pilot gründerskap i klyngene prosjektrapport...1. bakgrunn ikuben ikuben har innovasjon og rask...

Pilot

Gründerskap i klyngene

Prosjektrapport

iKuben – Pilot: Gründerskap i klyngene Side 2 av 10

Innholdsfortegnelse

Forord .......................................................................................................................................................... 3

1. Bakgrunn ............................................................................................................................................. 4

iKuben ..................................................................................................................................................... 4

iKubens innovasjonslab, ProtoMore ................................................................................................... 4

ProtoMore StartUp ................................................................................................................................. 4

Koblingsboks .......................................................................................................................................... 4

2. Pilotprosjektet ..................................................................................................................................... 5

3. Metodikken.......................................................................................................................................... 5

4. Tiltak .................................................................................................................................................... 7

5. Erfaringer ............................................................................................................................................ 8

6. Resultater ............................................................................................................................................ 8

Tidslinje ................................................................................................................................................... 9

7. Konklusjon .......................................................................................................................................... 9


Forord Høsten 2016 inviterte Innovasjon Norge klyngene i Arena-, NCE- og GCE-programmene til å

delta i en konkurranse om gründerskap i klyngene. Anskaffelsens formål var å gi klyngeledelsen

et metodeverk som stimulerer til og systematiserer gründerskapet i klyngene, og som kan

benyttes i opplæringen av andre klynger.

iKuben var en av fem klynger som fikk tildelt pilotprosjekt i desember 2016.

Vår leveranse består av to deler:

• Prosjektrapporten som beskriver metodikk, tiltak, erfaringer og resultater fra

pilotprosjektet

• En film som beskriver metodikken

Vi takker for oppdraget.

Molde 29. september 2017

iKuben

Hilde Aspås

Daglig leder


1. Bakgrunn

iKuben

iKuben har innovasjon og rask omstilling som særskilte satsingsområder og fokuser på å hjelpe

bedriftene til å anvende digital innsikt til å skape nye produkter, tjenester og forretningsmodeller.

iKuben tilrettelegger møteplasser for læring og erfaringsutveksling mellom bedrifter,

gründerbedrifter, FoU- og andre kompetansemiljø. Gjennom innovasjonsprosesser, FoU-

prosjekter, kurs og seminarer styrkes bedriftenes kompetanse innen klyngens fokusområder.

iKubens bedrifter er leverandører av tjenester, komponenter og avanserte systemer. De

opererer ofte på ETO-basis (Engineer-to-Order). Her finner vi tradisjonelle etablerte

industrimotorer som Hydro Aluminium, Brunvoll, Kleven, Glamox og Prezioso Linjebygg –

sammen med noen av de nyere aktørene i kran og løft/oljeservice som Axess, Alpa og Axtech,

og bedrifter fra helt andre aktuelle omstillingsbransjer som energiselskapet Svorka i Surnadal.

Vi finner også eksempel på bedrifter som har «konvertert» fra oljeindustrien til

havbruksnæringen, som SHM Solutions, og vi har flere teknologibedrifter med i klyngen som

Axbit, El-Watch, CodeIT, Fosnavåg Ocean Academy, Innit, Making View og Tussa IKT. Effee og

Molde Engineering er gründerbedrifter som har gått gjennom programmet til ProtoMore StartUp,

og nå er deltagerbedrifter i klyngen. Og ikke minst er Høgskolen i Molde og Møreforsking Molde

deltakerbedrifter og aktiv i arbeidet.

iKubens innovasjonslab, ProtoMore

Bedriftene blir nå utfordret av digitalisering til å finne sin posisjon med nye produkter og

tjenester. iKuben ser praktisk på hvordan dette skal skje. Vi tilbyr fasiliterte

innovasjonsprosesser med bruk av rask prototyping i iKubens innovasjonslab, ProtoMore. Vi

gjør som de fremste utviklingsmiljøene i verden – vi tilbyr et sted å jobbe og en metode

bedriftene kan følge for å oppnå konkrete resultater.

