norsk hotellnæring 2009

2009norsk hotellnring13. rgang

i samarbeid med

Gra

fis

k p

rod

uk

sjo

n:

RM

gra

fik

a A

S,

Mo

ss

, M

ilj

fyrt

rn

se

rtif

ise

rt,

50

00

/1

0/

20

09

Horwath HTL

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

300

400

350

450

500

RevPAR

?Kr 480

2 Horwath Consulting

Norsk Hotellnring 2009

Pris kr. 1 275,-eks. mva (rapporten er inkludert i abonnementet for reiselivsfagbladet Hotel, Restaurant & Reiseliv 2009). Horwath Consulting 2009. Ettertrykk (utdrag/tabeller) tillatt med kildeangivelse. Kopiering

ikke tillatt uten etter nrmere avtale. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Innovasjon Norge og Horwath HTL. Rapporten bygger p informasjon innhentet eller utarbeidet av Horwath Consultings medarbeidere

(herunder en sprreunderskelse blant norske hoteller) [email protected], [email protected], [email protected] , [email protected] , [email protected] , anne.smaadal@

horwath.no , og [email protected] . Grafisk formgiving: Inger Marie Sparre/RM Grafika. Trykk: Stens Trykkeri AS.10/09/5000.

Horwath Consulting er et selvstendig, ledende og norskeid reiselivsrdgivnings-milj som arbeider i hele verdikjeden i reiselivsnringene og for bedrifter/organisasjoner som leverer varer og tjenester til reiselivsnringene. Vi har bred erfaring fra reiseliv og hotell. Dessuten arbeider vi i nettverk med spesialistmiljer i inn- og utland som kompletterer vr kompetanse. Vi arbeider primrt for norske oppdragsgivere i Norge og Skandinavia. Vr internasjonale tilknytning til Horwath HTL (Hotel, Tourism and Leisure) muliggjr oppdrag ogs utover disse omrdene. Se mer detaljert informasjon om vrt virkeomrde p nest siste omslagsside.

Crowe Horwath er et verdensomspennende nettverk av konsulent- og revisjonsfirmaer bundet sammen av varemerket Horwath. Reiselivskonsulent-delen Horwath HTL (Hotel, Tourism and Leisure) finnes over det meste av verden og i Europa. Horwath Revisjon DA er ssterselskap i Norge.

Horwath Consulting is a leading group of Norwegian consultants to the hotel, tourism, and leisure industries (HTL). Partners and consultants have long and broad experience from hotel and tourism engagements. The key to success in the travel industry is often a combination of a sound local basis and the necessary international view. This is also a basis for our goal to give efficient and high quality services. Our assignments are mainly in Norway and Scandinavia.

Veivalg for lnnsomhet

Horwath HTL (Hotel, Tourism and Leisure) is a worldwide network of independent management consulting firms, linked together by the recognised Horwath name. Horwath HTL comprises the largest global network of specialized travel industry consultants (50 offices in 30 countries).

Crowe Horwath is also a large international network of accounting firms.

The Horwath HTL groups wide representation provides us with unique market positioning. We can offer clients and unrivalled depth of knowledge of local market characteristics, combined with an understanding of international trends. In fact, Horwath has a historical advantage over other organizations in this sector. The specialty dates back to the inception of Horwath & Horwath in New York City. In 1916, the Horwath brothers introduced the Uniform System of Accounts for Hotels, which has since become the standard for the hotel industry worldwide. Horwath HTL is the descendant of this inherited specialty.

Horwath HTL Hotel, Tourism and Leisure

Horwath Consulting AS, Linstowsgt.6, 0166 Oslo

Tlf.: 23 00 39 90 Faks: 23 00 39 91 E-post: [email protected]

www.horwath.no

Horwath HTL Hotel, Tourism and Leisurewww.horwathHTL.com www.crowehorwathinternational.com

1 Innledning 3

2 Genereltomhotellnringen

iNorge 4

2.1 Tilbud og ettersprsel 4

2.2 Pris 5

2.3 Omsetningsutvikling i 2008 6

2.4 Nrmere om de strste byene 6

2.5 Aktuelt p reiselivskartet 10

3 Sprreunderskelse

norskehoteller 18

3.1 Innledning 18

3.2 Markedsdata 19

3.3 Driftskonomiske data 22

4 Kjeder 28

4.1 Utvikling kjedestruktur 28

4.2 Kjedene i det norske

overnattingsmarkedet 30

4.3 Kjedenes posisjon i de

strste byene 32

4.4 Kjededominans i Norge 33

4.5 Kort om hotellmarkedet i Norden 35

5 Nyehotellprosjekter 36

5.1 Hotelltilbudet vokser 36

5.2 Nye hoteller og utvidelser

2009 og 2010 36

5.3 Nrmere om forventet

kapasitetsutvikling 36

5.4 Nrmere om ny kapasitet

i de strste byene 36

5.5 Fjelldestinasjoner 37

6 Eiendomsogdriftsselskaperi

norskhotellnring 38

6.1 Oversikt over eiendomsselskaper 38

6.2 Norske eiere dominerer i Sverige 38

6.3 Selskaper innenfor drift og

eiendom - og multibranding 38

6.4 Interesse for investering i

hotelleiendom/drifts selskaper

selv under finanskrisen 41

7 Interessantomreiselivsnringene41

7.1 Innledning 41

7.2 Status Verdifulle opplevelser 41

7.3 Utredning om statistikk

for reiselivsnringene 42

7.4 Kort om Reiselivsmilliarden 43

7.5 Sammenheng mellom

reiselivets betydning og

bruk av ressurser 44

8. Executivesummaryandhighlights 45

3Horwath Consulting

Toppen passert i 2008Etter fem r i fremgang siden 2003 ndde finansuroen i verden ogs den norske hotell-nringen tidlig hst 2008. 2008 ble allike-vel et toppr p linje med 2007 (litt frre gjestedgn, men litt flere romdgn og hy-ere losjiinntekter). Virkninger av finansuroen vises allerede i 2008-regnskapene med flere hoteller enn ret fr med negativ bunnlinje. Samtidig er det grunn til ppeke at det er store forskjeller innen nringen og bildet er broket.

Etter mange r med sm endringer i hotell-kapasiteten, innledet 2008 en periode med betydelig kapasitetskning bde i form av store, nye hoteller og utvidelser en rekke ste-der. Dette har ogs pvirket enkelthotellers lnnsomhet. Utbyggingen fortsetter i 2009 og 2010.

Antall utenlandske overnattinger gikk tilbake i 2008 (og tilbakegangen forstetter i 2009) til en utenlandsandel ned mot 25%. Akkurat n ligger et lite relativt pluss for hotellene i det ha lav utenlandsandel. Det var fremgang i norsk ferietrafikk p hotellene sommeren

2009. Finansroen slr i de fleste sammenhen-ger mindre ut i Norge enn for de fleste andre land.

Fallende lnnsomhet i 2009Ettersprselssvikt og en fortsatt kning i kapa-siteten (flere rom) innbrer et betydelig fall i rombelegget mange steder og totalt. Dette betyr at den viktige lnnsomhetsindikatoren RevPAR faller kanskje med et tosifret pro-senttall i 2009.

Ovenstende illustrerer utfordringen til man-ge hoteller: Fallende ettersprsel, kt kon-kurranse ogs som flge av strre kapasitet (mange nye rom) og kanskje ogs at man er sent ute med tilpasse pris til ettersprsel.

Les mer om disse og en rekke andre for-hold behandlet i den 13. utgaven av Norsk Hotellnring.

Generelt om Norsk Hotellnring 2009Innovasjon Norge og bransjebladet Hotell, Restaurant & Reiseliv (HRR) er samarbeids-partnere for Norsk Hotellnring. Disse bidrar konomisk til utgivelsen. Det gjr ogs noen

sponsorer/annonsrer. Samarbeidet med HRR bidrar til en bred distribusjon av denne bran-sjeinformasjonen. Opplegg, utarbeidelse og tekst/innhold er alene Horwath Consultings ansvar, hvis ikke annet er spesielt angitt.

Vi er takknemlige for velvilje og sttte fra del-takende hoteller og kjeder til gjennomfring av underskelsene gjengitt i kapittel 31 og 4. Sprreunderskelsen til hotellene var i r noe enklere og nettbasert. Dette frte til hyere deltakelse. Det hadde imidlertid vrt nskelig at flere individuelle hoteller s betydningen av delta, slik at utsagnskraften kunne blitt ytter-ligere forbedret ved nedbryting i undergrupper.For gjre gode veivalg m man kjenne sitt eget ststed. Situasjonsanalysen Norsk Hotellnring kan vre et viktig bidrag i en slik sammenheng. Rapporten har mange ulike leser- og brukergrupper. Vi tar gjerne i mot innspill som kan bidra til ke rapportens nytteverdi.

Oslo, september 2009Horwath Consulting

Kjre reiselivskollega,

Den nye bransjerapporten Norsk Hotellnring 2009 ligger n klar, og p de neste sidene kan du finne ut mer om de mest sentrale utviklingstrekkene innen hotellnringen bde i Norge og interna-sjonalt.

konomiske nedgangstider har som kjent lagt et nytt press p hotellnringen og de fleste har opplevd en tffere internasjonal og nasjonal konkurranse om turistene. kt press krever kt fokus og det blir viktigere enn noen gang levere et helhetlig kvalitets-produkt som tilsvarer det norske prisnivet. Som reiseml har Norge mange strenger spille p i konkurransen om turistene, men like viktig som det f turister til velge Norge som reise-ml, er det srge for at turistene som kommer hit, forteller ven-

ner og kjente om positive og flotte opplevelser under ferien sin i Norge. Kvalitet og kompetanse i selve leveransen er derfor et omrde som krever strre fokus i tiden fremover. Vi tror dette vil ha positive ringvirkninger for hele Reiselivs-Norge.

I utfordrende tider ligger det gode muligheter til forbedring, utvik-ling og innovasjon, - vi hper at 2009-10 skal by p nettopp dette for reiselivnringen. Norsk Hotellnring 2009 er et nyttig verkty i denne sammenheng.

God lesning!

Per-Arne TuftinReiselivsdirektr Innovasjon Norge

Forord

1 Dette kapitlet er tidligere publisert i Norsk Hotellnring 2009 del 1, utgitt i juni 2009. (Kap. 4 er ikke med i denne rapporten).

1 Innledning


2.1 Tilbud og ettersprsel

2.1.1 Strre hoteller

HotellkapasiteteniNorge

Antall hotell 1)Antall disponible hotellsenger (1000) 1)

rAlle hotell

ByhotellAlle hotell

By-hotell

1992 1183 287 120 40

1995 1179 289 129 44

1997 1198 299 136 46

1999 1162 298 138 48

2000 1166 304 141 50

2003 1099 308 144 56

2005 1136 313 144 56

2006 1119 315 145 58

2007 1112 318 148 59

2008 1108 314 150 60

Endring 92-08

-6,3% 9,4% 25,0% 50,0%

Endring 03-08

0,8% 1,9% 4,2% 7,1%

Endring 07-08

-0,4% -1,3% 1,4% 1,7%

Kilde: SSB1) Gjennomsnittstall over ret

Gjennomsnittshotellet i 2008 hadde 63 rom og 135 senger. Antall hoteller gr ned, men antallet senger fortsetter og vokse. Dette har

2 GENERELT OM HOTELLNRINGEN I NORGE

1 1.108 er et benyttet gjennomsnittstall over ret. Det er derfor ikke lett si nyaktig hvor mange hoteller som ble nedlagt i 2008. I 2008 ble 14 nye hoteller pnet.

