norsk tollblad 04-2007

Norsk Norsk 04/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad

SjøtollerneSjøtollerneside 11-14side 11-14

side 2

Norsk Tollblad Nr. 4-2007

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. Nestleder:Fredrk Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Opplag: 2300

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri A/S1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad kommer ut 6 ganger i 2007

Redaksjonen avsluttet:2. september 2007

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:12. oktober 2007eller etter avtale med redaktør.

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat

Innhold UTGIVELSE NR 4/2007


Ramsalte tollere på tokt side 11-14Vi følger Tollkrysseren “Havørn” på tokt

Sommerens blinkskudd side 15-19Lesernes bidrag til sommerens fotokonkurranse

Like “Harry” over kjølen side 24-25Svenskene er like ivrige til å få med seg kvoten

Husmenn i Statens hus side 4-5Debattinnlegg fra politisk rådgiver Stein Borvik

Skal vi blåse i Tollvesenet? side 8-9Debattinnlegg fra redaktøren

Påtale - og andre hårete målStein Vågnes om sine tanker om fremtidens tollvesen side 20-21

Er blått lys den eneste medisin som virker? side 22Sikkerhetsleder Ragnhild Folgerø om utrykning og sikkerhet

Terrorisme og sikkerhet side 23Leserinnlegg fra Trond Hoseth

Red. Anm. side 2Redaktøren mener alltid noe om det meste

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Sentralstyret side 6-7Presentasjon av Tore Hagen og Fredrik Støtvig

En kollega i hverdagen side 26Bjørg Husmo står for tur i dette nummeret

ReportasjerReportasjer

MeningerMeninger

Faste spalterFaste spalter

I tillegg til å være et infor-masjonsorgan fra forbun-det er også Norsk Tollblad medlemmenes forum.Her er det rom for meninger fra medlemsmassen, og et slikt engasje-ment fra “grasrota” er helt nødvendig for at Norsk Tollblad skal ha livets rett i det formatet det utgis i dag.

I dette nummeret synes jeg det vis-es til fulle. Fotokonkurransen har lokket mange til å sende inn bilder fra sommer- og ferieidyll. Det setter vi i redaksjonen pris på, og alle som har fått sine bidrag på trykk får en liten oppmerksomhet fra Norsk Tollblad som takk.

Innsendte bidrag har fortsatt å kom-me til redaksjonen nesten helt fram til bladet er sendt i trykken. På grunn av tiden som går til å “sette” sidene er det desverre slik at de som sendte inn et-ter fristen ikke publiseres denne gang. Men disse bildene er for fi ne til å gå i glemmeboken, så om innsenderene ikke har noen motforestillinger vil vi gjerne bruke dem i neste nummer, dog uten at de deltar i konkurransen.

I tillegg er Bladet spekket med leser-brev og meningsytringer fra medlem-mer fra det ganske land. Et gjennom-gangstema for de fl este er Tollvesenets fremtid. Det er viktige signaler å ta med seg det som kommer til uttrykk i disse innleggene, for det viser at vi tol-lere er engasjerte i vår egen fremtid.

Så godt som samtlige innlegg viser til hvilke muligheter som ligger foran oss, og at vi er rede til å gripe dem. Vår etat har et potensiale til å bidra med ufattelig mye mer til gode for samfunnet og fellesskapet. Med slike holdninger fra etatens ansatte kan vår nye tolldirektør glede seg til å ta fatt på oppgaven med å lede Tollvesenet inn i en ny æra.!

Så ivrige har dere medlemmer vært i sommer at vi har vært nødt til å utvide kapasiteten i bladet med fi re sider, noe som er første gang siden jeg overtok

redaktøransvaret. Det lover godt for kommende utgiv-elser.

Møt høsten med engasje-ment, ståpå-vilje og bruk dette bladet!

Engasjement

Steinar MK

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

20-21

11-14

15-19

www.norsktollerforbund.no

side 3

Norsk Tollerforbund

Paul-Gunnar Zindel

Som de fleste har registrert vil våre politi-kere foreta en ganske kraftig reform i pen-sjonssystemet. Dette gjelder for alle sek-

torer – ikke bare hos oss i offentlig sektor. Noe som nå kommer opp som en del av totalbildet er spørsmålet om særaldersgrenser.

Vi i Tollvesenet har ingen særaldersgrenser, og har således intet å ”tape” på en slik gjennom-gang. NT mener en slik gjennomgang er nødven-dig. Tidene har endret seg og arbeidsinnholdet har endret seg, i større eller mindre grad, for mange av de grupper som i dag har særalders-grenser. Det bør være en naturlig anledning nå å se på dette på nytt, og om mulig finne en mest mulig rettferdig modell, som favner alle de som er ansatt i statssektoren.

YS-Stat tar denne saken på alvor, og har et eget pensjonsutvalg som arbeider med disse spørsmålene. NT`s 2.nestleder, Kristen Høiber-get, er vår mann i dette arbeidet.

Forbundet har hatt denne saken ute hos lokal-foreningene for å få inn gode idéer og innspill. Et fellestrekk på disse innspillene er at turnusarbeid bør utløse muligheter for tidligere pensjonering. Dette er et av innspillene vi arbeider videre med, og tar med inn til YS-Stat.

RekrutteringI disse dager går fristen for å søke opptak som

tollaspirant ut for nok et kull. NT stiller spørsmål om vi får en søkermasse til disse stillingene som vi bur-de ha fått. Vi mener at dagens utlysningstekst kan være med på å hindre gode kandidater i å søke.

Etaten søker nå etter personer som, sitat; ”mi-nimumskravet er bestått videregående skole (ge-nerell studiekompetanse) med ett fremmedspråk, fortrinnsvis engelsk. Vi ønsker oss søkere som har utdannelse fra universitet eller høyskole, og du kan gjerne beherske flere språk.” Sitat slutt.

Med dagens meget stramme arbeidsmarked er vi redd for at gode kandidater som oppfyller mi-nimumskravet lar være å søke. En annen ting å stille spørsmål ved er den meget runde formule-ringen ”utdannelse fra universitet eller høyskole”. NT hadde gjerne sett denne formuleringen noe mer spisset og aller helst nedtonet. Hva slags høyskoleutdannede ønsker vi oss? Sykepleiere? Politi? Ingeniører? Økonomer? Hva som helst?

Vi har ikke nådd frem i våre drøftinger med administrasjonen i TAD for vårt syn, og tar det

til etterretning. TKS skal etter ønske fra Finans-departementet gjennomgås på nytt. Dette er i og for seg positivt, og vi kan kanskje få belyst også ovenstående problemstilling gjennom den-ne gjennomgangen. Det NT er noe bekymret for, er at vi først i disse dager har de første tollere etter siste revidering av TKS ferdigutdannet. Vi har derfor svært lite å evaluere på fra denne re-visjonen.

Det vi er godt fornøyd med er det ser ut til at det legges opp til en meget grundig gjennomgang den-ne gang. Dette fører forhåpentligvis til gode, frem-tidsrettede løsninger for grunnutdanningen vår.

Stort potensialeTil slutt merker vi oss at årets agurksommer

ble ganske bra. Den største agurken var vel noen politikeres ønske om å legge ned alle grensesta-sjonene mot Sverige.

En litt mindre, men mye bedre agurk, var at norske tollere bør kunne foreta promillekontroll ved grensepassering. Her uttalte også en del po-litikere seg, og positivt for oss; her så mange heldigvis samfunnsnyttige gevinster i et slikt for-slag. Vi henviser for øvrig til egen artikkel inne i bladet rundt disse spørsmålene. Det disse sakene forteller meg, er at NT må fortsette sitt arbeide med å opplyse våre politikere hva vi som etat står for. Og; ikke minst gjøre dem oppmerksom på hvilke områ-der det kan ligge et potensiale for et bedre sam-funnsregnskap. Med dette me-ner jeg for ek-sempel at vi gis lovhjemmel til å foreta promille-kontroll ved gren-sepassering!

God agurksommer

side 4


Norsk Tollerforbund


Artikkelforfatteren Stein Borvik jobber ved forbundskontoret som politisk rådgiver og er styremedlem i NTs sentralstyre.

De første tollerne i Norge måtte ha et sted å være og et sikkert sted å oppbevare Kongens penger.

Derfor bestemte Fredrik II at man skulle anskaffe seg tollboder i landet.

Yrkestittelen ”toller” dukket opp første gang i Norge ved Akershus festning i 1563 og den første tollboden som skulle huse tollere ble opprettet i Bergen i 1564.

Standsmessig stilEtter hvert ble tollbodene

bygget meget solide av stein (mineralet og ikke av artikkelforfatter Stein, red.anm.) og i standsmessig stil. De ble ikke bare bygget slik fordi de skulle huse kongens

menn og penger. De skulle også på en måte representere kongen selv som en sterk konge med autoritet. Derfor var også tolleren den gang en yrkesgruppe som folk fl est hadde stor respekt for. Yrkesstoltheten var nok også derfor meget stor.

KulturhistorieKostnadene for å bygge

tollbodene var meget store i den tidens målestokk og det tok mange år å ferdigstille byggeprosjektene.

I dag framstår de gamle

tollbodene i norske byer som fl otte kulturhistoriske bygninger og som naturlig hører hjemme i bymiljøet, men hvor har det blitt av tollerne?

Jo, tollerne har måttet fl ytte ut mange steder som følge av nedleggelse av tollsteder eller som følge av at man vil spare leiekostnader.

PizzarestaurantI Drammen har eksempelvis

alle tollerne fl yttet inn i

pakkhuset, mens tollboden har stått tom i lange tider. Da Drammen nylig ble tilført nye oppgaver vedrørende engangsavgift, måtte man leie kontorer annet sted i byen.

Da Moss tollsted ble nedlagt, ble Tollboden i Fredrikstad for liten og man måtte derfor fl ytte herfra også. Tollboden i Moss er i dag blitt pizzarestaurant!Hvorfor valgte man å legge ned tollstedet, når man samtidig visste at plassproblemene i Fredrikstad kom til å bli så store at fl ytting ville bli nødvendig her også?

