norsk tollblad 05-13

05/2013 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorsk Tollblad

side 10-11

KonflikttaklerneKonflikttaklerne

side 2

Norsk Tollblad nr. 5-2013

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.twitter.com/norsktollerforbundTags: #norsktollerforbund

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:13. oktober 2013

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:20. november 2013 eller etter avtale med redaktør

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2013Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 5-2013

Steinar MK

Historien kom tett på side 6-9Ny reportasje fra NTs reiselivsreporter

Trening inn på arbeidsplanen side 10-11TØN utdanner egne instruktører i konfl ikttakling

Skummelt - eller bare ukjent side 12-13Å være muslim i tollvesent

Pressemelding 03-2013 side 15NTs pressemelding om ”Åpningstid i tollkontrollen”

Smått og godt fra forbundskontoret side 18Små klipp om hva som har skjedd siden sistl

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Tollvesenet inn i 2014 side 14Debattinnlegg fra Jostein Pedersen

Jeg kan ikke annet enn å klage side 16-17Leserinnlegg fra Børre Berg

Under Lupen side 4-5NTs lønnsstrategi

Min Forening side 20-21Siste nytt fra Personalforeningen i Tad

Min Forening side 22-23Siste nytt fra Øst-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

6-96-9

10-1110-11

HHNNN

TTTTT

SSÅÅÅ

PPNNN

SSSSS

RRRRR

KKFFF

TTDDD

JJLLLe

UUNNN

MMSSS

MMSSS

Forbruk eller fornuftFør jul vil bankkontoen til mange medlemmer få et ek-stra tilskudd.Det er ikke halv skatt på lønnsslippen jeg snak-ker om - det vil alle få. Nei, det er avviklingen av Norsk Tollerforbunds Begravelses- og understøt-telsesford (NTBUF) som fører til at ca 1600 nå-værende og tidligere NT-medlemmer får utbetalt sin andel av sparepengene i fondet.

Hvor mye hver enkelt får er avhengig av hvor lang opptjeningstid man har hatt siden starten i 1989. Det kan derfor varierere fra noen få tusenlap-per for våre yngste til rundt 60.000 for de med full opptjening. Det er fortsatt ganske mange penger!

Så hva skal man gjøre med pengene? Av de 62% som stemte for en avvikling av NTBUF, er det nok mange som ser for seg en umiddelbar og alternativ bruk av pengene enn sparing. En ny garasje, en spenstig ferietur eller ekstra fl otte julegaver kan nok virke fristende. Og det er hel-ler ikke feil - det er dine sparepenger og du gjør som du vil med utbetalingen.

NT vil likevel gjøre oppmerksom på viktighe-ten av pensjonssparing. Vi vet pr i dag ikke hvordan våre pensjonsordninger vil se ut i fremtiden. Det vil kommer fl ere drakamper mellom partene om ”ny” pensjonsreform i statlige virksomheter. Og ingen vet hva som skjer 20-30 år frem i tid. Vi trodde vi var sikret en god pensjon når vi begynte i etaten, men som reformene de siste årene har vist, er det ingen-ting som er sikkert når det kommer til pensjon.

Når du nå får en større sum mellom hendene (eller på konto) har du derfor muligheten til å ten-ke langsiktig. Pengene har du jo allerede spart, så om du ikke faller for fristelsen til å ”bruke” de opp har du allerede et godt innskudd til en ny pensjons-spareordning. Å spare er alltid et fornuftig valg.

Rørosbanken tilbyr fl ere spareordninger for dere som har hatt andeler i fondet. Vi anbefaler at dere setter av tid til å sette dere inn i disse. NT har laget enn egen nettside med informasjon om avvik-lingen av NTBUF, her fi nner du alt du måtte tren-ge å vite om hvordan det hele er tenkt utført, og du får informasjon om hvilke tilbud Rørosbanken har, skattespørsmålet mm. Nettsiden får du tilgang til gjennom våre Facebooksider: www,facebook.com/norsktollerforbund (velg boksen NTBUF øverst på siden). Du trenger ingen egen Facebook-profi l får å komme inn på våre sider.

Du har allerede fått tilsendt et brev om hvordan ditt bidrag

er regnet ut. Om kort tid sen-des også tilde-lingsbrevet ut (11/11-2013) - da må du velge – fornuft eller

forbruk.

...og forøvrig... lønna skal opp!

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

12-1312-13

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Ny hverdag?

Fredrik Støtvig

fra begge partier som nå skal regjere sammen, og vi skal ikke lenger tilbake til april i år hvor representanter fra FrP fremmet forslag til Stortinget om begrenset politimyndig-het innenfor smuglingskontrollen og ulovlig innvandring.

Av andre områder som kan påvirke etaten er for-slaget om å heve grensen for tollfri import, samt å forenkle tollbehandlingen. Sistnevnte er for meg

høyst uklart. Jeg stiller meg undrende til hvordan dette kan gjøres særlig enklere uten at det vil gå utover tollvese-nets muligheter til å ha tilfredsstillende kontroll som sam-funnsbeskytter og inntektsinnkrever Etaten må ha reelle kontrollmuligheter for de varer som går inn og ut av lan-det. I et samfunnsbeskytterperspektiv må det være viktig for en Regjering som er opptatt av borgernes sikkerhet og ikke slippe ytterligere opp og gjøre det enklere for de som ønsker å bedrive organisert kriminalitet.

Regjeringen ønsker også å legge til rette for forenklet transfer, i første omgang ved Oslo lufthavn. Norsk Tollerforbund er prinsipielt i mot en slik ordning,

og vi har tidligere argumentert om at det vil bli vesent-lig lettere å smugle. Om den nye Regjeringen likevel vil innføre ordningen og samtidig ikke ønsker at kvaliteten på tollkontrollen skal bli vesentlig skadeli-dende må det tilføres økte ressur-ser i form av utstyr og bemanning.

Norsk Tollerforbund har hatt en god og konstruktiv dialog

med sittende Regjering, hvor vi blant annet har hatt årlige møter med Finansminister, samt øvrig politisk og adminis-trativ ledelse i departementet. I skrivende stund vet vi ikke hvem som blir Finansminister, men jeg håper at han eller hun ønsker et samarbeid og en dialog med oss. Jeg er overbevist om at en slik dialog vil være til stor nytte for begge parter. Vi fra vår side ønsker et slikt samarbeid velkommen!

Det er nå et faktum at det blir regjeringsskifte og at det er et blåblått alternativ som skal styre landet vårt de neste fi re årene. I skrivende stund har parti-

ene Høyre og FrP lagt frem sin regjeringsplattform bestå-ende av åtte hovedpunkter, med en tekstlig del på 75 sider. Om denne plattformen vil påvirke egen etat gjenstår og se, men veldig mye tyder på at vi må forberede oss på endringer.

Ett av punktene den nye regjeringen vil se på er det de kaller en oppmykning av arbeidsmiljøloven. Dette gjelder blant annet gjennomsnittsberegning

av arbeidstid, alternative turnusordninger, samt uttak av overtid. Norsk Tollerforbund er av den oppfatning at det er viktig å verne om normalarbeidstiden og sikre et ty-delig skille mellom arbeid og fritid.

Arbeid utenom normalarbeidstid skal kompenseres med tidsreduksjon og økonomiske ytelser. Vi er likevel av den oppfatning at verneperspektivet ikke må stå i motset-ning til et ønske om fl eksible arbeidstidsordninger som gjør det mulig å forene arbeid og omsorg for familie. Regjerin-gen vil i tilknytning til dette sette ned et arbeidstidutvalg og her forutsetter jeg at partene i arbeidslivet vil være re-presentert. Jeg tror det vil være viktig av partene å gå inn i et slikt arbeid med åpent sinn og med et reelt ønske om å komme frem til omforente fl eksible løsninger som er til det beste for samfunnet, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en best mulig bruk av fellesskapets ressurser, herunder ef-fektivisere offentlig sektor, samt gjennomgå struk-

turer i departementer og direktorater med sikte på å for-enkle og avbyråkratisere. Om dette vil få innvirkning på tollvesenet gjenstår å se. Vi skal nok ikke være så selvgode å tro at etaten gjør alt optimalt i dag, men i all hoved-sak er vi med våre ca. 1900 ansatte en meget operativ og produktiv etat. Jeg pleier å si i våre møter med politikere at tollvesenet er en bedriftsøkonomisk solid virksomhet. Det koster ca. 1,5 mrd. kroner å drifte oss og vi bringer inn i overkant av 200 mrd. kroner til statskassen. Dette i tillegg til de gode resultater som gjøres i grensekontrollen og som tar hånd om den viktige samfunnsbeskytterrollen, noe jeg registrerer at den nye regjeringen er opptatt av.

Under overskriften justis, beredskap og innvandring vil regjeringen gi toll- og avgiftsetaten begrenset politimyndighet. Det skal bli spennende å følge

hva dette mer konkret går ut på. Norsk Tollerforbund har hatt fl ere møter de senere år med representanter

side 4


Norsk Tollerforbund


Under lupen

Norsk Tollerforbund har strategien og satsings-områdene klare, er du klar for lønnskamp?

På landsmøtet i 2012 påpekte forbunds-lederen fra talerstolen at lønn ville bli for-bundets 1. prioritet i inneværende lands-møteperiode (2012-2015).

LønnsstrategiSentralstyret samlet seg derfor umid-

delbart etter landsmøtet og har nå utfor-met en lønnsstrategi, som ble lagt frem for landsstyremøte 02-2013 etter at dette bladet gikk i trykken.

NT vil jobbe målrettet med åtte ho-vedsatsingsområder i den inneværende landsmøteperioden. For å få gjennomslag på disse områdene er det viktig at NT og medlemmene hele tiden jobber for økt an-erkjennelse og forståelse for våre krav.

LønnsutviklingenVi som har fulgt med på lønn, lønns-

utvikling og lønnsoppgjør en stund, har lært at lønnsoppgjørene avtales mellom partene i arbeidslivet, altså arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.

Denne lærdommen står seg fortsatt,

men statistikk viser at lønnsutviklingen skjer på fl ere arenaer enn under lønnsoppgjøret. Lønn fastsettes i større grad utenom oppgjø-rene, blant annet ved tilsetting og ekstraordi-nære forhandlinger ute i virksomheten.

Det er derfor åpenbart at arbeidsgiver har svært stor innfl ytelse, fordi lønnsutviklin-gen utenom lønnsoppgjørene må dekkes inn ved å omdisponere penger fra drift til lønn i virksomhetens budsjett. Dette innebærer at lønnskampen må utkjempes på fl ere arenaer!

