INSEKT-NYTT SKJETNEMARKVN. 11 D 7081 SJETNHAUGAN

I REDAKSJONEN: TOR ALVHEIM (RED, )

J a R N N I KOLAYSEN

OVE BERGERSEN

TROND NORDTUG

Forsidebilde:

Blomsterflue i flukt.

Foto: Jplrn Nikolaysen

................................................. Fra redaksjonen 3

.................................. Nikolaysen, Jarn: Forsidedyret 4 ...... Rognes, Knut: Preparering og bestemmelse av stikkevepsd... 7

.. Nordtug, Trond, Nikolaysen, Jarn: PA billefangst i grenseland. 14

Bergersen, Ove: Masseopptreden av tistelsommerfugl og

admiral sommeren 1980........................... 20

Konkurranse..................................................... 27

Norsk Entomologisk Forening avdeling Trandelag.................. 28

Norsk Entomologisk Forening avdeling Drammen.................... 29

Aktiviteter i Entomologisk klubb Bergen......................... 3 0

Fotokonkurranse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Entomologica Scandinavica...................................... 32

~ s h r , C.F.: Fra Societas Europaea ~e~idopterologica's konggress. 34

Opprop....................................................... 37 ----.-------

I HAR DE SETT VART UTVALG

HENVEND A. OLAV TRYGGVASONS GT, 14

DEM TIL; 4 1 TRONDHEIM TLF, 075 31120

/Moyr--*

FRA REDAKSJONEN :

Ja, her er vi endelig igjen rned Insekt Nytt.Av flere

Brsaker er bladet blitt forsinket, men dette prmver vi 6 bate pi

rned B sld ti1 rned et dobbeltnummer denne gangen.Denne gangen slir vi

ti1 med tre hovedartikler, en god del stoff fra lokalforeningene,

den vanlige konkurransen og ti1 og rned en fotokonkurranse.Hensikten

rned 5 utlyse ti1 en fotokonkurranse er farst og fremst d skape

blest om foreningen, bade direkte gjennom konkurransen, og ved 2 fd

trykt opp prospektkort i foreningens regi.

V6rt store og langsiktige m6l er B gjmre Insekt Nytt ti1 et stadig bedre blad, og 6 forsake B fd mkt sidetallet en del. Dete er

imidlertid ogs6 et mkonomisk spmrsmdl. En god del av v6re utgifter

bar finansieres ved annonseinntekter. Vi ville gjerne fd inn annon-

smrer fra stmrre deler av landet, og vi er svzrt takknemligefor alle

tips om annonsarer ti1 bladet.

Vi i redaksjonen g6r ellers rundt og er blide og fornmyde om

dagen. Foreningen har nemlig kjmpt inn en flunkende ny skrivemaskin

ti1 oss - e? stor lettelse i redaksjonsarbeidet.

Det store ansket som Insekt Nytt - redaksjonqn har for det nye Aret er at vi vil motta haugevis rned stoff ti1 bladet. Nir du sender

oss stoff som du ansker inn i bladet, husk bare:

Bruk god linjeavstand (4mm) - Bruk setningslengde p6 cirka 17 cm. FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF TIL NESTE NUMMER: 1 mars 1981.

I _ _ . _ _ _ _ - - - - - - - - - - - - - - _ _ 1

I I

FORSIDEDYRET i "Forsidedyret" denne ganq omhandler eqentlig ikke

noen bestemt art , men snarere en gruppe dyr - en familie h0yere- stdende fluer som kalles blomsterfluer.

I systematikken sorterer blomsterfluer under ordenen tovinger

( Diptera ) . Denne ordenen blir vanligvis delt opp i to underordener , myqger ( Nematocera ) og fluer ( Brachycera 1. De familiene som utqjc3r underordenen fluer,inndeles gjerne i to grupper - lavere fluer ( Orthorrhapha ) og heyere fluer ( Cyclorrhapha ) . ' Hos de lavere fluene er antennene - som er plassert bak pannes6mmen - korte med tre ledd , hvorav det ytterste leddet enten har ringer eller er homoqent. Sugesnabelen er sugende eller stikkende rned frie

munndeler.

Eksempel pa lavere flue.

Klegg, a og b = felertyper

( Etter Imms ).

1 Hos de heyere fluene er antennene ~lassert foran wannes0mmen , og de I har alltid tre ledd. Tredje ledd sterst , framoverrettet eller I I hengende , og med rygg- eller endeberste. Sugesnabelen er myk ,

i sterkt omdannet og sugende ( unntatt underfamilien Stomoxydinae

- stikkefluer ) .

I I I Felere av hnyere fluer.

I Ti1 heyre med endeharste. Ti1 venstre

med ryggharste. ( Etter Oldroyd ).

!

En av de familiene sorn hgrer inn under qruppen

hfiyere fluer , er familien blomsterfluer ( Syrphidae ) .

Blomsterfluene er middelsstore ti1 store fluer med velutviklede gyne , sorn hos hannen st@ter sammen pb oversiden. ( Se bilder tilhgrende

artikkelen ) . Bakkroupen ( Abdomen ) er oftest bred oq flat. De fleste

artene har livliqe farqer , mange med teqninqer i gult oq svart. Disse har bsde utseende , lyd og en oppf0rsel sorn likner stikkevepsens - noe som qir dem god beskyttelse mot naturliqe fiender.

Blomsterflue, imago og larve.

( Etter Snodgrass og I m s ).

Blomsterfluene er solelskende og man finner dem over

alt pd blomster, hvor de tar ti1 seg nektar og pollen. De er meget

gode flyvere og har evnen ti1 5 st5 stille i luften. Dette klarer de

ved d gjare bruk av en mesterlig flyveteknikk som foregdr pd falg-

ende mate :

Vingene vris naermest vertikaltsom et seil idet de fares bakover,

for d £2 maksimal framdrift. I en eneste glidende bevegelse fnres

vingene halvveis framover i horisontal stilling, for 5 fa minimal

luftmotstand, og over i en tilnaermet vertikal stilling idet de fares

videre framover. Vingebevegelsen foregdr med andre ord i et dttetall,

noe sorn gjmr at fluen stdr stille i luften samtidig med at den far

oppdrift. Blomsterfluene sldr ca. 120 vingslag i sekundet, noe sorn

kan gi dem en framdrift pd 3-4 meter i sekundet. I tillegg bruker

de svingkallene sorn ~tabilisatorer, slik at de retter opp "flukten"

selv om det kommer et vindkast.

Larvene er av forskjelliq form. En del likner

snegler oq lever av bladlus , andre sorn f. eks. dronefluenes larver ( rottehalene ) , lever i vann , er valseformede , oq har bakkropps- spissen utdradd ti1 et lanqt b0yelig bndergr. Noen arter tilbrinqer

ti1 oq med larvestadiet i maurtuer.

Pb verdensbasis kjenner man ti1 over 4000 arter av blomsterfluer.

Den skandinaviske faunaen omfatter ca. 300 arter.

Ei blomsterf1ue"sett i oynene" foto: Forf.

AKTUELLE BBKER:

I England f i n n e s d e t en f o r e n i n g som h e t e r " The

Amateur E n t o m o l o g i s t l s S o c i e t y " . Den p u b l i s e r e r en r e k k e t i n g som

s k u l l e ha i n t e r e s s e f o r mange.

I 1978 kom " A D i p t e r i s t ' s Handbook " som Vol. 15 i en s e r i e h v o r

d e t t i d l i g e r e h a r kommet u t b e k e r om sommerfugler , H r e v i n g e r og

b i l l e r . Boken e r pH o m t r e n t 250 s i d e r og i n n e h o l d e r ogse en mengde

i n f o r m a s j o n om i n n s a m l i n g og p r e p a r e r i n g i t i l l e g g ti1 a r t i k l e r

om l e v e v i s , p a r a s i t t e r , e k o l o g i e tc . Nmkler e r i k k e t a t t med , men d e t h e n v i s e s ti1 annen l i t t e r a t u r nHr d e t g j e l d e r voksne dyr .

En f i n nmkkel t i1 f l u e - l a r v e r f i n n e s i m i d l e r t i d .

P r i s e n medregnet p o r t o h i t t i1 Norge e r Kr. 75.-,

men boken kan nok i n n l e d n i n g s v i s s k a f f e s f r a b i b l i o t e k .

O p p l y s n i n g om andre av den e n g e l s k e f o r e n i n g e n s p u b l i k a s j o n e r kan

f a e s gjennom L. C h r i s t i e , 129 F r a n c i s c a n Road , T o o t i n g , London SW 17.

E l l e r s e r f o r e n i n g e n s adresse : A.E.S. Hon. A d v e r t i s i n g S e c r e t a r y , 18 G o l f C lose , Stanmore R i d d l e s e x , England.

