!"/#$

O F F E N T L I G S E K T O R

O G I N N O VA S J O N

ET ANNONSEBILAGFRA MAGNET MEDIA AS

Hvor mye betaler du for ingenting?

www.houseofcontrol.no

– Hvor mange PC’er, skjermer, projektorer, disker, telefoner og 3G-abonnement har virksomheten?

– Hvilke maskiner er leaset – og fra hvem? Når må de sies opp for å unngå automatisk fornyelse?

– Hvor befi nner verdiene seg nå? Hvem disponerer hva? Hva hadde ”Petter” som sluttet i forrige uke?

– Hvilke avtaler løper i Bergen? Hva er rest-forpliktelsene? Hvilke avtaler er inngått i Moss?

– Forsikringsselskapene krever serienummer på tapte maskiner for å utbetale erstatning... kan du oppgi disse?

Ni av ti virksomheter har unødvendige faste kostnader på grunn av manglende oversikt over eiendeler og avtaler. Mange betaler i årevis, fordi de har glemt å si opp leasing-avtaler på maskiner som forlengst er kastet...

Med oversIKT 4.0 får og beholder du full kontroll over avtaler og eiendeler – helt uten anstrengelser. Systemet sørger automatisk for at hver enkelt ansatt alltid holder databasen oppdatert.

Du vet alltid nøyaktig hvilket utstyr alle i virksomheten dispo nerer og du kjenner rest verdien på alle forpliktelser.

Du sørger dermed lett for full utnyttelse av utstyrsparken – og unngår overinvesteringer og unødvendige kjøp.

Ved brann eller innbrudd, har du straks en komplett utstyrsliste med serienummere, alder og innkjøpspris til forsikringsselskapet.

”Avtale-radarvarsler”: Oversikt 4.0 sier auto matisk fra når avtaler bør sies opp.

En fullstendig oversikt over restforpliktelser tok tidligere uker å utarbeide. Med oversIKT 4.0 har du den i løpet av sekunder!

OversIKT 4.0 er lisensbasert, med en beskjeden månedsavgift og fri bruk. Ta kontroll NÅ - så jobber tiden for deg, i stedet for at du hver dag kommer lenger på etterskudd!

Ring 815 66 355 i dag!

! "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% 0 INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516),

1234

56575152

!"/#$

O F F E N T L I G S E K T O R

O G I N N O VA S J O N

ET ANNONSEBILAG

FRA MAGNET MEDIA AS

!""#$%&

INNSIKT nr. 24/2010 Grafi sk produksjon: Magnet Media AS Trykk: Hjemmet Mortensen AS Distribusjon: Kommunal Rapport Opplag: 12 000 Forsidebilde: iStockphoto

INNSIKT 24/10 er et annonsebilag fra Magnet Media AS

Daglig leder: Roy Terje Lind FurnesTelefon: 56 90 11 31 E-post: roy@magnetmedia.no Senior prosjektleder: Annette Sem RingelTlf: 56 90 11 20 E-post: annette@magnetmedia.no

Prosjektutvikler: Kristian RylandTlf: 56 90 11 30 E-post: kristian@magnetmedia.no

Prosjektansvarlig: Simen Tadesse Tlf: 56 90 11 28 E-post: simen@magnetmedia.no

Mediesekretær: Heidi Irgens SolheimTlf: 56 90 11 35 E-post: heidi@magnetmedia.no Grafi sk utforming: Ingvil Oda Kjørholt Tlf: 56 90 11 34 E-post: ingvil@magnetmedia.no

Kofa

Unngå verstingstoffene

E-handel fra A til B

En ny innkjøpshverdag

Sparer 15 millioner

Offentlig informasjon

Kraften bak visjonen

Fullt fokus på ehandel

Mange mener at det er et misforhold mellom moderniseringen og endrings-takten i samfunnet – med teknologi, demogra! , konjunkturer og miljøhensynsom nøkkelord – og fornyelsen av o" entlig sektor. Potensialet for innovasjon er betydelig. Nye løsninger – med bedre modeller for organisering og sam-arbeid, sammen med økt bruk av smart teknologi vil gi mer e" ektiv ressursbrukog o" entlige tjenester med høyere kvalitet – i en mer åpen dialog med interessent-grupper.

Særlig innen IKT-området ligger det store gevinster i en mer ambisiøs og samordnet satsing.

Magasinet ”O" entlig sektor og innovasjon” fra Magnet Media samler aktører som gir sine perspektiver og bidrag på utfordringer, muligheter og løsninger på veien mot en smartere og mer e" ektiv o" entlig sektor.

Foto

: iSt

ockp

hoto

Innovasjon ioffentlig sektorHvor mye betaler du

for ingenting?

www.houseofcontrol.no

– Hvor mange PC’er, skjermer, projektorer, disker, telefoner og 3G-abonnement har virksomheten?

– Hvilke maskiner er leaset – og fra hvem? Når må de sies opp for å unngå automatisk fornyelse?

– Hvor befi nner verdiene seg nå? Hvem disponerer hva? Hva hadde ”Petter” som sluttet i forrige uke?

