redd barna magasinet 5/2012

På flukt fra krigen i Syria

HviS jeg ble PreSident:

barn fra Hele verden forteller

SoSiale kanaler:

trenger råd fra mor og far

rawan får bli:

– jeg er kjemPeglad!

Redd Barna magasinet 5/2012

B l i fa d d e R på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e R R e d d B a R n a . n o

Fot

o: l

uc

a k

lev

e-r

uu

d

aSmaa (4):

Overgrepene mot syriske flyktningbarn savner sidestykke, nå er de på flukt.

Sent ute med

julegavene?

Se SiSte

Side!

2 redd barna magasinet

Lillian er 14 år og bor på Gaza. Hun får ikke sove og ønsker å gå på skolen igjen. Mahmoud er syv og gammel, og så kameraten bli skutt av snikskyttere i hjembyen Homs i Syria.

All krig er en krig mot barn, skrev Redd Bar-nas grunnlegger Eglantyne Jebb etter å ha besøkt mange land og sett krigens grusomhe-ter i Europa under første verdenskrig. Barn bærer aldri skyld for krig, men rammes har-dest og må bære med seg opplevelsene sine resten av livet. Det er grunnleggende urett-ferdig.

Når bilder av krig og overgrep mot barn flim-rer over tv-skjermen i nyhetssendinger, blir de fleste av oss opprørte og ønsker handling. Det er bra. Vi trenger en internasjonal opi-nion som støtter opp om og krever at barns rettigheter blir realisert. Rettigheter for alle barn alltid. Uavhengig av medieoppmerk-somhet og politikk. I krig og konflikt ser vi ofte at samfunnet bry-ter sammen. Vanlige rammer som gir barn daglig trygghet blir svake eller forsvinner. Når det skjer blir det farligere å være barn. Barna blir mer utsatt for seksuelle overgrep, bortføring og vold. Krig og konflikt medfører ikke bare at barn blir drept. Mange blir såret, mange mister foreldrene og søsknene sine og mange må flykte fra hjemmene sine. Bar-na sliter lenge etterpå med symptomer som mareritt, irritabilitet, sengevæting, redsel for mørket og søvnmangel.

Å krige mot barn

Barn bærer aldri skyld for krig, men rammes hardest og må bære med seg opplevelsene sine resten av livet.Tove Romsaas wang gener alsekretær redd barna

Men det finnes måter å gi barn håp for fremtiden. For eksempel ved at de får gå på skole. Skolen normaliserer hverdagen for barn, gir rom for lek og forebygger trau-mer. Utdanning kan skape samhold og sta-bilisere samfunn, bidra til vekst, stabilitet og fred.

Barn og unges deltagelse i fredsbyggende prosesser kan også bidra til varig fred. De har andre erfaringer og et annet perspek-tiv enn voksne. Det er viktig at barn får ut-trykt sine visjoner for fred, får opplæring i fredsbygging og mulighet til å ta initiativ for fred i sitt dagligliv. Barna kan påvirke voksne og lokale og nasjonale myndigheter. Redd Barnas mål er at alle land skal invol-vere unge i fredsbyggende prosesser.

EU har bestemt seg for å gi pengene de mottar når de vinner fredsprisen til pro-sjekter for barn som er rammet av krig og konflikt. Prisen EU mottar skal «investe-res» i de barna som er offer for voldelig konflikt, skriver de i pressemeldingen sin. Det synes vi er en klok investering.

Fordi Eglantyne Jebb ble så opprørt over barns lidelser i krig, skrev hun ned noen regler hun mente burde gjelde for alle barn over alt. Hun skrev den første erklæringen om barns rettigheter i 1923 og regnes som Barnekonvensjonens mor. Rettighetene som er nedfelt i denne konvensjonen gjel-der barn i Syria, på Gaza eller i Israel, i So-malia og i Kongo. Over alt.

Ledere i mange land tar dårlige og farlige valg på vegne av sin egen befolkning. Vi kan ikke akseptere at de kaster barns rettighe-ter på sitt politiske bål. Derfor sier vi høyt og tydelig at barns rettigheter ikke skal brytes. Det skal ikke kriges mot barn.

redd barna

mener

I 2011 hadde Redd Barna 625 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

n 87,9 prosent går til Redd Barnas arbeid for barnn 12,1 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

Slik bruker redd barna Sine inntekter

ForSidebildet: asmaa (4) er syrisk flyktning i libanon. les mer om familien hennes og situasjonen for flyktningene inne i magasinet.

redd barna magasinet 3

▲ FRYKT: en liten jente gråter av frykt etter bombeangrep i Gaza. ▼ TRaumeR: de to guttene midt i bildet, nassar og Mahmoud, har begge sett barn bli skutt i borgerkrigen i Syria. de får hjelp med å bearbeide traumer på redd barnas sikre lekeområde i nabolandet libanon.

FOTO

: Lu

cA

KLe

ve-

Ru

uD

FOTO

: AH

meD

Dee

B/D

emO

TIx


Redd Barna vet av erfaring at kriger og kon-flikter alltid rammer barna hardest.

– Barn i Gaza lider fremdeles av traumer etter krigen for fire år siden. Barn sliter med symptomer som mareritt, irritabilitet, sen-gevæting, mørkeredsel og søvnmangel. Nå frykter vi hvordan barna vil reagere på den kritiske situasjonen, sier Nora Ingdal, seni-orrådgiver i Redd Barna som selv har arbei-det i Gaza i flere år.

Innbyggerne i Gaza har ikke noen bom-berom å gå til og må gjemme seg i kjellere med madrasser foran vinduene. 1,6 millioner palestinerne, blant dem 800 000 barn, kan ikke rømme noe sted på grunn av den israel-ske blokaden. De er trengt sammen på bare 365 kvadratkilometer, et område tilsvarende størrelsen på Mjøsa. Innbyggerne kan kun forlate Gaza gjennom to tungt bevæpnede kontrollposter. For å reise ut må de ha et spe-sielt løyve, som svært få får tak i.

Redd Barna er svært bekymret for at konflikten mellom Gaza og Israel, og krever full og varig stopp i voldsutøvelsen. Barn på begge sider betaler en høy pris for volden.

Fanget i kryssilden

Gaza/Israel-konflIkten:

TEKST: raGnHIlD sofIe rYGG

foTo: aHmeD Deeb/DemotIx

paralySErT: en liten jente sitter paralysert i ruinene etter at familiens hus ble bombet i stykker. mange barn er traumatisert etter voldshandlingene.


Mangler utstyrEn Redd Barna-rapport fra i juni i år viser at sykehusene mangler essensielt utstyr som røntgenmaskiner, laboratorieutstyr, batte-rier og reservedeler fordi mye medisinsk ut-styr ikke slipper gjennom blokaden.

Sykehusene har i hvert fall ikke ekstra ka-pasitet til å ta i mot skadede og sårede fra en ny krig, sier Ingdal.

Under militæroperasjonen i 2008-2009 ble blant annet 40 helseklinikker, 12 sykehus og 24 skoler ødelagt. Til sammen 325 000 mennesker mistet hjemmene sine. På grunn av blokaden i etterkant har infrastruktur og hjem vært svært vanskelige å bygge opp igjen.

54 prosent av palestinerne i Gaza – hvorav 428 500 barn – lider av matmangel. Mer enn en tredel (38 prosent) av barna lever i fat-tigdom og over 30 prosent av de voksne er arbeidsledige.

Står klar med nødhjelpRedd Barna er på plass inne i Gaza og er klar til å dele ut nødhjelp.

– Våre mellom 30 og 40 ansatte vil dele ut pakker med mat, vann og huslymateriale til familier så snart det er trygt. Vi står klare til å dele ut medisiner og utstyr til sykehusene. Vi skal sette opp trygge lekeområder for barna med ansatte som er spesielt trenet til jobbe med traumatiserte barn, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

Hun sier at den eskalerende volden på top-pen av en allerede sårbar situasjon er ekstremt farlig for barna. De er medtatt etter grusom-hetene de har opplevd, og mange har behov å bearbeide traumene fra grusomhetene de har opplevd.

– Frykten blant voksne i er ufattelig stor. Man kan lett forestille seg hvordan det er å være et lite barn midt i bomberegnet, sier Wang.

«Jeg heter Lillian Al-Zebda. Jeg er 14 år gammel og går i niende klasse på skolen. Jeg bor i Al-Nasser som ligger nær Gaza by. En vanlig dag er som dette: jeg går på skolen, gjør hjemmelekser, ser på TV og spiller spill. Men når det er krig, har jeg ikke noe annet å gjøre enn å være redd og følge med på nyhetene.

14. november, mens jeg leste lekser og forberedte meg til neste skoledag, hørte jeg det første israelske angrepet som drepte Hamas-lederen Ahmed Al-Ja’bary. Jeg skrek høyt og ble sint på grunn av det inhumane angrepet.

Vi bor i åttende etasje og jeg kan se de og høre fleste eksplosjonene. Når dette pågår, klarer jeg hverken å spise eller sove. Jeg hopper ned fra sofaen hver gang jeg hører flyene – jeg orker det nesten ikke.

Familien min og jeg blir triste når vi ser på nyhetene, som alle andre mennesker. Det er ikke normalt å se brente kropper av barn. Vi er triste og ulykkelige over hva som skjer på Gaza.

Situasjonen er farlig og alle kan bli ut-satt for angrep. Alle er nervøse og redde.

Familien min sier at jeg er ute av meg og forvirret. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg er aldri til sengs før midnatt. De prøver å få meg til å tenke på andre ting, men jeg klarer ikke fordi jeg er så redd.

Jeg vil så gjerne leve i fred og fort-sette studiene mine og gjøre noe bra for samfunnet. Jeg savner veldig skolen, og vil tilbake så fort som mulig. Jeg skulle ønske at begge sider kunne stoppe bombingene. Jeg ønsker å leve i et fritt Palestina.»

rEdd Barna i Gazan Under de åtte dagene med åpen konflikt i

november, forberedte redd barnas ansatte i Gaza seg på å arbeide med nødhjelp så snart det var mulig å bevege seg utendørs. Det er vanskelig å skaffe forsyninger, selv på livsviktige varer, på grunn av blokaden fra israelsk side.

n etter at våpenhvilen trådte i kraft har redd barna delt ut pakker med mat til sårbare familier.

n førstehjelpspakker er satt sammen av tilgjengelig materiell og delt ut.

n for tidlig fødte barn har spesielle behov, og redd barna arbeider for å samle sammen utstyr til 300 babyer.

n redd barna arbeider for å finne leverandører til familier som har fått knust glassrutene i husene sine, og som kan levere duker av plast som kan brukes for å reparere skadede hjem.

lillian (14) Forteller

Til STEdE: redd barna deler ut forsyninger til den hardt rammede sivilbefolkningen i Gaza. redd barna har 35 lokalt ansatte i Gaza. foto: redd barna


Bakmennene for menneskehandel spekule-rer i å sende barn og unge til Norge. Dette skjer både fordi det er lønnsomt, og fordi det er små sjanser for å bli oppdaget. Dess-uten er straffenivået lavt hvis man blir tatt. Mange ofre for menneskehandel i Norge blir aldri funnet og får ikke den hjelpen de har behov for og krav på.

Redd Barna har gjennomført en elektro-nisk spørreundersøkelse blant barnever-nansatte, i tillegg til å utføre et stort antall intervjuer med folk som jobber med eller har erfaring fra arbeidet med barn utsatt for menneskehandel. Til sammen har 130 personer deltatt i undersøkelsen.

– De har vært helt ærlige i sin frustrasjon over mangel på prioritering, kompetanse, tid og hvordan de skal gripe inn i slike sa-ker. Spesielt fordi menneskehandel per de-finisjon handler om utenlandske barn, sier Janne Raanes, leder av Redd Barnas norges-program.

Kan ikke lukke øynene– Norge har et ansvar for disse barna. Vi kan ikke lukke øynene for denne grove kri-minaliteten. Om vi løser Norges «problem» ved å sende barna ut av landet, så løser vi ikke barnas problem. Regjeringen legger til

grunn at vi skal bekjempe menneskehandel med alle midler, men det er dessverre langt igjen, sier Raanes.

Redd Barna foreslår at kunnskapen og kompetansen i barnevernet samles. Del-takerne i undersøkelsen har flere forslag til tiltak for å ivareta barna som er ofre for menneskehandel. Tiltakene kan oppsum-meres slik: det er behov for økte ressurser, økt bevissthet og økt kompetanse. Samtidig bør menneskehandel inn som tema i grunn-utdanningen for ansatte i barnevernet.

Usikre tallDet er umulig å gi et sikkert tall på hvor mange som er ofre for menneskehandel. De som organiserer og profitterer på men-

neskehandelen – bakmennene – er naturlig nok interessert i å skjule virksomheten for å unngå straff.

– Hvorfor varsler ikke ofrene selv politi eller hjelpeapparat og forteller om hva de er utsatt for?

– Det kan skyldes frykt for hevn på grunn av trusler rettet mot seg selv eller familien hjemme, eller frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet. Det kan også skyldes at de skammer seg over sin egen livssituasjon el-ler ikke har tillitt til myndighetene. Det er heller ikke alle som forstår at de blir utnyt-tet, og mange er ikke klar over hvilke ret-tigheter de har, sier Raanes.

I en rapport fra 2012 beregner FN-orga-nisasjonen Den internasjonale arbeidsorga-nisasjonen (ILO) at 20,9 millioner mennes-ker verden over er ofre for tvangsarbeid. 5,5 millioner av dem er under 18 år.

Menneskehandel i NorgeOgså i Norge er det vanskelig å kartlegge omfanget av menneskehandel. Koordine-ringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har siden 2007 utarbeidet årlige rapporter om menneskehandel i Norge, ba-sert på frivilling rapportering fra etater og organisasjoner. I 2011 ble det identifisert 274 mulige ofre for menneskehandel i Nor-ge. 65 av disse var mindreårige.

Barn som utsettes for menneskehandel er en sammensatt gruppe og kan omfatte enslige mindreårige asylsøkere med og uten avslag, «papirløse barn», unge som sees på som lovbrytere uten lovlig opphold og barn som er involvert i tigging, gatesalg eller pro-stitusjon.

HandeL med barn ØKer i nOrge

TEKST: ANNE KRISTINE IVAN

Det er lett for bakmenn å utnytte barn i menneskehandel i Norge. Dette viser Redd Barnas ferske rapport «Handel med barn – er det mitt ansvar?».

KriMiNaliTET: – Vi kan ikke lukke øynene for den grove kriminaliteten som er knyttet til menneskehandel, sier Janne Raanes.

EKSEMplEr pÅ BarN SOM Er UTSaTT FOr MENNESKEHaNDEl i NOrGE:JENTE pÅ 15 År som opplyser å være trafikkert fra hjemlandet i Asia til Russland, hvor hun jobbet på en fabrikk i to år. Der ble hun utsatt for vold og sult. Etter at hun rømte og kom til Norge, ble hun trolig utnyt-tet til å jobbe i en butikk i Oslo. Hun ble oppdaget i en politiaksjon og plassert i et tiltak, men reiste eller ble hentet etter tre dager. Saken er anmeldt, men jenta er forsvunnet.

