norsk vann Årsberetning 2014

Årsberetning2014

Foto

: Yng

ve W

old,

Nor

sk V

ann

2

SAMFUNNSUTVIKLINGKommunikasjon og omdømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 - 5Rammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 - 9

EFFEKTIVITET, KVALITET OG SIKKERHETErfaringsoverføring, møteplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 - 11Morgendagens utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Sikkerhet og beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

KOMPETANSEUtdanning og rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 - 15Kunnskapsformidling, kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 - 17Kunnskapsutvikling, prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 - 19

ORGANISASJONMedlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 - 22Medlemsutvikling, økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Styrets beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 - 27Revisors beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

VEDLEGGArrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29Medlemmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 - 31

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommune-nes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann repre-senterer 360 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene og bruker-betaling for kurs og andre bestilte tjenester. Leverandører, rådgivere m.m. kan være tilknyttede medlemmer.

Norsk Vann er organisert som et selskap med begrenset ansvar. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av represen-tanter for eierne mellom årsmøtene.

Rent vann – vår framtidVisjoN

3

Direktørens tilbakeblikk på 2014I 2014 har det skjedd en rekke personellmessige endringer i sekretariatet i Norsk Vann, som følge av at Norsk Vann er inne i et «generasjonsskifte» i likhet med mange av våre medlem-mer. Einar Melheim, direktør gjennom 11 år, ble pensjonist 1. august, og Ole Lien, prosjektleder/rådgiver siden 1997, ble pensjonist 31. desember. Begge har blitt behørig takket og æret for sin innsats i Norsk Vann og ønskes lykke til som pensjonister. Einar vil fortsatt jobbe med visse spesialoppdrag for Norsk Vann, men da i rollen som konsulent.

Det har vært tre nyansettelser i løpet av året for å sikre nødvendig kapasitet til å løse oppgavene i sekretariatet fremover. Tone Bakstad begynte i januar, Thomas Langeland Jørgensen i mars og Yngve Wold i mai. Undertegnede ble ansatt som direktør fra 1. august, og Yngve Wold tok over stillingen som assisterende direktør fra samme tidspunkt.

Fra 1. august ble også Norsk Vanns sekretariat omorganisert, med inndeling i tre avdelinger for henholdsvis kurs/administrasjon, vanntjenester og samfunnskontakt. Målet med ny organise-ring har vært å legge til rette for prioritering og satsing i henhold til strategi- og handlingspla-ner, å forbedre svartjenesten til medlemmene samt å sikre en effektiv intern samhandling og kompetanseoverføring i en periode med personellmessige endringer.

Jeg er glad for at Norsk Vann har klart å opprettholde en høy produktivitet i året som har gått, på tross av de nevnte omstillingene. På de etterfølgende sidene følger en oppsummering av aktivi-teter og resultater innenfor de ulike målene i handlingsplanen for 2014. Noen viktige resultater er bl.a. nedsettelse av lovutvalget for overvann m.m., som også skal svare opp behovet for en «sektorlov», etablering av Norsk Vanns kommunikasjonsforum, vannbransjens mobilisering i forbindelse med TV-aksjonen «Vann forandrer alt», igangsettelse av utredning om testfelt for ledninger, arbeidet med styrket teknologiutvikling/FoU, oppstart av Trainee Vann, utgivelse av 2. utgave av læreboken Vann- og avløpsteknikk, utvikling av benchmarkingssystemet fra bedreVA til bedreVANN samt utgivelse av 11 nye Norsk Vann rapporter.

På Norsk Vanns årsmøte 2. september ble ny strategiplan for 2015-2018 vedtatt. Strategi-planens mål og satsingsområder tar utgangspunkt i vannbransjens utfordringer og gir gode styringssignaler for arbeidet fremover. Planen skiller mellom hva «Norsk Vann skal gjøre» og hva «Norsk Vann skal legge til rette for at medlemmene skal kunne gjøre», noe som gir et ryddig ansvarsbilde for Norsk Vann som medlemsorganisasjon. Som ny direktør ser jeg frem til å ta fatt på de spennende utfordringene fremover, sammen med de dyktige medarbeiderne i Norsk Vanns sekretariat.

Jeg vil rette en stor takk til alle dere som gjennom 2014 har bidratt i Norsk Vanns store nettverk, gjennom deltakelse i styret, fagkomiteer, prosjektutvalg, arbeidsgrupper, styringsgrupper for prosjekter m.m. Vannbransjens store styrke er de mange engasjerte personene som jobber i bransjen og deres ønske om å dele av sin kunnskap og bidra til felles utvikling av vann- og avløpstjenestene.

Hamar, 8. april 2015

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

Toril Hofshagen

4

Sam

fun

nSu

tv

ikli

ng

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør

Oppslag og debatt i mediaDet har gjennom 2014 vært jobbet med å styrke Norsk Vanns kommunikasjons- og mediearbeid. Ny kommuni-kasjonsstrategi har blitt utviklet, som tas i bruk fra 2015. Det har vært en markant økning i formidling av nyheter fra Norsk Vann og vannbransjen gjennom www.norsk-vann.no, ukentlige nyhetsbrev samt via sosiale medier som Facebook og Twitter. Økt formidling av dagsaktuelle saker via Norsk Vanns infokanaler har også gitt ringvirk-ninger i form av presseoppslag.

Samarbeid med Kirkens Nødhjelp om TV-aksjonenNorsk Vann og vannbransjen samarbeidet med Kirkens Nødhjelp om TV-aksjonen 19. oktober «Vann forandrer alt», som oppnådde rekordresultat og vil gi mer enn 1 million mennesker varig tilgang til rent vann. Norsk Vanns oppnevnte «regionale vanneksperter» og de mange «lokale vannentusiaster» rundt omkring i landet gjennomførte en rekke tiltak og aktiviteter før og under

TV-aksjonen, som er nærmere omtalt i Norsk Vanns Bulletin nr. 4/2014 og Kirkens Nødhjelp Magasinet. Samarbeidet bidro til økt oppmerksomhet om viktig-heten av vann, at vann ikke kan tas som en selvfølge, og at det er spennende karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt innen vann.

Hilsen fra aksjonsleder for TV-aksjonen, Kari Bucher: «Norsk Vann og vannekspertene har vært ekstremt viktige for mobilisering til årets TV-aksjon. Dette har vært et viktig bidrag til at Norges befolkning har forstått vannproblema-tikk, og dermed til rekordhøyt innsamlet beløp. Tusen, tusen takk!»

KOmmuNiKaSjON Og Omdømme

De regionale vannekspertene samlet til en workshop på Hamar. Vannekspertene var også kontaktpersoner i sitt område for vannentusiaster som ønsket å gjøre en innsats lokalt ifm. TV-aksjonen.

5

arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighetArbeidsgruppen startet opp i januar 2014 og har et mandat som skal innfris over to år. I løpet av året har arbeidsgruppen først og fremst utarbeidet et eget årshjul for kommunikasjon og synlighet. I årshjulet er det listet opp ulike merkedager og arrangement som kommunene og selskapene kan bruke i sitt arbeid med synlighet. Til årshjulet arbeider gruppen frem en solid verktøykasse som skal være ferdig utviklet i 2015. Arbeidsgruppen har også etablert et kommunikasjonsnettverk og en egen Facebookgruppe for de som jobber med informasjon, kommunikasjon og kundehåndtering hos medlemmene i Norsk Vann.

Felles omdømmeprosjekterNorsk Vann har i 2014 videreutviklet samarbeidet med Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk, IWA Norge og Innovasjon Norge i prosjektet «Vannbransjens felles omdømmesatsing». Arbeidet har særlig gått ut

på å implementere nytt språk og omdømmeplattform som ble utviklet i den såkalte «Blåboka» i 2013, utar-beide en medieplan, samt utvikle filmer, videosnutter og nett sidene www.jobbmedvann.no som grunnlag for en storstilt rekrutteringsoffensiv fra 2015.

Norsk Vann har også deltatt i Innovasjon Norges FRAM-prosjekt for økt synlighet og gjennomslag og på felles norsk paviljong under IFAT-messen i Munchen 5.-9. mai.

Nasjonalt brukerforumDet har vært avholdt to heldagsmøter i Nasjonalt bruker-forum for vannbransjen. Flere av deltakerne er repre-sentert i lovutvalget på overvannsområdet, og arbeidet i utvalget har vært tema i begge møtene. I tillegg har eierskap til stikkledninger, Kommunal- og modernise-ringsdepartementets nye selvkostretningslinjer, Norsk Vanns veiledning om selvkost, forslag om klageorgan for forbrukersaker mv. vært viktige temaer til drøfting.

Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet, fra venstre Thomas Langeland Jørgensen, Toril Hofshagen, Thomes Trømborg, Lone Skjønhaug, Helle Marie Buind, Ida Jansen Jondahl, Sigrid Teige Øye. Foran sitter Merete Mauland.

Bjarte Koppen fra Molde Vann og Avløp KF sammen med ordfører og leder for kommuneinnsamlings-komiteen på arrangementet Water Friday.

Porsgrunn kommune med stand på kjøpesenteret Down Town.

VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey

KIRKENS NØDHJELPKirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og

urettferdighet. Arbeidet utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

Kirkens Nødhjelp gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling av lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til

fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens Nødhjelp har bygget kompetanse på vann- og sanitærområdet siden 1970-tallet, da man startet opp med langsiktige

vannprosjekter i Sudan. Siden 1995 har Kirkens Nødhjelp også gitt vann- og sanitærbistand i katastrofesituasjoner.

De har en beredskapstropp med 100 mennesker som sendes ut i krisesituasjoner. Årets TV-aksjon øker Kirkens Nødhjelps

innsats internasjonalt på vann- og sanitærområdet.

NORSK VANNNorsk Vann er en interesse- og kompetanseorganisasjon for den norske vannbransjen. Medlemmene, som i hovedsak

er kommuner og kommunalt eide selskaper, sørger for vann- og avløpstjenester til 95 % av innbyggerne. Norsk Vann

jobber bl.a. for økt synlighet, hensiktsmessige rammebetingelser, kunnskaps- og teknologiutvikling og tilstrekkelig

kompetanse i vannbransjen i Norge.

Ta kontakt!Maren Thorsen [email protected]

+47 915 37 147www.kirkensnødhjelp.no

ANTE

NN

A

Toril [email protected]+47 900 34 244www.norskvann.no

Her er eksempler på aktuelle aktiviteter ved disse anledningene:• Fortelle om hvordan produksjonen av vann- og avløpstjenester skjer lokalt og hvilke spennende

utfordringer det er i dette arbeidet.• Vise forskjellen på vannsituasjonen i Norge og vannfattige land.

• Vise videoer om norsk vannproduksjon.• Blindtesting av kranvann versus flaskevann.

• Vann-quiz.• Konkurranse om å bygge «Roar Rør». • Dele ut vannflasker og brosjyrer.På www.vannkunnskap.no finner du tilrettelagt materiell som kan brukes for å planlegge og gjennomføre disse og

flere andre aktiviteter. TV-aksjonskomiteen vil også sørge for skreddersydd skolemateriell via Gyldendals skoleportal

www.salaby.no til høsten.NORSKE VANNUTFORDRINGERNorge er et land som er rikt på vann, sammen-

liknet med de fleste andre land i verden. De

aller fleste nordmenn har godt vann i krana til

alle tenkelige formål, og får tatt hånd om

avløpet sitt på en tilfredsstillende måte.

Samtidig er det store utfordringer i arbeidet

med å levere gode vann- og avløpstjenester

fremover på grunn av klimaendringer, ved-

likeholdsetterslep og kompetansemangel. Det

utdannes i dag langt færre med vann-

kompetanse i forhold til de som pensjoneres. For at Norge skal kunne bidra med vannfaglig

kompetanse til å løse de store vannutfordringene

i andre land, må vi også sikre god nok utdannelse

og tilstrekkelig personell til å løse de norske

vannoppgavene. Vannbransjens samarbeid med

Kirkens Nødhjelp og TV-aksjonen er et viktig

tiltak for økt synlighet og rekruttering.

