norsk tollblad 04-2011

04/2011 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

En ektesjøtoller

side 12-13

side 2

Norsk Tollblad nr. 4-2011

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2011

Redaksjonen avsluttet:11. september 2011

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:12. oktober 2011 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

Innhold UtgIvelse nr 4/2011

Steinar MK

Positive endringer side 5Bli med på besøk til Callsenteret i TAD

Tillitsvalgt eller bare medlem? side 6NT har startet opp en ny runde med tillitsvalgtopplæring

Reisebrev fra St. Petersburg side 7-9Inspirasjon til nye reisemål

Fra T til T - en passelig lang padletur side 12-13Del I i serien om en toller litt utenom det vanlige

Blant Europas beste ”kubbere” side 16-17Reportasje fra EM i Kubb, med norsk tollere i aksjon

Rydder for livet side 22TV-aksjonen går til minerydding

Årets viktigste søndagstur side 23YS er igjen samarbeidspartner for årets TV-aksjon

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

For egen regning side 4Debattinnlegg fra Anne Beate Riegels

Under Lupen side 19-21NT om One-Stop Security

Min Forening side 10-11Temaartikkel fra Personalforeningen i OATF

Tollerhistorier side 11En engasjert tidligere toller forteller tollerhistorier

Min Forening side 14-15Statusrapport fra Sør-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

07-09

12-13

22-23

Å lære å lede

Forsidefoto: Magnus Theiste Østlie

Finnes den fødte leder? Eller er det et fag som kan læres?Historien har gitt oss mange fødte ledere. Kongeslekt og adel fostret opp sine etterkommere og de var født til å lede, både storfamilier, baronier og hele riker, uten annen kvalifi-kasjon enn blodsbånd. Historien gir oss nok av eksempler. Hva hadde vært å lese om Alexander den store, om ikke hans far Kong Filip hadde beredt grunnen ved å bygge opp et slagkraftig Makedonsk rike - klar til å arves med hær, flåte og intensjoner om å invadere det perserne?

Andre arvtakere har kanskje ikke markert seg like storslagent. F.eks den lyrespillende teaterglade og ikke rent lite mentalt ustabile keiser Nero (som nedstammet fra den første romerske keiser, Augustus) - lite godt er sagt om den mannen i historiebøkene. Å være født til å lede betyr derfor nødvendigvis ikke at man også er god til å lede.

Nå betyr ikke det ovenstående at alle våre ledere i etaten har ”arvet” sin stilling. Tvert i mot er det en ”gutteklubben-grei-løsning” som blir stadig mindre ut-bredt. Rundt om sitter det mange ledere som har flust av gode lederegnskaper. Men det henger fortsatt noe igjen, dette med forfremmelser på bakgrunn av ansenitet, gode forbindelser og at man får en lederstilling fordi man mer eller mindre har utmerket seg innenfor et fagfelt.

Og av disse grunner er det en rekke ledere som ikke har de nødvendige forutsetningene for å gjøre en god nok jobb. Å være god på saksbehandling eller kontroll av trailere, betyr ikke at man vil gjøre en god jobb som leder også. Det er unektelig noe rart at man må gjen-nomgå årelang utdanning for å kontrollere masker eller skru på en bil, mens det å være ansvarlig for alt fra 5 til 100 mennesker ikke krever opplæring i det hele tatt.

I min enkle verden betyr ledelse kun to ting: ”Å få opp-draget løst og samtidig ta vare på sine menn.” Det ene lar seg ikke gjøre uten det andre. Alle andre områder innenfor ledelse bygger opp til, eller ut i fra disse to grunnleggende oppgavene. Hva må da til for å bli en god leder?

På den ene siden har vi lederegenskaper. Disse er i ho-vedsak personlige etiske normer, evner, kapasitet og sosiale ferdigheter som den enkelte innehar. I liten grad kan disse tillæres. Slik egenskaper må på en måte være ”medfødt”, men kan foredles og formes ved hjelp av utdanning og erfaring.

På den andre siden har vi lederkunnskaper. Den faglige biten om hvordan man innenfor regelverk og avtaler skal forvalte personell, utstyr, ressurser og rapporteringer. Gene-rellt sett, og i særdeleshet innenfor hver enkelt bedrift. Setter man disse to i sammenheng finner vi at ledelse er et helt eget og unikt fagfelt, noe også etatsledelsen etterhvert har satt på agendaen. Nå tilbys det snart kurs og opplæring for våre lede-re. Et etterlengtet tilbud, som erkjenner at også ledere trenger en faglig grunnmur og støtte i sin jobbutførelse.

I første omgang er det kunnskapene som skal formid-les under opplæringen, men modulene vil også legge noe vekt på de mer mellommenneskelige områdene. Ikke bare

HVA som skal utføres, men også HVOR-DAN.

Grip sjansen til å bli tryggere i le-derrollen og til å bli enda bedre på hva du gjør!Lykke til med utdanningen

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Rollen som samfunnsbeskytter

Fredrik Støtvig

Sommeren 2011 har berørt en hel nasjon. 22. juli 2011 var i utgangspunktet grå og regntung, og dagen skulle også etter hvert

vise seg å bli en av de verste dagene i Norges historie.

Norsk Tollerforbunds tanker går først og fremst til de pårørende og de som er direkte berørt av tragedien. Dessverre er det medlemmer i blant oss som har mistet familiemedlemmer eller bekjente. Vi har også medlemmer som har hatt sine barn til stede på Utøya, men som heldigvis ikke har kommet fysisk til skade. Mange av disse ungdommene vil ha behov for oppfølging og profesjonell hjelp nå i ettertid, og mange av dem har behov for å ha foreldrene rundt seg. Jeg håper og tror at arbeidsgiver gjør det som er mulig for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for de som måtte ha behov for det en stund fremover.

Klokt med kommisjonenJeg gremmes over deler av media og andre aktører som nå leter med lys og lykte etter syndebukker. Som mange har sagt før meg er det kun en syndebukk og det er gjerningsmannen selv. Likevel vil det i ettertiden være klokt å lære av eventuelle feil og mangler, derfor var det fra myndighetenes side helt riktig å nedsette 22/7 kommisjonen.

Jeg tror også vi i tollvesenet i kjølvannet av denne hendelsen kan gjøre klokt i å sette oss ned og se på vår egen beredskap, samtidig som man ser på både regelverk og prosedyrer i forhold til terrorbekjempelse. To til tre timer etter at bomben smalt i regjeringskvartalet var landets største grensestasjon, Svinesund åpen. Jeg vil understreke at det ikke er tollvesenets oppgave å fysisk stenge grenseovergangene på jakt etter eventuelle gjerningsmenn, men det ligger likevel en klar forventning i opinionen om at dette gjøres. I etterpåklokskapens lys er det nok betimelig å stille spørsmål til de nasjonale rutinene her. Ingen visste på dette tidspunkt om gjerningsmannen rømte landet eller ikke. Toll, politi og sikkerhetsmyndighet bør etter min mening sette seg ned sammen for å gå igjennom felles rutiner i krisesituasjoner. Jeg er ganske sikker på at et allerede bra samarbeid kan optimaliseres.

Tollvesenet - et naturlig valg på grensenJeg vil hevde at folk flest tenker på politi, forsvar og sikkerhetsmyndighet når det snakkes om terrorbekjempelse. I vårt politiske påvirkningsarbeid har NT overfor politikere belyst at tollvesenet er en naturlig aktør i håndhevelsen av denne viktige oppgaven. Vi er i realiteten den eneste myndighetsutøver på grensen og i en helt unik førstelinjeposisjon i forhold til terrorbekjempelse og andre samfunnsbeskyttende oppgaver.

I løpet av de siste tiårene har etaten vist at vi er svært omstillingsdyktige i måten vi har taklet kontinuerlig endring og økt kompleksitet i våre arbeidsoppgaver. Vi stilles stadig overfor nye utfordringer og vi ser at import og eksport av nye varer som medfører en trussel mot liv, helse og miljø er økende.

Nødvendig med en styrkingTollvesenets samfunnsbeskytterrolle bør også styrkes og utvikles i sammenheng med det arbeidet som pågår for å utvikle og effektivisere kontrollen med hensyn til blant annet hjemler, s y s t e m s t ø t t e , ressurser og k o m p e t a n s e . NT vil fortsette å arbeide aktivt for at tollvesenet skal kunne opptre som en sentral aktør i en nasjonal beredskaps- og b e s k y t t e l s e s -sammenheng.

side 4


Norsk Tollerforbund

På vårparten i år så var vi så heldige at vi fikk en ny tollaspirant.

Det å få en ny medarbeider krever at vi ”gamle kara” må sette oss litt tilbake i tid og tenke på hvordan det var å være ny på vår arbeidsplass.

Mange å forholde seg tilMan må rett og slett ta et skritt utenfor

de daglige rutinene og prøve å se arbeids-dagen vår utenfra. Vår nye tollaspirant ble gitt informasjon om vårt virke og hvilke datasystemer/register Tollvesenet benytter for at vi skal utføre våre oppgaver.

En tilbakemelding vi fikk fra vår nye medarbeider, var at Tollvesenet hadde vel-dig mange interne datasystemer/register. Dette gjorde at jeg har prøvd å se litt på min egen arbeidsdag med tanke på hvor mange interne datasystem/register det er jeg forholder meg til.

TVINN, AFS, Virk, PUS, NCTS,

Agresso, TRL, SSØ, Trio, Netrom, valu-taregisteret, Autosys, TASS, word, excel, Outlook og diverse rapporteringsverktøy. Etter å ha tatt en rask gjennomgang så ble dette ganske mange systemer.