Preparering og bestemmelse av stikkeveps

Vepsene samles e n k e l t v i s i sm5 f la tbunne te p repara tg lass ( 5 0 x 1 2 mm, f h e s hos Chr. Falchenberg a / s , Oslo) som t e t t e s rned en l e s t pakket propp av bomull e l l e r a l l e r b e s t g a r d i n s t o f f .

Ved hjemkomsten haes a l l e glassene oppi e t s t e r r e s y l t e t ~ y g l a s s med giftdamper ( t o a ~ e t t p a p i r t e t t sammenpeket i bunnen godt f u k t e t med e d d i k e t e r C= e t y l a c e t a t ) som f h e s pa apotek

(OBS! Eddiketer e r meget b r a n n f a r l i g ) ) og t e t t paskrudd lokk.

Ved b e s t e m e l s e n kan en k l a r e seg med en enkel lupe ( c a 5x1. Bes tv

e r d e t s e l v f e l g e l i g h bruke e t stereomikroskop som g i r o p p t i l 25-40 ganger f o r s t ~ r r e l s e . Nekkelen e r bygget opp s l i k a t

en h a r t o t i n g 5 velge mellom, f.eks. l10yeninnskjzring h e l t gul" eller " u y e n i n n s k ~ r i n q g u l hayst ved n e d r e rand ". NHr en har under- sakt vepsen en holder ph med, ghr en v idere ti1 nes te "korsvei".

T i 1 s l u t t kommer en frem ti1 en bestemt a r t . Bes temelsen e r ikke a v s l u t t e t f 0 r en h a r l e s t t i l leggsopplysningene om a r t e n , og s j e k k e t a t de p a s s e r p 5 d e t eksemplaret en har fo ran seg. Dagen e t t e r kan vepsen s t i k k e s p5 n51. Bruk n51 nr. 1. De p lasse res i en p las tboks med e t godt f a s t l i m t underlag av isopor . Alle

p l a s s e r e s samme v e i . T i l s l u t t s e t t e s boksen ph heykant s l i k a t a l l e bakkroppene henger v i n k e l r e t t ph nhlen. Dyrene t o r k e r da

I

'i en pen s t i l l i n g .

Nekkelen begynner litt vanskel ig . Dette f o r 5 f 5 med en d e l dyr som h m e r med ti1 stikkevepsene, men som i d e t y t r e ikke l i g n e r sh v e l d i g p5 d e t v i v a n l i g v i s f o r s t h r med "veps". Siden GEITBA14Sen ogs5 v e l neppe f i n n e s i v 5 r t land lenger , kan en i p r a k s i s i de a l l e r f l e s t e t i l f e l l e si:

BEGYNN MED A PINNE UT ON VEPSEN ER KORTKINNET ELLER LANGKINNET

dvs. neders te v a l g p5 f ~ r s t e s i d e av den i l l u s t r e r t e nekkelen.

NB! Vzr oppmerksom ph a t fargetegningene i a n s i k t e t kan v a r i e r e noe. Ikke a l l e v i l d e r f o r vs re akkurat make ti1 tegningene.

Jeg har ved utarbeidelsen av nekkelen s ~ r l i g benyt te t meg av

Laken (1 964) og Kruse-Pedersen (1 975) f oruten selvf e l g e l i g

Bliitghen (1961 ). Alle f igurene . e r o r ig ina le og tegnet e t t e r

eksemplarer i min egen samling, med felgende unntak:

- Bakkroppen av Po l i s t i nae e r tegnet e t t e r BlUtghens Abb. 5, p.18

- Tegningeneav i s s en hos Geithams versus de evrige Vespinae

i nekkelens f e r s t e d e l e r tegnet e t t e r Kruse-Pedersens Fig.

8 a og b, p. 10

- Ansikte-t ti1 Pseudovespula omissa e r tegnet e t t e r de t

eneste hittil k jen te eltsemplar f r a Norge, funnet n y l i g av

Klaus I?ohn, Sandnes, og n5 deponert i Zbologisk !*luseum, Bergen.

Navneverke t f e lge r Bliitghen ( 1961 ) hva angar de t vitenskapelige.

Norske navn e r t a t t f r a h k e n ( 1 9 7 1 ) .

NB! Nekkelen g j e lde r & f o r hunner O K arbeidere.

m Paravespuza vuZgaris (fra S . Daltons bok "Borne on the wind"),

Stikkevepsenes bygyning ....................... .......................

Stikkevepsene (Vespoidea)

h a r felgende kombinasjon av kjenne- tegn:

- Svar te og gule v a r s e l s f a r g e r - Vingene e r f o l d e t pa l angs s B de s e r

smale u t

- Antennene e r kneb~ydd med 12 l e a d hos ? og 13 ledd hos 8

- Dyne med dyp i n n s k j ~ e r i n g pa innsiden - Vepsetal je mellom b r y s t og bakkropp .- 6 syn l ige bakkroppsledd hos 9 og $ - 7 syn l ige bakkroppsledd hos 8 - S i s t e bakkroppsledd hos og $ har en

stiklcebrodd f orbundet me% en g i f t k j e r t e l

- Yngelpleie. Nange e r samfunns- dannende, b o l e t bygges da av pap i r som t i l v i r k e s av gammelt t r e . Visse typer bygger ikke bo l s e l v , men til- r a n e r seg en annen arts b o l og a rbe idere . Disse k a l l e s g j ~ k v e p s . Disse har ingen egen arbeiderkaste , da de e robre te a rbe idere p l e i e r "gjekens" avkom.1 bestemmelsestabellen e r gjekvepsene merket med * .

Vepsens a n s i k t

s e t t f o r f r a :

Her s t i k k e s n5len gjennom d y r e t h v i s d e t ska l prepareres ti1 en. samling

antenne =

hum, dronning

a r b e i d e r

munnskjoldets

nedre h je rne

overk jeve

ST1 KK EVEPS g j e l d e r BAHN FOR

(Orden: Hymenoptera

/ HUNNEB OG A R B € \ DEE€-

Overfamilie: Vespoidea) \ Midtlegg med t o sporer Midtlegg med &n spore

nede r s t pA innsiden. neders t pa innsiden.

K le r u ten tam langs inn- K le r med tann. S o l i t a r t

siden. S o s i a l t e l l e r levevle .

e o s i a l p a r a s i t t i s k levevis .

(Familie Eumenidae)

(Familie ~ e s p i d a e ) ~ a n L e a r t e r son ikke aka1 omtales naemere her. blange e r evrert vanlige.

Bakkropp f l a t foran.

Typisk "veps". (Underfamilie Vespinae)

Bakkropp s p i s s foran.

(underfamilie Po l i s t i nae ) En a r t i Norge: R U S E l I V E P S

Po l i s t e a b i g l u i s

Bakhodet normalt. Bakre punkteyne omtrent pA b y d e med en l i n j e gjennom bakkant av r a s e t teynene

Bakhodet k r a f t i g u tv ik l e t . Bakre punkteyne l a n g t l o r an en l i n j e gjennom bakkkant av fase t tavnene '

GEITHAMS ( Vespa crabro ) (iUre funnet 1 Norge eiden s i den 1911)

. I

Avstand mellom eye og overkjeve mindre e m bredden av 1. antenne- ledd

Avstand mellom eye og over- k jeve e t e r r e e m bredden av 1. antenneledd

LANGKINNETE VEPS

/ ( ~ l e k t e n e Yaravespula

Yaravespula v u l g a r i s

TYSK YdI'S

Paravespula germanica

vyeninnshjzrlnz ~ u l hayst ved

nedre rand

/

HBIJ YEPS

Paravespula r u f a Yespula a u s t r i a c a *

LANGKINNETE YEYS

/ h e k t e n e Dolichoveapula

~ ) ' e n l n l l s ~ j ~ r l n e !lcl t , ~ l og Yseudovespula) Oyenlnnsk~ar l l ie yl heys t ved

nedre I

Munnskjoldets nedre h j e r n e r

1U.e t i l s p i s s e t og ikke

fremstaende. 6.ryggplate

r e t t s e t t i p r o f i l / / B M u ~ s k j o l d med en

Munnskjold h a l t g u l t s v a r t a t r i p e

#unnskjoldets nedre h j a r n e r

s p i s s t u t t r u k k e t og t y d e l i g

fremstaende. 6.ryggplate

krum s e t t i p r o f i l

/ \q e l l e r med en l i t e n

s v a r t f l e k k

w'

SKOGVEPS

D o l i c h o v e s ~ u l a SAKSISK YEPS NOHSK VEPS

s y l v e s t r i s

Dolichoveapula ~ o l i c h o v e s p u l a

saxonica nor- -

Pseudovespula

a d u l t e r i n a * Pseudovespula

omissa +

Til leggsopplysninger om de enke l te

a r t e r ( g j e l d e r bare hunner o g arbe idere ) ........................................