GUTT pÅ 16 År fra Nord Afrika, har reist gjennom Europa i lang tid, og befinner seg nå i Oslo sentrum hvor han oppholder seg uten bolig og omsorgspersoner. Bedriver narkotika- og vinningskriminalitet, ønsker ikke å fortelle om miljøet og personene han er i kontakt med. Får gratis narkotika, men må selge hasj eller stjele for voksne. Rekruttert inn i et kriminelt nettverk lenge før han kom til Norge.

JENTE pÅ 15 År fra Latvia. Har blitt tatt med til Norge for å stjele for bakmenn. Kommer fra fattige kår, med alkoholiserte foreldre. Hun har blitt forespeilet jobbmuligheter i Norge. Blir tvunget av bakmenn til å bedrive butikktyverier i Norge. Har gjentatte ganger blitt tatt av politiet, men blir hver gang sluppet fri og overgitt til bakmenn som utgir seg for å være henne foresatte.

JENTE 13 År av rom-opprinnelse fra Romania. Er i Norge sammen med andre som utgir seg for å ha omsorgsansvaret for jenta. Reiser fra by til by og tigger på gaten. Bor under svært kummerlige forhold. Blir tatt av politiet, men voksne personer oppsøker politistasjonen og fremleg-ger fullmakt på at de har omsorgen. Det viser seg etter hvert at jentas familie er involvert i utnyttingen.


UTNyTTET: Barn som ønsker seg til Europa blir ofte utnyttet

av kriminelle bakmenn. ILLUSTRASJONSFOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA


hvis jeg ble president

Hvem bestemmer hjemme? Lytter de voksne til barn? Og hva ville du gjort hvis du ble president og fikk makt? Redd Barna-magasinet har snakket med barn fra ulike verdenshjørner om hvilken innflytelse de

har på eget liv, og har fått sterke meldinger tilbake.


Emily bor i en leilighet i Beaver Creek, Kentucky. Moren hennes er arbeidsledig, og faren i fengsel. Emily er enebarn. Hvem bestemmer i din familie?– Mamma.Lytter de voksne i landet ditt til barna? – Ja, det gjør de. Lærerne våre bryr seg. De spør ofte: «Er dette bra for deg?» Eller «Vil du forandre på noe?»Hva får du lov til å bestemme selv? – For eksempel at jeg vil gå på besøk til kusinen min som bor i nærheten av oss. Bare mamma vet hvor jeg går, er det greit.Kan du si nei til mor og far? – Nei. Vel, det er kanskje litt fleksibilitet. Men hvis jeg er frekk eller bråker vil jeg få husarrest. Det har aldri skjedd med meg. Men alle barn vet dette.Hvis du ble president, hva ville du bestemt først? – Jeg vil sørge for at alle som trengte arbeid fikk jobb. Som president skal du ta vare på folk. I dag mange mister jobbene sine, for eksempel når de legger ned en kullgruve.

tekst: sophie arnö foto: linda sorsell

Jeg ville sørge for at alle som trengte arbeid fikk jobb. EmiLy (12) fra USa


Ismael bor i den palestinske flyktningleiren Shatila i Libanons hovedstad Beirut sammen med mor, far og to søsken. Familien leier en liten leilighet i et syv-etasjes hus. Han er en av klassens beste elever, og elsker å spille fotball etter skoletid.

Hvem bestemmer i din familie?– Far bestemmer mest. Men mor bestemmer alt med skolen, og alt her hjemme som har med klær og mat og sånt.Lytter de voksne i landet ditt til barna?– Nei, det gjør de ikke, verken de palestinske eller de libanesiske. Kunne jeg forandre noe, var det palestinernes måte å behandle barn på. De ser ikke på barn som viktige.Hva får du lov til å bestemme selv?– Både de uviktige tingene, og noen viktige. Jeg fikk tilbud om å besøke Paris i fjor sammen

med en ungdomsgruppe. Da fikk jeg selv bestemme om jeg skulle være med eller ikke. Jeg valgte å være med, og det var flott! Jeg vil gjerne tilbake dit og studere.Kan du si nei til mor og far? – Jeg liker ikke å si direkte imot dem. Men jeg argumenterer så godt jeg kan hvis jeg er uenige med dem. De synes for eksempel aldri jeg har gjort nok lekser når jeg vil ut og spille fotball…Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?– At Libanon skulle behandle oss som bor her og som har palestinsk bakgrunn på samme måte som alle andre innbyggere. At vi fikk vanlige borgerrettigheter, og frihet til å leve livene våre slik som vi selv vil. Og at ordet «flyktning» ble tatt bort fra identiteten vår. tekst: elin toft

foto: luca kleve-ruud

De voksne i landet vårt lytter ikke til barna.iSmaEL (13) fra Libanon


Jajamul går på skole på dagtid og Koran-kurs hver ettermiddag. Hun bor i et romslig hus sammen med mor, far, bestemor, tante og fire søsken i en av Afghanistans største byer: Mazar-i-Sharif. Far er lærer og mor er husmor.

Hvem bestemmer i din familie?– Det gjør både far og mor. Mor bestemmer alt i huset som gjelder mat, klær og oss barna. Far bestemmer det som er utenfor, som hvilken skole vi skal gå på, hvor vi skal bo og hva vi skal gjøre på fritiden.Lytter de voksne i landet ditt til barna?– De lytter, men ingen ting skjer. For eksempel på skolen min. Hvis vi elever forteller rektor at viften i taket ikke virker eller at stoler er ødelagt, så nikker hun. Men hun gjør ikke noe med det.Hva får du lov til å bestemme selv?– Jeg kan bestemme hvilke klær jeg vil ha, skolemateriell og slike ting. Vil jeg se på TV, kan jeg gjøre det, hvis jeg ikke må hjelpe mor med å passe lillesøster eller vaske opp. Hvis jeg vil besøke en venninne etter skoletid, må jeg først spørre mor om lov. Jeg får som regel ikke lov, fordi jeg må være hjemme og gjøre lekser eller hjelpe til.Kan du si nei til mor og far?– Nei, det kan jeg ikke, ut fra respekt for mine foreldre. Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?– At vi skulle bygge opp igjen landet vårt! Og så ville jeg stoppet all krigingen her i Afghanistan.tekst: elin toft

foto: mats lignell

Jeg kan ikke si nei, ut fra respekt for mine foreldre. JaJamUL (12) fra afgHaniStan


Sumi bor i et to-roms hus i Dhaka, og deler rom med sin mor. Faren og broren bor også sammen med dem. Faren er sjåfør og moren er hjemmeværende. Sumi går i niende klasse, og jobber i tillegg som syer i en «sikker sone for dem under 18 år» på en fabrikk.

Hvem bestemmer i din familie? – Min mor. Lytter de voksne i landet ditt til barna? – Ja, det synes jeg. Min mor lytter til meg når jeg foreslår noe eller tar opp noe med henne. Vi snakket om arbeidsplassen min, hvordan de behandler meg og om jeg var trygg, og moren min var enig med meg at dette er det beste stedet for meg å jobbe.

Hva får du lov å bestemme selv? – Jeg sa til moren min at jeg ville fortsette å studere. Hun spurte hvor lenge, og jeg sa «så lenge som mulig», og moren min var enig. Kan du si nei til mor og far? – Jeg følger deres ønsker. Hvis du ble president, hva ville du bestemt? – Det første jeg ville gjort er å redusere fattigdommen og å a alle barn gå på skolen. Barn jobber så hardt her, men de får allikevel ikke noen muligheter.

tekst: anne brude

foto: camilla erika lerberg

Det første jeg ville gjort er å redusere fattigdommen og la alle barn gå på skolen.SUmi (15) fra bangLadESH


Lim bor i gamlebyen i Seoul sammen med en åtte måneder gammel lillebror som han er veldig glad i, samt foreldre og besteforeldre. Moren arbeider i et statlig foretak og faren i en bedrift.

Hvem bestemmer i din familie? – De voksne bestemmer sammen. Farfar og farmor gjør det meste av husarbeidet. Mamma og pappa jobber. Lytter de voksne i landet ditt til barna? – Ja, særlig på skolen. Vi sier ikke imot læreren på skolen, men vi har en klasserepresentant som vi kan snakke med hvis vi er misfornøyd med noe og som kan ta saker opp med læreren. Noen ganger hører de på oss, andre ganger ikke. Hva får du lov til å bestemme selv? – Nå skal jeg begynne å spille trommer. Da jeg var åtte år, ønsket jeg å spille piano, men nå har jeg ombestemt meg, og da sa mamma og pappa ja. Kan du si nei til mor og far? – Ja. Vi pleier å krangle om når jeg skal gå og legge meg. Når det gjelder andre saker sier de som oftest «du kan gjøre det hvis du vil.» Jeg kan si nei. Sånn er det vennene mine også. Hvis du ble president, hva ville du bestemt først? – Jeg ville skaffet flere steder der mødre kan være med babyer. Når jeg er ute med mamma og lillebror, finnes det ikke steder der hun kan mate ham eller skifte bleier.

tekst: jenny damberg

foto: sara mac key

Jeg ville skaffet flere steder der mødre kan stelle babyer.Lim (11) fra Sør-KorEa


Enrico (9) og Lorenzo (14) bor sammen med mamma, pappa og tre søsken. I tillegg har familien to hunder. Familien har en leilighet med hage i Francavilla i Pescara. Pappa er professor i musikk og mamma er professor i italiensk og historie/litteratur.

Hvem bestemmer i familien deres?Enrico: Mamma bestemmer mest og pappa litt.Lorenzo: Jeg synes foreldrene mine bestemmer mye, men lillebror mest.Lytter de voksne i landet ditt til barna? Enrico: – Ofte så lytter foreldrene til barna. Lorenzo: – Voksne hører for lite på barn, fordi de er vant til å bestemme alt. Hva får du lov til å bestemme selv?Enrico: – Om jeg vil ha noe eller vil noe sted

kan jeg bestemme litt av og til. Og om jeg skal spille data. Lorenzo: – Jeg kan bestemme selv for eksempel hvilke klær jeg skal bruke.Hvis du ble president, hva ville du be-stemt først? Enrico: – Jeg har ofte drømt om det å være pre-sident. Da ville alle fått alt de ville gratis med et kort. Fattige fikk penger. Hvis jeg ble president, ville jeg laget en stor fest for hele Italia. Lorenzo: – Om jeg var president ville jeg ha hjulpet de fattige. Hva sa broren min forresten? (hører svaret om festen)…..Ja, typisk han. Han er litt stormannsgal.

tekst og foto: luca kleve-ruud

Hvis jeg ble president, ville jeg laget en stor fest for hele Italia. Enrico (9) fra itaLia


Fatmata bor i Freetown, Sierra Leone, i Kroo Bay Community. Hun er 16 år gammel, eldst av fem søsken, og nettopp ferdig på skolen. Hun vil gjerne fortsette på universitetet, men familien har ikke penger til det.

Hvem bestemmer i din familie?– Vi bestemmer ting sammen ofte. Foreldrene mine spør meg ganske ofte hva jeg ønsker. Mor vil for eksempel spørre hva vi har lyst på til middag. Store avgjørelser også, som å flytte til et annet hus, tar de ikke uten å spørre oss. Lytter de voksne i landet ditt til barna? – Noen foreldre hører ikke på barna sine i det hele tatt, mens andre gjør det. Jeg hadde en venn som ble slått av sin far og så gikk jeg gikk til lederen i mitt område, og de tok affære mot faren. Noen ganger hører de voksne på barna. Hva får du lov til å bestemme selv? – Mine foreldre spør meg og mine brødre og søstre om mange ting, og så bestemmer vi sammen i familien. Kan du si nei til mor og far? – Nei, det kan jeg ikke. Jeg sier alltid ja ... fordi de ikke presser eller truer meg. De oppmun-trer meg alltid og spør respektfullt.Hvis du ble president, hva ville du be-stemt først? – Det første er skole. Jeg ønsker å støtte barn i å få utdanning. Men jeg ønsker å utdanne for-eldre også, fordi det er nødvendig. Mange for-eldre slår barna sine og tvinger dem til å gå ut og selge ting på gaten. Jeg ville bestemt at folk flest skulle få økonomisk støtte: gratis skole og bedre utstyr, i det minste penner og bøker.

tekst og foto: mats lignell

Jeg ønsker å utdanne foreldre også, for det er nødvendig.fatmata (16) fra SiErra LEonE


Leon er 12 år gammel, og bor i Oslo. Foreldrene lever ikke sammen, og Leon bor mest sammen med mamma, men også med pappa. Han har en stemor og en stefar samt fire stesøsken. Pappa er idrettstrener, mens mamma jobber med kommunikasjon.

Hvem bestemmer i din familie?– Det gjør mamma og pappa. Litt i samarbeid med meg, men mest de to.Lytter de voksne i landet ditt til barna? – Ja, det vil jeg si. Voksne lytter til barnas ideer, og barn kan også være med på å bestemme i samfunnet. Lærerne hører også på barna.Hva får du lov til å bestemme selv? – For eksempel når jeg skal rydde rommet, når jeg vil besøke venner og når jeg vil gjøre lekser. Jeg trenger ikke, men hvis jeg har lyst til å tjene ukepenger kan jeg gjøre en innsats hjemme. Kan du si nei til mor og far? – Ja, det kan jeg uten alvorlige konsekvenser. Jeg må ikke alltid gjøre akkurat som de vil. Det spørs hvor alvorlig saken er. Jeg har sagt nei, og det ble respektert. Hvis du ble president, hva ville du be-stemt først? – Jeg ville prøve å utrydde ekstrem fattigdom, og hjelpe flere barn – i alle verdensdeler.

tekst: elin toft

foto: jon wang

Jeg må ikke alltid gjøre akkurat som mor og far vil.LEon (12) fra norgE


Hong er 15 år gammel. På dagtid går hun på skole og om ettermiddagen hjelper hun til hjemme. Hun bor i hus på landet sammen med foreldrene, to søstre, en bror og en tante. Forelderne er bønder og dyrker ris. De har to kuer, to hunder og to katter.

Hvem bestemmer i din familie?– Det er ikke mor eller far, men min tante bestemmer! Hun er mors eldre søster og bor hos oss. Lytter de voksne i landet ditt til barna? – Ja, de har respekt for barn og lytter av og til på hva vi har å si. Men ikke så ofte, kanskje...

Hva får du lov til å bestemme selv? – Ingenting. Jeg kan ikke gjøre noe uten først å spørre om lov.Kan du si nei til mor og far? – Ja. Hvis mamma eller pappa sier til meg at jeg skal gå ut og arbeide på gården helt alene. Da vegrer jeg meg fordi jeg er redd for at det skal komme en skummel person. Da kan jeg si nei. Hvis du ble president, hva ville du be-stemt først? – Har ingen aning.

tekst charlotte simonson

foto jonas gratzer

Tante bestemmer! Hun er mors eldre søster og bor hos oss.Hong (15) fra KambodSJa

redd barna

Siden SiSt

Fredsprisfest for barn– Det har vært kjempegøy og lærerikt å forberede en så viktig fest. Vi får lære hvordan barn har det i andre land, om EU som vant prisen denne gangen, og om Nobels fredspris. Dette sier Darvin (12), en av de 12 elevene ved Kampen og Vålerenga skoler som var arrangementskomite for Redd Barnas fredsprisfest 2012. Prisen, som ble delt ut 10.desember, ble feiret med en fest for barn, planlagt av barn.

