1

Norsk Tollblad4/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

ALLSERVICE! «gutta fornøyd» - bildet skaldekke hele siden med unntak av øverst hvordet står NORSK TOLLBLAD osv, SE strek (Fjer-nes etterpå)

Endelig,DUP-evalueringen i havn! s. 3-5

2

Innhold Norsk Tollblad 4/06

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørNina Johansen Bullocknina.johansen.bullock@toll.notelefon: 22 86 02 82telefax: 22 86 02 25

RedaksjonsmedarbeiderUbesatt

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 5ganger i 2006.

Redaksjonen avsluttet:18. september 2006

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:12. november 2006eller etter avtale med redaktør.

Trykk: Allservice A/S, Stavanger Layout: Nina Johansen Bullock

Nina

Red.anm.

www.norsktollerforbund.no

4-5

6-7

8

9

10-11

12

13

13

14-15

16

17

18-19

20-21

23

24

Glede, hva er det? Ingen fasit foreligger, men vi opplever detalle i ulike former og anledninger. Jeg føler i skrivendestund intens glede på grunn av noe veldig positivt som har

skjedd en kjær og nær venn av meg. Oppriktig glede. Det fører ogsåmine tanker over på denne jobben jeg er i ferd med å avrunde i NorskTollblad. Jeg har innehatt vervet redaktør av Norsk Tollblad siden1998, og nå setter jeg strek. Vervet har gitt meg enormt mye glede.Jeg har lært, påvirket, hatt gode og spesielle opplevelser, reist og fåttbruke den kreative siden av meg selv. Det har vært tårer, latter ogmye sosialt samvær. Jeg har opparbeidet meg et nettverk landetrundt, lært å kjenne mange av de flotte kollegene jeg har i helelandet, osv, osv. Jeg kan skrive lister og fylle et blad...Tusen takk tilalle der ute som har gitt meg all denne gleden og gode minneneigjennom disse årene. Takk også for tilliten!

Oppriktig glede

Endelig, DUP-evalueringen i havn!

Geografisk spredt med tett samarbeid

Nytenkning i prosjektarbeid

Trivsel på Torp

Vinnere av fotokonkurransen

Uniformstull

Lokalt lønnsoppgjør, en utfordring for tjeneste-menn på små enheter

Manglende bevis for medlemsskap i fondet

Skadelig for helsen

En kollega i Tollvesenet

Hva skjer med tollboden i Stavanger?

Mit hjærte fyldes av uro og smærte

Nyter omsorgspermisjon i spansk ferieparadis

Valgkomiteens innstilling til landsmøtet

Hvor ligger Tolldirektørens lojalitet?

nina(nyttbilde)

Foto forsiden:Nina Johansen Bullock

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

Det er med tilfredshet at Norsk Tollerforbundregistrerer at evalueringsrapporten vedrø-rende distriktsutviklingsprosessen (DUP

blant oss i etaten) nå er ferdig. Det er en megetomfattende rapport, som vi alle trenger litt tid på ålese og fordøye. Det som blir viktig, er åpenbart atbåde ledelse og tillitsvalgte gjør bruk av rapporten.Mange av funnene, både de av positiv og negativkarakter, er neppe overraskende for leserne. Vi kankonkludere allerede nå med at ledelse og tillitsvalgtefår velfortjent ris og ros. Koblet opp mot Stami-undersøkelsen vil det neppe være en kontroversiellpåstand å si at etaten har litt å ta tak i. NorskTollerforbund var en pådriver for i det hele tatt å fågjennomført en evaluering, og vi lover å være enpådriver for at den kunnskap som nå foreligger irapporten ikke havner i den berømmelige skuffen.Selv om svarprosenten på FAFO-delen av evaluerin-gen var skuffende lav, er den i høy grad å anse somrepresentativ.

Positivt at noen utenfor vårorganisasjon har kikket oss i kortene

For NT er det positivt at noen utenfor vårorganisasjon (FAFO) har kikket oss i kortene. Detteer med på å gi evalueringen stor legitimitet. Jegbenytter anledningen til å takke alle de som tok segtid til å svare på undersøkelsen, samt til alle somhar stilt opp på intervjuer, referansegrupper ogliknende. En spesiell takk til de to utretteligeutredningslederne; Rita Edvardsen og MortenDybesland i TAD. De har hele tiden vært tilgjenge-lige underveis i prosessen, og stilt opp på bådesentralstyremøter og landsstyremøter. Tolldirektørener også klar i sine uttalelser på at rapporten ikke vilhavne i en skuff. Dette er vi glad for, og ser frem tilen samhandling på læring og tiltak som bør kommesom en effekt av evalueringen.

Lokalt oppgjørHøsten nærmer seg hurtig nå. Den største

jobben for lokalforeningene er selvsagt det lokalelønnsoppgjøret. Vi driver sentralt med slutt-forhandlinger av sentral omforent lønnspolitikk.

DUP-evalueringenendelig klar

Vi vil oppfordre medlemmene til å sette seg inni både sentral og lokal lønnspolitikk, med tilhørendestillingsbeskrivelser. Man må i tillegg tørre å debat-tere temaet lokalt oppgjør, slik at de fleste kjennerpremisser og spilleregler. Potten er solid – og viønsker våre forhandlere og medlemmer ute i regionerog TAD lykke til!

Landsmøte - forberedelserFor oss sentralt vil det en periode nå ta en del

tid med forberedelser til landsmøtet, som skalforegå den første helgen i november. Frister skaloverholdes og detaljer skal på plass. Norsk Tollerfor-bund ønsker å alltid kunne innestå for at vi er detbeste alternativet for de som er ansatt i Tollvesenet.I den forbindelse erkjenner landsstyret at en vei å gåer å styrke bemanningen på forbundskontoret medett årsverk. Denne personen er tiltenkt en rådgiver-funksjon. Derfor vil ett av forslagene på årets lands-møte inneholde dette. Dette medfører som mansikkert ser at en kontingentøkning er nødvendig. Iden treårsperioden vi har bak oss har vi også fåttøkte kontingenter til YS, utgifter til juridisk bistand tilenkeltmedlemmer, generell lønns- og prisvekt etc.som gjør det tvingende nødvendig med en økning.Kassereren regner og kalkulerer for harde livet iskrivende stund, og vi presenterer et budsjettforslagi landsmøtepapirene som sendes ut i god til førlandsmøtet. Likevel – hvis vi sammenligner medandre forbund – vil NT fremdeles være ett av derimeligste forbund i landet å være tilknyttet. Vi serfrem til innholdsrike landsmøteforhandlinger ogdebatter i november!

4

– Fortell kort om mandatet dere fikk oghovedtrekk i evalueringen som foreligger.

– Formål: Ble målene med DUP oppnådd oghvordan var selve omorganiseringsprosessen.Avgrensninger: vurdering av kontororganiseringen,samfunnsmessige kost-nytte av omorganiseringenog anbefalinger. Med andre ord ikke noe i mandatetsom gir rom for å endre eksisterende struktur ietterkant.

Når det gjelder hovedtrekk, henviser vi alle til ålese sammendraget av rapporten som er lagt ut pånettet.

– Hvordan har evalueringsprosessen vært?Har alt gått på skinner, eller har det vært noenfeilskjær underveis?

– Krøll rundt spørreundersøkelsen til Fafo,ellers bra prosess. Travelt på slutten, men slik blirdet vel alltid?

– Noe dere ville ha gjort annerledes idag?

– Kunnet skrevet mer om forhistorien, medandre ord plassert DUP i en historisk kontekst –Rosa, NOD 1 og 2. Dette ville vært en styrkesiden en del av prosessen og reaksjonene på denbør tolkes i lys av forhistorien, men dette lå ikkeinne i mandatet. Vi hadde heller ikke tidligereevalueringer å støtte oss på i så måte, selv omtemaet (særlig ROSA) er behandlet i det norsketollvesenetshistorie, bind 3, Tiden etter 1940.

– Hva er den største overraskelsen ifunnene som er gjort?

– Hovedbildet er vel at det ikke er de storeoverraskelsene. Mye av resultat- og ressurs-endringer etter DUP var kjent, det samme var vel denegative synspunktene om deler av prosessen.Kanskje graden av negativitet og styrken i den kansies å være en overraskelse. Positive funn omtakhøyden i organisasjonen er kanskje en positivoverraskelse for mange.

