04/09 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

04/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund04/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Cup-moro i TrondheimCup-moro i Trondheimside 13-17side 13-17

side 2

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:

Paul-Gunnar Zindel

paul.gunnar.zindel@toll.no

Telefon: 22 86 03 19

Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:

Steinar Myhre Knutsen

tollblad@online.no

Telefon: 90 59 16 18

Telefax: 69 36 22 55

1. nestleder

Fredrik Støtvig

fredrik.stotvig@toll.no

Telefon: 22 86 03 18

Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:

Hans Helge Fredriksen

hans.helge.fredriksen@toll.no

Telefon: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:

Stein Borvik

stein.borvik@toll.no

Telefon: 22 86 03 17

Opplag: 2200

Postadresse:

Norsk Tollerforbund

Postboks 8122 Dep.

0132 OSLO

Hjemmeside:

www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:

Møklegaards Trykkeri AS

1601 Fredrikstad

www.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2009

Redaksjonen avsluttet:

06. september 2009

Frist for innsendelse av artikler

til neste nummer:

21.oktober 2009 eller etter avtale

med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 4/2009

Steinar MK side 3

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

Innstilling fra valgkommiteen side 5Forslag til kandidater til valg på landsmøtet

Pensjonsserien Del I side 12YS informerer om pensjon

Tollercup 2009 side 13-17Trønderhovedstaden holdt hoff for tollerne

Kvinner i tiden side 22Det er mulig å få støtte til kurs

Felles forståelse for fremtiden side 23Tillitsvalgte og ledere på samme kurs

Pensjonsserien Del II side 24-25Serien fra YS fortsetter

Videreføring av dagens pensjonssystem side 26-27Hva betyr egentlgi pensjonsreformen for deg og meg

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Irritert, ydmyk eller stolt side 4Debattinnlegg fra Stein Borvik

De forskjellige luner side 6-7Leserinnlegg fra Børre Berg

Feriefrustrasjon side 8-9Leserinnlegg fra Morten Aasgaard

Min Forening side 10-11Statusrapport fra OATF

Min Forening side 20-21Temaartikkel fra Øst-Norge tollerforening

10-11

13-17

22-23

Foorr

Pauuul

pauuul

Tellee

Mooob

Reedd

Steeii

tolllb

Tellee

Tellee

1. nn

Freeed

freedd

Tellee

Mooob

Deees

MMeeeTTilsssl

YYrkkee

K

IInnstiFForslag

PPensjYYS infor

TTollerTTrønder

KKvinnDDet er m

FFellesTTillitsva

PPensjSSerien f

VVidereHHva bet

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

IIrriterDDebattin

DDe forLLeserin

FFeriefLLeserin

MMin FSStatusra

MMin FTTemaar

30.oktober til 1.november avholdes Norsk Tollerforbunds 10.ordinære landsmøte

på Bardøla høyfjellshotell på Geilo. Da er det tid for å gjøre opp status for de siste tre år og stake ut kursen for de neste tre år. Jeg be-nytter anledningen til å ønske delegater og gjes-ter hjertelig velkommen! For meg personlig blir det et litt spesielt landsmøte. Jeg har valgt å si at nok er nok, etter 9 år som sentralt tillitsvalgt. Jeg skal ikke bruke denne leder til oppsummering og betraktinger – det får vi heller komme tilbake til senere.

Jeg nøyer meg nå med å kommentere litt om denne siden du nå har slått opp på, nemlig le-derartikkelen. I aviser blar mange dessverre forbi lederen, slik mange sikkert gjør i Norsk Tollblad også. Likevel har jeg følt at dette har vært en veldig viktig kanal for oss i ledelsen i NT. Her kan vi sette fokus på de viktige politiske sakene, og komme med det vi mener er viktig og relevant informasjon til medlemmene og andre lesere av bladet. Jeg må få si at jeg har følt meg privilegert som forbundsleder i et relativt sett lite forbund, men med et høyst profesjonelt medlemsblad. En stor takk til redaktører, redaksjonsmedarbeidere og alle andre bidragsytere, som har bidratt i min periode som ansvarlig for bladet!

Offentlig tjenestepensjonInne i bladet vil dere fi nne en faktaartikkel fra

YS-Stat om offentlig tjenestepensjon. Håper denne kan belyse litt av hva som ble resultatet i offent-lig sektor. Det vil også komme ytterligere artikler rundt temaet, også vedrørende ny folketrygd.

Etter en kraftprøve av de sjeldne, med for-handlinger og etterfølgende mekling, ble altså partene enige om å beholde den ordningen vi har i dag. Dette er nok i beste fall å betrakte som en sannhet med visse modifi kasjoner. Jeg må inn-rømme at det irriterer litt når jeg leser hva andre hovedsammenslutninger skriver om resultatet – og at man er veldig godt fornøyd.

Jeg er igjen stolt av å tilhøre YS, som raskt var ute i media og proklamerte at man ikke har noen grunn til å ”gå i taket” på grunn av dette meklingsresultatet. For de av dere som er spesielt interessert kan gå inn å lese riksmeklingsman-nens møtebok (sendt lokalforeningene).

Her ligger det ved en skisse, som jeg personlig synes var mye mer interessant for våre medlem-mer. Men; her måtte alle parter i alle deler av

Det stunder nok Tiltak mot Traffi cking

Forsiden: ”Snurr”, foto: S M Knutsen

offentlig sektor enes om noe, og da ble det det nest beste etter min vurdering. Et annet aspekt var jo også at man kunne vanskelig gå til streik, når resultatet var at man beholdt dagens ordning. Problemet er, som dere sikkert vil forstå når dere leser faktaartikkelen, at det er mange uklarheter fremdeles. Spesielt levealdersjusteringen vil slå negativt ut for en bruttomodell. Levealdersjus-teringen gjør at nivået i bruttoordningen vil gå nedover. Det som i dag er en 66% ordning, vil justeres for levealder, og dermed synke til en la-vere prosent.

Honnør til YSSom jeg nevner over, YS tør å mene noe om

dagen. Menge av våre medlemmer har etterlyst et mer synlig YS. Jeg håper dere nå ser at YS sy-nes godt i mediabildet. Det er ofte en utfordring å være politisk i sitt budskap uten å være partipo-litisk. Jeg synes YS etter hvert klarer dette veldig bra. Stor honnør til YS-lederen og rådgiverkorp-set som tør å mene noe!

Jeg vet at ikke alle medlemmer er enige i alle utsagn som kommer, men tilbake- meldinger til oss tyder på at majori-teten er fornøyd med et tydeligere og synligere YS.

Man kan trek-ke klare paral-leller til NT. Som eksempel vet vi at ikke alle med-lemmer er glade for det fokus vi har hatt i media på ”blålyssaken”. Men; majoriteten vil at vi skal være synlige i en slik sak.

Da legger jeg ro-lig ned min penn – og takker for oppmerksom-heten til de av dere som ikke har bladd forbi mine artikler!

En av de store debattene under valgkampen har vært asylpolitikken.Siden dette er skrevet en uke før selve valget skal jeg ikke spå noe om fremtiden til denne politikken. At noe må gjøres er likevel stort sett alle enige om.

Mange av politiets utfordringer de siste årene kan skyldes Schengensamarbeidet. Vi har ikke lenger en ytre grense. Men når det er sagt så har heller aldri po-litiet hatt så stor kontrollfrekvens på vår grense, det er det Tollvesenet som har og har hatt. Javisst var det passkontroller nå og da, men ikke på langt nær i et slikt omfang som hos poltimyndigheter i andre euro-peiske land, hvor det har eksistert et grensepoliti.

Det har ikke vært uvanlig med fl ere etater på samme grense, og i mange land er det fortsatt slik. Noen land har endret grensestrukturen og overført en del av oppgavene til tollvesenet, og det har fulgt med hjemler og myndighet. På den måten slipper man unødvendig byråkrati og etatsjungel på selve grenseovergangen. Forskjellen til Norge er at her har politiet trukket seg mer og mer vekk fra grensen, uten at tollvesenet har fått tilsvarende utvidede hjemler til å gjøre oppgavene, som fortsatt er defi nert som en politioppgave - spesielt dette med personkontrollen.

Det skal ihht Schengen ikke drives personkon-troll langs indre grenser. Dersom uregelmessigheter vedrørende personer avsløres i forbindelse med an-nen kontroll på grensen er ikke dette defi nert som personkontroll, men regelbruddet er likevel oppda-get, og det må handles deretter. Da ringer vi politiet. Og de kan selvsagt ikke komme, det er jo bare en stakkar uten papirer. Ressursene de rår over må prio-riters andre steder, og det er forståelig nok med alle de oppgavene de har. Og kanskje er det ikke så viktig om vi gjør noe med denne personen? Det skal uan-sett ikke vi bestemme. Det skal Stortinget.

Og her kommer alle valgløfter inn i bildet. Siste forslag ut er at poltiet skal få 100 millioner til å re-gistrere og transportere disse asylsøkerne, mens vi fortsatt skal fi nne, stoppe og tilbakeholde dem gra-tis! Selvsagt er det hjelp i å ha noen politimenn til å komme ut til grensen for å ta fi ngeravtrykk av disse personene, fylle ut et skjema. Men det gir oss ikke tilbake de ressursene vi må bruke for å kontrollere, identifi sere, dokumentere og fastslå at dette KUN er en asylsak og ikke en person som har annet ulovlig å gjøre her i landet.

Og hva med alle gode intensjoner om å bekjem-pe organisert kriminalitet. Er vi virkelig så naive å tror at 18.000 asylsøkere hittil i år

kommer seg hit til Norge uten hjelp? Dette er

”big business”, 90% av asylsøkerne har benyttet seg av men-neskesmuglere anslår Kripos. Tenk på det når EU markerer den årlige ”Anti-Traffi ck-

ing-Day” 18 oktober.

en gang mot landsmøte.

Paul-GUnnar Zindel

side 4

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

side 5

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Irritert, ydmyk eller stolt?

Ganske ofte møter jeg folk som vil selge meg lodd, produkter eller medlemsskap til inntekt for alskens ideelle orga-nisasjoner, lag og foren-inger.

Jeg har til tider irritert meg over slike henvendelser, da jeg ikke har hatt noe ønske om å bruke penger eller tid på det de skal selge meg.

ReservasjonDet fi nnes idag fl ere metoder

for å ungå å bli «bombardert» av slike selgere.

Man kan reservere seg for uadressert reklame i posten og telefonhenvendelser. Samtidig henger mange opp skilt på ut-gangsdøra for å slippe å bli for-styrret hjemme midt under fot-ballkampen.

UnntakstilstandI skrivende stund blir vi bom-

bardert av politisk propaganda fra alle politiske partier.

De gjør seg alle så lekre som overhodet mulig for å tekkes oss velgere. Hver dag blir vi over-øst med argumenter i reklame-oppslag på gata og utdeling av brosjyrer av mer eller mindre pågående valgmedarbeidere på stands. Det er for tiden nærmest untakstilstand i alle medier, da det forestående valget tar all oppmerksomhet fra de vanlige programmene.Det er umulig å slå på radio eller TV uten å bli møtt med propaganda for Jens, Jensen, Erna eller Kristin.

ValgkamppauseMidt under valgkampen har

vi fått hendelser som har ret-tet oppmerksomheten vår mot andre temaer enn de poltiske partiene. Et havarert lasteskip forårsaket oljeutslipp i oslofjor-den og det er avslørt at enkel-te pelsdyroppdrettere har hatt dårlig dyrevelferd i sine anlegg. Begge hendelsene har ført til stort engasjement i befolknin-gen og mange har stilt opp som frivillige med vask av oljeskadde fugler og nye innmeldinger i or-ganisasjoner som støtter dyrs velferd.

Verdens besteEn internasjonal undersø-

kelse viser at hver nordmann i gjennomsnitt er medlem av to frivillige organisasjoner eller lag. Ingen andre land kan vise til til-svarende engasjement i befolk-ningen.

En stor andel av medlemme-ne deltar samtidig i frivillig ved-erlagsfritt arbeid for disse orga-nisasjonene.

