referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre · referansearkitektur og fellestjenester...

Referansearkitektur og

fellestjenester for helseregistre

«Bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og

sikrere håndtering av helseopplysninger»

Sluttrapport

Desember 2016

Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre

Publikasjonens tittel:

Referansearkitektur og fellestjenester

for helseregistre 2016

Utgitt:

22. desember 2016

Utgitt av:

Direktoratet for e-helse

Kontakt:

[email protected]

Postadresse:

Postboks 6737 St. Olavs plass, 0130

OSLO

Besøksadresse:

Verkstedveien 1, 0277 Oslo

Tlf.: 21 49 50 70

Publikasjonen kan lastes ned på:

www.ehelse.no

http://www.ehelse.no/


Forord

Nasjonal helseregisterstrategi ble lagt fram som en tiårig strategi våren 2011.

Målet med helseregisterstrategien er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og sikrere

håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Arbeidet skal understøtte de

økende kravene til kunnskap i helse- og omsorgssektoren. Det overordnede

målet var at helseregistrene skal gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på

helsetjenestene blir bedre, og til utvikling av bedre behandling, forebygging,

helseovervåking og forskning. Strategien legger til grunn at helseregistrene

skal være et vesentlig virkemiddel for å nå helse- og omsorgspolitiske mål.

Visjonen er at Norge i 2020 har fortløpende oppdatert, pålitelig og

personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og

befolkningens helsetilstand. På lang sikt krever dette en ny IKT-arkitektur for

helsesektoren som i størst mulig grad gjør at systematiske analyser kan

gjennomføres på data som tjenesten samler inn til primærbruk og som

reduserer behovet for merarbeid med rapportering.

I tildelingsbrevet for 2016 (HOD 17.12.2015) heter det at Direktoratet for e-

helse skal:

utrede en referansearkitektur for nasjonale helseregistre som skal

bidra til enklere datafangst, bedre datakvalitet og bedre utnyttelse av

registerdata

anbefale, og på prioriterte områder, utvikle tekniske fellesløsninger for

å understøtte pågående arbeid med nasjonale helseregistre

Resultatet fra oppdraget er denne sluttrapporten med foreløpige anbefalinger

om referansearkitektur og tekniske fellestjenester for de nasjonale

helseregistrene.


Innhold

1 Bakgrunn for prosjektet............................................................................................... 9

1.1 Analysegrunnlag .................................................................................................. 10

1.2 Kritiske elementer og avgrensninger .................................................................... 11

1.3 Prosjektets gjennomføring, organisering og innretning ........................................ 14

2 Referansearkitektur for helseregistre ....................................................................... 17

2.1 Prinsipper referansearkitekturen .......................................................................... 18

2.2 Funksjoner og arbeidsoperasjoner ved de enkelte helseregistrene ...................... 19

2.3 Nasjonale fellestjenester ...................................................................................... 20

2.3.1 Fellestjeneste: Innbyggertjenester ............................................................ 22

2.3.2 Fellestjeneste: Personverntjenester .......................................................... 23

2.3.3 Fellestjeneste: Integrasjonstjenester ......................................................... 23

2.3.4 Fellestjeneste: Grunndatatjenester ........................................................... 25

2.3.5 Fellestjeneste: Metadatatjenester ............................................................. 26

2.3.6 Fellestjeneste: Analyseportal .................................................................... 27

2.3.7 Fellestjeneste: Analyse- og rapporteringstjenester .................................... 29

2.3.8 Fellestjeneste: Helsepersonelltjenester ..................................................... 30

2.3.9 Fellestjeneste: Oppføringsregisteret ......................................................... 32

2.3.10 Fellestjeneste: Drift- og infrastrukturtjenester ............................................ 32

2.3.11 Mulige gevinster for registrene ved utvikling og bruk av nasjonale

fellestjenester ...................................................................................................... 32

2.4 Standardisert teknisk tjenestegrensesnitt ............................................................. 33

3 Helseanalyseplattformen ........................................................................................... 36

3.1 Mål for en helseanalyseplattform ......................................................................... 37

3.2 Relevante initiativ og fellestjenester ..................................................................... 38

3.3 Gjennomføringsprinsipper for «Helseanlyseplattformen» ..................................... 39

3.4 Overordnet løsningskonsept for «Helseanalyseplattformen» ............................... 39

3.4.1 Teknologisk utvikling innenfor helseanalyse ............................................. 41

3.4.2 Bruk av markedet ...................................................................................... 41

3.4.3 Informasjonssikkerhet og personvern ....................................................... 41

3.4.4 HelseOmsorg21 ........................................................................................ 42

3.5 Mulige gevinster for interessentene ved bedre tilgjengeliggjøring og utnyttelse av

helsedata ..................................................................................................................... 42

3.5.1 Forskere ................................................................................................... 44

3.5.2 Helsepersonell .......................................................................................... 45


5

3.5.3 Helseledere .............................................................................................. 46

3.5.4 Myndigheter .............................................................................................. 46

3.5.5 Innbyggere ................................................................................................ 47

3.5.6 Næringsliv ................................................................................................. 47

3.6 Videre arbeid med gevinstanalyse ....................................................................... 48

4 Gjennomføring ........................................................................................................... 49

4.1 «Helsedataprogrammet» ..................................................................................... 49

4.2 Etablering av felles prioritert produktkø ................................................................ 50

4.3 Utredning, utvikling og innføring av nasjonale fellestjenester ............................... 50

4.4 Implementering av standardiserte tjenester på helseregistrene ........................... 50

5 Risikovurdering .......................................................................................................... 51

Vedlegg


6

Sammendrag

Formålet med rapporten

Formålet med denne rapporten er å beskrive tekniske føringer og muligheter som skal kunne gjelde for alle nasjonale helseregistre i Norge. Prosjektets overordnede målsettinger er å bidra til:

Enklere datafangst

Bedre datakvalitet

Bedre utnyttelse av registerdata

Bedre sikkerhet og personvern Rapporten beskriver en overordnet referansearkitektur som skal fungere som en løsningsmal for eksisterende og fremtidige helseregistre. Den skal være en generalisert beskrivelse, fokusere på felles og gjennomgående behov, og skape et felles begrepsapparat for løsningsområdet. Referansearkitekturen skal gi noen føringer som i hovedsak er universelt anvendelige og som bidrar til at implementasjoner (helseregistrene) blir likere, oppmuntrer til gjenbruk, og bidrar til bedre interoperabilitet mellom registrene. Referansearkitekturen omfatter også anbefalte tekniske fellestjenester. Disse skal gjøre helseregistrene i stand til i større grad å fokusere på kjernevirksomheten, videreutvikle tjenestene sine, heve datakvaliteten, forenkle innrapportering og automatisere forvaltning.

Hva er gjort – anbefalinger oppsummert

Denne sluttrapporten med foreløpige anbefalinger om referansearkitektur og tekniske

fellestjenester for de nasjonale helseregistrene vil være et viktig grunnlagsdokument i oppstarten

av «Helsedataprogrammet1», som vil ha som mandat å videreutvikle og detaljere anbefalingene og

referansearkitekturen. I tillegg vil denne rapporten være et viktig bidrag til «Nasjonal e-helsestrategi

og handlingsplan 2017-2020» som er planlagt ferdigstilt i mars 2017.

1 Helsedataprogrammet skal etableres i Direktoratet for e-helse i 2017


7

1. Likt teknisk tjenestegrensesnitt for kommunikasjon med omverden Et viktig mål for en fremtidig referansearkitektur for helseregistre er at det blir enklere å etablere

samhandling på tvers av registrene. Dette vil kunne løses ved at alle helseregistre tilbyr et likt sett

med standardiserte tjenestegrensesnitt for kommunikasjon med omverdenen. Rapporten peker på

standardiserte tekniske tjenester registrene skal kunne tilby som; oppdateringstjenester,

oppslagstjenester/hentetjenester, rapport- og metadatatjenester, personverntjenester og

dialogtjenester.

Med en slik tjenesteorientering vil man kunne oppnå gevinster gjennom enklere etablering av nye

automatiske innrapporteringer, ved enklere å kunne hente og bruke data fra registeret, bedre

ivaretakelse av personvernet, og rikere og hyppigere informasjonsutveksling mellom aktørene.

2. Nasjonale fellestjenester for helseregistre Rapporten anbefaler å utvikle flere tekniske løsninger med funksjonalitet som kan brukes av helseregistrene slik at disse slipper å utvikle, forvalte og drifte denne funksjonaliteten selv. Målet med de nasjonale fellestjenestene er at virksomhetene skal kunne bruke mer tid på registerfaglige oppgaver og mindre på utvikling av IKT-støtte. Det foreslås å arbeide videre med ti nasjonale fellestjenester.

3. Alternative løsninger for en helseanalyseplattform Formålet med en helseanalyseplattform vil være å sørge for bedre tilgjengeliggjøring og utnyttelse

av helsedata. Rapporten peker på at en slik plattform vil ha verdi for interessenter som

registerforvaltere, behandlere, forskere, samfunnet, innbyggere, myndigheter og næringsliv. Et


8

viktig mål vil være å etablere en plattform som muliggjør avanserte analyser på tvers av

helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder for helseopplysninger.

Forslag til referansearkitektur og utvikling av en plattform for helsedata tar utgangspunkt i

Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient-

og brukerregister (KPR), og personidentifiserbare legemiddeldata, som anbefalt av HOD.

Anbefalingen fra prosjektet er for øvrig at en fremtidig «Helseanalyseplattform» på lengre sikt ikke

nødvendigvis begrenser seg til disse datakildene.

Veien videre

I 2017 etablerer Direktoratet for eHelse et program som blant annet skal koordinere teknisk

utvikling og samarbeid innen registerfeltet («Helsedataprogrammet»). Programmets mandat,

finansiering, bemanning og planer vil konkretiseres i januar 2017, og programmets styringsgruppe

vil ha representanter fra de største interessentgruppene. Programmets hovedaktiviteter vil omfatte:

Koordinering og styring av utvikling av fellestjenester

Utredning av Helseanalyseplattformen og andre fellestjenester

Støtte, styre og finansiere registerforvalternes arbeid med å implementere sentrale

anbefalinger i referansearkitekturen.


9

1 Bakgrunn for prosjektet

Oppdraget med å utarbeide referansearkitektur og tekniske fellesløsninger for de nasjonale

helseregistrene ble gitt Direktoratet for e-helse gjennom tildelingsbrevet for 20162.

Prosjektets overordnede målsettinger er å bidra til:

Enklere datafangst

Bedre datakvalitet

Bedre utnyttelse av registerdata

Bedre sikkerhet og personvern

Prosjektet er en videreføring og implementeringsbidrag til Nasjonal helseregisterstrategi 2010 –

2020, og bygger på erfaringer og fellesbehov dokumentert gjennom Nasjonalt helseregisterprosjekt

(NHRP)3.

Foreløpig statusrapport fra prosjektet ble oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet i oktober

2016.

Etablering og drift av helseregistre er ressurskrevende, samtidig som det er store ulikheter i

opphav, størrelse, registerformer, innrapporteringsløsninger, publiseringsløsninger,

innsynsløsninger og organisering. Dette gir stor variasjon i kostnadsnivået og ressursbruken innen

registerfeltet. Mye positivt har skjedd i løpet av de siste 5-10 årene. Flere registre har redusert

staben til datafangst betydelig, som følge av elektronisk innmelding, modernisering av interne IT-

løsninger, samdrift med andre registre og mer effektive rutiner innad i registeret. Men vi ser at det

fremdeles er potensial for ytterligere effektivisering. En relativt stor andel av registrenes ressurser

brukes på datainnsamling (ofte 1/3 av totalt antall årsverk) samtidig som færre ressurser brukes på

faglig kvalitetssikring, analyse og publisering4.

2 Tildelingsbrev HOD 17.12.2015

3 Gode helseregistre – bedre helse; Handlingsplan 2014-2015, NHRP 08/2014.

http://www.helseregistre.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Main_6250&Main_6250=6329:0:2319

4Status for nasjonale helseregistre, NHRP juni 2016.

«Visjonen er at Norge i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig

sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand.»

Gode helseregistre – bedre helse. Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og

medisinske kvalitetsregistre 2010–2020, NHRP desember 2009

http://www.helseregistre.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Main_6250&Main_6250=6329:0:2319


10

Arbeidsmengden har for øvrig økt betydelig i alle helseregistrene på grunn av økte krav til

informasjonssikkerhet og personvernløsninger med større rettigheter til de registrerte, og større

krav til saksbehandling, kvalitet, internkontroll, juridiske reguleringer, samt økt etterspørsel etter

både data og ferdige analyser, flere kompliserte oppdrag (koblinger) og utviklingsprosjekter (for

eksempel innføring av elektronisk innrapportering).

Et viktig mål for en referansearkitektur og etalering av tekniske fellestjenester for helseregistre vil

være å sørge for bedre ressursutnyttelse og redusere dobbeltarbeid innen registerfeltet. Det brukes

store summer på helse- og registerfaglig forvaltning av de forskjellige registrene, og med dagens

systemer er det behov for en mer effektiv bruk av ressursene.

1.1 Analysegrunnlag Analysegrunnlaget er hentet fra nasjonale og internasjonale rapporter, samt en

spørreundersøkelse som ble utført i samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og sekretariatet i

NHRP (Folkehelseinstituttet og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)).

Rapportene i tabellen under ligger som grunnlag for de vurderinger som er gjort for å komme frem

til anbefalinger om referansearkitektur og tekniske fellestjenester for de nasjonale helseregistrene.

Dokument Dato Leverandør

1. Status nasjonal e-helse strategi og handlingsplan 2017-2020

(Versjon 0,4)

Desember

2016


2. Enklere tilgang – mer forskning

http://www.forskningsradet.no/no/Publikasjon/Enklere_tilgang__mer_for

skning/1254022816319?lang=no

Desember

2016

Agenda Kaupang for

Norges Forskningsråd

3. Internasjonale referansecase for bruk av helsedata

https://ehelse.no/Documents/E-

helsekunnskap/Sluttrapport_5a.pdf

Desember

2016

Nasjonalt Senter for e-

helseforskning (NSE)

4. Internnotat: Nasjonal helseregisterstrategi – status,

utfordringer og veien videre

September

2016

Helse- og

omsorgsdepartementet

5. Status for nasjonale helseregistre

https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/status_for_nasj

onale_helseregistre_rapport_juni_2016.pdf

Juni 2016 Nasjonalt

helseregisterprosjekt

6. Spørreundersøkelse nasjonale helseregistre

For sammendrag se:

https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/status_for_nasj

onale_helseregistre_rapport_juni_2016.pdf

Juni 2016 Samarbeid Direktoratet

for e-helse og

Sekretariatet i Nasjonalt


7. Handlingsplan 2014-2015 - Nasjonalt helseregisterprosjekt August 2014 Nasjonalt

Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

Innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning

Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal

http://www.forskningsradet.no/no/Publikasjon/Enklere_tilgang__mer_forskning/1254022816319?lang=no


https://ehelse.no/Documents/E-helsekunnskap/Sluttrapport_5a.pdf

https://ehelse.no/Documents/E-helsekunnskap/Sluttrapport_5a.pdf

https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/status_for_nasjonale_helseregistre_rapport_juni_2016.pdf





11

http://www.helseregistre.no/dokumenter/02b1d7b0d8.pdf helseregisterprosjekt

8.OECD Reviews of Health Care Quality, raising standards,

Norway 2014

http://www.oecd.org/els/health-

systems/ReviewofHealthCareQualityNORWAY_ExecutiveSumm

ary.pdf

Mai 2014 OECD

For en nærmere beskrivelse av de nevnte rapportene, se vedlegg 1.

1.2 Kritiske elementer og avgrensninger Referansearkitekturen gjelder primært de nasjonale helseregistrene. Ved utgangen av 2015 fantes

det 17 sentrale helseregistre og 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre5. I tillegg finnes det et

ukjent antall regionale og lokale helseregistre og planer om å etablere slike, samt andre nasjonale

helseregistre som Forsvarets helseregister, System for bivirkningsrapportering,

Helsearkivregisteret (helseregisterloven), og Genetisk masseundersøkelse av nyfødte

(bioteknologiloven).

Forslag til referansearkitektur og utvikling av en plattform for helseanalyse tar i en første fase

utgangspunkt i Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR) og

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), og personidentifiserbare legemiddeldata, som

anbefalt av Helse- og omsorgsdepartementet august 2016.6 Prosjektets anbefaling er for øvrig at

utredningen av løsninger for en «Helseanalyseplattform7» ikke nødvendigvis skal begrense seg til

disse datakildene.

Prosjektet har videre avgrenset oppdraget til først og fremst å anbefale felles nasjonale tjenester,

infrastruktur og felles byggeklosser. Vi har tilstrebet å bruke samme begreper og kategorisering

som i E-helsestrategien og handlingsplanen (som igjen er basert på WHO sin strategimodell for e-

helse).

Prosjektet har brukt mye tid på å identifisere, drøfte og beskrive områdene og rammebetingelser

beskrevet i dette kapittelet som vil være avgjørende for måloppnåelsen. Disse må prioriteres i det

videre arbeidet med å utvikle registerfeltet i 2017. Det vises for øvrig også til beskrivelser i E-

helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 (v0.4) for beskrivelse av det generelle utfordringsbildet

og tiltak.