JoHDmPS - omradet bak aynene s v a r t med gule f e l t e r ; sk ja rekan ten pa i n n e r s t e tann i overkjeven r e t t ; gule f e l t i iyeninnskjer ingen konkav overs t

TYSK VEPS - omradet r e t t bak aynene h e l t g u l t ; sk je rekan ten pa den i n n e r s t e tann i overkjeven krum; d e t gule f e l t e t i oyeninnskjaringen konveks

ROD VEPS - Bakkroppen med t y d e l i g rad f a r g e f o r t i l

Vespula a u s t r i a c a - Gj~lkveps, v e r t : R0D VEPS. Bakerste l e g g pa u t - s iden rned lange uts taende svar te M r .

Dolichovespula media - Noksa s t o r . Dronningen meget s t o r og o f m r v e k s l e t med GEITHAMS. Munnskjoldet kan ha s v a r t e s m 8 f l e k k e r og s t r i p e r , men d i s s e n a r a l d r i frem ti1 neders te kant.

! SKOGVEPS - Kan ha s v a r t f l e k k pB munnskjoldet e l l e r d e t kan vzre

h e l t g u l t .

SAKSISK VEPS - Vanskelig B s k i l l e f r a NORSK VEPS. Avstanden ) f r a bakre punktayne ti1 hodets bakkant l i k e s t o r som

e l l e r s t a r r e enn avstanden mellom de bakre punktaynene. HBr pa s idene a v b r y s t e t l y s t brune, normalt. Ikke rad pigmentering pA bakkroppen.

NOilSK VEPS - Kan ha r0d pigmentering pA bakkroppen. Da e r den gre i .

2 ) Like of t e ha r den d e t ikke. Den kan da kjennes pa a t avstanden fra bakre punktoyne .ti1 bakkant a v hodet e r mindre enn avstanden mellom bakre punktoyne. Dessuten e r d e t f o r r e s t e punktaye g je rne p l a s s e r t litt nermere de bakre enn hos SAKSISK VEPS. m r e n e p a b r y s t e t s s i d e r normalt s v a r t e .

Fig. 1 ( Hodet sitt ovenfra) Pig. 2

Pseudovespula a d u l t e r i n a - G'okveps, v e r t : SAKSISK VEPS (muligens ogsa NORSK YEPS3. Jevnt spredde s v a r t e h8r pa munn- sk j o l d e t .

Pseudovespula omissa - Gjakveps, v e r t :SKOGVEPS. Overveiende gule , h w m u n n s k j o l d e t . De star s a r l i g t e t t sammen n e d e r s t pa midten av munnskjoldet.

GE1THAJ;S - meget s t o r . Hode og b r y s t med rad pigmentering. Bak- , hodet s v z r t k r a f t i g .

L i t t e r a t u r on s t ikkeveps

Systematikk:

Utbredelse i

Bord-Europa :

Bliitghen, P. 1961. Die Paltenwespen Mi t t e l -

Europas ( ~ ~ m e n o ~ t e r a , ~ i ~ l o ~ t e r a ) ,

Abhandlungen der deutschen Akademie der Wissenschaften zu Ber l in , Klasse f t i r Chemie,

Geologie I& Biologie Jahrgang 1961 N r . 2, 251pp.

Lerken, A. 1964. Soc ia l wasps i n Norway ( ~ ~ r n e n -

o p t e r a , 'espidae). Norsk Entomologisk Tids-

s k r i f t , Bind 12, 195 - 218, I, 11.

Lerken, A. 1978. Notes on the Scandinavian fauna of

s o c i a l Aculeates (IIym., Vespidae and Apidae s.s.).

Norwegian Journal f Entomolooy, vol . 25, 165 - 170.

Chinery, 1'1. 1978. Insek t l eks ikon i f a r e e r . Norsk

utgave r e d i g e r t av Rolf Vik. Tiden Norsk

For lag , Oslo.

Kruse-Pedersen, &.-2. 1975. De s o c i a l e gedehanse.

Natur og Ivluseum. P o p u l ~ r v i tenskabel ige smgskrif t e r

u t g i t t av Na turh i s to r i sk iluseum, kchus.

17. Argang nr. 1. 22pp.

Leken, A. 1971. Stikkevepsene. I : F r i s l i d , R . &

Sernb-Johansson, A. ( r e d . ) : Norges dyr. Fjerde

b i n d : V i rve l l ese *. Cappelen, Oslo, pp.383-392

Erlandsson, S. 1971. Catalogus Insectorum Sueciae

X I X Hymenoptera Aculeata. Entomoloqisk T i d s k r i f t

Argang 92, H e f t e 1-2, 87 - 94.

Utbredelse i Norge:

Lerken, A. 1964 & 1978. Se ovenfor.

Av Jsrn Nikolaysen og Trond Nordtug

I juni i sommer arrangerte Trandelagsgruppa

av NEF en ekskursjon ti1 Lierne i Nord-Trandelag. Lierne kommune

ligger inn mot svenskegrensa ca. 40 km. ast for Grong i Namdalen.

Lierne er et av fd omrdder nord for Dovre hvor vi finner kontinu-

erlig skog over ti1 Sverige. Fra dette "passet" heller landskapet

jevnt nedover mot 0stersjaen. Store deler av omrddet ligger 0st

for vannskillet og mange av sjaene dreneres astover. Pd grunn av

frodigheten og den moderate hayden over havet, utgj~r Lierne

kanskje den gunstigste innvandringsveien for ostlige oq sarlige

insektarter ti1 Tr~ndelag. Samtidig ligger omrddet sd langt

nord at man kan vente innslag av nordlige arter som ellers er

utestengt fra deler av Nord-Norge pd grunn av fjellene. Lierne-

omrddet vil altsd vzre et matested for sarlige, astlige og

nordlige arter. Disse teoriene er delvis bekreftet gjennom de

insektfunn som er gjort i omrddet. lierne danner derfor et

spennende utgangspunkt for entomologiske ekskursjoner.

Fredag 20. juni

var ekskursjonen et faktum. Turen

var blitt planlagt og utsatt flere

ganger, men nd sd det endelig ut

ti1 at hungrige entomologer skulle

fd utlast sin indre spenning. Etter

en rask avgjmrelse ble hdver, glass,

eddiketer, sprit, pinsetter og mye

annet som entomologer trenger for d

overleve, stablet in n i en over-

fylt bil sammen med noen

Sd var alt klart for den store av-

reisen. Foran oss ld en reise pd 25

mil fra Trondheim ti1 Nordli som er

sentrum i Lierne. Forventningene var monumentale.

Et stykke fra Nordli sentrum kan man lcie campinghytter for

overnatting, og dette ble gjort s5 snart ekskursjonens medlemmer

ankom stedet. SA ble en rask ommmblering foretatt og alt var klart

for en rekognoseringstur i omradet.

Litt lengre mot mst ble et omrade med ballblom undersmkt

og her kunne man fastsld ekskursjonens fmrste billefunn. Ballblom

lukker seg i fuktig var og ndr det lir mot natten. Inne i slike

lukkede blomster satt noen eksemplarer av arten Evodinus

interrogationis, en stor vakker blomsterbukk med tegninger i

gult og svart.

Etter d ha ransaket et utall dmde bjmrketrzr pa en dskam,

kunne man - ikke uten en viss stolthet - registrere at en sjelden- het var funnet. Denne fikk en gjestesuite helt for seg selv i

bunnen av et dramsglass. Gamle sorger ble glemt da man fasts10

ett av sesongens stre billefunn - en forholdsvis stor bille ( ca.

17 mm. lang ) med orange bryst og svart hode og bakkropp. Den er

tildelt det robuste navnet PhryganophiZus ruficoZZis, og den er

en ny art for Norge. Arten er generelt sjelden, men tydligvis

etablert i Lierne hvor den finnes p? kjuker.

PhryganophiZus ruficoZZis foto: Jarn Nikolaysen

Skamlase d r o ekskurs jonens medlemmer t i l b a k e ti1 h y t t e n f o r 5

i n n t a en v e l f o r t j e n t na t t e savn , hvorpd man vdknet opp ti1 e t

nedsldende regnvaer. Frokosten b l e i n n t a t t i t a l e n d e t a u s h e t , og

e t t e r p d s t e n g t e man seg inne f o r d l a en al lmen depres jon r5de.

