norsk tollblad nr 05-2015

05/2015 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

Regjeringen lover

123 nye tollere

til grensekontrollen

side 2

Norsk Tollblad nr. 5-2015

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:17. oktober 2015

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:20. november 2015

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2015

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 5-2015

Steinar MK

Skatteetatens Landsforbund

- et forbund i YS

Nr. 4 - 201538. årgang

Landsmøtet 2015 s. 11

SkL på Arendalsuka

L d 2015

NSOs årsmøte 2015 s. 4

Ingen populær mann i Finansdepartementet s. 6

Nytt NT-kull uteksaminert side 6-7Trinn I til IV er gjennomført nok en gang

Nå kommer satsingen side 8Statsbudsjettet 2016

Anbefaler SkL side 9NT råder de som overføres til Skatt å organisere seg

YS-konferansen 2015 side 20-22Flere reportasjer fra årets konferanse

Etterlyser tiltak mot arbeidsledighet side 23YS om forslag til statsbudsjettet

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

En tid for alt side 10-11Debattinnlegg fra Jostein Pedersen

Under lupen side 4-5Vanskelig grensesetting

Min Forening side 12-13Fra Oslo- og Akershus tollerforening

Min Forening side 14Fra Øst-Norge tollerforening

Smådrops fra Drammen side 16-17Innlegg fra Børre Berg

Reiselyst side 18-19Turen går videre til Slovenia

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

99

På vei mot noe nyttI denne landsmøteperioden har vi sett starten på ett farvel til det gamle kjente, og vi står med stor spenning i kroppen på terskelen til et helt nytt tollvesen.

Det kan virke som vi har hatt Endringer i Tollvesenets Oppgaver (ETO) som vår eneste oppgave de siste tre åre-ne. Enorme ressurser har gått med for å ivareta vårt an-svar som fagforening og til å kjempe for medlemmenes og tollvesenets beste i denne vanskelige og utfordrende situasjonen vi er blitt påtvunget.

Veldig gledelig er det derfor å lese beretningen som er sendt ut til alle lokalforeningene. Her er det synlige bevis på at vi har drevet med veldig mye annet bra også i denne perioden. Og mye har vi fått til i sammen! Det er en viktig påminnelse og oppsummering fra de tre årene som har gått, og viser at Norsk Tollerforbund er handle-kraftige og ressurssterke når vi skal.

I kommende landsmøteperiode skal tollvesenets fremtid formes og bestemmes. Som en følge av ETO, og ikke minst et lenge annonsert behov for å oppgra-dere, modernisere og styrke grensekontrollen, skal vi sammen påvirke for at Nye Toll skal reise seg som en Fugl Føniks, sterkere enn noen gang!

Det blir en spennende hverdag for de fl este av oss. Og det skal bli veldig deilig å arbeide FOR noe, og ikke alltid være den som må ta rollen av å være imot. Det vil bli endringer, nye oppgaver og forhåpentligvis fl ere res-surser. Og midt oppe i dette skal Norsk Tollerforbund stå - som den naturlige og ansvarsfulle part som skal ivareta ALLE medlemmers rettigheter.

Landsmøter og valg har også den siden ved seg at enkelte trer til siden og nye hoder kommer inn. De som har sittet i sentralstyret, og nå ikke er på gjenvalg, vil gjerne takke for den tilliten de har fått - og opplevd - som representant for alle medlemmer i Norsk Toller-forbund. Det har vært lærerikt og spennende, utfor-drende og krevende, givende og utviklende. Flere av de som nå går av har sittet i fl ere perioder. Seks, ni og så-gar 12 år er lang tid og gir stor tilknytning til det å være tillitsvalgt. Det er vemodig å si farvel, men samtidig gir det også rom for nye tillitsvalgte til å delta med sin iver, kunnskap og tro på rettferdighet. I følge standarden på tillitsvalgtkursene i NT er det mange gode kandidater i medlemsmassen. Sammen med de som fortsetter enda en periode vil de nye være med å skape ett nytt sentralstyre som vil jobbe til det beste for medlemme-

ne og Norsk Tollerforbund. Vi sier takknemlig takk for tilliten så langt, ønsker lykke til for det nye styret som blir valgt i løpet av helgen - og på gjensyn!

på vegne av

Sentralstyret 2013-2015

Forsidefoto og montasje: Steinar Myhre Knutsen

20-2220-22

4-54-5

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Noen kommer og noen går

Fredrik Støtvig

og Ørje og styrket etterretning og analy-sekapasitet. Dette innebærer fl ere tollere på grensen, bedre utstyr og fl ere virke-midler, noe som er etterlengtet og helt nødvendig for å kunne drive en forsvar-lig grensekontroll i fremtiden. En styrking med 123 reelle årsverk i grensekontrol-len er en meget god start for Nye Toll og dette er noe Norsk Tollerforbund i fl ere år har kjempet for.

Landsmøtet nærmer seg og medlem-mene skal nå ha mottatt sentral-styrets landsmøteberetning. Helgen

6. – 8. november skal vi igjen samles på Bardøla høyfjellshotell på Geilo og gjøre opp tre års status, samt å stake ut kursen for en ny tre års periode. Jeg oppfordrer medlemmene til å lese beretningen, samt å sette seg inn i innkomne forslag som skal behandles og som vil få betydning for det enkelte medlem. Et nytt budsjett skal vedtas og ett nytt sentralstyre vel-ges. Valgkomiteen har sendt sin innstilling og dere vil se av forslaget at også her vil noen komme inn og noen gå ut. For egen del er interessen og motiva-sjonen stor til å fortsette. Det er spennende tider vi går i møte og det ønsker jeg å delta i.

Jeg håper derfor at jeg er forfatter også neste gang lederen skal skrives i

Norsk Tollblad.

...og forøvrig... lønna skal opp!

Samtidig med at det er foreslått en gle-delig satsing i tolletaten for 2016, har fl ere av våre medarbeidere fått be-

skjed om innplassering i skatteetaten eller ny plassering i Nye Toll. Det har for mange vært tøff e tider preget av usikkerhet, frus-trasjonen og sinne, noe som er helt naturlig i store omorganiseringsprosesser. Andre har sakte men sikkert sett noen nye muligheter og er positivt innstilt til en ny hverdag fra 1. januar 2016. Uansett kategori håper og tror jeg at de av de av dere som er berørt har blitt ivaretatt på en god og rettferdig måte gjennom personalløpet i nevnte prosjekter. Tilbakemeldingene vi har fått så langt tyder på at det langt på vei er tilfelle.

Samtidig med at fl ere går ut, vil man-ge komme inn i tolletaten, og det ly-ses ut aspirantstillinger i disse dager.

Enkelte har stilt spørsmål til om dette er legalt med tanke på at ferdig utdannede tollere ufrivillig må gå over til skatteetaten. Det er altså slik at rettigheter og plikter er knyttet til arbeidsoppgavene og man har da plikt til å fl ytte med oppgavene. Enkelte har også reagert på at timingen mht utlys-ningene har vært uheldig, og det har jeg forståelse for. Likevel må tolletaten hånd-tere store kull på Tollvesenets kompetan-sesenter (TKS) i nærliggende fremtid, og da er det avgjørende at vi starter rekrut-teringen ganske omgående.

I statsbudsjettet for 2016 foreslås det at grensekontrollen styrkes med 123 årsverk neste år. Dette skal være en

økning på 20% av de årsverkene som i dag arbeider med grensekontroll. Videre foreslås det en styrking på elektronisk nærvær ved alle landeveis grenseover-ganger, økt bemanning - inkludert døgn-bemannet grensekontroll på Svinesund

side 4

Norsk Tollblad nr. 4-2015 https://twitter.com/NorskTollblad

Under lupen

Vanskelig Vanskelig

Hva ønsker vi at NTs Fa-cebookgruppe skal være, og hva bestemmer vi?skrevet av: Erik-Bredo Schelbred

Facebook er et fantastisk medium der man kan skape engasjement, poste ris og ros og diskutere saker som engasjerer. Derfor har NT sin egen FB-gruppe som er ment for nettopp å være et forum for meningsytrin-ger og diskusjoner, et sted å gi ris og ros. Den eneste objektive retningslinjen for hva som kan postes og ikke, fi nner vi i Vær Var-som-plakaten. Vaktbikkja for å følge denne

er NTs kommunikasjonsrådgiver. Hans uavhengighet, plikter og ansvar fremkom-mer av Redaktørplakaten. Det er hans rett OG plikt å fortløpende vurdere om innhol-det på vår FB-gruppe er i tråd med de etiske retningslinjene i Vær Varsom-plakaten.

Grenser som ikke bør brytesVær Varsom-plakaten gir rom for vurde-ringer og er ikke noe millimetermål for hva og hvordan det er greit å ytre seg på vår lukkede FB-gruppe. Så hva mener for-bundsledelsen er greit og ikke greit?

Det er umulig å gi absolutte grenser for dette, så jeg vil komme med hva jeg som del av den valgte ledelsen mener. Det er viktig

å tegne opp noen ytre rammer/grenser man ikke bør bryte. FB skal ikke erstatte andre forum eller spilleregler forbundet eller ar-beidslivet har for å løse ulike saker. NT vil således aldri saksbehandle spørsmål eller sa-ker som ytres på FB. Det betyr ikke at vi skal begrense det som et åpent diskusjons-forum for medlemmene. NT har mange medlemmer som ikke er på FB, og derfor kan vi ikke informere om saker på FB som vi ikke kan/skal informere om gjennom ny-hetsbrev, NT-Nett eller Tollblad.

Utover dette er det vanskelig å tegne opp klare retningslinjer, og det er fristende å vise til kardemommeloven som kom i 1955: ”Man skal ikke plage andre, man skal

side 5

[email protected]/norsktollerforbund

være grei og snill, og for øvrig kan man gjø-re hva man vil”. Faktisk er ikke kardemme-loven helt utdatert til tross for at den kom til nesten 50 år før Zuckerberg og noen ut-valgte medstudenter på Harvard University opprettet Th e Facebook i 2004.

Uten forsvarsmulighetSå mener jeg at man ikke skal ytre misnøye på FB da? Selvfølgelig mener jeg ikke det! Medlemmene skal bruke FB for å disku-tere - gjerne så fi llene fyker. Og medlem-mene skal få lov til å være kritisk til både arbeidsgivers og NTs politikk og avgjø-relser, men det går en grense. Det er ikke greit å komme med kritikk som er rettet

mot personer eller grupper som av ulike grunner ikke kan forsvare seg.

