studieplanendringar frågeofysisk instituttfor studieåret ...- «opptakskrav» er blitt endra...

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E NGeofysisk institutt

Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjent elektronisk i ePhorte

Geofysisk instituttTelefon 55582602Telefaks 55589883

PostadressePostboks 78035020 Bergen

BesøksadresseAllegaten 70Bergen

SakshandsamarElisabeth Aase Sæther+47 55 58 26 04

side 1 av 11

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet

Studieplanendringar frå Geofysisk institutt for studieåret 2015/2016

Geofysisk institutt foreslår følgjande endringar, som er godkjent av programstyret formeteorologi og oseanografi:

Bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi:

Det er gjort endringar i programbeskrivinga under følgjande punkt:

«Obligatoriske emne» der det nye emnet GEOF213 «Atmosfærens og havets dynamikk» blir obligatorisk for kvalifisering til masterprogram i meteorologi og oseanografi for studieretningane meteorologi, klimadynamikk og fysisk oseanografi. For studieretninga kjemisk oseanografi blir GEOF236 ståande som kvalifiseringskrav til master. I ein overgangsfase vil emnet bli brukt på masternivå. Emnet GEOF212 er blitt flytta frå våren i

6. semester til hausten i 5. semester.

Det er også endringar under desse kategoriane: «Mål og innhald», «Læringsutbyte», «Spesialisering», «Tilrådde valemne», «Delstudium i utlandet», «Undervisningsmetodar» og «Vurderingsformer».

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi

Emner som blir lagt ned:

Emnet GEOF330 «Dynamisk oseanografi har gått siste gong hausten 2014. I staden vil deler av dette emnet bli flytta til følgjande nye emner: GEOF213 «Atmosfærens og havets dynamikk», GEOF32X «Avansert atmosfæredynamikk» og GEOF339 «Avansert og dynamisk oseanografi».

Emnet GEOF326 «Atmosfærens dynamikk» har gått siste gong hausten 2014.

Emnet GEOF332 «Feltkurs (undervisningstokt) i oseanografi» blir lagt ned med verknad frå og med våren 2015. Dette kurset går inn i GEOF337 «Fysisk oseanografi i fjordar».

Referanse Dato

2014/8858-ELSÆ 06.10.2014

side 2 av 11

Følgjande emner blir føreslått oppretta:

GEOF213 «Atmosfærens og havets dynamikk» vil inngå som eit obligatorisk emne for studentar som starta på bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi frå og med hausten 2013. På grunn av nedlegginga av GEOF330 og GEOF326 vil studentar frå bachelorprogramma i kulla som starta 2011 og 2012 få ei mellomløysning der dei på studieretningane: fysisk oseanografi, klimadynamikk og meteorologi må ta kurset GEOF213 som ein del av mastergraden. Det vil seie dei studentane som startar hausten 2015 på desse studieretningane. Emnebeskrivelsen til GEOF213 er lagt ved i eit eige vedlegg. Emnet skal gå første gong hausten 2015. GEOF213 vil overlappe 10 studiepoeng med GEOF320, GEOF326, GEOF330.

GEOF32X «Avansert atmosfæredynamikk» er eit nytt emne på 5 studiepoeng. Emnet kan/skal inngå som kurs på enkelte av studieretningane for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi. På grunn av litt ulike løp i bachelorprogrammet vil dei studentane som startar hausten 2015 få dette kurset på eit seinare tidspunkt i studieløpet enn dei som startar hausten 2016. Sjå nærmare forklaring på dette under den enkelte studieretninga. GEOF32Xskal gå første gong hausten 2015. Vi ber om at fakultet finn ein kode til dette kurset som ikkje har blitt brukt tidligare. Vi foreslår GEOF352. Emnebeskrivelsen er lagt ved i eit eige vedlegg.

GEOF339 «Avansert og dynamisk oseanografi» er eit nytt emne på 5 studiepoeng. Emnet kan/skal inngå som kurs på enkelte av studieretningane for masteprogrammet i meteorologi og oseanografi. På grunn av litt ulike løp i bachelorprogrammet vil dei studentane som startar hausten 2015 få dette kurset på eit seinare tidspunkt i studieløpet enn dei som startar hausten 2016. Sjå nærmare forklaring på dette under den enkelte studieretninga. Emnebeskrivelsen for GEOF339, som skal gå første gong hausten 2015, er lagt ved. GEOF339 vil overlappe 5 studiepoeng med GEOF330.

Endringar for studieretningane for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi:

Fysisk oseanografi:

Ny oppdatert studieplan for studieretninga fysisk oseanografi er lagt ved.

For fysisk oseanografi er det gjort endringar under følgjande kategoriar:- «Mål og innhald»- «Læringsutbytte». - «Opptakskrav». Dette er blitt endret frå: «Bachelor i meteorologi og oseanografi,

fysikk, matematiske fag, informatikk eller tilsvarande. For å bli tatt opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - fysisk oseanografi må emna GEOF110, GEOF120 og GEOF130 eller tilsvarande vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass» til det som står i vedlagte dokument for fysisk oseanografi. Grunnen til endring av opptakskrav har samanheng med endring av utdanningsløpet for bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi. Det er her viktig at ein er merksam på i ein overgangsperiode at studentar som kjem frå kull 2011 og 2012 kan måtte takast opp etter det gamle opptaksreglementet. Her er programstyret for meteorologi og oseanografi innstilt på å vere fleksible. Studiekonsulenten for bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi vil òg passe på å informere dei aktuelle studentane godt, slik at studentane er informert om dette.

side 3 av 11

Denne grunngjevinga vil gjelde for dei andre studieretningane på masterprogrammet i meteorologi og oseanografi, der det gjort endringar i opptakskravet òg.

- «Tilrådde forkunnskapar».- «Obligatoriske emner». Kursa GEOF339 og GEOF337 blir obligatoriske, og kurset

GEOF330 blir lagt ned frå og med hausten 2015. Det vil seie at følgjande kurs blir obligatoriske for fysisk oseanografi: GEOF310, GEOF331, GEOF339 og GEOF337 for studentar som starter hausten 2016. For studentane som byrjar på studieretninga fysisk oseanografi hausten 2015 må det bli ei mellomløysning ved at desse studentane hausten 2015 tek kurset GEOF213 «Atmosfærens og havets dynamikk» og hausten 2016 tek kurset GEOF339 «Avansert dynamisk oseanografi» på 5 studiepoeng i det tredje semesteret. Dette på grunn av at GEOF330 «Dynamisk oseanografi» blir lagt ned frå og med hausten 2015. Det er derfor lagt inn to utdanningsplanar under «obligatoriske arbeidskrav» avhengig av om studenten byrjar hausten 2015, eller hausten 2016, sjå vedlagte dokument.

- «Tilrådde valgemne» ved at emna GEOF211, GEOF212, GEOF334, GEOF338,

GEOF343 og GEOF345 er blant dei mest aktuelle valgemna frå og med hausten

2015. Her har GEOF334, GEOF343 og GEOF345 blitt lagt til. Tidligare var GEOF230,

GEOF332 og GEOF337 òg blant dei tilrådde valgemna.

- «Relevans for arbeidslivet»

- «Undervisningsmetodar».

I tillegg er det gjort oppdateringar under enkelte av dei andre kategoriane i tråd med dei foreslåtte endringane/oppdateringane frå fakultet.

Kjemisk oseanografi:

Ny oppdatert studieplan for studieretninga kjemisk oseanografi er lagt ved.

For kjemisk oseanografi er det gjort endringar for følgjande kategoriar:

- «Mål og innhald»

- «Læringsutbytte».

- «Tilrådde forkunnskapar». Kategori er lagt til.

- «Opptakskrav» er blitt endra frå: «Bachelor i meteorologi og oseanografi, kjemi,

fysikk, matematikk, biologi eller tilsvarande. For å bli teken opp på masterprogram i

meteorologi og oseanografi - kjemisk oseanografi må emna GEOF110, GEOF120 og

GEOF130 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått i løpet av bachelorstudiet.

GEOF236 må takast som ein del av bachelor- eller mastergraden. Fagleg minstekrav

er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit

program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i

opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om

studieplass» til det som står i vedlagte dokument.

- «Obligatoriske emne». Tidlegare var kurset GEOF330 eitt av to obligatoriske emne

som ein kunne velje saman med GEOF310 på studieretninga «Kjemisk oseanografi».

Kurset GEOF330 blir lagt ned frå og med hausten 2016. Dermed er det kursa

GEOF230, GEOF336 og GEOF310 som blir obligatorisk for denne studieretninga. I

tillegg blir det 30 studiepoeng som ein kan velje samråd med veileder.

- «Tilrådde valgemne» er blitt endra frå 25 til 30 studiepoeng. Det er òg blitt gjort

endringar i kva kurs som er tilrådde.

- «Relevans for arbeidslivet».

I tillegg er det gjort oppdateringar under enkelte av de andre kategoriane i tråd med dei foreslåtte endringane/oppdateringane frå fakultet.

side 4 av 11

Meteorologi:

Ny oppdatert studieplan for studieretninga meteorologi er lagt ved.

For meteorologi er det gjort endringar for følgjande kategoriar:

- «Mål og innhald»

- «Læringsutbytte»

- «Tilrådde forkunnskaper»

- «Opptakskrav» er endra frå: «Bachelor i meteorologi og oseanografi, bachelor i

(anvendt) matematikk, bachelor i fysikk, bachelor i geofysikk eller liknande. For å bli

teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - meteorologi må emna

GEOF110, GEOF120 og GEOF130 eller tilsvarande vere gjennomført i løpet av

bachelorstudiet. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget»,

til det som står i vedlagte dokument. Grunngjevinga nemnt ovanfor gjeld her òg.

- «Obligatoriske emne». Her er det lagt to forskjellige løp avhengig av om studentane

startar hausten 2015, eller hausten 2016, sjå vedlagte studieplan for meir

informasjon. Kurset GEOF326 utgår som obligatorisk ettersom det bli nedlagt frå og

med hausten 2015. GEOF213 og GEOF32X kjem inn som obligatoriske emner for

studentar som startar hausten 2015 i tillegg dei andre emna som er obligatoriske, sjå

vedlagte studieplan. For studentar som startar hausten 2016 kjem GEOF32X inn

som obligatorisk i tillegg til dei andre emna som er obligatoriske, sjå vedlagte

studieplan.

- «Tilrådde valgemne»

- «Undervisningsmetodar»

- «Relevans for arbeidslivet».

I tillegg er det gjort oppdateringar under enkelte av de andre kategoriane i tråd med dei foreslåtte endringane/oppdateringane frå fakultet.

Klimadynamikk:

Ny oppdatert studieplan for studieretninga klimadynamikk er lagt ved.

Det er gjort oppdateringer under følgjande kategorier:

- «Mål og innhald».