I m i d l e r t i d , f o r syns skyld og med en v i s s forhdpning, pdtvang

man seg i g j e n u t e l i v e t . Turen b l e l a g t no rdas t v i a Tunnsjmen og.

t i l b a k e ti1 Nordl i hvor planen va r d gjennomsmke e t sagbruk. E t t

av medlemmene v i s s t e av t i d l i g e r e e r f a r i n g a t he r va r d e t s j a n s e

f o r B f i n n e noen r a r i n g e r . Sd va r ogsd t i l f e l l e .

Tachye b i s u Z c a t u s - en av norges mins te og u v a n l i g s t e lmpe-

b i l l e r , samt SiZvanus b i d e n t a t u s - en cucu j ide som hmrer ti1

b l a n d t de c l a v i c o r n e b i l l e n e ( d.v.s. b i l l e r med kal leformede

antenner ) b l e funnet . Pd norsk k a l l e s g j e r n e £am. Cucuj idae f o r

" f l a t b i l l e r " . Begge d i s s e a r t e n e e r s v s r t s j e l d n e og e r i Norge

t i d l i g e r e ba re t a t t i Akershus f y l k e .

Dermed s k i n t e s o l e n pd ny - boks tave l ig t a l t . I d e t t re fo r -

nayde entomologer f o r l o t e t "endevendt" sagbruk, dukket den £ram

f r a en sky. S iden b l e dagen b ruk t ti1 saumfaring av omrddet, og

en rekke i n t e r r e s s a n t e og morsomme funn b l e g j o r t . S n a r t b l e d e t

n a t t , i den grad man kan k a l l e d e t n a t t s iden d e t va r l i k e fmr

d r e t s l y s e s t e dagn.

Langsved en v e i s t r e k n i n g , en m i l s v e i f r a

grensen, s t o en blanBing av g ran , bjmrk, og rogn. T i 1 e t t av

medlemmenes s t o r e f o r b a u s e l s e og g l e d e , kunne han opplyse om a t

man hadde funne t e t eksemplar av blomsterbukk-arten Evodinus

borealis pH en rogn i ve ikan ten . Denne blomsterbukken e r s v z r t

s j e l d e n smr f o r Dovre, og e r h e l l e r ikke a l lminne l ig nord f o r

Dovre. Men den e r en t y p i s k n o r d l i g a r t .

A l l e r o g n e t r a r i nz rhe ten b l e derpA i n s p i s e r t , men u ten

suksess . En s p i r e ti1 mis tanke va r sHdd. I samlet t r o p p gikk den

t r e mann s t e r k e gruppen t i l b a k e ti1 d e t fmrs t e r o g n e t r e e t , og

ved h j e l p av d r i s t i g h e t og d r a s t i s k e uortodokse metoder kunne

man innkasse re en g e v i n s t pb d t t e eksemplarer av nevnte a r t .

Restene e t t e r " s l a g e t " b l e derpH f j e r n e t i a l l s t i l l h e t .

Smndagen var a l l e r e d e f l e r e t imer gammel, og da t r e entomo-

loge r vbknet mange t imer s e n e r e , var d e t a l t l a n g t pd dag.

Resten av dagen gikk med ti1 vandring og kjmring rundt i omrddet.

Denne t i d e n b l e b r u k t ti1 sanking av b i l l e r pb sopp, og en d e l

banking pH t r e r med oppsamling i pa rap ly .

Av b i l l e r som b l e funne t kan nevnes d i v . a r t e r av Carabidae

( l m p e b i l l e r ) , en a r t av £am. Tenebrionidae ( skyggeb i l l e r ) - BoZitophagus reticul , Monochamus sutor ( furubukk ) og

MeZasoma Zappon ( en n o r d l i g b l a d b i l l e med vakke r t mmnster

og f a r g e r i s v a r t og orange ) .

T i 1 f e l l e s e r g r e l s e var dagen s n a r t b l i t t sd gammel, a t man

under t v i l b l e nmdt ti1 A f o r l a t e L ie rne f o r denne gang. I d e t

h e l e utmerker omrddet s eg med s t o r a r t s r ikdom.

Noen av de a r t e n e som e r t a t t i L ie rne

f o r t j e n e r en nermere omtale. Disse a r t e n e mener v i kan v i s e

l i e r n e s betydning som inngangspor t f o r nye og s j e l d n e a r t e r

ti1 Trmndelag.

Phryganophilus ruficollis e r en f o r h o l d s v i s s t o r b i l l e med

orange ti1 r ~ d - b r u n t b r y s t og e l l e r s s v a r t kropp. Den e r en

m s t l i g a r t som t i d l i g e r e e r t a t t l angs mstersjmkysten og i

Jiimtland. I Norge e r a r t e n ba re k j e n t f r a L ie rne hvor den b l e

t a t t fmrs t e gang i 1979. Larven l e v e r under barken pB morken

ved. De voksne f i n n e s pH k juke r . Under vAr u t f l u k t b l e d e t

t a t t t r e eksemplarer av a r t e n .

Bilde neste side: Evodinus interrogationis foto: J0rn Nikolaysen

S i t v a n u s b i d e n t a t u s e r e n l i t e n - 3 ti1 4 mrn l a n g - og

f l a t b i l l e sorn e r rmdbrun a v f a r g e . Den hmrer ti1 £am. c u c u j i d a e

( f l a t b i l l e r ) og e r i S v e r i g e t a t t i d e smr-mst l ige omrdder

"ord ti1 60. b r e d d e g r a d . I Norge e r a r t e n t i d l i g e r e kun t a t t i

Akershus f y l k e . S i l v a n u s b i d e n t a t u s e r m u l i g e n s i n n f m r t ti1

L i e r n e , men e r t y d l i g v i s g o d t e t a b l e r t og e r t a t t d e r f l e r e d r .

A r t e n hmrer med under g r u p p e n c l a v i c o r n e b i l l e r , d.v.s. a t den

h a r kmlleformede a n t e n n e r .

Tachys b i s u l c a t u s - d e n l i l l e l m p e b i l l e n - e r e n s m r l i g a r t

s e l v om d e n e r t a t t nord ti1 L y c k s e l e Lappmark i S v e r i g e . D e t

t i d l i g e r e n o r d l i g s t e f u n n i Norge e r f r a Akershus f y l k e .

Denne a r t e n b l e f u n n e t i e t s t m r r e a n t a l l i n n e n f o r e t meget

l i t e omrdde.

Av n o r d l i g e a r t e r kan v i nevne t r e b lomste rbukker ( £am.

Cerambycidae ) :

Evodinus i n t e r r o g a t i o n i s sorn i L i e r n e e r l o k a l t v a n l i g og

som g d r pd b a l l b l o m .

Evodinus b o r e a l i s , d e n s j e l d n e s v a r t e og gu l -brune b i l l e n

som f i n n e s pd r o g n i g r a n s k o g .

L e p t u r a v i r e n s , e n grmnnhdre t b i l l e sorn h e l s t f i n n e s pa

slcake.

. D i s s e a r t e n e e r a l l e s j e l d n e i Smr-Norge. E. b o r e a l i s , sorn

som b l e t a t t under d r a m a t i s k e o m s t e n d i g h e t e r , md kunne b e t e g n e s

sorn s j e l d e n ogsd n o r d o v e r , mens d e mvrige e r v a n l i g e r e nordpd.

D e t e r r i m e l i g d t e n k e s e g a t a r t e n e h a r i n n v a n d r e t f r a

nord-@st gjennom S v e r i g e .

B o l i t o p h a g u s r e t i c u l a t u s ( £am. T e n e b r i o n i d a e ) e r e n t y p i s k

n o r d - m s t l i g a r t sorn i L i e r n e e r v a n l i g pd sopp. B i l l e n e r l i t e n

og s v a r t og h a r e n k a r a k t e r i s t i s k l u k t . Den e r e l l e r s f u n n e t

f l e r e s t e d e r pd smr- og m s t l a n d e t , mens den mangler v e s t p d

nordover ti1 Nordland. A r t e n e r d e s s u t e n t a t t i Sndsa i Nord-

Trmndelag. D e t t e kan t y d e pd a t d e n h a r s p r e d d s e g f r a L i e r n e og

v e s t o v e r .

Med d i s s e £5 eksemplene f r a e n s t o r og v a r i e r t b i l l e f a n g s t

v i l v i o p p f o r d r e a n d r e en tomologer ti1 d t a t u r e n om L i e r n e .

B o r t s e t t f r a b i l l e r e r i n s e k t f a u n a e n meget d d r l i g undersmkt.

Vdre b i l l e f u n n t y d e r pa a t omrade t e r s d s p e s i e l t a t d e r e r

g runn ti1 d t r o a t man kan f i n n e r a r i t e t e r f r a a n d r e g r u p p e r

ogsd .

