2009

2011

2013

0

50

146

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

Utgave 3 | 13. – 26. februar 2013 | www.smis.no

avis radio

Studentmediene i Stavanger tv nett

Les mer på side 4 og 5

Med Stavangers hardt pressede boligmarked har Kunnskapsdepartementets tildeling av studenthybler økt jevnt de siste årene. Nå sier det midlertidig

stopp, og en mulig konsekvens er utsettelse av SiS’ to store boligprosjekter.

News in English page 18

Stryk på liv og død: side 6, 7 og 8 SmiS møtte politiets siktede tagger: side 30-31

«Uansett går det gjennom som vann i sand at man som kvinne utsettes for seksuell sjikane.»

«Partiet strekker seg fra 20 prosent hos Sentio helt til 11 prosent i meningsmålingen hos Infact.»

Debatten side 16 og 17

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Jørn Kyle Finnesand, statsviterstudent på UiS

“

Bare42

SiS-hybler

2010

2012

42

88

ansvarlig redaktørLars André Dahl

nyhetsredaktørKim Goksøyr Strande

kulturredaktørVilde Prestø Johansen

nettredaktørSilje Foss Langeland

tv-redaktørStian Skjerping

radioredaktørFredrik Kayser

grafisk utformingStian SkjerpingKristine Nåvik Hanssen

deskjournalistJens S. Bessesen

journalisterStine Serigstad, Jens S. Bessesen, Linn Slåttedal Jacobsen, Gustav Levang Iversen, Jørn Kyle Finnesand, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Maren Skoie, Dag Bendixen, Ingvild Siglen Berger, Hilde Anette Ebbesvik, Tone Helene Oskarsen, Pernille Mallasvik Leinæs, Jørgen Nordby, Marie Svendsen Aase

fotograferLinn Slåttedal Jacobsen, Ingvild Siglen Berger, Hilde Anette Ebbesvik, Anette Mjeldheim, Stine Serigstad, Tone Helene Oskarsen, Morten Johnsen Solberg, Hanne Høyland, Martin Habbestad

administrativ lederMorten Økland

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag4000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: post@smis.noAnnonseansvarlig: 951 60 612www.smis.no

nyheter2

SmiS

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT)

designmal av

SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Lær deg folkeskikk!Eg kunne aldri reist til Kina. Eg har høyrd at dei spyttar der. Tenk på det! At dei berre går rundt og spyttar. Harkar gjer dei visst også. Eg lurar på om dei spyttar på kvarandre? Likevel treng eg ikkje reise til Kina for å irritera meg over denne spyttinga. Der er nok av folk som gjer kvalme ting med kroppane sine her. Og dei er rundt meg heile tida. Alltid.

Her om dagen satt eg og prøvde å høyra på ein forelesar snakke om forskingsteori og metodar, men eg måtte berre forlate forelesingssalen. For bak meg sat der eit menneske som tyggja. Dette menneske tyggja på noko som knasa høgt, og eg er sikker på at han eller ho tyggja med munnen open også. For kva er det med alle disse menneskene som går rundt og berre delar alt med resten av verda? Dei hostar utan å dekke til munnen, og dei gjespar utan å holde seg for munnen. Eg har ikkje lyst til å sitta der og sjå inn i gapet til disse skammelege og trøyte menneskene. Og på toppen av det heile så vil eg jo sjølvsagt ikkje bli sjuk. Om dei absolutt må, så kan dei samla seg og ha egne hoste- og gjespefestar. Eg treng ingen invitasjon.

Smatting er også ei plage. Dette går jo sjølvsagt under dette med tygging, knasing og da spesielt: eting med open munn. Under ein familie-middag forleden dag satt der ei til høgre for meg som smatta grenselaust. Ho smatta så høgt at skåling, talar og song gjekk meg hus forbi. Eg klarte ikkje å høyre anna enn denne smattinga. Og nå trur du kanskje at dette var eit nytt familiemedlem på fire år som ikkje visste betre, men slik var det ikkje. Dette var det eldste familiemedlemmet rundt bordet. Ho må vel ha lært sine eigne barn at dette er ulovleg. Sikkert ikkje.

kommentartekst Stine Serigstad S

Eg er så glad for at min generasjon ikkje har arva den motbydelege lommetørkle-tradisjonen. For tenk om vi skulle gått rundt og gøymd på snott og busefantar i eit lite stykke tekstil – stappa godt ned i lomma. Eg forstår ikkje korleis dette fenomenet nokon gang starta. Kven var det som syntes at dette var greitt? Ein sjeldan gong ser eg nokon som framleis gjer dette. Eg skjønner ikkje korleis dei klarer å gå rundt og late som ingenting. Dessverre finnast det dei som ikkje heilt har kvitta seg med denne tradisjonen – dei som snyt seg i all offentligheit. Dei har som regel eit papirtørkle som dei dreg fram, ofte type Kleenex, også drar dei i gong med snytinga. Det lagar ein forferdeleg ekkel lyd, og av og til held dei på i eit heilt minutt! Kvar gong tenkjer eg på kva som eigentleg skjer. Dei trekk inn pusten, og blåser ut med nasen slik at alt det ekle kjem ut. Snott, busefantar, slim og sikkert litt blod. Og dette i all offentlegheit. Eg klarar det ikkje meir.

Eg har eit tips: Finn eit toalett. Ta med deg matpakka dit og gå i gong. Der kan du smatta, knasa og ja, til og med tyggja med open munn. Og så kan du gjespa så mykje du vil – ta deg ein blund om du vil. Og til slutt kan du snyta deg. Gjer det høgt og gjer det lenge, for eg vil aldri høyre eller sjå deg gjere det igjen. Og kanskje er du heldig. Kanskje mottar du ein heilt egen invitasjon til hoste- og gjespefest. God fornøyelse.

LEDER

Avspist med 42 hyblerUansett hvordan man vrir og vender på det, svir det at Stavanger – kalt oljehovedstaden i verdens rikeste land til det nærmest har blitt en klisjé – «kun» blir avspist med 42 (!) nye hybelenheter for 2013. Spesielt ettersom området alt har skreket etter å komme studentene støttende til i noen år. Så vel lokal som nasjonal presse har skrevet med store titler om det tidligere, men Kunnskapsdepartementet (KD) svarer med å gi en slump istedet for å gi så det monner.

For, altså: 42 hybelenheter til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) med opp mot 10 000 studenter å forholde seg til. 250 til Student- samskipnaden i Nordland, som har 6 000 studenter ved Universitetet i Nordland. – Et svik.– Tragisk.– Forbannet.Tunge ord får løpe fritt når forventninger så til de grader ikke møtes eller innfris.

Og hvem får da gleden av å stå for restene til byggegildet? Det er det SiS som gjør. Skal de 67 hybelenhetene Sandnes-prosjektet er ment til å holde bygges, blir det etter hva SmiS erfarer i så fall SiS selv som må stå for resten av regningen. SiS bygger 146 hybelenheter akkurat nå, men det går ikke an å si at 146 hybelenheter og de 42 nylig tildelte, har noe i nærheten av muligheten til å dekke behovet som er nå. Samskipnaden søkte som kjent om 286 hybelenheter, men KD mente indirekte at det var 244 for mange for 2013. Er virkelighetsoppfatningen de to imellom om studentboligbehovet så langt fra hverandre? Ja, vi vet at det på lands-basis ble søkt om mer enn fire ganger så mange hybelenheter enn hva KD kunne innfri, men det er fortsatt på grensen til sprøtt at Student- samskipnaden i Nordland får en fjerdedel av de tusen, mens SiS blir sittende igjen med fire prosent. Har politikerne sovet i timen?

I denne utgaven av SmiS uttaler sågar Kulturdepartementet ved statssekretær Setsaas seg om hvorfor tildelingen ble slik den ble. Under intervju med SmiS sier Setsaas at «Stavanger har fått det de har fått», og at SiS bare må «jobbe videre» . Men hvor mye mer «bevis» trenger KD for å se at Stavanger-studentene trenger - og kanskje også fortjener

- større tildelinger? Vi har flere eksempler på studenter som velger å inn- losjere seg i båt, i små kahytter på camping-områder, bobil, sågar er det studenter som i fullt alvor har vurdert telt. I tillegg er det mer vanlig enn uvanlig å ha jobb ved siden av studiene her i byen. Det er tilsynelatende overveldende forskjeller på hvor du studerer i Norge, rent økonomisk.

Og hva med ringvirkningene? Stavanger er allerede kjent som en studentby med et knallhardt, for ikke å si umulig, boligmarked for studentene å komme seg inn på. Litt av meningen med å ha tilbud om studentboliger, er jo nettopp å «redde» studentene som ikke stiller med spesielt god økonomi, ut av bolig- og leiemarkedet i de pressede byene. Stavanger og Sandnes er til de grader pressområder. Nå blir det altså bare 42 flere ekstremt heldige studenter, i en flora på 10 000, som kan glede seg over hybel som student i Stavanger. Hvordan skal UiS kunne blomstre videre som universitet i tenårene, når ikke staten legger bedre til rette for det?

Det etterstrebes lik rett for utdanning i Norge. Og det kan man spørre seg om det rent faktisk er når enkelte studenter har vinden med seg og får bo i billige studenthybler, mens andre blir nødt til å jobbe store deler av studietiden for å kunne betale leien. Da får enkelte studenter godt med tid til å studere fordi de ikke har like stort inntektsbehov, mens andre må sette studier i andre rekke for å nettopp rekke jobben. Bør stipend og lån graderes ut i fra hvilken by en studerer i?

Dekningsgraden SiS ønsker på 15 prosent virker mer enn milevis unna. Nå ligger den på skarve 12. Og heltidsstudenten som i sin tid ble lansert? Aldri vært så langt unna her i Stavanger.

«Er virkelighetsoppfatningen de to imellom om studentboligbehovet

så langt fra hverandre?»

nyheter 3

BI-student og Nordisk mester i karate, Bettina Alstadsæther, er klar for et nytt konkurranseår innen kampsporten. Med på laget har hun far og landslags-sjef, Morten Alstadsæther og tidenes mestvinnende karateutøver, engelsk- mannen Wayne Otto. Første utfordring er junior-EM i Tyrkia, men 20-åringen lukter også suksess i fremtiden, hvor både VM- og EM-titler står på ønske-listen. SmiS besøkte studentkometen i treningslokalet ved Badedammen i Stavanger, og Vaulen-jenta så ikke ut til å ligge på latsiden.

Innafor...

UT AV TRENINGSLOKALENE: BI-student Bettina Alstadsæther håper på gode resultater når hun entrer Tyrkia og junior-EM.

SmiS.no

Pensum:Hva gjør tidligere NSO-leder Kim Kantardijev nå?12Tappetårnethåper på utvidelse15

Bjergsted gitaristeri Grottene41

22

Hjemmebryggetkonkurranse på UiS34

Flere venner på UiS33

Stavangerartistermed festivaldrømmer38

WirkolasHans og Grete44

27

20

40 «Jeg har løpt rundt i klubben her siden jeg var fem, seks år gammel, og jeg har alltid drevet

med karate.»

Kim Goksøyr Strande nyhetsredaktør S

STERK SOLOTURNÉ: SmiS intervjuet Sivert Høyem dagen før han sang for et utsolgt publikum i Stavanger Konserthus.

BESØKSTALLENE SVIKTER: Nye tall viser at Arkeologisk Museum har hatt de laveste besøkstallene på nærmere ti år.

35Nytt vinmonopolpå Amfi Madla10

foto Jan Clifford Godfrey

foto Vilde Prestø Johansen

foto Tone Helene Oskarsen

foto Kim Goksøyr Strande SmiS har møttUiS-syklistene

– Bettina Alstadsætherbi-student og karateutøver

FYLLER 25 ÅR: 17. mars fyller studentersamfunnet Folken 25 år. SmiS feirer Folken ved å intervjue 25 personer som har vært involvert i Folken de siste 25 årene.

nyheter4

Fikk kun tilsagn på 42 studenthyblerStudentsamskipnaden i Stavanger (SiS) søkte om hele 286 hybelenheter for inneværende år, 2013. Da tildelingene fra Kunnskapsdepartementet (KD) ble offentliggjort, satt de skuffet

igjen med en «brøkdel».

Departementet delte nylig ut tilsagn for nye studentboliger til de forskjellige studentsamskipnadene i Norge. Samskipnaden i Stavanger fikk «kun» innvilget 42 hybelenheter av KDs i alt 1065 på landsbasis. SiS søkte om 286 hybelenheter. – Kunnskapsdepartementet svikter dermed studentene i Stavanger, som har det dyreste boligmarkedet i Norge å forholde seg til.

Derfor blir jeg skuffet på studentenes vegne. Det er et svik, sier administrerende direktør ved SiS, Ellinor Svela til SmiS, og forteller at samskipnaden er meget skuffet over tildelingene. – Studentsamskipnaden i Stavanger har fått tilsagn om tilskudd på cirka 300 hybelenheter de tre foregående år, slik at vi synes ikke årets tilsagn er urimelg i forhold til andre studentsamskipnader, sier Ragnhild Setsaas (SV), statsse-kretær for Kristin Halvorsen ved Kunnskapsdepartementet til SmiS. – Vi synes det er å gå langt å kalle det et svik, fortsetter hun.

beskjeden tildelingLeder for StudentOrganisasjonen (StOr), Eirik Faret Sakariassen, er klar på at 42 hybelenheter er få. – Da jeg møtte Kristin Halvorsen sist, «lobbet» jeg for at SiS skulle få 200 tildelinger av hybelenheter, og ambisjonene for i år var nettopp det. Men vi kan jo konstantere at det ble ganske langt fra det, sier Faret Sakariassen til SmiS. – Vi trenger alle studentboliger vi kan få, fortsetter han.Velferdstinget i Stavangers (VT) nestleder Anders Aas Nordin har sine klare meninger om tildelingene fra KD. – Jeg mener det er tragisk, som SiS også mener. Stavanger har det største presset på bolig- markedet i Norge. Her får ikke studentene leid bolig for det en får i stipend og lån engang, sier han.

Også Høyres Per Kristian Foss reagerer på de lave tallene for tildeling til Stavanger.– Det lyder veldig beskjedent, er hans kommentar til SmiS.Setsaas ved KD kommenterer at det ikke er mulig å behage alle søknadene som kommer inn. – Det blir hvert år søkt om flere hybelenheter enn hva vi har rom i budsjettet for å tildele. For inneværende år er det søkt om fire ganger så mange enheter som vi har mulighet til å gi, sier hun. – Det var i overkant av 1 000 studentboliger som ble delt ut, mens det ble søkt om 4 700, kan Faret Sakariassen fortelle.Statssekretær Setsaas forklarer at kun prosjekter som er ferdigstilt og klare til å iverksettes, får tildelinger. På spørsmål fra SmiS om hvilke punkter SiS manglet for å få tildelt flere hybelenheter, svarer hun at søknaden var plettfri fra Stavanger-samskipnadens side. Samme dag som tildelingene ble offentliggjort, kom KD med en pressemelding. Der kommenterer kunnskaps- ministeren selv: – Med årets tildeling viderefører regjeringen politikken for å gi lik rett til utdanning. God studentvelferd og tilgang til rimelige boliger til studentene er viktig for muligheten til å kunne ta høyere utdanning. I et presset leiemarked med høye priser og få utleieboliger i forhold til behovet, er studentboliger særlig viktig, sier Kristin Halvorsen.Svela reagerer kraftig på begrunnelsene departementet og ministeren gir for hvorfor tildelingen er blitt som den er blitt. – Her gir både kommune og fylke gratis tomter og har rask saksbehandling av regulering- og byggsøknader. Men så svikter departementet, konkluderer SiS-direktøren.

«Det er et svik.»– Ellinor Svelaadministrerende direktør ved sis

tildeling av hybelenheter 2013

• Studentsamskipnaden i Nordland 250

• Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus 168

• Studentsamskipnaden i Bergen 100

• Studentsamskipnaden i Trondheim 100

• Studentsamskipnaden i Tromsø 96

• Studentsamskipnaden i Hedmark 65

• Studentsamskipnaden i Ås 54

• Studentsamskipnaden for Sunnmøre 45

• Studentsamskipnaden i Agder 45

• Studentsamskipnaden i Stavanger 42

• Studentsamskipnaden i Vestfold 40

• Studentsamskipnaden i Buskerud 40

• Studentsamskipnaden i Oppland 10

• Studentsamskipnaden i Sogn og fjordane 10

nyheter 5

Fikk kun tilsagn på 42 studenthyblerStudentsamskipnaden i Stavanger (SiS) søkte om hele 286 hybelenheter for inneværende år, 2013. Da tildelingene fra Kunnskapsdepartementet (KD) ble offentliggjort, satt de skuffet

igjen med en «brøkdel».

Aas Nordin i VT reagerte også da han fikk høre at SiS «kun» fikk 42 hybel-enheter. – Min første reaksjon var vel egentlig at jeg ble fly forbanna. Ja, jeg tror nok det er den rette beskrivelsen. Spesielt når en vet hva vi kunne fått hvis vi hadde fått flere tilsagn, sier nestlederen i VT.Halvorsens statssekretær forstår frustrasjonen. – Vi forstår at det er et stort behov for studenthybler. Vi har i år delt ut støtte til hele 15 studentsamskipnader, og «ingen» synes vel de har fått nok. Vi forstår at noen har blitt skuffet når vi har delt ut, sier hun.

ingen bjergsted-byggingSiS’ neste prosjekter er bygging av studentboliger i Sandnes og ved UiS’ Bjergsted-avdeling. Hong Ying studerer musikkproduksjon på førsteåret ved nettopp denne avdelingen, og trakterer både gitaren og pianoet. Han synes SiS burde fått flere hybelenheter. – Det ville vært perfekt med hybler rett ved skolen (UiS, avd. Bjergsted, journ. anm.), så det er synd det ikke skjer. SiS burde fått flere studenthybler, sier Ying, som selv har en relativt kort, men trøblete vei til undervisningsstedet. – Personlig må jeg ta to busser for å komme meg til forelesning. Det tar ikke veldig lang tid, men det er surt hvis jeg ikke rekker en av bussene og må vente lenge – da er det ikke veldig praktisk, sier han.De 42 hybelenhetene skal etter planen slik den står nå legges til SiS' bolig- prosjekt i Sandnes. Men også dette prosjektet kan nå stå i fare, den vurderingen skal etter hva SmiS erfarer nå tas av SiS-styret. – Det er heller ikke nok til det prosjektet, da det er på 67 hybel-enheter, sier Svela. – Med 42 hybelenheter i Sandnes, får Sandnes sine første student-boliger, noe som er positivt, mener StOr-leder Faret Sakariassen.I følge SiS’ egen pressemelding etter tildelingene, får vi nå ikke se nyåpning av studentblokker i Stavanger før om to og et halvt år:«Vi er utrolig skuffet over tildelingen. SiS sine planer var byggestart av studentboligprosjekt i Sandnes og Bjergsted i løpet av 2013. Nå blir det ikke nye studentboliger i Stavanger før tidligst om 2 ½ år. (...) Stavanger er den dyreste studentbyen i Norge å leie bolig i og med dagens manglende bevilgning vil antall studentboliger i Stavanger tidligst øke i 2015.»

tildelingene må dobles i antallStOr-leder Faret Sakariassen forteller at han har påpekt at Stavanger- studentene er under meget sterkt press på boligmarkedet. – Mitt budskap da jeg møtte Halvorsen var at Stavanger må prioriteres nå, for Stavanger er et presset område, sier Faret Sakariassen, noe Aas Nordin i VT også poengterer: – Boligmessig finner vi det største trykket her i Stavangerområdet. Tildelingene burde blitt beregnet ut i fra det. Her får jo ikke studentene en gang leie bolig for summen en får fra Lånekassen månedlig, sier han.De siste årene har det blitt tildelt rundt 1 000 studentboliger i året. Det er det flere som mener ikke er nok. – Det er for lavt. Det må opp i tilsagn. Vi må se på kostnadsnormen i pressområder, og Stavanger har problemer i pressområder. Boligsituasjonen krever større tilsagn, sier Høyres Foss.Setsaas sier SV har som mål å doble antallet. – Denne regjeringen har doblet antallet studentboliger som det gis tilsagn for årlig, i forhold til den foregående som bare hadde 500 i året. To tredjedeler av tildelingene er lagt til de store byene i år. Kristin Halvorsen har selv sagt at det tallet må dobles igjen, opp til 2 000 i året, forteller Setsaas. – Jeg registrerer at mange partier ønsker å ha 2 000 tilsagn i året, sier Faret Sakariassen.Statssekretær Setsaas forteller at selv om ikke alle samskipnader får fullt tilsagn, er det mange som bygger sine prosjekter likevel. – Flere av de større studentsamskipnadene bygger allikevel. Noen av dem har økonomi til å satse på det, selv om de får færre tilsagn enn de har søkt om, sier Setsaas i KD.Hun har disse trøstende ord til en samskipnad som nå «ligger nede». – De må bare fortsette å arbeide. Det er ikke noen mellomting mellom å gjøre det eller ikke gjøre det. De får bare gjøre som best de kan, sier Setsaas.Høyres Per Kristian Foss kommenterer hva han tror må gjøres for at situasjonen i Stavanger kan løses. – Det må gis større tilsagn og bevilgning fra det offentlige, og få opp tempoet i byggeprosessen. – Aas Nordin, tror du det lave antallet tildelte hybelenheter i år kan gi ringvirkninger for Stavanger som studentby? – Jeg tror at med færre studentboliger, må studentene prioritere mer jobb og dermed får de mindre velferd. Fulltidsstudenten er umulig i Stavanger. Jeg håper ikke dette vil gi ringvirkninger, men prisene i Stavanger stiger og stiger. Det kan være at det gir ringvirkninger etterhvert, sier Aas Nordin.