Skal ikke Tollvesenet synes?I Stavanger er det

også endringer på gang. Regionsledelsen i Bergen hevder at tollboden har for store arealer ut i fra antall ansatte (saken er tidligere omtalt i Norsk Tollblad 4/06 av Kåre Haukalid og Rune Skjæveland).

Det er all grunn til å stille spørsmålstegn med denne utviklingen og spørre om dette er til det beste for Tollvesenet

TOLLVESENET – HUSMENN

For stort: I Drammen valgte man å fl ytte ut av dette fi ne bygget, og inn på lageret (pakkhu-set). Nå har Tollvesenet måtte leie nye lokaler andre steder.

arkivfoto: Norsk Tollblad / Nina Johansen Bullock

side 5


Norsk Tollerforbund

som etat og om hvilke signaler dette gir til de ansatte og til befolkningen ellers. Er det et ønske fra Staten at Tollvesenet ikke skal synes, men fl yttes ut av bykjernene til brakker eller anonyme kontorlokaler i industriområder?

Ikke etaten verdigTromsø og Fredrikstad

regiontollsteder kan være et slikt eksempel. Kontorlokalene er det kanskje ikke noe å si på, men jeg synes ikke at byggene signaliserer at dette er regiontollsteder, som huser hovedsetene for hele tollregioner.

Ellers fi nnes det fl ere eksempler med brakker og provisoriske lokaliteter, som på ingen måte bør være etaten verdig.

Hvorfor skal det være sånn når vi i dag er ett av verdens rikeste land. På 1700- og 1800-tallet tok man seg råd til

å bygge ordentlig, hvorfor gjør vi ikke det i dag?

Respektert?Hvorfor er det slik at

eksempelvis politiets nye lokaliteter i dag står i sterk kontrast til hva vi mange steder må ta til takke med? (Unntak fi nnes heldigvis med eksempelvis Gardermoen og Svinesund).

Har Tollvesenet ellers mistet sin status som en viktig etat for Staten?

Hvor viktig er vår rolle i samfunnet for folk fl est?

Føler vi oss respektert som tolltjenestemenn og hvordan står det til med yrkesstoltheten?

Etter min mening har etaten i altfor liten grad gjort departementet og politikerne bevisst at våre roller som avgiftsinnkrever og samfunnsbeskytter forplikter.Tollere i nedslitte brakker

I STATENS HUSsignaliserer ingen respekt!

Leier lokalerNoen vil kanskje

påstå at overskriften i innlegget mitt er feil, da Tollvesenet i dag ikke holder til i statens hus. I bokstavelig forstand har de helt rett. Etaten leier i dag lokaler av Entra eiendom eller av andre og betaler markedspris for de lokalene etaten disponerer.

Entra ble opprettet for en del år siden og fi kk vederlagsfritt overta mange eiendommer som tidligere var i statens eiendom, herunder tollbodene.

Entra eiendom er ennå i dag et eiendomsselskap som i helhet eies av staten.

Lur leieNår Tollvesenet som statlig

etat i dag betaler leie betaler de denne indirekte til seg selv for eiendommer som staten selv eier. Forstå det den som kan. Dette skal visstnok være økonomisk lurt?

Dersom dette er lurt foreslår jeg at stortinget vedtar at Entra eiendom overtar departementsbygningene i Oslo og stortingsbygningen, og tilbyr lokaler andre steder i landet hvor markedsleien er lavere.

Blårussen har vunnet, jeg gir snart opp!

Hilsen en stolt toller.

Stolt og ærverdig: Den gamle tollboden i Fredrikstad er et av få byggverk i sitt slag i byen. Nå er det uvisst hva som blir dens skjebne, men tollere vil ikke bli å se der igjen.

arkivfoto: Vera Strand Sandnes / privat

side 6


Norsk Tollerforbund

TORE HAGEN

Har du flyttet?Ønsker du at Norsk Tollblad fortsatt skal

havne i din postkasse må adresseforandringer

også meldes til NT.

Send en epost til [email protected]

eller pr post til: Norsk Tollerforbund

Postboks 8122 Dep.

0032 OSLO.

Alder: 40Arbeidssted: Bodø, Avd. for vektårsavgift og vrakpantForening: Midt-Norge TollerforeningVerv: Sentralstyremedlem 2. periode

Hvem er du?Som forelder til en aktiv -åring er mye av min fritid knyt-

tet til fotballsparking, akebakker og Kaptein Sabeltann. Helt

supert, men det er også viktig å dyrke egne interesser.

Ved tid og anledning liker jeg å være ute på tur, gjerne

med hagla eller fiskestanga, selv om jeg som regel kommer

tomhendt tilbake. Har mitt eldorado nord i Sverige hvor jeg

eier en feriebolig sammen med to kamerater.

Deltidsstudier er noe som har opptatt en del tid utenom

jobb. I mottok jeg lykkelig cand.mag. grad fra universitet

i Bergen innenfor fagområdene juss og informasjonsledelse.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Jeg har erfaring som lokal tillitsvalgt i tidligere Nordland

tollerforening. Har fartstid både som styremedlem, kasserer

og foreningsleder. Satt som leder av lokalforeningen i fem år,

også under DUP, før jeg ble valgt inn i min første periode

som sentralstyremedlem høsten .

Hvorfor styreverv i NT?Først og fremst fordi jeg håper og tror jeg har noe å bidra

med. Det at man kan få utløp for engasjement og ha innvirk-

ning på beslutninger som blir fattet i arbeidslivet er for meg

viktige motivasjonsfaktorer. Forbundslederen har dessuten

etter min mening en god og inkluderende lederstil som gjør

vervet som styremedlem både interessant og lærerikt.

Gjennom deltakelse i utvalg med mer blir man brukt også

utenfor sentralstyremøtene. For meg personlig bidrar dette til

at arbeidsdagen blir mer variert og utfordrende.

Hvilke saker brenner du for?At Tollvesenet i realiteten skal være en attraktiv arbeids-

plass for alle ansatte, uavhengig av tjenestested. En slik mål-

setning stiller arbeidsgiver og forsåvidt forbundet ovenfor

flere utfordringer. Blant annet bør det i større grad legges opp

til god livsfasepolitikk i etaten.

At vi også er på offensiven når det gjelder tilføring av nye

arbeidsoppgaver til etaten er også viktig. En annen ting som

opptar meg er at det indre liv i forbundet fungerer bra. Jeg

har i den forbindelse deltatt i arbeidet med etablere ny orga-

nisasjonsstruktur, nye vedtekter samt ny intern kommunika-

sjonsplan for forbundet.

Tollvesenets viktigste utfordring?En av flere utfordringer blir å beholde dagens kontroll-

oppgaver som utgjør selve kjernen av vårt eksistensgrunnlag

samt være aktiv i forhold til å få tilført nye hensiktsmessige

oppgaver til etaten.

Konseptet ”Tollvesenet som samfunnsbeskytter” kan med

fordel videreutvikles. Norsk tollerforbund har en viktig rolle

i dette arbeidet med å påse at både arbeidsgiver og egen orga-

nisasjon er tilstede på viktige holdeplasser.

side 7


Norsk Tollerforbund

FREDRIK STØTVIG

Alder: 34Arbeidssted: ForbundskontoretForening: Oslo og Akershus TollerforeningVerv: 1. nestleder

Hvem er du?Jeg er gift med Gry og vi har tre barn sammen. Mats på år og

tvillingjentene Maia og Eline på år.

Om sommeren trives jeg aller best ved sjøen og er så heldig

å ha et anneks ved mitt barndomshjem på Ingierstrand. Her blir

det bading og båtliv. Om vinteren er det skigåing og alpint som

står i fokus, men med tre små barn har det dessverre blitt vanske-

ligere å finne tid til akkurat dette. God mat og vin med venner

er heller ikke å forakte.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Jeg var politisk aktiv i et ungdomsparti i tenårene. Siden

har jeg hatt forskjellige verv i tillitsmannsapparatet. Lokalt

i Oslo og Akershus Tollerforening har jeg hatt verv som sekretær,

nestleder og leder i en kortere periode.

På landsmøte i år ble jeg valgt inn i sentralstyret i Norsk

Tollerforbund, siden høsten har jeg hatt foreningsarbeid på

heltid, henholdsvis som forbundssekretær og . nestleder.

Hvorfor styreverv i NT?Jeg er fortsatt veldig motivert og føler at noen års erfaring

har gjort meg i bedre stand til å takle de problemstillinger og

utfordringer denne jobben gir. Jeg ser at vi får utrettet en hel del,

men innrømmer samtidig at det er vanskelig å synliggjøre alt det

vi faktisk får til.

Det å være tilstede der drøftinger og beslutninger tas gir meg

mye, og det å være med å påvirke etatens retning og framtid er

utrolig spennende.

Hvilke saker brenner du for?Jeg ønsker at Tollvesenet skal være en attraktiv, givende og

en trygg arbeidsplass. Det er meget viktig at vi av utenforstående

blir betraktet som en viktig samfunnsaktør, og der mener jeg

generelt at etaten er for dårlig til å markedsføre seg. Heldigvis er

jeg ganske sikker på at vår oppdragsgiver Finansdepartementet

vet å sette pris på vår etat og det arbeidet vi gjør, og det er jo tross

alt det viktigste.

Akkurat nå står personalpolitikken ganske høyt, herunder

livsfase/seniorpolitikk. Mange tjenestemenn på våre tollsteder

har en høy gjennomsnittsalder, og det er mange år siden man

har fått tilførsel av aspiranter. Jeg savner en bedre politikk på

hvordan våre seniorer kan bli ivaretatt på en bedre måte. Vi kan

ikke komme i en situasjon hvor det blir innslag av rullatorer på

skipskontrollene. Flere steder trenger vi sårt å få rekruttert flere

aspiranter, her ser vi heldigvis en bedring og jeg synes ledelsen

har vist vilje til dette det siste halvåret.