God t u r ti1 L i e r n e n e s t e sommer!

F a g l i g k o n s u l e n t og t r e d j e medlem pd t u r e n : K a r l E r i k Z a c h a r i a s s e n .

- _ _ - - - - - - - - - - - - _ _ _ _ _ _ _ 1 Masseopptreden av 1 I I tistelsommerfugl og I .I

I I

I

admiral sommeren 1980 I

i Av OVE BERGERSEN - - - - - - - - - - - -- 1 Bakgrunnen for denne artikkelen er at disse to Nymphalider var

meget vanlige her ti1 lands sommeren 1980. Saerlig her i Tr0ndelag

ble de observert i store mengder. Observasjonene ble notert bdde

ved kysten og i fjellet. ~rtenes oppblomstring i br skyldes

trolig f@rst og fremst den gode sommeren med hpye temperaturer

fra mai ti1 august/september.

De f0rste observasjonene ble gjort i junk p& Agdenes, som ligger

ved utl0pet av Trondheimsfjorden - en gunstig plass nbr det gjelder sommerfugler for0vrig. Det var rundt 10.-15. juni jeg

observerte en admiral og en god del tistelsommerfugler. Nbr

august mbned var nbdd, begynte den neste generasjonen b fly.

Mellom 1. og 10. august var det enorme mengder med tistelsommer-

fugler. Pb smb lokaliteter rundt i Trondheims-distriktet kunne

man beskue mellom 10 og 20 og kanskje opp i 30 individer. Senere

kom admiralen i stprre antall. Tiden for den var omkring 20. - 30. august, men den forekom ikke i sb store antall som tistel-

sommerfuglen. Saerlig morsomme er observasjonen av ett individ

admiral 7.9. pb Nerskogen (800 m.0.h.) og flere individer 1.9. pi

Berkbk (500 m.0.h.). Disse stedene ligger i indre del av S0r-

Tr@ndelag, i naerheten av Trollheimen.

Denne masse-opptreden skyldes nok f0rst og fremst den varme

sommeren og at egg, lorve og puppe har-hatt gunstige temperaturer.

Sist det var et bra br, var i 1976.

Vanessa cardui L. (Tistelsommerfuglen) er en ganske stor sommer-

fugl. Som navnet sier h@rer den ti1 slekten Vanessa, "den strdl-

ende". Artsnavnet har den fitt etter sin viktigste naeringsplante

Cardus (tistel). Vanessa cardui er kjent som verdens mest utbredte

dagsommerfugl. Den mangler kun i de polare omrider og i S0r-

Amerika, hvor den erstattes av en meget lik art. Tross sin store

utbredelse viser det seg at den ikke danner raser. Dyr fra Norden,

U.S.A. og Afrika kan ikke stedsbestemmes gjennom utseendet. Kun i

Australia finnes det en variant som skiller seg ut, men som er

meget lik vbr.

Tistelsommerfuglen foto: Forf.

Tistelsommerfuglen er en stor vandrer og opptrer derfor utenfor

sitt eget omrdde som er Nord-Afrika. Opptredenen er meget vecslen-

de. Alminneligst sies den b vaere i fuktige sommere, men det stem-

mer ikke sd godt her oppe i Skandinavia. Derimot har trolig for-

holdene pb yngleplassene vrert avgj0rende for hvor mange vi ser.

Hvis alle yngleplassene har vaert gunstige, ville det myldre med

sommerfugler. Det foreligger tallrike beretninger om massevandr-

inger, av og ti1 svermer som har mdlt millioner av individer. Ni

personer sd en gang 280 individer passere pd en post samtidig i

en bredde av flere kilometere, en meter over bakken. Enkelte

forskere mener at trekket foregdr om natten. Ved fyr ute i havet

har man kunnet observere dem, fordi de flyr mot lyset.

Tistelsommerfuglen trekker om vdren og pb forsommeren, og man

mener det er dens evne ti1 glideflukt som gj@r at den kan trekke

over sb lange avstander. I likhet med monarken glider de pd luft-

str@mmer. Ndr det gjelder utbredelsen i Skandinavia, er arten

hyppigst mot syd-@st, men den er ogsd spredt mot nord-vest, og

arten er funnet like under 70° i Finnmark. I Norge trekker de

langs kysten og oppover, men ogsb en del trekker inn i landet.

Sommerkullet holder ti1 pb dpne lokaliteter, som er rik pd red-

kl@ver og tistel. Derimut fordrets dyr er lite interessert i

blomster og holder ti1 pb mere t@rre uoppdyrkeke steder,som grus og

sandveier. Pd slike steder er det umulig b fange dem p.g.a.deres

meget raske flukt. I Norden er det kun ett kull, men lenger syd

er det to.Kj@nnene er like av utseende, men hunnen er litt st@r-

re hannen. Levetiden pb den varierer fra to ti1 tre mbneder.

Individene som klekkes her oppe er meget 0mfintlig for kulde og

meste-parten vil do.

Individene er stort sett like, men man har unntak. Noen er blekere pd de m@rke partiene og blek gul av grunnfarve. Denne

ser ut ti1 5 vzre mere vanlig nordpb. Noen er sort bestdvet pb bakvingen, osv. Slike smbting kan man ofte oppdage, ndr man

samler. Disse forandringer kan skylles flere ting, men temp-

eratur og klima har nok en innvirkning. Arvelige egenskaper

spiller nok en rolle.

Eggene hos tistelsommerfuglen legges hovedsakelig pd tiste1,men

ogsb pd nesle. Larven spinner seg ti1 bladene og eter av disse

i 4 uker ti1 den er ferdig med fjerde hudskift. Da forpupper

den seg. Puppestadie varer 2-3 uker, men kan variere etter

temeraturen. Ti1 slutt skal det sies at arten er funnet lengst

nord i forhold ti1 dens nzre slektning admiralen Vanessa atalanta

Sitt nordiske navn admiralen, har den fdtt ved en misforstd-

else av det engelske ordet "the admirable", den beundrings-

verdige. Det latinske artsnavnet atalanta stammer fra et gresk

kvinnenavn.

Admiralen, som egentlig ikke h0rer hjemme i Norge, er visse Br

tallrik. Akkurat som tistelsommerfuglen kommer den flyvende syd-

fra i ~uni. Her oppe legger den sine egg, og fra august vil de

fgrste innfedte eksemplarene vise seg.Disse vil holde seg i lan-

det ti1 oktober, hvis klirnaet tillater det. I dette tidsrommet

flyr deniskog og hager,hvor den flittig seker ti1 nedfallsfrukt.

Ofte er frukt som f.eks. plommer meget gjzret og da vil den b l i -

ber~set,~ slik at man kan fange den rned bare hendene.Arten liker

ogsd saft fra trzr og blomster.

En del av sommerkullet omkommer pd sensommeren, men noen trekker

sydpd for d overvintre. De individer sorn(pr@ver d overvintre her

oppe i nord, har en liten sjanse. Forklaringen pd, at sommer-

kullet av atalanta Og andre immigranter ikke kan gi et leve-

dyktig, overvintrende fordrskull som lenger sydpb, ligger ikke

i vintertemperaturen alene. Russeren Pospelov offentliggjorde i

1922 resultatet av en lang rekke anatomiske undersekelser av

slike vandrende arters hunner,hvor det fremgdr, at fordrskullet

klekkes med utviklet eggstokk, mens sommergenerasjonen har helt

underutviklet ovarium. Utsatte man vinterpuppen for lave temp-

eraturer klekkes hunnene med underutviklet eggstokk.

Ut fra disse undersekelsene kom man fram ti1 at hos de sommer-

fuglene som la sine egg i Mellom- og Nord-Europa, ble de klekkede

individene aldri kjannsmodne, og arten kunne ikke sette seg fast.

For de sydlige individene foreligger det sva?rt sparsomt med resul-

tater.

Admiralen foto: Forf. 23

È it en har f8tt vltenskapelig ber6mmelse ved at den ble benyttet

av Minnich, som i sine klassiske forsqik viste at somerfuglenes

luktesans er knyttst t ~ l fotleddet. Hail berorte fotleddene riled en

sukkeroppl0sning og da rullet de ut snabelen eyeblikkelig. Det var

!tun sukker de reagerte pb. Kinln og 4% saltoppl$>sning Eorh1.ndret

reaksjonen.

Det er blitt spekulert mye over om de admiraler man ser i hager

er de s-e individer over lengre tid. I F.nq!.and er det flere

ganger foretatt merkingsforsgk, son viste at bestanden ble for-

nyet daglig. Ellers har man ofte observert ett individ p8 en

plass gjennom flere dager-, m a n i store tre!ck kan man rastsl,: at

individene er p? stadig vandring.

