norsk tollblad 06-2009

06/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund06/09 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Siste tur med gjengenSiste tur med gjengenside 5-9side 5-9

side 2

Norsk Tollblad nr. 6-2009

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2200

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2009

Redaksjonen avsluttet:13. desember 2009

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:03. februar 2010 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 6/2009

Steinar MK side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

En vanlig mann fra Drammen side 5-9Portrettintervju av avgått forbundsleder Paul-Gunnar Zindel

Mediaplan 2010 side 13-16Innsendingsfrister mm for 2010

Fotokonkurransen side 18-19Vinner av årets fotokonkurranse og øvrige gavekortvinnere

Lærdom inn i tollerhoder side 24-25Trinn II i tillitsvalgtopplæringen er gjennomført i Son

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

De forskjellige roller side 20-21Leserinnlegg fra Børre Berg

Min Forening side 10ØNT skriver om medarbeidersamtalen

HVO-hjørnet side 11Blålys og sikkerhet er i fokus

Min Forening side 22-23Temaartikkel fra Vest-Norge tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

5-9

11

18-19

FoorrFreedfreeddTeleeMoob

ReeddSteeitolllbTeleeTelee

1. nnJonn Tjonn..TeleeMoob

Deees

MMeeeTTilsslYYrkkee

K

EEn vaPPortrett

MMediaInnnsend

FFotokVVinner a

LLærdoTTrinn II

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

DDe forLLeserin

MMin FØØNT sk

HHVO-hBBlålys o

MMin FTTemaar

Nok av gjøremål i 2010Julegaver

Forsiden: ”Natt under Blåfjell”, foto: S M Knutsen

Nå er det jul igjen, og hva lå under treet mon tro?Fikk du det du ønsket deg til jul? Kanskje noe av det i alle fall. Husket arbeidsgiver å gi deg noe i år?

Det er litt vilkårlig akkurat det om arbeids-giver gir julegaver.

Julegaver kan komme i så mange skikkelser. Noen ganger i ren gaveform, som de gangene vi har fått en bok eller annet etatspreget. Nå er det vel lenge siden noen fi kk påspandert seg et julebord, men noen sjefer dekker fortsatt på til en julelunsj. Og ære være de sjefene for det - for de har antagelig skjønt noe viktig.

Vi som arbeidstakere ønsker og krever en mengde ting i løpet av året, men den største gaven vi kan få fra arbeidsgiver er å bli sett, satt pris på og være inkludert. Her er julen en per-fekt anledning til å gjøre bot for alt det man skulle ha sagt til sine ansatte i løpet av året. Gi dem en bolle grøt, sett deg ned sammen med dem rundt bordet, og vis at du er tilnærmelig og menneskelig du også, selv om du er sjef.

En annen vei å gå er å sende en liten jule-hilsen. Et håndskrevet kort, er noe jeg vet toll-direktøren foretrekker - og det med rette. Det blir liksom ikke helt troverdig og ekte når man får en god-jul-epost.

Eller hva med den gammeldagse metoden med å gå rundt og ta alle i hånden, se dem inn i øynene og ønske dem en god jul. Selv i disse pandemi-tider lar det seg gjøre med bruk av de allerede innkjøpte desinfeksjonssåpene som er tilgjengelige.

Nå har vi jo på en måte fått en lenge an-nonsert julegave fra tolldirektøren i år - det så-kalte internettet. Jeg vet ikke helt om jeg skal si takk for presangen, for det føles litt som om dette vi har fått, er en pakke som en tante ga til en niese, som igjen ga den til en bestefar før den etter noen år havnet hos meg. Jo da det funge-rer på et vis, men jeg klarer liksom ikke helt å juble for noe jeg burde hatt for fl ere år siden.

Og vi som en gang var en ledende etat når det gjaldt EDB. Først ute på alle områder. Nå

heter det ikke lenger EDB, det heter ikke engang data eller IT. IKT er sikkert på vei ut det også.

Gledelig er det i alle fall at alle ansatte nå endelig kan lese tollbladet på nett.

2009 er snart historie og et nyvalgt sentralstyre går inn i ett nytt år hvor mange viktige og spennende saker skal behandles.

One Stop SecurityEn sak som har opptatt oss mye i det siste er den foreslåtte ordningen fra OSL Gardermoen om ”One stop Security. Det er gledelig å registrere en tolldirektør som til de grader er på banen her. Han står oppreist for vår etat og synliggjør problematikken i forslaget på en god måte. Vi får videre støtte av Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Mattilsynet og Statens legemiddelverk. NT følger sakens utvikling nøye og har nå i første omgang, sammen med de andre tjenestemannsorganisasjonene i etaten overlevert et brev til partiet Høyre. Dette på bakgrunn av et spørsmål i Stortingets spørretime fra Stortingsrepresentant Halleraker. Halleraker spissformulerer gjeldende kontroller på Gardermoen som unødvendige og tidkrevende. Dette tilbakeviser vi på det sterkeste i vårt brev. Vi kan gi han rett i at dette gjelder sikkerhetskontrollen, men det er langt i fra korrekt når det gjelder tollkontrollen. Dette er faktisk den eneste tollkontrollen de reisende blir utsatt for. Skulle det fatale skje at dette blir vedtatt, ja da er det politisk vilje til en svekket samfunnssikkerhet. Det er ingen tvil om at det vil føre til økt narkotikasmugling over Gardermoen og i verste fall at Norge blir et transittland for narkotikasmugling, samt annen illegal smugling. Dette er en meget viktig sak for tollvesenet og NTs medlemmer, som vi vil følge med lupe inn i 2010.

Fravikelse av veitrafi kkloven, ”blålyssaken”En annen viktig sak vi nok en gang har belyst i media (TV2 nyhetene 6. desember) og som også ble behøvelig nevnt på vårt landsmøte er ”blålyssaken”. NT er kjent med at en ny utredning nærmer seg slutten og en rapport er like rundt hjørne. Jeg er selvsagt spent på hva vår øverste sjef mener om spørsmålet, men jeg har en god følelse på at han deler NTs syn, og ser de samme utfordringene som vi gjør i forhold til dagens arbeidsmetoder på grensen. NTs hovedargumenter i saken bør være godt kjent for medlemmene, men stikkordene er en mer eff ektiv og troverdig tollkontroll med økt sikkerhet for tjenestemennene og trafi kkanter for øvrig. Jeg håper nå at året 2010 blir det året vi setter en sluttstrek for saken og at beslutningen går i vår favør!

KommunikasjonsplanSentralstyret har satt seg mål om å utarbeide en helhetlig kommunikasjonsplan for Norsk Tollerforbund. En slik plan skal også ta for seg forholdet til media, politisk påvirkningsarbeid, samt ”lagspill” med andre samarbeidspartnere og organisasjoner. Nettsiden vår må bli proff ere og mer informativ enn den er i dag. Dette haster i og med at vi nå kan nå samtlige medlemmer på internett på arbeidsplassen. I tillegg har vi undertegnet en avtale sammen med fl ere andre YS forbund om media–overvåking. Dette verktøyet vil gjøre det lettere for oss å fi nne aktuelle saker som berører våre interesser, slik at vi kan følge opp når vi mener det er aktuelt. Vi håper at dette kan være et godt og nyttig verktøy for våre tillitsvalgte.

UtsettsordningenLandsmøtet vedtok i prinsipprogram for perioden 2010 – 2012 at NT skal gjøre en grundig utredning omkring bruken av utsett. Saken har vært oppe til diskusjon i våre styrende organer fl ere ganger tidligere og vi vet at mange medlemmer engasjerer seg i spørsmålet. Saken har mange aspekter, og det er til dels store regionale forskjeller om bruken av utsett. Enkelte mener ordningen er fl eksibel, mens andre mener den er begrensende og uforutsigbar. Vi skal uansett sette ned et utvalg på landsstyremøtet i februar som skal se grundig på ordningen!

Hovedoppgjøret til våren1. mai skal et nytt hovedoppgjør landes hvis partene blir enige. I Norge følger vi den såkalte frontfagsmodellen, som i hovedsak er tuftet på konkurranseutsatt industri. Resultatet av disse forhandlingene legger føringer på lønnsoppgjørende i bransjer, sektorer og forhandlingsområder. Finanskrisen er på ingen måte over, skal vi tro uttalelser fra eksempelvis Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå (SSB) om lønnsveksten, er det grunn til å tro at det ligger an til et moderat oppgjør i 2010. Til tross for disse ”spådommene” skal vi selvsagt gjøre hva vi kan for at våre medlemmer skal få så god uttelling som overhode mulig. Som sikkert fl ere har registrert er likelønn et av de aktuelle temaene i forbindelse med det kommende oppgjøret. Undertegnede sitter i regi av YS-Stat i et partsammensatt utvalg som skal se på dette i det statlige tariff området. Her sitter hovedsammenslutningene med 2 representanter hver, sammen med representanter fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. (FAD).

Dette er noen av mange saker vi skal arbeide med neste år. I tillegg skal landsstyret vedta nytt handlingsprogram for 2010, som i seg selv gir føringer for hva forbundet skal jobbe med. I tillegg løper de faste oppgavene som møtevirksomhet med ledelsen, YS-systemet, årsmøter i lokalforeningene og den daglige kontakt med disse.

Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene sammen med styret.

Til slutt vil jeg ønske alle medlemmene en fl ott julehøytid og et riktig godt nyttår! Så giver vi løs på oppgavene i 2010!

Fredrik Støtvig

side 5

[email protected]


5OPPLEVELSE RØRO

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

– Man kommer for sent, man har avta-ler hjemme og unger som skal kjøres til og fra trening. Det gjør at man må improvisere.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Utsagnet kunne gjerne passet inn i tilværelsen som forbundsle-der, med alle de reisedøgn det medfører. Men som Paul-Gunnar Zindel karakteriserer seg selv, ”jeg er bare en enkel mann fra Drammen”, stammer sitatet fra en så hverdagslig hendelse som et forsinket pendlertog mellom Drammen og Oslo.

Gir seg på toppI åtte år har Paul-Gunnar innehatt ledervervet i Norsk Tollerfor-

bund, og nå takket han nei til en ny periode. Om han hadde hatt lyst hadde han blitt valgt inn på ny, og en del av ham ville også det. I likhet med mange andre som gjerne hadde sett at han fortsatte. Men alle æraer har en slutt, og nå er det nye koster som skal lede for-bundet videre. Det vil si helt fersk kan man ikke kalle den nyvalgte lederen heller. Fredrik Støtvig har sittet som 1. nestleder og vært et vellykket tospann med Paul-Gunnar i alle disse åtte årene.

Som ett av sentralstyremedlemmene uttrykte det: ”Paul-Gunnar, du gir deg mens du er på topp”. For ham selv var det mange runder i tenkeboksen før han meddelte sin avgjørelse i god tid før landsmø-tet. Til slutt var det lengten etter kortere dager, mindre stressende hverdag og ikke minst mer tid med familien som veide tyngst.

