Oppdragsdokument 2016

Helse Sør-Øst RHF

Oppdatert: 12.1.2016

2

Helse Sør-Øst RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er

fastsatt i lover og forskrifter. Helse Sør-Øst RHF skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende

overordnede mål:

1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Dette skal skje innenfor de ressurser som blir stilt til rådighet i oppdragsdokumentet, jf. vedlegg 1. Det vises

til Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015-2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-2016). Prognosene for antall

asylsøkere kan gjøre det noe mer utfordrende å oppnå reduserte ventetider, samtidig som det kan medføre at

noen investeringer vil kunne bli utsatt.

Regjeringen viser til Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019 og Prop. 15 S

(2015-2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020. Helse Sør-Øst RHF skal gjøre seg kjent med

innholdet i disse. Departementet vil komme tilbake til Helse Sør-Øst RHF etter behandling i Stortinget.

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve

respekt og åpenhet, få delta i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Det skal

brukes kvalifiserte tolker ved behov. Samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres

og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas.

Strukturen på oppdragsdokumentet er endret. Departementet vil følge opp punktene under Mål 2016 i de

månedlige og tertialvise oppfølgingsmøtene med de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene

skal også gjennomføre punktene under Andre oppgaver 2016. De regionale helseforetakene skal i Årlig

melding 2016 rapportere på punktene under Mål 2016 og Andre oppgaver 2016. Styret og ledelsen i Helse

Sør-Øst RHF har ansvar for å følge med på Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer og evt. iverksette tiltak for

å bedre kvaliteten i tjenestene.

Følgende strategier og handlingsplaner skal legges til grunn for utvikling av tjenesten:

- Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) "En god

barndom varer livet ut" (Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet).

- Regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 2015-2018.

- Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 og Handlingsplan for redusert bruk av

antibiotika i helsetjenesten 2016-2020 (Helse- og omsorgsdepartementet).

- Kreftkirurgi i Norge. Rapport IS-2284 (03/2015) fra Helsedirektoratet.

- Veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator fra Helsedirektoratet 2015.

- Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) fra

Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2015.

1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene, men bedre samarbeid

mellom private og offentlige helsetjenester betyr bedre utnyttelse av ledig kapasitet, økt valgfrihet og mer

innovasjon i tjenesteutvikling, arbeids- og samarbeidsformer. Hver enkelt pasient skal slippe unødvendig

ventetid. Innføringen av Fritt behandlingsvalg og ny pasient- og brukerrettighetslov legger til rette for dette.

Pasientforløpene skal være gode og effektive. I 2015 er det innført 28 nye pakkeforløp for kreftpasienter.

Helsedirektoratet utvikler pakkeforløp innen hjerneslag, psykisk helse og rus. Kunnskap om variasjon i

tjenesten skal brukes aktivt som grunnlag for forbedringsarbeid.

Mål 2016:

Gjennomsnittlig ventetid skal være under 65 dager.

Ingen fristbrudd.

Andel kreftpasienter som registreres i et pakkeforløp skal være minst 70 pst.

3

Andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført for kreftpasienter innen definert standard

forløpstid uavhengig av type pakkeforløp skal være minst 70 pst.

Redusere variasjonen i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom helseforetakene sammenliknet med

2015 målt ved utvalgte indikatorer, jf. andre oppgaver.

Redusere variasjonen i gjennomsnittlig liggetid innenfor utvalgte fagområder sammenliknet med

2015, jf. andre oppgaver.

Redusere variasjonen i andel dagbehandling innen utvalgte fagområder sammenliknet med 2015, jf.

andre oppgaver.

Andre oppgaver 2016:

Helse Sør-Øst RHF skal innen 1. juni 2016 identifisere et antall fagområder i egen region som skal gis

styringsmessig prioritet fra og med andre halvår 2016. Det skal gis særlig oppmerksomhet til

fagområder med mange ventende og/eller lang ventetid som ikke er faglig begrunnet. Det bør i tillegg

velges fagområder som berører de fleste helseforetakene i regionen. I tillegg skal helseregionene i

fellesskap identifisere fagområder som egner seg for styringsmessig prioritet på tvers av regionene.

