på%2bnorsktoppen%2b03 2008

7/25/2019 P%2BNorsktoppen%2B03 2008

1/15

P NORSKTOPPENInformasjonsmagasin for Lebesby Kommune rgang 5 - Nr. 3 - 2008


2/15

2 3

P norsktoppen

S var hsten endelig kommet! Detgleder vi oss over, i hvert fall vrettatt i betraktning. I hstnummeret avP Norsktoppen kan vi se at det ermye glede seg over i vr kommune.

Folketallet gr opp, sketen fornyes,

det skal slaktes torsk fra oppdretts-anleggene i Laksefjorden - samtidigsom vi rykker fram i vindkraftken. Vinsker alle leserne en riktig god hst.

Hilsen oss i redaksjonen:

ystein og Per.

[email protected]

Telefon 78 49 95 [email protected] 975 81 812

P Norsktoppen blir sendt ut gratistil alle som bor i kommunen.

Vil du abonnere p magasinet?

P Norsktoppen blir delt ut gratis tilalle som bor i kommunen.

Andre kan abonnere?

Abonnementsprisen for 4 nr. er kr 150,-

Send giro til:Lebesby kommune,Kulturkontoret,Postboks 374,

9790 Kjllefjord.

Bankgiro:

4961.72.00235

og merk den:

Abonnement P Norsktoppen.

For- og baksidefoto:

Robin Jenssen.

Trykk: Trykkeriservice AS,

9711 Lakselv

www.trykkeriservice.no

Ordfrerens side

AvLiLLAstridrvik

Selv om vi ikke kan slippe jubelen ls enn, er

en klapp p skulderen vel fortjent til en kom-

mune som har snudd nla, og stiger i folketall!

Ved utgangen av andre kvartal i 2008 var innbyggertal-let steget til 1.333. Alts var det blitt 29 flere Lebesby-vringer i lpet av april, mai og juni dette ret. Om det-te er en tilfeldighet eller en begynnelse p ei voksendefremtid for kommunen er ikke godt si, men at det erpositivt er i alle all sikkert.

P norsktoppen

Selv om 29 personer er et beskjedent tall, s ruver det

Vi blir flere!Folketallet i kommunen ker. (Foto: Lill Astrid Rvik)

likevel p statistikkene. Satt opp mot befolknings-grunnlaget i kommunen, hadde faktisk Lebesby kom-mune en s sterk befolkningsvekst at vi kun ble over-gtt av seks andre kommuner p landsbasis. Dermed erveksten oppsiktsvekkende - srlig nr man vet at manbor i landets ytterste distrikt.

Bygger nytt

At folketallet stiger vises ogs p boligmarkedet. I Kjl-lefjord er det bort imot fulle hus, og mange har faktiskproblemer med finne seg husvre. Noen har til gjen-gjeld tatt hyde av det, og bygger likegodt nytt hus.yvind og Torhild Pedersen er i full gang med byggingi Snattvika, og er i gang med det frste nybygget pboligfronten i dette rtusenet. Kanskje dette kan vrestartskuddet for at flere kan vurdere bygge nytt.

Velkommen til hstens utga-ve av P Norsktoppen.Dette bladet er en fin mulighet

for oss til informere om ting

fra kommunens side og fortelle

om samfunnsutviklingen i kom-

munen vr. Jeg har inntrykk av

at leserne setter pris p bladet.

Det skjer mye i kommunen

vr. Vi har arbeidet for f p

plass viktig infrastruktur for inn-

byggerne, og jeg synes det er gle-

delig at nr sagt alle husstandene

i norges 8. strste kommune i

utstrekning n kan f tilgang til

bredbndstjenester.

Frste fase av punktutbedrin-

gen p Ifjordfjellet har pgtt i

sommer. Det er en viktig start p f utbedret denne fjellovergan-

gen. Vi skal henge p politisk

for f til strre bevilgninger til

neste r. Jeg fler at gjennom-

slaget kom nr vi kk aksept for

at vegen skal holdes pen hele

vinteren, det aktualiserer utbe-

dringene p en helt annen mte.

Dessverre s ble asfalterin-

gen av vegen fra Bekkarfjord til

Lebesby utsatt ogs i r. Jeg har

tatt opp saken med vegvesenet.

De beklager at det ikke ble rom

til dette i r, men sier at det er

inngtt avtale med Mesta for ut-

frelse neste r.. Vi gleder oss.

Det er vel ingen kommune

i dette landet som har s stor

produksjon av settesk (smolt)

som nettopp her hos oss. N er

Villa gruppen i gang med for-

underskelser for en eventuell

etablering av nytt setteskanlegg

i Bekkarfjord. Dette synes jeger svrt gledelig. Det befester

seg en nringsklynge i Lakse-

fjorden som blir viktig for den

regionale utviklingen fremover.

Bde Grieg Seafood og Lery

har investert og vil investere

betydelige midler i sine anlegg i

Landersfjord og Friarfjord.

Som tidligere omtalt i media,

s hadde vi hyggelig befolk-

ningsutvikling i frste halv-

r. Det etter mange negative

kvartaler. Jeg hper at denne

utviklingen vil fortsette, men

vet samtidig at dette kommer til

svinge fremover. Vi har hatt en

prol hvor vi sprer det gode bud-

skapet om hjemkommunen der

vi ferdes. Det er kanskje ett avde viktigste virkemidlene vi kan

bruke. Vi vet alle at det er mange

ting som kunne vrt litt bedre,

livet blir p en mte sjelden per-

fekt. Men la oss fokusere p de

gode tingene og sammen gjre

noe med de tingene som kan bli

bedre. Nr vi sammenlikner oss

med tilsvarende kommuner, s

er faktisk Lebesby en god kom-

mune bo i.