Å være oppdatertNoen av systemene bruker jeg daglig

andre går det lenger tid i mellom hver gang jeg bruker, men jeg har behov for dem alle og jeg må holde meg oppdatert for å kun-ne benytte dem. Utfordringer med å holde seg oppdatert er selvfølgelig sunt for hjer-nen og glemmer jeg et av mange passord er det alltid hjelp å få hos Helpdesk.

Tollvesenet fikk ikke alle disse systeme-ne på samme dag, så man har jo tilvendt seg bruken av dem gradvis og plutselig har det blitt en rutine å måtte forholde seg til så mange systemer. Da var det greit å få en liten vekker fra en som kommer utenfra. Jeg har med bakgrunn i dette sett litt på hvor mange systemer må jeg håndtere for å få utført utvalgte arbeidsoppgaver.

Registrere fravær:Dersom jeg skal være borte fra jobb, så

søker jeg om fravær i SSØ og legger inn i Trio at jeg skal være borte for deretter å sette på fraværsassistenten i Outlook. Jeg kan alternativt benytte kalender i Outlook i stedet for Trio, da Outlook kommunise-rer med Trio, men da må jeg huske å be-nytte riktige koder.

Månedsrapportering:Ved månedsskifte skal vi rapportere re-

sultatene fra eventuelle kontroller som er foretatt ved fortolling av varer. Fortollings-jobben utfører jeg i TVINN, og når man har en fortolling er det ofte at man også må avslutte et transitteringsdokument og dette gjøres i NCTS. Rapport som viser månedens resultater tar jeg ut i TRL og deretter legges resultatene inn i et internt statistikkskjema, som er utformet i Excel.

Saksbehandling:Jeg arbeider også med saksbehandling,

blant annet behandler jeg søknader om al-ternativ beregning av bruksfradrag for en-gangsavgiften på kjøretøy. Da må det tas ut opplysninger om kjøretøyet fra Autosys, pri-ser hentes fra egne registre, avgiften beregnes ved hjelp av kalkulator for engangsavgift på toll.no og avgiften fastsettes i AFS.

For kunder som ikke har kredittord-ning for betaling av avgift, sjekkes fastsatt avgift i AFS opp mot innbetalt beløp i Agresso. Til slutt skrives vedtaket i Word og sendes kunden. Da vi skal rapportere antall slike saker vi mottar og behandler pr. måned legges dette inn i et internt sta-tistikkskjema som er utformet i Excel.

Dette viser hvor mange systemer jeg kan være innom i løpet av en dag, noen ganger er det faktisk flere.

Systemer og hjelpesystemerJeg har forståelse for hvorfor det har

blitt slik at Tollvesenet har mange systemer å forholde oss til. Endringer i vårt arbeid har gjort at vi har måttet bygge på eksis-terende systemer og noen ganger måttet opprette hjelpesystemer for å kunne få ut ønskede rapporter fra allerede eksisterende system. Da en del av våre systemer ble la-get kunne man ikke forutse hvilke krav om rapportering som ville kommer og derfor har det blitt slike løsninger.

Det å gå fra manuelt papirarbeid til å utføre jobben ved hjelp av elektronisk verktøy har skjedd gradvis og medført at Tollvesenet har måttet kjøpe eller utarbeide elektronisk verktøy som gjør at vi kan ut-føre våre oppgaver på en effektiv og sikker måte. Gamle og nye dataverktøy er ikke laget slik at de kommuniserer sammen og derfor har vi endt opp med mange system

Unngå dobbelt arbeidJeg vet at endringer og investeringer i nye

datasystem ikke er gjort over natten. Her er Tollvesenet blant annet avhengig av å få til-delt midler for at endringer innkjøp kan bli gjort. Det jeg kunne ønske meg for framti-den er at vi fikk datasystem som ville gjøre rapporteringen enklere, at kommunikasjo-nen mellom systemene blir bedre slik at vi ikke må gjøre samme operasjon flere steder. At det lages et helhetlig system som favner både fortolling og kontroll slik at man ikke må logge seg på flere system for å finne ut om et objekt/vare er aktuelt for kontroll.

Jeg regner med at de som har ansvaret for utvikling og investering av datasystem til vår etat også tenker på dette, men etter å ha fått en liten vekker om at vi hadde mange system å forholde oss til, så måtte jeg bare komme med noen tanker rundt dette. Tollvesenet jobber godt med de datasystemene vi har, men det vel alltid lov å ønske seg verktøy som gjør at vi kan bli enda bedre og mer effektive.

Datasystemer

Artikkelforfatteren, Anne Beate Riegels arbeider ved Kongs-vinger tollkontor og har tidligere vært lo-kalforeningsleder i Øst-Norge Tollerfore-ning. Nå er hun inne i sin første periode som styremedlem i sentralstyret.

side 5

[email protected]


tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

Røse forteller at investeringene har gitt et bedre tilbud som medfører at telefonkøen er borte og at publikum er tilfreds. Dag Ramsjø fremhever kontorets slagord « Rett svar til rett tid» og forteller at alle enkelt-personene som ringer og deres følelser av et urettferdig og feilaktig regelverk gjør jobben tidvis utfordrende.

De ansatteMen hva mener de ansatte som faktisk

jobber på kontoret? Hva syns de om alle endringene som er gjort? Er de like for-nøyd som ledelsen? Syns de det er greit at vikarer kommer inn og tar seg av jobben deres? Siste dag før påske tok jeg derfor en liten prat, med tjenestemenn som har lang fartstid på årsavgiftskontoret, tjenes-temenn som kan sammenligne før og nå.

InntrykkFørste inntrykk av de nye lokalitetene

er at de har blitt kjempefine. Kontoret ser rett og slett bra ut! Jeg ble like imponert av de som var vakt denne formiddagen. Dette

er "travere" som har vært med i mange år. De så godt ut, friske og opplagte, og ikke minst - de var ved godt mot! Dette etter de mest hektiske ukene i løpet av året.

Tjenestemennene på vakt denne formid-dagen var Jan Lie, Aina Rakstad, Else Opsahl og Gloria Reyes. Jeg fikk også en prat med verneombudet på kontoret, Bente Sørli.

Jan Lie fortalte at endringene var så absolutt vellykket. Det hele hadde fungert veldig bra. For kontoret hadde det vært bra på alle måter.

Vikarene klarte seg kjempebra (helt objektiv ettersom han hadde ansvaret for opplæringen:-)) Imidlertid var de helt klar over at eventuelle feilopplysninger ikke ville oppdages ordentlig før neste runde. Det er først da sinte kunder ringer for andre gang og forteller hva som ble lovet/fortalt i mars.

Bente Sørli fortalte om fordelen med den klare reduseringen av e-poster. Tidligere ble de nedlasset i e-poster som måtte besvares.

Gloria var helt enig beskrivelsene til kollegaene sine. Etter mange år i denne jobben og i en alder av 65 år var det godt med avlastning på telefonen. Også hun syns vikarene var kjempeflinke!

Videre utfordringerDa jeg spurte om de fortsatt savnet noe

eller om noe kunne vært gjort annerledes, var det ikke mye som kom. Jan ønsket kanskje at vikarene kunne blitt enda litt lengre. Som i dag siste arbeidsdag før påske var trøkket på telefonen forsatt stort.(22 i kø da jeg satt der).

Bente nevnte at det hadde vært fint om de hadde fått et bedre kundemottak. Slik det er i dag er det verken bra for publi-kum eller oss. Men dette ville antageligvis komme på plass om ikke altfor lenge.

Gloria sine utfordringer er nok vanskelig for ledelsen å hjelpe med. For utrolig nok, i 2011 så er det rasisme. Hun snakker litt ge-brokkent og dette gir henne flere utfordrin-ger på telefonen enn oss andre. Det er mange ufine og unødvendige bemerkninger, som kan få det til å koke hos henne. Men som hun sier, når telefonen er lagt på, er hun fer-dig med saken. Og hun vil ikke høre snakk om noe unntak for telefontjeneste. Alle skal bidra og hun er ikke en person som vil fritas pga hun har litt ekstra belastning.

SkrytMen ros da? Klarer de ansatte å blid-

gjøre disse sinte nordmennene?Ja, det gjør de! De jeg pratet med

denne dagen har lang fartstid og er av den grunn trygge på faget. Det fører til at de kan forklare regelverket bedre og få inn-ringerne til å forstå hvorfor det må være så firkantet eller strengt. Da er det mange som roer seg ned til slutt. Dette kan man kalle en form for ros.

I år fikk de til og med tilsendt en blomst til kontoret. Det er første gang i historien, men likevel. Blomsten var fra en pensjo-nist som var så fornøyd med utsettelse av avgiften at han ville sende en påskelilje.( selv om han måtte betale gebyr selvfølge-lig) . Den er plassert i pauserommet på kontoret og blir satt veldig pris på.

For å oppsummere intervjuene kan vi trygt si at både Røse og Ramsjø kan være fornøyde med at målsettingene er nådd og vel så det.

Publikum har fått raskere svar og sånn sett er fornøyde med "rett svar til rett tid"- Men det som betyr like mye er at de ansatte har fått en betraktelig lettere arbeidsdag. Dette kaller vi en vinn vinn situasjon.

Positive endringer

I forbindelse med årets utsendelser av årsavgiften er det gjort store investeringene både når det gjel-der til bemanning og kontorfasiliteter. Tolldirektør Bjørn Røse og kontorsjef Dag Ramsjø uttalt seg om dette i blant annet siste utgave av « På Grensen».

side 6


Norsk Tollerforbund

Tillitsmann, eller bare medlem?Jo da, dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger. Jeg kom fram til at jeg bare skulle hoppe i det, og søkte om plass på NT’s tillitsmannskurs.tekst og foto: Ron Pedersen, OATF

Etter en behagelig togtur fra begge endesta-sjonene av Bergensbanen mandag 06 juni 2011, var vi 23 spente tollere som samlet seg til det første måltidet på Bardøla.

