1

MANOTAT: JORDVERN

1 Innledning og bakgrunn

1.1 Forklaring og definisjoner

Dette temanotatet er et grunnlagsdokument for Kommunedelplan for miljø og klima og beskriver temaet klimatilpasning. Temanotatet inneholder en detaljert oversikt over føringer (nasjonalt, regionalt og lokalt), en statusbeskrivelse for Hamar, aktuelle satsningsområder for kommunen, samt forslag til mål og tiltak. IPCC: FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change) ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram (UNEP) og Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO). Formålet med institusjonen er objektivt og regelmessig å sammenfatte og vurdere eksisterende kunnskapsstatus om klimaendringer. Klima: En beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer (Meteorologisk institutt). Klimaframskrivning: Beskrivelse av forventet, framtidig klima, basert på kjent klimautvikling og eksisterende kunnskap om en rekke faktorer. Klimatilpasning: Forståelse for at klimaet er i endring og å iverksette tiltak for enten å hindre skade eller utnytte muligheter endringene kan innebære. Overvann: En samlebetegnelse på nedbør og smeltevann som renner på tette overflater. Store nedbørsmengder i tettbygde strøk kan føre til flom dersom ikke overvannet ikke håndteres på en god måte.

1.2 Betydning – hvorfor er klimatilpasning et viktig tema?

Konsekvensene av de globale klimaendringene blir stadig tydeligere. Det er særlig høyere gjennomsnittstemperaturer, mer nedbør og mer ekstremvær som vil bli utfordrende framover. Effektene og behovet for klimatilpasning er godt utredet og synliggjort både i Klimatilpasningsutvalgets rapport «NOU 2010: Rapport: Tilpassing til eit klima i endring» og i stortingsmeldingen «Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge». Basert på aktuelle klimamodeller forventes en økning i gjennomsnittelig nedbørsmengde i Norge på 10 prosent innen utgangen av 2050 og 20 prosent i 2100. Det er forventet flere tørrværsdager.

Temanotat: Klimatilpasning

2

Det betyr at nedbøren vil komme sjeldnere, men med en langt større intensitet enn i dag. Det vil innebære mer ekstremvær og stadig kraftigere nedbørssituasjoner i årene fremover.

Det observeres endringer i naturen på alle kontinenter og i alle de store havområdene. Klimaendringene de siste 150 år kan ikke forklares uten at vi tar hensyn til menneskers utslipp av klimagasser. Over det siste århundret har det blitt varmere og nedbørsmengdene over Norge har økt med om lag 20 prosent. Det er ventet at temperatur og nedbør i Norge vil fortsette å øke framover. Det er beregnet at årsmiddeltemperaturen vil stige med mellom 2,3 og 4,6 grader i Norge mot slutten av dette århundret sammenlignet med perioden 1961–1990. Beregningene viser at nedbøren kan øke med mellom 5 og 30 prosent, og framskrivningene tilsier at det blir mer intens nedbør som igjen kan øke faren for enkelte typer flom og skred.

Klimaendringene har konsekvenser på mange samfunnsområder, deriblant:

Naturmiljø

Matproduksjon

Liv og helse

Infrastruktur

Næringsliv

Kulturminner og kulturmiljø

Hvor store konsekvenser klimaendringene vil få for natur og samfunn vil være et resultat av hvor mye klimaet endrer seg. Det er også avhengig av samfunnets evne, mulighet og vilje til å ta hensyn til at klimaet vil endre seg framover, og aktivt tilpasse seg disse endringene. Kunnskap er en forutsetning for effektiv klimatilpasning. Det gjelder både kunnskapen om klimaendringene og effektene, men også om hvordan vi som samfunn tilpasser oss endringene.

De fleste studier av mulige konsekvenser av klimaendringer, tar utgangspunkt i at vi tilpasser oss en verden hvor gjennomsnittstemperaturen på jorda øker med to til tre grader Celsius mot slutten av dette århundret. Kapasiteten og muligheten til å tilpasse seg høyere temperaturstigninger, som fire til seks grader, har vi begrenset kunnskap om. FNs klimapanel understreker at det er stor risiko for betydelige tap og skader på natur og samfunn om togradersmålet ikke overholdes. Populært uttrykt er utfordringen å forholde seg til et klima som blir varmere, våtere og villere.

2 Føringer – nasjonalt, regionalt, og lokalt

2.1 Nasjonale føringer

Norges miljømål innenfor klima er listet opp under (fra www.miljostatus.no): - ”Noreg skal vere karbonnøytralt i 2050 - Som ein del av ei global og ambisiøs klimaavtale der også andre Industriland tek på

seg store forpliktingar, skal Noreg ha eit forpliktande mål om karbonnøytralitet seinast i 2030. Det inneber at Noreg skal syte for utsleppsreduksjonar tilsvarende norske utslepp i 2030.

- Noreg skal overoppfylle utsleppsforpliktinga si med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå.

- Noreg skal fram til 2020 ta på seg ei forplikting om å kutte i dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarende 30 prosent av Noregs utslepp i 1990.

- Noreg skal oppnå lågare utslepp av klimagassar gjennom redusert avskoging og skogdegradering i utviklingsland, og medverke til bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon.