3/15

4 5

SmnyttSmnytt

AvysteiningiL

Arnkjell Bgeberg i Troll Fish AS hper p en spurtvekst

utover hsten, fr selskapet sender sitt frste torskeuttak til

slakting. I november skal torskeoppdrettsselskapet i Lakse-

fjord, ta ut cirka 170.000 torsk til slakting. Det vil bli en

meget viktig milepl i Lebesby kommunes historie. For

dette er frste gang det blir slaktet torsk som er oppdrettet

i kommunen.

Vokser hurtig p hsten

Normalt vokser fisken hurtig i lpet av de siste mnedene fr vinterenslr til, og det krysser han fingrene for ogs i r.

Til sammen regner han med at kvantumet skal utgjre 400.000 tonnslyd torsk.

Ut av Finnmark

Selskapet har enn ikke bestemt seg for hvor de skal slakte torsken.

Men Bgeberg ser ikke bort fra at de velger seg bort fra Finnmark, ogsier at Steigen kan vre et like aktuelt slaktested ettersom de har storkompetanse p torsk. Bgeberg er opptatt av at alt skal stemme ned tilminste detalj nr de skal gjennomfre sin frste slakting.

- Torsken er spass robust at den vil tle lengre frakt, derfor m vindvendigvis ikke holde oss til nrmiljet, sier Bgeberg.

God vekstutvikling

For tiden har Troll Fish 420.000 torsk i sjen. I r har de satt ut 350.000torskeyngler, som s langt har hatt en bra vekstutvikling.

- Vi er godt fornyd med resultatet og klarer holde skjema, sierBgeberg.

rets store happening for bedriften, blir likevel slaktingen - ettersomdet er deres aller frste.

Troll Fish har planer om utvide driften kontinuerlig i rene fram-over - og har som ml oppdrette 10.000 tonn torsk rlig.

Arnkjell Bgeberg vil i november foreta den frste slaktingen av torsk oppdrettet i Trollfjorden ved Ifjord. (Foto Agnar Berg)

Skal utrede mulig smoltanlegg i Bekkarfjord

Lebesby kommune sttter utredningsarbeidet somTroika Seafarms AS skal gjre rundt mulighetenefor etablering av smoltanlegg i Bekkarfjord. Det

som er viktig avklare er om det er ferskvann nokog av riktig kvalitet. I tillegg m det avklares hvasektormyndighetene sier til en eventuell etablering.Utredningsarbeidet vil foreg frem til vren 2009.

Skal vre med utvikle Nordkyn som reiselivsml

Reiselivsbedriftene p Nordkyn har sammen medLebesby kommune jobbet frem et prosjekt somskal utvikle Nordkyn - de eksotiske fiskevr.Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge, kom-

munene Lebesby og Gamvik, og bedriftene selv.Nyansatt prosjektleder Charlotte Schytte fra Lange-sund starter i denne spennende jobben i september,og hun skal i frste omgang ha kontorfellesskapmed Arctic Coast p tidligere Kjllefjord kro.

Arnkjell er

slakteklar


4/15

6 7

Mange kommuner er kritisert for at dedeltar p oljemessa i Stavanger og ikkefiskerimessa i Trondheim. Lebesby kom-mune har flere ganger valgt delta p fis-kerimessa Lofotfishing som arrangeres iSvolvr i april hvert andre r, neste gangi 2009. Dette har vrt en bra mteplass ogei mindre og mer matnyttig messe for vrkommune delta p.

Oljemesse eller fiskerimesse?

AvtoriLsvendsen

Lebesby kommune deltok sammen med sjuandre kommuner i st-Finnmark Regionrdp Europas strste oljemesse, ONS, som blearrangert i Stavanger i august 2008.

I regi av st-Finnmark Regionrd var det lagt opp tilet tett og nyttig program under oljemessa. Vi fikk mteselskap som bde har og planlegger aktivitet i Barents-havet, som ENI, Chevron, Petoro og BG Group.

Mtte ENI

I tillegg fikk kommunen et eget mte med ENI for

avklare hvilke vurderinger de har gjort rundt Kifjord-

neset i samarbeid med Veritas. Vi hadde ikke egen

stand som for 2 r siden, men kunne istedenfor bruke

ledig tid p beske andre stands og ta en prat med

ulike selskaper. Det knytter seg n stor interesse til

hvordan Goliat oljen skal utvinnes og hvilke selskaper

som vil f tillatelse til bore i Barentshavet under 20.

konsesjonsrunde som sannsynligvis vil bli offentlig-

gjort i lpet av mars/april 2009. Deltakere fra Lebesby

kommune var ordfrer Harald Larssen, Brd Rasmus-

sen (Formannskap/Havnestyret) og Toril Svendsen

(prosjektleder nring).

Deltok p oljemessa

Toril Svendsen sammen med Lone Hegg fra Finnut p oljemessa i

Stavanger. (Foto Bernt Aksel Jensen)

AvysteiningiL

Varaordfrer Stine Akselsen fikk ren av klippe snora da nye NAV ble offisieltpnet.

