Studentmediene i Stavanger • 14. Januar - 10. Februar 2015 • Utgave

talentjaktenTre UiS-studenter er tatt opp i

Talentjakten 2014/2015.

Side 4-7

1

VaGaBOnd: nyttår i køBenhaVnEn øl blir fort til ti.

Side 30

POrtrettet: eirik Faret SakariaSSenStudent og ordførerkandidat.

Side 8

POdcaStanBeFalinG:Serial

Hvem drepte Hae Min Lee i 1999?Side 28

teke ein tur på biblioteket, prioritert betre, hatt større fokus på pensum, våre litt meir konsentrert på eksa-men... Du kunne latt vere å droppe den eine foreles-ninga og du kunne teke betre notater og lest ekstra pensumlitteratur. Som student får du liksom ikkje heilt fri. Det er alltid noko som kan bli gjort betre.

Mitt råd: Ikkje tenk på det. Gjer ditt beste. Eller gjer det du orkar. Du er flink! Personleg slit eg med å gjere mitt beste alltid. Det går ikkje, eg klarar ikkje og orkar ikkje. Etter ti år med grunnskule, tre år på vidaregå-ande og no halvanna år inn i universitetsverda, har det sagt stopp. Haldninga «så lenge eg ikkje stryk, går det bra» har sneke seg inn i hovudet. Forhåpentlegvis kjem motivasjonen snikande tilbake. For det beste er jo å gjere sitt beste, og å unngå å treffe veggen.

Men husk: Det er lov å gje faen. Ikkje alltid, men av og til.

Gje litt faen

TEKST KriSTin frafjord

Nytt år og nye moglegheiter. No skal alt bli betre enn i fjor! Betre karakterar, betre økonomi, meir engasje-ment, mindre godteeting, meir trening og så klart – eit betre kosthald.

Eller ikkje. Det er alltid mogleg å bli ein betre ver-sjon av seg sjølv, og det er sunt å ha mål å strekkje seg etter, men dei bør vere realistiske. Det visar seg at stadig fleire stressar seg sjuke. Difor håpar eg du vil bruke 2015 til å stresse mindre, slappe meir av, ha det gøy, skulk ei trening eller dropp ei forelesning. Du er bra nok slik du er!

Det er lenge sida eg hadde eit nyttårsforsett. Eg har gitt opp for fleire år sidan. «Ikkje ete snop» og «be-gynne å trene» har blitt skrinlagt. Snop er godt og tre-ning er vondt. Eg veljar heller å setje meg litt «større» mål. Trening og snopestopp er berre ein liten detalj som ikkje er så viktig for min del. Likar du å trene – tren. Vil du ikkje ete snop – så ikkje et snop. Gjer det som gjer deg glad.

Det er ikkje alltid like lett å vere student. På mange måtar meiner eg det kan vere hardare å vere studen-ten enn å ha ein fast jobb med fast arbeidstid. Som student er det alltid ting du kunne gjort betre, len-ger og meir av. Du kunne lest pensum ein gong til, skrive oppgåva nøyare, lest korrektur ein ekstra gong,

anSvarlig rEdaKTøringvild Siglen Berger

rEdaKTørMia langås flåta

grafiSK uTforMingKristine onarheimjulie renée Buene

journaliSTErKristin frafjord, Elin Bardal, Karoline rødsmoen, Kristine onarheim, gunnar ringen johansen, idris aura, Henrik Høyland, Sverre P. jonassen, Camilla Sæther, Stine Serigstad, linn Slåttedal jacobsen, ida Marie Stokkelien, remi Sørdal, anette lundsvoll, robert Ellefsrød, alexandr danilyan, Pernille Sivesind Thomsen, julie renée Buene, William B. Engvig, Tuva Skei Tønset, geir arne løland

foTografErKristine onarheim, Kristin frafjord, Elin Bardal, julie renée Buene, Meredith Heuer, Elise Bergerson, guro Beitohaugen

illuSTraSjonErEspen Meling Sele

ovErSETTElSEr/TranSlaTionSBjørn Harald lye

TiPS:amis@smis.no

annonSEKonTaKTannonse@smis.no

adMiniSTraTiv lEdErSebastian Husby

TryKKSogn og fjordane avistrykk

oPPlag4000

KonTaKTinforMaSjonStudentmediene i StavangerTelegrafdirektør Heftyes vei 234021 STavangErE-post: smis@smis.noannonseansvarlig: 476461229www.smis.no

@unistavangerLærerstudenter fikk høre gripende krigshistorier i dag.

@vtstavangerarbeidsutvalget til @vtstavanger er klare for å ta fatt på et nytt semester.

@magnushbernstromnytt år. ny torsdag. nytt tårn!

@diakonhjemmetdr. nicolas albrecht-Bindseil besøkte diakonhjemmet Høgskole.

@ugaastavangerMorten, vår redaktør og trønder nummer to :)

@ruthmiriamkvjippiii!

«liKar du å TrEnE – TrEn. vil du iKKjE ETE

SnoP – Så iKKjE ET SnoP. gjEr dET SoM gjEr dEg

glad.»

2

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presse-forbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

TALENTJAKTEN ER I GANG LINN OG STINE TESTER CARDINAL

2015 I STAVANGER KOMMUNE VAGABOND: NyTTåRSfEIRING I KøBENhAVN

NEwS IN ENGLISh BOKANMELDELSE: KJÆRE

PORTRETTET: ORDføRERKANDIDATEN KUNSTENS «KÄRLEK»

4 25

8 27

16 30

22 36

8

Nytt år, og definitivt nye muligheter for SmiS. Som du kanskje ser har vi fått nytt design på avisen, og vi hå-per du liker det du ser. Det er en av våre flinke grafikere som har utarbeidet vår nye stil, og vi er veldig stolte av designet.

Vi bestemte oss altså for å satse litt nytt, og har skapt et design med deg som student i tankene. SmiS er på alle måter en avis av, for og med studenter, og det håper vi designet gjenspeiler. Ønsket vårt er at det skal være nytt, litt friskt og fint.

Samtidig vil vi dette semesteret jobbe med å fornye oss innholdsmessig. Hovedgrunnen til det er at vi går ned til én utgave av SmiS-avisen i måneden, og derfor ikke kan ha de samme artiklene på trykk som før. Du kan forvente deg flere reportasjer, portretter og tidløse ny-heter, samtidig som spalter, anmeldelser og anbefalinger

«SmiS er på alle måter en aviS

av, for og med Studenter, og det håper vi deSignet

gjenSpeiler.»

KLAR fOR 2015

ingvild Siglen berger

beholder sin plass i avisen. Gi oss beskjed hvis det er noe du savner, så kan vi gjøre noe med det.

Innad i redaksjonen er vi ikke så tilhengere av nyttårs-forsetter, men vi har likevel valgt å lage ett på vegne av SmiS. I år skal vi bli flinkere til å nå ut til dere studenter – ved ALLE tilslutningsskolene til SiS. Det er viktig for oss. Vi har flere kontaktpersoner, men hvis du som leser har et tips på lur om noe som skjer der DU er, på din skole, så er vi veldig interesserte i det! Tips oss gjerne.

Ettersom vi går ned til en utgave i måneden, så både vil og må vi jobbe mer på nett. De mer dagsaktuelle nyhe-tene vil komme ut på www.smis.no, så følg med. Etter en litt turbulent høst er det viktig for oss å ta fatt på det nye året med positivitet og entusiasme – vi er klare for hva enn det nye året har å bringe av nytt og saker!

Leder

Pensum

3innhold

4 nyheter

Faher Syed Abbas, Ole Martin Ølmheim og Erling Tangen fra UiS er alle tatt opp i programmet Talentjakten.

TalenTjakTen er i gang

Hele tre av tjue deltakere i Talentjakten 2014/2015 er studenter fra Universitetet i Stavanger.

De tre UiS-studentene Syed Faher Abbas, Erling Tangen og Ole Martin Ølmheim har alle blitt tatt opp i program-met Talentjakten. Programmet har som mål å fremme og utfordre Norges mest attraktive studenter – de med ekstra driv, engasjement og skaperkraft.

- Det var ganske kult å få plass i programmet. Det ligger jo litt prestisje i dette, i og med at det går på nasjo-nalt nivå og at du blir promotert som et av landets tjue fremste talenter, sier Syed Faher Abbas.

SpennendeFra 6. til 11. januar var han, sammen med Tangen og Ølmheim, på samling med de andre deltakerne i Kris-tiansand. Formålet var å bli kjent med mulighetene og mangfoldet på Sørlandet. En hel uke var fylt med fore-drag, kurs, middager og møter, slik at årets studenter skulle få muligheten til å bli kjent med Talentjaktens partnerbedrifter.

- Det har vært utrolig spennende, innholdsrikt og samtidig en hektisk uke. Vi har fått muligheten til å bli kjent med bedrifter på en helt annen måte. Faktisk på en ganske avslappet måte, og vi har vært gjennom en del kursing, forteller Abbas.

Blant kurs og foredrag har de fått høre på Morten Røvik fortelle om hvordan du bedre kan strukturere hverdagen, i tillegg til at de har fått tilbud om å ta Lean-sertifisering, som går på effektiviseringsprosesser i be-drifter. De har også vært med på en egen bedriftsdag.

HøydepUnkTerSamlingen i Kristiansand er en av flere som skal arran-geres i løpet av året. For Abbas handler Talentjakten blant annet om å opparbeide seg nye erfaringer.

- For min del ønsker jeg å bli utfordret på mine styr-ker og svakheter gjennom programmet, sier han.

Abbas trekker også fram muligheten til å bli kjent med de andre talentene i gruppa som et av høydepunk-tene ved å reise på tur.

- Samtidig får vi være tett på bedriftene og vi har blitt kjent med nøkkelpersoner. Vi får muligheten til å bli kjent med personer i ulike sektorer som kan være re-levant for oss. Det åpner nettverket ditt i stor grad, og i tillegg føler jeg at jeg lærer ekstremt mye av deltakerne som er her, sier Abbas.

AmbiSiøSeAlle som har fått plass i programmet har forskjellig bak-grunn.

- Det mest overraskende for min del er hvor jord-

«AlT i AlT Tror jeg TAlenTjAkTen vil være vikTig for frAmTiden min.»

«jeg blir moTiverT Av å jobbe i

gode TeAm. HviS vi SkAper noe

SAmmen og deT poTenSielT HAr en verdi for Andre,

blir jeg forT veldig engASjerT.»

Syed fAHer AbbAS

erling TAngen

TekST ingvild Siglen berger • foTo TAlenTjAkTen

5nyHeTer

nære, reflekterte og fremoverlente alle sammen er. Det er et veldig ambisiøst miljø å være i, og det er jeg glad for. I tillegg er alle så ydmyke, og det vil jeg gjerne trekke fram, forteller Abbas.

Deltakerne i Talentjakten ligger på karaktersnittet B og oppover, og har også vist til resultater ved siden av studiene sine, gjennom studentengasjement, lederverv, deltids- og heltidsjobber. Majoriteten av kandidatene er trespråklige, og studerer innenfor teknologi, økonomi og finans, IT, logistikk, juss, journalistikk og språk.

MotivertErling Tangen har ved siden av bachelorstudiene på økonomi og administrasjon blant annet vært styremed-lem i Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS).

- I tillegg har jeg også vært leder for studentorgani-sasjonen Start UiS og studentpolitiker i studentparla-mentet. Jeg blir motivert av å jobbe i gode team. Hvis vi skaper noe sammen og det potensielt har en verdi for andre, blir jeg fort veldig engasjert, sier Tangen.

PrioriteringerHan bruker lignende ord som Abbas for å beskrive uken i Kristiansand.

- Det har vært veldig inspirerende og interessant. Blant annet har vi hatt speed-intervjuer med bedrifter, og det har vært veldig greit å få se hva som rører seg i denne regionen, forteller Tangen.

Som leder for Start UiS i 2014 var Tangen med på å vin-ne Begeistringsprisen. Syed Faher Abbas ble nominert av sine medstudenter til prisen i 2013. Det siste året har Abbas kombinert fulltidsstudier som masterstudent på økonomi og administrasjon med seks ulike verv.

- Dette har jeg oppnådd ved å arbeide strukturert og ha klare prioriteringer, sier Abbas.

SaMlinger Gjennom et helt studieår får altså deltakerne i Talent-jakten være med på kurs som er utviklet på bakgrunn av næringslivets behov, og hvilken kompetanse studentene etterspør hos akademia. Gjennom disse samlingene til-bys en arena hvor studentene kan utvikle sine personlige egenskaper og sitt potensiale, samtidig som Talentjakten kan åpne dører inn til et mangfold av muligheter som finnes ute i Norges distrikter.

- Det er veldig lærerikt. Jeg har fått vite om en god del muligheter som jeg ikke var klar over, sier Ole Martin Ølmheim.

Strukturert Han går tredje året på regnskap og revisjon ved UiS. Ut i fra sin bakgrunn som syklist, og med et stort engasje-ment for innovasjon, startet Ølmheim BikeFinder med Innovasjon Norge i ryggen. Han trives best i lederroller, men liker også godt å samarbeide med andre.

- Samtidig vet jeg hva som kreves for å lykkes på høy-

1) Faher Syed Abbas presenterer seg selv under middagen første dagen på samling med Talentjakten.

2) Ølmheim (til v.) og Abbas på bedriftsdagen. Her rett før møte med Glencore Nikkelverk.

3) Deltakerne i Talentjakten samlet på middag i speilsalen på Clarion Hotel Ernst i Kristiansand.

4) Ole Martin Ølmheim pitcher seg selv til partnerbedriftene på den aller første middagen.

este nivå. Jeg har tro på en strukturert hverdag, for et mest mulig effektivt arbeid, forteller Ølmheim.

For Ølmheim ligger den viktigste verdien i å være med på Talentjakten i det å bli kjent med de andre delta-kerne, samt med bedriftene.

- Jeg er sikker på at vi en dag treffer hverandre i ar-beidslivet senere, og det er en kjekk tanke. Her har alle samme innstilling og er veldig motiverte, sier han.

anbefaleSVidere skal de tre på en ny samling med Talentjakten rundt påsketider, i tillegg til nok en Kristiansand-tur i juni.

- Fram til det blir det jobbsøking for min del, for jeg er jo snart ferdig med graden min. Så jeg vil gjerne holde kontakten med de jeg har møtt her, sier Abbas.

Erling Tangen vil anbefale andre studenter å søke på Talentjakten til neste år.

- Alle deltakerne har veldig forskjellige interesser og fagbakgrunner, men det skaper også mange nye type samtaler. Så langt har opplevelsene mine vært uteluk-kende positive, sier Tangen.

Syed Faher Abbas ser fram til å se hvilke dører som eventuelt vil åpne seg i forbindelse med programmet.

- Det er spennende å få kontakt med næringslivet, og jeg håper på flere muligheter for kontakt med selskaper som jeg ønsker å jobbe med. Alt i alt tror jeg Talentjak-ten vil være viktig for framtiden min, sier Abbas.

