norsk tollblad 02-2010

02/2010 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund02/2010 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Samlet i én foreningSamlet i én foreningside 14-15side 14-15

side 2

Norsk Tollblad nr. 2-2010

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2010

Redaksjonen avsluttet:28. mars 2010

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:28. april 2010 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 2/2010

Steinar MK side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

En gledesspreder er gått bort side 8Minneord om en kjær kollega

Samler seniorene i egen region side 12Ny seniorforening stiftet i Region Øst-Norge

Endelig er VNT samlet i samme båt side 13-14Sammenslåing av to avdelinger i VNT

På grensen til det uforsvarlige side 22Sikkerhetsrisiko på Ørje tollsted

Gratulerer side 23Erik Bredo Schelbred fyller 40 år

Gjenvalgt i OATF side 23Oslo og Akershus tollerforening har hatt årsmøte

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

For egen regning side 6Debattinnlegg fra Anne Beate Riegels

Cuba, en reise tilbake til 50-tallet side 10-11Leserinnlegg fra Leif S. Jørgensen

Presentasjon side 4Norsk Tollblad presenterer nye sentraltillitsvalgte

HVO-hjørnet side 9Hovedverneombudet med statusrapport

Min Forening side 18-19Temaartikkel fra Midt-Norge tolleforening

Under Lupen side 16-17Fra forbundskontoret

Min Forening side 20-21Statusrapport fra Vest-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

10-11

12

13-14

FoorrFreedfreeddTeleeMoob

ReeddSteeitolllbTeleeTelee

1. nnJonn Tjonn..TeleeMoob

Deees

MMeeeTTilsslYYrkkee

K

EEn gleMMinneo

SSamleNNy seni

EEndelSSamme

PPå greSSikkerh

GGratuEErik Bre

GGjenvOOslo og

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

FFor egDDebattin

CCuba,LLeserin

PPreseNNorsk T

HHVO-hHHovedv

MMin FTTemaar

UUnderFFra forb

MMin FSStatusra

Hvem er vi?

Eksistensiellt

Forsiden: Samspill, foto: Steinar Myhre Knutsen

Godt inntyllet i bisetninger og tilleggsforskrifter kan Gren-seloven bety begynnelsen på slutten for Tollvesenet.Den ser i utgangspunktet ufarlig ut denne NOU`en som utreder forslag til ny Grenselov. Men i teksten ligger det rom for fortolkninger som gir grunn til å reagere så para-noid som ingressen over kan virke som.

Jeg skal ikke i denne spalten komme for detaljert inn på hva denne utredningen sier, det kan leses i både le-serinnlegg og ”under lupen”-spalten i dette bladet. Norsk tollerforbund har også utgitt sitt høringssvar som stiller meget kritiske spørsmål til en rekke av forslagene. NT og våre medlemmer er en av få som taler imot fl ertallet som ser ut til å omfavne konklusjonene i denne utredningen. Og det er en grunn til at vi reagerer.

Tollvesenets tilstedeværelse på grensen er selve eksistens-grunnlaget for etaten. Vi har eneretten på å drive kontroll med vareførselen over grensen. I NOU`en åpnes det for at politiet - under dekke av å drive fremmedkontroll skal kunne bruke Tollvesenets hjemler på grensen. I en gitt situasjon kan politiet med loven i hånd rykke inn og overta grensekontrol-len. For å kunne gjøre det må selvsagt politiet tilføres fl ere ressurser, de må ha tilleggsutdanning i tollfaglige områder for å kunne ivareta den delen av oppgaveporteføljen mens de ser etter grenseoverskridende kriminalitet og asylsøkere.

Og når politiet først er blitt tilført denne tilleggskom-petansen, så er det kort vei til å forslå at oppgavene med å drive varekontroll legges, om ikke rett under politidi-rektoratet, så i alle fall som en egen enhet under justis-sektoren. Det er jo lettere og mer eff ektivt å samarbeide innenfor samme etat eller sektor, enn å måtte forholde seg til en ”konkurrerende” etat fra Finans.

Tollvesenet er jo mer enn grensekontroll sier du? Ja, men med så få tollere som sitter igjen og bedriver økono-misk kontroll vil det etter noen år ikke være budsjettmessige bærekraftig å ha en egen etat for dette. Kanskje disse oppga-vene kan fl yttes inn under Skattedirektoratet i stedet?

NT spør i sitt svar om det er andre motiver enn hva som er utformet i mandatet, nemlig at man vil berede veien for opprettelsen av en Grensekontrolletat under-lagt Justisdepartementet. Jeg skal ikke påstå at det i dag fi nnes embetsmenn eller sentrale politikere som har en trappevis avvikling av Tollvesenet som en skjult agenda, men det vil være naivt å tro at ingen har tenkt tanken.

Mener du fortsatt at jeg er paranoid som påpeker dette mulige fremtidsscenario? Se da til Storbritannia. HMS Cust-oms and Revenue er fl yttet VEKK fra grensen og erstattet av ”UK Border Agency” som i tillegg til å drive pass og immi-grasjonskontroll, også tar seg av tollkontrollen. Sveitseren har ikke tollere på grensen lenger, de jobber kun med

økonomi. Og våre dan-ske naboer? Slått sammen med Skat, nedbemannet til det ugjenkjennelige, og til slutt mistet navnet Told! Varsellampene bør for alvor blinke hos alle som bryr seg om Toll-vesenet som etat. Jeg vil ikke gå over i historien som den siste toller!

medarbeidere som innehar den rette kompetansen. Vi må være konkurransedyktige i forhold til andre sektorer og ikke minst i forhold til sammenlignbare virksomheter. I forrige leder fokuserte jeg på det kommende lønnsoppgjøret. Vi har i løpet av en 6 års periode sakket lønnsmessig akterut i forhold til sammenlignbare grupper og min påstand er derfor at vi ikke er konkurransedyktige. I gjennomsnitt tjener eksempelvis en tollinspektør kr 40.000,- mindre enn en politibetjent i året. Denne utviklingen kan ikke få fortsette og lønnsgapet må utjevnes om vi skal konkurrere om de beste og om vi skal klare å levere grønne tall de kommende år.

Hektiske vårdagerI skrivende stund er det hektiske dager på forbundskontoret og prioritet 1 er nettopp lønnsoppgjøret. Krav er levert hovedsammenslutningen og vi forbereder innlegg til YS-Stats tariffkonferanse. I tillegg jobber vi opp i mot media for å synliggjøre våre krav, og den urettmessige lønnsutviklingen vi har hatt de siste årene som et ledd i NTs lønnskamp denne våren.

Dette blir en spennende vår!

Fredrik Støtvig

Ja, da var Tollvesenets strategiplan endelig klar, og nå skal den tas i bruk. Tolldirektøren ser seg fornøyd med planen som beskriver hvordan vi

ønsker etaten skal utvikle seg fremover. Og da må jeg spørre, hvem er vi? Er det tolldirektøren selv, lederne eller inkluderer man samtlige ansatte i etaten?

Ikke invitertDette spørsmålet mener jeg er betimelig, da Norsk Tollerforbund ikke har fått anledning til å bidra noe særlig i dette arbeidet. Altså, de ansatte har ikke blitt invitert til å sitte ved sjefenes bord ved utarbeidelsen. Vi har derfor ved gjentatte anledninger stilt spørsmål til prosess (eller mangel på sådan) og ikke minst hvordan planen skal forankres helt ut til den enkelte ansatt? Et tilleggsmål i planen er at alle medarbeidere skal kjenne seg igjen i strategiplanen og fi nne beskrivelsen av sin oppgave. Jeg tror delmålet hadde vært mer realistisk å nå hvis de ansatte hadde vært med og følt et eierskap til planen.

Treffer mange medlemmerI disse dager reiser forbundet rundt og treffer mange medlemmer på lokalforeningenes årsmøter. Dette kunne være en naturlig arena for oss sentrale tillitsvalgte å markedsføre planen. Vi treffer mange av de ansatte på disse samlingene, og her kunne vi gitt dere gratis drahjelp til markedsføring. Den muligheten har dere gått glipp av, da vi ikke kan markedsføre noe vi så å si har null eierskap til.Når dette er sagt håper jeg virkelig at de ansatte kan klare å identifi sere seg med tiltak og mål til den enkelte strategi. Det er en god plan, men etter vår mening kunne den ha vært enda bedre. Vi registrerer at noen av våre innspill er tatt med som vi må si er positivt.Planen er ambisiøs og det stilles stadig høyere krav til hver enkelt ansatt. Vi skal hele tiden strekke oss til det bedre og utvikle etaten for å kunne gjøre en stadig bedre jobb for samfunnet – og sånn skal det jo være.

KonkurransedyktigeDet som blir helt avgjørende for etaten er at vi også for framtiden har fl inke og engasjerte

side 4


Norsk Tollerforbund

Bardøla Høyfjellshotell – Geilo Familierom i 2 døgn inkludert halvpensjon

VINN et opphold på

Hvem er du?Født fem minutter for seint til å bli odelsgutt (har en tvillingbror som er gardbruker). I Tollvesenet siden 1983, gift i og med etaten, pappa’n til Kristoff er (19) og Lars (16). Jobbet med IT siden 1987, men var nå klar for nye utfordringer.

Hvilken bakgrunn har du i foreningsarbeid?Elevrådsleder Ungdomskolen 1978, styremedlem Odal UH 1979, kasserer i Bygdeungdomslaget 1980, russestyret 1981, leder i korps 1983, nestleder i Oslo Tollerforening 1987, plasstillitsvalgt og styremedlem PIT 90-tallet, sentralstyremedlem NT 1991, red.med Norsk Tollblad 1995, nestleder OATF 2007, 1. nestleder NT 2009.