– Hva fremkommer som klart positivt ietaten, og hva er klart negativt?

– Positivt: Tollvesenet gjennomførte vedtattestrukturendringer raskt, etter tidsplan og utennegative konsekvenser for driften/produksjonen. Storhonnør til dem ute i førstelinjen som har skapt disse

Endelig, DUP-evalueringen i havn!Utredningslederne Morten Dybesland og Rita Edvardsen har lestog analysert tusenvis av sider. Nå er de i mål, og resultatene avarbeidet foreligger. Norsk Tollblad har i den sammenheng stiltdem noen spørsmål.

resultatene i en tid der mange av dem opplevde storgrad av usikkerhet om egen arbeidssituasjon.

Negativt: Manglende dokumentasjon av grunn-laget for omorganiseringen og dårlig kommunisertemål gjorde at etaten på mange måter kom skjevt utav hoppet. Dette svekket legitimiteten til omstillin-gen. I gjennomføringen av prosessen klarte ikkeledelsen å ”hanke dette inn”, frustrasjonen økteheller ved mangel på informasjon. Vurderingen omhva som er positivt eller negativt ved DUP vil også istor grad avhenge av ståsted og virkelighetsopp-fatning. Fokuseres det på konsekvenser for denenkelte vil disse sikkert oppleves som det mestnegative hos dem som ble direkte berørt, mens denbeskjedne måloppnåelse kanskje fremstår som detmest negative for dem som har et fjernere forhold tilde menneskelige konsekvensene, men heller

fokuserer på hva Tollvesenet har oppnådd ”påbunnlinjen”. Det finnes ingen fasit på disse spørsmå-lene og evalueringens rapport er ikke hogd inn isteintavler – flere andre versjoner av historien omDUP er sikkert mulig. Vi vil oppfordre hver enkelttjenestemann om å lese evalueringen og så gjøreopp sin egen mening.

– Hva er viktigst for Tolldirektøren å merkeseg i rapporten som foreligger? Bør hun setteinn straks tiltak?

– Vi mener Tolldirektøren (og andre) bør merkeseg de lærdommer vi har prøvd å formulere i sam-mendraget.

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

”Vi er svært takknemlige for deninteresse dette bladet har vistevalueringen og for at vi harkunnet få lov til å benyttedenne informasjonskanalen. Vi

synes også Norsk Tollblads lesere børhuske på at det i stor grad var takketvære Norsk Tollerforbund at DUP bleevaluert.

Morten Dybesland og Rita Edvardsen

5

Vi ser vel ikke at de svakheter iorganisasjonen som blant annetfremkommer der nødvendigvishar noen enkle, raske svar.Evalueringen hadde heller ikkemandat til å komme medanbefalinger. I vår presentasjontil Tollvesenets ledergruppe 30.august dristet vi oss imidlertid tilå stille noen spørsmål som vimente fortjente diskusjon iledergruppa. Disse var:

- Er etaten realistisk isine lovnader om hva etatenkan oppnå?

- Bør etaten i større gradkraftsamle utviklings-aktiviteten sin?

- Er tillitsforholdetmellom ledelsen og ansattetilfredsstillende?

- Hvordan bedre informa-sjonsflyten i organisasjonen?

- Tollvesenet har nåprøvd strukturendringer for åoppnå bedre resultater – tidfor å se på måten vi arbeiderpå i stedet?

Vi vet ikke svaret på disse spørsmålene, hellerikke om det er disse spørsmålene det skal arbeidesvidere med. Den videre veien etter evalueringen erledelsens valg og ansvar. Vi synes at de uttalelseneToll- og avgiftsdirektøren har kommet med i forbin-delse med overrekkelsen av rapporten og publiser-ingen på Intranett tyder på at hun tar evalueringenpå alvor og har intensjoner om å følge den opp.Dette er vi glade for, og håper NT aktivt vil delta idette arbeidet.

– Skuffet over lav svar prosent/oppslut-ning?

– Ja, lav svarprosent i tollregion Oslo ogAkershus og Toll- og avgiftsdirektoratet, der tilgan-gen til PC-er med internett er best. Dette tyder på atlav svarprosent på Fafo-undersøkelsen heller var etresultat av mangel på interesse enn tekniskevansker. Kan stille seg spørsmål om den ”vedtattesannhet” om stor korpsånd og lojalitet til etatenkanskje er moden for revisjon?

– Noen påstår at vi i tolletaten har hatt velmange og lange spørreundersøkelser i detsiste. Kunne Fafo ha gjort noe annerledes?

– Alltid mulig å gjøre ting annerledes. Men,Fafo sin undersøkelse var skreddersydd til problem-stillinger rundt DUP. Tolker manglende interessesom et tegn på at mange i Tollvesenet enten menerDUP ikke angår dem og derfor ikke er relevant åsvare på, eller at DUP er et tilbakelagt stadium detikke er verdt å rippe opp i nå.

Morten Dybesland og Rita Edvardsen

Ellers synes vi at påstanden om mangespørreundersøkelser i etaten virker søkt. Kjøper velikke at to spørreundersøkelser på seks måneder ermange. Dette sier vel heller noe om hvor lite vant vi ietaten er med at andre går omfattende og systema-tisk tilverks for å undersøke hvordan vi har det iTollvesenet.

– Noe annet dere vil tilføye?– Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke

alle dem som har bidratt i evalueringen, enten somaktive samarbeidspartnere eller som intervjuobjekterog/eller dem som har svart på spørreundersøkelsen.Vi er svært takknemlige for den interesse dettebladet har vist evalueringen og for at vi har kunnet fålov til å benytte denne informasjonskanalen. Visynes også Norsk Tollblads lesere bør huske på atdet i stor grad var takket være Norsk Tollerforbund atDUP ble evaluert.

rita og morten 009

6

Før DUP var tollregion MIdt-Norge beståendeav Sør- og Nord-Trøndelag, samt Møre ogRomsdal. De hadde tollrevisorer på Steinkjer,

Trondheim, Molde, Kristiansund og Ålesund. Påtollstedene var revisorene underlagt tollstedsjefen ogi Trondheim en seksjonsleder.

Etter DUP består tollregion Midt-Norge av Sør-og Nord-Trøndelag, samt Nordland. I forbindelsemed DUP ble det også bestemt en annen organise-ring enn den som var før, og også annerledes enndet som er gjeldende i resten av landet.

De har en desentralisert revisortjeneste, medrevisorer på Steinkjer, Bodø, Narvik og Trondheim.Etter ny organisering var de 2 revisorer i Narvik, 3 iBodø, 2 på Steinkjer og 7 i Trondheim (inkl. kontor-sjef). 1 revisor har sluttet i etaten i Bodø, 1 revisorhar gått over til annen tjeneste i Narvik og kontorsje-fen i Trondheim har permisjon. Pr. i dag er de 11tjenestemenn i virksomhetskontrollen i regionen inkl.kontorsjef.

Fungerende kontorsjef, Jan Erik Lerbakk, kanfortelle at måten de løser den desentraliserte organi-seringen på, er foruten hyppig mail og telefonkon-takt, jevnlige telefonmøter (minst en gang i måne-den), samarbeidskontroller mellom ulike tollsteder,besøk på tollstedene av kontorsjef, samt en årligvirksomhetskontrollsamling i regionen. Utover dettetreffes revisorene i forbindelse med ulike kurs.

– De tilbakemeldinger jeg har fått fra toll-stedene, er at dette fungerer greit, selv om de sitteralene eller 2 stykker. Selvfølgelig er ønske-tenkningen å være en del av en større enhet, mendet fungerer bra slik som det er pr. i dag. Det målikevel nevnes at tjenesten som revisor alene ”iytterkanten” ofte er krevende og slitsom, trossimøtekommenhet, godt samarbeide og forståelse fralinjeleder, sier Jostein Pedersen i Narvik som enkommentar. Som ensom revisor savnes den nærekontakten skapt ved et fellesskap på minst to. Somfølge av DUP’en ble det satt større fokus påtrafikkontroll, noe som i seg selv var riktig og nød-vendig. Dette medførte også en reduksjon forvirksomhetskontrollen, men denne prioriteringen bør

ikke vedvarende få overskygge andre viktige fagom-råder. Nå er det på tide å flytte fokus! mener Peder-sen.