2 Med byhotell menes hoteller som ligger i byer som hadde bystatus fr 1996.

sammenheng med at nye hoteller og utvidel-ser erstatter nedlagte. 1

Antall hoteller i Norge er relativt stabilt p ca. 1.100, men det blir flere disponible hotell-senger. Sanering av hoteller har oftest sam-menheng med at det er vanskelig oppn lnnsom drift p sm hoteller. Som flge av sesongdrift er antallet hoteller hyere i juli enn eksempelvis desember.

Ca. 28% av hotellene i Norge ligger i byene2. Disse byhotellene har ca. 40% av sengekapa-siteten og ca. 49% av romkapasiteten.

2.1.2 Nedgang i antall overnattinger, men fortsatt fremgang i romdgn

A) Hotell

Antall hotellovernattinger i Norge var totalt ca. 18,2 mill i 2008, en nedgang p 1,6 % i forhold til toppret 2007. Samtidig var det en liten fremgang for antall romdgn. Dette er frste gang siden 2003 at det er en tilbake-gang i antall registrerte gjestedgn.

Det strste segmentet for norske hoteller er ferie-/fritidsmarkedet med 45,9% av over-nattingene. Dette segmentet er det eneste som har tilbakegang fra 2007 (-4,5%), og en vesentlig del av dette skyldes frre utlendin-ger (-3,4%).

B) Hotellenes andel av kommersielle gjeste-dgn fortsetter falle

I 2008 ble det registrert 28,6 mill. kommer-sielle overnattinger i Norge, 63,7% av disse var p hotell, 30,2% p camping, 4,9% i hyt-tegrender og 1,2% p Norske Vandrerhjem. Hotellenes andel har gtt ned de siste rene. I 2001 stod hotellene for 67,5% av alle kom-mersielle gjestedgn.

Per frste halvr 2009 hadde hotellene 8,16 mill. overnattinger mot 8,67 mill. i samme periode i 2008. Dette er en nedgang p 5,8% (tilsvarende i 2008 var kning p 1,0%).

Antall overnattinger p campingplasser kte i samme periode med 2,6% (fra 3,10 mill. til 3,18 mill.), andel utlendinger er 20,8% (en nedgang p nesten 3%-poeng).

Antall overnattinger i hyttegrender kte per juni 2009 fra samme periode i 2008 med 6,9 % (fra 781.467 til 835.406), andel utlendinger er 56,4% (en nedgang p 2,6%-poeng fra 2008).

Antall overnattinger ved Norske Vandrerhjem falt fra 135.934 i 1. halvr i 2008 til 129.990i samme periode i 2009; en tilbakegang p 4,4%.

2.1.3 Frste halvr 2009 svikt i utenlandske overnattinger

For frste halvr 2009 har det vrt en ned-gang i antall overnattinger p norske hotel-ler med 5,8% sammenlignet med frste halvr 2008. Dette skyldes hovedsakelig en nedgang p over 300.000 gjestedgn fra utlandet (-13,2%), noe som utgjr 60% av de frre overnattingene. Det er svikt i alle segmenter, men den er strst blant yrkesrei-sende p 6,9%.

I juli 2009 var det 2,39 millioner overnat-tinger ved norske hotell, en oppgang p 1% sammenliknet med juli i fjor. Av dette er nor-ske overnattinger opp med 8%, mens uten-landske overnattinger har gtt ned med 10%. Som fryktet er det flere av de store utenland-

Tall i 1000Norske

overnattingerUtenlandskeovernattinger

Totalt antall overnattinger

r Alle hotell Byhotell Alle hotell 1) Byhotell Alle hotell Byhotell

1992 9022 3657 4275 (32%) 1773 13298 5430

1995 9862 4406 4986 (34%) 1994 14848 6400

1997 10680 4993 5039 (32%) 2219 15719 7212

1999 11319 5674 5208 (32%) 2447 16526 8121

2000 11398 5716 4967 (30%) 2257 16365 7973

2003 11262 5904 4375 (28%) 2185 15636 8089

2005 11764 6278 4596 (28%) 2349 16360 8627

2006 12859 7096 4914 (28%) 2627 17773 9723

2007 13458 7379 5068 (27%) 2720 18526 10099

2008 13328 7210 4894 (27%) 2632 18222 9842

Endring 92-08 47,7% 97,2% 14,5% 48,4% 37,0% 81,3%

Endring 03-08 18,3% 22,1% 11,9% 20,5% 16,5% 21,7%

Endring 07-08 -1,0% -2,3% -3,4% -3,2% -1,6% -2,5%

Antallovernattinger

Kilde: SSB1) Andel av totalt antall overnattinger i parentes

5Horwath Consulting

ske markedene som viser tilbakegang i juli 2009 sammenliknet med samme mned i fjor. Strst nedgang hadde Storbritannia med hele 33%. Nederland og Tyskland hadde ogs nedgang, mens svenske overnattinger har kt med 2%. Det er kning i bde yrkesreiser og kurs-/konferanseovernattinger (2% og 6%) i feriemneden juli, men disse segmentene utgjr bare en fjerdedel av markedet i denne perioden. Overnattinger i ferie-/fritidsmarke-det har bare kt med 1%.

2.1.4 Nedgang i kapasitetsutnyttelse i 2009

Utover hsten 2008 ble det klart at toppen for hotellnringen var ndd, og for ret endte kapasitetsutnyttelsen med en nedgang p 1,5%-poeng. Kapasitetsutnyttelsen p rom er ytterligere ned per 1. halvr 2009 til 49,3%. Noe av nedgangen kan forklares med kning i kapasitet p 3,5%.

2.2 Pris

2.2.1 Oppndd rompris (gjennomsnittspris)

A) Fortsatt kning i losjiinntekten

Hotellene hadde en samlet losjiinntekt (opp-ndd rompris (uten frokost og mva) x antall solgte rom) p over 10,9 milliarder kroner i 2008, en kning p 7,6% sammenlignet med 2007.

Gjennomsnittlig oppndd rompris (dvs. losji-inntekt fratrukket inntektsreduksjoner/rabat-ter delt p solgte romdgn) kte med kr. 57 eller opp 7,0% fra 2007, og endte p kr. 868. For byhoteller var kningen kr. 64 (opp 7,8%) og endte p kr. 889 i 2008. Gjennomsnittlig rompris i de syv strste hotellkommunene (se avsnitt 2.4) var kr. 925, opp 7,6% i forhold til 2007. Romprisene i dis-se byene er ca. 7% hyere enn gjennomsnit-tet. Gjennomsnittsprisene for alle byhoteller var 2,4% hyere enn gjennomsnittet i Norge.

Gjennomsnittsprisen for norske hoteller (spe-sielt byhotellene) var fortsatt i vekst i 2008, p tross av et svakere marked og nedgang i belegg. Fra 2005 til 2008 har prisene steget

med 21,1% for Norge totalt, byhotellene har i samme periode kt med 24,3%. Fra r 2000 har prisene steget rundt 27% for begge seg-mentene (gjennomsnitt 3,3% pr r).

B) Veksten i prisene fortsetter i 2009

Frste halvr 2009 gikk gjennomsnittlig rompris opp med kun kr. 7 sammenlignet med frste halvr 2008, og er n p kr. 887. Veksten er vesentlig svakere enn de siste re-ne. Losjiomsetningen har gtt ned med 5,5% som flge av et drligere marked /strre kon-kurranse med lavere kapasitetsutnyttelse.

Gjennomsnittspris i juli 2009 var kr 778, noe som er marginalt opp fra kr 776 i 2008. Priskningen i samme periode i 2007 og 2008 var rundt 7%. Losjiomsetningen i juli gikk imidlertid ned med 2%, fra 995 til 973 mil. kr.

Det kan stilles sprsml ved om enkelte hoteller er for sene med justere pris i hen-hold til ettersprsel. Det publiseres jevnlig prisutvikling basert p begrenset del av mar-kedet (eller andre spesielle forutsetninger), eksempelvis www.hotels.com som str for en liten del av bestillingene i norske byer.

2.2.2 RevPAR

A) Fortsatt kning i RevPAR i 2008, men sto-re distriktsvise forskjeller

RevPAR benyttes ofte som mlebegrep innen hotellnringen, og er en forkortelse for revenue per available room, dvs. inn-tekt per tilgjengelig rom. RevPAR kombine-rer mlebegrepene gjennomsnittlig oppndd rompris og kapasitetsutnyttelse, og fremkom-mer ved multiplisere disse to. Nkkeltallet er viktig som et enkelt ml for mulighet til oppn lnnsomhet.

Som det fremgr av tabellen nedenfor er det stadig betydelige distriktsmessige forskjel-ler p RevPAR som oppns i Norge. Oslos RevPAR er nr 129% hyere enn RevPAR for Hedmark, og ca. 45% over landsgjennom-snittet. Dette innebrer at det med gjen-nomsnittlig god hotelldrift er lettere oppn lnnsomhet i Oslo (selv om dette naturligvis pvirkes av bl.a. hyere investeringskostna-der og at det generelle kostnadsnivet kan vre hyere i Oslo)3.

Gjennomsnittlig RevPAR i 2008 var kr. 480 for alle hoteller, en kning p 4,2%. RevPAR for byhoteller var kr. 580 en kning p 4,6% i forhold til 2007. RevPAR-utviklingen for Norge samlet har vrt positiv i 2008, men flere fylker har negativ utvikling. stfold har gtt

Strresamsvarmellombeleggogprispbyhotellene

4 p topp1) 2006 2007 2008 4 p bunn1) 2006 2007 2008

Oslo 588 683 698 Hedmark 263 304 303

Rogaland 479 562 611 Oppland 299 313 310

Hordaland 448 511 569 Telemark 279 299 320

Akershus 498 555 555 Nord-Trndelag 340 371 362

Gjennomsnitt Norge 407 461 480 Gjennomsnitt Norge 407 461 480

RevPAR20062008(NOK)

Kilde: SSB, bearbeidet av Horwath Consulting1) I 2008

3 Et gjennomsnittlig godt drevet hotell i Oslo vil ha en losjiinntekt 125% hyere enn et gjennomsnitt-lig godt drevet hotell med samme antall rom i Hedmark.

