norsk tollblad 03-2010

03/2010 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund03/2010 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Reiseforsikring til besværReiseforsikring til besværside 18-19side 18-19

side 2

Norsk Tollblad nr. 3-2010

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2010

Redaksjonen avsluttet:09. mai 2010

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:01. september 2010 eller etter av-tale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 3/2010

Steinar MK side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Minneord side 8Minneord om en kjær kollega

Nytt styre i Midt-Norge tollerforening side 8MNT har avholdt årsmøtesamling

Alle gjenvalgt side 20-21Årsmøte i Personalforeningen i TAD

Pappa må hjem! side 22Gjestekronikk fra YS-leder Tore Eugen Kvalheim

Statlige ledere er ikke gode nok side 23Gjestekronikk fra YS-stat leder Pål N. Arnesen

Tollerhistorier side 23En engasjert tidligere toller forteller tollerhistorier

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

For egen regning side 6-7Debattinnlegg fra Erik Bredo Schelbred

Smådrops fra Drammen side 10-11Leserinnlegg fra Børre Berg

Presentasjon side 4Norsk Tollblad presenterer nye sentraltillitsvalgte

HVO-hjørnet side 9Hovedverneombudet med statusrapport

Min Forening side 14-15Statusrapport fra Nord-Norge tolleforening

Min Forening side 16-17Statusrapport fra Sør-Norge Tollerforening

Min Forening side 18-19Temaartikkel fra Personalforeningen i TAD

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

10-11

14-15

22

FoorrFreedfreeddTeleeMoob

ReeddSteeitolllbTeleeTelee

1. nnJonn Tjonn..TeleeMoob

Deees

MMeeeTTilsslYYrkkee

K

MMinneMMinneo

NNytt sMMNT ha

AAlle gÅÅrsmøte

PPappaGGjestek

SStatligGGjestek

TTollerEEn enga

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

FFor egDDebattin

SSmådLLeserin

PPreseNNorsk T

HHVO-hHHovedv

MMin FSStatusra

MMin FSStatusra

MMin FTTemaar

Hvor er forhandlingsviljen?Med i tiden

Forsiden: China Airport, foto: Nina Chantrasm

Skal Norsk Tollerforbund nå ut til våre medlemmer må vi sette dagsorden og være til-stede i de kanalene hvor med-lemmene ferdes.Tiden er ikke det den en gang var, hvor tillitsvalgte kunne forlange at medlemmer innhentet informasjon på de steder forbundet valgte å publisere den. Et eksempel holder du i hånden akkurat nå. Norsk Tollblad når ut til alle medlem-mer, men det er desverre ikke slik at alle leser ALT som står i bladet - og det kan vi nok ikke lenger forvente heller.

Å informere medlemmer er noe av det viktigste en fag-forening gjør. Arbeidet som blir gjort inn mot arbeidsgiver, hovedsammenslutninger og samarbeidsparter må synliggjø-res - og noen ganger må det forklares hvorfor ting blir som de blir. Her har NT blitt mer off ensive den siste tiden og har tatt grep som allerede har begynt å bære frukter.

I januar var hele sentralstyret samlet for å enes om ny kommunikasjonsplan. Dette viktige dokumentet beskriver i detalj hvordan de sentralt tillitsvalgte skal distribuere infor-masjon ut til medlemmene, hvilke fora NT skal være til stede i og hvordan man skal jobbe for å få økt innpass i media og hos arbeidsgiver. Minst like viktig var selve prosessen. Dette er en omforent plan hvor alle i styret har et eierforhold og ansvar for at planen følges - og fortløpende endres for å holde tritt med nye utfordringer. Landsstyret har også fått kom-munikasjonsplanen til orientering, og det er NTs ønske at hver lokalforening adopterer hovedtrekkene i denne planen - for så å utarbeide sin egen lokale versjon. På den måten vil NT kunne stå frem som en enhetlig, profesjonell og samkjørt organisasjon- hvor NT som varemerke kommer tydelig frem gjennom måten alle ledd i organisasjonen kommuniserer på.

Landsmøtet i fj or fattet også vedtak om at NT skal eta-blere nye nettsider. Dagens utgave fungerer kun som en pas-siv informasjonsside og det frister ikke medlemmer og media til å besøke den ofte nok. NT vil i nær fremtid være til stede på nettet med dynamiske, dagsaktuelle og brukervennlige nettsider. Arbeidet med dette har pågått siden før nyttår, og i disse dager ligger prosjektet ute på anbud. Forvent dere stor forandring når nettsetedet fremstår i ny drakt.

Tilbake til dette bladet. Med kun seks utgivelser i året er det vanskelig å være dagsaktuell. Likevel ser det ut til at vi treff er med sakene våre. I januar skrev vi en lengre artikkel for og imot det nye datalagringsdirektivet. Siden den gang har organisasjoner og etater uttalt seg sterkt i den ene eller andre retning om det samme. Norsk Tollblad er fornøyd med å ha vært en av de første fagbladene som omhandlet denne viktige saken om personvern og kriminalitetsbekjempelse.

Ørje tollsted har blitt behørig omtalt fl ere ganger, sist i forrige nummer. Kun dager etter bladet kom i postkassen ble det klart at det nå snart starter byggeprosess med nytt tollsted. Det er selvsagt ikke Tollbladets fortjeneste, men til-litsvalgte, ansatte og regionsledelsen som har æren for dette.

Men igjen ser vi at bladet har vært med på å sette dagsorden og fokus på viktige saker vedrørende vår hverdag.

Hvis det er sant at det som står i Tollbladet får en god løsning, må vi vurdere å skrive enda mer om seniorpolitikk og blålys!

to dager før forhandlingsfrist, sier det seg selv at det å komme i mål blir vanskelig.

Det som er sikkert er at meklingen vil bli vanskelig. Jeg opplever at de viktigste utfordringene i meklingen vil bli den økonomiske totalrammen, innretning og økonomisk ramme på likelønnsspørsmålet og ikke minst Statens angrep på opparbeidede rettigheter i dagens tariffavtale.

Særskilt pott til tollerneSom medlemmene er gjort kjent med fra dette bladet eller media har vi frontet en særskilt pott for vår etat. Dette vil ikke bli tema under selve meklingen. Dette spørsmålet vil først avgjøres ved et eventuelt justeringsoppgjør eller en særskilt pott til lokale forhandlinger.

Jeg håper selvsagt at meklingen vil føre fram til et godt resultat. I motsatt fall er vi beredt til å streike. Forbundet er godt i gang med planlegging og forberedelser til en konfl ikt. Dette er en øvelse vi gjør hvert år, men har ikke blitt gjennomført siden 1984. Det er derfor vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser en streik i Tollvesenet vil ha for berørte medlemmer, arbeidsgiver og samfunnet. Det eneste jeg er helt sikker, er at det vil merkes.

Fredrik Støtvig

I skrivende stund er det bare å beklage at nok et lønnsoppgjør må innom meklingsinstituttet. Partene brøt

forhandlingene med Staten fredag 30 april. De tre hovedsammenslutningene YS-Stat, LO-Stat og Unio så ingen hensikt i å forhandle videre da avstanden mellom tilbud og krav på en rekke områder var alt for stor. Etter vårt syn var Statens siste tilbud en søknad om å bryte forhandlingene og velte ansvaret for å fi nne en løsning over på Riksmeklingsmannen.

Før var mekling unntaketUansett er det svært uheldig at vi ikke kommer frem til gode forsvarlige løsninger gjennom forhandlinger. De første lønnsoppgjørene jeg var med på var Staten kjent for å lande oppgjørene gjennom forhandlinger. Den gangen var unntaket å fi nne løsningen gjennom mekling. De siste årene er dette snudd på hodet, og har nå blitt regelen. Hvorfor denne utvikling?

I de siste årene har vi uttalt at årets forhandlinger er svært krevende, og noe sant er det i dette. I fjor var tema statspensjonen og i år er et tema likelønn. Vanskelige forhandlinger alene, er ikke grunn god nok for å sende det fra seg. Det burde være sånn at partene som kjenner lønnsystemet og tariffområdet, er de som også må kunne komme fram til gode løsninger.

Skiftende arbeidsgiverDet statlige tariffområdet er spesielt, da arbeidsgiveren vår på mange måter er til den hver tid sittende Regjering. Dette skaper noen utfordringer, som andre tariffområder ikke har. Vi synes at Staten er i ferd med å glemme sitt ansvar som arbeidsgiver og mer framstår som politiske aktører ved forhandlingsbordet. Jeg sitter med en klar oppfatning om at vår forhandlingsmotpart ikke har fått nødvendige fullmakter fra Regjeringen til å føre reelle forhandlinger. Når fullmaktene først kommer

side 4


Norsk Tollerforbund

Send inn - vinn reisegavekortNorsk Tollblad ønsker bidrag fra med-lemmene. Send inn leserinnlegg og bil-der. Bilder publiseres fortløpende, og i år trekkes en tilfeldig vinner blant samtlige innsendte bilder. Enda en heldig vinner trekkes blant de som sender inn øvrige bidrag, slik som leserbrev eller artikler. Samtlige bidrag premieres, og hoved-premien er i år som i fjor et gavekort på Bardøla høyfjellshotell - til en verdi av hele 6.500,- kroner.

SEND INN [email protected]

Bardøla Høyfjellshotell – Geilo Familierom i 2 døgn inkludert halvpensjon

VINN et opphold på

Hvem er du?Jeg er mor til Kenneth (20) og bor sammen med ektemann Lars og to katter i Oslo. Vi har en liten hagefl ekk og for meg er det terapi å ”stikke fi ngeren i jorda”. Begynte i tollvesenet i Oslo i 1983 og har arbeidet innen mange forskjellige fagfelter, for meg er det noe av det beste med etaten, at vi kan være allsidige.

Hvilken bakgrunn har du i foreningsarbeid?Mitt første verv i NT var styremedlem i Oslo og Akershus tollerforening hvor jeg også var sekretær en gang på nittitallet. Etter det har det gått slag i slag og jeg har vært styremedlem, leder og nå varamedlem i Personalforeningen i TAD. Ellers har mitt engasjement vært innen korps hvor jeg har hatt tilsvarende roller i det lokale skolekorpset.