Folk flest har ftt med seg at alle sosiale tjenesteri kommunen er samlet under ett tak - det vil sider trygdekontoret har vrt de siste rene.

Topp moderne

Samlingen av de sosiale tjenestene har resul-tert i en omfattende ominnredning av konto-rene - som har gjort at lokalene bde er blittmer moderne og strre. Det til bde glede ogforargelse for bygdas innbyggere.

Det nye lokalet er nemlig helt i trd medNAVs sen trale bestemmels er om hvordanNAV-kontorene rundt i Norge skal se ut. Detgir bde mer penhet samtidig som de an-satte er mer skjermet.

Varaordfrer Stine Akselsen klipper over snora og erklrer

NAV Lebesby for pnet. (Foto Bjrn Johan Karlsen)

Vil du vre med gi innspill?

I oktober inviterer styret i LiV - Lebesby i Vekst - tilet arbeidsmte hvor vi nsker innspill p hvordanvi skal jobbe med nyskaping og omstilling i 2009.Vi har en strategi- og handlingsplan som ligger pkommunens hjemmeside, under prosjekter. Der lig-ger ogs informasjon om hva vi har arbeidet meddet siste ret. Vi nsker alle som vil bidra i arbeidetfremover velkommen til mtet (se oppslag senere)

eller kom innom kontoret vrt i Kjllefjord.

De ansatte selv er imidlertid godt fornydmed lsningene - noe som ogs kom til uttrykkda Nav Lebesby ble ofsielt pnet 4. september.

Under pningen deltok ere inviterte gjester

sammen med de NAV-ansatte.

Verdig pning av NAV Lebesby. Fra venstre:

ass. direktr Ingunn Foslund, varaordfrer

Stine Akselsen og rdmann Margoth Fallsen

NAV-lederen mottok kunst som pningsga-

verp vegne av NAV Loppa. Fra venstre: Jan

Arne Kristiansen fra fylkets etableringspro-

sjekt, NAV-leder Hilde Lindahl, ass. direktr

Ingunn Foslund og ordfrer Jan Erik Jensen.

6

Offisiell pning


5/15

8 9

AvysteiningiL

I lpet av ett r er det investert i fem nye fiskeb-ter i Kjllefjord.

Da Stein Mauseth klappet til kai for en drymned side med flunke nye Saturn, var det ny-bygg nummer fem som ankom kommunen sideni fjor hst. Han skiftet ut sin gamle trebt medsamme navn, med en topp moderne sjark - somtross sine 11 meter nesten er like dryg som gam-melbten p 50 fot.

Tre speedsjarker

Striptind-rederiet ble samtidig komplett, da Jonny Pe-dersen like etter ankom med speedsjarken rntind fraIsland. Dette var rederiets tredje nybygg p under ett r og nesten identisk med sine ssterfarty Striptind ogVrliner. Disse tre btene skal drive tradisjonelt line-fiske kombinert med turistfart i sommerhalvret.

Krabbefiske

I tillegg har Magne Ellingsen kjpt seg et nybygg, somhan og hans mannskap skal drifte i kombinasjon medRisvik. Dette er et farty han skal benytte til garnfiske

og kongekrabbe.For tiden er samtlige av nyinvesteringene p krabbeske,

og vil ta krabbekvotene fr de legger om til linedrift sen-ere p hsten.

Nye bter p lpende bnd

Stein Mauseth byttet ut gamle Saturn med en ny. I lengde er den nye atskillig kortere, men i bredde og hyde ruver den like mye.

(Alle fotos Bjrn Roald Lillevik)

verst:

rntind er den tredje speed-

sjarken til Striptind Rederiet.

I midten:

Striptind og Vrliner er

begge bygd p Island.

Nederst:

Saturn ankom i slutten av

august til Kjllefjord.


6/15


7/15

12 1312 13

AvtoriLsvendsen

Konsernsjef og styreleder i Aker ASA, Leif-Ar-ne Langy, registrerte den positive stemningen iKjllefjord under besket den 8. september. Hansynes det er flott at det investeres i bter og at deansatte str p for f fram gode resultater.

Sammen med flere fra konsernledelsen besk-te de Kjllefjord og fikk vre med Tor PetterKrogh p Striptind, en av speedsjarkene i re-deriet Aker har vrt med finansiere. De fikkvre med ut og trekke line og krabbeteine, ogse hvilken sknsom behandling rstoffet fr, frdet skal videre inn i produksjonen p Akers an-

legg. De hadde ogs en omvisning p anlegget,og mte med ledelse og tillitsvalgte. Dagen bleavsluttet med middag (med lokale rvarer), og

informasjonsmte for politikere og administra-sjon fra Lebesby og Gamvik kommuner.

Viser positive resultat

I flge konsernsjef i Aker Seafoods, Yngve Myhre,

er de veldig fornyd med den positive utviklingen

som har vrt ved anlegget i Kjllefjord. For f rste

gang p mange r viser driften positivt resultat

og det har vrt minimalt med permitteringer. Det

investeres omkring 4 millioner i anlegget i r og

Fornyd Aker-ledelse p tur

satses p produksjon av kongekrabbe, blant annet

med kokelinje. De gav honnr til den stedlige

ledelsen og alle ansatte som har sttt p for f til

det gode resultatet. Samtidig pekte Myhre p mange

utfordringer i fiskerinringa, med hy bunkerspris

Konsernsjef i Aker Seafoods Yngve Myhre, holder en levende konge-

krabbe p frste fangstdag for det ordinre krabbefisket.

