norsk tollblad 04-2008

Norsk Norsk 04/08 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad

Stolthet og sjelStolthet og sjelside 12-13side 12-13

side 2

Norsk Tollblad Nr. 4-2008

Norsk Tollerforbund

r

e

d

.

a

n

m

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktr:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. Nestleder:Fredrik [email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk rdgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Opplag: 2200

Trykkeri:Mklegaards Trykkeri A/S1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad kommer ut 6 ganger i 2008

Redaksjonen avsluttet:24. august 2008

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:15. oktober 2008eller etter avtale med redaktr.

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat

Innhold UTGIVELSE NR 4/2008

Norsk Tollblad Nr. 4-2008 www.norsktollerforbund.no

side 3

Norsk Tollerforbund

Paul-Gunnar Zindel

Hovedverneombudene samlet side 8Etatens hovedverneombud p rlig samling

Styrebygging i sr Side 9Lokalforeningen i SNT har hatt kurs for OU-midler

Understttelsesfondet har satt penger i fond side 10-11En orientering og statusrapport om investeringene

Hvem er vi side 12-13Merkevaren Tollvesenet skal forandres ...igjen

Sommerens blinkskudd fra leserne side 14-15Alle bildene og vinneren av rets fotokonkurranse

YS, NT, konfl ikt og streik side 16Reisebrev fra tillitsvalgtkurs p Bardla

Grensekontroll - og lokal lnnspolitikk side 4-5Debattinnlegg fra Filip Martin vrewall

Sikkerhet tas p alvor side 20-21Debattinnlegg fra Paul Ask

Red. Anm. side 2Redaktren mener alltid noe om det meste

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Lokale Ledere side 6Presentasjon av Brd Ynnesdal

Min Forening side 18-19st-Norge Tollerforening gir en statusrapport

Frem Fra Fortiden side 22-23Norsk Tollblad graver i arkivene - 1971

ReportasjerReportasjer

MeningerMeninger

Faste spalterFaste spalter

Det er lese et par steder i dette bladet at enkelte lokal-foreninger og forbundet sat-ser mye p styrebygging.Slike kurs og seminarer er ikke noe nytt, verken i NT eller nringsliv forvrig. Selv er jeg s heldig ha deltatt p ganske s mange av dem opp igjennom rene, bde i Tollvesenet og i min tidligere yrkeskarri-ere. Det gir et litt artig bilde av alle men-torene og kursledere i slike sammen-henger. Det er et eget marked for drive slik teambuilding, og alle aktrer prver fi nne sin spesielle patent som skal vre revolusjonerende og nyskapende. Krystallterapeuter er et godt navn pro-fessor Frank Aarebrot dpte dem under sitt foredrag p landsmtet i 2006.

Men, og dette er et viktig men, det er ikke kurslederen som er det viktige her. Slike samlinger dreier seg som oftest om det samme, pakket inn i litt forskjellige defi nisjoner og ord, avhengig av hvem som selger kurset. Men, den viktige delen i slike kurs er deltakerne.

I vr etat er det som oftest ledere som har ftt tilbud om delta p slike kurs opp igjennom rene. Lederutvikling er det blitt kalt - og det er viktig. Ledere skal jobbe sammen i ledergrupper og prosjekter, og er dermed tjent med bli kjent med hveran-dres styrker og svakheter, vremter og personligheter. Men det er ikke seksjons-ledere og kontorsjefer jeg frst og fremst ser p som team i Tollvesenet.

Vi har faktisk en egen klart defi nert betegnelse p norsk for dette; nemlig lag. I kontrollgrupper og ekspedisjons-turnuser, revisorer og alle andre som jobber sammen p kontor. Over alt i Toll-vesenet fi nner vi ansatte som daglig job-ber i team. Hvorfor investeres det ikke i teambuilding for dem - som tross alt er det beste eksemplet p hva et team er?

Hadde man ikke vrt tjent med at de som jobber s tett sammen fi kk strre kjennskap til hverandres styrker og egen-skaper? Oppfordringen til arbeidsgiver er klar: Sats p lagbygging i lagene! I et Toll-

vesen som stadig overgr seg selv i effektivitet og gode resultater trengs det nye tanker for fort-satt ta ytterligere steg videre.

Teamutvikling

Steinar MK

Forsidefoto: Geir Granholt

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Dette hrtes jo veldig dystert ut, men det var ikke ment slik. Hper alle har hatt en fortreffelig sommerferie og er klar for nye utfordringer. Som tillits-valgt bde p sentralt og lokalt niv er det nok av utfordringer ut 2008. I den enkelte tollregion og i TAD skal man innen utgan-gen av oktober ha gjennomfrt de lokale lnnsforhandlingene. Vi repeterer at pot-ten er p 1,4 % av lnnsmassen p det enkelte forhandlingssted. Mange kan der-for se frem til ytterligere lnnskning, med virkningsdato 01.08.08.

KompetansehevingGjennom fl ere r har n NT satset gan-ske s tungt p opplring innen Hoved-tariffavtale, lnnssytem, forhandlingste-knikk etc. Vi er glad for at man fremdeles er veldig opptatt av kompetanseheving i lokalforeningene. Senest i disse dager inn-vilget vi en sknad om bruk av OU-midler til st-Norge Tollerforening som nsket yt-terlige spissing av kompetansen. Senere p ret vil samtlige lokalforeningledere samles for faglig pfyll. Mange er ikke klar over hva disse skalte OU-midlene er for noe. OU er forkorting for Opplrings- og utviklingstiltak. Dette er midler som de sentrale parter fremforhandler dvs noe skytes til av FAD (fornyings og adminis-trasjonsdepartementet.) og noe tas fra lnnsmassen.

Bruker ikke medlemskontigentHovedsammenslutningene fordeler s disse midlene ut til de respektive medlemsfor-bund etter medlemsantall. Dette betyr at et relativt lite forbund som NT har et belp i strrelsesorden en dry million pr r, som vi kan bruke til kompetanseheving til vre tillitsvalgte og medlemmer. Det er alts ikke dine kontingentpenger som brukes

verken p NT`s grunnkurs eller andre kurs i regi av NT. Jeg vil si at dette ogs br ses p som en av NT`s medlemsfordeler. Dersom du har lyst, er det stor mulighet for at nettopp du kan ta del i ett eller fl ere av vre kurs. Neste gang din lokalforening sender ut en slik foresprsel tar du kan-skje utfordringen og melder deg p kurs?

Hstmodne sakerVr nye Tolldirektr (som ved nrmere et-tertanke vel neppe kan kalles ny lengre) har ansvaret for lande mange ulike og viktige prosjekter utover hsten. Noe av det som er av strst interesse for vre medlemmer generelt er nok gjennomgan-gen av Tollskolen (TKS).I tillegg nevnes omorganiseringen av TAD, som begynner dra ut i tid, viktige mi-lepeler skal ns i ELFOR og AUTOR-pros-jektene, den skalte bllys-saken, ny strategiplan skal lages m.v. Noen av disse sakene begynner n bli skikkelig hst-modne, og vi oppfordrer herved Rse til sette trykk p for f tatt noen av disse ballene ned. NT og vre lokalfore-ninger er som alltid rede til gi konstruk-tive innspill i store og sm saker av betydn-ing for alle oss som jobber i tolletaten!

Ha en fi n hst!

18-19

En sommer er over...

12-13

14-15

... EN HST OG VINTER STR FOR DREN

side 4


Norsk Tollerforbund

side 5

www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Tollvesenets kapital er de tjenestemenn som p alle niver er engasjert i etatens virksomhet.Hvor mye formalkompetanse som forventes av den enkelte tjenestemann varierer sterkt med stilling og tjenestested.

RealkompetanseDen tjeneste som utfres

av etatens tjenestemenn i grensekontrollen preges frst og fremst av realkompetanse. Tjenestemenns kompetanse blir i all vesentlighet tilegnet ute i felten, men en viss form for fagkompetanse for tjenes-ten besrger Tollvesenets egen grunnutdanning. Spesialsydde kurs, i inn- og utland i egen eller andre etater, spisser re-alkompetansen. Slik spissing har tiltatt i omfang og er nd-vendig. Derved har grense-

kontrollen ytterligere blitt pro-fesjonalisert, noe som er en medvirkende rsak til de pene resultatene grensekontrollen jevnlig viser til.

Ingen studiepoengDet er imidlertid ikke mulig

ta en bachelor eller master innenfor grensekontroll, ver-ken for tjenestemenn som fy-sisk utfrer kontroll av trans-portmidler, tjenestemenn som besetter spaningslag eller tje-nestemenn som er reservert for informantbehandling. For de tjenestemenn som har valgt rendyrke underretning som fagfelt er nok situasjonen i all vesentlighet tilsvarende.

Det forventes i dag av Toll-vesenet, som av andre statse-tater, at det skal arbeides kunn-skapsbasert. Grensekontrollens virksomhet har imidlertid alltid vrt kunnskapsbasert. Ob-jektutvelgelsen har aldri vrt basert p tilfelding utplukk av kontrollobjekter. Kunnskap om grensekriminalitet, risikovur-deringer og evne til vurdere kontrollobjekter p bakgrunn av den informasjon som frem-kommer i selve kontrollfasen, har ligget i bunn.

Krav til dokumentasjonDet som har endret seg med

tiden er at denne kunnskaps-baserte arbeidsformen m la seg dokumentere mye bedre enn tidligere. Det stilles krav til etterrettelighet. Vurderinger av endringer i kriminalitetsut-viklingen som grensekontrollen mter i sitt arbeid, risikovurde-ringer eller behov for endrin-ger i lovverk eller regelverk m dokumenteres og denne doku-mentasjonen forventes vre velbegrunnet, i skriftlig form. Jurister, sosiologer og statsvi-tere er etterspurte i vr etat, bde sentralt og i lokaladmi-nistrasjonen, og bidrar derfor

til at etaten, ogs i grensekon-trollen, har ftt et kraftig tilsig av formalkompetanse.