Kapasitetsutnyttelse1995-2008

52

60 60 59 57

55 57

61

64 67

65, 2

47

50 51 51

50 48

50 52

55 57

55, 3

45

50

55

60

65

70

75

1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 r

1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 r

Byhotell Totalt

Byhotell Totalt

603

699 698 707 702 700 715

749

825

889

578

682 689 698 704 701

717 746

811

868

550

600

650

700

750

800

850

900

Kilde: SSB

52

60 60 59 57

55 57

61

64 67

65, 2

47

50 51 51

50 48

50 52

55 57

55, 3

45

50

55

60

65

70

75

1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 r

1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 r

Byhotell Totalt

Byhotell Totalt

603

699 698 707 702 700 715

749

825

889

578

682 689 698 704 701

717 746

811

868

550

600

650

700

750

800

850

900

Oppnddrompris1995-2008

Kilde: SSB


mest tilbake med 4,4%, og Nord-Trndelag har redusert med 2,4%. Aust-Agder og Hordaland hadde strst kning i 2008 hhv. p 14,2% og 11,3%.

B) Strre RevPAR-forskjeller i juli

Forskjellen i oppndd RevPAR i feriemneden juli er strre enn totalt for ret.

Tabellen viser at innlandsfylkene har lavt belegg og/eller lave priser i juli. Oslo som er p topp ellers i ret, har i juli i r falt til midt p treet (kr. 475) som flge av betydelig lavere belegg.

Den gjennomsnittlige RevPAR for Norge i juli gikk tilbake fra 2008 til 2009 med 5,6%. Fra 2006 til 2008 har det vrt en vekst p 12,6%. Aust-Agder og Mre og Romsdal var to av seks fylker som opplevde vekst i juli 2009. Strst tilbakegang i RevPAR hadde Vest-Agder, Akershus og Buskerud med hhv. 16,5%, 15,1% og 10,0%.

Verd merke seg er at gjennomsnittlig RevPAR i juli har ligget hyere enn gjennom-snittet for ret, men dette er snudd i 2009.

C) Svakere lnnsomhet for hotellene i 2009

For 1. halvr 2009 ligger RevPAR for hele lan-det p kr. 437 det er en nedgang p 8,6% sammenlignet med 2008. Utviklingen i juli mned var heller ikke positiv, og aktrer i markedet forventer en tung hst. Prisene har forelpig holdt seg oppe, men det kan vre tvilsomt om dette fortsetter utover hsten.

2.3 Omsetningsutvikling i 2008

SSBs omsetningsindeks for samferdsel og reiseliv viser at samlet hotell- og restaurant-omsetning kte med 6,1% fra 2007 til 2008. Tabellen viser videre flgende utvikling fra 2006-2008:

2006 2007 2008

Hotellvirksomhet 10,3% 14,2% 4,6%

Annen overnatting 8,9% 3,5% -4,6%

Restaurant-virksomhet

10,4% 10,9% 6,3%

Barvirksomhet 13,9% 14,8% 6,7%

Kantine-og catering 22,4% 12,5% 9,5%

Tallene for frste kvartal 2009 viser svakere utvikling, med en nedgang p 1,1% totalt fra 1. kvartal 2008. Dette skyldes hovedsakelig nedgang i hotellvirksomhet p 8,0%, mens

4 p topp1) 2006 2007 2008 2009 4 p bunn1) 2006 2007 2008 2009

Vest-Agder 779 729 773 645 Hedmark 221 261 256 245

Aust-Agder 480 480 583 621 Akershus 323 375 337 286

Hordaland 545 580 642 607 Buskerud 268 323 354 318

Mre og Romsdal 506 565 548 574 stfold 388 372 351 333

Gj.snitt Norge 422 462 475 448 Gj.snitt Norge 422 462 475 448

RevPARjuli20062009(NOK)

Kilde: SSB. Bearbeidet av Horwath Consulting1) I 2009

Ullensaker, Troms og Kristiansand) i Norge 44% av totalt antall solgte romdgn i Norge. Det er ingen nedgang i noen segmen-ter eller noen av byene fra 2007 til 2008. Markedsandelen til yrkessegmentet har falt de siste rene, men i 2008 er ogs denne positiv. Andelen av de totale losjiinntektene kte med 0,9%-poeng til 46,9%.

serveringsvirksomhet viser fortsatt en liten vekst. Psken falt senere i 2009, og dette pvir-ker tallene for 1. kvartal vesentlig.

2.4 Nrmere om de strste byene

2.4.1 Nesten halvparten av solgte rom er i storbyer

I 2008 hadde de syv strste hotellkommu-nene (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim,

2.4.2 Nkkeltall Norges syv strste hotellkommuner

Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting1) Basert p solgte romdgn

7strste1)hotellkommunersandelavmarkedet

Tot. romdgn Tot. gj.dgn Kurs/konf Yrke Ferie/fritid Rom-andelNorge2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008

Oslo 18,2 18,3 17,0 17,1 13,3 13,7 22,7 22,1 13,3 13,7 14,3%

Bergen 7,8 7,9 7,6 7,7 4,8 4,7 9,1 9,5 7,1 7,0 6,1%

Stavanger 4,3 4,3 3,6 3,6 2,9 3,1 6,2 6,2 1,6 1,5 3,3%

Trondheim 4,3 4,3 4,0 4,1 3,3 2,7 6,0 6,0 2,4 2,8 3,6%

Ullensaker 3,8 3,9 3,3 3,5 4,7 5,1 4,2 4,3 2,2 2,4 3,5%

Troms 2,6 2,6 2,4 2,5 3,8 3,7 2,9 2,9 1,6 1,6 2,1%

Kristiansand 2,4 2,7 2,5 2,6 2,0 1,8 3,2 3,7 2,1 1,9 2,1%

Totalt 7 strste kommuner

43,4 44,0 40,4 41,0 34,8 34,9 54,3 54,7 30,3 31,1 35,0%

NkkeltallNorgessyvstrstehotellkommuner

Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting

Belegg Gj.snittspris RevPAR

2007 2008 2007 2008 Endr. 2007 2008 Endr.

Oslo 76,6 % 73,1 % 892 954 7,0 % 683 697 2,1 %

Bergen 72,3 % 71,9 % 823 909 10,4 % 595 654 9,8 %

Stavanger 71,7 % 71,2 % 904 1042 15,3 % 648 742 14,5 %

Trondheim 70,5 % 67,6 % 828 867 4,7 % 584 586 0,4 %

Ullensaker 68,2 % 61,1 % 881 940 6,7 % 601 574 -4,4 %

Troms 72,3 % 68,7 % 772 800 3,6 % 558 550 -1,5 %

Kristiansand 64,6 % 70,0 % 778 791 1,7 % 503 554 10,2 %

Totalt 7 strste kommuner 72,9 % 70,5 % 860 926 7,7 % 627 652 4,0 %

Gj. snitt Norge 56,8 % 55,3 % 811 868 7,0 % 461 480 4,2 %

7Horwath Consulting

2.4.3 kning i romdgn i Oslo i 2008, men toppen er passert

Totalt antall solgte romdgn i 2008 utgjorde 2,29 mill. kr som er en kning p 1%. Antall gjestedgn gikk imidlertid ned 1%, og Oslo er sammen med Stavanger den eneste av de store byene som hadde nedgang i totale gjes-tedgn. Nedgangen skyldes svikt i yrkesreiser og frre utenlandske gjester. Oslo har likevel den hyeste utenlandsandelen med 36,3% av totale gjestedgn.

I frste halvr 2009 har det vrt en nedgang i antall gjestedgn fra utlandet p 10,8% sam-menlignet per juni 2008, og andelen utlendin-ger er n 31,9%. Bde kurs-/konferansemar-kedet og ferie-/fritidsmarkedet har kt, men yrkesmarkedet er ned hele 8,2%, og dermed er totale gjestedgn gtt tilbake med 2,9%.

72 %

69 % 69 %

65 %

805

522

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Pris

Pris

T roms

Beleggsprosent Pris prRevPAR

. dgn


RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

. dgn

Beleggsprosent Pris pr . dgn





71 %

67 % 68 %

60 %

825

493

54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

T rondheim

72 %

67 %

72 %

65 %

926

605

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Bergen

72 % 72 % 71 %

63 %

1 066

676

58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Stavanger

63%

68%

57%

804

460

50 % 52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Kristiansand

77 %

72 %

66 %

952

625

60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 % 76 % 78 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Oslo

68 %

62 % 61 %

58 % 535

925

52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Ullensaker

66%

Oslo har tradisjonelt hatt landets hyeste RevPAR, men de siste to rene har prisutviklin-gen gjort at Stavanger har gtt forbi. I midten av 2008 var oppndde priser i Oslo kr. 982 og siden har de gtt tilbake 3,1% til kr. 952 pr 1. halvr 2009. P grunn av kapasitetskningen i Oslo begynte belegget g ned allerede i frste halvr 2008, selv om det fremdeles var en viss ettersprselsvekst. Et svrt hyt belegg i 2007 (76,6%) er ned per 2008, og n per 1. halvr 2009 nede i 65,6%. Dette er likevel den hy-

og ferie/fritid er gtt tilbake med 10,5%. Kurs-/konferansesegmentet har hatt kraftig kning og utgjr nesten 12% av gjestedg-nene. Dette segmentet var i 2008 svakest i Bergen (8,9%) sammenlignet med de andre byene.

72 %

69 % 69 %

65 %

805

522

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Pris

Pris

T roms


. dgn


RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

. dgn






71 %

67 % 68 %

60 %

825

493

54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

T rondheim

72 %

67 %

72 %

65 %

926

605

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Bergen

72 % 72 % 71 %

63 %

1 066

676

58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Stavanger

63%

68%

57%

804

460

50 % 52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Kristiansand

77 %

72 %

66 %

952

625

60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 % 76 % 78 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Oslo

68 %

62 % 61 %

58 % 535

925

52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Ullensaker

66%

Belegget i Bergen har holdt seg nesten uen-dret siden 2006 og havnet p 71,9% i 2008 p tross av kning i kapasiteten p 2,2%. Halvveis i ret ser vi at belegget er vesent-lig lavere, og det sprs om hotellene vil klare holde hyt nok belegg denne hsten til at byen havner over 70% ogs i 2009.

Hotellene oppndde i 2008 en gjennomsnittlig rompris p kr 909 (kr 823 i 2007) og en RevPAR p kr 654 (kr 595 i 2007), opp hhv. 10,5% og 9,8%. RevPAR har per 30/6-09 kt med margi-nale 0,8% i forhold til tilsvarende periode i 2008. kningen skyldes hyere snittpris (+3,1%), og Bergen er den byen som har strst kning i pris. Det er kun Stavanger som ogs oppnr hyere priser i r sammenlignet med 1. halvr 2008. I feriemneden juli 2009 hadde Bergen fl-gende nkkeltall: Belegg 84,2%, gjennom-snittspris kr. 822 og RevPAR kr. 692.

