p rimary prevention o f p sychosis pop - familiesamarbeid

Åse Sviland, klinisk spesialist i psyk. sykepleie

PRIMARY PREVENTION OF PSYCHOSIS POP - familiesamarbeid

ungdom som står i fare for å utvikle psykose

• Familiemedlemmer vil også i risikofasen for psykoseutvikling, den såkalte UHR- fasen være preget av belastninger som følge av endring i omsorgsrollen og familierelasjonene. Familiemedlemmer gir uttrykk for større grad av bekymring tidlig i et psykoseforløp enn i en senere fase, og mange vil oppleve en krise som følge av å ha vært vitne til symptomutviklingen og personens funksjonsfall. Følelser som redsel, tristhet, håpløshet, skyld, sinne, sorg, tap og traumelignende erfaringer forekommer ofte, og mange familiemedlemmer vil kjenne seg overveldet og maktesløse (s.61).

Åse Svilandfamiliepoliklinikken

I Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (2013) står det:

Hva ønsker foreldrene hjelp til i en tidlig fase av en psykoseutvikling

undervisningstøttehjelp til å utvikle foreldrerollenopprettholde kontakt og sette grenserhjelp til å snakke sammenhjelp til å løse problemer

Ungdommens ønsker;å være tilknyttet sine familier

– Mary O`Brien 2006


Minimumskriterier for familiesamarbeid

God relasjon med ungdommen og foreldrene

Informasjon som tar hensyn til det enkelte familiemedlemmet

Hjelpe både ungdommen og foreldrene til å senke hverdagsstresset gjennom bedret kommunikasjon

Gi hjelp til å utvikle mestringsstrategier og problemløsningsferdigheter


Målsetting med familiearbeidetHjelpe familien til å;Gjenkjenne tidlige tegn på en psykoseutviklingFå forståelse for ungdommens potensielle sårbarhet for fremtidige psykotiske symptomerIdentifisere stress Øke skole- og arbeidsmessig funksjonBedre familiefunksjonen gjennom kommunikasjon og problemløsning


Dette er ikke et sprintløp - mer et maratonløp

Behandlingsmanual for familiefokusert behandling for

Ultra High Risk

• David Miklowitz, Ph.D• Mary O`Brien, Ph.D• Danielle A. Schlosser, Ph.D• Jamie L. Zinberg,M.A• Sandra De Silva, Ph.D• Elisabeth L. George, Ph.D• Dawn O.Taylor,Ph.D• Tyron D.Cannon, Ph.D• University of California in Los Angeles


Family Focused Treatment

• 18 møter over 6 til 9 mnd.• Første fase: 1 møte ukentlig• Andre fase: 1 møte hver 14 dag


Family Focused Treatment

Tre moduler – individuelt tilpasset6 undervisningstimer 5 timer kommunikasjonstrening 6 timer problemløsning1 avsluttende time



1 – 6 møteundervisningsmodul

Bli kjent; mål og forventninger til behandlingenLære om risikosignaler og stress/sårbarhetsmodellenIdentifisere og evaluere stressLære nye mestringsferdigheterLære å gi optimal familiestøttePlanlegge forebygging

Åse Sviland

Arbeidsark

Avflatet affekt

Mistet interessen for å delta sosialt

Lite motivert

Mistet interessen for personlig hygiene

Problemer i skole eller jobb funksjon

NegativeSymptomer

Åse Sviland

Arbeidsark

Positive Symptomer

StorhetsfølelseForvirret angående

virkelighetenTankelesing

Mistenksom

Disorganiserttale

Påvirket av TV eller aviser ol.

Virkelighets forandring

Tror på merkelige ting

Åse SvilandFamiliepoliklinikken

Arbeidsark Mål for behandlingen

Symptomer som jeg ønsker å jobbe med

• ___________________________• ___________________________• ___________________________• ___________________________• ___________________________

• _____________________________________________________

• ___________________________

Funksjonsproblemer som jeg ønsker å jobbe med


7 – 11 møte Kommunikasjonstrening

Utrykke positive følelser

Aktiv lytting

Fremme et positivt ønske om endring

Utrykke negative følelser

Klar kommunikasjon

Åse Sviland

Arbeidsark nr 8b

Kartelegge kommunikasjons-ferdigheterDag Person

du snakket med

Hva snakket dere om

Hvilke positivtilbakemeld-ingga du?

Hvilke aktivelyttestrate-gier brukte du?

Hvilke oppklarende spørsmål hadde du?