Hvorfor har du påtatt deg styrevervet?Morsomt stille opp for å se om min innsats kan gjøre en forskjell i samarbeid med administrasjonen. Og diskusjoner internt i røyrsla. Har liten sans for harde krav og maktbruk, men kan glede meg over å registrere at respekt og dialog fører fram!

Hvilke saker brenner du for?Å bedre en oppfatning enkelte har av at det off entlige Norge utelukkende er et pengesluk. Et godt off entlig apparat bidrar til økonomisk vekst og bedrer vilkårene for privatpersoner! Et godt og rettferdig kontrollapparat bidrar til at fi rmaer som driver

lovlig slipper useriøse konkurrenter.Det off entlige Norge markedsfører norske varer i utlandet,

og det øker jo lønnsomheten for de private? Blir vi oppfattet som gode og rettferdige, så øker det samfunnets ”etterspørsel” etter off entlige tjenester.

I enden av en langvarig holdningsendring kan det være at det er lettere å å få allmenn aksept for bedre arbeidsbetingelser og høyere lønn i Staten!

Tollvesenets viktigste utfordring?Å si at strikken ikke rekker lenger når fi brene begynner å ryke. Vi har helt sikkert ”slakk” i enkelte ledd hos oss. Men majoriteten hos oss har et ungt sinn (uavhengig av alder), de trives i jobben sin, de står på med stor yrkesstolthet – og de sier gjerne ”ja” til tilleggsoppgaver.

Vi strekker oss gjerne litt ekstra, men det må være lov til å snu seg mot haugen med uløste saker og si: ”Greit det her, men hva vil du løfte vekk fra mine skuldre”?

Alder: 48 årArbeidssted: ForbundskontoretForening: OATFVerv: 1. nestleder i sentralstyret

Jon Thesen

Send inn - vinn reisegavekortNorsk Tollblad ønsker bidrag fra medlemmene. Send inn leserinnlegg og bilder. Bilder publiseres fortløpende, og i år trekkes en tilfeldig vinner blant samtlige innsendte bilder. Enda en heldig vinner trek-kes blant de som sender inn øvrige bidrag, slik som leserbrev eller artikler. Samtlige bidrag premieres, og hovedpremien er i år som i fjor et gavekort på Bardøla høyfjellshotell - til en verdi av hele 6.500,- kroner.

SEND INN TIL [email protected] Søberg, Hamar tollsted har sendt inn bildet over. Har du noen gode bilder liggende så nøl ikke med å sende dem inn til Norsk Tollblad. Vi publiserer fortløpende.

side 6


Norsk Tollerforbund

Nå er vinteren på hell og kulden har sluppet ta-ket.

Jeg har tjeneste ”inne” ved Kongsvinger tollkontor og i så måte har ikke kulden vært noe problem for utførelse av min tje-neste. Uniformseff ektene som jeg benytter passer bra til min tjeneste.

Minus 38 grader!Men jeg har skjenket noen tanker til mine kollegaer som arbeider i grensekontrollen og som har måttet stå ute og utføre sin jobb i den kulden vi har hatt i vinter. En kollega av meg som tjenestegjør ved Åsnes tollkontor kunne opplyse at på den kaldes-te dagen for dem i vinter var det minus 38 grader. Og ved denne temperaturen er det de samme benklærne vi benytter… TII-bukse bestående av 50% bomull og 50% polyester. Helt utrolig spør du meg.

Artikkelforfatteren, Anne Beate Riegels arbeider ved Kongs-vinger tollkontor og har tidligere vært lo-kalforeningsleder i Øst-Norge Tollerfore-ning. Nå er hun inne i sin første periode som styremedlem i sentralstyret.

Finnes ikke dårlig vær......MEN VI HAR DÅRLIG MED KLÆR!

Fritt inne - dyrt uteDet synes for meg merkelig at vi ikke

har en tilfredsstillende bekledning tilpas-set norske værforhold som inngår i sor-timentet for ”fri” uniform. Når vi som jobber inne på kontor stort sett har hele vårt sortiment under ”fri” uniform, burde det være slik også for de som jobber ute i grensekontrollen. Vår etat må kunne se at prisen for bekledning i grensekontrollen er og vil være dyrere enn å kle opp en tjenes-temann som jobber inne i ekspedisjonen/på kontor.

Jeg er veldig glad for at vår region har tatt grep og forsynt tjenestemenn i gren-sekontrollen med regntøy slik at alle har samme tøy og er godt beskyttet i regnvær. Nå kan man kanskje lure på hvor mye er det vi skal ha, uten å måtte betale selv. Og kanskje kan noen si at vi er kravstore som ønsker oss klær som er egnet for å stå i mot kulde. Og som samtidig skal være av en slik art at de skal være enkle å ta av når vi raskt skal gå over til å ha kontroll innen-dørs, for eksempel om bord på busser.

Et minimum - minst!Vi kan nok ikke forvente at vi skal få

dekket alle behov, for noen fryser på hen-dene og andre på beina, osv. Men, jeg må si at en bukse, en jakke, skotøy og han-sker som holder mål når det gjelder vær og vind, synes jeg er et minimum av det vi må ha. Fortjener ikke våre tjenestemenn å ha en god bekledning når de utfører en så viktig samfunnsoppgave som å vokte vår grense i all slags vær?

Hvor mye penger bruker vi egentlig på uniform? Hvor store budsjett har vår etat til uniformer? Av det tøyet jeg bestiller så tror jeg ikke dette velter budsjettet. I vår region har vi fått oppgitt en sum som skal være veiledende i forhold til hvor stor sum vi kan benytte årlig på uniform. Hvis jeg et år ikke kjøper noen uniformseff ekter, vil det da være slik at en annen kan få min sum? Vi har mange som i dag ikke har uni-formsplikt, har etaten spart noe på at færre benytter uniformen daglig?

Vinteren kommer igjenVi har fl ere tjenestemenn som er strå-

lende fornøyde etter å ha fått tildelt varme klær/uniform av gore-tex materiale. Hvor-for kan ikke alle som jobber mye av dagen ute i all slags vær få tildelt slike plagg? På vegne av våre tjenestemenn som jobber ute i all slags vær, har jeg et ønske frem i mot neste vinter.

For ja, vinteren kommer igjen med sine kuldegrader, vind og snø. Og det ser ikke ut til at klimaforandringene medfører vintre som gjør at dagens TII-bukse skal holde mål. Ønsket er som følger:La alle i vår etat få god nok bekledning til å utføre jobben sin, uansett vær!

Anne BeateKongsvinger

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


HMS - området i sør dekker Drammen, Sandefjord, Skien, samt regionskon-toret i Kristiansand, med i alt over 230 ansatte.

Det er verneombud på hvert sted og et hoved-vernombud som for ti-den er i Sandefj ord. Det avholdes som regel 3 møter i året. Saker som kommer opp på verne-runder eller andre fore-spørsler blir diskutert.

Nytt HMS-tema hver måned

Vi har jobbet fram et HMS system som ligger på regionens i: stasjon. Denne er laget som vanlig mappestruktur og hvor det meste av HMS oppgaver er å fi nne. Hvert verneombud har fått sine områder/mapper å ajour-føre. Det medfører større interesse og medvirkning fra verneom-budene. Det ble avholdt en quiz konkurranse til alle ansatte for å synliggjøre HMS på en grei måte. Vi legger ut et HMS tema hver måned på den regionale info siden.

Vi håper at det fra sentralt hold kan gjennomføres et HMS system for hele etaten.

Vi har også godt samarbeid med foreningen og deltar ved be-hov på deres styremøter og på ledelsens medbestemmelse møter. Det er viktig å få dokumentert hendelser. Det er en stor utfor-dring å få meldt inn avvik uten at melder føler at han/hun blir skadelidende på en eller annen måte senere i sin arbeidssituasjon. Her bør og må det være god takhøyde! Systemet er jo ikke til for å ”ta” noen, men for å bedre arbeidsmiljøet på sikt! Kommunika-sjon er også et viktig begrep; her som på mange andre områder.

Vi håper det er mulig å få lagt en mal på hvorledes på kontroll/kontor fasiliteter skal være. Det er fl ere utredninger som er gjort på dette området – her gjenstår det vel bare handling.

Ufordringer med turnusVårt område er geografi sk stort og det er mange som jobber

i turnus. Opplæring og oppfølging på helse, miljø og sikkerhets-områdene bør være satt på dagsorden til en hver tid og ikke et-ter at det har hendt en alvorlig hendelse. All forskning peker på at turnus arbeid er belastende på helsen til arbeidstaker. Det er store grupper i tollvesenet som nå runder de 50 og det vil sikkert komme mange helseutfordringer i denne gruppen. Her har toll-vesenet store utfordringer å ta fatt på.

Vi er også opptatt av at blålys saken nå blir løst. Vi krysser fi ngrene! Vi har tatt opp pepperspray saken. Vi ønsker oss en røntgen eller ultralyd maskin for å avdekke innvendig smugling – både av hygieniske og sikkerhetsmessige hensyn så vel som kon-trollmessig årsaker. Etter vår mening en vinn/vinn situasjon for begge parter. Vi sparer også tid!

Som dere ser er det nok av oppgaver å ta fatt i Sør – HMS området blir tatt mer og mer på alvor i fl ere bedrifter – vi håper også at Tollvesenet sitter fremst i cockpiten.

