1

Samstemt landsmøte

Øvelse på Svinesund

side 4-9

Grensekontrollen i Region Øst-Norgetrente på opptreden ved tilspissedesituasjoner.

side 18-19

Norsk Tollblad5/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

2

Innhold Norsk Tollblad 5/06

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørSteinar Myhre Knutsensteinar.myhre.knutsen@toll.notelefon: 905 916 18telefax: 69 36 22 55

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 5ganger i 2006.

Redaksjonen avsluttet:20. november 2006

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:31. januar 2006eller etter avtale med redaktør.

Trykk: Allservice A/S, StavangerLayout: Nina Johansen Bullock/Steinar Myhre Knutsen

Steinar MK

Red.anm.

www.norsktollerforbund.no

4 - 9

10

11

12 - 13

14 - 15

16

17

18 - 19

20

21

22

24

Landsmøtet 2006

Togtur langs tollboden

Treplanting i Sandefjord

Det skjedde i de dager(En redaktør takker for seg)

Personalforeningen i TAD

Rødt lys for blålys

Leserinnlegg

Beredskapsøvelse på Svinesund

Førstereisgutt på NNPF

Likestillingsprisen

En kollega i Tollvesenet

Tollercupen

Jeg føler meg vel litt som debutanten på laget, novise som jeg er ialt som heter foreningsarbeid. Som i lagspill flest er jeg avhengigav gode støttespillere, og det har jeg fått til gangs, både fra

forbundskontoret, og ikke minst fra min forgjenger. Nina har nærmestfra bunn av bygget opp et solid og godt produkt, som vi medlemmerhar nytt godt av i mange år. Min største utfordring blir å ta vare pådette, og på sikt foredle bladet ytterligere etter lesernes ønsker.

For alle dere som ikke kjenner meg fra før, så arbeider jeg tildaglig i Fredrikstad (byen med Norges beste fotballag - red.anm.), iGrensekontrollen, hvor jeg trives meget godt. Savnet etter å jobbe somjournalist igjen ble likevel så stort, at når denne muligheten bød seg,kunne jeg ikke si nei. Så til alle engasjerte medlemmer og ikke minstlokale foreningsledere - sett meg i arbeid!

ILLE BRA!

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

Norsk Tollerforbunds 9. ordinære landsmøteble avviklet 3. - 5. november.

Min subjektive mening er at møtet går over ihistorien som et meget godt møte.

Høyt nivåTalerstolen ble benyttet godt av delegatene, og

nivået på innleggende var høyt. Vi hadde dennegang invitert både embetsverket og politisk ledelse ifinansdepartementet.

Det eneste jeg ikke er fornøyd med i etterkantav landsmøtet, er at ingen fra departementet kunnestille. Jeg tror det er veldig nyttig for disse å fåsignaler fra en slik arena også.

Når dette er sagt, har vi selvsagt forståelse forat prioriteringer må gjøres i en hektisk hverdag.

Takk for innsatsenJeg benytter anledningen til å takke av de i

sentralstyret som gikk ut, og samtidig ønske de nyevelkommen til innsats for medlemmene i NT. Jeg vilspesielt takke to personer som har gjort enformidabel jobb gjennom mange år: Nina E.Johansen Bullock og Sten Bråten.

Jeg kommer til å savne samarbeidet med dere,og er dypt takknemlig for at dere har gitt så mye avdere selv til nytte for medlemmene i NT. Hjerteligtakk for innsatsen!

På vegne av alle i det nye styret takker vi fortillitten, og vi skal jobbe hardt for at NT fortsattfremstår som det naturlige valg å være tilsluttet foralle som jobber i Tollvesenet.

Nye på lagetFrem mot jul blir det hektisk. Mange viktige

saker ligger klare til å ta tak i. Vi ser veldig frem tilat vår nyvalgte rådgiver, Stein Borvik, kommer påplass på forbundskontoret. I skrivende stund er dethektisk virksomhet i naborommet med rigging avpulter, PC`er etc. Videre skal det bli spennende åsamarbeide med ny redaktør; Steinar MyhreKnutsen. Steinar er den som har hovedansvaret for

det nummeret du nå holder i hånda. Vi gleder ossover å ha dere på laget begge to, og ser frem til åjobbe sammen med dere!

Nytt styringssystem.Etaten jobber ufortrødent videre med å få på

plass det nye styringssystemet. Det overordnedeetatsstyrekortet ble vedtatt av Tolldirektøren den 24.oktober. Tollregion Midt-Norge er valgt ut som pilot-region for et regionalt styrekort. NT er glad for atregionen legger inn ”God ledelse” som en kritisksuksessfaktor med tilhørende styringsparametere.Denne er foreløpig utsatt på etatsstyrekortet. Minbestemte mening er at ved å ikke ta dette med ietatsstyrekortet mister man noe av balansen istyrekortet. Det legges ut info om det nye styrings-systemet på intranett etter hvert, og informasjonskal selvsagt i tillegg gis i linjen.

PensjonsmeldingenRegner med de fleste i spenning følger med i

pressen på debatten rundt Stortingsmelding nr. 52006-2007 – mer kjent som pensjonsmeldingen. Detkan virke som om regjering og opposisjon forhandlerfor åpen presse om hva som skal til for å få tilbredest mulig enighet.

YS jobber hardt med saken, og prøver å påvikepå alle de arenaer man kan være på. Det som erpositivt er at det som er fremlagt i meldingen ikke er”worst case”, og at YS har fått gjennomslag for endel av sine innspill. Det blir etter hvert også myearbeid på YS-Stat. Ett stikkord her kan være sær-aldersgrensene i staten. Det vil være naturlig at mansetter ned er partsammensatt utvalg som ser pådenne problematikken.

4

Fasit etter landsmøtet er at et samlet toller-Norge tydeligvis har en helt annen oppfatningenn sin egen Tolldirektør i ett av de viktigste

sikkerhetsspørsmålene i etatens nyere tid.

GjengangerSom forbundets øverste organ var det selvsagt

også plass til de formelle forhandlingene som hørerhjemme på et landsmøte, om enn i mindre omfangenn hva det kanskje normalt ville vært. De sisteukers medieoppslag, og ikke minst innlegg i NorskTollblad banet vei for en temperamentsfull og variertdebatt om ”Tollvesenets adgang til fravikelse avveitrafikkloven”, mer kjent som ”blålys-saken”.

Medlemmer med noe fartstid i etaten kjennertil at denne saken har vært mer eller mindre aktuell ien årrekke. I høst har imidlertid situasjonen vokstseg mer aktuell enn på lenge, noe innleggene på

landsmøtet også bar preg av. Det var desperasjon ogfrustrasjon, blandet med kampvilje og glød i innleg-gene.

I fiendens leirForbundsleder Paul-Gunnar Zindel banet vei

ved å omtale saken behørig allerede i sin åpnings-tale til landsmøtet, og ble etterfulgt av sin ”motstan-der” i saken, Tolldirektør Marit Wiig. Hennes tale,som i sin helhet er publisert på Tollvesenetsintranett-sider, inneholdt også en bekreftelse påTolldirektørens avvisende holdning til å arbeide forutrykningsstatus på enkelte av Tollvesenets kjøre-tøy. Å få disse meningene gjentatt midt i ”fiendensleir”, skapte hoderisting og oppgitthet i salen.Reaksjonene i salen tydet på at Tolldirektøren ikkepå noen måte fikk gehør for sitt ståsted i saken.

Det niende ordinære landsmøtet i Norsk Tollerforbund ble ikkeuventet sterkt preget av ”blålys-saken”.

tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: Nina Johansen Bullock og Steinar Myhre Knutsen

Bardøla badet i blått

Trangt om plassen da delegatene stod i kø for å fremme tollernes syn i blålys-debatten.Fra venste: Ketil Gaare Blix, John Søberg, Kristen Høiberget, Erik Nårstad, Fredrik Støtvig, SteinBorvik, Lars Egil Berg (hovedverneombud), Jon Thesen og Roy Bendiksen.

5

Tolldirektør Marit Wiig redegjorde for sitt synda hun inntok talerstolen på landsmøtet, ogbekreftet nok en gang sitt avvisendestandpunkt i "blålyssaken".

Alle mot énPå forbundets vegne talte 1. nestleder Fredrik

Støtvig til forsamlingen:– Vi i forbundet er inneforstått med at det ikke

er opptil Tolldirektøren å starte et prøveprosjekt, menvi hadde håpet at hun ville fronte etatens mening idenne saken. Vi vet også at Vegdirektoratet erpositivt innstilt i denne saken, og det er de som erklageinstans om det enkelte politidistrikts politimes-ter sier nei, sa nestlederen.

Han redegjorde videre for hvilken massiv støtteTollvesenet har i denne saken. Alt fra et enstemmigkorps av regiondirektører, til et voksende antallpolitikere og ikke minst fra grasrota i politiet.

– Så Tolldirektør, utrykningsstatus er veien ågå! avsluttet Støtvig sitt innlegg med.

Annen virkelighetsoppfatningDeretter ble det trangt om plassen på talersto-

len. De fleste lokalforeninger hadde sine meningerom saken, og det ble ikke spart på kruttet.