12

3

39 nyheter

«Jeg er sikker på at vi en

dag treffer hverandre i arbeidslivet

senere, og det er en kJekk tanke.

her har alle samme innstilling

og er veldig motiverte.»

ole martin Ølmheim

4

VI ER IKKE SINTE.

[Vi er bare ekstremt glad i å synge]STAVANGER STUDENTSANGFORENING har opptak av sangere. Vi er et av regionens fremste blandakor bestående av studenter og tidligere studenter som er glad i å synge, både på konserter og på fest.

MØT OPP utenfor kantina i Hagbard Lines hus på UiSTirsdag 20.01.15 mellom kl. 18:30 og 20:00Forbered gjerne en enkel sang. Mer info: styret@stavangersang.no

Nye dansekurs starter nå!

Swingkurs 27/1

www.uisi.no

Oppstart tirs 27. januar kl 17:00, 4 uker Ingen påmelding swingkurs, bare møt opp

Salsakurs 2/2

Oppstart man. 2. februar kl 18:00, 4 uker Påmelding: sms 993 29 733 eller e-post: stildans@gmail.com

GRATIS Prøvetime

GRATIS Prøvetime

Se våre nettsider for mer info Sted: UIS, Kjell Arholmshus, U17

Vil du bli med i

smis?send mail til smis@smis.no

for mer informasjon.

8 nyheter

• Født:28.januar1991.• Oppvokst:Tasta,Stavanger.• Yrke:Studentogpolitiker.• Sivilstatus:Fornøyd.• Bor:IkollektivmeddetosomvarStOr-

ledereførham.• Trebeskrivendeord:Optimistisk,

entusiastiskogdetaljorientert.• Favorittmusikk:TheSmiths,Morrissey,

Mew.

Eirik FarEt SakariaSSEn

grammer, og fant ut at han var mest enig med SV. Ved en tilfeldighet gikk han senere fordi partikontoret, og valgte å ta turen innom.

- Der ble jeg godt mottatt av hyggelige folk. Det var vel nesten en tilfeldighet som gjorde at jeg ble med i politikken. I november samme år meldte jeg meg inn, forteller Sakariassen.

Men likevel tvilte han seg fram til å melde seg inn i Sosialistisk Ungdom.

- Jeg var redd for å velge «feil» parti. Heldigvis har jeg aldri angret på partivalg.

- Hadde du da sett for deg å bli ordførerkandidat noen gang?

- Nei, det var veldig langt fra min forestilling om hvordan det skulle gå, sier Sakariassen.

MinnerTasta skole i 1997. Sakariassen har sin aller første dag på skolen. Et av minnene fra barndommen som sitter sterkest, som han husker tydeligst.

- Fordi det var så mye rundt det. Det var en spesiell dag, vi hadde forberedt oss veldig godt, kjøpt ransel og det hadde liksom vært klart veldig lenge at den dagen skulle jeg begynne på skolen.

Han tenker tilbake på forventningene han hadde, og alle de nye folkene som han ikke kjente og skulle be-gynne i klasse med.

- Det var veldig kjekt. Jeg drev og klatret i klatresta-

«Jeg er sosialist fordi Jeg Mener alle Mennesker

bør ha like Muligheter, Jeg er feMinist fordi Jeg Mener det trengs

likestilling og likeverd MelloM kJønn, og Jeg er antirasist fordi Jeg Mener alle Mennesker har like høy verdi. »

i november ble det klart at uis-student eirik faret sakariassen er svs fremste kandidat ved valget i stavanger til høsten. det hadde

han ikke sett for seg for ti år siden.

tekst ingvilg siglen berger • foto kristine onarheiM

eirik faret sakariassenstudent og ordførerkandidat sv

Ordførerkandidaten

Han har bestandig vært den engasjerte typen. Riktig nok ikke alltid politisk, men Eirik Faret Sakariassen har som regel dedikert seg veldig til det han har vært opp-tatt av – helt siden barndommen. Det kan Tasta-gutten skrive under på.

- Det har vært veldig mye sånne «nerdete» ting, som samling. Jeg har samlet på mye: Pins, James Bond, Fan-tomet, klistremerker og autografer, for å nevne noe. Det har jeg sluttet med da, for det tar jo veldig mye tid. Og så er det jo en litt innadvendt aktivitet, sier Sakariassen, og smiler.

- James Bond? - Ja, jeg er veldig fan. - Hva er det som er så tiltalende med James Bond? - Det er jo et eget univers da, med denne hemmelige

agenten som skal redde verden. James Bond-universet har han alltid vært fascinert av. I år får han til og med oppfylt en helt spesiell guttedrøm.

- Jeg skal få sitte på i en Aston Martin, som er den mest legendariske James Bond-bilen. James Bond har vært en stor lidenskap, og jeg har utrolig mange plaka-ter, filmer, cd-er, tegneserier, biler, dvd-er og så videre, forteller Sakariassen.

hektiskSmiS møter politikeren og studenten i Bokkafeen på campus Ullandhaug. Han drikker te. Faktisk har han aldri drukket en eneste kopp kaffe i sitt liv. Samtidig har Sakariassen en ganske hektisk hverdag, og man skulle jo kanskje tro at en liten kopp skulle være nødvendig i ny og ne. Men nei, den unge mannen har stor arbeidskapa-sitet, uansett.

- Det travle livet har jeg egentlig levd siden 2011, da jeg ble nestleder i Studentorganisasjonen StOr og kom inn i bystyret. Så det er jeg ganske vant til. Siden da har jeg kombinert veldig aktive roller begge steder, både på Ullandhaug og i politikken.

tilfeldigheter Det var under stortingsvalgkampen i 2005 at Sakarias-sens politiske gnist ble tent for første gang. Da hadde han et prosjekt på skolen om politiske partier.

- Jeg hadde om Sosialistisk Venstreparti (SV), og samla inn alt som var å finne om SV og partiets politikk, sier Sakariassen.

Han leste seg gjennom de røde partienes partipro-

Portrettet

9nyheter

tivet, og traff en som jeg faktisk er venner med enda. Vi ble ikke venner med en gang, men traff hverandre da og har blitt venner senere. Han legger til:

- Ikke alle er så heldige å ha en god barndom, men det var jeg. Mine foreldre er gode mennesker som har tatt godt vare på min bror og meg, forteller Sakariassen.

likeverdHan beskriver seg selv som en sosialist, feminist og anti-rasist.

- Jeg er sosialist fordi jeg mener alle mennesker bør ha like muligheter, jeg er feminist fordi jeg mener det trengs likestilling og likeverd mellom kjønn, og jeg er antirasist fordi jeg mener alle mennesker har like høy verdi.

Sammen med sine partikollegaer er han blant annet opptatt av å kjempe for at Stavanger skal bli en bedre studentby.

- For å kalle seg en universitetsby trenger man et uni-versitet. Men for å kalle seg en studentby trengs mer enn studenter. Da trenger man et tilbud til studentene som er godt, både innenfor fag, studentmiljø, bolig, kultur og transport. Det er viktig å tilrettelegge for et aktivt og spennende studentmiljø, som kan tiltrekke seg flere stu-denter fra andre deler av landet og verden. Det skal være kjekt å være student i Stavanger, sier studenten.

variasJonHan ønsker for eksempel å styrke Folken, få på plass flere studentboliger og et bedre kollektivtilbud til UiS. Framover mot valget blir det mye politisk arbeid for Sa-kariassen.

- Hva er det med politikken som du liker best? - Det beste er når vi greier å forandre noe til det

bedre!Det han liker dårligst med politikken er imidlertid

at ting av og til tar for lang tid. Ellers er han glad i det å holde på med mye forskjellig. En vanlig dag i Sakarias-sens liv kan variere veldig, med alt fra konferanser til forelesninger, samt møter og annet.

- Det er det som er kjekt, at det ikke er det samme hele tiden. Jeg trives med det, hvis ikke hadde jeg ikke orket å holde på slik, sier han.

10 nyheter

MeningerSom politiker opplever han at mange har meninger om han og det han står for.

- Ja, det er jeg veldig vant til, og det tenker jeg er en naturlig del av det. Noen ganger er det hyggelig, noen ganger ikke, forklarer Tasta-gutten.Å gå på byen kan for eksempel bli en strevsom affære. Mange vil diskutere.

- Men det er jo en del av det, og jeg har valgt det selv. Det gjelder bare å være tydelig på å sette grenser. Og selv om det ikke alltid er så kjekt, så lærer du deg å bli vant til at folk mener noe om deg. Sakariassen forteller at noe av det «vanligste» han opple-ver, er å bli tillagt meninger han ikke har.

- Det er ikke alt det jeg mener som SV mener, og om-vendt. Det tenker jo jeg er naturlig, men så formidler jeg kanskje ikke det så tydelig heller. Jeg skal jo være en som signaliserer det samme som SV. Det er der jeg tenker at jeg bryter litt med inntrykket som folk har av SV; i måten jeg kler meg og er på, forteller han.

SeriøSNoen tror Sakariassen hører til en annen politisk fløy enn det han faktisk gjør.

- Det er en del som tror at jeg tilhører Høyre eller FrP fordi jeg kler meg slik jeg gjør, og så blir de overrasket. Men det er jo litt gøy å overraske folk, at ting ikke alltid er slik som en kanskje forventer.

I dag er han stilig antrukket med rød genser og mat-chende skjerf, med dressjakke over.

- Jeg har alltid likt å kle meg ordentlig, og har vært litt opptatt av det. Men det er fordi jeg synes det er komfor-tabelt å gå i disse klærne. Hvis man skal se på hva klær signaliserer, så er jeg opptatt av å fremstå som seriøs og troverdig. Det er en tanke bak det, når jeg for eksempel er rundt og holder innlegg eller taler, med å vise at en er forberedt og klar. Så er det jo mange som synes det er for mye da, men jeg er vant til at mange har mye meninger om det, sier Sakariassen.

FornøydPer i dag er han halvveis med bacheloren sin i statsvi-tenskap ved UiS. For framtiden forteller han at han har tre mål.

- En jobb jeg liker, gode venner og hytte i Ryfylke. Fram mot høsten vil imidlertid store deler av opp-

merksomheten hans gå til valgkamp og politikk. I år har han som mål å gjøre det godt i de ulike fagene han har på studiet, i tillegg til å gjøre et så godt valg for SV som han overhodet kan.

- Det er viktig for meg at jeg får gjort den jobben jeg kan. Nå er jeg også lansert av Rogaland SV som kandi-dat til sentralstyret i SV, så det blir spennende å se hvor-dan det går. Det er en lang vei dit, en kabal som skal gå opp, men hvis det går så hadde jeg vært veldig fornøyd med det, forteller Sakariassen.

Om han får plass i sentralstyret blir bestemt på SV sitt landsmøte i mars, men allerede i løpet av januar kan det komme signaler på om det er mulighet for dette el-ler ikke.

travel2015 blir garantert et travelt år for Tasta-gutten.

- Jeg har vært sentral i valgkamper før, men aldri nummer én. Så nå er det jeg som må ta de store debat-tene og være den som er mest synlig. Det blir en ny rolle for meg, sier Sakariassen.

Etter planen skal han være ferdig med bacheloren sin sommeren 2016, men muligheten for at han må ha et lite opphold i studiene, den er der.

- Det må vi nesten se an etter valget, vi vet jo ikke hva resultatet blir. Å bli fulltidspolitiker kan jo være det som blir resultatet for meg, og da må jeg vurdere hvordan jeg skal få det til å gå opp med studier på siden. Uansett har jeg lyst til å fullføre, men jeg har lært at du aldri skal være for bastant på noe – for plutselig endrer livet seg, sier Tasta-gutten.

«det er en del SoM tror at jeg tilhører høyre eller FrP Fordi jeg kler Meg Slik jeg gjør, og Så blir de overraSket.

Men det er jo litt gøy å overraSke Folk, at ting ikke alltid er Slik SoM en kanSkje Forventer.»

eirik Faret SakariaSSen

1

11nyheter

1) Eirik Faret Sakariassen har sin aller første skoledag i 1997. FOTO: Privat.

2) Sakariassen fotografert da han var nestleder i Studentorganisasjonen StOr. Året etter ble han leder for organisasjonen.

3) Sakariassen er glad i å være student, og glad i campus Ullandhaug. Tiden sin deler han mellom UiS og politikken.

32

Til hausten er dei nye studentbustadene på Bjergsted klare til å ta imot studentar. Mykje arbeid står att, men bustadsansvarleg i Student-

samskipnaden i Stavanger (SiS) har trua på at bustadane blir klare.- Bustadane vil vere innflyttingsklare i august, seier Øyvind Lorentzen.

På synfaring

TEKST & foTo KRISTIN fRAfJoRD

Prosjektet består av tre bygg og i alt 172 bustader; ni av dei er familieleilegheiter og 43 er berekna på par. Kvart bygg har fellesrom og er universelt utforma.

1 2

43

1) HØgT OPPE: To av byggja er seks etasjar høge, medan eitt er på fem etasjar.

2) fEsTLOKaLE: Dette rommet skal i løpet av det neste halve året bli eit av fellesromma.

3) ByggJEPLass: Bygga og uteområdet er langt ifrå ferdig, men alt er under kontroll.

4) UTsiKT: Studentane kan nyte utsikt utover heile Stavanger frå dei nye leilegheitene.

12 NyhETER

Vi har pensumpakker!• Ferdigebokpakkeriutvalgteemner•EgnepakkepriserSpartidogpenger!

*grunnetbokavtalenharviikketillatelsetilåtilbakebetalebøkerutgitti2014

- din bokhandel på campus

Tavarepåkvitteringendin–vitrekkerénvinnerhverukei4ukerFølgmedpåFacebookellerkominnom

Forhåndsbestillbøkenepåsisbok@sis.uis.noBestillinnenkl.10–hentetterkl.15.

•Oppgiemneogboktitler•Leggigjennavnognummer

Snik i køen!

Gratis pensum?

facebook.com/sisbok - sisbok.no

Den 12. nasjonale samfunnssikkerhetskonferansen samlet over 300 forskere, studenter og eksperter fra hele landet. På deltakerlisten sto ledere og andre fra nærings-liv, samt statlige institusjoner med ansvar for samfunns-sikkerhet og beredskap.

studenter deltok- Jeg er glad for at konferansen også var åpen for studen-ter, sier Elise Hauge.

I høst begynte hun på master i samfunnssikkerhet. Foreleserne på studiet anbefalte studentene å delta på konferansen, men påmelding var frivillig. Hauge var li-kevel ikke i tvil om at hun skulle gå.