Av helt konkrete enkeltsaker er den såkalte blålyssaken fort-

satt høyt på dagsorden. Denne saken har som kjent pågått i åre-

vis, og jeg håper vi snart kan sette en sluttstrek, og da selvfølgelig

med et positivt resultat.

Av andre saker som vi jobber med nå er kampen mot pi-

ratkopier. Jeg stiller meg undrende til departementets holdning

når det gjelder manglende ressurser på dette området. Jeg tror

uansett dette vil tvinges gjennom, når vi ser hvor høyt prioritet

dette har i EU og USA.

Tollvesenets viktigste utfordring?Det vil bli spennende å få ny tolldirektør på plass. Bjørn

Røse er hjertelig velkommen, og jeg håper han blir en god sjef til

beste for etaten og de ansatte. Videre er jeg helt sikker på at Toll-

vesenets Nye Verdikjede (TNV) vil være en viktig del av etatens

framtid. Etaten er nødt til å justere seg i takt med EU og resten

av verden. At dette prosjektet vil bli en viktig sak for NT er det

ingen tvil om, her utkrystalliserer det seg ganske så omfattende

endringer på våre prosedyrer og organisasjon.

side 8


Norsk Tollerforbund

Tollvesenets oppgaver blir utrolig nok utsatt for konkurranse fra private aktører. Men i en konkurranse er det som oftest en vinner. Hvorfor skulle ikke det være vår etat som går av med seieren?tekst:Steinar Myhre Knutsen

Mange vil nok tro at Tollves-enet varer evig. Det har alltid vært en tolletat med i bildet fra en nasjons fødsel, den er i følge professor Frank Aarebrot en av grunnpilarene i stats-dannelsen, og noe som er en forutsetning for at en nasjon kan fungere.

SamfunnsforandringerSlik vil det ikke nødvendigvis

være i fremtiden. Samfunnet forandrer seg raskere enn hva tunge, solide etater som vår egentlig er i stand til å reagere mot.

Innkreving av avgifter og samfunnsbeskyttende kontroll ved våre landegrenser høres for oss ut som noe utelukkende en statlig organisasjon kan ut-føre. Verden omkring ser oss kanskje som en hindring som kan og bør fjernes.

I sommer fremla en svensk riksdagspolitiker forslag om å legge ned alle tollstasjoner

mellom Sverige og Norge, for å lette handelen mellom gode naboland. Et søkt forslag kan-skje, og de som bejubler det kan umulig se hele rekkevid-den av bortfallet av kontrollen langs grensen. Tenker vi.

Men det at en politiker i det hele tatt kan legge dette frem

som et seriøst innspill i han-delsdebatten er et faresignal som må tas på alvor.

EksistensberettigelseLikeså i våre havner. Kontrol-

len med ISPS-havner og varer som eksporteres ut derfra er en tollfaglig oppgave, men likefullt er det private selskaper som ser dette som en mulig fremti-dig inntektskilde.

Dermed hiver de seg inn i høringsrunder og andre fora for å “lobbyere” sine synspunkter.I første rekke er dette små angrep på vår integritet og bevissthet hos landets innby-

ggere som kan avfeies lett. Forståtelsen for nødv-endigheten av et tollvesen er enn så lenge stor blant den største delen av befol-kningen i Norge.

Men små forandringer, en oppgave som “outsourc-es” til et vaktselskap der, en hjemmel som forsvin-ner her - og på sikt mister etaten en reell eksistens-berettigelse i vårt sam-funn. Ikke neste år, men om noen tiår kan vår etat ha smuldret bort. Domme-dagsprofetier? Ja, og høyst trolige om ikke våre ledere tar fatt på oppgaven med å fornye etaten til å møte den utfordringen vårt sam-funn står ovenfor i dag.

SamfunnsbeskytterJeg snakker ikke om en reor-

ganisering for å “effektivisere” Tollvesenet. Det er ikke fl ytting av personell og nedleggelse av tollsteder som må stå i fokus. Her må det strategisk og visjonær tenking - og handling - til.

Hva skal tollere bedrive i fremtiden. Er ikke vi idelle for å være en spydspiss i kampen mot terror? Avdekke organis-ert kriminalitet som sprer seg over grensene. Selv uten de

Skal vi ”blåse” i Tollve

Vil fjerne grensene: Kent Olsson fra den svenske riksdagen foreslår at grensestas-jonene mellom våre naboland bør legges ned. Fylkespolitiker Ingjerd Schou (H) gir uventet støtte til forslaget.

Faksimile: NRK

Artikkelforfatteren Steinar Myhre Knut-sen jobber i Grensekontrollavdelingen ved Fredrikstad Regiontollsted og inne-har vervet som redaktør i Norsk Tollblad siden 2006.

side 9


Norsk Tollerforbund

rette hjemlene er det Tollves-enet som står for brorparten av resultatene i fremmedkon-trollen inn til landet.

Vår blotte tilstedeværelse der store folkemengder aller-ede er underlagt kontroll (les grensen) fordrer for at vi bør tilføres langt utvidete fullm-makter, oppgaver og hjemler til å drive samfunnsbeskyt-tende arbeide.

TradisjonsbundneVåre ledere må reklamere

for å tollvesenet er den rette etat til å påta seg større og viktige oppgaver. La gå at noen andre etater føler konkur-ransen i nakken. Politiet er i så måte like tradisjonsbundne, og er livredde for at utvidete hjemler skal frata dem bud-sjettmidler i en allerede trang økonomisk hverdag.

Denne rivaliseringen er uheldig, og har røtter fra barnehagen. “Det er min leke, den får ikke du leke med!”. Dersom en etat ikke kan ut-føre en oppgave i tilstrekkelig grad, hvorfor ikke få bistand av en annen. Vi har samme ar-beidsgiver, samme premisslev-erandør og tildeles penger fra samme statskasse.

PromillekontrollerSist ut er forslaget om at

Tollvesenet skal få lov til å ta promillekontroll på grensen. I Sverige er dette på god vei til å bli en realitet. I Norge er det ikke fremmet forslag om en slik ordning, men kommu-nikasjonssjef i Trygg Trafi kk, Kristin Øyen, tror en slik loven-dring kan føre til færre ulykker på veiene, sier hun til NRK.

Politiets synspunkt er at de ikke ser nytteverdien av dette, i og med at promillekontroll er en politioppgave. Fint det, men da forventer jeg at politiet er like kjapt på plass med å ta en

senet? - ELLER BLÅSER VI I DET

promilletest som jeg bruker på at hente en på kontoret.

Samme leksen går igjen når vi snakker om blålys. Frykten for at vi skal inn på politiets enemerker er stor.

Vokse eller døFremfor å kjempe i mot de

forandringer som utvilsomt kommer - ikke minst som en konsekvens av vårt WCO-medlemskap og samarbeidet med EU, bør vi heller snu den defensive tankegangen til en mulighet for å vokse.

Jeg mener Tollvesenet nå har en unik mulighet til å bli en viktigere aktør vedrørende sikkerhet og innkreving enn noen gang. Lovendringer må til, organisasjonen må styrkes og ny kompetanse må inn. Likevel er gevinstene man kan innhente så uendelig mye større.

Dette innebærer at vi bev-

eger oss inn på oppgaver poliiet utfører i dag. Påtale, etterfor-skning, utrykning, ransaking, promillekontroll, fremmedkon-troll og sikkert langt fl ere opp-gaver vi står godt rustet til å utføre INNENFOR VÅRT TOL-LOMRÅDE.

Utfylle, ikke overtaFor det er det vi snakker om.

Muligheten til å utføre den job-ben vi og samfunnet fortjener langs våre landegrenser. Tenk hvilke ressurser som spares om tollsaker som i dag over-leveres til politiet, som ender med et forelegg, kunne vært avgjort av en egen tolljurist.

Det blåses iSverige: Forslaget

om tolleres adgang til å utføre promillekon-troll langs grensen er under høring i Sver-ige. Forslaget vil etter all sannsynlighet bli

vedtatt.Faksimile: Glomdalen avis

fortsetter på neste side...

side 10


Norsk Tollerforbund


Forestill deg en kar som blir tatt på toget med 5 gram hasj. Denne blir først tatt med til en tollstasjon. Deretter må poli-tiet varsles. De må sende en patrulje for å hente den mis-tenkte. Deretter settes denne på en celle over natten, før en politijurist utferdiger et fore-legg, som til slutt innkreves. Alt i alt er det minst fem ledd i politiet som må involveres for å avgjøre en sak av et så lite format.

Her ligger det et stort poten-siale for effektivisering, men da må man se våre to etater under ett og ikke slåss om de samme midlene, og tviholde på egne revir.

Siden svenske “Tullen” omorganiserte til å bli en etat med egen påtalemyndighet har også resultatene skutt i været. En slik modell bør være moden også i Norge. Dette må utredes, og siden slike utred-ninger tar tid har vi ikke råd til å sitte på gjerdet å vente på at andre tar oppgavene fra oss. Samtidig sliter politi og toll med å få endene til å møtes for å utføre det vi er satt til i dag.

SymbioseFor å få dette til kreves det

ledelse med ryggrad og mot til å promotere etaten vår til å bli en av de støttepilarene vi en gang var - og bør være i frem-tiden. Politikere må bli fremvist hvilken ressurs vi kan være

Høyre positive til tettere bånd

som en samarbeidende etat, slik at våre og politiets res-surser kan fungere i en sym-biose - og dermed frembringe langt større og fl ere resultater enn vi idag klarer hver for oss.

Samfunnsutviklingen i dag tillater ikke at to statlige kon-trollorganer belaster hveran-dre med merarbeid, når mu-lighetene for effetivisering, både økonomisk og vedrørende resultatoppnåelse, er innenfor rekkevidde.

Steinar MK

fortsetter fra side 9...

Etter at svenskene annonserte at de vurderte å la tollerne utføre promillekontroller langs grensen er det kommet reaksjoner også fra norske politikere.

– Det vi har uttalt oss om er foreløpig fer-geankomstene, og at det kan være en god idé om Tollvesenet kan utføre promillekon-troller der, uttaler Høyres medlem i Justis-komiteen, Elisabeth Aspaker.

