Årsplan 2017 – 2020€¦ · 2 3 innhold formålet 4 innleiing 6 verdigrunnlaget 8 omsorg,...

1

ÅRSPLAN 2017 – 2020

Kvam barnehage ÅaRuste barnehage

Toksebakken barnehage

2 3

InnholdFormålet 4Innleiing 6Verdigrunnlaget 8Omsorg, danning, leik og læring 11

OMSORG 11LEIK 13DANNING 15LÆRING 17

Inkluderande fellesskap, tilhøyrigheit og vennskap 19Barn sin rett til medverknad 21Samarbeid 23

BARNEHAGE – FORELDRE/HEIM 23FORMELLE SAMARBEIDSORGAN I BARNEHAGEN 25TVERRFAGLEG SAMARBEID 26

Barnehagen som pedagogisk verksemd 28PLANLEGGING 29DOKUMENTASJON 31VURDERING 33TILRETTELEGGING AV DET ALLMENNPEDAGOGISKE TILBODET TIL BARN SOM TRENG EKSTRA HJELP OG STØTTE 34ARBEIDSMÅTAR 35KOMMUNIKASJON OG SPRÅK 36TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE 38FAGOMRÅDA 41

Overgangar 45OPPSTART I BARNEHAGE 45OVERGANG MELLOM BARNEHAGAR OG MELLOM GRUPPER INTERNT 45OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE 46

Tilsyn 48Rom for notatar 49

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Formålsparagrafen fra Lov om barnehager.

4 5

Formålet

InnleiingRammeplan stillar krav om at barnehagen skal utarbeide ein årsplan. Årsplanen er utarbeidd av og gjeld for Kvam barnehage Åa, Ruste barnehage og Toksebakken barnehage, som er ei felles barnehageverksemd.

Årsplanen byggjer på føringar i lova om barnehagar og forskrifta rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver. I tillegg til årsplanen blir det utarbeidd andre planar for stuttare eller lengre periodar. Det blir og vist til andre vesentlege dokument som følgjer årsplanen.

Årsplanen er vedteke av samarbeidsutvalet 21. september 2017, og gjeld frå hausten 2017 og fram til og med juli 2020.

Kvam barnehage Åa tok i mars 2012 i bruk heilt nybygd barnehage, og er godkjend for 55 plassar. Den ligg midt i bygda med eit nærmiljø som byr på gode opplevingar knytt til natur og friluftsliv, kulturliv og idrett. Barnehagen har to avdelingar; Veslåa (1–2-åringar) og Storåa (3–6-åringar). På Storåa er gruppene Kæillbekken, Børju og Kvæinnhøl’n. Namna på avdelingane og gruppene er knytt til elva og plassar langs elva som er naturlege turmål for barnehagen.

Ruste barnehage vart nyopna hausten 2008, og tre barnehagar vart da samla til ein. Ruste skule var ombygd til barnehage og er godkjend for 81 plassar. Barnehagen legg vekt på å gje barna moglegheit til varierte opplevingar i naturen. Barnehagen har fire avdelingar som har namn etter velkjende stader i bygda: Hånåhoppet, Feforkampen, Brakjeberget og Liaåksla. Frå og med hausten 2017 gir barnehagen tilbod om utegruppe.

Toksebakken barnehage tok i mai 2012 i bruk heilt nybygde lokalar som ligg med skolen som næraste nabo. Barnehagen er godkjend for 55 plassar. Barnehagen er sentrumsnær og nyttar det saman med barna. Namnet til barnehagen er geografisk forankra, da hoppbakken som låg her tidlegare hadde same namn. Avdelingane har namn frå Sødorpfjellet: Gråhøa, Mjølbøla og Krøkla.

6 7

Plan for inkluderande fellesskap Fra bekymring til handling

Omsorg

Læring

Leik

Solidarite

t

Nat

urop

plev

inga

r

Resirkulering

& kildesortering

Miljøbevissteval

Omsorg

Kritikk

EtikkØkonom

i

Bærekra�ig utvikling

Tilk

nytn

ing

Ro, kvile

&avsla

pning

Kjensle av

eigenverdi

Fantasi

Måltider &matglede

Tryggleik

Omsorg & nærleik

VennskapTriv

selU

t på

tur

Leik

Kosthold

Hum

or & glede

Livsmeistring & helse

(fysisk og psykisk)

Leik

Anerkjenning

Glede

& humor

Trivse

l &ven

nskap

Mot

stan

d

Medverknad

Tryggleik

Utforsking & læring

Meis

tring

Fant

asi

Barn & barndom

Barne-konvensjonen

Danning

Grunnloven

FNs menneske-

rear

Aner

kjen

ning

Gjensid

ig

resp

ekt

Egenverdi

Deltaking

Menneskeverdi

Inkluderande fellesskap

Ly�ingBi

drag

Samspel

ToleranseRe�ferd

Demokrati

Funksjonsevne

Neste

kjæ

rleik

Kultu

r

Sosial status

Språk

Religion

Kjønnsu�rykk

Livssyn

Kjønnsidentitet

Kjøn

n

Seksuell orientering

Familiestruktur

Etnisitet

Likestilling & likeverd

Kultu

rmøt

erVariasjon

Dialog

Anerkjenning

Ulikheite

r

som verdi

Man

gfal

d so

m re

ssur

s

Kulturskaping

Inkluderande

fellesskap

Tilhørigheit

Mangfold & gjensidig

respekt

Verdigrunnlaget

8 9

Omsorg er ein føresetnad for barnas tryggleik og trivsel, og for utviklinga av empati og nestekjærleik.