– Hvilke avtaler løper i Bergen? Hva er rest-forpliktelsene? Hvilke avtaler er inngått i Moss?

– Forsikringsselskapene krever serienummer på tapte maskiner for å utbetale erstatning... kan du oppgi disse?

Ni av ti virksomheter har unødvendige faste kostnader på grunn av manglende oversikt over eiendeler og avtaler. Mange betaler i årevis, fordi de har glemt å si opp leasing-avtaler på maskiner som forlengst er kastet...

Med oversIKT 4.0 får og beholder du full kontroll over avtaler og eiendeler – helt uten anstrengelser. Systemet sørger automatisk for at hver enkelt ansatt alltid holder databasen oppdatert.

Du vet alltid nøyaktig hvilket utstyr alle i virksomheten dispo nerer og du kjenner rest verdien på alle forpliktelser.

Du sørger dermed lett for full utnyttelse av utstyrsparken – og unngår overinvesteringer og unødvendige kjøp.

Ved brann eller innbrudd, har du straks en komplett utstyrsliste med serienummere, alder og innkjøpspris til forsikringsselskapet.

”Avtale-radarvarsler”: Oversikt 4.0 sier auto matisk fra når avtaler bør sies opp.

En fullstendig oversikt over restforpliktelser tok tidligere uker å utarbeide. Med oversIKT 4.0 har du den i løpet av sekunder!

OversIKT 4.0 er lisensbasert, med en beskjeden månedsavgift og fri bruk. Ta kontroll NÅ - så jobber tiden for deg, i stedet for at du hver dag kommer lenger på etterskudd!

Ring 815 66 355 i dag!

Magnet Media ASTlf: 56 90 11 20 www.magnetmedia.noMagnet Media er også på Facebook!

1 INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516), - 5,,),1+7/.50 *35 850,+- 8+9/5 51

KOFA - Anbud sikrer konkurranse,innovasjon og kostnadseffektive innkjøpRegelverket for offentlige anskaffelser skal sikre at samfunnets ressurser utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive innkjøp, samtidig som offentlig sektor gjennom sine anskaffelser bidrar til utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv.

Manglede anbud hindrer konkurranseEn vanlig innvendig mot å gjennomføre anska" elser etter konkurransereglene i lov og forskri# er om o" entlige anskaf-felser er at dette tar tid og koster penger. Typiske motforestil-linger som oppstår i en innkjøpsprosess er gjerne at det erbåde enklere og billigere og bare ringe noen eller spørre noenman kjenner. Kjenner man vedkommende på forhånd så øker også sannsynligheten for å vite hva man får. En anneninnvending er at o" entlige anska" elser er blitt for mye jussslik at det innkjøpsfaglige har kommet helt i bakgrunnen. Denne typen uttalelser viser at det fremdeles hersker $ ere motforestillinger mot å følge prosedyrereglene for o" entligeanska" elser. Formålet med anska" elsesreglene er derimot åmotvirke slik praksis slik at det o" entlige sikrer kostnads-e" ektive innkjøp.

Offentlige anbud og innovasjonLitteraturen om konkurransepolitikk viser også at det er ensammenheng mellom konkurranse og innovasjon. Hoved-konklusjonen er at konkurranse fremmer innovasjon, og det o" entlige har en viktig rolle for å invitere til innovativeløsninger.

– Det er gjennom åpne og klare prosedyrer hvor samtligeinteresserte leverandører får anledning til å inngi tilbud, atdet gis incentiv og grobunn for at leverandørene kan utvikle

seg på pris og kvalitet. Når man i tillegg vet at det o" entligeårlig anska" er for om lag 300 milliarder, ser man fort hvilkensamlet e" ekt et fungerende system for konkurranse har, sier fungerende sekretariatsleder Erlend Pedersen i KOFA.

Brudd på anbudsreglene kan gi store gebyrerDet kanskje mest alvorlige bruddet på anska" elsesregelverketer den ulovlige direkte anska" elsen som ikke lar tilbydere konkurrere om å levere det beste tilbudet og de beste løs-ningene. En ulovlig direkte anska" else er en anska" else over 500 000 kroner som ikke er gjennomført i tråd med anska" elsesregelverkets kunngjøringsregler. KOFA kan gi gebyr på opp til 15 prosent av kontraktens verdi ved ulovlige direkte anska" elser.

Åpne og klare prosedyrerfor offentlige anskaffelser -hvor samtlige interesserte

leverandører får anledning tilå inngi tilbud - gir incentiv oggrobunn for at leverandørene

kan utvikle seg på pris ogkvalitet

'()*( Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA er et rådgivende organ som behandler klager om brudd på lov og forskrifter om offentlige anskaffelser.KOFA har fra 1. januar 2007 hatt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser.Siden 2007 har nemnda behandlet totalt 55 gebyr-saker, og ilagt 21 gebyrer på i overkant av 56

millioner kroner.Web: kofa.no

Scan

dina

vian

Stoc

kpho

to

2 "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% 0 INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516),

Unngå verstingstoffene

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har laget nettstedet www.Erdetfarlig.no om helse- og miljø-farlige stoffer i vanlige produkter. Her får du hjelp til å velge de tryggeste alternativene.