Utlending i NorgeMange synes nok Zindel er et litt unorsk etternavn. Paul-

Gunnar erindrer å ha møtt litt erting for det i oppveksten.– Zindel Svindel var vel mest brukt, humrer han.Selv er han født i Drammen. Moren var fra Fredrikstad og

faren var fra Sveits. Oppveksten har gjort sitt til at Paul-Gunnar er slik han er i dag.

– Min søster som er ni år eldre opplevde at de nesten kun snakket tysk hjemme, men når jeg kom til verden var det litt mer fornorsket, selv om det var veldig gebrokkent fra min fars side, husker han.

– Men det å vokse opp som en pr defi nisjon utlending har nok gjort meg mer tolerant, mener Zindel.

Begge foreldre gjorde sitt for at barna skulle være ærlige og rettskafne. I tillegg til arbeidsomme.

– Faren min var veldig forsiktig og sparsommelig, men han lærte meg jaggu å stå på også, helt fra jeg var liten hjalp jeg til med å lempe jordsekker hjemme i blomsterforretningen deres, forteller halv-sveitseren, som er et levende eksempel på det sveit-siske lynnet; rolig og varsomt.

MOT og påvirkningDen avgåtte forbundslederen er toller fra bunn av. Etter gym-

naset begynte han som nittenåring i etaten i 1982 og har vært der siden. I Drammen. De fl este av årene har han jobbet med gren-sekontroll, og da spesielt med etterretning som det heter i dag. I løpet av disse årene kom han også i kontakt med en organisasjon

som har vært med på å forme den lederstilen han selv har blitt godt kjent for.

– På nittitallet var jeg så heldig å bli utdannet som MOT-informatør. Vi hadde fantastiske forelesere og en mengde gode lærekrefter, sier Paul-Gunnar.

– Atle Vårvik skal ha en stor takk for at han orker å holde på ennå. MOT er kanskje det beste forebyggingsprogrammet for ungdom som fi nnes. Det er i grunn fl aut av tollvesenet at vi ikke bruker noen ressurser på slikt forebyggende arbeid i dag, sier han engasjert.

– MOT-konseptet kan man lett overføre til lederroller og fa-milielivet også, legger han til.

Tre ble til niHvordan kom det så til at han ble tillitsvalgt.– Det har jeg lurt på mange ganger jeg også, humrer han.Jobben som topptillitsvalgt kom nærmest som en overras-

kelse. Forut for valget i 1999, hadde han og samboer Mariann avklart litt på hjemmebane om at det var på tide å satse på noe nytt. Paul-Gunnar hadde søkt på, og fått, en stilling som tollve-senets mann på Kripos, men takket til slutt nei.

Bare en enkel mann fra Drammen

...fortsetter på neste side...

PAUL-GUNNAR ZINDELFødt: 11. mars 1963• Samboer med Mariann (f. 1964), to barn • Hannah (f. 2000) og Erlend (f. 1997)Bosatt i Solsvingen i Drammen• Leser: Krim• Ser på: Krim (helst engelsk)• Hører på: Altetende, men over gjennomsnittet • opptatt av blues. – Stiller gjerne opp i en quizForbundsleder i NT siden 2000.•

side 6


Norsk Tollerforbund

side 7

[email protected]


Bare to uker senere ringte valgkomiteen og ville ha ham som 1. nestleder. Da var han allerede mentalt innstilt på både pend-ling til Oslo og nye oppgaver så det var lett å takke ja.

– Jeg hadde aldri tenkt tanken på å være heltids tillitsvalgt før valgkomiteen ringte.

– Avtalen hjemme var at vi skulle prøve i tre år – så ble det ni, innrømmer han.

Etter å ha tenkt litt på det fant han fort ut at dette var en sjanse man aldri ville få igjen, og har ikke angret siden.

– Men det er også rett og gi seg som forbundsleder i tide – ni år er langt tid, forteller han.

Ingen hvile, rett i DUPEtter noen måneder som 1. nestleder trakk Ragnhild Folgerø seg

fra vervet. Som ganske fersk var det rett inn i tunge og vanskelige forhandlinger i forbindelse med Distiktsutviklingsprosessen (DUP).

– Når jeg skal trekke frem den enkeltsaken som har kostet mest under tiden som forbundsleder svarer jeg uten betenkning DUP. En forferdelig vanskelig og kinkig sak. På en måte skulle jeg gjerne sett at denne prosessen kom nå, med alle de erfaringene og gode menneskelige ressursene vi besitter i forbundet i dag, husker han.

– Det var tøft. I realiteten mistet vi nærmere 100 ansatte på grunn av omstendighetene rundt DUP. Selv om det ikke skulle være en nedbemanningsprosess, ble det egentlig sånn, sukker han.

Etter en slik bråstart i karrieren har sakene vært mange og utfordrende. Men hva er drømmeoppgaven til en tillitsvalgt?

– Det må jeg nesten dele i to svar, funderer Paul-Gunnar.– Det å kunne hjelpe en enkeltperson det er begått en eller

annen urett mot, slik at denne uretten blir rettet opp er utrolig givende. I tillegg er jo de årlige lønnsoppgjørene et høydepunkt. Det er rett og slett gøy å være en del av det i off entlig sektor i Norge, og det er noe jeg har satt pris på. Dette er en arena jeg har lært å tenke strategisk på, selv om ikke alltid innsatsen vår gjenspeiles i resultatet, mener han.

ProsesseneAt mange setter pris på hvordan han som forbundsleder har

fremstått kommer godt frem i alle de takketaler han har mottatt på de siste samlingene han har vært på. Både hva han har fått til som NT-leder og i YS-systemet (han satt sågar en periode som YS-Stat leder), men først og fremst hvordan han har opptrådt ovenfor andre.

– Jeg håper å bli husket som en ikke-autoritær og inklude-rende leder. Jeg har forsøkt, og fått til tror jeg, at det skal være kort vei mellom forbundet, lokalforeningene og medlemmene, sier Paul-Gunnar.

Tre egenskaper som går igjen når kolleger og kjent beskriver ham er delegerende, inklu-derende og proses-sorientert. Hoved-personen selv er enig.

Særlig prosesser er han i overkant opptatt av.– Det er bedre å ta en ekstra runde for å få til en skikkelig

prosess som alle kan føle at de er en del av, mener han.Litt ironisk er det da, at det i disse tider er nettopp på proses-

sene NT mener at arbeidsgiver jukser litt i LUDO for tiden.– Noe som er litt spesielt er jo at vi som har vært forbunds-

ledere, ingen har, etter det jeg vet, vært ledere forut for det, tror Paul-Gunnar.

– Men det er forferdelig mange dyktige mennesker som job-ber i denne etaten, og det er dessverre mange av dem som ikke blir godt nok sett. Men jeg mener NT har vært heldig som har lyktes i å trekke til seg så mange dyktige gode mennesker, legger han til.

Alltid på fartenI et lite forbund er det få til å dele på oppgavene, og da fal-

ler mye på de få som er heltidsansatte. I tillegg til de selvsagte møtene med arbeidsgiver er det etter hvert mange arenaer som man må være tilstede på. Lokalforeningene skal besøkes, med-lemsmøter er en forutsetning for å være legitim som forbund, YS og YS-Stat har en rekke utvalg man deltar i. I tillegg kommer den internasjonale arenaen, med nordiske og europeiske samarbeids-organisasjoner. Større forbund har kanskje egen internasjonale avdelinger og ansatte som håndterer den slags, mens i ”lille” NT er ”utenlandsavdelingen” tatt hånd om av lederen selv. Da sier det seg selv at det blir mye reising.

– Jeg har aldri tatt meg bryet med å telle antallet reisedøgn, for jeg føler selv at det er den daglige reisingen til og fra jobb som er mest slitsomt. Det er tross alt drøyt to timer hver dag det også, innrømmer han.

– For øvrig er reising noe oppskrytt. Det blir mye venting på all verdens fl yplasser, og man ser som regel bare innsiden av et konferansehotell der man er. Men det er også med på å gjøre jobben spennende. Man treff er forskjellige folk og menneskelige kulturer, det behøver man ikke reise langt for å oppleve, ivrer han videre. Og legger til

– Men det er klart det er slitsom både for meg og familien, erkjenner han.

Samboer Mariann er for øvrig også toller. Tollrevisor i Dram-men. Excelarkene kommer derfor godt til nytte når hun er fi -nansminister og logistikkansvarlig på hjemmebane.

– Hun ordner alt fra dekkskift til snømåking om så er nød-vendig, skryter Paul-Gunnar, som skyter inn at reisingen også medfører noen samvittighetsgaver.

– Vi laget raskt en policy at på utenlandsturer var det lov å forvente en liten gave, både for små og store hjemme.

Mens reiser i Norge var det ikke gaver å få fra. En grei ord-ning synes nå jeg, humrer han igjen.

– Og for all del må jeg ikke glemme den belgiske sjokoladen når jeg har vært i Brüssel, påpeker den reisevante forbundsleder.

Reisepappa og seigmannMen det kan som sagt bli for mye. Når datteren Hannah kalte

ham ”reisepappa” en periode var det tid for ettertanke.– Jeg har i perioder følt meg som en seigmann, strukket i

begge ender i forhold til hjem/jobb. Og jeg har gått glipp av noen godnatthistorier på senga for de sto små, for det har blitt mange sene kvelder, men jeg har klart å sette av tid til å få med meg de fl este merkedager – slikt blir godt akseptert i både NT og i YS-sammenheng, slår Paul-Gunnar fast.

Reisingen har brakt ham til mange av Europas byer, og en mengde plasser her på bjerget.

– En by jeg liker mer og mer er Brüssel. Før jeg kom dit første gangen tenkte jeg at dette måtte være et kjedelig sted. Glass og stål overalt – kaldt. Men det fi ne med byen er at det er begge deler. Det yrende travle livet i buisiness-området, den lune Grand Place med Butcher Street og alle de gode restaurantene der, beret-ter han.

Fotball: Både på banen og fra sofaen har Paul-Gunnar Zindel (helt til høyre i første rad) en-gasjert seg med fotball.

foto: Privat

Raghild om Paul-GunnarRagnhild Folgerø, forrige forbundsleder NT:

– Paul-Gunnar var en ryddig å fi n person å jobbe med, refl ektert, lærenem, arbeidsom, fl ink og godmodig. Med en lun humor, husker Ragnhild tilbake til da de to begynte sammen i 2000.

– Det hadde jo bare gått syv-åtte måneder etter landsmøtet da jeg ga ham beskjed om at jeg kom til å slutte i løpet av sommeren. Han ble nok en smule skrekkslagen med en gang, siden han bare hadde vært nestleder i noen måneder. Men, jeg var helt sikker på at det ville gå bra – hvilket det også gjorde, fastslår hun.

