På tokt med KystvaktaPå tokt med KystvaktaPå tokt med KystvaktaPå tokt med KystvaktaPå tokt med Kystvaktaside 4-7side 4-7side 4-7side 4-7side 4-7

Norsk TollbladNorsk TollbladNorsk TollbladNorsk TollbladNorsk Tollblad1/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund1/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund1/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund1/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund1/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Den internasjonale tolldagen Den internasjonale tolldagen Den internasjonale tolldagen Den internasjonale tolldagen Den internasjonale tolldagen side 9side 9side 9side 9side 9

2

Innhold Norsk Tollblad 1/06

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørNina Johansen Bullocknina.johansen.bullock@toll.notelefon: 22 86 02 82telefax: 22 86 02 25

RedaksjonsmedarbeiderUbesatt

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 5ganger i 2006.

Redaksjonen avsluttet:13. februar 2006

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:13. mars 2006eller etter avtale med redaktør.

Trykk: Allservice A/S, Stavanger Layout: Nina Johansen Bullock

4-7

8

9

10

11

12-13

14

15

16

17

18-19

20

21

22

23

24

Nina

Red.anm.

På tokt med kystvakta

Avstand ingen hindring

Den internasjonale tolldagen

En dag ved regionsetet i Tromsø

DUP-evalueringen er i gang

Lønnskurs og styresamling for iMidt-Norge Tollerforening

En kollega i Tollvesenet

Nytt fra sentralt hovedverneombud

Finansministeren møtte Tollvesenet

Tillitsmannsopplæringen i NT

Stolt verbal mitraljøse

På kurs hos svenske kolleger

1000 takk, Tolldirektør! / Tønsberg havn

Taushet er ikke alltid gull

Oppmodning om bidrag

På tide å tenke tanken at alkoholkvotene børjusteres?

www.norsktollerforbund.no

Aktivitetsdag

I skrivende stund har Norge tattsin første gullmedalje i OL iTorino, og flere lar seg inspirere.

1. nestleder i YS, Tore EugenKvalheim, uttaler ”arbeidsgivernebør gi sine ansatte fri til å ta seg enskitur i skog og mark. Helse ogvelvære er viktig for et gods ar-beidsmiljø. Dermed er det godegrunner for å utfordre arbeidsgi-verne til å investere i et sunt oggodt arbeidsmiljø, og bidra til etvitamintilskudd til trofaste ansatte.”

Kvalheim er selfølgelig oppmerk-som på at alle ikke kan ta skiafatt, men det er andre mulighetertil bevegelse utendørs på vinters-tid. Norsk Tollblad synes utspillettil Kvalheim er meget godt.Arbeidsgivere bør se verdien i enaktivitetsdag. Det handler om ålegge forholdene til rette i etutradisjonelt HMS-tiltak. Vitrenger kanskje å stoppe opp litt,for rett og slett å nyte hverdagen.

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

Nå er det viktige arbeidet med å gjøre enevaluering av DUP i gang. Evalueringen skaldeles i tre faser, hvor fase 1 allerede er

ferdig. Dette er en brukerundersøkelse i næringslivetgjort på utvalgte steder. Man har valgt steder derTollvesenet la helt ned, steder der det ikke var noenendring, og steder der tollstedene endret status.Rapporten kan leses på intranettet, og en kortkonklusjon kan være at næringslivet ikke er likefornøyd med servicen der hvor Tollvesenet ikke ertilstede lengre. Del 2 av evalueringen skal ta for segprosessen for de ansatte som ble berørt på ulikemåter av omstillingen. FAFO skal gjøre en storspørreundersøkelse her, og NT er veldig fornøyd medat nettopp FAFO ble valgt som ekstern samarbeids-partner. FAFO har kompetanse på slike undersøkel-ser, og gjør nå noe lignende i andre etater på opp-drag fra YS-S, LO og Unio. Det at man velger å gåså bredt til verks viser at dette blir tatt seriøst.

Del 3 er den fasen som kanskje blir mestkomplisert. Her skal man, sagt med noen få ord,kort og godt se om DUP har virket etter intensjonen.NT ”maste” veldig på sentral ledelse for å få i gangdenne evalueringen, og når først arbeidet har kom-met i gang er vi godt fornøyd med hvordan evaluerin-gen er lagt opp. På årets YS-Stat konferanse ijanuar hadde vi besøk av dr. Oecon Anne Flagstadfra HayGroup, som mente det var vesentlig å evalu-ere og justere omstillingsprosesser. Flagstad ogandres forskning viser at det er ideelt å evaluereetter ca 18 til 22 måneder. Derfor ser det ut som omdet var riktig å vente til nå med å starte arbeidet?!Viser ellers til egen artikkel om evalueringen inne ibladet.

Prosjektet for forbedretvirksomhetsstyring

Et annet viktig og stort prosjekt som er i sinoppstartsfase, er prosjektet for forbedretvirksomhetsstyring. Også i dette prosjektet er NTmed i styringsgruppa. Som noen sikkert husker erdette temaet en av strategiene i vår strategiplan. NTmener det er riktig å søke å få til et bedre styrings-system. Spesielt et overordnet system som gjør attoppledelse sentralt og i regionene får et verktøy

som vil gjøre den overordnede styring mindre kompli-sert. Tollregion Midt-Norge er plukket ut til å væreregionen som skal kjøre et pilotprosjekt, når mankommer så langt. Landsstyret vil få ytterligereinformasjon om dette prosjektet på vårt møte i mars.

”Soria-Moria – erklæringen”-Tollvesenet bidragsyter

Det har vært en veldig hektisk vinter, medhovedavtaleforhandlinger (ikke ferdig forhandlet iskrivende stund), forberedelser til årets lønnsopp-gjør, besøk til mange lokalforeningers årsmøter ogmedlemsmøter, med videre. Forberedelsene tilhøstens landsmøte er også i full gang. Detaljer skalplanlegges, beretning skal skrives m.m.

Det kanskje viktigste arbeidet vi har utført i detsiste er det politiske påvirkningsarbeidet.

Vi er som kjent i en helt ny politisk situasjon ilandet, med en rød/grønn flertallsregjering.

Vi har vært heldige og sluppet til hos regje-ringspartiet SV med våre synspunkter på hvorfor detbør være verdt å satse på Tollvesenet. Vi håper dettegjenspeiler seg i 2007-budsjettet!

Å kutte i etatens budsjett tror vi vil være litelønnsomt for samfunnet. Skal vi, som etat, væremed på å nå en del av de mål regjeringen har sattseg i sin ”Soria-Moria – erklæring”, betyr det at vårerammebetingelser ikke må svekkes – men snarerestyrkes!

DUP-evalueringen i gangDUP-evalueringen i gangDUP-evalueringen i gangDUP-evalueringen i gangDUP-evalueringen i gang

4

Det blåser full storm, og ”Narve” herjer fremde-les. Etter ulike sms i løpet av natten omposisjon og hvor jeg kunne møte kollega

Benestad og besetning, ble endelig beskjed gitt påmorgenkvisten. Med rikelig med Postafen innabordsog i sekken gikk jeg en tidlig morgen i Tromsø ombord på K/V Kongsøy. Et forventingsfullt døgn ivente.

Kollega Benestad, eller Peder som allekaller han, møter meg ved leideren. Vi går om bord.Jeg blir møtt med et hjertelig velkommen av helemannskapet, og vi går inn i messa for å varme ossmed kaffe.

– Hvor mange tjenestegjør ombord, oghvem representerer de, innleder jeg.

– Vi er en total besetning på 8 personer. Herer det 1 toller, 2 befal fra Kystvakten (skipssjef ogNK), 5 sivile (stuert, skipper, styrmann, chief(maskinssjef) og en maskinistlærling).

– Sivil skipper?– Du skjønner, fartøyet er ikke Forsvarets

eiendom, de leier fartøyet av rederiet Kongsøy iTromsø, opplyser Peder. – De sivile følger med pålasset ombord. Skipperen fører fartøyet dit skipssje-fen befaler, for Forsvaret er oppdragsgiveren.

– Hva annen kompetanse enn den dutilegnet deg på Tollskolen måtte du ha ellertilegne deg for å kunne søke denne tjenesten,Peder?

– Jeg måtte ha et VHF-kurs (radiotelefoni)og fritidsbåtskippersertifikat, eller ”Røkkesertifikat”,som flere populært kaller det. Peder hadde beggeeksamenene fra tiden som båtfører for Tollvesenet iAgder. I tillegg måtte et sikkerhetskurs gjennomfø-res.

Ett crewPraten går lett selv om hele mannskapet er

slitne. De har deltatt i et søk etter en savnet personog en bil som gikk under isen i går kveld.

– Deltok alle? – Ja, her ombord er vi ett crew. Fordi om vi

har hver våre roller, så deler vi de fleste oppgavene.Det eneste som gjør all tjeneste uten hjelp fra ossandre, er stuerten. Ingen rører i kokkens gryter.Derimot deltar han i våre oppgaver, humrer de. Pederblir brått alvorlig og forteller fra nattens leteaksjon. –Jeg var med og lyste opp langs skutesidene og draopp kjøretøyet mellom isflaka. Vi fant ikke densavnede personen. Stuert Erling Gustavsen kjørtelettbåten vår og fraktet politi med flere fra land og uttil oss om bord. I denne redningsaksjonen fungertevi som en slags operasjonssentral. Det er ikkeuvanlig i slike aksjoner, skyter skipssjef FrodeMosling inn. – Kan også nevne at vi fanget oppsignalene om nattens hendelse via VHF. Vi forflyttetoss umiddelbart til dette farvannet for å bidra medhjelp.