Oversidens rqide b8nd og fl.ekker sees ogsb pb undersiden, men nbr

vingene er saxnensl8tt virker det spraglete mqinsteret pd bak-

vingenes undersidessom kamuflasje. Her kan man inn mot roten,

omtrent mist pZ vingen, se tre sorte figurer som p8 hqlyresside

likner tallet 980. Derfor kan man plassere arten i den morsomme

gruppen av tall og bokstav-sommerfugler.

Ved unders6kelse av mine egne eksemplarer har jeg funnet ut at

cirka 5% av individene har en hvit prikk i det r0de bdndet pd

forvingen. F0r i tiden trodde man at slike individer var hunner.

I virkeligheten er det knapt 50% av hunnene som har en slik prikk,

og det har vist seg at den ogsd finnes svsrt sjeldent hos hanner.

Forskje,llenemellom kjqlnneneeer at hunnen gjennomsnittlig er litt

sterre enn hannen.

I beskrivelsen av tistelsommerfuglen ble det nevnt variasjoner

innen arten. Slike variasjoner finner man ogs8 hos admiralen, men

i store trekk er sterre avvik sjeldne. Variasjonene kan for eksem-

pel bestd i:

1. Noen kan ha fiolett best0vning i de hvite plettene pd for-

vingeoversiden.

2. Noen mangler de sorte prikkene i det r0de balvinges0mbdndet.

3. Forvingebdndet kan ofte vere gjennombrutt.

Disse forskjellene kan muligens skyldes temperaturpdvirkning.

Admiralene som invaderer Norden legger eggene sine pd nesler i

juni/juli. Da flyr de fra plante ti1 plante og legger ett og ett

egg pH oversiden av bladene. Larven som klekkes spinner et spinn

rundt seg, som den lever inne i. Larvetiden er 3 uker, hvoretter

den forpupper seg. Puppen henger seg opp etter bakkroppsspissen

pH bladstilker, hvor den henger i 2-3 uker. Det voksne individ

kommer ut i slutten av august.

Admiralen er ikke funnet sd langt nord som tistelsommerfuglem,

men finnes spredt i Norge. Ellers finner man den i Sverige og

Finnland. Lenger serover er den noksd vanlig. Den er funnet bdde

i Nord-Amerika, Lilleasia, Palestina og det meste av Europa. Pb

Kanari-Oyene flyr en meget nar slektning, Vanessa indica Hbst.,

som er utbredt over Syd- og @st-Asia og som kun adskiller seg fra

atalanta ved at den har bredere og mer uregelmessig formete

forvingebdnd. Denne arten er funnet bare en gang i Norge.

Litteratur: Nordens Dagsommerfugler i Farver. ( T . W . Langer).

Hagens sommerfugler ( T . W . Langer).

Skandinaviens sommerfugler ( T . W . Langer) 8

Europas sommerfugler (L.G. Higgins og N.D. Riley).

I + - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - I

InsektnBler t I

I I i Formalin

I I I Dramsglass

PetriskBler i

i I I I I

I I w e d a h / & Far9eho1)deI PT i n s e n s g t. 1 9 I 1 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

I r

er ii fii k j ~ p t hos

ILL,

i t : Ja, h e r e r den i g j e n knkur ransen . VHre l e s e r e h a r t

+, i g j e n s j a n s e n t i1 5 d e l t a i en u h e y t i d e l i g p r e v i n g av s i n e a r t s -

$ kunnskaper . Du h a r i g j e n s t o r e m u l i g h e t e r ti1 5 v i n n e en i n s e k t - a

$ bok. Skynd deg H sende i n n r i k t i g l a s n i n g - V i rnH h a s v a r e t i nnen : :

$ 1. mars 1981. % $ FORSLAGET SENDES T I L 3 a INSEKT NYTT $ t

: SKJETNEMARKVEIEN 11 D

7081 SJETNHAUGAN : t a t

V i n n e r av k o n k u r r a n s e n i I n s e k t N y t t n r . 1-00 t 4 t 4 b l e Erna D ianne Berge TL.50 7035 N o h o l t Stud.by. Hun v i l f H t i l - 4 4 s e n d t e t eksemplar av " B i l l e n e i f a r v e r " , en f e l t h z n d b o k med 4 4 400 b i l l e r i f a r g e r . R i k t i g l e s n i n g : KiemDetreveps. ( ~ r o c e r u s

% t t

4 g i g a s ) V i g r a t u l e r e r . . 4 Z a 4 $27

NORSK ENTOMOLOGISK FORENING AVDELING TRBNDELAG

Styret i Trandelagsgruppa har i 1979 bestStt av Dagfinn defceth,

Jan Gulbrzndsen, Per Sveum og Jostein Zngdal.

Det har vzrt avholdt 11 medlemsmoter, derav 6 "arbeldsmater" hvor

nedlemrnene har fstt veiledning og hjelp ti1 2 bestem~iie e&et

nateriale. Progra~i~~et pS matenc har ellers best5tt i foredrag og

kortere innlegg med varierende innhold, b1.a. praktiske tips om

innsamlings- og prepareringsteknikk, registrering av data og

biologisk kartlegging. I en del foredrag har enkelte insektgrupper v w t behandlet spesielt: Maur, vannbiller, trips og biller ved

vannbredder. Haydepunktet bSde n5r det gjelder fordrag og opprnate

ble n5dd 14. desember da det ble arracgert et juleaate med Per

Bafslund som kssar.

Det har vzrt arrangert to ekskursjoner ti1 Byneset ved Trondheim,

13. og 27. juni. OgsH i Sr mgtte en planlagt tur ti1 Lierne

avlyses p.g.a. dhrlig vzr. Det synes ellers 5 vzre vanskelig

arrangere ekskursjoner p.5 forsonmeren, som er den beste tiden fra

et entomologisk synspunkt. hsaken er f~rst og fremst at de aktu-

elle ekskursjonsledere p.5 denne tiden er oppta~t med feltkurs og

eget feltarbeid.

Trandelagsgruppa har inng5tt en avtale med Leif Lyneborg i

Danmark om distribusjon av en reklamebrosjyre for Scandinavian

Science Press Ltd.. For denne innsatsen har vi fstt l~fte om et

gratis abonnement p& serien "Fauna Entomolo&ica Scandinavica",

noe som blir et utmerket tilskudd ti1 gruppas bibliotek.

Aktiviteten i 1979 mH sies B ha vzrt god, selv om oppslutningen om arrangementene har vzrt noe variabel. Vi vil i 1980 forsake B kartlegge medlemmenes interesser og synspunkter p2 driften av Trandela~sgruppa, slik at vi kan gi et tilbud som kan styrke den

entomologiske aktivitet i Tr~ndelag.

Trondheim, 15. februar 1980

+@+ Dafinn Refseth

NORSK ENTOMOLOG I SK FOREN I IJG A V D E L I NG DRAMMEN

Begynnelsen t i1 Norsk Entomologisk F o r e n i n g Drammen h a r l i g g e t

i l u f t e n noen &r men f e r s t f r a h e s t e n 79, naermere bes temt 1 6 aug.,

kom en d e l entomologsk l n t e r e s s e r t e snmmen og Drsmmens avd. s P dagens

l y s .

F s r s t e mete b l e h o l d t 7/11-79 og h e r v a r a l l e p o t e n s i e l l e medlemmer

1 d i s t r i k t e t som v i v i s t e om i n v i t e r t , og d e t m a t t e 1 3 s t k . Pro-

grammet v a r k o r t f o r t a l t , l y s b i l d e r , g jennomggelse a v den l i t r a t u r

som f i n n e s 1 hande len 1 dag, den a n t i k v a r i s k e l i t r a t u r som v i h a r

ti1 r & d i g h e t , og t i l s l u t t f r e m t i d s p l a n e n e .

F e r s t e o f f i s i e l l e Hpne mate b l e h o l d t i Drammen F o l k e b i b l o t e k 12/12

som e t s l a g s ve rv ingsme te . Fremmete b l e i k k e h e l t som v e n t e t men

noen nye medlemmer b l e d o t . Deseuten h a r v i f 6 t t god omtnle I begge

Lkmmmene a v i e e n e med en h a l v s i d e I h v e r a v l e . Med leme ta l l e t e r

pr. i d a g 18. P l a n a n e f o r B r e t e r i k k e e n d e l i g bes t emt men f e l l e s e k s k u r s j o n e r

v i l d e t b l i en d e l av . F o r markere o s s i den fo ren ingsv r lmmel

som e r , v i l v i f o r s a k e 06s med en u t s t i l l l n g som Drammen komune

a r r a n g e r e r med g j e v n e mellomrom.