I barnehagen skal alle barn oppleve at dei blir sett, forstått og respekterte, og få den hjelpa og støtta dei har behov for. Barnehagen skal aktivt leggje til rette for omsorgsfulle relasjonar mellom barna og personalet, og mellom barna sjølve, som grunnlag for trivsel, glede og meistring. Personalet skal arbeide for eit miljø som ikkje berre gjer barna til mottakarar av omsorg, men som òg verdset omsorgshandlingane til barna. Ein omsorgsfull relasjon er prega av nærleik, innleving, evne og vilje til samspel.

Omsorg, danning, leik og læring

omsorg

I våre barnehagar skal vi: ȡ møte kvart einskilde barn med varme, interesse og god omsorg

ȡ sørgje for ei organisering av dagen som varetek

barn sine behov for fysisk omsorg, ro og kvile

ȡ vera lyttande, deltakande og nære vaksne som legg til rette

for at barna knyter seg til personalet og til kvarandre

ȡ møter barn med forståing når dei uttrykker eigen grenser,

verbalt eller non-verbalt

ȡ støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og

til sjølve å kunne ta imot omsorg

ȡ sørgje for at omsorg pregar alle situasjonar i kvardagen.

Dette er ein føresetnad for å trivast og å ha det trygt i barnehagen. Våre barnehagar

skal legge til rette for omsorgsfulle relasjonar mellom barna og personalet og barna

imellom. Utvikling av empati og nestekjærleik skjer i dette samspelet, noko som

skapar trivsel, glede og meistring.

«Alle barn har behov for å kjenne at de er ønsket

som deltakere i et lekende fellesskap. Dette er avgjørende

for barns opplevelse av omsorg, glede og mestring i

hverdagen».

Kari Pape (2013)

«Du må ikke skille lek fra læring og arbeid. Lek er LIV.

– Per Bernemyr

1110

Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen, og eigenverdien til leiken skal anerkjennast. Barnehagen skal gi gode vilkår for leik, vennskap og barna sin eigen kultur. Leiken skal vere ein arena for utvikling og læring og for sosial og språkleg samhandling.

Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom leik åleine og saman med andre.

leik

For å gje leiken i barnehagen gode vilkår skal vi vaksne: ȡ gje barna tid og rom til å leike

ȡ legge til rette med allsidig, variert og tilgjengeleg materiell

ȡ sørgje for at leikemiljøet speglar eit mangfald

ȡ sjå til at alle barn kjenner seg verdsett/akseptert av andre barn

ȡ skape rom for spontanitet og fantasi

ȡ gje barna felles opplevingar og erfaringar

ȡ vera tilgjengelege vaksne, som deltek, støttar og utvider leiken

ȡ sørgje for at barna får utfordringar og opplev meistring.

Prosessorienterte planar skal leggja grunnlag for utvikling av leik, leikemiljøet og

tilsette sitt engasjement i samhandling med barna.

1312


«Jon og Ruben, begge 5 år, er inne i dukkekroken. Preben 5 år kommer, står utenfor og ser inn. Det kommer en voksen, Eli,

hun spør om Preben kunne tenke seg å være med Jon og Ruben. Preben nikker. Preben og Eli banker på og går inn. «Kan vi

komme inn?» Jon ser på Eli og Preben, han smiler og utbryter: «jaaa! Vi skulle akkurat til å be dere på middag.»

Fleire barn leikar på puterommet. Ei jente har

bygd eit tårn, og ho ser ein gut som vil klatre i tårnet. Jenta stoppar guten, og legg puter

rundt tårnet. Så seier ho: «Nå, kan du klatre, nå slår du deg

ikkje om du dett ned»

Barnehagen skal oppmuntre barna til å vere prøvande til og nysgjerrig på omverda og bidra til å legge grunnlag for modig, sjølvstendig og ansvarleg deltaking i demokratiske fellesskap. I barnehagen skal barna få delta i avgjerdsprosessar og vere med på å utvikle felles innhald. Gjennom samspel, diaolog, leik og utforsking skal barnehagen vere med å sørgje for at barna utviklar kritisk tenking, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse slik at dei kan bidra til endringar.

danning

Våre oppgåver i arbeidet med danningsprosessar i barnehagen er å: ȡ legge til rette for meiningsfulle opplevingar

ȡ støtte barna si tru på seg sjølve og det å ha tilhørigheit i gruppa

ȡ synleggjera barna sine ulike behov, meiningar og perspektiv

ȡ vise interesse og støtte barna sin aktivitet, engasjement og deltaking i gruppa

ȡ stille barna gode spørsmål for å utfordre kva dei tenkjer,

og ta dei med i utforskande samtaler

ȡ bruke mangfald og ulikheiter for å gje nye opplevingar,

skape ny utforsking og læring.

ȡ la alle barna sine stemmer telle i lag og sørgje for at det

ikkje blir nokre stemmer som dominerer.

Barnas leiketips!

Det er best å leike når... ȡ Når du har ein god venn

ȡ Ute, best å leike seg ute

ȡ Det er best å leike seg med ein god kompis

ȡ Det er best å leike seg alltid

ȡ Det er best å ha med seg ein venn heim

ȡ Det er best å leike inne

ȡ Lego er best, dinosaurar, dokker, i skogen...

1514


BUKKENE BRUSE

«DØMSKAGÅETAGRAS» «STORETØLLETKJEMÅTEKDE»«DETTAEPAPPA’N.DERE

MAMMA’N.DEREBABY’N»

«NÅKJEMEÅTEKDE»

«TRAMP,TRAMP,TRAMP»

ENTRAMPESLIK,VISERMEDKROPPEN.

