06/2011 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

GGODOD j jULUL

ttILIL A ALLELLE V VÅREÅRE L LESEREESERE

side 2

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre Knutsentollblad@online.noTelefon: 90 59 16 18

1. nestlederJon Thesenjon.thesen@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein Borvikstein.borvik@toll.noTelefon: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2011

Redaksjonen avsluttet:12. desember 2011

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:08. februar 2012 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 6/2011

Steinar MK

Den gode opplevelsen side 4Det er fl ere måter å skape samhold på arbeidsplassen

Merkverdige Malta side 8-9Reisebrev fra Malta

Fra T til T - en passelig lang tur side 12-13Del 3 av reportasjeserien om en spesiell kanotur

Mediaplan 2012 side 15-18Oversikt over neste års utgivelser og innsendingsfrister

IA og trenings i arbeidstiden side 23Enkle grep kan endre trivsel og sykefravær

Nominert til årets Oslo-borger side 26Han kjørte bussen 22. juli - og ble ambulansesjåførFormidlingsmester i økonomi side 27Er den norske modellen årsaken til vår velstand?Økonomisk lønnsomt side 28Likestilling lønner segEnklere enn du tror side 29Kampanjestart for ”handlehvitt.no”Grønn megatrend side 30Finanskrisen har gitt grønn utvikling utfordringerØnsker å fortsette i arbeid etter rett til pensjon side 31Slett ikke alle pensjonerer seg ved første mulighet

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

For egen regning side 10-11Debattinnlegg fra Jostein Pedersen

Til lags åt alle kan ingen gjera side 6-7Leserbrev fra Børre Berg

Under Lupen side 20-21Refl eksjoner fra forbundskontoretUnder Lupen side 22Flere refl eksjoner fra forbundskontoretMin Forening side 24-25Temaartikkel fra Personalforeningen i Tad

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

8-98-9

10-1110-11

2727

K

DDDDD

MMRRR

FFDDD

MMOOO

IAAEEE

NNHHHFFEEEØØLLLiEEKKKGGFFFØØSSS

RRRRR

KKFFF

FFDDD

TTLLLe

UURRRUUFFFMMTTTee

NT - der DU er

Forsiden: Steinar Myhre Knutsen

Norsk Tollerforbund kan se tilba-ke på et år hvor aktiviteten neppe har vært høyere når det kommer til kommunikasjon med medlem-mene.

For et drøyt år siden ble våre nye nettsider, NT Nett, opprettet. Hensikten med oppgraderingen var nett-opp å styrke forholdet til våre medlemmer - å sørge for at rett informasjon ble tilgjengelig til rett tid. Over 140.000 leste artikler senere kan vi slå fast at besøkene på nettstedet har gått over all forventning.

Det nye tilskuddet er nå at alle lokalforeninger har åpnet sitt eget område på NT Nett. Her publiseres det nyheter som er mer tilpasset den enkelte regions medlem-mer, og gir innblikk i hva DIN lokalforening arbeider med. Enkelte vil kanskje synes at det er litt vrient å måtte bruke brukernavn og passord for å komme inn på lokalsidene, men dette er et hinder som er vel verdt å ha. Hensikten er som et intranett - kun medlemmer i den gjeldende lokalfo-rening får muligheten til å lese det som legges ut der.

Det neste satsingsområdet innenfor kommunika-sjon i NT er sosiale medier. Vi må innrømme å være glade amatører når det kommer til dette feltet, men det har ikke stoppet oss i å ha hatt et prøveprosjekt gående det meste av 2011.

I løpet av 1. halvår 2012 vil Norsk Tollerforbund satse friskt på blant annet Facebook - som primærka-nal for å varsle medlemmene om nyheter. Man kan mene hva man vil - men som tillitsvalgte MÅ vi være tilstede der medlemmene er -og det er blant annet på de mest populære sosiale nettsamfunnene.

Vår anbefaling er at ALLE våre medlemmer deltar på Facebook, du behøver ikke være aktiv som privatper-son, men følg oss som medlem - da er du sikret tilgang til den ferskeste informasjonene fra NT, samt at du kan delta i den viktige debatten. Lokalforeninngene har el-ler er i ferd med å opprettet lukkede diskusjonsfora på Facebook - en gruppe hvor kun medlemmer i lokalfore-ningen blir lagt til. Her går allerede debatten livlig unna - og veien til å fortelle de tillitsvalgte hva DU mener om ting er langt kortere enn om man skulle sendt en epost eller et brev. Er du ikke allerede medlem av en slik gruppe, så kontakt din lokalforening - de vil legge deg til slik at du får følge med i debatten i din region.

Om du ikke har en profi l på Facebook, kan du være trygg på at du fortsatt vil få tilgang til all infor-masjon fra forbundet. NT Nett er vårt store informa-sjonsarkiv hvor du vil kunne fi nne alt vi har sendt ut i alle kanaler, eposter vil vi fortsette å sende ut ved spesi-elle hendelser, dette bladet ramler inn i postkassen din seks ganger i året, og NTs sentralstyre og arbeidsutvalg

vil fortsatt tilstrebe å besøke alle regioner på medlemsmøter og årsmøter.

Følg med på NT Nett over nyttår - vi starter

da en kam-panje med de hittil saftigste premiene vi noen gang har gitt ut!

side 3

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Takk for strålende innsats

Fredrik Støtvig

Et innholdsrikt år nærmer seg slutten og vi kan snart begynne å se mot et nytt år. I den-ne utgaven av tollbladet har jeg skrevet en

artikkel som beskriver litt om de gjøremål og de arenaer vi har vært på i 2011. Vi har jobbet med mange spennende saker og jeg vil påstå at NT har videreutviklet seg både internt og eksternt.

NT Nett og sosiale medier er et av de store satsningsområdene våre den siste tiden. De tradisjonelle informasjonskanalene

har endret seg voldsomt de siste årene, noe NT også har tatt innover seg. Jeg følger facebooksidene til Norsk Tollblad, og det er morsomt å registrere engasjementet her. Nettsidene våre har også veldig bra besøkstall sett i forhold til antall medlemmer i NT. Med denne satsingen kommer vi nærmere innpå medlemmene, vi får markedsført sakene, og det kan se ut som medlemmene engasjerer seg i større grad enn tidligere. Etter min mening er dette et område vi bør satse videre på fremover.

NT drifter og videreutvikler tollbladet, NT-nett og sosiale medier. Vi prioriterer kurs-virksomheten høyt, har stort trykk på det

politiske påvirkningsarbeidet, sitter i styringsgrup-per, arbeidsutvalg, forhandler, drøfter, informerer, drifter medlemsregister, jobber opp i mot media osv, osv. Vi har forpliktelser overfor YS, arbeidsgi-ver, andre samarbeidspartnere og vi er på den in-ternasjonale arenaen. Aktivitetsnivået er med andre ord høyt, samtidig som vi har et lite sekretariat. Med en bemanning på tre personer på forbunds-kontoret, sier det seg selv at vi er helt avhengige av den innsatsen sentrale og lokale tillitsvalgte i NT legger ned, og mange bruker mye av fritiden sin på dette arbeidet.

På bakgrunn av dette har vi nødt til å foreta noen veivalg for tiden som kommer. I sen-tralstyret har vi allerede startet en prosess

opp i mot landsmøtet neste år i forhold til orga-nisering, aktivitetsnivå, ambisjonsnivå og ressurser. Vi er simpelthen nødt til å foreta noen endringer, men vi har ikke kommet dit at vi har alt klart for oss pr nå. Dette er noe av det første vi vil ta tak i på nyåret, og landsstyret må i god til før vi møtes på landsmøte helgen 2-4 november på Bardøla inn-lemmes i dette arbeidet.

2012 blir med andre ord et spennende år, men nå må vi alle prøve å koble ut og hilse juleti-den velkommen. Jeg vil benytte anledningen

til å takke alle dere som legger ned arbeid i NT til det beste for medlemmene. Dere gjør en strålende innsats og vi på forbunds-kontoret er helt avhen-gige av dere!

Til alle le-sere øn-sker jeg

en fredfull jul og et godt nyttår!

side 4

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

Veien til samhold, inklu-dering og mangfold kan oppleves på mange må-ter. Tollregion Øst-Norge dro på fotballkamp med nogo attåt!

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Oppfi nnsomme hoder i administrasjonen søkte tidlig i 2011 om midler fra Kultur-departementet til utprøving av praktiske modeller for "Kultur i inkluderende ar-beidsliv". Sentrale elementer var felles-skapsfølelsen og "den gode opplevelsen".

Samarbeid med naboenMed Fredrikstad stadion som nær-

meste nabo til regionsbygget, skulle det ikke mye rekognosering til før man fant en naturlig samarbeidspartner for et slikt prosjekt. Fredrikstad Fotballklubb har høy status i "plankebyen" både som kulturbæ-rer og underholdningsleverandør.

– Vi har valgt å satse på en profesjonell kulturaktør som også er arbeidsgiver - FFK - som samarbeidspartner, skriver regiondi-rektør Øystein Haraldsen.

– I tillegg har vi valgt å fokusere på er tilleggsdimensjon, mangfoldstrategi. Dette er et aktuelt tema, da både etaten og regionen har som uttalt mål at vi skal rekruttere en økt andel av personer med minoritetsbakgrunn, fortsetter Haraldsen.

Todelt programAnsatte fra hele regionen ble invitert og

de som kom langveis fra ble innlosjert på et

av byens hoteller. Første dagen var det du-ket for samling i FFKs lokaler på Stadion, hvor klubbens trener, Tom Freddy Aune, sammen med fl ere av sine spillere og støt-teapparat holdt en orientering om FFKs mangfoldsstrategi. Costaricaneren Ceslo Borges og Khalifa Jabbie fra Sierra Leone fortalte om sitt møte med norsk hverdag. Borges avslørte også hva som var en av hans viktigste egenskaper som måltyv (se neden-for), før det ble middag sammen med spil-lere og trenerne fra klubben. Kvelden fi kk sin avslutning med Quiz-aften.

Søndag var det omvisning på historis-ke Elingard for de som ønsket det, før alle samlet seg til oppladning i et kulturlokale utenfor stadion. Det lokale bandet Fjeld-bæk varmet opp publikum før det ble av-marsj til stadion og kamp mot de nybakte norgesmesterne Aalesund.

Den TOLL`te” spiller på stadion : En hel tribuneseksjon ble fylt opp av ivrige tollere som heiet FFK frem til 3-1 seier over Aalesund.

Den gode opplevelsenDen gode opplevelsen

Avsluttet med stilÅ arrangere slike prosjekter for hele

regionen skulle vise seg å blir vanskeligere enn mann trodde til å begynne med. Fak-tisk var dette tredje forsøk i løpet av seson-gen. Første planlagte gjennomføring (mot Rosenborg) måtte avlyses da kampen ble fl yttet til en mandag på grunn av tv-rettig-heter. Ved andre forsøk i juli ble kampen avlyst grunnet spillerstreiken.

Men i årets siste hjemmekamp lyktes det å få det hele gjennomført, selv om an-tallet som deltok nok hadde minsket siden første forsøk. De som møtte opp hadde en herlig helg, med kultur, samhold og fl ere opplevelser rikere.

Et vellykket arrangement: Regiondirektør Øystein Haraldsen sammen med FFK-spillerne Celso Borges (i midten) og Khalifa Jabbie.

Foto: Arild Antonsen.

Og hva er Celso Borges sitt hemme-lige våpen... størrelse 48 i sko!

side 5

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Over 100.000 fl ere nordmenn enn i fjor er meget bekymret for at hjemmet brenner ned, viser en undersøkelse fra Gjensidige. Tall fra tredje kvartal vi-ser at det har de grunn til, selskapet har etter ni måneder i år utbetalt cirka 540 mill. kroner etter boligbranner, en økning på nærmere 20 % fra tilsva-rende periode i fjor.

Bekymringen økerBekymringen øker

– Det er faktisk bra at fl ere er bekymret, det viser at alle ikke lenger tror at dette ikke ram-mer meg, sier fagdirektør brann i Gjensidige, Odd Rød (bildet)

Hver dag er det i snitt fi re boligbranner i Nor-ge. Det viktigste tiltaket for å forhindre brann er et velfungerende elektrisk anlegg.

– Blant våre kunder er det nå ca 10 prosent som har gjennomført en elkontroll av sertifi -sert kontrollør. Dette viser også at en del kun-der tar brannproblemet på alvor, sier Rød, som gjerne hadde sett at mange fl ere hadde gjort dette tiltaket.

Rundt halvparten av alle boligbranner skyldes feil i det elek-triske anlegget eller feil bruk av elektriske apparater.