6

Sam

fun

nSu

tv

ikli

ng

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for vannbransjen

Lovutvalg for overvann m.m.Den 11. april oppnevnte Regjeringen et utvalg som skal gå gjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann og komme med forslag til endringer og forbedringer. I tillegg til å avklare ulike myndighetsfunksjoner skal utvalget blant annet beskrive og vurdere:• Behov for regulering av kommunens plikter som eier av

avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvanns-anlegg, og som tilbyder av vann- og avløpstjenester

• Behov for å forskriftsfeste vilkår kommunen kan fast-sette overfor abonnentene, inkludert kommunens adgang til å fraskrive seg ansvar ved skade på abon-nentens eiendom

Fra vannbransjen deltar Jan Stenersen fra Tromsø kommune, Hogne Hjelle fra Bergen kommune, Ann Janette Hansen fra Fredrikstad kommune og Elin Riise fra sekretariatet i Norsk Vann. Utvalget skal avgi sin utred-ning innen 1. desember 2015.

Helhetlig vannforvaltningHelhetlig vannforvaltning er et langsiktig og krevende arbeid for alle involverte myndigheter og bransjer, for å få tilstrekkelig kunnskap og hensiktsmessig regelverk og forvaltning. Norsk Vann deltar på møtene i Nasjonal referansegruppe for gjennomføring av vannforskriften, der hovedtema i 2014 har vært forslag fra vannregion-myndighetene til vannforvaltningsplaner med tiltakspro-gram, som kom på høring 1. juli. Norsk Vann avga sin generelle høringsuttalelse til alle 11 planene i god tid før fristen, slik at medlemmene kunne bruke denne som et utgangspunkt for sine høringssvar. Det var god dialog med KS underveis i dette arbeidet. Norsk Vann deltok også med innlegg under Nasjonal høringskonferanse i Trondheim i oktober 2014.

Samordning av ledningsarbeider«Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (SLG) startet opp i 2013 og har fortsatt sitt arbeid gjennom 2014, med Norsk Vann som deltaker og som sekretær i arbeids-utvalget i SLG. Forumet består av relevante myndig-heter og bransjeforeninger og med visjonen «Orden på ledninger – et felles ansvar». Det jobbes tverrsektorielt med møteplasser, informasjon, regelverksforbedringer, standardisering og FoU.

En ny Norsk Vann arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen ble startet opp primo 2014 og skal jobbe ut 2015. Arbeidsgruppen er en viktig ressurs-gruppe både for arbeidet i SLG og for vannbransjens arbeid med dette problemområdet generelt.

Vannbransjen og kommunereformenNorsk Vann har i 2014 benyttet ulike anledninger til å ta opp med politikere og myndigheter hvorfor vann- og avløpstjenestene bør være et tema i utredningsarbei-det om fremtidig kommunestruktur, på linje med andre viktige, kommunale tjenesteområder. Det ble primo 2014 laget et «Norsk Vann mener» om vannbransjens plass i kommunereformen, som også har blitt benyttet av flere av Norsk Vanns medlemmer i deres dialog med lokale politikere.

RammeBeTiNgeLSeR

Tre parter som gjerne vil samarbeide for en styrket norsk vann-bransje. Fra venstre Trond Andersen fra Norsk Vann, Finn Jenssen fra Rørinspeksjon Norge og Espen Killingmo fra Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT.

Foto

: Odd

Bor

gest

rand

7

arendalsukaNorsk Vann deltok for andre år på rad under Aren-dalsuka. Arrangementet gikk av stabelen 11.–15. august. Arendalsuka har etablert seg som det årlige treffstedet for politikere, organisasjoner, journalister og næringslivs-aktører. Norsk Vann hadde stand i politisk gate sammen med Arendal kommune, og ved siden av Kirkens Nødhjelp som vi samarbeidet med om TV-aksjonen. Vi hadde også et eget arrangement i programmet for Arendalsuka, der vi utfordret et politikerpanel bestående av lokale og nasjonale politikere fra alle åtte stortings-partier til en uformell vannkonkurranse på scenen.

Det ble i løpet av uka delt ut over 3600 flasker med kranvann. Kaldt vann fra springen var populært selv om været ikke stod oss bi under hele uka. Standen var godt besøkt av både politikere, lokalbefolkningen, turister og andre aktører. Vi hadde VannQuiz på stand for alle som var innom, med premiering. Fem budskapsark i serien «Norsk Vann mener» var oppdatert til Arendalsuka og ble delt ut til politikerne sammen med en prat om vann-bransjens utfordringer og muligheter.

Stortingets vanngruppeHøsten 2014 ble Stortingets vanngruppe etablert med oppstartsmøte og faglig seminar 16. oktober på Stortin-get. Ketil Kjenseth fra Oppland Venstre ble valgt til vann-gruppens leder. En rekke politikere meldte sin interesse for å være med, herunder representanter fra bl.a. miljø- og energikomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Arbeidet med helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften var tema for det første seminaret i vanngruppen. En rekke innledere fra myndigheter og ulike interesseorganisasjo-ner deltok med innlegg, bl.a. direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann om status og utfordringer i arbeidet sett fra vannbransjens ståsted. Stortingets vanngruppe har satt som mål å ha ett til to faglige seminarer i året med ulike tema til debatt.

innspill til myndigheteneNorsk Vann har jevnlig dialog med de mest sentrale departementene, direktoratene og tilsynene på vann-området. Dialogen skjer gjennom møter, telefon, brev-veksling og mail. Det er eksempelvis faste kontakt møter med Miljødirektoratet to ganger i året. Det vises til rammetekst om høringssaker og andre påvirknings-arbeider for nærmere oversikt over myndighetsdialogen.

Samarbeid om bedre rammebetingelserNorsk Vann har et etablert og godt samarbeid med KS, Avfall Norge og NKF, noe som styrker muligheten for gjennomslag i felles interessesaker. Det har i 2014 vært samarbeidet om en rekke interessepolitiske og faglige saker til beste for felles medlemmer.

Hovedstyret i KS behandlet på sitt møte i desember en sak om status for vann og avløp i kommunesektoren, og vedtaket innebar viktige ambisjoner på vann- og avløpsområdet. KS og Norsk Vann vil samarbeide om oppfølging av vedtaket.

I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre norske organisasjoner fra sak til sak.

Noen av stortingspolitikerne som deltok på oppstartsmøtet av Stortingets vanngruppe: Ola Elvestuen (V), Liv Signe Navarsete (Sp), Karin Andersen (SV), Eirik Milde (H), Svein Erik Lauvås (Ap) og Ketil Kjenseth (V).

8

Sam

fun

nSu

tv

ikli

ng

Høringsuttalelser i 2014:– alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no❱ Representantforslag om miljøgifter – Miljøgifter må

stoppes ved kilden og legemidler på avveie bør bli satsningsområde (Stortingets energi- og miljøkomite, 16. desember)

❱ Ny lov om klageorganer i forbrukersaker – Anbefaler å opprettholde dagens ordning (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 8. desember)

❱ Felles gravereglement – Påpekt forbedringspunkter (Vegforum for byer og tettsteder, 2. desember)

❱ Statsbudsjettet 2015 – Behov for mer statlige midler på vannområdet (Stortingets energi- og miljøkomite samt helse- og omsorgskomite, 6. november)

❱ Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer etter vann-forskriften (landets 11 vannregionmyndigheter, 3. november)

❱ Byggesaksforskrift – Advarte mot overbygging av ledninger. Behov for å tydeliggjøre at å legge, skifte ut og reparere VA-ledninger er søknadspliktig tiltak (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 27. oktober)

❱ Geodataforskrift – Arbeidet må ses i sammenheng med arbeidet med SOSI-standardisering og kart- og planforskriften (Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet, 7. oktober)

❱ Norsk Standard – Avstandskrav for ledninger i grun-nen (Standard Norge, 22. september)

❱ Plan- og bygningsloven – Advarte mot overbygging av ledninger (Stortingets kommunal- og forvaltnings-komite, 22. mai)

❱ Kommuneproposisjonen 2015 – Vann- og avløps-tjenestene er et viktig kommunalt tjenesteområde som bør være tema i kommunereformdebatten (Stor-tingets kommunal- og forvaltningskomite, 19. mai)

❱ Produktforskriften – Unntak for forbud mot kvikksølv og kvikksølvforbindelser som analysekjemikalier (Miljødirektoratet, 31. mars)

❱ Avregningsforskriften – Nettleien bør faktureres etter-skuddsvis – uttalelse i to høringsrunder (NVE, 10. januar og 3. oktober)

andre initiativer og påvirkninger i 2014:– de fleste saker er mer utførlig omtalt på www.norskvann.no og www.va-jus.no❱ Innspill til Mattilsynets og Helse- og omsorgs-

departementets arbeid med nasjonale mål under protokoll om vann og helse og opp følgingsplan

❱ Innspill til miljømyndighetenes biogasstrategi og deltakelse i biogassutvalget

❱ Dialog med produsenter om uønsket markedsføring av såkalt «spylbare» våt servietter

❱ Dialog med Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om viktige forhold for den norske vannbransjen i forhandlinger om avtaler om handel og tjenes-ter på tvers av landegrensene (TTIP, CETA og TiSA)

❱ Innspill til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til modell for overordnet styring av kritisk infrastruktur (KIKS)

❱ Diskusjoner innenfor Insta-Cert om Nordic Polymark for flersjiktsrør

❱ Dialog med helse- og sikkerhetsmyndigheter om krisestøtteenhet og vakttelefon for vann-verk

❱ Dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om revisjon av forsyningsforskriften

❱ Dialog med helse- og sikkerhetsmyndig-heter og større vannverk om praktisering av sikkerhets loven og objektsikkerhetsforskriften

RammeBeTiNgeLSeR

9

internasjonalt samarbeidNordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorgani-sasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det utveksles erfaringer både på direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser. De nordiske juristene møttes i 2014 i Helsinki, hvor blant annet Finlands nye lovregulering av ansvar for og finan-siering av overvann ble drøftet.

Europeisk:Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraply-organisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus generalforsamling og de tre fagkommisjonene. I 2014 er det videreført et felles nordisk system for økt påvirkning gjennom EurEau, som fungerer godt. Norsk Vann var i 2014 vertskap for EurEaus generalforsamling i Oslo 8.-9. mai.

Globalt:Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekre-tariat for International Water Association (IWA) og deltar i den nordiske undergruppen NORDIWA.

❱ Dialog med helse- og miljømyndighetene om revisjon av gjødselvareregelverket

❱ Dialog med helsemyndighetene om revisjon av drikkevannsforskriften

❱ Dialog med Direktoratet for byggkvalitet om utvikling av regelverk og veiledninger for ut vendige VA-anlegg

❱ Oppfølging av nye selvkostretningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

❱ Dialog med Riksantikvaren om arbeidet med veiledning til kulturminneloven om lednings-anlegg

❱ Innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med stortingsmelding om folkehelse og nærmere dialog på både politisk og admini-strativt nivå

❱ Innspill til Klima- og miljødepartementet om behovet for å opprette en fosforplattform i Norge og etterfølgende dialog med Miljø-direktoratet

❱ Innspill til Standard Norge om behov for bedre å ivareta vann og avløp i NS 3600:2013 om teknisk tilstandsanalyse til bruk ved omsetning av boliger

Norsk Vann har et godt internasjonalt samarbeid, her ser vi Dines Thornberg fra IWA Danmark, Anders Finnson fra Svenskt Vatten, Helle Kayerød fra Danva og Arne Haarr fra Norsk Vann.