Denne utviklingen er selv-sagt riktig, rekrutteringen av formalkompetanse er ndven-dig og m ikke stoppe opp. Man kunne kanskje tenke seg at etaten i strre grad stimu-lerte egne tjenestemenn til ta etterutdanning og derved bidro til fylle etatens behov for formalkompetanse noe. Det ideelle ville for mange vre ha fag- og realkompe-tanse i bunn for deretter fylle p med formalkompetanse. Slikt sett kunne en ny tollsko-lemodell med strre vekt p hyskolekompetanse vre en fremtidsrettet lsning.

Trenger nyanserImidlertid tror jeg det er helt

riktig og viktig for etatens egen del at tjenestemenn med hy utdannelse rekrutteres utenfor etaten, bde til direktorat og til lokalforvaltning. Vi trenger andre yne enn vre egne som p grensekontrollfeltet kan bi-dra til nyansere egen etats oppfatninger om hvordan vr virksomhet skal utfres og vi-dereutvikles.

Men vi kan umulig forvente at nytilsatte tjenestemenn ut-dannet fra hyskoler og uni-versiteter etter en relativ kort innfring i etatens virksomhet skal besitte ndvendig kunn-skap p alle omrder og niver i grensekontrollomrdet. Slik kunnskap kan bare tilegnes ved arbeid ute i felten. Holdes ikke slik realkompetanse vedli-ke forvitrer den raskt, noe flere enn jeg kan skrive under p.

Drar veksel p hverandreSvrt viktig er det derfor at

formalkompetanse og realkom-petanse jobber tett sammen slik at man kan dra veksel p hverandres spisskompetanse. Vre nytilsatte kolleger med akademisk bakgrunn har et be-hov for ta del i den realkom-petanse som befinner seg p grensekontrollomrdet for at de produkter som skapes, det vre seg risikovurderinger el-ler utvalgsrapporter, skal inne-holde de nskede kvaliteter.

Slik opplever jeg ogs at det stort sett er i dag. Erfarne tjenestemenn p forskjellige niver i grensekontrollen str derfor ofte for levering av pre-missene til de utredninger som forventes levert, bde sentralt og lokalt i vr etat.

Kommende lnnsoppgjrI skrivende stund nrmer

vi oss et lokalt lnnsoppgjr. Glem ikke inkludere premiss-

giverne denne gangen.Lokale lnnsoppgjr har fle-

re intensjoner. Ledelsen nsker eksempelvis knytte til seg el-ler beholde kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarke-det eller for fremme likelnn. I andre tilfeller fungerer lokale lnnsoppgjr som prestasjons-lnn, som en belnning over-for enkelte ansatte som ledel-sen mener gjr ekstraordinr innsats. Det ideelle br vre at arbeidsgiver og arbeidsta-kerorganisasjonene p den enkelte arbeidsplass bestreber seg p sette seg felles og konkrete mlsetninger for for-deling av den lokale potten.

PrestasjonslnnBrd Kuvaas, professor ved

Handelshyskolen BI, mener i en artikkel nylig publisert i tidsskriftet Praktisk konomi og finans, at prestasjonslnn eller resultatlnn kan bidra til svekke kvalitet og innovasjon. Iflge ham virker prestasjons-lnn bare p enkle, rutinepre-gede og i utgangspunktet lite motiverende oppgaver, og kan redusere kvaliteten p arbei-det. En rasjonell medarbeider gjr ikke mer enn det som er ndvendig for f utbetalin-gen.

Prestasjonslnn vil da kun-ne bidra til redusere bde kvalitet, innovasjon og nyska-ping, som jo er blitt stadig vik-tigere, sier han. Det er ogs et problem at instrumentelle, finansielle belnningssystemer kan virke alt for godt og resul-tere i manipulering og uetisk atferd. Det beste er betale sine medarabeidere en god lnn som oppfattes rettferdig og konkurransedyktig. Deret-ter br man gjre alt man kan for f medarbeiderne til glemme konomiske incenti-ver som drivkraft for gjre en god jobb, sier Brd Kuvaas.

Tilbake til temaIkke glem realkompetansen

nr kronene i det kommende lokale lnnsoppgjret skal for-deles. Denne realkompetansen finner vi over hele linjen i vr etat, grensekontrollen er som nevnt intet unntak.

Uten de beslag som gjres i felten, uten de underretnings- og etterretningsopplysninger som er innhentet av realkom-petente tjenestemenn i inn- og utland, innad i egen etat eller som resultat av et samarbeid med andre etater, er det ikke mulig skape de produkter p grensekontrollomrdet som i dag ettersprres og forventes.

P grensene utfres det av vre tjenestemenn en jobb det str respekt av. Det bilde som grensetolldelen av vr etat tegner former gjerne den r-dende oppfatning publikum og massemedia mtte ha om oss som etat.

Resultatet av jobben som gjres gavner samfunnet langt ut over det kunne bidra til at etaten nr de ml som eta-ten til enhver tid setter seg p grensekontrollomrdet.

Filip Martin vrewall

Grensekontroll meninge r om lokal lnnspolitikk

Artikkelforfatteren Filip Martin vrewall jobber ved PK-SGK i Tad, og er 1. vara-medlem i Sentralstyret.

Ingen studiepoeng: Tjenestemenn i grensekontrollen m tilegne seg sin kompetanse gjennom fl ere rs arbeid ute i felten. Slik kompetanse gir ikke bachelorgrader og andre titler som i dag gir muligheter for lnnsutvikling. Men kompetansen er ogs umulig lre p hyskoler og universiteter.

arkivfoto: Steinar M Knutsen, NT

side 6


Norsk Tollerforbund

side 7

Norsk Tollblad Nr. 4-2008 www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Hvem er du?Jeg begynte i Tollvesenet en februardag i , rart tenke p at det snart er r siden! Jeg er gift med Britt Janne (siden mai i ), og sammen har vi en gutt p r som heter Jrn.

Jeg er en engasjert person som trives nr det blser litt rundt meg. Jeg sier aldri nei til en god diskusjon og er ikke redd for sette ting p spissen. I mitt verv som foreningsleder fr jeg heldigvis ofte brukt disse egenskapene. Jeg har en ut-preget tro p at et sterkt fellesskap gagner Tollvesenet p best mte. Jeg misliker sterkt nr jeg ser enkeltpersoner som for-sker pro tere seg selv p bekostning av fellesskapet.

Fritiden brukes p hus/hage og til trening og kamper med et veteranlag i fotball som jeg spiller p. Jeg trives ogs veldig godt nr jeg kan snre p meg joggeskoene og komme meg ut i skogen med hunden vr som heter Daisy, jeg tror at hun er den gladeste labradoren i Bergen. Jeg er ogs trener for fotballlaget til Jrn.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Jeg har hatt verv i tidligere Bergen tollerforening siden begyn-nelsen p -tallet. Jeg begynte som vararepresentant i styret og har gtt via vervene som sekretr, kasserer, nestleder og til slutt ende opp som leder bde for Bergen tollerforening og Vest-Norge tollerforening.

Min ledererfaring begynte med en fungering, i , dette ga mersmak og jeg ble siden valgt til leder. Jeg var leder til , med et opphold frem til , deretter valgt inn som nestleder og leder fom . Etter sammenslingen av de ulike foreningene i regionen har jeg vrt bde leder og nes-tleder for VNT. Jeg har vrt bde verneombud og de ansattes representant i det lokale tilsettingsrdet.

Hvorfor styreverv i VNT/NT?Jeg synes det er spennende og engasjerende vre med p-

virke hverdagen. Det vre foreningsleder gir meg anledn-ing til kunne vre med sette dagsorden. Jeg er overbevist om at vi tillitsvalgte er en viktig ressurs for ledelsen, og at vi utgjr en faktor p vegne av vre medlemmer. Mange av oppgavene en tillitsvalgt har er utfordrende p mange mter, det kan vre vanskelige lnnsoppgjr eller krevende person-alsaker. Dette gir en variert hverdag og man lrer mye om Tollvesenet og om mellommenneskelige forhold.

Hvilke saker brenner du for?Det er viktig for meg at arbeidsgiver i alle ledd tar de ansatte p alvor. Uten motiverte ansatte er det ikke mange ml som blir oppndd. Hver enkelt ansatt er et individ og ikke bare et rs-verk i rsplanene. Det bekymrer meg ogs nr mangel p tollere frer til at vi kun klarer lse driftsoppgavene og ser at mange spennende kontrolloppgaver forblir ulst. Det er ofte disse kon-trolloppgavene som gjr at tollere synes at det er spennende og motiverende jobbe i Tollvesenet. Derfor er det viktig for etaten klare lse disse kontrolloppgavene p en god mte.

Tollvesenet har i mange r fremhevet mulighetene til vari-erte arbeidsoppgaver som en god grunn til begynne i etaten. Det er derfor viktig se at tjenestemenn med en allsidig bak-grunn er viktig for etaten og at det m synes p lnnsslippen ogs. Det er ikke bare nytilsatte med akademisk bakgrunn som skal bli tilgodesett i lokale lnnsoppgjr, men ogs de erfarne ansatte som utgjr kunnskapsbanken skal bli sett og verdsatt.

BRD YNNESDAL

Alder: 40 rArbeidssted: Bergen regiontollsted Forening: Vest-Norge tollerforeningVerv: Lokalforeningsleder

forts. fra side 6...

Tollvesenets viktigste utfordring?Jeg er opptatt av at tolldirektren gir ordet samfunnsbesky-ttelse et innhold, han m srge for at Tollvesenet har nok motiverte og faglige inke ansatte til lse denne oppgaven. Det er viktig huske p at det er ikke samfunnsbeskyttelse st alene p rd sone nr det kommer ypassasjerer el-ler like mange fergepassasjerer. Eller nr det ikke er kapasitet eller fasiliteter til foreta fysisk kontroll av gods som kom-mer til Norge. Tollvesenet er en kontrolletat og ikke bare en srvisetat. Vi som tillitsvalgte skal pvirke og informere toll-direktren om hva vi mener er viktig for etaten. Vi har ofte andre innfallsvinkler enn den informasjonen som han fr via tjenestevei. Klarer vi formidle hva grunnfj ellet i Tollvesenet mener gjr vi en god jobb bde for medlemmene og vi gjr tolldirektren bedre.