Aker vil satse p krabben i Kjllefjord. Fra venstre; Konsernsjef og styreleder i Aker ASA, Leif-Arne Langy, kommunikasjonsleder Geir Arne Drangeid,

konsernsjef i Aker Seafoods ASA Yngve Myhre, ordfrer Harald Larssen, dri ftsansvarlig i Aker Seafoods Nordkyn avd. Kjl lefjord Arild Olsen og pro-

duksjonsleder i Aker Seafoods ASA Johannes Palsson.

og sterk krone som gir lavere marginer bde for

flteledd og produksjonen. Dermed blir det enda

viktigere satse p gode, ferske produkter for

lykkes i konkurransen om kundene. I tillegg hper

de at miljsertifisering av torsk og hyse (seien

er tidligere miljsertifisert), skal bidra til en kt

pris i markedet. Ordfrer Harald Larssen mente at

p tross av uenighet i mange sprsml, s er det

viktig spille p lag. Det har man lykkes med her i

Kjllefjord.

Akersjefene fikk seg en fisketur med Striptind.


8/15

14 15

AvtoriLsvendsen

Lebesby kommune fortsetter samarbeidetmed Klaksvik p Fryene, og dro overi august sammen med regjerende ver-densmester i lineegning, Kjell Ovesen fraSund i Lofoten.

Kjell Ovesen fra Lofoten, som vant bde NM ogVM i lineegning i Kjllefjord i 2007, fikk slv-pokal i rets VM. Han hadde ingen mulighet til sl vinneren, Elmar Rubeksen fra Fryene,som egnet 100 angler (inkludert 5 btinger) p 8

minutter og 15 sekunder. Kjell Ovesen egnet p9 minutter og 59 sekunder, og bronsen gikk tilislandske Birger Karlsson Thomsen som brukte11 minutter og 10 sekunder. Verdensrekorden harfortsatt John Havn fra Fryene, som i 2006 eg-net 100 angler p 7 minutter og 41 sekunder! MenKjell hadde n gullmedalje med seg hjem, nemligfra Frysk mesterskap i agnskjring, som hanvar s sporty i stille opp i.

100-rs jubileum

rets arrangement gikk av stabelen den 16. au-gust, under Sjmannsdagene og feiringen avKlaksvik kommunes 100 jubileum. Med flagg-brere, nasjonalsangene fra Fryene, Norgeog Island og over tusen tilskuere, var det en flott

ramme rundt den spennende konkurransen.

Stor gjestfrihet

Sjmannsdagene inneholdt mange aktiviteter forbde barn og voksne; fiskekonkurranse, levendefisk i kar, flotte seilskuter, gamle handverkstra-disjoner, teater, kunstutstillinger, konserter ogmange ulike konkurranser. Deltakerne som komfra Kjllefjord fikk oppleve stor gjestfrihet frafolket i Klaksvik, og de hadde lagt opp et veldig

bra program for oss (Kjell Ovesen - fisker og eg-ner, Tor Petter Krogh, sitter i omstillingsstyret ogleder i Kjllefjord Fiskarlag, Arild Olsen fra AkerSeafoods og Toril Svendsen, prosjektleder nring

VM i lineegning p Fryene

i Lebesby kommune). Vi fikk vre med p deler av programmet

til de nordiske vennskapsbyene. I tillegg fikk vi beske Skalaberg,fabrikktrleren som ble bygget i Kirkenes og Maru Seafood, detnest strste filetanlegget p Fryene. Vi fikk ogs en innfringi hvordan fiskeauksjonene foregr p ygruppen. Det jobbes nvidere med det fremtidige samarbeidet mellom Kjllefjord, Fr-yene og Island og VM i lineegning som var inne i sin 4. rundemellom landene.

Innfelt: Fra venstre Arild OLsen, Kjell Ovesen og Tor Petter Krogh

Kjell Ovesen fra Lofoten egnet seg til slv under rets VM i Lineegning.

Konkuransen var knivskarp

Hele Klaksvik var p torget under VM.


9/15


10/15

18 19

klar over det eller ikke. Broren lille-Harald var 9 r, Torberg7 r, Kristen 4 r og Ingmund var 2 r. En hel barneokk ble

plutselig morls; mora, fundamentet i hjemmet var brutalt revetvekk. Faren var sker og mye borte. Hva skulle han gjre n?

Situasjonen var svrt vanskelig. Faren, Harald Lyngedal visstegodt hva et slikt ddsfall innebar. Han mistet selv sin far tidligog moren mtte plassere de mange barna i fosterhjem.

Harald Lyngedal skaffet tjenestepiker som kunne ta seg avbarna mens han var p ske. Det var ikke vellykket. Da han

uventet kom hjem en dag var det full fest i huset. Han sluttet da ske for selv kunne ta seg av hjemmet og familien sin. Arbeid

kk han i veivesenet, men ogs det fordret at han mtte vre

borte, ukependle. Faren kom etter hvert ikke unna lsningenfosterhjem. Sskenokken mtte skille lag. Olav, den eldste

yttet til sine besteforeldre, Benedikte og Joakim Pettersen iKjllefjord, hvor han ble boende til han var 17 r. De tre yngste,

Torberg, Kristen og Ingmund kom til Alma Halses barnehjemBetania i Alta. Lille-Harald kk et nytt hjem hos Anny og RolfPettersen i Kjllefjord. Etter ca to r giftet Lyngedal seg medIngrids halvsster Oddbjrg, kalt Lillemor. Hun reiste strakssammen med Olav til Alta og hentet de tre smguttene hjem.Ogs Lille-Harald yttet hjem igjen. Lillemor var enslig utenbarn, men nlte ikke med g inn i rollen og ta p seg det storeansvaret som erstatning for ei mor.