Helse Sør-Øst RHF skal etablere et sett av indikatorer som måler kapasitetsutnyttelse og effektivitet.

Indikatorsettet skal inneholde indikatorer som muliggjør sammenlikning av kapasitetsutnyttelse og

effektivitet på tvers av sykehus og primært måles på nivået der pasientbehandlingen faktisk finner

sted, for eksempel poliklinikk, avdeling, sengepost og operasjonsenhet. I tillegg skal helseregionene i

fellesskap etablere et felles sett av slike indikatorer på tvers av regionene. Alle indikatorene skal

etableres innen 1. juni 2016 og brukes i styringsmessig oppfølging fra og med andre halvår 2016.

Innenfor fagområdene som gis prioritert styringsmessig oppfølging skal Helse Sør-Øst RHF bruke

systematiske sammenlikninger mellom sykehus av gjennomsnittlig liggetid og andel dagbehandling

for utvalgte prosedyrer/pasientforløp i styringsmessig oppfølging fra og med andre halvår 2016. I

tillegg skal helseregionene i fellesskap identifisere prosedyrer/pasientforløp der gjennomsnittlig

liggetid og andel dagbehandling kan sammenlignes mellom sykehus på tvers av regionene. Utvalget

av prosedyrer/pasientforløp for styringsmessig oppfølging fra og med andre halvår 2016 skal avklares

innen 1. juni 2016.

Helse Sør-Øst RHF skal innen 1. november 2016 vurdere ytterligere fagområder for styringsmessig

prioritet fra og med 2017 og evt. forslag til ytterligere og/eller justerte indikatorer for å måle

effektivitet og kapasitetsutnyttelse, bl.a. i lys av etablering av Kostnad per pasient (KPP) ved alle

helseforetak fra og med 1. januar 2017.

Helse Sør-Øst RHF skal lede arbeidet med å identifisere fagområder, etablere indikatorer og

identifisere prosedyrer/pasientforløp på tvers av regioner. Helse Sør-Øst RHF skal fra og med 2016

også lede nettverket for å fremme metodeutvikling på tvers av regionale helseforetak, jf. krav om

etablering av slikt nettverk i revidert oppdragsdokument 2015.

2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Omstillingen innen psykisk helsevern med overføring av oppgaver og ressurser fra sykehus til

distriktspsykiatriske sentre og fra døgnbehandling til åpne, utadrettede tjenester videreføres.

Distriktspsykiatriske sentre skal omstilles med gode akuttjenester gjennom døgnet, herunder ambulante

tjenester med deltagelse fra spesialister. Pasienter skal oppleve et psykisk helsevern med vekt på frivillighet

og redusert og riktig bruk av tvang. Distriktspsykiatriske sentre som nøkkelstruktur er lagt til grunn for de

fremtidige tjenestene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling der lokale forhold tilsier dette.

Mål 2016:

Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for

somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal

prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skal måles i gjennomsnittlig ventetid, kostnader

(kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor), årsverk

(helseforetak og "private institusjoner med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske

konsultasjoner).

Redusere antall tvangsinnleggelser for voksne per 1000 innbyggere i helseregionen sammenliknet

med 2015.

4

Øke andel årsverk i distriktspsykiatriske sentre i forhold til sykehus i psykisk helsevern for voksne

sammenliknet med 2015.

Andre oppgaver 2016:

Styrke desentralisert behandlingstilbud (ambulant/poliklinikk/samarbeid førstelinjen) innen psykisk

helsevern og rus.

Sikre videre drift av OCD-teamene, herunder nødvendig implementering og opplæring.

Etablere flere tilbud innen psykisk helsevern i norske fengsler.

