1

Hva skjer’a?Har lab’en daua? side 16

Intern kommunikasjoni Tollvesenet, side 18-19

Redaksjonsmedarbeideretterlyses, side 14

Norsk Tollblad2/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

2

Red.anm.

Innhold Norsk Tollblad 2/05

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørNina Johansen Bullocknina.johansen.bullock@toll.notelefon: 22 86 02 82telefax: 22 86 02 25

RedaksjonsmedarbeiderUbesatt

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 6ganger årlig.

Redaksjonen avsluttet:08. april 2005

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:23. mai 2005eller etter avtale med redaktør.

Trykk: Allservice A/S, Stavanger Layout: Nina Johansen Bullock

4-6

7

8-9

9

10-12

13

14

15

16

17

18-19

20

21

22

23

24

Nina

Politisk farse

Bare få uker etter at Småbåtregisteret (SBR) er gått over ihistorien for Tollvesnets del, ser man politiet uttale under ennyhetssending sin bekymring over at registeret ikke lenger

er statlig drevet og fordelene som det medførte. Politiet uttrykte sinbekymring for båtsesongen vi går i møte. Finansminister Foss blesamtidig intervjuet og forespeilet politiets bekymring.Finansministerens kroppsspråk var tydelig. Han var ikke komforta-bel med å avfeie politiets bekymring. Samtidig uttalte en Stortings-representant at han vil jobbe for å få tilbakeført SBR til slik det varda det var underlagt Tollvesenet.

Det hjelper lite hva politi, politikere, forsikringsselskap,båtforbund, tollere med flere mener nå. Å stå på perrongen etter attoget har gått, hjelper lite. Det hele blir komisk, en politisk farse foråpen scene.

Godt møte i ny form

Gullkorn fra Geilo

Tillitsmannskurs med stor variasjon

Nulltoleranse i EU

Med grønne fingre og gode råd

En kollega i Tollvesenet

Litt av hvert

Høring i Stortinget om ny arbeids- og velferdsetat(NAV)

Hva skjer’a? Har lab’en daua?

La Labben leve!

Intern kommunikasjon i Tollvesenet

Norsk Tollerforbunds Handlingsprogram 2005

Tilbud til NTs medlemmer

RørosBanken informerer

Minneord

800 3 1212- ukjent nummer for reisende?

Foto forsiden:Nina Johansen Bullock

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

Det var med en viss spenning ledelsen i NTåpnet årets første Landsstyremøte i mars.Som kjent stiller nå regionene/TAD med

minimum 2 representanter (Oslo & Akerhus og Østhar 3) etter reorganiseringen av NT.

Det er gledelig å konstatere at modellenfungerte meget bra. Det var en fin miks av ”nyekoster og gamle travere” blant landsstyre-representantene. Spesielt inspirerende for oss iledelsen var det å se den glød og evne til samspillsom rådet. Som jeg sa til forsamlingen: Dette girmotivasjon!

Jeg vil også berømme det arbeidet som er gjortute i den enkelte lokalforening i forbindelse med deulike fusjoner. Det er lagt ned et grundig og betyde-lig arbeid, på områder som i utgangspunktet ervanskelig. Det er ikke lett å smelte sammen littulike kulturer, ulik økonomi etc., for så å kommefrem til enighet. Men dette har dere klart på enfortreffelig måte! Vi registrerer også med tilfredshetat vi har laget vedtekter som gir den nødvendigefleksibilitet i valg av modeller. Fremdeles er detarbeid igjen – ikke minst på å skape identitet for allei de nye, større lokalforeningene. NT sentralt vilhjelpe på i denne prosessen med i arrangere kurs iteambygging for de nye styrene. I tillegg er dettydelig at de ulike styrene hadde mange gode ogkreative ideer på hvordan utfordringene med størregeografiske avstander og andre problemstillingerkunne løses. Om fortsettelsen blir like bra sombegynnelsen, er jeg trygg på at NT vil forsterke sinposisjon som det naturlige valg å være fagorganiserti, når man jobber i Tollvesenet!

Ressurser skaper resultaterJeg har flere ganger tidligere i mine leder-

artikler sendt våre politikere signaler om at detlønner seg å satse på Tollvesenet. Som dere huskerfikk etaten i budsjettforliket mellom regjeringen ogFrp 20.mill ekstra til grensekontroll. Det blir nåsærdeles viktig å skape forståelse for at dissemidlene må videreføres dersom vi skal levere deresultater som politikerne og samfunnet forventer av

oss. Dersom vi skal kunne drive en forsvarlig rekrut-tering av tollaspiranter, må ikke disse millionene bliet ”engangsstunt”.

Budsjetter og resultater henger selvsagt nøyesammen. Jeg har lyst til å sende norsk politi en storhonnør for fantastisk godt utført politiarbeid i forbin-delse med NOKAS-saken i Stavanger! Tidspunktetnår jeg skriver denne artikkelen sammenfaller medstadig nye meldinger om arrestasjoner av mistenktei denne saken. Vi som jobber i Tollvesenet vet godthvilket enormt arbeid som ligger bak dette. Justismi-nisteren var tidlig på banen og uttrykte at dissekjeltringene skulle tas! – og bevilget de nødvendigemidler. Når midlene kom på plass har politiet bevistat da er det meste mulig! Dette vil selvsagt ogsåvære tilfelle i Tollvesenet; Dersom vi blir gitt de retterammebetingelser er jeg overbevist om at vi er klaretil å ta utfordringen. Vi forutsetter også at etatsledel-sen benytter de arenaer de har, til å skape dennødvendige forståelse for hva som er risikoendersom ikke satsningen på Tollvesenet videreføres ide kommende statsbudsjett. Norsk Tollerforbund viluansett fortsatt jobbe for å skape forståelse for atdet lønner seg å satse på Tollvesenet!

Mellomoppgjør 2005Krav i forbindelse med mellomoppgjøret 2005

overleveres til Moderniseringsdepartementet20. april.

Jeg vil si det slik: Vi er optimistiske - menrealistiske, før forhandlingene starter…

Forhandlingene skal, som vanlig, etter planenvære i havn pr. 1.mai. Jeg henviser til hjemmesidenetil YS-S og NT til de av dere som vil følgeforhandlingenes gang. Dere vil ikke finne detalj-informasjon fra forhandlingene, men kunne følgemed på utviklingen. Vi satser også på å ha enberedskap, slik at våre hjemmesider vil bli oppdatertdersom forhandlingene strekker seg ut over natten til1. mai (som i år faller på en søndag).

Landsstyremøte i ny form

4

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Det var knyttet spenning til dette Landsstyre-møtet. Det var spesielt, for representasjonvar endret. Hvordan ville vi merke det? Svaret

er gitt overfor. Det ble allikevel et møte i gammel stil.Ekstra hyggelig er det når man fra sidelinjen kanobservere stort engasjement fra nykommere. Deresatte piff på møtet og ga gamle travere litt påfyll avdrivstoff!

Landsstyremøtet gikk av stabelen fem dager imars i kjente omgivelser på Bardøla høyfjellshotell.Etter at møtet var satt, forbundsleder Zindel haddeønsket velkommen og navneopprop var foretatt, varsalen klar for å gå løs på sakslisten.

Fra sakslistaI mars 2003 ga Landsstyret beskjed om de

ønsket at det skulle nedsettes et utvalg som skullekonsekvensutrede og finne tiltak for å forberedetjenestemenn ved et eventuelt fremtidig EU-medlem-skap. Utvalg ble nedsatt, og 31.12.04 avga EU-utvalget, Hilde Henriksen, Terje Bjørnstad og KetilHenriksen, sin sluttrapport. Rapporten er ført ipennen av sentralstyremedlem Hilde Henriksen,som også redegjorde for innholdet i rapporten oghvordan den var fremarbeidet. Rapporten er utdelt tilLandsstyret, så enkeltmedlemmer kan kontakte sinlokalforening for lån av den. Av sammendraget irapporten tar utvalgets forslag utgangspunkt i de

erfaringer andre lands fagforeninger har gjort iforbindelse med tilpassing til EU-medlemskap. Noenav utvalgets anbefalninger, er at Norsk Tollerforbundbør:

- Innhente forsikringer fra etatens ledelse omat ingen tolltjenestemenn skal miste jobben somfølge av medlemskap.

- Arbeide for å utvikle hjemmelsgrunnlaget fortollkontroll til å gjelde bredere enn det er i dag.

- Arbeide for nasjonal forståelse for spesial-kompetansen til Tollvesenet når det gjelder kontrollav vareførsel til og fra Norge.