- «Læringsutbytte»

- «Opptakskrav: Tidlegare stod det: «Bachelor i meteorologi og oseanografi, fysikk,

matematikk, statistikk eller informatikk. For å bli teken opp på masterprogram i

meteorologi og oseanografi - klimadynamikk må emna GEOF110, GEOF120 og

GEOF130 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått i løpet av bachelorstudiet.

Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget.» Dette er blitt

endra til det som står i vedlagte dokument. Grunngjevinga nemnt ovanfor gjeld her

òg.

- «Tilrådde forkunnskapar». Kategorien er lagt til.

- «Obligatoriske emne». Tidlegare stod det:

«Mastergraden i geofysikk - klimadynamikk - omfattar:- eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid (masteroppgåve) som normalt skal ha eit omfang på 60 studiepoeng, men det kan også bli gitt oppgåver med eit omfang på 30 studiepoeng. Spesialpensumet aukar da med 30 studiepoeng.

side 5 av 11

- emne eller spesialpensum på til saman 60 studiepoeng sett saman slik: To av emna GEOF310, GEOF326, GEOF330 er obligatoriske (vi anbefaler at ein vel å ta alle) + 20-25 studiepoeng vald i samråd med rettleiaren. Emna GEOF210, GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344 og GEOF345 er dei mest aktuelle.Opptak skjer normalt kvar haust.

4. semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve

3. semester Val Oppgåve Oppgåve

2. semester Val Val Oppgåve

1.semester GEOF326* GEOF310 GEOF330

Dette er blitt endra til det som står i vedlagte dokument for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk. Det ein særleg bør merke seg er at GEOF326 og GEOF330 blir lagt ned med verknad frå og med hausten 2015. Studentar som byrjar hausten 2015 og studentar som byrjar hausten 2016 vil få litt ulike utdanningsløp ettersom dei har ulike bachelorløp, og vi må vere fleksible i denne perioden for å finne gode løysingar. Det kan vere at det vil bli gjort fleire endringar i utdanningsløpet for studentar som skal starte hausten 2016. Dette vil i så fall bli meldt inn seinare. - «Tilrådde valgemne»: Tidlegare stod det: «20-25 studiepoeng vald i samråd med rettleiaren. Emna GEOF210, GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344 og GEOF345 er dei mest aktuelle.». Dette er blitt endra for studentar som startar hausten 2015 og hausten 2016, sjå vedlagte dokument. Dette har òg samanheng med omlegginga av bachelorprogrammet.

- «Undervisningsmetodar»

- «Relevans for arbeidslivet.

I tillegg er det gjort endringar i andre kategoriar i dokumentet som er tilpassa den nye malen frå fakultetet.

Endringar og varslingar om endringar på følgjande emner:

GEOF210 «Dataanalyse i meteorologi og oseanografi». Det er gjort endringar under følgjande kategoriar: «Mål og innhald», «Læringsutbytte» og «Tilrådde forkunnskapar». Det er gjort mindre språklege endringar under «Vurderingsform». Kategoriane: «Undervisning og omfang» og «Studienivå» er lagt til. Vi ber om at endringane blir gjeldande frå og med våren 2015. Emnebeskrivelsen er lagt ved.

GEOF212 fekk ved ein feil endra namn tilbake til «Klimatologi og klimaendringar» ved studieplanendringane i oktober 2013. Dette var som nemnd ein feil og vi ynskjer no å rette namnet tilbake til «Fysisk klimatologi». Vi håper dette kan gjerast frå og med inneverande semester hausten 2014 då dette namnet dekkjer innhaldet i kurset best.

GEOF231 «Operasjonell oseanografi». Emnet får ny emneansvarleg og programstyret ynskjer å leggje om innhaldet noko, om mogleg innanfor dei rammene som ligg no.

GEOF310 «Turbulens i atmosfærens og havets grenselag» / GEOF311 «Turbulens i atmosfærens grenselag». Endring av obligatoriske arbeidskrav til: «Presentasjon av to oppgåver er obligatorisk». Tidligare stod det: «Godkjende oppgåver». Endring frå og med hausten 2016.

side 6 av 11

GEOF321 «Modellar og metodar i numerisk vêrvarsling». Emnet skiftar namn frå: «Innføring i metodar for vervarsling» til: «Modellar og metodar i numerisk vêrvarsling». Det er gjort endringar under « Mål og innhald», «Læringsutbyte», «Tilrådde forkunnskapar» og «Obligatoriske arbeidskrav» og «Vurderingsform». Endringa gjeldande frå våren 2015. Emnebeskrivelsen er lagt ved.

GEOF322 «Feltkurs i meteorologi». Det ble meldt inn endringar hausten 2013 for GEOF322 med verknad frå og med våren 2015. Desse endringane ynskjer ein ikkje likevel ikkje å gjennomføre, og det er ikkje blitt gjort endringar i emnebeskrivelsen som var gjeldande våren 2014. For våren 2015 er det gjort endringar under følgjande kategoriar: «Mål og innhald», «Læringsutbytte», «Tilrådde forkunnskapar» og «Obligatoriske arbeidskrav» i forhold til emnebeskrivelsen som var gjeldande våren 2014. I tillegg er kategoriane: «Undervisning og omfang» og «Studienivå» lagt til. Emnebeskrivelsen er lagt ved.

GEOF331 «Tidevassdynamikk». Det er blitt gjort endringar under: «Undervisningsspråk», «Mål og innhald», «Læringsutbytte», og «Vurderingsform». «Vurderingsform» er blitt endra frå: «Munnleg eksamen» til: «Artikkelpresentasjon og deltaking i diskusjon, tel 50 prosent av sluttkarakter. Munnleg eksamen, tel 50 prosent av sluttkarakteren og må vera bestått. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Ingen.» Kategoriane «Undervisning og omfang», «Tilrådde forkunnskapar», «Obligatoriske arbeidskrav» og «Studienivå» er lagt til. Obligatorisk arbeidskrav er: «Artikkelpresentasjon». I dei kategoriane, der det manglar engelsk omsetjing vil dette bli gjort i etterkant. Denne endringa skal gjelde frå og med hausten 2016. Emnebeskrivelsen er lagt ved.

GEOF337 «Fysisk oseanografi i fjordar». Det er gjort endringar under kategoriane: «Undervisningsspråk», «Mål og innhald», «Læringsutbytte» og «Tilrådde forkunnskapar». Kategoriane: Kategoriane: «Undervisning og omfang», «Obligatoriske arbeidskrav», «Studienivå» og «Fagleg overlapp» er lagt til. Vi ber om denne endringa blir gjeldande frå og med våren 2015. Det blir eit overlapp på 5 studiepoeng med GEOF322 «Feltkurs (undervisningstokt) i oseanografi» som er blir lagt ned med verknad frå og med våren 2015. Emnebeskrivelse er lagt ved.

Gyldigheit av obligatoriske arbeidskrav

Gyldighet av obligatoriske arbeidskrav blir endra frå tre til fire semester. Dette vil bli innarbeidd i emnebeskrivelsane som har obligatoriske arbeidskrav.

Nedlegging av Felles nordisk masterprogram i marine økosystem og klimaProgramstyret for Felles nordisk masterprogram i marine økosystem og klima har avgjort at ein vil leggje ned Felles nordisk masterprogram i marine økosystem og klima på grunn av få søkjarar over fleire år, og mykje administrativt arbeid med dette programmet i forhold til talet på studentar.

Masterprogrammet i energi:Geofysisk institutt foreslår følgjande endringar som er handsama av programstyret for masterprogrammet i energi:

side 7 av 11

Forslag om å leggje ned studieretningane Energiteknologi: CO2-håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft på masterprogrammet i energi.

Det blei fremma forslag om å leggje ned studieretningane Energiteknologi: CO2-håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft på programstyremøtet for masterprogrammet i energi 15. september 2014.

Ein av hovedgrunnane til dette er at det har vore dårlege søkjartal for studieretningane Energiteknologi: CO2-håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft i tre år på rad.På studieretninga Energiteknologi: CO2-håndtering var det 10 søkjarar der berre ein søkjar hadde denne studieretninga som 1. prioritet våren 2014. Ingen av studentane fekk tilbod om opptak. På studieretninga Energiteknologi: Kjernekraft var det 7 søkjarar og ingen av dei hadde det som 1. prioritet. Det var ingen søkjarar som fekk opptak til denne studieretninga. Det er heller ingen studentar som har tatt tema innanfor desse to studieretningane, sidan programmet starta opp. Dårleg med søknadar til desse to studieretningane har òg vore diskutert på tidlegare programstyremøter og faren for nedlegging har vore diskutert. Markedsføring har vore gjort utan resultat.

To andre aspekt er at det er ynskjeleg å skape ein tydlegare profil for masterprogrammet i energi, og det vil vere mogleg for studentar å ta disiplinbaserte master innan disse temaene ved aktuelle institutt. Det kan synast som om slik disiplinbasert master er meir attraktiv for studentar med interesse for desse emna enn ein breiare energimaster. Her kan ein peike påat i dei disiplinbaserte masterprogramma, så inngår ikkje kursa ENERGI200 og ENERGI210, men det kan kanskje vere mogleg å ta disse kursa likevel dersom det er rom for dette i det enkelte disiplinbasert masterprogramma.

Programstyret for masterprogrammet i energi gjekk difor inn for å leggje ned studieretningane: Energiteknologi: CO2-håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft. Det vil seie at energimasteren reduserast frå 4 til 2 studieretningar, slik at det ved neste hovudopptak blir studieretningane Fornybar energi og Energiteknologi tilbodne.

Oversikt over tema og varsling om mogleg nytt tema for masterprogrammet i energiNy oversikt over tema for masterprogram i energi med studieretning Fornybar energi ogEnergiteknologi er lagt ved som eit eige vedlegg. Endringane er markert med raudt.

Det er meldt inn til programstyret for masterprogrammet i energi at ein ynskjer eit nytt tema: «Geologisk energilagring» under energiteknologi. Dersom Matematisk institutt ønsker å få med dette temaet, så kan ein melde dette inn til fristen for mindre studieplanendringar våren 2015.

«Geotermisk energi» blir delt i to delar, der det eine delen har veiledere frå Institutt for geovitenskap og det andre temaet har veiledere fra Matematisk institutt. Denne endringa er oppdatert i oversikten over tema.

Temaet «Bølgje-og tidevannsenergi» har endra «Forkunnskaper» frå: «Bachelorgrad i matematikk (evt. fysikk eller geofysikk)» til: «Bachelorgrad i matematikk evt. fysikk eller geofysikk), eller bachelorgrad i relevant ingeniørfag».

Institutt for fysikk og teknologi. Temaet: "Brenselceller" skal ikkje lenger skal stå i lista.

Kjemisk institutt: «Bioenergi» er delt i to delar der Erwan Le Roux òg Tanja Barth er veiledere for kvart sitt «Bioenergi» tema. Det er lagt til nye kurs for det temaet som Erwan Le Roux

side 8 av 11

skal ta, og det er gjort endringar under krav til «forkunnskapar» for temaene «Bioenergi» som Tanja Barth og Erwan Le Roux er veiledere for. Endringane er markert med raudt i oversikten over tema.

