TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

Utgave 12 | 11. – 24. september 2013 | www.smis.no

avis radio

Studentmediene i Stavanger tv nett

«I det store og det hele blir plutselig et endt valg i Norge kun en parentes.»

«I mitt hode er nettverk trolig det største svadaordet vi liker å pynte oss med.»

Debatten side 13

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

“Kaizers spiller opp til sin siste dans: side 26 Haster med avklaringen av ny UGÅ-leder: side 31

Nytt oljesenter til UiS– Dette er en bekreftelse på at UiS og IRIS er i verdensklasse på forskning innenfor dette feltet, sier rektor Marit Boyesen.

Les mer på side 4 og 5.

News in English page 13

?

foto

Kim

Go

ksø

yr S

tran

de

ansvarlig redaktørMari Løvås

nyhetsredaktørKim Goksøyr Strande

kulturredaktørVilde Prestø Johansen

nettredaktørSilje Foss Langeland

tv-redaktørAnette Mjeldheim

radioredaktørAnita Skjæveland

grafisk utformingStian SkjerpingKristine Nåvik HanssenKristine Onarheim

deskjournalistJens S. Bessesen

journalisterStine Serigstad, Rebecca H. Münster, Karoline Rødsmoen, Gustav Levang Iversen, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Tonia Kvernmo, Ole C. Gjevik, Jone Ramnefjell, Hein Georg F. Haram, Marte Antonsen, Piotr Tepka, Andres Amdal Østrem, Daniel Nilsen, Morten Johnsen Solberg, Linn Slåttedal Jacobsen, Robert Ellefsrød, May Helen Rolfsnes, Charlotte Bøhm, Marie Svendsen Aase, Kevin Blytt, Christian Oseassen, Ida Tiberg, Pernille S. Thomsen, Tore Eirik H. Johansen, Christoffer Rekstad, Anders Rage

fotograferStian Skjerping, Karoline Rødsmoen, Tonia Kvernmo, Ole C. Gjevik, Jone Ramnefjell, Piotr Tepka, Linn Slåttedal Jacobsen, Lars Kristian Aalgaard, Remi Sørdal, Sune Froyseth Eriksen, Pål Laukli, Robert Ellefsrød, Ingvild S. Berger

administrativ lederStian S. Kiese

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag4000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: post@smis.noAnnonseansvarlig: 951 60 612www.smis.no

nyheter2

SmiS

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

designmal av

SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Du har sikkert hørt noen si følgende: «Jeg har ikke noe i mot homofile, så lenge de holder seg unna meg!» Eller: «Nei, jeg kan ikke bli med på homseklubb. Tenk hvis noen prøver seg?» Eller kanskje aller verst: «De må bare være homofile for min del, men hvis de prøver seg så slår jeg». Kanskje du kjenner deg igjen? Tenk om du, mot alle odds, blir med på en bar med åpent sinn og så kommer disse homofile menneskene og kaster seg over deg. For du er jo så tiltrekkende? Du er jo så flott og spesiell at alle lesbene og homsene har lyst på deg. Du er jo uimotståelig på et sted som dette.

Jeg vil le. Er du virkelig så dum? Og er du virkelig så redd? Hvorfor kan du ikke ta det som et kompliment? En venninne av meg sa: «Jeg blir så usikker hvis jeg drar på homseklubb, for jeg kan ikke vite hvem som er hva». Hva om du, mot all formodning, snakker med dem? Takker for komplimentet og sier at du ikke er interessert? Hva gjør du når en av motsatt kjønn, som du ikke er tiltrukket av, legger an på deg. Slår du da?

Spiller det noen rolle? I bunn og grunn er det et menneske som er interessert i deg, som du ikke er interessert i. Samme om det er en gutt eller jente vel! Jeg skulle ønske at vi ikke trengte å definere «hvem som

kommentartekst Stine Serigstad S

er hva». At vi alle bare er mennesker. Og så forelsker vi oss i hvem vi vil, i hvilket kjønn vi vil. Et homofilt partnerskap er det samme som et heterofilt partnerskap – det er to mennesker som elsker hverandre.

Jeg har lyst til å tro at i Norge i dag, i 2013, er alle homofobe tendenser utryddet. At nordmenn har et åpent sinn og godtar alle som de er. Nylig sto to venninner av meg i taxikø i Stavanger. Foran dem sto en ung homofil mann og ventet. Ut fra ingenting dukker to fulle gutter opp, trykker en kebab i ansiktet hans og legger på sprang. Folk rundt reagerer og vil løpe etter dem, men mannen stopper dem og sier: «Det gjør ingenting. Jeg er vant til det».

Snart er det duket for Olympiske vinterleker i Sochi i Russland. Et land som har lover mot å være åpen homofil. Homofile idrettsutøvere risikerer å bli bøtelagt eller arrestert for å være seg selv. Det snakkes om boikotting, opprør, parader og dramatikk. Men vær så snill. Dra dit, vær dere selv, be proud og ta med dere så mange gullmedaljer som overhodet mulig!

LEDER

Gratulerer, UiS!Etter tøff konkurranse fra blant andre Bergen og Trondheim, var det til slutt UiS som 30. august fikk vite at det nye senteret for økt olje- utvinning tildeles Universitetet i Stavanger. Dette er enda et steg inn i Stavangers manifestering som oljehovedstad, noe som også speiles igjen i universitetetets satsingsområder. Dette kan vi også se på søknads- tallene til UiS, hvor petroleumsstudiene er blant de mest populære, og også trekker flest internasjonale søkere.

UiS, IRIS og Institutt for energiteknikk (IFE) er de mest sentrale partnerene når senteret står ferdig, og rektor Marit Boyesen har sagt at hun tror dette kan være med på å gjøre universitetet mer attraktivt for studenter. Igjen beveger Stavanger seg lenger inn i oljeindustrien. Men når er det egentlig nok? At UiS og Stavanger er et naturlig valg, siden det tross alt er olje som har bygget opp den velstanden vi har her, er et legitimt standpunkt. Men er det ikke på tide å satse på noe nytt, eller er oljen alt vi har?

At olje er viktig for Stavanger er en selvfølge, og det nye senteret skal bidra med å øke utvinningsgraden av olje, noe som kan gi store inn- tekter. Er det en selvfølge at universitetet skal engasjere seg så mye i oljen? Tenker vi langt nok fram? Finnes det ikke andre ting vi kan arbeide for, som ikke ligger under olje-stempelet? Vil dette senteret påvirke hvordan de andre instituttene blir behandlet av UiS? En av studentene SmiS har pratet med i forbindelse med det nye senteret, er bekymret for nettopp dette.

Også politikere har reagert på tildelingen av senteret. Torfinn Ingeborgrud fra Miljøpartiet De Grønne sier det er uheldig at universitetet skal ta del i en industri som er i avslutningsfasen, og som han tror vil være over om noen tiår. Videre stiller han spørsmål ved om ikke universitetet har mer langsiktige mål.

Samtidig som det nye senteret er med på å gjøre universitetet mer attraktivt for studenter, kan vi igjen ta opp den evige diskusjonen om studentboliger. Vi lager et universitet med forskning i verdensklassen, som kan gi utrolige muligheter for dem som ønsker det, men vi klarer ikke legge til rette for de som ønsker å komme hit.

Likevel er dette en flott mulighet til å fremme den kompetansen vi har her, og bygge videre på nye talenter. Det er absolutt et positivt tilskudd til universitetet, men det er viktig å se på det større perspektivet. «Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente». Kanskje oljen er litt for velkjent for oss nå.

Du er ikke redd, du er en drittsekk

«Igjen beveger Stavanger seg lenger inn i oljeindustrien.

Men når er det egentlig nok?»

nyheter 3nyheter 3

Mens støvet legger seg etter stortingsvalget, begynner det et nytt valg ved UiS. De neste ukene er det studentene sin tur til å kjempe om stemmer, for å bestemme hvem som skal velges inn i studentparlamentet. StOr-nestleder Patrick Langeland håper flere studenter benytter anledningen til å stille med lister, og til å avlegge stemme ved valget. I fjor var det i underkant av 11 prosent som avla stemme ved studentvalget, Langeland sikter høyt, og håper på 30 prosent i år.

Innafor...

ØNSKER ØKT DELTAKELSE: Med stortingsvalget unnagjort er det nå klart for studentvalg ved UiS. StOr-nestleder Patrick Langeland ønsker en kraftig økning av stemmesedler.

SmiS.no

Pensum:UiS med studentappell Vil sende flere utenlands14Det nye SV-bygget Ferdigstilt til 201515

Satyricon aktuell igjenSmiS snakket med Frost33

18

Elektronisk buffet Numusic 201328

International at UiS New column in SmiS25

Ung kunstner Alida fraJæren er norges nye talent36

37

29

25

20

Mari Løvås ansvarlig redaktør SNY RUNDE: I år blir det arrangert Oktoberfest både for studenter og Stavanger på Ullandhaug.

UTVIDER LOKALENE: Tirsdag 27. august åpnet SiS sportssenter dørene til sine nye lokaler. Les mer om utvidelsen og den store åpningen.

10

Rekorddeltakelse ved UiS’ stemmelokaler8

foto Piotr Tepka foto Mari Løvås

foto Vilde Prestø Johansen

foto Ingvild Siglen Berger

Petroleumsstudentenesom quizet seg til New Orleans

NYTT ÅR, NY KUNST: DAL EAST fra Kina er en av gatekunstnerne som har bidratt til årets nuart-utstilling på Tou Scene.

Spillspalte Les den nye spalten!

«Dette er en mulighet for studentene til å ta mer ansvar, og å være med på å forme studie-hverdagen.»– Patrick Langelandnestleder stor

nyheter4

UiS og IRIS i verdensklasse

Stavanger gikk ut som seierherre i den prestisjetunge kampen om senterledelsen for det nasjonale senteret for økt oljeutvinning. UiS og IRIS kan dermed bli de ledende forsknings-instituttene i Norge på feltet.

nasjonalt senter for økt

oljeutvinning

• Utlyst av forsknings-rådet som oppfølging av Stortingsmelding 28 (2010-2011)

• «En næring for framtida – om petroleums- virksomheten».

• En 5 års satsing i første omgang

• Olje- og industri- departementet støtter senteret med 50 millioner kroner.

• Førsteamanuensis ved instituttet for petroleumsteknologi, Merete Vadla Madland blir senterleder.

Etter et omfattende søknadsarbeid, og en tre måneder lang behandlingstid, ble det fredag 30. august besluttet at det nasjonale senteret for økt olje- utvinning skal legges til Stavanger. god søknadDet var en optimistisk gjeng SmiS i vår var i kontakt med i forbindelse med søknadsutformingen for senteret. Hans Borge, leder ved institutt for petroleumsteknologi, uttalte seg i den forbindelse håpefullt om arbeidet rundt søknaden. Han deler Rektor Marit Boyesens syn på at det er universitetets lange erfaring innen feltet som gjorde UiS til den best kvalifiserte kandidaten. – Vi har gjennom 40 år opparbeidet oss en faglig tyngde og laboratoriumvirksomhet som har mye si for at vi leverte en søknad av høy kvalitet, sier Borge.

stor gevinst En investering i et senter for økt oljeutvinning vil gi store gevinster for fellesskapet. Med dagens oljepriser vil en økt utvinning på bare én prosent gi en ekstra bruttoinntekt på over 300 milliarder. Dette kommer frem av presse-meldingen sendt ut i forbindelse med forskningsrådets beslutning. Senterets formål vil være å utvikle kunnskap og teknologi for å øke utvinning utover det som ligger i dagens vedtatte planer for drift av feltene. Høy faglig kvalitet var et hovedkriterium for tildelingen. – Dette er en bekreftelse på at UiS og IRIS er i verdensklasse på forskning innenfor dette feltet, sier rektor Marit Boyesen, og legger til at hun tror dette er noe som vil styrke universitetet, og gjøre det enda mer attraktivt

for fremtidige studenter. Hans Borge understreker hvilke fordeler det vil føre med for studentene som tar utdannelse relevant for senterets formål. – Kvaliteten på vitnemålene vi produserer vil øke. Det vil også volum og kvaliteten på forskningen.Vi vil kunne trekke studentene inn i forskningen og la dem delta i enda større grad, sier Borge.

studentene ikke like positive Ledelsen spår utelukkende positive konsekvenser for studentene, men hva tenker studentene selv? Leder for linjeforeningen til petroleumsteknologi, Jakob Mathias Lothe, uttrykker både glede og bekymring rundt den nye avgjørelsen. – Som ingeniørstudent er forskningssenteret definitivt gode nyheter. Det vil øke kvaliteten på utdannelsen og gi oss større muligheter til å levere spennende bachelor- og masteroppgaver, sier han.Han ytrer dog bekymring over det han anser for å være en bakside ved at senteret legges til Universitetet i Stavanger. – Baksiden kan være at institutter vil bli oversett dersom de ikke har mulighet til å være med i det nye senteret, sier han. Han legger til at dette er en beklagelig, men samtidig naturlig bakside av å være så avhengig av oljevirksomheten.

valgte å kjøre soloDa SmiS var i kontakt med Hans Borge i vår, var det en søknad i samarbeid med NTNU og SINTEF som ble utarbeidet. 30. august ble det kjent at det var UiS og forskningsinstituttet IRIS, som alene skulle lede forskningen. – Begge ville ha senterledelsen, så når vi ikke ble enige om at det

nyheter 5nyheter

nyheter4

Satser stort mot oljetoppenForskningsrådet utlyste nylig et nytt senter for økt oljeutvinning med et forventet

totalbudsjett på 160 millioner kroner. Det mener Universitetet i Stavanger (UiS) bør havne i oljebyen, og en omfattende søknad er allerede påbegynt.

– Først og fremst vil et slikt senter sørge for at det blir utført forskning og utdanning for at Norge skal nå sine ambisiøse mål innen økt utvinning, sier Hans Borge, instituttleder ved institutt for petroleumsteknologi på UiS. Fra kontoret på Kjølv Egelands hus forteller instituttlederen gjerne om universitetets sterke ønske om å få et slikt senter til Stavanger og UiS, noe han mener er sårt tiltrengt. – Det har veldig mye å bety for UiS å få et slikt senter. For vi har relativt få sentre. Petroleum er også et av de instituttene som virkelig hevder seg internasjonalt – vi er et internasjonalt ledende institutt. Hvis vi skal få et senter, så må det nesten være innen dette, sier Borge, og legger til at arbeidet som kreves av det nye senteret kan være alt i fra forskning for å redusere kostnadene på plattformene, til å rett og slett få mer olje ut av reservoaret. – Hvis vi skal ha et nasjonalt IOR-senter (increased oil recovery, journ. anm.), så blir det omtrent som å vinne norgesmesterskapet i langrenn. Vinner du det, så er du også i verdenseliten. Da må du ha skikkelige fagfolk som har jobbet med dette og har doktorgrad innen temaet, sier han. samarbeid med ntnuBorge opplyser om at det ikke bare er UiS alene som nå skal sette seg ned og skrive søknaden for å få tildelt det nye senteret. Med på laget har de også fått NTNU, SINTEF (forskningskonsern tilknyttet NTNU, journ. anm.) og International Research Institute of Stavanger (IRIS). Et samarbeid som også har vært velfungerende tidligere. – De fire institusjonene har en god erfaring med et annet senter som ledes av IRIS, som heter SBBU (Senter for boring og brønn for økt utvinning, journ. anm.). Tanken er at vi både skal dra nytte av de positive

erfaringene vi har, samt at vi kan samarbeide med SBBU-senteret rent faglig i fremtiden, dersom dette senteret blir realisert, sier Borge, som forøvrig har studert ved NTNU og jobbet i SINTEF i 17 år.Han mener de to forskningssentrene og universitetene vil ha relativt like roller i søknaden. – Jeg vil anta at SINTEF og IRIS her har sammenlignbare roller, og at UiS og NTNU har sammenlignbare roller, sier han.Borges personlige rolle i søknadsprosessen forklarer han på følgende måte: – Den er veldig enkel. Det er å plukke ut mine beste folk og inspirere og instruere dem. Men det faglige vil de vitenskapelige ansatte stå for, sier han. kommuniserer på en relasjonell måteLeder for SBBU-senteret, Sigmund Stokka, sier at partenes fortsettende samarbeid om et nytt senter vil gi noen fordeler med tanke på deres historie. – Det gjør at vi kjenner hverandre godt, og kan snakke sammen på en relasjonell måte. Det er de samme lederne som vil være involverte, sier han, og legger til at det viktigste samarbeidet SBBU-senteret kan bidra med til et nytt potensielt senter, er å få forskningen til å utfylle hverandre.Forskningssjef ved IRIS, Kirsti Veggeland, sier UiS også kan komme til å dra direkte nytte av samarbeidet med forskningsinstituttet. – Rollen vår er at vi skal drive forskning og teknologiutvikling, slik at det er til hjelp med blant annet rekruttering og utdanning. Og så blir det arbeidet med oljeutvinning. Økt utvinning er et av IRIS Industri sin viktigste satsning, sier Veggeland.

«Det blir omtrent som å vinne norges-mesterskapet i langrenn. Vinner du det, så er du også i verdenseliten.»– Hans Borgeinstituttleder ved institutt for petoleumsteknologi

nyheter 5

fortsetter på neste side »

stavanger sterkest kandidatMed Trondheim som samarbeidspartner i søknaden om senteret må det – om søknaden viser seg å være den beste – bestemmes hvilken av de to byene som skal ende opp med selve senterledelsen. Noe Stavanger by har få eksemplarer av hva gjelder forskningssentre (se illustrasjonsfoto på side seks). Rektor ved UiS, Marit Boyesen, mener senterledelsen vil være en naturlig tilvekst til oljebyen. – Vi mener at vi absolutt er gode nok til å ha senterledelsen her, sier hun, og nevner flere grunner til at dette burde bli en realitet: – Dette er et av de sterkeste fagmiljøene vi har på UiS, sammen med IRIS. Vi har landets beste folk både nasjonalt og internasjonalt innen feltet, og et slikt senter ville satt oss på kartet. Det er et stort ønske for oss, sier hun.Veggeland i IRIS mener samarbeidet er med på å gjøre alle parter i søknaden sterkere. – Samarbeidet er viktig for å utfylle hverandre. Det er viktig for omdømmet og som et stempel for at vi har fått et nasjonalt senter for olje-utvinning, sier hun.Boyesen sier også at Stavanger som hovedkvarter for senteret vil gjøre universitetet attraktivt for gode forskere, og øke potensialet for et samarbeid med industrien. – Dette er forskning som kommer industrien direkte til gode, sier hun, og trekker paralleller videre: – Når vi har et sterkt forskningsmiljø vil dette også komme studentene til gode. Vi får være med på forskningsfronten, forklarer Boyesen.Instituttleder Borge sier seg her enig med Boyesen, og mener at selv om det ikke er bestemt hvor senterledelsen eventuelt vil ligge, stikker Stavanger seg frem som en naturlig kandidat. – Vi har flest forskere – unge forskere – og er større enn Trondheims- miljøet på akkurat dette temaet, sier Borge, og utdyper: – Jeg mener også vi har veldig gode kandidater for å være senter-

leder. Vi kommer helt klart til å ønske å få senterledelsen hit.Veggeland bekrefter også kontant at en senterledelse i Stavanger vil være viktig – og naturlig. – Der kan jeg svare «ja», det er det. Slik som utlysningen fra Forskningsrådet er mener vi at den faglige tyngden er i Stavanger, sier hun, og forklarer hvordan dette i hovedsak vil fungere: – Hovedbasen vil bli der lederen av senteret skal ha vertskapet for det. Et senter er ikke et bygg. Et senter er mer et forskningsprogram. Så det blir på laboratorier på UiS, på IRIS og andre kontorer, sier Veggeland.

forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel

• Senter utlyst av Forskningsrådet.

• Krever konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå.

• Skal løse spesifiserte utfordringer for utnyttelsen av petroleums-ressursene.

• Kan søkes på av godkjente forskningsinstitusjoner.

• Varighet på arbeidet er inntil åtte år (2013-2021).

• Forventet totalbudsjett er 160 millioner kroner.

VIL HA NYTT SENTER: Instituttleder Hans Borge håper oljesenteret til slutt vil ende opp i Stavanger, og annonserer samtidig at UiS' senterlederkandidat kan bli den første kvinnen av stillingens slag.