Være pådriver overfor Toll- og avgiftsdirektora-tet når det gjelder samarbeid om nye arbeidsoppga-

Godt møte i ny formLandsstyret var samlet på Geilo med representasjon etter nye ved-tekter. Vi merket liten forskjell fra tidligere Landsstyremøter. Bareat det var noen nye koster som har kommet til, og de bekreftet,uavhengig av sakslista, at Norsk Tollerforbund lever i bestevelgående.

5

ver og videreutvikle den spesialkompetansen somtolltjenemenn i Norge har.

- Reaktivisere EU-utvalget når spørsmålet omet eventuelt norsk medlemskap blir aktualisert.

Både forbundsleder og Landsstyret ga ros tilutvalget. ”Et godt stykke arbeide er nedlagt i rappor-ten, og vi kan mye mer om EU nå enn før utvalgetstartet sitt arbeide”, sa Zindel. I arbeidet har utvalgetopparbeidet seg en bred og viktig kontaktflate i inn-og utland. Selv om utvalget er nedlagt, ble Landssty-ret oppfordret til å følge med og holde NT informert.Henvendelser kan foreløpig rettes til Sentralstyre-medlem Hilde Henriksen. Det ble i samtidig infor-mert om at arbeidsgiver har sitt ”Europaprosjekt”.Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i desemberi år.

NTs handlingsprogram for 2005 (se side 20)ble vedtatt, hvor debatt ble skapt rundt kursdelene.Zindel mente at tillitmannsopplæringen med trinn1,2 og 3 på en uke hadde overlevd seg selv, og denvil derfor bli justert i fremtiden. NT skal prøve ut enny variant med å lage en ”best of pakke” fra tidligeregrunnkurs for en samling, og deretter arrangeretemakurs med jevne mellomrom. Man vil da fangeopp flere nye tillitsvalgte ved utskiftninger i styrene.Fra salen ble det ytret ønsker om mediakurs, noekursansvarlig Sten Bråten noterte seg.

Sør Rogaland og Bergen Tollerforening forslo åetablere en ”reisekasse” som kan være med på åfinansiere en del av de økte reiseutgiftene som noenav lokalforeningene vil bli påført som følge omorgani-sering og den nye geografiske inndelingen. Sakenskapte ikke uventet debatt. Et spleiselag vil aldri blirettferdig, ble det sagt, så man bør tenke merkreativt. Videomøter er et alternativ, noe noen fraarbeidsgiversiden har praksis på. Det ble i dennesaken og presisert at det for arbeidsgiver er enbesparelse at det er færre tillitsvalgte etter omorga-niseringen av NT. Hvis det skal foreslås å skru oppkontingenten, bør saken nøye gjennomarbeides førden fremlegges som et eventuelt forslag på Lands-møtet i 2006.

DUP- evaluering: Status og fremdrift sto påsakslista. Landsstyret venter på arbeidsgiversevaluering. Det er nedfelt i Stortingsproposisjon atTAD skal evaluere DUP, og i tillegg har NT nedfelt iprotokoll at evaluering skal gjennomføres. UnderDUP-debatten kom Landsstyrets syn tydelig frem.For å sitere deltakere: ”Jeg oppfatter DUPn som omdet har vært en rasjonalisering”, ”Vi er ikke i nærhe-ten av intensjonen med DUP”, ”Man skal ikke kimseav det psykososiale ifm med evalueringen” og ”Deter viktig å presisere at det er forskjell på menneskerog tall”.

Juridisk bistand, et tema som NT har måttetta stilling til i flere saker i den senere tid. Medlem-mer har i innhentet juridisk bistand før saker ”hargått tjenestevei”. Det er derfor av NT utarbeidetkjøreregler for anvendelse av juridisk bistand;

1. Sentralstyret i Norsk Tollerforbund

avgjør når man skal benytte seg av juridisk bistand.2. Før saken sendes Sentralstyret for

behandling SKAL retningslinjene om saksbehand-ling i NT, gitt lokalforeningene i brev av 01. juli 2004,følges.

3. Behovet for juridisk bistand skal værerelatert til lønns- og arbeidsvilkår og være av prinsipi-ell karakter (Jf. NTs vedtekter §2.3 e).

4. Sentralstyret/AU NT har fullmakt til åbenytte seg av juridisk bistand.

5. Kostnadene ved bruk av juridiskbistand dekkes av forbundets disposisjons- ogreservefond.

Under ny organisering av NT ble salen rostfor alt arbeidet som er nedlagt og smidigheten dehar utøvet i denne perioden. Tollerforeningene iTollregion Sør har allerede fusjonert, og Sør Norgetollerforening kunne feire 1 ukes ”levetid” underoppholdet på Geilo. Etter en runde rundt bordet vistedeg seg at det varierte litt hvor i prosessen deenkelte var, men at alle hadde full kontroll.

Åpen postNorsk Tollblad var oppført, og denne gangen

for blant annet å debattere hvordan man ser for segbladets fremtid. Antall utgivelser, papir- eller elektro-nisk form osv. Det ble ingen stor debatt, for Lands-styret ga klar beskjed om at de ønsket bladet inåværende form med like antall utgivelser. Flererundt bordet tok derimot selvkritikk på at de ikke er

gode på å bidra medstoff til bladet.

forts. neste side

6

Aspirantrekrutteringen, eller skal vi si mangelpå den, bekymrer tillitsvalgte i hele landet. Ja,

etter tøffe forhandlinger er det vedtatt at det i løper av2005 skal være inntak i alle tollregioner, men det erikke tilstrekkelig. Behovet for kontinuerlig styrkingmed tollaspiranter er stort i alle regioner. Someksempel kan nevnes at Tollregion Oslo og Akers-hus er et sted mellom 40 og 60 tjenestemenn påminussiden! Regionen har ikke merket noe til denstore styrking av sentrale østlandsområdet som varen intensjon ifm DUP. Det merkes når oppgaver skalløses og krav skal innfris. Fra en tollregion var detillitsvalgte meget bekymret. Mange tjenestemennsluttet ifm DUP, og hver gang det ansettes nye, erdet jurister og eksterne revisorer som blir prioritert.Det kunne oppfattes som om det er over ut fortollere. Det bærer i feil retning. Fra andre i salenkom det tydelig frem hvilken oppfatning de følertoppledelsen har for de med studiepoeng kontra”bare” tollfaglig bakgrunn. Det er ikke musikk forørene å høre om ”ikke tollfaglige” som i større gradutfører tollfaglige oppgaver. Rett og slett en farligutvikling å utvanne de tollfaglige, kom det fra delta-kerne. Forbundsleder hadde rett når han sa ”Utentollinspektører stopper Tollvesenet”. Kloke ord tilettertanke. Rekruttering må prioriteres non-stop medtanke på den spesielle aldersammemsetningenetaten har. Ved et tollsted er gjennomsnittsalderen52 år!

Det ble også streifet innom lønnsoppgjør.Deltakerne kunne fortelle at det var knyttet storspenning til det lokale oppgjøret som ble gjennom-ført i 2004, og at det gikk bra med gjennomføringen.De håpet på fortsatt lokale oppgjør i fremtiden.Forbundsleder Zindel oppsummerte debatten med atdet ikke må lages for store forventninger til åretsoppgjør, men at det er kroner å forhandle om.

Arbeidsgivers fokus for 2005/kursdelPå gjestelista denne gangen var arbeidsgiver

representert fra administrasjonavdelingen vedavdelingsdirektør Henrik Lyng, underdirektør LailaBekkevold og sikkerhetsleder Ragnhild S. Folgerø.

De to førstnevnte gikk igjennom hva administra-sjonsavdelingen skal ha hovedfokus på i 2005. Herble blant annet nevnt; Utvikling av gode rutiner forplan- og rapportering, kompetansekartlegging- ogutvikling, videreutvikle etatens lønns- og personal-politikk, slik at den fremmer gode resultater, imple-mentere sikkerhet- og beredskapsplaner for etatenm.m. Av driftsoppgaver listet Bekkevold opp enrekke oppgaver arbeidsgiver vil prioritere, deriblantvidereføring av arbeidet med IA-avtalen, gjennomføremøter med uniformsutvalget, bistå avdelingene i TADog regionene i personalsaker og fortsette gjennom-gangen av reglementer og avtaler. Gledelig var detog at arbeidsgiverrepresentantene tok seg tid til åvære tilstede under kursdelen hvor Werner Bakke fraSenter for seniorpolitikk ga tips om hva andrebedrifter har gjort for å få innført seniorpolitikk.Foredraget satte i gang en tankeprosess som bådearbeidsgiver og NT dro nytte av. Lyng takket for segmed en klar oppfordring til de tillitsvalgte; ”Partenelokalt er de beste til å ta avgjørelser. Ta saken lokaltog jobb med dem der og prøv finn løsningene”.

