1

Innovasjon i offentlig sektor

Tone Merethe Berg Aasen, NTNU Samfunnsforskning AS 20.01.2009

Schumpeter (1942): “New ways of doing things in the way of economic life”.Thompson (1965): “Innovation is the generation, acceptance and implementation of new ideas, processes, products and services”In 1968 the Zuckerman Committee defined innovation as "a series of technical, industrial and commercial steps" (Robertson, 1974).Marquis (1969): “Innovation is a unit of technological change", - using Schmookler's definition of technical change being "an enterprise producing goods or services or using a method or input that is new to it" (Important to this definition is the concept that it is only the first enterprise to adopt the change that executes innovation, subsequent adopters are imitators not innovators).Freeman (1982): ”Innovasjon er en idé, et produkt eller prosess, system eller innretning som oppfattes som ny for et individ, en gruppe mennesker eller firma, en industriell sektor eller samfunnet som helhet”.Kuhn (1985): "Creativity forms something from nothing" and innovation "shapes that something into products and services"Drucker (1985 – se Tidd s 38): “Innovation is the specific tool of entrepreneurs, the means by which they exploit change as an opportunity for a different business or service”Van de Ven (1988): “Innovation is a new idea, which may be a recombination of old ideas, a scheme that challenges the present order, a formula, or a unique approach which is perceived as new by the individuals involved”.Badawy (1988): "Creativity brings something new into being" and that "innovation brings something new into use".Urabe (1988): "Innovation consists of the generation of a new idea and its implementation into a new product, process, or service, leading to the dynamic growth of the national economy and the increase of employment as well as the creation of pure profit for the innovative business enterprise"West and Farr (1990:9): “Innovation is the intentional introduction and application within a role, group or organisation of ideas, processes, products or procedures, new to the relevant unit of adoption, designed to significantly benefit the individual, group, organisation or wider society”.Udwadia (1990): “Innovation is the successful creation, development and introduction of new products, processes or services"Twiss (1995): "For an invention to become an innovation it must succeed in the marketplace"EU Green paper on Innovation (1995:1): “In brief, innovation is: (i) the renewal and enlargement of the range of products and services and the associated markets; (ii) the establishment of new methods of production, supply and distribution; and (iii) the introduction of changes in management, work organisation and the working conditions and skills of the workforce”.Utterback (1994:193): “Innovation is the reduction of an idea to first use or sale”.Damanpour (1996): “Innovation at the organisational level is defined as the adoption of a new idea, or behaviour new to the adopting organisation”.Drucker (1997): “Innovation is a change that creates a new dimension of performance’”.Cummings (1998): “Innovation is the first successful application of a product or process”.Nonaka (1998:25): ‘The essence of innovation is to recreate the world according to a certain vision or ideal’.Tidd et al. (2001): “Innovation is a process of turning opportunity into new ideas and of putting these into widely used practice”. EU-report Future directions of innovation policy in Europe (2002): “Innovation is a fundamental economic process”.Byrd and Brown (2003): ”Innovation is the combination of creativity and risk-taking”Virksomhetsforankret FoU for innovasjon i offentlig sektor – NFR programforslag (2003:10): ”Innovasjon er både bevisste og ubevisste endringer i atferd og den læringen som følger av dette, og de ’produktene’ disse endringene fører til”.

InnovasjonsbegrepetSchumpeter (1942): “Nye måter å gjøreting på i detøkonomiske liv”.

Thompson (1965): “Innovasjon er ågenerere, akseptere ogimplementere nye idéer, prosesser, produkter and tjenester”

Freeman (1982)”Innovasjon er en idé, et produkt eller prosess, system eller innretning som oppfattes som ny for et individ, en gruppe mennesker eller firma, en industriell sektor eller samfunnet som helhet”.

Twiss (1995): "For at en oppfinnelse skal blien innovasjon, måden lykkes i markedet"

Drucker (1997): “Innovasjon er en endring som skaper en ny dimensjon i prestasjon”.

Byrd and Brown (2003): ”Innovasjon erkombinasjonen avkreativitet ogrisikotaking”

Virksomhetsforankret FoU for innovasjon i offentlig sektor – NFR programforslag (2003:10):”Innovasjon er både bevisste og ubevisste endringer i atferd og den læringen som følger av dette, og de ’produktene’ disse endringene fører til”.