«Vi mener at vi absolutt er gode nok til å ha senterledelsen her.»– Marit Boyesenrektor ved uis

faksimile smis 4-2013

tekst Rebecca H. Münster | foto Mari Løvås S

«Baksiden kan være at institutter vil bli oversett dersom de ikke har mulighet til å være med i det nye senteret.»– Jakob Mathias Lotheleder for linjeforeningen til petroleumsteknologi

FORNØYD REKTOR: Rektor Marit Boyesen og UiS fikk besøk av olje- og energiminister Ola Borten Moe. Ministeren holdt en åpen forelesning, og rektoren benyttet anledningen til å takke for at Stavanger ble valgt som best plassering for det nye oljesenteret.

skulle være i Stavanger, valgte UiS og IRIS å sende inn søknad alene, forteller Boyesen. – Vurderingene vi gjorde i den forbindelse omhandlet vår kompetanse. Hvis det er noe vi er sterke på så er det økt oljeutvinning. Det var viktig for oss å få det til Stavanger, sier Boyesen.

trodde slaget var tapt – En hard konkurranse mot to sterke konkurrenter, er Borges beskrivelse av spenningen knyttet opp mot behandlingsperioden. SINTEF Petroleums-forskning i Trondheim og UNI research i Bergen var de sterkeste kandidatene i kampen mot UiS om å få det nye forskningssenteret. Kun godkjente forskningsinstitutter hadde anledning til å søke. – Det var stor konkurranse, og mye spenning knyttet opp mot Forskningsrådets beslutning, sier rektor Boyesen. Hun forteller hvordan de fredag 30. august var sikre på at kampen var tapt til fordel for den tidligere samarbeidspartneren: – Vi fikk på fredag vite at olje- og energiministeren var i Trondheim. Vi tenkte umiddelbart at det var i forbindelse med tildelingen av senteret. Heldigvis så var han bare hjemme for å jobbe på gården, sier hun og smiler. – Det at vi gikk av med seieren til slutt viser bare at vi gjennom 40 år har utviklet en spisskompetanse som gjør at vi kan hevde oss på et høyt internasjonalt nivå, sier Boyesen.

utfordringer og økonomi Forskningssenteret har et forventet totalbudsjett på 160 millioner kroner over åtte år. Opptil 80 millioner av disse vil gis i støtte fra olje-og energi-departementet. I tillegg vil senteret medfinansieres av næringslivet. –Hva vil dette koste universitet? – Vi bidrar med egenandeler gjennom forskningstid. Ellers er det midlene fra Forskningsrådet og bidragene fra industrien som skal finansiere det nye senteret, sier Boyesen, som understreker at gevinsten av dette

senteret vil være mye større enn det universitet selv må bidra med. Hans Borge tror den største utfordringen blir å vokse samtidig som kvaliteten på arbeidet opprettholdes. – Det vil bli nødvendig å få inn flere folk, men det at vi får dette senteret vil trekke til seg gode forskere. Gjennomsnittskvaliteten på våre forskere skal ikke synke, men tvert imot så ser vi for oss at den vil øke. Jeg er veldig optimistisk, sier han.

30. august kom meldingen om at det nye forskningssenteret for økt olje- utvinning legges til Universitetet i Stavanger. Senteret vil bli støttet med ti millioner kroner i året over fem år av olje- og energidepartementet. – Økt utvinning fra olje- og gassfeltene våre er av avgjørende betydning. En økning i utvinningsgraden på bare en prosent, vil med dagens oljepris gi en ekstra bruttoinntekt på over 300 milliarder. At dette er viktig sier seg selv. En investering i utvikling av ny kunnskap og teknologi på dette området sikrer store inntekter til fellesskapet. Universitetet i Stavanger hadde ifølge Forskningsrådet den sterkeste søknaden, og jeg ser fram til å følge etableringen av senteret, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe i pressemeldingen som bekreftet UiS som søknadsvinneren.

gleder seg til resultateneForrige torsdag besøkte Borten Moe universitetet for å holde en åpen forelesning under tittelen «Fornybar og fossil - Energinasjonen Norge nå og i fremtiden». Rektor Marit Boyesen ønsket velkommen, og benyttet anledningen til å takke Borten Moe for å sette av ressurser til forsknings-senteret. Borten Moe innledet forelesningen med å si at han gleder seg til å se resultatene fra forskningssenteret, samt til å rose Norge. – Alt for ofte trekker vi fram det som er negativt, og vi trekker i for liten grad fram det som er fornuftig og bra, sa olje- og energiministeren. ressursbrukBorten Moe viste til at det er de norske ressursene som har bidratt til å bygge Norge som vi kjenner det i dag, men at spørsmålet om ressursbruk også har flere internasjonale elementer. – Verden trenger mer energi for at alle skal få de samme mulighetene, sa ministeren.Han trakk fram land som India og Kina som eksempler på at økt energibruk også har sammenheng med bedre forhold for innbyggerne i disse landene. – Det er årsaker til at energiforbruken går opp, som er legitime og fornuftige, sa han. I løpet av forelesningen var Borten Moe blant annet innom problematikken knyttet til krig i Syria, hvordan USA håndterer sin ressursbruk, samt hvordan han synes Norge skal forholde seg til fornybare ressurser i fremtiden. – Vi skal presse oss selv i en mer fornybar retning, og vi må lære å bruke ressursene mer effektivt, sa ministeren. Han viste til at Norge er det landet i verden som har den høyeste fornybar-andelen i verden, fordi vi har de naturlige ressursene som tillater dette. – Likevel må vi gjøre vårt ansvar, sa Borten Moe. billigere med kullMinisteren påpekte at det er viktig å ikke snakke om fossile energikilder som én enkelt kategori, siden utslippene av Co2 er veldig ulik fra for eksempel kull til gass. – Vi må ikke tenke svart/hvitt om overgangen til fornybar energi, og vi kan ikke stenge ned alt, sier han.Borten Moe pekte på at dersom Norge skal slutte å levere gass, som slipper ut mindre Co2 enn kull, til det internasjonale markedet, kan konsekvensene bli at andre land velger å gå over til det mindre miljøvennlige alternativet. – Det som er trist er at mye av veksten i energibruk er i form av kull, fordi det er billig, tilgjengelig, og det slipper ut mye Co2. naturlig plasseringDet var Ola Borten Moe som kunngjorde at det nye forskningssenteret skulle plasseres i Stavanger. Han sier til SmiS at Stavanger er et naturlig valg for et slikt senter. – Stavanger er oljehovedstaden, og oljedirektoratet og flere store oljeselskaper holder allerede til her, sier statsråden.På spørsmål om hvor lenge Stavanger kan leve på oljen, er ministeren positiv. – Det kan gå tiår og generasjoner fortsatt, sier han. På senteret skal det forskes på hvordan man kan øke utvinningsgraden av olje. – I dag finnes det ingen løsning for hvordan vi kan få opp all oljen, som ligger i sand og stein, sier ministeren. gass er fremtidenUtenriksminister Espen Barth Eide var forrige onsdag på besøk til Universitetet i Stavanger for å holde foredrag for studentene om norsk ut

Senter til jubel og misnøye

nyheter6 nyheter

Universitetet i Stavanger ble tildelt Forskningsrådets senter for økt olje- utvinning. Dette gleder olje- og energiminister Ola Borten Moe og utenriks-minister Espen Barth Eide, men ikke alle er like fornøyd med Stavanger- universitetets nye sentersatsing.

espen barth eide• Fra Oslo

• 49 år gammel

• Norges utenriksminister siden september 2012

• Norges forsvarsminister fra november 2011 til september 2012

• Statsviter og politiker for Arbeiderpartiet

ola borten moe• Fra Trondheim

• 37 år gammel

• Gift med tidligere stortingsrepresentant Anna Ceselie Brustad

• Norges olje- og energiminister siden mars 2011

• Gårdbruker og politiker for Senterpartiet

«Vi bør også bruke tankekraft på tiden etter oljen.»

– Espen Barth Eideutenriksminister

rikspolitikk. I forkant av foredraget kunne utenriksministeren fortelle om det han beskriver som en lovende forskningsfremtid ved universitetet etter sentertildelingen. – Når det gjelder olje- og gassnæringen så vil oljen etter hvert avta, men gass har en lengre fremtid. Vi vil jobbe med EU og store nasjoner i Europa, som for eksempel Tyskland, for å få de til å skjønne hvor viktig naturgass er, sier Barth Eide til SmiS, og legger til at dette vil prege Rogaland og Stavanger. Barth Eide forteller videre at Stavanger også har omstilt seg til olje- industrien, i stedet for å låse seg fast i én sektor. – Men vi bør også bruke tankekraft på tiden etter oljen, legger han til. vil styrke teknologienBarth Eide holdt sin forelesning for UiS-studentene i regi av Student- organisasjonen (StOr), Leder i StOr, Håkon Ohren, sier det nye forsknings-senteret handler om mer enn bare lokale gevinster. – Teknologien er anvendelig på flere måter, og kan være anvendelig overalt, sier Ohren, og får støtte fra utenriksministeren som mener utdanningsaspektet er viktig. – Et forskningssenter vil sette teknologien frem, og gi «brain- power», sier Barth Eide. en bransje i avslutningsfasenBystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Stavanger, Torfinn Ingeborgrud, sier seg ikke like positiv til universitetets tildeling av det nye senteret. – Det er uheldig at universitetet blir smalere og smalere, og gjør seg enda mer avhengig av en bransje som er inne i avslutningsfasen. Et universitet bør ha et tusenårsperspektiv på sitt virke, her er det snakk om aktiviteter som uansett bare skal vare noen tiår frem i tid, sier han.Ingeborgrud stiller seg også negativ til Barth Eides uttalelser om fremme gassindustrien mot EU når oljen etter hvert skulle ta slutt. – EU og særlig Tyskland har sagt at de ønsker seg mer norsk fornybar energi som svingkraft, dette for å kunne gå over til fornybar energi fra sol og vind uten å få dårligere forsyningssikkerhet. Borten Moe og regjeringen vil heller pushe norsk olje og gass til dem, sier han. – ikke forstått alvoret i klimasituasjonenBystyrerepresentanten sier det nå haster med å legge om denne politikken, og at det i dag investeres over 200 milliarder kroner per år i Nordsjøen. – Og dette tallet øker kraftig. Mye av dette blir brukt på leting etter mer olje og gass til tross for at vi vet at det i verden er funnet fem ganger mer enn det som kan utnyttes. Dessverre er det mange som ikke har forstått hvor alvorlig klimasituasjonen er og hvor kort tid vi har på oss. Det viktigste nå er å avslutte letingen og vente med å åpne de nye feltene som er funnet, sier han, og legger til at det nå må bygges opp fornybare næringer som vi kan leve av etter oljeepoken. – Dette har også et økonomisk perspektiv. Hvis man nå klarer å bli enige om en klimapolitikk som vil redde klimaet vil en stor del av de siste norske investeringene være verdiløse. Hvis vi fortsetter å legge alle eggene i én kurv kan Rogaland få en bratt økonomisk nedtur. Dette blir seilskute-historien på nytt, sier han. – Det er spesielt at Norge som har tjent så mye på CO2 utslipp fortsetter å gamble videre på klimakatastrofens side. Jeg synes ikke det er noe å feire at UiS går i spissen i dette arbeidet, sier han.

tekst og foto Kim Goksøyr Strande & Mari Løvås S

nyheter 7nyheter

STAVANGER-BESØK: Utenriksminister Espen Barth Eide besøkte onsdag 4. september Universitetet i Stavanger.

STAVANGER-BESØK: Olje- og energiminister Ola Borten Moe besøkte torsdag 5. september Universitetet i Stavanger.

Rekorddeltakelse ved UiS

tekst og foto Karoline Rødsmoen S

3 på campusSmiS spurte tre studenter om deres forhold til forhåndsstemmingen før stortingsvalget 2013:

Håvard Vågen (22)Studerer: Bachelor i bygg-ingeniør

– Jeg stemte fordi jeg har lyst til å være med på å få frem det jeg ønsker politisk. – Hva jeg skulle stemme, bestemte jeg allerede under forrige stortingsvalg. Det er det partiet som passer best for meg. – Det jeg legger mest vekt på når jeg skal stemme, er skole.

Valeria Rojas (20)Studerer: Bachelor i sosiologi

– Det er viktig å bruke stemmeretten, for det er den sjansen du har til å si din mening om det som blir bestemt i Norge. – Jeg bestemte meg for hva jeg skulle stemme i slutten av juli eller begynnelsen av august, da valgkampen startet for fullt. Da fikk jeg mye informasjon via media, og det kom opp en del viktige saker som gjorde valget enklere for meg. – For meg er det skole og helse som veier tyngst.

Sindre Haukalid (22)Studerer: Bachelor i bygg-ingeniør

– Å stemme er det vi kan gjøre for å påvirke. Derfor stemmer jeg. – Avgjørelsen om hva jeg skulle stemme, tok jeg i sommer en gang. – Jeg legger mest vekt på miljø og skole.

nyheter8

I flere år har det blitt avholdt forhåndsstemming for kommune- og stor-tingsvalg ved Universitetet i Stavanger (UiS). Stortingsvalget 2013 var intet unntak, og både tirsdag og onsdag forrige uke hadde studenter – og andre – muligheten til å avgi sin stemme på universitetsområdet.

Klokken har så vidt passert elleve tirsdag 3. september. 21 valgmuligheter i hånden, en boks som skjermer mot nysgjerrige blikk, og en kulepenn. Et sekunds nøling, og et kryss på papiret. Et svakt dunk når konvolutten med stemmeseddelen treffer den foreløpig tomme stemmeurnen. Så var det gjort; stemmen er avlagt før årets stortingsvalg. uis et naturlig stedTirsdag 3. og onsdag 4. september var det duket for forhåndsstemming til stortingsvalget 2013 ved UiS. Den offisielle valgdagen var nå på mandag, og alle som ikke er folkeregistrerte i den kommunen de oppholder seg i, måtte ha forhåndsstemt før 6. september om de ikke tar turen «hjem» for å avlegge sin stemme. – Stavanger kommune har arrangert forhåndsvalg ved UiS flere ganger, både ved kommune- og stortingsvalg. I følge valgloven om

forhåndsstemming er det noen steder som er pliktet til å ha forhånds- stemming, som for eksempel på sykehjem. I tillegg kommer det flere steder som kan avholde forhåndsstemming, og da ser vi UiS som et naturlig sted, sier Inger Sørbø ved Stavanger kommune.

ny rekordAllerede tirsdag ettermiddag hadde over 600 studenter avgitt sin for-håndsstemme. Onsdag var tallet oppe i 1.291, hvorav 849 var til andre kommuner enn Stavanger. Til sammenlikning var det i alt kun 364 personer som benyttet seg av forhåndsstemmingen ved UiS under kommunevalget i 2011. – Bedre deltakelse enn i år har det aldri vært, sier Sørbø.

debatt 9

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debattPunktum.Er du lei av politikken? I så fall er du neppe alene. Trøsten er vel at i det du holder nyeste SmiS i hånda, er det enten en ny regjering eller den samme gamle som fortsatt skal styre skuta Norge. For de mest ihuga av oss er det kun to år til det er kommunevalg, men når det er sagt, skal det være greit å slippe at søte politikerjenter, og -gutter, pusher muffins for å få en stemme eller to, mens de sprer det glade politiske budskap.

Samtidig er det jo veldig fascinerende! Se store personligheter som Mads Gilbert bli forbanna og be Petter Stordalen holde kjeft på direkten. Eksempelet er ikke akkurat politisk korrekt (bokstavelig talt) siden verken lege Gilbert eller hotelleier Stordalen er politikere, men i deres diskusjon vedrørende Oslo-OL, var det likevel et klart innslag av politikk. Likevel er det ikke bare vanlige folk som kan la seg rive med og la de vanlige sosiale hemningene fare. Samtlige av oss husker antakeligvis da Martin Schanche delte ut en «høyre hook» mot en politisk motstander.

For dere som er lei, er det absolutt forståelig. Det har vært politiske debatter på tv og radio – Nrk P2 har til og med hatt en maratonsending! Handlings- regel, politiske valgomater, stemmesedler, stemmelokaler, valgurner, inn-vandring, barnehage, miljø, energi, skatter – ord og uttrykk nok til at det tyter ut av ørene på oss. Og de samme, matte politikerfjesene som sminkes opp på et middels u-landsbudsjett dag etter dag. Det skal jo sies at våre folke-

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

valgte de siste åtte årene har begynt å se mer og mer desperate ut i ansiktene sine i frykt for sine politiske liv i posisjon.

Selv om det blir fantastisk herlig når det er ferdig, kommer det til å bli et lite antiklimaks. Hva skal man følge med på nå? Med tanke på vår hver-dag preget av sosiale medier, kommer vi neppe til å lide noen nød. Men for en helt vanlig velger som meg og deg, vil jeg faktisk si det har vært en spennende valgkamp – og interessant. Det sier litt for min del, som ikke besitter den største politiske interessen. Men, uansett hvor kjedelig det høres ut, er vi fryktelig heldige. Syria ble nevnt i forrige utgave, og jeg kommer ikke utenom denne gangen heller. Vi har det godt her i landet. De som fikk med seg Espen Barth Eides foredrag på UiS i forrige uke, fikk med seg en morsom og underholdende forsvarsminister, hvor et poeng sitter godt igjen. Som han sa selv, hvordan i all verden kunne det være et problem med bompenger – når man kommer fra en flyktningsleir i Afrika og så på elendigheten der? Eide sa han fint brukte hele flyturen hjem for å fordøye dette og faktisk innstille seg på at joda – bompenger kunne nå være et problem. Men det er nå det å være på flukt også.

Syria-konflikten ruller videre med uforminsket kraft. Det kan til og med hende det har skjedd dramatiske ting innen SmiS går i trykken. Per dags dato er Obama i Sverige og har blant annet truffet Jens Stoltenberg. Obama er relevant som representant for en stor-makt som ivrer for en inngripen, mens stormakten Russland ikke gjør det. I det store og det hele blir plutselig et endt valg i Norge kun en parentes. For oss er det en likevel viktig parentes. Forhåpentlig-vis en fin demokratisk parentes som verden får med seg. Alle kan neppe gjøre som oss ut fra historiske og sosiale problemstillinger, men vi slipper i det minste å bli gasset i hjel her til lands, og det er helt greit å være homofil. Det er det ikke i Russland – og flere steder i verden. Jeg tror i-landsproblem er et stikkord her til lands.

Nettverk er overdrevetStudENtrådEtSvErrE P. JoNaSSEN oG hENrIk høyLaNd

Nettverk er et ord du møter, og som blir presset inn i hodet fra det øyeblikket du møter en høyere læringsinstitusjon. Forelesere, lærebøker og studentorganisasjoner maner frem drømmebilder av studenter som fikk drømmejobben etter å ha drukket champagne på et lukket event med viktige beslutningstakere. I mitt hode er nettverk trolig det største svada-ordet vi liker å pynte oss med. Nettverk handler i bunn og grunn om relasjoner som ikke nødvendigvis behøver å være karrieremessig forsøk på stigeklatring med mye rævkyssing.

de studentene du går i forelesning med hver dag, den eldre damen du klippet plenen for en gang er kanskje nettopp din nettverksrelasjon som vil gi «avkastning». Og vips så har du en kopernikansk revolusjon av ordet nettverk.

Behandler du menneskene rundt deg på en genuint god måte og ikke bare som midler for å nå et mål, så er du langt på vei til å utvikle et fantastisk nyttig nettverk fremfor å ha en haug med kontakter på et sosialt nettsted. Tillit og gjensidighet er stikkord som er kjekke å dra med seg videre. Nettverkstjenester går ikke bare én vei, det er vel så viktig å være der når noen trenger hjelp. Under følger studentrådets 5 nettverkstips.

1) Ikke dra på deg «nettverksmaska»! Noen får en helt annen personlighet når de er ute etter å skaffe kontakter. Vær den personen du er, og vær gjerne litt rund i kantene. «Hei jeg heter Karl og er siviløkonom med A i snitt» er definitivt et negativt førsteinntrykk. Du er ikke nødvendigvis definert av utdannelse og snitt. På samme tid kan det være lurt å

«Handlingsregel, politiske valgomater, stemmesedler, stemmelokaler, valgurner, innvandring, barnehage, miljø, energi, skatter – ord og uttrykk nok til at det tyter ut av ørene på oss.»

fokusere på fremtiden, og nytte du kan gjøre fremfor å dra inn jobben som postbud da du var 13.

2) Hjelp til! Det kan være tungt å trekke lasset til tider. Får man hjelp når det trengs som mest kan du være sikker på at det blir husket. Enten det er å hente en på flyplassen, være med å legge terrasse eller se over et dokument så er det alltid godt å ha snille personer som hjelper til.

3) Ikke bare ta! Det er greit å gi litt også uten å forvente noe tilbake. Et enkelt og greit tips som ofte blir glemt. Ofte er det også slik du mister kontakter fordi de føler seg utnyttet.

4) Ikke brenn bruer! Verden er liten, og du kan være sikker på å møte personen du kranglet med igjen. Derfor er det greit å ha ryggen fri.

5) Våg å utforske! Ofte blir vi sittende i den samme gjengen med de samme vanene. Får du muligheten til å bryte rutinen, så grip sjansen. Hvis ikke kan du enkelt skape muligheter selv.

det beste nettverkstipset du kan få som student er derimot å ta turen til forelesninger og spise matpakken i godt lag.

nyheter10

Fra stortings- til studentvalg ved UiS

Gjør dere klare for studentvalg ved UiS. Patrick Langeland, nestleder i StOr, har satt seg som mål at 30 prosent av studentene skal stemme. I fjor stemte i underkant av 11 prosent.