- Samfunnssikkerhet er et spennende og aktuelt tema i dagens samfunn. Statssekretær Hans J. Røsjorde var veldig flink. Det er veldig interessant å høre innlegg fra folk på det nivået, sier hun.

tverrfagligSamfunnsikkerhet er en tverrfaglig arena, noe konferan-seprogrammet gjenspeilet. I tillegg til Hans J. Røsjorde fra Justis- og beredskapsdepartementet stilte foredrags-holdere fra Statens helsetilsyn, NATO, Hå kommune, Forsvarets forskningsinstitutt, Norske Felleskjøp, Bio-forsk, rådgivningsselskapet Epidemi, Suldal kommune og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

sikkerhetsarbeidUniversitetet i Stavanger kunne skilte med flere fore-dragsholdere på konferansen. Professor Terje Aven ved Senter for Risikostyring og samfunnsikkerhet (SEROS) snakket om hvorfor det er viktig å fokusere på sorte svaner i sikkerhetsarbeid. Professor Geir Sverre Braut ved Stavanger universitetssykehus og Høgskolen Stord/Haugesund holdt foredrag om potensialet i Stavanger-regionen. Professor Ove Njå ved SEROS snakket om ri-siko- og sårbarhetsanalyser. Mye av tematikken er kjent for Trygve Ravndal, politioverbetjent ved Rogaland po-litidistrikt. Han mener et viktig aspekt ved konferansen er muligheten til å bli kjent med folk man skal jobbe med i eventuelle krisesituasjoner.

- Det betyr mye å treffe dem man skal løse og hånd-tere kriser sammen med. Bare det å møtes i pausene på en konferanse er viktig. Vi bruker slike pauser aktivt til

gjør forestillingen om kontroll oss sårbare? dette var temaet for konferansen om samfunnssikkerhet som ble avholdt ved

universitetet i stavanger 7. januar.

SamfunnSSikkerhetS-konferanSen ved uiS

elise hauge tar mastergrad i samfunnsikkerhet ved uiS.

tekst & foto elin bardal

14 nyheter

å snakke med folk. Når det skjer en krise må man vite hvem man kan ringe til og prate med. Som en av fore-dragsholderne sa; vi blir som en familie, vi som jobber med samfunnssikkerhet, forteller Ravndal.

handler om bevisstgjøringEt bredt spekter av temaer ble dekket på konferansen; alt fra flom og ras til Ebola og matsikkerhet. Deltaker Ole A. Lindaas, risk manager i IT-selskapet EVRY, er glad for at konferansen blir arrangert.

- EVRY drifter samfunnskritiske institusjoner. Hvis betalingsterminaler ikke virker, så får det økonomiske innvirkninger. Hvis logistikken bryter sammen i hel-sevesenet, får det konsekvenser for liv og helse. Det er derfor viktig at vi utvikler «risikobriller» som ser len-gre enn det rent driftstekniske. Vi må bevisstgjøre den samfunnsrollen som IT-bedrifter har. Denne konferan-sen får vist hvor mange fasetter risikostyring har, sier Lindaas.

Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom Uni-versitetet i Stavanger, Fylkesmannen i Rogaland, Joint Warfare Centre Nato, Rogaland politidistrikt og Stavan-ger universitetssjukehus.

«når det skjer en krise må man vite hvem

man kan ringe til og prate med.»

trygve ravndalpolitioverbetjent ved

rogaland politidistrikt

• årets tema: hvor sårbare er vi egentlig?• ble arrangert for 12. gang i år. • drøftet temaer knyttet til organisering,

ledelse og risikovurderinger. • hadde tre hovedområder: risiko- og

sårbarhetsanalyse, kriseledelse og forsyningssikkerhet og logistikk.

• er et samarbeid mellom Universitetet i stavanger, Fylkesmannen i rogaland, joint Warfare Centre nato, rogaland politidistrikt og stavanger universitetssjukehus.

• målet er å stimulere til en framtidsrettet diskusjon om samfunnssikkerhet, beredskapsansvar og trusselvurderinger.

SamfunnSSikkerhetS-konferanSen

Den 12. nasjonale konferansen om samfunnsikkerhet ble avholdt i kjell arholms hus 7. januar.

15nyheter

16 nyheter

På spørsmål om hva hun ser på som høydepunktene for Stavanger kommune i 2014, trekker ordfører Christine Sagen Helgø (H) fram utviklingen i oljeindustrien.

- Det var en veldig god nyhet å få på slutten av 2014 at Statoil blir operatør på Johan Sverdrup-feltet. Det vil være av stor betydning for hele regionen, og sikre fort-satt gode jobbmuligheter i framtiden, forteller Sagen Helgø.

Johan Sverdrup-feltet ble oppdaget ved prøveborin-ger i 2010, på Utsirahøyden i Nordsjøen – 140 kilometer vest for Stavanger. Feltet bygges ut i faser. Første fase er etablering av et feltsenter bestående av fire plattformer, og arbeidet er antatt å skape rundt 51.000 årsverk na-sjonalt. Av dette er 22.000 årsverk forventet hos leve-randørbedrifter i Norge, og cirka 12.000 årsverk i deres underleverandørbedrifter.

- Ellers var det veldig hyggelig å være med på 10-års-markeringen til Universitetet i Stavanger, legger ordfø-reren til.

ny kommunestrukturEt av de store spørsmålene i kommunen i år er knyttet til arbeidet med ny kommunestruktur.

- Nord-Jæren er ett felles bo- og arbeidsmarked alle-rede i dag, og det er på høy tid å gjøre noe med kommu-negrensene. Plassering av nytt sykehus er også et stort og viktig spørsmål som skal avklares, sier Sagen Helgø.

Vil at studentene skal bli boendeOrdføreren mener at styrken i regionen ligger i et tett samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og kunn-skapsinstitusjonene.

- Universitetet er en av de aller viktigste institusjo-nene våre for verdiskaping og utvikling. Vår viktigste oppgave er å gjøre det vi kan for at studentene våre får en best mulig studietid, og at de blir værende etter stu-diene, slik at vi beholder kompetansen i regionen. Det betyr veldig mye å ha et aktivt studentmiljø og at stu-dentene er synlige i bybildet – jeg mener det er en av suksessfaktorene til en by, sier hun.

bedre studentbyFor å få studentene til å bli værende mener Sagen Helgø det må satses.

- Stavanger kommune vedtok i 2014 en egen Univer-sitetsbymelding som skal være med på å gjøre oss til en enda bedre studentby, forteller ordføreren.

Ifølge Stavanger Venstres hjemmeside har bystyre-gruppen trukket frem tre punkter som vurderes som svært viktige i Universitetsbymeldingen:

1. Samlokalisering av SUS (Stavanger Universitetssju-kehus) og UiS (Universitetet i Stavanger):

i kommunen er ordfører Christine sagen helgø klar for enda et år med arbeid for å gjøre stavanger til et bedre sted å bo. hun forteller om et godt

2014, og om et 2015 som vil by på mange spennende utfordringer.

I følge Stavanger Venstres hjemmeside ser både ledelsen ved SUS og UiS, samt de øvrige aktørene på universi-tetsområdet, det som grunnleggende positivt og svært viktig å få flyttet SUS til universitetsområdet. «I et lang-siktig perspektiv er dette det beste for regionen, og leg-ger til rette for mer og bedre forskning, og kanskje til og med et medisinsk fakultet ved UiS.»

  2. Studentenes interesser står sentralt: I meldingen kommer det fram at det blant annet bør bygges minst 1600 nye boliger på campus. Både Stavan-ger og omliggende kommuner sier seg villige til å legge til rette for nye studentboliger. Det foreslås også å in-kludere en engangssum for kollektivkort i semesterav-giften, noe som i så fall vil være frivillig for hver enkelt student. Denne ordningen er vanlig praksis i flere store studentbyer i Europa og USA. 3. Internasjonal forskningsklynge: Flere interessenter tar til orde for at man burde legge til rette for at bedrifter i regionen, og da spesielt de på Forus, kan etablere sin forskningsvirksomhet i nær til-knytning til universitetet, i I-park området. Dette kan legge til rette for en svært sterk og viktig forsknings-klynge med et internasjonalt snitt, som kan være med på å løfte hele regionen fremover.

SatSer på Studentene i 2015

FOtO: Stavanger kommune

tekst karoline rødsmoen & ingVild siglen berger

optimistisk Leder for Studentorganisasjonen StOr, Amund Tho-massen, forteller at satsingen på studentboliger rundt universitetsområdet med et tilhørende styrket kol-lektivtilbud er det StOr ser på som grunnfjellet i vi-sjonen.

- Nå må kommunen følge opp med en regulerings-plan for Universitetsområdet som står i stil med vi-sjonene i Universitetsbymeldingen. StOr har hatt flere møter med kommunen om dette allerede, og vi er ab-solutt opptimister, sier Thomassen.

Hvis Universitetsbymeldingen følges opp av kom-munen, fylket og kunnskapsdepartementet, tror StOr-lederen Stavanger uten tvil vil stå styrket som studentby.

- Men en visjon er en visjon, så nå må vi gjøre ord om til handling. Jeg håper at lokalpolitikerne gjør sitt beste for å få en solid andel av de 2000 boligene re-gjeringen endte opp med i årets statsbudsjett hit til Stavanger, sier Thomassen.

aVhengig aV næringsliVetStOr-lederen peker på at studentene også er avhen-gige av støtte fra næringslivet hvis flere studentboliger skal bli en realitet.

- Vi er avhengige av at næringslivet støtter opp om SiS-prosjektet «Rom for studenter», og at kommunen fortsetter å forskuttere og garantere for studentbolig-prosjektene i byen. Da vil Stavanger bli et trygt valg for en ny student, og det vil løfte oss opp blant de fremste studentbyene i landet, sier Thomassen.

Han mener relevante arbeidsplasser i regionen, som matcher studietilbudene ved UiS, vil være avgjø-rende for at studentene blir værende i byen etter endt utdanning.

- Her er vi faktisk allerede ganske gode, med man-ge studenter som kommer ut i jobb etter endt utdan-nelse. Jeg synes likevel vi fremdeles har et stykke å gå med tanke på praksis i studieløpet. Stavanger kan bli en veldig spennende studentby hvis studentene får mer praktisk erfaring når det kommer til både privat og offentlig sektor, forteller han.

lyttet Thomassen roser tidligere StOr-leder Håkon Ohren og tidligere nestleder i StOr, Patrick Langeland, for innsatsen de la ned i arbeidet med Universitetsbymel-dingen da den var under utforming.

- I tillegg var det mange politikere som valgte å lytte til studentene, som turte å ha visjoner og som valgte å satse. Universitetsbymeldingen er et godt vei-kart frem mot å gjøre Stavanger til en av Norges beste studentbyer, sier StOr-lederen.

«Vår Viktigste oppgaVe er å gjøre det

Vi kan for at studentene

Våre får en best mulig studietid,

og at de blir Værende etter studiene, slik

at Vi beholder kompetansen i

regionen.»

Christine sagen helgøordfører i staVanger

Mads Kapstad, lektor i historie (22) Ikke noe annet enn å gjøre det bra på eksamen og begynne med pensum tidligere.

Kristina Falch, sykepleie (20) Mitt nyttårsforsett er det samme som i fjor; jeg skal svare raskere på meldinger. Jeg kan bruke opp til en dag på å gjøre det.

Hans Kristian Tangen, kjemi og miljø (25) Jeg har ikke nyttårsforsetter, men jeg har tilfeldigvis blitt litt sunn over nyttår.

Sondre Sandvig, engelsk litteratur + årstudium i kunst og håndverk (23) Jeg har ikke nyttårsforsetter. Det er noe alle har, og er glemt etter første uke. Men jeg skal bli flinkere til å planlegge ting i forhold til studiene

Nina Walskaar, sykepleie (19) I år skal jeg være mer fokusert på skolen og stresse mindre.

Vegard Ingvaldsen, økonomi og administrasjon (23) Nei, i år har jeg ikke tenkt på det egentlig. Tidligere år har nyttårsforsettet vært å trene mer.

Kent Rosenby, statsvitenskap (21) Jeg har hatt så mange nyttårsforsetter tidligere, så i år har jeg ikke giddet. Nyttårsforsetter er oppskrytt, jeg tar bare året som det kommer.

Cecilie Mørch Olsen, kjemi og miljø (22) Jeg har ikke nyttårsforsetter fordi jeg vet at jeg kommer til å sprekke. Jeg lever nøkternt uansett.

Carsten Christensen, maskiningeniør (22) Jeg skal drikke mer øl, gå flere toppturer og få lengre skjegg og hår. Jeg skal også begynne å spille i band.

17NyheTer

Har du nyttårs-

forsetter?

BalloyaHalvårets lag

2014 er historie og vi begir oss inn i den avgjørende halvdelen av Premier League-sesongen. Jeg benytter anledningen til å ta et lite tilbakeblikk på det som har skjedd hittil, og har helt uoffisielt snekret sammen en 4-4-2-variant av halvårets beste lag.

Keeper: David De Gea, Manchester UnitedKun en håndfull keepere i verden kan vinne kamper på egenhånd. På det nivået har spanjolen vært i høst. Med stopperreserver som nettopp har passert stemmeskiftet foran seg, har De Gea vartet opp med en rekke vanvit-tige matchvinner-redninger.

Venstre bacK: aaron cresswell, West Ham UnitedGi ham noen landskamper, Hodgson! Med sin fantas-tiske venstrefot og kloke spillestil, har den sent blom-strende briten vært en sentral figur i West-Hams even-tyrlige høstsesong.

MiDtstopper: John terry, chelseaDu kan mene hva du vil om denne karens holdninger og handlinger utenfor matta, men på gresset holder Terry fremdeles skyhøyt nivå.

MiDtstopper: Vincent Kompany, Manchester city Kompany har nok en gang vist hvor lista ligger. Han har holdt seg relativt skadefri og uavhengig av hva denne karen hadde valgt å bruke livet på, hadde han endt opp som kaptein.

Høyre bacK: nathaniel clyne, southampton 23-åringen har vært en av Southamptons beste spillere

i høst. Løper opp og ned langs høyresiden fra 0’ til 90’, og har samtidig tatt steg også defensivt. Kanskje Englands beste høyreback for øyeblikket.

Venstre Kant: eden Hazard, chelseaDet er kjipt ikke å velge Yannick Bolasie på venstrekan-ten. Faktum er imidlertid at Hazard er et sjumilssteg foran alle andre. Tyngdepunktet og nærteknikken vil gjøre ham til et fast innslag i Ballon D’or-diskusjonene i årene som kommer.

sentral MiDtbane: cesc Fàbregas, chelseaRoar Stokke sa en gang at det går et ordtak i Manches-ter: «Når Paul Scholes er hovmester, er glassene aldri tomme». Det samme kan sies om Fabregas. Han slår pasningene ingen tenker på og har et sjeldent hode for fotball.

sentral MiDtbane: Nemanja Matić, ChelseaKanskje ikke den mest synlige og elegante, men jobben Matić gjør er uvurderlig for Chelsea. Ligger alltid son-derende i bakgrunnen og rydder unna det som kom-mer. Klassespiller – helt enkelt.