Sven Øystein FerstadHovedverneombud tollregion Sør-Norge

Nye utfordringer i sør

Nye byggeprosjekterVi har gjennomført STAMI og andre undersøkelser i vår re-

gion. Det har vært områder hvor det har vært nødvendig med tiltak. Vi håper at dette vil fungere. Vi er også overbevist at den gode dialog, oppfølging av den enkelte ansatte, helsesamtaler og fokus på tilrettelegging til den enkelte kan løse mange problemer. Saker forsøkes løst så tidlig som mulig og på lavest mulig nivå. Hvis dette ikke er mulig så går saken til AMU.

I region Sør pågår det stadig nye byggeprosjekter. Skien toll-sted fl ytter snart til Grenland tollsted (ligger ved gamle Brevik brua). Vi føler at denne byggeprosessen har fungert veldig bra ved at verneombud og ledelse har vært på samme lag. Et eksempel til etterfølgelse! Kristiansand og Drammen må se etter nye lokaler til noen av sine avdelinger.

Det kommer stadig nye prosjekter på ferger i vår region. Vi venter i spenning på fergeprosjekter i Langesund og Tønsberg.

Nye ferger: I region Sør-Norge er det mange utfordringer knyttet opp til turnus i forbindelse med de mange fergeankomstene. Og fl ere ruter er under etablering.

foto: Infokontoret Tollregion Sør-Norge

Det var ikke uventet at hans hjerte som rommet så mange, omsider måtte melde pass. For 10 år siden måtte han gjennom en hjerteoperasjon, med utstyrt med en stor pilleeske var han raskt på farten igjen.

Jan var en meget god, omsorgsfull og iherdig kollega. Han var ærlig og rettskaf-fen, sto for sine meninger og sa i fra, uan-sett om det var til tolldirektør eller til en aspirant. Med sitt gode humør og uthol-delige vilje spredde han lys og glede blant kollegaer og alle han kom i kontakt med i inn- og utland.

Han startet sin karriere som kontrollør i Avgiftsdirektoratet, som ble slått sammen med Tolldirektoratet 1.nobember 1972 til Toll- og avgiftsdirektoratet, hvor han fant sin plass i Kontrollavdelingen. Han mar-kerte seg raskt som en meget dyktig og iherdig medarbeider. Ingen oppgave var for stor, ingen for liten for Jan, han sa ja til alle oppdrag. En telefon til tyske eller

nederlandske kollegaer, som vi strengt tatt kunne tatt selv, ble overlatt til Jan som med stort engasjement formidlet spørsmål og svar. Han fant alltid fram til de rette kilder og fi kk etter hvert et meget stort kontaktnett som gjorde sitt til at samarbeidet gikk lettere.

Han hadde mye humor og var en mester i ordspill, det fantes

betydd for sine nærmeste, for venner, kol-legaer og idrettslaget. Han hadde omtanke for alle som kom i hans vei.

Hvil i fred Jan!

Vi vil alltid minnes deg med glede.

Kolleger fra Personal-foreningen i TAD

En gledesspreder er gått bortVår gode venn og kollega Jan Kristensen døde 16.februar 2010. Det var den triste melding vi fi kk en iskald dag i februar

omtrent ikke det ord han ikke klarte å vri på. I tillegg var han en sangsmed, ble han bedt om å skrive en sang eller dikt, la han straks alt annet tilside og hadde produktet klart etter kort tid.

Den 24.februar ble han ført til sitt siste hvilested. Vestby Kirke var fylt med slekt, venner, naboer og kollegaer fra tollvesenet denne vakre vinterdag. På en gripende måte ble vi minnet om hva han hadde

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


Årlig kommer det et til-bud fra vår arbeidsgiver til tjenestemenn som har fylt 55 om å delta på et forberedende pensjo-nistkurs ved Norsk sen-ter for seniorutvikling i Melsomvik.

innsendt av: Leif S. Jørgensen, Kontrollavde-lingen i TAD

Da jeg om kort tid fyller 60, tak-ket jeg ja til deltakelse i mai i fjor. Det var et fl ott kurs som an-befales på det sterkeste! Under oppholdet i Melsomvik oppdaget jeg også at senteret i samarbeid med Temareiser i Fredrikstad arrangerer kulturreiser til fl ere verdensdeler.

Sommeren jeg ikke fi kkJeg meldte meg derfor som

deltaker til to av reisemålene og har nettopp kommet tilbake fra en opplevelsesrik toukers tur til Cuba. Det er nå vinter på Cuba, men med 25-35 grader på dag-tid og minst 25 grader i havet, var dette faktisk den sommerfe-rien jeg ikke fi kk i 2009.

Etter å ha vært på reisefot i nær 21 timer fra Torp via Am-sterdam og Cancun i Mexico an-kommer vi sent på kvelden til fl yplassen i Havanna.

Ved gaten der blir vi møtt av fi re hundeførere fra tollvesenet med hver sin springer spaniel. Deretter følger grundig pass- og visumkontroll med fotografering av alle reisende, så røntgenkon-troll av passasjerer og håndba-gasje - også foretatt av tollve-senet, så helsekontroll og nye

skjemaer som må fylles ut før vi til slutt havner i ordinær toll-kontroll etter at vi har fått vår bagasje fra rullebåndene.

Ved utreise var det ny pass- og visumkontroll der det ble ny fotografering for å sjekke at det var den samme personen som reiste ut igjen. Deretter fulgte en røntgen-/sikkerhetskontroll foretatt av tollvesenet før vi kunne sette oss på fl yet til Gar-dermoen via Amsterdam.

RevolusjonslæreDe to første nettene bodde

vi på luksushotellet Telegrafo i Havanna og besøkte bl.a. Revo-lusjonsmuseet for å lære mest mulig om tiden fra revolusjonen i 1959 og frem til i dag slik at vi skulle være forberedt på hva vi ville få se og oppleve på resten av turen. Tredje dagen begynte vi så vår rundreise på Cuba og besøkte bl.a. byene Santa Clara - hvor Che Guevara ligger grav-lagt og har sitt minnesmerke - Sancti Spiritus, Trinidad, Cien-fuegos, Vinales, Pinar del Rio. Deretter satt vi kursen tilbake til Havanna med to nye netter på luksushotellet Nacionale del Cuba.

Flere tollere på turCuba ligger jo på den andre

siden av Atlanterhavet, men en kveld jeg sitter og spiser mid-dag på hotellet i Cienfuegos er det en herremann som slår meg på skulderen og spør hva jeg har der å gjøre. Det var regiondirek-tør Øystein Haraldsen i TØN som var på feriereise sammen med

et annet reiseselskap, der også Eva Samuelsen fra IT-avdelin-gen i TAD deltok.

Cubanske sigarerVed siden av de vanlige tu-

ristmålene som Havana Club (et museum som viser produk-sjonen av rom), sigarfabrikk, likørfabrikk, en nedlagt suk-kerplantasje som i dag er mu-seum, grottevandring, hjemmet til Ernest Hemingway osv., fi kk vi også anledning til å besøke en sigarbonde, et vanlig cubansk hjem, et kunstnerektepars ateli-er, et dagsenter for eldre, et par helseklinikker, en barneskole og et keramisk verksted.

Selvfølgelig var vi også ute og kjørte i gamle amerikanske biler fra 50-tallet. Disse er jo også med på å skape en forurensning i bygatene som bare er barne-maten i forhold til de luftproble-mer vi opplever en kald vinter-dag i norske byer som Bergen, Trondheim og Oslo. Det oste av eksos.

Fattige, men vennligeFor de av dere som har lest

romanen "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin, følte jeg som om jeg så alle de steder hun så klart beskriver i sin bok; om-råder som tidligere var bebodd av de bedrestilte, strendene, de usle plankehyttene der ar-beiderne på plantasjene bodde, forfallet slik det så ut i Havanna og andre byer i tiden etter revo-lusjonen.

Men også befolkningen som også i dag er preget av mye

Cuba - en reise tilbake til 50-talletfattigdom og elendighet men som likevel er vennlige og tyde-lig stolte av sitt land. Mange av husene ser i virkeligheten verre ut enn de er, for når det er regn-tid på Cuba om våren, regner det spiker. Det betyr at husene bare holder malingen er par år før de burde vært malt på nytt. Det har mange cubanere ikke råd til, så de prioriterer å bruke penger på inventar og det indre i huset.

Vi var utsatt for mye tigging, men kunne la våre verdisaker ligge igjen i solsenga på stranda uten å være redde for at noe skulle bli stjålet. Bybildet var i motsetning til Oslo preget av al-lestedsnærværende politi. Man-ge av oss i Vesten rynker nok på nesen og er kritiske til det re-gime Castro-brødrene står for, men mange cubanere foretrek-ker tydeligvis dette regimet og er redde for omveltninger som kan skje når Castro er borte. De vet hva de har, men vet ikke hva de får.

Utstyrt med kulelagerVi besøkte også en rekke lo-

kale barer og spisesteder og fi kk virkelig oppleve cubanske ryt-mer. Cubanerne er i hvert fall ikke plaget av stive ledd som vi som nærmer oss pensjonsalde-ren. De synes i stedet å være

utstyr med kulelager slik som de danset. Det var ikke en lunsj el-ler middag vi inntok verken på hoteller eller restauranter der det ikke var levende musikk.

En tur til Cuba kan også an-befales på det sterkeste. Det vil gi opplevelses du vil huske for resten av livet.