Sikkerhetsleder Folgerø redegjorde for hvorforsikkerhet og beredskap er viktig, og fikk budska-pet sitt frem med god hjelp av billedillustrasjoner.Det var særdeles hyggelig å få vår tidligere forbunds-leder på besøk.

Under kursdelen fikk vi besøk av tidligerekollega og leder av Trøndelag og Møre Tollerforening,Edvard Halgunset. Edvard jobber nå i MOT. Medsitt gode og varme vesen og litt vanskeligerindøldialekt,trollbandt han salenda han snakket omMOTs verdier oghvordan MOTjobber. Edvardsinnspill kan direkteoverføres i vårtdaglige- ogtillitsmannsarbeid.

Overall, engivende uke påGeilo.

forts. fra forrige side

7

Vi er verre enn Ole Brum. Vi vil ha alle tre. (Generelle tillegg, justerings- og lokaltlønnsoppgjør) Paul-Gunnar Zindel, forbundsleder

Statsråd Meyer skjønner ikke lønnssystemet vårt.Paul-Gunnar Zindel, forbundsleder

Vi må henge på som en klegg når det gjelder DUP-evalueringen.Paul-Gunnar Zindel, forbundsleder

Etter de besøka vi har hatt av konsulenter i Sør, er jeg litt skeptisk til konsulenter.Sten Bråten, tollrevisor og 2. nestleder i NT

Jeg har ikke tenkt å ta post for post, for da blir det ingen tur i bakken i morgen.(ved gjennomgang av budsjett/regnskap)Hans Helge Fredriksen, kasserer i NT

Husker dere da vi satt oss i tjenestebilene og kjørte til Biltilsynet for å få dem avskiltet.(I diskusjon om utrangerte tjenestebiler)Paul-Gunnar Zindel, forbundsleder

Kristen Høiberget er vår lønnsguru.John Søberg, styremedlem i Hedmark og Oppland tollerforening

Det hjelper lite med en fin strategiplan hvis man ikke følger den.Kåre Haukalid, nestleder i Sør-Rogaland tollerforening

En av Tollvesenets best bevarte hemmeligheter er retningslinjer for bruk av mobil-telefon.Sikkerhetsleder Ragnhild S. Folgerø

Man er senior når man har fått seg en junior.Werner Bakke, konsulent i Senter for seniorpolitikk

Tollvesenet har et langt lerret å bleike ifm seniorpolitikk/livsfasepolitikk.Paul-Gunnar Zindel, forbundsleder

Det er ingen sykdom å bli gammel. Hvis du blir skikkelig gammel, så har du ikke værtnoe særlig syk.Werner Bakke, konsulent i Senter for seniorpolitikk

Det er viktig å se på hverandre som gode samarbeidspartnere.Avdelingsdirektør Henrik Lyng

I en evaluering er det viktig å presisere at det er forskjell på mennesker og tall.Erik Bredo Skjelbred, leder i Sør-Norge tollerforening

Hver gang vi NODr og DUPr må vi ta upopulære avgjørelser.Erik Bredo Skjelbred, leder i Sør-Norge tollerforening

Uten tollinspektører stopper Tollvesenet.Paul-Gunnar Zindel, forbundsleder

Gullkorn fra Geilo

8

Fra passiv til aktiv

Fra å være ett passivt medlem i Finnmarktollerforening, ble jeg etter benkeforslag påvårt årsmøte i okt. 04 valgt som leder av

foreningen. Da måtte jeg forholde meg til å være denmest aktive i Finnmark Tollerforening? Hverdagenkom plutselig, og jeg måtte nesten umiddelbart tadel i lokale lønnsforhandlinger i Tromsø, uten å havært på ”forhandlingskurs”. Heldigvis hadde jeg medmeg ett par erfarne foreningsmedlemmer, og møtetgikk godt, synes jeg selv. I månedsskiftet nov/desdeltok jeg på ekstraordinært landsstyremøte iDrammen, og det var en fin erfaring. På dette møtetluftet jeg tanken om å få delta på trinn III som skulleavholdes i feb. 05. Dette for å få litt mer ”kjøtt påbeinet” i foreningsarbeidet. Tidligere og i dag deltarjeg aktivt i politisk sammenheng, og er aktiv i lokalelag og foreninger, men innen fagforeningsarbeide varjeg helt grønn. Vår alles kjære Sten Bråten synesdet var en god ide at jeg fikk delta på trinn III, selvom jeg ikke hadde deltatt på I og II.

Dermed dumpet invitasjonen inn i mailboksenmin etter en liten stund. Deltakerlisten viste at herkom jeg til å treffe gamle kullkamerater fra Toll-skolen også. Flere hadde jeg og truffet på landssty-remøtet i Drammen, så det var ikke mange ukjentefjes. Nå har jeg heller ikke vanskelig for å bli kjentmed nye mennesker, så jeg gledet meg voldsomt.Ryktene om maten på Bardøla var jeg heller ikkeukjent med, så det var og en plussfaktor. At det itillegg var lagt inn en seanse i slalåmbakken påonsdag ettermiddag, lokket og veldig. Så satt vi derpå bussen en mandagsmorgen til Geilo og Bardøla.Ved ankomst var det innskjekk og rett i lunsjbuffe!Litt heavy å begynne kurs rett etterpå.

”En høydare” hver dagPresentasjon: Dette var kjekt lagt opp slik at

en annen person skulle presentere en annen, ogdette var artig. Man fikk være litt spent på hva denandre hadde oppfattet av en selv. I innkallingen tilkurset var det lagt opp til at hver enkelt deltagerskulle holde ett 3 minutters innlegg om ett egen-definert tema. Dette var spennende. Her kunne hverenkelt legge opp til nesten hva som helst. Etterhvert var det disse innleggene som jeg personligsynes var ”en høydare” hver dag. Selv fikk jeg fortelleom min patos for musikk og litt større hifi-anleggenn normalt. Det er jo morsomt å få fortelle om noeman liker godt, og folk må høre etter. Foredragenesom den enkelte hadde holdt høy kvalitet, ogvariasjonen var stor.

Kursdelen var underholdende og inkluderende.Alle ble tatt med på lag. Gruppeoppgavene var ikkelagt opp til å løse trøtte oppgaver, men morsommeog spennende utradisjonelle oppgaver. Anita og Stener engasjerende og dyktige kursledere, og de somkommer etter oss kan bare glede seg til å få anled-ning til å delta på dette. Kurset førte til at jeg fikkstor forståelse for arbeidet som foreningen gjør. Jegvil oppfordre alle til å engasjere seg i større grad, ogdelta på det som NT kan tilby. Som nevnt var jegpassiv, men det er utrolig morsomt å være aktiv.Selvsagt kan noe være grått og kjedelig, men ihovedsak gir det veldig mye tilbake. Man får storforståelse og innsikt i arbeidet melllom arbeidstagerog arbeidsgiver. Dette er viktig.

Sosiale delenDen sosiale delen av kurset må heller ikke

glemmes. Dyktige vinkelnere og maten gjorde sitt tilå løfte stemningen opp på en bakketopp av betyde-lig høyde.

Tillitsmannskurs med stor variasjon

”Jeg gjentar derfor min oppfordring tildere der ute: KOM IGJEN, ta ett tak ogopplev ett kjempebra miljø som du selvdrar stor nytte av underveis og i ettertid!

Geir Birkely,leder Finnmark tollerforening

9

Turen i slalåmbakken var flott. Dessuten vardet lagt til rette for litt underholdning som kurs-deltagerne selv måtte komme opp med på festmid-dagen siste kvelden, da var og den topptunge delenav NT styret og tilstede.

Det eneste negative var at jeg angret på at jegikke tidligere har engasjert meg i NT som aktiv. Jeggjentar derfor min oppfordring til dere der ute: KOMIGJEN, ta et tak og opplev et kjempebra miljø somdu selv drar stor nytte av underveis og i ettertid!

Med hilsen

Geir BirkelyVadsø tollkontrollenhetLeder Finnmark tollerforening

Av: Randi Bjørgen, YS-leder

Utviklingen i Europa går sin gang,uten at Norge deltar i særlig gradpå beslutningssiden. Vel og bra vil

nok noen mene. Samtidig er det grunn tilå reflektere over hva som faktisk er i ferdmed å skje.

De fleste har fått med seg at detforeligger utkast til ny EU-grunnlov.Ordbruken er litt misvisende all den tiddette konkret dreier seg om samarbeidmellom selvstendige nasjoner, men la detligge. Som leder av landets nest eldstehovedorganisasjon, er det sider vedinnholdet som jeg finner svært interessantog som jeg mener vi kan dra lærdom av iNorge.