Hvordan gikk det med ham de første månedene?– Dette begynner å bli lenge siden, men jeg husker ikke annet enn

at det gikk veldig bra. Jeg hadde jo gleden av å være avdelingsdirektør i AA året etter, og hadde nødvendigvis stor kontaktfl ate med forbundet. Blant annet var lønnsforhandlingsfullmakten ennå ikke delegert til lokalt nivå, og det året var det et stort lønnsoppgjør, pluss at vi var i gang med DUP. Det at vi kjente hverandre fra før, tror jeg gjorde at vi kunne snakke sammen rett fra leveren, og likevel vite at vi respekterte hverandres forskjellige roller. For øvrig forlot jeg skuta på et tidspunkt som var litt vanskelig i forhold til YS – NT hadde faktisk en betinget utmelding av YS som måtte bekreftes eller avkreftes noen måneder etter at PG overtok. Situasjonen føltes litt fastlåst, synes jeg, men PG løste opp i dette med sine diplomatiske kunnskaper og store ro. Og resultatet vet vi jo – han ble en viktig medspiller i YS og YS-Stat, husker Ragnhild.

Hva har overrasket deg med ham som forbundsleder?– Han overrasket meg positivt med at han alltid er så opptatt

av at folk – både unge og voksne – skal bli sett. – ”Vi må gjøre folk betydningsfulle”, var hans mantra. Det er en klok fi losofi som jeg har tatt med meg videre. Dessuten hadde han (og Mariann) tid til å lage urtesalt før jul – det ble kalt Zindels urtesalt og var veldig godt. Jeg husker jeg var imponert over at han fi kk tid til det også.

Hva tenker man etter at man har gått av som forbundsleder?– Jeg tenkte at ingenting er så forhenværende som en forhenværende forbundsleder. Plutselig er det nye koster som gjør ting på sin måte, og det kan bli en bråvåkning å ikke lenger være der det skjer – selv om man har valgt det selv.

Hva gjør man etter at man har gått av som forbundsleder?Forhåpentligvis tar man seg noen velfortjente fridager. For øvrig forsøker man å venne seg til en mindre hektisk hverdag. På jobben tar man av og til av røret på telefonen for å sjekke om summetonen fremdeles er der, man synes man får altfor lite post, og det kan være hardt at ens tjenester og kunnskaper ikke lenger etterspørres på samme måten. Det tar tid å venne seg av med å ha vært heltidstillitsvalgt, men er man heldig, lærer man å like sitt nye, roligere liv. Det gjør jeg, men fremdeles er jeg som en sirkushest som kjenner lukten av sagmugg når spennende ting skjer rundt meg. Da hadde det vært fi nt med en tur i manesjen igjen. Forhåpentligvis vil regionen ta godt vare på PG og verdsette og benytte seg av hans solide kompetanse.

I godt driv: Paul-Gunnar foreleser i kjent engasjert stil.

Favorittbyen: UFE har brakt Paul-Gunnar til Brüssel en rekke ganger, og byen har begynt å sette spor etter seg hos ham. Byen er en blan-ding av upersonlig stål og glass og et sentrum med herlig atmosfære. maten på Butcher Street er å anbefale for førstegangsreisende - og et besøk på Grand Place er obligatorisk.

Samboere: De traff hverandre på jobben, og har holdt kjemien ved like siden. Her sammen i tyrkisk bad på en ferietur sammen.

Mariann om Paul-GunnarSamboer, støttespiller og mental coach

– Vi traff hverandre på jobben, og ble et par av samme grunn som mange andre blir par – vi ble forelsket, avslører Mariann.

– Paul-Gunnar er humørfylt, snill, morgengretten og et b-menneske, slår hun fast.

Og da er det nok også sant. Hun samtykker i valgene han har gjort i sin egen faktaboks, men legger til at han også leser mye aviser, og ser på (for) mye fotball. Ellers burde han fi ske mer, mener hun.

– Energien henter han nok fra musikk, fotball og turer i skog og mark, forteller hun og legger til at Paul-Gunner oppleves som godt likt.

– Det er fordi han er så omgjengelig, diplomatisk og redelig, mener hans bedre halvdel.

...fortsetter på neste side...

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


Tid til barna: Erlend og Hannah er de to viktigste personene i livet. og tid med dem er kvalitetstid - nå skal det bli mer av det.

foto: Privat

– I Norge er det jo gjerne Røros og Bardøla som bringer frem ”komme hjem-følelsen”, for mange i sentralstyret og forbundet. Røros er en by som er lett å bli glad i ,og Bardøla er nå en gang. siden langt tilbake, vårt faste konferansehotell. Jeg sover aldri godt på hotell, men der sovner jeg som en stein allerede første natten, skryter han.

– For øvrig har jeg opplevd mange fantastiske steder i Norge. Små plasser med fullt oppmøte på års- og medlemsmøter, sjarme-rende småsteder, Bergen i striregn, Tromsø i midnattssol. Men er det ett sted som jeg må trekke frem må den nesten bli årsmøtet i NNT i Kautokeino sist vinter. Hotellet var vel det nærmeste man kommer ”Fawlty Towers”, inklusive en svensk ”Manuel”, her i Norge. Men det var et helt herlig årsmøte! Og de som var der kommer til å huske det i mange år fremover, trekker Paul-Gunnar frem.

Merket det på helsenOm reisene gir lite tid til å være turist, gir de god grobunn

for stress. Det har også Zindel fått merke, som har hatt sin andel av plager.

– Stiv nakke og rygg, høyt blodtrykk – det er helt tydelige stressrelaterte plager. Å spise hotellunsj og middag klokken 2100 hver dag i en uke av gangen er ikke sunt, understreker Paul-Gun-nar og tar seg rundt midjen.

– Det blir på en måte som å jobbe i turnus, endrede kostholds-vaner og daglige rutiner. Men man må jo ha mat, erkjenner han.

– Jeg fi kk en advarsel av legen, ”stor maskin – stort trykk sa han”, og jeg fi kk ta meg fri en måneds tid. Et råd til etterfølgere må være å ta vare på helsen. Jeg har blitt fl inkere til det, blant annet går jeg meg en tur så ofte jeg kan, men jeg kunne helt klart blitt mye fl inkere på det også.

Fredrik om Paul-GunnarFredrik Støtvig, nyvalgt leder for NT og Paul-Gunnars høyre hånd i åtte år.

– Det har vært fantastiske 8 år, og PG har mye av æren for det. Jeg har hatt en omgjengelig, inkluderende sjef, som har lært meg en masse. Det er ikke vanskelig å trives i hans selskap, og det er jeg ikke alene om å mene. Vi har vært på utallige reiser i inn- og utland og i perioder har vi sett mer til hverandre enn til de der hjemme.

– I en hektisk hverdag med en stappfull kalender og mange saker skulle man tro at vi røk i tottene på hverandre fra tid til annen, men det har ikke skjedd.Vi har en gjensidig respekt for hverandre og hatt gode diskusjoner i saker hvor vi også har vært uenige. Jeg må innrømme at det blir noe rart og ikke ha han rundt meg lenger. Blir på mange måter en ufrivillig skilsmisse, uten at de som nå rykker inn må bli fornærmet.

– Jeg har mistet en sjef, men har fortsatt en god venn, forteller Fredrik.

Hva er det første du tenker på når du ser PG for deg?– Der kommer forbundslederen - gammel vane er vond å vende,

så jeg kommer til å bruke litt tid på at han ikke er det lenger. Det andre jeg tenker på er historiefortelleren. Han er fantastisk god på historier og er en sabla god immitator, påstår den nye forbundslederen.

Hva er hans mest irriterende vane som folk fl est ikke vet om?– Den var faktisk vanskelig, men jeg tror det må være når han tygger

snuskorn, det høres ut som han triver å tygger sand, mimrer han.

Hvordan har han drevet NT og YS fremover?– Det er ingen tvil om at PG har satt sine spor i NT som

mangeårig leder. Han fi kk sin ilddåp i DUP, og det var her han fi kk vist sine lederegenskaper. PG er på mange måter en prosessorientert leder, noe jeg er overbevist om har vært en fordel i mange tunge saker. Et godt eksempel på dette er omorganiseringen av NTs lokalforeninger. Det er fl ere som har aksjer i dette arbeidet, men PG stod ved roret som resulterte i sammenslåinger av foreninger og et nytt organisasjonskart i NT.

– Kjepphesten hans har vært det politiske påvirkningsarbeidet. Det er mye takket ham at vi i dag har en god dialog med fl ere politikere og politiske partier. Det er vanskelig å vise til helt konkrete resultater på dette området, men jeg er helt sikker på at dette arbeidet har resultert i bedre budsjetter for etaten. Når det gjelder arbeidet i YS-familen har han også spilt en sentral rolle. At han også her har gjort en god jobb er det ingen tvil om, da han ble valgt til 1. nestleder i YS-Stat, samt at han fungerte som leder en periode. Han ønsket ikke å stille til valg som YS-Stat leder, da han hadde sitt hjerte i vår kjære etat. Han har jobbet hardt for å fremme NTs medlemmers interesser i YS systemet, mener Fredrik Støtvig.

Fiskeren: Paul-Gun-nar liker å slappe av med fi sking. Om det er fra stang eller ute med båten. Drøm-men er en litt større båt som med tiden kan bli brukt til enda mer fi ske.

foto: Privat

– Et annet savn på reisene er å fi nne tid til seg selv.– Jeg trenger litt stilletid, og det er ikke lett å få til alltid. Men

det er lov å legge seg tidlig etter middagen også når man er på tur, understreker Paul-Gunnar.

Innlevering av nøkkelJulen er i ferd med å krype inn over oss. Vi har hatt dette

intervjuet på Paul-Gunnar siste dag på forbundskontoret. Nøk-kel er levert inn, en siste lunsj med de to kollegene på kontoret, Fredrik og Stein er fortært. Det bør være et snev av melankoli å fi nne i ansiktsuttrykkene, men det virker ikke slik. Også denne gangen har det vært en prosess, og dermed har alle innfunnet seg med nåsituasjonen og er tilfredse med det.

– Det har vært et privilegium å ha en slik jobb som jeg mener er en av Tollvesenets absolutt mest spennende jobber. Man sit-ter veldig nær beslutningsmyndighetene, og man treff er en masse dedikerte mennesker som er opptatt av etaten. Ei heller vil jeg glemme YS og YS-stat. Det har vært gøy å være med i den fami-lien, det var ikke gitt da jeg begynte her og vi stod på kanten til å melde oss ut. Jeg håper jeg har bidratt noe til at forholdet er så godt som det er i dag, mener Paul-Gunnar.

Et tydelig ubehag kommer til syne når Paul-Gunnar blir spurt om hva han ønsker å bli husket for. Han vil helst ikke skryte av seg selv. Men kjepphestene kommer likevel frem igjen. Delege-rende, inkluderende og prosessene.

– Og man må aldri hvile i det politiske påvirkningsarbeidet, sier han og blir veldig engasjert.