« Vi synes det er å gå langt å kalle det et svik.»– Ragnhild Setsaasstatssekretær for kristin halvorsen ved kunnskapsdepartementet

tildelinger 2006-2013

• Oslo 1119

• Bergen 1046

• Trondheim 924

• Stavanger 585

• Oslo- og Akershus- høgskolenes studentsamskipnad 515

• Agder 427

• Ås 341

• Oppland 340

• Sunnmøre 299

• Nordland 250

• Tromsø 206

• Vestfold 196

• Romsdal og Nordmøre 190

• Buskerud 152

• Sogn og Fjordane 139

• Hedmark 120

• Østfold 114

• Bodø 89

• Stord/Haugesund 82

• Telemark 70

• Narvik 64

• Nord-Trøndelag 60

• Harstad 55 SUM 7383

tekst & foto Lars André Dahl S

nyheter6

Sykepleiesyken

«Jeg har av og til tenkt med meg selv at jeg er glad jeg ikke studerer sykepleie i dag.»– Brynjar Fossførsteamanuensis ved institutt for helsefag ved uis

Både Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen i Stord/Haugesund opplevde høy strykprosent for førsteklassekullene sine for høsten 2012. Det samme gjorde altså tredjeårsstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. – Jeg har av og til tenkt med meg selv at jeg er glad jeg ikke studerer sykepleie i dag, sier Brynjar Foss, førsteamanuensis ved institutt for helsefag ved UiS, og fysiolog.

trenger dobbelt så mye tidHan blir ved hver forelesning møtt av mellom 140 og 160 studenter når han underviser på sykepleiestudiet. – Jeg opplever stort sett at de er positive, interesserte og aktive med spørsmål under forelesning, og i diskusjonsforum på nett. Men jeg opplever også hvert år frustrasjonen fordi det er et tungt fag de begir seg ut på. En burde egentlig hatt dobbelt så mye tid på det, sier han om studentgruppen han underviser.Foss har undervist ved UiS siden 2007. – Jeg er biolog, og må ærlig innrømme at det er et tøft studie. En betydelig del av det er praktisk, men det blir jo ikke mindre teori av den grunn. I tillegg er faget tverrfaglig i mye større grad enn da jeg studerte, sier han og ramser opp at studentene er innom blant annet juss, samfunnsvitenskap, biologi og matte i enkelte fag. – Mitt inntrykk er at det er en krevende utdanning, sier han.SmiS har tatt for seg de fem største sykepleiestudiene i Norge, som favner over i alt 1 336 studieplasser for førsteårskullet. Det viser seg at høy stryk-prosent ikke er noe nytt blant sykepleierne. Her er andre førsteklassestatistikker for tidligere år, fra kilden Database for statistikk om høgre utdanning (DBH):

• Høgskolen i Oslo og Akershus:Legemiddelregning (deltid) 62,5 prosent stryk i 2012.Anatomi, fysiologi og biokjemi 48 prosent.Legemiddelregning 55,9 prosent stryk.• Høgskolen i Bergen:Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi 25,9 prosent stryk i 2012.Medikamentregning 26,1 prosent.• Universitetet i Stavanger:Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 49,3 prosent stryk i 2012.• Høgskolen Stord/Haugesund (Haugesund):Anatomi, fysiologi, mikrobiologi, hygiene 55,9 prosent stryk i 2012.Sykdomslære, patologi og farmakologi 69,2 prosent.• Høgskolen Stord/Haugesund (Stord):Anatomi, fysiologi, mikrobiologi, hygiene 80 prosent stryk i 2012.Sykdomslære, patologi og farmakologi 81,3 prosent.

opp mot 60 prosent strykBåde Universitas i Oslo og SmiS har tidligere skrevet om høy strykprosent ved sykepleiestudiene ved henholdsvis Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og UiS. Problemet virker å være mer nasjonalt enn lokalt når det gjelder første-klassekullene. – Det vi merker er at vi har hatt høyere strykprosent de siste årene. Vi har ingen grunn til å tro at våre undervisningsmetoder har blitt annerledes. Vi har foretatt noen grep etter fjorårets høye strykprosent, blant annet har vi delt opp klassen i mindre grupper, slik at det ikke blir så «store» forelesninger, forteller instituttleder Kari Vevatne ved institutt for helsefag ved UiS.

nyheter

44 prosent stryk ved HiOA. 47 prosent ved HSH, avdeling Haugesund. 48 prosent stryk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Høsten 2012 var det store stryksemesteret for de større syke- pleiestudiene i Norge.

TØFF STUDIEHVERDAG: Sykepleiestudent Dina Renathe Johnsen forteller om et studie hvor det ikke er unormalt å tilbringe åtte til ti timer daglig for å takle de høye kravene som stilles.

nyheter6

Da førsteårsstudentene innenfor sykepleierstudie skulle ta eksamen strøk nesten halvparten av studentene. Ingen fikk beste karakter «A», mens gjennomsnittskarakteren lå på en «D». Instituttleder ved instituttet for helsefag, Kari Vevatne, sier at dette ikke er vanlig kost. ‒ Dette var en skikkelig kalddusj, både for lærerne og studentene. Nå skal vi sette oss ned og se på hva som har skjedd, sier hun.

flere faktorer Vevatne forteller at det er vanskelig å si hvorfor 46 prosent av studentene støk på eksamen, men sier at kravet til sykepleierstudenten og kravet til det å være student i seg selv kan ha spilt inn på resultatet. ‒ Studentene må bruke tid på faget. Det er ikke nok å bare lære seg teorien, denne teorien må også overføres til praksis. Hvis studentene da er borte fra forelesningene og øvingene kan de få problemer på eksamen, sier hun.Videre legger hun til at lærerne har merket at det er færre studenter i forelesningene enn tidligere, og hun er sikker på at dersom flere studenter hadde engasjert seg i disse, hadde strykprosenten vært lavere. Det skal nå opp til vurdering om mer av undervisningen skal være obligatorisk. ‒ Det er viktig at studentene setter seg inn i faget. En sykepleier må trenes fra første dag, hvis ikke blir det enda vanskeligere å koble teori og praksis, sier Vevatne.

tas alvorligPå spørsmål om studiet har blitt lagt opp annerledes i år, kan hun fortelle at det ikke er gjort noen endringer i studieopplegget. ‒ Det er de samme lærerne som har blitt brukt tidligere og studieopplegget er det samme. Nå skal vi sette oss ned og se på hvorfor dette har skjedd. Det blir viktig for oss å finne ut av hvordan vi skal forhindre at dette skjer igjen, for dette tar vi på alvor, sier hun.Selv om sykepleierstudiet stadig tar inn flere studenter, tror ikke institutt-lederen at dette er grunnen til at nesten halvparten av studentene strøk, men legger ikke skjul på at dette kan være én av mange forklaringer. ‒ Det er nok flere grunner som har ført til en så høy strykprosent. Jeg tror nok at studentene har jobbet for lite med faget, men vi må også ta noe av ansvaret på vår kappe. Her ser det heller ikke ut som at læreren har klart å formidle pensum godt nok, sier hun.

mange triste ansikterNå skal lærerne gå gjennom eksamenen for studentene, noe førsteårs sykepleierstudent Andrea Marie Ziegler synes er bra. ‒ Gjennomgangen er for de studentene som har lyst til å delta. Personlig synes jeg dette er viktig, det er flott at vi kan få en forklaring og gjennomgang fra de som har laget eksamenen, sier hun.Ziegler er enig i at ansvaret for læringen går begge veier, men er kritisk til hvordan læringsopplegget har fungert i år. Hun forteller at hun ikke føler hun lærer godt nok slik som universitetet har lagt opp studiet for sykepleier-studentene. ‒ Det er obligatorisk gruppearbeid, hvis du ikke er med på gruppearbeidet må vi gjøre oppgaver. Jeg føler jeg jobber best alene, men jeg blir nødt til å gjøre en del av det obligatoriske, sier Ziegler.Hun forteller om flere personer som var skuffet etter eksamenen. Flere satt igjen med en god magefølelse og mange hadde svart på alle spørsmålene. Men lærerne skal også se på sine egne metoder for å se om det er noe som kan gjøres bedre. ‒ Vi skal få lærerne til å se på metodene de har brukt. Vi har prøvd å bruke ressursene mest mulig effektivt, men vi har ikke fått studentene til å skjønne det vi vil de skal skjønne, sier Vevatne.

eksamenen• 46 prosent strykkarakter i faget «grunnleggende sykepleie og

yrkesgrunnlaget».

• Ingen av studentene fikk «A».

• Gjennomsnittskarakteren var «D».

• Instituttlederen sier at alle må ta skyld i resultatet.

• Instituttet vil nå prøve å finne ut hva som har gått galt.

tekst og illustrasjonsfoto Håvard Tanche-Larsen Knutsen S

46 prosent av sykepleierstudentene strøk på eksamen i faget «grunnlegende sykepleie og yrkesgrunnlaget».

Nesten halvparten strøk på eksamen

«Det er viktig at studentene setter seg inn i faget. En sykepleier må trenes fra første dag, hvis ikke blir det enda vanskeligere å koble teori og praksis.»– Kari Vevatneinstituttleder, helsefag

nyheter 7

«De burde legge opp faget annerledes, det er jo stor stryk-prosent hvert år»– Rie Ringøsykepleiestudent

FAKSIMILE: SmiS 1-2012

nyheter

– Det er en god del faktakunnskaper som rett og slett må terpes. Studentene må vektlegge å lese mye. Samtidig har studentene våre mange ting utenom studiene, de fleste jobber jo. Og teorien er ikke nok – du må kunne overføre det til praksis. Man kan spørre seg om studentene er forberedt arbeids- innsatsen de må legge ned, sier Vevatne videre.Også ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har man merket stryk- økningen. – Vi har sett et økende antall stryk på teorien, i likhet med andre skoler, sier Leif-Steinar Alfsvåg, studieleder ved sykepleien på HSH, avdeling Stord. – Vi har faktisk nylig fått presentert resultatene for fjoråret, hvor det var opp mot 40 prosent stryk i faget «anatomi og fysiologi». Samtidig har jeg nettopp vært på en samling for studieledere (for sykepleiestudiet, journ. anm.), hvor jeg ble presentert for skoler som hadde betydelig høyere strykprosent. Det ligger på mellom 30 og 60 prosent, og er jevnt over hele landet, sier Alfsvåg.Studielederen i Stord sier dette er noe de ønsker å gå inn og vurdere hvordan å endre. kjipt at mange strykerDina Renathe Johnsen er førsteårsstudent ved sykepleien på UiS, og forteller at hun stortrives på studiet. Ved første semester møtes studentene ved UiS av tre fag: sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag (anatomi og fysiologi), grunnleggende sykepleie og ex.-phil. – I anatomien har vi en fantastisk foreleser (Foss, journ. anm.) som går dypt inn i materialet, og gir oss flere muligheter til å lære. Han er så flink at forelesningen nesten blir som suplement å regne. Grunnleggende er mer forvirrende for min del. Der har vi flere forelesere hvor enkelte er lite engasjerende, og noen er dårlige, forteller Johnsen.Hun sier at noe av grunnen til den høye strykprosenten er at flere valgte å «konte». – Det var bare en uke mellom begge eksamenene, og anatomien er virkelig detaljert – det er mye du må kunne, rett og slett. Det er et så stort pensum at jeg vil tro mange fikk panikk, sier Johnsen om den korte tiden mellom de to eksamenen. – Det er et vanskelig fag. Men jeg vet ikke hvorfor så mange strøyk

– Jeg hadde jo like lang tid til å lese som dem, konkluderer hun.Medstudent Rie Ringø har tidligere gått sykepleie i Drammen, men mener studiet i Stavanger er bedre. – Det er lagt opp på en bedre måte. Men det har mest med foreleserne å gjøre, de er bedre her, sier hun, og forteller at hun er del av den negative statistikken på en av eksamenene.Ringø mener det er trist at så mange stryker. – Jeg synes det er utrolig kjipt. De burde legge opp faget annerledes, det er jo stor strykprosent hvert år. For min egen del skulle jeg gjerne hatt flere små- og deleksamener utover semesteret istedenfor at man «plutselig» skal ha en stor eksamen på slutten. For det er et veldig stort stoff, sier hun. vanskelig å finne årsakeneBåde ved UiS og HSH er det vanskelig å komme frem til konkret hva som er grunnen til de høye strykprosentene. – Det er et veldig komplekst sammensatt svar på det, tror jeg, sier instituttleder Vevatne ved UiS.Noen punkter trekker hun frem, som kan ha innvirkning på resultatene. Deriblant at det er store kull, studentenes egen arbeidsinnsats, samt egne undervisningsmetoder. – Vi har hatt det veldig mye oppe i samtaler mellom oss på instituttet. Men det handler jo også om å få studenter gjennom studiet, men å gjøre det med gode nok resultater. Det vil jo bli stilt krav til dem, sier Vevatne.Førsteamanuensis Foss ser utfordringene fra flere hold. – Jeg er også ekstern sensor for andre skoler, så jeg får sett eksamensoppgaver og -besvarelser fra dem også. Det er betydelige stryk- prosenter ved andre skoler også, sier Foss, før han går inn på utfordringene ved Stavanger-universitetet. – Vi har mye tyngre pensumlitteratur. Så er det også slik at ulike skoler har ulike tilnærmingsmåter mot studentene. Ved andre skoler er det slik at eksamensoppgaven ligger ute med løsningsforslag. Ved UiS skiftet vi nettopp eksamensform, derfor ligger ikke det ute nå hos oss. Der andre reproduserer eksamensoppgaver, gjør ikke vi det, sier Foss.Han forteller også at han i løpet av semesteret gir oppgaver til studentene hvor han påpeker at disse oppgavene vil eksamen baseres på. Foss er selv i disse dager i gang med å finne alternativ pensumlitteratur. fortsetter på neste side »

nyheter8

tekst & foto Lars André Dahl S

høgskolen i oslo og akershus• Antall studieplasser: 555 (hvorav 80 deltid)

• I følge Universitas strøk 44 prosent av tredjeårsstudentene på eksamen i sykelære, avholdt 19. desember 2012. Tre fikk karakter A.

høgskolen stord og haugesund• Antall studieplasser: 110 (Haugesund) + 90 (Stord)

• Fag førsteklasse (Haugesund): Sykepleie ved grunnleggende behov. Antall registrerte kandidater: 108, antall møtt til eksamen: 105. 88 bestod eksamen, strykprosent på 16 prosent. Fire A.

• Fag førsteklasse (Haugesund): Anatomi, fysiologi og hygiene. Antall registrerte kandidater: 109, antall møtt til eksamen: 96. 51 bestod eksamen, strykprosent på 47 prosent. En A.

universitetet i stavanger• Antall studieplasser: 210

• Fag førsteklasse: Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget. Antall registrerte kandidater: 229, antall møtt til eksamen: 212. 189 bestod eksamen, strykprosent på 11 prosent.

• Fag førsteklasse: Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1. Antall registrerte kandidater: 249, antall møtt til eksamen: 223. 117 bestod eksamen, strykprosent på 48 prosent.

høgskolen i buskerud• Antall studieplasser: 165

• Fag førsteklasse: Anatomi, fysiologi og biokjemi. Antall registrerte kandidater: 178, antall møtt til eksamen: 158. 128 bestod eksamen, strykprosent på 19 prosent.

• Fag førsteklasse: Sykepleie 1. Antall registrerte kandidater: 175, antall møtt til eksamen: 168. 146 bestod eksamen, strykprosent på 13 prosent.

høgskolen i sør-trøndelag• Antall studieplasser: 206

• Fag førsteklasse: Anatomi, fysiologi og biokjemi, strykprosent på 20 prosent. Gjennomsnittskarakter D.

• Fag førsteklasse: Mikrobiologi og hygiene, strykprosent på 3 prosent. Gjennomsnittskarakter: D.

«Vi ble på en måte «forsøkskaniner», hvor alt ble obligatorisk for oss.»– Anette Flatmoferdigstudert

– Vi bruker utenlandsk pensumlitteratur, og der er vi nok de eneste i Norge. Men vi jobber med å skifte ut det, hvis det viser seg mulig, sier han.Ved HSH sier Alfsvåg at det er mange ting som nok spiller inn på den høye strykprosenten. – Det er nok mange ting som spiller inn, men jeg tror nok kvaliteten på inntaket av de som kommer inn er en del av det. I tillegg hadde vi nettopp en studenttilfredsundersøkelse som blant annet så på hvor mye tid hver student bruker på studiet, det er óg en faktor, sier Alfsvåg.

da alt ble obligatoriskAnette Flatmo er ferdigstudert og kommet seg ut i jobb ved Sandnes DTS, avdeling Varatun, hvor hun jobber på psykiatrisk poliklinikk, ettervern. Hun sier også studiet – som hun gikk ved Høgskolen i Sogn og Fjordane – var artig og lærerikt, men krevende. – Det var høy strykprosent. De to kullene før oss hadde høy stryk-prosent i begge fag, så dermed ble vi på en måte «forsøkskaniner», hvor alt ble obligatorisk for oss. Det gjorde at jeg synes å huske at ingen strøk på eksamen. Vi ble jo nødt til å følge med, forklarer hun, som kom seg gjennom studiet uten strykkarakter. – Hvis alt var obligatorisk, må det vel ha vært mye arbeid? – Ja, det var det, vi måtte være med på alt. Vi kunne ikke være borte en eneste dag, fikk jeg en følelse av. Og gikk du glipp av en dag, fikk du ekstra arbeidskrav i det faget. Men alt det obligatoriske gjorde jo óg at foreleserne fikk tilbakemelding på at det var litt vel hardt og strengt, sier Flatmo. må innstille seg på krevende studieOver det ganske land stryker altså sykepleiestudentene ved førsteklasse. Foss ved UiS har gjort seg noen tanker om dette tidligere. – Jeg gjør meg noen tanker om det, som jeg ikke flagger veldig høyt. Men du setter fingeren på noe som er relevant, og problematisk. Jeg er jo sykepleier selv, og ser dette dermed også «utenfra». Det blir bare å spekulere på hva som er årsaken, sier førsteamanuensis og fysiolog Foss. – Når da helseinstituttene og helseforetakene ber oss om å produsere enda flere sykepleiere.. man ønsker jo at det skal komme gode

resultat i form av gode sykepleiere ut av studiet også, sier han.Hans sjef Vevatne forteller at problemet nok er det samme for alle. – Det er det samme for resten av landet, som det er for oss. Studentene er også veldig presset, de har ikke så mye tid som de ønsker til studiet. Samtidig trenger vi sykepleiere. Jeg tror nok studentene må innstille seg på at det er et krevenede studie, sier instituttlederen.Sykepleiestudent Ringø ved UiS er ikke overrasket over høy strykprosent i Norge. – Jeg synes ikke det er så veldig rart. Anatomi er et veldig stort og vanskelig tema. Ved grunnleggende kan du bruke mer «sunn fornuft» ved svarene dine på eksamen. Samtidig er det mange som har jobbet i yrket før de har begynt på studiet, og dermed burde kunne dette. Men det er såpass omfattende at jeg skjønner at det er høy strykprosent, sier Ringø.Medstudent Johnsen tror studentenes innstilling til studiet også spiller inn. – Mange studenter tror kanskje studiet er lett, fordi det er lavt snitt – og at de bare skal «surfe» gjennom. Så ender det opp som vanskeligere enn det de tror det er. Da må de omstille seg til å gjøre en hard innsats, sier Johnsen. Både HSH og UiS er klar på at strykprosenten ikke er noe de er fornøyd med. – Vi slår oss ikke til ro med dette, sier Alfsvåg. – Det er jo ingen som vil at det skal være som det er, så vi må bare jobbe hardt på videre, sier Vevatne ved UiS.

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

Nå øker vi avgangene mellomBergen og Sandnes• Tidligere avganger mandag og fredag• Direkteruter som kun tar 4,5 timer• Nytt stoppested, Tjensvollskrysset• Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes• Student- / Seniorrabatt• Billetter koster fra 99,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

Stavanger

Skjoldskiftet

Tøsdalskiftet (Os)

40 min

22 min

Sandnes

Haugesund

Leirvik

Bergen

Aksdal

Føyno

Tjensvollkrysset Tjensvollkrysset

Dusavik

4:304:304:304:304:30

4:304:304:304:30 fra 99,-

Annonse_student_aug2012- 200x275.indd 1 19.11.12 15:07

nyheter10

Den nye butikken kategoriseres av Vinmonopolet selv som en sekser av syv mulige hva gjelder vareutvalg. Noe som i følge pressesjefen ved polet, Jens Nordahl, vil innebære et godt utvalg for de besøkende. – Denne butikken kommer til å ha et stort sortiment. Det vil være over to tusen produkter, sier Nordahl, og forteller også at alt ligger til rette for åpningen av butikken på angitt dato.Grunnen til at Amfi Madla ble valgt som nytt utsalgssted for Vinmonopolet skal i følge pressesjefen være på grunn av områdets sterke vekst og utvikling. – Det er et av Norges største kjøpesentre uten vinmonopol. Amfi Madla omsetter for over en milliard i året. Stavanger er også en av de store norske byene med dårligst tilgjengelighet. Det er for få butikker, sier pressesjefen. positivt for hele nærområdetVed Studentsamskipnaden i Stavangers (SiS) studentboliger i Madlamark-veien 6, er beboerne fornøyde med den nye utvidelsen av alkoholutsalget i området. Andreas Larsen, som studerer økonomi og administrasjon ved BI, legger ikke skjul på at tilbudet kan påvirke egne drikkevaner noe. – Det blir nok mye mer vin, sier han med et smil fra sofaen i studentboligens kjøkken.En annen av beboerne, Daniel Jalloh, mener på sin side at det først og fremst er fremkommeligheten som blir den viktigste forskjellen etter polets åpning. – Det blir lettere for oss som bor her, sier han, og legger til at tilbudet også er gjeldende for studentboligene ved Ugleveien like bortenfor Madlamarkveien, og for studentene som bor ved Universitetet i Stavangers (UiS) campus.Det er Larsen enig i. – Det er positivt for hele nærområdet, sier han.Pressesjef Nordahl sier den hyppige plasseringen av studentboliger i nærområdet rundt den nye butikken ikke har vært vektlagt i bedriftens lokalisasjon av alkoholutsalget. – Nei. Det er det ikke tatt hensyn til i våre analyser. Kjøpekraften til studentene er lav, og det er ikke slik at unge studenter er en kundegruppe som er overrepresentert hos oss. Det er budsjettet som avgjør folks kjøpevilje, sier han, og tilføyer at det er på stedene hvor innbyggerne har størst inntekt at bedriften selger mest varer.Innbyggertall, reisetid og handelslokalisasjon er også noe Nordahl nevner som viktige faktorer for en butikkplassering, og forteller at plasseringen må skje på steder hvor det er stor handel. – Hvis polet ikke er til stede hvor det selges mye, vil det stilles legitimitetsmessige spørsmål. Folk vil ikke være fornøyde. Butikkene skal være der folk kan finne de, sier han.

økt polferdLarsen tror på sin side det vil bli flere «polferder» for studentene ved Madla-områdets studentboliger etter at den nye butikken åpner skyvedørene ved det lokale kjøpesenteret. – Uten tvil. Slik det er nå drar jeg bare til polet hvis det er til en spesiell anledning, sier Larsen fra sofahjørnet, og får støtte av sin medbeboer Stian With Bjørnstad. – Det er slitsomt å dra helt inn til byen for å komme seg på polet. Før måtte hele turen planlegges, sier Bjørnstad.Jalloh mener også det økte tilbudet av butikker som tar form på Madla dekker det meste av studentenes behov i nærmiljøet. – Det er greit at studentene her får sitt eget senter. Det dekker behovet for oss, sier han, men skyter raskt og humoristisk inn at han fortsatt savner et postkontor for henting av pakker og en lokal McDonalds-restaurant.Jalloh tror ikke det vil bli verken mer eller mindre festing ved studentboligene etter inntredelsen av den nye butikken, men mener på en annen side at beboernes latskap fort kan få god grobunn. – Vi kommer nok bare til å bli latere når alle drar til polet klokken tre for å handle, og alle stiller seg i kø samtidig, sier han og smiler. Larsen er likevel sikker i sin sak når han sier at polets inntog nok vil skape endringer ved drikkemønsteret til studentene på Madla. – Konsumet kommer til å endre seg, sier han, og fortsetter spøkefullt: – Det er mange rare folk som bor her, og da er det greit å vite at «løsningen» er nær.

Vinmonopolet åpner 7. mars sin nye storbutikk på Amfi Madla. Dette gleder beboerne ved student-boligene i Madlamarkveien, som varsler økt besøk til alkoholutsalget.

