saltfjellet-svartisen nasjonalpark

9
SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK

Upload: others

Post on 28-Oct-2021

2 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Page 2: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark2°

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

Fra steile fjell i vest, som stuper ned i fjorden,

strekker nasjonalparken seg til frodige fjellbjørke­

daler med stilleflytende elver i øst. Der møter

den Saltfjellets åpne fjellvidder med store løs­

masseavsetninger fra siste istid. Dette er parken

med de store motsetningene. Svartisen dekker

om lag en femte del av nasjonalparken og er

Nord­Skandinavias største isbre. Den kalkrike

bergrunnen gir opphav til en rik flora med sjeldne

arter, som igjen gir et yrende dyreliv. Saltfjellet­

Svartisen har også en enestående samling

samiske kulturminner.

fra fjord til bre og vidde

Vårskitur

Fjellgården Bredek i Stormdalen

Page 3: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark4°

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

NaturopplevelSer

Straumdalen

Saltfjellet­Svartisen nasjonalpark gir med sin varierte og

uberørte natur gode muligheter for friluftsliv i alle mulige

genre. Nasjonalparken er populær blant grotte entusi­

aster og brevandrere. Isbreen og flere kalksteinsgrotter

er lett tilgjengelige.

Nasjonalparken har mange merkede turstier, blant annet

den gamle telegraflinjen mellom rana og Saltdal. langs

turstiene finner du en rekke ubetjente turistforenings­

hytter og åpne statskoghytter. en sti går rett gjen­

nom nasjonalparken, fra Dunderlandsdalen, gjennom

tespdalen og videre opp Bjøllådalen til Bjøllåvasshytta.

Saltfjellet er et ettertraktet område for sportsfiske med

fine ørret­ og røyebestander i fjellvannene. I høstsesongen

kan man godt livnære seg på fisk med selvplukket sopp

og bær som tilbehør, under vandring i parken. Det er

dessuten fire store lakseførende vassdrag som har sine

utspring i Saltfjellet­Svartisen nasjonalpark; Beiarelva,

Saltdalselva, lakselva i Misvær og ranaelva.

Småviltjakt er hovedsakelig begrenset til den østlige

delen av parken, der det i enkelte år er en stor rype­

bestand. I de midtre og østlige delene av parken er det

gode muligheter for storviltjakt på elg.

Husk jakt­ og fiskekort.

Heller i Stallogropa

Fornøyd hund etter vellykket fangstFiskelykke i Tverrbrentvatn

Page 4: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark6°

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

laNDSkap og geologI

landskapet i vest karakteriseres av skarpe konturer

med høye tinder, dype fjorder, breer og innsjøer.

Nasjonalparken representerer noe av det mektigste og

villeste i nordlandsk natur. lenger øst endrer landskapet

karakter og går mer over i åpne daler og runde former.

Svartisen er den største isbreen i Nord­Skandinavia og

består av to adskilte deler: Østisen og vestisen. totalt

dekker den ca. 370 km2 av nasjonalparken. Breen har

gjennom årtider formet landskapet, og elvesletter med

sand­ og leiravsetninger er under stadig forandring av

breelvene. om du er heldig, kan du i enkelte av de omlig­

gende brevannene se isbreen kalve.

I sentrale deler av nasjonalparken er det mange steder

mye kalkstein. I tusener av år har vann funnet vei ned i

små sprekker og groper i berget og gravd ut utallige små

og store kalksteinsgrotter. enkelte av disse grottene er

over 350 000 år gamle og kan gi oss unik informasjon

om forholdene gjennom flere istider. Slike grotter og

andre kalksteinsforekomster som er formet av vann går

under betegnelsen karst.

Det mest varierte karstlandskapet i nasjonalparken finner

vi i pikhågan i glomdalen, og foruten grottene er det

mange ulike karstfenomener i dette området; flyttblokker

på små beskyttede marmorpilarer, ”hvalskrottfjell”,

kilder og nedløp og en rekke småhull og skulpturer tært

ut av bergrunnen. Her ligger det såkalte marmor slottet,

en bred stripe med lys marmor som går skrått over

hele glomdalen. elva fra breen er slamførende og har

gjennom tusener av år slipt og polert marmoren til vakre

formasjoner.