– Der håper jeg virkelig at jeg har brakt forbundet litt videre. En bevisstgjøring av våre politikere er meget meget viktig, slår han ettertrykkelig fast.

Fremtiden bekymrer ikke. Paul-Gunnar sier han ikke har be-gynt å tenke så mye på hva som venter, og ber om å bli trodd på det. Det meste har dreid seg om å avvikle seg selv som for-bundsleder – rydde opp i løse tråder og legge til rette for hans etterkommer.

En ny hverdag banker likevel ufortrødent på døren. 4. januar begynner han i sin nye jobb i Drammen. Tollinspektøren som forlot elvebyen for ni år siden har riktignok fått en ny stjerne på skuldrene, men etterretning er fortsatt faget. Paul-Gunnar Zindel er på en måte tilbake der han begynte. Fem minutter å gå til og fra jobben er en gledelig avveksling fra den stressende pendlertil-værelsen. Fra å være en ”høvding” i forbundsverden, er han igjen den han egentlig vil være – bare en enkel mann fra Drammen.

Røse om Paul-GunnarBjørn Røse, tolldirektør:

– Jeg vil takke Paul-Gunnar og jeg kommer til å savne ham som en venn. Vi har hatt en god relasjon og praktisert prinsippet om en åpen dør. Paul-Gunnar har vært en bra mann for Tollvesenet, sier tolldirektør Bjørn Røse.

Tore om Paul-GunnarTore Eugen Kvalheim, leder YS:

– Jeg vil takke Paul-Gunnar for den store jobben han har gjort som sentralt tillitsvalgt og i YS, med sin lune fremtoning og varme. Han har sørget for at NT er et respektert forbund i YS og i det politiske etablissement. Han har vært en god støttespiller, samtalepartner og en god venn. NTs politiske påvirkning har jeg sett fungere i praksis, sier YS-lederen.

Hos sine egne: En arena Paul-Gunnar trives på, ute blant medlemene på fellesmøter - her sammen med Nord-Norge Tollerforening.

Gode kolleger: Sammen med sentralstyret er det de viktige avgjørel-sene tas. Her er styret samlet i Bergen.

Ut av døra: Dette rommet har vært hjem, kontor og møterarena for Paul-Gunnar de siste ni årene. Nå er det ugjenkallelig slutt og siste arbeidsdag innenfor disse veggene er over.

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


I 2009 har det vært fokus på sikker-het, blålys og avviksrapportering.tekst: Nils H. Olsson, vara til Sentralt HVO og HVO i TØN

Både i Tollregion Øst-Norge og sentralt. ØNT har vært i media og gjort til kjenne sitt syn på hvordan utfordringene kan løses.

Frustrasjonen råderJeg forstår godt de i trafi kkontrollen som nesten hver vakt blir

frustrerte over at de ikke får tak i alle aktører som prøver seg langs grensa. Enkelte grupper av smuglere velger nå løsninger som set-ter sikkerheten på prøve. Samtidig føler jeg at diskusjonen rundt våre utfordringer noen ganger går i feil retning.

Som hovedverneombud i Tollregion Øst-Norge mener jeg at virkemidler som for eksempel verne-vester, håndjern, vernehansker, sikker-hetskurs og avviksrapportering ikke er kommet i stand som hjelp til best mulig måloppnåelse. Men tiltakene er, sammen med instrukser og retningslinjer, gitt til etaten for at sikkerheten til den enkelte tjenestemann til enhver tid skal være best mulig.

Vi vet at i løpet av de siste åra har den operative tjenesten blitt mer risikofylt. Arbeidsgiver forsøker å møte utviklingen med tilbud om utstyr og kurs som nevnt ovenfor. Utstyr og kompetanse skal gi oss en sikrere arbeidsdag.

StatistikkforbedringI debatten ser det imidlertid ut til at

noen mener tiltakene er rettet mot et øn-ske om stadig bedre statistikker. Og at vi nå ikke klarer å løse oppgavene i trafi k-kontrollen uten utrykningsstatus og varsling med blålys. Dette er etter min mening feil. Tollvesenet har i dag ingen politisk dek-ning for at tjenestemennene skal være noe annet enn tollere. Eta-ten er innrettet mot en defensiv holdning overfor kriminelle som bruker voldelige virkemidler. Heldigvis, sier jeg.

Jeg er helt sikker på at slike virkemidler vil skape fl ere pro-blemer enn de løser. Samtidig ser jeg at vi, på landeveien spesielt, ikke har godt nok utstyr for å gi nødvendig tegn til trafi kanter

lykkes med sitt oppdrag, må vi ha politiets hjelp til å stanse. Da snakker vi om å forbedre virkemid-ler som samarbeid, varslingsrutiner, beredskap og lokalkunnskap.

Ikke noe alle drømmer omDet er forskjell på å gjøre en god jobb på

grensa som tradisjonelle tollere og å bruke svært risikofylte virkemidler for å løse oppgavene. Det å kjøre utrykning på E6, med fartsgrense på 100 km i timen og tett trafi kk, er ikke noe alle tollere drømmer om heller. I en slik situasjon har sjåføren

Blålys og sikkerhet

som skal stanses, og samtidig varsle at vi er tilstede i trafi kkbildet. Kanskje blålys uten utrykningsstatus er et skritt på veien?

Hvis det hadde vært forventet at vi som tollere, med alle til-gjengelige hjelpemidler, skal utsette oss selv og publikum for fare for å bedre resultatene, måtte etatsutdannelse, utstyr og kravspe-sifi kasjoner vært annerledes på de fl este områder.

En tidligere kollega sa, at uansett hva som skal smugles inn i landet, må varen før eller senere fysisk krysse grensa. Og da skal vi være der! Med det beste som fi nnes av tekniske hjelpemidler, erfaring og kunnskap. Kriminelle som velger å utøve vold for å

ingen utvidede rettigheter, men bare større plikter.Heldigvis har vi de senere åra resultater som det er lett å være

stolt av. Noen situasjoner har dessverre medført betydelige ma-terielle skader på kjøretøy og utstyr. Nestenulykkene har vært mange, men etaten har heldigvis unngått personskader. Men har noen av disse hendelsene bidratt til de bedre resultater? Selvfølge-lig ikke, tvert imot. De fører bare til frustrasjoner fordi vi en tid mangler biler og utstyr som er til reparasjon.

Uten å trekke inn arbeidsmiljølovens paragrafer om arbeids-givers og arbeidstakers plikter og rettigheter, ber jeg til slutt alle i Tollvesenet om alltid å tenke sikkerhet for seg selv og kollegaer. Gi klart uttrykk for din mening når du ser at noen er i ferd med å bryte retningslinjer som går på akkord med sikkerheten. Vi har alle et ansvar for å endre dårlige holdninger.

God vakt.

Nils Henrik Olssonhvo TØN og vara til sentralt hvo Tollvesenet

Medarbeidersamtale, el-ler utviklingssamtale, er en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder.

Hva en slik samtale skal inne-holde er vel egentlig opp til par-tene, enten man følger et fast opplegg eller tar en mer ufor-mell variant.

Gi forutsetningerUansett, så er det en del for-

hold som bør berøres, nemlig:Arbeidssituasjonen• Arbeidsoppgaver og ar-• beidsmålSamarbeidsforhold• Opplærings- og utvi-• klingstiltak

Fremfor alt skal medarbeider-samtaler fjerne all usikkerhet og tvil som måtte råde, og gi oss forutsetninger for å bygge våre tanker og handlinger på viten og ikke antakelser.

Undervurdert viktighetViktigheten av at en slik sam-

tale gjennomføres en til to gan-ger i året føler jeg er sterkt un-dervurdert. Det handler nemlig om å se og bli sett.

Medarbeidersamtalene til-

Medarbeidersamtalen

fredsstiller også i stor grad et av våre viktigste behov: Beho-vet for å være betydningsfull. Anerkjennelse og følelsen av å utrette noe er blant de viktigste motivasjonsfaktorene i jobb-sammenheng. Selve fundamen-tet for vår selvtillit.

For å sitere Erik Thorstvets glimrende foredrag: ”Kan man lære noe av menn i korte buk-ser?”, så er det folk ønsker seg mest av alt, etter sex og penger, anerkjennelse for den jobben de gjør. Og hvilken arena er vel mer naturlig å gi tilbakemelding til den enkelte medarbeider enn nettopp i en medarbeidersam-tale?

Dersom det går for lang tid uten at en medarbeider får til-bakemelding på den jobben han gjør, så er min teori at han grad-vis vil miste både interesse og ikke minst motivasjon for job-ben.

Måle forbedringerDet ligger selvsagt en del for-

utsetninger til grunn for at par-tene skal ha et reelt utbytte av en medarbeidersamtale. Først og fremst må det være en så-pass kjemi mellom partene at begge takler å motta konstruk-tiv kritikk fra hverandre. Der-som problemet er nettopp det, kan det være en idé og ta med for eksempel lokal tillitsvalgt på samtalen.

Videre er det essensielt at

begge parter er innstilt på ta tak i de problemstillinger som av-dekkes i samtalen. Det man blir enig om å ta tak i bør absolutt nedfelles skriftlig, slik at man ved neste samtale kan måle eventuelle forbedringer.

Tidlige tiltakDersom tollvesenet virkelig

hadde vært god på dette med medarbeidersamtaler og rap-portering av utfallet ble satt i system så ville kanskje tiltak i etterkant av en STAMI-undersø-kelse vært unødvendig. Hvorfor? Jo, av den opplagte grunn at en ville fange opp signaler om ting som ikke fungerer på et tidligere tidspunkt og kunne satt i verk tiltak ut fra dette. Slik sett har arbeidsgiver vel så mye å hente på at medarbeidersamtaler blir gjennomført jevnlig som ar-beidstakeren.

Betenkelig og beklageligDet at medarbeidersamtaler i

2009 fortsatt ikke er en natur-lig ting å gjennomføre i enhver avdeling i etaten vår mener jeg er både betenkelig og beklage-lig. Den enkelte medarbeider er nemlig den viktigste ressursen etaten vår har, så min oppfor-dring blir dermed:

TA VARE PÅ DEM!

Rune LangnesStyremedlem ØNT

Bli sett: Se hverandre, gi konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger på den jobben som gjøres.

side 12


Norsk Tollerforbund

side 13

[email protected]


Norsk Tollerforbund

MEDIA plan

2010

Norsk Tollblad utgis av Norsk Tollerforbund (NT) som er en partipolitisk uavhengig yrkes-organisasjon tilknyttet Yrkesor-ganisasjonenes Sentralforbund (YS) NT organiserer ca 80% av alle ansatte i Tollvesenet. Norsk Tollblad er det største fagbladet for tolltjenestemenn.

VINTERpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo

telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Sofi as Café & BarIntim atmosfære og kreative

oppskrifter. Eget konditori.

Barocken OrkesterbarDans og underholdning

med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat

med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner

rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.

Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og

tradisjonsrikt for

spesielle anledninger.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stund

for deg selv med deilig

hud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for

føtter, negler og tær.

Kos deg på Geilo i vinter! Vi har den glede av å tilby

alle medlemmer av Norsk Tollerforbund 20 % rabatt*

for overnatting på Bardøla i hele vinter!

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells-

opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig

atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele

familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasje-

ment i gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotel-

let, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og

velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

* Rabatten gjelder hotellrom og hytteleie fram til 30. april 2010.

Hytteleie i påsken og Skarverennshelgen er unntatt.

side 14


side 15

[email protected]

Norsk Tollerforbund www.norsktollerforbund.no

Utgivelsesplan 2010Nummer Materiellfrist Utgivelsesuke01-2010 03. februar 2010 Uke 902-2010 17. mars 2010 Uke 1603-2010 28. april 2010 Uke 2104-2010 01. september 2010 Uke 3905-2010 13. oktober 2010 Uke 4406-2010 01. desember 2010 Uke 52

Opplag2250 eksemplarerSeks utgivelser pr år

MålgrupperOrganisasjonens medlemmer i inn- og utland•

Faglig ledelse i Tollvesenet•

Finansdepartementet•

Stortingsrepresentanter og politikere (sentralt, regionalt og lokalt)•

Organisasjoner med tilstøtende interesser og fagområder•

Massemedier (riks-, regionale- og lokalaviser, TV, radio og nettpublikasjoner).•

Priser 2010Format Enhetspris1/1 side 4.600,-2/1 side 8.625,-1/2 side 2.300,-1/4 side 1.725,-1/8 side 1.150,-

Spesialplassering2/1 side midten 10.925,-1/1 side bakside 7.500,-

Innstikk, bilag og annet etter avtale med redaktør.

Alle priser for annonser i fi re farger (CMYK).

Rabatter10% rabatt ved samtidig bestilling av minst tre an-• nonserEget pristilbud for annonser gjennom hele året.•

MVA er inkludert i oppsatte priser.

Bestillingsfrist er en uke før materiellfrist.

Avbestilling senest en uke før materiellfrist.Ikke benyttede og ikke avbestilte annonsefl ater faktureres i sin helhet.

Fakturering etter utgivelsesdato om ikke annet er avtalt i kontrakt.

Formater (b*h)

1/1 side innenfor marger 200*275mm1/1 side fullformat (utfallende) 217*313mm1/2 side liggende innenfor marger 200*137,5mm1/2 side liggende (utfallende) 217*151,5mm1/2 side stående innenfor marger 100*275mm1/2 side stående (utfallende) 110*313mmAndre størrelser etter avtale.

Ved utfallende størrelser vil ca 3mm fra yttermargen kuttes (kant i kant trykk).

Bladformat A4Satsfl ate 200*275mmSpaltebredde 2sp= 82,5mm, 3sp=54,5mm

Annonser oversendes over epost, primært som ferdig PDF uten crop-, bleed- eller slugmerker.

05/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund


Tollblad

Norsk

Et naturlig valg

Et naturlig valgside 7-11side 7-11


02/09 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollblad

Norsk

Annerledeslandet

Annerledeslandet side 11-15side 11-15



TollbladNorsk

Blir bedre kjent Blir bedre kjent med regionenemed regionene

side 16side 16

side 17

[email protected]


UtgiverNorsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Ansvarlig redaktørSteinar Myhre Knutsen

BesøksadresseSchweigaardsgate 150032 OSLO

Telefon22 86 03 19

Hjemmesidewww.norsktollerforbund.no

Norsk TollbladRedaksjon og grafi sk produksjonSteinar Myhre Knutsen

Telefon90 59 16 18

[email protected]

[email protected]

TrykkMøklegaards Trykkeri1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Stor opplyst skøytebane på Bardøla

Bardøla – Vinterferieprogram for barn – 2010

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

17:30

Vi dekorerer

tekstilbrikker med

sjablonger, epler

og poteter! Tekstil-

brikkene må tørke og

kan hentes i resepsjo-

nen dagen etter.

17:30

Juniorkonditori!

Barna får utlevert

emner og deig.

Under veiledning

lærer barna litt om

baking, pynting

og smaking!

17:30

Vi er kreative med

perler! Stort utvalg!

17:30

Her kan du male

ditt eget servise!

Serviset må tørkes

og stekes, og kan

hentes i resepsjonen

dagen etter.

17:30

Juniorkonditori!

Barna får utlevert

emner og deig.

Under veiledning


baking, pynting

og smaking!

Husk at det fort kan bli litt søl når kreativiteten tar overhånd, så velg et malingsvennlig antrekk!

Bardøla – Ukesprogram for barn – 2010 uke 2 til 6 og 11 til 15

uke 7 til 10

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

17:30

Vi dekorerer

tekstilbrikker med

sjablonger, epler

og poteter! Tekstil-

brikkene må tørke og

kan hentes i resepsjo-

nen dagen etter.

17:30

Juniorkonditori!

Barna får utlevert

emner og deig.

Under veiledning


baking, pynting

og smaking!

17:30

Vi er kreative med

perler! Stort utvalg!

17:30

Her kan du male

ditt eget servise!

Serviset må tørkes

og stekes, og kan

hentes i resepsjonen

dagen etter.

17:30

Juniorkonditori!

Barna får utlevert

emner og deig.

Under veiledning


baking, pynting

og smaking!

20:00

Hodelykttur

– vi leter

etter skatten

i Bardølaskogen!

20:00

Magisk Aften

for barna

– trylling og artig

underholdning!

Husk at det fort kan bli litt søl når kreativiteten tar overhånd, så velg et malingsvennlig antrekk!

Alle ukes- og vinterferieaktiviteteneer gratis for hotell- oghyttegjester! Oppmøte i resepsjonen.

Følg med på www.bardola.no for utfyllende program

PÅSKEN på Bardøla

Konserter med Hilde Heltberg & Henning Kvitnes

side 18


Norsk Tollerforbund

side 19

[email protected]


Distriktssjef Rolf Schønings /tollforvalter C.A. Okkenhaugs FondFondets formål er:1, Å yte økonomisk støtte til medlemmer for deres helbred eller rekreasjons skyld2, Å belønne medlemmer som spesielt har utmerket seg til gavn for forbundet eller etaten

I tillegg til vilkårene for tildeling av midler som står beskrevet ovenfor gjelder også følgende retningslinjer vedtatt av sentralstyret i Norsk Tollerforbund:

Tildelingen skal som hovedregel ikke overstige renteinntektene• det gis ikke støtte til behandlinger som i hovedsak dekkes av helsevesenet• midlene skal være til legitimerte utgifter• søkere som har fått tildeling i løpet av de tre siste år gis lavere prioritet• det gis normalt ikke støtte til utgifter som allerede er påløpt.•

Søknad sendes via egen lokalforening som påtegner søknaden før de sendes til sentralstyret. Søknader kan gjerne sendes som epost.

Frist for søknad om støtte fra ovennevnte fornd er satt til 30. januar 2010

Søknad sendes til [email protected], eller som vanlig post til Norsk Tollerforbund postboks 8122 Dep. 0132 OSLO.

Økt deltakelse fra leserneMEN FÆRRE FOTO

Det er gledelig å regis-trere at mengden leser-innlegg til bladet øker.

tekst: Steinar Myhre Knutsen

Norsk Tollblad er takknemmelig for at in-teressen blant våre medlemmer er økende, og at stadig fl ere velger medlemsbladet som informasjonskanal til sine ytringer. Siden profi lendringen for tre år siden har antall lesserinnlegg steget jevnt og trutt og i år har det vært hele 35 bidragsytere for-delt på de seks utgivelsene. Og disse kom-mer i tillegg til innlegg fra sentralstyre og lokalforeninger.

Redaksjonen forsøkte noe nytt i år i forbindelse med fotokonkurransen. I ste-det for kun sommerkonkurranse ønsket vi å få tilsendt bilder gjennom hele året. Det-te har tydeligvis ikke helt fanget interessen blant leserne. To bidragsytere sendte inn bilder som vi viser et uttdrag fra på denne siden. Neste år vil vi gå tilbake til den van-te formen med ”sommerfoto-konkurran-se”, men det er selvsagt lov for enhver til å sende inn bilder resten av året også.

Alle bidragsytere vil få tilsendt en hil-sen og en liten påskjønnelse fra Norsk Tollblad. Noen får profi lartikler, noen får fl axlodd og de som er trukket ut til å motta Reisegavekort fra Bardøla Høyfj ellshotell (gratis helgeopphold på hotellet på Geilo, inklusive halvpensjon for to personer) er i år: Børre Berg og Trine Oterholm (vin-ner av fotokonkurransen). Norsk Tollblad gratulerer og håper premien vil inspirere til fl ere innlegg neste år, både fra årets to vin-nere og våre øvrige lesere. To nye gavekort står for tur i 2010!

VINNERBILDET: Trine Oterholm fra Trondheim sender hvert år inn bilder, og er alltid med og kjemper i toppen når vinnerbildet skal plukkes ut. I år var det kun to deltakere, så sjansen for å gå av med seieren var mer enn stor. Det forringer likevel ikke kvaliteten på det bildet som redaksjo-nen har valgt å kåre til ÅRETS BILDE sendt inn av våre lesere. Nydelige farger, god komposisjon og bruk av forgrunn skaper god stemning på dettte bildet som er av broen over Storebælt i Danmark. På forrige side vises de to øvrige bidragene fra Trine på bunnen av siden. To bilder hun selv har døpt ”Billen og Blomsten” og ”Gode venner”.

Flittig innsender: Frank Seland fra Kristiansand er en av våre mest ihuga innsendere til fotokon-kurransen. I år nådde han ikke helt opp, slik Frank gjorde i fjor. Alle fem bildene over er bidrag fra Seland i år. Makrofotografering setter sitt preg på hans utvalgte bilder denne gangen.

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


I livet så vil vi stundom møte oss selv i forskjel-lige roller. Og rollene kan bytte på i selve ut-viklingen i livet og spen-ne over et stort felt.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

Det klassiske eksempelet på rol-lebytter er når man går fra å være en av gutta på gulvet til selv å overta lederrollen. Plutse-lig er den som var en av gutta blitt sjefen, og må bestemme over de nærmeste arbeidska-meratene.

Men eksemplene på rollebyt-ter gjennom livet er utallige. La meg i min epistel ta et lite as-sortert utvalg over hamskifter

hvor også personlige erfaringer projekteres og avsløres for mitt oppegående publikum.

De som kjenner meg vet at jeg dramatiserer en smule.

Bilfører kontra myk trafi kkantDet skjer noe dramatisk med

min personlighet når jeg be-veger meg fra mitt sykkelsete og over i førersetet i min 1986 Volvo 240, herregårdsvogn med B23 motor.

I samme sekund som mitt le-geme deiser ned i førerstolen så er det akkurat som om alle der ute på gata er potensielle kon-kurrenter og veritable trusler mot min skjermede verden der inne i automobilen.