I november går den neste turen jeg har meldt meg på til India og Nepal i vel to uker, så kanskje kommer det et nytt le-serbrev...

side 12


Norsk Tollerforbund

TOPP 5 GARANTI

FOR DEG SOM ER MEDLEM I NORSK TOLLERFORBUND:

STRØMAVTALE MED TOPP-5 GARANTI

Vi har som mål at vi på årlig basis skal være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører på standard variabel kraftpris. Norsk Tollerforbund sine med-lemmer tilbys nå en garanti for dette! Dersom Ustekveikja ikke når målet sitt, får dere differansen målt mot topp 5-plasseringen tilbakebetalt som rabatt på årsavregningen. Garantien koster kr 30,- per mnd. Bestill på www.ustekveikja.no/topp5 og oppgi firmakode T502.

Du kan spare mange penger med en strømavtale med Ustekveikja Energi.Det er gratis og fort gjort å bytte til oss.

STRØMLEVERANDØREN DU SANNSYNLIGVIS ALDRI VIL FORLATE

Din strømpris skal på årlig basis være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører

på Standard variabel kraftpris.

Samler seniorene i egen regionI påvente av at TAD be-stemmer seg for hvilke seniorpolitiske tiltak man vil tilby, mangler det ikke på initiativ ute i regionene.

tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: privat

10. mars i år ble TØN Seniorforening stif-tet ved regiontollstedet i Fredrikstad.

ForberedelseDet har kommet og gått fl ere varianter

av pensjonistforeninger rundt omkring i regionene og de tidligere distriktene. Det nye med foreningen i Øst-Norge er man også favner de arbeidstakerne som ennå ikke har gått av med pensjon.

– Hensikten med foreningen skal i før-ste rekke være en forberedelse til når man skal gå av med pensjon, forteller initiativ-taker og fungerende leder av interimssty-ret, Hans S. Knutsen.

Denne interesseforeningen samlet 19 glade seniorer i kantinen ved regiontollste-det på sitt første møte. Møtet ble innle-det med gryterett til middag, før to gjester fra Tollernes pensjonistforening, avdeling Oslo og Akershus holdt motiverende og inspirerende innlegg. Disse var ikke ukjen-te Vidar Vestreng (leder) og Ragnar Bertel-sen (sekretær). De kunne fortelle om sine erfaringer med foreningen i Oslo og kom med praktiske råd til drift av en slik for-ening. De kunne fortelle at deres forening

har blitt meget populær og er godt besøkt på de møter og tilstelninger de arrangerer.

Sosialt formålI Osloforeningen er nedre aldersgrense

satt til 62 år, mens man i Øst-Norge har valgt å ha med seniorer helt ned til fylte 55 år. Dette for å etablere ett felles miljø også før man velger å gå av med pensjon. Kanskje kan også interesseforeningen bli ett talerør for de eldste ansatte, inn mot arbeidsgiver og forening.

Selv om hovedmålet er å kunne fore-berede medlemmene til pensjonisttilværel-sen skal det også være rom for hygge og trivsel.

– I tillegg til å ville tilby foredrag og

temakvelder, er det ønskelig å kunne tilby medlemmene og deres ektefeller/ledsagere hyggemøter - eventuelt med underhold-ning av forskjellig slag - samt arrangere rimelige fellesreiser til inn- og utland, for-teller Hans S. Knutsen.

– Vi ønsker at seniorforeningen skal være et tilbud til alle ansatte i regionen fra fylte 55 år, samt våre pensjonister. Det faste møtestedet vil i utgangspunktet bli i Fredrikstad, legger han til.

Medlemskapet vil koste 200,- kroner i året.

Frem til neste samling er det valgt et interimsstyre.Hans S. Knutsen (leder)Bjørn Johansen (sekretær)Marit Røhr-Staff (kasserer) og Oddvar Olaussen (reisearrangør).

Det vil nå bli utlyst en navne- og lo-gokonkurranse frem til neste møte som er satt til å være i mai.

PS. Norsk Tollblad er interessert i å høre fra tilsvarende foreninger rundt omkring i re-gionene, eller om det er noen som går med planer om å etablere en. Send gjerne inn noen ord om hvilke arrangementer man har gjen-nomført, slik at dette kan inspirere andre til å gjennomføre noe lignende.

Fornøyd med oppstarten: Vidar Vestreng (fra venstre), Hans S. Knutsen, Bjørn Johansen og Ragnar Bertelsen fi kk blomster og takk for sitt engasjement og initiativ til å stifte seniorforening i region Øst-norge. Vestreng og Bertelsen var innvitert som gjester og foredragsholdere fra Tol-lernes Pensjonistforening avd. Oslo go Akershus.

Godt fremmøte: Hans S. Knutsen, leder av interimsstyret, takker for et solid fremmøte på det første møtet i TØN Seniorforening.

side 14


Norsk Tollerforbund

side 15

[email protected]


Endelig er VNT i samme båtÅrets årsmøte i Vest-Norge Tollerforening fi kk som planlagt historiske proporsjoner.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Fagforening idag (over): Kåre Kvalvåg fra YS-organisasjonen Parat avholdt et foredrag om behover for fagorganisasjoner i dagens arbeidsliv.I samme båt: Avdelingene er lagt ned å fra nå av er styret samlet i samme båt. Bård Ynnesdal (fra høyre), Nina Lindø, Jostein Våge, Irene S. Bratteberg, Sven Asle Aarvik (delvis skjult), Torhild Søllesvik og Linda Standal i det nye styret er avbildet sammen for første gang.

For en enkel kar fra Østfold var det en lang reise med buss, tog, buss, fl y, buss, ferge og igjen buss før man var fremme ved årets årsmøte i VNT, som ble avholdt på Stord 13. mars i år. For en vestlending var dette en kort svipptur.

Tid for forandringDet har ligget i kortene en stund at løs-

ningen med å ha to avdelinger, sør og nord, i Vest-Norge tollerforening ikke lenger var formålstjenelig. Som eneste lokalforening

etter DUP`en valgte VNT å dele seg inn i to underliggende avdelinger som hver dek-ket de to gamle distriktene. Organiseringen har fungert bra og samarbeidet mellom de to styrene har ført til at all har blitt hørt.

De senere år har imidlertid begge avde-linger slitt med å få nok medlemmer til å påta seg styreverv, og begge avdelinger har derfor funnet det formålstjenelig å slå seg sammen til en forening - ett styre.

– VNT vil nå også få en fl atere struktur og behov for færre styremedlemmer, for-klarte leder av VNT, Bård Ynnesdal.

Lagt ned - og opprettetFør den nye foreningen kunne etableres

avholdt begge avdelinger sitt siste årsmøte. Samtidig var det femårsjubileum for da av-deling Sør og Nord ble stiftet. Agendaen på begges møter var i hovedsak en ting - å vedta å legge ned avdelingen.

– Styret har bare ett forslag i dag - og det er å legge ned VNT avdeling Nord, sa Bård Ynnesdal, og ble møtt med akklama-sjon fra de fremmøtte medlemmene.

– Og nå er vi lagt ned, oppsummerte han etter enstemmig vedtak.

– Og nå må vi bruke tiden frem til kaf-fen med å verve medlemmer til den nye foreningen, la han spøkefullt til.

I tilstøtende rom satt avdelingsstyret i Sør.

De havnet naturlig nok på samme vedtak.– Det er jo litt vemodig og, erkjente

Torill Søllesvik, selv om hun så frem til å bidra i det nye styret.

Etter en kort ”gravkaff e” ble begge de oppløste styrene samlet og man vedtok i fellesskap å opprette Vest-Norge tollerfore-ning - en forening for alle i regionen.

”All inclusive”Det er ikke ofte man får anledning til å

delta på slike historiske årsmøter, og avde-lingene hadde virkelig gravd dypt i lomme-boken for å kunne tilby en god opplevelse for de medlemmene som ønsker å delta.

Gratis transport, opphold på hotellet og alle måltider inkludert. Selvsagt ble det en minneverdig festmiddag som avslut-ning på det hele.

22 medlemmer deltok på årsmøtet, og disse vil helt sikkert dele sine minner med de resterende 109, slik at ved neste korsvei

Siste årsmøte (til venstre): Styreleder i avdeling Sør, Sven Asle Aarvik kommer ut i fra avdelin-gens siste årsmøte noensinne. Torhild Søllesvik følger like bak.Siste årsmøte II (over): Medlemmene i avdeling Nord stemte enstemmig for å legge ned sin egen avdeling og opprette en ny felles forening.

Spiller på lag: Foreningsleder Bård Ynnesdal og regiondirektør Ivar Sletten demonstrerer at arbeidsgiver og ansatte spiller på lag. Også under årsmøtet.

Norsk Tollerforbund var invitert og stilte med tre gjester. Forbundsleder Fred-rik Støtvig grep anledningen til å orientere om hva forbundet sentralt jobber med for tiden. Denne formen for direkte kontakt med medlemmene ble tatt godt i mot.

Regionsledelsen var også tilstede på denne samlingen, og regiondirektør Ivar Sletten deltok sågar på hele årsmøtet. Det ble også tatt godt i mot av forening og medlemmer som fi kk møte sin sjef i en litt annerledes sammenheng enn hva man vanligvis gjør.

Det nye styret i VNT består nå av:Bård Ynnesdal, Bergen (leder)Sven Asle Aarvik, Stavanger (nestleder)Nina Lindø, Stavanger (styremedlem)Torhild Søllesvik, Stavanger (styremedlem)Jostein Våge, Bergen (styremedlem)Linda Standal, Bergen (styremedlem)Morten Kambe, Haugesund (vara)Irene S. Bratteberg, Ålesund (vara) og

Jonny Johnsen, Måløy (kontaktledd).

vil enda fl ere benyt-te seg av mulighe-ten til å være med.