Norsk TollerforbundDe fl este tillitsvalgte i Norsk

Tollerforbund og lokalforenin-gene deltar i sine verv med li-ten eller ingen godtgjørelse for det arbeidet de gjør. Dette har det vært tradisjon for helt siden forbundet ble opprettet. Selv om de tillitsvalgte etter gjeldende avtaler får tjenestefri med lønn for fravær i arbeidstiden, legges det idag ned en betydelig arbeid på fritiden til beste for medlem-mene, lokalforeningen, forbun-det og Tollvesenet.

En stor takk...Det er bare å innse det -

Norsk Tollerforbund hadde nep-pe eksistert idag uten den inn-satsen som aktive og engasjerte medlemmer og tillitsvalgte gjør i tollernorge.

Vi nærmer oss Landsmøte

med nye valg og blomster/gode ord til sentrale tillitsvalgte som er på vei ut. Dette fortjener de alle sammen. Det er bare synd at vi under dette møtet ikke får anledning til å belønne de som utgjør grunnfjellet i NT - aktive medlemmer og tillitsvalgte.

Tusen takk skal dere ha! Dere fortjener etter mitt syn den stør-ste blomsterbuketten.

Jeg håper imidlertid at ar-beidsgiver både sentralt og lo-kalt verdsetter det arbeidet som de frivillige legger ned til beste for alle i etaten. Selv om det er tatt med regler om dette i gjel-dende avtaler, har vi sett eksem-pler på at tollregioner har nektet medlemmer tjenestefri for å del-ta på nyttige kurs i regi av for-bundet eller YS stat. Videre må den kompetansen de tillitsvalgte tilegner seg få uttelling i lokale lønnsoppgjør og i videre karri-ereutvikling.

Ydmykhet og stolthetNeste gang jeg blir oppsøkt

av en ivrig sjel fra det lokale musikkorpset eller håndbal-laget som ønsker å selge lodd, skal jeg prøve å ikke være altfor avvisende, selv om Rosenborg skulle være på skjermen. Det er nemlig ikke sikkert denne kam-pen kunne vært avholdt om ikke frivillige hadde stilt opp på Ler-kendal.

Dere som deltar som aktive medlemmer i frivillig arbeid har derfor all grunn til å være stolt av den jobben dere gjør for or-ganiasjonen og samfunnet.

Jeg bøyer meg i støvet!

Stein

Store endringer i venteLandsmøtet nærmer seg og i den forbindelse har valgkomitéen gjort et godt stykke arbeid med å sette sammen en liste over kandidater. Som man kan lese av listen er det mange nye navn siden forrige gang.

INNSTILLING FRA NORSK TOLLERFORBUND`s VALGKOMITÉ

Vi viser til brev fra Norsk Tollerforbund datert 12. mars 2009 angående valg av valgkomite 2009. Valgkomitéens innstilling er enstemmig, og har følgende forslag til kandidater til valg på Norsk Tollerforbunds landsmøte i 2009;

Forbundsleder Fredrik Støtvig Oslo og Akershus Tollerforening1. nestleder Jon Th esen Oslo og Akershus Tollerforening2. nestleder Erik Bredo Schelbred Sør-Norge TollerforeningSentralstyret Anne Beate Riegels Øst-Norge TollerforeningSentralstyret Merethe Nicolaisen Nord-Norge TollerforeningSentralstyret Jostein Pedersen Midt-Norge TollerforeningSentralstyret Lisbeth Angeltveit Vest-Norge Tollerforening

1. vara Britt Hilde Øiseth Personalforeningen i TAD2. vara John Søberg Øst-Norge Tollerforening3. vara Elisabeth Nettum Personalforeningen TAD4. vara Tor Inge Kalstø Vest-Norge Tollerforening5. vara Lise Karlsen Jensvoll Midt- Norge Tollerforening6. vara Rune Gundersen Sør-Norge Tollerforening

Kasserer Hans Helge Fredriksen Øst-Norge TollerforeningRedaktør Steinar Myhre Knutsen Øst-Norge TollerforeningPolitisk rådgiver Stein Borvik Oslo og Akershus Tollerforening

Revisor Karin Løvland Øst-Norge TollerforeningRevisor Mona Grenaker Oslo og Akershus Tollerforening1. vara Jørn Nyhus Personalforeningen TAD2. vara Kåre Jacobsen Sør-Norge Tollerforening

Norsk Tollerforbunds begravelses- og understøttelsesfondLeder Helge Lindrup Personalforeningen TADMedlem Hans Helge Fredriksen Øst-Norge TollerforeningMedlem Lars Egil Berg Oslo og Akershus Tollerforening1. vara Britt Hilde Øiseth Personalforeningen i TAD2. vara Sjur-Olav Weum Sør-Norge Tollerforening

Valgkomitéen har bestått av følgende personer;Sten Bråten (leder) Sør-Norge TollerforeningKnut Ellingsen Midt-Norge TollerforeningNina Storeng Oslo og Akershus TollerforeningTh ore Simenstad Personalforeningen i TADBirgit Larsen Øst-Norge TolleforeningStein Nordgård Nord-Norge Tollerforening Th orild Søllesvik Vest-Norge Tollerforening

side 6

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

side 7

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Etter hvert som årene går og pensjonspoen-gene bygger seg opp, så refl ekterer man stundom over livet.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

Noe av det som aldri slutter å fascinere meg er menneskene ut i fra deres forskjellige sider. Fra jeg var liten og til i dag så har jeg funnet stor underholdning bare å sitte og se på menneskene, for eksempel på et handlesenter el-ler på Bragernes Torv.

Sortere etter oppførselMen vel så interessant er nok

den åndelige siden av ”Homo Sapiens” og i den forbindelse hvordan vi oppfører oss.

La oss ta de forskjellige gra-der av menneskenes indre liv litt alvorlig og sortere menneske-rasen i noen undergrupperinger hva angår den daglige oppførsel. La meg for Guds skyld under-streke at inndeling i grupper er helt etter mitt hode og at enhver likhet med mennesker som har arbeidet/arbeider i Tollvesenet er RENT tilfeldig!!

Karakteristikkene er dramati-sert en smule!

1. Det tause menneske.Denne utgaven av mennes-

kerasen er særs vanskelig å for-holde seg til. I det daglige så er man stort sett taus og ytrer kun ord dersom man blir spurt om noe. Det er meget sjelden at man starter en konversasjon på eget initiativ.

Det er greit nok å omgås en av dette slag når man er fl ere sammen, men utgaven kan være stusselig å omgås dersom man deler helgevakt sammen i 12 ti-mer! Det er da man erfarer at uttrykket ”Tale er sølv, taushet er gull” er noe fordømte sprøyt!

Snylter ”samtalenektar”I selskapslivet ter man seg

som i arbeidssituasjonen. Man er stort sett taus og overlater konversasjonen til andre. Man smiler med når noe er morsomt, men røper på ingen måte hva man tror eller føler. Ikke før det går en faen i en av festdelta-kerne som spør direkte til den tause; ”Hva mener så du om sa-ken?” Da svarer den tause først ikke noe. Så blir man tydelig fl au og viser dette med et inferno av rødme i de øvre etasjer på krop-pen. Så kommer heftige ryknin-ger i alle kroppsdeler før man med et fordreid ansikt og skjevt smil svarer på det direkte spørs-mål; ”Jeg vet ikke jeg!”

Den tause er en liten snylter ut i fra det at han/hun lar an-dre holde festen i gang og sit-ter bare og ”suger nektar” fra deres samtaler. Videre vil han ofte unngå konfrontasjoner med andre medarbeidere og således ofte holde seg borte fra konfl ik-ter på en arbeidsplass. Samti-dig er det svært få som kjenner ham/hun helt ut da man aldri/sjelden har delt sine innerste tanker med andre enn seg selv.

Ikke la deg irritereMen en ting KAN ha stor virk-

ning på den tause, nemlig alko-hol. Husker godt Fredriksen fra Fredrikstad fra tiden i militæret.

Han sa til daglig ikke ett ord! Etter en halvliter så skravlet han så mye at vi måtte be ham å ti stille!

Moralen til slutt er; Ikke la deg som Børre B. ofte gjør, ir-ritere deg over den tause! Ha tålmodighet med ham/hun og forstå at stillheten er en hemsko for vedkommende! Ikke gi deg i en sammenkomst før en god samtale har kommet i gang, selv om du så skal dra ordene ut av vedkommende. Det fi nnes ikke bedre følelse for begge enn å ha fått den tause i prat og har gjen-nomført en lengre kveldskonver-sasjon med vedkommende!

2. Den skravlendeDet fi nnes ikke mange av ar-

ten, men de du kommer borti i løpet av livet de husker du! Det som særmerker denne mennes-ketypen er at det han/hun sier er viktig, det som andre prøver å skyte inn med er uvesentlig. Når snakkingen først kommer i gang så er det som å tømme et langt rør med erter.

Praten vil også ofte aksellere-re hos vedkommende i et stadig høyere tempo. Det er umulig for andre å slippe til i konversasjo-nen og til slutt er ofte løsningen å si at ”Unnskyld meg , men nå må jeg rekke bussen /drosjen!”

Det virker som om det hele er litt nervøst betinget og en slags ”krampe” for vedkommende. Man prater på utoverpust og innoverpust og etter en stund kommer den karakteristiske skumranden i munnviken!

Man blir gjerne litt ”redd” for å innlede en samtale med perso-ner som er av dette slag.

Reddet av lasagneHusker en gang jeg var med

min kjære sønn i regi av barne-skolen til Drammen kommunes leirskole som heter ”Killingen”. Vi var to foreldre med og skolens vaktmester satt om kveldene og slo av en prat med oss foreldre.

Den andre foreldreutgaven

var av den mennesketype som jeg tar for meg under dette punkt. En kveld gikk hennes prat så heftig at både vaktmesteren og jeg fi kk nervøse rykninger og begynte å kaldsvette.

Etter en halvtime med ”lange heftige byger” fra vedkommende så sa plutselig vaktmesteren for å avspore den endeløse monolo-gen; ”Men, dere, nå må vi gå på kjøkkenet og ta litt lasagne som ble igjen etter middagen!”

Aldri noen gang har jeg vært så glad for lasagne!

3. Den hissige, sinteIngen mennesker går rundt

og er sinte hele tida. Men noen har mye kortere lunte enn andre og har et jevnt over hissig tem-perament . For den ekstreme ut-gaven i denne undergruppen så blir livet strevsomt. Man går og er sint i 50% av livet og angrer og prøver å gjøre godt igjen i de resterende 50%.

Det ligger i kortene at perso-ner i undergruppen har et meget svingende humør. Dersom man skal forsøke å få en sak igjen-nom hos vedkommende og han/hun har en dårlig dag, så er det kanskje best å utsette samtalen til en annen dag.

Som regel har ikke personer i gitte kategori pokerfjes (Takk Gud for det). Avstanden mellom pupillene i øynene og vedkom-mendes øyebryn er som en god indikator på humøret. De dagene øyenbrynene er i pupillhøyde, så ligger man langt unna vedkom-mende!

Dr. Jeckyll & Mr. HydeTingenes tilstand kan også

forandre seg over kort tid. Man kan entre sin arbeidsplass tid-lig om morgenen med utstråling som en bilselger av et vanske-ligsolgt bilmerke, og kan p.g.a. en liten insident plutselig for-andre seg fra Dr. Jeckyll til Mr. Hyde.

Personene i nærområdet vil merke de kroppslige forandringer

i forvandlingsprosessen. Plutse-lig rødfarge i fjeset, man begyn-ner å stamme/stotre en smule…. Og så kommer eksplosjonen. Ofte er man raskt rolig igjen, men da er skaden skjedd.

Mange historier er blitt av-dekket opp gjennom tidene om toppsjefer som har hatt et fryk-telig temperament. Problemet med det hele er ofte ord som er blitt sagt og som ikke kan kalles tilbake. Intet våpen er så sterkt som det ordet. Tenk på det!