Tett samarbeide med politietMens gutta oppsummerer nattens utførte

arbeid, ankommer politibetjent Arnt Paulsenombord. – Vi har en uformell prat om våre fellesoppgaver, sier han. Samtaleemnet dreier seg omkontroll av Svalbard-trafikk, stempling av pass forvisumspliktige som mønstrer av i Norge og besøketav en meget godt fornøyd kystvaktsjef Geir Osensom nettopp hadde gått i land. Kystvaktsjef Osenviste også interesse for at Tollvesenet i forbindelsemed grunnleggende kurs for menige skal informereKystvaktens menige om Tollvesenets arbeid, hvor-dan en tollkontroll bygges opp, taushetsplikt osv,

På tokt med KystvaktaPå tokt med KystvaktaPå tokt med KystvaktaPå tokt med KystvaktaPå tokt med KystvaktaSom en følge av DUP ble det opprettet en ny tjeneste for Tollvese-net. En toller tjenestegjør ombord på Indre Kystvakt, SkvadronNord, døgnet rundt. Norsk Tollblad mønstret på for et drøyt døgnombord i K/V Kongsøy i lag med kollega Carl Petter Benestad.

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

5

forteller Peder. – Få med deg at politiet er megetgodt fornøyd med at det endelig er en toller fast om-bord, fortsetter Paulsen. Det effektiviserer toll-arbeidet, og alle parter lærer av det. Mannskapetrundt bordet nikker og samtykker. – Vi lærer avhverandre, og dette er effektiviserende, lærerikt,tidsbesparende og givende, er alle enige om. –Veien blir til mens vi går, og veien blir bedre ogbedre, oppsummerer Peder.

Det er tid for mat, og stuert Gustavsen kaller tilbords. Lekker tilberedt laks med tilbehør og dessertblir servert. De spiser i to puljer. – Vi er bortskjemtei matveien, innrømmer de rundt bordet. Etter at alleer vel bespiste, tar Peder meg med på omvisningombord.

Gjøremål og hjelpemidlerKontoret til Peder er et undervisningsrom som

blir benyttet når rekrutter er på opplæring. Her sitterhan når han skriver rapporter og loggbok og lig-nende. – Vi må opp på brua for at jeg skal få kon-takt med tollnettet, sier Peder. Vi beveger oss opppå brua, og forsøker å logge oss på. Uten hell.Peder tar en telefon til brukerstøtte og kollega TorBreines. Han er tilfeldigvis i Tromsø, så han vil biståsenere på kvelden. – Vi har hatt problemer medtollnettet etter overgangen til NTP4, opplyser Peder.– Når jeg ikke får tilgang til nett og systemer somjeg trenger ved oppsjekk, kontakter jeg kolleger iTromsø eller i Kristiansand.

Vi går videre, og Peder viser meg lugar, vaske-rom, treningsrom, osv. Vi beveger oss mest innen-dørs mens Narve fremdeles plystrer ute. Menstollbladets utsendte begynner å merke at Postafenfungerer like mye søvndyssende som kvalme-stillende, er det på tide å bevege seg ut på dekk fordekksarbeide. Sikkerhetstiltak må til først, på medvest og hjelm. Det blåser i kasta mens vi bevegeross på dekk. Peder sjekker opp tauverk og annetutstyr. Etter en stund går vi inn igjen. Peder måvaske både privat tøy og arbeidskjeledress. Uniformog utstyr skal være klar til bruk til en hver tid.Dekksarbeidet var ikke direkte varmende, så vi gårinn i messa for mer kaffe. Min kollega er tydelig trettetter å ha jobbet til morgenen, så jeg spør om ikkehan kan ”ta seg en kort en på øyet”.

KystvaktenDette gjør kystvakten:SuverenitetshevdelseRedningsaksjonerBistand til politiet og andre statsetaterTolloppsynFiskerioppsyn, fangstoppsyn, ressurskontrollMiljøoppsynAnløpskontrollKontroll i forbindelse med vitenskaplige undersøkelserRapportering og uskadeliggjøring av drivende gjenstanderAndre oppsynsoppgaver

Kystvakten har et tett samarbeid med andre statlige etaterog utfører oppdrag på vegne av Politiet, Tollvesenet, Kyst-verket , Hovedredningssentralen, Direktoratet for Naturfor-valtning, Statens Kartverk, Sjøkartverket, Sjøfartsdirektora-tet og Statens forurensningstilsyn.

I dag består Indre kystvakt av totalt syv fartøyer. Fem nyeIndre Kystvaktfartøy er under bygging. De første vil væreoperative i løpet av 2006. I løpet av 2007 skal samtlige værepå plass.Kystvakten – alltid til stede, er deres slagord. Les mer omKystvakten på:

www.kystvakt.no

forts. neste side

6

Som sagt, så gjort, og jeg kan være telefonvaktfor en snau time. Mens maskinisten løper opp

og ned fra maskinrommet grunnet en feil på enmotor han reparerer, ringer IT-guru Tor Breines påPeders telefon. Han melder sin ankomst senere.Jeg beveger meg opp på brua igjen, og skipper medflere prøver å forklare en landkrabbe om de tekniskedupedittene og annet utstyr. De har mange ulikehjelpemidler. De viser meg dekksdagboka. Den erdet kun skipper og styrmann som fører fartøyetsbevegelser i. Mens vi tråkker rundt på brua mottarde beskjed via Bodø radio over VHF at en båt erdrivende i Lyngenfjorden. K/V Kongsøy trenger ikkeå komme til unnsetning i dette tilfellet. Tiden raserav gårde, og Peder er på plass igjen. Han viser megposisjon på en russisk tråler som skal kontrolleresved kai 24 sent i kveld. Vi skal bistå tollregionenmed inkvirering.

Erling kaller til bords igjen, brødmat, pålegg ogvarme hjemlagde karbonader, vær så god! - Håperdet vil smake, sier han. Og det gjør det!

Skryt til IT-avdelingen i TADPeder og jeg trekker oss inn på hans kontor.

Logg og rapporter blir skrevet. Han forteller omkveldens planlagte kontroll og vi mimrer litt om tidenpå Tollskolen. Ikke uventet blir det litt latter. Kolle-gene fra Tromsø kommer om bord og verifisererkveldens oppdrag. I tillegg ankommer Tor Breines.– IT avdelingen i TAD har vært sporty for å finnetilpasninger som fungerer om bord på kystvakta.Honnør til dem, skryter han.

– Hva er problemet nå?– Modemet fungerer dårlig, så jeg skal forsøke

å koble tollnettet opp mot samme antenne somKystvakta, sier han. Tor får det til å fungere!

Tollere og befal på fartøysinkvireringCa to timer senere blir vi blir satt i land på kai

24. Tråleren er i ferd med å legge til og rigge til enleider. Kollegene Stein Norgård og Magnus Østliemøter oss. Tollere og befal fordeler oppgavene.Mens tollerne leter etter udeklarerte varer i allefartøyets rom og forsegler provianten, kontrollererbefalet øvrige skipsdokumenter. Er korrekterapporteringer gitt i forkant, er lisenser og tillatelserinnhentet? Kapteinen hadde alle dokumenter iorden, og han stilte seg positiv til at en ”toller-fotograf” ble med under visitasjonen. Kontrollendenne kvelden og natten ga ingen resultater. Tollereog befal forteller at jungeltelegrafen har gått som enfarsott blant skutene at det er tollere om bord på

Kystvakta til en hver tid. Dette har en preventivvirkning som ikke kan måles i tall.

Vi går ombord igjen, og vi driver i sundet restenav natten. Klokka nærmer seg 02.00 før vi kan takvelden.

Bistand ifm helikopterøvelseNeste morgen blir jeg vekket av hamring på

døra. Frokosten serveres snart, og vi skal biståKystvakten på en helikopterøvelse. Norsk Tollbladsutsendte blir tilbudt å teste ut å henge i et tau fra ethelikopter for så å bli droppet i havet med mer. Nei,takk! Der går grensen. Vi inntar posisjon for å møtehelikopteret. På med hjelm, øreklokker og liv-redningsvest igjen. Lettbåten blir klargjort. Helikopte-ret drønner rett over hodene våre, og to personerdroppes i havet. De svømmer bort til bøyen, menklarer ikke å få den med seg når de skal fires oppigjen. Kokken og kollega Peder får tak i den vedhjelp av en lang båtshake. Bøyen plasseres forsvar-lig på dekk, og vi går inn i igjen.

Vi prater generelt om fartøysanløp, og enesom en ting. Der er litt av et regime fartøyene måigjennom ved anløp norsk havn. De må melde segfor Tollvesenet, Coss, Politiet, Havnemyndigheter,Losvesenet for bestilling av los og hos sin agent.

Tollbeslag og trivsel– Hva hvis det blir gjort tollbeslag, Peder?– Agenten garanterer for dem, slik at de ikke

blir forsinket i videre fart. Det er visstnok Norge ogKorea som har de strengeste rutinene ved anløp avutenlandske fartøy, sier min kollega.

– Har du vært med på andre typer kontrol-ler siden du mønstret på?