Tante Lillemor som vi kalte henne, var helt enestende. Huntolererte hy musikk hjemme fra brdrene mine mye mer ennjeg gjorde. Hun gjorde en fantastisk innsats for oss. Det var nokikke like lett for henne, hun ble ogs syk. I to perioder slet hunmed sin psykiske helse, men kom seg og kk det veldig bra de

siste rene av sitt liv, forteller Olav med varme i stemmen.

Bryl og vaselin

- Hvordan opplevde du skoletiden?- Det var kvinnelige lrere de frste rene p skolen. De mak-tet ikke holde disiplin. Frst i fjerde klasse flte jeg at jegbegynte lre noe, da fikk vi O svald Nyberg som lrer, hanklarte skape ro i klassen, svarer Olav og fortsetter: Vi guttaskulle ha skikkelig hrsveis. Mitt hr var rdt og stritt, det varikke nok med Brylkrem alene, jeg mtte ha vaselin i hret i til-

legg. Jorunn Paulsen var sjefen i klassen, hun ertet meg: - Sehan Olav har nykjemma hr!

Guttene tok hevn, de kjpte pepper og skremte jentene.Jentene lp, men guttene tok Magny Benjaminsen igjen. De lahenne i bakken og drysset pepper i ynene hennes.

Forferdelig det vi gjorde, Olav grsser. Det var fr mammadde, hun dukket opp p skolen og ga meg juling i klassen! Enpinlig opplevelse. Maggy Andreassen hadde to brdre, Olaf ogOliver. Hun trua med Olaf og klaga til frken Skeie. FrkenSkeie skulle flge henne hjem. Maggy stilte seg bak ryggen tillrerinnen og geipa til meg. Det skulle ikke jeg ha noe av, sjeg dro til henne, men traff lrerinna i stedet. Frken Skeie sahun ville komme hjem og snakke med mamma, men det gjordehun heldigvis ikke, og det skjedde ikke mer. Men jeg haddefortalt hjemme om episoden, og straffen min for det var at jegmtte vaske koppan noen daga, ler Olav.

Kameratgjengen bestod av Lille-Reidar Nilsen, Trond Olsenmed ere. De var blitt ungdommer p 16 r. Olav var ikkemed da gjengen stjal klunk fra en mann i Kjllefjord. Mannenoppdaget tyveriet, oppskte Reidar og Trond, men de nektetfor ha hatt noe med det gjre. Da er det vel rdjvelentil Lyngedal som har vrt her, freste mannen rasende. Olavsmiler av dette i dag, men man aner at ungdomstiden nok ikkevar lett for en ung kjekkas med flsomt sinn, som savnet enkjrlig mor, han hadde hatt et nrt forhold til.

Musikkfamilien

Familien Lyngedal er musikkinteressert. Alle guttene, unntattIngmund lrte seg spille et instrument. Torberg og Lille-Harald har som voksne reist med Cirkus Lve som musikere.Olav etablerte et husorkester sammen med broren Lille-Ha-rald, Torberg og vennene Gudmund Myrvoll og Jan MartinKarlstad. Hver anledning ble brukt til velse hjemme hosLyngedal. Nr de hadde middagspause i fiskeindustrien mel-lom kl. 13 - 14, var det hjem og i gang med ve. Orkesteretlnte Husmorstua av Julie Karlstad hvor de arrangerte dans ogtok inngangspenger og for inntekten kjpte de sviskegrt pEvensen-kafeen. Det var utskeielsen. Samtidig var Olav medi Kjllefjord musikkforening, hvor han spilte trompet. Senereble han som voksen instruktr og dirigent for skolekorpset iksfjord, da hans familie bodde der.

Broren Kristen, den senere kjente blues-musikeren Chris,har gitt navn til Chris-festivalen i Kjllefjord. Han begynte sinkarriere i gruppa Clubba Go Go, Kjllefjord. Kristen spilteslagverk og arbeidet samtidig p skebruk. Etter at gruppa ble

opplst kk Kristen tilbud om spillejobb i Danmark. Musikken

betydde s mye for han, at han ikke kunne komme fort nok avgrde. Han skar seg i ngeren med vilje for f sykemeldingfor kunne reise, og resultatet ble en karriere i Danmark ogSverige som musiker og sanger. Dessverre dde han altfor tidligav kreft i en alder av 42 r.

Fotball og fest

Fotball var Olavs store interesse og han spilte hele tiden. g p ski var ikke interessant. Men s skulle det vre krets-

renn med fest p Husmorstua. Der var det ikke plass til alle,men jentene fikk adgang. Olav var kjreste med Eli Frseth,hun likte danse, svrt pen var hun ogs, her var gode rddyre. Olav meldte seg p skirennet og fikk dermed komme pfesten og passet p at ingen stjal Eli fra han. Det var enestegangen han gikk et langrenn, gliser han.