All medieoppmerksomheten rundt brannene bidrar også skade-forebyggende. Dette er en redaksjonell annonse fra Gjensidige AS

side 6

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

I Drammen er det bok-mål som råder grunnen og nynorsk er å se på som en litt unødvendig språkkuriositet.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

Man får ikke automatisk nye venner i min fødeby hvis man entusiastisk hevder at nynorsk er et fl ott, innholdsrikt språk med en fi n klang i seg.

Nynorsk gir kraft og sprutPå tross av dette er jeg et iv-

rig språkmenneske, og jeg hev-der uten blygsel at ovennevnte tese, hentet fra et kjent dikt av Ivar Aasen, hadde vært som en” fi s i horisonten” dersom det had-de blitt uttrykt på bokmål. Ny-norsk gir det kjente diktsitatet en kraft og sprut som gjør det unikt i språklig sammenheng.

Men la oss nå forlate en noe patetisk språkdebatt i kongeri-ket Norge og sette søkelyset på hva tesen eller uttrykket egent-lig beskriver. Min skjematiske fremstilling er preget av hva denne kropp har erfart gjennom

mer enn halvgått løp.

I samfunnslivetFørste gang jeg selv erfarte

uttrykkets innhold var da jeg ble formann i et borettslag i Dram-men. Mange av beboerne hadde vært pensjonister over lengre tid og visste best!

Flåsete fremstilt kan det sies at hvis det var 20 beboere med på et møte, så var det 22 for-skjellige meninger. Jeg tror det var i denne tidsperioden i mitt liv at mitt hår gikk fra en mørke blond hårfarge til en lettere grå-stenkt tone ved tinningen.

Hvis styret i borettslaget et-ter lengre forberedelser la frem for beboerne et forslag til vote-ring, så var det først en lang me-ningsutveksling blant de eldre. I denne debatt kom momenter som spendte fra skrekkvisjoner hvis forslaget gikk igjennom, til bifallsytringer som velsignet vår proposisjon med et nesten sa-kralt tilsnitt.

Tidsrammen i argumentene for eller i mot styrets forslag var nesten uendelig. Den strakk seg fra selvopplevde episoder fra krigens dager til hva barnebar-net hadde fortalt sine bestefor-eldre i forrige uke.

Styret i borettslaget med for-mann Berg i forgrunnen måtte bare skjære gjennom all me-ningsutveksling og få til en av-stemming over gitte forslag.

I denne øyemed ble et ”Os-lo-diplomati” satt i gang for å overbevise de eldre, og formann Berg var spydspiss. Oppgaven ble løst på en så fi n måte at hvis daværende utenriksminister Pe-tersen hadde bivånet seansen, ville undertegnede umiddelbart blitt engasjert som fredsmekler i Midt-Østen.

I politikkens verdenPå baksiden av Drammens

Tidende har vi en daglig spalte som heter ”Min mening”. I den-ne spalte fremsettes alle mulige former for meninger som tar

for seg omtrent alt som skjer i byen.

De positive ytringer kontra de negative, nesten surmage-de, er i styrkeforhold 1 til 500. Her knurrer folket over hunde-eiere som lar sine dyr gjøre fra seg over alt i byen, eller vi leser frustrasjoner om høye ostepri-ser i dagligvarebutikkene. Det er helt utrolig hva folk har me-ninger om!

Stundom når jeg leser innleg-gene i spalten, får jeg en spon-tan sympati for lokalpolitikerne i Drammen og våre dyktige riks-politikere, og jeg sier høyt for meg selv; ”Til lags åt alle kan ingen gjæra!”.

Andre ganger føler jeg ren ir-ritasjon når folk klager over ba-gateller og jeg tenker;” Kan ikke disse sutrepavene ta en lang-weekend i Kongo for å studere helsetilbudet der?

Sivil ulydighetPolitiske avgjørelser har i

mange tilfeller stått bak det som spalteskriverne reagerer mot. Og jeg har alltid lært at i et de-mokrati er det fl ertallet som be-stemmer! Og da en sak er ferdig votert, må mindretallet aksep-tere fl ertallets avgjørelse!

I senere år er det blitt nær-mest som en folkesport å prakti-sere sivil ulydighet etter at en sak er blitt avgjort etter demokratis-ke prinsipper. Sivil ulydighet er blitt rettet mot kraftverksutbyg-ging, såkalte monstermaster, jakt på ulv i Finnskogområdene eller mot opprettelse av avfalls-deponier.

Noen ganger kan det synes som om forarbeidene til av-gjørelsen av en sak har vært i letteste laget. Men det er også en grense for hvor mye sty-resmaktene kan undersøke og evaluere før en avgjørelse MÅ tas. Litt for ofte har eplekjekke representanter fra naturvern-organisasjonene i nyinnkjøpte Fjällreven-jakker vært de før-ste til å protestere mot en sak

Til lags åt alle kan

side 7

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

som allmennheten går inn for!. De hever sin røst mot alt og alle og har i noen henseende klart å kjøre seg bort i ødemarka på vei til åstedet for dagens demon-strasjon. Der ute i ødemarka tar det mikrosekunder før en mi-krofon tilhørende ”Dagsrevyen” blir stukket opp i ulvefrederens ansikt for intervju. Etter sean-sen må stundom de innfødte, som de i realiteten kommer for å demonstrere mot, vise demon-strantene veien tilbake til det trygge redet i hovedstaden.

For meg som ikke bor i øde-marka men i byen blir dette for dumt! Det er jo ikke så sikkert at ulver er så ”all-right” dyr når en syvåring treffer en ulvefl okk på sin skolevei midt i svarteste skogen.

På arbeidsplassen/ I tollvesenetDet er ikke en lett jobb å

være en god leder etter alle de kravspesifi kasjoner som under-sottene ofte setter opp på sine ”ønskelister”. Dette faktum er det like greit at alle undersot-tene tar inn over seg med en gang!

En gammel erværdig dis-triktssjef i Drammen sa det på sin måte for mange år siden; ”Er jaggu ikke lett å være meg! Er jeg for ofte og besøker dere rundt på kontorplassene, sier dere; Men, stoler han ikke på det arbeid vi gjør?”. ”Er jeg mer sjelden rundt hos dere så sier dere; Jøss, er han ikke interes-sert i hva vi gjør?”. Gjennom 35 år i yrkeslivet har jeg mitt klare lederideal prentet inn i lillehjer-nen;

Lederen må være en person som tar sine grundige forbere-delser før et vedtak tas. Han/hun tar sin beslutning og det står lederen på inntil det mot-satte er bevist!

En god leder har empati men lar ikke denne fi ne egenskapen løpe løpsk. En god leder MÅ ta de overskyggende følger av av-gjørelsen med i sin vurdering,

og KAN IKKE ta hensyn til alle i sin håndtering av problemet.

Han/hun må faktisk i sin be-slutningsprosess ha evnen til å tråkke noen på tærne i sin hen-syntagen til at fl ertallet av un-dersottene må komme i høyse-tet. Dette medfører at lederen må ta avgjørelser på tross av at han/hun kan bli upopulær i visse kretser! Det er hans eller hen-nes rett, og det er hva lederen nyter høyere gasje for.

Jeg har ved noen anlednin-ger, vel og merke da jeg kjenner mine tilhørere, defi nert en god leder på følgende måte; ”Lede-ren må i tilmålte tilfeller ha et snev av å være ”busemann” fordi han/hun må se den store helheten og kan ikke tilfreds-stille alle!”.

Mange av mine tihørere er enig og smiler lurt tilbake. De fl este arbeidstagere vet at alt for mange lederspirer har ofret seg selv og sine framtidsutsikter på ”snillismens” alter.

”Over-there”For over 30 år siden fi kk jeg

besøk for første gang av onkel Lars fra USA: Han hadde bodd i USA siden 1934 og livnært seg ”Over-there” som tømmermann. Under krigen hadde han vært soldat i US Army, og deltatt i felttoget i Europa. Den staute og stilige mann var en høyt deko-rert soldat og hadde vært en fri-gjører for et undertrykt Europa. Dette var en skikkelig tøffi ng, og jeg hadde stor respekt for ham!

Konversasjonen vår gikk over en hel kveld, og den veks-let trinnløst mellom engelsk og norsk. Plutselig sa han til meg; ”President Carter vil ikke bli gjenvalgt i USA, Børre.”

”Hvorfor ikke”, sa jeg til min onkel, temmelig overrasket fordi jeg selv holdt denne presidenten meget høyt!.

”Nå har jeg vært borte fra Norge i mange år og mistet man-ge nyanser i det norske språk. Men er det ikke et ordtak eller

ingen gjæra!

uttrykk som tar for seg at man ikke kan gjøre alle til lags!?””President Carter prøver nettopp å tekkes alle, og det vil defi nitivt gå til helvete”!”Det går i hvert fall ikke hvis du er president i et så stort land som USA!”

Børre B

rd til 22 julirdd t l 22. juljjuuddd iillu. u2222lliiittrrOO ttt 2222ddOOOrd til 22 julijujurdrdd OO tittii iill2222. ll 22. juOOrHan sveek oss alallle le vårvår tids d Quisling

Han dreptepte ve åre uuunggege i fi fullull lil vsuvsutfotfoldildingngEt E heelt EEuropa eeer ffullsts endendig ig i sj kjokkk

FårFår våvårr tids DDDjeeevel aldrdri ni nok?o

Et Et nnytt st sår harhaha koommmmemmet på vårv t fedrelaelaelandndnds hjertee

Vi kjejenneer ar ar allllelle uendeeeligliglig smsmerterte!TenTe k,k, ungungungdom helt t t nnened til bl barare 14 åår

BBBle ikkeee skåskåskånetnetnet, men hennretre -tetetet i sin uuungggdoms vårr

Ettertiden har gitttt ooss mye å tenke k påpåLaLa osss velgeee annndre ord når vivi

politiske tttannnker skal såDiskusjon ooog debatt er de-

mokratatietietts hs hjjjørnestenerMeMen husk at at skskrudddde individer sitterer alltidtid og lytter pr ppå sssine døde grenerer.

En trist Børre B

side 8

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

Reise

brev

Reise

brev

Republikken Malta er beliggende midt i Middelhavet mellom Sicilia og Tunis. Den består av hovedøyene Malta og Gozo som sammen med Comino er de eneste be-bodde øyene. Videre består den av de ube-bodde øyene Cominotto, Filfl a og St. Paul.

Liten hovedstadMed en befolkning på omkring

410.000 innbyggere og et areal på 320 km2, har Malta den største befolknings-tetthet pr kvadratmeter i Europa. Byene ligger mange steder så tett at de for en turist oppleves som én by. Hovedstaden Valletta har kun ca 7.000 innbyggere, men ligger så nær byene Sliema, Gzira, Floria-na, Hamrun, og Birgu at det hele ser ut som en vanlig middelstor by.

Øyene er relativt fl ate og består av lag med kalkstein. Klippene stuper bratt ned i havet og det er meget få naturlige stren-der på øyene. Landskapet kan ved første øyekast virke temmelig goldt, men rikt og sjarmerende når man får øye på detaljene og plante- og fuglelivet. Trær er det lite av på Malta.

BadetemperaturKlimaet er subtropisk med milde vin-

tre. Under vårt opphold var morgentem-peraturen ca 25 grader og steg raskt til nærmere 30 grader hver dag. Vi opplevde kun en kort regnbyge på bare noen minut-ter en av dagene. Temperaturen i Middel-havet var fortsatt målt til 25-26 grader, så det ble selvfølgelig mye soling og bading når vi var ferdig med dagens program. Herlig for oss nordmenn som har hatt en dårlig sommer her hjemme.

Litt om Maltas historieMange folkeslag har bebodd Malta

gjennom årtusenene: Fønikere, romere, arabere, nordmenn, spanjoler, franskmenn og engelskmenn. Øyene var bebodd før py-ramidenes tid og det fi nnes fortsatt bevarte rester etter templer fra førhistorisk tid. Den første bosetning stammer fra ca 5.200 f.Kr.

Det var imidlertid under St. John Rid-dernes regjering (Den Maltesiske Ridder-orden) at Malta utviklet seg kulturelt og kunstnerisk. Da ble det bygget fl otte palasser, kirker, befestninger og skapt fl otte kunstverk.

Den gamle hovedstaden Rabat lå på en høyde midt på øya og var derfor vanskelig å forsvare. De maltesiske ridderne med stor-mester Jean Parisot de la Valette i spissen valgte å i 1530 å bygge en ny hovedstad på en odde nordøst på øya. Den nye hovedsta-den, Valletta, var på alle kanter omringet av sterke murer og bastioner og gatene innen-for var anlagt i et mønster liknende Kvadra-turen i Kristiansand og Oslo. Under byen var det gravd tunneler og lagringskamre for våpen, ammunisjon og matforråd for å kunne møte eventuelle angrep utenfra. Al-lerede i 1565 gjorde tyrkerne er forsøk på å innta byen, men etter en langvarig beleiring måtte de trekke seg tilbake.