I det virkelige samfunnet er det å bli ut-satt for negative handlinger, herunder utta-lelser, som man ikke kan forsvare seg mot, et hovedelement i det som er defi nert som mobbing. Det skal altså ikke være slik at medlemmene kan komme med karakteris-tikker eller beskrivelser av situasjoner eller kollegaer som gjør at andre føler seg uthengt, uten mulighet til å forsvare seg. Slike saker vil typisk være der den som blir kritisert ikke kan ta til motmæle grunnet eksempelvis taushetsplikt, eller fordi saken er så kompleks at den ikke lar seg ta til motmæle mot i et FB-innlegg- eller fordi den rett og slett ikke

hører hjemme i det off entlige rom.Så da reiser jo spørsmålet seg –

igjen - om vi ikke tåler kritikk på FB – og svaret er åpenbart jo! Vi skal tåle

kritikk av den politikken vi, NT eller arbeidsgiver, fører. Vi som er tillitsvalg-

te er valgt av, og er til for, medlemmene og skal styres av dem, men forbeholder

oss retten å også beskytte dem som ikke kan ta til motmæle – det er ikke bare en rett, men også en plikt!

Ingen konfl iktløsningKonfl ikter løses ikke på FB, de skal lø-ses innenfor de spillereglene som fi n-nes i arbeidslivet. Om slike saker ikke fi nner sin løsning mellom de den gjelder, kan HR støtte, tillitsvalg-tapparatet og vernetjenesten kan bistå. Arbeidstilsynet og bedrifts-

helsetjenesten kan bidra med sin kompe-tanse. I ytterste konsekvens kan saken også prøves rettslig, og for Sivilombudsmannen – avhengig av sakens karakter. Men FB er ikke stedet for å løse disse sakene!

Så skal vi også i fremtiden bruke NTs FB-gruppe til å diskutere og ”ta temperatu-ren” på politikken vi fører. Det er nettopp derfor vi svært sjeldent går inn og forsøker å styre diskusjonene – her skal medlemmene ytre seg uten innblanding fra forbundsle-delsen .Vi har valgt å kun gå inn i diskusjo-ner der vi ser behov for å korrigere direkte feil, eller beskytte noen som ikke kan ta til motmæle mot den kritikken de får.

Ytringsfrihet og sensurKlarer vi å holde oss innenfor disse ram-mene, bør vi kunne ha fruktbare menings-utvekslinger og diskusjoner på vår FB-gruppe, et sted å gi ris og ros - uten at noen skal føle seg uthengt eller trakassert uten mulighet til å kunne forsvare seg. Så vil det alltid være ulikt syn på hva som er per-sonangrep og hva som er saksinnlegg, hva man må tåle og hva som er ytringsfrihet og hva som er sensur. De diskusjonene vil komme, og er viktig for å fi nne en balan-segang, men før du poster, husk følgende sitat fra Vær Varsom-Plakaten:

Ord og bilder er mektige våpen

Misbruk dem ikke!

Erik

grensesettinggrensesetting

side 6


Norsk Tollerforbund


Morten WintersVerv: Plasstillitsvalgt, fra OATF, Regelavdelingen og særavgiftskontoretKurs: Fullført trinn 1-4

Hva syns du om kurset/kursene?– Jeg har knyttet mange bånd og det har vært utrolig hyggelig. Ikke minst så har det vært lærerikt og da på mange forskjellige plan. Jeg har for eksempel hatt en stor selvutvik-ling. Vi er en egen rase tror jeg, vi som deltar på slike kurs og ønsker å ta på oss verv. Vi har mange spørsmål, vi ønsker å lære og vi har mye av de samme oppfatnin-gene av etaten og utfordringene vi står ovenfor. Selv om jeg står som 100 % berørt og mest sannsynlig havner i skatt er jeg veldig takknemlig for å ha fått fullført kurset. Denne kunnskapen tar jeg med meg videre uansett hvor jeg jobber.Hva opplever du som det beste på kurset?– Helt klart trinn 1 der vi hadde to dager med Ivar Wigaard. Det var enormt selvrealiserende og det ga meg masse. Vi satt i to dager med forskjellig gruppearbeid og skulle fi nne frem til løsninger. Her fi kk vi innspill på teknikker, tankemåter osv som var utrolig bra!

Ringen er sluttet og Norsk Tollerforbund har nok en gang «uteksaminert» nye tillitsvalgte fra NT tillits-valgtkurs trinn 1-4.

tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

Torhild MyrvoldVerv: Varamedlem i MNTKurs: Deltatt på trinn 1,2 og 4. Riktignok med et langt opphold fra 2 til 4.

Hva syns du om kurset/kursene?– Dette har vært kjempebra. Jeg su-ger til meg alt av kunnskap og det er utrolig matnyttig. Jeg tar med meg masse kunnskap hjem som har stor betydning for etaten.Hva har vært det beste?– Trinn 1 og 2 er lenge siden, men denne uken har generelt sett var bra hele veien. Jeg vil allikvel si at det beste var lokal lønnspolitikk ved Fredrik, Bård og John. De viste at det sitter tillitsvalgte rundt i landet med enorm kunnskap og dette skal jeg ta med meg hjem!

Nytt NT-kull uteksaminertEtter til sammen nesten 4 uker med opplæring i konfl ikthåndtering, hovedavtale, hovedtariff avtale, lønnsforhandlinger, presentasjonsteknikk mm håper Norsk tol-lerforbund at det har gitt den enkelte deltaker et positivt påfyll i en hektisk hverdag. Tolletaten er i disse dager i store endringer og vi er helt avhengig alle våre fl otte tillitsvalgte. Det å kunne styrke deres kunnskap og nettverk har alltid vært viktig for Norsk Tollerforbund, men vi håper det kanskje spesielt nå gir den enkelte ekstra styrke, lyst og ønske til å fortsette med det viktige vervet og arbeidet de gjør for våre medlemmer over hele landet.

Men hvordan har deltakerne opplevd kursene? På Geilo, siste dagen av Trinn 4 fi kk Norsk Tollblad muligheten til en prat med noen av deltakerne

side 7

[email protected]



Aina Smuk RolstadVerv: 2. vara i styret til NNTKurs: Deltatt på trinn 1-4

Hva syns du om kurset?– Det har vært lærerikt og gøy og ikke minst veldig sosialt. Jeg visste ikke helt hva dette kurset innebar og sånn sett hadde jeg ikke noen forventnin-ger heller. Med andre ord så har dette bare vært positivt og jeg tar med meg masse kunnskap hjem igjen.Hva har vært det aller beste?– Det var trinn 2. Da hadde vi presentasjonsteknikk og der lærte jeg masse om meg selv.

Atle KjelsrudVerv: Sekretær i SNTKurs: Deltatt på trinn 4

Hva syns du om kurset?– Det har vært veldig bra. Jeg hørte mye bra om kurset før jeg skulle reise og jeg vil si at det har stått til forvent-ningene. Dette har vært matnyttig og jeg har sugd til så mye informasjon som mulig! Hele kurset med fore-dragsholdere, hotell osv har funket!Hva har vært beste?– Jeg har bare deltatt på trinn 4, men jeg vil trekke frem lokale lønnsforhandlinger. Det engasjerer og jeg kjenner at det setter i gang masse følelser. Ellers vil jeg trekke frem kurset Lars Omberg fra BFO. Det var også kjempebra.

Pål Erik SyversenVerv: Verneombud på SvinesundKurs: 1, 3 og 4

Hva syns du om kurset?– Det har vært en utrolig nyttig læ-rearena for meg.Hva har vært det beste?– Nettverksbyggingen vil jeg påstå. Og alle temaene vi har gjennomgått. Man kjenner seg igjen og kan dra erfaringsutveksling med de andre på kurset. Det syns jeg har vært det beste.

KNALLSTART

Det å skaffe seg bil behøver ikke bli så veldig dyrt.

Som medlem i Norsk Tollerforbund under 30 år får

du opptil 32 % rabatt på bilforsikringen.

Sjekk pris og bestill bilforsikring enkelt på 03100

og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

Markedets mest knallfantastiske bilforsikring!

Remie BjørgeVerv: Verneombud og styremedlem i VNTKurs: 2,3 og 4

Hva syns du om kurset?Det har vært utrolig opplysende og gjort meg og alle de andre deltakerne til bedre tillitsvalgte. Jeg har fått bruk for alt jeg har lært allerede. Det er mange nivåer man jobber på som tillitsvalgt og det er gøy å kunne bruke det man har lært.Hva har vært det beste?Det er vanskelig å plukke ut en spesiell ting for alt har vært bra. Jeg mener allikvel at alt vi har lært om lovverk har vært det beste. Her har vi kunnet gå i dybden i tjenestemannsloven, hovedavtalen osv og dette er noe vi som tillitsvalgte bruker hver dag! Når medlemmene kommer og spør står jeg mye sterkere faglig etter disse kursene.

side 8


Norsk Tollerforbund


Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2015 6. februarNorsk Tollblad 02-2015 10. aprilNorsk Tollblad 03-2015 12. juniNorsk Tollblad 04-2015 21. augustNorsk Tollblad 05-2015 9. oktoberNorsk Tollblad 06-2015 20. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015

Til venstre er de gjeldende fristene for å sende inn ar-tikler, leserbrev, bilder og annet materiale til bruk i

Norsk Tollblad i 2015.

Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] for å avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet

kan også bli benyttet på NT Nett og NTs Facebooksider om ikke annet er avtalt på forhånd.

Finansminster Siv Jen-sen vil styrke grense-kontrollen med 123 års-verk neste år. En økning på 20% av de årsverkene som idag arbeider med grensekontroll.

Statsbudsjettet for 2016 foreslår:• Elektronisk nærvær ved alle landeveis

grenseoverganger• Økt bemanning - inkludert døgnbe-

mannet grensekontroll på Svinesund og Ørje

• Styrket etterretning og analysekapa-sitet.

Dette innebærer fl ere tollere på grensen, bedre utstyr og fl ere virkemidler.

Endelig noe å glede seg over– Endelig leverer regjeringen det de har lo-vet i alle de årene i opposisjon. En styrking med 123 reelle årsverk i grensekontrollen er en meget god start for Nye Toll, sier for-bundsleder i Norsk Tollerforbund, Fredrik Støtvig

– Norsk Tollerforbund har i fl ere år kjempet for å få minket gapet mellom be-hov og tilstedeværelse i grensekontrollen. Endelig skjer det noe i riktig retning. Vi håper at de fortsetter å følge opp denne satsingen også fremover, legger han til.

Du kan lese hele vedlegget om Tolletaten i forslaget til statsbudsjett i vårt nyhetsbrev NT Nytt.

Bekrefter satsingenArbeidsgiver bekrefter at det er snakk om en reell økning og at de allerede er i gang

med planleggingen av hvordan denne res-sursøkningen skal gjennomføres i praksis.

Statsbudsjettet om ETODet kom ingen overraskelser i forbindel-se med ETO i forslaget til statsbudsjett. Overføring av oppgaver, personell og inn-føring av snudd avregning av MVA er som

Nå kommer satsingen!Nå kommer satsingen!

ventet innbakt i budsjettforslaget. NT vil fortsette sin politiske påvirkning i denne saken, da det forsatt gjenstår fl ere prak-tiske avklaringer på fl ere områder.

Og for øvrig heter vi fra 1.1.2016 tolletaten...

side 9

[email protected]



Anbefaler å melde seg inn i SkLAnbefaler å melde seg inn i SkL

Er du en av dem som skal over til Skatteetaten fra og med 1.1.2016? Hvil-ken forening er da det naturlige valg for deg?

