norsk tollblad 01-2010

01/2010 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund01/2010 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Et overvåkiningssamfunnside 13-16side 13-16

side 2

Norsk Tollblad nr. 1-2010

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2010

Redaksjonen avsluttet:14. februar 2010

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:17. mars 2010 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 1/2010

Steinar MK side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Feststemt i Oslo og Akershus side 8Reportasje fra julebord i hovedstaden

Det totalitære Norge side 13-16Hva kan innføring av Datalagringsdirektivet føre til

Håper på større klimaforpliktelser i Mexico side 24-25YS tilstede på klimakonferansen i København

YS Stats årskonferanse side 26-28Statlige tjenester under press

Utveksling av erfaringer og ideer side 29Landsstyremøte på Geilo

La frem rapport om tiltak mot sykefraværet side 30-31Forhandlinger om ny IA-avtale er i gang

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

For egen regning side 6-7Debattinnlegg fra Merete Nicolaysen

Tollvesenets rolle som samfunnsbeskytter side 10-11Leserinnlegg fra Hans Arne Stordahl

Modige Maur side 20-21Leserinnlegg fra Børre Berg

Presentasjon side 4Norsk Tollblad presenterer nye sentraltillitsvalgte

HVO-hjørnet side 9Hovedverneombudet med statusrapport

Min Forening side 12Temaartikkel fra Oslo og Akershus tolleforening

Under Lupen side 18-19Fra forbundskontoret

Min Forening side 22-23Statusrapport fra Øst-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

13-16

26-28

30-31

FoorrFreedfreeddTeleeMoob

ReeddSteeitolllbTeleeTelee

1. nnJonn Tjonn..TeleeMoob

Deees

MMeeeTTilsslYYrkkee

K

FFestsRReporta

DDet toHHva kan

HHåperYYS tilste

YYS StSStatlige

UUtvekLLandsst

LLa freFForhand

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

FFor egDDebattin

TTollveLLeserin

MModigLLeserin

PPreseNNorsk T

HHVO-hHHovedv

MMin FTTemaar

UUnderFFra forb

MMin FSStatusra

Nå er det vår tur!Hvor klok kan man bli?

Forsiden: Menwith Radome, foto: Matt Crypto

Er kravet til å levere i tide kun ment for arbeidsmau-rene i etaten?Det blir stadig stilt nye krav til resultater i vår etat. Det skulle bare mangle. Vi må ha noe å strekke oss etter, vi må måle at vi jobber med de riktige tingene, og om vi lykkes med tiltakene eller ikke.

I år er jeg ikke så sikker på om jeg kommer til å ta like mange beslag som i fj or. Kanskje jeg ikke ønsker å kontrollere like mange som ledelsen ønsker. Hvorfor ikke? spør kontorsjefen. Slapp av sier jeg da. Stol på meg. Her må jeg tenke litt klokt! Slapp av, jeg kommer med et svar snart. Og mens jeg tenker rusler kontollobjektene forbi, re-sultatene uteblir. Jeg tror nok sjefen hadde blitt både utålmodig og ikke så rent lite frustrert

Høres dette kjent ut?På landsstyremøtet våren 2009 ble tolldirektø-

ren utfordret på hvorfor han ikke hadde bestemt seg for hva han ville med seniorpolitikken. Forut for dette møtet hadde han tilbakekalt avtaler en-kelte regioner hadde forhandlet frem med sine seniorer. Avtaler hovedtariff avtalen uttrykkelig gir regionene anledning til. Videre har tolldirektøren gitt regiondirektørene beskjed om at de ikke bør forhandle frem nye avtaler, i påvente av at det skal komme en sentral avtale for hele etaten. Han svarte med at vi måtte gi ham tillit til å tenke klokt. Sam-tidig skulle han lytte til råd fra NT og andre.

Har det skjedd noe? Ja, noen seniorer har sluttet. Flere vurderer det samme. Norsk Tollblad erfarer at svært mange føler seg lite verdsatt, ja til og med ekskludert av en arbeidsgiver de har viet mesteparten av sitt voksne liv til. Så mye for mang-foldsstrategien. Pensjonsreform og IA-avtale prio-riterer at seniorer skal stå lengre i arbeid. Da MÅ ledelsen tilby incentiver som gjør dette attraktivt. Vi står i fare for å miste erfaring og kompetanse som etaten burde kunne nyte godt av i fl ere år til.

I Norsk Tollblad 02/09 oppfordret jeg på denne plass tolldirektøren til å dele sine intensjo-ner med oss ansatte. Det er lov å ta et steg tilbake for så å tenke ut en ny og bedre plan. Men det fordrer at man også leverer, og det innen rimelig tid. Du stiller krav til oss om å levere. Vi stiller

det samme kravet tilbake til deg. Bjørn Røse: Hvor klok kan man bli, før man kun fremstår som etterpåklok. Gi våre mest erfarne tjenestemenn den re-spekten de fortjener.

NÅ!

aldri før. Bare det siste året er resultatene ”All time High”. Skulle vi fått lønn etter innsats og resultatoppnåelse, er jeg sikker på at lønnsnivået hadde vært høyere!

En synlig etatFinansministeren besøkte etaten her for litt siden. Hans hilsen til de ansatte var at de gjør en god jobb. Sitat ”Tollvesenet er en inntektsbringende etat. Samtidig er Tollvesenet en synlig etat, noe som er viktig for styrke legitimitet og tillit. Dette gjelder ikke minst førstelinjen hos medarbeiderne som har den daglige kontakten med publikum” Sitat slutt.

Anstendig lønnJeg kan ikke annet enn å si meg enig med Finansministeren, og dermed burde vi også være enige om at etatens ansatte skal ha en anstendig lønn. Finansdepartementet, som er vår arbeidsgiver, har et ansvar i så måte når lønnsforhandlingene braker løs den 8. april. Lønn er et svært viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde kvalifi serte og motiverte arbeidstakere til Tolletaten. Et lønnsløft vil bidra til å sikre at vi også i fremtiden vil kunne ha medarbeidere som kan sikre etatens tilpasningsdyktighet og dermed sørge for at vi fortsetter å være en inntekstbringende og effektiv etat for vår oppdragsgiver.Det blir et spennende oppgjør og jeg håper vi ser resultater allerede i år, hvis ikke – skal vi stå på videre!

Fredrik Støtvig

I disse dager meisler vi ut våre krav til hovedoppgjøret 2010 og ”spillet” har

dermed begynt. Det eneste det virker som de fl este aktører er enige om, er at vårens oppgjør vil bli å betrakte som et moderat oppgjør. Finansdepartementet og Statistisk Sentralbyrå anslår en lønnsvekst på om lag 3,5 %, mens Norges Bank er noe mer rause i sine anslag og sier 4,3 %.

Legger føringerSom jeg skrev i forrige leder følger vi den såkalte frontfagsmodellen som i hovedsak er tuftet på konkurranseutsatt industri. Resultatet fra disse forhandlingene ser vi ikke før tett opptil deadline (1. mai) for våre egne forhandlinger. Resultatet vil legge føringer for forhandlingsresultatet i det statlige forhandlingsområdet.

Tiden er overmodenTilbake Norsk Tollerforbunds krav: jeg mener tiden er overmoden for at Tollvesenets ansatte skal få et lønnsløft i dette hovedoppgjøret. Jeg mener vi må få en særskilt pott for å rette opp urimelige skjevheter i forhold til andre sammenlignbare grupper. Samfunnsbeskytterrollen er sentral innenfor politi, fengsel og toll. En sammenligning av lønnsnivået viser at tjenestemenn i Tollvesenet gjennomgående er lavest avlønnet, og har hatt en dårligere lønnsutvikling enn disse gruppene. Disse skjevhetene skal vi selvsagt synliggjøre og dokumentere gjennom våre krav!

Stadig større kravGjennom årrekker har Tollvesenets bemanning vært nærmest uforandret, dette samtidig som at kravene for den enkelte ansatt stadig har blitt større. Varehandelen og persontrafi kken har økt betraktelig år etter år. Det er stadig endringer i lover og regelverk, samtidig som etaten har fått tilført nye oppgaver. Samfunnet er avhengig av et profesjonelt og effektivt tollvesen, og det har samfunnet fått. Det viser seg år etter år at vi er tilpassningsdyktige, vi sutrer ikke over endringer og vi leverer som

side 4


Norsk Tollerforbund

Hvem er du?Forsvaret 5 år 1974 – 1979, bl.a. internasjonal tjeneste (UNIFIL).

I Tollvesenet fra august 1979, har i hovedsak arbeidet i Narvik og Bjørnfjell innenfor de fl este fagområder. Nå spesialrevisor / Toll- og avgiftsre-visjon, Tollregion Midt-Norge, kontorsted Narvik. Singel, har en sønn på 20 år. Glad i å reise, se og oppleve verden. Liker jakt, fi ske, friluftsliv.

Hvilken bakgrunn har du i foreningsarbeidTillitsvalgt fra 1980 i alle lokalforeningsverv

avbrutt av korte perioder ”ute” (Narvik tollerfore-ning). I styret MN Tf fra 2008. Perioder som ver-neombud / hoved-verneombud. I styret i Norges Veteranforbund Internasjonale Operasjoner avd. Ofoten.

Hvorfor har du påtatt deg styrevervetEngasjement for tillitsmannsarbeide generelt, særskilt spennende å få anledning til å øve innfl y-telse gjennom forbundets arbeide. Opptatt av or-ganisasjonens deltakelse og påvirkning gjennom aktiv medbestemmelse

Hvilke saker brenner du for?LØNN …

Tollvesenets viktigste utfordring?1. Å synliggjøre etatens viktige rolle som sam-

funnsbeskytter, både i opinionen og hos politiske myndigheter, gjennom riktig avgiftsinnkreving og resultat-orientert kontroll. NT’s rolle er aktiv poli-tisk påvirkning.

2. Å utvikle vår etatsutdannelse til høysko-lestatus. NT’s rolle er sammen med arbeidsgiver å medvirke til å fi nne gode løsninger gjennom bruk av medbestemmelsen etter HA.

DETTE ER TO SENTRALE OMRÅDER SOM DANNER HOVEDGRUNNLAGET FOR LØNNSDANNELSEN I TOLLVESENET, OG SOM DERFOR MÅ GIS HØY-ESTE PRIORITET, FØRST I 2010 OG DERETTER I HELE LANDSMØTEPERIODEN.

Jostein PedersenAlder: 55 årArbeidssted: Narvik/Bjørnfjell tollstedForening: Midt-Norge TollerforeningVerv: Sentralstyremdlem

Send inn - vinn reisegavekort Norsk Tollblad ønsker bidrag fra medlemmene. Send inn leserinnlegg og og bilder. Bilder publiseres fortløpende, og i år trekkes en tilfeldig vinner blant samtlige innsendte bilder. Enda en heldig vinner trekkes blant de som sender inn øvrige bidrag, slik som leserbrev eller artikler. Samtlige bidrag premieres, og hovedpremien er i år som i fjor et gavekort på Bardøla høyfjellshotell - til en verdi av hele 6.500,- kroner. Første bidragsyter på bildefronten i år er Vårin Utne Antonsen, Fredrikstad, som deler et herlig stemningsbilde fra en kald vinternatt. SEND INN TIL TOLLBLAD@ONLINE:NO

Bardøla Høyfjellshotell – Geilo Familierom i 2 døgn inkludert halvpensjon

VINN et opphold på

side 6


Norsk Tollerforbund

side 7

[email protected]


Historien til Tollvesenet i Norge er lang, og i følge historieforskere, kan vi spore oppkreving av toll helt tilbake til vikingtida.

I løpet av alle disse årene har Tollvesenet vært i stadig utvikling. I nyere tid har NT vært en del av Tollvesenets historie og bi-dratt til videreutvikling.

Bruk for det man lærerNT har blant annet kjørt mange gode

kurs og jeg har vært så heldig og fått delta på noen. Der har jeg lært mye som jeg har tatt med meg inn i min arbeidshverdag og hjem og ellers i mine relasjoner til andre mennesker. Jeg har fått spørsmål om man virkelig får bruk for alt man lærer på slike kurs. Helt ærlig så vet jeg ikke om jeg hus-ker absolutt alt fra alle kursene, men jeg tror jeg husker det som jeg synes har vært

best. I samtaler jeg har hatt med min mor oppgjennom årene synes det at vi begge, ved blant annet bevisst vide-reføring av oppdragelse, har valgt å ta med oss det beste. Det man selv syntes var bra under sin oppvekst, det vil man gjerne ta med seg videre til sine egne barn. Hvordan er det i arbeidslivet? Tar vi med oss det vi synes er bra?

DragkampTidligere tolldirektør had-

de fokus på ett Tollvesen og at Tollvesenet er et kontrollor-gan. Jeg synes det var bra at det ble satt fokus på dette og det er en av de tingene jeg hå-per vi kan ta med oss videre i utviklingen av organisasjonen vår. Vår nye tolldirektør har satt Tollvesenets samfunnsbe-skytterrolle i fokus. Tolldirek-tøren har fått mye og velfor-tjent ros for dette.

Jeg merker meg likevel be-kymring blant medlemmene og minner om at arbeidsgiver har alt å vinne ved å høre og

den sendes tjenestevei. Kanskje burde den ha vært sendt på en ”fl erfelt” tjenestevei?

GrenselovTil min skuff else har jeg i det siste re-

gistrert at det kjøres på meget smale veier i forbindelse med blant annet høringer, utlysninger og endringer i avtaler. Dette er veldig synd. Som et eksempel vil jeg nevne forslaget til Ny grenselov (NOU). Verken Toll- og avgiftsdirektoratet eller Norsk Tollerforbund var uforståelig nok ikke selvstendige høringsinstanser. Men både TAD og NT har svart på høringen og sendt det videre til henholdsvis Finansde-partementet og YS.

Regionene berøresNT valgte å sende høringsforslaget på

intern høring hos alle lokalforeningene og andre sentrale tillitsvalgte. TAD valgte ikke å sende forslaget til internhøring hos alle regionene, i alle fall ikke til min egen region som grenser til tre land. Jeg må inn-rømme at jeg ikke har lest hele, men det jeg har lest, mener jeg absolutt vil berøre

regionene. Jeg vil påstå at tollregionene sitter med vel så mye kunnskap på dette området som TAD. Det står en del i dis-sensen, men det kan være fl ere momenter som burde ha vært sett nærmere på.