Under den andre verdenskrig ble øya, som var et viktig støttepunkt for den bri-tiske fl åten i Middelhavet, utsatt for heftig bombing fra Mussolinis Italia, men nå har byene reist seg i sin gamle prakt.

Malta ble engelsk kronkoloni i 1814, men ble uavhengig i 1964. I 1974 blir Malta republikk og går inn som fullverdig medlem av EU i 2004. Euroen blir innført som valuta i 2008.

Merkverdige MaltaMerkverdige Malta

Døgnåpent: Første lørdag i oktober feires ”den Hvite Natten - Notte Bianca” i en rekke byer omkring i Eu-ropa. Valletta er en av disse. Dette døgnet er alt av kulturele aktiviteter som museum, konserter, utstillinger etc. gratis for publikum - og den foregår HELE natten.

Årets siste ferieuke tilbrakte jeg på Malta i månedsskiftet september/oktober. Denne åttedagersturen var arrangert av Temareiser Fredrikstad og hadde fått tittelen ”Merkverdige Malta…” med Trond Berg Eriksen, professor i idéhisto-rie ved universitetet i Oslo, som engasjerende reiseleder. Under hele opphol-det bodde vi på luksushotellet Grand Excelsior i hovedstaden Valletta.

Innsendt av: Leif S. Jørgensen, TAD/KA

Merkverdige Malta

Hva opplevde vi?Selvfølgelig trålet vi Valletta på kryss

og tvers. Vi var inne i domkirken med sin fantastiske utsmykning og beundret de to berømte maleriene til Caravaggio som henger i sakristiet: Døperen Johannes som halshugges, og den hellige Hieronymus i ødemarken. Vi besøkte stormesterens pa-lass hvor dagens nasjonalforsamling har sine møter.

Første lørdag i oktober hvert år ar-rangeres ”Notte Bianca”, den hvite natten da hele Valletta er våken. Alt er gratis og antall besøkende overstiger 50.000. By-ens gater er rikt dekorert med ett tema for hver gate, det er musikk og underholdning av alle slag i gatene og det serveres gratis smaksprøver av mat og viner. Alle museer, off entlige bygninger og historiske steder er åpne for publikum. En risikerer altså ikke å gå verken sulten eller tørst rundt i de stappfulle gatene. Dette er vanskelig å beskrive, det må oppleves!

Tusenvis av år tilbakePå hovedøya Malta besøkte vi den

gamle hovedstaden Rabat, der vi også gikk under jorden og besøkte St. Pauls katakomber, et omfattende gravanlegg fra antikken. Vi besøkte dens naboby Mdina og vi var ute på øyas høyeste punkt, Ding-li-klippene som stupe bratt ned i havet på sørsiden av øya. Vi besøkte tempel-ruinene i Hagar Qim og Mnajdra og be-søkte en grotte i Ghar Dalam med spor av

forhistoriske mennesker og forsteininger av utdødde dyrearter.

En dag tok vi bilfergen over til Gozo og besøkte der bl.a. gamlebyen i Victoria, Ggantija-templene og Dwejra med mange merkelige, utvaskede kystformasjoner.

Snarvisitt til SiciliaSøndag tok noen av oss en dagstur over

til Sicilia, en båttur på ca 1,5 time med ka-tamaran. Vi gikk i land i Pozzallo nede i sørøst på øya. Her tok en dobbeldekker oss opp til den sjarmerende byen Taormi-na som ligger nordøst for vulkanen Etna. Selvfølgelig var målet å bestige Etna, men vulkanen lå denne dagen innhyllet i tette tåkeskyer, så det hadde liten hensikt å dra høyere enn ca 2.500 meter, toppen ligger på 3.313 meter.

Likevel fi kk et tydelig inntrykk av de enorme krefter og ødeleggelser som skjer når vulkanen har sine mange utbrudd. To-talt tilbakela vi over 550 kilometer på øya denne dagen, så den ble lang og slitsom, men likevel en fantastisk opplevelse.

Jeg håper jeg har klart å gi et inntrykk av Malta og at noen av dere senere får lyst til besøke øya. Neste ferietur går til Sør-Afrika et par uker i februar, så da blir det kanskje et nytt reisebrev til Tollbladet….

Leif

Idyllisk: Sørøst på Malta fi nner vi byen Masarxlokk, som med sine fargerike bå-ter gir et postkortlignende bilde av mid-delhavsøya.

Valletta: Utsikten over havnen i Maltas hoved-stad.

St. John’s Co-Cathedral: Moderkirken til Malteserordnen, tilegnet Døperen Johannes.

Klippebroen: Denne merkelige klippeforma-sjonen kan man beundre på øya Gozo.

Og vinneren er...I løpet av 2011 har Leif Jørgensen hatt fl ere reisebrev på trykk i Norsk Tollblad, og også på våre nettsider - NT Nett.Ikke overraskende ble det nettopp hans navn som dukket opp av hatten når redak-sjonen trakk ut årets vinnere av et week-end-opphold på Bardøla Høyfjellshotell på Geilo. Premien har en verdi på inntil 6.500,- kroner.

Bardøla Høyfjellshotell – Geilo Familierom i 2 døgn inkludert halvpensjon

VINN et opphold på

ReisebrevReisebrev

side 10

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

Tollvesenet er en gam-mel og ærverdig etat med lang historie og sterke tradisjoner. Likevel er det nødvendig å hele tiden tilpasse seg samfunns-utviklingen med de end-ringer som det krever.Det er derfor spennende å følge med i hvor-dan vår kjære etat Tollvesenet hele tiden utvikler seg. Jeg sier «kjære» fordi jeg som sentral tillitsvalgt opplever at både mine medtillitsvalgte sentralt, og også lokalt, samt de aller aller fl este tjenestemenn er vel-dig glad i, stolt og opptatt av arbeidsplassen sin og Tollvesenet, og vi opplever en gjen-nomgående grad av lojalitet til etaten.

Forstyrrer helhetenSom følge av utvikling og tilpasning

kommer det ofte opp problemstillinger av ulik art til debatt. Jeg tenker at de fl este av

disse problemstillingene som regel henger sammen med hverandre, og at det vil være nødvendig både å se dem i sammenheng og å se dem i erfaring av historien. Hvis man har fokus på enkeltsaker isolert, vil man løpe en risiko for å forstyrre helheten og bidra til å viske ut Tollvesenets særpreg og identitet. Jeg skal forsøke å trekke noen historiske linjer sett opp mot situasjonen i dag for å belyse dette nærmere.

Struktur i lokalforvaltningen.En gang på andre halvdel av 1980-tal-

let, mener jeg å huske, gjennomførte Toll- og avgiftsdirektoratet et større prosjekt som dreide seg om struktur i lokalforvaltningen, der et viktig tema var benevnelsen på de re-spektive enhetene i Tollvesenet. Som resul-tat av dette, fi kk vi organiseringen med dis-triktstollsteder, tollsteder og tollstasjoner. I senere tid har vi hatt omorganiseringer som NOD-prosjektet og DUP-prosessen.

Hva har disse bl.a. ført til? Jo, distrikts-tollsteder er blitt borte og vi har fått tollregio-ner. Men hva vi nå egentlig har innenfor toll-regionene, er jeg faktisk ikke sikker på! Noen steder har vi tollkontorer, og andre steder har vi fortsatt tollsteder. Og enkelte steder fi nnes det kontrollenheter og ekspedisjonsenheter, både underlagt regionen og underlagt tollste-der. Jeg vil hevde den påstand at man neppe

kan se en ENHETLIG struktur i dette. Ti-den er kanskje moden for å få ordet TOLL tydelig frem i lyset igjen ?

Hva slags stillinger ?Hvis man tar frem Hovedtariff avta-

len (HTA) på tiden nevnt innledningsvis i forrige avsnitt, kunne man se en tydelig sammenheng mellom betegnelsen på en-hetene i lokalforvaltningen og stillingstit-tel på den som ledet dem. Dette var etats-spesifi kke stillinger, så som tolldistriktssjef, tollstedssjef og tollstasjonsbestyrer. Etter omorganiseringer har disse forsvunnet, og er erstattet med gjennomgående stillinger som regiondirektør, kontorsjef m.fl . Min påstand er at man taper særpreg og identi-tet, samt ikke oppnår den samme eff ekt og gevinst som ville være mulig innenfor en liten etatsintern gruppe. Det er en skum-mel vei å følge at man gir avkall på tollfag-lige stillinger. Vi bør få ordet TOLL inn i våre stillingstitler igjen.

Gradsbetegnelser.For en del år siden forkastet vi grads-

systemet med eikeløv, og erstattet det med stjerner. Argumentet var tilpasning til et system som publikum lett gjenkjenner og som er i bruk hos fl ere andre etater. Jeg

VISKER VI UT VÅRT SÆRPREG

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret såvel som kasserer i styret i Midt-Norge Tollerforening.

side 11

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Typisk. I de årene hvor utgiftene er størst,passer det dåligst å jobbe lange dager.

Foto

: Rob

Vel

dhui

s

Lett å snakke med

kan vel ikke si at jeg opplever noen ty-delig forskjell fra tidligere, i alle fall ikke hos mannen i gata. Sett i lys av budskapet nevnt ovenfor, føles det vel heller som at vår tradisjon, identitet og særpreg ikke er vektlagt og har noen vesentlig betydning.

Det er mange sider ved dette, og jeg me-ner at vi bruker ikke de mulighetene som er tilgjengelige. Våre tollaspiranter er et ek-sempel. De får verken eikeløv eller stjerner, vi «låner» politiets gradstegn (romertall I og II) som gjelder for deres studenter. Jeg skjønner ikke dette. Tollvesenet ansetter faktisk aspiranter, vi har ingen studenter. Da kan vi vel gi aspirantene først én stjerne som gradstegn, deretter to? (For øvrig fi n-ner jeg begrepet tollaspirant omtalt to vik-tige steder, det er i uniformsreglementet og i stillingsbeskrivelsene i de overordnede lønnspolitiske retningslinjene. Men tollas-pirant er dessverre heller ikke en etatsspesi-fi kk stilling i HTA, aspirant er en gjennom-gående stilling, kode 1429.)

Gradstegn opptar våre tjenestemenn, sikkert i større grad enn publikum er opptatt av dem. Det har vært interessante debatter om saker som for eksempel ulike gradstegn for ulike oppgaver, bl.a. særskil-te gradstegn for tollrevisorer. Det er frem-ført gode argumenter for dette, i konkrete tilfeller har tolloverinspektører følt seg «degradert» etter gjennomført tollrevisor-utdanning og tilsetting som tollrevisor.

Interne / eksterne tilsatte.Tollvesenet opplever en økende rekrut-

tering av eksternt tilsatte, særskilt i uni-formerte lederstillinger, som ikke har den godkjente etatsutdanningen som normalt kvalifi serer til å bære uniform. Jeg tviler ikke på at dette er godt kvalifi serte mennes-ker som gjør en god jobb, men det tar oftest lang tid å opparbeide kompetanse til å bli TOLLER «av hjerte og sjel», og det kom-mer tidvis til uttrykk en bekymring som går på hvorvidt vi visker ut etatens særpreg og egenart over tid. Det er et tankekors at fl inke og trofaste tjenestemenn med solid forankring i Tollvesenet ikke vinner fram i konkurranse om viktige lederstillinger.

Begrepet tollVi har i dag et Norsk Tollerforbund

som er tydelig, markert og fokusert på Tollvesenets samfunnsrolle, og nyter re-spekt blant øvrige forbund og hos hoved-sammenslutning (YS). Tilsvarende har vi

OG IDENTITET?en dyktig tolldirektør som vil det beste for etaten og som bidrar til å profi lere Tollve-senet på en god måte.

Men det likevel viktig å hele tiden tenke på at begrepet TOLL må være så synlig som mulig, samtidig som vi alle må gjøre vårt ytterste for å synliggjøre etaten, og at både publikum og våre styrende or-ganer må forstå Tollvesenets bidrag som samfunnsbeskytter. I forlengelsen av dette ligger også forståelsen for at våre tjeneste-menn skal ha et lønnsnivå som etaten og den enkelte kan være komfortabel med.

Jostein

DDet er kanskje enklere og tryggere å fortelle om stedet vi kommer

til å dra tilbake til først. Og det blir kysten ved Ham-marøya og Steigen. Det skal nevnes at vi var heldige med været, men jeg tror nesten det er vakkert der i regn og storm også. Her passerte vi de hviteste av de hvite strendene, masse holmer og skjær. Vakre gamle bosetnin-ger. Og der man på Helge-land må se ”litt innover land” for å få topper og fjell, ligger de her helt ute til kysten.