I slutten av november var det mulig å gjøre et de-signerkupp med verdens beste samvittighet! Klær, vesker og accessories fra blant andre Cala & Jade, Nina Skarra og Mardou & ble lagt ut på Bazar.no’s designerauksjon. Det kom inn over 25 000 kroner på auksjonen, som uavkortet gikk til Redd Barnas arbeid for barn.

Harry Hole-prisen gikk i år til Redd Barnas skoleprosjekt i Zim-babwe. Forfatter Jo Nesbø har overført alle rettigheter og tilhø-rende inntekter fra romanen Hodejegerne til stiftelsen, hvis formål er å gi barn grunnleggende lese - og skriveferdigheter, spesielt i utviklingsland, gjennom en årlig pris. – Redd Barna er veldig glade og stolte over å få tildelt årets Harry Hole-pris. Dette er en fantastisk mulighet for oss til å få gjort mer for barn som trenger en bedre skole, noe Redd Barna jobber mye med. Harry Hole-prisen er en pris etter Redd Barnas hjerte. Utdanning til alle er en av verdens største utfordringer, sier Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna.

SKOLE: Jo Nesbø har samarbeidet med Redd Barna tidligere. Han var den første forfatteren som skrev en bok til jul, hvor pengene gikk til skole for barn i land rammet av krig og konflikt.

God lesing!

designerkupp

Foto

: Jo

N W

aN

g/R

edd

Ba

RN

a

Harry Hole-pris til redd barna

Foto

: Hå

koN

eik

esd

al

Redd Barnas generalse-kretær Tove R. Wang har skrevet forordet til boken «Eselører». Boken koster 299 kroner, og kan kjøpes i vanlige bokhandlere. Deler av inntektene fra salget av «Eselører» går til Redd Barnas utdan-ningsarbeid. «Eselører» gir deg hundrevis av gode tips og råd om hvilke bøker du bør lese.

18 redd barna maGasinet

redd barna maGasinet 19

Gullbarbie 2012Det er igjen tid for å kåre hvem som er best til å få ungdom til å føle seg verst! Årets nominerte er Bjørn Borg, Victoria’s secret, Cosmopolitan og for tredje år på rad Hennes & Mauritz. For mer info og for å stemme; gå inn på www.gullbarbie.no.

Redd Barna har fått laget fine bokmerker som barn kan fargelegge. Disse kan barna selge til inntekt for Redd Barna, eller gi bort i julegave. Skoler kan be-stille klassesett på www.reddbarna.no/skole. Da får de ett bokmerke de kan beholde selv eller gi bort, og ett som kan fargelegges og selges for 10 kroner til inntekt for Redd Barnas arbeid. Privatpersoner kan kjøpe sett med 10 bokmerker for 100 kroner i Redd Barnas nettbutikk: www.reddbarna.no/nettbutikk. Inntekten fra bokmer-kene skal gå til Redd Barnas arbeid i Bosnia-Hercegovina.

IVRIGE: Mange ville kjøpe brød og boller på Verdens brøddag i oslo.

Med ballonger, kake og en uten-dørs ballbinge feiret Redd Barna Barnekonvensjonen i slutten av november. Hovedgjester var barne-minister Inga Marte Thorkildsen og Redd Barnas egen ekspertgruppe bestående av barn og ungdom med erfaring fra livet i asylmottak.

I tillegg til ballbinge og barne-minister, var det utdeling av boller, ballonger og reflekser med budska-pet «Alle barn har rett til å bli sett» til forbipasserende. Mange stoppet for å feire med Redd Barna og ta quizen om barnekonvensjonen og få mer informasjon om Redd Barnas kampanje «Først og fremst barn», en kampanje for å øke forståelsen for barn som søker asyl i Norge..

– Vi er veldig fornøyd med denne markeringen. Ved å feire barne-konvensjonens bursdag får vi også synliggjort barn som har deler av barndommen sin på asylmottak, sier kampanjeleder Tirill Sjøvoll.

Bosnia-Hercegovina

PROTEST: 60 705 har protestert til FN. Her blir underskriftene overrakt FN’s representant.

Generalsekretæren i Internasjonale Redd Barna, Jasmine Withbread (t.v.) overrakte nylig over 60 000 underskrifter til FNs spesialrepresentant for barn i krig og konflikt, Leila Zerrougui (t.h.). Blant dem som har signert Redd Barnas interna-sjonale underskriftskampanje om Syria, er 6487 nordmenn. Redd Barna ber FN sikre at forbry-telsene mot syriske barn blir dokumentert, og de ansvarlige blir stilt til ansvar.

bokmerker for barn

Feiret barnekonvensjonens bursdag

Foto

: ReB

ecc

a Ja

FaR

i/R

edd

Ba

RN

aEKSPERTGRuPPa: Medlemmene i ekspertgruppa har alle bodd på asylmottak, men har nå fått opphold. Her møter de barneminister inga Marte thorkildsen.

syriaunderskrifter til Fnsuksess for brøddagenMarkeringen av Verdens brøddag i oktober ble en stor suksess. Mange ivrige brødkjøpere møtte opp på ulike arrangement, og til sammen har det kommet inn over 175 000 kroner til Redd Barna.

– Vi er svært takknemlige for å ha med oss bakerne på denne kampanjen. Brødkampanjen «Gi ditt brødbidrag i dag!» kommer til å gi mange barn bedre helse og ernæring, sier Anne Brude i Redd Barna.

Foto

: opp

lysN

iNg

sko

Nto

Ret

Fo

R B

Rø

d o

g k

oR

N


redd barna ungdom

Press

I juli 2012 hadde vi, verdens stater, verdens beste mulighet til å ta et skritt i riktig retning mot en fre-deligere verden. Vi var så nære. Kun handling og signatur manglet. Vi valgte likevel å ikke ta denne muligheten. Vi valgte å ta et skritt i feil retning. Et skritt i retning av flere systematiske brudd på barns rettigheter gjennom krig, konflikt og vold.

I sommer skulle det hele altså skje, dette som alle har ventet på siden ideen om en internasjonal vå-penhandelsavtale ble tatt opp i FN i 2006. Dette var en avtale som skulle etablere standarder og regler for import, eksport og overføringer av konvensjo-nelle våpen. ATT – Arms Trade Treaty - het av-talen; et navn mange fredsaktivister forbandt med håp og store forventninger.

Norge, PRESS og andre organisasjoner sto fremst i kampen for en bindende og sterk ATT-avtale. En avtale som skulle bidra til felles internasjonale spil-leregler for våpenhandel, som skulle hindre fri flyt av våpen og brudd på menneskerettighetene. Vi var enige om at det var bedre med ingen avtale enn en svak og kompromissløs avtale. En svak avtale, slik man har sett med klimaavtalene, kommer ikke med konkrete krav til stater om hvordan våpenhandelen kan og bør reguleres.

Forhandlingene i New York var som en berg og dal-bane. De første dagene var preget av høye for-håpninger. Følelsen av at det nå endelig kom en av-tale verden kunne forplikte seg til. Senere opplevde forhandlingene at flere land truet med å bryte for-handlingene. Den siste dagen så bra ut. På bordet lå utkastet til en avtale som til og med hadde referanse til barns lidelse som konsekvens av en uforsvarlig våpenhandel. Så skjedde det, og det hele startet med USA. USA mente det utkastet som lå på bordet kun var en begynnelse på en avtale, noe som måtte job-bes videre med. Flere og flere stater meldte seg på «vi trenger mer tid»-bølgen. Og så var det gjort: det ble ingen våpenhandelsavtale i New York i juli 2012.

I all frustrasjon og skuffelse over at avtalen kol-lapset finnes det likevel håp. Vi i PRESS vil bruke ordene som Mexico avsluttet med på vegne av 90 stater, blant annet Norge: «Vi er skuffet, men vi er ikke motløse». Arbeidet for å kontrollere uansvarlig våpenhandel er ikke over! Vi kommer til å fortsette kampen, til alle verdens stater er klare for å ta et steg mot en fredeligere verden.

Andrea SjøvollLeder av PRESS-Redd Barna Ungdom

så nær, men likevel så fjern

foto

: Co

nt

ro

l A

rm

s/A

nd

rew

Kel

ly


rAwAn får bli i norge:

– endelig kan jeg glede meg til framtiden!

– Tenk at jeg kan få mitt eget pass! utbryter Rawan (17). Redd Barna-magasinet møter Rawan i Ytre Arna utenfor Bergen – på mot-taket hun har bodd de siste to årene sammen med de to brødrene og moren.

– Da jeg fikk vite om vedtaket ble jeg ble fylt av et stort håp for framtiden. Det var en ubeskrivelig følelse. Jeg føler at verden står og venter på meg, sier hun.

Familien kom til Norge fra Palestina for over to år siden. Hun forteller at årene har vært preget av alt fra håp til skuffelse, uvisshet og nervøs venting. Det verste har vært alt hun

har stått utenfor fordi hun har vært asylsøker.– Jeg kunne ikke være med på skoleturer

til utlandet for eksempel. Ikke kunne jeg kjøpe PC, for da trenger man personnum-mer. Heller ikke få stipend av Lånekassa eller andre støtteordninger var mulig, sier hun.

Tenker på de andre barnaSelv om hun selv er glad, er det et skår i gle-den å tenke på de barna som fortsatt venter. Hun er engasjert i asylpolitikk og mener praksisen må endres:

– Jeg vet hvordan det føles. Her i Norge sitter asylbarna på vent, mens de drømte om et land som kunne gi dem trygghet. I stedet venter de i årevis. Dette må norske myndig-heter løse, sier en engasjert Rawan.

Mange kjenner Rawan fra Redd Barnas kampanje «Først og fremst barn» – en kam-panje for å øke forståelsen for barn som

TEKST og foTo: rebeCCA JAfAri

Etter lang ventetid fikk Rawan (17) endelig svaret hun har drømt om: Familien får opphold i Norge.

oPPHoLD: – All støtten og de gode tilbakemeldingene har hjulpet meg masse, sier rawan, som nå har fått opphold i norge sammen med familien sin.

bor i norske asylmottak. På Facebook delte Rawan tanker og følelser rundt det å være asylsøker.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få så mye støtte og gode tilbakemeldinger. Det har hjulpet meg masse. I tillegg var det godt å åpne seg og skrive om hvordan jeg opp-levde tilværelsen, sier hun.

Vil bli journalistRawan går andre året på medier og kom-munikasjon på Garnes videregående skole utenfor Bergen.

Drømmen er å studere i utlandet og bli journalist. Samtidig vil hun jobbe for asyl-barns rettigheter og fortsatt engasjere seg i Redd Barna.

– Det er fantastisk at jeg nå endelig kan begynne å planlegge framtiden min. Endelig har jeg de samme mulighetene som norske ungdommer, sier hun.


– Barn skal ikke bære livene sine alene, sier Margreth Olin med en bestemt tone i stemmen.

Filmen «De andre» har nettopp hatt premi-ere på norske kinoer. Redd Barna møter film-skaperen etter den første pressevisningen. Olin sitter rett i ryggen med blikket på et punkt litt fremfor seg. Fokusert, rolig og bestemt fortset-ter hun:

– Når barn, som er alene uten omsorgsperso-ner, sviktes av samfunnet, må noe gjøres. Med denne filmen leverer jeg fra meg en bekym-ringsmelding for alle de ungdommene som har fått midlertidige oppholdstillatelser. Noen må si ifra.

Ønsker å bli lyttet tilOg det er nettopp det Margreth Olin denne høsten har gjort. Hun har sagt i fra. Eller på mange måter har hun gjort mer enn å si i fra. Hun har tatt sats og hoppet ut i en betent debatt om norsk asylpolitikk. Hun ønsker å påkalle myndighetenes vilje til å lytte, og for-venter å bli tatt seriøst.

– Barn og ungdom trenger å bli sett og hørt som dem de er. Det er så viktig. De trenger å få bekreftelse på sin eksistens og plass i denne verden. Men mine gutter er det ingen som ser. Ingen som hører. «Who should we shout to? No one can hear us» sier en av guttene i filmen.

«Margreths gutter» er tjue gutter hun har fulgt tett siden de fikk midlertidig oppholdstil-latelse. Ungdom som i 2009 fikk beskjed om at de måtte forlate Norge på 18-årsdagen sin og returnere til det de flyktet fra: En virkelighet preget av krig, redsel og usikkerhet.

– Da regjeringen satte i gang en rekke inn-stramningstiltak i 2008, tenkte jeg at noen måtte vise de menneskelige omkostningene av denne inhumane politikken, sier Olin.

Hun startet den lange veien mot målet: Å løfte ungdommenes historier opp og fram. Resultatet har blitt en sterk dokumentar-

film om hvilke konsekvenser midlertidig oppholdstillatelse har for ungdommene det gjelder. I disse dager ruller filmen over kino-lerreter i hele landet. Men Margreth gir seg ikke der, ikke før hun har fått til en endring.

– Jeg har to krav: Midlertidige oppholds-tillatelser må vekk. Og barnevernet må overta ansvaret for enslig asylsøkende barn mellom 15 og 18 år. Nå behandler vi barn på flukt som om de var mindre verdt. Sånn kan vi ikke ha det. Det må gjøres noe med og det er vårt felles ansvar som samfunn.

Med Redd Barna i ryggenMargreth Olin har en sjelden integritet, og en unik evne til å gjøre filmene sine gjelden-de og få det hun sier til å høres så enkelt ut.

– Du virker så sikker. Så sikker på endring og på framgang. At alt kommer til å ordne seg. Tviler du aldri?

– Nei.Igjen denne integriteten. Igjen den rette

ryggen og blikket som ikke viker.– Nei, det gjør jeg ikke. Ja, det er et vanskelig

politisk felt. Og Roma ble ikke bygd på en dag og alt det der… Men dette handler om mennes-kers liv. Hvis ikke Stortinget vedtar å flytte an-svaret for asylbarn mellom 15 og 18 år over til barnevernet, må det i mellomtiden settes inn mer personale og flere personer med barne-faglig kompetanse på mottakene. Rettighetene til barna må bli oppfylt og det er udiskutabelt. Og jeg gir meg ikke før målet er nådd.

Redd Barna har støttet «De andre» både økonomisk og faglig. Margreth Olin sier at Redd Barna har spilt en viktig rolle for gjen-nomføringen av filmen.

– Redd Barna representerer en faglig tyng-de på dette feltet. Organisasjonen har over-sikten og detaljkunnskapene på asylfeltet og barns rettigheter. Men ikke minst har dere vært en viktig støtte for meg. Det å ha med seg andre i ryggen som vet nødvendigheten og betydningen av en slik film, er uvurderlig.