- Samfunnet skal førebuast på og tilpassast til klimaendringane.”

I 2008 oppnevnte Regjeringen et utvalg til å redegjøre for sårbarhet og behovet for klimatilpasning i Norge. Klimatilpasningsutvalgets vurderinger og anbefalinger ble lagt fram i NOU 2010: Rapport: Tilpasning til et klima i endring. Regjeringen fulgte opp med en stortingsmelding om

3

klimatilpasning i Norge som ble vedtatt av Stortinget i juni 2013 (Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge):

- ”For å være føre-var skal det legges til grunn høye alternativer for de nasjonale klimaframskrivingene når konsekvensene av klimaendringer skal vurderes. Vektlegging av hensynet til klimaendringene skal i den enkelte sak balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn.

- Kunnskapsstatus, konsekvenser og tilpasningsbehov for Norge skal oppdateres i tilknytning til hovedrapportene fra FNs klimapanel dersom vesentlig ny kunnskap foreligger.

- Kunnskapsgrunnlaget for tilpasning til klimaendringene styrkes gjennom mer aktiv overvåking av klimaendringene, fortsatt opptrapping av klimaforskningen og utvikling av det nasjonale senteret for klimatjenester.

- Det opprettes et offentlig utredningsutvalg (lovutvalg) som skal vurdere gjeldende regelverk og komme med eventuelle forslag til forbedring av rammebetingelsene for kommunenes håndtering av økende mengder overvann ved et klima i endring.”

For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn også i framtida, er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. Regjeringen vil derfor at det utarbeides en statlig planretningslinje for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning i areal- og samfunnsplanleggingen, som innarbeides i den eksisterende statlige planretningslinjen for klima og energi.

Norsk klimapolitikk tar utgangspunkt i målet om å begrense den gjennomsnittlige globale oppvarmingen til to grader Celsius. Nær sagt alle verdens land har sluttet seg til denne målsettingen. For at det globale togradersmålet skal overholdes kreves en mer offensiv klimapolitikk fra verdenssamfunnet enn det vi ser i dag, med en raskere omstilling mot et samfunn med langt lavere utslipp av klimagasser mot midten av dette århundret.

Klimaendringene vil i første rekke endre rammebetingelsene for planleggings- og beslutningsprosesser, ikke oppgavene som skal løses. En forutsetning for å tilpasse seg klimaendringene er å forstå hvordan klimaendringene påvirker ens virksomhet og ta hensynet til klimaendringene inn i planleggings- og beslutningsprosesser.

2.2 Kommunens ansvar og plikter i henhold til lov- og forskriftsverk

Kommunene har en spesielt viktig rolle i arbeid med klimatilpasning siden de har et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen innenfor sitt geografiske område. Her er areaplanlegging gjennom plan- og bygningsloven et av kommunens viktigste verktøy. Kommunen har også plikter etter andre lovverk og er myndighetsutøver etter en rekke lover. Noen kommuner er allerede i gang med å integrere klimatilpasning i sin planlegging, men mange har langt igjen.

De 13 største byene i Norge har deltatt i et samarbeid med statlige myndigheter om å skape Framtidens byer. En del av samarbeidet handler om å integrere klimatilpasning i planlegging. En viktig del av arbeidet har blant annet vært å få klimatilpasning inn i strategiske dokumenter som for eksempel: Klima- og energiplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser og ulike sektorplaner som vann- og avløpsplaner. Flere av byene er også i gang med å kartlegge sårbare områder. Mange jobber med problemer som overvannshåndtering, flom, skred og havnivåstigning.

Overvann Tradisjonelt har overvannet blitt ført bort i fellesledninger eller overvannsledninger. Dette er i ferd med å endre seg og målet er at mest mulig overvann skal håndteres lokalt i framtida. Å behandle overvannet lokalt innebærer å la vannet finne naturlige veier via infiltrasjon til grunnen og/eller renne bort via åpne vannveier og dammer. Dette forsinker og fordrøyer vannet. Disse løsningene

