selvregulering som utgangspunkt for forståelse og behandling av selvskading og ustabilitet
DESCRIPTION
Selvregulering som utgangspunkt for forståelse og behandling av selvskading og ustabilitet Svein Øverland [email protected] psykologivirkeligheten.blogspot.com @sveinoeverland. "Jeg bare blacket ut". Gilgamesj. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Selvregulering som utgangspunkt for forstaelse og behandling av
selvskading og ustabilitet
Svein Ø[email protected]
psykologivirkeligheten.blogspot.com@sveinoeverland
"Jeg bare blacket ut"
Gilgamesj• Vi, Folket i Uruk, vi priser Gilgamesj. Ingen
kan male seg med han, del gud og del menneske, han som skal være var hjelper og gi oss loven.
• Men seg selv kan han ikke styre. Dag og natt er han vill og vaken, han røver hver jomfrus dyd…..
Definisjoner pa selvregulering
• Barry Zimmerman definerer Selvregulering som: "the process we use to activate and sustain our thoughts, behaviors, and emotions in order to reach our goals (2002)
Eksempel fra bruker pa selvskading.net
• "Na er jeg helt aleine igjen", ogsa baller det pa seg med tanker om ensomhet, om mislykkethet, og følelse av a aldri komme noen vei. Og nar det først er sann, hvorfor kan jeg ikke selvskade, det bryr jo ingen andre (selv om det gjør det, jeg har mange rundt meg som bryr seg, og de fleste er en telefon unna, men jeg klarer ikke tenke slik nar de negative tankene kommer).
"Å snakke sammen" • Innen psykologi og psykiatri har man en lang
og darlig tradisjon pa a ikke snakke sammen• Begrepet selvregulering har en verdi gjennom
a virke transteoretisk (f.eks: affektbevissthet og homeostase)
• og ved a lett kunne omsettes i klinisk praksis
Selvregulering og affektregulering• Selvregulering defineres vanligvis mer
generelt enn affektregulering• Der affektregulering viser evne til a justere
intensitet pa og type av affekt, viser selvregulering til evnen til a tenke og handle slik at man holder fokus pa og nar sine mal (f.eks Carver 2004)
Affekt-bevissthet
• Jon Monsen definerer affekt-bevissthet som "grad av oppmerksomhet, toleranse, nonverbale følelsesmessige uttrykk og begrepsmessige uttrykk for affekter" (1995)
OppmerksomhetToleranseEmosjonell ekspressivitetBegrepsmessig ekspressivitet
Homeostase• Homeostase brukes i flere modeller som
forklaringsmodell for selvregulering
• Set-punkt• Feedbak loops
En praktisk tilnærming
Selvregulering og ustabilitet• I min privatpraksis kommer manglende
selvregulering til uttrykk som selvskading, bulimi og hyperseksualitet
• I min praksis i sikkerhetspsykiatri og fengsel kommer manglende selvregulering til uttrykk som kriminalitet, aggresjon og seksuell vold
• I begge tilfellene krever psykoterapi en praktisk tilnærming
Ustabilitet er effektivt• Lovbrudd gir umiddelbar gevinst uten
utdannelse, spesielle ferdigheter eller forberedelser
• Selvskading hjelper pa kort sikt nar man ellers ikke vet om eller klarer a bruke andre metoder for affektregulering
Innsikt er ferskvare• Det sier seg selv at selvregulering er noe som
ikke uten videre kan bedres gjennom samtale• Det krever BÅDE relasjon og praksis
Sinne er en følelse
Aggresjon er en handling
Klinisk inndeling av aggresjonReaktiv type Eksplosiv, opplevelse av krenkelse,
"rettferdig harme",nedsatte sosiale ferdigheter
Proaktiv type Bevisst og manipulativ, koblet til bruk av trusler, dyssosial, egoistisk eller egosentrisk
Kombinasjon "nothing left to loose", "lært hjelpesløshet", knyttet til identitet
TID
KONTROLL
1
2
3
Beskjed om festAndre menn tilstede
Menn ser på kjæresten
Kjæreste blir en annen ut for å ta en røyk
Er jeg bra nok?
