I

” Ansvar for omsorg”

Læreres erfaringer med pilotprosjektet Call to Care

Dorothea Toporowska

Masteroppgave i pedagogikk

UNIVERSITETET I OSLO

Vår 2017

II

III

ANSVAR FOR OMSORG

Læreres erfaringer med deltagelse i pilotprosjektet Call to Care

Dorothea Toporowska, 31.05.2017, Universitetet i Oslo

MASTER I ALLMENN PEDAGOGIKK

IV

Copyright Forfatter

2017

Master i pedagogikk

Dorothea Toporowska

http://www.duo.uio.no

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

V

VI

Sammendrag Denneoppgavenvilundersøkeommindfulnessogoppmerksomhetiomsorgsfulle

relasjonerkanbidratilåstyrkelærerneideresprofesjonsetiskepraksis.Endefinisjon

påmindfulnesser;”payingattentiontothepresentmomentwithacceptanceand

nonjudgment”(Willard,2016:28).Mindfulnesserenformforoppmerksomhetstrening

somiinternasjonalestudierharviståhapositivinnvirkningpåflereaspekterved

mennesket(Willard,2016).

Datamaterialetmittbeståravtrefokusgruppeintervjuermedlæreresomhardeltatti

pilotprosjektetCalltoCare,etprosjekthvishensikteråbidratilomsorgsfulle

relasjonerforåøkeetisksensitivitet.Iprosjektetutforskessosialeogemosjonelle

ferdigheterogmindfulness-ogmedfølelsesbasertpraksisvedhjelpavforskningsbasert

materialeknyttettiltresidervedomsorg;1)mottaomsorg,2)oppøveellerfordype

egenomsorgog3)giomsorgtilandre.Prosjektethartotaltvartitoår.Dettar

utgangspunktienforståelseavatlærerneførstmågjøresegegneerfaringermed

teknikkene,førdekanlæredemborttilsineelever.Læreneøvdederforpåegenhåndi

ettår,førdetokibrukøvelseneiklasserommet.

OppgavenserpåerfaringenefraCalltoCareprosjektetiforholdtilLærerprofesjonens

etiskeplattform.IdesisteåreneharUtdanningsforbundetfokusertmerpå

profesjonsetikk.MedutarbeidelsenogintroduksjonenavLærerprofesjonensetiske

plattformønskerforbundetåstøtteoppunderetiskforsvarligpraksispå

arbeidsplassene(Mausethagen,2015).EtiPP(EtiskpedagogiskPraksis,2015)

prosjekteteretforsøkpåimplementeringavLærerprofesjonensetiskeplattformi

skolen.ProsjektetbleigangsattpåoppdragfraUtdanningsforbundeti2014ogble

avsluttet20.juni2015.OppgavenvilsammenligneerfaringerfraEtiPPprosjektetmed

deopplevelsenelærernehargjortsegiCalltoCareprosjektet,

Medutgangspunktilærernesopplevelseavprosjektetharjegutformet

problemstillingen;”PåhvilkenmåtekandeltagelseipilotprosjektetCalltoCarepåvirke

lærernesprofesjonsetiskepraksis?”Lærernesforventningertilprosjektetmedtankepå

deresansvarsområder,erfaringermedegenprosessen,deresopplevelseavprosjektets

VII

relevansforprofesjonsutøvelsen,utfordringermedprosjektetogideertilløsningpå

hvordaninnholdetiprosjektetkunnepregetskolehverdagenvilværegrunnlagetfor

analysen.

ForventningenesesisammenhengmedEtiPPprosjektetsfunnogerfaringer,og

beskrivelseravmindfulnesssupplerererfaringenelærerneharhattmed

egenprosessen.Opplevelseavrelevansvilknyttestilprofesjonsetikken,etikken,

mindfulnessogulikestyringsdokumentersomKunnskapsløftetogdenyeforslagenetil

dengenerelledelenavlæreplanen(NOU2015Fremtidensskole),samtbeskrivelserav

prosjektet.

Tidogprioriteringgårigjenidetlærernebeskriversomutfordringerknyttetden

praktiskegjennomføringenavprosjektet.Deopplevedeutfordringenevilbelysesved

hjelpavteoriomansvarogansvarliggjøring,lærernesoppfatningavegenrolleog

lærerprofesjonensutviklingdesenestetiår.EksemplerfraEtiPPprosjektetblirogså

benyttetforåforklarelærenesopplevelser.

Ianalysenssistekapittelgisdetforslagtilhvordanprosjektetsinnholdkan

implementeresiskolen.HervilsammenligningmedEtiPPprosjektetserfaringersamt

nyeintensjoneromfagfraNOU:2015Fremtidensskolebrukesforåbelysemulighetene.

Dettekapitteleterløsningsorientertogmyeavteoriensomellerserbruktioppgaven

vilgåigjenheriformavforklaringpåulikekonklusjoner.Avslutningsvisfølgeren

diskusjonhvormuligesammenhengerogstandpunkter/funnblirdiskutert.

VIII

IX

Forord

Takk til:

Informantene: Tusen takk for deres tid i en hektisk lærerhverdag. Det var veldig hyggelig og

lærerikt å møte dere og høre om deres erfaringer med prosjektet. Jeg ønsker dere lykke til

videre med det viktige arbeidet dere gjør!

Veileder Jannicke Heyerdahl-Larsen: Tusen takk for din interesse, alle timene du har brukt på

oppgaven, for tips, lån av bøker og for et godt samarbeid!

Prosjektgruppa: Tusen takk til Anne Sælebakke, Ingeborg Egebjerg, Anne Grethe Brandzæg,

Michael F. De Vibe og Arild Bjørndal. Takk for at dere har inkludert meg i det viktige

arbeidet dere gjør!