5Se www.godehelseregistre.no for fullstendig oversikt

6 Internrapport Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Nasjonal helseregisterstrategi – status, utfordringer og veien

videre. 30. august 2016

7 Se kapittel 3 for nærmere beskrivelse av hva som legges i begrepet Helseanalyseplattform.

http://www.helseregistre.no/dokumenter/02b1d7b0d8.pdf

http://www.oecd.org/els/health-systems/ReviewofHealthCareQualityNORWAY_ExecutiveSummary.pdf



http://www.godehelseregistre.no/


12

Figur 1: WHO’s rammeverk med indikasjon av prosjektets fokusområder

Styring

I så godt som samtlige av grunnlagsdokumentene pekes det på at den nasjonale styringen

helseregisterfeltet har vært svakt. Organisering og eierskap er fragmentert. Det er likevel gjennom

NHRP og ulike styringsinitiativ i helsesektoren etablert et godt grunnlag for bedre samhandling og

koordinering mellom registerforvalterne. Helsedatautvalget 2016-20178 vil se nærmere på blant

annet organisatoriske forhold og komme med sine anbefalinger i juni 2017. Det arbeides

kontinuerlig med utvikling av styrings- og forvaltningsmodellene i sektoren, og det er viktig at

helseregistrene og deres respektive anvendelsesområder også prioriteres i dette arbeidet.

Nasjonale tiltak for helseregistre bør være en integrert del av den nasjonale e-helse strategien og

den fireårige handlingsplanen. Dette sikrer helhet samt god koordinering og styring mot andre

tilgrensende e-helse tiltak.

Finansiering

For å kunne planlegge, implementere og hente ut gevinstene av nasjonale fellestjenester, vil det

være behov for et enda mer forpliktende samarbeid mellom de databehandlings-

ansvarlige/registerforvalterne, og det må vurderes nye finansieringsløsninger og finansieringskilder.

Parallelt må finansieringen sikre kontinuerlig forbedring av dekningsgrader, datakvalitet,

arbeidsprosesser, teknologi og faglig utvikling i eksisterende registre.

Lovverk og retningslinjer

En del av dagens utfordringer er knyttet til at bruk av helsedata for en del formål vanskelig lar seg

gjennomføre med dagens regelverk. Tolkningsansvaret for en del av det relevante regelverket

ligger hos HOD og Helsedirektoratet. Ekspertutvalget som skal se på bruken av helsedata skal

utrede enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Utvalgets mandat er å se på juridiske,

tekniske og organisatoriske hindringer og muligheter for bedre tilgang til helsedata. De lovmessige

8 Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 31.05.2016. Utvalget skal utrede et bedre og mer effektivt system for

behandling av helsedata. https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/helsedatautvalget/id2503765/

https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/helsedatautvalget/id2503765/


13

vurderingene bør ta utgangspunkt i de mulighetene som fellestjenestene og en nasjonal

helseanalyseplattform gir. Organisatoriske vurderinger bør også gjøres inn i denne

sammenhengen. Først når organisatoriske, juridiske og tekniske anbefalinger henger sammen i en

helhet, kan tiltak realiseres og gevinster tas ut.

Dagens regelverk, retningslinjer og formålsbeskrivelser gir ikke rom for å imøtekomme alle

identifiserte behov f.eks. når det gjelder kobling av datagrunnlag fra flere kilder, tilgang til

personidentifiserbare sosioøkonomiske data fra SSB for kobling med helsedata, tilganger til

kvalitetsgreiseterdata på tvers av virksomheter etc. Lokale juridiske miljøer medfører forskjellige

tolkninger av regelverket, noe som kompliserer dette ytterligere.

Det videre arbeidet på regelverkssiden vil utføres i et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse,

Helse- og omsorgsdepartementet, som er ansvarlig for å fremme forslag til endringer, og

Helsedirektoratet som har tolkningsansvar for helseregisterloven.

Standarder og interoperabilitet, herunder kodeverk og terminologi

For å muliggjøre enklere innrapportering og bedre bruk av helsedata er det behov for større grad

av semantisk interoperabilitet9 på tvers av produsenter, registre og konsumenter av data. Dette

krever standardisering på kodeverk, terminologi og informasjonsmodeller.

Prosjektets innstilling er at standardisering for helseregistre, kodeverk, variabler og

informasjonsmodeller ivaretas gjennom å styrke pågående programmer, prosjekter og

forvaltningsmiljøer10.

På kort sikt vil det spesielt være viktig å sikre at Program for kodeverk og terminologi og

prosjektene IKT-støtte for kodeverk og terminologi og SNOMED CT også favner behov relatert til

sekundærformål.

Direktoratet for e-helse er ansvarlig for forvaltning og utvikling av kodeverk, terminologi og IKT-

standarder11.

Nasjonale fellesfunksjoner

Nasjonale funksjoner er arbeid, tjenester, oppgaver og myndighetsutførelse som ytes av sentrale

myndigheter, eller gjennom delegert myndighet av andre offentlige virksomheter. Eksempler på

nasjonale fellesfunksjoner er; standardisering, nasjonal styring og planlegging, utvikling og

forvaltning av nasjonale fellestjenester.

En forutsetning for et godt fungerende registerfelt er nasjonale funksjoner som er dekkende,

relevante og effektive. Disse nasjonale funksjonene er kritiske for velfungerende helseregistre som

samarbeider godt, men er ikke omtalt eller behandlet videre i dette dokumentet.

9 Semantisk interoperabilitet er muligheten for et datasystem å utveksle data med et annet system uten å være avhengig av

at personer må tolke dataenes betydning ("semantikk"). Kilde: Wikipedia. Uformelt og upresis forklares begrepet semantisk

interoperabilitet med at "datamaskiner kan snakke sammen" uten at betydningen og konteksten forsvinner i overføringen av

dataene.

11 Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementet, 2015


14

1.3 Prosjektets gjennomføring, organisering og innretning

Prosjektet har gjennomført følgende møter

med den sektorsammensatte arbeidsgruppen;

7 heldagsmøter og ett halvdagsmøte i

prosjektperioden.

Orientering og drøftinger i 3 arbeidsutvalgsmøter (AU NHRP)

Orienteringer og drøftinger i 3 NUFA-møte

Orientering i NIKT

Avstemming av brukerscenarioer med «Samarbeidsgruppen for sentrale saksbehandlere i helseregistre» (20.11. 2016)

Diverse koordineringsmøter med nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse 2017-2020

Diskusjon/orientering med NFRs infrastrukturprosjekt Health Registries for Research (25.11.2016)

Orientering ved RHF’enes medisinske forskningsforum

Orientering i SSBs kontaktutvalg for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk (Sept. 2016)

Studiebesøk o FHI (Bergen) o Kreftregisteret (OUS

Radiumhospitalet) o NPR (Trondheim) o OUS (Klinisk Datavarehus)

Møter med eksterne kunnskapsmiljøer o Rådet HO21 o Gartner o IBM Watson Center o IBM Norge

Prosjekteier:

Divisjon Strategi i Direktoratet for e-helse

v/Divisjonsdirektør Roar Olsen.

Varighet:

Mai 2016 – desember 2016

Formål:

Bidra til en mer effektiv helse- og omsorgssektor

og bedre utnyttelse av helseopplysninger

gjennom nasjonale fellestjenester og

harmoniserte løsninger.

Prosjektmedarbeidere:

Alexander Gray, Prosjektleder (60%)

Truls Korsgaard, E-helse (60%)

Nils Gullhaug, E-helse (50 %)

Catherine B. Arnesen (100% fra okt.)

Arbeidsgruppe:

Siril Jonassen, E-helse

Peter Holmes, FHI

Marta Ebbing, FHI

Thore Thomassen, HDIR

Unn Huse, HDIR.

Elin Kindingstad, NIKT

Ola Vikland, NHN

Are Edvardsen, SKDE

Eivind Kristiansen, NIKT

Jan F. Nygård, Kreftregisteret

Elisabeth Hagen, FHI

Leveranser:

Statusrapport og foreløpige anbefalinger (oktober 2016)

Referansearkitektur og anbefalte fellestjenester for helseregistre (desember 2016)

Etablering av et nytt program for Helseregistre i Direktoratet for e-helse


15

Pågående prosjekter og arbeid som har innvirkning på prosjektet

I Nasjonal e-helseportefølje12 er det flere prosjekter som enten er en forutsetning for, eller som er

avhengige av, utvikling på registerområdet. Dette gjelder ikke bare prosjekter innenfor

innsatsområdet «Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging,

styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking», men også de andre innsatsområdene.

Innenfor innsatsområdet for tilgjengelige helseopplysninger, er følgende prosjekter prioritert i 2017:

Programstyring: Utvikling av fellestjenester for Helseregistre

Utredning av nasjonal infrastruktur for helseanalyse

Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsaker (eDÅR)

Nasjonalt infeksjonsregister

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Modernisering av NPR

Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av

akuttmedisinske tjenester

I de andre innsatsområdene i Nasjonal e-helseportefølje er det spesielt prosjektene under denne

sluttrapporten vil ha et aktivt grensesnitt mot:

Program for infrastruktur (FIA) – Særlig Samhandling og Sikkerhet

Helseplattformen

Program én innbygger - én journal

Program for kodeverk og terminologi13

Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og

omsorgssektoren14

Plattformmodernisering for helsenorge.no

Åpne data/ innovasjon

Utover prosjektene i Nasjonal e-helseportefølje pågår det mye utviklingsarbeid både i

Helsedirektoratet, FHI, NIKT, SKDE og Kreftregisteret som må koordineres, som for eksempel:

Harmonisering og standardisering av kliniske variabler og informasjonsmodeller

(arketyper), herunder utvikling og forvaltning av Variabelbiblioteket og Clinical Knowledge

Manager (NIKT/SKDE)

Samarbeid om publiseringer for spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet)

Utvikling av Rapporteket og kvalitetsregister.no (SKDE)

Health Registries for Research, spesielt WP1, WP3, WP4 og WP8 som omhandler sentrale helseregistre, informasjonssikkerhet og metadata

12 Innstilling til prioritering, 2017; Nasjonale e-helseportefølje NEHS, 01.11.16

13 Oppdrag gitt Direktoratet for e-helse om å etablere nasjonalt program for utvikling og bruk av terminologi og kodeverk for både pasientjournalsystemer og nasjonale helseregistre. 14 Inkludert MF-helse (fødsel og død), Skattedirektoratet


16

Oppfølging av NIKT Tiltak 48, «Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring.»

07.05.201415.

Utviklingen av en E-helsemonitor (Direktoratet for e-helse)

«A Model-Based Framework with Tool Support to Facilitate the Cancer Registration Process in Cancer Registry of Norway” (Kreftregisteret)

Utvikling av registerfeltet kan ikke bare baseres på prosjekter, men forutsetter kompetente forvaltningsmiljøer i bunn, med nødvendige ressurser både til vedlikehold og kontinuerlig utvikling. Aktuelle miljø vil være:

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

RHF-ene og deres IKT-tjenesteleverandører


Norsk Helsenett

Helsedirektoratet

Folkehelseinstituttet

Kreftregisteret

Viktige kompetanse- og forvaltningsmiljøer utenfor helsesektoren er:

Statistisk sentralbyrå (SSB)16

Norsk senter for forskningsdata (NSD) – RAIRD I og RAIRD II

Norges forskningsråd (NFR)

Private analyseleverandører som SKIL17, Analysesenter18et og Nirvaco19

Forskningsmiljø ved universitet, høyskoler og institutter

15 Rapporten er basert på foreløpige analyser. Analysene vil bli kvalitetssikret og rapporten revidert i løpet av neste halvår,

med oversending av endelig rapport 31.12.2016.

16 Statistikklovutvalget skal levere en NOU om behov for endringer av statistikkloven 15. desember 2017, se

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-skal-vurdere-statistikkloven/id2510799/

17 Stab på 6 personer, i tillegg til etablert kvalitetsteam bestående av representanter fra legekontor, forskningsmiljø, Bergen

Kommune, kvalitetsmiljøet i Legeforeningen og Noklus. SKIL skal støtte kvalitetsutvikling og pasientsikkerhetsarbeid i

medisinsk praksis utenfor sykehus, herunder – legge til rette serviceorienterte og klinisk-faglige temaer for evaluering og

forbedringsarbeid. http://www.skilnet.no/

18 Analysesenteret er et konsulentselskap som tilbyr kvalitetssikring av pasientadministrative data fra norske helseforetak og

sykehus. https://ekstranett.asl.no/

19 FCG Nirvaco AS leverer programvare og kompetanse for sykehus innen kvalitetssikring av medisinsk koding og

aktivitetsrapportering. FCG Nirvaco er en del av Finnish Consulting Group og Datawell Oy. http://www.nirvaco.no

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-skal-vurdere-statistikkloven/id2510799/

http://www.skilnet.no/

https://ekstranett.asl.no/

http://www.fcg.fi/eng/

http://www.nirvaco.no/


17

2 Referansearkitektur for

helseregistre

En referansearkitektur skal fungere som en løsningsmal for et gitt område. Den skal være en

generalisert beskrivelse som fokuserer på felles og gjennomgående behov og skaper et felles

begrepsapparat for løsningsområdet. Referansearkitekturen skal gi noen føringer som i hovedsak

er universelt anvendelige, som bidrar til at implementasjoner (helseregistrene) blir likere,

oppmuntrer til gjenbruk, og bidrar til bedre interoperabilitet mellom registrene.

Denne referansearkitekturen må ta høyde for stor variasjon i registrenes funksjonalitet, tekniske

løsninger og informasjonsmodeller. Den fokuserer derfor i hovedsak på de eksternt eksponerte

tjenestegrensesnittene og den funksjonaliteten som egner seg å realisere utenfor det enkelte

helseregisteret, som nasjonale fellestjenester. Dette vil bidra til bedret interoperabilitet og enklere

samhandling uten at registrene må gjøre stor inngripen in interne informasjonsmodeller og

internfunksjonalitet.

Figur 2: Overordnet referansearkitektur for helseregistre

Figur 2 viser referansearkitekturens hovedkomponenter: nasjonale fellestjenester, standardisert

teknisk tjenestegrensesnitt og funksjoner.

De nasjonale fellestjenester beskriver den fellesfunksjonaliteten som bør løses i fellesskap, på

tvers av helseregistrene.


18

Det standardiserte tekniske tjenesteregisteret representerer de tjenestene («API-et»20) som

hvert enkelt helseregister bør tilby ut som tjenester for kommunikasjon med eksterne aktører.

Funksjonene, på nasjonalt nivå og for hver registerforvalter, er arbeidet som utføres av

virksomhetene i forbindelse med utvikling og forvaltning av registerområdet. Disse består av

oppgaver som utføres av mennesker med ulik virksomhetstilknytning, ulike prosesser med ulik IT-

støtte. På register-nivå er det stor variasjon i omfang og kompleksitet på grunn av graden av

datastrukturering og datakvalitetskrav, og dermed hvilke oppgaver som utføres og hvordan disse

utføres. Funksjonene er heller ikke primært et teknologisk anliggende og er derfor ikke behandlet

og beskrevet i dette dokumentet.

2.1 Prinsipper referansearkitekturen Referansearkitekturen etablerer noen prinsipper som skal søke å føre til mer helhetlige tekniske

løsninger og etablere en felles nasjonal beste praksis for helseregistre.

Prinsippene etableres for å bidra til å sikre at vi utvikler oss i samme retning og mot et felles mål,

som skal beskrives i Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan.

Prinsippene er ikke tenkt å være uttømmende, men fungere som et utgangspunkt for videre

samarbeid mellom registre og felles nasjonal myndighetsutøvelse. Ettersom prinsippene er

utgangspunkt for videre arbeid er de ikke gruppert i henholdsvis arkitekturprinsipper,

styringsprinsipper og forvaltningsprinsipper.

Disse prinsippene skal brukes som utgangspunkt for videre arbeid under Helsedataprogrammet og

i sammenheng med den øvrige arkitekturstyringsmodellen i 2017, og prioriterings- og

finansieringsspørsmål for eksisterende registre må avklares før prinsippene kan være førende.

Utkast til arkitekturprinsipper, styringsprinsipper og forvaltningsprinsipper

1) Nasjonale standarder for teknisk- og semantisk interoperabilitet skal implementeres av alle nye nasjonale registre når disse er satt til obligatoriske

2) De nasjonale registrene skal bruke etablerte nasjonale tekniske fellestjenester når disse er etablert.

3) Det skal ikke opprettes nye registre, eller investeres i utviklingen av gamle registre, dersom det ikke finnes nok ressurser til å forvalte og anvende datagrunnlaget.

4) Det skal etableres brukerhistorier som beskriver roller og arbeidsoperasjoner før man

utvikler nye tjenester slik at alle får en god forståelse av endringer og effekter.

5) Alle etablerte registre skal opprette en faglig valideringstjeneste som gir tilbakemelding på

feil og mangler ved kode- og kodingskvaliteten innen rimelig tid etter at datagrunnlaget er

mottatt.

6) Helsepersonell skal ikke behøve å registrere data som allerede eksisterer strukturert i

PAS/EPJ eller kliniske fagsystem på nytt.

7) Alle registre skal tilby digital oversikt over egne metadata, herunder innhold, semantikk,

kvalitet på grunndataene via en felles nasjonal portal når denne er etablert.

20 API står for Application Programming Interface, på norsk applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt og betegner et

grensesnitt i en programvare slik at spesifikke deler av denne kan aktiveres (kjøres) fra en ekstern part.

https://no.wikipedia.org/wiki/Grensesnitt

https://no.wikipedia.org/wiki/Programvare


19

8) Alle registre skal tilstrebe å harmonisere sin bruk av variabler med internasjonale

terminologier og kodeverk. Det skal også etterstrebes å bruke samme variabler og

kodeverk som de øvrige helseregistrene bruker.

9) Alle helseregistre, og andre relevante registre, skal tilby det standardiserte tekniske

tjenestegrensesnittet fra referansearkitekturen for helseregistre (API).

10) Alle registre skal etablere digitale innbyggerløsninger for innsyn, samtykke, reservasjon og

oversikt over hvilke registre man er registrert i.