De har lyst på henne
Hun er kåt og tror hun lurer meg
AGGRESJON
Definisjon av selvskading
• En fellesbetegnelse pa atferd som innebærer at en person pafører seg selv intens fysisk eller psykisk smerte for a endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon
(Øverland 2008)
Klinisk inndeling av selvskading
Impulsiv type
Akutt, krenkelse, "bulemisk",interpersonlig, "drama queen"
Ritualistisk type
Tilsynelatende adaptiv, skjult, "anorektisk", "perfekt"
Dissosiativ type
Traumerelatert, svingende, psykosenær, "hukommelsestom"
TID
KONTROLL
1
2
3
SøvnløsSurpriseparty
Kaffeselskap
Busstur i mørkeJeg får late som
Jeg er en taper
Ingenting hjelper uansett
Alvorlig selvskading
Behandling av selvregulering• Å lære regulering handler om a øve pa a
observere, øve pa a prøve og øve pa a gjøre• Øvelse gjør tryggere pa at man kan tale
kontrolltap• Fokus pa øve og prøve reduserer risiko for
self-handicaping, og skamreaksjon ovenfor terapeut
• Terapeuten blir en funksjon like mye som en person
All terapi = trening pa krenkelser• All kommunikasjon innebærer mulighet for
misforstaelser• Personer med ustabilitet og selvskading har
ofte opplevd flere krenkelser enn andre• Malet bør ikke være a unnga misforstaelser,
men a bruke dem og løse dem• Terapi blir slik en treningsarena, og erfaringer
kan overføres til ”virkeligheten”
"Kontrollgrafen"
"Termostatgrafen"
Kasusformuleringer
SituasjonKrangel med venninne
Tanker«Hun behandler meg som dritt»
Følelser Sinne
TankerGrubling over lignede tidligere opplevelser
FølelserØkt sinne, redsel for a miste kontroll
AtferdSelvskading
Følelser Redusert sinne/lettelse
Selvregulering og identitet• Personer med manglende selvregulering
opplever ofte "Lært hjelpesløshet"• De mister tillit bade til andre og seg selv• Konsekvensen er ofte at de identifiserer seg
med problemet heller enn løsningen• "Jeg ER en selvskader", anorektiker, player,
gangster etc
Veien inn
• Fokus pa at pasienten ikke er dum eller svak• Fokus pa at problemet handler om
affektregulering eller selvregulering• Fokus er pa a identifisere og redusere affekten
som kommer forut for selvskading/ustabilitet• Fokus pa a avdekke og forbedre ferdigheter
som er like effektive som eller bedre enn selvskading/ustabilitet
• Fokus pa a bruke deg selv som funksjon
Hjelperens dilemma
• Å bygge en relasjon med en sarbar person som dypest sett ikke stoler pa hverken andre eller seg selv
• Å gi hjelp med innhold og struktur til en person som opplever gjentatte og akutte kriser
• Å oppmuntre til at denne personen skal legge fra seg det eneste middelet til endring han/hun opplever som effektivt
Vi ma spionere pa tankene
Vi ma være pa vakt for feiltolking
Vi ma gjenkjenne affekten bak
DIMENSJON MOTIVASJON SELVINSTRUKSJON
Hapløshet Flukt fra umulig situasjon
”Ingenting nytter”
Selvstraff Skam ”jeg fortjener a ha det vondt”
Affektregulering Lindre/dempe psykisk smerte
”Jeg har ikke kontroll”
Kommunikasjon Informasjon om psykisk tilstand
”De forstar meg ikke”
Effekt pa andre Ønske om endring hos andre
”hjelp meg”
Vi ma observere affekt og motivasjon
Og snakke forstaelig om det
De trenger oss
• Gi meg de kaotiske, selvskadende, traumatiserte, suicidale, sinte og veldig triste ungdommene uten venner og med darlig forhold til foreldrene sine som skremmer sine saksbehandlere, terapeuter, lærere og alle andre med a kutte seg, true, grate, trikse og sla,- og som dessuten ikke vil ha hjelp
• Men som samtidig er sjarmerende blomster i en firkantet verden