– Det er organisasjonsfrihet i Norge, og i skatteetaten er det fl ere organisasjoner å vel-ge mellom. Det viktigste er å være organi-sert, men jeg anbefale alle som skal over til skatteetaten å melde seg inn i Skatteetatens

Landsforbund (SkL). SKL er et YS for-bund som har mange av de samme verdier som NT har. Jeg kjenner dem som et ansvarlig, troverdig og slagkraf-tig forbund og som ivaretar medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår på en god måte. I tillegg vil medlemmene fortsatt dra nytte av medlemsfordeler fremforhandlet av YS, anbefaler Norsk Tollerforbunds forbunds-leder, Fredrik Støtvig.

Han ble i forrige nummer av SkL-Nytt intervjuet over fem sider, og gjentar også der sin anbefaling om valg av organisasjon.

Nederst kan dere se et bilde fra den nye nettsiden SkL har opprettet for alle som kommer fra tollvesenet og som skal be-gynne i skatteetaten.Gå inn på www.skl.no og velg ”kommer-du-fra-toll” i menyen oppe til høyre.

side 10


Norsk Tollerforbund


Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret så vel som revisor i Midt-Norge Tollerforening.

Etter mer enn 30 år som tillitsvalgt i ulike roller, av dette de siste 6 i sen-tralstyret, så er det på tide å gi seg.

I denne tiden har jeg lært mye, fått med meg masse erfaring, og sist - men ikke minst, masse glede sammen med mange engasjerte og dyktige medtillitsvalgte. Det blir selvsagt vemodig å ikke lenger delta og kunne påvirke videreutvikling av både for-bundet og arbeidsplassen på samme måte, samtidig er jeg sikker på at nye trygge, so-lide og fl inke kolleger løser oppgavene til beste for oss alle. Det er en tid for alt…

Omorganiseringer…Med 36 års tjeneste i Tollvesenet (navnet

er vel straks utdatert??) så har jeg fått med meg noen omorganiseringer. Det har vært ROSA, NOD og DUP, for å nevne noen. Det er åpenbart at ingen virksomhet er sta-tisk, en løpende samfunnsutvikling gjør at omorganiseringer er nødvendige for å mo-dernisere oppgaveløsningene. Tollvesenet har alltid vært dynamisk og tilpasnings-dyktig, og etaten fyller måltall og leverer «grønne tall». Det er ikke uten grunn at Verdensbanken har kåret Tollvesenet i Norge til verdens beste.

Likevel fører omorganiseringer alltid til uro og frustrasjon. Men som oftest har vi endt opp med tilfredsstillende løsninger.

ETO – vedtak uten grunnlagSå kom ETO. Endring i Tollvesenets Opp-gaver. Som lyn fra klar himmel. Gjennom-gripende. Politisk diktert med byråkratisk makt, og formentlig uten forankring i be-rørte etater.

Det er umulig å oppsummere et langt «tillitsmannsliv» uten å si noe om dette. Hva skal en gammel tillitsvalgt tenke om ETO? Det var en fullstendig ny og ukjent prosess. Fra tidligere omorganiseringer har det lagt et mandat til grunn, som beskrev formålet med omorganiseringen. Arbeids-grupper har vært satt ned med tillitsvalgtes deltakelse og i respekt for medbestem-melsen etter Hovedavtalen, med grundige forarbeider i form av konsekvensutrednin-ger, kostnadsanalyser, eff ektivitetsgevinst-kalkyler og høring i næringslivet.

Men ikke nå. Finansministerens

budskap til Norsk Tollerforbund var klart og tydelig. Det kunne ikke misforståes: «Det er mitt privilegium å fatte politiske be-slutninger. Det har jeg gjort. Nå er det opp til etatene (Toll og Skatt, min merknad) å fi nne løsningene og gjennomføre oppdra-get.» Norsk tollerforbund ble nektet innsyn i grunnlaget for omorganiseringen. Kan en slik bulldozer-prosess ha formodningen for seg, og ende i et godt sluttprodukt?

BekymringFor min del føltes det hele som at vårt traus-te demokrati ble satt til side. ETO fremstår som en omorganisering for omorganiserin-gens skyld, der Tollvesenets samfunnsposi-sjon beskjæres med både kjerneoppgaver og personellressurser. Tollvesenets grunnpilar, helhetlig forvaltning av grensekryssende vareførsel, forvitrer. Det er forstemmende å se at sammenhengen og helheten i opp-gaveløsningene blir fragmentert, og det er mange eksempler på det:

• Tolltariff enTolltariff en er tollerens «bibel». Den re-gulerer grunnleggende elementer for va-reførselen, så som varenes klassifi sering, tollsatser, import-/eksport-regulering, henvisning til kvoter, tollnedsettelser m.m. I høringer fra FIN kan det fremstå som at Skatt gis utvidete fullmakter som også gri-per inn i fastsettelsesspørsmål med hjem-mel i Tolltariff en.

• TolldeklarasjonenFIN åpner i høring for egenfastsetting som erstatning for deler av tolldeklarasjon,

En tid for alt …

Vant syn: I løpet av en mannsalder som tillitsvalgt har det blitt mange opptredener på taler-stoler. Her fra et tidligere landsmøte i Norsk Tollerforbund.

side 11

[email protected]



videre for såkalt «frivillig utfylling av toll-deklarasjon». Jeg er langt fra sikker på om dette gjør vareførselen tryggere for sam-funnet og mer smidig for næringslivet, ut-over selvdeklareringsprinsippet som allere-de praktiseres på velfungerende måte i dag.

• Begrepet «grense»Tollvesenet skal rendyrkes som grensekon-trolletat. Det ligger underforstått som en gjennomgående «rød tråd» at begrepet gjel-der landegrensen mot utlandet. Det er di-rekte underkommunisert at begrepet «gren-se» i forhold til internasjonal kommersiell vareførsel også omfatter jernbane, lufthav-ner og sjøverts transport. Jeg har tidligere påpekt at Norge har 2.560 km landegrense mot 101.000 km kystlinje, der varestrøm-mene bokstavelig talt «fl yter» ut og inn.

• EksportNorge forvalter 2.000.000 km2 havområ-de, vår nest største eksportnæring er fi skeri. Tollvesenets tilstedeværelse langs kysten er allerede begrenset, og tiltak for å øke fokus på bl.a. fi skeriforvaltning og –kriminalitet synes ikke prioritert. I tillegg skal Skatt heretter forvalte fi skeeksportavgiften, som i dag beregnes på tolldeklarasjon.

• MidlertidigforskriftenSkatt overtar forvaltningsansvaret for midlertidigforskriften. Jeg forstår ikke ar-gumentasjonen, selv med min beste vilje. Forskriften handler om adgangen til å dis-ponere utenlandsregistrert motorvogn i Norge. En utenlandsregistrert motorvogn er i realiteten en utenlandsk ufortollet vare. Dette innebærer at en ikke unifor-mert / ikke feltoperativ etat (Skatt) er satt til å føre kontroll med ufortollede varer.

Jeg stopper med det, selv om det fi n-nes mye mer å sette fokus på. Jeg ser at Norsk Tollerforbund er positive til at Tolletaten (når avgift blir borte!) vil reise seg igjen som «Fugl Føniks» og fortsatt være «verdens beste tollvesen». Jeg klarer dessverre ikke helt å se bildet på samme måte, og frykter at «Nye Toll» i realite-ten kan bli å anse nærmest som et gren-sepoliti for å stoppe illegale produkter, primært rusmidler, og uønsket innvand-ring. Det er nok en tid for alt, også for tradisjonsbundne Tollvesenet …

Uryddig prosessProsessen med oppgaveoverføring til Skatt og byggingen av Nye Toll pågår for fullt. Til grunn for arbeidet med overføringen ligger det noen juridiske føringer. Disse

føringene sier innledningsvis, -sitat: «Kart-leggingssamtalen danner grunnlaget for vurdering av rett og plikt til å følge ar-beidsoppgaver fra Toll til Skatt, samt inn-plasseringen i det nye organisasjonskartet» (min understreking).

Samtlige såkalt «berørte tjeneste-menn» har gjennomført kartleggingssam-tale, som bl.a. beskriver grad av berørt-het, og derved grunnlaget for overføring. I ettertid oppstår det imidlertid spørsmål om ny vurdering av samtykke til frivillig overføring til Skatt. Dette skjer uten at plassering av oppgaveporteføljen forelig-ger, knapt nok stedsplassering! Jeg kan ikke se annet enn at denne fremgangs-måten bryter sterkt med de juridiske fø-ringene. Det grunnleggende elementet, nemlig å identifi sere / kjenne igjen ar-beidsoppgavene, er frafalt. Skatt kan ikke svare på spørsmålet om hvilke oppgaver frivillig overførte tjenestemenn skal løse, eller hvilke steder oppgavene skal legges. I tillegg viser kartleggingssamtaler at Skatt får tilført mangedoble personellressurser målt i forhold til oppgavemengden.

Det som i realiteten skjer, er en ren ressursoverføring før oppgaveoverføring er klar. Prosessen er da snudd i forhold til forutsetningen. Jeg legger til grunn at Norsk tollerforbund sier klart i fra i alle aktuelle fora at fremgangsmåten ikke kan aksepteres.

NT’s 12. ordinære landsmøteHelt til slutt, kjære venner:

Jeg gleder meg til Landsmøtet, og til å

treff e både nye og gamle tillitsvalgte. Etter dette Landsmøtet kan jeg svare min gode venn, tidligere forbundsleder og nå pen-sjonert regiondirektør Odd Arne Kristian-sen: -Nå drar jeg hjem, og det er for godt ! Det har vært fantastiske år som tillitsvalgt med erfaringer på godt og vondt, men mest hyggelige minner. Jeg ønsker det nye sentralstyret velkommen, og vet at Norsk tollerforbund kommer til å levere like godt i neste landsmøteperiode.

Jeg sier med dette farvel som tillitsvalgt til mine kjære venner i sentralstyret og landsstyret. Tusen takk for meg !!!

Med vennlig hilsen

Jostein

Ivrig tilhører: Sentralstyremøter og landssty-remøter har vært en hyppig arena for JosteinPedersen.

side 12


Norsk Tollerforbund


Oslo & Akershus Oslo & Akershus TollerforeningTollerforeningAlexander Fauchald, Alexander Fauchald, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Toll-Skatt, Nye Toll og prøveprosjektet Con-necting Norway setter sitt preg på denne høs-ten. Det skjer mye, og vi som ansatte er midt opp i alt dette akkurat nå.Uansett hvordan dette berører den enkelte av oss sitter vi nok med både forventninger og noen spørsmål, som nok vil bli besvart etterhvert. Enten om morgendagens tjenes-tested blir i Skatteetaten eller Tollvesenet.