Takk til alle gode venner og kollegaer som har heiet på meg og vært tålmodige med

isolasjonen denne prosessen krevde!

Søsteren min, Ela: Tusen takk for at du har hatt troen på meg hele veien, for oppmuntrende

ord i tunge stunder, for all retting og timene vi har sittet sammen!

Mannen min, Hans Joar: Tusen takk for at du har lyttet, vært interessert og hjulpet meg til å

komme gjennom dette!

Dorothea,

Oslo, mai 2017

X

XI

Innholdsfortegnelse

Sammendrag..................................................................................................................................VIForord...............................................................................................................................................IXInnholdsfortegnelse....................................................................................................................XI1Innledning.....................................................................................................................................1Valgavtema................................................................................................................................................1Temaetsaktualitet...................................................................................................................................2CalltoCare..................................................................................................................................................3Innledning...................................................................................................................................................................3Bakgrunn.....................................................................................................................................................................3

Problemstilling..........................................................................................................................................5Oppgavensoppbygning...........................................................................................................................5

2Teorien............................................................................................................................................82.1Innledning............................................................................................................................................82.2Styringogansvar...............................................................................................................................8Innledning...................................................................................................................................................................8Lærerprofesjonalitetogautonomi...................................................................................................................9Ansvarogansvarliggjøring...............................................................................................................................11Mausethagensstudie...........................................................................................................................................12

2.3Yrkesetikkforlærere....................................................................................................................15Historiskblikk........................................................................................................................................................15Motstand...................................................................................................................................................................16Ansvarogprofesjonsspesifikkenormer.....................................................................................................17Yrkesetikkinyeretid..........................................................................................................................................18

2.4Etikkiprofesjonellpraksis(EtiPP)..........................................................................................192.5Etikk,moralogmindfulness.......................................................................................................21Stress,mindfulness,individual-ogsosialetikk........................................................................................24Verdier.......................................................................................................................................................................29Etiskerkjennelseogmoralskhandling........................................................................................................30

3Metode.........................................................................................................................................363.1Kvalitativmetodeogfokusgruppeintervju............................................................................363.1.1Induktivogfortolkendeanalyse..........................................................................................................38

3.2Samarbeidetmedprosjektgruppa............................................................................................433.2.1Anonymitet...................................................................................................................................................433.2.2Utvalg..............................................................................................................................................................443.2.3Utviklingenavintervjuguiden..............................................................................................................443.2.4Gjennomføringenavintervjuene........................................................................................................463.2.5Fordeleneogulempenemedåværetoforskere..........................................................................473.2.6Forskeriegetfelt.......................................................................................................................................48

3.3Forskningsteknikk.........................................................................................................................493.4Pålitelighetoggyldighet...............................................................................................................493.5Førforståelsen..................................................................................................................................50

4Beskrivelseavformenpåprosjektet................................................................................53Justeringerunderveisiprosjektet.................................................................................................................55

XII

5Forventningertilogerfaringermedprosjektet............................................................585.1Innledning.........................................................................................................................................585.2Forventningene...............................................................................................................................585.3Egenprosessen.................................................................................................................................63

6Prosjektetsbestanddelersomrelevansforlærerprofesjonensetiskepraksis.686.1Styrkingavprofesjonsetiskpraksisogprosjektetsinnhold...........................................686.2Fraoppmerksomhetpådegselvtiloppmerksomhetrettetutmotdenandre.........696.3Betydningenavaksept-”Deterbaresånndeter”..............................................................746.4Utviklingavetiskpraksissammenmedelevene.................................................................76

7Kampenomtiden.....................................................................................................................847.1Innledning.........................................................................................................................................847.2Ansvarogansvarliggjøring..........................................................................................................85

8Etiskarbeidinnilærernesarbeidsplaner......................................................................918.1Innledning.........................................................................................................................................918.2Egenpraksis......................................................................................................................................928.3Øvemedelevene.............................................................................................................................98

9Diskusjon/Konklusjon.........................................................................................................104Litteraturliste.............................................................................................................................111Vedlegg1......................................................................................................................................114Intervjuguiden.....................................................................................................................................114

Vedlegg2......................................................................................................................................116Forespørselomdeltagelseiprosjektet.......................................................................................116

Vedlegg3......................................................................................................................................118KvitteringfraNSD...............................................................................................................................118

1

1 Innledning Lærerprofesjonenerunderstadigutviklingogvektleggingavforskjelliginnholdendrer

segitaktmedsamfunnsmessigeforhold.Hvordanlærerneforstårsittprofesjonsansvar

oghvilkeområderavdidaktikkendefokusererpåkanværemedpååpåvirke

skolehverdagen.Øktfokuspåkvalitetsvurderingidesistetiårharpåvirketfokusettil

lærerneogdetkanseuttilatdetteharhattetuheldigutfallfordebredelæringsmålene

iskolen(Mausethagen,2015).Likefulltharlærernesprofesjonsetikkdesisteårene

værtetsatsningsområdeforUtdanningsforbundet,noesomharførttilatlærernei

2012fikkenegenprofesjonsetiskplattform.Idenneerlærerprofesjonens

grunnleggendeverdierogetiskeansvarnedskrevetogtydeliggjort.Verdierogetisk

ansvarernoesomlettkantasforgittietomsorgsyrkesomlærerneinnehar.Somlærer

ogpedagogserjegbehovetforenkontinuerligbevisstgjøringogutviklingpådette

feltet.Vedåsepåhvadeltagelsenietpilotprosjektutførtvedenbarneskoleutenfor

Oslo,hvismålvaråøkeetisksensitivitetgjennomomsorgsfullerelasjonerog

kontemplativfordypning,førtetilaverfaringer,viljegsøkeåbelysenyemuligheterfor

utviklingavprofesjonsetikkhoslærerne.