VVårt favoritt sted ble Dalsvær. Vi rakk bare en kornlunsj der inne,

mens ørner lettet og solen stekte på oss. Her kunne vi ha tilbrakt mange dager i strekk, på ett relativt lite om-råde, uten å møtte så mange

andre. Hit må man til-bake, om så kun ut-styrt med ett fi kenblad og litt fi skeutstyr. For nærmere Edens Hage kom ikke vi på turen.

Om det å kåre det flotteste

stedet er van-skelig og farlig er det å kåre ”det stedet vi ikke kom-mer tilbake til med det før-ste”, ikke så vanskelig men

desto farligere. Spesielt når vi tør å påstå at det er Horda-land. Før noen der borte i vest begynner med vodoodokker og lignende, la oss forklare litt. Noe av det må vi ta på vår egen kappe grunnet litt kjedelig veivalg der vi hadde følelsen av å padle i ett inn-landsvann fra Vardetangen til vi kom ut igjen i Alversund.

DDet er også viktig her å nevne, til vårt forsvar, at det ikke er naturen

som er stygg og fæl, men området vi padlet i er blot-tet for teltplasser og det er en tetthet av hytter som slår alt man måtte ha hørt om på sørlandskysten. Og når vi dagen etterpå padler videre sørover ser vi den ene ”hytte ranchen” etter den andre, blir ikke inntrykket bedre. Ofte

er disse overdådige palas-sene plassert i horisont ran-den på toppen av en øy eller helt nede ved fjæra. Med å kåre ”Hordaland til det stedet vi ikke trenger å legge nes-te padleferie til”, fi nnes det egentlig ett varsko for dere som koser dere der: Pass på så ikke alt blir utbygd slik at dere ikke har noen steder igjen å ferdes fritt…..

Fra T til T - en pÅ Å skulle kåre ”det fl otteste stedet” langs vår lange og vakre kyst er ikke bare livsfarlig, men det er også vanskelig. Norges kyst er stappfull av vakre steder, og alle har sine favoritter og kan argumentere godt for sine valg. Selv syntes vi hver dag presenterte ett sted som toppet alt det vakre vi tidligere hadde sett.

babakeke, , omom s så å kukunnststyryrt t memed d etett t fi fi kekennogog l lititt t fi fi skskeueutststytyrrnænærmrmerere e EdEdenens s kokom m ikikkeke v vi i påpå t turur

m m ddkåkårereflf lotottt

ststededetet e er r skskeleligig o og g erer d detet å å”d”detet ssvivi i ikkkke e memer r titilblbaamemed d dedet t stste”e”, , ikikkekevavansnskekelilig g

mer skal vi få ta del i en eksepsjonell historie. Magnus Østli, halvt tol-I fi re nummgal? - som sammen med sin far padlet fra Tromsø til Tønsberg. Dette ler - halvt g

del.er tredje d

VVi passerte Jæren på paddefl att hav, ja så fl att var det at speil-

bildet i havet av pappa var tydeligere enn originalen. Vi raste forbi Lista med behage-lig vind i ryggen og i starten av juli ble siste delmål nådd da vi rundet Lindesnes i fl ott sørlandsvær. Nå var det bare sjarmøretappen igjen. Mente vi. Og på en måte ble det jo det oppover. Masse medvind i rompa gjorde sitt til at vi suste forbi seilbåter og ande småbåter, vi imponerte Ne-delandske seilere som slet med å ta oss igjen og vi nøt kveldene i teltleiren i shorts til langt på kveld.

MMen det sjarmerende sluttet i det vi kom til Vestfold. Også i Vest-

fold da, dette knøttlille fylket hvor vi har padlet så mye i godt vær. Her skulle havsje-fen virkelig riste ut av oss den siste redselen vi hadde i oss. Fra vi padlet ut fra Nev-lunghavn var vi omgitt av bølger, store bølger. Og stør-re skulle de bli viste det seg. I ett hvilket som helst annet fylke ville vi ha satt snuten mot land, satt opp teltet og tatt fram noe å lese på, men vi klarte ikke det i Vestfold. Vi hadde avtalt å være i Tøns-berg til ett gitt klokkeslett og vi var jo i lille trygge Vestfold,

sommerfylket. Så vi forsatte, og det gjorde bølgende også. Når min frykt økte, så økte bølgehøyden med en halv-meter. På det verste hadde vi fi re meter høye havdønninger med brytninger dyttende på fra havet, inne i disse koste det seg vindbølger som var krappe og hadde egne bryt-ninger. Vi suste forbi vakre Stauper uten å ta ett padle-tak i 5 km/t.

MMen også dette gikk greit og siste leir ble satt på Lindholmen.

Da gikk det vel opp for oss at eventyret var over. Kun en kort tur inn til Tønsberg, hvor familie og venner ventet på oss gjenstod. Vi mimret og koste oss over middagen, vi drømte mens vi sov og vi gjenopplevde hvert padletak, hver teltplass og hver morgen kopp med te under den siste frokosten på denne turen.

passelig lang padletur

VINTERpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 post@bardola.no www.bardola.no

Sofi as Café & Bar

Intim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barocken Orkesterbar

Dans og underholdning med bar og peisestue.

Skøytebane

Belyst skøytebane.Utleie av skøyter.

Hallingtunet

Stemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Tennisbane

To tennisbaner rett bak hotellet.

Utendørs-

og innendørs

svømmebasseng

Godt for kropp og sjel.

Sylvias velvære

Opplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo Fotklinikk

Ulike behandlinger for føtter, negler og tær.

Kos deg på Geilo i vinter! Vi har den glede av å tilby

alle medlemmer av Norsk Tollerforbund 20 % rabatt* for overnatting på Bardøla i hele vinter!

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells-

opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig

atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele

familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasje-

ment i gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotel-

let, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og

velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

* Rabatten gjelder hotellrom og hytteleie fram til 30. april 2011. Hytteleie i påsken og Skarverennshelgen er unntatt.

Mediaplan

2012Norsk Tollerforbunds plan for utgivelser, formater og annonsepriser for ©Norsk Tollblad og ©NT Nett.

Norsk Tollblad utgis av Norsk Toller-forbund (NT) som er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Seksjon Stat (YS-S). NT organi-serer ca 80% av alle ansatte i Tollvesenet.

Norsk Tollblad er det største fagbladet for tolltjenestemenn.NT Nett er Norsk Tollerforbunds nettsi-der, og har årlig ca. 100.000 leste artikler.

side 16

Norsk Tollerforbund

Utgivelsesplan 2012:Nummer Materiellfrist Utgivelsesuke01-2012 08. Februar 2012 Uke 1002-2012 11. April 2012 Uke 1903-2012 06. Juni 2012 Uke 2704-2012 08. August 2012 Uke 3605-2012 29. September 2012 Uke 4306-2012 21. November 2012 Uke 51

Opplag2250 eksemplarerSeks utgivelser pr år

Digitale distribusjon på NT Nett og Issuu.com

Annonsepriser 2012:Format Enhetspris1/1 side 5.000,-2/1 side 10.000,-1/2 side 3.000,-1/4 side 2.000,-1/8 side 1.500,-alle priser inkl. mva.

Bannerannonse på forsiden av www.norsk tollerforbund.no1 år 5000,-1/2 år 3000,-

Innstikk, bilag og tilpasset internettannonsering etter avtale med redaksjonen.

Prisavslag:Ved bestilling av tre annonser eller mer gis

det et eget pristilbud

side 17

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Målgrupper:• Organisasjonens medlemmer i inn- og utland• Faglig ledelse i Tollvesenet• Finansdepartementet• Stortingsrepresentanter og politikere (sentralt, regionalt og lokalt)• Organisasjoner med tilstøtende interesser og fagområder• Media (riks-, regional- og lokalaviser, TV, radio og nettpubikasjoner.)

Formater b*h

1/1 side (fullformat - utfallende) 216*309 mm1/2 side liggende (utfallende) 216*156 mmBanner på nettside 720*200 pxandre formater etter avtale med redaksjon

Med utfallende størrelser vil ca 3 mm fra ytterkantes kuttes ved trykking

Bladformat A4Satsfl ate 213*303 mmSpaltebredde 2 sp= 82,5 mm, 3 sp = 54,5 mm

Annonser oversendes pr epost, primært som ferdig PDF uten crop-, bleed eller slugmerking.Nettannonser oversendes som .jpg-fi ler.

Forma

1/1 side (f1/2 side lig

03/2010 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund03/2010 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Reiseforsikring til besværReiseforsikring til besværside 18-19side 18-19

Norsk Tollblad

Redaksjon og grafi sk produksjonSteinar Myhre Knutsen,ansvarlig redaktør

Telefon:+47 9059 1618

E-post:tollblad@online.no

Nettsider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

Trykk:Møklegaards Trykkeri1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Organisasjon

Utgiver:Norsk TollerforbundPostboks 8122 dep.0032 Oslo

Besøksadresse:Schweigaardsgate 150032 Oslo

Telefon:+47 2286 0319

E-post:norsktollerforbund@toll.no

Stor opplyst skøytebane på Bardøla

Kreativ meny

Intim atmosfære

Søte konditorvarer

Velsmakende brød

Fristende kaker

Åpent hver dag kl 12:00 – 22:00

telefon: +47 32 09 45 30 sofi as@bardola.no

Sofi as Café & Bar- Urbant og kreativt

Søte konditorvarer, fristende kaker og velsmakende brød. Tapas, ulike oster, oljer,

krydder, kaffe og andre fristelser. Vi har samtidig en rikholdig meny med småretter, sandwicher,

middager, m.m. som serveres hos oss i kombinasjon med et spennende drikkeutvalg.

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

17:30

Vi dekorerer tekstilbrikker med sjablonger, epler og poteter! Tekstil-brikkene må tørke og kan hentes i resepsjo-nen dagen etter.

17:30

Juniorkonditori! Barna får utlevert emner og deig. Under veiledninglærer barna litt om baking, pynting og smaking!

17:30

Vi er kreative med perler! Stort utvalg!

17:30

Her kan du male ditt eget servise! Serviset må tørkes og stekes, og kan hentes i resepsjonen dagen etter.

17:30

Juniorkonditori! Barna får utlevert emner og deig. Under veiledninglærer barna litt om baking, pynting og smaking!

20:00

Magisk Aften for barna – trylling og artig underholdning!

Husk at det fort kan bli litt søl når kreativiteten tar overhånd, så velg et malingsvennlig antrekk!

Alle ukes- og vinterferieaktivitetene er gratis for hotell- oghyttegjester! Oppmøte i resepsjonen.

Kosmetisk behandling av føtter, neglerog tær. Vi tilbyr veiledning innen

avlastning og tilpassing av riktig fottøy,skreddersydd for ditt behov. Medisinsk

rådgivning for ulike fotplager.

Timebestilling: 32 09 41 00 www.bardola.no

Våre terapauter tilbyraroma- og klassisk massasje,

akupressur og ansiktsbehandling.

Timebestilling: 32 09 41 00www.bardola.no

Hud- og kroppsbehandling

Trenger du fotbehandling?

side 20

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

Året 2011 har vært inn-holdsrikt på mange må-ter, og aktivitetsnivået i forbundet er høyt. Det å drive fagforeningsvirk-somhet i dag er veldig allsidig og oppgave-spekteret er bredt.NT er på mange arenaer nasjonalt og inter-nasjonalt. Vi setter av mye tid og ressurser på kursvirksomhet og vi har trykk på det politiske påvirkningsarbeidet. I tillegg har vi forpliktelser i YS-systemet, informasjon, drøftings- og forhandlingsmøter med admi-nistrasjonen og ikke minst støtte og oppfølg-ning overfor lokalforeningene. Det er altså ikke slik at vi ivaretar våre medlemmers in-teresser kun gjennom lønnsforhandlingene som foregår noen uker i april/mai måned.

MedbestemmelseVi ivaretar vår medbestemmelse gjen-

nom hovedavtalen. Jeg har tidligere uttalt i forskjellige sammenhenger at medbestem-melse på direktoratsnivå kunne vært bed-re, men synes nå å registrere en forbedring. Dialogen med Administrasjonsavdelingen er god, men vi spør oss om ressurssitua-sjonen er god nok til å ivareta mengden av løpende oppgaver og til videreutvikling av personalområdet. Vi mener å registrere at spesielt HR-seksjonen er sårbar i forhold til turnover, sykefravær og fravær generelt.

NT har også etterlyst en ytterligere satsning på tollvesenets kompetansesenter. På landsstyremøte i høst hadde et samlet landsstyre følgende felles opprop:Tollvesenets grunnutdanning er fundamentet i ut-dannelsen av etatens tjenestemenn og for å sikre kvalitet på opplæringen mener NT det er absolutt nødvendig å ansette egen leder av TKS. Dette vil gi:

• Høyere status for Tollvesenets Kom-petansesenter

• En helhetlig og eff ektiv drift av opp-læringen

• Videreutvikling av utdanningen.