Sorg som deles«De andre» er en film som slår hardt i magen. Enkelte scener er nesten ikke til å holde ut.

– Når filmen er så vondt å se, hvordan har det da vært å lage den for så å leve med den?

– Til tider ufattelig tøft. Men jeg har hele ti-den vært sikker på at det riktig å gjøre det. At disse historiene må fram og ut.

barna vi ikke ser


Med filmen De andre sender Margreth Olin ut en alvorlig bekymringsmelding til det norske samfunnet. Barna hun er bekymret for, er enslige, mindreårige asylsøkere.

gIR SEg IKKE: – rettighetene til asylbarna må bli oppfylt. Jeg gir meg ikke før målet er nådd, sier filmskaper margareth olin.


801 enslige mindreårige har søkt asyl i Norge i år


fREDRIKSTAD: en liten rådslagning før dugnaden tar til.

dugnadsånden


– Vi vil at folk skal vite at vi er flinke gutter som gjør noe bra for lokalmiljøet. Ikke noen som ødelegger, slik mange tenker om asylsø-kere, sier Haris (15).

Han har bodd i Norge i nesten tre år, og bor på asylmottak i Ytre Arna utenfor Ber-gen sammen med moren og tre søsken. Ytre Arna satte startskuddet for dugnadene, og Haris har engasjert seg sterkt for at det skal bli vellykket.

– Det er veldig bra at lokalbefolkningen kommer. Og så håper jeg alle vil bruke leke-plassen som vi nå pusser opp. Den er jo mye finere nå, sier Haris og peker bort på de ny-malte lekestativene.

BrobyggerHensikten med dugnadene er å skape møte-plasser mellom de som bor på asylmottaket og deres lokalsamfunn, og sammen gjøre omgivelsene litt hyggeligere for barna som bor der. Ibrahim (14) mener at dugnadene også har en annen hensikt:

– Jo mer vi gjør og jo bedre vi gjør det, dess mer skjønner nordmenn hvem vi er og at vi er gode mennesker, sier han.

Ibrahim er også en av ildsjelene fra Ytre Arna, og han har valgt ut fargene lekeplassen skal males i: lysegrå, rød, blå og gul. Og han har store planer for lekeplassen.

– Vi trenger en gressklipper så vi kan klip-pe gresset oftere og en sandkasse, og gjerne en trampoline. Alle barn fortjener å leke, ikke sitte inne å kjede seg. Det skjer ofte når man er asylsøker, sier han.

Ulike dugnader«En annerledes dugnad» er et samarbeid med asylmottak, lokalt næringsliv og frivilli-ge i Redd Barna. Dugnadene ble arrangert på ulike måter rundt om i landet. I Trondheim ble det arrangert en aktivitetsdugnad med eventyrstund i lavo og aktiviteter for barna. I Kristiansand var det fire rom på et desentra-lisert mottak som ble pusset opp fra topp til tå. Mens det i Fredrikstad var kvinnerommet som stod for tur i tillegg til at Fredrikstad Fotball kom for å ha fotballskole med barna.

Leder for Redd Barnas Norgesprogram, Janne Raanes, er strålende fornøyd med dugnadene.

– Ansatte, frivillige, barn og voksne på mottakene og lokalbefolkning har gjort en stor innsats. I tillegg har lokalt næringsliv stilt opp, noe vi er takknemlige for. Men mest av alt er vi glade for at vi har skapt møteplas-ser mellom lokalmiljøet og barna som bor på mottaket, sier Raanes.

Redd Barna har denne høsten arrangert dugnader på asylmottak rundt om i landet. Resultatet er gode møter mellom mennesker, fine opplevelser – og ikke minst nyoppussede barnerom og lekeplasser.

BØMLo: det var fullt hus på dugnaden i bømlo. Her maler barna sitt splitter nye lekehus. foto: tirill sjøvoll


n

n

nn

n

nn

HER HAR DET VæRT DUgnADER:finnsnes, Harstad, trondheim, bergen (to steder: ytre Arna og bømlo), Kristiansand, fred-rikstad, tønsberg.

n en annerledes dugnad er en del av redd barnas kampanje «først og fremst barn»

n dette er redd barnas kampanje for å øke forståelsen for situasjonen til barn som søker asyl i norge. gjen-nom ulike aktiviteter vil redd barna formidle at dette er først og fremst barn med de samme rettighetene og behovene som andre barn, og at så lenge de er i norge skal de ha det bra.

n les mer om først og fremst barn-kampanjen: www.reddbarna.no/for-stogfremstbarn og www.facebook.com/forstogfremstbarn

YTRE ARnA: frivillige fra redd barna i bergen og barna raket løv til den store gullmedalje.

TALL og fAKTAn 3741 barn bor i norske asylmottakn 676 av disse har fått oppholdstillatelse og venter på å bli bosattn 556 barn har bodd mer enn tre år i mottak, 392 har bodd mer enn

fire år i mottak.n 801 enslige mindreårige har hittil i 2012 søkt asyl i norge. de kom-

mer hovedsakelig fra Afghanistan og somalia.n 8039 personer har hittil i 2012 søkt asyl i norge. de kommer

hovedsakelig fra somalia, Afghanistan, eritrea og iran.n i 2011 søkte 9053 personer asyl i norge. 1600 barn under 18 år

kom sammen med familien sin.

3741 barn bor i dag på norske asylmottak


Bursdag uten gaver: I dag har Mustafa bursdag. Han fyller tre år, men det er ingen feiring i den ned-lagte skolen der flyktningene fra Syria har søkt tilflukt. – Vi sang bursdags-sangen for ham i morges og klemte ham. Så gråt jeg litt fordi vi ikke har noe å gi ham. Hadde vi vært hjemme og livet var normalt, ville vi samlet familien til masse god mat. Mustafa hadde fått kake med lys og fine gaver. Nå har vi ingen ting, sier moren hans med tårer i øynene.


BorgerkrIgeN I SyrIa:

I LIBanOn:teKst: eLIN ToFT fOtO: LUCa kLeVe-rUUD

Det er de voksnes krig.

Men barna rammes hardest.


En rapport om borgerkrigen i Syria som Redd Barna ga ut tidligere i høst, forteller om fryktelige overgrep mot barn. Barn har sett venner bli myrdet med kaldt blod. Selv små barn er blitt torturert og drept.

– Flere av vennene mine er døde. En av dem er Mustafa. Han gikk ute i gaten og så skjøt en snikskytter ham, forteller Nasser (9).

Som flyktninger lever de fra hånd til munn. Flyktningbarna fra Syria er såret på både kropp og sjel. Over halvparten av flykt-ningene er barn under 18 år.

– Vi har ikke noe sted å bo. Hvordan skal det gå nå når det nærmer seg vinter og tem-peraturen går ned under null om natten? spør en ung mor med et nyfødt spedbarn.

så kameraten bli skuttNasser og familien hans, deriblant ni barn, kom fra Syria til nabolandet Libanon for noen måneder siden. Familien har slått seg ned i et ulendt ørken-terreng utenfor byen Bar-Elias i Bekaa-dalen øst i Libanon. Her har mellom 20-30 familier søkt tilflukt i en liten brak-keleir. De har satt opp telt, sydd sammen av sekker og med vrakmaterialer som reisverk.

Vi blir invitert inn familiens telt og lytter til historier fra hjembyen Homs. Nasser fortel-ler videre:

– Jeg stod oppe på verandaen på huset vårt og så alt sammen. Mustafa døde med en gang. Vi pleide å gå på skolen sammen – han var bare ti år gammel.

– Hvordan var det å bo i Homs etter at bor-gerkrigen begynte?

– Det ble oftere og oftere demonstrasjoner i nabolaget rundt skolen, og så kom politiet og så ble det skyting. Da løp vi barna hjem. Skolen min ble snart stengt.

– Det var mye skyting og eksplosjoner om natten også. Jeg var ofte redd. Jeg sover ikke så godt her heller, for jeg tenker på alt det fæle som har skjedd. Likevel savner jeg Syria; hu-set vårt og vennene mine og skolen. Dette er andre året jeg ikke går på skolen. Vi fikk ikke med oss noe – ikke klær eller leker eller bøker. Her i leiren er det ingen ting, slår Nasser fast.

vanskelig tilværelseMahmoud (7) har en lignende historie å for-telle: – Vi lekte og syklet rundt i gaten, jeg og kameraten min. Plutselig smalt det, og så falt han av sykkelen.

– Noen hadde skutt på oss og truffet sykke-len til vennen min. Det var en snikskytter som gjemte seg på taket på huset rett over gaten fra der vi bodde. Etter at kameraten min falt av sykkelen, skjøt han en gang til.

syrIa-KrIsen

Flere av vennene mine er døde. En av dem er Mustafa. Han gikk ute i gaten og så skjøt en snikskytter ham.nasser (9) OM K aMeraten sIn Han sÅ BLe sKutt.

vItne tIL draP: Brødrene Nasser (9) og Mahmoud (7) har begge sett venner bli skutt i borgerkrigen i Syria.


teLt MOt vInterKuLden: 20-30 syriske familier, de fleste

fra den hardt rammede byen Homs, har slått seg ned på en

jordlapp i nabolandet Libanon. Nå skal de møte den strenge vin-

terkulden i skrøpelige telt laget av jutesekker og vrakmaterialer.

støtt redd Barnas Katastrofefond!Bruk kontonummer: 7050 06 35280.

eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe


Mahmoud blir blank i øynene og grøtet i stem-men når han forteller om den fryktelige dagen da vennen hans ble skutt ned så brutalt.

Mahmouds far Radi Mohammad Ali tar varsomt ordet når stemmen til sønnen svikter. Han forteller hva som skjedde videre:

– Det andre skuddet traff gutten i ryggen. Vi var flere voksne som styrtet til og fikk brakt ham til sykehus. Dessverre var skuddet i ryg-gen fatalt – han er i dag lam fra livet og ned.

– Hvem er det som skyter et lite barn, spør Radi Mohammad Ali trist og rister på hodet.

Når vi ser oss rundt i den sammenraskede leiren, er det lett å se at livet må være van-

skelig både for voksne og barn. Det finnes ikke strøm, ikke rent vann og ikke jord som flyktningene kan dyrke. Likevel må de lutfat-tige flyktningene betale en saftig leie til jord-eieren. Her er ingen tilbud til barna – ingen trygge steder der de kan leke og ingen skole.

etterlengtet avbrekkMen det finnes noe her ute i ørkenen, noe som barna gleder seg til hele dagen. Hver et-termiddag presis klokken tre kommer en buss og henter en forventningsfull ungeflokk. Redd Barna får lov å bruke en skole i nabolaget etter at skoledagen er over, og hit kommer de syris-

ke flyktningbarna for et etterlengtet avbrekk fra det triste livet i leiren. Barna er delt inn i grupper etter alder, og er med på høytlesing, tegning, uteleker, drama og samtaler.

Redd Barna deler ut klær og sko, tepper me-disiner, mat og vann til de syriske flyktningene. Men kanskje like viktig er å gi barna trygge ste-der der de kan leke, lære og slappe av sammen med kompetente, gode voksne. Erfaring fra tidligere kriger og katastrofer forteller at barn trenger at hverdagen går videre med skole og lek – også når barna er på flukt. Redd Barna har fått et spesialoppdrag fra FN: å opprette trygge områder der barn kan leke og være barn.

syrIa-KrIsen

Bussen KOMMer! Ungene i teltleiren har ventet hele dagen, og styrter mot bussen som hver ettermiddag tar dem med til redd Barnas barnevennlige, trygge område. Her får barna et etterlengtet pusterom fra det vanskelige livet som flyktning.


– nå tegner barna blå himmel– Da dette trygge lekeområdet åpnet for et halvt år siden tegnet barna våpen, blod, krig, branner. Nå er det annerledes. Nå tegner barna huset de hadde bodd i hjemme i Syria, blå himmel, hjerter, dyr, blomster, forteller Amer, en av de lokalt ansatte medarbeiderne. Mens det er mye aggresjon og lite plass for barns behov i teltleiren, er det smil og lek på lekeområdet.

Amer leder en ringlek der en gruppe med barn skal lære navnet på de nye barna som er kommet denne dagen. Det er smil og latter og mye løping.

Zakariah Delly jobber med gruppearbeid og drama for de litt større barna:

– Noen av barna som før var innesluttede og tause, nå har begynt å fortelle om opplevelsene sine under borgerkrigen og flukten ut av Syria.

Det har tatt noen måneder, men nå føler de seg trygge til å snakke om følelser og hva som skjedde under krigen. Barna kan ikke fortelle hjemme, for de voksne er ofte helt stengt av overfor barna – de klarer knapt nok å takle sine egne følelser og reaksjoner.

– Det er godt for barna å få fortelle, og at noen lytter til det de har å fortelle, sier Zaka-riah. Sammen med de andre medarbeidere

fanger han opp barn som er traumatiserte el-ler som har spesielle behov, og følger dem opp med tiltak.

frykter vinteren og kuldenTilbake til teltet i ørkenen. Her strever nibarns-moren Sahar med å holde humøret oppe.

– Jeg frykter vinteren og kulden, regnet og vinden. Vi har bare et dårlig telt å bo i, og fikk ikke med oss noe da vi flyktet. Hvordan skal vi overleve? Sahar er en ferm, sterk kvinne på 38 år. Hun har levd midt i en borgerkrig i over et år. Hun har flyktet hals over hode med hele den store familien sin fra bomberegnet i hjembyen

fLyKtnIngstrøM: Ved årsskriftet vil, ifølge FNs beregninger, 700 000 syrere har flyktet til Tyrkia, Irak, Jordan og Libanon. Samtidig vil 2 millioner være internt fordrevne inne i Syria.

700 000 har flyktet fra Syria

BULGARIA

TYRKIA

LIBANON

KYPROS

EGYPT

JORDANISRAEL

ARMENIA

ASERBAJDSJAN

GEORGIA\011

KUWAIT

SYRIA

IRAK

SAUDI-ARABIA

IRAN

RUSSIA

S o r t e h a v e t

Caspian Sea

PersianGulf

M i d d e l h a v e t

Beni Suef

El-Minya

Suez

Pot i

Sochi

I rakl ion

Xanthi

Ardabi l

Ordzhonik idze

Antalya

Zonguldak

BurgasVarna

Tabriz

Al Basrah

Constanta

Aleppo

Bursa

Istanbul

Izmir

Alexandria

Yerevan

Tiflis

Bagdad

Kuwait

Bucharest

Ankara

Kairo

Tel Aviv

BeirutDamaskus

Amman

Homs

200.000

190.000

185.000

80.000

fOrandrIng: Zakariah (rosa T-skjorte) har sett hvordan barna fra telt-leiren har forandret seg etter at redd Barna åpnet det trygge området.


syrIa-KrIsen

i Syria. Hun har klart mye. Men nå er hun i ferd med å miste motet. – Mannen min og de eldste barna får av og til dagarbeid på gårdene i om-rådet, men dagslønnen er svært lav. Og leien vi betaler for å få lov å sette opp teltet vårt, er høy.