Generalforsamling i EurEau ble avholdt i Oslo i mai. Fra venstre generalsekretær Almut Bonhage, direktør i VAV Per Kristiansen, ordfører Fabian Stang i Oslo, direktør Einar Melheim i Norsk Vann og president Carl-Emil Larsen i EurEau.

10

EFFE

KT

IVIT

ET, K

VA

LIT

ET O

G S

IKK

ERH

ET eRFaRiNgSOVeRFøRiNg / møTepLaSSeR

jus-veiledningDet har vært en jevn økning i antall forespørsler fra medlemmene om juridisk veiledning fra Norsk Vann; både via e-post og per telefon. I løpet av året har rundt 150 e-poster med spørsmål blitt besvart og nesten like mange telefonhenvendelser. Dette gir Norsk Vann god innsikt i hvilke problemstillinger som er aktuelle i kommunene, men er også utfordrende kapasitets messig. Norsk Vanns VA-jus nettverk, som nå består av 45 personer, gir gode bidrag til svartjenesten. Drift av nett-stedet va-jus.no er et effektivt tiltak for å avlaste behovet for direkte svartjeneste. Norsk Vann jobber fortløpende med å få medlemmene til å benytte informasjonen som er lagt ut på nettet før de ringer eller sender e-post.

FagtreffukerNorsk Vanns fagtreffuker er en viktig møteplass for alle som ønsker å holde seg faglig oppdatert i vann-bransjen. Fagtreffene ble i 2014 avholdt 4.-5. februar og 21.-22. oktober. I alt 340 personer deltok på disse dagene. Viktige temaer på arrangementet i februar var vannbransjens rolle som sentral samfunnsaktør samt dagsaktuelle temaer innen vannbehandling, vannkvali-tet, ledningsnett, avløpsrensing og slam. Viktige temaer på oktober-arrangementet var brannvann, avløpsnett, vannforskriften, slam/fosfor og modellering, samt et fellesarrangement om ledningsnettet med SSTT og RIN.

Norsk Vanns årskonferanseOm lag 200 personer deltok på årskonferansen som ble holdt på Hamar 2.-3. september. En rekke aktuelle tema ble debattert, som vannbransjen og kommune-reformen, omdømme og synlighet, nye verktøy for en bransje i utvikling og gode råd om ledningsfornyelse. Det ble avholdt en egen workshop om teknologiutvikling og innovasjon. Hias IKS og Hamar kommune var lokalt vert-skap og arrangerte befaringer til Hias sitt renseanlegg og til Hamars nye kulturhus med orientering om byut-viklingsprosjekter.

Nettverk for de interkommunale selskapeneStyreledere og direktører for de interkommunale selska-pene samles hvert år for å utveksle erfaringer og drøfte saker av felles interesse. I 2014 var VEAS vertskap for samlingen, som fant sted i Asker 25.-26. mars med 23 deltakere. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. selskapsstrategier, planarbeid, investeringsbehov og FoU-behov, i tillegg til faste programposter som nyheter fra selskapene og nytt fra Norsk Vann. VEAS arrangerte befaring til sitt anlegg på Slemmestad og til Oslofjord-museet.

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen leverer effektive tjenester med høy kvalitet

54021147913731

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

Sere1

423 20121226 20131473 2014

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

Serie1

Stadig flere benytter seg av å muligheten for å lese i boken Vann- og avløpsrett via va-jus.no. Boken ligger også på Gyldendal Rettsdata (krever abonnement).

Utvikling i besøk på va-jus.no. Gjennomsnittlig tid per besøk i 2014 var på over fem minutter.

2012 20122013 20132014 2014

11

VaSK-nettverkDe 10 største kommunene (VASK) hadde sin årlige samling 21.-22. mai i Fredrikstad med 35 deltakere. De viktigste temaene på møtet var FoU og innovasjon, egenkapital til utviklingsprosjekter i vannbransjen og nye teknologiske løsninger. Arbeidsutvalget i VASK har hatt ett fysisk møte i 2014 i tillegg til kontakt på telefon og e-post.

driftsassistansesamling38 personer fra styrer og administrasjon i driftsassis-tansene deltok på det årlige møtet på Hamar i januar. En rekke aktuelle temaer ble drøftet, deriblant klimaend-ringer og konsekvenser for vannbransjen, vannforskriften og hvordan driftsassistansene kan bli en regional kompe-tansestøtteenhet.

Regionale samlinger i regi av driftsassistanser og andreNorsk Vann blir forespurt om å delta med foredrag på mange av de regionale og fylkesvise samlingene for vannbransjen rundt om i landet. Samlinger i regi av driftsassistansene og evt. andre medlemsgrupper i Norsk Vann er høyest prioritert fra Norsk Vanns side. Deltakelse på de regionale og fylkesvise samlingene bidrar til at Norsk Vann når ut med sin informasjon og sine medlemstilbud til atskillig flere enn de som deltar på de nasjonale arrangementene.

Tilstandsvurdering av vann- og avløpstjenestene med bedreVaNN Resultatene fra Norsk Vanns tilstandsvurdering av vann-tjenestene i 77 deltakerkommuner med 2013-data viste en endring fra tidligere år. Dette har sammenheng med at flere kommuner har kommet med i bedreVANN og at ordningen nå omfatter en større prosentandel av befolk-ningen.

For både vann og avløp hadde ca. 35 % av deltaker-kommunene god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene i 2013 mot ca. 40 % i 2012. Standarden på vanntjenesten var fortsatt bedre enn på avløpstjenesten, men både vann og avløp har hatt en tilbakegang fra 2012 til 2013.

Andelen av innbyggere som har fått økt hygienisk betryggende drikkevann har steget noe, og det samme har gjennomsnittlig fornyelse av ledningsnettet på avløp.

Utviklingen av bedreVANN til ny nettside, plattform og rapporteringsverktøy har foregått kontinuerlig gjennom året, og verktøyet klargjøres for rapportering av 2014-data. Høsten 2014 gjennomførte IKSene en nyttig prøve-rapportering av økonomidata.

Kvalitet på vanntjenestene – data for 2013 (2012 i parentes)

Alle 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner

Minst 4 av 5 kriterier oppfylt og mangelfullt på ett, % av

antall kommuner

Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år, % av lengde

ledningsnett

Vannforsyning 6,5 (8,7) 39 (42) 0,80 (0,88)

Avløpshåndtering 6,5 (19,1) 23,4 (35) 0,79 (0,72)

Antall kommuner: 77 (69)

2010 522011 612012 692013 692014 77

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

20142013201220112010

Antall deltakerkommuner i bedreVANN.VASK-samling i Fredrikstad.

12

EFFE

KT

IVIT

ET, K

VA

LIT

ET O

G S

IKK

ERH

ET mORgeNdageNS uTFORdRiNgeR

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen utvikles til å kunne møte morgendagens utfordringer

Vann og avløp i kommunal arealplanleggingDet ble i 2014 vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som skal jobbe med gjennomgang av regelverk og veiled-ningsmateriell som har betydning for vann og avløp i plansammenheng og fremme forslag til forbedringer ovenfor overordnede myndigheter. Gruppen skal også identifisere behov og roller for å legge til rette for gode samarbeidsrutiner, slik at vann og avløp blir hensyntatt i kommunal arealplanlegging på riktig måte. Påvirkning til økt oppmerksomhet om vann og avløp i arealplanlegging blir også en viktig jobb. Arbeidsgruppen ble satt ned i 2014, men starter opp sitt arbeid først primo 2015.

KildekontrollNorsk Vanns arbeidsgruppe for kildekontroll skal gjen-nomgå rammebetingelser og veiledningsmateriell som har betydning for innholdet av miljøgifter i avløpsvann og regulering av mulige kilder til dette, samt fremme forslag til forbedringer i regelverk og veilednings materiell og eventuelt klarere ansvarsfordeling. Grunnet flere permi-sjoner blant gruppens medlemmer har det vært forsinket framdrift i dette arbeidet. Arbeidsgruppen er involvert i et samarbeidsprosjekt med Miljødirektoratet der målet er å samle, sammenstille og utvikle informasjon og hjel-pemidler som hjelp for kommunene i sin myndighets-utøvelse etter forurensningsforskriftens §15 om krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann.

Regionale vannassistanserNorsk Vanns årlige samlinger for driftsassistansene viser at det er svært ulikt hvordan assistansene er organisert og hva slags tilbud de gir til deltakerne. Samtidig er det en utfordring at man ikke har lykkes med å etablere driftsassistanser i alle deler av landet. Norsk Vann gjen-nomførte i 2014 prosjektet Fra driftsassistanser til regio-nale vannassistanser, som munnet ut i en rapport som evaluerer dagens ordninger og kommer med anbefalin-ger om mulig videreutvikling av dagens driftsassistanser til regionale vannassistanser. Anbefalingene fra rappor-ten er informert om gjennom Norsk Vanns ulike kanaler.

BærekraftEt forprosjekt om bærekraftig forvaltning av VA-tjenes-tene i 2014 avdekket at begrepet bærekraft i liten grad blir brukt blant medlemmene. Det etterspørres i liten grad av politikerne, og bærekraft brukes lite i intern eller ekstern kommunikasjon. Bærekraft som ny strate-gisk plattform for vannbransjen kan bidra til å sikre en fornuftig, langsiktig forvaltning av anlegg og infrastruk-tur. En større vektlegging av bærekraft kan gi positive ringvirkninger som bedre omdømme, økt rekruttering, nytenking og innovasjon, effektivisering av og økt kvalitet på VA-tjenestene. I Norsk Vanns strategiplan for 2015-18 har derfor årsmøtet vedtatt at det skal etableres en bærekraftstrategi for vannbransjen. Forprosjektrappor-ten er et viktig grunnlag for det videre arbeidet.

LedningsfornyelseRapport 196, Veiledning i tilstandskartlegging og for nyelse av VA-transportsystemer, og anbefalinger fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettforny-else, forelå mot slutten av 2013. I 2014 har det vært vektlagt å spre informasjon fra dette arbeidet. Behovet for ledningsfornyelse har bl.a. vært omtalt på en rekke fagtreff og eksterne samlinger gjennom året, samt vært brukt aktivt i Norsk Vanns dialog med myndigheter og politikere. Arbeidsgruppen anbefalte på nasjonalt nivå en fornyelsestakt på 1,2 % for vannledninger og 1,0 % for avløpsledninger fram til 2040, for å ta igjen etter-slepet. Fornyelsesbehovet vil imidlertid variere mye fra kommune til kommune.

Klimatilpasning og overvannNorsk Vann har i 2014 jobbet med utfordringene som et endret klima skaper for vannbransjen, og vært opptatt av behovet for mer kunnskap, avklarte rammebetingelser og egnede verktøy og insentiver. Viktige hjelpemidler som er utviklet i 2014 på klimatilpasningsområdet er Norsk Vanns rapporter Håndtering av overvann fra urbane veger og Åpne flomveger i bebygde områder. Rapportene er også viktige innspill til igangsatt arbeid i lovutvalget for overvann.

13

mORgeNdageNS uTFORdRiNgeR

BeredskapI 2014 er det arbeidet videre med å gjennomføre tiltak som Norsk Vanns arbeidsgruppe for beredskap i vann-forsyningen har pekt på som viktige, og dannet grunn-laget for gjennom sitt arbeid. Arbeidsgruppen hadde sitt siste virkeår i 2014. Sluttrapport fra arbeidsgruppen foreligger på norskvann.no.

Etablering av en krisestøtteenhet for vannforsyningen er løftet frem i dialog med myndighetene, og det har vært arbeidet konkret med løsninger for organisering. Likeledes har det vært arbeidet med etablering av vakt-telefon for vannverk.