2

St.meld.nr. 7 (2008-2009)Et nyskapende og bærekraftig Norge

I meldingen legges følgende brede definisjon til grunn:

«innovasjon er en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier».

www.step.no/PUBLIN:

«Innovasjon er en tilsiktet endring i atferd med et spesifikt mål i tankene».

Dimensjoner innen innovasjonsforskning(basert på systemteoretisk tenkning)

Nivå

Nasjoner og samfunn

Industrier

Organisasjon

Gruppe

Individ Idé Prosj.def. Probl.løsn. Design&Utv. Adopsjon/diffusjonProsess

Resultat

Psykologi

Gruppedynamikk

Mikroøkonomi, organisasjons- og ledelsesteori

Makroøkonomi

Sosiologi, politisk teori

Produkt Prosess O

rg.

Inkrementell Radika

l

3

Ulike faggrupper – ulike forskningsfokus

Nivå

Nasjoner og samfunn

Industrier

Organisasjon

Gruppe

Individ Idé Prosj.def. Probl.løsn. Design&Utv. Adopsjon/diffusjonProsess(stadium)

Resultat(Type)

Produkt Prosess O

rg.

Org.sos.

Inkrementell Radika

l

TeknologiØkonomi

TeknologiTeknologi

Forskningsperspektiver

Markedsprosess- tilfredsstille kunders behov

Markedsprosess- tilfredsstille kunders behov

Karakteristika ved innovative organisasjonerInnovativeness

-Korrelasjoner og determinanter-Hemmer eller fremmer

Karakteristika ved innovative organisasjonerInnovativeness

-Korrelasjoner og determinanter-Hemmer eller fremmer

Determinantfor industrielle strukturer og

inngangsbarrierer

Determinantfor industrielle strukturer og

inngangsbarrierer

Økonomisk prosess- anvende og spre vitenskaplige

nyvinninger

Økonomisk prosess- anvende og spre vitenskaplige

nyvinninger

Årsak til økonomisk utvikling- kumulative (selvforsterkende)

komplekse interaksjoner

Årsak til økonomisk utvikling- kumulative (selvforsterkende)

komplekse interaksjoner

Innovasjon som

ledelsesprosess

Innovasjon som

ledelsesprosessStrategisk dimensjon ved konkurranse

- i høyteknologi industrier

Strategisk dimensjon ved konkurranse

- i høyteknologi industrier

Kilder til innovasjonKilder til innovasjon

Adopsjon og diffusjon - og egenskaper ved brukere

Adopsjon og diffusjon - og egenskaper ved brukere

Innovasjonsom utviklingsprosess

- modeller, stadier, nettverk, systemer

Innovasjonsom utviklingsprosess

- modeller, stadier, nettverk, systemer

Karakteristika ved innovasjoner

Attributter ibruktaking

TypologiProdukt, prosess,

organisasjon, tekno, admin

4

Innovasjon sett med økonomiteoretiske øyne– Økonomi har i stor grad sett på allokering av ressurser til innovasjon (i

konkurranse med annet), og dens økonomiske effekter. Da blir det som skjer i organisasjonen en ”svart boks”.

Innovasjon sett med organisasjonsteoretiske øyne– ser på det som skjer i den ”svarte boksen”, som for eksempel læring,

organisering og sammenhenger mellom teknologi og sosiale effekter.– Da mister man oppmerksomheten på økonomi som en viktig drivkraft i

innovasjon

Et eksempel

Det forskning har vist -Innovasjon er avgjørende for langsiktig økonomisk vekst. Innovasjon har en tendens til å samle seg i visse industrier eller sektorer, som vokser raskere.

– Som regel gir dette strukturelle endringer i produksjon og etterspørsel, fulgt av organisatorisk og institusjonell endring. Det siste synes særlig viktig for å kunne dra fordel av innovasjonen

Innovasjon er en kraftfull forklaringsfaktor for forskjeller i prestasjon mellom bedrifter, regioner og land.Bedrifter innoverer ikke alene, men er avhengige av omfattende interaksjon med omgivelsene.

Det forskning ikke har vist -

Til tross for den omfattende forskningen, vet vi mye mindre om hvorfor og hvordan innovasjon oppstår, enn hva det fører til.

Til tross for den omfattende forskningen, vet vi mye mindre om hvorfor og hvordan innovasjon oppstår, enn hva det fører til.

5

Hvilke organisasjoner forsker man på?