Toll-Skatt og Nye TollI skrivende stund nærmer tiden seg for at be-rørte medarbeidere får beskjed om innplas-sering i Skatteetaten. Samtidig er forhand-lingene om nytt organisasjonskart i Nye Toll fase 1 ferdig. Det vi dermed allerede vet er at Tollkassereravdelingen er historie i tollre-gionen fra nyttår. Regelavdelingen blir også mindre ettersom ressursene og oppgavene fra Årsavgiftskontoret, Særavgiftskontoret og i realiteten ett av to Etterkontrollkontor er besluttet overført til Skatt.

I den nye Toll- og vareførselsavdelin-gen er enkelte enheter slått sammen, og det sees nå på den geografi ske plasseringen av disse. Med andre mindre justeringer i tillegg, så skjer det mye for mange nå om dagen. Jeg vil gi en stor honnør til gode kolleger som oppe i alt dette nok en gang leverer gode resultater på vegne av Tollve-senet! Så følger vi nøye med på regjeringen, for å se at de også leverer når det kommer til den varslede satsing på grensekontrol-len. I forslaget til statsbudsjett for 2016 ser jeg positive signaler på en begynnelse satsing for Nye Toll i årene som kommer.

Godt samarbeid med SkLSkL (Skatteetatens Landsforbund) er NTs søsterorganisasjon i YS. Det har vært naturlig for oss å samarbeide med de i

omstillingen. SkL har gjennom samarbei-det vist i praksis at de er svært opptatt av at de kollegene som overføres til Skatt skal bli tatt godt imot, og at de jobber aktivt med dette. Ettersom regionstrukturen og organi-seringen i Skatt er noe annerledes enn hos oss forholder vi som lokalforening i NT oss til to ulike lokalforeninger i SkL, da avde-lingene i Skatt Øst og SKD-SITS. Dette fordi vi har medlemmer i dag som skal tjenestegjøre begge steder. Øst-Norge Tol-lerforening og Personalforeningen i TAD har også medlemmer som skal dit, og vi har derfor også et godt samarbeid med disse.

Som tillitsvalgte har vi allerede hatt samarbeidsmøter og nylig fått anledning til å delta på et medlemsmøte i regi SkL SKD/SITS på Helsfyr. Vi anbefaler SkL til de av våre medlemmer som skal overføres til Skatteetaten, da NT som kjent ikke or-ganiserer ansatte der. Litt informasjon om SkL er allerede gitt ut, og det planlegges med medlemsmøter for våre medlemmer i løpet av høsten. Dette slik at de som øn-sker kan bli bedre kjent med SkL.

Connecting NorwayPrøveordningen med «forenklet transfer», eller «One Stop Security» som det også er blitt kalt tidligere, kom i gang på Oslo Lufthavn 1. september og skal vare i tre år.

OATF på medlemsmøte hos SkL SKD/SITS i oktober 2015: Fra venstre: Tove Bakken (vara istyret i OATF), Berit Moen (plasstillitsvalgt Regnskapskontoret i TOA), Alexander Fauchald (foren-ingsleder OATF, Kirsten Ofverlind (foreningsleder PiT) og Karen Marie Schnell (foreningsleder SkL SKD-SITS).

“Connecting Norway”, og

side 13

[email protected]



Det blir en opptrapping av passasjerer som kan benytte ordningen fra desember i år. Ordningen endrer nå hverdagen til toller-ne på Gardermoen, som har fått to tollom-råder plassert geografi sk på ulike steder på fl yplassen. Det betyr dobbelt med utstyr og bemanning for å kunne utføre jobben på samme nivå som i dag.

Nytt og bra utstyr er kommet på plass i et midlertidig nytt tollområde, inntil ende-lig plassering av det nye tollområdet - når fl yplassen står ferdig utbygd om litt over ett år. Der gis vi enda bedre fasiliteter for våre tjenestemenn å jobbe i. Tollvesenet har vært tett delaktig i alle fasene av pro-sjektet, noe som har bidratt til at våre hen-syn og behov er blitt ivaretatt på en veldig god måte. En stor takk til Bjørn Harald Kristiansen og andre som har bidratt her.

Nye årsverkTollvesenet er blitt tilført 30 nye årsverk for å kunne løse sine oppgaver knyttet til prøveordningen og bemanne fl yplassen på samme måte som i dag. Nye tjeneste-menn skal gjennomføre etatsutdanningen

Connecting Norway er en prøveordning for passasjerer som kommer fra utlandet og skal fl y videre i Norge fra Oslo Lufthavn. Ordningen, som pr. nå gjelder for bestemte typer transferpassasjerer, inne-bærer at du slipper å hente bagasjen i bagasjehallen og levere bagasjen på nytt. I ste-det kan du gå direkte fra fl yet til det nye tollområdet. Derfra går du rett inn i avgangshall innland. Du slipper da å gå igjennom en ny sikkerhets-kontroll og du skal få kortere vei å gå.

og det har naturlig gitt sine utfordringer i bemanningssituasjonen, jf. den korte tidshorisonten som ble gitt for oppstart av Connecting Norway. Justering av turnus-planer, bruk av overtid og etablering av en ekstra seksjon har også vært en nødvendig konsekvens av ordningen. Regjeringen har selv åpnet for innføring av ordningen Connecting Norway, men tollvesenets ut-styr og nødvendig bemanning for å møte dette bekostes i prøveperioden av Avinor. Dette er i praksis ingen styrking av gren-sekontrollen på Oslo lufthavn, selv om de er kjent med at utenlandstrafi kken med fl y nesten er doblet de siste ti årene.

Regjeringen sier de først vil se virk-ningen av ordningen, før de sier mer om behovet for økt tollbemanning ved landets hovedfl yplass. Selv om det er positivt at fl ere andre fl yplasser med utenlandstrafi kk nå er varslet å skulle styrkes med fl ere tol-lere, er det uheldig at de ikke allerede nå ser det reelle behovet på Oslo lufthavn. Det vil dermed fort gå lang tid før reell styrkningen skjer der. For når beslutnin-gen først blir tatt må det både rekrutteres

og utdannes tjenestemenn. Her bør regje-ringen allerede nå se samfunnsnytten av satsing på kontrollen ved landets største fl yplass, som ferdig utbygd i 2017 blir enda større… Da burde vel tollvesenet egentlig vært klare og på plass med økte kontrollressurser også der.

g “connecting” NT og SkL

BLI MEDLEM!EGEN NETTSIDE FOR VERVING AV MEDLEMMER

h t t p : / / n o r s k t o l l e r f o r b u n d . w i x . c o m / b l i m e d l e m

side 14


Norsk Tollerforbund


Jeg er av de som sannsyn-ligvis skal bytte arbeids-giver, når fl ere av oss skal over til Skatteetaten.Vi er spente på arbeidsoppgavene der. Skal vi jobbe med tolloppgaver eller skal vi job-be med skatteoppgaver, eller begge deler? Hvordan vil vi ivaretas med lønn og kom-petanse? Mange av oss trenger helt sikkert å tilegne oss mer kompetanse og går mot en spennende tid. Jeg har foreløpig fått et godt inntrykk av Skatteetaten som ar-beidsgiver og jeg har også et godt inntrykk

av SkL som fagforening. Så jeg tror dette skal gå bra. Jeg er nesten mer bekymret for min gamle etat. Mitt kjære tollvesen.

Etterlater hullVi har vært gjennom en mildt sagt turbu-lent periode. Oppgaver og tjenestemenn fl yttes til Skatteetaten. Generelle budsjett-kutt med den ene hånda og budsjettøkning med den andre. Nye Toll skal bygges med fokus på grensekriminalitet. Men hva med vare- og avgiftskontrollen? Omstillingene etterlater hull som må tettes. Det overføres fl ere årsverk til Skatt enn de arbeidsoppga-vene som blir borte. Hvem skal utføre disse oppgavene? Hvor skal man ta det fra?

I kjølvannet av Toll/Skatt-reformen blir det endringer og trolig må en ny etat byg-ges helt fra grunnen av. Men hvor skal man så begynne? Mitt forslag er å starte i begge ender. Arbeidet må forankres helt ned på tjenestemannsnivå. Alle må høres og lyttes til, hvis vi skal ha en mulighet til å skape en felles forståelse. Alle må vite hvor vi er på vei og alle må trekke i samme retning. Dette høres selvfølgelig ut, men dessverre glipper det alt for ofte på dette området.

Raderer ut tollfagetVi må også tenke på den andre enden. Har vi en toppledelse med visjoner og endrings-vilje, som er i stand til å bygge en ny etat? Som er i stand til å tenke nytt? Som ser og lytter til sine tjenestemenn? Med fagkom-petanse og innsikt i oppgavene vi er satt til å løse? Jeg må innrømme at jeg er litt i tvil.

Dagens tolldirektør kom inn i etaten som et friskt pust. Vi hadde plutselig en leder som var off ensiv og satte etaten på kartet. En som var stolt av å være leder av vår etat og ga et klart signal om at vi gjør en viktig jobb. Men vi har også opplevd si-der ved lederstilen som ikke har vært med på å bringe etaten fremover. Og vi ser at den tollfaglige kompetansen gradvis har blitt radert helt ut av toppledelsen i etaten.

Det jeg synes at det først og fremst har skortet på, er viljen (eller er det evnen?) til å delegere, gi ansvar samt overlate beslut-ninger til mellomledere. Vi fremstår som en voldsomt topptung og detaljstyrt etat. Vi lurer også på hvor vår ledelse har vært i Toll/Skatt saken. Vi savner noen som har stått opp og fortalt omverdenen at dette bærer galt av sted.

I tillegg er det store problemer knyttet til lønns- og ansettelsesforhold. Det virker

som det rett og slett er en grunnleggende motvilje til å gjøre noe med et akterutseilt lønnsnivå. Det tviholdes på en utrangert utsettsordning og det skal ikke brukes en krone av budsjettet til lønnsøkning. Vi har blitt hengende etter sammenlignbare grupper og vi ser at det blir vanskeligere å skaff e den riktige kompetansen til fag-oppgaver. Og jeg frykter at det også vil bli stadig vanskeligere å beholde kvalifi serte medarbeidere i etaten.

KompetanseutviklingVi har også blitt hengende etter på kompe-tanseområdet. Det må satses på kompetan-seutvikling over tid. TKS bør utvikles og kvalitetssikres gjennom samarbeid med en høgskole. Dette vil gi de ansatte studiepoeng som vil synliggjøre kompetansen, men også gi etaten en sikkerhet for at alle har fullgod kompetanse. Det må også skje noe etter at man er ferdig med grunnutdanningen. I en stadig mer spesialisert etat, må det legges til rette for individuell kompetanseutvikling. Noen trenger påfyll på høgskole/universitet. Mens mye kan gjøres ved fortsatt å utdanne egne instruktører. Men da må disse satses på, verdsettes og gis lønnsmessig uttelling. Og all etterutdanning må kvalitetssikres gjennom pedagogisk kompetanse.