Høyre Kant: alexis sánchez, arsenalArsenal la i sommer over £30 millioner på bordet for

å sette chileneren på et fly til London. Med tanke på at Alexis til tider har båret Arsenal på sine lave skuldre, vil det være vanskelig å argumentere for at han ikke har vist seg verdt hvert eneste pund.

anGrep: sergio agüero, Manchester cityDet var nitriste scener da Agüero ble skadet i desember. Vi får håpe han kommer tilbake så fort det lar seg gjøre, for ingen har vært i nærheten av argentineren. Han er, per i dag, Premier Leagues soleklart beste spiller. Høy-refot, venstrefot, hodet – gir du ballen til denne karen i motstanderens sekstenmeter så lukter det mål.

anGrep: Diego costa, chelseaUndertegnede hadde liten tro på at Costa kom til å ta av i Chelsea. I etterpåklokskapens land er imidlertid alt tåkefritt. Den semi-spanske angriperen har vært helt outstanding. Likningen er enkel – glimrende fysikk og nese for mål er lik nesten ett mål i snitt, per kamp.

ManaGer: ronald Koeman, southamptonSouthampton er med i kampen om Mesterliga, på tross av ranet klubben ble utsatt for i sommer. Vi tar av oss capsen for Koeman og Soton. Sunn drift, flotte fasiliteter og en beviselig evne til å fornye seg.

GUnnar rinGen JoHansen

«roar stoKKe sa en GanG at Det Går et orDtaK i MancHester: «når paUl scHoles er HoVMester, er

Glassene alDri toMMe.»»

18 sport

«If you are at rIsk of any or all of the above

mentIoned, make a decIsIon at any gIven

tIme of the year to make a change, and start addressIng factors behInd your weIght

gaIn.»

FitnessNew Year’s resolutioNs aNd weight gaiN

Every year I read the very same thing about New Year’s resolutions, but honestly, we never seem to take them seriously. We gain weight during festive periods and lie to ourselves that it's fine since January is coming up, and we’ll «fix it» by just writing it down on a piece of paper as a resolution.

Improving one’s health is a major decision, which should be taken seriously. If you can’t do it on your own, seek professional support and assistance. The rea-sons for being overweight might be deep rooted. Losing weight is a legendary number one on the list for many when it comes to New Year’s resolutions.

Do you really care? Alternatively, do you want to hear it from the doctor's office, or your wife or girlfriend? Well, it's about time to gradually lose weight and accept the challenges that comes with it. Here are some of the ma-jor risks/conditions linked to being overweight:

1. erectIle dysfunctIon No doubt taps directly to men with a higher BMI and a wider waist circumference ratio. Weight can interfere with sexual fulfillment for some overweight people, ac-cording to numerous medical research. It's time to start doing something about it now, instead of waiting for next year’s January again.

2. hIgh blood pressure and hIgh cholesterol levelsBoth of those conditions make heart diseases or stroke more likely if you have extra weight. The good news is that losing a small amount of weight can reduce your

chances of developing heart disease or a stroke. Losing five to ten percent of your weight is proven to lower your chance of developing heart disease by a massive proportion.

3. type 2 dIabetesMost people who have type 2 diabetes are overweight or obese. You can cut your risk of developing type 2 diabe-tes by losing weight, eating a balanced diet, by getting adequate sleep and exercising more. If you have type 2 diabetes, losing weight and becoming more physically active can help you control your blood sugar level. Be-coming more active may also reduce your need for dia-betes medication.

4. cancerCancers in the colon, kidneys and throat is linked to obesity. Some studies have also reported links between obesity and cancer of the gallbladder, ovaries and pan-creas.

5. gallbladder dIseaseGallbladder disease and gallstones are more common if you are overweight. Ironically, rapid weight loss, or loss of a large amount of weight, can also make you more likely to get gallstones. So, don't be in a hurry, because losing weight is a gradual process.

6. major condItIons affectIng obese IndIvIdualsIf you're obese, your general quality of life may be lower, too. You may not be able to do things you'd normally enjoy as easily as you'd like, such as participating in en-

joyable activities. Below are some weight-related condi-tions that may affect quality of life:

• High stress levels (which might lead to depression)• Breathing disorders e.g. sleep apnea• Infertility or low fertility rate• Irregular menstrual cycles• Social isolation due to low self-esteem• Frequent sick leaves due to poor/low immunity

Note that not everyone who is obese will have, or will ever get, all or some of these problems. The risk rises if you have a family history of one of the conditions. By the way, if you are at risk of any or all of the above men-tioned, make a decision at any given time of the year to make a change, and start addressing factors behind your weight gain. You don’t need a New Year’s resolution to do it. With that said, I’m not here to ruin your already written down New year’s resolutions. Happy New Year!

IdrIs aura, personal traIner

19sport

Visdomsord på 1-2-3Det nye året er godt i gang, og aldri har vel pensumbø-kene hatt kjekkere omslag med tidvis liten korrespon-danse til det faktiske innhold. Vi lar oss gjerne inspirere av små og velvalgte såkalte vise ord som «det er i mot-bakke det går oppover» eller «selv et høyt tårn begynner på bakken». Med et elskverdig forsøk skal Studentrådet prøve å se på hvordan du enkelt kan klaske sammen så-kalte kloke ord for å begeistre og forbløffe menneskene rundt deg med filosofiske evner. Med litt øvelse kan du muligens tjene deg søkkrik på flotte ord du kan henge på veggen.

Aksiomer er flotte saker. Ta utgangspunkt i en selv-innlysende sannhet som er allment kjent, eller rett og slett en selvinnlysende sannhet, og vips så har du dype tanker. Spektakulære eksempler er «livet starter ved fød-selen og slutter med døden», eller verstingen «ingen vet hva man kan utrette før man har prøvd.»

Vær direkte. Benytt «du» og «deg» som subjekt for å skape en direkte kobling til lytter, og på den måten har

du på magisk vis gitt et filosofisk råd. Snadder fra denne kategorien innebærer visdomsord som «for å komme til kilden må du gå mot strømmen» og «det er ikke viktig å vite hva som er riktig for deg, du må leve slik også».

Gi ting en retning, en utvikling, for å illustrere en over-gang og betydning. Skvip fra kategorien er «selv den som skal flytte et stort fjell må begynne med å flytte små steiner», eller «spør av og til deg selv om de menneskene du omgås løfter eller trekker deg ned».

Smått leder til stort og vice versa. Hvis du noen gang har prøvd å spise en Big Mac i ett jafs, eller hatt ambi-siøse mål om å løfte alle vektene på treningssenteret, så ser du fort at det er lettere å bære en vekt om gangen for å oppnå målet, eller å ta flere jafs. Visdomsord elsker å bryte ned større utfordringer. Så for å slenge ut noen ek-sempler har vi «enhver leste bok begynte med ett ord», og «et popcorn i bh-en blir fort en hel skål om du ikke slutter å smule».

Utholdenhet og tid er nøkkelordene for noen av de flotteste visdomsordene vi har. «Du kan ikke ta heisen til suksess, du må gå trappene.»

Lykke til med studiene, og husk for all del matpakken.

Sverre P. JonaSSen & Henrik Høyland

«HviS du noen gang Har Prøvd å SPiSe en

Big Mac i ett JafS, eller Hatt aMBiSiøSe Mål oM

å løfte alle vektene På treningSSenteret, Så Ser du fort at det er

lettere å Bære en vekt oM gangen for å oPPnå

Målet, eller å ta flere JafS. »

Studentradet

ViL dU HA diN ANNoNsE HEr?

Kontakt oss på annonse@smis.no for mer informasjon.

20 Meninger

En students bekjennelserWelcome to Wonderland

Truth be told. Noen ganger er du nødt til å gjøre sitro-ner om til limonade, sitronkake eller, hvis du er veldig optimistisk og opportunistisk, eplejuice. Det er enkelt å bare gli gjennom et studie uten å tenke på hvorfor du faktisk studerer det du gjør, særlig når du gjør det bra, får gode karakter og har det helt fint. Du gir deg selv en klapp på skulderen etter et godt resultat på eksamen, og fortsetter mot neste utfordring. Helt til det plutselig sier stopp. Hodet ditt blir blankt og alt som er igjen er et blinkede rødt, gult og oransje spørsmålstegn. Spørsmål som «Hvorfor studerer jeg faktisk dette?», «Er det dette jeg skal holde på med resten av livet mitt?» og «Er stu-dietiden snart over?» popper uventet opp. I det øyeblik-ket lurer du på om du har valgt rett studie, og om du faktisk er på rett vei i livet.

De fleste jobber har positive sider og negative sider. Det samme gjelder vel for studier også. Men, så lenge den positive siden av studiene eller jobben anses som større enn den negative, helst en del større, da er det greit. Det er ingen (i hvert fall som jeg kjenner) som el-sker hvert eneste sekund av studie- eller jobbhverdagen sin. For min del ble en større og større del av studieh-verdagen fylt med negative sider forrige semester, sam-

menlignet med hva jeg hadde opplevd i semestrene før det. Plutselig gjorde jeg det ikke like bra som før, enda jeg jobbet hardere enn jeg noen gang hadde gjort. Da-gene ble rett og slett tyngre. Det som plutselig slo meg var flere spørsmål. Hva er mitt «end game»? Hva er det i bunn og grunn jeg har lyst til å oppnå etter studiene? Hva har jeg lyst til å oppnå her i livet?

Gjett hva? Til da i studiet hadde jeg ikke hatt en klar plan eller et klart mål om hva jeg skal gjøre når jeg blir ferdig. Selvsagt er vel planen å jobbe for et oljefirma.

Kanskje. Men videre da? Jeg tror det ofte er en fordel å ha et mål med hva en gjør. De vil holde deg gående når hverdagen blir tøffere, og du blir på sett og vis holdt til ansvar for handlingene dine. Ikke nok med det; målene vil gjøre at du blir motivert til å overkomme hindrin-ger og samtidig holde deg på den veien som fører til måloppnåelse.

Men, hey, noen ganger føles det bare som om hjernen din har blitt litt «overloaded». Du har bare lyst til å legge deg ned på gulvet og sove i noen timer... Eller dager. Jeg skal være ærlig og si at dette ikke var drømmen min. Men drømmer kan forandre seg. Likevel fungerer det ikke alltid å gjøre sitronen om til eplejuice uten x antall andre ingredienser, og du er stuck med en litt for sur sitronkake. Det jeg prøver å få fram er at hvis hverdagen din er mer negativ enn positiv, og du ikke liker det du ser, da er det kanskje på tide å forandre noe? Det tren-ger ikke nødvendigvis å være studiet ditt. Kanskje er det noe helt annet som gjør at du gruer deg til å stå opp om morgenen?

Så, hvor skal du gå videre? Det kommer helt an på hvor du ønsker å ende opp. Welcome to Wonderland.

Camilla Sæther

«Det er enkelt å bare gli gjennom et StuDie uten å tenke på hvorfor Du faktiSk StuDerer Det

Du gjør, Særlig når Du gjør Det bra, får goDe karakter og har Det

helt fint.»

Stavanger Røde Kors søker leksehjelpere!

Har to 2 timer til overs ca. hver 14.dag?

Stavanger Røde Kors har tilbud om leksehjelp for elever både på ungdomsskole og videregående skole

på Sølvberget, Skatehallen, Gautesete Ungdomsskole og internett. Vi tilbyr leksehjelp i alle fag og har

stort behov for flere frivillige.

Del din kunnskap med noen som setter pris på den og meld deg som leksehjelper nå!

Kontaktinformasjon: Stavanger Røde Kors - tlf. 51 52 38 50 eller e-post: stavanger@redcross.no

21meninger

News iN eNglish

Who excites you?Stavanger: Each year, StOr, SiS, the student priest and UiS hands out Begeistringsprisen to a student, a faculty association or a student organization, which in a special way has contributed to the student environment in Stavanger. The deadline to submit candida-tes this year is set to February 13th. The student, the organization or faculty association shall in a particular way have contributed to commitment, inclusive fellowship, diversity, debate, satisfaction or excitement. The prize involves 20.000 NOK as well as trophy sha-ped as a ring of iron placed on a socket. The nomination commit-tee consists of the student priest, vice-president of StOr as well as a representative from SiS and UiS. The prize is awarded for the work done last year.

sets demandnorway: Minister of Education and Research, Torbjørn Røe Isak-sen, sets demand to university colleges and universities in Norway to double the number of apprentices within the sector by the end of 2016.

- Norway needs more skilled workers, both in the private and public sector. The government has not been leading the way when it comes to apprentices. I wanted to do something about that, and now I require all universities and university colleges to increase the number of apprentices with 50 percent by 2016, says Røe Isaksen in a press release from the Ministry of Education and Research.

The demand that all these institutions shall have apprentices came in the allocation letter to universities and university colleges last year. After this, the number of apprentices increased with 15 percent in 2014.

- State-owned businesses must take their share of the responsibi-lity and establish more apprenticeships in their own businesses. The Ministry of Education and Research and Ministry of Local Govern-ment and Modernisation work together to reach the goal, and in-crease the number of apprenticeships in the state, says the Minister in the press release.

more expensive student loansnorway: This year the interest premium of the student loan in-creases from 1 to 1,25 percent. The student loan becomes more ex-pensive after the Parliament agreed to the changes proposed by the government. This means that the state will make another 300 mil-lion NOK in 2015, according to a press release from The National Union of Students in Norway (NSO).

- High competence is a benefit to the society, but still the Par-liament decides to make it more expensive for everyone who has a loan in the Norwegian State Educational Loan Fund. The numbers indicates clearly that there is no need to increase the interest rate. The Norwegian State Educational Loan Fund does not need the money. This is more about the 600.000 with a student loan finan-cing the election promises of the politicians, says Anders Kvernmo Langset, leader of NSO.

The arguments from the government is that the interest premi-um will cover increased administrative costs, and the loss the Nor-wegian State Educational Loan Fund has on lending money, since the loan is provided without security.

a good yearrogaland: 2014 was a good year for Rogaland Teater (read: Rogaland Theater). 13 productions on their own, three guest plays, five co-productions, whereas two were overseas, as well as three take-away-performances were the result of last year. This resulted in 139.516 tickets sold to a production from Rogaland Teater, either in or outside the theater in 2014. This is a small increase from the year before, says the theater in a press release.

- In 2014, we have provided a wide range of theater performan-ces of a high artistic quality both in and outside of Rogaland. We believe we have succeeded with our community mission to show performances that provoke, entertain and move the art of theater forward, says the theater manager, Arne Nøst, in a press release.

22 neWs in english

Foto: arkiv

Foto: rogaland teater

Ble AdnAn uskyldig dømt for drApet på ekskjæresten i 1999?

Les mer på side 28 og 29. Kultur

Courtesy of seriaL

Tilbake Til hverdagen

De fleste av oss har hatt en lang, avslappende juleferie. Feiret høytiden med familien og fått rikelig med julemat. Med et par kilo mer på kroppen går man tilbake til hverdagen på skole eller i jobb. Noen går inn i det nye året med en noe negativ innstilling. For andre er det lenge til de får se igjen vennene og familiemedlemmene de hadde kvalitetstid med i jula. Det er ikke lenger mat i kjøleskapet eller middag som står klar på bordet om ettermid-dagen. En fordel vil kanskje noen si. Spesielt de som har som rutine å gå på vekta når de står opp om morgenen. Kanskje har nyttårsinfluensaen slått til, eller kanskje du ennå ikke har kommet deg til hektene etter nyttårsfeiringen.