11) Alle registre skal etablere løsninger for digitalt innsyn i hvem som har tilgang til, gjort

oppslag (innsynslogg) eller fått utlevert direkte personidentifiserbare data.

2.2 Funksjoner og arbeidsoperasjoner ved de enkelte helseregistrene

Hvert enkelt register gjennomfører per i dag mange av de samme arbeidsoperasjonene relatert til

mottak, prosessering og tilgjengeliggjøring av datagrunnlag. Omfang og kompleksitet varierer dog

mye fra register til register på grunn av graden av datastrukturering, innrapporteringsmåter,

kvaliteten i datagrunnlaget, rapporteringsfrekvenser osv.

Figur 3: Verdikjeden med arbeidsoperasjoner

Figur 3 illustrerer de forskjellige arbeidsoperasjonene som stort sett alle registrene må gjennom fra

helsepersonellet registrerer datagrunnlaget, til det kan anvendes til f.eks. styringsformål eller

forskningsformål. Mange av arbeidsoperasjonene er manuelle, men registerforvalterne har også

automatiserte løsninger som brukes til å kontrollere og koble datagrunnlag fra forskjellige kilder.

Teknologien som anvendes varierer.

Enkel tilgang til oppdaterte og tilrettelagte grunndata, kodeverk og terminologi er en viktig

forutsetning. Det samme gjelder standarder, infrastruktur og tjenester som ivaretar interoperabilitet,

informasjonssikkerhet- og personvern gjennom hele verdikjeden.

Funksjonene, med tilhørende arbeidsoperasjoner, gjennomføres av personell med god kunnskap

om datamaterialet. I de små registrene som er begrenset til få registrerte eller få hendelser,

ivaretas alle arbeidsoperasjonene av et fåtall personer, mens i de større registrene er rollene mer

spesialiserte.

I det videre arbeidet vil det bli viktig å definere rollene og knytte disse opp mot funksjonene og

arbeidsoperasjonene, slik at man kan tilrettelegge for en rollebasert tilgangsstyring, samtidig som

nødvendige faglige forutsetninger ivaretas.

En «teknisk» effektivisering og automatisering av funksjoner og arbeidsoperasjoner i verdikjeden vil

kreve standardisering av grensesnittene mellom registrene og omverden, og flere standardiserte

tjenester. Dette forutsetter igjen et strukturert og standardisert datagrunnlag i bunnen (semantisk

interoperabilitet).


20

Figur 4: Skisse til standardiserte grensesnitt og tjenester

I virkelighetens verden er det en «mange-til-mange» -relasjon både mellom kilder og registre,

mellom ulike registre og mellom registre og brukere.

Standardisering og utvikling av felles tekniske tjenester vil forutsette en sterkere styring, felles

informasjonsmodell for domenet hver enkelt tjeneste eksponerer, og forvaltningsmiljøer som både

er endringsvillige, rustet til, og har finansiering til, å kunne implementere mer standardiserte og

automatiserte tekniske tjenester.

2.3 Nasjonale fellestjenester En fellestjeneste er i denne sammenhengen en eller flere tekniske løsninger som tilbyr

funksjonalitet som kan brukes av helseregistrene for å slippe å utvikle, forvalte og drifte denne

funksjonaliteten selv. Tilgjengeliggjøring av relevant fellesfunksjonalitet for helseregistrene i form

av nasjonale fellestjenester (IKT-tjenester) vil gjøre det mulig for de ulike helseregistrene i større

grad å fokusere på kjernevirksomheten, videreutvikle tjenester, heve datakvaliteten, forenkle

innrapporteringen og automatisere forvaltningen. Gode valg og prioriteringer vil medføre at

virksomhetene vil kunne bruke mer tid på registerfaglige oppgaver og mindre på utvikling av IKT-

støtte.

Prosjektet har drøftet tekniske fellestjenester med arbeidsgruppen, NUFA og NIKT. Det meldes om

ulikt behov og varierende støtte til de ulike forslagene, samtidig som det tegnes en bred enighet om

at det bør etableres nasjonale fellestjenester.

Med dette som bakgrunn anbefaler referansearkitekturen utvikling og bruk av følgende nasjonale

fellestjenester for helseregistre:


21

Figur 5: Oppsummering av foreslåtte nasjonale fellestjenester for helseregistre

Til forskjell fra flertallet av de foreslåtte nasjonale fellestjenestene har Innbyggertjenester,

Helsepersonelltjenester og Analyseportal primært funksjonalitet som tilbys gjennom en brukerflate.

Dette er illustrert i figuren under.

Figur 6: Illustrasjon av de nasjonale fellestjenestene Innbyggertjenester, Analyseportal og

Helsepersonelltjenester, hvis hovedfunksjon er brukerflater for sine brukergrupper


22

Integrasjonstjenestene vil gjennom «Helsedataprogrammet» utredes og utformes videre, men i de

neste kapitlene drøftes identifiserte felles nasjonale integrasjonstjenester og deres overordnede

behov og status.

2.3.1 Fellestjeneste: Innbyggertjenester Ved utvidelse og utbredelse av fellestjenesten «Innbyggertjenester» vil man kunne styrke

personvernet og gi innbygger bedre innsikt i egen helse. Viktige mål er å muliggjøre

selvbestemmelse over personvernet og heve datakvalitet ved at innbygger kan supplere eller

korrigere opplysninger i registrene. Dette er tenkt gjennomført ved en videreutvikling av

eksisterende tjenester på helsenorge.no21:

Innsynstjenester

Dialogtjenester

Registrere opplysninger (inkl. skjema)

Administrere personverninnstillinger

Se logg over bruk

Varsle hendelser

Til forskjell fra de andre foreslåtte nasjonale fellestjenestene så er innbyggertjenestene primært

tjenester som tilbys til innbyggerne gjennom én brukerflate. Innbyggerne vil dermed i all hovedsak

forholde seg til helsenorge.no for kommunikasjon med helseregistre og forskningsprosjekter.

Status:

Tjenesten bør videreutvikles.

Helsenorge.no er etablert som den offentlige helseportalen som skal være befolkningens primære

digitale kontaktpunkt mot helsetjenesten. Helsenorge.no tilbyr allerede noen innbyggertjenester for

noen få helseregistre; per 2016 tilbys elektronisk innsyn i helseregistre til innbygger gjennom

nasjonal fellestjeneste for kjernejournal, samt kontakthistorikk i spesialisthelsetjenesten fra NPR.

SYSVAK har en tjeneste for innsyn («Mine vaksiner») som det lenkes til fra helsenorge.no. I tillegg

er det etablert en skjemaløsning som benyttes for pasientrapporterte data (PROMs) til

helseregistre. Det er også planlagt å etablere en nasjonal skjemakatalog med skjemadefinisjoner

og informasjonsmodeller. Leveransetidspunkt er foreløpig uavklart.

Det er planlagt arbeid for å tilby digitale innbyggertjenester fra KPR, via helsenorge.no, i 2017.

Innsynsforespørsler i KPR vil i første omgang være basert på manuell godkjenning av

saksbehandler hos databehandlingsansvarlig i HDIR. Samme løsning er planlagt tatt i bruk for

NPR. I tillegg vil helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) tilby registervisning der innbygger

som deltar i helseundersøkelse/klinisk studie finner generell informasjon om prosjektet, i tillegg til å

kunne motta svarbrev med prøvesvar fra undersøkelsen. Løsningen vil være basert på bruk av nytt

oppføringsregister beskrevet under kapittel 2.3.9. Denne løsningen er planlagt utvidet med

registervisning for Biobank, FHI, og Tromsøundersøkelsen som en del av en felles søknad til

forskningsrådet gjennom prosjektet Biobank Norge 2 som ledes av Biobank Norge konsortiet.

21 https://helsenorge.no/: Helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge. Innholdet leveres av ulike aktører i helse- og omsorgstjenestene og i den sentrale helseforvaltningen, og det er Direktoratet for e-helse som har ansvar for drift og utvikling av nettstedet. Helsenorge.no er delt i 2 hoveddeler:

Informasjonssider, hvor man finner kvalitetssikret helseinformasjon om en rekke tema

Selvbetjeningsløsninger, hvor man finner en rekke helserelaterte ting på nett

https://helsenorge.no/


23

Helsenorge.no har planer om å tilby innsyn i vaksiner og digital dialog ved integrasjon mot

SYSVAK. Planlagt oppstart er foreløpig uavklart per desember 2016.

2.3.2 Fellestjeneste: Personverntjenester En personvernstjeneste vil kunne sørge for økt personvern og informasjonssikkerhet, samt

brukervennlighet for innbyggeren. Denne tjenesten vil kunne oppnås ved realisering av målbildet

for Personverntjenester på helsenorge.no22:

Administrere samtykke, sperrer, reservasjoner, fullmakter

Støtte logg over andres bruk

Støtte verge og foreldre

Tjenesten skal også kunne benyttes av andre aktører for å innhente den enkelte innbyggers

personvernpreferanser, som for eksempel samtykker og reservasjoner.

Ved bruk av Personverntjenester vil vi kunne oppnå mer effektiv administrasjon av samtykke,

sperrer, reservasjoner og fullmakter. Denne tjenesten vil også bidra til å redusere

registerforvalters/databehandlingsansvarliges innsats for å ivareta innbyggers rettigheter og behov.

Status:


Personvernkomponenten på helsenorgeo.no tilbyr i per 2016 funksjonalitet for fullmakt,

foreldrerepresentasjon, vergemål, samtykke og reservasjoner. Komponenten ble i første versjon

realisert for å understøtte personvernfunksjonalitet for tjenester eksponert gjennom helsenorge.no,

men den vil til februar 2017 bli skilt ut som en separat komponent inkludert eksternt API som vil

være tilgjengelig for sektoren. Personvernkomponenten tilbyr også en papirbasert kanal gjennom

saksbehandlingssystemet eSaks for å kunne administrere personverntjenester for innbyggere som

ikke er på nett. Videre utvikling vil kreves for at helseregistrene og forskningsmiljøer skal kunne

bruke den til innhenting av samtykker fra innbyggerne og annen forskningsrelevant funksjonalitet.

2.3.3 Fellestjeneste: Integrasjonstjenester Felles integrasjonstjenester skal muliggjøre bedre og sikrere samhandling mellom aktørene,

registrene og konsumentene. Integrasjonstjenesten skal sørge for å styrke personvernet og

informasjonssikkerheten gjennom sterkere og mer standardiserte sikkerhetsmekanismer.

Programmet FIA definerer fire ulike overordnede samhandlingsmodeller23 som også er relevante for helseregistrene som fellestjenestene for integrasjon skal understøtte:

1. Meldingsutveksling – overføring av strukturerte og ustrukturerte data til kjent mottaker eller abonnenter på gitte tema

22 Personverntjenester. Presentasjon 07.12.2016, Direktoratet for e-helse. Personvern målbildet beskriver nasjonale

løsninger for personverntjenester for innbygger og for helsetjenesten og – forvaltningen. Målbildet beskriver tillegg til

eksisterende infrastruktur og rutiner for personvern og informasjonssikkerhet i sektoren.

23 Se rapport om vurdering av internasjonale standarder: https://ehelse.no/nasjonale-prosjekter/nasjonal-koordinering-av-

standarder. Disse vil bli videre utdypet i prosjektet Samhandlingsarkitektur, og må koordineres med dette arbeidet.

https://mail.ehelse.no/owa/redir.aspx?C=t97kEo3vf7Chvcu0BwlayXGSk38EcGYm-sDurKS5y22s8EVPWBTUCA..&URL=https%3a%2f%2fehelse.no%2fnasjonale-prosjekter%2fnasjonal-koordinering-av-standarder

https://mail.ehelse.no/owa/redir.aspx?C=t97kEo3vf7Chvcu0BwlayXGSk38EcGYm-sDurKS5y22s8EVPWBTUCA..&URL=https%3a%2f%2fehelse.no%2fnasjonale-prosjekter%2fnasjonal-koordinering-av-standarder


24

2. Dokumentutveksling– overføring av godkjent, lesbart dokument, med varierende grad av struktur

3. Dokumentdeling – deling av godkjent, lesbart dokument gjennom felles infrastruktur/tjenester

4. Datadeling - deling av strukturerte data gjennom felles ressurser/tjenester

De følgende kapitlene beskriver et sett av integrasjonstjenester som betjener de ulike

samhandlingsmønstrene mellom helseregistrene og andre aktører:

2.3.3.1 Sende og motta meldinger over meldingskø for robusthet og

transaksjonssikkerhet

Det er behov for en sikker, effektiv og robust mekanisme for å utveksle informasjon mellom

aktørene. Innen registerfeltet gjøres dette i dag i hovedsak gjennom filoverføring (FTP), epost

(SMTP) eller andre metoder.

Denne tjenesten skal gi større robusthet og høyere ytelse enn dagens meldingsformidlingstjeneste

(EDI). I tillegg muliggjør denne tjenesten bedre overvåkning og feilhåndtering enn dagens

løsninger. Meldingsutvekslingstjenesten egner seg for både synkron og asynkron kommunikasjon

og gir samhandlingspartene stor fleksibilitet når det gjelder eget oppsett og tilkobling. Meldingskø-

tjenesten gjør det blant annet mulig med abonnementsmodeller (publish-subscribe) der enkelte

hendelser eller meldingstyper kan publiseres til de aktørene som har abonnert på akkurat denne

hendelsestypen. Eksempelvis meldinger om endringer i fødselsnummer, om endringer i bosatt-

status (immigrasjon/emigrasjon) eller om dødsfall. Tjenesten er ikke ment brukt til store filer.

Status


I forbindelse med Digital Dialog med fastlegen på helsenorge.no er det er etablert en

meldingsutvekslingstjeneste i helsenettet som er basert på meldingskøer (AMQP). Det bør

gjennomføres en vurdering av løsning, standardbruk og teknologivalg for denne løsningen før

bredding til andre e-helseløsninger.

Det vil i løpet av 2017 arbeides videre med utforming av målbilder og arkitekturer for

meldingsutveksling, og gjennom FIA Samhandling jobbes det med forbedring av dagens

meldingsutvekslingsløsninger.

2.3.3.2 Overføre store filer mellom registerforvaltere og andre aktører

Selv om det er etablert elektroniske løsninger for faste overføringer mellom noen av de største

helseregistrene foregår utveksling av data mellom helseregistrene i forbindelse med

sammenstilling, kvalitetssikring eller andre formål i hovedsak ved hjelp av lagringsmedier (CD eller

minnepenn) som sendes per papirpost. Det er behov for å utvikle bedre elektroniske løsninger for

sikker overføring av data mellom registre for å effektivisere arbeidsprosessene og øke

informasjonssikkerheten.

Det primære formålet med denne tjenesten er å kunne støtte sikrere og mer effektiv ad-hoc

elektronisk datautveksling av større datamengder mellom nasjonale administrative- og

helseregistre for sammenstilling til analyseformål.

Status

Tjenesten bør utvikles og implementeres.

NHN tilbyr per 2016 en FTP-basert tjeneste for filoverføring, men denne har ikke vært vurdert som

robust og funksjonsrik nok til omfattende bruk for datamengder og kvalitetskrav som gjelder for

helseregistre. En mer tilpasset tjeneste ble kravstilt, utredet og vurdert av FHI og NHN i 2015, men

er ikke godkjent og finansiert per 2016.


25

2.3.3.3 Konvertere og aggregere data

Der et register har behov for innhenting, aggregering og konvertering av data fra eksterne

datakilder kan det utvikles fellestjenester som henter, konverterer og samler strukturerte data fra

ulike tjenester. Dette vil eksempelvis gjøre det enklere for registre å innhente grunndata.

Status

Tjenesten bør utredes videre.

2.3.3.4 Sikre kommunikasjon og støtte tilgangsstyring

Gjennom å bruke andre fellestjenester for autentisering og autorisasjon skal integrasjonstjenestene

kunne brukes av registrene og andre aktører på en sikker måte.

Status


FIA Samhandling & Sikkerhet er gjennomføringsansvarlig for denne tjenesten.

2.3.3.5 Støtte innrapportering av data direkte fra EPJ og kliniske

fagsystemer til Helseregistre

Det skal gjøres enklere å etablere automatisk innrapportering fra EPJ og andre kliniske kilder ved

bruk av standardiserte meldinger, meldingsutvekslingstjenester og standardisert

tjenestegrensesnitt, samt harmoniserte informasjonsmodeller for utveksling.

Status


2.3.4 Fellestjeneste: Grunndatatjenester Det må videreutvikles en samling av grunndatatjenester som tilgjengelig gjør oppdaterte og

korrekte/kvalitetssikrede grunndata, helst fra en masterdata-kilde, til de nasjonale helseregistrene

og andre nasjonale formål. Denne tjenesten skal sikre ensartede, nøyaktige, semantisk konsistente

grunndata til forvaltning og analyse innen helseregistrene og til andre helseanalysetjenester. Dette

vil bidra til å heve datakvaliteten.

Eksisterende grunndatatjenester (se status nedenfor) må videreutvikles for å sørge for sikker og

korrekt distribusjon av opplysninger og oppslag mot:

• Helsepersonelldata

• Persondata (om pasienter/registrerte): Demografiske og sosioøkonomiske data (fødeland,

landbakgrunn, bosted, utdanningsnivå, tilknytning til arbeidslivet, inntekt, sivil status, bo-

situasjon med mer)

• Virksomhetsdata

• Matrikkel

Tilgang til grunndata fra administrative registre som forvaltes i SSB, som sosioøkonomiske data,

må utredes. Videre må det utredes hvordan historikk for utvalgte grunndatakilder som Det sentrale

folkeregisteret (DSF), matrikkelen og adresseregisteret kan sikres. I dag etterlyses det for

eksempel historisk informasjon om bosted fra DSF og historiske «snapshots». Det er ønskelig at

det moderniserte Folkeregisteret og/eller PREG bidrar til å tilrettelegge for dette.