– Nettstedet er utarbeidet for vanlige forbrukere, men er ogsåegnet for innkjøpere i kommunale og statlige virksomheter,forteller seksjonssjef Berit E. Gjerstad i Klif. Klif samarbeidermed Mattilsynet og Miljømerking om dri# en av nettstedet.

Vær en krevende innkjøperHvert år kjøpes det inn store mengder produkter i norske kommuner, og de er derfor store og betydningsfulle kunder.Forhandlere og produsenter hører på kundene sine. – Hviskundene ber om produkter uten farlige sto" er og krever dokumentasjon på dette, vil produsenter, importører og

forhandlere etter hvert levere tryggere og mer miljøvennligeprodukter for å vinne markedsandeler, sier Gjerstad. Mange innkjøpere har allerede systemer for å stille strenge miljøkrav ved sine innkjøp. Det nye nettstedet gir informasjon om produkter som oppfyller disse kravene.

Mange sto" er er allerede forbudt eller strengt regulert,og myndighetene jobber kontinuerlig for å hindre at produkter med de farligste sto" ene kommer på det norske markedet. Det er ikke lett å vite om produkter er farlige for helse eller miljø. Det er krav til faremerking av farlige kjemiske produkter, for kosmetikk er det innholdsdeklarasjon, men for varer som elektronikk, tekstiler, møbler og bygningsmaterialer er det ikke slike krav.

Velg Svanen og BlomstenErdetfarlig.no lister opp alle produkter med de o% sielle miljømerkene Svanen og Blomsten i alle kategorier der det ! nnes slike alternativer. Dette er det enkleste verktøyet for å unngå produkter med helse- og miljøfarlige sto" er. Kriteriene for svane- og blomstmerkede produkter ! nnes på www.ecolabel.no og kan benyttes i konkurransegrunnlaget.

Det nye nettstedet gir en oversikt over hvilke helse- ogmiljøfarlige sto" er som kan forekomme i ulike produkter, slik at man har mulighet til å være oppmerksom også når det gjelder produkttyper der det ikke ! nnes svane- eller blomstmerkede alternativer.

'()*( På Erdetfarlig.no kan du:

få hjelp til å unngå helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerprodukter

få oversikt over produktene med de o8 sielle miljø-merkene Svanen og Blomsten i de ulike produkt-kategorienefå hjelp til å kaste riktig slik at miljøet ikke blir foru-renset når produktene blir avfall

Eksempler på produktkategorier med Svane- og Blomstmerkede produkter: maling, bygningsplater, gulvbelegg, møbler,

madrasser, PC-er, vaske- og rengjøringsmidler

Det fi nnes et stort antall produkter.

Mange av disse kan inneholde stoffer som er skadelige for helsen

eller miljøet.

3 INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516), - 5,,),1+7/.50 *35 850,+- 8+9/5 51

Kilder:anska! elser.no og ehandel.no

Bruk av elektroniske løsninger kan redusere tidsbruken vedo" entlige innkjøp, øke konkurransen, sikre de rette priseneog legge til rette for mer gjennomsiktige og etterprøvbare innkjøp. Ved å bruke mindre tid og penger på innkjøp fri-gjøres ressurser til mer velferd.

Strategi og løsningerBegrepet ”elektroniske handelsløsninger” brukes her som et samlebegrep på ulik programvare for gjennomføring avelektroniske forretningsprosesser internt hos, og mellom oppdragsgivere og leverandører. Løsninger for elektroniskhandel gir mulighet for konkurranser, elektronisk ordre-håndtering, elektronisk mottaksregistrering av leveranser og/eller elektronisk fakturahåndtering.

En viktig e" ekt av å ta i bruk e-handelsløsninger er at man får satt fokus på innkjøp i virksomheten og får et verktøy til å bedre styringen og forenkle gjennomføring av o" entlige innkjøp. En klar innkjøpsstrategi, hensiktsmessig organisering med tydelige ansvarsforhold og prinsipper for gjennomføringen av innkjøp er en forutsetning for å lykkes med innføring av elektroniskhandel. Gjennom utvikling av innkjøpsstrategi bør virksomhtene blant annet få frem over-sikt over hvilke varer og tjenester som kjøpes inn fra hvilke leverandører, kostnader innenfor ulike vare- og tjenestegrup-per og hvilke avtaleforhold de har med ulike leverandører.

Støtte til økt elektronisk handelI Statsbudsjettet for 2010 ble støtten til elektronisk handeløkt med 19 millioner kroner. Bevilgningene skal ! nansiereulike kostnader brukerne i dag har ved bruk av plattformenEhandel.no. Støtten koordineres gjennom Direktoratet forForvaltning og IKT (Di! ). Den økte o" entlige støtten vil gisover fem år. Dersom oppdragsgivere og leverandører økerbruken av e-handel, vil samfunnet kunne spare opptil ! re milliarder kroner over en tiårs-periode (SSØ 2006).