EgenpresentasjonVi var der alle av èn grunn, vi var blitt

plukket ut til å være med på NT’s tillits-mannskurs trinn 1. Etter en fortreffelig lunsj der samtalene kanskje stort sett handlet om vær og vind, ble vi geleidet til konferanse-rommet som skulle være vårt tilholdssted det meste av tiden de kommende tre dagene.

Vel til rette ble vi ønsket velkommen av kurslederne Lisbeth Angeltveit og Erik Bredo Schelbred som også gjennomførte en enkel og god kursintroduksjon. Så var det tid for presentasjon, og de fleste skjønte nok hva dette innebar. Vi skulle presentere oss selv for de andre, valgfritt hvor mye in-formasjon vi ville dele. Som hjelpemiddel fikk vi en sprittusj og et flipover ark.

Det ble to timer med mye informasjon om den enkelte deltaker, noe som nesten førte til kortslutning i harddisken, i hvert fall på undertegnede.

Etter Presentasjonen møttes vi, via en kort stopp på hotellrommet for påfyll av hårvoks, i baren. Her gjennomførte vi en gruppeoppgave i form av en quis, før vi gikk til bords for dagens middag. Dette ble et meget behagelig møte med kjøkke-nets kulinariske potensiale.

Til slutt var det samling i hotellets bar-området for litt sosialisering, hvorpå de fleste fant ut at dette kanskje ikke var kvelden for

de største utskeielser. Hodet var slitent etter en lang dag med masse informasjon og ikke minst forventninger til resten av kurset.

Aktiv lyttingKursdag to var satt av til temaet ”Egen-

utvikling og motivasjon til samspill med andre”, som ble ledet av spesialpedagog Ivar Wigaard. Dette var en veldig lærerik del av kurset, og mange fikk nok åpnet opp noen ”personlige” barrierer. For mange var kanskje det vanskeligste å lære seg til å være en aktiv lytter, noe som innebærer å la den du konverserer med få lov til å snakke seg ferdig om sine erfaringer og synspunkter, før du selv aktiviserer ”snakketøyet”.

F ø r k v e l d e n skulle inn-ledes med nok et smake l i g måltid, ble

Erik Bredo Schelbred og Lisbeth Angelt-veit innlemme oss i oppbygging og funk-sjon av NT, YSS og YS. Dette var veldig lærerikt og engasjerende. Det var en lyd-hør forsamling tollere, spesielt da Erik Bredo forklarte ”ord og uttrykk” som ofte høres i forbindelse med lønnsoppgjør. Så var det middag, hvor vinnerne av fotojak-ten ble utropt i form av et utrolig morsomt innslag fra fotojaktarrangøren.

Lillevik gjenoppstod igjenKursdag fire skulle brukes til praktisk

foreningsarbeid. Her var det både en teo-retisk del som ble holdt av Schelbred og Angeltveit, i tillegg til en praktisk del som ble gjennomført i form av et årsmøte i ”Lil-levik Tollerforening”. Her ble 7 av kursdel-tagerne bedt om å danne et foreningsstyre, mens resterende deltagere skulle represen-tere medlemmene i foreningen.

Dette ble et veldig morsomt årsmøte med mange nye og forenklede løsninger på nokså vanskelige problemstillinger. Mellom den teoretiske og den praktiske delen av da-gens tema, fikk vi også et lite innblikk i hva NT har vært opptatt med den siste tiden. Her fikk Erik Bredo Schelbred god hjelp av den alltid så engasjerende Stein Borvik. Da kvelden kom sigende på, var det klart for kursets festmiddag. Her ble det servert god mat og drikke, i tillegg til morsomme ”stå opp” innslag fra festdeltagerne.

Ser frem til neste trinnSiste dagen ble brukt til evaluering før det

var tid for å ta farvel, med forsikringer om at vi skulle treffes igjen på trinn II i november.

Takk til Erik og Lisbeth som satte ramme-ne for et kjempebra kurs, og takk til alle del-tagerne som klarte å fylle disse rammene med faglig engasjement og utbredt sosialisering.

Bryter barrierer: Å delta på tillitsvalgtkurs innebærer ikke kun å lære om regelverk og avtaler, men lærer vel så mye om seg selv.

det avholdt Vassballturnering i hotellets svømmebasseng. Turneringen ble avviklet uten de store ”kloreulykkene”, så de som var godt gift før kurset, er vel fortsatt det.

FotojaktKursdag tre fortsatte med gruppeopp-

gaver under ledelse av Ivar Wigaard, før vi etter halvgått dag skulle konkurrere i noe som heter fotojakt. Vi ble delt inn i fem lag og fikk utdelt hver vår sykkel og et poloraidkamera til laget. Så fikk vi en time på oss til å velge fritt mellom femten forskjellige fotooppdrag, hvor alle opp-dragene hadde forskjellige poenggivende verdi mellom en og hundre. Dette var en kjempefin anledning til å bli kjent med både Geilo og geilofolket.

Tilbake i konferanserommet skulle

I god tid før avreise måt-te jeg søke om visum til

Russland, noe som krevde en offisiell invitasjon fra et

firma, en offentlig etat eller et turistbyrå i Russland. Dette

ble heldigvis

ordnet gjennom den norske reisearrangø-ren. Ved ankomst til Pulkova-flyplassen som ligger i utkanten av St.Petersburg, måtte jeg fylle ut en todelt tolldeklarasjon der den ene delen ble beholdt i passkon-trollen, mens den andre delen ble lagt inn i passet til bruk ved utreisen. Vår russiske tollkollegaer så jeg derimot ingen ting til,

så innpasseringen gikk raskt og smidig. På hjemreiseda-gen var derimot formalitetene mye strengere. For å slippe inn på fly-plassen måtte jeg først vise pass og gyldig visum, deretter må jeg gå gjen-nom en røntgenportal og både koffert og håndbagasje ble røntgensjekket.

Reisebrev fra St.PetersburgRedaktøren ga meg tittelen ”NTs reiselivsreporter” tidligere i sommer i forbindelse med en samleartikkel om fire reisebrev som hittil har stått på nettsidene og på trykk i Norsk Tollblad. Dette er en ærefull tittel som jeg må prøve å leve opp til, så her kommer nok et reisebrev fra en varm sommeruke i slutten av august til St. Petersburg i Russland.Innsendt av Leif S. Jørgensen, TAD/KA

Reisebrev

Oppstandelseskirken: Denne katedralen er reist til minne om tsar Alexander II som ble myrdet på denne plassen i 1881. I Russland er den mer populært kalt ”Church of the Savior on Spilled Blood” eller ”Blodkirken”. Byggingen ble påbegynt i 1883, av hans sønn, tsar Alexander III, og stod ferdig i 1907. I dag er den en av de største turistat-traksjonene i St. Petersburg. Katedralen inneholder over 7500 kvadratmeter med mosaikkarbeider, kun overgått av en annen kirke i verden (i St. Louis, USA).PS. Tsaren døde ikke på stedet, han ble dødelig skadet etter to bombeangrep (den siste en selvmordsbomber) da han passerte langs kanalen, og tsaren ble brakt til Vinterpalasset, hvor han døde få timer senere.

side 8


Norsk Tollerforbund

Deretter fikk jeg slippe frem til innsjek-kingsskranken der kofferten måtte gjen-nom røntgenkontroll en gang til. Så var det tid for passkontroll der den siste delen av tolldeklarasjonen ble inndratt.

Da trodde jeg at alt var i orden, men nei da! Nå var det gjennom en ny rønt-genportal og full kroppsvisitasjon sam-tidig som håndbagasjen måtte gjennom ny røntgenkontroll. Det pussige er at jeg i håndbagasjen hadde en metallsuvenir på størrelse og fasong som en håndgranat, men denne vakte ikke engang et hevet øy-ebryn eller ble sjekket fysisk.

Litt historieSelv om det har vært bosetning i om-

rådet siden midt på 800-tallet, ble byen St.Petersburg grunnlagt av Peter den store i 1703 i et rått og myrlendt område bestå-ende av ca 40 øyer ved elven Nevas utløp. Byen er derfor gjennomskåret av kanaler

Reise

brev

på kryss og tvers og kan minne om Venezia eller Amsterdam.

Peter den Store var ikke tilhenger av veitrafikk, men ønsket at mest mulig av trafikken skulle gå sjøveien. Derfor er også mange av de fineste fasadene vendt mot ka-nalene. Byen het St.Petersburg 1703-1914, Petrograd fra 1914-1924 og Leningrad fra 1924 til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 da et flertall av innbyggerne stemte for å gjeninnføre navnet St.Petersburg.

Byen var landets hovedstad i tsartiden og var beleiret under begge verdenskrigene og sentrum for revolusjonen og styrting av tsaren i oktober 1917. Her kan jeg anbefale dere å lese den siste spenningsromanen til Ken Follett. Den heter ”Kjempenes fall” og handlingen foregår i England, Russland, Frankrike og USA, og i hovedsak følger en engelsk adelsfamilie der hovedpersonen er gift med en russisk adelsdame, en engelsk gruvearbeiderfamilie og en typisk russisk arbeiderfamilie i St.Petersburg fra tiden før den første verdenskrig, hendelsene under oktoberrevolusjonen i 1917, under den an-dre verdenskrig og frem til like etter krigen.

Follett er kjent for både rene spenningsromaner og historiske roma-ner der en spennende handling vever seg sammen med faktiske historiske hendinger.