Grunndatatjenester vil kunne sikre ensartede, nøyaktige, og konsistente grunndata til de

nasjonale helseregistrene og andre nasjonale formål. Enklere tilgang til grunndata er en nødvendig

forutsetning for gode helseregistre og for analyser for styrings/planleggings-, beredskaps-,

kvalitetssikrings- og forskningsformål, og vil bidra til riktigere ressursbruk blant de ulike aktørene.

Status:



26

Flere grunndatatjenester eksisterer og brukes allerede i sektoren. Tjenestene er grunndatakilder for

personell, organisasjoner, personer og behandlingstjenester:

1. Adresseregisteret (AR) 2. PREG 3. Helsepersonellregisteret (HPR) 4. Legestillingsregisteret (LSR) 5. Fastlegeregisteret (FLR) 6. Bedriftsregisteret (BedReg) 7. Personregisteret (Preg) 8. Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH)

Prosjekt for grunndata i Direktoratet for e-helse har utarbeidet et målbilde og veikart for de ovenfor

nevnte grunndatakildene. Det er behov for å introdusere Matrikkelen inn blant grunndata kildene

nevnt over. Tilsvarende som PREG for personer, vil Matrikkelen kunne gi et felles grunnlag for

informasjon om lokasjon/sted.

Helsedatautvalget, som er nedsatt av HOD, forventes å vurdere hvordan tilgangen til bl.a.

sosioøkonomiske data fra administrative registre som forvaltes i SSB kan forenkles.

Direktoratet for e-helse har fått ansvar for å koordinere behov i helse- og omsorgssektoren i et

felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregisteret.

Flere aktører og forskningsmiljøer har behov for historiske persondata. SSB har slike data, men har

ikke i sitt oppdrag å tilby disse til helse- og omsorgssektoren.

2.3.5 Fellestjeneste: Metadatatjenester Det bør utredes, utformes og utvikles metadatatjenester som tilbyr informasjon om registrene og

deres innhold, herunder dekningsgrader, kvalitet i datagrunnlaget, variabler mm.

Metadatatjenestene skal sørge for en mer effektiv tilgjengeliggjøring av datagrunnlag for

helsedatakonsumenter og helseregistre.

Kvalitetssikrede metadata vil gjøre det lettere for brukerne av data å vurdere datagrunnlaget, velge

riktige typer data og metoder, og ta de nødvendige forbeholdene før resultatene presenteres som

sikre.

Arbeidet foreslås basert på en videreutvikling (styrking) og koordinering av pågående arbeid og

prosjekter innenfor eksisterende fag- og forvaltningsmiljøer. Første trinn vil være en mer detaljert

behovsdefinering og en prioritering av ressursinnsatser i pågående programmer og prosjekter,

herunder sikring av robuste forvaltningsmiljøer.

Informasjon om, og tilgangen til, metadata må tilrettelegges med standardiserte grensesnitt og

tjenester. Det bør vurderes om grunndatatjenester og metadatatjenester bør sees i sammenheng,

og det må utredes bedre hvordan helsedatakonsumenter, helseregisterforvaltere og leverandører

ønsker metadata tilrettelagt.

Status:

Tjenesten bør utredes, utformes og videreutvikles.

Mye arbeid planlegges og pågår relatert til metadatatjenester, og det er behov for en nasjonal

koordinering som sikrer at behov relatert til sekundærfomålene ivaretas.

Informasjon om nasjonale kodeverk, terminologier og kliniske variabler er i dag tilgjengelige via

flere portaler:

Volven

FinnKode

E-helse.no

Referansekatalogen

Variabelbiblioteket

https://volven.no/categoryres.asp?open_f=true&catID=3&subID=74&srcTable=KATEGORI&open=true

https://finnkode.ehelse.no/

https://ehelse.no/Standarder-kodeverk-og-referansekatalog

https://ehelse.no/standarder-kodeverk-og-referansekatalog/referansekatalogen

https://www.kvalitetsregistre.no/artikkel/velkommen-til-variabelbiblioteket


27

Arketyper.no

Gjennom program for kodeverk og terminlogi (PKT) planlegges anskaffelse av nasjonal

forvaltningsløsning for terminologi og kodeverk som vil erstatte de tre første tjenestene over.

Dersom anskaffelsen prioriteres og finansieres er programmet klar for å gå ut med en

anbudskonkurranse i mars 2017.

Gjennom prosjektet «Felles standardisert terminologi» under PKT anbefales det å etablere et utredningsprosjekt som inkluderer SNOMED CT i et fremtidig helhetlig terminologisk målbilde for strukturert journal og prosess- og beslutningsstøtte, herunder etablering av et kompetanseteam som jobber spesifikt på SNOMED CT og følger utviklingen for ICD-11. I PKT er det også under planlegging et eget delprosjekt for å bedre kodingskvaliteten i helsesektoren i Norge. Formål er å lage og distribuere opplæringsmateriell med tema «regler for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten». I SKDE arbeides det med kartlegging og tilgjengeliggjøring av variablene som anvendes i de

nasjonale kvalitetsregistrene gjennom Variabelbiblioteket.

NIKT jobber med utvikling av detaljerte kliniske informasjonsmodeller (EHR arketyper) og

tilgjengeliggjøring av disse i «Clinical Knowledge Manager».

I regi av DIFI er det iverksatt egne prosjekter for henholdsvis etablering av et felles rammeverk for

informasjonsforvaltning og innføring av felles datakatalog i offentlig sektor. Det skal avklares

hvordan dette treffer helsesektoren.

2.3.6 Fellestjeneste: Analyseportal Det anbefales å utrede en analyseportal som skal bidra til:

1. Veiledning til forskere og andre brukere av helseopplysninger

2. En mer effektiv søknadsprosess for tilgang til helsedata

3. Tilgang til analyse- og rapporteringstjenester, og åpne data 4. Tjeneste for å etterspørre samtykke fra den pasientgruppen/kohorten man ønsker å

innhente datagrunnlag om (via helsenorge.no)24 5. Tilrettelegging av sikre rom der brukere (konsumenter) får tilgang til sensitive data og kan

utføre analyser uten å laste ned datagrunnlaget

Analyseportalen kan være mange brukeres arbeidsflate for tilgang til helsedata og gjennomføring

av dataanalyser. Dagens situasjon er kjennetegnet av mange portaler, separate

søknadsprosesser, og spredt tilgang til datagrunnlag, analyse- og rapporteringstjenester.

Analyseportalen vil være brukergrensesnittet for analyse- og rapporteringstjenesten som beskrives i påfølgende kapittel, og etter hvert inngå som en naturlig del av «Helseanalyseplattformen».

24 Det kreves per i dag ikke samtykke ved sammenstilling av data fra registre, men det kan kanskje være andre data man

ønsker tilgang til, eller at man ønsker å fremskynde saksgangen ved selv å hente inn nødvendige samtykker på forhånd.

http://arketyper.no/ckm/


28

En mer effektiv søknadsprosess for tilgang til helsedata

En nasjonal analyseportal vil være sentral for å forenkle og effektivisere tilgangen til helsedata for alle brukergrupper. I dag kan spesielt søknadsprosesser for tilgang til helsedata som inkluderer registerkoblinger være tids- og ressurskrevende. Tjenesten bør omfatte:

«Selvbetjeningsløsning» for valg av variabler og registerdata

Felles elektronisk søknadsprosess og søknadsskjema

Bedre veiledning om regelverk og tilgangsprosesser

For å kunne realisere dette må analyseportalen inneholde oversikt over alle helseregistre med tilhørende metadata og informasjon om alle tilgjengelige variabler/data. Videre må det finnes oversikt over datagrunnlag som eventuelt vil bli tilgjengelige gjennom etablering av «Helseanalyseplattformen». En realisering av dette forutsetter en styrket innsats rundt utvikling av metadatatjenestene beskrevet i kapittel 2.3.5. Selvbetjeningsløsningen vil gi brukerne (forskere og andre) mulighet til å få innsikt i hvilke variabler

som er tilgjengelig og informasjon om disse. Dette inkluderer muligheten til å søke etter og velge

variabler. Etter at en variabel blir funnet, bør det være klart hvem som forvalter dataene, når

dataene ble opprettet og hvor de stammer fra. Et langsiktig mål bør være at forskere og andre kan

finne, gjenkjenne og bruke data mye raskere uten at det krever involvering av registerforvaltere

eller IT.

Tjenestene må understøttes av en servicetjeneste som kan veilede søkere og følge opp søknader

opp mot de aktuelle registerforvaltere.

Det er understreket fra registermiljøene at dagens utfordringer med tidsbruk når det gjelder

tilgjengeliggjøring av helsedata handler om en rekke forhold utover manglende løsninger for deling

og distribusjon av data. Ifølge registrene selv, deres leveransemiljø og forskningsinstitusjonene,

erfarer disse at det ikke nødvendigvis er produksjon av (trekke ut og levere) data som er

hovedutfordringen, men heller de prosessene som ligger i forkant av produksjonen. Vurderinger av

søknader, tillatelser og hjemler er juridisk og registerfaglig svært krevende. I tillegg er det ofte

knappe ressurser i flere av registermiljøene (inklusive REK og Datatilsynet).

I stedet for at registrene, HOD, Datatilsynet og REK vurderer alle søknader individuelt, foreslås det

at fremtidig utredning vurderer mulighetene for etablering av et standardisert regelverk og en felles

juridisk vurderingsenhet, kombinert med pre-signerte varige databehandleravtaler og rollebasert

tilgangsstyring basert på en felles nasjonal autentisering- og autorisasjonsløsning.

Tilgang til analyse- og rapporteringstjenester, og åpne data

Disse tjenestene gir en oversiktlig tilgang til publiserte rapporter og statistikker. I tillegg vil en kunne

tilby en enkel løsning der brukerne selv velger variabler, kan gjøre enkle analyser og

visualiseringer, og laste ned diagrammer i de vanligste formatene. Etter hvert vil analysetjenestene

kunne bli mer avanserte og f.eks. inneholde mer prediktive modeller enn det som finnes i dag,

gjennom bla arbeid med framskrivninger.

I tillegg til en oversiktlig tilgang til analyse- og rapporteringstjenester, anbefales at det utredes

behov og løsning for en tjeneste for tilgang til ikke-sensitive åpne helsedata gjennom et standard

API-grensesnitt. En slik tjeneste vil kunne bidra til en styrking av styringsformål, innovasjon i

næringslivet, og åpenheten rundt helsetjenesten generelt.

Tjeneste for å etterspørre samtykke fra den pasientgruppen/kohorten man ønsker å

innhente datagrunnlag om (via helsenorge.no)

I enkelte sammenhenger vil det kunne være hensiktsmessig og mer effektivt at forskeren etterspør

samtykke fra den pasientgruppen hun ønsker å forske på før det innvilges tilgang på

datagrunnlaget. Oppføringsregisteret beskrevet i kapittel 2.3.9 vil kunne legges som en del av

grunnlaget for en slik tjeneste.


29

Tilrettelegging av sikre rom der brukere (konsumenter) får tilgang til sensitive data

og kan utføre analyser uten å laste ned datagrunnlaget

I stedet for at det opprettes nye forskerdatabaser med sensitive data lokalt for hvert enkelt

forskningsformål, anbefales at det uredes en løsning der det kan etableres sikre rom hvor

forskeren kan utføre sine analyser uten å laste ned datagrunnlaget lokalt. Dette vil gi mulighet for

langt bedre tilgangsstyring og redusere usikkerheten rundt lokal lagring.

Den danske «Forskermaskinen»25 er en tjeneste som gjennom en nettbasert brukerflate tilbyr

eksplorativ tilgang og utlevering av personidentifiserbar og anonymiserte persondata til forskere.

Danmarks nasjonale biobank tilbyr en enkel tjeneste (http://biobanks.dk/) som tilbyr enkle rapporter

basert på demografi og diagnose uten at brukeren får direkte tilgang til personopplysninger.

Status

Tjenesten bør utredes.

I samarbeidsgruppen for saksbehandling i sentrale helseregistre pågår arbeid for best mulig

samordning på tvers av registrene i utleveringssaker.

Viser for øvrig til status under neste kapittel omhandlende Analyse.- og rapporteringstjenester.

2.3.7 Fellestjeneste: Analyse- og rapporteringstjenester Det bør utredes en eller flere nasjonale analyse- og rapporteringstjenester som skal tilby

funksjonalitet for å;

1. Forbedre kapasitet og kvaliteten på helse- og omsorgstjenester

2. Bidra til høyere kvalitet og effektivitet på forskningen

3. Støtte beslutninger i pasientbehandlingen

4. Bidra til beslutningsgrunnlag for styring, planlegging og forbedring av helse- og

omsorgstjenester

Etablering av den nasjonale fellestjenesten Analyse og rapportering vil kunne sørge for en mer

effektiv tilgang til, og kobling av, data og tilby en samlet funksjonalitet for rapportering og

publisering.

Gjøre sammenstilte personentydige helseopplysninger enklere tilgjengelig

Gjøre rapporter og egendefinerte analyser enkelt tilgjengelig gjennom selvbetjening

Tilby rikere analysekapabilitet, større lagringsplass og større beregningskraft

Bedre datagrunnlag for analyser på tvers av helseregistre og andre kilder

Bidra til bedre kvalitetssikring og komplettering av data En sentral utfordring for denne fellestjenesten er behov for etablering av avansert logikk og

metadata for kobling av data på tvers av registre.

Videre utredningen må inkludere en identifisering av juridiske problemstillinger, løsningskonsepter,

forvaltningsansvar og sammeheng med andre nasjonale funksjoner og fellestjenster.

25 Sundhetsdatastyrelsen: http://sundhedsdatastyrelsen.dk/da/forskerservice/forskermaskinen

http://biobanks.dk/


30

De nasjonale fellestjenestene Analyseportal og Helsepersonelltjenester anvender analyse- og

rapporteringstjenestene. Se for øvrig kapitel 3 om «Helseanalyseplattformen» hvor analyse- og

rapporteringstjenestene også vil være en sentral byggekloss.

Status:

Tjensten bør utredes.

Flere analyse- og rapporteringstjenester med nasjonalt omfang (datagrunnlag på nasjonalt nivå)

eksisterer og brukes av hver enkelt aktør i dag. Tjenestene brukes for eksempel til å produsere

status for smittsomme sykdommer (MSIS), status for bruk av reseptbelagte legemidler

(Reseptregisteret), styringsdata for spesialisthelsetjenesten (NPR), kvalitetsindikatorer innen helse-

og omsorgstjenesten (NPR, MFR, HKR, IPLOS, en rekke nasjonale medisinske kvalitetsregistre)

og datasett for videre/egen bearbeiding. Noen eksempler er nevnt i tabellen nedenfor.

Tjeneste Eksempler

KREMT Ved Kreftregisteret. Basert på R (Shiny), potensielt interaktiv analysekapasitet,

leverer informasjon om ulike egenskaper ved kreftbehandling i Norge.

Rapporteket Ved Helse Nord IKT. Basert på Jasper Report Server og R, interaktiv

analysekapasitet. Leverer ferdigproduserte resultater så vel som detaljerte data til de

nasjonale medisinske kvalitetsregistrene.

MRS-R Ved HEMIT. Basert på MS Power BI, tilbyr interaktiv analysekapasitet gjennom lokal

klient, under utvikling per november 2016. Skal primært levere kvalitetsindikatorer fra

de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene.

Folkehelseinstituttet Norgeshelsa statistikkbank, Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseprofilene,

statistikkbanker for MFR, Abortregisteret, HKR, DÅR, Reseptregisteret og MSIS.

Foreløpig enkel fremstilling, liten/ingen (interaktiv) analysekapasitet, flere baserer seg

på bruk av Microsoft Reporting Services plattformen. Uttesting av R på MS SQL

Server foregår.

Helsedirektoratet Helsedirektoratet har mange analysemiljøer og lager/publiserer nasjonal statistikk,

analyser, oppfølging og beslutningsstøtte til mange formål og målgrupper. Miljøene

benytter flere forskjellige verktøy og teknologier. Helsedirektoratet erstatter gradvis

analyser i SPSS med analyser i databaser og datavarehus, og publiserer statistikk for

innrapporterte og nasjonale tall i delvis interaktive løsninger med nøkkeltall i Dundas

Dashboard, Dundas BI og Kibana. Power BI skal også piloteres. Helsedirektoratet

publiserer også stordataløsninger ved bruk av åpen kildekode (SOLR, ElasticSearch,

Kibana, Python, JavaScript, mfl26).

2.3.8 Fellestjeneste: Helsepersonelltjenester

Det bør utredes tjenester som bidrar til å redusere tiden helsepersonell bruker på registering av

registerdata, og som bidrar til bedre kodingskvalitet og bedre dekningsgrad. Kontinuerlig

26 Dette er utviklet av Norsk pasientregister som del av Prehospital strategisk satsing og er utfyllende beskrevet i rapporten; «Kartlegging og vurdering av stordata i offentlig sektor». Rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, utarbeidet av Vivento AS og Agenda Kaupang. Desember 2015.


31

tilbakemelding på egen registreringskvalitet og tilgjengeliggjøring av statistikk som kan anvendes til

å sammenlikne egen praksis med tilsvarende virksomheter er viktige virkemidler.

Det bør også utredes hvordan datagrunnlaget i helseregistrene, og analysene dette muliggjør, kan

tilrettelegges og tilgjengelig gjøres som beslutningstøtte direkte i PAS/EPJ- og andre fagsystemer.