Sahar forteller om et godt liv hjemme i Syria. Mannen var bygningsarbeider, og de hadde et romslig hus. Alle barna gikk på skole så lenge det var mulig.

– drømte ikke om noe slikt– Vi hadde ikke engang ugreie med naboene, men levde i fred med alle. Jeg drømte ikke om at noe slikt som dette kunne skje, sukker hun. Stadig mer bombardement og beskytning fra snikskyttere, gjorde livet uutholdelig for fami-lien. Sahar var livredd, og flyttet barna rundt fra rom til rom om natten ettersom hvor hun hørte at skytingen kom fra.

– Vi var en av de siste familiene i vår bydel som flyktet. Jeg tenkte hele tiden at uroen og volden måtte stoppe, men kampene kom sta-dig nærmere. Til slutt gikk frontlinjen gjennom gaten vår. Da tanks stilte seg opp i andre enden av gaten hadde vi ikke lenge noe valg, forteller Radi Mohammad Ali. Familien fikk ikke noe

med seg da de kom seg avgårde, så akutt var kri-sen. I ettertid har de fått vite at huset deres først ble tømt for verdisaker og så bombet i stykker.

uten utdanning – ingen framtidMen livet på flukt er en utfordring. Sahar er-kjenner at hun av og til har vanskelig for å holde ut bråket av ni barn i teltet, og at hun i perioder har vært både trist, sint og deprimert.

– Det er fryktelig vanskelig å leve her. Barna gråter og lengter hjem. De er alltid trette. Jeg vil så gjerne gi dem et godt liv med et hjem og en skole….– Nå er vi her og vi er alle i live, understreker Radi. Han er familiens optimist og klager ikke på de vanskelige forholdene som familien lever under: 12 mennesker stuet sammen i et enkelt telt. – Vi er trygge og vi er takknemlige for hjelpen vi har fått. Helst vil vi tilbake til et fredelig Syria og bygge opp igjen livet vårt, men dette er et stykke fram. Det vik-tigste for oss nå er å få barna inn i skolen her i Libanon. De har allerede mistet et skoleår, og det neste har begynt uten at de har fått skole-plass her i Libanon. De var svært skoleflinke og hadde drømmer for framtiden. Men uten utdanning har barna mine ingen framtid.

fLyKtnIngene n over 50 prosent av flyktningene er barn.n 600.000 syrere har flyktet til nabolandene fra

borgerkrigen i hjemlandet. n Ved årsskiftet har dette tallet trolig vokst til

rundt 750 000.n De fleste har flyktet til Tyrkia, Jordan og

Libanon, noen også til Irak.I tillegg er om lag 1,2 millioner syrere på flukt i hjemlandet.

n En del flyktninger har familie i landene som de har rømt til. Andre står helt på bar bakke når de kommer over grensen fra Syria.

BOrgerKrIgenn Bashar al-Assad overtok makten i Syria et-

ter sin far i 2000.n I mars 2011 startet de første demonstrasjo-

nene, utløst av torturen av og drapet på en 13 år gammel gutt som var fengslet etter å ha tagget regimekritikk på en vegg.

n Syrerne var i utgangspunktet forholdsvis lunkne til den arabiske våren.

n Landet er splittet i mange ulike politiske og religiøse fraksjoner.

n Rundt 40 000 har mistet livet så langt, av dem er 28 000 sivile.

n 30 000 er så langt bortført av regjeringssol-dater og regimevennlig milits.

fryKter vInteren: radi Mohammad ali er bekymret for hvordan minstejenta Nour og søsknene hennes skal overleve vinteren som flyktninger i Libanon.

kilde : redd barna, unhcr, unicef, ntb


S ITATEnE ER hEnTET fRA REDD BARnA-RAppoRTEn Untold atrocities , the stories of syr ia’s children . hER foRTELLER SyRISkE fLykTnIngBARn SInE hISToRIER om VoLDEn og oVERgREpEnE I hJEmLAnDET. Du kAn LESE hELE RAppoRTEn på www.REDDBARnA.no/

En gutt som heter Amjad stod ved siden av meg. Han ble skutt i hodet. Jeg forstod ikke med det samme at han var død. Han falt fram på knærne som om han bad. Han var 15 år. Så kjente jeg en fryktelig smerte. Jeg var blitt skutt også – i nakken. Munter (10)

– Hvordan kan den skremmende brutaliteten mot barn i Syria forklares?

– Regimets maktbruk overfor mindreårige var den utløsende faktoren for opprøret som startet i Syria for 18 måneder siden. En tret-ten år gammel gutt som ble tatt av regimet for å ha tagget regime-kritikk på en vegg, ble angivelig torturert til døde. Etter dette har drap og tortur av barn gått som en rød tråd gjennom hele den syriske borgerkri-gen. Misbruk av barn har kommet tidlig inn i konflikten og på en veldig uheldig måte, sier Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.

farlig dynamikk– Hva vil regimet oppnå?

– Alle er enige om at tortur og drap av barn er helt forkastelig. Samtidig er dette det ulti-mate skrekk-virkemiddelet for å få folk til å la være å demonstrere og opponere. Folk kan kanskje ta sjansen på å bli drept eller tortu-rert for saken sin, men det er noe helt annet å risikere mishandling og drap på egne barn. Å drepe barn sender et klart signal: « Det ikke er grenser for hva vi vil gjøre med familien din hvis du slutter deg til opprørerne».

– Men hvordan kan hemningene vi normalt har mot å drepe uskyldige barn bare forsvinne?– Det er en veldig farlig dynamikk som starter når noen først har drept barn: «våre fiender er villig til å gjøre alt, til og med drap på barn. Det-te er fienden villig til å gjøre mot våre barn – nå skal vi vise dem hvordan det kjennes.» Da blir det så viktig å stoppe motstanderne at alle virke-midler kan tas i bruk, inkludert å drepe fiendens barn. Og så blir hemningene borte hos noen.

Massakre på barn– Er det bare regimet til Bashar Al-Assad som kan klandres?

– Begge sider har ansvar for den situasjo-nen som barn i Syria har kommet i. Begge par-ter mener at motparten dreper og torturerer barn, noe som bygger opp under forestillingen om at motparten må bekjempes for enhver pris og med ethvert virkemiddel. Det har et-ter sigende forekommet massakrer hvor titalls barn under 12 år har blitt regelrett slaktet ned, til dels med kniv. Hvem som står bak disse

hendelsene er uklart, men begge parter ankla-ger fienden. Uansett kommer barna verst ut.

– Er situasjonen for barn i Syra spesielt ille?– Slik som borgerkrigen har utviklet seg,

kan en trygt si at syriske barn blir utsatt for grusomheter som vi heldigvis sjelden ser. Overlagte drap på barn er den ultimate krigsforbrytelse. De forekommer oftest i den type borgerkrig Syria nå befinner seg i.

fanget i et skrekk-kabinett– Ser du noen løsning på dette?

– Den syriske borgerkrigen, med sine fryk-telige overgrep, vil komme til en ende. Spørs-målet er hvordan, når og hva det vil koste. Det er svært mange andre utenforstående aktører fra hele regionen som nå kriger i Syria. Den syriske sivilbefolkningen – særlig barna - be-taler en uhyggelig høy pris: De er fanget i et skrekk-kabinett som de selv ikke har regien på, med Iran på den ene siden og Saudi-Ara-bia på den andre, i tillegg til deres støttespille-re, både andre land i regionen og stormakter. Til syvende og sist har mye av dynamikken i konflikten ikke noe med Syria å gjøre.

– Når vil borgerkrigen ta slutt?– Det kan skje ting som kan endre interes-

sene til de utenforstående partene som nå er i strupen på hverandre i Midtøsten, slik at partene blir presset til forhandlingsbordet. Men skjebnen til de syriske flyktningene kommer nok langt nede på den agendaen.

Jeg kjente en gutt som het Ala’a. Han var bare seks år gammel. Han skjønte ikke hva som foregikk. Jeg vil si at den seksårin-gen ble torturert mer enn noen andre i fangerom-met. Han fikk ikke mat eller vann i tre dager, og han var så svak at han besvimte hele tiden. Han ble slått hele tiden. Jeg så at han døde. Han overlevde bare tre dager, så døde han. Han var vett-skremt hele tiden.WaeL (16)

Drap, tortur og mishandling av barn går som en rød tråd gjennom den syriske borgerkrigen, sier Midtøsten- ekspert Cecilie Hellestveit.

MIDTøSTeN-ekSperT CeCILIe HeLLeSTVeIT:

– Uvanlig brutalitet

feLLes ansvar: – Begge sider i borger-krigen i Syria har ansvar for den situasjonen som barna i Syria har kommet opp i, sier Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit.

51 % av flyktningene fra Syria er barn


syrIa-KrIsen

– Det eneste vi bryr oss om er barna, sier Fatima (19) og ser på de to sønnene på to og fire år. Den yngste sitter rolig i armkroken til mor, mens fireåringen er ute sammen med andre barn.

Et sted i Bekaa-dalen har en gruppe flykt-ninger slått seg ned i et hønsehus. Forholde-ne i det lange, smale huset er svært kummer-lige; blant annet mangler de rent vann. For dette betaler hver familie 1000 kroner måne-den – noen tjener penger på flyktningkatas-trofen. I et av rommene i hønsehuset møter vi Fatima. Hun har flyktet sammen med hele storfamilien: foreldre, åtte yngre søstre i til-legg til sin egen ektemann og tre små barn. Da de forlot Aleppo for en måned siden var minstebarnet Sarah bare fire uker gammel.

– Huset vårt ble bombet og raste sammen da vi var på besøk hos naboene. Vi overlevde heldigvis, men flyktet i klærne vi stod i og fikk ikke med oss noe. Ja, vi er i sikkerhet her i Libanon, men det er også det eneste. Vi hadde store problemer med å komme oss over grensen fra Syria til Libanon. Og da vi endelig var i sikkerhet i Libanon, hadde vi ingen steder å gjøre av oss. De første nettene sov vi på gata og i parker. Det var vanskelig med tre så små barn, forteller Fatima.

Kastet utFamilien på 14 fant til slutt rommet i det ned-lagte hønseriet. Men Fatimas far ble skadet under flukten og klarer ikke å skaffe nok penger til leien. Så den dagen vi besøker fa-milien, har de fått beskjed om å pakke de få sakene sine og forlate hønsehuset.

– Vi har ikke noe sted å bo. Vi må ut om to-tre dager. Det blir tilbake til gata og parker. Hvordan skal det gå nå når det nærmer seg vinter og temperaturen går ned under null om natten? spør Fatima med tårer i øynene.

Det er et øde landskap de holder til i: tørt og fullt av sand og støv. Mens mennene prø-

Vi er i sikkerhet her i Libanon, men det er også det eneste. Vi hadde store problemer med å komme oss over grensen fra Syria til Libanon. Og da vi endelig var i sikkerhet i Libanon, hadde vi ingen steder å gjøre av oss. De første nettene sov vi på gata og i parker. Det var vanskelig med tre så små barn.fatIMa (19)

ver å få dagarbeid, holder kvinnene det så rent rundt seg som de kan. Om ettermidda-gen sitter de voksne i skyggen og funderer på hvordan de skal klare å skaffe neste måltid.

støtte fra redd BarnaFlyktningene klarer knapt å finne mat fra dag til dag selv med stor innsats, og er helt avhengig av støtte fra humanitære organi-sasjoner. I hønseriet har de mest sårbare familiene fått hjelp fra Redd Barna, som har forsynt dem med blant annet tepper, sko og klær.

Det gjør ikke situasjonen enklere at Fa-tima ikke klarer å amme babyen sin. Om det er på grunn av fysiske begrensninger eller stress vet hun ikke, men babyen er avhengig av pulvermelk for å overleve. Og den er ikke lett å få tak i. Når vi treffer Fatima er moren hennes ute for å få tak i penger slik at hun kan kjøpe pulvermelk. Og babyen, som er blitt to måneder gammel, ser tynn og under-ernært ut.

– Å skaffe mat og melk til barna er en kamp fra dag til dag. Og så blir vi slitne, både barn og voksne, av å bo så trangt. 14 mennesker so-ver i samme rom. Men det er selvsagt bedre enn å bo på gata.

registrerer seg ikkeDen eldste gutten til Fatima er sint og ag-gressiv og raser rundt utenfor huset med en stokk som han slår andre barn med. Moren prøver å være tålmodig med barnet.

– Før var han en snill og stille gutt. Så had-de vi det vanskelige året i Syria med krig og skyting rundt oss, deretter flukten og nå livet her i hønseriet. Det er ikke hans skyld at han har problemer med sinne. Vi voksne må for-stå, sier hun og snakker rolig til barnet. Hun forteller at han stadig våkner opp om natten og har mareritt. – Da legger jeg tepper rundt ham og trøster ham.

Har søkt tilflUkt i HønseHUs


Kastet ut: Fatima og re-sten av familien vet ikke hvor

de skal sove neste natt. De må forlate hønsehuset der de har

leid et rom fordi de ikke har penger til å betale husleien.

støtt redd Barnas Katastrofefond!Bruk kontonummer: 7050 06 35280.

Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe


Mange av flyktningene som vi møter både i hønsehuset og ellers i Libanon vil ikke re-gistrere seg hos UNHCR fordi de frykter at opplysninger om hvor de befinner seg skal komme på avveie. Det er kanskje ikke rart, for vi er nær den syriske grensen, og flykt-ningene er livredd for at konflikten i Syria skal spre seg over grensen til Libanon og at syriske myndigheter skal finne dem. De har sett og hørt forferdelige ting.

tilbake på skolen– Jeg er kjempeglad for å få begynne på sko-len igjen, sier Khalid (8) med et bredt smil. For få dager siden var han på plass i klasse-rommet, godt hjulpet av Redd Barna.

Khalid og familien hans flyktet fra Syria for fire måneder siden, og bor i samme nedlagte hønsehus som Fatima og familien hennes.

Khalid gikk i 1. klasse hjemme i Homs, men skolen ble bombet og brant ned.

– Jeg ble utrolig lei meg da mor fortalte hva som hadde skjedd med skolen min. Og rett etterpå måtte vi flykte. Etter det har jeg ikke gått på skole, og det er kjedelig, forteller Khalid. Nå bor han sammen med storfami-lien i hønsehuset.

viktigst med skoleRedd Barna har i samarbeid med lokale partnerorganisasjoner jobbet iherdig den siste måneden for å få registrert de syriske flyktningbarna i skolen i Libanon. Noen av barna har allerede vært utenfor skolen et helt skoleår. Så langt har over 3500 barn blitt registrert bare i Bekaa-dalen mot grensen til Syria.

Fra Redd Barna får hvert barn splitter ny skolesekk, skrivesaker, skolebøker, skoleu-niform og stipend for å betale skolepenger. Dette må til for at barnet skal få plass i skolen i Libanon.

