norsk tollblad nr 01-2015

01/2015 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorsk Tollblad

1.5 millioner1.5 millionerforsvarte arbeidsmiljølovenforsvarte arbeidsmiljøloven

side 2

Norsk Tollblad nr. 1-2015

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:15. februar 2015

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:10. april 2015

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2015

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 1-2015

Steinar MK

Årsavgiften side 6-7NTs innspill til høring om årsavgiften

Forsvar arbeidsmiljøloven side 8-11Halve Norge streiket 28. januar

Handlingsprogram 2015 side 13NTs vedtatte handlingsprogram for 2015

What`s in it for me side 14-15Erfaringer fra NTs tillitsvalgtkurs Trinn III

Endelig fri uniform side 16-17En lang kamp i uniformsutvalget er i mål

Seniortur til Riga side 24-25Pensjonistforeningen har vært på ny tur

YS Stat-konferansen side 30-35Artikler fra årets YS Stat-konferanse

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Flere tollere, mer utstyr... side 5Debattinnlegg fra Finansminister Siv Jensen

Teori omsatt i praksis side 12Debattinnlegg fra Lisbeth Angeltveit

Unna for verdensmesterne side 18-19Debattinnlegg fra Helge Lindrup

Under lupen side 4-5Vilje og handlekraft

Min Forening side 20-21Fra Oslo- og Akershus tollerforening

Min Forening side 22-23Fra Vest-Norge tollerforening

Smådrops fra Drammen side 26-27Innlegg fra Børre Berg

Reiselyst side 28-29Ett annerledes reisebrev fra Kenya

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

6-96-9

10-1110-11

Styggen på ryggenMed fare for å tråkke for mange på tærne så må det være lov å si at den blå-blå Regjeringen så langt har lagt seg ut med ganske mange. Jeg legger meg ut jeg også.Sykehuslokalisering, reservasjonsretten, endringer i arbeidsmiljøloven, asylbarna, mobilovervåkningsdirektiv, Mulla`an på Kyrksæterøra, tigger-forbudet, ETO, Kemnerkontorene, årsavgiften til forsikringsavgift. Jeg må stoppe her før jeg har brukt opp all plassen i denne spalten. Det fi n-nes mange fl ere eksempler på feilslått politikk - forslag hvor man verken har folket, økonomien eller jussen med seg.

Likevel står de beinhardt fast på at de har rett i alt, det er klokt og alt blir så mye bedre. Se bare på Segway, snøscooter, proff boksing og poker. Det er bare 90% av folket som ikke forstår. Folk er jo historisk sett veldig dumme. Så dumme at vi synes Regjeringen er i utakt med folket. Så dumme at Regje-ringen ikke fi nner det bryet vært å legge frem en dokumentert forklaring for folket heller. Folket er så dumme at vi begynner å protestere - streike til og med. Da synes Regjeringen at vi er dumme da!

Går jo ikke an å protestere når statsråden har en drøm. Vel, godt han ikke hadde en blå løk også for da hadde vel tårene kommet frem mens han var på podiet (for dem som kjenner Jørn Hoel, dere andre får holde dere til Martin Luther King Jr.-versjonen - fungerer like bra det, selv om jeg tror at verken Martin eller Jørn har vært mye i kafeteriaen på Coop i Verdal. Er ikke sikker på om de har blå løk der heller for å være ærlig).

Når det står at 90% av folket er dumme så er jeg litt usikker på hvem den siste 10% er, for Regjeringen er jo av folket og inkludert i de første 90%´ene. De må de jo være - det har de ettertrykkelig dokumentert.

En ny tolking på forhandlinger har vi også fått. Det betyr ikke lenger at man skal bli enige om en sak i fellesskap - nei, nå betyr det å få lov til å mene noe om det den ene parten allerede har bestemt. Slik som i lønnsoppgjørene. Vi får lov til å kreve hva vi vil, men får ingenting. Det bør gis tillegg lokalt i de bedriftene som går godt, mener NHO. Og statlige etater tjener jo ikke egne penger - så der blir det ikke mye å gi i lokale tillegg. Om forhandlinger skal tolkes slik Regjeringen vil.

At man ikke skal tjene så mye i Staten blir jo mer enn oppveid av andre goder man har. Vilkår som var en del av ansettelsesforholdet den gangen kar-rierevalget ble tatt. Som en god tjenestepensjon, mulighet for gode rentevilkår i Statens Pensjonskasse og trygge arbeidsvilkår. Nei, det stemmer vel ikke lenger. Vi må jobbe til vi dør før vi kan gå av med pensjon, renta i SPK skal jo ikke være en fordel, nei tvert imot. Sånn styggedom er jo nesten som korrupsjon å regne. Den må ligge ”over” rentene i andre banker. Og nå skal Regjeringen gjøre det lettere å sparke statsansatte ved å endre på tjenestemannsloven. Hmm - virker som om ”Styggen har klatret opp på ryggen til den statsansatte nå, for å hviske inn i øret hvem som styrer denna giggen. Kan`ke gjøre annet enn å høre på Styggen - der han jobber for å ødelegge deg. Fortelle ham at han ikke vil bli noe her i livet. Statsansatten kommer ikke herfra i live!”

Har du lest helt hit og blitt forbannet over at det går an å skrive så mye tull, er jeg den første til å beklage: Sarkasme og ironi kan være vanskelig å skrive - og enda vanskeligere å forstå. Og beklager til Onkl P for å radbrekke den fl otte teksten din - men du har vært en inspirasjon til denne kronikken.

Men hensikten har egentlig bare vært å gi et bilde på hva vi statsan-satte føler, satt under angrep fra dagens regjering. Hva har vi gjort for å

fortjene en slik heksejakt - er vi ikke vi de som jobber FOR felleskapet? FOR velferden? FOR demokratiet?

I dag passer det å avslutte med den mest dagsaktuelle tittelen den skandinaviske punkrockens gudfar, Joakim Th åström har skrevet (2009): FanFanFan - og be-bop-a-lula hela jävla dan!

...og forøvrig... lønna skal opp!

Forsidefoto: Erik Norrud

2121

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Politikk vs fag

Fredrik Støtvig

våre medlemmer med å ivareta deres interes-ser, men vi har samtidig et samfunnsansvar, og det ønsker vi å ta. Vi ønsker at resultatet av reformen blir en suksess der både toll og skatt lykkes med å levere eff ektive tjenester med god kvalitet til samfunnet. Dessverre ser vi at faglige begrunnede argumenter ofte må vike på grunn av politiske føringer gitt av Fi-nansdepartementet, og jeg er redd for at de stramme tidsfristene vil gå ut over kvaliteten, - og som igjen vil føre til et dårlig resultat.

Når det gjelder en styrket grensekon-troll har jeg tro på at Finansministe-ren ønsker å ta grep! Husk bare på at

grensekontrollen ikke er en løsrevet oppgave som står på egne bein. Det er slik at både den registrerte og uregistrerte vareførselen er en integrert del av grensekontrollen. Det er viktig å ha klart for seg når oppgaver skal fl yttes over til skatt. Jeg tror at Finansminis-teren mener alvor når hun sier at etaten skal få fl ere tollere på grensen, bedre utstyr og fl ere virkemidler. Jeg håper virkelig også at dette arbeidet får like stor prioritet som opp-gaveoverføringen nå som rap-porten er overlevert. Jeg har respekt for at enkelte av an-befalingene vil måtte ta noe tid å vurdere, og at enkelte av anbefalingene vil kreve nye utredninger. Andre an-befalinger derimot kan man iverksette omgående.

Jeg håper derfor vi kan se politisk handlekraft på dette området allerede nå

i revidert nasjonalbudsjett. Etaten trenger virkelig en opptur!

...og forøvrig... lønna skal opp!

I denne utgaven av Norsk Tollblad vi dere kunne fi nne et nytt leserbrev fra Finans-minister Siv Jensen, der hun henviser

til en artikkel om ETO (de tre Uer) i forrige utgave av Norsk Tollblad. Det er fl ott at Fi-nansministeren tar seg tid og engasjerer seg i saker som omtales i tollbladet og som enga-sjerer våre medlemmer.

Artikkelen hun her viser til, mener hun både er unyansert og at den innehol-der fl ere feil. Hun skriver videre at den

heller ikke er i tråd med anbefalingene fra etatene eller analysen fra Menon. Dette med-fører ikke riktighet. Menon analysen er krys-tallklar på enkelte sentrale punkter. Eksem-pelvis på at vareavgiftene i sin helhet ikke må overføres til skatt, da disse er tett inte-grert i tollprosedyrene ved vareførselen. At etatene i all hovedsak er omforent skyldes at oppdragsbrevet er utformet slik at de må få kartet til passe med terrenget.

Utredningene bærer preg av å imøtekom-me politiske vedtak og føringer underveis i prosessen. Man kan altså ikke konkludere med at det er stor enighet om at anbefa-lingene vil føre til en bedre og mer eff ektiv oppgaveløsning i etatene. Det er på det rene at man har slitt med å fi nne et hensiktsmes-sig grensesnitt som både vil ivareta en ef-fektiv helhetlig skatte og avgiftsforvaltning og en helhetlig vareførselsforvaltning. Norsk Tollerforbund har spilt inn et grensesnitt til vareførselen som vi mener ikke bryter med oppdragsbrevet og som vil i langt større grad oppfylle Regjeringens mål om redusert res-sursbruk, forenkling for innbyggere og næ-ringsliv, styrket bekjempelse av svart øko-nomi og en bedre og styrket grensekontroll.

Jeg vil gjøre det klinkende klart; Norsk Tol-lerforbund har for lengst erkjent at det vil bli endringer, vi har for lengst erkjent

at det vil være oppgaver som skal overføres skatt og vi har for lengst erkjent at reformen har et større omfang enn bare oppgaveover-føringen toll - skatt. Vi har et oppdrag overfor

side 4


Norsk Tollerforbund


Under lupen

Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2015 6. februarNorsk Tollblad 02-2015 10. aprilNorsk Tollblad 03-2015 12. juniNorsk Tollblad 04-2015 21. augustNorsk Tollblad 05-2015 9. oktoberNorsk Tollblad 06-2015 20. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015

Til venstre er de gjeldende fristene for å sende inn ar-tikler, leserbrev, bilder og annet materiale til bruk i

Norsk Tollblad i 2015.

Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] for å avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet

kan også bli benyttet på NT Nett og NTs Facebooksider om ikke annet er avtalt på forhånd.

vilje og vilje og handlekrafthandlekraft

Nå er det opp til fi nans-minister Siv Jensen å vise vilje og handlekraft!

fra forbundskontoret v/Erik-Bredo Schelbred

Satsningsforslaget om styrket grensekon-troll ble overlevert fi nansminister Siv Jen-sen på Ørje november 2014. Hennes ut-talelsen den gangen var ikke til å misforstå –hun mente alvor når hun sa hun ønsket å satse på tollvesenet!

Har lovet styrking hele veienSiv Jensen har siden mars 2014 vært ty-

delig på at hun skal styrke grensekontrollen i tollvesenet. Dette har fi nansministeren et-tertrykkelig uttalt i møter med Norsk Tol-lerforbund, (NT) og ble gjentatt av henne på NTs landsstyremøte i mars 2014. Det samme budskapet har hun formidlet til NT gjennom politisk og byråkratisk ledelse i Fi-nansdepartementet, og nå sist i sitt innlegg i dette tollbladet. Således er det helt åpenbart at arbeidet med å styrke tollvesenets gren-sekontroll og vareførseladministrasjon har full støtte fra Finansdepartementet, og vil bli iverksatt med full styrke – umiddelbart.

Når Siv Jensen nå skriver til de ansatte i tollvesenet og sier hun er ”svært seriøs” når hun ”sier at det både er klokt og ansvarlig å ta grep for å styrke grensekontrollen” sig-naliserer hun at departementet vil ha like høyt tempo på oppgaven med å styrke toll-vesenet, som departementet har vist når det gjelder å fl ytte oppgaver til skatteetaten!

Langsiktige målVi må kunne forvente at det tas ut-

gangspunkt i et fremtidig målbilde; hvor

skal tollvesenet være i 2024 - 2020 – 2018 – 2016? - det langsiktige målbildet må tegnes først! Her må man tenke langsiktig med mål om nye oppgaver, herunder et-terforskning og påtalemyndighet innenfor eget fagområde fordi det er samfunnsøko-nomisk og ressursbesparende.

Det vil sikre at kriminalitet som i dag ikke påtales, faktisk blir påtalt. Dette vil ha en viktig preventiv eff ekt i bekjempelsen av grensekryssende kriminalitet. Vi må styrke etterretning og analyse for å kunne jobbe mer målrettet, slik at de lovlydige ikke blir berørt av tollvesenets kontroll, mens de kri-minelle blir lettere å identifi sere. Vi må gis mulighet til å styrke eksisterende kompe-tanse og oppgaver gjennom bedre å utnytte dagens verktøy, både innenfor IKT, kon-trollverktøy og fasiliteter. Så er det uomtvis-telig at en slik satsing kun kan gjennomfø-res om det gis handlingsrom i budsjettet til det. Her må det også bevilges penger til å ansette nok mennesker – utstyr og fasiliteter må følges opp med menneskelige ressurser!

Brutalt kuttHva gjelder etatens økonomiske ram-

mer, er det svært bekymringsfullt at det i budsjettet for 2015 ble tatt ut et ”eff ekti-vitetsuttak” på 0,5%. Dette fremstår som brutalt og kunnskapsløst. Brutalt fordi det i praksis innebærer et kutt i ”frie midler” etaten har for å drive blant annet utvikling. 90–95 % av etatens budsjetter er bundet opp i faste utgifter som lønn og husleie.

Det er svært høyt, selv for off entlig etat å være. Et kutt på 0,5 % er således et bru-talt kutt som må tas av den delen av bud-sjettet som kunne vært brukt til utvikling og satsing. Bedrifter beholder vanligvis en betydelig del av overskuddet til å videreut-vikle bedriftens forretningsidé. Nå er ikke tollvesenet en virksomhet som disponerer

sine inntekter, men det er åpenbart at vi likevel har behov for å bevilges midler til utvikling for å kunne levere samfunnet de tjenestene vi er satt til å levere– det er pen-ger vi må bevilges gjennom budsjettet!

Eff ektivitetskuttet er kunnskapsløst fordi volumet av passasjerer og gods har økt i stør-relsesorden 100% de siste 10 årene på fl ere av de mest trafi kkerte grenseoverganger – uten tilsvarende økte ressurser. Da fremstår et ef-fektivitetskutt på 0,5% som kunnskapsløst.

Sundvollen-erklæringenSatsingsforslaget som er overlevert til

Finansdepartementet vil ikke bli behandlet som en pakke etaten får ja eller nei til. Noen av forslagene er veivalg som etaten selv kan ta, andre krever budsjettmessig behandling, mens andre igjen krever lovendringer og be-handling i Stortinget. Nettopp derfor er det viktig at fi nansministeren nå viser at hun føl-ger opp politiske lovnader med politisk vilje og handlekraft til å reformere tollvesenet også hva gjelder å styrke grensekontroll og varefør-seladministrasjon. Dette er i tråd med Sund-voldenerklæringen og hennes klare – gjentatte – lovnader. Det er klart at hun følger opp!

Ny organisasjonsutvikling2016 blir et røft år! Mange vil bli overført

til skatteetaten, mange av de som blir igjen i tollvesenet vil måtte belage seg på både end-ringer i arbeidsoppgaver- og det er all grunn til å tro at oppgavefl ytting og satsing på det nye tollvesenet innebærer at tollvesenet må se på egen organisasjon på nytt. Organisa-sjonsutviklingsprosess – OU-prosess er nok et ord vi kommer til å få et nært forhold til i 2016. Da er det viktig at vi står sammen om å bygge det nye tollvesenet etter hvert som fi nansministeren gir tollvesenet sitt mandat.

Erik-Bredo

side 5

[email protected]



Flere tollere, mer ut-Flere tollere, mer ut-styr og nye virkemidlerstyr og nye virkemidlerKjære ansatte i Tollvese-net. Jeg leste med stor interesse omtalen av opp-gaveoverføringen fra Toll- og avgiftsetaten til Skat-teetaten i forrige nummer av Norsk Tollblad.innsendt av: Siv Jensen, Finansminister

Dessverre er omtalen unyansert, har fl ere feil og er heller ikke i tråd med anbefalingene fra eta-tene eller den analysen Norsk tollerforbund selv har lagt frem.

Etatene leverte 8. januar 2015 en felles rapport med anbefalinger til overføring av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Det har vært bred deltakelse fra begge etater og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene i arbeidet. Etatene er i all hoved-sak omforent om anbefalingene i rapporten. Menon-analysen, som Norsk Tollerforbund selv bestilte, støtter også opp under hovedde-len av konklusjonene i etatenes utredning.

Norsk tollblad antyder at jeg er uansvarlig, uklok og useriøs. Jeg kan love dere at jeg er svært seriøs når jeg sier at det både er klokt og ansvarlig å ta grep for å styrke grensekontrollen. Det hå-per jeg også Norsk Tollerforbund er enige i. Grensekontrollen er svært viktig for denne Regje-ringen. Og nettopp styrking av grensekontrollen er en av ho-veddrivkreftene bak reformene i skatte- og avgiftsforvaltningen.

Toll- og avgiftsdirektoratet fi kk som dere vet 28. mars 2014 i oppdrag å utrede hvordan gren-sekontrollen kan styrkes. I mitt leserbrev i Norsk Tollblad 03/2014 oppfordret jeg dere alle til å bruke muligheten som dette oppdraget

ga til å bidra i arbeidet med å kartlegge hva etaten trenger for å styrke grensekontrollen, siden det er dere som kjenner etaten og vet hvor skoen trykker. I Norsk Toll-blad 04/2014 var det et leserbrev fra engasjerte tollere i grensekon-trollen ved Østby og Kongsvinger. De beskriver, på bakgrunn av sine daglige erfaringer i grensekon-trollen, hvordan de mener denne muligheten bør brukes. Engasje-ment som dette er viktig for at vi sammen skal få til en sterkere og bedre grensekontroll.

Toll- og avgiftsdirektoratet leverte 18. november 2014 rap-porten om Styrket grensekontroll til Finansdepartementet. Depar-tementets foreløpig vurdering er at etaten har levert en god og gjennomarbeidet rapport, som virker godt forankret i etaten.