– Hvordan legger dere opp kontroller for åengasjere flest mulig i regionen?

– Vi prøver å ha tema for kontroller hvor allekan delta uavhengig av hvor de tjenestegjør. Dette forat de som jobber på tollstedene skal ha flere kolle-ger å drøfte problemstillinger med, og vi kan værefleksible m.h.t. hvem som deltar på de ulike kontrol-lene. Tjenestemennene er meget positive til å trå tilfor hverandre og samarbeide i ulike sammenheng,uavhengig av hvor de tjenestegjør i regionen. Det kannevnes at Narvik og Bodø har kontrollobjekter somgrenser mot hverandre (fiskekontroll), og da samar-beider de også på tvers av de store fellesnevnerne.Ved alle samarbeidskontroller gjør revisorene fra deulike stedene så mye av jobben som mulig i forkant,det vil si forberedelsene, slik at når de først reiser uttil næringslivet, så trenger de vanligvis bare 2-3dager sammen. Dette fungerer veldig bra, sier denfungerende kontorsjefen for revisortjenesten i toll-regionen.

Norsk Tollblad avla et besøk i statens hus påSteinkjer. Der var tollrevisor Randi Omli på jobb. Hunsier seg enig i sjefens uttalelser. – Jeg synes faktiskdet fungerer veldig bra, hvis ikke bedre, etter DUP,sier hun. - Kurs og utviklingsmuligheter har ogsåblitt bedre etter DUP. Det er også positivt at vi somhar lokalkunnskapen får være her, istedenfor åsamle alle i Trondheim. Vi har stor med-bestemmelse, og påvirker arbeidet vårt ikke bare idet daglige, men helt fra årsplanlegging finner sted.Skal jeg nevne et minus, så må det være atekspedisjonsenheten her ble nedlagt. Tidligere var vitettere på næringslivet i hverdagen, og vi kunnemotta tips og inntrykk over skranken. I tilleggdrypper det kanskje mer stillinger og lønnstrinn påde som sitter sentralt enn i utmarka. Men som sagt,det er stor fleksibilitet, og vi samarbeider godt påtvers i regionen. Dukker det opp saker som kreverovertid, er det aldri noe problem å ta saker på helender og da.

Vel tilbake i Trondheim treffer Norsk Tollblad påflere tjenestemenn fra ”revisorbanken” i Midt. De eralle enige, de er fornøyde på alle plan, og fremheverogså de at samarbeidet på tvers i regionen erutmerket. Det er trivsel med stor T på arbeidsplas-sen.

Geografisk spredt med tett samarbeid- er hverdagen for tollrevisorer i tollregion Midt-Norge

Tollrevisorer i tollregion Midt-Norge er godt fornøyd medarbeidssituasjonen etter DUP.Endring gjorde bedring.

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Foreningsleder i tollregion Midt-Norge, Hilde Ruud.

Fungerende kontorsjef, Jan Erik Lerbakk.

Tollrevisorene Paul Ivar Hagen, Tonje Evensen og Erlend Blomsø trives allemeget godt på sin arbeidsplass.

Gode revisor kolleger, Mette Sollie (Trondheim) ogRandi Omli (Steinkjer).

Tonje Evensen

tonje

Hilde Ruud

Jan Erik Lerbakk.

tollrever

mette ograndi

8

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Nytenkning i prosjektarbeidEr det dags for nye tjeneste-utsett? Vil ingen flytte på seg?Hva med å bidra utenfor egetarbeidsfelt og heve – og over-føre kompetanse samtidig? Ogdet uten kurs og seminarer.

Det startet med en ide, og ble senere satt ut ilive av ledelsen og tjenestemennene itollregion Midt-Norge. Tjenestemennene fikk

av tolloverinspektør Tone Tryggvason en kort innfø-ring i hvordan jobbe i et prosjekt. Tema for det førsteprosjektet var klart, nemlig mulig misbruk avårsprøvekjennemerker, og arbeidet kunne starte.Tjenestemenn fra ulike avdelinger, det vil si ekspedi-sjon, regel, info, kontroll, virksomhetskontrollen oginnkrevings- og regnskapsavdelingen skulle sammenutføre et prosjekt. Istedenfor tvangsflytting, ble det etprosjekt med kompetanseoverføring og jobbing påtvers av faggrenser og kontorvegger. Tidsrammer,oppgaver og budsjett var avklart i forkant.

– Når man jobber i et prosjekt kan det værefruktbart at deltakerne i startfasen er iderike, litt villeog gærne, og får få begrensninger, sier ToneTryggvason. – Men, tidsrammene var klare ogprosjektleder hadde styring hele veien. I prosjektar-beid får den enkelte egne oppgaver og problemstillin-ger å jobbe med, og så skal disse bidragene syssammen til et hele. Rent mellommenneskelig kanprosjektarbeid gi stor uttelling. Kolleger som tidli-gere ikke var den som hadde hevet stemmen mest,kan i et nytt forum syns det er helt greit å kommemed gode ideer, og bli hørt. På denne måten oppda-ger man nye sider med fag, jobb og hverandre,forteller Tone Tryggvason..

For noen kan det sikkert være en utfordring åjobbe sammen med dem du ikke jobber sammenmed til daglig. I tillegg får man større forståelse forhverandres oppgaver og gjøremål. Kommunikasjonblir bedret mellom avdelingene. Kompetanse-overføringen vil kunne bli merkbar og man kan draveksler på kolleger utenfor prosjektet ved behov.

En ting er at prosjektet med årsprøve-kjennetegn ga resultater i kontrolløyemed, mengevinsten var kanskje størst på fortjenesten regionenhar med kompetanseoverføring.

Prosjektarbeide kan ofte være den mestfruktbare måten å nå mål på. Resultatet blir ofte merenn summen av hver enkelt sitt bidrag. Det opplevesgjerne som rent forskerarbeide å jobbe i prosjekt,avrunder Tone.

Nye prosjekterNå har regionen satt i gang nye prosjekter. Et

prosjekt vedrørende godskontroll og et annet vedrø-rende intern kommunikasjon i regionen. Dessutenplanlegges det enda flere nye prosjekter.

Tollregion Midt-Norge har så langt høstet sværtpositive erfaringer med denne arbeidsformen. Man eri tillegg opptatt av å rotere på de som deltar i pro-sjektene, slik at det ikke alltid er de samme somdeltar i alle prosjekter. Kompetanseoverføring er bra,og det er viktig å stadig la nye deltakere slippe til.

Det er mulig å kopiere andres gode ideer.....

Tolloverinspektør Tone Tryggvason har kurset sinekolleger i tollregion Midt-Norge i hvordan man arbeider iprosjekt.

Tone Tryggvason

9

Trivsel på TorpFlyplassen på Torp er en travelog populær arbeidsplass. Påtross av manglende tjeneste-menn til å dekke opp turnus-lister, er trivselsfaktoren derhøy.

Tjenestemenn i turnus på Torp flyplass iSandefjord skulle ha talt 40 stykker, men deer bare 30. De dekker opp kontroll på flyplas-

sen på Torp, og ferjeankomstene i Langesund,Sandefjord og Larvik. I tillegg står de for ekspederingi Larvik, Sandefjord og på Torp. Ofte er ferje-ankomster sammenfallende med aktuelle fly-ankomster, og tjenestemenn på vakt kan kun dekkeopp ett av stedene for kontroll. Men, Torp går underkategorien B- flyplass, og det er ikke krav til 100%tilstedeværelse. I sommer har viktige arbeidsoppga-ver ligget i brakk for å dekke opp en minimums-bemanning i turnus. - Det blir ”klattet litt her og der”,sier tjenestemennene. De må ofte ta tak i saker ietterkant. Tross alt dette, er trivselsfaktoren megethøy.

Norsk Tollblad avla flyplassen på Torp et besøki begynnelsen av juni. Flyankomstene var tette, ogtettere vil det bli, ble det opplyst. Flytrafikken økermed ca 10% hvert år. I 2006 vil ca 1 million passa-sjerer ankomme fra utlandet til Torp. Da bladet avlaet besøk var også trafikken stor. Meldinger bledekket opp, og narkotikahunden Mia jobbet jevnt. Itillegg til å plukke ut kontrollobjekter blant dereisende, ble det trent med utplantet stoff på kolle-ger.