Det skal også sies at det var kort hø-ringsfrist som inkluderte jule- og nyttårs-helga. Ved ikke å ta seg tid og bruke de ressursene og kunnskapen vi har i etaten, kan Toll- og avgiftsdirektoratet i slike til-feller gå glipp av både verdifulle innspill og synspunkter. Dette eksemplet nevner jeg av prinsipiell art, for i NT’s hørings-svar ser jeg at TAD og NT deler mange av betenkelighetene ved forslaget.

Tollvesenet!Vi ser også i sentralstyret

at sentral ledelse i fl ere og fl ere tilfeller ikke velger å ta med, eller informerer organi-sasjonene sent i prosesser slik tidligere forbundsleder Paul-Gunnar Zindel bemerket i åpningstalen til NT sitt 10. ordinære landsmøte.

SoloInnledningsvis var jeg

inne på oppdragelse og hva vi ønsker å videreføre. ”Følg lederen” var en lek vi lekte da vi var små. Jeg er redd man ubevisst kan fi nne på å leke den leken i voksen alder også. Kjører lederen ”solo” i arbeidshverdagen, så vil medarbeideren gjøre det et-ter hvert også.

Jeg burde kanskje derfor ikke bli overrasket når jeg møter kollegaer som snak-ker om ”kontrollen min” eller hører høylytte disku-sjoner om hvilket system en kontroll skal legges inn i. Jeg hadde ikke blitt så overrasket dersom diskusjonen oppsto

fl este er det ikke ukjent at en kontroll som begynner som en grensekontroll kan ende opp med å bli en toll- og avgiftsrevisjon og omvendt. Begge typer kontroll er like vik-tig for Tollvesenet og begge typer beskytter samfunnet.

Bedre motivasjon enn pengerJeg leste en artikkel på E24 om Da-

niel Pink. Pink har gitt ut bøker om ar-beidslivet og blant annet skrevet taler for Al Gore. I sin nye bok er det tre ting som er viktig for å motivere medarbeidere: en følelse av autonomi, av å mestre sine ar-beidsoppgaver og være en del av noe større enn seg selv. For å få dette til må man blant annet dele på autoritet. Etter Pinks syn er dette bedre motivasjon enn penger. Vi må arbeide i team for å være motivert. Vi må stå sammen hele veien i organisasjonen vår dersom vi skal være Tollvesenet og gjøre vårt beste som samfunnsbeskytter.

SutringTolldirektør Bjørn Røse sa i sin tale på

NT’s 10. ordinære landsmøte at han syn-tes NT sutrer. Jeg synes det er trist at toll-direktøren kaller det for sutring når man sier i fra at man ønsker å være med å dra lasset. Jeg er overbevist at både tolldirektø-ren og NT har samme formål: å gjøre det beste for etaten, medarbeiderne og gjøre vårt beste som samfunnsbeskyttere. For å få til dette må vi gjøre det sammen. Det er på den måten vi kan bli riktig gode – som ett Tollvesen.

bruke organisasjonene og arbeidstakerne for å få det beste resultatet i rollen som samfunnsbeskytter. Vi må ikke la det bli en dragkamp om hvem som beskytter samfunnet mest. Vi må ikke glemme at vi er Tollvesenet.

”Flerfelt” tjenesteveiFor å bli ett må vi stå samlet og hjelpe

hverandre. Noen vil kanskje sammenligne det med en hær. Tollvesenet er på ingen måte et militært organ. Vi kan låne orga-nisatoriske ordninger fra det militære som for eksempel at informasjon skal gå tjenes-tevei. Det er et prinsipp som skal sørge for at informasjonen skal nå frem til den det gjelder. Da er det viktig at man er sikker på hvem som skal ha informasjonen og hvem som har behov for informasjonen.

Alle Tollvesenets stillingsinstrukser er ikke like konkrete, det medfører til at man-ge i Tollvesenet har fl ere funksjoner og det er ikke de samme stillingsgradene som har de samme funksjonene. Ved informasjons-innhenting og utlevering er det lurt å ha god kunnskap om organisasjonsstrukturen før

på grunn av kontrollens uvanlighet, at man rett og slett ikke visste hvilket system den skulle inn i. Men når det er på grunn av at man ønsker at resultatet skal vises i det aktuelle systemet fordi ”våre folk” var med i kontrollen og det er ”vårt system”, derfor mener vi at kontrollen skal registre-res der for å vise hva vi har gjort på ”vårt kontor”, uavhengig av typen kontroll. Her er vi ute og kjører på smale stier. I stedet for å fokusere på kontrollen og dens hen-sikt, så fokuseres det på egen statistikk og oppnåelse av plantall. Vi burde heller være stolte for at vi kan hjelpe hverandre og dra lasset sammen.

Jeg er derfor glad for å høre at det arbeides med å slå sammen VIRK og PUS til et system. Da kan vi begynne å snakke om Tollvesenets kontroll og ikke om toll- og avgiftsrevisjon for seg og grensekontroll for seg slik det har vært gjort i mange år nå. For de

Ingen sutregjeng: Norsk Tollerforbund, her representert ved Sentralstyret er langt i fra en sutrete gjeng. Forbundet ønsker å bidra til det beste for etaten, medarbeiderne og at Tollvesenet skal fylle sin rolle som safunnsbeskytter. Det fordrer medbestemmelse.

Motivasjon: Al Gores taleskriver, Daniel Pink deler sine erfaringer om motiverte medarbeidere.

Ar t ikkel for fat te-ren arbeider ved Tromsø regiontoll-sted og er inne i sin andre periode som styremedlem i Sentralstyret.

Merete Nicolaysen,

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


Etter å ha innehatt rollen som sentralt hovedverneombud i 6 år takket jeg nylig ja til en ny periode. Arbeidet for et godt arbeidsmiljø og en sikker ar-beidsplass er interessant og givende og det er stadig viktige saker å enga-sjere seg i innenfor dette området i etaten.

Mange mål er nådd siden 2004, tilpasningsavtalen til hovedavta-len er forbedret når det gjelder verneombudenes og arbeidsmil-jøutvalgenes roller, overordnet HMS er på plass i etaten, vi har fått fl ere felles retningslinjer når det gjelder sikkerhet for tjenes-temennene og det har generelt blitt økt fokus på helse, miljø og sikkerhet i Tollvesenet.

Grundig dokumentasjonMed innføringen av avviksrapporteringssystemet i 2009, føler

jeg at vi er kommet enda et godt stykke på vei. Det som mangler nå er at vi venner oss til å bruke verktøyene. Terskelen for å rap-portere avvik skal være lav og det er viktig å skape en forbedrings-kultur, en kultur hvor vi sier ifra når noe er galt. Det er gjennom å gjøre noe med de små tingene at vi unngår de store ulykkene. Skal vi få gjennomslag høyere opp i systemet må vi dessuten ha grundig dokumentasjon!

Resultatene fra siste medarbeiderundersøkelse viser at det på etatsnivå har vært en positiv utvikling for arbeidsmiljøet, selv om det selvsagt er variasjon i resultatene mellom regionene. Presenta-sjon og diskusjon om resultatene lokalt, er en god anledning for ledere til å sette arbeidsmiljø på dagsorden. Dette kan igjen gi en positiv eff ekt på sykefraværet, som for øvrig har vist en liten men jevn nedgang de senere år! I de pågående forhandlingene om ny IA-avtale kommer det garantert krav om enda større innsats for å få fraværet ytterligere ned.

Heftig debattPå bakgrunn av et innlegg i forrige nummer av Tollbladet, har

det blant mange tjenestemenn vært en heftig debatt omkring den såkalte ”blålyssaken”.

Etter min mening er det sunt med takhøyde og rom for dis-kusjon og uenighet i denne som i andre saker, da dette kan bidra til at løsningen som velges blir best mulig. Tida det har tatt å komme til en avgjørelse viser dessuten kompleksiteten i saken og at det ikke har vært enkelt å fatte en beslutning verken faglig eller politisk.

I et innlegg i Tollbladet i 2004, rett etter at jeg ble valgt til sentralt hovedverneombud for første gang, tok jeg også opp dis-kusjonen omkring blålys og utrykningsstatus. Min holdning var den gang at Tollvesenet snarest mulig burde søke å få utryk-ningsstatus på en del kjøretøy. I siste møte med ledelsen i TAD i fj or, tok jeg på ny opp betydningen av blålys som virkemid-del for å få foranliggende kjøretøy til å stoppe. Erfaring fra våre naboland, viser at de aller fl este stopper umiddelbart når de ser

blålys i speilet, noe som betyr at behovet for å forfølge kjøretøy blir minimalt. Poengterte også

Ting Tar Tidat tjenestemennene ville få nødvendig kjøreopplæ-ring dersom vi får kjøretøy med utrykningsstatus. Kjøreopplæringen, som for øvrig er et krav dersom man skal kjøre utrykning, vil medvirke til økt sik-kerhet både for egne tjenestemenn og andre trafi -kanter. Noen vil selvsagt påstå at utrykning i seg selv vil gi større risiko, men min totalvurdering har hele tiden vært at vi har behov for enkelte biler med utrykningsstatus / blålys, men da med meget strenge retningslinjer for bruken.

Gjennom svært mange år er det nedlagt bety-delige mengder tollersvette i fl ere utvalg for å veie for og i mot, saken må vel derfor anses endelig ut-redet nå. Dette er en sak av stor betydning for etatens utviklingsretning, der siste rapport nå ligger på Tolldi-rektørens bord. Vi venter i spenning på hans mening og endelige avgjørelse.

Viktige oppgaver som venterDet er ellers mye annet viktig som det planlegges å arbeide

med i 2010, som for eksempel:Ny godkjenningsordning for bedriftshelsetjeneste • Risikovurdering av HMS – området i etaten• Gjennomgang av årsrapporter fra avviksrapportering i regionene• Oppfølging av prosedyrer, retningslinjer og utstyr til beskyt-• telse av tjenestemennenes sikkerhet samt vurdere behov for nye rutiner og retningslinjer på HMS – områdetOppfølging av eventuelle HMS - konsekvenser ved innfø-• ring av ny strategiplan for etaten.

Vil ellers fremheve de dyktige hovedverneombudene vi har i regionene / TAD, der de fl este har sittet i vervene over fl ere år, noe som betyr mye for et godt arbeid med HMS i vår etat.

Som vanlig planlegges det også i 2010 en samling for regione-nes hovedverneombud med vara. I år håper jeg å få til en samling i Bergen, i forbindelse med den store arbeidsmiljø-kongressen som skal foregå der.

Til slutt mitt alltid tilbakevendende ordspråk om at mange endringer kan ta tid å få gjennomført (for noen saker kanskje i overkant mye tid..)

Jeg har skrevet et sted,hvor jeg daglig maa se,

det manende tankesprog:T.T.T.

Naar man føler hvor lidetman naar med sin fl id,

er det nyttigt at mindes, atTing Tar Tid.

Piet Hein ”Erindringsvers:

Lars Egil Berg, sentralt hovedverneombud

Dette året skulle bli his-torisk med tanke på fel-les julebord her i Oslo.

tekst og foto: Karin T. Schaug

Det er mange år siden foreningen sist sam-let Oslo og Akershus tollregion til jule-bord, men årets festkomité hadde mot og overskudd og klarte da å samle 340 tjenes-temenn på Clarion Royal Hotell til fest!

Høye forventningerDet var mange festklare damer og

menn som den 27. november 2009 tok på seg fi nstansen og fant veien til Oslo Sen-trum. Mange hadde leid seg inn på hotel-let slik at påkledning og vorspiel kunne gjennomføres uten stress og mas, mens andre valgte hjemme til forberedelser.

Man kan vel si at forventningene var høye hos mange av oss. 340 kollegaer må jo innebære god stemning, dans og godt humør. Tollregionen er stor ansattmessig, men også arealmessig. Det kan gå år uten av gamle skolekamerater møter på hveran-dre. Så nå var i hvert fall anledningen her.

Gamle kjente og nye fjesKlokken 1900 var da alle samlet. Vi

var nitidig plassert med kjente og ukjente rundt store og små bord. Buttons med navn var delt ut til alle så om man ikke var kjent fi kk man fort lære navnene på bord-kavalerene.

Maten var jo strålende god og hele ”forsyne seg selv- 340 gjester”- prosjektet gikk smertefritt.

Og det ble en hyggelig kveld. Det var kjempekoselig å se igjen gamle kjente, bli kjent med nye og ta en god fest med de daglige! Akkurat slik et julebord skal være.

Så takk til festkomiteen. For en fi n kveld med gode minner!

Feststemt i Oslo og Akershus

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


Tollvesenet har i alle år vært en viktig aktør i ar-beidet med å skaffe sta-ten inntekter.

innsendt av: Hans Arne Stordahl, Harstad

Tidligere ble det ved innførselen innkrevd fi skaltoll for å skaffe sta-ten inntekter mens beskyttelsestol-len skulle beskytte innenlandsk pro-duksjon.

Sentral rolle i samfunnetDette har gjennom årene gjen-

nomgått en betydelig forandring. Tol-len har i dag svært liten betydning som inntektskilde og er erstattet av et mangfold av avgifter. Tolleren og hans manuelle regnemaskin er etter hvert ”erstattet” av en ordning med selvdeklarering. Denne selvdeklare-ringen omfatter fortolling ved inn- og utførsel og også alle de avgiftene vi er satt til å kreve opp på vegne av det norske samfunnet. Vi kan derfor trygt si at tollvesenet alltid har hatt en sen-tral rolle i driften av samfunnet.

Endret trusselbildeDe siste årene har vi opplevd at

stadig fl ere grenser er blitt åpne slik at det er blitt enklere å forfl ytte seg mellom landene samtidig som også vareførselen er blitt betydelig en-klere.

Denne situasjonen har da også kriminelle grupper lært seg å utnytte, noe som har ført til at både tollvese-net, og det norske samfunnet, i løpet av de siste årene har fått et ”trus-selbilde” som er noe helt annet enn det vi tradisjonelt har vært rustet til å håndtere.