3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Helsetjenesten skal videreutvikles slik at pasienter og brukere i større grad får og opplever å få trygg og god

helsehjelp. Kvalitetsmålinger og pasienterfaringer må offentliggjøres og brukes aktivt i utformingen av

tjenestetilbudet og i systematisk forbedringsarbeid. Uberettiget variasjon skal reduseres. Helse, miljø

sikkerhetsarbeid (HMS) er en integrert del av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet.

Bemanning, utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon og opplæring av pasienter og pårørende

skal underbygge god og forsvarlig pasientbehandling.

Omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres

før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne

et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. I tråd med Meld. St. 26 (2014-2015)

Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet skal Helse Sør-Øst RHF bidra til å øke kompetansen i

kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Mål 2016:

Andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4,7 pst.

Ikke korridorpasienter.

Andre oppgaver 2016:

Bidra med nødvendige spesialisthelsetjenester og veilede kommunene, slik at de kan ivareta sitt

ansvar for helsetilbud til asylsøkere og flyktninger.

Spre alle innsatsområder som er igangsatt i pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender 24-7" til

relevante enheter/avdelinger. Se Tabell 2 Rapportering 2016.

Sette i gang etablering av et antibiotikastyringsprogram i sykehus, i tråd med Helse- og

omsorgsdepartements handlingsplan mot antibiotikaresistens. Som et ledd i etableringen skal de

regionale kompetansesentrene for smittevern styrkes. Se Tabell 2 Rapportering 2016.

De regionale helseforetakene skal i fellesskap gjennomføre konkrete tiltak som styrker de regionale

helseforetakene sin kapasitet til å gjennomføre forhandlinger/anskaffelser, bidrar til bedre

samhandling mellom aktørene som er involvert i systemet for nye metoder, og sikrer at beslutninger

som tas av Beslutningsforum implementeres i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord RHF skal lede

arbeidet.

Det er ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger. Overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens

barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.

Ha ansvar for tilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep, herunder ha inngått avtaler med

videreførte robuste kommunale overgrepsmottak, fra 1. januar 2016. For helseforetak og kommuner

som ikke har inngått slike avtaler per 1. januar 2016, settes endelig frist for avtaleinngåelse til 1. juli

2016, jf. brev av 11. november 2015.

Bidra til forbedring og videreutvikling av den nasjonale nødmeldingstjenesten gjennom tverretatlig

"program for forbedring av nødmeldingstjenesten".

Etablere tiltak som kan bidra til et mer systematisk samarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og

velferdsetaten, herunder vurdere om det er hensiktsmessig å inngå særskilte samarbeidsavtaler med

Arbeids- og velferdsetaten. Helsedirektoratet har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet

utarbeidet maler for samarbeidsavtaler til dette formålet. I rapporteringen skal det inngå en oversikt

5

over hvilke områder det er etablert samarbeid på og konkrete samarbeidstiltak. Tilsvarende oppdrag er

gitt Arbeids- og velferdsetaten.

De regionale helseforetakene skal i fellesskap identifisere indikatorer for å måle uberettiget variasjon i

forbruk av helsetjenester for et utvalg av prosedyrer innen 1. november 2016. Det bør velges

prosedyrer som utføres hos mange helseforetak. De utvalgte indikatorene og prosedyrene skal gis

styringsmessig prioritet fra 2017. Helse Nord RHF skal lede arbeidet.

Personell, utdanning og kompetanse

Utvikle Nasjonal bemanningsmodell som et verktøy for strategisk planlegging av personell- og

kompetansebehov i regionen og nasjonalt.

Synliggjøre utdanningsaktivitet i sykehusene. Gi departementet årlig innspill på dimensjonering av

utdanningskapasitet, aktivitet og behov innen området. Departementet vil tydeliggjøre rammer og frist

for innspillet.

Tilrettelegge for kompetanseutvikling, videre- og etterutdanning, videreutvikle tilbud gjennom e-

læring, simulatortrening mv.