Oslo-hotellene(53hoteller,8.961rom)


Oslo(Tall i tusen)

2007 2008 Endring

2007 /

2008

Markeds-

mix

2007

Markeds-

mix

2008

30/6

2008

30/6

2009

Endring

2008 /

2009

Gjestedgn K/K 339 359 5,9% 10,8% 11,5% 170 186 9,0%

Gjestedgn Yrke 1 641 1 601 -2,4% 52,2% 51,5% 812 745 -8,2%

Gjestedgn F/F 1 161 1 148 -1,1% 37,0% 36,9% 468 478 2,2%

Totalt ant. gjestedgn

3 141 3 108 -1,0% 100,0% 100,0% 1 450 1 409 -2,9%

Totalt ant. norske gjestedgn

1 989 1 980 -0,4% 63,3% 63,7% 946 959 1,4%

Ant. utenlandske gjestedgn

1 152 1 128 -2,1% 36,7% 36,3% 504 449 -10,8%

Totalt ant. solgte romdgn

2 272 2 295 1,0% 1 1041 1 064 -3,6%

Losjiomsetning 2 026 809 2 189 602 8,0% 1 084 254 1 012 675 -6,6%

Bergen(Tall i tusen)

2007 2008

Endring

2007 /

2008

Markeds-

mix

2007

Markeds-

mix

2008

30/6

2008

30/6

2009

Endring

2008 /

2009

Gjestedgn K/K 123 124 1,0% 8,8% 8,9% 60 71 19,1%

Gjestedgn Yrke 659 689 4,6% 47,0% 49,3% 337 329 -2,5%

Gjestedgn F/F 618 583 -5,7% 44,1% 41,8% 229 205 -10,5%


1 400 1 396 -0,3% 100,0% 100,0% 625 604 -3,4%


881 902 2,3% 62,9% 64,6% 432 438 1,4%


519 494 -4,7% 37,1% 35,4% 193 166 -14,0%


981 997 1,7% 464 452 -2,5%

Losjiomsetning 807 133 906 251 12,3% 416 487 418 861 0,6%

Bergens-hotellene2008(30hoteller,3.825rom)


este kapasitetsutnyttelsen av de strste byene.

I feriemneden juli 2009 hadde Oslo flgende nkkeltall: Belegg 65,4%, gjennomsnittspris kr. 726 og RevPAR kr. 475.

2.4.4 Bergen

Bergen hadde marginal nedgang i gjestedgn i 2008, men en kning p 1,7% i solgte rom-dgn. Det er ferie- og fritidstrafikken som pre-ger utviklingen i Bergen, og byen har hyest andel ferie/fritid og hy andel utlendinger p hhv. 41,8% og 35,4%.

I 1. halvr 2009 har imidlertid nedgangen i utenlandske gjestedgn vrt p hele 14,0%,

Tot. romdgn Tot. gj.dgn Kurs/konf Yrke Ferie/fritid Rom-andelNorge2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008

Oslo 18,2 18,3 17,0 17,1 13,3 13,7 22,7 22,1 13,3 13,7 14,3%

Bergen 7,8 7,9 7,6 7,7 4,8 4,7 9,1 9,5 7,1 7,0 6,1%

Stavanger 4,3 4,3 3,6 3,6 2,9 3,1 6,2 6,2 1,6 1,5 3,3%

Trondheim 4,3 4,3 4,0 4,1 3,3 2,7 6,0 6,0 2,4 2,8 3,6%

Ullensaker 3,8 3,9 3,3 3,5 4,7 5,1 4,2 4,3 2,2 2,4 3,5%

Troms 2,6 2,6 2,4 2,5 3,8 3,7 2,9 2,9 1,6 1,6 2,1%

Kristiansand 2,4 2,7 2,5 2,6 2,0 1,8 3,2 3,7 2,1 1,9 2,1%

Totalt 7 strste kommuner

43,4 44,0 40,4 41,0 34,8 34,9 54,3 54,7 30,3 31,1 35,0%

Belegg Gj.snittspris RevPAR

2007 2008 2007 2008 Endr. 2007 2008 Endr.

Oslo 76,6 % 73,1 % 892 954 7,0 % 683 697 2,1 %

Bergen 72,3 % 71,9 % 823 909 10,4 % 595 654 9,8 %

Stavanger 71,7 % 71,2 % 904 1042 15,3 % 648 742 14,5 %

Trondheim 70,5 % 67,6 % 828 867 4,7 % 584 586 0,4 %

Ullensaker 68,2 % 61,1 % 881 940 6,7 % 601 574 -4,4 %

Troms 72,3 % 68,7 % 772 800 3,6 % 558 550 -1,5 %

Kristiansand 64,6 % 70,0 % 778 791 1,7 % 503 554 10,2 %

Totalt 7 strste kommuner 72,9 % 70,5 % 860 926 7,7 % 627 652 4,0 %

Gj. snitt Norge 56,8 % 55,3 % 811 868 7,0 % 461 480 4,2 %


2.4.5 Trondheim

Trondheimshotellene kte antall solgte rom-dgn i 2008 med 1,0% sammenlignet med 2007. Markedsmixen i Trondheim har endret seg med en kning i ferie-/fritidssegmen-tet (10,9%) og nedgang i kurs-/konferanse-segmentet (-16,2%).

I 1. halvr 2009 har kapasiteten kt med hele 15,6% sammenlignet med 1. halvr 2008, og veksten har kommet hovedsakelig innen-for ferie/fritid (+23,2%). Trondheim er der-med den eneste av de strre byene som har kning i gjestedgn og romdgn i r.

72 %

69 % 69 %

65 %

805

522

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Pris

Pris

T roms


. dgn


RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

. dgn






71 %

67 % 68 %

60 %

825

493

54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

T rondheim

72 %

67 %

72 %

65 %

926

605

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Bergen

72 % 72 % 71 %

63 %

1 066

676

58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Stavanger

63%

68%

57%

804

460

50 % 52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Kristiansand

77 %

72 %

66 %

952

625

60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 % 76 % 78 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Oslo

68 %

62 % 61 %

58 % 535

925

52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Ullensaker

66%

Fra 2007 til 2008 steg oppndde snittpriser p Trondheimshotellene med 4,7%. Trondheim har per 30/6-09 lavest RevPAR av de strste byene. Dette skyldes til dels lavere snittpri-ser, men hovedsakelig nedgang i belegget. Kapasiteten er kt med over 15% i 2009.

I feriemneden juli 2009 hadde Trondheim flgende nkkeltall: Belegg 64,7%, gjennom-snittspris kr. 673 og RevPAR kr. 435.

Trondheim(Tall i tusen)

2007 2008Endring

2007 /

2008

Mar-

kedsmix

2007

Markeds-

mix

2008

30/6

2008

30/6

2009

Endring

2008 /

2009

Gjestedgn K/K 85 72 -16,2% 11,6% 9,6% 42 37 -12,2%

Gjestedgn Yrke 436 434 -0,7% 59,4% 58,4% 208 212 1,8%

Gjestedgn F/F 213 237 10,9% 29,0% 31,9% 88 109 23,2%


735 742 0,9% 100,0% 100,0% 338 358 5,7%


611 616 1,0% 83,0% 83,1% 281 302 7,7%


125 125 0,5% 17,0% 16,9% 58 55 -4,2%


533 538 1,0% 258 266 3,0%

Losjiomsetning 441 467 466 818 5,7% 230 203 219 527 -4,6%

Trondheims-hotellene(22hoteller,2.459rom)


Stavanger(Tall i tusen)

2007 2008)

Endring

2007 /

2008

Markeds-

mix

2007

Markeds-

mix

2008

30/6

2008

30/6

2009

Endring

2008 /

2009

Gjestedgn K/K 74 82 10,1% 11,1% 12,4% 44 25 -43,8%

Gjestedgn Yrke 451 450 -0,2% 67,5% 68,0% 232 210 -9,4%

Gjestedgn F/F 142 129 -9,2% 21,3% 19,6% 50 55 11,2%


668 662 -1,0% 100,0% 100,0% 325 290 -10,9%


463 467 0,9% 69,3% 70,7% 233 215 -7,6%


205 194 -5,3% 30,7% 29,3% 92 75 -19,3%


537 537 -0,0% 271 242 -10,7%

Losjiomsetning 485 984 559 964 15,2% 285 302 258 070 -9,5%


Stavanger-hotellene(16hoteller,2.111rom)

4 Slaget ved Stanford Bridge var i 1066

I frste halvr 2009 er det igjen ny prisrekord (kr 1.066)4, men belegget er ned 8,5%-poeng til 63,4% sammenlignet med frste halvr 2008. RevPAR utgjr dermed kr 676, en ned-gang p 10,7% sammenlignet med toppen i fjor.

72 %

69 % 69 %

65 %

805

522

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Pris

Pris

T roms


. dgn


RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

. dgn






71 %

67 % 68 %

60 %

825

493

54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

T rondheim

72 %

67 %

72 %

65 %

926

605

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Bergen

72 % 72 % 71 %

63 %

1 066

676

58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Stavanger

63%

68%

57%

804

460

50 % 52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Kristiansand

77 %

72 %

66 %

952

625

60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 % 76 % 78 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Oslo

68 %

62 % 61 %

58 % 535

925

52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Ullensaker

66%

I feriemneden juli 2009 hadde Stavanger flgende nkkeltall: Belegg 64,7%, gjennom-snittspris kr. 780 og RevPAR kr. 505.

2.4.7 Troms

Kurs/-konferansetrafikken i Troms har kt de siste rene og utgjr n 22,0% av overnattin-gene, den hyeste andelen sammenlignet med de strste byene i landet. Yrkestrafikken har tilsvarende lavest andel i Troms, men den har kt noe i 2008 etter flere r med tilbakegang. Kapasiteten p hotellene i Troms kte med 6,2% i 2008 gjennom utvidelser av eksisterende bygg, men solgte romdgn har likevel ikke kt med mer enn 0,9%.

1. halvr 2009 har totale gjestedgn gtt tilbake 7,9% sammenlignet med 1. halvr 2008. N har kurs/-konferansetrafikken gtt mest tilbake (-12,9%), men samtlige segmenter har nega-tiv utvikling. Trafikken fra utlandet er ned 10% og utgjr n bare 16,2% av overnattingene i Troms.

2.4.6 Stavanger

Antall gjestedgn gikk ned med 1,0% for hotel-lene i Stavanger i 2008, den svakeste utviklin-gen av de strste byene sammen med Oslo. Byen skiller seg ut med klart hyest andel yrkesreiser (68,0%), og er den byen med lavest andel p ferie-/fritidssegmentet (19,6%). Kurs/konferanse kte riktignok med 10,1% i 2008, men per 1. halvr 2009 har dette segmentet gtt ned hele 43,8% sammenlignet med 1. halvr 2008. I samme periode har andelen utlendinger gtt ned 19,3%, strst nedgang blant byene, og hotellene i Stavanger ligger ogs p bunn i solgte romdgn i forhold til 1. halvr 2008.

I lpet av 2008 har Stavanger gtt forbi Oslo og har Norges hyeste RevPAR med kr 742, opp 14,4% fra 2007. Oppndde rom-priser p Stavangerhotellene fortsetter stige, og kte med 15,2% i 2008 til kr 1.042. Kapasitetsutnyttelsen har vrt stabil p litt over 70% siden 2006.