Det viktigste for arbeidstakerne erknesetting av prinsippet om ”full syssel-setting”. Dette står nå omtalt som en avmålsettingene i EUs grunnlov. I motset-ning til tidligere hvor målet bare var høysysselsetting. Man kan debattere hvorrealistisk det er å oppnå 100% sysselset-ting, men fra mitt ståsted er det hevetover enhver tvil at det er riktig å strebemot et slikt mål. Riktignok kjenner jegikke alle grunnlovene i Europa, men jeghar til gode å oppdage noen som mål-bærer ”nulltoleranse” for arbeidsledighet.

YS’ fremste mål er full sysselsettingog et meningsfullt arbeid for alle. Derfor erjeg glad på vegne av arbeidstakere i EUom at dette kan bli en vedtatt målsettingogså der.

Nulltoleranse i EU

Randi Bjørgen

10

– Hvordan startet din interesse for plante-og hagearbeid?

– I tillegg til nesten å få interessen inn medmorsmelken, så startet den da jeg var ca. 10 år,innleder Sjaak i det vi vandrer rundt i hagen påVinterbro. – Da startet jeg for alvor å avle frem mineegne stueplanter. Interessen vokste mer og mer, ogetter hvert fikk jeg min egen hage rundt en camping-vogn som stod plassert i skogen. Etter”campingvognhagen” ble det hage utenfor eget hus.Den hagen planla jeg nøye, forteller Sjaak. – Jegtegnet en detaljert plan om hvordan jeg ønsket atden skulle se ut (blomstre) i hver enkelt måned,fargeskala, høyde, solforhold m.m. Jeg hadde bareet stort problem, budsjettet holdt ikke mål. Detendte med at jeg måtte skrinlegge opprinneligeplaner, og heller alliere meg med naboer. Jeg hand-

let brostein, også fikk jeg stiklinger av naboer. Derble nesten en gratis hage, ler han.

– Hvorfor valgte du Tollvesenet som dinarbeidsplass? Det ville vel vært mer naturlig åvelge et yrke hvor du fikk dyrket din storehobby?

– Det går som kjent ikke alltid som manplanlegger, vet du. Jeg hadde planer om bli land-skapsarkitekt, og startet på studiene etter videregå-ende. Men, jeg er nok litt lat, så det ble for myeteori for meg. Jeg trodde nemlig det skulle bli merpraksis enn teori, men der bommet jeg. Etter ett årsluttet jeg, gjorde ferdig verneplikttjenesten hvor jegjobbet som radiograf på et sykehus. Der ble jeg 6-7år etter endt verneplikttjeneste, før jeg ville prøve noenytt. Ble tipset om ledige stillinger i Tollvesenet,kom på intervju, og på en-to-tre var jeg toller før jegvisste ordet av det. At jeg i 2000 havnet som toller iNorge, er det Amors piler som skal ha skylden for,smiler Sjaak. Jeg var tilfeldigvis på et EU-seminar iIrland hvor deltakerne jobbet med klassifisering. Dervar Anita Taring fra TAD også… Jeg har klart å vekkeinteressen for hagearbeid hos Anita. Til å begynnemed var hun en hageanalfabet, men nå kan hun tilog med latinske navn på planter, røper Sjaak.

Vi beveger oss rundt i den ca 1200 m2 storehagen. Det sildrer i bekker, det blomstrer i flerefarger og ulike høyder, det er bygd krakk rundt ettre, på knausen står en konglebrenner og et parlangrennski dukker frem som pryd opp av jorda. Deter ”en levende hage” Norsk Tollblad avlegger envisitt. I hagen er det totalt ca 500 stauder, løker,busker, trær osv. Lenge etter at de fleste av oss harplassert Erican i kassene, blomster det fremdeles

Med grønne fingre og gode råd

Tulipaner fra Amsterdam…..Kollega Sjaak fra Rotterdam harhagearbeid som sin storehobby og interesse. Selv omhan har slått seg ned i Norge,fortsetter han å dyrke sin hobbyhjemme i hagen på Vinterbro. Etbesøk hos Sjaak bekreftet ryktetom den flotte hagen. Hans rådog tips kan være til nytte forandre.

Sjaak Verton, 43 år.

Født og oppvokst: RotterdamArbeidssted: Tolloverinspektør iTollregion Oslo og AkershusSivil status: Gift med Anita og pappa tilMartine.Favorittblomst: IrisFavoritturter: Kryptimian og oreganoKjedelige blomster: Roser og tulipanerHenter inspirasjon til sin hobby:På vandring i andre private hager, ibotanisk hage og i bøker.

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

11

her, det vil si fra mars til frosten kommer i november.En hage skal være vakker om vinteren også, menerSjaak. – Jeg kan for eksempel nevne høyt pryd-gress i en fargeskala fra bronsje til gul dekket mediskrystaller og barfrost, for å sette bilde på det.

– Hva har du gjort med denne hagen?– Her var det en plen med mye løvetann, to

trær og noen busker, forklarer Sjaak. – Her skiftetjeg først ut lastebillass med leirejord til sandjord.Ugress ble fjernet. Der dukket en vakker naturtomtmed fjell frem på den kupperte delen, sier Sjaak ogpeker. Med andre ord ingen nederlandsk hage. – Hermå man ta henda fatt istedenfor maskiner, men detser jeg på som trim. Her harjeg planlagt nøye alt jeg harplantet. Fargetonene rosa-lilla-blå (en begrensetfargeskala gir et mer roligog balansert inntrykk),høyder, lengder, bredder,jordsmonn, sollys,blomstringsperiode, vann-behov hos de ulike planteneosv, gjentar Sjaak. Foreksempel når tulipaner erferdig blomstret, stårallerede stauder over ihøyde.

– Men vanning da,det må vel skje kontinu-erlig?

– Nei, jeg vanner lite.Plantene skal være rimelig”slappe” før jeg tar frem vannslangen. Planter somkrever lite vann har jeg plassert der solen er sterkestog jordmonnet tørrest. De som krever mer vann, erplassert motsatt. De fleste planter dør ikke avvannmangel, men av sult. Derfor må man gi demtilstrekkelig med næring. Alt må gjødsles. Gjør man

alt riktig, trenger man ikke Roundup (et ugressmid-del), men bare gjødsel, hevder han. – Her bruker jegnaturlig gjødsel. På våren går det i hønsegjødsel.Hos hagesenteret kjøper jeg tørket blodmel tilgjødsel for løkvekster. Det tar jeg på rett etteravblomstring. Om sommeren bruker jeg kugjødsel.All gjødsling ute må skje før månedsskiftet juli/august, anbefaler Sjaak. – Derimot stueplanter ogde man har i krukker og potter på terrassen kan fåflytende gjødsel utvannet i vann hele tiden.

– Hva med utplanting? – Busker og trær bør handles helst på våren

(uten blader) og plantes ut da. For å sjekke omplanten er frisk, kandu skrape med ennegl ytterst på engren. Er den grønnunder, er det greit.Hvis ikke, er detstørre sjanse for atden vil dø raskt.

– Hvordan kanman sjekke at enplante er i godform?

– Da bør duløfte planta ut avpotta. Har den formye røtter, har denstått i potten forlenge, og det blirvanskligere for den ågro ute i bakken. Errøttene mørke brune,

er det et tegn på at den er i ferd med å råtne. Detvarierer og på dybden man skal plante i. For eksem-pel skal Klematis stå minst 20 cm dypere ennpottenivå du handlet den på, men Rododendro ikkeskal plantes for dypt, for da dør den.

forts. neste side

12

– I det vi vandrer videre, spørjeg om det er en utradisjonellplante her?

– Her har jeg en Yuccapalmemed småstein rundt. Steinene varmeropp planten raskt. Den kommeropprinnelig fra USA, men trives påVinterbro. Her har jeg en bambus-plante som jeg har tatt med fraNederland som potteplante. Den haren høyde forskjell fra 30 cm til 8meter, og har et tropisk utseende.Den kommer opprinnelig fra Tibet ogNord-Kina, og er veldig hardfør. Tålerfaktisk – 35 C. Planter som jeg harnevnt her er med på å gjøre hagenmer eksotisk. I tillegg ønsker jo barnseg en egen regnskog i hagen somde kan leke og gjemme seg i. Det harjeg prøvd å få til her, smiler Sjaak. – Har man barn,bør man plante mer robuste planter, oppfordrer han.Når det gjelder planter fra utlandet: som reisende fraeuropeiske land kan man ta med 5 potteplanter avartene som ikke er nevnt i rundskrivets unntaksliste.Og en potteplante er en plante som er dyrket i enpotte, ikke bare plassert i en for å unngå innførsels-restriksjonene. Vi vil ikke oppmuntre smugling, ikkesant?