Etablere et regionalt utdanningssenter ved regionsykehuset for å ivareta læringsaktiviteter og andre

oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning. Delta i tverregional ordning for å sikre

nasjonal, samordnet spesialistutdanning. Planlegge for iverksetting av læringsaktiviteter for oppstart i

2017 av spesialistutdanningens del 1 etter ny ordning.

Etablere tverregional ordning for å sikre nasjonal, samordnet spesialistutdanning.

Forskning og innovasjon

Det er i samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF

gjennomført et forskningsbasert pilotprosjekt basert på et egnet informasjonssystem for måling av

innovasjonsaktivitet i helseforetakene, med deltakelse fra både universitetssykehus og andre

helseforetak, jf. anbefalinger i rapport fra NIFU fra 2015.

Følgende tre tiltak fra regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21 implementeres:

Etablert nytt felles program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten i samarbeid

med Norges forskningsråd, som kan bidra til at flere pasienter får tilbud om deltakelse i kliniske

studier. Helse Sør-Øst RHF skal koordinere arbeidet. Infrastruktur for utprøving av nye innovasjoner

som nytt medisinsk-teknisk utstyr er styrket ved universitetssykehusene. I den nasjonale

forskningsinfrastrukturen for kliniske studier, NorCRIN, skal det etableres et kontaktpunkt for tidlig

fase kliniske studier og industrien skal inviteres inn i nettverket.

Andre relevante tiltak i HelseOmsorg21-strategien vurderes og implementeres. Her bør sentrale

målsetninger for helseforskningen hensyn tas.

4. Oppfølging og rapportering

Departementet vil i oppfølgingsmøtene med de regionale helseforetakene følge opp Mål 2016 og evt. andre

kvalitetsindikatorer ved behov. I Årlig melding 2016 skal Helse Sør-Øst RHF rapportere på Mål 2016, Andre

oppgaver 2016 og Rapportering 2016. Helse Sør-Øst RHF skal i Årlig melding 2016, i tillegg til

gjennomsnittstall for hele regionen, vise laveste og høyeste måloppnåelse på helseforetaksnivå for Mål 2016.

Frist for innsendelse av styrets årlig melding er 15. mars 2017. Det vises til vedlegg 1 til foretaksprotokoll til

Helse Sør-Øst RHF av 12. januar 2016 for nærmere informasjon på hva som skal rapporteres til

departementet.

Tabell 1. Mål 2016. Datakilder og publiseringsfrekvens.

Mål 2016 Mål Datakilde Publiseringsfrekvens

1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i

spesialisthelsetjenesten

Under 65

dager

Helsedirektoratet Månedlig

Andel fristbrudd for avviklede pasienter 0 % Helsedirektoratet Månedlig

Pakkeforløp for kreft (samlet for pasienter med lunge-

bryst, prostata- og tykk- og endetarmskreft)

Minst 70 %

ved årsslutt

Helsedirektoratet Tertialvis

6

Mål 2016 Mål Datakilde Publiseringsfrekvens

1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Gjennomføring av pakkeforløp for organspesifikk

krefttype henholdsvis brystkreft, tykk- og

endetarmskreft, lungekreft og prostatakreft innen

maksimal anbefalt forløpstid

Minst 70 %

ved årsslutt

Helsedirektoratet Tertialvis

Pakkeforløp for kreft (samlet for 28 krefttyper totalt) Minst 70 %

ved årsslutt

Helsedirektoratet Tertialvis

Gjennomføring av Pakkeforløp for kreft (per type kreft,

28 krefttyper totalt) innen maksimal anbefalt forløpstid

Minst 70 %

ved årsslutt

Helsedirektoratet Tertialvis.

2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig

spesialisert rusbehandling. Veksten måles i

gjennomsnittlig ventetid for avviklede, kostnader

(kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon

synliggjøres, men holdes utenfor), årsverk (helseforetak

og "private institusjoner med oppdragsdokument"1) og

aktivitet (polikliniske konsultasjoner).