9Horwath Consulting

72 %

69 % 69 %

65 %

805

522

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Pris

Pris

T roms


. dgn


RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

. dgn






71 %

67 % 68 %

60 %

825

493

54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

T rondheim

72 %

67 %

72 %

65 %

926

605

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Bergen

72 % 72 % 71 %

63 %

1 066

676

58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Stavanger

63%

68%

57%

804

460

50 % 52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Kristiansand

77 %

72 %

66 %

952

625

60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 % 76 % 78 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Oslo

68 %

62 % 61 %

58 % 535

925

52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Ullensaker

66%

Troms er den eneste av de strste byene som hadde nedgang i RevPAR fra 2007 til 2008 (-1,5%), og en RevPAR p kr 550 er blant de laveste av de syv. kningen i gjen-nomsnittlig rompris p 3,7% har ogs den drligste utviklingen. Kapasitetsutnyttelsen p rom har gtt ned fra 72,3% til 68,7%, men ettersprselen viser en mindre kning.

I frste halvr 2009 har derimot belegget gtt ned 4,4%-poeng til 64,9% med lik kapasitet som i frste halvr 2008. Oppndd snittpris er lavere enn i frste halvr 2008. RevPAR (kr 522) er ned 9,2%, men sammenlignet med de andre byene er ikke dette dramatisk. I feriemneden juli 2009 hadde Troms fl-gende nkkeltall: Belegg 65,2%, gjennom-snittspris kr. 692 og RevPAR kr. 451.

2.4.8 Kristiansand-omrdet

Kristiansand har en kning i romdgn i 2008 p 12,4%, mens kning gjestedgn er kun 2,5%. Dette har sammenheng med kning i yrkestrafikken (+15,5%) og nedgang i ferie-/fritidsmarkedet (-12,1%). Andel ferie/fritid er n nede i 33,4% mot 39,1% i 2007.

I 1. halvr 2009 har Kristiansandhotellene hatt drligere utvikling enn hotellene i de andre store byene. Antall gjestedgn er ned over 30.000 (13,3%), og av dette er over 40% fr-re utlendinger. Ferie/fritid har kt noe, mens det er stor nedgang i de andre segmentene.

72 %

69 % 69 %

65 %

805

522

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Pris

Pris

T roms


. dgn


RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

. dgn






71 %

67 % 68 %

60 %

825

493

54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

T rondheim

72 %

67 %

72 %

65 %

926

605

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Bergen

72 % 72 % 71 %

63 %

1 066

676

58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Stavanger

63%

68%

57%

804

460

50 % 52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Kristiansand

77 %

72 %

66 %

952

625

60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 % 76 % 78 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Oslo

68 %

62 % 61 %

58 % 535

925

52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Ullensaker

66%

Belegget i Kristiansand kte i 2008 med 5,4%-poeng til 68,0%. Gjennomsnittlig opp-ndd rompris og RevPAR i 2008 ble hhv. kr 793 (kr 782 i 2007) og kr 539 (kr 490 i 2007). Dette tilsvarer en kning p 1,4% og 10,0%. Kristiansand ligger likevel lavest i de fleste nk-keltall.

1. halvr 2009 har hotellene opplevd kraftig

Troms

(Tall i tusen)

2007 2008 Endring

2007 /

2008

Markeds-

mix

2007

Markeds-

mix

2008

30/6

2008

30/6

2009

Endring

2008 /

2009

Gjestedgn K/K 97 98 1,0% 21,9% 22,0% 53 46 -12,9%

Gjestedgn Yrke 208 212 2,1% 46,6% 47,4% 110 103 -7,1%

Gjestedgn F/F 141 137 -3,0% 31,6% 30,6% 57 54 -4,9%


446 447 0,3% 100,0% 100,0% 221 203 -7,9%


362 364 0,6% 81,2% 81,4% 184 171 -7,5%


84 83 -1,0% 18,8% 18,6% 37 33 -10,0%


328 331 0,9% 168 156 -7,4%

Losjiomsetning 252 866 264 575 4,6% 139 412 125 256 -10,2%

Troms-hotellene(15hoteller,1.324rom)


Kristiansand-hotellene(18hoteller,1.464rom)

Kristiansand-omrdet iht SSBs inndelingKilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting

Kristiansand*(Tall i tusen)

2007 2008 Endring

2007/

2008

Markeds

mix

2007

Markeds-

mix

2008

30/6

2008

30/6

2009

Endring

2008 /

2009

Gjestedgn K/K 55 54 -2,3% 11,2% 10,7% 25 20 -17,0%

Gjestedgn Yrke 241 278 15,5% 48,9% 55,1% 142 116 -18,5%

Gjestedgn F/F 197 173 -12,1% 39,9% 34,3% 59 59 0,9%


493 506 2,5% 100,0% 100,0% 226 196 -13,3%


422434

2,9% 85,6% 85,9% 189 172 -8,7%


71 71 0,4% 14,4% 14,1% 37 23 -36,7%


320 360 12,4% 171 152 -11,5%

Losjiomsetning 250 191 285 337 14,0% 130 117 121 953 -6,3%

reduksjon i belegget p hele 8,4%-poeng til 57,2%. Prisene har i perioden kt jevnt (kr 804, +5,8%), men RevPAR har gtt ned med 7,8% til kr 460.

I feriemneden juli 2009 hadde Kristiansand flgende nkkeltall: Belegg 76,0%, gjennom-snittspris kr. 981 og RevPAR kr. 746.

2.4.9 Ullensaker (Gardermoen)

En stor kning i kurs/konferanse i 2008 er hovedrsak til kning i gjestedgn p 5,2%. Dette segmentet utgjr 20,7% for Ullensakerhotellene. Det har imidlertid vrt en kapasitetskning p 16,5% gjennom utvi-delser av eksisterende hoteller.

72 %

69 % 69 %

65 %

805

522

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Pris

Pris

T roms


. dgn


RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

RevPAR

. dgn






71 %

67 % 68 %

60 %

825

493

54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

T rondheim

72 %

67 %

72 %

65 %

926

605

60 %

62 %

64 %

66 %

68 %

70 %

72 %

74 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1 000

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Bergen

72 % 72 % 71 %

63 %

1 066

676

58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Stavanger

63%

68%

57%

804

460

50 % 52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Kristiansand

77 %

72 %

66 %

952

625

60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 % 72 % 74 % 76 % 78 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Oslo

68 %

62 % 61 %

58 % 535

925

52 % 54 % 56 % 58 % 60 % 62 % 64 % 66 % 68 % 70 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

2007 30-06-08 2008 30-06-09

Ullensaker

66%

I 1. halvr 2009 har det vrt kraftig nedgang i yrkestrafikken, s selv om det er kning i de


to andre segmentene er totale gjestedgn ned 7%. Yrkesreiser utgjr n bare 41% og utenlandske gjestedgn er ned nesten 10%.

Det har vrt jevn nedgang i beleggsprosen-ten siste r. Fra 2007 til 2008 var det kning i kapasitet som forklarer mye av nedgangen.

Oppndde rompriser har holdt seg rimelig stabilt siste r, s nedgang i RevPAR skyldes nedgang i belegg.

I feriemneden juli 2009 hadde Ullensaker flgende nkkeltall: Belegg 47,3%, gjennom-snittspris kr. 677 og RevPAR kr. 320.

Ullensakerhoteller(9hoteller,2.238rom)

Ullensaker(Tall i tusen)

2007 2008

Endring

2007 /

2008

Markeds-

mix

2007

Markeds-

mix

2008

30/6

2008

30/6

2009

Endring

2008 /

2009

Gjestedgn K/K 119 134 12,2% 19,4% 20,7% 72 77 8,1%

Gjestedgn Yrke 304 308 1,2% 49,6% 47,7% 155 121 -21,6%

Gjestedgn F/F 190 204 7,1% 31,0% 31,6% 91 97 5,9%


613 64 5,2% 100,0% 100,0% 317 295 -7,0%


495 525 6,2% 80,7% 81,4% 263 247 -6,4%


119 120 1,1% 19,3% 18,6% 54 49 -9,9%


474 495 4,3% 250 234 -6,5%

Losjiomsetning 417 728 464 906 11,3% 241 627 216 604 -10,4%


5 For mer informasjon om reiselivskartet og bruk av dette henvises til spesialomtale i Norsk Hotellnring-rapporten 2004 (kan bestilles som PDF hos Horwath Consulting).

2.5 Aktuelt p Reiselivskartet5

Quality Spa & Resort Norefjell, 405 rom, pnet 2009

11Horwath Consulting

2.5.1 Innledning

Grunnlaget for all reisevirksomhet er:

opplevelser i ferie-/fritidssammenheng og mter i yrkes-/organisasjonssammenheng.

Det er derfor viktig vre klar over at over-natting, bespisning og transport primrt er midler p veien til det egentlige mlet opplevelser eller mter. Samtidig kan disse midlene inneholde betydelige opplevelses-elementer selv.

Opplevelser eller mter styrer alts i stor grad reisebeslutningen. Denne spesielle rollen til opplevelser og mter (som er skalte immo-bile tjenester det er ndvendig reise for oppleve eller mtes) illustreres ved skyen i figuren nedenfor.

2.5.2 Delprodusenter reiseliv

A) Innledning

Fordi en reise bestr av flere deler (overnat-ting, transport osv.), brukes betegnelse del-produsenter. Produsentleddet leverer alts de ulike elementene som inngr i reisen.

Opplevelser og mter kan vre kost-nadsfrie (eksempelvis naturopplevelser) eller levert av kommersielle aktrer.

B) Kommersielle opplevelser og mter

- Opplevelsesindustrien Som det fremgr ovenfor selger de aller,

aller fleste reiselivsaktrer opplevelser. Dette har frt til at det foresls erstatte begrepet reiselivsnringene med opple-velsesindustrien. Dette for i sterkere grad signalisere opplevelsenes betydning. Slik begrepsbruk har imidlertid ogs sine ulem-per, for eksempel i forhold til yrkesreiser, og ved at det finnes et stort, lokalt opplevel-sesmarked som ikke medfrer reise (slik dette er definert (eksempelvis Oslofolk p Mamma Mia i Folketeateret)).

- Flere aktivitetsleverandrer Nringsgrenen opplevelses-, arrangements-

og aktivitetsvirksomheter (SSBs struktursta-tistikk) er i betydelig vekst. Antallet bedrifter har steget fra 111 bedrifter i 2004 til 275 bedrifter i 2007. Omsetningen er i samme periode fordoblet til drye 900 mill. kr.

Dette er bedrifter som i betydelig grad tilbyr

opplevelser og aktiviteter til hotellgjester.

- Hotellene som reiseml i seg selv

Det kan ogs noteres som en klar trend at hotellene i strre grad satser p tilby opplevelser/aktiviteter som en integrert del av sitt tilbud. Et eksempel p dette er satsing p spa/wellness - et annet badeland. Se oversikt nye spa-hoteller 2009/2010 ovenfor.

- Mtesentre/mter

Stadig flere kulturhus koblet mot hotell

Et viktig utviklingstrekk er koblingen av kul-turhus og hotellprosjekter. Bakgrunnen for dette ligger i synergimuligheter som kan redusere bde investerings- og driftskostna-der ved sambruk av arealer.