– Vi må ha fokus på hva vi trenger, ikke påbegrensningene, tordnet Kristen Høiberget, leder forRegion Øst-Norges tollerforening.

Det ble videre stilt spørsmålstegn vedTolldirektørens virkelighetsoppfatning i denne saken,og at det er forskjell på en ønskesituasjon oghvordan det reelt fortoner seg i tjenestemenneneshverdag.

– Vi er vel også ute etter å få en effekt av deressursene vi bruker, fortsatte Høiberget. All erfaringtilsier at åpen kontroll med stoppost og synligekontroller virker allmennpreventivt, men for å oppnå

de prioriterte målene, profittmotiverte beslag, er detsom å spise suppe med gaffel, illustrerte han.

– Det er foruroligende at etatslederen ikkeuforbeholdent støtter etatens unisone mening,avsluttet Høiberget.

KriterieneTolldirektøren nevnte i sitt innlegg at kriteriene

for å få utrykningsstatus - sikre liv, helse, storeverdier i samfunnet og viktige bevis ikke oppfylles av

” Å benytte åpne kontrollerfor å oppnåprofittmotiverte beslag ersom å spise suppe medgaffel!

Kristen Høiberget (ØNT)

Tollvesenet. Flere av delegatene stilte dermedspørsmål ved Tolldirektørens realitetsorientering.

– Er det ikke akkurat dette Tollvesenet ønskerå gjøre når vi rykker ut for å stanse et transportmid-del, spurte Roy Bendiksen (SNT).

– Er ikke det å stanse et parti på 10 kg heroinmed på å sikre liv og helse, sparer ikke det samfun-net for store utgifter samt at det er å sikre bevis,fortsatte han engasjert fra talerstolen.

– Det er dette som er hverdagen på grensa,hjelp oss å få best mulig verktøy til å gjøre jobben,anmodet Bendiksen.

– Mye og mangt er prøvd i løpet av den 15 årlange prosessen. Tre utvalg har konkludert med at vimå ha blålys. Det blir sikrere for tjenestemenneneog de reisende, og ikke minst er dette et signal sompublikum kjenner, forstår og respekterer, bemerketErik Nårstad fra Oslo og Akershus Tollerforening.

Nå eller aldriDa saken var et punkt under forbundets-

beretning ble det ikke aktuelt å fatte vedtak i denneomgang, og innleggene kan tolkes som enstemmigehjertesukk fra alle lokalforeninger omkring i toller-Norge. Det burde likevel ikke herske noen tvil om at,på tross av Tolldirektørens avvisende holdning, vilbåde forbundet sentralt og foreningene lokalt fort-sette å intensivere arbeidet med å få en - for med-lemmene – positiv avgjørelse i ”blålys-saken”.

6

Ikke fritt frem for fri uniformDet er liten tvil om at medlemmene er meget godt fornøyd medavtalen NT har fremforhandlet med arbeidsgiver om fri uniform.Men det er ikke gull alt som glimrer på uniformen.

Etter lang tids venting skal også Tollvesenetstjenestemenn nå ha fri uniform, i likhet medde fleste andre etater som har en uniforms-

plikt. Men denne ordningen, som er svært velkom-men blant medlemmene, er ikke uten innkjøringsproblemer.

Tekst: Steinar Myhre KnutsenFoto: Privat

LappeteppePå grunn av begrensede økonomiske midler

satt av til kjøp av uniformer, blandet med innfasing avnye artikler og insignia, skal det godt gjøres å finneto tollere som er kledd likt på jobb. Birgit Larsen(ØNT) og Erik Nårstad (OAT) har begge sittet iuniformsutvalget og delte sine erfaringer med lands-møtet.

– Vi er midt i en overgangsperiode mellomgamle og nye uniformer, samt omsying av merking.Det har medført at vi ser ut som forskjellige biter i etstort lappeteppe, beklaget Nårstad, med klaradresse til PDMTs holdning om å selge ut gamleuniformer på lager, fremfor å sende ut ny uniform tilde som bestiller.

Uprofesjonelt og ufrittÅ fremstå i en ensartet kledsel ligger jo i

ordets natur – uniform. Men det er langt fra hverda-gen. Så lenge alle tjenestemennene ikke kan kjøpe

komplett ny uniform, vil det i lang tid fremover væreen salig blanding av nye, gamle og til dels sværtgamle uniformsplagg som blir benyttet ute i detoffentlige rom. Mange delegater delte sin bekymringom at dette ikke får oss til å fremstå som en profe-sjonell etat.

– Fri uniform er ikke blitt like fri som NT haddeønsket, la Birgit Larsen til. Tjenestemenn må i dagfortsatt betale av egen lomme for en del profilerteartikler. NT må fortsatt jobbe for at alle disse blir frie– og vi oppfordrer Tolldirektøren til å øke de økono-miske rammene slik at regionene kan lykkes i å kleopp sine tjenestemenn, fortsatte hun.

Omsøm hjemmeOrdningen med å sende inn uniformsplagg til

omsøm/påsying av nye merker har også resultert ien del uheldige erfaringer. Plagg har blitt borte, ogmerkene har ikke blitt påsydd slik de var ment.Enkelte innlegg fortalte også om tjenestemenn somsydde om uniformene sine selv, for at de skulle værei henhold til reglementet. Med slike resultat er detkanskje på tide å revurdere hvilke institusjoner somblir tildelt slike oppdrag. Eller som Livar Bertelsen(VNT) oppsummerte på en ironisk måte:

– Når man leverer varer til innsatte i fengslermå man kanskje regne med litt svinn?

Men inni er vilike...NT er inneforståttmed at det ikkeer ubegrensetmed midler tilrådighet, menser også at dettehar gitt en deluheldige utslag.

7

Delegatene kunne meddele at NT har gjort engod jobb på de fleste områder, men enga-sjementet var like fullt stort på hva som må

prioriteres i tiden fremover.

DUP-evalueringenTidenes omorganisering i etaten er nylig blitt

evaluert, og mange har dårlige erfaringer medDUP`en. Mange understreket derfor viktigheten medå bruke evalueringen for alt den er verdt.

Forbundsleder Paul-Gunnar Zindel nevntetemaet allerde i sin åpningstale, og TolldirektørMarit Wiig lovet i sin hilsningstale at ”Vi jobberhardt med å ikke gjøre de samme feilene som vigjorde i DUP.”

Ketil Gaare Blix (OAT) leverte dog en mursteintil Tolldirektøren, som en påminnelse om evaluerin-gen. Ønsket var at denne skulle stå fremme påhennes kontor for til enhver tid minne henne på hvasom ikke må gjøres galt en gang til.

Tone Trygvasson (MNT) advarte mot å lete formye etter feil, og ville at etaten måtte fokusere påde positive funnene som fantes i evalueringen.

Mange viktige oppgaver står i kø for NT

Et landsmøte bærer ofte pregav oppsummering, all den tidberetninger fra de siste tre årgodkjennes. Like viktig er dogde innspill som er med på åstake ut kursen for nesteperiode.Tekst: Steinar Myhre KnutsenFoto:Steinar Myhre Knutsen og Nina Johansen Bullock

RekrutteringsbehovBård Ynnesdal (VNT) uttrykte misnøye med

tilsiget av nye tollere i etaten.– Tollere er i ferd med å bli mangelvare i

Tollvesenet, påstod han med klar adresse til desiste årenes ”boom” med ansettelser av av personeruten tollfaglig utdanning.

– Det tar også for lang tid å få tollfagligegjennom Tollvesenets Kompetanse Senter (TKS), vianmoder om at det jobbes for å legge om TKS slikat man får utdannet tollere på regionenes vilkår,fremla Ynnesdal.

SeniorpolitikkErik Bredo Schelbred (SNT)

kommenterte også etatensmangel på tiltak ovenfor eldretjenestemenn.

– Mange tollsteder har i dagen høy snittalder, og det er en storutfordring når det satses pågrensekontroll – som igjen inne-bærer turnusarbeid. Her må vivåge å tenke nytt, både arbeidsgiver og arbeidsta-ker. Seniorer er en ressurs, de skal brukes og dettekoster, presiserte Schelbred.

1. nestleder, Fredrik Støtvig var rask frempåmed støtte til innlegget, og kunne opplyse at NT er igang med å sette slike tiltak på dagsorden sammenmed arbeidsgiver.

En murstein til minne. Ketil Gaare Blix varoriginal i sitt innlegg angående DUP-evalueringen.

Nyttige innspill. Forbundsleder Paul-Gunnar Zindel lovet å ta med segdelegatenes bekymringer i sitt viderearbeid for NT.

Fortsetter på side 8

8

Vi ble ført tilbake i historien og fikk lære atTollvesenet er selve uretaten i samfunnet, ogen grunnsten i enhver statsbyggelse.

Aarebrot underholdt med morsomme historiedykkom hvor fremtredende Tollvesenets rolle har vært oppgjennom årene.

Tollvesenets kunderSom bedrift har Tollvesenet også kunder i følge

de moderne prinsipper. Men Tollvesenet er annerle-des enn alle andre, mener professoren:

– Tollvesent har brukere, men de er motvilligebrukere, spøkte han.