NT håper at oppropet følges opp, slik at utdanningen vår prioriteres i større grad enn den gjøres i dag. Vi mener også at

tiden er inne for å utrede spørsmålet om høyskolestatus.

Trenger en arenaJeg har tidligere uttalt at vi savner en are-

na, hvor forbundet kan møte øverste ledelse i Tollvesenet. Tidligere hadde forbundsle-deren i NT en observatørplass på distrikts-sjefsmøtene, noe som ivaretok medbestem-melsen og dialogen på en god måte. Dette ønsket er blitt avvist, noe som er beklagelig. Forskning viser at samarbeid og medbestem-melse krever først og fremst gode kunnskaper og god samarbeidskultur og at alle parter må bidra. Det er gjennom dialogen vi får frem gode løsninger og kan forhindre de dårlige.

NT har derfor gjort noe med det. I vår kommunikasjonsplan er det nedfelt at sentralstyret skal besøke samtlige toll-regioner i løpet av en landsmøteperiode. På disse besøkene avholder vi møter med styre i lokalforeningen, medlemsmøte, samt møte med regiondirektør og øvrig lokal ledelse. NT har lang tradisjon i å in-vitere tolldirektør og øvrig sentral ledelse på vårt landsmøte og våre landsstyremøter. Det som er nytt nå er at vi også inviterer regiondirektørene som på rundgang besø-ker våre landsstyremøter. Dette er noe vi kommer til å fortsette med i fremtiden, da vi mener dette er positivt for begge parter i det videre samarbeidet.

Politisk påvirkningEn annen form for medvirkning er vårt

politiske påvirkningsarbeid. Norsk Toller-forbund er gjennom vårt medlemskap i YS partipolitisk uavhengig, men politisk akti-ve. I 2011 har vi hatt mye korrespondanse, samt møter med politikere. Dette er et vik-tig arbeid som vi prioriterer høyt og i løpet av året har vi hatt fl ere saker på dagsorden.

Fravikelse av veitrafi kkloven.Fravikelse av veitrafi kkloven og utryk-

ningsstatus har vært et vedvarende spørsmål/krav som NT har jobbet med i en årrekke. Spørsmålet ble som kjent reist politisk av FrP i et såkalt dokument-8 forslag til Stortingets justiskomite tidlige i år. Representanter fra regjeringspartiene kom med en anbefaling til Stortinget om at forslaget skulle avvises. Et-ter denne anbefalingen ble det gjort et veldig bra påvirkningsarbeid fra fl ere hold, og som til slutt førte til at Stortinget besluttet å over-sende saken til Regjeringen.

”Det henstilles til regjeringen å foreta

en vurdering av behovet for forskriftsend-ringer vedrørende tollvesenets behov for å benytte sine kjøretøy som utrykningskjø-retøy i noen særlige tilfeller. Vurderingen legges frem for Stortinget på egnet måte.”

Slik lød vedtaket som ble fattet i Stortinget i 26. mai. Siden den tid har tollvesenet over-levert en rapport som er sendt Finansdeparte-mentet. Saken jobbes med av departementet i disse dager, noe vi fi kk bekreftet i møte med dem denne høsten. Det blir ufattelig spen-nende å følge saken videre, og vi håper og tror at saken får sin behandling innen neste år.

Forenklet transfer (One Stop Security)Forslaget som ble fremmet i 2009 av

NHO luftfart, OSL (Oslo lufthavn Gar-dermoen) og Avinor fi kk denne sommeren på nytt medias oppmerksomhet.

Lederen av Stortingets transportkomitè Knut Arild Hareide (Krf) fi kk spalteplass i fl ere riksdekkende media hvor han etter-lyste fortgang i saken som lå til behandling i Finansdepartementet. Hareide hevdet at en rapport fra TØI (Transportøkonomisk in-stitutt) og en uttalelse fra det svenske Tull-verket underbygget at forslaget ville spare de reisende for unødige køer og samfunnet for 166 millioner kroner, uten at dette skul-le gå på bekostning av kontrollen.

I korthet innebærer forslaget at det på OSL innføres en særegen bagasjelogistikk for transittreisende fra utlandet til andre norske destinasjoner. Bagasjen skal hånd-teres direkte av OSL uten at den reisende skal måtte bære denne gjennom tollkon-trollen. De reisende skal gå gjennom toll-kontrollen kun med håndbagasje, for der-etter og kunne gå direkte til gate for videre reise innenlands. Kontroll av bagasjen skal gjennomføres separat i egen sone, uten at den reisende er tilstede.

NT fi kk spalteplass i denne saken i VG, amt en debattrunde med Hareide i Dags-nytt 18 med Hareide. Vårt hovedbudskap har vært faglig begrunnet med at å skille de reisende og deres bagasje vil føre til en dårli-gere tollkontroll som i sin tur kan true sam-funnssikkerheten. Et budskap som vi også fremførte da forslaget ble fremmet av Høyre i 2009. Forøvrig har vi også faglig støtte for vårt syn av både Statens Legemiddelverk, Mattilsynet, PST, politiet og etatsledelsen.

Vi fulgte saken videre opp i høst med et møte med Hareide. Han kunne fortelle at han i ettertid hadde fått mer fakta på bordet og at service og fl eksibilitet for den

På mange arenaer i 2011

side 21

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

reisende ikke skal gå ut over samfunnssik-kerheten og tollkontrollen.

Samferdselsdepartementet har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet. Navnet er også endret fra” One Stop Security” til ”forenklet transfer”. Vi er kjent med man-datet og sammensetningen av gruppa. Tollve-senet stiller her med to representanter hhv fra direktoratet og tollregion Oslo og Akershus. I tillegg stiller det tre fra politietaten og en re-presentant fra mattilsynet, foruten aktørene fra fl yplassvirksomheten. Gruppa skal levere en innstilling i juli 2012.

BudsjettEt annet tema vi har hatt oppe i vår poli-

tiske vandring er budsjettsituasjonen. I 2012 har vi reelt sett fått et kutt på tre millioner kroner. Ved fremleggelsen av Statsbudsjettet i år gikk blant annet politi, Pst og forsvar av med seieren. Disse etatene fi kk økte rammer knyttet opp til beredskap og styrket sam-funnssikkerhet. Dette er noe NT selvfølgelig hilser velkommen og ser svært positivt på. Problemet er at Regjeringen etter vår mening ikke ser helheten, når tollvesenet ikke blir tilgodesett med en eneste ekstra krone i for-hold til våre samfunnsbeskyttende oppgaver.

Tollvesenet er en naturlig støttespiller i håndhevelsen av terrorbekjempelse og sam-funnssikkerhet generelt. Vi er i realiteten den eneste myndighetsutøveren på grensen og har ansvaret for kontroll av all import og ek-sport av varer. Vi stilles stadig overfor nye ut-fordringer og ser at nye varer som medfører en trussel mot liv, helse og miljø er økende. Det er derfor svært skuff ende at Tollvesenet ikke var i Regjeringens tanker når de ønsket en satsning på økt samfunnssikkerhet.

Dette er noe vi har fremført overfor Fi-nansdepartementet i møte også. Vi ser med bekymring over de signalene som gis i for-bindelse med budsjettet for 2013 og årene fremover for hele statsforvaltningen. Jeg er kjent med at fl ere etater utfører regneøvelser i forhold til et fremtidig kutt. Tollvesenet tåler ikke mye kutt før det vil gå utover bemannin-gen og dermed aktivitetsnivået. Det meste av

midlene er bundet opp i lønn og andre faste utgifter. Om tollvesenet skal kunne opprett-holde, og ikke minst videreutvikle sitt arbeid er det helt nødvendig med en styrking av bud-sjettet. Vi har ett kjempe potensial til å utvikle og eff ektivisere inn og utførselsprosessene, med hensyn til blant annet hjemler, system-støtte, ressurser og kompetanse.

Vi har påpekt også dette i forhold til be-manning og fasiliteter spesielt i tollregionene Midt og Nord. Det er ikke merkelig at det er langt færre profi ttmotiverte beslag - når vi vet at kontrollfasilitetene er mangelfulle og at bemanningen er lav. Det er med an-dre ord en stor utfordring å gjøre en grundig kontroll på fl ere av grenseovergangene i disse områdene. Storskog har vi tatt opp spesifi kt da trafi kken har økt betraktelig samtidig som justissektoren satser med blant annet 8 nye grensekontrollør stillinger. Det er viktig at tollvesenet er på banen her, slik at vi ikke mister tjenestemenn til disse stillingene.

Lønns- og arbeidsvilkårI løpet av året har vi også fremforhand-

let en ny avtale om arbeidstidsbestemmel-ser i lokalforvaltningen. Det er en overdri-velse å si at vi er godt fornøyd med avtalen, noe som også fremkom i en protokolltil-førsel fra samtlige tjenestemannsorganisa-sjoner. Forhandlinger er å gi og ta, og jeg mener at vi kan leve godt med avtalen – i og med at det etter vår klare mening fort-satt er opp til de lokale parter til å frem-forhandle godtgjørelser ved spesielle behov etter bestemmelsene i hovedtariff avtalen.

Et spørsmål som har blitt diskutert mye den siste tiden er behovet for å søke unntak fra Arbeidsmiljøloven (AML). De tillitsvalgte skal påse at AML blir fulgt, noe som ofte har vist seg å være krevende. Flere tjenestemenn har ønsker om lengre vakter, blant annet for å få til en mer eff ektiv kontroll og bedre resultater. I tillegg er det mange som synes det er en stor fordel med lengre vakter, fordi det resulterer i lengre friperioder i den andre enden. AMLs bestemmelser er en vernelov, og forskning tilsier at lange vakter og mye

nattarbeid ikke er bra for helsen. Samtidig vet vi at i løpet av en lang vakt i tollvesenet, har man ofte mulighet til tilstrekkelig hvile mellom arbeidsøktene. Det er de sentrale parter på FAD/hovedsammenslutningsnivå som avgjør dispensasjonssøknadene. Jeg sy-nes vi nå har fått på plass en god praksis til å ta hånd om de søknadene som kommer nå. Medlemmene skal være klar over at de tillits-valgtes oppgave er å veie forholdet mellom god tjenesteyting, medlemmenes ønsker og verne ansvaret.

LønnsoppgjørÅrets lønnsoppgjør kom i havn gjen-

nom forhandlinger, og vi slapp å gå runden gjennom Riksmeglingsmannen. Vi var også tilfreds med at vårt hovedkrav om forbe-dret kjøpekraft for alle ble innfridd ved forhandlingsløsningen. Med en ramme på om lag 4 prosent kunne vi si oss fornøyd, da vi oppnådde noe mer enn privat sektor og med dette tok igjen noe av etterslepet. Innretningen på oppgjøret var god og samt-lige medlemmer fi kk minimum kr 7000,-.

I disse dager har NT begynt arbeidet opp i mot hovedoppgjøret 2012. Det er spennen-de tider vi går i møte, spesielt med tanke på det som skjer i Eurosonen. I og med at Nor-ge forhandler etter den såkalte frontfagsmo-dellen vil utviklingen i EU landene uten tvil påvirke oppgjøret. Debatten om det kom-mende lønnsoppgjøret har allerede begynt, og aktører fra så å si alle hold snakker om et moderat oppgjør. NT vil uansett følge sin strategi fra 2010 og følge med på lønnsutvik-lingen i forhold til sammenlignbare grupper.

Som overskriften tilsier, har vi i løpet av året vært på mange arenaer. Det er mye som ikke er nevnt i denne artikkelen, men jeg mener å ha belyst det vesentligste. En del av sakene tar vi med oss inn i 2012, og vi har et spennende år i møte!

Fredrik

I Finansdepartementet: NT har etablert fast årlig møte med Finansdepartementet.

side 22

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

Norsk Tollerforbund har i fl ere år mottatt ”nyhets-klipp” på papir for at vi skal kunne følge med i nyhetsbildet.

Norsk Tollerforbund har i likhet med YS betalt for elektronisk medieovervåkning siden 2009, men denne tjenesten har ikke fungert etter hensikten. YS satte derfor i vår ned et utvalg for å se på medieovervåk-ning. Utvalget forhandlet i slutten av au-gust ferdig en ny rammeavtale med fi rma Retriever AS som skal sikre at forbundet blir oppdatert om saker som er av betyd-ning for våre medlemmer.

Medieovervåking– VIKTIG HJELPEMIDDEL OGSÅ FOR TILLITSVALGTE!