– Ja, i desember var jeg i Alta med på åkontrollere nøyaktig oppmåling av avanserteseilingsmerker med GPS. Etter endt oppdragrapporterer vi videre til Kystverket. Oppmålingene blirbrukt ved produksjon av nye kart for områdene vikontrollerte.

– Hvordan trives du om bord og medtjenesten? Spørsmålet blir nesten overflødig.

– Interessante og varierte arbeidsoppgaver i etmeget godt arbeidsmiljø gjør at både jeg og kollegaOle Magne Johansen som går det andre skiftet,trives fortreffelig med denne tjenesten. Vi jobber treuker på og har tre uker fri. Dette lar seg forene medet familieliv.

– Erfaringer gjort underveis?– Vi har begge erfart at dette ikke er en 9 til 4

jobb. Her er det hendelsene som styrer arbeidsda-gen vår. Vi har også allerede erfart at avtalen mellomNT og TAD ikke er optimal med hensyn til fleksibel

7

arbeidstid, eller rettere sagt; mangel på sådan.Imidlertid har Tollregion Nord-Norge vist seg å væremeget fleksibel når det gjelder arbeidstid og overtid,og derfor fungerer samarbeidet med Kystvaktensbefal utmerket. Vi tollere deltar i så mange oppga-ver, og mer skal vi lære. Det er forresten høy prioritetpå tolloppgavene, så vi har nok å henge fingrene i.Det er derfor godt at øvrig mannskap her er opptattav å lære mest mulig av våre arbeidsområder.Samarbeidet er upåklagelig, sier Peder og skryterav de andre.

Første evaluering – Toller ombord på Indre Kystvakt er en

prøveordning i første omgang for to år. Første evalu-ering skal bli gjort nå i 2006. Da håper jeg virkelig atvi får være med i gruppen som blir nedsatt for å gjøreden jobben, avrunder Peder. Han har erfaringene ogvet hvor skoen trykker. I tillegg ser han frem til åmønstre på et nytt fartøy i løpet av året. K/VKongsøy fra 1958 skal pensjoneres til fordel for etmer bekvemt og funksjonelt fartøy.

Vi legger til kai ved Olavsvern marinebase ogNorsk Tollblads utsendte blir satt i land. Jeg blirfraktet igjennom tunneler av en representant fraForsvaret. På den andre siden blir jeg hentet avleder i Tollregion Nord Norge, Ragnar Dahl. Inntryk-kene er mange og flere minnebrikker til forbundetsNikon kamera er fylt opp. Kystvakta seiler videre tilnytt oppdrag.

Ikke glem å gi beskjedom ny adresse tilNorsk Tollerforbund.

Send en e-post tilastrid.dalen@toll.noellerring henne på 22 86 03 17(mandag - onsdag).

Har du flyttet/Har du flyttet/Har du flyttet/Har du flyttet/Har du flyttet/endret adresse?endret adresse?endret adresse?endret adresse?endret adresse?

Carl Petter ”Peder” Benestad i tjeneste på K/V Kongsøy i januar 2006

8

Nord-Norge Tollerforening haravholdt sitt første styremøteetter sammenslåing av forenin-gene etter omorganiseringen iNorsk Tollerforbund i 2005. Selvom to var forhindret i å møte, lavi andre seks bak oss tilsammen over 5000 km for ogmøtes. Hadde alle vært tilstedehadde totalen vært på over 7000km. Møtested var Alta.

Leder Ragnar Dahl, sekretær MereteNicolaysen og undertegnede gjør første stoppved Skibotn for å plukke opp styremedlem

John Larsen. Vi venter en stund, og dama påbensinstasjonen bekrefter at hun ikke har setttoller`n. Vi venter på cafeen, og en annen kollega,Geir Eriksen, dukker tilfeldigvis opp på vei til jobb fraHelligskogen tollsted. Etter en kort samtale, er vifulltallige i bilen, og det bærer av gårde. Landskapeter vakkert som avstandene er enorme. Vi gjør kun etpar korte stopp til før vi ankommer Alta noe forsin-ket. Styremøtet blir satt kl 17.00, og vi møter kasse-rer Einar Gabrielsen fra Kirkenes/Storskog og 1.varamedlem John Soini fra Polmak. Nestleder GeirBirkely fra Vadsø og 2. varamedlem Heidi Tegnaderfra Harstad var forhindret i å møte.

Norsk Tollblad blir ønsket velkommen og gitttalerett, og møtet kan begynne. Der er tydelig at deer glade for å kunne møtes, og ikke bare kommuni-sere via telefonen og e-post. Sakslista er lang, mende jobber effektivt. Diskusjoner går rundt snøscoo-tere, uniform, tollercupen 2007 som regionen anta-geligvis skal arrangere, regnskap og budsjett m.m.I tillegg planlegger de neste årsmøte som de ønskerå avholde i Alta. De er i alt 69 medlemmer, ogvanligvis møter ca 40 - 70% opp på årsmøtene (littavhengig av sted det blir avholdt). Slå den! Nesteårsmøte ønsker de skal gå fra fredag til søndag.Medlemmene skal etter planen få mulighet til å bemed seg sine respektive. De prøver å tenke kreativtfor å få flere med på spleiselaget. Kursing, møtemed administrasjonen med mer blir nevnt. I tillegginnhenter de tilbud fra hotellet. Priser skal forhand-les. Det er tydelig at de har tatt med seg lærdomfra Norsk Tollerforbunds tillitsmannskurs. De tenkerhelhetlig for alle medlemmene, ikke bare for egettjenestested. Møtet blir hevet et kvarter før middag,og det er tid for sosialt samvær. Vi hygger oss i

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Avstand ingen hindringAvstand ingen hindringAvstand ingen hindringAvstand ingen hindringAvstand ingen hindring

stampen utendørs ut i de små timer, og gode ideertil årsmøtet tar form.

Neste morgen er det på`n igjen, og de kommeri mål til oppsatt tid.

Vi kan begi oss på hjemturen via Kivilompoloog Helligskogen på den internasjonale tolldagen.Over midnatt er vi tilbake i Tromsø etter en ordinærstyresamling og tilbakelagt totalt over 5000 km.Hvem sa at avstander er en hindring?

Styret i Nord-Norge TollerforeningFra venstre: John Soini, Einar Gabrielsen, MereteNicolaysen, Ragnar Dahl og John Larsen

Foreningsleder i Nord-Norge tollerforening,Ragnar Dahl, er fornøyd med fremdriften påstyremøtet.

9

Vi var 4 norske tollere som besøkte kollegerved Kivilompolo- og Helligskogen tollsted(Kilpisjärvi). Ved Kivilompolo ble vi møtt av

finske kolleger som markerte dagen ikke bare medå by oss på kaffe og kjeks, men også overforpasserende reisende. I tillegg hadde de satt opp enplakat om tolldagen. De ga også bort profilartiklersom flaskeåpner, kulepenner og isskraper, allepåtrykt det finske tollvesen sitt narkotips telefon-nummer og logo.

Ved Helligskogen tollsted hadde de gjort somved Kivilompolo. Finnene delte ut profilartikler, alleserverte kjeks og kaffe, og det ble flagget. Vårnorske kollega, Sigmund Seppola, kunne fortelle omen overraskende kakeservering. En person haddevært innom tollstasjonen og fått med seg at ”tollernehadde bursdag”. Senere samme dagen returnertesamme person med bløtkake og gratulasjoner.

For fremtiden, la oss markere dagen med åmarkedsføre etaten denne dagen. En unik dag å lade reisende treffe tollerne og få informasjon om våreulike arbeidsoppgaver. I 2007 kan vi være ”på stand”på flyplassterminaler, ferjeleier, togstasjoner, grense-tollsteder osv.

Tar arbeidsgiver utfordringen?

Den internasjonale tolldagenDen internasjonale tolldagenDen internasjonale tolldagenDen internasjonale tolldagenDen internasjonale tolldagen

Hadde du hørt om den internasjonale tolldagen tidligere? Den 26.januar ble vi alle gratulert med tolldagen av Tolldirektør Marit Wiigpå intranettet. La oss for fremtiden markere denne dagen ved åsynliggjøre vår etat og våre arbeidsoppgaver på de steder hvorde reisende møter oss!Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Kivilompolo: Finske og norske kolleger;Veikko Pasanen, John Larsen, Ragnar Dahl, MereteNicolaysen, Karl Liikavainio og Erkki Heikurainen.

Helligskogen tollsted (Kilpisjärvi): Ragnar Dahl,Kjell Lambela, Merete Nicolaysen, VeikkoAaltonen, John Larsen og Sigmund Seppola.

10

Foreningsleder Ragnar Dahl tok runden rundtpå tollstedet i lag med Norsk Tollblad. Førstkom vi inn på spiserommet hvor fengende

rytmer slo mot en. Bedriftsfysioterapeut Hilde Storlihadde sin ukentlige trim med de ansatte. En energi-person i et forrykende tempo med godt humør,smittet over på deltakerne. Trim, latter, godt humørog svetteperler i panna var dagens start. – Vi beve-ger oss og har det artig. Det er aktivt friminutt påjobb det handler om her, smiler hun bredt. At koreo-grafien kan bli litt vanskelig for noen av guttene,spiller ingen rolle. Her handler det om å delta.