Jula er en svært sosial periode for mange. Vi feirer med familien og møter gamle venner som har tatt turen til hjemstedet av samme grunn som oss. Mot slutten av jula begynner man smått å kjenne på savnet av medstudenter, arbeidskollegaer eller venner på nåvæ-rende bosted. Det skal bli godt å komme tilbake til hverdagen, samtidig som ferie en uke til ikke hadde vært å forakte. Den siste tanken kommer i alle fall den første dagen i januar, når man er tilbake på skole eller i jobb. Den kjennes ofte ekstra tung. Det er ikke alle studier som tar hensyn til at studentene har hatt en vill nyttårsfeiring og trenger en myk start på året. Ikke før man har kommet inn døra på universitetet, blir man «tvunget» til å legge ut flere tusen kroner for nytt pensum. Å kjøpe en tykk bok på 600 sider, som i tillegg er på dansk, var ikke akkurat et nyttårsønske.

Man må ta saken i egne hender. Har du gått lenge på skole eller hatt samme arbeidsplas-sen i mange år? Fokuser på de tingene som gjør hverdagen bra. Kommer det noe godt ut av klaging og en negativ innstiling? Langt ifra. Hvorfor valgte du studiet eller arbeidsplassen? Finn tilbake til det som motiverte deg tidligere. Ikke la arbeidsgiver eller studieveilederen presse deg ned med mye arbeid i starten av året. Finn en metode som gir deg leselyst. Gled deg over at du har fått storstipend og unn deg en bedre middag.

Ikke dra tilbake til skole og jobb med tankene om at ferien er over, du har gått opp i vekt og at du ikke får se familie og venner før påske. La 2015 være et år hvor du tar ekstra godt vare på de du har rundt deg og starter hverdagen med et smil. Ikke bare som et nyttårsfor-sett i januar, men ut hele året.

redaktør Mia Langås FLåta • kuLtur@sMis.no

«det skaL bLi godt å koMMe tiLbake tiL hverdagen, saMtidig soM Ferie en uke tiL

ikke hadde vært å Forakte.»

Linn & Stinetester byen

splashback på cardinalCardinal er en skikkelig brun pub på to etasjer, og er kjent landet rundt for sitt enorme utvalg av øl.

– De har jo over 300 øl her, eller hvor mye er det? spør Serigstad.

– De må jo gå ut på dato etter hvert, legger Jacobsen til. Det viser seg at menyen består av rundt 600 øltyper og er 146 sider lang. Derfor føler vi på en viss respekt når vi trer inn i de mørke lokalene i Skagen 21.

Vi blir møtt av en bartender vi kjenner godt. Han løper straks rundt baren for å gi oss en klem. God mottakelse der altså.

Linn har ikke helt forstått konseptet og bestiller en Irish Coffee. Stine har derimot full kontroll, og med litt hjelp fra bartenderen velger hun en Rallar Amber Ale. Tone Helene Oskarsen er hyret inn som toalettreporter. Hun får prø-vesmake øl til hun finner en hun liker - den japanske Kirin Ichiban. Vi smaker og nikker og smatter til hverandre, og later som vi er store ølkjennere. Det ser det ut til at det er flere som gjør det samme, og vi overhører fra nabobordet:

– Men asså, smagen va goe!

Det er en regntung tirsdagskveld. På Cardinal har om-trent tredve mennesker samlet seg. Alle er menn og alle

har jakke på. Ikke lenge etter at vi har satt oss går de yngste hjem, og dermed gikk gjennomsnittsalderen opp til 40-50 år. Mannfolka sitter alle rundt bord og ser svært opptatte ut.

– De må ha et årsmøte av noe slag, foreslår Serigstad. De snakker høyt, noe som er totalt unødvendig etter-som det såvidt kan høres musikk her.

Ove Hornes (25) og Bjarne Haga (27) er på Cardinal for første gang. En kollega fortalte Haga om stedet, og nå er de på plass for å teste ut ølsortimentet. For øy-eblikket nyter de begge en Erdinger Weissbier.

Det nye bekjentskapet vårt føler plutselig en trang til å bidra litt. De har hatt flere besøk på herretoalettet og Hornes deler mer en gjerne sine erfaringer derfra.

– Det er altfor trangt mellom pissoaret og veggen, så hvis du har litt trøkk i blæren får du splashback!Han reiser seg opp for å demonstrere. Dersom en her-remann ikke får nok avstand mellom seg selv og pissoa-ret, opplever han nemlig at når urinen treffer pissoaret, spruter den tilbake på ham selv. Hornes viser med stor entusiasme hvordan dette foregår, før han legger til:

– Ja, nei det beste jeg vet er store kommunale pis-soarer.

linn slåttedal jacobsen & stine serigstad

Positivt: Fantastisk ølutvalg, romslig, avslappet stemning, god service.negativt: Høy aldersgrense for unge studenter, vanskelig å bestemme seg for hvilken øl man skal bestille. toalettvurdering: Rent og pent, fine fliser, litt liten vask.Klientell: 95 prosent menn i sin beste alder.

åPningstider: søndag - onsdag: 15.00 - 01.30 torsdag - lørdag: 12.00 - 01.30

aldersgrense: 24 årcover: aldri

Øl: 79,-vin: 88,-

KaraKter: b

cardinal

25Kultur

Spellemannprisen går av stabelen lørdag 17. januar. Prisutdelingen blir

sendt direkte på NRK1 fra Stavanger Konserthus.

klar for Spellemann

Spellemannprisen er kjent som Norges største prisut-deling i musikkens verden. Lørdag 17. januar blir Spel-lemannprisen avholdt i Stavanger konserthus for tredje året på rad. 2015 er det siste året i en treårig avtale mel-lom Stavanger by og Spellemann.

Vil foRtSette Som aRRaNgøRbyKultursjef i Stavanger, Rolf Norås, er veldig fornøyd med at Spellemann blir arrangert i byen.

– Det er utrolig kjekt å få lov til å arrangere noe så stort som Spellemannprisen i det flotte konserthuset vårt. Det at Spellemannprisen synes Stavanger er en god by å arrangere prisutdelingen i, gir oss også et godt re-nommé som arrangørby. Vi håper at Spellemannprisen er så fornøyde etter tre år nå, at de vil fortsette å arran-gere i byen vår, sier Norås.

iKKe baRe eN PRiSutdeliNgStavanger har også bygget opp en kulturell ramme rundt det store arrangementet. «Spellemanndagene» arrange-res dagene før selve prisutdelingen og innebærer flere konserter rundt omkring i byen. Både nominerte og lo-kale artister vil spille på kjente scener, som blant annet Folken og Checkpoint Charlie.

– Spellemanndagene er vel så viktige som selve pris-utdelingen, ettersom det involverer større deler av byens musikkliv, scener og arrangører, sier Norås.

I tillegg til konserter vil også Spellemannkonferansen, med fokus på innspilt musikk, arrangeres på Tou Scene den 16. januar.

teKSt ida maRie StoKKelieN • foto Julie ReNée bueNe

26 KultuR

SPellemaNN: foto fra prisutdelingen for et år siden.

• Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året.

• Prisen ble etablert på initiativ fra det norske ifPi (internasjonal organisasjon for platebransjen).

• Prisen ble delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden.

• utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av ifPi Norge og foNo.

• det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom.

Kilde: www.wikipedia.org

Spellemann

Kven er Rickard Borgström? Svensk/finske Borgström blei fødd 12.oktober 1974 i Sverige, og vaks opp i ein av Stockholms forstader; Aspudden i Hägersten.

– Kul plass å vokse opp, skulen hadde bra ressursar og elevane kom frå ulike plassar. Me lærte like mykje av kvarandre som av lærarane, seier Borgström. I sitt vaksne liv har han reist mykje.

– Det er absurd at fly er billigare enn tog, seier han.Dei fleste reisene skjer i jobbsamanheng.

– Eg er blitt reisevand og reiser for å halde meg opp-datert på kva som skjer på kulturfronten for å setje den lokale verksomheita i ein større samanheng, forteller Borgström. Sjølv om han ofte svevar høgt, gløymer han ikkje kva han brenn for.

– Å kjempa mot urett og støtta dei som er utsett og fell utanfor samfunnet, seier Borgström.

NyfikeNRickard Borgström har alltid vært nysgjerrig.

– Eg fekk tidleg erfare at kunst og scenekunst gav meg utløp for nysgjerrigheta. Kunsten gjer ei oppleving av at alt er mogleg, ein stimulerande fridom.I dei seinare åra har Borgström arbeid mykje med kunst og scenekunst. Mange er ueinige i kva som er kunst og ikkje.

– Kva er kunst for deg?– Eg er ikkje så opptatt av det spørsmålet. Eg er meir

opptatt av kva kunst kan vere, den er heile tida i endring, så det er noko uforklarleg med den. Eg prøvar å forstå kunsten og gje den ei stemme. På ein måte handlar det like mykje om meg sjølv. Kunsten fungerar som ein re-fleksjon for mine tankar og følelsar som leiar meg inn til nye sider av meg sjølv og min omgivnad. Ikkje minst er det særs gøy, fortel Borgström.

MiNNer soM sit igjeN1986. Rickard Borgström er 12 år gammal. Frå dette året sit to hendingar igjen.

– Drapet på Olof Palme var eit sjokk. Eg hugsar me var å såg på blomsterhavet der han blei drepen. Drapet blei eit symbol på korleis ein hadde begynt å ruste ned den nordiske velferdsmodellen, ein modell Palme var med på å utvikle til ein sterk funksjonell modell, forkla-rar Borgström.Den andre hendinga 12 år gamle Rickard Borgström hugsar er Tsjernobyl-ulukka.

– Eg hugsar framleis at eg låg vaken om natta og tenkte «korleis kan Sovjet nekte for dette?». Mørke skyer og radioaktive partiklar spreia seg over heile Europa og alle visste kor det kom frå og kva som hadde skjedd, for-tel Borgström.

Ny stilliNgFør Borgström takka ja til jobben på Tou Scene har han

– kärlek. Vad annars?, seier rickard Borgström om kvifor han enda opp i Noreg. 40-åringen frå sverige blei 1.januar tilsett som ny kunstnerisk leiar ved tou scene. – Det var ein kjærast for ti år sidan som fekk meg til trondheim og sidan då har

eg blitt verande i Noreg, seier han.

leia kunstprosjekt i Noreg, Sverige og Finland. Han har gjort seg merka som førelesar ved ulike kunstutdannin-gar og kan skilte med pedagogisk utdanning og ulike kunst- og kulturstudiar. CV-en hans er lang og vitjar om eit langt liv i kunsten.

– Kvifor takka du «ja» til jobben?– Tou scene er ung og lovande, eg likar dei ulike lo-

kala som gjer det mogleg å drive ulike prosjekt samtidig. Tou Scene er laga for dei profesjonelle innanfor musikk, scenekunst og visuell kunst. Samtidig slepp også andre kulturaktørar til og gjer publikum unike opplevingar. Det er nettopp dette som gjer Tou Scene spesiell; Tou kan huse mange ulike typar aktivitetar og program sam-tidig. Det ligg til rette for uventa møter og nye idear, og det er det eg tykkjer er givande å arbeide med, seier han.Og legg til:

– Dessutan er Tou Scene ei pionervirksomheit. Me må prøve nye ting og ikkje vere redde for å misluk-kast. Det vil utvikle Tou Scene på alle område, seier Borgström.

yNskjer fleire stuDeNtar Frå 1. januar blir kulturscenen omorganisert og styret håpar Borgström vil tilføre Tou Scene og regionen «kre-ativitet, engasjement og nye impulsar». Borgström vil òg gjerne sjå fleire studentar på Tou Scene.

– Tou bør vere studentane si heimebane. Me har dei kule konsertane, klubbane, førestillingane og utstillin-gane – i tillegg har me ei fantastisk god stemning her. Tou Scene burde våre ein sjølvsagt plass for studentar? Tou Scene ligg ikkje langt vekke, det handlar vel meir om den psykiske avstanden enn den faktiske, seier han og rettar spørsmålet til deg som les.

– Kva meiner du at me skal gjere for å få fleire stu-dentar til Tou Scene?

Kunstens «KärleK»

BOrGstrÖM: tou scenes nye kunstneriske leiar.

tekst og foto Kristin FraFjord

«eg prøVar å forstå kuNsteN og gje DeN ei steMMe. på eiN Måte

haNDlar Det like Mykje oM Meg sjølV. kuNsteN

fuNgerar soM eiN refleksjoN for MiNe

taNkar og følelsar soM leiar Meg iNN til Nye

siDer aV Meg sjølV og MiN oMgiVNaD.»

rickarD BorgströM

27kultur

Serial - VirkelighetenS true DetectiVe

I januar 1999 forsvinner Hae Min Lee i Baltimore, etter å ha vært på skolen. Cirka seks uker senere blir ekskjæ-resten Adnan Syed arrestert for drapet. Han påstår sin uskyld, men han kan ikke huske hva han gjorde den da-gen Hae forsvant. Enhver ville vel sagt det samme hvis de ble anklaget for mord, men husker du hva du gjorde på onsdag for seks uker siden – med mindre det ikke skjedde noe betydelig og livsforandrende den dagen?

Dette er et poeng vertinne Sarah Koenig åpner med i første episode av podcasten som har fått det mystiske, og nå legendariske, navnet «Serial».

Denne episodiske true crime-podcasten har tatt nettet med storm. Den endte raskt opp på førsteplass over den mest nedlasta podcasten på iTunes i oktober 2014, og ble der i flere uker. Sarah Koenig er produsent og vert, og hun følger en sann historie – hvor enn den tar henne. Hun blir kjent med alle menneskene som var involvert, til og med den antatte drapsmannen, som hun snakker med på telefonen fra fengselet flere ganger i uken. Hun etterforsker, grubler og undersøker. Hva skjedde med Hae Min Lee? Ble Adnan uskyldig dømt?

Ideen er verken original eller nytenkende. Men det er ganske vågalt å fortelle denne historien i podcastfor-

mat. Det som gjør serien så avhengighetsskapende er en blanding av mange forskjellige ting. Koenigs ærlige refleksjoner, upartiske meninger og en behagelig, avba-lansert fortellermåte er bare noen av grunnene til at jeg har satt av flere dager til akkurat denne fortellingen.

Noen ganger sitter jeg og tenker mens jeg lytter; «hva hvis Adnan bare er kalkulerende og sosiopatisk, og har en helt spesiell evne til å manipulere lytterne til å tro på hans uskyld?» Sekundet etter uttrykker Koenig akkurat det samme. Hun er usikker. Den ene dagen føler hun at saken er oppklart, den neste dagen ikke. Koenig blir like frustrert og spørrende som oss som sitter og hører på.