4. Det blide mennesket.Det fi nnes mennesker som er

blide og positive HELE tida, men det hører til sjeldenhetene. De blide, positive menneskene er verdt sin vekt i gull på en ar-beidsplass. De har en aura av gode vibrasjoner rundt seg til enhver tid og har bare en fi n innstilling til situasjonene.

De opptrer ofte også som te-rapipartnene for kolleger som har plutselige problemer og fyl-ler således viktige funksjoner. Den store fare som råder for det positive menneske er at han el-ler hun bruker mye av seg selv hele tida og således selv kan få problemer ved å høre på andres vanskeligheter.

Videre kan det synes som om man ikke ”har lov til å bli sint” hvis man tilhører en av denne kategori. En notorisk hissig-propp kan tillate seg utblåninger med korte intervall mens den blide får sjokkreaksjoner i mot seg hvis man tenner etter en episode.

Vindusbytte i desemberEt lite selvopplevet eksem-

pel på et ultrapositivt menneske som jeg hadde ære av å ha som nabo i min tidligere blokktil-værelse på Åssiden i Drammen kommer her;

Vi skiftet vinduer i borettsla-get og jeg var formann. Det var bare det at det var i desember måned og det var 10 kuldegra-der ute. Siljan i 3. etasje hadde

tatt på seg vinterfrakken mens han satt i sin stue og lot snek-kerne skifte stuevinduene. ”Det-te var da trist, Siljan,” sa jeg ”at det er så kaldt her inne mens vi skifter vinduer!”

”Men Berg”, svarte Siljan på 80 år, ”dette gjør da ingen ting! Skal jeg være ærlig så har det aldri vært så frisk, god luft her inne i stua mi!!”

Mye godt i menneskeneFolkens! Vi får være den vi er

og ikke drive med noe skuespill. Uekte oppførsel vil avsløre seg etter kort tid!

Så får den hissige kanskje tel-le til 10 eller gå ut hvis han/hun kjenner at raseriet kommer og den tause prøve å få fram noen ord, i hvert fall om været. Den skravlende får la andre slippe til litt mer med deres meninger og det blide menneske må ta vare på seg selv.

Og min store livsfi losofi gjen-nom mer enn halvgått løp er at det er innmari mye godt i men-neskene!

De som er fulltidsengasjert for Lucifer og som på sikt bør vende seg til ekstrem varme er i absolutt mindretall!

Tollerhilsen fra

Børre B

De forskjellige luner

side 8

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

side 9

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

E-post er gøy! Plutselig, helt uten forvarsel, tok ferien slutt og jeg befant meg på jobben igjen.

innsendt av: Morten Aasgaard, Drammen

Til min store overraskelse lå det 180 e-poster som skulle gran-skes. Da jeg var ferdig med å slette de viktige meldingene fra en fyr som jobber under dekk-navnet ”Systemansvarlig” gjen-stod litt i underkant av hundre. Hvem er denne typen egentlig? Tipper at alle har fått post av han. Er det noen som har sett ham? Har noen svart på e-pos-tene….?

SSØ SelvbetjeningAlt av møteinnkallinger og

orienteringer av ymse slag av historisk verdi ble også behørig slettet. Deretter var det å for-søke å lese seg opp på det som jeg anså som viktig. Inne blant disse var det noe nytt som pirret øyet, en ny kar som kalte seg for ”SSØ Selvbetjening”. Ikke like ivrig som systemansvarlig riktignok, men jeg hadde tyde-ligvis noe usnakket med denne også.

Jeg ante fred og ingen ro - da jeg dro - til Tromsø på AEO.

Siste krumspring på jobben var deltakelse på AEO samling i Tromsø 22 – 24 juni. Lite ante jeg da om at jeg ville få økt hjertefrekvens, høyt blodtrykk og tilløp til raserianfall når dette skulle gjøres rede for i ESS de første dagene etter 3 uker og 2 dagers ferie.

For gamle datoerFor det første hadde jeg glemt

å legge inn i ESS at jeg hadde vært tilstede den siste dagen før turen til Tromsø. Vi bruker stem-plingskort/skriver oss inn når vi kommer og går og det er derfor naturlig å gjøre registreringsjob-ben i ESS påfølgende dag. Noe som i mitt tilfelle ble altså ca 4 uker etter.

Reise / tilstedeværelse i de 3 dagene i nord var også naturlig for meg å ta i etterkant. Overras-kelsen ble derfor stor da jeg fi kk feilmelding i systemet på at dato-ene mine var for gamle til at jeg kunne legge de inn. Nå måtte jeg involvere en ”superbruker” for å få inn tidspunktene. Dette gikk som smurt. Sendte bare en e-post.

Trekk og utleggSå var det reiseregningen. Jeg

følte nå at jeg begynte å mestre navigeringen i ESS. Lekte meg gjennom postene og la inn mål-tidstrekk, utlegg for både busser og tog. Jeg husket til og med å legge inn fl yreise betalt av ar-beidsgiver! Trakk fra forkost og middag som ikke var inntatt. Lagret deretter dokumentet, sendte til godkjenning og trodde at jeg nå kunne ta fatt på mine daglige gjøremål. Jeg tok feil.

Regningen kom i retur fra ”su-perbrukeren”. Hva var det nå da?

Jeg tok kontakt med vedkom-mende. En meget blid og hyg-gelig dame med sørlandsdialekt forklarte at jeg ikke hadde krav på noen kostgodtgjørelse. Hva f…..? Jeg hadde kuttet ut 3 dager

av planlagt ferie for å delta på AEO samling og så hadde ikke krav på kostgodtgjørelse. Jeg måtte tenke positivt nå, ikke la frustrasjonen få fritt utløp. Etter at jeg hadde fylt lungene med O2 via nesen et par ganger fi kk jeg tilbake fokus og kunne holde tonen saklig. Det ble hevdet at jeg kun hadde krav på adm. for-pleining på kr. 60,- pr 24 timer. Dette måtte jeg se på selv.

Forsvunnet fra nettReiseregulativ innenlandsrei-

ser – borte fra intranett Dette måtte jo bare ligge på

intranett under lønn og perso-nal. Etter å ha søkt og lett over-alt kunne jeg konkludere med at dette hadde blitt fjernet. Det var jo snedig……! Da var det bare å gå på leting etter Statens Perso-nalhåndbok – bingo!

Her begynte det meget bra i pkt. 9.2.12 § 12. 2.

Kost: Når alle døgnets mål-tider (fotnote 1) dekkes av ar-beidsgiver/oppdragsgiver eller av arrangør/vertskap, skal kost-godtgjørelse ikke beregnes. Når enkeltmåltider er dekket skal det foretas måltidstrekk i kostgodt-gjørelsen. For fram og tilbakerei-sen beregnes kostgodtgjørelse og nattillegg for reisetiden, jf. §9.

Jeg trodde jeg hadde en god sak inntil jeg leste fotnoten:

Når arbeidsgiver/oppdrags-giver besørger kosten for hele reisen og det likevel er enkelt-måltider som ikke er ordnet, kan arbeidstaker få dekket legi-timerte utgifter til måltidet be-grenset oppad til måltidstrek-ket for frokost, lunsj og middag. Satsene fremkommer i §9.nr 3. Kostgodtgjørelse etter §9 kom-mer ikke til anvendelse.

Brød på fjølaJeg måtte innse at den hygge-

lige damen fra Sørlandet hadde helt rett. Frokosten avreisedagen ble med de 2 tørre brødskivene på fjøla hjemme. Middagen på hjemreisedagen ble ei grillpølse på Gardermoen i full fart for å rekke toget hjem til Drammen. Jeg hadde ikke krav på noe an-net enn adm. forpleining på 2 x 60 kroner da de øvrige mål-tidene var betalt av Staten. Jeg kunne derimot spist frokost og middag på regning. Dette var jo fi nt å få vite nå i etterkant….

ESSDersom jeg ikke hadde klart

å holde en så hyggelig tone med den blide damen hadde jeg vel sittet og tuklet med reiseregnin-gen ennå. For å få med seg den svimlende summen på kr.120,- måtte det trikses i ESS. Klokke-slett måtte stilles fram og tilba-ke, måltider jeg ikke hadde fått måtte jeg juge på meg. Regnin-gen ble nå korrekt i alle fall.

Jeg må få takke hjerteligst den blide damen for hjelpen, tipper hun er fra Arendal.

I tillegg må jeg få rette et lyskespark i retning av det fak-tum at ikke reiseregulativet for reiser innenlands ikke ligger på intranett, dette er svakt. I tillegg skal det ikke være slik at man ikke kan registrere de faktiske forhold i et system, men legge inn manipulerte data for å få ut fasiten.

EtterpåklokskapNeste gang jeg er på reise

av denne karakter blir det å stå opp enda litt tidligere, bytte ut

Feriefrustrasjon over ESS og reiseregulativ

Gammel og god: Flere enn innsenderen opp-levde nok den papirbaserte reiseregningen som enklere å forstå.

frokosten på fjøla med en dei-

lig baguette og en kopp kaffe på

Gardermoen. Det samme på re-

turreisen, men da blir det mid-

dag i rolige omgivelser i stedet

for ”hastepølse” på vei til toget.

Dette blir jo en ren vinn – vinn

situasjon. Mat på regning og

lengre reisetid;-). Hvis det blir

noen neste gang da…..

Morten

Til min juvel!Du er min fødebys fi neste smykke!I 130 år har beboerne latt seg henrykkeOver din stil, dine former og perfekte harmoniDu er Drammens vakreste bygg vill jeg si

Trofast har du tjent din arbeidsgiverOg huset hundrevis av tollere med største iverDe har på sin side nesten forgudet deg!Og vært stolte som en hane over å tjene deg

Tenk all den latter, koseprat og leven du har hørtDu har sikkert over tollerhistoriene blitt litt rørtI uminnelige tider ble det arbeidet med gledeOg fram til syttiårene var tollerne alltid til stede

Men så nettopp i denne epoke

07 ble det gjort alvor av de skumle planerOg et kontorfi rma gjorde entre og forandret våre vaner

Halvt i sjokk og mistro vi endelig ensetAt det umulige hadde skjedd og tollboden for tollere var renset

I livet er jeg villig til å akseptere myeOg sakenes tilstand må vi ofte adlyde

Men at det i dag i tollbua fremmede regjererEr noe mitt sinn aldri aksepterer

Når jeg daglig foran din fasade promenerer

Jeg føler meg som en sviker, en Judas helt uten manerer

Bare det at et kontorfi rma profi tt i min skjønne ser

Og at hu Kristin i Oslo bare sitter og ler!

Men, min kjære elskede

arkitektoniske smykkeSom lar Drammen

av sin skjønnhet henrykke

En vakker dag vil all verdens rettferd seire

og perfekte harmonite bygg vill jeg si

rbeidsgiverollere med største ivern forgudet deg!ane over å

I livet er jegOg sakenes

Men at det i dag i toEr noe

Når je

Jeg en

B

kom den berømte sparekniv

Og nedtrapping mot det uvisse fi kk nytt liv

Ved passering tusenårsskiftet fi kk vi i sjokk vite

At vi kanskje vår kjære tollbod i framtiden ville miste

Og framtidens tollere vil deg for evig beleire!

Børre B

side 10

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

side 11

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Hijab, julebord og

Det er jo så mye som skjer, så det å skulle komme med en status-rapport over de siste måneders hendelser i foreningslivet er jam-men ikke enkelt.

Likevel lar vi det stå sin prøve når vi drys-ser gullkorn fra vår lille tue over dere alle! Skjønt, det er jo ikke bare gullkorn fra vår tue i OATF. Vi får jo mye gratis fra verden rundt oss som vi må ta stilling til, og det er med på å krydre hverdagen vår.

Tok etaten med stormVel, vi leverte vårt forrige innlegg i

januar, men allerede i februar tok ”hijab-saken”, (eller mer korrekt: bruk av religiøse hodeplagg), hele etaten med storm. Dette viste en interessant side av medlemmenes delaktighet, da dette resulterte i en ve-ritabel storm mot så vel lokale som sen-trale parter. Vi skulle oppriktig ønsket den samme temperatur og intensitet fra med-lemmene i andre saker vi behandler, men innser at det nok vil være svært vanskelig å oppnå. Men som NT etterlyste i NT-Nytt nr. 02/2009, hvordan skal vi få startet og gjennomført den prinsipielle debatten i slike saker? Dette er jo en typisk følelsessak

hvor vi som mennesker veldig fort danner oss en mening som vi ofte vil ha det van-skelig å rokke ved.