Våre nye motstandere er meget godt organiserte og profesjonelle. De har ressurser til å foreta raske endringer i sine handlingsmønstre, de har godt kjennskap til hvordan det norske samfunnet fungerer og ikke minst har de tilegnet seg gode kunnskaper om tollvesenets ar-beidsmetoder. Denne nye ”fi enden” er gjerne knyttet til lukkede miljøer, det er gode muligheter til en rask og god fortjeneste og aktiviteten er klart grenseoverskridende.

Hurtig avkastningVed en organisert ulovlig inn-

førsel av en ”uskyldig” vare som sigaretter er avgiftsunndragelsen kanskje det minste problemet som denne form for økonomisk krimina-litet medfører. Det virkelige proble-met er det som kommer i kjølvannet av en slik aktivitet. En investering av fortjenesten i annen ulovlig virk-somhet er det som gir den beste og hurtigste avkastningen.

Den samme form for nettverk brukes også til innførsel og distribu-sjon av andre varer som for eksem-pel narkotika. Man kan si at en orga-nisert ulovlig innførsel av varer ender opp som en trussel mot samfunnet.

Må synliggjøresSkal Tollvesenet kunne gi et skik-

kelig bidrag til en begrensing av de samfunnsmessige skadene av den-ne organiserte og grenseoverskri-dende kriminelle virksomheten, er det viktig at vår rolle som en sam-funnsbeskytter synliggjøres. Det må ikke være slik at denne rollen er noe som kun fremheves i forbin-delse med enkelte beslag. Vi må bli fl inkere til å synliggjøre at det ene beslaget kun er en del av etatens samfunnsbeskyttende arbeid. Vi må synliggjøre at et beslag er et resul-tat av et kanskje langvarig og res-surskrevende etterretningsarbeid. Vi må synliggjøre at etterretning er en viktig del av vårt kontrollarbeid slik at vi kan gi et best mulig bidrag til samfunnsbeskyttelsen

Måltall og treffprosentMed det nye trusselbildet må vi

omdisponere ressursene til nye ar-beidsmetoder og akseptere at et viktig etterretningsarbeid kan gå ut over andre aktiviteter. I dag trekker vi et lettelsens sukk dersom vi ser at de planlagte måltallene blir nådd og blir nesten euforiske dersom vi også når den planlagte treffprosen-ten. Men er oppnådde måltall og treffprosent det samme som god samfunnsbeskyttelse?

Når vi planlegger burde vi kan-skje rette blikket mot de områdene som har den beste samfunnsbe-skyttende effekten og sette plantall også på bakgrunn av dette. Et nytt måltall kan da være samfunnsbe-skyttende tiltak.

Nå er måltall noe som vi måles etter og noe som, på både godt og ondt, er kommet for å bli. Vår dag-lige kontrollaktivitet rettet mot rei-sende, transportmidler, gods mv er en viktig del av vårt arbeid. Dessver-re oppfatter publikum altfor ofte vårt daglige kontrollarbeid som ”en pest og en plage” uten å være klar over at dette faktisk bare er en del av det samfunnsbeskyttende arbeid vi gjør. Dette gjelder også det arbeidet som utføres i forbindelse med toll- og avgiftsrevisjon. Denne kontrollen bidrar med gode ”tilskudd” til stats-kassen slik at vårt velferdssamfunn kan opprettholdes og, ikke minst, til mest mulig like konkurransevilkår for næringslivet.

Nødvendige justeringerTollvesenet ønsker å fremstå

som en etat som takler raske end-ringer i samfunnet. Bør vi også bli fl inkere til å akseptere at endringer i det trusselbildet vi er utsatt for, nye opplysninger som fremkommer osv kan kreve at vi underveis må foreta nødvendige justeringer i den plan-lagte kursen? Det verste som da skjer at vi ikke kommer i land ak-kurat der vi ønsket da reisen star-tet, men ett nytt ”revidert” mål kan, også på sikt, føre til ett totalt sett bedre resultat.

Vi kan kontrollSkal Tollvesenet fremstå som en

sentral samfunnsbeskytter er det viktig at det nå fokuseres på dette. Dette gjelder ikke bare forening og ledelse på alle nivåer, men vi må

alle bli mer bevisste på etatens rolle som en samfunnsbeskytter. Vi er, og skal fortsatt være på grensen, vi kan kontroll, vi skal være de som først møter en reisende eller ett transportmiddel som kommer til landet, vi har gode internasjonale kontakter, vi har godt kjennskap til transportmønstre m.v. Kort sagt – vi er til for å brukes til samfunnets beste.

Oppruste tollvesenetI forslaget til ny Grenselov frem-

går det at politiet etter anmodning fra tollmyndighetene kan utføre el-ler bistå i kontrollen med vareførse-len på grensen. Samtidig foreslås det at det i forskrift kan gis nær-mere regler for politiets adgang til å kontrollere vareførselen. Hva denne adgangen eventuelt skal bestå i sies det ikke noe om.

Vi har allerede en kontrolletat som, blant annet, er til stede og ut-fører sin daglige kontrollvirksomhet på grensen. Ville det ikke være mer fornuftig å oppruste tollvesenet slik at vi blir i stand foreta en enda be-dre kontroll på grensen? Samfunns-økonomisk vil dette være en langt

bedre løsning enn å gi politiet denne kontrolladgangen. Politiet har jo al-lerede i dag en anstrengt personell-situasjon og må eventuelt opprustes for å utføre denne nye oppgaven.

I tillegg må det jo foretas en opplæring i denne formen for kon-trollarbeid. En slik ny kunnskap skal også vedlikeholdes og oppdateres. Det er jo akkurat dette vi i tollve-senet gjør hver eneste dag gjen-nom vårt daglige kontrollarbeid og som har ført til at vi er blitt gode på grensekontroll.

Varsler magre årDet er kanskje viktig at vi alle-

rede nå starter dette arbeidet slik at grunnlaget for etatens vilkår i de nærmeste årene blir best mulig. Det er fra politisk hold sagt at det må forventes magrere år i 2011 og 2012. Skal vi bli rammet minst mu-lig av denne ”forhåndsmeldingen” må vi starte med nødvendige tiltak allerede nå.

Vi må på banen for å fortelle hva vi kan bidra med og også synliggjø-re dette i form av handling. Vi må bli fl inkere ”til å selge oss”. Hvis ikke er jeg redd for at de nærmeste årene

Tollvesenets rolle som samfunnsbeskytter

kan bli magre for oss mens andre er til seters for å gjøre seg fete.

Hans A. Stordahl

side 12


Norsk Tollerforbund

side 13

[email protected]


Frykten for terror og an-nen alvorlig kriminalitet har ført til en stadig ut-vanning av personver-net, også i Norge. Er det alltid riktig at hensikten helliger middelet?tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: wikimedia

Vår del av verden har siden 09/11-2001 fått en ny hverdag. Frykten for terroranslag er større enn noen gang i moderne tid.

Al Qaida ikke førstTerrorisme fantes riktignok i utstrakt

monn også før Al Qaida overtok rollen som vestens hovedfi ende nr 1. I Europa har vi hatt IRA i Irland, RAF (Baader-Meinhof ) Tyskland, De røde brigader i Italia, Svart September og Al Fatah fra Palestina og fortsatt holder ETA på i Baskerland. USA har hatt sine terroranslag både i Oklahoma og i New York, utført av innfødte ameri-kanere. Felles for samtlige grupperinger er at de også hevder at hensikten helliger middelet.

Man kan kanskje argumentere med at anslagene er i større omfang nå – og at de rammer HELE vesten og ikke enkelte re-gjeringer, land eller samfunns- og nærings-livstopper.

De vestlige samfunn responderer på trusselbildet ved å innføre stadig økende sikkerhetstiltak. I første omgang for å hin-dre nye terrorangrep, slik som strengere sikkerhetskontroller på fl yplasser. Den

senere tid har fokuset dreid mer og mer over på forebyggende tiltak – i hovedsak overvåking.

EtterforskningsprinsippOvervåking er ikke noe nytt i krimina-

litetsbekjempelsen. Den type overvåking myndighetene har bedrevet i Norge har bygd på et etterforskningsprinsipp. Det vil si at det skal foreligge en konkret mistanke rettet mot en person før overvåking av denne kan iverksettes. Metodene for slik overvåking har blitt utvidet til å omfatte romavlytting, hemmelige beslag, skjult fj ernsynsspaning , kommunikasjonskon-troll, infi ltrasjon og provokasjon, men fortsatt kreves det en rettslig kjennelse for å iverksette slike tiltak.

Nå, med påtrykk fra USA, og også EU, dreier vinden over mot et mer gene-relt overvåkingsprinsipp. Alle borgere skal overvåkes i tilfelle de fi nner på noe ulovlig. Der dagens praksis er som en tungkalibret og målrettet harpun mot mistenkte perso-ner, vil blant annet datalagringsdirektivet fungere som en trål som fanger alle perso-ner for sikkerhets skyld. Når man først er fanget i trålen kan man overvåke alle og se hva som eventuelt kommer ut av det.

Storebror ser degDen svenske FRA-lagen som overvå-

ker all IKT-trafi kk i Sverige (mesteparten av Norsk datatrafi kk går igjennom Sveri-ge), Echelon-programmet (overvåkning av telefonsamtaler), NarusInsight (realtime overvåkning av nettrafi kk, driftet av ame-rikanske FBI), utveksling av PNR-data (tverrnasjonalt register over fl ypassasjerlis-ter) er tilsvarende direktiver/lovverk som

bygger på samme type overvåkningsprin-sipp.

Hensikten med Datalagringsdirekti-veter edel nok – forhindre terrorisme og annen alvorlig kriminalitet. Utfordringen er hva dette gjør med personvernet. Hvor langt kan vi som samfunn akseptere at myndighetene griper inn og overvåker vår private sfære. Når skal man si stopp. Og her er argumentene sterke på begge sider.

Det totalitære NorgeFRA RETTSSTAT TIL POLITISTAT?

Bakgrunn:DATALAGRINGSDIREKTIVET

EU vedtok 15. mars 2006 et direktiv om lagring av data framkommet ved bruk av elektro-nisk kommunikasjon. Formålet med direktivet er å harmonisere lovgivningen om datalagring i de enkelte medlemslandene. Hensikten er å gi politi og påtalemyndighet et bedre verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.

Direktivet pålegger internett - og teleselskap å lagre trafi kk- og lokaliseringsdata, som for eksempel IP - adresser, tidspunkt for inn - og utlogging, avsender og mottaker av e-post, geografi sk lokalisering og lengde på telefonsamtaler. Denne informasjonen skal lagres i opptil to år.

fortsetter på neste side...

Stor splittelseDatatilsynet kjemper for personvernet,

politiske partier som FrP, SV og Venstre er i mot mer overvåking. AP vil stemme for et forslag som datalagringsdirektivet. Jus-tisetatene ønsker naturlig nok tilgang til fl ere eff ektive kriminalitetsbekjempende verktøy.

Forkjemperne påstår: Det er bare kri-minelle som har noe å frykte når det gjelder overvåking. Har du ikke noe å skjule, da er overvåkingen bare noe som gjør deg sikrere.

Demonstrasjon: Da den svenske FRA-lagen ble vedtatt i fjor demonstrerte tusenvis av mennesker foran riksdagslokalene.

Ole Brum er kjent for mangt og meget, deriblant denne lille sangen.

Og som den skarpe leser nok allerede har skjønt er temaet i denne artikkelen uniform og bekledning.

BonderomantiskVel, temaet i sangteksten omhandler

vel i sannhet noe som noen og enhver i vår kjære etat som har fått føle på kroppen i år.

Jeg vil med en gang si at jeg elsker vær! Og da i all særdeleshet variasjon i været - på alle måter. Å kunne brøle i stormen og ikke høre meg selv er for meg et tegn på at jeg lever og er en ørliten brikke i en stor, stor verden.

Men for å kunne hevde dette legger jeg inn en forutsetning. Den er usagt, men helt avgjørende: Jeg bestemmer selv om jeg vil være ute eller inne og hvor lang varighet oppholdet skal være på.

Når våre tjenestemenn fryser seg skvett i hjel på brygga, på stoppkontroll på lande-veien eller annet steds hen, så har de ikke et valg – de har en jobb å gjøre, et oppdrag å utføre. Det høres nesten litt bondero-mantisk ut, men det er jaggu langt mellom hvitveis og tulipaner der!

En dårlig kombinasjonKulden som har veltet inn fra øst (les

Sibir) har om mulig vært enda kaldere i år enn foregående år, kanskje i særdeles-het her i sør. Og reklamen sier ”Det fi nnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”.

Og en slik kombinasjon – dårlige klær og kulde må jo kunne sies å være en rela-tivt uheldig kombinasjon.

Vi kan jo slå fast at det i all hovedsak er to typer tjenester vi har, nemlig kontortje-neste og tjeneste utendørs.

Videre er vi nok skjønt enig om at for å utføre slik tjeneste er det formålstjene-lig med en uniform som viser hvorfor vi er der vi er og berettigelsen av vår tilstedevæ-relse. Så langt alt vel.

Flotte uniformerTollvesenet har så viselig funnet ut at

en type antrekk egner seg best innendørs, og dette omtales gjerne som T-1 uniform. Så fi nnes det et annet antrekk som omtales som T-2. Man skulle tro at dette var spesi-aldesignet for utendørs aktivitet, men det er visst ikke riktig så enkelt.

Hovedvekten av eff ekter vi kan fylle gar-derobeskapet med er feiende fl otte innendørs-eff ekter, eff ekter som ikke har nevneverdig værbestandighet, men hallo! – de er fl otte!

Men min erfaring er at ei tynn bom-ullsskjorte og en dressjakke ikke varmer så mye som for eksempel en langarmet piqu-eskjorte og en NATO-genser.

Det er derfor vanskelig å forstå at de to sistnevnte er eksempler på eff ekter den enkelte må koste selv.