– Har du noen gode råd mot ugress?– Foruten Roundup, så sørger bark for at det van-skeligere slipper til. Singel og grus kan også brukesmed eller uten duk. Ellers i Europa anvendeskakaoskall. Det har jeg ikke kommet over i Norge.Det viktigste er allikevel å forebygge mot ugresset.Og bare for ha nevnt det, hestehov er ingen vårtegnfor meg, men et ugress! Ja, hagearbeid er enkontinuerlig prosess med planer som justeres heleveien, er min erfaring. Blir aldri ferdig, man får nyeideer, man feiler på planter som må skiftes ut osv. Itillegg til å sette opp et drivhus med sjeldne urter og

frukter (asparges, druer, fersken, artiskokker oghvitløk), så har jeg tenkt å prøve ut om en kaktusmed glasstak over kan trives her, og bygge ”gjeste-hytte” for sommer/vinterlagring av planter, som mineforeløpige neste prosjekt, forteller Sjaak.

– Kan du gi noen flere gode råd til lesernesom skal anlegge en lettstelt hage for åretrundt?

-Sett opp et budsjett-Planlegg hvordan du vil at den skal se ut.-Les bøker om emnet.-Lytt til de som selger til deg, men ikke la

dem drepe din fantasi og kreativitet. Husk, de erselgere.

-Skal du ha plen, ikke plant store trær som ervanskelig å klippe rundt.

-Bruk stauder i stedet for sommerblomster.-Velg planter som passer til ditt jordsmonn,

solforhold osv.-Velg busker og trær som ikke krever beskjæ-

ring.-Følg med på utvikling, dør en plante hvert år

for deg, skift den ut.-Plant tett inntil hverandre.-Velg planter som er garantert hardføre nok.

- Så planter fra frø og bytt stiklinger mednabo`n.

Lykke til med årets hagesesongSjaak ønsker alle kolleger og andre lesere av

bladet lykke til med årets hagesesong. Har duspørsmål til Sjaak, kan du sende han en e-post.Han gir deg gjerne praktiske råd, men det er det.

For ordens skyld. Det spirer og gror i potter ogkar i nesten hvert eneste rom i huset til Sjaak ogAnita. Kontoret til Sjaak har langt flere planter enndet de fleste av oss har, og det er et vakkert ogberoligende syn.

forts. fra forrige side

13

– Hva jobber du med/arbeidsoppgaver?– Jeg jobber hovedsakelig med det vi kaller varesaker. Det bestårav å analysere varer, slik at vi kan klassifisere vareprøver riktig. Itillegg har jeg analyser av planter, frø og sopp som mitt fagfelt.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Minstemann var skoleklar samtidig som Laboratoriet utlyste enlaborantstilling.

Så jeg tok mot til meg å søkte etter mange år borte frakjemikeryrket, og det har jeg ikke angret en dag på!

– Hva lærer du i jobben din?– Jeg hadde nær sagt, hva lærer jeg ikke? På laboratoriet eringen dager like. Vi får inn utrolig forskjellige henvendelse heletiden. Så det å kommunisere med andre, samarbeid og stole påseg selv har vært viktig lærdom.

– Hva er det beste med jobben din?– Variasjon, få jobbe selvstendig med ting som er morsomt. Oggode kolleger både i huset og ute i regionene.

– Hva er din drømmejobb?– Lærer.

– Hva ville du sagt til forbundslederen på tomannshånd?– Gjør det du kan for at Tollvesenet beholder sitt laboratorium!

– Hvor går feriene dine helst?– Helst til Spania.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Tatt med hele familien på ferie til Svalbard. Og betalt ned gjeld(uff det var kjedelig).

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Delt den med labben’s ansatte på en av våre turer til Tollvese-nets feriehjem.

En kollega i Tollvesenet-

Navn: Siv Marie Engen

Alder: 49 år

Sivil status:Gift med Erik,3 barn, Markus, Annikaog Mathias.

Bosted:Ski kommune

Stilling:Avdelingsingeniør

Tjenestested:Tollaboratoriet, Toll- ogavgiftsdirektoratet.

Fritidsinteresser:Kor, quilting og en godbok.

Favorittmat/drikke:Biff, bakt potet ogrødvin.

Siv Marie Engen

i- og utenfor arbeidstiden

– Gjør det du kan for at Tollvesenet beholder sitt laboratorium!

14

Litt a

v hve

rt YS-Stat sektorstyre valgte i møte 1.mars 2005 Paul-Gunnar Zindel til 1.nestleder i sektoren. Anne S. Henrik-

sen, TTL ble valgt til 2. nesleder. Zindelfortsetter som YS-Stats representant i YSsentralstyre med Anne S. Henriksen somvararepresentant. Dette var ett supplerings-valg på bakgrunn av fusjonen mellom Prifo og2FO, som medførte at Frank Sarnes, tidligereleder av 2FO og 1. nestleder i YS-S gikk utav sektorstyret.

Zindel valgt til 1. nestleder i YS-Stat

Paul-Gunnar Zindel

Redaksjonsmedarbeider etterlyses

Er du glad i å skrive, liker å formulere deg, ta bilder, kreativ, engasjert i det som skjerrundt deg, har lyst til å lære om layout, skrivemåter, god på korrektur, tar utfordrin-ger, m.m. Da vil vi at du skal kontakte oss. Sentralstyret i Norsk Tollerforbund

vurderer å ansette en ny redaksjonsmedarbeider i Norsk Tollblad som skal bistå i produk-sjon og annet arbeid knyttet til Norsk Tollblad. Du vil få opplæring og veiledning. Ta kon-takt hvis du er interessert, så kan vi i første runde ta en uformell prat. Send en e-post til(nina.johansen.bullock@toll.no) eller ring meg.

HilsenSentralstyret ved redaktør Nina

www.norsktollerforbund.no

www.ys.no

www.ys-stat.no

15

Pressemelding – 13.04.05

Fosser over av IA-skepsis

Finansminister Per-Kristian Foss tror ikke avtalen om «inkluder-ende arbeidsliv» har bidratt til å få ned sykefraværet. Regjerings-kollega Dagfinn Høybråten er dypt uenig. – Det er oppsiktsvek-kende at en statsråd til de grader nekter å ta inn over seg virkelig-heten, slik statsråd Foss gjør. Han har overhode ikke belegg for åpåstå at den oppmerksomheten IA-avtalen har gitt på sykefraværet,ikke har bidratt til å få fraværet ned. Foss ynder å fremstå som enmoderne mann. Holdningene hans avslører at han tvert i mot av-står fra å se fremover og trassig nekter at dagens løsninger er be-dre enn gårsdagens kynisme, sier YS-leder Randi Bjørgen.

YS har siden IA-avtalen ble inngåttmellom alle partene og regjeringen,stått kraftig på for å fremme arbeidet både i

egen organisasjon, og ikke minst for å forsvare denmot stadige angrep blant annet fra Per-KristianFoss.

-De siste sykefraværstallene viser en gledeligutvikling, nemlig at fraværet går ned. Det synkersærlig hos virksomheter som har tatt dette arbeidetgrundig på alvor – blant annet har medlemsbedrifter iPIL gått foran som gode eksempler, sier YS-lederRandi Bjørgen: - Når alle piler går riktig vei og defleste erkjenner at den målrettede innsatsen girresultater, så klarer altså ikke finansministeren å lavære å sutre. Arbeids- og sosialminister Høybråtenredder noe av ansiktet til regjeringen i denne saken,men jeg blir alvorlig bekymret for fremtiden for dettearbeidet.

- Det er ikke forskjell på nedgangen i syke-fraværet i IA-bedrifter og i andre bedrifter. Man kantrekke den konklusjonen man vil, sa Foss til delta-gerne på årskonferansen i Finansnæringens Hoved-organisasjon (FNH) i går.

-Mens både Høybråten, NHO-presidenten ogen rekke andre er i stand til å forstå at IA-avtalenfungerer, tallene viser at sykefraværet går mer ned iIA-virksomheter enn andre, så har tydeligvis finans-ministeren problemer med å forstå disse tallene.Det alene kan jo gi grunn til bekymring. Man kan jolure på om finansministeren har problemer medannet tallmateriale også, sier Bjørgen:- For øvrighar IA-avtalen ytterligere to mål, som finansministe-ren igjen fullstendig ignorerer. Noe som kanskjevitner om den mangel på kunnskap og engasje-ment han har på dette feltet. Det er mål om å fåflere erfarne medarbeidere til å stå i arbeid, samtlegge til rette for økt yrkesdeltakelse fra funksjons-hemmede. Her er det fortsatt mye å gjøre. Detsynes ikke som om det bryr finansministeren mye.Litt underlig når han i debatten omkring nypensjonsordning ellers er flink til å påpeke behovetfor å øke den generelle deltakelse i arbeidslivet.