Ledelse og trenderFrank Aarebrot benyttet også anledningen til å

varsle om skepsis til alle ledelsestrender somkommer og går, også i vår etat.

– Innenfor offentlig ledelse er det krystall-terapeutene som herjer, sa bergenseren og mener

Solidaritet med ”grisgrendte strøk”På posten for budsjettbehandling ble det

fremmet to forslag om å øke medlemskontigenten,og at økningen ble øremerket. Vest-Norge Toller-forening ønsket å øke kontigenten med to kroner,som skulle benyttes til dekke inn noe av mer-kostnaden reiseutgifter utgjør i regioner med storeavstander. Denne årlige summen på ca 35.000kroner vil bidra til at lokalforeningene får størremulighet til å samles til styremøter og utvalg. Sågodt som alle delegater på landsmøtet stemte fordette forslaget, også mange fra de regioner hvorreiseutgiftene ikke har økt i vesentlig grad ettersammenslåingen. Etter avstemmingen kunne mannesten føle en god solidarisk stemning i lokalet.

Det ble også reist forslag om at NTs skullestøtte Tollercupen med 20.000, også dette til ådekke reiseutgifter for de som har lange avstander.Igjen seiret solidaritetsprinsippet og forslaget bleså godt som enstemmig vedtatt.

fortsettelse fra side 7

Vi jobber i ”Uretaten”Professor i sammenlignendepolitikk, Frank Aarebrot fra Uni-versitetet i Bergen, gjestetlandsmøtet med ett engasje-rende foredrag om ”Staten ogdens voktere”.

Tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

med det at man har for lett å tro på kvikke ”guruer”som selger oss en måte å løse alle problemer på –uten at de løsningene er dokumentert.

Han var heller ikke sparsom med kruttet motlederutdanningen.

– Ledelse er ikke en profesjon – det er enferdighet, hevdet Aarebrot.

– Som selvsagt kan styrkes ved hjelp avutdanning og kurs, avsluttet han med.

OppgavegjennomgangBritt Hilde Øiseth (PiT) uttryktesine bekymringer omomorganisergsarbeidet i TAD, ogetterlyste en fortgang i saken.

– Vi er ikke uenig i at det måses på hvordan vi organiserer ossog ufører jobben vår, men jeg er

kritisk til at det må ta så lang tid å få avklart ogsluttført den prosessen som er startet, mente hun.

– Oppgavegjennomgangen ble gjort i 2004, ogvi skriver nå 2006. Vi vet at vi ikke kommer til åvære ferdige med prosessene som er startet før i2007 – og det er for lang tid, la Øiseth til.

– Prosessen i TAD er ikke en mikro-DUPengang, men det er tøft nok for dem det gjelder. Enavdeling er Tollaboratoriet, som etter tre år ennåikke vet om de blir i huset eller ei, det er ikkeholdbart, påpekte hun.

PiT bemerket også at de er kritiske til atomorganisering er ”svaret” på alle utfordringer somer i TAD.

Munter professor. Frank Aarebrot underholdtforsamlingen med et humoristisk foredrag, medalvorlige undertoner.

9

Det nye styretDe neste tre årene vil følgendepersoner ha sitt virke i sentral-

styret og andre verv iforbundet:

ForbundslederPaul-Gunnar Zindel (SNT)

1. nestlederFredrik Støtvig (OAT)

2. nestlederKristen Høiberget (ØNT)

SentralstyremedlemmerLisbeth Angeltveit (VNT)

Tore Hagen (MNT)Siv Marie Engen (PiT)

Merete Nicolaysen (NNT)

VarerepresentanterErik Nårstad (OAT) 1. vararepresentantFilip Øvrewall (PiT) 2. vararepresentant

Lisbeth Andersen (SNT) 3. vararepresentantDagfinn Blyverket (OAT) 4. vararepresentantKetil Henriksen (ØNT) 5. vararepresentant

Lise Guri Jensvoll (MNT) 6. vararepresentant

KassererHans Helge Fredriksen (ØNT)

RedaktørSteinar Myhre Knutsen (ØNT)

Politisk RådgiverStein Borvik (OAT)

Sagt på landsmøtetNTs medieprofilFlere hadde innlegg angående NTs forhold til media.En av dem var Raymond Høiden (ØNT) som ga rosfor måten NT søkte løsninger gjennom forhandlingerog ikke gjennom meningsytringer imedia. Likevel etterlyste han atsaker som var viktige for medlem-mene ble "frontet" i media og på denmåten ble en hardere forhandlings-linje ovenfor arbeidsgiver. Someksempel brukte han "farsen" omblålys, hvor NT fikk skryt for måtende hadde tatt initiativ ovenfor riks-dekkende medier.

Æres den som æres børVidar Vestreng gjestet landsmøtet og hadde flerelevende og humoristiske innlegg.

– Jeg lider av en uhelbredelig sykdom, offent-liggjorde han for delegatene, før han la til:

– Jeg klarer nemlig ikke å få Tollvesenet ut avhodet, presiserte han og henviste til at det nå er ti årsiden han gikk av med pen-sjon.

Vestreng advarte videremot at politiet har en tendenstil å glemme Tollvesenetsinnsats når de offentliggjør destore sakene.

– Vi må ha en gjensidigrespekt, men æres den somæres bør, avsluttet denrespekterte veteranen.

Svensk lobbyvirksomhetFra søsterorganisasjonen i Sverige, Tull/Kust,

hadde landsmøtet besøk av leder, Bjørn Hartvigsson.Han trakk humoristiske paralleller mellom våre toorganisasjoner, men understre-ket også alvoret i den jobbensom må gjøres.

Svenskene har i densenere tid fokusert sittpåvirkningsarbeid ovenforpolitikere og embedsmenn pålokalt og sentralt nivå. Dette harbåret frukter for et Tollvesensom for få år tilbake nesten låmed brukket rygg.

Hans beskrivelse av foreningsarbeide satteogså lattermusklene i gang i salen, da han fortaltehva hans sønn hadde ment om hans jobb:

– Din jobb består jo bare av å reise rundt ogprate og spise, hadde han fått høre, og la til at hannå var ferdig med pratingen og gledet seg til midda-gen.

Effektiv møteledelseJostein Pedersen og Hilde Henriksenhadde ingen problemer med å holdestyr på protokoll og debattinnlegg.

10

Tore HagenDermed bar det av sted til Drammen, hvor

Tollboden skulle få være jernbanestasjon,eller kanskje det heter holdeplass, for én

dag. Det var Drammen Historielag som sto somarrangør, og tilstrømningen av kulturinteressertedeltakere var upåklagelig. Laget fristet nemlig meddamplokomotiv, teakvogner og båttur med sand-jakten Christiane i strålende høstsol, i tillegg tilfotoutstilling og utstilling av nytt materiell. De mangefremmøtte fikk kjøpt sine samlerobjekter i form avbillett Drammen – Tollboden - Gulskogen. De somønsket flere relikvier, kunne bl.a. sikre seg et ek-semplar av boken om vår stamfar ”Kongen påStrømsø”, til vanlig omtalt som generaltollforvalterDaniel Knoff (1614-1687).

Knoff var ifølge opplysningene gitt over veteran-togets høyttaleranlegg så praktisk anlagt at han fikkflyttet tollboden til Strømsø, hvor han allerede haddesin egen bopel. Han var en svært driftig mann somogså mente Strømsø måtte ha en kirke og selv fikkbesørget den oppført. Han er hedret for dette medgravplass under gulvet inne i selve kirken, som er ifull bruk fremdeles.

Fraflyttet tollbodUnder togturen sørget representantene for

Et ørlite samlerobjekt

Kulturminnedagen 10. septem-ber ble markert på ulike måter iby og bygd. Tollregion Sør-Norge var også innvolvert.Tekst og foto: Frank Seland

historielaget også for i god tid på forhånd å informerede mange reisende om at vi snart ville ankommeden fraflyttede tollboden, som Tollvesenet ikkelenger har råd til å bruke. Enkelt og saklig forklart,får man si.

Tollbladets utsending fikk omsider tilfredsstiltet mangeårig ønske om en forklaring på stedsnavnetGulskogen. Stemmen i høyttaleren opplyste atstedet opprinnelig hadde vært en lystgård mednavnet Søndre Skogen. Så fikk eieren en idé om atdet ville være pent å male bygningene i en fordatiden svært moderne gul farge. Denne gule fargenskulle vise seg å bli slik at den vakte stor oppsikt ilokalmiljøet, så stor oppsikt at man på folkemunnebegynte å kalle stedet Gulskogen. Og i ettertid erhele tettstedet med tilhørende jernbanestasjon blitthetende Gulskogen.

Tollboden i sentrumEtter togreisen i røyk og damp ble det anled-

ning til tur med den praktfulle sandjakten Christianemed avstressende ogberoligende brumming fradieselmotor, behagelig lettbris, interessant guiding,hyggelig mannskap og tryggretur til bryggen foran Toll-boden, som virkelig befantseg i begivenhetenes sen-trum denne dagen. For densom leste forrige nummer avTollbladet og ble kjent medhusspøkelset Jørgensen,kan det opplyses at han såvidt vites verken ble sett ellernærmere presentert underarrangementet, det var dennegang Knoff som fikk alloppmerksomhet.