FagligMellom slagene

var det også tid for litt faglig påfyll. Kåre Kvalvåg, man-geårig tillitsvalgt og nå rådgiver i Parat (et YS-forbund) foreleste om fag-foreningenes roller og utfordringer i vår tid. Han stilte spørsmålet om vi fortsatt hadde be-hov for organisasjo-ner, og kunne hel-digvis konkludere med et klart JA.

side 16


Norsk Tollerforbund

side 17

[email protected]


Norsk Tollerforbund har i likhet med mange an-dre nylig mottatt etatens årsrapport for 2009.

Nok en gang opplever vi at etaten har le-vert fl otte resultater for året som har gått. Alle ansatte i etaten har grunn til å være stolte av det de har bidratt med.

Økte ressurser = resultaterRapporten synliggjør ”all time high”

på så godt som samtlige områder. Direk-toratet tilskriver i sin egen evaluering av årsrapporten at bedre kompetanse og økte ressurser har gjort dette mulig.

2011 kan imidlertid bli et utfordrende år for vår etat fordi Finansminister Sig-bjørn Johnsen nå har varslet strammere tøyler for de off entlige utgiftene i årene som kommer.

Samtidig opplever vi i Norsk Toller-forbund at etatens blir utfordret av noen aktører som kan undergrave våre kontroll-muligheter og andre som er lite fl eksible mht utvidet samarbeid.

One stop securityForslaget som ble fremmet i stortingets

spørretime etter initiativ fra OSL inne-bærer at reisende fra utlandet som skal i transitt gjennom Gardermoen, vil slippe å måtte ta ut egen bagasje å bære denne igjennom tollkontrollen.

Til tross for at både NT og tolldirek-tøren har frontet denne saken, er det ennå ikke tatt noen avgjørelse i Samferdselsde-partementet til forslaget.

Ny grenselov = politistat?NOUen om ny grenselov inneholder en

rekke forslag som blant annet kan utfordre våre oppgaver i grensekontrollen. NT opple-ver at forslaget gir Justisdepartementet anled-ning til å utarbeide egne forskrifter som åpner for vilkårlig grensekontroll i regi av politiet

også innenfor Tollvesenets kompetanseom-råde - varekontroll. Utvalget var hovedsakelig besatt av personer fra justissektoren. Etatens egen representant utvalget (Unni Kathe Ot-tersland) tok dissens til fl ertallets innstilling. Ottersland har etter vår mening gjort en fl ott jobb i dette utvalget.

Forslaget utfordrer etter NTs mening rettsikkerheten og grunnlovens prinsipper om enkeltmenneskets frihet. En blancohjem-mel for politiets grensekontroll kan derfor i ytterste konsekvens føre til politistat.

NT har sendt høringssvar til både YS-Stat og Justisdepartementet. Høringen ligger ennå til behandling i departementet.

Ny utlendingslovNylig er det vedtatt en ny utlendings-

lov som gir etatens tjenestemenn direkte hjemmel for å holde tilbake utlendinger med falske reisedokumenter.

Loven med tilhørende forskrifter er fra nyttår overført fra Arbeids- og inklude-ringsdepartementet til Justisdepartemen-tet. Fra samme tidspunkt er UDI overført til samme departement.

I likhet med den nye grenseloven styr-ker den nye utlendingsloven justismyndig-hetene og politiets hjemler og fullmakter i grensekontrollen.

Schengens yttergrensefondEU har opprettet et program for å styr-

ke EUs yttergrense. Ettersom Norge del-tar i Schengensamarbeidet, er også norske myndigheter med i dette arbeidet.

EU har opprettet et fond for å styrke grensekontrollen mot tredjeland. Dette fondet har fått navnet External Border Fund eller Schengens yttergrensefond. Fra norsk side er det besluttet at Politidirek-toratet (POD) skal være ansvarlig norsk

myndighet i dette arbeidet.Det er utarbeidet årlige og fl erårlige

program tilknyttet dette fondet. Disse pro-grammene inneholder beskrivelse av dagens grensekontroll, framtidige ambisjoner og forslag til konkrete prosjekter/ investeringer til styrking av den norske grensekontrollen.

Beskrivelsen av den norske grensekon-trollen er svært mangelfull og gir et skjevt bilde av virkeligheten. Tollvesenets plass er beskrevet til å ha en generell underordnet rolle i grensekontrollen på linje med UDI, UD og Forsvaret.

Tollvesenets ressurser i grensekontrol-len på 430 årsverk er ikke omtalt i doku-mentet, mens politiets ressurser er angitt å utgjøre 130 tjenestemenn.

Tollvesenet holdes utenforVidere er det i det årlige programmet for

2010 fremmet fl ere forslag til investeringer, herunder overvåkningssystemer, avleserut-styr for fi ngeravtrykk/iriskontroll/biome-trisk identitetskontroll og passlesere, samt nødvendig tilgang til ulike dataregister i EU. Tilsvarende tilganger for Tollvesenet er ver-ken omtalt eller vurdert i dokumentet. Etter betydelig påvirkningsarbeid fra TAD sin side ser det i skrivende stund ut til at etaten kan få tilgang til to ulike dataregister.

Til tross for at bekjempelse av grense-løs kriminalitet, narkotika- og våpensmug-ling er en helhetlig Schengenoppgave, har POD ensidig besluttet at justissiden skal ha 75 % av Norges andel av midlene, mens AID og UD skal få resten.

TAD har vært kritiske til denne forde-lingen og det faktum at Tollvesenet ikke er tilgodesett med en eneste krone (les Euro) av Norges andel som utgjør hele 8,9 millioner Euro for 2009-2013. Vi er gjort kjent med at TAD har tatt opp spørsmålet med FIN

for mer enn et halvt år siden, uten engang å ha fått tilbakemelding på henvendelsen.

Samfunnsbeskytter i praksisLokalt gjøres det en fl ott jobb hvor tollere

og politi samarbeider godt i grensekontrol-len. Vi ønsker at dette arbeidet skal fortsette og håper derfor at byråkratenes holdninger i JD og POD ikke sprer seg videre i politiet.

Mange alvorlige saker hadde aldri blitt oppklart uten godt samarbeid mellom kontrolletatene, og ikke bare innenfor toll-vesenets tradisjonelle kjerneoppgaver.

I januar då. ble 20 personer pågrepet av politiet i Oslo i en større aksjon mistenkt for å stå bak en større innbruddsbølge på østlands-området. Foranledningen til denne aksjonen var tollvesenets utgående kontroll av postpak-ker ved tollkontoret på Alnabru, hvor det ble funnet store mengder gull og smykker.

Et annet eksempel er hentet fra Garder-moen hvor våkne tollere i grensekontrollen fant skimmerutstyr i bagasjen til en passasjer ankommet fra London. Dette funnet førte se-nere til fl ere pågripelser og to menn ble til slutt

Innenfor tollvesenets kjerneoppgaver i grensekontrollen er narkotikastatistikken nærliggende å trekke fram. Resultatene av denne statistikken synliggjør helt klart hvem som er den største bidragsyteren til å begrense narkotikafl ommen i Norge.

Denne statistikken for 2009 er ikke enestående, men viser samme tendens som i foregående år.

Etter vårt syn synliggjør dette at Tollvesenets gren-sekontroll er viktig for å begrense nar-kotikaondet i det norske samfunnet. Vi vil videre hevde at det å investere i etatens grensekon-troll i alminnelighet er samfunnsmessig svært lønnsomt. Beslag av narkotika, IPR-varer, legemidler, våpen mv på grensen forhindrer illegal omsetning, misbruk og svart økonomi i Norge.

En krone til Tollvesenets grensekontroll

samfunnsbeskytter. I kontakt med våre medlemmer blir ofte møtt med påstand om at departementet umulig kan være opptatt av etatens rolle som grensemyndighet. For-holder det seg slik at departementet egentlig kun er opptatt av etatens rolle som penge-innkrever for staten og at alle andre oppga-ver med narkotikabeslag, scannere, hunde-søk osv, kun er glansbilder som det er fi nt å fl otte seg med for makteliten i media?

Vi etterlyser derfor at departementet kommer på banen og står på for tollvese-nets rolle som samfunnsbeskytter.

Statsbudsjettet 2011I skrivende stund har den rød- grønne

regjeringen sin årlige samling for å legge rammene til neste års budsjett. Norsk Tol-lerforbund har som vanlig kommet med våre innspill både via arbeidsgiver og til politiske partier.

I statsrådene tautrekking om størst mulig andel av kaka, fremmer vi følgende påstand: Departementer, statlige etater og statseide sel-skap som ikke leverer som forventet, blir ofte

belønnet i budsjettsammenheng, grunnet press fra profi lerte politikere og media. Her er det nok å nevne Jernbaneverket/NSB, NAV og po-litiet.

Andre etater derimot, som leverer som forventet, blir ofte straff et budsjettmessig i nedgangs-tider. Dette er etter vår mening ulogisk og virker demotiverende

Tollvesenet - stilleste gutt på sovesal en?