4

vil i mange tilfeller også sørge for en bedre rensing av vannet. Utbygging med mye tette flater og rask avledning via rør forsterker flommene i vassdragene og kan medføre økte skader nedstrøms. Det forventes mer intens nedbør i framtida og dette forsterker behovet for bedre overvannsløsninger. Problemer med overvann er stort sett forbeholdt tettbygde strøk. Det er naturlig at byvassdragene og overvannet planlegges og behandles som en helhet. Denne måten å se overvannet på krever en sterk kobling mellom overvannshåndtering og areal- og landskapsplanlegging. I mange år har overvann utelukkende vært sett som et problem som skulle føres bort og inn i rør. Vannet bør imidlertid oppfattes som en ressurs for rekreasjon og som et positivt element i nærmiljøet. Samtidig har tradisjonelle løsninger ofte hatt sine begrensninger med flaskehalser i rørene, små dimensjoner og ofte dårlig vedlikehold med påfølgende tette stikkrenner og lignende. Antall flomskader på bygninger og infrastruktur har økt de siste årene. Dette vises blant annet via utbetalinger fra forsikringsselskapene. Plan- og bygningsloven gir kommunene gode muligheter for å legge til rette for en god håndtering av overvann ved planlegging og nybygging i by og tettbebyggelser. Det anbefales at kommunene utarbeider en overordnet strategi for hvordan overvann skal håndteres i slike områder. De forventede klimaendringene med økte nedbørsmengder forsterker dette behovet. I en slik strategi bør forventede nedbørs- og avrenningsforhold vurderes, det bør utredes hva som er akseptabel risiko for flomsituasjoner og hva slags tiltak som bør prioriteres for å sikre en framtidsrettet lokal overvannshåndtering. Vesentlige elementer fra overvannsstrategien bør så innarbeides i kommuneplanens arealdel. Dette vil gi et godt grunnlag for kommunene til å ivareta hensynet til god overvannshåndtering i forbindelse med reguleringsplaner og i enkeltvedtak i byggesaker. Det vises i denne sammenheng også til kapittel 7 (i ”Klimatilpasning i Norge”) om klimarobuste kommuner og de virkemidler som er omtalt der. Regjeringen mener det er viktig at kommunene utnytter de muligheter plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK 10) gir til å planlegge og å stille krav til en god og framtidsrettet håndtering av overvann. NOU 2010: 10 "Tilpassing til eit klima i endring" peker på at utgangspunktet Norge har for å håndtere klimaendringene er godt, men at et trygt samfunn i framtida forutsetter at vi tilpasser oss klimaendringene i den samfunnsplanleggingen vi gjør i dag. NOU-en omhandler blant annet klimatilpasning på lokalt nivå. Miljødirektoratets nettsted www.klimatilpasning.no oppdateres løpende med aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning.

2.3 Regionale føringer

Hedmark fylkeskommune utga i 2012 en egen veileder i klimatilpasning. Basert på de viktigste scenarioene for forventede klimaendringer for fylket, viser veilederen hvilke behov det er for tilpasning for sektorene fylkeskommunen mener er mest utsatt:

Infrastruktur (kraftlinjer, kraftinstallasjoner, vei, vann og avløp) Bygg Jord- og skogbruk

Veilederen påpeker blant annet at etterslepet på vedlikehold i infrastrukturen ofte forsterker skadeomfanget ved ekstremhendelser. Veier og jernbane som i utgangspunktet skulle tålt vannpåkjenningene kan for eksempel svikte under vanntrykket på grunn av dårlig vedlikehold. Resultatet er redusert fremkommelighet. Klimaendringer kan øke slitasjen, skadeomfanget og antallet trafikkavbrudd. Dette fører til økt behov for beredskap for å håndtere uvanlige eller ekstreme perioder. Det blir også et økt behov for tilsyn og drift av infrastrukturen for å forebygge skader og brudd på kommunikasjonssystemene.

5

2.4 Lokale føringer

I kommuneplanens arealdel (2011) står det følgende:

”Krav til løsninger for vann og avløp: Nedbørsvann skal håndteres lokalt med fordrøyning, fordamping og infiltrasjon innenfor aktuelt planområde så langt det er mulig. Kommunen vil i den enkelte byggesak eller reguleringssak fastsette maksimum påslipp på overvannsnettet.”

”Faresone flom (Kommuneplanens arealdel s. 34): I områder som helt eller delvis ligger slik at de vil bli direkte berørt av beregnet 200-års flom, det vil si under kote 127,4 moh, skal det foreligge faglig dokumentasjon på at samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas i plan- og byggesaker. Dokumentasjon skal utarbeides samtidig med eventuelt kommunedelplan- og/eller reguleringsplanforslag.

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar eller tilsvarende retningslinjer av nyere dato skal legges til grunn for planleggingen.”

Disse bestemmelsene i kommuneplanens arealdel skal sikre en forsvarlig overvannshåndtering på et overordnet nivå og unngå ny bebyggelse og infrastruktur i flomutsatte områder. Grønnstrukturen og kantvegetasjon langs vassdrag søkes også bevart gjennom de overordnede bestemmelsene.

3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar Hamar kommune er en typisk innlandskommune med beskjedne nedbørsmengder og stabile temperaturer. Årlig gjennomsnittsnedbør er 575 mm i året og gjennomsnittstemperatur er 3,9 °C (Wikipedia). Februar er vanligvis den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på -8 °C. Juli er den varmeste med en gjennomsnittstemperatur på 15,5 °C. Juli er også den måneden som har mest nedbør. Snittet er 77 mm.

3.1 Historikk

Hamar kommune ligger tett inntil Norges største innsjø Mjøsa og forholder seg stadig til Mjøsas vårflommer. Snøsmelting i Lågens nedbørsfelt kombinert med temperatur og nedbørsmengder fører med jevne mellomrom til flom. Flomtidspunktet kan variere fra slutten av mai til slutten av juli. Dette er avhengig av om det er snøsmeltingen opp til ca 1000 m eller snøsmelting i høyfjellet som er årsaken til flommen. De siste 200 årene har det vært 20 skadeflommer i Mjøsa.

Den største flommen man kjenner til i Mjøsa kom i 1789. Den fikk navnet Storofsen og vannstanden lå da mer enn 5 m over normalvannstand. Dette innebærer enormt store vannmengder med tanke på at Mjøsa har et areal på 365 kvadratkilometer. Flommen i 1860 var nesten like stor, og det var flere relativt store flommer på 1800-tallet. I 1995 kom den største flommen i nyere tid. Den fikk navnet Vesleofsen og vannstanden lå da nesten 3 meter over normal vannstand. Vannet steg da på det meste 2 cm i timen.