OpplevelserSt.Petersburg er Russlands nest største

by med sine nær 5 millioner innbyggere og ble tidlig kjent som en av Europas vakreste

Aurora: En kryssser i Pallada-klassen fra 1900 som nå ligger som et museumsskip i St. Pe-tersburg. Skipet er et symbol fra den russiske revolusjon, da det ble skutt et løsskudd fra en av dens kanoner kvelden den 25. oktober 1917. Dette var startsignalet for stormingen av Vinter-palasset, som avgjorde oktoberrevolusjonen. Forut for dette hadde mannskapet utført mytteri ombord og sluttet seg til bolsjevikene.

Eremitasjen: Det statlge museet i St. Petersburg, som strekker seg over seks bygninger, hvorav Vinterpalasset er den mest kjente. Inneholder arbeider av Michelangelo, Leonardo da Vinci, Rubens, Rembrandt, Monet, Rodin, Renoir, van Gogh, Gauguin, Picasso og Matisse. De russiske kronjuvelene har også sin plass i samlingen sammen med Fabergés berømte juvelkunst. Eremitasjen inneholder også verdens største samling av gammelt gull fra Øst-Europa og Vest-Asia. Tsarina Katharina II kalte kunstgalleriet sitt for «min eremitasje» ettersom svært få mennesker fikk slippe inn for å se på skattene. I et brev påsto hun at «kun mus og meg selv kan beundre alt dette».

Storslagent: I Peter den Stores slottsanlegg, Peterhof, er det en rekke vakkert og overdå-dig utsmykkede rom, noe det nederste bildet er eksempel på. Øverst et like vakkert rom fra Katarinapalasset i Tsarskoje Selo (også kalt ”Pusjkin” i dagens Russland.

... forts fra forrige side

side 9

[email protected]


byer. Jeg har allerede nevnt elven Neva og de mange kanalene. Likevel er byen preget av brede avenyer, store parker og en blom-sterprakt som må kreve nitid pleie fra hun-drevis eller kanskje enda flere gartnere.

Det en likevel legger særlig merke til er de mange flotte palassene og kirkene med sine bladgullbelagte ornamenter, kupler og skulp-turer. Men også forretningsbygg og mye av den øvrige bebyggelse er ofte rikt dekorert. Jeg hadde ventet å se mange biler av merket Lada, men bilparken var overraskende lik den en ser i Norge og andre europeiske byer.

Mye av den flotte bebyggelsen og pa-lassene ble ødelagt under de to verdenskri-gene og oktoberrevolusjonen, men kjente personer som Lenin, Stalin, Khrustsjov og nå sist Putin skal ha honnør for deres inn-sats for å føre alt tilbake til sin opprinnelige

Peterhof: Et palassanlegg med tilhørende parker. Det ligger ved sørbredden av Finske-bukta, rundt 25 km vest for St. Petersburg. Det opprinnelige palasset ble bygget etter ordre fra Peter den store, og anlegget ble senere utvidet av hans etterkommere. Peterhof, som også blir kalt «Det russiske Versailles», er et av Russlands verdensarvsteder. Palasset, med sine hager, parkslott og fontener, er i dag et av de viktigste turistmålene i Russland.Det ble også utført mange tilføyelser på Peter-hofs opprinnelige fontener og nye ble bygget.

Imponerende fonteneanlegg: Samsonfontenen og Sjøkanalen, med Finskebukta i bakgrunnen er en av flere grandiøse fontener som er bygget på anlegget. Fontenene har en egen akvadukt som søger for tilførsel av nok vann.

stand. Sistnevnte fikk gjenoppført det stor-slagne Konstantinpalasset som sto ferdig restaurert i 2003 og som senere bl.a. er brukt som møtested for store internasjo-nale møter og konferanser.

Kjente turistmagneterUnder denne fantastiske uken besøkte

jeg som de fleste turister Vinterpalasset/Eremitasjen, Peter-Paul katedralen. Ha-reøya der Peter den store anla de første bygningene og hvor tsarfamilien inklusive levningene etter Tsar Nicolai IIs familie som ble brutalt myrdet i 1917 ligger i sine marmorsarkofager. Den rikt utsmykkede Blodskirken som minner sterkt om kirken på Den røde plass i Moskva, byens hoved-gate Nevskij Prospekt som er hele 11 km lang, et storslagent monument over de fal-ne under den andre verdenskrig, krysseren Aurora som klokken 21.40 den 25.okto-ber 1917 avfyrte det skuddet som ga signal til storming av Vinterpalasset og derved starten av oktoberrevolusjonen.

Gammel vikingbyJeg testet byens T-banenett, ruslet

rundt i gater og avenyer både på dagtid og sent en kveld for å få en følelse av byens natteliv, jeg var på båttur på byens kanaler, jeg var på stort folkloreshow, men valgte bort muligheten for å overvære ballett-forestillingen Svanesjøen av Tsjajkovskij, jeg besøkte Peterhof og Katarina-palasset som begge ligger i byens utkant og utenfor det området som ble beleiret av tyskerne og derved ble sterkt ødelagt, men som nå på det nærmeste er restaurert.

En dag tok jeg også turen til den sjar-merende gamle byen Novgorod, av våre vikinger kalt Holmgard. Under bussturen som varte nærmere 3 timer hver vei, fikk jeg også se den typiske russiske landsbygda med sine små trehus og utallige kirker.

En tur til St.Petersburg kan anbefales på det sterkeste, det være seg som en del av et reiseselskap slik jeg valgte, som utgangs-punkt for et elvecruise til Moskva, eller rett og slett som en weekend-tur på egenhånd.

Stolt historie: To detaljer fra Seiers-monumentet etter 2. verdenskrig. Be-liggende på Moskij Prospekt (Moskva-gaten).

Reisebrev

side 10


Norsk Tollerforbund

Denne gangen var det vanskelig å skrive. 22.juli 2011 henger over oss alle som en mørk, mørk sky.

Jeg antar jeg ikke var den eneste som gråt meg gjennom den helgen. De forferdelige hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya rystet hele nasjonen. 77 mennesker ble brått

r e v e t bort så alt for tid-

lig.Det er ikke fritt for

at denne sommeren er brukt til å klemme ekstra

godt rundt familie, venner og kjente. Det som har vært

helt enestående er å oppleve at Norge stått sammen i sorgen et-ter dette meningsløse.Jeg er mektig stolt over våre tje-nestemenn fra TOA som har

bistått i opprydningsarbeidet, og at det ble satt stor pris på viste Finansministeren med all tydelighet da han tilbrakte over 1 time sammen med disse over kaffe og kaker.

Det å vise empati og følelser i hverdagen har falt seg helt naturlig, det er i alle fall min opplevelse. Og det er noe vi alle bør ta med oss. Det er jo ikke selvsagt at vi er her i mor-gen, så det å kunne vise at man setter pris på hverandre, som venner og kollegaer, bli ferdig med stridigheter før man går for dagen, for-sterker følelsen av tilhørighet og samhold.

One Stop SecurityMen når alt kommer til alt – livet må

gå videre, så også i OATF. En viktig sak nå er ”One Stop Security” (OSS). For de som ikke kjenner saken går den i korte trekk ut på at passasjerer i transfer til andre de-stinasjoner i Norge skal slippe tollkontroll av bagasje, men at denne skal utleveres ved endelig destinasjon. Det er etter vårt syn sterke kommersielle krefter som øn-sker dette, uten nevneverdig tanke for vår oppgaveløsning og organisering. Og det er beklagelig. Punktum.

Jeg husker en løsning vi hadde i Tromsø på 90-tallet for reisende fra Svalbard (som jo er tollmessig utland) med destinasjon Oslo eller lignende. De hentet ut sin bagasje, gikk gjennom tollkontrollen og la så sin bagasje på et nytt bånd som returnerte bagasjen tilbake til flyet. Det var en veldig enkel og

effektiv løsning. De slapp ny innsjekk, men måtte gjennom ny sikkerhetskontroll.

Og vi hadde flere beslag av høyt beskat-tede varer, definitivt flere enn om bagasjen hadde blitt transportert direkte til…tja, la oss si Hasvik i Finnmark eller Namsos i Trøndelag.

Spare ressurser?I et forslag skal kontrollen foretas på

disse stedene. Av tollvesenet. For det er tidsbesparende og lønnsomt. Jommen sa jeg smør. Å bygge opp en styrke med toll-tjenestemenn over hele landet for å ivareta en slik kontroll er dyrt. Og ressurskreven-de. Og helt bak mål.

Og hvordan en tolltjenestemann på Has-vik lufthavn skal kunne skille ut en transfer-passasjer fra de andre reisende og kunne fore-ta kontroll av denne ene er for meg en gåte.

Men når ønsket er at de reisende skal handle i butikker fremfor å bruke tid i inn-sjekk og sikkerhetskontroll trengs en synde-bukk, og hva er vel mer ”naturlig” enn å velte ansvaret over på tollvesenet og vår kontroll? Jeg synes faktisk det er ganske urettferdig.

Minimalt med tid å spareJeg våger påstanden at regnestykket

for tidsbruk for en reisende fra utlandet er som følger:

Komme seg ut av flyet – 10 minutt•

Oslo & Akershus TollerforeningKetil Gaare Blix, lokalforeningsleder

Fornuften må seire

Mindre kø? Årsaken til forslaget om ”one-stop security” er at man ønsker mindre kø på flyplas-sene, men det er ikke i tollkontrollen det oppstår kødannelser.

side 11

[email protected]


Vente på bagasje – ca. 30 minutt•Nervøst toalettbesøk – ca. 3 minutt•Tollkontroll – ca. 5 minutt (de fleste tus-•ler jo bare rett gjennom, så det er eventu-ell kø som forhindrer kjappere passasje)Pakke om bagasje – ca. 8 minutt•Røykepause – ca. 10 minutt•Ny innsjekk – ca. 20 minutt•Ny sikkerhetskontroll – ca. 20 minutt•

Og misforstå meg rett, det er først og fremst mengden mennesker med samme ærend som avgjør tidsbruken. Men jeg tror de fleste er enig med meg om at (nervøse?) toalettbesøk og tollkontrollen er det som tar minst tid.