«LESSABOKA»«SYNGESANGEN»

DE TRE BUKKENE BRUSE SANGEN Lille bukken Bruse trippet over trollebru. «Nå tar jeg deg», sa trollet og var så grom i hu. «Nei og nei, ta ikke meg, jeg er tynn og liten jeg. Den som kommer etter, mye mere metter.» «S Å GÅ DA», sa trollet Mellom bukken Bruse trampet over trollebru. «Nå tar jeg deg», sa trollet og var så grom i hu. «Nei og nei, ta ikke meg, jeg er tynn og liten jeg. Den som kommer etter, mye mere metter.» «SÅ GÅ DA», sa trollet. Store bukken bruse en Bruse trampet over trollebru. «Nå tar jeg deg», sa trollet og var så grom i hu. «Bare kom, jeg stanger deg, jeg er ikke redd for deg!» Og pang og pang, det skramlet, og stygge trollet ramlet. «AU DA», sa trollet. Store bukken Bruse stanget trollet ned i vann. Nå går bukken Bruse så gla’ til setervang. Nå er denne visa slutt, bukkene går ofte ut, danser over brua, opp til seterstua.

«SETTDEDER,LESSABOKANÅ»

VOKSEN:«KÅRRDETVARTTÅTRØLLETDA?»

«INNISKOGENDER»

«INNIDER»Pekerpåethussomstårder.

«Det man hører glemmer man, det man ser husker man,

det man gjør forstår man.»

Loris Malaguzzi, Reggio Emilia

I barnehagen skal barna oppleve eit stimulerande miljø som støtter opp om lysta til å leike, utforske, lære og meistre. Barna skal få bruke heile kroppen og alle sansar i læringsprosessane sine. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i eiga og andre si læring.

læring

Vi arbeidar etter eit sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom

språk og deltaking i ein sosial praksis. Vaksne kan ikkje overføre sin kunnskap direkte

til barn, barna må sjølve byggje opp forståing ved å vere medvirkande og deltakande i

eigne læringsprosesser

Vi har gode læringsprosessar når: ȡ personalet anerkjenner, stimulerer og legg opp

til læringsprosessar ut i frå barna sine interesser

ȡ personalet deltek saman med barna og undersøker,

forskar og ser på samanhengar

ȡ personalet legg til rette for å utvide perspektiv og gi nye utfordringar

ȡ barna får bruke heile kroppen og alle sansane i læringsprosessane

ȡ vi tilbyr barn opplevingar og inntrykk som støtter læringsprosessen

ȡ vi legg til rette det fysiske miljøet som den tredje pedagogen

ȡ det blir lagt til rette for at barna lærer både av seg sjølve og saman med andre.

Gjennom å arbeide slik gir vi barna tiltru til seg sjølve som produsentar av kunnskap.

Eksempel på dokumentasjon frå småbarnsavdeling.16 17


Barnehagen skal aktivt leggje til rette for utvikling av vennskap og sosiale fellesskap. Barnehagen skal bidra til at barn trivst og opplever livsglede, meistring og ei kjensle av eigenverdi, og han skal førebyggje krenkingar og mobbing.

Inkluderande fellesskap, tilhøyrigheit og vennskap

I arbeidet med å få til eit inkluderande fellesskap skal vi: ȡ løfte fram ulikheiter som ein verdi

ȡ verdsette og synleggjere mangfald

ȡ sjå til at alle barn har status og tilhøyrigheit i gruppa

ȡ støtte og ta vare på barna sine etableringar av vennskap

ȡ sjå til at alle barn har ein venn, ein som blir glad når barnet kjem i barnehagen

ȡ arbeide systematisk med demokratiske prosessar for å gje barn erfaring

i å ta andre sitt perspektiv, sjå ei sak frå fleire sider og reflektere over eigne

og andre sine kjensler, opplevingar og meiningar

ȡ støtte barna i å sette eigne grenser, respektere andre

sine grenser og finne løysingar i konfliktsituasjonar

ȡ syne korleis alle kan læra av alle

ȡ handle umiddelbart på eventuelle teikn til diskriminering og utestenging.

Barnehagane har utarbeidd ein eige plan for det kontinuerlege arbeidet med

eit inkluderande fellesskap.

1918

Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske.

– Anne Cath. Vestly

Barnehagen skal sikre barna sin rett til medverknad ved å leggje til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for kva dei synest om den daglege verksemda i barnehagen. Barna skal jamnleg få høve til aktiv deltaking i planlegginga og vurderinga av barnehageverksemda. Alle barn skal kunne erfare å få påverke det som skjer i barnehagen.

Barn sin rett til medverknad

Våre tiltak for å sikre barn sin rett til medverknad i innhaldet i barnehagen er å:

ȡ dokumentere barn sine interesser, teoriar og undring og bruke det som

utgangspunkt for prosjektarbeid

ȡ ta dokumentasjonar attende til barna for å finne vegen vidare saman med dei

ȡ gjera vurderingar av innhaldet saman med barna

ȡ ta barna sine synspunkt inn i planleggingsmøter og vurderingsmøter

ȡ ta i bruk barnemøter

ȡ utvikle bruk av barnesamtaler

ȡ ta barn sine synspunkt med inn i foreldresamtaler

ȡ ha jamnleg drøfting omkring rutinesituasjonar

ȡ reflektere omkring vaksenrolla gjennom praksisforteljingar

ȡ skape ein ope kultur for refleksjon omkring væremåte og barna sitt beste

ȡ arbeide prosjektbasert fordi det tydeleggjer barn som subjekt,

inkluderer og anerkjenner barna sin kompetanse og i varetek medverknad

i eit demokratisk fellesskap.