Myndighetene og partene i arbeidslivet str bak vinnvinn-kampanjen:

Senior + jobb =

For arbeidsgivere som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan vre nyttig for virksomheten.

For arbeidstakere som vil vite mer om hvilke muligheter de har som seniorer.

For tillitsvalgte som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan bidra til bedre arbeidsmilj og mer motiverte kolleger.

www.vinnvinn.org

Teamutvikling til lands og til sjsSiste sentralstyremte fr sommerferien ble gjennomfrt p sjen.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Vi har kommet halvveis i landsmte-perioden og for sentralstyret var det p

tide tenke litt p personlig utvikling innad i styret. An-niken Strm fra Teamfokus var hentet inn for bevisstgjre hver enkelt i sentralsty-ret p sine roller og styrker. Seansen startet p land med en kursdel,

fr det fortsatte med teamutvikling og sentralstyremte ombord i Kiel-fergen. Styremedlemmer kk pfyll i selvinnsikt og skal med det st bedre rustet bde i innevrende periode, og kanskje gjre det lettere bestemme seg for om man gir seg p en periode til nr valget skal gjres om ett dryt r.

Hvem er du: Hver enkelt mtte g i seg selv og st for sine svar. Noen overraskelser ble det nok underveis.

Skreddersydd:Kursopplegget var laget spesielt for del-takerne. Alle hadde forut for kurset levert inn en del svar p sprsml om sine valg og prioriteringer, noe som ble analy-sert av kursleder An-niken Strm.

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9


Norsk Tollerforbund

Hovedverneombudene i Tollvesenet har siden 2003 vrt samlet en gang i ret.

tekst og foto: Lars Egil Berg, Sentralt HVO

Siden har undertegnede hatt an-svar for samlingen, som tradisjonelt har vrt holdt p et av hotellene p Garder-moen. Hvert enkelt hovedverneombud er ofte temmelig alene i sitt verv, en rlig samling er derfor svrt viktig for pfyll av kunnskap og ikke minst dialog om aktuelle saker sammen med andre med samme rolle.

Tolldirektren p beskFrst ute p rets samling var Ragnhild

Folger, sikkerhetsleder i Tollvesenet, som snakket om betydningen av god bered-skap, srlig sett i lys av Tollvesenets kon-trollvirksomhet. Krav til risikovurdering / analyse samt gjennoamfring av velser er vesentlig i denne sammenheng for hnd-tere etatens utfordringer rundt sikkerhet.

Toll- og avgiftsdirektr Bjrn Rse

beskte samlingen og orienterte om ak-tuelle saker som sykefravr, internkon-troll, varslingssystemer og STAMI un-derskelsen og oppflgingen av denne. Han snakket ellers om verneombudenes rolle i etaten og det ble ogs tid til dialog omkring temaene som ble tatt opp.

Nye rutinerLokale krefter var invitert for snak-

ke om nye og kommende rutiner innen-for HMS-omrdet:

P bakgrunn av ny bestemmelse i Arbeidsmiljloven er det innfrt rett til varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten. Seniorrdgiver Anne Strseth fra administrasjons-avdelingen i TAD orienterte om de nye rutinene som ble innfrt i vr etat i mars i r.

Kommende system for avviksrappor-tering i Tollvesenet og utvalgets arbeid s langt, ble presentert av rdgiver Bodil Nystuen fra TAD. Verneombudene var meget tilfreds med at det n kommer felles rutiner for avviksrapportering, da dette er noe som har vrt etterlyst i flere r. Hun snakket ogs om emnet vold og trusler samt justering av instruks for kontroll av containere.

Hovedverneombudene samlet- SAMLING P GARDERMOEN 29. 30. MAI

Deltakerne: Foran f.v: Kjell Rundber-get, Nils H. Olsson, Monica Ur, Heidi Tegnander, Gerd K Bjlverud og Anne Lise di Leggerini. Bak f.v: Dagfinn Blyverket, Tom Atle Mrk, Rune Wul-vik, Sven Ferstad, Kjell Arne Rrvik, Lars Egil Berg og Steinar Nylkken.

Ledig tid: Forfall fra en foreleser ga tid i programmet til et kort besk p flysamlingen. Hovedverneombudet i Tollregion st-Norge, Nils H. Olsson, sjekker pilotens arbeidsplass.

STAMI-underskelsenOppflgingen av STAMI - unders-

kelsen bde sentralt og i regionene ble diskutert i plenum. Underskelsen vil bli gjennomfrt for . gang i og hovedverneombudene vil ut fra erfa-ring med de to frste bidra til en best mulig gjennomfring neste r. Hyere svarprosent er selvsagt sterkt nskelig, god oppflging av fjorrets underskelse vil kunne bidra til det.

TilpasningsavtalenErfaringen med Tilpasningsav-

talen til hovedavtalen etter et rs vir-keperiode er god i de fleste regioner og avtalen har bidratt til et bedre og mer strukturert samarbeid mellom partene. Samarbeidet og praktise-ringen av avtalen skal evalueres rlig og resultatet etter frste r med ny avtale vil bli forelagt tjenestemanns-organisasjonene p etatsniv og sen-tralt HVO til hsten.

Etter rsmtet i Sr-Norge Tollerforening, 2. februar 2008, ble det valgt inn tre nye med-lemmer i styret.

tekst og foto: Erik Bredo Schelbred, SNT

vre et velfungerende styre nr avstan-den er stor, hyppigheten p styremtene er begrenset, og det er mange nye sty-remedlemmer, er en utfordring. nsket om en samling hvor vi kunne ha fokus p hvordan vi skulle jobbe og samarbei-de kom fort opp p nskelista.

NT stilte med OU-midlerMed gode erfaringer fra NTs sty-

rebyggekurs i regi av Context Consul-ting etter DUP, tok vi kontakt med en av de kursansvarlige den gang, Ingvil Norheim, som sa seg villig til lage et opplegg for styret i Sr-Norge Tollerfo-rening. Etter en velvillig behandling av sknad om bruk av OU-midler (opp-lrings- og utviklingstiltak midler) fra Norsk Tollerforbund, l alt til rette for sette av tid til styrebygging.

Ingvil Norheim er pedagog med erfa-ring fra frivillig arbeid, offentlig og privat sektor, og har en master i skoleledelse p BI. Hun har jobbet med lederutvikling, ledersttte og som rdgiver, og holder kurs og foredrag omkring tema rettet mot team og teamutvikling for ulike virksomheter.

Blandede forventningerStyret mtte til styrebyggesamling i

Langesund - april, enkelte med store forventninger og andre litt mer skeptiske. Det ble et maraton av en samling, hvor Ingvil frst observerte oss i styremte-situ-asjon. Deretter ble det en gjennomgang av hvordan vi fungerte i styresammenheng, med fokus p hvordan vi kommuniserer

med hverandre, og p hvilket niv styret behandler saker p. Var vi forvitrende, ved-likeholdende, utviklende, eller nyskapende i vr mte behandle saker p?

Det ble ogs satt fokus p mlsetting for styrearbeidet. Hvilke ml hadde det enkelte styremedlem, og hvilke ml had-de styret, samlet sett? Dette var en spen-nende analyse som fikk oss til innse at det er viktig sette seg ned og tenke p hvordan vi skal jobbe, og ikke bare hvilke saker vi skal behandle.

Lrerik oppgavelsningDet ble p dag to ogs tid til en strre

praktisk oppgave, som i korte trekk gikk ut p lede hverandre, uten kunne prate med hverandre, og hvor den som ble ledet heller ikke kunne se. Dette var en oppgave som de fleste kunne dra pa-ralleller til i det daglige virke, og som de fleste syntes var svrt lrerik, bde med tanke p lede og bli ledet.

Fulle av nye inntrykk og ny lrdom, men fortsatt med enkelte ubesvarte

Samlingen endte opp med at SNT n har sin egen handlingsplan, basert p strategiske og konkrete ml. Handlings-planen er sendt ut til alle medlemmene, slik at de kan se hvilke ml styret har satt seg. Vi fikk ogs p plass en oversikt over styremedlemmenes kompetanse, og n-sket kompetanseheving for fremtiden. Dette er viktig med tanke p oppgave-lsningen og fremtidig kursing i styret.

Styrebygging i sr

sprsml, reist vi hjem fra Langesund i visshet om at denne samlingen mtte flges opp med en ny samling. Den andre samlingen mtte inneha en gjen-nomgang av egen kompetanse, nsket kompetanse, styremedlemmenes ml med vervet, og ikke minst mtte styret sette opp sin egen handlingsplan! Styret samlet seg p ny, denne gangen p Hu-sy feriehjem. Dette ble en samling over to dager hvor styret selv hadde regien p programmet, etter ha ftt Ingvil til kvalitetssikre opplegget.

Finne sin plass i styretDisse samlingene har kostet bde tid

og penger, men som foreningsleder er jeg sikker p at det er vel anvendte ressurser. Min vurdering er at det er viktig at det enkelte styremedlem finner sin plass i styret for at det skal fungere som en sam-let enhet. Bde medlemmene og arbeids-giver er avhengig av et foreningsstyre som fungerer godt nr ulike saker skal behand-les. f denne samhandlingen p plass kan sikkert lses p mange mter, men at den br fokuseres p, er penbart.

Avslutningsvis vil vi takke forbundet som innvilget bruk av OU-midler, og s-ledes gjorde dette mulig, og ikke minst en takk til en kunnskapsrik og engasje-rende Ingvil Norheim som delte av sin erfaring og kunnskap.

Helt til slutt: Styrearbeid er fantas-tisk moro og lrerikt p mange plan. Skulle du som medlem av din forening bli spurt, eller ha lyst til pta deg et sty-reverv, m du ikke nle grip sjansen!