Hvorfor har du påtatt deg styrevervet?Jeg har påtatt med vervet i NT fordi jeg gjennom mange år har opparbeidet både erfaring og engasjement for foreningsarbeid. Tror jeg har sagt det før også, men jeg synes foreningsarbeid gir meg mer tilbake enn det jeg investerer. Jeg trives med å være engasjert på fl ere områder, ikke bare i den seksjonen jeg jobber i til daglig.

Hvilke saker brenner du for?Jeg lar meg lett engasjere i mange av NTs saker, men brenner mest for at alle skal ha like muligheter, bl.a. i forhold til lønn. Likelønn er et tema jeg mener vi kunne jobbet mer med også i Tollvesenet. Kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn og egne erfaringer i lokale lønnsoppgjør viser at det er fl est kvinner også i våre lavest lønnede stillinger. Jeg mener permisjon og omsorg for barn er noe av forklaringen på lønnsforskjellen men det bør det ikke få være. Her kan foreningene påvirke i forhold til lokale lønnsforhandlinger og sørge for at permisjon ikke automatisk betyr null lønnsutvikling.

Tollvesenets viktigste utfordring?Jeg tror Tollvesenet kommer til å ha mange og spennende

arbeidsoppgaver også i tiden som kommer, men jeg er redd det

kan bli noe strammere budsjett i fremtiden. Jeg tror det off ent-lige generelt får lavere budsjetter i etterkant av fi nanskrisen. Ut-fordringen vår blir da å synliggjøre Tollvesenet som en etat som bringer mer penger inn i statskassen hvis vi får økte rammer.

I tillegg mener jeg ikke er gode nok til å samarbeide på tvers av avdelinger, fagområder og regioner. Jeg mener det ligger mye uutnyttet potensial i godt samarbeid og at det faktisk sparer res-surser. Jeg er redd vi bruker mye tid på å ergre oss over feil ”an-dre” gjør i stedet for å snakke sammen og løse saker i fellesskap.

Når det gjelder Tollvesenets budsjetter mener jeg NT kan spille en rolle, og jeg tror vi gjør det best ved å fortsette med og kanskje utvide ”lobby- virksomhet” mot politikere og partier, samt være med på å synliggjøre Tollvesenet på en positiv måte i media. Når det gjelder samarbeid kan NT foreslå styringspara-metere som fremmer samarbeid mellom kontrollgrener og følge opp i forhold til organisasjonsendringer.

Alder: 47 årArbeidssted: Toll- AvgiftsdirektoratetForening: Personalforeningen i TADVerv: 1. varamedlem i sentralstyret

Britt Hilde Øiseth

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

side 6


Norsk Tollerforbund

side 7

[email protected]


Artikkelforfatteren, Erik Bredo Schel-bred arbeider til dag-lig ved Sandefjord tollsted og har tidli-gere vært lokalfore-ningsleder i Sør-Nor-ge Tollerforening. Nå er han inne i sin første periode som 2. nest-leder i sentralstyret.

Seniorpolitikk og med-

Som medlem kan man ikke påvirke denne prosessen, men må stole på at Norsk Tol-lerforbunds krav når helt frem til forhand-lingsbordet. Så får vi håpe arbeidsgiver (les staten) belønner ønsket adferd i årets ho-vedtariff oppgjør.

Fokus på personalpolitikkTollvesenet har fått mye skryt den siste

tiden for de resultatene vi leverte i 2009. Ut fra dette vil det være en naturlig tanke at ar-beidsgiver ønsker å belønne den kompetan-sen og innsatsen som har skapt resultatene.

I påvente av resultatet av lønnsoppgjø-ret ønsker jeg å benytte denne artikkelen til å sette fokus på personalpolitikk, og da konkret på seniorpolitikk og medarbei-dersamtaler. Dette er to områder av per-sonalpolitikken hvor både Tollvesenet som arbeidsgiver og vi som ansatte kan bidra til en bedre utvikling.

Vil ikke benytte muligheteneFørst seniorpolitikken. Som de fl este

trolig har fått med seg, vil ikke Toll- og av-giftsdirektøren at Tollvesenet som arbeids-giver skal benytte seg av den muligheten de lokale partene har i de lokale lønnsfor-handlingene til å gi seniorene ekstra fri med lønn etter Hovedtariff avtalens senior-politiske tiltak pkt 5.9.1.

Slik jeg har oppfattet Toll- og avgifts-direktøren, mener han at det er en dårlig utnyttelse av ressurser og en stigmatisering av de eldre å tilby fri med lønn etter avta-lens bestemmelser. Regiondirektørene har lojalt fulgt opp Toll- og avgiftsdirektørens ønske på dette området, og siden avtale-teksten sier at en eventuell tvist ikke kan ankes, og arbeidsgivers siste tilbud skal gjelde, har arbeidsgiver i praksis full sty-ringsrett på dette området - dessverre.

Diskutér virkemidlerMEN alt håp er ikke ute for våre senio-

rer. Min klare oppfordring til alle seniorer, og det bør ikke nødvendigvis begrenses til de som har fylte 62 år, er å ta opp med nærmeste leder hvilke virkemidler som ønskes/kan benyttes. En slik samtale bør enten være en del av en medarbeidersam-tale, eller gjerne en egen ”seniorsamtale”. I dagens avtaleverk ligger det mange mulig-heter. Arbeidsgiver (les staten) er avhengig av at fl est mulig står lenger i arbeid, og da må hver og en av oss fortelle hva som skal

til for at nettopp det skal skje. Hvilke vir-kemidler har arbeidsgiver spør du - kan-skje fl ere enn du tror?

Flere muligheterI Tollvesenet har vi både penger og

tilbud om kurs/studier om du mener at faglig påfyll er et godt virkemiddel for å motivere deg for videre tjeneste. Trenger du permisjon? Kanskje kan du be om vel-ferdspermisjon etter Hovedtariff avtalens fellesbestemmelser? Trenger/ønsker du forskjøvet arbeidstid, hjemmekontor eller trening i arbeidstiden? Innenfor dagens regelverk har arbeidsgiver mange mulig-heter til å tilrettelegge arbeidssituasjonen om du trenger det. Det er snakk om vilje fra arbeidsgivers side. Så vil mulighetene selvfølgelig variere fra arbeidsplass til ar-beidsplass, og hvilke type stilling/arbeids-situasjon den enkelte innehar, men min påstand er at det fi nnes virkemidler som kan benyttes uansett arbeidsforhold. Etter min vurdering er det snakk om en kartleg-ging av ønsker og behov på den ene siden og arbeidsgivers (nærmest leder) evne til å tilrettelegge på den andre.

Krever avtale sentraltTenk nøye gjennom hva som skal til

for at du velger å stå lenger i arbeid og ta det opp med din nærmeste leder, gjerne i neste medarbeidersamtale! Inntil videre skal Norsk Tollerforbund gjøre vårt for å få

på plass de resterende seniordagene. I for-bindelse med årets hovedtariff oppgjør kre-ver vi at alle de seniorpolitiske fridagene må gis sentralt, og at det således ikke blir opp til verken de lokale parter eller Toll- og avgiftsdirektøren å ikke benytte dette personalpolitiske virkemiddelet. Enten vi får en sentral avtale på dette, eller ikke, oppfordres alle som ser behov for det, å ta en ”seniorsamtale” med sin nærmeste leder å fi nne ut av hva som skal til for å motivere nettopp deg til å stå lenger i tjeneste.

Et viktig signalSå over til en annen ting jeg brenner

for, nemmelig lønnssamtale. Ja du leste rett –lønnssamtale! For et halvt år siden la Toll- og avgiftsdirektoratet ut en veileder for gjennomføring av medarbeidersamtale. En slik veileder har mange av oss savnet. Selv om det har versert noen eldre veile-dere i papirformat, og enkelte regioner har utarbeidet sine egne veiledere, er det posi-tivt at det nå er lagt ut en sentral veileder på Intranett.

medarbeidersamta-len blant annet skal gå gjennom mål- og resultatoppnå-else. Dette er et helt naturlig element i enhver medarbei-dersamtale.

Det som deri-mot er en stor og vesentlig mangel ved veilederen, er at det ikke fremgår at man også skal snakke om hva denne mål- og re-sultatoppnåelsen er verdt. I forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er det sånn at arbeidsgi-ver, med rette, setter en del krav til vår arbeidsutførelse og resultatoppnåelse. Det er derfor helt naturlig at arbeidsgiver øn-sker å snakke om dette i en medarbeider-samtale. Dette er viktig for å kunne gi/få tilbakemelding på om man gjør en god jobb, og gir begge parter mulighet for å korrigere kurs. Så er det jo sånn at lønn er arbeidsgivers belønning for vår mål- og resultatoppnåelse. Derfor fremstår det som unnfallende at ikke lønn er et eget tema i veilederen til medarbeidersamtalen.

arbeidersamtalerI skrivende stund er lønnsoppgjøret godt i gang og Norsk Tollerforbund forsøker å synliggjøre en min-drelønnsutvikling for våre medlemmer, i håp om at denne skjevheten kan rettes opp i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør.

Dette er positivt fordi det er et signal om at medarbeidersamtalen er et viktig personalpolitisk virkemiddel, og med tan-ke på at både arbeidsgiver og arbeidstaker skal kunne benytte veilederen i forberedel-se og gjennomføringen av medarbeider-samtalen. I veilederen fremgår det at man i

Leder og ansatt: Det er postivt at arbeidsgiver har utarbeidet en sentral veileder for medar-beidersamtaler.

samtale rundt en konkret avlønning. Det man derimot bør snakke om, er hvorvidt den innsatsen, arbeidsutførelsen og kom-petansen du som medarbeider har vil bli prioritert eller ikke i et fremtidig oppgjør? Om den ikke vil bli det, hva skal til for at din innsats skal bli prioritert av lederen ved neste oppgjør? Hva vektlegger lederen når han/hun skal legge frem sitt krav i de lokale forhandlingene? Dette er viktige spørsmål, som etter mitt syn er helt natur-lig å ta opp i medarbeidersamtalen.