Varsler økt polferd

ØNSKER POLET VELKOMMEN: Studentene Daniel Jalloh (t.v.), Andreas Larsen og Stian With Bjørnstad ser frem til den nye butikkåpningen på Amfi Madla.

nytt vinmonopol• Hvor: Amfi Madla, Stavanger

• Når: 7. mars, 2013

• Hva: I området rundt Amfi Madla er det flere studentboliger, både i Madlamarkveien og Ugleveien. I tillegg gir den nye filialen kortere vei for studenter ved studentboligene på campus.

tekst & foto Kim Goksøyr Strande S

«Konsumet kommer til å endre seg.»– Andreas Larsenbi-student

nyheter 11

SØKNADS-FRIST:

01. MARS

MASTERSTUDIUM INYNORSK SKRIFTKULTURMastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg. Det formidlar innsikt i skriftkulturen generelt og i den nynorske skriftkulturen særskilt.

Studiet tilsvarar 120 studiepoeng og kan takast på heiltid eller deltid. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er også opning for utanlandsopphald. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram.

Kontakt: Stig J. Helset | 70 07 51 59 | stig.helset@hivolda.noRoger O. Rangsæter | 70 07 50 16 | ror@hivolda.no Les meir på www.hivolda.no

Få egne tilbud kun på www.facebook.com/sisbok

www.sisbok.no

18. februar–2. mars

Velkommen til

SiS bok ønsker velkommen til

avslag80%

nyheter12 Hva gjør organisasjonslederne

nå?Tidligere ledere av sentrale studentorganisasjoner er enige om at året i sjefsstolen var givende.

De har nå gått hver sin vei, men sjefene fra StOr (Studentorganisasjonen), NSO (Norsk Studentorganiasjon), StL (Studentenes Landsforbund) og

NSU (Norsk Studentunion) kan anbefale en tilsvarende rolle til nåværende studenter. Åtte eks-ledere har fortalt SmiS hvordan det er å være representant for tusenvis av

norske studenter, og hva stillingen har betydd for dem i ettertid.

Vi har stilt de tidligere lederne følgende fem spørsmål: 1. Hva gjør du nå? 2. Hvilke fordeler har du fått fra lederstillingen? 3. Hva har du lært av å være leder? 4. Hvor fornøyd er du med det du har fått igjen for stillingen? 5. Vil du anbefale en slik stilling til andre?

foto

Ark

iv

foto

Ark

iv

studentorganisasjonen (stor)

• Nåværende leder: Eirik Faret Sakariassen

• Består av omtrent 300 studenter i ulike studentverv

• Ansvarlig for rundt 50 studentorganisasjoner ved UiS

norsk student-organiasjon (nso)

• Nåværende leder: Øyvind Berdal

• Ble i 2010 en sammenslåing av Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund

• Representerer omtrent 200 000 studenter

Morten RønneStOr-leder i perioden:

2011 – 2012StOr-leder i perioden:

2010 - 2011

Daniel Haug Nystad

1. Nå jobber jeg i barnevernet.2. Jeg lærte mye om organisjonsarbeid, samarbeid og ledelse, og det å jobbe med mange mennesker på én gang.Vi jobbet sammen med UiS og andre studentorganisasjoner. 3. Dette er den jobben jeg har hatt som jeg har lært mest av. Vi gjorde mye forskjellig og tok mye ansvar. Tålmodighet er viktig, man må ha is i magen.4. Veldig fornøyd. Jeg var nestleder året før jeg ble leder, og jeg lærte mye i løpet av de to årene.5. Ja, ikke for alle, men hvis de har riktig motivasjon. Man må være litt kjent med den typen arbeid, og man må ha det som trengs.

1. Jeg jobber på Storhaug skole – i skolen og på SFO.2. Ganske mange, det var et veldig lærerikt år. Jeg lærte mye om administrasjon i tillegg til å jobbe med andre og lede arbeid. Jeg fikk mange venner også. 3. Veldig mye. Alle som har en slik stilling lærer mye, tror jeg. Alle får forskjellige erfaringer, alt kommer an på hva man ønsker. 4. Jeg er veldig fornøyd med det. Jeg kommer nok til å få mer bruk for det fremover, tror jeg. Jeg angrer ikke. 5. Ja, men man må ha litt mage for å ta en sånn jobb. Det er på mange måter en krevende stilling. Det kreves at du er arbeidsom og tålmodig, og holder god orden. Man må være et organisasjonsmenneske. Har man de tingene, vil jeg anbefale det.

Anne Karine NymoenNSO-leder i perioden:

2010-2011Leder for Studentenes Landsforbund

(StL) i perioden: 2008-2009

Øistein Ø. Svelle

1. Jeg jobber i Kunnskapsdepartementet.2. Jeg har fått et godt innblikk i høyere utdanning, noe jeg drar nytte av der jeg jobber nå. Jeg har lært mye om saksbehandling og politiske prosesser.3. Det er utrolig lærerikt, og vanskelig å peke på bare én ting. 4. Veldig fornøyd.5. Ja, absolutt. Det er utrolig lærerikt, og et spennende verv. Man får delta i ulike prosesser og være tett på politikere, universiteter og tillitsvalgte rundt om i landet.

1. Jeg jobber som konserntrainee i Storebrand.2. Da jeg søkte på jobber merket jeg at mange var imponert av både det og andre verv. De likte at jeg var interessert i det som skjer rundt meg. 3. Det er en veldig bratt læringskurve. Jeg lærte å bli bedre til å snakke offentlig, med media, og å framstille saker på en enklere måte.4. Jeg ville gjort det igjen. Det var en bra investering, både med tanke på personlig utvikling og egenskaper jeg lærte mer om. I tillegg ser det jo positivt ut på en CV.5. Ja, definitivt. Å få en slik mulighet er veldig bra. Andre frivillige studentverv er også bra å være med på.

NSO-leder i perioden:2011-2012

Kim Kantardijev

1. Jeg jobber som rådgiver hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). 2. En åpenbar ting er at man blir godt kjent med sektoren. Man får en oversikt over hva som foregår. Man får også leder- erfaring, noe som er veldig viktig. For min egen del, som fortsatt er i sektoren, har det bygd opp mer interesse for – og arbeid med – utdanning.3. For meg personlig har kanskje det viktigste vært å få god trening i samarbeid, det å bli vant til å forholde seg til et bredt spekter av mennesker. 4. Veldig fornøyd, det å ha vært med i studentpolitikk har vært viktig både på et profesjonelt og et personlig plan. Det er et privilegium å få jobbe med ting man har interesse for, og i tillegg kunne gjøre en forskjell. 5. Ja, definitivt. Hvis man er interessert i å jobbe praktisk, og har et ønske om å få til ting.

Per Anders LangerødNSU-leder i perioden:

2007-2008

1. Jeg er samfunnskontakt for Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, vitenskapsassistent ved Universitetet i Oslo, også sitter jeg i bystyret for Arbeiderpartiet i Oslo.2. Det å lære seg store prosesser, jobbe med mennesker og møte mye spennende folk. Det å være aktiv under studiene veier ofte tungt hos arbeidsgivere, at man kan vise at man har gjort noe annet enn kun å sitte på lesesalen. 3. Ganske mye. Man lærer først og fremst å jobbe med prosesser, få gjennomslag for ting en har lyst på, og man lærer mer om hvordan samfunnet fungerer. Man møter også mange studenter med forskjellig bakgrunn, noe som gir fin innsikt. 4. Den ville jeg aldri vært foruten. Det er kjempespennende og man jobber forferdelig mye. Det var verdt det, og det var kjempe-gøy. Et engasjement som du alltid tar med videre. 5. Ja, absolutt. Det er viktig at ulike mennesker med forskjellig utgangspunkt kan ta en slik stilling. Ikke bare de som får A i alle fag.

nyheter 13

tekst Jens S. Bessesen S

foto

Ark

ivfo

to P

ress

e

Kristine Nesvik Gaute JuvethStOr-leder i perioden:

2007-2008StOr-leder i perioden:

2008-2009

1. Nå er jeg i permisjon, jeg har nylig fått tvillinger. Utenom det jobber jeg som konsulent i Acona. 2. Et dedikert engasjement utenom studiene. Ledervervet var en full stilling. Tilbakemeldingen fra arbeidslivet var bra. Leder-egenskapene har forberedt meg på masse, som å ta ansvar og bli modigere. Man må takle situasjoner man ikke har stått i før. Det er en kjempeerfaring. 3. Å representere andre. Man må hele tiden ha det i bakhodet når man tar en sak. Man må snakke for andre, den personlige meningen må skyves til side. Det er en stor utfordring å være tillitsvalgt for så mange studenter. 4. Jeg hadde gjort det igjen, og jeg er veldig glad for at jeg har gjort det. Det er mer enn å bare ha noe på CVen. Man utvikler mange gode egenskaper, og jobber opp mot mange ulike aktører, som kommune, stat og administrasjonen på universitetet. 5. Ja, absolutt. En enorm læringskurve og et enormt engasjement. Det burde vært mer kamp om plassen.

1. Jeg jobber som prosjektleder i firmaet OneCo Solutions, og er leder i Hillevåg bydelsutvalg.2. Det var et lærerikt år. Jeg fikk jobbe med saker, være beslutningstaker og samarbeide med politikere og administrasjonen på UiS. Det hjalp også på et faglig nivå. Det var en bred erfaring, og vi endret systemer og tok opp ting som var viktige. Det handlet mye om dialog og kommunikasjon. 3. En veldig nyttig ting å ta med seg. Man får god organisasjons-erfaring uansett hva man skal etterpå. Ledelseserfaring og mange andre erfaringer. 4. Det var et veldig krevende år, men jeg er fornøyd med å ha gjort det. Jeg fikk mange kontakter, og jobbet med viktige saker. Jeg har lært mye.5. Ja, hvis man er motivert, vil bruke tid og stå på.

foto

Pre

sse

foto

Pri

vat

foto

Pri

vat

foto

Pri

vat

nyheter14

Amnesty UiS er ein studentorganisasjon som jobbar for å fremme menneske-rettigheitar og skape engasjement blant studentane på UiS. Gjennom å stå på stands, halde underskriftskampanjar og informasjonsarbeid, arrangere føre-drag, filmvisingar, loppemarknad, samt å støtte det lokale regionskontoret, arbeidar dei for å støtte opp om menneskerettigheitar.

fire hovudtemaLeiar for Amnesty UiS, Daniel Jalloh, seier organisasjonen har fire hovud-saker dei skal konsentrere seg om i året som kjem. – Vi skal ha fire kampanjar som kvar skal sette fokus på valdtekt i Noreg, Midtausten og Nord-Afrika, rettigheitar til lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle og avskaffing av dødsstraff, seier han.Når det gjeld valdtekt i Noreg er målet å endre den norske straffelova. Per dags dato må det vald eller truslar om vald til for at det skal anslåast som ein valdtekt, medan Amnesty meinar at mangel på eit oppriktig samtykke held for at det skal kunne reknas som ein valdtekt. vil kutte diskrimineringRegionsleiar i Amnesty Syd, Camilla Andersson, fortel også gjerne om korleis jobben opp mot den lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle kampanjen utartar seg. – Hovudfokuset vårt er på Aust-Europa. I mange av desse landa har dei innført lovendringar der det til dømes er forbode å snakke om homofili i arenaer der det kan vere barn til stades. Vi jobbar dermed mot lovendringar og viser at vi ser overgrepa gjennom å skrive brev og å skape synlegheit for å vise overgriparane kva dei driv med. Det er mykje diskrimineringar i Aust-Europa, seier hun.Arbeidet med kampanjen mot dødsstraff vil på si side gå ut på å vise at Amnesty er motstandarar i alle tilfall, og overalt. – Amnesty kjem då til å jobbe mot konkrete enkeltsaker. Der nokon sit på dødscelle vil vi då prøve å få omgjort dødsdommen slik at dei ikkje blir

avretta. Gjennom festivalsommaren og andre arenaer der det er mykje folk, skal vi løfte fram temaet om dødsstraff generelt, samt nokon enkeltsakar, seier Andersson, og legg til at hovudmålet med dette er at folk skal sende brev både til dei som sit i fengsel, og til myndigheitene i landet. – I fjor hadde vi ein bloggar frå Aserbajdsjan innom UiS som heldt eit føredrag. Vi hadde eit fotballarrangement i forbindelse med TV-aksjonen og Boy-Toy-aksjonen på Tappetårnet. I tillegg hadde vi ei framsyning av filmen «Bananas» på Folken som handlar om brot på menneskerettigheitar i Nicaragua, seier Jalloh.Filmen skal visast att på Folken i år. – Vi har også fått inn 200 hjertekort no som skal delast ut i for- bindelse med Valentinsdagen den 14. februar, som ein då kan gje til sine næraste eller kven som helst, legger Jalloh til.

politisk uavhengigAmnesty får ikkje noko bistand frå Staten. Dei er dermed ein politisk uavhengig organisasjon. Dette synast Jalloh er heilt fantastisk. – I tillegg er det viktig for oss her på UiS å vise kva vi jobbar for, kor viktig det er å engasjere fleire studentar, og opplyse om moglegheita til å jobbe saman med oss og bidra meir i samfunnet, seier Jalloh.Andersson har på sin side også ein appell til studentane som vil hjelpe organisasjonens arbeid. – Det kan høyres enkelt ut å berre sende ei tekstmelding med APPELL, ditt namn, til 2160. Ein kan lure på om dette har nokon effekt, og så har det faktisk det, seier Andersson.Spesielt i det norske SMS-nettverket er det så mange folk, og Amnesty kan mobilisere veldig mange mennesker på veldig kort tid. – Innan eitt døgn kan vi kanskje få 20 000 mennesker i Noreg til å støtte eit krav frå Amnesty, seier Andersson.

Amnesty har mange sakar dei jobbar med for å fremme menneskerettigheitar i verda. Amnesty UiS (Universitetet i Stavanger) ønskjer å engasjere fleire mennesker til å vere med på dette.

tekst & foto Linn Slåttedal Jacobsen S

Menneskerettigheitar gjennom Amnesty UiS

KJEMPEKLAR FOR MENNESKEVERD: Regionsleiar i Amnesty Syd, Camilla Andresson meiner ein enkelt tekstmelding ofte kan gjere ein forskjell for andre mennesker.

«Det kan høyres enkelt ut å berre sende ei tekstmelding, og ein kan lure på om dette har nokon effekt, også har det faktisk det.»– Camilla Anderssonregionsleiar i amnesty syd

nyheter 15

Nærmer seg Tappetårn-utvidelse

Tirsdag 5. februar valgte også Studentparlamentet å innstille på flytting av kafeen Topplokket, for så å fristille arealer i underetasjen på Studentenes Hus til annen aktivitet. Etter all sannsynlighet vil da Tappetårnet gå for utvidelse, om Universitetet i Stavanger (UiS) tillater det. – Vi håper de (Topplokket, journ. anm.) kan flytte til Arne Rettedals hus (AR), ja. Det fungerer veldig bra i Kjølv Egelands hus med Bokkafeen, og det er mye mer naturlig å gå til Arne Rettedal og kjøpe kaffe, sier Kristoffer Sørstrønen, daglig leder ved Tappetårnet. – Arealet vi håper på å få, utgjør i alt ikke så mange sitteplasser. Vi håper på å få inn en sofa eller et loungeområde der. Vi sliter alt med plasser nok til å dekke behovet, fortsetter han.

vorspiel-stemningEtter drøye halvannet år i drift har Tappetårnet sett sterkt behov for utvidelse, da det gjentatte ganger har vært større tilstrømning av gjester enn hva studentbaren har kunnet tillate inn dørene. Per i dag har Tappetårnet konsesjon til å ha 167 personer inne i lokalet, pluss mulighet til 200 personer på et eventuelt uteareale. Går det mot utvidelse av utestedet, vil antall mulige gjester også øke. – Det største problemet for oss er sitteplasser. Rømningsveier over- for brannvesenets regler har vi bra med. Men hos oss er det en trend at gjestene kommer allerede klokken 17, og da er det mer «vorspiel-stemning», og gjestene ønsker å sitte, forteller han. – Så rundt 200 personer inne kan være et greit tall, sier Sørstrønen om eventuell utvidelse.

kaffebar ved sentralenArve Kristiansen, daglig leder ved SiS kafé, skisserer at det er flere praktiske vurderinger som må tas i samspill med UiS og flere før en eventuell flytting kan iverksettes. Her er det snakk om praktiske vurderinger i forhold til å få installert et ekstra tilskudd til kafeen som allerede er der, Sentralen. Det gjelder eksempelvis vann- og avløpsutfordringer og brannutveier. SiS skriver selv i et dokument undertegnet administrerende direktør Ellinor Svela og assisterende direktør Øyvind Lorentzen til Studentparlamentet datert november 2012 at:

«Kaffebaren i Studentenes Hus er lite lønnsom, og vi anser beliggenheten som hovedårsaken. (...) SiS ser positivt på forslaget om en kaffebar i Arne Rettedals hus og vil snarest gå i dialog med UiS for å finne en løsning på plassering av kaffebaren.»Kristiansen vil selv ikke bekrefte konkret hvilke planer SiS eventuelt kan sette til verks i AR. – Vi er inne i en prosess med UiS med å se på hvilke muligheter det er til å gjøre hva i Arne Rettedals hus. Vi ser nok at en avlastning av kafeen er en god idé. Det er veldig lange køer der til tider, sier Kristiansen. – Men det er universitetet som eier alle lokalene på området, så det er UiS som bestemmer hva lokalene kan brukes til, sier han, og forteller at det er derfor ingenting kan sies sikkert ennå om planene videre. – så fort som muligKristiansen vil ikke kommentere hva en eventuell flytting av Topplokket vil ha å si for Tappetårnet, men sier: – Det har fungert bra slik det har vært til nå, og gitt aktiviteten på campus et løft, sier han.Hvis campusbaren får Topplokkets arealer til fri disposisjon, gjenstår det også en større investering for stedet, som nå etter hva SmiS erfarer også vurderer å utlyse en ny stilling som arrangementsansvarlig – noe som også kan gjøre at de kan komme til å ha åpent hver tirsdag. – Det vil bli veldig kostbart for oss å møblere. Vi kan ikke sette inn en «random» sofa. Vi må ha et «custom» sofasystem som er tilpasset lokalet. Jeg håper vi kan få til noen båser som er tilpasset baren, sier Sørstrønen. Tappetårnets leder sier han ikke vet med sikkerhet hvor stor investering dét vil komme til å bli, men kommenterer at det kan komme til å bli «godt over 100 000 kroner». Han er dog klar på at ’tårnet ønsker utvidelse så raskt som mulig. – Hvis de (SiS, med Topplokket, journ. anm.) går ut nå på våren, håper jeg at det kan stå klart så fort som mulig. Kanskje til rett etter Fadder er ferdig, sier Sørstrønen.Grunnet de nevnte praktiske vurderingene som må tas før en eventuell flytting, kan ikke SiS kafés leder si noe om når Topplokket flytter, og en nyvinning finner plass i Arne Rettedals hus. – Vi har et håp om at vi skal gjøre det så fort det lar seg gjøre, melder han.

Etter at Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og studentinstansene Velferdstinget (VT) samt Studentparlamentet nå har klubbet gjennom enighet om flytting av Topplokket, ligger det an til utvidelse av campusbaren.

tekst Lars André Dahl | arkivfoto Stian Skjerping S

«En avlastning av kafeen er en god idé. Det er veldig lange køer der til tider.»

– Arve Kristiansendaglig leder sis kafé

«Hvis de går ut nå på våren, håper jeg at det kan stå klart så fort som mulig.»

– Kristoffer Sørstrønendaglig leder tappetårnet

nyheter16

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debattHyllet og hetset

Nye Velferdstingmedlemmer

Å mene noe er en fin ting. Her i landet mister vi heller ikke friheten vår, taket over hodet vårt eller tunga i munnen om vi ytrer noe myndighetene våre misliker. Likevel viser det seg at det absolutt ikke er så stuerent å mene noe om absolutt alt.

I uka som gikk kunne vi lese en sak om at kvinnelige politikere, kommentatorer og samfunnsdebattanter i Sverige hadde en TV-sendt opplesning av sjikaner de hadde mottatt. I vår verden dominert av sosiale medier, er avsender og mottaker kun et tastetrykk unna fine eller stygge ordelag. Det viste seg at i kvinnenes tilfelle er det gjerne seksualisert sjikane som går igjen. Å bli utsatt for en «kulturell berikelse» av en gjeng somaliere i en mørk bakgate uten ende, er noe som får undertegnede til å kjenne det stramme seg i magen. Ikke kun for kvinnenes del, men også min egen. På den andre siden er det totalt misvisende, for det er ikke kun somaliere som voldtar. Nordmenn er gode til å bidra til den statistikken, men det er en annen diskusjon.

Ovennevnte eksempel med berikelse er kun ett eksempel på sjikane. Det finnes utallige flere, som «negermadrass», «muslimelsker», «Ottar-hore» og lignende. Dette skal ikke være et innlegg om stygge ord, men det er ment å illustrere hva man risikerer å få slengt i fleisen om man stikker hodet frem.Dette er også sjikaner norske kvinner har blitt utsatt for. Louiza Louhibi stod i 2011 frem som voldtektsoffer, som ga henne mye ros, men også sjikane.For å bruke hennes ord: «Til tider var det helt jævlig». Sosiolog og tidligere debattredaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, Hannah Helseth, ble servert forslag som kunne løse hennes «problem». Dette var for eksempel å ligge med noen, og attpåtil gjerne motta litt juling, hvor denne kombinasjonen virket svært ubehagelig sett fra hennes synspunkt.

Noe som er verdt å tenke på, er jo om avsenderne faktisk er seriøse. Spesielt med tanke på at det finnes flere trusler som undertegnes av «anonym» eller «ukjent». Det er fryktelig lett å være tøff som granitt bak tastaturet, men den som er stor i ord er kanskje i virkeligheten liten på

På Studentparlamentets møte tirsdag 5. februar ble universitetets representanter til nytt Velferdsting valgt. Velferdstingets hovedfunksjon er å skape velferd for

studentene gjennom blant annet tildeling av økonomiske velferdsmidler.

De nye medlemmene er:Magnus MeisalHelene Nes Einar BjerntnessØystein SondstadKarina GarciaRenathe Fossmark PedersenMats With AuneJon Aaraas Espen OlsenDaniel JallohMaren Lunde

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

jord. Uansett er det ikke særlig tøft å si til en jente at hun fortjener å bli voldtatt bare fordi hun mener noe – voldtekt er for øvrig ikke tøft i det hele tatt. Selv en hund forstår at nei betyr nei, men det er nok en gang en annen sak. Uansett går det gjennom som vann i sand at man som kvinne utsettes for en type seksuell sjikane, som en mann kanskje kunne ledd av.

Om det er menn som har en forestilling om at de fortsatt er kvinner over- legne (om de nå noen gang har vært det), er jo noe som henger igjen i luften etter at sjikanen har lagt seg. En ting er i alle fall sikkert: om en slik type sjikane får lov til å fortsette, vil nok de fleste oppegående, taleføre kvinner vegre seg for å ytre seg. Undertegnedes første møte med kvinnelige politikere, som Inga Marte Thorkildsen, var nok til å legge en politisk karriere på hylla. Den dama kan virkelig argumentere på en slik måte at man føler sin taleføre bukse virkelig er nede på knærne. Debattkunnskapene mine er jo noe som absolutt kan diskuteres, men poenget er at når man slipper opp for argumenter selv, er kanskje personangrep det beste forsvar.