Stortingsvalget er over for denne gangen. Valgkampen har likevel bare såvidt begynt ved UiS. Patrick Langeland, nestleder i StOr, og en av komité- medlemmene for årets studentvalg håper studentene innser verdien av deres stemmer, og at flere studenter engasjerer seg ved å stille med lister til årets studentvalg. – Tidligere har oppslutningen rundt valgene vært på mellom 10 og 13 prosent, jeg har satt meg som mål å komme opp i 30 prosent, sier Langeland.Han legger til at det er viktig å sette seg høye mål. Det er StOr som organiserer studentvalget, og Langeland sitter i valgkomitéen sammen med tre representanter fra de ulike fakultetene. For å få flere studenter engasjert i studentvalget, vil han jobbe mer med tilretteleggingen rundt valget, samt å promotere valget bedre. – Det er for eksempel mange studenter som ikke sjekker student- e-posten sin, som har blitt brukt som informasjonskanal tidligere, så her har vi en jobb å gjøre, sier Langeland.

når ut til de engasjerteTil nå har han sendt ut informasjon til de som tidligere har stilt med lister, i tillegg til engasjerte studenter han vet om selv. – Fristen for å stille med liste er 16. september, og jo flere stemmer

din liste får, jo flere mandater får listen til det øverste organet i StOr, sier Langeland.Per dags dato har de ulike listene til sammen 19 mandater i student- parlamentet, det øverste organet i StOr. Blant sakene Langeland tror kan være aktuelle å ta opp for listene i år, er bedre internettforbindelse, parkerings- muligheter og flere studentboliger. Langeland tror studentvalget blir tatt seriøst, men at studentene kanskje ikke vet nok om det. – De som stiller med lister må bli bedre på å få fram hvilke saker de kjemper for, og spesielt å løfte fram de betente sakene, sier han.Han vil selv jobbe med at det skal bli enklest mulig å stemme, og å nå ut til flest mulig av studentene. – Hovedsakelig bruker vi e-post, men det kan også bli aktuelt med annen reklame, og å gå rundt i ulike forelesninger og fortelle om student-valget.Langeland håper studentene ser viktigheten i studentvalget, og at deres stemmer har noe å si. – StOr har mye å si, vi sitter i mange utvalg, og representerer studentene. Vi merker fra ledelsen og fra de forskjellige utvalgene at de ønsker å høre hva studentene selv mener, sier han.

«Dette er en mulighet for studentene til å ta mer ansvar, og å være med på å forme studiehverdagen.»–Patrick Langelandnestleder i stor

11nyheter

– ta mer ansvarLangeland viser til at denne typen politikk handler om studentenes egen hverdag, og at de burde engasjere seg mer. – Dette er en mulighet for studentene til å ta mer ansvar, og å være med på å forme studiehverdagen, enten ved å bruke stemmeretten, opprette egen liste, eller ved å ta kontakt med StOr, sier han.Langeland mener det er god plass til flere engasjerte studenter. – Jeg sitter jo selv midt oppi de mest engasjerte her ved UiS, men det er absolutt plass til flere. Studentene må se fordelene som finnes i å engasjere seg, både sosialt, og karrieremessig.

fjorårets vinnerSverre Gaupås ledet i fjor Moderat Liste til seier, og fikk 6 mandater i parlamentet. Han kommer ikke til å stille med egen liste i år, men utelukker ikke at han blir med som del av en liste. Han er enig med Langeland i at du kan komme langt ved å stille med liste til studentvalget. – Det er en veldig god mulighet til å profilere hvem du er, og hva du står for, og du får sjansen til å si hva du ønsker for studiehverdagen din, sier Gaupås.Han tror årsaken til at så få studenter stemmer ved studentvalget er at listene sliter med å promotere seg selv. I tillegg viser han til at valget tidligere har foregått i eksamenstider, mens det nå er flyttet tidligere. – Alle listene får like stor del av en felles pott, så det blir knapt nok råd til å kjøpe inn brosjyrer, sier Gaupås.Han tror de økonomiske ressursene spiller inn når det kommer til valget, men viser også til at listekandidatene må by på seg selv. – Jeg tror studentene bryr seg, men det blir vanskelig å få fram budskapet med så få ressurser. Man må satse mer på humankapitalen,

altså personene som står på listene, og bruke de mer aktivt i valgkampen til å kontakte medstudenter, fremfor å avhenge av profileringsmateriell, sier Gaupås.Han oppfordrer studentene til å stemme, for å vise hvor StOr skal engasjere seg, og slik bedre studentenes faglige status, samt å få til en bedre student-velferd. Gaupås er fornøyd med hva hans egen liste har fått gjennom siden i fjor. Han måtte selv trekke seg fra listen, for å tre inn i verv i StOr. – Vi har blant annet fått gjennom campus-utvikling, som vises igjen i visjonen til StOr. Vi kjempet blant annet for campus og organisasjoner. Totalt vil jeg si at vi har fått gjennom omtrent halvparten av de sakene vi hadde på listen, sier Gaupås.

– god øvelseHan oppfordrer andre til å stille med lister, men sier også at det er mye jobb. Noen lager helt egne lister, mens andre tar opp igjen allerede etablerte lister. – Spesielt for helt nye lister er det mye organisatorisk arbeid, så det er lurt å fordele arbeidet litt. I allerede etablerte lister er det kanskje litt mindre å gjøre, siden de allerede er ganske faste i strukturen, sier han.Gaupås sier at du ikke må være opptatt av partipolitikk for å stille med liste til studentvalget. – Det er selvsagt god øvelse for alle som driver med politikk, men det er også en flott mulighet for alle andre som vil påvirke studentlivet i Stavanger. I år har jeg hørt rykter om at noen vil stille med en egen eduroam-liste, så det blir spennende å følge med på, sier han.

studentvalget• Frist for å stille

med liste: 16. september

• Frist for å melde inn listekandidater: 30. september

• Må ha minst 5 kandidater til hver liste

• Valgperiode: 15. til 31. oktober

tekst & foto Mari Løvås S

ØNSKER FLERE STUDENTSTEMMER: Nestleder i StOr, Patrick Langeland, og tidligere studentvalgvinner, Sverre Gaupås, håper flere studenter velger å delta i studentvalget som går av stabelen i oktober.

news in english12

Er du det nye studenttalentet?

SmiS-TV skal lage en serie om talentfulle studenter i Stavanger. Kan du rape alfabetet baklengs mens du står på ett bein og synger "I

Will Survive"? Eller kan bestevennen din synge bedre enn Kurt Nilsen? Uansett hva talentet

er, send oss en mail!

Vi leter etter talenter som er enestående og helt særegne i det de driver med.

Send inn til mail: tv@smis.no

Sport PerformanceOn August 27, SiS sports center opened a new section in the buildings upper floor called Sport Performance. This is a new concept which is a mix of training methods from elite sports, strongman, crossfit and traditional strength training.

In January 2012 four musical souls took over the location and the equipment of a sound studio, Epilogue Productions. Now it is named Lydplaneten Studio – a studio who will help young and promising artists to fulfill their dreams. «Lydplaneten Studio is new blood in old walls» as it says on the website of the studio. The venue at Gausel has been used as a sound studio the last 20 years, and has previously been called Epilogue Productions. The place is now owned by Henning Ulseth, Jan Petter Skretting, Jan Egil Haugrud and Ådne Eidheim, and is now known as Lydplaneten. – We have a burning desire and commitment to music and we offer recording of demos, singels, EP’s and albums as well as to rent out a venue to rehears, says Henning Ulseth.

After extensive work on their application and three months of waiting, it was decided on August 30th that the national center of increased oil extraction will be based in Stavanger. It was an optimistic group SmiS talked to this spring considering the design of the application. Hans Borge, leader of the Institute of Petroleum Technology at the university, expressed his opinion regarding the application. He shares the view of the dean, Marit Boyesen, that the extensive experience of this university within this field made UiS the best qualified candidate. – We have through the last 40 years developed a professional expertise and laboratory activities that has had a great impact on our extensive and high level application, Borge says.

New national oil center to UiS

Get ready for the student election!

Lydplaneten studio

The Parliament election is over, but the election campaign has barely started at UiS. Patrick Langeland, vice-president in StOr, and one of the committee members of this year’s student election, hopes that students realize the importance of their vote and that several students commit themselves and run for a list at the student election this year. – Previously, the number of votes related to the election has been between 10 and 13 percent, but my goal is to reach 30 percent, says Langeland.

Vi leter etter talenter som er enestående og helt særegne i det de driver med.

news in english 13

A summary of SmiS’ latest news

translated by Bjørn Harald Lye S

nyheter14

– Vi vil gjerne reise igjenSelv om utvekslingskontoret gjør sitt ytterste for å rekruttere flere studenter til utlandet, ser årets søknadstall dystre ut. Trude Elisabeth Olsen (24) og Kjetil Jøtne (22) skjønner at det kan være skremmende å dra på utveksling, men oppfordrer studenter til å hive seg ut i det.

tekst og foto Tonia Kvernmo S

VIL REISE MER: Etter sitt utenlandsopphold i henholdsvis Tsjekkia og Amerika, ønsker Kjetil Jøtne og Trude Elisabeth Olsen å reise på utveksling igjen i sine masterstudier.

«Vi er overrasket over resultatet, fordi vi hele tiden jobber for å få flere til utlandet.»– Karina Tallmannseniorkonsulent ved internasjonalt kontor

Søknadsfristen for å søke utveksling til vårsemesteret 2014 gikk ut den 1. september, og internasjonalt kontor ved Universitetet i Stavanger har fått inn over 50 søknader til behandling. I følge tall fra internasjonalt kontor, har søknadsbunken blitt tynnere siden i fjor. Interessen er lunken blant studentene, til tross for at internasjonalt kontor har åpen dør-policy, der studentene kan komme og avtale veiledning når det passer, og få svar på spørsmål som gjelder utveksling. – Vi er litt skuffet over nedgangen i år. I fjor hadde vi 67 søkere, så i år er nedgangen på 30 prosent. Vi er overrasket over resultatet, fordi vi hele tiden jobber for å få flere til utlandet, forteller Karina Tallman, senior-konsulent ved internasjonalt kontor.

et verdifullt semester To studenter, Trude Elisabeth Olsen og Kjetil Jøtne, har tatt steget ut i den store verden, og valgt et semester i utlandet. Begge har kommet tilbake til UiS med gode opplevelser i sekken.– Jeg var i San Diego i USA sammen med flere andre fra min klasse. Vi valgte å bo i studentbolig rett ved universitetet, slik at vi fikk det veldig sosialt, og ble kjent med mange andre internasjonale studenter, forteller Olsen.Denne våren gjorde hun ferdig sin bachelorgrad i reiselivsledelse på Hotell-høgskolen. Nå har hun begynt på mastergrad i økonomi og administrasjon. Hun ønsker å bruke et av semestrene i løpet av master-utdanningen til å reise på utveksling igjen. –Jeg har fått utrolig mye ut av det. Vi reiste mye, og fikk sett en del. Jeg har blant annet besøkt New York og Las Vegas. I løpet av semesteret tok

vi også en tur til Canada. Et utenlandssemester er en fin opplevelse å ha med seg, og jeg tror at det vil komme godt med når jeg skal ut i arbeidslivet, så jeg ønsker å gjøre det igjen, forteller Olsen. trivdes i tsjekkiaKjetil Jøtne sier seg enig. Før sommeren kom han hjem fra et semester i Tsjekkia. Her studerte han ved Czech Technical University i Praha. Nå har han kommet tilbake til Stavanger for å fullføre sin bachelorgrad i maskin-ingeniørfaget. – Semesteret i Praha var en temmelig bra opplevelse. Jeg reiste med flere andre i min klasse, og vi leide en leilighet nokså sentralt i byen. Jeg har fått mye nyttig kunnskap, og ikke minst har jeg blitt tryggere på engelsken min etter et slikt semester, sier ingeniørstudenten fornøyd.

vil bli settSelv om flere studenter ved UiS velger å reise ut, ønsker teamet ved internasjonalt kontor seg enda flere utvekslingsstudenter. – Vi ønsker å bli mer synlige for studentene, og for å få til dette, har vi iverksatt en rekke tiltak. Vi har blant annet deltatt på stand på Åpen dag og under Engasjertdagen. I tillegg har vi opprettet egen Facebook-side, der vi daglig får flere tilhengere, sier seniorkonsulent ved internasjonalt kontor, Hege Rosså og legger til at mange studenter tror at det er dyrt med utveksling. – Da er det viktig for oss å informere dem om mulighetene som finnes for støtte hos Lånekassen, og gjennom Erasmus-samarbeidet, forteller Rosså.

– Om vi får «for bygging» av Finansdepartementet skal bygget stå ferdig januar 2015, sier Statsbyggs Trond Liane, prosjektleder til byggingen av det nye SV-bygget på campus. – Bygget, som vil være på 4752,5 kvadratmeter, inneholder et auditorium for 650 personer og to etasjer med 102 kontorer totalt, sier Liane. I tillegg vil det være forskjellige fasiliteter som et serveringsted, innendørs sykkelparkering med dusjmuligheter og garderober. Dette bekrefter også Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør ved Universitetet i Stavanger. – Sluttdatoen for det nye SV-bygget blir den 1. januar 2015, sier Ringdahl. Tirsdag 3. september var han på oppstartsmøte for bygget, sammen med Liane i Oslo, der det blant annet ble anslått at byggeperioden vil vare i omtrent 14 måneder. Dette gir Statsbygg et par måneders slakk for å sikre at bygget er på plass i tide, noe som kan komme godt med gitt byggeplanenes tidligere turbulente historie.

mange tilbud– Planlegging av et nytt SV-bygg ble startet i 2006-2007, før prosjektet ble lagt på is i 2009 av økonomiske grunner. Deretter ble det tatt opp igjen i 2011, og vi har holdt på siden da, sier Ringdahl. Når dette kommer på plass, vil det gamle SV-bygget forbli som det er, med noen få viktige unntak når det kommer til plassfordeling. – Det frigjøres ut 3000 kvadratmeter, hvorav 2000 av disse vil bli grupperom for studentformål, mens resten vil gå til TekNat-studentene, sier ressursdirektøren.Auditoriet, som kanskje er den mest dominante delen av det nye bygget, vil også komme veldig godt med. – Som sagt skal bygget inneholde et auditorium som kan holde 650 mennesker. Dette er nødvendig for å få frem en synergi-effekt, for å gjøre det

nyheter 15

Datoen er klar. 1. januar 2015 skal det nye SV-bygget stå klart på Ullandhaug campus.

tekst og foto Ole C. Gjevik S

utbyggingen av sv-fakultetet

• Hvem: Rolf Ringdahl/ Trond Liane

• Hva: Nytt SV-bygg (4752,5 m2)

• Hvor: Campus

• Når: Skal stå klart 1. januar 2015

«Bygningen er dimensjonert slik at det kan bli bygget på minst én etasje i ettertid. Foreløpig er ikke kommunen så glad for at vi bygger høyt, men de er på glid.»

– Rolf Ringdahlressursdirektør uis

lettere å huse fag med store kull som ex-phil og matematikkfag, sier Ringdahl. – I tillegg kan det også nevnes at Arne Rettedals hus-auditoriet ikke var planlagt og nesten «dyttet inn» på plantegningene da vi så det var ledig plass. Det var kanskje ikke helt ideelt, så det blir mye bedre med mulighet for et skikkelig auditorium, sier han.

andre konsekvenserDet er imidlertid en kostnad for utbyggingen – og det er ingen totalpris som foreligger ennå. – Dette er et kurantprosjekt, så vi må betale husleie, sier Ringdahl. Dermed vil de leie til en pris som avhenger av rentenivået i Norge. 104 parkeringsplasser vil også forsvinne som en konsekvens, og de må bli opp-arbeidet fra et annet sted. Imidlertid er det andre ting som også kan skje med bygget. – Bygningen er dimensjonert slik at det kan bli bygd på minst én etasje i ettertid. Foreløpig er ikke kommunen så glad i at vi bygger høyt, men de er på glid, sier Ringdahl lurt.

Datoen klar for SV-bygget

nyheter12

SV-bygg til studentenes nød3000 kvadratmeter i Kjølv Egelands hus kan gå til studentformål hvis planene som nå foreligger får gjennomslag. Det gleder StOr(t).

«StOr kommer ikke til å vike en tomme på det, vi skal ha de arealene til studentene.»– Eirik Faret Sakariassenleder stor

– Her kommer altså det nye SV-bygget, fotavtrykket, sånn som det er tegnet. Så blir det da et uteområde som ligger i le for sydøstlig vind. De mest fremherskende vindretningene er sydøst og nordvest. Her får du med andre ord en tunvirkning mellom det som nå er Hotellhøyskolen (HHS) og det nye SV-bygget, åpner ressursdirektør ved Universitetet i Stavanger (UiS) Rolf Ljøner Ringdahl.Han guider SmiS detaljert gjennom hvordan det nye og mye omtalte SV-bygget (det samfunnsvitenskapelige fakultet) er planlagt bygd. Gjennom hovedstadsarkitekten Nuno Arkitekturs tegninger veileder han: – Så har vi en underetasje som er med garderobe, toaletter og i denne enden er det et relativt stort rom hvor du kommer inn på grunnplanet fra Studentenes Hus. Der skal det være sykkelparkering med dusjmuligheter, forteller han videre. – I neste etasje får vi et auditorium med plass til 650 mennesker, en antydning til en scene i den ene enden av rommet med alle mulige fasciliteter hva gjelder lyssetting, overføring av lyd og bilde. Topp moderne, sier Ljøner Ringdahl.

kostbart nybyggUiS er altså i stadig utvikling. Som del av en langsiktig plan for en gigant-utvidelse av universitetsområdet nedfelt i universitetets egne planer, er neste steg på campus bygging av SV-bygget og et større laboratoriebygg «bak» dagens Kjølv Egelands hus. Førstnevnte reiser seg etter dagens planer med cirka 4500 kvadratmeter, mens laboratoriebygget vil stå med cirka 1500 kvadratmeter i følge prosjektenes byggherre Statsbyggs nettsider. Det koster. – Det foreligger ingen totalpris akkurat nå. Men du må regne med 30 000 til 40 000 kroner per kvadratmeter, og dette bygget er på 4500

kvadratmeter. Så kan en jo bare regne ut hva kostnaden blir, sier ressurs- direktøren.Raskt kalkulatorarbeid vil tilsi at SV-byggets totalpris kan havne et sted mellom 135 og 180 millioner kroner alene. Dette skal UiS betale leie av. – Dette avhenger av rentenivået i Norge. Nå ville husleien blitt cirka 7 til 8 prosent av byggekostnad per år. Husleia må vi ta av i form av innsparte tildelinger hvert år, forklarer Ljøner Ringdahl.I tillegg kommer laboratoriebygget på mellom 45 og 60 millioner kroner.

åpner opp for studenteneNår SV-bygget blir en realitet, er det naturlig å spørre seg hvem som flytter inn i det nye bygget. Dét er en pågående diskusjon. Bygget vil etter plan- tegningene bestå av en nedre del med auditorium, samt to etasjer hvor kontorer og arbeidsplasser kommer inn. Hvem som skal inn i de to etasjene er altså kjernen i diskusjonen. – I utgangspunktet skulle HHS (Hotellhøgskolen ved Universitetet i Stavanger) inn i en etasje. Så har man hatt en langdryg diskusjon om hvorvidt det er plass nok. Den diskusjonen pågår egentlig fremdeles. Ut ifra ansatt- listene våre så har vi foretatt en beregning av hvor mange kontorer man trenger. Og ut i fra den beregningen er det i dag plass til begge instituttene, sier Rolf Ljøner Ringdahl.Hvis institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) i alt går med på å flytte ut av Kjølv Egelands hus og administrasjonen til SV flytter inn i Ellen og Axel Lunds hus, og planene som nå foreligger godkjennes på alle plan, vil det åpne for muligheter til fordel for studentene. – Det er ingen hemmelighet at UiS har «spist seg inn» på enkelte områder som har vært planlagt skulle være til rådighet for studentene, i

TOPP MODERNE: Ressursdirektør Rolf Ljøner Ringdahl sier det nye SV-bygget vil inneholde mange moderne fasiliteter. Her med tegningene til de nye byggene.

nyheter 13

SV-bygg til studentenes nød«Det er ingen hemmelighet at UiS har «spist seg inn» på enkelte områder som har vært planlagt skulle være til rådighet for studentene, i flere år.»– Rolf Ljøner Ringdahlressursdirektør uis

flere år. Da vi begynte å planlegge SV-bygget, lovte vi at de skulle få mer plass tilbake som en slags «kompensasjon» for det, forteller Ljøner Ringdahl videre.Flytter IMKS-instituttet ut av Kjølv Egelands hus, vil det igjen nødvendigvis gi store, ledige arealer i huset. – Det foregår planlegging av utnyttelse av arealene som blir frigjort. Ut fra våre forutsetninger som universitetsdirektør John Møst og jeg har lagt til grunn, er det 3000 kvadratmeter. 1500 til 2000 av disse skal brukes til studentformål, sier ressursdirektøren.Lovnaden om 2000 av 3000 kvadratmeter til studentformål er noe Student-Organisasjonen (StOr) vil holde fast på. – StOr kommer ikke til å vike en tomme på det, vi skal ha de arealene til studentene. Det er allerede plassmangel ved UiS til studentene, så dette er sårt tiltrengte lokaler. Vi gleder oss til studentene får nyte godene av dette, sier StOr-kaptein Eirik Faret Sakariassen. utsatt ferdigstillelseBygget skulle i følge Statsbyggs nettsider stå ferdig juni 2013. Det ser ikke ut til å bli realiteten. – Det er ikke mulig lenger. Vi må nok regne med at de starter byggingen til vinteren, så må man påberegne inntil to års byggetid. 2015 er nok mer realistisk, kommenterer Ljøner Ringdahl.Grunnen til at ferdigstillelsen ble utsatt er mange. Diskusjonene om hvem som skal inn i bygget har sin del av «skylden», samt diskusjoner rundt utformingen av bygget. Planene for bygget lå i utgangspunktet klare alt i 2009, men den omfattende bofu-prosessen hindret videre planlegging, og prosjektet ble lagt på is til vinteren 2011. Utsettelsen gjør ikke at StOr-leder Faret Sakariassen gleder seg noe mindre til bygget blir realitet. – Det vil få en vannvittig ny stor forelesningssal. Forhåpentligvis vil det ledige arealet i Kjølv Egeland gi mange nye grupperom. Det vil igjen tilsi bedre plass for studentene i for eksempel eksamensperioder, sier han. – Universitetet vokser hele veien, og det trengs mer plass. Det ser det ut til å bli nå, fortsetter StOr-lederen.

sv- og laboratoriebyggene• SV-bygget: Vil bli på cirka 4500 kvadratmeter, og inneholde

et større auditorium med plass til 650 personer.