En annen ting: Tollvesenet driver ikke med sikkerhetskontroll. Vi utfører tollkon-troll. Sikkerhetskontroll er det Avinor som er ansvarlig for. Så hvorfor man blander tollvesenets arbeidsoppgaver inn i begrepet One Stop Security, er for meg en gåte.

God TV-debattEn annen gåte for meg er å observere

Tidliger toller i Fredrikstad, Jan Helge-by, samler inn artige og uvanlige histo-rier fra tollere over hele landet. Histo-riene er planlagt samlet i bokform.

TOLLERHISTORIER

Jeg hadde nettopp blitt inspektør og hadde også hatt et større beslag av alkohol på brygga i Oslo. Beslaget hadde skapt litt røre rundt meg og jeg ble vaktleder for første gang og hadde flere yngre tjenestemenn/kvinner på vaktlaget. Jeg følte et press for å sette igang noe stort, men det var ingen skip i havna. Jeg sendte ut et par lag for å få et situasjonsbilde av havna, som lå i et tykt tåke lag. Et av lagene ringte inn og sa det lå et skip på Bekkelagskaia. Hadde det ankommet uanmeldt?Jeg satte raskt opp et team som ville overvåke ovenfra, fra Ekeberg. Et team gikk på brygga i god avstand, andre satt i en vaktbil for å stoppe mulige smuglere. Vi var alle høyt gira. Etter en stund fikk endelig noen se skipets navn gjennom tåka, OVS. Oslo Kommunes kloakkoppsamlings-skip.Jeg var ganske flat når jeg avlyste opplegget og fikk alle inn i vaktbua igjen...

denne historien er innsendt av Tom Bekkedal, en tidligere toller utvandret til USA.

Uanmeldt skipsanløp i tåken

Har du en god tollerhistorie?Vi ønsker gode historier velkommen.

Hjelp oss å samle tollhistorier - send ditt bidrag inn til [email protected].

hvilket politisk parti som har tatt på seg oppgaven med å gå i bresjen for dette fak-tisk er? Det er nemlig KrF…

Hareide møtte forbundslederen vår i debatt i Dagsnytt 18, og det var en klar oppfatning hos de jeg har snakket med at Støtvig trakk det lengste strået. Og det er vi meget fornøyd med! Takk Fredrik!

Oslo og Akershus tollerforening samar-beider tett med Norsk Tollerforbund i saken og formoder at fornuften skal seire til slutt.

Ellers av større saker:OATF skal ut på tur til medlemmene

i regionen og fortelle om hvilke mekanis-mer som trer i funksjon når vi sammen med arbeidsgiver, NTL og Akademikerne skal bli enig om fordelingen av litt over en halv million kroner på ca. 550 tjeneste-menn. Forhandlingene vil ta til seint i år, sannsynligvis ikke før november.

I løpet av nær fremtid håper vi å være på NT nett. I disse dager legges siste hånd på verket og styret ser frem til å kunne tilby en ny informasjonskanal om foreningens

gjøren og laden til medlemmene, som nå kan sitte hjemme i godstolen og lese seg opp på nyheter fra oss.

Vi håper medlemmene vil bruke dette aktivt, slik at hjemmesiden blir mest mulig levende.

Med vennlig hilsen

Ketil Gaare BlixOslo og Akershus tollerforening

Og det er da det skjer. Det kommer bølger fra tre steder samti-

dig og møtes i en gedigen høy pyramide og kajakken er med ett i løse luften, in-gen støtte noe sted og du skjønner at ”nå skal det bades litt”. Og du tenker at ”jeg trengte vel ikke dette å skrive om”.

Vi er på tur, pappa og jeg. På tur fra Tromsø til Tønsberg,

i hver vår kajakk. Det er dag 33 og vi har lagt ut i litt mye vind, akkurat blitt passert av 10 spekkehog-gere, regnet drypper ri-melig jevnlig rundt kajak-kene og vi padler for tiden

etter ett oversiktskart på 1:300.000.

Men vi vet hvilken kurs vi skal ha og føler oss trygge og gode på at dette kom-mer til å bli nok en herlig dag på strået med herlige dager.

Og det er da jeg be-finner meg på top-pen av denne py-

ramiden. Bølgene er i perioder over to meter, de bryter og det blåser godt. Jeg skjønner at jeg kom-mer til å gå rundt. Pappa er like ved, men jeg tenker at nå må du klare rulla, for i dette været vil en kame-ratredning bli en langvarig turnøvelse.

Så i det hodet tref-fer vannet slider jeg eskimoåra utover og

tenker på rullekursinstruk-tøren min sine bevingende ord ”den kajakken vil være lettere å rulle når den er full lastet”. Og det er den jo nå, til gangs. Det er nå

Fra T til T - en passelig lang padleturMerkelig hvordan det er. Du sitter der i kajakken, som er 57 cm brei og 580 cm lang. Bølgene kommer fra Langtvekkistan og det stedet er for øyeblikket i alle himmelretninger. Skuldrene er litt anspente, men du føler deg allikevel rimelig avslappet og du tenker at ”herregud, denne turen vil foregå helt uten hendelser som gjør den verdt å skrive om”.

I tre nummer i høst skal vi få ta del i en eksepsjonell historie. Magnus Theiste Østlie, halvt toller - halvt gal? - som sammen med sin far padlet fra Tromsø til Tønsberg. Dette er første del.

vann overalt og jeg tar de, ikke innøvde bevegelsene, men la oss kalle de ”de litt trente bevegelsene” og sannelig puster jeg ren Møre og Romsdal luft igjen. Jeg brøler, papsen skvetter for han har ikke fått med seg mye, og vi setter kurs for Brattvåg for dagens før-ste lunsj. Der fikk jeg noe action preget å skrive om.

Men er det det det er verdt å skrive om? Er det det folk vil

vite noe om? Er det det som kan inspirere andre til å gjøre det samme? Kan-skje noen svarer ja på det-te, men for de fleste så er det vel ikke det.

Så la m e g fortelle

litt om alt det andre.Vi hadde pad-let fra Trom-sø 11.mai. Til hurra rop fra stranden og med lang permisjon fra jobben min, og fra kjæ-reste og kone. Været var upåklagelig i nord, og glade var vi for det. Hadde vi vind

Nord-Norge er det ingen steder som kan måle seg med det.

Du har høye tinder med snø på seg som har dratt seg opp fra havet, du har hvite strender ”overalt”, krystallklart vann og du har hyggelige mennesker. Teltplasser er aldri ett pro-blem å finne og allemans-retten er lett å etterleve her oppe.

Fra T til T - en passelig lang padletur

fortsetter i neste nummer

de første to ukene kom den bakfra, var det overskyet må det ha vært om kvelden. Strømforholdene skjønte vi etter hvert litt mer av, men vi ble vel aldri helt gode på det og endte av og til opp med litt tung motstrøm her og der. Men når solen skin-ner fra knallblå himmel i

side 14


Norsk Tollerforbund

Skal du til tannlegen, eller en venns bryllup? Barnet ditt starter kan-skje barnehage eller skole. Idrettslaget har valgt deg til leder og du skulle vært på en kon-gress på Lillehammer.

Årsakene til behov for noe fri fra tjenesten er like mange som vi er ansatte. Utfordrin-gen her kan for mange være hvilken type fri man har krav på, eller kan søke om. Vi har i Hovedtariffavtalen en bestemmelse om velferdspermisjon. Og spør du side-mannen om hvordan det var med tilven-ning i barnehage, så vil mange svare at du har krav på 3 dager. Det var nemlig det de fikk, og det var bare å gå inn å se på lista over hvilke aktiviteter, situasjoner el-ler verv som ga rett til slik permisjon.

Inntil 12 dagerDet var nemlig ramset opp hvor mange

dager som var satt av til hvert enkelt behov. Det gjorde det enkelt å si at her står det inn-til 3 dager til tilvenning i barnehage. Slik er det ikke lengre. Nå heter det i fellesbestem-melsene §22: ”Når viktige velferds- og om-sorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker

tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager.”

Hvorfor kom denne endringen? Det var en økende mengde med forskjellige gyldige grunner til velferdspermisjon som etter hvert ble innlemmet. Bestemmelsen kunne da også virke rammende på de som hadde tilfeller som ikke var omfattet av denne smørbrødlista, til tross for at den ikke var uttømmende.

Hva innebærer dette?Nå er det i større grad åpnet for varier-

ende grunner til permisjon. Det vil være en vurderingssak fra tilfelle til tilfelle. Denne endringen er ikke ment å påføre arbeidsta-keren tap av velferdsdager. Rammen for vel-ferdspermisjon ble endret fra 10 til 12 dager, og det sender et signal om utvidet rett til per-misjon, ikke innstramming på rettighetene.

Videre var det for å kunne gi permisjon til grunner som ikke stod på listen, og for å

Velferdspermisjoner

Sør-Norge TollerforeningLill Anita Stensland, lokalforeningsleder

side 15

[email protected]


få et mer oversiktlig regelverk. Eksempelvis hadde, som nevnt, tilvenning i barnehage inntil tre dager før. Nå har man ikke et po-sitivt nevnt krav på disse. Men altså denne potten på 12 dager som det skal tas av.

Hvem bestemmer?Hva som defineres som ”viktige vel-

ferds- og omsorgsgrunner” vil bli problem-stillingen. Her må det utøves skjønn, fra leder så vel som arbeidstaker.