Kalkfjell og karstformer

Engabreen

Vesterdalen og Flatisvatn

Page 5: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Glomfjord

Moldjord

Storjord

Trones Skar

Ørnes

Øra MevikOppsal

Lønsdal

Russåga

Gråtådalstua

Tverrbrennstua

Bolnastua

Fellvasstua

Nordre Stormdal

Granneset

Jarbruhytta

Bjellåvasstua

Midtistua

Saltfjellstua

Krukkistua

Blakkådalshytta

Tåkeheimen

Beiarstua

Storvika

Halsa

Melfjorden

Polarsirkelsenteret

Storjord

Røkland

Nordnes

Gåsvassbu

Åsvasshytta

Hessihomphytta

Bjøllåvass-naustet

Lønsstua

GlomdalshyttaPikhåghytta

Bukkhågbua

Neverneskoia

Staupådalskoia

Kvitsteingamma

Simletinden

Ørfjellet

Hedning-fjella

Gilatinden

Snøtinden Istinden

Nunatak

BloksbergBlåktinden

MiddagstuvaVedfjellet

Riebetjåhkka

Steinfjellet

Semsk-

fjellet

Bolna

Gråtåtiden Ramsgjel-

tinden

Hengfjellet

Staupåtinden

Staupåtinden

Øvre

Nedre

Stormdalsfjellet

Frukosttinden

1594

1453

1511

1637

1751

1531

1402

1415

Storglom-vatnet

NordreBjøllåvatnet

SøndreBjøllåvatnet

SokumvatnetLysvatnet

F U G L Ø Y F J O R D E N

G l o m f j o r d e n

Holandsfjorden

Austerdals-vatnet

Ramsgjel-vatnet

Langvatnet

LitleSokumvatnet

ØvreNevervatnet

Stor-vatnet

SeglvatnetNavarvatnetØvre

Nedre

Bjørnefoss-vatnet

Hábresfonna

Simlebreen

Fingerbreen

Lappbreen

Austerdals-breen

Flatisen

Nordfjord-breen

Enga-breen

S VA R T -

I S E N

Høgtuv-breen

Be

i ar d

al e

n

Bl a

k k å d a l en

Dunderlandsd

alen

Bjø

llåd

alenSALTFJELLET-SVARTISEN

NASJONALPARK

Gåsvatnan LVO

StorliaNR

Blakkådalen NR

Semska-Stødi NR

Dypen NR

Fisktjørna NR

Saltfjellet LVO

Junkerdalsyra NR

Stor-Graddis NR

JUNKERDALNASJONALPARK

Nystadneslia NR

TEGNFORKLARINGRiksgrense

Nasjonalpark

Landskapsvernområde

Naturreservat

Parkering

Overnatting

Servering

Campingplass

Nasjonalparksenter

Ubetjent hytte

Koie / Gamme

Form

givi

ng o

g di

gita

l kar

togr

afi:

Gås

vatn

kar

t-tje

nest

er, w

ww

.kar

t-tje

nest

er.n

o D

igita

le k

artd

ata:

Sta

tens

kar

tver

k N

250.

Till

atel

se n

r. M

AD

1200

2-R

1252

40

0 km 5 10 km

Hvor:Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy ogSaltdal kommuner, Nordland fylke

Slik kommer du deg til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark:Med fly til Mo i Rana eller Bodø. Buss eller tog videre.Tog: Nordlandsbanen. Gå av på Hjartåsen, Bolna,Lønsdal eller Røkland stasjon.Med bil: E6 Saltdalen, Mo i Rana - Rognan. Ta av vedRøssvoll mot Glomdalen, Svartisdalen og Røvassdalen.Eller videre langs E6, flere stopp og veger/stier inn motnasjonalparken.Rv. 812/813 til Storjord. Ta av opp Beiardalen.Rv. 17 Jektvik - Glomfjord. Ta av til Storglomvatnet.

Kart:"Saltfjellkartet" (1:100 000)Sulitjelma-Saltfjellet (1:75 000)Sundsfjordfjellet-Svartisen (1:75 000)

Page 6: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark10°

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

plaNtelIv

Saltfjellets varierte berggrunn gir stor variasjon i plante­

dekket. kalksteinen gir grunnlag for gode vekstvilkår og

dette resulterer i en artsrik og sjelden flora. Her finner

vi kravstore og sjeldne arter, som for eksempel lapprose

(Rhododendron lapponicum), som er Norges eneste vilt­

voksende rhododendron­art og svartis valmuen (Papaver

radicatum ssp. subglobosum) som bare er funnet i

området Helgelandsbukken ­ engabreen. Noen av artene

finnes i store mengder, særlig reinroseheienes størrelse

er imponerende.

