norsk tollblad utgivelse 03-2013

03/2013 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

NTBUFNTBUFavviklesavvikles

side 2

Norsk Tollblad nr. 3-2013

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik [email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktr:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rdgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

Trykkeri:Mklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2013

Redaksjonen avsluttet:21. juni 2013

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:14. august 2013 eller etter avtale med redaktr

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 3-2013

Steinar MK

En spennende uke i Riga side 6-9Reportasje om Baltikum fra NTs reiselivsreporterNTBUF er historie side 10-13Det er bestemt at fondet skal avvikles - hva skjer n?Norden skal ha statsforvaltning i verdensklasse side 18-19Rapport fra NSO-konferansen i TromsFerietid side 23-26Alt du trenger vite om dine rettigheter i ferienLyden av en kvinnes stemme... side 29Fra stemmerettsjubileetTroms 2013 side 31-34Det har vrt tollercup i Nordens ParisTollvesenet i Mly side 36-39Alle ansatte har sluttet ved det eneste tollkontoret i Sogn og FjordanePolitikk til frokost side 44-46De siste frokosmtene fr sommerenIA-avtalen side 47Positivt at nedgangen har stoppet opp

Red.Anm side 2Redaktrens blikk p verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetAktiv lrdag ved Sandefjord tollsted side 14-15Leserbrev fra Magnus T. stlie

Lnn i himmelen side 20-21Leserbrev fra Brre BergHalvmaraton i Brssel side 22Leserbrev fra Larissa Aspheim

Etterutdanning og kurs side 28For egen regning av Anne Beate Riegelswww.toll.no - for hvem? side 30Leserbrev fra Anita Grandal

Er vi tiltrekkende? side 35For egen regning fra Merete NicolaysenUnder Lupen side 4Nok er nok - utsettsordningen blir juridisk vurdertMin Forening side 16-17Keiserens nye klr - innlegg fra MNTMin Forening side 40-41En gledelig dobling av bemanningen p Grenland - innlegg fra SNT

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

6-96-9

10-1310-13

EERRRNNDDDNNRRRFFAAALLFFFTTDDDTTAAAPPDDDIAAPPP

RRRRRKKFFFAALLLe

LLLLLeHHLLLe

EEFFFwwLLLe

EEFFFUUNNNMMKKKMMEEE

Snakke litt med megNorsk Tollerforbund sker alltid fi nne gode lsninger ved snakke sammen - formelt eller uformelt.

Forhandlinger er en prosess hvor to eller fl ere parter med delvis motstridende interesser forsker fatte en felles beslutning - det vil si bli enige! I arbeidslivet er det en rekke omrder som lovregulerer hvor arbeids-giver og arbeidstakerorganisasjonene SKAL forhandle.

Nr det er snakk om forhandlinger mellom fag-forening og arbeidsgiver skal det kommes til enighet. Hvis ikke er det brudd, og da skal saken lftes til en hyere instans - i vrt tilfelle til Finansdepartementet eller Fornyings og Arbeidsdepartementet (FAD), av-hengig av sak. Det er ikke et tegn p godt arbeidsmilj og mlrettet forhandlingsklima mtte la departemen-tene bestemme hvordan etaten skal gjre tingene in-ternt. De fl este ser helst at man feier for sin egen dr.

NT opplever at det fre forhandlinger er blitt stadig vanskeligere. I stedet for fokusere p bli enige om en god lsning - ender det altfor ofte opp med fi ntolking (og ofte VID tolkning) av jus og regelverk. Og det om NT i det hele tatt er blitt tatt godt nok med i de prosessene de har krav p f delta i. Slikt forhandlingsklima drar fokus vekk fra mlet, et ml som arbeidsgiver og fagforening of-test har til felles. Et godt utgangspunkt for forhandlinger br vre erkjenne at det ikke dreier seg om ha eller skape konfl ikter, men fi nne lsninger sammen!

Nr to eller fl ere parter setter seg ned ved forhand-lingsbordet har man i grunn bare to valg: samarbeid eller konkurranse (konfl ikt). I enkelte forhandlinger kan det virke som om mlet om ivareta egne interes-ser ofte blir forstyrret av et nske om sl motparten. I en konkurranse blir det alltid n vinner - og dermed ogs en taper. Og ingen liker tape!

En kan imidlertid vinne enhver forhandling - og pa-radoksalt nok likevel tape. Dette fordi det ofte er bedre f en rimelig andel av en stor kake gjentatte ganger, enn all-tid f den strste andelen av en liten kake. Om den ene parten stadig vinner vil den andre parten bli mer kon-kurransevridd og samarbeide mindre. Alle vil jo ha kake!

For eksempel kan partene i mange forhandlinger utnytte at de ofte prioriterer ulikt p ulike konfl iktdi-mensjoner. Ved gi i saker som er av mindre viktig-het, mot f gjennomslag i saker av strre viktighet, kan partene f tilfredsstilt sine interesser bedre enn ved inng kompromiss i alle saker.

NT nsker fi nne gode lsninger begge parter kan leve med, og ikke at all forhandling skal ende opp som konkurranser hvor det viktiste er kunne si i etterkant at man har vunnet. Men om det er der vi m vre for ivareta vre medlemmers interesser kan vi love arbeids-

giver at vi er godt for-beredt, godt trent og har muskler vi vet kommer til pfre mer skade enn vi nsker pfre noen. For m vi ,s kon-kurrerer vi fr vinne!

...og for vrig...lnna skal opp!

23-2623-26

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Fredrik Sttvig

er veldig fornyd med at medlemsmassen ikke var mer splittet i sprsmlet enn den faktisk var. Det betyr at vi n kan jobbe mot en avviklingsprosess vel vitende med at vi har et stort fl ertall i ryggen.

Informasjon om prosjektet fi nnes p etatens in-tranett, men kort fortalt har toll- og avgiftsdirek-tren bestilt en gjennomgang av etatens tele-fonilsning. Dette kan munne ut i organisatoriske endringer for sentralbord, infosenterene og callsen-trene. Selv sitter jeg i styringsgruppen. Ved opp-start av prosjektet hsten 2012 ble det planlagt at prosjektrapporten fra kartleggings- og analysefasen skulle vre ferdigstilt innen 2. april 2013. I mars ble det informert om at arbeidet var forsinket. Ny frist for ferdigstillelse ble satt til fr sommerferien.

Nr dette bladet leses er allerede sommeren her og det er bare beklage at styringsgruppen ikke har sett det mulig ferdigstille arbeidet. Dette er veldig uheldig, spesielt ovenfor de som er direkte involvert, og som naturlig nok vil fle en usikker-het for egen arbeidssituasjon. Jeg skal forske bidra til at vi snarest mulig etter ferien kan komme til en beslutning. Jeg vil samtidig presisere at om prosjektet vil foresl organisatoriske endringer, s skal saken forhandles med Norsk Tollerforbund.

Til slutt et lite hjertesukk. Vi registrerer i enkelte regioner at man sliter med medbestemmelse, at hovedavtalen ikke fl-ges og at man m mase seg til samarbeidsformer som er regulert. Om du ikke allerede har lest re-daktrens blikk p verden p side to, s oppfordrer jeg til gjre nettopp det!

Med dette nsker jeg alle vre medlemmer og lesere en riktig god varm, lang og innholdsrik sommer, og god lesing!

og for vrig...lnna skal opp

Fr vi alle sammen tar en velfortjent som-merferie, tenkte jeg det kunne vre p sin plass komme med en liten oppsummering av frste halvr 2013. Halvret har vrt preget av sm og store saker og noen av dem nsker kommentere her.

P landsmtet 2013 ble det gjort tydelig at NT skal utarbeide en lnnsstrategi som i enda strre grad skal omhandle lnn og lnnsutvik-ling ogs utenom de tradisjonelle lnnsforhandlin-gene. Vi er i gang og lista er lagt rimelig hyt, faren med det er selvflgelig at fallhyden kan bli stor, men dem som intet vger intet vinner. Lnnsstra-tegien omhandler en rekke ml og tiltak, og den er stadig under fornying og bearbeiding. Det som er sikkert er at vi m ha en viss tlmodighet, jeg kan garantere at vi ikke vil vre i ml i morgen.

En lnnstrategi kan ikke ene og alene gjen-nomfres p forbundsniv, - her m mange invol-veres! Sentralstyre, lokalforeninger, medlemmer og ledelse er viktige brikker for at vi skal lykkes. Etter hvert som vi har jobbet med strategien har vi begynt danne oss et bilde av de strste ut-fordringene, og en av dem er utsettssordningen.

Utsettsordningen slik som den praktiseres fl ere steder er lnnsdrepende i seg selv. Vi har en rekke oppgaver og funksjoner som et-ter vr mening penbart burde lyses ut som stil-linger, eksempelvis frstetollinspektrstillinger eller tolloverinspektrstillinger. I fl ere regioner setter ar-beidsgiver tjenestemenn til oppgaver og funksjoner som etter vr mening burde bli plassert i en hyere stillingsbetegnelse. Vi er av den klare oppfatning at tjenestemenn utfrer arbeid i dag, som ikke sam-svarer med etatens generelle stillingsbeskrivelser.

Gjennom dialogsporet har vi dessverre ikke lyk-kes komme til enighet med arbeidsgiver om noen felles retningslinjer. Vi har derfor ikke sett noen an-nen utvei enn engasjere en advokat p saken. I denne utgaven av Norsk Tollblad kan du lese mer om dette skrevet av 1. nestleder Erik-Bredo Schelbred.

En liten historisk begivenhet fi kk ogs sin plass i frste halvr 2013. Etter 24 r med en obli-gatorisk livrentesparing ble det besluttet avvikle ordningen. Saken har engasjert mange av medlemmene, noe vi har registrert gjennom mter, mail og lange kommentarfelter p Facebookgrup-pen vr. Oppslutningen i selve uravstemningen var ogs helt fantastisk, noe som betyr at beslutnin-gen i en viktig sak s absolutt er representativ. Jeg

En liten oppsummering

side 4


Norsk Tollerforbund


Schelbred

I snart to r har vi gjennom forhandlinger forskt komme til enighet om ret-ningslinjer for praktise-ring av utsett i tollvesenet.

Dette har ikke lyktes med, og vi har n kom-met til et veiskille: Norsk Tollerforbund (NT) engasjerer n juridisk bistand for se p arbeidsgivers praktisering av utsett.

Mtte avvise forslagetDet har vrt avholdt fl ere mter med

administrasjonsavdelingen i Toll- og av-giftsdirektoratet (AA/TAD) og NT, hvor ogs regiondirektrene i Tollregion Oslo og Akershus, Tollregion Sr-Norge og Tollregion Midt-Norge har deltatt. M-tene har avdekket at NT og arbeidsgiver har ulikt syn p hvor langt arbeidsgivers styringsrett gr, og hvilke positive og nega-tive sider utsettsordningen har.

I mars 2013 mottok NT et endelig forslag til retningslinjer fra AA/TAD, som NT ikke kunne stille seg bak. Det var fl ere viktige momenter hvor NT ikke var hrt av de viktigste kan vi nevne: Utsett m vre tidsavgrenset, i trd

med Arbeidsmiljlovens bestemmel-ser om midlertidig tilsetting og eta-tens personalreglement omhandlende midlertidig tilsetting.

Utsett skal ikke benyttes p kompe-tansestillinger (frstetollinspektrstil-linger og opp)

Utsett skal kunne prves med tanke p om saklighetskravet er overhold. Alts om avgjrelsen om hvem som

skal utfre hvilke oppgaver for hvil-ken periode er besluttet p et saklig grunnlag. I dag gjres den vurderin-gen av arbeidsgiver alene.

Har engasjert advokatVi har frem til n forskt lse sprs-

mlet i dialog med arbeidsgiver det er en forpliktelse partene har etter Hovedav-talens bestemmelser. At dette har tatt tid er beklagelig. Nr det er sagt, har NT fulgt opp og purret denne saken til stadighet overfor AA/TAD.