2120

Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen vareta barnas behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal i vareta foreldra sin rett til medverknad, og samarbeide nært og i forståing med foreldra. Samarbeidet mellom heimen og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldra og barnehagepersonalet har eit felles ansvar for at barnet skal trivast og utvikle seg.

Samarbeid

barnehage – foreldre/heim

Nemningane «heimen» og «foreldra» omfattar òg andre føresette.

Foreldra er dei viktigaste personane vi i barnehagen samarbeider med, og saman kan

vi leggje til rette for at barna får eit best mogleg opphald i barnehagen. Vi ønskjer at

foreldra, på same måte som barn og personalet, skal ha eit eigarforhold til, og kjenne

seg stolte over barnehagen «sin».

Foreldresamarbeidet skjer både på individnivå med foreldra til kvart enkelt barn, og

på gruppenivå gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalet.

For å skape godt samarbeid skal vi: ȡ møte alle foreldre med anerkjenning, tillit og respekt

ȡ gi rom for spørsmål og innspel

ȡ gjennomføre oppstartsamtale i god tid før oppstart i barnehagen,

og oppfølgingssamtale seinast ein månad etter oppstart

ȡ førebu og gjennomføre ordinære foreldresamtaler (minst to i året)

som gir rom for gjensidige attendemeldingar, vurderingar og avtaler

ȡ informere om barnehagen sitt innhald gjennom årsplan,

månadsoversikter, informasjonskriv frå leiinga og gode rutinar for

attendemeldingar om kva barnet opplev i barnehagen

2322

ȡ sørgje for at foreldre er godt kjent med innhaldet i prosjektarbeid

som går føre seg i barnehagen, slik at dei kan bidra på ulike måtar

ȡ saman med FAU arrangere møteplassar/møteforum der

viktige tema omkring det å vera foreldre generelt, foreldre

i vår barnehage og andre viktige saker kan drøftast

ȡ invitere til foreldremøter.

Våre forventningar til foreldre: ȡ vise interesse og engasjement i barnehagen sitt innhald

ȡ be om foreldresamtaler når de kjenner behov for det,

også utanom dei barnehagen kallar inn til

ȡ vera opne og ærlege i kommunikasjon omkring barnet,

ta opp også vanskelege ting, – på den måten kan vi bidra til beste for barnet

ȡ sørgje for at barna har nok av det dei treng av klede og sko til kvar tid i

barnehagen, sette på namn/merking og halde orden i korga med skiftklær

ȡ delta på møter som blir arrangert i regi av barnehagen og /eller FAU

ȡ kontakte barnehagen sin leiar med eventuelle spørsmål og frustrasjonar.

Godt samarbeid må vera tovegs, og er tufta på dialog.

Foreldreundersøking

Vi bruker foreldreundersøkinga frå utdanningsdirektoratet (UDIR). I foreldre-

undersøkinga får foreldre og føresette si sin meining om barnehagetilbodet, barna

sin trivsel og samarbeidet mellom heim og barnehage, informasjon og lokaler og

uteareal. For at vi skal kunne bruke resultata frå undersøkinga til vidare utvikling av

barnehagetilbodet er vi avhengig av ei deltaking på rundt 60 %.

Undersøkinga vil bli gjennomført i november anna kvart år.

formelle samarbeidsorgan i barnehagen

Foreldreråd: Foreldregruppa er eit eige felles organ, der foreldra kan ta opp og

drøfte felles saker. Foreldrerådet er alle foreldra som har barn i barnehagen, og det er

foreldra som organiserer dette arbeidet.

FAU – foreldrerådets arbeidsutval: Det blir valt ut representantar frå foreldrerådet

til foreldrerådets arbeidsutval, som fungerar som styringsorgan for foreldrerådet. FAU

har som oppgåve å ivareta foreldra si kontakt med barnehagen. To representantar frå

FAU sitt i samarbeidsutvalet.

Arbeidsoppgåver til FAU: ȡ Fremje felles interesser til foreldra.

ȡ Medverke til at foreldra er aktivt med i arbeidet for

å skape eit godt miljø i barnehagen.

ȡ Bidra til eit godt samarbeid mellom barnehage og heim.

ȡ Skape kontakt mellom barnehagen og nærmiljøet .

ȡ Foreslå aktuelle tema for foreldremøte.

SU – Samarbeidsutval:

Utvalet er sett saman av foreldra og

tilsette i barnehagen, slik at kvar gruppe

er likt representert. I og med at våre tre

barnehagar er ei felles verksemd er det

eitt samarbeidsutval med representantar

frå kvar barnehage. Barnehageeigar skal

sørgje for å leggje fram aktuelle sakar for

samarbeidsutvalet.

Aktuelle saker/oppgåver:

ȡ Fastsette årsplan

ȡ Uttale seg når det gjeld søknad om dispensasjon

frå utdanningskrav/norm for pedagogisk leiar

ȡ Arbeide for gode felles løysingar

ȡ Andre sakar: budsjett, driftsendringar osb

Samarbeidsutvalet skal være eit rådgivande, kontaktskapande og samordnande organ. Samarbeidsutvalet skal få inn saker som er viktige for innhaldet i og verk-semda til barnehagen og for forholdet til foreldra.

