtidig.


Heggedal stasjon – samtidig innkjør

ProsjektlederTruls Oppen

Tlf.: (+47) 916 56 278


Status og planlagt gjennomføringHovedplan er godkjent og i 2015 skal arbeidene med detaljplanen utføres. Hovedarbeider i 2016 og sluttføring av prosjektet i 2017.Planlagt utlysning av entreprisekontrakt første kvartal 2016.

KostnaderProsjektet har en styringsramme på ca. 100 millioner kroner (hovedplan).

Heggedal stasjon ble oppgradert i 2012. Nå skal Jernbaneverket legge til rette for samtidig innkjør til stasjonen. Foto: Jernbaneverket/Hedda Nossen

15

ProsjektomfangForlenge og heve plattform til spor 1Ny sideplattform til spor 3Rive mellomplattform og fjerne planovergangBygge universelt utformet undergang med trapper og heisNy kontaktledning, belysning Litt signal- og sporarbeidTilpasning til eksisterende bussterminalMøbleringHøyttaleranlegg, monitorer og toganvisere

Status og planlagt gjennomføringArbeid med detaljplan pågår. Det er foreløpig ikke besluttet om det skal utlyses en hovedentreprise eller en totalentreprise. Planlagt utlysning er høst 2015 (ved eventuell totalentreprise) eller vinter 2015/16 (ved eventuell hovedentreprise).Anleggsarbeidene skal etter planen gjennomføres i 2016/2017.

KostnaderProsjektets styringsramme er på 160 millioner kroner (usikkerhetsanalyse etter hovedplan).

Jernbaneverket skal oppgradere Sørumsand stasjon for å bedre sikkerheten og tilgjengeligheten for de reisende på Kongsvingerbanen.

InfrastrukturprosjekterPlan og teknikk

Sørumsand stasjon

ProsjektlederBjørn Kummeneje

Tlf.: (+47) 975 44 549


Foto: Jernbaneverket/Njål Svingheim

16


ProsjektomfangTo nye spor og ett driftssporTo nye plattformerRive mellomplattform og fjerne planovergangBygge universelt utformet undergang for fotgjengere og syklisterNy kontaktledningBelysningSignal- og sikringsanleggMøblering, høyttaleranlegg, monitorer og toganvisere

Status og planlagt gjennomføringArbeid med hovedplan pågår. Anleggsarbeidene skal etter planen gjennomføres i 2016/2017.

KostnaderProsjektet har en styringsramme på 200 millioner kroner (hovedplan).

Jernbaneverket skal oppgradere Skarnes stasjon for å bedre sikkerheten og tilgjengeligheten for de reisende på Kongsvingerbanen.

Skarnes stasjon

ProsjektlederLena Forsberg

Tlf.: (+47) 466 14 303


Foto: Jernbaneverket/Njål Svingheim

17

Fordeler med ERTMS

• Hastigheten og posisjon på alle tog overvåkes kontinuerlig.

• Systemet regner kontinuerlig ut bremselengde ut fra hastighet, helning eller kurve.

• Jernbanens tilgjengelighet blir bedre. Det blir mindre utstyr i sporet som kan feile og dermed vil mindre tid gå med til feilretting.

ERTMS – Anskaffelsen starter i 2016

Innføring av ERTMS (European Rail Traffic Management System) på Østfoldbanen østre linje markerer et teknologisk vendepunkt i togframføringen i Norge. ERTMS skal i framtiden erstatte alle nasjonale signalanlegg i Europa. I Norge vil denne fornyelse bidra til å redusere antallet tekniske feil på jernbanen. Det nye signalsystemet gir mulighet for økt kapasitet samt økt sikkerhet på grunn av kontinuerlig hastighetsovervåking.

I løpet av høsten 2015 skal prosjektet ERTMS nasjonal implementering evalueres i en ekstern kvalitetssikring (KS2), en prosedyre som sikrer at omfattende statlige investeringsprosjekter ferdigstilles til rett tid, kostnad og kvalitet.

AnskaffelserMålet for Jernbaneverket er å starte den formelle anskaffelsesprosessen av ERTMS i 2016. Etter prekvalifisering vil leverandørmarkedet konkurrere om tre store oppdrag: ERTMS-systemer langs jernbanen, ERTMS-installasjon på togene og nytt landsdekkende system for trafikkstyring (TMS – Traffic Management System).