Det ligger til sentralstyret i NT be-slutte om forbundet skal benytte penger p juridisk bistand. Siden saken ikke har funnet sin lsning p andre mter, og er av prinsipiell viktig karakter, har sentral-styret enstemmig bestemt at vi skal bruke penger p slik bistand. Det er allerede av-holdt mte med advokat Gresseth i advo-katfi rma Wahl-Larsen, og vi er enige om en oppflging.

M bli slutt p misbrukDet m bli slutt p de tilfellene der

arbeidsgiver misbruker styringsretten til fordele arbeidsoppgaver uten tilsetting i faste stillinger. Dette er lite forutsigbart og brudd p det generelle saklighetskravet som stilles til arbeidsgivers disponeringer. Misbruket av utsett fratar ogs medlem-mene rett til fast tilsetting i kompetanse-stilling. Dette kan vi ikke akseptere!

I mtet med advokat Gresseth ble vi enige om at han tar til motmle p de skriftlige uttalelsene arbeidsgiver har gitt NT i denne saken. For oss er det pen-bart at arbeidsgiver pberoper seg strre styringsrett enn de faktisk har. Bidrar ikke dette til at arbeidsgiver endrer ststed, vil vi sammen med advokat Gresseth vurdere hvordan vi flger opp dette i rettssystemet.

Her fi nnes fl ere alternative spor, og av-gjrelsen vil bli tatt i tett dialog med sen-tralstyret.

Fortgang i prosessenDette innebrer alts at NT selv sitter

i frersetet med tanke p ta denne saken videre. Jeg stiller meg sterkt tvilende til om alle utsett i tollvesenet utves innenfor hva arbeidsgiver kan pberope seg at ligger innenfor styringsretten! Det er dette vi n skal f en juridisk vurdering av. Hva utfal-let av vurderingen blir kan jeg ikke si, men

det skal ikke st p NTs vilje eller ressurser for f fortgang i prosessen.

S vil tiden vise hvor stor vekt arbeids-giver vil legge p en juridisk betenkning, og om det blir ndvendig ske lsning gjennom rettsapparatet.

Evige utsettDet er viktig nevne at det fi nnes bde

negative og positive sider med utsett. En-kelte steder er prosessene rundt utsett pne prosesser, for begrensede perioder med ut-plukk etter objektive kriterier nrmest som en hospitering.

Andre ganger funger utsett bra nr ansatte nsker/trenger tilpasset tjeneste etc. Dette er fl eksible ordninger for bde arbeidsgiver og arbeidstager, som begge parter er tjent med.

Den delen av utsett NT vil til livs, er der kompetansestillinger bli tildelt uten at stillingen er utlyst, s alle kan ske p likt grunnlag. Der utsett blir brukt for frata ansatte sine arbeidsoppgaver uten saklig grunn, og der ansatte aldri fr faste arbeidsoppgaver, men lever i evig utsett, for nevne noe.

Styringsretten begrensesArbeidsgiver mener utsettsordningen

slik den praktiseres i tollvesenet i dag lig-ger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Kort fortalt er arbeidsgivers styringsrett myndig-het til tilsette, fordele, organisere og kon-trollere arbeidet, og si opp arbeidsforholdet.

Styringsretten er ikke en rett etter lov eller avtaleverk, og betyr at den begrenses av lover, avtaleverk, arbeidsavtaler, retts-avgjrelser etc. I tillegg stilles det strenge krav til at arbeidsgivers avgjrelser er fat-tet p saklig grunnlag. Saklighetskravet er vanskelig vurdere objektivt, men er ogs det som ofte blir vurdert nr retten skal ta stilling til om arbeidsgiver har handlet innenfor styringsretten eller ikke.

NT lover at vi skal gjre hva vi kan for holde fremdrift i denne saken, advokat Gresseth har lovet det samme. S fr vi se om arbeidsgiver tar til fornuft nr vi har satt advokat p saken, eller om vi m g veien gjennom rettsapparatet. Vi er uan-sett beredt til g s langt vi m!

Erik-Bredo

P landsstyremtet 1/2010 ble det nedsatt et utsettsutvalg som skulle se p praktiseringen av utsett i tollvesenet. Etter en del avklaringsbrev mot administrasjonsavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet (AA/TAD), avga utvalget en rapport i august 2011 som anbefalte nedsette en partssammensatt gruppe (med TAD og organisasjonene) for komme frem til felles retningslinjer for praktisering av utsett.

Nok er nok!

side 5

[email protected]



Det er i dag over rundt 70 000 unge med nedsatte funksjonsevner som nsker jobbe, men som ikke finner arbeid. Det prver Jobbstafetten gjre noe med.

Jobbstafetten er en kampanje i regi av IA-rdet i Oslo og Akershus for sette et strre fokus p inkludere unge med nedsatte funksjonsevner i arbeidslivet.

Kampanjen handler om utfordringene unge med nedsatt funksjonsevne mter i arbeidsmarkedet. Jobbstafetten prver ut dette i praksis ved utplassere unge med ulike funksjonshemminger i forskjellige bedrifter i en mned om gangen. Underveis forteller de om sine erfaringer via bloggen via jobbstafetten.no og i sosiale medier.

Vi hper inspirere bde arbeidsgivere og unge med nedsatt funksjonsevne til se lsninger i stedet for hindringer.

Hva er inkluderende arbeidsliv?

Den videste betydningen av inkluderende arbeidsliv (IA) er en visjon om hvordan norsk arbeidsliv br vre: pent og med plass til alle som kan og vil arbeide. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv fra 2001 er et stort politisk samarbeidsprosjekt der offentlig sektor, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner arbeider sammen for finne lsninger p store utfordringer i norsk arbeidsliv.

IA-avtalen peker p arbeidsplassen som den viktigste arenaen for skape et mer inkluderende arbeidsliv. IA-begrepet brukes derfor ogs om en tilnrming til hvordan den enkelte arbeidsplassen kan bli mer inkluderende.

Les mer om Jobbstafetten p www.jobbstafetten.no og p Facebook https://www.facebook.com/Jobbstafetten

side 6


Norsk Tollerforbund


Baltikum har de senere rene blitt et meget populrt reiseml for bl.a. nord-menn og jeg har lenge hatt lyst til utforske dette omrdet. Derfor deltok jeg i et kort besk arrangert av en norsk turoperatr over bare fem dager n i slutten av august. Det ble fem hektiske dager med hotellbase i Riga, men du verden s mye spennende jeg fi kk se og oppleve.

tekst og foto:Leif S. JrgensenTollernes seniorforening Oslo og Akershus

Reiselyst

Allerede ca 9000 f.Kr. levde det et stam-mefolk her som levde av jakt og fi ske. Ho-vedstaden Riga ble grunnlagt i 1201 av den tyske biskopen Albert og hans riddere og vokste fram som den viktigste hansa-byen i regionen Livland. Albert stiftet Sverdridderordenen som senere inngr i den tyske orden.

Fra 1561 til 1918 har landet i perioder vrt okkupert av andre land, herunder Sverige. 18.november 1918 erklrte Lat-via seg uavhengig, men ble i 1940 igjen okkupert av russiske tropper og inngikk i Sovjetunionen frem til landet igjen ble selvstendig 21.august 1991. Latvia ble medlem av bde NATO og EU i 2004

Natur og geografi De baltiske stater bestr av Estland i

nord mot Finskebukta, Latvia i midten og Litauen i sr mot Hviterussland, Polen og Kaliningrad. Latvia er et forholdsvis fl att

Riga: Motiver fra gamlebyen i Riga, med rtter tilbake til 1158, da tyske kjpmenn etablerte ethandelssted her. Byprivilegier fi kk den av erkebiskop Albert av Buxhoeveden-Bremen i 1201,grunnlagt med hjelp av korsfarere fra Danmark, Tyskland og Frisland.

side 7

[email protected]



Csis: Den gamle byen nord i Latvia ved elven Gauja har 18.000 inbyggere og er mest kjent for den gamle middelalderborgen. Reiseflget fi kk prve seg som armbrstskyttere i den gamle borggrden.

fortsetter p neste side...

land der mesteparten ligger under 100 meter over havet. Hyeste punkt ligger bare p 311 meter. Nrmere 44% av Latvia er dekket av skog, herunder store omrder med urskog. Latvia er gjennom-skret av en rekke elver der Daugava er den strste og viktigste.

Ca 10% av landet er torvmyr og marskland. Landet har en 500 km lang kyststripe mot stersjen med lang-strakte ensomme strender, historiske byer, utallige borger og eventyrlige slott. Det foregr et omfattende arbeid med

utbedre standarden p veiene, men jeg opplevde mange timer p svrt humpete veier innover i landet.

Hovedstaden RigaMed vrt hotell beliggende i Riga er

det naturlig at vi i tillegg til godt guid-ede turer i byen ogs benyttet vre fri-kvelder her. Byen fremstr i dag som en vakker by med middelalderkirker, tegl-steinshus, jugendarkitektur og koselige brosteinsbelagte gater (gode sko anbefa-les). Gamlebyen har en velfortjent plass

p UNESCOs verdensarvliste og Riga er valgt til Europas kulturhovedstad i 2014. Vi tok ogs en bttur p Rigakanalen og Dougava som deler byen i to. I fem tidli-gere hangarer for Zeppelinere fi nnes i dag et av Europas eldste og strste markeder vel verd et besk.

De fl este har vel hrt uttrykket hon-ning og Rigabalsam. I en trang gate i gamlebyen ligger en kombinert bar og utsalgssted for sjokolade og Rigabalsam. Bak en hemmelig dr gikk vi ned i et rustikt laboratorium der denne drikken

j g ppEkte balsamm forfoffforforforrfor sssjsjssjsjssjsssjss llellelelel e og ogg kropp:p: j , g , pp g g , p pllllllllele le le lattlatlattlattvisvisvisvisvvisisvissvisv ke kke ke likkliklikrererren, n, n, ,, RigRigRigRigRigRRigigRigRigRigR a Ba Ba Ba BBBBa Ba BBalsalsalalsaalsalsaaaalsalsaaaa sssam,amam,m,am,am,am,am,amam,amama , vavavvvavavvav r oor opprpprpprpppppp inninnnnnnnnininnnelieliel g eg eg egg t lt lt lt legegegegegeegegeegeeegegemidmidmidmmididmidmidmidmmiddeldeeeleldeldeldeeld , s, sssss, s, s, skkkkapkaapapakapapkapkak pk paaapakapkaappptttttt at at aaat aat t at at v av av av avv v aav avvv avvv tpottpotpotpotpppppppop ekeekeekeekeekeekekkeekeekeekekekekekeke renrennrenrenrenenrennnren AbAbAbAbAAAbAbAbAbAAbrahrahrahahrrahrarahrrrarahammammammmmmamamammmDenDe tradisjosjosjosjonenelnelnelKunze rundt r 1750. Hver fl aske er i hndlaget keramikk, og den skal visstnok hjelpe spesielt godt mot mageonder, slik Tsarina Katarina II (den store) erfarte da hun ble syk i byen i 1752.

side 8


Norsk Tollerforbund


Latvisk solpalass: Det imponerende palasset Rundales Pils, har tydelig hentet sin inspira-sjon fra Versailles. Bygget ble pbegynt i 1734, men Hertug Biron, som overtok som regentover Russland i 1740, ble styrtet etter bare 22 dager og sendt i eksil. Han ble imidlertid ben-det av Tsar Peter III i 1762. Han ble da pny Hetrug av Kurland og gjenopptok byggingen av palasset. I 1767 var det bra nok til at Katarina den Store ble kronet her. Idag er det museum, men benyttes ogs som oppholdssted for prominente statsoverhoder p besk i Latvia.

frst ble laget. Drikken produseres fort-satt etter en strengt hemmelig oppskrift bestende av hele 24 bestanddeler og sies hjelpe mot de fl este legemlige plager og den lages i dag i ulike varianter med styr-kegrad fra 41 til 22 alkoholprosent. Selv-flgelig ble vi servert Black Rigabalsam p 41% i laboratoriet, men vi fi kk ogs smake den samme varianten blandet med appelsinjuice. Begge deler ga mersmak!!!