– Slik arbeidssituasjonen er i dag for po-litiet, hvor de sliter med ressurser til å løse de oppgaver de har, spesiellt i utkant-Norge, ville det vært fornuftig om Tollvesenet kunne bistå med blant annet promillekontroll.

– Høyre mener at dette må utredes, og vil enten fremme en interpellasjon eller et privat lovforslag når Stortinget samles igjen i oktober, utdyper stortingsrepresen-tanten.

Formen for handling fra opposisjons-partiet er altså ennå ikke bestemt, men Aspaker er klar på at ved mistanke om promille burde tollerne selv kunne utføre en utåndingsprøve.

– Høyre kommer til å forfølge dette, lover Høyres justispolitiske talskvinne.

– Det er ingen hemmelighet at politiet i Norge er skikkelig kjørt, i og med at de har altfor få folk til å løse de oppgavene de har. I denne situasjonen må vi sette oss ned og se på hva vi kan gjøre for å få til en effektiv oppgaveløsning, mener hun.

– Vi må ikke være redde for å tenke nytt. Vi er nødt til å vurdere de grenseopp-gangene som tradisjonelt er mellom toll- og politimyndigheter, avslutter Elisabeth Aspaker.Foreløpig har det vært stille i denne saken fra regjeringspartiene.

Det første prøvekurset avvikles i september, og NAV har funnet prosjektet så interessant at etaten har bevilget midler til to nye kurs i løpet av høsten 2007. De vil bli avviklet i Oslo-området senere i høst.

– Det viktigste IA-målet er å øke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen i Norge. For å holde erfarne arbeidstakere lenge i arbeidslivet, må vi også rette oppmerksomheten mot yrkesgrupper og grupper av ansatte som er tilbøyelige til å pensjonere seg tidlig, mener Lillian Krokan, leder i YS’ seniorråd.

– Vi vet at mange arbeidstakere blir slitne mentalt eller fysisk i årenes løp. Derfor er det viktig å få dem til å tenke igjennom egen arbeidssituasjon, ikke når de er i ferd med å møte ”veggen” – da er det som regel for sent, men på et tidspunkt i livet hvor de selv kan gjøre noe med resten av yrkeskarrieren sin, fastslår Krokan.

– YS-kurset tar sikte på å gi hver enkelt deltaker ny bevissthet om seg selv. Hva er

mine sterke sider og hva fremmer energi, og når blir den hindret. Det er avsatt god tid til refl eksjon, til å bli klar over egne holdninger og å få øye på muligheter i det videre livet som yrkesaktiv. Jeg tror kurset også vil bidra til at den enkelte lettere vil kunne ta opp egne arbeidsoppgaver med sjefen, fortsatt faglig utvikling, eller å ta fatt på en utdanning han eller hun har ønsket seg eller savnet.

– Det sikreste med arbeidslivet er at det endrer seg kontinuerlig, kurset vil bidra til å få få den enkelte til å senke skuldrene litt, men samtidig til å ta ansvar for egen situasjon og utvikling videre, mener hun.

Det aller første prøvekurset er lagt til Raumergaarden Hotell i Gjerdrum 18. – 19. september. De påfølgende kursene går 31. oktober og 20. november.

Nyskapning: YS utvikler kurs for yngre seniorerYS’ nyutviklede bevisst-gjøringskurs for de som er i ferd med å bli seniorer i arbeidslivet er omfattet med stor interesse.tekst: Klaus Færevaag, YS

side 11


Norsk Tollerforbund

Ramsalte tollere på tokt

Tollvesenets tilstede-værelse på sjøen er ikke fraværende, selv om behovet fortsatt langt overskrider de ressursene vi innehar i dag.

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

I vår kunne Region Øst-Norge stolt ta

i bruk sin nye tollbåt. T/K ”Havørn” er

en etterlengtet erstatning for den gamle

”Falken” som mer eller mindre har lig-

get ubrukt de siste årene, før den ble

solgt i . Nå har regionen igjen mu-

ligheten til å gjennomføre forsvarlig og

målrettet kontroll også sjøverts.

Én operativ båt i landetDet kan synes som om båttjeneste

har vært lite prioritert i vår etat. Mens

politiet skilter med politibåter rundt

omkring i det ganske land, er det i dag

bare en tollbåt som er operativ i våre

farvann, nemlig den splitter nye -fots

Targaen T/K ”Havørn”, med hjemme-

havn i Fredrikstad. Her er operasjons-

området i hovedsak Hvalerskjærgården

og kryssende trafikk over Oslofjorden

fra Sverige og Danmark. Tollkrysserens

sjøegenskaper tilsier også at den kan

operere lengre ut i Oslofjorden og i mer

utfordrende vær enn hva mulighetenen

var med forgjengeren.

Nok en båt på veiHva andre regioner angår er TOA i

ferd med å bestille seg en tilsvarende Tar-

ga til erstatning for gamle ”Falk”, men

vil være uten båt fremtil den leveres, så-

fremt det ikke lar seg gjøre å leie en sivil

båt i mellomtiden.

Full utrykning på sjøen: Jovisst har Tollvesenet utrykningsstatus - på sjøen har vi hjemmel til bruk av blålys, sirene og avvik fra fartsbegrensninger og mere til. Bildet viser T/K “Havørn” under utrykning i Hvalerskjærgården.

fortsetter på de neste sidene...

En annen hverdag: For tjenestemennene om-bord i T/K “Havørn” er det helt andre arbeids-forhold enn hva man har vært vant med fra tidligere sjøtjeneste i Tollvesenet.

side 12


Norsk Tollerforbund

Region Sør besitter også en tollbåt,

en hurtiggående Rib, men i det dette

skrives ligger den ubrukelig på land, og

har gjort så en stund. Litt betenkelig må

det være at en sjøfartsnasjon som Norge

ikke har større kapasitet enn hva tilfellet

er i dag på tollbåtsiden.

Regionene må prioritere– Antallet båter er tuftet på hva regi-

onene melder inn av ønsker og hvordan

de vurderer behovet, forteller underdi-

rektør Geir Høiseth fra SGK i TAD.

Han stiller seg meget positivt til at

Tollvesenet synes på sjøen, men innrøm-

mer også at TAD kunne ønsket seg en

noe bedre kontroll og større tilstedevæ-

relse i våre kyst-, og sjøområder.

– Men her er vi avhengige at regio-

nene melder inn behov, presiserer han.

– Vi må være i stand til å fange opp

objekter på sjøen, mener Høiseth.

– Dette er veldig vanskelig og res-

surskrevende i forhold til på landeveien,

all den tid det er umulig å vite hvor de

aktuelle objektene kommer. Vi har nok

få resultater sett over tid, men helhets-

bildet må vi ikke glemme. Det er viktig

at Tollvesenet synes på sjøen og gir inn-

trykk at det ikke er fritt frem der heller.

Da må vi ha tilstedeværelse, påpeker un-

derdirektøren.

– Samarbeidet med kystvakten er

absolutt sentral, og aksjoner skaper blest

om vår tilstedeværelse. Det gir også noen

gode resultater, avslutter Høiseth.

Ukjent farvannFor en stor del av båtfolket kan nok

Tollvesenets tilstedeværelse virke som en

tilnærmet kvotekontroll, men som ellers

i våre oppgaver er det jakten på alvor-

lige overtredelser som er i fokus - også

på sjøen.

Det smugles både høyt beskattede

varer og narkotika sjøveien, og det er

en stor utfordring å kunne plukke ut de

rette objektene. En god underretnings-

tjeneste, spaningsobservasjoner på land,

tips fra andre som ferdes på sjøen – og

ikke minst kjennskap til trafikkmøn-

strene i kystområdene er viktige elemen-

ter for å målrette kontrollen. I tillegg er

samarbeid en viktig faktor.

– På sjøen føler vi båtførere at det

ofte blir som å lete etter nåla i høystak-

ken, innrømmer en av båtførerne fra

Fredrikstad, Anders Løvvig.

– Skal man få full uttelling, er vi nok

avhengig av bistand fra underretning og

spaning, samt at vi burde hatt en lettbåt

som kunne ”sortere” fra moderskipet,

legger han til.

Samarbeid med ”storebror”I en årrekke har Tollvesenet hatt et

fruktbart og tilnærmet problemfritt

samarbeid med Kystvakten. Forsvars-

grenen har tollmyndighet når de ferdes

i norske farvann og gjør nærmest daglig

kontrolloppgaver for Tollvesenet. I til-

legg er de en viktig bidragsyter i små og

store aksjoner, hvor kystvaktskipene ofte

fungerer som en operasjonssentral på

sjøen, med sitt avanserte utstyr og lange

rekkevidde. I tillegg disponerer de et fly

Nye kystvaktskip: Også våre samarbeidspart-nere på sjøen har nylig ervervet seg nye far-tøy. Her ser vi KV Nornen som ofte opererer i Oslofjorden og langs Sørlandskysten.

side 13


Norsk Tollerforbund

SpesifikasjonerNavn: T/K ”Havørn”

Produsent: Targa

Lengde: fot

Motorer: x Volvo Penta

HK

Topphastighet: Ca knop

Registrert for: Åtte personer

•

•

•

•

•

•

som bistår i å følge objekter over lange

avstander. Kystvakten har også fått nye

skip som har modernisert flåten betrak-

telig, og gjør dem bedre i stand til å løse

både egne oppgaver og gi bistand til våre

tollbåter.

Siden det opereres i samme farvann

er også samarbeid med politiet aktuelt i

flere sammenhenger. Det samme er kon-

takten med den svenske Kustbevaknin-

gen som blant annet har to båter stasjo-

nert i Strømstad.

Sikkerhet i fokusUtdanningen har ikke blitt tatt lett

på for de nye båtførerne i Region Øst.

Tidlig valgte regionledelsen å investere

i lang og relevant opplæring for de ut-

plukkede båtførerne. Etter en innleden-

de båtførerprøve har samtlige deltatt på

Kystskippersertifikatkurs, en utdanning

som strakk seg over nærmere ett år, med

en kurskveld i uken.