De fleste barnehager anbefaler tre dager tilvenning, gjennom et planlagt opplegg. Barnehagene har utdannede pedagoger som bør anses å ha god kunnskap på om-rådet, basert på erfaring og faglig kompe-tanse. Tradisjonelt har også tre dager vært brukt til dette i de fleste tilfeller.

Dette nevnes fordi noen ledere mener seg kvalifisert til å si at det ikke trengs, og derfor ikke tilstås, tre dager til dette. Lederen skal foreta en helhetsvurdering. Kanskje kan partneren ta den ene dagen. –dog, når en an-satt søker 3 dager til et slikt formål, så er vel det neppe å anse som et forsøk på å ”lure” seg til ekstra fritid. Det er nok gjort en vur-dering også på hjemmebane. Skulle det være turnusfri på ene dagen så er det da heller ikke behov for mer enn 2 dager permisjon, all den tid man søker for barnets beste, og ikke den ansattes. Det er et ansvar den ansatte bør

være, og etter min erfaring er, seg bevisst.

Overprøvd behovJeg blir overrasket over å høre om ledere

som setter seg over foreldres og barnehagers vurdering av tiltrengt tid til slikt. Endrin-gene i bestemmelsene var ikke ment å åpne for strengere vurdering fra ledelsens side.

Som nevnt innledningsvis så er det mange områder som kan dekkes av vel-ferdspermisjon. Andre eksempler kan være idrettsarrangementer, som ”Birken” og an-dre spesielle samlinger innen idrett, kultur eller organisasjonsarbeid. Om ansatte har behov for en fridag til slike eventer, så er mitt håp at ledere sier ja til ansattes enga-sjement eller innsats utenfor jobben. Å si nei for å få tjenesten til å gå rundt, må vi av og til godta. Men uten positivt nevnte krav kan en fort se at negative svar blir gitt med begrunnelse i at alle de andre kan komme til å be om det samme. Det blir litt tynt et-ter min mening. Gi oss litt tillit da…

Opptre solidariskSå kan man håpe at ledere kjenner sine

begrensninger med hensyn på viten om et barns behov, og at de oppfordrer til en aktiv fritid. Så får vi ansatte forsøke å opp-tre litt solidarisk og ikke vri hvert mulige minutt ut av arbeidsgiver. Til kompisens

bryllup er kanskje greit å ta ut en feriedag eller to i stedet for å søke permisjon?Avslutningsvis ville jeg bare nevne: det er lov å søke om alt. -og å bruke fornuften litt også.

Terje jaKobsen1.vara

Sør-Norge Tollerforening

Det er bare tre ting

du trenger for å skape verdier:

En plan i hodet,

en lidenskap i brystet

og en bank i ryggen.

Lett å snakke med

Foto

: Rob

Vel

dhui

s

side 16


Norsk Tollerforbund

10. februar i år mottok Svinesund Kubb Com-pagnie (SKC) via vår Facebookside, en invi-tasjon fra en arrangør i Berlin som skulle dra i gang det første Europa-mesterskapet i kubb.tekst og foto: Svinesund Kubbcompagnie

Som gode sportsmenn vi er, så var det jo en selvfølge at vi skulle delta den 23. juli.

Bryllup til besværPå veien dukket det opp et "problem".

Vår faste 2. kaster, Lars-Christian Flesjø, skulle gifte seg i sommer og deretter videre på bryllupsreise. Dette krasjet med EM, men David Henriksen og undertegnede var likevel fast bestemt på å dra. Siden laget må bestå av minimum tre kastere, trengte vi en til. Alex Andersen ble spurt, og han takket ja uten å tenke seg så veldig mye om. Dermed var laget klart, og det var bare å glede seg til avreise.

Trening for nykommerenDet ble gjennomført en treningsøkt

18. juli, for å sjekke "ferdighetene" til Alex. Han er forholdsvis ny i gamet, og det kreves litt for å spille med de store gutta.

Blant Europas beste ”kubbere”

På plass i Berlin (øverst): Gutta i Svinesund Kubb Compagnie på plass på EM-arenaen i Berlin. En 38. plass ble det offisielle resultatet i det første kubb-EM (øverst til høyre). Trikketur: Mangelen på småmynt førte til at SKC måtte snike på sin første trikketur i Berlin.Fargerike: En ”konge” i kubb gjorde også nytten som premie - litt mer fargerik enn den man bruker i selve spillet.

side 17

[email protected]


David og Ola var også litt rustne siden det hadde vært lite spilling siden tollercu-pen. Men vi to har det i oss, og etter et par omganger var vi på høyde igjen. Alex klarte seg bra, selv om det var litt å rette på. Utfor-dringen var temperamentet. Vi fant fort ut av vi hadde med en skikkelig vinnerskalle. Gikk det dårlig, hørtes det godt.

Triste nyheter hjemmefraFredag morgen 22. juli var det avreise

fra Gardermoen til Berlin. Etter ankomst hotellet, ble det tid til en liten sightseein-grunde før vi skulle på et arrangement for deltakerne i EM. Vi måtte snike på trik-ken. Skylden for dette er gode tollerløn-ninger. Vi hadde med store sedler og det var kun småmynt som gikk på billettauto-maten på trikken.

Brandenburger Tor og Checkpoint Charlie ble besøkt, samt en liten brun knei-pe for påfyll av fludium. I en taxi på vei til Berliner Schlotsplatz, hørte vi på radioen om en bombe i Oslo. Lite visste vi da om-fanget av det som hadde skjedd hjemme. Sjokket blant oss ble desto større når trage-dien på Utøya ble kjent. Det var rart å være norsk i utlandet når en slik tragedie skjer i eget land. Resten av kvelden gikk til å følge med på nyheter via nett og tysk tv.

Vel fornøyd med første forsøkLørdag morgen, og den store spillda-

gen. Tidlig avreise til Friedrich Ludwig Jahn Sportpark, hvor EM ble arrangert. Vi var alle litt spente på hva som ventet oss. Hvordan var nivået, var det mange på-meldte osv. Under påmelding, var David dyktig slik at vi trakk en lett pulje. Etter en trøblete start i den første kampen, vant vi den samt de to påfølgende kampene. 3 av 3 seire, og humøret var på topp.

I den fjerde kampen møtte vi på noen gladgutter fra Sveits. De var gode og slo oss uten at vi klarte å gi de for mye motstand. Tross tap var vi fremdeles med i kampen

om en god plassering. I den femte og siste kampen før plasseringsspillet tok til, lå vi godt an. Men etter en ”rookiemistake”, tapte vi, slik at en god plassering forsvant i det fjerne. I stedet for å spille om en plas-sering rundt 20, ble det spill om en plas-sering litt lenger ned på lista.

Etter å ha unnagjort fem nye kamper, endte vi til slutt på 38. plass. Totalt var det 57 lag med. Etter ti kamper, ble det seks seire og fire tap. Som førstereis på dette nivået, var vi vel fornøyd. Vi ble sittende og se på semifinaler og finale, og det som ble prestert der var utrolig bra. Et lokalt lag fra Berlin gikk av med seieren. Etter ti timer i denne parken, avsluttet vi kvelden med noen kalde øl til en hyggelig pris på en gaterestaurant.

Klare for neste års EMEtter frokost søndag morgen, bestemte

vi oss for å være skikkelige turister. Turen gikk til Alexander Platz, hvor vi havnet på en guidet tur med buss. Med høretelefoner og svensk tale, ble vi fraktet forbi de fleste severdigheter som Berlin har å by på.

SKC mener det er viktig med kulturel-le innslag på slike turer, i tillegg til å spille kubb. En liten flytur hjem, så var nok en helg i juli unnagjort. Invitasjon til neste års arrangement har allerede kommet, og det er store muligheter for at SKC stiller i Berlin på ny.

Med kastehilsen fra

Svinesund Kubb CompagnieTi kamper (venstre og høyre): Hele ti kamer kjempet SKC seg igjennom under EM, og vant seks av dem.Glade tyskere (i midten til høyre): Det tyske laget var overlegne og verdige EM-vinnnere.Tørst trøst (over til høyre): Etter EM var det lov å drukne sorgene på en typisk tysk kneipe.

Verdig innsats (over): David (fra venstre), Ola og superreserven Alexander gjorde slett ikke skam på de norske fargene under sitt første eEM

HØSTpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

So� as Café & BarIntim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barocken OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for føtter, negler og tær.

ww

w.kreator.no • G

eilo

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells-opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasje-ment for gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av våre kose-lige og velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

Produksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

spesielle anledninger.

Godt for kropp og sjel.

KOS DEG PÅGEILO I HØST!

Vi har den glede av å tilby alle medlem-mer av Norsk Toller-

forbund 20% rabatt* på overnatting hos

Bardøla i høst!

* Rabatten gjelder alle våre hotellrom hele året. For hytteleie er periodene nyttårshelgen,

vinter- og påskeferie og Skarverennshelgen unntatt.

side 19

[email protected]


Forslaget som ble frem-met i 2009 av NHO luft-fart, OSL (Oslo lufthavn Gardermoen) og Avinor har i sommer igjen fått medias oppmerksomhet.

Parat og lederen av Stortingets transportko-mite Knut Arild Hareide (Krf) har fått spal-teplass i flere riksdekkende media og etterly-ser fortgang i saken som ligger til behandling i Finansdepartementet. Parat og Hareide hevder at en rapport fra TØI (Transportø-konomisk institutt) og en uttalelse fra det svenske Tullverket underbygger at dette for-slaget vil spare de reisende for unødige køer og samfunnet for 166 millioner kroner, uten at dette går på bekostning av kontrollen.