Gaujas NasjonalparkEn busstur 1,5 timer nordst for Riga

begynner Latvias eldste og strste nasjo-nalpark. Parken utgjr rundt 900 km2 og ligger ved elven med samme navn. Her gjorde vi frst et stopp ved historiske Tu-raidas Pils. Den rde mursteinsfestnin-gen ble reist av sverdridderne i 1214 og er nylig renovert og pnet for beskende. Rundt festningen ligger en moderne skulpturpark og det er et fl ott turterreng i omrdet. P vei mot middelalderbyen Ce-sis lenger st i parken nt vi en utmerket lunsj p en restaurant reist i laftet tmmer og beliggende i idylliske omgivelser.

Fremme i den lille sjarmerende byen Cesis som ble anlagt i 1207, ruslet vi frst litt rundt i byen og dens fl otte parkan-legg. Hovedformlet vrt med besket var imidlertid bese restene av byens middelalderborg. Nr vi kommer inn hovedporten blir vi mtt av betjening i tidsriktige kostymer. Lederen tar oss frst opp i borgens hyeste trn for se ut-sikten over byen og tar oss deretter ned i borggrden hvor vi deltar i en liten kon-kurranse i hvem som er best til skyte med armbrst. Til min store overraskelse var mitt resultat i den bedre halvdel blant deltakerne.

Besket ved borgen ble avsluttet med en velsmakende middag servert ved lang-bord under en teltduk og med datidens retter servert p keramikktallerkener og let i keramikkrus. Under mltidet un-derholdt betjeningen ogs med dans og middelaldermusikk.

Rundales PilsEn times busstur sr for Riga lig-

ger en bortgjemt skatt fra tsartiden. Rundalepalasset ble bygget i 1734-1760 som sommerresidens for hertugen av Kurland, Ernst Johann Biron. Palasset har samme arkitekt som Vinterpalasset i St.Petersburg og kalles ofte Latvias

Versailles. Det enorme slottet er en im-ponerende orgie i amoriner, forgylt stuk-katur, rokokkombler og en tilhrende barokkhage med rosebed, alleer og pergo-laer i geometriske former.

En snartur over grensenVi fortsatte rett srover fra Runda-

les og tilbrakte noen timer i nabolandet Litauen. Frste stopp i Litauen var ved en fantastisk utskt restaurant kombi-nert med hotell- og konferansefasiliteter.

Restauranten l ved siden av en hjorte-farm og selvflgelig sto det en velsma-kende hjortegryte p menyen.

Hovedmlet vrt i Litauen var Kry-ziukalnas (Korshyden). Dette er en liten forhyning i det ellers s fl ate landskapet der det iflge skrifter fra 1850-tallet ble plassert et kors til minne om dem som ble drept i oppstandelsen mor Russland i 1831 og 1863. Det antas at det sto ca 100 kors der tidlig p 1900-tallet. Under kommu-nismen ble korsene forskt fj ernet mange

Korshyden (over): i nrheten av iauliai i Litauen er en samling kors avforskjellige strrelser. Stedet har gjennom tidene blitt et symbol p den li-tauiske katolisismens fredelige utholdenhet, til tross for trusler den har stttoverfor gjennom historien. Etter den tredje deling av polsk-litauiske samvel-det i 1795 ble Litauen en del av russiske imperiet. Korshydens opprinnelseer knyttet til to mislykte opprr av polakker og litauere mot russiske myn-digheter, novemberoppstanden i 1831 og januaroppstanden i 1863. Etter opprrene begynte familier som ikke kunne fi nne likene av dde opprrere sette opp symbolske kors p stedet til en tidligere bygdeborg. Korshydenble under Sovjet-tiden jevnet med jorden med bulldoser, men vokste rasktopp igjen. Den 7. september 1993, beskte pave Johannes Paul II Korshy-den, og erklrte det et sted for hp, fred, kjrlighet og offer.

ganger, men de kom alltid tilbake i stigen-de antall. Korshyden er derfor i dag ikke bare et religist pilgrimssted, men ogs et symbol p litauernes kamp for selvstendig-het. Det antas at det i dag er plassert rundt en halv million store og sm kors p den lille hyden og det blir stadig fl ere.

Riga og Baltikum er vel verdt et besk.

God reiselyst!

Latvias etnografi ske fri-luftsmuseum (til hyre):er et stort friluftsmuseumved innsjen Yugla i utkan-ten av Riga Museet viser bygninger og gjenstander fra tradisjonell bondekultur i de ulike regionene i Lat-via. Museet er grunnlagt i1924, etter inspirasjon fra liknende friluftsmuseer ogfolkemuseer i Skandinavia,ikke minst Skansen i Stock-holm.

side 10


Norsk Tollerforbund


Uravstemningen ga et utvetydig svar p at de fl este medlemmer nsker at Norsk Tollerforbunds Begravelses- og under-stttelsesfond (NTBUF) avvikles. Da blir det snn.tekst: Steinar Myhre Knutsen

Hele 75,58% (913 stemmer) av de som hadde anledning til avgi stemme (1208 stemmeberettigede) har stemt. Forbunds-leder Fredrik Sttvig, mener dette gjr uravstemningen representativ for hva medlemmene vil med fondet.

Prinsipiell viktig sak Oppslutningen har vrt fantastisk

og gir oss en trygghet i at dette resultatet er i trd med hva medlemsmassen mener. Den relativt store overvekten av stemmer for avvikling tyder ogs p at vi har et solid fl ertall bak avgjrelsen, sier Sttvig.

Samtidig er han klar p at 353 med-lemmer har stemt for en viderefring og at han har forstelse for at disse n er skuff et.

Dette har vrt en prinsippielt viktig sak for NT. Saken har vrt oppe til dis-kusjon p landsmter og landsstyremter fl ere ganger. Dette har vrt noe som har engasjert veldig mange medlemmer over lang tid, og det er riktig n foreta et valg om pensjonsfond er noe vr fagforening skal drive med, sier han.

Selv om et stort fl ertall n har avgjort at det skal avvikles har det vrt mange som har hatt motsatt standpunkt. Det har vi full respekt for, men dette har vrt en de-mokratisk prosess som vi n m gjennom-fre konsekvensene av, presiserer Sttvig.

NORSK TOLLERFORBUNDS BEGRAVELSES- OG UNDERSTTTELSESFOND

NTBUF er historieNTBUF er historie

Rrosbanken vil kontakte deg De som ville viderefre fondet anbe-

fales vurdere tilbudet som vil komme fra Rrosbanken, da de n vil kontakte hvert medlem og gi dem et tilbud om fortsette pensjonssparing i en annen form - men da uten at det knyttes til Norsk Tollerforbund annet enn gjennom det samarbeidet vi har med banken, rder forbundslederen.

Til slutt vil jeg sende en stor takk

til alle som har hjulpet oss med gjen-nomfre uravstemningen. Tillitsvalgte og medlemmer har vist et stort engasjement i innhente, dele og gi ut informasjon, har deltatt i debatter bde i formelle forum og uformelt p arbeidsplassene. Denne inn-satsen har vrt uvurderlig for at oppslut-ningen har blitt s stor - og at vi n har et godt forankret vedtak om foreta avvik-ling av fondet, avslutter Fredrik Sttvig.

VINNERNE av loddtrekningenAlle som deltok i uravstemningen fi kk ogs mulighe-ten til delta i loddtrekning om fl otte premier. Av de 913 som stemte meldte hele 655 seg p trekningen. Disse tre er trukket ut:

1. premie: Hilde Rastad, Personalkontoret Oslovant en iPad Mini (32GB WIFI)

2. premie: Jannicke Reed Breivik, IRA Fredrikstadvant en fl ott utstyrpakke med NT-eff ekter verdt ca 1.000 kroner3. premie: Tom Erik Nyby, Hamarvant en fl ott utstyrpakke med NT-eff ekter verdt ca 1.000 kroner

Norsk Tollerforbund takker alle som har stemt og deltatt i loddtrekningen. Gratule-rer! Vinnerne vil bli kontaktet for overlevering av premiene.

00

00 k

side 11

[email protected]



N som det er fattet en be-slutning avvikling, er det mange som har sprsml om hva som skjer videre - og ikke minst nr.Landsmtets vedtak i fj or hst innebrer at resultatet er bindende, og at fondet skal avvikles i lpet av innevrende landsmte-periode, det vil si fr Landsmtet i 2015. NT vil likevel gjre sitt for at prosessen tar kortest mulig tid, og forbundskontoret og fondsstyret er allerede i gang med arbeidet.

Trekk er stoppetDet frste som har skjedd er at kontin-

genttrekket stanses fra og med juli mned.I henhold til fondets statutter er det

Norsk Tollerforbunds landsstyre som ved-tar strrelsen p bidragene. Fr vedtak

fattes m det gjres en del beregninger for sikre at alle fr sin forholdsmessige andel, ut fra opptjeningstiden i fondet.

Videre m det settes av midler til pen-sjonister som er fdt fr 1940. Disse har krav p 4000 kroner i begravelsesbidrag.

Landsstyret kan derfor tidligst rekke fatte sitt vedtak over sommeren. Fondssty-ret vil foresl at landsstyret gir fullmakt til sentralstyret bestemme detaljene i bereg-ning av bidrag.

Bidrag fastsettes individueltNr bidraget er klart til overfring vil

du bli kontaktet av RrosBanken, for av-tale hvordan overfringen skal skje. Du vil da kunne velge om du vil fortsette en form for spareordning i banken eller om ditt bidrag skal utbetales. Se for vrig artikkel et annet sted p denne siden om hva som skjer om fondet avvikles.

Avviklingen vil kreve mye arbeid bde


Hva skjer n?Hva skjer n?i NT og i RrosBanken. Fondet har over 1200 medlemmer. Bidragene m fastset-tes individuelt ut fra hvert enkelt medlems opptjeningstid, og dette vil ndvendigvis ta en del tid. Kapasiteten til banken er ogs et forhold her da alle medlemmer m be-handles og kontaktes individuelt.

Sannsynligvis m overfringene gjres etappevis (kull for kull). Det er dessverre ikke mulig n fastsl hvor lang tid det vil ta fr alle bidragene er overfrt. Vi har som ml ha utregningene ferdig innen utgangen av 2013, hvor lang tid det tar fr alle har ftt utbetalt sitt bidrag avhenger deretter av Rrosbankens behandlingstid.

Vi presiserer at nr bidraget er satt og du kontaktes av Rrosbanken er det DU som har rderett over pengene - du bestem-mer om du vil ha dem utbetalt eller ikke.

Arbeidet er allerede startet i NT og vi kommer tilbake med mer informasjon et-ter sommerferien.

AVVIKLING AV FONDET ETTER URAVSTMEMNING-VIDERE FREMDRIFT

Uravstemningen er n avsluttet og det ble et klart fl ertall for avvikle Norsk Tollerforbunds begravelses- og understttelsesfond. Landsmtets vedtak i fj or hst innebrer at resultatet er bindende, og at fondet skal avvikles i lpet av innevrende landsmtepe-riode, som lper fram til hsten 2015.

I henhold til fondets statutter er det Norsk Tollerforbunds landsstyre som vedtar strrelsen p bidragene. Fr vedtak fattes m det gjres en del beregninger. Dette for sikre at alle fr sin forholdsmessige andel, ut fra opptjeningstiden i fondet. Videre m det settes av midler til pensjonister som er fdt fr 1940. Disse har krav p 4000 kroner i begravelsesbidrag. Landsstyret kan derfor tidligst rekke fatte sitt vedtak over sommeren. Fondsstyret vil foresl at landsstyret gir fullmakt til sentralstyret bestemme detaljene i beregning av bidrag.

Avviklingen vil kreve mye arbeid bde i NT og i RrosBanken. Fondet har over 1200 medlemmer. Bidragene m fastsettes in-dividuelt ut fra hvert enkelt medlems opptjeningstid, og dette vil ndvendigvis ta en del tid. Sannsynligvis m overfringene gjres etappevis (kull for kull). Det er dessverre ikke mulig n fastsl hvor lang tid det vil ta fr alle bidragene er overfrt.