Måten historien blir fortalt på er så «down to earth» som du får det. Alle nye karakterer som Koenig snak-ker med blir nøye introdusert. Podcasten er en blanding av on location-opptak og intervjuer, rettsaksopptak, av-hørsopptak og studioopptak. Du blir aldri sittende å lure på hva som skjer. Sarah holder deg i hånden gjennom hele sesongen. Drapssaken er fascinerende, fengslende (no pun intended) og urovekkende, samtidig som du bare vil ha mer.

«Serial» har blitt en så stor suksess at Sarah Koenig er i gang med å produsere sesong 2, som skal står klar en gang senere i år. Med en ny sann historie og nye men-nesker.

• Amerikanskpodcastfra2014.• HandleromhvorvidtAdnanSyeddrepte

HaeMinLeeiBaltimorei1999,ellerikke.• Syedbleiår2000dømttillivstidifengsel

fordrapet.• PodcastenerledetavjournalistenSarah

Koenig.• SpinoffavradioprogrammetThis

AmericanLife,somtarforsegenenkeltkriminalsakovermangeepisoder.

• Podcastenharsidendenstartet3.oktober2014værtdenmestpopulærepåamerikanskiTunes.

• PodcastenharblittkritisertavfamilientildrepteHaeMinLeeforåsensasjonaliseredrapetpåhenne.

Serial

«KoenigSærLigerefLeKSjoner,uPArTiSKe

MeningerogenBeHAgeLig,AvBALAnSerTforTeLLerMåTeerBArenoenAvgrunneneTiLATjegHArSATTAvfLeredAgerTiLAKKurATdenne

forTeLLingen.» AnBefALTAv reMiSørdAL

foTo eLiSeBergerSon

28 KuLTur

PRODUSENT: Journalist Sarah Koenig leder «Serial».

ARRESTERT: Adnan Syed ble arrestert for drap. STOR SUKSESS: Koenig er i gang med å produsere sesong nummer to.

fOTO EliSE bERgERSONcOURTESy Of SERiAl

fOTO MEREDiTh hEUER

29KUlTUR

Vagabond

Jeg har alltid vært vant til å feire nyttårsaften med en stor vennegjeng, enten i Oslo eller på hyttetur. Det er selvsagt hyggelig det, men i overgangen til 2014 ønsket jeg å prøve noe nytt. Vi reiste fire venninner til Milano, hvor vi danset det nye året inn på maskeradefest med åpen bar. Det ble en så stor suksess at ingenting an-net enn en utenlandstur fristet mer da vi skulle ønske 2015 velkommen. Riktig nok byttet jeg ut hele fjorårets reisefølge med min bestevenninne, Kamilla. Vi vendte snuten mot min favorittby i Europa, nemlig København.

En øl blir fort til tiDet hele startet med beskjeden om at flyet vårt var inn-stilt da vi troppet opp på Gardermoen. Såpeglatte veier skapte kaos og full stans i flytrafikken. Fem timer, seks halvlitere og et tjuetalls runder Yatzy senere kom vi oss avgårde. Klokken hadde akkurat bikket midnatt da vi trillet koffertene våre inn på hotellrommet. Begge så på hverandre og sa i kor: «Tenker du det samme som meg?» før vi pyntet litt på sminken, «bælmet» hver vår øl og tok løpefart til nærmeste bar. Natten var enda for ung til å finne senga. Etter noen timer på en trivelig bar tuslet vi tilbake til hotellet med et «pitstop» innom 7-Eleven. Her støtte vi på en guttegjeng fra Tønsberg som viste seg å bli en del av reisefølget vårt resten av turen. De bodde tilfeldigvis i naborommet på samme hotell. Har du hørt?

trEg startTre timer etter at hotellfrokosten jeg hadde gledet meg sånn til var ryddet bort, våknet vi til liv neste morgen. Det tok ikke lange tiden før vi hadde hoppet inn i klær-ne og satt oss på metroen inn til sentrum. Vi måtte jo tross alt få med oss litt av bylivet på dagtid også. På tross av at det var desember og vinter, var det som alltid et yrende liv nede ved Nyhavn. Her spiste vi frokost mens vi forsøkte å ramse opp nattens forløp. Videre tuslet vi til Strøget, som til vår stor skuffelse stengte idet vi ankom. Vi bestemte oss derfor for å komme oss tilbake til hotel-let, for å ha god tid til å fikse oss til kvelden. Vi skulle jo tross alt feire at vi gikk inn i et nytt år.

godt nyttårFør vi reiste hadde vi bestilt bord med en fire-retters nyttårsmeny på en hyggelig restaurant ved Kongens Ny-torv, midt i sentrum. På fire timer klarte vi å kaste i oss fire retter, en flaske cava og ingefærøl. Så var det på tide å komme seg videre til nattklubben Penthouse. På vei bort kjøpte vi med oss et par øl hver på 7-Eleven. Dette er en av tingene jeg virkelig elsker med Danmark. Her

NYTTÅRSFEIRING I KØBENHAVN

København byr på yrende uteliv, billig øl og fantastiske restauranter. Hva er vel da bedre enn å feire nyttårsaften nettopp der?

kjøper vi altså alkohol på en liten kiosk klokken elleve på kvelden på nyttårsaften, samt drikker den lovlig ute på gata. Det er luksus det.

turistEr kan vi værE En annEn gangNok en gang våknet vi opp som to zombier, og plutse-lig innså vi at dette var vår siste dag i København. Alle butikker var stengt, så vi bestemte oss for å være litt tu-rister. Det ble med en rask tur innom slottet før vi endte opp i hotellsenga med en film. Ikke akkurat superturis-ter. Da kvelden snek seg innpå bestemte vi oss for å ta den helt ut med Tønsberg-vennene våre en siste gang. Vi droppet å tenke på fyllesyken, dro på oss finstasen og festet til klokken seks neste morgen. Etter et par timer på øyet karret vi oss til sentrum for litt krampeshopping før vi måtte sette kursen mot flyplassen.

ikkE lEngEr 18 årSelv om vi før turen kanskje hadde sett for oss litt mer aktiviteter på dagtid, og en smule mindre alkohol, endte det med å bli en tur som lignet vår første sydentur til Kos i 2008. Forskjellen er vel at den gangen holdt vi ut i to uker, mens vi nå var kaputt etter tre dager. Flyet var hel-digvis i rute på hjemreisen, og vi avsluttet det hele med noen runder Yatzy, dog droppet vi ølen denne gangen.

«HEr kjøpEr vi altså alkoHol

på En litEn kiosk klokkEn EllEvE på kvEldEn på nyttårsaftEn, samt drikkEr

dEn lovlig utE på gata. dEt Er

luksus dEt.»

• danskene sies å være det lykkeligste folk i verden, og københavn verdens beste by å leve i.

• strøget er københavns hovedpulsåre og en av Europas lengste gågater, med et stort utvalg av butikker, fra budsjettvennlige kjeder til noen av verdens dyreste merkevarebutikker. (...) strekningen er 1,1 kilometer lang og går fra rådhuspladsen til kongens nytorv.

• byen har masse å tilby, om du vil danse til solen står opp eller bare ta en øl eller to med venner. københavns cocktailscene har de seneste årtiene vunnet internasjonal anerkjennelse, så drikk en cocktail eller to – eller heng med hipsterne og de lokale på byens beste bodegaer.

kilde: www.visitcopenhagen.dk

KØBENHAVN

tEkst og foto anEttE lundsvoll

30 vagabond

HAR DU EN REISEOPPLEVELSE

DU VIL DELE?Send inn din historie med bilder til

smis@smis.no

31vagabond

Fram og endelig tilbake igjen

I 2001 kom Ringenes herre: Ringens brorskap og gav oss bakoversveis. Denne frisyren fikk vi også i 2002 og 2003 da To Tårn og Atter en Konge regjerte kinosalene ver-den over. Dverger, alver og orker var endelig godkjent av den alminnelige befolkningen. I tillegg fikk filmin-dustrien popularisert en sjanger som før ble sett på som barnslig. Over ti år senere gjør Peter Jackson enda et forsøk, og de tre siste julene har Hobbit-trilogien gitt oss en grunn til å ta pinnekjøtt-pause og slappe av i ki-nosetene. Endelig var historien rundet av... Igjen.

Hobbiten: Femhærerskrigen er utropstegnet i den siste Midgard-trilogien. Vel, egentlig føles det som fem ut-ropstegn ettersom over halve filmen er kriging av stort kaliber. Filmen åpner med det som burde ha endt den forrige, nemlig Smaug sine drage-eskapader i Laketown. Deretter tar den for seg fem ulike hærer som kriger til venste og høyre, med hverandre, mot hverandre til det ligger datalagde lik overalt. Hovedrolleinnhaver Bilbo Baggins, fremdeles glimrende spilt av Martin Freeman, dukker opp i blant, og forsøker å fortsatt være relevant i historien, men fokuset dras likevel til de kortvokste, skjeggete skapningene og deres konge som tviholder på sin nyerobrede gullgruve. ANMELDT AV RobERT ELLEfsRøD

Disse filmene har holdt i noen år nå, og det er vanske-lig å finne nye feil å peke på fordi du hovedsakelig fin-ner akkurat de samme irritasjonsmomentene som sist: Tynn historie som strekkes ut til det hinsides, sekvenser i dataanimasjoner som mangler sjarmen fra Ringenes Herre, unødvendige karakterer og plottelementer, alt med Legolas...

Dette er nok ting som var forhåndsbestemt og muligens også filmet da kritikken til «En uventet reise» kom. Men, det var liiiiitt for sent å endre på noe som helst, så Jack-son sa nok bare «ææh, det går sikkert fint». Dermed fikk vi to filmer til med akkurat de samme feilene.

Denne trilogien har ikke hatt det skikkelige drivet for å føre plottet videre gjennom alle tre filmene, og samtidig fungerer ikke filmene enkeltvis rent struk-turelt, fordi de bygger alt på hverandre. Altfor mange sideplott skyves inn slik at filmens fokus bare drukner. Likevel, og denne likevelen er svær, er Peter Jackson så-pass dyktig på absolutt alle nivåer innen filmskaping at det hele føles ganske greit når man først ser filmen. Han skaper den riktige stemningen, han gir oss storslagne sekvenser som ser helt fantastiske ut, han vet hvordan han skal ta et godt tak i hjertene våre, og mest av alt lar han oss besøke verdens beste fantasiverden igjen. Det er uten tvil en gjeng talentfulle folk som står bak denne filmen, og selv om det finnes en hel rekke ting som ikke fungerer, så koste jeg meg i kinosalen. Derimot føler jeg ikke trangen for å se den på nytt med det første, som jeg gjorde med Ringenes Herre. Jeg er bombesikker på at det finnes én ordentlig bra film i denne trilogien, men inntil noen gir oss den tungt redigerte versjon, vinker jeg farvel til Midgard enn så lenge.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg koste meg så lenge det varte, men den bitre ettersmaken når jeg tenker på po-tensialet i det som kunne vært en enkel filmatisering av en barnebok med klassiker-stempel, ødelegger litt. Peter Jackson gjenoppdaget hjulet med Ringenes Herre-trilo-gien, mens Hobbit-trilogien bare var en pen hjulkapsel satt på siden.

REgi: Peter Jackson skuEsPiLLERE: Martin freeman, ian Mckellan, Richard Armitage kARAkTER: C

Hobbiten: FemHærerskrigen

«DET ER VANskELig å fiNNE NyE fEiL å PEkE På foRDi Du hoVEDsAkELig

fiNNER AkkuRAT DE sAMME iRRiTAsJoNsMoMENTENE soM sisT: TyNN hisToRiE

soM sTREkkEs uT TiL DET hiNsiDEs, sEkVENsER

i DATAANiMAsJoNER soM MANgLER sJARMEN

fRA RiNgENEs hERRE, uNøDVENDigE kARAkTERER

og PLoTTELEMENTER»

foTo: fiLTERMAgAsiN.No

32 kuLTuR

En hElt grEi oppfølgEr

Bryan Mills (Leam Neeson) blir dratt inn i enda et acti-onfylt drama. Datteren Kim (Maggie Grace) finner ut at hun er gravid, og er usikker på hva hun skal gjøre. Min-dre problematisk blir det ikke da Bryans eks Leonore (Famke Janssen), Kims mor, blir funnet død i Bryans leilighet. Bryan blir straks anklaget for mord, og må selv prøve å finne ut av hva som har skjedd med Leonore, mens politiet jakter på ham. Bryan blir utsatt for draps-forsøk og det viser seg at heller ikke Kim er trygg. ANMELDT AV MiA LANgås FLåTA

kjEDELig kArAkTErDet er deilig å se en actionfilm uten overdrevent mye bruk av vold. Mills motstandere dør etter et par slag, uten for mye blod eller andre spesialeffekter. Taken 3 har fokusert mer på spenningen enn selve voldshandlingene. Spenningen er dessverre ikke på samme nivå som i den første Taken-filmen, som kom ut i 2008. Neeson er like familiekjær og sjarmerende i rollen som Bryan Mills i 2015. Maggie Grace sin rolle som Kim Mills er derimot svært forandret. Jenta fra den første filmen har blitt vok-sen, men er fremdeles sterkt knyttet til faren. Dessverre er det lite som gjør karakteren Kim Mills interessant i Taken 3. Hun er rett og slett ekstremt kjedelig.