Geofysisk institutt. Under temaet «Nedbør, snøsmelting og vannkraft», så skal det under "Forkunnskaper" stå: «Bachelorgrad i meteorologi, oseanografi eller tilsvarande.» Tidlegare stod det: «Bachelorgrad i naturvitenskap, ingeniørfag, realfag eller tilsvarande.» Endringa er markert med raudt i oversikten over tema.

Vindkraft: Det er lagt til: «bachelorgrad i fysikk eller tilsvarende eller bachelorgrad i relevant ingeniørfag».

Global energi og klimautvikling. Det er lagt til: «eller bachelorgrad i relevant ingeniørfag».

Institutt for informatikk: Det er lagt til to veiledere for temaet «Energianalyse-og optimering». I tillegg har «Forkunnskapar» blitt endra til: «Enten Bachelorgrad i matematikk, eller Bachelorgrad i informatikk med min. 20 SP matematikk, eller Bachelorgrad i ingeniørfag med min. 20 SP matematikk.» Tidlegare stod det: «Enten Bachelorgrad i matematikk eller Bachelorgrad i informatikk med min. 30 SP matematikk».

Merk at studieretningane Energiteknologi: CO2-håndtering og Energiteknologi: Kjernekraft er blitt lagt ned. Dermed er òg temaene som var under desse studieretningane tatt vekk frå oversikten.

Nytt tema under studieretninga energiteknologi: elkraftteknikk, samt nye kurs under dette temaet

Høgskolen i Bergen ynskjer eit nytt tema: «elkraftteknikk» under studieretningaenergiteknologi frå og med hausten 2015. Planen for dette temaet er vedtatt i Programstyret for masterprogrammet i energi og er som følgjer:

«Haust 1. semester

ENERGI200: Energiressursar- og forbruk (UiB)

MET201: Høyspenningsanlegg (10 stp.) (HiB)

MET203: Kraftelektronikk i elkrafttekniske systemer (10 stp.) (HiB)

Vår 2. semester

ENERGI210 Energifysikk og teknologi (UiB)

MET202 Stabilitet i elkrafttekniske systemer (10 stp.) (HiB)

MOE220 Instrumentering og datanett (10 stp.) (HiB)* (MOE220 kan byttes ut med annet emne i samråd med veileder).

Høst 3. semester og vår 4. semester:

60 studiepoengs masteroppgave (UiB)»

side 9 av 11

Dette forslaget er blitt innarbeidd i oversikten for alle temaene, sjå vedlegg. Endringa er markert med raudt.

Dei nye emnebeskrivelser for kursene: MET201 «Høyspenningsanlegg» (10 stp.), MET203 «Kraftelektronikk i elkrafttekniske systemer» (10 stp.), MET202 «Stabilitet i elkrafttekniske systemer» (10 stp.), «MOE220 Instrumentering og datanett» (10 stp.) er lagt ved som vedlegg, sjå: vedlagte dokument.

MOE220 «Instrumentering og datanett» skal gjelde frå og med våren 2015 og dette kurset inngår både temaet: «Termiske maskiner» og «Elkraftteknikk». Kategorien «Læringsutbytte» er lagt til. Det er gjort endringar under «Forkunnskaper», «Forprøver» og «Øvinger/Prosjekt», sjå vedlagte dokument. Det kan vere at det kjem ei oppdatering under «Øvinger/Prosjekt». Dette vil i så fall bli ettersendt innan 8. oktober 2014.

Kravet til forkunnskaper for temaet elkraftteknikk er bachelorgrad i elkraftteknikk. Kravet til forkunnskaper kjem i tillegg dei generelle krava for opptak til masterprogrammet i energi med studieretning energiteknologi.

Endring av emnebeskrivelse:

Endring av emnebeskrivelsen for kurset MOE250 «Brennstoff, smøremidler og tribologi». Det er blitt gjort fleire endringar i denne emnebeskrivelsen. Nokre av kategoriane har skifta namn i tråd med det som er vanleg ved Høgskolen i Bergen. Det er gjort endringar under kategoriane: «Innledning», «Læringsutbytte», «Innhold», «Forkunnskaper», «Vurdering» og «Forprøver». Kategorien «Øvinger/prosjekt» er ikkje med i denne emnebeskrivelsen.

Studieretning energiteknologi:- «Undervisningsspråk». Her har programstyret for masterprogrammet i energi satt inn

følgjande tekst på norsk: «Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar». Denne ordlyden er òg omsatt til engelsk.

- «Mål og innhald». Det er gjort endringar under kategorien «Mål og innhald» på norsk og engelsk.

- «Læringsutbytte». Det er gjort endringar under kategorien «Læringsutbytte» på norsk og engelsk.

- Opptakskrav: Tidlegare stod det: «Bachelorgrad i naturvitskap, ingeniørfag, realfag, eller tilsvarande utdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringa i bachelorstudiet eller tilsvarande, må normalt være C eller betre. Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk 1+2+3 eller tilsvarande samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk inngår. I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike oppgåvene.»

Programstyret for masterprogrammet i energi ynskjer å endre dette til følgjande:«Relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ ingeniørfag eller tilsvarande utdanning.

Gjennomsnittskarakteren på relevant bachelorstudie eller tilsvarande, må normalt være C eller betre.

Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk 1+2+3 eller tilsvarande, samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande inngår.

side 10 av 11

I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike temaene for masteroppgåve.

Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget og tilgjengelege plassar på det enkelte tema.»

- «Tilrådde forkunnskapar». Det er gjort endringar under kategorien «Tilrådde forkunnskapar» på norsk og engelsk.

- «Obligatoriske emner». Malen er tilpassa det som passar for masterprogrammet i energi.

- «Tilrådde valgemne». Denne kategorien er lagt til på norsk. Teksten på engelsk er uendra.

- Kategoriane «Rekkjefølgje for emne i studiet» og «Delstudium i utlandet» er uendra.- «Undervisningsmetodar». Det er gjort endringar i denne kategorien.- Det er gjort mindre endringar under kategorien «Vurderingsformer».- Det er gjort endringar under «Relevans for arbeidslivet».- Dei resterande kategoriane er endra i tråd med malen.

Studieretning fornybar energi:- «Undervisningsspråk». Her har programstyret for masterprogrammet i energi satt inn

følgjande tekst på norsk: «Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar». Den norske teksten er omsatt til engelsk.

- «Mål og innhald». Det er gjort endringar under kategorien «Mål og innhald» på norsk og engelsk.

- «Læringsutbytte». Det er gjort endringar under kategorien «Læringsutbytte» på norsk og engelsk.

- «Opptakskrav»: Tidlegare stod det: «Bachelorgrad i naturvitskap, ingeniørfag, realfag, eller tilsvarande utdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringa i bachelorstudiet eller tilsvarande, må normalt være C eller betre. Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk 1+2+3 eller tilsvarande samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk inngår. I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike oppgåvene.»

Programstyret for masterprogrammet i energi ynskjer å endre dette til følgjande:«Relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ ingeniørfag eller tilsvarande utdanning.

Gjennomsnittskarakteren på relevant bachelorstudie eller tilsvarande, må normalt være C eller betre.

Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk 1+2+3 eller tilsvarande, samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande inngår.

I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike temaene for masteroppgåve.

Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget og tilgjengelege plassar på det enkelte tema.»

side 11 av 11

- «Tilrådde forkunnskapar». Det er gjort endringar under kategorien «Tilrådde forkunnskapar» på norsk og engelsk.

- «Obligatoriske emner». Malen er tilpassa det som passar for masterprogrammet i energi.

- Tilrådde valgemne». Denne kategorien er uendra.- Kategoriene «Rekkjefølgje for emne i studiet» og «Delstudium i utlandet» er uendra.- «Undervisningsmetodar». Det er gjort endringar i denne kategorien.- Det er gjort oppdateringar under kategorien «Vurderingsformer».- Det er gjort endringar under «Relevans for arbeidslivet».- Dei resterande kategoriane er endra i tråd med malen.

Venleg helsing

Nils Gunnar Kvamstø

Instituttleiar ved Geofysisk institutt

Elisabeth Aase Sæther

førstekonsulent

DATO

Emnekode GEOF210Namn, nynorsk Dataanalyse i meteorologi og oseanografi

Namn, bokmål Dataanalyse i meteorologi og oseanografiNamn, engelsk Data Analysis in Meteorology and Oceanography

Studiepoeng 10

Undervisningssemester Vår, første gong 2015 (blå fargekode)

Undervisningsspråk Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar

Studienivå Bachelor og master

Institutt Geofysisk institutt

Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav.

Innhald Mål og innhald Emnet gjev ei grunnleggjande innføring i statistiske metodar for analyse av observerte og numerisk modellerte storleikar i oseanografi og meteorlogi. Dette inkluderer deskriptiv statistikk, hypotesetesting og sannsynsfordeling. Emnet vil vidare omhandle frekvensanalyse og filtrering av tidsseriar, samt identifisering av romleg samvariasjon ved hjelp av metodar som lineær regresjon, korrelasjonsanalyse og empiriske ortogonale funksjonar. Teorien vil bli nytta på geofysiske problemstillingar.

Aim and ContentThe course provides a basic introduction to statistical methods commonly applied in analysis of observed a simulated quantities in oceanography and meteorology. This includes descriptive statistic, hypothesis testing, and probability distribution. The course will further contain frequency analysis and filtering of time series, and methods for identifying spatial coherences such as linear regressions, correlation analysis, and empirical orthogonal functions. The theory will be applied on geophysical problems.

03.10.14

Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten kunne: - handtere og systematisere observasjons- og modelldata for statistisk analyse, og presentere resultata av analysen - rekne ut og drøfte grunnleggjande statistiske eigenskapar - utføre hypotesetesting- finne korrelasjon og regresjon mellom tidsseriar- identifisere frekvensfordelinga i ein tidsserie - identifisere romlig struktur i data- presenterer resultat av ein analyse i ein vitskapleg rapport

Learning outcomesBy the completion of the subject, the student should be able to: - prepare and systemize observational and model data for statistical analysis, and present the results of the analysis- compute and discuss basic statistical properties - perform hypothesis testing- compute correlations and regressions between time series- determine the frequency spectrum of a time series - deduce the spatial structure of data - synthesize the result of analyzes in a scientific report

Tilrådde forkunnskapar GEOF105, eller GEOF120 og GEOF130 (og STAT110), eller tilsvarande.Background in meteorology and/or oceanography; basic training in statistics.

Krav til forkunnskapar Ingen

Fagleg overlapp Undervisning og omfang Forelesning 3 t pr. veke

Obligatoriske arbeidskrav ProsjektoppgåveProject thesis

Vurderingsform Prosjektoppgåva må vere bestått for å gå opp til eksamen. Slutteksamen, skriftleg 4 timar. Dersom færre enn 10 studentar er oppmeldt, kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på eksamen: ingen.