I Stormdalen er det registrert rundt 250 plante arter og i

fjellbjørkeskogen er det svært rikt med storvokste urter.

andre frodige fjelldaler er tespdalen og Bjøllådalen.

Saltfjellet­Svartisen nasjonalpark er også en møteplass

for kystplanter, som bjønnkam (Blechum spicant) og

rome (Narthecium ossifragum), og en østlig flora med

arter som kongsspir (Pedicularis sceptrum) og åkerbær

(Rubus arcticus).

Saltfjellet virker som en barriere for flere plante­ og dyre­

arter. I Nordland har grana lenge hatt sin naturlige nord­

grense som skogdannende tre i Storlia natur reservat,

men spredte enkelttrær over Saltfjellet tyder på at grana

nå er i ferd med å krysse fjellet.

DYrelIv

Fjellrev Jervtispe med valpReinrose Multe

Som en direkte følge av det rike plantelivet i Saltfjellet­

Svartisen­området, har også nasjonalparken et rikt dyre­

liv. I de frodigste fjelldalene er det en stor elgbestand. er

du heldig, kan du også møte flere av våre store rovdyr.

gaupa har fast tilholdssted i de lavere områdene og

jerven i fjellområdene. Saltfjellet er i dag også et av de få

fjellområdene med ynglende fjellrev. Bjørn blir observert

i nasjonalparken som streifdyr nå og da. I tillegg hekker

rovfugler som kongeørn, fjellvåk og jaktfalk flere steder

i parken.

Nasjonalparken har gode ørret­ og røyebestander. Som

regel lever de to fiskeslagene i forskjellige vann. røya,

som er en arktisk art, trives best i kalde og nærings fat­

tige vann som Bjøllåvatnan, mens ørreten holder til i mer

lavereliggende, tempererte ferskvann.

over tregrensen er det fjellrype, og i Saltfjellets fjellbjørke­

skoger finnes det både lirype og hare. I ytterkantene av

nasjonalparken med barskog og blandingsskog, kan du

også komme over skogsfugl.

Lemen

11°

Page 7: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark12°

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

HIStorIe og kulturMINNer

Mennesker har ferdes og benyttet nasjonalparkområdet

gjennom århundrer og spor etter denne bruken er fort­

satt synlige. De eldste kulturminnene er fra ca. 800 e.kr.

området Saltfjellet­Svartisen regnes som det eldste

og viktigste området for samiske kulturminner sør for

Finnmark. Det er funnet flere spor etter samisk boset­

ning, såkalte stallotufter som stammer fra middelalderen.

Dagens tamreindrift har sine røtter fra 1500­1600­tallet.

Det finnes en rekke kulturminner fra denne aktiviteten

i form av teltplasser, hellere, der reingjetere og andre

overnattet regelmessig, forrådskammer og stabbur,

samiske offersteiner, dyregraver, ledegjerder og annet. I

lønsdalen, som er kjerneområdet for reindrifta, finner vi

en samling av disse kulturminnene.

Januarlys over Nordre Bjøllåvatn

Det er også mange spor etter bureisingen i fjelldalene på

slutten av 1800­tallet og starten på 1900­tallet. De fleste

av fjelldalene er forlengst fraflyttet, men gamle fjellgårder

og høyløer på glenner i bjørkeskogen minner oss fortsatt

om bureisernes slit. Bredek, ytterst i Stormdalen, er en

av flere slike fjellgårder som kan besøkes. Der er det fort­

satt våningshus, steinfjøs med låve, mastu, jord kjeller,

vedskott, do og utløe. Fjellgården er i dag en del av rana

museum.

på Saltfjellet er det spor etter flere ferdselsveier, blant

annet den allerede nevnte telegraflinjen mellom rana og

Saltdal. televerket startet i 1867 byggingen av telegraf­

linje langs dette strekket og steinhus ble ført opp, og ble

senere erstattet med tømmerhytter. Noen av disse er nå

i bruk som turisthytter.

I reingjerdet

13°

Page 8: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark14°

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

I en nasjonalpark er du naturens gjest

kort om Saltfjellet­Svartisen nasjonalpark

Hvor: Beiarn, Meløy, rana, rødøy og Saltdal i Nordland fylke.