LokaliteteneTollvesenets nye bygg på Torp inneholder de

fleste fasiliteter. At du er ankommet korrekt bygg,ser du ikke bare på toll merket på bygningen, menpå tollflagget på yttersiden. Hver morgen klokka0800 er det flaggheising. Inne er det romslige ogfunksjonelle kontorer med ekspedisjonslokaliteter,oppbevaringsrom for beslaglagte varer, trimrom somskal utstyres på sikt av idrettslaget, undervisnings-rom, eget hunderom, romslig spise rom/kantinem.m. (Under besøket disket tollrevisorene med TerjeSkuterud i spissen opp med egen imponerendetilberedt lunch. Det var ikke spart på konfekten!)

Det er tydelig at samhold og trivsel florerer påtvers av avdelinger og arbeidsoppgaver. – Ja, vi trivesveldig godt her, svarer alle som blir spurt, men fåmeg deg at vi trenger flere tollere her på Torp.Samarbeidet er forresten ikke bare godt tollerne imellom, men også blant oss og de andre ansatte påflyplassen, avrunder de.

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Gerd Schrøen og Charlotte Torp.

Terje Skuterud forbereder dagens lunch.

Flaggheising

Gerd og Charlotte

Skuterud

Flaggheising ved Helle Thjømøe Westlie ogRoger Helgeland.

10

ToreHagen

Vinnere av fotokonkurransenVinnerbildet

”Lukta av sommer”

Innsendt av Trine Oterheim, Trondheim.

Preikestolen. Innsendt av Anne Slåttsveen, TAD.På tur i marka.Innsendt av Rune Langnes, Fredrikstad.

Norsk Tollbladtakker for alleinnsendte bilder.Her ser dereknippet av desom er kåret tilvinnere.

red.

lukta av sommer

på tur i marka preikestolen

11

Like barn leker best!Innsendt av tollerpappaene Fredrik Støtvig, Nils Brustadog Ron Pedersen, Oslo.

Det er ikke bare vi mennesker som er opptatt av fin natur ogstemning. Innsendt av Terje Nilsen, Oslo.

Take-off i Grimstad. Innsendt av Frank Seland,Kristiansand.

Magnus flyr høyt over Borøya.Innsendt av Torunn Mauland, Fredrikstad.

Krabbefiske. Innsendt av Marianne K. Mathisen, Oslo.

Sommer i nord. Stivfrossen, men like blid.Innsendt av Anne Grethe Slåtsve Karlsen, Bodø.

Like barn leker best!

Sommer i nord

høyt over Borøya

Take-off i Grim-stad

zena

Krabbefiske

12

Vinterens store ”slager” var omlegging avunifomsreglementet med nye distinksjonersom en av rosinene i pølsa. Det vedtatte

resultatet (stars and stripes) er en sak for seg, menikke mitt hovedanliggende her. Helt kort vil jegspørre: Hvorfor kan vi ikke få være tollere? Må vi tilforveksling likne på andre – og i særdeleshetsamarbeidspartnere som vi gjerne kunne skille ossnoe ut fra??

Sommerens ”høydare”Som merens ”høydare” er innsending av

brukte skjorter for omsying av merker. Frist 1/9.Det fine med denne øvelsen blir utvilsomt at

alle heretter vil måtte benytte skjorter med likemerker. Fremgangsmåten for å få det utført, kanman saktens stille spørsmålstegn ved. Og jegskulle gjerne sett regnestykket som dokumentererat dette er en regningssvarende måte å gjøre dettepå. Som vanlig kommer det naturligvis an på hvaman legger inn i et slikt regnestykke. Tar maneksempelvis hensyn til den arbeidstiden sombrukes på innsamling, listeføring, innsending ogutlevering etter omsying? Og resultatet - hvor noenskjorter likevel er modne for utskifting??

Vel, jeg har ingen tanker om at vårt kjæredirektorat ikke kan bruke kalkulator. Om skjønnetalltid er like bra, kan man alltids ha sine privatemeninger om. Mitt poeng er at det burde vært muligå organisere dette på en, samlet sett, bedre måte.Hvorfor kunne man ikke ganske enkelt tildelt hvertjenestemann et passende antall nye skjorter tilerstatning for de gamle som utfases? Ja, jeg skullegjerne fått en god forklaring på dette.

God underholdning for internt brukVel tilbake fra ferie finner vi enda en morsom

sak. Nå gjelder det buksene som kalles TII (de

Uniformstull– verdig en etat som ønsker å være profesjonell?

For de av oss som opplevde tiden med beige uniformer ved sidenav blå, med nærmest ”fritt valg” mellom hvit og blå skjorte, gjernei krysskombinasjon - og tildeling av effekter til utendørs bruk nårman endelig var kommet ”i hus”, er dagens parodi på uniforms-leveransene bare blåbær. Men proft kan man fortsatt ikke kallehåndteringen av dette, som burde være så enkelt. Det kan nestenvirke som vi er den eneste etat i landet som ikke greier å ordneopp i dette. Det synes jeg ikke vi skal slå oss til ro med.Av: Trygve J. Gjermstad, Trondheim.

solide til utendørs bruk, som noen også bruker innehele dagen) som nå finnes i en ny og en gammelvariant. Vi får klar beskjed fra TAD om at de tjenes-temenn som ønsker en størrelse av ny modell, vil fåutlevert gammel modell dersom slik fortsatt finnespå lager. Her skjønner vi at det spares penger, menhvilket tilbud er dette overfor tjenestemennene? I enbisetning kan man nesten begynne å lure på omtildeling av gammel modell også gjenspeiler at manhar en ”unormal” fasong – om enn utilsiktet naturlig-vis.

Nå er det vel neppe mange utenfor vår internekrets som ser større forskjell på de forskjelligebuksemodellene, men dette er sannelig god under-holdning for internt bruk.

Hadde man nå benyttet anledningen, kunneman enkelt sikret en god og enhetlig profilering avTollvesenet gjennom nye skjorter og nye bukser.

Men rett skal være rett, vi skal iallfall væreglade for at alle nå får en regionvis tilpasset ”grunn-pakke” helt gratis.

Etter påtrykk fra NT og

regionene, registrerer vi

med tilfredshet at

adminstrasjonen har vedtatt at

alle som bestiller TII bukser, vil

få av den nye modellen.

Restopplaget blir fordelt mellom

regionene for å ha et eget ”nød-

ekstralager”, som kan anvendes

i spesielle situasjoner når

behovet oppstår.

red.

13

På større steder finnes det alltid muligheter forå spesialisere seg innenfor enkelte fagområder og derigjennom oppfylle kriterier for å

kunne gis lønnstillegg. Dette kan i mange tilfellervære innenfor veldig snevre områder, og”allroundtolleren” som i stor grad finnes på mindreenheter, faller utenom.

På grunn av at tjenestemenn på mindre stederofte jobber alene med å løse arbeidsoppgavene, blirtjenestemennene spesialisert på veldig mangeområder. På enkelte steder innenfor alle Tollvese-nets gjøremål. Mange jobber også turnus og kan davanskelig påta seg spesialoppgaver utover dettjenesten krever av dem.

For disse tjenestemenn blir det vanskelig å beom lønnstillegg på bakgrunn av spesialoppgaver. Alletjenestemenn innenfor enheten har samme spesial-kompetanse innenfor alle gjøremål. Man finner ingengod grunn for at den ene skal gå foran den andre.

På slike steder tror jeg vi fortsatt ville være

Lokalt lønnsoppgjør, en utfordring fortjenestemenn på små enheter!Ved de siste lønnsoppgjør har det lokale oppgjøret fått større ogviktigere betydning enn tidligere. Større beløp blir satt av for åfordeles lokalt. I denne sammenhengen blir tjenestemenn på småtollsteder, små ekspedisjons- og små kontrollenheter hengendeetter i forhold til tjenestemenn ved regiontollsteder og større toll-steder.

tjent med å bruke ansiennitet for å heve lønnen forde som har arbeidet lengst og derigjennom oppnåddmest realkompetanse først.