S t y r e t b e s t a r a?r formann Devegg Ruud, Tominebo rgvn . 52, 3 0 0 0 Drammen m a t e r i a l f o r v a l t e r t l f . 0 3 8 3 3 6 4 3 - j . 0 3 8 3 2 1 0 7 k a s s e r e r L a r s Ove Hansen, S p a r a v o l l e n 2 3 , 3 0 0 0 Drammen

- - -

v i s e f ormnnn -- s e k r e t e r Yngvar Berg , S p a r a v o l l e n 27, 3000 Drammen

t l f . 037820

I 7034 TRONDHEIM-NTH 1 ----------

B I NOKULARLUPE T I L UTLAN BLANDT FOREN I NGENS MEDLEMMER :

F o r e n i n g e n s b i n o k u l a r l u p e er n d f r i ti1 u t l d n b l a n t

medlemmene . De som er i n t e r e s s e r t k a n f y l l e u t o g s e n d e i n n s l i p p e n

n e d e n f o r - A v g j ~ r e l s e om hvem som s k a l l d n e l u p e n f a t t e s a v s t y r e t .

L d n e t i d e n er t e n k t i n n t i l e t h a l v t d r . U t l d n e t er g r a t i s .

N s r l u p e n i g j e n er l e d i g , v i l d e t t e b l i k u n g j o r t .

J e g m n s k e r d l d n e f o r e n i n g e n s b i n o k u l a r i u p e :

Navn:

A d r e s s e : -

K o r t b e g r u n n e l s e :

J e g a r b e i d e r med f m l g e n d e g r u p p e ( r ) :

B n s k e om l d n e t i d :

S l i p p e n s e n d e s T r o n d H o f s v a n g , p o s t b o k s 70, 1432 As-NLH i n n e n

1 5 . j a n u a r 1 9 8 1 -

AKTIVITETER I ENTOMOLOGISK KLUBB I BERGEN E n t o m o l o g i s k k l u b b i B e r g e n h a r h a t t f a l g e n d e m a t e r :

1 3 . Mars : L e k t o r T o r e R. N i e l s e n , S a n d n e s - I 1 L y s b i l d e k H s e r i o v e r

b l o m s t e r f l u e r ( Fam. S y r p h i d a e ) o g n o r s k b l o m s t e r f l u e f a u n a " .

K H s e r i e t g a e n i n n f a r i n g i g r u p p e n s a n a t o m i o g s y s t e m a t i k k , o g n y e

o p p l y s n i n g om u t b r e d e l s e 0 9 a k o l o g i . H e l e t i d e n b l e k H s e r i e t

i l l u s t r e r t med v a k r e l y s b i l d e r .

21. A p r i l : Dr. h a b i l E r n s t J. F i t t k a u , Z o o l o g i s c h e s S t a a t s a m m l u n g , Nunchen - " E n t o m o l o g y o f t h e Amason r e g i o n " . F o r e d r a g e t g a en g r u n d i g

i n n f a r i n g i m k b l o g i , j o r d b u n n s f o r h o l d o g v a n n s y s t e m e r i Amasonas-

b e k k e n e t . D e t r i k e s t e o g m e s t v a r i e r t e d y r e l i v e t f i n n e s n o r d o g s y d

f o r d e t s e n t r a l e h o v e d l m p e t s a i n t l e n g s t i v e s t m o t A n d e s f j e l l e n e .

L o k a l t e r f o r h o l d e n e v e k s l e n d e med s p e s i e l l e s s r t r e k k n o e n s t e d e r

- som m a n g e 1 pH m a l a r i a - m o t r i k e l i g i a n d r e o m r H d e r .

F o r e d r a g e t v a r l e d s a g e t a v g o d e l y s b i l d e r .

3 0

obs obs obs obs obs FOTOKONKURRANSE

Norlsk entomologisk forening utlyser herved ti1

stor fotokonkurranse, Motivet er naturlig nok insekter. Vi er

interressert i fotografiske blinkskudd fra alle grupper av insekter,

men det er kun fargelysbilder som er aktuelle. Et par av bildene tenkes trykt som prospektkort i PR-myemed for foreningen. Disse

bildene vil bli honorert etter vanlige satser. Dessuten vanker

fine premier ti1 de beste. Redaksjonen kopierer bildene over ti1 svart-

hvitt, og vil presentere bildene etterhvert i bladet, eventuelt i

forbindelse med artikler i bladet. Ndr du sender bilder g j m du pd fmlgende mdte:

Bruk bare glasslmse rammer eller ta bildet ut av rammen. Legg 6et

ned i en liten plastlomme (passepartout), og stiv godt av med

papp rundt. Merk hvert enkelt bilde med tydelig navn og adresse,

s*c? deretter bildene rekommandert til:

INSEKT NYTT

SKJETNEMARKVEIEN 11 D

7081 SJETNHAUGAN Vi garanterer en profesjonell og ytterst for-

siktig behandling av alle innsendte bilder.

Entomologica Scandinavica er et kjempetilbud for

alle som driver rned entomologi. Tidsskriftet er et felles tids - skrift for de nordiske entomolbgforeningene, og er understottet

av NAVF og det svenske forskningsrddet . Entomologica Scandinavica kommer ut fire ganger i Bret, og i 1980 vil hvert nummer ha 120

sider. Et sd stort tidsskrift vil kunne falle noe dyrt d abbonere

pd for enkelte, derfor gdr nd bladet ut rned et nytt abbonements - tilbud: DU KAN NA ABBONERE Pa DIN EGEN SPESIALGRUPPE!

Fra 1. januar 1980 har bladet innfcart falgende alternative

mdter & abbonere p& bladet pd:

1. For individuelle medlemmer.

A. Helt abbonement.

B. Abbonement pd et eller flere av falgende felt:

1. Generell systematikk og phylogenetikk.

2. Coleoptera.

3. Lepidoptera.

4. Hymenoptera.

5. Hemiptera.

6. Diptera.

7. Ordener som blir assosiert rned vann, hvor gruppe

1.- 5 er utelukket. Disse er Ephemeroptera, Mecoptera

Neuroptera, Odonata, Plecoptera and Psocoptera.

8. Jordlevende grupper som Chilopoda, Diplopoda, Diplura,

Pauropoda, Symphyla og Thysanura.

9. Araneida og Acari.

10. Andre ordener enn 1 - 9. 2. Standard bestillinger for bibliotek og institusjoner.

Delbestillingene som er nevnt under B 1 (over) vil bli produ - sert som kopier, Dg vil bli distribuert samtidig rned at tids - skriftet kommer ut.

Prisen ved delbestillinger i tidsskriftet vil bli 0,50 Sv.kr.

pr. trykte side, og man starter rned d betale et begynnerabbonement

pH 50,- Sv. kr. Dette inkluderer porto eventuelt rned fly. Mot

slutten av abbonementsperioden (etter 2 ha mottatt omkring loo

sider) vil abbonenten bli spurt om ny betaling-4,75 Sv.kr.

Hver kopisending vil fd vedlagt en enkel oversikt over abbonentens

konto.

Dersom du onsker helt eller delvis abbonement p& Entomologica

Scandinavica, skriv ti1:Lennart Serderholm

P.O. Box 24, 5-240 17 S. Sandby.

Fra SOCIETAS EUROPAEA LEPIDOPTEROLOGICA9s kongress Av C,F, L ~ ~ H R

SEL stdr som man vil vite for Societas Europaea Lepidoptero-

logica, og er et forbund, en forening av europeiske sommerfugl-

samlere, en organisasjon som gdr over alle grenser her i Europa,

tvers gjennom jernteppet. Hvis noen av medlemmene ikke har ako-,

nomisk utkomme ti1 d mate pd vdre kongresser, og det kan vare

mange grunner ti1 det, sd kan de bli hjulpet av SEL kollektivt.

Pd denne mdten er SEL et FN i praksis.

Desverre var det ingen fra Sovjet-Russland, og s v ~ r t fd fra

astblokken pd kongressen i Karlsruhe, hva nd det enn kan komme

av. Polens, Ungarns og Balkans representanter manglet i hvertfall

ikke. Samtlige nordiske land bortsett fra island, hadde sine

lepidopterologer ti1 stede. I alt var det over 200 ti1 stede,.en

ganske kraftig akning fra 1976, hvor det var 21 ti1 stede pd

dpningsmatet i Bonn. Dagsorden for matet var:"Europas Schmetter-

linge sind bedrohtU(Europas sommerfugler er truet), og utstillingen

pd matestedet,"Landessammlung fur Naturkunde" i Karlsruhe illu-

strerte godt denne intensjonen.