Hester fra Harstad

Da krigen var over i 1945 ble tyskernes hester i Troms ogFinnmark beslaglagt og frt til Harstad. Joakim, bestefarentil Olav var der og fant igjen sin egen hest Pelly. Den tokhan med seg hjem til Kjllefjord, hvor han kjrte iset fisk fraChristensenbruket til dampskipskaia og olje til sykestua.

Hkon Svendsen og Birger Amundsen drev transportrma

med hester. Olav kk jobb hos Amundsen som hadde to hester

og to kjrekarler, Olav Lyngedal og Arthur Farstad. Olav kjrte

Oddbjrg (Lillemor) Lyngedal, fdt i 1925. Hun dde 78 r

gammel. Hun tok p seg en stor oppgave da hun sa ja til bli

stemor for fem barn. Hun gjorde en formidabel innsats gjennom

mange r. Bildet er tatt p hennes 70-rsdag i 1995 i Kjllefjord.

Fotograf ukjent.

Harald Lyngedal senior. Lyngedal var fdt i 1908, han dde i 1983,

75 r gammel. Bildet tatt i Kjllefjord ei jul i 1980-rene. Fotograf

ukjent.

Et fornyd ektepar, Eli og Olav Lyngedal foran familiebildene

i sitt hjem p Vestli. Oslo september 2008. Foto: Gulla N.

Gramstad

Kjrekarl Olav Lyngedal ikledd varm skinnlue i ferd med

skuffe kull p kull-lageret. Hesten tilhrte Birger Amundsen og

het Sonja. Kjllefjord vinteren 1959. Fotograf ukjent.

Eli og Olav Lyngedal som nygift p kaia i Honningsvg i 1959.

De er p vei hjem etter vielsen i Hammerfest. Olav skal spille

fotballkamp i Honningsvg. Han spilte i bryllupsskjorta. Foto:

Yngvar Andreassen.


11/15

20 21

ret etter skte han politiskolen og ble beordret til Ham-merfest politikammer som aspirant. Der var han i 1 r, frdet ble politiskole i Oslo i 1962/63. Han dro tilbake tilKjllefjord som lensmannsbetjent til 1966, fr han fikktilsvarende stilling i Mehamn hvor han var i tre r. S bledet ksfjord hvor han var lensmann de siste fem rene,frem til 1983. Da var det slutt i politiet etter en tjeneste-sak. Han rodde deretter fiske noen r fr han skaffet segstudiekompetanse og begynte studere ved sosialskolen iAlta. Etter at Olav var ferdig sosionom flyttet han sroverog fikk en stilling som s aksbehandler i Enebakk kommu-ne. Senere arbeid i Oslo der han jobbet som sosionom iBydel 6, fr han fikk en lederstilling p Vlerenga sosial-kontor. Han arbeidet i den stillingen til han gikk av medpensjon i 2003.

kull for rma Trygve Nissen. Nissen hadde kull-lageret pei egen kai innenfor rstherbruket. Om vinteren mtte degrave frem kullet fra snen. Kullet ble kastet opp i et ml phundre liter (hektoliter-ml). Siden kullet var blandet med

sn ga de ofte en ekstra skuff p lasset fr det ble kjrt hjemtil kundene. Kundene leverte Olav en kullseddel som visteat varen var betalt til Nissen. Selve kjringen betalte de tilBirger Amundsen. En tur fra Nissens kai kostet kr 4,50. TilGalgeneset kostet turen kr 5,50. Olavs lnn var halvpartenav det turen kostet. - Jeg mtte arbeide hardt for klare toturer i timen. En vanlig lnn for skearbeid p den tiden

var ca kr 4,20 - 4,50, hevder Olav. Han var kjrekarl i ettog et halvt r innen han dro i militret.

Politi og sosionom

I 1960 begynte Olav som lensmannsbetjent i Kjllefjord.

De mtte ske kongenVi sitter og samtaler hjemme i stua til Eli og Olav. Hundisker opp med gode kaker, da de har sin eldste snn KnutHarald p besk. Han er en vken og orientert mann somsupplerer sin far yeblikkelig nr han nler i et sprsml.Eli og Olav har tre snner, Knut Harald, Inge og Odd, somhar gitt dem tte barnebarn og to oldebarn. Til neste rfeirer ekteparet gullbryllup, da har de vrt gift i 50 r.

Men begynnelsen p ekteskapet var ikke lett, fordi devar unge og mtte ske Kongen om tillatelse til gifte seg.De reiste til Hammerfest og ble nektet p hotellet over-natte sammen. Da de opplyste at de skulle gifte seg dagenetter var det ok. Vielsen ble foretatt i Hammerfest kapelli 1959 med prostens kone og klokkeren som vitner. Ingenhvit brudekjole eller brudebukett; Eli var 17 r og gravid.Olav var knapt 20 r. Tilbake p hotellet etter vielsen hadde

Elever ved Kjllefjord skole 1948/49. Tredje klasse. Foran fra venstre: Karluf Nilsen, Terje Pedersen, Olav Lyngedal, Bjrn Bech, Jarle Isak-

sen, Sigfred Einarsen, Solfrid Bech. I midten: Bodil Pettersen bak Olav L., Laila Persen, Ranveig Olsen, Ellen Olsen foran lreren. Bakerst fra

venstre: Bjrg Nicolaisen, Jorunn Paulsen, Henny Olsen, Signe Ludvigsen, Magny Benjaminsen, Magnhild Hansen, lrer Guri Sandelien.