Fjernes fra sortimentetJeg er tilhenger av uniform og det er med

stolthet jeg har den på meg. Men man kan ikke leve av uniformen alene, særlig ikke om man skal oppholde seg utendørs i kuldegufs fra fj ord og fj ell. Da trenger man å ha noe mer! Eksempler på det er headover, goretexstøvler, varmekjeledress, fotposer, fl eece varmejakke og varmebukse. Ting som PDMT nå akter å ta ut av sortimentet sitt. Forstå det den som kan…

”Så kaldt det erTiddelibom

Jeg kjenner det herTiddelibom

Jeg kjenner det på mine tærTiddelibom og huttemegtu”

Arbeidstilsynets uttalelse om utearbeid i ekstrem kulde:Opplevelsen av kulde er avhengig av både tem-partur, vind og fuktighet. AML gir ingen tempera-turgrenser. Verneombudet kan avbryte arbeidet dersom det mener at temperaturen innebærer umiddelbar risiko for sikkerhet og helse. Det er inngått enkelte lokale avtaler om at arbeidet stan-ser ved temperatur under 20 grader.

Dersom normalt varmt tøy ikke gir tilstrekkelig vern mot kulden, MÅ arbeidsgiver stille med nød-vendig ekstra bekledning til disposisjon. Slik be-kledning regnes som personlig verneutstyr, og skal bekostes av arbeidsgiveren. Jfr. AML §§ 3,1 og 3,2.

Ketil Gaare Blixleder Oslo & Akershus Tollerforening

”Det snør det snørTiddelibom

Det er det det gjørTiddelibom

Nå snør det mye mer enn før

Tiddelibom og huttemegtu”

side 14


Norsk Tollerforbund

side 15

[email protected]


– En slik påstand er for enkel og be-skriver et samfunnssyn uten menneskesyn, sier Georg Apenes, direktør i Datatilsynet, til Nettavisen.

Han liker ikke påstanden at kun de som gjør noe ulovlig har noe å skjule.

– Vi har alle noe som vi ikke ønsker at hele verden skal få ta del i, selv om det ikke er forbudt. Når jeg går inn på doen min så er det ikke fordi jeg ønsker å gjøre noe grotesk eller ulovlig, men likevel så låser jeg døra og trekker ned gardinen. I den sammenhengen er det viktig for meg å ikke være iakttatt, påpeker han, sier han til samme avis.

Viktige verktøyPolitiet ser sa-

ken fra en annen side:

– Hvis vi lar være å innføre det-te direktivet, er det som å be kriminelle og terrorister legge sin virksomhet til Norge. Utenland-ske kriminelle kan jo godt benytte norske ISP-er hvis de vil, sier Ketil Haukaas, assiste-rende direktør i Kripos, under et frokostmøte i tan-kesmien Civita.

Han refere-rer til blant annet Banehe i a - s aken og avsløring av

for oss en imaginær politimann ved hver eneste postkasse i Norge. Det kan jo hende det er noe interessant oppi der, sier Apenes på samme sted.

Apenes mener dette handler at grunn-leggende europeiske personvernbestem-melser og menneskerettigheter er truet av den varslede loven. Han tror også at sik-kerhetsargumentet er naivt, og at det tvert imot vil oppstå en stor risiko for lekkasjer med den nye loven.

Datatilsynsdirektøren får sterk støtte fra venstreleder Trine Skei Grande som mener at Haukaas' eksempler viser at po-litiet allerede har alle de fullmaktene de trenger for å bruke elektroniske spor.

– Dette er alt det forfatteren George Orwell advarte mot, bare enda verre. Hau-kaas bør gå hjem og lese boken 1984, ut-talte hun på samme CIVITAS-møte.

– Må vite altMange argumenterer tilbake med at

vi må bruke de muligheter og teknologier vi har tilgjengelig for å forhindre alvorlig kriminalitet. Men å være for personvern er ikke det samme som å være for at krimi-nelle lettere skal kunne slippe unna. Det å være for personvern er å kjempe for et samfunn hvor den vanlige nordmann ikke blir behandlet som en potensiell terrorist.

Sammenligninger med forhold i stater vi absolutt ikke bør sammenligne oss med ligger faretruende nært. Politistater som DDR eksis-terte etter slike overvåkingsprin-sipp. DDR sjefen

Fakta:FRA-lagenDet svenske Forsvarets Radio Anstalt (FRA)

Intensjonen bak loven var å ha en lov-festet rett til å spane på internettkommu-nikasjon fra Russland i etterretningssam-menheng, men loven ble utformet på den måten at FRA i praksis hadde fullmakt til å overvåke og avlytte all internett- og teletra-fi kk som passerte Sveriges grenser.

Loven som ble vedtatt i Sverige 18. juni 2009 tillater det svenske forsvaret å overvåke all tele- og internettrafi kk som går over Sveriges riksgrenser. Både trafi kkdata og innhold i kommunikasjonen kan overvå-kes. Det skapte store overskrifter da det ble kjent at den svenske underrettelsetjänsten solgte overksuddsinformasjon fra denne overvåkningen til andre etterretningsorga-nisasjoner, blant annet CIA.

Norske borgere blir også rammet av denne loven. For stort sett all internettrafi kk mellom Norge og resten av verden går via Sverige, og i tillegg oppbevarer en rekke norske virksomheter datalagre i Sverige, opplyser IKT-Norge.

ECHELONEchelon er historiens største elektro-

niske spionnettverk. Nettverket, som drives av USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zeeland fanger opp telefonsamta-ler, telefakser og e-post over hele verden. Det beregnes at Echelon snapper opp inntil tre milliarder kommunikasjoner hver eneste dag.

Amerikanerne regnes for å dominere Echelon-alliansen. Det amerikanske Na-tional Security Agency antas å levere det meste av dataekspertisen og bemannin-gen på lytteposter verden rundt. Systemet fungerer som en slags stemmegjenkjen-nende fi lter basert på bestemte søkeord. Dersom du i en telefonsamtale til din tante i England nevner Hardrockbandet TNT ter-roriserte tilhørerne med sin høylydte kon-sert, kan samtalen umiddelbart bli satt over til en funksjonær som begynner å lytte til samtalen.

I april 2004 bevilget EU 11 millioner euro til utvikling av sikker kommunikasjon basert på kvantekryptografi – SECOQC-prosjektet – et system som teoretisk er ubrytelig for Echelon og ethvert annet spi-onsystem.

NarusInsightEt privat amerkiansk fi rma som har

utviklet et verktøy for masseovervåking av IP-adreser. Setter dette sammen med inne-bygd analyse for å tolke innhold i eposter, sosiale medier etc. kan man kartlegge og identifi sere hvem som bruker internett og til hva. Driftes av FBi og brukes blant annet av NSA.

forts. fra forrige side...

Vaktbikkje: Georg Apenes og Datatilsynet er en av de instanser som har gått sterkest ut med en advarende pekefi nger mot datalag-ringsdirektivet.

Signalspaning: Det fi nnes fl ere slike enorme overvåkningsanlegg, slik som dette i Menwith Hill i Storbrittania. Sammen utgjør de det verdens-omspennende Echelon-systemet-

Enorme databaser (under til høyre): Informa-sjon om deg og din kommunikasjon lagres i enorme serverparker slik som denne.

i 1989 91.000 STASI-medarbeidere (den østtyske etterretningstjenesten) som arbei-det med å overvåke sine egne borgere.

Å si at Norges hensikt med et datalag-ringsdirektiv er det samme som i DDR-systemet er heldigvis for drøyt, Norge er en demokratisk stat med solid forankrede frihetsverdier. Nettopp derfor må man også kunne forvente mer fra Norge, og også EU.

Frihet forvitrer med små stegSakte men sikkert, i løpet av år, kan vi

ha kommet til å miste mye av den friheten staten opprinnelig var tiltenkt å garantere oss. Mennesket er tilpasningsdyktig og vil raskt venne seg til å oppgi frihet for en følelse av trygghet. Men blir vi egent-lig så mye tryggere? For etter én frihets-innskrenkning kommer raskt kravene om en ny - for å kunne møte en ny trussel.

Den danske jusprofessoren Vagn Greve har i et intevju uttalt at Europa sakte men sikkert er i ferd med å bli en politistat. De utvilsomt gode hensikter har altså utilsik-tede følger. Er dette en irreversibel utvik-ling? Har vi ikke noe valg? Forsvinner de friheter og liberale verdier man i generasjo-ner har kjempet, slåss og faktisk ofret livet for. Er det bedre å leve et liv i lenker enn i en verden med innslag av frykt for krimi-nelle elementer?

Manglende problematiseringEt økt overvåkningstrykk sender per-

sonvernet på vikende front. Blant annet Oslo Høyres Michael Tetzschner påstår at diskusjonen i det off entlige preges av en mangel på problematisering. Debatten har lenge kun dreiet seg om hvilke virkemidler man kan ta i bruk. Ny teknologi har en tendens til å bli ukritisk lovpriset.

barneporno. Ved enklere tilgang til rele-vante elektroniske spor kunne overgrep vært hindret, hevder Haukaas.

– Kriminelle er ikke nødvendigvis da-taeksperter, og de begår feil. Da vi til slutt fi kk tatt David Toska (NOKAS-ranet, red.anm.) i Spania, var det en direkte konse-kvens av elektroniske spor, sier Haukaas.

– En konsekvens av manglende hjem-mel til å hente inn slike data kan i verste fall være at barnepornoligaer ikke blir av-slørt, og som konsekvens av dette, at alvor-lige overgrep mot barn ikke blir oppdaget, hevder Haukaas.

GrensesettingApenes lar seg ikke uten videre over-

tale:– Selvfølgelig trenger politiet trafi kk-

data i sin etterforskning. Spørsmålet er hvor grensen skal settes. Vi kan jo godt se

Erik Mielke (bildet) sa i sin tid at for å være helt sikker, må man vite alt. Til å hjelpe seg hadde han ved østblokklandets oppløsning


side 16


Norsk Tollerforbund

Tiltakene blir defi nert som et nødven-dig gode – et verktøy mot kriminalitet. Dersom det er teknisk mulig kan det gjø-res kontrollmessig nødvendig. Men det er ikke nødvendigvis slik at uten disse over-våkningshjemlene står politiet uten midler til sin kriminalitetsbekjempelse. Med en slik holdning vil teknologien alltid presse personvernet tilbake.

Målbar effektHva er det så myndighetene kan for-

vente å få ut av økt overvåking. Svaret på dette er i beste fall uavklart. Tilhengere av økt overvåkning hevder at datalagringsdi-rektivet vil gjøre det lettere å bekjempe kri-minalitet, men nevner ikke at man relativt enkelt kan unngå slik overvåking bare ved å bruke dataverktøy som Skype, Gmail, kryptering og andre mer sofi stikerte me-toder.

Kriminelle har alltid vist en fremragen-de evne og vilje til stadig å utvikle seg til å ligge et par steg foran de kriminalitetsbe-kjempende myndigheter. Fagpersoner på-står at det allerede i dag er en enkel jobb for de med vilje og ressurser til å unngå å bli overvåket. Faren er at at man derfor ender opp med å overvåke kun lovlydige nordmenn, de man i utgangspunktet er ute etter beveger seg fortsatt under rada-ren.

En tysk undersøkelse viste i 2007 at Datalagringsdirektivet (innført i 2006) bare ville øke oppklaringsprosenten av kri-minalitet fra 55% til 55,006% (Bundes-kriminalamt).

Omfang og misbruk

Datalagringsdirektivet omhandler i første omgang trafi kkontroll, og ikke inn-holdskontroll. Det vil si at hvem du ringer til, og hvilke ip-adresser du bruker logges,

forts. fra forrige side...

men ikke innholdet i samtalen, eller tek-sten i eposten. Hvilken garanti har vi for at dette ikke også brukes som overskuddsin-formasjon når teknologien legger til rette for det. Allerede i dag fi nnes det tekniske løsninger (blant annet tatt i bruk av ame-rikanske National Security Agency NSA)

som sammenfat-ter innhold fra pas sa s j e r l i s t e r og telefonlog-ger med sosiale medier som fa-cebook, twingy,

Kan man vite for mye?: Justis-myndighetene, representert ved politiet, ønsker seg fl ere over-våkningsverktøy til bruk i kam-pen mot terror (Politiets Sikker-hetstjeneste PST til høyre), men også annen alvorlig kriminlaitet (Politidirektoratet under).

Kilder:Nettavisen

IDG.noVG

DatatilsynetCivita.no

WikipediaDatatilsynet

TeknologirådetNationen

TV2Venstre.no

Stortinget.no

LinkedIn.com, Myspace, Friendster m. fl ere. Hvem skal så ha tilgang til å søke i denne databasen? Hvilket omfang av til-ganger vil vi ha om noen år?

I Storbritannia er det 653 off entlige instanser(!) som har tilgang til databasene lagret på bakgrunn av Datalagringsdirekti-vet– i sum titusenvis av tjenestemenn i et bredt spekter av etater og arbeidsoppgaver. Faren for at informasjon fra denne data-basen da blir misbrukt er ikke bare tilste-deværende, men uunngåelig. Så lenge det fi nnes et menneskelig grensesnitt vil man få tilfeller av lekkasjer av sensitiv informa-sjon. Eksempler på dataregistre på avveie dukker stadig opp i media.

Kildevern til journalister og politikere kan stå i fare, anonyme tips til politi og tollmyndigheter likeså. Som Georg Ape-nes slo fast på under et besøk hos SVs stor-tingsgruppe:

”De eneste som har grunn til å glede seg er Postverket, for konvolutt blir igjen den tryggeste måten å kommunisere med hverandre på.”

Ser, hører og ana-lyserer: National Security Agendcy, her i Fort Meade, Maryland USA monitorere all in-ternett og telefon-trafi kk..

TOPP 5 GARANTI

FOR DEG SOM ER MEDLEM I NORSK TOLLERFORBUND:

STRØMAVTALE MED TOPP-5 GARANTI

Vi har som mål at vi på årlig basis skal være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører på standard variabel kraftpris. Norsk Tollerforbund sine med-lemmer tilbys nå en garanti for dette! Dersom Ustekveikja ikke når målet sitt, får dere differansen målt mot topp 5-plasseringen tilbakebetalt som rabatt på årsavregningen. Garantien koster kr 30,- per mnd. Bestill på www.ustekveikja.no/topp5 og oppgi firmakode T502.