Prosjektet «ROS og beredskap i vannforsyningen» ble foreslått av arbeidsgruppen og igangsatt i 2014. Prosjektet skal etablere verktøy, basert på innhenting, samling og tilgjengeliggjøring av erfaring, som vil gjøre det enklere for kommuner og vannverk å ha en god og øvet beredskap og gode ROS-analyser. Erfaringsbank med eksempler på øvelser og ROS-analyser er to viktige elementer i prosjektet.

SiKKeRHeT Og BeRedSKap

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen har egnede systemer og god kultur innen sikkerhet, risikostyring og beredskap

Norsk Vann har i 2014 hatt dialog med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til KIKS og andre tilsvarende prosesser.

Sikkerhet Det er arbeidet videre med forståelsen av og betydnin-gen av objektsikkerhetsforskriften for norske vannverk. Våren 2014 ble det gjennomført et møte mellom de tjue største vannverkene og myndighetene på området. Dette arbeidet har vært fulgt opp gjennom året og videreføres i 2015.

Prosjektet «Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor» ble igangsatt i 2014 og rapporteres i 2015. Rapporten legger grunnlaget for hvordan hver enkelt virksomhet i vannsek-toren skal kunne etablere en sikkerhetsstrategi. Gjennom grundige diskusjoner i styrings- og referansegruppe er det lagt et godt fundament for videre arbeid på området.

Det årlige fagseminaret for landets driftsassistenter samlet 34 deltakere, noe som er ny rekord.

14

Ko

mpe

tan

se uTdaNNiNg Og ReKRuTTeRiNg

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at vannbransjen rekrutterer og beholder personell med aktuell kompetanse

Karrieredagen på NMBU i oktober, BM-dagen på NTNU og Vanndammen i Narvik - begge i november. I tillegg har lokalkontakter og arbeidsutvalget i VA-yngre deltatt på ytterligere karrieredager eller rekrutteringsarrangement på ulike høgskoler gjennom året.

VannsekkenI samarbeid med Hamar Naturskole og Tekna har Norsk Vann utviklet Vannsekken. Dette er et praktisk, peda-gogisk vannopplegg rettet mot samfunnets yngste. Sekken lastes gratis ned fra nett og inneholder spen-nende oppgaver som kan gjennomføres i barnehager. Sekken er bygget opp etter tema og alder, og den gir pedagoger en spennende innføring og tips til oppgaver som kan gjennomføres gjennom hele året. Norsk Vann deltok i 2014 for tredje gang på Østlandsk Lærerstevne. Målet her var å vise frem vannsekken for barnehage-ansatte. Resultatet var overveldende og bra!

ForskningsdageneFor andre gang samarbeidet vi med Hedemarken Brann-vesen og Hamar kommune om et spennende arrange-ment for 5.-6. klasse i Hamar under Forskningsdagene i september. Med oss hadde vi Hias IKS, Vitensenteret på Gjøvik, Eidsiva, Forskerfabrikken og Nito, og resulta-tet var 220 unger som hadde en super dag med vann - s pruting, teorioppgaver, forskerforsøk og praktisk tilnær-ming til bruken av vann.

Ny utgave av læreboken Vann- og avløpsteknikkNorsk Vann lanserte første utgave av læreboken Vann- og avløpsteknikk i oktober 2012. Første- og andreopp-laget ble utsolgt raskere enn antatt, og arbeidet med en ny og forbedret utgave ble derfor fremskyndet. Den nye lærebokutgaven ble lansert i oktober 2014. De mest omfattende endringene er at alle kapitlene som omhandlet oppbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av VA-anlegg er samlet i ett kapittel og utvidet i utgave 2. I tillegg er flere av kapitlene bearbeidet for å minimere overlapp og redusere bokens totale omfang. Og det er laget et stikkordregister for å lette navigeringen i dette omfattende bokverket.

Va-yngreVA-yngre hadde i mai sitt årlige seminar, denne gang i Ålesund. 50 deltakere opplevde Nord-Vestlandet på sitt beste. Lokalavdelingen i Oslo har gjennomført et par godt besøkte arrangement, og utfordringen er ellers å få fagledere til å gi sine unge ansatte fri og mulighet til å delta på VA-yngres arrangement.

Samarbeid med høyskoler og universiteterNettverks-samlingen for høyskoler og universiteter ble arrangert 10. juni 2014 på Gardermoen i samarbeid med RIF. Samlingen er et bra arrangement for utdannings-institusjonene og vannbransjen til å utveksle ideer og erfaringer, samt kunne dra veksel på hverandre.

Driftsassistansene i Hedmark og Oppland har i samar-beid med Hias IKS, Gjøvik kommune og Norsk Vann tatt et initiativ overfor Høyskolen i Gjøvik for å få utviklet et grunnkurs innen vann og avløp. I 2014 er læreplan og kursmateriell i form av videoforelesninger og oppgaver utviklet. En sentral del av kurset er 4 dagssamlinger for studentene med eksterne foredragsholdere fra vann-bransjen. I vårsemesteret 2015 skal det første kurset gjennomføres som en pilot.

RekrutteringsdagerNorsk Vann har i 2014 deltatt på stand ved utdan-nings- og rekrutteringsdager ved høgskoler og univer-siteter som tilbyr utdanning i vann- og miljøteknikk. Noe av det vi har deltatt på er Vassfix på NTNU i mars,

148 2005193 2006223 2007240 2008235 2009257 2010270 2011296 2012293 2013215 2014

0

50

100

150

200

250

300

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Medlemsutviklingen i VA-yngre.

15

phdI 2014 ble det igangsatt et samarbeid med NTNU og VASK-kommunene med Trondheim kommune i spis-sen, for å få realisert en doktorgradsstipendiat i vann- og miljøteknikk. Det er vedtatt gjennomført som et Norsk Vann prosjekt over fire år, og i oktober ble det gitt tilsagn fra Norges Forskningsråd om støtte til doktorgradsar-beidet. Stian Bruaset starter opp sitt doktorgradsarbeid i januar 2015. I tillegg har Trondheim kommune startet opp med en egen stipendiat; også med støtte fra Forsk-ningsrådet.

SommerjobberNorsk Vann hadde to studenter på sommerjobb i 2014, og de gjorde et godt arbeid med aktiv deltagelse i våre prosjekter, samt kom med spennende innspill til ulike temaer Norsk Vann jobber med.

uTdaNNiNg Og ReKRuTTeRiNg

Trainee VannRekruttering av nye ingeniører og sivilingeniører til vann-bransjen gjennom en nasjonal trainee-ordning, var ett av de prioriterte prosjektene i Norsk Vanns prosjektsystem i 2014. Målet er å etablere regionale praksisordninger for kandidater med fullført bachelor- eller mastergrad, med utgangspunkt i både regionale og nasjonale utdan-ningsinstitusjoner. Det har vært viktig for prosjektet å få med både leverandørindustri, rådgivende ingeniører og kommuner/foretak/selskap som praksisbedrifter, for å kunne tilby variasjon i traineeordningen.

Med 7 deltakerbedrifter fra Innlandet og Østlandet startet Trainee Vann opp markedsføringen av ordningen mot utdanningsinstitusjoner og studenter høsten 2014. Resultatet ble 18 godt kvalifiserte søkere til 3 traineeplas-ser. Selve traineeperioden starter høsten 2015. Basert på erfaringer fra dette første kullet vil det bli vurdert en ekspansjon til flere landsdeler og rekruttering av flere praksisbedrifter. Videre tempo i utvidelse av ordningen vil bli besluttet primo 2015.

Trainee hos Norsk Vann (Trainee innlandet) Norsk Vann har over flere år vært medlem i Trainee Innlandet, som rekrutterer kandidater med ulike fagret-ninger fra masterstudiene, til praksis over 2 år hos bedrif-ter i Mjøsregionen. Over tid har 3 kandidater vært i prak-sis hos Norsk Vanns sekretariat. Christopher Gehrken Straumann var i praksis hos Norsk Vann første halvdel av 2014. Christopher har master fra NMBU og har i sin periode hos Norsk Vann arbeidet med flere oppgaver, blant annet med forprosjektet for Trainee Vann og med energi.

BakgrunnVannbransjen har et stort behov for rekruttering av personell, fra alle akademiske utdanningsnivåer.Medlemmene i Norsk Vann har prioritert blant annet

følgende satsinger som bidrag til rekruttering og omdømmebygging:OmdømmeprosjektetTrainee VannSamarbeid med Kirkens Nødhjelp i tilknytning til TV-aksjonen 2014

Forprosjektet Trainee Vann gjennomført høsten 2013 kon-kluderete med at det er godt grunnlag for å etablere et eget program på bachelor og master-nivå i vannbransjen.

Hele bransjen skal deltaMålgruppen for å være praksis-bedrift for Trainee Vann er kommu-ner og kommunale/interkommu-nale foretak, rådgivende ingeniører og leverandørbedrifter til vannbransjen.Traineene rekrutteres som ferdigutdannede kandidater fra ingeniør- og Master-studiene innen bransje-relaterte fag.

Praksisbedriftene vil høste av oppdatert kompetanse, samtidig med at verdifull veiledning og praksis kan gis til kandidaten.

ErfaringerDet eksisterer allerede en rekke trainee-ordninger landet rundt. Noen er bransjerelaterte mens andre er regionale og tverrfaglige. Uavhengig av type bransjetilhørighet høster ordningene gode tilbakemeldinger fra både arbeidsgivere og traineer.

Christopher StraumannMastergrad i teknologi/sivilingeniør vann- og miljøteknikk fra NMBU. Deltar i et traineeprogram som består av tre arbeidsperioder á 8 måneder, hos Norsk Vann, Hamar kommune og Hias IKS.

Vannbransjens spennende muligheter og utfordringer inspirerte meg til å sats på en vannrelatert ingeniør-utdanning og en meningsfylt jobb for fremtiden.Jeg søkte på traineestillingen da jeg etter endt utdan-ning var på utkikk etter variert arbeidserfaring i et bredt fagmiljø. Som nyutdannet var det for meg utfordrende å vite nøyaktig hvilke arbeidsoppgaver og miljøer jeg ville trives i. Trainee stillingen ga meg muligheten til å møte tre ulike og interessante arbeidsgivere, hvor jeg har blitt introdusert for mange forskjellige arbeidsopp-gaver. Her får jeg være en del av et fagmiljø med enga-sjerende prosjekter som gir verdifull innsikt og forståel-se av bedriften.

Som trainee har jeg stor mulighet til å påvirke hvordan min egen arbeidsdag skal arte seg. Kontinuerlig personlig og faglig utvikling gjennom hele trainee-programmet gjør at hverdagen aldri blir kjedelig!Traineeprogrammet åpner mange dører og bidrar til egenutvikling, økt arbeidserfaring, læring og nettverks-bygging. Det gode sosiale samholdet med likesinnede kollegaer i traineeprogrammet er også veldig positivt. Etter at perioden er over vil jeg ha god erfaring fra vannbransjen og et bedre grunnlag for å stake ut min videre karriere i arbeidslivet.

Trainee VannStatus for Trainee Vann

Ordningen Trainee Vann er et prosjekt i Norsk Vann regi, og har som siktemål

å rekruttere de første kandidatene til praksis fra høsten 2015. Rekruttering vil

foregå ved sentrale læresteder høsten 2014 og utvelgelse og opptak vil skje

vinteren 2015. Prosjektets viktigste oppgave ved siden av informasjon og

rekruttering av kandidater blir å skaffe til veie tilstrekkelig mange praksis-

bedrifter for at programmet skal bli attraktivt.

Programmet

Programmet vil bestå av 3 praksisperioder á 6 måneders varighet, ute hos

bedriftene som deltar. Parallelt med praksisen gjennomgår traineene et felles

kompetanseprogram i form av 3–4 samlinger av 2 til 3 dagers varighet.

En profesjonell aktør vil få ansvaret for gjennomføring av kompetanse-

programmet og administrasjon av ordningen.