Kulturhus i kombinasjon med hotell finnes n p over 10 ulike steder og like mange steder er slike kombinasjoner under plan-legging. I april 2009 pnet Thon Hotels nytt hotell i kombinasjon med kulturhus i Svolvr.

Segmentering og andre utfordringer i mtemarkedet

Det har de siste rene skjedd en bety-delig endring i hotellenes markedsmes-sige mtesegmenter bde nr det gjelder innhold og varighet. Tradisjonelt er dette blitt delt opp i kurs, mter, konferanser og kongresser (basert p varighet, tema og strrelse som kriterier).

Endringer i markedet mot mtearran-gementer med ofte betydelig sosialt innhold har medfrt en annen opp-deling, og mtesegmentene beteg-nes n ofte bransjemessig som MICEET (Meetings, Incentives, Congresses, Events, Exhibitions, Technical visits (= studietu-rer)). kt opplevelses-/ sosialt innhold i arrangementene er et viktig utviklings-trekk. Markedsfringsmessig har MICEET-mtesegmentene srtrekk som skiller seg fra annen hotellmarkedsfring.

For mtedelen av markedet har blant annet kte effektivitetskrav over noen r frt til betydelig kortere mtetid. Dette innebrer frre overnattinger. Nr SSBs kurs-/konferansestatistikk nesten ikke viser kning for perioden 1999-2009 (se 2.5.5), er noe av forklaringen at mteti-den har gtt ned.

Det typiske mtet i dag er ofte et lunch-til-lunch-mte. Dette har flere konse-kvenser:

Reisetid

Mtene arrangeres ofte innen ca. 1 times reisetid fra de store byene og/eller nr strre flyplasser. Dette har frt til at Akershus er blitt landets strste konferansefylke (se ogs avsn. 7.6).

Mteareal

Hotellene trenger strre mteplass fordi krav til rigging ofte betyr at mtestedene m vre tilgjengelig lenger tid enn selve mtet.

- Internasjonale mter

Mens det totale norske mtemarkedet nrmest er gitt ut ifra konomiske og andre forhold (hotellene/kjedene konkur-rerer om markedsandeler, men pvirker i liten grad totalen), stiller det seg annerle-des med det internasjonale mtemarke-det. En kning i antall internasjonale gjes-tedgn fra mtemarkedet betyr en kning av totalmarkedet i Norge.

Dette markedet bearbeides gjennom samarbeidsorganisasjonen Norway Con -vent ion Bureau (NCB)6.

Sted HotellAntall

behand-lingsrom

Antall rom i

hotellet

Spahotell/-avdelinger pnet i 2008

Geiranger Hotel Union 8 197

Rmskog Zen Spa 10 40

SonQuality Spa & Resort Son

13 148

Spahotell/-avdelinger pnet i 2009

Garder-moen

Thon Hotel Oslo Airport

7 292

Larvik Farris Bad 11 177

NorefjellQualiy Spa &

Resort Norefjell20 405

FrdeRica Sunnfjord

Hotel7 205

VossOppheim Hotel

og Spa1 54

6 Grunnlaget for NCB var at satsingsomrdet inkl. kongresser ble kuttet av Norges Turistrd av budsjetthensyn. Da startet de store aktrene NCB p egen hnd.

Kilde Horwath Consulting


Nytt fra 2009 er et enda tettere sam-arbeid med Innovasjon Norge bde p hovedkontoret og gjennom utenlandskon-torene. Blant annet vil utenlandskonto-rene n bist mer direkte i salgsarbeid og messedeltakelser. NCB vil ha ansvaret for deltakerorganisasjonen i Norge.

UtviklinginternasjonalekongressertilNorge1

2006 2007 2008Endring 07-08

Norge 87 132 145 9,8%

Oslo 35 69 55 -20,3 %

Bergen 21 24 25 4,2 %

Stavanger 6 5 18 260,0 %

Trondheim 8 7 8 14,3 %

Troms 8 9 12,5 %

1) Betydelig flere konferanser finner sted. Tabellen er basert p registreringer hos UIA (Union of International Associations) som frer rlig oversikt over hvor organi-sasjonens medlemmer holder sine kongresser. Norge ligger p 20. plass i verdensranking.

C) Overnatting

- Strre variasjon i belegg

Slik beleggsituasjonen var i de strste byene med belegg p godt over 70% i 2006-2008, var det problematisk i perio-der. Mange kunne oppleve problemer med f rom. Dette vil kunne vre negativt ikke bare for byen, men ogs for andre byer og steder nr det er de strste byene som innfallsporter som er fulle.

Det er interessant vurdere hvilket balan-seforhold det br vre mellom hotelle-nes interesse for hyt belegg og nrings-livets, gjesters, turoperatrers og konfe-ransearrangrers nske om ledig plass7.

N er situasjonen mer variert. Noen byer har ftt et betydelig antall flere rom (se avsn. 5.4), og de fleste merker redusert ettersprsel som flge av finansuroen. drive lnnsomt er en betydelig strre utfordring.

- Lnnsomhet for eier og driver

For vurdere lnnsomhet i hotellnrin-gen som nring er det i dag tre parter involvert: hotellene, kjedene og eien-domsselskapene. Noen ganger har hotel-let drift og eiendom samlet i et AS og er uten kjedetilknytning, men oftest er det

en 2- eller 3-delt rolle (jfr. kap. 6).

Usikkerhet om markedsutvikling, ny kapa-sitet, men lav rente er situasjonen hsten 2009.

Det er en usikkerhet ikke bare for hotel-ler og kjeder, men ogs for eiendomssel-skaper. Hotell er de siste rene omsatt til hye priser sett i forhold til inntjening (lav skalt yield). Nye hoteller har hatt hye byggekostnader. Begge disse forhold innebrer strre risiko. Samtidig reddes eiendomsinvestorer av en svrt lav rente.

- Listepriser vs variable priser

I Norge gjelder en prisforskrift, som bl.a. inneholder bestemmelser om at overnat-tingssteder skal ha daterte oppslag som viser priser for leie av rom (og for serve-ring). Dette ser det ut til at mange hotel-ler har glemt eller ikke kjenner til.

I dag praktiserer flertallet av hotellene en form for losjioptimering (engelsk: revenue eller yield management). Dette innebrer kunne selge ethvert hotellrom til riktig pris og tid. Det er over tid utviklet spesiell fagkompetanse og dataprogrammer for kunne utnytte losjioptimaliseringsmulighetene fullt ut. Ofte har hotellene egne stillinger med ansvar for oppflging av dette omrdet. 70% av hotellene sier de benytter slik prissetting. Se ogs detaljer i avsn. 3.2.2.

Selv om prisene svinger med stor avstand i ytterpunkter, er den gjennomsnittlige oppndde byhotellprisen absolutt kon-kurransedyktig i det europeiske hotell-markedet for sammenlignbare hoteller.

Praksisen med svrt store svingninger (hye priser) kan gi negative konsekven-ser. Se avsn. 3.2.2.

Praksisen vil ogs lett fre til flere klager. Det er naturligvis slik at det finnes opp-levde ankepunkter som det ikke reageres p nr prisen er kr. 1.000,-, men som blir en klagesak ved kr. 2.000,-.

- Hvem har bruk for stjerneklassifisering?

I reiselivsstrategien Verdifulle opplevel-ser (se kap. 7) str stjerneklassifisering p programmet. Opplegget er noks klart og skal innfres fra 2010 p oppdrag fra NHD i regi av NHO Reiseliv. Deltagelsen er frivillig, men opplegget er diskutabelt av flere grunner:8

Det innebrer en ekstra kostnad Det gir ikke noe riktig bilde av kvalitet

uten mling av service, noe som ville bety svrt store kostnader

Det kan vre villedende for pris Det er nesten ingen som har bruk for

stjerneklassifisering

Av punktene ovenfor er det interessant se nrmere p hvem som egentlig har bruk for en stjerneklassifisering. I denne rapporten fremgr flgende:

Over 70% av gjestene er norske der mange har god oversikt over marke-det.

Nrmere 40% av utenlandske for-retningsbestillinger bestilles lokalt (av den som skal beskes). I tillegg veile-des kanskje i samme omfang for gjes-tens egen bestilling. Dette er alts i hy grad lokale bestillinger.

Over halvparten av trafikken kommer

7 Dette temaet er behandlet nrmere i fjorrets rapport, Norsk Hotellnring 2007 (Den ideelle beleggsprosenten).8 Se ogs Norsk Hotellnring 2008

ARoomwithaview1

Det er enklere argumentere for prisfor-skjeller ved revenue management- praksis (jfr avsnitt 3.2.2) med forskjell p rom (enn med stor ettersprsel) eksempelvis utsikt.

En internasjonal underskelse2 viser at i hoteller med utsiktsbeliggenhet kan rom-prisen vre 20% hyere for utsiktsromme-ne. P en utsiktstomt kan det vre fristen-de bygge bare utsiktsrom (hyere pris og mer fornyde gjester). Men dette vil oftest

fordyre bygget betydelig kanskje 20-30% (tomtestrrelse og korridorer med kun rom p en side).

Og vil det vre lnnsomt? Dette avhenger ogs av marked og gjestesammensetning. Med hy andel grupper/kurs (gjester som ikke bestiller selv) er sannsynligheten for kunne ta igjen utsikten i prisen mindre enn for individuelle gjester.

1 A Room with a View, roman av den engelske forfatter E. M. Forster (1908). Kjent film fra 1985, nylig ogs TV-serie.

2 Artikkel i Global Hotel News 6/09


gjennom avtaleprogrammer og reise-systemer hvor hotellvalgene styres av avtaler.

40% av gjestene er gjenkjpsgjester (som kjenner hotellet).

15% av gjestene er kurs-/konferanse-gjester, der arrangren er ansvarlig for bestillingen.

10% bestiller gjennom reisebyr. 10% er grupper (med profesjonelle

innkjpere som gjr valget). Service og kvalitet er gjestene gene-

relt sett godt fornyd med (avsnitt 2.5.5 E).

Summerer man her str man igjen med at det store flertallet kanskje 80-90% - av gjestene enten velger hotell selv med bakgrunn i konkret kunnskap om hotellet eller ikke velger hotell selv nr de reiser.

Det er kun alts en mindre del av gjeste-ne som slik sett trenger informasjon ved hotellvalg. I dag har disse mange mulig-heter. Viktigst er naturligvis internett, med alle dets virtuelle og andre informasjons-muligheter, inklusive det lese tidligere gjesters vurdering.

Det er ogs andre viktige muligheter som styrer hotellvalg p reise i dag. Varemerker naturligvis. Eller tips fra venner og kjente. GPS velger nrmeste hoteller nr man stopper et sted og har bestemt seg for overnatte. De som har google-GPS p mobilen kan til og med lese tidligere gjes-ters egen stjernerating

Iden bak stjerneklassifisering er at den skal veilede p pris og kvalitet. Nr 70% av hotellene bruker revenue manage-ment blir koblingen pris/kvalitet svrt mye vanskeligere. Slik dette fremgr av avsnitt 2.2, kan gjestene risikere 4-stjer-ners pris for et 2-stjerners hotell og omvendt.