Styrebyggeren: Ingvil Norheim loset det nye styret vel igjennom den frste samlin-gen p Langesund.

lede og bli ledet: Lrerike oppgaver med innslag av lek slo an for styremedlemmene i SNT. Lill Anita Stensland (fra venstre), Kurt Eckholdt, Gunder Svendsen, Tommy Red og Erik Bredo Schelbred.

Eget konferansesenter: Husy feriehjem kan benyttes til mer enn huse feriehun-grige tollere. Ved fl ere anledniger er det arrangert seminarer og samlinger her.

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11


Norsk Tollerforbund

Norsk Tollerforbunds begravelses- og under-stttelsesfond har vrt i gang siden 1989.

tekst: Helge Lindrup, leder av fondsstyret i NT

Fondets forml er yte bidrag til etterlatte dersom et med-lem dr fr det fyller 56 r, og yte understttelse i form av kjp av livrente fra medlemmet fyller 56 r. Helt siden fondet startet har midlene vrt plas-sert p hyrentekonto i Rros-Banken.

Alternativ sparingSom kjent vedtok Lands-

mtet 2006 pne for at inntil 35 % av fondets midler kunne plasseres p annen mte enn i bank. Forbundets ledelse og fondsstyret vurderte en rek-ke alternativer, og Landssty-ret bestemte i mars 2007 at Landsmtets fullmakt skulle benyttes. Det ble bestemt at forbundet skulle kontakte Pa-reto, som ogs forvalter midler fra YS-S streikekasse.

Det ble lagt vekt p at in-vesteringene skulle vre lang-siktige, gi utsikt til god avkast-ning, ha hy sikkerhet og vre etisk forsvarlige. Landsstyret bestemte derfor at investerin-gen i aksjer ikke skulle vre hyere enn samlet forventet avkastning pr. r. Vre investe-ringer er dermed basert p en forsiktig strategi med noe hy-ere risiko enn bankinnskudd, noe som betyr at vi i perioder ogs m tle lavere avkast-ning. Med en opptjeningstid i fondet p 30 r, kan vi ha en langsiktig investeringshori-

sont, noe som erfaringsmessig er en fordel.

Ingen Terra-kommuneDet har ogs vrt viktig at vi

bare skal investere i forstelige produkter. Dermed er bl.a. in-vesteringer i skalte gearede produkter, som Terra-kommu-nene investerte i, ikke aktuelt. Gearing betyr at fondene l-ner penger i tillegg til de som skytes inn av andelshaverne. Hvis man gearer opp f.eks. tre ganger, kan avkastningen tredobles. Baksiden av medal-jen er at man da kan tape mer enn man har investert, hvis ut-viklingen blir svak. Vi har ogs holdt oss unna rvarer og eien-domsprosjekter blant annet.

Fra juni 2007 har ca. 30% av fondets midler vrt plas-sert i obligasjonsfondet Pareto Hyrente, og ca. 4% har vrt plassert i kombinasjonsfondet Pareto Aktiv. Begge fondene

investerer i solide norske sel-skaper, hvor risikoen for store tap vurderes som sm. Kurse-ne offentliggjres daglig bl.a. p Aftenpostens konomisider under Obligasjonsfond 0-2 og Norske kombinasjonsfond, og p NRK Tekst-TV side 646.

Pareto HyrentePareto Hyrente investe-

rer i verdipapirer, fortrinnsvis obligasjoner utstedt av norske banker og industriselskaper. Den strste andelen er Floting Rate Notes (FRN), hvor renten varierer med markedsrenten. Dermed slipper vi det som var problemet med de fastrente-obligasjonene forbundet inves-terte i p 50-tallet, som falt i verdi etter som renten kte.

Markedsrenten er som regel NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate), som er den ren-ten bankene er villig til lne penger til hverandre for. Obli-

gasjonenes rentesatser ligger gjerne et bestemt antall pro-sentpoeng over NIBOR, f.eks. 2%. Differansen er prisen p risikokningen ved lne pen-ger til det aktuelle selskapet istedenfor til en norsk bank.

Bedre avkastning over tidNIBOR endres hele tiden,

men FRN-papirene justeres som regel bare hver tredje mned. Obligasjonene er omsettelige papirer, som har en markeds-pris. I fjor hst s vi at mar-kedsrenten steg brtt, samtidig som risiko ble priset hyere. Dermed ble nye obligasjoner mer attraktive enn de som alle-rede var i markedet, og kursen p de gamle obligasjonene gikk ned. Dette er imidlertid kortsiktige virkninger, som ut-jevnes etter hvert som obliga-sjonene blir nedbetalt.

Verdien av obligasjonene svinger alts mer enn bank-renten, men br over tid gi bedre avkastning enn bank-innskudd. Et sentralt begrep i obligasjonsmarkedet er dura-sjonstid. Dette kan beskrives som gjennomsnittlig bindings-tid. Ved kort durasjon tilpasses portefljen raskt de nye mar-kedsvilkrene. De obligasjo-nene vi hadde tidligere hadde svrt lang durasjon, opptil 30 r, noe som ble et problem da rentenivet gikk opp.

Pareto AktivPareto Aktiv er et skalt

kombinasjonsfond, som kan investere i aksjer og andre ver-dipapirer. Aktiv har imidlertid bare investert i norske aksjer. Hovedvekten er lagt p selska-per innen oljeservice og rva-rebasert industri. De strste selskapene er Yara (gjdsel), StatoilHydro (olje), Lery (fis-keoppdrett), Wilh. Wilhelmsen

(shipping) og Solstad Offshore (oljeservice).

Filosofien er bl.a. at interna-sjonal eksponering skjer gjen-nom selskapene, som kjenner sine markeder bedre enn for-valtere av internasjonale fond. De selskapene som blir valgt, er spesielt solide. De har hy egenkapital, dokumentert god egenkapital-avkastning og drift over en lengre periode og lav P/E-faktor. P/E-faktoren er pri-sen p aksjen delt p selska-pets fortjeneste pr. aksje. Aktiv investerer ikke i nye selskaper som har et mulig framtidig pro-dukt, slik som de skalte dot-com-selskapene p 90-tallet.

Dette br gi en sikker av-kastning over tid, selv om vi kan oppleve svingninger. An-tallet selskaper det er investert i, ligger p ca. 25-30. Det er et poeng at antallet ikke skal vre for hyt, slik at investe-ringene kan flges opp p en best mulig mte. Aktiv driver heller ikke med skalt daytra-ding, men har en buy-and-hold-strategi. Dette innebrer at fondet investerer langsiktig, og at man unngr store kost-nader til meglerkurtasje.

Resultatet s langtFram til n har investerin-

gene ikke gitt den avkastnin-gen vi har hpet p. Samlet prosentvis avkastning bde i 2007 og hittil i 2008 har vrt noe lavere enn den plasserin-gen i Rrosbanken har gitt. Utviklingen i begge fondene har vrt preget av usedvanlig turbulente markeder, i forbin-delse med bekymringen over at tap p drlige amerikanske boligln kunne spre seg til an-dre deler av finansnringen, og ogs fre til nedgangstider i verdenskonomien.

Bekymringen har ogs be-

Understttelsesfondet ALTERNATIV PLASSERING AV FONDSMIDLER

Penger i fond: Norsk Tollerforbund kan se tilbake p et r hvor avkastningene fra fondene har gtt i bde pluss og minus. Langsiktige investeringer vil likevel over tid mest sannsyn-lig gi en avkastning strre enn ved tradisjonell banksparing.

illustrasjonfoto: Norges Bank

rrt vre fond, til tross for at de har en lav risikoprofil og ikke investerer i de markedene som har hatt problemer. Den tidli-gere amerikanske sentralbank-sjefen Greenspan har uttalt at en situasjon som vi har ftt n, kan forventes inntreffe bare to ganger p hundre r. Vi har likevel hatt positiv avkastning p investeringene, og tar det som en indikasjon p at stra-tegien vr er robust.

Gevinst og tapFram til 1. januar 2008 ga

vre alternative investeringer i obligasjonsfondet Pareto Hy-rente og aksjefondet Pareto Aktiv en avkastning p 230 000 kroner. P grunn av lavere aksjekurser var verdien av an-delene i Aktiv ca 115 000 kro-ner lavere enn da vi gikk inn, mens verdien av andelene i obligasjonsfondet var kt med ca 343 000 kroner. Fram til au-gust 2008 har Hyrente gitt en avkastning p ca. 500 000 kroner, og ligger noe over den avkastningen RrosBanken gir. Dette til tross for at februar var en svrt drlig mned i obliga-sjonsmarkedet.

Kursen p andelene i Aktiv har derimot gtt ytterligere ned, og representer en ned-gang p ca. 300 000 kroner s langt i 2008. I det siste har mange av selskapene lagt fram rapporter for 2. kvartal 2008. Bde Yara og StatoilHydro har lagt fram rekordresultater, men kursene har likevel falt etter 2.kvartalsresultatene.

Driften i selskapene tilsier at kursen br ke fra det n-vrende nivet, men det er som kjent vanskelig sp om fremtiden...

har satt penger i fond

side 12


Norsk Tollerforbund

side 13


Norsk Tollerforbund

I lpet av sommeren ble det vedtatt at Toll-vesenet skal ha en ny profil.

tekst: Alexander Fauchald, OATFfoto: Geir Granholt

Det betyr takk og farvel til merkurstaven for denne gang, noe tollernorge takker for. Innledningsvis m jeg derfor si meg veldig fornyd med at vr nye Toll- og avgiftsdirektr, som allerede har vist stor vilje til handlekraft og nske om positiv profilering av etaten vr, signaliserte at riksvpenet igjen skulle vre en del av Tollvesenets merke.

Det enhetlige er borteOverraskelsen og skuffelsen ble desto

strre da det er blitt besluttet innfre en stilistisk versjon av uniformsemble-met hvor riksvpenet er beholdt, mens deler av eikelvkransen er fjernet og bladene gitt en annen form. Det som p forhnd hadde hrt ut som en tanke om enhetlig profilering av etaten, gjennom blant annet uniformer, trykksaker og bruk av logo p bygninger, var plutselig borte. For her str vi n med to nesten like merker som begge skal vre med identifisere Tollvesenet for omverdenen, og ikke minst oss selv.