ForuTsigbArDet er mye fart og action på motorveien, og det funker, men vi har sett det mange ganger før. Vi vet at bilene

krasjer og kjører over hverandre, og at helten kommer uskadd fra det hele. Filmen har en svakhet ved at den er forutsigbar. Om Bryan Mills havner i en knipe så vet vi at han finner en utvei, og at et nytt problem er i vente. Likevel klarer filmen å holde på nysgjerrigheten vår.

spENNENDE FiLMTil tross for at dette er den tredje Taken-filmen behøver man ikke å ha sett de to første filmene for å følge hand-lingen eller forstå hvem karakterene er. Taken 3 er en spennende film, men den første Taken-filmen fra 2008 er fremdeles den beste. Taken er et must i dvd-hylla, mens Taken 3 ikke behøver mer enn et kinobesøk, eller to. En helt grei oppfølger.

robErt EllEfsrødfilmspaltist

gjEntattE visningErVi er i et nytt år, og som vanlig har jeg bare ett forsett: Se filmer jeg ikke har sett før. Dette forsettet går som regel bra de første to ukene av året, og så langt har jeg fordøyd en rekke såkalte klassikere fra 70-tallet som har vært på listen min altfor lenge. Jeg kjenner derimot allerede at det klør inne i kroppen. Det er noe som mangler. En vis kineser fortalte meg en gang et ordtak fra hjemlandet sitt: «Man kan ikke se «Jurassic Park» for mange ganger». Dette er et motto jeg lever etter, men det stopper ikke med «Jurassic Park». Jeg har en hel haug med filmer som jeg godt kan se opptil flere ganger i året, og jeg angrer aldri på timene brukt på gjen-tatte visninger, som jeg heller kunne brukt på å lære blinde barn å sy. Noen filmer oppfordrer deg til å se den igjen, som eksempelvis «Fight Club» eller «The Prestige». Historien tar en drastisk vending i løpet av de siste minuttene og alt som skjedde opp til det punktet får en helt annen mening. Selvsagt må man se disse filmene om igjen. Vi har også filmer med bakgrunnsdetaljer som man ikke legger merke til første gang man ser dem. Wes Anderson har alltid med store totalbil-der som fungerer som malerier, hvor mengden informasjon ikke rek-ker å bli slukt på den korte tiden vi får se det på. Her kan man finne både vitser og pekepinner videre i plottet for de mest observante seerne. Kriteriene nevnt over er ikke mine eneste kriterier. Teknisk sett har jeg ingen kriterier som følges slavisk. Det er alltid en grunn for meg til å se en film igjen. Kanskje det er en interessant karakter jeg gjerne vil følge med på igjen, som Howard Hughes i «The Aviator». Ikke en film jeg er ekstremt begeistret for, men jeg har likevel sett den kanskje seks ganger. I blant tar jeg meg selv i å se på filmer jeg VET jeg ikke liker, som for eksempel «Pearl Harbor», bare fordi den har fin mu-sikk og noen ålreite action-sekvenser i løpet av sine nesten tre timer med tortur. Det verste er at jeg kan finne på å se en film jeg ikke liker

framfor å se en film som skal være bra og som jeg ikke har sett før. Psykologer kaller dette galskap. Van Gogh kjenner seg igjen i meg. Det er noe betryggende i å se filmer man har sett før. Jeg vet hvordan stem-ningen er gjennom hele filmen, jeg husker hvordan den ender. Det kan sammenlignes med mat: Du går inn i en restaurant og ser en meny med masse forskjellige retter. Noen av disse har du smakt før. Andre innehol-der blekksprut. Blekksprut kan være helt fantastisk godt, men du tenker heller «nei, det er tryggere å bare spise noe med ost, fordi jeg vet hvordan magen min blir etter ost, og det er ikke sååå ille». Eventuelt kan du bestille noe du faktisk både liker og tåler, men da ødelegger du analogien min. Mine favorittfilmer er som bestevenner. Jeg kjenner dem godt og de er forutsigbare. Andy Dufrasne har stukket av fra Shawshank sik-kert hundre ganger foran øynene mine, og selve rømningen er like dramatisk som første gang jeg så den. Jeg blir fremdeles litt klebrig i hendene når raptorene sniker seg rundt på kjøkkenet i «Jurassic Park». I noen tilfeller forsøker jeg å lure meg selv til å tro at jeg ser en ny film. Jeg nistirrer på «The Usual Suspects» for å finne ut nøyaktig hvilket øyeblikk jeg skal vite hvem «Keyser Soze» er, eller leker over-rasket når Bruce Willis oppdager at han er død i «Den sjette sans». Det er helt klart morsomt første gang du opplever en ordentlig film, en-ten du sitter i kinosalen eller sofaen. Jeg gjør store undersøkelser hver dag angående gamle filmer jeg ikke har sett, samt nye filmer som kommer. Et av mine favorittsteder i alle byer er den lokale kinoen, fordi de gangene jeg er der så er det for å se en film jeg har gledet meg til å se. Det hender derimot, til min store forargelse, at mens jeg sitter i kinosetet mitt og kik-ker på filmen med store øyne, så tenker jeg: «Jøss, denne her blir det gøy å se om tre måneder på blu-ray med pizza og øl!»

«DET VErsTE Er AT jEg kAN FiNNE på å sE EN FiLM jEg ikkE LikEr

FrAMFor å sE EN FiLM soM

skAL VærE brA og soM jEg

ikkE hAr sETT Før. »

rEgi: oliver Megaton skuEspiLLErE: Liam Neeson, Famke janssen, Maggie grace, Forest WhitakerkArAkTEr: C

takEn 3

FoTo: FiLMWEb.No

33kuLTur

International columnnew year's resolutions

Greetings, my beloved readers. I hope you all had a very nice holiday, and that you generated sufficient amount of energy to begin a new semester (or maybe you spent all your energy on parties, which is also fine).

I decided to devote this article to New Year’s promises. Oh God, how many people who like to use this imagi-nary border between the years to bring sedation to their souls. Everywhere you hear «in the new year I will defi-nitely drop this extra weight I have», «in the new year I will start running in the morning» or «in the new year I will definitely start speaking Norwegian» (this one is for me), and so on and so on...

Most of us truly have a very powerful push in the be-ginning of the year. Just have a look at how many peo-ple are in the gyms at the beginning of every year. I was really shocked after last New Year's. Every weight, rod and dumbbell was in use. Even toilets were occupied at all times.

But take a look at the same gym just one month later... There is much more space and only «steel veterans» are torturing the fitness equipments. We will observe this

sad trend next year, and a year later... Until the great flood or something. So, what can we do about this? Not that many of us do really possess the valuable and very important feature called strong will. I can’t call myself a guy with outstanding power of will, but I feel like I can give a few advices.

First: Find a friend with the same issues as you do. It will be easier to deal with the problem together, side by side! And if one of you start to feel a lack of desire to continue, the other one will be a reminder why you star-ted in the first place. A bad thing here is that if you drop out and your friend is in the same depressive condition that you're in, both of you will probably drop the idea of fulfilling the promise with relieved conscience. So pick your partner wisely.

Second: Create a schedule. A formal plan on paper (not in your mind, where dates and achievements can be pul-led forward with ease). Make small targets on the way to the final big achievement. For example: «My plan is to drop 15 kilos until summer». Wrong! You will find yourself in May with maybe 20 extra kilos, still with the same plan. You can divide you're ambitious plan into five stages:

1. Drop three kilos in January.2. Drop three kilos in February.3. And drop nine kilos in May, fast! No, I'm just kid-

ding. But I hope you get my point.

You just need to start! The most difficult part is to start, remember this guys. So, I hope to see everybody fit, healthy, rich and without bad habits at the end of this year.

And traditionally, a proverb for you: In healthy body – healthy spirit.

Best regards, Alex

AlexAndr dAnilyAn

Vil Du ha Ditt bilDe på forsiDen aV smis?

Vi fortsetter forsidekonkurransen vår, hvor du

kan få ditt bilde på forsiden av SmiS-avisen. Avisen distribueres rundt om i hele Stavanger, og har et opplag på 4000 aviser

per utgave. Tenk studentrelatert, farger, blikkfang og kultur.

Mulighetene er endeløse. du kan gjerne sende inn flere bilder!

«Find A Friend wiTh The SAMe iSSueS AS you do. iT

will be eASier To deAl wiTh The probleM TogeTher, Side

by side! »

bli Med i konkurrAnSen, og Send inn diTT bidrAg Til SMiS@SMiS.noinnSendingSFriST: 6. FebruAr 2015.

konkurrAnSen ForTSeTTer uToVer i VårSeMeSTereT 2015.

34 kulTur

Pling

Kaseride påtvungne nyttårsforsettene

en spalte om sosiale medierSvada til alle! For noen år siden prøvde jeg å verve ei venninne til å bli med på Facebook. Jeg syntes det var unaturlig å la være å følge resten av verden, men hun blånekta. Argumentet hennes var at hun ikke hadde noe interessant å dele, og derfor så hun ikke poenget. Har egentlig noen noe interessant å dele på Facebook?

La oss bare få det på det rene her; vi legger alle ut ting som ikke har noe særlig betydning for noen. I det hele tatt. Nada. Null. Jeg la selv nylig ut en status som infor-merte om hvor mange busser og tog jeg hadde tatt den dagen. Jeg hadde et brennende sterkt behov for å dele dette med mine Facebook-venner. Det verste var at folk tok seg bryet med å trykke «liker» på min intetsigende informasjon.

Min kollektivstatus hadde et motiv. Jeg ville ha med-lidenhet. Gjerne heltestatus også, men jeg tror ikke det nådde fullt så lang. Motivet mitt var selvfølgelig godt skjult i en slu informasjonsremse, men dette er det ikke alle som mestrer like godt. De fleste har vel opplevd

Rakettene har farget nattehimmelen, kalkunen er fortært og året 2014 er over. For mange betyr et nytt år også en ny begynnelse. Det er tid for å skrive de kjente nyttårsforset-tene. For mange lyder disse noe slik som å bli flinkere til å ligge på forskudd med studiene, være mer med familien, reise mer og ikke minst; begynne å trene.

Jeg har alltid vist fingeren til nyttårsforsetter, men i julen 2014 ble nettopp målet om å begynne å trene et faktum. Et heller ufrivillig faktum, skal det sies. For i mine pakker under treet på julaften lå det nemlig treningstøy, hoppe-tau og medlemskap på treningssenter. Bare sånn at dere vet det; jeg er ikke i den kategorien mennesker som har 2XU-tights og nye neonfargede Nike Free-sko på toppen av ønskelisten min. Man kan vel heller plassere meg i den kategorien mennesker som blir sjeleglad for å finne en sixpack med pils under treet, og som varmer opp porsjon

den ene Facebook-vennen som alltid legger ut mystiske statuser som ikke gir tilstrekkelig informasjon om noe. «Man kan ikke stole på noen…» Og folk slenger seg på med spørsmål om hva som har skjedd og om det går bra. Dette må da være den minst usynlige metoden å bruke for å få oppmerksomhet noensinne. Det er så ty-delig at det verker litt i sjela mi.

Det er et annet fenomen på Facebook som er på gren-sen til å være verre. Dette skjer ofte midt i tjueåra da halvparten av vennene dine fester og den andre halvpar-ten har startet ungeproduksjon. Problemet er den andre halvparten. Mammapermisjon er visst synonymt med paparazzi-tendenser og dele-galskap på sosiale medier.

nummer fire med pinnekjøtt i mikroen etter at gaveåp-ningen er overstått og julekvelden går mot slutten. Jeg har alltid hatet folk som liker å trene. Spesielt alle de som legger ut bilder av det på Instagram og får meg til å føle meg enda feitere, der jeg ligger i senga og febrilsk prøver å helle de siste chipssmulene fra posen og ned i munnen min. Det verste er dog ikke å se alle #strongisthenewskinny-jentene (som forøvrige er like skinny som de er strong) på Instagram. Det verste er å måtte trene side om side med disse jentene når jeg først har klart å drasse den slappe rumpa mi inn på et treningssenter. Mens jeg står der og kaver med apparatene og stadig drar den trange tightsen opp over hoftene slik at fettet ikke ramler ut, står det all-tid en gresk gudinne av et kvinnemenneske i nærheten

Ungen som spiser, ungen som sover, ungen som smiler, ungen som griner. Jeg får lyst til å skrike «VI HAR SETT DEN JÆVLA UNGEN NÅ!» Men slike kommentarer er ikke pertentlig Facebook-oppførsel. Misforstå meg rett her, det er en bragd å ha produsert denne ungen, men det må da finnes grenser.

Jeg prøvde fortvilet å forklare min anti-Facebook ven-ninne at poenget er å dele svada med andre, og å ha muligheten til å snoke på gamle klassekamerater, selv-følgelig. Det er ikke ofte folk deler noe som har stor be-tydning, men det er underholdende å se hva folk driver med. Det er ikke «breaking news» at noen har spist bur-ger til middag eller har en dårlig dag, men det er heller ikke meninga at det skal være det. Dessverre fungerte ikke argumentene mine så godt, og hun er per dags dato fortsatt ikke på Facebook. Tryneboka virker helt meningsløs når man forklarer konseptet, men de fleste av oss har vel erfart herligheten med å dele hverdagens svada med andre.

av meg og trener som om hun aldri har gjort annet i hele sitt liv. Nå virker jeg kanskje litt negativ til dere trente og tyn-ne jenter. Jeg hater dere ikke, jeg er jo selvfølgelig bare grønn av misunnelse fordi dere stiller som Champagne på toppen av pallen, mens jeg står på bunnen og ser opp til dere som en sliten Pokal-pils. Jeg skulle selvfølgelig ønske at det var slik at jeg kunne spise cottage cheese og mager kesam til et hvert måltid, men for meg frister den chipshylla på Kiwi så innmari mye mer. Så tilbake til nyttårsforsetter; mitt nyttårsforsett blir nok ikke å se ut som Jen Selter til sommeren, men heller å klare å komme meg nok på trening til at fa-milien min ikke hinter med masse treningstøy under juletreet dette året også. Sees på sportssenteret, fml.

Pernille SiveSind ThomSen

ida marie STokkelien

«mammaPermiSjon er viSST SynonymT med PaParazzi-

TendenSer og dele-galSkaP På SoSiale medier. »

35kulTur

en samling spiseforstyrra brev

ANMELDT AV JuLiE RENéE BuENE

Jeg blir nesten redd for å slakte denne boka, for forfatte-ren har gjort meg godt kjent med hvor mye hun frykter negativ kritikk. Det kan føre til at hele hennes verden raser sammen. Dessverre satt jeg ikke igjen med en fø-lelse av å ha verken lært noe nytt eller hatt en god under-holdene opplevelse etter å ha lest Linnéa Myhres bok, «Kjære». Men det er ikke bare dritt, det finnes definitivt positive sider ved denne boka òg.

«Kjære» er Myhres andre bok. I 2012 gav hun ut roma-nen «Evig søndag». I tillegg har hun i flere år vært en populær blogger. Jeg må ærlig innrømme at jeg verken har lest den første boka eller bloggen hennes før. Gjen-nom «Kjære» føler jeg at jeg likevel har fått et ganske korrekt inntrykk av hvordan hun er som person, og jeg føler i grunn ingen trang til å lese så mye mer fra henne.

Linnéa Myhre er etter min oppfatning et veldig nega-tivt menneske. Slik har det nok bare blitt ettersom hun har slitt med mye. Hun har spiseforstyrrelse av typen anoreksi, og sliter også med depresjon. I den siste boka hun har skrevet kommer det fram at hun er på bedrin-gens vei når det gjelder de psykiske problemene, men den er fortsatt preget av mer enn nok syting.

Formen boka er bygd opp på er kreativ, det skal hun ha. Det er brev fra henne, og noen av dem til henne – skrevet som private brev. De handler om alt fra kjærlig-hetsærklæringer til en fugl, brev til nær familie, venner og kjæreste og utdypende brev til produsenter av mat. Kapitlene er med andre ord varierte. De to ekstreme motsetningene, tacoprodusenten Santa Maria og kjen-diskokk Øyvind Hellstrøm, har begge fått hver sine ka-pitler i boka. Det handler mye om mat, naturlig nok, når det er dét spiseforstyrrelser også handler om.