ProtoMore Innovasjonslab ble åpnet i januar 2016, og er den første kommersielle

innovasjonslaben i sitt slag i Norge, rettet mot industrielle bedrifter. Fokuset er på produkt- og

tjenesteutvikling og forretningsmodeller, og fasiliteres gjennom egen metodikk som har utspring

i metoder som Design Thinking og Rapid Prototyping. Grunntanken fra disse kombineres med

fagdisipliner som Agile og Google Sprint. Denne formen for prototyping starter med

kundebehovet, og legger vekt på rask utprøving. Å gjøre feil er et kvalitetstegn på vei mot noe

bedre i denne metodikken.

ProtoMore StartUp

ProtoMore StartUp er tilbud til gründere med innovative idéer og vekstambisjoner, med tilbud

om hjelp til å realisere idé gjennom tett faglig oppfølging, tilgang til verdifulle nettverk og ikke

minst fellesskap med andre gründere. ProtoMore rådgivere jobber målrettet med bedriftene og

hjelper til med strategisk utvikling og praktiske problemstillinger rundt selskapsetablering og -

drift. ProtoMore er en del av SIVAs nasjonale inkubatorprogram.

Koblingsboks

Økosystemet i iKuben med deltagerbedriftene, innovasjonslab og StartUp representerer en unik

mulighet for kobling mellom bedrifter, kobling mellom nytt og etablert næringsliv og utnyttelse av

koblingene til å ta frem nye idéer (se figur 1). iKuben hadde som mål med pilotprosjektet å

utvikle eksisterende økosystem og metodikk til å ta frem sovende idéer, generere

knoppskytinger og skape nye selskaper.


Figur 1. Koblingsboks

2. Pilotprosjektet Kontraktsgjennomgang ble avholdt mellom Innovasjon Norge og iKuben 13.01.2017, med

signering av kontrakt 16.01.2017.

Prosjektgruppen har bestått av følgende deltakere:

• Arne Larsen, prosjektleder iKuben

• Sjur Vindal, forretningsutvikler ProtoMore

• Jørn Heggertveit, leder nytt næringsliv ProtoMore

3. Metodikken

ProtoMore har utviklet metodikk både for utviklingsprosesser med etablerte selskaper

(innovasjonslab) og for kommersialiseringsprosesser i hovedsak med gründerselskaper

(inkubatoren ProtoMore StartUp) (se figur 2).

Vi har lagt vekt på å forme utviklingen av nye tiltak og metoder slik at de kan tilpasses andre

metodeverk så lenge de følger de samme grunnprinsippene. ProtoMore InnovasjonsLAB

benytter et egenutviklet metodeverk basert på Design Thinking og industriell prototyping der

hovedfokus på forretningsmodell og digitalt drevne forretningsmodeller tidlig i produktutviklingen

er en av bærebjelkene i metoden (modul 1). I prosjektet har vi lagt vekt på å teste om en egen

selvstendig modul i forhold til knoppskyting kan implementeres (modul 2), eller om en endring

av eksisterende moduler for å ivareta nye idéer er mer hensiktsmessig.

I vår metodikk er vi meget bevisst på at bedriftene som deltar skal ha med seg eksterne aktører,

som kunder, leverandører, fag/domeneeksperter eller gründere. Det er avgjørende at idéer blir

operasjonalisert iht. felles forståelse mellom alle parter.


De ulike fasene i metodikken

Før workshop: Bedriften definerer utfordringen som det skal jobbes med i workshopen

sammen med fasilitator.

Metodikken jobber etter «dobbel diamant» prinsippet med åpne- og lukkefaser. I alle faser der

det prioriteres (lukkefaser) vil det kunne oppstå gode ideer som faller utenfor «scope». Disse

ideen oppsummeres i etterkant av workshopene og kjøres gjennom knoppskytingsmodulen

(modul 2).

I workshop modul 1:

Steg 1: Empatisere: Hvem er kunden? Hvilke aktører kan påvirke løsningen? Hva er viktig for

dem?

Steg 2: Definere: Hva er kundens/aktørenes behov? Er det andre behov vi bør ta hensyn til?

Steg 3: Idémyldre: Her er det viktig å komme opp med så mange idéer som mulig.

Steg 4: Prototype: Bygge enkle prototyper av utvalgte ideer.