Lønn som temaSå min oppfordring til alle, både ar-

beidstakere og ledere, er at dere tar lønn opp som et tema når dere har den neste medarbeidersamtalen. Så helt til slutt, husk at det er mulig å kreve lønnsforhandlinger utenom de lokale 2.3.3 forhandlingene. Vi har 2.3.4 forhandlinger – forhandlinger som kan føres i spesielle tilfeller, blant an-net dersom det har skjedd vesentlige end-ringer i de forhold som ble lagt til grunn ved siste fastsetting av lønnen.

I Tollvesenet er vi svært restriktive til å benytte den muligheten disse forhand-lingene gir til å gjennomføre forhandlinger utenom de lokale 2.3.3. forhandlingene. Vi i Tollvesenet kan med fordel bli fl inkere til å bruke avtaleverket, og fremme 2.3.4 krav. Oppfordringen er herved gitt!

God medarbeidersamtale og sommer-)

Erik-Bredo Schelbred2. nestleder Norsk Tollerforbund

Egen samtale om lønnAlternativt kan man velge å føre egne

lønnssamtaler. Om man velger dette, vil det være lettere å ”time” disse slik at de fi nner sted før de lokale lønnsforhandlingene. Et-ter at lokale lønnsforhandlinger ble lagt ut til regionene og TAD for de ansatte i TAD, er det utarbeidet lokal lønnspolitikk. Det fremgår av disse hvilke individuelle krite-rier som skal legges til grunn når lønn skal vurderes i de lokale forhandlingene. Det er således helt naturlig at lønn også er et tema i medarbeidersamtalen.

Etter mitt syn er resultatoppnåelse og arbeidsutførelse to sider av samme sak, nemlig oppgaveløsning og belønning for oppgaveløsningen. Nå er det jo slik at lønnsfastsettelsen ikke foregår mellom den enkelte medarbeider og arbeidsiver for oss som jobber i Tollvesenet (eller andre i det statlige tariff området), men fastsettes i for-handlinger mellom forening og arbeidsgi-ver i lokale forhandlinger. Det innebærer at en samtale mellom leder og arbeidsta-ker omhandlende lønn ikke skal være en

En til en: Måloppnåelse, arbeidsutførelse, opp-gaveløsning og belønning hører inn under en lønnssamtale mellom leder og medarbeider.

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


med. På sikt bør et slikt nettverk også kunne eta-bleres regionalt, selv om strukturen i regioninnde-ling dessverre ikke er enhetlig i staten.

Arbeidet i sentralt arbeidsmiljøut-valg - SAMU

Av saker som er behandlet i sentralt AMU hit-til i år, nevnes nye ”Retningslinjer for rusmiddel-bruk og pengespill i Toll- og avgiftsetaten”. Nok en retningslinje blir nå lik for hele etaten, noe som sikrer lik oppfølging innenfor dette viktige området. Pengespill har tidligere ikke vært nevnt i denne sammenheng, men med de utfordringer denne aktiviteten kan medføre, var det på tide å

Team staten - NETTVERK FOR STATLIGE HOVEDVERNEOMBUD

Minneord til Carl Christian BlomFredag 26. mars mottok vi beskjed om at Carl Christian Blom var død 22. mars 2010, nitti år gammel.

Blom begynte i Tollvesenet 16. april 1946, så for mange unge tjenestemenn er nok navnet ukjent, men for oss som begynte i Tollvesenet på slutten av sekstitallet og syttitallet, ble Blom et begrep og synonymt med grensekontroll.

Tollkontroll i praksisSom lærer på Tollskolen i tollbestemmelser for reisende, med en avsluttende bil – og passasjerkontroll på en av fergene

i Oslo havn, fi kk vi under Bloms myndige ledelse vårt første møte med tollkontroll i praksis. Både uniform og hårlengde ble behørig inspisert før kontrollen fant sted, og mange hadde nok sommerfugler i magen under denne seansen.

Modernisert tollkontrollBlom forutså tidlig den sterke veksten i passasjer og godstrafi kken

som følge av økt samkvem og samhandel med andre land, og som leder av gruppe 1, en mobil kontrollenhet ved Oslo distriktstollsted, ble tollkontrollen modernisert og satt i system. Gruppen ble med

for vår videre karriere i Tollvesenet. Blom likte seg i dette miljøet av unge tjenestemenn, og selv om var konservativ av natur, og ikke gikk av veien for en diskusjon, lyttet han også til oss ” radikale ” ungdommer. Han ble en slags farsfi gur, bakket oss opp, og etter hvert fi kk vi selv være med å videreutvikle kontrollvirksomheten. Vi erfarte også at bak det noe barske ytre var Blom en omsorgsfull person med humoristisk sans.

Stor interesse for kontrollarbeidPå denne tiden var innførsel av narkotika et gryende

samfunnsproblem, og selv om Blom aldri var i tvil om at Tollvesenet skulle engasjere seg også i denne kontrollen, er det nok riktig å si at det var kontrollen av høyt beskattede varer som stod hans hjerte nærmest.

Det jeg husker Blom best for er likevel hans store interesse og engasjement for kontrollarbeid, og at han klarte å overføre disse holdningene til mine kollegaer og meg. Etter hvert har jeg selv forstått hvor viktig holdingene til det daglige arbeidet er, og at det for eksempel ikke hjelper med moderne teknisk utstyr eller andre hjelpemidler, dersom ikke den enkelte tjenestemann har den rette innstillingen til det arbeidet som skal utføres. Sammenligner jeg virksomheten i kontrollkontorene i vår region med et hus, vil jeg si at huset opp gjennom årene er blitt bygget på og modernisert, men grunnmuren som Blom la, står solid og fast.Blom ble senere kontorsjef ved mobilkontrollkontoret ved Oslo distriktstollsted, som tilvarer kontrollkontoret Oslo i dag, der han var til han ble pensjonist i 1.juni 1986.Det var nok likevel tiden som leder for gruppe 1 som Blom satte størst pris på.

Vi lyser fred over ditt minne.

Sigmund KarlsenTollkontoret Gardermoen

Etter et par års pause, gjenoppsto nettverket for statlige hovedverne-ombud i fjor.

tekst: Lars Egil Berg, Sentralt Hovedverneombudfoto: Privat

Forsvarets hovedverneombud tok på seg ansvaret for møtene og vi hadde fi re møter i deres lokaler på Akershus festning i løpet av 2009.

Alle statlige etater er invitertVi har invitert sentrale hovedverneombud i alle statlige etater

med i samarbeidet. Foreløpig deltar hovedverneombud fra For-svaret, Forsvarsbygg, Kriminalomsorgen, Politiet, Den Norske Kirke, NAV, Skatteetaten samt vi fra Tolletaten i nettverket, som har fått det spenstige navnet ”Team staten”.

I år har Den Norske Kirkes hovedverneombud tatt over sta-fettpinnen og vi har hatt ett møte i Kirkens hus i Oslo og det neste møtet holdes i Trondheim ved Nidaros i juni. Til dette mø-tet har vi blant annet invitert Direktoratet for Arbeidstilsynet, som holder til der.

Nettverket er meget nyttig i forhold til erfaringsutveksling og benyttes også til å levere felles høringsuttalelser når det er aktuelt. Ettersom vervet som verneombud ofte kan være en temmelig en-som post, er et slikt nettverk ekstra viktig og det er selvsagt man-ge like problemstillinger man kan diskutere og hjelpe hverandre

ta det med.En annen sak, var ønsket om lettere tilgjengelig informasjon

om hva som skjer i SAMU. Heretter skal informasjon om utval-get og utvalgets arbeid, deriblant enkelte aktuelle saker, publise-res regelmessig på intranett.

Av henvendelser undertegnede har fått i de siste månedene, har arbeidsforholdene på Ørje stått i en særstilling. Blant annet bilder fra kontrollområdet har dokumentert godt hvor kritiske forholdene har vært, både for tjenestemenn og trafi kanter. Brud-det i samarbeidet med svensk Tull om bygging forsinket mye. Dette er en sak det har vært stort ”trøkk på” hos alle parter og det gleder meg at saken nå ser ut til å være løst og at gravemaskinene ganske snart er på plass, slik at vi kan få trygge og gode arbeids-forhold på vår side av grensen.

Lars Egil Berg

Kur for kaos: Slike situ-asjoner har vært daglig-dags på Ørje tollsted de siste årene. Nå ser det endelig ut til at det skal komme en løsning på trafi kkproblemene, og bygging av nytt tollsted vil starte om ikke lenge.

unntak av leder og nestleder, bemannet med unge tjenestemenn, og det var like stor rift om å tjenestegjøre her som det er for å få utsett i kontrollkontorene i Tollregion Oslo og Akershus i dag.

For mange av oss som fi kk tjenestegjøre i gruppe 1, ble interessen for kontroll vakt på en slik måte at den fi kk avgjørende betydning

Den 20. mars arrangerte MNT årsmøtesamling på Rica Hell hotell på Værnes og medlemmer fra hele regionen var samlet for å ta del i lørdagens program:Foruten årsmøtet holdt avdelingssjef Hilde Ruud et informasjonsmøte med aktuelle temaer og foredragsholder Roger Finjord trollbandt de fremmøtte med både humor og alvor rundt temaene motivasjon og lagbygging. Norsk Tollerforbund v/1. nestleder Jon Thesen og politisk rådgiver Stein Borvik orienterte om ulike saker og fi kk tilbakemeldinger fra medlemmene. MNT kan oppsummere årsmøtesamlingen som et vellykket arrangement, og medlemmene ga uttrykk for ønsket om

å få til en slik samling igjen om 2 år.

Valgkomitéens forslag på valg til årsmøtet ble vedtatt og styret i MNT ser nå slik ut:

Leder: Ingunn SkogheimNestleder: Bjørn HaugdahlSekretær: Ann-Helen MoenKasserer: Jostein PedersenStyremedlem: Christian FuglemStyremedlem: Camilla HøgdenVaramedlem: Torhild KomstadlienVaramedlem: Marius HermansenVaramedlem: Jan Ove Martinussen

Samlingen ble avsluttet med festmiddag om kvelden hvor en positiv gjeng på totalt 42 stk. deltok.

Nytt styre i Midt-Norge tollerforening

Godt oppmøte: Hele 42 medlemmer stilte opp på årsmøtesamlin-gen i MNT, hvor Roger Finjord holdt foredrag.