Flom i andre vassdrag enn Mjøsa er et sjeldent fenomen i Hamar. Hamar kommune har noen elver og en del bekker, men disse har stort sett vært uproblematiske. Flagstadelva har forårsaket noe skade gjennom historien og det er bygget flomvoller langs deler av elva. De største hendelsene har imidlertid kommet i sammenheng med dambrudd. 24. juli 1934 brøt Platoudammen i Vang allmenning sammen etter et voldsomt regnvær. Dette førte til skader nedover elveløpet. I Lageråa har det også vært flomskader, først og fremst med isdammer i vårflommen, men også etter regnværsflommer.

6

3.2 Framtidig klima

Hanssen-Bauer et al. (2009) mener i rapporten ”Klima i Norge 2100” at framtidig temperaturøkning i innlandet sannsynligvis vil være høyere enn i resten Sør-Norge. Det er spesielt antall mildværsdager på vinteren som vil øke. Det kan også bli hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftig vind. Hedmark som fylke vil kunne oppleve et økt antall flom- og skredtilfeller. Dette kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Flommer kan forventes på andre tidspunkter av året og ikke som dagens tradisjonelle snøsmelteflommer.

Tabellen under viser temperaturframskrivninger (middels, lav og høy) for Norge og region Østlandet for periodene 2021-2050 og 2071-2100.

Figur 1: Tabellen er hentet fra rapporten Klima i Norge 2100 (Hanssen-Bauer et al., 2009) Tabellen viser at gjennomsnittstemperaturen kan stige med så mye som 4,8 °C på Østlandet fram mot år 2100. Om vinteren kan økningen være på hele 6,5 °C. Antall dager med temperaturer under 0 °C er forventet å gå ned (Hanssen-Bauer et al., 2009). Dette fører til en kortere skisesong, men også en utvidet vekstsesong.

Figur 2: Tabellen er hentet fra rapporten Klima i Norge 2100 (Hanssen-Bauer et al., 2009) Tabellen over viser framskrivninger for relativ forandring i års- og årstidsnedbør i Norge og for Østlandet fram mot 2100 (middels, lav og høy). Vinternedbøren kan øke med så mye som 48,8 prosent fram mot år 2100, mens nedbørsmengden om sommeren kan reduseres.

7

I tabellen under vises framskrivning for antall dager med mye nedbør og endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør fram mot 2100 (middels, lav og høy). Antall dager med mye nedbør øker dramatisk uansett scenario. Nedbørmengden på dager med mye nedbør anslås for Østlandet å øke med 14,4 prosent ved middels framskrivning. Dette kan gi store utfordringer knyttet til overvannshåndtering i områder med mange tette flater.

Figur 3: Tabellen er hentet fra rapporten Klima i Norge 2100 (Hanssen-Bauer et al., 2009) Konsekvenser for natur og samfunn FN rapporten Global Biodiversity Outlook 3 advarer mot at endringene i økosystemene kan bli irreversible etter å ha nådd såkalte vippepunkter som fører til at økosystemene fullstendig endrer karakter. Det er vanskelig å forutsi økosystemers vippepunkt. En rekke arter kan forsvinne, noe som også rammer vårt eget matfat og biomasseproduksjon. Naturen er i kontinuerlig tilpasning til naturlige variasjoner. Arter og økosystemer har forsvunnet, utviklet seg og flyttet på seg gjennom både istider og varme perioder i årtusener. Problemet med dagens klimaendringer er at de skjer så raskt at mange arter ikke rekker å tilpasse seg endringene. Alpine økosystemer er spesielt sårbare for økt temperatur fordi artene ikke har andre leveområder å forflytte seg til og fordi de ofte er tilpasset ekstreme og kalde klimatiske forhold. Klimaendringene fører til at tregrensen og vegetasjonssonene trekker oppover og konsekvensen for høyfjellsartene vil være at leveområdene skrumper inn. Dette rammer for eksempel fjellrev, villrein og høyfjellsplanter. Villreinen, som Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for, er helt avhengig av store, sammenhengende arealer i høyfjellet og er spesielt sårbar for slike endringer. Smågnagerne er nøkkelarter i fjellet, og en kollaps i syklusene som følge av endringer i snødekke og nedising, vil kunne ramme truete arter som fjellrev og snøugle. Rypebestandene vil også kunne påvirkes fordi de blir et viktigere bytte for rovdyr når tilgangen på smågnagere er lav. For skogen er det ventet at vekstsesongen blir lengre, noe som medfører økt vekst, flere varmekjære arter og mulige endringer i treslagssammensetning. Temperaturstigning vil også kunne resultere i økt skogutbredelse både nordover og oppover mot fjellet. Klimaendringer vil kunne medføre negativ utvikling for drikkevannskvaliteten. I hovedsak kan virkningene inndeles i to kategorier, virkninger for råvannet og behandlingsanlegget, og virkninger

8

på fordelingsnettet. Omlag 90 prosent av den norske befolkning henter drikkevannet fra overflatevannkilder. Klimaendringer vil antakelig medføre høyere gjennomsnittlig vanntemperatur, kraftigere nedbør og hyppigere flom i slike vannkilder. Dette øker i sin tur muligheten for økt forekomst av mikroorganismer, organisk stoff, næringsstoffer og kjemiske forurensninger i vannkildene. Infeksjoner som følger med mat og drikke er blant de vanligste infeksjonene både i Norge og ellers i verden. Disse anses for å være særlig sensitive for klimaendringer og forekomsten varierer med årstidene.