Likevel, fl ombelyst av all verdens et-terpåklokskap er det vel fl ere som ser pro-blematikken når det blir et ramaskrik over en avgjørelse, som der og da kanskje ikke ble oppfattet som så ”farlig”, for da å stille seg spørsmålet – er dette noe vi kan ta en ny vurdering av, eller er det viktigere å be-holde masken og stå på sitt? Tenker vi lar det spørsmålet henge litt.

Felles julebordFebruar var egentlig en måned hvor

mye skjedde. OATF la frem forslag om å la arbeidsgiver og foreningene i tollregionen arrangere felles julebord fremfor de sed-vanlige kontorvise arrangementene. Par-tene ble enig om å gå for det forslaget (dog med enkeltes skepsis), og det er over 320 tollere veldig glade for vil jeg tro! De kloke hodene i festkomiteen vår traff virkelig ”Bulls-eye” med det forslaget. Og som dere

skjønner, vi gleder oss! Festen avholdes på et hotell sentralt beliggende i Oslo og det beste av alt, festkomiteen trenger ikke være alene igjen og rydde hehe:).

Økte utgifterEn klam hånd som la seg over regionen

var den vanskelige budsjettsituasjonen. Økte utgifter til porto, strøm og husleie(*) sørget for at vi bare kunne ta inn halvparten av de aspirantene vi hadde fått tilsagn på. Det er kjempetungt når man ser turnuser fulle av hull og så setter økonomien oss så tilbake i forhold til det vi forventet. Det er dessverre noe som har rammet alle regionene i fullt monn, og det med de merkeligste utslag. Flere regioner selger tjenestebiler i forsøk på å berge stumpene av budsjettene sine!

Det er jo som å tisse i buksa og nyte den lille varmen man oppnår, før det igjen blir kaldt - veldig kaldt! Etter hva vi kjen-ner til har ikke TAD noe å bidra med, kassa er tom der også, og i departementet er det visst like ille på grunn av tiltakene som ble iverksatt da fi nanskrisen slo inn over Norge i fullt monn. Nå sier ikke vi at Tollvesenet må slippe unna alle problemer Mor Norge må slite med, men det hele får et tragikomisk skjær, all den tid vår kon-troll er en meget viktig bidragsyter til nett-opp pengeboka til Mor Norge.

Infl uensatiltakNoe annet som har vært litt diskutert

i etaten nå i vår, har vært en revisjon av de etiske retningslinjene vi som tjenestemenn forventes å følge. Vi ønsker oss klokkeklare kjøreregler som ikke er til å misforstå, og at de gjøres kjent på betryggende måte. Det er så mye lettere å forholde seg til interne regler når de er kjent, så herved en oppfor-dring til TAD; Ferdigstill retningslinjene, jo før jo heller!

Svineinfl uensaen har jo resultert i en mengde vitser og bilder av varierende hu-moristisk kvalitet og karakter, i tillegg til en stormende politisk debatt for eller mot vaksinasjon av Norges befolkning. Vi er i alle fall fornøyd med de tiltak arbeidsgi-ver har iverksatt, så som innkjøp av des-infi serende væske og munnbind. Det er

betryggende at arbeidsgiver ivaretar oss tjenestemenn på en så god måte, så det skal de ha all honnør for!

Ufi n forhalingVårens store eventyr ble i våre øyne

ikke så rosenrødt og vakkert som det kun-ne blitt. Muligheten for å få en løsning i pensjonsspørsmålet ble glatt og elegant droppet, med ”løfte” om å fortsette job-ben på å bli enig til neste år. Det er for det første direkte ufi nt å hale forhandlingene

ut slik det ble gjort i år. Hva pokker er vit-sen med en omforent avtale som sier at er man ikke ferdig og enig om en avtale til kl. 00.00 en gitt dato så er det konfl ikt, når den tydeligvis ikke er verdt papiret den er skrevet på? Det var mildest talt en irritert og oppgitt stemning blant oss tillitsvalgte på lokalt plan, og vi har innstendig bedt NT fremføre vår kritikk til de som retterlig fortjener dette, nemlig de sentrale partene i forhandlingene.

Jo da, vi er fullstendig klar over at det er forhandlingstaktikk og at oppgjørene lever sine egne liv, men når vi ikke oppnår noe som helst, da må det være lov å stille spørsmål.

Men midt oppi det hele vil vi rette en stor takk til de som var tatt ut som streike-vakter, for den tålmodighet og innsatsvilje de viste var fantastisk bra!

Stilte i paradenEn stor takk vil vi også rette til delta-

gerne fra OATF i Skeive Dager – paraden lørdag 27.juni. YS inviterte sine medlems-forbund til å delta under parolen ”Blanda Drops – Homo eller hetero? Lik rett til å være forskjellig”.

Tjenestemenn fra Oslo stilte både i sivil og i arbeidsuniform på en av somme-rens varmeste dager og marsjerte, til stor

svineinfl uensa - HURRA, LIVET ER EN FEST

* (Som du ser ble det satt et kryss etter punktet om husleien. Det er pussig at Entra kan kjøre opp husleien, når de vel egentlig skal ivareta statlige bygg som de forskjellige etater eide selv, så mye at man må ut på det private leiemarkedet for å få tak i hus hvor man ikke bor seg i hjel. Vi lurer på hvorfor Entra kan gjøre som de gjør, for det er unektelig noe underlig det som skjer, men det er visst ingen som stusser over denne forretningsmodellen. Jaja, det var en digresjon i festen vår)

Kontroversiellt: Debatten om bruk av hijab i tollvesenet kom og gikk. OATF etterlyser en større forankring før slike avgjørelser offentlig-

gjøres i fremtiden.

foto: Tollvesenet

Gode tiltak: OATF er fornøyd med etatens håndtering av den pågående pandemien.

applaus fra tilskuerne langs ruten.Vi synes det er viktig å vise fagfore-

ningssolidaritet og er sikker på at vi re-presenterte mangfoldet i Tollvesenet på en fl ott måte, ikke tvil om det!

Et landsmøte med endringerNå ser vi fram til en høst, som i mangel

av lokalt oppgjør, kan skilte med Lands-møte på Geilo i oktober. Det er noe vi ser frem til med spenning og forventning all den tid det er bebudet et tronskifte i NT, så dette blir spesielt. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke Forbundsleder Paul Gunnar Zindel for en strålende utført jobb og ønsker han lykke til videre, og håpe at han ikke blir borte for YS-Stat, NT og lokalforeningene, for det er en vannvittig dyktig mann! Tusen takk PG!

Så vil vi ønske det nye sentralstyret lykke til med jobben(-e), som vi er sikker på de vil mestre til fulle!

Med vennlig hilsen

Styret i Oslo og Akershus

Tollerforening

v/ leder Ketil Gaare Blix.

I paraden: Flere tollere fra Oslo og Akershus

tollerforening stilte opp i paraden under Skeive

Dager. Markeringen var etter oppfordring fra

YS.

faksimile: ys.no

side 12

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

Regjeringen har fremmet en lovproposisjon om endringer i folketrygdlo-ven som skal gjelde fra 1. januar 2011. Saken er nå til behandling i Stor-tingets Arbeids- og sosi-alkomité.

tekst: Bjørn Tore Stølen, sjefsøkonom YS

YS har vært i komi-teen på høring om saken og støttet opp om pensjonsforlikene

GarantipensjonGrunnsikringen i det nye pensjons-

systemet kalles garantipensjon og erstatter dagens minstepensjon. Garantipensjonen sikrer personer uten eller med lav lønnsinn-tekt et akseptabelt inntektsnivå som pen-sjonist. Garantpensjonen avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon. Den gradvise avkortingen av garantipensjonen innebærer at personer med inntekter over et visst nivå ikke vil få garantipensjon.

Fra fylte 62 år kan du ta ut pensjons-formuen helt eller delvis. Samtidig kan du jobbe ved siden av, uten at pensjonen blir avkortet. Uttak av pensjon fra for eksempel 62 eller 63 år, vil imidlertid gi mye lavere årlig livsvarig pensjon enn om du venter til du er 65 eller 67 år.

Årsaken er at det innføres en såkalt le-vealdersjustering ved bruk av delingstall. Disse gir uttrykk for forventet gjenstående levealder, og dermed det antall år du kan forvente å ta ut din pensjon når du først har tatt denne beslutningen. For hver år du venter med å ta ut pensjon, kan du regne med en årlig pensjon som er 7 ½ prosent høyere enn den ville vært ett år tidligere, forutsatt at du forsetter å jobbe.

Hvert årskull får sitt eget delingstall. Dette blir fastsatt når årskullet fyller 61 år. Det er utviklingen i levealderen for ditt årskull de ti foregående årene som legges til grunn for beregningen av delingstallet.

I tillegg til inntektspensjon fra folke-trygden opparbeider de som har Avtale-festet Pensjon (AFP) en årlig pensjonsbe-holdning. Dette tilsvarer 0,314 prosent av inntekten opptil 7,1 G. Rettighetene bygges opp til årlige pensjonsbeholdnin-ger, som for alderspensjon i folketrygden. AFP-ytelsene avkortes på samme måte som for alderspensjonen ved uttak før 67 år, men også her kan du jobbe ved siden av uten at pensjonen reduseres.

Komplisert systemDet nye folketrygdsystemet er kompli-

sert. Det vil bli en stor pedagogisk utfordring å skape forståelse for de nye pensjonsreglene blant folk fl est. Det viktigste er imidlertid å gi relevant informasjon om hvor mye den enkelte kan forvente å få i fremtidig pen-sjon. Særlig gjelder det de som nå nærmer seg aktuell pensjoneringsalder.

Et sentralt spørsmål vil være når den enkelte kan ta ut sin alderspensjon. Det er helt avhengig av om du har opparbeidet

Pensjonsserien - del IPensjonsserien - del I

en alderspensjon som minst tilsvarer min-stepensjonen (garantipensjonen i de nye folketrygden) fra 67 år.

Arbeidslinja står i fokus i arbeidet med ny folketrygd. Arbeidstakerne må aksep-tere å stå lenger i jobb for å få en pensjon som tilsvarer dagens nivå.

Da må også arbeidsgiverne pålegges et ansvar for at de ansatte får mulighet til å stå lenger i jobb. Utstøting av eldre ar-beidstakere og fl ere på uføreytelser bygger ikke opp under arbeidslinja.

Dette er YS fornøyd medYS er fornøyd med at regjeringen på

viktige områder har imøtekommet våre krav om pensjonsopptjening for pass av nære pårørende, at drøftingsretten om ”G-regulering” beholdes mellom myndighete-ne og partene i arbeidslivet og at inntekter helt ned til 13 års alder medregnes, (for eksempel inntekter som avisbud).

YS har ikke fått gjennomslag for med-regning av ufrivillig deltid, men dette skal utredes videre.

Dette er YS ikke fornøyd medYS’ hovedinnvendinger er at vilkårene

for å kunne ta ut tidligpensjon fortsatt er for strenge.

YS har derfor foreslått et mer fl eksibelt regelverk, slik at arbeidstakere med lave inntektspensjoner får bedre muligheter til å gå av med tidligpensjon.

YS er kritiske til at det ved sammenlig-ninger med dagens regelverk benyttes lik inntekt over livsløpet. Ingen har nøyaktig samme inntekt målt i grunnbeløpet (G) hele livet. Følgelig vil alle tape på at be-steårsregelen fj ernes. De som har arbeidet deltid, eller har store svingninger i inntek-ten vil rammes særlig hardt.

Det er ikke lagt frem beregninger over hvor mye den enkelte vil tape på et slikt system.

I en artikkelserie går YS i dybden på pen-sjonssystemet som innføres fra 2011.