Steg 5: Teste: Presenter ideen og prototypen for kunder – få tilbakemeldinger. Stegene gjentas til man har kommet fram til den/de ideene bedriften vil satse på. I alle stegene vil det kunne identifiseres funn som tas videre i modul 2.

Figur 2. Modul 1 Modul 2

I modul 2:

Steg 1: Idéfangst: Fange og vurdere om ideene har tilstrekkelig hold til å meldes inn i en

avklaringsrunde


Steg 2: Avklare med bedrift: Avklare eierskap til ideen. Skal klyngen bidra i oppfølgingen? Vil

bedriften bidra med ressurser?

Steg 3: Realitetssjekk: Er ideen verdt å se videre på? Kan den være verdt noe for andre?

Steg 4: Veivalg: Hvordan skal ideen tas videre? Gå videre alene? Kobles til andre? Vurdere

finansieringsmuligheter.

I operasjonaliseringen av ideene har vi sett på måter å benytte inkubatoren som motor, og om

denne kan benyttes til løfting av idéer som ellers vil forbli urealisert i bedriftene. Utfordringene

innen kommersialisering er flere; kvalifisering av idé og marked, verifisering av

markedspotensial og optimal realiseringsmetode.

Kvalifiserte idéer fra bedriftene har flere veivalg når det gjelder operasjonalisering:

1) Bedriftene tar idéen inn i egen bedrift og utvikler den videre der

a. Avhengig av kompetansebehov bidrar inkubatoren i ulik grad inn i utviklingen av

idéen

2) Bedriftene tar idéen inn i et nytt selskap (knoppskyting)

a. Enten med egne bedriftsressurser til å drive prosjektet videre

b. Eller med eksterne ressurser, gjerne en gründer som tar satsingen videre

c. Her vil det også måtte vurderes om andre eiere skal inn med basis i kompetanse,

marked-, eller infrastrukturbehov

3) Idéen lisensieres, selges eller gis bort til en annen bedrift som har god match for å

utvikle idéen videre

Realisering gjennom å matche gründer (med utspring fra «morbedrift» eller ekstern) med en

knoppidé er et veivalg med stort potensiale - og risiko. Gründerteamets potensiale,

mentornettverk og finansiering er viktige faktorer.

4. Tiltak

Prosjektet ble presentert for iKubens eiermøte 8.02.2017. Eiermøtet avholdes tre ganger i året,

og består av topplederne i iKubens deltagerbedrifter. Bedriftslederne ble informert om formålet

med prosjektet, og potensialet for ekstra verdiskaping ved realisering av sovende idéer.

Metodikken ble gjennomgått og tilpasset for å fokusere på gründerskap, inn i eksisterende

prosesser og workshops. Til sammen 33 workshops ble gjennomført med bedrifter i perioden

februar til juni, der metodikken ble uttestet og justert.

I mai ble vi enige om å samarbeide med Smart Innovation Norway i deres søknad til

Gründerskap i klynger, som leverandør av opplæring i vår metodikk. I juni fikk 10 enkeltbedrifter

tilbud om å delta i vårt pilotprosjekt med egne workshops, inkludert en workshop der alle

bedriftene var samlet for å diskutere metodikk og egne erfaringer. Det ble utarbeidet eget kurs i

Design Thinking for å øke innovasjonskompetansen i bedriftene samt e-læringspresentasjon for

introduksjon til metodikken. Vi ser også at bevissthet er en viktig grunnforutsetning for å skape

gründerskap og knoppskyting. Derfor har vi valgt å fokusere på den positive effekten ved

gründerskap i knoppskyting fra bedrifter i de kurs, etter og videre-utdanningsløp og samlinger vi

har hatt. Dette har også ført til økt etterspørsel etter å få være med i vår satsing.


5. Erfaringer

En oppsummering av erfaringer ble gjort i workshop med 10 testbedrifter med til sammen 20

deltagere (vedlegg 1) i ProtoMore innovasjonslab 13.9.2017. Hensikten var å kartlegge

erfaringene, se på barrierer og komme med anbefalinger på tiltak. Det ble sett på kilde til idéer,

påvirkere for realisering, eksempler på hvordan bedriftene håndterer idéer i dag, og hva som

skal til for å få ideene ut i lyset. De fleste bedrifter har fokus på egne utfordringer og det å ta

vare på idéer som ikke er «core business» er lite utbredt. Enkelte bedrifter har egne idébanker,

men mangler system for å utrede potensialet i idéer som er på siden av egen virksomhet.