Ny leverandør7. september var de aktuelle forbun-

dene på plass i YS-huset for å få presen-tert rammeavtalen. Kay Hellesøe og Lene Næss fra Retriever ga en god og tillitvek-kende presentasjon av sine produkter. Norsk Tollerforbund signerte avtalen 8. september, og etter kun få dager var den nye medieovervåkingen på plass. Løsnin-gen omfatter blant annet:• overvåking av viktige mediers nettsi-

der• mulighet til å defi nere egne søk• varsling av aktuelle saker til epost el-

ler sms• nyhetsarkiv, der aktuelle artikler blir

lagret• ”nyhetsfeed” til NT-nett – www.

Avtalen koster kr 1500,- pr. mnd eks mva,

Det er bare tre ting du trenger for å skape verdier:

En plan i hodet, en lidenskap i brystet og en bank i ryggen.

Lett å snakke med

Ft

Rb

Vld

hi

men etter min mening er dette en kostnad vi må ta for å kunne reagere raskt når et tema blir satt på dagsorden.

Arbeidsutvalget og sentralstyret vil om ikke lenge få tildelt brukerprofi ler for å kunne sette opp sine egne søk. Vi ber våre lesere også legge merke til ”nyhetsfeed’en” som står nederst til høyre på NT-nett. Hvis denne ruta er riktig satt opp, så trenger du ikke andre nettsteder enn www.norsktol-lerforbund.no :-)

Jon

side 23

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Tollvesenet har våren 2011 fornyet IA- av-talen og den er denne gangen skrevet under av både ledelse, Nav og forening. ( tidligere var det kun ledelse og NAV). Avtalen vide-reføres med tilhørende handlingsplan slik den har vært i 4 år, kun med få endringer. Grunnen til få endringer, er at Tollvesenet har hatt gode tall og sykefraværet kan vise seg å være på vei ned. Så hvorfor forandre noe som allerede er en suksess?

ArgumenterVi har fl otte treningslokaler og garde-

rober, vi har en fl ott bedriftshelsetjeneste med fysioterapeut i front, men selve tre-ningen menes det at vi må ta ansvar for selv. Kanskje det er på tide å vurdere dette en gang til.

I media er det mange som skriver og mener masse om temaet. Mange argumen-ter er for og mange er mot. Her handler det nok mest om vinklingen og hvor mye man egentlig vil ta tak i.

Argumenter mot trening i arbeidstiden er f eks at det er bare de som allerede trener som kommer til å benytte seg av det. Eller man kan ikke dekke de faktiske behovene hver enkelt måtte ha med «fellestrening». Skulle man det ville kostnadene blitt enor-me. Trening er noe hver enkelt må ta an-svar for selv.

FaktaMen hvilken vei vil tollvesenet gå? Har

vi prøvd alle muligheter? Har arbeidsta-kerne vist ansvar for egen helse, eller har de fått muligheten til å vise dette?

Uansett hvordan vi vrir og vender på ting, kan vi starte med hva som er fakta hos oss. Og det er for eksempel at MAN-GE i tollvesenet har stillesittende jobber og disse sitter foran pcen i fl ere timer hver dag. Dette kan ingen bestride. Man kan heller ikke bestride at denne typen jobb fører fort til rygg, nakke og skulderplager.

Så neste faktum, trening med fokus på rygg-og nakkeplager sammen med lettere trim vil i hvertfall ikke gjøre disse plagene større.

TirsdagstrimmenI Schweigaardsgate 15 trimmer fysio-

terapaut Katrine Ecker hver tirsdag og torsdag med ansatte som blant annet har dokumentert rygg og nakkeplager og som da får lov til å trene i arbeidstiden. Det er et fantastisk tilbud som deltakerne er utro-lig takknemlige for å få lov til å ta del i.

Men jeg tipper at det er fl ere enn disse som kunne ønsket eller trengt dette. Kan-skje de ikke trenger det akkurat nå, men mest sannsynlig vil det være forbebyg-gende og hvem vet hvilke kostnader vi da slipper i tollvesenet.

Hvis alle hadde muligheten til f eks en time i uka, enten i felles trening med fokus på rygg og nakke, alene trening eller bare en gåtur, er det overveiende sannsynlig at det vil gi en positiv eff ekt på den enkelte. Det er sosialt, det er forebyggende og det er trivselsøkende. Og alt dette vil neppe slå negativt ut på noen som helst statistikker.

Nå, ikke om tre årMålet er å få ned sykefraværet ytterli-

gere innen 2014. Den dagen IA- avtalen går ut, bør resultatene vise gode tall. Hvis ikke vil endringer i sykelønnsordningen måtte skje. Velferds Norge kan ikke fort-sette å betale for disse store fraværstallene alene. Dette har blant annet YS- leder Tore Eugen Kvalhem sagt klart i fra om.

Hvorfor kan ikke tollvesenet (som al-lerede er en av de fl inkeste i klassen) i hver-tfall prøve det. Vi har 3 år på å prøve alt, etter det kan det være for sent!

IA og trening i arbeidstidenIA og trening i arbeidstiden- HØRER DETTE SAMMEN?- HØRER DETTE SAMMEN?

Hvis man skal fi nne en felles tanke jeg vet kollegaer over hele landet har til temaet sykefravær og IA-avtale, så er det «trening i arbeidstiden». Det er et ønske og spørsmål som kommer opp i lunsjen med jevne mellomrom. Hvor-for kan vi også få lov til å prøve ut trening i arbeidstiden?

tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

Hver tirsdag: I TAD har de nå et ukentlig tilbud til ansatte med dokumenterte rygg- eller nakkeproblemer. Sammen med en fysioterepeut fra bedriftshelsetjenesten trener de en gang i uken - i arbeidstiden.

I NT: Litt trening forebygger skader og kan bidra til å redusere sykefraværet.

side 24

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

IA avtalens hovedformål er å forebygge og redu-sere sykefravær, styrke jobbnærværet og bed-re arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og fra-fall fra arbeidslivet.Tillitsvalgte har en viktig rolle i IA arbeidet, og skal være med på å utforme mål og tiltak gjennom lokale IA-avtaler og kontrollere at avtalen følges opp og evalueres og even-tuelt justeres. Det er viktig at også arbeids-taker er bevisst sitt ansvar etter IA-avtalen.

MedlemsmøteDerfor sto inklu-

derende arbeidsliv på agendaen på Personalfo-

reningens medlemsmøte 24. november 2011, nettopp

for å bevisstgjøre arbeidstakerne om sine plikter og rettigheter et-

ter avtalen og fokusere på hvordan den enkelte kan bidra til et godt arbeidsmiljø.

Kursdelen ble holdt på møterom-met Bua i første etasje. Stine Førlie fra

HR-seksjonen i TAD var først ute med et engasjerende innlegg om viktigheten av IA-avtalens betydning på arbeidsplassen. Hun innledet med at dersom IA skal lykkes, må arbeidet være forankret i ledelsen og lederne må engasjere seg i arbeidet. Den enkelte an-satte må samarbeide konstruktivt i utviklin-gen av arbeidsplassen og de tillitsvalgte må bidra gjennom engasjement og som part på lik linje som arbeidsgiver.

Hun pekte spesielt på at både arbeidsgiver og arbeidstaker på dette området har et gjen-sidig ansvar. Stine avrundet med konsekven-sene dersom vi ikke lykkes med målsettingen i IA-avtalen. Det kan blant annet få en negativ innvirkning på dagens sykelønnsordning.

Rollen som tillitsvalgtNT ved Jon Th esen hadde en frem-

stilling som gikk på rollen som tillitsvalg, regelverket og hvordan den tillitsvalgte kan påvirke arbeidsmiljøet og hva vernetje-nesten kan bidra med i forhold til å fi nne

Et arbeidsliv for alle som kan og vil bidra

MedlemsmøteDerfor sto inklu-

derende arbeidsliv på agendaen på Personalfo-

reningens medlemsmøte 24. november 2011, nettopp

for å bevisstgjøre arbeidstakerne om sine plikter og rettigheter et-

tet r avtalen og fokusere på hvordan dddedd n enkelte kan bidra til et godt arbeidsmiljø.

Kursdelen ble holdt på møterom-met Bua i første etasje. Stine Førlie fra

Personalforeningen i TADPersonalforeningen i TADKirsten Ofverlind, Kirsten Ofverlind, lokalforeningslederlokalforeningsleder

løsninger eller støtte en ansatt som av en el-ler annen grunn har behov for dette. Han hadde en annerledes vinkling på årsaker til sykefravær (se illustrasjonen nedenfor).

Flere av deltakerne nikket bekreftende til denne modellen og det er en interessant teori om hvordan sykdom kan oppstå over tid. Dette kan være med å skape bevissthet om hvordan man kan forebygge fravær. Jon rundet av sin del med en oppfordring til gå inn på nettstedet http/:inkluderende.no for at den enkelte enda bedre kan sette seg inn arbeidet om inkluderende arbeidsliv.

Alle kan bidraDet ble gitt stor applaus til begge bi-

dragsyterne. Tilbakemeldinger fra delta-kerne viser at budskapet ble presentert på en ryddig måte og det ble gitt gode og klargjørende svar på spørsmål fra medlem-mene underveis. Foreleserne var dyktige og inspirerende.

En fornøyd Kirsten Ofverlind kunne

Kurs fra NT: Jon Thesen rundet av sin kursdel med en oppfordring til gå inn på nettstedet http/:inkluderende.no for at den enkelte enda bedre kan sette seg inn IA-arbeidet.

Årsaker: En tilnærming til hva som kan skape sykefravær på jobben. Kilde: NAV

tollblad@online.no

3 % sparerente fra første kroneDu kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA

YS Medlemskort med MasterCard

Ingen uttaksbegrensninger Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort

H*K

Reklam

ebyrå 0511

dermed avrunde medlemsmøtet med en oppfordring til alle, om bidra til et godt arbeidsmiljø ved å vise hensyn og omtanke overfor kollegaer. Ta kontakt med kol-legaer som er sykemeldt og spør hvordan det går. Det kan ha stor betydning for den enkelte at andre bryr seg, og det kan hjelpe til med at vedkommende kommer raskere tilbake på jobb. - Absolutt alle kan bidra til et godt arbeidsmiljø.

Og etter møtet ble det servert varm julemat med tilbehør på kantinen, og det ble en meget hyggelig kveld i beste IA-ånd.

Kurs fra TAD: Stien Førlie fra HR-seksjonen holdt et engasjerende innlegg om IA-avtalens betydning på arbeidsplassen. Hun slo fast at dersom IA ska lykkes, må arbeidet være foran-kret i ledelsen, og lederne må engasjere seg i arbeidet.

Velkommen til bords: Leder i Personalforeningen, Kirsten fverlind, ønsket velkommen til julemidagen etter kurset.

Stort oppmøte: På kursdelen (over) var det mange som møtte opp. Like folksomt var det naturlig nok på julemiddagen (under).

side 26

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

Det er Aftenposten som kårer årets Oslo-borger. ”Utmerkelsen deles ut fordi Af-tenposten vil anerkjenne enkeltpersoners innsats for byen vår,” skriver avisa.

Sto nær eksplosjonenBussjåfør Veseljko Bajic, som er med-

lem av YS-forbundet YTF (Yrkestrafi kkfor-bundet), sto på Stortorvet, noen få meter fra Grubbegata, da bomba sprang. Bussen bølget i lufttrykket, og han forsto raskt at det måtte være en bombe av stort format. Han ventet litt, så kjørte han videre inn i Grubbegata. Her lå en grå sky over hele gata, fram mot der bomba hadde gått av.

Ruta videre gikk over mot Akersgata. Her var det helt stopp, og han ba passasje-rene stå av. Bajic forteller om et ubeskrivelig kaos, med skadde og døende mennesker, med glass og oppsplintret treverk overalt.

En krigssone– Det så ut som en krigssone. Så kom

en ambulansesjåfør bort og spurte om jeg kunne frakte sårede, og det sa jeg selvføl-gelig ja til. Alle ville vel gjort det, sier han. Det tok en halvtime å fi nne skadde og få dem inn i bussen. Den ble etter hvert fylt opp med 15-20 sårede, tre-fi re av dem lå på gulvet.

Han husker særlig en kvinne som satt helt foran med blodige hender og klær og gråt.

– Jeg har tenkt mye på henne, hadde hun mistet noen, var hun i sjokk? Jeg vet ikke.

– Først var det meningen at jeg skulle kjøre dem til Ullevål, men jeg ble omdi-rigert til Legevakta. Jeg fi kk eskorte av en ambulanse. Så lenge jeg kjørte greide jeg å gjøre jobben min. Men da jeg kom tilbake til trafi kkledelsen i Unibuss, hadde jeg det ille, sier Veseljko Bajic.