Produksjonsbedrifter– Digital teknologi– Elektronikk– IKT– Bioteknologi /farmasøytisk industri

Prosessindustri

Private tjenesteytere

Offentlig sektor

– Konkrete produkter– Markedet er utenfor bedriften– Innovasjonstakten er høy– Internasjonal konkurranse

– Sluttproduktet endres lite– Prosessene endres mye

(Produksjon og arbeid)

– Immatrielt produkt– Teknologi er støtte, eller

grunnlag for nye typer produkter

– Lite konkurranse– Lite insentiv til forbedring?

- men i mindre grad:

Definisjoner av offentlig sektor

Funksjonelt:

Offentlig sektor omfatter alle organisasjoner innen offentlig administrasjon, trygd, lov og orden, utdanning, helse, og sosiale og kulturelle tjenester, uavhengig av finansieringskilde og leverandørens juridiske form.

• Kalles av og til den ”kvaterne sektor” i enkelte Europeiske land, f.eks i Nederland og Belgia

• Det offentliges ansvar defineres gjennom kriterier til omfang av tjenesten, kvalitet og pris.

Juridisk:

Offentlig sektor omfatter statlige organisasjoner og organisasjoner styrt av offentlig lovgivning

Finansielt:

Offentlig sektor omfatter statlige organisasjoner og organisasjoner styrt av offentlig lovgivning SAMT private organisasjoner som i overveiende grad finansieres via offentlige midler, inkludert non-profitt organisasjoner som leverer udanning og helsetjeneste.

6

Offentlig sektor: Forvaltning og foretak

Ikke-markedsrettet virksomhet, kontrollertav offentlige myndigheter og finansiert avoffentlig midler. Omfatter generell administrasjon i departementer og direktorater, forsvar, rettsvesen, undervisning og helse-og omsorgstjenester. Kommunene: Bl.a. barnehager, grunnopplæring og pleie-og omsorgstjenester.Fylkeskommunene: Bl.a. videregående opplæring og lokal kollektivtransport.

Stortinget avgjør oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og legger rammene for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet.

Omfatter flere typer foretak, som f.eks spesialist-helsetjenesten En annen type offentlige foretak utøver ihovedsak markedsrettet virksomhet (F.eks StatoilHydro). Foretakene kan være direkte underlagt offentlig styringeller være selvstendige juridiske enheter.

Bakgrunnen for det offentliges rolle i foretakenekan være å sikre myndighetene mulighettil innflytelse på områder av stor samfunnsmessigbetydning.

Ca. 60% avtjeneste-

produksjon

Noen kjennetegn ved offentlig sektorEr mer sammenliknbar med private stor-konsern enn med enkeltbedrifter

kjede av ”kommando og kontroll” – heterogenitet og segmentering. Prosessene er ofte preget av store meningsforskjeller, mange saker og mange aktører, men styres samtidig av kravet om handling innenfor demokratiske og hierarkiske styringsprinsipper, dvs. ved forhandling og kompromiss

Offentlige virksomheter må forholde seg til krav stilt av en demokratisk valgt politisk ledelse og i politiske prosesser.

Statsbudsjettet definerer i stor grad hva offentlig sektor skal gjøre - en blanding av langsiktighet og flyktighet.

Fra detaljstyring til resultatbaserte overføringerØkonomisk vekst et mål i offentlig sektor?Handlingsrom for innovasjon?

Ledelseslønner er vanligvis lavere og i mindre grad prestasjonsbasert . Påvirker vilje til å ta risiko?Mindre villig til å akseptere feil - dvs innovasjonsprosjekt som ikke når forventete mål?

7

Ulike insentiver for innovasjon i privat og offentlig sektor

PRIVAT

Forretningsdrevet markedslogikk

Konkurranse for å øke profittFortjeneste / nye forretningsmuligheter

– Return on investment

Gevinster ved innføring av ny teknologi – særlig IKT

OFFENTLIG

Liten grad av markeds- og konkurranselogikk

Kostnadskutt / -effektiviseringNye, bedre og mer effektive tjenester

– Multiple prestasjonsindikatorer

Gevinster ved innføring av ny teknologi – særlig IKT

– åpne standarder skal forenkle samhandling og fremme konkurranse

Felles: Intern kamp om ressurser og innflytelse

St.meld.nr. 7 (2008-2009)Et nyskapende og bærekraftig Norge

”Fornying av offentlig sektor må skje ved innovasjon, det vil si ved at man jobber smartere, og ikke bare ved at de store oppgavene tilføres mer ressurser og mer arbeidskraft. Det gjelder ikke minst i helse- og omsorgssektoren”.”En god, innovativ offentlig forvaltning sikrer også stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet

”Regjeringen ønsker en bærekraftig og effektiv offentlig sektor preget av kvalitet og tilgjengelighet, og som er i stand til å endre seg i takt med endrede behov.”