Etter endt trimøkt blir jeg med Stein og Mag-nus på posten. Innkjøp av frimerker, henting avvernevester og kontroll av post fra Svalbard er blantdagens gjøremål. Etter at posten er kontrollert, erdet patrulje på brygga som står for tur. I går kveld ognatt var de samme tjenestemennene på inkvireringav et fartøy. Allroundutdannelsen kommer til sin rett.Vi kommer tilbake på kontoret, og en i skrankenskal fortolle et kjøretøy. Samtidig som Magnusklarerer en forhåndsmelding av et fartøy, må Mereteinformere om et tarifferingsnummer i en telefon-henvendelse. I kveld skal de på overtid på flyplas-sen.

Vi fortsetter videre i korridoren på den andresiden av gangen, og Ragnar presenterer kollegermed sine ulike arbeidsoppgaver. Det er et internasjo-nalt miljø som møter Norsk Tollblad ved regiontoll-stedet. I tillegg til tre ”søringer”, så er kvinnen sombetjener sentralbordet, Rita Davidsen, fra Russlandog jurist Svetlana Ovsianik fra Hviterussland.

Vi setter oss ned og prater en stund hosregiondirektør Atle Joakimsen. Han har vært opptattmesteparten av dagen fordi Riksrevisjonen haddevært på besøk. Han blir også oppdatert på sistesaker etter at tollerforeningen har hatt sitt styre-møte. Saker skal drøftes og forhandles, ogforeningslederen og regiondirektøren må sette avtider til et møte. Vi beveger oss videre, og det bærerpreg av at det er fredag. Kaffepause rundt et bord igangen. Norsk Tollblad har vært tilstede en heltordinær arbeidsdag blant de 33 ansatte ved region-tollstedet i Tromsø.

En dag ved regionsetet i TromsøEn dag ved regionsetet i TromsøEn dag ved regionsetet i TromsøEn dag ved regionsetet i TromsøEn dag ved regionsetet i TromsøEn dag ved regiontollstedet i tollregion nord var nok til å opp-servere et godt arbeidsmiljø, stor aktivitet og atallroundutdannelsen fra Tollskolen er viktig i hverdagen.Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Rita DavidsenRegiondirektørAtle Joakimsen

Morgentrim

KaffepauseFra venstre: Svetlana Ovsianik, Kåre Bredal-Olsen,Laila Skarvik Jakobsen og Marit Solvik.

På posten

11

DUP-evalueringen er i gangDUP-evalueringen er i gangDUP-evalueringen er i gangDUP-evalueringen er i gangDUP-evalueringen er i gang

Arbeidet med å omorganisere etatens ytreforvaltning ble iverksatt ved omtale i St.prp.nr. 1 (2001-2002). Ved St.prp. nr. 1 (2003-

2004) besluttet regjeringen å omorganisere toll- ogavgiftsetaten fra ti distriktstollsteder til seks toll-regioner, og en reduksjon fra 34 til 21 underliggendetollsteder. Gjennomføringen ble iverksatt fra 1. januar2004.

Oppdraget for direktoratets gjennomgang avdistriktsforvaltningen ble gitt av Finansdepartemente-tet i brev av 20.12.2001. Med bakgrunn i dette komdirektoratet frem til en rekke mål for organisasjons-,ressurs- og resultatforbedringer som følge av omor-ganiseringen. Disse målene inkluderte å redusereressurser til administrasjon og økt produktivitet,effektivitet og kvalitet i oppgaveløsningen gjennometablering av færre og større enheter. Videre oppbyg-ging av solide fagmiljøer og flere mobile kontrollen-heter. Innsparte ressurser skulle omdisponeres tilprioriterte oppgaver som grense- og virksomhets-kontroll, samt til informasjonsvirksomhet. Oppgaversom var uavhengige av geografisk plassering skulleflyttes fra pressområder til organisatoriske enhetermed ledig kapasitet. I tillegg var det et mål omressursmessig styrking av trafikk- og næringstungeområder. Omorganiseringen skulle ikke medføreredusert servicenivå for næringslivet.

DUP-evalueringDen 7. november 2005 undertegnet oppdrags-

giver og eier, Tolldirektør Marit Wiig, mandatet forevalueringen av DUP. Rådgiverne Rita Edvardsen ogMorten Dybesland, begge i analyseseksjonen/Prosedyre- og kontrollavdelingen, fikk oppdragetmed å gjennomføre og lede evalueringen. Til støtte iarbeidet fikk utredningslederne en kontaktgruppemed representanter fra alle regionene, fra TAD ogNorsk Tollerforbund (NT). I tillegg ble det oppretteten bestillergruppe bestående av assisterendetolldirektør, avdelingsdirektør i administrasjonsavde-lingen og leder i NT.

DUP-evalueringens formål er å avdekke omresultatet av DUP ble som forutsatt. I tillegg skalevalueringen beskrive og foreta en evaluering avmåten omorganiseringsprosessen ble gjennomførtpå med utgangspunkt i målet om å legge til rette forstørst mulig grad av trygghet og medvirkning iomstillingsprosesser. Evalueringen skal være ferdig ijuni 2006.

Tre-delt evalueringEvalueringen er delt i tre deler. Del 1 skulle

undersøke hvorvidt målet om ikke redusert service-nivå til næringslivet ble oppfylt. Denne delen ergjennomført og resultatene ble lagt ut på intranett 6.februar. Undersøkelsen ble utført av Opinion og viserat næringslivet generelt er fornøyd med Tollvesenets

servicenivå, men at næringslivet på de steder dertollsteder ble nedlagt mener at servicenivået er blittnoe redusert. Således ble ikke målsetningen omopprettholdelse av servicenivået opprettholdt.

Del 2 i evalueringen skal beskrive og evaluerehvordan omorganiseringsprosessen ble gjennomførtpå. Forskningsstiftelsen Fafo er engasjert til ågjennomføre denne delen i samarbeid medutredningslederne. Denne delen av evalueringen vilbestå av dokumentanalyser, gruppeintervjuer og enspørreundersøkelse der alle ansatte i Tollvesenet ogde som forlot etaten som følge av DUP, vil få mulig-heten til å delta. Spørreundersøkelsen vil bli gjen-nomført i mars, og det vil bli sendt ut egen informa-sjon i den forbindelse.

Del 3 i evalueringen skal evaluere organisa-sjons- og ressursendringer samt resultat-forbedringer. Denne delen av utredningen gjennomfø-res av utredningslederne.

AvgrensningerDet er verdt å merke seg at DUP-evalueringen

har en del avgrensninger. Forslag til endringer ellerforbedringer ligger ikke innenfor utredningens man-dat. Endringene i selve kontororganiseringen (opp-rettelse av regioner og nedleggelse av tollsteder) erheller ikke tema for evalueringen. De samledesamfunnsmessige kost/nytte virkninger av omorgani-seringen vil heller ikke bli behandlet.

Viktig for fremtidenAt etaten foretar en evaluering av omorganise-

ringen er viktig for å kunne lære. Ved neste korsveikan etaten huske på det som gikk bra i DUP ogforkaste det som gikk dårlig. Utredningsledernegjennomfører nå arbeidsgiver sin evaluering. Etter atmandatet var klart og jobben startet har arbeidsgiversatt av betydelige ressurser for å gjennomføre engrundig og god evaluering.

Utredningslederne er klar over at evalueringener imøtesett i organisasjonen. Vi vil derfor prøve åmøte behovet for informasjon vedrørende evaluerin-gen så godt vi kan gjennom Intranett, Toller`n, NorskTollblad og gjennom linjeorganisasjonen.

Av Morten Dybesland, utredningsleder ifm DUP

Morten Dybesland og Rita Edvardsen

12

Takket være OU-midler fra NT kunne dennesamlingen bli realisert. Vi hadde invitert treerfarne forelesere som ga oss et innblikk i

”hele prosessen” fra et overordnet YS-ståsted og tilkonkrete lønnsforhandlinger.

Hovedavtalen m.m. på agendaenFørste dag var satt av til Ingunn Bråthen fra

YS-Stat som foreleste om Hovedavtalen. Hun haddelagt opp til at vi skulle stille spørsmål og kommen-tere underveis, og vi hadde flere gode diskusjoner.Hun poengterte at Hovedavtalen i staten er et godtredskap for de ansattes medbestemmelse og at detikke er et motsetningsforhold mellom god ledelse ogde ansattes medbestemmelse. Intensjonen medavtalen er at man gjennom samarbeid og samhand-ling skal bidra til en utvikling både når det gjelderarbeidsmiljø, ledelse og medbestemmelse. Partenemå møtes med en vilje til å finne gode løsningerbåde for arbeidstaker, arbeidsgiver og for publikum.”Hadde bare § 1 blitt fulgt, ville vi ikke behøvd deandre paragrafene”, sa Ingunn Bråthen. Videre er detviktig å kjenne til og se til at tillitsverv gir kompe-tanse og at dette skal vektlegges i vedkommendestjeneste og karriere.

Forbundsleder Zindel var første foreleser pådag 2. Han tok særlig for seg Hovedtariffavtalen. Hangikk nøye gjennom avtalen og ga oss en rekkenyttige eksempler fra sitt virke som tillitsvalgt. Hanhenviste bl.a. til FAFO, YS og YS-S sine nettsiderfor oppdatering foran lokale lønnsforhandlinger. Hanla vekt på at både lokale foreninger og arbeidsgivermå være villige til å bruke alternativer i lønnsrammerog spenn. Vi tok opp en rekke spørsmål rundt 2.3.4-forhandlinger. Det er regionale forskjeller når detgjelder dette – i noen regioner er man enige omdette i den lokale lønnspolitikken, i andre er detteannerledes. Landsstyret har etter DUP uttalt at manmå se nærmere på om det er grunnlag for 2.3.4-forhandlinger og vi kommer nok til å ta opp dennetråden med vår regionledelse.