• Laboratoriebygget: Vil bli på cirka 1500 kvadratmeter over to plan.

• Begge byggene bygges av Statsbygg, og er tegnet av Nuno Arkitektur AS.

SV-bygget vil i følge plantegningene inneholde 49 cellekontorer på det ene planet, og 53 cellekontorer i det andre.I tillegg til SV-bygget, skal universitetet reise et nytt laboratoriebygg. Det vil etter dagens plan plasseres mellom Kjølv Egelands hus og den nye strekningen av Kjell Arholms gate ved UiS vest. Bygget vil romme 1500 kvadratmeter, og er blant annet planlagt å inneholde et større laboratorie med et stort elektronmikroskop. – Her skal vi ha et elektronmikroskop. Hvis du står på månen og ser ned på jorda med det mikroskopet så skal du kunne se noe som er tre millimeter i diameter, sier han entusiastisk.Også dette bygget har blitt utsatt, da det i likhet med SV-bygget i utgangs-punktet sto med byggeslutt juni 2013. Statens Vegvesen er en av grunnene til utsettelsen, da de ikke har godkjent tegningene grunnet mulige utvidelser på rundkjøringen som ligger i området bygget planlegges. – Du ser nok ingen gravemaskiner der neste uke, konkluderer ressursdirektøren om utsettelsen.

tekst & foto Lars André Dahl S

PLANTEGNINGENE: Slik vil SV-bygget komme til å se ut slik planene nå foreligger. Nedre del av bygget på nedre bildet viser snitt av auditoriumets størrelse.

faksimile smis 17- 2012

NY UTSIKT: Parkeringsplassen ved Studentens hus ser ut til å måtte vike plass for det nye SV-bygget.

annonse

INNBO + REISEFORSIKRING FOR UNGE

Bestill på sr-bank.no eller send FORSIKRING

til 07300 for å komme i gang.

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

238x374.pdf 1 2013-07-02 15:10

pres

sefo

to M

ort

en B

eren

tsen

nyheter 17

Flere år fra bevilgning til ferdige studentboliger Boligtilbudet i Stavanger vil ikke være tilstrekkelig til å møte studentenes behov på mange år, til tross for at nesten alle stortingspartiene lover økt utbygging.

Nesten samtlige stortingspartier lover en økning i antall studentboliger som skal bli bygd. Arbeiderpartiet og Høyre skriver for eksempel på sine nettsider at de vil ha som mål å bygge 3000 studentboliger årlig, men det er lang tid fra løfte og bevilgning til ferdig bolig. Det er fremdeles studenter som er hjemløse i Stavanger nesten en måned etter at studiene har begynt for alvor, og fordi boligjakten ikke gir frukter, tyr studentene til egne midler for å finne steder å bo. innlosjert av slektenEn av de som slet med å finne seg bopel for studieåret, er UiS-student Sebastian Storvik. – Vi prøvde oss litt rundt på blant annet Finn.no og satte inn annonse i Stavanger Aftenblad, men fikk ingen gode avtaler, sier Storvik, som synes det var vanskelig å i det hele tatt komme i kontakt med utleierne i byen.I påvente av ny bolig innlosjerte Storvik seg med egne familiemedlemmer for å få tak over hodet. – Jeg bodde på gjesterommet til onkelen min i tre og en halv uke sammen med en kamerat, sier han. Han var på flere visninger, men slet med å i det hele tatt få svar fra utleierne. – Vi var på en tre, fire visninger, men vi fikk så få svar. Vi fikk beskjed dagen før, og da er det allerede utleid, sier han, og legger til at det også ble brukt andre metoder fra utleierne for å signere leietakere. – Vi ble også tilbudt bolig på visning hvis vi betalte depositum kontant, noe som er ulovlig, sier Storvik.Det ble likevel hybel på studenten til slutt, men Storvik må vente enda litt til før han kommer seg inn i fast bolig. – Nå bor jeg med en annen tante til jeg får ny hybel jeg kan flytte inn i i oktober, sier han, og legger til at det nok hadde blitt feltseng og nødlosji uten hjelpsomme slektninger.

for lang prosess– Det at utbyggingen av studentboligene går tregt, er ikke spesielt oppsikts-vekkende, sier John B. Møst, universitetsdirektør ved UiS. Han sier at UiS, sammen med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) er ansvarlig for studentboligene som blir bygget i nærområdet, men at de begge er begrenset i hvor mye de kan gjøre, da de er avhengig av pengestøtte fra regjeringen. – Det blir satt av 250 millioner norske kroner i statsbudsjettet til å bygge 1000 studentboliger i Norge hvert år, men prosessen frem til å få lov til å bygge er for lang, og for lite skjer. Regjeringen har skjønt det, men samtidig ikke skjønt det helt, sier Møst. Han lurer også på hvor disse pengene vil komme fra, siden disse 250 millionene som skal bli brukt må bli satt av fra noe annet i budsjettet.

får færre boliger enn andre storbyerTotalt er det under tretten prosent av studentene ved Universitetet i Stavanger som bor i studentboliger, og de resterende 87 prosentene får merke presset av oljeindustrien i det som nylig ble detronisert som Norges dyreste by å bo i. Dette året har SiS fått tildelt færre tilsagn til studentboliger enn samtlige storbyer i Norge – og Nordland. Slik det ser ut, kan Møst egentlig bare tenke seg én situasjon der det er en rask løsning på problemet: – Utbyggingen vil ikke møte behovet på mange år, det vil si, om ikke oljeprisen går i dass, for da ville oljeindustrien ha trukket ut og mange leiligheter ville blitt frigjort, men så er heller ikke det spesielt ønskelig, sier Møst.

«Vi ble også tilbudt bolig på visning hvis vi betalte depositum kontant, noe som er ulovlig.»– Sebastian Storvikstudent

tekst Ole C. Gjevik & Kim Goksøyr Strande S

foto

Kar

oli

ne

Rø

dsm

oen

LANG PROSESS: Universitetsdirektør John B. Møst sier at Stavanger er avhengig av pengestøtte fra regjeringen for å bygge studentboliger.

VENTETID: Sebastian Storvik flyttet i høst til Stavanger for å studere. Han brukte lang tid på å finne en plass å bo, og ser fram til å flytte inn i egen hybel i oktober.

30. september i år skal Petrobowl arrangeres i New Orleans. Petrobowl arrangeres av SPE (The Society of Petroleum Engineers), som i år har holdt et uttak blant petroleumsstudenter på UiS, der de fire beste dannet et lag som videre måtte kvalifisere seg til å kunne delta i Petrobowl. Disse fire studentene er Farid Taghiyev, Erling Strand, Marcus Risanger og Kosdar Gideon Haro. ‒ Vi kvalifiserte oss først innad på universitetet, ved å svare på 25 spørsmål av den typen vi kan få på Petrobowl, forteller Marcus Risanger. ‒ Deretter måtte laget vi dannet kvalifisere seg videre til deltakelse på samme måte, denne gangen via en nettlink fra SPE. Vi hadde et døgn på oss, og skulle svare riktigst mulig på kortest mulig tid. Og deretter var det bare å vente i spenning på resultatet.

quiz i stor skalaPetrobowl er i prinsippet en quiz i stor skala, og er lagt opp som en cup. ‒ Lagene stilles opp mot hverandre to og to i en hurtig- gående quiz, og det er vinn-eller-forsvinn i hver runde, forteller UiS-laget. Når det kommer til konkrete forberedelser, mener studentene at de har det meste foran seg. ‒ Kvalifiseringen var jo i mai, så vi har jobbet og fått en del erfaring i løpet av sommeren, men vi får sette av litt tid i løpet av september til å sette oss ned og terpe litt, sier Erling Strand.

eneste norske deltakerMalin Norén Eriksen fra SPE påpeker at UiS er det første universitetet fra Norge som stiller i Petrobowl, og mener at denne konkurransen er en begivenhet som kan bidra til å sette UiS på kartet innenfor petroleums- bransjen. ‒ Joda, det at noen fra lille Norge er med på dette er stort, samtykker Strand.

nyheter18

Klare for Petrobowl-finalePetrobowl er en konkurranse i spørsmål innen petroleumsfaget, der lag fra universiteter over hele verden stiller som deltakere. 65 lag har vært med i kvalifiseringen, og 36 av dem kom seg videre til finalen i New Orleans, blant dem var laget som representerer Universitetet i Stavanger.

«Det at noen fra lille Norge er med på dette er stort.»– Erling Strandpetrobowl-deltaker

‒ Den overlegne tyngden i denne konkurransen er jo fra USA, og UiS er et av bare to universiteter fra Europa som er med. Vi har en sjanse til å vise at vi også kan dette her, sier han.

president på besøkDeltakerne er klare på at både UiS og SPE Stavanger har backet dem opp fra starten. Fredag 30. august var SPE-president Egbert U. Imomoh på besøk på universitetet, og holdt et foredrag om petroleumsbransjens utfordringer i fremtiden. Han passer på å nevne at han skal holde seg nøytral med henhold til Petrobowl ‒ Arrangementet er ikke grunnen til at jeg er her, sier han. Men når han blir spurt, meddeler han gladelig at UiS er det eneste av de deltagende universitetene som han besøker i måneden som leder opp til konkurransen.

tekst og foto Jone Ramnefjell S

petrobowl• Arrangeres i New Orleans, USA av SPE (The society of Petroleum

Engineers).

• Fungerer som en quiz i stor skala omhandlet petroleumsfaget.

• UiS er et av to europeiske deltagerlag.

KLARE FOR QUIZ: fra venstre: Farid Taghiyev, Erling Strand, Egbert U. Imomoh (SPE-president) og Marcus Risanger.

Det ble svidd av mer enn fem og en halv millard kroner da Premier League-lagene handlet spillere i sommer. Det er galskap, og selvfølgelig ny rekord. Hvem står dermed best rustet foran denne lange, men uhyre spennende sesongen? Det er ingen tvil om at fangsten varierer fra klubb til klubb. Og enkelte har fått valuta for pengene, mens andre sitter tomhendte igjen.

Arsenal hentet Mesut Özil for over 400 millioner på overgangsvinduets siste dag. For å sette det en smule i perspektiv knuser dette Arsene Wengers overgangsrekord fra da Sylvain Wiltord gikk inn dørene på Highbury i 2000 for snaue 100 millioner. Enkelte vil hevde at det er Arsenal som for en gangs skyld står igjen som overgangsvinduets vinner. Det kan jeg gi dem rett i. Bare navnet, dribleferdighetene og spilleforståelsen til den nevnte tysker får alle som er glad i engelsk fotball til å sikle litt ekstra. Arsenal-fansen har all grunn til å være fornøyde, samtidig er det veldig rart at Wenger ikke velger å forsterke verken forsvaret eller spissplassen – hvor laget faktisk trenger det mest. Likevel er det bare å glede seg til tyskeren tar på seg støvlene for første gang i Arsenal-trøya. Han har det lille ekstra som Arsenal har manglet de siste årene, selv om de har en usedvanlig pussig evne til å havne foran London-nabo Tottenham på tabellen.

Tottenham på sin side har solgt Gareth Bale til Real Madrid for et hinsides beløp med pundsedler, men også hentet inn kvalitet i rikt monn. Christian Eriksen fra Ajax, dansken med offensive kvaliteter som det bare er å fryde seg over på midten, er en av disse. Brasilianske Paulinho er en annen, og vingen Erik Lamela, som nok skal ta over arven etter Bale er definitivt et viktig tilskudd til troppen. Det er derfor vanskelig å se utenfor Tottenham og Arsenal dette vinduet. London-lagene har kjøpt smart, og står igjen som overgangsvinduets vinnere.

Det er samtidig også vanskelig å gå utenom Everton. De har hentet Arouna Koné, Antolin Alcaraz, Joel Robles, Gerard Deulofeu, James McCarthy, Romelu Lukaku (lån), Gareth Barry (lån) og solgt Marouane Fellaini til mitt elskede Manchester United. Nå trenger manager Roberto Martinez å få laget til å fungere etter en noe sped sesongstart for de blå. Det andre laget fra Merseyside, nemlig Liverpool kommer også godt ut og ser (dessverre) farlig sterke ut. Fjerdeplassen og vel så det virker innen rekkevidde, men vi vil selvsagt ikke se fansen gå helt bananas og United-supporteren i meg håper selvfølgelig at alt går i dass for Brendan Rodgers og hans mannskap.

Så er det over til Manchester United. Mange lurer nok på hvor mange vinglass det faktisk ble på David Moyes og Ed Woodward på overgangs- vinduets siste dag, for makan til rot. De hentet Maourane Fellaini, og det var egentlig det. Pluss en rekke unggutter, blant de Wilfried Zaha som virker ganske så spennende. Likevel vil jeg ikke, i likhet med tusenvis av engelske journalister, kalle Uniteds overgangsvindu en flopp. Det er nemlig ikke slik at dersom Sir Alex Ferguson lå i graven, ville han snudd seg flere ganger og lurt på om George Best var villig til å komme tilbake til fotballbanen. Han vet, i likhet med Moyes, at United faktisk har mesterlaget fra forrige sesong fremdeles intakt. Dette er ikke som Italia, som trodde de kunne vinne VM i fotball med det samme, aldrende laget fire år senere. Jeg har troen, og det håper jeg de fleste United-fans har.

Til slutt skal det være verdt å poengtere at jeg fryder meg over lagenes innsats når det kommer til å pøse ut penger. Det er mer underholdende enn de fleste komedier. I dagens marked skal man derimot forsterke for en god slump penger for å klare å følge med, og det er noe Arsenal-manager Arsene Wenger har fått inn med teskje nå og vel så det. I likhet med Everton, Manchester City, Tottenham, Chelsea og Liverpool.

Det er bare å glede seg til fortsettelsen.

av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter S

Overgangskaoset

19balløya

«London-lagene har kjøpt smart, og står igjen som overgangsvinduets vinnere.»

sport20

DIREKTØR VED SIS SPORTSSENTER: Anne Tomasgaard.

– Dette har vi ventet lenge på. Det har vært en lang prosess, og vi er veldig fornøyde med resultatet, sa direktør for sportssenteret Anne Tomasgaard i åpningstalen. Hun har brukt flere år på å videreutvikle konseptet Sport per-formance, som er helt eget for SiS sportssenter.

stort behovOveretasjen i bygget har til nå blitt brukt som et lager. Med 5.000 medlemmer, hvor en stor andel er studenter ved universitetet, og opptil 100 ansatte er SiS sportssenter allerede et stort treningssenter. Det nye til- skuddet på 600 kvadratmeter vil ha en egen timeplan som følger det nye treningskonseptet. – Vi har hatt denne avdelingen stående ubrukt lenge. Det har vært noen som har klaget på for liten plass, så behovet for å bygge var veldig stort. Men å si at avdelingen Sports performance ble bygget kun for å frigjøre plass, blir feil, mener Tomasgaard. Det var guttene fra Stavanger Oilers som fikk æren av å kutte det svarte båndet med kniv, og markerte slik åpningen av den nye avdelingen. – Vi trener mye her og ser frem til de røffere treningsmetodene, forteller de.

hard trening for alleAvdelingen Sport performance kan ved første øyekast virke som trening for de aller tøffeste, men Tomasgaard og de forskjellige coachene presiserer at dette ikke er tilfellet. – Jeg ville skape en mer funksjonell trening. Ofte i treningsbransjen er det slik at man bryr seg mer om de som slutter. Vi vil fokusere mer på de som faktisk trener og gi dem et bredt treningstilbud de er fornøyd med, sier hun. Det var i 2008, under en fitness-convention i Las Vegas, hun kom over den nye typen trening. Som tidligere toppidrettsutøver erfarte hun hvordan folk trener for ensrettet og dermed ikke belaster alle musklene, som gir en dårlig balanse. Dessuten kan treningen være lite relevant for fysiske bevegelser man støter på i hverdagen. Noe som kan gjøre det lettere å påføre skader dersom en utfører bevegelser man ikke har trent på.

sosialtrening populærtI de senere årene har det vist seg at de mest populære treningstimene er sosiale ting som zumba og crossfit-trening. Egentrening mangler ofte den sosiale delen, hvor motivasjonen kanskje ikke blir så stor. – Derfor har vi startet et treningskonsept som er veldig sosialt samtidig som det er utfordrende og inspirerende på måter den mer tradisjonelle treningsøkten kanskje ikke er for alle i lengden, sier hun.

sport 21

27. august åpnet SiS sportssenter den nye avdelingen Sport performance i byggets overetasje. Et nytt konsept som er en blanding mellom trenings- metoder fra elitesport, strongman, crossfit og tradisjonell styrketrening.

nye coacherSigurd Helgeland, som har jobbet som instruktør i fem år, er veldig fornøyd med resultatet. Selv om det har vært en del hodebry å sette det hele sammen. – Det har tatt sin tid. Med alle de forskjellige tingene som må på plass. Ting man kanskje trodde tok ti minutter, viste seg å ta en hel del lengre tid, sier Helgeland. SiS sportssenter har ansatt flere coacher som skal trene medlemmene som «små idrettslag». Helgeland mener det er tilpasningen som gjør den annerledes enn en vanlig instruktørtimene og har selv nå en t-skjorte med «Coach» på. – Det er en litt annerledes utforming enn hva som er nede. Det vil bli lettere å legge opp treningen slik at den passer for den individuelle. Om en ikke kan ta knebøy for eksempel, tilpasser vi det så en får mest mulig ut av treningen, forteller han. Fra og med fredagen etter åpningen startet de faste oppleggene. Det vil være en egen plan for hva som skjer oppe. Dette gjelder blant annet gruppeøktene CrosSiS, Beast, Big Beast, og Møllers, alle ledet av coachene. Det vil også være individuell trening. I tillegg tilbyr de SiS gold, som kun er for medlemmer og som må forhåndbookes via i-booking med en tilleggskostnad på 200 kroner.

lekerommet– Vi visste alle at den tomme etasjen var der, men var aldri her oppe selv. Så det var en slags mystisk ting som ingen visste noe om, sier Mari Wedum, som har jobbet på sportssenteret i fem år som instruktør i både spinning og body pumps. Hun ser på den nye avdelingen som et lekerom hvor folk kan velge fritt mellom alle de nye apparatene. Det vil bli en bred og variert trening for de som vil ha noe nytt. Wedum, som var valgt til konferansier på nyåpningen, presiserer at dette er et tilbud som passer for alle. – Jeg håper jo jeg vil se mange jenter som klatrer oppe i taket og slår på dekket sammen med gutta, sier Wedum. Klokken seks åpnet dørene seg for medlemmene. Allerede i god tid før åpningstid var folk samlet, og køen var lang. Først i køen var universitets-studentene Tor David Østvold og Jan Ove Lytomt. – Det vil bli mye lek. Blant annet sprint og litt tyngre vekter. Også de nye treningstimene som Beast og crossfit. Vi kommer nok til å begynne å trene her oppe fra nå av, forteller de.

«Ting man kanskje trodde tok ti minutter, viste seg å ta en hel del lengre tid.»– Sigurd Helgelandinstruktør ved sis sportssenter

« Det har vært noen som har klaget på for liten plass, så behovet for å bygge var veldig stort.»– Anne Tomasgaarddirektør sis sportssenter

Nyåpning påSiS sportssenter

tekst Marte Antonsen | foto Piotr Tepka S

S t u d e n t e r s a m f u n n e t i S t a v a n g e r

SmiS er gøy.