– Vi flyktet fra Syria blant annet fordi sko-lesystemet har brutt sammen. Får ikke barna gå på skole, har de ingen framtid, sier Alaa Jalloaj, Khalids onkel. Den eldste datteren hans, Zeinab på 7 år, har også begynt på sko-len sammen med fetter Khalid. Etter sin før-ste skoledag er hun slett ikke sikker på om skolen er noe for henne, for den er ganske skummelt, betror hun oss.

– Små barn forstår ikke helt konsekven-sene av ikke å få skolegang, humrer faren hennes.

– Men vi voksne vet utmerket godt hvor stor betydning utdanning har. Det viktigste for meg nå er at barna mine får gå på skole etter hvert som de vokser til, sier Alaa.

Khalid er i gang, riktig nok to uker etter skolestart, og bobler over av begeistring: – Jeg håpet aller mest å få en lærer som liker meg. Og vet du, hun liker meg – og jeg liker henne også!

syrIa-KrIsen

sÅrBar: Inaz (2 måneder) har vært på flukt halve livet. Familien har overnattet i parker og på gata.

HOLdePunKt: Barna som har flyktet fra Syria har mistet de fleste av de faste holdepunktene i livet.

underernÆrt: rana har bare stekte poteter å gi Mustafa (3) abed (4). De to barna viser tydelige tegn på feilernæring etter å ha levd på poteter og lefse i fire måneder.


PÅ sKOLen IgJen: Zeinab (7) og khalid (8) er blant de

flere tusen syriske barna som har fått støtte fra redd Barna

til å begynne på den lokale skolen i Libanon. De har blant annet fått skolesekk og skole-

bøker fra organisasjonen.


Noen av dem som nå åpner dørene sine for flyktningene som strømmer ut fra Syria, er inn-byggerne i de gamle palestinske flyktninglei-rene i Libanon. Noen med glede, andre av plikt. Mahmoud M. Abbas er direktør ved Children and Youth Centre i flyktningleiren Shatila midt i Beirut. Han anslår at 1000-1200 syriske fami-lier det siste halve året har flyttet inn i Shatila.

– Dette skaper store problemer for en leirbe-folkning som allerede er fattig og frustrert over dårlige levekår, sier Abba. I den 56 000 kva-dratmeter store leiren – betydelig mindre enn for eksempel Storo-senteret i Oslo – var det fram til i sommer stuet sammen 18 000 men-nesker. De nye familiene har gitt Shatila mange tusen nye innbyggere.

– Barna trenger hjelp nå– Noen tar inn hos slektninger, mens andre leier rom. Det er billigere å bo her enn ellers i Bei-rut. Men hvor lenge kan de leie når de ikke har penger og ikke får jobb? De som kommer hit får liten hjelp fra verdenssamfunnet, sier Abbas og legger til: – Barna trenger hjelp nå, ikke om et år. De trenger skole og noe å gjøre på i fritiden. De trenger en seng å sove i, mat og klær. Ikke minst så trenger de psykososial hjelp. Mange av barna er traumatiserte og i sjokk etter å ha opplevd

krig og overgrep på nært hold. Skolen startet 10. september, men de syriske barna fikk ikke begynne på skolene inne i leiren som drives av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktnin-ger (UNRWA). Barna blir ikke registrert, og får dermed ikke begynne på skolen, forteller Abbas.

Bråk og krangel«Children and Youth Centre» i Shatila ble opp-rinnelig startet av Redd Barna og blir fremdeles støttet økonomisk av organisasjonen. Senteret har prosjekter for unge som har droppet ut av skolen, sportsaktiviteter, bibliotek, kulturtil-bud, datakurs og sommerleirer, for å nevne noe. Akkurat nå er det behovene til de nyankomne syriske barna som står i fokus. På senteret dum-per vi inn i en engelskklasse for syriske barn. En flokk syriske barn følger nøye med i undervis-ningen til en australsk frivillig medarbeider.

En av mødrene, «Asmaa», følger også under-visningen – hun vil gjerne lære seg engelsk, for-teller hun. – Vi er blitt vel tatt imot av de fleste. Men noen er negative til oss. Leiren er allerede veldig full, og livet her er svært vanskelig fordi vi ikke får støtte og ikke har penger, bekrefter trebarnsmoren «Asmaa». Hun ønsker å være anonym på grunn av sikkerheten til familie-medlemmer som er igjen i Syria.

Marwa (13) og Mona (10) har heller ikke så mye godt å si om sitt nye bosted:

– Leiren er fæl, med mye bråk og krangel mellom de voksne. Vi bor altfor trangt, og det er ingen steder der vi kan leke. Og så hører vi av og til skyting her inne. Da tenker vi på Syria og alt det skumle vi opplevde der. Vi håper at vi snart kan flytte hjem til Syria igjen!

– savner skolen mestMarwa savner aller mest skolen.

– Her i Shatila får vi ikke gå på skole sammen med de andre barna. Men hver dag går vi til senteret og her er det frivillige lærere som underviser oss. Det er mye bedre enn å være hjemme eller ute i gaten. Kanskje jeg ikke mis-ter så mye skole. Jeg vil bli advokat, sier Marwa.

«Asmaa» er glad for at barna har barne- og ungdomssenteret å gå til.

– Ellers ville de ha kjedet seg voldsomt, og blitt veldig hengende etter med skolearbeidet siden de ikke får gå på skolen i Shatila. På sen-teret blir de behandlet verdig bra, og de er lyk-kelige over å få være der noen timer hver dag.

– Hva tenker du om framtiden?– Vi er redd for å reise hjem etter det vi har

vært gjennom. Vi er redd for at denne krigen aldri vil ta slutt.

Åpner dørene i gamle palestinske flyktningleire

LeKer Og LÆrer: De syriske flyktningbarna som har flyttet inn i den palestinske leiren Shatila i Beirut får ikke tilbud om skole. Da er trygge områder der de kan leke og lære, støttet av redd Barna, gode å ha.

syrIa-KrIsen


OverfyLt: De palestinske leirene i Libanon er allerede

overfylt, men har likevel åpnet dørene for syriske flyktnin-

ger. Marwa (med lillebror på armen) og Mona (med dukke) lengter begge hjem til Syria slik

det var før borgerkrigen.


– Den syriske sivilbefolkningen som flykter har lite med seg og nå går de rett inn i vinteren. Den blir veldig tøff, og det er viktig at vi er der for å hjelpe dem, sier Redd Barnas generalsekretær. Tallet på barn som kommer alene over grensen fra Syria til nabolandene øker dag for dag.

– Dette tyder på at den humanitære situasjonen er i ferd med å forverre seg. Barna som har flyktet har måttet gjemme seg, kan ha blitt skudd på og er redde og slitne. Når de i tillegg har kommet bort fra sine nærmeste, er de i en vanskelig situasjon, sier Tove Wang og legger til:

– Det internasjonale samfunnet får ikke tatt grep for å stoppe volden, og borgerkrigen kan pågå i måneder og år framover. I mellomtiden vil flyktningstrømmen over grensen til nabolandene øke.

gir trygghet– Hvorfor arbeider Redd Barna med trygge lekeområder i en flyktningekatastrofe som det vi ser nå? Og hvorfor er skolegang så langt framme i Redd Barnas arbeid?

– Det er viktig å opprette trygge lekeområder og gi bar-na et skoletilbud for å normalisere barnas hverdag. Barna trenger et sted hvor de bare kan være barn, leke og bear-beide grusomhetene de har opplevd. I tillegg vet vi at jo lenger tid det tar før barn kommer tilbake på skolen, desto større er sjansen for at de faller ut for alltid og dermed mister sin mulighet til utdanning. Titusenvis av syriske barn går nå inn i sitt andre år uten skolegang. Utdannelse gir barn stabilitet og et fast holdepunkt midt inni katas-trofen, sier Wang.

vanskelig å fatteHistoriene om hvordan barn i Syria blir behandlet av de

stridende partene er sjokkerende. Småbarn har blitt drept i massakrer. Barn har blitt torturert og er blitt brukt som skjold foran soldater. Snikskyttere har myrdet barn på åpen gate.

– Systematiske overgrep er brukt for å presse foreldre for opplysninger. En syrisk flyktning jeg møtte i en flykt-ningleir i Jordan tidligere i år, fortalte at hun hadde sett strupen bli skåret over på et spedbarn. Vanskelig å fatte, sier Wang og legger til:

Det er mange konflikter der barn rammes hardt. Men vi må lete lenge for å finne en væpnet konflikt der barn blir misbrukt slik som i Syria, sier Redd Barnas generalse-kretær, Tove R. Wang.

Må stilles til ansvarTidligere i høst startet Redd Barna en internasjonal un-derskriftskampanje for Syrias barn. Målet med kampan-jen var å be FN om at forbrytelsene mot barn dokumen-teres og at partene stilles til ansvar for handlingene sine etter krigens slutt. Situasjonen for syriske barn har opp-rørt befolkningen og toppledere i hele verden. Kampan-jen har samlet mange tusen underskrifter i Norge alene.

– Det finnes regler for krig. Vi må vise at vi følger med og at de som begår overgrepene mot barn i Syria stillest til ansvar. Vi skylder barna som har blitt drept eller torturert å stille partene til ansvar.

– Både USAs president Barak Obama, Storbritannias statsminister David Cameron og Norges utenriksminister Espen Barth Eide har lyttet til kampanjen. Da verdens le-dere møttes i høst for å diskutere den humanitære situa-sjonen i Syria, løftet de fram kampanjen og barns situa-sjon spesielt. Det er bra, sier Tove R. Wang.

geNeraLSekreTær ToVe r. WaNg:

– redd barna er på plass

BesøK: redd Barnas generalsekretær Tove r. Wang besøkte tidligere i år syriske flyktninger i Jordan. Her lytter hun til mødres historier.

dette gJør redd Barna fOr syrIan Redd Barna jobber med

syriske flyktninger som kommer over grensen til Libanon, Jordan og Irak. Vi deler blant annet ut mat, medisiner, rent vann, tep-per, sko, klær, presenninger og babypakker med utstyr til nyfødte barn.

n når de syriske barna kom-mer til flyktningleirene gir vi dem psykososial støtte. Vi trygger barna mot vold og overgrep, og oppretter sikre lekeområder.

n Redd Barna har et spesielt mandat fra fn til å sikre skolegang for barn i kriser og katastrofer. Vi gir syriske flyktningbarn skolepakker med skolesekk, bøker, ut-styr og stipend for å betale obligatoriske skolepenger.

n Redd Barna støtter flykt-ningfamilier ut fra behov, og tar ikke hensyn til om de er registrert av unhCR.

n I Shatila støtter vi «Chil-dren and youth Centre» som fungerer som et trygt leke- og læreområde for syriske flyktningbarn. Vi ønsker å støtte flyktninger fra Syria som har flyttet inn i andre palestinske leire hvis vi finner midler til det.

n Redd Barna har arbeidet i regionen i 60 år. norske Redd Barna har så langt bidradd med rundt 4 millioner kroner fordelt på Jordan og Libanon.

n De mest sårbare barna er dem som er igjen inne i det borgerkrigsherjede landet Vi står klare til å rykke inn i Syria når vi får tilgang.

n Redd Barna arbeider med å påvirke norske og interna-sjonale myndigheter og fn for å sikre humanitær tilgang og for å kunne gi barn den beskyttelsen og humanitære hjelpen de har krav på. Redd Barna krever at volden og overgrepene mot barn blir dokumentert, slik at krigsforbrytelsene kan straffes når borgerkri-gen en gang er over.

FoT

o:

INg

e LI

e/r

eDD

Ba

rN

a

syrIa-KrIsen


KLar MeLdIng: en redd Barna-delegasjon med representanter fra barne- og ungdomsklubber i albania, Uganda, guatemala og Nepal, samt norske deltakere, hadde klare meldinger til FN. Foto: redd Barna

– You people need to concentrate your mind for the children’s wants and desires!

Det var stille i en fullsatt sal da syv unge fredsbyggere snakket om behovet for en ny FN- resolusjon om barn, ungdom og freds-bygging i New York tidligere i høst.

Ungdommer fra fire verdensdeler fikk mulighet til å diskutere barns rolle i fredsar-beid i forbindelse med den årlige rapporten fra FNs sikkerhetsråd om barn og væpnet konflikt. Møtet ble arrangert av Redd Barna, sammen med det internasjonale fredsinsti-tuttet og den norske delegasjonen til FN.

Annette Giertsen, Redd Barnas rådgiver på barns medvirkning, mener barn og unge kan gi vesentlige bidrag til fred:

Den yngre generasjonen har et sterkt øn-ske om og kapasitet til å bygge fred. Gjennom

dette utfordrer de oss voksne: Hvordan kan vi støtte barn i å møte den volden som vi voksne overlater til dem? spør Anette Giertsen.

Barn og unge som fredsbyggere Gjennom prosjektet Looking forward – Building Peace har Redd Barna vist at orga-nisasjonen tar barns og unges deltagelse i fredsbygging på alvor. I 2006 begynte Redd Barna arbeidet med å kartlegge hva som må til for å skape fred og hvordan barn og unge selv kan bidra. En viktig del av prosjektet er å støtte barn og unge i fredsprosesser og fredsbyggende initiativer. Gjennom blant annet maling, drama og sang, diskusjoner og radioprogrammer har barn og unge fremmet åpenhet og dialog om fred i familien, på sko-len og i lokalsamfunnet.

Tusenvis av ungdommer fra 24 land har fra 2010 deltatt i lokale, nasjonale, regionale og globale seminarer. Her har de diskutert og delt erfaringer og ideer om fredsbygging, og sin rolle og deltagelse i å skape fredeligere samfunn. Det var under et slikt seminar i Oslo våren 2012 at barn fra ulike land skrev

et brev til FNs generalsekretær hvor de fore-slo en ny FN- resolusjon om barns og unges deltagelse i fredsbygging. Dette brevet lå i bagasjen da de syv ungdommene reiste til New York i september.

viktigheten av en fn resolusjonUngdommene som dro til New York utfor-dret ideen om at væpnet konflikt, fredsbyg-ging og forsoning er for vanskelige og viktige spørsmål for barn og unge.

De voksne mener vi er for unge til å delta i fredsbygging. Men er vi gamle nok til å være soldater, gamle nok til å kjenne på redselen for å bli drept, gamle nok til å bli manipulert av politikerne i opplysningskampanjer? spur-te de retorisk, før de kom med et unisont svar;

– Vi sier til dere, vi er ikke for unge til å velge noe bedre, vi er ikke for unge til å velge fred!

Selv om ungdommene kunne fortelle om vanskeligheter og traumer i kjølevannet av krig og konflikt i hjemlandene sine, kom de ikke til New York som ofre. De kom som akti-ve fredsbyggere i sine lokalsamfunn og ba om å få bli med i fredsprosesser og fredsbygging.

teKst: eLaNor BreNDMo

fOtO: reDD BarNa

UNgDoM på FN-koNFeraNSe:

Unge vil ikke lenger være en del av de voksnes konflikter – de vil arbeide sammen for fred.

– Vi vil arbeide sammen for fred!