Du kan spare mange penger med en strømavtale med Ustekveikja Energi.Det er gratis og fort gjort å bytte til oss.

STRØMLEVERANDØREN DU SANNSYNLIGVIS ALDRI VIL FORLATE

Din strømpris skal på årlig basis være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører

på Standard variabel kraftpris.

side 18


Norsk Tollerforbund

side 19

[email protected]


Mål trykket du også!

YS-leder Tore Eugen Kvalheim er i media om dagen – nå sist da han åpnet for en diskusjon rundt syke-lønnsordningen.

Kvalheim provoserer andre tillitsvalgte som velger å se bort fra det ansvaret vi som arbeidstakere har for å tryg-ge norske arbeidsplasser.

Respekt for kollegerAt journalister forsøker

å så splid mellom LO og YS er ikke noe å legge vekt på. Jeg har sans for dagens LO-ledelse, og jeg vet at YS i dag møter kolleger fra LO med re-spekt.

Så til dagens tema: Hvor-dan står det så til med norsk arbeidsliv om dagen?

YS har hevet seg et par hakk over den vanlige”synsingen” og engasjert AFI - Arbeids-forskningsinstituttet - til å ta ”tempen”. Resultatet er: YS Arbeidslivsbarometer!

NøkkelområderBarometeret bygger på

vurderinger og erfaringer fra en spørreundersøkelse, og det ses nærmere på seks nøkkelområder:

fagforeningens legiti-• mitetoppslutningen om kol-• lektiv lønnsdannelse (sentrale oppgjør)arbeidsvilkår• diskriminering• likestilling• tilknytning til arbeids-• livet

Hvert område har fått en ba-rometerverdi på en skala fra 1 – 10, med fargekoder fra rødt (negativt) til grønt (positivt).

Meningen er at barometeret skal beregnes årlig for å gi en pekepinn om utviklingen over tid.

Preget av gode vilkårDet er foreløpig ikke mulig å

gå ned i spesielle deler av ar-beidslivet eller ned på hver en-kelt virksomhet. Men allerede nå viser undersøkelsen at norsk ar-beidsliv bl.a. er preget av gode arbeidsvilkår, høy sysselsetting, lite diskriminering og høy opp-slutning om fagforeninger.

Vi ser videre at arbeidstaker-ne opplever trygghet ved gode ordninger for uføretrygd og sy-kelønn. Alt er ikke rosenrødt: For eksempel er i snitt 9% usikre på

om de er innenfor arbeidslivet om 5 år! 9% av arbeidsstokken er et høyt antall arbeidstakere!

Arbeidslivet er ikke tøffereMen det er viktig å få fram at

arbeidslivet ikke oppfattes verre i dag enn ved en liknende un-dersøkelse i 1989! Tore Eugen Kvalhem slår fast:

– Vi har blitt innprentet at ar-beidslivet har blitt stadig tøffere de siste tjue årene. YS Arbeids-livsbarometeret gir ikke støtte til en slik påstand. Det er først når vi fester oss ved det som funge-rer bra at vi kan redusere syke-fraværet og skape et enda bedre arbeidsliv. Da kan vi gjøre mer av det som fungerer! sier han.

LandsstyremøtetYS-Stat sin leder Pål Arnesen

innbød til foredrag og diskusjon om barometeret da han gjestet Landsstyret på Geilo første uka i februar.

Min personlige mening er at vi i dag trenger å få presentert fakta om arbeidslivet på en posi-tivt vinkling! Vi må ikke bli hen-gende fast i en framstilling av at arbeidslivet generelt er ille. Det betyr ikke at vi tillitsvalgte skal hvile på våre laurbær. Vi skal fortsatt stå på for bedre lønns- og arbeidsvilkår for våre med-lemmer. Vi vet at enkelte av oss sliter, og disse har arbeidsgiver, tillitsvalgte og kolleger et felles ansvar for å hjelpe!

Og den fi re-delte virkelighe-ten skissert i ”baromenter-bil-det” er ikke slik at yrkesgrup-per plassert opp og til høyre er usannsynlig lykkelige og vellyk-ket, mens det er heller stusselig nede i venstre hjørne!

To eksempler”Skjebnen” til to bekjente av

meg,- som begge er rundt 60 år gamle – ser slik ut for meg:

En maskinfører (nederste ven-stre hjørne?) gikk rett i jobb etter framhalds-skolen, har middels lav

inntekt. På kvelden møter han av og til opp i Frimurer-losjen.

Butikk-eieren (øverste til høy-re?) har brukt mange år på utdan-nelse, har til tider hatt stor gjeld, men er i dag godt rustet økono-misk. På fritida koser han seg med å pusse opp gamle trebåter.

Begge er fornøyd med gam-melt ski-utstyr, nøysomme kjer-ringer og et enkelt liv! De ser lykkelige ut, og jeg gjetter at begge kommer til å bli hyllet på sine 70-årsdager.

Gubben med millioner på bok står sannsynligvis tryggere hvis uløkka skulle banke på.

Men millionæren hadde pent blitt nødt til å kjøpe seg venner hvis han hadde gått over lik…

Måle trykketSpørsmålet jeg stiller meg

selv er: Er jeg innstilt på å måle trykket i min egen arbeidssi-tuasjon? Vil jeg risikere høyere

trykk, eller er jeg fornøyd der jeg er akkurat nå?

Svaret i februar 2010 er: ja! Men det betyr ikke at jeg skal legge meg bakover og være mett og fornøyd for all framtid.

Vi er kjent med at kursmid-ler står ubrukte ved årets slutt. Men blir det tatt skikkelige grep for at disse midlene blir frigitt? Siver oppfordringene nedover til lokal leder?

VI vet at enkelte har blitt nek-tet tjenestefri for å delta på kurs i året som gikk!

KompetansehevingHver enkelt medarbeider kan

selv ta initiativet til kompetan-seheving. Vi håper selvfølgelig at dette kan skje i etaten! Men ved manglende velvilje er det jo mulig å ta et studium eller to på fritida også.

Våre ledere på alle nivåer kan bistå ytterligere ved å frigjøre

Informerte på landsstyremøtet: Pål Arnesen, leder i YS-Stat, viste frem fl ere interessante illustrasjoner fra barometeret, og her er en av dem.Illustrasjon: YS/AFI

midler, gi tjenestefri og sørge for oppfordringer til hver enkelt om å bevege seg litt opp og til høyre!

Norsk Tollerforbund skal job-be aktivt for å øke statusen på utdanningen både for nyansatte og for våre eksisterende kolle-ger! Vi skal videre ved enhver mulighet (men ikke hver gang vi åpner munnen) påpeke at de fl este tilsatte hos oss fortjener høyere lønn! Men jeg tror vi må være så ærlige å si at de som in-vesterer i utdanning i eller uten-for etaten fortjener litt ekstra! Og da passer det med en strofe fra Hans Rotmo:

Med littegrann hjølp gjær det litte-grann monn.

Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl! Ha en god arbeidsdag alle sammen!

Du kan lese mer om Arbeidslivsbarometeret ved å klikke deg inn på YS sine hjemmesider.

Jon

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


Modige Maur

Kjære venner og kolle-ger; Jeg legger kortene på bordet med en gang og blottlegger min sjel.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

Jeg er en nevrotiker i tredje potens, vel og merke i trivielle sammenhen-ger! Bare det å skifte olje på min 1986 Volvo 240 herregårdsvogn med B23 motor medfører et høyere blodtrykk.

Matpakke på fødestuenDet å følge Petter Northug jr. i

fi nalebakken i ”Tour de ski”gjør at jeg toucher et ”Angina Pectoris,” og jeg føler så med en fersk statsråd da han/hun settes inn i sitt embete at jeg har en tåre i øyekroken.

Men jeg har også en annen side hvis det virkelig gjelder, og den er beintøff! Da min førstefødte var kommet til verden og hele seansen var over, så tok jeg fram min mat-pakke med tre stk brødskiver med brunost og anmodet jordmor om å få en kopp kaffe mens jeg spiste matpakken.

I bakgrunnen hørte jeg hun sa til en barnepleier; ”Fy søren for en kald badegjest!”

Imidlertid er det evenement som jeg følger i livet som påkaller min høyeste respekt ut i fra min egen psyke og forutsetninger.

La meg i så måte dra noen linjer

for mine kloke lesere over mennes-ker som gjør det jeg aldri ville turt å gjøre!

Å bli ny høyeste leder i en etatStatlige etater er som små maur-

tuer. I maurtuens/etatens irrganger eksisterer et eget rangsystem og etatene lever mer eller mindre sitt eget liv. Naturlig nok er det gjen-stand for stor oppmerksomhet når en ny leder trer inn i manesjen for første gang, og noen ganger har venteprosessen vært på linje med da Jesus entret vår syndefulle jord for 2000 år siden.

Graden av forventninger vil ofte variere etter hva slags sjef etaten allerede har hatt. Hvis etaten har hatt en despot til sjef, så er innstil-lingen; ”Gi oss hva som helst som ny leder, men gjør det nå!”

Hvis det har vært en trivelig, re-spektert og avholdt person som leder, så er folkene ikke så opptatt av når avgangen vil skje. Topplederen har nesten vært som en del av inventa-ret i etaten og vært en stille, tilbake-trukket eminense. Når avskjeden så kommer en dag er det litt ”julekvel-den på kjerringa” med store sponta-ne innsamlinger til avskjedsgave. Av-skjedens ramme er ofte følsom med mange taler og tårevåte øyne.

Gransket og vurdertOg inn i manesjen kommer en

helt ny person som ofte ikke kjenner etaten og arbeidsoppgavene, bort-sett fra de store linjer, og alle folkene rundt han/hun er fullstendig ukjent!

Vedkommende blir ofte tatt inn og presentert av nestkommanderende og etter en hilserunde blir den nye toppsjef sittende ved enden av et langt bord mens 50 par øyne inspi-serer han/hun på lik linje som Anne Rimmen blir inspisert av den mann-lige del av befolkningen i Norge hver gang hun er på Sportsrevyen.

Hver hudfl ik på den nye lederen blir gransket og vedkommendes klesmote eller mangel på sådan blir katalogisert av tilhørerne Alt det-te skjer mens den nye ledestjerne fremdeles har forholdt seg taus.

Så åpner han/hun munnen for al-ler første gang i den nye settingen!

Topplederens dialekt er det første som man legger merke til. Deretter kommer det budskap som den nye sjef måtte komme med hva angår etatens fremtidige vyer.

Og nå skal han tenke nøye gjen-nom hva han sier! Hvis den nye le-der har for høye visjoner som full-stendig kolliderer med opparbeidet praksis eller syn i etaten så kommer følgende kommentarer etterpå; "Si meg en gang, skal vi begynne forfra igjen nå?"

Hva er galt med den praksis vi til nå har gjennomført?"

Hvis den nye "patron" IKKE har så veldig mye å si eller ligger lavt med revolusjonerende råd første gang, så tiskes det i gangen etter-på; " Si meg en ting, skulle ikke en person som har søkt en lederstilling ha tenkt ut litt nye tanker før han holder sitt første foredrag?"

Gigantisk balanseaktDen første ordentlige arbeidsdag

begynner så for topplederen hvor han/hun blir av de nærmeste med-arbeiderne forelagt de trivielle ut-fordringer i hverdagen, som krever resolutte avgjørelser!

Lederen kan jo ikke allerede nå kjenne etatens alle sysler i detalj, og er nødt til å dra nytte av nære medarbeideres råd. Han/hun ten-ker; "Hvem kan jeg stole fullt ut på når det gjelder å søke råd?"

I det hele tatt så synes en topp-lederjobb å være en gigantisk ba-lanseakt hvor man hele tiden bør tenke på hva en gjør.

Som en gammel, avholdt dis-triktssjef ved Drammen tollsted sa en gang;

"Det er ikke så lett for meg all-tid! Hvis jeg går en runde etter lunsj hver dag, så sier dere; "Jøss, holder han hele tiden øye med oss? Stoler han ikke på oss?"

"Videre sa distriktssjefen; "Hvis jeg derimot IKKE går runder blant dere så ofte, så sier dere; "Jasså, er ikke distriktssjefen interessert i hva vi driver med?"

Et varmt håndtrykkFor å ta en avrunding på dette

punkt så husker jeg første gang jeg hilste på vår nåværende tolldirektør. Møtet skjedde i "Enhetens" lokaler i Drammen en sen ettermiddag. Vår regiondirektør eskorterte vår nye toppsjef mens han fortalte ham om våre hverdagslige oppgaver.

Tolldirektøren gav meg et varmt håndtrykk og et vennlig smil. Etter-på tenkte jeg; "Fy søren for en opp-gave det må være å komme ny inn i

en etat og så lede den videre!"Samme kveld så tok jeg den nye

tolldirektøren med i aftenbønnen min!

Uten tidligere politisk erfaringDet er opplest og vedtatt at Nor-

ges tøffeste jobb er å være statsråd. Det å plutselig bekle en slik stilling hvis man attpå til mangler tidligere politisk erfaring, er på nivå med å være offi ser i den franske Fremmed-legionen under oppdrag i Tchad.

Selvfølgelig har de som er aktuelle til å bli statsrådpartiboka i orden og er rimelig kjent i partikretsene fra før. Men da stats-ministeren ringer og spør og man svarer ”JA!”, så vet man nok ikke hva man har sagt ja til!

Første sjokket for den ukjente statsråden er plutselig å se seg selv i VG. Neste store evenement er da man blir satt inn i jobben og får over-brakt nøklene til kontoret av forgjen-geren. Og så begynner hardkjøret hvor ”ni til fi re”- dager er like sjeldne som en tilfreds Fredric Hauge.

Den første pressekonferansen for-toner seg som når en infanterist får kontakt med fronten første gang.

Man sitter bak et langt bord sammen med de kollegene i depar-tementet og foran står et samlet pressekorps med Dagsrevyen og TV 2 i front.

Uten empatiStatsråden har kanskje vært i

arbeid en uke og det er åpenbart for alle at man ikke har fått oversikt over alt som skjer på kontoret.