Hund og fotograf ukjent.

personalet ftt nyss om begivenheten. De kk den kjente

olinspilleren Magnus Larsen til spille bryllupsmarsj for

dem. - Det var fryktelig aut, husker Eli. Noen bryllupsfest

ble det ikke p det nygifte paret, men gaver kk de, vevde

gulvmatter og kasseroller. - Olav kk det godt etter at vi

giftet oss, smiler Eli og titter p mannen sin. Han ler hyt:- Eli har levd som en prinsesse etter at hun giftet seg medmeg. Det er tydelig at kjemien mellom de to er i orden etteret langt liv sammen.

I dag er de pensjonister. Olav ikke helt. Arbeidsstedet vilikke gi slipp p han, og i oktober er han tilbake i et vikariat.Tiden brukes ellers p samvr med gode venner og sin storefamilie. Parets felles interesser har vrt bridge, som Olavfremdeles spiller. For vrig synger han i Bryn mannskor ogi Hndverkernes kor. Vi har det godt, avslutter Eli.

Nordkyn idrettslag. Bakerst fra venstre: Torberg Lyngedal, Olav Lyngedal, Marius Olsen, Trygve Lyngedal,

Terje Pedersen, Tor Edvin Einarsen. Foran fra venstre: Jrgen Olsen, Trond Olsen, Harry Larsen, Tor Arne

Nstberg, Per Einar Jensen. Kjllefjord vren 1964. Foto: Erling Simonsen, Mehamn.

Kjllefjord musikkforening.

Bakerst fra venstre: Herlof Pe-

dersen, Knut Esp, Truls Bjrndal,

Torleif Akselsen, Reidar Nilsen.

Midtrekke fra venstre: Harald

Sagen, Ingolf Nilsen, Terje Peder-

sen, Ragnar degrd, Reidar

Paulsen, Kre Sagen, Knut

Klausen. Foran fra venstre: Olav

Lyngedal, Trond Olsen, dirigent

Edgar Myrvoll, Ola degrd,

Ragnvald Nstvik. Kjllefjord

1953/54. Fotograf ukjent.


12/15

22 23

AvPerChristensen

Da Regjeringen 22. juni 1988 fastslo at Lebesby

kommunes kommunevpen skulle vre slikt det

n er: I svart og gull, delt av gull og svart ved

tredobbelt tindesnitt med to tinder var det gtt

fem r siden arbeid med kommunevpenet startet.Kontakt med kunstneren Arvid Sveen.

Formannskapet vedtok i 1983 be kulturstyret starte ar-beidet med lage forslag til kommunevpen. Kommunenhadde vrt i kontakt med Arvid Sveen for be han kom-me med forslag. Sveen hadde da allerede laget i underkantav 50 fylkes- og kommunevpen.

I sommer beskte Sveen kommunen p nytt. UnderArkhangelskmarkeringsdagen 2. juli ble ei utstilling medhan og russiske Igor Filippov pnet.

Kulturstyret utlyste idekonkurranse.

I februar 1986 vedtok kulturstyret lyse ut en idekonkur-ranse med tema kommunevpen.

5 aktuelle forslag ville bli oversendt Sveen. Da fristenutlp var det kommet inn 64 forslag. 3 av disse ble sendttilbake til utformerne for videre bearbeidelse.

I september 1986 prioriterte kulturstyret 5 forslag, de

tre frste med Finnkirka som motiv, og oversendte de til

Sveen.

Riksantikvaren godkjente ikke forslagene.

Alle nye kommunevpen m godkjennes av Riksantikvar-en, ut fra heraldiske regler.

Kulturstyrets forslag med Finnkirkemotiv ble ikkegodkjent, men han anbefalte at kommunen brukte Sveensmotiv med Finnkirka, som tidligere hadde vrt vurdert.Etter litt fram og tilbake, vedtok kulturstyret 4. februar1987 oversende 5 forslag til formannskapet med Sveensutkast som 1. prioritet. Sveen kom s med forslag p far-gekombinasjoner og kulturstyret vedtok 16. februar 1988kommunevpenet som det n er.

Hvordan kan kommunevpenet brukes?

Hovedregelen er at vpenet bare kan brukes av administra-

sjonen og kommunale institusjoner og til dekorasjon. Det kan

ikke brukes p souvenirer for salg uten srskilt tillatelse.

Det m ikke brukes slik at det kan oppfattes som et privatkjennetegn og slike private kjennetegn m ikke sammen-stilles med vpenet.

Fem rs arbeid med kommunevpenet

Arvid Sveen brukte mye tid p utformingen Finnkirka er selve motivet i kommunens kommunevpen (foto Robin Jenssen)

Lebesbys kommunevpen


13/15

24 25

AvhArALdBArBALA

Boken Ruijanrantaa ja ruijanmerta, av den fin-ske forfatteren, Ilmari Turja er skrevet i 1926 ogutgitt i 1928, som en reisebeskrivelse fra Finn-mark. Boken inneholder beskrivelser av den fin-ske befolkningen - innflyttere og etterkommereav finske innflyttere - stort sett fra hele Finnmark.

Men i boken er det bare et eneste, kort notat, somomhandler Lebesby kommune.Notatet som flger er oversatt av Kaija Lukkari,i april 1996.