For likestille dere som har deltatt i den frivillige ordningen med innbetaling en gang i ret, med de som har blitt trukket kontingent gjennom sine mnedlige lnnsutbetalinger, tilbyr vi dere om innbetale kontingent for 6 mneder i 2013, slik at av-kortning for denne perioden unngs.

Da m kr 1350,- innbetales innen 15. juli til NTs konto med nr 4280.05.37295.

Vi kommer tilbake med mer informasjon nr landsstyret har vedtatt en plan for videre fremdrift.

Med hilsen

Hans Helge FredriksenKasserer NT

Info til de med frivillig ordning i NTBUFNTBUF har ca 50 medlemmer som ikke lenger er medlem i NT, men har valgt fortsette med frivillig sparing.Det har vrt en mulighet til fortsett spare i NTBUF selv etter at man har sluttet i tollvesenet, og ikke lenger er medlem i NT. Et beregnet belp er betalt inn to ganger i ret. Disse har ikke hatt anledning til delta i uravstemningen.Personene det gjelder har ftt tilsendt dette brevet med informasjon om avviklingen, og hvor de gis anledning til innbetale sin kontigent til fondet for 1. halvr av 2013.

side 12


Norsk Tollerforbund


PORTRETT AV NY YS-LEDER

TITTEL

Mange medlemmene har stilt sprsml knyttet til skatt p bidraget. Debat-ten har blant annet gtt p vre sosiale medier, og det har dukket opp noen misoppfatninger om dette. Denne artikke-len er laget for klargjre forholdene omkring de skattemessige forhold.

tekst: Fondsstyret NTBUF

I forbindelse med opprettelsen av fondet forela Norsk Tollerforbund det hele for Finansdepartementet, inkludert utkast til statutter. Vi mottok en uttalelse om at av-kastning av fondet tilhrer NT. Forbundet er fritatt for betale skatt av sine inntekter.

Ikke lenger kontigentVed overgangen til nytt konomistyrings-

system i etaten, tok TAD kontakt med Skat-tedirektoratet med sprsml om kontingent til fondet var trekkpliktig for skatt. Oversen-delsen skjedde uten at NT fi kk anledning til korrigere faktafeil i TADs fremstilling.

SKD uttalte, p sviktende grunnlag, at kontingenten til fondet ikke kunne regnes som fondskontingent, og at skatt skulle trekkes. SKD var ikke klar over departe-mentets uttalelse, og kunne heller ikke un-derbygge sitt syn med rettskilder.

NT korrigerte deretter fakta, bde gjen-nom advokat og gjennom mtevirksomhet, opplysningene som TAD hadde gitt. I denne prosessen ble det p nytt redegjort fullsten-dig for fondets oppbygning og for statuttene.

SKD foretok deretter en fornyet vurde-ring. Finansdepartementets syn p skatte-plikten for avkastning ble lagt til grunn, men likevel opprettholdt SKD sitt syn mht. trekk-plikt/skatteplikt for kontingentinnbetalingen. I etterkant av denne prosessen sendte NT ut et infobrev til medlemmene om saken.

NT tilskriver Skattedirektora-tet

N som fondet er vedtatt opplst, vil NT p nytt tilskrive SKD. Den nyaktige

utformingen av brevet er ikke klar enn. Det vil alts g et brev fra Norsk Tollerforbund til Skattedirektoratet, hvor det p nytt redegj-res for saken. NTs vurdering er at endringen ikke medfrer endring av skattepliktig status for avkastningen som er opptjent i fondet. Dersom SKD er uenig i dette, vil det selvfl-gelig bli bragt videre til medlemmene.

Bindende forhndsuttalelseSom nevnt tidligere vil slike uttalelser

ikke vre bindende, verken for skattemyn-dighetene eller for NTs medlemmer. Det er bare de skattepliktige selv som iht. lov og forskrift kan be om bindende forhnds-uttalelser om skatteplikt.

NT kan ikke kreve bindende for-hndsuttalelse p vegne av andre. Og det er verken NTs nske eller ansvar blande seg inn i det enkelte medlems selvangivel-sesprosess. I vrt tilfelle mener vi at den fremgangsmten som er skissert ovenfor, er den mest hensiktsmessige, og den som ogs best ivaretar medlemmenes interesser.Bindende forhndsuttalelser er hensikts-messig der man vurderer foreta en hand-ling som kan utlse skatteplikt. Nr det som her er bestemt hva som skal skje, er det mest rasjonelt ta dette opp i forbindelse med innsending av selvangivelsen.

NT kommer med anbefalingMedlemmene vil uansett st fritt

mht. hvordan selvangivelsen skal hnd-teres. Vi kjenner for eksempel til at noen

medlemmer har ftt godkjent fradrag for kontingent, p tross av SKDs uttalelse. Vi kjenner ogs til at medlemmer har ftt kontingenten godkjent som fradrag for pensjonsinnskudd/pensjonssparing.

Dette er forhold mellom den enkelte skattyter og skattemyndighetene, og NT akter ikke p noen mte blande seg inn medlemmenes selvangivelser. Derimot vil

NT komme med anbefaling til med-lemmene om hvordan bidraget br hnd-teres i selvangivelsen.

Du avgjr selvEndelig opplegg for avvikling m ved-

tas av Landsstyret, men det foresls at det enkelte fondsmedlem selv skal kunne av-gjre hvordan bidraget benyttes. En mulighet er tegne en livrente-

kontrakt etter det opplegget som har vrt i fondet.

En anen mulighet er be om f bidra-get utbetalt til egen bankkonto.

NT anbefaler at bidraget benyttes til pensjonssparing i en eller annen form, da yt-terligere kutt i vre pensjoner m pregnes i fremtiden. NTs syn er at medlemmenes valg ikke vil kunne endre status for avkastningens skatteplikt. Som nevnt tidligere er dette ene momentet ikke konkret vurdert av Finansde-partementet eller Skattedirektoratet.

Kontigent og avkastningHvert enkelt medlem vil, i forbindelse

med overfring av bidrag, f individuell


Hva med skattesprsmlet?Hva med skattesprsmlet?

side 13

[email protected]



opplysning om hva som er innbetalt i kon-tingent og hva som er avkastning. For et medlem med full opptjening siden 1989 er avkastningen inkludert ca 2% avkast-ning (4% p.a.) for 2013 ca kr 23.700,-. 28% av dette utgjr ca kr 6.400,-.

For et medlem med 50% avkortning

tekst: Steinar Myhre Knutsen

Den gangen var livrenteordninger gunstige, bde med tanke p avkastning og skattefrita-ket. NTs landsmte i 1988 besluttet derfor opprette et eget pensjonfond fra og med 1. ja-nuar 1989. Innbetaling til fondet skulle vre obligatorisk for medlemmer av NT, og dette ble betraktet som en solid medlemsfordel.

Begravelseskasse og pensjonFondet ble opprettet for yte bidrag til

medlemmenes alderspensjonering, eller til etterlatte ved dd.

Opptjeningstid har vrt den tiden medlemmet betaler inn til fondet. Bidra-get for medlemmer med full opptjenings-tid fra 1989, er i 2013 ca 60.000,-. Begra-velsesbidrag er minimum kr 4000,-.

Ved fylte 56 r, har man fttoverfrt bidrag fra fondet til en livrente. Livrenten, med avkastning, utbetales deretter over en 12-rsperiode. For medlemmer som har gtt bort fr fylte 56 r, utbetales begravel-sesbidrag til de etterlatte.

Det avsettes tilstrekkelige midler til disse forpliktelsene fra NTBUFs midler.

Kontigenten gradvis ktEtter landsmtevedtaket i 2012 har

medlemmene blitt trukket kr 225,- i kon-tingent til fondet. Kontingent har blitt be-talt ut ret fr en fyller 56 r.

Opp gjennom rene siden 1989 har kon-tigenten blitt kt etter vedtak p landsmtet. Det startet med kr. 50,- pr mned i 1989.

Midlene har vrt plassert p hyrente-konto i Rrosbanken samt i aksjer og andre verdipapirer via Pareto Forvaltning (siden 2006). Etter vedtak p landsmtet i Norsk

Tollerforbund hsten 2006, ble det gitt an-ledning til plassere inntil 35% av midlene i andre alternativer enn bank.

Mlet med alternativ plassering har vrt oppn hyere avkastning enn bank-renten, men med hye krav til sikkerhet.

Alle fr sin delFondet har vrt administrert av et

eget styre underlagt Norsk Tollerforbund. Fondsstyret bestr i dag av Helge Lin-drup (PIT), leder, Hans Helge Fredriksen (NT), Lars Egil Berg (OATF) samt Britt Hilde iseth (PIT), vara.

Medlemmer som sluttet, har gtt ut i permisjon eller fratrdt ved ufrepensjone-ring har hatt mulighet til fortsette inn-betalingene til fondet. Disse vil f overfrt sitt bidrag p lik linje med vrige medlem-mer n som fondet avvikles.

De som valgte ikke fortsette innbeta-lingene, vil f overfrt en forholdsmessig andel av bidraget, dersom opptjeningsti-den er minst to r.

Imidlertid har det ikke vrt mulighet for de som melder seg ut av NT, og som fortsetter i jobb i Tollvesenet, fortsette innbetalingene til fondet. Disse fr overfrt en forholdsmessig andel av bidraget ut i fra hva de har innbetalt fr de meldte seg ut.

Norsk Tollerforbund har hatt avtale med RrosBanken/Terra om livrentespa-ring. Hvert medlem har ved fylte 56 r personlig ftt oppflging fra RrosBanken om hvilke muligheter den enkelte har hatt til bl.a. individuell tilleggssparing ved teg-ningen av livrentekontrakt, valgmulighe-ter mht. utbetalingsperiode etc

Engasjerte medlemmerI landsmteperioden er det reist debatt


BakgrunnBakgrunnP ttitallet var det stor tvil om utbetalin-gen fra Folketrygden og Statens pensjons-kasse ville vre tilstrekkelig i fremtiden.

(medlemskap fra 2001) er avkastningen ca kr 4.500,-. 28% av dette utgjr ca kr 1.260,-.

Dersom skattemyndighetene mot for-modning vil anse avkastningen som skat-tepliktig, kan belpet bli fordelt p de lig-ningsrene hvor avkastningen er opptjent. Alts endringer med tilbakevirkende kraft,

i strid med avgitte uttalelser.Maksimal frist for omgjring av lig-

ning er 10 r. I tilfelle m skattekontoret sende forhndsvarsel med uttalerett, og det vil vre klageadgang p et eventuelt vedtak om gjre om tidligere ligninger.

om NTBUF skal avvikles. Debatten har bakgrunn i fl ere problemstillinger: hindrer kontingenten til NTBUF re-

kruttering? er det prinsipielt riktig at NT skal

involveres i den enkeltes pensjons-sparing?

er det prinsipielt riktig at en slik ord-ning er obligatorisk?

er det en riktig prioritering benytte NTs ressurser til NTBUF?

Med det som utgangspunkt fattet lands-mtet flgende vedtak: Landsstyret gis full-makt til gjennomfre en uravstemming blant medlemmene fdt i 1958 eller senere. Resultatet av denne uravstemmingen avgj-res med simpelt fl ertall, og skal avgjre om fondet skal avvikles eller viderefres.

I perioden 21. mai til 04. juni har 1208 stemmeberettigede medlemmer hatt anledning til avgi sin stemme via en elek-tronisk uravstemning. Mer enn 75% (913) avga sin stemme, som talte 61,,4% for av-vikling og 38,66 for en viderefring.

Avgjrelsen om at NTBUF avvikles ble off entliggjort 06. juni 2013.

...fortsetter fra forrige side...

side 14


Norsk Tollerforbund


Lrdag 15.juni skulle bli den lrdagen da noen av Sandefjord tollsted sine ansatte skulle svet-te bde her og der. Fire valgte sykkelen, mens tre valgte joggeskoene.

innsendt av: Magnus T. stlie

I Larvik samlet det som tidligere var ett vaktlag seg for dyst i Farrisrunden. Rita Sagbakken, Petter Borge, Ksenia Garani-na-Leirvik og Tommy Red hadde vasket syklene sine, smurt kjedene og tatt p seg bde hjelm og tettsittende sykkelshorts og la i vei p Farrisrunden sine 67 tff e kilo-meter. De fi re sendte invitasjon til resten av huset, men ingen var tff e nok til bite p. Kanskje neste r er det fl ere fra oss med.