Etter lunsj var det så politiinspektør Alf RuneNilsen som fikk ordet. Han har vært tillitsvalgt imange år og har lang erfaring fra lokale lønnsfor-handlinger. Han innledet med å gå gjennom Hoved-avtalen og Hovedtariffavtalen og fokuserte særlig påkap.2 i HTA om parter, forhandlingsregler og lokaleforhandlinger. ”Hele bakteppet for lokale lønnsfor-handlinger er produktivitet og effektivitet. Dette erogså basis for lokale forhandlinger og for den lokale

”Lønnskurs” og styresamling i”Lønnskurs” og styresamling i”Lønnskurs” og styresamling i”Lønnskurs” og styresamling i”Lønnskurs” og styresamling i Midt-Norge Tollerforening Midt-Norge Tollerforening Midt-Norge Tollerforening Midt-Norge Tollerforening Midt-Norge Tollerforening

Midt-Norge tollerforening holdt kurs og styresamling 3.-5. januar.Vi går nye lønnsoppgjør i møte, og ønsket derfor å styrke vårkompetanse på temaet lønn og lønnsforhandlinger.Av Tone I.Tryggvason, sekretær Midt-Norge Tollerforening

Ingunn Bråthen, YS-Stat Forbundsleder Paul-Gunnar Zindel forleste omlokal lønnspolitikk

13

lønnspolitikken”, sa Nilsen. Han brukte hele tideneksempler fra sine år som tillitsvalgt og dette varsvært nyttig for oss. Videre snakket han om forbere-delser til lokale forhandlinger, noe vi merket oss medstor interesse.

StyrebyggingForuten det faglige innholdet legger vi mye vekt

på det sosiale og ser styrebygging som en viktigutfordring. Derfor hadde styret planlagt middag iTyholttårnet den første kvelden. Forbundsleder PaulGunnar Zindel og regiondirektør Nils Kristian Moevar invitert som styrets gjester. Vi satte stor pris påat begge hadde anledning til å være sammen medoss. Trondheim i kveldsbelysning er et vakkert skuefra 74 meters høyde, og vi hadde en riktig hyggeligkveld i den snurrende restauranten.

Årsmøteforberedelser og IA-samlingDen siste dagen av denne samlinga hadde vi

satt av til styremøte og forberedelser til årsmøtet viskal ha i februar. Vi opplever at vårt styre fungerersvært godt, og at vi jobber bra sammen også overstore avstander, men vi setter ekstra pris på å kunnevære samlet og ta diskusjonene over bordet.

Som noen av leserne kanskje kjenner til, skalTollregion Midt-Norge holde en stor IA-samling påRica Hell Hotell for alle ansatte i februar. Midt-NorgeTollerforening skal benytte denne anledningen når såmange medlemmer er samlet, til å holde årsmøtekvelden før IA-samlingen. Årsmøtet vil finne sted påregiontollstedet i Trondheim og på denne måten kande som ikke har vært i bygningen før, også få enomvisning. Vi kommer tilbake med stoff til bladet frabegge disse begivenhetene.

Knut Ellingsen , Geir Olsen og forbundslederPaul-Gunnar Zindel.

Frode Viggen og Knut Ellingsen

Oddrun Bentsen

Fra venstre: Oddrun Bentsen, Knut Ellingsen,Tone Tryggvason, Anders Sørgård, Hilde Ruud,Ronald Ellingsen og Frode Viggen.

14

– Når jobber du?– Jeg jobber vanlig dagtid.

– Hva er dine arbeidsoppgaver? – Jeg jobber på personalkontoret og er fagansvarlig innen lønn ogpersonalforvaltning. Bistår også ifølge med rekruttering og andregjøremål innen det personaladministrative området når det er behovfor det.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Det var faktisk litt tilfeldig at jeg søkte her. En kamerat av megskulle søke, og jeg leste utlysningen som han hadde. Jeg tenkteat dette kunne jo være et spennende yrke, så jeg sendte inn ensøknad og var heldig og fikk jobb.

– Hva lærer du i jobben din?– Er heldig og har en utrolig variert arbeidsdag og kommer tett innpå mange mennesker. Nye utfordringer hele tiden.

– Hva er det beste med jobben din?– Gode kolleger og et kjempeinteressant arbeidsfelt.

– Hva liker du ikke med jobben din?– Jeg har ikke noe negativt å si om jobben min, men reiseveiener litt lang.

– Hva er din drømmejobb?– Begynner i ny jobb utenfor etaten fra 1.april i år. Er så heldig atjeg skal få lov å kombinere jobb og interesse i form av at jeg skalbegynne å jobbe med dyr.

– Hva ville du sagt til forbundslederen på tomannshånd?– At han bør vise seg mer synlig og konsentrere seg om sterkereå komme frem med hva forbundet i dag står for og hva de kjemperfor. Lytte til de lokale foreningene!

– Hvor går feriene dine helst?– Blir alltid en tur til vårt sommersted på Lindås utenfor Bergen ogen tur sydover.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Bygge nytt hus.

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Mine kolleger og samboeren min.

Navn: Øystein Refsdal

Alder: 32 år

Sivil status:Samboer

Bosted:Hokksund

Stilling:Tolloverinspektør

Tjenestested:Tollregion Oslo og Akers-hus, Personalkontoret.

Fritidsinteresser:Hunden min Jølle, akvarie,fugler, være sammen medvenner og familie.

Favorittmat/drikke:En god biff med god rødvin

Øystein Refsdal

En kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i Tollveseneti- og utenfor arbeidstiden

Gode kolleger og et kjempeinteressant arbeidsfelt!

15

StamiundersøkelsenI regionene er det oppfølging av resultatene i

STAMI-undersøkelsen. Det var mange positiveresultater, men store variasjoner. Det er derfor viktigå iverksette nødvendige tiltak i forhold til de problem-områdene som avdekkes i undersøkelsen. Ta gjernekontakt med hovedverneombudet i din region der-som du har spørsmål om status for oppfølgingen.

· Overordnet HMS for etaten har vært og er enhjertesak for meg og en av årsakene til at jeg tok påmeg vervet for to år siden. Før jul kom det et hørings-utkast til overordnede retningslinjer fra AA, TAD.Undertegnede leverte innspill til denne, bl.a. tilpunkter om medvirkning, opplæring og prosedyrer/rutiner. Et konkret eksempel på et område der deter stort behov for bedre rutiner, er ”avviks-rapportering”.

Lærdom av Svensk Toll og SkatteetatenI januar var jeg så heldig å bli invitert til Ørje for

å se på det Svenske Tollvesenets system for avviks-rapportering, loggboken. Dette virket meget bra, også ut til å være et svært nyttig verktøy som vi børkunne se på i forbindelse med utvikling av vårt egetsystem. Har også vært på besøk hos Skatteetatenfor å hente kunnskap om og se på deres løsning forHMS generelt samt overordnede retningslinjer.

Felles for Skatteetatens og Svensk Toll sinløsning, var en strukturert og god utnyttelse av demulighetene som ligger i bruk av Intranett til detteformålet.

Ny Arbeidsmiljølov - felles opplæring· Fra og med 1. januar fikk vi en ny

Arbeidsmiljølov. Mye er fortsatt som før, men det erogså mange endringer. Struktur og oppbygging erdessuten annerledes, så her er det behov for opplæ-ring av ledere og tillitsvalgte/verneombud. TADholder den 21. mars felles opplæring i den nyeloven for administrasjon og tillitsvalgte i etaten med6 deltakere fra hver region. Felles opplæring ersvært nyttig, og dette er et eksempel til etterfølgelseogså ved opplæring lokalt.

NyttNyttNyttNyttNytt fra sentralt hovedverneombud fra sentralt hovedverneombud fra sentralt hovedverneombud fra sentralt hovedverneombud fra sentralt hovedverneombudI siste møte i sentralt AMU den 6. desember 05, ble undertegnedegjenvalgt som ansattes representant (sentralt hovedverneombud)for de neste to år. Nils Henrik Olsson, hovedverneombud i TØN,ble valgt som min vararepresentant.

Trening i arbeidstiden· Sykefraværet i etaten har heldigvis vist en

positiv utvikling det siste året. Allikevel er det fortsattaltfor høyt mange steder. Jeg får stadig innspill omat trening i arbeidstida kunne ha en positiv innvirk-ning for mange. Som eksempel kan nevnes alle desom har plager i nakke, skulder og hode i forbin-delse med arbeid med data. Det er ikke tvil om at vikontinuerlig bør forsøke nye tiltak som kan øketrivselen og motvirke fraværet.

”Gass i container”· Ny arbeidsgruppe er i gang for å jobbe videre

med problemstillingen ”Gass i container”. Gruppener bredt sammensatt og ledes av bedriftsoverlegen iTAD. Arbeidet skal være ferdigstilt innen utgangenav første halvår 2006.