3.3 Sannsynlige konsekvenser av klimaendringer for Hedmark

(basert på Hanssen-Bauer et al., 2009, NOU 2010:10 og Meld. St. 33, 2013) For innlandet er det forventet økte utfordringer med flom, skred og regnskyll som kan skade infrastruktur, bygg og næringsliv. I Hedmark forventes det en økning i vinteravrenning på over 40 prosent. Sannsynligvis vil avrenningen på våren bli mindre (siden vårsmelteflommen reduseres grunnet avsmelting gjennom vinteren), men det kan fortsatt bli storflom enkelte år. I søndre deler av Hedmark er det forventet en svak økning i avrenning på sommeren, mens hele fylket vil få økt avrenning om høsten. Historiske data viser at det er langt flere lokale regnflommer i varme perioder enn i kalde. Disse flommene skyldes delvis uvanlige lavtrykksbaner som klimamodellene normalt ikke fanger opp. NVE anbefaler derfor at det i planlegging legges inn 20 prosent økning i flomstørrelsene for alle nedbørsfelt under 100 km2. Mer nedbør i form av regn på vinteren kan få dramatiske konsekvenser dersom det er tele i bakken og ingen muligheter for infiltrasjon. Mer nedbør i form av snø kan gi store vårflommer. Mindre nedbør på sommerstid kan gi tørkeproblemer i landbruket og økt skogbrannfare. Ved intens plutselig nedbør over tørre områder øker faren for oversvømmelse siden infiltrasjonsevnen i de fleste jordtyper synker når jorda er uttørket. Økte nedbørsmengder på høsten øker faren for kjøreskader og plantesykdommer i landbruket, noe som vanskeliggjør innhøsting. Økt frekvens av frysing/tining gir økt risiko for frostsprengning. Dette kan føre til nedbrytning av veidekket. Klimamodellene viser liten eller ingen endring i gjennomsnittlige vindforhold over Norge fram mot 2100. Noen resultater indikerer likevel at høye vindstyrker kan bli hyppigere. Dette kan få konsekvenser for infrastruktur. I tillegg kan sterkere vind medføre høyere bølger på Mjøsa og utgjør dermed en fare for utgraving i strandsonen. Et mildere klima kan gi lengre vekstsesong. Klimaframskrivningene viser en økning på en til to måneder over store deler av landet. Dette kan gi økt matproduksjon. Samtidig vil en lengre vekstsesong også gi en raskere gjengroing av kulturlandskap som ikke er i drift. Strømnett, vei, vann og avløp, bygg og landbruksarealer er eksempler på strukturer som kan forvente store framtidige utfordringer som følge av klimaendringer.

3.4 Viktige områder i Hamar kommune

Over to tredjedeler av Hamar kommunes befolkning (litt over 20 000 mennesker) bor innenfor et sentrumsområde som er ca 12 km2 stort. Sentrumsområdet er omgitt av vann på flere kanter (Mjøsa, Åkersvika og Flagstadelva) i tillegg til å ha en stor andel tette flater.

De grønne områdene i sentrum og landbruksområdene i utkanten av sentrum utgjør viktige buffersoner for å infiltrere og fordrøye vann. Uten disse områdene vil presset på overvannsnettet bli enda større. Det finnes ingen rensing av vannet som renner av veiene og øvrige tette flater i

9

sentrum i dag. Dette utgjør en forurensningsrisiko og gjør de grønne områdene enda viktigere som buffersone mot vassdragene.

Utbyggingsområder: Det er planlagt utbygging i flere områder i Hamar kommune i tillegg til fortetting i sentrumsområdene. Voll og Lund er det utbyggingsområdet som står for tur først og området er under utbygging nå. Overvannssystemet ved Voll og Lund drenerer rett sørover og renner ut via en av de lukkede bekkene i Hamar. Her finnes det ikke kapasitet på eksisterende nett og det er derfor lagt inn svært strenge krav til overvannshåndteringen i reguleringsplanen. Ingeberg ligger litt utenfor sentrum og er omgitt av skog og landbruksområder. Mulighetene for lokal overvannshåndtering er derfor svært gode. Det går en bekk igjennom et av de planlagte utbyggingsområdene og denne skal holdes åpen og være med på å gi kvalitet og opplevelse til området. I eksisterende boligfelt på Ingeberg er det enkelte steder problemer med avløpsnettet når det er mye nedbør. Her er det planlagt tiltak.

Martodden og Espern er utbyggingsområder som ligger tett på Mjøsa og svært sentrumsnært. Begge områdene er tidligere bebygd, men ikke som boligområder. Tidligere har det blant annet vært tung industri og jernbanedrift i områdene. Spesielt Espern har utfordringer med forurensning i grunnen og metodene som velges for vannhåndtering må ta hensyn til dette. Espern er ikke ferdig regulert.