Traineene lønnes av praksisbedriften i perioden de arbeider der. Etter fullført

program fristilles de og kan søke fast jobb innenfor eller utenfor bransjen.

Hele landet må delta

Vi trenger praksisbedrifter for å kunne rekruttere traineer. Får vi det til, vil

Nord-Norge få en regional ordning, likeledes Trøndelag, Vestlandet og Øst-

landet. Med dette på plass, er målet å rekruttere 8-12 traineer for praksis.

Hva koster det for bedriften å delta?

Endelige satser er ikke fastlagt, og vil avhenge litt av hvor mange traineer

som deltar. I tillegg til lønnshjemmel i praksisperioden vil kontingenten for å

delta være mellom kr 15.000 og kr 40.000 avhengig av om man har trainee i

praksis eller ikke.

Følg med og meld din interesse

Følg med på www.norskvann.no og www.facebook.com/norskvann for

oppdatert informasjon om Trainee Vann. Har du spørsmål eller vil melde

interesse, kan du ta kontakt med [email protected] eller

[email protected].

Vil din virksomhet gi plass for

ny og frisk kompetanse?

Bli med som praksisbedrift

i Trainee Vann

Delta i etkompetanseløft for vannbransjen

Norsk Vann er en interesse- og kompetanse-

organisasjon for den norske vannbransjen.

Medlemmene, som i hovedsak er kommuner og

kommunalt eide selskaper, sørger for vann- og

avløpstjenester til 95 % av innbyggerne. Norsk

Vann jobber bl.a. for økt synlighet, hensikts-

messige rammebetingelser, kunnskaps- og

teknologi utvikling og tilstrekkelig kompetanse i

vann bransjen i Norge.

idet

rykk

.no

– 09

/201

4

Sommerhjelp Helle Irina Amdahl Nyhus i Norsk Vann.

16

Ko

mpe

tan

se

Norsk Vanns nettsiderEn av hovedkanalene for informasjon ut til Norsk Vanns medlemmer er nettsiden norskvann.no. Her publiseres nyheter og relevant stoff, våre egne og andres arrange-menter finnes i VA-kalenderen, og nye rapporter publise-res og legges ut for salg og nedlasting i VA-bokhandelen. En annen medlemstjeneste på norskvann.no er stillings-annonser, der medlemmer legger ut aktuelle jobber og sommerjobber.

I dag er det 2350 registrerte brukere på norskvann.no, det vil si en økning på ca. 350 brukere med registrert innlogging i løpet av 2014. I løpet av 2014 var det totalt 92 000 besøkende (77 500 besøkende i 2013).

Norsk Vanns nyhetsbrevI 2014 sendte Norsk Vann ut 30 elektroniske nyhetsbrev. Dette var en dobling i forhold til 2013, og ambisjonen fremover er 1 nyhetsbrev pr. uke. Nyhetsbrevene går ut til ca. 4000 e-postadresser, som er en liten nedgang på 200 mot året før. I snitt er det ca. 1000 som åpner nyhetsbrevene og ca. 400 som klikker seg videre på «les mer»-lenkene. I hvert nyhetsbrev er det ca. fire nyhets-saker som lenkes til våre hjemmesider.

Sosiale medierNorsk Vann er aktiv på sosiale medier og har konto på Facebook, Twitter og LinkedIn. Aktiviteten er størst på Facebook og Twitter. I slutten av 2014 hadde vi ca.

850 likere på vår side på Facebook og ca. 700 følgere på Twitter. De sosiale mediene brukes først og fremst til å spre nyheter, problemstillinger vi er opptatt av og bilder og informasjon fra arrangementer vi arrangerer eller deltar på.

Norsk Vann bulletinNorsk Vann bulletin kom i fire utgivelser i 2014. Opplaget var på 3600 eksemplarer og med et sidetall fra 48 til 68 sider for de ulike utgivelsene. Bulletin publiseres også elektronisk på norskvann.no i en bla- og søkbar versjon. Det ble innført to nyvinninger i Norsk Vann bulletin i løpet av 2014 – en fast spalte med Nytt om VA/Miljø-blad og VA-norm og Ingeniør Melheims bokhjørne. Den faste spalten Det praktiske ledningsnetthjørnet er vide-reført i 2014 og det samme gjelder Leverandørguiden.

mange kurs og arrangementer i 2014Norsk Vann har i 2014 holdt i alt 25 kurs og arrangemen-ter med i alt ca. 1450 deltakere. For detaljer vises det til oversikten på side 29.

Det ble holdt 9 stk. 3-ukers grunnkurs for driftsopera-tører (3 om vann, 2 om avløp, 4 om transportsystemer) med til sammen 161 deltakere. Videre ble det holdt inn føringskurs for nye i sektoren (e-læring og samlin-ger) for 28 deltakere.

I tillegg er det i 2014 holdt følgende fordypningskurs• Sensorer og måleutstyr (2 kurs)• Forankring av trykkledninger (2 kurs)• Overvannsteknikk (1 kurs)• Elektro for ikke-elektrikere (1 kurs)

LærerutviklingDet ble i 2014 inngått avtale mellom Hias IKS og Norsk Vann om leie av en ansatt hos Hias på halv tid fra 1. august 2014. Dette er Sverre Øystein Nysæther, som skal fungere som modullærer på de driftsoperatør-kursene som arrangeres i Hamar-regionen. Dette for å avlaste Norsk Vanns hovedlærer i den omfattende kursvirksomheten.

KuNNSKapSFORmidLiNg / KuRS

Resultatmål:

Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurstilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i vannbransjen

55223 201277527 201392047 2014

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

Antall besøkende på norskvann.no.

20132012

2014

17

Fagbrev for driftsoperatørerNorsk Vann utviklet i 2013 et tilbud for driftsoperatø-rer som ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess («Forkurs for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess»). Kurset vil være et tilbud både til voksne, som bl.a. har gått Norsk Vanns grunnkurs og ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess, og til lærlinger som kommer fra andre yrkesfaglige studieprogrammer enn kjemiprosess. Knyt-tet til utviklingsprosjektet ble det i 2013 startet opp et prøvekurs med 14 deltakere. Kurset er basert på selv-studium med samlinger. De fleste av de 10 samlingene i prøvekurset ble holdt i 2014. 2 av deltakerne på kurset var lærlinger som var med i Norsk Vanns pilotprosjekt «Kjemiprosess», der et løp i den videregående skolen til fagoperatører ble utviklet og testet. Opplegget for forkur-set vil med bakgrunn i erfaringene fra prøvekurset bli justert før det blir tilbudt på nytt fra høsten 2015.

e-læring – utvikling av læringsvideoerDet er i 2014 utviklet ca. 15 læringsvideoer innen vann, avløp og slam. Videoene tar opp ulike temaer (f.eks. hva menes med UV-behandling av drikkevann) og viser korte videoer fra anlegg. Det er også laget videoer som presen-terer et vannverk og et avløpsanlegg der flere proses-ser inngår, eksempelvis primærrenseanlegg i Rauma kommune. Videoene benyttes i eksisterende kurs i regi av Norsk Vann og vil bli gjort tilgjengelig på Norsk Vanns nettsider.

Va/miljø-blad og Va-normOrdningen med VA/Miljø-blad samt Norsk Vanns VA-norm forvaltes av Stiftelsen VA/Miljø-blad. I 2014 ble det foretatt et skifte av Norsk Vanns representan-ter i styret i stiftelsen. Sigbjørn Åge Fossdal fra Bykle kommune har vært Norsk Vann sitt styremedlem siden 2009, med Odd Arne Vagle fra Sandnes kommune som varamedlem. Disse ble takket av for flott innsats i stif-telsens styre på vegne av Norsk Vann. Nytt styremed-lem for Norsk Vann i stiftelsen er Knut Bjarne Sætre fra Bærum kommune, med Gjertrud Eid fra Norsk Vanns sekretariat som varamedlem.

adK-opplæringenADK-kurs gir viktig kompetanse og sertifikat for perso-ner som bygger ledningsanlegg for vann og avløp. Siden 2008 har ADK-ordningen vært Norsk Vanns ansvar. Et eget råd bestående av representanter for kommunene, NRL, MEF, lærestedene og Norsk Vann styrer arbeidet med ADK-ordningen. Det ble i 2014 avholdt kurs ved 12 godkjente læresteder, og det ble totalt utstedt 548 nye sertifikater.

2011 2012 2013 2014Driftsoperatørkurs vann 45 54 68 54Driftsoperatørkurs avløp 65 54 53 36Driftsoperatørkurs VA-‐ transportsystemer 15 18 53 68VA for ikke-‐VA-‐personer 0 16 34 28

0

10

20

30

40

50

60

70

2011 2012 2013 2014

Dri@soperatørkurs vann Dri@soperatørkurs avløp

Dri@soperatørkurs VA-‐ transportsystemer VA for ikke-‐VA-‐personer

Antall deltagere på Norsk Vanns grunnkurs 2011-2014

Norsk Vannbulletin nr 1 Mars 2014

Norsk Vann og TV-aksjonen oppfordrer

til samarbeid i alle kommuner

4-5

Foto

: Pau

l Jef

frey/

Act

Alli

ance

Norsk Vannbulletin nr 2 Juni 2014

2.-3. september HAMAR

ÅRSKONFERANSENNorsk Vann

2014

Årskonferansen 2014Variert og spennende program – noe for enhver smak!

Se side 46

Norsk Vannbulletin nr 3 September 2014

Arendalsuke

4–6

Årskonferansen

31–37

bedreVA

48–52

TV-aksjonen

64-65

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanse organisasjon.

Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts assistanser. Våre andelseiere representerer

360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Norsk Vannbulletin nr 4 Desember 2014

Norges beste drikkevann2

Stortingets Vanngruppe12

Lekkasjereduksjon18

VA/Miljøblad og VAnorm43-45

God jul!

18

KO

MPE

TAN

SE KuNNSKapSuTViKLiNg / pROSjeKTeR

Resultatmål:

Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i vannbransjen

Norsk Vann prosjektDeltakelse i Norsk Vanns prosjektsystem er forbeholdt andelseierne. Ca. 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet. Prosjektgjennomførin-gen styres av representanter for andelseierne. De aller fleste prosjekter munner ut i en prosjektrapport. Disse er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for organisasjoner/firmaer som abonnerer på prosjekt-resultatene. For øvrig formidles resultatene gjennom «2-siders» infoblad, artikler, foredrag, osv.

prosjektutvalgetProsjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter.Per 31.12.2014 hadde prosjektutvalget følgende sammensetning:❱ Jarle Furre, Stavanger kommune (representerer VASK)❱ Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold IKS (representerer driftsassistansene)❱ Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS (representerer IKS)❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune (representerer vannkomitéen)❱ Jørgen Fidjeland, Tønsberg renseanlegg IKS (representerer avløpskomitéen)❱ Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF (reprensenterer samfunnsutviklingskomitéen)

Vannforsk VAnnforsk har siden 2013 vært en selvstendig foren-ing, men med sekretærtjeneste fra Norsk Vann. Norsk Vann har i 2014 samarbeidet nært med VAnnforsk om en utredning kalt Innovatax, fokus på samarbeid mellom sluttbrukere gjennom etablering av en sluttbrukergruppe, utredning av FoU-indikatorer i bedreVANN og arbeid for å bedre rammevilkår for FoU innen vannbransjen.

Norsk Vann rapporter utgitt i 2014

199 2013

RapportNorsk Vann

Etablering av gode VA-løsningeri spredt bebyggelse

Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Norsk Vann Rapport �199

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HamarTlf: 62 55 30 30 E-post: [email protected]

www.norskvann.no

etablering av gode Va-løsninger i spredt bebyggelse (199)Veiledningen gir oversikt over eksisterende vann- og avløpsløsninger i spredt bebyg-gelse og hvordan man bør gå fram for å sikre at det blir ryddet opp på en måte som

gagner miljøet, ulike brukerinteresser, den enkelte huseier og kommunen selv. God koordinering av arbeidet internt i kommunen, et godt tilpasset samarbeid med nabokom-muner og en gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi med huseierne står sentralt. Politisk støtte til arbeidet, og nødvendig forankring i planverktøyet er også avgjørende for nok gjennomføringskraft.