Rapporten pre-senterer en lang rekke mindre, men også fl ere svært omfatten-de anbefalinger til tiltak. Vi vur-derer nå de ulike anbefalingene. Jeg kan love dere at styrking av grensekontrol-len ikke bare er tomme ord. Som

jeg sa da reformen ble lansert: «Etaten skal få fl ere tollere på grensen, bedre utstyr og fl ere virkemidler».

Jeg har stor forståelse for at pe-rioden etter 4. mars 2014 har vært krevende og kanskje uoversiktlig for ansatte i Toll- og avgiftsetaten. Omorganiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen er et svært viktig tiltak for denne regjerin-gen, og styrket grensekontroll er en viktig del av dette. Jeg er takk-nemlig for det gode arbeidet som nå gjøres i etaten. Sammen skal vi fi nne gode løsninger som gir en styrket grensekontroll og dermed et tryggere Norge.

Med vennlig hilsen

Siv JensenFinansminister

side 6


Norsk Tollerforbund


Som dere er kjent med er forslaget lagt ut til offentlig høring. Saken har sin bakgrunn i regjeringens ønske om å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor, samt effektivi-sere driften og skape mindre byråkrati.

Årsavgiften er i dag en avgift som hovedsaklig forvaltes av toll-vesenet. Avgiften inngår som en del av de oppgavene som regje-ringen ønsker å fl ytte ut fra etaten. Den skal etter hva vi forstår i første omgang fl yttes til skatteetaten fra 1. jan 2016, for senere å kunne erstattes av en forsikringsavgift som forsikringsselskapene skal kreve opp på vegne av staten fra avgiftsåret 2017.

Dette enkeltforslaget som nå ligger ute til høring har fl ere like-hetstrekk med hele omorganiseringen av toll- skatt (ETO- saken), som vi har tatt opp med dere tidligere. Også dette høringsnotatet inneholder en rekke udokumenterte påstander som på ingen måte er bevist verken i framlagt tallmateriale eller med henvisninger til objektive kilder. Åpenbare fordeler med dagens ordning er ikke omtalt og svekker troverdigheten til innholdet i hele dokumentet. Vi er gjort kjent med at FIN i mange år har mottatt konstruktive innspill med tilhørende dokumentasjon og tallmateriale fra tollve-senet. Det er også fremmet fl ere forslag om å legge om hele avgif-ten. Det er påfallende at dette ikke er omtalt i dette notatet, men vi konstaterer at dette ikke passer inn i den argumentasjonen som er lagt til grunn for departementets forslag.

Det gjøres et poeng av at årsavgiften skal være den særavgiften som har de høyeste administrative kostnadene for staten. Vi er over-rasket over utsagnet fordi årsavgiften er etter hva vi er kjent med den eneste av særavgiftene som administreres i sin helhet fra staten alene. Alle andre særavgifter administreres i hovedsak av de avgiftpliktige

selv eller deres representanter etter egendeklarasjonsprinsippet, både mht avgiftsgrunnlag, beregning av avgift og innbetaling. Avgiftsmyn-dighetene har derfor kun administrative kostnader ifm med kontroll av disse. Det er derfor åpenbart for de fl este at de andre særavgiftene er mindre kostnadskrevende å administrere for staten.

Når departementet nå foreslår å erstatte årsavgiften med en forsikringsavgift og pålegge forsikringsselskapene å bli avgifts-pliktige virksomheter, innebærer dette at de administrative kost-nadene skal overføres fra tollvesenet til forsikringsselskapene. I tillegg vil vi hevde at det framlagte forslaget på mange områder blir enda mer omfattende å administrere enn dagens årsavgift, eksempelvis i forbindelse med midlertidige av- og påregistrering av kjøretøy for fritak av avgift i kortere perioder. Ingen av over-nevnte kostnader er nærmere omtalt i notatet, men omleggingen skal etter departementets utsagn gi en reell lettelse i kostnadsni-vået for den enkelte bileier. Hvordan dette henger sammen er ikke synliggjort. For oss synes det naivt å forutsette at forsikrings-selskapene ikke ønsker å få dekket inn sine merkostnader.

De omtalte kostnadene utgjør i dag underkant av 60 mill kro-ner, fordelt med årsverk for tollvesenet og Statens Innkrevingssen-tral, samt portoutgifter for ca 3,6 mill krav. Hvert krav har følgelig en kostnad på mellom 15- 17 kroner. Vi har ingen tro på at forsi-kringsbransjen kan forvalte oppgaven rimeligere enn dette. Statens inntekter for årsavgiften utgjør ca 10 mrd kroner (2014).

Det uttrykkes i høringsnotatet at omleggingen begrunnes i et behov for å legge til rette for å gjøre avgiften mer fl eksibel enn idag og åpne for eksempelvis deling av avgiften i fl ere terminer. Dette er forslag som tollvesenet har fremmet for departemen-tet fl ere ganger og så tidlig som i 2003. Samtidig argumenteres det for at forsikringsselskapene kan legge tilrette for elektroniske

Årsavgiften - et statlig eller Regjeringen har foreslått å legge om årsavgiften til en trafi kkforsikringsav-gift. Dette medfører samtidig at ansvaret for innkreving fl yttes fra staten til forsikringsselskapene.

I motsetning til ETO-prosessen er dette en uavhengig sak som er på off entlig høring. Det vil si at det er Stortinget som skal vurdere og avgjøre om forslaget skal vedtas. NT har skrevet ett innspill i saken, som er sendt til fl ere politikere, dette vil også inngå som vårt høringssvar i saken, med tilleggsdokumentasjon.

Enkelte kan nok undre seg hvorfor Norsk Tollerforbund velger å engasjere seg i denne saken - oppgaven vil uansett gå tapt for toll-vesenet og dermed også våre medlemmer. Men NT ser at her står Staten i fare for å gjøre seg selv en bjørnetjeneste som i stedet vil gi dyrere årsavgift for brukerne, mer byråkrati og vil treff e langt unna målet om å forenkle og forbedre tjenestene for borgerne. I tillegg er dette arbeidsplasser mange av våre medlemmer har i dag - og skal fortsatt ha om oppgaven går over til Skatteetaten. Det er derfor viktig å dokumentere at oppgaven løses best som en statlig forvaltningsoppgave.

Innspill om regjeringen og Finansdepartementets (FINs) forslag i høring om omlegging av årsavgiften til trafi kkforsikringsavgift

side 7

[email protected]



BLI MEDLEM!EGEN NETTSIDE FOR VERVING AV MEDLEMMER

h t t p : / / n o r s k t o l l e r f o r b u n d . w i x . c o m / b l i m e d l e m

betalingsløsninger med e- faktura og autogiro-ordninger, uten samtidig å orientere om at mer enn 700.000 bileiere har slike ord-ninger med tollvesenet i dag (samt at denne andelen øker hvert år). Behov for økt fl eksibilitet og elektroniske betalingsløsninger kan derfor ivaretas med dagens avgiftsforvaltning i statlig regi.

Forslaget innebærer at bileiere i gjennomsnitt må belage seg på å måtte betale 150% årsavgift i 2016. Dette har sammenheng med at forslaget innebærer at trafi kkforsikringsavgiften skal forskudds-betales og samordnes med hovedforfall for forsikringen. Det er derfor ikke hold i påstanden fra departementet om at omleggingen ”ikke vil øke den samlede avgiftsbelastningen for bileierne.”

Departementet uttaler at omleggingen vil øke statens provenytap med omlag 400 mill kroner i året med bakgrunn i en politisk ønsket utvikling. Etter hva vi er gjort kjent med vil dette beløpet i realiteten vil bli mye større som følge av uønskede konsekvenser ved omleggin-gen. Vi nevner blant annet 200 mill i økte provenytap som følge av økt andel uforsikrede kjøretøy, bortfall av mva for leasingbiler ( 74 mill), uspesifi sert provenytap som følge av redusert eff ekt av avgifts-satser ved årsskifter og bortfall av motregningmuligheter for off entlige etater som toll og skatt. Videre er utgifter som vil måtte påløpe sta-ten med kontroll og revisjon av forsikringsselskapene som registrerte særavgiftpliktige virksomheter på lik linje med andre, ikke er omtalt

privat ansvar?

i høringsnotatet. Det kan derfor synes ganske dyrt for staten selv og dagens bileiere å bli kvitt en utgiftspost på 60 millioner kroner.

Tollvesenet avdekket i 2014 betydelig økonomisk svindel ifm bruktbilomsetning. Dette har vært mulig fordi man har foretatt avstemming av restanser på årsavgift og omregistrerings-avgift. Dette vil hjemmelsmessig bli umulig når avgiftene skiller lag og plasseres i skatteetaten og i forsikringsselskapene.

Med bakgrunn i overnevnte vil vi hevde at forslaget ikke vil tilfredsstille regjeringens ønske om forenkling/ forbedring av of-fentlig sektor. Eff ektiviteten vil bli mindre, mens byråkratiet og kriminaliteten vil øke. Kostnadene for dette er det staten selv og bileierne som må betale.

AAAAAAAAAAAAAnonyme bbbbbrev tiilllll bbbbbllllladddddettttttttttFFFFra tid til annen mottar redaksjonennnnnn llleserbrev eller artikler fra innsen-----dddddere som ønsker å være anonymee....NNNNoen av dem kommer også på trykkkkkkkk ----- men det har sine forutsetninger.

DDDDDen viktigste forutsetningen er at i alle tilfelleerrrrrr hhhhhvor det er publisert et leserbrev uten signatur iibbbbbladet, så har innsenderen vært kjent for og i diaa------llloog med redaktøren. Dette er en klar forutsetninggggggfffffoor å kunne publisere noe anonymt – redaktørennnnnnmmmmmå kjenne til kilden og ha anledning til å etterprøø------vvvvvve faktaene i saken. Brev hvor redaksjonen ell------llleer journalisten ikke kjenner til kilden ville følgeliggggggiiikkke blitt publisert i noe blad eller avis her i landeettttt sssssom forholder seg til «Vær Varsom-plakaten» ------ ooooog det gjør de fl este - også Norsk Tollblad.

TTTTTidligere i år mottok Norsk Tollblad et anonymmttttt bbbbbrev hvor innholdet var sterkt kritisk til forbundeettttt ooooog enkeltpersoner i NT. Ingen avsender var muu------llliig å identifi sere og med bakgrunn av det sommmmmmeeeeer beskrevet over er det følgelig ikke aktuelt åååååå pppppublisere brevet eller innholdet i Norsk Tollblad..

AAAAAAlle har selvsagt rett til å ha sterke og også nee------gggggative meninger om NT. Derfor er brevet sendt iisssssin helhet til sentralstyret og landsstyret - slik at deeeeeekkkkkan følge opp innholdet om de fi nner det påkrevdd...TTTTTil innsenderen så anmodes denne om å kontakteeeeeerrrereredrrr aktøren om brevet fortsatt ønskes pup blisert.

side 8


Norsk Tollerforbund


28. januar 2015 sto 1,5 millioner arbeidstakere sammen og ga Regjeringen klar beskjed om at forslaget til ny arbeidsmiljølov er uakseptabel. Norsk Tol-lerforbunds medlemmer stilte opp i stort antall og ga sin klare stemme mot endringsforslaget, og forlangte at de folkevalgte må ta folket på alvor.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Det ble holdt politiske markeringer i over 200 byer og tettsteder, og hundretusener deltok over det ganske land. I tillegg ty-der alt på at arbeidsgivere og uskyldige tredjeparter har blitt forskånet for de store konsekvensene. Her har arbeidsgiver og de lokale tillitsvalgte gjort en god innsats for å legge til rette for en smidig gjennomføring av streiken.

I utakt med folketUnder bannerne med "Forsvar Arbeids-

miljøloven" har tillitsvalgte og medlemmer gitt et sterkt signal til Regjeringen om at de er i utakt med folket - og at eneste mulighet er å snu, trekke forslaget til ny arbeidsmiljø-lov og invitere arbeidstakerorganisasjonene til dialog om man skal fi nne gode løsninger til eventuelle endringer i loven.

Ingen fl y fi kk ta av Oslo lufthavn under den politiske streiken onsdag og samtlige yrkesgrupper på Gardermoen var omfattet av den politiske streiken, men fl y fi kk lande under hele aksjonsperioden og

passasjerer ble transportert til ankomstter-minal med noen forsinkelser ved bagasje-utlevering. Det var også redusert beman-ning ved sikkerhetsslusene, men det var en rolig stemning og de aller fl este passasjerer

var godt forberedt på onsdagens forsinkel-ser i fl ytrafi kken og representanter fra LO, UNIO og YS holdt appeller mot regjerin-gen og arbeidsminister Robert Erikssons forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

side 9

[email protected]



Innholdet i appellen Fredrik Støtvig holdt på Gardermoen:

Vi står sammen i dag for å forsvare arbeidsmiljøloven.

• Vi vil forsvare et trygt arbeidsliv der vi kan stå i jobb frem til pensjonsalderen.• Vi vil forsvare et arbeidsliv der unge mennesker også kan få den tryggheten som

min generasjon fi kk da vi fi kk fast jobb.• Vi vil forsvare et arbeidsliv som er familievennlig og inkluderende.• Vi vil forsvare et anstendig og velregulert arbeidsliv.

Nå skal Stortinget ta stilling til forslag som truer disse verdiene. Og da må vi si fra nå.

Det er ingen gode grunner for å vedta forslag som vil gi så mange arbeidstakere tøff ere arbeidsdager og mer usikre arbeidsforhold. Vi kan ikke ha et arbeidsliv der stadig fl ere ikke vet om de har jobb til neste år.Uten fast jobb blir det vanskelig for mange unge å få boliglån. De må tenke seg om to ganger før de etablerer seg og stifter familie. Mange unge kvinner opplever i dag å bli diskriminert på jobben når de er gravide eller kommer tilbake fra permisjon. Risikoen for dette vil øke når enda fl ere havner i midlertidige stillinger. Stortinget har nettopp vedtatt et nytt pensjonssystem der tjenestepensjon skal oppar-beides gjennom hele yrkeslivet. Men alle de nye midlertidige ansatte risikerer å gå fra den ene jobben til den andre uten å få med seg det de har tjent opp av pensjonsret-tigheter. Dette må da være i strid med pensjonsreformen? Stortingsfl ertallet brukte store deler av høsten på å få statsbudsjettet i havn. Denne vinteren bør vi i fellesskap raskt bli enige om hva vi ikke har råd til i årene fremover: Velferdssamfunnet er avhengig av at fl ere står i jobb frem til pensjonsalderen. Tøff ere og lengre arbeidsdager skyver fl ere ut av arbeidslivet.

Det har vi ikke råd til!

Flere midlertidige jobber gir større usikkerhet i arbeidslivet. Ungdom må sette etable-ring på vent.


Høy kompetanse er vårt konkurransefortrinn. Flere midlertidig ansatte vil svekke kompetansen på arbeidsplassene.


Useriøse arbeidsgivere får fl ere muligheter til å drive rovdrift på arbeidstakere. Midler-tidig ansatte vil nøle med å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.


Styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir endret, og trepartssamarbei-det i arbeidslivet kan bli svekket.


Kjære venner: Vi har råd til å bevare det gode arbeidslivet. Vi har råd til å gi ungdom fast jobb og trygghet for fremtiden. Vi har råd til å forsvare arbeidsmiljøloven.

www.norsktollerforbund.wix.com/mittarbeidsliv

Stor medieoppmerksomhetForan nærmere 200 oppmøtte holdt

1. nestleder i Fellesforbundet, Anders Skattkjær, forbundsleder i Norsk Toller-forbund, Fredrik Støtvig, generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp og 2. nesteleder i Handel og Kontor Chris-topher Beckham appeller med oppfordring til regjeringen om å reversere de foreslåtte endringer av arbeidsmiljøloven.

Forbundsleder Fredrik Støtvig holdt appell på Gardermoen i egenskap av vervet som nestleder i YS Stat. Innholdet i den kan du lese til høyre. I tillegg til talen foran de fremmøtte var Støtvig på radio før frokost og direkte på TV2 og på nyhetssendingene på NRK i løpet av dagen og kvelden.

Oslo og Trondheim hadde de største markeringene med over 15.000 fremmøt-te på begge steder. Foran Stortinget hold lederne i YS, Unio og LO sine appeller, med tilsvar fra politikere fra alle partiene på Stortinget.

Kampanjen lever viderePå kampanjesiden vår har vi samlet

inn over 1000 bilder fra før, under og etter streiken. Her har mange NT-medlemmer, profi lerte politikere (Jonas Gahr-Støre fra AP er en), og arbeidstakere over hele landet delt sine meninger og minner fra dagen da et samlet arbeidstaker-Norge sto imot Re-gjeringen. Du kan fortsatt laste opp dine egne bilder - legg de ut på instagram og bruk emneknaggen #mittarbeidsliv.

Kampanjen for å forsvare arbeidsmil-jøloven vil fortsette også med andre vir-kemidler enn politisk streik - følg med på NTs kampanjeside:www.norsktollerforbund.wix.com/mittarbeidsliv

I media: Forbundsleder Fredrik Støtvig inter-vjues på direkten av TV2 Nyhetskanalen

side 10


Norsk Tollerforbund


Fagorganiserte over hele landet har vist at de er villige til å kjempe for arbeidsmiljøloven. Det er ikke for sent å snu, var ett av budskapene som ble gjentatt.tekst: Astrid Hellwigfoto: Erik Norrud

Tiden frem til endelig vedtak i Stortinget vil vise om politikerne er villige til det.

24. mars bestemmes detForeløpig er fl ertallet på Stortinget for

endringen, med Høyre, Frp og Venstre i spis-sen. Den 17. mars avgir arbeids- og sosialko-miteen sin innstilling til Stortinget. Planene er

at Stortinget sluttbehandler og stemmer over ny arbeidsmiljølov tirsdag 24. mars.

Overbeviste ikkeUnder arrangementet foran Stortinget

var sentrale politikere fra samtlige par-tier invitert til å kommentere de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven.

– Høyre tror at de forslagene vi gjør både vil bedre arbeidsforholdene på svært mange arbeidsplasser og gi mer fl eksibili-tet. Vi tror dette vil skape fl ere arbeidsplas-ser, argumenterte Arve Kambe fra Høyre.

Det skapte liten forståelse og Kambe ble møtt med buing fl ere ganger.

Heller ikke arbeidsminister Robert Eriksson fra Frp greide å overbevise de strei-kende utenfor Stortinget da han fi kk ordet. Selv om Eriksson er enig i at faste stillinger er det beste, holdt han fast på standpunktet om at endringene vil føre fl ere ut i arbeid.