I særdeleshet gjelder dette syklister som ved sin klønete adferd i trafi kken ofte forrokker min følelse over fullstendig har-moni bak rattet. Det er stunder hvor jeg i fantasien bytter ut rat-tet på Volvoen med ei fl ystikke og den farkost jeg sitter i er ikke en gammel EPA-traktor, men en ”Spitfi re Mark IV” fra krigens da-ger. Syklistene er tyske jagerfl y av typen ”Messerschmitt 109”.

Jeg merker at alle mine me-ninger og sanser som syklist er borte når jeg er bilfører, og alt det negative syklistene gjør i trafi kken øker min irritasjon og

Agressiv kjørestilNeste morgen kl. 0730 tar

jeg på meg min aubergine-far-gede, blodharry sykkelhjelm og lar min kropp med volum 106 kg falle fritt over min kjære veloci-ped av type ”Diamant City”.

Jeg har ikke kommet mer enn 200 meter ned i Tomineborgvei-en før en BMW X5 totalt igno-rerer min tilstedeværelse i tra-fi kken og nesten barberer bort deler av mitt bakhjul.

”For en forbasket dum bilfø-rer!!”, sier jeg til meg selv. Har han fått førerkortet i posten?

Og videre på min vei som myk trafi kkant så kan jeg ikke la være å undres over bilistenes aggressive kjørestil hvor så vel syklister som fotgjengere nesten betraktes å være forbruksvare!

Jeg kan med viten og vilje ikke forstå at bilførerne kan ta så lite hensyn til oss syklister!

Med andre ord så er mitt rol-lebytte fra irritert bilfører i Volvo 240 til sjokkert syklist på ”Dia-mant City” skjedd uten at jeg har lagt merke til det selv.

Forhenværende storrøykerStorrøykere som har sluttet å

røyke, alkoholister som har slut-tet å drikke samt matvrak som har fått tilbake V-formen etter intens slanking blir ofte fanati-kere overfor andre artsfrender som fremdeles synder. De blir som uttrykket sier, ”Mer katolske enn Paven” og har en tendens til å ”Møte seg selv i døra”.

Eksempler på disse ”Siste dagers hellige” er det mange av. Jeg har i denne forbindelse hørt om tørrlagte alkoholikere som har sladret til arbeidsgiver om at de har sett arbeidskolle-gaer ta en halvliter på by`n, og om avlagte storrøykere som har rapportert kolleger for å ta et magadrag på dass.

Selv erfarte jeg en ”Siste da-gers hellig” på Drammen tollsted for over 30 år siden. La oss kalle vedkommende for Mister X.

Mister X gikk daglig rundt med

sin snadde og spredte tobakks-røyk og dårlig inneklima på de forskjellige kontorer mens kolle-gene hostet og harket og snur-pet på nesen. Det var ikke i hans tanker at stinkadoren han hadde i kjeften ødela arbeidskollegers livskvalitet på jobben. Til tider var utslippet og beskaffenheten på pipens avgasser nesten på linje med nazistenes ”Zyklon-B” gass, men få turde tale Mister X i mot.

Renere luftMen så var det en dag at

Mister X så lyset og sluttet å røyke!! Ingen skjønte noe, men alle lovpriste det faktum at de i framtida ville få renere luft i sine kontorfasiliteter.

Fra den dagen han sluttet å røyke så transformerte dette menneskebarn seg om til en ihu-get antirøyker. Alle som tok en sigarett eller som tenkte å gjøre det, fi kk giftige kommentarer fra Mister X.

Jeg irriterte meg grådig over mange av denne gamle syn-ders ytringer og en dag klarte jeg ikke å holde meg; ”Hør her min gode mann! Du skal være den siste i denne forsamling til å kaste sten!!”

Det var tøft sagt av tollaspi-rant Berg, men virkningen var god; 14 dagers uteblivende hil-sing fra vedkommende og slutt på giftige kommentarer.

Kontrolløren blir kontrollertI min lange karriere som

skranketoller så var det en ting som slo meg; De mest vriene, kverulantiske og lite samarbeids-villige menneskene jeg kom bort i var ofte selv i en profesjon hvor man utøvet makt/kontroll over andre mennesker. Eksempler på slike yrker kunne være lærer, advokat, E-verkskontrollører el-ler offi serer i Forsvaret.

I utøvelsen av mitt kall som toller så var jeg en gentleman til fi ngerspissene. Men når advo-katen eller læreren nektet å høre på hva tolloverinspektøren hadde

å si om aktuell tollovforskrift, så ble jeg harm. I ytterste konse-kvens kunne jeg diskret minne vedkommende på den profesjon han/hun selv hadde og spørre om de selv satte pris på at andre respekterte det regelverk de var satt til å håndtere. Da hendte det nok at isen ble brutt og at man aksepterte et frakttillegg på kr. 2500,- fra Kiel til Oslo ved fortolling av motorkjøretøy.

Men jeg satt ofte igjen med det inntrykk at ”maktmennes-ker” IKKE liker selv å bli diktert av andre. Rollen som kontrollør var bedre enn rollen som kon-trollens objekt!

Leder over likemennLa det være sagt med en

gang; Det må være en bortimot umulig oppgave å gå fra å være en av gutta på gulvet til plutselig å være deres leder. Oppgaven er så vanskelig at det ikke er å an-befale. Skal man søke seg som leder så er det greit å gjøre det med ”blanke ark”, d.v.s. over folk man ikke kjenner fra før.

Hvis ikke, så kan det hende at man i en presset situasjon blir si-tert uheldige sitater fra en svun-nen tid. Å plutselig måtte kom-mandere over forhenværende likemenn som man har delt de in-nerste tanker med er vanskelig.

Jeg kjenner godt til et kronek-sempel på hvordan situasjonen IKKE skal håndteres fra en histo-rie som verserte på folkemunne i Drammen for 40 år siden;

Situasjonen utspilte seg på daværende ”Drammen Glass-verk”, en bedrift som nå er lagt ned. En vanlig arbeider var blitt rekruttert fra å være en av gutta til å bli formann. Uttrykket ”Makt kan beruse” kan brukes i denne sammenheng. Den nye formann tålte ikke å se sine gamle ar-beidskolleger sitte et minutt i ro. Dersom dette skjedde så sa han; ”Ta kosten og fei over gul-vene der borte!”.

I et annet høve så rappor-terte han en av sine gamle

arbeidskolleger til en overordnet da han trodde han hadde sett vedkommende drikke i tjenesten!

Sjefen sa da til den ferske formann; ”Men SÅ du virkelig at mannen tok seg en dram?”

”Nei”, svarte stre-beren, ”men jeg hørte at han drakk noe og sa Aaahhh etterpå!”.

For øvrig så fi nnes

De forskjellige roller

hjerterytme. Høyt sier jeg til meg selv ”Se på den dusten av en syklist! Hvordan er det han sykler!”

Stresset og klam i hånden så parkeres mitt 4-hjulede jagerfl y

i sin garasje etter endt bruk og overlates til seg seg etter en skik-kelig ”Dog-fi ght”.

Spitfi re: Bilføreerens drømme-kjøretøy i kamp mot syklistene.

Takk til NTDet var litt morsomt å se.. forrige gang jeg var på Landsmøte kjente jeg ingen og ingen kjente meg. Jeg løp i hælene til de fra Oslo som jeg visste hvem var. Denne gangen var det litt annerledes, og det har jeg tillitsmannsopplæringen å takke. For på disse kursene ble jeg kjent med mange fantastiske kollegaer.

Fra de tillitsmannskursene jeg har gått, deltok det mange på Landsmøte, og det er positivt. Opplæringen skremte oss ikke bort, det ga oss heller mersmak og en mengde av kunnskap. Den ga oss blant annet øvelse i presentasjonsteknikk, noe som viste seg godt på dette Landsmøtet. Ikke minst ble disse kursene en veldig god arena til å knytte bånd med kollegaer fra hele vårt langstrakte land, både arbeidsmessig og privat.

Nå er nye kurs i gang. Trinn 1 var i våres og trinn 2 i november. Jeg håper at de som deltok på disse kursene gledet seg og drar videre nytte av kunnskapen man lærte her.

På vegne av Oslo og Akershus tollerforening vil jeg rekke en stor takk til Norsk Tollerforbund for veldig bra tillitsmannsopplæring

Lilly RuudOATF

det eksempler på sjefer som har taklet ovennevnte utfordringer på en utmerket måte.

Jeg kjenner bl.a. til et lykke-lig tilfelle her i Drammen

Kroppen det gjelder snakker utpreget Rogalandsdialekt og er glad i hjortestek!

Tollerhilsen fra

Børre B. i Drammen

side 22


Norsk Tollerforbund

side 23

[email protected]


I det siste har det vært mye fokus i media på skiftarbeid og konse-kvensene av dette, i før-ste rekke sosialt og hel-semessig.

Magnar Kleiven, legen som sluttet å være lege for å bli bedriftsrådgiver og begeist-ringskunstner, har utarbeidet et hefte som heter ”Skift- og turnusarbeid – hva skjer med oss?” hvor han har samlet en del un-dersøkelser som er gjort på området.

Hva er så skiftarbeid?I arbeidsmiljøloven fra 2005 omhand-

ler kapittel 10 arbeidstid, og nattarbeid er behandlet i §10–11. Her defi neres nattar-beid som alt arbeid som skjer mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. I den nye loven slås det fast at nattarbeid i prinsippet ikke er lovlig «med mindre arbeidets art gjør det nødven dig». Det samme gjelder for øvrig søndagsarbeid, §10–10.

Dermed slår loven fast at nattarbeid er skadelig og skal unngås dersom det lar seg gjøre. Alminnelig arbeidstid er i loven defi nert til ni timer i døgnet og 38, alternativt 36 timer i løpet av sju dager. Fritiden skal i utgangspunktet være 11 timer i døgnet og 35 timer sammenhengende fri i løpet sju dager.

Så er det gitt åpning i loven for begrensede dispensasjoner fra disse be-stemmelsene.

SikkerhetNår det gjelder sikkerhet ser vi at

for morgen- og ettermiddagsskift er det få forandringer, men på nattskift øker reaksjonstiden allerede etter den andre natten. Det sier noe om at jo fl ere netter man jobber på rad, desto større risiko vil det være for uønskede hendelser.

Hvordan ser man så at risikoen for-andrer seg ut fra hvor mange timer den enkelte kontinuerlig har vært på arbeid? Dersom «gjennomsnittlig risiko» settes til 1,0 (relativ risiko), ser vi at risikoen øker lett frem til slutten på en vanlig arbeidsdag. Deretter stiger den drama-tisk, og etter 13 timer på jobb er risi-koen fordoblet. Dette forteller oss noe om antall timer på skift generelt og ikke bare noe om risiko på nattskift

Hensikten med å gå lengre og lengre skift har de fl este steder vært åpenbar: øn-sket om mer konsentrert fritid. Det er et rimelig og legalt ønske, men likevel blir spørsmålet: Vil dette ønsket komme i strid med den eff ekten skiftarbeidet har på helse og sikkerhet på kort og lang sikt? De lange skiftene gir økende subjektiv søvnig het. Arbeiderne følte seg mer trette.