8

Hvorfor er innovasjon i offentlig sektor viktig?

En stor arbeidsplass og produksjonsenhet – ca 30% av landets sysselsatte

En stor kunde – offentlige innkjøp – ca 249 mrd kroner utenom olje- og

gassvirksomheten

En betydelig utvikler – egne tjenester og produkter

Et betydelig krav om effektivisering – ikke bare i Norge - og økende utgifter

Kilde: NHO

Utvikling i sysselsetting i privat og offentlig sektor

Regjeringens prinsipper for fornying av offentlig sektor

Gjennomgang og forbedring av insentiver for fornying av OS generelt, og helse- og omsorgssektoren spesieltTilrettelegge for økt verdiskaping basert på gode løsninger i OS, f.eks. e-id (IKT som fornyingsverktøy)Brukerstøttet utvikling, gjennomføring og evaluering av offentlige tjenester

Nasjonale innbyggerundersøkelser, systematiske målinger av resultatoppnåelse og ressursbruk

Innovasjon i helse- og omsorgstjenesten spesieltStyrke kommunesektoren som tjenesteyterStyrke det offentlige som krevende kunde ved å gjøre det enklere åta i bruk OFU-kontrakter og øke kompetanse hos offentlige innkjøpereForenkle samhandling mellom tjenestemottaker og det offentligeOppmuntre til fornying i samfunnet generelt ved at det offentlige tar i bruk innovative løsninger, som e-id og nye tjenester i Altinn

9

Hva er det snakk om?Nye produkt

– Offentlige innkjøp – Utvikling eller tilpasning av produkt – OFU– Ny teknologi kan åpne nye markeder

Nye eller forbedrete tjenester– Privatisering av statlige tjenester– Lokale tilpasninger av offentlige tjenester

Prosessinnovasjon– Nye måter å framstille produkter eller tjenester

Administrativ innovasjon– Nye politiske verktøy / føringer kan gi endring

”System” innovasjon– Reformer og reorganisering, nye samhandlingsformer– New Public Management - innsatsorientering, konkurranseutsetting, utkontraktering og

privatiseringKonseptuell innovasjon

– Endret oppfatning av det offentliges rolle i samfunnet: Fra regelorientering og effektivisering til kundefokus og tanker om økonomisk vekst

– Nye forventninger og nye modeller Endringer i ”mentale” modeller

– Perspektiver og forklaringsmodeller hos ansatte i en organisasjon endres

To forskningsperspektiv på innovasjon i offentlig sektor

- innebærer ideen om at innovasjon skjer gjennom alliansebygging. Målet er åsamles om et felles framtidsbilde.

Schumpeter: Den kreative entreprenøren motiveres av skaperglede framfor profitt. Han/hun trenger ikke selv å ha all kompetanse og kunnskap, evne til strategisk tenkning og motivasjon er viktigere.

Beskriver Schumpeter politikeren?

PUBLIN: Offentlige ansatte oppfatter i liten grad rollen sin som entreprenør / innovasjon.

Skillelinjen går i stedet mellom dem som ser oppgaven sin som det å treffe politiske beslutninger, og dem ser det som sin rolle åomsette beslutningene til praksis.

Offentlig sektor er institusjonalisert i ”organisasjonens måte å gjøre ting på”,dvs i organisasjonens kultur. Endringer skjer stort sett som tilpasning over tid, og betraktes som regelbasert, mer enn bevisst. Dette kan vanskeliggjøre innovasjon.

Mennesker som ikke er enige, vil ofte trekke seg ut av organisasjonen, noe som kan føre til ytterligere institusjonalisering.

Hvordan kan entreprenøren (innovatøren) skape handlingsrom i en slik setting?

Aktør-nettverk Institusjonalisering

10

Er FoU for innovasjon i offentlig sektor nyttig?