Jobbe på fl ere planEt fagforbund kan ikke alene sørge for

at lønna går opp, men vi kan påvirke både egen etat, politisk miljø og vår egen ho-vedsammenslutning YSS. Viktigst er det likevel at medlemmene unisont slutter opp om lønnskampen, og erkjenner at den vil kunne innebære tøff e tak!

Ingen forbund har noen gang vunnet en lønnskamp alene. Her er det viktig at alle står sammen og spiller hverandre gode, enten man er tillitsvalgt, tollfaglig, kontor-faglig, leder eller har andre roller. Hvert enkelt medlem har en viktig oppgave med å påvirke om lønna skal opp.

Hva kan NT gjøre?NT skal fortsatt jobbe inn mot lønnsopp-

gjørene og synliggjøre mindrelønnsutviklin-gen. Ut fra dette vil vi kreve at våre grupper skal få større andel og at tollvesenet skal få en

…og for øvrig... …og for øvrig... større del av lønnspotten.

Alle som har lest tollbladet, fulgt med på NT-nett eller FB, har registrert at NT nå har søkt juridisk bistand for å få bukt med de sidene av utsettsordningen vi ikke kan akseptere. Det er åpenbart at våre medlemmer taper lønn på at funksjoner som skulle vært lyst ut som fagstillinger, blir tildelt på utsett - uten kompensasjon.

Det er også slik at ulike oppgaver våre medlemmer utfører, utover hva som allere-de er tariff estet, kan gi grunnlag for særav-taler. For å kunne opprette særavtaler må vi både ha en hjemmel, eksempelvis gjennom tariff avtale, men like viktig er at arbeidsgi-ver ser et behov for å opprette særavtale. Det er dessverre slik at arbeidsgiver sjelden tilbyr kompensasjon gjennom særavtale dersom det ikke er nødvendig for å få de ansatte til å gjøre jobben.

Erfaringer fra Politiforbundet viser at de fl este særavtalene har blitt fremforhand-let fordi tjenestemennene ikke påtok seg ulike typer spesialtjeneste uten økonomisk kompensasjon.

Felles strategiVi påpeker overfor arbeidsgiver at våre

medlemmer/deres ansatte har en dårligere lønnsutvikling enn sammenliknbare grup-per, og at den viktige jobben vi gjør som svært eff ektiv samfunnsbeskytter og inn-tektsinnkrever tilsier at lønna skal opp!

side 5

[email protected]



...lønna skal opp!...lønna skal opp!Det er også avgjørende å få arbeidsgiver

til å se at utdanningen og kompetansen til våre medlemmer må formaliseres, og trolig bør formaliseres gjennom et høyskolesys-tem. NT vil ikke kunne presse gjennom dette alene, uansett hvor gode argumenter vi har. Det er derfor helt avgjørende at ar-beidsgiver ser de samme utfordringene og behov som oss. Dette har vi tatt oppmed arbeidsgiver jevnlig siden 2010.

Opp mot arbeidsgiver vil vi også jobbe målrettet med felles kursing i lov- og avta-leverk. Felles kursing gir lik forståelse og større sjanse for at vi i fellesskap kan bruke dagens tariff avtale til å øke lønnen til de ansatte, gjennom eksempelvis ekstraordi-nære lønnsforhandlinger.

Politisk påvirkningNorsk Tollerforbund har årlige møter

med Finansdepartementet. Hvert år har vi satt etatens budsjett på dagsordenen. Tollve-senet bruker en større andel av sitt budsjett på faste utgifter som lønn og husleie, og mindre penger på investeringer og ekstraor-dinære lønnsforhandlinger enn noen andre off entlige etater vi kjenner til. Det at etatens budsjett er såpass stramt tilsier at arbeidsgiver har mindre rom for å avsette penger til lo-kal lønnsdannelse, utover hva som bli tildelt gjennom lønnsoppgjørene. Derfor er NTs politiske påvirkningsarbeid opp mot bud-sjett også en del av NTs lønnsstrategi. Det

politiske påvirkningsarbeidet drives mot alle politiske par-tier på stortinget.

Som vi skrev for et år siden kan vi ikke love gull og grønne skoger, men vi kan love å kjempe knall-hardt for å få lønna opp. Er du med?

God lønnskamp!

Les også artikkel i toll-blad 4-2013 og leder i 03-2013

Fredrik og Erik-Bredo

side 6


Norsk Tollerforbund


INNNTRRYYKKKK FFRRAAA TTTOOOO KKKOOORRRTTTTEE TTUURREERRR TTILLL PPPOOOLEENNN OOOGG TTYYSSKKLLAAND

I august 2013 hadde jeg to korte feriereiser med hotellbase i henholdsvis Gdansk i Polen og i Berlin i Tyskland. Herfra tok vi utfl ukter også til andre byer og steder i nærheten. Historiske hendelser fra 2.verdenskrig, fra etter-krigstiden og fra middelalderen kom uvilkårlig ganske tett på, men turene inneholdt også mange andre spennende opplevelser.

Det er begrenset hva en rekker over i løpet av bare fi re døgn. Vår guide er født og oppvokst i Oslo, men har polske foreldre. Han hadde derfor tilbrakt mang en ferie i Gdansk og området rundt og hadde derfor gjort et fl ott utvalg av steder vi burde få med oss.

GGdaannssskkkk ((DDDDDDDaaaaaannnnnnnnzzzzziiggggg)))Mange vil nok forbinde denne byen med

fagforeningen Solidaritet og Lech Walesa som senere fi kk tildelt Nobels fredspris. Fra fj ern-synet husker vi bildene fra streiken ved Lenin-verftet der arbeiderne med Walesa i spissen ga uttrykk for sin misnøye med det kommunis-tiske styresettet i landet. Denne streiken bidro sterkt til det som ble jernteppets fall.

Vårt besøk i Gdansk startet derfor nettopp her ved port 2 til Leninverftet, som nå riktignok heter Stocznia Gdanska. Utenfor porten er reist et fredsmonument bestående av tre enorme kors med hvert sitt korsfestede skipsanker.

RRestttaaauuurrreeeerrrrttttt bbbbbbbbyyyyyyyGamlebyen i Gdansk ble lagt i ruiner

tekst og foto:Leif S. JørgensenTollernes seniorforening Oslo og Akershus

Reiselyst

Turistene myldrer: Det er nok å ta seg til for en turist i Gdansk. Torget i Gdansk er alltid fylltav mennesker (øverst til venstre). Båttur på Elblagkanalen anbefales (øverst til høyre). Forfat-teren foran den gamle havnekranen i Gdansk, bygget i 1444 (kranen - ikke forfatteren!).

side 7

[email protected]



fortsetter på neste side...

under 2.verdenskrig, men er etter krigen gjenoppbygget med tro kopier av mye av den opprinnelige bebyggelsen. Gamlebyen myldret av turister som fl ittig fotograferte de fargerike husrekkene og den berømte havne-kranen fra 1444, ruslet langs de mange salgs-boder i gatene og satt ned på uteserveringer og nøt de lokale matretter og det lokale ølet.

Klokken 04.40 den 1.september 1939 innledet Tyskland sitt felttog mot Polen og fem minutter senere åpnet SMS Schleswig-Holstein fi endtlighetene med en bredside

mot den polske garnisonen på Westerplatte som ligger på en halvøy i elven Wisla som renner gjennom Gdansk. Ruinene av kaser-nene og vakthusene står fremdeles og er i dag omgjort til museum. Det er også reist et monument på stedet som vi var å beså, riktignok fra den andre siden av elven.

GGdyynniiaaaa ooooggggg SSSSSSSSSoooooooppppppooooootttTrippelbyene Gdansk, Sopot og Gdynia

ligger på rekke og rad uten tydelige bygrenser langs utløpet av elven Wisla og har til sammen ca 1 million innbyggere, hvorav ca halvparten i Gdansk. Ytterst ligger havne- og industriby-en Gdynia med sitt berømte akvarium.

I midten ligger badebyen Sopot hvor Eu-ropas første casino ble etablert. Dette var ste-det for de pengesterke og kvadratmeterpri-sen på leiligheter her er fortsatt i overkant av 60.000 kroner. Noen av oss rakk å ta et herlig bad fra den fl otte stranda under vår fritid her. Langs stranda ligger erverdige gamle kurbad, badehoteller og restauranter. Ut fra stranda stikker en fem hundre meter lang molo som fl ittig besøkes av fotoglade turister.

MMalbbbooorrrkkkkk (((MMMMMMMMaaaaaaarrrrrieeeeennnnnbbbbbuuuurrrrggggg)))Malborkborgen ble påbegynt av Den

tyske orden i 1274 og regnes som verdens største mursteinsslott og et av verdens største gotiske arkitekturkomplekser. Det står fra 1997 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Ca 60 % av slot-tet ble ødelagt av Den røde arme i 1945, men gjenoppbygningen pågår fortsatt bl.a. ved hjelp av norske EU-midler. Slottet og borgen besøkes årlig av en halv million tu-rister. Anbefales hvis du er i nærheten.

En del av returen til Gdansk foregikk

med elvebåt. Elblagkanalen forbinder det indre av Polen med Østersjøen og var før jernbanen overtok den viktigste transport-vei for gods til havnebyene. Kanalen er unik på den måte at båtene en kort strek-ning trekkes over land. Båten festes til en vogn som på skinner trekkes opp av vannet og over land til den neste del av kanalen.

Området langs kanalen(e) er i dag et yndet rekreasjonsområde for polakker og har et rikt dyre- og fugleliv. Vi så også mange som drev fi ske med stang fra bred-dene eller fra småbåter på innsjøene vi pas-serte. I dag er kanalen kun vedlikeholdt som turistattraksjon.

FFire ddaaagggggeeeerrrrr iii TTTTTTTyyyyyyssssskkkkkllaaaannnddddForuten Berlin rakk vi i løpet av våre

fi re døgn å besøke byene Dresden og Pots-dam, alle tre kjent for hendelser under og etter 2.verdenskrig.