Mengde Totalt i kilo(toll, fengsel, Forsvar og Politi)

Andel Toll i Kilo Andel Toll i %

Cannabis 2575 1566 61%Heroin 129,6 96,5 74%Amfetamin 416 246,4 59%Kokain 62,2 57,6 93%

Kilde: Kripos og TAD

domfelt og fengslet for forsøk på svindel.I oktober gjennomførte tollere fra Nar-

vik/Bjørnfj ell utgående kontroll på toget til Sverige. Kontrollen avdekket at det blant an-net ble funnet syv bærbare pc`er i bagasjen til tre menn. Nærmere undersøkelser viste at disse hadde blitt stjålet fra Rådhuset i Lakselv to dager tidligere. De reisende og varene ble overført politiet som samtidig berømmer toll-tjenestemennenes innsats. Også i dette tilfellet ble hele saken avslørt som følge av godt lokalt samarbeid mellom tollere og politiet.

Kjedelig statistikk?Norsk Tollerforbund er kjent med at

tall fra Kripos viser at Tollvesenet i de siste årene har avdekker mer enn 70 % av alle til-feller hvor falske reisedokumenter har blitt brukt i forsøk på ulovlig innreise. Våre lo-kale tillitsvalgte bekrefter at denne andelen holder seg ennå, til tross for at politiet nylig er tilført friske ressurser til grensekontroll.

gir mer igjen for pengene enn å rette inn tiltak når varene først har kommet inn i landet.

Hvor er FinansdepartementetNorsk Tollerforbund arbeider konti-

nuerlig med å påvirke ”the establishment” i høringer, kontakt med politikere og bruk av media. Samtidig har vi fremmet en rek-ke forslag til satsningsområder som passer som hånd i hanske til etatens rolle som samfunnsbeskytter og avgiftsinnkrever.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2010 angitt en rekke satsningsområder i gulboka (St. prop 1 S). Her er det fremmet en rekke prioriteringer som passer midt i blinken for etatens rolle som samfunnsbe-skytter, med blant annet bekjempelse av organisert grenseløs kriminalitet, uten at etaten er nevnt overhodet!

Vi forundrer oss over Finansdepar-tementets defensive holdning til å frem-heve etatens rolle i grensekontrollen som

for ansatte i virksomheter som opplever å bli brukt som salderingspost.

Vi etterlyser derfor andre virkemidler ift evaluering av måloppnåelse og større tydelighet i budsjettet både av prioriterte områder, og ikke minst av hva som ikke skal prioriteres.

Politisk mot hos den rød- grønne re-gjeringen er på sin plass.

Stein

Overtar på gren-sen?Ønsker samfun-net at Politiet skal overta det hele og fulle ansvar på grensen - fi nnes det da noen plass igjen for Tollvese-net?

side 18


Norsk Tollerforbund

side 19

[email protected]


Er forslaget til en ny grenselov en forsmak på en styrt avvikling av Tollvesenet som en ope-rativ kontrolletat?

Innsendt av: Trond Hoseth, tolloverinspektør

Jeg er kjent med at ligger forslag til ny grenselov til høring jf. NOU 2009:20. Arbeidsgruppen var i utgangspunktet sam-mensatt av personer uten noen form for tilknytning til Tollvesenet – altså den eta-ten som pr. i dag representerer den norske stat 24/7 på grensen.

Ikke på høringslistenUvisst av hvilken grunn er heller ikke

Tollvesenet, Norsk Tollerforbund eller noen annen instans som berører grenseeta-ten Tollvesenet på høringslisten. Dette er i seg selv er så oppsiktsvekkende, at en kan ikke mistenke annet en at dette er et rent politisk spill i scenesatt av ukjente opp-dragsgivere - muligens i justissektoren – et spill der en annen etat er freidig nok skal tilsnike seg en annen etats arbeidsoppgaver - iallefall deler av oppgavene.

Heldigvis har ”noen” i ettertid fått med en dyktig representant i arbeidsgruppen i fra Tollvesenet - Unni Kate Ottersland – og som ikke uventet har hatt dissens ved fl ere av arbeidsgruppens innstillinger. Hel-digvis har Norsk Tollerforbund også tatt

tak i saken og gitt sine anmerkninger til hovedorganisasjonen YS uten å være på høringslisten.

Skaper gnisningerJeg vil herved uttrykke dyp bekymring

for fremtiden til Tollvesenet om forslaget tas til følge og settes i verk. Dette vil sette Tollvesenet i en meget vanskelig situa-sjon. Det vil bli en usunn konkurranse – en konkurranse som høyst sannsynlig vil skape gnisninger mellom etatene.

Politiet er daglig i samfunnsdebatten

og vinner frem både med økte budsjetter, stillinger og utstyr. Tollvesenet er defi ni-tivt IKKE i nevneverdig grad i samfunns-debatten. Politiet besitter kompetanse og utstyr og er meget proaktive. De har både ”blålys”, muligheter for fravikelse av vei-trafi kkloven, en velutbygget etterretning, gode hjemler til å gjøre ulike etterfors-kningsmessige grep, pepperspray og våpen til selvforsvar osv osv.

De rekrutterer i tillegg rene grensekon-trollører fra gaten, gir de kjapp intern opp-læring og utstyrer de med batong, håndjern,

pepperspray og opplæring i bruk av promil-leutstyr ...har jeg hørt... Her har vi INTET å stille opp med utover en meget velutviklet tol-lerteft og”know-how”, en fandenivoldsk dug-nadsånd og en meget god hundetjeneste...

Plikt til å biståEt annet scenario som kan oppstå om

forslaget til grenselov går igjennom, er at Tollvesenet nå vil bli pliktet til å bistå Poli-tiet når det dukker opp asylsøkere osv. Det betyr altså at vi må ”legge ned” vår arbeid, samle inn info omkring disse, kopiere pass, dokumenter osv og servere disse på sølv-fat til Politiet. Hva ”får vi igjen” for dette? Tror en at dette vil fremgå i Politiets statis-tikk at Tollvesenet har løst fremmedsaker? At Tollvesenet får kreditt i media?

Kjenner jeg mine kollegaer rett vil de også ta disse oppgavene på strak arm, pro-dusere mange saker osv, og så skal vi kanskje få høre i ettertid om hvor vellykket denne satsningen på politietaten har vært…

Det aner meg at vi ønskes i en rolle som ”nyttige idioter” – og om det stem-mer – vil jeg karakteriserer dette som et tilnærmet hån mot mine dyktige og dedi-kerte kollegaer som gjør en fantastisk jobb på grensen i dag.

Ensidig satsing hjelper ikkeEr det ikke nå på tide at politikere, me-

dia og det norske folk snarest får de kalde fakta og den nødvendige informasjon på bordet som viser at den eneste medisin som hjelper mot bekjempning av for ek-sempel narkotikaondet IKKE er ensidig satsning på politietaten.

Tollvesenet tar vel rundt regnet 80% av beslaglagt mengde narkotika pr år med et ressursforbruk på ca 400 årsverk. Dette utgjør kanskje 10% av antallet narkoti-kasaker pr. år – ergo er det særdeles god samfunnsøkonomi i å la Tollvesenet få de midler, ressurser og utstyr som vi trenger for å drive en forsvarlig kontroll.

Grensen er nådd

Er tilstedeDet er ikke få fremmedsaker vi avdek-

ker heller pr i dag. Vi er til stede 24/7, vi har vanvittige beslag av narkotika – i mengder som ut fra ressursbruk og innbyggertall i Norge vekker internasjonal stor oppmerk-somhet. I tillegg kommer det store beslag av valuta, alkohol, sigaretter mv, samt våpen som omsettes og beriker mektige kriminelle miljø som gir de nye økonomiske muskler til å begå nye utspekulerte kriminelle hand-linger og som setter et demokratisk sam-funn under stort press.

Vi er ofte i kontakt med kyniske om-reisende kriminelle, og kriminelle som også kan settes i sammenheng med terro-risme, og vi er en viktig bidragsyter for å avdekke kriminelle mobile bander. Det er jo VI som er tilstede og som fanger opp trafi kken både inn og ut av kongeriket. Men ingen blir som kjent profet i eget rike - heller ikke vi.

Mitt 10.000 kroners spørsmål blir herved; Hvordan er det mulig at noen er stand til å overse det faktum at vi produ-serer beslag og saker langt over evner, og er den etaten som er best til å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet???

Nødvendig personkontrollDet er vel ikke uten grunn at den na-

sjonale beslagsstatistikken som utarbeides av Kripos IKKE diff erensierer mellom våre beslag og deres beslag, det er vel politikk det også - og som nettopp kan gi næring til slike utspill som vi ser nå! Det hele skyg-gelegges vel av at det er et krav fra nor-ske myndigheter om en økt nødvendig personkontroll i forbindelse med illegal innvandring – men hvorfor ikke snu på fl isa og gi oss myndighet og ressurser – vi som tross alt er tilstede på grensen allerede i dag? Og vi representerer jo myndighe-tene. Vi er samfunnsbeskyttere, vi ”eier” grensen – men er det er vel bare på papiret snart???

På bekostning av andrePå vegne av mange - svært mange moti-

verte, dedikerte og dyktige tjenestemenn i ”ytre” tjeneste i Tollvesenet, aner jeg tenden-ser til stor frustrasjon og uro over at ”noen” til de grader – og hele tiden lykkes i og po-sisjonerer seg i samfunnsdebatten og i andre fora – bevisst eller ubevisst på bekostning av andre – i dette tilfelle oss i Tollvesenet.

Forslaget til ny grenselov kan bli et alvorlig anslag mot Tollvesenet som etat. Det er utrolig viktig nå at vi mobiliserer alle krefter slik at vi ikke kommer bakpå, blir passive og sitter på gjerdet mens vi nærmest robbes i vårt eget hus. I beste fall kan forslag om en ny grenselov ansees som å være en ”uvennlig” handling.