11

Poenget er at vårt nye Sandefjord tollsted påTorp er bygd opp med tollhistoriske røtter fraen mengde nedlagte tollsteder/stasjoner

rundt i Vestfold. Nåtidens tolltjenestemenn har allearbeidet ved de siste nedlagte tollsteder i Vestfold(Horten,Larvik og Tønsberg), eller ankommet fraandre fylkers tollsteder for å finne solkystens gleder.

Fartet Vestfold rundtDette nyplantede tuntreet har også vært

Vestfold-rundt og treets mor var tilstede vedundertegnedes funn av tollaspirantstillingsannonse iVestfold Arbeiderblad sommeren 1979. Dette treetsoldemornøtt er faktisk hentet i Stavern ca 1924 ogplantet videre rundt i Vestfold i årene 1924-Farrisbygda,1964-Liurvannet og 2004-Tønsberg-for videreplanting på i Sandefjord-Torp-2006.

Lokalhistoriske kilder i Stavern har angittalderen på kastanjealleen bortenfor gamletollboden i Stavern til ca 1884. Videre informeresat alle disse ble plantet etter bybrannen i 1883,da det meste av Stavern ble «ausradiert». Deteneste som stod igjen i sentrum utenom destore barakkene var nettopp tollboden. Denevnte kastanjetrærne inntil tollbua mot syd bleplantet samtidig med resten av bytrærne.Ovennevnte planteperioder med sine 40 årsmellomrom representerer hele fire generasjonertolltjenestemenn, og et samlet Vestfold harderfor mange røtter å hente inspirasjon ifra.

Utsatt for salt-skaderViktig råd ble også gitt; ”Tollbutrærne er

forresten veldig hardt saltskadd (trolig sjøen) ogminst ett har dødd pga av det. Hold deg litt unnasjøen hvis noe nytt skal ned..!”

Etter en nærmere helhetsvurdering avgrunnen til plasseringen av nytt tollsted på Torp,er derfor hovedårsaken nå dokumentert. Toll-stedets tuntre kunne ikke plantes nær sjøen, ogsom kjent er havutsikten på Torp for det mestepreget av bølgende kornåkre i vindfulle tider.

Hvorfor plante et tuntre?

Spaning på bryggene er konvertert til spaningpå bygene for alle unntagen vakta!

Dette ville gi økt fokus på kjerneoppgavene, ogeffektiviseringspotensialet ville derfor resultatmessigvære størst mulig.

Sommeren 2006 har vært tørr og hard fortuntreet som nyplantet, men vi håper likevel på ensunn utvikling i årene som kommer! Vi ønsker ossalle lykke til videre her på Torp, med røttene ibehold.

Norsk Tollblad var tidlig juni 2006 med på planting av et tuntretype kastanje, med originale røtter fra jordsmonnet utenfor en ned-lagt Vestfold-tollbod.

Tekst: Terje Skuterud, roots-auditeur spezialis du douaneFoto: Nina Johansen Bullock

Tilbake til røttene. Terje Skuterød planterett nytt tuntre utenfor det nye tollbygget påTorp.

12

Jeg troppet opp på forbundskontoret i 6. etg iSchweigaardsgate etter å ha tenkt i to dager.Fra alle hold fikk jeg ”go for it”, og det gjorde

jeg, uten å riktig vite hva jeg ga meg utpå. Først bardet av gårde på et to dagers lynkurs i AdobePageMaker i noen innestengte lokaliteter på For-nebu. Der satt fagfolket og toller`n. Ikke hadde jegsett hvordan Adobe PageMaker fungerte i virkelighe-ten, og ikke visste jeg hva en ingress var. Klikk herog klikk der. Musa fikk fart på seg, men festet detseg hva hun messet om foran der?

Det første bladetEtter tre dager bak ryggen på hun jeg tok over

redaktørstolen etter, var det ”vær så god”, nesteutgivelse er ditt ansvar. Først måtte jeg ha noe åskrive om, og valget ble ”Fokus på ferjekontrollen”.En fantastisk reportasjereise fra Kristiansand tilOslo, som jeg ikke glemmer. Blindleia i godvær medtollbåten og kaffestopp hos kolleger på Svinesund,en time før jeg var hjemme i Indre Østfold. Derhavnet jeg midt i en spritjakt (da hadde blålys værtgunstig for alle involverte) som endte med stor-fangst. Bilen var lesset til randen med kannerinneholdende 96% sprit. En tilfeldighet akkurat dajeg var innom. Kom oftere på besøk, for du bringerlykke med deg, sa mine kolleger på Svinesund.

Jeg kom i mål med det første bladet ettermange sene timer med knoting og dertil hørendeupassende ord som ikke egner seg på trykk. Da varjeg lettet og stolt.

Møter med de tillitsvalgteHvem er de tillitsvalgte der ute i landet vårt?

Jeg fikk raskt en stor kontaktflate. Først og fremstgjennom uttalige landsstyremøter, sentralstyre-møter, ulike reportasjereiser og ved å avlegge besøkpå Bardøla når det ble holdt grunnkurs i tillitsmanns-opplæringen. Jeg har latt meg imponere hele veien.Det er så mange lærevillige, reflekterte, dyktige,hyggelige og ikke å forglemme, kreative ansatte iTollvesenet. All den underholdningen dere har ståttfor på de ulike kurs, kan andre være vår etat misun-nelig. Kanskje ikke så rart at Dizzie Tunes, somogså brukte Bardøla som arbeidshotell, undret omtollerne kom denne gangen. Det gjorde vi ofte, ogdet ble mye latter og sang i lag med de som varprofesjonelle. Vårt glansnummer ble ”Ave Maria”,

Det skjedde i de dagerTa utfordringen, du får to dager å tenke på, dette klarer du med dinkreativitet, sa tidligere forbundsleder Ragnhild S. Folgerø. Jeg tokutfordringen, og den ble til en livsstil. I underkant av ni år- og ca 50utgivelser senere av Norsk Tollblad, har jeg valgt å tre av somredaktør. Hva husker jeg best fra disse årene?

ofte akkompagnert på gitar av ”forbundets far”, FinnFredriksen.

Uforglemmelige reportasjereiserForuten min første reportasjereise, er det noe

som har spikret seg til netthinnen. Med min fly-skrekk besteg jeg et fire seters fly og ble medkollega Bent på en flytur over Grenland. En opple-velse, og redselen uteble! Spesielt var det også åmønstre på kystvakta for ett døgn som enestekvinne. Innføring i sikkerhetsrutiner og praktiskegjøremål om bord gikk raskt. Jeg takket nei til åvære forsøkskanin i en øvelse på heving og senkningav person fra helikopter og i havet i januar månedutenfor Tromsø. Det var nok å få på seg sikkerhets-utstyret og klamre meg til dekk for å få tatt de rettebildene.

Mange gullkornUnder ulike intervjuer mm, har det falt mange

gullkorn. Ikke alle egner seg på trykk, men i Fredrik-

En epoke er over. Nina Johansen Bullockser tilbake på imponerende ni år iredaktørstolen.

13

stad fikk jeg meg en god latter. Småbåtregisteret varnettopp opprettet, og jeg skulle bli med tollbåten ogkolleger ut på jobb. Den første de stoppet kunnebare fortelle om det gode makrellfisket lenger bort isundet, og hadde ingen god forklaring på hvorforskilt og registrering ikke var i orden. Jeg spurtederfor mine kolleger om det var noen tendens i hvemsom ikke registrerte båtene sine. Svaret jeg fikk påen ille bred Fredrikstad dialekt, var ”jollefolket gir jobare f..”. Jeg har i ettertid skrattet mye av ”jolle-folket”. Det er blitt et begrep for meg og kollegaOddbjørn.

Bredde på artikler og innfallsvinklerSå var det artiklene dere der ute og jeg selv

skrev. Engasjementet blant dere har vært der, omnoe litt i berg og dalbane stil. Det var helst når detvar et hett tema, flest grep pennen. Skal vi forbli iYS, NOD, DUP, blålys, er av saker som har enga-sjert stort. Innfallsvinklene har vært mange og ulike,positive og negative. En sak har faktisk versert ibladet siden før jeg tok over redaktørvervet, og erfremdeles ikke avsluttet. Jeg ønsker min arvtager ogNorsk Tollerforbund lykke til med den ”forfølgelsen”!

Bredden på titlene ble mange. Jeg kaster uttitler som ”Motorvognavgiften, tollernes tidkrevendeavgiftsmareritt”, ”Smugling-legitimt?”, Hvordan er detmulig å si nei til hjemme-PC ordning?", ”Ørnen harlandet - Tollvesenets nye logo?” ”Nei til ny hovedor-ganisasjon”, ”Naive politikere”, ”Tollfaglig på en-to-tre”, ”Imponerende lagspill” (munn- og klov), ”Toll-direktøren har talt”, ”Gåseteori om Toller-Norge”,”Kampen for egenarten”, ”Lønn i himmelen”,”Småbåtregisteret forliser”, Sikkerhet iKardemommeby” osv. osv. Det har også gledet bådemeg og dere lesere at pensjonistene våre harbenyttet bladet til å ytre sine meninger. En spesielltakk rettes til lederen av pensjonistforeningen i Osloog Akershus, Vidar Vestreng, for hans bidrag. Vidarer ikke bare ekstremt talefør, men også skrivefør.