Berlin er en av Europas mest spennende storbyer og har vært sentral i det siste år-hundrets store historiske begivenheter. Jeg vil her begrense meg til å omtale de steder i byen vi besøkte. De historiske begivenhe-ter er nok kjent for de fl este. Men for de som vil vite mer om dagliglivet under kri-gen i bl.a. Berlin, anbefaler jeg sterkt å lese ”Vinter over verden” av Ken Follett. Dette er andre bind av hans siste triologi med his-toriske spenningsromaner. Bind en heter ”Kjempenes fall” og foregår under oktober-revolusjonen i Russland, under første ver-denskrig og mellomkrigsårene. Handlingen i begge bøker følger en russisk, en tysk, en walisisk og en amerikansk familie som via giftermål fl ettes i hverandre.

Siste bind i triologien foreligger ennå

Verdens største slott: Malborkborgen er regnet som det største mursteinsslottet i ver-den, og restaureringen av den pågår fortsatt etter ødeleggelsene under krigen (øverst). I Gdansk har man også restaurert en rekke bygninger etter krigens herjinger (nederst).

Havnepromenaden i Gdansk bærer fortsatt preg av at dette var en viktig havneby i sin tid (til venstre). Stranda i Sopot kan skryte av Europas førstekasino, noe som førte til at området har vært stedet for de med penger i regionen. Kurbad og spa er også noe stedet har å by på (nederst i midten) Igamlebyen i Gdansk fi nner man arkitektoniske perler på rekke og rad (øverst i midten). Fredsmonumentet utenfor port 2 på Leninverftet er reist på torgetder kommunismens fall begynte med streiken ledet av Lech Walesa (til høyre).

side 8


Norsk Tollerforbund


ikke på norsk. Jeg ga tidligere den samme anbefaling til vår guide i Polen, samme guide jeg hadde både i Riga og Andalucía, og han hevdet nå at disse to bøkene var noe av det beste han hadde lest. Jeg venter med spenning på bind tre.

SSeveeerrrdddiiigggghhhhhheeeeeetttttteeeeeeerrr ii BBBBBBeeeerrrllliinnnElven Spree deler Berlin i to og vi fi kk

en trivelig båttur der vi kunne se severdig-hetene langs bredden. Senere besøkte vi også mange av dem til fots: Alexanderplatz, Berlinerdomen, Checkpoint Charlie, Bran-denburger Tor, Unter den Linden, restene av Berlinmuren, Riksdagen, Holocaust-minnesmerket, Kurfürstendamm, Potsda-mer Platz, TV-tårnet med sine 368 meter.

Opprinnelig var tårnet 365 meter høyt nettopp for at innbyggerne av Berlin skulle huske at høyden tilsvarte årets 365 dager. Se-nere ble en antenne skiftet ut slik at høyden økte med tre meter. Til et besøk i Berlin hører også med en tur innom det enorme varehu-set KaDeWe. Vi var også oppe i det 24 etasjer høye tårnet på Potsdamer Platz 1 og fi kk en god oversikt over byen fra luften. Hvordan hadde da utsikten fra TV-tårnet vært mon tro?

LLitennn mmmmmaaaannnnnnnnnnn mmmmmmmmmmeeeeeddddd hhhhhaaaattttttt ii ØØØssttDet gamle Øst-Berlin og Vest-Berlin

fremstår i dag som én by uten de store kon-traster som en gang var. Riktignok så jeg mange av de karakteristiske boligblokkene en også ser i andre østsoneland, men nå var de pusset opp og malt i friske farger. Jeg had-de derfor litt problemer med å se om jeg var i øst eller vest. Men så fi kk jeg et tips: Se på trafi kklysene for fotgjengere. I vest brukes de samme forenklede symboler vi er kjent med fra Norge og det meste av Europa, mens de i øst bruker en liten fet mann med hatt som strekker ut armene på rødt og som tydelig skritter over gaten på grønt. Denne fi guren var også brukt på suvenirer av ulik art.

Underholdningstilbudene i Berlin er enorme. Vi hadde en fl ott kveld på Cha-maleon Th eater der vi så en fantastisk fore-stilling som var en mellomting mellom varieté og sirkusakrobatikk. Det var utro-lig hva ensemblet utførte av halsbrekkende nummer der en kunne lure på om de man-glet vanlige ledd i kroppen.

DDresssdddeeeennnnnDenne byen var frem til siste verdenskrig

ansett som en av Europas vakreste byer og

Religion og politikk: Den gjenreiste katedralen i Dresden (øverst). Forfatteren sammen medKarl Marx og Karl Friedrich Engels (midten til venstre). Berlinmuren er ikke like avskrekkendelenger (midten til høyre). Brandenburger Tor er en av Berlins mest besøkte attraksjoner.

ofte kalt Nord-Europas Firenze. Kurfyrstene i Sachsen hadde sitt sete her og byen var en viktig kulturby. Men så natten mellom 13. og 14. februar 1945 ble det sluppet 650.000 sprengbomber og 200.000 brannbomber fra britiske og amerikanske bombefl y. Ødeleg-gelsene og antall omkomne var enorme.

Etter krigen er gamlebyen i Dresden gjen-reist og har i dag plass på UNESCOs verdens-arvliste. Spesielt rekonstruksjonen av Frau-enkirche fi kk en sterk symbolsk betydning. Kirken ble fullstendig ødelagt av brannbom-ber og byens innbyggere insisterte på at den skulle tilbakeføres til sin opprinnelige prakt.

I det tidligere kongeslottet besøkte vi ”de grønne hvelvene” som inneholder noen av Europas største samlinger av uvurderlige skatter av gull, elfenben, perlemor, edelstener og andre kostbarheter. Noen timers rusletur rundt i denne fantastiske byen syd for Berlin var virkelig verdt 2,5 timers kjøretur hver vei. PPotsssdddaaaammmmmm

Potsdam er hovedstad i delstaten Bran-denburg og ligger rett utenfor Berlin. For den prøyssiske kongefamilie hadde byen samme betydning som Windsor har for britene. Ikke mindre en tolv slott fi nnes i denne byen og vi besøkte det mest kjente, Sanssouci, som var sommerslottet til Fredriks II av Prøyssen. Hagen rundt slottet er enorm og minner om hagene ved Versailles. Ikke mindre enn 50 gartnere trenges i dag for å holde den ved like.

På Cecilienhof slott ble den berømte Potsdamkonferansen holdt fra 17.juli til 2.august 1945. Deltakernasjoner var Sovjet, Storbritannia og USA. De tre landene ble re-presentert ved Josef Stalin fra Sovjet, Winston Churchill og Clement Attlee fra Storbritannia og Harry S. Truman fra USA. Målet for kon-feransen var å avgjøre hvordan det okkuperte Tyskland skulle administreres og spørsmål om fredsavtaler og gjenoppbygging.

SSlutttmmmmeeeerrrrkkkkknnnnnnaaaaaaaadddddddd ooooommmmmmmm ttuuuurrreeennneeePå mine to snarturer til Polen og Tysk-

land fi kk jeg bare se smakebiter på hva disse landene har å by sine turister. Overalt ble vi vennlig mottatt og turene ble også en kulinarisk opplevelse. Som alltid på mine turer var jeg en del av et større reise-selskap, men disse stedene kan med fordel også besøkes med privatbil. Selve terrenget er litt fl att og til tider kjedelig, men vei-standarden er ypperlig i begge land.

Jeg sier som vanlig: GOD REISELYST!

Minnesmerker og minner: Minnesmerket etter jødeutryddelsen, Holocoustmonumentet, gir rom for ettertanke og refl eksjoner (øverst). Dette skiltet fra Checkpoint Charlie vitner om en tid da Berlin var delt i Øst og Vest (midten). I dag er forskjellen på fotgjengerlysene nesten det eneste som avslører hvilken del av Berlin man befi nner seg i. Mann med hatt er i gamle Øst-Berlin (nederst til venstre). Radiotårnet i Berlin var opprinnelig 365m høyt (nederst til høyre).

side 10


Norsk Tollerforbund


Instruktørene: Disse tjenestemennene skal gjennomføre regelmessig trening med samtlige tjenestemenn i grensekontrollen. I tillegg må de holde egne ferdigheter vedlike. Erik Faale (fra venstre), David Mathisen, Geir Magne Grundtjenlien, Kristoffer Skjelle, kursansvarlig Erik Nårstad fra TOA, Anders Løv-vig, Øivind Svevad og Karl Martin Husebæk.

Hva heter barnet?

Som første region i lan-det satser Øst-Norge på systematisert og regel-messig trening innenfor konfl ikttakling.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Trening er ferskvare. Skal man kunne reagere hensiktsmessig når farlige situasjoner oppstår – eller rett og slett opptre så trygt, sikkert og forebyggende at farlige situasjoner blir for-hindret fra å oppstå – må man jevnlig øve for å beholde og videreutvikle ferdighetene.

Trening inn på arbeidsplanenTrening inn på arbeidsplanen

SSSmmmmertefull treningngngngg: NNåNåår man øver påå tetekniknikkekk nnnnnnnne n får tjennnnnnnenestestemmennennennenenennneeee keeee kjenjenne ppåååå p effektene aaavvv ggrrreeg pene. Det er sssssmmertertrtrtrtrtrtefefufuueeeeee lltllt ii øyeblikkeket,t, menm ggååååååååår heldiggggvgvgvvgg is is oveo r eettetter kr ortrt tid.

side 11

[email protected]



Grunnopplæring på TKSMange tjenestemenn i etaten har tidlig

i karrieren fått smake på både mestring og smerteterskler når man ble sendt på TKS-kurs i konfl ikthåndtering. Etter endt uke føler man seg nesten i stand til å møte hvil-ken utfordring som helst. Så begynner selv-sikkerheten sakte å falme. Mangel på bruk og trening fører til at ferdighetene forvitrer. Man blir usikker og nølende i utførelsen, noe som kan være farlig for en selv, kolleger og ikke minst den som blir kontrollert.

Enkelte tjenestemenn har vært fl inke og øvd på egenhånd opp igjennom årene. I TØN har det vært årlige beredskapsøvel-ser hvor konfl ikttakling og arrestasjons-teknikk har vært faste innslag. Men både tjenestemenn og ledelse har innsett at dette ikke er nok til å gi et tilfredsstillende nivå av teknikkmestring og dermed større trygghet i arbeidshverdagen. Som TØN selv skriver: ”For å redusere risikoen, er det viktig at tjenestemennene innehar nød-vendig kompetanse, og at denne vedlike-holdes jevnlig”.

Instruks for maktbrukDersom det er mistanke om overtredel-

se av tolloven og kontrollobjektet ikke med-virker til tollkontrollen, kan kontrollobjek-tet holdes tilbake ved bruk av maktmidler. Dette er hjemlet i tolloven, og forankret i egen instruks i TØN. Her kommer også

viktigheten av trening fram: «For at ferdig-heter og kunnskap skal utvikles og vedlike-holdes til et forsvarlig nivå, må det trenes jevnlig på de mest aktuelle teknikker. Dette må gjøres minimum 3 timer per seks uker. Treningen må gjøres obligatorisk».