Ta grep!Det må tas grep snarest for å snu noen trender og bygge den nye tolletaten. Først og fremst må det inn personer med bred tollfaglig kompetanse og kontrollerfaring inn i toppledelsen. Og det må sikres kana-ler fra den enkelte ansatte opp til de som fatter beslutninger. Lytt og involver! Vi må ha lønns og arbeidsvilkår som er tilpasset dagens virkelighet. Vi trenger også mer åpenhet og en aktiv varselkultur. Det må være rom for å stille kritiske spørsmål.

Dette er ikke ment som en oppfor-dring til tolldirektør og øvrig toppledelse om å ta sin hatt å gå. Men det er et klart råd og en oppfordring, kanskje til og med et krav, om at det må endring til. Klarer vår ledelse å ta denne utfordringen?

Jeg ønsker ledere og medarbeidere i Tollvesenet lykke til med det spennende arbeidet i de kommende årene. Dette blir utfordrende, men også spennende!

John

Øst-Norge TollerforeningØst-Norge TollerforeningJohn Søberg, lokalforeningsleder

Tollvesenets fremtidTANKER FRA EN SOM MULIGENS MÅ BYTTE ARBEIDSGIVER

Bardøla Høyfjellshotell as Bardølavegen 33, NO-3580 Geilo Telefon: +47 32 09 41 00 Faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo, midt blant de gode

høyfjells opplevelsene i og rundt nasjonalparkene. Hos oss får du

god hjemmelaget mat, hyggelig atmosfære samt mange

spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med

et hjertelig og personlig engasjement for deg som

gjest. Bo i komfortable rom på hotellet, – eller mer

tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte

tømmerhytter i Bardølaskogen.

MATHUSET BardølaBardøla ønsker å representere hele registeret av smaksopplevelser. Vår mat er hjemmelaget og strekker seg fra det lokale til verdens gourmethjørner. Med egenimporterte viner setter vi sammen harmoniske menyer som innbyr til en gastronomisk opplevelse.

Du bestemmer – vi tilrettelegger Kurs og konferanse eller markering av en spesiell begivenhet? Fortell hvordan dere vil ha det og Bardøla skreddersyr oppholdet.

VELKOMMEN TILNASJONALPARKHOTELLET Bardøla Høyfjellshotell!

6 suiter • 60 demisuiter • 55 dobbeltrom 4 enkeltrom • Tømmerhytter

Svømmebasseng • Badstuer og trimrom • Tennisbaner Hallingtunet • Barneaktiviteter

Hentemat • Sofias Café & Bar • Barocken Bar

Sofias Café & Bar – med sjarm og intimitetNyt vår hjemmelagde mat og la deg inspirere av kreative oppskrifter. Sofias er også kjent for sine søte konditor varer, fristende kaker og velsmakende brød, – og selvfølgelig; en internasjonal kaffemeny.

KULINARISKE STEDERw w w . d e k u l i n a r i s k e . n o

Medlem av:w

ww

.kre

ator

.no

• Fot

o: Te

rje B

jørn

sen,

Mar

ius

Rua,

Emile

Hol

ba

MELD DEG PÅ NYHETSBREV – WWW.BARDOLA.NO

VÆR MED I TREKNING AV WEEKEND FOR 2 PERSONER

SUPERTILBUD til medlemmer av

Norsk Tollerforbund i 2015

• kr. 780,- pr. pers pr. døgn

i dobbeltrom inkl. ½ pensjon

• kr. 580,- pr. pers pr. døgn

i dobbeltrom inkl. frokost.

Gjelder ikke nyttårshelgen. Pris på forespørsel.

Bestill på tlf: 32 09 45 05 / [email protected]

side 16


Norsk Tollerforbund


Drivkraften

Når jeg ser for meg driv-kraften i menneskene, så kan den etter min me-ning deles i åndelig driv-kraft og fysisk drivkraft.Drivkraften i begge nevnte former er meget forskjellig fra individ til individ. Drivkraften kan i Børre B´s obskure fantasi, skjematisk fremstiles som en ”maskintelegraf” på et tilårskommet skip. ”Maskintelegrafen” be-gynner med ”Stop” deretter kommer ”Dead Slow”, ”Slow” og går oppover skalaen. Det hele kulminerer med ”Full Speed Ahead”.

Avslørt i barndommenAllerede i den spede barndom kan vår

drivkraft og energi avsløres. En god kollega var dagmamma over en kortere periode i li-vet for to små jenter. Den ene av de var full av pepp og måtte røktes og passes hele tida. Den andre, som het Stine, var født makelig og tenkte seg om to ganger før hun reiste seg opp og gikk over rommet. Det var en nytelse å passe Stine. Litt daff i kanten, men alltid blid og koselig og forutsigbar. For øvrig for-andret dette seg senere i livet og Stine er i dag en energifull ung dame med egen familie.

Blant mine egne kamerater i barndom-mens vår så var det store forskjeller i så vel åndelig drivkraft som fysiologisk drivkraft. Et interessant fenomen i så henseende var at de to indre krefter ikke nødvendigvis behøvde å stå i stil til hverandre. Jeg husker en god venn fra barndommen hvor familien etter hvert fl yttet til Bergen. Gutten i familien var meget kreativ, åndelig energisk og visste hva han ville bli da han ble voksen. På det fysiske plan var det stikk motsatt. Han tenkte seg om to gan-ger før han gikk opp ei trapp, og var umulig å få med på en klassekamp eller en tur i skogen.

Jenter lenger fremmeNår vi i skolealder konverterte fra bane-

skole til ungdomsskole, var dagens tema mer og mer fremtredende. Jeg synes at jentene også i denne settingen viste en høyere grad av planlegging for fremtidige mål enn guttene;

Senere i livet viste det seg forbausende ofte at jentene endte opp i de yrkene eller i de yrkes-gruppene som de planla i de tidlige tenårene. Jeg har for øvrig så vel i dette kåseri som i tidligere epistler avslørt en nesten grensesløs beundring for jentenes tankeverden og indre energi. Dette har sitt opphav i blant annet evnen til å tenke strukturert og å gjennom-føre sine planer på en langsiktig måte.

Gutter med planerMen også noen enkelte av karfolkene var

særdeles strukturert! Enkelte hadde en lege eller tannlege” i magen” som unge og spisset karakterene slik at disse mål lot seg realisere. En gutt i en klasse hvor elevene hadde opp-hav på Glassverket i Drammen holdt seg stort sett for seg selv i friminuttene. Hans intellekt var av en slik klasse at han ikke frekventerte oss av normal IQ i friminuttene, og åpenbart holdt våre diskusjoner for uinteressante. Den fåmælte, men koselige gutten svarte en gang noen få innvidde om hva han skulle bli som voksen. Han ville bli lege! I dag feirer han 35 års jubileum som allmennlege her i Dram-men, og er særs avholdt blant befolkningen. Andre hadde klare mål om håndverkeryrker, mens andre ikke visste, og fulgte den store hop til gymnaset. Med hensyn til førstnevnte yrkesgruppe, så hadde min bestekamerat på grunnskolen ved navn Jan Alec et mål i livet; Han ville bli verktøymaker! Dette snakket han uavlatelig om og det målet fullførte han med glans 5 år etter fullført ungdomsskole.

Dedikert til oppgavenEtter hvert, da den sorgløse tid i ung-

domsskolen nærmet seg slutten, så måtte man ta et valg for fremtidige studieretnin-ger. I videregående skole slo fremtidsener-gien eller drivkraften, om man vil, til for fullt for fl ere av mine medelever; ”Jeg skal bli jordmor senere i livet!”, sa Karina fra Hokksund. Og jaggu ble hun det! I dag 40 år etter har hun vel tatt i mot folk nok til å fylle en brigade! (Normalt rundt 5000 mennesker). Karina var som oss andre normalt utstyrt i de åndelige res-surser og fi kk til å begynne med noe over middels resultater på prøver. Grunnen at jenta klarte sine mål, på tross av strenge krav til opptak på sykepleierskolen, var at hun ikke hadde tid til stort annet enn å gjøre skolearbeid. Hun var det vi på ny-norsk kaller ” completely dedicated” og gikk inn for oppgaven 100 prosent.

UtholdenhetTh omas Alva Edison ble ofte kalt et geni.

Dette likte han ikke. Han svarte på tiltale; ”Jeg er ikke noen geni, men jobber meget! Videre har jeg evner og anlegg, og gir meg al-dri før jeg har nådd et resultat”. Mine intelli-gente lesere må tilgi meg for at jeg nu bruker min egen datter som et eksempel på studie-teknikk og energi på videregående skole; Jeg må si at min datter var og er godt utstyrt i toppetasjen. I tillegg hadde hun en fasansfull utholdenhet i å studere. Hvis det var et pro-blem i matematikk, fysikk eller kjemi som hun ikke skjønte, så brukte hun helgene til å fi nne ut av det! Hun gav seg ikke før hun hadde skjønt problemet, og kunne sitte i 12 timer i strekk, kun avbrutt av måltider, for å lese til hun løste formelen eller likningen! En ukuelig drivkraft gjennom tre år gav som resultat en examen artium hvor man kunne velge studier på øverste hylle.

Jeg har inntrykk av at de som etter gymnasiet entret studier på høyere nivå, visste å utnytte den begunstigede situa-sjon de var kommet opp i; De bet tennene sammen og fullførte studiene med bra re-sultat. Og etter endte studier og beståtte eksamener begynte det ”virkelige liv” i ansvarsfulle jobber. Og det er etter dette stadiet i livet drivkraften for mange men-nesker virkelig setter inn og viser oss hvem som er de fremste blant likemenn.

Samme pølsemaskinJeg vil bruke min egen arbeidsplass for å

belyse dagens emne, drivkraften. I tollvese-net innbiller jeg meg at stort sett likesinnede og omtrent like smarte mennesker har sitt arbeid. Dersom en trafi kkant har forlangt det umulige av meg i enkelte ekspedisjons-situasjoner svarte jeg litt fl åsete; ”Dersom jeg hadde vært så intelligent som du forfekter, så hadde jeg ikke jobbet i tollvesenet!” I toll-vesenet har vi en grei, men krevende læretid og skoletid. Vi kommer, som i musikkvide-oen til ”Pink Floyd” ”Another Brick In Th e Wall”, ut av den samme pølsemaskinen ved endt utdannelse. Vi fordeles så etter endt ut-danning på de enkelte avdelinger på tollste-dene eller i direktoratet. Og så tar hverdagen til, med alt som det innebærer.

Det er i denne hverdagssituasjonen blant kollegiale ledere fullstappet av empati og som setter få krav til arbeidstageren, som driv-kraften utkrystalliserer seg i enkelte toller-kropper. Helt uten oppfordring er det noen som undersøker mer enn rutinen krever om

side 17

[email protected]



tollverdien på hester ved import til Norge. Eller de sjekker opp på internet eller i maga-siner eller tidsskrift om verdier på blomster eller klær. Andre tar helt uoppfordret dypere studier på nettet eller i bilblader over annon-serte priser på veterankjøretøy av nobel type. Mens andre igjen setter seg godt inn i visse særavgifter, og fungerer som gode rådgivere for sine kollegaer etterpå. Alle disse frivillige ressurspersoner har en indre drivkraft som gir seg utslag i spissede kunnskaper.