I 2010 vil støtten som kan ytes fra Di! rette seg mot o" entlige virksomheter og leverandører. For førstnevnte gruppe vil denne kunne komme som dekning av tilknyningsavgi# til Ehandelsplattformen og tilbud om dekning av konsulenttjenester. Eksisterende brukere av ehandel.no tilbys en oppfølgende konsulentbistand for å øke volumene knyttet til bruker- og leverandørutrulling. Tildeling av støtte forutsetter at visse krav er oppfylt.

O" entlige virksomheter som ønsker å motta støtte til videreutvikling eller innføring av elektronisk handel, kan kontakte Di! som er operatør av Ehandelsplattformen.

Elektronisk handel er elektroniske forretningsprosesser, og det er samtidig fornying og effektivisering.Myndighetene ser derfor bruken av e-handel i det offentlige som et vesentlig bidrag i arbeidet medå gjøre norsk offentlig sektor til verdens beste, og øker i 2011 støtten til ehandel.

E-handel fra A til B

iSto

ckph

oto

4 5,,),1+7/.50 *35 850,+- 8+9/5 51 - INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516),

Oslo Politidistrikt – en ny innkjøpshverdag!

Oslo Politidistrikt bruker Mercells KGV- verktøy på deres innkjøp. Mercell er en godkjent leverandør av DIFI (Direktoratet for IKT og forvaltning) for levering av konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) for offentlige innkjøpere. Verktøyet tilfredsstiller alle krav til FOA, og sikrer ryddige og sikre innkjøp.

Seniorrådgiver i Oslo Politidistrikt, Sigbjørn Nerland, sier at innkjøpshverdagen har endret seg radikalt etter innføringen av KGV – verktøy. – Vi jobber mye raskere enn tidligere, og er glade for å slippe de store papirmengdene vi har hatt tidligere når vi har håndtert anska" elsesaker. Vi skriver langt mindre, da vi har maler og god systemstøtte fra verktøyet. Kom-munikasjonen med leverandørene er langt mer e" ektiv, vi slipper å lage manuelle e-postlister og vet at all kom-munikasjon loggføres automatisk. Likebehandlings-prinsippet opprettholdes, og ingen blir utelatt. Her er det mye tid å spare!

I tillegg til at utlysningen publiseres på do" n.no, sendes også anbudet ut blant Mercells leverandører. Responsen har overrasket Nerland.

– Vi får nå langt $ ere tilbud enn tidligere, og det er særlig $ ere som deltar på anbud under nasjonal terskelverdi. Nerland nevner også at når det gjelder e" ektivisering og tidsbespa-relser, har de erfart at det er mest å hente på små og mellom-store anska" elser. – Elektroniske løsninger er helt klart fremtiden. Det hjelper lite å sitte på sidelinjen å vente, det er langt mer spennende å få være med å utvikle fremtidens løsninger.

Leverandørene må levere tilbudene elektronisk når innkjøper utlyser anbud ved hjelp av KGV – verktøy. Trond Holland fra Datarekvisita Norge, kan fortelle at fordelene er mange for dem som leverandør.

– Vi sparer utgi# er til frakt, og sparer store kostnader ved å slippe å sende tilbudspermer som post. Vi sparer mye tid med å slippe utskri# av alle dokumenter, og sette dette i sys-tem i permer. Elektronisk levering gir også en større trygghet på at tilbudet faktisk kommer frem innen tilbudsfristen, og vi får en elektronisk bekre# else med en gang. Vi har endaikke hatt behov for å endre tilbudet etter det er sendt, mendette gir en trygghet hvis vi ser at vi har glemt å legge ved noe før tilbudsfristen er utgått. Vi ser gjerne at $ ere inn-kjøpere ber om elektronisk levering, og håper dette blir den vanlige leveringsformen i tiden som kommer.

'()*( Mercell Norge AS

Nordens ledende møteplass for innkjøpere og leverandører

13.000 leverandører får hver morgen relevante anbud fra deres bransje på e-post via Mercell1500 innkjøpere fra både offentlig og privat sektor kon-kurranseutsetter deres innkjøp elektronisk via MercellDyktige medarbeidere og 10 års erfaring fra anbuds-markedet sikrer en trygg og profesjonell håndtering av konkurransegjennomføringen

Tlf: 21 01 88 00 E-post: post@mercell.com www.mercell.no

SAMHANDLINGS-­REFORMENTrussel eller tidenes mulighet?Målet med Samhandlingsreformen er å redusere sosiale helseforskjeller. Alle skal få et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk opplever at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid i nærheten.

Så langt – så bra.

Men reformen krever at kommuner skal samarbeide. Dette vil i stor grad påvirke IT-hverdagen, og gi de fl este kommuner noen utfordringer:

Helsenett løser ikke alle disse utfordringene.

NB!