Tidligere erfaringer viser at det er et tidsspenn fra idéen unnfanges og kvalifiseres til man kan

koble til en gründer eller bedrift for videre operasjonalisering. Det vil derfor være behov for å

strukturere idéer i en database, og økosystemet må ha fokus på idéfangst i alle faser der de er

involvert i en bedrifts innovasjonsarbeid. En av de aller største barrierene for knoppskyting er

bedriftenes eierskap til idéer de selv ikke vil kommersialisere. Et godt rammeverk for å håndtere

immaterielle verdier (IPR) og de enkelte aktørers innsatsfaktorer og verdsettelsen av disse, er

helt avgjørende for å oppnå suksess.

6. Resultater

Erfaringene fra prosjektet har vært gode, og flere bedrifter har identifisert nye mulighetsområder

utenfor eget fokusområde. Flere er i god prosess med å operasjonalisere nysatsingen, et

eksempel er Effee AS. Effee er et resultat av en kobling i iKubens økosystem mellom en

etablert bedrift og en gründer der ProtoMore-metoden er benyttet i en serie workshops. Det som

i utgangspunktet var en intern forbedringsprosess i Oshaug Metall endte opp i en helt ny

forretningsmodell der salg av utstyr til den globale støperibransjen er en del av konseptet.

Aktiviteten er lagt i det nye selskapet EFFEE AS som er eid av Oshaug Metall og gründeren

sammen. Resultater fra tester av utstyret viser at man kan oppnå økt smelteutnyttelse med inntil

70%, strømbesparelse på 35%, økning i produksjonskapasitet på 50% og mindre omsmelting av

skrapmateriale.

Andre resultater av arbeidet er:

• Axess AS er et selskap innen offshore vedlikehold som utvikler egen datadrevet

tjeneste for vedlikehold. Denne tjenesten vil kunne undergrave egen virksomhet.

Satsingen holdes foreløpig internt, men det diskuteres om satsingen skal skilles ut i eget

selskap.

• Axtech AS er et selskap som utvikler offshore kraner. De utvikler en egen tjeneste for

Remote Operation av kraner, et segment de ikke tidligere har vært i. Denne tjenesten

introduserer en helt ny måte å tilby tjenester på i næringen og de har foreløpig valgt å

holde satsingen internt.

• Axtech AS har også knoppet sin krankompetanse over i helseverdens løfteutfordringer.

Sammen med en av de ansatte løfter de nå opp en satsing på mer løfteløsninger.

• SHM Solutions AS, som utvikler sikkerhetsløsninger for havbruksnæringen, har valgt å

satse på egen Augmentet Reality-platform til bruk i support og vedlikehold av utstyr på

fartøyet. De har skilt ut satsingen i eget selskap og tilbyr tjenesten for andre

leverandører av utstyr og for fartøy de ikke leverer utstyr til.


Tidslinje

7. Konklusjon

iKuben har gjennom sitt Arenaprosjekt utviklet seg til å bli et økosystem bestående av 46

deltagerbedrifter/organisasjoner, ProtoMore StartUp og ProtoMore Innovasjonslab. I klyngen

har det utviklet seg en unik delingskultur som viser seg både i FoU aktivitet, og i de stadig

pågående workshops der bedriftene tester ut idéer og driver sine innovasjonsprosesser. Piloten

hadde som utgangspunkt en teori om at dette økosystemet kunne være en mulighet for å ta

frem og løfte idéer som har potensiale for å skape ny aktivitet.

iKuben fungerer som katalysator for idéer som ellers ikke ville bli løftet, dette er fordi bestemte

forutsetninger er på plass; en aktiv delingskultur innarbeidet blant klyngens medlemmer, et

metodeverk og fasiliteter som ivaretar og utvikler idéer og en inkubator med kompetanse og

virkemidler for nødvendig oppfølging. Prosjektet ledet til en endring/tilføying til eksisterende

metodikk for å ivareta formålet med prosjektet. Den viktigste læringen har vært at resultatene vil

avhenge av at man evner å innarbeide en kultur der fanging av idéer er en naturlig del av alle

prosesser.