Tradisjon og merkevareInnovasjon og nytenkning har jo vrt

med p fre verden fremover. Nr det gjelder profilering, som i praksis er mer-kevarebygging, er det jo imidlertid det som er langvarig gjenkjennende for folk flest, som har vist seg vre best. Hvor-dan ville det gtt dersom Coca-Cola med jevne mellomrom hadde endret skrifttype og farge, eller at Norge ikke hadde blitt enig med seg selv om hvilket dyr som skulle prege riksvpenet?

Det er bra at bde ordene Toll og Customs n gjennomgende skal bru-kes i navnetrekk og logo. Men igjen, hvorfor ikke bruke den skrifttypen som allerede preger uniformene vre?

Svaksynte blir ikke ivaretattFargevalg er like viktig som merket i seg selv. Tradisjon tro er sort bakgrunnsfarge med riksvpenet og gul logoskrift noe vi kjenner oss igjen i. Imidlertid er jeg kri-tisk til vedtaket om at rdt er den fargen Tollvesenet skal assosieres med, herunder rd som en gjennomgende skriftfarge p trykksaker og lyse bakgrunner.

Rdfargen gir for de fleste negative assosiasjoner, og brukes i mange tilfeller som en advarsel. Vi benytter jo ogs alle-

rede fargen i dag (rd sone) for sikre at lover og regler blir fulgt av de reisende og til fremheve forbud. Som en etat som nsker vre pen og tilgjengelig for publikum kan dette gi feil signaleffekt.

Imidlertid er det viktigste argu-mentet mot bruk av rd skrift mot hvit bakgrunn at dette er vanskelig lese for svaksynte, herunder eldre mennesker. Norges Blindeforbund anbefaler av den grunn derfor ikke denne fargekombina-sjonen.

Tollvesenet - n etat?Som den markante og viktige stats-

etaten vi er skal vi ha ett merke som str seg over tid og som er gjenkjennende som Tollvesenet. Her er det tatt et viktig og riktig grep og innfrt riksvpenet som grunnstamme i det nye etatsmerket. Det som undrer meg er hvorfor ikke den teg-nede varianten av eikelvkransen, som preger uniformsemblemet, ikke er ansett god nok til viderefres til etatsmerket. Som en gammel og tradisjonsrik etat fortjener ogs Tollvesenet en noe mer tradisjonell og markant eikelvkrans i sitt merke (jf. uniformsemblemet), noe jeg er sikker p ogs vil passe for fremti-den. Historien er nemlig ogs en del av fr fremtidige identitet.

Merket som n er bestemt for oss fremstr som dataprodusert og mister dermed noe av ektheten i seg. Dette kommer srlig til syne i utformingen av eikelvkransen. Hvordan synes vi det vi laget p data for bare en til r si-den ser ut i dag? Det som da var avansert og moderne utformet er i dag utdatert, selv for fremstilling p gutterommet.

Uten gjenspeilingSlik vi har lrt Bjrn Rse kjenne vil

han noe godt for vr etat, noe vi er glade for! Det betyr ikke at vi ikke nsker ta aktivt del i prosesser som omhandler vr identitet og etatsflelse. Norsk Tollerfor-bund har gjennom sin drftingsrett ftt gitt sine innspill i prosessen. Innspillene har vrt mange, og noen av forslagene er tatt inn i den nye profilhndboka. Men som med flere andre prosesser burde de ansatte ogs her ftt tatt en mer aktiv del i utformingen av egen hverdag. Et etats-merke skal jo gjenspeile nettopp de perso-nene som er med p forme etaten og som tilbringer et helt arbeidsliv her.

Vi var veldig fornyd da TAD ved endring av uniformsreglementet hsten utarbeidet et merke som vi kunne vre stolte av. Forundringen er derfor stor nr de har ansett uniformsemble-met som upassende til vrig profilering av etaten. Rent konomisk og tidsmessig er det vel heller ikke tvil om at Tollvese-net hadde kommet raskere til mlet om enhetlig profilering ved benytte uni-formsemblemet som etatsmerke.

Hvem er vi? - merkevaren Tollve senet endrer seg igjenPenger opp i ryk

Skal vi fremst som enhetlig ved bruk av det n vedtatte etatsmerket betyr det-te en ny runde med innlevering og om-sying av uniformseffekter, noe som sist verken var problem- eller kostnadsfritt. Tollerne som trenger vinterjakka gruer seg vel allerede.

Samtidig tillater jeg meg stille sprsmlet om hvordan vr uniformsle-verandr, PDMT, ser p at en slik bytte-prosess i s tilfelle skal igangsettes igjen.

Vr forrige direktr innfrte merkur-stavlogoen i uten srlig hell. La oss hpe at utfallet av denne prosessen blir at vi fr et merke vi er stolte av og som vil overleve mange toll- og avgiftsdirek-trer og kanskje til og med generasjoner av tollere.

La st!NFFs gode intensjoner ved innfring

av dragemerker p draktene til vre na-sjonale fotballhelter ble ikke godt mot-tatt. Folkets dom var klar allerede fr dommeren hadde rukket blse i flyta. Vre gutter og jenter spiller med flagget p brystet, slik det alltid har vrt.

Dagens uniformsemblem: nsker vi at Tollvesenet skal gi avkall p den historiske verdien som ligger i dette emblemet, som ogs gir stolthet hos de tjenestemenn som brer det, og heller erstatte dette med noe som ligner, men ser masseprodusert og billigere ut - bare for at det skal bli lettere produsere vre brevark?

Bjrn Rse; laget ditt nsker da-gens uniformsemblem som vrt enhet-lige merke. Det er dette vi i dag brer med stolthet! Bonusen er at vi raskt kan fremst som n etat og sparte kroner kan omsettes til enda bedre resultater for Tollvesenet.

Det er aldri for sent snu!!

Snudde: NFF lyttet til folkets og fornuftens stemme og endret vedtaket om nye emble-mer p landslagsdraktene.

YS deltar i kampanjen vinnvinntekst: YS

Sammen med Senter for seniorpolitikk og partene i arbeidslivet str YS bak kampanjen vinnvinn.

YS har i en rrekke jobbet for sikre en god seniorpolitikk. God seni-orpolitikk innebrer blant annet verd-sette, utvikle og stille krav til seniorene, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

IA-avtalenArbeidsgivere, tillitsvalgte og ar-

beidstakerne spiller alle ulike roller i den viktige innsatsen for oppn IA-avtalens tredje delml, om f seniorer til st lenger i jobb. Derfor deltar YS i kampanjen vinnvinn, sammen med SSP (Senter for Seniorpolitikk) og partene i arbeidslivet.

Grunnlaget for god seniorpolitikk ligger i en konstruktiv dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker - helt fra ansettelsesdato, ppeker YS-leder Tore Eugen Kvalheim

YS mener blant annet at seniorene skal ha samme mulighet til opplring og annen kompetanseutvikling som yngre arbeidstakere. Seniorpolitikk er en viktig del av den totale personalpolitikken og m forankres i toppledelsen, understre-ker Kvalheim.

Helhetlig politikk Et bevisst forhold til seniorpolitikk

br vre nedfelt i bedriftens retnings-linjer og vre en del av den helhetlige personalpolitikken. YS mener virksom-hetene br kunne fremskrive alders-sammensetning og analysere fremtidig kompetansebehov som grunnlag for sine seniorpolitiske tiltak.

Kampanjesiden www.vinnvinn.org er en ressursside for arbeidsgivere, tillitsvalgte og seniorer.

VinnVinn

side 14


Norsk Tollerforbund

side 15


Norsk Tollerforbund

Klar for sjtur (under):Klar for sjtur (under): Ida Wilhelmina Odsbu (7 mneder) synes det er godt med en sjtur i Skjebergkilen.

innsent av: Arild Odsbu, Fredrikstad

Sommerens blinkskudd fra leserneSommerens blinkskudd fra leserne

rets sommerkonkurranse trakk ikke like mange deltakere som i fjor.

Bildene derimot holder jevnt over god kvalitet, og det var ikke en lett oppgave for juryen plukke ut vinnerbildet. Fjorrets vin-ner Lise Arntzen var lenge med kjempe om tittelen, men i r ble det Frank Seland som stakk av med seieren. Han deltar med ere bilder, men det er spesielt bildet sommerblomsten som er kret til rets sommerbilde. Blomster er et populrt motiv blant mange, og her har Frank lykkes med et veldig krevende motiv. fotografere med makro (nrbilder) er vrient, selv med stativ, men her tre er fotografen tilnrmet perfekt med dybdeskarphet, hvitbalanse og eksponering. Norsk Tollblad gratulerer! Alle deltakerne kan vente seg en deltakerpremie i posten, med en ekstra oppmerksomhet til vinneren.

Sommerblomsten (store bildet):Sommerblomsten (store bildet): Et populrt sommermotiv som er godt utfrt. rets vinnerbilde. Frank Seland har ogs sendt oss fi re andre bilder; Fineste idyllen (verst til venstre), Beste trekken (verst til hyre), Fjellturen (over til venstre) og Telemarksturen (over til hyre).

alle foto: Frank Seland, Kristiansand

Sommerblomst (til venstre): Sommerblomst (til venstre): Vakkert komponert bilde med klare friske farger. Vannmannen (over):Vannmannen (over): En kraftig trsteslukker der muligheten byr seg.

begge foto: Trine Oterholm, Trondheim

Kveldsstemning (til hyre):Kveldsstemning (til hyre): Stemningen fanget ved Lang-vatnet, tatt p Ringvassy i Troms.innsendt av: Anne Gjengedal

Kystidyll (under):Kystidyll (under): Rullesteinstranda p stsiden av Jomfruland.innsendt av: Sjur-Olav Weum

Piken i engen (over):Piken i engen (over): Fjorrsvinner Lise Arntzen deltar ogs i r, Igjen ser vi at hun liker leke med kameraets innstillingsmuligheter.Liten arbeider (til venstre): Liten arbeider (til venstre): Makrofotografering gir oss innsyn i en verden vi nor-malt ikke ser s mye til. Her har Lise fanget en hardtarbeidende maur i sitt daglige virke.

begge foto: Lise Arntzen, Narvik.

side 16


Norsk Tollerforbund

side 17


Norsk Tollerforbund

Tillitsmannskurs p Bardla. Da var det dags igjen. Vi skulle samles for lre. Hva var det vi skulle lre om?tekst: Terje Jakobsenfoto: Karin T. Schaug

YS, NT, konflikt og streik. Det var i grove trekk det som stod i hodet mitt p toget oppover den norske fjellheimen.