Nytt styre: MNT lyktes med å fylle alle de vik-tige vervene i styret. Ingunn Skogheim skal lede denne gjengen de neste to årene.

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


Gjennom et langt liv som skranketoller og i nærkontakt med publikum hver dag så har jeg opplevd mange artige episoder.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

Jeg har også opp gjennom årene blitt fortalt mange snodige insidenter som har skjedd mellom publikum og oss av andre tollere. Historiene kan fremtvinge så vel sterk latter som vedvarende humring, se vedlagte assorterte utvalg som nok er underkastet min dikteriske frihet.

– Ikke gjør som Børre sierSom en forklaring / forsvar

mht. de selvopplevde episodene så vil jeg si til de unge fremadstormende kolleger; ”Ikke gjør som han Børre sier”!

Du må behandle en ukjent trafi kkant/ publikummer høfl ig og korrekt. Ikke fl eipe med han og vær gjerne to hvis det tilspisser seg! Vær særlig på vakt overfor den smørblide utgaven!De er de første til å lage bråk hvis noe går dem i mot.

a) Våre nye landsmennEn kjær kollega fra de

dype skoger i Østfold, Bjørn Nysæter, vikarerte en stund for kontrollsjefen ved daværende Drammen distriktstollsted.

Nysæter hadde i sin dialekt en tendens til å uttale sitt navn ”Nisiter”, og en dag ringte en av våre nye landsmenn fra Pakistan kontrollsjefen for å spørre om noe. Fungerende kontrollsjef tok av telefonrøret og sa ”Nisiter”. Samtalen gikk sin gang og man ble til slutt enig om at tollvesenet skulle sjekke opp saken for vedkommende og at denne skulle ringe tilbake neste dag.

Som sagt så gjort og da den aspirerende nordmann ringte neste dag så bad han om å få snakke med ”Nummer niogsytti!”. Han trodde at de ansatte i tollvesenet var nummererte!

b) Lua bak/framDenne episode skjedde ved

Drammen tollsted for rundt 50 år siden. En av de eldste tollerne ved tollstedet hadde nok i perioder begynt å ”rote litt” og foretok seg litt merkelige ting i en glemsk tilværelse. I dag har vi mange fi ne latinske ord for denne tilstand, men det hadde de ikke den gang. Gutta på vakta slo en kameratslig ring rundt tjenestemannen i en vanskelig hverdag fram til han ble pensjonist.

En dag var han med de andre om bord i en båt for å skrive båtpapirer. Tolleren hadde noen ganger en vane/uvane å ha båtlua på med luemerket bak/fram, d.v.s. i nakken! I stedet for å sette seg ned ved kapteinens bord så spaserte han litt fram og tilbake. Da plutselig falt de for ettertiden berømte ord fra en stresset ”Wilson-Line” kaptein; ”Si meg en ting min gode mann!! Går du eller kommer du!?”

c) Vår kjære Barbara!Historien skjedde i de lykkelige

dager da Postens tollavdeling i Drammen holdt hus i tollvesenets lokaliteter. En herlig tid hvor trafi kkantene først henvendte seg til oss på skranken og vi sammen med vareeierne kunne beskue pakkenes innhold før fortolling inne på Postverkets skranke.

En dag kom en tørr kontoristtype med ”hatt og frakk og paraply” for å fortolle en postpakke fra Tyskland. Fyren var fåmælt og beskjeden i sin væremåte og pakken var innpakket i gråpapir og angitt som ”doll”.

Kollegaen min som foresto fortollingen skjønte lite av innholdet i pakken og fakturaen var mangelfull. Tolleren beordret pakken åpnet. Det var som om kunden plutselig våknet av denne beskjed. Han sa høyt og tydelig; ”Men dette kan da ikke være nødvendig”!. ”Jo, sa tolleren, åpne pakken!”.

Den nå litt høylydte samtale begynte å tiltrekke seg oppmerksomhet fra andre i lokalet, og fl ere kom til for å beskue pakken. Plutselig, etter noe rasling i gråpapir så lå den ”oppblåstbare Barbara”på Postens skranke i all sin prakt.

Defi nisjonen av signalrød ansiktsfarge vil for evig tid bli linket til ”Barabaras” nye eier i kongeriket Norge. Han viste seg aldri mer på tollboden etter dette. Hadde bare ”Barbaras” nye eier trukket min kjære kollega litt til side og fortalt denne hva som skjulte seg i pakken så hadde det hele forløpt udramatisk.

d) Godt humørDet var en nydelig fredag

morgen i skjønne mai for noen år siden. Bare dagen var omme så var det rett ut på hytta i Sande for å tilbringe helga! Jeg var i

et perfekt humør og to kopper kaffe var blitt konsumert i nær tilknytning til at jeg gikk ut for å åpne døra til ekspedisjonslokalet presis klokka 0800.

Og der stod den første kunden, en liten uanselig mann med dokumentmappe under armen. ”Kom inn og ta bolig i blant oss” sa jeg til mannen med en andektig tone.

Mannen lyste plutselig opp som sola i Karlstad og sa til meg med en engasjert stemme;” Jeg har vært personlig kristen fra jeg var liten gutt. Dette er den fi neste måten jeg er blitt tatt i mot på ved et offentlig kontor!”

Etterpå har jeg tenkt litt på at det var ren og skjær fl aks at mannen ikke var ateist!

e) Et rolig gemyttKontrollsjef Thor Helton

Michalsen ved Drammen distriktstollsted hadde utad et rolig gemytt. Jeg arbeidet sammen med ham i 15 år og aldri så jeg ham sint eller kraftig irritert.

En dag for mange år siden så entret en person kontrollsjefens hjørnekontor i hovedbygget ved tollstedet med et kraftig raseri. Mannen gikk rett inn til Michaelsen uten å banke på og sa med en dirrende pekefi nger rettet mot kontrollsjefen nesten som et våpen; ”Din maktarrogante kødd, din idiotiske toller, pompøse lakei, umulige person…osv !!”.

Kontrollsjefen hevet blikket fra papirene på kontorbordet og mønstret dette uhyre av en trafi kkant gjennom tykke lesebriller.

”Men,” sa Michalsen,”vil De ikke sette Dem ned?” Han fi sket opp en linjert skriveblokk fra øverste skuff med den ene hånden og grep behørlig sin favorittpenn med den andre.

”Nå skal vi se min gode mann,

vi skal bare få skrevet hva De sa til meg ned slik at alt kommer med i min rapport mot Dem. Nå må De hjelpe meg; De sa...”

Kontrollsjefen begynte nå å skrive opp på notisblokken samtidig som han repeterte;

”Maktarrogante kødd, idiotiske toller, hva var det videre..?”

Den sinte mann var nå plutselig falt sammen som når et bildekk, innholdende tre bars lufttrykk som, blir penetrert av en skarp gjenstand.

Trafi kkanten sa”;…Hør nå her, det var vel ikke så kraftig ment som det ble sagt, kan vi ikke snakke om saken på nytt…?”

Kontrollsjef Thor Helton Michalsen tok så notisblokken som han hadde begynt å skrive på og la den tilbake i skuffen.

De to mennene snakket så om kontrollsaken som hadde foranlediget episoden og skiltes under en rolig atmosfære.

Den som blir sint vil som regel tape!

f) TyttebærDet hadde vært en strevsom

dag på skranken ved Drammen tollsted. Mange kunder og vanskelige fortollingsproblem som var blitt løst i fellesskap. Klokka var blitt 1515 og jeg var sliten i hodet! Og selvfølgelig, akkurat da ringte en oppsetsig kverulant med et vanskelig bilspørsmål som omhandlet blant annet midlertidig kjøring med utenlandsregistrert kjøretøy i Norge.

Fyren som ringte var lite koselig og jeg kjente at et lite sinne var i ferd med å bygge seg opp i resonanskassa. (hodet). Det hele endte opp med at jeg skulle sende en av Tollvesenets brosjyrer som omhandlet ovenstående problemstilling til vedkommende. Da jeg spurte etter hans adresse så svarte han ”Tyttebærstien... ...Drammen”.

Og da kom min utilgivelige replikk som et resultat av innringerens kverulanti; ”Du må være lidderlig glad i tyttebær du som bor i Tyttebærstien…?”

Han glefset tilbake som en sulteforet Doberman Pinscher; ”Det er bare tilfeldig at jeg bor der!”

I etterkant har jeg fi losofert over hva jeg hadde sagt til mannen dersom han hadde bodd i Mikkel Revs vei... (vei i Holmestrand).

”Du tar deg vel en rev i ny og ne du?”

Fy og fy Børre, nå må du sannelig ta deg sammen eller så kommer noen og tar deg!!

Tollerhilsen fra

Børre B.

Smådrops fra Drammen

SOMMERRABATT!Alle medlemmer av Norsk Tollerforbund får i sommer 20 % rabatt* for overnatting på Bardøla. * Rabatten gjelder i perioden 15. juni – 31. august 2010

SOMMERpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølavegen 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Kos deg på Geilo i sommer! Sykkeltur i vakker

høyfjells natur, stølsbesøk med dyreliv, fi sketur på

Hardangervidda, actionfylt rafting, ridning i villmarka,

shopping i Geilo sentrum og mye, mye mer!

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells opplevelsene.

Hos oss får du god mat, hyggelig atmosfære og mange

spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et

hjertelig og personlig engasjement for gjestenes velvære.

Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket

i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter.

Velkommen til oss!

Sofi as Café & BarIntim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barocken OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for føtter, negler og tær.

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag SøndagKl. 10.00 – 11.30

Smi en krokPå Geilosmiu besøker vi

smeden. Det er varmt i essa

og vi lar barna smi sin egen

jernkrok. Det blir også en

liten omvisning inne i

fabrikk lokalene – hos en

robot! Oppmøte i

resepsjo nen kl. 09.30.

Kl. 10.30 – 12.00

JuniorkonditoriBarna får utlevert emner

og deig. Under veiledning

lærer barna litt om baking,

pynting og smaking!

Aktiviteten foregår på

Bardøla Høyfj ellshotell.

Kl. 10.30 – 12.00

Dekorer din egen dukBarna får utdelt tekstil-

brikker som vi maler.