Prosjektet har sett på problemstillingen rundt IPR og behovet for avtaleverk rundt dette, uten å

kunne konkludere med en standardløsning. Måten en idé blir videreført på vil variere fra gang til

gang, og det viktigste er å gjøre en avklaring i forhold til eierskap tidlig og utarbeide avtale i

hvert enkelt tilfelle basert på beslutningen. Etter hvert som man får mer erfaring på området kan

et rammeverk for avtaler utarbeides.

Når det gjelder forventet resultat av prosjektet er de overgått på en god del punkter, og noe

lavere på andre. På generelt grunnlag ser en at prosjektperioden var noe kort i forhold til å få et

stort antall idéer ferdig utviklet, men kvaliteten på de som er realisert er god. Derfor er det grunn


til å tro at full implementering av tilpasset metodeverk vil resultere i mange nye realiseringer

over tid.

Den beste måten for andre klynger å lære av erfaringene fra prosjektet er å delta i iKuben og

ProtoMore sine prosesser og workshops, og derav bestemme hvordan de best kan

implementere dette. iKuben har tilbudt å arrangere en spredningskonferanse (vedlegg 2) for å gi

en første innføring i hva som skal til for å utvikle en kultur slik det her er snakk om. E-lærings-

vedlegget til denne rapporten er en introduksjon, og et naturlig neste steg vil være å delta på

ProtoMore sitt kurs i Design Thinking.

Som en videreføring av pilotprosjektet er iKuben samarbeidspartner inn i prosjektet til Smart

Innovation Norway der erfaringsutveksling og opplæring er i gang.

Workshop rapport Gründerskap i Klynger13/09/2017

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Fasilitator

Arne Larsen Richard Myhre Knut Hasund Carl

Stig R.

Dayanandan

Vebjørn

HeggdalHåvard Stave Sjur

Nina HolDag Sverre

SæsbøeStein Kjartan Vik

Pernille Løken Stine StrandeGry Helene

Stavseng

Tore Roppen Thor Schetne Eirik Belland

Bendik Hareide Jan Ove Moen Thomas Vekve

Hva skjera?• ProtoMore intro• Informasjon om prosjektet Gründerskap i klynger• Icebreaker• Viktigste aktører for løfting av ideer• Hva gjøres ute i verden• Lunsj• En suksesshistorie• Idemyldring• Foredling av ideer• Oppsummering

Hvorfor er vi her idag?- For at bedriftene skal få flere bein å stå på

Løsning av oppdraget

Problemstilling for workshop• Hvordan dyrker man gründerskap i iKubens økosystem?

• Flere bein å stå på

• Knoppskyting

• Spin-offs

• Krysspollinering

• Intrapenørskap

• Nye selskap

• Nye idéer

Dagens økosystem• Hvem/hva påvirker om en idé som kommer fra innsiden

faktisk skal bli noe av?• 1 og 1 på lapper 3 min

• Felles på whiteboard

• Er det noen som er viktigere enn andre?

• Hvilke barrierer eksisterer idag for at disse idéene skal skape verdi?

Hva gjøres ute i verden?

Hva gjøres ute i verden?• Har dere erfaring med eller hørt om gode måte å katalysere

intern knoppskyting?• 1 og 1 på lapper 3 min

• Felles på whiteboard

• Favoritter?

Hva skal til?1. Hva skal til for å få de gode behovene/idéene ut i lyset?

2. Hva skal til for at dere som arbeidsgiver skal gi ansatte muligheten til å forfølge disse idéene?

Foredling• Konkretiser et konsept som kan implementeres i en av

bedriftene til gruppa deres og hvilke aktører skal bidra hvor?1. Skape behov/idé

2. Fange behov/idé

3. Strekke behov/idé

4. Evaluere behov/idé

5. Operasjonalisere

6. Kommersialisere

Ble ikke gjort pga tid

og energinivå!

pilot gründerskap i klyngene prosjektrapport...1. bakgrunn ikuben ikuben har innovasjon og rask...

Documents