Her stillte tjenestemennene opp på

mye av sin egen fritid for å ta del i kurset.

I tillegg har samtlige vært på Sortland for

en ukes kurs sammen med Kystvakten.

Her ble de skolert i mørkekjøring, Mann

Over Bord-Kurs og bruk av VHF-utstyr.

Både øvrige ”dekksgutter” og sjøtrafikan-

tene bør dermed føle seg trygge på at de

som fører tollkrysseren kan sine saker.

Resultatene kommerDet er ressurskrevende å finne det

rette objektet å kontrollere på sjøen.

Særlig sommerstid er det full trafikk i

skjærgården, og trafikken over Skagen er

betydelig. Resultatene er nok ofte bare

en fortolling på de som har med seg noe

over kvoten.

Klare til dyst: Per agne Solberg (bak fra venstre), An-ders Løvvig, Birgit Larsen og Jan Aage Oppedal (foran) skal betjene den nye tollbåten i Re-gion Øst-Norge.

fortsetter på neste side...

Treff på første tur: T/K “Havørn” kostet nærmere tre millioner kroner fullt utstyrt og ferdig levert, men har allerede begynt nedbetalingen. Allerede på første tur ut på sjøen ble det ett beslag av 800 liter øl, 500 liter vin og 90 liter brennevin.

side 14


Norsk Tollerforbund

Fraværet av rød og grønn sone er

også en utfordring. Så lenge man har

anledning til å melde seg i første norske

tollbetjente havn og deklarere, må man

alltid spørre om de har noe å fortolle før

man gjennomsøker båten.

Dette medfører at det sjelden ender i

forelegg eller rapporter. Men over tid gir

tilstedeværelsen frukter, selv om Region

Østs nye T/K ”Havørn” ble noe atypisk.

Allerede på sin jomfrutur mellom Hva-

lerøyene ble det avdekket et større alko-

holbeslag, og to turer etterpå var det i

gang med det neste store. Men slik hyp-

pighet tilhører dessverre sjeldenhetene.

Andre viktige oppgaver er å avdekke

smugling av selve båtene. Med avvik-

lingen av båtregisteret som Tollvesenet

selv driftet, er dette også blitt en stør-

re utfordring enn den burde ha vært.

På tross av vanskelighetene blir det

hvert år tatt beslag i, og etterbereg-

net, flere dyrbare båter.

Folk blir overrasket– Tjeneste på sjøen er vel-

dig annerledes enn våre vanlige

kontrolloppgaver, forteller An-

ders Løvvig.

– Vi opplever at mange

blir overrasket over å treffe

tollere på sjøen, kanskje

spesielt fordi vi har hatt lite

sjøtjeneste de siste årene,

i alle fall før vi begynte å

leie båt for to år siden,

legger båtføreren til.

– De fleste vi tref-

fer på er positive til å

møte Tollvesenet, men

som ellers treffer en jo

alltid folk som ikke vil

ha noe med oss å gjøre.

”Hvorfor oss”, og ”Har

dere ikke bedre ting å

bruke tiden på” er fra-

ser vi møter der som ellers på våre kon-

trollobjekter, forteller han.

– Men vi møter også mange som blir

lettet og fornøyd når de plutselig skjøn-

ner at de kan få anledning til å fortolle

framfor å bli bøtelagt og miste det de har

med seg utover kvota, forteller Fredrik-

stadtolleren.

God avvekslingMange er nok litt misunnelige på

tjenestemenn som har anledning til å

tilbringe enkelte arbeidsdager der andre

drømmer om å være når de har ferie.

Men hva er det beste med å være toller

til sjøs?

– Pent vær og det å få ”litt ferie fee-

ling” selv om en er på jobb er ikke å for-

akte, innrømmer Anders Løvvig.

– Og det er ekstra spennende fordi

det er mye ”upløyd mark”, legger han til

og tenker blant annet på at det er nye

båtførere etter at båttjenesten har ligget

brakk en tid, og de må ”lære seg ting fra

scratch”.

– Tjenesten motiverer også litt ekstra

fordi man som båtfører har ett stort an-

svar for folk og materiell, mener Løvvig.

Finnes det da noen ulemper med sjø-

tjenesten?

– De helt store resultatene har ute-

blitt (om man glemmer de to som vi tok

helt i starten) og dårlig vær er jo også

pyton…, avslutter en av Tollregion Øst-

Norges nyutdannede båtførere.

Dåp, innvielse og gudmorPå samme dag som den offisielle inn-

vielsen av nye Fredrikstad regiontollted

ble T/K ”Havørn” døpt . juni i som-

mer. Siden disse to begivenhetene inn-

traff på samme sted og tid var det en

rekke gjester fra blant annet TAD som

bivånet dåpen. En annen av Region

Østs nyutdannede båtførere, Birgit

Larsen, fikk det ærefulle oppdraget

å være gudmor og formelt døpe bå-

ten. ”Jeg døper deg Havørn, måtte

hell og lykke følge deg på din ferd”

proklamerte Norges eneste kvinne-

lige båtfører, som selv nedkommer

med en ny ”båtfører” i disse dager.

Norsk Tollblad gratulerer med fa-

milieforøkelsen, både for Tollre-

gionen med sin nye tollkrysser,

og båtens gudmor.

Ut på det blå: T/K “Havørn” på vei ut til patruljering i farvannet mel-lom Norge og Sverige.

Og barnet skal hete...: Birgit Larsen fra Fredrikstad re-giontollsted, og en av de nyutdannede båtførerne, fi kk det ærefulle oppdrag å døpe den nye tollkrysseren som skal “bevokte” våre grenser langs kysten.

side 15


Norsk Tollerforbund

Sommerens blinkskuddVåre lesere har vært fl ittige med fotoapparatene i sommer og fl ere har sendt inn sine bilder til Norsk Tollblad. Vinnerbildet fi nner du på en av de neste sidene, sammen med fl ere av de innsendte bidragene.

Verdens ende er nær (til høyre): Ingvill trosser blåsten på Verdens Ende.

innsendt av: Laila Nybakk,Kongsvinger Tollsted

Vaier i vinden (under): Tollvesenet marker sin tilstedeværelse på sjøen. Splittfl agget er et vakkert syn i solbrisen.

innsendt av : Vera Strand Sandnes, Fredrikstad regiontollsted

Hilsen fra Malaga (under): Wenche og Roar Ruth koser seg på borgen over Malaga. Ferien i år har vært i spanske Nerja hvor familien tilbrakte 14 herlige dager i sommer.

innsendt av: Wenche Ruth, Sandefjord tollsted

side 16


Norsk Tollerforbund

Sommer i Malaga: Wenche Ruth og familien har tilbrakt ferien der hvor solen har varmet i sommer, nemlig i syden. Fra venstre: Roar som nyter en “San Miguel” i varmen, datteren Marthe som koser seg i bølgene og Roar og Wenche som nyter utsikten over Malaga by.

alle bildene er innsendt av: Wenche Ruth, Sandefjord tollsted

Fotspor i sand (til venstre): En liten og en stor, begge har satt sitt for-bigående spor.Fiskelykke (under): Fangsten behøver ikke være stor for at gleden skal være til stede.

innsendt av: Trine Oterholm, Trondheim regiontollsted

Stemning på sjøen (over og til venstre): Fra tollkrysseren “Havørn” er det nok pent å feste øynene på.

begge bildene innsendt av: Vera Strand Sandnes,Fredrikstad regiontollsted

Stupedama (til venstre): Sommerskyer som gir assosiasjoner i mange retninger. Kanskje er det Brynhildsen som har funnet nye veier å reklamere for sin pastilleske på?

innsendt av: Bjørg Husmo, Bodø tollsted

Knegg-Knegg: Hestepasser’n vet ikke at vi har byttet plass, så nå slipper jeg å jobbe men ikke du! Knegg-Knegg!

innsendt av: Eirin Holmen, 2. tollkontor

side 17


Norsk Tollerforbund

Krabbemat Jon Dyre Vaa har fått kontakt med dagens lunsj?.Storsei (til høyre): Jon har også sendt oss et bilde av en ordentlig rugg han fanget på sjøen i sommer. Tip-per det ble trangt på grillen med den storseien.

begge bilder innsendt av: Jon Dyre Vaa, Oslo og Akershus tollregion

Flotte bidragDet er tydelig at tollere koser seg i ferien,

og vi er glade for at fotoapparatene er fl it-

tig brukt, og ikke minst at så mange ville

dele sine bilder med Norsk Tollblad og le-

serne. Alle som har sendt inn bilder innen

fristen har fått plass på disse fem sidene, og

samtlige kan vente seg en liten oppmerk-

somhet fra redaksjonen i posten. Vinner-

bildet ser dere på neste side...

Askeladden fi nner garn (fra øverst til venstre): Frank er konkurransens ivrig-ste innsender, med hele 11 bidrag.Prestvarden: Idylliske omgivelser og kjente fjellformasjoner.Ufi n stimerking: Man kan jo bare undre seg på hva som venter i andre enden av stien.Lekende gutter: Ingen ting å si på ut-sikten disse to guttene har fra leke-plassen sin.Sommer uten snø (under): En ensom spade på veggen i solsteiken.

innsendt av: Frank Seland,Kristiansand

side 18


Norsk Tollerforbund

Lise Arntzen fra Narvik/Bjørnefjell stikker av med 1.premien i Årets Sommerbilde. Hennes tre bidrag vitner hver for seg om gode fo-tokunnskaper, samt et godt øye for komposisjon og utsnitt. Det er tydelig at Lise liker å leke seg med fotoapparatet og ikke er redd for å eksperimentere hverken med lukkertid eller blend-eråpning. Norsk Tollblad gratulerer!

Piken i fossen (til venstre): Hvem ville ikke badet i dette klare rene vannet?

Gul paraply (under):Slik kan et helt vanlig motiv bli til et spennende bilde om man tør å prøve noe annet enn auto-innstillinger på kameraet.