Arbeidsmetoder· Tollvesenets arbeidsmetoder og da spesielt

spørsmålet vedr. fravikelse av veitrafikkloven har værtomskrevet flere ganger tidligere. Her avventer virapporten fra ”Lindrup-utvalget” som kommer medsin anbefaling innen utløpet av 1.kvartal.

Dagens ordtak: ”Der alle tenker likt tenkesdet ikke mye nytt”.

Vær kreative og ha et fortsatt godt HMS-år!

Hilsen Lars Egil Berg,sentralt hovedverneombud

Sentralt hovedverneombud Lars Egil Berg

16

Finansministeren møtte TollvesenetFinansministeren møtte TollvesenetFinansministeren møtte TollvesenetFinansministeren møtte TollvesenetFinansministeren møtte TollvesenetFinansminister Kristin Halvorsen møtte Tollvesenet for førstegang da hun besøkte grenstollerne på Magnormoen og Edasammen med Tolldirektør Marit Wiig i januar. De fikk, i tillegg til åmøte tjenestemennene, demonstrert hundesøk på bil og ble fore-vist bilder fra scanneren som viste tidligere beslag.

Finansministeren lot seg imponere da hun ble forklart hvordan grensetollsamarbeidet fungerer. Hun ble ogsåforelagt beslagstall for 2005 og forklart hvorfor og hvordan man har oppnådd gode resultateter.At samtalene gikk lett og at Finansministeren trivdes i ”tollerselskap” viser bildene.

Foto: Kjersti Bråthen

red.

17

Den grunnleggende tillitsmannsopplæringenhar bestått av tre trinn hvor det har værtautomatikk at man fikk tilbud om trinn II hvis

man hadde gjennomført trinn I. Trinn III var et opp-samlingsheat for to grupper som hadde gjennomførttrinn I og II, og ble forbeholdt de som hadde verv ellerhadde sagt ja til verv i sin lokalforening. Varighetenpå de ulike trinn har vært at man samles fra mandagtil fredag. Det har gjennom flere år vært et stortantall på trinn III, noe som viser at man gjennomtrinn I og II har motivert deltakerne for å ta på seg ettillitsverv i lokalforeningene. I dag er de lokale ogsentrale tillitsvalgte nesten uten unntak tidligeredeltakere på disse kursene.

Grunnutdanning under omleggingGjennom de to siste rundene i gjennomførin-

gen av grunnutdanningen har vi registrert at det harblitt vanskeligere å samle det samme antall delta-kere til kursene som tidligere. Tilbakemeldinger fralokalforeningene og enkeltmedlemmer viser at detteblant annet har sammenheng med antallet dagerhvor man er samlet sammenhengende. Det viserseg at det stadig blir vanskeligere for mange å væreborte fra mandag til fredag.

NT har tatt konsekvensen av dette, og grunnut-danningen for de tillitsvalgte er under omlegging.Dette betyr ikke at man endrer på alt fra tidligere,men at man prøver å beholde mye av det vi haddetidligere samtidig som man reduserer på antalletdager man er samlet. Deler av dette er allerede igang ved at de som startet opp med trinn I i 2005ikke følger tidligere praksis med 5 dager på trinn IIog III. Når det gjelder trinn I har vi valgt å beholdedette som et kurs hvor man samles fra mandag tilfredag, da vi ønsker å ha et program og innhold somdet tar en viss tid å gjennomføre. I tillegg er detviktig for å oppnå samhold, tilhørighet og motivasjon.

Når det gjelder formen utover trinn I, så menerjeg vi bør legge opp til at grunnutdanningen består avtrinn I som tidligere og at trinn II består av flere og

kortere kurs hvor vi samles i fra 1-3 dager. På dissekursene vil vi i større grad enn tidligere konsentrereoss om et eller to temaer på den enkelte samling.På disse kursene bør det være noen sentraletemaer som et ”pensum” som skal være med. Detteer temaer som Hovedavtalen, Tariffavtalen, Arbeids-miljøloven og annet sentralt avtale- og lovverk somregulerer vårt arbeid som tillitsvalgt. I tillegg bør detåpnes for at de enkelte lokalforeninger kommer medinnspill på ønsker og behov for opplæring på ulikeområder. Her vil det kunne bli en blanding av ek-sterne og egne forelesere, avhengig av innholdet påkurset. Trinn III slik det var tidligere utgår. Tiden framan starter opp med trinn I til man har gjennomførttrinn II bør etter min mening ikke overstige 18måneder.

Stor fleksibilitetEn slik organisering vil gi en stor fleksibilitet

ved at innholdet i grunnutdanningens del II til enhvertid og på forholdsvis kort varsel kan tilpassesbehovene som meldes inn fra lokalforeningene.Deltakerne på trinn I bør få tilbud om deltakelse pådisse kursene slik at alle får en grunnutdanning ettergjennomførte kurs som tilsvarer noe av det som idag er på trinn II. En slik organisering åpner også forat den enkelte lokalforening vil kunne få tilbud om åsende deltakere som ikke er en del av grunnutdan-ningen på enkeltkurs.

Fortløpende opplæringI tillegg til ”grunnutdanningen” har det vært en

fortløpende opplæring av de tillitsvalgte gjennomegne kurs på landsstyremøter og en utstrakt bruk avplasser på eksterne kurs. Dette må selvfølgeligfortsette som tidligere uavhengig av endringen iformen på grunnutdanningen. Samtidig tror jeg atbehovet for slike kurs til en viss grad kan dekkesopp av ledige plasser på de ulike temaer innengrunnutdanningen.

Tillitsmannsopplæringen i NTTillitsmannsopplæringen i NTTillitsmannsopplæringen i NTTillitsmannsopplæringen i NTTillitsmannsopplæringen i NTDen grunnleggende tillitsmannsopplæringen i NT har gjennomflere år vært gjennomført ved at det har vært holdt kurs i regi avforbundet sentralt. Etter innbydelse fra forbundet har den enkeltelokalforening selv valgt ut sine deltakere blant de interesserte. Erfa-ringene viser at det gjennom flere år har vært stor interesse for ådelta på disse kursene blant medlemmene. Dette sammen med po-sitive tilbakemeldinger fra deltakere mener jeg viser at NT har hatten opplæringsstrategi som har fungert etter hensikten.

Av 2. nestelder i NT, Sten Bråten

18

Jeg skulle gjerne kunnet alt og hatt oversiktover alt med en gang, så det er en utfordring åta seg tid. Fornyelse ser man ikke resultater

av over natten, men mer i et langsiktig perspektiv,supplerer hun. Man må ha tålmodighet og seresultater på sikt.

– Hvem er hun egentlig?- er spørsmålet vi starter med. – Jeg er vel

mest kjent som en førskolelærer nå etter Hegnarsutspill, sier hun og ler. Trygve Hegnars utsagn ”Vikan knapt tenke oss et dårligere valg enn en førsko-lelærer fra SV som ny fornyelsesminister” har hunikke tatt nevneverdig inn over seg, og synes detmest er morsomt. For hun er stolt av den yrkesgrup-pen hun tilhører og synes seks års høyskole er godnok bakgrunn til jobben som minister. Betalt for denselv har hun også, yngstemann i en søskenflokk påfire hjemme i Bremanger.

Politikk begynte hun for alvor å interessere segfor siste året på ungdomsskolen og med en morsom satt i kommunestyret så hadde hun noe åslekte på. Det var livlig hjemme og diskusjonen gikkofte høyt, med det resultat at det gjerne var barnasom gikk når foreldrene bråkte og ikke omvendt.Politiske verv har hun hatt siden 1992 da hun blevalgt inn i formannskapet og bystyret i Flora kom-mune. Yrkesmessig har hun seks år bak seg sompedagogisk leder, deretter tre år som styrer i denberømmelige barnehagen. De siste fire årene harhun sittet på Stortinget og ble renominert, men komakkurat ikke med for en ny periode. Vel tilbake iFlora rakk hun to uker på jobb før hun fikk telefonenfra Jens.

– Hvordan er du forskjellig fra forgjenge-ren din?

– Synet på offentlig sektor og en erkjennelseav at vi trenger et nært og godt samarbeid medorganisasjonene, svarer Grande Røys kontant.

- Det vil ikke nødvendigvis si at vi skal være enige ialt, men gode prosesser er viktige. Som det fremgårav Soria Moria-erklæringen så er medbestemmelseog medvirkning viktig. Å fjerne opparbeidede rettig-heter vil vi ikke starte med, tvert imot. Regjeringenhar startet med å fjerne innstrammingen i arbeids-miljøloven og tjenestemannsloven. Ventelønns-ordningen skal den også jobbe videre med uten atministeren vil love noe, annet enn at en parts-sammensatt gruppe skal settes ned. Dette lydernoe annerledes fra forgjengeren, tenker vi, og loverbra for organisasjonene?

– Hvorfor fornying stedet for modernise-ring, Heidi Grande Røys?

– I Soria Moria-erklæringen hadde man behovfor å ta avstand fra begrepet modernisering sommange forbandt med konkurranseutsetting og hellerkomme med et navn som beskrev vår ideologi. Detble først fornyelse, men så fornying. I følge norskspråkråd betyr det første å pusse opp, mens detandre betyr mer å legge til og å forbedre.

– Hva kan vi vente?Soria Moria-erklæringen er ikke særlig presis

på hva vi kan forvente fra hennes departement, så vier nysgjerrige. Hun er forsiktig med å love noekonkret ut over de store områdene som allerede erpeket ut som f.eks. IT, NAV og regionsreform. Menmer generelt så får vi henne lett på gli.