200 2014

RapportNorsk Vann

Håndtering av

overvannfra urbane veger


www.norskvann.no

Håndtering av overvann fra urbane veger (200)Rapporten omhandler overvann fra vegene som tilføres de kommunale avløpslednin-gene. Den fokuserer på tettbygde strøk, hvor avløpsledningene ofte er gamle med

spillvann og overvann i felles ledning. Målet er å belyse utfordringene med å håndtere overvann fra vegareal som kommer i berøring med kommunale avløpsanlegg. I tillegg skal rapporten gi kunnskapsgrunnlag for å kunne håndtere overvannet bedre i fremtiden med hensyn til overordnete prinsipper, ansvarsfordeling, eventuelle behov for endrin-ger i regelverk, veiledninger og håndbøker og samhand-lingsrutiner.

201 2014

RapportNorsk Vann

Anskaffelser i vannbransjen – valg av entrepriseform

anskaffelser i vannbransjen – valg av entrepriseform (201)Rapporten beskriver ulike entrepriseformer og fremhever fordeler og ulemper, krav til engasjement fra byggherre, grensesnittpro-blematikk mv. Som supplement til generell

informasjon og kunnskap, presenterer rapporten konkrete prosjekteksempler, med beskrivelse av organisering, entrepriseformer, anskaffelsesprosedyrer og selve gjen-nomføringen i ulike faser.

19

202 2014

ReportNorwegian Water

Microbial barrier analysis (MBA)– a guideline

microbial barrier analysis (mBa) – a guideline (202)Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Svenskt Vatten og Finlands Vattenverksförening. Rapporten er en omarbeidet utgave av «Veiled-ning til bestemmelse av god desinfeksjonsprak-

sis» (170/2009), tilpasset en nordisk og europeisk målgruppe. Rapporten er skrevet på engelsk. MBA-veiledningen er et viktig verktøy for vannverkseiere, planleggere og saksbehandlere i arbeidet med å sikre at det foreligger tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannforsyningen. I tillegg er det utarbeidet et bereg-ningsverktøy i excel.

203 2014

RapportNorsk Vann

Fra driftsassistanser til regionale vannassistanserN

orsk Vann Rapport �203


www.norskvann.no

Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser

126792 Rapport 203 Omslag.indd 1 22.04.15 07:19

Fra driftsassistanser til regionale vannassistanser (203)Rapporten ser på dagens driftsassistanser for vann og avløp i Norge, hva slags funksjoner de ivaretar, nytteverdi for deltakerne og behov for videreutvikling av tilbudet. Hvor stor evne drifts-

assistansene har til å bidra med løsning av dagens utfordringer i kommunene varierer. Basert på erfaringsundersøkelse, scena-rier, intervjuer etc., er det utarbeidet forslag til hvordan dagens driftsassistanser kan videreutvikles til regionale vannassistan-ser med økt nytteverdi for deltakerkommunene.

204 2014

RapportNorsk Vann

Åpne fl omveger i bebygde områder


www.norskvann.no

Åpne flomveger i bebygde områder (204)Når det regner mer enn det ordinære overvanns-systemet er dimensjonert for, er det behov for en alternativ flomveg for å sikre kontrollert avled-ning av flomvannet. Rapporten beskriver meto-der for en kartlegging av de åpne flomvegene slik

at en kan gjøre tiltak for å redusere konsekvensene av vann på avveier. Her gis eksempler på metoder som angir utbredelsen av flomvegene og hyppighetene av oversvømmelsene. Rappor-ten omhandler åpne flomveger i byer og tettsteder, men vil også være relevant i mindre, tettbygde områder.

205 2014

RapportNorsk Vann

Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene

Bærekraftig forvaltning av Va-tjenestene (205)En felles forståelse for begrepet bærekraft, samt en brukervennlig og relevant definisjon av dette, er en viktig forutsetning for en samlet bærekraf-tig vannbransje i Norge. I dette forprosjektet

presenteres et forslag til definisjon av bærekraft for den norske vannbransjen, med utgangspunkt i de tre sentrale dimensjo-nene for bærekraft:• Miljømessig bærekraft• Økonomisk bærekraft• Sosial bærekraft


www.norskvann.no

206 2014

RapportNorsk Vann

Innvendig i PE-‐rør. Hem, L. J. (2003): Biostabilitet i drikkevannsledninger. Aquateam-‐rapport 03-‐032.

Råvann til venstre, koagulert, sedimentert og filtrert vann til høyre, etter 160 dager kontinuerlig drift. Hem, L. J. (2013). Natural Organic Matter removal to prevent adverse effects of re-‐growth in networks in Oslo. Report no. PREPARED 2013.021, EU 7 FP.





Biostabilitet i drikkevannsnett

Biostabilitet i drikkevannsnett (206)Rapporten omhandler sammensetning av slam/biofilm på vannledningsnett med hovedvekt på mikrobiologi, herunder vurdering av risiko for helseskadelige stoffer. Rapporten bygger på litteratur studier, men det er også omtalt resul-

tater fra slamprøver i kommuner som har deltatt i prosjektet.

Begroing på ledningsmaterialer, effekt av kloreringspraksis, fjerning av NOM og biofilm, og i hvilken grad vannbehandlin-gen har betydning for biofilmdannelsen på distribusjonsnettet, er forhold som er omhandlet i rapporten.


www.norskvann.no

207 2014

RapportNorsk Vann

Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming

Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming (207)I rapporten er det drøftet hvor langt kommunen skal gå vedrørende eierskap til stikkledninger. Det er også vist eksempler på praktisering av grensesnitt, opprydning i eldre forhold og etable-

ring av nye avtaler. Mye av lekkasjene på nettet skjer fra stikk-ledningene, og løsninger for å bedre dette kan ha sammenheng med både grensesnitt og tekniske løsninger. Nye løsninger med tilkobling i kum og rør-i-rør system er blant tiltak som kanskje kan bedre forholdene.

208 2014

Rapportnorsk vann

Sikring av kvalitet på ledningsanlegg

Sikring av kvalitet på ledningsanlegg (208)Rapporten gir veiledning og råd vedrørende problemstillinger som er aktuelle ved gjennom-føring av et prosjekt, fra oppstart av planlegging til overlevert anlegg. Målsettingen er å sikre at alle forhold ved gjennomføringen blir ivaretatt,

og derved medvirke til god kvalitet på anleggene, enten det er nyanlegg eller rehabilitering av eksisterende ledningsnett. Rapporten inneholder en del sjekklister, og er delt opp i forbe-redende fase, planleggingsfase, gjennomføringsfase og avslut-ningsfase.

209 2014

RapportNorsk Vann

Veiledning i mikrobiell barriereanalyse (MBA)Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (170/2009)

Veiledning i mikrobiell barriereanalyse (mBa) (209)Rapporten er en revidert utgave av «Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis» (170/2009). Veiledning i mikrobiell barriere-analyse (MBA-veiledningen) er et viktig verktøy

for vannverkseiere, planleggere og saksbehandlere i arbeidet med å sikre at det foreligger tilstrekkelige hygieniske barri-erer i vannforsyningen, både ved utarbeidelse av beslutnings-grunnlag for valg av vannbehandling og ved optimalisering av eksisterende prosesser. I tillegg er det utarbeidet et bereg-ningsverktøy i excel.

9 20098 201010 20116 20128 201311 2014

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

201020092011 2012 2013 2014

Antall prosjektrapporter

20

OR

GA

NIS

ASJ

ON medLemSKONTaKT Og SeKReTaRiaT

20

Resultatmål:

Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre tverrfaglig samarbeid og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene

ÅrsmøtetÅrsmøtet i Norsk vann ble holdt på Hamar 2. septem-ber. 62 personer deltok på årsmøtet, hvorav 37 stemme-berettigede andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud fra Hias IKS. Til behandling var bl.a. strategiplan for Norsk Vann 2015-2018.

StyretEtter årsmøtet i 2014 har styret følgende sammen-setning:❱ Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) ❱ Arild Eek, Glitrevannverket IKS (nestleder) ❱ Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF og Driftsassistansen i Nordre Nordland❱ Iselin Nybø, Stavanger kommune ❱ Sigurd Grande, Oslo kommune❱ Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune

Vararepresentanter:1. Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune2. Randi Erdal, Bergen kommune3. Hilde Sandstedt, Rana kommune

ValgkomiteenTorbjørn Krogstad, Porsgrunn kommuneTrude Haug, Driftsassistansen i Nordre NordlandIngar Tranum, NRV IKS/NRA IKS

Styret i Norsk Vann - 1. rad: Iselin Nybø, Arild Eek, Jostein Aanestad og Trude Rostrup Bertnes. 2. rad: Sigurd Grande, Terje Lilletvedt, Knut Bjarne Sætre og ansatterepresentant Arne Haarr.

21

FagkomiteeneÅrsmøtet valgte følgende medlemmer til fagkomiteene:

Vannkomiteen ❱Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS (leder)❱Johnny Sundby, MOVAR IKS (nestleder)❱Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune ❱Geir Baustad, Stjørdal kommune❱Lars Enander, Sweco AS❱Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune❱Hanne Rolfsdorph, GIVAS IKS❱Arne Bergo, Sund Vatn og Avlaup AS❱Tommy Johansen, Alta kommune

avløpskomiteen❱Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder)❱Jørgen Fidjeland, Tønsberg renseanlegg IKS (nestleder)❱Eline Nilsen Furre, IVAR IKS❱Frode Hult, Oslo kommune❱Arne Eikefet, Lindås kommune❱Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune❱Hilde Henriksen, Nordreisa kommune ❱Steinar Muri, Powel AS❱Jan Stenersen, Tromsø kommune

Samfunnsutviklingskomiteen ❱Live Johannessen, Drammen kommune (leder)❱Magnar Sekse, Bergen kommune (nestleder)❱Morten Finborud, Hias IKS ❱Kari Fagernæs, Oslo kommune❱Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF❱Signe Kvandal, Sandnes kommune❱Arne Christian Vangdal, Breivoll Inspection Technologies AS❱Sigrun Jahren, Ålesund kommune❱Tor Håkonsen, Norconsult AS

arbeidsgrupperVed utgangen av 2014 hadde Norsk Vann følgende arbeidsgrupper: ❱Beredskap i vannforsyningen❱Kommunikasjon og synlighet❱Kildekontroll❱Samordning av ledninger i grunnen❱Vann og avløp i kommunal planlegging

Arbeidsgruppene består av til sammen 25 represen-tanter for andelseierne. Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann.no under «Om Norsk Vann».

medlemskontaktGjennom styret, komiteer, prosjektutvalg, arbeids-grupper, prosjektgrupper samt gjennom ulike medlemsmøter og arrangementer (se side 29) har sekretariatet en utstrakt og verdifull medlemskon-takt. Dette sikrer god forankring av prioriteringer og av synspunkter som Norsk Vann fronter på vegne av medlemmene.

Store endringer i sekretariatet i 2014Fra 1. august ble Norsk Vanns sekretariat omorgani-sert, med inndeling i tre avdelinger for henholdsvis kurs/administrasjon, vanntjenester og samfunns-kontakt. Målet med ny organisering har vært å legge til rette for prioritering og satsing i henhold til strategi- og handlingsplaner, å forbedre svartjenes-ten til medlemmene samt å sikre en effektiv intern samhandling og kompetanseoverføring i en periode med personellmessige endringer.

Avtroppende direktør Einar Melheim ble takket for flott innsats under Årskonferansen på Hamar.