VI VIL HA DEG MED I SMIS-

REDAKSJONEN!

Kom og besøk oss på

paviljong 9 eller gå inn på

smis.no for å lese mer.

Telefon: 47419999

E-post: smis@smis.no

SmiS | Studentmediene i Stavanger

kultur

Kaizers siste epidemi»

Kaizers Orchestra legger nå flosshatten og gassmasken på hylla, men ikke før de har tatt sin siste dans. Les mer om SmiS sin hyllest til bandet

fra Bryne på side 26 og 27.

foto Lars Kristian Aalgaard

Jeg er ung, ok? Hvor gammel er du? Nitten. Nei, tuller du? Er du bare nitten?!Nå er det mega-tabu å være under tjue år. Flott. Når 18-års dagen endelig har kommet og gått forbi, finner man fort ut at det ikke er så stas allikevel. Du er jo fortsatt under den magiske «tjue-grensen». De som klager er typisk to, tre eller fire år eldre. Merkelig hvordan å ha levet tre år lenger gjør at man glemmer alle de andre tjue årene på denne jord.

Det er helt umulig å ikke føle seg som en «Debbie Downer» når hele gjengen vil ut og de må på et 18-års sted. Sutring, grimaser, og klager er ikke til å unngå. Folk over tjue blir rett og slett barnslige. Du får det så gøy som du selv ønsker det. Hvis du har en negativ holdning kommer det til å bli en dårlig kveld. Og der er problemet til de som er født før 1993. Ikke alle selvfølgelig, men en god håndfull av disse «eldre» klarer rett og slett ikke å oppføre seg som voksne, som de så desperat ønsker å være.

Noe av det aller verste er når gruppen står der midt mellom Taket, Alf & Werner og Checkpoint Charlie. Alle er stille og ser på hverandre. Ingen tør å si det ut høyt med fyllastemmen sin, fordi alle vet det. Hvis hele den herlige gjengen skal ut så må de på Checkpoint, ellers kommer ikke alle inn. Krise. Ingen med et tjueårig sinn vil vel på Checkpoint? Og midt i det står synderen, ja, Judas selv. Under tjue og må tvinge med mus og mann. Kjekt. God stemning. Enten så blir det mega-gøy eller så blir det dritt. Når stemningen allerede er ganske laber så er det ikke så lett å få den opp.

Kjære «over tjue», dra til disse fantastiske stedene, da. Ikke stå der og stirr på meg som et dumt brød. Stirring gjør meg ikke eldre, og nei jeg vil faktisk ikke bruke falsk legitimasjon uansett hvor mye jeg ligner på ei venninne av en kompis. Uansett så kommer jeg til å ha det gøy, for det har jeg bestemt skal være min holdning.

Lover at det er like mange som har falsk leg som er over tjue, som under. Lover. Når konserter og arrangementer er på steder som er over tjue ødelegger det. Jeg er jo myndig, jeg kan stemme, kjøpe alkohol og ta lappen. Hvorfor kan ikke du bare sette en stor «X» på pannen min? Så skal jeg ikke kjøpe noe annet enn eplemost. I USA får de under 21 to store kryss på hver hånd, genialt.

Du kan sykle med hendene av styret og øyene lukket, og det er greit fordi du jo er fortsatt tenåring. Du kan gi blaffen i hva du sier og gjør. Justin Bieber er på grensen, men shit, la gå. Alt virker nærmest useriøst. Personlig så ønsker jeg nesten at jeg ikke blir tjue. Jeg har litt under fire uker på meg til å gjøre alt det tenåringshjertet mitt ønsker, så er det slutt. Så blir jeg skikkelig voksen. Tror jeg.

LeDer

Vilde Prestø Johansenkulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Og midt i det står synderen, ja, Judas selv. Under tjue og må tvinge med mus

og mann.»

kultur24

The first weeks at UiSBeing an international student in a country that is already internationalized should be easy. But still people say that the level of integration of foreign UiS students is insufficient. How does it work? Let me briefly describe how it works, it doesn’t matter if you’re Polish, French or Norwegian. You will surely find a few similarities to your own experience because at least once, any of us had to be in a situation that forced us to get out from our comfort zone.

right after departure at Sola you are welcomed by a few smiling and bit scared faces. Some of them arrived with the same plane as you, some of them were sleeping over at the airport. After three hours you still can’t remember their names, but these initial sensations will stay with you for a very long time. They were the first people that you met in this country.

A couple of hours later you are sitting together in a dormitory, getting to know each other. Someone is going to buy a bike, someone else is showboating with five words they know in Norwegian, another guy is cooking dinner from his home country. You have no idea how many of these people will be at your birthday party in December, or will support you when things get tough, but they are the first people that you liked in this country.

During Orientation Week time goes faster. In seven days from a vagabond, you are transforming into a fully-fledged member of a community. You are getting to know three hundred people with different background and skillset. You may also find some countrymen. The ease of contact with them leads to closer relationship. It’s like a tiny enclave. Now everything that isn’t understandable for rest of the people, is obvious for the members of your nation, and you can exchange thoughts without delays. They are the first people that you trusted.

Fadderuka is the time of entertainment. It’s also moment of tightening your relations. It’s really depressing to go downtown alone, so you can gather your folks and have an amazing time connected with visiting of every pub. They are the first people that supported you in a long walk from downtown to dorm, 4 o’clock in the morning.

Beginning of classes is a kind of a breakthrough. Suddenly everything that you had achieved by two or three weeks disappears. Your class is full of people that you’ve never seen. You are this “new kid” again and nobody cares for you, and you may be a bit disappointed. These guys are the first people that made you confused.Here your real story begins. Now you can choose either if you want to complete your Learning Agreement and come back, or to be a real member of the students society at UiS. Your contribution does matter. Just one more time, find a passion and repeat your own way to get known with these blonde guys. Thanks to your contribution, this university will be expanding and you’ll never forget this adventure. Aspire & inspire! ikke hvilket mareritt han nettopp har blitt spart for.

PIOTrS cOrNer tekst Piotr Tepka S

Lederhosen-livligheter på campus

Stavanger Oktoberfestival har blitt arrangert i de Røde Sjøhus siden 2010, men i år skal festivalen bli arrangert på Ullandhaug for første gang. Det blir

ikke bare én dag med ompa, sauerkraut og lederhosen, men to.

For et år siden ble Oktoberfest arrangert for første gang på Universitetet i Stavanger. Festen ble da arrangert av linjeforeningene som kun et student-arrangement, men i år blir det en dag for studentene og en dag for hele Stavanger. – I år blir det ganske mye større for vi har slått oss sammen med Stavanger Oktoberfestival. Vi fant ut at kanskje det var best at Tappetårnet sto bak hele arrangementet, når det blir et så stort samarbeid, forklarer Kevin Mc Tieran som er leder for årets Oktoberfest på campus. Det er altså Tappe-tårnet som står bak årets «ompa»-fest både for studenter og siddiser. utendørs– I fjor hadde vi bare én dag for studentene, men etter at Chess (Mannskoret Chess red. anm.) kom på banen og lurte på om vi hadde lyst å slå oss sammen, så kjører vi opplegget begge dager her oppe, sier prosjektlederen. Stavanger Oktoberfest har de siste årene brukt de Røde Sjøhus, men på grunn av det knokete lokalet har de i år valgt å flytte til campus Ullandhaug. – Stavanger Oktoberfest har blitt arrangert på de Røde Sjøhus i flere år, og det har blitt et stort arrangement som trekker over 1500 mennesker. Men det har vært en del utfordringer i forhold til lokalet. Det er stolper i lokalet som gjør det vanskelig å se scenen, sier Frode Leidland, medlem i Chess Mannskor.

idé fra i fjorHan forteller videre at han i fjor fikk en idé, etter at Chess ble spurt om de kunne underholde på Oktoberfest på UiS. – Det slo meg at vi burde gå for et større arrangement og slå oss sammen med studentene, sier Leidland.

Han på peker at nå som lokalet blir et stort telt, nærmest et sirkustelt, blir

festivalen enda mer lik den originale feiringen i Tyskland. Mc Tieran mener at det er viktig for Tappetårnet å arrangere Oktoberfest både for studenter og resten av Stavanger. – Dette er et prøveprosjekt, så hvis det går bra i år så er dette noe vi vil videreføre de neste årene, og det er et ganske godt konsept, sier Mc Tieran og smiler. – Det viser at studentene kan gi noe tilbake til Stavanger og synlig-gjøre oss litt, tilføyer han. I likhet med i fjor skal Chess Mannskor, Kor på Randen og Skeiene Janitsjar sørge for underholdningen som selvfølgelig blir tradisjonell ompa-musikk. – Vi har øvet inn et repertoar i løpet av de siste årene. Det blir en blanding av tyske slagere og noen lokale varianter. Publikum skal ikke bare bli underholdt, men også delta på festen, sier Leidland. Han tilføyer at det vil være store skjermer slikt at alle kan synge med.

tradisjonelt kostyme– Skal dere ha på den tradisjonelle lederhosen? – Vi skal alle ha på oss fullt utstyr som er kjøpt i Tyskland, sier Leidland med et smil. Oktoberfestleder Mc Tieran kan berolige med at lederhosen ikke er et «must», men håper at flest mulig vil bruke den tyske folkedrakten – Det er valgfritt, men det gir jo litt ekstra. Vi holder på å forhandle med et par utesteder angående afterparty der det går an å ha kostyme på seg, så det er ikke noe stress, sier Mc Tieran. Da SmiS snakket med Oktoberfest-prosjektlederen var det rundt 400 billetter igjen, og på grunn av stor pågang tror han at resten billettene til den 27. vil forsvinne i løpet av noen dager. – Jeg forventer god stemning, mye kostymer, mye øl og sang!

«Det viser at studentene kan gi noe tilbake til Stavanger og synliggjøre oss litt.»– Kevin Mc Tieranprosjektleder for oktoberfest

kultur 25

tekst & foto Vilde Prestø Johansen S

kultur26

Kan eg få by på en siste dans?

Bli med en siste tur i hagen, dette her er dagen, trekk en kanin opp av hatten og legg ned dine blomster. 50.000 mennesker skal få med seg Kaizers Orchestra sine siste steppetrinn. Den første konserten i avslutningsrekken var en konsert for dem under 18, 4. september. Videre gikk det med en veldedighetskonsert dagen etter, før den offisielle konsertrekken i DNB Arena for alvor begynte 6. september, og skal vare fram til Helge «Omen» Kaizer slukker lyset som står på orgelet for siste gang, 14. september. SmiS var med på de to første konsertene i rekken, og fikk servert sanger fra tidlig Kaizer-begynnelse og også fra den nyeste Violeta-trilogien.

Gåsehud betyr at det er ting på ferde. Tusenvis av øyne vender seg mot scenen. Og duene på taket, de har aldri stått så stille. De første tonene fra «Aldri Vodka, Violeta» bryter gjennom forsamlingen. Publikum hever hender, ølglass og stemmer og hyller gassmasker, pumpeorgel og en unik evne til å fortelle dype historier ved hjelp av sang og tekst. Kaizers fanger publikum, og vi måtte vært sommerfugler om vi skulle følt oss friere.

DNB Arena har aldri før vært så pyntet. Grå velour henger langs veggene, og tre lysekroner er festet i taket. Ved siden av scenen får vi følge togferden gjennom tusen dråper regn på storskjerm, og i svart-hvitt ser vi Janove spankulere over scenen, som om det er det mest naturlige i verden.

De siste 12 årene har Kaizers Orchestra tatt oss med inn i sitt eget univers. Vi har blitt med til Dieter Meyers institusjon, vi har meldt oss inn i resistansen

og vi har danset en jævel av en tango. Det er ikke slutt før den feite dama synger, og vi blir del av prosessen fram mot Kaizers siste sang. Nå er det slutt på en sesong.

Kaizers Orchestra gjorde det umulige. De har sunget på jærsk, med noen små innslag av dårlig engelsk over hele Europa. Det var kaniner og elefanter i hatten, og de ga oss følelsen at alt kunne skje. I mai i år spilte bandet i New York. Gjennom nye sjangerkombinasjoner og en overdose selvtillit har Janove «Sjakalen» Ottesen og resten av gjengen jobbet seg fram til å bli Norges beste live-band.

Nå går det mot slutten. Ottesen selv har sagt at det ikke kommer til å bli noen gjenforening med bandet med det første. Men du vet, alt du kan drømme om, alt det kan hende. Og mens ingenting hender, kan du ingenting gjøre. Du må bare la det vare. Og det går dager, og det går år, og den som lever, får sjå.

Sving din hammer, maestro. Ottesen har stått på sin terrasse, og styrt skuta beint, og vi har alle fått ta del i Flamingos dynasti. Det er ikke lenger snakk om å tro, det er heller tid for å innse et par ting. Dette er slutten. La det bare være sagt, kun én gang, før vi skiller lag. Og du går og jeg forsvinner, og alt vi har sammen fra da er minner; takk for alt.

Det er begynnelsen på slutten. Aldri mer Violeta, Mr. Kaizer eller hans Constanze. Farvel til Dr. Mowinckel, Fru Conradas, Sonny og Kristopher. Men

før det er helt slutt, byr Kaizers Orchestra opp til en jævel av en tango, én siste gang.

tekst Mari Løvås | foto Lars Kristian Aalgaard S

kultur 27

Det er lite bra for en anmelder å mangle ord. Vi prøver jo tross alt å leve av vårt ordforråd, våre kreative setninger, og våre små skriblerier. Derfor må jeg som anmelder innrømme at jeg står overfor en vanskelig oppgave. Hvordan i huleste anmelder du en konsert som etterlater deg ordløs?

Jeg gidder ikke bruke tid på å forklare hvem Kaizers Orchestra er. Gjennom x antall år har de bergtatt den nordlige halvkule. Så når de da har tenkt å legge opp på toppen, så er det nesten selvsagt at det blir med et smell uten like.

Å åpne med Janove Ottesen som kommer gående midt i publikum syngende på «Resistansen» i en megafon, er ikke noe annet enn genialt. De griper publikum fra første note.

Sjelden har jeg sett ett band by så enormt mye på seg selv. Det er vanskelig å begripe at dette blir min siste Kaizers-konsert før et comeback om mange herrens år.

Åpningen er god, vi ble servert litt fra den nyeste platen, men også et par godbiter fra «gamle dager». Høydepunktet i åpningen var garantert når de spilte «En for orgelet, en for meg». I den låten fikk Ottesen på seg en stor-tromme, og da var det opp på oljetønna for å hamre løs. Energisk, pulserende, gripende!

Og det er det som fanger denne konserten, den er så full av energi. Det er umulig å ikke bli revet med. Kaizers Orchestra får deg i sin hule hånd, akkurat der de vil ha deg.

Midtveis innrømmer Ottesen at åpningen er god, den har de øvd lenge på. Men som han sa selv: «eg kan garantera nå blir det bedre». Også kom «Hjerteknuser».

Han hadde ikkje feil, dette var bedre. Få ting slår en fullsatt DNB Arena i full allsang til Kaizers sine låter. Fansen fikk alle låter de kunne håpet på denne herlige kvelden: «Hjerteknuser», «Ompa til du Dør», «Kontroll på Kontinentet», «Bøn fra Helvete», «Fra Sjåfør til Passasjer», «Svarte Katter og Flosshatter», «KGB», «Dieter Meyers inst.», «Tusen Dråper Regn», «Begravelsespolka», «Aldri Vodka Violeta», «170», «Die Polizei», «Maestro», «Siste Dans», og «Mr. Kaizer, hans Constanze og meg».

Konserten varte omtrent tre timer, og etter konserten tok jeg meg selv i å finne meg takknemlig for å fått sett dette bandet fra Jæren en siste gang.

Det finnes ei trapp som går ned til en kjeller, nede kjelleren finner du Kaizers Orchestra, og når du først har gått ned så vil du aldri opp. Takk for siste dans Kaizers, måtte dere danse ompa til dere dør!

Farvel Mr. Kaizer

anmeldt av Andreas Amdal Østrem | foto Lars K. Aalgaard S

Hvem: Kaizers OrchestraHvor: DNB ArenaNår: 6. September

kultur28

Elektronisk musikkbonanza For fjortende gang ble Numusic arrangert i Stavanger. Det var en elektrisk

stemning på Tou Scene da det hele ble avsluttet med 15 konserter, fordelt på tre scener, i løpet av én kveld, 7. september. SmiS var tilstede og knipset bilder

av den magiske avslutningen på Numusic 2013.

1 King Knut fra London fremførte på Scene 1, og klarte ikke å holde hodet stille under

fremføringen.

2 og 3 Svenske Andreas Bratten spilte i Maskinhallen og lagde god stemning blant

siddisene.

4 Duoen fra Stavanger og Sandnes, Beatpop, under Numusic 2013.

5 Glow-sticks var populært både blandt publikum og frivilige på Numusic.

6 Britiske Dean Blunt spilte på Scene 1 for et imponert publikum.

1 2

5 4

6 3

tekst & foto Vilde Prestø Johansen S

numusic• Hvor: Tou Scene

• Når: 5.-8. september

• Hvem: Beatpop, Charlotte Thorstvedt, King Knut, Lemâitre

kultur 29

Åpning av NuartfestivalenÅrets Nuart-festival hadde sin åpning lørdag kveld på Tou Scene i Stavanger. Inne i ølhallene, hvor åpningen foregikk, hadde svært mange tatt turen for å se utstillingen. Hele 16 kunstnere fra 11

ulike nasjoner har bidratt til årets gatekunstfestival.

Nuart er en årlig streetart-festival, hvor flere gatekunstnere fra ulike nasjoner samles for å lage kunstutstillinger. I tillegg til at ølhallene på Tou Scene blir fylt med kunst, maler også kunstnerne på ulike vegger rundt i Stavanger by. Festivalsjefen, Marte Jølbo, mener at Nuart-festivalen er svært viktig. – Festivalen trekker et internasjonalt miljø til Stavanger. Den setter farge på byen og man møter nye uttrykk. Jeg synes Stavanger er mye mer spennende nå, enn for ti år siden. I tillegg møter man kunst i gatene uten å egentlig ha oppsøkt det, sa Jølbo.

«call for walls»Under åpningen på fredag holdt blant andre kommunikasjons- og formidlingsansvarlig for festivalen, Sesella Knutsvik, en tale hvor hun takket dem som har gitt veggene rundt i byen til Nuart-festivalen. Marte Jølbo sa til SmiS at de alltid får nok vegger - til slutt. – Vi ser oss ut vegger som vi har lyst til å bruke. I tillegg bruker vi «Call for walls», som går ut på at vi går ut i avisene og ber om vegger kunstnerne kan bruke, men vi får også flere forslag til vegger og vi får alltid nok vegger til slutt, sa hun.

variert publikumNuart-festivalen ble etablert i 2001 og i talen til Knutsvik ble det sagt at årets

festival er den som har blitt gjennomført med færrest utfordringer noen gang. I tillegg sa Jølbo at de har fått svært god respons fra publikum på årets festival. – Festivalen trekker et veldig variert publikum. Folk med ulik bakgrunn, i alle aldre og med ulike interesser kommer for å se utstillingen, sa hun og viste også til en stappfull åpningskveld på fredag.

anonyme kunstnereUnder årets Nuart-festival er noen av kunstnerne anonyme og går under dekknavn istedet for sine ekte navn. Blant annet maler den norske kunstneren «Dot Dot Dot» under et slikt dekknavn. For publikum er disse kunstnernes egentlige identiteter skjult, men innad i kunstmiljøet er identitetene avslørt. – Innad i kunstmiljøet er ikke kunstnerne anonyme, vi vet hvem de er, sa Jølbo.Under festivalen samles kunstnere fra ulike steder i verden for å jobbe sammen i to uker skape en utstilling. – Det fører til en helt spesiell stemning. Siden de jobber sammen oppstår det samarbeid dem i mellom, og man får spennende og uventede resultater, avsluttet Jølbo.

nuart• Hva: Årlig internasjonal

street art-festival

• Etablert: 2001 og har siden 2005 utelukkende fokusert på street art.

• Hvor: Tou Scene, Ølhallene og rundt i Stavanger by på ulike vegger.

• Når: 7. september - 20. oktober

tekst Silje Foss Langeland | foto Ingvild S. Berger S

BRITISK KUNSTNER: Hush.

KUNSTNER FRA JAPAN: Aiko.

NORSK BIDRAG: Dot Dot Dot.

kultur30

Studenter til Rogaland Teater

Teater, drama og skuespill, er alle en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, idé eller følelser for et publikum. Rogaland

Teater i Stavanger skal nå fokusere på å få flere studenter til oppleve dette gode kulturtilbudet.