Deadline er deadlineTidlig i min redaktørtid fikk jeg erfare at dead-

line er deadline. Sykemeldt, feber og med en CRPog SR på godt over 100, hjelper det lite å bli hjemmei senga når deadline er der. Jeg satt meg inn i bilenog kjørte mot Oslo. Jeg jobbet selvfølgelig medbladet inne i hodet, og fartsgrenser var det siste jegtenkte på. I Nygårdskrysset på Ski gikk jeg rett iboksen. I Karius og Baktus mener jeg de sier atlampa hos tannlegen oppleves 10 ganger så storsom sola. Denne morgenen opplevde jeg at blitzen ifotoboksen var myyye større. Hadde lappen røket?Jeg kom inn på forbundskontoret og stappet inndisketten med jobben jeg foreløpig hadde gjort, ogfortsatte arbeidet med bladet til langt på dagen. Såkneler dataen.”Eg ska hjelpa deg”, sa forbundslederFolgerø.Jeg satt meg ned og gråt. Hun prøvde sågodt hun kunne, men alt arbeid gikk tapt. Det var åbegynne på nytt igjen. Deadline er deadline.

(Og...lappen holdt på hengende håret...) Ragnhild ogjeg ble enige om at en dag i fremtiden ville vi le avdenne episoden. Det gjorde vi på siste landsmøte...

Hver våre rollerEn gang skrev jeg om ”indianere og høvdinger”,

som mellom linjene var ment som et spark tilenkelte ledere. At du tør, fikk jeg høre av en kvinneligkontorsjef. Vi tillitsvalgte har vår rolle, og ledelsensin. Det glemmes innimellom på flere hold.

”Temperaturmåleren”Det har i landsstyret vært debattert om Norsk

Tollblad skal videreføres, eller om vi rett og slettskulle bare satse på elektronisk informasjon. Jeg erglad og takknemlig for at svaret ble ”ja”, NorskTollblad skal videreføres i den formen det er i dag.Medlemmene og etaten trenger et sted hvor det kan"blåses" ut, og kanskje fungere litt som indre-medisinsk behandling. Norsk Tollblad har vært ogskal være et debattfora for medlemmene og en”temperaturmåler” på det som rører seg i etaten! Ipapirversjon når det frem til alle.

Takk til mangeHvem sier jeg takk til? Det er mange. Først til

tidligere forbundsleder Ragnhild S. Folgerø, som gameg sjansen og satset på meg selv om jeg vargrønn på området. Ragnhild har vært den størsteinspiratoren og den beste lærermesteren for meg.Takk også til tidligere distriktssjef, nå regiondirektør,Odd Arne Kristiansen, for at jeg har fått bruke av minarbeidstid til å produsere bladet. Og på forbunds-kontoret, Astrid, en god kollega som alltid har sagt”ja”, uansett hva jeg har bedt om hjelp til. Paul-Gunnar, Fredrik, Sten, Kjell og Hans-Helge, godekolleger og ballspillere. Jeg har trivdes i deresselskap både i jobb og sosialt. Jeg kommer til åsavne dere og samarbeidet og gleden rundt jobben vihar utført i lag. Takk også til alle dere jeg har møttrundt i Toller-Norge på ulike arenaer og bekjentska-per og vennskapsbånd jeg har knyttet til flere i YS-systemet. Og en STOR takk til mine nærmestekolleger i tollregionen. Takk Gunder, Reidar, Aina ogMarit for at dere har respektert at Norsk Tollblad harvært første prioritet for meg disse årene, og at derehar ”tatt støyten” hver gang saker har hopet seg oppnår jeg har vært opptatt med mitt rundt bladet. Dereer verdens beste kolleger!

Jeg er glad for å ha gitt redaktørpennen til enkreativ og dyktig kollega, Steinar Myhre Knutsen, fraØst-Norge Tollerforening. Bladet er i de bestehender. Jeg ønsker Steinar lykke til med vervet.

Jeg vil på tampen oppfordre alle som fårmuligheten til å ta på dere ulike verv som tillits-valgte, grip sjansen! Det er en givende og eviglæringsprosess! Takk for meg og tilliten dere har vistmeg!

Nina

14

I tillegg til vilkårene for tildeling av midler som står beskrevet i ”vedtekter for Norsk Tollerfor-bund – statutter for distriktssjef Rolf Schønings fond § 2”, gjelder også følgende retningslin-jer vedtatt av Sentralstyret i Norsk Tollerforbund:

1. Tildelingen skal som hovedregel ikke overstige renteinntektene.2. Det gis ikke støtte til behandlinger som i hovedsak dekkes av helsevesenet.3. Midlene skal være til legitimerte utgifter.4. Søkere som har fått tildeling i løpet av de tre siste år, gis lavere prioritet.5. Det gis normalt ikke støtte til utgifter som allerede har påløpt.

Frist for søknad om støtte fra ovennevnte fond er satt til: 19. januar 2007.

Distriktssjef Rolf Schønings fond

PiT har gjennom flere år hatt et stabilt styre,med få utskiftninger av styremedlemmer. Vimener det er en fordel at styret gjenspeiler

avdelingssammensetningen og selv om ikke alleavdelinger i TAD er representert i styret har vi itillegg kontaktledd som skal være foreningensforlengede arm i avdelingene.

Pitbull og PiasavaStyret i PiT er en sammensveiset gjeng som

jobber godt sammen. Styreutviklingskurs i regi av NTi vår har også bidratt positivt i utviklingen av styre-arbeidet og samholdet innad i styret. Med gruppe-navnet PITBULL og kampropet: Piasava, Piasava,Joika!!, var vi klare til slå konkurrerende styre i Osloog Akershus tollerforening langt ned i støvlene! Vimå vel innrømme at det til slutt ble uavgjort, og at vi

tapte (med hårfin margin, mener jeg å huske…)første runde og vant den andre.Kreative oppgaver sveiset oss sammen

Jeg har alltid trodd at konkurranseinstinktet ersterkere hos gutter enn jenter, men på andre sam-ling, da PITBULL gikk seirende ut av konkurransen,var det kun kvinnedelen av styret som var tilstede –så kanskje må jeg revurdere den innstillingen…

I løpet av de to samlingene konkurrerte vi i altfra å slippe et egg fra 5 meter høyde uten at detknuste, til balansering på line og portrettegning. Jegantar det var portrettegningen som felte oss påførste samling, i de andre praktiske oppgavenesyntes vi at vi ga alt og at vi var veldig kreative.

Styreutviklingskursene bestod av langt mer enkonkurranser mellom lagene, men det er ikke til ålegge skjul på at samarbeidet med praktiske oppga-ver, både fysiske og teoretiske lærte oss mye omhvordan vi jobber sammen, og ikke minst hvordan vikan bruke den enkeltes sterke sider i styrearbeidet.Et helt konkret resultat av styrekursene erhandlingsplanen for PiT som ble vedtatt på åretsårsmøte.

Lokalt lønnsoppgjørPersonalforeningens lønnsutvalg er denne

høsten enige i Paul-Gunnar Zindels utsagn om atlønnsforhandlinger er gøy! Og grunnen til at jeg kansi det er ikke at vi hadde det så ekstremt morsomtunder forhandlingene, men ved at vi stilte godtforberedt, at forhandlingene ble gjennomført på en

Personalforeningen i TAD presenterer seg

Personalforeningen i TAD, ellertil daglig; PiT, organiserer ca170 medlemmer i Toll og av-giftsdirektoratet. Personal-foreningen ble stiftet 25. sep-tember 1974, vi er den størstelokalforeningen i TAD og erselvsagt tilknyttet NT.

Tekst: Britt Hilde Øiseth, PiT

15

ryddig måte og at vi totalt sett var fornøyd medresultatet, ble det lokale oppgjøret en positiv opple-velse for PiTs forhandlingsdelegasjon: Britt, Elisa-beth og Lars.

Medlemsmøte i forkantFordeling av lønn i det lokale oppgjøret slik at

det blir et rettferdig oppgjør er en utfordring både foradministrasjonen og foreningen. Vi har vår lokallønnspolitikk som er retningsgivende i det lokaleoppgjøret, men de aller fleste av medarbeiderne iTAD kan vise til at de har gjort en god jobb i åretsom har gått og at de tilfredsstiller ett eller flere avvurderingskravene i den lokale lønnspolitikken. Såhvem av disse skal vi da prioritere? Personal-foreningen er tilhenger av ”lik lønn for likt arbeid” ogønsket i årets lokale oppgjør å prioritere de somlønnsmessig var sakket akterut i forhold til kollegaeri tilsvarende jobber. I tillegg ønsket vi å prioritere desom har tilegnet seg ny kompetanse, samt at langansiennitet i etaten skulle gi uttelling. De overord-nede avtalene skal selvfølgelig også gjelde blantannet i forhold til vurdering av lønnsnivået mellomkvinner og menn.