Plutselig reiser det seg fra pres-sekorpset en ufl idd, middelaldrende journalist med hvitløksånde. Han har fett hår som er dratt rett bak-over. Han har utvasket olabukse med hull på kneet. Nettopp denne lite fl atterende representant for pressekorpset har klekket ut det mest infame spørsmål til statsråden som han vet på forhånd er umulig å svare på. Et ironisk, selvgodt smil som er fullstendig blottet for empati kommer i hans munnvik da statsrå-den begynner å famle etter ord.

Selv om medlemmer av embeds-verket er til stede under pressekon-feransen, er det statsråden som fronter og svarer på spørsmålene. Videre er det en ubendelig regel at embedsverket aldri skal skyldes på av statsråden hvis noe går galt.

Mang en gang har Børre B vært full av respekt og empati ved en mi-nisters inntreden og tenkt for seg selv; ”For en Uriaspost!”

Parkeringsvakt i en større byNoen lesere undrer seg nå over

at artikkelskriveren tar et slikt yrke opp til behandling sammen med de ovennevnte, høyt prestisjefylte yr-ker! Husk at det er graden av mo-dighet/djervhet jeg er ute etter, ikke yrkets plassering i det samfunns-messige hierarkiet!

En annen grunn til at jeg tar det opp er en hendelse her i Drammen like før jul.

På vei til en butikk i Drammen sentrum var jeg vitne til en sterk konfrontasjon mellom en mannsper-son i Porsche Cayenne og en modig, nett kvinne med moderat sminke i parkeringsvaktuniform. Porschens eier var så menn ingen gentlemann, og hele hans kroppsspråk røpet en ovenifra og ned-innstilling overfor kvinnen i uniform.

På min avstand til konfl ikten så kunne jeg ikke høre hvert ord som ble sagt. Imidlertid var det et spesielt ord som Børre B`s hørsel dro kjensel på, og det var det folkelige navn på det kvinnelige kjønnsorgan (ikke den latinske eller greske utgaven)

Etter dette ords benevnelse så skjønte nok bøllen i Cayennen at han hadde gått over streken. Han spaknet plutselig i sin konversasjon og tok i mot sin parkeringsbot fra parkeringsvakten på en non-chalant

måte uten videre akkederinger.En gang jeg selv hadde syndet,

og kom i det parkeringsvakten i Drammen holdt på å skrive boten, så mønstret jeg vakten med et få-rete smil og sa; ”Ja, ja!”

Den kvinnelige vakten sa til meg som et svar på mitt avvæpnende smil; ”Beklager, men en påbegynt bot må fullføres!”

Vi forlot hverandre mens vi smil-te til hverandre, og plutselig var det ikke så ille å subsidiere min hjemby med kr. 500,-.

Noe jeg ikke ville gjortAlle som gjør noe jeg ikke ville

gjort har min beundring.Deltagere i 71`Nord, folk som

går alene til Syd-Polen, hjelpear-beidere som utfører sin gjerning i fremmede land eller påtroppende tolldirektører.

Alle er de Modige Maur som ver-den trenger for å gå videre!

Tollerhilsen fra

Børre B

bønnen

rfaringat Nor-

tatsråd. stilling

iddligligliiigggereereererrerre med å å

emmed-had.

ig kjent a stats-og man ok ikke

ukjente seg selv nt er da

å

side 22


Norsk Tollerforbund

side 23

[email protected]


Her i Øst-Norge har vi si-den i fjor høst, vært tra-velt opptatt med å lage, forankre og iverksette vår egen informasjons- og kommunikasjons-plan.

Vi følte at det var helt nødvendig å lage et verktøy som både kunne si noe om hvordan vi skal kommunisere innad og utad, samt være et hjelpemiddel som kan si oss i hvilken grad vi når de målene vi har satt oss. Dette arbeidet har vært både spennende og arbeid-somt. Men vi mener at vi så langt har hatt god nytte av det arbeidet som er lagt ned og at vi har tatt skritt i riktig retning.

Fravikelse av veitrafi kklovenDenne prinsipielt viktige debatten har

rullet og gått i etaten i svært mange år. Tolldi-rektøren sitter i skrivende stund med en rap-port på bordet og skal fremme sin innstilling. ØNT håper og tror at rapporten anbefaler at Tollvesenet tar steget videre for å utvikle vår kontrollvirksomhet i en positiv og etterleng-tet retning. Det er vel nesten unødvendig å si at vi håper at Tolldirektøren vil gå inn for bedre hjemler på området.

SikkerhetØst-Norge tollerforening er svært opptatt

av sikkerhet for våre tjenestemenn og de som berøres av vår tollkontroll. Det å bli stanset

av Tollvesenet vil for enkelte innebære store konsekvenser i form av lange fengselsstraff er el-ler store økonomiske tap ved å miste varer og profi tt. Vi ser at mange er villige til å strekke seg svært langt for å unndra seg Tollvesenets kontroll. Vi har alle et ansvar for å bidra til å re-dusere denne risikoen til et minimum. Vi kan imidlertid ikke låse oss inne og kaste nøkkelen. Ved å innta en passiv holdning, så mener vi at vi kun bidrar til å redusere vår evne til en trygg, god og eff ektiv oppgaveløsing i fremtiden.

Demper konfl iktnivåDet gjøres i dag mye godt arbeid i grense-

kontrollen, og med tanke på alle de alvorlige

overtredelsene som avdekkes i vår region, man-ge med straff erammer opp mot 21 års fengsel, er det svært få tilfeller hvor det oppstår hånd-gemeng og hvor vold utøves. Det er ingen tvil om at våre tjenestemenn er svært fl inke til å avverge og dempe konfl iktsituasjoner. Er det noen grunn til å tro at våre tjenestemenn ikke også vil være sitt ansvar bevisst i forhold til å fravike vegtrafi kkloven og å benytte blålys? Med en slik hjemmel vil det også følge opplæ-ring og våre tjenestemenn vil få klare retnings-linjer i forhold til hvilke plikter og ansvar dette medfører. Internt vil det måtte gjennomføres en behovsvurdering og videre en vurdering av personlig egnethet blant tjenestemennene, før noen i det hele tatt gis tillatelse til fravikelse av

veitrafi kkloven eller bruk av blålys. Vi mener at dette vil bidra til økt sikkerhet!

Målrettet objektutvelgelseBåde våre stasjonære stopposter og våre

mobile kontrollenheter er viktige arbeidsfor-mer innenfor grensekontrollen. Sikkerheten anses som godt ivaretatt på våre stopposter, men stans av bil fra mobile kontrollenheter er en stor utfordring. Med en fi re felts mot-orvei og et utall av store og små riksveier i en langstrakt region er mobile patruljer en viktig del av kontrollvirksomheten, i forhold til å kunne være uforutsigbare og i stand til å foreta målrettet objektsutvelgelse. Men da-gens måter å gi stoppsignal på er ikke verdig en kontrolletat som Tollvesenet. Den er lite eff ektiv, skaper uttrygghet blant trafi kantene og gir rom for misforståelser. Dette ivaretar ikke god trafi kksikkerhet og legitimerer Toll-vesenet på en særdeles dårlig måte.

Unndrar seg kontrollSvært mange forsøkte å unndra seg tollkon-

troll gjennom fj oråret. Nær hver fj erde alvorlige overtredelse ble avdekket etter at vedkommen-de hadde forsøkt å unndra seg kontroll. Statis-tikken er nedslående og tendensen er dessverre økende. Vi mener at etaten må være i stand til å gjennomføre den daglige tollkontrollen innen-for reglene av vegtrafi kkloven og at vi kan legi-timere oss overfor publikum på en skikkelig og profesjonell måte. Dersom vi får bedre hjemler, så håper vi dette vil virke forebyggende og bidra til at færre vil forsøke å unndra seg kontroll, slik at vi kan snu trenden heller enn at denne eska-lerer ytterligere.

Lokaler på ØrjePå Ørje har det vært planlagt med ny-

bygg og samlokalisering med svenske toll-myndigheter. Det har pågått et prosjekt i nesten 5 år, men dessverre ble det ingen ting ut av planene og tanken om samlokalisering

er nå endelig skrinlagt. Vi er derfor svært spente på hva som skjer med Ørje nå. Både lokalene, oppstillingsplassene og kontrollfa-silitetene på Ørje har prekære mangler. Tra-fi kken og smuglingspresset har økt de senere årene, bl.a. med mye trafi kk fra Øst-Europa. Dette har ført til at lokaler og utearealer er underdimensjonerte og har store mangler i forhold til dagens behov. Dagens situasjon vil vi beskrive som nærmest uholdbar.

Oppstillingsplassen er som nevnt, un-derdimensjonert for dagens trafi kk. I tillegg er det dårlige inn- og utkjøringsmuligheter. Kundene, som oftest tungtransporter, par-kerer derfor på og langs E18. Til og med krabbefeltet blir benyttet som parkering. Kontrollplassen ligger tett inntil E18 og man står rett ved siden av kjørefeltene på E18 ved utførelsen av tollkontroll. Her passerer kjøre-tøy med tidvis høy hastighet. Plassen har også helling mot E18, slik at det har det hendt at biler har sklidd ut på E18 under kontroll, når det er glatt. Det må betegnes som kun fl aks at vi har vært skånet for alvorlige ulyk-ker og personskader på både trafi kanter og tolltjenestemenn, frem til nå.

Utendørs godskontrollGodskontrollen mangler egnede kon-

trollfasiliteter. All kontroll utføres utendørs med begrensede hjelpemidler og uten skjer-ming. Busskontroll og evt. tømming av buss, må også utføres utendørs i all slags vær. Ek-spedisjonslokalene har liten plass, dårlig luft og mye støy. Det hoper seg opp med kunder foran skrankene og det er følgelig stort be-hov for et eget venterom for kunder. Det er i det hele tatt generell plassmangel, da tollste-det er sterkt underdimensjonert i forhold til det antall tjenestemenn som jobber der. Det mangler møterom, spiserommet er for lite og det mangler garderobeplass.

Etter vår oppfatning er det svært viktig at prosessen ikke stopper opp, selv om det ikke blir samlokalisering med svenskene. Det

må fattes avgjørelser umiddelbart, slik at vi kommer i gang med en utbygging ved Ørje tollkontor.

SykelønnsordningVi ser med bekymring på politikernes ut-

spill om sykelønnsordningen, den siste tiden. En del av de signalene som fremkommer er alt annet enn positive.

Vi har heldigvis fått et mer inklude-rende arbeidsliv i Norge. Når arbeidslivet tilrettelegges for mennesker med redusert funksjonsevne, så vil stadig fl ere bidra til verdiskapning og bli skattebetalere, i stedet for å motta trygd. Dette er god samfunnsø-konomi! Prisen for at arbeidslivet skal til-rettelegges for stadig fl ere, er imidlertid økt sykefravær. Nå virker det som fl ere politikere ønsker at regningen for dette skal veltes over på arbeidstakerne. Vi mener at dette slett ikke er akseptabelt og at vi må være tydelig på at vi ikke vil godta innføring av usosiale sykelønnsordninger, kutt i den eksisterende ordningen i form av karensdager eller sja-blongsatser for sykedager.

LønnI 2010 står det et hovedlønnsoppgjør for

døren. I skrivende stund er vi i ferd med å av-slutte årets første landsstyremøte i Norsk tol-lerforbund. Mye av diskusjonen har dreid seg om lønnsutviklingen i etaten. Mange av oss er bekymret for at vi tilsynelatende er i ferd med å sakke etter lønnsmessig, i forhold til sam-menlignbare grupper. Vi er helt overbevist om at det er nødvendig å ta grep for å sikre oss en rimelig lønnsutvikling i tiden som kommer. Signalene vi har fått så langt tyder på et mo-derat oppgjør. Dette gir erfaringsvis lite spil-lerom i forhold til å kunne ta igjen de siste års etterslep. Vi mener derfor at arbeidsgiver må være beredt til å skyte inn midler i lønnspot-ten fra budsjett, hvis vår etat skal kunne tilby en konkurransedyktig lønn i fremtiden.

Litt nytt fra Øst-fronten

Sikkerhetsutfordringer: På Ørje er oppstillingsplassen underdimensjonert. Dette går ut over sikkerheten til tjenestemenn og trafi kanter.illustrasjonsfoto: ØNT

Stikker av: En fjerdedel av de alvorlige overtredelsene i regionen ble avdekket etter at objektet hadde forsøkt å unndra seg tollkontroll. illustrasjonsfoto: Tollvesenet

side 24


Norsk Tollerforbund

side 25

[email protected]


Det er fortsatt langt igjen til en juridisk bindende klimaavtale, men er vil-jen til stede må vi kunne forvente større forplik-telser i Mexico.

tekst og foto: Liv Hilde Hansen, YS

Det sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som i desember deltok under klimatopp-møtet i København sammen med delega-ter fra fl ere YS-forbund.

YS tilstede 38 000 besøkende fra 192 land hadde

søkt om akkreditering til klimatoppmø-tet i København før jul, men det gedigne Bella Centeret hadde bare kapasitet til å ta i mot 20.000 av dem. 130 toppledere var

til stede under innspurten i klimaforhand-lingene: Presidenter og visepresidenter, statsministre, utenriksministre og ledere av internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken.

Norge var representert med blant an-net statsminister Jens Stoltenberg, statsråd Erik Solheim, Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm og FN-utsending Gro Harlem Brundtland. Også YS, som de siste årene har jobbet målrettet med sin klima- og miljøpolitiske strategi, var til stede med til sammen tolv delegater, fordelt på YS-sekretariatet og fl ere YS-forbund.

Kunne blitt dårligereTil tross for iherdig innsats endte kli-

matoppmøtet som kjent med store de-monstrasjoner, politisperringer, knallharde tak mellom utviklings- og industrilan-dene og en avtaletekst på fattige to og en halv side. YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener utfallet av klimaforhandlingene i

København kunne blitt enda dårligere.– Vi kunne risikert at det ikke ble noen

klimaavtale i det hele tatt, sier han og me-ner det er lys i tunnelen:

– Klimatoppmøtet i København ga verdens ledere en tydelig bevissthet rundt utfordringene. Det i seg selv borger for et godt utgangspunkt når man skal fortsette forhandlingene i Mexico.