Bølger (til høyre): Vinnerbil-det er et klassisk motiv, men er her veldig godt utført. De våte stenene trer skarpt frem, mens de skummende bøl-gene brer seg innover dem som et mykt, slørete teppe.

alle bildene er innsendt av:Lise Arntzen,

Narvik/Bjørnefjell tollsted

Kaldt bad (til høyre): Robert har akkurat tatt en svømmetur i vannet ved Briksdalsbreen og plukker opp en isblokk på vei inn. Vannet holdt i underkant av 2 grader på overfl ata.Varmere på land (over): Regine foretrakk å holde seg på tørt land.

begge foto innsendt av: Vigdis S. Landskaug

Revstemning (over til venstre): Dette er stemning for en dykker, sier Anders, som har tatt disse bildene mens han var på dykkerferie i Spania, rett nord for Barcelona. Revet ligger på ca tre meters dyp.Back to surface (under til venstre): Dykket er ferdig og det er på tide å starte på den 24 meters lange oppstigning tilbake til overfl aten.

begge bilder innsendt av : Anders Ruud

Vinnerbildet:

side 19


Norsk Tollerforbund

Badeglede (nederst til venstre): Luftig barnemoro på brygga i Møvik.

Bryggekos (til venstre): Kos på brygga i Møvik.

Morgenrotur (under): Vannet utenfor Møvik innbyr til en behagelig rotur på morgenkvisten.

alle bildene innsendt av: Målfrid Hansen,Drammen tollsted

Billedlyrikk (over):Nord-Trøndelag med vakker naturut på tur og aldri suri marka på rokknesvoll 4 H gårdtollere med barn besøket fårå ferie og fryd og sol og sommertuppa tuppa kommer kommervi ville ta bilde å sende til tollernes bladdele minner å gjøre andre kolleger gladAsgeir med tupper store og småfjær eller ikke - minner for evig, sjøl om høsten kommer nå ; (

innsendt av: Randi Omli, Steinkjerog Mette Solli (tekst), Trondheim

side 20


Norsk Tollerforbund

Du visste at saken var i de beste og tollkunnskapsrike hender, og at dennes avgjørelse ville bli riktig!

TolletterforskerIkke minst visste

du at saken slapp å bli påstemplet en bekvemmelig henleggelseskode fordi man av prosessøkonomiske hensyn hos politiet (les mangel på tid og ressurser) ikke kunne behandle saken. I tillegg ville saken være etterforsket av en tolletterforsker som med en tolltjenestemanns øyne hadde maktet å lokke frem alle de tollmessige nødvendighetene som måtte til for at påtale-juristen skulle fattet et riktig vedtak.

Kanskje hadde vi i et større sakskompleks, hatt muligheten til kommunikasjonskontroll og eventuelt kontrollerte leveranser, endog med alle andre muligheter til å følge opp skurken hvis denne for eksempel forsøkte å stikke av (les blålys).

Gode erfaringer i SverigeEr dette en utopi for et

tollvesen? Nei, faktum er at mange av de landene vi kan sammenlikne oss med i Europa har nettopp disse mulighetene.

Nærmest ligger Sverige som fi kk disse hjemlene for få år siden. Har nylig gjennomført et studiebesøk til gode kolleger i Gøteborg, og de var veldig bekvemme med situasjonen. Det har blant annet medført at de har kunnet følge opp beslag av over 1300 kg kokain i container, helt selv.

I grell kontrast har jeg gjennom mitt abeide kjennskap til at våre kolleger i Sverige har tatt beslag i hundrekilos-klassen, hvor det er forsøkt å samarbeide med norsk politi

for oppfølging og kontrollert leveranse. Dette ble avslått da politiet ikke hadde ressurser!

Sette seg ”hårete” målI de siste svarte årene med

uverdig blålysdebatt har vel ikke mange av oss akkurat store forhåpninger om å komme dit svensk toll er i dag, til det er etatens toppledere for dvaske i sine mål, i alle fall innenfor kontrolldelen av virksomheten!

Ingebrigt Steen Jensen skriver i sin bok ”Ona fyr” om å sette seg hårete mål. Dette kan man ikke beskylde nevnte etatsledere for! Målene som lages, er tilpasset det man tror politikere på Stortinget og byråkrater i Finansdepartementet kan tåle! Intet mer, intet mindre! Min påstand er derfor at hvis man ikke er innovativ nok, stagnerer man på sikt!

Komme noen skritt videreNå er det jo som kjent tilsatt

ny Toll- og avgiftsdirektør.Han bekjenner selv at han

kommer fra en kontrolletat,

PÅTALE - OG ANDRE HÅRETE MÅL!

Tenk om tollhverdagen hadde vært så enkel at man avdekket en feil, skrev rapport, og leverte denne til avdelingens påtalejurist!

innsendt av:Stein Vågnes, kontrollkontoret Oslo

Mer en forelegget: Tollvesenet bør ha muligheten til å gjøre mer enn å utferdige forelegg i små-saker. Utvidede hjemler vil øke effektiviteten.

arkivfoto: Nina Johansen Bullock/Norsk Tollblad

side 21


Norsk Tollerforbund

og det har han rett i. De siste måneders mediadekte storaksjoner mot skattesnusk spesielt i Oslo, forteller meg at Skatteetaten må inneha gode hjemler og ledere som er villige til å bruke disse fullt ut.

La oss håpe at vår nye direktør tar med seg denne kunnskapen inn i vår etat og sørger for å stå på for at også vi etter hvert skal komme noen skritt videre, med nye metoder. Å sette seg hårete mål er ingen skam!

Ta oss av det meste selvSom nevnt tidligere er

ressursmangelen stor i politiet, og mange store saker ellers i samfunnet blir ikke etterforsket eller ført til påtale. Dette er samfunnsmessig ikke bra! Hvis vi som tolletat på sikt

skal kunne ta oss av det meste selv, ville politiet fått frigjort mange ressurser til andre oppgaver. I siste utgave av Motgift (NNPF`s medlemsblad) sies det at Region Østs mange beslag legger bånd på store ressurser hos politiet i Østfold. Vel, løsningen i så måte er alt gitt!

Ledere som står oppTror jeg at vi kommer dit

hen at vi oppnår slike hårete mål? Det avhenger mye av om etatslederne våre vil ta den belastningen det vil være å stå opp for Tollvesenet mot bekymrede byråkrater, politikere og sikkert en del politifolk og politijurister som ikke vil ha andre inn i sitt blomsterbed.

En test i så måte vil jo da

være om vår nye direktør i motsetning til sin forgjenger, reiser seg til kamp for å innføre et prøveprosjekt med blålys og utrykningsmyndighet for deler av vår virksomhet.

Gjør han ikke det, er det for meg et klart signal på at han vil føye seg inn i rekken av etatsledere som lojalitetsmessig helst ser oppover og ikke nedover der de tjenstlige behovene ligger, i alle fall hva omsorg for kontrolldelen av etaten angår!

Stein Vågnes

Hele veien til retten: Med påtale-myndighet vil Tollvesenet ha hjemler til selv å arrestere og påtale de personene vi avslører langs grensen. Samarbeid med politiet om etterforskning i kom-plekse og multikriminelle saker er en mulighet. Svenskene har hatt suksess med en slik ordning i fl ere år, en organisering som blir stadig mer vanlig i Europa.

arkivfoto: Steinar M. Knutsen

side 22


Norsk Tollerforbund

Blålyssaken, som den er blitt hetende, har vært en varm potet i lengre tid.innsendt av:Ragnhild S. Folgerø,Sikkerhetsleder i Tollvesenet

I mange år har spørsmålet om sik-kerhet for tjenestemenn i ytre tje-neste heftig blitt diskutert. I den senere tid synes imidlertid selve fargen på lysene å ha blitt hoved-saken. Blander vi snørr og bart?

SikkerhetsaspektetEn ting kan vi helt sikkert være

enige om: Tollvesenets tjeneste-menn skal kunne utføre sitt arbeid uten fare for liv eller helse. Så er det virkemidlene man er uenige om.

Saken begynte i sin tid med sikkerhetsaspektet. Tolltjeneste-menn som med livet som innsats hadde forsøkt å stoppe 18 meter lange vogntog, eller blitt slått bak-over av lufttrykket i sitt forsøk på å påkalle seg sjåførens oppmerk-somhet, hadde fått nok. De ville ha bedre rammevilkår for å kunne stoppe kontrollobjektene.

Samtidig viste deg seg å være et problem at reisende på kjøretur rett og slett ikke skjønte at det var en seriøs kontrolletat som febrilsk blinket med frontlyktene og hang ut av vinduet med rare røde lys.

Forstod ikke signaleneMed dagens advarsler om øst-

europeiske kri-minelle langs veikanten, kan man virkelig ikke klandre en uskyl-dig reisende for å gi gass iste-denfor å stoppe. I rettsapparatet har folk blitt fri-kjent for ikke å ha stanset, fordi de har blitt trodd på at de ikke for-sto hvem som ville stoppe dem.

Det har vært bred enighet om at bedre signalutstyr må på plass, og det har gjennom tiden vært flere forsøk på å få dette til. Et av dem led en stille død, etter at lyssettin-gen, i følge en tillitsvalgt, minnet mer om to lysende appelsiner enn et seriøst uttrykk for at Tollvese-net ønsket kontakt. Og hvis valget sto mellom røde stoppspaker eller to lysende appelsiner var vi i grun-nen ikke kommet noe lenger.

En annen vendingMen, et eller annet sted på

denne lange og brokete vei, tok diskusjonen en annen vending: Fra å dreie seg om tjenestemenns sikkerhet i kontrollen og vår iden-tifisering som kontrolletat, til nes-ten utelukkende å dreie seg om å få utrykningsstatus – noe som ty-delig avspeiles i kallenavnet: ”blå-lyssaken”.

Dette er imidlertid to forskjel-lige problemstillinger som ikke nødvendigvis har samme løsning.

Hva med å spole litt tilbake, og se på utgangspunktet: Tollvesenet behøver utstyr som tydelig kan varsle kontrollobjekter om at vi er til stede og ønsker kontakt. Dette utstyret må ivareta sikkerheten for tjenestemennene, samtidig som det ivaretar etatens behov for å identifisere seg på en seriøs måte.