I de kommende artiklene i YS’ pensjons-serie vil YS’ sjeføkonom Bjørn Tore Stølen gjøre rede for de varslede endringene i fol-ketrygden og AFP-ordningen.

SerieSeriedel 1: Hovedpunktene i ny folketrygd

i 2005 og 2007. Vi har vært en aktiv på-driver både overfor regjering og storting i behandlingen av pensjonsreformen før og etter pensjonsforlikene. YS’ oppfatning er at fl ere av innspillene fra fagbevegelsen er ivaretatt i det forslaget som komiteen nå skal behandle.

HovedpunkteneDette er hovedpunktene i den nye folke-

trygden, som innføres fra 1. januar 2011:All arbeidsinntekt skal legges til grunn

ved beregning av ny alderspensjon i folke-trygden fra 2011. Alle år med inntekt skal medregnes for alderstrinnene fra 13 år til og med 75 år. Det gjelder også små inntekter, som for eksempel fra arbeid som avisbud.

Den enkelte arbeidstaker opparbeider årlige rettigheter til inntekstpensjon. Det skjer i form av en pensjonsbeholdning, som utgjør 18.1 prosent av inntekten i ka-lenderåret, men som er begrenset opp til 7,1 ganger G, (omlag 500 tusen kroner).

Pensjonsbeholdningene for hvert år regu-leres i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet og legges sammen til en pensjons-formue. Dette er den viktigste størrelsen du bør ha oversikt over og i hvert fall når du nærmer deg 60 år og pensjonsalder.

I det nye pensjons- systemet skal all inntekt legges til grunn, også inntekter du får fra arbeid som for eksempel avisbud.

Trønderske ToillkaillaDe kaller seg fotballens hovedstad, dette barte-befengte folket midt i ri-ket.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Mange vil nok protestere mot den selvhev-delsen, men en helg i juni var utvilsomt hele fotballnorges øyne rettet mot trønder-hovedstaden.

Kubb blir størreFor 31. gang ble dette største sosiale ar-

rangementet i tollernorge gjennomført, og 180 deltakere vitner om fortsatt stor inter-esse. Tollercupen, en fotballturnering, er i ferd med å fenge langt fl ere enn de som li-ker å springe etter runde lærballer. Idretts-grenen ”kubb” har bredt om seg i omfang etter å ha overtatt for tolltariff kasting.

Ettersom nevnte tariff nå er elektronisk og det ville vært svært dyrt å kaste datatermi-naler i det vide og brede, var nok byttet klokt.

I år deltok hele 24 lag i denne under-holdende pinnekastingen som ingen uten-forstående skjønner reglene av.

Tjuvstartet med bartFesten startet allerede dagen før(!),

med en bartefest som seg hør og bør. Den staute tollboden i Trondheim ble forvand-let til et samlingssted for over 140 tollere med ekte og falske barter. Vinnere av ”best in bart” ble behørig (eller var det behårig?) kåret.

Bilder av alle fotballlagene er å fi nne lenger bak i bladet. På de neste sidene er en fotoreportasje som beskriver tollerfes-ten fra bartefest, via idrettslige prestasjoner som langt overgikk ens egne forestillinger, og den berømte/beryktede banketten.

Vel møtt til ny samling i Oslo i 2010!

Kubbgubbe: Den mannlige utgaven av en kubbspiller. Full kosentrasjon utvi-ses av Ragnar Dahl, Tromsø

De store vinnerne... og resten...

Alle deltakerne: I fotballklassene stilte følgende med lag (fra øverst til venstre med klokken): Nordland, Old Ladies, Trondheim Damer, Trondheim Herrer, Ørje Mix, Bergen damer, Garder-moen Mix, Bergen Herrer, Landslaget og Nord-Norge.

Sandefjord: Som i fjor var damelaget fra Sandefjord uslåelige i fi nalen, og fi kk sin fortjente pokal for andre gang. Monica Gjersund (til høyre) fi kk overlevert pre-mien for beste kvinnelige utøver av regiondirektør Anne Katharina Cartfjord (bak til høyre).

foto: Paul-Andreas Kaald (lagbilder) og Steinar Myhre Knutsen (øvrige).

Tigerstaden: Osloguttene fi kk sitt andre napp i poka-len og ser farlige ut før de arrangerer Tollercup 2010 på hjemmebane. Laget mot-tok den gjeveste pokalen fra regiondirektør Cartfjord, mens Jørn Kristiansen (bildet til vesntre) fi kk ble kåret til beste herrespiller.

Overraskelsen (til venstre): Fredrikstad/Svinesund er på vei tilbake til storhetstiden etter at de vant mix-klassen. Desverre er det ingen bilder fra premieoverrekkelsen da redaktøren måtte opp på podiet for å motta heder og ære sammen med laget. Ikke fullt ennå: ”To fulle menn” fra Oslo vant etter oppskriften også årets kubb-konkurransen.

side 19

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Bardøla Høyfjellshotell – Geilo Familierom i 2 døgn inkludert halvpensjon

VINN et opphold på

I vinter og vår har vi vært vitne til noe så spesielt som en politiaksjon.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

Onkel politi har vist seg fra sin rabulistiske side og aksjonenes intensitet har medført fall av monokler hos så vel mannen i gata som hos det etablerte Norge.

Ripe i lakkenAksjonene har båret frukter i etterhånd

i den forstand at tjenestemennene har fått fl ere kroner i lønningsposen samt lettelser i sin tjenestesyklus. Tilsynelatende har en evig strøm av prioriteringer og kapasitetsproblemer hos ordensmakten kuliminert i en sterk konfrontasjon mellom Politiet og justisministeren. Men har onkel politis patruljebil fått en ripe i lakken etter disputene?

Allerede for 30 år siden så begynte Politiet å prioritere sin tjeneste på måter som skurret i øret til mannen i gata. Vi hadde hatt innbrudd på hytta i Vestfold og kjære og dyrebare gjenstander fra landstedet var blitt knabbet. Det bar sporenstreks til den stedlige Lensmann for å anmelde tyveriet. Der fi kk vi imidlertid en lite givende opplevelse mens adrenalintåka fremdeles lå som et slør over mitt faderlige opphav og jeg. Lensmannsbetjenten sa ”Det er greit at dere anmelder saken, men sjansen for å ta gjerningsmannen er lik null”.

Bevisets stillingDet var nesten slik at politimannen

satt og kjælet med stempelet ”HENLAGT PÅ GRUNN AV BEVISETS STILLING” mens vi stod og pratet med ham. På vei ut fra lensmannskontoret så husker jeg at fatter`n var så sint at han nesten bet av pipa!

Og i årene som har gått så har Politiet prioritert og prioritert og snakket mye om kapasitetsproblemer også i tilfelle der publikum føler at etaten faktisk har sviktet.

Jeg fi kk selv for halvannet år siden føle litt på hva Politiets kapasitetsproblemer går ut på. En lørdagskveld midt under favorittprogammet ”Med hjartet på rette staden” mens jeg fordøyet egenprodusert pizza så smalt det durabelig ute på nedre veranda i bopelen i Tomineborgveien.

Urgamle instinkter fra tiden i ”Brigaden i Nord-Norge” våknet med ett

mens det dundret fl ere ganger der ute på verandaen. Jeg bøyde meg ned som en erfaren infanterist og åpnet verandadøra like stille som ”Clint Eastwood” åpner dører i ”Where Eagles Dare”.

Rabiat krapylDer nede på gata, ca 20 meter unna

stod en brisen, ekkel fyr som skrek og huiet og kastet tomfl asker mot min altan!

”Hei, du”, ropte jeg, ”Hold opp med det der straks”!

Min gode nabo hadde sett opptrinnet, og han ringte Politivakta i Drammen for å be de å hente dette rabiate krapyl som øvet skadeverk mot mitt barndomshjem.

Og da kom svaret fra en stresset leder på Politivakta; ”Dere må ordne opp i saken selv! Vi har ikke kapasitet til å komme!”

Gud skje lov, så dro dette motbydelige eksemplar av menneskerasen sin vei, men så vel den dramatiske episode samt Politiets svar har etset seg inn i Børres lillehjerne for all fremtid!

Som en sulten makrellSom ren mentalhygiene i etterhånd så

har jeg pønsket ut en patentløsning for å påkalle Politiets interesse ved identiske fl askekasterepisoder i framtida;

Gitt en oppringning av meg til vakthavende leder av Politivakta i Drammen; ”Hei på dere, jeg heter Børre og bor i Tomineborgveien. En tulling står og kaster fl asker mot huset mitt, men dette skal jeg ta meg av selv! Jeg har en AG-3 i min hånd samt 5 fulle magasiner! Jeg har avfyrt en runde mot inntrengeren og nå er det helt stilt der nede i hagen!!

Jeg setter en femmer på at de svelger min spøk som en sulten makrell og at Politiets kapasitetsproblemer blir borte som dugg for solen!

Antallet skarpskyttere fra Politiet som plutselig dukker opp på forkjellige steder i min hage er proposjonal med antall tysskål som til enhver tid forsøker å etablere grunn på eiendommen! Tross umiddelbar erkjennelse av at det hele var en spøk, så blir jeg bryskt tatt med i Svartemaja.

Kriseteam for fl askekasterenDen ekle fl askekasteren, som er blitt

sjokkert over at jeg sa jeg hadde våpen, vil bli tatt kjærlig hånd om av et kriseteam som er oppnevnt av Drammen kommune.

Kriseteamets med-lemmer består hovedsakelig av kvinner med runde briller, lilla skjerf og fotformsko. De påstår etterpå at fl aksekasteren har utført sin udåd p.g.a. en usedvanlig dårlig barndom og unnskylder ham etter alle kunstens regler! Han går selvfølgelig fri mens jeg får en klekkelig bot p.g.a. en farlig spøk med ordensmakten!

I skyggen av en polititvist

Vunnet lønnstrinnMen huff og huff , Børre! Nå må du

kutte ut din livlige fantasi og komme tilbake til realitetene straks!!

Politiet har kjempet drabelig, snakket om kapasitetsproblemer som til og med jeg forstår eksisterer! og vunnet lønnstrinn og en noe lettere arbeidssituasjon.

Andre etater har sittet stille på gjerdet og iakttatt mens de har følt uro over Politiets fremgangsmåte.

Nå virker det som om irritasjonen over ”onkels” handlemåter har transformert seg til en mildere form for misunnelse over høyere lønn!

Og hvis vi zoomer inn på vår egen etat Tollvesenet, så har fl ere ”smekaduser” (penger) i politiets hender hevet noen tjenestemenns irritasjon over et for lavt lønnsnivå hos oss.

Det hevdes fra noen tollere at vårt Tollerforbund er for lite synlige og til tider passive i lønnskonfl ikten.

Lojale og stilltiendeFor å gå litt i dybden på de menn

og kvinner som til enhver tid bekler seg Tollvesenets uniformer så vil jeg si følgende; Jeg tror ikke det fi nnes en tilsvarende gjeng med lojale, stilletiende tjenestemenn som gjør en kjempejobb i utførelsen av sine gjerninger!

Sjelden eller aldri så opplever vi oppslag i media som avslører Judaser i våre rekker og Store Høvding i Oslo (les Finansdepartementet) settes svært sjelden i et dårlig lys p.g.a. utspill i media eller pinlige episoder!

...forts. på side 25...

side 20

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

side 21

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

I skrivende stund nær-mer det seg valg. Når dette bladet ligger i post-kassa di, så er valget overstått og vi vet anta-gelig mye mer om hvem som skal styre landet de neste fi re årene.

Ut fra det jeg kan lese av menings-målingene, så er Fremskrittspartiet i stor fremgang. Og kanskje er dette første gan-gen partiet får regjeringsmakt?

Avtaleverk og innfl ytelseJeg ønsker ikke å bruke dette bladet til å

drive partipolitikk, det er mange forskjellige grunner som tas med i betraktningen ved et valg. Men jeg ønsker likevel å skrive litt om hvordan det kan påvirke oss som er fagorga-niserte, dersom FrP får økt innfl ytelse. I de-res prinsipp- og partiprogram fremkommer det at partiet vil jobbe for store endringer i avtaleverk og fagorganisasjonenes innfl ytel-se i arbeidslivet. Vil vi møte en ny og tøff ere hverdag etter valget?