Morten Finborud, Hias, var møteleder for årsmøtet. Her sammen med styreleder Jostein Aanestad og direktør Toril Hofshagen.

22

OR

GA

NIS

ASJ

ON medLemSKONTaKT Og SeKReTaRiaT

ansatte i Norsk Vann i 2014

arbeidsmiljø i sekretariatetKartlegginger og medarbeidersamtaler knyttet til omor-ganiseringen av sekretariatet i 2014 viste at det gene-relt var tilfredshet med arbeidsmiljøet og oppgavene, men at mange opplevde for mye stress i arbeidshver-dagen og for lite tid til samhandling med andre internt. Det er igangsatt tiltak for å bedre dette; dels gjennom om organiseringen og endret møtestruktur og dels gjen-nom utvikling av verktøy for prioritering, samhandling og erfaringsoverføring. Sykefraværet var 5,2% i 2014. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljøSelskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirk-somhet knyttet til selskapets formål.

LikestillingStyret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 8 kvinner og 10 menn. Av 4 ledere er 1 kvinne.

Toril HofshagenDirektøransatt fra 2001

Yngve WoldAss. direktøransatt fra 2014

Turid E. NybruketKontorlederansatt fra 1991

Fred Ivar AasandRådgiveransatt fra 2008

Steinar NybruketRådgiveransatt fra 1989

Trond KaulumLæreransatt fra 2012

Terje BergRådgiveransatt fra 2013

Sissel Løvås-HaugeSekretæransatt fra 1993

Liv Ragnhild SandvoldSekretæransatt fra 1997

Thomas Langeland JørgensenAvdelingslederansatt fra 2014

Elin RiiseRådgiveransatt fra 2011

Ingrid SkjærbakkenRådgiveransatt fra 2010

Tone BakstadRådgiveransatt fra 2014

Kjetil FurubergAvdelingslederansatt fra 2006

Arne HaarrRådgiveransatt fra 2012

Gjertrud EidRådgiveransatt fra 2012

Trond AndersenRådgiveransatt fra 2006

Ketil KjensethRådgiveransatt fra 2010Stortingspermisjon 2013-2017

Ole LienRådgiveransatt fra 1997pensjonist fra 2015

Svein Erik Moenansatt fra 1987engasjert konsulent fra 2008

Einar MelheimDirektør til 1. augustansatt fra 2003 engasjert konsulent fra 1. august

23

Ny strategiplan 2015-2018Norsk Vanns årsmøte i 2014 vedtok ny strategiplan for Norsk Vann 2015-2018. Den nye strategiplanen er delt inn i 4 virksomhetsområder og skiller mellom hva «Norsk Vann skal gjøre» og hva «Norsk Vann skal legge til rette for at medlemmene skal kunne gjøre». Den peker også på noen hovedutfordringer, med prioriterte resultatmål for å løse disse utfordringene. Strategiplanen kan lastes ned fra norskvann.no under «Om Norsk Vann».

økonomiI 2014 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 40,2 millioner kroner. Dette omfat-tet også prosjektomsetningen. Totalt er det en økning på 6,7 millioner (ca. 20 %) fra 2013. Driftsoverskuddet for 2014 var på 0,08 millioner kroner, som tilsvarer 0,2 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 25,1 millioner kroner og egenkapitalen 18 %. Da er ikke 13,2 millioner kroner bundne prosjektmidler/øvrig medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og beretnin-ger på de påfølgende sider.

medlemmerI 2014 har Norsk Vann fått 5 nye andelseiere, mens 3 har meldt seg ut. Per 31.12.2014 hadde Norsk Vann 228 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide selska-per, kommunenes driftsassistanser samt noen private samvirkevannverk. De 11 driftsassistansene represen-terer 160 kommuner med i alt ca. 710.000 innbyggere. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere representerer totalt ca. 4,8 millioner innbyggere, som tilsvarer 93 % av landets befolkning.

Norsk Vann har ved årets slutt 83 tilknyttede organi-sasjoner. Se liste på side 31. I løpet av året har det vært 5 innmeldinger og 6 utmeldinger samt at et medlem har inngått i et konsernmedlemskap.

prosjektøkonomiI 2014 har prosjektkontingenten vært 2,10 kroner per innbygger. Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og 90 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. I 2014 ble det innbetalt 9,1 millioner kroner i prosjekt-kontingent fra deltakerne og omlag 5 millioner kroner i inntekter fra andre bidragsytere.

medLemSuTViKLiNg, øKONOmi

Resultatmål:

Norsk Vann skal gjennom et velfungerende styringssystem sikre at det er samsvar mellom tilførte ressurser og vedtatt strategi og prioriterte mål

2010 2011 2012 2013 2014Andelseiere 213 217 217 226 228

DA-kommuner 165 165 165 162 160

Tikn.org. 80 84 84 85 83

0

50

100

150

200

250

2010 2011 2012 2013 2014

Andelseiere DA-‐kommuner Tikn.org. Medlemsutviklingen i Norsk Vann

24

OR

GA

NIS

ASJ

ON STYReTS BeReTNiNg

Styrets beretning

Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening.

Selskapets formål er beskrevet slik i vedtektenes §3: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bære kraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Selskapet skal fremme og organisere samarbeid mellom norske VA-verk i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Selskapet skal ivareta verkenes felles interesser i VA-sektoren. Selskapet skal drive på non-profit basis.»

Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2014.

Forretningsadresse Selskapets forretningskontor har adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar.

Fortsatt driftStyret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

FouSelskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen side 18 og 19.

arbeidsmiljø i sekretariatetKartlegginger og medarbeidersamtaler knyttet til omorganiseringen av sekretariatet i 2014 viste at det generelt var tilfredshet med arbeidsmiljøet og oppgavene, men at mange opplevde for mye stress i arbeidshverdagen og for lite tid til samhandling med andre internt. Det er igangsatt tiltak for å bedre dette; dels gjennom omorganisering og endret møtestruktur og dels gjennom utvikling av verktøy for prioritering, samhandling og erfaringsoverføring. Sykefraværet var 5,2% i 2014. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljøSelskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål.

LikestillingStyret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 8 kvinner og 10 menn. Av 4 ledere i administrasjonen er 1 kvinne.

Oslo, 8. april 2015

Iselin Nybø Terje Lilletvedt

Knut Bjarne Sætre1. vara

Arild Eekstyrets nestleder

Sigurd GrandeJostein Aanestadstyrets leder

Toril HofshagenDirektør

Trude Rostrup Bertnes

25

RegNSKap

26

or

ga

nis

asj

on BaLaNSe

27

NOTeR TiL RegNSKap 2014

RegnskapsprinsipperÅrsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regn-skapsskikk for små foretak.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

PensjonerOrganisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligato-risk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven. Organisasjonens ytelsesbasert pensjoner er en flerforetakspensjon og gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er fondert gjennom forsikringsselskapet KLP.Da det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre en flerfore-taksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning. Det betyr at årets innskudd til pensjons-ordningen kostnadsføres.Etter god regnskapsskikk for små foretak balanseføres ikke organisasjonens pensjonsforpliktelser, men kostnadsfører alle innbetalinger til forsikringsselska-pet. Egenkapitalinnskuddet balanseføres som anleggsmiddel etter anbefaling fra KLP og vurderes årlig for nedskriving.

Inntekter og kostnaderMedlemsinntekter inntektsføres fortløpende når de er fakturert. Øvrige inntekter regnskapsføres når de er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammen-stillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

Offentlige tilskuddMottatte driftstilskudd periodiseres sammen med de kostnader tilskuddet er ment å dekke.

ProsjekterProsjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under prosjektfinansiering.

Note 1: Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy o l Anskaffelseskost 01.01. 349 979Tilgang kjøpte driftsmidler 27 612Anskaffelseskost 31.12. 377 591 Akk. avskrivninger 01.01. 17 500Årets avskrivning 76 091Akk. avskrivninger 31.12. 93 591Bokført verdi pr. 31.12. 284 000 Økonomisk levetid 5 år Avskrivningsplan lineær

Note 2: BankinnskuddAv bokførte bankinnskudd er kr 670.996 bundet som sikkerhet for inntrukne skattemidler.

Note 3: KundefordringerStørsteparten av utestående kundefordringer er ikke forfalt ved årsskiftet. En bloch avsetning Tap på fordringer som tidligere var vist på egen linje i balansen er etter anbefaling fra revisor sammenstilt med kundefordringer.

Note 4: Påløpte kostnader/avsetningerPosten omfatter bl.a. godtgjørelse til styremedlemmer 2014 som utbetales i 2015 og avsetning til ekstraordinære kostnader for 2015, bl.a. avsetning til orga-nisasjonsutvikling og diverse profilering og avsetning på kr 500.000,- til felles omdømmeprosjekt for vannbransjen.

Note 5: Likviditetsfond og fond utenlandskontaktLikviditetsfondet er tilført kr 371.479 fra overskuddet i 2013. Saldo per 31.12.14 er 4.029.932 kr. Fond utenlandskontakt er tilført kr 100.000 fra overskuddet i 2013. Saldo pr 31.12.14 er kr 201.720 kr.

Note 6: Konferanseinntekter (post 2). Konferanseutgifter (post 16)Kurs- og konferanseaktiviteten har vært mindre enn budsjettert bl.a. grunnet færre driftsoperatørkurs på grunn av lærerkapasitet samt lavere etterspørsel etter spesialkurs. Dekningsbidraget gikk dermed også ned da noe av konferanse-aktiviteten normalt går med tap (fagtreffuker og årskonferanse).

Note 7: Øvrige inntekter (poster 3-7) og øvrige utgifter (poster 5-22, unntatt post 16) Postene øvrige driftsinntekter har i sum økt noe i forhold til budsjett. Økningen skyldes i hovedsak refusjon i forbindelse med fødselspermisjon samt noe syke-lønn. Salg av rapporter har gått noe ned i forhold til budsjett.Økningen i øvrige driftsutgifter skyldes i hovedsak post 7 anskaffelse inven-tar som skyldes at en nødvendig IKT-omlegging i sekretariatet ble dyrere enn budsjettert, at tre nyansatte hadde behov for utstyr samt avskrivning av inventar (se note 1). Overskridelser på post 11 tele/porto/rekvisita skyldes i hovedsak økte lisenskostnader for IKT og må sees i sammenheng med reduserte utgifter i post 19 drift nettsider. Årsaken til økte utgifter på post 13 diverse kostnader skyldes annonsering for nye stillinger i sekretariatet samt avsetning til diverse profilering, jf note 4. Overskridelse på post 18 internasjonal kontakt skyldes at budsjett for 2014 var for lavt i forhold til reelle kostnader som påløper ved EurEau arbeidet samt kostnader til stand på IFAT-messe.

Note 8: Lønn, pensjonskostnader, ytelser til ledende personer og honorarer (post 1, 2 og 4)Diverse sosiale kostnader i post 4 inkluderer pensjonskostnader som er bokført med kr 2.256.389 mot i fjor kr 1.579.108. Totalt i ordningen er 32 personer og disse er 17 aktive.I post 2a honorar konsulenter inngår avsetning på kr 500.000 til felles omdøm-meprosjekt for vannbransjen, jf note 4. Samtidig har det vært lavere utgifter til drift IKT pga nedtrapping av avtalen med Evry.

LønnskostnadAntall årsverk sysselsatt i regnskapsåret: 15,3Lønnskostnad 2014 2013Lønn + honorar styre 10 423 810 9 783 259Arbeidsgiveravgift 1 745 479 1 560 457Pensjonskostnader 2 256 389 1 579 108Andre ytelser 157 804 107 876Sum 14 583 482 13 032 713

Ytelser til ledende personer Lønn Pensjons Andre kostnader godtgj.Daglig leder 960 496 172 353 5 849Styret 121 000

RevisorGodtgjørelse til revisor for revisjon utgjør i 2014 kr 74 000 delvis inkl. mva.Godtgjørelse for andre tjenester utgjør kr 24 000 delvis inkl. mva.