Prosentvis

større

reduksjon i

ventetid.

Prosentvis

større økning i

kostnader,

årsverk og

aktivitet.

Gjennomsnittlig

ventetid:

Helsedirektoratet

Kostnader: de

regionale

helseforetakenes

regnskap

Årsverk: de regionale

helseforetakenes HR-

systemer og SSB for

private

Polikliniske

konsultasjoner:

Helsedirektoratet

(Helfo)

Antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne

per 1000 innbyggere i helseregionen

Redusert

sammenlignet

med 2015

Helsedirektoratet Årlig

Andel årsverk i distriktspsykiatriske sentre og sykehus i

psykisk helsevern for voksne

Økt andel

årsverk i DPS

sammenliknet

med 2015

Helsedirektoratet

(SSB)

Årlig

3 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Andel sykehusinfeksjoner Mindre enn

4,7%

Folkehelseinstituttet 2 ganger årlig

Andel korridorpasienter på sykehus 0 % Helsedirektoratet Tertialvis

Tabell 2. Rapportering 2016. Datakilder og publiseringsfrekvens.

Mål Datakilde Publiseringsfrekvens

Pasienters erfaring med døgnopphold i tverrfaglig

spesialisert rusbehandling

Nasjonalt

kunnskapssenter for

helsetjenesten

(Folkehelseinstituttet)

Publiseres 2016

Pasienters erfaring med sykehus (inneliggende pasienter)

(PasOpp)

Nasjonalt

kunnskapssenter for

helsetjenesten

(Folkehelseinstituttet)

Årlig

30 dagers overlevelse etter hjerneslag Nasjonalt

kunnskapssenter for

helsetjenesten

(Folkehelseinstituttet)

Årlig

1 Lovisenberg Diakonale Sykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Betanien Hospital Skien, Martina Hansen Hospital,

Revmatismesykehuset Lillehammer, Haugesund Sanitetsforeningens Revmatismesykehus, Haraldsplass Diakonale

Sykehus, Hospitalet Betanien, Jæren DPS, Solli sykehus, Olaviken og Bjørkeli Voss.

7

Mål Datakilde Publiseringsfrekvens

30 dagers overlevelse etter hoftebrudd Nasjonalt

kunnskapssenter for

helsetjenesten

(Folkehelseinstituttet)

Årlig

Andel pasientskader basert på GTT-undersøkelsene Reduseres

med 25 pst.

innen

utgangen av

2018, målt ut

fra GTT-

undersøkelsen

for 2012.

GTT-undersøkelsene.

Helsedirektoratet

Årlig

Andel relevante enheter i regionen hvor tiltakspakkene i

pasientsikkerhetsprogrammet er implementert.

100 % RHFs rapportering til

pasientsikkerhetsprog

rammet

Årlig

Bruk av disse fem bredspektrede midlene: karbapenemer,

2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med

enzymhemmer og kinoloner.

30 %

reduksjon i

samlet bruk i

2020

sammenlignet

med 2012

Sykehusenes

legemiddelstatistikk

Årlig

Antall bidrag fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre i

a) vitenskapelige artikler og b) konkrete prosjekt for

klinisk kvalitetsforbedring

Årsrapporter fra de

nasjonale medisinske

kvalitetsregistrene

Årlig

Rapporteringen sendes til postmottak@hod.dep.no med kopi til rapportering@hod.dep.no.

Oslo, 12. januar 2016

Bent Høie

8

Vedlegg 1-Tildeling av midler

Helse Sør-Øst RHF skal i 2016 basere sin virksomhet på tildelte midler i tabell 3. Utbetalingsplan kommer i

eget brev. Departementet forutsetter at Helse Sør-Øst RHF setter seg inn i Prop. 1 S (2015-2016), Prop. 1 S

Tillegg 1 (2015-2016) om økt antall asylankomster og Stortingets budsjettvedtak. Det vises til

helseforetaksloven § 45 samt Bevilgningsreglementet § 10, der departementet og Riksrevisjonen kan

iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.