OrganisasjonsoppbyggingVel fremme p Geilo ble vi tatt godt

imot av kurslederne Tore Hagen og Lis-beth Angeltveit. Vi ble presentert opp-legget og satte i gang med organisasjons-oppbyggingen. Noen kjente til dette fra fr, andre mindre. Nyttig oppdate-ring var det uansett. P kvelden var det vannpolo(rugby?)-kamp, hvor det beste laget muligens vant.

litt urolig, hendene klamme, og var noe usikker p om jeg var klar for en svrt energisk psykolog, og en skuespiller som nettopp hadde grtt i minutter.

Jeg fikk legge frem en problemstil-ling, og konfliktsituasjon, og spillet var i gang. Sekvensen for min del ble av-sluttet med at motparten min brlte til meg, marsjerte ut av rommet og slamret igjen dra. Hva personalet p hotellet har trodd er jeg neimen ikke sikker p. Etter smellet fra dra fikk jeg fra psyko-logen hre, bra, bra

Hm, her er det mer lre. Og det var det. Personlig var utbyttet stort fra denne sesjonen. Inntrykket mitt er at flere enn bare fagforeningsfolk har godt av slike da-ger. Dette ville nok gitt utbytte ogs til de andre kollegaene, og lederne i etaten.

Aktiv og deltagendeGruppa

som hel-het var deltagende og aktive. Dette ble det ogs gitt uttrykkelig beskjed om fra kurshol-derne, at vi var en svrt flink og ak-tiv gjeng, og at de derfor hadde turt

Samlet til kappespillMidt p dagen var det tid for lek.

Vi skulle delta i dlaleik. Dette bestod av stvlekast, med en fiffig teknikk, l-kasse-stab-ling, hus-bygging og til finale en liten iq-test av et pusle-spill. Uten avslre for mye om egen iq, vil jeg f nevne at jeg er sterk tvi-lende til om det beste laget vant her

Dette innslaget var et godt og friskt pust i en dag bestende av, dog interes-sante, trre temaer.

Siste kten av dagen ble brukt til konfikt / streik, ved Stein Borvik, samt en runde med forbundsleder Zindel, hvor han svarte p sprsml vi hadde, samt ga et innblikk i forhandlingssitua-sjonen, og hva som foregr der.

Tradisjonen tro, var det siste kvel-den bankett med (igjen) god mat og god drikke. Alt i alt et meget innholdsrikt og vellykket opphold p Bardla, sammen med flotte engasjerte NT-medlemmer.

Neste gang kan det vre din tur. Grip sjansen til knytte kontakter, f noen andre erfaringer enn hverdagen hjemme og ikke minst lre litt om for-eningsarbeid.

Takk for denne gang.

MAGEN VAR UROLIG, HENDENE KLAMMEYS, NT, konflikt og streik

Tirsdag ble vi mtt av en organisa-sjonspsykolog. Vi pratet om hva konflikt er, og hva vi skulle f ut av denne seansen. Videre fikk vi prve teknikker for selvbe-herskelse og kommunikasjon gjennom rollespill. Rollespillene ble spilt mot en skuespiller som kjapt satte seg inn i vre problemstillinger og fyrte ls mot oss.

Psykolog og skuespillerEtter at noen dristige deltagere hadde

prvd seg mot skuespilleren kom sprs-mlet om det var noen flere som ville prve. Det var da undertegnede fikk det for seg rekke opp hnda. Der og da m jeg innrmme at jeg kunne nske jeg ikke hadde armer, da det kunne virke som ar-men reagerte fr hodet. Da jeg reiste meg fra setet kunne jeg kjenne at magen var

Kurslederne: Lisbeth Angeltveit og Tore Hagen, sitter begge i sentralstyret.

IQ-test: Deltakerne fi kk bryne seg p praktiske op-pgaver.

trykke ekstra p. MYE SKRYT TIL GJENGEN.

P kvelden var det, som vanlig, god mat. I etterkant hadde kurslederne laget quiz, og vi satt i tre lag mtte finne ut av YS-leder, fjelltopper, samt Dumdum-boys opprinnelige navn. Et tiltak som ble tatt godt imot p tross av EM-kamper p storskjerm i andre rommet.

Onsdag var det litt godt f beina plantet p bakken igjen. Tore Hagen og Fredrik Sttvig tok oss igjennom lnns-systemet i staten og hovedtariffavtalen. Her var flere temaer som skapte til tider stort engasjement i rommet.

Stabling: God innsats selv om Norgesrekorden kanskje uteble...

Vr vr gjest f Tollerpris

Bardla Hyfjellshotell Bardlaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Vi har den glede av tilby alle medlemmer av Norsk Tollerforbund minimum 10 % rabatt* p overnatting p Bardla. Vi oppfordrer dere til kontakte oss, s kan vi nne best mulig pris p gunstigst mulig tidspunkt.

* Rabatten gjelder ikke hytteleie i nyttr-, vinter- og pskeferie og Skarverennshelgen. Rabatten gjelder alle vre hotellrom hele ret.

Bardla ligger midt blant de gode hyfjells opplevelsene. Opplevelsene bestr av god mat, hyggelig atmosfre og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement i gjestenes velvre. Bo i moderne rom p hotellet, eller mer tilbaketrukket i en av vre koselige og velutstyrte tmmerhytter.

So as Caf & BarIntim atmosfre og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barock`n OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkytebaneBelyst skytebane.Utleie av skyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendrs-og innendrssvmmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velvreOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for ftter, negler og tr.

ww

w.

ww

w.

ww

ww

ww

.ww

ww

.w

ww

.tryktryktryktrykksak

ksakksakksakksakkerie

erieerieieriet.no

t.not.not.nono

Bardola_A4-ann_Norsk Tollblad_2-08.indd 1 21-08-08 16:47:59

side 18


Norsk Tollerforbund

side 19


Norsk Tollerforbund

I skrivende stund nr-mer sommerferien seg slutten. Bortsett fra h-ring om ny toll-lovfor-skrift, har vi hatt en for-holdsvis stille periode for foreningen. Vi hper dette skyldes at folk har hatt en fin sommer.

Men n str hsten for dren og vi tillits-valgte gr inn i en hektisk periode. Lo-kalt lnnsoppgjr nrmer seg og vi skal avholde kurs for alle vre tillitsvalgte. Dette omfatter styret, lnnsutvalget og representantskapet. Representantskapet bestr av de plasstillitsvalgte fra alle en-hetene i regionen.

En het potetVi har ftt en

brukbar pott til for-deling i rets lokale oppgjr. Vi starter forberedelsene i slutten av august, med kurs for samt-lige tillitsvalgte i vr

Mlet er at begge parter skal ha en gjen-sidig forstelse av roller og skape en felles plattform.

I forkant av oppgjret vil forenin-gens lnnsutvalg gjennomg lnnsstati-stikken og resultatet av tidligere rs for-handlinger. Lnnsutvalget legger frem sin innstilling for representantskapet, som tar den endelige beslutningen om hva som skal vre foreningens priorite-ringer i oppgjret.

Store forventningerLokale forhandlinger er krevende og

vi opplever at en stor pott gir store for-ventninger i medlemsmassen. Det som er viktig for oss er at vi tenker langsiktig og srger for at alle har en forsvarlig lnns-utvikling over tid. Det er mest naturlig at vi som forening hovedsakelig kon-sentrerer oss om gruppekrav og at det er arbeidsgiver som fremmer de fleste av de individuelle kravene, da det er nrmeste leder som har ansvar og mulighet til vurdere den enkeltes arbeidsutfrelse.

Etaten er i sterk konkurranse om ar-beidskraft for tiden I Stami-unders-kelsen opplyste nrmere / av de tilsat-te i regionen at de ofte tenker p slutte i etaten. Tollvesenet m derfor jobbe proaktivt for sikre at vre tjenestemenn har en konkurransedyktig avlnning.

Forutsetning for prestereResultatet av Stami-underskelsen

er nylig blitt fremlagt i regionen. Det skal pr d.d. vre lagd handlingsplaner ned p kontorniv. Det er n satt ned en arbeidsgruppe for utarbeide en hand-lingsplan p regionniv, her er st-Nor-ge tollerforening representert.

Vi registrerer med glede at nr av de tilsatte i vr region, oppgir at de to-talt sett er fornyd med jobben sin. Men vi ser ogs at vi har en del utfordringer det m tas tak i. En del tjenestemenn opp-lever konflikter og mobbing/trakassering, selv om vi ligger litt under landsgjennom-snittet. Nr halvparten av de som har svart ppeker at de ikke opplever tydelig nok ledelse, og noen mener at de ikke har et godt nok samarbeid med ledelsen.

Det er ca ansatte i vr region og dette krever mye av vr ledelse i forhold til oppflging av den enkelte. NT merker

at vi fr flere henvendelser som tyder p at vi har en jobb gjre fr regionen kan sl seg p brystet og si at dette mestrer vi fullt ut. En annen utfordring for oss er skape enighet mellom ledelsen og de ansatte p hvor vi skal legge lista for hva man kan kreve og forvente av arbeidsplassen.