Kanskje man prøver å skremme folk i fra å mene noe, få de til å holde kjeft og faktisk la ting gå upåaktet hen? Noen sa en gang at ondskap fikk florere når gode folk stod på sidelinja og ikke sa noe - ikke brydde seg. Uansett er det tankevekkende at vi ikke er kommet lengre i 2013, men dessverre ikke så overraskende. I år skal vi feire med brask og bram at vi slapp kvinnene til i politikken, med stemmerett. Kanskje det er en god anledning til å rette lyset mot dette hatet og sjikanene som ligger i skyggene, som kanskje kommer fra menn som får et ensrettet bilde av media? Overskrifter som «Slik ser innvandrertallene ut i 2030» og lignende er jo noe som ikke akkurat fremmer hygge. Da er det bedre å undersøke om det faktisk har noe rot i virkeligheten, og det finnes nok av tabloider som gjerne trykker «Slik oppdager du kreft» og «Tone Damlis ferie» på samme forside.

Magnus Meisal

Espen Olsen Helene Nes

Jon Aaraas

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debatt

nyheter 17

Tallenes meningsløse verdensTudenTrådeTsverre p. Jonassen og henrik høyland

6, ehm, nei kanskje 8, eller var det 10? (…) Tall sier egentlig like lite som dårlig formulerte setninger. Akkurat som en kakeoppskrift er vi mennesker opptatt av å kvantifisere livets mange opp- og nedturer. Men hva sier egentlig tall i den store sammenhengen, og hvorfor ønsker vi i det hele tatt å vurdere etter «bra-bedre-best-konseptet»? La oss ta et dypdykk i forholdenes mystiske tallverden, og meningsløse spørsmål vi stiller til våre partnere.

hvor mange har du hoppet i loppekassen med? Hvorfor spør vi egentlig om dette? Økonomer forsøker muligens å estimere «turnover-rate», og det er jo svært oppmuntrende. Sykepleiere vil kunne si at sannsynligheten for seksuelt overførbare sykdommer øker eksponentielt med antall sexpartnere. Dersom det er den store bekymringen bør vi heller spørre om de har testet seg.

hvor lenge varte det lengste forholdet? Vel, det varte i 784 dager, 4 timer og 2 minutter. Fant du svaret ditt, eller ønsket du det uttrykt i fullstendige år? Når du har nådd 20-årene er det med rimelig sikkerhet at du dater noen andres eks-partner. Dersom du tenker over de ulike variablene som inngår i et forholds varighet, som blant annet avstand og utroskap, ser du enkelt at dette spørsmålet på ingen måte inkorporerer kvalitetsaspektet av et forhold. Et ukelangt forhold på ferie kan bety mer enn et som varte i to år.

hvor mange forhold har du hatt? Vel, hvis jeg tar med hun som jeg ble sammen med under «flasketuten peker på» i fjerdeklasse, så blir det tre. Dersom du vil ha svar på dette så start for det første med å definere ordet

forhold. Svaret har en tendens til å variere etter personlig oppfatning. Det blir litt som å spørre hvor mange venner du har hatt. I likhet med venner er det tillit, gode stunder og lojalitet som betyr noe. Det samme burde gjelde for forhold.

hvor gammel er du? «Det vet du ikke før du har prøvd, sa brura!» Å forkaste noen basert på alder reduserer for det første det potensielle markedet, og potensialet for å få hodet opp av MILF-filmene og ha det gøy. Vel å merke innenfor lovens lange arm.

hvor mye tjener du? Sett dette spørsmålet opp mot om du er en snill person som lager frokost, får deg til å føle deg trygg, og går rundt med et salig glis døgnet rundt. Enkelte kommer aldri utenom den norske innlærte likningen; penger = glede. Så er livet bare gaver og ting som kan kjøpes, eller er det øyeblikkene dere deler?

For å summere punktene over: Et målebegrep gir ofte svært dårlige svar i et forhold. Vårt beste tips er å skifte fra et kjipt økonomfokus hvor du kvantifiserer, måler og analyserer med påfølgende prognoser om fremtidig utvikling, til et rått markedsføringsfokus hvor «produktet» du har er løsningen på det meste. Er det negative sider kan disse lett gjøres om til styrker, og fremtiden er spennende. Men har vi egentlig så veldig stort behov for å vite svaret, eller er det noe underliggende? Hvor ofte spiser du matpakke på skolen er derimot et utmerket spørsmål. Sier hun/han «hver dag», så er det en vinner å leve livet sammen med.

Meningsmålingshysterietpå en og samme måned har vi sett meningsmålinger hvor Høyre har 40,1 prosent på én måling, og 29,5 prosent på en annen måling. For Fremskritts-

partiet (FrP) finner vi lignende sprik, og partiet strekker seg fra 20 prosent hos byrået Sentio helt til 11 prosent i meningsmålingen hos Infact. Dette store spriket lar seg ikke forklare med feilmarginer, men skyldes fagvurderinger hos meningsmålingsbyråene.

når et byrå foretar en meningsmåling, sørger de for å spørre et relativt høyt antall personer for å få nok «råmateriale» til å speile

befolkningen. I tillegg til å spørre hva personene ville stemt om det var valg, stilles det spørsmål om hva folk stemte ved forrige valg.

Byråene justerer opp eller ned antall mennesker for å bedre speile befolkningen når det gjelder alder og kjønn. Det kalles å

«vekte». I tillegg justeres det også for antallet som sier de stemte på ett bestemt parti, etter hvor mange som faktisk gjorde det ved forrige valg. For eksempel: Dersom femti prosent av alle de spurte i en spørrerunde sier de stemte Høyre ved forrige valg, vil byråene senke andelen ned til det nivået som Høyre hadde ved forrige valg.

her begynner det å bli virkelig komplisert. For byråene er ikke samstemte i hvilket valg man skal

måle partiene opp mot. De fleste byråene velger å vekte tallene de samler inn opp mot stortingsvalget i 2009, mens

byråene Infact og Respons måler mot lokalvalgresultatet i 2011. Hvorfor har dette betydning? I 2009 fikk FrP sitt beste valgresultat gjennom historien, og ble Stortingets nest største parti med 22,9 prosent. I 2011 hadde partiet vært gjennom flere negative saker, og fikk et lunkent valg-

tekst Jørn kyle Finnesand statsviterstudent på uis S

resultat på 11,4 prosent. Disse to vidt forskjellige valgresultatene fører til at partiet hopper fra 20 prosent på en måling som vektes mot stortingsvalget, og ned til 11 prosent på en måling som vektes mot lokalvalget.

slike målinger har betydning for hvordan de politiske partiene driver politikk. Hver gang Sosialistisk Venstreparti (SV) eller Senterpartiet (Sp) faller under sperregrensen på en meningsmåling, sender det signaler til partiet om at de må vise tydeligere igjen i regjeringen for å øke sin oppslutning. På samme måte får Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre mindre lyst til å forplikte seg til borgerlig samarbeid for hver meningsmåling som sier rent flertall for FrP og Høyre.

For partiene er meningsmålinger et verktøy for å måle hvorvidt velgerne er fornøyde med den jobben og de prioriteringene partiene til enhver tid gjør. For at velgerne og partiene skal få en opplyst debatt om hvordan det politiske landskapet faktisk er, bør byråene fortelle hvor stort råmaterialet er og hvordan de har behandlet dette med tanke på vekting. Når medie- aktører som NRK bare publiserer prosenttall uten å fortelle hvorvidt velgerne er menn eller kvinner, om de er lojale mot partiene eller når målingene er opptatt, så mister vi som velgere, analytikere og politikere mye viktig informasjon som er viktig for den politiske debatten.

«Byråene er ikke samstemte i hvilket valg man skal måle partiene opp mot.»

After the Student Welfare Organization in Stavanger (SiS), the Welfare Board (VT) and the Student Parliament all agreed to move the café called Topplokket, a possible expansion of the campus bar may be conducted.

Expansion of Tappetårnet

On Tuesday 5th of February, the Student Parliament also decided upon a recommendation to move the café Topplokket, in order to make room available on the ground floor of the Student House to other activities. Most likely, Tappetårnet would go for an expansion if the University of Stavanger (UiS) agrees on it. – We hope Topplokket can move to the Arne Rettedal building (AR). It works very well in the Kjølv Egeland building along with the Bookcafé, and it is much more natural to go to Arne Rettedal to buy coffee, says the manager of Tappetårnet. – The space that will be available will not constitute a lot of seats. We hope to get a couch or a lounge area. At the moment we struggle with enough seats to cover the needs, he says.

pre-party atmosphereTappetårnet sees a strong need of expansion after a year and a half in business, and repeatedly they have experienced that it has been more guests than they could allow inside. As of today, Tappetårnet has a license to allow 167 people into the venue and an opportunity of 200 people outside. If it goes towards an expansion, the number of possible guests will increase. – Our biggest challenge is the number of seats. Emergency exits in accordance with guidelines from the fire department are not a problem. It has become a trend that our guests arrive around 5 pm and then it is more of a pre-party atmosphere, and our guests want to sit down, he says. – About 200 people inside sounds like a reasonable number, says Sørstrønen about a possible expansion.

coffee bar by sentralenArve Kristiansen, manager of SiS kafé, says that there are several practical assessments that have to be discussed with UiS and others before a moving can be put into action. As a part of the practical assessment one has to look into an addition made to the café that is already there, Sentralen. As an example, one has water and discharge challenges and the fire exits. In a document dated November 2012 signed by managing director, Ellinor Svela and assisting director, Øyvind Lorentzen, SiS writes the following to the Student Parliament:«The coffee bar in the Student House is not very profitable and we believe the location is the main reason. (...) SiS looks positively at the suggestion of a coffee bar in the Arne Rettedal building and will immediately initiate a dialogue with UiS to find a solution to where the coffee bar can be located.»

Kristiansen will not confirm any concrete plans SiS possibly can carry out in the Arne Rettedal building. – We are in a process with UiS where we look at options of what we can do in the Arne Rettdal building. We believe a relief from the café is a good idea. There are very long queues at times, says Kristiansen. – But it is the university that owns all the venues on campus, so it is UiS that decides what the venues can be used for, he says, and explains that is the reason why nothing is certain regarding future plans yet. – as soon as possibleKristiansen will not comment on what impact moving Topplokket will have on Tapptårnet, but he says: – The way it’s been have worked well so far, and improved the activity on campus, he says.If the campus bar gets access to the space occupied by Topplokket, a big investment remains, and SmiS also believes that a new position as head of events will be announced – which can lead to open doors at the bar on Tuesdays also. – It will be expensive for us to furnish the space. We cannot just put in a random couch. We need a custom made couch that fits the venue. I hope we can get a few booths that fit the bar, Sørstrønen says.The manager of Tappetårnet says he does not know for sure the size of the investment, but he believes it will be well above 100 000 NOK. He is clear on the matter of expansion and they would like to expand as soon as possible. – If SiS moves out during the spring, I hope it can be ready as soon as possible. Maybe right after Fadder is done, says Sørstrønen.Due to the practical assessments mentioned above that has to be taken care of before anyone possibly moves, the manager of SiS kafé cannot say anything about when Topplokket will move, and the replacement takes place in Arne Rettedal building. – We hope that we can do this as soon as we can, he reports.

text Lars André Dahl translated by Bjørn Harald Lye | archivephoto Martin Habbestad S

news in english18

« If SiS moves out during the spring, I hope it can be ready as soon as possible.»– Kristoffer Sørstrønenmanager of tappetårnet

«We believe a relief from the café is a good idea. There are very long queues at times.»– Arve Kristiansenmanager of sis kafé

INCREASED CAPACITY: If the plans of moving the café Topplokket to the Arne Rettedal building are implemented, the long queues in front of Tappetårnet may be reduced.

sport

Slagkraftige fremtidsplanerBI-student og karatetalent Bettina Alstadsæther har allerede sikret seg tittelen som Nordisk mester innen kampsporten. Stavanger-jenten er likevel langt i fra mett på medaljer, og sikter i det lange løp mot edelt metall i både EM- og VM-konkurranser.

Les mer på side 20 og 21

foto

Kim

Go

ksø

yr S

tran

de

‒ Nå er jeg 20 år, og den klassen jeg går er U21, så det er siste gang jeg kan være med i et junior-EM, sier Alstadsæther fra karateklubbens lokaler ved Badedammen i Stavanger. I bakgrunnen durer musikken fra treningsrommet, og lyden av slag og spark mot treningsutstyret gir gjenklang i lokalet.Stavanger-jenta sier hun venter seg sterk konkurranse i mesterskapet, men vil gå for en god plassering. De franske og tyske utøverne er de aller sterkeste utfordrerne til EM-tittelen ifølge BI-studenten, som studerer markedsføring ved Stavanger-avdelingen. ‒ Og så er det litt mer jevnt under. Så du skal være litt heldig med trekningslistene og ikke få de beste i første runde, sier karatetalentet om mesterskapssjansene under konkurransehelgen 8. - 10. februar.Hun har likevel en klar målsetning for sluttplasseringen i mesterskapet, selv om det ikke siktes helt mot toppen. ‒ Fra syvendeplass og opp så er jeg fornøyd. Da er du i kvartfinalen og semifinalen. Da er du nærme, sier Alstadsæther etter en kort tenkepause. med far som trenerDet er heller ikke bare 20-åringen som er karateinteressert i Alstadsæther- familien. Bettinas far, Morten Alstadsæther, er nemlig landslagssjef for karate i Norges kampsportforbund, og dette har gitt sine bidrag til at datteren til slutt valgte å gå samme idrettssti. ‒ Jeg har løpt rundt i klubben her siden jeg var fem, seks år gammel, og jeg har alltid drevet med karate. Det er vel han som først og fremst er grunnen til at jeg begynte med idretten i stedet for noe annet,

sier kampsport-talentet, som også har hatt faren som forbilde i oppveksten. Det er også en meget merittert far som nå har inntatt sjefsrollen på landslaget. ‒ Det er noen år siden nå, men jeg hadde en god periode på 90-tallet, sier Alstadsæther senior, og bruker litt tid når han blir bedt om å ramse opp trofésamlingen. En samling som blant annet innebærer to personlige EM-gull, ett VM-sølv og ett EM-gull for lag. Alt i perioden mellom 1988 og 1993. Medaljegrossisten sier det ikke er noe problem å trene sin egen datter som toppidrettsutøver, i hvert fall ikke for øyeblikket. ‒ Hun driver seg selv. Jeg må ikke spørre om hun skal på trening, hun går på trening selv. Når du er yngre må du gjerne bli spurt om du skal på trening, sier landslagstreneren. satser mot em og vm Pappa Alstadsæther ser et stort potensiale i sin datter som fremtidig karateutøver. Et potensiale som i fremtiden kan resultere i det edleste metall. ‒ Det er klart at hvis hun fortsetter, så tar hun medalje i EM og VM. Det som må justeres litt inn er ikke teknikken og slike ting, men temperaturen og hodet, sier han, og utdyper viktigheten av mental styrke for å lykkes som toppidrettsutøver.Datteren ser i likhet med sin far også for seg medaljer i sin idrettsfremtid. ‒ Det går mot 2016 og 2018. Da vil jeg opp og ta medalje i senior-VM og/eller -EM. Det er planen hvis satsingen fortsetter, sier hun. Det blir likevel ikke bare karateprat hos familien Alstadsæther når de to entusiastene er i hus, i følge landslagstreneren, snarere tvert imot.

sport20

Fra stuearealet på Stavanger karateklubb forteller BI-student og karatetalent Bettina Alstadsæther gjerne om livet som kampsportutøver på toppidrettsnivå. 20-åringen fra Vaulen i Stavanger satser tungt mot fremtidige mesterskapsmedaljer, hvor junior-EM står først i rekken.

Med nese for medalje

«Det er klart at hvis hun fortsetter, så tar hun medalje i EM og VM.»– Morten Alstadsætherfar og landslagssjef

FAMILIÆRT TRENINGSTEAM: Det var likevel ikke mye som tydet på spesialbehandling og ekstraomsorg i det trener og far Alstadsæther satte i gang ettermiddagens økt.

‒ Nei, nesten ingenting. Nesten ingenting i det hele tatt. Det er mer å «tune» inn i bilen på vei til og fra trening. Og når vi er hjemme: bom ferdig! Da er det frisone, sier treneren. vil ha flere titlerDet er ikke noe uskrevet karateblad som allerede har konkurrert i europamesterskapet i det denne utgaven av SmiS plasseres i avishyllene. Alstadsæther har allerede rukket å tilskaffe seg tittelen som nordisk mester i kumite, noe hun beskriver som et høydepunkt i karrieren. I tillegg har deltakelse i både Europa- og verdensmesterskap funnet sted. Der har det enda ikke blitt noen medaljer, men det vil Stavanger-jenta endre på i fremtiden. ‒ Det er det jeg jobber meg opp mot, og der jeg skal være om noen år, sier hun.Trener og far Alstadsæther ser heller ingen grunn til å gi seg med titlene som allerede er i hende. ‒ Målet er jo 2016, med et syv, åtte års perspektiv. Men samtidig så skal vi vinne gode kamper i mellomtiden, og kanskje komme opp til noen kvart- og semifinaler i senior-EM. Det kan skje, sier han engasjert.Landslaget fikk også et nytt trenertilskudd i januar i form av tidenes mest-vinnende karateutøver, Wayne Otto. Engelskmannen har blant annet ni VM-gull - og ni EM-gull, og blir med på turen til junior-EM med Alstadsæther-duoen. ‒ Det er spennende nå som vi har med Wayne Otto. Han er jo den mestvinnende europamesteren og verdensmesteren, og er nå med i vårt landslagsteam, sier treneren. har tatt en neseKumite er altså idrettsområdet 20-åringen satser på. For de som ikke vet mye om kampsporten, forklarer Stavanger-jenta gjerne hva idretten går ut på. ‒ Karate er jo litt delt. Der er det som heter «kata» med mønster, hvor man ikke går opp mot noen motstander, og så er det «kumite», som er kampdelen. Det er det jeg satser på, sier rogalendingen, og forteller videre at

Kampene utføres med det som heter semi-kontakt, hvor slag mot ansiktet til en viss grad skal stoppe i det man berører huden. ‒ Slag mot mage eller ansiktet gir ett poeng, spark mot kropp er to poeng og spark mot hodet gir tre poeng. Den som står med flest poeng etter de to minuttene vinner kampen, sier hun.Alstadsæther påpeker likevel at når det gjelder slag og spark mot kropp, treffer utøverne ganske hardt. Hun mener likevel ikke utøverne er utsatt for alt for mye skadeplager. ‒ Både og. Du har jo den form av skader som skjer ved over- belastning og for mye trening, men du kan jo være uheldig i stevner også. Jeg har brukket en nese, og tatt en nese også, sier den nordiske mesteren og ler mildt. trives på bi20-åringen studerer for tiden markedsføring i sitt andre år på BI, og forteller at sjongleringen mellom studiet og karaten for tiden går bra. ‒ De (BI, journ.anm.) har den planen de har, og så legger jeg min plan ved siden av det. Så lenge jeg er strukturert og gjør det jeg skal gjøre så går det ganske greit, sier Alstadsæther.Hun forteller videre at hun trives veldig godt som student på BI, men sier hun likevel ikke har kommet veldig inn i studentmiljøet. ‒ Nå når jeg driver med toppidrett så har jeg valgt å ikke gå så veldig inn i studentmiljøet. Jeg er enda i Stavanger og har alle vennene mine fra tidligere av, men det er jo et valg jeg har tatt også. Men jeg trives veldig godt i klassen og med de jeg går på skole med, sier Vaulen-jenta.Med en treningsplan på opp mot 14 timer i uken, finner Alstadsæther likevel tid til andre ting enn studier og treningsøkter. ‒ Jeg lager tid, sier hun og ler. ‒ Bruker du bare tid på skole og trening, så går du lei. Det må lages tid til andre ting for at det skal bli morsomt og motiverende, sier hun, og forflytter seg raskt inn i treningssalen hvor dagens økt skal settes i gang.

sport 21

tekst & foto Kim Goksøyr Strande S

«Jeg har brukket en nese, og tatt en nese også.»– Bettina Alstadsætherkaratetalent

sport22

Sykkelsportensnye fremtid

HEKTISK TRENINGSHVERDAG: Oscar Emil Landa (t.v.) og Anders Hundhammer bruker mye tid på sykkelsetet gjennom treningsåret.

sport 23

Midt i mediesirkuset av Armstrongs dopingtilståelser og debatten rundt sykkelidrettens renhet, er tre studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) inne i sitt livs idrettssatsing

mot en sykkelkarriere. De mener medieeksponeringen av den siste tidens dopingavsløringer har skapt et feilaktig syn på sykkelidretten.

– Sykkelsporten har vokst de siste årene. Nå virker det nesten som en ny nasjonalidrett, sier UiS-student og sykkelkomet Oscar Emil Landa. Med tidligere lagkamerat i Stavanger Sykleklubb, Anders Hundhammer ved sin side på benkeraden i Kjølv Egelands hus, forteller Landa om et meget suksessfullt og innholdsrikt 2012. Et år som førte 19-åringen til et nytt karrierehøydepunkt: kontraktsignering for Continental-laget Team Øster Hus-Ridley. Signeringen føyer seg inn i rekken av tidligere prestasjoner som seier i junior-NM, NM-sølv i lagtempo og deltakelse på juniorlandslaget. Siddisen gikk også seirende ut av sitt aller første seniorritt, avholdt i Belgia og St. Truidene. – Nå har jeg jo signert for dem (Team Øster Hus-Ridley, journ. anm.), og da får jeg prøve meg på et høyere nivå. Jeg er en offensiv rytter, og jeg sykler for å vinne. Jeg vil vinne et UCI-ritt (Union Cycliste Internationale, journ. anm.), og vise meg frem der, sier Landa engasjert. Hundhammer forteller at han i år også ønsker å blir gjenforent med Landa i hans nyervervede lag, og sier U23-NM i juni vil bli et viktig ritt med tanke på om målsettingen oppfylles. Han forklarer videre at et Continental-lag ligger i den tredje øverste divisjonen innen sykling. kjedelig med doping-fokusSykkelsporten er for tiden i sterkt søkelys fra mediene etter at blant andre sykkelstjernen Lance Armstrong for kort tid siden innrømmet dopingbruk i sin glanstid som utøver. Landa mener denne situasjonen kan ha gitt idretten et litt skeivt fokus. – Det har kommet en del om det i media over tiden. Sykling har kanskje fått et litt feil syn på seg, sier han, og får støtte fra Hundhammer: – Først og fremst føles det så fjernt i forhold til hvordan det er her i Norge, og Armstrong sluttet vel å dope seg i 2005, så det begynner å bli litt historie nå, sier han.Landa mener også at de mange dopingavsløringene som florerer i mediebildet i dag har en sammenheng med gode testrutiner. – Mange kaller det en doping-idrett, men sykkelsporten bør også få ros for antidoping-arbeidet, sier han, og poengterer den alvorlige rollen dette arbeidet har fått innen syklingen. – Jeg er stolt av å drive med idretten, legger Landa til.Hundhammer sier det er kjedelig at det skal være så mye fokus på temaet i mediene, men mener det har sin naturlige grunn. – Det er ofte slik at mediene søker skandaler, sier 19-åringen. – Det er kjedelig at det er det som alltid skal bli overskriftene, og at det skal bli samtaleemnet. Men det kommer til å snu, fortsetter Landa.

drømmer om tour de franceEn annen UiS-syklist, som for tiden befinner seg i utlandet på trenings-leir, er Daniel Hoelgaard. Den jevnaldrede syklisten studerer økonomi og administrasjon på universitetet, og har om lag hundre reisedager i året forbundet med syklingen. Hoelgaard mener også at oppstyret med doping-sakene i mediebildet har påvirket sykkelidretten. – Vi har ikke hørt så mye utenfra, men alt oppstyret gjør at det blir mye snakk om det på treninger og på de internasjonale lagene. Vi har for eksempel skrevet under antidoping-kontrakter, sier Hoelgaard, som sykler for farmer-laget til det kjente og internasjonale laget QuickStep.UiS-studenten begynte med sykling i tolvårsalderen da den skiglade venne-gjengen han var del av måtte finne på noe å gjøre om sommeren når snøen var borte. Hoelgaard forteller om klare sportslige planer for kommende sesong. – Det er å vinne noen internasjonale løp. Jeg vant tre stykker i fjor og kunne kanskje klart å doble det i år, sier han over telefon fra treningsleiren. Om planene for sykkeltalentets langsiktige karriere går i boks, kan han også bli å finne på tv-skjermene i norske stuer om ikke så alt for lenge.