– Arbeid, samfunn og familieliv har en-dret seg siden 1977, da arbeidsmiljøloven ble vedtatt for første gang. Derfor mener regjeringen det er viktig å endre kartet etter terrenget, og ikke omvendt, sa Eriksson.

Heller ikke påstanden om at endringe-ne ville gi strengere straff er for arbeidslivs-kriminalitet og økt frihet for den enkelte arbeidstaker fi kk gehør hos de fremmøtte utenfor Stortinget.

Lover å endre regleneBåde Arbeiderpartiets og SVs ledere var

begge tydelige på at hvis regjeringen gjen-nomfører endringene, vil de sørge for at end-ringene reverseres når de kommer til makta.

– Det sendes et klart budskap fra ga-tene til den norske regjering og det norske Storting: Et rungende nei til svekkelse av ar-beidsmiljøloven. Et nei til mer midlertidig-het. Et nei til svekket innfl ytelse og et nei

Vil regjeringen snu?

side 11

[email protected]



www.norsktollerforbund.wix.com/mittarbeidsliv

til mer utrygghet, sa arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre før han til stor applaus la til:

– Det hadde vært mer ærlige om ar-beidsministeren hadde sagt som det var, at dette er en reform for å styrke arbeidsgi-versiden i norsk arbeidsliv.

Støre sammenlignet dagens situasjon med forrige gang de borgerlige partier åp-net for mer midlertidighet, i 2004-2005. Den gangen ble det også mobilisert sterkt i mot, og Arbeiderpartiet endret dette da de overtok regjeringsmakten i 2005.

– De kommer ikke til å lykkes med det denne gangen heller. Det mest midlerti-dige ved denne lovendringen, det kommer til å være lovendringen selv, sa Gahr Støre.

– Dersom stortingsfl ertallet ikke lytter til en samlet arbeidstakerside, vil vi kan-skje tape et slag. Men kjære alle sammen, én dag vil vi vinne saken, lovte Gahr Støre.

Arbeidsminister Robert Eriksson ble buet på da han gikk opp på scenen for å holde appell foran Stortinget under strei-ken onsdag 28. januar.– Jeg har en drøm om at alle dem som står utenfor arbeidslivet, skal få den samme muligheten som dere til å være en del av det seriøse arbeidslivet, sa han, men ble buet av publikum.

Forventet reaksjonFor en blå-blå minister var nok ikke

forsøket på å skape et billig poeng ved å si-tere borgerrettighetsaktivist Martin Luther King Jr. nøkkelen til suksess. Hans innlegg fi kk ingen til å endre mening.

«Jeg har en drøm» («I have a dream») er den verdensberømte talen borgerrettighetsak-tivist Martin Luther King Jr holdt 28. august 1963. Hans drøm var å få slutt på all rasisme.

Eriksson derimot syntes folkemengden

responderte som forventet:– Jeg kunne fått verre reaksjoner. Jeg synes

folk opptrådde sivilisert og utrykte uenighet på en fornuftig måte, sier Robert Eriksson.

Gjør det vi kan– Nå har vi vist hva vi mener om for-

slagene til endringer i arbeidsmiljøloven, men arbeidet er ikke over. Stortinget skal behandle forslagene 24. mars. Vi holder trykket oppe, sier YS-leder Jorunn Berland.

– Nå handler det om å påvirke politi-kerne. Jeg tror det er tvil langt inn i Høyre, sier UNIO-leder Anders Folkestad.

Drømmen som brast?

side 12


Norsk Tollerforbund


Foran Stortinget: Sammen med 15.000 andre deltok elevene på Trinn III under markeringen utenfor Stor-tinget i Oslo. Nede til høyre ser vi Oslo-tollere i felles marsj fra Oslo S og opp til Eidsvolls plass foran Stortinget.

Siste uken i januar var 25 tillitsvalgte fra Norsk Tollerforbund samlet på Quality Hotel Expo på Fornebu.

Anledningen var trinn III i Grunnkurs for tillitsvalgte, og på programmet stod blant annet «YS/ YSS» og «Konfl ikt/streik – spilleregler». Tilfeldighetene (eller uhel-dighetene?) ville at midt i kursuken vår skulle det avholdes en to-timers politisk streik for å markere organisasjonenes NEI til Regjeringens forslag om endring av ar-beidsmiljøloven. Som kursarrangør måtte vi innse at vi kom til å bli rammet av strei-ken, og fant ut at vi kunne gjøre streiken til en del av kursopplegget.

YS om streikFørste kursdag fi kk vi besøk av YS-

leder Jorunn Berland og leder av YS Stat, Paal Arnesen. Arnesen fortalte om hoved-sammenslutningen som NT er tilknyttet og forklarte blant annet hvorfor det var

slik at NT ikke på egenhånd kunne streike selv om vi i uravstemming stemte NEI til fj orårets lønnsoppgjør. (Fordi tariff or-handlingene i Staten foregår etter hoved-sammenslutningsprinsippet og da er det kun gjennom LO–Stat YS-Stat Unio Stat og Akademikerne Stat vi kan streike).

Berland introduserte YS-familien og den nye organiseringen av YS. Hun for-klarte dessuten nøye hvilke følger Regje-ringens endringsforslag til arbeidsmiljølo-ven ville få for oss som arbeidstakere, og hvorfor det var viktig å markere avstand ved å delta i den planlagte streiken.

Siste post på programmet første dag var viet NTs politiske rådgiver Stein Bor-vik. Han gjennomgikk spillereglene som gjelder ved streik i Staten, med «konfl ikt-bestemmelsene» vi fi nner i Tjenestetvistlo-ven, Hovedtariff avtalen og i Hovedavtalen.

Foran StortingetKursdeltakerne hadde sittet som tente

lys hele dagen og fulgt nøye med, og strei-keviljen var høy da vi neste ettermiddag satte kursen mot Stortinget. Vi møtte streikeklare kollegaer fra OATF og PIT utenfor Oslo S, og gikk i samlet fl okk gjennom Karl Johansgate og sluttet oss til organisasjonenes store og velregisserte streikearrangement foran Stortinget.

Her ble vi oppvarmet med artistene Samsaya og Vinnie før LO-leder Gerd Kris-tiansen, Unio-leder Anders Folkestad og YS-leder Jorunn Berland holdt appell til stor ap-plaus fra over 15.000 fremmøtte streikende. Organisasjonslederne ble etterfulgt av appel-ler fra stortingsrepresentanter og ledere fra de ulike politiske partiene. Arbeidsminister

Robert Eriksson ble ikke overraskende møtt med høylytt buing og piping av folkehavet da han skulle forsvare Regjeringens lovfor-slag. Heldigvis var opposisjonspartiene mer på arbeidstakernes side og Støre, Hareide og Lysbakken høstet applaus.

Fellesskap i YS-familienEtter streiken fi kk vi anledning til å be-

søke YS-kantinen i Lakkegata for debrie-fi ng og «ettermingling», der vi også fi kk pølser og forfriskninger.

Kursdeltakerne var meget fornøyd med opplæringen de hadde fått om streik i Sta-ten. Det ble spøkt med at kursledelsen hadde gjort en enorm innsats som fi kk arrangert en streik under kurset slik at teori ble umiddel-bart omsatt i praksis. Det er også en spesi-ell opplevelse å få se og høre de folkevalgte «live», særlig når de taler om konkrete saker som opptar oss. Og for oss som ikke bor i hovedstaden var det også stort å være på Lø-vebakken på et slikt arrangement.

Nå får vi bare krysse fi ngrene for at den sittende regjeringen tar fornuft og hører på folk fl est, og skrinlegger endringsforslage-ne til arbeidsmiljøloven.

Lisbeth

Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit arbeider til daglig som tollrevisor ved Bergen regiontollsted. Hun er inne i sin fjerde pe-riode som sentralsty-remedlem.

Teori omsatt i praksis

side 13

[email protected]



Norsk TollerforbundsNorsk TollerforbundsHandlingsprogram 2015Handlingsprogram 2015

Norsk Tollerforbund vedtar årlig et handlingsprogram som skal styre aktiviteten i perioden. Hand-lingsprogrammet for 2015 ble vedtatt av landsstyret på landsstyremøtet i uke 51/2014.

Norsk Tollerforbund skal:

• Følge opp Norsk Tollerforbunds strategiplan for ETO (Endring i Tollvesenets Oppgaver)

• Arbeide for å forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, ved å:• følge opp og videreutvikle Norsk Tollerforbunds lønnsstrategi med langsiktige mål og lønnspolitiske

virkemidler• delta aktivt i årets mellomoppgjør, ved å arbeide for reallønnsøkning for alle medlemmer og å inn-

hente etterslep overfor sammenlignbare grupper• arbeide for at Tollvesenets utsettsordning blir praktisert i tråd med gjeldende lov og avtaleverk

• Vurdere Norsk Tollerforbunds organisasjonsstruktur og utrede alternative organisasjonsformer som følge av Endringer i Tollvesenets Oppgaver (ETO)

• Fremme forbundets interesser i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Delta aktivt i utvalgsarbeid, høringer og i møter hvor det er viktig å representere forbundets medlemmer

• Delta aktivt i og styrke internasjonalt samarbeid med Nordisk Tolltjenestemannsorganisasjon (NTO), herunder forberede og gjennomføre NTO-møte

• Profi lere Norsk Tollerforbund gjennom Norsk Tollblad, sosiale medier, NT-nett, i media og gjennom kontinuerlig politisk påvirkningsarbeid

• Formidle informasjon til medlemmer gjennom sosiale medier og NT-nytt

• Forberede og arrangere landsmøte i november

• Øke kompetansen hos de tillitsvalgte ved å arrangere:• Norsk Tollerforbunds grunnkurs trinn III – uke 5 / 2015• Norsk Tollerforbunds grunnkurs trinn IV – høst 2015 • Kurs i omstilling – 1. kvartal 2015• Landsstyrekurs – 1. kvartal 2015• Sentralstyremøte m/ besøk i en tollregion i 2015, jf. Norsk Tollerforbunds kommunikasjonsplan• Høyere kurs for sentralstyret – desember 2015

• Veilede og bistå lokalforeningene, samt bidra til kompetanseheving ved å tilrettelegge for lokale kurs i lokalforeningene

• Følge opp forbundets kommunikasjonsplan

• Arbeide for gode medlemsfordeler

• Arbeide for en fl eksibel og god mangfolds- og livsfasepolitikk for medlemmene med trygge sosiale rammer og inkluderende livssynsverdier

• Bidra aktivt til verving av medlemmer

side 14


Norsk Tollerforbund


What´s in it for me?

FelFellesleseses fofofoorstrstrståelåelåelåelse:se:sse: HovvHovetariffavtalt en er tetet avav hovhovhovedeedeed mnemnm ne undnder er TriTriTrinnn IIIIIIIII AA. A. Allelllel eleleveevene ne skakaskaskal nl nl nå fiå fiå fiå finnnnnne fe fe fremremem i i detdett viviviv ktiktiktiktiggegege ververktøktøyetyeyetetyet fofofofoorr or orgargargarganisnisnisnisnisasjasjasjasjoononeoner or og ag ag r-bbeibbeidsgdsgiveivere.ere.

Dette spørsmålet blir vi tillitsvalgte ofte møtt med når vi skal verve kollega-er inn i foreningen.tekst: Bjørn Martin Nilsen, VNTfoto: Steinar Myhre Knutsen

RIKTIG svar er jo selvsagt ikke hva for-eningen kan gjøre for deg men hva vi sammen kan utrette for å bedre lønns og arbeidsforholdene i Tollvesenet.

Kjekke kollegaerEtt annet svar er at ved å være medlem

har du muligheten til å delta på tillitsmann-skurs sammen med kjekke, aktive og inter-essante kollegaer fra alle hjørner av landet. Du får i tillegg en inngående kunnskap om din egen arbeidsplass og en «verktøykasse» til å forstå samarbeid, samhandling og regler i arbeidslivet. Ny læring gir større forståelse og perspektiv. Personlig utvikling gjør sitt til at man ser lokal (og sentral) utvikling i ett nytt lys. Dette igjen gjør at en ser at det fi nnes fl ere veier til en løsning.

Jeg har hatt gleden av å delta på NT sine tillittsvalgtkurs og dermed litt å melde om erfaringer og inntrykk som er vert å dele med dere. Denne gang var det trinn 3 av i alt 5 og 4 dager til ende på Fornebu

Expo Hotell med 30 lydhøre deltagere.Kurset startet med Leder i YS-Stat Pål

Arnesen som ga oss en grundig gjennom-gang av YS-Stat som organisasjon. Etter dette tok leder i YS, Jorunn Berland, for seg bl. annet bakgrunnen for den politiske mar-keringen onsdag 28. januar. Denne kommer jeg tilbake til litt senere i artikkelen.

Konfl ikthåndteringTeknologisk Institutt var hyret inn og

stilte med to dyktige psykologer/skuespil-lere/psykoterapeuter/coacher og konfl ikt-meklere. Forelesingen var lagt opp som ett rollespill og her fi kk mange prøve seg både som leder eller tillitsvalgt i en tilspisset si-tuasjon. For noen ble mange barrierer brutt

StrStrStrStrStStrStrStStrSSSt eikeik i praprprarakksiksiss:s: EtEtEtE tertertere leleleleksjksjksjoneoneoner ir r r kokokok nnnfl n iktk hånånåndtedtetdterinrinring bg bg baaaar a ddetetdd rreeett tt tt t utut utt t ut i pi pi pi pi pppppprakrakrakkkrakrakrara sississisississ ogoogogogg tottotot tittititimermermermmermerre s ps ps pss ps ppss oliololioliololololitistististisst skkkk sk sssk tretretretretrretreik.ikik.k...kk DetDetDetDetDDette eeeeeeeeerereeeee nonononokk fk fk ørsørsste te t gangagang tg tg tillillillitsitsitsvalvalvalv gtegtgtegte påpåpåppp NT-kuuurs s s harharhar stststreirereieikettk mememeeeeens ns n kurrurrsetsets påpågågårgårgårårrrrgågårrårrårgårgårgågårgår H. H. HH. H. HHHHerererrrer er er erer er er eeree serserserserrrsers vviviii fi fi fi fi fifififi fire re re rre avavaavv av demdemdemdemdemmm:: MonMonMonMonMoMonM a a Ja JJohnhohnsensenen (f(f(fra rara venvenstrstrre),e),e), CaCaCaammilmilmimilmi lla l Sundfæff r,r BreBreBrede de de e JohJohhJJJJ anannnsnsnanseen, ogogogoggg AiAiAA na naaaaaaaaa SSmuSmuuuuSmuSmuk Rk k Rkk Rk RRolsooolsolsssssoolslslssstadtadtadtatadtadaddddtt .

fotfotfofotfotfooo o:o:o: oo:o: pripriprprpr vatvat

side 15

[email protected]



Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må

den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn,

i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld.

Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangs-

utbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er

det dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en

utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Norsk Tollerforbund kan også kjøpe rimelig

uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor,

ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer

informasjon.

(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

Moderne familie med «mine, dine og våre barn»?

ved å gå inn en slik rolle med 30 tilhørere. Fordelen var at man fi kk prøve seg under "trygge" rammer. På en slik måte blir en bedre rustet til når en tvist blir realitet. Her var det stikkord som bl. annet selvinnsikt og selvutsikt man ble bevisstgjort på.

Det er gjerne ett paradoks at de fl este selskaper har prosedyrer når brannalarmen går i bedriften mens få har sjekklister/ru-tiner for håndtering av konfl ikter på ar-beidsplassen. Så kan man spørre seg hva oppstår oftest. Brann eller konfl ikt?

Politisk streikSom mange av Norsk Tollerforbunds

medlemmer stilte kursdeltagerne opp uten-for Stortinget for å markere vår misnøye med regjeringens «tukling» med Arbeids-miljøloven. Regjeringen ønsker endringer som vil føre til økt bruk av midlertidige stillinger, lengre arbeidsøkter, mer pålagt overtid og hyppigere søndagsarbeid. Her fl yttes makt fra arbeidstakere til arbeidsgi-ver og svekker fagforeningenes muligheter til å ivareta arbeidstakernes interesser.

15.000 stilte opp foran Stortinget, 10. 000 i Bergen og cirka det samme i Trondheim og Stavanger. Over hele landet, i by og bygd, stilte fagforeningsmedlemmer fra LO, Unio og YS på markeringen. 1,5 millioner mennes-ker valgte å legge ned arbeidet i 2 timer for å gi ett klart og tydelig tilsvar på regjeringens planer om å lempe på reglene i AML.

Ett internasjonalt perspektivSiste eksterne foredragsholder var Knut

Roger Andersen fra fagforeningsforbundet DELTA. Han tok oss med på ett historisk tilbakeblikk på viktigheten forskjellige orga-nisasjoner har spilt for utviklingen av sam-funnet. Alt fra dannelsen av FN, Nato osv. Ett meget godt og viktig innslag som Ander-sen fremførte med ikke så rent lite humor.

Jeg vil også berømme NT som stilte med kunnskapsrike og inspirerende forelesere fra forbundskontoret. Erik-Bredo Schelbred og Stein Borvik klarte å formidle innholdet i ho-vedtariff avtalen og spilleregler ved konfl ikt/streik på en måte som gjorde det forståelig. Det er imponerende å klare å formidle "tørt" stoff og samtidig gjøre det interessant! Fredrik Støtvig avsluttet kurset med en grundig inn-føring i det omfattende arbeid som NT har nedlagt for å prøve å påvirke ETO-prosessen.

Din tur neste gang?En viktig lærdom som jeg sitter igjen med

er at lokalforening og forbund jobber like hardt som lokal og sentral ledelse. Sentrale til-litsvalgte jobber i disse ETO-tider knallhardt politisk opp mot både regjering og opposi-sjon. I tillegg til å drive aktivt forsøk på påvirk-ning i vår sektor fi nans har det også vært job-bet opp mot NHO transportsektoren, media, opposisjon og deltatt ved fl ere av de arenaer hvor makteliten og byråkratene møtes. Vi medlemmer kan være trygg på at NT sentralt er ett velfungerende tillitsmannsapparat.

Til slutt ønsker jeg å si at en høy orga-nisasjonsgrad øker tillitsvalgtes innfl ytelse i møter med lokal ledelse. Kunnskap gir makt og derved innfl ytelse. Så meld deg på neste gang det inviteres til tillitsmann-skurs. Det kan anbefales på det sterkeste.