Vi avholdt medlemsmøte i forkant for å infor-mere/debattere foreningens prioriteringer, og vi stiltekrav til medlemmene ved at de selv måtte melde innkrav til foreningene. Til dette ble det utarbeidet etkravskjema med utgangpunkt i de enkelte punktenei lønnspolitikken. Målet var å gjøre skjemaet mer

brukervennlig og få inn begrunnelser som igjenskulle brukes i PiTs felles lønnskrav.

Oppgavegjennomgangen i TADDet er en sak vi ikke kommer utenom når vi

skal se på TAD og organisasjonene, og det eroppgavegjennomgangen i TAD med påfølgendeomorganiseringsprosess for tre (i realiteten to) avavdelingene i TAD. Jeg tror vel ikke vi har hatt ettstyremøte de tre siste årene hvor dette ikke har blittnevnt eller diskutert på en eller annen måte, og nåhåper vi virkelig at dette kapitelet i TAD kan avslut-tes og de tre nye avdelingene som er vedtatt kan trei kraft fra årsskiftet. Det er selvsagt ikke bare styret iPiT som har vært opptatt av denne saken. Den harberørt mange medarbeidere i TAD og fortsatt leverfor eksempel de ansatte på tollaboratoriet i uvisshetom hvordan de vil være organisert i fremtiden, ogikke minst hvor de skal ”holde hus”. Jeg personligmener det ikke det er noe mer demotiverende enn åleve i det uvisse. Vet vi hva vi har å forholde oss tilkan vi klare det meste. Men blir vi usikre på hva somblir ”neste trekk”, bruker vi mer av tiden vår på åbekymre oss med, på godt norsk, ”worst casescenario”, istedenfor å gjøre en god arbeidsinnsats.Min lærdom av denne prosessen er at det er viktig åstarte i rette ende. Det må tas raskere avgjørelserog ikke minst må det mye mer informasjon ut til deansatte!

Etter årsmøtet består nåværende styre av: Britt Hilde Øiseth (leder), Elisabeth Nettum (nestleder,ikke til stede på bildet), Lars Johansen (sekretær), Anne-Grete Strandengen (kasserer), BjørgulfAndersen (styremedlem), Hergunn Andersen, Bjørn Granli og Siv Engen (varamedlemmer).

16

Tidligere denne måneden blespørsmålet om Tollvesenetsanledning til fravikelse fra vei-trafikkloven tatt opp skriftlig iStortingets spørretime.

Tekst: Steinar Myhre Knutsen

Rødt lys for blålys???

Elisabeth Aspaker fra Høyre fremla 1. novem-ber i år følgende spørsmål til Finans-ministeren:

"Tollvesenet har en krevende arbeidssituasjon. Avhensyn til trafikksikkerhet og effektiv tjeneste-utøvelse, er det kommet forslag om at Tollvesenetsbiler skal gis utrykningsstatus og utstyres medblålys. Saken har vært behandlet i en arbeidsgruppesom fremla rapport våren 2006, men saken erunntatt offentlighet. Vil statsråden ta initiativ til athele eller deler av denne rapporten kan gjøresoffentlig slik at viktig grunnlagsmateriale kommer påbordet og at spørsmålet om blålys kan bli behandletpå egnet måte?".

Ingen offentliggjøringFinansminister Kristin Halvorsen avviser i

første omgang offentliggjøring. Dette med bakgrunn iat rapporten inneholder beskrivelser av Tollvesenetsmetoder og utvalg av objekter. Likevel vil Toll-direktøren bli bedt om å vurdere om det er deler avrapporten som kan offentliggjøres.

Videre i svaret er det trukket mange veksler påTolldirektørens uttalte skepsis til forsøksordning ogikke minst Politidirektoratets negative innstilling.

– Politidirektoratet er av den oppfatning at eneventuell utrykningsstatus på toll- og avgiftsetatenskjøretøy faktisk ikke løser det problemet sombeskrives mht å gjennomføre stoppkontroller, skriverhun blant annet i svaret.

Mye i svaret bygger på hva andre mener omsaken, og lite som berører hvilke behov Tollvesenetfaktisk har i dag.

I feil retningFinansministeren er etter eget utsagn opptatt

av at toll- og avgiftsetaten kan opptre på en trafikk-sikker og forsvarlig måte i sine mobile kontroller.

– Jeg er derfor glad for at det i etaten nå ogsåarbeides med andre forhold som kan bedre sikker-heten og effektiviteten, fortsetter hun og nevneruniformering av tjenestebiler, bedre skilting ognødvendig varselutstyr ved postene. Mange tjenes-temenn vil nok reagere på at Finansministeren

lovpriser tiltak som et flertall i Tollvesenet mener er ågå tilbake i tid.

Alt håp er ikke uteSelv om det virker nedslående er det ikke fattet

en endelig beslutning i "blålyssaken". Som Finans-ministeren avslutter med:

– Departementet vil måtte bruke noe mer tidfor å ferdigbehandle denne saken.

– Jeg ser ikke bort i fra at en ytterligereutredning kan bli nødvendig før det konkluderes isaken.

Så da fortsetter føljetongen enda en stund...

Avventende finansminister (Arkivfoto)

Les spørsmål og svar i sin helhet på NTs hjemme-side: www.norsktollerforbund.no

SISTE:Norsk Tollerforbund vil følge opp svaret fraFinansministeren med å oppklare noe vimener er misforståelser i saken. I tillegg bervi politisk ledelse i Finansdepartementet omet møte.

17

YS’ representant-skap har valgt ToreEugen Kvalheim (47)til ny leder. Ny 1.nestleder er GunnOlander (50), leder iKFO, som annennestleder ble JorunnBerland (50) valgt.Hun leder til dagligFinansforbundet.

Tore Eugen Kvalheimrykker opp fra1. nestlederplassen,mens Olander ogBerland er nye i ledertroikaen.Tore Eugen Kvalheim er opprinnelig yrkesbefal oghar bakgrunn fra Befalets Fellesorganisasjon.

Foto: Dag Ivarsøy

Ny YS-ledelse

Leser i Toller`n intervjuet med underdirektør LailaBekkevold vedrørende de nye overordnedepersonalpolitiske retningslinjene og HMS. Bet

meg merke i et par aktuelle kommentarer i forhold tilarbeidsmiljøet. Underdirektøren "understreker at detogså er svært viktig med godt arbeidsmiljø", samti-dig beskrives det at "arbeidsmiljøet skal være fulltforsvarlig med tanke på fysiske, kjemiske, biologiske,ergonomiske, psykososiale og organisatoriske fak-torer. Det skal forebygges at arbeidet fører til sjuk-dom eller personskade". Dette er undertegnede selv-følgelig helt enig i.

Tidligere i år ble nytt uniformsregime implemen-tert. Her kan man bestille deler av sin uniform påarbeidsgivers regning. Noe må lokal region dekkesom avdelingsutstyr, og noe må helt og holdent be-tales av den enkelte tolltjenestemann selv.

For tjenestemenn som har store deler av ar-beidsdagen sin ute i all slags vær, var det en storskuffelse at essensielle plagg som regntøy og NATO-genser ikke ble lagt til listen for gratis uniforms-effekter. Med den tildelingen som regionene har fått,er det lite håp om at slikt utstyr kan skaffes lokalt,og da gratis for de som har behov for det.

Når det i januar er -2 grader, stiv kuling og sluddi kastene, er det direkte uforsvarlig at en tjeneste-mann ikke skal ha både regndress og Nato-genser isin uniformsportefølje. Muligheten for å pådra segalvorlig sykdom er tilstede, kvaliteten på jobben syn-ker, for den reisende ser dette uprofesjonelt ut, ogsist, men ikke minst så synker motivasjonen radi-kalt! Dette er faktorer som tolltjenestemannen i litengrad makter å motvirke jo lenger han/hun måeksponeres for vær og vind!

Hovedårsaken til at nevnte effekter ikke ble førtopp på listen over gratis effekter antar jeg har medøkonomi å gjøre. Men sparer man utgifter et sted,har utgiftene en tendens til å flytte til et annet sted. Ialle fall antar jeg at sykefraværet går opp, og detkoster jo som kjent penger! Det er i liten grad skiltpå hvem som jobber ute og har stort behov for ute-klær, og de som har størstedelen av arbeidsdagensin inne, og har mindre behov for uteklær.

Et tankekors må være at de som stort sett harbehov for uteuniform, kan bestille gratis alle inne-klæreffektene, og omvendt. Her bør vel kanskje be-hovsprøving i større grad tilstrebes. Slik kan mankanskje omfordele kapital. En kjensgjerning vil da bliat personell som jobber ute, må tilgodeses med endyrere uniformsportefølje, en de som jobber mestinne, da jeg antar at uteklær i snitt er dyrere enninneklær. De som har ute- og innearbeid må selvføl-gelig ekviperes for begge oppgaver.