Randi Bjørgen, YS-leder

16

Til debatt

Men vi er slettes ikke døde, og har helleringen planer om å avgå ved døden med detførste. Vi ansatte på laboratoriet ser på

oss selv som en sterk ressurs i tolletaten.Tollaboratoriet har eksistert siden siste del av 1800-tallet. Vi viderefører nå tollkjemiske analyser ogoppgaver i det 3. århundre på rad!

I forbindelse med den pågående prosessenangående sammenslåing av tollaboratoriet medlaboratoriet til Nye Kripos, benytter vi denne anled-ningen til å sitere fra rapporten som ble utarbeidetved forrige evaluering av tollaboratoriet(rapport 1995):

Forrige evaluering av tolllaboratoriet- ”Tollaboratoriet analyserer varer slik at de kan

klassifiseres riktig etter tariffen med tanke påfastsettelse av toll og avgifter evt. vedtak om restrik-sjoner. Det er en viktig støttespiller ved utarbeidelseav nye regler, deltar i internasjonalt arbeid og veile-der Tollvesenet og publikum i et betydelig omfang.”

-Tollaboratoriet har fortsatt de samme oppga-vene men nå i større omfang på grunn av betydeligoppgradering av analyseutstyr og øking av antallansatte.

Nå har ikke vi sett en konsekvensanalyse forsammenslåingen, og følgene av en flytting vil selvføl-gelig avhenge av hvordan dette gjøres rent organisa-sjonsmessig, men det som slår oss umiddelbart erfølgende:

Stor forskjell på laboratorieoppgavenetil Tollvesenet og Kripos

-Det er store forskjeller på de to laboratoriene.Tollaboratoriet har 7 kjemikere, hvorav 5 har fulluniversitetsutdannelse. På Kripos-laboratorietarbeider hovedsakelig kjemiingeniører, teknikere oglaboranter. Dette skyldes den store forskjellen på deoppgaver som skal løses. Kriposlaboratoriet harstore serier av narkotika-analyser der samme typeanalyse gjøres daglig. Tollaboratoriet har ingen storerutiner, men et stort utvalg av forskjellige produktersom krever varekunnskap i tillegg til annen kjemiskkompetanse.

-Ved innlemming i Nye Kripos, vil toll-kjemikerne fra direktoratet få en ny arbeidsgiver somda, med full rett, vil ha anledning til å bestemmevåre oppgaver.

-Tollaboratoriet vil faktisk bli nedlagt, forsvinne,game over…….

Tenk dere godt om!Vi håper derfor at ledelsen tenker seg godt om

og tar hensyn til de støtteerklæringer som tidligereog nåværende tollansatte har kommet med.Tollaboratoriet er i dag, slik vi ser det, et fagmiljø isterk utvikling med en moderne instrumentpark, ogde ansatte står på for å løse oppgavene på en bestmulig og hurtig måte. Saksbehandlingstiden, somtidligere kunne sies å være en akilleshel hos oss, ernå forkortet og ligger godt innenfor etatens krav om6 uker. De positive tilbakemeldingene fra de enkeltesaksbehandlerne i regionene gir oss også inspira-sjon til å stå på videre. Vi streber hele tiden etter å”være best i klassen” innenfor våre fagfelt, og håpervi i fremtiden også får lov til å bevise det gjennomvårt daglige arbeide i Tollvesenet. Det er der vi følerat vi hører hjemme!

Hva skjer’a? Har lab’en daua?Omtrent slik som en av reklamesnuttene ordlegger seg på TV nåom dagen, er det fristende å ordlegge seg for å beskrive situasjo-nen på tollaboratoriet.

Trine-Line Nilsen/Harry Georg Jensen

17

Til debatt

Vår arbeidsoppgave i Tollregion Oslo ogAkershus, Regelavdelingen, er blant annetå gi bindende forhåndsuttalelser om klassifi-

sering av varer. Per 1. april d.å. har vi mottatt 1500forespørsler om klassifisering. Ca. 97% av henven-delsene dreier seg om næringsmidler.

Vedtakene vi fatter blir lagt til grunn ved innfør-sel, slik at importøren får fastlagt riktige avgifter.

Vi hadde ikke klart å håndtere alle disseforespørslene uten tollaboratoriets bistand. Deanalyserer alt fra oljeprodukter, melkeproteiner,eddikinnhold i tilberedte grønnsaker, kosttilskudd,hvilke type varebehandling varene har gjennomgått,plastvarer og så videre.

Analyse gir korrekt varenummerIngen av oss er utdannet kjemikere, og i

enkelte tilfeller er det faktisk nødvendig med enanalyse av produktene for å komme frem til korrektvarenummer. Vi er dessverre ikke kompetente til åforstå alle opplysningene som står på et datablad imotsetning til våre (kjære) kollegaer på laboratoriet.

Det er et enormt varespekter vi må forholdeoss til, og de ansatte på laboratoriet har opparbeidetseg bred erfaring på klassifiseringsområdet som ertil stor hjelp for oss. På de områdene vi står heltfast, får vi alltid hjelp når vi henvender oss til labora-toriet!

Rent praktisk har det også sine fordeler atvi holder til i samme bygg. Vareprøvene somskal analyseres sendes internt, frossenvarer kanleveres direkte, og dette fører jo til en raskere ogrimeligere saksbehandling.

Det er ingen tvil om at en flytting avtollaboratoriet vil fordyre prosessen. Kanskjekommer vi dithen at vi blir pålagt restriksjoner påhva vi kan sende til analyse p.g.a. for eksempelkostnadene og ikke minst ressursbruk.

Vi stiller også spørsmålstegn ved hvordanprioriteringen av våre henvendelser vil bli iKripos. En narkotikasak vil kanskje anses somviktigere enn for eksempel hvor stor vektprosentproteiner et kosttilskudd inneholder?

La Labben leve!

Grovt beregnet utgjør våre henvendelser tiltollaboriatoriet ca. 40% av alle henvendelser demottar i løpet av ett år. I tillegg er det jo andre vedtollregionen som benytter seg av tollaboratoriet.Hvorfor ruinere et system som har fungert utmerketfor oss i alle disse årene vi har jobbet med klassifi-sering, vi snakker her om nærmere 20 års erfaringpå arbeidsområdet.

I tillegg er det kjent at det er foretatt en rekkeinvesteringer på laboratoriet i det siste, nytt lufte-anlegg og flere analyseapparater. Hvor er logikken idette? Det virker som at langsiktig planlegging ikkeforekommer.

Korrekte avgifter, service og fornuftigoppgaveløsing

Vi bønnfaller dere som har medbestemmelses-rett, vær så snill, hvis det skal kappes i TAD, så taikke tollaboratoriet. Det dreier seg om å få fastsattriktige avgifter, det handler om å yte service og ikkeminst, det handler om å kunne utføre våre arbeids-oppgaver på en praktisk og fornuftig måte. Det gjør vibest ved å opprettholde tollaboriatoriet etter våresynspunkter.

Vi ser frem til en konsekvensanalyse. Vi harpå følelsen av at her skal det omorganiseres foromorganiseringens skyld, nær sagt, atter en gang.

Hilsen klassifiseringsgruppen (5 frustrerte hustruer)

Vi har til vår store forskrekkelse registrert at tollaboratoriets ar-beidsoppgaver er under vurdering for flytting ut av TAD. Det vurde-res et felles laboratorium med politiet (d.v.s. tollaboratoriet overfø-res til Kripos). Det er nok ikke umulig å gjøre dette, men er detnoen som tenker på hvilke konsekvenser dette får for oss sombenytter tollaboratoriet?

Kommentar:

Det er ingen som helst tvil om at laboratorietfungerer og leverer meget bra i dag, det trorjeg ingen er uenig i. Jeg vil likevel minne om at arbeids-

gruppens mandat var blant annet å klargjøre hvilke oppgaversom utføres av TAD i dag, samt klargjøre hvilke av disse somikke hører inn under direktoratsrollen. Det å drive et laboratorietbør nødvendigvis ikke være en direktoratsoppgave. Derfor er detblitt besluttet å nedsette ett utvalg som skal se på dette. Detblir dette utvalgets oppgave å foreta en konsekvens/kost-nytteanalyse.

Det vil være naturlig at utvalget har en dialog med brukerneav laboratoriet.