Med hjelp av sjablonger,

epler og poteter lager vi

fi ne mønstre.



Kl. 10.00 – 11.30

Rappellering Bli med på luftige svev og

skikkelige utfordringer.

Vi tar med barna til vår lille

fj ellvegg og lærer dem å

rappellere. En aktivitet alle

kan mestre! Oppmøte

i resepsjonen kl. 09.30.

Kl. 10.00 – 11.30

Smi en krokPå Geilosmiu besøker vi

smeden. Det er varmt i essa

og vi lar barna smi sin egen

jernkrok. Det blir også en

liten omvisning inne i

fabrikk lokalene – hos en

robot! Oppmøte i

resepsjonen kl. 09.30.

Kl. 09.30 – 13.00

På leting etter HuldraGuidet tur oppunder Halling

skarvet – med historie-

fortelling og leting etter

Huldra. Påmelding kvelden

før innen kl.19.00. Oppmøte i

resepsjonen kl. 09.30. Avreise

fra Turistinformasjonen

kl. 10.00. Barn fritt – voksne

betaler kr 295,- per person.

Kl. 17.00 – 18.30

Barnebowling La barna få utfolde seg på

bowlingbanen! Vi legger

til rette, slik at barna får en

artig og fartsfylt

inne-opplevelse!

Aktiviteten foregår

på Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30

BarnebowlingLa barna få utfolde seg på



artig og fartsfylt

inne-opplevelse!



Kl. 17.00 – 18.30

Matverksted for småkokkerAlle barn får kokkehatt og

forstykke. Vi lager enkle og

spennende retter og lærer

triks som barna også vil ha

glede av når de kommer

hjem. Aktiviteten foregår


Kl. 17.00 – 18.30

JuniorkonditoriBarna får utlevert emner

og deig. Under veiledning

lærer barna litt om baking,

pynting og smaking!



Kl. 17.00 – 18.30

Vi maler servise Barna får utdelt servise

de kan pynte med alle

regnbuens farger. Vi herder

serviset slik at det kan

hentes i resepsjonen dagen

etter. Aktiviteten foregår på


Kl. 17.00 – 18.30

BarnebowlingLa barna få utfolde seg på



artig og fartsfylt

inne-opplevelse!



Ta med badetøyet, så kan dere avslutte med en dukkert i bassenget. Dette er på eget ansvar og uten oppsyn.For fullstendig informasjon om aktiviteter på Geilo, se www.geilo.no.

UKESPROGRAM FOR BARN – Bardøla og Dr. Holms – Sommer 2010Ukesprogrammet gjelder for perioden 1. juli t.o.m. 8. august

PÅMELDING:

Påmelding til et av hotellene

senest kl. 22.00 dagen før

selve aktiviteten.

Vi gjennomfører uansett

antall deltakere.

side 14


Norsk Tollerforbund

side 15

[email protected]


Utfordringer i

Nord-Norge Tollerfore-ning avholdt sitt årsmø-te 17. mars.

I år ble det avholdt som et telefonmøte med påfølgende sosial bespisning ved de forskjellige enhetene. Det deltok 33 stk, hvilket styret er fornøyd med.

Ingen motforslagValgkomiteen hadde i forkant gjort

en god jobb, og alle forslag gikk gjennom uten motforslag. Kontinuiteten er ivaretatt ved at tidligere vararepresentanter har på-tatt seg styreverv, mens det er kommet nye vararepresentanter. Det nye styret i NNT ser slik ut:Leder: Ragnar Dahl, TromsøNestleder: Per-Tore Hansen, Hammerfest (ny)Sekretær: Frid Thomassen, Tromsø (ny)Kasserer: Einar Gabrielsen, Kirkenes avd. StorskogStyremedl.: Tor J. Breines, Harstad1. vara: Ernst Rasmussen, Helligskogen2. vara: Elin Gaasland, Kirkenes (ny)3. vara: Heidi Tegnander, Harstad (ny)

Store forventningerDet er ingen tvil om at vi står foran

store utfordringer når det gjelder å kom-pensere for det terrenget som er tapt lønns-messig i forhold til andre sammenliknbare etater. Vi opplever at våre medarbeidere er ettertraktet i arbeidsmarkedet og tollvese-net er ikke i nærheten av å kunne tilby det samme lønnsmessig.

Lønn må alltid sees i sammenheng med antall timer som må jobbes, og i staten hvor

det er felles bestemmelser bør lønna også være relativ lik mellom sammenliknbare grupper. Det knytter seg alltid forventnin-ger til et lønnsoppgjør, også til dette. Vi venter i spenning på det sentrale oppgjøret og vet at forbundsledelsen har dette som prioritet nr 1 i tiden fremover.

Innskutte midlerDet vil med stor sannsynlighet bli lo-

kale forhandlinger i år, og da er det vik-tig at etatsledelsen vår er våken. I 2009

var det resirkulerte lønnsmidler som man både kunne og burde forhandlet om. På det tidspunkt var budsjettet i regionene på et kritisk nivå og tolldirektøren var tydelig i sine direktiver til regiondirektørene om at budsjett skulle overholdes og at dette var prioritert foran alt.

Hva skjedde i andre statlige etater? Der ble det skutt inn midler fra arbeidsgiver til lokale forhandlinger. Hva blir resultatet? Overheng og glidning beregnes for sta-ten samlet. Det betyr at vi betaler for de

andres lønnsoppgjør i fj or ved at overheng og glidning reduserer lønnspotten å for-handle om i år. Det kan ikke fortsette!

Ikke konkurransedyktigeVed en slik lønnspolitikk bidrar våre

etatsledere til at vi sakker akterut lønns-messig, vi blir ikke konkurransedyktige på lønn og ikke attraktive for potensielle søkere til stillinger. Vi forventer derfor en solid ekstra pott som skytes inn i årets oppgjør fra arbeidsgiversiden. Dette bør vi forvente da vi leverer glimrende resultater hvert år, på tross av dårlig lønn og knapp-het på ressurser.

At etatsledelsen ikke belønner de som står bak de oppsiktsvekkende resultatene ved å ikke gjennomføre lokale forhandlin-ger blir et paradoks i forhold til den sum-men som ble tilbakeført til Finansdeparte-mentet etter 2009(det meste er riktignok overført til 2010).

GrenselovenVi står overfor en rekke utfordringer

på grensen. Vi vet at det er et forslag til ny grenselov til gjennomgang etter at den har vært ute på høring. Det blir spennende å se resultatet etter det klare høringssvaret NT har gitt, samt at Tollvesenets representant i utvalget, Unni Kathe Ottersland, tok dis-sens fra forslaget. Er det et reelt behov for en ny grenselov? Nei, det er ikke det. Det er behov for å styrke ressursene til de som allerede er på grensa og som alltid har vært der – Tollvesenet!

Med en ny grenselov oppstår fl ere grå-soner, da det er politiet som får et over-ordnet ansvar for personkontrollen, mens tollvesenet vil ha ansvaret for varekontrol-len. Hva med reisende som kommer uten bagasje? Hvor mange beslag har det ikke vært på personer med lite/ingen bagasje?

Æres den som æres børVi våger den påstand at den person-

kontroll som politiet utfører er ren iden-titetskontroll. En endring av dette vil ikke være heldig. Tollvesenet har kompetansen, og det er tydelig i form av at 70% av alle personer med ulovlig opphold/asylsøkere avdekkes av Tollvesenet samt de store nar-kotikabeslagene som gjøres, som politiet pent og pyntelig baker inn i egen statis-tikk. Vi som jobber i Tollvesenet kjenner bakgrunnen og vet om hvem som har

avdekket resultatene, og erfaringen er ikke alltid ”Æres de som æres bør”.

Etter vårt syn blir det feil å overføre ansvaret for kontroll av personer til poli-tiet med sin knapphet på ressurser, men det er stor sann-synlighet for at politiet allerede har en plan på dette området. Vi er gjort kjent med at politiet rekrutterer gren-sekontrollører, og at tollinspek-tører har søkt og fått tilbud om jobb.

Politiet frister med 35.000 kr mer i grunnlønn, tidligere pensjonsalder og opplæring i arrestasjonsteknikk, bruk av verneutstyr som vernebatong, håndjern og pepperspray. Dette gjør at de kan brukes mer fl eksibelt som f.eks syketransport, ar-restforvarer, uttransportering av asylsøkere m.m. – mange spennende oppgaver med andre ord, som virker forlokkende, i tillegg til patruljering av grenser med ATV’er og snøscootere.

Grenseboerbevis på isHer må etatsledelsen ta ansvar allerede

nå og legge til rette for at Tollvesenet blir den mest attraktive arbeidsplassen. Alter-nativet kan ellers fort bli at mange dyktige tjenestemenn forlater etaten. Tollvesenet har fått et lite pusterom her i nord siden grenseboerbeviset er lagt på is en stund. En innføring av grenseboerbevis vil medføre visumfri reise mellom Norge og Russland for de fastboende i grenseområdet. Dette vil med sikkerhet medføre en radikal øk-ning av trafi kken mellom disse landene.

Felles styresamlingHøsten 2010 vil det bli en felles sty-

resamling mellom Nord-Norge Tollerfore-ning og Midt-Norge Tollerforening. Lo-kale lønnsforhandlinger vil da stå i fokus, samt utveksling av erfaringer innen både dette temaet og andre temaer det vil kunne bli naturlig å ta opp.

Vi har tidligere hatt en slik samling i Riga, og det hadde begge foreningene stort utbytte av. Det å utveksle erfaringer på en slik måte er gull verdt, i tillegg til at man blir kjent med andre tillitsvalgte og får fl ere

kontakter. Dette er også en positiv stimule-ring for tillitsvalgte til å fortsette i styreverv og en spire for nye til å påta seg styreverv.

Overvåking av arbeidsplassPå alle fi nske tollstasjoner er det kame-

raovervåking, også de som er felles norsk/fi nske tollstasjoner, med sikkerhet for t j ene s t emennene som argumentasjon. Til nå har ikke dette vært et stort problem da tjenestemennene stilltiende mer eller mindre har akseptert dette.