Først litt om hva FrP mener om tariff -avtaler. I partiets prinsipprogram for valg-perioden står det følgende (sitat):

”Arbeids-, lønns- og ansettelsesavta-ler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeids-giverne i den enkelte bedrift”…”Gjennom

Nye tider for fagorganiserte?b e d r i f t s m e s s i g e oppgjør vil lønnin-gene i større grad tilpasses bedriftens inntjeningsevne…”

Variasjoner i avlønning

Dersom de sen-trale avtalene blir borte og man kun skal forhandle lønn på hver arbeidsplass, vil jo dette nødven-digvis føre til stor forskjell i avlønning for likt arbeid og lik kompetanse rundt om i det ganske land. Spesielt der-som lønnsutviklin-gen skal tilpasses den enkelte bedrifts inn-tjeningsevne. Dette vil nok bli spesielt merkbart i privat sektor, men også hos oss vil man da måtte påregne store varia-sjoner i avlønning.

Fritt frem for alleVed første øyekast virker kanskje ikke

dette så feil? Jo da, alle skal ha samme ret-tigheter osv.

Men dette vil faktisk ha ganske drama-tisk innvirkning på den rollen de tradisjo-nelle partene i arbeidslivet har hatt frem til nå. Vi som arbeidstakere er sikret en reell medbestemmelse i arbeidslivet gjennom en hovedavtale. Der fastlås det at partene er enige om at medbestemmelsesretten best utøves gjennom organisasjonenes tillits-valgte. Dersom det blir fritt frem for alle til å fremforhandle individuelle avtaler med arbeidsgiver vil dette gradvis undergrave rollen til de tillitsvalgte. Og det vil på sikt svekke bedriftsdemokratiet i stor grad. Jeg vil komme mer inn på viktigheten av be-driftsdemokrati etter hvert, men først vil jeg gå inn på hvorfor det er fornuftig at medbestemmelse skal utøves gjennom de tillitsvalgte.

ForhandlingsrettenDet er viktig å være klar over at de

tillitsvalgte ikke er noen som tilfeldigvis sitter der og mener en masse om ting de egentlig ikke burde ha noe med. De til-litsvalgte er representanter for de ansatte og er der for å ivareta de ansattes interes-ser. De ansattes rettigheter er nedfelt i en rekke avtaler. Hovedavtalen ligger i bunn, og denne regulerer hvilke saker de ansatte skal ha påvirkning på. De ansatte har for-handlingsrett bl.a. i omorganiseringssaker og om disponering av arbeidslokaler. I de tilfellene man har forhandlingsrett så skal ledelsen og de tilsatte møtes som likeverdi-ge parter. I alle andre typer saker som ikke er gjenstand for forhandling, så kan de til-satte kreve drøfting. Disse skal være reelle og ledelsen er pliktig til å lytte til de an-sattes meninger, men det er ledelsen alene som kan fatte avgjørelse i disse sakene.

Splitt og herskMan har helt bevisst valgt en modell for

medbestemmelse der ledelsen ikke skal av-tale med hver enkelt ansatt, men forholde

seg til de valgte representantene, og dette er det faktisk svært gode grunner for. Man motvirker med dette at det utvikler seg en ”splitt og hersk” mentalitet i arbeidslivet, eller at det er de som skriker høyest til en-hver tid som skal høres. Demokratiet på arbeidsplassene fungerer i det vesentlige på samme måte som i samfunnet for øv-rig, på samme måte som folket velger sine politikere. Medlemmene i organisasjonene velger de tillitsvalgte som de mener er best egnet til å ivareta deres interesser og disse blir byttet ut dersom medlemmene ikke er fornøyd med den jobben de gjør.

Positivt for begge parterFellesskapstanken står sterkt og fagor-

ganisasjonene har erfart at man står sterkt dersom man forhandler samlet. Men er fagorganisasjonene dermed nyttige bare for de ansatte? Jeg vil påstå at man i ar-beidslivet i Norge, i stor grad, har hatt en erkjennelse av at medvirkning er positivt for alle parter. De tilsatte føler delaktighet i det ferdige produktet, dersom de selv har vært med å bestemme.

De virksomhetene både i off entlig og privat sektor som har et godt utviklet be-driftsdemokrati, opplever dette som en suksessfaktor. Arbeidsgivere har stor nytte av å forankre sine bedriftstanker og sin be-driftsfi losofi hos den enkelte ansatte. De ansatte må kjenne igjen bedriftens målset-ninger og planer og forstå grunnen for at disse er som de er, for at alle skal trekke i samme retning. Dette skaper bedriftskul-tur og bedrifter som går godt kjennetegnes ofte ved nettopp en god bedriftskultur.

ForankringMin påstand er at organisasjonene er

med på å skape denne forankringen. I ste-det for å bruke millioner på konsulenthjelp kan man ofte oppnå et like godt resultat

www.frp.no

VVI ERR KKLAAARRE

TTILL ÅÅ FOORRNNNYYE

NNOORRGGE

Dersom vår lønnsutvikling skal knyttes opp til tollregionenes budsjettsituasjon, så er jeg redd det bare vil bli smuler til fordeling hos oss i øst i hvert fall. Jeg kan ikke, med min beste vilje, se at vi er tjent med at tollinspek-tører skal ha totalt forskjellig avlønning, av-hengig av hvor vedkommende jobber.

Roller i markedetSå kommer jeg til det jeg mener er det

vesentligste, nemlig FrPs syn på organisa-sjonenes rolle i arbeidslivet. Her er et an-net utdrag fra partiets prinsipprogram:

”Et fritt arbeidsmarked fungerer ikke godt så lenge monopollignende organisa-sjoner inngår avtaler sentralt for arbeids-takere og arbeidsgivere. Vi går inn for full organisasjonsfrihet, hvor retten til å være organisert skal stå like sterkt som retten til å være uorganisert.”

Og fra handlingsprogrammet har jeg sakset følgende:

”Dersom noen ønsker å stå utenfor ar-beidstakerorganisasjonene, skal det respek-teres, og disse må ha lov til å fremforhandle egne avtaler med arbeidsgiver”.

Vær varsom: I Fremskrittspartiets program er det fl ere punkter som bør få tillitsvalgte til å være på vakt. Medbestemmelse og felles-skapstanken står utsatt til.

faksimile: FRPs valgprogram

ved å ta med de tillitsvalgte på råd i alle sa-ker av betydning og gi reelle påvirknings-muligheter, i minst like stor grad som ho-vedavtalen hjemler. Man får da samtidig sikret en solid forankring for de avgjørelser som tas. Dette er selvfølgelig betinget av at de tillitsvalgte gjør en skikkelig jobb med å forankre sitt syn hos medlemmene, og ikke går et sololøp. Men jeg tar det for gitt at tillitsvalgte som opererer totalt på egen-hånd vil bli byttet ut, i løpet av kort tid.

EnhetligTollvesenet er et godt eksempel på en

arbeidsplass som har en sterk etatskultur. En stor andel av tjenestemennene har en enhetlig utdannelse og de tillitsvalgte har i stor grad vært med på å forme arbeidshver-dagen. Samtidig har vi ansatte med sterk yrkesstolthet og samhold. Dette skyldes naturligvis ikke bare medbestemmelsen, men jeg mener at den er et av elementene som opprettholder den sterke kulturen og identiteten vi som etat representerer. Og dette er det viktig å ta godt vare på!

Som nevnt ønsker jeg ikke å drive par-tipolitikk. Men jeg ønsker at både vi som er tillitsvalgte og våre medlemmer er på vakt, dersom politikere ønsker å frata oss påvirkningsmuligheter. Jeg tror faktisk at begge parter i arbeidslivet er godt tjent med den demokratimodellen som styrer arbeidslivet i Norge.

med hilsen

John SøbergØst-Norge tollerforening

Skapte forståelse: Fremskrittspartiets representanter har tidligere fått en orientering fra Norsk Tollerforbund i hva FRPs politikk kan føre til for tollvesenet og samfunnsbeskytterrollen.

side 22

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

side 23

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

I god samarbeidsånd møttes tillitsvalgte, regi-onledelse, verneombud og administrasjonssje-fer til felles opplæring om livsfase- og senior-politikk.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Samlet i blandede grupper rundt bordene ble det anledning til å utveklse tanker og erfaringer om dette viktige emnet.

Misnøye og usikkerhetSeniorforsker Anne Inga Hilsen (bildet)

fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) var invitert til å komme med ett faglig påfyll for en lydhør forssamling. Temaet er smertefullt aktuelt innenfor vår etat også. Tolldirektøren har fått mye pepper for hans ”tenkepause” vedrørende seniorpolitiske tiltak i Tollvesenet.

Avtaler som er sagt opp ute i regio-nene har ført til misnøye og

usikkerhet blant mange eldre medlemmer.

Ny pensjonsre-form, et pensjons-preget lønnsopp-gjør bak oss og stadige alarmtaler fra politikere og presse viser hvor

viktig det er blitt i dagens samfunn

å holde på arbeidsta-kerne lenger enn i dag.

Kvinner i tidenKvinner i tiden

Fire motiverte tillitskvin-ner fra VNT, avd.nord og sør, fi kk sjansen til å del-ta på seminaret ” Kvin-ner i tiden” i Grieghallen 12.juni.

tekst og foto: Lisbeth Trefall, VNT

Hovedtema var bl.a. kvinners valg og prio-riteringer i arbeidet og hverdagen, å si ja til utfordringer, hvordan snu motgang til med-gang, kvinner som rollemodeller og natur-ligvis det evige temaet kommunikasjon.

600 kvinner - og to mennSeminaret lovet oss ”glød og begeist-

ring i en hektisk arbeidshverdag” og det løftet ble holdt! Konferansier Cecilie And-vig loset nesten 600 kvinner og to menn (!) gjennom dagen ved hjelp av humor, alvor og masse latter.

Margareth Øvrum, for tiden konsern-sjef i Statoil Hydro, innledet seminaret med å fortelle om sin erfaring med å være toppsjef, mor, kone, kvinne, kollega og venninne og hvordan hun kombinerer alle disse rollene.

Sterkt innslagKarina Hollekim fortalte om sin drøm

om å lære å fl y fra hun var liten jente.

Denne drømmen ble oppfylt ved at hun ble basehopper og frikjører på ski, en av de beste i verden. Livet hennes ble snudd på hodet i 2006 da fallskjermen hennes tvinnet seg og hun i fritt fall smalt inn i en stein og knuste utallige ben i kroppen. Hun overlevde utrolig nok og hennes livs største utfordring etter ulykken var å lære seg å gå igjen. Dette målet har hun nådd i og med at hun spaserte inn på scenen og fortalte sin historie.

Katrine Møllers historie var nok det sterkeste innslaget denne dagen. Hele salen lot seg bevege av denne optimistiske 32 år gamle kvinnen som sto støtt og fortalte om hvordan hun takler livet sitt med diagnosen uhelbredelig kreft. Hun stilte blant annet spørsmål ved hvem som bestemmer hva lykke er og om livskvalitet kan måles i kro-ner, antall barn, jobb, helse, utdanning og bosted. Selv føler hun seg lykkelig til tross for sin alvorlige sykdom, men syns at dette kan være vanskelig å forsvare overfor andre.

En skikkelig tankevekker !Vi må ikke glemme å nevne innslagene

til hhv. Jo Nesbø og Trond Espen Seim, selv om disse fl otte mannfolkene nok kom litt i skyggen av kvinnene denne gangen. Førstnevnte underholdt publikum med humoristiske historier og musikk med skråblikk på kvinner, menn og hverdags-lige utfordringer.

Seim snakket om skaperglede, engasje-ment og hvordan lede mennesker i samme retning gjennom klar kommunikasjon.

Han brukte episoder fra sitt eget liv og kar-riere som eksempler.