Bjørn Martin Nilsen

HiHisHisHHHH tortortorortoroorriskiskiskskiskkkkiskss tititttttttt lblbbbbbabbababababakekekebkebkkekebkebkebbkekebbkekeeee liklikliklikliklikkk:k:k:k:kkk:kk KnuKnuKnuKnuK t t RRRt RRRRRRRogeogeogeogeogeoogeogeogeo r Ar Ar Ar Ar Andendendendendedendedndded rsersrseseeeeeerseeessss n,n,n,n frafrafr DeDDeDeDeDeDDDDDeDDeeelta ga eleleeleleleleleele eveeveeveveeveeveeveeveeveeveevenenneneenenn eeettettetettettetetetetete ininnnnnblikkk ii hvohvooh rdardard noorgorgoo anianiiisassasassaa jonjonononononononjoonoononono sssslisssssss vett hahh r ur ur ur tvitvitvtvtvtvvvvttv lkekel t st st st st ssege opp igigjejenenenennnomnonomnomnnomnnomnomnomnomo tititititidendendennenenenenddeedendendeden ogogogogogoogogogogogog hvhvhvhvhvhhhvilkilkilkilklkenenenenenen bebebebeeeetetbebeeeb ydnydnydnydndyddndndnddndnnningingiingngngingngnginggngngngngngngn dedddeededededd ttette har hr hhattattatt fofofor r rsamsamsamsamammmfunfunfunnnnnsoppbyggingngen.en.

side 16


Norsk Tollerforbund


Norsk Tollerforbund har kjempet en årelang kamp for å få arbeidsgiver til å betale for uniformene de ansatte er pliktige til å bruke. Målet er nådd!

tekst: Erik Nårstad og Birgit E. Larsen

Vi var på vårt første møte som Norsk Tol-lerforbunds representanter i Uniformsut-valget 2. november 2004.

Som forbundets representanter i ut-valget, har et av hovedmålene vært fri uni-form, i den forstand at alt av profi lerte uni-formseff ekter (merket med etatsemblem og /eller refl eks) skulle være på tildeling.

Nå har vi endelig fått «denne ballen» i mål. Det har vært en lang prosess, og her kommer et historisk tilbakeblikk.

”Fri” uniform allerede i 2005I april 2005, ble vi orientert om at

leder av Uniformsutvalget hadde sendt forslag om nytt uniformskonsept til Toll-direktøren. Tilbakemeldingen fra davæ-rende Tolldirektør var «JA» dersom det var budsjettmessig dekning.

Den gangen ble det besluttet at tollve-senet skulle få «fri uniform», og gleden var stor, siden vi tidligere hadde betalt 1/3 av prisen for uniformseff ekter.

Men, så viste det seg at den ”nye frie uniformsordningen”(som trådte i kraft 2005/2006) ikke ble så fri allikevel. En del av plaggene måtte vi betale selv (egenbetaling). Argumentene for at det ikke kunne bli helt fri uniform var økonomi, og at dersom alle plagg var frie ville det bli skattepliktig.

Tredelt løsningMed det nye uniformskonseptet ble

det laget en liste inndelt i tre grupper: Tildeling, egenbetaling, avdelingsutstyr.Hvilke plagg som skulle settes opp un-

der de ulike gruppene, ble en forhandling mellom TAD og NT.

Med denne nye ordningen (tildeling-egenbetaling-avdelingsutstyr) viste dati-dens kostnadsberegninger at hver enkelt tjenestemann «nå» betalte mellom 11 og 16% på egenbetaling. Sett ut ifra dette, så var det i hvert fall blitt en forbedring ift at vi før 2005/2006 betalte 33,3 % selv.

Det ble nedlagt mye arbeid i det nye uniformskonseptet med dertil nytt uni-formsreglement.

Men, vi var ikke fornøyde med det, og mente at vi burde få fri uniform, i ordets rette betydning. Vi valgte å vente litt, i og

med at beslutningen om dette nye uni-formskonseptet var tatt.

Ny avdeling - nye muligheterTiden gikk, og vi følte i lang tid at det

å oppnå fri uniform var en kjempestor ut-fordring. Langtids-permisjon og sykemel-ding var også med på å forsinke det videre arbeidet med fri uniform.

I 2011 ble Uniformsutvalget fl yttet fra HR-seksjonen til SFE (Seksjon for fel-lestjenester). Allerede i det første møtet i «det nye sammensatte Uniformsutvalget», 10. mai 2011, sendte NT`s representanter innspill om fri uniform. Dette ble positivt mottatt av utvalgets leder, og de øvrige medlemmene av utvalget. Og fra den dag og frem til desember 2014, har det vært jobbet opp mot administrasjonen i TAD for å muliggjøre fri uniform.

Vi er derfor meget fornøyd med at ad-ministrasjonen har kommet oss i møte på vårt krav om fri uniform.

Avhengig av budsjetteneFri uniform har vi fått. Man må alli-

kevel forstå at regionene er avhengige av å budsjettere med dette, og derfor har fl ere regioner satt et tak på hvor mye man kan ta ut av eff ekter i løpet av et år.

Det er sikkert unødvendig å si, men

Endelig FRI uniformEndelig FRI uniform

side 17

[email protected]



Skulle du være så uheldig å bli ufør, kan det bli

vanskelig å betjene gjelden din. Utbetalingene fra NAV

kan utgjøre så lite som halvparten av den opprinnelige

inntekten. I aller verste fall kan dette bety at du må

flytte fra hjemmet ditt, fordi det blir for dyrt å bo der.

Som medlem i Norsk Tollerforbund kan du kjøpe

rimelig uføre forsikring. Denne forsikringen vil gi deg en

engangs-utbetaling som kan brukes til å betale ned

på gjeld. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor,

ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for

mer informasjon.


Fri og frank – men med relativt stor gjeld?

man må ikke ta ut mest mulig eff ekter selv om de er gratis for tjenestemennene. Sam-tidig er det viktig at tjenestemennene får det de til enhver tid har behov for.

Oppfordringer er derfor at man er edruelige ved bestilling av eff ekter.

En liten uvane?Et signal vi har fått fra Politiets Fellestje-

nester (PFT, tidligere PDMT) er et svært så underlig fenomen som vi i Uniformsutval-get har vanskeligheter med å forklare og for-svare. Det er at fl ere tjenestemenn, spesielt ved juletider forandrer størrelse!

Et eksempel på dette kan være at den som bestiller vanligvis bruker ullfrottéskjor-te i str. XL. Ved juletider kan vedkommen-de bestille samme produkt i str. XS, small, og medium. Det samme fenomenet har vi sett ved kjøp av hansker og skotøy.

Det er viktig å understreke at denne

ordningen vi her har er ment til tjeneste-lige forhold, og er ikke ment som «gavebu-tikk» for familie og venner. Slike forhold reguleres faktisk gjennom tjenestemanns-loven.

Siste nyhetSiste nytt fra Uniformsutvalget er vel at

det i den nye kjeledressen er det innvendi-ge lommer på knærne. I disse lommene er det mulig å sette inn beskyttelse slik at det er mulig å sitte på knærne og for eksempel skru på en bil, uten at dette gjør vondt.

Som NT`s representanter, så er vi me-get fornøyd med samarbeidsklimaet i Uni-formsutvalget, og de løsningene vi i felle-skap får til.

Erik og Birgit

Skattereglene pr. i dag sier at fradrag for kostnader til arbeidstøy til egen bruk gis for tøy som er lite egnet til privat bruk og som hovedsakelig benyttes i yrket. Dette omfat-ter bl.a uniform. Spørsmål om antrekket skal anses som uniform må vurderes kon-kret hvor det bl.a. legges vekt på utforming, farge, hvor mange som bruker antrekket mv. Arbeidstøy med godt synlig logo, som ikke uten videre kan fjernes og som bare brukes i arbeidet og er lite egnet til privat bruk, vil normalt bli ansett som uniform.

Fri uniform eller annet spesielt arbeids-tøy som arbeidsgiver holder og som ville vært fradragsberettiget om arbeidstakeren hadde dekket det selv, regnes ikke som skat-tepliktig inntekt. Yter arbeidsgiver annet fritt tøy, er fordelen skattepliktig for den ansatte som naturalytelse.

Jfr. Ligningens-abc, hvor arbeidstøy er om-handlet på side 120 og 121. Vi har referert til pkt. 1.1 og 2.1.

(Skatt- Øst kommer med eksempler som KIWI og BRING (gamle posten) som fi rmaer med fritt arbeidstøy).

side 18


Norsk Tollerforbund


Unna for verdensmesterne!

Det pleide en gjeng på Ha-mar å rope på 1930-tallet. Og da var bare å gi plass i køen foran pølseboden.Skøytemiljøet rundt Mjøsa hadde faktisk produsert så mange verdensmestre at de kunne danne en hel gjeng, og de var ikke snauere enn at de krevde å få komme først i alle køer. Og folk ga plass. Til og med én i gjengen som ikke var verdensmester, bare OL-mester, fi kk slippe fram i pølsebodkøen. (Til lesere under 40: «Pølsebod» forsvant en gang på åttitallet, og kan best sammenlignes med «kebabsjappe» i moderne tider.)

Prosentvis lojalitetDet kan nok hevdes at denne opptrede-

nen var temmelig arrogant. Og temaet jeg ønsker å drøfte er hvilken betydning utvist arroganse hos overordnede ledere og orga-ner kan få for min lojalitetsfølelse. Sterk lojalitetsfølelse er en meget viktig moti-vasjonsfaktor. Alternativet er at oppgaver utføres ved hjelp av pisk og gulerot. Så ja, vi gjør jobben vår selv om lojalitetsfølelsen

kanskje ikke er på topp bestandig. Det kan være vanskelig å fastslå hva

som skal legges i lojalitetsbegrepet. På ett av utallige kurs som jeg har deltatt på opp gjennom årene, stilte kurslederen det reto-riske spørsmålet: Kan man være 90% lojal mot sin overordnede? Og svaret hadde han på rede hånd. Nei, enten er man 100% lo-jal eller så er man ikke lojal. Det fi nnes in-gen mellomting! Og dette utsagnet har jeg grublet på siden da. Er kravet virkelig så absolutt? Og er jeg alltid 100% lojal mot de over meg i systemet? Er det bare sine le-dere man skal dyrke med absolutt lojalitet? Skal lojaliteten bare en vei, dvs. oppover?

Illojal lojalitetBlir ikke også dette 100%-kravet oppad

litt vel militært? Vi beundrer Davy Crockett og de andre frivillige i slaget ved Alamo i 1836. De utviste 100% lojalitet, de kjem-pet til siste mann og betalingen var dårlig.

Men hva med f.eks. Stauff enberg og de andre som sto bak attentatet mot Hitler i Führerhauptquartier Wolfschanze i 1944? Som kjent endte det med at off eret bare ble lettere såret og kunne gå rundt med armen i kledelig fatle som bevis på at han virkelig var med i krigen. Særlig lojalt mot overordnede ledere var anslaget ikke. Men likevel er det langt mellom bebreidelsene, og det skyldes at attentatmennenes sak for-tjente mer lojalitet enn nazi-lederne.

Jack Higgins, forfatter av «Th e Eagle has Landed», har i oppfølgeren «Th e Eagle has Flown» gjort en interessant vri, som

virkelig fi kk meg til å gruble på om helte-ne var illojale eller ikke. I historien reddes Hitler fra et attentat, men heltenes motiv er slett ikke Førerens beste. Tvert imot gjør de dette fordi de mener at Hitler er en så stor tulling at Tyskland vil bli ned-kjempet raskere enn hvis den mer «kom-petente» Himmler skulle overtatt. Motsatt av Wolfschanze altså, men pussig nok helt OK i mine øyne. Grunnen må være at vi aksepterer «illojalitet» mot våre overord-nede dersom handlingene er motivert av legitime hensyn. Egentlig handlet vel også lojaliteteten ved Alamo om å stå sammen for å kjempe for den store saken, mer enn å underkaste seg en leder.

Enkel lojalitetDet er enkelt å fastslå hva som skal

være gjenstand for min lojalitet som sen-tralstyremedlem. Det er NTs medlem-mer og deres interesser som teller. Innad i sentralstyret er det et selvfølgelig krav å stille seg bak de vedtak som gjøres i NTs organer. Styret er lykkelig forskånet for lojalitetskonfl ikter, siden forbundsleder og alle medlemmene trekker i samme retning. «Alt for fi rmaet», som det sies i de indre kretser. Vel, det er grenser for alt, og det er enighet om at man også har visse krav til lojalitet overfor f.eks. nærmeste familie.

Komplisert lojalitetBildet blir mer komplisert når vi snak-

ker om lojaliteten til det vi her kan kalle «ar-beidsgiver». Det er i hvert fall klart at lojalitet

Artikkelforfatteren, Helge Lindrup arbeider i TAD og er inne i sin første periode i sentralsty-ret. Han er også NTs fondsformann.

ForFor unngdogdommemmen:n: HerHer i pølsebsebodeo n fi kk man kjøpt varme pølser,e i tillegegg tg tiil en forfriskende pompommacmac.

arkar ivfivfotot : Oslo Musess um

side 19

[email protected]



skal gå i fl ere retninger. Den skal ikke bare gå oppover. Arbeidsgiver må også være lojal overfor arbeidstakerne. I vår turbulente tid kan det være delte oppfatninger av hvilken krets vi skal være lojale til i vårt arbeid. Er det kontor/seksjon, avdeling, region/direktorat, hele etaten, eller er det enda videre?

Det kan heller ikke være slik at «lokal» lojalitet står i veien for løsninger som gav-ner hele samfunnet. Hvis det virkelig er best f.eks. å slå sammen toll- og avgiftsetaten med skatteetaten, så kan heller ikke NT sette seg på bakbeina. I det hele tatt må lojalitet inne-bære at ledere og medarbeidere i regioner, di-rektorater og departement arbeider sammen for de beste løsningene i et samfunnsper-spektiv. Handlinger (og mangel på hand-linger) som er motivert av egeninteresser og egen prestisje er illojale i mine øyne.

Brutt lojalitetBåde i de nære og i de mer avledede

relasjoner synker min lojalitetsfølelse hvis en avtale eller en felles beslutning under-graves. En arbeidsgiver som ikke respekte-rer avtalte spilleregler, fortjener ikke min lojalitet. Dette gjelder ikke minst når ar-beidsgiver viser manglende respekt for våre kollektive avtaler. Et lite eksempel: Når Regjeringen beslutter å øke lånerenten i Statens pensjonskasse slik at den oversti-ger tilbudene fra fi nansnæringen, så jubler sistnevnte. Jeg, derimot, mener at lojali-tetsplikten til oss arbeidstakere er brutt.

Påvirket lojalitetEt særlig spørsmål er hvordan arroganse

hos objektet for lojaliteten påvirker hvor sterk min lojalitetsfølelse er. Arroganse er et begrep som har vært brukt mye i det siste. Noen hver kan vel ha en rem av denne egen-skapen, så jeg skriver med en viss fare for selv

å bli avblåst for farefullt spill med høy kølle.Begrepet kom blant annet opp nylig i

forbindelse med debattkongen Kjell Arnljot Wigs bortgang. Wig var vel det nærmeste vi kommer 60- og 70-årenes svar på Skav-lan, når han ledet debattprogrammet Åpen Post i fj ernsynets svart-hvit barndom. Men der Skavlan er pusekatt, var Wig en slugger. Både arrogansefaktoren og underholdnings-verdien var stor. Blant gjestene som fi kk gjennomgå var Erich von Däniken. Han var stor i min ungdom, med lanseringen av sine «omdiskuterte» teorier om at vi en rekke ganger har hatt besøk fra verdensrommet.

Blant annet viste han til at fi gurer som ble funnet i Sør-Amerika, hadde skjegg. Dette i likhet med Norsk Tollblads redak-tør, men i motsetning til urbefolkningen. Og siden fi gurene var fra før Columbus’ (og Norsk Tollblads) tid, måtte de ha blitt inspirert av skjeggete vesener fra verdens-rommet. Han pekte også på en mystisk dings foran fi gurenes skjeggprydede ansik-ter, og konstaterte at dette var mikrofoner. Men Kjell Arnljot Wiik hadde en annen teori. Han avfeide von Däniken med at dette måtte være barbermaskiner!

Verdens beste gir lojalitetInnen toppidretten hører man stadig

at f.eks. Petter Northug er arrogant, sist under årets NM-stafett. Og det var vel en grunn til at Expressen etter VM-stafetten i 2011 avholdt en avstemning med spørs-mål om Northug var en gris. Resultatet ble over 18000 Ja og 0 Nei. Resultatet kan ha sammenheng med «avstemningen» bare hadde ja-knapp. Men, som min tidligere sjef Per Gjermshus fremholdt, er toppi-dretten en del av underholdningsbransjen. Og underholdende var det jo i 2011, i hvert fall for oss nordmenn. Så hvis vi står overfor en verdensmesterprestasjon som samtidig er underholdende, er det mye let-tere å akseptere en viss arroganse.

Avskaffer lojalitetI dag har vi en regjering som har gått

til valg på at det off entlige byråkratiet skal reduseres. Likevel har stort sett samtlige utspill som angår vår etat, økt byråkrati som konsekvens. Det kan spørres om disse tiltakene da er legitime. Jeg sitter dessuten med en merkelig følelse av at det er medar-beiderne i tollvesenet som har fått ansvaret for å gjennomføre målet om mindre by-råkrati, og som vil få skylden den dagen

det viser seg at målene ikke nås. Dermed sliter jeg med å ha en lojalitetsfølelse som matcher 100%-kravet.

Formel for lojalitetNår våre bekymringer som arbeidsta-

kere i tillegg blir møtt med arroganse fra arbeidsgiver, synes jeg ting blir enda mer kludrete. Særlig gjelder dette der arro-gansen kombineres med prestasjoner som ligger langt under Magnus Carlsen-nivå, det være seg VM eller OL. Dette gjelder uansett om det er overordnede ledere el-ler styrende organer som opptrer arrogant. Kanskje jeg er humørløs, men jeg har også problemer med å se noen underholdnings-verdi i det som for tiden daler ned fra oven. Dermed står min lojalitets-% overfor min arbeidsgiver i fare for å synke under 100. Pliktfølelsen og «Reglement for organisa-sjon og saksbehandling» blir da motiva-sjonsfaktorene.

Så hva blir svaret på mitt innledende spørsmål? Hva blir min lojalitetsprosent? Det er vanskelig å si med rene ord, og det kan ikke utelukkes at den vil variere med omstendighetene. For å komme nærmere et svar, tror jeg denne formelen kan være nyttig:

lojalitetsfølelse i % =

Takk for oppmerksomheten!