– Innen to, tre år er målet å bli proff. Jeg satser på at det er mulig. Drømmen er å delta i store løp som for eksempel Tour de France, sier han.Landa forteller også gjerne om de sportslige målene for det kommende året, hvor en god plassering i Rogaland Grand Prix (RGP) står høyt på prioriteringslisten. Det stopper likevel ikke der for den ambisiøse syklisten. – NM i gateritt vil jeg også vinne. Det er et løp som passer meg bra, men jeg vet ikke helt hva rollen min blir enda, sier han.Hundhammer er mer usikker på om han blir med på RGP dette året, etter en periode med mye skadeplager i 2012. Han har likevel et håp om deltakelse. – Kanskje hvis U23-landslaget stiller med et lag. Da vil jeg prøve å komme med, sier syklisten fra Ølen.

stavanger-skrytAlle tre syklistene innrømmer at det kan være tungt å tilrettelegge en treningshverdag gjennom hele det norske kalenderåret, og tyr ofte til utenlandsreiser for bedre sykkelforhold. Stavanger får likevel mye skryt av idrettskometene sett i lys av andre norske sykkelbyer. – Vi bor kanskje på den beste plassen i Norge når det gjelder været i Stavanger. Det er også et stort sykkelmiljø i byen, sier Hoelgaard, og legger til at selv om det kan være dårlig vær om vinteren, er Stavanger en perfekt sommerby for sykling.Landa er enig med sin studentkollega, og tilføyer flere fordeler ved natur-landskapet i det noe unormale vestlandsmiljøet. – Her finner man mange flate strekker, og stigninger er å finne ute på Bryne og Jæren, sier Landa. – Vi trener jo også mer styrke om vinteren, skyter Hundhammer inn, og forteller at en uke på treningsleir gjerne kan inneholde 30 timer med trening i uken, og et fullt treningsår opp mot 800-900 timer.Alle de tre rytterne har syklet i Stavanger Sykleklubb, og mener en spesiell stjerne med fortid i klubben har imponert dem mye, Alexander Kristoff. Den Stavanger-migrerte østlendingen vant blant annet bronse i landeveisritt under London-OL i 2012. Det synet likte de unge syklistene. – Det er motiverende å se, og spesielt siden han kommer fra samme klubb som oss. Det viser at vi kan gjøre det samme, sier Hundhammer. – Hvis han kan, kan vi også, sier Landa anerkjennende og smiler. en idrett for allePå spørsmål om hva som skal til for å bli en dyktig syklist, kontrer Hundhammer raskt med noen inkluderende ord. – Først og fremst kan det passe mange forskjellige mennesker å drive med sykling. Det er ingen fysiske krav til kroppsfasong og for eksempel høyde. Man kan ha ulike egenskaper og roller innenfor sykling, sier han.Hundhammer nevner egne personlige styrker på sykkelsetet som spurt- situasjoner, småkupert terreng og en sterk psyke. – Psyken er en ekstremt stor del av idretten, sier han.Landa forteller også om liknende personlige ferdigheter i sykkelfeltet. – Jeg er sterk på flatene, og er god på avslutning og spurt til å være en «allrounder». Jeg er ingen klatregeit, men kommer meg likevel over bakkene, sier han, og forteller også om noen viktige mentale personlighets-trekk som har hjulpet ham fremover mot edelt metall. – Mentalt sett synes kanskje noen jeg oppfører meg litt for selv-sikkert, men uten det hadde jeg ikke vunnet noen ritt. Du skal tenke at motstanderen skal knuses. Jeg skal, jeg skal ikke prøve, sier Landa. Begge to har idét SmiS entrer avisstativene allerede dratt til utlandet for å delta på treningsleir. For Landa er Coppi Bartoli i Italia det neste store rittet, mens Hundhammer sikter seg inn mot Norgescup-åpningen som avholdes i Sandnes 21. April.

tekst Kim Goksøyr Strande | foto privat S

«Mange kaller det for en doping-idrett, men sykkelsporten bør også få ros for

antidoping-arbeidet.»– Oscar Emil Landasyklist og uis-student

«Drømmen er å delta i store løp som for eksempel Tour de France.»

– Daniel Hoelgaardsyklist og uis-student

Instruktørløs dykke-STiLStudentidrettslaget (STiL) har etter stor pågang fra studenter startet opp igjen sin dykkegruppe. Nå er det likevel kun folk med dykkersertifikat som kan melde seg på gruppen, og slik vil det bli helt til de finner en instruktør.

– Arbeidet pågår, men først og fremst venter vi på budsjettet for å se hvor mye vi kan bruke. Vi har satt det litt på vent frem til budsjettet kommer, svarer gruppeleder Erik Wolff på spørsmål om hvordan arbeidet med å anskaffe instruktør går for tiden.

få kan bli medFør gruppen får på plass en instruktør, er det nemlig ikke mulighet for at usertifiserte og dykkeinteresserte studenter får melde seg inn i gruppen. Dette har gjort at noen må gå via andre dykkeklubber, og ta sertifikatet der først. – Noen har sagt at de ønsker å ta sertifikatet hos oss, og vi ønsker å gi det til dem, men vi har først og fremst satset på de som har det fra før. Det gjør vi for å komme i gang, sier Wolff. Gruppelederen legger til at gruppen fremdeles er i en startfase, og at de ikke har hatt et «fellesdykk» med gruppen enda. Derfor kan han ikke gi noe medlemstall på de deltakende i klubben per dags dato. – Det er ikke veldig mange som er med enda. Vi har fått noen henvendelser, men vi regner med at det vil komme mer når vi kommer litt mer i gang og får markedsført litt, forteller han videre.

spennende sportPå spørsmål om hva som gjør dykking så spennende, svarer Wolff at dykking er noe helt forskjellig fra sporter som foregår på land. – Først og fremst er jo havet store deler av verden, så når vi dykker ned i sjøen, ser vi nye deler av verden. Vi får se ting andre ikke får se, sier han, og forteller videre om selve dykkeopplevelsen: – Når man puster under vann, føles det som om man er vektløs. Følelsen er helt unik, og kan kun oppleves under havoverflaten, totalt forskjellig fra andre sporter, sier førsteårsstudenten engasjert.

kan gå flere veierAkkurat nå er Wolff og de andre i gruppen i diskusjoner om hvordan de skal løse instruktørproblemene. De kan velge å ansette en egen instruktør, eller å gå via et dykkersenter. – Vi kan gjøre begge deler. Det koster nesten det samme å ha en egen som å gå via et dykkersenter. Men med tanke på at klubben er så ny, ønsker vi først og fremst å gå via et senter, forteller gruppelederen.

usikker økonomi– Det er vanskelig å si når vi eventuelt kan få inn en instruktør – det kommer an på hvor populær gruppa blir, og hvor mye penger vi får inn. Dykking er en ekstremt dyr sport, og vi ønsker å gjøre det så billig som mulig for studentene, sier Wolff. Han sier at det å anskaffe egen instruktør ikke er førsteprioritet, da rabatter og lave priser er viktigere for gruppen. – Vi kommer sannsynligvis til å gå via dykkeklubber, i hvert fall i første omgang, avslutter gruppeleder Wolff.

«Dykking er en ekstremt dyr sport, og vi ønsker å gjøre det så billig som mulig for studentene.»– Erik Wolffgruppeleder stil dykk

tekst Jens S. Bessesen | foto privat S

sport24

KAN BLI STUDENTREALITET: Om STiL-dykking oppnår sin målsetning om å sertifisere egne medlemmer, kan studenter under vannoverflaten igjen bli realitet.

endringer av dykkeregler 2013• Innføring av meldeplikt for dykk som planlegges med

dekompresjon.

• Krav til årlig helseattest for dykkere.

• Drykkersertifikatene erstattes av dykkerbevis A og B.

Kilde: www.regelhjelp.no

kultur

25 personer snakker om sitt Folken-forhold på side 27, 28 og 29.

foto Vilde Prestø Johansen

25 årFYLLER

kultur26

kommentar

LeDer

Å være ingeniør eller ikke være ingeniør?

kultur- og studenterliv!

over hele landet blir drops og kulepenner ivrig delt ut på messer for å overbevise om at deres institutt er bedre enn andres. For snart skal flere tusen håpefulle taste seg inn på Samordna Opptaks nettsider og søke på drømmestudiene sine. Studiepoengene skal kalkuleres og alt fra alder til kjønnspoeng deles ut. Den lange prosessen fra å søke til å bli godkjent kan være nervepirrende. Liv skal tross alt planlegges. Men hvorfor blir akkurat du valgt ut? Er det på grunn av ditt høye snitt, eller fordi du er en «back-up»- plan? Studier blir fylt opp med godt over maksimumgrensen av antall studenter fordi noen jo kommer til å droppe ut av studiet, eller ikke bestå. Det er ikke til å unngå å få en bismak i munnen. Fulle klasser viser hvor stor interesser det er i et fag, men det gir ikke så mye tilbake til studentene. Studenter får ingenting ut av altfor små klasserom med altfor mange studenter. Det er hva en kan kalle et dårlig læremiljø. Studenters holdning til studiet kan også svekkes. Studenten er like mye verdt som studiepoengene han eller hun får. Selv om det er sant er det ikke behagelig å tenke på.

tekst maren Skoie rådgiver kulturavdelingen, stavanger kommune S

tekst Vilde Prestø Johansen kulturredaktør S

«Studentene må kunne tilbys et

kulturelt og sosialt miljø på linje med

de øvrige universitetsbyene.»

nytt år, nye muligheter – og nye markeringer hører med! Språkåret er sparket i gang, og både Munch og kvinnenes stemmerettsjubileum skal feires gjennom året. Demokratijubileene med stemmerett for kvinner, og neste års grunnlovsfeiring i 2014, vil få en tydelig plass i Stavanger. Det viser seg allerede i pressen og gjennom det skrevne ord. Det er stor entusiasme for å melde seg på stemmerettsjubileet, og det er kjekt at den lokalt produserte filmen «Gulabi Gang» har hatt en sentral plass i starten av den nasjonale markeringen.

kulturavdelingen er involvert i en rekke prosjekter som bidrar til å utvikle kultur- og studentbyen. I disse dager venter vi i spenning på resultater fra undersøkelsen om kulturbruk og kulturinteressen på Nord- Jæren. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og sier noe om tendenser og utvikling på kulturfeltet. Det kan imidlertid antas at regionens kulturbruk fortsatt er godt over landsgjennomsnittet på de fleste områder. Vår ambisjon er at dette vokser ytterligere, og vi ser det som viktig at byens innbyggere har et rikt kulturliv. Kulturkonsum stimulerer naturlig nok kreativiteten og skaper åpnere folk – hvem har vel ikke godt av det?

Universitetsmelding i sikte! Det blir en spennende vår, hvor arbeidet med kommunens universitetsmelding nå skal gjennom brede høringsrunder, før den endelig vedtas til høsten. Stavangers universitetsmelding kan bli et godt bidrag til å skape den oppmerksomhet og engasjement som trengs for å få løftet universitets- og studentbyen opp til nye høyder. Studentene må kunne tilbys et kulturelt og sosialt miljø på linje med de øvrige universitetsbyene.

kommentar fra innsiden

Vilde Prestø Johansenkulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Hvis Stavanger skal bli den student-byen vi alle snakker og drømmer om bør

det å være en åpnere debatt om hva universitetet

faktisk skal tilby.»

kanskje det er litt for direkte og overanalysert, men det virker som om universiteter velger å fokusere på penger i «kassa» i stedet for kvaliteten og mangfoldigheten blant studenter. Dess flere fag som tilbys, desto flere og forskjellige studenter kommer. For å ha et godt studentmiljø som kan utvikle seg og vokse trengs en større bredde blant studenter, noe som er et resultat av bredden blant fag som er på universitetet. Vi vil jo alle ha den beste studentopplevelsen som er mulig og vi ønsker vel alle å være en del av det beste studentmiljøet. Hvis Stavanger skal bli den studentbyen vi alle snakker og drømmer om bør det å være en åpnere debatt om hva universitetet faktisk skal tilby. I de siste årene har språk- og samfunnsfag droppet som fluer, mens teknisk-naturvitenskapelige fag har klatret høyere opp. Skal alle som studerer i Stavanger bli ingeniører?

Her har tidligere undersøkelser vist at vi har utfordringer i Stavanger, og vi mener det bør satses tyngre på mulighetene til å leve et aktivt studentliv. Vi ser på de engasjerte studentene som en stor ressurs for byen.

et par påminnelser. Det er fantastiske studentrabatter til Stavanger Symfoniorkester og Rogaland teater. Studentenes kulturhus Folken trenger heller ikke skjemmes av prisene for verken vått eller åndelig føde. Men så er det så mye som i tillegg er tilnærmet gratis – naturen, bøker og flere flotte utstillinger i regionen kan bli nydelige opplevelser, spesielt om de deles med andre. Den nylig lanserte portalen bjergsted.no informerer om program for alle kulturaktørene som har tilholdssted Bjergsted. Der vil det bli annonsert en rekke mindre og billige arrangementer. Her er det universitetsstudentene på musikk, dans og drama som spiller en sentral rolle, sammen med blant annet det deilige nye konserthuset, den nye kreative avdelingen til Stavanger katedralskole og Stavanger kulturskole. Har dere avlagt disse institusjonene sitt obligatoriske besøk?

Vi ser fram mot studentfestivalen Ugå som skal avholdes i mars. De starter opp på selve kvinnedagen, 8. mars – i året hvor kvinnenes stemme-rett er høyt oppe på den nasjonale agendaen, og avslutter Ugå på Folkens 25-årsdag 17. mars. Tenk: 25 år! Vi regner med musikk, fest og moro, og anledningen forplikter, både for Folkens arrangørstab og for studentene som et feirende publikum. Vi håper dere melder dere på i festivalarbeidet, og vil være med på å forme Ugå – og dermed bidra til at studentlivet kan bli fylt med kreativ moro.

kultur 27

Folken fyller 25 år 17. mars i år, og SmiS hedrer studentersamfunnet med historier fra 25 viktige personer som har betydd mye for Folken opp gjennom det siste kvarte århundret.

25 om Folkens 25 år

Ansatt i Studentersamfunnet i Stavanger fra 1987 og ble første daglige leder fra Folken åpnet 17.mars 1988. Folken betyr svært mye for meg. Tittelen til 20-års jubileumsboken til Folken, «Ekte Kjærlighet», er vel-dig talende for meg. Det er viktig for studentbyen Stavanger å ha et studenthus fylt av kulturelle og so-siale aktiviteter og hvor studentenes subkultur kan blomstre. Jeg tror at universitet om 25 år har fått et langt større innslag av utenbys studenter som vil ønske en sentral møteplass i sentrum og bidra til at Folken be-fester sin stilling som et spennende studenthus.

Siri AavitslandDaglig leder ved Folken fra 1989 til 1993. Folken betyr enormt mye for meg. Folken har dannet meg som person. De studentene jeg har blitt kjent med over årene der, kjenner jeg enda. Den tiden er en viktig periode i mitt liv. Jeg tror at Folken har påvirket Stavanger veldig mye. Folken har høy status som konsertscene.

Ingrid MildeVar bookingansvarlig i 1990-91, daglig leder 2004-05.Folken for meg betyr mange gode minner, og mange flotte bekjent- skaper. Folken er viktig og litt usynlig på en gang. Folken er en uimot- ståelig konsertarena, som gir Stavanger genuine opplevelser. Det er ikke lett å si hvordan Folken blir de neste 25 årene, men jeg håper de består. Publikum må gjenoppdage at de langt fleste rockekonsertene er best på Folken. Men det trengs et løft snart, og studentene (og deres organisasjoner) må klare å prioritere Folken høyere. Det der campus- kjøret som foregår nå håper jeg får en tilbakesmell snart, og at studentene synliggjøres mer i byen.

Stein Andreassen

Var styreleder i 1991. For meg har Folken betydd masse. Det var scenen på Folken som tente gnisten i meg. For meg har Folken spilt en veldig stor rolle for hva jeg har gjort etterpå og plassen har en sentral og viktig posisjon i livet mitt.

Helleik Kvinnesland Begynte som frivillig arbeider i

1992, tekniskansvarlig fra 2000-08. For meg er Folken godt miljø, kjekke folk, «rock’n’roll» Folken påvirker Stavanger veldig positivt. Det er et av Norges beste konserthus.  Jeg er innom Folken jevnlig.

Sigurd Jon Holter

Folken åpnet 17. mars 1988

1987

1988

1989 1990 1991 1992

FolKen 25 år

tekst Stine Serigstad, Dag Bendixen & Vilde Prestø Johansen | foto Privat S

kultur28

folken 25 år

Var involvert på forskjellige må-ter i folken fra 1993 til 1998, nå daglig leder Tou Scene. Som nytil-flyttet student var Folken helt avgjørende for å etablere et so-sialt nettverk i Stavanger. Jeg er ikke en av de som knyttet identiteten min til stedet, men det var i mange år det viktigste sosiale og kulturelle møtestedet. Jeg bruker ikke stedet like mye som for noen år siden, men får enda en «hjemme-følelse» når jeg er der. Hvis rammevilkårene er til-stede håper jeg Folken har ekspandert i løpet av de neste 25 år.

Per Arne Alstad

Vært med i SMf siden 1995 – og er fortsatt med! Sosialt samvær og god musikk er det jeg forbinder med Folken. Stedet gir masse kulturtilbud til Stavanger, som konserter og Folkenteateret. I løpet av de neste 25 årene tror jeg det vil utvikle seg til et kulturhus. Jeg håper at Folken blir fylt opp med frivillige studenter og at Folken blir brukt mye mer.

Bjarte Hein

Var styreleder i 1995. Folken har betydd en god del. Det var der jeg traff konen min som jeg nå er gift med og har to barn med. Det gjorde susen! Det var en utfordring at Folken var i sentrum mens høy-skolen var på Ullandhaug. Vi klarte aldri helt å bestemme oss for hvor vi skulle være. I en nedgangsperiode fant vi ut at folk satt hjemme å så X-files i stedet. Da bestemte vi oss for at vi skulle lage den kuleste X-files-visningen i byen. Vi brukte tre døgn på å koble konsertutstyret opp som surround-anlegg. Vi hadde stor-skjerm og masse folk kom for å se på TV på Folken. Kjempegreier!

Pål Minde

Var styreleder 1996 og var ansvarlig redaktør for folken-boken «ekte kjærlighet».Folken er et sted som svarte min li-denskap: svart, rufsete og lydhøyt. Folken var et godt sted å vokse opp. Folken var min ungdom, senere ble vi vel begge voksne.

Trond Hugo Haugen

Begynte som frivillig i 2000, så ble han en del av Studentenes musikkforening (SMf) fra 2003. Han har vært dørvakt og konser-tansvarlig.Han er også den stolte bærer av Folken-tatoveringen på ryg-gen, og ble gift på folken. Fol-ken betyr mye for meg. Det er et godt miljø og god musikk. Jeg mener også at det ikke hadde vært et musikk-/ konsertmiljø i dag uten Folken. Folken har vært et samlings-punkt for studenter som kommer til Stavanger. Jeg er fortsatt satt opp som dørvakt nå, men det spørs hvor mye tid jeg har!

Jan Clifford Godfrey

Jobbet opp mot folken i SiS fra 2001-2005, jobber nå med rekruttering og hodejakt i Amesto People.Jeg mener at Folken gir den tøf-feste konsertopplevelsen i Stavan-ger, hvis man ser bort fra det ny-bygde Konserthuset. Huset har også en sjarm i og med at studentene velger litt selv hva de vil gjøre ut av Folken. Jeg vil tro at denne byen har doblet antall studenter innen 25 år og jeg tror og håper at Folken fremdeles kan være et sted studen-tene kan bruke.

kjetil Gustavson

Begynte i 2003 som frivillig, se-nere ansatt som konsertkoordi-nator. Folken betyr ganske mye for meg, jeg har fått gode venner gjennom Folken. Stedet er en møte-plass for folk og studenterm, og har gitt og gir Stavanger konsert- opplevelser.

finn erik Strøm

Var daglig leder fra 2005 til 2009.Folken har betydd uendelig mye. Det har vært medvirkende til at jeg er blitt uredd i forhold til å kaste meg ut i utfordringer som ser «store» ut. Folken er en kulturell bataljon, en rugekasse av talent. Folken er et kultursted - et kulturhus rettet mot studenter. Man må se mer til Folken og utvikle det mer. Det fortjener Stavanger og det fortjener Folken.

Pernille kaldestad

er konsertvakt og med i SMf. Folken er mitt andre hjem. Det er veldig givende å være med i SMF og Folkens frivilliggjeng. Folken tilbyr studentene et «annerledes» utested. Folken prøver å tilby musikkopple-velser og bykultur, det er viktig at studenter tar del i det. Jeg håper at Folken de neste 25 årene kan være en musikkscene for både studenter og allmenbefolkning. Folken er folkets hus.

Christoffer rekstad

Teatersjef for folkenteateret og ansatt i baren. Folken betyr en plass hvor jeg kan drive med det jeg liker og etterpå ta en øl. Folken har alt jeg trenger. Jeg mener Folken påvirker Stavanger veldig positivt. Folken har en legend-arisk konsertscene, alle de store artistene har spilt på Folken. Det er også en alternativ scene som går an å utnytte.

oddvar Pedersen

1995

1993

1996

1995

2001

2000

2005

2003

2010

2008

kultur 29

folken 25 år

Var dagligleder for folken fra 2010 til 2012. Da jeg var student i Stavanger brukte jeg det mye. Jeg var på konserter og andre arrangement. Det var fantastisk å komme i kontakt med folk på Folken. Folken er en veldig viktig arena for utvikling av studenttilbud.

Tone Christoffersen

Har vært ansatt som bartender i tre år.Folken betyr øl og «fun times, and some times job». Folken burde på-virke Stavanger i en større grad enn det gjør. Men de som er her blir sikkert påvirket i den grad at de blir positive og elskende mennesker.

Magnus rostadHar vært med i folken som dør-vakt i et og et halvt år. Folken er en fantastisk arbeidsplass, det er sosialt og det er bra arrange-menter. Jeg tror Folken er veldig bra for kulturmiljøet i Stavanger.