– Ett av dilemmaene i København var at den vestlige verden, med det forbruket vi har, var nødt til å legge mye penger på bordet skulle en få i land en klimaavtale. Industrilandene erkjente at dette var ut-gangspunktet, men mente samtidig at alle måtte bidra. Heller ikke utviklingslandene kunne slippe unna. Utviklingslandene på sin side pekte stadig på at det dreide seg om å fi nne en fi nansieringsmodell, hvor Vesten tok stort ansvar, forklarer YS-lede-ren.

– I Kyoto var bare tre statsledere til ste-de. I København forsøkte 130 statsledere å fi nne en løsning. Dette forteller noe om

hvor alvorlig verdenssamfunnets tar klima-trusselen, påpeker Kvalheim.

– Det er fortsatt langt igjen til en juri-disk bindende avtale, men når viljen er til stede må vi kunne forvente større forplik-telser i Mexico, sier Kvalheim.

Håpet på fl ere lovnader– Visste det ville bli vanskelig

YS’ klimarådgiver Gunn Kristoff ersen var en av dem som fulgte klimaforhandlinge-ne på Bella Centeret på nært hold. Ved en anledning representerte hun også Norge på høynivå.

– Vi visste på forhånd at det ville bli svært vanskelig å få til en juridisk binden-de avtale, men med så mange statsledere på plass hadde vi likevel håpet få til noen fl ere lovnader enn det som ble tilfellet, sier hun.

– Noe av problemet i København var at Kina forhandlet sammen med svært fattige land med minimale utslipp, samtidig som Kina er verdens største utslippsnasjon. Det ble spilt på bildet ”dere mot oss”, eller ”ut-viklingsland versus industriland”. Dermed kjørte klimaforhandlingene seg bom fast, forklarer YS’ klimarådgiver.

– Vi som fulgte klimaforhandlingene på nært hold ble mer og mer bekymret. Vi observerte et politisk spill uten rom for fremdrift. Det var merkverdig å se hvor-dan forhandlingene i stor grad handlet om prosess og ikke innhold. Jeg var blant an-net til stede under et møte der Kina brukte en halv time på å uttrykke sin frustrasjon over at Kyoto-protokollen ikke var gjen-speilet i logoen til klimaforhandlingene i København. Dette dreide seg kun om å trenere forhandlingene, sier hun.Stengt ute

– Mye i København har vært vanske-lig, blant annet å få tilgang til landenes myndigheter, påpekte Guy Ryder, general-sekretær i IFS (Den Internasjonale Faglige Samorganisasjon) et par timer før klimat-oppmøtet var over.

I løpet av de siste dagene av klimatopp-møtet fi kk mange organisasjoner beskjed om at de ikke lenger slapp inn på Bella Cen-teret, akkreditert eller ikke. For i takt med at stadig fl ere privatfl y landet på Kastrup med toppledere og deres følger om bord, steg sikkerhetsnivået på Bella Centeret.

– Det positive er at tvilen til klimaarbei-det har blitt mindre og støtten større, sier Guy Ryder.

Håper på større klimaforpliktelser i Mexico

– 350 fagforeningsrepresentanter fra hele verden har deltatt her i København. Det viser hvor godt fagbevegelsen har ar-beidet med klimaspørsmålet den siste ti-den, mener han.

IFS fi kk oppmerksomhet og anerkjen-nelse fra mange land for kravet om at en klimaavtale må omfatte begrepet ”Just Transition”. Det innebærer en forsikring om at det skal tas hensyn til arbeidsplas-sene når klimatiltak gjennomføres.

– Hvis du ber en arbeidstaker velge mellom jobben og hensynet til klimaet, vil de fl este svare at de først og fremst er opptatt av sin egen jobb. Poenget med Just Transition er at man skal slippe å ta et slikt valg, sa Ryder.

Generalsekretæren i IFS forsikret at

innsatsen i klimaarbeidet ikke vil stoppe med konferansen i København.

– Når prinsippet om rettferdig omstil-ling nå er etablert, må den enkelte fagfo-rening jobbe for å få en sosial dialog om dette i eget hjemland. Innholdet i begrepet Just Transition må konkretiseres, under-streket han.

Som Ryder så fyndig uttrykte det før han pakket dokumentvesken og forlot for-handlingene i København: ”- We have to make it happen. And we have to work like hell”.

YS tilstede: Tolv delegater representerte YS under klimakonferansen i København. Her repre-sentert ved YS-leder Tore Eugen Kvalheim og klimarådgiver Gunn Kristoffersen.

Siste oppdrag: Før hun tok til jobben som ny Arbeidsminister ledet Hanne Njurstøm den norske delegasjonen under klimaforhandlingene i København.

Sosial dialog: Fagforenin-ger fra hele verden gjorde en iherdig innsats under klimat-oppmøtet i København. Guy Ryder, generalsekretær i IFS avsluttet møtet med ”We have to vork to make it happen. And we have to work like hell.”

side 26


Norsk Tollerforbund

side 27

[email protected]


Statlige tjenester set-tes stadig under større press – det var tema for årets YS Stat-konferan-se.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

YS Stat leder Pål N. Arnesen startet konfe-ransen med å rette et kraftig spark til for-handlingsmotparten i Staten som nå er i ferd med å utfordre det pensjonsforliket partene ble enige om under fj orårets lønnsoppgjør.

Utfordringer fremover.– Statlige etater har store utfordringer

mtp personellressurser. Staten skal ikke for all fremtid kun ansette akademikere. Vi skal det også, men hele kompetansebegrepet må inn i vurderingen. Realkompetanse, fagut-danning og etatsutdanning. Dette har ikke blitt særlig høyt ansett de senere år, men nå anes det en endring i politisk oppfatning av slik kompetanse, fortsatte Arnesen.

MerkevarebyggingYS er en kjent merkevare, og YS Stat

har bevist bygget opp om dette. De fl este medlemmer vet at de er organisert i YS, men at man også er medlem av en hoved-sammenslutning som YS Stat er det nok langt færre som er klar over. Å gjøre YS Stat mer synlig er en klar målsetning fra Pål N. Arnesen.

YS leder Tore Eugen Kvalheim gjestet som vanlig konferansen og fortalte om YS hovedprioriteringer i år.

– Et stort mål er å redusere sykefraværet uten å redusere i sykelønnsordningen. Siden 2001 har vi forpliktet oss til å jobbe for å redu-sere fraværet med 20%. Vi er særdeles tilfreds med at arbeidstakers rettigheter skal stå urørt under denne forhandlingen. Det er med i ut-gangspunktet for forhandlingene som startet i forrige uke. Det fi nnes ingen kjapp løsning og det er tre forhold som må forbedres – det er ledelse, samarbeid og oppfølging. Mange er IA-bedrifter i navnet, men gjør ikke noe for å være det. Her har vi som tillitsvalgte nok hel-ler ikke gjort nok, fastslo Kvalheim.

Kommende lønnsoppgjør– Våre økonomiske rammer blir natur-

lig nok påvirket av den fortsatt pågående fi nanskrisen. De off entlig ansatte har vært lite påvirket av de økonomiske nedgangsti-dene. Trygge jobber, lav rente og et oppgjør som ga en reell lønnsvekst. Vi kan ikke for-vente såpass gode oppgjør som vi hadde i 2007 og 2008. Der var vi ikke i fj or og vil heller ikke komme dit i år. De to ”gode årene” var lønnsoppjgøret på ca 6%, forklarte YS-lederen.

En viktig faktor for rammebetin-gelsene er hvordan oppgjøret blir i det såkalte frontfaget – industrien. YS er opptatt av at funk-sjonærene må inn i grunnlaget for frontfaget, hvis ikke vil alle off entlige etater stadig sakke akterut. Ingen sek-torer tåler store avstander seg i mel-lom over tid, og da vil den skjørheten dette systemet er laget av blir knust. Overhenget fra i fj or vil ligge på ca 0,8%, renten er lav, og det gjør at det likevel er noen midler å for-handle om.

– I tillegg må det sies at om vi arbeidstakere skal vise

skal gå over fem år, for å vise i hvilken ret-ning det går i norsk arbeidsliv. YS og med-lemsorganisasjonene har inngått et spleise-lag for å fi nansiere dette måleverktøyet.

Barometeteret er bygget opp av seks indekser:

Fagforeningens legitimitet• Oppslutning om kollektiv •

dags hovedattraksjon. Under temaet ”Stat-lige tjenester under press” var han bedt om å komme med sine betraktninger.

– Når man er ferdig med politikken, og 20 år er i grunn nok, er det veldig fi nt å være riksrevisor, mente han.

Kosmo mente at det norske samfunnet har beveget seg ganske mye de siste 20 årene. Fra

tjenestene de har krav på etter ihht lovbestem-te rettigheter er det veldig alvorlig. Da settes ikke bare dette sykehuset under et spesielt søkelys, men hele den off entlige sektor settes under ett spesielt søkelys. Husk derfor at alt kommer før eller siden for en dag. Det må dere tillitsvalgte også huske, påpekte han.Mål og resultatstyring

Fra sin tid på stortinget erindret Kosmo tilbake til da man innførte prinsippet om mål og resultatstyring i stedet for den foregående styre-formen, hvor stor-tinget detaljstyrte i langt større grad. Med denne refor-men setter Stor-tinget noen mål, som forvaltningen da bringer videre til de statlige virk-somhetene med fordelingsbrev og oppdragsbrev.

– De enkelte statlige virksom-heter er da selv an-svarlig for å levere resultatene. For at dette skal fungere etter hensikten er man avhengig av at virksomhetene rapporterer tilbake til Stortinget - dette er fullstendig fraværende i dag, påstår Kosmo.

Riksrevisjonen før og nåKosmo trakk frem en rekke eksempler

på statlige virksomheter som har lovet store forbedringer bare de fi kk mer penger. Politikerne har fulgt opp og bevilget større budsjetter. Men ble det egentlig så mye be-dre – akkurat slike vurderinger ligger det opp til riksrevisjonen å bringe frem.

For øvrig fi kk forsamlingen en god innføring i riksrevisjonens oppgaver, rolle og ikke minst historikken fra opprettelsen i 1816. Kosmo gikk langt i å avvæpne hvor farlig en slik revisjon er, og viste heller til hvor viktig dette var for å sikre at det de-mokratiske samfunnets prioriteringer fak-tisk ble fulgt.

500 årsverk foretar en mengde regn-skapskontroller, forvaltningsrapporter og selskapskontroller med de statlige virksom-hetene. I fj or fi kk 22 virksomheter regn-skapsmessige anmerkninger. Det er ganske kritisk, mente Kosmo, som sammenlignet en slik anmerkning med at regnskapet ikke kunne la seg godkjenne – og at det derfor ikke lot seg kontrollere.

Skaper pressHans Erik Skjeggerud fra Parat fortsatte

Kosmos tema med å komme med erfaringer fra sin organisasjon. Han trakk frem fl ere faktorer som skaper press på de statlige tje-nestene. Omstillinger uten god nok forank-ring blant brukere og befolkning til hva slags forventninger man har. Dårlig budsjettar-beid – en manglende evne til å se helhetsbil-det, f.eks de økte bevilgningene til politiet, mens andre etater i justissektoren ikke fi kk tilsvarende økning. Med økte ressurser og resultater fra politiet får blant annet rettsve-senet mer å håndtere – uten å ha blitt tildelt de forholdsmessige samme ressursene.

PaneldebattFørste dag ble avsluttet ble avsluttet

med en paneldebatt mellom Høyreleder Erna Solberg og Aps Marit Nybakk. Begge var skjønt enige om at statlige tjenester er under press

– Og de vil fortsette å være det, påstod Solberg før hun la til:

– Forventningene til de off entlige tje-nester vil alltid være større enn evnen de har til å levere.

– Når det er sagt har Norge en meget god, godt drevet statlig sektor. Men vi må stadig ønske å bli bedre. Det som synes i media er gjerne kaos og kriser som får

Lider Staten av økonomisk YS STAT KONFERANSEN 2010anoreksi?

moderasjon må ledere gjøre det samme. De må vise større forståelse for hvor skjørt dette er bygget opp, avsluttet YS-leder Tore Eu-gen Kvalheim.

ArbeidslivsbarometeretArild H. Steen, direktør i ArbeidsFors-

kningInstituttet (AFI) orienterte forsam-lingen om resultatene så langt i Arbeids-livsbarometeret.

Arbeidslivsbarometeret skal måle tryk-ket i arbeidslivet. Et instrument for å gi YS bedre kunnskap og argumenter. Baromete-ret skal også måle endring. Undersøkelsen

lønnsdannelseArbeidsvilkår, stress og mestring• Fravær av diskriminering• Likestilt deltakelse• Trygghet og tilknytning til ar-• beidslivet.

Steen gikk igjennom hvordan barome-teret er bygget opp, og presenterte de siste resultatene i undersøkelsen. Norsk tollblad kommer tilbake med mer om dette baro-meteret etter konferansen om YS arbeids-livsbarometer som avholdes i februar.

Alt kommer for en dagRiksrevisor Jørgen Kosmo var første

å være et samfunn hvor tjenester skulle leveres med de ressurser som fantes – uten særlig vekt på arbeidstakeres rettigheter. Over tid har det kommet stadig fl ere lovfestede rettigheter.

– Har det blitt for mange rettigheter? Kanskje. Men samtidig bidrar hver enkelt så mye til fellesskapet med sin arbeidsinn-sats, betaling av skatt og avgifter etc at man bør kunne stille strengere krav til hvilke ret-tigheter til tjenester man har krav på, refl ek-terte den tidligere stortingspresidenten.

Han nevnte blant annet den dagsaktuel-le saken om Sykehuset i Asker og Bærum:

– Om det er slik at man har manipulert registre for å unngå at pasientene skal få de

– For å kunne etterleve prinsippet om mål- og resultatstyring må hver enkelt virk-somhet foreta en skikkelig risikovurdering. Det holder ikke å bare kreve mer penger når man ikke når målene, man må synliggjøre hva som blir konsekvensen om man ikke blir tilført mer penger eller ressurser. Om penger og eller ressurser likevel ikke tildeles, må man også kunne prioritere hva som fak-tisk er viktigst, mente riksrevisoren.