FagidiotenJeg må avsløre en fi n historie til dere

om en fyr som var ressursperson på hest her i Drammen; Den tolleren det gjelder var skikkelig fagidiot og eide til og med sin egen traverhest. I tollerens dagligstue hjemme i Sig-dal var aviskurven ikke overstrømmet av ”Vi Menn” eller ”Jakt og Fiske”, men ”Stallropet”!

En loslitt og lite sjarmerende stalleier i vårt område skulle for en del år siden importere en traverhest fra Sverige til fedrelandet. Hes-teeieren prøvde seg med en tollverdi på kr. 10.000,- på fakturaen som ble forelagt min dyktige kollega. Tolleren mønstret sjarmtrol-let på den andre siden av skranken med en noe overlegen mine. Han gransket fakturaen og ytret noe sarkastisk; ”Kr. 10.000,-…!? Hva tar du meg for?. Denne hesten kom på tredje plass på ”Solvalla ” i Sverige i fj or!”. Tollerens gode kunnskaper om verdien på traverhester satte trafi kanten i ”sjakk!”

Plukkes utJeg vil videre komme med ovasjoner til

den måte våre ledere på kontorsjefsnivå ute i toller-Norge plukkes ut på. I vår tid. Da jeg trådte barneskoene i etaten var det perso-nalhåndboka eller ”Mein Kampf” som telte sterkt i utplukkingen av patroner (sjefer). I dag er det ressurspersoner med klart hode, stor drivkraft og evnen til å fokusere om opp-gavene som plukkes ut til å være lederstjerner. Disse personene har ofte tidlig blinket seg ut ved utpreget klarsinn og initiativ overfor an-dre likesinnede tollerkollegaer over lang tid.

”Innmari moro”I den siste avdeling i min epistel vil

jeg ta for drivkraften som utøves i det den private sektor og i samfunnslivet generelt slik kroppen Børre ser det. Enkelte ganger avsløres i Dagsrevyen, i avisreportasjer el-ler i øvrige media mennesker som lider av en drivkraft og energi ut over det vanlige.

Mennesker som danner fi rmaer og bedrif-ter i nye næringer og som har arbeidsdager på 12 timer. En gang spurte jeg en dyktig og redelig bruktbilimportør i Drammen om hvordan han holdt ut arbeidsuker på opptil 60 timer i strekk. Han så forbauset på meg og svarte;” Jammen,…. Børre! Det er jo så innmari moro å få det til!”

Jeg har også en fi n historie til dere om en av Norges mest kjente gründere, Rolf Sunn-aas, som sammen med sin hustru Birgit byg-get opp et av Norges mest avholdte rehabi-literingssykehus for forulykkede mennesker. Historien ble fortalt i et Odd Grythe-pro-gram for mange år siden en lørdagskveld. Sundaas stod på for sitt sykehus 24 timer i døgnet, men møtte motstand i Sosial-departementet. Da tok den gamle he-dersmannen like godt med seg dyne, pute og madrass og møtte opp i nevnte departementet.

Han banket på døra til ek-spedisjonssjefen i Sosialdeparte-mentet og sa;” Nå har ikke jeg tid til å vente mer på at dere skal saksbehandle før jeg får bygget mitt sykehus! Jeg overnatter her ute på gangen til dere får avgjort byggetillatelsen!” Ekspedisjonssjefen tok poenget og alle op-pegående samfunnsborgere vet hvilke rolle Sundaas Sykehus har spilt og spiller for blant annet rehabiliteringen av trafi kkofre i Norge.

Videre til nye utfordringerSkaperen av rørfi rmaet ”Tess” i Dram-

men, som heter Erik Jølberg, hadde en gang en tanke om et marked for rørpro-dukter i Norge. Mange tusen arbeidstimer og mange banklån og ofringer av egen fritid senere, så er hans fi rma ledende i bransjen i Norge i dag. Jeg kunne fortsatt lenge med å nevne suksessfulle gründere som ved hjelp av energi og drivkraft har skapt mange gode og sikre arbeidsplasser. Imidlertid, vil jeg avslutte med de tøff este av de tøff e, konsu-lentene som kanskje har den største opp-gaven; De som går inn i fi rmaer og foretak over en kortere periode for å redde de ut av økonomisk utføre. Når fi rmaene etter hestekurer er blitt reddet for framtiden, så trekker disse turbolederne seg ut for å gi ro-ret til vanlig dødelige ledere.

Disse superkonsulentene har tidlig i utdannelsen blinket ut en spesiell evne til klarsynthet og problemløsning. De har som Obelix falt opp i gryten med kraftdrikk og blitt der lenge. Så vel drivkraft som energi er ikke av denne verden. Og når målet er

nådd og bedriften er reddet, går konsulen-tene videre til nye utfordringer.

Som nevnt under innledende pro-sedyrer på min epistel, så er den gamle ”maskintelegrafen” særdeles dekkende for enkelte tolleres utøvelse av drivkraft i sitt daglige arbeid. Og jeg bare må fortelle dere en artig historie fra en tid tilbake;

En felles kjent toller i satt alder ble let-tere kommentert av meg og en kollega fra de sydlige breddegrader. Tolleren vi snakket om vil nok på ”maskintelegrafen” i sin lange tjeneste i tollvesenet ha hatt sin hastighet på mellom ”Slow” og ”Half Speed Ahead”.

Jeg spurte den gode kollegaen fra syd-lige breddegrader om vår felles kjente; ”Nå. hvordan går det med herr X nede hos dere? Har han tenkt på å pensjonere seg?” Damen i 50-årene svarte kjapt; ”Herr X er i ferd med å trappe ned!”

Det gikk noen sekunder, så repliserte jeg; ”Men, hvordan kan han trappe ned når han aldri har trappet opp!?”

Den voksne damen brøt ut i en ukon-trollert latter med varighet på to minutter.

May the force be with you!

Børre B

side 18


Norsk Tollerforbund


Turen går videre til SloveniaSlovenia er den minste av de seks statene som tidligere utgjorde Jugoslavia med sine drøyt tjue tusen kvadratkilometer og vel to millioner innbyggere. Både Kroatia og Slovenia fi kk sin uavhengighet 25. juni 1991 som de første av Balkanstatene. Slovenia ble medlem av EU i 2004 og bruker euro som myntsort i motsetning til Kroatia som har beholdt sin kuna og først ble med-lem av EU i 2013.

I Slovenia ble vi innlosjert tre netter på et lite familiehotell i Domzale like nord for hovedstaden Ljubljana som ligger tilnær-met midt i landet.

PPPPPPPPiirrrrraaaaaaannnnnnn ooooooggggg PPPPooooossstttttooooojjjjnnnnaaaaSlovenia har en kystlinje på bare 46 km ved Adriaterhavet. Bare noen minutter fra gren-sen mot Kroatia ligger den lille sjarmerende byen Piran i etasjer fra sjøkanten og oppo-ver fj ellsiden. Vi tok derfor en liten stopp for forfriskninger og beinstrekk før turen gikk videre innover i landet mot Ljubljana.

Neste stopp var for lunsj i Postojna der vi også fi kk oppleve landets fl otteste turist-attraksjon Postojnagrottene. Grottene ble oppdaget i 1818, men ble dannet for over 3,5 millioner år siden av elvevannet. Hule etter hule, galleri etter galleri strekker seg hele 21 km innover i fj ellet. Bare ca 5 km er gjort tilgjengelig for publikum, men det et-ter et meget omfattende arbeid for at publi-kum skal kunne bevege seg rundt på en sik-ker måte. Først kjøres vi inn i grottene med et laaaangt minitog før vi til fots går videre

tekst og foto:Leif S. JørgensenTollernes seniorforening Oslo og Akershus

Reiselyst

Bled og Bled: Tradisjonen tro skal brudgommen bære sin brud opp de 99 trinnene fra sjøenBled og opp til kirken på den lille øya for å få et lykkelig ekteskap. Borgen ved bredden avinnsjøen er fra 1100-tallet.

side 19

[email protected]



innover fra hule til hule og der gangveiene og gangbroene er støpt med oppmalt pimp-stein i stedet for sand i betongen. Dette gir et meget stødig underlag som ikke blir glatt selv om det drypper vann fra huletaket.

På det dypeste var vi over 120 meter under bakkenivå. Hulene er lyssatt slik at vi ser de mest fantastiske formasjoner av stalaktitter (dannet fra taket og nedover) og stalagmitter (dannet fra gulvet og oppover). Dessverre var det ikke lov å fotografere med blitz, men jeg håper likevel mine bilder vi-ser noe av dimensjonene i grottene. Jeg har besøkt ulike grotter tidligere, men aldri noe så fantastisk som Postojnagrottene!

BBBBBBBByyyyyyyyeeeeeeennnnn ooooogggggg innnnnnsssssjjjøøøøøøeeeeennnnnn BBBBBBBBBBlleeeeedddDet er små avstander i Slovenia. Bare vel en times kjøring nordvest for Ljubljana nær grensen mot Italia og Østerrike ligger den vakre fj ellsjøen Bled ca 500 meter over ha-vet. Midt ute i innsjøen ligger en liten klip-peøy med en liten Mariakirke på toppen. Hit ut ble hele gruppen på 22 deltakere og to reiseledere rodd i én åpen båt/gondol med baldakin av én enslig roer. Turen over tok noe over fem minutter, men roeren var ikke svett engang! Riktig en kraftkar.

Ute på øya fi kk vi se hvordan de produ-serte det lokale bakverket og fi kk selvfølge-lig smake det ferdige produkt. Vi besøkte også den vakre barokkirken. Ifølge gammel skikk skal brudgommen bære sin brud opp de 99 trappetrinnene fra sjøen til kirken for å få et lykkelig ekteskap. På innsjøen skulle det de kommende dager arrangeres et stort romesterskap, så vi kunne betrakte de ulike klasser av robåter trene. Mon tro om Olaf Tufte eller andre norske roere var der? På en klippe over innsjøen ligger også

en middelalderborg som først er omtalt i litteratur fra 1100-tallet. Borgen ble lagt i ruiner etter et jordskjelv i 1690, men er gjenreist. Selv med mitt dårlige kne klarte jeg turen opp til festningen og fi kk en fan-tastisk utsikt over byen og innsjøen. Vi inn-tok også en velsmakende lunsj i byen Bled.

VVVVVVVVVViinnnnnnntttggggggaaaaaaarrrr gogorrgggggeeeeeIkke så langt fra Bled renner elven Rad-

ovna som gjennom århundrer har gravd ut sitt elveleie gjennom en bratt og dyp fj ell-sprekk som ble oppdaget først i 1891. I en lengde av 1,6 km er det konstruert en smal gangsti langs elven og forbi små fossefall. Store deler av stien består av gangbroer som er boltet fast til fj ellsidene, men som blir godt vedlikeholdt. Dette er en sti det må ha tatt mange år å bygge, men den er en opplevelse turister bør få med seg selv om de må gå den samme veien tilbake.