Nødvendig fornyelse Det er et stort behov for å skifte ut dagens signalanlegg. Mesteparten av signalteknologien som er i drift har nådd eller vil snart nå sin tekniske levetid. Kombinert med en markant økning i togtrafikken de siste årene, medfører det tekniske feil som rammer jernbanens regularitet og pålitelighet.

Med ERTMS vil den norske jernbanen ta skrittet fra reléteknologi til databaserte signalsystemer. Modernisering av dagens signalanlegg er fastsatt i Jernbaneverkets Nasjonal Signalplan, en overordnet fornyelsesplan som tar utgangspunkt i dagens fornyelsesbehov, pågående utbyggingsprosjekter og den planlagte veksten i togtrafikken.

Norges første jernbanestrekning med ERTMS åpnet for ordinær togtrafikk i august 2015. Erfaringene fra Østfoldbanens østre linje vil bidra til en mer effektiv innføring av det nye signalsystemet i resten av jernbanenettet.

InfrastrukturdivisjonenSignal og tele

ProsjektsjefEivind Skorstad

Tlf.: (+47) 991 68 610


KommunikasjonsrådgiverMiguel Carazo

Tlf.: (+47) 916 56 247


Innføring av ERTMS vil berøre også togselskapene fordi deler av systemet må bygges på togene. Jernbaneverket har derfor etablert en samarbeidsgruppe der de fleste togoperatørene med regelmessig virke i Norge er representert. Tett koordinering med togoperatørene blir prioritert når den store utrullingen av ERTMS starter om noen år. Det er nødvendig for at togtrafikken skal kunne opprettholdes mens det nye signalsystemet innføres.

18

InfrastrukturdivisjonenInfrastrukturprosjekter

Kontaktledning - Autotrafo (KL/AT)Jernbaneverket har utviklet et nytt konsept for kontaktledningsanlegg med Autotrafo (AT) for bedre og sterkere banestrøm-forsyning. Strekningen Egersund - Sandnes er første prosjekt med det nye konseptet.

ProsjektlederMagne Nordgård

Tlf.: (+47) 916 55 180


KommunikasjonsrådgiverTorgald Sørli

Tlf.: (+47) 472 39 469


Konseptet med AT-system går i hovedsak ut på å bygge to ekstra høyspentledere med 30 kV spenning når man bygger nytt KL-anlegg. Autotransformatorer plasseres i egne bygg/kiosker, og bidrar til å mate effekten til togene som kjører på 15 kV.

De to lederne (kalt positiv- og negativleder, PL og NL) føres normalt som blanke ledninger på toppen av KL-mastene, men legges i kabler f.eks. i tunneler, under bruer eller andre hindringer. AT-systemet eliminerer behovet for sugetransformatorer, og innebærer blant an-net at det kan kjøres lengre og tyngre tog.

Videre fremdriftJærbanen fra Egersund-Sandnes er første strekning med det nye konseptet. Prosjektering ble påbegynt i 2007 og strekningen skal stå ferdig i 2016. Anlegget er foreløpig det eneste i sitt slag i Norge.

AT-system benyttes i en rekke land. Spesielt land med 25 kV/50 Hz til jernbane, og er også viderutviklet i Sverige tilpasset 15 kV/ 162/3 Hz. Det fantes imidlertid ikke noe lignende anlegg som var egnet for norske forhold. Jernbaneverket har derfor utviklet en variant som i motsetning til den svenske løsningen gjør det mulig å legge kabler i kanaler f.eks. i tunneler.

Det nye AT-systemet gjør det ellers mulig å forsyne lengre jernbanestrekninger med kjørestrøm uten å måtte bygge nye matestasjoner (omformerstasjoner).

KL/AT-prosjektet alle strekninger med elektrisk drift (se kart til høyre). Ta gjerne kontakt med prosjektledelsen for nærmere informasjon om planlagt utbyggingsrekkefølge m.v.

19

Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen

ProsjektomfangElektrifisering av strekningene vil bidra til en mer effektiv og fleksibel trafikkavvikling. I tillegg vil det redusere klimagassutslippene og bidra til en mer miljøvennlig jernbane.

Prosjektet skal elektrifisere mer enn 200 km linje. Dette omfatter blant annet:

Nytt kontaktledningsanlegg (system 20) med autotransformatorer)To nye omformerstasjonerBygge om sikringsanlegget på 18 stasjoner og 5 blokkposterNye signalanlegg på MeråkerbanenProfilutvidelse av tunneler, jernbanebruer, overgangsbruer og fyllinger.