Martodden er ferdig regulert og delvis utbygd. Her er det ikke lagt inn spesielle kriterier for overvannshåndtering; alt overvann går direkte i Mjøsa. Det er imidlertid planlagt å åpne deler av en bekk i nærheten grunnet kapasitetsproblemer på overvannsnettet. Bekken skal åpnes gjennom et viktig friluftsområde. Grønne områder: Furuberget og Frøbergsberget er Hamars største og viktigste rekreasjonsområder. Kvalitetene her er store og mangfoldige. Deler av Furuberget er vernet som naturreservat. Flere andre områder i Furuberget har status som viktige naturtypelokaliteter. Det finnes også et kalkbrudd der. Dette er et eksempel på en næringsinteresse som av og til kan komme i konflikt med friluftsinteressene. Det er også flere private skogeiere i området, men det drives ikke tradisjonell hogst innenfor rekreasjonsområdet. Furuberget ligger på en høyde og en nedbygging av området ville antagelig hatt konsekvenser for vannmengdene i lavereliggende boligområder. Det anses imidlertid som usannsynlig at Furuberget og Frøbergsberget bygges ned grunnet de store naturverdiene, regulering til friluftsområde og statusen som Hamars viktigste grøntområde. Klukhagan er et sentrumsnært skogområde med tett bebyggelse rundt. Voll og Lund ligger rett ved siden av Klukhagan og ved utbygging av dette området vil presset på Klukhagan som rekreasjonsområde bli enda større. Det er ingen tvil om at Klukhagan filtrerer, renser og fordrøyer store mengder vann. Konsekvensene for overvannsnettet i området og lavereliggende boligområder ville blitt svært dramatiske dersom Klukhagan ble bygget ut.

Ankerskogen ligger sør for Klukhagan og nede i et søkk. Her er det store åpne gressbaner, grusstier til jogging og koller med skog. Det lå opprinnelig et tjern i området og deler av området minner til tider fremdeles om myr. Området har en viktig rekreativ funksjon og benyttes både av privatpersoner og til mer organisert aktivitet (som større fotballturneringer). Terrenget gjør at mye vann samler seg her, noe som gjør Ankerskogen uegnet til utbygging tross den sentrumsnære beliggenheten.

Børstad ligger like ved Åkersvika og utgjør et variert landskap av tradisjonelt jordbruk (svært produktive arealer), skogkledde koller, åkerholmer, gravhauger, gamle alleer, steingjerder og

10

randsoner. Hamar kommune har to områder som er registrert som viktige kulturlandskapsområder. Børstad er et av disse. I tillegg til å være et unikt kulturlandskapsområde er det et utall registreringer av viktige naturtyper, rødlistede arter og kulturminner i området. Børstad benyttes flittig som et område for rekreasjon og er også en svært viktig buffer mellom bebygde områder og Åkersvika (vernet våtmarksområde). Hele Børstad drenerer mot Åkersvika og ved en utbygging av området vil forurensningsbelastningen på våtmarksområdet øke. Børstad fungerer på mange måter som en utvidelse av Åkersvika og en utbygging vil antagelig forringe kvalitetene til verneområdet som habitat for fugler og som våtmarksområde generelt.

Det finnes selvsagt flere områder i Hamar som har viktige blågrønne funksjoner, men her er det valgt å nevne de største og mest sentrumsnære.

3.5 Dagens håndtering av klimautfordringene

Kommunal planlegging Som tidligere nevnt finnes det bestemmelser i kommuneplanens arealdel som skal sikre arbeidet med klimatilpasning. I tillegg er det utarbeidet en overordnet ROS-analyse for Hamar hvor blant annet klimatilpasning er omhandlet. Akutte værforhold, flom og arealbruk (oppsplitting og nedbygging av grøntarealer og jordbruksarealer) er hendelser som er nevnt.

Enkelte kommunedelplaner har omtalt overvannshåndtering spesielt. Ved utarbeidelse av kommunedelplan for Stavsberg ble det laget en egen veileder for overvannshåndtering (2006). Dette skyldtes at overvannsnettet ikke hadde kapasitet til å ta imot mer vann i det området (Voll og Lund). Ved utbygging må dermed alt overvann håndteres lokalt. Det er utarbeidet detaljerte planer for åpne løsninger (basert på en hovedoppgave fra UMB) som beskriver de tekniske løsningene og bestemmelsene for dette ligger i reguleringsplanen.

I detaljregulering for Hamar stadion (2011) er også overvann behandlet som eget punkt:

”Om overvannshåndtering: Plan for lokal overvannshåndtering skal godkjennes av Hamar kommune. Minimumskrav:

- Maksimal tillatt avrenning til kommunalt overvannsnett skal være mindre enn 90 l/s. Begrensning i avrenning fra fordrøyningsbasseng skal være regulert/kontrollert i form av ”maksimal rørledningsdimensjon som strupeinnretning med nødvendig lengde av strupeledning”.