Hege elnesBookings- og markedsførings-ansvarlig ved folken.Folken er en av byens viktigste kul-turinstitusjoner. Høyt under taket, skuldrene nede, plass til alle. Studen-ter har privilegert adgang til huset, og de kan engasjere seg etter lyst og ambisjon. Huset er en ramme, og studentene kan forme innholdet hvis de ønsker det. Hvordan jeg tror Folken vil se ut om 25 år? Det vil være flere plakater i trappeoppgangen.

Jesper Brodersen

Jobber opp mot folken som ad-ministrerende direktør for SiS. Folken betyr nok ikke så mye for meg personlig, men det betyr noe for stu-dentene. Min jobb er å legge til rette for studentene. Jeg mener det er vik-tig for studentene å ha en plass som Folken. Folken er en fantastisk kon-sertscene som har stor verdi for byen og Stavanger som sådann. Jeg tror Folken kommer til å ha endret seg på mange områder om 25 år, samfunnet er i konstant endring og det tror jeg Folken også kommer til å være.

ellinor Svela

Har vært bartender her i fire måneder nå.Folken er et fint sted å komme med fine folk. Det er bra å ha et sted som er annerledes, og det er Folken. Jeg håper at Folken er fortsatt det samme, men bare 25 ganger bedre, om 25 år.

Tim Parisot

er styre-leder folken. For meg betyr Folken en plass å tilegne meg kompetanse, sosialt nettverk samt kule fester. Et stu-dentsamfunn hvor rett og slett alle bidrar til det felles beste. Om 25 år tror jeg at huset ser rimelig likt ut, kanskje hvite vegger da? På innsida ser jeg for meg horder av studenter som deltar på konserter, drifter arrangement av ymse slag og ikke minst bruker huset til det studen-tene selv vil.

Mari Sørlie Pettersen

Medlemsansvarlig i fotogjengen. Folken dømmer ikke, det finner og utnytter enkeltes evner og den spyt-ter deg ut i verden igjen mange opp-levelser rikere, og det er viktig i en kaldblåst oljeby. Jeg vil alltid være takknemlig Folken og Folken-folk for å gjøre årene mine i Stavanger ekstra minneverdige.

Carl-frederic Salicath

er produksjons-ansvarlig på fol-ken.Jeg synes det er veldig spennende å ha fått muligheten til å jobbe på et så legendarisk sted som Folken. Gjen-nom alle årene jeg har spilt musikk selv og jobbet i musikkbransjen, har Folken alltid vært en viktig del av tur-névirksomheten i Norge og et sted hvor alle artister ønsker å få mulighe-ten til å spillet. Det er et bygg fullt av sjel og den sjelen må jo drives videre i mange år til.

Jonas Thireer leder av fotogjengen på fol-ken. Jeg har vært leder for Fotogjen-gen i to år nå. Jeg begynte i Folken da jeg studerte fotografi. Det hjalp meg med å lære å ta konsertbilder og jeg har blitt kjent med mange mennesker der. Vi som er i Foto-gjengen jobber på en annen måte enn de andre frivillige. Jobben vår er å dekke konsertene og ta bilder slik at er tilgjengelige for publikum. Det er gøy å være der både før og etter konsertene også.

Carina Johansen

2010 2011

2011

2011 2012

20122010

2013

2013

foto Carl-frederic Salicath

foto Vilde Prestø Johansen

kultur30

Stavangermannen bak signaturen «RBL» er nå i politiets søkelys. Selv sier han til SmiS at han ønsker å gjøre opp for seg.

«Enten det er stil, politiske meninger eller hva som helst. Alle har en egen stil og mening med det,

noe som gjør graffiti så spennende.»

– «RBL»

Onsdag 6. februar skrev Stavanger Aftenblad at politiet ruller opp en omfattende taggesak i Stavanger. SmiS har møtt en av de to som foreløpig er siktet i saken. – Jeg har sett mye dokumentarer, bilder og vært litt fascinert av dette i en del år, uten at jeg tenkte at jeg noen gang skulle begynne med det, forteller «RBL» da SmiS spør ham om hvordan det hele startet.«RBL», også kalt «Rebel», forklarer at graffitien har blitt en stor del av livet hans etter at han begynte med det. – Det er noe som egentlig har tatt over for de andre interessene jeg hadde, siden jeg bare ble så hekta. Jeg er konstant på jakt etter nye tags og piecer laget av andre når jeg går i gatene. Stavangermannen synes det er kult å se hvordan andre velger å utrykke seg. – Enten det er stil, politiske meninger eller hva som helst. Alle har en egen stil og mening med det, noe som gjør graffiti så spennende. Så graffiti har liksom blitt en god måte for meg å utrykke meg på, og få ut energi på en kunstnerisk måte, sier «RBL».«Rebel» forteller at det har blitt en del «pieces» etter hvert. – Du blir jo aldri fornøyd, du føler det ser stygt ut, og vil bare gjøre det bedre og bedre, sier «RBL».

En av hovedgrunnene til at «RBL» tagger og lager piecer, er fordi han ønsker mer farger i gatene – rett og slett mer liv.

tagging en del av graffiti«RBL» er enig i at tags kan se stygt ut når de er dårlig laget. – Men jeg synes det ser fint ut med tags, farger og graffiti, sier han.Han forteller også at tagging er en stor del av graffitikunsten. – Det var jo slik det hele startet. Med tags. En piece er jo bare en stor, fargerik tag i bunn og grunn. Og alle graffitikunstnere må lære seg å tagge, før de går videre til throw ups og piecer, sier «RBL».Stavangermannen forklarer at kannekontroll har mye å si for graffiti, altså kontrollen din over sprayboksen. – Dette får du bare ved å ta hundrevis av tags i starten og lære alt om sprayboksen, dysene som kan brukes og så videre, sier «Rebel». – Det er akkurat som du må lære å gå før du kan lære å springe, sier han. ønsker flere graffitivegger«RBL» forteller at han gjerne ønsker flere lovlige vegger for graffiti i Stavanger.

Møt «RBL»

kultur 31

tekst Ingvild Siglen Berger| foto Privat S

graffitiuttrykk• Tag: En kjapp signatur som tar sekunder å lage.

• Piece: Et større verk, kan være figurer og tekst. Mye farger, tar lengre tid.

• Throwup: En blanding av tag og piece – lages kjapt.

• Bombing: Legge igjen spor overalt, f.eks. med en tusj på en postkasse eller en vegg – hva som helst. Med andre ord «bombe» alt du går forbi.

« Du blir jo aldri fornøyd, du føler det

ser stygt ut, og vil bare gjøre det bedre

og bedre.»

– «RBL»

– Nå har vi jo bare Geoparken (ved Norsk Oljemuseum, red. anm.), som er helt grei, men det er jo bare et par hele, gode vegger der. – Jeg synes at alle, eller de fleste undergangene i byen burde være lovlig, i det minste. Alle sammen er jo bare helt grå og triste uansett, og jeg tror mange heller ville likt og sett på noe graffiti med farger og liv, sier «Rebel». Han tror det ville blitt mindre ulovlig graffiti om det fantes flere lovlige steder å være. – Da har folk i alle fall en plass å male. Det skal jo ikke akkurat så mye til, bare gi oss noen flere vegger, i det minste. Så fikser vi resten!, oppfordrer han. vil drive mer lovligI det siste har «Rebel» kommet inn på tanken om å gjøre gatekunsten sin mer lovlig. Han mener selv det kan skje hvis han jobber mer og blir bedre. – Hvis jeg kunne valgt å leve av dette, lage ting til gallerier, solgt kunsten – så ville jeg heller gjort det enn å hatt en eller annen «vanlig» jobb, sier «RBL».Sprayboksføreren sier at det hadde vært en drøm å blitt med på noe som NuArt. Han forteller også at han liker kunstnere som for eksempel Dolk og Bansky. – Det er litt mer sånn kunst som folk liker, tror jeg. Jeg vet ikke om de synes det ser finere ut – det har kanskje mer mening. Jeg liker veldig godt sånn type kunst som Dolk og Banksy lager, sier «Rebel».

tar konsekvensene– Du risikerer jo at folk har mange ulike meninger om det du gjør? – Det er akkurat det jeg gjør, men det vet jeg og det tar jeg konsekvensene av, sier «RBL».Etter siktelsen fra politiet, risikerer nå «RBL» altså straffeforfølgelse. Stavangermannen forteller at han angrer på den ulovlige taggingen, og gjerne vil gjøre opp for seg hvis det kreves. – Jeg vil jo heller gjøre opp for meg og vaske det bort selv, sier han.

ONSDAG 20. FEBRUAR KL 19.30, StED: ZEtLItZ, StAvANGER KONSERthUS

SURROGATECITIES

En utrolig mix av musikksjangre, to sangsolister, et symfoniorkester, lyseffekter og samplet lyd beskriver

byens pulserende liv i denne unike forestillingen.

Dirigent: Steven SloaneStavanger Symfoniorkester

Solister: Jazzsangerinnen Jocelyn B. Smith og sangeren David Moss

Billetter: Studentpris: 130,- Ordinær: 300,-/ Aftenbladkort: 205,-www.sso.no

ACRO

SS

Av Heiner Goebbels Ibsenpris-vinner i 2012

FÅ OGSÅ MED DEG: AthANA SyMphONIC ExpERIENCE SSO med Stewart Copeland (tidligere trommeslager i the police) og Athana

FREDAG 8. MARS 2013 KL 20.00, ZEtLItZ, StAvANGER KONSERthUS

kultur 33

Studenter som ofte er alene, eller sliter med å få venner, kan i februar benytte seg av tilbud om vennegruppe på Universitetet i Stavanger (UiS). Hensikten er å skape en møteplass for studenter

som har vanskeligheter med å komme i kontakt med andre, og å få venner.

‒Bakgrunnen er at vi vet fra studentundersøkelser at mange studenter er ensomme. Mellom ti og femten prosent av studentene i Stavanger er ensomme eller har vansker med å skaffe seg venner, sier Ivar Tysland, psykologspesialist ved SiS Helse. Han skal lede vennegruppen over tre samlinger i februar. Etter dette sponser Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) tre samlinger som vil gå uten ledelse av psykologspesialist Tysland. I forkant av første samling ble de som hadde meldt seg på vennegruppen innkalt til et kort intervju, for å sikre at de var innenfor målgruppen og at de kan ta nytte av tilbudet. Mandag 4. februar var første samling, og Tysland forteller at fem personer møtte opp. stort stegTysland sier seg enig i at det kan være et stort steg å melde seg på en venne-gruppe. ‒Det tror jeg det er, og jeg tror kanskje det er det som gjør at de ikke var så mange, sier han. Psykologspesialist Tysland forteller at han hadde trodd det var flere som ville melde seg på, tatt i betraktning at så mange rapporterer om ensomhet. ‒ Hvordan gikk det første møtet? ‒ Jeg synes at det gikk veldig bra. Det er en variert gruppe som er der, men jeg opplevde at det var bra, sier Tysland.Han kan fortelle at det første temaet som ble tatt opp hovedsakelig om- handlet hvordan du innleder en samtale, vedlikeholder en samtale og hvordan du skal avslutte en samtale. ‒Vi trente på å snakke sammen, sier Tysland.

UiS har startet vennegruppe

tekst og foto Ingvild Siglen Berger S

vennegruppen• Når: Mandagene 4., 11. og 18. februar mellom 15.30 - 17.00.

• Hvor: Møterommet ved Kitty Kiellands hus.

• Hvem: Psykologspesialist, Ivar Tysland.

«Mellom ti og femten prosent av

studentene i Stavanger er

ensomme eller har vansker med å skaffe

seg venner.»– Ivar Tyslandpsykologspesialist ved sis

modige og motiverteHan opplevde de påmeldte som motiverte for å bli kjent med nye folk, samtidig som han synes de er modige. ‒ Det var en helt ny setting med folk de ikke kjenner, så jeg tenkte at for det første er de modige som har meldt seg på. Jeg opplevde dem som mer utadvendte enn jeg hadde tenkt de skulle være, forteller Tysland. Han ønsker at det arrangeres vennegrupper flere ganger på UiS, og legger til at det heller ikke er så ressurskrevende for SiS Helse. Tysland håper at blant annet avisomtaler vil gjøre at flere studenter får øynene opp for venne- grupper. ‒ Så håper vi jo at dette kanskje kan bli litt mer kjent, slik at hvis vi kjører en til senere i semesteret, så er det litt flere som har hørt om det før, kanskje tygd litt mer på det og at de tør å melde seg på. Det hadde vært kjekt. Tysland vil oppfordre andre studenter til å melde seg på i neste runde.

LEDER: Psykologspesialist Ivar Tysland skal lede vennegruppen over tre samlinger i februar. Han håper på å arrangere vennegruppe flere ganger.

kultur34

tekst og foto Hilde Anette Ebbesvik S

«Det ene er at øl alltid har vært en folkelig drikk, det har ikke

vært noe «snobberi» forbundet med øl.»

– Sigmund Melberg

16 ølbryggere hadde møtt opp for å la andre smake på sitt urte-øl onsdag kveld. Publikum gikk rundt med glasset sitt, noterte ned øltypene de likte best, og ved slutten av kvelden ble det kåret en vinner. Kravet til konkurransen var at ølet måtte inneholde minimum en urt fra Norge eller Norden. får kjennskap til planter‒Etter at vi nylig fikk utstillingen «Gullkorn» på museet, kom ideen med å holde en uformell konkurranse som handler om øl, sier Eli-Christine Soltvedt, botaniker ved museet. Hun holdt et foredrag om hvordan øl ble brukt før i tiden, og lærte lytterne mer om ulike plantesorter. ‒ Interessen for planter har gått ned, mye fordi vi kjøper all medisin som er fabrikkframstilt på apotekene. Men gjennom øl kan en få kjennskap til planter, sier Soltvedt. På denne kvelden fortalte hun mye om korn og urter som er brukt mye i øl. Spørsmål haglet fra et tydelig nysgjerrig publikum. også unge ølbryggere‒Jeg tror folk kan være litt skeptiske når de hører om noen som brygger, og tenker fort at en da drikker mer, sier Olav Bråtveit (22), som begynte å brygge allerede som 18-åring. Men for ham handler det mer om å videreføre kulturen - som også var et stort tema under arrangementet. Denne kvelden serverte han sin onkels øl, som også var personen som lærte han å brygge. ‒ For meg er det et prinsipp at jeg sanker urter til min egen brygging, sier Bråtveit. Han er lidenskapelig opptatt av friluftsliv, og syns det er flott å kombinere det med bryggingen. Han tror absolutt det er mulig for andre unge å brygge sitt eget øl, men vet at det kan være vanskelig når man har liten plass til utstyret. Selv har han bryggeriet sitt i boden.

Fylte museet med hjemmebrygget øl

På arkeologisk museum onsdag 6. februar luktet det øl i lokalene. Alt fra seriøse ølbryggere til nysgjerrige ølinteresserte kom for å smake hjemmebrygget øl.

folk liker det‒ Hva er det egentlig med øl som trekker så mange folk? ‒ Folk liker det!, sier Sigmund Melberg fra ølpuben Cardinal og humrer litt for seg selv.I begynnelsen av kvelden holdt han et kort foredrag om hvordan ølbrygging blir brukt i dag. Han forteller at det er flere årsaker til at øl er blitt så populært de siste årene. ‒ Det ene er at øl alltid har vært en folkelig drikk, det har ikke vært noe «snobberi» forbundet med øl, sier han. ‒ Det andre er at selv vanlige folk har oppdaget at det er et mangfold i ølverdenen. Dessuten er folk mer opptatt av smaker, og vil ha en større variasjon i mat og drikke, forteller Melberg. hjemmebrygget som «lønningspils»Tania Hildebrand-Habel er på museet sammen med mannen for å vise frem ølet til «Tandembryggeri», som de selv kaller seg, ettersom de sykler på tandemsykkel. ‒ Vi kommer egentlig fra Tyskland, og i Nord-Tyskland får en nes-ten bare pilsner, og da ville vi smake andre øltyper, sier Hildebrand-Habel. Det var derfor de to begynte å brygge. Paret brygger rundt femti liter annenhver helg fordi de syns det er så kjekt å brygge. ‒ Vi inviterer kolleger på fest og har «lønningspils», sier Hildebrand-Habel og smiler. De har fått mange positive tilbakemeldinger på ølet sitt denne kvelden, og flere kommer etter hvert tilbake og spør om de ikke kan få litt mer fordi det var så godt.

SKJENKE-KONTROLL: Både Tania Hillebrand-Habel og Helge Andre Hafstad (mannen som skjenker fra ølmuggen i bakgrunnen) har kontroll på skjenkingen. Hafstad stakk av med seieren sammen med medbrygger Kjetil Berntsen i deres DIY Bryggeri.

kultur 35

tekst og foto Vilde Prestø Johansen S

«Vi har hatt flotte utstillinger som

sannsynligvis ikke traff publikum som

vi håpet.»

– Ole Madsenavdelingsleder for formidling ved arkeologisk museum.

«Det kommer studenter, men i

veldig liten grad.»– Ole Madsenavdelingsleder for formidling ved arkeologisk museum.

besøkstall

• AM: Arkeologisk museum

• JAG: Jernaldergården

• EA: Eksterne arenaer

Laveste besøkstall på ti årArkeologisk museum i Stavanger hadde de laveste besøkstallene på nesten ti år i 2012.

fagfelt og stiller gjerne opp for studenter, sier Madsen.Han håper på flere og aktuelle samarbeidsprosjekter – med både studenter og ansatte. – Besøker studentene Arkeologisk Museum? – Det kommer studenter, men i veldig liten grad. Vi har et fantastisk bibliotek her og det har blitt mer populært blant studenter, noe vi setter pris på, sier Madsen.En av studentene i Stavanger som tar i bruk biblioteket i Arkeologisk museum er Marte Moen Danielsen. Hun tar master i kunst- og kulturstudier på UiS. – Jeg sitter her nesten hver dag fordi det er relevant i forhold til mitt studium, sier Danielsen.Hun kom først til Arkeologisk museum fordi hun ble tipset om en utstilling fra en annen student. Det førte til at Moen Danielsen oppdaget biblioteket, som ligger i andre etasje i museet. – Hvorfor tror du at det er så lave besøkstall? – Jeg kjenner ikke museet så godt egentlig, men jeg har oppfattet det sånn at det er generelt lave museumsbesøkstall i Stavanger. Så kanskje det henger sammen, sier Moen Danielsen.

stort potensialeJernaldergården opplevde også nedgang i besøkstall i 2012. Totalt gikk besøkstallet i 2012 ned 4,7 prosent i forhold til 2011. – Jernaldergården har hatt en veldig grei og til dels sterk økning, til tross for at i fjor ble det en liten nedgang, sier Madsen. – Vi ser at Jernaldergården har et stort formidlings- og kunnskaps-potensial og ikke minst gjør beliggenheten til at publikumspotensialet også er høyt. Grunnleggende infrastruktur må på plass for å utnytte dette potensialet, blant innenfor cruiseturismen, sier Madsen. – Trenden i reiselivet før var at du valgte destinasjoner, men nå velger man aktiviteter og interesseområder, tilføyer han.Madsen mener også at Jeraldergården kan bli en flott arena for UiS som helhet, blant annet vil den rette utbyggingen gi muligheter for kurs, konferanser og representasjon.

VIL BLI AKTUELL: Avdelingsleder for formidling ved Arkeologisk Museum, Ole Madsen, vil gjøre museet mer tidsaktuelt.

Avdelingsleder for formidling ved Arkeologisk museum, Ole Madsen, møter SmiS etter at de lave besøkstallene er gjort oss kjent. – Basis for besøkstall på Jernaldergården og Arkeologisk museum er skolebesøk og vanlig ferie- og fritidsbesøkende, i tillegg til en del bedrifts-arrangementer, sier Madsen.Han forteller at det ikke er skolebesøkstallene som har sviktet, men enkelt-besøkende. – Vi har hatt flotte utsilinger som sannsynligvis ikke traff publikum som vi håpet. Konklusjonen er at vi må gå inn i oss selv og tenkte på det som vi har på museet og trekke det opp i nåtiden og formidle på publikums premisser, sier Madsen. vil aktualiseres merMuseumsformidleren melder at det er hard konkurranse om publikummet. – Konkurransen har blitt større og tøffere. Det betyr at innen formidling må vi bli flinkere til å bli tidsaktuelle, sier Madsen.Han forklarer at planene allerede er klare for hvordan Arkeologisk museum skal bli mer aktuelt. – Vi har satt i gang et arbeid av fornying av vår basisutstilling på museet. Museet har ekte varer, og dette gir oss et stort fortrinn i opplevelses-samfunnet, men det er ekte vare som som vi må sette inn i en dagsaktuell kontekst, sier Madsen.Han forteller at det til sommeren kommer en ny utstilling som fokuserer på vikingtiden i Rogaland. – Allerede til sommeren åpner vi en ny vikingutstilling som vi har veldig stor tro på. Det vil sette Rogalands vikingtid inn i en ramme og ta fram et tema som er veldig relevant for vår forhistorie, sier Madsen. ønsker mer synlighet– Blir Arkeologisk museum brukt godt nok av Universitetet i Stavanger (UiS)? – Nei, men jeg tror det faller på begge parter. Arkeologisk museum er en del av UiS, men det er både opp til oss at vi er synlig på UiS og at UiS er synlig på museet, sier Madsen.Han håper på et bedre samarbeid mellom Arkeologisk museum og de andre fakultetene på universitetet. – Vi er en god arena for studenter som ønsker å gjøre spennende oppgaver blant annet innenfor reiseliv. Vi sitter med kompetanse innen flere

www.sfkino.no

A K T U E L L E F I L M E R SF Kino Stavanger/Sandnes

STUDENTPRIS KR. 70MANDAG - TORSDAG

Studentpris gjelder ved kjøp av billetter på kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

22.FEBRUAR

The Masteren film av PAUL THOMAS ANDERSON

THE WEINSTEIN COMPANY PrESENTErEr EN PrOdukSjON Av jOANNE SELLAr - GHOuLArdI FILM COMPANY - ANNAPurNA PICTurESTHE MASTEr jOAQuIN PHOENIX PHILIP SEYMOur HOFFMAN AMY AdAMS CASTING CASSANdrA kuLukuNdIS MuSIkk jONNY GrEENWOOd kOSTYMEr MArk BrIdGES kLIPP LESLIE jONES, ACE PETEr MCNuLTY PrOdukSjONSdESIGN jACk FISk dAvId CrANk

FILMFOTO MIHAI MALAIMArE, jr. EXECuTIvE PrOduCErS AdAM SOMNEr TEd SCHIPPEr PrOduSErT Av jOANNE SELLAr dANIEL LuPI PAuL THOMAS ANdErSON MEGAN ELLISON MANuS OG rEGI PAuL THOMAS ANdErSON© MMXXII WESTErN FILM COMPANY LLC. rESErvAdOS TOdOS LOS dErECHOS

BESTE REGI

BESTE SKUESPILLER

/NorskFilmdistribusjon

”ET SANT MESTERVERK.”FILMMAGASINET

joaquin

PHOENIXnominert til oscar® for

beste mannlige hovedrolle

philip seymour

HOFFMANnominert til oscar® for

beste mannlige birolle

amy

ADAMSnominert til oscar® for beste kvinnelige birolle

PÅ KINO 22. FEBRUAR

15.FEBRUAR

22.FEBRUAR PÅ KINO NÅ!