Helseeffekter genereltLa oss slå fast: Skiftarbeid gir en ri-

siko for utvikling av sykdom. De syk-domsgruppene vi i dag kan si det fi nnes en rimelig god doku mentasjon på når det gjelder en slik sammenheng, er

«lettere» psykiske lidelser• mage-tarm-sykdommer• hjertekarsykdommer• forplantningsskader (blant annet • abortrisiko)kreftsykdommer•

Skiftets lengdeDet er tidligere fastslått at det i de

siste årene har vært en tendens til å øke skiftlengden for å samle opp mer fritid. Det er ikke en udelt positiv tendens.

Flere undersøkelser viste en klar sammenheng mellom lange skift og dårligere prestasjoner på tester som ble gjort. Sam menhengen var særlig klar ved svært lange skift og når 12-timers skift ble kombinert med mer enn 40-timers arbeidsuke.

Andre funn som ble gjort i disse undersøkelsene, var følgende:

12-timers skift kombinert med mer enn

40-timers arbeidsuke re sulterte i dårligere helse, dårligere ytelse og lavere arbeidstem-po. Sammenligning av 8- og 12-timers vak-ter i løpet av dag- og natt skift viste at 12-timers nattskift var assosiert med mer fysisk ut mattelse, røyking og økt alkoholkonsum.

De som begynte tidlig om morgenen (kl. 06.00) på 12-timersskift, hadde redusert år-våkenhet og rapporterte fl ere helseplager.

Høy arbeidsbyrde i løpet av 12-timers • ski ga økt ubehag og dår ligere utfø-relse sammenlignet med korte skift.12-timers skift i varmt arbeidsmiljø • resulterte i lavere arbeidstem po sam-menlignet med korte skift.Den niende til tolvte timen med • arbeid var assosiert med følelse av redusert årvåkenhet, økt utmattel-se, dårligere tankemessig funksjon og fl ere skader. Leger som arbeidet svært lange skift, viste svekkelse på ulike mål for kognitiv ytelse.

Det er en god regel at skiftlengden nor-malt ikke bør overstige 8 timer, og det gjelder særlig for nattskift. Dersom lengden skal økes, bør det skje etter nøye vurdering og med en oppfølging av arbeidstakerne og den eff ekten en slik økning har – både den subjektive opp-levelsen og den objektive eff ekten.

Foreslåtte løsningerFaglitteraturen har mange forslag til

hvordan vi kan løse dilem maet skiftarbeid og negative helseeff ekter, eller i alle fall forsøke å løse det et stykke på vei: hyppigere helsekon-troll, bedre spisevaner på skiftarbeid, at ar-beidsgiver sørger for måltider, fl ere fridager, lov til å sove på nattskift eller såkalte power naps, preemployment clas sifi cation osv.

Preemployment classifi cation er et ut-trykk som ikke er helt en kelt å oversette. Det dreier seg om gjennomføring av en «prøve» på hvor helsemessig skikket en arbeidstaker er for skiftarbeid, før ved-kommende forsøker seg i slikt arbeid.

Hyppigere helsekontroller høres bra ut, men hensikten må defi ne res. Det er viktig at slike kontroller er en forebyggende kartlegging av relevante helseforhold – det må ikke bli slik at man venter til skiftarbeidere får hjer-tesykdommer og magesår før de gis skikkelig informasjon om hva de selv kan gjøre for å redusere de uheldige ef-fektene av skiftarbeid.

Bedre spisevaner på skiftarbeid kan

være et godt bidrag til løs ning. Det er in-gen hemmelighet at pizza- og burgerkje-dene har skiftarbeidere som gode og hyp-pige kunder. I tillegg er det logisk at de samme arbeidstakerne drikker forholdsvis store mengder kaff e. Det er vel ikke så langt fra sannheten å påstå at et slikt kost-hold forster ker halsbrann og magesmerter og kommer i tillegg til den eff ekten selve skiftarbeidet har på de samme delene av kroppen. Kanskje det kunne være en idé å ta med seg en gulrot eller tre på jobb? På mange arbeidsplasser har arbeidsgiveren lagt til rette for at frukt og grønn saker all-tid er tilgjengelig for skiftarbeiderne.

Det har i mange år vært en tendens at skiftplaner legges opp slik at alle fri-dagene kommer etter hverandre, og med tilsvarende intense arbeidsperio-der mellom friperiodene. Fridagene bør imidlertid komme jevnt fordelt i skift-planen, og da tar vi ikke stilling til om det bør være fl ere av dem eller ikke.

KraftblundKraftblund eller power-nap er et

begrep som har vært på full fart inn i diskusjonen det siste tiåret, som gode tiltak i en skiftplan. En kelt forklart dreier det seg om å sette av tid til å sove i korte perioder mens man er på jobb – særlig om natten, naturlig nok.

En slik liten kraftblund trenger ikke å vare mer enn 20 minutter; til og med 8–10 minutter er svært mye bedre enn ingenting. Power-napping er ikke et fenomen som først og fremst har ut-viklet seg på arbeidsplasser med skift-ordninger, og var i utgangs punktet al-deles ikke et arbeidsmiljøtiltak, men et tiltak som skulle øke produktiviteten.

Dette fører til:Personalet er mer velopplagt om • natten.De sover bedre når de kommer hjem • fra jobb.De føler seg mer uthvilt når de står • opp.De er mer trafi kksikre når de kjører • hjem.Hvilepausen gir et bedre liv utenfor • jobben.

Kleiven er av den oppfatning at slike sovepauser er noe av det viktigste, kan-skje det aller viktigste, når det gjelder å redusere bivirkninger og skadevirknin-ger av skift - og nattarbeid.

Involvering av de ansatteEtter Kleivens vurdering er invol-

vering av de ansatte et meget vesentlig punkt. Arbeid har med trivsel å gjøre. Mistrivsel har med sykefravær og dår-lig arbeidsmiljø å gjøre. Å utarbeide en skiftplan er ikke en oppgave for perso-nalkontoret. En skiftplan skal være et resultat av samtaler mellom virksom-hetens ledelse og de andre ansatte. Alle skiftplaner vil være kompromisser av ønsker fra for skjellige parter. Når det skal utarbeides en skiftplan der man skal ta hensyn til helseeff ekter av skiftarbeid, vil det også alltid måtte bli kompromis-ser mellom disse hensynene og ønsker fra de ansatte og virksomheten.

Kleivens påstand er at en skiftplan som blir utarbeidet uten å involvere skiftarbei-derne, alltid vil bli en dårlig skiftplan. En skiftplan som er såkalt «helseriktig», blir ikke god dersom den resulterer i mistrivsel med planen som sådan.

Når man skal bytte skiftplan i en virksomhet, uansett om det er på grunn av helseforhold, produksjons-messige forhold, økonomiske forhold, forandring av arbeidstid eller hva som helst annet, bør ram mebetingelsene defi neres først, og deretter bør skift-arbeiderne selv utarbeide planen ut fra disse rammebetingelsene. Det er da selvsagt vesentlig at de ansatte som skal lage planen, sitter med tilstrekke-lig kunnskap om helseeff ektene av for-skjellige skiftplaner.

Det er i de siste årene utarbeidet en rekke rapporter på dette området.

Hvilke hensyn bør vi taSom en tommelfi ngerregel kan vi

si: Dersom man har maksimum tre, helst bare to, nattskift etter hveran-dre, trenger kroppen bare ett døgn for å komme tilbake til sin egen rytme, det vi kaller resynkronisering. Dersom man har fl ere nattskift etter hverandre, vil den samme resynkroniseringen ta henimot en uke.

Morgenskiftet bør ikke begynne før kl. 07.00. I en vanlig treskiftordning vil det føre til at nattskiftet begynner kl. 23.00, og mange opplever at de da også får med seg det meste av kvelden før de skal på jobb. Avløsningstiden bør heller ikke være så mye senere enn kl. 07.00 – det har sammenheng

med så trivielle forhold som trafi kk på veien, unger som skal på skolen, støy i omgivelsene osv. Det skal alltid være 24 timers fri etter siste nattskift.

Å få lagt inn et par pauser om natten til å sove, bare en 15–20 minut ters kraft-blund om gangen, kan vise seg å bli kan-skje det viktigste tiltaket for å forebygge skader av skiftarbeid på lang sikt.

RegelmessighetSkiftplaner bør være regelmessige. En

femskiftplan kan bety at den faste rota-sjonen skjer med fem ukers mellomrom, eller seks eller sju. Kroppen vil venne seg til denne rotasjonen, mens stadig endre-de rotasjonsordninger vil gjøre at man føler seg enda mer utilpass.

Dessuten spiller de sosiale sidene av livet inn. Også skiftarbeidere skal ha tid og anledning til å planlegge de sosiale aktivitetene de øns ker å være med på. Det er greit å ha såpass system i planen at man vet om man skal på arbeid jul-aften eller 17. mai i år, om korøvelsen om tre uker passer med et friskift, og om hele familien kan få være med på velforeningens familiedag til våren. Og barna har selvsagt godt av å vite i god tid når pappa og mamma skal på jobb.

Skiftarbeid – konsekven- ser og løsninger

...fortsetter på side 27...

side 24


Norsk Tollerforbund

side 25

[email protected]


Da var det dags igjen. Forespørselen var kommet, og interesserte kunne søke plass på NTs tillitsmannskurs. Denne gangen trinn II.

tekst: Terje jaKobsen, Sandefjord tollstedfoto: Karl Martin Husebæk, Kongsvinger tollsted

Stedet var Son, og hotell for anledningen var Quality Spa & Re-sort. Bånd skulle igjen knyttes og lærdom skulle skuff es inn i våre tollerhoder. På programmet stod hovedavtale, AML, presen-tasjonsteknikk, HMS og selvsagt forbundets time, hvor nyvalgt forbundsleder informerte om tingenes tilstand.

Blant deltagerne var det mange som kjente hverandre fra

trinn I, og andre fra forrige rundes trinn III og IV. –og også helt nye fj es i denne sammenheng.

YS-familenEtter å ha kommet oss til hotellet og fått i oss noe fôr var det

tid for hovedavtalen, ved Ragnar Dahl fra BFO, som også er i YS-familien. Vi brukte her særlig tid på medbestemmelse og hva dette i praksis vil si. Hvilke grep vi kan gjøre selv, og videre om de mekanismer som ligger i avtalen. Denne ettermiddagen, og frem til lunsj neste dag, var med andre ord faglig tung. Det kunne vært tørt å gå gjennom, men Dahl har en evne til å engasjere, og også underholde underveis, som gjorde stoff et lettere å komme gjen-nom. Mitt inntrykk var at klassen hadde bra utbytte av dagen, og at en og annen aha-opplevelse slo gjennom rommet.