Dette kan være alt fra interaktiv kodingsstøtte, oppfanging av risikopasienter, planlegging av

behandlingsforløp som lar seg standardisere, og beslutningstøtte relatert til diagnostikk, behandling

og rehabilitering. Realisering av tjenesten til dette formålet vil kreve vurdering av ulike

løsningskonsepter, juridisk utredning og regelverksarbeid da dagens lovverk og formål ikke tillater

bruk av registerdata til primærformål.

Helsepersonell registrerer ofte samme helsedata i flere systemer, først og fremst på grunn av

manglende integrasjon mellom PAS/EPJ og kvalitetsregistrene, men også fordi det mangler

integrasjon mellom PAS/EPJ og andre fagsystemer f.eks. kurve, laboratoriesystemer og

operasjonsplanleggingssystemer. Dobbeltregistreringen gjelder først og fremst administrative data

som ligger i PAS/EPJ, som for eksempel sivilstand, kjønn, alder, konsultasjonstype, oppholdstype,

kontaktdatoer etc, samt diagnoser, prosedyrer, men også legemiddelinformasjon,

laboratorieresultater, billeddiagnostikk m.m. fra «kurvesystemer» og/eller underliggende

fagsystemer.

Mangelfull tilgang for registerforvalterne til sosioøkonomiske grunndata som boforhold, utdanning,

inntekt, livsstilsfaktorer etc. fra f.eks. SSB og NAV er også en kilde til unødvendige ekstra

registreringer.

En utredning av felles nasjonale helsepersonelltjenester for helseregistre kan ha følgende

målsettinger:

Etablere gode tilbakemeldingstjenester for registreringskvalitet

Etablere gode tjenester for sammenlikning av egen praksis med andre (også på

kodingskvalitet)

Utfase all innregistrering via papirskjemaer

Tilby et standardisert grensesnitt til PAS/EPJ for innhenting av administrative og kliniske

kjernedata i rapporteringsskjemaene som benyttes i registrene (Teknisk interoperabilitet)

Tilby anonyme eller aggregerte registerdata (empiri) som grunnlag for integrert

beslutningsstøtte i PAS/EPJ, kurvesystemer og andre fagsystemer

Status:


Elektronisk innrapportering er gjennomført så å si for alle sentrale helseregistre.27 Innenfor

kreftområdet er det etablert en egen løsning - KREMT. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet

har sine egne innrapporteringsløsninger. Det er utviklet felles tekniske innrapporteringsløsninger

for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Registrene kan velge mellom tre tekniske

innrapporteringsløsninger med felles standarder eller krav.

27 Et viktig unntak er DÅR, hvor innrapporteringen er 100 % papirbasert, men hvor det er satt i gang et større prosjekt for

elektronisk innrapportering – eDÅR.


32

Interregional styringsgruppe/RHF’ene vil i 2017 jobbe videre med å bedre dekningsgraden i de

nasjonale medisinske kvalitetsregistre og knytte utviklingen tettere opp mot journalsystemene

gjennom IKT-strategiene i de regionale helseforetakene.

Det er noe uklart i hvilke samordning av kvalitetsregistre er prioritert i 2017.

I PKT er det også under planlegging et eget delprosjekt for å bedre kodingskvaliteten i helsesektoren i Norge. Formål er å lage og distribuere opplæringsmateriell med tema «regler for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten». Helsedirektoratet har utviklet webløsning for klinisk relevant tilbakerapportering fra NPR. I 2017

planlegges løsningen forvaltet og videreutviklet med blant annet nasjonale sammenlikningstall og

tilbakemeldings-/dialogtjeneste.

Videre utredninger må ta hensyn til valg og føringer fra En innbygger – en journal og Helseanalyseplattformen i Helse Midt-Norge.

2.3.9 Fellestjeneste: Oppføringsregisteret For å ivareta innbyggers innsynsrett og helhetlig oversikt bør det utredes et nasjonalt register med

oversikt over innbyggeres deltakelsesstatus (oppføring) på tvers av nasjonale helseregistre og

biobanker. Oppføringsregisteret vil både støtte og muliggjøre innbyggerinnsyn og forenkle

samhandling mellom helseregistrene ved at de gjennom oppslag kan se hvilke registre

innbyggeren er oppført i.

Status:

Tjenesten bør utredes og utformes.

Deler av denne tjenesten er skissert og foreslått implementert i forbindelse med et

samarbeidsprosjekt mellom konsortiet Biobank Norge 2, helsenorge.no og andre aktører (iShare).

2.3.10 Fellestjeneste: Drift- og infrastrukturtjenester En fellestjeneste for drift og infrastruktur (Platform-as-a-service) skal muliggjøre mer stabil og

sikker drift av registre, samt redusere drifts- og forvaltningskostnader og i tillegg muliggjøre et

fleksibelt uttak av kapasitet. Dette inkluderer tjenester knyttet til serverdrift, driftsmiljøforvaltning,

installering og vedlikehold av nettverk, brukerstøtte, oppdatering og vedlikehold av operativsystem

Status:

Tjenesten eksisterer som et tjenestetilbud hos NHN. Det bør utredes hvorvidt tjenestene NHN tilbyr

rundt dette skal videreutvikles som hvordan behovet for denne tjenesten utvikler seg ved

etableringen av «Helseanalyseplattformen».

Det ble i slutten av 2011 besluttet av Interregional styringsgruppe for nasjonale medisinske

kvalitetsregistre i sak 42-11 at ansvar for (teknisk) drift av de nasjonale registrene skulle flyttes fra

Helse Nord IKT (HN-IKT) til Norsk helsenett (NHN).

Alle MRS- registre er nå plassert hos NHN. OpenQReg registre er under flytting og Rapporteket

begynner antagelig flytteprosessen en gang til neste år. Begge driftsmiljøene vil komme til å være i

bruk enda en stund, og en av årsakene til dette er at helseregister.no (HN-IKT) levere tjenester i

forbindelse med autorisasjon på nasjonalt nivå for kvalitetsregistrene. NHN sitt driftsmiljø (for

kvalitetsregistrene) er også i utvikling og det skal etableres nye tjenester der i tiden fremover.

2.3.11 Mulige gevinster for registrene ved utvikling og bruk av nasjonale fellestjenester

Dersom registre tar i bruk Nasjonale fellestjenester vil vi kunne oppnå betydelige samlede

gevinster av både kvalitativ og kvantitativ art, blant annet ved å heve datakvaliteten, forenkle


33

innrapporteringen og automatisere forvaltningen, samt at investeringer i fellestjenestene gjøres én

gang i fellesskap fremfor at hvert register tar denne kostnaden hver for seg.

Samtidig er det viktig at kost/nytte-vurderingen ikke underslår investeringen som kreves for et

register å ta i bruk eksterne fellestjenester.

Målet er at virksomhetene skal kunne bruke mer ressurser på helsefaglige oppgaver og mindre

ressurser på utvikling av IKT-støtte.

I tillegg er det en alternativkost ved egenutvikling av fellestjenester. De foreslåtte fellestjenestene

har en verdi for helseregistrene som er knyttet til den utviklings- og forvaltningskostnaden som

registerforvalteren ellers måtte ha påtatt seg dersom de skulle utviklet disse selv.

Det er per nå ikke mulig å gjøre konkrete beregninger på gevinster ved bruk av de tekniske

fellestjenestene. I gjennomgangen av de nasjonale fellestjenestene ovenfor har vi imidlertid pekt på

kvalitativ nytte.

2.4 Standardisert teknisk tjenestegrensesnitt Ved at alle helseregistre tilbyr et likt sett med standardiserte tjenestegrensesnitt vil det bli enklere å

etablere samhandling på tvers av registrene. En slik tjenesteorientering og API-strategi vil gi en

enhetlig måte å kommunisere med alle registre på, noe som igjen vil muliggjøre en langt høyere

grad av interoperabilitet og reduserte kostnader ved utvikling av nye tjenester og etablering av ny

kommunikasjon med omverdenen.

Figur 7: Standardisert teknisk tjenestegrensesnitt (API)


34

En foreløpig gruppering av standardiserte tjenester registrene skal kunne tilby er:

Figur 8: Standardiserte teknisk tjenestegrensesnitt - Med «tjenesteoperasjoner»

Det at helseregistrene tilbyr standardiserte tjenester vil kunne medføre at registerets samhandlere

og registerforvalteren selv får høyere kvalitet og lavere endringsbehov i etableringen av nye

utvekslinger. En slik tjenesteorientering vil typisk gi gevinster innenfor følgende områder:

1) Enklere å etablere nye automatiske innrapporteringer 2) Enklere å hente og bruke data fra registeret 3) Bedre ivaretakelse av personvernet 4) Rikere og hyppigere informasjonsutveksling mellom aktørene

De enkelte registre vil ha større eller mindre gevinster fra de standardiserte tjenestene alt ettersom

hvordan disse er bygd opp og modernisert per i dag. I det videre arbeid med Helsedataprogrammet

Oppdateringstjenester: Brukes av personer og eksterne løsninger som produserer

data til helseregistrene, eksempelvis EPJ-løsninger, folkeregisteret, helsenorge.no, måleutstyr, sensorer mv.

Oppslagstjenester / Hentetjenester: Brukes av eksterne konsumenter av data,

eksempelvis andre registre, eksterne analyseløsninger, innbygger via helsenorge.no, analyseportal (forskertjenester).

Rapport- og metadatatjenester: Brukes av konsumenter og løsninger som har

behov for ferdige analyser, oppsummeringer, statistikk, rapporter og metadata fra helseregisteret.

Personverntjenester: Brukes i samspill med nasjonale fellesløsninger for

personvern som undersøtter samtykker, reservasjoner, fullmakter, sperringer og innsyn fra verge.

Dialogtjenester: Brukes av registre for å melde tilbake om feil i rapporteringen,

manglende data eller for å etterspørre avleveringer.


35

i 2017 vil vi søke å gjøre beregninger på hvor stort gevinstpotensialet vil være for registrene ved

innføringen av standardiserte tjenester.

Selve informasjonsmodellene, standardene, kodeverket og terminologiene som skal ligge til grunn

for input/output av disse tjenestene er ikke beskrevet i dette dokumentet. Videre arbeid med

standardisering av informasjonsutvekslingen via tjenestene skal utføres i samarbeid med Program

for Kodeverk & terminologi, og avdeling Standardisering.

Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av foreslåtte standardiserte API-tjenester.


36

3 Helseanalyseplattformen Gjennom internrapporten for helseregisterstrategien28 peker Helse- og omsorgsdepartementet

(HOD) på et tiltak for å etablere en plattform av helsedata for å muliggjøre mer effektive og

avanserte helseanalyser. De eksplisitt nevnte oppgavene i forbindelse med etableringen av en

plattform for helsedata og helseanalyse er:

Forslag til referansearkitektur og utvikling av en plattform for helsedata tar utgangspunkt i

Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient-

og brukerregister (KPR), og personidentifiserbare legemiddeldata, som anbefalt av HOD.

Anbefalingen fra prosjektet er for øvrig at en fremtidig «Helseanalyseplattform» på lengre sikt ikke

nødvendigvis begrenser seg til kun disse datakildene, og det videre arbeidet vil derfor kunne

inkludere flere datakilder. Dette er i tråd med anbefalingene i Forskningsrådets rapport om enklere

tilgang til helsedata for forskere:

28 Internrapport Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Nasjonal helseregisterstrategi – status, utfordringer og veien

videre. 30. august 2016

Utvikling av en «plattform for helsedata» innebærer å:

• Harmonisere data og teknologiske løsninger i Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og personidentifiserbare legemiddeldata

• Gjøre tilgjengelig personidentifiserbare legemiddeldata til sekundærbruk

• Utrede gjenbruk av data fra registrene i plattformen som datagrunnlag for nye

registre

• Starte arbeidet med å anskaffe et analyseverktøy for plattformen av registre

• Etablering av plattformen vil kreve juridisk utviklingsarbeid

• [Utføre] krevende og omfattende arbeid som det ikke er realistisk å gjennomføre fullt ut i løpet av strategiperioden, men det bør lages planer og settes konkrete mål for

framdriften i arbeidet»

«Vår hovedanbefaling er at helsesektoren etablerer en felles tilgangstjeneste for forskning og annen sekundæranvendelse av persondata, og som tilbyr data fra de sentrale helseregistrene, de medisinske kvalitetsregistrene og de store befolkningsbaserte helseundersøkelsene.»

«Enklere tilgang – mer forskning» - Forskningsrådet, desember 2016


37

Det understrekes at arbeidet med konseptet med «Helseanalyseplattformen29» er å anse som en

langsiktig visjon som ikke skal overskygge mer nærliggende utviklingsbehov innen registerfeltet, og

at konseptet må realiseres stegvis slik at gevinster også kan tas ut av dette arbeidet på kort og

mellomlang sikt. Videre påpekes det at «Helseanalyseplattformen» som konsept vil være et

overbygg, konsolidering eller videreføring av eksisterende løsninger og initiativ innen

forskningsinfrastruktur og analyseplattformer. Plattformen som beskrives i det videre skal derfor

ikke sees i konkurranse med pågående initiativ hos registerforvalterne og forskningsmiljøene.

Eksempler på miljøer og initiativ utredningen vil samarbeide med er listet i kapitel 3.2.

Arbeidet med «Helseanalyseplattformen» har i referansearkitekturprosjektet vært behandlet i idé-

fasen med den hensikt å belyse et overordnet mulighetsrom som det skal jobbes videre med i en

konseptfase i 2017. Ulike behov, løsningskonsepter og utfordringer med en slik plattform har vært

drøft på overordnet nivå i arbeidsgruppen.

3.1 Mål for en helseanalyseplattform Formålet med en helseanalyseplattform vil være å forenkle og effektivisere tilgang til helsedata

innenfor bredden av helseregistrenes formål, og sørge for at komplette helseopplysninger enkelt

tilgjengelig for helseanalyse. Et viktig mål vil være å etablere en plattform som muliggjør avanserte

analyser på tvers av helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder for helseopplysninger.

29 Arbeidsnavnet for den fremtidige plattformen har vært diskutert i arbeidsgruppen og andre fora uten at det er landet

enighet om hvilket navn som vil være mest dekkende og beskrivende. Alternativene som er diskutert inkluderer

«Helsedataplattformen» og «Helsekunnskapsplattformen». Inntil videre har prosjektet valgt å gjenbruke det internasjonale

begrepet «Health Analytics» som omhandler mange av de samme temaene som plattformen skal adressere.


38

Interessent

Verdi

Registerforvaltere Redusert kostnad og innsats for å realisere avansert analysekapabilitet

Muliggjør nye analyser på tvers av datakilder

Underlag til virksomhetsstyring

Underlag til kvalitetsforbedring

Behandlere Tilgang til analyser og kunnskap fra store mengder helseopplysninger

Underlag til beslutningsstøtte

Underlag til kvalitetsforbedring

Forskere Raskere og enklere tilgang til helsedata

Tilgang på avansert og stadig bedre analysefunksjonalitet

Samfunnet/innbyggere Bedre datagrunnlag for folkehelsetiltak og utvikling av helse- og omsorgstjenester

Bedre datagrunnlag for forskning, innovasjon og næringsutvikling knyttet til helseanalyse

Mer effektiv bruk av forskningsmidler

Bedre helsetjeneste for innbygger og bedre og mer effektiv behandling

Myndigheter Bedre datagrunnlag for analyser på tvers av datakilder Bedre datagrunnlag for planlegging, styring, evaluering og kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenester, og for beredskap

Næringsliv Bedre datagrunnlag for forskning

Tilgang til data for innovasjon og næringsutvikling

3.2 Relevante initiativ og fellestjenester Det pågår en rekke prosjekter innenfor tilstøtende områder som skaper behov for koordinering,

blant annet:

o NHRP (avsluttes i 2016)

o Én innbygger - én journal

o Helseplattformen (Helse Midt-Norge)

o Kliniske datavarehus OUS

o Etableringen av KPR (samme plattform som NPR),

o FIA

o Ulike prosjekter på Helsenorge.no

o Samt en rekke andre ulike regionale og nasjonale prosjekter

Det pågår også flere prosjekter i regi av Forskningsrådet og andre som det vil være naturlig å

samarbeide med, blant annet:

o RAIRD (Remote Access Infrastructure for Register Data)

o HRR (Health Registries for Research)

o Nordic platform for collaboration on sensitive data (Tryggve)


39

o TSD (Tjenester for Sensitive Data) ved UiO.

o Biobank Norge 2

o HelseOmsorg21-strategien, HO21 Monitor

o BIG data MEDical-løsningen (BIGMED)

o HUNT og Tromsøundersøkelsen

Forskningsrådet har også tatt initiativ til etableringen av en oversiktlig informativ elektronisk

nettportal over kilder til helsedata og andre persondata, og denne beskrivelsen sammenfaller med

deler av ambisjonen for Forskertjenester beskrevet i denne rapporten.

3.3 Gjennomføringsprinsipper for «Helseanlyseplattformen»

På kort og mellomlang sikt, foreslås noen gjennomføringsprinsipper som kan bidra til å redusere

usikkerhet når det gjelder grenseflaten mellom utviklingen av en helseanalyseplattform og

pågående og planlagt forbedringsarbeid i eksisterende registre (neste 4 år).