Mia Törnblom fi kk æren av å avslutte seminaret og hvilket fyrverkeri av en dame! De fl este av oss hadde nok hørt om henne på forhånd og det var utrolig artig å få oppleve henne på scenen. Det virker ufat-telig at denne energibomben levde 10 år av sitt liv som tung narkoman og kriminell. Hun fortalte om hvordan hun brukte siste rest av sin energi til å forandre livet sitt og om erfaringene om ferden fra rennesteinen til å bli en av Sveriges fremste foredrags-holdere og coacher.

Motivasjon og inspirasjonSom leserne skjønner var vi alle meget

fornøyde med seminaret denne dagen. Vi søkte om OU midler til seminaret via NT og setter stor pris på at de innvilget søk-naden! NT viser med dette at de ser be-hovet for at deres tillitsvalgte ønsker påfyll av motivasjon og inspirasjon i en hektisk arbeids- og foreningshverdag.

Om et slikt seminar som dette ikke gir konkret faglig påfyll så gir det så uende-lig mye i form av ny energi, motivasjon og inspirasjon. Dette er noe vi alle trenger jevnlig, både kvinner og menn. Det skader heller ikke å få noen solide tankevekkere i form av de sterke historiene til noen av foredragsholderne.

Fire kvinner i tiden: Yngvil Johannessen, Nina Lindø, Lisbeth Trefall og Linda Standal hadde stort utbytte av å delta på kurset.

Felles forståelse Felles forståelse for fremtidenfor fremtiden

måte over om noen år. Det er ikke lenger en sevfølge å rekruttere den arbeidskraften man trenger. Fremover vil det være senio-ren som sitter med fl ere av de gode kor-tene. Arbeidsgiver trenger kompetansen seniorene kan tilby, men seniorene kan velge å gå av med pensjon uten at man be-høver å tape så mye økonomisk på det.

Det betyr at arbeidsgiver må gjøre seg attraktiv ovenfor sine egne arbeidstakere, da det ikke lenger er like enkelt å fylle opp med arbeidskraft fra unge arbeidstakere.

Hvordan ligger det så an i vår etat. Til-litsvalgte maser på arbeidsgiver om å få på plass en livsfasepolitikk. Tollvesenets mangfoldstrategi er nedfelt i eget doku-ment, men gjør lite praktisk nytte om den blir liggende i en skuff . Mangfold er i høy-estegrad også seniorpolitikk.

Tre sentrale elementerDette fellesseminaret kan ha vært en

god start for å komme frem til en god, dynamisk og attraktiv seniorpolitikk. Alle praktiske tiltak gjenstår å bli enige om, og hvordan det blir seende ut i hver region av-henger av at det blir fastsatt noen sentrale overordnede mål for seniorpolitikken.

Anne Inge Hilsen oppsummerte med tre sentrale elementer i en god seniorpo-litikk.:

postive holdninger til seniorer• Bekjempe negative holdninger og stigma-tiserende myter om seniorer i arbeidslivet

tilrettelegging av arbeidet• utnytte virksomhetens handlingsrom for tilrettelegging

kompeteanseutvikling• karrieremuligheter hele karrieren.

Avlivet myterMange fakta ble presentert, og myter

avlivet om arbeid og eldre arbeidstakere. Med rett oppfølging, utvikling og og ikke minst ledelse er det få innvendinger mot å ha arbeidstakere stående lenger i jobb enn i dag. Utfordringen er å kunne tilby nok til at den enkelte vil fortsette å arbeide selv etter at man kan velge å slutte.

I 1990 var det 3,9 arbeidsføre personer pr pensjonist. I 2050 vil det kun være 1,3 innteksbringende personer pr pensjonist. Samfunnsoppgavene øker med den store øk-ningen av eldre borgere. Når de totale opp-gavene fordeles på de som er i arbeid ihht det gamle pensjonssystemet, går samfunnet med et dundrende ressurssunderskudd. Derfor må fellesskapet legge til rette for at fl ere kan dele på disse oppgavene. Arbeidsinnvand-ring og fl ere arbeidsår pr arbeidstaker er de to tiltakene det jobbes med i dag.

Slutt på gullalderenGullalderen for arbeidsgivere er på en

side 24

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

side 25

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Alle år skal ligge til grunn for opptjening av pensjonsrettigheter og alderspensjonen skal kunne tas ut fra 62 år.

tekst: Bjørn Tore Stølen,

sjefsøkonom YS

Hvert år ekstra i arbeid (og i særlig grad etter 62 år) gir mer i pensjon. Den nye alderspensjo-nen blir meget fl eksibel, det vil si at uttak av pensjon fra 62 til 75 år

noen kan gå med noe pensjon (1/10 for 1954-kullet) opptjent etter nye opptje-ningsregler.

Får beholde dagens systemPersoner født mellom 1944 og 1953

opptjener pensjon etter gjeldende system. De som har minst 40 års ansiennitet i folke-trygden når de tar ut alderspensjon får derfor ikke høyere pensjon ved å jobbe fl ere år.

De beholder imidlertid fordelene i da-gens pensjonsordning, der den viktigste for mange vil være besteårsregelen. Det inne-bærer at om du har hatt ulønnet permisjon

i forbindelse med omsorg for barn, vil ikke disse ”dårlige” årene telle med når pensjo-nen din blir beregnet, det er de 20 beste av de 40 årene som legges til grunn i bereg-ningen av alderspensjonen.

Denne gruppen blir imidlertid berørt av pensjoneringsaldereff ekten ved at det nye systemet skal være kostnadsnøytralt slik at du får avkorting i pensjonen der-som du tar ut pensjon før 67 år (om lag 5 prosent for hvert år). Du blir også utsatt for levealdersjustering (Se første artikkel i serien).

Den eneste måten å unngå livsvarig la-vere pensjon er å stå i arbeid utover 62 år, eller vente med å ta ut hele eller deler av pensjonen etter 62 år, selv om du slutter å jobbe eller velger å jobbe delvis.

Personer født mellom 1944-1953 står fritt til å velge kombinasjon av arbeid og alderspensjon i folketrygden og AFP - uten at inntekt ved siden av pensjonen vil avkorte pensjonen, slik tilfellet er i dag.

Litt av beggePersoner født mellom 1954-1962 får

delvis opptjening i gjeldende og nytt sys-tem.

En person født i 1954 vil få 9/10 • av sin pensjon beregnet etter da-gens regler og 1/10 etter nye re-gler.En person født i 1955 vil få 8/10 • av sin pensjon beregnet etter da-gens regler og 2/10 etter nye re-gler.En person født i 1960 vil få 3/10 • av sin pensjon beregnet etter da-gens regler og 7/10 etter nye re-gler.En person født i 1962 vil få 1/10 • av sin pensjon beregnet etter da-gens regler og 9/10 etter nye re-gler.

Personer født mellom 1954-1962 blir imidlertid berørt av eff ekten av pensjone-ringsalder og levealdersjustering, men kan kun delvis oppnå høyere pensjonsopptje-ning ved å jobbe fl ere år. De kan således delvis motvirke eff ekten av høyere leveal-der ved å stå lengre i arbeid.

Overgangsreglene innebærer således at de aldersgruppene som nærmer seg 1962-kullet kan motvirke levealdersjustering i mye sterkere grad enn kullene etter 1954, i og med at får det meste av opptjeningen i det nye systemet.

Pensjonsserien - del IIPensjonsserien - del II

I en artikkelserie går YS i dybden på pen-sjonssystemet som innføres fra 2011.

I de kommende artiklene i YS’ pensjons-serie vil YS’ sjeføkonom Bjørn Tore Stølen gjøre rede for de varslede endringene i fol-ketrygden og AFP-ordningen.

SerieSeriedel I1: Ditt årskull

skal kunne kombineres med arbeid - uten avkorting i pensjonen.

Levealderen økerDu vil imidlertid bli utsatt for en pen-

sjoneringsaldereff ekt ved at den årlige pen-sjonen blir om lag 5 prosent lavere for hver år du velger å pensjonere deg før 67 år.

Pensjoner under opptjening skal re-guleres med lønnsutviklingen. Pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjen-nomsnittet av lønnsutviklingen, minus 0,75 prosent. Ny alderspensjon skal leveal-dersjusteres. Det vil si at de enkelte årskull må arbeide noe lenger for å oppnå samme pensjon når levealderen øker.

Alternativet er at du får lavere pensjon dersom du ikke velger å jobbe lengre. Ny fl eksibel alderspensjon inklusive pensjone-ringsaldereff ekt, ny regulering av løpende pensjoner og levealdersjustering skal iverk-settes fra 2011.

Gradvis innfasingPersoner født før 1943 berøres ikke av

nye opptjeningsregler eller av levealdersjus-tering. Dette innebærer at de som allerede er alderspensjonister i 2010 i folketrygden, det vil si fra 67 år, ikke berøres. Personer født mellom 1944 og 1953 opptjener pen-sjon fullt ut etter gjeldende system.

Opptjeningsreglene i ny alderspensjon skal fases inn gradvis fra og med 1954-års-kullet og skal være fullt ut innfaset fra og med 1963-årskullet.

1954-årskullet vil bli 62 år først i 2016. Dette innebærer at 2016 er det første året

Årsklassene 1954-1962 står fritt til å velge kombinasjon av arbeid, alderspensjon i folketrygden og AFP, uten at inntekt ved siden av pensjonen vil avkorte pensjonen.

Full opptjeningÅrskullene 1963 og senere får både

opptjening, kostnadsnøytralitet og leve-aldersjustering fullt ut etter nytt system. Disse årskullene kan motvirke leveal-dersjustering fullt ut etter det nye prinsip-pet med alleårsregel. Det vil si ved å stå mer enn 40 år i arbeid få de uttelling også for disse ekstra årene.

Ved også å utsette pensjonsuttak etter 62 år vil man i tillegg oppnå om lag 5 pro-sent høyere pensjon hvert å som følge av at du benytter deg av pensjonsformuen på et senere tidspunkt.

Spesielle beregninger for årskullene 1954-1962

De som er født i årene fra og med 1954 til og med 1962 vil som nevnt over opptjene alderspensjon delvis etter dagens system og delvis etter det nye systemet.

En beregningFor å kunne beregne hva du får i faktisk

pensjon, må man forutsette at du har full opp-tjening etter regelverket både etter dagens ord-ning og etter reglene i ny alderspensjon.

La oss anta at du er født i 1960. Du vil da opptjene pensjon med 3/10 etter da-gens regler og med 7/10 etter nye regler. Først beregnes hva du ville ha fått i full pensjonsopptjening etter dagens system, og medregnet f eks fordelen av besteårsre-gelen. I denne beregningen vil det bli lagt til grunn de poengtall du har opparbeidet hvert år og det sluttpoengtall du ville ha oppnådd. Deretter beregnes hva du ville få dersom du i hele yrkeskarrieren fi kk bereg-net pensjon etter de nye reglene.

Til slutt vektes de samlede pensjonene i de to systemene sammen, i dette tilfel-let med 3/10 etter dagens system og med 7/10 etter det nye systemet.

Hvis for eksempel full pensjon etter gjeldende regler tilsier en årlig pensjon på 180.000 kroner og full pensjonsopptje-ning etter nye opptjeningsregler gir en årlig pensjon på 190.000 kroner, vil pensjonen til en person født i 1960 utgjøre 3/10 av 180.000 (det vil si 54.000 kroner) og 7/10 av 190.000 (det vil si 133.000 kroner). Til sammen vil dette utgjøre 187.000 kroner i årlig alderspensjon.

Pensjonsrettigheter: Hva venter oss når vi blir gamle og skal gå av med pensjon?

foto: Signe Christine Urdal

Norsk Tollerforbund i Oslo har valgt den strategi at ”Det er bedre å snakke med dem enn å skyte på dem”, nemlig ”Th e Policy of a Gentleman”.

Jeg er så hjertens enig i denne strategi, men det forutsetter en viktig ting;

At vår ærede motpart i lønnsspørsmål virkelig vet å verdsette en slik fi n forsamling av fl ittige, dyktige og lojale tjenestemenn, og at det ikke skal brukes i mot oss men heller MED oss at vi går stille i dørene!