24 25

Samarbeid Samarbeid

tverrfagleg samarbeid

I kommunen er det etablert gode ordningar og rutinar for tverrfagleg samarbeid.

Barnehagane samarbeider med pedagogisk-psykologisk rådgjevningskontor (PPR),

fysioterapitenesta, helsestasjonen, skulane, biblioteket og barnevernstenesta. Det

er etablert eit barne- og ungdomsteam (BUT) som møtest to gangar i halvåret i kvar

skole/barnehage. Barnehagane kan her ta opp aktuelle problemstillingar og også

gjera drøftingar omkring utfordringar for einskildbarn etter avtale med foreldra.

Teamet sikrar på ein god måte tverrfagleg og heilheitleg tenking.

Samarbeid omkring einskildbarn, er alltid i samarbeid med foreldra og

med foreldra sitt samtykke.

Personalet i barnehagen har opplysningsplikt i følgje barnehagelova § 21–22.

Denne opplysningsplikta gjeld alle tilsette.

§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og

omsorgstjenesten

Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og den kommunale helse- og

omsorgstjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom

på forhold som bør føre til tiltak fra kommunens side, og skal av eget tiltak gi

sosialtjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysninger

om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten,

eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Opplysninger skal normalt gis av styrer.

§ 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold

som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til

barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det

foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4–10,

§ 4–11, § 4–12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme

lov § 4–24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen

av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger.

Opplysninger skal normalt gis av styrer.

Personalet i barnehagen har teieplikt i følgje § 20 i lov om barnehagar.

Det er laga ein brosjyre «Frå bekymring til handling» som på ein god måte viser korleis det blir arbeidd når barn og foreldre treng hjelp og veiledning frå andre instansar utanfor barnehagen.

Rettleiar – frå bekymring til handling

For tilsette i Nord-Fron

kommune med ansvar

for barn og unge

Rettleiaren er eit verktøy som skal bidra til

å gjeredei tilsette tryggare i å gripe inn og

gjere dei rette tinga i rett rekkefølgje.

26 27

Samarbeid Samarbeid

Barnehagen som pedagogisk verksemd

Føresetnaden for at barnehagen blir ei pedagogisk verksemd er eit kompetent og

reflektert pedagogisk personale som omsett føringar i lov og rammeplan til god,

inkluderande praksis. Eit kritisk blikk på eige praksis gir grunnlag for å bli ein lærande

organisasjon.

planlegging

Gjennom gode planleggingsprosessar i personalet skal vi: ȡ legge til rette leike- og læringsmiljøet ute og inne

ȡ gi barna gode fellesopplevingar og nye utfordringar

for å støtte dei «eit hovud høgare»

ȡ gi barna høve til å vera aktivt med gjennom heile prosessen,

og legge til rette for demokratiske læringsprosessar med vekt

på barna sine samtaler, hypotesar og teoriar

ȡ planlegge prosjektarbeid med ein god struktur som sikrar forutsigbarheit

og kontinuitet. Det krev pedagogiske vurderingar, refleksjonar, organisering,

strukturering og førebuingar i forkant.

For å sikre at barna sine perspektiv blir synlege og vektlagt er det viktig med ei

jamnleg periodeplanlegging. Det er struktur og organisering som blir gjort som

langtidsplanlegging i eit prosjekt, det pedagogiske innhaldet må planleggast for

stuttare tid for å sikre at vi held tak i barna sine perspektiv og undringar.

Barnehagen skal vera ei pedagogisk verksemd som skal planleggjast og vurderast. Barn og foreldre har rett til medverknad i desse prosessane. Planlegginga må vera basert på kunnskap om barns trivsel og allsidige utviklinga deira, både individuelt og i gruppe. Ho skal òg vera basert på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre.

Barnehagelærar er den profesjonen som blir utdanna spesielt for å kunne utføre oppgåvene til barnehagen.

28 29

Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagen sitt arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske verksemda.

dokumentasjon

Vi pliktar å gjera etiske vurderingar når vi dokumenterer, og når brukar

dokumentasjonsmateriell. Alle heimar skal bli gjort kjende med arbeidsmåtane og blir

bedt om å gi skriftleg løyve til at vi bruker dokumentasjonar slik vi har avtalt.

Dokumentasjon blir eit pedagogisk verkty når den nyttast som grunnlag for refleksjon

i personalgruppa. I pedagogisk dokumentasjon møtast teori og praksis, og refleksjon

legg grunnlaget for ny forståing og utvikling av praksis.

Dokumentasjon i våre barnehagar er: ȡ bilete og tekst som synleggjer barnehagen sin praksis, læringsprosessar

og barns medverknad i leik og andre aktivitetar i barnehagen

ȡ eit refleksjonsverkty for å utvikle praksis og innhald

ȡ utvikling av ulike dokumentasjonsskjema og praksisforteljingar

ȡ bilete av barn i aktivitet som skal nyttast for å dokumentere leikemiljøet,

som ei tydeleggjering og støtte for barna til å «lesa» og forstå rom og utstyr

ȡ ein viktig del av innhaldet i samarbeidet med foreldra

(foreldresamtaler, informasjon og dialog)

ȡ at vi ser på bilete saman med barnet/barna før vi heng opp

eller bruker dei i små hefter etc.

Fotoapparat, videokamera og pc er viktige arbeidsverkty

som alle tilsette skal kunne nytte.