Første ettermiddag skulle vi fi nne ut hva det innebar å ha kur-sene på Son. Kulper, bobler og svømmelengder ble nøye testet og

Lærdom inn i tollerhodervurdert. Deretter en uformell evaluering over middag og kanskje en ørliten sosial samling etterpå. God stemning og fornøy-de medlemmer i alle retninger.

To forbundsledereNeste dag var det, som sagt, først mer

hovedavtale frem til lunsj. Etter å ha inn-tatt føden midt på dagen fortsatte vi med informasjon fra forbundsleder Støtvig som kunne fortelle om det nye sentralstyret og overgangen med dette. (Videre ble det in-formert om jobben som gjøres politisk opp mot partier og utvalg, og også en bit på hva som tenkes om medieprofi l fremover. Siste også viktig da vi har fått en off ensiv tolldirektør som slår mange viktige slag i off entlige debattforum.) Undervisningen ble denne dagen avsluttet med tidligere NT-leder PG Zindel som tok oss gjennom tilpasningsavtalen.

sengene våre. Hele tiden med det i bakho-det at vi hadde en del å ta på torsdag også.

VernetjenestenTorsdagen kom, og gruppa var i stand

til å ta inn siste rest av fagpåfyll. Det var HMS og AML ved hovedverneombudene Lars Egil Berg (sentralt HVO) og Nils H. Olsson (HVO i TØN).Igjen en viktig bit, med mange elementer som det gjelder å være seg bevisst. –Kanskje særlig med tanke på terskelen for varsling og avviks-rapportering.

i avsluttet med evaluering og lunsj. Deretter var hjemreisen et faktum. For min del var dette siste runde, da jeg har hatt de andre tre kursene, og jeg må i den anledning få takke NT for disse mulighe-tene. Utbyttet har vært stort og man blir naturlig engasjert av å være med. Jeg har på disse kursene fått mye ny kunnskap om anvendelse av regelverk, og knyttet gode kontakter over hele landet. Mange som jeg fortsetter å ha kontakt med.

Jeg har nevnt det før, og sier det igjen. Får du muligheten så ta den. Hører du om kurset så søk. Ung, gammel, fersk, erfaren. Inputen er for alle, og blir kanskje også be-dre av variasjonen i gruppa.

Takk for denne gang.

Terje jaKobsen

Ettermiddagen ble brukt til kontroll-sjekk av foregående dags evaluering av hotellets fasiliteter. –Joda, kulpen virket fortsatt fi nt den. Videre ble det gjort for-beredelser for dag 3. En dag det nok var mange ulike forventninger til. Noen ner-ver slo gjennom rommet, og man kunne høre et og annet tynt A4-ark blafre i det fj erne, fra skjelvende hender. Vi skulle ha presentasjonsteknikk, og med dette følger nødvendigvis en presentasjon. Foreleser var Erica Grunnvoll fra CoachTeam AS. En energibunt av en MC-prest som i til-legg hadde sett mang en leir på utlands-tjeneste og mer til. Hun tok rommet med storm og satte i gang.

Trosset nerveneVi hadde alle, som nevnt, gjort våre

forberedelser. Presentasjonene var klare de. Men jeg undret på om hun ikke helt hadde troen på oss, for store deler av dagen skulle gå med til å forbedre disse. Og det uten at hun hadde sett eller hørt dem. Ja vel, da var det bare å sette i gang. Og ettersom timene gikk, og teknikker ble presentert måtte jeg jo innse at innledningen min var bare å kaste. Nye inputs ble lagt til der. Strukturen ble revet ned og satt sammen igjen. Og som avslutning: -bytte avslut-ning. Etter alle endringer bestod budska-pet mitt, men du verden hvor mye bedre det var å presentere det. Ja presentere det… Det var jo den biten fl ere av oss var litt spente på.

Vi jobbet i grupper og fi kk i stor grad evaluere hverandre. Nerver ble trosset og utfordret, og vi kom i mål, fortsatt i live alle som en.

Etter en innholdsrik dag var det tid for bankett med mat og underholdning. Bi-dragene var mange og kjempemorsomme og vi fi kk fl ire og le vår vei mot, etter hvert,

Sosialt må det være: En del av utfordringen under presentasjonsteknikken var å frem-føre underholdning siste kvelden. Denne gruppen klinte til med reneste julestem-ningen.

Forberedelser: Og atter forberedelser, når gruppene skulle i ilden fi kk de prøvd seg i gruppearbeid.

Ofte brukt: Ragnar Dahl fra Befalets Fellesor-ganisasjon er ofte benyttet som foreleser, spe-sielt i forhandlingsteknikker. Hans personlige inkluderende stil fenger i forsamlingene.

side 26


Norsk Tollerforbund

side 27

[email protected]


Til redaktøren!Vi i Oslo og Akershus tollerforening vil rette en takk til redaktør, Steinar Myhre Knutsen.Han har, etter at han på landsmøtet i 2006 takket ja til å overta stafettpinnen fra Nina Bullock Johansen, videreført og gjennomført en fl ott jobb. Tollerne i hele Norge har fått servert gode nyheter gjennom Norsk Tollblad, noe vi setter stor pris på.

Når man som forskremt skribent har følelsen av å sitte på hendene og stå på skjegget i alle verdens postkasser samtidig, så er det en stor lettelse å vite at hjelpen er nær! Mer enn en gang har innspill og forslag berget en tekst (som egentlig burde fått aktiv dødshjelp) slik at den er både lesbar og forståelig!

Og du har et godt øye for layouten, hva som trengs av bilder og annet snadder for å sprite opp bladet vårt.Vi vil derfor slutte oss til hilsningen Erik Bredo Schelbred fremførte fra talerstolen på Landsmøtet: Tusen takk, Steinar!

Mvh

Styret i OATF

...forts. fra side 23...

hvor fornuftig det er med 12-timers skift, går videre. Magnar Kleivens er-faring er at svært mange er fornøyd med slike ord ninger dersom ikke arbeidet i seg selv er for sterkt fysisk krevende.

Det er mange som ikke er så glad i å snakke om dette med organi sering av fridager. De helseeff ektene man skal legge vekt på, er for en stor del langsiktige. Derfor bør skiftarbeidet legges opp slik at forholdet mellom jobb og fritid blir best mulig. Mye fritid på en gang er et gode på kort sikt, men man tjener likevel mest på å fi nne den riktige balansen. Det er bedre å spre fridagene jevnt utover enn å samle dem i lange friperioder.

Med hilsen

Carl Petter Benestadverneombud

Sør-Norge Tollerforening

Et uregel messig liv kan tross alt også gjøres så regelmessig som mulig.

Som tidligere fremhevet er en av de viktige reglene for en god skiftplan at den roterer med klokka. Det er forklart med at rotasjon mot klokka gjør at ubalansen mellom det biologiske døg-net og klokke døgnet hoper seg opp.

Frihelger er egentlig ikke et spørs-mål om god helse, men et hensyn til det sosiale livet. Skiftarbeidere har også rett til et best mulig so sialt liv, og det er nå engang slik at helgene står i en særstilling, ikke minst når det gjelder familieliv og fritidsaktivi-teter.

Den rette balansenDet er mange som har løst di-

lemmaet med helgene ved å bruke 12-timers skift i helgene. For mange fungerer det greit; de fi nner den rette balansen mellom jobb og fritid på den måten, selv om diskusjo nen om

Medlemskort og betalingskort i ett– uten at det koster noe ekstra!

Kundeservice til. 815 00 073For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no

Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

te krone75 000

Onsdag inviterte stats-ministeren til møte i Kon-taktutvalget for partene i arbeidslivet.

tekst og foto: YS

Der var også YS-leder Tore Eu-gen Kvalheim til stede:

– Vi har startet arbeidet med å fremforhandle ny IA-avtale. I neste IA-periode må vi klare å redusere sykefraværet. Hvis ikke er jeg redd for at vi kommer til å bli møtt med sterkere lut fra re-gjeringens side, sier Kvalheim.

Statsministerens kontor

– To ganger i året inviterer statsministeren til møte i kon-takt utvalget for partene i ar-beidslivet. Det første møtet foregår forut for inntekstopp-gjøret, det andre i forbindelse

med fremleggelsen av statsbud-sjettet. Derfor var alle partene i arbeidslivet samlet på statsmin-sterens kontor i går, forklarer YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Formen møtene blir gjen-nomført på har satt seg etter noen år; Statsministeren åpner og øn-sker velkommen. Deretter gis or-det til fi nansministeren, som går gjennom statsbudsjettet og den økonomiske situasjonen i landet.

– Deretter gis ordet til par-tene; først LO, deretter NHO og videre nedover bordet – hvor også jeg som YS-leder får anled-ning til å kommentere budsjet-tet. I mitt innlegg tok jeg opp de samme momentene som ligger i min kommentar til statsbudsjet-tet tidligere denne uken.

Handlingsregelen– Ingen kommer fra at det

legges opp til et forbruk som

går utover handlingsregelen. Vi må tilbake til denne når krisen er over. Det mener også jeg, un-derstreker Kvalheim.

– Skal vi få det til må utgif-tene reduseres på fl ere områder. Ett av de områdene vi alle må jobbe hardt med å få redusert fremover er utgiftene over tryg-debudsjettet.

– Vi har startet arbeidet med å fremforhandle ny IA-avtale. I neste IA-periode må vi virkelig klare å redusere sykefraværet. Hvis ikke er jeg redd for at vi kommer til å bli møtt med ster-kere lut fra regjeringens side. Vi må se på årsakene til at sykefra-været stiger.

– Det er slik at sykefraværet og uføreantallet må ned på sikt om vi skal komme i mål. Her har vi alle et stort ansvar, poengte-rer YS-lederen.

Diskuterte statsbudsjettet OG NY IA-AVTALE

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

TOPP 5 GARANTI

FOR DEG SOM ER MEDLEM I NORSK TOLLERFORBUND:

STRØMAVTALE MED TOPP-5 GARANTI

Vi har som mål at vi på årlig basis skal være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører på standard variabel kraftpris. Norsk Tollerforbund sine med-lemmer tilbys nå en garanti for dette! Dersom Ustekveikja ikke når målet sitt, får dere differansen målt mot topp 5-plasseringen tilbakebetalt som rabatt på årsavregningen. Garantien koster kr 30,- per mnd. Bestill på www.ustekveikja.no/topp5 og oppgi firmakode T502.

Du kan spare mange penger med en strømavtale med Ustekveikja Energi.Det er gratis og fort gjort å bytte til oss.

STRØMLEVERANDØREN DU SANNSYNLIGVIS ALDRI VIL FORLATE

Din strømpris skal på årlig basis være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører

på Standard variabel kraftpris.

norsk tollblad 06-2009

Documents