Direktoratet for e-helse skal i utgangspunktet ikke selv utvikle eller eie «Helseanalyseplattformen»

Utredningen av HAP i 2017 skal blant annet gi svar på: o Formål og behov for HAP o Hvilket datagrunnlag det er behov for i en HAP, herunder grunndata og metadata,

og i hvilken grad og evt. hvordan data bør lagres i HAP o Behov for standardisering av tilganger, overføring og mottak av datagrunnlag o Eierskap i de forskjellige prosjektfasene, herunder gevinstrealisering og forvaltning

Analyse som fellestjeneste i HAP skal være et komplementært supplement til registrenes egne analysekapabiliteter og et rom for f.eks. utprøving av

o Nye grensesnitt (HL7 FIHR) o Kognitiv teknologi & maskinlæring (eks: IBM Watson, DeepMind) o «Case-mix» system

Pågående og planlagt forbedringsarbeid i eksisterende helseregistre skal fortsette o Kontinuerlig forbedring og effektivisering av lokale systemer og arbeidsprosesser

er helt vesentlig for å kunne ivareta etterspørselen og tilretteleggingen av helsedata på kort og mellomlang sikt, f.eks. interne juridiske vurderinger av søknader.

Behovet for lov- og forskriftsendringer skal uansett prioriteres o Ivaretas gjennom «Ekspertutvalgets» utredning og anbefalinger som kommer i juni

2017 og pågående arbeid i HOD. o Det finnes likevel mye vi kan starte med basert på samtykker fra enkeltpersoner,

midlertidige tillatelser, databehandleravtaler osv.

Behovet for standardisering, og tilrettelegging av metadata, terminologi og kodeverk for sekundærformål, må forseres

Dialog med leverandørmarkedet og dypere kartlegging av eksisterende løsninger i andre land og organisasjoner vil være en viktig del av dette arbeidet.

o Både Danmark og Sverige har utviklet løsninger som er interessante å studere nærmere

3.4 Overordnet løsningskonsept for «Helseanalyseplattformen»

Direktoratet for e-helse foreslår å kombinere denne beskrivelsen med et bredere behov som i

større grad vil bidra til å understøtte HelseOmsorg21-strategien og nasjonal e-helsestrategi.

Direktoratet vil i det videre arbeidet jobbe med å definere et løsningskonsept for en felles nasjonal

plattform for helseanalyse («Helseanalyseplattformen»).


40

Figur 9: Foreløpig løsningskonsept for "Helseanalyseplattformen" – Eksplisitt påpekte registre

fra HODs oppdrag er rammet inn med stiplet linje.

Primærmålgruppene er forskere, myndigheter, helsepersonell og helseledere, men næringslivet og

innbyggerne selv har også bruksscenarier med stort gevinstpotensial på plattformen.

Løsningsstrategi og – arkitektur må utredes og prosjektet vil i første omgang fokusere på behov og

teknologisk mulighetsrom. Løsningskonseptet tar så langt ikke stilling til hvorvidt

helseanalyseplattformen selv skal fysisk lagre registerdata eller kun metadata og genererte data.

Primærkildene som er eksplisitt nevnt av HOD er Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret (DÅR),

Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og personidentifiserbare

legemiddeldata og disse danner utgangspunktet for plattformen i første omgang. Andre kilder vil

også kunne inkluderes og et av målene ved løsningsutformingen må være at plattformen støtter

enkel introduksjon av nye (stor)datakilder, som for eksempel data fra medisinske laboratorier

(biologisk materiale, fysiologiske målinger, bildediagnostikk).

Tilgjengeliggjøring av helseopplysninger skal skje innenfor rammer av taushetsplikt og personvern,

samt i henhold til helsepersonells og virksomheters meldeplikt.

Muligheten ligger i å sammenstille og tilgjengelig gjøre opplysninger som allerede er strukturert og

registrert (som helsedata) slik at en enklere og raskere for eksempel kan analysere variasjoner i

klinisk praksis, ressursbruk og effekter for definerte pasientgrupper og behandlingsforløp.

Et mål med plattformen er å gjenbruke data fra registrene som grunnlag for utvikling av nye registre

og/eller analysemiljø på områder der det i dag mangler data, f.eks. psykiske lidelser og ruslidelser.

Videre kan plattformen være en kilde til data for andre helseregistre.

Uavhengig av løsningsvalg vil en av de største utfordringene som må løses være å sammenstille

og sammenkoble data fra mange registre med forskjeller i teknologi, struktur, standarder, kodeverk,

terminologi, identitetshåndtering og datakvalitet. Samtidig har teknologi for analyse på

ustrukturerte data blitt langt mer effektivt og presist de siste årene, så utredningen skal vurdere

løsningsmuligheter som gjør at helseanalyseplattformen kan realiseres uten større endringer i

helseregistrene og deres forvaltning. Helseregistrenes eksisterende analysefunksjoner,

teknologiplattform og faglige funksjoner er altså ikke tenkt påvirket av Helseanalyseplattformen,

men at den heller er et supplement og en verdiøkning også for fagfunksjonen til helseregisteret.

Det er likevel viktig at dagens helseregistre får fortsette arbeidet med å utvikle nye tjenester og

heve datakvaliteten.


41

3.4.1 Teknologisk utvikling innenfor helseanalyse Utviklingen innen kunstig intelligens, maskinlæring, smarte algoritmer og prediktiv analyse går

svært raskt, samtidig som disse teknologiområdene også har blitt modne nok til at de nå er tatt i

bruk på mindre, men raskt voksende områder innen helseforskning og pasientbehandling. Det vil

kreve faglig styrke og smidighet å henge med på utviklingen samtidig som det allerede nå kan

være store gevinster å hente fra den teknologien som i dag er kommersielt tilgjengelig.

Helseanalyseplattformen har som ambisjon å bidra til utprøving og utvikling av disse teknologiene.

En plattform med tilgang på et svært rikt datagrunnlag innen kreftforskning, folkehelse,

legemiddelbruk, demografi og sosioøkonomiske data kombinert med avansert

helseanalysefunksjonalitet vil potensielt kunne tilby helt andre dimensjoner av analysemuligheter

enn det vi har i dag.

Det vil også være behov for følgeforskning for å bygge kunnskap om utviklingen innen kunstig

intelligens og analyse.

3.4.2 Bruk av markedet Helseanalyseplattformen skal kunne baseres på flere samtidige kommersielle analysemotorer, for i

størst mulig grad og kunne utnytte de mest avanserte og innovative produktene i markedet, uten å

låses til noen leverandører, eller at det offentlige må utvikle analyseteknologien selv. Plattformen

bør kunne tilby data til både generelle og spesialiserte verktøy og samtidig skape en konkurranse

om innovasjon og effektivitet på plattformen. Ved å kunne se data på tvers av registrene vil

analysemotorene kunne komplementere, kontrollere og konkurrere med hverandre.

Figur 10: Eksempel på Helseanalyseplattform med offentlige og kommersielle analysemotorer

Helseanalyseplattformens ulike analysemotorer, infrastruktur, datalagring og drift vil kunne være en

hybrid av drift og tjenester fra Norsk Helsenett, private driftsleverandører og

skytjenesteleverandører.

Tjenesteutviklingen på analysemotorer og applikasjonsfunksjonalitet for plattformen vil

sannsynligvis være en kombinasjon av kommersielle programvareprodukter, rammeverk basert på

åpen kildekode og offentlig finansiert tjenesteutvikling.

3.4.3 Informasjonssikkerhet og personvern Informasjonssikkerhet og personvern vil være svært høyt prioritert og førende for

Helseanalyseplattformen. Ambisjonen er at plattformen skal kunne ivareta tilgangsstyring og

anonymisering som er lik eller bedre enn det som er dagens situasjon med primær- og

sekundærbruk av helseregistrene.


42

Etablering av Helseanalyseplattformen vil kreve juridisk utviklingsarbeid og det vil være en viktig

del av det videre utredningsarbeidet.

Det vil utredes løsningskonsepter som kan muliggjøre helseanalyse uten at den som utfører analysen har tilgang til kildedata eller personentydige helseopplysninger. Se vedlegg 3 for eksempler.

3.4.4 HelseOmsorg21 Prosjektet vil jobbe videre med gevinstanalyser for å avdekke hvilke utfordringer en slik plattform vil

kunne løse og antyde besparingspotensiale for forskere og helse- og omsorgssektoren. Den

samlede forskerstanden og myndighetene bruker i dag store ressurser på å innhente, bearbeide,

koble og validere data fra helseregistre – og det er grunn til å tro at dette kan løses mer effektivt i

en fellestjeneste. Dette vil kunne understøtte HelseOmsorg21 (HO21) satsingen om «helsedata

som et nasjonalt fortrinn».

Gjennom programmerbare grensesnitt (API-er) kan data gjøres tilgjengelig også for næringsliv,

innovasjon og utvikling av nye systemer og tjenester. Således kan en slik helseanalyseplattform

også understøtte HO21 satsingen om «helse- og omsorg som næringspolitisk satsingsområde».

Helsedata er samlet og forvaltet av offentlige instanser på vegne av den norske befolkningen og er

over tid blitt en verdifull «eiendel». Dataene vil kunne ha stor kommersiell verdi, for eksempel til

bruk i utvikling av produkter som legemidler og implantater mv. Dersom dataene skal brukes til

kommersielle formål vil befolkningen trolig, og rimeligvis, ha en forventning om at deler av

verdiskapningen skal falle tilbake til det norske samfunnet. For å oppnå dette må det gjøres

vurderinger av hva slags forvaltningsmodeller som skal gjelde for slik virksomhet. I olje- og

gassektoren forvaltes olje- og gassressursene gjennom regulering av kommersielle selskapers

tilgang til ressursene. Selskaper som vil utvinne norsk olje og gass må etablere seg i Norge, søke

konsesjon, drive utvinning i henhold til norsk lov- og regelverk og betale 78 % skatt på inntektene til

den norske stat. Slik er det sørget for at olje- og gassressursene både gir inntekter og

arbeidsplasser til det norske samfunnet. Man kunne tenke seg liknende modeller for å forvalte

Norges helsedataressurser. Disse forholdene må imidlertid utredes nærmere. Ulike alternativer bør

vurderes. De politiske vurderingene må gjøres i parallell med at de tekniske, juridiske og

organisatoriske forholdene ved en helseanalyseplattform utredes og besluttes.

3.5 Mulige gevinster for interessentene ved bedre tilgjengeliggjøring og utnyttelse av helsedata

Man vil kunne oppnå gevinster for de forskjellige interessentene ved innføring av en

Helseanalyseplattform, som skal sørge for bedre tilgjengeliggjøring av helsedata.

«Ulike lover som ikke er tilpasset hverandre, frykt for sensitiv informasjon på avveie, kostnader og byråkrati hindrer

mye god forskning. Det taper pasienter og samfunn på. Vi sitter på helt unike ressurser som gir oss full oversikt over

befolkningen. Dette er også et verdifullt nasjonalt fortinn, og vi må sørge for at denne nasjonalskatten gjøres mer

tilgjengelig (…).»

Arvid Hallén, adm dir NFR

Registre og data har ingen verdi i seg selv. Det er kun hvis de deles og brukes til samfunnets beste at de har verdi.»

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen


43

Tilgjengeliggjøring av data er i dag forbundet med betydelig tidsbruk for både forskere og

registerforvaltere, store, og til dels uforutsigbare, kostnader og omfattende ressursbruk30. Målet er

å peke på muligheter og begrensninger med eksisterende datakilder, tekniske løsninger og

regelverk, og gjøre et grovt anslag på hvilken effekt vi kan få ved en fremtidig samordning av

sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre, inkludert ny referansearkitektur og nasjonale

fellestjenester.

Per i dag deles helsedata til en viss grad, særlig innenfor forskning, men prosessene her kan

beskrives som tid- og ressurskrevende. Ved bruk av ny teknologi og etableringen av et

modernisert/nytt system inkludert nytt regelverk, vil det være store besparelser å hente. En måte å

vise dette på er å gjøre et gevinstanslag31, med fokus på både kvantitative og kvalitative mål.

Figur 11: Formål med gevinstanslaget

I det videre arbeidet med en Helseanalyseplattform vil det gjøres en nærmere analyse av gevinster

for de ulike brukerne/interessentene. Det gjennomføres ikke her en fullstendig gevinstanalyse, men

pekes på hvor man kan hente ut gevinster og gis noen antydninger på ressursbruk og

kostnadsbildet der dette er mulig. Noen eksempler presenteres på hvordan en gevinstberegning

kan tenkes gjennomført, ved å vise anslag på gevinster for forskeren, som en av flere typer brukere

av helsedata.

Som tidligere nevnt er primærmålgruppene for en Helseanalyseplattform forskere, myndigheter,

helsepersonell og helseledere, i tillegg til at næringslivet og innbyggerne også har bruksscenarier

med stort gevinstpotensial på plattformen.

Figur 12: Brukere av Helseanalyseplattformen

30 Enklere tilgang – mer forskning; Status og forbedringsmuligheter for norske persondata til helseforskning. Rapport

Desember 2016. http://www.forskningsradet.no/no/Publikasjon/Enklere_tilgang__mer_forskning/1254022816319?lang=no

31 I det videre arbeidet med Helsedataprogrammet i 2017 vil det tilstrebes å gjennomføre en mer fullstendig gevinstanalyse.



44

Overordnede målsettinger for den enkelte brukergruppe vil være:

Forskere: Forenkle søknadsprosess, benytte samlede data til forskning

Helsepersonell: Styring og oversikter

Ledere og myndigheter: o Regional og kommunal ledelse: Styringsinformasjon, planlegning og

beslutningsgrunnlag o HDIR: Følge med ansvar, retningslinjer, planlegning, styring og finansiering o FHI: Ha oversikt over befolkningens helseforhold, bearbeide informasjon til

kommuner og fylker o HOD: Styringsinformasjon o HOD: Styringsinformasjon, planlegning, finansiering og grunnlag for politikk

Innbyggere: Kjernejournal, fristbrudd, fritt behandlingsvalg

Næringsliv: Informasjonsgrunnlag for innovasjon gjennom statistikk og forskning, nye produkter og tjenester

En vesentlig gevinst ved Helseanalyseplattformen vil være nye muligheter for

kunnskapsproduksjon

3.5.1 Forskere Forskeren har behov for:

• Tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrede data • Tilgang til sammenstilte data fra flere registre • Tilgang til sosioøkonomiske data fra en «masterkilde»

I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som forskere kan oppnå ved bruk av

Helseanalyseplattformen.

Kvalitative gevinster (kvalitet) Kvantitative gevinster (effektivitet)

Bedre datagrunnlag kan gi økt kunnskap om tjenesten

Økt kvalitet – og mer bevisst forhold til datakvalitet

Økt smidighet i samhandlingsprosesser

Felles språk og terminologi på tvers av fagmiljøer og virksomheter

Styrket innovasjonsevne

Mindre tids- og ressurskrevende å få tilgang til data

Enklere regelverk og enklere behandling av søknader om tilgang til data

Mer effektiv kobling av data

Finne veiledning for regelverk og tilgangsprosesser

Elektronisk søknad om tilgang og bruk

Utføre analyser på plattformen uten å hente/laste ned data og statistikk

Etterspørre samtykker fra innbyggere (via helsenorge.no)

Et foreløpig grovt anslag på hvilken besparelse man kan oppnå for forskeren ved etablering av en

Helseanalyseplattform er en reduksjon i ressursbruk på ca. 12%32. Ettersom det ikke er sikkert at

32 For nærmere om beregningen se vedlegg 4.


45

alle forskere kan forventes å oppnå samme besparelse, setter vi ned reduksjonen i ressursbruk til

halvparten - altså 6%. De totale FoU- utgiftene innenfor medisin og helsefag var i 2013 på 7,2 mrd

kroner33. Av disse ble 3,7 mrd brukt i universiteter, høyskoler og institutter. Dersom man da regner

med 6% reduksjon av 3,7 mrd ender vi opp med en gjennomsnittlig gevinst for forskere på 222

millioner kroner per år34.

Figur 13: Foreløpig grovanslag gevinster - tilgjengeliggjøring av data for forskeren

3.5.2 Helsepersonell Helsepersonell har behov for:

• Bedre datakvalitet og tilgang til data • Økt mulighet for forebyggende arbeid • Økt nytte av registerdata i klinikken som bidrag til å følge, sammenligne, kvalitetssikre og

forbedre egen virksomhet

I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som helsepersonell kan oppnå ved bruk

av Helseanalyseplattformen.


Bedre måling og styringsverktøy

Bedre innsikt i egen praksis

Bedre kunnskapsgrunnlag ved behandling og resultater av behandling

Unngå unødvendige hendelser

Effektiv tilgang til helhetlig informasjon på tvers av tjenestene

Følge et helthetlig pasientforløp på tvers av tjenestene

Levere strukturerte data tilbake til tjenesten

Lett tilgjengelig info på utvalgte tema med jevnlige oppdateringer

Bedre bruk av helsepersonellets tid

Bedre bruk av pasientens tid

Reduksjon av helsekøer

33 Kilde: Kunnskapsdepartementet (2016) – Forskningsbarometeret 2016 05/2016. Se også vedlegg 4. 34 Det gjentas her at dette er et grovestimat, og at videre beregninger vil gjøres i Helsedataprogrammet 2017.


46

3.5.3 Helseledere Helseledere har behov for:

• Økt bruk av helseanalyser for planlegging, prioritering og styring • Økt mulighet for forebyggende arbeid • Kvalitetsforbedringsarbeid

I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som helseledere kan oppnå ved bruk av



Bedre nasjonal statistikk

Bedre helseanalyser

Bedre styringsgrunnlag

Kvalitetsforbedringsarbeid

Bedre oppfølging av faglige retningslinjer og veiledere

Samhandling

Beredskap

Forebyggende arbeid (Folkehelse)

Forskning og innovasjon

Raskere tilgjengelig data

Ressursplanlegging og prioritering

3.5.4 Myndigheter Myndigheter har behov for:

• Bruk av helseanalyser for styring og utvikling av helse- og omsorgstjenester • Godt beslutningsgrunnlag • Utvikling av nye finansieringsmodeller • Tillit og grunnlag for politisk styring/prioritering

For styring og rapportering kan det med dagens systemer tilbys mye, da det til dette formålet ikke

alltid er behov for koblede data. På den andre siden er det nødvendig for myndighetene å ha

kunnskap basert på koblede datasett når en skal vurdere helhetlige pasient- og brukerforløp og

prioritere mellom ulike tiltak i ulike deler av tjenestene.