I den senere tid har enkelte kameraer blitt justert, fra å ha fokus på den reisende og skranken, til å ha fokus på arbeidsplas-sen til tjenestemannen. Dette er ikke noe verken tjenestemennene eller vi som foren-ing ønsker. Justering og oppmontering av kameraer er foretatt uten at tjenestemenn er forespurt, og det har ikke vært foretatt drøftinger verken med norske eller fi nske tjenestemannsorganisasjoner.

Siden tollstasjonene ligger i Finland gjelder fi nsk lov og fi nsk datatilsyn. Dette er en sak vi jobber med pr i dag. Vi ønsker sikkerhet for våre tjenestemenn, men ikke at de skal overvåkes mens de er på jobb.

Rett mann på rett plass: Det er Tollvesenet som har kompetansen på grensen, og skal fortsatt ha det - uansett hvilke skjulte motiver en ny Grenselov måtte kunne ha hos enkelte.

foto. Tollvesenet

grenseland

Med hilsen fra

Styret iNord-Norge Tollerforening

v/ Ragnar Dahlleder

side 16


Norsk Tollerforbund

side 17

[email protected]


”Rusken-aksjon” i SNT´s rikholdige arkiver

Sør-Norge Tollerforening avholdt sitt årsmøte 23. og 24. januar.

alle foto: Privat

Det har tidligere vært ytret et ønske fra medlemmer om vi bør prøve å legge års-møte til andre steder enn bare midt i regio-nen, som det har vært tradisjon for.

Møte i KristiansandDerfor ble det bestemt at denne gan-

gen skulle møtet avholdes i Kristiansand. I SNT har vi et mål om å samle fl est mulig medlemmer til årsmøtene våre. Når vi har valgt å ha et årsmøte med overnatting, så håper vi at det gir større mulighet for de som får noe reisevei å ta hensyn til. Sam-tidig håper vi også at medlemmene fi nner dette som en fi n mulighet for et sosialt samvær med gamle og nye kollegaer.

Innbudte gjester til årsmøtet var for-bundsleder og lederne i OAT og ØNT. Vi setter pris på og synes det er hyggelig at de hadde anledning til å komme. Vi innbyr også regionsdirektøren til våre årsmøtearran-gement, hvor han får avsatt tid til egen dispo-sisjon. Dette mener vi er en god anledning til å informere en stor del av regionens ansatte samlet. I år ble det informert om regionens resultattall og videre planer fremover.

Noen endringer i styrets sammensetning

er det blitt fra forrige årsmøte. Vår tidligere leder er valgt inn i sentralstyret og nestle-der takket også av. Dermed har det blitt noen omrokkeringer innad i vårt styre og nye er valgt inn. En stor takk til de som har gått ut av styret for det arbeidet de har lagt ned i vår lokalforening og et velkom-men til de som er nye. Etter selve årsmøtet ble det, som seg hør og bør, festmiddag og mulighet for både dans og forfriskninger.

Diskusjoner over bordetVi har avholdt et par styremøter etter

årsmøtet. Det kan til tider være vanskelig å samles når halve styret går i turnus og vi er såpass geografi sk spredt. Derfor blir det godt å kunne ha en styresamling på Borøya ferie-hjem i mai. Der kan vi bytte ut mail og telefon med gode diskusjoner over bordet og bli bedre kjent med de nye medlemmene av styret.

Som lokalforening har vi alltid noe på tavla. Noen saker henger riktignok der litt lenger enn andre. Det er jo naturlig i de tilfeller hvor man er avhengig av andre parter, som for eksempel anskaff elser av nye kontorlokaler.

Nye kontorer og fl yttingI vår region lider fl ere kontorer av trang-

boddhet, og ved regiontollstedet i Kristian-sand utvider de nå sitt kontorareal, ved at det leies ekstra lokaler i et nabobygg. Det skal også nevnes at det ved Drammen toll-sted heller ikke er fl ust med plass. Hvor plasseres nyansatte når det er trangt om plassen fra før? Da må kabalen legges på nytt. Ved nybygg hadde det vært ønskelig at man tok høyde for at det ville kunne tåle en viss økning i bemanningen. Det gjelder ikke bare kontorplasser, men også

garderobeforhold. For øvrig mener jeg det også er en miljømessig fordel at alle ansatte er samlet i samme bygg.

Det hadde vært fi nt om lokalene våre sto litt mer i stil til den tidsalder vi faktisk be-fi nner oss i. Arbeidsplassen er på mange må-ter ens ”annet hjem”, sett ut ifra hvor mye tid en tilbringer der. Når en ser hvordan det sat-ses på bygg til andre etater, så tror jeg enkelte av våre kontorer må være rimelige i drift, tross alt. Vi unner de andre etaters ansatte det så vel, la oss ikke bli misunnelige, men det gir oss jo et sammenligningsgrunnlag.

Tollerne inntar kroaSkien tollsted skal som kjent fl yttes til

Brevik. Her har vi som lokalforening vært med fra tidlig start og tatt del i utformin-gen. Byggingen av de nye lokalene er godt i gang og i august er vi klare til å fl ytte inn. Beliggenheten er ved Breviksbrua, tett inn-til gamle E18. Det er den gamle Korvetten veikro som nå bygges om og som skal gi hus til tollere, IT-fi rma og tannlegekonto-rer. I de øverste etasjene skal det være lei-ligheter, så her er det en god blanding.

Alltid i forbindelse med fl ytting så må det en opprydning til. I våre nye lokaler blir det ikke god plass for arkivering og oppbe-varing, så her må det virkelig vurderes hva som skal med videre og ikke. Det ligner litt på en ”Rusken-aksjon” og det gjelder også for foreningen. Gamle foreningsarkiv fra 1904 er hentet frem og ryddet opp i. Spesielt fra 1970 tallet og fremover har det ikke vært

særlig gjennomgang av hva som var arkivver-dig eller ikke og det bar det preg av. Nå er arkivet endelig blitt fl ere hyllemeter kortere.Lønn har fenget siden 1904

Det eldste arkivmaterialet er fra vår første forening her i Skien som var Lar-vik, Kragerø og Skiensfj ordens Toldop-synsmandsforening, startet 23.mai 1904. Fremover i tiden har foreninger blitt slått sammen, ettersom organiseringen i tollvese-net har endret seg, og frem til der vi er i dag som Sør-Norge Tollerforening. Det samme gjelder også arkivet som har vokst seg stort, men som også vitner om et aktivt foren-ingsliv. Nå skal man ikke dvele for mye ved det som har vært, men et tema som ser ut til å ha gått igjen er blant annet lønn. Akkurat som det er i disse dager. Ellers så gjør man seg tanker om at en forening vil det alltid være behov for og at vi kan utgjøre en for-skjell for mange for å ha et godt arbeidsliv. Samarbeid mellom foreninger og arbeidsgi-ver ser ut til å kunne være fruktbart.

ArbeidsmiljølovenArbeidstidsbestemmelser og turnus har

også vært et tema for oss her i Sør-Norge Tollerforening. Vi har mange medlemmer som arbeider i turnus og som har vært be-rørt av de dispensasjonene som regionen har hatt fra arbeidsmiljøloven. Siden alle tidligere dispensasjoner ble trukket tilbake, så ble det også nødvendig med en gjennom-gang av turnusoppsettene våre. Det måtte også avklares om arbeidsgiver ville søke om

nye dispensasjoner. Denne våren deltok vi på kurs i skift og turnus for statlige virksomheter som ble av-holdt i vår region.

Det fremgår av Arbeids-miljøloven at dette er en beskyttelseslov og hvor be-stemmelsene om arbeidstid skal ivareta arbeidstakers fri-tid. Endringer i den nye Ar-beidsmiljøloven, gjeldende fra 1.1.2006, gjorde at Ar-beidstilsynet ikke lenger har

Korvetten: Den gamle kroa i Brevik bygges om til å huse tollere fra Skien.

Nye fjes i styret: Årsmøtet endte opp i et fl unkende nytt styre, siden forrige leder nå er i sentral-styret, og nestlederen takket for seg. Fra venstre: Erik Kolstø, Lill A. Stensland, Gunder Vinje Svendsen, Rune Gundersen, Tommy Røed og Helle C. Westlie. Roar Ruth var ikke tilstede da bildet ble tatt

kompetanse til å dispensere på fl ere bestem-melser vedrørende arbeidstid i virksomheter som har tariff avtale. Det gjelder blant annet på området som gjelder arbeidsdagens leng-de og hvileperioder mellom vakter. Dette skal nå avgjøres av partene i arbeidslivet. Ar-beidsgiver har et klart ansvar etter loven og vi som arbeidstakere har både rett og plikt til å følge lovens bestemmelser.

En helsefremmende lovVidere er begrepet helsefremmende

kommet inn i den nye loven. Nå skal altså loven ikke bare ivareta formålet med å hin-dre helseskader, men det helsefremmende perspektivet skal også ivaretas. En turnus som fyller kravene til arbeidstidskapitlet i loven, trenger ikke å være helsefremmende av den grunn. Ved oppsett av turnuser må det derfor sees på at det helhetlige arbeids-miljøet blir ivaretatt.

Og så er det slik at arbeidsgiver har sine oppgaver og plikter, både for ressurser og økonomi. På den andre siden fi nner man arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov, samt økonomiske kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Det er mange ting som spiller inn ved oppsett av en turnus og som krever samarbeid.

Hilsen fra

Lill A. StenslandLeder Sør-Norge Tollerforening

Alltid åpent: Konferanserommet til SNT var tid-lig klart under byggeprosessen. Styret lar seg ikke stoppe av kummerlige forhold.

side 18


Norsk Tollerforbund

side 19

[email protected]


Vet du hva du må gjøre vedrørende reiseforsik-ring før, under og etter en slik reise?

Er du godt nok dekket hvis uhellet skulle være ute? Hva betaler Staten og hva slags informasjon får vi om dette i Tollvesenet? Reiser vi på egen risiko?

SelvassurandørVerden er blitt mindre og mer tilgjen-

gelig. Dette er selvsagt bra i de fl este sam-menhenger, siden vi kan nå fj erne him-melstrøk i løpet av timer. Globaliseringen har også medført et stadig mer vidstrakt internasjonalt engasjement for tollvesenet, og en rekke tjenestemenn reiser til de fj er-neste verdenshjørner for sin arbeidsgiver.