- Nødvendig størrelse av fordrøyningsvolum og utforming av dette fastlegges av utbygger. Dog skal effektivt minimumsvolum for fordrøyning være større enn 400 m3. Fordrøyningsvolum skal også ha sikret tilrenning og avrenning for vinterregnhendelser på ”frossen mark” for intensitet tilsvarende minimum 50 % av tilsvarende sommerregnhendelser.

- Det skal etableres sikker flomavrenning for alle innestengte arealer til Vangsvegen ved nedbørshendelser som overskrider ”normalverdier”. Nødvendig kapasitet og tiltak for å hindre tilbakestuving til bebyggelsen fra Vangsvegen fastlegges av utbygger.

- Før tillatelse til utbygging kan gis skal overvannshåndteringen dokumenteres overfor Hamar kommune med;

o beregninger av dimensjonerende regnhendelser, nødvendige fordrøyningsvolumer og strupet tilknytning til kommunalt overvannsnett

o tegningsunderlag som viser utforming av det totale overvannssystemet (avrenning, oppsamling, fordrøyning og tilknytning)

o instrukser for løpende drift og vedlikehold av overvannssystemet for å sikre løpende funksjonalitet ”

11

Dette er eksempler på at klimatilpasning og overvannshåndtering ivaretas i Hamar kommunes planer. Både Stavsberg og Hamar stadion representerer områder med dårlig kapasitet på overvannsnettet. Praksisen kan være noe annerledes der overvannsnettet har bedre kapasitet.

Avløp og overvann Hamar kommune har 216 km med spillvannsledning. Av dette er 35 km gammelt ledningsnett som tar imot både kloakk og overvann (fellesledninger). Disse ledningene er prioritert for utskifting, men med en kostnad på 400-500 millioner kroner vil utskiftingen ta 10-15 år. Hamar kommune har også 178 km med overvannsledning som tar imot regnvann, grunnvann, smeltevann og overflatevann. Noen steder er kapasiteten i nettet en utfordring. Ved utskifting av ledninger økes dimensjonen for å ivareta antatte økte nedbørsmengder.

Det ble levert 5,2 millioner m3 avløpsvann til rensing i 2011. Avløpsvannet omfatter kloakk og fremmedvann. Det er antatt at innlekking av fremmedvann utgjorde 65 % av avløsvannsmengden i 2011. Det viser jo at det ligger store utfordringer i å skifte ut gammelt ledningsnett og i å tette lekkasjepunkter.

I løpet av sommeren 2014 var det flere episoder med ekstrem nedbør på Hamar. Den 15. juli ble det for eksempel registrert 26,1 mm nedbør på én time på en av Hamars målestasjoner. Disse ekstreme nedbørsmengdene viste at det er kapasitetsproblemer på overvannsnettet enkelte steder. Dette gjelder spesielt på Ingeberg og i Hamar sentrum, samt noen få adresser på Hamar vest. Alle disse stedene hadde kjelleroversvømmelser i løpet av sommeren 2014. I tillegg sto flere underganger under vann, grusveier ble skylt vekk og det rant store vannmengder i gatene.

Overvannsnettet ved utbyggingsområdet Voll og Lund og sørover til Mjøsa har ikke kapasitet til å ta imot mer vann. Her stilles det derfor store krav til lokal overvannshåndtering ved utbygging. Ellers i kommunen betegnes kapasiteten på overvannsnettet som god. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle når man tar høyde for framtidige klimaendringer.

Vassdrag Mjøsas flomsoner er godt kartlagt og ivaretatt i arealplanleggingen. Deler av Hamar sentrum blir berørt ved flom i Mjøsa og flere bygninger ligger utsatt til. Kjellerne i Strandgata berøres i stor grad ved vårflommene, Vikingskipet er et annet eksempel på bygg som må sette inn tiltak ved flom (her pumpes det inn vann for å hindre inntrenging av vann fra Mjøsa). Grøntanlegget Koigen er bygget for å tåle Mjøsas flommer og både søppelstasjonene og skateanlegget tåler inntrenging av vann. Turveiene langs Mjøsa er ikke så tilpasset og forsvinner ofte delvis i de mindre vårflommene.

Flagstadelva har et samlet nedbørsfelt (etter samløp med Arnkvernelva) på 134 km2 og har gjennom historien vært utsatt for flom noen få ganger. Det er bygget flomvoller langs deler av elva og disse er nyrestaurert nå etter å ha grodd ned gjennom mange år. Det har vært utført en flomsonekartlegging av elva og risikoområder er kartlagt. Et tiltak som er utført etter denne kartleggingen er fjerning av en demning i elva. Demningen utgjorde en risiko for et bolighus. Demningen Nybusjøen markerer starten på Flagstadelva og det er antatt at et dambrudd her kan føre til flom nedover elva. Det er utformet tiltak for å minske risikoen for dambrudd.

For Hamar kommunes øvrige vassdrag er det mindre kjent flomhistorie, men det er kjent at i Lageråa er bruer tatt av isdammer i vårflommen og det har også blitt skader etter regnværsflommer. Ved økte nedbørsmengder kan man få flommer der det tidligere ikke har vært større flomhendelser. Kommunen har massive bekkesystemer som kommer fra myrene som ligger på grensen til utmarksområdene. Dersom disse bekkene flommer over i større grad kan det få konsekvenser for skogsbilveier, gårdsveier og antagelig også bolighus.