Vi gjør det jo til en viss grad allerede ved at viutnytter alternativene i LR 17.

Men regionledelse og lokalforeninger må havilje til å utnytte alternativene i LR17 og spennet forførstetollinspektøren og eventuelle tollover-inspektører ytterligere. Der er ennå mange lønns-trinn opp til maksimal utnyttelse.

Selv førstetollinspektører som fikk sin grad påbakgrunn av ansiennitet (realkompetanse), måkunne få en positiv lønnsutvikling.

Det blir feil om tjenestemenn med spesial-kompetanse innenfor ett felt blir verdsatt høyere ennen ”allroundtoller” på mindre enheter men medspesialkompetanse innenfor de fleste av Tollvese-nets gjøremål.

Av: 1. varamedlem til sentralstyret, Stig Malin

Dette gjelder kun de som er født etter01.01.1940. Etterhvert som disse fyller 56år, vil oppspart beløp + avkastning overføres

til livrente, og de vil da få brev fra Terra hvert år: Deter bevis nok. De som ble med frivillig i NTBUF, fødtmellom 01.01.1930 og 01.01.1940 har fått utbetaltsitt fra fondet, medlemmer født før 01.01.1930 erkun medlem av Begravelseskassen.

Manglende bevis for medlemsskap i fondet

Se forøvrig ”Vedtekter for NT, statutter NTBUF§ 3 og 4.”

Astrid Dalen,kontormedarbeider - Norsk Tollerforbund

Lokalforeninger og forbundskontoret har fått henvendelser vedrø-rende ovennevnte etter utgivelsen av forrige blad. Her er enpresisering.

14

Skadelig for helsen- om ikke turnusarbeidet planlegges riktig

Belastningen av å arbeide turnus over tid har lenge værtudokumentert. Nå er helseplagene slikt arbeid kan fremprovoserekommet i fokus i Tollregion Øst-Norge.

Tidkrevende planlegging:Når alle hensyn til tjeneste, lovverk, helse og denenkelte tjenestemann skal sys sammen, tar det tid åsette sammen et system som tilfredsstiller alle parter –kanskje det ikke er helt mulig heller?

HelseplagerTillitsvalgte og ledere med turnusplanlegging

som ansvar var samlet til kurs i turnusplanlegging iregi av Tollregion Øst-Norges tollerforening. Lov- ogavtaleverk stod sentralt i undervisningen. Det gjordeogså helseutfordringer.

Hjerte- og karsykdommer, problemer medmage- og tarm samt psykiske plager som søvn-problemer og depresjoner er plager som er påvistknyttet til nattarbeide/turnustjeneste.

En undersøkelse gjort hos våre kolleger ipolitiet har dokumentert at tjenestemenn i turnus haren gjennomsnittlig levealder som er 10 år lavere enntilsvarende personell som jobber dagtid. Det ergrunn til å frykte at situasjonen er den samme i våretat.

– Dersom det ikke gjøres noe for å forebyggeslike plager vil vi ikke klare å ha samme personell iturnus over lengre tid, mener kursleder KristenHøiberget, og legger til at det er på høy tid individetblir satt i fokus når en turnus skal utarbeides.

Nye tanker om turnus– Det er på høy tid å tenke helt nytt, fortsetter

Høiberget.Og med det mener han at det er lov å tenke

utenfor rammene når man lager arbeidslister. Storelag, små lag, individuelt tilpasset etter livssituasjon,sesongvariasjon er noen knagger å henge turnus-tankene på. Hovedbudskapet er likevel at med enturnus som arbeidstakerne trives i, og ikke blir sykav, vil arbeidsgiver også kunne ha tjenestemennenelenger ute i operativ tjeneste. Livskvaliteten til denenkelte vil også bli bedre.

Felles ansvarArbeidsgiver har et klart ansvar i å lage en plan

som følger lovverket, i tillegg til å oppnå ønskene omresultater og tilstedværelse. I tillegg bør det ogsålegges vekt på den enkeltes ønsker.

Her må også tillitsmenn på banen for å tale deansattes sak - turnusoppsett er som kjent gjenstandfor drøfting partene i mellom.

Individuelt bør den enkelte kjenne til hvordan

man best kan forebygge de negative effektene av åjobbe i turnus ved å planlegge hvile- og fritid deretter(se egen faktaramme).

TidkrevendeÅ utdanne ledere og tillitsvalgte innenfor dette

omfattende fagområdet koster både ressurser ogpenger. Gledelig er det derfor at foreningen ble tildeltOU-midler som økonomsk bistand til opplæringen.Etter kurset sitter deltakerne igjen med forståelse avat turnusplanlegging er tidkrevende og komplisert.Målet må like fullt være å utarbeide ett sett medregler som kan fungere for alle ansatte over tid.

De fleste tjenestemenn som jobber i turnus ergodt motivert og står på for å oppnå resultater ogmålsetninger. Dette kurset ga et lite varsku om atturnusarbeid som det gjøres i dag, går på helsa løs.Det er verken den enkelte tjenestemann eller Tollve-senet som arbeidsgiver tjent med.

Tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen, TØN

15

Planlegging av turnusI tillegg til å følge lov- og avtaler er det flere forhold som kan gjøre en

turnus mindre helseskadelig:

· dagvakter starter tidligst 06:00· maksimalt 3 nattevakter i rekke· minimum to døgn fri etter nattevakter· vaktene må rotere med sola (dag til kveld til natt)· primært 8-timers økter (maksimalt 12 timer for et fåtall vakter)· minimum 11 timer mellom øktene, mer mellom og etter nattevakter· spre oppmøtene utover i stedet for korte intensive perioder etterfulgt av lange friperioder.· lange hvileperioder er viktig for gjenhenting.

Sørg for god hvileSøvn er det viktigste våpenet for å reparere kroppen etter å hajobbet på ukurante tidspunkter.

· sov til regelmessige tider· ro deg ned før du legger deg· mosjon, men ikke sent på kvelden· vær passe mett, unngå tunge måltider på tidspunkter hvor du normalt skulle hasovet

· sørg for å ha et stille, kjølig og mørkt soverom· planlegg søvnen· sov så fort du kan etter en nattevakt· sørg for uforstyrret søvn· ikke arbeid doble skift· ta heller en liten lur på 10-15 minutter i stedet for å tvinge deg våken med kaffeom natten.

Den fysiske konsekvensenHovedårsaken til at personer i turnustjenesten opplever helseplager er at døgn-

rytmen forstyrres. Dette fører til at hormonproduksjonen kommer ut av balanse ogkroppen får ikke reparert seg før man er i gang igjen. Det er spesielt hormonetMelatonin som er viktig for kroppens regenerering. Dette styres av lyspåvirkning, ogmedfører at det ikke produseres i tilstrekkelig grad om man ikke sørger for å ha detmørkt rundt seg, selv om man sover på dagen. Resultater er at man våkner uten atkroppen er uthvilt og klar for ny arbeidsdag.

Melatonin er også en antioksidant som er hemmende for uvikling av kreft-sykdommer. Forstyrret døgnrytme svekker immunforsvaret som igjen fører til flerehelseplager, i tillegg til at man stadig føler seg sliten, selv etter å ha sovet.

Det positive er at man kan lure kroppens biologiske klokke, om man planleggersøvnen og sørger for gode søvnforhold og gode spisevaner. For å kunne planlegge sinhvile- og fritid kreves det en turnus som er forutsigbar og individuell nok til å gi hverenkelt muligheten til å gjøre nettopp det.

16

– Når jobber du?– Jeg jobber turnus.

– Hva er dine arbeidsoppgaver?– Ekspedisjon av TET, TVINN og regnskap i Polmak Utsjok ogKarigasniemi. I tillegg jobber jeg i en kontrollgruppe med defleste av Tollvesenets kontrolloppgaver.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Tilfeldigheter gjorde at jeg søkte jobb i Tollvesenet.

– Hva lærer du i jobben din?– Jeg lærer å forholde meg til mange ulike typer mennesker.

– Hva er det beste med jobben din?– Det beste med jobben min er allsidig arbeid og at jeg jobberpå forskjellige tollsteder med veldig ulike typer arbeidsoppgaver.

– Hva liker du ikke med jobben din?– Å stå ute for å kontrollere biler en vinterdag i – 25 grader.