Jeg tror de fleste er enig med meg i at det er et forbedringspo-tensiale i dagens praksis.

Mørkegrønne lysMen, jeg formoder at selv de

mest ihuga forkjemperne for blå-lys vil være enige i at denne pro-blemstillingen faktisk kan løses ved alternative metoder. Ettersom

blinkende blått lys primært benyt-tes for å skaffe fri vei for utryk-ningskjøretøy, burde man kunne tenke i alternative baner for å iva-reta sikkerhet og identifisering. Et alternativ kan være mørkegrønne, blinkende lys, noe som har vært benyttet av Tollvesenet i enkelte andre land. (En opplysningskam-panje vil raskt få folk til å huske at blinkende grønne lys betyr Toll-vesenet.).

I tillegg vil etatens øvrige ar-beid med skilting og lyssetting bi-dra til at stoppostene blir tydelige for folk, og ikke minst, sikrere for tjenestemennene.

Fravike vegtrafi kklovenDen andre problemstillingen

tar for seg Tollvesenets behov for å kunne fravike vegtrafikkloven på andre punkt (kjøre mot rødt lys, stoppe i busslomme, krysse sper-relinjer etc.). Denne diskusjonen har i seg selv ikke noe å gjøre med blålys, og kan med fordel stå på egne bein.

Den tredje, og per i dag mest høylydte, problemstillingen dreier seg om hvorvidt Tollvesenet skal ha utrykningsstatus, og med det kunne rykke ut dersom noen for-søker å unndra seg tollkontroll. Dette er en viktig diskusjon, med gode argumenter på begge sider.

Sorgene ikke slukketImidlertid må man ikke la seg

forlede til å tro at hvis Tollvesenet bare får utrykningsstatus, så vil alle sorger være slukket. Om en sivil tjenestebil har blålys i grillen og mulighet for å sette en lampe på taket, vil det ikke nødvendigvis løse problemet med sikre stoppos-ter.

Er blått lys den eneste medisin som virker?

Ikke nødvendigvis blålys: Artikkelforfatteren mener det blandes litt i ko-rtene når sikkerhet og utrykningsstatus diskuteres som ett tema.

arkivfoto: Norsk Tollblad

fortsetter på side 24...

side 23


Norsk Tollerforbund

Dagens tollvesen står foran store utfordringer i forhold til det å møte alle former for utfor-dringer som truer alle individers sikkerhet.innsendt av: Trond Hoseth,Regional hundeinstruktør

En tolltjenestemann er - og skal forhåpentligvis også i fremtiden være - den første offisielle per-sonen en reisende møter når han krysser landegrensen.

Sikre en fremtredene rolleFor å møte disse utfordringene

bør etaten gjøre noen viktige grep for å sikre en fortsatt fremtredende rolle som en samfunnsbeskyttende etat. Det er viktig å være på ba-nen når samfunnsoppgavene skal fordeles.

Vi må bli en tydelig etat – både hos oppdragsgiverne og brukerne. Jeg har i den senere tid registrert at Tollvesenet i noen saker har vært avglemt – uten at feilen til det nød-vendigvis ligger hos Tollvesenet…

Det er svært beklagelig at Toll-vesenet ikke hatt stått på listen over høringsinstanser i noen saker som helt klart berører en operativ grensekontrolletat.

Våpen og eksplosiverTollvesenet har en viktig sam-

funnsbeskytterrolle - men forval-ter vi den godt nok?

Med det trusselbildet vi står over-for i dag, er det viktig å bevisstgjøre tjenestemenn på viktigheten av å ha – både egen, andres og samfunnets sikkerhet – i fokus når vi utfører ar-beidet. Tollvesenets tjenestemenn er frontlinjepersonell.

Den sikkerheten jeg tenker spesielt på her er;- Våpen - identifisering og eventuelle situasjoner vi kan komme ut for- Sprengstoff og eksplosiver.

Bruk av hunderTollvesenets hundetjeneste har

valgt å sette i gang ulike tiltak for å se om vi kan utnytte hun-dene våre i denne sammenheng. Det er ft. en pågående vurdering i TAD om vi skal legge våpenlukt på hundene for å avdekke smug-ling. Prosjektet er bare i startfa-sen ennå - men alle instruktører har så langt - gjennomført et 14 dagers sikker-hetskurs ved Metropolitan Police i London- gjennomført et 2 dagers våpen-kurs hos en våpenekspert ved Hordaland Politidistrikt.

Hva er våpen?Hva gjelder definisjonen våpen

så er dette en veldig stor samle-sekk av både skytevåpen, elektro-sjokkvåpen, kniver, gass osv. Det er våpenloven som regulerer her hva som er lov og ikke lov og ikke minst er import og eksport forbundet med strenge regler og prosedyrer.

Eksempelvis er det kun politiet og Forsvaret som har lov å bære skytevåpen – dvs bære det på krop-pen. Alle andre – som innehar vå-pentillatelse - skal bære, oppbevare og frakte skytevåpen etter strenge regler.

For å sette dette i perspektiv er det registrert 1. 5 millioner skyte-våpen i Norge. Våpen som vi kan risikere å møte igjen i kontrollsi-tuasjoner eller på gata i kriminelle hender.

I tillegg er det store mørketall på antall uregistrert skytevåpen og an-dre våpentyper.

InnførselTollvesenet har store utfordringer

i forhold til å hindre innførsel av - elektrosjokkvåpen, springkniver, batangakniver, stillettkniver, slåss-hansker, batonger, kastestjerner, forsvarspray osv.

Politiet anmelder konsekvent be-sittelse av slike våpen – med saftige bøter. Dette vil de ha bort fra gata !

Det er fortsatt mange utfordrin-ger som gjenstår – men vi i hunde-tjenesten prøver å lede an med å vurderer å legge våpenlukt på våre narkotikahunder. Så får vi se hvor vi ender…

TerrorTerrorismen er om

mulig en ennå større trussel mot enkeltindivi-ders helse - og samfun-net generelt - enn mye annet av det vi beskyt-ter samfunnet mot. Tro-lig må dessverre både vår - og kanskje vår neste generasjon - måt-te forholde seg til denne virkeligheten.

Vi tror det er viktig at Tollvesenet i alle fall begynner å tenke mu-ligheter – tenke på hvor gode metoder, godt lov-verk, utstyr, hunder og ikke minst dyktig personell vi har.

Tollvesenet har veldig god er-faring i å avdekke grenseoverskri-dende kriminalitet samt innhente og sammenstille etterretning.

Rammer hvem som helstGjennom hundesamarbeide

med engelsk politi – har vi skaf-fet oss en viss innsikt i problemet. England og resten av Europa står foran store utfordringer hva gjel-der terrorisme. For Englands del har terrorismen endret karakter - fra å være en politisk orientert handling fra IRA, der bomber og bombetrusler tidligere rammet den økonomiske strukturen, og hadde som mål å skremme – til det vi opplever nå - en tilnærmet krig mot den vestlig økonomi og kultur.

Tidligere kunne f.eks IRA ringe på forhånd slik at en fikk tid til å kunne evakuere. Nå er bildet en-dret til at uskyldige personer ram-mes og kanskje drepes. Det er hele er basert på å ramme hvem som helst og hvor som helst. Ab-solutt uskyldig folk, gamle som unge, kvinner som menn, hvite som fargede er ofre.

TransittlandVi fikk klare signaler fra Eng-

land på at når det roer seg i Afg-hanistan og Irak - så vil vi merke at bølgen brer seg til Europa.

Terrorisme og sikkerhet– EN FREMTIDIG UTFORDRING FOR TOLLVESENET?

fortsetter på side 25...

side 24


Norsk Tollerforbund

Sikkerhet for tjenestemennene er helt essensielt, og jeg oppfor-drer til å ha minst to tanker i ho-det samtidig:

1. Hvordan skal vi kunne stop-pe kontrollobjektene på en sikker og synlig måte?

2. Skal vi arbeide for å gjøre det lovlig å forfølge dem som stik-ker av?

Det første er ikke avhengig av fargen på lysene.

Høyere ulykkesrisikoFor øvrig bør vi diskutere nøye

hvorvidt vi i det hele tatt ønsker

...fortsetter fra side 22. utrykningsstatus sett i fra et sik-kerhetsmessig ståsted. Det er ve-sentlig høyere ulykkesrisiko ved utrykningskjøring. Transportøko-nomisk Institutt (TØI) viser til to norske undersøkelser, og fastslår at utrykningskjøretøy har høyere ulykkesrisiko enn gjennomsnittet for all veitrafikk. Under utrykning var ulykkesrisikoen for politibiler 60 ganger høyere enn gjennom-snittet for all veitrafikk.

Bensin på båletAv og til kan det lønne seg å

se nøye på hvilket problem man vil løse, før man foreskriver me-disinen. Denne saken består, etter

min mening, av flere diagnoser som kan helbredes på forskjellige måter.

Med fare for å kaste bensin på et allerede opphetet bål, oppfor-drer jeg til å tenke konstruktivt rundt sikkerhet og identifisering.

Diskusjonen om utrykning lig-ger, etter min mening, i en an-nen gate, og har et helt annet utgangspunkt. Disse diskusjonene må gjerne tas parallelt, men vi bør vokte oss for å miste sikker-hetsaspektet av syne til fordel for å kunne innhente kontrollobjekter som stikker av.

Ragnhild S. Folgerø

Like “harry” over kjølen - MEN NÅ SKAL DET Det er et kjent faktum at nordmenn elsker grensehandelen og mange drar på hyppige “harryturer” til Sverige for å hamstre kvoten og litt til.

Om svenskene ler av oss, og samtidig

vrir seg i hendene for alle pengene nord-

menn legger igjen i grensestrøkene er de

ikke det spor bedre selv. De reiser bare

ikke til Norge for å handle lenger.

Rause tollreglerStadig fl ere svensker handler sprit

og annen alkohol i Tyskland, skriver

den svenske avisen Ex-

pressen. Det er gjennom

danske Rødby og videre

med ferje til Puttgarden

som er svenskenes “har-

ryrute” skal vi tro den

svenske avisen.