1 Har dere IT-tjenester som kan understøtte det kommunale helsetilbudet hele døgnet?

2 Kan dere tilby kommune, sykehus, fastleger, fysioterapi og legevakt tilgang til riktige pasientopplysninger, uavhengig av hvor pasienten behandles?

3 Vet du hvordan du kan sikre tildeling og registeransvar for sensitiv informasjon på tvers av kommuner?

4 Kan du tilby sikre innbyggerportaler der pasienter og bruker kan få informasjon, søke om tjenester og kommunisere med fagpersoner?

5 Tror du helsenett løser IT-utfordringene i Samhandlingsreformen?

JA NEI

ikke har forstått tidlig nok at IKT-problemer kan rasere store o! entlige reformer, og at man har undervurdert betydningen av IKT i noen av de store reformene. Ønsker dere å gjøre den samme feilen i Samhandlingsreformen?

Ikomm har løsningen og gjør IT-hverdagen enklere – også med Samhandlingsreformen.

Kontakt oss for mer informasjon på e-post: samhandling@ikomm.no

Er din kommune klar for Samhandlingsreformen?TEST SELV!

– smartere sammen

SAMHANDLINGS-­REFORMENTrussel eller tidenes mulighet?Målet med Samhandlingsreformen er å redusere sosiale helseforskjeller. Alle skal få et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk opplever at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid i nærheten.

Så langt – så bra.

Men reformen krever at kommuner skal samarbeide. Dette vil i stor grad påvirke IT-hverdagen, og gi de fl este kommuner noen utfordringer:

Helsenett løser ikke alle disse utfordringene.

NB!

1 Har dere IT-tjenester som kan understøtte det kommunale helsetilbudet hele døgnet?

2 Kan dere tilby kommune, sykehus, fastleger, fysioterapi og legevakt tilgang til riktige pasientopplysninger, uavhengig av hvor pasienten behandles?

3 Vet du hvordan du kan sikre tildeling og registeransvar for sensitiv informasjon på tvers av kommuner?

4 Kan du tilby sikre innbyggerportaler der pasienter og bruker kan få informasjon, søke om tjenester og kommunisere med fagpersoner?

5 Tror du helsenett løser IT-utfordringene i Samhandlingsreformen?

JA NEI

ikke har forstått tidlig nok at IKT-problemer kan rasere store o! entlige reformer, og at man har undervurdert betydningen av IKT i noen av de store reformene. Ønsker dere å gjøre den samme feilen i Samhandlingsreformen?

Ikomm har løsningen og gjør IT-hverdagen enklere – også med Samhandlingsreformen.

Kontakt oss for mer informasjon på e-post: samhandling@ikomm.no

Er din kommune klar for Samhandlingsreformen?TEST SELV!

– smartere sammen

56 INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516), - 5,,),1+7/.50 *35 850,+- 8+9/5 51

- Vi har gått fra en situasjon der IKT skapte mye hodebry og ergrelser til å benytte en løsning som skaper effektive rutiner,sparer kommunen for penger og som kommer innbyggerne til gode.

Det forteller Knut Eggen, som er rådgiver innen IKT-strategi i Sarpsborg kommune. Han hadde en sentral rolle i forbindelse med innføringen av kommunens nye IKT-plattform, hvor både nytt system for IT-administra-sjon, e-post, samhandling og saksbehandling inngikk. Bytte av kontorstøt-teverktøyet OpenO% ce til fordel for Microso# O% ce stod også sentralt.

Mye tid til plunder og heftSituasjonen for kommunen i begynnelsen av 2009 var preget av løsninger hvor OpenSource og fri programvare spilte en sentral rolle. Noe av utfor-dringen var at selv leverandørene ikke var helt trygge på disse løsningene..

– Vi hadde for eksempel en e-post-server som det bare fantes én annen kunde på i hele landet. I forhold til dri# og support var det helt uholdbart.

– Vi gjennomførte en omfattende brukerundersøkelse som fortalte oss at hverdagen for brukerne var preget av mye plunder og he# . De brukte uforholdsmessig mye tid på e-post-vedlegg som ikke lot seg åpne og fag-applikasjoner som fungerte dårlig med de eksisterende kontorstøtteap-plikasjonene. Bare i 2007 ble det registrert omkring 2500 henvendelser til support som gjaldt ! lformater, e-post og fellessystemene. Det var faktisk ikke så vanskelig å konkludere med at noe måtte gjøres.

Tryggere saksbehandling og økt servicegradDet ble tatt en strategisk beslutning om å bygge en ny plattform med Microso# -programvare og implementere systemer som bedret saksbehand-lingen. Lenge etterlengtet funksjonalitet, som blant annet gjorde kalender og møteromsbooking tilgjengelig for hele kommuneorganisasjonen, ble implementert. Det ble brukt godt med ressurser på brukeropplæring, infor-masjon og dokumentasjon. Ansatte får bruke O% ce-pakken hjemme for å blibedre kjent med programmene, og løsningen legger til rette for en e" ektiv synkronisering av kalender og e-post mot de ansattes mobiltelefoner.