Fredrik Støtvig,NTs representant i arbeidsgruppen

18

Til debatt

Hva kan Tollvesenet tjene på forbedretintern kommunikasjon?

Jeg mener på ingen måte at situasjonen iTollvesenet er lik forholdene i Babel. Imidlertider jeg overbevist om at Tollvesenet i likhet med

mange andre organisasjoner kan gjøres mer effektivtmed et større fokus på intern kommunikasjon. Godintern kommunikasjon forhindrer dobbeltarbeid,forebygger konflikter, motvirker misnøye, reduserersykefravær og bidrar til bedre flyt i beslutningspro-sessene.

Etableringen av informasjonssentere i toll-regionene er et viktig skritt for forbedring avinformasjonsaktiviteten i Tollvesenet. Her er et godtstykke arbeid utført av tilknyttet prosjektgruppe. Iprosjektbeskrivelsen fastslås blant annet at informa-sjon skal være et verktøy for bedre måloppnåelse ogsamhandling i Tollvesenet. Imidlertid synes hoved-fokus å være rettet mot samordning og effektivise-ring av ekstern informasjon, ref. sluttrapport fragjennomføringsprosjektet. Kanskje det burde værtopprettet et eget prosjekt med formål å forbedre deninterne kommunikasjonen i Tollvesenet?

Prinsipper for god internkommunikasjon

Prinsipper for god intern kommunikasjon børvurderes inntatt i etatens overordnede planverk,herunder i strategiplan. Dette for å fjerne enhver tvilom hvilket grunnlag intern kommunikasjon skalutøves på. I dag er det nok vekslende oppfatningerom dette. Det viser blant annet den varierende gradav effektivitet i den interne kommunikasjonen somutøves i etaten.

KommunikasjonsprinsippetDen statlige informasjonspolitikken, som blant

annet våre egne informasjonssentre plikter å etter-leve, består av mål og prinsipper for hvordan statligevirksomheter skal informere og kommunisere.Politikken omhandler i stor grad ekstern informasjonog kommunikasjon. Et eksempel erkommunikasjonsprinsippet som fastslår at forvalt-

ning og allmennheten skal ses på som likeverdigeparter, og at det skal tas hensyn til avsenders ogmottakeres behov for å kommunisere. Videre atinformasjon skal skje på brukernes premisser.

Overført til intern kommunikasjon kan prinsip-pet innebære at kommunikasjon innad i etaten børbaseres på et ideal om toveis kommunikasjon, enlikeverdig dialog mellom ledelse og medarbeidereder begge parter er villige til å endre sine egneoppfatninger. Et meget sentralt prinsipp med tankepå at det her foretas et grunnleggende valg avstrategi for den interne kommunikasjon. En rekkeseriøse forskningrapporter tilsier at symmetriskkommunikasjon skaper en mer effektiv organisasjonbygd på åpenhet, tillit og troverdighet i forholdet tilmedarbeidergrupper. Gode relasjoner til internemålgrupper skaper høy grad av motivasjon ogjobbtilfredshet på arbeidsplassen.

Prinsippet om åpenhetÅpenhet i organisasjonen kan bidra til å skape

trygghet, lojalitet og hindre ryktespredning. Det allermeste bør la seg diskutere åpent internt. Man børikke undervurdere verdifulle innspill som gjernekommer som en følge av åpenhet. Selvfølgelig kandet finnes argumenter for å holde tett om en sak.Åpenhet kan være ubehagelig ved at det skaper uroi organisasjonen. Det er imidlertid helt sentralt åspørre seg om hva som er alternativet til åpenhet.

Intern kommunikasjon i TollvesenetAt god intern kommunikasjon er en forutsetning for effektiv internsamhandling er ingen ny tanke. Allerede i Første mosebok kan vilese om hvordan Vårherre satte en stopper for arbeidet på tårnet iBabel ved å gi alle arbeiderne hvert sitt språk. Plutselig var detingen som forstod hva de andre bablet om.

”Det må være åpen og regelmessigdialog, med plass for uformellprat. Medarbeiderne må oppleveat innspill vurderes på seriøstgrunnlag. Ikke minst må denenkelte ansatte kunne ta oppkontroversielle saker uten frykt forrepresalier.

Tore Hagen,sentralstyremedlem

19

Til debattManglende åpenhet kan ha mange negative konse-kvenser. Eksempelvis kan uroen bli enda størredersom de ansatte mistenker ledelsen for å pønskeut noe drastisk de ikke får høre om. Ønsket om rokan derfor paradoksalt nok føre til spekulasjonersom fører til mer uro og i verste fall manglendelojalitet til de beslutninger som blir fattet.

Ledelse og kommunikasjonDet å være leder handler i stor grad om å

kommunisere. Ovennevnte prinsipper innebærer atleder må ta ansvar for å skape et godt klima forkommunikasjon. Det må være åpen og regelmessigdialog, med plass for uformell prat. Medarbeidernemå oppleve at innspill vurderes på seriøst grunnlag.Ikke minst må den enkelte ansatte kunne ta oppkontroversielle saker uten frykt for represalier.

KommunikasjonsstrategiMeg bekjent er det ingen klar strategi for intern

kommunikasjon i Tollvesenet utover det som kanleses av Statens informasjonspolitikk. Mest kjent ernok linjeprinsippet som tilsier at informasjons-ansvaret følger fagansvaret og prinsippet om informa-sjon som lederansvar. Tatt i betraktning at internkommunikasjon er et meget viktig virkemiddel for atetaten skal nå sine mål, fortjener temaet størreoppmerksomhet.

I tillegg til å integreres i etatens overordnedestrategiplan kan intern kommunikasjon komme tiluttrykk på flere andre måter, eksempelvis som egenregional strategiplan, som enkeltstrategier innarbei-det i årsplan eller som en del av en helhetligkommunikasjonstrategi som viser sammenhengenog samspillet mellom ekstern og intern kommunika-sjon. En kjent modell for utarbeidelse avkommunikasjonsstrategi tar for seg planlegging i firetrinn:

· AnalyseHvilke utfordringer stiller særlige krav til den

interne kommunikasjonen? Hva er medarbeidernesinformasjonsbehov? Har vi et kommunikasjonspro-blem? Hvilke interne kommunikasjonskanaler har viog hvordan benyttes disse?

· PlanStrategi/plan utarbeides med bakgrunn i fakta

fra analysen. Hva ønskes oppnådd med intern-kommunikasjon? Hvilke målgrupper har vi internt?Hva slags kommunikasjon skal benyttes, enveisinformasjon, toveis kommunikasjon, medvirkendedialog? Hvilke kanaler skal benyttes?

· GjennomføringStrategi implementeres og settes ut i livet.

Forankring!· EvalueringEr strategien god nok? Ble planlagt effekt

oppnådd? Lederevaluering?

Dagens situasjonTollvesenet er slett ikke dårligst i klassen når

det gjelder intern kommunikasjon. Et intranett iutvikling kan trekkes frem som en positiv faktor idenne sammenheng. Viktigere er imidlertid atmange ledere og medarbeidere faktisk praktiserergod intern kommunikasjon helt i samsvar med detidligere nevnte prinsipper. Samarbeidet mellomarbeidsgiver og organisasjonene kan også fremhe-ves som gode bidrag til den interne kommunikasjo-nen i etaten. Det har heller ikke vært min mening åsvartmale situasjonen. Imidlertid fastholder jeg atarbeidsgiver på både sentralt og regionalt nivå kanhøste fordeler av å øke fokuset på den internekommunikasjonen i Tollvesenet.

Tore Hagen,sentralstyremedlem

Kilde: Intern kommunikasjon, Bente Erlien

Tore Hagen

20

Delta aktivt i årets Mellomoppgjør, herunder åarbeide for:- reallønnsøkning for alle medlemmer

Ny organisering av NT skal gjennomføres ogtilpasses NTs vedtatte vedtekter.

Nedsette et vedtektsutvalg som skal legge fremforslag til Landsmøte 2006.

Delta aktivt i arbeidet med evalueringen av DUP.

Evaluere NTs arbeid i DUP - prossessen.

Øke kompetansen blant de tillitsvalgte i lands-styret, særlig med henblikk på rollen som tillits-valgt, ved å:

1.Gjennomføre landsstyrekurs våren 2005.2.Gjennomføre NTs grunnkurs trinn III vinteren 2005.3.Gjennomføre teamutviklingskurs våren/høsten 2005.4.Gjennomføre landsstyrekurs høsten 2005.5.Gjennomføre kurs i tilsettingssaker/personal

reglement våren 2005.6.Gjennomføre grunnkurs, tillitsmannsopplæring,

høsten 2005.

Fremme forbundets syn overfor politikere og imassemedia i aktuelle saker, herunder påvirkepartienes arbeid med partiprogram.