Å nedfelle tid til trening i instruk-sen viser hvor høyt regionene prioriterer HMS-arbeidet, og er en gledelig nyhet for alle de tjenestemenn som har etterlyst slike tiltak i lang tid.

I første omgang har syv tjenestemenn

deltatt på en ukes instruktørkurs. Her har de fått en grundig repetisjon av teknik-kene man en gang lærte, en oppfriskning av teorien og ikke minst fått trene seg selv i å instruere andre. Veileder for dette kurset har vært Erik Nårstad, samme person som i en årrekke har ledet konfl ikthåndterings-kurset på TKS.

Disse «syv utvalgte» skal fremover sør-ge for at alle tjenestemenn i grensekontrol-len trener konfl ikttakling ca 25 timer i året – tre timer pr turnusperiode.

GodGodGodGodd trtrtrtreninininienienieniingsnnnn uke: Kururururururrurursssdsdesdesssdedeltaltltaakekekerkerkerkerkekerkekeree ne nene nnee ee eeene hharharhharh hahahahaahahahattttt tttttt enen enn nnne godgodgodgodgggggg fafafaafaglgliliig g ug ug ug ug ug ug ug ug utvitvitvv klikliiklinnnnng nng nn ogog er er e godddgododddkjkjekjekjeekj ntententetetetetetentee sososoosossosssss m im im im nstnstnstnstnstssttttrukrukrukkkrukukrukrukrukruktøttørtørørrtøtørtørtørtørtøtører.er.er.ereer.er.er. NåNåNåNåNNN kskkksksksk llalllalalal ddddedededede tiltiltiltiltiltilttiltilb kkb kbakbakbakbakbakake te tte tte te te tilililililililil sinsinsinsinsinsinsinnsine re re re rre re re respespeespesespespesppektektektektektektektektiveiveiveveiveiveiveive tjtjtjtjtjtjtjtjtjtjeneeneneeneeneeneeness-sssstestestesstestestedt dt dedtedtedeer eer og og orgorg ianiianiserser ttte te trenreniiiingingi ffffffffffffofor sr siiineineineineininennene kkkokkokokoollllellellelleegergergerggerrr ––. –– DDeDDDeeeDeDeDeDeDe eererererer klkkkklklkklklklk areareareaareare ffofofffor rollen som veilder ogggg insnsinsinsinsiinstrutrutttrutrutrukkktør, sies r en fornøyd kuuukukurslrsrslrsrsledeeded r, r Erik NNårsrå tadtad ((innfnnffeltelt).).

Terping på teknikk: De forskjellige grepene ble trent på gjentatte ganger. Man har holdt seg til få grunngrep og priorotert å mestre disse til det fulle. Deretter har man lagt på variasjoner og utvidelser til de innlærte teknikkene.

Egne instruktører i konfl ikttakling skal heve sikkerhetenEgne instruktører i konfl ikttakling skal heve sikkerheten

side 12


Norsk Tollerforbund


Skummelt - eller bare ukjent?Mangfold på en arbeids-plass krever. Det krever mye av arbeidsgiver og det krever mye av ar-beidstakerne.tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

Det krever toleranse og det krever en raus-het som går begge veier. Har vi tatt inno-ver oss dette ansvaret og er vi så tolerante med hverandre som vi liker å tro, eller er vi faktisk litt skeptiske?

Aktiv religionsutøvelseVi har fl ere tjenestemenn i etaten av an-

nen religiøs opprinnelse. Vi har blant annet muslimer som aktivt utøver sin religion i arbeidstiden. Dette har ført til diskusjoner, spørsmål og engasjement enkelte steder, men vi ser også at det har ført til ny kunn-skap og forståelse. Hvorfor utøves religio-nen på denne måten? Hvorfor må man be? Det kan ikke være bra verken å drikke eller spise på en hel dag? Og ikke minst, hva er dette med egen kanne på do…?

En av våre muslimske kollegaer heter Sha-maila Sadiq. Shamaila har jobbet her siden 2006 og var den gang ikke en aktivt prakti-serende muslim. Siden da har ting endret seg og vi ser i dag en jente som er meget religiøs.

RenRenRenRennsesesselelelelelselsseseseeesses prosess: Førør bønn n n n n nnnn vasvasvvasvasskeskekesesk mumumumumumumuunnnnnn,nnnn,nnn,nnn, nese, ansikt, armararrmarmrmer,er,er,r, alalaa buebueuebueuer, r hhodhodododdee, e, ee øreører, føtter ogggg ankankanklerlerererer. . D. D. D DDD.. eet et et eteteeeee er ikke alltiddddd liklikkkkkkeee le le leee ee ee ettettetttett ååå gjegjegjegjegjeegjegjeennnnnnononnonnonnnon omfømfømfømfømfømførerrrrr på å travle toaleettettetttttt r.rr. DetDeDeDeDetDD tDe kakakaaaallllellelleles ws wuzuuzuzuu...

FemFememFememmmmFemFeFeFemeF m omomomommmmmmommommmomo dadadadadadadadadadaddadadadaddaddd gengengengengengenengengengengengenngegengengenggenng ::::::::::::: En En En En EnEEEEEE utøutøutøutøøøtøutøøutøøvvenvenvvenvenvenvvenenvenvvv dedededededdde musmusmusmusmusmusmusmusmusmusmussmusmusslimlimlimlimlimlimlimlimlimlimmlimimimimi skskskskskskskskskskskskssskalalalalalallalalalalalaaa be bebe be bebe bebebebe bebebeb bebebebbebebbebeeeeidsdsi tidtiden,en,, ogog hvhvhver er er bønbønbønbønønønønønønønønønønøø n tn tn tn tn tarar ar rrrrrrar cacacaa ca 44444-544 minutter.fefemfefemfemfemememfemfemfemfeemeemm gangeer or or or oor or oor oor or m dm dm dm dm dm dm dm dm dm dm dageageageagen.nn.n DetDetDetDet bebebetyrtyrtyry 1-1-1-1 2 g2 g2 g2 gaaanngnggaaa gnan er er er erer i ai ai aai arrrrr

side 13

[email protected]



– Hvorfor dette «drastiske» valget?

– Jeg er født muslim, men jeg har ikke visst hva det «egentlig» innebar. Et-ter hvert som jeg vokste opp lurte jeg ofte på hvorfor vi gjorde som vi gjorde (religiøs utøvelse, red.anm.), men fi kk egentlig ikke noen gode svar på dette. Diverse omsten-digheter førte til at jeg leste meg opp på islam og koranen. Jeg innhentet kunnskap om hva islam omhandler, jeg leste overset-telsen av koranen og jeg så for første gang hvor vakker denne religionen er, hvor fre-delig den er og ikke minst hvor misforstått den er. Jeg fant tilbake min tro, identitet om hvordan en «muslim er», og svaret på hvorfor vi gjorde som vi gjorde.

– Hvordan påvirker bønn din arbeidsdag?

– Bønn er et forhold mellom hver muslim og Gud. Det skal minne oss om at vi er et avhengig vesen og vi er avhengige av hjelp fra Gud. Bønnen minner oss om at vi skal være gode personer med positiv adferd/oppførsel. Koranen pålegger alle muslimer om å be og vi skal be fem gan-ger om dagen. Dette er en del av troen og identiteten til en muslim.

– I løpet av en dag på jobben må eller bør jeg be 1-2 ganger. Det kommer an på solens posisjon. Hver bønn tar ca 4-5 minutter.

– Hva med kannen som står på jentedoen?

– Islam representerer fred, underkastel-se, renhet og lydighet til Gud. Det å tørke seg med kun papir etter å ha vært på do, fører ikke til renhet. Vi må i tillegg skylle oss med vann. Derfor har vi denne kannen.

– Før vi skal be må vi gjennomføre wuzu. Dette er en slags renselsesprosess og rituale hvor vi vasker oss med kannen etter do, der-etter hender, munn, nesen, ansikt, armer, albuer, hode, ører, føttene og tilslutt anklene.

– Får du til dette hos oss?– Det er ikke lett å gjennomføre dette

på felles toalett. Det er vanskelig for jeg vil ikke at kollegaer skal føle at jeg søler med vann selv om jeg tørker etter meg. Noen kan kanskje oppleve det som ubehagelig hvis de kom inn også. Derfor venter jeg ofte med å lese bønn til pausen, eller til jeg kommer hjem. Problemet er da at jeg må rekke det innen frister pga solens posisjon, som igjen kan føre til stress.

– Er det noe sted du kan be på arbeidsplassen?

– Pr i dag er det ikke det. Jeg har noen ganger brukt rommet der massasjestolen står, men den er ofte opptatt.

– Det er viktig å få frem at for meg å be, er som å bli født på nytt. Jeg bevarer min tro til Gud samtidig som jeg får mer energi, tøyer kroppen min, hodet klarnes og jeg klarer å yte jobben mye bedre.

– Faste, lar den seg kombi-nere med en jobb i vår etat?

– Faste er den tredje søylen i islam og den er sentral. Det er viktig å bemerke seg at fas-ten ikke bare handler om å gå sulten og tørst dagen lang, men om å bli et bedre menneske, lydighet og respekt til Gud, kjærlighet/om-tanke, tålmodighet samt respekt for andre.

– Jeg syns det å faste går veldig bra. Jeg føler meg sterk og styrket. Det er en glede å jobbe når jeg faster, kanskje nett-opp fordi det bare gir godhet og styrke. Jeg blir motivert, årvåken og mer konsentrert. Tenk all tid vi bruker på å planlegge kaff e, lage lunsj, tenke på lunsj eller om vi skal ta en tyggis eller tre. Når jeg faster streifer ikke tanken meg en gang.

– Hvorfor går du nå med hijab?– Hijab representerer igjen lydighet

ovenfor Gud. Hijab er en del av identi-teten for den muslimske kvinnen og den handler ikke bare om kleskode, men også om adferd og oppførsel.

– Har du opplevd ubehaglig-heter på jobb?

– Jeg har det bra her, men har tidligere opplevd ubehageligheter i form av at jeg har følt meg uglesett på grunn av ønske om å be. Jeg ønsker og håper at det blir større åpenhet rundt religion og opplever nok at vi ikke er helt der ennå.