Bildene som kverner i hodetNormalt er han en rolig person, som

ikke får panikk. Men dette var noe uten-om det vanlige. Etter hvert kom Leif Arne Myhre, leder i YTF lokalt. De to snakket lenge sammen og Bajic fi kk fortalt det han hadde opplevd. Det hjalp litt.

Han valgte å ikke sykmelde seg, og tror i ettertid at det var den beste løsningen.

– Å gå for seg selv og tenke på det som hadde skjedd, ville ikke gjort meg noe godt, sier han.

Etter hvert ble det intervju med Dags-revyen og Aftenposten. De første ukene

Nominert til årets Oslo-borgerNominert til årets Oslo-borger

kvernet bildene inni hodet hans døgnet rundt. Han så for seg hendelsene, igjen og igjen. Nå går det litt bedre.

– Stem på livredderneBajic ble invitert til minnestund i Spek-

trum, det var også en sterk opplevelse. Og nå er han nominert til årets Oslo-borger i konkurranse med blant andre ordfører Fa-bian Stang. Slik heter det i nominasjonen: ”Harpreet Singh Karir, som kom løpende fra OBOS på Hammersborg torg for å hjelpe til i kaoset minutter etter bombe-angrepet. Han er nominert sammen med Veseljko Bajic, som kjørte 37-bussen, og som brått steppet inn som ”ambulanse-sjåfør” og kjørte fra Regjeringskvartalet til Legevakten med skadede mennesker.”

Bajic har to unge døtre som bor i Sve-rige. Han måtte vente noen dager til han hadde fått roet seg ned før han turte å for-telle dem hva som hadde skjedd.

22. juli har brent seg inn i de fl este, kanskje for bestandig. For bussjåfør Veseljko Bajic var dette dagen da han gjorde om leddbussen til ambulan-se og kjørte 15-20 sårede til Legevakta. Nå er han nominert til årets Oslo-borger sammen med en annen redningsmann. tekst og foto: Bente Bolstad/YTF

side 27

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Formidlingsmester i økonomiFormidlingsmester i økonomi

Den norske modellen beskytter mot økono-misk krise.– De høye sysselset-tingstallene betyr mer for den norske økonomi-en, enn økningen i antall trygdede, sa professor i samfunnsøkonomi, Kal-le Moene.

tekst: Siv M. Bjellandfoto: Erik Norrud

– Vi sutrer over at det mange på trygd. At et økende antall unge går på trygd er ikke bra, men trygdetallene er feil tall å foku-sere på. Vi må samtidig se på at vi har den høyeste deltakelsen i arbeidslivet, og det er bra. Det er disse høye sysselsettingstallene vi må legge vekt på. Når vi har et sikker-hetsnett med gode trygdeordninger er det naturlig at noen benytter seg av dem, sa den nyslåtte doble prisvinneren og profes-sor ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, på YS-konferansen.

– Trygdetallene øker fordi sikkerhets-nettet virker. Men kanskje er det også bra

at vi sutrer når tallet på trygdede øker, for-di den stadige oppmerksomheten på pro-blemene gjør at de forblir små, sa Moene.

God krisemedisinDen nordiske eller norske modellen med

kollektive forhandlinger har gitt et samfunn med små økonomiske forskjeller fra 1930-tal-let og fram til vår tid. En pussighet er at det var arbeidsgiversiden som i en tidlig fase var pådrivere for de kollektive systemene.

– Det er ikke så lett å si dette, for det skal gjerne se ut som om arbeidsgiverne har gitt etter for press fra fagforeningene, poengterte Moene.

Han påpekte at et godt organisert ar-beidsliv er en god resept mot økonomiske problemer, og virker forebyggende for å komme raskere ut når krisen først rammer.

– Måten vi organiserer lønnsoppgjørene på har gitt vekst av nye jobber, høyere inn-tekter i det private som har presset opp løn-nen i andre bransjer. Krisen kommer av at en voksende sektor som folk ikke vil fi nan-siere. De landene som er dårlig samkjørt i arbeidslivet får større problemer i krisetider. Dette gjelder Spania, Hellas, England. Den norske modellen er årsaken til at Norge ikke har disse problemene, sa Moene.

– Vi ligger ganske godt an, mente han.

Kostbar og nødvendigEt problem som rammer de rike

landene er at de kan ikke erstatte dyr ar-beidskraft med billige maskiner for å ut-føre sosiale tjenester og velferdstjenester. Derfor fortoner off entlig sektor seg som dyrere, mens vareproduksjonen blir stadig billigere. Det kan forklares med struktur-forskjeller i måten arbeidet organiseres på.

– Det er vanskeligere, men ikke umulig å eff ektivisere off entlige tjenester, sa Moene og brukte et symfoniorkester som eksempel. De kan ikke spille fortere i oppgangstider.

– Det er en utbredt misforståelse at sektorer som ikke har produksjonsvekst ikke er så viktige, sa han.

Europamester i sysselsettingHøy yrkesdeltakelse er viktig og her lig-

ger Norge på toppen i Europa, mens Italia, Hellas, Spania og England sliter med lav sysselsetting. Den aller største forskjellen gjelder andelen kvinner i arbeidslivet.

– Det at så mange norske kvinner del-tar i arbeidslivet gjør det lettere å fi nansiere velferdsordningene. I et land som Italia er kvinnene hjemme, og kan ikke være med å fi nansiere sosiale ordninger, sa Moene.

Kalle Moene er kjent for sin forskning på hvordan den nordiske velferdsmodel-len både skaper sosial trygghet, lav ar-beidsledighet og økonomisk vekst. Hans kunnskaper er etterspurt av utenlandske statsoverhoder, statsministre, politikere fra høyre til langt ut på venstresiden og alle partene i arbeidslivet.

Kalle MoeneProfessor i samfunnsø-konomi, Kalle Moene, er leder for det anerkjente forskningssenteret ESOP-senteret ved det samfunns-vitenskapelige fakultetet i Universitet i Oslo. Han ble nylig tildelt to priser: Fors-kningsrådets formidlings-pris og Akademikerprisen.

side 28

Norsk Tollblad nr. 6-2011

Norsk Tollerforbund

“Har De problemer med bruttonasjonalproduktet Deres, herr President? Vel, slipper De kvinnene til, kan det hende saken ordner seg.”

tekst: Helle Stensbak, sjeføkonom, YS

En slik setning, ubehagelig som den er, har neppe falt over konjakken på internasjo-nale toppmøter. Likevel reises temaet på årsmøtet som Verdensbanken og IMF av-holder til helgen.

Økonomisk vekstVekst i BNP lar seg vanligvis ikke ord-

ne ved enkle grep, men dette politiske gre-pet er tuftet på en dyp innsikt: Likestilling lønner seg. Også økonomisk.

Får kvinner like muligheter som menn, utløses betydelige krefter til økonomisk vekst, både i mikro- og makroøkonomisk forstand, både på kort og lang sikt. Man-ge land kan til og med få økt økonomisk vekst bare ved å fj erne hindrene for kvin-ners verdiskaping.

Slike tanker fi nner man i World De-velopment Report, som ble lansert forut for årsmøtet, der likestilling blir et hoved-tema. Rapporten sier at økt inntekt hos kvinner øker utdanningsnivået til barna, som igjen øker framtidig produktivitet. Fjerning av diskriminerende forskjeller mellom kvinner og menn vil øke produk-sjonen av mat og andre varer i fattige land med 3 til 25 prosent.

Diskriminering taperDette er sammenhenger vi lenge har

hatt mistanke om. Kaster man et blikk rundt på verden, ser man at land med omfattende kvinnediskriminering ofte er svakere økonomisk utviklet enn land der kvinners økonomiske stilling er sterk. Med unntak av noen små, rike oljeland som har både kvinnediskriminering og økonomisk velferd, er hovedbildet at land som benyt-ter kvinners talent og arbeidskraft i en re-lativt ordnet økonomi, også er økonomisk vellykkede.

”Alltid jobbet”Hva kan det skyldes? Jeg vil ikke spe-

kulere på årsaker, men se på samvariasjon. Teknologisk framgang regnes som det viktigste bidraget til vekst. Her har vitter-lig menn bidratt mest, oppfi nnsomme og teknisk anlagte som de gjerne er. Det kan tyde på at det er menn som bidrar til økt verdiskaping. Hva er det da med kvinners arbeid som kan trekke bruttonasjonalpro-duktet enda lenger opp?

“Uansett hva de prøver å fortelle deg, Helle, så glem aldri dette: Kvinner har alltid jobbet!” Min mormors bestemthet gjorde inntrykk da jeg var fj orten og hun serverte julekake og kakao på et lunt kjøkken. Da jeg mange år senere leste i læreboken i ma-kroøkonomi at “den økonomiske veksten skjøt fart på syttitallet fordi kvinnene be-gynte å jobbe”, sto hennes utsagn i veien for lærebokens. Hun hadde rett. Kvinner har alltid jobbet, de har bare ikke alltid fått betalt. Læreboken burde sagt “tok lønnet arbeid” i stedet for “begynte å jobbe”.

Sløser med gratis arbeidskraftVerdensbanken avdekker likestilling

som en økonomisk institusjon som bidrar til vekst. Rapporten viser fl ere sammenhen-ger, men følgende, enkle resonnement un-derbygger også resultatet: Når noe er gratis, er det heller ikke så farlig om man sløser.

Slik også med kvinners arbeidskraft. Den er ofte ubetalt, -det vil si gratis, man-ge steder i fattige land. Det var den også i vesten, tidligere. Likevel produserte kvin-ner velferd. Den ble bare ikke målt i BNP.

Og arbeidskraften ble sløst med.Skal en lønn betale seg, må produktivite-

ten ligge på et visst nivå. Det var kanskje det som skjedde med økonomien da kvinnene rykket ut i lønnet arbeid? Produktiviteten økte, fordi det ikke lenger var likegyldig hvor mange timer man brukte på et stykke verdi-skaping. Uten å spekulere på hva som kom først av lønn og produktivitet, kan man anta at kvinners styrkede stilling gikk sammen med økonomisk vekst og økt velferd, hvor lønnen ble et disiplinerende element som motvirket sløsing og opprettholdt den økte veksten.

Gir økt produktivitetKvinnediskriminering fi nnes i de fl este

samfunn, men jo mer omfattende den er, jo mindre utviklet er økonomien. Hvorfor er drivkraften til å diskriminere kvinner så sterk? Beskytter menn sine privilegier solidarisk, på kvinnenes bekostning? Er det enklere å være mann i et kvinnediskriminerende samfunn? Og hvis så, er det økonomisk lønnsomt? Nei, ikke hvis vi ser på velferd eller BNP.

Kan likestillingens økte velferd forkla-res kun av kvinnenes verdiskaping, eller skjer det også noe med mennene? Oppstår en samspillseff ekt? Har menn et konkur-ranseinstinkt som gjør at de yter mer når de møter konkurranse fra kvinner? Får li-kestilte samfunn dyktigere menn?

I så fall kan veksten forklares i økt produk-tivitet fra både kvinner og menn. Uansett er det bra for økonomien i et land at det er pro-duktive menn og kvinner som får høy status, og ikke ideer eller tradisjoner som gir menn privilegier for å være bare det, - altså menn.

Økonomisk lønnsomtØkonomisk lønnsomt

side 29

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

tekst og foto: Liv Hilde Hansen, YS

Spanske Ana Ferrater var en av de som tok i mot både hvit vaskebøtte og informasjon da kampanjen handlehvitt.no startet opp 1. november.

Ikke så vanskelig– Det er enklere å følge lover og regler

og handle hvitt enn folk ofte tror, sier YS-rådgiver Goran Scekic.

Etter å ha vært oppe i otta for å mar-kere starten av kampanjen på TV2s God Morgen Norge-sending, var det klar for ny innsats på Karl Johan tirsdag formiddag. Utstyrt med hvite vaskebøtter og rikelig med informasjonsmateriell var represen-tanter for Skatteetaten, YS og LO klare for å spre budskapet til forbipasserende på Karl Johan: Det er enklere å handle hvitt enn vi synes å tro!

– Mange tror det er så tungvint å følge lover og regler, enten de skal få vas-ket huset eller få utført håndverkerarbeid hjemme. Det er ikke så vanskelig, forklarer Jon Arild Ruud fra Skatteetaten til Anne Aaserud.

Lærte noe nytt– Så jeg kan kjøpe hjelp il vask i huset

for fi re tusen kroner i året uten at det skal beskattes? Det visste jeg ikke. Beløpet er økt fra to tusen kroner ja… Det er kjekt å vite! Da har jeg lært noe nytt, sier Aaserud.

– Du vet, jeg jobbet som ligningsfunk-sjonær en gang. Men til og med jeg synes det er tungt å sette seg inn i skattereglene, betror hun.