Slik kommer du til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark: Med fly til Mo i rana eller Bodø. Buss eller tog videre. Med tog: Nordlandsbanen. gå av på Hjartåsen, Dunderland, Bolna, lønsdal eller røkland stasjon. Med bil: e6 Saltdalen, Mo i rana ­ rognan. ta av ved røssvoll mot glomdalen, Svartisdalen og røssvassdalen. alternativt videre langs e6 der det er flere stopp og veier/stier inn mot nasjonalparken. rv. 812/813 til Storjord. ta av opp Beiardalen. rv. 17 Jektvik ­ glomfjord. ta av til Storglomvatnet. Du kommer deg over fjorden og inn til engabreen ved Holand

Informasjon om overnattings- og servicetilbud: turistinformasjon Mo i rana, tlf. 75 13 92 00. Meløy turistkontor, tlf. 75 75 48 88. Saltdal turistsenter, tlf. 75 68 24 50. Beiarn turistinformasjon, tlf. 75 56 95 00.

Hytter:rett ved og i nasjonalparken er det mange ulike hytter og koier du kan benytte deg av. Hyttene har ulike eiere som eksempelvis Den Norske turistforening (DNt), Statskog og Norges Jeger­ og Fiskeforbund (NJFF). undersøk på forhånd hyttestandard, hvem som eier den og om den er åpen.

Tips: ta en tur inn til Stormdalen fjellgård. Spektakulær natur med fin sti og vakker flora, og du kan se Bredekfossen underveis.

Kart: ”Det store Saltfjellkartet” 1:75 000 flere kart i Norge 1:50 000­serien.

Opprettet: 1989

Areal: 1850 km2

Nasjonalparksenter: Nordland nasjonalparksenter, tlf. 75 69 24 00, www.nordlandsnaturen.no

Tilliggende verneområder: Storlia, Semska­Stødi, Dypen, Fisktjørna og Blakkådalen naturreservat og gåsvatnan og Saltfjellet landskapsvernområde.

Forvaltning: Fylkesmannen i Nordland

Oppsyn: SNo ­ Statskog, fjelltjenesten

Mer informasjon: Nordland nasjonalparksenter, tlf. 75 69 24 00, www.nordlandsnaturen.no Fylkesmannen i Nordland, tlf. 75 53 15 00Statskog, fjelltjenesten, tlf. 07800www.norgesnasjonalparker.no

• Gå hvor du vil, på beina eller på ski.

alt som har motor er i utgangspunktet forbudt.

• Rast hvor du vil, og overnatt gjerne i telt.

rydd opp etter deg, og ta med søpla hjem.

• Du kan tenne bål, men husk det generelle

bålbrenningsforbudet i skogsmark mellom

15. april og 15. september. vis hensyn når du

sanker ved.

• Du kan plukke bær, matsopp og vanlige planter

til eget bruk. vis hensyn til kulturminner,

vegetasjon og dyreliv. ta ekstra hensyn i

hekke­ og yngletida.

• Benytt deg av mulighetene til jakt og fiske.

Husk jakt­/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som

agn. Du må heller ikke ta med deg levende fisk

fra ett vassdrag til et annet.

• Du kan ta med deg hund, men husk båndtvang

i perioden 1. april til 20. august og vis alltid

hensyn til rein, sau og annet dyreliv.

Ørfjellet

15°

Teltleir ved Tollåsanden

Page 9: Saltfjellet-SvartiSen naSjonalpark

N O R G E S NASJONALPARKER

N O R G E S NASJONALPARKER

www.dirnat.no

Guri Jermstad AS

TE 1285 - ISBN 978-82-7072-777-3 (TrykT) - ISBN

978-82-7072-778-0 (PDF)

Foto: Lars Magnus kvam

me, Carl Norberg Forside: Flatisvatnet

Norges nasjonalparker – vår felles naturarv

vi oppretter nasjonalparker for å ta vare på store naturområder – fra hav til fjell. For naturens egen skyld, for oss og for kommende generasjoner.

Nasjonalparkene rommer storslagen natur med variert dyre­ og planteliv, fosser og breer, høye fjell, endeløse vidder, dype skoger, vakre fjorder og kystområder. I tillegg finner du kulturminner som viser hvordan områder ble brukt tidligere.

I nasjonalparkene finnes et mangfold av mulig­heter for gode og spennende naturopp levelser. Bruk den flotte naturen vår ­ på naturens premisser.

velkommen til Norges nasjonalparker!