– Jeg vil samtidig trekke frem min kon-torsjef som har vist åpenhet og toleranse rundt dette. Da jeg kom til ham første gang og spurte om jeg kunne gå med hijab, had-de han ikke noe imot det, og viste forståelse for det. Det satte jeg utrolig stor pris på.

EgeEgeEgeEgeEgeEgEgen kn kn kn kn kn kannannannanne:eee: ForForForrForFor ååå følføføøølllø gegegege søysøylenlenenn ommmmmommm rerenslslig-ig--ghethethethethethet måmåmåmå mumumumuslislislss mermermermerrr ogogogsååsså vasvasvasvavasvvasvavasvasvasasskekekeke kekee segsegegsegsegsegsegsegsegese meeed vd vd vannannannn ettettettetttter er er erere dobdobdobdobd esøesøesøesøketketetket..

Trives: Shamaila Sadiq har arbeidet i etaten siden 2006, ogopplever enkelte utfordringer med å utøve sin religion på ar-beidsplassen. Samtidig føler hun at hun møtes med toleranseog respekt av sin leder.

side 14


Norsk Tollerforbund


ArbeidsrettNT’s leder, Fredrik Støtvig, hadde i for-

kant av valget noen betraktninger rundt te-maet «Regjeringsskifte» i Norsk Tollblad nr. 04/2013, med hovedfokus på arbeidsrettsli-ge sider av saken i forhold til oppmyking og større fl eksibilitet i arbeidstidsbestemmel-sene i arbeidsmiljøloven. NT og YS-S/YS bør følge den politiske utviklingen nøye inn i 2014. Det er ikke en ønskelig utvikling at arbeidsgiver får utvidet adgang og mulighet til å disponere sine arbeidstakere i forhold til dagens gjeldende regelverk på området.

ProgrammeneJeg har videre tatt meg tid til å se litt

i de aktuelle regjeringspartienes politiske programmer, og gjort meg noen betrakt-ninger rundt disse. For Tollvesenets del, kan jeg slå fast at etaten gjennomgående ikke er gitt noen vesentlig omtale. Det er i og for seg ikke veldig overraskende, Tollvesenet er heller ikke gitt noen bredere omtale hos de rød/grønne partiene. Jeg er imidlertid godt kjent med at NT har drevet kontinuer-lig politisk påvirkningsarbeide over mange

Tollvesenet inn i 2014FRA RØDT TIL BLÅTT

Ny regjering: Erna Solberg (H) og Siv Jensen danner ny regjering, og dette politiske makt-skiftet kan få betydning for tollvesenet, men i i så fall hvilken?

arkivfoto: Steinar M Knutsen/Norsk Tollblad

Stortingsvalget er over og resultatet er kjent. Vi får et regjeringsskifte, fra rød/grønt til blå/blått. Får dette noen betyd-ning for tollvesenet, og hva kan det innebære?

Jeg legger til grunn at en endring i den po-litiske situasjonen neppe vil medføre noen stor dramatikk. Vi har hatt fl ere borgerlige regjeringer gjennom de siste 25 år, Jan P. Syse 1989/1990, Bondevik I 1997/2000 og Bondevik II 2001/2005. Og den årlige spenningen rundt Tollvesenets budsjetter og øvrige rammevilkår har hele tiden vært løpende, uavhengig av hvem som har ut-øvd politisk makt.

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret.

år, og følgelig kunne man nok forvente et større politisk fokus på Tollvesenets viktige oppgave som samfunnsbeskytter i tillegg til rollen som avgiftsinnkrever.

OmdømmeNT har det siste året hatt et særlig fokus på

lønn, og NT arbeider for tiden løpende med å utarbeide lønnsstrategi med langsiktige mål og lønnspolitiske virkemidler. Statistikken som foreligger dokumenterer at Tollvesenets tjenestemenn stadig akkumulerer etterslep til sammenlignbare grupper. Det vil derfor være svært viktig for å nå målene i lønnsstrategien å fortsette arbeidet med å profi lere Tollvese-net gjennom positiv omdømmebygging og å markedsføre og skape forståelse i befolknin-gen og politisk styresmakt for etatens viktige rolle, samt den samfunnsmessige betydningen av etatens helhetlige arbeidsoppgaver, både innenfor fastsettelse og kontroll.

Med vennlig hilsen

Jostein…og for øvrig...lønna skal opp!

side 15

[email protected]



«ÅNRK, VHVORDA

– Antallesynlig bldette ennedpriorTollvesentilstrekkekan ikke

– Trafikktilføres la

– De årlide kontrden øktekan bemforbunds

– Vi er gat flere pden spreavslutter

FØLG UTV

ANDRE KI

Pressebil

KontaktFredrik St+47 9513 0

www

PRES

Nors

ÅPNINVG OG TV2AN SMUGLE

et tjenestemir det på Norne tollstederitert når denet bruker delig personelfå lov til å fo

ken øker år fang flere stil

ige budsjetterolloppgavere trafikken - d

mannes av nosleder Støtvig

glad for at enpartier ser nøes innover i lar Fredrik Støt

VIKLINGEN I SAK

LDER: NRK ØS

der: Last ned

tinformasjotøtvig, forbund0425 / fredrik.s

w.norsktollerforb

SSEMELD

k Tollerforbu

NGSTNYHETSKA

RE BEVISST

menn i kontrorges største t. På mangen kommersdermed størrll til å effektiortsette, sier

for år. Skal slinger enn i d

ene gir ikke msamfunnet fdet må enke

ok personell tg.

nkelte politikeødvendigheteandet, er detvig.

KEN PÅ NORSK

STFOLD, Ulf Le

bilder av For

on:sleder Norsk Toll

[email protected]

bund.no

ING NOR

Onsda

nd

TID»ANALEN OG E

UTNYTTER S

ollen blir stagrenseoverg

ge grenseovsielle trafikkere og større ivt kontrollerr forbundsled

samfunnsbesdag, sier Stø

mye rom for forventer ogelt og greit setil å gi samfu

ere nå ser deen av å styrkn mest kostn

TOLLERFORBU

eirstein på NR

bundsleder Fr

erforbund

www.facebo

RSK TOLL

ag 25. septembe

N

I TOLEN REKKE A

SEG AV NÅR

dig mindre gang på Svinverganger eken krever m

ressurser fore de som opder Fredrik S

skytterrollen øtvig.

å øke bemanforlanger av ettes av mer unnet den be

enne utfordrike bemanninnadseffektive

UNDS FACEBOO

RK Østfold

redrik Støtvig

Steinar M+47 9059 1

ook.com/NorskT

LERFORB

er 2013

Norsk Tollblad

LLKONDRE MEDI

R GRENSEOV

i forhold til nesund, men r kontrollvirmer og meor å "få unnapererer på fetøtvig.

ivaretas på e

nningen i sæTollvesenet penger over

eskyttelse de

ingen tollvesgen. Å stans

e å beskytte

OKSIDER HER

her

yhre Knutsen1618 / tollblad@

Tollblad

BUND 03/

d

NTROER SKRIVER

VERGANGEN

den økte traproblemstilliksomhetenr tollbehanda" legal trafieil kant av lo

en forsvarlig

ærlig grad. Skmå ressurss

r statsbudsjet forventer o

enet står ovese kriminalitevåre samfun

, Kommunikasjon

@online.no

twitter.

/2013

OLLEI DAG OM

NE ER UBEM

afikkmengdeingen er ikkedet første

dling og deikk, mens deoven. En slik

g måte må to

kal etaten kusituasjonen tettet slik at gog forlanger,

enfor, og foret på grensennnsverdier på

nsrådgiver

.com/Norsktollbla

NT Nett

N

ANNET.

n. Særlige unik for som blir klarering.et ikke er k utvikling

ollvesenet

unne løse ilpasses rensene påpeker

rventern, før å,

ad

side 16


Norsk Tollerforbund


Jeg kan ikke annet enn Smerteterskel

La oss ta dette litt ”touchy” emnet og dra linjer fra innledende historie opp til vår tid, sett ut fra jobbmiljø, i de samfunnsmessige settinger og i hjemmets lune rede.

Når det gjelder menneskenes smerteterskel og grensen for å kaste inn håndkledet og si at man er syk, så er vi mennesker meget forskjelli-ge. Enkelte individer kan treff e tommelen med hammeren i fullt pådrag uten å si et eneste ban-neord. Andre skriker opp av smerte og påkaller de underjordiske av full kraft dersom hamme-ren treff er tommelen. Noen besvimer nesten ved synet av blod mens andre renser såret på en rolig måte og setter på en plasterlapp etter å ha vært uheldig med kniven.

Jeg personlig tror ”innstillingen av den framtidige smerteterskel” ofte ligger funda-mentert i barndommen. Gitt et eksempel fra min egen barndom; Det hendte mens jeg gikk på barneskolen. Jeg våknet en morgen med en sår hals og tørrhoste. Jeg beklaget min nød til det faderlige opphav. Dette svarte; ”Det er vel ikke så alvorlig…? Kan du ikke prøve å gå på skolen og se hvordan det går..?”

Som sagt så gjort, men etter det store frimi-nuttet var forkjølelsen blitt så alvorlig at læreren beordret meg hjem. Da jeg kom hjem ble jeg tatt godt i mot med varm melk og honning, og soverommet var ferdig luftet… Det var nesten som om en tidligere hjemkomst var forventet?

Men man hadde gjort et forsøk på å trosse sykdommen. Dette sammen med mormors formaninger om at ”Man lyver ikke på seg en sykdom! Da kan man bli ordentlig syk!” har preget denne kroppen i fortsettelsen av livet.

Det er ikke til å legge skjul på at terskelen for noen arbeidstagere for å være hjemme med sykdom i vår tid er svært liten. Jeg snakker nå generelt om arbeidslivet i kongeriket Norge! Samtidig må vi innrømme at smerteterskelen hos oss er meget forskjellig. Opp i alt sammen må vi, i hvert fall i en viss grad være klar over at mens vi er borte og syke, så er det andre gode kollegaer som passer vår skyttergrop.

Takt og toneOg nu en liten historie fra min egen ar-

beidsplass Drammen tollsted som tar for seg nødvendigheten av å utvise litt diplomati og takt og tone da man har vært lenge borte fra jobb, og returnerer til arbeidsplassen; Historien utspilte seg for over 20 år siden og den ”elendi-ge” har forlatt våre rekker for atskillige år siden.