Valg av tema Heltsidenminførsteukesomferdigutdannetlærerihartemaetprofesjonsetikkopptatt

meg.Alvoretomkringdetåværeetgodtforbildeforbarnaopplevdessom

overveldende.Tilåbegynnemedkunnejegikkeforsonemegheltmedatnoenkunne

overlatesetsåstortansvarsomdetåpassepå,underviseogdanneenklassemed28

syvåringerinnebar.Jegvokstemedoppgavenogblepåmangemåtervanttilansvaret.

Jeglærte,bådeavandrelærere,styringsdokumenterogsituasjoner,hvordanjegkunne

utførelærerrollenpåengodmåte.Ilærerhverdagengårtidenfort,tingskjer

fortløpendeogsomlærerkanmanofteønskesegnoenekstraparmedarmerellerøyne

inakken.Ogdeterhermittvalgavtemakommerinn.Bakgrunnenforvalgavtemafor

denneoppgavenliggeritoforhold;minerfaringoginteresseforlærerprofesjonenog

minerfaringoginteresseformindfulnessogmuligheterforåkultivereomsorgsverdier

iogmellommennesker.

2

Utviklingenavskolenharstadigpålagtlæreremeransvar.Jegvarferdigutdannetlærer

i2003ogi2004bledetnasjonalekvalitetvurderingssystemetinnført.Isåogsihelemin

yrkesutøvelseharnyemåteråkartleggepå,forberedetilprøverogforbedreresultater

avstatsbestilteprøverpregetlærerhverdagen.Ansvargitttillærere,somallerede

trengteflerehenderogøyneforåfågjortogsettaltavbetydningfor

profesjonsutøvelsen.Førstsåjegpådetåmultitaskeellerfleroppgavekjøresomen

kvalitetjegvilleblibedrei,fordidennegavmegtilsynelatendeanledningtilåfådekket

flereansvarsoppgaverpåengang.Etterhvertoppdagetjegatjegsomfølgeavdettekom

tilkortirelasjonertilmenneskerogoppgaversomkrevdetilstedeværelse.

Tilstedeværelse,oppmerksomtnærværellermindfulnessvarogsådetsometterhvert

hjalpmegiprofesjonsutøvelsen.Vedåutføreenkleøvelsersomgårutpååvære

oppmerksompådetsomerogvedåfokuserepåomsorgsfullesituasjonerharjegfått

meroversikt,pusteromogkvalitetiutførelsenavlærerprofesjonen.Derforsynesjeg

deterinteressantåundersøkehvordanpilotprosjektetCalltoCare,sombaserersegpå

kontemplasjonogomsorgsfullerelasjoner,bletattimotogerfartavlærere.

Temaets aktualitet ”Læreryrketbeskrivesbådesomenrelasjonsprofesjonogenomsorgsprofesjon,oggode

relasjonermellomlærerogelevblirimangestudiervurdertsomensentralfaktorfor

eleveneslæring”(MausethagenogKostøl,2010,s.1).

Sideninnføringenavdetnasjonalekvalitetvurderingssystemeti2004og

Kunnskapsløfteti2006harlærerefåttmindrebestemmelsesrettoverdetsomskalskje

iklasserommetforditimeplanorganisering,metoder,vurderingsformerogprogrammer

nåistørreutstrekningskalgjeldealle(Mausethagen,2015).Denneformenforkontroll

elleransvarliggjøringenavlærerneharvistsegåkunnegåpåbekostningavinnfrielsen

avdebredeutdanningsmåleneiskolen(Mausethagen,2015,s.42)hvorbåde

relasjonskompetansen,etikkenogomsorgsaspektetiskolenstårbeskrevet(Den

generelledelenavlærerplanen/Kunnskapsløftet).IStortingsmeldingnr.28har

Ludvigsenutvalgetforeslåttendringertilfagogkompetansersomblantannetskalbidra

3

tiletstørrefokuspåelevenessosialeogemosjonelleutvikling(Fremtidensskole.

NOU:2015,s.67-68).

Etavkriterieneforatlæreryrketskalkunnekallesenprofesjoneratenyrkesetikkmå

værepåplass(Myhre,1990,s.127).I2012komLærerprofesjonensetiskeplattform

sompresisererlærerprofesjonensgrunnleggendeverdieroghåndteringenavlærernes

etiskeansvar.Lærerprofesjonensetiskeansvarforplikterlærernetil,blantannet,å

”fremmebarnehagebarnsogeleversmuligheterforlek,læringogdanning”,tilåvære;

”fagligfunderteogetiskreflekterteiarbeidetmedvurdering”ogtilå”samarbeideomå

videreutviklekunnskaper,ferdigheterogetiskdømmekraftbådeinterntogisamspill

medutdanningsogforskermiljøer”(Lærerprofesjonensetiskeplattform).

Call to Care Innledning CalltoCare(heretterC2C)eretpilotprosjektsomharblittutprøvdvedflereskolerpå

verdensbasis.Mittdatamaterialeerhentetfraerfaringerlærerevedenbarneskole

utenforOsloharfåttsomfølgeavdeltagelseiprosjektet.Prosjekteterbasertpået

ønskeomåøkedenetiskesensitivitetenpåskoleneogtarutgangspunktiarbeidmed

omsorgsfullerelasjoner.Iprosjektetsførsteårjobberlærernemedåøvepååmotta

omsorgfraandre,ogågisegselvogandreomsorg,førdeiprosjektetsandreår

formidlersineerfaringerogkunnskapertilelevene.Gjennomåutforskesosialeog

emosjonelleferdigheterogvedåutføremindfulnessogmedfølelsesbasertpraksisøves

denetiskesensitivitetenvedhjelpavforskningsbasertmaterialeogtoprosjektledere

somstøtterlærereogeleverideresarbeid.Prosjektlederneharpåforhåndgåttetkurs

hvordeharlærtominnholdetiC2CprosjektetsombleutvikletpåoppdragfraMind&

LifeInstitute.