– Regjeringen ønsker en sterk satsing påoffentlig sektor hvor tanken er at tilbudet blir så braat enkeltindividene ikke skal ha behov for å etter-spørre private tjenester. Stor interesse viser hun forinkludering og integrering, og vil gjeninnføre obligato-risk norskopplæring. De vil også satse mer enn denforrige regjeringen på arbeidsmessige tiltak rettetmot innvandrere. Også i IA- sammenheng er manopptatt av dette.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys:

Stolt verbal mitraljøseStolt verbal mitraljøseStolt verbal mitraljøseStolt verbal mitraljøseStolt verbal mitraljøseAv Jens Christian Batt og Kristine Sandvik, YS-Stat

Hun haster noe forsinket inn fra et møte og skal straks videre pået annet, men får tid til en prat med oss innimellom slagene. – Jeger en verbal mitraljøse, så dette skal gå greit, sier hun på vei inntil kontoret, og vi skjønner etter hvert hva hun mener. For det eren energisk, engasjert og utålmodig dame; vår nye fornyings-minister.

19

Hun kommer tilbake til Hegnar-historien ogtemaet likestilling, for her er det fortsatt mye ugjort.– Til tross for at vi har fått en kvinnelig finansminis-ter, så sliter vi med kvinneandelen på mange områ-der og ulike tiltak må til. Vi må få kvinner til å tørre.Da Jens først ringte, sa jeg nei til denne jobbenhvilket nok er en typisk ”jente”- reaksjon. – Når jegfikk tenkt meg om, så jeg at dette var noe jeg haddelyst til, og måtte våge. Forsøksordning med 6-timersdag kan være ett tiltak, som bedrer kvinne-andelen i høyere posisjoner, og jeg syns YS’ modellmed redusert arbeidstid for småbarnsforeldre erinteressant. Hun ønsker å få fram de gode eksem-plene – enten det er for småbarnsforeldre eller 62-åringer. Ulike løsninger må til for å oppnå de målsom er satt. Ellers har hun ambisjon om å få flerekvinner fra ufrivillig deltid over på fulltid, få nedsykefraværet, få inn personer som i dag står utenforarbeidslivet og å få folk til å stå i yrket sitt lenger.

– Hvordan ser hun på oppgaven med åvære arbeidsgiver for 120.000 statsansatte motde 20 hun hadde i barnehagen?

Det skremmer henne ikke nevneverdig og hunser på det med et lyst sinn. Fornyingsministerenlegger stor vekt på samarbeidet med organisasjo-nene og legger opp til forhandlinger uten konflikt,selv om nettopp det av og til kan være fornuftig – detgjør at vi skjerper oss. – Vi har et konkurranse-fortrinn med et arbeidsliv som er så godt organisert,

Fornyingsminister Heidi Grande Røys

og samarbeidet med organisasjonene har i så måtevært en suksesshistorie. De store spørsmålenemener hun må tas sentralt i kollektive avtaler samti-dig som det må være en viss åpning for lokaleløsninger.

Statlige arbeidsplasserVi kunne ikke unnlate å spørre om hvordan

hun så på spørsmålet om utflytting av statligearbeidsplasser. – Ikke uventet vil et hovedgrep væreat nye statlige arbeidsplasser skal legges utenforOslo. Så skal de utrede om deler av den eksiste-rende statlige virksomheten kunne flyttes ut av Oslo.Hun legger vekt på ordet utrede og forsikrer oss omat dette skal skje med medvirkning og i samarbeidmed organisasjonene. Det har skjedd en rekkeomstillinger og flyttinger de senere år. Nå må vi få enoversikt og evaluere de prosesser som har skjedd,blant annet skal vi evaluere den utflyttingen somallerede er foretatt.

Jobb nr 1 er imidlertid å skaffe seg oversiktover det hun har ansvar for. Lykke til! sier vi.

Beslaget førte til at Svenske Tullen innså atde ikke hadde nok kunnskap og opplæringom våpen, sprengstoff og ammunisjon. Det

ble derfor tatt kontakt med SWEDEC, som er enforkortelse for Totalförsvarets Ammunitions ochMinröjningscentrum, for å få de til å lage enutdanningspakke for den Svenske Tullen. Tollvese-net i Norge fikk tildelt 6 plasser på dette kurset.

Søndag 4. desember møttes 6 tollere utenforOslo S, for å kjøre til den gamle trebyen Eksjö, hvorkurset skulle holdes.

Todelt kursKurset på SWEDEC var todelt, første uken fikk

vi inngående kjennskap til eksplosiver, tennemner ogskadevirkninger. Det var både teoretisk undervisningog praksis. Teoridelen foregikk i klasserom, menspraksisdelen foregikk på skytebanen og i en hall.

Instruktørene var fra den Svenske Hæren, medunntak av en sivilt ansatt minerydder, alle mederfaring fra Kosovo og Afrika. Teoriundervisningenforegikk med Powerpoint, filmframvisning og tradisjo-nell klasseromsundervisning. Teoridelen ble krydretmed instruktørenes egne erfaringer fra utenlands-tjenesten. Praksisdelen var veldig lærerik. Her fikk vise virkningen av forskjellige typer sprengstoff ogladninger, på forskjellige objekter. Vi sprengte skoog hansker, fylt med masse for å illustrere kropps-vev, møbler og tilslutt rosinen i pølsen; en bil.Meningen var å se hvor lite som skal til for å gjøreskade. Veldig lærerikt. Første uken ble avsluttetmed en teoretisk prøve.

Andre uken var det vi elever som skulle settesammen et undervisningsopplegg for våre med-elever, vi var da delt opp i grupper. Oppgaven vi fikkvar å framføre en powerpoint presentasjon og enpraktisk øvelse for en av de andre gruppene, samtpresentere hvordan vi ville legge opp undervisningennår vi kom hjem til våre respektive tollsteder. Det blenoen lange kvelder, men samtidig var det veldiglærerikt. Vi nordmenn presenterte et meget godt

På kurs hos svenske kollegerPå kurs hos svenske kollegerPå kurs hos svenske kollegerPå kurs hos svenske kollegerPå kurs hos svenske kolleger

Svenske kolleger ved tollstasjonen på Lernacken har erfart viktig-heten av å ha inngående kjennskap til våpen, sprengstoff ogammunisjon. Ved en kontroll fant de i tillegg til narkotika, 2 auto-matvåpen, 1 pistol, lyddemper, 13 håndgranater, 1 personellmine,5 stk. sprengklosser a 200 gram og diverse håndvåpen ogammunisjon. Beslaget resulterte i kursing av både norske ogsvenske tollere i disse emnene.

opplegg som fikk gode tilbakemeldinger fra våresvenske kollegaer. De ville faktisk kopiere fra vårtopplegg. Dette var vi meget fornøyd med.

Veien videreHva skjer videre med all kunnskapen vi er blitt

tilført? Planen er at vi seks skal samles i nærframtid for å sy sammen en undervisningspakke fordet Norske Tollvesenet, deretter skal vi reise rundt ivåre respektive regioner og dele kunnskapen medvåre kollegaer. Målet er at tjenestemennene skalinneha kompetanse til å kunne foreta en identifise-ring av ammunisjon, våpen og andre eksplosiver ogå kunne foreta en risikovurdering og iverksettenødvendige tiltak, når disse påtreffes i kontrollen.Vi sees!

Av Morten Mjanger, Bergen regiontollsted

Kursdeltakere

20

1000 takk, Tolldirektør!1000 takk, Tolldirektør!1000 takk, Tolldirektør!1000 takk, Tolldirektør!1000 takk, Tolldirektør!

Til jul mottok alle ansatte i Toll-vesenet en personlig hilsen ogen lysestake av TolldirektørMarit Wiig. Norsk Tollblad vilpå vegne av alle medlemmersi ”tusen takk” for gaven. Gavenvarmet. Det er første gangen inyere tid vi kan erindre at Toll-vesenets øverste ledelse hargitt en julegave til samtligeansatte!

(Foto: Lise Arntzen)

Pensjonist Finn G. Viker har sendt inn et bilde han kjøpte i en bruktforretning i Oslo. Vikerskriver: ”Motivet er i fra Tønsberg havn med den gamle tollboden omtrent midt på bildet. Jegtipper det er tatt i 1920-årene, kanskje før, muligens i begynnelsen av forbudstiden. Galeasensom ligger der, er kanske tatt med en spritlast. Er redaktøren interessert i å låne fotoet for åtrykke det i bladet?” Selvfølgelig, så er redaktøren det!

Tønsberg havnTønsberg havnTønsberg havnTønsberg havnTønsberg havn

21

22

Mye bra foreningsarbeid blirgjort lokalt og sentralt i Toll-vesenet. Allikevel mener jeg atledelsen i Norsk Tollerforbundbør gå mer aktivt ut i media ienkelte saker.

Islutten av min forrige artikkel rettet jeg et spørs-mål til tillitsvalgte ledere.Jeg siterer meg selv: ”Visom er tillitsvalgte ledere bør også skamme oss.

Har vi egentlig gjort en god jobb for medlemmene ide siste årene?”. Dette var ment som debattinnspillinnad i foreningen og ble fulgt opp med flere forslagfra Oslo og Akershus tollerforening på landsstyre-møtet høsten 2005. Vi ønsket en debatt om resulta-tene og arbeidsformen innad i Norsk Tollerforbund.