To arbeidstakere jobbet skulder ved skulder over lengre tid med de samme arbeidsoppgaver. Den ene møtte trofast opp hver dag og stod lø-pet, mens den andre var syk eller fraværende ”annenhver uke”. Etter en stund så ble perso-nen med dårlig helse syk over et tidsrom på et

halvt år. Den andre gjorde en fantastisk jobb og holdt mesteparten av arbeidet i sjakk. Denne var tydelig sliten da den andre møtte opp etter sitt lange sykefravær. Det første spørsmål som kom ut av den tilbakevendtes munn var; ”Når tror du jeg kan ta ut min ferie?”

Arbeidstageren som hadde holdt stand i et halvt år ble da så sint at det er første gang i min tid i tollvesenet jeg har vurdert å holde tilbake en person med makt av frykt for at denne vil «banke» opp en annen kollega! Vi må bruke ho-det litt i visse sammenhenger og vise konduite.

Bedre enn bedriftslegenVet dere forresten hva beste våpen er for

at en person heller går på jobben enn å være syk hjemme er? (vel og merke hvis man er i gråsonen med å være syk)

Det beste våpen er et godt arbeidsmiljø på jobben. Hvis det ikke fi nnes har man det alltid bedre hjemme hvis man føler seg litt ”klein”. Et arbeidsmiljø der empatien råder, hvor man kanskje lager en kopp te med suk-ker til en kollega som er sår i halsen, snak-ker i positive ordelag om arbeid og gjøren og laden, alltid har et åpent øre for å gi råd til en kollega eller høre på hva en kollega for-teller om sine problemer…Et godt, positivt arbeidsmiljø hvor man gleder seg til å gå på jobben er mer verdt enn all verdens psykolo-ger og bedriftsleger, mener denne kropp.

Å holde et positiv tenkesett i avdelingen på jobben er viktig. En god kollega av meg advarer stadig mot det ”å kose seg med mis-nøyen”, det være seg dårlige lønninger, dårlige sjefer eller misforhold i samfunnet generelt.

I slike sammenhenger kan en ”rotten po-tet” i en avdeling på en arbeidsplass få sine kolleger ut i pessimismens irrganger, og an-dre må bryte ut av dette så fort som mulig.

Neppe en grundig jobbEn dag for en del år siden så ringte kommu-

neingeniøren i Kongsberg kommune til en lege i Kongsberg som hadde sykmeldt en arbeidstager i Kongsberg kommune for lengre tid. Kommu-neingeniøren sa til legen; ”God dag, jeg vil bare si at du i undersøkelsen av ”Nils Nilsen” neppe gjorde dine saker grundig nok!”

”Hva behager!” svarte legen, ”hvordan kan du insinuere at jeg ikke gjør jobben min på en grundig måte?” Kommuneingeniøren fortsatte; ”Jeg vil bare underrette deg om at ”Nils Nilsen” vant sin klasse i Grenaderløpet i går! Det ble stille i den andre enden av telefonen.

På ”Kabel`n” i Drammen, som var min arbeidsplass i 1 år før jeg fi kk «kallet» til å bli toller, så utspant seg en pinlig historie midt på 70-tallet. En godt ansett arbeidsta-ger hadde vært sykmeldt i lengre tid p.g.a.

Følgende vandrehistorie rystet Drammensernes lattermuskler for et par tiår siden:

innsendt av: Børre Berg, Drammen

To godt voksne mannfolk stod på Bragernes torv en fi n forsommerdag og konverserte. Så plutselig kommer en gammel kjenning av de to bortom for å slå av en prat. En av de to sier til den nyankomne; ”Hei Lars, hvordan er det med deg?” ”Aldeles utmerket!” svarer kroppen med fødenavn Lars.

”Men”, svarer en av de to, ”jeg synes du faktisk ser litt klein ut jeg.”

”Nei, jeg føler meg frisk!”. ”Er du sikker på det”, repliserer så den gamle kameraten. ”Ja, da” sier Lars ” jeg sier jo at jeg føler meg bra!” Men i mellomtiden har han begynt å vise noen litt nervøse fakter, mens han tar seg til pannen og kjenner på pulsen.

”Hmmm”, sier Lars så med svak stemme til de to kameratene; ”Når du sier det…,nå tror jeg faktisk jeg får gå hjem og legge meg fordi jeg ikke føler meg så frisk, Ha det bra!”

Påvirkning på hverandreHistorien ble ledd av for 20-25 år siden, og

vi smiler fremdeles litt av den. Egentlig er den litt tragisk og viser menneskenes psykiske påvirk-ning på hverandre. Jeg må først i min epistel un-derstreke for dere; Vi kan alle bli syke, og vi kan alle synes synd på oss selv når vi er syke! Det er en av menneskerettighetene etter min mening!

Men det er nok best både for en selv og de nærmeste, å prøve å komme videre og ikke dyrke sykdommen ut i tredje potens, hvis det er mulig.

side 17

[email protected]



ryggproblem. På oppringninger fra så vel gode kollegaer som klubbformannen ved bedriften, så klaget arbeidstageren sin nød.

Så skjedde det; I en lørdagsutgave av ”Drammens Tidende og Buskeruds Blad” var det en reportasje om det voksende fallskjerm-hopper-miljøet i Drammen, som hadde til-hold på Jarlsberg fl yplass. Den sykmeldte ar-beideren var en av de som var avbildet, i det han hoppet ut i fallskjerm fra et fl y! Episoden hadde skjedd i det tidsrom vedkommende var sykmeldt. Påfølgende mandag ble det et langt møte for vedkommende på personalsjefens kontor på Norsk Kabelfabrikk. Jobben ble reddet ved et nødskrik fordi vedkommende fra før hadde plettfri vandel overfor bedriften.

Jeg håper også innstendig at historien om personen som regelmessig sjekket med personal-kontoret på arbeidsplassen, om hvordan han lå an med forbruk av ”tre-dagerne” for å benytte de fullt ut, at det er en vandrehistorie og ikke et virkelig tilfelle. Hvis ikke tror jeg blodtrykket til fl ere fagforeningsfolk som har forhandlet ar-beidstakernes rettigheter ved sykdom ville gått fullstendig ”bananas”, som det heter på nynorsk.

Konverserser om sykdomI de forskjellige media verserer uavlatelig

debatter som fremstiller det norske helseve-sen som en risikofylt etat å ha nærkontakt med. Det går ikke en uke uten at noen fortel-ler om brutte ventelistegarantier, gjenglemte operasjonsredskaper i pasientenes mage/tarm eller om korridorpasienter.

Særlig våre eldre medborgere er ytterst ærgjerrige på å debattere det norske helseve-sens dårlige sider. Egen helse står naturlig nok også i høysete hos den eldre garde. Dersom man går over Bragernes torv en formiddag og fi nner en gruppe med mennesker godt ut i 80-årene som prater sammen, kan dere tenke dere hva de står og konverserer om? Ikke om hvor heldige de er som er godt ut i årene og har helse nok til å stå og prate i byens storstue uten stokk. Nei, de forteller hverandre om sine sykdommer og hvor lenge det er siden de skulle vært på sykehuset og blitt operert.

Hva som skjer på legevakta i vår tid er et kapittel for seg. For en tid tilbake var det en 75-åring som hadde et langt leserinnlegg i Drammens Tidende. I avisen skjelte han ut personalet på Drammen interkommunale legevakt fordi han måtte sitte en hel time en søndag kveld før han kom inn til legen. Han hadde tydeligvis ingen empati med småbarn med brukket arm eller ben som kom foran han i køen inn til doktoren på legevakta.

Sjefen for legevakttjenesten i Drammen tok en solid hevn; Påfølende uke kom et saftig innlegg i avisa fra ham. Innlegget tok for seg

det faktum at kapasiteten på legevakta for tiden var sprengt fordi mange men-nesker oppsøkte legevakta uten grunn. De var ikke syke, men tok en tur på legevakta primært for å få noen å prate med, som et ut-slag av ensomhet i hverdagen. Innlegget bar tydelig adresse til den surmagede manns-person som hadde hudfl et-tet legevakttjenesten.

Hjemmets lune rede

Episoden skjedde for ca. 15 år siden. Vi hadde bestemt oss for å ta en tur til IKEA i Bærum for å kjøpe en skuff eseksjon til ungenes rom en lørdag i september. Som seg hør og bør ville vårt middagsmåltid bli inntatt på IKEAs kafeteria i forbindelse med besøket på møbel-butikken. Det var bare det at dagen før vår es-kapade til IKEA så ble denne kropp skikkelig forkjølet. Forkjølelsen eskalerte ut over lørdag morgenen, og ved avreisetidspunktet var jeg så slapp at jeg knapt nok orket å gå på do.

Min hustru er oppdratt strengere enn meg hva angår fravær på jobb eller avtalte evenementer. Hun hadde to dagers sykefra-vær i løpet av hele barneskolen! Forkjølelse uten feber er for henne ingen sykdom. Hun sa til meg, som lå under et teppe på sofaen mens ungene omkranset henne; ”Det kan da ikke være så ille? Prøv nå og reis deg opp og bli med!” Jeg sa; ”Jeg er så slapp. Prøv kroppstemperaturen med termometeret:”

Som sagt så gjort og da det lille smidige instrument gled ut av Børre B`s kropp, viste den 39,2 grader! Da skjedde et lite under i familien Bergs hemosfære. Pipa fi kk en an-nen låt og min hustru transformerte seg på et øyeblikk fra den bestemte ”ikke synes synd på deg selv”- utgaven til vår tids Florence Nightingale. Puten ble ristet opp og kald drikke ble brakt bort til pasienten. Denne ble sporenstreks permittert fra IKEA-turen og kunne heller ta for seg av siste utgave av ”M.A.S.H.” på TV. Mor og to barn reiste uten han til IKEA. En hilsen med ”drikk mye” ble sagt før hustru og avkom forlot leiligheten.

Stolthet og selvdisiplinFra spøk til revolver, så tror jeg det er meget

viktig at foreldrene hele tiden viser den rette inn-stilling overfor barna m.h.t. å gi seg over for tid-lig. Dersom mor og far viser en slapp holdning med sykdom ved å kaste inn håndkledet bare man har forstuet stortåa eller er litt sår i halsen,

så vil denne atferd bli adoptert av det kjødlige avkom og gi dårlig ballast i ei skute som skal seile lenge på livets hav. Det hele har også med stolthet og indre selvdisiplin og psykisk velvære å gjøre. Det er bedre å delta og være den som har deltatt enn å være den som har falt utenfor.