I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som myndigheter kan oppnå ved bruk av



Bedre verktøy for å måle kvalitet og sammenligne tjenestene

Grunnlag for kunnskapsbasert styring og utvikling av tjenestene

Bedre beslutningsgrunnlag til helseforvaltnings oppgaver

Enklere å avdekke områder hvor det er grunnlag for å gjøre forbedringer – rette tiltak

Verktøy for å avdekke svakheter

Økt kvalitetssikring av datagrunnlag for finansieringsordninger

Styrket fagkompetanse rundt analyser og styringspraksis

Bedre grunnlag for politisk styring

Enklere, raskere, hyppigere datainnsamling - kunnskapsproduksjon til rett tid

Forenkling knyttet til saksbehandling og virksomhetsstyring


47

3.5.5 Innbyggere Innbyggere har behov for:

• Forenklede, forbedrete og fornyete helsetjenester til befolkningen – informert valg av helse- og omsorgstjenester

• Informasjonsgrunnlag - muligheter til å påvirke egen helse • Tillit til helse- og omsorgstjenestene

Innbyggerne vil kunne spare tid og få en enklere hverdag ved bruk av Helseanalyseplattformen, og

i tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster for innbyggeren.


Mer helhetlig tjenester på tvers av tjenestenivå

Styrket pasientsikkerhet

Bedre informasjon om helse- og omsorgstjenestene

Bedre innsikt i egen helse – styrke pasientrollen

Bedre informasjon om folkehelse og forebygging

Individuell valgfrihet, mestring og innflytelse over eget pasientforløp

Brukermedvirkning på alle nivå

Bedre samhandling og beslutningsgrunnlag for pasient og pårørende i samarbeid med tjenestene

Bedre pasient- og brukeropplevelse i møte med tjenesten

Pasientene får større rolle som sentrale endringsagenter i utvikling av tjenestene

Bedre bruk av pasientens tid

Mer effektiv behandling

3.5.6 Næringsliv Næringslivet har behov for:

• Oppdatert, nasjonal statistikk og helseanalyser • Bedre informasjonsgrunnlag og muligheter til innovasjon, nye produkter og tjenester ved

bruk av helsedata

I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som næringslivet kan oppnå ved bruk av



Helseanalyser

Forskning

Innovasjon – forretningsutvikling/næringsutvikling

Enklere, raskere, hyppigere datainnsamling til forskning og klinisk utprøving

Nasjonal statistikk


48

3.6 Videre arbeid med gevinstanalyse «Helsedataprogrammet»35 vil i 2017 jobbe videre med gevinstanalyser for å avdekke hvilke

utfordringer en slik plattform vil kunne løse og antyde besparingspotensiale for forskere,

helseforvaltning, innbyggere, helse- og omsorgstjenestene og næringsliv.

35 Helsedataprogrammet skal etableres i Direktoratet for e-helse i 2017


49

4 Gjennomføring

4.1 «Helsedataprogrammet» Etableringen av Helsedataprogrammet skjer på bakgrunn av eget oppdragsbrev og tildelingsbrevet

til Direktoratet for e-helse for 2017. Programmets mandat, finansiering, bemanning og planer vil

konkretiseres i januar 2017, men foreløpig ligger det an til at programmets styringsgruppe skal ha

representanter fra de største interessentgruppene.

Figur 14: Foreløpig skisse til organisering av Helsedataprogrammet

En av de viktigste oppgavene til programmet vil være å videreføre arbeidet fra NHRP ved å støtte

og fasilitere samhandling mellom registerforvalterne, brukerne/forskningsmiljøer og leverandører av

fellestjenester.

Helsedataprogrammet har tre hovedspor:

1. Koordinering og styring av utvikling av fellestjenester

Programmet vil bidra med styring, koordinering, støtte, og noen ganger finansering, til prosjektene

som utvikler nasjonale fellestjenester.

2. Utredning av Helseanalyseplattformen og andre fellestjenester

Programmet vil ha ansvar for å drive utredninger av utvalgte nasjonale fellestjenester og arbeidet

med Helseanalyseplattformen. Dette vil både innebære at programmet utfører utrednings- og

analysearbeid i egen regi, og koordinering og fasilitering av utredninger som utføres av andre

aktører og eksterne prosjekter, som for eksempel prosjekter som arbeider med etablering av

forskningsinfrastruktur.

Parallelt med utredning av nye fellestjenester og Helseanalyseplattformen er det ønskelig å

etablere et miljø og omgivelser for å kunne utprøve ny teknologi og nye konsepter. Muligheten for å

prøve ut ny teknologi og utvikle Proof-of-Concept løsninger vil være viktig for å få høyere kvalitet

på utredningen og for å kunne realisere gevinster raskere.


50

3. Arkitekturstyring

For at registrene skal kunne implementere de standardiserte tekniske tjenestegrensesnittene og,

etter hvert, ta i bruk de nasjonale fellestjenestene vil det være behov for støtte, samarbeid og

styring innenfor arkitektur og løsningsutforming. I tråd med nasjonal styringsmodell for e-helse,

som er etablert for å styrke gjennomføringsevnen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten,

vil programmet jobbe for at referansearkitekturen for helseregistre kan innføres og etterleves av

registerforvalterne.

4.2 Etablering av felles prioritert produktkø I forbindelse med etableringen av Helsedataprogrammet vil det etableres en produktkø for ny og

endret funksjonalitet for fellestjenester for helseregistre. Produktkøen vil inngå i et prioriterings- og

beslutningsregime der programstyret vil prioritere rekkefølge og innsats på tiltakene. Prosjektet har

i gjennomføringsfasen påbegynt en liste med endringsønsker som vil brukes som utgangspunkt for

denne produktkøen.

4.3 Utredning, utvikling og innføring av nasjonale fellestjenester

De fellestjenestene som har anbefalingen «Videreutvikles» er de som ansees som mest modne og

avklarte. En anbefaling om videreutvikling betyr derimot ikke at finanseringen for 2017 avklart. Det

er derimot flere av de identifiserte fellestjenestene som allerede er delvis finansiert gjennom

eksisterende prosjekter, eksempelvis via Program for Digitale innbyggertjenester i

spesialisthelsetjenesten (DIS), helsenorge.no (Innbyggertjenester, Personverntjenester), Program

for kodeverk & terminologi: IKT-støtte for kodeverk (Metadata-tjenester), FIA m.fl.

4.4 Implementering av standardiserte tjenester på helseregistrene

Hvordan, og når, de anbefalte standardiserte tekniske tjenestegrensesnittene skal implementeres i

de enkelte registrene skal planlegges i regi av Helsedataprogrammet. Mulige virkemidler inkluderer

finansieringsstøtte, referansekatalogen, kontrakter, oppdrag/tildelingsbrev fra HOD og teknisk

arkitekturstøtte fra Helsedataprogrammet.


51

5 Risikovurdering

De største prosjektrisikoene vurderes ved rapporteringstidspunktet til å være som beskrevet under.

1. Kapasitet og gjennomføringsevne Med stort behov for koordinering, analyse, produksjon og forankring vil programmets

gjennomføringskapasitet bli utfordret. Programmet må påregne at en betydelig innsats på

forberedelse og deltakelse innen ulike fora og møtearenaer i sektoren. Programmet vil

måtte balansere behov for dialog og koordinering i sektoren med utforming og utvikling av

fellestjenester og utredning av helseanalyseplattformen og nye fellestjenester

Tiltak:

Det avtales leveranser og analyser som skal leveres av andre prosjekter, eksempelvis via Program for kodeverk & terminologi

Det søkes samfinansiering med forskningssektoren for å sikre kapasitet og fremdrift innen de forskningsnære utredningsakitivitetene

2. Manglende enighet og forankring i sektoren – inkl. prioritering av tiltak På tvers av registeraktørene finnes det et stort spenn i tekniske løsninger, egne

prioriteringer, funksjonelt behov, organisatoriske forutsetninger og juridiske forhold.

Dette vil kunne føre til at det blir krevende å finne omforente behov og felles tilslutning til

tekniske fellesløsninger under utredningen av Helseanalyseplattformen.

Tiltak:

Styringsgruppen til Helsedataprogrammet skal bemannes med representanter fra de største interessentene. Samtidig skal programmets styringsmodell og vedtekter utformes for best mulig å kunne finne felles prioriteringsgrunnlag og skape konsensus om målbilde og prioriteringer

Programmet vil gjennomføre grundige vurderinger og drøftinger med interessentene for å skape et mest mulig omforent målbilde og veikart

3. Finansiering av fellesløsninger og prosjektarbeid Med begrensede budsjetter og mange viktige behov som må finansieres i helse- og

omsorgstjenestene vil det måtte prioriteres hardt i utviklingen av e-helse-tjenester i årene

fremover. Det skal gjennomføres flere større omstillinger og utviklingsprosjekter, noe som

også vil føre til kapasitetsutfordringer for både de som skal utvikle og innføre tjenester.

Helsepersonell og helseledere vil også utfordres av den totale endringsmengden sektoren

står ovenfor.

Tiltak:

Programmet skal søke å finne synergieffekter og muligheter for samkjøring med andre, pågående utviklingsprosjekter i den nasjonale e-helseporteføljen.

Programmet skal lete etter muligheter for samfinansiering mellom aktører med sammenfallende behov.

Det skal søkes samfinanseringsmidler fra Difi

4. Rask teknologisk utvikling og vanskelig å forutse fremtiden Utviklingstakten innen helseanalyse, elektronisk pasientjournaler, beslutningsstøtte

stordata-analyse, prediktive analyser, datavarehus, kunstig intelligens og annen digital

teknologi går raskt, og endringstakten øker. Det er derfor naturlig å anta at

teknologimålbilder som peker langt frem i tid vil være utdatert innen de blir realisert. I tillegg

er fremtiden for helseregistre og pasientjournaler i Norge uklar i den forstand at det er

vanskelig å forutse hvilke løsningskonsepter og analysekapabiliteter som vil være


52

tilgjengelig etter innføringen av Helseplattformen i Helse Midt og den videre realiseringen

av visjonen for Én innbygger, en journal.

Tiltak:

Avansert og fremtidsrettet analyseteknologi vil vurderes, samtidig som det vil

utarbeides målbilder med tidshorisont for kort- og mellomlang sikt.

Strategi og arkitekturmålbilde må sørge for at vi bygger løsningene med

tilstrekkelig innebygget fleksibilitet til å kunne utnytte ny teknologi og de

mulighetene disse gir

5. Begrensninger i lov- og regelverk

Flere av fellesfunksjonene og tiltakene som foreslås vil kreve endringer i lov- og regelverk.

Gjennomføring av slike endringer kan være tidkrevende, og Helse- og

omsorgsdepartementet opplever et stort press og ønske om en rekke endringer i

regelverket for sekundærbruk av helseopplysninger fra forskere, analysemiljøer og andre.

Personvernhensyn kan tale mot å gjøre helseopplysninger fra hele befolkningen

tilgjengelig for analyse på tvers av primærkilder/registre/databaser. Videre kan det være

utfordrende å sikre at resultater av analysene er anonyme i de tilfeller dette er et krav – for

eksempel ved fremstilling av detaljert statistikk etter pasientgruppers kjennetegn (kjønn,

alder, bokommune, landbakgrunn, sivilstand med mer). Programmet må derfor legge

personvernhensynene til grunn i det videre arbeidet, og spesielt søke å bidra til gode

algoritmer for anonymisering av data-output, slik at vi kan oppnå både:

å beholde/sikre anonymitet og

sammenstille data som innfrir de forventninger/resultater programmet etterlyser

1

2

3

Håy

4


53

Vedlegg 1: Nærmere beskrivelse av

analysegrunnlag

Dokument Dato Leverandør

1. Status nasjonal e-helse strategi

og handlingsplan 2017-2020

(Versjon 0.4)

Desember 2016 Direktoratet for e-helse

2. Enklere tilgang – mer forskning Desember 2016 Agenda Kaupang for Norges

Forskningsråd

3. Sluttrapport «Internasjonale

referansecase for bruk av

helsedata»

Desember 2016 Nasjonalt Senter for e-

helseforskning (NSE)

4. Nasjonal helseregisterstrategi–

status utfordringer og veien videre

August 2016 Helse- og omsorgsdepartementet

5. Status for nasjonale

helseregistre

Juni 2016 Nasjonalt helseregisterprosjekt

6. Spørreundersøkelse nasjonale

helseregistre

Juni 2016 Samarbeid Direktoratet for e-helse

og Sekretariatet i Nasjonalt


7. Handlingsplan 2014-2015 -

Nasjonalt helseregisterprosjekt

August 2014 Nasjonalt helseregisterprosjekt

8.OECD Reviews of Health Care

Quality, raising standards, Norway

2014

Mai 2014 OECD

1. Status nasjonal e-helse strategi og handlingsplan 2017-2020

I status for nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan skal Direktoratet for e-helse gi en samlet

fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning. Handlingsplanen

skal inkludere helseregistre og medisinske kvalitetsregistre.»

Følgende målsettinger er foreslått under strategisk område 4 «Bedre bruk av

helseopplysninger»:

• Gjøre tilstrekkelige og relevante helseopplysninger fra pasientjournal og andre vesentlige kilder enkelt tilgjengelig for analyse

• Gjøre sammenstilte personentydige helseopplysninger enkelt tilgjengelig ved tjenstlig behov eller samtykke

• Gjøre rapporter og egendefinerte analyser enkelt tilgjengelig

2. Enklere tilgang – mer forskning; Status og forbedringsmuligheter for norske

persondata til helseforskning

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Forskningsrådet utredet status for forskeres tilgang til

helsedata, eventuelle hindringer og mulige løsninger på disse hindringene. Rapporten

bekrefter et bilde som har avtegnet seg at om at forskere må ha jobbet i flere år for å få tilgang

til dataene de trenger for å gjøre forskningen sin. Noen ganger gir de rett og slett opp, eller de


54

må endre spørsmålene forskningen skal gi svar på. Norge har rike persondata for forskning

med en rekke helseregistre, biobanker, befolkningsbaserte undersøkelser om den norske

befolkningen som er samlet inn gjennom flere generasjoner. Personnummeret gir unike

forskningsmuligheter gjennom kobling av datasettene. Rapporten søker å gi et godt

kunnskapsgrunnlag for å reformere systemet slik at vi kan gi forskere bedre, raskere,

rimeligere og sikrere tilgang til persondataene de trenger for å utføre forskningen sin best

mulig, samtidig som personvernhensynet blir ivaretatt36.

3. Sluttrapport «Internasjonale referansecase for bruk av helsedata»

Rapporten er en kartlegging av internasjonale referansecase for bruk av helsedata til

sekundærformål som kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring, planlegging og forskning.

Rapporten beskriver og analyserer resultatene fra undersøkelsen av de tre referansecasene

Sverige, Danmark og Kaiser Permanente (KP). Sentrale funn:

• Lov- og regelverk som regulerer de sentrale helseregistrene er relativt likt i Sverige og Danmark. Lovgiverne har vurdert at samfunnsnytten ved å ha personidentifiserbare og komplette helseregistre er større enn personvernulempene for den enkelte. Det er derfor obligatorisk å delta, og ingen reservasjonsrett. I USA kan personlig helseinformasjon brukes uten samtykke til noen former for sekundærbruk, mens bruk til forskning krever skriftlig tillatelse fra pasienten.

• Bruk av nasjonale standarder og kodeverk er en suksessfaktor for å kunne realisere målene om interoperabilitet på tvers av IKT-systemer og virksomheter.

• Referansecasene har alle utviklet en del tjenester og applikasjoner som bruker data fra helseregistrene. En viktig suksessfaktor er at det tilbys et vidt spekter av tjenester og applikasjoner som dekker behovene til ulike brukergrupper.

• For å kunne utvikle gode tjenester og applikasjoner som bruker data fra helseregistrene er det nødvendig med en infrastruktur som gjør anonymiserte eller aggregerte data tilgjengelig for tjenester som kan bruke disse til ulike formål. Infrastruktur for innrapportering av data må støtte automatisert innsamling av data fra kildesystemene.

4. Nasjonal helseregisterstrategi– status, utfordringer og veien videre

HOD har definerte følgende overordnede målsettinger for de sentrale helseregistre og

nasjonale medisinske kvalitetsregistre:

• Utvikles med bakgrunn i enhetlige teknologiske løsninger

• Legge til rette for riktig ressursbruk

• Understøtte styring, finansiering, beredskap, kvalitetsforbedring, helseanalyse og forskning.

• Være tilrettelagt for enklere datafangst, bedre datakvalitet og bedre utnyttelse av registerdata»

I rapporten pekes det blant annet på følgende utfordringer:

• Lite gjenbruk av data fra PAS/EPJ og andre kliniske fagsystemer medfører dobbeltregistreringer

36 Enklere tilgang – mer forskning; Status og forbedringsmuligheter for norske persondata til helseforskning. Rapport

Desember 2016.