Statskonsult, 2006: Virksomheter i offentlig sektor er positive til å ta i bruk forskning og kunnskap for å forbedre tjenestene, men opplever ikke alltid å ha direkte nytte av forskning som har offentlig sektor som mottaker.

Utfordringer knyttet til å implementere forskningsfunn i førstelinjen

… og til å fange opp forskningsbehov i førstelinjen i forskningsinstituttene.

Noen kjennetegn ved forskning på endring og innovasjon i offentlig sektor

Stort fokus på effektiviseringsgevinsterLite fokus på hvordan endring i offentlig sektor faktisk foregår– Hvem tar initiativ til endring– Hvor kommer idéene fra– Hvilke barrierer finnes– Hvilke endringer er det som faktisk skjer

www.step.no/publin

11

Noen kjennetegn ved prosesser for innovasjon

Utviklingsprosesser tar ofte nye og uventede retningerTilbakeslag og problemer forekommer relativt ofteKriteriene for suksess og fiasko endres underveis

Hva kan dette bety i forhold til innovasjonsprosesser i det offentlige, som vanligvis foregår i en politisk kontekst??

”Slaget” om innovasjon og reform er ofte et spørsmål om

perspektiver og tro.

Noen barrierer for innovasjon i offentlig sektor

Størrelse og kompleksitet – store, kompliserte organisasjonsstrukturer som kan utvikle seg til interne barrierer mot innovasjon. Vane og tradisjon – tendenser til å holde seg til etablerte praksiser og rutiner Profesjonell motstand – noen faggrupper har utviklet sterke fellesskap, preget av særlige tankesett og perspektiver. Risikoaversjon – som kan skyldes nærgående oppmerksomhet fra politikere og media, samt at ansatte vanligvis ikke belønnes for å ta risiko. Offentlig motstand mot endring – motvilje mot endring kan også finnes hos oss –”borgerne”.Mange hensyn og uklare resultater – engasjement fra en lang rekke interessenter skaper behov for å ta mange hensyn og gå nøye gjennom planlagte endringer. Endringstempo og –omfang – det er gjennomført mange reformer, som delvis har ført til ”innovasjonstretthet”. Manglende evne til organisasjonslæring – En del organisasjoner mangler mekanismer for å støtte nødvendige læringsprosesser. Mangel på ressurser – Det kan mangle finansiell støtte, relevant kunnskap og ferdigheter, eller andre støttetjenester. Teknologiske hindringer – teknologiske løsninger for det aktuelle problemet er ikke alltid tilgjengelig.

12

Drivkrefter for innovasjon

Problemavhengig innovasjon – for å løse spesifikke problemer. Problemuavhengige innovasjon – generelle forbedringstiltak. Politisk press – strategiske endringer krever ofte sterk, ”top-down”, politisk vilje. Utvikling av en forbedringskultur – evaluerings- og vurderingspraksiser kan stimulere innovasjon. Støttemekanismer – myndigheter kan innføre arbeidsmåter som har som mål å legge grunnlag for og oppmuntre innovasjon. Innovasjonsevne – Offentlige ansatte har ofte høy utdannelse, og gode evner til kreativitet og problemløsning. Konkurranse – prestasjonsmål kan oppmuntre bruk av innovative tilnærminger. Teknologi – Teknologisk innovasjon kan være en avgjørende faktor for videre innovasjon på andre områder. Lære av andre – forretningsmodeller utviklet i foretak og private bedrifter kanbli tatt i bruk av offentlige institusjoner.

IdealismeSkapergledeInteresse for tematikkØnske om bidraKarriereambisjonerTilhørighet og vennskap

Motivasjon for innovasjon i offentlig sektor

13

Eksport av offentlige tjenester en motivasjonsfaktor?

”Regjeringen bruker store ressurser på å utvikle innovative tjenester. Dette kan gjøre dem etterspurt

også i andre land som står overfor beslektede utfordringer.

Altinn er et eksempel på en norskutviklet offentlig tjeneste som nyter stor internasjonal respekt og

interesse. Slike offentlige løsninger bør kommersialiseres”.