Min datter deltok på en speiderleir en gang som p.g.a. dårlig vær ble omdøpt fra en ”Leir for livet” til ”I leire til livet”. Da vi besøkte henne en dag på leiren satt gråten i halsen på tross av at hun hadde en fantastisk speiderleder ved sin side. Datteren min hadde nok lyst til å bli med oss hjem, men moderen sa; ”Prøv å fullføre leiren. Det klarer du! Da har du det så mye bedre etterpå da du har deltatt og fullført.”

Forankret fra barndommenI vår tid har utdanningsnivået for de

unge blitt meget høyt. Det snakkes ikke lenger om bachelor-grader men master og doktor-grader. Og nevnte universitetsgrader tas i de fl este fag. Jeg snakket en dag med en person som ansetter folk i et stort fi rma, og som er meget erfaren på hva hun skal lete et-ter hos de unge før hun ansetter de i ny jobb.

Hun sa til meg;” Egentlig hjelper det ikke hvor mye utdannelse den unge har og hvor fl ink vedkommende er i sitt fag hvis man ikke er til stede på jobben! Noe av det første jeg ser etter er fravær. Og det hjelper ikke om jobbsø-keren svarer på hvorfor man har så mye fravær i tidligere jobb med at ”Jeg skal forbedre meg!”

Personalsjefen fortsatte med; ”Visse ting ligger forankret i menneskene allerede fra barndommen ut i fra blant annet foreldrenes påvirking En av disse er ikke å møte i tide eller å ikke møte i det hele tatt!”

Hold dere friske! Vær så snill!

Børre B.

. e

å klage

side 18


Norsk Tollerforbund


Smått og godt fra forbundskontoretSmått og godt fra forbundskontoret

NT i mediene4. september var NT på Svinesund sammen med ØNT og Aftenposten. Besøket har resultert i en rekke opp-slag i fl ere medier.Aftenposten har skrevet om ny kontrollplass for utgående kontroll, NTs krav om pepperspray, bemnningssitusjonen og blålysprosjektet. Lenker til artiklene fi nner du på våre Facebooksider.

Flere medier har fulgt opp en del av sakene, blant annet NRK. NT sendte også ut en presse-melding på bakgrunn av NRK-oppslaget (se side 15). Dette fi kk en enorm mediadekning i nærmere 30 store og små aviser landet rundt. In-teressant var også en av oppfølgingsartiklene hvor Frps Ulf Leir-stein gikk langt i å love at de skulle øke ressursene til tollvesenet når de kom i regjering!

ReiseregningerNT har fått gjennomslag for at man har rett til å kreve ulegitimerte satser ved føring av reiseregninger.

Norsk Tollerforbund har etter to års påvirkning fått gjennomslag for sin tolkning av hvordan man skal føre kost kjøpt på reise til og fra oppholdssted (kurs/seminar).

I september 2011 sendte Toll- og avgiftsdirektoratet/Adminis-trasjonsavdelingen /HR- seksjonen (TAD/AA/HR) ut et brev til regionene og sa at en reise som bestod av reise – opphold – hjem-reise skulle føres som en reise, og at utlegg til kost skulle legitimeres.

NT har ment at utlegg for kost på reise til og fra oppholds-sted skal beregnes etter ulegitimert sats for reiser over 5 timer, når reisen er lenger enn 15 km.

TAD/AA/HR her nå snudd i denne saken og sier seg nå enig i NTs forståelse av hvordan utlegg for kost på reise til og fra opp-holdssted skal føres. TAD/AA/HR har sendt brev til regionene om dette, og vil legge ut info på intranett i nær fremtid. For utfyllende informasjon viser vi til særavtale for reiser innenlands for statens regning, og informasjon som kommer fra arbeidsgiver på Intranett.

UniformsreglementetTrøye med lang erm fl yttes fra egen-betaling til listen for fri tildeling.

Saken ble fremmet av uniformsutvalget, og drøftet mellom admi-nistrasjonen og Norsk Tollerforbund - konklusjonen er at det nå skal bli mulig å bestille trøye med lang erm uten å måtte betale

#FeriekarusellenÅrets sommerfotokonkurranse ble en stor suksess med hele 148 bidrag.Konkurransen foregikk i år i sin helhet på bildetjenesten Insta-gram, hvor bildene fortløpende ble publisert. Bildene ble også publisert på vår egen instagramsside på Facebook.

Anniken Gill (til venstre) og Kim Kvalvik ble trukket ut som vinnere av årets fotokonkurranse.

Husk å følge @norsktollerforbund på Instagram!

NT Nett oppgraderesEn serverkrasj fremskyndet proses-sen med å oppgradere våre nettsider.

Er du ofte inne og følger på med nettsiden vår har du sikkert lagt merke til at det stadig foregår endringer i hvordan siden ser ut og oppfører seg. Det er en ganske stor oppgradering i det tekniske, og du vil også oppleve en del forbedringer når alt er klart. Bøant annet vil sidene fungerer mye bedre på mobil og nettbrett.

På grunn av alt arbeidet med NTBUF-avviklingen legges det ikke ut nyheter på NT Nett så lenge vår utvikler IT-Sjefen A/S arbeider med nettsidene. I mellomtiden kan du fi nne alle nyheter fra NT på vår Facebook-side (www.facebook.com/norsktollerfor-bund). Man trenger ingen facebookprofi l for å kunne gå inn på siden.

I mellomtiden fi nnes alle gamle artikler fortsatt på NT Nett.

side 19

[email protected]



Vi har en ting felles med andre banker.

Vi elsker å se våre kunder vokse.

Lett å snakke med

Foto

: Rob

Veld

huis

side 20


Norsk Tollerforbund


nok frem og den inneholder ikke omtale av alle stillingsgrupper i direktoratet.

Det var ved inngåelse av lønnspolitik-ken enighet mellom partene om at det gjen-nomføres en revisjon minimum hvert 3 år. Pit har tatt opp dette i møte med arbeids-giver, siste gang etter lønnsforhandlingene høsten 2012. Tilbakemeldingen fra arbeids-giver er at HR-seksjonen ikke har ressurser til en slik revisjon på nåværende tidspunkt.

I direktoratets lokale lønnspolitikk er det ingen avsnitt som heter «Målsetting». Imidlertid er det i innledningen et avsnitt som heter «Kort beskrivelse av dagens situ-asjon i TAD». Her fi nner vi et par setnin-ger om målsetting for lønnspolitikken: «…vi skal være de fremste eksperter på våre ansvarsområder. Vi må derfor tilstrebe et lønnsnivå som gjør at vi kan beholde og rekruttere god kompetanse både fra regio-nene og fra andre virksomheter.»

Dette er viktig og riktig, men følges det godt nok opp? Til sammenligning bringer jeg et utdrag fra målsetting i UD sin lønnspolitikk:

«Utenrikstjenesten skal ha kompetente, motiverte og engasjerte medarbeidere i et ut-viklende og inkluderende arbeidsmiljø preget av mangfold. Departementet vil benytte de mulighetene lønnssystemet gir til å føre en aktiv og resultatorientert lokal lønnspolitikk som uttrykker arbeidsgivers og de ansattes fel-les holdninger. Lønns- og stillingsnivået i UD skal være konkurransedyktig sammenlignet med øvrige departementer. UD skal være en attraktiv arbeidsgiver, og føre en lønnspolitikk som stimulerer og verdsetter resultater og inn-sats. Dette skal refl ekteres både ved nyanset-telser, stillingsskifter og i lokale forhandlinger.”

Svikter arbeidsgiver

Medietrening: Å være godt forberedt er kjernen når man møter media. Lokalforeningsledernefi kk brynt seg på profesjonelle intervjuere i ekte studiomiljøer.

Den 26.september 2013 var alle lokalforenings-ledere samlet for kurs i mediatrening hos Per-plex Media.

Realistisk mediatreningVi lærte hvor viktig det er å jobbe med

planlegging for å få frem budskapet og spisse saken og ta regi i intervjusituasjonen.

Det er viktig alltid å være godt forberedt før sending og alltid ha en eller fl ere for-håndssamtaler for å avdekke vinkling, hvilken kunnskap intervjuer har og hvilke premisser som legges til grunn.

Treningen foregikk i realistisk direkte-sending i både radio- og TV-studie. Det var profesjonelle og gode journalister som hadde satt seg godt inn i de tema som var meldt inn på forhånd.

Blir ikke verdsattJeg meldte inn tema om lønn: «blir toll-

faglige utdannede lønnstapere i TAD og svikter arbeidsgiver sin egen etatsutdanning»

Tollfaglige utgjør 70% av medlemsmas-sen i Personalforeningen i TAD (PiT), Vi opplever dessverre at en del tollfaglige utdan-nede ikke blir verdsatt tilstrekkelig i forhold til godtgjørelse i form av lønnstillegg ved lokale 2.3.4 forhandlinger. Det forklares med at det er markedsverdi som teller og at det ikke er stor fare for å miste tollfaglig kompetanse.

Det kan stilles spørsmål ved om det er blitt slik at tollfaglige rett og slett må søke andre jobber, og stå med et jobbtilbud i handa, for å få mer i lønn.

Faren er at når en tollfaglig har kom-met så langt at vedkommende har fått et tilbud utenfra, klarer ikke arbeidsgiver å matche dette lønnsmessig. Arbeidsgiver mister verdifull kompetanse.

God nok lønnspolitikk i TAD?Direktoratets lokale lønnspolitikk som

ble inngått mars 2004, og sist endret i 2005, begynner å bli utdatert. Målsetnin-gen kommer etter min mening ikke godt

Personalforeningen i TADPersonalforeningen i TADKirsten Ofverlind, Kirsten Ofverlind, lokalforeningslederlokalforeningsleder

side 21

[email protected]



sin egen etatsutdanning?Lønn som fortjent

Avhenger din lønn av hvor god lederen din er til å gjøre sine ansatte gode? Ledere har ansvar for at de ansatte gjøres kjent med hvilke vurderingskriterier som legges til grunn slik at det skal være mulig for alle å sette seg mål som vil kunne gi uttelling i form av høyere lønn. Våre ledere skal sørge for veiledning, stimulering og oppfølging av den enkelte med hensyn til hvordan oppgaver skal og bør løses slik at dette blir

Tollvesenets Liaison (sambandsmenn) i Haag, Berlin og Madrid som har vært utstasjo-nert frem til 1.august 2013 har hatt sitt med-lemskap i Personalfore-ningen i TAD (PiT).