Mange har gjerne en oppfattelse av at teater er gammeldags, kjedelig og kanskje litt tungt, men informasjonssjef i Rogaland Teater Pernille Kaldestad sier at teateret har endret seg. – Det er ikke det der typiske fjernsynsteateret fra 70-tallet, det er ganske sprelsk faktisk!

satser på studenterI forbindelse med teaterstykket «Oh my God!» i fjor, hadde teateret en etter-prat der studentene som møtte opp også var med i panelet. – Du får en liten aha-opplevelse fordi du glemmer kanskje hvordan det er å gå i teater dersom du ikke er en som har det i blodet. Responsen da var nemlig «fy søren dette var kult!», sier Kaldestad.Men Rogaland Teater har satset på studenter de siste tre årene med blant annet å tilby studentpriser på 150 kroner forestillingen.

viktig med kulturEn får en helt annen opplevelse når en går i teater i forhold til en kino- forestilling ettersom det er en live opptreden. – Det er viktig med åndelig føde, spesielt for en samfunnsengasjert student, sier Kaldestad.Teateret tar opp aktuelle og viktige emner med sikte på å engasjere og fenge et bredt publikum. – Du får ikke mer reality enn dette, presiserer hun.

vekke interesse hos studentene – Hvordan jobber dere med å få studenter mer interessert i teater? – For eksempel gjennom etterprater og debatter med tematikk fra stykket. Og så prøver vi jo å være synlig til stede med tanke på informasjon som teatermagasin og plakater, sier Kaldestad.

Rogaland Teater har også kontakt med, Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger, studentpresten på UiS, Misjonshøgskolen i Stavanger og ulike kristne organisasjoner.

hvilke forestillinger velger studentene? – Vi har «Sonny», for eksempel, fra i fjor, teaterstykket som baserte seg på teksten og karakterene fra bandet Kaizers Orchestras første tre album. Og «Absolutt Shakespeare» fra i fjor høst som var en sånn lettbeint, humoristisk sak komprimert med alle Shakespeare sine stykker på bare 90 minutter, sier Kaldestad.Ellers tror hun at «Fruen fra havet» av Henrik Ibsen, som spilles nå, og som handler om livets avgjørende valg av menneskenes evige søken etter lykke og frihet, vil være interessant for studenter som studerer litteratur, nordisk, lærer eller lignende. – Men studenter er jo like forskjellige som folk flest, sier Kaldestad.

utvalg av høstens program på rogaland teater:• «Biedermann og brannstifterne» – om menneskets manglende evne til å

lære i tide og setter et beskt og humoristisk fokus på fremmedfrykt, med-menneskelig ansvar og ikke minst vår egen livsløgn (premiere i teater- hallen 6. september)

• «Fruen fra havet» – en 2013-versjon med kulturfaglig bagasje på en positiv måte (premiere på intimscenen 7. september)

• «Teaterkonsert Beethoven» – med et enormt nedslagsfelt som passer for alle etter skuespiller Svein Solenes’ mening (premiere på hovedscenen den 21. september)

• «Karius og Baktus» – en uimotståelig gavepakke til vårt yngste publikum (premiere i teaterhallen den 13. september)

«Du får en liten aha-opplevelse fordi du glemmer kanskje hvordan det er å gå i teater dersom du ikke er en som har det i blodet.»– Pernille Kaldestadinformasjonssjef i rogaland teater

3 på campus 1. Går du på teaterforestillinger?2. Hvorfor/hvorfor ikke?

Elisabeth Fjellheim (22), går andre året barnevern på UiS1. Nei.2. Fordi jeg synses det er lang-drygt og kjedelig, da velger jeg heller kino.3. På videregående i forbindelse med skolen.4. Nei.

3. Når/hva var den siste teaterforestilling du så?4. Har du selv vært med i en teaterforestilling?

Julija Gavrilova (25), går andre året fjernsyn- og multimediaproduksjon på UiS1. Av og til, men foreløpig har jeg ikke gjort det her i Stavanger. Jeg gjør det mer når jeg er i hjem-landet mitt Russland da det er mer populært der blant unge.2. Jeg har mye skolearbeid samt jobb i Konserthuset og har dermed lite ekstra tid.3. Sist jeg var på teater var da jeg var i Litauen. Det er heller ikke så lenge siden jeg så en ballett-forestilling i konserthuset.4. Nei.

Karoline Marie Enoksen (25), går tredje året drama og teater-kommunikasjon (regi) på Høgskolen i Oslo og Akershus. 1. Ja!2. Fordi det er en underholdning som gir en helt unik opplevelse i form av at det skjer der og da. Og fordi det er jo hobbyen min.3. Sist torsdag, «Shockheaded Peter» på Det Norske Teateret i Oslo.4. Hvert semester har vi teater-forestillinger i forbindelse med skolen. I 2012 var jeg også med i teaterstykket «Den Jævla Naboen» på Folkentetateret.

tekst & foto Linn Slåttedal Jacobsen S

kultur 31

tekst May-Helen Rolfsnes | illustrasjon Kristine Onarheim S

Hvor er den nye UGÅ-lederen?

Den årlige UGÅ i Stavanger skal neste gang arrangeres i februar/mars 2014. Vanligvis ville den nye lederen stått klar nesten et år i forveien. Nå er vi i

september, og Folken er fortsatt på jakt etter en leder.

– Egentlig skulle en ny UGÅ-leder stå klar i sommer, og vi burde i alle fall hatt den klar nå, sier Mariann Bjørnelv, daglig leder ved Folken. I forrige uke skulle den nye UGÅ-lederen for 2014 annonseres. Alt lå på skinner, helt til den nye lederen plutselig trakk seg. – Nå begynner det å haste, sier Bjørnelv.

skape engasjement rundt. Det er rart at det ikke kan være en eneste person av de ti tusen studentene som har lyst å ta ansvaret, forteller hun. stressende stillingMen det er ikke lett å lede UGÅ. Lederen må takle mye stress, og helst ha litt peiling fra før. – En UGÅ-leder må være en person som er god til å styre et team, og må klare å ha mange baller i luften på en gang. De må egentlig ha en alt-mulig-egenskap, og ikke la seg stresse, sier hun og legger til: – Stillingen passer egentlig best for BI-studenter og de som går økonomi, personalledelse og lignende.Bjørnelv ønsker at studentene ikke skal bli skremt med tanke på arbeids-mengden, men heller sette fokus på det man lærer av å være leder for et så stort prosjekt. – Tidligere UGÅ-ledere har selv sagt at de har lært enormt mye om prosjektstyring. De har hatt en ekstremt bra læringskurve, og kommet seg videre i livet med denne erfaringen, sier Folkens daglige leder. arrangeres hvert årPå årsmøtet til Folken tidligere i år ble det tatt opp at det ble for mye med UGÅ i Stavanger hvert år, og det kom derfor opp et forslag om å bare arrangere det annethvert år. Forslaget ble nedstemt. Bjørnelv sier hun kanskje tror det hadde vært bedre å arrangere det annethvert år, med tanke på at det er så lite engasjement rundt festivalen. Det de fleste ikke vet, og som trolig kan bidra til å få mer søkere på lederstillingen, er at flere kan være ledere sammen. – Hvor mange det er som er UGÅ-leder, spiller ingen rolle for oss. De kan være to eller ti. Så lenge arbeidet blir utført, har det ikke noe å si for oss, sier Bjørnelv.

«Nå begynner det å haste.» – Mariann Bjørnelv daglig leder i folken

- var perfektDen nye UGÅ-lederen ble valgt ut før sommeren. Bjørnelv forteller at hun hadde alle kvalifikasjonene som Folken var på jakt etter. – Hun var perfekt for stillingen, sier Bjørnelv.Dette gikk dessverre ikke slik Folken hadde håpet på. – Den nye UGÅ-lederen måtte trekke seg fordi hun skulle skrive bacheloroppgave, og hadde noe på gang med en annen festival. At hun i tillegg skulle være UGÅ-leder ble rett og slett for mye for henne, forteller Bjørnelv. ingen erstatningFolken hadde ingen kandidater i erstatning i tilfelle noe slikt skulle skje. Gjennom SmiS, nettsidene til StOr og SiS, og plakater rundt på campus har Folken prøvd å finne en ny UGÅ-leder. Nå må de starte på nytt. – Vi skal i alle fall snakke med BI, og ta en ny runde med plakater og annonsering på nettsidene, sier Bjørnelv. – Det har vært vanskelig å finne en ny leder, og det blir feil av Folken å tvinge på noen stillingen. Det er noe studentene må ville selv, og selv skal

?

På denne siden kan du og din studentorganisasjon

få annonse–helt gratis!

På denne siden gir sis og smis bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

Ta kontakt med au på mail: vt@sis.uis.no

søknadsfrist 13.09.13

Vi søker nye representanter til au. stillingen er Leder, organisatorisk ansvarlig/ nestleder og kommunikasjonsansvarlig.

Har du lyst til å gjøre en forskjell og sitte i Velferdstinget?

SSF er en linjeforening for de som studerer sosiologi ved Universitetet i Stavanger. SSF jobber for å ivareta studentenes rettigheter og å skape

engasjement gjennom faglige diskusjoner og sosiale happenings.

SSF er en linjeforening for de som studerer sosiologi ved Universitetet i Stavanger. SSF jobber for å ivareta studentenes rettigheter og å skape

engasjement gjennom faglige diskusjoner og sosiale happenings.

Stavanger oktober- festival 2013 i festivaltelt på Universitetet i Stavanger 27 og 28 september

Studenter: fredag 27. september Åpent for alle: lørdag 28. september

Hvor: Universitetet i Stavanger Når: 18.00 - 23.00. Transport til byen etterpå

Biletter lørdag: www.stavanger-oktoberfestival.comBiletter fredag: tappetårnet på UiS

annonse

kultur 33

«Frost» klar for ny turné

Trommestikker, metalmusikk, auditions, Satyr, demonnavn og nytt album. Kjetil «Frost» Haraldstad, trommis i Satyricon, prater om sin lidenskap til metalverdenen. Forrige gang bandet turnerte

var i 2008, og nå i september starter en etterlengtet turné.

Kjetil Haraldstad, også kjent som Frost, var i ung alder en beundrer av ekstrem metal, som «trash» og black metal. Han fikk sitt første trommesett da han var femten år. Det var litt «løpe før gå-stadiet»: han lærte ikke grunnleggende takter og slag, men spilte trommer som bare det. Da han gikk på videregående skole i Lillehammer møtte han nye venner, med nye ambisjoner. Det endte med litt mindre trommespill, og litt mer gitarøving. Han sluttet som tromme-slager da han var på flyttefot til hovedstaden, i en alder av nitten.

fyllesykTrommestikkene ble tatt opp igjen da Frost hørte at et band med navn Satyricon trengte en trommeslager. Første prøvespilling gikk ikke helt etter planene. – Jeg møtte opp fyllesyk, og tror ikke det var imponerende tromme-spill. Men Satyr (Sigurd Wongraven red. anm.) skjønte at det var potensiale i meg, sier Haralstad. Ny prøvespilling ble satt opp kort tid etter. Kjetil øvde natt og dag, og ble etter prøvespill nummer to et fast bandmedlem i Satyricon.

jobber hardtI dag er han godt kjent for sin ekstreme trommespilling, både når det gjelder teknikk og hurtighet. Oppskriften bak beskriver han som smertefulle rutiner, og en vilje til å jobbe hardt. Det gjør ingenting å spille trommer til det svir av smerte, for dette er hans måte å være en del av musikkverdenen på. – Evnen til å holde ut smerte, med en kropp som egentlig sier stopp. Det kreves en god mengde stamina, og et brennende engasjement, sier Frost.

måtte ha artistnavnTidlig på 90-tallet var det en soleklar nødvendighet å ha artistnavn. Før Satyricon tok Kjetil i bruk gamle demonnavn, for å være en del av metal-miljøet. Siden ble artistnavnet Frost. Er det enda et gammelt demonnavn? Nei da, gamle demonnavn ble for standard. Kjetil trengte noe mer spesifikt, ambisiøst og seriøst. Derfor valgte han å meditere på det for å rense sinnet. – En stemme bare sa navnet Frost da jeg var ferdig meditert. Det høres kanskje klisjé ut, men det kjentes umiddelbart riktig, og jeg identifiserte meg med det, sier han.

nytt album– En musikalsk reise gjennom hele Satyricons verden: det storslåtte, det mørke, det aggressive, det dystre og det bitende. Slik beskriver trommisen det nye albumet, som for øvrig fikk navnet Satyricon, og slippes 9. september. Men hvorfor kalle albumet det samme som bandnavnet? – Både hjerte og sjel finnes i dette albumet. Det nye elementet er dynamikk, som gir et dramatisk sprang. Hele spekteret av bandet er representert, derfor Satyricon, sier Frost. Satyricon holder konsert på Folken lørdag 14. september. Bandet håper at flest mulig kommer, for å dele mektige øyeblikk. – Det blir jævlig bra! Magien med publikum – det er det som driver oss videre, sier Frost.

satyricon• Etablert: 1990

• Medlemmer: Sigurd «Satyr» Wongraven (vokal, gitar, keyboard, bass) og Kjetil «Frost» Haraldstad (trommer)

• Aktuell: Turnerer med sitt nye album, «Satyricon»

«Jeg møtte opp fyllesyk, og tror ikke det var imponerende trommespill.»– Kjetil «Frost» Haraldstadtrommis i satyricon

tekst Charlotte Bøhm S

AKTUELLE IGJEN: Kjetil «Frost» Haraldstad og Sigurd «Satyr» Wongraven i Satyricon er klare med ny turné og plateslipp.

pres

sefo

to S

un

e Fr

oys

eth

Eri

ksen

Hjelpende planet til lokale drømmerI januar 2012 overtok fire musikalske sjeler lokalene og utstyret til

lyd-studioet Epilogue Productions. Nå heter det Lydplaneten Studio – et studio som skal hjelpe unge lovende med å oppfylle drømmene sine.

«Lydplaneten Studio er nytt blod i gamle vegger» står det på studioets nett-side. Lokalene på Gausel har vært brukt som lydstudio i 20 år, tidligere kalt Epilogue Productions.Nå eies stedet av Henning Ulseth, Jan Petter Skretting, Jan Egil Haugrud og Ådne Eidheim, og går under navnet Lydplaneten. – Vi har et brennende engasjement for musikk, og tilbyr innspilling av demo, singel, EP og album, samt utleie av øvingslokale, forteller Henning Ulseth. I tillegg arrangerer de sanginnspillinger som del av utdrikningslag, men enn så lenge har bare én kommende ektemann vært innom for å forevige sin kjærlighet til fruen gjennom sang.

her bor rock og metalSelve studioet er stilfullt. Sort filt dekker alle vegger, og langs dem henger gitarer, plakater og en white-board-tavle med signaturen til folk som har vært innom. Litt til høyre i rommet, på et platå av sorte og hvite ruter, står mikse-pulten. Det innerste hjørnet huser tre sorte skinnsofaer, en tv og et bord med en duk som viser skjeletter i forskjellige sex-stillinger. Alt leder til følelsen av at her bor rock og metal. – Gangen inn til studioet er et oppussingsprosjekt. Vi vil at folk skal få «den følelsen» med en gang de går inn i bygget, ikke fire-fem meter etterpå. Noen studioer er veldig stive. Her er det litt sånn kult og avslappet, sier Ulseth. kjendispartyDa karene tok over studioet for omtrent ett og et halvt år siden, var de midt under innspilling av debut-albumet til sitt eget band, «Mörkemen». Da de fikk full tilgang til lokaler, og massevis av utstyr å leke seg med, tok innspillingen lenger tid enn planlagt – i alt 11 måneder.

Senere har også det veletablerte Stavanger-bandet «The Reverent Souls» benyttet seg av innspillingsmulighetene ved Lydplaneten Studio, og kjente navn som Mods, Sivert Høyem, Åge Aleksandersen og Kaizers Orchestra har øvd i lokalene før konserter.

god dealStudioet var i veldig god stand før eierskifte. I følge de nye eierne er det kanskje et av de beste Studioene i Stavanger, og kanskje til og med i landet.

lydplaneten studio• Studioet ligger på Gausel

• Eiere: Henning Ulseth, Jan Petter Skretting, Jan Egil Haugrud og Ådne Eidheim

• Tok over som eiere etter Epilouge Productions i 2012

• Studioet har vært i bruk i 20 år

«Vi vil at folk skal få «den følelsen» med en gang de går inn i bygget, ikke fire-fem meter etterpå.»– Henning Ulsethmedeier lydplaneten studio

– Utstyret er topp. Alt er analogt, det gir en god og naturlig lyd. Dessuten er analogt litt «in» for tiden, sier Ulseth.Eieren hadde studioet som hobby, og var veldig interessert i å overlate utstyret til noen som kunne holde det i orden. – Han brukte mye av tiden sin her, i stedet for å gå ut og feste. Da han skulle selge, sa han at han ville gi oss et tilbud vi ikke kunne si nei til. Først fikk vi ikke lån i banken, fordi vi ikke hadde en femårsplan, men da fikset han det også! Han likte oss, rett og slett, sier Jan Petter Skretting.

GUTTA BAK LYDPLANETEN: Jan Petter Skretting (tv), Hennlig Ulseth og Jan Egil Haugrud er tre av de fire gutta som startet lydplaneten.

34 kultur

Quiz

1. Hva er Rogalands største kommune med tanke på utstrekning?2. Hvilken gruppe ga i 1998 ut albumet «Aquemini?»3. Hvilken Premier League klubb spiller Romelu Lukaku sine kamper for?4. Hvilken kjent statsleder døde 9. september 1976?5. I hvilken bok møter vi frøken Honey og rektor Trunchbull?6. Hva er Vladimir Kush kjent som?7. Hvem er Zwarte Piet?8. Hvem regnes som grunnleggeren av Bergen?9. Hvor mye veier en norsk 20 kroning?10. Hvor lang er verdens lengste nese?11. Hvilket kjent motehus leverte på 1930- og 1940-tallet uniformer til det tyske forsvaret?12. Hvilken spansk fotballklubb spilte Frode Olsen for i årene 2000-2002?13. Hva slags statsborgerskap hadde Albert Einstein da han døde i 1955?14. Hvem ga i 1970 ut albumet «Cold Fact?»15. Hvilket dyr skjuler seg bak det latinske navnet Vulpes vulpes?16. Hva er kjelkehockey?17. Hvem bor i en ananas dypt i det blå? 1. Suldal kommune (1736

km2)2. OutKast3. Everton (på utlån fra

Chelsea)4. Mao Zedong5. Matilda av Roald Dahl6. Vladimir Kush er en

maler og skulptør7. Det er julenissens hjel-

per, etter nederlandsk folketro

8. Olav Kyrre (Bergen ble grunnlagt i ca. år 1070)

9. En norsk 20 kroning veier 9,9 gram

10. Tyrkiske Mehmet Ozyurek skal ha verdens lengste nese på 8,8 cm

11. Hugo Boss12. Sevilla FC13. Albert Einstein hadde

både sveitsisk og ameri-kansk statsborgerskap da han døde i 1955

14. Sixto Rodriguez15. Rødrev16. Kjelkehockey er en

variant av ishockey beregnet på utøvere med bevegelses- problemer

17. Svampebob Firkant

SVAR:– Og en liten stund lurte alle i musikk-Stavanger på hvem som hadde fått tak i det heftige studioet, sier Ulseth smilende.Det eneste som trenger en liten opprydning er hvilerommet, eller «The Chill Zone» som det blir kalt. Pappesker og stiger skal vekk, slik at det blir bedre plass. Rommet er allerede utstyrt med sofa, kjøleskap, tv og xbox, og her kan musikerne vente mellom slagene under innspilling i studio.

respekterer naboeneJan Petter, Henning, Jan Egil og Ådne har alle fulltidsjobber ved siden av, og det meste av fritiden blir brukt her. – På vei hjem fra jobb er det blitt en vane å stikke innom studioet. Vi er her så og si hver dag. Det har blitt vårt andre hjem, sier Jan Petter. – Og naboene er greie. Noen ganger setter de ut søppeldunkene for oss, og i sommer fikk vi låne grillen til en av dem. Vi respekterer naboene, og prøver alltid å ha det stille før klokken elleve. Det kan fort bli litt høylytt når bandene øver her inne, legger Jan Egil til. satser lokaltLydplaneten Studio satser på lokale musikere. De spesialiserer seg innen pop-rock og metal, men sier ikke nei til henvendelser om innspilling av andre musikksjangere. Prisene er til å leve med, og tommelfingerregelen er at alle skal få prøve seg, uavhengig av budsjett. – 14-åringer skal få prøve seg uten å tømme lommeboka helt. Vi prøver å levere noe godt uansett, sier Jan Egil Haugrud. Trenger de fire eierne hjelp utenfra, henter de gjerne inn studenter fra Universitetet i Stavanger, avdeling Bjergsted. Lydplaneten har god kontakt med studentene og lærerne der. – I vår hadde vi tre studenter som var her og skrev om akustikk-analyse til bacheloroppgaven sin. Vi samarbeider også mye med en tidligere student ved Bjergsted, som heter David Londox. Han bor i Columbia nå, men hvis vi trenger hjelp med noe så sender vi det til han, sier Haugrud.

avstand ingen utfordringAt Londox sitter i Columbia mens resten av gjengen sitter i Norge, er ingen stor utfordring. Studioet har utstyr til live-mixing, som vil si at de kan mixe musikken mens andre hører på. – Så hvis du for eksempel spiller inn noe hos oss, og så høre hvordan det går med mixingen, så kan du logge deg inn på programmet med et eget passord, og høre hva vi gjør – direkte, sier Skretting.Ut oktober har studioet halv pris på alle tjenester utenom leie av øvingslokale, for å spre ordet om Lydplaneten Studio, og for å lokke til seg nye lokale musikere. – Og hvis du er litt nysgjerrig, er det bare å komme og se, forteller de.

tekst Karoline Rødsmoen | foto Remi Sørdal S

kultur 3935

kultur36

Aktuell med den nye singelen «Some of us».