Uansett, oppfordringen går til Administrasjons-

HMS og den nye uniformsordningen

Leserinnlegg fra: Stein Vågnes OAT/KKO

Først, tusen takk til Norsk Tollerforbund som i denetter hvert langdryge ”blålys-saken”, nå har evnet bringe problematikken videre fra Norsk Toll-

blad og ut i riksdekkende medier (les TV2)! Dette varriktig og nødvendig! Så må jeg takke våre gode kollegerpå Kongsvinger som gjorde et etterrettelig inntrykk inevnte reportasje! Det var vel få som ikke forsto hvaproblemet egentlig er og har vært! Tusen takk til våresvenske kolleger som ikke la 5 øre i mellom da de ka-rakteriserte vår manglende evne til å engasjere de rei-sende! Tusen takk til TV2 som vurderte saken som såviktig at de slo den opp i beste sendetid! Tusen takk tilpartiene Frp og Høyre som dagen etter i oppfølgings-reportasje grep saken. De ville gjøre sitt for at Tollvese-net i fremtiden forhåpentligvis vil bli i stand til å løseoppgavene sine på en bedre måte, hva kontroll avlandeveisfarende angår! Jeg undres over at Tolldirektørenmåtte sende saken over til Finansdepartementet, ogikke ville lande den selv. Sistnevnte er som resultatetav DUP, lite tillitvekkende!

Blålys – takk!

Leserinnlegg fra: Stein Vågnes OAT/KKO

avdelingen, se nytten av å forhindre syke tjenestemenn!.Skal man ta hva jeg siterte i første avsnitt på alvor, måregnsett og NATO-genser tildeles tjenestemenn medbehovet, gratis!

18

Gamle Svinesund våknet til liv igjen da topuljer,hver på 40 tjenestemenn, inntokden nedlagte tollstasjonen i forbindelse med

den årvisse beredskapsøvelsen i Region Øst-Norge.

Rollespill i realistiske scenarioerØvelsen som var fordelt på fire poster var lagt

opp som rollespill, hvor tjenestemennene skulleopptre slik de til vanlig gjør i en jobbsituasjon.Scenarioene de måtte takle var virkelige nok, selvom de heldigvis ikke er hverdagskost i toller-Norge.Fra å forsvare seg på liv og død mot en rabiat kar ivisitasjonsrommet, redde liv i en bilulykke, lære merom bilkjøring til å finne sprengstoff om bord i enrutebuss.

FørstehjelpAlle har vi lært ett eller

annet om førstehjelp, gjerneogså i Tollvesenet. Likevel er detbokstavelig talt livsviktig å trenepå reelle situasjoner. Ambulan-setjenesten i Halden stilte somveiledere og markører, og lagde et scenario med

Øving på sikkerhet i Region Øst-NorgeSom en konsekvens av volds-utviklingen i samfunnet harRegion Øst-Norge satttjenestemennenes sikkerhet ifokus.

Tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

bilulykke. Mang en toller fikk en vekker på hvordanman selv opptrer når man blir usikker. Lærdommenble likevel at tollerne stort sett er godt forberedt påslike situasjoner, og gjør en innsats for å redde liv.

– Mange av våre tjenestemenn er i en bil storedeler av vakten, og sjansen for at de en eller annengang kommer først til et skadested er til stede,forteller sikkerhetsansvarlig i Region Øst-Norge KetilHenriksen.

– Både egne kolleger og ikke minst publikumer tjent med at våre tjenestemenn er godt skolert pådette, fortsetter Henriksen.

En skikkelig versting. Denne bølla måtte alletjenestemennene forsvare seg mot.Politibetjent Ingar Singlebøen hadde polstrertseg godt før han inntok rollen som krakilskslåsskjempe på cella.

Samling.Ketil Henriksen,Sikkerhetsansvarligi Region Øst-norge ønskertjenestemennenevelkommen i dengamlekontrollhallen på"historisk" grunn.

19

Bil og bussTjenestemennene fikk også en ”utvidet” kjøre-

opplæring. Med instruktør fra politiet ble det øvet iserpetinkjøring – eller slalåm om du vil, både frem-over og bakover, i tillegg til enkelte andre øvelsersom er med på å øke bilfølelsen, og få oss til å blibedre bilførere. Tilbakemeldingen har vært at etteren slik enkel øvelse føler tjenestemennene atferdighetene har økt.

Under bussøvelsen ble man testet og trenet ihvordan man bør opptre ved funn av sprengstoff ogvåpen.

– Hensikten er også at man etter en slik dagskal stå bedre rustet til å møte virkeligheten, tjenes-temennene får en mental forberedelse og trening iopptreden ved tilspissede situasjoner, forteller KetilHenriksen.

– I grensekontrollen har man alltid et potensieltfarlig oppdrag, vi fyller opp fengslene her påøstlandet hver uke, og vi snakker ofte om langestraffer for mange av dem, legger han til for å be-skrive hvilke personer som kan utgjøre en fare fortjenestemennene.

Full ”dæng”Den mest adreanlinfylte øvelsen var uten tvil

nærkampsekvensen. Forutsetning var at man var i etvisitasjonsrom med en person som gikk fullstendigberserk og prøvde å ta livet av deg. Utstyrt med fullpolstring var politibetjent Ingar Singlebøen markør for40 tjenestemenn som forsvarte seg så best dekunne, med slag, spark og maglite.

– En må hente frem noe i seg som kanskjeikke er helt naturlig for en toller, reflekterte EvertAlmquist, en av de som fikk lov til å hamre løs på enpolitimann med alt han kunne.

– Man må klare å gå forbi den naturlige sper-ren som normale folk har til det å bruke vold, for-klarte ”overgriper” Singlebøen.

I tillegg må man lære seg å kontrollere den.– I en nødvergesituasjon hvor det står om eget

liv må vi forsvare oss med den vold som er nødven-dig mot den trusselen vi møter, legger Singlebøen til.

– Det er ofte den første reaksjonen vår som

Busskontroll. Hva gjør man når det avdekkesbomber på en buss? Etter London og Madrid erdette et eksplosivt tema i Norsk tollvesen.

avgjør om vi får overtaket eller ei, avslutter en etterhvert sliten og mørbanket instruktør.

Tenker alltid sikkerhetBeredskapsøvelsene i Region Øst-Norge er

også i tråd med retningslinjene for beskyttelse avtjenestemennene.

– Vi kan aldri få nok trening, og jeg oppfordrervaktlagene til å tenke sikkerhet til enhver tid, ogbenytte tid til å trene med hverandre, sier KetilHenriksen.

– I utgangspunktet skal vi forsøke å forhindreat slike alvorlige situasjoner oppstår, men gjør dedet må vi være forberedt, mener Region Øst-Norgessikkerhetsansvarlig.

På liv og død. Jan Aage Oppedal får inn enskikkelig fulltreffer under«overlevelsesøvelsen».

Mat i hallen.Etter en lang ogkrevende dag blekontrollhallenmidlertidig gjortom til kantine.Hjemmelagetlapskaus varmetgodt i en sultentollermage.

20

Jeg har de siste 20 årene jevnlig deltatt på ogarrangert kurs, seminarer og konferanser ogbenytter anledningen til å komme med en

tilbakemelding og dele noen av tankene som hardukket opp etter utdanningskonferansen.

Engasjerte statsansatteNår det gjelder støtte til NNPFs arbeid regis-

trer jeg med glede at Toll- og avgiftsdirektoratetstøttet utdanningskonferansen med kr. 50.000,-. Itillegg har jeg inntrykk av at alle Tollvesenetsdeltakere fikk permisjon med lønn på utdannings-konferansens første dag, i tillegg til at deler avkonferanseavgiften ble dekket av arbeidsgiver. Detteer svært positivt.

Det mest spesielle med konferansen synesjeg imidlertid var i hvilken grad den enkelte tokansvar for å øke egen jobbkompetanse. Jeg erimponert over hvordan 600 av landets statsansattebruker egen fritid og penger på noe de fleste noksynes er en arbeidsgiveroppgave. Dette var ogsåvinklingen da TV2 rapporterte fra utdannings-konferansen. Dette engasjementet er noe manvanligvis kun finner i frivillige organisasjoner, ogetatene bør etter min mening prise seg lykkelig overå ha slike ansatte.

Tolldirektøren mangletDe inviterte gjestene som holdt åpnings-

foredrag var statssekretær Anne Rygh Pedersen,assisterende politidirektør Odd Berner Malme ogriksadvokat Tor-Aksel Busch. På banketten ble detvist videohilsener fra politidirektør Ingelin Killengreenog politimester Truls Fyhn. Jeg har forstått det slikat Tolldirektøren var invitert, men det ble gansketidlig klart at Marit Wiig ikke kunne komme selv.NNPF takket da nei til erstatter, fordi de satset påen åpning med kun toppsjefer som innledere.Forfallet fra Storberget og Killengreen kom sværtkort tid før konferansen.

Varierte foredragNår det gjelder foredragene var det en blanding

av samlinger i plenum og parallellsesjoner medfagspesifikke foredrag. Felles for foredragene jegdeltok på var at de ble framført med overbevisning av

personer med førstehåndskjennskap, uavhengig avom det var riksadvokaten eller førstetollinspektørBerg fra Gardermoen som stod på podiet. Breddenpå foredragene var stor og valgets kvaler tilsvarende,men som toller savnet jeg litt mer innenfor ”vårt”fagområdet.