– Hva er din drømmejobb?– Skulle gjerne drevet gårsbruk med sau og frittgående høner.

– Hva ville du sagt til forbundslederen på tomannshånd?– At han gjør en god jobb, men burde besøke medlemmenesarbeidsplasser ute i regionene, ikke bare de største, men ogsåde mindre tollsteder, ekspedisjons- og kontrollenheter.

– Hvor går feriene dine helst?– Til min brors gårdsbruk i Ørsta på Sunnmøre.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Jeg ville ha pusset opp huset, byttet til nyere bil og fordeltresten av kronene på mine 2 barn.

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Om den var alkoholfri ville jeg gitt den til mine barn. Om den vartom skulle jeg slått Stig (Stig Malin, kollega) i hodet med denfordi han presset meg til å være med på dette intervjuet.

Navn:Liv W. Frøland

Alder: 47 år

Sivil status:Singel

Bosted:Seida, Tana.

Stilling: Tollinspektør

Tjenestested:Polmak, Utsjok ogKarigasniemi tollsteder.

Fritidsinteresser:Krim litteratur

Favorittmat/drikke:Potetball med tilbehør

Liv W. Frøland

En kollega i Tollveseneti- og utenfor arbeidstiden

– Forbundslederen gjør en god jobb!

Liv W. Frøland

17

Ledelsen i tollregion Vest Norgeforetar fortløpende en kartleggingav arealbehovene i regionen.

Etter omorganiseringen i 2003 (DUP)har ca 20 personer sluttet ved Stavan-ger Tollsted. Dette har medført at det erblitt frigjort plass på tollboden. Til trossfor dette, så mener vi at det er mangegode argumenter til fortsatt å bliværende ved tollboden i Stavanger.

Tollboden er fortsatt funksjonellmed god tilgjengelighet. Det at bygnin-gen er sentralt plassert i Stavanger eren fordel både for ansatte og foretatens brukere. Den har god nærhettil offentlige kommunikasjonsmidlersom båt, tog og buss. Bygningeninneholder gode kontor fasiliteter formajoriteten av de ansatte. Det er ogsåvelegnet lokaler for kantine, fellesrom,trimrom og møterom.

Regiondirektøren hevder at tollboden har forstore arealer ut i fra antall ansatte. Vi kan hernevne at Tollvesenet har en leiekontrakt med Entrafram til år 2016. Det vil om kort tid bli foretatt enkartlegging for å se om det er mulig skille ut delerav arealene på tollboden, slik at plassutnyttelsenblir enda bedre. Hvis dette lar seg gjøre, er detsignalisert fra regiondirektøren, at det likevel ikkeer sikkert at de ansatte ved Stavanger vil få be-holde tollboden som en fremtidig arbeidsplass.Dette er svært beklagelig.

Vårt prektige bygg bidrar til økt yrkes-stolthet, blant våre tjenestemenn. Tollbodensutforming og plassering betyr mye for etatensanseelse og det vil etter vår mening være historie-løst å overføre bygget til virksomheter som ikke harnoen tilknytning til tollvesenet.

Vi kan også nevne at tollbygningen i Stavan-ger er fredet på statens egen liste over vernedebygninger i statens eie.

Hva skjer med tollboden i Stavanger?

De ansatte ved Stavanger Tollsted som har sindaglige arbeidsplass på tollboden håper å beholdedette stedet som arbeidsplass også for fremtiden. Vier overbevist om dette vil ha en positiv innvirkning påarbeidsmiljøet ved Stavanger tollsted.

Med hilsen

Kåre Haukalid, leder VNT avd Sør, StavangerogRune Skjæveland, Verneombud Stavanger

Mandag 28. august var det 100 år siden Tollvesenet flyttet til toll-boden på Skansekaien i Stavanger. Stedet har vært en godarbeidsplass for de ansatte ved Stavanger Tollsted. Tollbygningengjennomgikk en rehabilitering i 1989. Dessverre kan det synessom om det kan være grunn til å markere 100 års jubileumet medgravøl istedenfor champagne.

Tollboden I Stavanger

stavanger

18

Fredag 16. juni i det Herrens aar 2006 blev en merkelig dag for migmed mange afvig fra den tilvandte daglige levnetsrytme her paaDrammens nye Tollbod. I den vakre og rummelige forhald belig-gende rett under mitt opholdssted, blev det allerede paa formidda-gen iverksat forberedelser der tilsa at det kom til at finde sted eneller annen slags form for selskabelighet der øyensynlig villeovergaa det meste jeg tidligere havde deltaget i. Det blev iforhalden anbragt en række sommerlige effekter og nyvaskedepyntetrær utarbeidet i et af de nymodens plastmaterialer.

Mit hjærte fyldes af uro og smærteAv: Jørgensen, Drammen.

Min intuisjon tilsa at det i regi af voresidrætsforæning skulde afholdes basarunder hvilken de omtalte sommerlige

effekter ville blive gjenstand for utlodning. Det blevmig paatrengende viktig at faa delta paa basaren ogde paafølgende festligheder, hvorfor jeg straks fanten behjelpelig yngre kollega der kunde føre mig opsom loddkjøber.

Det er min mening at den nye Tollbod der blevoppført i syvogsytti, er den vakreste Tollbod dernogensinne er blevet reist i vores kjære Fædreland.Sikre underretninger er imidlertid kommet mig forøre, om at mine kjække unge kolleger er blevetpaalagt at forlade mig og disse moderne lokaler iden nye og veludrustede Bygning, der saagar erblevet udrustet med elektricitet, for i stedet atsamles i den nærliggende næsten 40 aar ældre ogbygningsmessig meget ringere pakhusbygning.

Beslutningerne om disse forhold skal værefattet af en bemyndiget Regiondirekteur der er blevetplaceret i vestlandsbyen Christiansand, og eftersomflyttingen skal skje allerede i juli, maa jeg nu treffeen snarlig beslutning forsaavidt angaar mit egetoppholdssted efter dette tidspunkt.

Det undrer og bedrøver mig at ikke det æredeDepartement i tide saa behovet for ekstra midler,slik at den nye og moderne Bygning fortsatt kunnevære i brug for Toldvæsenet, og tillige være nettoppvores bidrag til at pryde vor bys ansigt mot elven oggi mine unge kolleger en vakker ramme om deresdaglige strev med innkrevningen af tolden underudøvelse af saa megen flid og omhu. I minembedstid hadde nok ikke en relativt nytilsatdirekteur paa Vestlandet været betroet at fatte ensådan viktig beslutning, og i alle fall ikke udenforudtgaaende grundige aarelange princippielleoverlægninger paa rigsplan.

Naar det imidlertid gjelder det innledningsvisomtalede evennement, maa jeg si at den unge

kontorchef gav den fremmøtte forsamling en ypperligfremstilling af de historiske holdepunkter like tilbaketil Knoffs tid og saagar enda lenger, og den derpaafølgende lagkonkurranse, i hvilket oplæg inngikkportrettering af min figur, gav mig anledning til attræffe næsten alle de tilstedeværende unge kollegerdenne eftermiddagen, noget der var mig til storglæde og forlystelse i min til daglig noget tilbage-trukne og saagar altfor rolige posisjon.

Efter den store lagkonkurranse, hvis gjennom-føring krevde adskillig tid og kræfter for de ungemennesker, havde man beleiligvis sørget fornæringsrig mad og drikke, og det var med stortilfredshet jeg merket mig at man fortsatte at nydehverandres selskab lige til den vakre sommerkveldblev afløst af den lyse sommernat, hvorpaa delta-gerne ubønnhørlig maatte bryde op for i stedet atopsøge vor jernbanestation i den hensigt at naa desiste afgaaende jernbanetog der kunde bringe demtrygt hjæm til sine bostæder.

drammen 1

Tollboden i Drammen

19

Redaksjonell tilføyelse:

For lesere som ikke allerede kjenner de lokale forhold iTollregion Sør-Norge, kan vi opplyse at Jørgensen eren tidligere og for lengst avdød tollkasserer i Drammen,

som etter sin død gjentatte ganger er observert på tollbodenav kolleger som regnes å ha vært både edruelige ogtroverdige personer. Han er tidligere omtalt som gjenferd iukepressen. Drammen Tollsted har de senere år hattvirksomheten fordelt på to bygninger, og det er den store hvitemonumentale murbygningen, antatt tegnet av arkitekt GeorgAndreas Bull, som nå fraflyttes. Det ble i den anledning holdt”gravøl”, som offisielt var betegnet ”sommerfest”, hvormesteparten av programmet var lagt til bygningen somfraflyttes.