3130


Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjonar som heile personalgruppa er involvert i. Faglege og etiske problemstillingar skal inngå i vurderingsarbeidet. Felles refleksjonar over det pedagogiske arbeidet kan gi eit utgangspunkt for vidare planlegging og gjennomføring. På denne måten kan personalet lære av eigen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk verksemd.

vurdering

Vi skal jamnleg gjera vurdering av det pedagogiske arbeidet gjennom å: ȡ utvikle pedagogisk dokumentasjon som eit verkty til refleksjon

i heile personalgruppa

ȡ sørgje for at barna sine erfaringar og synspunkt inngår i vurderingsgrunnlaget

ȡ fastsette stopp-punkt gjennom året der vi sett søkelyset på det pedagogiske

innhaldet, metodar og arbeidsmåtar, leike- og læringsprosesser og vaksenrolla.

ȡ reflektere omkring praksisforteljingar og anna dokumentasjon,

noko som skal gi grunnlag for endra praksis og utvikling av barnehagen

som ein lærande organisasjon

ȡ bruke barnemøter og barnesamtaler

ȡ utvikle gode rutinar for å gi rom til både barna og foreldra

sine synspunkt som ein systematisk del av vurderingsarbeidet.

Barna er i garderoba og skal kle på seg for å gå ut. To jenter

har vore lenge i garderoba, men har ikkje kledd på seg. Ein

tilsett seier: «Nå må de ikkje somle meir. Nå må de kle på dykk». Den eine jenta seier: «Somle? Du meiner leike!».

Prosjektarbeid...

Det vi gjør i dag henger sammen med det vi gjorde i går – og det vi skal gjøre

i morgen.

3332


Gut på 3 år kjem til ein tilsett med ein løvetannknopp i handa. Han seier: «Se! Denna blommin søv! For hæin ha hatt att

blomsten sin». Den tilsette svarar: «Så fint fortald. Kå kæin vekke hæin tru?» Guten tenkjer lenge før han svarar: «Kanskje sola».

tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbodet til barn som treng ekstra hjelp og støtte

All hjelp og støtte blir difor lagt til rette med utgangspunkt i det sosiale

fellesskap barnet er ein viktig del av. Tiltak tek utgangspunkt i tema for

gruppa som barnet er ein del av.

I botnen for spesialpedagogisk arbeid ligg same syn på barn som elles ligg til grunn:

ȡ At barn er aktive, tenkjande og handlande subjekt

ȡ At barn er fyrst og fremst barn som har rett til leik og samspel.

Opplæringa tek utgangpunkt i barnet sine evner og føresetnader, og opplæringa blir

tilpassa slik at barnet faktisk er inkludert. Barnet sitt behov og interesse skal styre val,

ikkje metode og teknikkar.

arbeidsmåtar

Vi har valt ein prosjektbasert arbeidsmåte fordi: ȡ Ei slik arbeidsform i varetek barnesynet, læringssynet og barna

sin rett til medverknad

ȡ Den gjev stort rom for at leiken får sin sentrale plass

ȡ Prosjektarbeid er å arbeide med noko som er uferdig, som «skal bli».

I vårt arbeid betyr det å stille spørsmål, undersøke hypotesar, finne ut saman,

planlegge og utvikle i eit samarbeid mellom barn og vaksne, ei leikande

tilnærming til ting vi undrar oss over.

Pedagogane har utarbeida dokumentet «faglege val og prioriteringar»

som går nærare inn på pedagogisk plattform og arbeidsmåtar.

Barnehagen skal sørgje for at barn som treng ekstra støtte, tidleg får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilrettelegginga som er nødvendig for å gi barnet eit inkluderande og likeverdig tilbod. Den viktigaste sosialiseringsarenaen i barnehagen er leiken. For enkelte barn kan tidleg innsats innebere at personalet arbeider særleg målretta og systematisk – i kortare eller lengre periodar – med å inkludere barnet i meiningsfulle fellesskap.

Dersom det er grunn til å tru at barnet ikkje kan få dekt behova sine innanfor det allmenn-pedagogiske tilbodet, skal barnehagen opplyse foreldra om retten til å krevje ei sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Barnehagen skal sørgje for at barn som får spesialpedagogisk hjelp, blir inkluderte i barnegruppa og i det allmennpedagogiske tilbodet.

Arbeidsmåtane skal vareta barna sine behov for omsorg og leik, fremje læring og danning og gi barna høve til å medverke.

34 35


kommunikasjon og språk

Eit rikt språkmiljø er viktig fordi barna treng språket her og nå i lag med andre barn.

Felles språk er viktig for deltaking i sosiale fellesskap, etablering av vennskap og

læring.

For å fremje språk og kommunikasjon er det viktig å: ȡ anerkjenne og respondere på dei ulike verbale og ikkje-verbale

uttrykka til barna og støtte språkutviklinga deira

ȡ verdsette og synleggjera språkleg og kulturelt mangfald

ȡ vera aktive og språkleg medvetne vaksne

ȡ vera medveten alle kvardagssituasjonane som arena for språkutvikling

ȡ støtte og oppmode barna til å sette ord på kjensler og tankar

ȡ la barna utforske språket gjennom leik på eigne premissar

ȡ gi felles opplevingar og legge til rette for deling av felles opplevingar

ȡ lytte

ȡ oppmode til og støtte kommunikasjon og samhandling

ȡ gi språkstimulering gjennom bevisst bruk av bøker, leseaktivitetar,

rim og regler, song og musikk og tekstskaping.

Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagekvardagen, og få delta i

aktivitetar som fremjar kommunikasjon og ei heilskapleg språkutvikling.