Elektrifisering av strekningene Trondheim-Steinkjer, Stavne-Leangen og Hell Storlien er viktige strategiske tiltak for å videreutvikle infrastrukturen og styrke jernbanens konkurransekraft. Slik kan både persontrafikken i Trøndelag og godstrafikken til og fra Trøndelag.


ProsjektsjefBrede Nermoen

Tel.: (+47) 959 89 129


Foreløpig fremdriftsplan

Detaljplanlegging - 2015Godkjent detaljplan og KS2 - 2016Kontrahere entrepriser - 2016/2017Oppstart anleggsarbeier - 2017Ferdig innen utgangen av 2023 (i henhold til NTP)

KostnaderProsjektets styringsramme er ca. 3 milliarder kroner.

Trønderbanen benyttes i dag av dieseldrevne tog. Nå skal banen elektrifiseres.Foto: Jernbaneverket.

KommunikasjonsrådgiverKjersti Bruheim

Tel.: (+47) 977 47 272


20

ProsjektlederNina S. Nicolaisen

Tlf: (+47) 920 29 816


Med mål om å gi bedre kundeinformasjon jobber Jernbaneverket aktivt med utbygging av kundeinformasjonsanlegg. Fra ruteendring 2014 har 337 stasjoner og holdeplasser stopp for passasjertog. Det er allerede bygget ut kundeinformasjon på 101 stasjoner og i de nærmeste par årene skal ytterligere ca. 180 stasjoner bygges ut.


ProsjektomfangEntrepriser omfatter bygging av kundeinformasjonsanlegg, høyttaler og visuell dynamisk informasjon (monitorer og anvisere), samt det lokale tekniske utstyret som er nødvendig for operativ drift av anleggene på stasjonene. Omfang for entreprenør blir detaljprosjektering av grunnarbeider, el- og telefag, basert på gitte rammer fra prosjektet, deretter bygging og montasje. Monitorer, anvisere, sporskilt, oppheng og høyttalere er byggherrelevert utstyr. Kabler, koplingsbokser etc. er en del av entreprenørs leveranse.

KostnaderDe ulike delprosjektene vil variere mye med hensyn til kostnader, omfang og kompleksitet. Dette blant annet fordi antall reisende og stasjonsutforming påvirker omfanget av kundeinformasjonsanlegg. Kompleksiteten varierer også sterkt på grunn av forskjeller i eksisterende infrastruktur og arbeid nært spor. Den forventede kostnadsrammen er på ca. 270 millioner kroner (hovedplan).

Kundeinformasjonsprosjektet

Entreprisene blir delt inn i geografisk avgrensede delprosjekter. Nedenfor er det gjengitt en foreløpig oversikt over de ulike banestrekningene.

Under bygging 2014-2015• Drammenbanen, Skøyen – Asker• Hovedbanen/Gardermobanen, Lillestrøm – Eidsvoll Verk• Østfoldbanen, Ski stasjon• Vossebanen, Voss – Bergen

Bygges 2015-2016• Oslo S og Nationaltheatret• Jærbanen, Egersund - Stavanger • Dovrebanen/Nordlandsbanen, Støren – Trondheim –

Steinkjer• Østfoldbanen østre/vestre, (Oslo S) – (Ski)• Kongsvingerbanen, Nerdrum - Auli• Gjøvikbanen, Grefsen – Gjøvik

Bygges 2016-2017• Rørosbanen, Løten – Røros – Ålen• Nordlandsbanen, Snåsa – Bodø• Ofotbanen, Narvik• Bergensbanen, Hønefoss – Myrdal• Flåmsbana, Flåm

Bygges 2017• Bratsbergbanen, Notodden – Nordagutu• Sørlandsbanen, Bø – Moi• Arendalsbanen, Arendal• Dovrebanen, Ringebu – Dombås – Marienborg

21

Infrastrukturdivisjonenområdene

Geografisk inndeling

22

InfrastrukturdivisjonenOmråde Nord

Prosjektporteføljen omfatter alt fra bygg- og anlegg til rene jernbanetekniske entrepriser og de varierer i omfang og kompleksitet. Foruten to store kryssingssporprosjekter, (se egne sider i denne brosjyren) er det en rekke mindre vedlikeholds- og fornyelsesprosjekter som skal utføres.