– Det har sine fordeler å ha en løsning som snakker samme språk som resten av verden, smiler en fornøyd Torill Lindemark, sekretær for kommuneledelsen. Bare det å kunne klippe og lime fra et dokument til et annet, uten at formateringen endrer seg, sparer meg for mye tid. I tillegger det nå mye enklere å planlegge både min egen og andres tid. Vi ser hver-andres tilgjengelighet og booking av møterom er oversiktlig og e" ektivt. Jeg er overbevist om at innbyggerne i kommunen merker dette i form av økt servicegrad. Det samme mener Lindemark når det gjelder registrering av saker i kommunens nye saksbehandlingssystem, Public 360° fra So# ware Innovation. – Fordi dette systemet er enklere å bruke og helt integrert med e-postsystemet blir et større antall saker registrert i forhold til tidligere.

Sparer 15 millionerpå ny IKT-plattform

55 5,,),1+7/.50 *35 850,+- 8+9/5 51 - INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516),

'()*( Fakta om Sarpsborg

Sarpsborg kommune har 4132 ansatte og 52159 innbyggere (pr 01.01.10). Den ligger sentralt plassert syd i Østfold med en 80 km lang kystlinje mot Oslofjorden. I 2016 feirer byen sitt 1000-årsjubileum.

Kommunens visjon er: ”Sarpsborg skal være en foregangskom-mune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge”. Vi vil satse på menneskene i kommunen og på systemer som bidrar til nytenkning, fl eksibilitet og forandringsberedskap.

Samtidig får vi lettere inn all nødvendig dokumentasjon, noe som gir en sikrere og mer nøyaktig saksbehandling.

På dri# ssiden merker kommunen disse fordelene blant annet i en dramatisk reduksjon i supporthenvendelsene. – De 2500 henvendelsene fra tre år tilbake, er faktisk redusert til et minimum. Nå har vi en løsning som er tilrettelagt for samhandling og en plattform som gjør oss langt mer e" ektive i vår leveranse av IKT-tjenester til kommunen, sier Knut Eggen.

15 millioner i reduserte kostnader– Vi er en eKommune, og det skulle bare mangle at vi ikke gikk foran i for-hold til utviklingen av fremtidens IKT-plattform, sier rådmann i Sarpsborg kommune, Unni Skaar. Hun bekre# er inntrykket av at saksbehandlingen er blitt sikrere og grundigere med en god IKT-løsningen i bunnen, og legger til: - Plattformen vi har valgt å bygge på, gjør det nå mulig for oss å øke tilbudet av digitale tjenester. På den måten klarer vi å nå målet vårt om å bedre dialogen med innbyggerne og å gjøre kommunen og de ansatte mer tilgjengelig.

– Samtidig er det ikke til å komme forbi at jeg som rådmann er nødt til å forholde meg til budsjetter og økonomiske rammer. Jeg må med andre ord kunne rettferdiggjøre våre investeringer ved å dokumentere verdi som kommer våre innbyggere til gode. IKT-investeringene vi har gjort tilfredsstiller dette kravet, fordi e" ektiviseringsgevinstene er åpenbare og raskt synlige. I neste års budsjett har vi lagt inn en IKT-besparelse på 15 millioner kroner sammenlignet med 2009, sier Unni Skaar.

En solskinnsdag i Sarpsborgs gågate

Rådmann i Sarpsborg kommune, Unni Skaar

Det har sinefordeler å

ha en løsningsom snakkersamme språksom resten av

verden

57 INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516), - 5,,),1+7/.50 *35 850,+- 8+9/5 51

Offentlig informasjon – i trygge hender?

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er en del av regjeringens helhetlig satsing på informasjonssikkerhet i Norge. En undersøkelse om IT-sikkerhet i offentlig forvaltning som NorSIS og KInS har gjort i samarbeid med andre

nordiske land, viser at norske kommuner og fylkeskommuner er lite opptatt av sikkerhetskultur.

Fra Norge deltok 104 kommuner og fylkeskom-muner i undersøkelsen. De øvrige landene var Danmark, Sverige og Grønland, og deltakelsen tilsvarer hver & erde kommune/fylkeskommune i medvirkende land.

Et ledelsesansvar Tema for undersøkelsen har vært risikostyring, sikkerhetsledelse, sikkerhetskompetanse og personvern. Det er særlig innen sikkerhetsle-delse at norske kommuner og fylkeskommuner viser tegn til lite utviklet sikkerhetskultur. Det er derfor viktig å sette fokus på de menneskelige aspektene ved sikkerhet, siden det blir mer og mer aktuelt å ha en “sosial brannmur”.

Det ble gjennomført en tilsvarende under-søkelse i 2008, med bistand fra ENISA, EUs

informasjonssikkerhetsorgan. I 2010 viser undersøkelsen at kommunal og fylkeskommunal forvaltning generelt er bedre til å etablere for-melle rammer for sikkerhet og gjennomføre tiltak for disse, enn å utføre evaluerende tiltak som kontroller, oppfølgning og formidling. Det formelle rammeverket for IT-sikkerhet er altså i stor grad på plass, mens implementering og evaluering har rom for forbedring.