Det raskeste paret med Ksenia og Tommy syklet inn p 4 timer og 39 minutter. Tett fulgt av Rita og Petter p 5 timer og 13 minutter.

Finne seg selv - utslitt og genS var det de tre andre, de som hadde

tatt joggeskoene fatt og lagt ut p Nord-marka skogsmaraton. Og det er om dem, eller enda mer presisert, meg, Magnus Th eiste stlie, dette skal handle om. For hva er det som fr en lite trent, god og ferm pjokk p snart frti til si ja til lpe ett maraton? Ligger det en galskap med r p lukket avdeling og murrer under issen eller er jeg i besittelse av s lite selvinnsikt

at jeg ikke skjnner min egen begrensing? Vel les videre og dere vil fi nne ut hvordan man kan fi nne seg selv igjen, utslitt og gen midt ute i Nordmarkas vakre skoger.

Som man spr, fr man...Det begynte s uskyldig og ufarlig. Jeg

begynte jobbe her ved Sandefj ord tollsted i 2011 og la raskt merke til at seksjonslede-ren, Geir Nielssen, gikk rundt nt nydelig kaff e fra en kopp merket med Nordmarka Skogsmaraton og dumme meg spurte om han hadde lpt maratonog da var allere-de loddet kastet og det skulle vise seg at det skulle falle tungt ned i Nordmarka.

Joda Geir hadde lpt vettu, og det bur-de du jo vre med p Magnus, og joda det kunne jeg vel alltids gjreha ha ha ha og s trodde og hpet jeg at dette var glemt.

Men neida. Geir husket, han husket s altfor godt, emnet kom opp med jevne mellomrom, og sannelig sitter vi ikke og nrmest avtaler dette p en medarbeider-samtale. S da var det ingen vei tilbake.

Medarbeidersamtaler er viktige og ml settes og de evalueres ved neste samtale s der var jeg skikkelig fangetingen vei tilbake.

Geir klarer ogs lure med seg Pl Tal-laksen fra andre etasje p huset. Ett rskinn av en revisor med fl ust av maraton i kroppen, riktignok for ti-femten r siden, men mannen har vrt i krigen fr og var villig til gjre det igjen. S da var planen klar fr lpsdagen skulle komme: trening, trening, litt mindre godteri og litt mer trening var planen.

Startet braOg n skriver jeg bare for meg selv, men

det begynte s bra. Jeg trente jevnt, ikke s lange turer men turer over tre kvarter. Jeg trodde jeg gjorde det bra. Hadde to til tre tu-rer i uka, mengden godteri var dessverre kon-stant om ikke litt kende da jeg plutselig satt med en samboer i lykkelige omstendigheter med en egen evne til klare s fremskaff e smgodt fra de merkeligste steder. Men jeg flte jeg hadde kontroll, jeg veide i hvert fall ikke mer enn 10 kilo for mye

S skar det seg litt for meg. De lykkeli-ge omstendighetene krystalliserte seg i ver-dens nydligste jente og trening blei skikke-lig lite viktig i en lang lang periode. Riktig nok var det noen vkenetter med mye g-ing i huset, men det monner liksom ikke nr mlet du skal n er 42 kilometer

Og det blir ikke bedre, nr Tollregion Oslo og Akershus noen uker fr lpet

inviterer til btseminar med godt kursopp-legg og like god grillmat og annet snadder og hotellopphold og tigerstaden sine fris-telser p hvert gatehjrne. Joggesko l godt pakket ned i baggen hele uka.

Satset p en beleilig skadeS sto en uke i Troms p planen med

besk bde her og der, og med nordnorsk gjestfrihet og matbord p tapetet. Men her l ogs en liten mulighet for f en unn-skyldning til slippe stille opp p mara-tonet. Tollercupen med fotball.

Og ja, jeg fi kk vondt. En merkelig an-kel og stive bein, men p mandag var jeg fi n igjen. Pokker, ingen vei tilbakeeller jo helga fr lpet hadde noen invitert til lkkefotball i boligfeltet. Her var min siste mulighet til dra p meg ett eller annet s jeg kunne kaste inn joggeskoene.

Og ja, det funket. En lyskestrekk eller noe som lignet. Jeg haltet resten av lr-dagen, verre p sndagen og snn passe p mandagen da jeg kom p jobb og Geir samlet Pl og meg p kontoret sitt for legge litt planer for kommende lrdag.

Smerten forsvant brttJeg inntar en defensiv holdning og forkla-

rer at jeg m se an dette gutter, for jeg har s vondt i lysken. Geir og Pl ser litt rart p meg fr Pl tar over og slr alt under beina p meg.

For Pl han har ladet opp med en pro-laps og utposing med pflgende 10 dager i strekk p sykehuset, en venstre arm han knapt har flelse i og ikke en kilometer i jog-geskoene.men lpe det skulle hanmen vi mtte love ikke fortelle det til legen hans da denne hadde om ikke frardet det s i hvert fall forbudt Pl lpe noe maraton

Smerten min i lysken forsvant, haltingen opphrte og jeg skjnte at det ikke kom til g, jeg mtte stille til start...pokker. Geir sa han var snn passe i rute, men savnet i likhet med meg noen laaaaange turer. Men hva skal vi si nr vi sitter der med en mann som knapt kunne g for noen uker siden

Ingen matglade seLrdag 15. juni kom og vi mttes alle

tre for felles kjretur til Sognsvann. Num-merskilt ble hentet og vi kledde p oss vre joggesko og s den ene sylfi den og topp-trente maratonlperen etter den andre passere oss og jeg skjnte at den relativt store vaske ballen jeg har plassert p magen

Aktiv lrdag ved

side 15

[email protected]



skilte seg ut. S ikke noen som var like glad i mat og kos i mils omkrets, jeg flte meg virkelig alene og malplassert.

Men srlig fl au har jeg aldri vrt s jeg dyttet i meg den siste bananen og vi gjorde oss klare for start klokken elleve. Vi hadde snak-ket om starte litt sammen fr man la avgrde i sitt eget tempo, og vi hadde plassert oss litt bak midten av start feltet i det starten gr.

Og det er vel her de frste 150 meterne jeg gjr noe som kan ligne p lping. Geir, den gasellen, raste avgrde fra Pl og meg. Og det gjorde egentlig alle de 660 andre ogs, fltes det som.

Pl var snill og snudde seg og s etter meg titt og ofte, ja sgar stoppet og ventet. For det gikk ikke fort for meg. Jeg har liksom ett tem-po jeg. Brukes p alt av distanser fra 60 meter til n maraton. Og tro meg, det er ikke fort. Men jeg kom meg virkelig fremover, mtte noen kneiker som jeg med fl ere gikk opp. Pl stoppet og ventet og sa tilslutt at dette var ett greit tempo for han ogs. Og jeg flte at krop-pen min var kommet godt i gang.

Forelpig tommel oppFrste drikkestasjon kom ved ca 6,5

km og jeg bttet nedp det jeg kunne av vann og XL-1. Om jeg ikke spant ut fra stasjonen s hadde jeg spass tilstedev-relse at jeg smilte til en fotograf og ga tom-melen opp, den tommelen skulle vist nok skifte retning om ikke s altfor lenge.

Andre drikkestasjon kom p ca 12 km og mer drikke ble tatt i mot. Jeg flte meg spass fi n i form n at jeg virkelig koste meg og begynte fabulere om en tid p ca fem timer. For fortsatte jeg snn s ville jeg komme inn p rundt 5 timer. Utrolig...og langt langt fra det jeg endte opp med.

For p 16 kilometer kom dem, kram-pene. De satte seg i verste del av begge leggene. Er det mulig? Ikke mulig lpe i hvert fall. g? Joda det gikk. OK, s fr jeg g litt da, kanskje de forsvinner da. Og Magnus gikk, og skulle fortsette med det en lang stund. Noen spede forsk p fort-satt jogging ble prvd og raskt forkastet.

VendepunktetEtt punkt i lypa mter mann alle som

har vrt oppe og rundet noen kilometer fremme, og der kom etter hvert denne sek-sjonslederen lpende i fl ott driv. Fyren s ikke engang sliten ut. Jeg heiet, men inni meg lurte jeg bare p hvor pokker han hen-tet all energien fra? Jeg hadde ikke funnet

noe i godteriet jeg hadde spist i tiden fr, s kanskje mannen hadde gjort noen lurere valg? I ettertid har Geir fortalt at han hatet mye under lpet han ogs. Han m bare ha vrt fl inkere til skjule det enn jeg var.

Pl og jeg blir gende sammen opp mot runding og snakker litt om hvor mange som ligger bak oss. Pl anslr femti til hundre, jeg er litt mer nktern og realistisk til min egen form og har mistanke om noen frre.

Og sannelig var der frre. Kun to styk-ker kom bak oss. Den siste var en svr mann som muligens jogget, men han bevegde seg som en bundet struts. Da tenkte jeg at herregud, dette er jo bare tull drive med. Kanskje heller kaste inn hndkle og komme tilbake en annen gang? Jeg kommer til neste drikkestasjon og sier at jeg vurderer gi meg.

Ja det m du gjerne gjre, men du m komme deg hjem selv. S valget er n g 16 km tilbake uten f premie eller g 19 km og f premie - valget var greit. Her er det bare g p. Pl hadde allerede bevegde seg fremover og virket bein tff . S jeg drakk litt og fortsatte.

To stabeiserN var det vondt stort sett alle steder

sr for navlen, men Pl ble tatt igjen og vi gikk sammen en god stund. Han hadde kramper i hele rompa, i beina og prolapsen var vel ikke behagelig den heller. Men en staere mann fant du ikke i nordmarka den dagen, ser du bort fra meg. Vi gr oppover alle motbakkers mor. En bakke p i hvert fall tre kilometer. Det er s vidt det gr og vi har ikke passert 30 kilometer enda.

Rundt 30 kilometer m Pl slippe og jeg gr videre alene i all denne skogen. Men s, i det jeg nrmer meg en matstasjon ser jeg ryggen p en annen deltaker. Herregud jeg tar igjen en person!!! Klapp klapp p skul-dra. Riktignok er det nok mer p grunn av at han er enda mer sliten enn meg enn at jeg er blitt s veldig rask. Og det stemte. Ogs han hadde ladet opp til dette maratonet med korte turer og mye hygge. Denne type oppladningen anbefaler vi ikke.

Men jeg og han gikk sammen den siste mila. Vondere og vondere fi kk vi, men hyggeligere og hyggeligere ble det. Og i det vi kommer p opplpet gr vi forbi en annen deltaker og vi klarer jogge over mlstreken sammen.

Smerte og gledeOg tiden? Joda, 6 timer, 31 minutter og

48 sekunder. Og alt jeg kjenner er smerte,

men ogs glede i det jeg fr tildelt min egen skogsmaraton kaff ekopp. Mlet er ndd kaff ekoppen er ftt og ogs jeg kan g rundt p tollstedet med koppen min hyt hevet, og vite at det ikke er s mange andre der som har gjennomfrt et maraton. For jeg oppsummerer med at jeg lp 150 meter, jogget 16 kilometer og gikk 26 kilometer.

Ved opplpet satt en kone og to barn og speidet utover. Jeg skjnte at dette hadde noe med Pl gjre. S jeg gr bort og vi setter oss ned og venter. Jeg forklarer at Pl har vondt der og der og at fruen hans ikke trenger poengtere at hun sa at han ikke skulle gjre dette, for det hadde Pl innsett for ca 30 kilometer siden. Men der dukket Pl opp ogs. Litt stiv i steget og helt klar p at dette var vondt og ikke bare morsomt ha gjennomfrt. Men vi var enige om at det hadde vrt en fl ott dag ute i skogen

Og Geir? Joda, gasellen blant oss had-de kommet inn under fem timer, ftt sin premie og satt i en bryllupsmiddag nr vi humpet oss hver til vrt.