Fra Gargugiee (i Vestertana): Vi hadde tenkt ta samme

vei tilbake til fjordbotn der vi kom fra og flge telefon-linja derfra og over fjellet til Bekkarfjord. Men en samesa til oss at det var fare for stor vrflom der p denne tidenog at det var bedre ro ut fjorden forbi mange elvemunn-inger og derfra ta snarveien til telegraflinja nord for Jier-tasjaure, derfra var det ca. 3 mil til Bekkarfjord.

Whnis fjellstue

Vi gikk mye opp og ned dalsider og krysset mange bekkerfr vi kom fram til telegraflinja og etter kartet var det ca. 1mil til nrmeste hus (Whnis fjellstue) der vedlikeholds-mannen for telegraflinja bodde. Vi kom til en stor elv midtp natten og Whnis fjellstue var p den andre siden. Dersatte vi oss ned og ropte over til den andre siden og plut-selig kom husfrua ut i bare undertyet og ror over for

hente oss. Vi var redd for at det var samer som boddeder, men heldigvis var det nordmenn (av finsk avstam -ning). Det var veldig greie folk som nordmenn alltid er

og vi slappet av der i et dgn. Dagboka sier ingen ting omoppholdet hos Whni, dette fordi vi hadde s mye annet gjre under oppholdet der.

Lokalbten

Ssteren til husets frue fulgte oss til Bekkarfjord. Vi spur-te henne hva elva hette og fikk til svar Sofie Evensen.!Hun tok oss hjem til seg i Bekkarfjord, hvorfra vi skulle taoss videre til Honningsvg. Hele familien fulgte oss nedtil sjen og moren rodde oss ut til en bt som l oppankretog ventet p lokalbten.

Reisebeskrivelse fra 1926

Blandingsfolk

Et sted p turen hadde vi mtt en mann som spurte oss pfinsk: Ka dokker sir, som kommer fra Finland?. Han

fortalte at hans foreldre kom fra Finland og at han selvvar fra Lebesby hvor det ogs bodde andre finlendere. Viangret p at vi ikke gikk til Lebesby.

Boken har ogs et par bilder, fra henholdsvis Bekkarfjordog Langfjorddalen. Bildet fra Bekkarfjord, p side 91, hardenne teksten: Blandingsfolk. Bildet fra Langfjorddalen,p side 155, har denne teksten: Stakkars fornorska barnsom bare kan leke p nsk.

Bekkarfjord ble omtalt i en finsk reisebeskrivelse p 1920-tallet.

Honningsvgrevyenmed jubileumsshow p Kjlle-

fjord kino 6. oktober

Mandag 6. oktober fr vi besk avHonningsvgrevyen.

De kommer med sitt jubileumsshow,med glansnumrene.

I tillegg til mye nytt stoff.

Billetter kr 295,-kan bestilles p kulturkontoret.

Billettsalg ogs ved inngangen.

Boknakaranp hotellet 11.oktober

I samarbeid med Hotel Nordkyninviterer kulturkontoret til hyggelig

kveld med Boknakaran.

Billettsalg ved inngangen.


14/15

26 27

Chrisfestivalenogs for ungdom

AvLiLLAstridrvik

I r kunne Ungdomssatsing Nordkyn og Chris-festivalen AS lokke ungdommer fra hele Nord-

kyn til vre med p festivalen.Vannsport, grilling og konsert p Foldal trakk ca60 ungdommer, til tross for at man nesten kunnetelle varmegradene p ei hand! Flere av ungdom-mene var skikkelig sporty og koste seg p kon-sert etter en kald og fuktig tur p vannski!

Filmseminar

Dagen etter ble det arrangert filmseminar, noe som varmeget inspirerende og interessant i forhold til filmpro-sjektet som er satt i gang blant ungdom p Nordkyn.

Fredag stengte Hotel Nordkyn drene for voksne,og lot ungdommen regjere i puben. Her ble det ser-vert spennende alkoholfrie drinker, Anna og Tommi

AvLiLLAstridrvik

Ungdom p Nordkyn kunne i sommer la seg in-spirere av den unge filmskaperen Ole Giver fraTroms. Giver holdt et inspirerende og inter-essant foredrag for de som mtte opp, hvor hanfortalte om veien og g nr man lager film, sam-tidig som han viste egne filmer. Han viste blantannet flere uproffe og hjemmelagede filmsnutter,og presiserte med det at alle m begynne et sted.Seminaret ble avsluttet med at han viste sin sistefilm Sommerhuset for et tredvetalls personer.

Ungdom, film og Amandapris

Kjell Srb srget for vannsport.

Ungdomsarrangementet trakk ca. 60 personer.

Det de frreste visste var at den unge mannenmed aner i Kjllefjord var nominert til Amanda-pris for beste manus med denne filmen!

Ungdomssatsing

Filmseminaret var en del av filmprosjektet som Ung-domssatsing Nordkyn har satt i gang, og skal stimulerevre ungdommer til ta tak i filmskaperen, skuespilleren,regissren, musikeren, fortelleren og den kreative delen iseg selv. Film er noe man kan jobbe med nr som helst oghvor som helst, til og med p Norsktoppen!

Ole Giver holdt foredrag for ungdom fra Nordkyn, derhan blant annet viste sin egen lm Sommerhuset.

sang og spilte, og det ble arrangert biljardturnering.Ungdommen takker alle sponsorer for at de kk muligheten

til arrangere ungdomsarrangement under festivalen!

Ole Giver fortalte om sine filmprosjekt til ungdom i Kjllefjord.


15/15

på%2bnorsktoppen%2b03 2008

Documents