HHHHHHHHoooooooovvvvvvveeeeeedddddddssssssstat dddeeeennnnn LLLLjjjjuuuuuubbbbbbbllljjjjaaaaannnnaaaBare én dag i selve Ljubljana ble så alt

for lite. Byen med sine 280.000 innbyggere er både Slovenias politiske og kulturelle hovedstad. Over ti tusen kulturelle arrange-menter fi nner sted i byen hvert år. I byg-ningsmassen, særlig i gamlebyen, fi nner vi alt fra barokk og renessanse til art deco og jugendstil. Over byen troner en middelal-derborg med historie tilbake til 1100-tal-let. Heldigvis slapp vi å gå den bratte veien opp til borgen og kunne i stedet bruke den moderne kabelbanen som nå er anlagt. Fra det høye tårnet på borgen var det fantastisk utsikt i alle himmelretninger og noen av oss benyttet anledningen til å innta lunsj på en førsteklasses restaurant som lå oppe på selve borgmuren. Vi besøkte Ljubljana på en

fredag, som er den store markedsdagen med et yrende liv rundt de mange salgsbodene. Det jeg spesielt la merke til her i Ljubljana og de øvrige byer vi besøkte under vår uke-lange rundtur var hvor rent og ryddig det var alle steder, ikke noe søppel som fl øt i gatene og jeg så heller ikke en eneste tigger.

GGGGGGGGGGGrrrrruuuuuupppppppppppppeeeeeerer isssseeeee eeeeelllllleeeeerrrr ppppppppprrrriivvvvvaaatbilJeg gjennomførte denne rundturen på

kroatiske Istriahalvøya og i Slovenia med moderne turbuss, men dette er et mindre kjent hjørne av Europa som med fordel kan besøkes med privatbil både som-mer og vinter. Om sommeren søker nok de fl este til den fantastiske kysten langs Adriaterhavet, men Slovenia er jo også godt kjent som vintersportsland. Vi så de majestetiske fj ellene, noen fortsatt dekket av snø, og kjørte forbi mange veiskilt med navn på kjente vintersportsarenaer som Pukljoka, Novo Mesto og Kranjska Gora.

Vår turarrangør hadde valgt mange lokale små restauranter der vi nøt tradisjonsrik og velsmakende lokal mat og drikke. Men pass dere kjære lesere: lokal vin og øl var billig men meget godt. På den forholdsvis korte buss-turen tilbake til Pula og kveldsfl yet hjem til Norge gjorde vi både et stopp for lunsj og vi besøkte den årlige vinfestivalen Vinistra i Po-rec. Mens sporene etter Balkankrigen var godt synlige mange steder på den del av Balkan jeg besøkte høsten 2013, kunne jeg ikke se en eneste skade på Istria eller i Slovenia, men det var også her krigen hadde kortets varighet. Om anledningen byr seg, kan jeg godt tenke meg en tur tilbake til Balkan og Adriaterhavs-kysten, men da på sommertid.

God reiselyst!

Grotte- og elvebesøk: 120 meter under bakken kan man se fantastiske stalaktitter og stalagmitter. Langs elven Radovna er store deler av stien boltet fast til fjellsidene. En stor turistattraksjon for de som tør!

side 20


Norsk Tollerforbund


YS Arbeidslivsbarome-ter viser at 63 prosent av arbeidstakerne ønsker at fagbevegelsen forhand-ler lønn for dem. Blant de organiserte mener 83 prosent det samme.tekst: Astrid Hellwig, SkLfoto: Audun Hopland/Ta del

Mer overraskende er det at Arbeidslivsba-rometeret viser at en høy andel av de uor-ganiserte mener det samme.

En tillitserklæringHele 50 prosent av de uorganiserte sier de ønsker at arbeidsgiverorganisasjonene, fag-foreningene og tillitsvalgte skal forhandle lønn nasjonalt, eller med ledelsen i den enkelte bedrift eller virksomhet.

– Dette er en klar tillitserklæring til fag-bevegelsen og den jobben våre tillitsvalgte gjør frivillig hver dag, 365 dager i året. Selv om mange velger ikke å være organisert, ser de verdien av den jobben vi gjør. Dette

er også det store dilemmaet på sikt. Uorga-niserte må få øynene opp for det ansvaret de har for å sette fagbevegelsen i stand til å gjøre jobben for dem. Bli medlem! oppfor-drer YS-leder Jorunn Berland.

Kollektiv lønnsdannelseDe årlige lønnsoppgjørene fi nner sted både lokalt og sentralt, og er en dugnad fi nansi-ert av organiserte arbeidstakere og arbeids-givere. Om lag 70 prosent av arbeidstakerne får sin lønn fastsatt gjennom tariff avtalen, resterende gjennom private avtaler.

– 44 prosent av de som i dag verken er organisert eller har tariff avtale ønsker lønnsforhandlinger gjennom fagfore-ninger og deres tillitsvalgte. Vi må jobbe sammen med arbeidsgivere og få på plass avtaler fremover. Dette er en oppfordring til arbeidsgiversiden, sier Jorunn Berland.

Forskjeller, men ikke storeSamtidig viser Arbeidslivsbarometeret

at det er forskjeller mellomarbeidstaker-gruppene når de deles inn etter lønn og utdannelse. Ikke overraskende er gruppen med høyest inntekt mest interessert i at lønn forhandles mellom den enkelte og bedriften

YS-KONFERANSEN 2015

Vil at fagbevegelsen skal forhandle lønn

eller virksomheten. Likevel ønsker 50 pro-sent av de med høy lønn og lav utdannelse og 60 prosent av de med høy lønn og høy utdannelse at fagforeninger forhandler på deres vegne. Størst oppslutning om orga-niserte lønnsforhandlinger fi nnes i gruppen høy utdannelse og lav lønn. Her ønsker hele 80 prosent at fagforeningene forhandler lønn. I gruppen med lav lønn og lav utdan-nelse mener 67 prosent det samme.

– Svarene underbygger virkeligheten slik YS ser ser den. Arbeidstakerne vil ha både sentral og lokal lønnsdannelse, men ønsker at fagforeningene forhandler lønna deres. Fagforeninger og deres tillitsvalgte gjør en viktig jobb for å sikre alle en god lønnsutvikling og trygge arbeidsplasser, sier Jorunn Berland.

Fagforeningene må synliggjøre resulta-tene Interessant er også at forskjellene mel-lom kvinner og menn ikke er store. Kvin-ner er noe mer for sentrale forhandlinger, men synet på fagbevegelsens rolle er relativ likt mellom kjønnene. Det er rett og slett bred enighet i hele arbeidslivet om fagfore-ningenes rolle i lønnsdannelsen.

– Fagforeningene må bli bedre på å synliggjøre rollen de har og resultatene de oppnår, oppfordrer Jorunn Berland.

side 21

[email protected]



tekst: Terje Bergersenfoto: Steinar Myhre Knutsen

Traaseth holdt innlegg på YS-konferansen under denne overskriften: Er Norge en ol-jedopa nasjon, eller er det håp for framtida?

Masse håp– Det skulle tatt seg ut om jeg som

innovasjonsdirektør sto her og sa at det ikke er håp. Det er masse håp, sa hun.

I mange år allerede har vi stilt oss spørsmålet om hva vi skal drive med her i landet når oljeeventyret er over. Med det store fallet i oljeprisene det seneste året, etterfulgt av omfattende nedbemanning i bransjen, har AS Norge brått kommet en del nærmere den realiteten.

– Vi må regne med høyere arbeids-ledighet i årene framover. Og jeg tror vi kommer til å se fl ere på frilans-kontrakter, fl ere midlertidig ansatte og fl ere som er innom NAV i løpet av yrkeskarrieren, sier Anita Krohn Traaseth.

Åpner for innovasjonTraaseth mener det er viktig at vi tar

virkelighetsbildet for norsk næringsliv og

sysselsetting innover oss, men kaller ikke det som nå skjer for en krise. Det er mer snakk om en forventet utvikling som gir oss sjansen til å vise hva vi kan klare her på berget, slik hun ser det fra sitt ståsted som innovasjonsdirektør.

– Omstillingen er i gang, og det opple-ves nok som en stor utfordring for mange. Men det betyr faktisk også et «klondyke» for innovasjon og nyskapning. Dette opp-lever vi i Innovasjon Norge hver dag, gjen-nom blant annet bedrifter med høy tek-nologikompetanse som søker nye områder å bruke kompetansen sin på. Det er nå det er viktig å satse på mange områder og iverksette tiltak på både kort og lang sikt.

Tillit og involvering Om de mange omstillingene som nå

preger bedrifter og rammer ansatte, påpe-ker Traaseth at samspillet mellom partene er avgjørende for gode prosesser.

– Jeg har lært selv gjennom omstilling i Innovasjon Norge det siste året hvor mye samspillet mellom ledelse og tillitsvalgte har å si. Uten tillit og gjensidig forståelse er det vanskelig å få til gode prosesser. Jeg vet at mange ansatte opplever at bedriftene

YS-KONFERANSEN 2015

Klart det er håp for Norge etter olja!

går rett på nedbemanning. Mitt budskap er at omstilling må starte med involvering og at mange steiner må snus for å fi nne alternativer til nedbemanning.

– Og til dem som likevel mister jobben vil jeg si: - Vær en aktiv arbeidsledig, det fi ns alltid muligheter. Bruk Nav, de er til for å hjelpe i sånne situasjoner, sier Traaseth.

Bygge på våre fortrinnHøyteknologi er et av stikkordene for

vekst og utvikling i framtidens arbeidsliv. Men for Norge handler det også om noen trumfkort av jordnære kjerneverdier.

– Vi må bygge videre på det vi er gode på. Det handler blant annet om mat, ren energi, rent vann, et sikkert og inkluderen-de samfunn og helse og demokrati. Dette er noen av fortrinnene våre, som i kombi-nasjon med kunnskap og teknologi gir oss store næringslivsmuligheter.

Og husk dette, legger Anita Krohn Tr-aaseth til:

– De beste innovasjonene kommer fra folk som ikke hører på sjefen. Rom for krea-tivitet er nødvendig for utvikling av nye og bærekraftige forretningsmodeller som ska-per mer omsetning og fl ere arbeidsplasser.

KriKriKriK serserserser føføføførerrerrere tititit l ol ol ol omstmstmstmstillillillillinginginging: O: O: O: Omstmstmstmstillillillillinginginging bebebebetyrtyrtyrtyr ikikikikke ke ke ke barbarbarbarrre ne nedbbemam nnin ng og taptataptt avaa arbeidssspsplasasserserer. DDet et legegleggerg ogogså til rerettette fofor ir innonnoovasassjonjonnn ogogog nyny-skaskskask pnipnip ng,ng,ngng sisiier er erer AniAniAniAnita ta taa KroKroKroKrohnhnhnhn TraTraTraTraaseaseaseaseth.th.thth.