Felles for disse tre sambandsmenn er at de kommer fra en tollregion og blir midlerti-dig ansatt i TAD. Lønn blir fastsatt i forbin-delse med tiltredelse, deretter følges de ikke opp av arbeidsgiver på lik linje med andre ansatte ved lokale lønnsforhandlinger.

Hvordan ivareta lønn?I forbindelse med lokale 2.3.3 lønns-

forhandlinger pr. 1. september 2012, mot-tok PiT lønnskrav fra to av våre medlem-mer som var utstasjonert i utlandet og lønnet av Utenriksdepartementet.

Dette førte til at PiT tok kontakt med forhandlingsleder i UD, og anmodning om å bli invitert på forberedende møte til de lokale lønnsforhandlinger. Vi fi kk straks positiv respons fra forhandlingsleder i UD. Så snart formalitetene med forhand-lingsfullmakt fra Norsk tollerforbund var på plass var PiT med i forhandlingene.

Det har vært veldig interessant å få delta

på gjennomføring av lønnsforhandlinger utenfor Tollvesenet. Forhandlingsledelsen i UD var godt forberedt og lokal lønnspoli-tikk og lønnsstatistikker ble utdelt på opp-startsmøte. Dette ga oss et sammenlignings-grunnlag for utarbeidelse av lønnskrav. Vi fi kk gjennomslag for lønnstillegg for begge våre medlemmer, men det ble ikke full ut-telling i forhold til krav.

Ikke varig lønnsøkningFor sambandsmann avlønnet av TAD

ble det fremsatt 2.3.4 i april 2013. Kravet ble delvis innfridd av arbeidsgiver i TAD som en lønnsøkning fra 1. april til utsta-sjonering opphører 1. august 2013. Det er således ingen varig lønnsøkning.

Dette skaper en usikkerhet etter endt utenrikstjeneste. Vedkommende går i ut-gangspunktet tilbake til tidligere stilling i toll-regionen. Ut fra det PiT har kjennskap til, er det inngått avtale med lokal arbeidsgiver om lønnsøkning og eventuell endret stillingstit-tel etter tilbakekomst. Dette er ikke nedfelt i noen avtale/retningslinjer, eller i etatens lønnspolitikk. Det kan derfor være ulik prak-tisering og behandling innen tollregionene.

Det skal nedsettes en arbeidsgruppe der NT og PiT representerer de ansatte. Arbeids-gruppen vil starte sitt arbeid så snart arbeids-giver har meldt inn sine representanter.

Mer om lokal lønnspolitikkVed nyansettelse fastsettes den enkelte

medarbeiders lønn på grunnlag av samlet

mulig. Samtale om disse temaene og deres betydning for lønnsvurderingen skal inngå i medarbeidersamtalen.

Hva kan du selv gjøre for å få «lønn som fortjent»? Det er viktig å synliggjøre egen arbeidsinnsats og måloppnåelse overfor leder, og aktivt bruke de mulighe-tene som ligger i medarbeidersamtalen og lønnssamtalen. Dette vil igjen påvirke mu-lighetene for å få gjennomslag for lønns-krav som fremmes gjennom foreningen.

vurdering av stillingens krav/innhold og den enkeltes kompetanse, relevant erfaring og tjenesteansiennitet.

For nyansatte kan arbeidsgiver inntil 12 måneder etter tilsetting og ved over-gang fra midlertidig til fast stilling, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på nytt jf. HTA 2.3.8 pkt. 3. Denne bestemmelsen bør brukes aktivt for å beholde gode og dynamiske nytilsatte medarbeidere.

2.3.3 forhandlingerUD kan som lokal arbeidsgiver tilføre

ekstra midler utover ev. sentralt avsatte mid-ler. Lokal tilføring bestemmes av arbeidsgi-ver. Lokal tilføring av midler er svært viktig for å sikre hovedmålsettingen om konkur-ransedyktig lønnsnivå. Ledere skal vurdere lønns- og stillingsnivå på samtlige medar-beidere som omfattes av forhandlingene.

2.3.4 forhandlingerDen enkelte medlem kan fremme krav

om endringer i lønnsinnplassering gjennom sin arbeidstakerorganisasjon. Forhandlinger føres normalt to ganger i året eller ved be-hov. Forhandlinger på særlig grunnlag bør brukes aktivt for å sikre at medarbeidere som opplever store endringer i arbeidssitua-sjonen får en adekvat lønnsjustering.

Oppfordringen til sambandsmenn er å bruke de muligheter dere har for å fremme lønnskrav!

Lønnsutvikling for sambandsmenn i utenrikstjeneste

side 22


Norsk Tollerforbund


Prøveprosjektet med ut-rykningsstatus er godt i gang i tollregion Øst-Nor-ge. Kursing er gjennom-ført og tjenestemenn ved samtlige tollkontorer på grensen har fått en ek-stra bokstav i førerkortet.

Kompetansebevis og formaninger er utdelt fra høyeste hold. Blålys er levert og innmontert i bilene og retningslinjer for bruken er iverksatt.

Økt sikkerhet alleredeErfaringene så langt tyder på at de andre

tollregionene kan se frem til å få utryknings-status på plass om snaue tre år. Det er nemlig liten tvil om at det kommer en positiv sluttrap-port når dette skal evalueres. Vi ser allerede nå at dette gir både økt synlighet, økt sikkerhet, økt eff ektivitet og en mye bedre samhandling med øvrige trafi kanter. I tillegg har opplærin-gen ført til en enda bedre bevisstgjøring og ansvarlighet hos de som kjører tjenestebilene. Så her må noe gå forferdelig galt, dersom det skal bli noen negative ankepunkter.

Så vi våger allerede nå å se litt lenger frem enn prosjektperioden. Og det som først og fremst opptar oss er standarden på kjøretøyene. Opplæringen har vært veldig god og lysutstyret er av prima kvalitet.

Men bilene er fortsatt helt ordinære familiebiler. Kravspesifi kasjonene omfat-ter kun lysutstyret, men det eksisterer over hodet ingen krav til kjøretøyet som sådan. Dette mener vi må være på plass når dette rulles ut til hele landet, følgelig er det in-gen tid å miste; her bør vi i gang med plan-leggingen snarest mulig.

Kravspesifi kasjonerDet er slik at utrykningskjøring er

forbundet med en viss risiko. Riktignok er det antageligvis mange ganger tryggere å ferdes med blålys enn slik situasjonen har vært tidligere i etaten, når vi har stoppet biler i 100-sonen på E6 kun ved hjelp av en lommelykt med rød tut. Men risikoen blir ikke borte med varsellys og det er vik-tig å tenke sikkerhet. Og her behøver vi vel ikke fi nne opp kruttet på nytt, det er jo mange andre som kjører utrykning.

Politiet, ambulansetjenesten og det sven-ske tollvesen har egne kravspesifi kasjoner til utrykningskjøretøy. Bilene har forsterket ka-rosseri, bedre bremser og kraftigere dekkut-rustning, samt krav til motorytelse. I tillegg er det fokus på innvendige detaljer, slik som festing av lommelykter og sambandsutstyr. I mange av bilene våre er utstyr plassert slik at de nesten garantert vil forårsake skader i en kollisjon. Mange gode sikkerhetstiltak koster svært lite penger, dette handler i stor grad om planlegging og gjennomtenkte løsninger.

Hent erfaringer fra andreVårt forslag er at etaten starter med å inn-

hente kravspesifi kasjonene fra de som allerede kjører utrykning. Så må vi fi nne ut hvilke krav som er viktige for oss. Ideelt sett så øn-sker vi oss kjøretøy som er i tråd med politiets

Øst-Norge TollerforeningØst-Norge TollerforeningJohn Søberg, lokalforeningsleder

Tanker fra en blå blinkende region

side 23

[email protected]



tjenestebiler. Selv om vi ikke skal drive biljakt, så kan faktisk en sterk motor også være et godt sikkerhetstiltak. Det er ikke alle trafi kanter som følger like godt med og man kan få behov for å komme seg unna situasjoner. Det kan være av-gjørende at man har tilstrekkelig motorkraft for å komme seg raskt forbi under en forbikjøring. At gode bremser, forsterket karosseri og brann-sikker plate under bilen gir økt sikkerhet, bør nesten være unødvendig å påpeke.

Totalprisen bør avgjøreDet er vel en og annen budsjettansvarlig

som vrir seg i stolen når han leser dette, men en god kravspesifi kasjon behøver faktisk ikke koste mer enn familiebilene vi bruker i dag. Det anbefales å ta en lang prat med de som driver Norsk Utrykningsforum, de kan for-telle en god del om levetid og innbytteverdi på utrykningskjøretøy. Sett i et litt lenger per-spektiv, så må det vel være totalpris pr kjørte kilometer som er mest avgjørende. Og ikke bare innkjøpsprisen?

Frem til vi får på plass en kravspesifi ka-sjon, så har vi følgende oppfordring til de som handler inn biler: Heretter bør det ikke kjøpes inn noen kjøretøy med manuelt gir til bruk

i grense- kontroll, et utryk-n i n g s -kjøretøy må ha automatgir! Man har både blålys og sirene som skal skrus på og av ved behov, i tillegg til at man må være 100 % fokusert på tra-fi kkbildet under utrykning. Da må man minimere andre ting som tar fokus fra trafi kk-bildet og giringen er et enkelt og forholdsvis billig tiltak. En annen oppfordring er at man kun kjøper biler med Xenon-lys. Det bør være en selvfølge at biler som ferdes opp til 75 000 km i året på mørke gren-seveier, skal ha skikkelig lys!

En gjennomtenkt kravspesifi kasjon er en god investering! Så vi håper at det gjøres en solid jobb på dette området før samtlige toll-regioner skal i gang med utrykningskjøring. Uansett om vi ikke ender opp med tilsva-rende krav til kjøretøy som i politiet, så må bilene i hvert fall gjøres så trygge som mulig. Og ta oss gjerne med på råd…

NYHET: Nå med reise-/avbestillingsforsikringBetaler du minimum 50 % av reisen med YS Medlemskort med MasterCard, er du og alle husstandsmedlemmer (eller inntil 3 medreisende) dekket av kortets reiseforsikring.

Ingen årsavgift God sparerente og lav kredittkortrente

Bestill nå på ysmedlemskort.no Kundeservice: 815 22 040

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.

Bestill YS Medlemskort med MasterCard nå!

Gebyrfrie varekjøp og nettbank Medlemsfordeler og rabatter

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

norsk tollblad 05-13

Documents