Grensen er snart nåddVis tollerkraft! Det er vi som kjenner

grensen - og den er snart nådd! Politiet er ”grenseløs” – det så vi sist da de på siden av alt og alle vedtatte prosesser vant frem med sine lønnskrav, budsjettøkninger og stadi-ge opprop i media om trange budsjetter og manglende ressurser til å løse hverdagspro-blemer og samtidig stresset folk med frykt og ulike trusselbilder om konsekvenser av manglende ressurser til politietaten. Men ressurser til å tilsnike seg og eventuelt over-ta andre etaters arbeidsoppgaver – det har de visstnok. Makan! Frekt er et ord som ligger veldig langt ute på tungespissen!

På vegne av Midt-Norge Tollerforening

Trond Hoseth

illustrasjonsfoto: Tollvesenet/Kommunikasjonsavdelingen

Høring om ny grenselov NOU: 2009:20Norsk Tollerforbund har sent inn eget høringsvar via YS, etter at forslaget har vært ute på intern høring hos lokalforeninger og sentralt tillitsvalgte.

NT har blant annet kommet med bemerkninger til selve høringsprosessen og stilt spørsmål om det er bevisst fra departementets side at NT og Tollvesenet som etat er utelatt fra høringslisten.NT er sterkt kritiske til fl ertallets vurderinger og forslag, og påpeker en rekke feilaktige forestillinger som utvalget har lagt til grunn.

Norsk Tollerforbund vil følge utvikligen i denne saken nøye

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


Etter seks år med to av-delinger er foreningsri-ket i Vest for første gang samlet som en forening.

Sist vi gjorde opp status fokuserte vi bl.a. på lønnsoppgjøret i 2008, vi lurte litt på hvor fellesskapsånden hadde gjemt seg, vi skrev noe om manglende oppmøte på årsmøtet, vi tok opp en positiv trend som gikk på at den store turnover vi hadde i regionen var snudd.

Hvor står vi i dag?Det viktigste som har skjedd er at det ble

vedtatt på årsmøtet den 13. mars at Vest-Nor-ge tollerforening avdeling sør ble slått sammen med avdeling nord til et styre. Da DUP var et faktum ønsket medlemmene i Sør-Rogaland å opprettholde et eget styre og modellen med lokale styrer ble valgt. Den kraftige reduksjo-nen i antall ansatte i Stavanger og Egersund førte imidlertid til at det etter hvert ble van-skelig å sette sammen et slagkraftig styre. På årsmøtet i 2009 for VNT avdeling sør ble det derfor vedtatt å starte arbeidet med en sam-menslåing med avdeling nord.

Prosessen med sammenslåing har gått i etapper. Det første som skjedde var at i 2004 slo Ålesund tollerforening og Bergen tollerforening seg sammen. I 2005 ble med-lemmene i Haugesund tollerforening med Ålesund, Måløy og Bergen i det som ble kalt Vest-Norge tollerforening avdeling nord.

Det beste for alle parterNå når vi skriver 2010 er denne proses-

sen endelig ved veis ende. Selv om disse sammenslåingene har satt en stopper for mangeårig fagforeningstradisjon med eget styre i Stavanger, Haugesund, Ålesund og Bergen, tror vi at dette er det beste for alle parter. Med ett styre er det enklere å samarbeide for oss som er tillitsvalgt og samtidig sikre at alle medlemmene får lik behandling og informasjon.

Vi har tidligere leitet etter den ukjente Fel-lesskapsånden, og vi leiter fortsatt. Det vi kunne tilby medlemmene i forbindelse med dette års-møte var reise, opphold, mat, drikke, foredrag,

info fra Norsk Tollerforbund, et kort årsmøte, møte med andre kollegaer. Prisen på alt dette var tilnærmet kr 0,-. Vi var 21 medlemmer tilstede på dette årsmøte!

Dette er det beste tilbudet vi har gitt medlemmene siden Bergen tollerforening samlet alle til årsmøte i Norheimsund en gang for lenge siden.

Styret er meget godt fornøyd med at regi-ondirektør Ivar Sletten, forbundsleder Fredrik Støtvig, 1.nestleder Jon Th esen og redaktør Steinar Myhre Knutsen satt av tid til å være med oss på dette historiske årsmøtet.

LokaliteterAnsatte i Stavanger er nå i ferd med å

forberede seg til fl ytting fra tollboden til Sola og Statens hus. Kontorene og kon-trollfasilitetene skal pusses opp og vi går spennende tider i møte. Tollboden i Sta-vanger vil huse tollvesenet til utgangen av oktober, da vil siste del av virksomheten fl ytte inn i Nye Statens Hus som ligger ca

10 minutters gange fra sentrum. Grense-kontrollen fl ytter allerede i april til Sola.

For tiden er det derfor stor aktivitet med diverse utvalg som skal ivareta proses-sen rundt fl yttingen, det er ikke tvil om at det er uhyre mye arbeid som må gjøres før fl ytting kan skje. VNT er representert i alle utvalg som jobber med dette.

Fysisk delt i toDet er ingen tvil om at denne fl yttingen

har vært og er følelsesmessig vanskelig. Det har vært en god del misnøye med hvordan selve prosessen har blitt gjennomført, men den største bekymringen for mange ligger nok allikevel i det faktum at tollvesenet i Sta-vanger blir fysisk delt på to lokasjoner. En slik deling mellom grensekontrollen og resten av kontorene skjer også i Bergen. Frykten er at man over tid vil miste den gode kontakten som har vært på tvers av de ulike kontorene/avdelingene og at vi gradvis blir to ”etater”. Det er ingen tvil om at det påligger både le-delse og kollegaer et stort ansvar for å holde ved like det gode arbeidsmiljøet vi har i dag. Utfordringen blir å fi nne gode samarbeidsru-tiner som ivaretar dette.

I Bergen er tollvesenet på vei til å vokse ut av sine lokaler på Tollbodkaien. Ledelsen

var derfor i lengre tid i samtaler med Entra om muligheten til å leie kontorer og lager-plass i et nybygg, som ble planlagt bygget på søndre Tollbodkai. Entra gav regionen et tilbud som ble for dyrt. Kostnadene ble for høye, og regionen måtte derfor se seg om etter andre løsninger.

Rekruttering i regionenBåde i Måløy, Bergen og Stavanger har

vi en fi n blanding av aspiranter, betjenter, ferske inspektører og erfarne tjenestemenn. I Haugesund er ikke aldersfordelingen helt god ennå, men det ser bedre ut enn det har gjort på mange år. I Ålesund er det fortsatt et behov for nyrekruttering siden de har av ulike årsaker hatt en avgang av tollere som må erstattes.

Grensekontrollen på de ulike stedene må derfor klare seg uten fullt mannskap i enda en periode. Det er ikke tvil om at den store avgangen vi så i Stavanger for noen år tilbake har vært krevende for de som ble igjen, men nå ser vi lyset i tunellen.

De som går i de ulike turnusene opple-ver fortsatt at det er en utfordring med å få til en god nok kontroll på de ulike stedene. Det er ingen tvil om at utformingen av de fl este turnusene kan bli bedre.

GrensekontrollGrensekontrollen i Stavanger har si-

den nyttår hatt et tett samarbeid med Haugesund tollsted om fartøyskontrollen i sør-fylket. Den store avgangen vi hadde i Stavanger for noen år siden førte ofte til at fartøyskontrollen ble nedprioritert og kompetansen ble gradvis redusert. Det er derfor ingen tvil om at tjenestemenn i Sta-vanger kan dra stor nytte av erfaringen til Haugesund. Så langt har dette samarbei-det fungert glimrende.

Det er enighet om at grensekontrollen i Bergen (GKB) skal deles i to kontorer. Dette skal skje 1. september 2010. Omor-ganiseringen er begrunnet i med at kontor-sjefen skal være tettere på de tjenestemenn som jobber på Flesland og samtidig skille ut maritim kontroll i et eget kontor.

Spørsmålet om GKB skal omorgani-seres eller ikke har versert en stund. VNT har gitt uttrykk for at vi var bekymret for at utviklingen i regionen går i feil retning når det gjelder samhold og fellesskap. Dette har vært en meget krevende sak, men VNT har etter en helhetsvurdering funnet ut at vi kan si ja til forslaget. Når er beslutningen tatt og prosessen har gått over i en ny fase.

Vi håper at dette viser seg å være en god løs-ning, både for de ansatte og for regionen.

Lagt nedEgersund kontroll - og ekspedisjonsen-

het er lagt ned. Etter at Egersund tollsted ble omgjort til kontroll- og ekspedisjonsenhet i 2004, ble hovedfunksjonen knyttet til ferge-trafi kken mellom Egersund og Danmark.

Som en konsekvens av at det ikke len-ger er fergeforbindelse mellom Egersund og Danmark, ble Egersund kontroll- og ekspedisjonsenhet foreslått lagt ned og res-sursene overført til Stavanger tollsted.

Endelig vedtak om nedleggelse ble gitt av Finansdepartementet den 23. september i år, og i samråd med tjenestemennene i Egersund ble to overført til revisjons- og va-reførselsavdelingen og en til grensekontroll-avdelingen i Stavanger fra januar 2010.