Det ser ut til at det er svrt f som har behov for et stjernesystem og at dette har begrenset nytteverdi. Systemet vil bety ekstra kostnader for hotellnringen og kanskje kte priser for hotellgjestene.

Enklere overnattingstilbud

Internasjonalt er det klare signaler p at hotellgjestene er trading down, dvs. velger enklere og rimeligere overnattings-tilbud enn tidligere som flge av finansu-

roen. Slike signaler er ikke like klare i det norske markedet.

Illustrasjonen av bredden i overnattings-tilbudet i avsnitt 4.1 viser at tilbudet av enklere overnatting ikke er s stort i Norge.

Organisasjonen Norske Vandrerhjem lever litt p siden av hotellnringen og inngr ikke i den vanlige overnattingsstatistik-ken. Norske Vandrerhjem er 100 r. Vi har valgt presentere organisasjonen litt nrmere. Se avsnitt 4.1.

- Det har vrt stor utbygging av bde hytter, ferieleiligheter og hyttegrender, srlig i fjellomrdene de to siste rene. Utbyggingen ser ut til fortsette. Bde private hytter/leiligheter og n ogs en del usolgte hytter/leiligheter legges til tider ut i det pne leiemarkedet og betyr en viss konkurranse i hotellsammenheng. Srlig gjelder dette naturligvis ferie-/ fri-tidsdestinasjonene.

- Finansuro og andre lnnsomhetsutfordringer

Sommersesongen ble bedre enn mange fryktet som flge av positiv utvikling i det norske markedet. Hotellsituasjonen i mar-kedet preges ellers av store forskjeller fra sted til sted og mellom ulike typer bedrif-ter.

Utfordringene kan oppsummeres i tre:

Fallende ettersprsel kt konkurranse som flge av strre

kapasitet gjennom bde flere nye hotellrom og konkurranse fra andre overnattingstyper

Behov for tilpasse pris til etterspr-sel

Nkkeltallet RevPAR har vrt i tilbake-gang og forventes falle videre de neste mnedene. Men situasjonen er som sagt forskjellig. Utfordringene er strst der det kommer mye ny overnattingskapasitet.

Mer om lnnsomhetsutfordringer fremgr av kap. 3 og kap. 5.

D) Servering

Mat og kosthold fr mye oppmerksomhet og blir stadig viktigere for store grupper. Serveringsomsetningen har gjennom flere

r frem til i r hatt betydelig rlig vekst. Spesielt interessant er den polarisering som skjer i forbruket med, p den ene siden, sterk vekst i salg av fastfood i uli-ke former og, p den andre siden, interes-sen for det gode mltid.

Stikkord som nye kokebker, mat- og vinspalter, kokkekonkurranser, matkurs for barn, kologisk og kortreist mat, Bondens dag, etc. er stikkord som under-bygger at det satses p mat og drikke.

For mange hoteller blir mat et viktig suk-sesskriterium fremover. Flere av kjedene har mat som satsingsomrde bde gjen-nom egne program og deltakelse i annen organisert satsing p norsk og kortreist mat.

E) Transport

- Fly viktig for hotell

Bil er uansett i reiseforml viktigste trans-portmiddel, men fly har gjennom flere r kt mest. Veksten er forsterket de senere r som flge av lavpristilbud og kt kon-kurranse. Flyprisene har imidlertid hatt relativt betydelig kning de to siste r. Dette vil innvirke p hotellettersprselen.

De over 140 direkte flyrutene til utlandet er spesielt viktige. Likeledes er de lange direkterutene mellom Sr-Norge og Nord-Norge viktige. Den nye Norwegian-ruten Troms-London har vrt en suksess begge veier.

Mange direkteruter er imidlertid skjev-

Starsarentimportant,butthepersonaltouchis

What made the difference was the staff and their attention to detail. Now I never mess around when it comes to choosing hotels. Stars arent important, but the personal touch is. For me, its about being seen and heard by the staff.

With a hotel such as the Esplendido its not about 3, 4 or 5 stars. Its more like 82, because thats how many you need during high season to make sure guests feel appreciated.

Per Olsson, Editor in Chief, from the editors column Scanorama, no 6/09


fordelte. Flere ruter bde i Norge og fra Norge til utlandet trues av nedleggelse. Det er synd, hvis dette skjer uten at markeds-mulighetene er forskt utnyttet fra skjev-destinasjonen (lavt tilreisende belegg).

Lavpristilbud/lavprisruter gjr det enklere markedsfre fly/hotellpakke for kortfe-rier eller langweekend. Denne mulighe-ten er i liten grad utnyttet av hotellene (pilotprosjekt stlandsomrdet gjennom-frt 2008).

Flere kortbaneflyplasser er under lupen i Samferdselsdepartementet. En TI-rapport har konkludert med at det er for mange slike flyplasser uten ndvendig trafikkgrunnlag.

- Fergebildet i endring

Viktigst for norsk reiseliv i yeblikket er at Norge fra 2009 str helt uten fergefor-bindelse til Storbritannia og Island. Srlig Englandsruten til Bergen har vrt viktig for sommertrafikken. Dette ga betydelig negativ utvikling i 2009. Det ser ikke ut til at ruten kommer tilbake med det frste.

Color Line har vrt igjennom en omstil-lings- og stor investeringsprosess siden 2003. I lpet av siste halvr 2007 og fr-ste halvr 2008 fikk Color Line p plass endringene for det de selv kalte et para-digmeskifte i passasjertransportvirksom-heten over Skagerrak og til Kiel.

Color Line har strre, men frre skip, og frre ansatte enn tidligere, men flere lugarer og ca. 500.000 flere passasjerer enn i 2003. Color Magic (det ene av de to p Kielruten) er et av Europas strste hotell. Hotellet har 1.015 hotellrom, hvor-av 54 suiter, i tillegg til lugarer for de nes-ten 200 ansatte. Det gir en hotellkapasitet p 2.700 hotellgjester. Color Magic er ogs Europas strste cruiseskip med bildekk.

Color Line har satset p turisme/opp-levelse, kurs/konferanse og transport/logistikk. Ogs Color Line satser p norsk mat. De mener folk flest vil ha ferie, kortere reiser og gjerne vre nrmere hjemme. Mat str sentralt i konseptet. Det satses p norsk kortreist mat, luksus og en natur som m oppleves.

Omleggingen innebrer viktige endringer for norsk reiseliv:

Kapasiteten Kiel-Oslo er blitt vesentlig strre.

Motorveien fra Kontinentet til Hirtshals er forlenget til Kristiansand og Larvik med fergene Superspeed I og II med en kapasitet p hele 16.000 passasje-rer per dag (dette tilsvarer omtrent kapasiteten p 100 Boeing 737 fly).

Color Lines Danmarksferger er tatt ut av drift. Det innebrer at det er ca 5.000 frre hotellsenger i Skagerrak.

Ovenstende er viktig for norsk reiseliv. Bedre tilgjengelighet og strre kapasitet er viktig i satsingen p flere utenland-ske turister til Norge. Color Line bringer fra fr av en betydelig andel av de mel-lomeuropeiske turistene p ferietur til Norge. Gjestedgnstallene for Vestfold og Vest-Agder tyder p positive effekter av omleggingen for hotellene i Norge.

2.5.3 Videreforedling A) Innledning

Aktrene i videreforedlingsleddet har markedsmessig som primroppgave tilgjengeliggjre reiselivsproduktene i produsentleddet, enten ved :

samle/strukturere informasjon om et omrde eller tema eller

pakke reiser

for derigjennom gjre det enklere finne frem til reisen og reise.

P kartet er tegnet en diagonal gjennom videreforedlingsaktrene for illustrere en slik todelt rolle:

Informasjonsoppgaver og lignende som det er vanskelig ta seg betalt for i markeder (kalt info +)

Produkter som det gr an ta seg betalt for i markedet (kalt salg +)

Alle aktrene i videreforedlingsleddet har normalt begge disse oppgavene. Reiselivsorganisasjonene har i stor grad oppgaver som man ikke uten videre kan ta seg betalt for i markedet, m derfor i

betydelig grad finansieres p annen mte oftest med betydelig offentlig finansiering.

B) Reiselivsorganisasjoner9

- Innovasjon Norge (www.innovasjonnorge.no/reiseliv).

Innovasjon Norges reiselivsavdeling har ansvaret for markedsfringen av Norge som reiseml i utlandet og til dels hjemme10.

Som grunnlag for markedssatsingen gjennomfrer Innovasjon Norge et bety-delig antall underskelser for skaffe seg bedre beslutningsgrunnlag. Viktig i denne sammenheng n er det skalte Optima-programmet med analyser som gir detaljert informasjon om de aktuelle markedsmulighetene.

Viktig er ogs internettutvikling bde hovedkanalen for turisme www.visitnor-way.com og bransjesidene med bl.a. egne reiselivssider (www.innovasjonnorge.no/reiseliv). Her lanseres n en enklere til-gang til analysematerialet.

9 Kjernevirksomheten (verdiskapningen) til disse organisasjonene er oftest samle, systematisere og tilgjengeliggjre informasjon mot turistmarkedet. 10 Innovasjon Norge sorterer under Nrings- og handelsdepartementet. Jfr. kapitel 7. I tillegg til nasjonal reiselivsmarkedsfring har Innovasjon Norge en betydelig rolle som

nringsutvikler i reiseliv. Dette foregr delvis fra hovedkontoret (strre programmer) og gjennom fylkeskontorene (se nedenfor).


Budsjettet for markedsfring av Norge som reiseml er ca. 230 mill. kr. i 2009. Kortsiktig har finansuroen frt til et strre fokus p nrmarkedene.

- Innovasjon Norge som finansieringsinsti-tusjon og nringsutvikler

Innovasjon Norge har kontor i alle fylker og opererer som finansinstitusjon med ln og tilskuddsmidler, samt en rekke nringsutviklingstiltak. Reiseliv er i de fleste fylker en viktig del av denne satsin-gen. I Oslo og Akershus derimot har reise-liv vrt lavt prioritert gjennom flere r.

Gjennom en organisasjonsendring i dette fylkesapparatet er det forventet at fyl-keskommunene har strre innflytelse i Innovasjon Norges virksomhet.

NHD har i r bestilt en evaluering av Innovasjon Norges totale virksomhet.

- Landsdels-, fylkes- og destinasjonsselska-per

Nytt nordnorsk selskap

Nordnorsk Reiseliv AS er navnet p et nytt, overbyggende nordnorsk sel-skap etablert etter en lengre prosess med betydelig politisk engasjement og ogs betydelig offentlig tilskudd. Forretningsadresse for selskapet er valgt Alta. De hittil selvstendige fyl-kesselskapene i Nordland, Troms og Finnmark blir avdelinger i det nye sel-skapet. Det er imidlertid ingen slike formelle bindinger til neste organisa-sjonsniv destinasjonsselskapene.

Nordnorsk Reiseliv ble bemannings-messig operativt fra 1.10.09, men trenger naturlig nok tid for komme i gang. Nord -Norge er et meget stort geografisk omrde med et svrt bredt sammensatt tilbud.