The project thesis must be passed in order to take the exam. The final exam is written, lasting for four hours. If less than 10 students are registered, there might be an oral exam. No auxiliary material allowed for the exam.

Vurderingssemester Det er ordinær eksamen kvart semester

Karakterskala Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.

Siste oppdatering: oktober 2014

Undervisningsstad** Bergen

Emneevaluering** Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Kontaktinformasjon Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Mi side, kontakt ev studiekonsulenten på instituttet.

DATO

Emnekode GEOF213Namn, nynorsk Atmosfærens og havets dynamikk

Namn, bokmål Atmosfærens og havets dynamikkNamn, engelsk Dynamics of the Atmosphere and OceanStudiepoeng[Number of credits]

1010

Undervisningssemester[Course offered (semester)]

HaustAutumn

Undervisningsspråk[Language of Instruction]

Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentarEnglish, Norwegian if only Norwegian students

Studienivå BachelorInstitutt[Deparment]

Geofysisk instituttGeophysical Institute

Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav.

Innhald

[Aim and Content]

Emnet byggjer på GEOF110 (innføring i atmosfærens og havets dynamikk). Dei grunnleggjande likningane vil verta studert og skalert for ulike fenomen i geofysisk væskedynamikk. Verknaden av vår roterande jord vil verta introdusert i dei dynamiske likningane. Geostrofisk og vinddriven Ekmanstraum vil verta diskutert. I tillegg vil likningane for tyngdebølgjer og potensiell kvervlingsbølgjer verta studert og analysert. Barotropustabilitet, og baroklin ustabilitet, uttrykt ved hjelp av dei kvasi-geostrofiske likningane, vil også verta introdusert.

The course builds on GEOF110 (Introduction to Atmospheric and Oceanic Dynamics). The governing equations will be examined and scaled for various phenomena in geophysical fluid dynamics. The effect of Earth’s rotation will be introduced via the dynamical equations. Geostrophic and wind-induced Ekman currents will be discussed. Furthermore, the wave equations for gravity waves as well as potential vorticity waves will be studied and analysed. In addition, barotropic instabitliy and baroclinic instability in the framework of thequasi-geostrophic equations will be introduced.

Okt. 2014

Læringsutbytte

[Learning Outcomes]

Etter fullført emne skal studentane kunna- forklara og diskutera dei grunnleggjande prinsippa til storskala sirkulasjon på ein roterande planet- forstå grunnprinsippa knytt til bølgjer i atmosfæren og i havet- skalera og forenkla dei grunnleggjande likningane med mål om å løysa viktige, dynamiske problem- formulera og løysa problem ved hjelp av dei kvasigeostrofiske likningane- nytta Ekman-teorien for å rekna på ulike typar vindpådrag- utleia og nytta dispersjonsrelasjonar for tyngdebølgjer og potensiell kvervlingsbølgjer- nytta bølgjeteori på overflate og interne bølgjer- forstå prinsippa bak barotrop og baroklin ustabilitet

After completing GEOF213 the student will be able to: - describe and discuss the basic principles of large scale circulations on a rotating planet- understand the basics of waves of the atmosphere and ocean - scale and simplify the governing equations for solving basic dynamical problems - formulate and solve problems in a quasi-geostrophic framework- use Ekman theory to calculate various scenarios of wind forcing- derive and use dispersion relations for gravity and potential vorticity waves - apply the wave theory on surface and internal waves- understand the principles of barotropic and baroclinic instability

Tilrådde forkunnskapar GEOF110 og MAT212GEOF110 and MAT212

Krav til forkunnskapar[Pre-requirements]

IngenNone

Fagleg overlapp GEOF320, GEOF326, GEOF330: 10spGEOF320, GEOF326, GEOF310: 10 ECTS

Undervisning og omfang[Teaching]

2 førelesingar à 2 timar pr. veke1 rekneøving à 2 timar pr. veke2 lectures à 2 hours per week1 exercise à 2 hours per week

Alle kategoriane SKAL fylles ut (ev. med ”Ingen”) bortsett frå dei tre kategoriane Tilrådde forkunnskapar Fagleg overlapp Læremiddelomtale


Obligatoriske arbeidskrav

[Compulsory requirements]

Regelmessig oppmøte på rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar. Obligatorisk midtvegs eksamen, skriftleg. Regular attendance of the course exercise including presentation of own solutions. Compulsory mid-term exam, written.

Vurderingsform

[Assessment Methods]

Skriftlig midtvegseksamen, tel 20% av sluttkarakteren. Skriftleg eksamen, 5 timer, tel 80% og må vere bestått. Dersom færre enn 10 påmelde, kan det bli munnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Enkel kalkulator. Mid-term exam, counts 20% of the final. Final exam, written, 5 hours. If less than 10 students, the exam might be oral. Counts 80% of the final grade and must be passed. Auxiliary material allowed for the exam: Mathematical formulas and calculator in accordance with the guidelines of the Faculty.

Vurderingssemester Det er ordinær eksamen kvart semesterKarakterskala[Grading Scale]

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.

Undervisningsstad** BergenEmneevaluering** Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Kontaktinformasjon Studiekonsulent Geofysisk institutt: [email protected]

Mal for emnebeskriving for emne påMN-fakultetet DATO

Emnekode GEOF321

Namn, nynorsk Modellar og metodar i numerisk vêrvarsling

Namn, bokmål Modeller og metoder i numerisk vêrvarsling

Namn, engelsk Models and Methods in Numerical Weather Prediction

Studiepoeng 10

Undervisningssemester Vår, kun dersom nok studentar melder seg.

Undervisningsspråk Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentarEnglish

Studienivå Master

Institutt Geofysisk instituttGeophysical Institute

Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/Ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav.

Innhald

Contents

GEOF321 gjev ei innføring i vêrvarsling basert på numeriske modellar, initialisering av modellane og ulike metodar foretterprossesering. Komponentane som utgjer numerisk vêrvarsling og klimaprediksjon blir forklart og ei rettleiing for tolking avmodellane vert gjeven. Veikskapar grunna oppløysing i rom og tid, val av parameteriseringar, tilhøva i grenselaget og starttilhøvablir undersøkt. Det blir også gitt ei innføring i å analysere og spore varslingsfeil, prediktabilitet, dataassimilasjon ogensembleprognosar. Fysiske og dynamiske prosessar i atmosfæren knytt til ulike vêrsystem vert vurdert og nytta i samband medtolking av resultata frå numeriske varslingsmodellar.

GEOF321 is an introduction to modern weather forecasting based on numerical models, as well as presenting initialisation andpost-processing methods. The elements of numerical models for weather and climate prediction are explained and guidance fortheir interpretation is given. Weaknesses and caveats associated with spatial and temporal resolution, parameterised processes,boundary and initial conditions are explored. An introduction is given to the analysis and tracing of forecasting errors,

03.10.14

predictability, data assimilation, and ensemble forecasting. Physical and dynamical processes in the atmosphere related to weathersystems are revisited and used in connection with the interpretation of output of numerical weather prediction models.

Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten kunne:- kjenne til oppbyggjinga og avgrensingane til numeriske vêrvarslingsmodellar- forstå omgrepa prediktabilitet, ensemblevarsling og dataassimilasjon- kjenne til produkta som moderne vêrvarsel gjev- vere i stand til å utarbeide enkele vêrvarsel- vurdere kor usikkert eit vêrvarsel er- kopla usikkerheit i modellane med relevante prosessar i atmosfæren- visualisera og analysera resultat frå ein numerisk vêrvarslingsmodell

Upon completing GEOF321 the student should:- know about the construction and limitations of numerical weather prediction models- understand the concepts of predictability, ensemble forecasting, and data assimilation- know the products of modern weather forecasting- be able to prepare basic weather forecasts- assess uncertainties of weather forecasts- relate model uncertainties to relevant atmospheric processes- display and analyse numerical weather prediction model output

Tilrådde forkunnskapar GEOF211, GEOF220 samt GEOF311 eller GEOF310, eller tilsvarande.

Krav til forkunnskapar Bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande.

Fagleg overlapp Ingen

Undervisning og omfang 2 førelesingar à 2 timar pr. veke1 rekneøving à 2 timar pr. veke2 lectures à 2 hours per week1 exercise à 2 hours per week

Obligatoriske arbeidskrav Regelmessig oppmøte på rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar.Midtvegseksamen, skriftleg. Må ha deltatt på midtvegseksamen for å få gå opp til munnleg eksamen.

Vurderingsform Skriftleg midtvegseksamen tel 20 % av sluttkarakteren, må ha deltatt på midtvegseksamen for å få gå opp til munnleg eksamen.Munnleg eksamen, 45 minutt, tel 80 %, må vere bestått.Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Ingen.

Written mid-term exam, counts 20% of the final grade. Must have attended the mid-term exam to take the oral exam.Final oral exam, 45min, counts 80% of the grade, must be passed. Auxiliary material allowed for the exam: None.


Karakterskala Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. [The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in thegrading scale, grade F is a fail.]



Kontaktinformasjon Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du påorelesar og Adminiev studiekonsulenten påuinstituttet.

Alle kategoriane SKAL fylles ut (ev. med ”Ingen”) bortsett frå dei tre kategoriane➔ Tilrådde forkunnskapar➔ Fagleg overlapp➔ Læremiddelomtale


DATO

Emnekode GEOF 322Namn, nynorsk Feltkurs i meteorologi

Namn, bokmål Feltkurs i meteorologiNamn, engelsk Field Course in MeteorologyStudiepoeng

Number of credits

5

5Undervisningssemester

Course offered (semester)

Vår. Kurset går kun dersom nok studentar melder seg.

Spring. The course is only offered if enough students enrol.Undervisningsspråk

Language of Instruction

Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar.

English, Norwegian if only Norwegian students.Studienivå MasterInstitutt

Deparment

Geofysisk institutt

Geophysical InstituteKrav til studierett For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d-utdanninga ved Det

matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav.

03.10.14

Mål og innhald

Aim and Content

GEOF322 vil gje grunnleggande kunnskap om småskala prosessar i det atmosfæriske grenselaget, med fokus på lokal skala. Moderne meteorologiske instrument og måleteknikkar vert presenterte og gjennom praktiske øvingar vil studenten vere i stand til å utføre eksperiment og feltarbeid, inkludert kalibrering av instrument. Kurset består av korte førelesingar innan ulike emne og dessutan ulike praktiske delprosjekt. I teoridelen blir effekten av overflateeigenskaper og vegetasjon på overføring av energi og bevegelsesmengde til grenselaget diskutert, med spesielt fokus på varmefluks i bakken og fordampingsprosessane. Ulike metodar til å bestemme fluksane av varme, fuktighet og bevegelsesmengde blir introdusert og dei vil dessutan seinare bli nytta av studentane på data som er innsamla i kurset. Studentane lærer om kvalitetskontroll og kalibrering av ulike meteorologiske instrument og dessutan prosedyrar for planlegging, førebuing og gjennomføring av felteksperiment. Dei deltek også i gjennomføringa av ein feltkampanje der målingar av ulike meteorologiske parametrar i det atmosfæriske grenselaget blir utført. I denne delen av kurset har studentane ansvaret for å dokumentere aktiviteten, analysere resultata og skrive ein sluttrapport.

GEOF322 will provide general understanding of small scale processes relevant for the atmospheric boundary layer with focus on the local scale and the related basic modern meteorological instrumentation and measurement methods. Students will be trained via practical exercises in all skills required for carrying out experiments and field work, including sensor calibration. The course consists of lectures on selected topics and a series of different practical tasks. In the theory part the effects of surface characteristics and vegetation on the energy and momentum transfer into the boundary layer are discussed. Particular focus will be on the characteristics of ground heat flux and evaporation processes. Various methods for the determination of the fluxes of heat, moisture and momentum are introduced and will be later applied by the students on a data set gained from a field campaign as part of the course.In the practical tasks the students will learn about quality control and calibration of different meteorological instruments, and the practical issues related to the planning, preparation and realization of a field experiment. They will also participate in a field campaign, measuring different meteorological parameters in the boundary layer. During that part of the course, the students are responsible for documenting the activities, analyzing the results and writing a final report.

Læringsutbytte

Learning Outcomes

Etter fullført emne skal studenten kunne: - gjennomføre og vurdere kalibreringar utført i laboratoriet eller ved samanlikningar i felt - definere, planlegge og utføre eksperiment og feltarbeid i meteorologi - rapportere kva som skjer i ein feltkampanje og analysere og rapportere resultata frå kampanjen - beskrive og diskutere korleis dei ulike prosessane påverkar energibalansen ved overflata- forklare og diskutere korleis eigenskapar ved overflata og vegetasjon verkar inn på energibalansen ved overflata og på utvekslinga mellom overflata og atmosfæren - beskrive og bruke ulike metodar til å berekne fluksar av varme, fukt og bevegelsesmengde i grenselaget - utføre eit eksperiment vedrørande utveksling mellom overflata og lufta over og bestemme og tolke måleresultata ved kvantifisering av fluksane av følbar og latent varme og av rørslemengde

After finishing the course, the student should be able to: - perform and evaluate instrument calibration in the laboratory or in the field by intercomparison campaigns - define, plan and carry out experiments and field work in meteorology - appropriately document the activities in a field campaign and to analyze and report the results- describe and discuss the relevant processes affecting the surface energy balance - explain and discuss the importance of surface properties and vegetation for the surface energy balance and the corresponding exchange processes into the atmospheric boundary layer - describe and apply different methods for the calculation of boundary layer fluxes of heat, moisture and momentum - perform a small experiment on air-surface exchange and determine and interpret the corresponding measurements in terms of quantifying the fluxes of sensible and latent heat and momentum

Tilrådde forkunnskapar

Recommended previous knowledge

GEOF220 samt GEOF311 eller GEOF310, eller tilsvarande.

GEOF220 in addition to GEOF311 or GEOF310, or equivalent courses.

Krav til forkunnskaparPre-requirements

Bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande.Bachelor in meteorology and oceanography or equivalent programs.

Fagleg overlapp Ingen

Undervisning og omfang

Teaching

1 forelesning à 2 timer per veke

1 lecture à 2 hours per week


Compulsory requirements

Godkjende oppgåver og rapport.

Approved exercises and report.Vurderingsform

Assessment Methods

Godkjend deltaking og rapport.

Approved participation and report.VurderingssemesterKarakterskala

Grading Scale

Ved sensur av emnet vert Bestått / Ikkje bestått nytta.

The grading scale used is Passed / Failed.

Undervisningsstad** BergenEmneevaluering** Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Kontaktinformasjon Studiekonsulent Geofysisk institutt: [email protected]

Mal for emnebeskriving for emne på MN-fakultetet DATO

Emnekode GEOF32X (GEOF352?)Namn, nynorsk Avansert atmosfæredynamikk

Namn, bokmål Avansert atmosfæredynamikkNamn, engelsk Advanced Atmosphere DynamicsStudiepoeng

[Number of credits]

5


[Course offered (semester)]

Haust

AutumnUndervisningsspråk

[Language of Instruction]

Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar

EnglishStudienivå MasterInstitutt

[Deparment]

Geofysisk institutt

Geophysical InstituteKrav til studierett For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/Ph.d-utdanninga ved Det


Oktober 2014

Innhald

[Aim and Content]

Emnet omhandlar avansert atmosfærisk dynamikk basert på dei grunnleggjande likningane. Fenomen som femner frå storskala til mesoskala utstrekning vil verta studert. Den kvasigeostrofiske kvervlingslikninga vil verta nytta for detaljerte undersøkingar av baroklin ustabilitet. Skilnadar mellom modellane til Eady, Charney og Phillips vil verta diskutert, inkludert relevansen til reell, atmosfærisk straum. Emnet vil utvida konseptet med potensiell kvervling og diskutera synoptiske til mesoskala fenomen ved hjelp av potensiell kvervling. Konseptet med vekselverknaden mellom kvervling og middelstraum og brytande bølgjer vil verta introdusert saman med Eliassen-Palm fluks. I forlenginga av dette vil vertikal og horisontal utbreiing av Rossby-bølgjer verta diskutert.

The course treats advanced Atmospheric Dynamics utilitzing the governing equations scaled for various problems ranging from the large- to the meso-scale. The quasi-geostrophic vorticity equation will be used for extended treatment of baroclinic instability, discussing the differences of the Eady, Charney and Phillips models and their relevance to real atmospheric flow. The course will expand the concept of potential vorticity and discuss synoptic to meso-scale atmospheric phenomena in the light of potential vorticity thinking. The concept of eddy-mean-flow interactions and wave breaking will be introduced together with the Eliassen-Palm flux. In this context, vertical and horizontal propagation of Rossby waves will be discussed as well.

Læringsutbytte

[Learning Outcomes]

Etter endt emne skal studentane kunne:- formulera og løysa problem uttrykt ved hjelp av kvasigeostrofisk teori- skildra og diskutera ulike typer med baroklin ustabilitet ved hjelp av kvasigeostrofisk teori- nytta potensiell kvervling til å diagnostisere og tolka atmosfærisk straum- forstå grunnleggjande vekselverknad mellom bølgjer og middelstraum, brytande bølgjer og Eliassen-

Palm fluks- utleia og nytta dispersjonsrelasjonar for tyngdebølgjer og planetære bølgjer

After completing GEOF32X, students will be able to: - formulate and solve advanced problems in the quasi-geostrophic framework- describe and discuss different types of baroclinic instability using quasi-geostrophic theory- use potential vorticity thinking to diagnose and interpret atmospheric flow- understand the basics of wave-mean-flow interactions, wave breaking, and the Eliassen-Palm flux- derive and use dispersion relations for gravity and planetary waves

Tilrådde forkunnskapar GEOF110, GEOF213, samt GEOF100 og GEOF105

GEOF110, GEOF213, in addition to GEOF100 and GEOF105Krav til forkunnskapar

[Pre-requirements]

Bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande.

Bachelor in meteorology and oceanography or equivalent programs.Fagleg overlapp ingenUndervisning og omfang

[Teaching]

1 førelesing à 2 timar pr. veke1 rekneøving à 1 timar pr. veke

1 lecture à 2 hours per week1 exercise à 1 hours per week



Regelmessig oppmøte på forelesningar og rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar. Må ha deltatt på midtvegs eksamen, skriftleg.

Regular attendance at the lectures and exercises, including presentation of own solutions. Must have attendedthe written mid-term exam.

Vurderingsform


Skriftlig midtvegseksamen tel 20 prosent av sluttkarakteren. Munnleg eksamen, 45 minutt, tel 80 prosent og må vere bestått. Må ha deltatt på midtvegseksamen for å gå opp til eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Ingen.

Mid-term exam, counts 20 per cent of the final grade. Final exam, oral, 45 minutes. Counts 80 per cent of the final grade and must be passed. Candidates must have attended the mid-term exam in order to take the final exam. No auxiliary material allowed for the exam.

Vurderingssemester Det er ordinær eksamen kvart semesterKarakterskala

[Grading Scale]

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.Undervisningsstad** BergenEmneevaluering** Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Kontaktinformasjon Studiekonsulent Geofysisk institutt: [email protected]


Emnekode GEOF331

Namn, nynorsk Tidevassdynamikk

Namn, bokmål Tidevannsdynamikk

Namn, engelsk Tidal dynamics

Studiepoeng 5

Undervisningssemester HaustAutumn

Undervisningsspråk EngelskEnglish

Studienivå Master, phd

Institutt GFI

Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/Ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. Opptakskrav

Innhald Emnet gjev ei oversikt og djupare forståing av ulike sider av tidevassteori. Kurset omfattar utleiing av tidevasskrefter og -potensiale, harmonisk utleiing av tidevasspotensiale, likevektsteori og harmonisk analyse. Tidevassdynamikk i det opne hav, langs kystar og i randhav vert også teken opp, i tillegg til blandingsprosessar og global tidevassdissipasjon.Som ein del av emnet vil studentane lese og presentere nokre vitskaplege artiklar som omhandlar utvalde delar frå tidevassforskinga.

The module is aiming at providing an overview and deeper understanding of various aspects related to tidal theory. It covers development of the tidal force and potential in the equation of motion, harmonic development of the tidal potential, the principles of the equilibrium tidal theory and harmonic analysis. Moreover basic dynamics of the geophysical manifestation of the tidal phenomena will be discussed. The following topics are included: Tidal dynamics of the open ocean, tidal dynamics along coasts and Tidal dynamics in adjacent seas and narrow bights.

As an integral part of the course, students will study and present individual research papers about selected aspects of modern tidal related research, topics covered are mixing processes in shelf seas and estuaries and global tidal energy dissipation.

03.10.14

Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten vera i stand til å- Drøfta dei underliggjande prinsippa for tidevasskraft og tidevassteori. - Skildra og drøfte harmonisk utleiing av tidvatnpotensiale og drøfte vesentlige eigenskapar til tidvatn ut fra

tidevasspotensialet. - Gå gjennom og forklara dei underliggjande prinsippa for harmonisk analyse. - Nytta likeveksteori for å bestemma potensielle endringar i havoverflateheving for ulike samanstillingar av dei orbitale

parametrane.- Skildra og drøfte den geofysiske manifestasjonen av tidvatn i opne hav, i trange og opne bukter og i randhav. - Drøfta rollen av tidevassblanding og energidissipasjon for opne hav og i randhav. - Tolka, diskutera og presentera eit utval tema innan tidevassrelatert forsking.

At the end of the module the students should be able to: - Describe and discuss the basic principles of tidal forcing and tidal theory. - Describe and discuss the development of the tidal potential into tidal constituents and discuss basisc characteristics of the tidal

manifestation from the tidal potential.- Describe the underlying principles of harmonic analysis - Apply equilibrium tidal theory to assess potential surface elevation changes due to tidal forcing.- Describe and discuss the geophysical manfifestation of the tides in the open ocean and narow and wide open bights or adjacent

seas.- Describe and discuss the role of tides for mixing and energy dissipation in the open ocean and on the shelf. - Interpret, discuss and present a given tidal related research topic.

Tilrådde forkunnskapar GEOF110 samt GEOF130 eller GEOF105

Krav til forkunnskapar Ingen

Fagleg overlapp Undervisning og omfang Forelesningar og studentpresentasjon; 4 t per veke, 6 veker, totalt 24 t

Obligatoriske arbeidskrav ArtikkelpresentasjonPresentation of a research article

Vurderingsform Artikkelpresentasjon og deltaking i diskusjon, tel 50 prosent av sluttkarakter. Munnleg eksamen, tel 50 prosent av sluttkarakteren og må vera bestått. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Ingen.

Presentation of articles and participation in discussions, counts 50% of the final grade. Final exam, oral, counts 50% of the final grade and must be passed. No auxiliary material allowed for the exam.



Karakterskala Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta. The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.





Emnekode GEOF337

Namn, nynorsk Fysisk oseanografi i fjordar

Namn, bokmål Fysisk oseanografi i fjordar

Namn, engelsk Physical Oceanography in Fjords

Studiepoeng 10

Undervisningssemester Vår

Undervisningsspråk EngelskEnglish

Studienivå Master, phd

Institutt Geofysisk institutt

Krav til studierett For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett knytt til eit masterprogram/Ph.d-utdanninga ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev. opptakskrav

Innhald Kurset tek for seg grunnleggjande eigenskaper til sirkulasjonen, vassmassar, blandeprosessar og energien i fjordar. I tillegg til ein teoretisk introduksjon til roterande hydraulikk for homogen og lagdelt straum, vil det inngå feltarbeid i ein fjord og gjennomgang av sentral faglitteratur på utvalde emne i fjordfysikk. Studentane vil få eit breitt grunnlag for praktisk og teoretisk innsikt i sirkulasjon og utveksling av vatn i fjordar, samt opparbeida kunnskap og forståing av energibudsjettet og responsen til eksterne pådrag. Energibudsjett for estuarin sirkulasjon i fjordar, vassutvekslinga med kystvatnet, fornying av vatnet under terskeldjupet, verknaden av tidevatn med fjordgeometri, vertikal blanding driven av indre bølgjer og hydrografien i dei viktigaste norske fjordane blir også handsama. Feltarbeidet frå fjordtoktet vil gje øving i bruk av eigna instrumentering, dataanalyse og rapportering, og vil vera med på å kopla teori og observasjonar.

The course deals with the basic features of circulation, water masses, mixing processes and energetics in fjords. A theoretical introduction to rotating hydraulics in homogenous and layered flows will be supplemented by field work in a fjord and key scientific literature on selected aspects of fjord physics. The course aims to provide the students with practical and theoretical knowledge of circulation and exchange processes in fjords, and understanding and knowledge about the energetics and response to external forcing. Energy budgets for estuarine circulation, water exchange with adjacent coastal waters, renewal of deep water masses, tidal interaction with fjord constrictions, and, vertical diffusion driven by internal waves, and the hydrography of selected important fjords will be discussed. The field work from a dedicated cruise aims to provide training on the use of relevant oceanographic instrumentation, on data analysis and reporting, and help to put the theory in context.

03.10.14

Læringsutbytte Etter å ha teke dette kurset skal studenten kunne:- peike på og diskutera hovudtrekka til sirkulasjonen i ein fjord- peike på og drøfte grunnleggjande eigenskaper til lagdelt, estuarin straum- bruke enkle fysiske modellar til å forklare utvekslinga av vassmassar i ein fjord- samanlikne og drøfte ulike fjordtypar med omsyn til pådrag og sirkulasjonsmønster- skildra prosessar som medverkar til vertikal blanding i fjordbasseng- skildre prosessane som finn stad nær terskelsonen og drøfte korleis dei verkar inn på den vertikale blandinga- analysera og presentere data frå feltarbeidet for å skildra tilhøyrande prosessar og sirkulasjonen i ein fjord

When you have taken this course, the student shall be able to- sketch and discuss the main features of the fjord circulation- sketch and discuss the basic properties of layered estuarine flow- use simple physical models to explain the exchange of water masses in a fjord- compare and discuss different fjord types with respect to forcing and circulation patterns- describe the processes contributing to vertical mixing in fjord basins- describe the processes that take place near the sill region and discuss their importance for vertical mixing- analyse and present data from a subset of oceanic instrumentation to describe the relevant processes and circulation in a fjord

Tilrådde forkunnskapar GEOF 310 Turbulens i atmosfærens og havets grenselag eller tilsvarande, og GEOF331 Tidevannsdynamikk eller tilsvarande

GEOF 310 Turbulence in the Atmospheric and Ocean Boundary Layer, or equivalent, and GEOF331 Tidal Dynamics, or equivalent.

Krav til forkunnskapar Bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande.

Bachelor's degree in Meteorology and Oceanography or equivalent.

Fagleg overlapp GEOF332: 5 sp.GEOF332: 5 ECTS

Undervisning og omfang Førelesningar and feltarbeid (tokt)2 førelesingar; 2+1 timar pr. vekeKvar veke presenterer studentar artiklar, 1 time pr. vekeFeltarbeid, 5 døgn

Lectures and field work (cruise)2 lectures; 2+1 hours per week1 student assignment presentation, 1 time per weekFieldwork, 5 days

Obligatoriske arbeidskrav Regelmessig deltaking på førelesningar. Deltaking på feltarbeid, innlevering og presentasjon av rapport. Presentasjon av ein tildelt vitskapleg artikkel.

Regular attendance to the lectures. Participation in the field work and submitting and presenting a report. Presentation of one assigned scientific paper.

VurderingsformMunnleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: ingen.

Oral examination. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: ingen.


Standard examination every term.

Karakterskala Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.




Mal for emnebeskriving for emne på MN-fakultetet DATO. Oktober 2014

Emnekode GEOF 339Namn, nynorsk Avansert dynamisk oseanografi

Namn, bokmål Avansert dynamisk oseanografi Namn, engelsk Advanced Ocean DynamicsStudiepoeng

[Number of credits]

5


[Course offered (semester)]

Haust

Autumn

Undervisningsspråk

[Language of Instruction]

Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar

English, Norwegian if only Norwegian studentsStudienivå Master, ph.d.Institutt

[Deparment]

Geofysisk institutt

Geophysical InstituteKrav til studierett For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til eit masterprogram/ph.d.-utdanninga ved Det


Innhald

[Aim and Content]

Kurset vil ta for seg avanserte emner for storskala og mesoskala havsirkulasjon, for det meste ved hjelp av dei kvasigeostrofiske likningane som matematisk plattform. Omgrepet Rossby-bølgjer vil først bli gjennomgått. Diskusjon av storskala sirkulasjon vil omfatta teoriar for vinddriven straum på midlare og høge breiddegrader, inkludert verknad av oppstrøyming og nedsynking på lagdelinga i vassøyla. Enkle teoriar om oppdriftsdriven storskala sirkulasjon vil også verta gjennomgått. Diskusjon om mesoskala straumsystem vil omfatta barotrop og baroklin ustabilitet, todimensjonal/geostrofisk turbulens og omgrepet kvervlingsindusert adveksjon. Til slutt vil vekselverknaden mellom kvervling og middelstraum, og residualteori bli innført, med Den antarktiske sirkumpolare straumen som eit døme.

The course will cover advanced topics on the large-scale and mesoscale ocean circulation, mostly using the quasi-geostrophic equations as the mathematical platform. The concept of Rossby waves will first be reviewed. The discussion on the large-scale circulation will include theories for wind-driven flows in mid-latitude and high-latitude oceans, including stratification effects like upwelling and downwelling. Simple theories of the buoyancy-driven large-scale circulation will also be covered. The discussion on mesoscale flows will include barotropic/baroclinic instability, 2D/geostrophic turbulence and the concept of eddy-induced advection. Finally, the topic of eddy-mean flow interaction and residual mean theory will be introduced, e.g. with application to the Antarctic Circumpolar Current.

Læringsutbytte

[Learning Outcomes]

Etter endt GEOF339, skal studentane kunna:

- Utleia dei kvasigeostrofiske likningane og diskutere barotrope og barokline Rossby-bølgjeløysingar - Utleia ulike løysingar for vinddriven havsirkulasjon, inkludert oppstrauming og nedsynking - Diskutera forenkla modellar av oppdriftsdriven havsirkulasjon - Utleia og diskutera kvasigeostrofisk integralføringar på barotrop og baroklin ustabilitet - Løyse problemer av Eady/Phillips-type med baroklin ustabilitet og diskutera bruk og avgrensingar til desse- Utleia grunnleggjande skaleringslover som skil to- og tredimensjonal turbulens og diskutera deira relevans til reelle geofysiske straumar- Utleia residualløysingar for vekselverknaden mellom kvervling og middelstraum, og diskutera bruken for reelle straumsystem i havet

After completing GEOF339, students will be able to: - Derive the quasi-geostrophic equations and discuss barotropic and baroclinic Rossby wave solutions- Derive various solutions for the wind-driven ocean circulation, including upwelling and downwelling- Discuss simplified models of the buoyancy-driven ocean circulation- Derive and discuss QG integral constraints on barotropic and baroclinic instability- Solve the Eady/Phillips problems of baroclinic instability and discuss their applications and limitations- Derive fundamental scaling laws distinguishing 2D and 3D turbulence and discuss their relevance to real geophysical flows- Derive residual mean solutions for eddy-mean flow interactions and discuss their application to flows in the real ocean

Tilrådde forkunnskapar GEOF110 og GEOF213, eller tilsvarande.GEOF110 and GEOF213, or equivavelent.

Krav til forkunnskapar

[Pre-requirements]

Bachelor i matematikk, fysikk, eller meteorologi/oseanografi.

Bachelor in mathematics, physics or meteorology/oceanography.Fagleg overlapp GEOF330: 5 sp

GEOF330: 5 ECTS

Undervisning og omfang

[Teaching]

1 førelesing à 2 timar pr. veke1 rekneøving à 1 timar pr. veke

1 lecture à 2 hours per week1 exercise à 1 hours per week



Regelmessig oppmøte på rekneøvingar med presentasjon av eigne løysingar.

Regular attendance of the course exercise including presentation of own solutions.

Vurderingsform


Munnleg eksamen, 45 minutt. Tillatne hjelpemiddel på avsluttande eksamen: Ingen.

Oral exam, 45 minutes. Auxiliary material allowed for the exam: None.

Vurderingssemester Det er ordinær eksamen kvart semesterKarakterskala

[Grading Scale]

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

The grading scale used is A to F. Grade A is the highest passing grade in the grading scale, grade F is a fail.Undervisningsstad** BergenEmneevaluering** Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. Kontaktinformasjon Studiekonsulent Geofysisk institutt: [email protected]


1

MOE220 – Instrumentering og datanett

10 studiepoeng

MålStudentene skal få kunnskaper om de fysikalske grunnlagene for måling og signalrepresentasjon,

samt oppbygging og virkemåte av utstyr for måling og signalbehandling i forbindelse med

automatiseringsteknikk og tilstandsovervåkning. Emnet omhandler også en innføring i hvordan

datanett inngår i ulike tekniske og industrielle systemer.

Kandidatene får kunnskap om deteksjon av grunnleggende og sammensatte tilstandsstørrelser,

oppbyggingen av en reguleringssløyfer og instrumenteringens rolle i slike sløyfer. Videre omhandler

kurset nøyaktighet og pålitelighet, signaloverføring og signalbehandling, teknisk sikkerhet,

systemrespons og om prosesskontrollere. I tillegg til generell kunnskap om datanett gis det spesiell

kunnskap om TCP/IP, intelligente transmittere og feltbusser.

Etter gjennomgått kurs skal studentene kunne:

• Vurdere ulike måleinstrumenters hensiktsmessighet, nøyaktighet og pålitelighet

• Vurdere hensiktsmessigheten til ulike industrielle datanett

• Sette opp et TCP/IP basert nettverk

• Bruke relevante verktøy for igangsetting og feilsøking på moderne

instrumenteringssystemer

Innhold• Instrumenteringselementer: Posisjon, hastighet, trykk, strømning, nivå, temperatur

• Sensorvalg, prosessering, transmisjon og presentasjon

• Instrumenteringseksempler, kontrollsystemer, prosesskontrollere

• Korreksjonselementer

• Systemmodeller, transferfunksjoner

• Systemrespons, frekvensrespons

• Kommunikasjonsprinsipper og begreper

• Standardisering og OSI-modellen

• Kobberkabel, fiberoptikk og trådløs kommunikasjon

• Oversikt, Industrielle datanett. RS232, RS485

• Ethernet, TCP/IP og industrielle Ethernet

• Modbus, Profibus og HART

Læringsutbytte

KunnskaperKandidaten har kunnskap om deteksjon av grunnleggende og sammensatte tilstandsstørrelser.

Kandidaten kjenner den generelle oppbyggingen av en reguleringssløyfe og instrumenteringens rolle

2

i slike sløyfer.

Kandidaten har kunnskaper om nøyaktighet og pålitelighet, signaloverføring og signalbehandling,

teknisk sikkerhet, systemrespons og prosesskontrollere.

Kandidaten har generell kunnskap om datanett og spesiell kunnskap om TCP/IP, intelligente

transmittere og feltbusser.

FerdigheterKandidaten kan:

Vurdere ulike måleinstrumenters hensiktsmessighet, nøyaktighet og pålitelighet

Vurdere hensiktsmessigheten til ulike industrielle datanett

Sette opp et TCP/IP basert nettverk

GenerellkompetanseKandidaten kan:

Arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.

Bruke relevante verktøy for igangsetting og feilsøking på moderne instrumenteringssystemer

Øvinger/Prosjekt:Obligatoriske regneøvinger og laboratorieøvinger. I tillegg skal studentene skrive en prosjektoppgave

med selvvalgt fordypning. Oppgaven skal gå i dybden på et teknologisk problem hvor valg av

instrumenttype og øvrig måleutrustning er sentral. Typisk emne for fordypning er måleutstyr til bruk i

tilstandsovervåkning eller typegodkjenning av et elektrisk kraftanlegg.

Forkunnskaper

Studierett på masterprogrammet i energi med temaene termiske maskiner eller elkraftteknikk.

VurderingSkriftlig avsluttende eksamen som teller 70% og lab-.rapporter som teller 30%.

ForprøverIngen.

HjelpemidlervedeksamenTil vurdering

Litteratur:Lærebøker til vurdering

3

EmneansvarligFørsteamanuensis Johan Alme

4

MET201 Høyspenningsanlegg

Studiepoeng10

Måloginnhold

Studentene skal tilegne seg en grundig innsikt og forståelse over hvordan høyspenningsanlegg bygges opp, virker og hvilke påkjenninger de utsettes for. Emne vil holde fokus på høyspenningstekniske påkjenninger både på utstyr benyttet i elektrisitetsforsyningen og i statiske og roterende maskiner. Videre vil emne fokusere på overspenninger og overspenningsbeskyttelse forårsaket av atmosfæriske utladninger og koplinger i høyspenningsanlegg. Studentene skal også fordype seg innenfor områdene bryterteknologi, kabelteknologi og bruk av gassisolerte høyspenningsanlegg. Målet er at studentene skal få utvidet sin kunnskap innen høyspenningsteknologiske problemstillinger samt fordype seg i tema og utfordringer innenfor dette område.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskap om oppbygning og drift av høyspenningssystemer

Kandidaten skal ha kunnskaper om virkemåte og egenskaper til høyspenningsutstyr som benyttes i norsk elektrisitetsforsyning og industri.

Ferdigheter

Kandidaten har kompetanse innen høyspenningsanlegg og kan foreta kvalitetsvurderinger av

eksisterende anlegg

Kandidaten kan delta i teoretisk- og laboratorierelatert aktivitet i forbindelse med forskning- og

utviklingsarbeid

Kandidaten behersker grunnleggende målemetoder og feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante

instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.

Generell kompetanse

Kandidaten kan formidle informasjon om høyspenningsanlegg knyttet til teorier, problemstillinger og

løsninger skriftlig på norsk og engelsk. Kandidaten kan delta i fagområdets utvikling.

PedagogiskemetoderForelesninger og semesteroppgave. Laboratoriearbeid. Regneøvelser.

ForkunnskaperFullført bachelorgrad i elkraftteknikk

VurderingSkriftlig avsluttende eksamen som teller 60% og semesteroppgave samt laboratorierapporter som til sammen

teller 40% av sluttkarakter.

5

Forprøver5 obligatoriske øvinger som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Obligatorisk oppmøte på

laboratorieøvingene.

Hjelpemidlervedeksamen

Vil bli kunngjort i forkant av eksamen.

Litteratur

Electric Power Systems. Weedy, Cory, Jenkins, Ekanayake, Strbac

Wiley ISBN 978-0-470-68268-5

Electric Power Systems. Ned Mohan. Wiley ISBN 978-1-118-04749-4

Emneansvarlig

Høgskolelektor Lasse Sivertsen

6

MET202 Stabilitetielkrafttekniskesystemer

Studiepoeng10

Måloginnhold

Studentene skal tilegne seg en grundig innsikt og forståelse over de dynamiske prosessene som kan oppstå og interaksjonen mellom de forskjellige komponentene i elkrafttekniske systemer. Emne vil holde fokus på stabilitet og dynamisk analyse av effektflyt og spenningskvalitet i store elkrafttekniske nettsystemer. Videre vil dynamisk analyse av synkronmaskinen stå sentralt i emne. Studentene skal også fordype seg i kompensering og lastflytkontrolleres betydning for stabilitet.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskap om hvilke faktorer som påvirker stabiliteten i elkraftsystemer

Kandidaten har kunnskap om fysiske fenomener og de dynamiske mekanismer som forårsaker ustabilitet og modeller som benyttes ved analyse og simulering av disse.

Ferdigheter

Kandidaten har kompetanse innen stabilitetsanalyse og kan foreta kvalitetsvurderinger av eksisterende

anlegg

Kandidaten kan delta i teoretisk aktivitet i forbindelse med forskning- og utviklingsarbeid

Kandidaten behersker analysemetoder for spenning- og effektstabilitet

Generell kompetanse

Kandidaten kan formidle informasjon om stabilitet i elkrafttekniske systemer knyttet til teorier,

problemstillinger og løsninger skriftlig på norsk og engelsk. Kandidaten kan delta i fagområdets utvikling.

PedagogiskemetoderForelesninger og semesteroppgave. Regneøvelser.


VurderingSkriftlig 4 timers eksamen





7

Litteratur

Power Systems Analysis. Arthur Bergen, Vijay Vittal. Pearson. ISBN 0-13-178460-9

Emneansvarlig

Førsteamanuensis Emil Cimpan

8

MET203 Kraftelektronikkielkrafttekniskesystemer

Studiepoeng10

Innledning

Studentene skal tilegne seg en grundig innsikt og forståelse over hvordan kraftelektronikk kan benyttes i elkrafttekniske systemer for å øke overføringskapasitet, bedre stabilitet, øke antall industriapplikasjoner og redusere de bransjerelaterte miljøkonsekvenser. Emne skal inneholde systemer for omforming, kontroll og styring av halvlederkomponenter. Videre vil emne fokusere på FACTS (Flexible AC Transmissions Systems) og HVDC (High Voltage Direct Current). Målet er også at studentene skal få innsikt i AMS (Avanserte målesystemer) og Smart Grid.

Læringsutbytte

Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om kraftelektronikk i elkrafttekniske systemer

Kandidaten skal ha kunnskaper om virkemåte og egenskaper til kraftelektroniske utstyr som benyttes i norsk elektrisitetsforsyning og industri.

Ferdigheter

Kandidaten har kompetanse innen kraftelektroniske anlegg og kan foreta kvalitetsvurderinger av

eksisterende anlegg

Kandidaten kan delta i teoretisk- og laboratorierelatert aktivitet i forbindelse med forskning- og

utviklingsarbeid

Kandidaten behersker grunnleggende målemetoder og feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante

instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.

Generell kompetanse

Kandidaten kan formidle informasjon om kraftelektronikk i elkrafttekniske systemer knyttet til teorier,

problemstillinger og løsninger skriftlig på norsk og engelsk. Kandidaten kan delta i fagområdets utvikling.

PedagogiskemetoderForelesninger og semesteroppgave. Laboratoriearbeid. Regneøvelser.


VurderingSkriftlig 4 timers eksamen



9



Litteratur

Power Electronics. Mohan, Undeland, Robbins. Wiley and Sons

Emneansvarlig

Førsteamanuensis Eilif Hugo Hansen

10

Emne ENERGI399

Masteroppgåveienergi

1

Masterprogrammet i energi gjeldande frå og med hausten 2015

1. Fornybar energi:

Tema Aktuellerettleiare Naudsynteemne (iMA) Tilråddeemneigraden Forkunnskapar

Vindkraft Finn Gunnar [email protected]

Joachim [email protected]

GEOF310 Turbulens i atmosfærens og havets grenselag (h) http://www.uib.no/emne/GEOF310

GEOF326 Atmosfærens dynamikk (h) http://www.uib.no/emne/GEOF326

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i meteorologi og oseanografi, bachelorgrad fysikk eller tilsvarande, eller bachelorgrad i relevant ingeniørfag

Bølgje- ogtidevassenergi

Jarle [email protected]

MAT252 Kontinuums-mekanikk (h)http://www.uib.no/emne/MAT252

MAT253 Hydrodynamikk (h)http://www.uib.no/emne/MAT253

GEOF330 Dynamisk oseanografi (h)http://www.uib.no/emne/GEOF330

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i matematikk evt. fysikk eller geofysikk), eller bachelorgrad i relevant ingeniørfag.

Geotermiskenergi Inga [email protected]

Jan [email protected]

MAT254 Strøyming i porøse media (h)http://www.uib.no/emne/MAT254

Val i samråd med rettleiar

MAT234 Partielle Differensiallikningar (h)http://www.uib.no/emne/MAT234

MAT252Kontinuumsmekanikk (v) http://www.uib.no/emne/MAT252

MAT260 Reknealgoritmar 2 (v) http://www.uib.no/emne/MAT260

MAT264 Laboratoriekurs i reknevitskap (v)http://www.uib.no/emne/MAT264

Bachelorgrad i matematikk eller fysikk

2

Geotermiskenergi Atle [email protected]

Henk [email protected]

Ritske [email protected]

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i geovitenskap

Globalenergi- ogklimautvikling

Peter M. [email protected]

Helge Drange [email protected]

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i naturvitenskap, realfag eller tilsvarande, eller bachelorgrad i relevante ingeniørfag

Miljøkonsekvenseravfornybarenergi

Peter M. [email protected]

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i meteorologi, oseanografi eller tilsvarande.

Nedbør,snøsmeltingogvannkraft

Asgeir [email protected]

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i meteorologi, oseanografi eller tilsvarande

Solenergi Jan Asle [email protected]

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i meteorologi, oseanografi eller tilsvarande.

Energianalyseogoptimering

Dag [email protected]

Trond [email protected]

Jan-Joachim Rü[email protected]

INF270 Innføring i optimeringsmetoder (h) http://www.uib.no/emne/INF270

og enten:

INF271 Kombinatorisk optimering (uregelmessig)http://www.uib.no/emne/INF271

eller

INF272 Ikkje-lineær optimering (uregelmessig) http://www.uib.no/emne/INF272

Val i samråd med rettleiar

ECON316 Natural Resource and Environmental Economics (uregelmessig) http://www.uib.no/emne/ECON316

EntenBachelorgrad i matematikk, ellerBachelorgrad i informatikk med min. 20 SP matematikk, ellerBachelorgrad i ingeniørfag med min. 20 SP matematikk

3

Bioenergi Tanja [email protected]

KJEM203 Petroleumskjemi (h)http://www.uib.no/emne/KJEM203

KJEM230 Organisk analytisk kjemi (h)http://www.uib.no/emne/KJEM230

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i kjemi, Bachelorgrad i miljø- og ressursfag (spes. Kjemi) ellerBachelorgrad i nanoteknologi

Bioenergi Erwan Le [email protected]

KJEM243 Metallorganisk katalysehttp://www.uib.no/emne/KJEM243KJEM231 Advanced Organic Chemistryhttp://www.uib.no/en/course/KJEM231

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i kjemi, Bachelorgrad i miljø- og ressursfag (spes. Kjemi) eller Bachelorgrad i nanoteknologi

Energiteknologi

Tema Aktuellerettleiare Naudsynteemne (iMA) Tilråddeemneigraden Forkunnskapar

Termiskemaskiner

Lars M. Nerheim [email protected]

Haust 1. semester:PTEK202: Fluid og varmeoverføringhttp://www.uib.no/emne/PTEK202ogMOB250: Structural modellinghttp://student.hib.no/fagplaner/ai/emne.asp?kode=MOB250

Vår 2. semester:MOE250: Brennstoff, smøremidler og tribologihttp://student.hib.no/fagplaner/ai/emne.asp?kode=MOE250MOE220:Instrumentering og datanetthttp://student.hib.no/fagplaner/ai/emne.asp?kode=MOE220

Haust 3. semester:MOE252: Thermal Machines-Selected TopicsMOE251: Risc and reliabilty engineering

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i ingeniørfag –studieprogram for almen maskin, mariteknikk, produksjonsteknikk, energiteknologi, undervannsteknologi eller kjemi prosessteknologi

4

Vår 4. semester:Masteroppgave på 30 studiepoeng

Elkraftteknikk [email protected] 1. Semester:

MET201: Høyspenningsanlegg (10 stp.) (HiB)

MET203: Kraftelektronikk i elkrafttekniske systemer (10 stp.) (HiB)

Vår 2. Semester:

MET202 Stabilitet i elkrafttekniske systemer (10 stp.) (HiB)

MOE220 Instrumentering og datanett (10 stp.) (HiB)*

Haust 3. semester og vår 4. semester:

60 studiepoengs masteroppgave (UiB)*MOE220 kan byttes ut med annet emne i samråd med veileder).

Bachelorgrad i elkraftteknikk

Solceller Bodil Holst [email protected]

PHYS205 Elektromagnetisme (h)http://www.uib.no/emne/PHYS205

PHYS208 Fast-stoff fysikk (h)http://www.uib.no/emne/PHYS208

Val i samråd med rettleiar/

PHYS201 Kvantemekanikk (v)http://www.uib.no/emne/PHYS201

Bachelorgrad i fysikk ellernanoteknologi

Solceller Pascal [email protected]

NANO244 Material- og nanokjemi (h) KJEM319 Eksperimentelle teknikkar i fysikalsk kjemi (v)http://www.uib.no/emne/KJEM319

KJEM243 Metallorganisk katalyse (h)http://www.uib.no/emne/KJEM243

KJEM231 Videregående organisk

Bachelorgrad i kjemi ellernanoteknologi

5

kjemi (h) http://www.uib.no/emne/KJEM231

KJEM220 Molekylmodellering (h)http://www.uib.no/emne/KJEM220

Systemforfornybarrørsleenergi

Lars E. [email protected]


PHYS225 Instrumentering (h)http://www.uib.no/emne/PHYS225

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i fysikk eller ingeniørfag

Batteri Lars E. [email protected]


PHYS225 Instrumentering (h)http://www.uib.no/emne/PHYS225

Val i samråd med rettleiar Bachelorgrad i fysikk, kjemi, nanoteknologi eller ingeniørfag

Sikkerheitienergiproduksjon

Bjørn Johan [email protected]

PTEK202 Fluidmekanikk og varmeoverføring (h)http://www.uib.no/emne/PTEK202

PTEK252 Forbrenningsfysikk (h)http://www.uib.no/emne/PTEK252

Val i samråd med rettleiar/

PTEK250 Eksplosjonsfarer i prosessindustrien (h)http://www.uib.no/emne/PTEK250

Bachelorgrad i fysikk, kjemi, matematikk, petroleum- og prosessteknologi eller ingeniørfag

Energimaterialer Pascal [email protected]

NANO244 Material- og nanokjemi (h) Val i samråd med rettleiar/

KJEM243 Metallorganisk katalyse (h)http://www.uib.no/emne/KJEM243

KJEM220 Molekylmodellering (h)http://www.uib.no/emne/KJEM220

Bachelorgrad i kjemi eller nanoteknologi

120914LMN

MOE250 – Brennstoff, smøremidler og tribologi

10 studiepoeng

InnledningStudentene skal tilegne seg forståelse for at ulike anvendelser stiller ulike krav til brennstoff og smøremidler, samthvordan valg av egnete typer kan endre driftsresultatet for en gitt type termisk maskin.

Nye typer biodrivstoff gir utfordringer som må forstås for å unngå problemer i fremtiden. De stiller også nye krav tilsmøremidler. Kjennskap til systemløsninger for tilførsel og forbehandling av brennstoff- og smøreoljer vil væreviktig for prosjektering av fremtidens driftssikre og energieffektive termiske maskinanlegg..

LæringsutbytteVed fullført emne MOE250 Brennstoff, smøremidler og tribologi har studenten følgende kvalifikasjoner og skalkunne:

Kunnskaper

Gjøre rede for grunnleggende egenskaper ved ulikedrivstoff

Beskrive hvordan slitasje kan reduseres gjennom valg avegnete smøremidler

Beskrive systemløsninger for tilførsel og forbehandling avbrennstoff- og smøreoljer

Ferdigheter

Beregne endret driftsresultat for en termisk maskin vedendret drivstoff.

Velge egnet drivstoff ut fra gitte avgasskrav

Foreslå ulike tiltak ut fra smøreolje analyseresultater

Generell kompetanse

Skrive tekniske rapporter ut fra analyseresultater

Anvende kunnskapen for å optimalisere energibruken

InnholdKurset skal gi kunnskap om tradisjonelle flytende og gassformige brennstoffer samt ulike alternative typer på bio-basis, om spesifikasjoner og testmetoder. Avgassutslipp fra de ulike brennstoffene vil også bli behandlet. Det vilbli gjennomgått ulike analysemetoder av grunnleggende egenskaper hos brennstoffene og metoder forkarakterisering, anvendelse og lagring av brennstoff.

Kurset gir kunnskap om ulike typer smøremidler, deres sammensetning, spesifikasjoner, test- og analysemetoder.Dette omfatter beskrivelse og grunnleggende kjemisk oppbygging av smøreoljer og sammenhengen med deresdriftsegenskaper. Det vil bli beskrevet hvordan valg av egnete smøremidler kan reduseres slitasje og hvordananalyse av brukt smøreolje kan inngå i tilstandsovervåkningen

Videre gir kurset en grunnleggende innføring i tribologi og ulike slitasjeformer. Om definisjon av slitasjeformer,ulike krav til og karakterisering av glidende overflater og standarder for beskrivelse av disse. Målemetoder forkarakterisering av glidende overflater blir gjennomgått i teori og praksis.

Pedagogiske arbeidsformerForelesninger, ekskursjoner, regneøvinger og laboratorieøvinger.

120914LMN

Forkunnskaper Termodynamikk, grunnleggende kjemi- og miljølære, materiallære

Vurdering Skriftlig eksamen 4 timer. Bokstavkarakter.

Forprøver Det vil bli gjennomført et antall relevante øvinger i begge tema (brennstoffer / tribologi) i løpet av kurset Det vil bli obligatoriske ekskursjoner til et raffineri og et gassanlegg. Det skal lages rapporter fra disse besøkene med en slik teknisk dybde at sentrale problemstillinger blir klart beskrevet. Videre skal det gjøres en laboratorieoppgave der det skal fremstilles bio-diesel. For tribologi-delen vil det bli gjennomført et antall laboratorieøvinger. Det skal leveres rapporter fra laboratorieøvingene. Alle obligatoriske øvinger og lab-rapporter må være godkjent for å gå opp til eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen Tegne- og skrivesaker og enkel kalkulator i.h.t. reglementet ved Høgskolen i Bergen.

Litteratur Oppgis ved studiestart.

Emneansvarlig Førsteamanuensis Lars M. Nerheim

studieplanendringar frågeofysisk instituttfor studieåret ...- «opptakskrav» er blitt endra...

Documents