Staten er såkalt selvassurandør, og en tjenestemann på tjenestereise er forsikret i henhold til statens særavtaler for reiser.

Men, uten et eneste bevis i lommen på at den norske staten vil betale dersom noe skjer, vil nok fremtiden fortone seg noe usikker for den tjenestemannen som måtte ligge der på båre i et hjørne av verden og stotre frem ”Th e State of Norway will pay!”

Med mindre du betaler reisen med kre-dittkort – da gjelder reiseforsikringen for kortet. Men, ettersom reisen som oftest er fakturert direkte til etaten, har du dermed bare din private reiseforsikring å lene deg på.

Gode intensjonerStatens særavtale for reiser har utvil-

somt gode intensjoner når det gjelder å sørge for sine tjenestemenns ve og vel på utenlandsreise. Den er imidlertid like klar på at statlig arbeidsgiver ikke har anled-ning til å tegne reise- og/eller ulykkesfor-sikringer i forsikringsselskaper. Så da ligger du der syk og elendig, og forsøker iherdig å overbevise det lokale helsevesen om den norske stats velvilje. Et dømt prosjekt...

Inntil du drar opp din egen reisefor-sikring av lommen, og sørger for å få den nødvendige behandling.

Må selv legge utStaten sier altså at de skal ta seg av dine

ulykksalige utgifter på tjenestereisen. Du har imidlertid ikke noe bevis på at staten vil gjøre dette, og det blir som i gamle da-ger når man ”kjøpte på bok”. Mor kom og betalte en gang i uka. Det fungerte godt hos den lokale kjøpmannen, men vi har ikke like god tro på konseptet i dagens globaliserte verden.

Dermed må du selv legge ut for utgif-tene, samle alle kvitteringene og be om å få dem refundert når du kommer hjem. Hvis du er frisk nok til det, da.

Tiden har utvilsomt løpt fra dette konseptet. Det er fra en tid hvor reisene stort sett gikk til steder i Europa med godt utbygd statlig helsevesen, hvor det var enklere å få til akseptable løsninger. Å bli liggende på et sykehus i land hvor pri-vatisert helsevesen uten tvil vil være mest helsebringende, kan tømme en statsansatts lønnskonto i løpet av noen timer. Med et godkjent statlig forsikringskort som over-beviser helsevesenet om at de vil få betalt, ville mye av problemet være løst. Hvorfor er dette så vanskelig å få til?

Kanskje henviser de til revidert ”Ret-ningslinjer for tjenestereiser og kurs/kon-feranser i toll og avgiftsetaten:

”FORSIKRING - På tjenestereiser er den reisende forsikret i henhold til statens særavtaler for reiser*. På tjenestereiser til særlig utsatte områder gjelder egne ord-ninger. Ved fravik fra godkjent reiserute grunnet personlige forhold, opphører for-sikring etter denne særavtale for den del av reisen som fraviket gjelder.”

Etter ovennevnte forsøk på å fi nne in-formasjon er det kanskje ikke rart at vi sit-ter igjen med mange spørsmål

Reiser jeg på egen risiko? Må jeg ha privat reiseforsikring? Må jeg ha med kre-dittkort på reiser? Må jeg bestandig ha med tlf. nr. til nærmeste konsulat/ambas-sade, er det inngått noen avtaler/forståelse

om at disse kan kontaktes? Hva skal jeg gjøre hvis det skjer noe?

Som selvassurandør må jo Tollvesenet ta penger ut i fra ”egen lomme”. Vil det være vanskelig å få dekket kravene og hva dekkes/dekkes ikke?

Ingen fast praksisDe erfaringer vi har fra våre medlem-

mer som er på tjenestereise, viser at det går stort sett greit når det gjelder tap av rei-segods og lignende. Enkelte tjenestemenn som reiser ofte, tegner en privat reisefor-sikring, og får dekket årskontigenten av arbeidsgiver. Det er imidlertid ingen fast praksis på området og ikke alle er forsi-kret.

Vi kjenner også til et tilfelle da krav om erstatning har blitt avslått. Det dreide

Tjenestereiser utenlands - hva med forsikring?

seg om ”senskader/-sykdom” pga. at ved-kommende ble utsatt for smitte eller virus i et land i Asia. Vedkommende har etter fl ere års sykdom ikke fått yrkesskadeerstat-ning. Det er uholdbart at man kan risikere å havne i en situasjon der man faktisk er nødt til å saksøke arbeidsgiver for å få ut-betalt erstatning.

PiTs ønskelisteAt informasjon til de som skal på • tjenestereise, ev. alle ansatte blir betraktelig bedre.At en raskt starter arbeidet med å • lage noen form for ”bevis/helse-kort” at utgifter vil bli dekket av arbeidsgiver.At en raskt lager en veileder: Hva • gjøres før, under og etter tjenes-tereisen vedrørende dette og ha lenker til oppdatert aktuelt regel-verk.At en raskt lager en beredskaps-• plan: Hva gjøres hvisom dersom atteAt TAD og Norsk Tollerforbund • straks kommer med tydelige inn-spill til revisjonen av ”Særavtale for reiser utenlands for statens regning”.

Til slutt vil vi bare si:Ha en god tjenestereise og vær forsiktig!

Styret i Personalforeningen i TAD

v/Kirsten Ovferlindleder

Informasjon på internett?”Særavtale for reiser utenlands for

statens regning” fi nner du i Statens per-sonalhåndbok 2010, under pkt. 9.3. § 13 gjelder forsikring. Særavtalen gjelder fra og med 1. mars 2009 til og med 31. desember 2011. (se www.sph.dep.no/Statens-Perso-nalhandbok-2010). Den nye særav talen skal revideres og innpill til dette må etter sigende meldes inn senest i oktober 2010.

Fra sjefen, reisekontoret, mv. kan mengden av informasjon variere, men er som oftest veldig mangelfull.

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


Årsmøtet til Personalfo-reningen i TAD ble av-holdt 21.april i kantinen i Schweigaardsgate.

Siv Marie Engen ble valgt som dirigent og Geir Tore Gudbrandsen som møtese-kretær. Til stede var 28 medlemmer og tre gjester, Fredrik Støtvig (NT), Ketil Gaare Blix (OATF) og Vidar Vestreng (Pensjo-nistforeningen).

Uendret sammensetningStyrets årsberetning ble gjennomgått

og leder Kirsten Ofverlind kommenterte de viktigste punktene. Årsmelding, regn-skap, budsjett og innkomne forslag ble enstemmig godkjent. Deretter la Th ore

Simenstad frem valgkomiteens innstil-ling der det ble foreslått gjenvalg av leder, nestleder, sekretær, styremedlem, 2. og 3. vararepresentant. Samtlige ble gjenvalgt og en fornøyd leder kunne konstatere at styret forsetter med uendret sammensetning.

NT fi kk honnør for arbeidetNeste punkt på dagsordenen var lønns-

oppgjøret, der Kirsten Ofverlind innledet med å gi honnør til Fredrik Støtvig for det arbeid NT har gjort hittil i forbindelse med årets lønnsoppgjør, der NT har fått gjennomslag i YS-Stat for å fronte tollvese-net i media. Dette med fokus på statistikk som viser at vår etat har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper som man naturlig kan sammenligne seg med (politi, fengsel og skatteetaten).

Tallenes tale er klare og NT vil jobbe for at det i årets lønnsoppgjør avsettes en særskilt pott til tollvesenet.

Deretter fi kk Fredrik Støtvig ordet og informerte om årets lønnsoppgjør som al-lerede er i full gang.

– I fj or var det store spørsmålet pen-sjon. I år er det likelønn - utjevning av lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Dette er ikke en lønnskamp som vil gi noe bedret resultat isolert sett for vår etat, men dersom det settes av egne midler til en slik likelønnspott stiller vi oss helt klart bak et slikt krav, forklarte forbundslederen.

NT er ikke bekjent av ”syting”Han fortsatte med en mer detaljert

fremstilling av profi leringen i årets lønns-oppgjør.

– Som kjent har vi ikke tradisjon for syting, klaging og demonstrasjoner for økt lønn. Vi har nemlig et annet meget godt argument i ermet: Vi gjør en meget god innsats gjennom vårt arbeid. Vi synes godt i mediene, med gode saker, og vi har virke-lig levert ”varene”. Vår produksjon er svært god, og selv i det fi nansielle ”uåret” 2009 har vi gitt vår oppdragsgiver et meget godt resultat. Finans har utrykt særdeles god til-fredshet for fj oråret, og dette er noe vi også har kunnet lese på intranett. Slike gode ord fra Finansdepartementet, videreført av Bjørn Røse er virkelig verdt å ta med seg, fortalte Fredrik Støtvig.

– NT skal kjempe videre, men kan selvfølgelig ikke love noe. Det er mange som vil ha av litt av samme kaka. Det tok politiet 5 år fra de startet prosessen for

økte midler, til de fi kk gjennomslag i fj or. NT mener selvfølgelig at vi har veldig gode argumenter for en virkning for tollvesenet allerede i år, men når det gjelder arbeidet med lønnsoppgjøret er det ingen ting som er sikkert. Men det NT kan love, er å stå på videre og ikke gi seg uansett om målet viser seg vanskelig å nå ved første korsvei, lovet Støtvig.

Da gjenstår det å se om argumenta-sjonen er god nok for at vi blir tilgodesett bedre enn disse andre profesjonene denne gang, og om vi i så tilfelle kan redusere den økte forskjellen noe.

Kirsten takket Fredrik og ønsket der-etter alle velkommen til dekket bord med deilig tapas og tilbehør. Som seg hør og bør ble det fortalt gode historier og taler ble holdt, og det var en fi n og munter stemning rundt bordene.

Erfaren møteleder (til venstre): Tidligere sentralstyremedlem, Siv Marie Engen (til høyre) ledet årsmøtet med stå røst. Gjen-valgt leder Kirsten Ovferlind i midten og Geir Tore Gudbrandsen loset forsamlin-gen igjennom et vellykket møte.

Fulldekket bord (under): Tapas falt i smak hos årsmøtedelegatene.