Bakgrunn Mind&LifeInstitute(MLI)oppstoi1987sometresultatavetmøtemellomden14.

DalaiLama–Tibetsspirituelleleder,AdamEngle;advokatogentrepenørogFrancisko

Varela;ennevrolog.Devarenigeomatvitenskapensundersøkelsergjortpå

virkelighetengjennomempiri,teknologi,objektiveobservasjoneroganalyservar

4

mangelfullesomkildertilforskningpådetsomkunnehjelpemenneskerslivpå

planeten.Devaroverbevistomatkontemplativpraksisogintrospektivemetoderkunne

ogburdeblibruktsomlikeverdigeinstrumenterforutforskning.Ifølgedemvilledette

føretilatforskningenfikketbrederespekter,samtidigsomdenskaraktervillefåetmer

humantperspektiv(mindandlife.org).

I2012lanserteMLIsittinitiativ;Ethics,EducationandHumanDevelopment(EEHD)for

åfremme”menneskeligblomstring”overheleverden.InspirertavDalaiLamasin

oppfordringtilåutformeenlæreplanogpedagogikki”sekulæretikk”.MLIharenrik

historiemedåfremmesamarbeidigrenselandetmellomvitenskapogkontemplative

studierogdesåiC2Cmulighetentilåsluttesegtildenvoksendeskareavlærere,

forskereogkontemplativtaktivesomerengasjertiåfremmeforskningogfagutvikling

medutgangspunktikontemplativpraksisogintrospektivemetoder(CalltoCare:

Educator´sprofessionaldevelopmentguide,2015).Eksperterpåutdanning,

utviklingspsykologiogkontemplativpraksisutgjordeenrådgivendegruppeiarbeidet

medkartleggingenaveksisterendesosialeogemosjonellelærings-programmer(SEL)

samtprogrammerikontemplativundervisningoglæring(CTL=ContemplativeTeaching

andLearning).Ledereogstrategerforpedagogiskebevegelserblekonsultertforå

skaffeinnsiktidebestepedagogiskepraksiseneforfremmeavetiskutvikling,ogforå

vurderehvordanMLIkunnedranytteavsinekspertise,kompetanseogsineressurser

foråvidereutvikledisseområdene.DesåatarbeidetmedSELogCTL,somtidligere

haddeblittbedrevetuavhengigavhverandre,haddeetstort,gjensidigpotensialeved

samarbeid.Etteoretisk-konseptueltrammeverksomikkebareinnlemmerSELogCTL,

mensomogsåintegrererinnsikterfrautviklings-,kliniskogmoralpsykologibleutviklet

medideenomomsorgsfullerelasjonersomgrunnlagforåøkedenetiskesensitivitet.

C2Cspringerutavdettesamarbeidetogeretforsøkpåågjørerammeverkettilgjengelig

forlærere(CalltoCare:Educator´sprofessionaldevelopmentguide,2015,s.5).

Minintensjonmeddenneoppgaveneråundersøkehvilkenbetydningdeltagelsei

pilotprosjektetC2Charhattforlærernesprofesjonsetiskepraksis.Jegviliden

sammenhengogsåsepånoentrekkvedlærerprofesjonensomkangietbildepå

muligheteneforatinnholdetiC2Ckanimplementeresiskolen.

5

Problemstilling Medproblemstillingen;”PåhvilkenmåtekandeltagelseipilotprosjektetCalltoCare

påvirkelærernesprofesjonsetiskepraksis?”,søkerjegåfåsvarpåhvordanlærerne

somdeltokiprosjektetserinnholdetsomrelevantforprofesjonen,oghvilke

utfordringerlærerekanfåmedinnholdetoggjennomføringenavprosjektet.På

bakgrunnavminforståelseavatlærerneeromsorgspersonersomskalhaensærlig

oppmerksomhetpårelasjoner,verdierogetikk–itilleggtilfag-ogvedåsynliggjøre

hvordanlærerneforholdersegpåvissemåtertilstyringogutvikling,vilvirkningene

prosjektetsinnholdharhattpåprofesjonsetikkengjennomoppgavensøkesbelyst.

Oppgavens oppbygning Somgrunnlagforbedreåforstålærernesutgangspunktimøtetmedprosjektetvil

teorideleninnledesmedetliterissomhvasomer-oghvalærerneserpåsomsine

ansvarsområdersomprofesjonsutøvere.Noenundersøkelsersomvisertilhvordan

lærereoppleverdenøktepolitiskestyringenavderesarbeidsoppgavervilblisetti

sammenhengmedhvadeoppleversomderesprimæreoppgavesomlærere.

Profesjonsetikkenblirpresentert.Førstienhistorisksammenhenghvoropphavettilen

yrkesetikkforlærereblirskissert,deretterblirbehovetforyrkesetikkinyeretidgjort

redefor.VedåsepåmålsetningenetilEtiPP(EtikkiProfesjonellPraksis)prosjektets

forsøktpåimplementeringavLærerprofesjonensetiskeplattform,villærernesetiske

ansvartydeliggjøres.Tilsluttiteoridelendrøftesetikkogmindfulness,detsespå

muligesammenhengerogeventuellekvalitetslikheter.Noengrunnprinsipperinnen

etikkblirtattoppogenkeltenormativeteoriersesisammenhengmedC2Cprosjektet.