En region i turnusTollregion st-Norge er spesiell i tol-

ler-Norge i og med at ca halvparten av vre tjenestemenn jobber turnus. Over lang tid er det slitsomt jobbe turnus og mestre en uregelmessig dgnrytme. Det krever derfor mye i forhold til tilrette-legge arbeidet, slik at tjenestemenn klarer jobbe turnus s lenge som mulig. Utfor-dringen ellers er at regionen ofte ikke har nok arbeidsoppgaver tilby p dagtid.

Med bakgrunn i disse utfordringene ble det i nedsatt en arbeidsgruppe for se p muligheten for tilrettelegge for mer individuelt tilpassede turnusord-ninger. Denne gruppen fremla en rapport som igjen la grunnlaget for en intensjons-avtale. Denne avtalen ble underskrevet av regionsledelsen og foreningen i vr.

st-Norge tollerforening har ogs vrt opptatt av sikre at all tjenesteut-frelse er innenfor rammene av arbeids-miljloven. I grensekontrollen oppstr det ofte situasjoner som gjr at man ikke alltid kan avslutte arbeidet ved or-dinr vaktslutt, for eksempel hvis man m sikre et stort narkotikabeslag. Der-som man jobber for lenge i forhold til det som er lovlig, kan dette medfre at

forsikringsordringer ikke vil gjelde der-som det oppstr uhell eller ulykker. Vi har derfor jobbet frem en lokal avtale om utvidelse av samlet arbeidstid, noe som vi anser som helt vesentlig da dette er situasjoner som mange av vre tjeneste-menn stadig kommer opp i.

I tillegg til vr lokale avtale har vi sammen med ledelsen i regionen, sendt inn et innspill til direktoratet om at Tollvesenet gjennom FAD og hovedor-ganisasjonene, br inng en avtale om at vi skal kunne jobbe utover timer i spesielle tilfeller. Bl.a. Politiet har en slik avtale i dag og vi trenger absolutt en til-svarende avtale i vr etat.

Flying start for RyggeMed ny flyplass p Rygge og med et

utvidet rutenett fra i februar i r, har regi-onen en betydelig utfordring i forhold til flge opp alle kontrolloppgavene i regi-onen. Etter et halvt rs drift av flyplassen skal organiseringen av Rygge tas opp til ny vurdering. Kontrolloppgavene ved fly-plassen har til n, primrt vrt lst med ressurser fra den mobile kontrollenheten i Fredrikstad. Herfra dekkes ogs kontroll av utenlandstogene og kontroll p sjen.

Ekspedisjonen av rd sone ved Rygge er forelpig dekket av to tjenestemenn p utsett ved flyplassen og ellers ved bruk av overtid for dekke opp den trafikken som faller utenfor deres arbeidstid. En fast bemanningskning ved Rygge betin-ger, slik foreningen ser det, en ytterligere

kning av trafikkgrunnlaget ved flyplas-sen eller at det blir tilrettelagt med ogs andre arbeidsoppgaver ved flyplassen.

Selv med aktuelle destinasjoner fra flere steder i st Europa, Polen, Hellas og Spania er det fremdeles kun sporadiske av-ganger og ankomster ved Rygge lufthavn. Det har sledes enn ikke vrt grunnlag for en bemanningskning ved Rygge.

Det skrives mye om Rygge lufthavn i lokalavisene og blant annet om viktighe-ten av at nringslivet benytter flyplassen. Wideres rute til Kbenhavn legges ned etter allerede et halvt r og dette er selvfl-gelig uheldig for nringslivets fremtidige bruk av flyplassen. Det er hyppigere reise-aktivitet blant folk om sommeren og det blir spen-nende se hvor-dan tra-fikken ved fly-plassen vil bli n gjennom den fr-ste vinte-ren.

Nye oppgaver venter etter en stille sommer

region. Tema for kurset er lokale lnns-forhandlinger; kriterier, planlegging, medvirkning og gjennomfring. I god hovedavtalend er ledelsen ned til kon-torsjefsniv invitert til delta p kurset.

Det har vrt fremmet synspunkter som at vi har vrt for forutsigbare med begge skannerne p Svinesund, samt at det har gitt for liten dekningsgrad andre steder enn p Svinesund. Samtidig er det viktig beholde kompetanse og ha tilgang p et fagmilj.

En vurdering av trafikkgrunnlag og risiko har resultert i at det er besluttet plassere den andre mobile skanneren p rje ved E. Tjenesteutsett ble lyst ut fr sommeren og foreningen hper viktig kompetanse vil bli beholdt i enheten. Et-ter fire r med skanner i regionen ser vi n at tjenestemenn ved enheten har oppar-beidet svrt viktig kompetanse i forhold til kjenne verktyet og kunne tyde bildene. Den nye stasjonre skanneren sies gi svrt gode bilder og vi hper ny-vinningen vil gi et lft for godskontrollen i regionen, og at den vil vre viktig for Tollvesenets resultatoppnelse i forhold til godskontroll.

Styret i NT

Glade tollere: Et godt arbeidsmilj er viktig for trivsel og prestasjoner, og avgjrende for beholde arbeidstakere i etaten.

arkivfoto: Steinar M Knutsen/NT

Nye oppgaver: Moss Lufthavn Rygge har gitt regionen nye utfordringer p ekspedisjon og kontrollsiden.

arkivfoto:Steinar M

Knutsen/NT

Storebror ser gjennom degSkannerenheten fr i r en ny stasjonr

skanner tilfrt Svinesund. Som flge av dette har direktoratet besluttet at den ene av to mobile skannere som til n har vrt organisert ved Svinesund, blir overfrt til region Sr. I denne prosessen ble det ogs i

region st gjort en vurdering p plassering av den andre mobile skan-neren, hvor-vidt den burde vre p Svine-sund, rje eller Kongsvinger.

Flyttes: En skanner skifter re-gion fra st til Sr, mens den gjenvrende mobile skan-neren fl yttes til rje n som det kommer en stasjonr rntgenmaskin p Svinesund. Utfordringen blir beholde et sterkt fagmilj.

arkivfoto: NT

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21


Norsk Tollerforbund

I Norsk Tollblad nr 3/2008 presenterte Erik Nrstad synspunkter p tolltjenestemenne-nes sikkerhet.

innsendt av:Paul J. Ask, kontorsjef kontrollkontoret Oslo.

Han konkluderer, slik jeg oppfatter teksten, med at tiden er moden for innfre vernebatong og vernespray. Ledelsens holdninger og oppflging i saker der tjenestemenn har vrt utsatt for vold og/eller trusler blir ogs gjenstand for oppfatninger som ledelsen br f kommentere.

EngasjementTjenestemennenes enagasje-

ment og uttrykk for meninger om alle sider ved den operative tjenes-ten er positivt og helt ndvendig. Konkrete innspill og aktiv med-virkning bidrar til at vi utvikler oss i riktig retning. Riktig retning hva angr tjenestemennenes sikker-het har inntil n vrt kompetan-sebygging, blant annet i form av kurs om konfliktlsing og sikker-het i kontrollsituasjoner, herunder psykologi, samtaleteknikk og ak-tivt selvforsvar. Regionen har gtt til anskaffelse av verneutstyr som personlige vernevester, og det er utformet instrukser og retningslin-jer for hvordan man skal forholde seg i gitte situasjoner.

Tollregionen etablerte i 2004 et eget utvalg, Personellsikkerhetsut-valget (PSU), nettopp for kunne drfte og flge opp tjenestemen-nenes sikkerhet, vurdere verneut-styr og foresl egnede tiltak. Utval-get skal vre rdgivende for den verste ledelsen. Erik Nrstad og undertegnede er begge medlem-mer i utvalget, samt hovedverne-ombudet, ytterligere to tjeneste-menn fra Kontrollavdelingen, to fra Tollavdelingen, og n nylig ogs en representant fra Personalkontoret. Mtereferater og annen informa-sjon er lesbare under egen mappe i datanettverket (I-omrdet).

Aldri bagatellisertDet vises i den aktuelle artik-

kelen til en alvorlig voldsepisode p Gardermoen i april der en tje-nestemann ble angrepet fysisk av en reisende og utsatt for et farlig kvelertak. Voldsutveren ble hel-digvis overmannet av andre kolle-ger og politiet ble tilkalt, hvoretter personen ble pgrepet. Personen ble anmeldt av Tollvesenet for brudd p straffelovens 127, som omhandler vold mot offentlig tje-nestemann. Brudd p denne para-grafen medfrer normalt ubetinget fengselsstraff, og vi ser i denne konkrete saken ingen formildende omstendigheter som skulle tilsi noe annet, snarere tvert i mot.

Tjenestemannen som ble an-grepet, ble fulgt opp umiddelbart av linjeleder. Det ble avtalt lege-kontroll, og han ble etter legekon-trollen hentet og kjrt hjem av kontorsjefen. vrige involverte tje-nestemenn deltok i en debrief og samtale med ledelsen dagen etter (voldsepisoden skjedde en kveld).

Ut fra foranstende kan ikke ledelsen se annet enn at denne saken er hndtert og fulgt opp p forsvarlig mte av ledelsen og v-rige involverte. Uttrykk som ba-gatellisert er derfor egnet til skape et feil inntrykk. Det er hel-digvis svrt sjelden vi opplever slike situasjoner, s tilsvarende oppflging har det knapt nok vrt behov for i moderne tid.

RegistreringsskjemaI tillegg til at den beskrevne

saken ble politianmeldt, har tje-

nestemannen skrevet en rapport om forholdet p fastsatt skjema adressert til PSU via linjeleder/kon-torsjef. Skjemaet er utformet for dokumentere alle volds- og trussel-saker og skal vre et bidrag i den lpende vurderingen av ndvendige og hensiktsmessige tiltak. Kopi av skjemaene gr til Personalkontoret og AMU, og de arkiveres under en egen arkivkode i regionens arkiv. I 2007 ble det registrert ni skjemaer og s langt i r, seks skjemaer.