Tabell 3. Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF fordelt på kapittel og post (i kroner)

Kap

Post Betegnelse Midler til

Helse Sør-Øst RHF

732 70 Særskilte tilskudd (Kreftregisteret) 107 700 000

70 Særskilte tilskudd (Pilotprosjekt kolorektal kreft) 42 900 000

70 Særskilte tilskudd (Omlegging av arbeidsgiveravgift) 23 634 000

70 Særskilte tilskudd (Tilskudd til turnustjeneste) 15 000 000

70 Særskilte tilskudd (Partikkelterapi) 4 075 000

70 Særskilte tilskudd (Narkolepsi på barn) 3 300 000

70 Særskilte tilskudd (Doping) 4 300 000

70 Særskilte tilskudd (Nytt nødnummer) 900 000

70 Særskilte tilskudd (Biobank CFS/ME) 1 000 000

70 Særskilte tilskudd (Transport av psykisk syke) 8 160 000

70 Særskilte tilskudd (Særreaksjon psykisk helsevern) 1 600 000

70 Særskilte tilskudd (Vedlikehold tiltakspakke) 42 500 000

70 Særskilte tilskudd (Screening tuberkulose) 7 000 000

71 Kvalitetsbasert finansiering 244 800 000

72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF 54 037 454 000

76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning 2

77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning 3

78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester 702 668 127

79 Raskere tilbake 314 400 000

733 70 Behandlingsreiser til utlandet 123 148 000

770 21 Spesielle driftsutgifter (Forsøksordning tannhelsetjenester) 4 300 000

Departementet ber Helse Sør-Øst RHF forberede seg på følgende endringer i finansieringsordningene fra

2017. Det tas sikte på:

- innføring av øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i kommunene for pasienter med rus- og/eller psykiske

helseproblemer fra 2017.

- innføring av betalingsplikt for kommunene for pasienter med rus- og/eller psykiske helseproblemer

tidligst fra 2017.

- å legge om refusjonssystemet for laboratorieundersøkelser fra 1. januar 2017.

- å inkludere poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling i ISF fra 1. januar 2017. Regjeringen vil ta

stilling til saken når utredningen er gjennomført.

Kap. 732, post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

2 Posten er forklart under tabellen 3 Posten er forklart under tabellen

9

Helse Sør-Øst RHF skal sette av minst 8 mill. kroner til forskning om samhandling med de kommunale helse-

og omsorgstjenestene.

Finansieringsansvaret for enkelte legemiddelgrupper overføres fra folketrygden fra 1. januar 2016, jf. Prop. 1

S (2015-2016). Helsedirektoratet får fullmakt til å fatte beslutning om hvem som skal finansiere nye

legemidler som kommer på markedet innenfor legemiddelgruppene og som er alternativer til legemidler som

allerede er finansiert av sykehusene. Folketrygden skal fortsatt dekke utgifter til medisinsk forbruksmateriell

for veksthormoner og blodkoagulasjonsfaktorer, dvs. at det skal skrives ut egne resepter på folketrygden for

medisinsk forbruksmateriell.

Private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionalt helseforetak har anledning til

å ta egenandel. Egenandelen i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner er 138 kroner per døgn.

Egenandelen gjelder også for dagopphold.

Betalingssatsen for kommunene for utskrivningsklare pasienter er 4505 kroner i 2016.

Ressursrammen legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen (somatikk, psykisk helsevern,

tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering) på 2,5 pst.

Kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning

Utbetaling over posten skjer på grunnlag av registrert aktivitet. Enhetsprisen i 2016 er 42 081 kroner. I 2016

utgjør akontoutbetalingen 17 502,8 mill. kroner tilsvarende 831.868 DRG-poeng. Budsjettet legger til rette for

et aktivitetsnivå i 2016 som ligger om lag 1,8 pst. over anslått nivå for 2015 basert på aktivitet per første

tertial 2015. Som følge av fritt behandlingsvalg-reformen er systemet med konkrete styringsmål i antall DRG-

poeng avviklet fra 2015. Dette legger til rette for at sykehusene kan møte økt konkurranse gjennom å øke

aktiviteten der det er kapasitet og økonomi. Aktivitet utover budsjettert aktivitet vil utløse 50 pst. ISF-

refusjon.

Kap. 732 post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Utbetaling over posten skjer på grunnlag av registrert aktivitet. Budsjettet legger til rette for en vekst på 9 pst.

utover anslått nivå i 2015 basert på regnskapstall fra januar-mai 2015, og dette tilsvarer 2 231,5 mill. kroner.

For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for laboratorie- og radiologitjenester underregulert

med 1 prosentpoeng.

Kap. 732, post 79 Raskere tilbake

Helse Sør-Øst RHF tildeles inntil 314,4 mill. kroner, herunder 9 mill. til de arbeidsmedisinske avdelingene.

Reell aktivitet vil avgjøre endelige inntekter innenfor rammen. Departementet vil vurdere a konto-beløpets

størrelse mot rapportert aktivitet. Ordningen skal i større grad rettes mot grupper som ofte er lenge sykmeldt,

dvs. personer med muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser. Tilbudene bør være

forskningsbaserte. Personer som gis tilbud skal med stor sannsynlighet komme raskere tilbake i arbeid.

Tjenestene til brukerne bør derfor så langt det er mulig leveres i samarbeid med NAV, primærhelsetjenesten,

samt arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er viktig at det etableres systematisk samarbeid mellom helsetjenestene

og Arbeids- og velferdsetaten i alle tilbud under Raskere tilbake og at det utvikles gode samarbeidsmodeller

for å sikre helhetlige og koordinerte pasientforløp. Tiltakene skal evalueres for å sikre at resultatene er i tråd

med intensjonene med ordningen.

Kap. 733, post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Helse Sør-Øst RHF skal sørge for behandlingsreiser til utlandet for 3000 pasienter fra hele landet. Med

henvisning til Stortingets behandling av Prop 1 S (2015-16) skal Dødehavsklinikken vurderes som

behandlingssted av henvisende lege på lik linje som alle andre behandlingsreiser. Anskaffelser skal

gjennomføres som normalt. Egenandelen er på 116 kroner per døgn for voksne pasienter og barns ledsagere,

og inngår i egenandelstak 2.

Kap. 770, post 21 Forsøksordning tannhelsetjenester i tverrfaglig miljø

10

Helse Sør-Øst RHF tildeles 4,3 mill. kroner, fordelt med 1,2 mill. kroner til Oslo universitetssykehus HF og

3,1 mill. kroner til Lovisenberg sykehus. Det vises til omtale av forsøket i Oppdragsdokument 2015.

11

Vedlegg 2 Utdanning av helsepersonell – dimensjonering GRUNNUTDANNING omfatter studier ved videregående skoler, høgskoler og universiteter hvor studentene har

helseforetakene som praksisarena. Fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene. Fylkenes

opplæringskontor skal i samarbeid med praksisarenaene sikre læreplasser i de yrkesfaglige utdanningene.

VIDEREUTDANNING omfatter legespesialistutdanningen og studier ved fagskoler, høgskoler og universiteter hvor

studentene har helseforetakene som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskoler som tilbyr videreutdanning, skal i forkant

inngå avtaler med helseforetakene om praksisplasser. Eventuell uenighet skal søkes løst i samarbeidsorganet.