Helge

VerVerdenensmsmmeststster: Oskskar a MaMaMathishissenene vanvant At ALT som kunnene vinvinnesn pååå skskkøytøytebaebanennen ogogog hahaddedde veveerdensrekoorderdene n påpåsamsamtlit ge e sekseks dists ansnser er lenlengerger enn noen annen. Hansns verv dendensresresrekokork d pd på 1å 1500500 mem terter påpå 2.2 17.7 4 f4 ra 1914 ble førførst st slått i 1937 av Michael Staksrud og Hans Engnestangen låått i 19373737 MiMi hh l StSt k d H E tfra Hamar IL.

arkivfoto: Digitale Museum.

side 20


Norsk Tollerforbund


Annerledesåret - ETO sett Dømmer fall uansett stil

Det er gått en mannsalder siden skihel-ten Brå krysset målstreken, og delte gullet med Aleksandr Zavjalov. Året var 1982, men ja vi husker det fortsatt. Opplevelsen av spenning er nok litt av den samme i dag, der vi nærmer oss målstreken i ETO. Kanskje denne gangen med en følelse av to brukne staver og vel mye «is i rubben».

For alle ønsker vel å vinne, eller i det minste ha like forutsetninger fra start. Blir vi værende litt til i Holmenkollens tåke-lagte åskam virker det som om regjernin-gen fordeler noen ekstra stilpoenger til Skatteetaten i dette hopprennet. Så sitter vi tilbake, litt småbekymret på bommen, og ser ned mot hoppkanten.

Men hoppet har vi før. Mange ganger og til 20 i stil. Frykten er at uansett hvor god stil vi har denne gangen, vil de døm-me fall. For de dømmer sjelden helt likt i dommertårnet.

Betyr styrking av grensekontrollen det vi mener og tror? Vi håper det, tar sats og går for bakkerekorden. For det skal ikke stå på innsatsen som en av nasjonens utvalgte. Slik tenker en stilhopper. Det samme gjør en etat og samfunnsbeskytter.

Øvelse uten publikumstekkeTempoet i ETO hadde nok gitt seier

i mange idretter. Men jeg tviler nok på at Olympiatoppen hadde sett prosessen som en suksessoppskrift til seier. Så får vi la do-pingkontrollørene vurdere om det er blitt tatt for mye Møllers tran. For høres ikke «ETO» mistenkelig likt ut som...? Uten selvfølgelig å forhåndsdømme noen.

Om folket jubler ved målseglet, eller etterkant av dette løpet, gjenstår å se. Om de i det hele tatt får det med seg. For ar-rangøren vil ikke ha så mye oppstuss rundt denne «lille» øvelsen vi deltar i. Vi kan på mange måter skjønne det, med deres man-ge sure tap på andre arenaer i det siste. Da oppleves det nok mest behagelig at det i vårt mesterskap kåres en vinner i det stille. Selv om ambisjonene nok var å vise verden sin overlegenhet med ordene fra vinteren 1994; dette har vært «the best games ever».

Mediafokuset er fl yttetFra media har vi erfart at det er vikti-

gere å få oppsummert støyen i hverdagsli-vet til landets viktigste fotballfruer, enn å gjøre kjent det som vil kunne skape støy i vårt eget. I tilfelle vi skulle ha gått glipp

av en og annen blogg der ute. Men for en mannsalder siden var det nettopp våre egne opplevelser av det som skjedde som ga oss nyhetene. Selv i en riksavis av papir ble folks følelser fra et av landets avgjøren-de øyeblikk viet spalteplass. «Hvor var du da Brå brakk staven?»

Klubbytte kan gi muligheterMen nå, som alltid, bør det være spil-

lerne som er viktigst. For dem blir det alvor i det hele, når man skal dele lag og nye posisjoner fordeles. For som i fotbal-lens verden vil noen av oss i løpet av se-songen bli kalt inn til manageren. Blir det førsteelleveren, eller ny arbeidsgiver? Bytte av klubb behøver i seg selv ikke bli noen nedtur, verken om ferden går til Skatteeta-ten eller Real Madrid. Slikt gir gjerne nye muligheter, selv om en hadde en fast plass i elleveren der man var. For det gjelder å fi nne seg til rette. Innstillingen blir da ofte det avgjørende. Den, i motsetning til mye annet, har vi heldigvis kontroll over selv.

For om vi liker det eller ikke, det blir noen overganger i dette vinduet. Noen vil se dette som sin lukrative sjanse, andre hadde håpet på å få noen sesonger til på favorittlaget sitt. Til syvende og sist hand-ler det om den enkeltes muligheter og en porsjon følelser (… og i idrettens verden i alle fall; pengene).

Litt fristende blir det da å sammen-ligne Siv med moguler og rike onkler med kjærlighet til ballsport. For selv penger og gode intensjoner er ikke alltid nok til å få favorittlaget til å blomstre. Så er vel ingen lenger i tvil om Finansministerens klare ambisjoner, og at disse påvirker overgan-gene i vår lille ballbinge. For akkurat nå er hun nasjonens rike tante, der hun forvalter oljemilliardene – og etaten vår.

Viktig støtteapparatSom tillitsvalgte blir vi omstillingens

støtteapparat, men opplever mer enn før å måtte klamre oss til jobben så godt vi kan. Arrangøren skulle nok helst sett oss som publikum, og slik kunne tolket ropene våre som et rungende heia heia heia! For hva forstår vel egentlig de som har jobbet tett på laget og sammen med spillerne i en mannsalder? Ja, det er frustrerende å ikke kunne velge sitt eget støtteapparat, både i fotballen og ETO. Det er rart med det, til syvende og sist er vel ønsket det samme hos alle. Uansett rollen man har i et lag.

Hvilket år var det tenker du? For selv om årene ofte glir inn i hverandre, er det noe som sier meg at vi vil minnes nettopp året i år.

Kanskje huske det som året da Oddvar Brå brakk staven. Noe som gjorde akkurat det året historisk for oss i kongeriket. Samtidig fi kk alle en bekreftelse på at man faktisk kan ta gull - selv med brukket stav!

Oslo & Akershus Oslo & Akershus TollerforeningTollerforeningAlexander Fauchald, Alexander Fauchald, lokalforeningslederlokalforeningsleder

side 21

[email protected]



Blir du ufør, kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Utbetal-

ingene fra NAV utgjør ofte halvparten av opprinnelig

inntekt. Ved dødsfall forsvinner inntekten helt.

YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling som kan

brukes til å betale ned på gjeld. Du kan velge mellom en

engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner kroner ved dødsfall.

Og det er ikke dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å

være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Norsk Tollerforbund kan også kjøpe rimelig

uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige

kontor, ring oss på 03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon.


Ung og nyforelsket – med stor gjeld?

Nemlig å bli best mulig - sammen.Forventningene til gjengen i smørebua

er nok store nå, vi er klar over det. ETO er olympiade og ikke barneskirenn. Fra høyden har vi forberedt oss til fi nalen, og skal gjøre det vi kan. Smørebua, eller bus-sen som det vel heter i dag, vil være godt synlig inne på stadion. Døra er åpen for den som har behov og ønsker det. Som støtteapparatet blir vår oppgave å gjøre det vi kan for at dette blir en god dag i sporet. Men det lagledelsen som har ansvaret for laguttaket, og avgjør hvem som skal gå.

Årets ildsjelI et annerledesår kommer gjerne sær-

interessene litt ekstra frem. Noen vil gå et av sine viktigere renn i nye løyper, andre skuer spent mot fremtiden og byggingen av noe nytt for etaten. Slik Holmenkollen også har blitt utbedret gang på gang i håp om mer jubel i nasjonalanlegget. For oss er det grensekontrollen som nå skal styrkes, og dermed etaten mener noen. Samtidig

runger det taktfast i kjente strofer fra for-ventningsfulle tribuner; «…og for øvrig… lønna skal opp! – lønna skal opp!». På ulike måter kommer annerledesåret til å koste litt.

Teamfølelse har vi alltid hatt, og i an-nerledesåret må vi sammen påse at vi alle kan kåres til årets ildsjel. Selv ved viktige skirenn og fotballkamper er det de små tingene som til syvende og sist gjør dagen. Nemlig litt kaff e eller kakao i pappkrus, et vaff elhjerte og hyggelig selskap. Det gjel-der uansett lag, og uansett år.

Deler gullet igjenTil syvende og sist er nok ETO ingen

kandidat til årets prestasjon. Men regjerin-gen har vel allerede innkassert dette som en seier. Med en porsjon fl aks opplever vi kanskje likevel til slutt at gullet blir delt på målstreken, med både toll og skatt øverst på pallen. Selv om jeg mistenker at det ikke blir behov for målfoto denne gan-gen. Slik det ble for en mannsalder siden.

gjennom sportsbriller

Uansett skal vi bidra til at målgangen blir best mulig i annerledesåret 2015.Heia Norge!

Alexander Fauchaldforeningsleder

side 22


Norsk Tollerforbund


To begivenheter har pre-get VNT i januar og fe-bruar. Det er gjennom-føringen av en politisk streik og avviklingen av årsmøte.

Begge arrangementene var godt planlagt og begge ble gjennomført etter planen.

Politisk streikDet å være med på en slik markering

med så stor oppmerksomhet er spesielt. Det var et stort apparat som ble satt i gang. Det begynte litt forsiktig fra sentralt hold med ar-rangement i noen byer, men det vokste til en markering over hele landet. Media deknin-gen den 28. januar viste at mange engasjerte medlemmer i LO, UNIO og YS ønsket å vise Norge og politikerne hva de mente om forslaget fra regjeringen om å endre Arbeids-miljøloven. Det var også tydelig at solidaritet var et tema, samtidig som mange ønsket å vise en generell misnøye med regjeringen.

Massiv informasjonDet er interessant å se hvordan media

ble brukt for å få frem budskapet. Her var det tydelig at begge sider hadde et stort be-hov for å vinne folket. For å klare å mobi-lisere slik at oppslutningen ble stor den 28. januar ble sosiale medier brukt aktivt av hovedsammenslutningene. Det var klart at det lå en bevisst strategi bak for å få ut mye informasjon til så mange som mulig. Da det nærmet seg streikedag kan nok noen mene at det ble for mye informasjon. Jeg opplevde alle innleggene og meningene om streiken som en liten Facebookstorm.

Engasjement og utveksling av meninger er fritt på internett og det kom tydelig frem når jeg så på mangfoldet av ytringene. I tillegg til sosiale medier var tema for den politiske mar-keringen oppe til debatt både i TV og aviser. Det var mye informasjon tilgjengelig de siste dagene inn mot 28/1. Hvor mye informasjon klarer/ønsker det enkelte medlem å ta innover seg? Hvor dypt ned i argumentasjonen trengte vi å gå for å få folk med oss?

Konklusjonen er at

hovedsammenslutningene klarte å mobili-sere medlemmene til å stille opp. En vel-lykket markering.

SolidaritetEr vi som enkeltmedlemmer villig til

å ofre noe for å beholde opparbeidete ret-tigheter eller for å få nye rettigheter. Denne gang var det ikke direkte lønn som var ho-vedtema for markeringen, men generelle ar-beidsforhold. Det som var nytt i forhold til den forrige politiske markeringen som ble gjennomført i 1998 var at denne gangen ble den enkelte trukket i lønn. Hadde oppslut-ningen vært større hvis vi ikke hadde blitt trukket i lønn? Eller ble medlemmene trig-get av denne avgjørelsen fra departementet? Vanskelig å svare på, oppslutningen var tross alt meget god på mange steder. Der-for er det mye som tyder på at for det store fl ertallet var nok trekk i lønn helt uvesentlig i forhold til deltagelse eller ikke.

Kan vi trekke noen paralleller til en lønnskamp som «alle» mener vi taper. Det er, både på sentralt og lokalt nivå, et gjennom-regulert forhold mellom partene i arbeidsli-vet. Dette hindrer partene i å bruke kraftige aksjoner eller store kamper ved uenighet. Derfor er det uvanlig å bruke utradisjonelle virkemidler for å oppnå bedre lønnsbetingel-ser. Vi har heller ikke testet hvor langt viljen strekker seg, på kort sikt, til å betale av egen lomme for å oppnå en fordel i fremtiden?

UtsettDet er mange oppgaver som løses med

utsett. Det å være for eksempel hundefører

Vest-Norge TollerforeningVest-Norge TollerforeningBård Ynnesdal, Bård Ynnesdal, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Gjenvalgt styre: Fra venstre: Irene Schanke Bratteberg, Nina Lindø, Morten Kambe, BårdYnnesdal, Bjørn Martin Nilsen og Linda Standal. Remie Bjørge og Marianne Aarseth var ikketilstede da bildet ble tatt.

Årsmøte i Haugesund

side 23

[email protected]



(HF) er en meget attraktiv arbeidsoppgave. Den gir mange en mulighet til å kombinere et spennende arbeid innen grensekontrol-lområdet og samtidig få jobbe med hund. Både tillitsvalgte og HF mener at dette burdet vært en stilling. Burde vi som en-keltmedlemmer si nei til å bli hundefører når det ikke følger stilling og lønn med på kjøpet? Burde vi si nei til å bli vaktleder når det ikke følger stilling og lønn med på las-set? Hvorfor tar vi på oss oppgaver som vi mener burde vært bedre betalt? Er arbeids-oppgavene for interessante? Tenker vi at hvis ikke jeg tar den så tar kollegaen den?

Hva skjer på kort sikt hvis vi sier nei til å ta på oss oppgaver som vi mener burde vært lyst ut som en stilling? Det blir van-skelig for arbeidsgiver å få utført jobben. Det blir uro i organisasjonen. Hva skjer hvis arbeidsgiver bruker styringsretten sin til å få tjenestemenn til å utføre arbeids-oppgavene mot sin vilje? Jeg tror du får tjenestemenn med lavere motivasjon som gjør en dårligere jobb? Hundefører og vaktleder er bare to eksempler på oppgaver som burde vært lyst ut som stillinger.

Medlemmene bestemmerTillitsvalgte vil aldri pålegge noen med-

lemmer å ikke ta på seg oppgaver som de fi n-ner interessante. Vi vil aldri be om at med-lemmer ikke skal utføre de oppgavene som arbeidsgiver lovlig pålegger den enkelte. Vi som jobber i Tollvesenet er lovlydige ansatte som innordner oss de lover og regler som er i arbeidslivet. ETO tar mye oppmerksomhet både hos medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er det vel små muligheter for at vi får en stor

lønnskamp i etaten akkurat nå. Eller er det noe som ligger og ulmer i medlemsmassen? Det er medlemmene som bestemmer.

Årsmøtet 2015Medlemmene i VNT ble i år invitert

til Haugesund for å være med på årsfesten. Pakken de fi kk i år var informasjon om ETO fra Norsk Tollerforbund ved leder Fredrik Støtvig, årsmøte og festmiddag.

Fredrik gav tilhørerne en gjennomgang av utviklingen i ETO fra hva som skjedde før 4. mars 2014 og frem til siste nytt pr 7.februar 2015. Vi fi kk informasjon om det arbeidet NT har lagt ned i perioden. Til-hørerne satt pris på en grundig gjennomgang der de hadde mulig-het til å stille spørsmål underveis. I tillegg gav Fredrik oss litt info om utfordringer for NT som organisasjon i forhold til ETO, er-faringer fra den poli-tiske streiken, litt om lønnskampen og ver-nemidler/pepperspray.

De som var på valg i styret var leder, to styremedlemmer og to varemedlemmer. Det kom ingen over-raskelser på årsmøtet slik at styret for 2015 er identisk med styret i 2014. Som nyvalgt leder kan jeg forsikre

medlemmene om at styret er godt motivert til å ta fatt i de utfordringene som vi står foran.

Styret hadde lagt opp til en uformell festmiddag og fi kk spontane underhold-ningsinnslag med på kjøpet. I tillegg sam-let vi alle deltagerne i Amandasuiten både før og etter middag. Styret har fått gode tilbakemeldinger fra de nesten 50 med-lemmene som var med på arrangementet om at de hadde hatt en god opplevelse.

Dette var viktig for styret å få til - et arran-gement der det var tid til å snakke sammen. Vi vet at overgangen fra 2015 til 2016 kom-mer til å bli krevende, der mange kommer til å oppleve endringer.

Årsmøtet: Ca 50 medlemmer hadde tatt turen til årsmøtet og årsmøtefesten i Haugesund.

ETOOET -info: Foro bundslleder Fredrik Støtvø ig gg gjeg stet t åt åååååååårsrsrsmsmmmsmsmmsmøøøøtøtøteøtetø eøøø t t og infof r-merte om ETOO-prproseos ssen og andre ae ktuktuellelle se ssssssakakakakekakeakkakkakekekkakker ir ir i NTNTNTNNTNTTNTNNNTTTTTNNNTNNNTNTTT.........

og streikevilje i vest

side 24


Norsk Tollerforbund


Latvia som ble medlem av EU fra 2004, er det “mellomste” av de tre baltiske stater, både mht geografi og folketall.tekst og foto: Per Eirik Ask Joh

Landet har gjennom ulike perioder vært okkupert av bl.a. Sverige, Polen og Tysk-land, og den siste frigjøringen fra Sovjetu-nionen skjedde i 1991.

Gammel handelsbyHovedstaden Riga, opprinnelig et han-

delssted for tyske kjøpmenn, ble offi sielt grunnlagt i år 1201. Byen som bl.a. kalles ”Østersjøens perle”, ”Nordens Paris” og “Inspirasjonens by”, har store shopping-muligheter og (visstnok) et heftig kulturliv. Riga var europeisk kulturhovedstad i 2014, og er jugend-byen fremfor noen. Så det var med spent forventning at 33 medlemmer og ledsagere fra Tollernes Seniorforening, Oslo og Akershus, mandag den 8. septem-ber møttes ved skrankene på Gardermoen.

Den første ettermiddagen var til fri disposisjon for nærmere utforskning av gamlebyen og/eller shopping. Vårt hotell lå sentralt til - rett ved elven Daugava, og innenfor den såkalte “sentrumsringen”. Denne ringen var i tidligere tider de opp-rinnelige festningsvollene, som i nåtid var blitt til trikkelinjer og kanaler for sightsee-ing. Det var kort vei til alt, og tre store shoppingsentre lå rett i nærheten.