PÅ KINO NÅ! 30.NOVEMBERVERDENSPREMIERE

14.FEBRUAR

Billetter selges nå!

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til gaute@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

Husk! - sende inn annonse til SiS...

På Denne SiDen

kan Du og Din

studentorganisasjon

få annonse

–helt gratis!

O Årets begeistRing

HVEM FORTJENER BEGEISTRINGSPRISEN & 20.000 KR?

Nominerte sendes med begrunnelse til nestleder@stor.uis.no senest 15 februar 2013

onsdag 20 februar er det åpent møte i Velferdstinget. Se våre hjemmesider eller facebook for mer info om oss:

www.vtstavanger.no vt@sis.uis.no

åpent møte i Velferdstinget

kultur38

For tredje år på rad arrangeres Hoveslaget i Stavanger, og i år er det seks håpefulle og usignerte band og artister som er klare for kampen om å spille på årets Hovefestival.

Hoveslaget er Hovefestivalens årlige arrangement for å bringe nye og ukjente artister og band opp og frem, samt gi dem en sjanse til å spille på P3-scenen på Hovefestivalen. Presseansvarlig for Hovefestivalen, Gaute Drevdal, forteller at målet er å finne band og artister fra Urørt som har potensiale og som passer inn på Hove. Drevdal forteller også at det hvert år er flere hundre påmeldte på landsbasis, og at Stavanger er en av de sterke byene i år. – Vi ser ikke nødvendigvis etter hvem som er «proffest», men hvem som har potensiale til å bli best. Vi ser også etter band og artister som vi tror kan passe inn på Hove og lage god stemning der. Samtidig konsentrerer vi oss om hvem som har et særpreget uttrykk og låter som seg selv, ikke som sine inspirasjonskilder, sier Drevdal.Han tror at vinneren(e) av Hoveslaget får seg en kjempeopplevelse ved å spille på festivalen. Der får de gjøre en profesjonell spillejobb med mange publikummere, og andre i bransjen vil også bli kjent med nykommerne. Andre band som tidligere har gjort suksess gjennom Hoveslaget er Honningbarna og Lemâitre.

hoveslaget• Når:

Fredag 22. februar

• Hvor:Checkpoint Charlie

• Hvem:Eline Vatsvaag, Slutface, Shadowmind, Talking People, Frk. Fryd, Beatpop

måhaviljestyrkeElektronikafestivalen Numusic er Hoveslagets samarbeidspartner i Stavanger, og festivalsjef Espen Svendsen sier seg enig med Drevdal i at det er potensialet de ser etter – ikke kun én låt. – Det viktigste for en artist eller et band i forbindelse med Hove-slaget er at de jobber bra med å drifte seg selv. De må jobbe hardt, og ikke bare levere gode låter. De må også opptre profesjonelt, og, hvis de kommer seg helt til Hovefestivalen, kommer resten av karrieren an på hvordan de griper den sjansen, sier Svendsen.Svendsen forteller at det er en lang og vanskelig prossess for å plukke ut seks finalister. Rundt 100 band og artister meldte seg på Hoveslaget i Stavanger, og etter å ha lest gjennom alle bidragene setter de seg ned og hører på de utvalgte bandene på Urørt. Han understreker at profesjonalitet er viktig i en konkurranse som Hoveslaget. – Bandene får 15 minutter å vise seg frem på, men det begynner allerede fra det minuttet de går inn på Checkpont Charlie. Det gjelder for bandene å opptre som profesjonelle aktører, sier festivalsjef Svendsen.

elisevatsvaagElise Vatsvaag er en av seks som er plukket ut fra Stavanger. – Jeg syntes det er gøy å bli valgt ut. Det er på en måte en bekreftelse på at jeg har «noe å komme med», sier hun. Vatsvaag forteller videre at hun lenge har jobbet med å utvikle et lydbilde som føles riktig og reflekterer hvem hun er, og at man ved å fremheve og styrke sine særegenheter skiller seg ut på en eller annen måte uansett. Selv vil hun beskrive musikken sin som indie-synthpop med hint av glitterdryss og snev av melankoli, og hun tror den vil gli fint inn på Hovefestivalen. Hun synes det er vanskelig å forutsi hvilke dører som vil åpnes for henne dersom hun får

«Vi ser ikke nødvendigvis etter hvem som er proffest, men hvem som har

potensiale til å bli best.»– Gaute Drevdal presseansvarlig for hovefestivalen

SlagetomHovefestivalen

Beatpop EliseVatsvaag

selge seg selv for å selge musikken. Vi føler at musikken vår har mye sjel, og at den er gøy å danse til, forteller vokalist Shea. De har kun spilt sammen siden august, og tror dermed kan være konkurransens «underdogs». De beskriver musikken sin som dansbar, enkel og punchy indiepop med særpreg. De håper Hoveslaget kan hjelpe dem med å bli kjent med de som jobber i musikkbransjen, og gi dem sjansen til å snakke med profesjonelle folk. – Vi er mest ute etter tilbakemelding, og vi håper Hoveslaget kan sette oss litt mer på kartet. Det blir uansett kjekt å spille på Checkpoint Charlie – både for og med flinke folk, forteller bandet.Også Shadowmind, Frk. Fryd og Talking People er finalister i Hoveslaget, og finalen vil foregå på Checkpoint Charlie 22. februar. Drevdal ber artistene ta med seg hele vennegjengen på konsert. – Ta med så mange venner dere klarer! Hvis dere spiller for entusiastiske venner blir man også mer entusiastisk selv, og gjør på den måten et bedre uttrykk. Ta med en heiagjeng, og ikke bry dere for mye om hva de andre måtte tenke, avslutter Drevdal.

kultur 39

spille på festivalen, men hun håper folk vil like det de hører. Hun tror det blir en fin opplevelse uansett. – Festivalerfaring er fint å ha, og en bonus kan være at det fører med seg enda flere spillejobber. Sceneskiftene er hyppige, lydsjekkene er korte, og ting kan fort gå galt. Samtidig er festivalpublikummet avslappet, og det er som regel veldig god stemning, sier Vatsvaag. beatpopEn annen gruppe som også er plukket ut til å delta i finalen er elektro- popgruppen Beatpop, som består av Jim Reves og John Derek Bishop. De deltok også i fjor, og forteller at de storkoste seg både før, under og etter konsertene. De drømmer om å få musikken sin opp og ut til resten av landet, og på lang sikt kunne drive med musikk på heltid og komme seg ut i verden. – Vi liker å spille live, og vi vil spille live. Hoveslaget er en veldig god mulighet for å vise oss frem både for publikum og folk i bransjen. Vår musikk skaper god stemning og gjør seg bra live. Det vil passe utmerket på en festival som Hove som blander sammen litt av hvert av musikksjangere, forteller Beatpop.Bandet forteller at de inspireres av alt fra jazz til elektronika, og de sier at musikken de lager er dansbare, varme beats, kombinert med en dyp, kraftfull og følsom vokal. De er klar over at spillejobber på Hovefestivalen har vært et stort springbrett for flere band, og de tror en gig på Hove kan føre til mange muligheter. – Det er uansett et steg videre med tanke på at vi kan si at vi har spilt på Hovefestivalen, og ikke minst at flere får se oss, sier duoen.

slutfaceSlutface er også en av seks finalister i Hoveslaget i år. Bandet består av vokalist Haley Shea, bassist Lasse Lokøy, gitarist Tor-Arne Vikingstad og trommis Halvard Skeie Wiencke. De er påpeker at selv om de har kvinnelig vokalist spiller de ikke typisk «jentemusikk». – Jeg har ikke særlig tro på «shameless self promotion», og det å tekst Tone Helene Oskarsen S

foto

Ton

e Helen

e Oskarsen

« Vi er mest ute etter tilbakemelding, og vi håper Hoveslaget kan sette oss litt mer på

kartet.»– Slutface

hoveslaget tidligere

finalister

• Sassy Kraimspri

• Kriminell Kunst

• Beatpop

• Jagged Vision

• Eltervaag

Slutface

kultur40

Mannen med den mørke stemmenSivert Høyem forteller at han fortsatt blir nervøs på scenen, og han synes egentlig ikke han har så mørk stemme som alle skal ha det til. Overfor SmiS forteller han gjerne en god undertøyshistorie.

tekst og foto Tone Helene Oskarsen S

«Det er bra å kunne bestemme alt selv, men det hender jeg savner noen å dele kreativiteten, opp-

turene og nedturene med.»

– Sivert Høyem

sivert høyem• Født: 22. januar 1976

• Soloalbum: «Ladies and Gentlemen of the Opposition» (2004), «Exiles» (2006), «Moon Landing» (2009), «Long Slow Distance» (2011) og «Where is my Moon?» (2012).

• Bandmedlemmer, Sivert Høyem band: Cato Salsa, Børge Fjordheim, Rudi Nikolaisen og Christer Knutsen.

Sivert Høyem er viden kjent for sin dype røst, og kanskje spesielt kjent for å ha vært vokalist i Madrugada. De siste årene har han turnert land og strand rundt med band, men i høst dro han for første gang på turné som soloartist. Selv om han er på soloturné spiller han fortsatt Madrugada-låter, i tillegg til sine egne. Høyem har holdt på med musikk i mange år, men det hender fortsatt at han blir nervøs når han går ut på scenen. – Jeg vil likevel tro at det er en slags god nervøsitet, og at jeg er nervøs fordi jeg bryr meg så mye om det jeg gjør, sier han.Høyem forteller at han synes det er annerledes å være alene – både av og på scenen – men at han synes det er lettere nå enn det var etter Madrugada-tiden endte. – I starten savnet jeg å være i band, og jeg savnet folk rundt meg. Det å være soloartist har jo både positive og negative sider. Det er bra å kunne bestemme alt selv, men det hender jeg savner noen å dele kreativiteten, oppturene og nedturene med. Samtidig føler jeg at jeg kommer nærmere publikum uten bandet, at det blir mer intimt, forteller Høyem. en livsstil å være musikerI april skal Høyem avslutte soloturneen sin for denne gang, og avslutningen foregår i selveste Operaen i Oslo. Han har tidligere spilt på mye større scener og for mer tallrikt publikum, men sier det likevel er noe spesielt ved å spille i Oslo og i Operaen. Høyem har bodd i Oslo siden 1995, så han føler at han er på hjemmebane når han spiller i hovedstaden. Med seg på scenen i Operaen skal han ha en rekke gjestemusikere, men han vil enda ikke si hvem som skal være med han. – Jeg vil overraske! Jeg liker å overraske hvis jeg kan, og jeg tror det blir en veldig kul opplevelse, sier Høyem. Han forteller at det å være musiker er en livsstil, ikke bare en jobb. Høyem sier at han alltid tenker på hva som kunne vært gjort bedre, og at han er på konstant leting etter et spesielt uttrykk. At det er noen låter som høres mer sanne ut enn andre, men man vet ikke riktig hvilke det er før etter de er ferdig innspilt og ferdig. Høyems drøm som soloartist er å komme seg steder han aldri har vært før, og hvor folk ikke har det store forholdet til Madrugada. – Madrugada er en stor sko å fylle. Det er ingen garanti for at vokalisten i et suksessfullt band kan gå solo og oppnå like stor suksess selv, men akkurat det har gått over all forventning for meg, sier nordlendingen. ambisiøs gjengHøyems musikalske karriere startet da han valgte band fremfor fotball og

korps, og da han møtte gutta i Madrugada. Han forteller at de allerede var et band da han kom, og at de var voldsomt ambisiøse og hadde bestemt seg for å være musikere. Høyem hadde rykte på seg for å være en god vokalist, så han ble spurt om å være med, og ambisiøsiteten smittet raskt over. – Jeg var også ambisiøs, men jeg hadde egentlig ikke sett for meg at det var et valg å bli musiker. Jeg vet at folk sier at jeg har veldig mørk stemme, men jeg synes egentlig ikke den er så mørk. Det er mer et uttrykk. Det er sånn stemmen min er, og den reflekterer musikk jeg lar meg inspirere av. Men det er helt greit – det er bra at folk legger merke til det jeg holder på med, sier Høyem. lett å miste fokusHøyem forteller at han prøver å holde ting musikalsk, og at han derfor holder seg litt unna media. Han tror det kan få musikere til å miste litt fokus på hva de gjør, og hvorfor de begynte med musikk. Høyem sier at han begynte med musikk fordi det var det han ville drive med, ikke fordi han ville bli kjendis eller bli gjenkjent på gaten. Han var gira på å turnere og spille musikk med kompiser, og han synes det er fint om folk oppfatter han på den måten. Det er likevel mye rart som skjer når han er ute på turné, men han vil helst ikke dele alle historiene. – De beste historiene vil man gjerne bare holde for seg selv. Det hender jeg får mye dameundertøy på scenen, og det er jo litt eksotisk når det skjer. Det må jo være et kjempekompliment!, sier Høyem, som nå har fem soloalbum på samvittigheten.

kultur 41

Bjergsted-improvisasjon

kultur 41

Gitaren var stemt, notene klare og lyset dempet i Grottene på studentersamfunnet Folken. Alt var på plass når en gruppe musikkstudenter ved Universitetet i Stavanger (UiS)

skulle ta scenen og vise frem hva de har lært.

Sent mandagskveld 4. februar var musikkstudentene ved UiS klare til å vise seg i gitar summit på Folken. – Vi skal «jamme» hele kvelden og det blir fett, sier Methlie like før han skal spille.Methlie tar bachelor i utøvende musikk på UiS og etter noen runder med melankolsk jazz og improvisasjon på gitar, er han klar til å ta en prat med SmiS. – Hva er egentlig gitar summit? – Noen ganger i semesteret møtes alle gitaristene i studiet for å vise hva vi har holdt på med og spiller noen låter som vi har hatt i et fag som heter gitarensemble, forklarer Methlie.Både bachelor- og masterstudenter fra studiet utøvende musikk spilte sammen under kveldens «summit». – Vi spiller for det meste gamle jazzlåter som har vært spilt i mange år. Det var i utgangspunktet poplåter fra 1930-tallet som vi pleier å improvisere til, sier Methlie. eksklusivt studieFørsteamanuensis ved institutt for musikk og dans, Wayne Brasel, var ansvarlig for kveldens arrangement. – Det er en sjanse for studenter fra både master- og bachelorstudiet til å vise frem hva de har jobbet med. Det er bra at de får muligheten til å spille for hverandre og et publikum, sier Brasel. Denne kvelden fikk ekstra stor betydning på grunn av besøk fra New York. – Hvis vi har en spesialgjest som skal undervise eller ha workshop, som i dag, er det litt mer spesielt at studenter kan få spille og vise seg frem, sier Brasel.Han forteller videre at det ikke er så lett å komme inn på musikkstudiet på universitetet og at det krever både talent og viljestyrke. – Vi har vanligvis 30-40 studenter som søker hvert år, men vi kan bare ta inn tre til fire studenter på hvert kull. Det er veldig vanskelig å komme inn. Du må ha talent og ha virkelig lyst, for vi tar bare de beste, sier Brasel.

tekst Vilde Prestø Johansen | foto Anette Mjeldheim S

– Hvor praktisk er studiet? – Vi prøver å lage studiet så praktisk som mulig slik at studentene kan gå ut og jobbe når de er ferdige med utdanningen. Vi prøver å få forberede dem på det meste, sier Brasel. brenner for musikkenMethlie har førstehånds erfaring og kjenner godt til hvor krevende det er å studere ved Bjergsted. – Du er ikke ferdig utlært når man er ferdig på skolen. Det å spille musikk er en prosess, man kan alltid bli bedre uansett hvilket nivå, sier Methlie. Methlie forteller at han brenner for musikk men at det å gå på skole ikke er et «must» for alle. – Du må ikke ha den og den utdannelsen og de og de papirene. Det handler kun om en ting, hvor bra du spiller. Og hvor hyggelig kar du er, tilføyer han med et smil. – Hvordan er det å studere musikk? – Det er greit å være på en skole hvor det er et miljø og lærere som veileder. Og at man har tid til å jobbe og utvikle seg. Skolen er der for å «booste» prosessen med å utvikle deg som musiker, sier Methlie.Han har målet klart. – Mitt mål med å studere musikk er at jeg vil leve av å spille, sier Methlie. – Hvordan opplever du studentmiljøet? – Det er fantastisk. Vi som går på Bjergsted har ikke supermye kontakt med de på Ullandhaug. Vi har vår egen lille boble i parken, men mellom oss musikere er det et kjempebra miljø, svarer Methlie.Han er usikker på hvor veien tar han videre når han er ferdig med bachelor-graden. – Jeg blir ferdig med studiet nå til våren og er litt usikker på hva jeg skal. En ting som holder meg igjen er det miljøet både sosialt og det nettverket rent profesjonelt som jeg har bygget opp, sier Methlie.

«Det er en sjanse for elver fra både

master- og bachelorstudiet

til å vise frem hva de har jobbet

med.»– Wayne Braselførsteamanuensis ved institutt for musikk og dans

kultur42

tekst Linn Slåttedal Jakobsen | foto Stine Serigstad S

åpningstider• Mandag – søndag:

16.00-01.30

• 20-års aldersgrense på fredager og lørdager – ellers 18-års aldersgrense, ingen cover med mindre det er arrangement.

drikke• Øl: 68,-

• Vin: 71,-

• Flaske vin på onsdager (vinkveld): 180,-

Martinique

C

Negativt: Ingen garderobe, mange tomme glass på bordene, litt tomt.Positivt: Shuffleboard, billig vin, kjendisfaktor.Toalettvurdering: Fine, rene og ledige toaletter.Klientell: Alt fra 18 til 60Karakter:

Det første vi møter når vi trer inn på Martinique, er en felles sengevenn. Vi snur oss og er på vei ut dørene før vi husker at vi har en jobb å gjøre her. Det er vinkveld på Martinique – deres uoffisielle studentkveld. Vi kjøper selvsagt hver vår flaske vin, og setter oss like gjerne på bordet ved siden av den nevnte sengevennen. Vi kikker oss litt rundt for å kunne beskrive det vintørste klientellet, og oppdager til vår skrekk et heftig tilfelle av PDA (public display of affection). En ung og mørk kvinne blir omtrent spist opp av en mann dobbelt så gammel som henne. Mens vi prøver å la være å stirre, og notere noe på blokka, faller mannen av stolen. Det er på tide å pakke sakene, ta med seg fangsten og finne seg et rom.

Bordene på Martinique er skitne og uryddige. «Kom og rydd det jævla bordet!» får Linn lyst til å rope i frustrasjon. En søt bartender rydder bordet vårt og tar i samme slengen med seg glassene fra nabobordet. Der legger vi merke til Lars Funderud Johannessen. Alle husker vel den litt

tilbakestående Kjell Magne fra «De Syv Søstre»? Ryktene om at Martinique har en viss kjendisfaktor stemmer. Martin Myhrvold (21) er ofte på Martinique, og kan bekrefte dette.«Ja, det er absolutt en kjendisfaktor her!», sier han engasjert, og ramser opp kjente navn som Tore Renberg, Jan Ove Ottesen, Kristoffer Joner og Arthur Berning.

Vinkveld er akkurat som det høres ut: lav musikk, laid-back stemning og mye vin. Men vinen er vond og stemningen er litt for laid-back. Mulig det begynner å bli sent, men vi tripper etter et yrende dansegulv og mojitos. På tross av at Martinique nylig ble kåret til årets utested i Stavanger av Natt & Dag, lever ikke baren opp til forventningene i kveld. Vi drikker opp vinen og drar tilbake til Backstage.

Linn og Stine tester byen: Vinkveld på Martinique

Vi vil ha deg med i SmiS-redaksjonen.

Vi trenger folk til alle våre satsingsområder, avis, nett, TV og radio. Liker du å skrive, ta bilder,

lage TV/radio eller bare trenger noen nye venner trenger vi DEG!

I SmiS får du lov til å prøve deg frem, så ikke vær redd for å bli med.

Er du interessert? Kom og besøk oss på paviljong ni eller gå inn på smis.no for å lese mer.

Du kan også kontakte ansvarlig redaktør på 474 19 999 eller smis@smis.no

om det er noe du lurer på.

SmiS, så får du is*

*is ikke inkludert

5 på campus om valentinsdagen

1. Hva syns du om valentinsdagen? 2. Har du noen planer på valentinsdagen? 3. Har du en morsom historie fra valentinsdagen?

Lene Samuelsen (21) – «opptatt»Studie: Førskolelærer

1. Jeg syns det er kjekt å gå på middag eller lage noe hjemme. Men for meg er det en vanlig dag.2. Vi har ingen planer, men tar det som det kommer. 3. På barneskolen fikk jeg tulipaner på døren av en jeg hadde vært sammen med i en uke. Slik typiske ungdoms-forhold pleide å være.

Olav Østhus (23) – «opptatt»Studie: Økonomi og administrasjon

1. Jeg pleier ikke å feire den, men kanskje jeg skal det i år?2. Jeg har ingen planer, kjæresten min er ikke sånn veldig fan hun heller, tror jeg. 3. Jeg fikk kjærlighetsbrev på ungdoms-skolen, og det syns jeg var veldig flaut.

Ludwig Lahmeyer (19) – «singel og nyter det»Studie: Mattematikk årsstudium

1. Det er en god idé, syns jeg, men det kan være deprimerende for de som ikke får noe. Selv har jeg ingen forventninger.2. I år har jeg ingen planer på valentins-dagen.3. På barneskolen fikk jeg kjærlighets-brev. De var veldig morsomme da jeg leste dem, og etterpå tror jeg mamma tok var på dem.

Silje Mardal (25) – «noe på gang»Studie: Petroleumsteknologi

1. Valentinsdagen er koselig. Jeg pleier å reise bort med venner eller kjæreste.2. Han jeg har noe på gang med reiser bort, så i år blir det å gjøre noe koselig med venner.3. Jeg har ingen spesielle historier fordi jeg bare har hatt vanlige kvelder med venner eller kjæreste.

Sturla Herheim (26) – «kanskje»Studie: Petroleumsteknologi

1. Det er koselig det. Kjekt å gjøre noe romantisk med den en er glad i.2. I år skal jeg reise bort for å jobbe, så da har jeg ingen planer.3. Jeg har ingen spesielle historier, men kanskje det kommer noen fremover?

Romantisk eller oppskrytt? Våren kommer med romantikk og kjærlighet i luften, og 14. februar er datoen for selveste valentinsdagen. SmiS tok en runde på campus i forkant av dagen for å høre hva studentene synes om dette. Valentinsdagen er noe de fleste har et forhold til, enten som en oppskrytt, vanlig dag – eller som en dag å bruke sammen med de nærmeste.

kultur 43Linn og Stine tester byen: Vinkveld på Martinique

Søknadsfrist: onsdag 27. februar 2013Er du interessert?

Spørsmål om stillingen rettes til ansvarlig redaktør Lars André Dahl på 93251024 eller smis@smis.no, eller TV-redaktør Stian Skjerping på 92624474 eller tv@smis.no.

Send søknad med CV til smis@smis.no og tv@smis.no

Studentmediene i Stavanger søker ny grafiker

Èn av våre grafikere slutter, og vi søker derfor hans etterfølger. Stillingen er lønnet med 2 000 kroner

per avisutgave.

Stillingen omfatter: • Ansvaret for den grafiske utformingen av avisen

• Sette avisen sammen til et dokument og klargjøre dette for trykking.

Krav til søkere:• Du bør ha god kjennskap til InDesign, Photoshop og Illustrator.