For det første ønsker jeg å si at det blir gjortmye bra foreningsarbeid på det lokale plan.

Den samme oppfattningen har jeg av arbeidetsentralt når det gjelder organisasjonsendringen,økonomi, fondsarbeidet og ikke minst kursvirksom-heten.

I siste utgave av Norsk Tollblad benevnerpensjonistgeneralen Vidar Vestreng forbundsledereni Politiet som ”Vestlandets trompet”. Han berømmerdenne for sin evne til å fremheve politiets innsats imedia, for på den måten å skaffe bevilgninger tilpolitiet.

Forbundslederen for politiet går aktivt ut i VG23. januar 2006 og truer med politistreik dersomikke politiet får et skikkelig lønnsløft til våren! Idenne sammenheng er det interessant å se enpolitibetjents lønnsutvikling i forhold til en tollinspek-tør. En tollinspektør hadde litt over 8 % høyere lønnenn en politibetjent ved milleniumskiftet. 5 år senere(i starten av 2005) har politibetjenten ca 17 %høyere lønn, en negativ lønnsutvikling for toll-inspektøren på hele 25 %!!!

På tide at flere forbundsledere går aktivtut i media?

Tillitsvalgte fra flere regioner har forsøkt åfremme saker og debatter i landstyremøtene, for atNT skal bli mer synlig i media. Hensikten er selvføl-gelig at en høyere profil kan gi resultater både ibevilgninger og publikumsforståelse for innsatsen ogresultatene Tollvesenet leverer.

Kunstig høyt støynivå fra Tollvesenets tillits-valgte er ingen tjent med, men av og til er det sakerhvor ledelsen i NT bør gi høyere lyd fra seg. Skalman begi seg ut på samme instrumentale sjargongsom Vestreng, oppfatter jeg ledelsen i NT mer somseljefløyter.

Lyden fra trompeter, stortrommer og til og medjallarhorn hadde vært mer på sin plass i forbindelsemed større smuglingssaker, DUP- evaluering,lønnsnivå, rekruttering og bemanning.

I slike saker trenger en lokaltillitsvalgt sterkesentrale utspill og ikke minst sterk vilje ogforhandlingsevne. Det stille og interne foreningsar-beid er et godt arbeidsverktøy, i de fleste saker, menmå aldri bli eneste verktøy i skuffen. Medlemmeneog Tollvesenet som organisasjon er etter minoppfattning tjent med tillitsvalgte som av og til ikkeviker tilbake for konfrontasjon og tydelig standpunkt.

Norsk Tollblad kunne også blitt mer fargeriktdersom man i større grad refererte i mer konkretevendinger de forskjellige oppfatninger som framkom-mer på landsmøtene, landstyremøtene ogsentralstyremøtene.

Positivt av TolldirektørenSiden sist jeg skrev i Norsk Tollblad har

Tolldirektøren vedtatt at rekrutteringen skal økes i2006. Denne forandringen i rekrutteringspolitikkengleder mange. Tolldirektøren skal også ha ære forden fine presangen alle ansatte mottok til jul.

Taushet er ikke alltid gullTaushet er ikke alltid gullTaushet er ikke alltid gullTaushet er ikke alltid gullTaushet er ikke alltid gullAv Terje Bjørnstad, leder Oslo og Akershus tollerforening

Forbundsleders kommentar

Terje Bjørnstad

Som forbundsleder er jeg glad for all debatt og alleinnspill som kan bidra til at NT, med begrensederessurser, er i stand til å gjøre en best mulig jobb.

Det som forundrer noe med dette debattinnlegget, er atdet legges opp til omkamp på allerede vedtatte strategier.Jeg må minne om at den til enhver tid sittende forbunds-ledelse jobber etter de vedtak som landsmøtet, landsstyretog sentralstyret fatter. Artikkelforfatter hevder at flere harforsøkt å fremme saker og debatter i landsstyremøtene.Så vidt alle protokoller fra disse møtene viser, har det ikkebare vært med forsøkene, men faktisk både fremmet ogdebattert. Sentral ledelse har ikke fått endret noe mandatetter disse debattene, men er bedt om å arbeide med støkurs. Vi minner om at vedtakene er enstemmige oguten protokolltilførsler. En ting skal vi være enige om: Viskulle gjerne hatt en bredere profil i media! Således har2006 begynt bra, med oppslag i radio, riksdekkende aviserog mange lokalaviser. Som kjent for landsstyret vil det iløpet av året avholdes et mediakurs for landsstyretsmedlemmer, og vi jobber hardt med å få på plass en planfor intern kommunikasjon i NT. Dette er tiltak som jeghåper vil bringe oss noen steg fremover!

23

StappmettÆt ønskjæ om bidrag til blaæ eg mottokKlart da, tænktæ eg og planla æt oppkokÆt oppkok av tanka om nyttår, å annaÆt oppkok om sånt som jer meg fårrbanna

Villæ skriva om løn å om NTP - firaEg grubla og tænktæ - vart tæmmæli giraNo skullæ sjefanæ hon’n pitlæ meg få høyraJe dei inn eg skullæ te da værkte i øyra

Eg grubla åg tænktæ skullæ skriva da neEg villæ så jærnæ nåkkæ fornuftig få meMæn kor enn eg sleit fårr å skriva me stil:Nætt ættæ lønsjæn har eg håvæ bærre fårr kvil

Maskefjes - 200601

ValgfridomLivæ æt slit - me bakka så tongæ åg motvind påtværsValg står i kø, opp dei seg hopa såm ændærimaværsLønsjæn da vanlia: tre skjevæ me pålægg og jus soe gulMæn ka ska eg ha på: ægg ællæ syltæ - har nættvåræ jul

Vælja eg må, fårr skjevæ tørræ åg bærræ me smørJer meg halsbrann å æt sabla dårli humørEg veit da så væl, da trængst fårr å levaRætt pålægg må te - på kver einastæ sjeva

Maskefjes - 200602

Beste helsingAnders Ø. OmaMaskefjes

Oppmoding om bidragOppmoding om bidragOppmoding om bidragOppmoding om bidragOppmoding om bidrag

Vart litt i stuss, då eg, via herr foreningsleiar Ynnesdal her vest iBergen, vart oppmoda om bidrag. Det betalar eg alt, og har ikkjeråd til meir/fleire. Etterkvart såg eg at «bidrag» var knytta opp tilTollbladet, og skjøna at det var meir ord enn pengar det var taleom...

PlanarbeiI fjor haust vi starta me ivær og glødÅrsplan nullseks - på liv åg på dødLitt ættæ sjema e plan’n no klarTollaråret starta sånn medio januar

Plan’n e klar åg kan endeli lanserastKonklusjon’n dæn e : te lags åt allæ kan injænjerastVi får kromma nakkæn og bita tenna i hopOm då ikkjæ dei sistæ e ødælagt tå snop

Sånn blir åræ - sjefæn har talt Mångæ fækk litt, mæn injæn fækk altTrøyst’n e mager, mæn dæn e dar læll:Kanskje åræ da næsta jer åss beræ hæll?

Maskefjes - 200603

Etter å ha fått områdd meg lite grann og nett ei lita stund flytta fokuset frå kontrollmetodikk til journalestikk, har eg drista meg til å leggja ved tre «småstubbar». Kan dei nyttast er det fint.

B-PostAbonnement

Returadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Etter at Tollvesenets beslagstall for 2005 var offentliggjort, ble detsatt fokus på alkoholkvoter og etatens ressursbruk på å stoppesmåsmuglerne. Skal vi fortsette å håndheve det samme reglemen-tet?

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

På tide å tenke tanken at alkoholkvotenePå tide å tenke tanken at alkoholkvotenePå tide å tenke tanken at alkoholkvotenePå tide å tenke tanken at alkoholkvotenePå tide å tenke tanken at alkoholkvotenebør justeres?bør justeres?bør justeres?bør justeres?bør justeres?

Etatens beslagstall for fjoråret skapte debatt imedia da vi gikk inn i det nye året. Det harvært en jevn økning av beslag av vin og øl.

Småsmuglerne som er blitt tatt utgjør i overkant av20% de totale beslagene av øl og vin. Ola og Kari tarmed seg mer enn den tillatte kvoten når de kryssergrensen hjem til Norge igjen. Kvoten som er tillatt åinnføre i dag, er etter manges mening, altfor lav, ogblir av den grunn ikke respektert. Eller, er detrisikoen for å bli tatt, som er for lav?

Tar man seg en tur på polet hos søta bror iStrømstad, kan det virke som mange nordmenn erfastboende i Sverige etter handlevognene å be-dømme. Det er langt mer enn tillatte kvoter i defleste handlevognene. Kundene handler til egetforbruk, men mange handler langt over tillatte kvoter.De av kundene som blir plukket til kontroll av Tollve-senet må og skal behandles etter gjeldene regel-verk. Det tar tid, selv om vi tollere ønsker å brukeressursene på de store smuglerne. Kanskje det erpå tide å tenke tanken at alkoholkvotene bør juste-res?

Vi i tolletaten forholder oss til en hver til tid tilgjeldene regelverk fastsatt av Finansdepartementet!

Faksimiler

Aftenposten 10. januar og

Smaalenenes Avis 8. februar.