Alle innrapporterte hendel-ser blir vurdert fortlpende i flere ledd. Man kan hevde at s mange tilfeller burde vre tilstrekkelig dokumentasjon for ta i bruk ak-tivt verneutstyr, men s enkelt er det ikke. Flere av hendelsene ville absolutt ikke kunne lses med ba-tong eller spray, eksempelvis tele-fontrussel, nedkjring av bil eller at man blir nedlpt bakfra av en forvirret reisende. Trusler an-sikt til ansikt vil heller ikke vre grunnlag for fysisk forsvar. Vi sit-ter sledes igjen med svrt f re-gistrerte hendelser hvor det i det hele tatt ville kunne komme p tale anvende batong eller spray.

Pstanden om betydelig under-rapportering deles ikke av ledel-sen. For det frste er det allment kjent og i tjenestemennenes egen interesse at vold og/eller trusler politianmeldes. Det er som regel flere tjenestemenn samlet der episoder oppstr, og det ville vre oppsiktsvekkende om ingen skulle reagere.

Erfaringsmessig er takhyden noe forskjellig fra tjenestemann

til tjenestemann for hva man ak-septerer av fyllerr og sleivprat nr det ankommer et hyt antall reisende med danskebten lrdag kveld, men slike episoder er gjer-ne gjenstand for diskusjon tje-nestemennene mellom, og av og til blir ledelsen konsultert for rd. Jeg kan ikke se noen hensyn som skulle tale for at man unnlater melde fra om vold og trusler. Skul-le det likevel vre tilfelle, kan ikke oppfordringen vre sterk nok: Vold og trusler under utfrelsen av tjenestehandlinger aksepteres ikke. Slike hendelser skal politian-meldes, og vr interne oppflging skal etterleves!

Behovet?I august 2005 konkluderte PSU,

basert p samlet erfaring og inn-hentede, skriftlige synspunkter fra tjenestemenn (samtlige ble spurt), samt en utfyllende orientering fra en polititjenestemann med spesi-alkompetanse p nettopp verneba-tong og pepperspray, med at det ikke var aktuelt foresl verne-batong og heller ikke vernespray. Sistnevnte forsvarsmiddel var det riktignok delte oppfatninger om, men samlet sett ble alts konklu-sjonen at behovet ikke var sterkt nok, og det var under ingen om-stendighet dokumentert p en slik mte at man kunne forvente reali-tetsbehandling i direktoratet. Som flge av dette fikk PSU medhold i

forslaget om utforme og ta i bruk nevnte registreringsskjema.

Avfeier ikke argumenteneNoen kan mene at tiden er inne

til utstyre det norske Tollvesenet med aktivt verneutstyr som tele-skopbatong og/eller vernespray, og det henvises blant annet til at politiet og svensk toll har slik utrustning. Jeg skal ikke avfeie argumentene, men det vil sann-synligvis vre et flertall som ser at politiet har et strre behov for slikt utstyr enn Tollvesenet. Poli-tiet m, som alle vet, kontinuerlig rykke ut p oppdrag der voldelige og/eller truende personer skal tas hnd om. Skarpe oppdrag for sette kriminelle ut av spill er en av politiets mange oppgaver.

Defensiv opptredenVre etaters gjreml og ut-

styrsbehov er slik sett ikke direkte sammenlignbare. Vre instrukser og retningslinjer krever som kjent at vi skal opptre defensivt og til-strebe trekke oss ut av situasjo-ner med risiko for vold. Sant nok mter vi mange av de samme per-sonene nr de reiser inn eller ut av landet, men all erfaring viser at de sjelden eller aldri opptrer truende eller voldelig i slike situasjoner. Det ligger nok i sakens natur at de i slike sammenhenger ser seg bedre tjent med opptre nytralt og ikke pkaste seg oppmerksomhet.

Det er ogs et erfaringsgrunn-lag ha med seg at av de hundre-vis, for ikke si tusenvis, vi har avslrt og pgrepet som store el-ler sm narkotikasmuglere, er det ytterst f - om noen - som har satt seg opp p en slik mte at batong eller spray hadde vrt hensikts-messig verkty.

Ny vurdering tattPSU avholdt ordinrt mte

12.august, hvor blant annet status for rapportering av volds- og trus-selsitasjoner sto p dagsorden. Registreringsskjemaene, samt ar-tikkelen i Norsk Tollblad nr. 3, dan-net grunnlag for en ny vurdering av et eventuelt behov for aktivt verneutstyr.

Konklusjonen ble i hovedsak som i 2005. Av samtlige dokumen-

Sikkerhet tas p alvor ... OG ER UNDER KONTINUERLIG VURDERING

terte hendelser i 2007 og s langt i 2008 (15 i sum) er det etter PSUs vurdering bare den tidligere be-skrevne voldsepisoden p Garder-moen som kunne vrt lst raskere og mer effektivt (neppe unngtt) med eksempelvis vernespray. Et stort flertall anser, som i 2005, ver-nebatong som helt uaktuell utrust-ning, og flertallet mener fremdeles at det ikke er aktuelt foresl ver-nespray som forsvarsmiddel.

Nr vi ikke har registrert flere aktuelle hendelser, mener vi at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for fremme et slikt forslag og deretter forvente at det realitetsbehandles. Utvalget vil imidlertid flge utvik-lingen nye og er avhengig av motta og f registrert relevant in-formasjon.

Sikkerhet tas p alvorUavhengig av PSUs arbeid har

ledelsen naturlig nok sin lpende vurdering, og jeg kan forsikre om at ledelsen tar tjenestemennenes sikkerhet p alvor. Skuer man noen r tilbake, m man konkludere med at tollregionens utvikling og oppflging hva angr kompetanse, utstyr og relevante retningslinjer har vrt betydelig. Hvordan vi inn-retter oss framover, skal vi finne ut av i konstruktiv dialog og med et vkent blikk p utviklingen.

Paul J. Ask

Tiden er ikke inne: Innsenderen mener det ikke er et dokumentert behov for ytterligere verneutstyr slik som vernebatong og vernespray.

arkivfoto: Steinar M Knutsen/NT

1971 var et musikkens og fi lmens r, samtidig som det var ret hervrende redaktr kom til verden. I Norge var det regjerings-krise. Hva stod i Norsk Tollblad i 1971?I en reportasjeserie om vre tollsteder, var turen kommet til Bod Tollsted. Bygningen fikk bedmmelsen Norges vakreste, en av de mest travle og med de beste kontorlokaler. Om de to siste ikke har samme sannhetsgestalt lenger s er den fortsatt en av landest vakreste. Bobby ble ett nytt bekjentskap for Tollvesenet i . Labrador Retri-ever-valpen ble Norges frste narkotikahund i etatens tjeneste, med hundefrer Kjell Pettersen i Oslos spanings-gruppe. Ikke lenge etter artikkelen om hundens tilsetning kom nyheten om det frste narkotikabeslaget inititert av hundesk: gram hasj ble funnet i et treben (sic.) under en kontroll p fergekaia i Larvik.rsrapporten fra viste at Tollvesenet krevde inn , milliarder kroner, en kning p milliarder fra ret fr. Heldigvis er vi ikke plaget en rlig resultatkning p rlig i disse dager. Tolldirektr Kjell Trasti luftet viktigheten av hver enkelt tjenestemann og viktigheten med gode arbeidsforhold, og tjenestemenn klaget over at enkelte distriktssjefer gikk inn for avska e uniformen(!).

Norsk Tollblad kom i utgaver, og Bernhard M. Hiden var redaktr. Formann i Forbundet var Ivan Sund-strm. Det o sielle navnet p bladet het den gangen Tollbladet/Norsk Tolltidende.

Frem Fra Fortiden

1971

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

TERRA KORT

Terra Kort AS utvikler,markedsfrer og utstederkreditt- og betalingskort foralle bankene i Terra-GruppenAS. Terra Kort AS har ogsansvar for drift av bankenesdebetkort.

Terra Kort AS er et selskap iTerra-Gruppen AS som eies av78 sparebanker lokalisert overhele landet. Dette gjr Terra-Gruppen AS til en av deviktigste aktrene i det norskebankmarkedet og den viktigstei distrikts-Norge.

Terra Kort AS har hovedkontori Oslo, men vrt servicesenterligger p Gjvik.Servicesenteret svarer psprsml bde p telefon ogmail. Kontakt oss p telefon(+47 915) 03850 eller [email protected].

For mer informasjon om vreprodukter, se www.terra.no

RrosBanken, Postuttak D, 7361 RROStlf.: 72 40 90 00, fax:72 40 90 01, e-post:[email protected],URL:www.rorosbanken.no

KREDITTKORTET FRA BANKEN!Banken kan levere deg kredittkort, og du kan velge mellom Visaeller MasterCard med inntil 45 dagers rentefribetalingsutsettelse.

BANKKORT OG KREDITTKORT FRA BANKEN HAR FLEREFORDELER:

Du fr samme PIN-kode p bankkort og kredittkort

Via nettbanken kan du nr som helst se hva du har brukt kortettil, saldo og disponibel kreditt

En gang pr. mned fr du en oversiktlig faktura over det du harbrukt kortet til

Med smartkort har du strre trygghet for at kortbetalingenedine er sikre og at kortet er vanskeligere kopiere

PRISLISTErs-/fakturagebyr: kr 0,-

Varekjp: kr 0,-

Tilleggskort: kr 0,-

Kontantuttak i minibank: 1 % av uttaksbelp, gebyr kr. 0,-

Nominell rente: 1,72 % pr. mnd./effektiv rente pr. r vedbenyttet kreditt kr. 1.000/10.000/20.000 = 22,71 %

Minimumsbetaling pr. mnd. 2,5 % av benyttet kreditt, min. kr.250,- .

I TILLEGG FR DU AUTOMATISK REISE- OGAVBESTILLINGSFORSIKRING FRA TERRA FORSIKRINGNR DU BETALER MINIMUM 50% AV REISEN MEDKREDITTKORTET.

KONTAKT OSS I RROSBANKEN FOR NRMEREINFORMASJON OG SKNADSSKJEMA

norsk tollblad 04-2008

Documents