Snart klar med sitt debutalbum.

Født: 11. oktober 1991.

Alida Garpestad

– «Some of us» skrev jeg for et år siden, så jeg har gledet meg veldig til å gi den ut og la den leve sitt eget liv. Musikkvideoen spilte vi inn i Ålesund i sommer, i en båt ute på sjøen. Det ble en veldig fin film, forteller artisten. Med debutalbumet kommende i løpet av høsten har Alida Garpestad virkelig begynt å markere seg som en profilert artist. Det hele begynte hjemme på Jæren, hvor Alida kom over kassettspilleren. – Det var så fascinerende å kunne ta det opp. Så viste storebroren min meg hvordan man kobler mikrofonen til datamaskinen. Der satt jeg i mange timer, i et lite rom med fryseren, og imiterte klassikerne til Britney Spears og Christina Aguilera. Slik holdt jeg mye på i det skjulte. På ungdoms-skolen begynte jeg å opptre. Først var det skummelt. Jeg hadde ikke kontroll på samme måte som jeg hadde hjemme. Men det ble etter hvert veldig gøy. Etter jeg begynte på musikklinjen på videregående bare fortsatte det, forteller Garpestad.

det handler om å være ærligDet blir en del pendling fra Jæren og inn til Oslo for intervjuer og promoer. – Akkurat nå er det veldig sånn: Hvor skal jeg være i neste uke? Så jeg må være fleksibel. Jeg liker meg godt i Oslo, og har venner der, men det er kjekt å få begge deler. Overgangen å komme hjem til Jæren, med naturen, åpne landskap og fjorden, hvor jeg kan slappe av og virkelig ta inn inntrykkene, sier hun, og legger til at det er hjemme hun skriver låter. – Jeg kommer hjem, setter meg ved pianoet og bare begynner – uten høye forventinger. Så skriver jeg bare det som kommer inn i hodet. Der ser jeg om det blir noe eller ikke. Bare jeg er ærlig med hva jeg skriver, sier hun og viser at dette er noe hun tar veldig alvorlig. – Ellers blir det ingenting. Det er som en dagbok. Å ikke tenke på hva folk forventer, men hva jeg har å si, forteller hun. mye på hjertetOg den unge artisten har mye å si. Selv om hun til nå bare har et par sanger ute, er det lett å se hun har mye på hjertet.

– Jeg skriver jo om alt mulig, men ser ting går igjen. Å være usikker på seg selv, jobbe seg gjennom ting, hva som frustrerer og ting jeg ikke fatter. Alt i alt mye om følelser. Jeg er veldig emosjonell, og sånn er det bare, sier Garpestad.Selv ser hun ikke problemet med å være seg selv under et plateselskap. – Folk tror ofte det kolliderer med plateselskap og sånt, men det har gått bra. Jeg har det veldig kjekt med min manager, og har jobbet med min produsent over lengre tid. Når vi jobber, er det veldig intenst, men vi har blitt gode venner. Man må kunne jobbe med andre. Om man gjør alt alene, er man virkelig alene. Med andre får man flere synsvinkler, sier hun.

«it all makes sense now»I sommer ble Alida valgt ut til å gjøre en showcase på Øya-festivalen. – Det var veldig gøy. Det er jo veldig kult at låten går bra, og at folk hører på den. Jeg elsker å jobbe i studio, men det er noe helt annet å spille den selv foran folk. Det er da man tenker: «it all makes sense now!», sier hun. Hun sier at det ikke er en egen konsertplan enda, men smiler bredt til hva som allerede er planlagt. – Vi skal til Bergen og varme opp for Gabrielle, i tillegg litt småting her og der. Akkurat nå er det litt sånn at jeg ikke aner helt hva og hvor. Det er jo en usikker bransje, man vet jo aldri helt. Men det er bare å være klar, holde musikken varm og jobbe med det, forteller hun. Flere ganger har Alida blitt sammenlignet med artister som Robyn, Susanne Sundfør og Ellie Goulding. Når hun får spørsmål om dette, tenker hun seg om før hun svarer. – Jeg er jo veldig glad i dem, og liker musikken deres godt, sier hun og trekker på det. – Men jeg vil jo være Alida.

Ting har virkelig begynt å rulle for den blide jenta fra Jæren. Med den nye singelen «Some of us» ute og debutalbumet rett rundt hjørnet, ser det ut til å bare gå fremover for Alida Garpestad. Selv mener hun det viktigste er å

være ærlig, og å være seg selv.

Jenta fra Jæren gir jernet

tekst Marte Antonsen S

pres

sefo

to P

ål L

aukl

i

kultur 37spill

Det var få som eide en Neo-Geo på 90-tallet. Konsollen var kolossalt stor, vanskelig å få tak i og både spill og selve systemet kostet nærmest en gambisk årslønn. Det var derimot mange spill som ble utgitt på konsollen som oste av kvalitet. Et av disse spillene er «Metal Slug 2». Det er det andre spillet i «Metal Slug»-serien, og plasserer deg i rollen. Den onde general Morden er tilbake fra det første spillet og det ryktes at han igjen vil prøve å ta over verden. Bare du kan stoppe ham, og du blir sendt for å eliminere Morden og hans undersåtter. Spillet faller innenfor sjangeren «Run and Gun», og det vil i bunn og grunn si at det eneste objektivet i spillet er å skyte en kontinuerlig strøm av fienderfor å komme videre til slutten av levelen. Når man kommer til slutten av levelen konfronterer spilleren en boss, noe som i «Metal Slug»-serien som oftest betyr «gigantisk robot». Spillet utspiller seg i flere unike steder, og hver level har et eget gjennomgangstema. Levelene i spillet er utrolig bra gjennomført, og designet på for eksempel fiender, våpen, kjøretøy, er upåklagelig. Spillet er mest kjent for sin karakteristiske animasjonstil og intense gameplay. Det finnes utallige våpen, kjøretøy og oppgraderinger. Spillet er virkelig en sjarmbombe og det er nærmest umulig å ikke bli imponert over detaljene som finnes i de forskjellige levelene.

«Metal Slug 2» er en side-scroller som holder seg ekstremt godt, selv i dagensgrafikkfokuserte spillindustri. «Metal Slug»-spillene er notoriske for sin ekstreme vanskelighetsgrad, så hvis du ikke liker en utfordring så er kanskje ikke dette spillet for deg. «Metal Slug 2» er en absolutt fantastisk spill, og jeg anbefaler alle å prøve det. Spillet har i nyere tid sett en relansering på flere plattformer, og er å finne både på iOS, Android og PSN.

Rages retrohjørne: En glemt perle

anbefalt av Anders Rage S

Utgiver: SNK Playmore Utgitt: 1998

Plattform: Neo-Geo

Metal Slug 2

anbefalt

AV SANG JIJIA

NOT HERE | NOT EVER

Billetter: billettservice.no | tlf 55 60 20 10 | tlf 815 33 133www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx

18. OG 19. SEPTEMBER KL 19:30SANDNES KULTURHUS

Carte Blanche AS eies av og mottar o� entlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

Med sommerens E3-messe bak oss, ser nå spillverdenen framover med en ny glød og optimisme. Det er snart åtte år siden Xbox 360 satte i gang den syvende konsollgenerasjonen. Nintendo har teknisk sett startet den nye konsollgenerasjonen med lanseringen av Wii U i slutten av 2012, men det er når Sony og Microsoft slipper sine etterlengtede nye konsoller senere i år at den neste generasjonen virkelig starter. Selv om Nintendo er kjent for å innovere, ser fremtiden mindre lys ut for firmaet. Det virker som selskapet begynner å føle presset både fra Microsoft og Sony.

Nintendo var firmaet som reddet spillindustrien etter videospillkrakket i 1983. Ved å ansette en av spillhistoriens kanskje mest visjonære spillskapere, Shigeru Miyamoto, ble Nintendo den største aktøren i industrien mot slutten av 80-tallet. Da firmaet lanserte Nintendo Wii i 2006, markerte det et paradigmeskifte i markedet, og hos Nintendo. Firmaet skulle nå massene, og målet var å få alt fra barn til pensjonister til å bruke en Wii. Teknologien var revolusjonerende, samtidig som den var enkel og brukervennlig. Det var derimot få spill som faktisk utnyttet funksjonene, og flere spill utviklet av tredjepartsutviklere tok ikke i bruk bevegelseskontrollene i det hele tatt. Wow-faktoren rundt det bevegelsesstyrte systemet forsvant fort, og konsollen ble liggende ubrukt. Allikevel har det blitt solgt over 100 millioner konsoller siden den ble lansert. Problemet til Wii-en var at firmaets mentalitet hadde blitt flyttet fra kvalitet til kvantitet. Mange livslange fans av Nintendo, meg selv inkludert, følte seg oversett og glemt av spillgiganten. Hvor var de gode spillene? Nintendo klarte etter hvert å berge seg inn med flere gode utgivelser i årene som fulgte, men skaden var allerede gjort.

Det Nintendo ikke ser ut til å forstå er at Wii U-en (utenom at den har et vanskelig navn å markedsføre) verken er tiltalende for «casual-gamere» eller «core-gamere». De som vil ha et simpelt og brukervennlig spillsystem er forvirret mellom hva som er forskjellen på Wii-en og Wii U-en. I tillegg har firmaet slitt med å tiltrekke hardcore-gamere til systemet. Det som er så «nyskapende» med Wii U, er i realiteten kun et overpriset nettbrett som ikke bare har middels god oppløsning, men den er også kronglete å navigere, treig og ukomfortabel å spille med. Hele konseptet til Wii U er så gimmicky at det får Nintendos Power Glove fra 1989 til å virke som århundrets underdrivelse. Til nå har Wii U solgt fire millioner enheter, som kan virke som mye, men er en fotnote sammenlignet med Nintendos tidligere salgstall.

Firmaet har gjennom de siste tjue årene produsert mange håndholdte spillsystemer, de fleste salgssuksesser. Den nyeste modellen fra firmaet er Nintendo 3DS, som ble lansert i 2011. Denne modellen har innebygd 3D-funksjon som faktisk fungerer uten bruk av 3D-briller. 3DS har vært en suksess, men nå virker det som om Nintendo nærmest har blitt desperate etter penger. Senere i år slipper de nemlig en ny håndholdt modell, som de har døpt Nintendo 2DS. Utenom Atari Lynx, er kanskje denne kommende modellen en av de aller styggeste håndholdte systemene som noen gang har blitt utviklet. Borte vekk er klappefunksjonen, og 2DS-en ser mer ut som en lang murstein med to skjermer enn en DS. Det er kanskje for tidlig, men bare utviklingen av denne modellen vitner om at Nintendo har mistet teften som en gang gjorde dem til giganten de er i dag. Vil Nintendo snu trenden? Vil de noen gang komme tilbake på topp? Én ting er sikkert, det blir en spennende tid framover både for fansen og Nintendo.

It’s-a-me, Mario.

Spillansvarlig Anders Rage

«Hele konseptet til Wii U er så gimmicky at det får Nintendos Power Glove fra 1989 til å virke som århundrets underdrivelse.»

annonse

38

Når man feirer et nytt år, er det alltid noen som forsøker å sette nyttårs-forsetter for de neste tolv månedene. Populære forsetter er å slutte å røyke, trene oftere eller drikke sjeldnere. Dette året satt jeg meg hovedsakelig ett forsett for de første tre månedene: å overleve karibien, Sør- og Mellom- Amerika sammen med kompisen min.

Når folk spør meg hvilket sted jeg likte best, liker jeg å dele svaret i to: det første svaret er det trygt å fortelle mine besteforeldre hvorfor jeg likte så godt, mens det andre stedet vil helst unngå at familien min vet noe særlig om. Belize faller i den andre kategorien. Planen var å besøke Caye Caulker i Belize. Landet har én kyst og den kysten er av den karibiske sorten. Vi visste at kroppene våre trengte en siste dose karibien før vi dro til kaldere strøk.

Vi ankom Belize etter noen lange, ubehagelige timer på buss fra Guatemala. Passet vårt hadde fått et nytt stempel fra en ny nasjon, og jeg behandlet passet mitt som en «PokéDex». «Gotta stamp ‘em all». Alltid like moro når man finner seg et nytt hostell, flytter inn, tar med seg passet ned i baren og leker «hvem har besøkt flest land» med de andre backpackerne der. Etter en knapp time på båt fra Belize City, befant vi oss på Caye Caulker. Det første som slo oss, utenom hvor liten øya var, var en golfbil som kjørte forbi oss. Hadde vi gått i land på en golfbane? Det var litt sand under oss, så muligens sto vi i en bunker på en golfbane. Enda en golfbil. Store golfbiler. Det var ikke en eneste golfbag i fanget på noen av passasjerene. Var dette rett og slett bare det alminnelige transportmiddelet på Caye Caulker? Sjåføren hadde en flaske lokal rom i hånda.Var dette paradis?

Mens vi gikk rundt og prøvde å finne et sted å bo, slo mitt mentale språk-gjenkjenningsprogram til. Hørte jeg den norske setningsmelodien?! «Jaggu» er min automatiske reaksjon når jeg hører norsk på gatene i utlandet, og om de responderer på jaggu-en min, så er vi venner. Dette var gjerrige nordmenn, og de kunne anbefale oss et sted til 50 prosent av prisene vi ellers fant på øya. Vi slo selvsagt til. Deretter kunne tiden vår disponeres til nøyaktig det vi ville. Før vi kom hit, trodde vi det var svømming, dykking, snorkling og generell sightseeing som sto på dagsplanen. Vi kunne ikke ane at reggaesfæren skulle være så kraftig at vi ble tvunget til å drive dank disse få dagene vi skulle tilbringe her. Staten oppfordret oss til og med. Overalt langs veier så vi skilt: «Go slow. We have two cemetaries, but no hospital».

Alle veier fører til rom.

Så etter å ha leid en golfkart (åpenbart), kjøpt nok øl, rom og cola til å fylle kjøleskapet vårt (selvsagt), tilbragte vi store deler av de første dagene på brygga der vi bodde og lot tiden fly fram til middagstid, etterfulgt av barhopping. Det er en bragd å ikke bli alkoholiker på en tur som dette. Denne aktiviteten ble gjennomført nesten hver eneste dag. Jeg kan fremdeles høre skrikene fra det talløse antallet flip-flops jeg ødela i fylla.

tekst & foto Robert Ellefsrød S

vagabond

Involverer reiseplanene dine Mellom-Amerika, er det romslige Caye Caulker i Belize et valg av den korrekte typen.

«Jeg kan fremdeles høre skrikene fra det talløse antallet flip-flips jeg ødela i fylla»

Etter hvert følte vi at det var på tide at vi fikk unna noe turistsaker og lot rommen ligge hvert fall én dag. Utvalget av ting å gjøre eksisterte, men det var vanskelig å velge. Pengene begynte å ta slutt, så å leie en vannscooter eller ta dykketimer kom ikke på tale. Det som da gjenstod var å være passasjer på en av de ørten båtene som kjørte rundt øya og tilbød en håndfull aktiviteter. Vi endte opp på en liten sightseeing-båt som også inkluderte snorkling ved revene rundt øya. Dette varte derimot bare snaue to timer. Kapteinen dro frem en stor balje med rom, alle fikk hver sin kopp og vi konkluderte at dette var et tegn fra oven. Det var ingen vits å kjempe i mot. Alle veier fører til rom. Jeg kunne slappe av med god samvittighet. Vi var på et sted hvor det ikke var meninga at man skulle drive med aktiviteter. Resten av tiden ble brukt på nøyaktig det samme vi brukte de første dagene på. Absolutt ingenting. Og det føltes godt.

I ettertid tenker jeg tilbake på de late dagene våre på Caye Caulker med et splittet syn. Hva gjorde vi her som vi egentlig ikke kunne ha et hvilket som helst annet sted? Hvordan kan jeg påstå at dette var bedre enn å gå Inka-trailen i Peru, strikkhoppe i Costa Rica eller feire karnival i Rio? Det eneste jeg kan komme fram til er at etter to en halv måned med mye aktivitet, reising, festing på høyt nivå og generelt slitsomme greier, så er en uke i paradis… en uke i paradis.

vagabond 3939

Belize• Språk:Engelsk, kreol,

• Populasjon:300 000

• Beliggenhet:Nordøst i Mellom-Amerika, under Mexico

Filmansvarlig Morten Johnsen Solberg

film@smis.no

«Aksel Hennie. Seriøst. Aksel.

Gå vekk.»

Problemet med norsk filmHollywood har ridd på filmbølgen siden begynnelsen av det tjuende århundre. De fleste europeiske land har også etablert seg som selvstendige filmproduksjons-enheter med sin egen identitet. Hvorfor da ikke Norge? Jeg har lenge fundert på om dette har noe med kulturarven vår å gjøre, da Norge ikke akkurat har en rik og mangfoldig historie å bygge sine filmer på. Det er nok lang mer spennende å se en film om Napoleons erobringer, enn å beskue en gruppe late norske bønder som heller foretrakk komforten av sin egen stue enn å slåss for sitt land.

Men allikevel føler jeg at det er muligheter for gode historier og et defibrillator støt i en filmindustri som ligger på dødsleie. Jeg har derfor kommet opp med tre punkter som jeg synes er dølsk med norsk film.

1: Identitet. Vi må slutte å emulere store Hollywood-produksjoner når vi produserer våre såkalte «blockbustere». Faktisk så synes jeg at de to norske regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg er noe av det verste som kan skje med norsk film akkurat nå. Både Max Manus og Kon-Tiki kan sammenlignes med en middelmådig Hollywoodfilm på sitt beste. Slutt med etterligningene, vi får det ikke til. Lag noe originalt!

2: Lokasjon. Dette punktet har mye til felles med identitet. Norge har fjell

og skog. Vi prøver så hardt å få Norge til å virke kult og «gangsta», men Torgallmenningen i Bergen er ikke gatene i Compton. La oss heller utnytte den infrastrukturen vi har. New Zealand gjorde dette på ypperlig vis med «Ringnes Herre» og den pågående «Hobbit»-trilogien. Likedan burde Norge fokusert mer på vikingtid, troll og norrøn mytologi, fordi når jeg ser Trond Espen Seim løpe gjennom gatene i Bergen som om det var NCIS, så må jeg bare le.

3: Aksel Hennie. Seriøst. Aksel. Gå vekk. Skal det nå være slik at vi bare har én skuespiller i Norge, og ikke engang en spesielt god en? Vi skulle trodd at filmindustrien i Norge var drevet av en slags organisert gruppe med kjeltringer fra østkanten som synes Aksel Hennie er kul. Det hjelper heller ikke på film-fasaden til landet at han også ser ut som en ubarbert hobbit. Jeg kjenner en jente som en gang ytret disse utrolige ordene: «Å, Aksel Hennie. Han e så flink og driiitkjekk!» Åjåjåj, jeg gir opp.

Nå som pompel og pilt (Rønning og Sandberg) har plukket opp tømmene til den nye «Pirates of the Caribbean»-filmen, og Aksel Hennie har sklidd det skalla hodet sitt inn i tollen på flyplassen i Budapest for å spille inn en ny «Hercules»-film, så er det en bedre sjanse for at vi kan få noe verdig ut av film-Norge. Men ikke hold pusten.

kultur40

Det skal nevnes at jeg tidligere ikke har vært en veldig stor fan av «Riddick»-filmene. Dette på grunn av at de har fremstått som en franchise som aldri helt kommer der den vil være. Det virker som om regissør David Twohy, som tidligere har jobbet med manus for både «The Fugitive» og «Waterworld», har brukt vel mye tid på å bli vant med sjangeren. I 2013, armert med moderne effekter og et mindre budsjett (faktisk) enn forgjengeren, har han nå forsøkt igjen. Jeg kan med glede meddele at ventetiden har vært verdt det.

«Riddick» tar opp tråden der forrige film slapp. Straffangen Richard B. Riddick blir forrådt av hans egne folk, og forlatt på en tilsynelatende øde planet for å dø. Han finner etter hvert veien til en forlatt base hvor han sender ut et nødsignal som får to skip til å respondere. I det ene skipet er en gruppe leiesoldater og i det andre er en person fra Riddicks fortid.

Riddicks «voice-over» i starten kan bli en smule trettende til tider, men Vin Diesel har absolutt stemmen for det. Begynnelsen av filmen gir også en liknende følelse av filmer som «Cast Away» og «I Am Legend». Riddick får seg til og med en følgesvenn i form av en alien-hund. Mesteparten av de første scenene går ut på at Riddick skal finne tilbake til hans dyriske side. Det å være hersker og sitte på tronen har nemlig, ifølge han selv, gjort ham sløv.