Bidra til og videreføre arbeidet med utprøving avsikkerhets- og signalutstyr på tjenestebiler.

Reforhandle ny samarbeidsavtale/produktavtalemed Vital, eventuelt finne en ny samarbeidspart-ner i forhold til NTBUF.

Norsk Tollerforbunds Handlingsprogram 2005

21

Tilbud til NTs medlemmer

HotellromOvernatting med frokost pr. person pr. døgn i dobbeltrom kr 375,-(Og fri oppgradering til demisuite dersom vi har dette ledig).Barn 0 – 5 år overnatter fritt, mens barn 6 – 15 år oppnår 50 % rabatt.

Hytter selvhusholdPr. hytte pr. døgn (Inkluderer sengetøy og håndklær) kr 900,-I tillegg kommer betaling for vask med kr 600,- pr. hytte uansett lengde påopphold.Alle som leier hytte kan benytte Bardølas andre fasiliteter.

Medlemmene må henvende seg til bookingkontoret v/Gro Anita, Benteeller Stine 08.00 – 16.00 for å oppnå rabattene. Oppgi kilde Norsk Toller-forbunds sommertilbud ved bestilling. Tlf.nr. 32 09 41 00

Hyttegrend og leiligheterI Bardølaskogen ligger Bardølas 26 tømmerhytter. Hver hytte har en boflate på tilsammen 82 m2. Det er 4 soverom, 2 bad og til sammen 8 – 10 sengeplasser.Rett ved siden av hotellet er det i tillegg et stort hus som er innredet med enkoselig og praktisk leilighet (12 sengeplasser).

Bardølas kulinariske spydspiss - Sofias cafe & barSofias er litt Grünerløkka, men selvfølgelig mest Geilo. Et måltid på Sofias Cafe& Bar skal være en spennende og annerledes opplevelse. Nyt vår hjemmelagedemat, eller stikk innom for en kopp kaffe og la duften av fersk hjemmebakst følgedeg på vei hjem.

Aktiviteter på BardølaBardøla har aktiviteter som passer hele familien: lekerom, lekeplass, trimrom,biljard, tennisbaner og svømmebasseng ute og inne. Bassenget ute harvannrutsjebane. Besøk våre internettsider www.bardola.no

Geilo- den levende fjellbygda. Vårt landemerke Hallingskarvet gir flotte naturopple-velser. På Geilo kan du fiske, dra på turer til fots, med bil eller på sykkel, Dukan oppleve action med motorsport, rafting, juvvandring og rappellering, syklepå fjellstier eller langs Rallarvegen, eller nyte en ridetur på fjellet. Du kanoppleve historie og kultur på Geilojordet, Tuftebrua, Fekjo og besøke Hol

Bygdemuseum.

Vel-kom-mentilBar-dølaogGeilo!

La deg friste til flotte opplevelser på BardølaHøyfjellshotell til gunstige priser for NTsmedlemmer i perioden 1/5-31/8-05.

22

Samarbeidsavtale med RørosBanken– om levering av finansielle tjenester

TILLEGGSTILBUDtil alle medlemmer av NT

BOLIGLÅNtil 2,70% nom. rente

RørosBanken kan nå tilby medlemmer i Norsk Tollerforbundboliglån gjennom Terra Boligkreditt til en av markedetslaveste rentesatser.

Innenfor 60% av boligeiendommens verdigrunnlag er dennominelle rente f.t. 2,70%.

Ekspl.: Kr 1 mill. i lån over 25 år til nom. rente 2,70% er den effektive renten 2,82%.

Sikkerhet kan ikke stilles i borettslag.

For nærmere informasjon ta kontakt med en av RørosBankens rådgivere.

23

Det triste budskapet om Lars Sollis død kombrått og uventet. Lars ville fylt 38 år 19.februar – at han nå er død virker meningsløst

og uvirkelig.For oss som har vært hans kolleger ved

skannerseksjonen, var beskjeden om at Lars haddegått bort, trist og smertefull. Våre tanker går først ogfremst til Hilde som har mistet sin Lars, og Christianog Charlotte som har mistet sin far.

Lars begynte i Tollvesenet allerede som 19-åring. Han jobbet i Oslo og Akershus helt frem tiloppstarten av skannerseksjonen i slutten av 2003.Det var her ved skannerseksjonen på Svinesund vilærte Lars å kjenne – selv om flere av oss ogsåhadde kjent Lars fra tidligere år i Oslo. Høsten 2003dro hele seksjonen til Kina på opplæring. Detteoppholdet sveiset oss sammen som gruppe bådefaglig og sosialt. Lars fikk en naturlig plass som enav skannerenhetens vaktledere. Vi som arbeidetsammen med ham, kunne alle trekke veksler påhans lange og brede erfaring fra etaten.

Kjær og solid kollegaLars var en kjær kollega og en stødig kar. Han

var en uvanlig tålmodig og solid person. Alltid i godthumør. Når han i tillegg kunne kommunisere medalle typer mennesker på en fri og utvungen måte, bleet møte med ham alltid en hyggelig opplevelse.

Lars Solli til minne

Familien i første rekkeFor Lars sto familien i første rekke, han var en

omsorgsfull og tilstedeværende far. Når vi kollegeren gang i blant ringte etter ham, var han som regelute med barna, enten på fotballbanen eller i akebak-ken.

Vi har mistet en god venn og kollega.Vår dype medfølelse og varmeste tanker går til

Hilde, Christian og Charlotte og den nærmestefamilie.

Vi lyser fred over Lars Sollis minne.

For Skannerseksjonen,

Tolloverinspektør Runar Arild Krogen avgikk veddøden lørdag 5. februar 2005 etter lengre tidsykdom. Runar Krogen var født 23. mars

1954 og ble vel 50 år gammel. Runar Krogen be-gynte i Tollvesenet 21. mars 1981.

Dyktig og pliktoppfyllendeRunar Krogen var en meget dyktig og plikt-

oppfyllende tjenestemann. Han tjenestegjorde desiste årene ved regelkontoret i tollregion Midt-Norge.

Runar Krogen var også en ivrig fritidsmann ogelsket skog og natur. Han var i tillegg lidenskapeliginteressert i fugler og insekter, og han hadde et nærtsamarbeid med vitenskapelig museum i Trondheim.Etter å ha vært ungkar i mange år fant han den storekjærligheten under en av sine mange turer til Thai-land og giftet seg i 2002. Runar Krogen ble gravlagtden 14. februar. Til stede var nesten samtlige

Runar Arild Krogen til minne

ansatte ved Trondheim regiontollsted. Det var forøvrig første gang tollstedet var stengt i 2 timer slik atsamtlige kollegaer kunne få delta på begravelsen.For øvrig en stor gest i fra ledelsen sin side. RunarKrogen vil bli dypt savnet ved Trondheim regiontoll-sted.

På vegne av kolleger,Sverre Petersen

Torill Strand Larsen

24

B-bladReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Det sies at en god sak ikke kangjentas for ofte. Hmmm, våregen tipstelefon er en god sak,

men man hører knapt nok om den. Jo, jeghusker nummeret fordi det står oppført påen linjal og en refleks jeg er den stolteeier av. Ja, refleks av den gamle typensom festes i snor med sikkerhetsnål påjakken min. Ikke slik en nymoderne saken slår rundt armen som flasher mot deg imørket i takt med bevegelsen på armenmin. Det har jo sin naturlige forklaring, forden ble produsert for veldig mange årsiden.

Påske ja, for de av oss som så påfjernsyn og hadde tilgang til teksttv,kunne vi nok en gang lese om kollegersom ikke hadde påskefri, men var på jobbog gjorde et utmerket arbeide. Storenarkotikabeslag. Gratulerer med flottutført jobb! Som tidligere, fikk dere bevistat smuglere operer til alle tider, selv ihøytider og ferier. De menger seg blantoss overalt til alle tider. I høytider ogferietider er det ekstra mange av oss uteog reiser, også de som ikke smugler. Hvisflere av de som ikke smugler hadde hattkjennskap til Tollvesenets tipstelefon, 8003 1212, hadde kanskje Tollvesenetmottatt tips, og enda flere beslag kunneha vært en realitet. Det kunne også vært

Påsken er over, og fjernsynskanalene har nok en gangpromotert ulike forbund og organisasjoner. Tollvese-nets tipstelefon derimot hørte vi ingen ting om. Denglimret med sitt fravær.

et skritt i retning forebyggende arbeid i regiav Tollvesenet.

Jeg bare nevner det, 800 3 1212.

Nina Johansen Bullock

800 3 1212

800 3 1212ukjent nummer for reisende?