Ny ordning for transittI korthet innebærer forslaget at det på

OSL innføres en særegen bagasjelogistikk for transittreisende fra utlandet til andre norske destinasjoner. Bagasjen skal håndteres direkte av OSL uten at den reisende skal måtte bære denne gjennom tollkontrollen. De reisende skal gå gjennom tollkontrollen kun med håndbagasje, for deretter og kunne gå direkte til gate for videre reise innenlands. Kontroll av bagasjen skal gjennomføres separat i egen sone, uten at den reisende er tilstede.

MediaSom flere av leserne sikkert har fått

med seg har også Norsk Tollerforbund fått spalteplass i denne saken i både VG og i Dagsnytt 18 med debatt mellom Hareide og forbundsleder Fredrik Støtvig.

Vårt hovedbudskap har vært faglig be-grunnet med at å skille de reisende og deres bagasje vil føre til en dårligere tollkontroll som i sin tur kan true samfunnssikkerhe-ten. Et budskap som vi også framførte da forslaget ble fremmet av Høyre i 2009. Forøvrig har vi også faglig støtte for vårt syn av både Statens Legemiddelverk, Mat-tilsynet, PST, politiet og etatsledelsen.

Hovedargumentene for tilhengerne er at denne ordningen vil spare de reisende for unødige køer med ny innsjekking for innenlandsreise og påfølgende ny sikker-hetskontroll på flyplassen.Uvitenhet eller feilinformasjon

Norsk Tollerforbund har nå fått tilgang til TØIs rapport og Tullverkets uttalelse. One Stop Security er innført som ordning i flere land og omhandler som betegnelsen skulle tilsi, selvfølgelig kun sikkerhetskon-trollen på flyplasser. Dette har TØI tyde-ligvis ikke fått med seg og hevder allerede i innledning på sin rapport at reisende fra utlandet blir utsatt for ekstra tollbehandling på OSL, fordi de i dag må sjekke inn på nytt og gå gjennom sikkerhetskontrollen før de kan reise videre innenlands. At politikere og andre kan bli forledet til å framføre unyan-serte budskap i media kan vi forstå.

Derimot kan vi vanskelig forstå eller ak-septere at Transportøkonomisk Institutt ikke har forstått at sikkerhetskontrollen på flyplas-ser ikke har noe med tollkontrollen å gjøre. For å underbygge vår påstand har vi hentet denne definisjonen fra IATA (Den interna-sjonale luftfartsorganisasjonen): “One-stop security” is the concept of screening people for prohibited items once, at the beginning of their journey only. Denne definisjonen burde vel være klar nok for de fleste.

Ja til “One Stop Security” Norsk Tollerforbund har ingen

motforestillinger til at det innføres OSS ved OSL. En sikkerhets-kontroll for alle reisende har vår uforbeholdne støtte, men bland for all del ikke tollkontrollen inn i dette. Ord-ningen kan derfor innføres på alle flyplasser i Norge uten at dette går på bekostning av tollkontrollen, men innebærer selvfølgelig noen logistiske utfordringer for OSL.

At noen peker på at myndighetene er lite fleksible og at problemet er tollkontrollen, er derfor direkte skivebom. Dagens tollkontroll på OSL er på ingen måte et forsinkende ledd for de reisende de i dag. Derimot opplever de aller fleste at tollkontrollen er svært smidig.

TØIs rapportDen rapporten vi har mottatt og lest er

datert 9. mars 2011 og merket ”ikke offentlig-gjort” samt at den ikke skal kopieres eller spres til andre. Etter å ha lest den kan vi godt forstå at de ønsker å beholde denne for intern bruk!

Denne rapporten er selvfølgelig et bestil-lingsverk fra flybransjen/ OSLs side, men samtidig spekket med tvilsomme påstander, kostnadsberegninger med usikker rot i virke-ligheten og faktafeil. Dokumentet kan derfor ikke karakteriseres som noe annet enn objek-tivt ubrukelig. Det er følgelig også ubrukelig

Et håpløst dårlig forslag

Skapte blest i media: NT gikk ut i media og satte KRF-Hareides forslag i et mer korrekt perspektiv. I etterkant av VG-oppslaget ble det debatt mellom Støtvig og Haredie i NRK.

faksimile: VG Nett

forts på neste side...

side 20


Norsk Tollerforbund

som faktagrunnlag alene, for politikere, by-råkrater i berørte departementer eller andre som skal ta stilling til saken.

Oppdraget fra NHO luftfart og OSL er ikke gjengitt i rapporten. Det henvises kun til at en ny fortollingsprosedyre skal beskrives og at de bedriftsøkonomiske og samfunnsø-konomiske konsekvensene beregnes. TØI-rapporten redegjør kun for enkelte økono-miske konsekvenser av ordningen og berører i liten grad andre samfunnsmessige følger.

Kreativ timesprisI rapporten (og i media) blir det hevdet

at den foreslåtte løsningen vil kunne spare samfunnet for kr 166 millioner i året. Ho-veddelen av denne ”samfunnsgevinsten” består av det TØI har benevnt som tids-gevinst på 77,6 mill. og ulempegevinst på kr 65 mill. Tidsgevinsten er beregnet ut ifra at passasjerene angivelig vil spare 20 minutter på en ny ordning og at denne ventetiden er verdsatt til kr. 305 pr. time.(Denne satsen har TØI funnet på selv).

Tidsgevinsten på 20 minutter tilskrives feilaktig den nye tollordningen, til tross for at tidsgevinsten ved transfer nødvendigvis må tilskrives at de reisende slipper å måtte gå gjennom sikkerhetskontrollen på nytt. Her vil vi igjen peke på at det er logistikken på OSL som er problemet, ikke tollkontrollen.

Ulempegevinsten på kr 65 millioner er, tro det eller ei, beregnet ut i fra enda mer ”tvilsomme faktorer eller synsing”. Her har nemlig TØI intervjuet et ”tilfeldig utvalg” av egne medarbeidere og kommet fram til at ulempen med å bære egen baga-sje fra ankomst til avgang og gå gjennom sikkerhetskontrollen på nytt er verdt hhv 60 og 40 kroner. De skriver riktignok at beregningen av ulempene er gjort på svært tynt grunnlag, men har likevel valgt å legge disse til grunn for å kunne presentere et tall på hele 166 millioner kroner i året.

Derimot har TØI ikke tallfestet nød-vendige merkostnader for tollvesenet når det gjelder utvidet kontrollbehov av baga-sje under håndteringen av denne både mht investeringer og ressursbruk, til tross for de selv angir at den nye ordningen vil måtte føre til et slikt behov. Andre merutgifter og konsekvenser for kontrolletatene er heller ikke medtatt i beregningene.

Det er derfor all grunn til å spørre hvor reelle de samfunnsøkonomiske gevinstene er i denne rapporten. De angitte innspa-ringene er i beste fall tvilsomme, økte inn-tekter er ikke tatt med og utgifter for andre enn OSL, Avinor og flyselskapene er belei-lig nok heller ikke tallfestet. De økonomis-ke beregningene som er foretatt har derfor lite med samfunnsøkonomi å gjøre og kun verdi som tabloidoppslag for media.

Økt tax-free salgTØI angir videre at det som en kon-

sekvens av ordningen vil oppstå redusert kapasitetsbehov ved innsjekking, bagasje-håndtering og sikkerhetskontroll. Samtidig antar de at kiosk og tax-free salget ventelig vil øke uten at dette heller er tallfestet.

Norsk Tollerforbund har ingen forme-ning om størrelsen på omsetningen av slikt salg på OSL og har selvfølgelig heller ingen motforestillinger mot at dette økes på OSL, så lenge dette skjer i ordnede former.

Likevel kan det synes noe merkelig at Krf står bak OSL, NHO luftfart og Avinor i dette spørsmålet, med tanke på hvilket grunnsyn dette partiet representerer alko-holpolitisk. Med dette som bakteppe er det vel kanskje ikke så merkelig at omset-ningsøkningen ikke er tallfestet, verken i kroner eller i antall liter alkohol.

I strid med seg selvFra vårt ståsted synes det som om parti-

et og andre er brukt/misbrukt i denne saken som har ett eneste formål – tjene kommer-sielle interesser ved OSL! Vi hevder at parti-ets profilering av denne saken i media også er i konflikt med partiets vedtatte politikk, ikke bare alkoholpolitisk. Partiet har nemlig i eget program definert at de ønsker å be-kjempe grenseløs og organisert kriminalitet.

De ønsker å bekjempe samfunnstruende kriminalitet, samtidig som tollvesenets ka-pasitet i grensekontrollen skal styrkes.

Vår påstand er derfor at dette er en svært dårlig valgkampsak for Kristelig Folkeparti. Færre narkotikabeslag foretatt av tollere på rei-sende fra dagens 700 årlig og økt alkoholsalg på OSL kan neppe være en god sak for partiet.

Til tross for at tunge kontrolletater ad-varer mot ordningen, velger partiet likevel å profilere forslaget. Sommerens tragiske terrorangrep viser at vi lever i et åpent og sårbart samfunn. Sikkerhetstiltak som be-grenser folks alminnelige frihet i samfunnet er på et meget lavt nivå sammenliknet med andre land. Derfor bør de folkevalgte i den-ne saken være lydhøre for kontrolletatenes anbefalinger. Forslaget vil føre til dårligere kontroll ved OSL og en potensiell forhøyet sikkerhetsrisiko ved norske flyplasser.

Look to Sweden?NHO luftfart og andre har brukt uttrykk

som at ”departementet sover”, at byråkratene har en ”molboaktig” tilnærming til saken og at Tollvesenet i Norge har gått i vranglås. Sam-tidig henviser de til det svenske Tullverket til støtte for eget syn og viser til deres uttalelse fra 2010 om at tollvesenets tilstedeværelse i bagasjesorteringen har bedret kontrollen mot ”airport crime”. Denne uttalelsen er også skivebom i denne sammenheng, da ”airport-crime” ikke må forveksles med ordinær kamp mot smugling utført av de reisende.