I motsetning til oss

nordmenn er det ikke

så mye kjøtt svenskene

handler når de er på

tur, men til gjengjeld

forsyner de seg grovt av

alkoholvarene og god-

teri.

TidsrabattOm vi synes det er bil-

lig hos søta bror er han selv

slett ikke fornøyd med det

blågule avgiftsnivået. Og det er mye å

spare på å handle i Tyskland. Tre liter vin

og en liter sprit får man for godt under

hundrelappen i grensebutikkene.

Fra tidlig morgen er det ofte lange køer

for å komme inn i butikkene.

Fergeselskapet Scandlines som oper-

erer mellom Danmark og Tyskland gir

en rabatt på kroner om man kom-

mer tilbake til ferjen innen tre timer (!).

Da skal man være rask for å rekke over

alle de fi re etasjene med drikkevarer i

“Bordershopen”.

tekst: Steinar Myhre Knutsen

Fulle vogner: Svenskene kan ta med seg 110 liter øl pr tur. Det er ikke plass til mye annet i handlevogna da.

faksimile fra: Expressen

Lange køer før åpningstid: Svenskene står i kø for å rekke handlingen før fergen returnerer til Danmark.

faksimile fra: Dagbladet.no

Nordmenn vil bli rarereOm vi er misunnelige på svenskene

her til lands på grunn av de store forskjel-

lene på kvotene (se egen notis til høyre)

har vi kanskje enda større utfordringer

i vente.

En utredning omkring særavgiftene,

bestilt av Finansdepartementet, er nå lagt

ut på høring. Og utvalgsmedlemmene

har kommet fram til et par interessante

standpunkt.

Blant mange andre forslag til en-

dringer på alt fra drivstoff avgift til

miljøbehandling av avfall er nok forslaget

om å fj erne anledning til å medbringe

alkohol- og tobakksvarer avgiftsfritt som

reisegods inn i Norge. Det betyr at da-

gens kvote foreslås fj ernet, og at alle som

side 25


Norsk Tollerforbund

Vi er jo en alliert nasjon på den ene siden – samtidig som vi ufrivil-lig kan få en viktig rolle som trans-ittland for våpen til f.eks USA.

Engelsk politi mente at ingen vestlige land er trygge i de neste 50 år. Mange terrorceller er aktive - så «jordkloden er en farlig plass å være» sier de som har peiling på sånt.

Statlig oppgaveSlik jeg ser bør det være en

nasjonal og statlig oppgave og håndheve regelverket – ikke en kommunal eller privat oppgave jfr det vi ser i ISPS-havner. I svært mange andre land har Tollvesenet sentrale oppgaver i denne sam-menheng. Det er vi som skal kon-trollere vareførselen – det er vi som har kompetansen, hjemlene og mulighetene til dette –(om vi slipper inn av vaktselskapet).

Det er en fullt mulig oppgave for oss å påta oss dette - og ingen problemer forbundet med det og søke med hunder på slike områder etter våpen og eksplosiver.

Avslutningsvis så tror jeg det er av stor betydning at vi har en bevisst holdning og kunnskap om hva dette er – for dette blir det mer og mer av – og vi dras inn i denne virkeligheten om vi vil eller ikke – både som tollere og private mennesker!

Trond Hoseth

...fortsetter fra side 23.

Kvoteregler Sverige vs NorgeFra EU får du importere tollfritt til Sverige: Fra EU til Norge kan du fritt ta med:

800 sigaretter eller 200 sigaretter eller400 sigariller eller 250 gram andre tobakksvarer200 sigarer eller 1 kg tobakk

10 liter sprit og 1 liter sprit og 1 1/2 liter vin eller90 liter vin og 3 liter vin29 liter sterkvin og110 liter øl 2 liter øl (eller fem liter alkoholholdig drikke med 2,5-4,7 volumprosent dersom ingen andre alkoholvarer medbringes)

BLI SLUTT PÅ TAXFREEKVOTE I NORGE?medbringer en fl aske vin eller en pakke

sigaretter må velge rød sone og fortolle

sine varer.

Større behov for TollvesenetDette skal gjelde både for varer som er

kjøpt avgiftsbelagt i utlandet (f.eks på Sys-

tembolaget) og varer kjøpt som tax-free på

fl yplasser, fl y og ferger.

Alternativt foreslår utvalget å fj erne

anledningen til å medbringe tax-free varer.

For å strø ekstra med salt i såret til

de som er glad i en dram eller to, foreslår

utvalget i samme moment å øke alkohol-

avgiften.

En positiv vinkling på dette er

at at utvalget ser muligheten for

at dette kan få det uregistrerte for-

bruket til å øke noe, men foreslår

da å iverksette tiltak for å begrense

illegal import. Og det betyr jo i

klartekst at Tollvesenets beman-

ning må forsterkes betraktelig.

Fra høring til forskriftDet er viktig å ha i minne at

dette “bare” er en utredning, pre-

sentert uten noen form for poli-

tisk tilknytning. men like fullt må

det tas alvorlig at slike forslag i det hele

tatt har kommet på bordet.

Med den store motstanden mot de

relativt beskjedne kvotene nordmenn

har i dag, vil det første partiet som støt-

ter opp om dette forslaget, få mange

stemmevelgere i mot seg. Man kan kan-

skje gå så langt å kalle en slik handling et

politisk selvmord.

Vanskelig jobb på grensenFullt så dramatisk får vi ikke håpe at

det blir. Blant annet vil oppgavene med

å kontrollere de reisende øke formida-

belt om det skulle bli forbudt å innføre

dagens treliter med vin. På ekspedisjons-

siden vil det bli et minst like stort behov

for personell, om man da ikke velger å gå

for fortollingsautomater. Men da stiger

også kontrollbehovet på rød sone.

Skulle regjeringen “bare” ulovlig-

gjøre tax-freekvoten vil ikke det lette

kontrolloppgaven noe særlig. Se for deg

bevisbyrden når en fl aske skal vurderes

om den er kjøpt i den spanske vinsjappa

på hjørnet eller på fl yplassen.

Den som lever får se...

Kan bli forbudt: Om utvalget får det som de vil kan nordmenn ikke lenger ta med seg alkoholvarer eller tobakk tilbake til Norge, uten å betale avgifter.

arkivfoto: Norsk Tollblad

side 26


Norsk Tollerforbund

Navn:

Alder:

Sivilstatus:

Bosted:

Stilling:

Tjenstested:

Fritidsinteresser:

Favorittmat/drikke:

– Når jobber du?

– Dagtid, men arbeider av og til i turnus sammen med kontrollen.

– Hva er dine arbeidsoppgaver?

– Hovedoppgave er å lede tollstedet, men ellers er jeg en ”potet” gjør det meste som

tilhører et tollsted – enten det gjelder ekspedisjon eller kontroll.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?

– En ren tilfeldighet. Jeg hadde ikke kommet inn på de skolene jeg ønsket og da

bokstavelig talt snublet jeg over en annonse hvor tollvesenet søkte etter aspiranter.

– Hva lærer du i jobben din?

– Det er mange ulike folk i arken og alle skal møtes på en respektfull måte.

– Hva er det beste med jobben din?

– Gode kolleger, godt arbeidsmiljø, spennende arbeidsoppgaver og at ingen dager

er like. I den jobben jeg har nå får jeg brukt all kunnskap jeg har samlet opp fra en

ekstremt variert tjeneste etter år i etaten.

– Hva liker du ikke med jobben din?

– Ingenting jeg kommer på i farten.

– Hva er din drømmejobb?

– Er det ikke det den jeg har ??? Det er få arbeidsplasser som gir så mange ulike

utfordringer som vår.

– Hva ville du ha sagt til forbundslederen på tomannshånd?

– Nå har jeg hatt min mulighet til det, siden jeg har vært nestleder i foreningen vår

i mange år og leder en periode, men skulle det være noe nå – så er det å fortsette

det gode arbeidet med informasjon om tollvesenet direkte til de bevilgende

myndighetene for å få økt bemanning og nye oppgaver som naturlig kan innlemmes

i det vi gjør i dag.

– Hvor går feriene dine helst?

– Vi bor i en landsdel hvor sommeren ikke nødvendigvis kommer hvert år, så jeg

synes det er deilig å reise til sydligere strøk ….. gjerne litt utenom turistløypene.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?

– Jeg har fått mannen min med på en deal som går ut på at først bytter vi kjøkken,

etterpå kan vi kjøpe ny bil … og når han er så grei så burde vel han få en raus andel

av en slik pott som kom ramlende ut av det blå???

– Hvem ville du ha gitt en fl aske champagne?

– Siden mannen min gjorde et grovt innhogg i millionen, så ville jeg ventet noen

måneder og gitt en fl aske champagne til den eldste sønnen vår når han blir år,

rett og slett fordi han er en knasende kjekk ung mann.

Bjørg Husmo

år

Gift, to gutter og hund

Bodø

Kontorsjef

Bodø tollsted

Turer i skog og mark sammen med

hunden vår. Bedriftsvolleyball, daglig

leder i Husmos hente/bringe/dug-

nad-tjenester, fi ske, hytta + masse

mer. Jeg får tida til å gå!

Varierer etter årstid.

– det er mange ulike folk i arken og alle skal møtes på en respektfull måte.

Bjørg på kontoret

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Spar mer i fond!Gjennom vår samarbeidspartner

kan vi tilby deg et bredt spekterav aksje- og rentefond

som dekker de fleste behov.

Ta kontakt med oss i RørosBanken:

– Din styrke –

Per Inge Sjøvold, HovedkontoretTlf. 72 40 90 [email protected]

Ann Kristin Feragen, HovedkontoretTlf. 72 40 90 [email protected]

Hans Vintervold, OslokontoretTlf. 24 11 13 [email protected]

Kristian Angen, OslokontoretTlf. 24 11 13 [email protected]

Gjør sparing til en vane!

norsk tollblad 04-2007

Documents