Om det skal gjres igjen? Ikke spr meg n, men om ett halvt r er jeg sikkert like dum og tom for selvinnsikt til tro at jeg er en atlet og at jeg veier ti kilo min-dre enn jeg gjr og er dum nok til prve igjen. Og som min svigerfar sa du har jo ett stort rom for forbedring her da.

Magnus

Sandefjord tollsted

side 16


Norsk Tollerforbund


Hva skjer nr vi ikke varsler om kritikkverdi-ge forhold/avvik som fr uheldige konsekvenser?

Hvilken kultur har vi i tollvesenet for varsle om/reagere p kritikkverdige forhold og skrive et avvik? Sier vi ifra selv om vi vet at dette kan g utover arbeidsplassens ruti-ner og skape merarbeid for vr ledelse?

Arbeidsmiljloven er tydelig 2-4 (1): Arbeidstaker har rett til varsle

om kritikkverdige forhold i virksomheten. 2-3. Arbeidstakers medvirknings-

plikt: Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomfring og oppflging av virksomhetens systematiske helse-, milj- og sikkerhetsarbeid. Arbeidsta-ker skal delta i det organiserte verne- og miljarbeidet i virksomheten og skal ak-tivt medvirke ved gjennomfring av de tiltak som blir satt i verk for skape et godt og sikkert arbeidsmilj.

Arbeidstakeren har bde rett til varsle og plikt til medvirke p arbeidsplassen. Hva om en arbeidstaker mener at det er forhold ved en arbeidsplass som bidrar til hindre oss i ha et godt og sikkert

arbeidsmilj? Da er vel alle enige om at dette br varsles?....... eller?

Hva om vi varsler om kritikkverdige for-hold og dette blir veldig drlig mottatt av le-delsen og kanskje til og med av egne kollegaer?

Vi kjenner vel alle igjen:Sladderhank skal sjl ha bank. Vern av varslere

Arbeidsmiljlovens 2-4 sier videre: Arbeidstaker skal: d) srge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet s snart arbeidstaker blir kjent med at det forekom-mer trakassering eller diskriminering p ar-beidsplassen.

2-5. Vern mot gjengjeldelse ved vars-ling: Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt.

HHHHHuHuHuHuHu ksksker ddu eventtyrett KK ieiserens nye kkllr?? HiHi tstoriien om dden fforffengeleligigigeeee eekkkkkeiseren som var s lidenskapelig opptatt av nye klr.TTTTo svindlere kom til byen, utga seg for vre vevemestre, og innbilte keiseren at de kunne veve eetttt sssttoff som var s fantastisk at det ville fles som om man spaserte rundt helt naken! Og ikke barreeeee dddeet det var kun intelligente og oppegende mennesker som kunne se stoffet. Svindlerne lot sommmmm dddee vevde stoff og lagde klr til kongen. Kongen tok p seg luft-klrne, syntes at de var srdeleessss bbbeehagelig, og spurte s sine mest betrodde medarbeidere om de likte klrne. Alle syntes klrneeeee vvvaar nydelige: Nei, s makelse klr! , for et vakkert slep! Det sitter nydelig!! Alle ville jo gjerneeeee fffrramst som bde intelligente og oppegende. Og alt gikk sin skjeve gang, keiseren spradet rundt iii sssiine nye klr og var fornyd. S skulle det vre parade p byens torg. Alt var lykke og fordrageligg----hhheet, helt til et barn sa det som burde vre sagt av alle; Men han er jo splitter naken!

I I I I eeventyret var det ingen som turte si fra med det resultat at keiseren gikk naken i en prosesjoonnn....

Keiserens nye klr

Midt-Norge TollerforeningMidt-Norge TollerforeningIngunn Skogheim, lokalforeningsleder

side 17

[email protected]



I et godt arbeidsmilj er det en lav ter-skel for si fra om kritikkverdige forhold p arbeidsplassen. Samtidig hndteres kri-tikk og uenighet p en saklig og ryddig mte. penhet p arbeidsplassen viser en sunn bedriftskultur som bde virksomhe-ten og de ansatte er tjent med.

Har vi i tollvesenet en virksomhet som straff er kritiske synspunkter og avvikende oppfatninger? Er du en av de som har skutt budbreren fordi denne gjr noe ingen andre har gjort tidligere (selv om du vet at det han/hun frembringer er sant)?

Hvem vger da fremfre sannheten til sjefen den dagen det virkelig behves? Pstander om kritikkverdige forhold kan vre en belastning bde for den eller de det varsles om, for virksomheten og kolle-ger samt miljet p arbeidsplassen. Mange opplever ogs det varsle om kritikkver-dige forhold som en belastning for seg selv.

Grnne tallMidt-Norge tollerforening har ftt til-

bakemelding fra medlemmer om at det er usikkerhet rundt hvilke reaksjoner de vil stte p dersom det gis beskjed om kri-tikkverdige forhold eller skrives avviksmel-ding. Det er et stort fokus i tollvesenet p imtekomme resultatmlene med grnne tall, og dette jobber bde ledelsen og de ansatte hardt for. Dersom det dukker opp arbeidsmiljsaker og disse forstyrrer arbei-det med n mlene, s kan det virke som at det er mye som skal til for at det blir varslet til arbeidsgiver.

Midt-Norge tollerforening mener det er viktig med kt bevissthet rundt dette temaet for forhindre at terskelen for si fra p vr arbeidsplass i tollvesenet skal vre for hy. Arbeidstakernes ytringsfrihet kan begrenses av den lojalitetsplikten som de har overfor arbeidsgiver. Samtidig er det viktig at ikke arbeidsgivers virksomhet fr en uberettiget negativ omtale som kan vre skadelidende.

pen etatskulturI henhold til vre egne varslingsrutiner

oppdatert 05.03.2013 s str det under pkt. 1.2 flgende:

Vi nsker en pen etatskultur hvor medarbeiderne tr si ifra og hvor det in-ternt er aksept for meningsbryting, ta opp bekymringer og melde ifra om avvik. Vars-lingsrutinen skal sikre at dette ivaretas ogs ved mer alvorlige tilfeller og hendelser, og

beskytter den som varsler i samsvar med lovverk og rutine mot gjengjeldelser.

Varsling br belnnesMNT nsker referere til frsteamanuen-

sis Brita Bjrkelo, som har forsket p varsling, og publisert en artikkel p forskning.no :

Varsler eller whistleblower betegner en person som avdekker og varsler om kri-tikkverdige forhold eller ulovligheter i selska-per, organisasjoner eller off entlige institusjo-ner der vedkommende har vrt eller er ansatt eller involvert. Varslingen m skje til noen som er i stand til gjre noe med det.

De vanligste varslerne er de interne varslerne, som rapporterer om kritikkver-dige forhold til andre ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, interne revisorer eller ledere i virksomheten.

Doktorgradsarbeidet til Brita Bjr-kelo viser at varsling er en verdifull og eff ektiv mte for ansatte stoppe kritikk-verdige forhold p arbeidsplassen. Derfor mener hun at varsling br belnnes, str det i artikkelen.

Ledelsen m se p varsling som et bidrag til en mer eff ektiv organisasjon, og innta en positiv holdning. Retningslinjer er ikke tilstrekkelig, uttaler BI-professor Heidi Hivik til forskning.no

Til slutt et sprsml til deg som leser dette ville du latt keiseren vandre naken rundt blant folk, eller ville du sagt ifra?

Med nske om en riktig god sommer fra

styret i Midt-Norgetollerforening

Styret i MNT nsker en god sommer:Bak fra venstre: Magnus Skaset, Bente Frland, Ingunn Skogheim, Anne Grethe S. Karlsen. Foran fra venstre: Frode Viggen, Ann Heln Moen og Maria Berglund. (Marius Hermansen og Lise G. K. Jensvoll var ikke tilstedet da bildet ble tatt.)

side 18


Norsk Tollerforbund


Man kan ikke overvurde-re viktigheten av demo-kratiske, ikke-korrupte og effektive statlige virk-somheter. I krisetider er betydningen av velfun-gerende nasjonale insti-tusjoner ekstra viktig.

tekst:NSO (Nordiske Statstjenestemenns organisasjon)

For at Europa skal vre i stand til lfte seg ut av den nvrende meget farlige ko-nomiske og demokratiske krisen kreves det en ettersprselsstimulerende politikk med investeringer, men ogs en bedre kontroll av fi nanssektoren, et mer eff ektivt skatte-vesen og rettsvesen, investeringer i infra-struktur samt utdanning og forskning.

Blant de beste i verdenNorden har historisk hatt vel funge-

rende off entlige virksomheter som innbyg-gerne har hatt stor tillit til. Institusjoner, organisasjon og strukturen i velferden har bidratt til at vre land har vrt i stand til hndtere vanskelige kriser p en god mte. OECD har i rapporten Government at a glance analysert den off entlige sektoren nr det gjelder strrelse, virksomhet og re-sultat. De nordiske landene str seg ikke bare bra, men er blant de beste.

Selv om de nordiske landene er p topp internasjonalt bde nr det gjelder folks tillit til staten og nr det gjelder hvor godt nasjonale virksomheter fungerer s ser vi n urovekkende tegn til at samfunnsstruk-turen begynner sprekke. Vi er bekymret.

Det er dessverre ikke bare enkelt hendel-ser eller enkelte land, men vi mener se en trend som vi nsker advare mot. Nedenfor er noen eksempler fra vre respektive land.

Tilliten svekkesI Sverige opplever vi igjen svakheter i

det nasjonale totalansvar for infrastruktur. Togene fungerer ikke. Til tross for fi ne lf-ter om det motsatte, opplever vi n en vin-ter der denne viktige samfunnsfunksjonen ikke klarer levere, og det pvirker bde borgere og nringsliv. Like klart er det at

innbyggerne har liten tillit til viktige of-fentlige virksomheter, som Arbetsfrmed-ling og Frskringskassa.

Vre medlemmer i disse virksomhete-ne skal utfre vanskelige arbeidsoppgaver med utilstrekkelig med tid og penger. De mter innbyggerne som tar ut sin frustra-sjon og skuff else p tjenestemannen. Dette frer til drlig arbeidsmilj og at folks tillit til samfunnet svekkes.

Ml- og resultatstyringI Norge har vi hatt en off entlig sektor

generelt, og statlig forvaltning spesielt, hvor et av suksesskriteriene har vrt et velfunge-rende partsforhold i utviklingen av kvalitativ god tjenesteyting. Dette er dessverre i ferd med brytes ned; et ensidig fokus p ml- og resultatstyring har ikke bare pvirket statlig lederskap, holdninger og kultur, men denne overdrevne sammenlikning med privat sek-tor har gjort noe med kvaliteten og kvan-titeten p de tjenestene som er en s viktig brebjelke i vrt velferdssamfunn.

Staten m ta tilbake sitt srpreg, legge New Public Management til side, utvikle sitt eget lederskap, bruke den hye kom-petansen som statsansatte besitter og verd-sette den p en bedre mte enn i dag.

Demp iveren etter bruke styringsret-ten, men inviter de tillitsvalgte og ansatte p felles innsats gjennom medvirkning og medbestemmelse.

Vi m gravlegge myten om at stats-ansatte ikke nsker endring. Tvert i mot, vi krever endring for sikre at vi kan

opprettholde en statlig sektor i toppklasse som understtter det velferdssamfunn vi alle nsker vre en del av.

Under stort press i DanmarkI Danmark er velferdsstaten og off ent-

lig sektor under stort press. Det er derfor et behov for nytenkning. Svaret kan ikke vre New Public Management, sentral sty-ring, utfl yttinger og privatisering.

I stedet er svaret er at det er et stort behov for en tillitsreform i off entlig sektor. Reformen skal ha fokus p tillit, avbyr-kratisering og innovasjon. Ledere og ansat-te skal i samspill med innbyggerne vurdere hvordan mlene skal ns.