Nordiske variasjonerUndersøkelsen viser også at man i Norge lig-ger etter Danmark og Sverige i arbeidet med å etablere sikkerhetspolicy og tilhørende retnings-linjer, men med motsatt tendens innen strategi og målfastsettelse.

Alle deltakere har fått tilsendt en opp-

summering av undersøkelsen. Samtidig vil hver enkelt organisasjon få tilsendt en benchmark-rapport hvor man blir sammenlignet med de nordiske landene, evt. supplert med en detaljert ledelsesrapport.

Viktig informasjon til deltakende organisasjo-ner: Har du ikke mottatt benchmark-rapporten kan det skyldes at NorSIS ikke har mottatt oversen-delsesinformasjon. Av kon! densielle hensyn må dette avtales med hver enkelt organisasjon.

Vennligst ta kontakt med post@norsis.no hvis du har spørsmål, eller ønsker å bestille ben-chmark- og/eller ledelsesrapport. Det vil også være mulig for kommuner/fylkeskommuner å delta i etterkant for å få sin status på området.

5! 5,,),1+7/.50 *35 850,+- 8+9/5 51 - INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516),

Offentlig informasjon – i trygge hender?

Fakta om Norsis NorSIS jobber for at informasjonssikkerhet skal bli en naturlig del av hverdagen, gjennom å:

Bevisstgjøre om trusler og sårbarheter Opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, råd og veiledninger

Påvirke til gode holdninger innen informasjons-sikkerhet

Målgruppen er norske virksomheter i privat og offentlig sektor, og NorSIS skal så langt som mulig også imøte-komme innbyggernes behov. Alle samfunnsgrupper skal kunne dra nytte av våre tjenester.NorSIS er faglig underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.www.norsis.no

VeiledningerNettstedet til NorSIS har en rekke veiledninger og råd til hvordan din virksomhet og du som medarbeider og privatperson best kan sikre dataintegritet og beskyttelse mot uønsket til-gang til egne data og IT-systemer. Du ! nner viktig informasjon om følgende tema:

NorSIS har også en veiledning som beskriver viktige sikringstiltak "Håndbok for informasjons-sikkerhet". Her ! nner du sikringstiltak NorSIS mener er viktige for organisasjoner av ulik størrelse, og som anbefales implementert.

SikkerhetssjekkenNorSIS sin Sikkerhetssjekk gir deg mulighet til å sjekke hvilke sikringstiltak din virksomhet har iverksatt innen informasjonssikkerhet.

Gå inn på www.norsis.no. Velg Sikkerhets-sjekken. Her får du en rask og lettfattelig gjen-nomgang av viktige sikringstiltak, og en oversikt over hvilke tiltak virksomheten har implemen-tert og hva den mangler.

Du kan velge mellom to nivåer av Sikker-hetssjekken. Du må selv vurdere hvilket nivå du skal velge, og dersom din virksomhet er svært avhengig av IT eller behandler kon! densiell informasjon bør du vurdere om du trenger $ ere sikringstiltak. Dersom du har høye sikkerhets-behov bør du forholde deg til informasjonssik-kerhetsstandarden og kravene satt i ISO 27002.

Lave sikkerhetsbehovGjennomfør denne sjekken dersom:

informasjon

for IKT eller informasjon

Middels sikkerhetsbehovGjennomfør denne sjekken dersom:

for IKT eller informasjon.

Skrevet av Kristian Ryland

Ta testen på idtyveri.no

Foto

: iSt

ockp

hoto

51 INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516), - 5,,),1+7/.50 *35 850,+- 8+9/5 51

Kraften bak visjonenInnovasjon forutsetter at det eksisterer en drøm, en plan eller en idé. – I slike innovativeprosesser er behovet for ressurser og kapital som regel alltid til stede, sier admin-istrerende direktør i Kommunalbanken, Petter Skouen.

Kommunalbanken er i en slik situasjon at de har god tilgang på rimelig kapital, som svært mange kommuner benytter seg av. På den måten kan Kommunalbanken representere kra# en bak visjonen. Visjonen som kan bli til virkelighet. - I over 80 år har vi ! nansiert tusenvis av skoler, svømmebasseng, barnehager, sykehjem og omsorgsboliger, forteller Skouen. Hundrevis av kulturhus og kulturanlegg er bygd til fellesskapets beste. Vårt langstrakte land er bundet sammen av veier, bruer, tuneller og annen infrastruktur. – Alt dette kan ha startet med en drøm. En drøm som er blitt til virkelighet gjennom kreative prosesser og tilgang på kapital, understreker Skouen. Kommunalbanken er der når fremtiden skapes, overalt i Norge. Og vi skal være kra# en bak visjonen. Det er fortsatt vår ambisjon.

'()*( Kommunalbanken

Kommunalbanken (KBN) er Miljøfyrtårnsertifi sert. KBN gir lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre som utfører kommunale oppgaver. KBN har i over 80 år vært landets ledende fi nansinstitusjon i kommunemarkedet.