I forrige nummer av Redd Barna-magasinet fortalte vi om den vesle afghanske jenta Ma-lika, som Redd Barnas ernæringsekspert dr. Nasrullah Sultani satte alt inn på å redde livet til. Malika var ekstremt underernært da foreldrene kom med henne til klinikken: nåla stoppet på bare 2,8 kilo da den sju må-neder gamle jenta ble veid!

Men den erfarne legen har reddet svært underernærte barn tidligere, og mente at mulighetene var gode for at Malika skulle kunne vokse opp.

Faren sa neiSlik gikk det altså ikke. I et mail-intervju for-teller dr. Nasrullah Sultani hva som skjedde:

– Vi ga Malika terapeutisk ernæring, noe som normalt skal få vekten til å skyte til værs i løpet av få uker. Dessuten fikk fami-lien hjemmebesøk en gang i uka av en av våre helsearbeidere. Men vi hadde mistanke om at Malika hadde en infeksjon i tillegg til å være underernært. Og siden hun ikke la noe særlig på seg, selv med terapeutisk ernæring, ble denne mistanken styrket.

Sterkt underernærte barn har nedsatt im-munforsvar og får lett infeksjoner. Men for at en infeksjon skal behandles riktig, må helse-arbeiderne vite hvilken infeksjon det dreier seg om.

– Vi ba Malikas far Mohamed om tillatel-se til å legge barnet inn på sykehus for å få henne bedre undersøkt og testet. Han sa nei, forteller dr. Sultani.

FattigdomI Norge ville det vakt stor oppsikt dersom en far nektet et barn som var døden nær å bli innlagt på sykehus. Dr. Sultani forklarer hvorfor dette kan skje i Afghanistan:

– Malikas far lever av dagsarbeid, og tje-ner kanskje bare ti kroner dagen. Dette skal brødfø familien. En eneste dag uten arbeid kan føre til at familien sulter. Hvis Malika skulle innlegges på sykehus, måtte både mor og far være med – mor for å passe på bar-net, og far fordi en kvinne ikke kan bevege seg utenfor hjemmet uten at ektemannen er

med. Dette ble for risikabelt og vanskelig for familien.

– Dessuten forstod ikke foreldrene helt at Malika stod i fare for å dø. I Afghanistan er det få helsetjenester, og ingen kan tvinges til å bruke dem, heller ikke for barna sine. Jeg tror at mangel på kunnskap og forståelse for Malikas situasjon var den viktigste grunnen til at hun døde. Samtidig er det ingen tvil om at Mohamed tok gale beslutninger for barnet sitt. Dessverre har mødre mindre å si over barna sine enn fedre ute i distriktene. Hvis Malikas mor hadde fått ta beslutningene om hun skulle innlegges eller ikke, hadde dette kanskje endt annerledes.

Sørger over MalikaDr. Sultani forteller at Malikas foreldre Mo-hamed og Shakera sørger over tapet av dat-teren sin.

– Da jeg kontaktet Mohamed etter døds-fallet var han veldig trist, men sa også at ”kanskje var det skjebnen at vi skulle miste babyen vår». De har nå mistet tre spedbarn på samme måte, men har ett barn på 12 år som lever.

Malikas død har gjort et dypt inntrykk på personalet ved den Redd Barna-støttede hel-seklinikken.

– Da lederen for helseklinikken ringte for å fortelle om hva som hadde skjedd, skalv stemmen hans. Alle våre ansatte er opprørt og lei seg. Vi håpet så veldig at den vesle jenta skulle få leve, og klarer ikke å glemme henne, forteller dr. Sultani.

Prosjektet utvides– Hva gjør Redd Barna for å hindre at flere afghanske barn lider samme skjebne som Ma-lika?

– Siden vi startet ernæringsprosjektet her i nord-Afghanistan for et knapt år siden har vi hatt 1177 barn fra 0-4 år til behandling. Vi har mistet under 1 % prosent av barna – Ma-lika er ett av disse.

Nylig ble ernæringsprosjektet utvidet til flere distrikter. Redd Barna arbeider samti-dig for å hindre at barn blir så alvorlig under-ernært som vesle Malika.

– Vi ønsker ikke bare å behandle barn som er blitt under- og feilernærte, men også å hindre at de blir det. Vi jobber intenst med å gi befolkningen enkle råd om barns ernæ-ring og helse, og få dem bort fra farlige og skadelige tradisjoner. Men for å bekjempe undernæring finnes det ingen «quick fix». Det tar lang tid å forandre folks holdninger og adferd, sier dr. Nasrullah Sultani.

TEKST: elin toftFoTo: mats lignell

– Vi er ulykkelige over å ha mistet Malika. Babyen kunne vært red-det, sier lederen av Redd Barnas ernæringsprogram i Nord-Afgha-nistan.

derfor døde malika

undErErnæringn ett av fire barn i verden - det vil si minst 170

millioner barn - rammes av veksthemming som følge av feil- eller underernæring. i utviklingsland er tallet ett av tre.

n Feil- og underernæring er underliggende årsak til mer enn en tredel av alle barne-dødsfall - det vil si 2,6 millioner hvert år.

n Selv barn som overlever, kan lide resten av livet av at de er blitt feil- og underernært som barn.

n I 2015 skal tusenårsmålene mot fattigdom være nådd. Men kampen mot sult har nærmest stått stille det siste tiåret, selv om god ernæring delvis er en forutsetning for å nå seks av de åtte målene.

n Dette er noe av hva som må til for å bekjempe underernæring: synliggjøre ved å registrere underernæring som dødsårsak, større satsning på ernæringstiltak, flere helsearbeidere, bedre sosialt sikkerhets-nett, økt støtte til småbønder.

kilde: redd barnas rapport «a life free from hunger»

En tredjedel av alle barn som dør før de fyller fem år mister livet fordi de ikke får den maten de trenger. Dette er en skjult krise, der rundt 2,6 millioner barn dør årlig. I tillegg går mer enn 200 millioner barn sultne til sengs simpelthen fordi familien deres ikke kan dyrke eller ikke har råd til næringsrik mat. I 2012 er ernærings-situasjonen for barn i tillegg utsatt for økt risiko som følge av den økonomiske krisen, kronisk fattigdom og svingende matpriser. Underernæring og sult har store konsekvenser for både barn og voksne. Mangel på tilgang til næringsrik mat fører til at barn lever med en kronisk mangel på energi, livsviktige mineraler og vitaminer som hindrer hjernen og kroppen i å utvikle seg ordentlig. I en fersk rapport, som Fafo har laget på oppdrag av Redd Barna, tas dette problemet opp. Rapporten viser at bare en liten del av norske bistandsmidler går til å styrke ernæring for barn. Samtidig peker rapporten på muligheter Norge har til å påvirke internasjonal politikk og inves-tere mer i ernæring i tråd med Stortings-melding 11.Rapporten finner du på www.reddbarna.no.

ET liv MEd SulT

Dr. nasrullah sultani.


for 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli redd Barna fadder i dag!send kodeord ReDD BaRna til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder

støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse

SørgEr: malikas foreldre kom til den Redd Barna-støt-tede klinikken nord i afgha-nistan tidligere i år med den sterkt underernærte babyen sin. nå sørger de over å ha minstet barn nummer tre.


penger er alt

Bouvet Reklam

ebyrå BB

F 1

1 Foto: O

le Musken / Palookaville

Alle barn har rett til utdanning, men alle har ikke tilgang til det. Derfor utdanner vi lærere, jobber for at jenter skal ha lik mulighet til utdanning som gutter og bygger skoler – over hele verden.

Penger er ikke det eneste som bidrar til at barn får en trygg og god oppvekst, men penger er det som

setter oss i stand til å arbeide for barns rettigheter.

Så snakk med oss om hvordan selv en liten testamentarisk gave fra deg kan bli noe virkelig stort. For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver

helside_215x297.indd 1 6/12/12 11:07 AM

SIERRA LEONE: I 2010 fjernet Sierra Leone brukerbetaling for gravide, mødre og små barn for å senke barnedødeligheten i landet. – Vi ser en enorm forbe-dring, sier Saida Alieu, en helse-arbeider med 18-års erfaring fra slumområdene i Freetown, Sierra Leones hovedstad.

gratis helsetjenester redder liv

TEKST: RAGNHILD SOFIE RYGG

foTo: MATS LIGNELL/REDD BARNA

Sierra Leones helsereform tilbyr gratis hel-setjenester for 1,5 millioner kvinner og barn. Tradisjonelt har Sierra Leone vært det lan-det i verden med høyest barnedødelighet. Ett av fem barn dør før de fyller fem år.

– Det er en enorm forbedring etter at gra-tis helsetjenester ble introdusert. Tidligere opplevde vi ofte at barn og kvinner døde i barsel. Mange kvinner fødte hjemme fordi de ikke hadde penger til å føde på sykehu-set. Etter at helsetjenester ble gratis, hører vi nesten ikke at barn og kvinner dør under og

i forbindelse med fødselen, sier Saida Alieu, som har 18-års erfaring som helsearbeider i Kroo Bay, et av slumområdene i Freetown.

Redd Barna har bygget et nytt helsesenter i Susan’s Bay, som åpnet i mars 2012. Senteret behandler 25 pasienter hver dag, har syv syke-pleiere og to helsearbeidere. Organisasjonen støtter også helse- og sanitærarbeid i Kroo Bay and Susan’s Bay i Freetown, med mer.

Ber utenriksministeren ta et krafttakRegjeringen har bevilget 650 millioner ek-stra til tiltak mot barne- og mødredødelig-het. I dag diskuteres bistandsbudsjettet for 2013 i Stortinget. Redd Barna ber regjerin-gen prioritere flere helsearbeidere, og at folk skal ikke betale for grunnleggende helsetje-nester.

– Redd Barna ber utenriksminister Espen Barth Eide om å ta et krafttak for universell helsedekning. Alle mennesker skal ha et hel-setilbud, uansett hvor de bor og om de er fat-tig eller rik. Når verdens ledere i 2013 skal diskutere hvilke globale utviklingsmål vi skal ha etter 2015, må universell helsedekning stå helt sentralt, sier Loraas.

Han sier at for å kunne redusere dødelig-heten blant barn og mødre effektivt og lang-

siktig, må Norges globale helsepolitikk og bi-standspenger bidra til at også de fattigste og mest marginaliserte barn og kvinner sikres gode helsetjenester, uten at det betyr økono-misk ruin.

4,3 millioner helsearbeidere manglerVerdens helseorganisasjon har regnet ut at verden mangler minst 4,3 millioner helsear-beidere.

– Uten flere helsearbeidere er det ikke mu-lig å oppnå universell helsedekning. Hvem skal ta imot barn, gi råd om ernæring og helse og sette vaksiner? Den opplagte kon-sekvensen av den akutte mangelen på hel-searbeidere, i mange land og regioner, er at det ikke finnes noe tilbud om grunnleggende helsetjenester til de som trenger det mest, sier Loraas.

Han sier at investeringer i reformer som sikrer universell helsedekning vil ha store positive, sosiale og økonomiske ringvirknin-ger for samfunnet – og for global utvikling. Redusert dødelighet og bedre helse gir bedre produktivitet i befolkningen. Derfor kaster investeringer i universell helsedekning og helsearbeidere meget godt av seg i et sam-funnsøkonomisk perspektiv.

fiKK hjElp: Prince Nelson, 32 år gammel, sitter med datteren Princess, 17 måneder gammel, på fanget. Datteren fikk gratis hjelp på en helseklinikk i Susan’s Bay i Freetown, Sierra Leone. Faren hadde hørt om gratis helsetjenester på sin lokale radiostasjon.


penger er alt

Bouvet Reklam

ebyrå BB

F 1

1 Foto: O

le Musken / Palookaville

Alle barn har rett til utdanning, men alle har ikke tilgang til det. Derfor utdanner vi lærere, jobber for at jenter skal ha lik mulighet til utdanning som gutter og bygger skoler – over hele verden.

Penger er ikke det eneste som bidrar til at barn får en trygg og god oppvekst, men penger er det som

setter oss i stand til å arbeide for barns rettigheter.

Så snakk med oss om hvordan selv en liten testamentarisk gave fra deg kan bli noe virkelig stort. For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver

helside_215x297.indd 1 6/12/12 11:07 AM


– Tilgang til internett og annen ny teknologi sikrer barn rett til informasjon, og til å delta og å uttrykke sine meninger. Samtidig har barn krav på beskyttelse. Vi kan ikke overse at barn blir utsatt for krenkelser som mobbing og overgrep på nett, sier rådgiver Kaja Hegg.

Nettvett Norge rundtForeldre har et stort ansvar for å støtte og kontrollere hva barna gjør på nettet. Hvor-dan og hvor mye må være avhengig av bar-nets alder og modenhet.

– Mange foreldre er først og fremst opptatt av tiden barna bruker på nettet. Det er vel så viktig å finne ut hvem barna omgås, hvordan de oppfører seg og hvilke miljøer de oppsø-ker. Mange foreldre er for eksempel ikke klar over at barn deltar i sosiale spill der de både har kontakt med venner og personer de ikke kjenner fra før, påpeker Hegg.

For å øke foreldreengasjementet, holder frivillige fra Redd Barna nettvettforedrag for foreldre over hele landet. I foredragene leg-ger de vekt på at voksne må bevisstgjøre bar-na på hvordan de kan vise ansvar og respekt for andre på nettet. Digitale arenaer kan bli brukt til å plage, true og mobbe medelever, og derfor kan ikke foreldre la barna utforske alle de digitale verktøyene uten grenser.

Nettvettsider for foreldre– Selv om foreldre kan bruke barns digitale kompetanse som et påskudd for å ikke bry seg, er det fortsatt voksnes ansvar å lære barna å tilegne seg sosial kompetanse på in-ternett, sier Hegg.

Redd Barna har også egne nettvettsider. Sidene er laget for å øke voksnes interesse for hva barna bruker nettet til, og få voksne til å engasjere seg og sette grenser for barns nettbruk. Her er det fakta om barn og unges

mediehverdag, råd til voksne og ressurser til lærere. www.reddbarna.no/nettvett.

I tillegg har vi nylig utgitt et hefte rettet til foreldre, Ditt barns sosiale liv på nett og mo-bil. Hva er din rolle som forelder?

Nye former for overgrepSiden 1996 har Redd Barna arbeidet for å do-kumentere at barn kan utsettes for nye former for overgrep gjennom internett. Barn kan opp-leve seg som anonyme på nettet, og i tillegg er det en grenseløs tilgang til kontaktarenaer der unge kan få oppmerksomhet og eksponere seg uten tilsyn fra voksne. Dette gjør barn sårbare for å bli kontaktet av overgripere via nettet.

– Det er ikke nytt at kontaktsøkende ung-dom blir utnyttet. Det som er nytt er at mø-teplassene er flyttet over på nett og at norske barn har tilgang til håndholdt teknologi slik at voksne ikke greier å følge med på hva de gjør, forteller Hegg.

Det kan ha alvorlige konsekvenser for barn når filmer og bilder spres på nettet. Filmene og bildene kan også brukes som et middel for å true barnet med at de skal spres.