På Nordlandsbanen skal det for inneværende år blant annet gjennomføres omfattende rehabilitering av betongbruer og fundamenter. Dette vil omfatte sporarbeider - fjerning og reetablering, vannmeisling og mekanisk meisling av betong, betongarbeider, tettemembran, rekkverksarbeider o.l. Antall tiltak og omfang vil bli avklart i løpet av februar/mars, og vil fremgå av tilbudsdokumentene.

I tillegg er det et større prosjekt med skifte, oppgradering og reparasjon av stikkrenner, samt rehabilitering av grøfter og lukket drenering i tillegg til stabilitetsforbedring av fyllinger.

I tillegg er det en rekke mindre vedlikehold og fornyelsesprosjekter på både Ofotbanen og Nordlandsbanen i 2015. Beløpene er anslått verdi.

Område Nord omfatter Nordlandsbanen fra Steinkjer til Bodø, samt Ofotbanen fra Narvik til svenskegrensen. I løpet av 2015 er det planlagt gjennomført prosjekter til en samlet verdi av over 500 millioner kroner innenfor området.

ProsjektsjefStein Hugo Steffensen

Tlf.: (+47) 905 23 372

E-post: stein.hugo. [email protected]

Dreneringstiltak Nordlandsbanen: Ca. 20 millioner kroner Vedlikehold av bruer: Ca. 25 millioner kroner

Prosjektleder dreneringstiltakRonny Stene

Tlf.: (+47) 916 78562


Prosjektleder bruerSvein Midthjell

Tlf.: (+47) 916 72 630


Bruarbeider på Nordlandsbanen Foto: Jernbaneverket.

Infrastrukturdivisjonen Område Nord

23

Djupvik kryssingsspor

Prosjektomfang Djupvik kryssingsspor skal bygges i tunell, parallelt med dagens spor. Total lengde på det nye sporet blir 1060 meter fra middel til middel. Tunnelen blir ca. 800 meter lang og det skal tas ut omlag 100.000 kubikkmeter fast fjell.

Status og planlagt gjennomføring Det er forventet at konkurransegrunnlaget på anleggsarbeidene skal ferdigstilles i løpet av 2015 for publisering i januar 2016. Tunellarbeider og fjellarbeider utføres i 2016, mens den jernbanetekniske entreprisen utføres i 2017.

Det er behov for å øke kapasiteten på Ofotbanen slik at det blir mulig å kjøre flere og lengre malmtog. Kryssingssporet på Djupvik skal forlenges slik at det kan håndtere 750 meter lange tog.

ProsjektlederTor Gunnar Pedersen

Tlf.: (+47) 907 59 748


Kostnader Rådgiverkontrakten estimeres til 5-7 millioner kroner. Prosjektets budsjettramme er på 256 millioner kroner.

Sporarbeider på Ofotbanen. Foto: Jernbaneverket.

I løpet av 2015 er det planlagt gjennomført prosjekter til en samlet verdi av nærmere 700 millioner kroner innenfor området. Prosjekt-porteføljen omfatter alt fra bygg- og anlegg til rene jernbanetekniske entrepriser. Prosjektene varier i størrelse og kompleksitet.

I noen av prosjektene er det allerede kunngjort konkurranse, mens det i andre er inngått kontrakt med leverandører. I en del prosjekter vil inngåtte rammeavtaler benyttes.

Under har vi listet opp et utvalg av anskaffelser som vil bli kunngjort i markedet i 2015 enten via TransQ eller Doffin. Beløpene er anslått verdi.

Infrastrukturdivisjonen Område Midt

Område Midt omfatter følgende banestrekninger: deler av Dovrebanen (Fåberg-Trondheim), Raumabanen (Dombås-Åndalsnes), Rørosbanen (Hamar-Støren), Solørbanen (Kongsvinger-Elverum), Meråkerbanen (Hell-Storlien grense) og søndre del av Nordlandsbanen (Trondheim-Steinkjer).