• Søkeren bør ha sans for det visuelle og et øye for detaljer. • Grafikerne arbeider annenhver helg, og

ferdigstiller avisen lørdag og søndag før utgivelse.

Stillingen gir en unik mulighet for personlig utvikling og et flott arbeidsmiljø med flittige studenter.

tekst Hilde Anette Ebbesvik | foto Anette Mjeldheim S

44 film

Filmansvarlig Fredrik Kayser

film@smis.no

«Oscar er styrt av gamle gubber i

bleier.»

Veteranene bestemmerDet må være pinlig for Hollywoods mangfoldige filmskapere å vite at organisasjonen som stemmer frem deres håndverk er en eneste stor rikmannsgalla bestående av bestefedre på Viagra. I en studie utført av Los Angeles Times kom det frem at 94 prosent av oscarvelgerene var hvite, 77 prosent var menn og gjennomsnittsalderen var 62 år. Denzel Washington kom med en uttalelse etter at statistikken ble publisert: «If the country is twelve percent black, make the academy twelve percent black». Enig. Nyheten overrasker sannsynligvis ingen. Oscar er styrt av gamle gubber i bleier. Dette er pensjonerte julenisser som viker vekk fra det kontroversielle, krevende og nyskapende. Derfor dyttet de «Brokeback Mountain» ned i gjørma til fordel for «Crash». Hvorfor? Fordi en film om maskuline cowboymenn som foretrekker det mannelige kjønnsorganet er usmakelig. Dersom du skumleser ulike filmrelaterte artikler i ny og ne, blir det lettere å avgjøre vinnersjansene til de nominerte. Er det negativ blest, faller du ned på rangstigen. «Zero Dark Thirty» var en av forhåndsfavorittene, men ettersom debatten om tortur eksploderte på internett, har hele akademiet blitt negativt innstilt på filmens budskap. Plutselig har «Argo» blitt favoritten. Hvordan? Påvirkelighet. Og med det blir det lettere å forstå hvordan Oscar ble forutsigbart. Akademiet må fornyes. De er for påvirkelige. Ja, akademiet er påvirkelig. Pressen har sine ord. Men studio- representantene sitter på makten. Hvert år plukker studioene ut sine

favoritter de ønsker å fremme i Oscar-løpet. Studioene legger penger i en bøtte som skal brukes på store kampanjer rettet mot de prestisjetunge pris- utdelingene. Et fenomen Harvey Weinstein har blitt anerkjent for. Ofte har han prestert å stjele de mest grandiose prisene fra forhåndsfavoritter. Hvordan? Vel, Harvey lokker dem med en luksusmiddag, presser ned noen gode ord om filmen i underbevisstheten, og vips, der vant «Shakespeare In Love» til fordel for «Saving Private Ryan». Ja, nettverk er nøkkelen. Og de aller fleste filmskapere på bunnen av rangstigen vil aldri finne denne nøkkelen. Det høres spekulativt ut, men jeg skal forklare. Oscaren deles ut hvert år av «The Academy of Motion Picture Arts and Sciences». Men du kan ikke bare fylle ut et medlemskapsskjema og bli med. Nei, du må ha vært nominert til en Oscar (selv om du ikke vinner), eller blitt innvalgt av to andre nåværende medlemmer i feltet. Det finnes ingen offisiell liste for hvem som sitter og bestemmer, men i utgangspunktet er det alle som har eller har hatt noen form for innflytelse i Hollywood. Som per i dag utgjør omtrent 5700 mennesker. Selvsagt vil flere av medlemmene ha tilknytning til filmskaperne, og stemmingen blir derfor påvirket av deres nettverk og tjenester. Derfor er Oscar like rigget som mandelen i grøten når søsteren din har fått sitt første barn. Har de virkelig representert det «beste»? Noen ganger. Betyr fortsatt prisen noe? I enkelte tilfeller. Hvis jakten på anerkjennelse i form av en liten gullstatue resulterer i bedre og smartere filmer, bør vi si oss fornøyd. Men det hadde vært flott om disse filmene faktisk vant.

Året har knapt startet, men jeg kan allerede konstantere at «Hansel & Gretel: Witch Hunters» er forutbestemt til å bli en av årets største skuffelser. På papir ble jeg helt betatt av konseptet til «Hansel and Gretel». Jeg gledet meg som en unge på jakt etter harde julepakker. Konseptet er absurd og latterlig, men det trekker frem en indre b-film-ånd i meg. Dessverre har Tommy Wirkola vært en småkjip nisse og levert en myk pakke bestående av brukte sokker. Filmen har et genialt utgangspunkt, men er innpakket med slapp 3D, en slappere historie, og uengasjerende karakterer. Hansel (Renner) og Gretel (Arterton) har blitt berømte heksejegere i sine voksne dager. De reiser rundt og jakter etter hekser i forkledning. Plutselig blir de innhyret av en dude med et stort hekseproblem. Ingen problem. Hans og Grete kommer forberedt med våpen, stramme bukser og sporingsneser. Det er bittert, men jeg føler at konseptet har et såpass stort og interessant univers å utforske. Kilden gir utallige muligheter, og ideen er såpass original at Wirkola kunne spilt på de beste kortene. Det skjer ikke. Det kreative ligger i de små detaljene. De store detaljene er overblåst av et typisk Hollywood-stempel. Det er glatt, kjedelig og hurtig. Historien blir papirtynn, og heltene våre er så endimensjonale at du får mageknip. Hans og Grete har én eneste kvalitet: å være badass. Det er ingen utforskning av dynamikken mellom bror og søster. Det hele føles mer som et bittert og påtvunget incestforhold. Greit, filmen var aldri ment å være seriøs. Det er en b-film med kraften av Hollywood i ryggen. Men med et såpass massivt utgangspunkt for interessant karakterbygning, er det synd at det aldri blir utforsket. Jeg vil vite mer om det absurde utgangspunktet. Jeg vil vite mer om bakgrunnshistorien. Det er vanskelig å si om Wirkola ønsket å lage en glatt og underholdene actionfilm, eller en sprø splatterkomedie. Det er absurd, men ikke absurd nok til en splatter. Det har action, men ikke kvalitetene til å være en god action-film. Den er useriøs, men merkverdig nok seriøs i enkelte tilfeller. Den faller i midten av dritten, og blir en typisk 24-timers film. Du glemmer den dagen etterpå. Og det er virkelig synd.

Kreativ bomtur

anmeldt av Fredrik Kayser S

ERegi: Tommy Wirkola

Skuespillere: Jeremy Renner, Gemma Arterton, Peter Stormare Land/år/tid: USA/ 2013/ 1t 28min

Karakter:

Hansel and Gretel: Witch Hunters

Er «The Evil Dead» Tommy Wirkola sin største inspirasjonskilde? Trolig. Uten «The Evil Dead»-trilogien, hadde vi aldri sett «Død Snø». I grøsseruniversets hyttelandskap kan alt skje. I første øyeblikk hogger du ved. I neste sekund viser det seg at øksen er levende og hopper etter deg som en frosk med morderisk syn. Hvem vet? Alt kan tross alt skje på tur i fjell-heimen. Men jeg har en advarsel: Finner du en bok av hud, fylt med blodskrift i kjelleren, bør du vike unna. Ut av den evigvoksende katalogen av skrekkfilmer, er det bare en hånd-full som kan betraktes som klassikere. «The Evil Dead» er en av dem. I tillegg til å være en av grøsserhistoriens mest innflytelsesrike filmer, gir filmen et fascinerende innblikk i lavbudsjetts filmkonstruksjon. Og ikke nok med det, den er ekstremt underholdende. Plotet er latterlig enkelt, og har gitt inspirasjon til utallige grøsserfilmer siden. En gjeng ungdommer reiser til en hytte i skogen. Fyll og fanteri blir lagt på hyllen idet de finner en kassettspiller og en bok laget av hud i kjelleren. Til deres fortvilelse er ikke kassetten proppet av godbiter fra «Eurovisions» tidlige år. Nei, den består av latinske utrykk som får jorden til å skjelve. Og når bakken skjelver, bringer den med seg gretne demoner. Demonene i filmen fungerer som antagonister. Ikke i samme ånd som stereotypiske Hollywood-skurker. Skurker du kan forhandle med via en bag fylt av godteri. Dette er genuint stygge, forferdelige, uforklarlige veder- styggeligheter som tyr til det emosjonelle for å oppnå sine brutale mål. De forsvinner ikke før du, bokstavelig talt, slår til med litt kokkekunst og amputerer hvert lem. Derfor øker frykten. Vi heier på karakterene, fordi skaperne av filmen faktisk har lagt av tid til å bygge opp personlighetene deres. «The Evil Dead» består av utallige filmfeil, men det er en del av sjarmen. Vi ser plastrør som spyr ut blod fra zombier, og du ser tydelig at månen i bakgrunnen er et malplassert bilde. Men «The Evil Dead» er et utmerket stykke horror, til tross for feilene. Det er en voldelig affære, og en av de viktigste sjangerfilmene på grunn av sitt originale utgangspunkt. Joda, det er til tider amatørmessig, men atomsfæren og kreativiteten holder seg ypperlig den dag i dag.

På hyttetur med demonene

anbefalt av Fredrik Kayser S

År: 1981 Regi: Sam Raimi

Skuespillere: Bruce Campbell, Ellen Sandweiss, Richard DeManincor

The Evil Dead

anbefaling

45

Musikkansvarlig Jørgen Nordby

musikk@smis.no

«Norge har mye god musikk, men

dessverre står de et stykke tilbake for de

beste i Island.»

Island: Et musikk-Mekka

Island er et land med i overkant av 300 000 innbyggere, noe som er mindre enn Oslo. Geografien er preget av mye vulkaner, varmekilder og vann over-alt, siden det tross alt er en øy. Det mange forbinder med Island er hester, geografien, et litt søtt språk, rar mat – og utrolig nok: musikk.

Island har produsert noen av musikkens mest anerkjente artister, og de mest kjente blant dem er udiskutabelt Björk og Sigur Rós. Björk er mest kjent for sin meget spesielle musikkstil, og like spesielle personlighet. Likevel er hun i dag en verdensstjerne som ikke står tilbake for noen. Hun har hatt 14 Grammy-nominasjoner og hennes album har solgt like mye som hele Islands BNP.

Sigur Rós ble internasjonalt anerkjent gjennom albumet «Ágætis byrjun», som førte til at de fikk bli med selveste Radiohead på turné. I dag selger Sigur Rós ut konserter over hele verden og er et av verdens mest

respekterte band innen sin sjanger. Sigur Rós’ album finnes på flere lister over de beste album gjennom tidene, og har tidvis laget noe av den vakreste musikken som eksisterer. Det finnes også ettervekst i Island, nå nylig med Of Monsters and Men, som ga ut et av fjorårets beste album.

Norge har mye god musikk, men dessverre står de et stykke tilbake for de beste i Island. Filmindustrien i Norge ligger langt bak Sverige, og det eneste Norge egentlig kan skryte av er noen nordmenn som skriver musikk til artister som Rihanna. Det er mye med Norge som er akseptabelt og bra, men å ligge bak Island (!) når det gjelder musikk kan enkelt og greit ikke aksepteres. Enten må Norge satse mer på å få frem artister som kan hevde seg med artister som Björk og Sigur Rós, eller så må vi nesten bare kjøpe Island, noe som ikke kan være så veldig dyrt, med tanke på deres økonomi.

musikk

Eva Weel Skram er for mange kjent for sin deltagelse i Idol, og har med sin vakre stemme tatt et grep om popkulturen. Sammen med sin ektemann Thomas Stenersen gir hun nå ut sin fjerde plate, «Traces of You».

Eva and the Heartmaker klarer i deres nyeste utgivelse å vise fram et større spekter enn tidligere. Med velkomponerte låter som «Joanna» kan vi følges inn i en kjærlighetshistorie, som driver albumet videre. Det er en musikalsk bredde fra det elektroniske, som balanseres fint med det akustiske, noe som viser at Eva and the Heartmaker har fått det til denne gangen. «Won´t stop loving you» gir assosiasjoner til 80-tallet og setter dansefoten i gang. Likevel finner du også vakre perler å dette albumet, som den korte «Holding pattern» og «Calling you» som fanger en nydelig stemmeprakt.

Duoen kler den allsidige popsjangeren godt med denne balansen mellom up- og downbeat-låter. «Move on» representerer en av de låtene som pop-kulturen svermer av, men klarer samtidig å vise en slags sårbarhet i form av et gammelt minne og et nyutsprunget håp om fremtiden, som gir låten en fengende vri. Albumet er skrevet på hjemmebasis, og det hjemmesnekrede resultatet av denne utgivelsen viser klasse på mange områder.

Ikke minst er albumets ekstraspor «Gloomy sunday» i ekte Billie Holiday- stil vakker og meget enkelt akkompagnert med el-gitar. De kommer med denne inn i en klassisk og soulpreget sjanger som ekteparet virkelig vet å utnytte seg av. Helt enkelt en fantastisk avslutning. Eva and the Heartmaker har gått flere skritt fremover med sitt nye album, som forhåpentligvis legger grunnlaget for veien videre.

Spor av kjærlighet

anmeldt av Pernille Mallasvik Leinæs S

BUtgiver: Columbia/Sony Music

År: 2013Karakter:

Eva and the Heartmaker: Traces Of You

Årets beste album? Det er uten tvil tidlig i året, men hvis dette albumet ikke er på min topp 5-liste på slutten av året, er det en like stor overraskelse som da Norge slo Brasil i 1998. Fra første tone hører man at dette albumet er noe stort. Hvis man har en tendens til å gråte av bra musikk, kan man uten tvil finne fram papir, for dette er musikk av høyeste kvalitet. Selve musikken er ikke spesielt trist eller deprimerende, men selve komposisjonen og sangene skaper et så sterkt uttrykk at følelsene lett kan ta overhånd.

Man merker klart at det er en del sorg forbundet med dette albumet. Flere av medlemmene opplevde en del personlige problemer etter deres første album, og man kan klart høre at dette ikke er noe musikk man danser til. Vokalist Taylor Rice har en stemme som, uten å overdrive, kan sammenlignes med Jonsí (Sigur Rós) og Thom Yorke (Radiohead).

Dette er en gruppe som spiller omtrent perfekt, og det kan virke som om de alle er noen av verdens mest rutinerte artister, for komposisjonen av sangen er fremragende. Stabiliteten på albumet er noe av det som imponerer mest – stort sett alle sanger er av høy kvalitet, har en fin balanse hele veien gjennom og har mange høydepunkter.

Årets klart beste album så langt, selv om konkurransen er minimal. Det vil trolig være trygt plassert innenfor topp fem når 2013 går mot slutten.

Et topp fem-album i januar

Utgitt: 29. januar 2013Sjanger: Indie Rock Band: Local Natives

Local Natives: Hummingbird

anbefalt av Jørgen Nordby S

anbefaling

«Fra første tone hører man at dette albumet er noe stort.»

kultur46

@Twitter

Det er noen år siden fjortisene tok over verden med sine «rosablogger». Topplisten på blogg.no er den viktigste rankingen i verden for dem, og de ti- tusentalls av tenåringer som følger dem slavisk hver dag. Flere og flere av de lykkelige «duckfacene» gjør nå sitt inntog på Twitter. Et medium som i større grad bygger på tekst og ytringer enn på bilder av dagens antrekk og forrige ukes brystoperasjon. Med Twitter får man et innsyn i rosabloggerne sin hjerneaktivitet, eller rettere sagt manglende hjerneaktivitet. Bloggingen i form av bilder er kanskje noe de burde si seg tilfreds med, istedenfor å gå løs på tastaturet i tillegg. Oppdateringer om klær, shopping, hvor kjedelig skolen er og den nyeste dietten kan være forbeholdt bloggen. Selvfølgelig kan vi ikke dra alle under en kam, men de som hører til under begrepet «rosablogger» kan absolutt det med å få folks oppmerksomhet. Om de er flinke bloggere, eller om det er fordi vi elsker å hate dem, kan diskuteres.

Innehaver av andreplass på topplisten er @SophyyElise, som hun heter på Twitter. Hun er selve definisjonen på en rosablogger, og Twitter-kontoen hennes er like rosa som bloggen. Hvis du vil ha oppdateringer om hair extensions, selvbruning eller chihuahua-nytt er dette kontoen å besøke. Litt lenger nede på lista finner vi @ericakvam. Her finner du et drøss av sponsede innlegg, så om du vil få gode tips innen sminke, barberhøvler og diverse, er denne overbetalte bloggeren/twitreren en å søke opp. Barberhøvelen som har dukket opp på alle norske blogger i det siste tar annonseringen litt vel langt. Når noe blir anbefalt på det varmeste av så mange toppbloggere, og det nederst står med liten skrift: «reklame», så mister produktet troverdigheten.

Videre nedover på lista, på åttendeplass, finner vi @AuroraMohnStued. På Twitter står det i hennes beskrivelse: «Lykkelig jente fra Trondheim, har ikke blogg om det er det du tror». På bloggen står det derimot: «Her kan du lese om hverdag, outfits, bilder og mye annet.» Hm, da tyder mye på at bloggen handler om det jeg trodde den handlet om. Tweetsene er av samme slag: «Føler rommet mitt er et evig prosjekt, blir aaaldri fornøyd», eller: «Må slette ting på Macen for å ta opp videoblogg, æ ha sletta masse, men ka e «annet» som tar all plassen». Her løser vi verdensproblemer.

Rosabloggernes inntog på Twitter

@marie_aase

Twittersjef Marie Svendsen Aase

instagrammed!

Vi har fanget opp en del bilder fra universitetet på Instagram. Takk for alt dere deler!

ROSATWITTER: @SophyyElise er en av flere «rosabloggere» som inntar Twitter.

kultur 47

KÅSERIav PERnIllE S. ThomSEn

Det er vel ikke et sjeldent fenomen at man er tilgjengelig på flere mediekanaler samtidig, sånn omtrent hele døgnet. Det å ha nett på mobilen fikser liksom problemet med at når du forlater PCen, så har du logga av. Når du har en samtale med noen over Facebook-chatten kan du bevege deg hjemmefra til bussen og videre til jobb uten at skravlekameraten din engang registrerer det. Dette er selvfølgelig med mindre du har skrudd på lokalisering av hvor du befinner deg til enhver tid. Da har du gitt potensielle stalkere et utmerket verktøy for å forfølge deg. Spesielt Facebook gjør underverker for nysgjerrigheten. Man kan få vite så mye om så mange på en gang at det nesten gjør alle til ufrivillige «stalkere». En har kjøpt nye pynteputer, en annen har tatovert seg, og en tredje har akkurat kommet hjem fra Thailand. Er dette nødvendig informasjon? Nope. Gjør det dagen litt bedre? Alt for ofte. Snoken i meg elsker å vite hva andre driver med til enhver tid. Man legger jo mer eller mindre opp til at andre skal trykke trynet sitt oppi livet ditt. Etter at jeg skaffa meg Facebook på mobilen, er jeg en av de som er innom «tryneboka» utallige ganger om dagen. Det skal skrives på vegger, det skal chattes og det skal deles bilder. Jeg er alltid pålogga og alltid tilgjengelig.

Tilgjengelighetssyndromethvis du er som meg, og alltid har telefonen skrudd på og ikke minst i nærheten, kan det være at du også har oppdaget de negative sidene med å være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Det har seg nemlig slik at når du da befinner du deg i en situasjon der du er midlertidig utilgjengelig over en kort periode, som når du står i dusjen for eksempel, oppstår det ofte panikk og irritasjon om noen ikke får tak i deg. Nå skal det sies at jeg har en vanntett mobil, så jeg må ærlig innrømme at jeg opp til flere ganger har tatt telefonen mens jeg har gnidd shampo i håret, men det er ikke helt poenget. Poenget er at folk ikke er vant med at du ikke svarer umiddelbart, og dermed blir de irritert. Jeg har forstått at jeg rett og slett skjemmer bort vennene mine med min fullstendige tilgjengelighet. Det ender alltid med at jeg opplever det som et uendelig mas fra omverdenen når telefonen piper i hytt og pine, enten det er Facebook, Snapchat, melding eller anrop. Det er jo lett å si at det bare er å skru av Facebook-varslene eller trykke på av-knappen på telefonen, men det ser jeg ikke helt ut til å klare å leve med. Jeg prøvde faktisk å skru av telefonen min en gang. Det var grusomt. Jeg bare satt der med store øyne og lurte på hvordan verden gikk rundt.

Quiz

1. Hva heter ordføreren i Stavanger?

2. Når starter musikkfestivalen Ugå?

3. Hva står forkortelsen «PDF» for?

4. Hva er brontofobi?

5. Hva heter superkontinentet som eksisterte for ca. 250 millioner

år siden?

6. Hvor skal det nye Vinmonopolet i Stavanger ligge?

7. Hva betyr ordet «Chai»?

8. Når og hvor sies det at ølet først ble brygget?

9. Hvem vant Superbowl 2013?

10. Hva er gjenomsnittlig BH-størrelse for kvinner?

11. Prisen på kaffe i SiS-kantiner økte med én krone i februar.

Hva går pengene til?

12. Hvilken kjent skuespiller ble født som siamesisk tvilling?

13. Hva heter hovedstaten i Burkina Faso?

14. Hva heter vokalisten i bandet Slayer?

15. Er verdens mest hårete person gutt eller jente?

1. Christine Sagen helgø, 2. 8. mars 2013, 3. Portable Document Format, 4. Redsel for torden, 5. Pangea, 6. madla amfi, 7. Te, 8. Egypt, ca. 1000 fvt., 9. Baltimore Ravens, 10. 80D, 11. Studentenes Fredpris, 12. andy Garcia, 13. ouagadougou, 14. Tom araya, 15. Jente

For tidsperioden 13. februar – 26. februar

KULTURKALENDER

KONSERTERSCENE/ANNET

SHOOTFredag 15. februar, kl 19:30 på Hovedscenen i Rogaland Teater

Evig UngLørdag 16. februar, kl 18:00 på Stavangeren

Comedy Box ClubTorsdag 21. februar, kl 21:00 på Cementen

Mio min Mio Fredag 22. februar, kl 17:00 på Hovedscenen i Rogaland Teater

Kom an inn!Fredag 15. februar, kl 11:00 på Sølvberget

Paal FlaataFredag 15. februar, kl 21:00 i Grottene på Folken

Zodi: presenterer Mapping Oceans Fredag 15. februar, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Come Shine Lørdag 16. februar, kl 20:00 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Overthrow + Blodig Alvor + DunbarrowLørdag 16. februar, kl 21:00 på Checkpoint Charlie

Byen Som CollageOnsdag 20. februar, kl 19:30 i Zetlitz i Stavanger Konserthus

Beth HartTorsdag 21. februar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

High On Fire + support: Jumping Jack + LizZard Fredag 22. februar, kl 20:30 i Storsalen på Folken

Hoveslaget 2013Fredag 22. februar, kl 21:00 på Checkpoint Charlie

Wenche Myhre 66 årLørdag 23. februar, kl 20:30 i Zetlitz i Stavanger Konserthus

Poetica + UburenLørdag 23. februar, kl 21:00 på Checkpoint Charlie

Sandra KolstadLørdag 23. februar, kl 23:00 på Cementen

Team SigvartSøndag 24. februar, kl 15:30 i Zetliz i Stavanger Konserthus

foto R

ein K

loster