Nylig innført EuroSelv om Latvia samme år hadde gått over

til euro, var prisnivået behagelig lavt. Det var fl ere “norske” butikker å se i bybildet: Narve-sen, Rimi, Dressmann, Jotun maling.

Tirsdagen startet med et overdådig fro-kostutvalg og snart etter møtte vi vår guide i hotellets resepsjon. Så bar det av gårde for en dag med sightseeing med buss og til fots i Riga by. I løpet av bussturen ble vi vist en mengde bygninger med ulik ar-kitektur - selvsagt mye i jugend-stil - samt en del nyere bygninger langs elven. Ek-sempelvis ble det fokusert på det moderne og karakteristiske nasjonalbiblioteket og på nye høybygg med kjempedyre leilig-heter. Vi passerte også ulike skoler, kirker,

kirkegårder, fengsler, hoteller og ruiner av fabrikker som hadde sett bedre tider. Og guiden fortalte engasjert om den historiske utviklingen til dagens samfunn, og ulikhe-ter i forhold til det vi er vant med i Norge.

Vanskelig økonomiBlant annet ble det påpekt at latvierne

var så glade i sine trær at disse ikke engang ble hugget på kirkegårdene. Dette kunne vi konstatere ved selvsyn; kirkegårdene var riktig mørke og triste med skygge fra de mange trærne. Og uten elektrisk lys, var det vel ikke mange som turte å ta seg en tur dit en sen kveld.

Økonomien var i positiv utvikling, men det var fremdeles mange som ikke hadde så mye å rutte med. Pensjonene var lave (ca 2.500 NOK pr måned), og det var mange eldre som hadde det vanskelig. Lønningene hadde i de senere år gått nedover, og lå i snitt på ca 5-6.000 NOK pr måned.

En del hus var under rehabilitering, men det var et uendelig antall trehus som kunne trengt et par strøk med (Jotun) maling. Selv om rehabilitering og maling ble ansett viktig for byutviklingen, var imidlertid dette veldig dyrt og det var ikke mange som hadde råd til dette. Man håper på utenlandske investorer, men helst ikke russiske “oligarker” eller nyrike.

1/3 bor i hovedstadenI Lativa er det ca 2,3 millioner innbygge-

re, herav bor ca 750.000 i Riga. Det offi sielle språket er latvisk og skolene er latviske, men ca 27% har russisk som morsmål. Det fi nnes også private skoler, herunder russiske. På disse russiske skolene undervises det ikke alltid i det offi sielle språket - latvisk, og integreringen går derfor langsomt. Dette gjenspeiles ved at den russiske befolkningen gjerne samler seg innenfor visse bydeler eller boområder, hvor de lever sitt eget liv. De latviske myndigheter kjenner sin nære historie, og de går litt “på tå hev” i forholdet til den “russiske bjørn”. “Det gjelder å balansere beslutninger og vedtak, og ikke provosere russerne for mye.”

Når det gjelder skolene fortalte guiden at det var tradisjon for at skolebarna hadde med seg blomster til lærerne på den første skoleda-gen etter sommerferien. Således, når lærerne gikk hjem på ettermiddagen med favnen full av blomster, så visste selvsagt alle i nabolaget hvilket yrke disse personene hadde. En annen historie som ble nevnt var knyttet til rehabili-teringen av et tidligere sovjetisk hotell som var brukt til å innlosjere utenlandske besøkende. Denne bygningen var nå blitt til det fl otte og moderne Reval hotell med en “Skyline-bar” kjent for sin utsikt over byen. Under dette ar-beidet ble det funnet og fj ernet kilometervis med kabel som var blitt brukt til å avlytte de gamle hotellrommene.

Svensk inngangBussen stoppet utenfor Rigas fl otte ope-

rabygning og det var klart for en runde til fots. Guiden var veldig opptatt av arkitek-tur, og i løpet av vandringen fi kk vi oppleve mange vakre bygninger i gotisk, barokk og klassisk stil. Herunder ble vi vist den impo-nerende domkirken og de kjente bygninger kalt “tre brødre” fra middelalderen. Rundtu-ren tok oss også til restene av den gamle by-muren med kruttårnet og krigsmuseet, den såkalte “svenskeporten” (etter en rik handels-mann som ikke ville betale skatt hver gang han skulle gjennom bymuren, og som fi kk laget sin egen inngang) samt St. Peterskirken.

I løpet av rundturen var det inkludert en halvtimes stopp med ølsmaking på Alus Arsenals, hvor vi fi kk teste ut seks ulike ty-per tradisjonelt lokalt øl med tilhørende brød, pølser, skinke og annet snacks. Ølet var velsmakende, og spesielt en lysere type

Seniortur til RigaTOLLERNES SENIORFORENINGS TUR TIL RIGA, 8. - 11. SEPTEMBER 2014.

Smarte løsninger: For å spare skatt lagetden svenske kjøpmannen sin egen port i by-muren.

MatMatM gleglederderderdedededde : :: : UUndUndUndUndUndUnder er h lhelhelhelhele tee te tureureureen vn vn vn var ar ar ar måmmmmålålålmålmmåålmålå tidtidtidttt eneeneene aallalltidtid etet avaaaaav ddadadadadadadadagengengengengengengengens hs hs hs hs hs hs øydøydøydøydøydøydøydøydepuepuepuepuepuepuepupunktnktnktnktnkter.er.er.er.r.er..

side 25

[email protected]



var vinneren. Det var kun en som klarte å tømme alle glassene (a ca 3 cl). På de siste meterne ble vi også vist Parlamentsbyg-ningen med spesiell arkitektur. Her kom vi også over to gatemusikanter som straks satte i gang med å spille norske sanger; og da satt jo euroen litt løsere i lomma.

Riga-balsamResten av ettermiddagen var avsatt

til egen disposisjon, og tiden ble benyt-tet til butikkbesøk og innkjøp av bl.a. håndtverksarbeider, sjokolade, smykker og “Rigabalsam”. De ulike versjoner av Riga-balsam kunne testes ved inntak av en del (gratis!) smaksprøver; men dette ble selv-sagt utelukkende gjort for “helsas skyld”.

Når det gjaldt smykker så var det ulike arbeider av rav som var svært populært. De nærliggende kjøpesentrene Stockmans og Origo ble også besøkt. De som var best til beins og vandret litt rundt i “fritiden” fi kk også sett Rigas slott, hvor presidenten har sin residens. Den fl otte gotiske bygningen House of the Blackheads (opprinnelig ho-vedkvarteret til en del ugifte kjøpmenn med sort hatt) samt frihetsmonumentet fi kk også de fl este med seg.

Latvias VersaillesOnsdag morgen startet med en rikhol-

dig frokost før det bar av sted med bussen ut på landsbygda. Denne dagen var det

Rundale Slott som var målet for utfl ukten, også kalt Baltikums svar på Versailles. Dette var angivelig det vakreste og mest gjennom-førte slottet i Latvias barokk- og rokokko-kunst. Og det viste seg å være riktig; det var virkelig et imponerende anlegg med selve slottsbygningen og den fl otte tilliggende hagen. Transportetappen på ca 1 time ga oss et inntrykk av livet på landsbygda. Det var fi ne asfaltveier med god standard, bygget for EU-midler. Denne veien var hovedfartsåren til Litauen, med en god del trafi kk. Slottet lå ikke langt fra selve grensen.

Rundale slott ble laget av den italienske arkitekten Francesco Rastrelli, som også står bak Vinterpalasset i St.Petersburg. Slottet ble egentlig laget for hertugen Ernst Johan Biron, som var hertug av da-tidens Kurland. Det var ferdig restaurert etter mange års arbeid, og det var samlet inn og kjøpt tilbake autentisk inventar, malerier, tekstiler og porselen. Slottet er nå museum, men det leies også ut til bryl-luper og andre begivenheter. Påført blå plastovertrekk på skoene ble vi geleidet rundt i to etasjer samt kjeller.

Det var mange imponerende rom og saler, ikke minst de rikt dekorerte salene kalt “gullsalen” og “den hvite sal” samt so-vekammeret til selve hertugen. Heldigvis skulle vi ikke innom alle de 138 rommene, og hertugens liv og skjebne er egentlig en historie for seg. Etter slottsrunden kunne de som orket ta en runde i den franske ha-gen. Deretter var det igjen tid for lunsj, og vi spradet avsted til restaurant Balta Maja, som lå rett på utsiden av slottsanlegget.

Mer shoppingTilbake i Riga, var resten av ettermid-

dagen til egen disposisjon; hvilket for den enkelte kunne være avslapping, rusle rundt

i byen, en tur i parken, en runde i butik-ken eller et glass på et nærliggende hygge-lig “vannhull”. Mange la veien innom et kjøpesenter som lå rett ved hotellet, og som hadde norske eierinteresser. Og rett over på den andre siden av en stor og trafi kkert hovedgate (undergang måtte brukes) lå de berømte hangarene. Dette var 5 gamle han-garer som i tidligere tider var beregnet for luftskip (zeppelinere), men som nå utgjorde det store sentralmarkedet med kjøtt, fi sk, frukt og grønt og andre salgbare varer.

Spa i ØstersjøenTorsdag morgen, den siste dag av vårt

opphold i Riga, skulle vi først besøke den kjente spa- og badebyen Jurmala ca 25 km unna. Det bar av gårde i retning av Øster-sjøen - “Th e Baltic Sea”. Turen tok ca 1 time og vår guide, som vi etterhvert var blitt så godt kjent med, fortalte om det vi kunne se på veien. Jurmala by ligger inneklemt mel-lom sjøen og elva Lielupe, og den har der-med blitt ganske langstrakt. Området har unike mineraler og et sunt kystklima og ca 30 km med hvit sandstrand.

Byen har et stort antall restauranter og SPA-hoteller. Dette har etterhvert blitt et kjent feriested - da helst om sommeren, men SPA kan man selvsagt ta hele året. I sommerhalvåret er det en rekke festivaler og konserter. Hytter og hus av alle stør-relser lå tilbaketrukket langsetter sjøen bak sanddynene og innimellom furutrærne.

Turen til Riga hadde vært riktig fi n, og alle var fornøyd. Nå er Seniorforeningen igang med å planlegge ny tur høsten 2015 til Barcelona.

138 rom: Rundale slott er et imponerende anlegg, laget for hertugen av Kurland - Ernst Johan Biron. Etter mange år er det opprinnelige inventaret kjøpt tilbake eller restaurert, og slottet er nå museum.

”Tr”Tr”Tr”TrTrTre be be be be bbrødrødrødrødrødre”re”re”eee”:::: GamGamGamGamGamGamleblebleblebeblebyenyenyenyenyen i ii i RigRigRigigRigRiga ha ha ha ha ha har ar aarar a enennenn rekrekrekekrekrek---ke kekekeke imomimoimoimoimonernernernerrendendendendendende be be be be bbyggyggyggyggyggygg frfrfrfrfrfra ma ma ma ma ma middiddiddiddiddiddelaelaelaelae ldedeldeldeded renrenrenrennne ..

side 26


Norsk Tollerforbund


Våre drømmer

Mange vismenn har ytret meget om menneskenes drømmer og viktigheten av at menneskene har drømmer.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

”Ta ikke drømmene fra meg”! ”Uten drømmer kan ikke menneskene leve!”

En pause fra hverdagenDagdrømmer er ofte vår mulighet til

å komme bort fra hverdagens kjas og mas, og nullstiller vårt kraftuttak på hjernen for dagen. Ser et mannfolk i riktig alder et fl ott støkke av et kvinnemenneske, så settes hans fantasi og erotiske drømmer i gang. Og det samme skjer hvis en Eva-datter spotter et mannebein med brun hud og fi n rumpe! En innsatt i et fengsel drøm-mer om en tilværelse utenfor murene og en innbygger i et diktatur drømmer om et land med frihet og demokrati. En person med dårlig økonomi drømmer stadig om en tilværelse med fl ere ”smekaduser”. Tenk bare på Tevjes sang fra ”Spelemann på ta-ket”; ”Om eg var ein rik mann!”

Store og småI barndommens rike var våre tanker på

en vidunderlig måte forskånet fra bekym-ringer om veiskatt, strømregning og hva skal vi ha til middag. Jeg husker forresten at jeg aldri skjønte fatteren`s reaksjon da den første snøen kom! Han var yrkessjåfør som transporterte varer og gods i Dram-men og omegn. Vi småunger jublet og ropte og sa ”Hurra det snør nå!” Drømmer om skiturer, aking og øvrige vinteraktivite-ter satte seg i bevegelse. Fatteren, derimot, kikket ut av vinduet mot gatelyset, gran-sket været og sa til seg selv; ”Fa… i morgen må jeg legge på kjettinger!”

Gutter og jenterDrømmene som liten gutt begrenset

seg til de trivielle ting som skjedde i nær framtid; Vi gledet oss til jul og til påske og til sommerferien, og drømte om fi ne opp-levelser i disse nesten hellige fridager.

For jentene derimot, begynte de virkelige dagdrømmene om en god tilværelse i livet, langt før. Som før nevnt i tidligere kåserier, så mener jeg at jentenes verden mer komplex og mer intelligent enn guttenes verden.

Skjematisk fremstilt ved hjelp av tegne-serier og selveste ”Garfi eld”, så er jentene Garfi eld og gutta er Odie. Hunden Odie går stort sett rundt siklende, med tunga helt ute og venter på neste måltid. Garfi eld sitter ofte i sin ørelappstol med kloen i poten klar til neste angrep. Garfi eld har tenkt over situa-sjonen og har alltid full kontroll over situa-sjonen. Jentene hadde derfor allerede i tidlig alder satt inn sine framtidsdrømmer på hva som vil skje senere i livet; Å få en kjekk mann med god jobb og prangende bil. Jeg husker sanglekene jentene kunne hundrevis av, og som de utførte i frikvarterene i skolegården. Disse innbefattet ofte en rosenrød framtid med unger og kjekk ektemann!

Og mens jentene på 10-12 år sang om en lys framtid, gikk guttene rundt i skole-gården og planla klassekamp på ”Løkkeber-gene Idrettspark” mot guttene i klasse 4A.

Hormoner i fartI motsetning til jentene, satte guttenes

dagdrømmer inn for alvor til da hormone-ne satte seg i bevegelse, og vi kunne se inn i de voksnes verden. De hormonielle ek-splosjoner satte seg i sving i karfolkene sånn rundt 12-14 årsalderen, og tankene våknet om jenter selvfølgelig! Jenter, jenter, jenter!

Men også tanker om hva vi skulle ta oss til i framtiden begynte å virke. Hva slags utdannelse måtte vi ta og hvilke yrke kunne vi tenke oss. I ungdomsskolen den gang måtte vi velge kursplaner allerede i 14-15 årsalderen. Dette kunne avgjøre meget for den enkelte og påvirke mulighe-tene for bl,a inntak på videregående sko-ler. Følgelig dreide mange samtaler i ung-domsskolealderen seg om framtidige yrker.

Jeg kan i dag humre kraftig over hva jeg nu anser som skivebom over hva jeg selv planla som yrker; Blant fl ymekaniker, poli-timann og urmaker var nok det førstnevnte yrke et yrke som ville vært umulig å ha for en grublende fi losof med distré tilsnitt; Jeg ser for meg en episode der jeg har overhalt et fl y,

det tar av og jeg sier til meg selv; ”Pokker hel-ler! Dro jeg til den boltemutteren i motoren godt nok…?” Tross alle drømmer og tanker om forskjellige yrker, så fulgte denne kropp den store hop og begynte på videregående utdanning på ”St.Halvards Gymnas” .

Drømmer i grøntUten noen som helt tanker om hva jeg

skulle gjøre etter videregående, så hadde jeg tre fantastiske år på gymnaset, som lå tett til Drammen Jernbanestasjon. Da gymnastiden nærmet seg slutten, drømte jeg om et fi nt år i Kongens klær.

Sesjonen hadde avslørt at skapningen med det kjødelig navn Børre Berg, hadde fysikk og V-form nok til å avtjene militærtjenesten i HTKSØ. ”Hva i granskauen står dette for?”, lurer du på; Elementært, min gode venn! Hæ-rens Transportkorps Skole og Øvingsavdeling var det. Og ikke bare det! Det var Militærpo-litiet jeg skulle tjenestegjøre under. Jeg så for meg i mine dagdrømmer fi n vakttjeneste i strøken uniform med hvite bandolær, omgitt av trivelige soldatervenner. Jeg ble revet ut av denne drømmen på Drammen Jernbanesta-sjon i juli 1975 på vei til Vatneleiren.

Vi ble tatt godt i mot i HTKSØs høy-borg, som lå ved Sandnes nær Stavanger. I rekruttskolen løp vi til vi spydde, det var jerndisiplin og fysisk trening på linje med befalskolens nivå. Men det hele sluttet en dag da vi var ferdigutdannede MP-soldater med rød fl øytesnor og rødt trekk i lua. Vi ble sendt til MP-troppen ved Brigaden i Nord-Norge på Bardufoss.

Nord-norske drømmerEtter en stund i ensomhet i kongens klær

var det stor sett en ting våre drømmer dreide seg om; Jenter!! Vi drømte om brunetter, om blondiner og om mørkhårede skjønnheter. Ved patruljer til helgepermisjoner til Tromsø som MP- soldat var det meget mulig å fre-kventere de nord-norske utgaver av evadø-trene. Kjekke jenter som brukte snus, bannet lavt og hadde en jordnær innstilling til livet!

Ved siden av å drømme om jenter så begynte vi ut i tjenesten å drømme om å bli dimittert og få på oss sivile klær igjen. Og en dag etter et liv i 365 dager som var gjennomsyret av den olivengrønne fargen, var det hele over. Etter et mellomspill på to år som vanlig mann på ”gølvet”, begynte jeg den lykkelige tid i tollvesenet som 22 åring.

side 27

[email protected]



Drømmen om familieNoe merkelig skjedde meg da jeg rundet

25 år. Da omsider ble jeg voksen! Da begynte jeg å tenke på framtida og at man kanskje snart burde stifte familie. Man begynte å drømme om kone og kanskje barn med tid og stunder. Man skjønner at tiden ikke står stille, men ruller av sted med ustanselige skritt. Og våre drømmer følger oss med forskjellige innfalsvinkler etter hvert som årene går.

Hvis guttene begynner å drømme om kone og barn i kanskje 25-årsalderen, så har jentene ofte hatt disse drømmer i opp-til fl ere år allerede. De er som før nevnt mer jordnære og realistiske enn oss gutter. Og de takler stress og mas i familiens skjød bedre den dagen barna fi nnes der.