24

Vedlikehold av bruer: Ca. 15 millioner kronerFjell- og rassikring: Ca. 10 millioner kronerSkinnebytte: Ca. 10 millioner kronerSporvekselbytter: Ca. 5 millioner kronerForberedende ballastrensing: Ca. 10 millioner kronerUnderbygningstiltak: Ca. 40 millioner kronerPlattform- og stasjonstiltak: Ca. 15 millioner kronerFlomsikringstiltak i vassdrag og sideelver: Ca. 45 millioner kronerMiljøtiltak: Ca. 10 millioner kronerRådgivertjenester: Ca. 5 millioner kroner Ulike tiltak i forbindelse med sanering og sikring av planoverganger: Ca. 25 millioner kroner Prosjektsjef

Nils Moen

Tlf.: (+47) 916 72626


ProsjektsjefChristoffer Østvik

Tlf.: (+47) 916 72506


Sporarbeider. Foto: Jernbaneverket/Øystein Grue.

Område Vest har en omfattende prosjektportefølje for 2015 og skal gjennomføre prosjekter for i overkant av 400 millioner kroner. Prosjektene omfatter alt fra fornyelse av rasoverbygg, rassikring i sideterreng, fornyelse av dreneringssystem langs spor og i sideterreng, opparbeidelse av flomsikring til fornyelse av stasjonsanlegg og fornyelse av spor og kontaktledningsanlegg.

Prosjektene er av svært ulikt omfang og en del av prosjektene vil utføres under kontrakter og rammeavtaler vi allerede har inngått. Det vil også være en del nye tilbudsforespørsler innen ulike fagfelt i løpet av 2015 og i tillegg skal en del av våre rammeavtaler lyses ut og fornyes i løpet av året eller innen 2016.

Infrastrukturdivisjonen Område Vest

25

Område Vest drifter og vedlikeholder Bergensbanen fra Hønefoss til Bergen, deler av Randsfjordbanen (Hønefoss – Hokksund) og Roalinjen (Roa – Hønefoss). I tillegg omfatter Område Vest Flåmsbana som går fra Myrdal til Flåm.

Under har vi listet opp et lite utvalg av våre prosjekter for 2015. Beløpene er anslått verdi.

Dreneringsarbeid Bergensbanen: Ca. 45 millioner kronerFjell- og rassikring: Ca. 50 millioner kronerFlomsikring: Ca. 25 millioner kronerFornyelse snøoverbygg: Ca. 15 millioner kronerSporfornyelse: Ca. 30 millioner kronerFornyelse kontaktledning: Ca. 13 millioner kronerFornyelse og vedlikehold av bruer: Ca. 18 millioner kroner

ProsjektsjefBjørn Erik Holmesland

Tlf.: (+47) 916 66 117

E-post: [email protected] på Bergensbanen. Foto: Jernbaneverket.

26

Forberedende ballastrens: Ca. 15 millioner kronerVedlikehold av bruer: Ca. 5 millioner kronerSvillebytte: Ca. 5 millioner kronerSkinnebytte: Ca. 7 millioner kronerNy plattform Klepp stasjon: Ca. 15 millioner kronerNy plattform Øksnevadporten holdeplass: Ca. 15 millioner kroner

I løpet av 2015 er det planlagt gjennomført prosjekter til en samlet verdi av nærmere 57 millioner kroner innenfor området. Prosjekt-porteføljen omfatter alt fra bygg- og anlegg til rene jernbane-tekniske entrepriser. Prosjektene varierer naturlig nok i omfang og kompleksitet.

Under har vi listet opp et lite utvalg av oppdrag vi vil ha å by på i løpet av året. Beløpene er anslått verdi.

Område Sør omfatter Sørlandsbanen fra Kongsberg til Stavanger, Bratsbergbanen (Larvik-Nordagutu-Notodden) og Arendalsbanen (Nelaug-Arendal).

Infrastrukturdivisjonen Område Sør

ProsjektsjefArne Bujordet

Tlf.: (+47) 916 77 619


Ballastrenser. Foto: Jernbaneverket/Øystein Grue.

27

I løpet av 2016 er det planlagt gjennomført en rekke prosjekter innenfor området. Prosjektporteføljen omfatter alt fra bygg- og anlegg til rene jernbanetekniske entrepriser.

Prosjektene vil variere i omfang og kompleksitet, men i utarbeidelsen av tilbudsforespørsler vil vi legge vekt på å kombinere oppdrag som naturlig hører sammen, i større og forhåpentligvis mer attraktive pakkeløsninger.

Prosjektporteføljen for Område Øst fordeler seg på 23 ulike tilbudsforespørsler som vil bli kunngjort for markedet tidlig i 2016. I tillegg vil det komme prosjekter med investeringer i nye veisikringsanlegg og stasjoner.