– Nei, dette var en både morsom og nyttig kampanje!

– Det er ikke så vanskelig å handle hvitt som folk ofte tror, forklarer Jon Arild Ruud fra Skatteetaten til forbipassernde Anne Aaserud.

Høye skatter– Det er så høye skatter her i Norge,

mener spanske Ana Ferrater og tar i mot både bøtte og informasjonsmateriell fra YS-rådgiver Goran Scekic.

– Men har du refl ektert over hva du får igjen for skattepengene; gratis skole, hel-setjenester, dagpenger ved arbeidsledighet og så videre.

– Nei, men det er jo sant. Velferdssys-temet er faktisk bedre her i Norge enn i Spania, medgir hun og rusler av sted med en hvit bøtte i hånda.

20 milliarder tapt– På grunn av svart økonomi unndras

trolig 20 milliarder hvert år i tapte skatte-inntekter for det off entlige. En konsekvens av dette er at vi taper betydelige midler, som vi kunne brukt til bygging av skoler, veier, sykehjem osv. Dette er et alvorlig samfunnsproblem som vi må bekjempe med alle midler. Handlehvitt.no er et godt steg på veien, spesielt i forhold til å opplyse folk om hvor lett det faktisk er å handle hvitt, sier Scekic.

Tom Runar Olsen tar gjerne i mot både bøtte og informajon. Han jobber som vaktmester og er skråsikker på at det

Skatteetaten

er umulig å få bukt med svart arbeid:– Det er bare sånn det er. Vi får ikke

slutt på det. Det handler vel om at folk vil spare litt penger her og der, og derfor kjø-per svart arbeid, sier han, men tar gjerne i mot både bøtte og brosjyre.

På hanldehvitt.no kan du ta lynkurs i hvordan du holder deg innenfor lover og regler, enten du skal kjøpe hjelp til vask i huset eller håndverkerhjelp.

– Enklere enn du tror– Enklere enn du tror1. november var det kampanjestart for handlehvitt.no, et opplysningsarbeid i regi av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ). YS er samarbeidspartner i kampanjen. - Det er enklere å følge lover og regler og handle hvitt enn folk ofte tror, sier YS-rådgiver Goran Scekic.

Kampanjestart: Spanske Ana Ferrater var en av de som tok i mot både hvit vaskebøtte og informasjon da kampanjen handlehvitt.no startet opp 1. november.

side 30

Norsk Tollblad nr. 5-2011

Norsk Tollerforbund

I følge FNs befolkningsstatistikk er vi om-trent syv milliarder mennesker på jorden i 2011. Befolkningsveksten er beregnet å stige til ni milliarder i 2050. Miljø- og klimaforskning viser at vi allerede i dag er i ubalanse. Senter for klimaforskning, Ci-cero, mener å kunne tallfeste en ubalanse som startet en negativ trend allerede på 1960-tallet.

Begrensede ressurserBefolkningsveksten vil, i følge WWF-

Norge, over tid tvinge oss til en mer rettfer-dig fordeling av ressursene i verden. Kampen mot fattigdom, tilgang til mat, skoleordnin-ger, helsetjenester og lønnet arbeid er en for-utsetning for fortsatt verdiskaping.

Regjeringen presenterte i 2003 en na-sjonal handlingsplan for bærekraftig utvik-ling. Den beskrev en økende aksept, både i Norge og internasjonalt, for at verden står overfor en bærekraftutfordring. Be-grenset tilgang til sentrale ressurser, som olje, ferskvann, skog- og jordbruksområ-der, vil tvinge frem betydelig endringer i eksisterende produksjonsmåter og dagens næringsstruktur.

– Grønn økonomi og det vi karakteri-serer som grønne arbeidsplasser vil skylle over norsk og internasjonal økonomi i årene fremover. Ressursmangel og mil-jøhensyn vil drive utviklingen fremover. Dette vil tvinge oss til å fi nne nye løsnin-ger innenfor alle områder i samfunnet, sier Rasmus Reinvang fra Econ Pöyry.

Endring kan gi fortjenesteDet er fl ere måter å angripe utfordringe-

ne på: Å se på utslippskutt og ressursbegrens-ninger som en kostnad for oss forbrukere og bedrifter, der det billigste tiltak bør komme først. Og å erkjenne nødvendigheten av å posisjonere norske bedrifter i en økonomi og en samfunnsstruktur i radikal endring.

I et slikt perspektiv kan det være mye å vinne for norsk næringsliv, dersom man lykkes med å ligge i forkant av utviklingen.

– Selv om vi har mange fornybare res-surser i Norge, og som i utgangspunktet kan være bærekraftige, viser realitetene at vi i stor grad forbruker mer enn det som er forsvarlig, sier Reinvang.

– Det samme gjør andre land, uavhen-gig av om de er rike eller fattige. Finans-krisen kan bidra til å velge en mer grønn retning. Våre beregninger viser omtrent 90 000 mennesker her i landet i dag er sys-selsatt innenfor det som kan betegnes som grønne arbeidsplasser. Innen 2020 bør grønne arbeidsplasser og norsk verdiskap-ning omfatte minimum fem prosent av brutto nasjonalprodukt, mener Reinvang.

Grønn økonomi kan på den ene siden være næringer som leverer fornybar energi, miljøteknologi, kollektivtransport, miljø-styringssystemer og lignende.

På den annen side kan grønn økonomi være næringer som har miljøfokus i sin pro-duksjon. Skal denne siste kategorien nærin-ger kunne regnes innenfor begrepet «grønn økonomi», må miljøregnskapet gjennomfø-res i hele bedriften, eller produktets livssy-klus, og ikke bare være på enkeltområder i produksjonen, i følge Econ Pöyry.

En klarere grønn defi nisjonGjennom den rapporten Econ Pöyry

nå ferdiggjør, har YS ønske om å beskrive hva som legges i begrepet grønn økonomi, og hva som skal kunne betegnes som grøn-ne arbeidsplasser.

Norske myndigheter har uttrykt store ambisjoner for grønn økonomi. Ifølge So-ria Moria-erklæringen fra 2005 skal Norge være «en miljøvennlig og verdensledende energinasjon» og «Grønne arbeidsplasser innenfor energiproduksjon og miljøtekno-logi skal bli en ny vekstnæring i Norge».

I et tverrpolitisk forlik på Stortinget i 2008 ble det fastsatt ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp i Norge innen 2020. Som en følge av dette har Re-gjeringen gjentatte ganger varslet en stor-tingsmelding om klima (klimameldingen). Denne er nå utsatt på nytt frem til 2012.

Mindre synlig– Norsk økonomi er i vesentlig grad

basert på fossil vekst gjennom store pe-troleumsinntekter, samt petroleumsre-latert sysselsetting og verdiskaping. Når naturressursene i tillegg er store, blir kli-makrisen mindre synlig og vårt behov for omstilling kan kanskje virke unødvendig, påpeker Rasmus Reinvang.

– Energieff ektivisering er en viktig del av verdensøkonomien, og markedet for måling og styring av energiforbruk er internasjonalt et modent marked i sterk vekst. Norges gode økonomi, sammenlig-net med mange andre land, gir oss et godt utgangspunkt og et stort potensiale for å posisjonere oss i den fremtidige megatren-den grønn økonomi presenterer, sier han.

Grønn megatrendGrønn megatrendPå oppdrag for YS utarbeider Rasmus Reinvang i Econ Pöyry en rapport om grønn økonomi og grønne arbeidsplasser. Samtidig har miljø kommet i skyggen av økonomiske krisetider den siste ti-den. Utfordringene knyttet til en bærekraftig frem-tid er derfor både store og mange.

tekst: Trygve Bergsland foto: Erik Norrud

Potensiale: Rasmus Reinvang mener grønne arbeidsplasser vil kunne gi god fortjeneste

side 31

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Ønsker å fortsette i arbeid etter rett til pensjonOver halvparten av de spurte i Norsk seniorpo-litisk barometer kan ten-ke seg å jobbe etter at de har fått rett til pensjon. Men fl ertallet av bedrif-tene har ingen strategi for hvordan man skal beholde og videreutvi-kle seniorer.

tekst og foto: SSP

Andelen som ønsker å jobbe etter man får rett til pensjon har steget jevnt og trutt de siste årene, fra 34 prosent i 2004 til 54 prosent i dag. Hele 66 prosent av arbeids-takere over 60 år ønsker å fortsette i jobb etter at man får rett til pensjon. Det viser Norsk seniorpolitisk barometer for 2011.

Ressursene er viktig– Tallene viser at det er et betydelig po-

tensial for norsk arbeidsliv til å få seniorer til å stå i arbeid etter at de får rett til pensjon. Klarer virksomhetene dette, vil de få tilgang til arbeidskraft med rikholdig kompetanse og erfaring. I et arbeidsliv med tøff konkur-ranse om ressursene er dette viktig. Likevel kan tallene bli enda bedre, sier direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud.

Flertallet har ingen strategiFunn fra Norsk seniorpolitisk barome-

ter viser at halvparten av alle virksomheter fortsatt ikke har en strategi for hvordan den skal beholde og videreutvikle seniorer.

– Andelen ledere som svarer dette har vært tilnærmet uendret siden 2007, sier Østerud.

Forskning og undersøkelser viser at en strategi i forhold til å beholde seniorer på arbeidsplassen ikke bare handler om senio-renes ønske om fl ere fridager og mer fl ek-sibel arbeidstid. I all hovedsak handler det om å bli sett på arbeidsplassen, få mulighet til å lære mer og ikke minst ha spennende utfordringer i arbeidslivet.

– Dette er viktig å ta tak i for å få de ansatte til å stå lengst mulig i arbeidslivet, forteller Østerud.

Datamestring økerNorsk seniorpolitisk barometer viser at

stadig færre ledere mener at eldre arbeids-takere har problemer med å følge med i den teknologiske utviklingen, spesielt med å mestre data og PC.

– I årets undersøkelse faller andelen som mener arbeidstagere over 50 år har dårligere evne til mestre data og PC med 11 prosentpoeng, men det er fortsatt be-kymringsfullt at 56 prosent av lederne fortsatt har denne oppfattelsen, sier Øst-erud.

Høyere alderUndersøkelsen viser at ønsket alder før

de trer helt ut av arbeidslivet har steget fra 63,2 år i fj or til 65 år for 2011. Dette er den kraftigste økningen i alder som noen gang er målt. Dette tallet har heller aldri vært høyere.

– En annen gledelig tendens er at tallet for ønsket pensjoneringsalder er enda høy-ere for de som allerede har passert 60 år. De ønsker å tre helt ut av arbeidslivet ved 66,8 år, noe som er betydelig høyere enn forven-tet pensjoneringsalder i Norge i dag. Tallet understreker at dagens seniorer er spreke og har god arbeidslyst, avslutter Østerud.

SSPOm Norsk seniorpolitisk barometer• Norsk seniorpolitisk barometer kartleg-

ger holdninger på det seniorpolitiske området i arbeidslivet og hvordan disse endrer seg over tid.

• Undersøkelsen er utført av Synovate på oppdrag fra Senter for seniorpoli-tikk (SSP). 1000 yrkesaktive og 750 bedriftsledere er forespurt i undersø-kelsene.

Senter for seniorpolitikk (SSP)er et nasjonalt kompetansesenter som ar-beider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i arbeidslivet. Seniorpolitikk i arbeidslivet bygger på en grunnholdning om at seniorer er en ressurs med verdifull kom-petanse som arbeidslivet trenger, og at men-nesker lærer og utvikler seg gjennom hele yrkeslivet. Seniorpolitikk er således en natur-lig del av en virksomhets personalpolitikk.

SSP koordinerer og bidrar til samarbeid om seniorpolitiske spørsmål med myndigheter, partene i arbeidslivet, virksomheter og per-sonalfaglige organisasjoner. I tillegg initierer og støtter senteret forsknings- og utviklings-prosjekter innen fagområdet.

Vårt samfunnsoppdrag: • synliggjøre seniorene som en viktig res-

surs for norsk arbeids- og samfunnsliv• skape større seniorpolitisk bevissthet

i samfunnet, i arbeidslivet og hos den enkelte senior

• bidra til at fl ere virksomheter integrerer seniorperspektivene i personalpolitikk og ledelse slik at norsk arbeidsliv kan nå målet om høyere yrkesaktivitet blant eldre arbeidstakere (IA-avtalens delmål 3)

I dag er fl ere enn 30 ulike organisasjoner, in-kludert aktørene i arbeidslivet, tilsluttet SSP.

Fra venstre: Per Erik Solem, forsker i NOVA, Erik Dalen, direktør i Synovate og Kari Øst-erud, direktør i Senter for seniorpolitikk.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest. Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.

Alt det du gjorde, vil barnet dittogså gjøre – pluss litt til