P alle niver skal politikere, ansatte og arbeidsgivere inng partnerskap om styring og utvikling av off entlig sektor. Gjennom en tillitsreform skal vi sikre en fortsatt off entlig sektor i verdensklasse.

konomiske nedgangstiderI Finland har vi havnet i konomiske

nedgangstider som flge av den verdens-omspennende konomiske krisen. Den fi nske regjeringen sparer, skjrer ned p utgifter og ker beskatningen. Tiltakene pvirker alle innbyggernes liv.

Regjeringen fortsetter slik som for-gjengerne, fornyer og omorganiserer funk-sjoner innen statsforvaltningen. Mlet er kutte ned p ansatte i staten. Vi kan konstatere at ansatte i Finland er redusert fra dryt 220.000 personer p 1980-tallet til rundt 84.000 mennesker n, dette er et

Norden skal ha statsforvaltning

Norororrdendendenddendenndddendd sasasasamlemlemlemlemlemleemlem eeeeet it it it itt t tt it it iit TTTTrTrrromsomomsomsom :: 3. 3. og og og gg 4.4.44.4 jjjjujunjunjunjujunjununjjuuunjjj i vii i vi vi vvvi vi vi vararaarar ar rar arar NNorNorNorNorNoNorNorNNNNo ge ge ge ggg og oooog og og o YSYS YS YS SSStaStaStaStaStaStataStaStaSStaStaStSStat tttt v vt vvtt ertertertrttertrr sskaskaskaskas aaaaapp ffpp ppp pp or r ddendenndededd nndd rrrr liliiigliiiiiige e NSOSOOO-Okonnononfefeferferferferfeffefeff aaaansansansansenenen.n...en NSNSNSNSNSOOO, O, OOO NorNNNorNorNorNorNorNNNorNorNorNorNorororNNN dddddidisdisdisdidisddddidd kke kkkkkkkk SSStatataattSStatsttsttsttstts jenjenjejenjenjenjeeejenjenje estesesestesteststestes emeemeemeememeemem nnsnnsnnsnnsnnsnnnsnssss OOOOrrOOrOOrOrggangangangangggg isaiisasasaisaisaisaaisass sjosjosjosjoon,n,n,n, erer er eer re eenen ssamsamasamssamaaaarbarbarbarbaaaaaa eideideeideiddddeideidddddeeie dsasasaaarsaaraaarenaena fffofor stastastastatststssstststtstssst jejejeejenj eststestestttsttttemaemaemaemaemaemaemaemaeeeeee nnsnnsnnsnnsnnsnnsnnsnssnsssnsorgorgorgorgorgrorgorgorgorrgrgo go anananananiannaninnaannaaaaaaaaan sassasasasasasaa jojjojonjooo er erereereeeerrr i NNNNNi Ni NNNNi iii ordordordorddoordordrdrororordoroo en.en.ene . PPPPPPP bibibibbibibbildedldedeeedeldldettt st st st st sererer errrrerrerr vviviviv ledleddledelelee ernernerernernerneee ie ie dedeeeeeee fofofofoforsskskskskrskrsskkskskrskskkkjejejeljeleleljeljeejjee lllllligligliglllll ge e ss stattatillilil ge gegegorganisasjonene. YS Stat-leder Pl N. Arnesen nr fi re fra hyre. NTs Fredrik Sttvig deltokogs p konferansen (ikke avbildet).

side 19

[email protected]



S enkelt fr du YS-fordelene p mobilen!

G inn p www.gjensidige.no/ys p din mobiltelefon. Da kommer du til denne siden. Her trykker du p pil-ut-av-boksen-knappen.

Da kommer du hit, og her velger du Legg til p hjem-skjerm.

Da kommer du hit, og her bekrefter du med Legg til. N har du YS-fordelene hos Gjensidige p skjermen din.

Lett tilgjengelig hver gang du selv lurer p noe, eller du fr sprsml om fordelene hos Gjensidige. Her kan ogs medlemmer du verver melde seg inn i YS!

resultat av utfl ytting, privatisering og an-dre omorganiseringer.

Kuttene vil resultere i at staten reduserer sine tjenester til innbyggerne. Dette resulte-rer i at innbyggerne ikke lenger har likever-dige rettigheter. Srlig de innbyggerne som bor i avsidesliggende omrder har ftt sine grunnleggende rettigheter forverret.

Omfattende nedskjringerP Island har vi vrt under stort press

siden bank-krisen i 2008. Det har vrt om-fattende nedskjringer i helse-, velferds- og utdanningssystemene. Nedskjringer som har vrt ndvendig p kort sikt har pvirket den statlige forvaltningens styrke negativt.

I mange tilfeller har ansattes lnn blitt redusert, og antallet off entlig ansatte har gtt ned. Resultatet er kt belastning p de ansatte som er igjen og redusert service til brukerne av off entlige tjenester.

N er tiden inne for bygge opp den is-landske velferdsstaten igjen. Den off entlige sektoren m fornye seg i takt med de utfor-dringer vi str overfor. Vi nsker en stat som preges av stabilitet, innovasjon og fl eksibili-tet, i tillegg til samarbeid mellom alle parter.

Flat skatt innfrtFryene har gjennomgtt mange og

alvorlige endringer i de siste rene. Dras-tiske skatteendringer med innfring av fl at skatt skjedde i all hast uten tid til analyse og uten hensyn til de sterke protestene.

Den minkede skatteinngangen gjr at velferdssamfunnet og den off entlige sekto-ren svekkes. Dette samtidig som innbyg-gerne forventer velferdstjenester av hy kvalitet. De siste rene har vrt preget av nedskjringer og sammenslinger uten innfl ytelse fra de som arbeider i staten.

i verdensklasse

Arni Stefan Jnsson Antti Palola Rita C. BundgaardFormann SFR Ordfrande Pardia Formann HK StatIsland Finland Danmark

Selma Ellingsgaard Pl N. Arnesen Britta LejonFormann Starvsmannafelag Leder YS Stat Ordfrande STFryene Norge Sverige

Staten vil produsere samme tjenester med mindre penger. Det stiller enda strre krav til de statsansatte og off entlig sektor er under hardt press.

M bryte trendenVi som representerer ansatte i de nor-

diske statsforvaltningene er urolige. Dette er dessverre ikke enkeltstende hendelser som vi peker p, det er en trend som m brytes.

De seneste renes kriser er omfattende for mange land i Europa. For hndtere kriser og katastrofer kreves sterke stater med velutviklet myndighetsstruktur. Arbeidsls-het, sterk nedgang i konomien og milj-katastrofer krever langsiktige investeringer i kompetanseutvikling og infrastruktur.

Dette m vre politikere ta ansvar for og gjre de satsinger som kreves for utvi-kle de nordiske statsforvaltningene.

side 20


Norsk Tollerforbund


To ting kan sies som harde fakta dersom man arbeider i tollvesenet; Man har en trygg, god arbeidsplass og man blir aldri millionr hva angr avlnning!

innsendt av: Brre Berg, Drammen

Flgende vandrehistorie kunne hres p vakta ved Drammen tollsted i det Herrens r 1978 da jeg tro inn i tollernes rike; En toller i ytre tjeneste skulle f sin overtidsutbetaling p tollkassererkontoret, og selveste tollkasse-reren bivnet seansen. I det tolleren telte opp pengene sine, s slikket han vekselvis p fi n-grene og s telte han, slikket og telte.

Sammenligner lnnTollkassereren s at mannen utfrte den-

ne litt usunne tellemetode og kunne ikke dy seg; Fysj og fysj min gode mann! Tenker De ikke p bakteriene p pengene Deres?

Tolleren s litt granskende p tollkas-sereren og svarte; Jeg skal si Dem en ting jeg kjre tollkasserer! P min usle lnn kan ikke en gang bakterier overleve!!

Gamlegutta p vakta fortalte historien i humrende tilstand, mens de rullet Bl Strek og drakk kruttsterk kokekaff e.

Det er naturlig at vi som tollere er opptatt av vr lnn og hvem vi kan

sammenlikne oss med i andre yrkesgrup-per nr det gjelder lnn.

I tidligere tider var det naturlig at vi sammenliknet oss med politimenn, sy-kepleiere og lrere hva angr lnnsniv. Men i senere tider har utdanningsnivet til nevnte yrkesgrupper blitt oppjustert til hyskole mens tollskolen ikke har status som hyskole. Det hyere utdanningsni-vet har tilsynelatende gitt nevnte yrkes-grupper en boost i form av hyere lnn.

LnnsaksjonerI tillegg til oppgraderingen av utdan-

nelsen s har det i lpet av rene versert mange aksjoner blant lrere, sykepleiere og politimenn for f hyere lnn. Aksjo-nene har til sine tider hatt et banalt tilsnitt mht at mlet helliger midlet, men i etter-hnd synes det som om kraftige virkemid-ler er den eneste reaksjonsform som vinner frem hos Store Hvding i Oslo (les det respektive departementet). Sitting Bull i Oslo har tydeligvis vanskelig for gi lnn ved drene til samvittighetsfulle medarbei-dere fr disse har laget litt kvalme.

Lrerne har hatt et sant helvete med f oppjustert sin lnn sett i relasjon til at de har myriader av ferieuker i lpet av ret. Jeg husker et debattprogram p NRK TV med et kobbel lilla lrere i knivskarp ordveksling med bl.a. Trygve Hegnar.

Sistnevnte redaktr av Kapital hadde tydeligvis ftt en primroppgave i debatt-programmet, som tok for seg lrerenes dr-lige lnnsniv; Han skulle erte opp lrerene med sine skarpe, syrlige kommentarer. Etter noen vederstyggelige ytringer fra Hegnar var temperaturen i studio p kokeniv.

En eldre, kvinnelig lrer med skjev bolleklipp og redobber p strrelse med moccaskler var meget sint. Stotrende, he-seblesende stammet hun i retning Hegnar; Hadde du, Hegnar funnet deg i en m-nedslnn p XXX kroner, et lrervrelse p 50 kvadratmeter for 30 lrere, en kon-torplass p 3.5 kvadratmeter osv.?

Hegnar hadde i lpet av munnhuggeri-et inntatt en sittestilling som sterkt minner om den posisjonen Buddha sitter i som statue i sine respektive land i Fjerne sten. Han svarte kjapt; Ja!! Hvis jeg hadde 8 uker sommerferie s!!

Engler i hvittEtter en hard kamp over lengre tid

ndde lrerne et hyere lnnsniv og de

jeg kjenner av arten er for tiden ganske s fornyd med sin gasje.

Sykepleierne har i sin lnnskamp mt-tet spille p den viktige samfunnsjobb de gjr p sykehus og i hjemmesykepleie mens befolkningen stadig fr hyere al-der. Opptil fl ere fotografi er av sykepleiere sittende alvorlig p sengekanten eller ved siden av eldre syke mennesker har vekket vre flelser for en viktig yrkesgruppe og fornuften av at de har en brukbar lnn.

Men profesjonens karakter og empatis-ke vremte har til en viss grad kneblet bru-ken av dramatiske virkemidler for oppn hyere lnn. Nr sykepleierne en sjelden gang gr i protesttog, da er s vel slagord som plakater av det tekkelige slag, som la-ger lite dramatikk. Sett i relasjon til deres hye utdanningsniv og viktige arbeidsfelt, kunne godt sykepleierne hatt hyere avln-ning i dag enn det som er tilfellet.

F yrkesgrupper rrer mer med artik-kelskriverens hjerte enn disse Engler i hvitt. Mine mter med dem som pasient har utelukkende vrt av positiv karakter.

Uredd forbundslederPolitiets kamp for f hyere lnn har

vart over lang tid og innbefattet et helt register av virkemidler fra protesttog, po-litikonserter med egne orkestre og knall-harde TV-debatter. Et viktig virkemiddel i politiets lnnskamp heter Arne Johan-nessen og har vrt polititjenestemennenes forbundsformann. Mye har vrt sagt om denne kroppen. Dersom han er med i et debattprogram i radio eller et TV-intervju s avfyres korte maskingevrsalver p hard dialekt for hevde politifolkenes rett til hyere lnn eller bedre forhold p jobben.