Det å skrive om spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser er ikke så lett å gjøre riktig. Da tenker jeg på at målet er å hindre at andre havner i samme situasjon, og heller gi et slikt inntrykk at det er noe man skal jobbe for å unngå. Det synes jeg faktisk hun har klart ganske godt. I boka har hun tatt med et brev fra en ung bloggleser som nermest søker tips for å skaffe seg anoreksi. Det er nemlig det som er problemet i dagens samfunn. Unge

jenter vil ha spiseforstyrrelser. Linnéa svarer med å for-telle om hvor jævlig hun har hatt det med sykdommen, og hun gjør det virkelig rett. Takk gud for at hun tok det med i boka, og ikke bare indirekte snakker om hvor fælt hun har det. Hun svarer direkte til alle unge jenter som leser boka. Noen av brevene er seriøse, som sistnevnte. Andre er lettere, og disse har hun skrevet med god humor. Det er en fin veksling, og det får fram også positive sider ved henne. Hun er reflektert, men jeg holder meg fortsatt på at det blir litt vel negativt.

Brevet til Santa Maria er definitivt min favoritt av de mer humoristiske: «Det var ikke spagettien jeg var glad i, det var kjøttdeigen. Så da sto jeg der, tolv år og gaflet i meg rått kjøtt som om det var min siste dag.(...) Jeg skammet meg over det også, og iblant trodde jeg at jeg var kannibal. Jeg kommer til poenget.». Videre har hun formet syv taco-bud. Det er med andre ord ikke livsvik-tig lesing, men hun får frem positive sider ved seg selv, samtidig som det er lett å skjønne at hun er litt vel selv-sentrert. Hun innleder vanligvis brevene med sterke av-sporinger fra det hun vil fram til, som er historier om henne selv. Det funker veldig godt, synes jeg.

Boka er lettlest, med stor skrift over 156 sider. Det pas-ser nok fint til målgruppa, men blir litt for lite til å kalle en fullstendig bok for min del. Hun skriver selv at det er en drittbok. For min del virker det litt mer som prosessen av å skrive en bok. Kanskje skulle skriveprosessen vært litt lengre, og boka kunne hatt mer innhold og dybde. Måten boka er bygget opp på gir ikke noe spenning til å lese videre, den er ikke sammenhengende på noen spe-siell måte.

Linnéa Myhre skriver godt. Hun er åpen, ærlig og di-rekte. Enkelte steder i boka ler jeg høyt, og andre steder får jeg lyst til å dunke hodet i veggen av frustrasjon for at alt skal være så negativt. Muligens faller ikke boka helt i smak hos meg fordi jeg ikke er så begeistret for henne som person.

FoTo: GuRo BEiTohAuGEN/ TiDEN

• FoRFATTER: Linnéa Myhre• FoRLAG: Tiden Norsk Forlag• uTGiTT: 2014• KARAKTER: D

KJÆre

36 KuLTuR

Vinspalten

Sex & samliv

Reunion-vinen

Godt ekspeRimentelt nytt åR!

Soler-Jové Brut reServaDamene først, som vi liker sprudlende og livlige – ganske likt en musserende vin. Fra Spania med hilsen Soler-Jové presenterer jeg familiens cava. Etter 16 måneders lagring er vi nysgjerrige på om den er klar for litt liv. Pris: 114,50 kroner.Druene: Macabeo 40 prosent, Xarel-lo 35 prosent og Parellada 25 prosent.Farge, lyd og lukt: Lys og lett gyllen farge. God skum-mende lyd. Aroma av nøtter og mineralitet.Smak: Preg av brødbakst og krydder. Røff syre. Grei kropp og ettersmak. Konklusjon: Ikke dårlig, men heller ingen wow-faktor. Litt uraffinert, men det kan man trikse med ved å blande den med likører eller juicer som man liker – og vips, så har du en drink-fest. Ok vin for en ok sum kroner. Karakter: D

Det er ingen hemmelighet at det finnes mange par som sliter med å opprettholde fyrverkeriet i forholdet. Krangling og lite sex er vanlige symptomer på manglen-de gnist. Etter to år med samme partner, samme seng og samme rutiner, skal det noe til før lysten melder seg. Heldigvis er det ikke dermed sagt at løpet er kjørt.

Med et nytt år følger også nye muligheter. Vi har run-det julen, og eksamener er overstått. Solen har snudd og vi går lysere dager i møte. Kanskje har du fått mer motivasjon til å oppgradere deg selv fra støttemedlem til aktiv bruker av treningssenteret. Kanskje har du bestemt deg for å bli mer spontan. De fleste snakker om nyttårs-forsetter, men få inkluderer opprettholdelse av intimitet med kjæresten.

Jeg tror det er viktig å gjøre sexlivet til en prioritet. De første fem månedene av et forhold kommer sexen av seg selv, som følge av nyforelskelsen. Deretter tar hverdagen dere igjen, og de intime stundene reduseres betydelig. Det er da en selv må ta grep om situasjonen. Det finnes

KloSter eBerBach engelmannSBerg rieSling KaBinett 2013Her er vinen til gutta. Man kan være trygg på å ta med seg denne for å gjøre et godt førsteinntrykk, eller for å knytte sammen vennskapsbånd igjen. Vinen ser tøff ut og folk vil tro at du også er det. Bare husk å uttale de lange ordene på flasken, så er halve jobben gjort. Dis-triktet er Rrrrrrrrheingau!Pris: 139,90 kroner.Druene: Riesling 100 prosent.Farge og lukt: Klar og gyllen. Lett dybde. Frisk og forfø-rende frukt-aroma. Streif av eple og lime. Smak: Elegant og saftig stil. Myk smak av eple og noe sitron. Ydmyk og snill sødme. Høflig avslutning. Konklusjon: Kanskje litt typisk tysk, men den er ganske korrekt og ordentlig av seg. Ikke noe tull, bare «good shit». Verdt pengene og blir lett en ny favoritt hos de fleste. Du trenger ikke å være redd for å velge denne hvis du vil prøve noe nytt. Veldig kul, og selvfølgelig tøff.Karakter: A

ingen Amor som skyter nye piler når det skorter på en-tusiasme i forholdet. Med litt kreativitet og tålmodighet kan magien oppstå på ny.

Først av alt, sett av tid til akten. Det kan være fristende å droppe forspillet etter to års bekjentskap. Går du rett på sak har du allerede satt standarden for samleiet. Bruk litt tid på å varme hverandre opp. Enten det er med en het oljemassasje, eller med simpel teasing. Gjør det til en fordel at dere kjenner hverandre godt. Du vet hva han tenner på, og han vet hva som gir deg frysninger. Sitt overfor hverandre nakne, med hendene på ryggen, og la tungene møtes i våte kyss. Bruk de erogene sonene for det de er verdt. Dette bygger opp forventninger og spenning, slik at begge ønsker mer.

Etter et intimt forspill kan man eksperimentere med selve samleiet. Det er undervurdert å forflytte seg fra sengen, til eksempelvis hvitevarer eller sofaen. Prøv å unngå de stillingene dere vanligvis kjører, og utforsk heller nye. Utfordre dere selv seksuelt, enten ved bruk av

leketøy eller ved å se på porno sammen. Kanskje er det spennende med rollespill, hvis begge parter tør å gå inn i karakter. Vær verbal, og visk ting inn i ørene på hveran-dre. Ikke bare vis at du er kåt, men fortell han det også. Benytt dere av kulissene rommet har å by på. Har dere et speil beleilig plassert – ja, så bruk det. Prøv at den ene har bind for øynene, mens den andre gjør grovarbeidet. Slike små elementer er verken tidkrevende eller dyre, og de tilfører mye lidenskap. Ikke peis på fra start til slutt, men ta dere god tid med samleiet. Bygg opp akten til en minneverdig avslutning, og sørg for at begge når kli-maks for maksimal uttelling.

For at disse tipsene skal være en oppskrift på suksess, så bør de ikke prøves ut bare én gang. Ha regelmessig sex, til tross for stress og trøtthet. Sett av tid til hver-andre, og overrask gjerne partneren din med nye ideer. Jeg håper 2015 byr på mye sex for samtlige!

William BaKKe engvig

tuva SKei tønSet

Reunion-vinen er vinen du må ha for å vise vennene dine at du ikke bare er like kul i år som i fjor, men faktisk litt kulere enn hva de husker. Vi må aldri slutte å prestere i det å imponere. Her får du hjelp. Dette er vinene for starten på et nytt semester, til hensikt for kos og hygge med de du trives med. Enten med eller uten bobler, for om du er festlig og sosial, eller er en avslappet og behagelig karakter, så vil du finne det du trenger. Noe for både jenter og gutter. La oss se hva vi har.

37Kultur

1. I januar døde Israels tidligere statsminister, etter å ha ligget åtte år i koma. Hva het han?2. Mot slutten av mars tok Russland makten over en halvøy som tilhørte Ukraina, og året

har vært preget av spenning mellom Vladimir Putin og de vestlige landene. Hva heter halvøya?

3. Den farlige sykdommen ebola tok nesten livet av 7000 mennesker i året som gikk. WHO og FN sa at tallet også kan være høyere. I hvilket vest-afrikansk land brøt sykdommen ut?

4. Spania fikk i sommer ny konge, etter at Juan Carlos abdiserte. Hva heter tronfølgeren?5. Fotball-VM i Brasil var for mange årets idrettshøydepunkt. Tysklands maskineri tok med

seg gullet etter finaleseieren over Argentina. Hvem tok bronsemedaljen?6. Terrororganisasjonen ISIL har i løpet av 2014 gjort seg bemerket gjennom en rekke

fryktelige handlinger. 19. august filmet de angivelig henrettelsen av en journalist og la filmen ut på internett. Hva het journalisten?

7. Norges kjære håndballjenter landet i desember EM-gull, til folkets store glede. Hva heter Larvik-spilleren som ble kåret til Norges beste spiller?

8. Hvem vant årets «Skal vi danse»? 9. For første gang på 20 år ble kokke-VM arrangert her i Stavanger. Vinneren var av den

lokale sorten. Hva heter kjøkkenkunstneren fra Kvernevik?10. Sci-fi-filmen «Interstellar» sørget for solid oppslutning på kinoer over hele kloden. Hvem

hadde hovedrollen?

1. Ariel Sharon 2. Krim-halvøya 3. Guinea 4. Felipe 5. Nederland 6. James Foley 7. Nora Mørk 8. Agnete Kristin Johnsen 9. Christopher Davidsen 10. Matthew McConaughey Quiz

TEMA: hEndElsEr frA 2014

La det strommeukEns sTrEAMingTips

1. FRIENDS (NETFLIx)Friends på tronen – og jeg skjemmes ikke engang. Kanskje er det den lettvinte humoren, nostalgifølelsen eller det fak-tum at Netflix har gjort samtlige ti se-songer tilgjengelige for det norske publi-kum? Friends gjør i dag den samme gode jobben som den gjorde på 90-tallet med å lyse opp en ellers travel skolehverdag. Friends har jeg i alle år assosiert med «etter-skolen-TV». Derfor får Friends en naturlig førsteplass for min del.

2. ArreSteD DevelopMeNt (NETFLIx)Hvis vi ser bort fra 90-tallets klassikere, som jeg allerede har trukket frem i første punkt, er Arrested Development en serie vel verdt å ta en kikk på. Mange Netflix-brukere har muligens allerede lagt sin elsk på denne sære serien. Humoren er vanskelig å beskrive uten å overskride spalteplassen – den må bare oppleves. Dette er en type serie der alt som regel går galt, på de særeste og mest surrealis-tiske måter. Anbefales på det varmeste.

3. r.I.p.D. (vIAplAy)Skal jeg være helt ærlig var ikke dette en film jeg hadde særlig med forventninger til, men jeg ga den en sjanse fordi Jeff Bridges var med i en av hovedrollene. Og det var nettopp Bridges som utgjorde denne filmen. For de som likte «True Grit»; her har du en dose av den samme rølpete humoren. Plottet i filmen er helt ok, men det var virkelig skuespillerne som gjorde at filmen fremsto som en po-sitiv overraskelse.

GeIr ArNe lølAND

Nytt år, nye muligheter! For noen kan den første tiden i det nye året være en trasig greie, spesielt når man bor i et fylke hvor både vær og vind gjør en hederlig innsats for å gjøre

dagene enda tristere. Hvor godt er det ikke da at trøsten er et tastetrykk unna? Årets første streamingspalte handler om nettopp det; de videoene og TV-seriene som kan hjelpe på

humøret i vintermørket.

Foto: WIKIpeDIA.orG

Foto: MIrror.Co.uK

4. tHe oFFICe (uS) (HBo NorDIC)Har vi nevnt The Office før? Mulig det, men ingen tar skade av en aldri så liten repetisjon. Særlig ikke når det er snakk om serier som The Office. En herlig serie, filmet som en dokumentarserie. Også her kommer ordene til kort når handlingen, atmosfæren og stemningen i serien skal beskrives. Den må bare sees for å oppleves. Alle ni sesongene er til-gjengelig på HBO Nordic.

38 KULTUR

VIL DU HA DIN ANNONSE

HER?Kontakt oss på annonse@smis.no

for mer informasjon.

SSO FilmkOnSert: mOdern timeSOnsdag 14. januar, kl. 19:30 i Fartein Valen-salen i Stavanger konserthus

kaja GunnuFSen + tOrGeir WaldemarFredag 16. januar, kl. 20.30 på Cementen

SpellemanndaGene: SlutFaCe + Frk. Fryd + dark timeS Fredag 16. januar, kl. 20.00 på Checkpoint Charlie

SpellemanndaGene: team me, Fay WildhaGen, Silja SOl, BendikFredag 16. januar, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

SpellemannkOnFeranSenFredag 16. januar, kl. 11.30 på Scene 1 på tou Scene

Spellemann 2014lørdag 17. januar, kl. 19.55 i Zetlitz-salen i Stavanger konserthus

kill it kid (uk)tirsdag 20. januar, kl. 21.00 i Grottene på Folken

Sean lOCkOnsdag 21. januar, kl. 19.30 i kuppelhallen i Stavanger konserthus

lOOptrOOp rOCkerS Fredag 23. januar, kl. 22.00 i maskinhallen på tou Scene

marit larSenlørdag 24. januar, kl. 22.00 i maskinhallen på tou Scene

BatS: the (miS)adVentureS OF rOBin hOOd: a pantO 29. januar til 1. februar i Storsalen på Folken

hOnninGBarna OG raZikatorsdag 5. februar, kl. 17.30 og 21.00 i maskinhallen på tou Scene

tøneSFredag 6. februar, kl. 18.00 og 22.00 i maskinhallen på tou Scene

the dOGS (OSlO) + the dOGS (StaVanGer) Fredag 6. februar, kl. 21.00 på Checkpoint Charlie

jO StrømGren COmpany OG munGO park preSenterer: OriGin OF SpeCieS 13.-15. januar, kl. 19.30 på Scene 1 på tou Scene

la den rette kOmme inn24. januar-10. februar, kl. 20.00 på hovedscenen på rogaland teater

SkamBank iBSen29. januar-10. Februar, kl. 19.00 (noen dager kl. 20.00) i teaterhallen på rogaland teater

i tOSCana 30. januar-10. februar, kl. 19.00 på intimscenen på rogaland teater

KONSERTER

SCENE/ANNET

KulturkalenderFOR TidSpERiOdEN 14. jANuAR Til 10. FEbRuAR

FOtO maritlarSen.COm