Foto

: Jan

Wal

beck

MAGNET MEDIA - NÅ OGSÅ REKLAMEBYRÅ

Grunnet økt etterspørsel og en stadig større kundekrets har vi nå utvidet tjenestetilbudet vårt innen grafi ske tjenester og utforming av tekst, både for trykte og digitale medier! Vi utarbeider produkter som annonser, brosjyrer, magasiner, samt komplette grafi ske profi ler med logo, slagord og maler for bruk av aksidens og markedsføringsmateriell.

Om ønskelig tar vi hånd om hele prosessen, fra idé til ferdig produkt

52 "##$#%&'()"* +," -"*#&. -&/(" "% 0 INNSIKT %&|%'(' )**+,-./0 1+2-)3 )0 /,,)4516),

Fullt fokus på ehandeli Bærum kommune

Tidlig uteBærum kommune innså tidlig at de måtte satse på ehandel.

– For oss er det $ ere grunner til at vi satser på ehandel; spor-barhet, kontroll og forebygging av feil er grunnleggende forat våre anska" elser er e" ektive, både kostnadsmessig- og når det gjelder kontroll på faktura$ yt, sier Tone Vingen, spesial-rådgiver ved Anska" elsesenheten i kommunen. Bærum kommune benytter Baswares elektroniske verktøy for inn-kjøp og fakturahåndtering. Basware er en stor leverandør til det o" entlige og har levert løsninger til kommuner, fylkes-kommuner, universiteter og høyskoler, samt Senter for Statlig Økonomistyring (SSØ).

Hva skal til for å lykkes?I Bærum kommune har de innført krav til at alle bestillingerskal være skri# lige. For å sikre skri# ligheten skal bestil-lingene foretas gjennom ehandelsløsningen. For å lykkes er det viktig at løsningen er godt forankret i ledelsen. Det er i tillegg viktig at bestillingsrutinene blir godt implementert i organisasjonen. Det er derfor nødvendig med tilgjengelig informasjon og at det blir tilrettelagt for god opplæring. Løsningen er koblet til den o" entlige markedsplassen, og bestillingsprosessen skjer dermed både raskt og e" ektivt.

– Finner du ikke varen i en katalog så kan du lage en fritekst bestilling. Dette gjør at vi får kontroll på alt vi kjøper, sier Tone Vingen. Hun legger til at økt kontroll over innkjøps-prosessen også vil gi dem en bedre styring i forhold til leverandør-oppfølging, og at ett samlet system vil gi kommunens inn-kjøpere en enhetlig og mer e" ektiv måte å gjennomføre innkjøpene på.

Kommunene kan spare store beløp gjennom ehandels-løsninger. Men ehandel handler om mer enn å motta elek-troniske fakturaer – det sikrer også at innkjøpene gjøres til best mulig pris og i stor grad handles fra avtaleleverandørene. Basware håndterer over 16 millioner elektroniske fakturaer til o" entlige og private kunder i 2010.

'()*( Fakta om Basware:

markedsledende leverandør av ehandelsløsninger i Norge benyttes av mer enn 500 virksomheter i

offentlig sektorleverer løsninger til over 80 % av alle norske

departmentleverer løsninger til majoriteten av alle norske høyskoler og universiteterleverandør til majoriteten av alle norske sykehushar over 350 kunder i privat sektor

Kontakt oss på e-post:info.no@basware.comtlf: 23 37 03 00www.basware.no

Ehandel er på full fart inn i det offentlige. Mange virksomheter har allerede tatt ut store gevinster, men det er fortsatt en del som sitter på gjerdet og venter. Norske myndigheter har innført kravom ehandel og elektronisk fakturahåndtering fra og med 1.juli 2011 for stat-lige virksomheter, og 1. juli 2012 for kommuner.

Elektronisk hverdag

Nets er et av Nord-Europas største selskaper innen betalinger og betalingssystemer. Konsernet, som håndtererca 5 milliarder transaksjoner i året, er resultatet av fusjonen mellom norske Nordito AS, morselskapet til BBS og Teller, og danske PBS Holding A/S. BBS og PBS blir heretter Nets, mens datterselskapet Teller skal fokusere på alle aktiviteter vedrørende innløsning av internasjonale betalingskort. Tellers issuing service vil heretter bli håndtert av forretningsområdet Cards i Nets. Vi fusjonerer fordi vi sammen blir mer konkurransedyktige – til glede for både våre lokale og inter-nasjonale kunder.

Tenk deg en hverdag der kunder er selvbetjente og sign-erer dokumenter elektronisk. Papirarkivene er digitalisert og tilgjengeliggjøres elektronisk for e! ektiv saksbehand-ling. Alle fakturaer håndteres elektronisk, uavhengig av hvem de kommer fra eller skal sendes til.

Tilby kundene et døgnåpentkontor med kortere behand-lingstid gjennom løsninger for elektronisk identifi sering og signering, fakturahåndtering og dokumenthåndtering. Vi sikrer en rask og smidig overgang til en elektronisk hverdag. Kontakt oss på ehverdag@nets.eu.