Bygningen ble tatt i bruk i 1877, slik Jørgensen allerede haropplyst. All virksomhet vil etter fraflyttingen være samlet ipakkhusbygningen fra 1840, som faktisk er fredet. Når detgjelder arkitekt Bull, tegnet han både Oslo Østbanestasjonog Oslo Vestbanestasjon. Bernhard Høiden skriver i sin bok”Norske Tollboder” at ”arkitekt antas å være Georg AndreasBull” (min understrekning). Det er nesten tragisk dersom detvirkelig ikke er mulig å fastslå med fullstendig sikkerhethvem som tilkommer æren for denne juvelen innenfor norskarkitektur.

Det som i alle fall er sikkert, er at Jørgensen ble trukketut som en av vinnerne på basaren under flyttefesten. Detkan videre antas at begrepet Sørlandet ennå ikke haddeslått gjennom da Jørgensen fikk sin skolegang, ettersomhan betegner Kristiansand som en vestlandsby.

Informerte kilder mener i ettertid å ha blitt underrettet omat Jørgensen fortsatt er ønsket som medlem av kollegiet,og derfor har sett seg ut et nyetablert møterom ipakkhusbygningens loftsetasje som fremtidighovedkvarter og anmodet om at værelset får navnetJørgensens sal. Det virker dermed som om han enten haravfunnet seg med den beslutning som er fattet eller endoghar latt seg overbevise av argumentene til ”en relativtnytilsat direkteur paa Vestlandet”.

Folk med kjennskap til norsk språk mener for øvrig atJørgensen holder seg til en rettskrivning fra 1912.

Bildene fra arrangementet er stillet til disposisjon forNorsk Tollblad av Frank Seland.

drammen 4

drammen 2

drammen 5

drammen 3

Sjur-Olav Weum og Tor Arne Verpe I samlet flokk

”Bakdeler” og gjenspeil fra blyglassvinduet. Gunn E. Estensen, Målfrid M. Hansen ogMariann Eide tar hånd om tombolaen.

20

Etter å ha kjøpt et eget hus på kanariøyaFuerteventura, gjorde samboeren min, barnaog jeg drømmen til virkelighet. Vi tok om-

sorgspermisjonen i Spania. En artikkel i ”DinePenger” hjalp oss langt på vei med den økonomiskeplanleggingen.

ØkonomiVi leide ut huset vårt i Tromsø fra begynnelsen

av juli i fjor til slutten av juni i år. Ved å leie ut underseks måneder i året blir leieinntekten skattefri, selvom vi leier ut hele huset. Også lønnsmessig er detfordelaktig å jobbe halve året over to år, istedenfor åta fri et helt kalenderår. Skattetrykket på densamme inntekten blir lavere.

Da vi kom til Fuerteventura var vi sulteforet påsol og bading, så vi var på stranden daglig i tremåneder. Ungene storkoste seg, til og med lilleLeonhard (da to mnd) koste seg, han ble tidlig vanttil å ta seg en dukkert i bølgene.

Hverdagen i SpaniaMen etter hvert kom hverdagen til Spania,

Bernhard begynte i 1. klasse og Fredrikke begyntepå førskolen. I Spania begynner barna på skolen nårde er tre år. Når ungene var på skolen hadde vivoksne fritid, hele seks timer om dagen. Og dentiden ble flittig brukt til å farte rundt, gå på kafe ogikke minst til å nyte en tapas på en koselig solrikkafe i havna. Jeg fikk dilla på tortilla (spansk om-elett). Så kom barna hjem fra skolen, og det blelaget middag og vi levde i det hele tatt som i Norge.Ungene på fritids aktiviteter etc.

Vi har også gått på spansk kurs 2 ganger iuken hele denne perioden og har lært en god del.Ungene snakker flytende spansk, helt utrolig hvorfort unger lærer. Nå blir jo utfordringen hvordan viskal bevare deres spansk når vi kommer hjem tilNorge.

Fuerteventura er en veldig internasjonal øy,det er faktisk 23 forskjellige nasjonaliteter på barna

sin skole. Det er italienere, tyskere, engelskmenn,brasilianere, colombianere, russere, dansker,svensker og andre. Det har resultert i at vi er blittkjent med folk fra hele verden, og ikke bare spanjo-ler, noe som har vært veldig lærerikt.

I juletiden har skolen et veldedig opplegg fordem som ikke er særlig bemidlet. Alle elevene tarmed seg ett klesplagg eller en leketing, som blir gittbort til dem som trenger det. En slik ordning haddevært positiv også ved norske skoler.

SpråkutfordringerI tillegg har jeg fått frisket opp engelsk-

kunnskapene, i og med at vi stort sett har snakketengelsk når vi ikke har snakket spansk. Vi har erfartat man må ha god tålmodighet når man trenger noefra offentlige kontorer. Da vi skulle registrere bilen vihadde kjøpt i vårt navn og gikk på bilkontoret, måttevi stå i kø utenfor bygget ei god stund, og da vi kominn fikk vi en kølapp og beskjed om å komme tilbakeom 3 timer. Da vi endelig kom til en saksbehandler,og spurte om hun kunne snakke engelsk, fikk vibeskjed om at; ”you are in Spain now, speakspanish…”. Slik er det på de fleste offentligekontorene, de kunne ikke engelsk og var ikke altforservicevennlige heller. Så det tok oss lang tid å fåordnet ting. Manana-holdningen er veldig sterk her,det er sikkert og visst. Noen ganger er det greit,andre ganger igjen er det til å bli gal av at de sier,manana, manana, særlig da vi måtte vente i 2måneder på å få internett hjem.

Andre ting jeg har merket meg er at vi i Norgehar det veldig fint når det gjelder arbeidsvilkår. ISpania har folk siesta midt på dagen, noe somresulterer i mye kveldsjobbing. Ungene blir myealene hjemme og må passes på av slekt og venner.Ofte spiser ikke barna før i 21-tiden om kvelden,etter at foreldrene er ferdige på jobb, noe somresulterer i trøtte barn på skolen neste dag. Ogsålønnsnivået er lavt. De fleste jeg har snakket medtjener rundt 6-7.000 kroner i måneden, og det virkersom om turnoveren er svært høy. Folk begynner og

Nyter omsorgspermisjonen i spanskferieparadisDa tollinspektør Mariell Frantzen i Tromsø fikk sitt fjerde barn,benyttet hun sjansen til å leve i sol og sommer ett helt år. Her for-teller hun i reisebrev om sitt avslappende år på kanariøyaFuerteventura eller Isla Tranquila (den rolige øya), som den ogsåkalles.Av: Mariell Frantzen, foto privat.

21

slutter i jobbene i høyt tempo. Vi har detveldig godt i Norge i denne sammenhengen,ingen tvil om det.

I april fikk jeg besøk av to gode kolle-ger fra Tromsø. Beate Larsen og samboerenLeo hadde slått seg sammen med HanneBeate Bøe Simonsen (for tiden arbeider huni Oslo) på aktiv ferie på naboøya Lanzarote.De kom på overnattingstur til oss, noe somvar svært hyggelig. Vi hadde ikke møttessiden jeg dro fra Norge i juli måned fjor, såda ble det en aldri så liten fiesta (fest) medspansk skinke, brød og ost. Etter divomvisninger, blant annet til de frededesanddynene, som er ørkensand fra Sahara,ble Hanne og Beate veldig begeistret forøya. Den fine sanden blir betraktet somFuerteventuras olje. Uten sand, ingenturisme. Vi var også innom mitt franskeyndlingsbakeri i en liten landsby som heterLajares, hvor kakene er helt fantastiske.

Spanjolene har ikke mye kunnskap omNorge, men de fleste kjente til Kronprin-sesse Mette Marit og Kronprins Haakon.Kongestoff er populært i Spania. Ogsåforbandt de fleste ren natur, ordnede sam-funnsforhold og høye priser med Norge.