Område Øst omfatter Østfoldbanens østre linje (Ski-Sarpsborg) og vestre linje (Oslo-Kornsjø grense), Kongsvingerbanen (Lillestrøm-Charlottenberg grense) og Gjøvikbanen (Oslo-Gjøvik).

Infrastrukturdivisjonen Område Øst

ProsjektsjefGunnar Berg

Tlf.: (+47) 916 71 142


Dreneringstiltak Ca. 25 millioner kronerForberedende ballastrens: Ca. 40 millioner kronerVedlikehold av bruer: Ca. 10 millioner kronerFjell- og rassikring: Ca. 20 millioner kronerSvillebytte/skinnebytte Ca. 25 millioner kronerSporvekselbytte Ca. 25 millioner kroner

ProsjektsjefÅge Knutsen

Tlf.: (+47) 916 56 224


Under har vi listet opp et lite utvalg av oppdrag vi vil ha å by på i løpet av året. Beløpene er anslått verdi.

Greverud stasjon på Østfoldbanen ble oppgradert i 2014. Foto: Jernbaneverket/Harry Korslund.

28

I løpet av 2016 er det planlagt gjennomført prosjekter til en samlet verdi av nærmere 750 millioner kroner innenfor området. Prosjektporteføljen omfatter alt fra bygg- og anlegg til rene jernbanetekniske entrepriser.

Prosjektene varierer naturlig nok i omfang og kompleksitet, men i utarbeidelsen av tilbudsforespørsler har vi lagt vekt på å kombinere oppdrag, som naturlig hører sammen, i større og forhåpentligvis mer attraktive pakkeløsninger.

Den samlede prosjektporteføljen for Område Oslokorridoren fordeler seg på et førtitalls ulike tilbudsforespørsler som vil bli kunngjort for markedet i løpet av året. Noen avtaler er allerede inngått, flere tilbudsforespørsler er ute og flere vil følge utover 2016.

Under har vi listet opp et lite utvalg av oppdrag vi vil ha å by på i løpet av kommende år. Beløpene er anslått verdi.

Område Oslokorridoren omfatter Hovedbanen/Gardermobanen (Oslo-Eidsvoll), Dovrebanen sør (Eidsvoll-Fåberg), Drammenbanen (Oslo-Drammen), Askerbanen (Lysaker-Asker), Spikkestadbanen (Asker-Spikkestad), Vestfoldbanen (Drammen-Larvik) og deler av Sørlandsbanen (Drammen-Kongsberg).

Fornyelse Oslo S: Ca. 300 millioner kronerDiv. fornyelse Osloområdet: Ca. 40 millioner kronerFornyelse Alnabru: Ca. 30 millioner kronerFornyelse Loenga: Ca. 10 millioner kronerFornyelse Asker-Larvik (Vestfoldbanen): Ca. 46 millioner kronerFornyelse Eidsvoll-Fåberg (Dovrebanen): Ca. 121 millioner kronerNye tiltak Vestfoldbanen (Asker-Larvik): Ca. 17 millioner kronerNye tiltak Dovrebanen (Eidsvoll-Fåberg): Ca. 71 millioner kronerKapasitetsøkning Gardermoen stasjon:Strakstiltak Alnabru og tiltak signalanlegg:

Infrastrukturdivisjonen Område Oslokorridoren

ProsjektsjefJan Stenmark

Tlf.: (+47) 975 22 097


Arbeider på Oslo S. Foto: Jernbaneverket

ProsjektsjefKnut Erik Gudem

Tlf.: (+47) 952 04 145

E-post:[email protected]

ProsjektsjefRune Olsen

Tlf.: (+47) 916 57 596


Kontakt ossJernbaneverkets enheter er lokalisert på flere steder i landet.For nærmere informasjon, besøk våre nettsidereller ring vårt landsdekkende sentralbord:

05280Fra utlandet (+47) 22 45 50 00

Postadresse Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 HamarE-post [email protected]

Jernbaneverkets kundesenter kan kontaktes på:E-post [email protected]/MMS Send kodeord JBV til 26112Sosiale medier Twitter og Facebook

www.jernbaneverket.no

nordic rail 2015 - banenor.no€¦ · gir korte reisetider, hyppige avganger og god regularitet....

Documents