FremtidenEn av de største utfordringene vi har

fremover er å skape et samhold som knyt-ter ansatte i denne langstrakte regionen sammen. VNT tror ikke det er den beste løsningen å fortsette med å dele opp toll-sted, kontorer i mindre enheter. Samhol-det som tollvesenet har vært kjent for, det at det er nære bånd mellom kollegaene, skapt av en forståelse og kunnskap av hva andre jobber med, må vi ta vare på.

Styret i VNT

Én forening i Vest

side 22


Norsk Tollerforbund

side 23

[email protected]


Tillitsvalgte og verneom-bud på Ørje tollsted har samlet skrevet en skrem-mende statusrapport om forholdene på Norges nest største grenseover-gang over landeveien.

tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: privat

Som bildene på denne siden viser er det kaotiske tilstander på Europavei 18 som går forbi tollstedet.

Trafi kkfarligOppstillingsplassen er fullstendig un-

derdimensjonert for dagens trafi kk, og har vært det i mange år. For å kompensere for de manglende parkeringsmulighetene par-kere på selve E18, for deretter å bevege seg til fots på denne høyt trafi kkerte veien. En-kelte parkerer også i sperrefeltet eller krysser veibanen for å parkere i motsatt kjørefelt.

At ingen har blitt påkjørt til nå, mener de tillitsvalgte er nærmest utrolig. I tillegg blir fremkommeligheten på selve grense-passeringen så begrenset at personbiler må kjøre i sikksakk mellom vogntogene for å kunne passere grensen.

I tillegg er denne veien også stedet hvor tjenestemennene må bevege seg til fots i for-bindelse med forseglingskontroll, godskon-troll. Dette er forbudt da denne veien er klassifi sert som motorvei klasse B. Tjeneste-menn blir derfor utsatt for en stor og urett-messig fare når de utøver sine oppgaver.

Ingen personulykker har til nå inntruf-fet utenfor tollstedet, men lysmaster og skilter er blitt kjørt ned, kjøretøy er blitt skadet - noe som også gjelder for tollste-dets egne mobile skanner.

På grensen til det uforsvarlige

Manglende kontrollplassPersonbiler, vogntog og busser må kon-

trolleres på de ansattes egen parkerings-plass. Den er liten og derfor oppstår også stor fare for påkjørsler av både personell og kjøretøy. Kontrollgarasjen er kun egnet for mindre kjøretøyer og all godskontroll må derfor foretas utendørs, med høy trafi kk på glatte veibaner og motlys for de kjø-rende som nærmeste nabo.

et spiserom på 20 kvm. Dette brukes også til møterom, uten at det er hverken innre-det eller har god nok ventilasjon for dette.

Garderobeforholdene kan man heller ikke skryte av. Det fi nnes ikke nok skap til alle ansatte, og de som er så heldig å ha et får ikke plass til alt utstyr da skapene er for små.

Ikke plass til skannerTollstedet er satt opp med en mobil

skanner. Denne fi nnes det ikke egnede plasser til at den kan operere optimalt. Bakken skråner, det er for tett opp til byg-ningsmassen og det er uoversiktlig, slik at trafi kanter kan komme inn i strålesonen. Ved snø og is må man stadig passe på for at ikke skanneren begynner å rulle fordi hel-lingen er for bratt. Lysmangelen gjør også at man ikke har full oversikt over kjøretøy-ene som står oppstilt for kontroll.

Hva gjøresForholdende beskrevet over gir et klart

krav om at noe må gjøres. Og det har vært planer om å bygge ett nytt tollsted i lang tid. Over fl ere år har man utredet saken og hadde kommet langt på vei i å samlokalisere et nytt grensetollsted sammen med svenske tollmyndigheter. Svenskene har nylig truk-ket seg fra samarbeidet, og hittil har det ikke vært tilgjengelige midler for å starte bygging av et nytt tollsted for egen regning.

Ingen er uenige om at det må bygges nytt. Både region, direktorat, forening og ansatte har samme mål for øye, men de to sistnevnte begynner å miste tålmodigheten i å stadig gå i det uvisse om når det skjer.

– Tollkontoret, oppstillingsplassen og kontrollfasilitetene er ikke dimensjonert for dagens trafi kksituasjon og antallet ansatte. Dette byr på betydelige utfordringer i utøvel-se av den daglige tjenesten i alle ledd. Dette går igjen utover tjenestemennenes og kun-dens sikkerhet, samt tjenesten vi er pålagt å yte i forhold til våre kunder, sier en samlet tillitsvalgt- og vernetjeneste på Ørje tollsted.

Legg til dårlig belysning på oppstillings-plass, kontroll- og parkeringsplass så er det ikke rart enkelte sjåfører kaller tollstedet ”den siste grenseovergangen i Øst-europa”.

Lysmastene langs E18 står også uten lys, da man avventer nybygging.

Ikke bedre innendørsI ekspedisjonen er det mye støy, det

fi nnes ikke egnet venterom for kunder. Lo-kalet er ofte overfyllt og bidrar til økt støy og stressnivå for både kunder og ansatte.

Ønsker man å trekke seg tilbake for å nyte matpakken i fred og ro har 49 ansatte

25.februar 2010, vår tje-nestemann 2.nestleder i Norsk Tollerforbund, Erik Bredo Schelbred fyller 40!

innsendt av: Terje Skuterud, Sandefjord

I dag ble det ved Sandefjord toll-sted foretatt en fl ott markering av denne unge mann med det vakre ansikt. Nydelig bløtkake og kaffe ble servert på statens bekostning og blomster og ga-ver ble høytydelig overrakt.

Innsikt og fair-playFor virkelig å understreke

det reelle ved å konstatere når en mann virkelig er i sin beste alder, ble det avholdt en kraftig

retorisk innertiertale fra kon-torsjef Åge Opperud. Opperud gav oss en rekke eksempler på Schelbreds evne til innsikt og fair-play i alle sammenhenger.

I tillegg ble det avrundet med et poetisk fyrverkeri av glødende innlevelse og fremføring. Kan-tina ved Sandefjord tollsted ble fylt av Andre Bjerkes alvorsfylte poetiske epos; ”en handelsrei-sendes bekjennelser”.

Egne tennerUtover dette ble det over-

rakt et knippe ”fi lmrøverhisto-rier” fra Eriks ”enøyde” venner fra Revisorkonsortiumet ved den gamle nedlagte tollbua i Tøns-berg. Dette for å markere at han som ung 20-åring kom sørover i 1999, men hans atter vendte øya nordover, og til slutt 2004 fl yttet

enda lengre sørover. På tampen fi kk han også skryt for å ha egne tenner, og derfor ennå noen for-ventede fremtidige tannlegebe-søk å se frem til!

Alt i alt ble det en vellykket markering hvor alle gledet seg over jubilantens tilstedeværelse, og samtidig ønsket ham lykke til videre på ferden.

Ketil Gaare Blix (store bildet) ble gjenvalgt som leder av Oslo og Akershus Tollerforening på årsmøtet i mars.tekst og foto: Geir Granholt, TOA

Valgkomiteens innstilling ble fulgt til punkt og prikke. Foreningens beretning og regnskap ble banket gjennom uten merknader fra de ca 35 fremmøtte. Av de to innkomne forslagene, ble forslag én om innføring av stipendordning forkastet av årsmøtet. Forslag to om økning av utgiftsgodtgjørelsene ble derimot vedtatt uten merknader.

Styret hadde avsatt 10.000 kroner i budsjettforslaget til stipendordningen, men siden forslaget om innføring av stipendordningen ble forkastet, vedtok årsmøtet å plassere midlene på festkontoen i stedet. Ellers ble styrets budsjettforslag vedtatt uten andre merknader.

Erik Bredo Schelbred 40 år!

Ketil Gaare Blix gjenvalgt

Nytt styre: Bak fra venstre: Jon Arne Pettersen, Gry reinfjell Kristiansen, Ka-rin Tanderø Schaug, Nina Spyriansen Monsrud og Børge Nicolaysen. I midten fra venstre: Kirsti Lillebo Adolfsen, Lilly Ruud og Anders Vålbekk. Foran fra venstre: Alexender Fau-chald og Ketil Gaare Blix.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Du kan også få råd og hjelp på et finanskontor nær deg

Nord: Trondheim, Bodø, Tromsø, Steinkjær

Vest: Stavanger, Bergen, Haugesund, Ålesund

Innlandet: Hamar, Lilleham-mer, Lillestrøm, Kongsvinger, Gjøvik

Øst: Fredrikstad, Ski, Oslo, Sandvika

Syd: Drammen, TønsbergSkien, Arendal, Kristiansand

Vi gir deg topp rentevilkår og gjør det enkelt å bytte bank

Du som er YS-medlem får bankfordelene i Gjensidige Bank når du åpner en brukskonto med Visa-kort. Du betaler ikke gebyrer når du bruker kortet eller tar ut penger i minibanker - verken i Norge eller i resten av verden. Den eneste kostnaden er årsprisen på 250 kroner per kort.

Gjeldende renter finner du til enhver tid på www.gjensidige.no/ys.

Boliglån Nominell rente Effektiv rente

YS-medlemmenes flytende rente på Boliglån og Flexilån inntil 75 % av låneverdi – Beløp over 1 mill. kr.

Per 12.03.2010

2,95 % 2,99 %

Sparekonto Nominell og effektiv rente

YS-medlemmenes innskuddsrente på Sparekonto med beløp over 100 000 kr.

Per 12.03.2010

3,05%

Bli bankkunde på gjensidige.no/ys Ring 03100

SOM YS-MEDLEM ER DET EKSTRAHYGGELIG Å VÆRE KUNDE I GJENSIDIGE BANK!

norsk tollblad 02-2010

Documents