Drømmene ble oppfylt med snill kone og to fl otte barn. Jeg husker noen få episo-der der man drømte om litt fred og ro i en hverdag med unger på 6 -8 år som ikke gav noe ved dørene. En vinterettermiddag for 20 år siden gikk jeg rolig opp på loftsbua i blokka vår, og satt i mørke inne i bua i en god lenestol i et kvarter. Dette bare for å få noen minutter med ro og muligheten til å være alene noen strakser.

Årene går og de ungene som lot sin fantastiske energi gå ut over sine foreldre, er nu etablert med god jobb, fi ne leilighe-ter og krydderhylle på kjøkkenet.

Voksne drømmerEtter 40 år i arbeidslivet så er det kvel-

der da vekkeklokken stilles som man tenker for seg selv; ”Pokker heller, er livet bare det å jobbe!?” De tunge tanker om arbeidslivet for-dufter gradvis da våren kommer og lyset igjen setter sitt preg på hverdagen. Men for hvert år som går og mørketiden kommer tilbake, så blir tankene om kommende tider hvor man kan styre dagen selv gradvis sterkere.

Uttrykket eller drømmen ”Katt og ka-niner og et småbruk på landet” ble udøde-liggjort i en fengende sang. Uttrykket står for en av menneskenes urdrømmer i det siviliserte samfunn; Nemlig det å vende til-bake til naturen og leve av naturen. Noen mennesker klarer å skjære over på tvers og fl ytte fra en stresset by til et rolig liv på lan-det. Men det er nok en krevende aff ære å begynne å dyrke egne grønnsaker, være uten varmekabler på badet og måke 100 meter gårdsvei for å komme ut på hovedveien.

Følge sine drømmerEnkelte av programmene fra TV-serien

”Der som ingen kunne tru….” .er i mine øyne en smule patetisk. TV-programmene tar for seg nettopp det å følge sine drøm-mer om å fl ytte for seg selv på landet.

Imidlertid virker det som om noen av drømmerne tar den” litt for langt ut”!

I et program fra ei vestlandsbygd bodde en nordmann med sin amerikanske kone på en øde plass. De hadde drøssevis med unger, ingen strøm, og bare kjøkken-utstyr og hjelpemidler fra en svunnen tid.

Jeg kan leve med at de benyttet håndd-reven kremvisp. Men da den eldste datteren krabbet opp på en pedaldrevet, hjemmelaget vaskemaskin, så kunne jeg ikke annet enn å le!

Det må ikke være reinspikket realisme bak våre dagdrømmer. Men det hjelper at vi lander på et fornuftig nivå før vi realiserer våre drømmer. På 50-årdagen min kunne jeg godt på tenkt meg å gå til innkjøp av en turkis farget Ford Mustang cabriolet fra 1965. Men min inntekt og øvrige økono-mi avgjorde at 50-årsgaven ble en Tempo Standard 150 ccm fra 1954.

Fremtidige drømmerLa meg passere min egen alder

for øyeblikket, og tenke fremover på hva som kan bli de fremti-dige drømmer. Jeg kjenner visjonene til fl ere mennesker som er eldre enn meg, og kan ta del i deres drømmer; Stikkordet til fl ere av mine venner og kjente av eldre opphav er nok en lettere tilværelse.

Man er rett og slett møkka lei av ma-ling, muring og vedlikehold på sine hus. I framtida drømmes det om en letter tilvæ-relse i leilighet med tilhørende parkerings-plass i etablissementets kjeller.

I så måte kan vel det behagelige, sedate i tilværelsen i noen tilfeller gå for langt. En gammel kjenning av meg hadde fl yttet i ny leilighet i Drammen. Entusiastisk forklar-te han meg; ”Alt er så lettvint i leiligheten. Det er sentralvarme og kort vei til heisen ute i gangen! Og i kjelleren er det kort vei fra parkeringsplassen og bort til heisen!” Da vi gikk hver vår vei etter samtalen tenkte jeg for meg selv; ”Herre Jesus, hvor skal denne mann hente sin daglige trim?”

Noen av oss drømmer om å reise til fj er-ne steder som vi har hørt om eller sett bilder fra. Jeg selv har to slike reisedrømmer som passer min økonomi og begrensede reiselyst hva angår lengden av reisen; Jernbanereise fra Drammen til Bodø for å besøke Norsk Luftfartsmuseum og reise med buss, ferge og tog til Tammersfors i Finland for å besøke gamle språkstudievenner fra 10 år tilbake. Og for å få praktisert noe av den fi nsken jeg har lært de siste årene. Noen realiserer gamle drømmer om å kjøpe feriested i Spania eller tømmerhytte på Golsfj ellet. Andre igjen trår til med ei hytte ved fj orden.

Og da vi blir riktig gamle, da har vi våre

drømmer da også. En av disse er å få komme hjem etter en tur ut til fj ern og nær og få lov til å sove i egen seng! Den

s e n g a er det nemlig ingen annen seng som kan erstatte! En gammel, god kol-lega av meg her ved Drammen tollsted var formann i Drammen Gardistforening. En gang hadde han spurt selveste Kong Olav om hvorfor han likte så godt å komme til Dram-men. Den aldrende majesteten svarte kjapt på sin måte ; ”Greit å komme til Drammen! Da kommer jeg hjem om kvelden og kan sove i egen seng!”

Drømmer i oppfyllelseNoen ganger går de mest fantastiske

drømmer i oppfyllelse. Som når en fotball-spiller som Martin Ødegård plutselig spiller sammen med stjernene på favorittlaget Li-verpool eller da sjakkspiller Magnus Karl-sen blir verdensmester. Eller at en norsk skuespiller får spille i samme fi lm som de skuespillerne i Hollywood han har hatt som forbilder. De gamle ordtakene hadde rett!

Da et av USAs største fengsler ble inn-viet for mange år siden sa direktøren for fengselet til en av senatorene fra delstaten som var blant de innbudte ved åpningsse-remonien; ”Vi kan ikke gjøre fengselet mer fl uktsikkert enn vi har gjort her. Da vil vi ta bort fangenes drømmer om å kunne fl ykte! Og da kan de bli gale på kort tid!”

Have pleasant dreams!

Børre B

side 28

Norsk Tollblad nr. 1-2015 https://twitter.com/NorskTollblad

Kunnskap er viktigI min serie av reisebrev har jeg to ganger hatt bidrag fra Kenya. I det siste av disse to beskrev jeg hvorfor jeg reiste tilbake allerede etter bare ett år - nem-lig møtet med en kenyansk familie ute på kysten ved Det indiske hav.

tekst og foto:Leif S. JørgensenTollernes seniorforening Oslo og Akershus

Reiselyst

Lokal koloritt i Kenya: Bilder fra sentrum i byen Ukunda. Byen ligger ved kysten mot Indiaha-vet ved siden av Diani Beach, 30 kilometer sør for hovedstaden Mombasa og 76 km nord for grensen med Tanzania. Byen hadde 62.500 innbyggere ved folketellingen 2009.

Nå i november 2014 besøkte jeg denne fa-milien nok en gang.

MMMMMMeeeeedddddiiaaaaaa ssssskkkkkaaaapppppeeeeerr fryykktttTurismen har meget stor betydning både

for Kenya og andre land i Afrika. I Europa og Amerika blir dessverre det enorme afri-kanske kontinentet betraktet som ett land. Oppslag om Ebolavirus og terrorhandlinger fra ytterliggående grupper som Al Shabab får turistene til å sky det afrikanske kontinent. Hotellene er mindre enn halvfulle og reisear-rangørene må stadig kansellere sine planlagte turer på grunn av for få deltakere.

Månedene november til mars er sommer-tid her ved ekvator og hotellene burde være fulle av glade mennesker. Også Temareiser har måttet kansellere sin Kenyatur i år av samme grunn. Jeg vil faktisk kalle dette for uvitenhet. Alt for få er klar over at de land som er utsatt for Ebola ligger mer enn 5.000 kilometer fra Mombasakysten i Kenya. Europa er faktisk mer utsatt for smitte enn Kenya.

MMMMMMeeeeennnnn jjjjeeeeegggggg vvvvvvvilllleeeee tilbbakkkkkeeeeMin kontakt med familien via SMS

og email fl ere ganger ukentlig gjorde at jeg virkelig hadde lyst til å reise tilbake for å bli bedre kjent med dem. Jeg tok derfor kontakt med et reisebyrå og fi kk der bestilt både fl ybilletter til Mombasa via Istanbul og hotellrom i to uker ved Southern Palms

Beach Resort som ligger ved Diani Beach ca 1,5 times kjøretur sør for Mombasa. Det eneste negative var ankomst og avgang fra fl yplassen i Mombasa midt på natten, men ved ankomst sto en sjåfør i ankomsthallen med en plakat med mitt navn på og samme sjåfør kjørte meg tilbake to uker senere.

UUUUUUrrrrooooooolliiggggghhhhheeeeetttteeeer i KeeeennnnyyyaaaaDa jeg kom hjem til Norge etter ferie-

turen, hørte jeg allerede første dag på ny-hetene om fl ere terrorangrep fra Al Shabab både i Mombasa og andre steder i Kenya. Dette merket jeg ikke noe til under opp-holdet, men under den nattlige kjøreturen tilbake til fl yplassen måtte vi passere gjen-nom to politisperringer med spikermat-ter. Jeg skjønner nå hvorfor. På en utfl ukt til en nasjonalpark nær kysten ble vi fulgt av en bevæpnet vakt, men det var mer av hensyn til villdyrene enn til mulig terror-virksomhet. Med tanke på Ebolaviruset ble det gjennomført utvidet helsekontroll ved fl yankomsten i Mombasa til tross for at det var midt på natten. Jeg måtte fylle ut hel-seskjema og kroppstemperaturen ble målt. Dette har jeg ikke opplevd på mine to tidli-gere besøk i Kenya, men jeg antar det var et forbyggende tiltak for å roe befolkningen.

LLLLLyyyyykkkkkkkkkkeeeeelliiiggggg ggggjjjjeeeennnsynEtter å ha hvilt litt og pakket ut gikk jeg

første morgen ned på den kritthvite stranda for å ta et morgenbad i havet. Der satt tre av mine venner - Juma (29), Rajab (26) og Mwanasha (23) - og ventet på meg og jeg ble overøst med både klemmer og kyss. Hver dag de to ukene møttes vi på stranda for hyg-gelig prat og et morgenbad sammen. Selvføl-gelig ble det også utvekslet gaver både til meg og min familie og venner og motsatt fra oss til familien. Og jeg hadde gleden av igjen å besøke familien i deres fattigslige hjem som jeg beskrev i forrige reisebrev. Til tross for at de lever i ytterste fattigdom, opplever jeg dem som utrolig stolte og vennlige. Med for-eldre og ti barn og ungdommer ble det utro-lig mange klemmer og kyss på meg.

NNNNNNøøøøøødddddvvvvvvveeeeennnnnddddiiigggg ssssskkoleggaaaannnnggggJeg har tidligere fortalt at ingen av de ti

barna hadde mer enn åtteårig grunnskole som er gratis og obligatorisk. Ingen av de som er ferdig med grunnskolen har derfor mulighet til å skaff e seg fast arbeid. Jentene prøver å selge suvenirer til turistene og gut-tene tar tilfeldige jobber for en dag eller to. Men når turistene nå uteblir, blir det heller ikke inntekter som skaff er verken min ven-nefamilie eller tusener av andre familier mat på bordet. Det er ingenting som heter alders-trygd eller arbeidsledighetstrygd i Kenya.

Under mitt besøk hos familien for et år siden kom Mwanakame som da var tretten år og nettopp ferdig med grunnskolen og

side 29

[email protected]



Den kenyanske ”familien”: Leif møter hele storfamlien som han holder kontakten med via sms og eposter fra Norge. De fem minste barna er ikke islekt, men når man har besøk langveisfra så dukker gjerne nabolaget opp også. På bilder øverst til høyre ser vi Leif og Mwanakame som nå får treårig videregående utdanning, takket være økonomisk bidrag fra personer i Norge. Her viser hun stolt frem skoleuniformen sin. Nederst til høyre ser vi en avde fantastiske solnedgangene over det indiske hav.

satte seg ved siden av meg og fortalte hvor inderlig hun ønsket å kunne få fortsette sin skolegang. Da jeg kom hjem tok jeg kontakt med en av mine reisevenner og vi ble enige om å bekoste treårig videregående skole - se-condary school - på henne. Da jeg nå kom på nytt besøk, var hun nettopp ferdig med det første skoleåret, som forøvrig følger ka-lenderåret. Hun kom meg nå løpende i møte og kastet seg i mine armer og takket for at hun fi kk fortsette med sin utdannelse.

Skoleåret består av tre terminer på tre måneder hver og med en måneds pause mellom hver termin. Allerede med secon-dary school vil hun være bedre rustet for å få seg et skikkelig arbeid som kan gjøre henne i stand til å bidra økonomisk til hele familien. Hun hadde nå mange ønsker om hva hun ønsket å jobbe med når skolegan-gen var slutt, men aller helst ønsket hun å studere ytterligere til lege.

Etter hver termin har hun sendt meg rapport om hvordan hun har det på sko-len og hvilke karakterer hun oppnår ved de terminvise eksamener. Bestått eksamen er vilkåret for å få fortsette neste skoleår. Mwanakame må gå til og fra skolen og bruker ca en time hver vei, så nå er hennes høyeste ønske å få en sykkel.

UUUUUUttttfffooooorrrrssssskkkkiiiinnnnnggggg aaavv næærrrooommmmmrrrråååååådddddddeeeeeeeettttDa jeg for tiden er ganske handikapet

på grunn av en korsbåndskade og generelt nedslitt brusk og beinstruktur i knærne, var jeg ikke så mobil som jeg kunne øn-sket. Sammen med tre av søsknene fi kk jeg derfor leid en bil med sjåfør en halv dag for ca 400 kroner. Vi besøkte bl.a. den lille byen Ukunda som er nærmeste tettsted til stranda og huset der familien bor.

Hovedveien gjennom byen er asfaltert og av god standard, mens bygatene min-ner mer om trange søletråkk. Butikkene holder til i det jeg vil kalle skrøpelig skur og mange selger sine varer direkte fra kjer-rer eller fra en presenning på bare bakken. Jeg håper mine fotografi er kan gi dere et inntrykk av forholdene både i Ukunda og hos familien. Jeg besøkte også Ukunda Se-condary School og fi kk snakke med en av lærerne til Mwanakame. Jeg vil ikke prøve å beskrive den ynkelige lunsjen vi inntok på en av byens serveringssteder.

PPPPPPååååå hhhhhoooootttteeeellll fffoooooorrr fførssteeee ggaaaannnnnngggggggEtter mye mas fi kk jeg installert min

unge venninne Mwanasha i et hotellrom for noen dager. Dere skulle sett hennes øyne funkle. Første gang i hennes liv at

hun fi kk bo på et hotell, sove i en skikke-lig seng, spise og drikke så mye hun ville, samt benytte hotellets mange fasiliteter. Hun bar det rosa plastarmbåndet som viste at vi hadde bestilt ”all inclusiv” som om det var laget av gull med diamanter. Jeg tok henne også med til en nasjonalpark der hun for første gang i sitt tjuetreårige liv fi kk se noen få av Kenyas villdyr.

JJJJJeeeeegggggg vvvvvviiill ttttiilbbbbbbaaaakkkee iggjeennnSannsynligheten for at jeg reiser tilbake

i november i år er stor. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke kan redde verden, men det er utrolig godt å kunne hjelpe en fattig familie med penger til mat og andre nødvendighe-ter og skolegang for en av jentene. Jeg er ikke redd for å reise alene og har heller ikke tid til å kjede meg med en så varm fami-lie rundt meg. Hotellet var i år dominert av tyskere, men jeg snakket også med noen svensker og dansker samt en liten gruppe nordmenn som var innom noen dager.

Reis til Afrika. Vær ikke redd for Ebola el-ler terrorbevegelser.

GGGGGGGGGGooooooddddddd rrreisseeeellllyyyysssstttttttt

side 30


Norsk Tollerforbund


YS STAT-KONFERANSEN 2015

Ser mørke skyer i horisonten

– Det blir lagt merke til når regjeringssjefen så tydelig viser at treparts-samarbeidet bare gjelder når det passer, sier YS Stats leder Pål Arnesen.

tekst: Liv Hilde Hansenfoto: Steinar Myhre Knutsen

Tittelen på årets konferanse i YS Stat er de tre F-ene: Fornye, forenkle og forbedre. På talerlisten står blant annet statsråd Jan Tore Sanner, riksrevisor Per Kristian Foss, tidligere Høyrepolitiker Kåre Willoch og tidligere LO-leder Yngve Hågensen.

– YS Stat og forbundene ser mørke sky-er i horisonten. De beveger seg relativt raskt og kan utvikle seg til uværsskyer om de får lov, sa Pål N. Arnesen i sin åpningstale.

– Partsamarbeidet lokalt forutsetter li-kestilt deltakelse, innfl ytelse og tillit, sa han.

Synkende organisasjonsgrad– En forutsetning er organisasjonsgra-

den, som ikke må bli lavere. Vi er heller ikke fredet i statlig sektor. Organisasjons-graden synker også hos oss, sa Arnesen.

Han viste til YS Arbeidslivsbarometer, som viser at andelen uorganiserte som kan tenke seg å bli medlem i en fagforening, synker. Og andelen medlemmer som kan tenke seg å bli tillitsvalgte, faller dramatisk.

– Argumentet er "manglende generell in-teresse for fagforeningsarbeid"; det argumen-tet har gått forbi "tar for mye tid". Begge disse utviklingene er foruroligende, sa Arnesen.

Utfordrer statsråd Sanner– Selvsagt skal og må vi gå i oss selv

for å se hva vi kan gjøre for å snu dette, så absolutt har vi et ubenyttet potensiale som må utløses, men myndigheter og arbeids-givere må også bidra med sitt, sa Arnesen.

– Utfordringen går her i dag til statsrå-den og statens personaldirektør, sa Arne-sen og utdypet:

– Det blir lagt merke til på alle nivåer,

sentralt og lokalt, når regjeringssjefen sier at trepartssamarbeidet er viktig, men viser så ty-delig at det gjelder bare når det passer de. Par-tene lokalt blir påvirket av dette. Det handler om å bygge tillit. Statsrådens ønske om å gi partene lokalt større handlingsrom med støtte fra oss sentralt, blir vanskelig å få igjennom om dette innebærer en økt bruk av styrings-rett og på bekostning av den enkeltes med-virkning eller den formelle medbestemmelsen nedfelt i Hovedavtalen, understreket Arnesen.