Barnehagen skal vere bevisst på at kommunikasjon og språk påverkar og blir påverka av alle sider ved barnet si utvikling. Gjennom dialog og samspel skal barna støttast i å kommunisere, medverke, lytte, forstå og skape meining. Barnehagen skal anerkjenne og verdsetje barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, medrekna teiknspråk.

36 37


trafikksikker barnehage

Trafikksikring for barn er vaksne sitt ansvar, og det omhandlar: ȡ Fysiske tiltak

ȡ Reglar og rutinar

ȡ Sikker transport

ȡ Sikringsutstyr

ȡ Enkel trafikkopplæring

ȡ Handlingskapande arbeid.

Trafikksikring er ein integrert del av barnehagen sitt omsorgs- og opplæringsarbeid

og gjennom det skal barna lære å ferdast trygt i trafikken både som køyrande og som

fotgjengarar. Dei skal også lære gode haldningar og respekt for trafikkreglar. Som

alt anna arbeid i barnehagen må dette skje i nært samarbeid med heim og foreldre

for at vi skal oppnå gode resultat. Derfor vil foreldra bli involvert i arbeidet gjennom

temamøter omkring trafikksikring og oppfølging av trafikkopplæring i barnehagen.

ȡ I kommunen sine rammeavtaler for transport blir det stilt krav om godkjente

belter og trafikksikker åtferd. I tillegg vil barnehagen ha nedfelte regler knytt til

bilbelter og evt. seteputer som skal nyttast på bussturar.

ȡ Tilsette køyrer ikkje barnehagebarn i private biler.

ȡ Tilsette og vikarar er kjent med rutiner for sikring på parkeringsplass

og ved port, og på turar til fots eller med buss.

ȡ Tilsette og vikarar er kjent med rutinar for handtering

av uforutsette hendingar på turar.

ȡ Barna blir kjent med enkle trafikkreglar, gode haldningar og god

oppførsel i trafikken og respekt for trafikkregler.

ȡ Barna blir kjent med sikring i bil/buss, bruk av sykkelhjelm og refleks.

ȡ Det blir stilt krav til foreldre og andre som følgjer og henter barna,

om sikring av barn til og frå barnehagen. Tilsette har ansvar for å seie

frå ved brot på rutinar, – «til beste for barnet».

ȡ Trafikksikring er tema på foreldremøter og foreldre blir involvert

i barnehagen sitt trafikksikringsarbeid.

ȡ Rutinar for trafikksikring er underlagt HMS-arbeidet i barnehagen.

Det er utarbeidd ei foreldrebrosjyre om trafikksikker barnehage som blir delt ut i barnehagen.

Trafikksikker kommune

= TRAFIKKSIKRE BARNEHAGAR

foreldrebrosjyre

Nord-Fron kommune er sertifisert som trafikksikker kommune og barnehagane skal planfeste trafikksikringsarbeidet med tilhøyrande rutinar.

38 39

Barnehagen som pedagogisk verksemdBarnehagen som pedagogisk verksemd

Fagområda speglar område som har interesse og eigenverdi for barn i barnehagealderen, og skal bidra til å fremja trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal sjå fagområda i samanheng, og alle fagområda skal vera ein gjennomgåande del av innhaldet i barnehagen. Verdigrunnlaget til og formålet med barnehagen skal gi retning for og prege arbeidet med fagområda, og barna sin rett til medverknad skal varetakast. Leiken dannar eit viktig grunnlag for arbeidet med fagområda. Barna skal utvikle kunnskapar og ferdigheiter innafor alle fagområda gjennom undring, utforsking og skapande aktivitetar.

fagområda

Kvart fagområde dekker eit vidt læringsfelt og fagområda opptrer sjeldan isolert.

Dei blir arbeidd med i ein heilheitleg samanheng. Gjennom vurderingsarbeidet ser

vi innhaldet i det pedagogiske arbeidet inn mot fagområda. Fleire område vil vera

integrert samstundes i leik, i eit prosjektarbeid og i kvardagsaktivitetane. Progresjon

og tilpassing til alder og modning blir tydeleggjort i månadsoversiktane.

4140


Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, rørsle, mat og helse



Nærmiljø og samfunn

Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi

Natur, miljø og teknologi Mengd, rom og form

Mengd, rom og form

42 43

Komm

unikasjon, språk og tekstKropp, rørsle,

mat og

helse

Kunst, kultur og kreativitet

Overgangar

Overgangar er ein del av livet, og dei fleste barn taklar overgangar utan problem.

Barnehagane legg til rette for overgangar med gode rutinar og tett dialog med

foreldra.

oppstart i barnehage

Barnehagestart er ein stor overgang i eit lite barn sitt liv. Det er eit skifte frå å ha vore

heime med foreldra sine i ein forutsigbar kvardag, til ein arena med mykje folk og nye

rutinar. Små barn treng lang tid på å gjøre seg kjent og føle tryggleik. Hovudoppgåva

i barnehagen i oppstarten er å organisere tilvenninga på ein slik måte at barnet kan

oppnå ein sekundær tilknyting, det vil si å utvikle ein trygg tilknyting til ein ny vaksen

i barnehagen. Personalet må få den nødvendige tida til å lære barnet å kjenne, slik

at han eller ho klarer å roe og trøste barnet. Det er utarbeidd ei eige brosjyre om

tilvenning i våre barnehagar.

overgang mellom barnehagar og mellom grupper internt

Med omsyn til overgangar mellom barnehagar og mellom grupper internt i kvar

barnehage legg vi vekt på god dialog med foreldre i god tid før overgangen. Vi tilbyr

foreldresamtaler der styrar og /eller pedagogisk leiar frå ny barnehage/gruppe deltek

slik at vi sikrar god overføring av informasjon om barnet.