Analysenundersøkermeningsinnholdetitrekvalitativefokusgruppeintervju.Jeg

identifisertefirehovedtemaeridatamaterialet.Dissetemaenehardannetgrunnlaget

forkapitleneianalysen;“Forventningerogerfaringermedprosjektet”,”Prosjektets

bestanddelersomrelevansforlærerprofesjonensetiskepraksis”,”Kampenomtiden”og

”Etiskarbeidinnilærernesarbeidsplaner”.Datamaterialetharførstblittkategorisert

ogordnetvedhjelpavnoengrepfrainduktivmetode,deretterhardeblittanalysert

etterprinsipperifortolkendeanalyse.

6

Ianalysensførstekapittelblirforventningenetilogerfaringenemedprosjektet,samt

opplevelseneomkringfokuspåegenprosessen,beskrevet.Teoriometikkog

mindfulnessvilbelyselærernesuttalelser,ogdetvilblitrukketoppnoenlinjertil

erfaringerfraEtiPPprosjektet.Skilletmellomdenpersonligeogprofesjonelle

utviklingenløftesfremogønsketomkonkreteøvelserfremforteoripregerfunnene.

Egenprosessenvilsåblibehandletietunderkapittel.Hervilbådeaspekterveddetå

værelærer,samtbeskrivelseravmindfulness,biståmedforklaringeromkringlærernes

erfaringer.

Ikapittelet”Prosjektetsbestanddelersomrelevansforlærerprofesjonensetiske

praksis”blirlærernesopplevelseravprosjektetsrelevansforprofesjonenbeskreveti

kapitlene;”Styrkingavprofesjonsetiskpraksisogprosjektetsinnhold”,”Fra

oppmerksomhetpådegselvtiloppmerksomhetrettetutover”,”Betydningenavaksept-

Deterbaresånndeter”og”Utviklingavetiskpraksissammenmedelevene”.EtiPP

prosjektetsfunnvilsesisammenhengmedinformanteneserfaringer.Teoriometikkog

mindfulnessvilsøkeåforklarerelevansenprosjektetC2Ckanhaforprofesjonen,

spesieltmedhenblikkpådenetiskepraksisen.

Kapittelet”Kampenomtiden”søkeråbelyselærernesprioriteringogoppfatningav

handlingsromienhverdagmedmangeansvarsoppgaver.Tidligereundersøkelsersom

visertendenservedlærernesprioritering,hvadegjernevilstyrespåogikke,vilsøkeå

forklarenoenavopplevelseneinformantenevisertil.Detbredelæringssynetiskolen

blirløftetfremogsettsomendelavlærernesetiskeansvar.Målstyringenog

begrensningeravlærernesautonomiproblematiseresmedtankepåetikken.

”Etiskarbeidinnilærerensarbeidsplaner”eretkapittelhvorgodetipsfralærerneom

hvordanmankanimplementereprosjektetsinnhold,blantannetblirsettilysav

planeneforimplementeringavfornyelsenavfagintendertgjennomFremtidensskole.

Dettekapitteleterogsåstartenpåendiskusjonsomfortsetterioppgavenssiste

kapittel.Diskusjonentarforsegtemaersombelyserbådehvorvidtprosjektetsinnhold

børfåentimeplanfestetplassiskolensplaneroghvordandetteeventueltskalløses.

Praktiskeeksemplersombehandlerstrukturenilærerhverdagen,ogtendenserved

7

lærernesmåteråarbeidepå,brukesforåtydeliggjøremuligheteneforatdentype

arbeidsomC2Crepresentererskalkunnefåbidratilåstyrkedenetiskepraksisenved

skolen.

Tilsluttdiskutererjegomhvorvidtdetergunstigåseprosjektetilysav

profesjonsetikken,ogomhensikteneiprosjektetC2Ckansiesåværesammenfallende

medanbefalingeneforviderearbeidmedPlattformen,profesjonsetikkogdetnye

livsmestringasfagetiFremtidensskole.Kapitlenegjennomgåskronologisk,funn

diskuteresogsespåilysavteoripresentertioppgaven.

8

2Teorien

2.1 Innledning Teoriensomvilblibrukttilåanalyseredeulikefunniintervjuenevilherblipresentert.

Jegvilidenneoppgavensettekultiveringavomsorggjennommindfulnessien

læringsteoretiskkontekst.Forskningsomvisertilerfaringeromkringlæreres

innstillingtilstyringutenifraogderesoppfatningavansvarsområdersom

profesjonsutøverevilværemedpåådanneutgangspunktetnårjegbelyserhvordan

lærerevedenskoleutenforOsloerfartepilotprosjektetC2C.Intensjonenmed

prosjektetC2Cermentåbidratilomsorgsfullerelasjonersomgrunnlagforåøkeetisk

sensitivitet.Lærerensetiskebevissthetirelasjontilsegselv,eleveneogkollegaenevili

analysenblibelystutifrateoriomlærernesprofesjonsansvarogstyringsdokumenter

somkonkretisererdette,teoriomprofesjonsetikkogforskningpåfeltet.

C2CprosjektetsintensjoneråstyrkedenetiskepraksiseniskolenogEtiPP(Etikki

pedagogiskpraksis)prosjekteteretforsøkpåimplementeringavLærerprofesjonens

etiskeplattform.FordiC2CogEtiPPharnoenlundesammenfallende

interesser/intensjonerharjegvalgtåsedisseisammenheng.

Etikkenogdensspesielleoppgavesomprofesjonsetikkvilbliskissertogherviletikken

bliknyttettilmindfulnessmedhensiktomåknytteprosjektettilprofesjonsansvaretnår

detgjelderetikk.Prosjektetsegnebeskrivelseroghenvisningerbidrartilåklargjøre

formåletmedC2C.Førstvilprofesjoneltansvardefineresvedåbelyseinnholdetidetå

taansvarogdetåbliansvarliggjort.