Forskjellen til parallellen Fjord Norge AS (markedsfringsselskapet for de fire fjordfylkene) er at de ikke har noen organisasjonsmessig binding til et fylkesselskapsledd.

Norwegian Centers of Expertise

Fjord Norge ble hsten 2009 tildelt rollen som Norwegian Center of Expertise i reiselivssammenheng (og etter en konkurranse). Opplegget innebrer en betydelig satsing og utviklingsprosess med mange parter i reiselivet p Vestlandet. Visjonen er bli et av de beste selskapene i Europa innenfor sitt omrde. Nye medarbei-dere til prosjektet er allerede enga-sjert, og andre er i ansettelsesprosess.

Nye avgrensningsutfordringer

Markedsfringsmessige grenseopp-ganger er allerede en utfordring mellom Innovasjon Norge og Fjord Norge. Med to geografisk meget store organisasjoner med egne markedsf-ringsplaner blir denne grensegangs-problematikken betydelig strre. Utfordringene er flere eksempelvis effektiv markedsfring av Norge totalt uten undig overlapping i gjennomf-ringen.

Utfordringen for det nye selskapet lig-ger ogs i etablere et nytt organisa-sjonsapparat med tillit og troverdighet. Reiselivsorganisasjonsstabiliteten har ikke vrt tilfredsstillende. Mange aktrer vil ha en vente-og-se - inn-fallsvinkel til konomisk engasjement i nye tiltak.

Destinasjonsselskaper

Utfordringene i reiselivsorganisasjons-apparatet er spesielt store for destina-sjonsselskapene. Dette er nrmere beskrevet i Norsk Hotellnring 2008.

Hvert r er det store endringer blant destinasjonsselskapene. Mange har sm ressurser og kanskje kun en eller to ansatte. Da kan endringer i anset-telsesforhold ha store konsekvenser, bde for regionen og destinasjonen.

Overraskelsen i r var at Troms kom-mune lot et av de strste destina-sjonsselskapene, Visit Troms AS, g konkurs. Dette etter tydeligvis betyde-lig regnskapsrot gjennom flere r og opparbeiding av stor gjeld.

Tematrend

Med en tematrend er det positivt at nettverk som program etter den tid-ligere modellen fra SND-tiden n er gjeninnfrt av Innovasjon Norge. En reise er sammensatt av mange ele-menter. Derfor er systematisert nett-verksbygging srlig viktig.

C) Kjeder

Hotellkjedenes kjernevirksomhet ligger i tilgjengeliggjring av sitt tilbud (et nett av hoteller) gjennom systematisering/organisering av dette tilbudet (eksempel-vis bookingopplegg, nettsider, fordelspro-grammer, firmaavtaler etc.) samt organi-sasjonstiltak med sikte p kostnadsreduk-sjon (eksempel felles innkjp).

Hotellkjedene har en strre rolle i Norge enn i de fleste andre land. Hotellkjedene er nrmere behandlet i kapitel 4.

Det finnes ogs en rekke andre kjedetyper i videreforedling og formidling. Viktigst i hotellsammenheng er serveringskjeder og reisebyrkjeder.

P f r har serveringskjeder ftt meget stor betydning i deler av restaurantmarke-det.

Den betydelige utviklingen i onlinebestil-linger p nett de senere r har betydd reduksjon i reisebyrenes betydning for hotellene.

D) Turoperatrer

Sammensetning av ulike delprodusen-telementer til en pakke (for eksempel opplevelser, overnatting og transport) demonstrerer turoperatrenes kjernevirk-somhet. Slike pakker kan bety tilgjenge-liggjring og forenkling av reisetilbudet for forbrukeren.

Det hye belegget de to siste rene i de strste byene var en utfordring for turo-peratrene. For det frste blir det ekstra krevende organisere rundturer nr det er vanskelig f plass p hoteller. For det andre er prisene betydelig hyere, og interessen for ta imot grupper, ofte med lavt forbruk, er begrenset. Dette forholdet er i ferd med endre seg mange steder.


E) Annet

Enklere med kredittkort

Muligheten til nrmest vre uavhen-gig av kontanter og ulike valutaer foren-kler enhver reise betydelig. Over 40% av hotellomsetningen kommer gjennom kre-dittkort.

2.5.4 Formidling

A) Internett

P Reiselivskartet (se figuren foran) gr tre verdistrmmer: En informasjonsstrm fra delprodusenter mot marked og (for-hpentligvis) bestillings-, og betalings-strmmer fra marked mot delprodusen-ter. Utfordringene for den enkelte aktr p reiselivskartet bestr i finne de mest effektive veivalgene for disse strmmene for sitt tilbud. Dette er bl.a. en viktig del av reiselivsmarkedsfringsarbeidet og viser hvor krevende dette kan vre. Samtidig er internett en svrt viktig for mange den viktigste kanal mot marke-dene.

En av utfordringene er eksempelvis at informasjons-, bestillings- og betalings-strmmene kan g ulike veier mellom produsent og marked for samme reise. En annen utfordring er at kartet forandres ofte kan det skje store endringer over kort tid noe som innebrer at det vil kunne vre behov for korrigere kartet mens man lper.

B) Annet

Det er ikke klare grenser mellom de uli-ke kolonnene p reiselivskartet. Spesielt gjelder dette mellom videreforedling og formidling. Formidlingsaktrene kjenne-tegnes ved at de primrt arbeider med ren bestillingshndtering av ferdige pro-dukter (og derigjennom ikke berres av pakkereiseloven). Det finnes imidlertid reisebyrer med betydelig turoperatr-virksomhet.

De store hytteformidlingsselskapene benyttes primrt av utenlandske bes-kende. Over 80% av overnattingene hos disse er utenlandske.

Det finnes imidlertid ogs betydelig kom-mersiell formidling av hytter og ferieleilig-

heter gjennom strre, rene destinasjons-bookingselskaper (som bl.a. finnes p de store vintersporsstedene Trysil, Hemsedal og Geilo).

2.5.5 Markeder

A) Innledning

Totalmarkedet for ferie-/fritidsreiser i Norge kan pvirkes gjennom markeds-fring, og det samme gjelder internasjo-nale kurs og konferanser i Norge.

Totalvolumet for yrkesreiser derimot, er nrmest upvirket av markedsfringstil-tak. Dette markedet har stor korrelasjon med BNP, noe som ogs er tilfelle for det innenlandske kurs- og konferansemarke-det.

Det er interessant merke seg at de markedssegmentene som er avhengig av konomisk utvikling har vrt i betyde-lig vekst de senere rene frem til medio 2008, mens segmentene som pvirkes av markedsfringsinnsats har svak vekst. N er situasjonen en annen.

Som det fremgr av tallmaterialet og kommentarer flere steder i denne rap-porten har finansuroen betydelige konse-kvenser for norske hoteller. Spesielt store er utslagene p utenlandstrafikken (alle segmenter) og for den norske kurs-/kon-feransetrafikken.

I avsn. 3.4.3 str det om lavere forvent-ninger til det nrmeste ret blant hotel-lene. En internasjonal underskelse bekrefter dette, og i tillegg har hotellene erfart at omsetningen frste halvr ble drligere enn forventet. Det er imidlertid stor spredning i svarene, og i media er det trukket frem flere reiselivsbedrifrer og hoteller som har opplevd en god sommer.

B) Hovedsegmentene

Basert p SSBs definisjoner og tall str de tre hovedsegmentene for ca. flgende andel av antall gjestedgn:

Ferie/fritid ca. 46%, yrkesreiser ca. 40% og kurs/konferanse ca. 14%.

Det finnes ingen helt klare skiller mel-lom disse tre segmentene (reisefor-mlene) eksempelvis kan to eller

tre forml gjennomfres p s a m m e reise. Videre vil formlsregistreringen mtte foreg basert p resepsjonens skjnn.

Norske overnattinger 73%, utenland-ske 27%

Med utviklingen i 2009 forventes utenlandsandelen falle til ca. 25% (den laveste andelen i moderne tid).

- Hvor mange utenlandske feriegjester har hotellene i Norge?

Selv om det enkelte hotell er plagt registrere nasjonalitet og forml med besket, foreligger det ingen kobling av disse dataene. Dette har SSB i 2009 igangsatt et prosjekt for lse.

Markedsmessig vil det naturligvis vre svrt interessant vite fordelingen mel-lom norske og utenlandske overnattinger for de tre hovedsegmentene

C) Viktige utviklingstrekk

- Forhold som pvirker hotellnringen

Innenfor milj utgjr globale milj- og klimaendringer en trussel for reise-livsnringen generelt, men i Norge kanskje i en mer positiv forstand ved at vi fremstr med ren natur og pdriver i miljsprsml. En utfor-dring er gjestenes kende kunnskap og vilje til handle i henhold til mil-jvennlige prinsipper. Hotellkjedene er langt fremme i sin miljtilpasning, og det kan forventes kte krav om miljmerking/-sertifisering av pro-dukter. Se Norsk Hotellnring 2008 for nrmere om dette.

reise har naturligvis miljkonse-kvenser. Lange reiser mer enn korte. Kortreiste opplevelser kan bli en opp-flger av kortreist mat. Men det er ingen enkle svar p dette.

P det teknologiske omrdet pvirker utviklingen av alternative energikil-der, IT-utvikling og bruk generelt, og internett spesielt, i postiv retning for hotellene, forutsett at man klarer ta i bruk og nyttiggjre de mulighetene som dette gir.

En tydelig strategi og politikk for rei-


selivsnringene er et viktig grunnlag for stabile rammebetingelser. Dette inkluderer forutsigbarhet i forhold til rammebetingelsene i reiselivet.

De siste rene har det vrt en klar europeisk trend med design- og bou-tique hoteller. De karakteriseres av unik design, den nyeste teknologien og hyt serviceniv (-ambisjon). Disse vokser frem som flge av sosiale trender som stadig eldre befolkning, globale sosiale nettverk, fokus p hel-se og de nye knapphetsgoder som avkopling og stillhet, ro og fred.

- Usikkerhet om virkning av finansuro og utvikling nr fremtid

Etter de konomiske urolighetene fra hs-ten 2008 har ettersprselen falt vesentlig. Samtidig vokser tilbudet i form av mange nye hotellrom. Viktig i denne sammen-heng er at tilbudskningen ikke kommer jevnt fordelt over landet. Situasjonen kan derfor variere betydelig fra sted til sted. Se ogs nrmere om mange nye hotell-rom i kapitel 5.

D) Utvikling markedssegmenter

- Utvikling yrkesreiser, kurs/konferanse- og ferie/fritidsreiser

Det er interessant sammenligne utvik-lingen siden forrige toppr i hotellnrin-gen, 1999. Etter dette ble bunnen ndd i 2003, mens det ble en ny topp i 2007 (reelt sett var vel toppen i midten av 2008). Det er spesielt tre forhold merke seg: fremgangen har vrt yrkesdrevet ferie/fritid og kurs/konferanse str

nrmest stille

hotellene blir stadig mer a

norsk hotellnæring 2009

Documents