Vi legg også til rette for besøk i ny barnehage/gruppe i lag med foreldre og/eller

tilsette som kjenner barnet.

Barnehagen skal i samarbeid med foreldra legge til rette for at barnet kan få ein trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutinar og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjonar og knyte seg til personalet og andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørgje for tett oppfølging den første tida, slik at barnet kan oppleve tilhøyrsle og føle at det er trygt å leike, utforske og lære.

4544

overgang frå barnehage til skule

I barnehagen skal barna få allsidige erfaringar som vil liggje i botnen når dei seinare

skal tileigne seg fagstoff i skulen. Gjennom heile barnehageløpet blir det jobba

tverrfagleg, og læring skjer både gjennom planlagde aktivitetar, kvardagssituasjonar

og leik. I tillegg blir det lagt til rette for aktivitetar som er retta mot sjølve overgangen

til skulen. Heile mandatet gjennom heile barnehageløpet, med omsorg, leik, læring

og danning der barn si aktive deltaking er særs viktig for korleis barna opplev å vera

barn i barnehage og korleis dei opplev at eigne tankar og meingar har verdi. Difor blir

omgrep som øving og trening ikkje omgrep som skildrar vår praksis. Vi legg vekt på:

ȡ felles opplevingar, samspel, leik og dialog

ȡ at barna får oppleve ein meiningsfull kvardag her og no med utforsking

og nye utfordringar, meistring, fellesskap og glede. Det gir eit godt grunnlag

for vidare utvikling.

Å vera skuleklar blir difor ikkje definert som å meistre visse ferdigheiter, men:

ȡ å ha erfaring med å høyre til i eit fellesskap . Når barna slutter i barnehagen skal

dei har erfaring med at dei er viktige i fellesskapet, og at deira stemme blir lytta til

ȡ å ha tru på eigen kompetanse

ȡ å ha lærelyst. Dei tilsette i barnehagen møter alle barna der dei er i si utvikling, og

gir dei moglegheit til å oppleve mestring og glede.

Det å vera eldst i barnehagen er spesielt og vi ønskjer at dei som gruppe skal kjenne

på at dei står på terskelen til noko nytt. Både barnehage og skule meiner det er viktig

å arbeide med det sosiale i gruppa slik at alle kjenner seg viktige i gruppa, og at dei

kan omgås kvarandre på ein god måte. Vi meiner det avgjerande for å skape ein

god samanheng at vi får tak i kva/korleis barna oppleve samanheng. Gjennom t.d.

barnesamtaler prøver vi å få tak i barna sine tankar kring det å starte på skulen.

Det er utarbeidd ein eigen rutineplan for arbeidet med overgang frå barnehage til

skulen. Denne planen er eit vedlegg til årsplanen, og blir oppdatert med datoar og

gjort klar i desember kvart år.

Barnehagen skal i samarbeid med foreldra og skulen leggje til rette for at barnet kan få ein trygg og god overgang frå barnehage til skule, og eventuelt til skulefritidsordninga. Barnehagen og skulen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbodet til dei eldste barna i barnehagen, overgangen til skulen og skulestarten. Barnehagen må ha samtykke frå foreldra for å dele opplysningar om enkeltbarn med skulen.

Dei eldste barna skal få høve til å glede seg til å byrja på skulen og oppleve at det er ein samanheng mellom barnehagen og skulen. Barnehagen skal legge til rette for at dei eldste barna har med seg erfaringar, kunnskap og ferdigheiter som kan gje dei eit godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skulen.

Hvis målet er å fremme fellesskap, solidaritet og demokrati og gi unge mennesker mot og vilje til å stå opp mot urett og urettferdighet, vil det være noe annet som vil vurderes som nyttig, enn hvis målet er størst mulig individuelt læringsutbytte og bedre resultater på internasjonale undersøkelser

S. Østrem 2012

46 47

Overgangar

Tilsyn

Tilsyn er eit av verkemidla barnehagemyndigheit har for å sikre barnehagar av

høg kvalitet. Tilsyn har som formål å sjå til at krav i barnehagelova blir følgt og

sikre barnehagemyndigheit god innsikt i kva som går føre seg i alle barnehagane

i kommunen, både kommunale og private. Barnehagemyndigheit har også

rettleiingsplikt overfor alle barnehagane i kommunen.

Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu har inngått samarbeid om å utøve tilsyn

hjå kvarandre for å oppnå naudsynt forvaltningsmessig distanse. Planen for

interkommunalt tilsyn er vedteke av kommunestyra i dei tre kommunane. I praksis

betyr dette at kvart tredje år fører Sør-Fron og Ringebu tilsyn med barnehagane i

Nord-Fron. Barnehagemyndigheit, altså kommunen fører også tilsyn. I tillegg til at

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit, kan embetet i

særlege tilfelle også føre tilsyn med den einskilde barnehage.

48 49

Rom for notatar

50 51

Rom for notatarRom for notatar

52 53

Rom for notatar Rom for notatar

54 55

Rom for notatarRom for notatar

«Når det itte e mær vatn i bekken, e det fordi det itte e

att meir vatn på fjellet.»

ÅRSPLAN 2017 – 2020Kvam barnehage Åa

Ruste barnehageToksebakken barnehage d

es

ign

: kri

ble

.no

| t

ry

kk

: flis

atry

kker

i.no

Årsplan 2017 – 2020€¦ · 2 3 innhold formålet 4 innleiing 6 verdigrunnlaget 8 omsorg,...

Documents