Kunnskapsdepartementet har tidligere fastsatt årlige aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene. Fra

og med 2014 ble styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger endret til kandidatmåltall. Nedenfor gjengis

Kunnskapsdepartementets forslag til kandidatmåltall for 2016. Kandidatmåltallet for den enkelte institusjon er et

minstekrav. Endelige tall vil foreligge i KDs tildelingsbrev/tilskuddsbrev for 2016 til utdanningsinstitusjonene og kan

formidles fra institusjonene i de regionale samarbeidsorganene. Flere institusjoner slår seg sammen med virkning fra

1.1.2016. Flere av disse institusjonene vil være lokalisert i flere helseregioner. For utdanningene ved disse institusjonene

må RHFene finne en hensiktsmessig fordeling av praksisplasser i samarbeid med institusjonene.

Høgskole

Universitet

Helseregion Obligatorisk praksis Ikke obligatorisk praksis ABIOK-

sykeplei

e

Jord-

mor

Syke-

pleie

Radio-

grafi

Bio-

ingeniør

Fysio-

terapi

Ergo-

terapi

Verne-

pleie

NTNU Helse Sør-Øst

og Helse Midt-

Norge

425 51 73 52 57 70 134 25

Hedmark Helse Sør-Øst 164 23

Lillehammer Helse Sør-Øst 57

Oslo/Akershus Helse Sør-Øst 492 34 50 134 51 147 120 34

Østfold Helse Sør-Øst 109 22 61 20

Diakonova Helse Sør-Øst 83 28

Lovisenberg

diak.

Helse Sør-Øst 151 48

VID

vitenskapelige

høgskole

Helse Sør-Øst

og Helse Vest

248 30 110 22

Univ. i Agder Helse Sør-Øst 203 20 35 25

Høgskulen i

Søraust-Noreg

Helse Sør-Øst 336 20 45 51 20

Høgskolen i

Bergen

Helse Vest 180 25 23 60 30 65 41 35

Sogn og

Fjordane

Helse Vest 110 21 11*

Univ. i

Stavanger

Helse Vest 163 34

Stord/Haugesu

nd

Helse Vest 145 8*

Molde

Helse Midt-

Norge

79 38

Høgskolen i

Nord-

Trøndelag

Helse Midt-

Norge

169 30

Universitetet i

Nordland

Helse Nord 159 26

Univ. i

Tromsø

Helse Nord 261 24 20 25 20 50 20

*Institusjonene er bedt om å legge frem en plan i Årsrapport for økning til 20 over en periode på tre år, jf. Tildelingsbrev

for 2014.

Audiografutdanningen ved NTNU har kandidatmåltall 29.

12

Følgende kandidatmåltall er fastsatt for hhv medisin, psykologi og farmasi ved universitetene:

Universitet Medisin Psykologi prof.utd. Farmasi

Universitetet i Oslo 192 96 55

Universitetet i Bergen 156 80 25

NTNU 114 55 12

Universitet i Tromsø 84 31 25

TURNUSTJENESTE er for noen yrkesgrupper et vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet fastsetter hvor mange

turnusplasser for leger og fysioterapeuter det skal legges til rette for og formidler dette i brev til hvert av RHFene.

Turnustjenesten for leger ble endret med virkning fra 2013. Antallet turnusplasser for leger videreføres i 2016. Antallet

turnusplasser for fysioterapeuter videreføres i tråd med økningen i 2013.

FORDELING AV NYE LEGESTILLINGER Sentral fordeling av nye legestillinger opphørte 1. juli 2013. Oppretting av legestillinger skal fortsatt skje i tråd med

behovene innen helseregionenes sørge-for ansvar, det helsepolitiske styringsbudskapet og de økonomiske rammer som er

stilt til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analyser av kompetansebehov framover skal legges til grunn for

RHFenes fordeling av leger til HFene og mellom spesialiteter. RHFene skal særlig vurdere behovet for legestillinger til

spesialiteter der utdanningskapasiteten i dag anses å være for lav og spesialiteter der behovet for legespesialister vil endre

seg i årene fremover som en følge av befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og organisatoriske endringer i

helseforetakene. Stillinger i onkologi og patologi skal fortsatt prioriteres.

RHFene skal bidra til at Legestillingsregisteret i Helsedirektoratet til enhver tid er oppdatert.