2.2 Styring og ansvar Innledning Foråtydeliggjøreprofesjonsansvaret,etgrunnlagforprofesjonsetikkenogforåforstå

datamaterialetpåbakgrunnavtendenserhosandrelærereintroduseresførstnoenav

utfordringeneprofesjonsutviklingensiden2000-talletharbyddpå.Enstudiesom

belyserlærernesønskeomåblistyrtpåinnhold,menikkemetodeløftesfremforåse

9

påtendenserblantlærerenårdetgjelderulikekravsomstillesdem.Enannenstudie

visertendenservedøkteksternkontrollavlærereogsøkeråbelysehvordandelerav

læreresansvarsområderkanseuttilåblinedprioritertsomfølgeavdetlærereforstår

somderesprofesjonsansvar.

Lærerprofesjonalitet og autonomi

Gjennominnføringenavdetnasjonalekvalitetsvurderingssystemetfra2004og

Kunnskapsløfteti2006hardetværtendreiningfraenmerinnholdsorientert

læreplantilenlæreplanmedkompetansemålforhvertfag,oghvorlærernei

utgangspunktetblegittfrihettilåvelgehvordanmåleneskalnås(ElstadogHelstad,

2014,s.152).

MetodefriheterprofesjonsansvarerUtdanningsforbundetsoverskrift(Handal,2015).

Nårutdanningsforbundetoppfordrerlærereogbarnehagelæreretilåkjempefor

metodefrihetenbegrunnerdedetmedprofesjonsansvar.

”Vimåviseatmåletikkeeråbeskyttevåreegnerettigheter–menåtaansvarfor

barnehagebarnsogeleversretttilgodutdanning”sierHandalinnledningsvisførhan

fremheveratmedfrihetkommeransvarogatdetdermedbliravgjørendeåviseatman

tardetteansvaret.Idetteansvaretleggerhanblantannetatprofesjonsutøvernemå;

”Velgedidaktiskearbeidsmåterutfrabegrunnelseromhvasomtjenerbarnehagebarn

ellerelever”ogrefererertillærerprofesjonensetiskeplattformderdetstår:”Vår

metodefrihetogprofesjonelleskjønnsutøvelsegirossetsærligansvarforåværeåpne

omdefagligeogpedagogiskevalgenevigjør”.

MausethhagenogMølstad(ElstadogHelstad,2014)undersøkerhvordanlærere

forholdersegtilnylærerplanogdeulikekravsomstillesdem.Ienstudieuførti2011

serdepålærernessynpålæreplansanalyseogfunneneblirdiskutertpåbakgrunnav

didaktikk.”Sidenlærerplanenkankarakteriseressomenfremstillingav

undervisningensmåloginnhold,kandetogsåsiesatdidaktiskkunnskaper

lærerplankunnskap”(Langfeldt,2010iElstadogHelstad,2014,s.154).Ididaktikken

kanmansiatmanopererermedtrespørsmålsomutgjørDendidaktisketrekanten:

10

Hvaskalbliundervist,hvordanunderviseoghvorfor-basertpådetrerelasjonene;

relasjonmellomlærerogelev,læreroginnholdogmellomelevoginnhold.Lærernei

undersøkelsenviseratdevilblistyrtpåinnhold,menikkemetodesomdeistor

utstrekningserpåsomsinhovedkompetanse.”Sliksettplassererlærerneseginnenfor

lisensieringstradisjonen,hvorpolitikernedefinererinnholdetiundervisningen

gjennomlæreplanen(somiL97),menslærerneharansvaretforgjennomføringog

vurderingavundervisningen”(MausethagenogMølstad,2011iElstadogHelstad,2014

s.161).DennelisensiringstradisjonenharsidenKunnskapsløftetstadigblittmer

utfordret,noefunngjortiMausethagensogMølstadsundersøkelseunderbygger.

Funnenetyderpåatundervisningsfrihetenikontraktenmellomlærerneogstatenlider

underatstadigmerblirbestemtnårdetgjeldertimeplanorganisering,metoder,

vurderingsformerellerprogrammersomskalgjeldealle.Samtidigviserundersøkelsen

atlærereønskerendasterkerepolitiskstyringpåinnholdetiundervisningen.Generelt

serdetuttilatlærerneforholdersegmesttilnederstedelavDendidaktisketrekanten,

altsåirelasjonenmellomlærerogelev(MausethagenogMølstad,2011iElstadog

Helstad,2014).Deermeropptattavåiverksettelæreplanenennåvidereutvikleden.

Oppnåelseavforhåndsoppstiltemåltilleggesmervektennhvordanelevenesutviklingi

møtemedlærestoffetartersegoglærestoffetsmuligheterformotivasjonavlærerog

elevblirogsånedprioriterttilfordelforfokuspåresultaterogmåloppnåelse.Etsitatfra

fokusgruppeintervjuetfraundersøkelsensøkeråillustrerehvalærerne(Sidsel)mener;

Mendettrorjeggårrettogslettpålæreplaner,derdeterlistetopphvaunga

skallære,pådeforskjelligetrinnene.Mensatmetodendukanbrukeforatdu

skalunderviseidet,atdeterderviønskerfrihet.Sånnviljegtolkedetihvert

fall.Atinnholdeterstyrt,menhvordanduvilleggedetfrem,oghvordanduvil

11

jobbemedstoffet,deteropptildeg(MausethagensogMølstadiElstadog

Helstad,2014,s.161).

Nasjonaleprøverblirsettpåsomendelavdeuønskedeinngrepmotlærernes

handlingsfrihetiklasserommet.Nasjonaleprøverogandreformerforevalueringav

eleveneslæringsutbyttegjørdet,ifølgedisselærerne,vanskeligforlærerneåfølge

læreplanenfordidekunfokusererpådeleravlæreplanmåleneoglærernesynes

dessutenatdemålerenannenkompetanseenndenlærerplanenbeskriver

(MausethagenogMølstad,2011iElstadogHelstad,2014).