Det første av filmens mange lyspunkter er Katee Sackhoff og Jordi Mollà. Førstnevnte trer stødig inn i rollen som «testosteron-motvekt» uten

Riddick

anmeldt av Daniel Nilsen S

B

film

Regi: David TwohySkuespillere: Vin Diesel, Jordi Mollà, Katee SackhoffKarakter:

problemer. Mollà kjenner kanskje en del av oss igjen som narkolangeren fra «Bad Boys II». Med hans slibrige kommentarer og småfrekke holdning er han et perfekt komisk motstykke til Sackhoffs tøffing. Et annet lyspunkt er velvalgte «locations», riktignok krydret med et dryss CGI (Computer-generated imagery). Filmen tar oss fra ørkenlandskap med langstrakte fjell og daler, til gresskledde sletter som nesten kan ligne et norsk vidde-landskap.

I all hovedsak tilfører ikke filmen noe nytt til sci-fi-sjangeren, men låner heller litt strukturformer på kryss og tvers. Midtdelen bærer preg av slasher-film med såkalt katt-og-mus-lek, mens slutten kan gi assosiasjoner til blant annet James Camerons «Aliens». Franchisen virker i hvertfall mer sikker på seg selv nå enn tidligere. Allikevel, lik en beskjeden kjendis, glemmer den ikke hvor den kommer fra. En passe porsjon referanser til både første og andre film ligger godt integrert i historien. Foreløpig, når det heretter skal prates om «Riddick»-serien, må den omtales som en trilogi. Uten å røpe for mye kan jeg likevel si at vi har ikke, nødvendigvis, sett det siste av flintskallen med steampunk-brillene.

Dette kapittelet er høydepunktet serien lenge har strevet etter og nettopp derfor er suksessen meget velfortjent. Selv om «Riddick» kanskje ikke er verken revolusjonerende eller engang nyskapende er den, uten tvil, god gammeldags sci-fi-underholdning, så bra som man får det.

Alle gode ting er faktisk tre

kultur 41musikk

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell

musikk@smis.no

«Det er selve begrepet «grunge» jeg hater, fordi folk bruker det som om det skulle være en

sjanger, men det har lite med musikken å

gjøre.»

Grunge. Hva faen er det?I det jeg sitter og skriver dette er det noen dager til Soundgarden-konserten i Oslo Spektrum, og jeg gleder meg stort. Men når dette står på trykk har konserten allerede vært, og jeg kan melde om at det var kjempebra (håper jeg). Og de profesjonelle anmeldelsene av konserten er sikkert overfylt med nostalgi fra det tidlige 90-tallet, og musikkbølgen som Soundgarden var en del av. En musikkbølge som betegnes med et ord jeg hater. Grunge. Nei, det er ikke fordi jeg ikke liker noen grunge-band bortsett fra Soundgarden. For det gjør jeg, selv om jeg ikke synes noen av dem når Soundgarden opp til fuzz-pedalene. Det er selve begrepet «grunge» jeg hater, for folk bruker det som om det skulle være en sjanger, men det har lite med musikken å gjøre.

Jeg er i utgangspunktet ikke noe glad i å dele inn musikk i sjangere, men jeg skal ikke late som om jeg ikke forstår hva folk prater om når de påpeker sjangermessige fellestrekk. Og joda, artistene som klassifiseres som grunge har ett felles utgangspunkt i musikken sin – rock. Men det er omtrent så mye som skal til for at de blir betegnet som grunge, dersom det var tidlig på 90- tallet, de var fra Seattle, og kledde seg deretter. For grunge er ikke en beskrivelse av selve musikken fra denne tida, men musikkmiljøet rundt. Flanellskjorter, ustelt hår, forfalne sementklubber i regntunge Seattle der lokale band må dele scenen med oppmerksomhetssyke publikummere som insisterer på å stage-dive. Og filmopptakene fra denne tida er alltid grovkornede og skurrete, noe som har blitt en del av periodens image.

Hvis du ber folk nevne to grunge-band, vil Nirvana og Pearl Jam sannsynligvis være de navnene som går igjen oftest. Nirvana med sin upolerte, minimalistiske garasjerock, dominert av moll-skalaer og fuzz. Og Pearl Jam med sin langt mer polerte stadionrock, dominert av dur-skalaer og klang. De kan begge defineres som rock, men stort mer har de ikke til felles rent musikalsk. Men de var begge fra Seattle, av samme generasjon, og kledde seg mer eller mindre likt. Og hva med Soundgarden? De er klassifisert som grunge av nøyaktig samme grunn som Nirvana og Pearl Jam, men om Soundgarden er noe som helst, så er de metall.

Under en Q&A-session med Nirvana-trommis Dave Grohl, dukket følgende spørsmål opp; «Do you think grunge will ever make a comeback?» Grohl svarte «If by «grunge» you mean loud ass guitars, loud ass drums, and screaming ass vocals, that never went away, ding dong.» Jeg tviler på at innsenderen av spørsmålet savner musikk som lever opp til disse kriteriene, for det lages det fortsatt mer av enn han kan håpe på å komme seg gjennom. Men når han ser skurrete opptak fra sementklubber i regn-tunge Seattle, så fylles han med nostalgi. Musikken har han ennå, det er musikkmiljøet han savner. For å si det sånn, mange flere band ville ha blitt klassifisert som grunge hvis de bare hadde kommet fra Seattle, og vært av akkurat den generasjonen. Jeg har sett Smashing Pumpkins bli omtalt som grunge. Ja, hvorfor ikke.

Apoptygma Berzerk har betydd mye for norsk elektronisk musikk og har som gruppe hatt en internasjonal karriere helt siden utgivelsen av deres debutalbum «Soli Deo Gloria» i 1993. Bandet har hatt en stigende fanskare siden det, og de baserer seg på pulserende elektronisk musikk, med elementer av elektronisk rock. Dette definerer bandet selv som «future pop». På debutalbumet og etterfølgeren «7» (1995), var «future pop» i hovedsak det dominerende elementet.

Ved utgivelsen av det tredje albumet, «Welcome to Earth» (2000), som jeg skal fokusere på i denne omtalen, ble også elementer av trance tilført, i tillegg til litt mer eksperimentering. Albumet kan bli sett på som deres både kommersielle og artistiske høydepunkt, der alt ser ut til å falle på plass – det dansbare er mer dansbart, det atmosfæriske er mer atmosfærisk, futuristisk, utopisk, utenomjordisk, ja, den har veldig mange fasetter, som gjør at albumet blir en glede å høre på. Sanger som «Everything We Know is Wrong» og «Starsign» er fine eksempler på den atmosfæriske, forførende måten Apoptygma Berzerk er på sitt beste. Musikken suger deg inn i en verden av science-fiction, urbanisering, og en dyp puls som vil få dansegulvet til å røre på seg.

Neste høydepunkt blir sporet «Help Me», som gir albumet et hyggelig innslag av gledelige «clubbing»-elementer. Sangen hadde passet fint i et

skittent klubblokale. Hovedsakelig har albumet et science-fiction tema som binder det sammen. Det kan føles som et konseptalbum. Jeg liker å tro at det er et løst konsept som binder albumet sammen, noe om fremtiden, verdens-rommet og romvesener. Sangen «Moment of Tranquility» kan også regnes som et av høydepunktene på albumet, et litt mer rolig nummer som er godt komponert og arrangert. Albumet inneholder også en cover av Metallicas «Fade to Black». For de som liker kule, «clubba» versjoner av metallsanger, er denne å anbefale.

Albumets høydepunkt er spor nummer fem – «Kathy’s Song (Come Lie Next To Me)». Dette er en av de beste og mest klassiske elektroniske danse-musikk-sangene fra starten av forrige tiår. Sangen blir etter hvert til en episk seksjon som sender lytteren i en eforisk reise av tårer og gåsehud, og en nesten overjordisk svevende lykkerus. Hele albumet «Welcome To Earth» er et album som anbefales til alle fans av norsk elektronika, og elektronika generelt. Ta en sjangs på Apoptygma Berzerk og kos deg med en god dose kvalitets- elektronika.

tekst Christoffer Rekstad S

Apoptygma Berzerk: «Back to Earth»

«Berzerk» norsk elektronika

anbefalt

Apoptygma Berzerk- «Back to Earth»

Utgitt: 31. januar, 2000Utgiver: Tatra Records

kultur42

@Twitter

For et par år siden opprettet politiet en twitterkonto med navn @oslopolitiops, den har blitt en enorm suksess og flere av politidistriktene i landet har hengt seg på med egne twitterkontoer. Blant de mange alvorlige hendelsene er det likevel plass til noen humoristiske oppdateringer fra landets voktere. Ofte handler tweetsene om dyr på ville veier. En av klassikerne er denne fra Oslo-politiet: «Elgen har nå forlatt adressen, og er etter all sannsynlighet tilbake i skogen hos sine venner». Kontoen har nå over 100 000 følgere som tydelig liker å få med seg eventyrene til skogens konge. Blant vestlandes mange gårder er det kuene som er ute og ferdes på egenhånd. Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt hadde nylig en oppdatering av det humoritiske slaget: «Flyplassveien: Ku på veg mot flyplassen. Følger ikke trafikkreglene og går midt i vegen. Ta hensyn til henne. Bonden er på vei». For den som liker en litt tørrere humor er denne fra Troms politidistrikt midt i blinken: «E8 Nordkjosbotn: Sauene har nå forlatt vegbanen. Saken ble ordnet på stedet uten fårelegg».

Det er ikke bare dyr på tur som må håndteres av politiet. Rare situasjoner som omhandler mennesker er også populære blant politiets følgere. @oslopolitiops fikk over 700 retweets på denne: «En kvinne er nettopp pågrepet etter å ha skjult en flatskjerm mellom bena under skjørtet på vei ut av Elkjøp på Skøyen». Den hyppige bruken av mikrobloggtjenesten som kanal for politiet har blitt populær blant publikum, blant de fiffigste fra Oslo- politiet er denne: «Majorstua: klager på gatemusikant som spiller kun en sang. Har pågått i flere måneder, politiet på stedet anmoder om et bredere reportoir».

Med gullkorn i fleng blir twitterkontoene til politidistriktene som en liten underholdningskanal i ny og ne. Tidligere i år serverte @oslopolitiops denne: «Storo: Vi fikk melding om pågående husbråk med kvinneskrik. Da vi kom fram fant vi et sykepleier-vorspiel. Vi forlater stedet snart». Følger du ikke politiet på Twitter ennå er det bare å søke dem opp og ta del i alt det morsomme og bisarre som de deler fra sin utfordrende hverdag.

Politiets Twitter-gullkorn

@marie_aase

Twittersjef Marie Svendsen Aase

POPPIS POLITI: Politiets tweets har blitt populære retweets blant brukerne på Twitter.

«Med gullkorn i fleng blir twitterkontoene til politidistriktene som en liten underholdningskanal i ny og ne.»

Ægir IPA:En klar og fruktig øl, veldig lett. Den har en god og lang ettersmak.Pris: 66,90

Nøgne Ø IPA:En rundere og mer fyldig IPA, med en krydret ettersmak. Denne overrasket oss veldig ved at den hadde en rund og god smak, samtidig som vi kjente «IPA-stikken» godt.Pris: 74,70

Fyr og flamme IPA av Haandbryggeriet: Det første som slår deg er mye smak av sitrus og en god bitterhet, ikke for mye eller for lite. Denne ølen er litt mer fruktigere og friskere enn de to andre.Pris: 68,70

IPA – en øl med utrolig mye smakIPA (Indian pale ale) har blitt en slags ny folketrend innen spesial-øl – en gammel oppskrift brakt til nye høyder. Når den vanlige pilsen blir for tam, er dette en øl som virkelig gir deg noe å bryne deg på. Intens og utfordrende, til og med litt for mye av det gode for en som liker de milde ølsortene.

Først et lite drypp med bakgrunnshistorie, IPA er en ølsort som har røtter tilbake til slutten av 1700-tallet. Dette ølet ble eksportert til India av britiske bryggerier som

oppdaget at varmen og vuggingen på den fire måneder lange turen modnet ølet like mye som det ville gjort etter mange år på fat i England. Det er flere myter om ølet, som at det ble tilsatt mer humle og alkohol for at ølet ikke skulle bli dårlig på den lange ferden til India.

Det er altså først og fremst den store mengden humle som kjennetegner en IPA, og fører til dens kraftige bittre smak noe som vi velger å kalle «IPA-stikken». I tillegg er det hint av sitrus, grapefrukt og andre sterke og aromatiske smaker, som gjør den frisk og smaksrik. Du vil også kjenne en behagelig maltsødme. For å oppsummere kan en IPA oppleves som en smakseksplosjon, noe som bombarderer smaksløkene.

Alle ølene i testen smaker hovedsaklig tradisjonell IPA, men det som skiller dem fra hverandre er alt fra mengde, smak, fylde og bitterhet. Her er tre alternativer som vi har plukket ut, alle kjøpt på Vinmonopolet.

PS! Hvis du vil prøve noe lokalt og godt, så anbefaler vi Lervigs «Galaxy IPA», og «Rye IPA». To svært forskjellige øl, men enormt gode!

ØlSPAlTeNAv KevIN BlyTT & CHrISTIAN OSeASSeN

43kultur

KÅSERIav PERnIllE S. ThomSEn

når politikerne skal kjempe om makten på stortinget skrur hjernen min seg av. Politikere som lover, skryter, bitcher og sutrer irriterer meg mer enn stemmen til Linni Meister. Jo mer mas det blir, jo mer drar topplokket mitt på en visuell ferie med regnbuer og små ponnier. Brosjyrer blir prakka på deg overalt, enten det er på gata, på skolen, i postkassa eller på sykkelen din. Alle partiene skriker inn i øret ditt på Gordon Ramsey-nivå: «Velg meg, velg meg!» Du blir tildelt roser, penner og kaker. Alt for å lokke deg inn i partiets hule hånd. Og da står du der da, med en rose fra Arbeiderpartiet, et kakestykke fra Fremskrittspartiet og en brosjyre fra Rødt, mens du prøver å forstå hva i all verden du egentlig skal være enig og uenig i.

mye av politikken går rett over huet på meg, og jeg skjønner ikke hva politikerne babler om halvparten av tida. Hele valgperioden gjør at jeg rett og slett føler meg mindre intelligent. Det blir slengt ut store ord jeg så vidt har hørt før og ikke aner betydningen av. Høye og lave tall nevnes i enhver sitasjon, og det er prosent meg her og prosent meg der.

Formueskatt, pappaperm og veiarbeid er liksom ikke helt det jeg går og bekymrer meg mest over i hverdagen som student. Jeg er fattig, barnløs og bruker for det meste sykkel som fremkomstmiddel.

velg meg, velg meg! hele valgperioden blir en eneste stor sutrekamp der politikerne gjør alt de kan for å sverte hverandre og prøver å se ut som superhelter selv. De kaller det debatt, jeg kaller det bitching. De kaller det uenigheter, jeg kaller det sutring. «Vi gjør alt bedre enn dere!» Hører jeg når de diskuterer, også fortsetter de med å si annenhver «Næhæj!» og «Joho!». Kall en spade for en spade, sier nå jeg. Bare sett på sangen «Anything you can do, I can do better» og der har vi valgkampen.

Det er mulig jeg er alt for uvitende og ignorant til i det hele tatt å kunne uttale meg om politikk, men det å sette seg inn i alt partiene mener blir en heltidsjobb jeg verken har tid til eller lyst på. Tro det eller ei, jeg har irritert meg gjennom nok uttalelser og partiprogrammer til å gjøre meg opp en mening. Det er ikke interessen som mangler, det er alt maset som gjør at jeg får lyst til å stappe valg-kaka i trynet deres.

I skrivende stund er ikke valget avgjort, så jeg får bare vente og se hvilket parti som kommer seirende ut av den nasjonale sutrekampen. Tenkeboksen min har i hvert fall for lengst dratt på tur til Bahamas. Dessuten begynner jeg seriøst å savne røsten til Linni Meiser.

God morgen, kjære!lørdag morgen, begge har fri, og vi sover lenge. Han kryper tett inntil meg, holder hardt omkring meg og kysser meg lett på skulderen. Persiennene som er dratt ned for å holde lyset ute, mister sin funksjon i det sola står opp. Den stråler så sterkt at det ikke finnes en eneste mørk krok igjen på det lille rommet. Jeg skjønner hva han vil i det han stryker meg langs ryggen og nedover mot hoftene. Det kunne vært en ganske romantisk setting hadde det bare ikke vært for at jeg la meg med hakket for brun sminke på i går, og er ganske sikker på at fjeset mitt er fullt av hvite flekker i dag. Jeg ligger med ryggen mot ham, og prøver å unngå å måtte snu meg før jeg har kommet opp med en eller annen lur plan for hvordan jeg skal spare han for synet av mårratrynet mitt. Hadde det enda vært mørkt på rommet, så kanskje. Det blir hvert fall ikke noe action med kombinasjonen flombelysning og gammel sminke.

helg i et parforhold der begge har fri, byr på mange anledninger til å ha sex utenom den vanlige rutinen. Det finnes vel knapt noe bedre enn å vite på fredags kveld, at man ikke behøver å stå opp tidlig for å rekke noe annet enn å ha seg en kjappis på morgenkvisten. Det er bare et par ulemper ved å skulle ha seg til på morgenen: 1. Jeg må alltid tisse. Som om jeg har drukket ti glass vann før senge-tid! 2. Ånde. Trenger jeg å si mer? Ikke særlig kult å kysse noen før tannpussen. 3. Enten har jeg sovet med sminke, og ser ut som en åtti år gammel hore på speed, eller så har jeg sovet uten sminke og ser ut som en 13- åring som akkurat har kommet i puberteten med haka full av kviser. Hva skal man gjøre da?

Jeg står opp før han våkner. Jeg går på do, tar en kjapp dusj, pusser tennene og legger på litt pudder i ansiktet. Det er viktig at jeg ikke ser helt nymalt ut i fjeset, men bare tar på litt slik at han tror huden er glatt og fin, men naturlig. Deretter er det bare til å smyge seg inn på soverommet, legge seg inntil typen og vente på at han skal våkne. Mulig det er litt avslørende å ha vått hår og mintpust, men han vet ikke hvilket mareritt han nettopp har blitt spart for.

SEXSPalTEnav IDa TIBERG

For tidsperioden 11. – 24. september

KULTURKALENDER

KONSERTER

SCENE/ANNET

Indie vår hage: Reptile Youth Onsdag 11. september, kl. 21:00 i Grottene på Folken

Kaizers Orchestra Torsdag 12. september, kl. 20:00 på DNB Arena ModdiTorsdag 12. september, kl. 21:00 i Storsalen på Folken Kaizers Orchestra Fredag 13. september, kl. 20:00 på DNB Arena

Aaslandbros med gjester – 5 år med Johnny Cash Fredag 13. september, kl. 21:00 i Storsalen på Folken

Ekkolodd og Monstereo Fredag 13. september, kl. 21:00 på Martinique

The Deviants Fredag 13. september, kl. 22:00 på Checkpoint Charlie The Jackman/Lie/Haaland Set Fredag 13. september, kl. 22:00 på Cementen

Kaizers Orchestra Lørdag 14. september, kl. 20:00 på DNB Arena

Frk. Fryd Lørdag 14. september, kl. 21:00 på Checkpoint Charlie

Satyricon Lørdag 14. september, kl. 21:00 i Storsalen på Folken

Deathcrush Onsdag 18. september, kl. 21:00 på Checkpoint Charlie

Mikhael Paskalev Torsdag 19. september, kl. 22:00 i Maskinhallen på Tou Scenen

Elle Melle - Releasekonsert Fredag 20. september, kl. 20:00 i Storsalen på Folken Hvitmalt GjerdeFredag 20. september, kl. 21:00 på Martinique Jorunn Hodne Lørdag 21. september, kl. 21:00 på Martinique The Good the Bad and the Zugly Lørdag 21. september, kl. 22:00 på Checkpoint Charlie

foto Lars Kristian Aalgaard

Karius og Baktus Fredag 13. september, kl. 17:00 i Teaterhallen på Rogaland Teater

Kapittel 2013 Torsdag 19. september, kl. 18:30 på Scene 1, 2, og Cafe på Tou Scene

Kapittel 2013 – Fribar Torsdag 19. september, kl. 22:00 på Cementen 2013 – Erlend Loe, Etgar Keret, Chenjerai Hove, m. fl Fredag 20. september, kl. 21:00 på Cementen

Barn av Tou Lørdag 21. september, kl. 12:00 på Scene 1 på Tou Scene

Teaterkonsert Beethoven Lørdag 21. september, kl. 18:00 på Hovedscenen på Rogalandteater Kapittel 2013 – Jörg Piringer, Naim Aradi, Mazen Maarouf, m. fl Lørdag 21. september, kl. 21:00 på Cementen

Høstmarked Søndag 22. september, kl. 12:00 på Tou Scene

Nuart Guided Tour Søndag 22. september, kl. 12:00 på Tou Scene