– Jeg savner risikovurderinger, og med begrensede ressurser – hva skal man prio-ritere. Og igjen alt kommer for en dag – og da kommer riksrevisjonen inn, minnet Kosmo om til latter i salen.


side 28


Norsk Tollerforbund

side 29

[email protected]


oppmerksomhet, men det er mange gode historier også som vi gjerne skulle ha for-midlet, bemerket Erna Solberg.

Hun pekte også på hvilke styringssig-naler som blir gitt. Ofte setter Stortinget ulike mål som strider mot hverandre. Det bør være ett virkemiddel for hvert mål, el-lers går det galt. Politikerne prøves for lite på resultatlevering. De må i større grad bli målt på hva det off entlige leverer.

Nybakk trakk fram behovet for bedre kvalitet og større tilgjengelighet på de of-fentlige tjenestene for å møte et økende krav til førstelinjetjenesten. Dette reduserer ikke akkurat presset på de som utfører disse tjenestene i dag. NAV ble trukket fram som et eksempel på en etat under press. Det var bred enighet om at Stortinget i fellesskap var med å skape store forventinger til NAV. Burde ikke noen ha sagt ifra for å dempe disse forventningene? Her kom det fl ere forslag – alt fra Bondevik til NAV-sjef Sagli, og svaret er ja, det burde noen ha gjort.

Rop om pengerForfatter og journalist Magnus Marsdal

oppsummerte debatten med at han syntes det var merkelig at ingen fokuserte på om off entlige tjenester faktisk var underfi nan-siert. Det skal eff ektiviseres og stadig færre ansatte skal gjøre fl ere oppgaver, og gjerne bedre og for mindre budsjetter. Det kan faktisk være slik at de etater som skriker

om at de trenger fl ere penger og ressurser for å gjøre de oppgavene man er satt til, faktisk har et reelt behov for mer penger og ressurser og ikke bare et tidssympto-matisk klagerop. Til ettertanke, er staten i ferd med å utvikle en form for økonomiks ankoreksi – får de statlige tjenestene så lite ressurser at man ikke lenger har næring nok til å fungere?

Paneldebatt: Erna Solberg (til venstre) og Ma-rit Nybakk deltok i paneldebatten under konfe-ransen. YS Stat-leder Pål N. Arnesen (over til høyre) var fornøyd med konferansen.

...forts. fra forrige sideUtveksling av erfaringer og ideer

Det første landsstyremø-tet i denne nye treårspe-rioden ble gjennomført som tradisjonen har blitt, på Geilo.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

En blanding av erfarne gjengangere og noen nye fj es møttes på Bardøla for å dis-kutere, vedta og ikke minst la seg skolere.

KommunikasjonsplanSelve landsstyremøtet bar preg av fl ere

kompliserte saker. Det er en rekke området Norsk Tollerforbund, og lokalforeningene engasjerer seg i for tiden. Protokoller og refereater ble godkjent, enkelte veivalg ble vedtatt og noen arbeidsutvalg ble nedsatt.

Forbundet informerte om sin nye kommunikasjonsplan. Sentralstyret hadde i januar et arbeidsseminar hvor man fi kk

en innføring i kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonsplaner. Her ble også ut-kastet til en enhetlig kommunikasjonsplan utarbeidet, som på Geilo ble presentert for et samlet landsstyre.

Formålet med kommunikasjonsplanen er å fungere som en veileder og et aktivt verktøy til hvordan NT skal kunne oppnå handlingsplanen ved hjelp av rett kom-munikasjon til rett tid. Nytt av året er at man nå har laget en plan som gjelder både for kommunikasjon internt i forbundet, i tillegg til eksternt ut til samarbeidspart-nere, media og arbeidsgiver. Hensikten er å fremstå som ett forbund, lett identifi sert-bart og med samstemte uttrykk.

Lokalforeningene ble også oppfordret til å adoptere denne planen og tilpasse den til lokale forhold. Øst-Norge tollerfore-ning har allerede utarbeidet en slik plan til bruk i egen region.

Nye nettsiderLandsmøtet vedtok også i november

at Norsk Tollerforbund skal etablere nye internettsider. Sentralstyret kunne infor-mere at man er godt i gang med denne prossessen, og har et klart mål om å ha nye dynamiske og brukervennlige nettsider til-gjengelige 1 juni i år.

Solid kompetansetilførselInnbudte forelesere sørget også for

tilførsel av nødvendig kompetanse til de tillitsvalgte. Arbeidsgiver stilte med Ole Kristian Gjørven og Lars Atle Holm. Disse to fi kk en god mottakelse for sin åpne til-nærming til forsamlingen. Tospannet in-formerte om budsjetter og pågående opp-gaver i direktoratet, og brukte god tid til å svare på spørsmål fra de tillitsvalgte.

YS-familien deltok med Kristine Sand-vik og YS Stat-leder Pål N. Arnesen. Sis-tenevnte holdt ett inngående foredrag om de første resultatene fra Arbeidslivsbaro-meteret, et YS-prosjekt som også Norsk Tollerforbund er med på å fi nansiere. Sandvik orienterte om lov og regelverk rundt turnus, samt brukerundersøkelsen i YS, pensjonsspørsmålet og ikke minst det kommende lønnsoppgjøret.

Helge Lindrup fra fondstyret orientrte om status for NTs fond - og kunne fortelle om en sunn utvikling siden tilbakegangen i fj or.Et gledelig gjensyn for mange var, foregåen-de forbundsleder Paul-Gunnar Zindel, som gjestet landsstyremøtet de to siste dagene.

NTs øverste organ: Mellom landsmøtene er det landsstret som er forbundet øverste organ. her representert ved de sju lokalfore-ningslederne. Bak fra venstre: Kirsten Ov-ferlind (PiT), Ingunn Skogheim (MNT), Lill Anita Stensland (SNT). Foran fra venstre: Rag-nar Dahl (NNT), John Søberg (ØNT), Ketil Gaare Blix (OATF) og Bård Ynnesdal (VNT).

Gode samtaler: Lars Atle Holm avdelingsdirektør i administrasjonsavdelingen (til venstre) og underdirektør Ole Kristian Gjørven stilte som representanter for arbeidsgiver. De tok seg tid til å gå i dialog med de tillitsvalgte og svarte etter beste evne på de spørsmål som kom fra salen.

side 30


Norsk Tollerforbund

side 31

[email protected]


Både statsminister Jens Stoltenberg, en rekke statsråder og partene i arbeidslivet var til stede da ekspertgruppen over-leverte sin sykefraværs-rapport 3 februar.

tekst: Liv Hilde Hansen, YSfoto: Siv Bjelland, Kommunike

Ekspertgruppen foreslår blant annet en ak-tiviserings- og nærværsreform. - Nå skal vi drøfte problemstillingene og fi nne løsnin-ger vi tror kan virke best mulig, sier YS-leder Tore Eugen kvalheim.

Utløper 1. marsI november oppnevnte Arbeids- og

inkluderingsdepartementet en hurtigar-beidende ekspertgruppe, som fi kk i opp-drag å vurdere mulige tiltak for å redusere sykefraværet. Bakgrunnen var regjeringens bekymring for økningen i sykefraværet det siste året og at den nåværende IA-avtalen utløper 1. mars i år.

En etter en toget de inn på statsminis-terens kontor klokken tolv i dag: Partene i arbeidslivet, representert ved blant annet YS-leder Tore Eugen Kvalheim, LO-leder Roar Flåthen og NHO-direktør John Ber-nander.

Deretter kommunal- og regionalmi-nister Liv Signe Navarsete, kunnskapsmi-nister Kristin Halvorsen, arbeidsminister

Hanne Bjurstrøm, fi nansminister Sigbjørn Johnsen, fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud og til sist statsminister Jens Stoltenberg.

Bak sperrebåndet på statsminsterens kontor ventet et fulltallig pressekorps.

– Takk for tilliten. Det har vært et spennende arbeid, og vi har jobbet intenst, sa ekspertgruppens leder, Arnstein Mykle-tun.

– Dere har gjort mye arbeid på kort tid. Jeg gleder meg til å gå gjennom rapporten, svarte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, før møtet ble lukket for den interne gjen-nomgangen av rapporten.

YS om forslaget– Regjeringens ekspertgruppe har

kommet med mange spennende forslag for å redusere sykefraværet. Det er for tid-lig å være bastant på hvilke løsninger som vil virke best. Nå skal partene i arbeidslivet drøfte problemstillingene og sammen fi n-ne løsninger vi tror kan virke best mulig, uttaler YS-leder Tore Eugen kvalheim.

– YS er glad for at Regjeringen presi-serer at sykelønnsordningen ligger fast når vi nå er i forhandling om en ny IA-avtale gjeldende fra 1. mars, sier Kvalheim og un-derstreker at det er viktig for YS at elemen-tene i avtalen underbygger hovedmålet.

– En forebygging av sykefravær, med økt fokus på jobbnærvær, er helt avgjø-rende. Vi har alle et ansvar for å hindre utstøting og frafall i arbeidslivet, sier YS-lederen.

For å få dette til, må innsatsen foran-kres ned på den enkelte arbeidsplass. Sam-arbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgt og verneombud blir sentralt, mener han.

– Dette arbeidet må være mer forplikten-de enn det er i dag. YS vil i enda større grad bidra til at våre tillitsvalgte involverer seg på sine respektive arbeidsplasser. Derfor er det viktig at de tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet blir synliggjort i en ny avtale, sier Kvalheim.

Ekspertgruppens forslagDette er noen av forslagene fra ekspert-

gruppen:Aktiviserings- og nærværsreform•

- Gradert sykmelding blir hovedregelen. Ved fravær ut over åtte uker skal hundre prosent sykemelding bare benyttes unn-taksvis. Innskjerpet krav til gradert syke-melding etter åtte uker, i kombinasjon med endring i reglene om arbeidsgiverfi -nansiering i sykepengeperioden.- Reglene om arbeidsgivers tilretteleggings-plikt og arbeidstakers medvirkningsplikt skjerpes. Oppfølging gjennom kontroll og sanksjoner bedres.

Enklere og tydeligere stoppunkter i • sykefraværsforløpetKunnskapsbaserte tiltak•

- Ekspertgruppen mener det er behov for

kunnskap om tiltak som bidrar til tilbake-føring til arbeid. Ineff ektive eller skadelige tiltak avvikles. Det er behov for mer kunn-skapsbasert dokumentasjon om eff ekten av ulike tiltak, slik at sykefravær forebyg-ges og reduseres.- Innenfor helse- og rehabiliteringssek-toren foreslår ekspertgruppen at kravene til dokumentert eff ekt må styrkes. Kunn-skapsområdet må styrkes faglig og organi-satorisk.

Kompetanseløft• - For å styrke en aktiviserings- og nærværs-reformen må det iverksettes en rekke tiltak for å bedre kompetansen til de ulike ak-tørene i sykefraværsarbeidet. Det må være enighet om den helsemessige og samfunns-messige nytten i å opprettholde kontakten med arbeidsplassen på tross av sykdom el-ler helseplager. Samarbeidet mellom NAV og sykmeldere styrkes. Sykmeldere får re-gelmessige tilbakemeldinger om egensyk-meldingspraksis, bl.a. med fokus på bruk av gradert sykmelding, sammenlignet med andre relevante leger/sykmeldere. Det an-befales obligatoriske kurs for sykmeldere.

Sykmelding ved opphør av arbeids-• forhold og permittering

Sykelønnsordningen skal ikke kompensere for tapt inntekt forårsaket av arbeidsledig-het eller permittering. Ekspertgruppen anbefaler at det utredes hvordan og hvilke lovendringer som må foretas for unngå at sykepenger kompenserer for inntektstap som ikke er forårsaket av sykdom eller skade.

Styrking av NAVs kontroll og inn-• kreving

La frem rapport om tiltak mot sykefraværet

mange tiltak her som vil være interessante å se på videre:

- YS er glad for at ekspertgruppen har tatt høyde for de innspill vi har gjort når det gjelder den viktige rådgivende rollen arbeidslivssentrene har.

- YS er også enig i en fremskynding av dialogmøtet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når det gjelder oppfølgings-plan.

- YS har tidligere sagt at avventende sy-kemelding, samt gradert sykemelding, må bli hovedregelen.

- YS er enig i presiseringen av arbeids-givers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt.

- Sykemelding etter 8 uker skal som hovedregel være gradert og forutsetter en betydelig tilretteleggingsplikt for arbeids-giver. Dette er et viktig signal.

- YS er engstelig for at arbeidsgivere fremover vil være opptatt av personers hel-se og ikke ansette nye arbeidstakere som kan tenkes å ha mye fravær.

- YS er enig med ekspertgruppen når de påpeker at det er en forutsetning at NAV settes i stand til å fylle sin rolle som støtte-spiller, rådgiver, oppfølger og kontrollør.

Engasjerer seg i sykefraværet: Også Stats-minister Jens Stoltenberg var til stede da Ek-spertgruppens rapport ble gjennomgått i dag.

Ekspertgruppen anbefaler en betydelig styrking av virksomheten til NAVs kontroll og innkreving. Ekspertgruppen understre-ker at legitimiteten til velferdsordningene er avhengig av at fellesskapets midler går til de som har rett til ytelser og at folke-trygden bygger på tillit. For å opprettholde tilliten til systemet er det avgjørende at de som misbruker den og bevisst mottar mid-ler de ikke har rett til blir avslørt.

YS:- Mange interessante tiltak. Når det

gjelder de konkrete forslagene i ekspert-gruppens rapport, mener YS at det ligger

Venter på rapporten: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på vei frem for å motta ekspertutvalgets rapport.

Gledet seg: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm takket utvalget for arbeidet og gledet seg til å lese igjennom rapporten. Ny IA-avtale skal være ferdig forhandlet innen 1. mars.

Studerte rapporten: S-leder Tore Eugen Kval-heim sammen med seniorrådgiver i YS, Finn Berge Haaland. Til høyre ekspertgruppens le-der, Arnstein Mykletun.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

norsk tollblad 01-2010

Documents