EksistensberettigelseFra talerstolen ble det i plenum framsatt kritikk

for Tollvesenets håndtering av ”blålys-saken”. Ettermin oppfatning hadde konferansen vært en godanledning å få presentert også Tolldirektørens synpå saken. Siden den første strategiplanen forTollvesenet kom i 1990, har etatens to viktigsteeksistensberettigelser vært ”pengemaskin” og”grensebeskytter”. Den første funksjonen bidro i fjormed 154 mrd. til felleskassa. Kampen mot narkotikahar hele tiden vært svært langt framme i folksbevissthet for hvorfor vi trenger grensekontroll og ietatens egne begrunnelser i forbindelser medbudsjettrundene. Med fare for å bli beskyldt formimring, husker jeg hvordan vi slet med å forklareFinansdepartementet at det de kalte ”Tollvesenetspolitimessige oppgaver” faktisk var ”Tollvesenetsoppgaver”. Jeg benytter anledningen til å advare motuklarheter på dette området.

SignaleffektJeg har i alle år vært stolt av å ha ”toller” som

yrkestittel. Konferansen i Haugesund forsterket påflere måter denne stoltheten, men jeg ville ikke være100 % ærlig om jeg ikke også uttrykte skuffelseover at det ikke ble framført en eneste hilsen fraetaten på konferansen. På samme måte somengasjement er motiverende, bør man heller ikkeundervurdere signaleffekten av det motsatte.

Avslutningsvis vil jeg takke for hyggelige dageri Haugesund, samtidig som jeg oppfordrer alle til å”Bry-deg”, også i tiden framover.

Imponert ”førstereis” i HaugesundEtter 27 år i Tollvesenet var detsvært interessant å oppleve minførste utdanningskonferanse iNNPF-regi.Leserinnlegg fra Dag Høiby, Sandefjord tollsted

21

– Årets prisvinner er en viktigbidragsyter til det mangfolds-samfunnet vi ønsker, sieravtroppende YS-leder RandiG. Bjørgen.

– Tusen takk, denneprisen er til hver enkelt ung-dom som er en del av AgendaX-felleskapet, sa leder IngerAguilar da hun mottok prisensammen med en sjekk på 10000 kroner til organisasjonensarbeid. Prisen ble delt ut vedåpningen av årets YS-konfe-ranse på Oslo Plaza.

Åpenhet og inkludering– Agenda X får likestillings-

prisen for arbeidet de gjør for at minoritetsungdomskal få mulighet til å bli hva de vil, uavhengig avhudfarge og kjønn. Sentralt i deres virke ståråpenhet og inkludering. Dette ønsker vi å se merav i norsk samfunns- og arbeidsliv, sier YS-lederen.

Agenda X tilbyr et mangfold av aktiviteter – såsom jobbsøkerkurs, praksisplasser og arbeids-trening, kurs i rapskriving og fremføring, kurs ipoesi og novelleskriving, DJ-kurs og boksing,jegerprøven, sommerleir og leksehjelp.

Nordmann på sin egen måte– Takk for at YS er romslige nok til å utvide

likestillingsbegrepet. Noe av det viktigste vi gjør, erå hjelpe ungdom til å kjempe seg ut av båser somandre har puttet dem i. Det handler om retten til åvære annerledes, til å være nordmann på sin egenmåte. Man må få lov til å være den man er, og blirespektert for det. Først da har vi likestilling, saInger Aguilar.

– YS har jobbet aktivt med likestillingspolitikki 30 år. Vi har hele tiden ønsket å være pådriver iutviklingen av antidiskrimineringsarbeid. Den sistetiden har vi derfor valgt å sette sterkere søkelys påandre diskrimineringsgrunnlag. Årets prisvinnergjenspeiler for første gang dette brede hensynet,og det er jeg svært glad for, sier avtroppende YS-leder Randi G. Bjørgen.

YS’ likestillingspris til Agenda X

Tekst: Vetle DalerFoto: Dag A. Ivarsøy

Agenda X - ungdomssatsingen til Antirasistisk senter - fikkYS’ likestillingspris for 2006

Avtroppende YS-leder overrekker prisen tilleder i Agenda X, Inger Aguilar.

Tidligere prisvinnere:1988: Professor Berit Ås1989: Kvinnelandslaget i fotball1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien1991: Forsker Else Skjønsberg1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kom-mune1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofo-ten1995: Biskop Rosemarie Köhn1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør iForsvarets relokalisering Gardermoen1997: Maria Anna Knothe, stifter og daglig leder avCenter for the Advancement of Women i Warszawa1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Like-stillingsrådet m.m.1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret2000: Mette Janson, journalist i NRK2001: Kadra, aktivist i kampen motkjønnslemlestelse2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisstarbeidsgiver)2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet2004: Ingvill Stedøy, faglig leder for Nasjonaltsenter for matematikk i opplæringen

22

i- og utenfor arbeidstiden– Forrige gang vi fikk aspiranter var i 1998

Navn:Livar Bertelsen

Alder: 33 år

Sivil status:Gift m/Anett, to barn -Stine (7) og Christian (5)

Bosted:Bryne

Stilling: Tollinspektør

Tjenestested:Stavanger tollsted

Fritidsinteresser:Oppussing hjemme, løpingog sykling

Favorittmat/drikke:Mor sine komler medtilbehør

Livar Bertelsen

En kollega i Tollvesenet

– Når jobber du?– Jeg jobber turnus.

– Hva er dine arbeidsoppgaver?– Vaktsjef i grensekontrollen. Kontrolloppgaver i tillegg til diverseekspedisjon. Bistand til andre etater slik som Kystvakten ogPolitiet.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Tilfeldig. En kamerat skulle søke, og han tipset meg.

– Hva lærer du i jobben din?– Jeg lærer og forholde meg til mennesker som har et vidt spekterbåde når det gjelder oppfinnsomhet og moral.

– Hva er det beste med jobben din?– Interessante og varierte arbeidsoppgaver. Jeg trives godt medturnusarbeid.

– Hva liker du ikke med jobben din?– At tilstedeværelse hele døgnet er blitt viktigere enn å ha godbemanning når det er stor trafikk. Dette betyr at vi ofte kun er topersoner til ekspedisjon/kontroll ved ferge og flyankomster. – Hva er din drømmejobb?– Hadde vært interessant å jobbet som sportsjournalist.

– Hva ville du ha sagt til forbundslederen på tomannshånd?– Gratulerer med gjenvalg. Bedt ham om å spørre Tolldirektøren omhun kan ordne noen nye tollaspiranter til Stavanger. Forrige gang vifikk aspiranter var i 1998.

– Hvor går feriene dine helst?– Må ha en årlig tur til svigerfar i Øksfjord (Finnmark) Fisking,fjellturer, vedhogst, avslapping m.m.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Betalt ned lån. Deretter hadde familien tatt en tur til Australia.

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Til min kone Anett, selvfølgelig!

23

B-PostAbonnement

Returadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Først av alt er dette det eneste arrangementetder vi alle kan møtes. Jurister, regnskapsfolk,tollere, vaskere, kort sagt alle som tjener sitt

daglige brød i det deilige konglige Tollvesenet. Det erdenne helga du kan treffe igjen folk fra seminarer ellersamlinger, fra Tollskolen eller endelig få plassert etansikt til den stemmen du har snakket med påtelefonen noen ganger. Kort sagt, alle kommer fordidu kommer.

For alleVi i arrangementkomiteen har et ekstremt høyt

fokus på at dette skal være et arrangement for alle.Vet du ikke hva som er fremparten eller bakparten påen fotball skal ikke det hindre deg fra å komme.Snarere tvert i mot. For det blir selvfølgelig vanligfotballcup. Med herre- og damelag, samt at vi skal haen mix/seniorklasse. Kubbspill blir det også. For degsom er kreativ og artig blir det mulig å delta i heia-gjenkonkurasen. Hvert lag trenger noen som backerdem opp. Og der kommer du inn. Lag heiarop, lagbanner, mal deg i ansiktet, kle deg i kostyme. Kortsagt vær med og lag en kjempe stemning.

KompaktDette blir et såkalt compact-games. Vi spiller og

bor innen en radius av 48 sekunders relativ sløv

Tollercupen 27.-29. april 2007

Ja, du må dra. Hvorfor? Vi kunne sagt derfor, men vi skal gi degnoen ekstremt gode argumenter du kan bruke ovenfor deg selv,for å få med kollegaer, for å få fri hjemmefra etc.

gange. Skarphallen svetter vi i, Scandic festervi i og Jekta handlesenter shoper damene i…

Skulle du lure på noe, skulle du ønske åbidra med noe, skulle du ønske å melde degpå? Send oss en mail på tc2007@toll.no og vivil overøse deg med deilig Nord-Norsk behjelpe-lighet:-).

Alle flybilletter er enda ikke lagt ut, menfølg med på billettprisene og bestill så tidlig ogbilligst som mulig.

Arrangementskomiteen

Maskoten «Tolleboll» lover å være påplass. Han har allerede herjet rundt i TAD.

Foto: Nina Johansen Bullock