Bråk og støy er vinnerenDet må aldri bli slik i lønnskampen

at den etat som lager mest bråk og støy i media er den etat som vinner lønnskampen!

Med noen etater/næringer så er vi vant med å høre misnøye; Den dag jeg opplever å høre en Helga Hjetland som er fornøyd med lærernes lønns/arbeidssituasjon eller en bonde som sier at han faktisk har det bra, så er det kommet så langt at israelere og palestinere er gode venner!

Artikkelskriveren prøver seg nå med en behaglig avrunding av sitt åndsverk med følgende epistel;

Den dagen Politiet holdt sin berømte parole på Youngstorvet i Oslo så var jeg i Tigerstaden. I det møtet ble avsluttet og formelig hundrevis av politimenn/kvinner veltet nedover Karl Johan i retning Sentralbanestasjonen, så kunne jeg ikke unngå å legge merke til en uteligger som tigget penger utenfor Kirkeristen på Karl Johan.

Da han så mengden av representanter fra lovens lange arm, så var det akkurat som om han reagerte med forferdelse over dette sterke syn! Han reiste seg, fj ernet seg og trodde nok i sine innerste tanker at ”Nå har jeg fått dilerium på grunn av drikkingen!. Jeg ser syner og må slutte å drikke!!” Hvis sistnevnte teori fra meg er riktig, så fi kk politiaksjonen denne dagen EN lykkelig utgang!

tollerhilsen fra

Børre B.

... forts. fra side 19...

side 26

Norsk Tollblad nr. 4-2009

Norsk Tollerforbund

side 27

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Partene i forhandlingene om ny og tilpasset tje-nestepensjonsordning i offentlig sektor har kom-met til enighet om å for-lenge dagens ordning.

tekst: Kristine Sandvik,seniorrådgiver YS

Selv om dagens pen-sjonsordning viderefø-res, blir det likevel noen

Fleksibel folketygdTar man ut fl eksibel folketygd skjer

samordningen ved fylte 67 år. Dette gjel-der også de som ønsker å ta ut ny fl eksibel folketrygd fra fylte 62 år.

En regner da frem hvilken opptjening en vil ha i folketrygden ved 67 år og sam-ordner dette med tjenestepensjonen, slik at en når 66 prosent av sluttlønn. Denne bruttogarantien levealdersjusteres. Det vil si at etterhvert som levealderen øker, (pen-sjonene skal fordeles på fl ere år), blir brut-togarantien noe lavere.

Ytelsen fra tjenestepensjonen gjøres så om til en netto ytelse. Denne ytelsen forblir uforandret uavhengig av når en begynner å ta ut folketrygd. En forutsetning er at en har 30 års opptjening i tjenestepensjonen.

Det vil si at en kan ta ut folketrygd tidli-gere og jobbe ved siden av. Alle som begyn-ner å ta ut folketrygd før fylte 67 år etter denne modellen, vil påvirke sin livsvarige tjenestepensjon og ikke oppnå 66 prosent.

Selv om en jobber etter at en har tatt ut noe pensjon og får noe mer opptjening i fol-ketrygden, påvirker ikke dette størrelsen på tjenestepensjonen som utbetales fra 67 år.

AFPDe som ønsker å ta ut AFP vil få tilsva-

rende AFP som i dag. En får da en folke-trygdberegnet AFP fra 62 til 64 år. Deret-ter får en en tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år. Denne blir da på 66 prosent fra 65 år, og skal levealdersjusteres.

Akkurat som i dag vil kravet for å få (full) tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65

år være at en har 30 års opptjening ved 62 år. For øvrig er vilkår for AFP og avkort-ningsregler uforandret.

Det blir derfor strenge avkortningsre-gler for de som går av tidlig: Grensen på maksimum inntekt ved siden av pensjon på 15 000 kroner i året videreføres.

Off entlig ansatte må ut i fra dette gjøre noen valg i forhold til hvordan de ønsker å kombinere arbeid og pensjon:

1) De som ønsker å slutte helt å jobbe, bør ta ut AFP (etter dagens regler) fra 62 år. De bør så ta ut folketrygd fra 67 og vil få (samordnet) tjenestepensjon.

2) De som ønsker å jobbe noe før 67 år, kan ”fylle opp” med del-AFP, og ta folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år.

3) De som vil jobbe full tid etter fylte 62 år, kan ikke ta ut AFP og bør ikke ta ut folketrygd, fordi da vil pensjonen fra 67 år bli lavere.

I dag får de fl este i off entlig sektor en ekstra samordningsfordel fra 67 år, slik at fl ertallet ender opp på nivåer over 70 pro-sent. Disse samordningsfordelene vil etter hvert bli borte, fordi en ikke samordner med en standardisert folketrygd, slik som i dag.

YS om løsningenYS Stat, YS Kommune og YS K Oslo

kommune forsøkte å fi nne en langsiktig løsning for tjenestepensjon i off entlig sek-tor, men under meklingsinnspurten forelå det bare ett alternativ med stor nok opp-slutning: Å forlenge dagens ordning.

Partene utsatte meklingsfristen en uke. Dette var helt nødvendig for å få utredet arbeidstaker- organisasjonenes krav og for å sikre beslutningsgrunnlaget. Både under forhandlingene og meklingen ble det pre-sentert fl ere ulike løsninger: Fra regjerin-gens påslagsmodell, til modifi serte brutto-ordninger og kombinasjonsalternativet.

Det unike og viktige i dette oppgjøret har vært at fagbevegelsen har stått samlet bak kravene til ny og tilpasset pensjonsord-ning helt frem til meklingen ble avsluttet.

Det har vært en stor styrke for å komme fram til et meklingsresultat. Samholdet er grunnen til at vi kom frem til enighet og dermed unngikk en omfattende konfl ikt i off entlig sektor.Midlertidig løsning

Resultatet vi kom frem til er etter YS’ syn en midlertidig løsning. Konsekvensen av å forlenge dagens ordning er at de nød-vendige tilpasninger for levealdersjustering og indeksering ikke er foretatt. Det betyr at vi på sikt ikke har sikret dagens nivå for tjenestepensjon for arbeidstakere i off ent-lig sektor.

Kravet om å videreføre 66 prosent av sluttlønn ved 65 år, forutsatt 30 års opp-tjening, vil etter hvert utvannes av leve-aldersjusteringen. Dagens bruttoordning motvirker ikke denne utviklingen. I en langsiktig løsning må vi derfor fokusere på de årskullene som kommer etter oss og som fullt og helt skal ha opptjening i nytt system for folketrygd og tjenestepensjon.

YS har hele tiden påpekt at nivåene på pensjonsytelsen er viktigst, sammenholdt med nødvendige garantier. Dette gjelder både nivået for de som må gå av med pen-sjon ved 62 år og ved 65 år. I tillegg har det vært viktig å få på plass et system for de gruppene som har særaldersgrense og hvor man har plikt til å fratre tidlig.

Nødvendig å stå lenger i jobbLevealdersjusteringen gjør at nivåene i

bruttoordningen gradvis går nedover. Med en maksimal opptjeningstid på 30 år blir det nødvendig å stå lenger i jobb for å opp-rettholde nivået på pensjonen.

Svært mange av de gruppene som er organisert i YS arbeider mer enn 30 år før

Videreføring av dagens Videreføring av dagens pensjonsordning: pensjonsordning: HVA INNEBÆRERHVA INNEBÆRER DET?DET?

Den økonomiske rammen i årets oppgjør i statlig sektor ble på 4,4 prosent.

Det gis et generelt tillegg på 2400 kroner fra ltr. 1- 45Det gis et prosenttillegg på 0,68 prosent fra ltr. 46- 80Det gis et kronebeløp på 4800 kroner fra ltr. 81- 95

Tillegget tilsvarer litt over 1 krone timen, på lik linje med det som ble avtalt i privat sektor.

Lokal forhandlingsbestemmelse åpnes, men det avsettes ingen sentrale midler til å gjennomføre disse.

Partene har også blitt enige om nedsette et partsammensatt ut-valg som skal jobbe med eventuelle likelønnsutfordringer inne-for det statlige tariff fområdet fram mot hovedoppgjøret 2010.

Økonomi - moderat oppgjør i StatenØkonomi - moderat oppgjør i Staten

fylte 62 eller 65 år. Og fl ere vil det bli. Vi mener disse ekstra årene også må kunne regnes med for å påvirke levealdersjuste-ringen. I bruttoordningen vil dette kun gjelde opptjening etter 67 år, et tidspunkt der mange av våre medlemmer allerede har gått av med pensjon.

Et av hovedmålene med pensjonsre-formen har vært å fi nne systemer som sti-mulerer de ansatte til å stå lenger i jobb – dersom det er helsemessig mulig. Fra 2011 får også off entlig ansatte muligheten til å kombinere jobb og pensjon, men i et begrenset omfang. Man kan ta ut fl eksibel alderstrygd fra folketrygden fra fylte 62 år og i tillegg arbeide ved siden av. Når vi nå viderefører dagens ordning for AFP inne-bærer det en vesentlig avkorting av inn-tekten for de som må gå tidlig. Dermed reduseres stimuliene for å stå i arbeid for store grupper. Det faktum at det fi ns ulike ordninger i privat og off entlig kan bli en utfordring for å få en mobilitet av ansatte mellom de ulike sektorene.

KombinasjonsalternativetI kombinasjonsalternativet, som er

vedlagt meklingsmannens møtebok, lå det gode og lange overgangsregler som ivare-tar alle de som i dag har et arbeidsforhold i off entlig sektor. I tillegg skisserer det et system for langsiktig løsning for morgen-dagens ansatte i off entlig sektor. Dette mente vi var et godt grunnlag å forhandle videre på.

En økning av parameterne og tydelige-re garantier i kombinasjonsløsningen ville gitt en god løsning for våre medlemmer. Dette gjelder både langtidsutdannende med korte karriereløp, yrkesgrupper med stort innslag av deltid og et moderat lønns-nivå, og de med lange karriereløp og jevn stigning i inntekt.

YS vil arbeide videre for å få på plass en mer langsiktig og tilpasset tjenestepen-sjonsordning. For en periode kan vi imid-lertid leve med en forlengelse av dagens ordning.

Til slutt til dere som venter på urav-stemning: Sektorstyrene har besluttet å ikke sende dette pensjonsoppgjøret ut til medlemmene fordi det er en videreføring av dagens ordning.

Langt på overtid: YS-leder Tore Eugen Kval-heim (fra venstre), Sveinung Berger (leder for YS K Oslo Kommune, Gunn Olander (leder for YS Kommune), Pål N. Arnesen (leder for YS-Stat), Kristine Sandvik (seniorrådgiver YS) og Dag Bjørnar Jonsrud (sektoransvarlig i YS Kommune) samlet rett før meklingsfristen gikk ut under vårens lønnsoppgjør.

foto: Liv Hilde Hansen, YS

endringer. De endelige tekniske tilpasnin-gene er ikke ferdige. Beskrivelsene som følger er basert på den begrensede delen av avtalen som har kommet på plass.

To måter å ta ut pensjon påYS vil følge opp de detaljerte beskrivel-

sene overfor Arbeids- og inkluderingsdepar-tementet (AID). Vi er i løpende dialog med AID for å få opp eksempler og avklaringer på hvordan ordningen kan tilpasses etter 2011.

I praksis kan den ansatte velge to måter å ta ut pensjon på: Fleksibel folketrygd eller AFP. De som tar ut AFP vil følge et annet pensjonsløp enn de som velger fl eksibel fol-ketrygd med rett til å jobbe ved siden av.

KommunikasjonStyret i Øst-Norge tollerforening benyttet seg av muligheten som ligger i OU-midlene og

fi kk tildeling til kurs i kommunikasjon. Kommunikasjonsrådgiver Marit Momrak Wright fra YS og redaktøren i Norsk Tollblad, Steinar Myhre Knutsen, foreleste om kommunika-sjonsplaner før styret fort-satte med planleggingen av foreningens egen kommun-kikasjonsplan.

Samlet: John Søberg foran styret i Øst-Norge Tollerfore-ning.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros