takk til richard d.m. nash, hi for bidrag
DESCRIPTION
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag. Skal si litt om det store bildet. Kommer kort inn på utviklingen i: Havtemperatur Plankton - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
![Page 1: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/1.jpg)
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i
Nordsjøen? Geir Ottersen, HI.
Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag
![Page 2: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/2.jpg)
Skal si litt om det store bildet. Kommer kort inn på utviklingen i:
1. Havtemperatur2. Plankton 3. Predator-byttedyr sammenhenger
(hvem spiser hvem og hvor mye)4. Vekt ved alder (sulter fisken nå?)
![Page 3: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/3.jpg)
Høyerer temperaturer i Nordsjøen (viser overflatetemperaturer)
Marcos Llope, CEES, UiO
![Page 4: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/4.jpg)
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen
![Page 5: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/5.jpg)
Høyere temperaturer som fører til mer planteplankton tidlig på årethar endret dyreplaktonsamfunnet til fordel for planktoniske stadier av bunndyr og på bekostning av dyr som er planktoniske hele livet
Konklusjonen er, hvis dette stemmer, urovekkende:Vesentlig mindre energi (dvs mat) til fisk og mer til bunndyr
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen II
Planktoniske stadier av bunndyr utkonkurrerer dyr som er planktoniske hele livet?
ICES STATUS REPORT ON CLIMATE CHANGE IN THE NORTH ATLANTIC (eds. P.C. Reid and L. Valdes) September 2011
![Page 6: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/6.jpg)
Går det mot mer maneter i Nordsjøen?
Attrill (2007) foreslår dette. En utvikling som kan komme av
- Lavere pH- Hardt fiske- Høyere temperaturer- Endringer i atlantisk innstrømming
Foto: Erling Svendsen
Irish Sea: Lynam et al 2011. Global Change Biology 17:767-782
Anta
ll m
anet
er
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen III
![Page 7: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/7.jpg)
Mindre raudåte, mer av den mer varmekjære “fetteren” calanus helgolandicus
Edwards et al. 2011. Ecological Status Report, SAHFOS, UK
Relativ andel raudåte minker -fra CPR data for hele Nordsjøen
Negativt for torsken fordi helgolandicus - gyter om høsten - er mindre næringsrik enn raudåta
Mer uklart hva dette betyr for andre arter som tobis og øyepål
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen IV
![Page 8: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/8.jpg)
Ratio C. finmarchicus/ C.helgolandicus1= 100% C. finmarchicus (blå) 0=100% C. helgolandicus (rød)
Mån
ed
År
CVI females
Endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen V
Falkenhaug T., Bagøyen E., Broms C., Naustvoll L. (arbeid som pågår)
Relativ andel raudåte minker - fra grundigere målinger ved 1 stasjon i Skagerakk
Høyere temperaturer gir nå tidligere skifte fra C.f. til C.h. dominans.Negativt for tidlige livsstadier av torsk som har C.f. som hovedmatUklar betydning for tobis og øyepål
![Page 9: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/9.jpg)
Kan graden av romlig overlapp mellom sild og øyepål forklare noe av variasjonen i overlevelse av øyepål fram til de rekrutterer til fiske?
Antar at stort overlapp gjør at flere øyepålegg og –larver spises av sild.
Huse, G., Salthaug, A., and Skogen, M. D. 2008. Indications of a negative impact of herring on recruitment of Norway pout. – ICES Journal of Marine Science, 65: 906–911.
ØYEPÅL mot sild
64oN
9oE 6oE 3oE 0o 3oW
60oN
58oN
56oN
54oN
52oN
62oN
(b)
3oE 0o 3oW
64oN
6oE
60oN
62oN
52oN 9oE
58oN
56oN
54oN
(a)
1983 2002
Bare sild
Bare øyepålBegge
(data fra IBTSq1 tokt)
1. Graden av overlapp varier faktisk
![Page 10: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/10.jpg)
Vi vet ikke hvor viktig dette er men:
2. Rekruttering til øyepålbestanden forklares vesentlig bedre av gytebestanden i ”sildefrie områder” enn av totalgytebestanden (antar egg/larver i områder med sild uansett blir spist)
Huse, G., Salthaug, A., and Skogen, M. D. 2008. Indications of a negative impact of herring on recruitment of Norway pout. – ICES Journal of Marine Science, 65: 906–911.
ØYEPÅL mot sild
![Page 11: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/11.jpg)
Source: ICES (2012) WGSAM
Hvilke arter er de viktigste byttedyrene i NS og hvor mye spises per år?
TOBIS
ØYEPÅL
![Page 12: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/12.jpg)
Øyepål
Hvem spiser øyepål og tobis:
Source: ICES (2012) WGSAM
![Page 13: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/13.jpg)
Hvem spiser øyepål og tobis:
Source: ICES (2012) WGSAM
Tobis
![Page 14: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/14.jpg)
Er det tegn på at fisken i NS sulter? Eksempler på utvikling i vekt av torsk og sild
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
1955 1965 1975 1985 1995 2005 2015
Mea
n w
eigh
t (kg
)
Year
North Sea Cod
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
0
0.05
0.1
0.15
0.2
0.25
0.3
0.35
0.4
1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
Mea
n w
eigh
t (Kg
)
Year
NSAS Herring
0 wr
1 wr
2 wr
3 wr
4 wr
5 wr
6 wr
7 wr
8+ wr
Sources: ICES (2012) WGNSSK, HAWG
![Page 15: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/15.jpg)
Framtiden: Effekter av klimaendringer på overlevelse av Nordsjøtorsk (estimert ved modeller)
Trond Kristiansen (HI) og andre
Predikert overlevelsesrate (svak nedgang)
Projisert temperaturutvikling (verdi per i dag=0.0)
![Page 16: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/16.jpg)
KUNNSKAPSBEHOVForvaltningsplanrapporten Prioriterte Kunnskapsbehov peker på behov for økt kunnskap på bl.a.
Effekter av klimaendringer
Effekter av endringer i planktonsamfunnet, særlig på planktonspisende fisk
Prosessene som styrer dødeligheten i tidlige livsstadier, spesielt egg og larver, hos de viktigste fiskebestandene.
Kvantitative sammenhenger mellom de viktigste artene og deres byttedyr, predatorer og konkurrenter, og hvordan miljøforhold påvirker disse.
![Page 17: Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag](https://reader033.vdocuments.net/reader033/viewer/2022051022/568155b7550346895dc38c60/html5/thumbnails/17.jpg)
Takk, det var alt!