– Når bildene har blitt spredd, er det umu-lig å få gjort noe med det. Slik kan overgre-pene vare evig, sier Hegg.

Beskytt barnaRedselen for at barn kan bli utsatt for ma-nipulering fra en overgriper bør ikke sette standarden for alt man foretar seg på Inter-nett. Forskning fra EU Kids Online II viser tvert i mot at økt nettbruk bidrar til at barn lærer seg å håndtere risiko bedre.

– Den beste måten å beskytte barn på er å forsikre dem om at de kan fortelle foreldre og andre voksne om henvendelser eller andre ubehagelige hendelser på nett, også hvis de har gjort noe dumt selv. Overgripere som manipu-lerer barn truer ofte barnet med at de skal for-telle foreldrene hva barnet har gjort, sier Hegg.

Redd Barna arbeider også for at skole, sko-lehelsetjenesten og barnevernstjenesten blir mer oppmerksomme på unges sosiale liv på nett, på godt og på vondt. Redd Barna har laget aktivitetsheftet Ses offline? Et metode-hefte om unge, sex og Internett som innehol-der aktiviteter og eksempelhistorier som kan brukes i klasserommet, fritidsklubber og/el-ler andre steder barn og unge er sammen.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETHfoTo: LISBETH MICHELSEN

Når norske tiåringer har egne smarttelefoner og småbarn leker med iPaden før de kan gå, er det viktig at voksne lærer dem å bruke mediene trygt.

ikke overlat barna alene foran skjermen. de trenger din hjelp!


VÆR NYSGJERRIG: – Spør barna dine om hvordan de har det når de er på Internett, er utfordringen fra Redd Barnas rådgiver Kaja Hegg.

BaRNS BRuK aV mEdIERn Halvparten av barn mellom 9 til

16 år har nettbrett, som iPad, hjemme. Barn bruker internett og mobiltelefon mest alene. Nesten 8 av 10 er oftest alene når de bru-ker mobil, mens 7 av 10 er oftest alene når de bruker internett.

n Nesten alle 9- 16-åringer har egen mobil.

n Foreldrene til 1- 12-åringer sier at barna får mobiltelefon når de er mellom 7 og 10 år gamle.

NETTmoBBING n 1 av 20 barn mellom 9 til 16 år

har opplevd at noen har mobbet dem via nett eller mobil oftere enn en gang i måneden.

n 1 av 10 foreldre til 9- 12-åringer sier at deres barn har blitt mob-bet eller plaget på internett eller mobilen.

n Flere gutter enn jenter har mob-bet eller truet noen på nett eller mobil. Det er flere av de eldre barna enn de yngre barna som mobber hverandre og som legger ut bilder som sårer andre.

kilde : medietilsynet

KoNTaKT oSS n For å få Redd Barna til å komme

og snakke om nettvett, kan du kontakte ditt nærmeste region-kontor.

n For bestilling av materiell, ta kon-takt med Redd Barna på telefon 22990900 eller kundesenteret @reddbarna.no

n Vil du bli frivillig foredragsholder om nettvett? Vi holder kurs for nye frivillige helgen 9.-10.februar. Er dette av interesse, ta kontakt med ditt nærmeste regionskontor.

dETTE ER dIGITalE mEdIER


– Foreldrene har blant annet vært ansvarlige for 680 meter med gjerde rundt skolen, for-teller Keo Sarath, Redd Barnas utdanningsek-spert.

– Landsbyen har selv skaffet materialene til gjerdet og satt dette opp. Det er viktig for å holde dyrene ute.

Mangler kvalifiserte lærereLandsbyen O Takok ligger i distriktet Siem Reap i nordre Kambodsja. Her har Redd Bar-na arbeidet i mange år. Flerfoldige landsbyer i Kambodsja bygger sin egen, lille midlertidige skole fordi de ikke vil vente på støtte fra myn-dighetene eller humanitære organisasjoner. Men utfordringene ved slike midlertidige sko-ler er mange. De er ofte uten vegger, eller har

bare en eller to. Når det regner blir jordgulvet en stor gjørmedam, og det er umulig å gjen-nomføre undervisning når det stormer.

Et annet stort problem er mangelen på sko-lemateriell, og ikke minst kvalifiserte lærere.

– De som kan litt lærer bort til de som ikke kan noe, sier en av landsbyens eldste. Han gle-der seg til at den nye skolen skal få lærere som har fått utdanning gjennom Redd Barna.

Få har utdannelseKambodsja er et land som har stort behov for forbedringer i utdanningssystemet, som ble totalt ødelagt under Røde Khmer-regimet. Fortsatt er det mange hindre for barns tilgang til skole; etnisitet, kjønnsulikheter, fattigdom og mangelfullt tilbud i fjerntliggende områder.

At halvparten av innbyggerne i O Takok er analfabeter og derfor har problemer med å

lese de tekniske tegningene og informasjons-materiellet for skolebyggingen, ga noen utfor-dringer i begynnelsen av prosjektet. Det ble derfor brukt mer bildemateriell for å inklude-re landsbyens innbyggere i arbeidet, noe som viste seg å være vellykket. Barna har også fått si sitt om planene for skolen.

Nå er landsbyen i gang med å plante rundt skolen, og landsbyen har selv bidratt med plan-ter og frø. Dette skal brukes i undervisningen.

Besøk fra NorstatRepresentanter for Norstat, som finansierer skolen i O Takok, var på besøk i Kambodsja i juni. Da var skolen bare påbegynt.Norstat gle-der seg nå veldig over at skolen er ferdigbyg-get og over at alle de 420 elevene i landsbyen får gå på skolen.

– Under vårt besøk så jeg tydelig at Redd Barna forholder seg til den lokale konteksten og er sterkt forankret i lokale sivile strukturer, sier Dan Kvistbo i Norstat.

– De arbeider tett sammen med relevante myndigheter, og jeg er veldig imponert over organisasjonens innsats i Siem Reap. Person-lig sitter jeg igjen med en enorm ydmykhet ovenfor det kambodsjanske folk og også en fornyet respekt for Redd Barnas arbeid, av-slutter Kvistbo.

samarbeid ga ny skole

TEKST og FoTo: ANNE BRUDE

Landsbyen O Takok gledet seg lenge til å få en skikkelig skole med plass til alle elevene i lands-byen. Ved hjelp av Redd Barnas samarbeidspartner Norstat og innbyggernes egen innsats, står skolen nå ferdig.

iMpoNErT: Dan Kvistbo i Norstat er impo-nert over Redd Barnas arbeid i Kambodsja.

ALLE MÅ MED: Det var bare plass til halvparten av barna i O Takok på den midlertidige skolen. Nå gleder barna seg til å ta i bruk den nye skolen.

NorSTATNorstat er et datainnsamlingsbyrå som leverer tjenester til analyse-, forsknings- og markedsfø-ringsmiljøer. Norstat har i mange år støttet Redd Barnas arbeid ved å la deltakere i spørreunder-søkelser donere sine poeng videre til organisa-sjonen. I år vil disse poengene, omsatt i penger, finansiere bygging av en helt ny barneskole i Siem Reap-distriktet nord i Kambodsja.

NæriNgSLiv


LiggEr AvSiDES: Den nye skolen vil gi plass til over 400 barn i lokalsamfunnet.

Kontakt oss på [email protected], ring 22 99 09 00 eller se www.reddbarna.no/julen2012

For 10.000 kr får 40 barn i Etiopia skolegang et helt år.Årets julegave fra din bedrift kan gi barn sjansen til en bedre framtid. Kanskje vil kunder og ansatte like at du verdsetter dem – ved å gi gaven deres til noen som vil ha nytte av den resten av livet?

Gi en julegave som varer livet ut

Utdanning forandrer barns liv!


Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlem-mer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd BarnaBesøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 OsloTelefon: 22 99 09 00

Epost: [email protected]: www.reddbarna.noGavekonto: 8200.01.03000Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.Regionkontor i Midt-Norge: Kjøp-mannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 BergenRegionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 TromsøRegionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Ansvarlig redaktør: Anne Kollenborg Redaksjonen er avsluttet 3. desember 2012. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: [email protected] Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133

Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produks-jonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til

ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål or-ganiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?Tips eller ideer? Skriv til oss på [email protected]

Gavmilde flypassasjererGjennom 2012 har bereiste flypassasjerer puttet norsk og utenlandsk valuta på bøssen som SAS har stående i loungen på Garder-moen. Ivrige og flinke Vilde og Nina brukte OD-dagen på å hjelpe Redd Barna med å sortere valutaen før innlevering til banken. Til sammen ble det nesten kr 50 000 på SAS-bøssa! En del ukurant valuta vil bli solgt til samlere på QXL i desember.

KOSEDyR: Frem til jul kan du kjøpe kosedyr hos IKEA og samtidig hjelpe Redd Barna med å sende verdens mest sårbare og utsatte barn på skole.

Utrolige 47,5 millioner euro er samlet inn av IKEA gjen-nom kosedyrsalg i førjulstiden siden 2003. Også i år gir IKEA 1 euro pr solgte kosedyr til Redd Barna og UNICEF så flere barn kan få utdanning. Gi bort et kosedyr i julegave – en gave som gleder dobbelt!

Kosedyr gir skole

NæRINGSlIV

Facebook-kampanje Facebook-siden «Vi som vil at sjefen skal gi julegave til Redd Barna» ble startet i fjor av en engasjert medarbeider i BDO, Redd Barnas hovedsamarbeidspartner. Stafettpinnen er nå gitt videre fra Hege i BDO til Kristine og hen-nes kollegaer i Columbus. Columbus gir også i år en julegave til Redd Barna, og de oppfor-drer andre bedrifter til å gjøre det samme! Lik siden du også på facebook.com/aretsjulegave.

Søte pinsI desember selger Clas Ohlson pins for kr 20 pr stk, til inntekt for Redd Barna. Clas Ohlson er en av Redd Barnas hovedsamarbeidspart-nere, og gjennom pinssalget samler de inn penger til vårt arbeid med førskoler i Nepal.


TAKK TIl VåRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE 2012

TAKK TIl VåRE BEDRIFTSFADDERE 2012

TAKK TIl VåRE BEDRIFTSPARTNERE 2012

Byggmakker støtter vårt arbeid med utdanning.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige

lokalsamfunn.

Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i

Nepal, i tillegg til vårt CSR-senter i Kina.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning,

i tillegg til å bidra med pro- bono-arbeid.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

1881 Opplysningen as

ABC Startsiden

Akershus Fylkeskommune

Anders Wilhelmsen

Bibliotekenes IT-Senter as

Café laundromat

DNO International ASA

Exide Technologies as

Fred Olsen & Co as

G4S Secure Solutions as

Globe International as

Hamek as

Hasås as

Iron Mountain

Janssen-Cilag as

Jessheim Videregående skole

Knut Schage

livsforsikringsselskapet Nordea liv Norge AS

lundin Norway as

Maskinentreprenørenes Forbund

Meinich Arkitekter AS

MIMIR as

MSD Norge as

Nordaker Bunader as

Norsk Energi

Norsk medisinaldepot as

Norsk Post og Kommunikasjonsforbund

Norway designs as

Optimum ASA

Orkla ASA

PERI Norge as

Quipbrokers as

Tannum as

Tell Forlag og Forlagsservise as

Tesa

Toyota Material Handling Norway as

Tylø as

Vita as

Älvsbyhus

PostabonnementRetuRadResseRedd baRna magasinetPostboks 6902st. olavs Plass0130 oslo

GI EN JULEGAVE SOM FORANDRER BARNS LIV

På vegne av noen du er glad i kan du gi et bidrag somstøtter vår t arbeid. Å hjelpe et barn til et bedre liv er en god og riktig handling i juletiden. Ved å kjøpe Redd Barnas gavekor t, kan du dele dette med noen du er glad i. Du kan ordne det her og nå.

Gå inn på www.reddbarna.no/butikk og velg mellom fi re forskjellige gavekor t. Du kan få tilsendt gavekor tene, eller printe dem ut selv. God jul!

GAVEN PÅ

120 KRGIR VANNRENSENDE

TABLETTER FOR ÉN

FAMILIE I EN HEL

MÅNED.

GAVEN PÅ

200 KR GIR MYGGNETTING

TIL FEM FAMILIER I

MALARIARAMMEDE

LAND.

GAVEN PÅ

1000 KR GIR 300 STERKT

UNDERERNÆRTE

BARN MÅLTIDER

MED LIVSVIKTIG

NÆRINGSINNHOLD.


TIL FEM FAMILIER I

MALARIARAMMEDE

GAVEN PÅ

120 KR

GAVEN PÅ

1000 KR

GAVEKORT FRA REDD BARNA

– FOR DEG SOM ER UTE I SISTE LITEN!

Kjære

Hvert år dør 6,9 millioner barn i verden før de fyller fem år. En stor andel av dødsfallene kan enkelt forhindres om foreldre får tilgang til grunnleggende kunnskap og medisiner.

Derfor er denne gaven til deg et bidrag til Redd Barnasarbeid. Hver eneste krone teller i arbeidet med å sikre flest mulig barn utdanning, bedre helse og beskyttelse. På vegne av barna – tusen takk!

PÅ REDDBARNA.NO KAN DU LESE MER OM HVA DU BIDRAR TIL.

GAVEN PÅ

300 KR KAN GI TO BARN I ETIOPIA

ANTIBIOTIKABEHANDLING

MOT LIVSTRUENDE

INFEKSJONER.

Foto

: Mat

s Li

gnel

l



TIL

G A V E K O R T GI EN JULEGAVE SOM FORANDRER BARNS LIV



GAVEN PÅ


TABLETTER FOR ÉN

FAMILIE I EN HEL

MÅNED.

GAVEN PÅ


TIL FEM FAMILIER I

MALARIARAMMEDE

LAND.

GAVEN PÅ


UNDERERNÆRTE

BARN MÅLTIDER

MED LIVSVIKTIG

NÆRINGSINNHOLD.


TIL FEM FAMILIER I

MALARIARAMMEDE

GAVEN PÅ

120 KR

GAVEN PÅ

1000 KR



Kjære




GAVEN PÅ



MOT LIVSTRUENDE

INFEKSJONER.

Foto

: Mat

s Li

gnel

l



TIL

G A V E K O R T

GI EN JULEGAVE SOM FORANDRER BARNS LIV



GAVEN PÅ


TABLETTER FOR ÉN

FAMILIE I EN HEL

MÅNED.

GAVEN PÅ


TIL FEM FAMILIER I

MALARIARAMMEDE

LAND.

GAVEN PÅ


UNDERERNÆRTE

BARN MÅLTIDER

MED LIVSVIKTIG

NÆRINGSINNHOLD.


TIL FEM FAMILIER I

MALARIARAMMEDE

GAVEN PÅ

120 KR

GAVEN PÅ

1000 KR



Kjære




GAVEN PÅ



MOT LIVSTRUENDE

INFEKSJONER.

Foto

: Mat

s Li

gnel

l



TIL

G A V E K O R T

redd barna magasinet 5/2012

Documents