Et drømmeårÅret på Fuerteventura har virkelig vært

et drømmeår. Dette er noe jeg virkelig vil anbefaleandre i etaten som skal ut i svangerskaps permisjonå gjøre, rett å slett å hoppe av livet hjemme for et år.Man får et fornyet perspektiv på ting.

På stranden: Mariell med barna Leonhard, Fredrikkeog Bernhard.

Kolleger: Leo, Beate, Hanne og Fredrikke på sandynene ”Las Dunas”.

Kolleger

mariell

22

Sentralstyret:

Leder Paul-Gunnar Zindel, SNT1. nestleder Fredrik Støtvig, OATF2. nestleder Kristen Høiberget, ØNTPolitisk rådgiver Stein Borvik, OATFStyremedlem Tore Hagen, MNT

Lisbeth Angeltveit, VNTMerete Nicolaysen, NNTSiv Marie Engen, PiT

1. vararepresentant Erik Nårstad, OATF2. vararepresentant Filip Øvrewall, PiT3. vararepresentant Ingebjørg K. Undheim, VNT4. vararepresentant Dagfinn Blyverket, OATF5. vararepresentant Ketil Henriksen, ØNT6. vararepresentant Lise Guri Jensvoll, MNT

Kasserer: Hans Helge Fredriksen, ØNT

Redaktør: Steinar Myhre Knutsen, ØNT

Revisorer: Mona Grenaker, PiTKarin Løvland, ØNT

Vararevisorer: Tove Lange, OATFArvid Stokke, PiT

Begravelses- og understøttelsesfond:Leder Helge Lindrup, PiTMedlem: Hans Helge Fredriksen, ØNT

Lars Egil Berg, OATFVararepresentanter: Britt Hilde Øiseth, PiT

Tom Solås, OATF

C.A.Okkenhaugs Fond:Leder Børge Sandtorv, VNTMedlem: Helge Toft, VNT

Bård Ynnesdal, VNTVararepresentant Trond Jakobsen, VNT

For valgkomitéen, 28.08.06

Mona Jøstneleder

Valgkomitéens innstillingtil landsmøtet

GOD TUR–men ikke glem reiseforsikringen

A201

83T4M

07.06

gjensidige.no

Viktig informasjon

Fra 1.1.2006 kan du flytteforsikringene dine n�r du selvm�tte ønske uavhengig avhovedforfall. Dette betyr at dukan f� dine gode medlems-fordeler allerede neste m�ned.

Er du sikker p� at du har med deg alt duforh�pentligvis ikkef�rbrukfor?Deflesteavosspakkerformye:Best�værep�densikresiden, tenker vi, og setter oss p� koffertenfor � f� den lukket. Den beste tommelfin-gerregelen for pakking er imidlertid denne:Dra ikke hjemmefra uten en skikkeligreisforsikring i kofferten. En gjenglemttannbørste skaper sjelden de store vansk-lighetene. Atskillig verre kan dert væremedferieopplevelser som tyveri, sykdom ellerulykker.

Med reiseforsikring i Gjensidige er dugarantert hjelp 24 timer i døgnet – uansetthvor i verden du er. Forsikringen gjelder p�alle ferie- fritid og yrkesreiser - ogs�mellomhjem og arbeidssted.

Dine barn er ogs� dekket n�r de reiser alenep� for eksempel klassetur eller leirskole. I envirkelighetmedmangebarnsomhartohjemgjør Gjensidige det enkelt; dine barn erdekket av din forsikring - enten de til dagligbor hos deg eller ikke.

For deg som medlem gjelder reiseforsikin-gen for reiser med varighet inntil 6 uker pr.reise.

Pris pr. �r inkludert heltidsulykkesforsikring er:

En person kr 624Familie kr 816

I priseksemplet er det beregnet 20%avtalerabatt. (Gjelder pr 1.5.2006)

REISEFORSIKRING - 20% RABATT HVIS DU HAR TRE ELLER FLERE FORSIKRINGER I GJENSIDIGE

Vil du kjøpe eller vitemer om reiseforsikringen – ta kontaktmedYSMedlemsfordeler p� telefon 21 01 39 39.

24

B-PostAbonnement

Returadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Rapporten ble avgitt den 20. april 2006.Arbeidsgruppen anbefalte at dagens arbeidsrutiner ikke bør videreføres, da de er uhel-

dige både i forhold til sikkerhet, kontrolleffektivitetsamt etatens rolle/profil. Det ble konstatert at det erbehov for å kunne fravike vegtrafikkloven i vissesituasjoner, og man anbefalte derfor at etaten fårkjøretøyer registrert som utrykningskjøretøy. Ar-beidsgruppen gikk inn for en begrenset forsøksord-ning med uniformerte og sivile utrykningskjøretøyer.Arbeidsgruppen har vært i kontakt med flere aktører,blant annet Politidirektoratet (POD). POD som ensideordnet etat, gikk etter min mening, alt for langttil å mene noe i forhold til eventuell utrykningsstatusfor Tollvesenets kjøretøy. De er av den oppfatning atdette faktisk ikke løser problemet for vår etat, ogkommer med en anbefaling om at man ikke gårvidere med dette arbeidet. Her lukter det helt klarten profesjonskamp, som vi også har sett tidligerefra den kanten.

Norsk Tollerforbund sammen med Akademi-kere og sentralt hovedverneombud sendte Toll-direktøren et brev den 4. juli 2006, der vi ønsket atTolldirektøren tar en beslutning om hun ønsker åarbeide for å gi etatens tjenestebiler utryknings-status eller ikke. Eller, i det minste, om det vilarbeides for å iverksette et prøveprosjekt, slik at vifår et bedre faktagrunnlag å fatte en endelig beslut-ning på. Det ble samtidig signalisert et ønske om atarbeidsgruppas rapport burde fremlegges for Finans-departementet, samtidig som etaten kommuniserersitt syn i saken.

Saken er sendt departementet, og jeg erfornøyd med at rapporten ligger vedlagt.

Tolldirektøren ønsket som svar på vårt brev etmøte i saken som ble avholdt fredag 7. september.Tolldirektøren er enig med oss at ved å fåutrykningsstatus, vil man kunne møte utfordringene

Hvor ligger Tolldirektørens lojalitet?

med å stanse kontrollobjekter i fart på en bedremåte. Dessverre legges det særlig vekt på PODsbrev som ikke går inn for at Tollvesenet fårutrykningsstatus, samt til dagens strenge kriterier iforhold til utrykningsstatus.

Samtlige regiondirektører ønsker enforsøksordning

Jeg er kjent med at samtlige regiondirektørerønsker en forsøksordning. Jeg stiller meg derforundrende til hvorfor ledelsen i direktoratet (Toll-direktøren) ikke velger å fronte deres mening, menheller vektlegger det andre mener. Jeg hadde virkelighåpet å se en mer offensiv Tolldirektør i dennesaken.

Norsk Tollerforbund har tidligere vært skeptisktil bruk av utrykningskjøretøy i tollkontrollen, dadette ikke har vært tilstrekkelig utredet med konse-kvenser m.m. Rapporten av 20. april skyver mye avvår skepsis bort, spesielt da vegdirektoratet ikke sernoen alternativer til bruk av utrykningskjøretøyermed blålys. Og – det er ikke POD, menvegdirektoratet som er gitt myndighet til å fastsetteforskrifter om godkjenning og registrering avutrykningskjøretøyer.

Som nevnt ovenfor, ligger nå saken i Finansde-partementet. Norsk Tollerforbund vil på sin sidejobbe opp i mot departementet i håp om at det kaniverksettes et prøveprosjekt i en eller flere regioner.

Som våre medlemmer helt sikkert er orientert om, foreligger deten rapport om Tollvesenets adgang til å fravike vegtrafikkloven.Dessverre er nevnte rapport unntatt offentligheten, men noe kankommenteres uten å komme i konflikt med dette...

Av: Fredrik Støtvig, 1. nestleder Norsk TollerforbundFoto: Nina Johansen Bullock

Det lukter profesjonskamp, sierFredrik Støtvig, 1. nestleder i NT.

fredrik (bildet må

beskjæres, slik at

ikke personen på

høyre side

kommer med)