St.meld.nr.7 (2008 – 2009)

InnoMed– brukerbasert innovasjon i og for helsesektoren

1994 – 1997 Senter for innovasjon i helsesektoren. Prøveprogram i Midt-Norge (SIH)

– Hensikt: Utvikling av nye produkter for nasjonalt og internasjonalt helsemarked basert på behov i norsk helsesektor

1998 – 2002 Nasjonalt senter for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (InnoMed)

– Hensikt: Samme som over

2002 - Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

– Hensikt: Utvikling av norsk helsesektor

14

”Kunnskapskanalen”– en måte å tenke på innovasjon i helsesektoren på

Kultur, holdninger, rammebetingelser

Kultur, holdninger, rammebetingelser

Leverandører

- kapasitet

KompetanseInnovasjonsevne

Kunder- behov- kundens kunder

KompetanseInnovasjonsevne

DistribusjonskanalInformasjonskanal

Etablert kanal for effektive transaksjoner

Premissgivende omgivelser

KunnskapskanalenNy kanal for øket verdiskaping

gjennom partnerskap og samskaping

Helsesektor Om helsetjenester i Norge (norge.no) Sykehus i Norge - organisering og struktur (Helse- og omsorgsdepartementet) Arbeids- og velferdsdirektoratet

Virkemiddelapparat - VirkemidlerBedinInnovasjon Norge- ARENA-programmet (i samarb. med Forskningsrådet og SIVA) - IFU - Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter- NCE - Norwegian Centres of Expertice- OFU - Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter Norges forskningsråd- BIP - Brukerstyrt innovasjonsprosjekt- FORNY - Kommersialisering av FoU-resultater- PES - Prosjektetableringsstøtte EU, EUREKA, EØS- SFI - Sentre for forskningsdrevet innovasjon- Skattefunn (brukes gjerne i kombinasjon med OFU) - VRI - Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Ny hovedsatsing) - Diverse utlysninger innen medisin/helse SIVA (Selskapet for industrivekst SF)

Kommersialisering/innovasjon ved sykehus og universitet Bergen Teknologioverføring AS (BTO)Birkeland Innovasjon (TTO for Universitetet i Oslo)InnovestMedinnovaNTNU Technology Transfer asTTO NordSINTEF forvaltning

Organisasjoner nasjonalt FFO - Funksjonshemmedes fellesorganisasjonLFH - Leverandørforeningen for HelsesektorenNHF - Norges HandikapforbundNSH - Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Organisasjoner internasjonaltEucomed (Interesseorganisasjon for europeiske leverandører av medisinsk teknologi) Medicoindustrien, Danmark Swedish Medtech, Sverige

Akt

ører

-vi

rkem

idle

r

15

I helsesektoren forakter grunnforskeren legen - fordi "de ikke forstår årsakssammenhenger".

Legene forakter både forskerne som "ikke forstår praktiske variasjoner mellom virkelige pasienter"

og sykepleiernesom "ikke forstår disiplinen".

Sykepleierne forakter både legene og forskerne som "mangler ekte medfølelse".

Og alle tre grupper forakter administratorersom "er ikke-produktive byråkrater”.

Quinn, Anderson, & Finkelstein (1996)

Utfordringer ved innovasjon i helsesektoren?

... for ikke å snakke om kommersielle selskaper

”der folk jobber lite og tjener alt for mye”.

Noen betraktningsdimensjoner

En verdikjededimensjon– ”Industrien har ofte liten respekt for helsesektorens hovedoppgaver”

En etisk dimensjon– ”Det er motvilje i helsesektoren mot å delta i kommersielle prosjekter.”

En konsekvensdimensjon– "Industrien legger for lite vekt på kunnskap om markedet som grunnlag

for utvikling”En premissdimensjon– "Sykehus har ikke rammevilkår til å være reelle partnere i

produktutviklingsprosesser”En anskaffelsesdimensjon– "Sentralisering av innkjøp hindrer både at informasjon om mulige

løsninger når brukeren, og at krevende kunde og problemløser i næringslivet kommer i direkte kontakt."

16

Enda noen betraktningsdimensjoner

En helsetjenesteutviklingsdimensjon– "Industrien og helsesektoren har motstridende økonomiske mål."

En kommersiell dimensjon– "Brukerne i sykehus deltar i liten grad i produktutviklingen som

krevende og kreativ kunde" En teknologisk dimensjon– ”Det mangler kompetanse på produktutvikling og på konkurrerende

produkt i den norske helseindustrien”.En kunnskapsdimensjon– "Myndighetene viser for liten vilje til å evaluere egen - og andres -

innsats i utviklingsprosjekter”.… og en mulighetsdimensjon