Hvilken positiv forespørsel om endringhadde du ?

mandagtirsdagonsdagtorsdagfredaglørdagsøndag

12 – 17 møte Problemløsningsmodell

Fra nå av møtes gruppen annen hver uke

Problemløsningsmetoden

Hjemmeoppgave



18 møte Avslutting

Møtet kan vare 1 ½ time

Gjennomføre en 10 min. problemløsning

Videre behandlingsbehov /henvisning

Evaluering av behandlingen

Effektmål

Forbedret funksjonsmål

Symptomstabilisering

Forhindre eller utsette psykosestart


ForskningSchlosser (2012) viser at tidlig intervensjon ved psykoedukativ familiebehandling kan bidra til at ungdommen ikke utvikler psykose. Samtidig viser studien at ungdommen gjennom familiebehandlingen forbedrer funksjonsevnen (Schlosser et al, 2012) A Randomized trial of family focused treatment for aldolescents and young adults at risk for pschycosis: study rational, design and metods.

I O`Briens (2009)studie undersøkes det om problemløsningsmetoden og kommunikasjonstrening har betydning for ungdommens sosiale fungering. Ved baseline viser ungdommen og foreldre konfliktfull kommunikasjon. Seks måneders oppfølging viser bedre kommunikasjon, mindre symptomer og bedre fungering for ungdommen. (O`Brien et al, 2009) Family problem solving interactions and 6-month symptomatic and functional outcomes in youth at ultra-high risk for psychosis and with recent onset psychotic symptoms: a longitudinal study

A randomized Trial of Family Focused Therapy With Populations at Clinical High Risk for Psychosis: Effects on

Interactional Behavior. (O`Brien et al, 2013)

Forskning

• Den kliniske tilstanden er forbundet med meget høy risiko for utvikling av psykose i løpet av de tre første årene. Risikoen er avhengig av hvilken behandling som gis og på hvilken måte en definerer syndromet og overgangen til psykose. (Fusar-Poli, 2012).


Evaluerings skjemaer

Ungdommens oppfatning av familiemedlemmers syn på demFamiliemedlemmers oppfatning av ungdomKonflikt oppførsel: ungdom overfor foreldreSpørreskjema for foreldre: konflikt oppførselEvaluering ved avslutning: Tilfredshet med behandlingen

• Lopez 6/7 01• Tilpasset fra Hooley & Tesdal (1998)• Oversatt av Anne Fjeld (2011)


Hvilke tema syntes de var mest nyttige3 ungdom og 9 pårørende

Gjennomgang av symptomer 2 (4)Sosiale ferdigheter 2 (2)Sårbarhets/stress modellen 3 (4)Identifisere stress 2 (2)Takle stress 3 (5)Identifisere mestringsstrategier (2) bare foreldreHåndtere søvn 1 (3)Utfordringer i skolen 3 (1)Kommunikasjonstrening 2 (4)Problemløsning 3 (5)


Sjekklister for gruppelederne

Sjekkliste på trofasthet mot manualenHvem som er gruppelederHvilken dato de forskjellige temaene ble gjennomført med familienAntall samtaler gruppeleder har hatt pr. tema

TrofasthetskontrollHvem som har deltattHar gruppeleder brukt ekstra samtalerDrop out årsak: familiens eller ungdommens

Utfylling av evaluerings instrumenterÅse Svilandfamiliepoliklinikken

Kvalifisering av gruppeleder

Grunnleggende trening

Utfylling av trofasthets – protokoller

Veiledning ved bruk av video

Therapist Competency and Adherence Scale (TCAS) for Family- Focused Treatment (veiledningsskjema)

• Weisman et al, 1998


Oppsummering av POP-familiearbeid

5 grupper har fullført 5 er i gang2 ungdommer har konvertert4 familier avsluttet før gruppen var ferdig10 takket nei


POP-familiearbeid så langt

1 kick of seminar 3 samlinger for de ansvarlige ift familiearbeidet fra Helse Stavanger og Helse Fonna14 gruppeledere 2 veiledere 3 fagdager m/Mary O`Brien2 av gruppelederne vært hos O`Brienog hatt veiledning.


Takk for meg

[email protected] Mobil: 91356706

mailto:[email protected]

p rimary prevention o f p sychosis pop - familiesamarbeid

Documents

gjenkjenne tidlige tegn

fasen vre preget

nsker foreldrene hjelp

psykose se sviland

ultra hy risiko

nasjonal faglig retningslinje

familiemedlemmer gir