Mankanseatlærerneistudienønskeråbevaredenautonomiendetidligereharhatti

klasserommetistørregradnårdetgjeldermetoden,devilunderviseidetdefår

beskjedompåsinmåteogbegrunnerdetteblantannetmedatdetteerhensiktsmessig

medtankepååtilpassemetodentildenklassendehar.Autonomihandleromåkunne

styresegselvogblirdermedetspørsmålomåviselærerprofesjonskunnskapsamtidig

somdetinnebærermermoralskeogetiskeaspekter.Lærernevilstyrespåinnholdog

herfraskriverdesegmulighetentilåpåvirkedetdeunderviseri.Mausethagensierat

autonomiikkebarehandleromfraværetavreglerogkontrollmenat;”Autonomi

handlerogsåomviljenogkapasitetentilåbegrunneogutvikleprofesjonsutøvelsenog

egenkunnskap,ogdermedogsåfornyekunnskapsbasennårdeternødvendig”(2015,s.

97).Autonomiforståttpådennemåtenerikkenoedufår,mennoedufortjenerog

knyttestildetåtaetpersonligogprofesjoneltansvariyrkesutøvelsen(Sinclair,1995;

Conway&Murphy,2013iMausethagen,2015).

Ansvar og ansvarliggjøring Mausethagen(2015)delerbegrepetansvaridetåtaansvarogansvarliggjøring(s.57).

Detåtaansvarernoemangjør,menansvarliggjøringernoedublirpålagt.Påengelsk

harmantobegreperforansvar;”responsibility”og”accountability”,hvoravførstnevnte

handlermeromdetmoralskeansvaretmantar(taansvar)ogdetsistnevntehandler

meromåviseatmaneransvarlig(ansvarliggjøring).Profesjonellansvarlighethandler

omåtaetaktivtansvarutfraprofesjonskunnskapogetiskeogmoralskeaspekter

(Conway&Murphy,2013iMausethagen,2015)ogfølgenormeneforhvordan

profesjonenskalutføres.Lortie(1975)nevnessometeksempelpåserviceidealethvor

12

dethandleromåsettebarnaførstogværelojalmotdemogderesbehov.Detå

iverksettelæreplanenslikdenharblittformulertavmyndigheteneeretannet

eksempelpåprofesjoneltansvarogettredjeeksempeldreiersegomdenpedagogiske

ogdidaktiskekvalitetenpåarbeidetiklasserommet.Dennekvalitetenhartidligerevært

litemåltoglærerneharistørregradopplevdåhaautonomi(Mausethagen,2015).

Begrepeneansvarogansvarliggjøringertettknyttettilautonomi,ellerhandlingsrom,i

lærerarbeidet.Påmangemåterkanvisiatundervisningkreverbeggedeler,detvilsi

ansvarligelæreresomharautonomitilåtaselvstendigebeslutningerbasertpåsin

profesjonskunnskapogdenprofesjonellemåitilleggkunnegigodegrunnerfor

handlingenesine,somigjenkanbliforstått,vurdert,akseptertelleravvistavandre

(Molander,Grimen&Eriksen,2012iMausethagen,2015).Iskolesammenhengskjerdet

stadigmeransvarliggjøringogimangetilfellersammenfallerdettemeddetlærerne

selverenigeomatdeskaltaansvarfor.Forholdetmellomansvarblirhernoesomer

interntforlærerprofesjonen,mensansvarliggjøringnoeeksternt.Inoentilfeller

oppleverlærereatansvarliggjøringengårutoverdetlærerneselvsynesdeskal–

og/ellerharværtvanttilåtaansvarfor.Herkandetogsåværesnakkomatdefølerseg

ansvarliggjortpåflereområdersamtidigogatdetenegårpåbekostningavdetandre.

SlikMausethagensstudienedenforviseratdeeldrelærerneoppleverdetmedtankepå

ansvarliggjøringensomforplikterdemtilåarbeidemyemedenkeltemåliskolen.Dette

arbeidetmenerdegårutoveransvaretlærerneharfordebredekunnskapsmålenesom

ifølgenoenavdemerlæreresprimæreoppgave.

Mausethagens studie Mausethagen(2013iMausethagen,2015)visertilatdetihennesstudiesom

undersøkervedlærernesansvarerdeyngsteogminsterfarnelærerne(desomhar

jobbetmindreenntiårvedskolen)mestopptattavåfølgenyereglerogforskrifter,

mensdesomharjobbetengodstundiskolenfølerpåatdefagligeresultateneblir

prioritertfremforelevenessosialeutvikling.Deyngrelærerneserdessutenpåden

fagligeutviklingensomderesprimæreoppgave,mensdeeldrelærerneistudien

trekkerførstfremelevenessosialeutvikling.Mausethagenbrukerbegrepene

legitimeringogdelegitimeringnårhunbeskrivermåtenlærernesnakkeromansvarog

ansvarliggjøringiforholdtilulikedeleravarbeidetsittpå.

13

Legitimering,slikjegbrukerbegrepether,defineressomhvordanspråketskaper

enfølelseavhvasomblirsettpåsompositive,fordelaktige,etiske,nødvendige

ogakseptablehandlinger(vanLeeuwen,2007).Legitimeringhandlerdermed

omåskapeenoppfatningavhvasomerpassendeadferdellerhandlinger–og

omåforsvarehandlingersomblirutførtavenselvellerengruppe.

Delegitimering,derimot,handleromåstillekritiskespørsmålogavvise

oppfatninger(Mausethagen,2015:59).