– Endelig fi kk vi en krise, så vi får vist hva vi duger til her i landet, sier Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth.

side 22


Norsk Tollerforbund


YS-KONFERANSEN 2015

Utfordrer ”gutteklubbene” i arbeidslivet

YS' likestillingspris for 2015 tildeles Elisabeth Grieg. Hun får prisen for sin synliggjøring av man-glende likestilling mel-lom kvinner og menn i arbeids- og næringslivet.tekst: YSfoto: Erik Norrud

– Næringslivslederen Elisabeth Grieg er en tydelig og engasjert debattant. Hun utfordrer de tradisjo-nelle «gutteklubbene», både når det gjelder likestil-ling og andre viktige samfunnsspørsmål, sier YS-leder Jorunn Berland.

Juryen påpeker i begrunnelsen sin at kjønnsulikhetene i arbeidslivet er utrolig gjenstridige. Ikke bare ligger Norge på 50. plass i ILOs oversikt over kvinner i ledelse – problemet eksisterer i de fl este bransjer og på alle nivåer.

– Dette viser at vi ikke bare har et

– Vi må opprettholde den norske arbeidslivsmodel-len. YS er en viktig stem-me når vi skal snakke om omstilling i arbeidslivet, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på YS-konferansen.tekst: Tormod Smedstadfoto: Siv M. Bjelland

Naturligvis pekte kunnskapsministeren på skole og utdanning som en viktig grunn-mur for å møte framtidssamfunnet. Kjer-nen i samfunnsoppdraget vil fortsatt være dannelse og utdannelse.

– Vi må forsøke å planlegge for en ukjent fremtid. Mye kommer til å være an-nerledes. Problemet er at vi ser fremtiden som en logisk fortsettelse av slik vi har det i dag, mens den egentlig blir full av ukjente momenter og nye måter å gjøre ting på.

problem på toppledernivå. Systematisk ar-beid for å skape like muligheter må til. Skal vi komme bort fra de mange rekrutterings-prosessene som skjer med skylapper i luk-kede rom, må den tradisjonelle tenkningen utfordres gang på gang, sier Berland.

– Personer som Elisabeth Grieg bidrar

til å inspirere kvinner i arbeids- og næ-ringslivet. Hun har en posisjon der hun slett ikke hadde trengt å stå på for disse sakene, men hun gjør det likevel. Hun skiller seg ut som arbeidsgiver og er en ty-delig kritiker av regjeringens likestillings-politikk, sier YS-lederen.

Isaksen omtalte noen utviklingstrekk. Oljen blir mindre viktig i norsk økonomi; verdiskapning må komme i andre næringer. Det vil bli store utfordringer innenfor off ent-lig sektor. Eldrebølgen vil kreve 40 prosent av norske arbeidsplasser i 2060 – dersom vi ikke organiserer oss annerledes og satser mer på kompetanse og teknologi i eldreomsorgen.

Etter Isaksens mening må samordnin-gen av off entlige virkemidler koordineres bedre. De off entlige institusjonene må snakke bedre sammen. Kunnskapsminis-teren trakk også fram var at arbeidstakerne vil skifte jobb oftere, og jobbens innhold

vil endres raskere. Kravene på arbeidsplas-sene kommer til å bli større.

Kunnskapsdepartementet har et treårig prosjekt med å beskrive hva slags kompe-tanser som trengs i fremtiden. Dette skjer i nær dialog med partene i arbeidslivet. Kunnskapsministeren sa at YS er en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet.

– Vi er avhengige av innovasjon og forskning, og høyere utdanning må ha tett kontakt med arbeidslivet for å følge med på utviklingen. Norske arbeidstakere får et løft gjennom arbeidslivet, det er en av våre viktig-ste utdanningsarenaer, understreket Isaksen.

– Mye kommer til å bli annerledes

side 23

[email protected]



– Dette budsjettet må møte den økende ar-beidsledigheten. Den siste utviklingen i norsk økonomi viser at vi er i en konjunkturnedgang, og det mest alvorlige er ledighetstallene som peker oppover, sier YS-leder Jorunn Berland.YS mener at situasjonen i norsk økonomi nå er alvorlig, og at vi trenger kraftigere fi nanspolitiske virkemidler enn dette bud-sjettet legger opp til.

Regjeringen mener at pengepolitikken er førstelinjeforsvaret mot konjunkturnedgan-gen. YS mener at fi nanspolitikk og økt off ent-lig pengebruk er de raskeste og mest eff ektive tiltakene for å motvirke økende ledighet.

YS er positive til tiltakspakken, men forutsetter at et bredt stortingsfl ertall i løpet av budsjettbehandlingen vurderer om tiltakene er tilstrekkelige, og supplerer med nødvendige tiltak.

YS er beredt til å være med på den om-stillingen av norsk økonomi som nå er nød-vendig. Det haster med å revitalisere og styrke trepartssamarbeidet i denne situasjonen. Re-gjeringen har nå et klart ansvar for å inkludere partene, og legge grunnlaget for en bred enig-het om de omstillingene vi nå står overfor.

Nærmere om enkelte tiltakRegjeringens tiltakspakke for økt sysselset-ting er på i alt 4 milliarder kroner. Pakken er rettet mot grupper som i særlig grad merker konsekvensene av lavere vekst. YS mener at dette sannsynligvis vil ha ringvirkninger også utover byggebransjen. Én milliard til innova-sjon og næringsutvikling er positivt, men vil ikke ha umiddelbar virkning i økonomien.

Regjeringen legger opp til styrking av arbeidsmarkedstiltakene, og øker antall til-taksplasser med 4000. Det er positivt at man styrker virkemiddelapparatet gjennom NAV og at det gis større insentiver for arbeidsgi-vere til å ansette utsatte grupper av arbeids-søkere gjennom bruk av lønnstilskudd.

En egen ungdomspakke skal bidra til å motvirke at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Ungdom er en utsatt gruppe i skiftende tider og det å sikre god overgang

fra utdanning til arbeid er derfor svært viktig.Av økningen i ordinære tiltaksplasser

for ledige i 2016 legges det til grunn at om lag 1 000 plasser går til ungdom. Dette er et viktig område hvor innsatsen må styrkes i lys av økende ledighet og utenforskap hos unge. YS støtter regjeringens forslag til et nytt toårig opplæringstiltak i regi av Ar-beids- og velferdsetaten for personer med svake grunnleggende ferdigheter.

KommunesektorenYS har merket seg at det foreslås økte overfø-ringer til kommunesektoren. Vi er bekymret for om dette er tilstrekkelig for å oppretthol-de og videreutvikle tjenestetilbudet i kom-munene. Kommunene er ryggraden i våre velferdsordninger. At en andel av tiltakspak-ken mot økt arbeidsledighet går til bygnings-vedlikehold i kommunesektoren er også bra, selv om vedlikeholdsbehovene nok hadde hatt godt av et enda større tilskudd.

ArbeidslivskriminalitetRegjeringen øker innsatsen mot arbeidslivs-kriminalitet blant annet med sikte på å styr-ke samhandlingen mellom off entlige etater. Dette er et viktig satsingsområde, men øk-ningen på ti millioner kan etter YS’ mening være i minste laget. Arbeidstilsynet har fått en betydelig økning i oppgavemengden knyttet til arbeidslivskriminalitet.

EffektiviseringI forslaget til neste års statsbudsjett vil regjerin-gen forenkle innkjøp i staten gjennom bruk av sentrale rammeavtaler. Ved å sentralisere kompetansen for innkjøp i egen avdeling for off entlige anskaff elser (Difi ), skal staten kunne spare mange millioner hvert år. YS er positive til at innkjøpskompetansen styrkes.

YS frykter imidlertid at Difi s hovedfokus blir å sikre staten best mulig pris på varer og tjenester på bekostning av andre forhold av like stor samfunnsmessig viktighet. Sterk vektlegging av pris øker faren for at useriøse aktører blir tildelt off entlige kontrakter.

Off entlige innkjøp kan også brukes til å stimulere innovasjon, ny teknologi og klimavennlige løsninger. Her har regjerin-gen et viktig virkemiddel for omstilling, og for å stimulere frem miljøteknologi.

MiljøteknologiYS registrerer at det satses på klima- og miljø-teknologi gjennom økte tilskudd til Klima- og energifondet, Enova, Innovasjon Norge samt

satsing på forskningssentre for fornybar ener-gi. Det er positivt at det settes av 40 millioner til en grønn fornying av nærskipsfartfl åten. YS er imidlertid usikker på om dette vil bidra til fl ere grønne arbeidsplasser, og vil minne om at alle sektorer må med dersom vi skal få til et virkelig grønt skifte i Norge.

UtdanningRegjeringen viderefører fl ere viktige satsings-områder innen grunnopplæringen. Økte be-vilgninger til realfag, styrket lærerutdanning og etter- og videreutdanning for 5000 lærere er etter YS mening gode tiltak for å styrke den faglige kvaliteten i grunnopplæringen.

YS vil spesielt trekke fram bevilgningene til styrking av yrkesfaglærerutdanningen. For å lykkes med god rekruttering og økt gjen-nomføring innen de yrkesfaglige studiepro-grammene, er en avhengig av tilgang på moti-verte og dyktige lærerkrefter. YS er positive til at lærlingtilskuddet også for neste år økes, og håper økningen vil brukes som motivasjon for fl ere bedrifter til å opprette læreplasser.

YS registrerer at regjeringen viderefører satsing på høyere utdanning og er positive til fl ere av de prioriteringene som er gjort.

Regjeringen legger til rette for 2200 nye studentboliger og øker studiestøtten til stu-dentene. Økningen i studiestøtten er et lite skritt i positiv retning og innebærer en svak økning i kjøpekraften for studentene. YS mener likevel at det må lages en plan for øk-ning av studiestøtten for de kommende år.

LikestillingRegjeringen vil utarbeide to nye handlings-planer på likestillingsfeltet: Diskrimine-ring på grunnlag av nedsatt funksjonsevne skal motvirkes gjennom en handlingsplan for universell utforming med hovedvekt på IKT- og velferdsteknologi. LHBT-politik-ken skal styrkes gjennom en tverrsektoriell handlingsplan for å motvirke diskrimine-ring på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette er tiltak som YS stiller seg positiv til.

Regjeringen varsler i budsjettet at den vil se den foreslåtte tillitsbaserte unntaks-ordningen for kvotene i foreldrepengeord-ningen i sammenheng med andre mulige endringer og forenklinger i regelverket, og samordne dette tidsmessig med IKT-moderniseringen i NAV. YS var i høringen skeptisk til den foreslåtte ordningen, i lik-het med samtlige hovedorganisasjoner på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

STATSBUDSJETTET 2016

Etterlysere tiltak mot arbeidsledigheten

A13

_0371/

02.1

5

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års

reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Norsk Tollerforbund en

svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss

på 03100, så hjelper vi deg.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

norsk tollblad nr 05-2015

Documents