Airport- crime er et faguttrykk som om-handler utro ansatte på flyplasser, som mis-bruker sin innsidekunnskap til kriminell aktivitet og utgjør i dag kun en liten andel av tollvesenets kontrollportefølje.

Videre registrer vi at kontrollgrunnlaget fra Arlanda etter deres forsøksordning er svært begrenset i og med at de på dette tidspunktet

...forts fra forrige side

side 21

[email protected]


kun hadde foretatt kontroll av 0,5 % av ca 3500 stk bagasje pr. uke. I tillegg bemerker Tullverket selv at de i løpet av forsøksperioden ikke har gjort ett eneste større narkotikabeslag siden forsøksordningen ble startet.

Det er følgelig med dette som bak-grunn ikke legitimt å forsvare at denne ordningen bør innføres ved OSL, når man på Arlanda ikke har nevneverdig erfaring med større beslag i bagasje og påfølgende pågripelse av reisende mv.

Ingen tollfri kvote!Ettersom forslaget innebærer at den rei-

sende selv ikke kan bære sin bagasje gjen-nom tollkontrollen, vil dette reisegodset bli å anse som tollpliktig fra første kroneverdi.

Dagens regler er klare på dette punktet, da denne plikten er ufravikelig etter tollov-forskriftens §5-1-3 2.ledd. Videre plikter den reisende under tollkontroll selv å åpne bagasje, pakke ut og framvise sine varer for tollvesenet. Denne medvirkningsplikten er gjengitt både i tolloven og tollovforskriften § 13-7.

Med mindre loven og forskriftene en-dres, vil den nye ordningen innebære at

ingen reisende bør legge det som i dag an-ses som legalt reisegods i egen bagasje. Nye varer som gaver, vin, souvernier, tobakks-varer mv., vil måtte tollbehandles som or-dinær import av varer, da dette ikke kan behandles som tollfri kvote (reisegods).Vi forstår at dette er en god ide for å få fart på Tax-free salget på OSL, men neppe øn-skelig for de reisende. For forslagsstillerne er dette selvfølgelig ikke omtalt.

Et ”kinderegg” for OSLNorsk Tollerforbund bruker både tid

og ressurser på å sette oss inn mange saker som har betydning for våre medlemmers ar-beidssituasjon, tollvesenet generelt og fagfo-reningspolitiske temaer. Denne type arbeid har de siste årene vært et prioritert område for oss. Vi vil derfor hevde at vi har oppar-beidet oss en viss kompetanse i slike saker.

Sjelden eller aldri har vi sett en sak som har vært så dårlig forberedt som i dette til-fellet. Vi hadde forventet at både forslags-stillerne og de politikerne som fronter en så viktig sak, hadde forberedt seg bedre. Det framstår som så altfor tydelig at det

forslagsstillerne egentlig ønsker er å skjære ned egne utgifter, belaste offentlige etater med ulemper/merarbeid og samtidig øke egen inntjening – altså kun å dekke et kommersielt behov et ”kinderegg”.

Vårt råd til OSL og NHO luftfart er der-for at rapporten fra ”TØI” legges der den hø-rer hjemme i makuleringsmaskinen og prøv igjen på nytt. Start med blanke ark, gå i dia-log med berørte departementer og kontrolle-tatene for om mulig finne bedre og mer flek-sible løsninger på OSL uten å gå i ”vranglås” før ulike løsningsforslag er vurdert.

Vi er gjort kjent med at Samferdselsde-partementet i disse dager arbeider med et utkast til mandat for et utvalgsarbeid om dette temaet. Norsk Tollerforbund forut-setter at dette utvalget blir bredt sammen-satt både fra flybransjen og kontrolletate-ne, samt at alle konsekvenser av eventuelle endringer på OSL blir grundig utredet.

Oslo 25.august 2011

Fredrik Støtvig Stein Borvikforbundsleder politisk rådgiver

3 % sparerente fra første kroneDu kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA

YS Medlemskort med MasterCard

Ingen uttaksbegrensninger Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort

H*K

Reklam

ebyrå 0511

side 22


Norsk Tollerforbund

Hver eneste dag drepes og lemlestes uskyl-dige mennesker av miner- og klasevåpen. Dette er en forferdelig trussel for mennes-kene som bor i disse områdene.

Miner på lekeplassenMiner og klasebomber ligger gravd

ned over alt. Det er ikke uvanlig å finne eksplosiver på skoleveier, lekeplasser, dyr-ket mark eller langs veien. Bare i Laos lig-ger det igjen 70 millioner klasebomber et-ter Vietnamkrigen.

Pengene fra årets TV-aksjon skal gå til å rydde vekk denne trusselen. Norsk Fol-kehjelp graver frem og uskadeliggjør miner og klasebomber hver dag i 15 ulike land. Det er et tidkrevende arbeid, hvor hver kvadratmeter blir søkt gjennom før arealet kan overlates til lokalbefolkningen.

Det finnes ikke én løsning på rydding av miner og klasebomber. Hvert område har spesielle utfordringer og egenskaper, avhengig av konfliktens omfang, lengde og type. Landskap, klima og infrastruktur set-ter også betingelser. Derfor har Norsk Fol-kehjelp utviklet en komplett verktøykasse

RYDDER FOR LIVET

Årets TV-aksjon går til Norsk Folkehjelp og arbeidet med å fjerne miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Når Norsk Folkehjelp rydder en mine, er den borte for alltid.

for mine- og eksplosivrydding: Kartlegging av problemet, manuell rydding, minehun-der og mekanisk rydding.

Verdens største dugnadTV-aksjonen har vært gjennomført

hver eneste høst siden 1974 og er blitt en institusjon og en tradisjon i Norge. Ak-sjonen er verdens største innsamlingsak-sjon målt i innsamlede midler per hode og

Trygt: Inne i landsbyen Ban Lavi i Laos er det trygt for bar-na å leke, men i skogene rundt ligger livsfarlige bomber.Foto: Øystein Sassebo Bryhni/Norsk Folke-hjelp

antall deltakere. Hvert år jobber 7.000 fri-villige landet over med organiseringen av innsamlingen i sin kommune. Målet er at 100.000 bøssebærer skal besøke 2 millio-ner husstander i Norge i løpet av to timer denne søndagen i oktober.

TV-aksjonen NRK Norsk Folkehjelp ar-rangeres 23. oktober 2011.

side 23

[email protected]


Søndag 23. oktober kan du bli med å red-de liv. “Vi rydder for livet” er temaet for årets TV-aksjon som vil gjøre Norsk Folke-hjelp i stand til å øke takten i ryddingen av miner og klasebomber. Hver dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av miner og klasebomber.

En menneskerett– Når krigen er slutt, når det endelig er

fred, ligger det fortsett millioner av bom-ber igjen og forpester folks liv. Det er for-ferdelig, sier Thorstvedt som har sett hvor-dan folk lever med trusselen fra landminer og klasebomber i Libanon og Vietnam.

– Det er en menneskerett å kunne gå fritt rundt uten frykt for at en selv eller bar-na skal bli sprengt i lufta, sier Thorstvedt.

Søndag 23. oktober skal 100.000 bøs-sebærere gå en tur i sitt nærområde på vegne av alle dem som ikke våger.

Frigjør landNorsk Folkehjelp rydder miner og

andre eksplosiver i over 15 land. Minene og klasebombene Norsk Folkehjelp graver

fram, ødelegges for alltid. Per Nergaard, som leder mineavdelingen i Norsk Folke-hjelp, understreker at arbeidet likevel be-står i mer enn å rydde bomber.

– Det er ikke først og fremst antallet landminer og bomber vi ødelegger som er det viktigste. Det viktigste er hvor store områder vi kan frigjøre, sier Nergaard.

– Når landområder erklæres minefrie, fjerner vi frykten, skaper trygghet og åpner muligheten for gjenoppbygging og utvik-ling, sier Nergaard.

Nasjonal dugnadTV-aksjonen er NRKs årlige innsam-

lingsaksjon og hele Norges dugnad. Den-ne ene dagen i året mobiliseres det over hele landet for å samle inn penger til en god sak. Dette har NRK og det norske folk gjort siden 1974. For å komme i mål med innsamlingen jobber 7.000 frivillige med å organisere 100.000 bøssebærere som ban-ker på to millioner dører i løpet av to timer denne ene søndagen i oktober.

Pengene fra TV-aksjonen NRK går til land som er hardt rammet av miner og

Årets viktigste søndagstur

-TV-aksjonen skal redde liv, men den skal også gi folk en trygghet som gjør at de kan leve et lykkelig liv, sier Erik Thorstvedt som sammen med Haddy N’jie skal lede årets TV-aksjon NRK.

klasebomber; Bosnia-Hercegovina, Liba-non, Laos, Vietnam, Sør-Sudan og Tadsji-kistan. Norsk Folkehjelps minehundsenter i Sarajevo får også støtte.

Registrer deg som bøssebærer og les mer om årets TV-aksjon på www.blimed.no.Din arbeidsplass kan også gi penger til TV-aksjonen allerede nå på:www.tva2011.no.

Fotball og miner: Erik Thorstvedt var nylig i Vietnam for å se hvordan fotball brukes som ramme for opplæring av lo-kalbefolkningen. Mens kampene spilles, underviser Norsk Folkehjelp barna om miner og klasebomber.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest. Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.

Alt det du gjorde, vil barnet dittogså gjøre – pluss litt til

Foto: Morten B

orgestad

norsk tollblad 04-2011

Documents