Note 9: Arbeidsinntekter. inntekter prosjekter (post 9) og utgifter prosjekter (post 24)Arbeidsinntekter fra prosjekter er mer enn budsjettert grunnet at sekretariatet har prioritert prosjektarbeid høyt i 2014 for å komme mer ajour.

Note 10: BundetBundne midler i løpende prosjekter per 31.12.14 er kr 13.179.637.Av dette er 11.216.725 kr knyttet til Norsk Vann prosjekter som normalt gjennom-føres fra vår/sommer i bevilgningsåret til vår/sommer året etter. Kr 1.962.912 er knyttet til øvrige «eksterne» prosjekter, bl.a ADK , VA-yngre, IWA Norge og årlig tilstandsvurdering bedreVANN.

Note 11: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000 kroner)Driftsinntekter 1. Kontingenter, mindreinntekt - 1142. Konferanser, mindreinntekt - 8203. Øvrige driftsinntekter, merinntekt + 1974. Arbeidsinntekter, merinntekt + 905Sum merinntekt + 168 Driftsutgifter 1. Lønn og sos.kostnader, mindreutgift - 2182. Konferanser, mindreutgift - 6313. Øvrige driftsutg., merutgift + 941Sum merutgift + 92 overskudd driftsregnskapet 76

28

OR

GA

NIS

ASJ

ON ReViSORS BeReTNiNg

29

aRRaNgemeNTeR

Antall deltakere på seminarer, konferanser, kurs og fagtreff 2014

❱ Grunnkurs driftsoperatører vannHamar, uke 2, 7 og 1418 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Kristiansand, uke 4, 8 og 1218 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerMolde, uke 5, 11 og 1518 deltakere


❱ Grunnkurs driftsoperatører avløpHamar, uke 20, 34 og 4018 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerHamar, uke 23, 35 og 41 15 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerKristiansand, uke 36, 42 og 47 18 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerBergen, uke 38, 43 og 48 18 deltakere


❱ Seminar for landets driftsassistanserHamar, 22.- 23. januar38 deltakere

❱ Fagtreffuke februarGardermoen, 4. – 5. februar180 deltakere

❱ Vannbransjens innovasjonskonferanseOslo, 7. mars140 deltakere

❱ Internkurs i Forankring av trykkledningerOslo, 26. Februar og 3. Mars20 deltakere

❱ Kurs i Sensorer og måleutstyrTrondheim, 13. mai32 deltakere

❱ VASK-seminarFredrikstad, 21. – 22. mai35 deltakere

❱ IKS-SamlingAsker, 25. - 26.mars23 deltakere

❱ Årskonferansen Hamar, 2. - 3. september200 deltakere

❱ VA-yngre seminar Ålesund, 20. – 21. mai50 deltakere

❱ Kurs i Sensorer og måleutstyrTromsø, 11. – 12. Juni20 deltakere

❱ Kurs i OvervannsteknikkAskim, 18. September (arr. i samarbeid med drifts-ass. i Østfold)14 deltakere

❱ Fagtreffuke oktoberGardermoen, 21. - 22. oktober160 deltakere

❱ Vann, avløp og nye rettsreglerGardermoen, 26. – 27. november285 deltakere

❱ Møte med styre og fagkomiteerKringler, 11. – 12. november42 deltakere

❱ E-læringskurs og samlinger- Innføring i vann- og avløp28 deltakere

❱ 1 stk. kurs Elektro for ikke-elektrikereMolde 7. – 8. oktober 20 deltakere

Til sammen 25 kurs/arrangementer med i alt ca 1450 deltakere

VED

LEG

G

30

medLemmeR

ANDELSEIERE Alstahaug kommuneAlta kommuneArendal kommuneAsker kommuneAsker og Bærum vannverk IKSAskim kommuneAskim, Hobøl og Spydeberg AvløpssamarbeideAskvoll kommuneAskøy kommuneAurland kommuneAurskog-Høland kommuneBalestrand kommuneBamble kommuneBardu kommuneBergen kommuneBergen Vann KF Berlevåg kommuneBjerkreim kommuneBjugn kommuneBlaker Vannverk BABodø kommuneBokn kommuneBrønnøy kommuneBykle kommuneBærum kommuneBømlo Vatn og Avløpsselskap ASDrammen kommuneHelgeland driftsassistanse (13 komm.)Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (10 komm.)Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.)Driftsassistansen for VAR i Hedmark (12 komm.)Driftsassitansen i Hordaland (13 komm.)Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.)Driftsassistansen i Nordre Nordland (23 komm.)Driftsasssitansen i Buskerud (13 komm.)Driftsassistansen i Møre og Romsdal (30 komm.)Driftsassistansen i Telemark (14 komm.)Driftsassistansen i Østfold (7 komm.)Eid kommuneEide Vassverk SAEidfjord kommune

Eidsberg kommuneEidsvoll kommuneEigersund kommuneEnebakk kommuneEngerdal kommuneFarsund kommuneFedje kommuneFet kommuneFinnøy kommuneFjellVARFlateby Vannverk BAFlekkefjord kommuneFlora kommuneForsand kommuneForsvarsbygg UtleieFredrikstad kommuneFREVAR KF (Fredrikstad)Frogn kommuneFrosta Vassverk A/L

❱ Frøya kommuneFusa kommuneFørde kommuneGimilvann BAGIVAS IKS (Glåmdalen)Gjerdrum kommuneGjesdal kommuneGjøvik kommuneGlitrevannverketGloppen kommuneGran kommuneGranvin HeradHadsel kommuneHalden kommuneHamar kommuneHammerfest kommuneHarstad kommuneHaugesund kommuneHemne kommuneHemnes kommuneHerøy Vasslag SAHias IKS (Hamar-regionen)Hitra kommuneHof kommune

❱ Hol kommuneHolmestrand kommuneHoltålen kommuneHorten kommuneHurdal kommuneHvaler kommune

❱ Høyanger kommuneHå kommuneInderøy kommuneIVAR IKS (Stavanger-regionen)

Jevnaker kommuneKarasjok kommuneKarmøy kommuneKautokeino kommuneKirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SAKlepp kommuneKlæbu kommuneKongsberg kommuneKristiansand kommuneKristiansund kommuneKroksjøen vannverkKvam Herad Kvæfjord kommuneKåfjord kommuneLardal kommuneLarvik kommuneLeksvik kommuneLenvik kommuneLevanger kommuneLier kommuneLillehammer kommuneLillesand kommuneLindesnes kommuneLindås kommuneLongyearbyen lokalstyre, Bydrift KFLuster kommuneLørenskog kommuneLøten kommuneMalvik kommuneMandal kommuneMeldal kommuneMelhus kommuneMidtre Gauldal kommune

❱ Midtre Romerike Avløpsselskap, MIRA IKSMolde Vann og Avløp KFMoss kommune MOVAR IKSNamsos kommuneNannestad kommuneNarvik VAR KFNedre Eiker kommuneNes kommuneNesodden kommuneNittedal kommuneNordkapp kommuneNordre Land kommuneNordreisa kommuneNotodden kommuneNRA IKSNRV IKSNærøy kommuneNærøy og Vikna FellesvassverkNøtterøy kommuneOdda kommuneOppdal kommuneOppegård kommune

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2014❱Nye medlemmer i 2014

VED

LEG

G

31

Orkdal kommuneOs kommune (Hordaland)Oslo kommune, VAVOslo Lufthavn ASPorsgrunn kommuneRakkestad kommuneRana kommuneRandaberg kommuneRe kommuneRennebu kommuneRingerike kommuneRingsaker kommuneRygge kommuneRælingen kommuneRøros kommuneRøyken kommuneSandefjord kommuneSandnes kommuneSarpsborg kommuneSauda kommuneSkaun kommuneSkedsmo kommuneSki kommuneSkien kommuneSkjervøy kommuneSmøla kommuneSogndal kommuneSokndal kommuneSola kommuneStange kommuneStavanger kommuneSteinkjer kommuneStjørdal kommuneStokke kommuneStord Vatn og Avlaup KFStranda kommuneStryn kommune

❱ Strandvik og Vinnes Vassverk SASuldal kommuneSund vatn og avlaup ASSveio kommuneSvelvik kommuneSøndre Follo renseanlegg IKSSøndre Land kommuneSørum kommunalteknikk KFSør-Varanger kommuneTana kommuneTjøme kommuneTromsø kommuneTrondheim kommuneTysvær kommuneTønsberg kommuneTønsberg Renseanlegg IKSUllensaker kommuneUlvik HeradVadsø VAR KFValle kommune

Vardø kommuneVEAS Vefsn kommuneVerdal kommuneVestfold Interkommunale Vannverk IKSVestre Toten kommuneVik kommuneVikna kommuneVindafjord kommuneVoss kommuneVågsøy kommuneVåler kommune (Østfold)Våler Vannverk SAØlen Vassverk A/LØstre Toten kommune Øyer kommuneÅfjord kommuneÅlesund kommuneÅmot kommuneÅrdal kommuneÅrnes Vannverk A/LÅs kommune

TILKNYTTEDE ORGANISASJONERRådgivende ingeniørerAncistrus ASAprovaAquateam ASAsplan Viak AS (18 kontorer)Breivoll Inspection Techn.Cowi AS (13 kontorer)DHI Water & EnvironmentDrange Rådgivning ASHjellnes Consult asKinei ASLabForumMulticonsult AS (7 kontorer)Norconsult AS ( 17 kontorer)Norsk Rørsenter ASNorsk VekstjordPowel ASAPromitek ASProvar ASRambøll AS (6 kontorer)Reinertsen Engineering ASSiv.ing. Christen RæstadSiv.ing. Steinar Skoglund ASSiv.ing. Tobias DahleSweco Norge AS (10 kontorer)

❱ Valerius & Reed Rådgivning AS❱ Whatif AS

Xepto AS

LeverandørerABB AS, Divisjon KraftAhlsell Norge ASAVK Norge AS

Ax FlowBasal ASBiowater Technology ASBrødrene Dahl ASDigpro Technology ABFranefoss Miløkalk ASGoodtech Environment

❱ Isoterm ASKamstrup ASKemira Chemicals AS, FredrikstadKrüger Kaldnes ASLindum ASNessco AS

❱ Norkart ASNorsk Wavin ASOlimb Group ASPipelife Norge ASSaint-Gobain Vann og Avløp AS Salsnes Filter ASXylem Norge AS (tidl. ITT Flygt)ØPD Solutions

UndervisningsinstitusjonerBreivika Tekniske Fagskole

❱ Chr. Thams fagskoleFagskolen i GjøvikFauske videregående skoleForsvarets logistikkskoleHøgskolen i BergenHøgskolen i GjøvikHøgskolen i NarvikHøgskolen i OsloHøgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i Telemark avd. teknologiHøgskolen i Vestfold, ITEKHøgskolen i ØstfoldHøgskolen i ÅlesundNTNU, Inst. for vann og miljøteknikkStavanger Offshore tekn fagskoleUMB, Inst. for matematiske realfagUniversitetet i StavangerVannlaboratoriet DAØstfold Fagskole (tidl Østfold Ressurs)Øksnevad vgs (tidl Time)

AndreBekkelaget VannMarine Harvest Norway ASMaskinentreprenørenes ForbundNordiske Plastrørgrupen NorgeNorges geologiske undersøkelseNorsk institutt for vannforskningRørinspeksjon NorgeSINTEF, avd. Vannrensing og VASmart Water Communities ClusterVA og VVS produsenteneÅRIM IKS

idet

rykk

.no

Norsk Vann BAVangsvegen 1432321 Hamarnorskvann.no

norsk vann Årsberetning 2014

Documents