Alle gjenvalgt i personalforeningen

Styret iPersonalforeningen i TAD

side 22


Norsk Tollerforbund

side 23

[email protected]


TOLLERHISTORIER

Mannen med lommetørkeletDet hadde seg slik på 90- tallet at vi var ute på kilometeravgiftskontroll av tunge kjøretøyer. Etter å ha holdt på i en lengre periode, ble vi ganske så erfarne og visste om fl ere “bankere“.

Det var på en av disse patruljene vi møtte på en tømmerbil i Sarpsborg, denne var lastet med tømmer og var naturlig nok på vei til et tømmerlager. Før vi fi kk snudd bilen vår, var kjøretøyet forsvunnet, men siden vi visste hvor den skulle kjørte vi direkte dit. Men der var det ingen tømmerbil!

Den kunne ikke ha kommet så langt, så vi begynte å kjøre rundt og lete etter bilen. Etter en stund kom vi forbi bryggeriet i Sarpsborg, og lenger nede på høyre side stod tømmerbilen parkert. Vi stoppet på et sykke unna og ventet for å se hva sjåføren ville foreta seg nå. Det gikk noen få minutter før vi så at vinduet på førersiden gikk ned. Ut stakk sjåførens arm med et hvitt lommetørkle som han viftet iherdig med - JEG GIR MEG!

Likelønnspotten, som skal rette opp 20 års tilsynelatende stabile lønnsforskjeller, har blitt debattert helt sidentekst: Tore Eugen Kvalheim, YS-leder

Likelønnskommisjonen la fram sin innstil-ling for to år siden. Årets lønnsoppgjør vil bli målt på om vi klarer å redusere forskjel-lene mellom kvinner og menns lønn. YS tar utfordringen med å få til et likelønns-løft som kan rette opp historiske skjevheter. Men fokuset på likelønnspotten må ikke overskygge det faktum at fl ere mekanismer fører til forskjell i avlønning av kvinner og menn. Selv om likelønnspotten kan bidra til å minske forskjellene, må andre tiltak settes i verk for at lik lønn skal bli varig.

Offentlig sektorHovedårsaken til at kvinner tjener

85 prosent av menns lønn, skyldes den ”forbannede balansen” som Arbeidsfors-kningsinstituttet (AFI) beskriver i YS Ar-beidslivsbarometer: Kvinner jobber min-dre og mange av dem er ansatt i off entlig sektor. Menn jobber i privat sektor og ofte mer enn full stilling målt i arbeidstid. Til-standen er stabil.

Det ser ut som morgendagens kvinner kommer til å følge sine mødre inn i dårlig betalte jobber i off entlig sektor. Det skyl-des ikke at jenter og gutter ikke har like muligheter til å velge utdanning og jobb i alle sektorer. Hvorfor viderefører vi da dette mønsteret? Og hva kan vi gjøre for å bryte det? Hvor stort kollektivt ansvar skal vi ta for individuelle valg i forhold til jobb, karriere, familie og egne liv?

Taper penger på permisjonDet er for enkelt å hevde at likelønns-

problemene skyldes individuelle valg. Å velge yrke, få barn, gå inn i redusert stil-ling, eller lederstillinger skjer ikke i et va-kuum. Vi styres av forventninger, normer og ytre rammer. Vi kjenner alle historien

Gjennom en medlemsun-dersøkelse hos YS Stats forbundet Parat, avdek-kes det at så mange som ¼ av de statsansatte ikke har medarbeider eller ut-viklingssamtale med sin nærmeste leder.

tekst: Pål N. Arnesen, leder YS Stat

Under ti prosent av de spurte rapporterer at det fi nns system for kompetanseheving i egen etat. Statens egen medarbeiderundersøkelse bekrefter funnene - dialogen mellom leder og ansatt er manglefull og usystematisk.

Naive forhandlingerÅ tro at lokale forhandlinger skal bli re-

elle og likeverdige, når lederne ikke snakker om kompetanse, utvikling og hva som skal til for å få lønnsmessig uttelling i lønnsfor-handlinger med den enkelte, blir naivt.

En forutsetning for at en lokal lønns-politikk evner å se individenes prestasjoner og kompetanse, er at en har førstelinje-ledere med et bevisst forhold til å ivareta ALLE ansatte. Førstelinjelederne må også

om mannen som jobber i privat sektor. I det han skal bli far, oppdager han følgen-de: Tar han som nybakt pappa ut permi-sjon, taper familien mange tusen kroner i måneden.

Derfor tar han ikke ut mer enn den lovpålagte ”fedrekvoten”, selv om han kanskje ønsker noe annet. Og for kvinnen som ikke møter fl eksibilitet på jobb som nybakt mor er valget like enkelt: Hun vel-ger å jobbe 80 prosent for å lette stresset og samvittigheten overfor både arbeidsgi-ver og familie.

Verdsettes ikke liktSummen av slike mekanismer, som

rammer alle kvinner og menn - uavhengig om de er i en familiesituasjon eller ikke, gjør at vi ikke kan si at kvinner og menn verdsettes likt i arbeidsmarkedet. Her lig-ger nok også noe av forklaringen på at kvinner har en løsere tilknytning til ar-beidslivet enn menn.

Når den kollektive verdsettingen av kvinners arbeidsinnsats ikke er like høy som menns, blir valget i familien enklere: Det blir da kvinnen, ofte ansatt i et lavt-lønnsyrke, som tar den største arbeids-byrden hjemme. En jevnere fordeling av hjemmearbeid og omsorgsoppgaver er avgjørende for at kvinner og menn får lik tilknytning til arbeidslivet og at de verdset-tes likt - ute og hjemme. En jevnere for-deling av hjemmearbeid og omsorgsarbeid må starte allerede når barna våre er små, og spesielt i fødselspermisjonstiden.

Derfor er det viktig at fl ere fedre tar ut mer permisjon. Skal vi lykkes med det, må far få fulle rettigheter til selvstendig

opptjening av permisjon. Dessuten må sta-ten fullfi nansiere fødselspermisjonen. Først da kan familien ta reelle valg, som ikke er styrt av økonomi, normer og arbeidsgivers forventning til arbeidsdeltagelse. Kanskje er det riktigere bruk av likelønnspotten å sørge for å få menn hjem? Likestilling i hjemmet er godt for ekteskapet, gir likere lønnsutvikling for kvinner og menn, og ikke minst; den skaper bedre rollemodeller for oppvoksende generasjoner.

Snu holdningerLikelønnsproblematikken er sam-

mensatt. Mange av faktorene som skaper lønnsforskjeller sitter i folks hoder. Det tar lang tid å snu holdninger, normer og for-ventninger til hvordan kvinner og menn opptrer i jobb, hjem og samfunn. Opp-dragelsen av barna våre er av stor betyd-ning. Tradisjonelle valg av utdanning, som igjen fører til at vi har et større kjønnsdelt arbeidsmarked enn mange andre vestlige land, er fortsatt en stor utfordring.

For å få til en snuoperasjon må en ofte tvinge mennesker inn i nye handlingsmøn-stre. Men noen valg tas ikke bare ut fra sedvane og forventning. Når en familie i etableringsfasen velger permisjonsløsning, må det ikke være slik at økonomien får overstyre. Konsekvensen av ”tradisjonell” deling av permisjonen er årevis med skjev fordeling av arbeid både hjemme og ute. Vi kan ikke slå oss til ro med at samfunnet har gjort nok for å fremme likestilling og likelønn før vi vet at kvinner og menn har reelle valgmuligheter. En start kan være å gi kvinner og menn like mulighet til for-eldrepermisjon.

YS mener: – Pappa må hjem!ha kunnskap om lov- og avtaleverk. Dess-verre savner vi dette hos mange statlige le-dere, og organisasjonenes vilje til å fordele lønnsmidler lokalt blir derfor begrenset.

Blir hengende etterManglende kartlegging av kompe-

tanse og verdsetting av realkompetanse, gjør at grupper blir hengende etter lønn-messig. En god del av disse gruppene er kvinnedominert. Mange av stillin-gene i staten er ikke typiske ”yrker”, men stillinger med etatsspesifi kk spisskompetanse eller bred saks-behandlerkompetanse. Hvor mange år formalkompetanse den enkelte drar med seg inn i slike stillinger, er irrelevant. Det er den realkompetansen som fyl-ler stillingens funksjon som er avgjørende. Manglene på sys-tematisk kompetansearbeid og god ledelse har gjort at mange statsansatte har blitt hengende etter lønnsmessig.

Trenger et bedre systemStatens ønske om å at mer lønnsfast-

settelse skal skje lokalt, må komme som et resultat av at en etablerer bedre system for ledelse og medbestemmelse lokalt. Å vide-reutvikle det statlige tariff området er viktig

Statlige ledere ikke gode nok

for YS Stat. Vi går derfor gjerne i dialog for å få på plass bedre verdsettingssyste-mer. Det er et uttalt mål for Fad å tiltrekke seg høyt kompetente medarbeidere også for fremtiden. Da må vi lage systemer som verdsetter den kompetansen som alt fi nnes innefor statlig sektor.

e

g, r.

Tidliger toller i Fredrikstad, Jan Helgeby, samler inn artige og uvanlige historier fra tollere over hele landet. Har du en historie å bidra med kan du sende den til [email protected] eller [email protected] Historiene er planlagt samlet i bokform.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

TOPP 5 GARANTI

FOR DEG SOM ER MEDLEM I NORSK TOLLERFORBUND:

STRØMAVTALE MED TOPP-5 GARANTI

Vi har som mål at vi på årlig basis skal være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører på standard variabel kraftpris. Norsk Tollerforbund sine med-lemmer tilbys nå en garanti for dette! Dersom Ustekveikja ikke når målet sitt, får dere differansen målt mot topp 5-plasseringen tilbakebetalt som rabatt på årsavregningen. Garantien koster kr 30,- per mnd. Bestill på www.ustekveikja.no/topp5 og oppgi firmakode T502.

Du kan spare mange penger med en strømavtale med Ustekveikja Energi.Det er gratis og fort gjort å bytte til oss.

STRØMLEVERANDØREN DU SANNSYNLIGVIS ALDRI VIL FORLATE

Din strømpris skal på årlig basis være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører

på Standard variabel kraftpris.

norsk tollblad 03-2010

Documents