12

Landbruk I landbruket finnes det flere tilskuddsordninger som skal fremme klimatilpasningstiltak. Gjennom SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket) kan det for eksempel søkes tilskudd til hydrotekniske tiltak. De siste årene er det gitt mellom 140 000 og 250 000 kr årlig i tilskudd til erosjonsdempende tiltak i landbruket i Hamar kommune. Tilskudd til drenering av jordbruksjord (grøftetilskudd) er en annen tilskuddsordning det er mulig å søke på. Denne ble innført i 2013. Areal- og kulturlandskapstilskudd er sammen med beitetilskudd en sentral del av Nasjonalt miljøprogram og bidrar til å hindre gjengroing i kulturlandskapet.

4 Innspill til satsningsområder med mål og tiltak

4.1 Kommunal planlegging

At klimatilpasning integreres i den ordinære samfunnsplanleggingen er avgjørende for å sikre at samfunnet er forberedt og mindre sårbart for framtidige klimaendringer. Planer, tiltak og beslutninger må være klimarobuste. Det vil si at de må fungere som planlagt selv om klimautviklingen blir noe annerledes enn forutsatt. Klimatilpasninger som bidrar til måloppnåelse på flere samfunnsområder bør ha høy prioritet. Det er et stort vedlikeholdsetterslep for eksisterende bygg og infrastruktur mange steder. En reduksjon i vedlikeholdsetterslepet (enkle tiltak som for eksempel rensking av grøfter, sluk og stikkrenner) hadde bidratt til at man sto bedre rustet for framtidige klimaendringer.

MÅL: Hensynet til klimaendringer skal ivaretas gjennom plansystemet.

TILTAK:

Kommuneplanens arealdel må ta inn klimatilpasning som tema både i arealplankartet, i bestemmelser, i retningslinjer til arealplankartet og i planbeskrivelsen. Dersom ROS-analyser viser at det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til arealer, eller bruken av arealer, skal dette markeres som hensynssoner.

Ved utarbeidelse av planer skal ROS-analyse utføres for planområdet. Konsekvenser av klimaendringer skal vurderes i analysen.

Eksisterende grønne sentrumsnære områder bør sikres både som viktige områder for å infiltrere, rense og fordrøye overvann. En måte å sikre disse områdene på er å bruke hensynssoner (for eksempel bevaringssone).

Kommunedelplaner skal sette rammebetingelser for blå og grønne strukturer og gi retningslinjer for overvannshåndtering innenfor planområdet. Følgende forhold skal vurderes:

Flomveier

Flomsoner

Vannkvalitet i berørte vassdrag

Vegetasjonsbelter og arealer båndlagt til overvannsformål.

Områdets behov for rekreasjonsarealer

Naturverdier i planområdet (for eksempel viktige naturtyper eller prioriterte arter).

Eksisterende flomveger i terrenget skal bevares og ved behov skal det avsettes areal for nye flomveger.

Reguleringsplaner skal presisere krav til overvannshåndtering for planområdet. Det skal utarbeides en overordnet VA-plan (rammeplan) som skal samordnes med arealformål og i nødvendig utstrekning gjenspeiles i arealplanens bestemmelser. VA-rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering.

13

Fragmentering av og inngrep i viktige leveområder for planter og dyr bør unngås slik at disse blir mest mulig robuste for klimaendringer.

4.2 Avløp og overvann

MÅL: Alt overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. TILTAK:

Overvann skal håndteres lokalt og gjennom åpne løsninger så langt det er mulig.

Nedbør skal så langt det er mulig gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier.

Det skal redegjøres for alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. System for håndtering av overvann bør utnyttes som opplevelses- og estetisk element i grønnstrukturen.

Tilførselen av overvann til det offentlige avløpsnettet skal reduseres.

Det tillates ikke forverret vannkvalitet på avrenning/overvann fra områder etter utbygging.

Bygninger og anlegg i områder som berører flomveger skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås.

4.3 Vassdrag

Åpne vassdrag er viktige for å håndtere nedbørsmengder. Ved å bevare eksisterende vassdrag med tilhørende kantsoner opprettholdes kapasiteten og robustheten i vannsystemene. MÅL: Eksisterende vassdrag skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. TILTAK:

Det skal benyttes hensynssone langs elveløp og dammer. Det bør ikke tillates bygging innenfor flomsonen til innsjøer, elver og bekker (200-årsflom). Dersom bygging innenfor flomsonen tillates skal det være grundig dokumentert at nødvendige sikringstiltak er utført.

Nye bekkelukkinger skal ikke tillates.

Vassdragets selvrensningsevne og evne til å forebygge forurensningsskader skal forbedres ved å gjenåpne gamle elve- og bekkelukkinger der det er mulig og ved å infiltrere og fordrøye forurenset overvann før det ledes til vassdrag.

Ved tiltak for infrastruktur som krysser eller berører elv, bekk og grønnstruktur skal konsekvenser for vannhåndtering, miljø, natur og vannkvalitet utredes og dokumenteres.

Areal for kantvegetasjon langs vassdrag skal sikres.

Utfylling i bekk eller elv tillates ikke.

Tiltak i landbruket omfattes av statlige tilskuddsordninger og omtales ikke her.

.