Johannessen dukker opp som troll av eske og ytrer sin sak p en uredd mte. Jeg setter en femmer p at Sir Humprey App-leby (les departementsrden i Justisdeparte-mentet, fritt etter Ja vel Statsrd)ofte har satt sin rgangsvin i halsen nr Johannessen har avfyrt sine korte, ddelige byger mot ar-beidsgiveren p direktesendt TV!

Men jeg tror at den uredde forbunds-formann har knekket koden for f hyere lnn og bedre arbeidsforhold til politiets medarbeidere; Dessverre tror jeg ikke len-ger p strategien Det er bedre jobbe med dem enn mot dem. Med dette og med full respekt, lyser jeg fred over Norsk Tollerfor-bunds forhandlingsstrategi for hyere lnn. Jeg sier heller som Trond Kirkevaags fi gur

Lnn i himmelen

side 21

[email protected]



Jacob Wincke-Lanke ;La oss banke dem fl ate i lnnsforhandlinger, gutter!!

For vrig har politiets tjenestemenn og embetsmenn i senere tid ftt mye pepper fra s vel kontrollorgan som samfunnets bor-gere ut i fra dramatiske hendelser i vr tid.

Uansett hva vi mener om politiets hndtering av siste tiders hendelser, s fyl-ler de en srs viktig funksjon som lovens lange arm. De har en arbeidsdag som er tff ere enn for de fl este av oss og sovner nok stundom inn med frustrasjon i blodet. Frustrasjon over eplekjekke advokater med voks i hret, ferske politijurister som frigir forbrytere p tynt grunnlag etter tff e ar-restasjoner, samt trusler mot familiemed-lemmer fra skumle forbrytere. Det angri-pe den enkelte politimann for de fadeser fi ff en i politiet har gjort over lengre tid, er bde uintelligent og umoralsk

Fikk medynk i bankenEn god venn av meg som er toller i en

tollregion litt nord i landet hadde tatt vei-en til sin bank for underske muligheten av et bankln for kjpe bil. Hendelsen skjedde for en stund siden.

Medarbeideren i banken var en gammel kjenning p spinnesiden fra skoledagene, og praten gikk lett mens underskelser ble foretatt. Man kom til punktet forventet lnn i prosedyren, og min venn opplyste Rett i underkant av kr. 400000,-. Den bankansatte rykket litt til i skulder og skri-vearm som et resultat av tollerens svar.

Et fl ott smil med en velpleiet tanngard vis-te seg i hennes ansikt, og det var som om hun plutselig fi kk morsflelser for den jevngamle sker. Hva., hva sa du.kr. 400000,-men har ikke du arbeidet i tollvesenet i snart 35 r? Dette kan da ikke vre tilfellet? Smilet til bankdama gikk over i en litt nervs latter for avdramatisere episoden.

Da min venn stadfestet sin lnn for den bankansatte, var det som om hun flte medynk med han og arrangerte vilkrene for ln s lemplig som mulig.

Lnna spikret p forhndFor mange r siden da Rosa-debat-

ten raste som verst i Norge tok en nu forhenvrende tolldistriktssjef davrende fi nansrd i en til side etter et mte i Fi-nansdepartementet. Tolldistriktssjefen var av det engasjerte slag som sa meningen sin rett ut; Si meg en ting en, skjn-ner dere i Finansdepartementet virkelig

hvor fi n, ansvarsfull arbeidsstokk vi har i tollvesenet? Setter dere pris p dette? Fi-nansrden ble overrumplet av sprsmlet og svarte bestemt; Vi er fullstendig inn-forsttt med tollvesenets kvaliteter.

Et godt tegn for vr arbeidsplass, toll-vesenet, er at det er liten turn-over el-ler utskifting av arbeidsstokken p godt norsk, i vre rekker. Samtidig er det mange dyktige, skikkelige og ordentlige unge mennesker som sker opptak som tollaspi-ranter i tollvesenet. Videre er vr moral og etikk p et hyt plan, og det er sjelden en medarbeider blamerer ut etaten i media.

Da jeg begynte i etaten var det tabeller og faste lnnrammer som spikret tjenestemen-nenes lnn. Fra man var ferdig med utdan-nelsen p tollskolen og til og med tolldis-triktssjef s var lnna spikret p forhnd. Det forhandle seg til hyere lnn var en uten-kelig aff re som kun ble luftet etter inntak av to glass akevitt. Selvflgelig regulerte de rlige lnnsoppgjr p vren mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene kningen av basislnnen som man gikk ut i fra.

Ved visse tidsintervall kom dagen da man tangerte 2 r eller 4 r som tollkon-trollr eller tollinspektr og da tilfl t et par lnnstrinn mer den private konomi. Alt var enkelt og greit den gangen og like forutsigbart som at Gro og Kre var uenig om det meste.

Den gr musaI dagens lnnssituasjon har vi frst ho-

vedoppgjrene p vren/forsommeren med det samme skuespill hver gang; De som har hyest gasje blir fort alvorlige i fj eset, og maner kraftig til moderasjon. P hstparten kommer s, hvis Store Hvding har noe spytte i potten, de lokale lnnsforhandlinger.

Da setter den enkelte tolltjenestemann seg ned og bedyrer hvor utmerket han/hun utfrer sin jobb og hvor viktig det er at han/hun fr noen smekkaduser mer i den mnedlige utbetaling.

Tjenestemannsorganisasjonene setter seg ned og leser brevene og kontorsjefer og avdelingssjefene gjr likedan. Det ligger i sakens natur at organisasjonene m tenke mest p gruppene, ikke p enkeltmennes-kene. Dette fordi det er vanskelig for orga-nisasjonene si at tollinspektr Peder Aas gjr en bedre jobb enn tollinspektr Ola Nordmann og sledes skal f hyere lnn.

Flgelig blir det MEGET opp til kon-torsjefene fremheve sine godt arbeidende

Kirkerud, som aldri er borte fra jobben p tross av stadig vond isjas? Hun gjr hver dag en kjempejobb i det stille. Ser lederne at hun fortjener et par lnnstrinn ekstra?

Lokale lnnsforhandlinger blir ofte for tilfeldige, en russisk rulett med ett skudd i kammeret. Og den som str p feil side av lpet p revolveren er ikke kontorsjef eller avdelingsledere, men den gr musa nede i hjrnet som gjr en kjempejobb hver dag uten skulke unna.

Mitt enkle rd til slutt er; Legg alt i en eneste pott. Hev gjennomsnittlnnen for en toller med noen r p baken med kr. 25 -30000,- s slipper vi gremmes hvis man i godt lag blir spurt om tollerens gjennomsnitt-lige gasje. Reguler det s rlig med et prosent-vis tillegg som sikrer at vi ikke faller etter den gjennomsnittlige lnnsoppgang i samfunnet.

Lager ikke brkSiste konklusjon fra meg har ftt Sir

Humprey Appleby i Finansdepartementet til bryte ut i en dannet latter. Han har skjen-ket seg et glass sherry der han sitter i en dyp relappstol og hrer p klassisk musikk. Han er selv bra gasjert. Embedsmannen skjnner ikke at kr. 25000 30000 er noe forrokke hans fullstendige innvendige harmoni for. Han nipper til sherryen mens han sier; nei, du! Tollerne har jo alltid vrt av det snille slag som har laget f problemer for oss. Det er ikke likt tollerne lage noe brk. Tollerne skal som kjent f sin lnn i himmelen.

Brre B

medarbeidere. Ofte p deres rd men ogs selvstendig skal regionledelsen bestem-me hvem av medarbeiderne som skal f lnnstillegg. Uten kontorsjefenes spill som frstefi olinist klarer de ofte ikke skille bra mellom de enkelte medarbeiderne hvor noen skal ha et pslag. De fl este avdelingslederne jeg kjenner er ikke ad na-tura utstyrt med klarsynte egenskaper slik som Mar-cello Haugen. Derfor spr jeg meg; Klarer kontorsjef/regionledelse se den gr musa, tollinspektr Marte

side 22side 222222222222222222222222222222222222222222222222222222222222222222

Larissa Aspheim fra Oslo og Gunn Tofte fra Stavanger var de heldige

utvalgte til representere Norge i ECSA (European Customs Sports Association) under arrangementet 20 kilometers of Brussel.tekst: Larissa Aspheim

Halvmaraton i BrusselEn gr kjlig dag mtte oss da vi gikk ut av hotellet p vei til T-banen. Jevn menneskestrm fylte gatene.

Alle deltagerne samlet seg i den nasjonale severdigheten- Parc du Cinquantenair, eller Jubel Park som det ogs

heter. En gedigen portal markerte inngangen til parken som samtidig var startlinje. Ubeskrivelige mengder med

mennesker bevegde seg rundt i parkomrde som jeg har aldri tidligere har sett maken til. Rekordmange antall

lpere deltok i rets lp - over 37 000.Jeg og Gunn prvde holde oss sammen med andre tollere, for ikke forsvinne i mengden. Vret var

kjlig 8-9 grader og jeg frs som en naken hund og trstet meg med at dette tross alt var mer humant enn

hetet som fjorrets maratonlpere opplevde. Det ble mye venting da alle 37 000 ikke kan starte samtidig av

penbare grunner. Vi ble delt i puljer og vi havnet i siste. Ved lyden av startsignalet veltet massen av kropper

seg fremover i Brussels brede avenyer. Gunn satte av grde i en slik fart at kroppen min nektet flge

henne. Vi s hverandre igjen kun etter at lpet var over.For meg som deltok for frste gang i et maraton var det et sjokk oppdage at deltagerne jo m tisse

underveis i lpet. Fr under og etter lpet s jeg folk som penlyst gikk p do, har aldri i mitt liv sett s mange

romper. Det var mye svettelukt underveis og folk kastet jakker og andre plagg rett p gata. Man blir giret

av lpe sammen med s mange mennesker. Periodevis kunne vi ikke lpe s fort da mengden av lpere var

s enorm at vi ble hindret. Det var satt opp rde kors personell hver 2 km, slik at hjelp aldri var langt unna.

Vi fikk vann underveis og sukker for gi ekstra energi. Da jeg strakk hnden ut etter min etterlengtete

dose var det tomt. Den svei, og sjelden har en sukkerbit virket mer forlokkende.

Utover i lpet begynte jeg bli usikker p hvor lenge jeg har lpt og hvor langt er det til ml. Dette gikk

tidvis litt utover motivasjonen, da det rynet p. Jeg prvde sprre noen av de rundt meg om hvor mye

klokka var, men de vinket meg vekk. De var selv for slitene og ville ikke bruke krefter og tid p svare. P

slutten av lpet skulle det vre en tung og lang bakke fr mlpassering men etter ha vendt meg til det

kuperte terrenget i Norge var det ingen bakke kjenne.Da skiltet om 1 km til ml ble synlig fikk jeg nye krefter ville legge inn en spurt, men vi ble ledet inn i

en smal korridor som umuliggjorde alle forsk p forsere oppover i feltet. Alle fikk medalje som fullfrte lpet

og svette, sliten og glade kom vi oss tilbake til hotellet. Vinneren av maraton er ikke bare den som kommer

frst i ml, men alle som fullfrer er vinnere.Dette var en fantastisk opplevelse og jeg vil takke Tollvesenets idrettsforening for muligheten til vre med.

ferie og feriepenger

Riv UT - Feriebilag

Norsk Tollblad Feriebilag-2013 https://twitter.com/NorskTollblad

FerierettHvor mye fr jeg i ferie-penger? Hvor mye ferie har jeg egentlig krav p? Og hva om jeg blir syk i ferien - fr jeg nye ferie-dager? Like sikkert som at det regner i juli, dukker det opp mange sprsml om ferie og feriepenger, og p de neste sidene fr du svar p det meste.

tekst:Karin Tander Schaug ogSteinar Myhre Knutsenfoto: SXC og Steinar Myhre Knutsen

FeriepengerFeriepengene utgjr en viss prosent-

sats av feriepengegrunnlaget. Feriepen-gegrunnlaget skal vre all arbeidsinntekt som er utbetalt i opptjeningsret, inklusive overti

norsk tollblad utgivelse 03-2013

Documents