55

• Rapporteringsbyrden for behandlere er økende (jf. foreløpig rapport fra variabelmapping i sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre)

• Tilgang til datagrunnlag for forskning, analyse og styring er tungvint

• Innsynsløsninger for innbyggerne er lite utviklet

• Det er stor variasjon i bruken av terminologi, kodeverk og kliniske variabler

• Det er få teknologiske fellesløsninger

• Fragmenterte informasjonskilder gir ikke en helhetlig oversikt over pasientforløpene og effekter

• Regelverket er ikke tilpasset dagens utforinger og behov

• Koordineringen og samhandlingen på tvers av registrene kan bli bedre

• Nasjonal styring må styrkes

• I tillegg til å beskrive utfordringsbildet og analysere nå-situasjonen, gir rapporten forholdsvis

tydelige føringer på utviklingen av registerfeltet og utformingen av strategi og handlingsplan for

e-helse.

5. Status for nasjonale helseregistre

I status for nasjonale helseregistre kartlegges overordnede behov knyttet til nasjonale

helseregistre:

• Gjennomgang og revisjon av gjeldende regelverk

• Etablere flere «klynger» av registre innenfor større fagområder

• Etablere et system som gir enklere tilgang til registerdata

• Styrke arbeidet med standarder, terminologi og kodeverk

• Etablere økonomiske incentiver for å øke dekningsgrad i nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

• Etablere tilstrekkelige økonomiske rammevilkår for drift og videreutvikling av nasjonale helseregistre

• Videreutvikle nøkkelregistre som inneholder opplysninger om hele eller store deler av befolkningen

• Utvikling av felles infrastruktur for:

o Informasjonsmodeller/definisjoner

o Innrapportering

o Samhandlingsplattform

o Tilbakerapporteringstjeneste til helse- og omsorgstjenesten

o Forskertjenester for tilgang til data

o Publiseringsløsning for statistikk og analyser

o Innbyggertjenester på helsenorge.no

6. Spørreundersøkelse nasjonale helseregistre

I juni 2016 ble det gjennomført en større spørreundersøkelse i samarbeid mellom Direktoratet

for e-helse og NHRP-sekretariatet (Folkehelseinstituttet og SKDE) om kartlegging av nasjonale

helseregistre. Spørreundersøkelsen gikk til alle sentrale helseregistre og nasjonale medisinske

kvalitetsregistre. Hovedfokus var status rundt datakvalitet, teknologi og infrastruktur,

personvern og informasjonssikkerhet, standarder, terminologi og kodeverk, bruk av data,


56

kostnader, finansiering og ressursbruk. Resultatene fra undersøkelsen er blitt anvendt som

grunnlag for forståelse av nåsituasjonen, grovanalyser av behov, definering av mulighetsbilde,

kost-/nytte- og gevinstanalyser37.

7. Handlingsplan 2014-2015 - Nasjonalt helseregisterprosjekt

I den tredje nasjonale handlingsplanen for Nasjonalt helseregisterprosjekt (2014-2015),

videreføres og styrkes det arbeidet som allerede er igangsatt på området. Målsettingene er

nedfelt i den tiårige strategien for Nasjonalt helseregisterprosjekt, som ble vedtatt i 2011.

Strategien legger til grunn at helseregistrene skal være et vesentlig virkemiddel for å nå helse-

og omsorgspolitiske mål. Gode helseregistre skal gi kunnskap som bidrar til bedre helse for

alle og visjonen er at vi i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig

sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand.

8. OECD Reviews of Health Care Quality, raising standards, Norway 2014

I OECDs rapport om “Health Care Quality, raising standards, Norway 2014” pekes det på at

Norge har et imponerende og omfattende helsevesen, som er et resultat av vedvarende

forpliktelser til å tilby helsetjenester til hele den norske befolkning, investeringer i helsevesenet,

og vilje til å gjøre endringer. Til tross for dette, finnes det også i Norge utfordringer. Rapporten

peker blant annet på at Norge har en underutviklet datainfrastruktur i primærhelsetjenesten

med begrenset utvikling med tanke på å sikre bedre datakvalitet, noe som dermed kan hindre

innsikt i pasientforløp på tvers av tjenester. Det pekes på at infrastrukturer som gir

beslutningstakere nødvendig informasjon om helse- og omsorgstjenestene, er utilstrekkelige

og mye svakere i Norge enn i sammenliknbare land, som f.eks. Danmark.

37 Hovedpunkter fra svarene på spørreundersøkelsen er oppsummert i NHRP-rapporten «Status for nasjonale

helseregistre» juni 2016.


Vedlegg 2: Detaljert standardisert

tjenestegrensesnitt

Beskrivelse av faste metadata (input til tjenesteoperasjonene)

Alle standardiserte tjenesteoperasjoner har noen faste metadata som sendes med som input.

Faste metadata er med som input til alle tjenestekall og er derfor ikke listet som input på de enkelte

tjenesteoperasjonene.

Parameter Beskrivelse

Virksomheten

forespørselen kommer fra

Slik at registeret kan vurdere tilgangsstyring og sikkerhet, samt logge utleveringen

ID på personen

forespørselen kommer fra

For eksempel. FNR for en innbygger, eller HPR-nummer for et Helsepersonell.

Spesielt nyttig der en innsynsforespørsel kommer fra en innbygger som er en

annen enn den innbyggeren forespørselen gjelder, for eksempel en foresatt, verge,

fullmektig eller saksbehandler.

Dette er viktig for å kunne ivareta krav om logging av utlevering, samt ivareta

tilgangsstyring og personvern

Info om rollen til den som

forespør

Behandlende helsepersonell, fullmektig, pasienten selv, annet helseregister med

tjenstlig behov osv.

Systemet forespørselen

kommer fra

ID og informasjon om avsendersystem eller løsning som står bak forespørselen.

Dette kan være relevant informasjon for registeret å avgjøre autorisasjon og

sikkerhet og hvilke informasjon som kan returneres.

Beskrivelse av Returdirektiv (input til tjenesteoperasjonene):

Returdirektivet er en forhåndsdefinert og standardisert måte å gi beskjed til tjenesteoperasjonen om

hvordan konsumenten ønsker retur dataene.

Parameter

Returmengde En forhåndsdefinert type-betegnelse som sier noe om hvor mye og hvilke data man

ønsker å få tilbake. For eksempel: Alle data, oppsummering, kun personalia osv.

Sortering For tjenester som returnerer lister, for eksempel ved søk: Hvilke retning man ønsker

sorteringen og på hvilken kolonne det skal være sortert på.

Paginering For tjenester som returnerer store lister: Angi hvilket utsnitt av resultatsettet man

ønsker tilbake. For eksempel: Ønsker resultat nr. 200-350.

FNR brukes i de følgende tabellene som et alias for fødselsnummer, D-nummer eller felles

hjelpenummer. Tjenester som tar FNR som input skal også kunne ta en liste med FNR som input for

Det vil si at det sendes en liste med FNR og det returneres en liste med data for flere innbyggere. Med


58

tanke på ytelse er dette fordelaktig dersom det er behov for data for flere personer samtidig, slik at

men slipper å sende mange forespørsler etter hverandre. Merk at dette forutsetter at registeret har

hjemmelsgrunnlag til faktisk å utlevere data for flere innbyggere til den aktøren som spør.

Oppslagstjenester

Disse tjenestene brukes primært ved behov for å hente data ut fra et register, enten det er fra et annet

helseregister, et behandlende helsepersonell eller innbyggeren selv.

Tjenesteoperasjon: Hent individdata

Tjenesten henter data for ett individ.

Input FNR

Retur Helseopplysninger

Beskrivelse av tjenesten

Henter helseopplysninger for ett individ. Omfanget og mengden data avhenger av hva som er spesifisert i

returdirektivet

Konsumenter Helsenorge.no, EPJ, andre helseregistre

Oppdateringstjenester

Disse tjenestene brukes til å levere data inn til et register. Dette kan være informasjon fra andre

registre, fra ulike grunndatatjenester, fra helsepersonell via et EPJ eller innbygger selv som supplerer

data.

Tjenesteoperasjon: Oppdater personstatus

Input FNR, Statusendring

Retur Kvittering / Status


Mottar informasjon om endring i personstatus, der statusendringen kan være en av følgende:

Bosatt

Utflyttet (ikke i bruk)

Utvandret

Forsvunnet

Død

Utgått fødselsnummer

Fødselsregistrert

Annullert tilgang

Uregistrert person

(Denne tjenesten kan kalles av ved at grunndatatjenestene sender en melding til helseregisterets API, eller ved

at Helseregisteret selv kaller motsvarende tjeneste fra Grunndatatjenestene)

Konsumenter Grunndata, EPJ


59

Tjenesteoperasjon: Oppdater Fødselsnummer

Input Gammelt FNR, Nytt FNR



Gir beskjed til helseregisteret om at en person har fått nytt fødselsnummer. Skjer normalt ved overgang fra D-

nummer til FNR, kjønnsskifte eller konsolidering av identiteter.

(Denne tjenesten kan kalles av ved at grunndatatjenestene sender en melding til helseregisterets API, eller ved

at Helseregisteret selv kaller motsvarende tjeneste fra Grunndatatjenestene)

Konsumenter Grunndata

Tjenesteoperasjon: Oppdater data

Input FNR, Helsedata for innbygger



Innrapportering av helsedata

Konsumenter EPJ, Andre helseregistre, andre kilder

Tjenesteoperasjon: Motta innbyggerskjema

Input FNR, Skjema-data

Retur Kvittering, Status


Mottak av utfylt strukturert data (skjema) fra innbygger, helsepersonell og andre

Konsumenter Innbyggertjenester, andre konsumenter

Tjenesteoperasjon: Motta innbyggerdialog

Input FNR, Skjema-data

Retur Kvittering, Status


Mottak av dialogmelding fra innbygger om for eksempel feil i datagrunnlaget, spørsmål om oppføringen o.l.

Konsumenter Innbyggertjenester, andre konsumenter


60

Tjenesteoperasjon: Motta dialogmelding fra register

Input Dialogmelding fra register

Retur status


Tjenesten mottar melding fra et register om registreringskvalitet, forespørsel om avleveringer m.m.

Konsumenter Helseregistre

Vurder personvern

Tjenesteoperasjon: Meld inn samtykke/reservasjon

Input FNR, Ny samtykke-/reservasjonsstatus



Gir beskjed til helseregisteret om at en person har gitt eller trukket samtykke/reservasjon. Hvorvidt det er snakk

om samtykke/reservasjon avhenger av registerets hjemmelsgrunnlag.

Konsumenter Personverntjenester

Tjenesteoperasjon: Sjekk samtykkestatus/reservasjonsstatus

Input FNR, Ny samtykke-/reservasjonsstatus



Gir beskjed til helseregisteret om at en person har gitt eller trukket samtykke/reservasjon. Hvorvidt det er snakk

om samtykke/reservasjon avhenger av registerets hjemmelsgrunnlag.

Konsumenter Innbyggertjenester, personverntjenester, andre helseregistre, EPJ

Tjenesteoperasjon: Sjekk deltakelsesstatus

Input FNR

Retur Innbyggers deltakelsesstatus


Ber registeret melde tilbake hvorvidt en gitt innbygger er registrert i registeret.

Konsumenter Innbyggertjenester, personverntjenester, andre helseregistre, EPJ


61

Rapporteringstjenester & metadatatjenester

Tjenesteoperasjon: Hent rapport

Input Rapporttype, Avgrensingsfilter, Returdirektiv

Retur Rapport


Henter en forhåndsdefinert rapport, med avgrensningene angitt i avgrensningsfilteret.

Konsumenter EPJ, Analysetjenester m.fl.

Tjenesteoperasjon: Hent registerstatistikk

Input Statistikktype

Retur Registerstatistikk


Henter statistikk om registerets innhold; antall registrerte, dekningsgrad osv.?

Konsumenter Analysetjenester m.fl.

Tjenesteoperasjon: Hent Metadata

Input Metadata-type, avgrensninger

Retur Meta-data


Tjenesten henter informasjon om registerets struktur, kodeverk, variabler og annen metadata.

Konsumenter Analysetjenester, forskere


62

Vedlegg 3: Løsningskonsepter for å

ivareta krav til informasjonssikkerhet

Det vil utredes løsningskonsepter som kan muliggjøre helseanalyse uten at den som utfører analysen

har tilgang til kildedata eller personentydige helseopplysninger. Eksempler på slike løsningskonsepter

er;

1. «Bak teppet»

Personen som bestiller analysen ser ikke sensitive opplysninger, men det gjør

analysemaskinen

2. På homomorfisk kryptert data

Data er kryptert på en spesiell måte som muliggjør beregninger på datasettet. Dette gir noe

begrensede analysemuligheter og beregningsmessig er dette normalt sett ekstremt tunge

operasjoner. Teknologi og teori er fortsatt noe umodent.

3. Homomorfisk kryptert data og distribuert analyse (eks: MITs Enigma)

Som over, men med blockchain-aktig distribusjon av mindre analyseoppgaver til noder i et

nettverk. Enda mer umodent enn over. Noen avklaringer gjenstår for å sannsynliggjøre at

systemet ikke kan saboteres.

4. Differensiert tilgangsstyring og kryptering

Ulike deler av persondataene gjøres tilgjengelig etter behov. Kun det som trengs for analysen

gjøres tilgjengelig.

5. På pseudonyme data

Det må sikres at de pseudonyme dataene ikke inneholder så mange variabler at de blir

indirekte personidentifiserbart.


63

Vedlegg 4: Grovberegning innhenting

av data for forskeren

I KPR- programmet 2015-2016 ble det gjennomført flere analyser på kobling av helsedata38. Kort oppsummert fikk man her bekreftet at det er store forskjeller i typen analyse, hvilke koblinger mot hvilke registre som gjøres, og hvor lang tid prosessen for innhenting av data faktisk tar. I grovberegningen som er gjort på hvilken besparelse man kan oppnå for forskeren ved etablering av en Helseanalyseplattform har vi med bakgrunn i erfaringen fra analysene i KPR-programmet regnet med en reduksjon i ressursbruk på ca. 1 årsverk i 1 av 8 mnd., noe som tilsvarer 12,5%.

38 Rapport KPR: Anvendelse av eksisterende data. Konseptfase 2015. 20/01/2016 Helsedirektoratet


64

Forskningsbarometeret 2016 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks

hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. Barometeret

overvåker også den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont

2020. Hvert år velges noen tema ut for nærmere omtale og analyse. Forskningsbarometeret 2016

inneholder en egen temadel om forskning og innovasjon for helse og omsorg.


65

Vedlegg 5: Organisering

Prosjektmedarbeidere

Prosjektdeltagere

Navn Rolle Ressurs Institusjon

Alexander E. Gray Prosjektleder 60% Direktoratet for e-helse

(PwC)

Nils Gullhaug Prosjektmedarbeider 50% Direktoratet for e-helse

Truls Korsgaard Prosjektmedarbeider 60% Direktoratet for e-helse

Catherine Børve Arnesen Prosjektmedarbeider 100%* Direktoratet for e-helse

(PwC)

* Fra 1. oktober 2016

Deltakere i arbeidsgruppen

Arbeidsgruppedeltakere

Navn Institusjon

Alexander Gray Direktoratet for e-helse

Nils Gullhaug Direktoratet for e-helse

Truls Korsgaard Direktoratet for e-helse

Catherine Børve Arnesen Direktoratet for e-helse

Siril Jonassen Direktoratet for e-helse

Maryke Silalahi Nuth (Stedfortreder for Siril Jonassen) (2møter) Direktoratet for e-helse

Peter Holmes Folkehelseinstituttet

Marta Ebbing Folkehelseinstituttet

Elisabeth Hagen Folkehelseinstituttet

Tore Thomassen Helsedirektoratet

Unn Huse Helsedirektoratet

Elin Kindingstad (ett møte) Nasjonal IKT

Eivind Kristiansen (Tok over for Elin) Nasjonal IKT

Jørn Åge Hanssen (Stedfortreder Eivind i ett møte) Nasjonal IKT


66

Are Edvardsen SKDE

Ola Vikland Norsk Helsenett

Jan Nygård (Fra og med møte nr.3, 18.august) Kreftregisteret


67

Vedlegg 6: Begrepsliste

Begrep/akronym Forklaring API «Application Programming Interface», på norsk

applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt DSF Det sentrale folkeregisteret DÅR

Dødsårsaksregisteret

e-helse


EPJ Elektronisk pasientjournal FD-Trygd

Forløpsdatabasen Trygd

FHI

Folkehelseinstituttet

FIA Program Felles Infrastruktur i e-helse Hdir

Helsedirektoratet

HELFO

Helseøkonomiforvaltningen

HF

Helseforetak

HOD

Helse- og omsorgsdepartementet

ICD10

International Classification of Diseases versjon 10

ICPC

International Classification of Primary Care

IPLOS

Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk

KPR

Kommunalt pasient- og brukerregister

KUHR

Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon

MFR Medisinsk fødselsregister MSIS Meldesystem for smittsomme sykdommer NFR Norges forskningsråd NHPR Nasjonalt helseregisterprosjekt NIKT Nasjonal IKT HF NorPD Reseptregisteret (Norwegian PerscriptionDatabase) NPR Norsk pasientregister NSD Norsk senter for forskningsdata NUDB Nasjonal utdanningsdatabase NUFA Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur NUIT Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene OECD Organisation for Economic Co-operation and Development RegFlu Registerbaserte influensastudier REK Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk RHF Regionale helseforetak SKD Skattedirektoratet SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering SKIL Senter for kvalitet i legekontor


68

SSB Statistisk sentralbyrå SYBY Det norske sykdomsbyrdeprosjektet SYSVAK Nasjonalt vaksinasjonsregister UDI Utlendingsdirektoratet UiT Universitetet i Tromsø UiO Universitetet i Oslo OUS Oslo universitetssykehus HF WHO World Health Organisation


69

Besøksadresse

Verkstedveien 1

0277 Oslo

Postadresse

Postboks 6737

St. Olavs plass

0130 OSLO

[email protected]