Det ble holdt en rekke vektige foredrag under matet, og del-

takerne fikk pd forhdnd et kort utdrag av innholdet i de for-

skjellige foredrag. Blandt foredragsholderne var flere av vdre

nordiske venner sdsom Haegh-Guldberg, Mikkola, Svensson og Schmidt-

Nielsen.

Dersom man tar utgangspunkt i nsringspyramiden, stdr insekt - ene langt nede pd denne og utgjar naringsgrunnlaget for en he1 .

rekke andre dyr. Det kan altsd fd svart alvorlige falger for ako - systemet dersom insekter utryddes. Mennesket har ved sin utstrakte

bruk av all slags miljagifter ofte skapt sterk forstyrrelse av

akosystemet, noe man tydelig kan observere hos insektfaunaen. Det

er pdfallende hvor mange av de kjente insektene som er blitt borte.

Kongressen fattet en resolusjon, som her gjengis : RESOLUTION ZUM SCHUTZ VON SCHMETTERLINGEN UND IHRER LEBENSRXUME

l'. alle nur moglichen Schritte von allen lokalen, nationalen

und internationalen Behorden unternommen werden, um sicher - zustellen, dass Nationalparks und Naturreservate errichtet

und richtig verwaltet werden, um jene Lebensraume zu er - halten, die von der Zerstorung bedroht sindt,

2. Anstrengungen unternommen werden, die ~ffentlichkeit, Land - wirtschaft und Industrie uber ihre Verantwortung fur die

Sorgc urn die naturliche Umwelt aufzuklaren,

3. Rcgicrungen die moglichen Auswirkungen beachten sollten,

die politische Entscheidungen auf die naturliche Umwelt

haben konnen,

4. note Listen, die bedrohte Lepidopterenarten im einzelnen behandeln, von allen Lzndern zusammengestellt werden,

5. Untersuchungen iiber die Ursachen des ~cckganges der

Schmetterlinge umgehend durchgefuhrt werden,

6. alle Lepidopterologen, gleichgiiltig ob als Amateur oder

hauptberuflich tatig, als verantwortungsbewusste Natur - kundige sich auch beim Sammeln verantwortungsbewusst

verhalten und nur die kleinste Anzahl von ~elegstccken

mitnehmen, die fur wissenschaftliche Zwecke notwendig

ist. Sie sollen dabei stets strikt die Vorschriften

beachten, die fur das Sammeln massgebend sind,

7. Der Handel mit der Schmetterlingen sol1 eingeschrangt ~ n d

der mit Arten der, Roten Liste verbotet werden.

Nordens deltakere p i kongressen: Fra V. IngVar SVenSSOn (Sverige), Prebe Holst og Ove Hsegh-Guldberg (Danmark), C.F. Luhr (Norge), Ebbe Schrt~idt-Nielsen (Danmark) og ~ a u r i Mikkola (Finland)

35

Bildet viser en mattevevers kunstverk i toppen av ei gran en

doggvit sommermorgen.

Familien Linyphiidae - mattevevere er smi edderkopper som spinner en horisontal eller kuppelformet matte i vegetasjonen, ofte oppe i tratr. Fra

matta strekker det seg et mer glissent nett opp mot et hrayere punkt. Ofte

fins det ogsi et tynt nett under matta. Fangsten av bytte foregir oftest slik:

Et byttedyr kommer flygende, treffer de ovre tradene og faller ned pa det

matteformete nettet under. Si snart edderkoppen, som sitter under nettet, merker

vibrasjonene, farer den £ram ti1 byttet og dreper det med cheliserene.

Deretter biter den hull i matta og forerer byttet. Tekst og foto: Tor Alvheim

I would l i k e t o p a r t i c i p a t e i n an i n t e r n a t i o n a l

i n s e c t exchrnqo p rogram and I Would l i k e t o ask i f you , o r anybody

t h a t you know will c o l l e c t i n s e c t s p e c i e s o f y o u r a r e a f o r me and

a c c e p t monota ry payment o r Amer ican i n s e c t s p e c i e s i n exchanqe.

I f so , t h o n p l e a s e r e s p o n d i n E n g l i s h t o t h e f o l l o w i n g addresses:

M r . J e f f e r y A b b o t t o r , M r . J e f f e r y A b b o t t

926 N o r t h w e s t S t r e e t Depar tment o f Entomology

C a r r o l l , Iowa 51401 S c i e n c e 2 B ldg . , Room 421

U.S.A. Iowa S t a t e U n i v e r s i t y

Ames , Iowa 50011 U.S.A.

I w i l l pay back t h e p o s t a g e , i f you d e s i r e . I f n o t ,

p l e a s e r e s p o n d , anyway.

I am i n t e r e s t e d i n a l l i n s e c t o r d e r s o r speciments. B u t I am e s p e c i -

a l l y i n t e r e s t e d i n t h e C o l e o p t e r a o r d e r . Can you h e l p me? I need \

o n l y i n s e c t s p e c i m e n t s f r o m Norway and I w i l l t r a d e f o r them w i t h

M i d w e s t o r U.S. speciments.

I am a s e r i o u s i n s e c t c o l l e c t o r and I w i l l t r u e l y a p p r e c i a t e your

h e l p !

S i n c e r e l y , ' J e f f e r y J. Abbo t t .

8

OPPROP ti1 l e p i d o p t e r o l o g e n

Under tegnede e r i n t e r e s s e r t i o p p l y s n i n g e r om u p u b l i s e r e t e

f u n n av N o c t u o i d e a f r a h e l e l a n d e t , A l t av in te resse .Funnene

b a r a n g i s med fmlgende d a t a : d a t o , f i n n e s t e d ,hvem som h a r f u n -

n e t og b e s t e m t a r ten ,og a r t s - a n t a l l om d e t e r m u l i g .

0nskes k j m p t :

" Svenska f j e r i l a r " ( ~ o r d s t r m m , Wahlgren, T 'u l lg ren) 1941.

" De danske m a a l e r e " ( H o f f m e y e r ) 1966.

KJETIL ERIKSTAO

TAMBURBAKKEN 7

1440 DR0BAK.

VI TRENGER MER STOFF !

INSEKTNYTT FORSBKER A DEKKE E T V I D T SPEKTER INNEN ENTO-

MOLOGIEN, OG T I L DETTE TRENGER V I HJELP,

FOR A GJBRE BLADET SA A L L S I D I G OG LESEVERDIG SOM M U L I G V I L

V I OPPFORDRE ALLINSEKTINTERRESSERTE T I L A B I D R A MED STOFF.

BLANDT ANNET TRENGER VI MERE STOFF OM DE FORSKJELLIGE INSEKT-

GRUPPENE, DET ER VART MAL A GJBRE A L L E INSEKTGRUPPER T I L NOE

MER ENN E T VANSKELIG NAVN I NORSKE ENTOMOLOGERS BEVISSTHET

SA DERE SOM HAR SPESI E L L E FAVOR I T T E R I NNEN I NSEKTVERDENEN ;

SETT DERE NED OG SKRIV EN ARTIKKEL,

OPPFORDRINGEN GJELDER OGSA ALLE DERE SOM DRIVER MED KART-

LEGGING OG PROBLEMSTILLINGER KNYTTET T I L FLERE INSEKTGRUPPER,

SKRIV I DAG OG SEND DITT BIDRAG TIL

I NSEKTNYTT SKJETNEMARKVEI EN 11 D

kontorvare. utst illing

).(lontorSenk!r.e! FINN RADMANF

Fjordgt. 46/48

HAR DU HUSKET MEDLEMSKONTIGEIJTEN ?

~1IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIr( + PLASTESKER OG SMAGLASS Z

Z TIL INSEKTSAMLINGER

% + Z +

FAS KJQPT HOS : +

Z + + Z :

Trykksaker Pppiwarer Kontorrekvisha

Rich. P. Svarstad

BLI MEDLEM I NEF ABBONER PA INSEKT NYTT

D E R S O M DU BLlR M F D L E M I NEF FAR D U

INSEKT N Y T T O G FAGTIDSSKRIFTET F A U N A

N O R V E G I C A SER.B. FIRE G A N G E R I ARET.

Jeg onsker a b l l med lem I NEF k r . 5 0

J-g onsker b a r e a a b b a n e r e p a lnsek t N y t t 11 k r . 2 0

N a v n ................ A d r ................................ N E F P O S T B O K S 4 6 . 1 4 3 2 A S - N L H

P O S T G I R O N R . 5 4 4 0 9 2 0 KLlPP --

KLlPP ----- -- ----

STEREOMIKROSKOP

SWIFT M88BH

PAFALLENDE OG GJENNOMFALLENDE LYS