Streiken 28. januarLederen for YS Stat avsluttet med å

oppfordre medlemmene til å slutte opp om den politiske streiken 28. januar:

– For første gang siden 1998 mobilise-rer vi medlemmene til å gi uttrykk for sin misnøye med regjeringens politikk – i det-te tilfelle de foreslåtte endringer i arbeids-miljøloven. Mye kan og skal sies i denne saken. Jeg håper dette ender godt for både arbeidstakerne og arbeidslivet! Ditt bidrag, til både deg selv og kommende arbeidsge-nerasjoner, er å stille opp 28. januar, opp-fordret Arnesen.

side 31

[email protected]




Statsråden lovet involvering fra partene

– Jeg deler synet på vik-tigheten av et høyt orga-nisasjonsliv. Vi skal sam-arbeide og fi nne gode løsninger, men det betyr ikke at vi er enige om alt. Vi er ikke enige om arbeidsmiljøloven, sa kommunal- og moderni-seringsminister Jan Tore Sanner da han gjestet YS Stat konferansen.tekst: Margarethe Standberg, AVYOfoto: Steinar Myhre Knutsen

At partene er uenige, har vært godt synlig i mediene den siste tiden, særlig når det gjelder regjeringens forespeilede endringer i arbeidsmiljøloven. YS er sterkt i mot fl ere av forslagene, ønsker å si kraftig i fra og mobiliserer til politisk streik.

Vil involvere parteneRegjeringen på sin side defi nerer end-

ringene i arbeidsmiljøloven som moderate, men Jan Tore Sanner forsikrer at han er opptatt av trepartssamarbeidet og av å lytte.

– Vi er opptatt av å lytte og justere kur-sen dersom det er nødvendig. At vi trakk forslaget til endringen i sykepenger er et eksempel, sier han.

Sanner forsikrer at partene skal in-volveres når regjeringen nå skal se på

tjenestemannsloven.– Vårt ønske er ikke å snu opp ned på

den, men å gjøre moderate endringer som kan stå seg over tid. Vi vil sørge for gode prosesser og godt samarbeid med hoved-sammenslutningene, sier Jan Tore Sanner.

Merkes på kroppenOgså i fj or gjestet Jan Tore Sanner YS

Stat konferansen, og han gjorde rede for ar-beidet som var startet opp med fornying, for-enkling og forbedring i staten. De tre f-ene innefatter både de kjente tidstyvene, Klart språk i staten, ledelsesprogram og digitali-sering, og veien er ifølge Jan Tore Sanner et kontinuerlig arbeid mot færre mål og tydeli-gere prioriteringer. Ifølge statsråden er dette en arbeidsform og ikke noe som går over.

– Vi vet at vi står foran en omstilling, men det er forskjell på å lese om dette og å merke det på kroppen. Vi skal satse mer på kunnskap, på forskning og utvikling og på «det grønne skiftet». Dette er en skute som tar tid å snu, sier Jan Tore Sanner.

Statsråden fortalte om fornying-, for-enkling- og forbedringsprosjektene «Hvis pasienten fi kk bestemme», «Hjelp det has-ter», «Enklere språk».

– Dette er prosjekter hvor dere har spilt en konstruktiv rolle. Vi jobber nå med hvordan vi lokalt kan fi nne frem til de gode løsningene mellom tillitsvalgte og ledere. Vi vil se på om dette gir løsninger som vi kan overføre til andre områder. Om dere ser at ting kan gjøres enklere enn det som er til-felle nå, er det viktig at den beskjeden kom-mer opp i systemet, understreket Sanner.

Per Kristian Foss leder i dag Riksrevisjonen, stortingets revisjon- og kontrollorgan.tekst: Astrid Hellwig, SKL

Som tidligere Høyre-politiker og fi nansminister slo han an en litt annen tone på YS Stat-konfe-ransen enn den vi har vært vant til å høre.

– Effektivisering og modernisering har alltid pågått i forvaltningen. Dette hadde jeg ikke sagt som politiker, tror jeg, sa Per Kristian Foss.

Store fusjoner, reformer og anskaffelser er områdene der det gjøres alvorlige funn, og

Riksrevisjonen konsentrerer seg om å kartleg-ge risiko og konsekvens. Hvor kan det gå feil?

- Riksrevisjonens jobb er å bidra til at for-valtningen blir bedre på å bedre seg, sa Per Kristian Foss. - En forvaltning bør være i stand til å forvalte sine egne prosesser, og der man lærer av de feil som har blitt gjort.

Foss trakk frem IKT som et område der det ofte har vært vanskelige å oppnå målene som har vært satt. Ny teknologi er ikke alltid løsnin-gen på mer effektiv forvaltning og høyere pro-duktivitet. Når Riksrevisjonen har sett på hva som kan gå feil i IKT-anskaffelser, har de sett at kompleksiteten i prosjekter blir undervurdert, el-ler at man har bestilt noe helt nytt, og som ikke allerede fi nnes. Arbeidet har avdekket mangel på kompetanse, og at det ikke er tilstrekkelig robuste arbeidsprosesser i organiseringen av

moderniseringsarbeidet. Heller ikke fusjoner av oppgaver er noe unntak.

– Når store fusjoner støter på mangelfull kompetanse hos de som skal gjennomføre prosessen, har vi ingen midler mot det, sa Foss. Det er et betydelig potensial for bedre utnyttelse av fagkompetanse og å avklare forventninger. Hans enkle råd i arbeidet var å tenke enkelt, planlegge nøye og å følge opp.

Foss trakk frem noen lyspunkter, og Skat-teetaten fi kk ros for moderniseringen av sitt tjenestetilbud.

– Jeg er selv skattebetaler, og merker sto-re endringer i hvordan jeg skal melde inn min skatt. Samtidig er jeg, som gammel fi nansmi-nister, fornøyd med at Skatteetaten har fl yttet fokus over på de store sakene, avsluttet Per Kristian Foss.

De tre f-ene i offentlig forvaltning

side 32


Norsk Tollerforbund


– De tre F-ene, Fornying, Forbedring og Forenk-ling, er bare nyord for omstilling. Og det er noe statlige virksomheter har holdt på med i mange tiår, innledet Parat-leder Hans-Erik Skjeggerud ordvekslingen etter stats-råd Sanners innlegg.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Han fortsatte med å etterlyse medvirkning til omstillingsprosessene.

– Det nytter ikke at statsråden selv opplever at han forankrer og driver med-bestemmelse om de ansatte ikke opplever det samme, sa Skjeggerud bestemt.

Ord må bli handling– Jeg er positiv til de tre F`ene. Jeg har

fått beskjed om å være litt positiv i denne


Refl eksjoner om de tre F`ene

debatten. Sånn nå har jeg vært litt positiv, startet Fredrik Støtvig fra Norsk Tollerfor-bund.

– Vi har sagt før og sier igjen at vi ikke blir tatt med på prosessene før beslutnin-gene blir tatt – vi blir informert i etterhånd og får være «med» på utførelsen. Og ETO – endringene i tollvesenets oppgaver – er bare ett eksempel på hvordan regjeringen tar beslutninger bak lukkede dører – uten å høre på hva faginstanser og brukerne/næringslivet mener og ønsker. Regjeringen må snart begynne å ta lærdom av at man må høre på brukerne før man beslutter noe. De sier at de er for trepartssamarbei-det og medbestemmelse - da må de også vise det med handling, slår Støtvig fast.

Under evig omstillingJens Jahren fra BFO trakk paralleller til

de store omstillingene Forsvaret har vært igjennom det siste 10 årene.

– Vi har hatt en intern eff ektiviserings-prosess og har funnet mange gode eff ekter av omstillingen, men kjenner nå at strik-ken er tøyd vel langt. Vi opplever at det er et stort gap mellom hva det koster å oppnå

målene Staten ønsker og hva som tildeles av budsjettmidler for å nå disse. OG vi ser at dette gapet forsøker man i tette ved å til stadighet fj erne fl ere og fl ere ansattret-tigheter, mener Jahren.

En bremsekloss?Debattleder Terje Svabø spurte de tre

om ikke fagforbundene fremsto mer og mer som en bremsekloss.

– Først og fremst så ligger det litt i vår rolle og oppgave som fagforening å sette bremsene litt på - det er noe av mandatet fra medlemmene våre, svarte Hans-Erik Skjeggerud fra Parat.

– Og hovedproblemer er den man-glende evnen til å forankre omstillingene - i stadig fl ere saker ser vi at Regjeringen går i utakt med folket, supplerte Støtvig.

– Gode prosesser, bedre involvering og dialog skaper ofte de beste løsningene. Det kan ta noe mer tid, men til gjengjeld er suksessfaktoren større. Og dårlige løsnin-ger skaper gjerne mye støy i etterkant – det tar ikke akkurat mindre tid å håndtere det, avsluttet BFOs Jens Jahren.

Fra vestre Hans-Erik Skjeggerud (Parat), Fredrik Støtvig (Norsk Tollerforbund) og Jens Jahren (Befalets Fellesorganisasjon) delte sine tanker om Fornying, Forbedring og Forenkling. Medieveteran Terje Svabø ledet debatten.

side 33

[email protected]



– Jeg vil nødig slukke ly-set her i Norge, men jeg blir veldig bekymret når jeg hører at statsråd. San-ner har besøkt Danmark, startet Jørn Riise, leder av Dansk Told og Skat.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Den danske forbundslederen var invitert til YS Stat – konferansen for å snakke om den danske produktivitetskomiteen som gjorde sitt arbeid i Danmark mellom 2012 og 2014.

Brukerne må bestille tidDen første rapporten fra den nor-

ske produktivitetskomiteen er like rundt

– Per Kristian Foss, jeg la merke til at du ikke skrøt av så mange. Du skrøt av Skatteetaten, men det fi nnes to til, Lånekassen og Statens pensjons-kasse, sa Marianne Andreassen, di-rektør i Lånekassen og medlem av produktivitetskommisjonen.

tekst: Astrid Hellwig, SKL

Produktivitetskommisjonens oppgave er å kartlegge og analysere årsaker til den svakere


Danmark er ikke et eksempel til etterfølgelsehjørnet – og lederen av den danske komi-teen er også medlem i den norske.

– Statsråden snakker om at man må gjøre omstillinger for å tilfredsstille bru-kerne – alt skal komme brukerne til gode. I Danmark har vi stengt dørene for brukerne – de må nå bestille tid for å snakke med noen i Skat nå, og forsøker man å ringe hav-ner man i en lang telefonkø, forteller Rise.

Den danske produktivitetskomiteen har levert seks rapporter, og en sluttrap-port i løpet av sitt virke.

Ny teknologi, ny viten og smartere løs-ninger er svarene komiteen kommer med for å øke produktiviteten i off entlig sektor.

– Mens vi har aldri opplevd en større grad av styring – sentralisert styring, sier Rise.

Ledelse, fl eksibilitet og tillit skal gi en mer eff ektiv off entlig etat i vårt naboland. Fleksibiliteten dreier seg i stor grad om å ar-beide til andre tider – å være tilgjengelig ut over normaltiden – og avlønningen henger ikke helt med på disse endrede arbeidstidene.

Restansene og ressurseneRise trakk også frem litt om hvordan Skat

har blitt berørt de siste årene. I motsetning til i Norge hvor toll og skatt IKKE ble slått sammen etter ROSA-prosjektet på 90-tallet, ble det danske Told og Skat slått sammen i 1990. 190 ble sagt opp som direkte følge av det. Deretter fulgte en rekke omstruktu-reringer med 330 sagt opp i 1999, 150 nye avskjedigelser i 2002, 100 nye mistet jobben i 2011 før 317 ble oppsagt sist i 2013.

– Fra 2005 til 2018 skal skatteetaten kuttes fra 11.000 til 6.000 årsverk. Det mener vi er en klar sammenheng med hvorfor det står så dårlig til med Skat i dag. Vi har ikke nok ressurser til å gjøre oppga-vene våre, mener Rise.

– Og se på vårt nye innkrevingssystem. Dette EFI skulle erstatte alle andre syste-mer vi har hatt i Skat og prosjektet begynte i 2002. Det er fortsatt ikke oppe og går, og nå slutter snart de gamle systemene å virke. Det er ingenting å falle tilbake på, og fungerer ikke dette systemet snart sitter vi igjen med penn og papir.

– I dag bruker vi 70% av medarbeiderne til å rydde opp, mens 30% driver med inn-kreving, sukker en oppgitt forbundsleder.

Liten medvirkningRise kjente seg også godt igjen i hvordan

omstillingsprosessene foregår her i Norge om dagen. - Vi blir ikke tatt med i noen prosesser på ide-stadiet, men når beslutningen er tatt blir vi orientert og tatt med på «dialog».

– Jeg maner til sunn fornuft. For går det denne veien i Norge også kan jeg ikke si annet en «god fornøyelse», avsluttet den danske gjesten.

produktivitetsutviklingen i Norge siden 2005.– Denne utviklingen er ikke typisk for Nor-

ge. Og ser vi til Danmark, har de et mye større problem enn Norge, forteller Andreassen.

Hun legger ikke skjul på at det dreier seg om å få ut mer av en gitt ressursinnsats, men under-streker samtidig at det i stor grad handler om hu-mankapital og vår evne til å trekke ut kunnskap og omsette den i innsats. Samtidig la hun også vekt på at produktivitetsvekst i seg selv ikke er et mål. Det er uhyre viktig å ha med seg samfunns- og virk-somhetsperspektivet. Høyest mulig produktivitet er ikke alltid god samfunnsøkonomi.

– Eff ektiv off entlig ressursbruk avgjørende. Off entlig sektor er ikke dyr, men den er arbeids-intensiv, legger hun til. Off entlig sektors tjenes-teproduksjon skjer under andre rammebetingel-ser enn i det private. Tjenestene skal gi eff ekter på politiske fastsatte velferds- og samfunnsmål, ikke fortjeneste på en økonomisk «bunnlinje».

– Når vi har fokus på humankapital, har vi også fokus på helse og hvilke konsekvenser endringer har for de ansatte, svarte Marianne Andreassen avslutningsvis på spørsmål fra salen om produktivitetskomiteen har sett på produk-tivitet i forhold til de ansatte.

Produktivitetskomiteen

side 34


Norsk Tollerforbund



tomodnemenn

To gode venner, tidligere statsminister Kåre Willoch (H) og tidligere LO-leder Yngve Hågensen, underholdt salen med sine refl eksjoner rundt fag-foreningens historie og betydning. To menn som har satt sitt tydelige preg på norsk samfunnsliv og politikk. Debatten ble forsøkt ledet av den er-farne tv-veteranen Terje Svabø, men utviklet seg etterhvert til en under-holdene ordveksling, som ble krydret med kjappe, morsomme kommenta-rer med en alvorlig undertone.

side 35

[email protected]



LØNNSOPPGJØRET 2015

Erna roste trepartssamarbeidet

– Trepartssamarbeidet er et konkurransefor-trinn vi har. Det forsikret statsminister Erna Sol-berg da hun møtte pres-sen etter møtet i kon-taktutvalget.

tekst: Liv Hilde Hansenfoto: Erik Norrud

– Omstillingene skjer på en slik måte at Norge er styrket økonomisk, sa Solberg.

Statsministerens uttalelser til pressen kom i etterkant av møtet i Regjeringens kontaktut-valg med partene i arbeidslivet. Hovedtemaet var det kommende mellomårsoppgjøret.

Partenes ansvar– Det er partenes ansvar å drive lønns-

forhandlinger, ikke Regjeringens, fortsatte Solberg, før hun slapp katta ut av sekken:

– Vi diskuterte også arbeidsmiljøloven. Det var rimelig og riktig etter streiken for-rige uke, mente hun.

– Vi må ta trepartssamarbeidet mer på alvor fremover. Det er bedre å diskutere ting underveis, enn å havne i krig i media, eller be medlemmene streike, svarte LO-leder Gerd Kristiansen på direkte spørs-mål fra pressen om «utluftingen» rundt arbeidsmiljøloven i dagens kontaktmøte.

– Det blir ingen lønnsfest– Det blir ingen lønnsfest, men det

ligger noen utfordringer foran oss vi må løse, sa LO-leder Kristiansen om det kom-mende mellomoppgjøret.

– Vi er enige om at det ikke er noen krise i norsk økonomi, men at vi må være på. Vi er rede til, som alltid, å vise ansvar-lighet, sa LO-lederen, men uten å ville tall-feste kravene fra LO.

16. februar er tallene fra TBU (Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene) klare. Dagen etter vedtar representantska-pet i LO sine krav.

– Det er ikke lenger grunnlag for en særnorsk lønnsvekst. Vi må vise

moderasjon. Det opplever jeg at vi er enige om, understreket NHO-direktør Kristin Skogen Lund under pressekonferansen.

God fordeling viktig for YS– En av fagbevegelsens viktigste opp-

gaver er å ta ut den lønnsveksten det er realøkonomisk rom for, slik at den gode fordelingen i norsk økonomi videreføres.

Det sa Erik Kollerud, 1. nestleder i YS, i etterkant av dagens møte i kontaktutval-get, der han representerte YS.

– Frontfagsmodellen og ansvarlige lønnsoppgjør har bidratt til høy sysselset-ting og god fordeling. Frontfagsmodellen må være norm og praktiseres på en måte som sikrer legitimitet blant alle arbeidsta-kerne.

24. mars holder YS sin inntektspolitis-ke konferanse. Rett etter konferansen ved-tar hovedstyret i YS sitt inntektspolitiske dokument.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Sparing er«Verdens beste idé!»Takk for mange hyggelig rådgivningssamtaler i forbindelse med avviklingen av NTBUF. Mange har hatt fokus på egen pensjon og videreført sparingen.

Vi tar gjerne en prat med deg, hvis du ikke allerede har startet. Ta kontakt med en av våre autoriserte finansielle rådgivere.

T +47 72 40 90 00F +47 72 40 90 01

NO 956 548 888rorosbanken.no

Postboks 304, 7361 Rø[email protected]

Hege [email protected] 79 750

Ståle [email protected] 00 240

Janne Schjølberg [email protected] 63 974

Ann-Kristin [email protected] 49 109

Egil Harry [email protected] 33 522

Nina [email protected] 56 148

Alf Gunnar [email protected] 62 098

norsk tollblad nr 01-2015

Documents