Altsåvildeyngrelærernespositiveinnstillingtiløktansvarliggjøringavlæreremed

tankepåelevresultaterhandleomenlegitimeringavansvarliggjøring.Deyngrelærerne

beskriverbehovetforåendrepraksisveddårligeresultatersometkriteriumforåvære

enprofesjonelllærer.Deeropptattavbådedetsomkallesforinput-kontrollogoutput-

kontrollsomstyrendeforarbeidetderes,hvorførstnevntehandlerommerinternt

forankrededokumentersomlæreplanenogandreaktuelleloverogforskrifter(disse

opplevessominterneselvomdeerblittoverlevertlærerneiformavoppdragfra

staten),ogeksempelpåoutput-kontrollkanværenasjonaleprøver.Detåvære

ansvarligoverforlæreplanognasjonalpolitikkblirogsålegitimertavdeyngrelærerne.

Mausethagenleggertilatdetsomvisesiutdrageneavstudien,hvordeyngrelærerne

uttalersegomansvarlighetoverforelvenesresultaterogansvarlighetoverforlæreplan

ognasjonalpolitikk,eratdenogsåsiernoeomderesforventningertil

lærerprofesjonalitet.Kanskjesynesde,istørregradenndemererfarnelærerne,atde

eksternemålingsverktøyeneerviktigeåstøttesegtil,ellerdeserpådenmåten

dokumenteneogresultatenegirdemmulighettilåarbeidepå,somviktigesiderveddet

åværeprofesjonellsomlærer.

SolveigBotnenEide(2012)skriverisinartikkelomansvarsfraskrivninggjennomblindt

åfølgereglerogprosedyrer(accountabilility)ellervedkunåsepåansvarfor

konsekvenseravhandlinger.HundrøfterdettevedåtrekkevekslerpåHannahArendts

tenkningomansvar.Arendtutfordrerprofesjonsutøveretilåtenkeselvogtade

kravenesomblirstiltdemopptildethunkallerforento-i-endialog.Ansvarknyttestil

interaksjonenmellomaktørogsituasjonogkreverenformfortenkningdermankan

trekkesegtilbakeogidialogmedsegselvfelleendom.Arendtmotsetterseglikevel

ikkeallereglerellerprosedyrer,menmenerat”demåbedømmes,ogdemåikke

14

tilkjennesenstørreplassenndefortjenerimøtemedenkompleksvirkelighet”(Eide,

2012).

BreddenikompetansebegrepetblirbeskrevetiFremtidensskole;

IKunnskapsløfteterikkesosialeogemosjonellesidervedeleveneslæring

integrertikompetansemålforfag.Elevenssosialeogemosjonelleutviklingskal

vurderesidialogmellomelevoglærer,ilysavGenerelldelogPrinsipperfor

opplæringen.Enmuligfølgeavdetteermanglendesamsvarmellomde

overordnededokumenteneogmålifagene(...)ifornyelsenavlæreplaneneblir

enviktigdelavutviklingsarbeidetåfinnegodeløsningerpåhvordandesosiale

ogemosjonellekompetansenekanuttrykkesienkompetansemålform(Kapittel

4.1).

Utvalget(LudvigsenutvalgetsomstårforforslageneiFremtidensskole)sertilFinnland

ogsiervidereatdetikkeerrelevantatallesideravelevenslæringpådetteområdetblir

formulertellervurdertsommålifag,menat”Utvalgetmeneratbådefellesmålpå

skolenivåogstørregradavprosessorientertemålilæreplanenertoløsningerpåå

styrkemålforelevenssosialeogemosjonelleutvikling”(Fremtidensskole4.3.1,s.67).

IMausethagensstudieerspesieltdeeldrelærerneopptattavhvordanformerfor

kontrollkanendrederesarbeidmedeleveneiennegativretningogatdekanværemed

påådeprofesjonaliseredemiforholdtildebredeutdanningsmålene.Deeldrelærerne

delegitimereransvarliggjøringdernyeutdanningspolitiskereformerførertilatde

sosialeutdanningsmålenevektleggesmindre.Dennegruppenavlæreresnakkeromhva

somerdenviktigsteoppgavenmeddetåværelærerogMagnus(Enavdeeldre

lærerne)sierat”jotidligeredetsosialeerpåplass,destotidligerevilfagliglæringogså

kunneskje.Duleggertilrettefordet”.Kari(enavdeandrelærerne)fortellerhvorgodt

deteråhaentimeplanfestettimeiukenhvordeterdetsosialedeskalhafokuspå.Hun

fremhever;”Ikkebarepåtimeplanen,menjegerfaktiskforpliktettilågjøredet.Damå

fagkommelitttilside.Forjegsynesatdesisteårenesåharfagkommetlangt,førvar

detmyemerfokuspåmestring.Deterdetåfådetoppigjen”(Mausethagen,2015,s.

64).MagnusleggervektpåalltidennasjonaleprøverogterpingenpådissetarogSiri,

15

enannenlærer,mimrerometprogramfortreningavsosialkompetanse(Zippy)hvor

deøvdepååsetteordpåfølelsenesine.”Dettrorjegharværtveldigbra”.Mausethagen

sieromdette:”Herserviogsåhvordanansvarliggjøringkanopplevessomåkommei

konfliktmeddetlærereserpåsomsittprimæreansvar,nemligelevenesmerhelhetlige

utvikling”(2015,s.65).

Lærerneistudiensnakkeromansvarlighetirelasjonertilkollegerisamarbeidomfelles

praksissomnyemåterålegitimeresittprofesjonelleansvarpå.Detåværeansvarlig

overforforskningsbasertkunnskapanerkjennesogsåavlærernesomengodmåteå

legitimereegenpraksispå,ogogsåsomenmåteforåøketillitoglegitimitettil

lærerprofesjonen.Detteutvalgetavlærernesieratdefølersegtryggerenårdekan

henvisetilforskningogatdesynesdeterspennendeåseomtingsomharfungert

andrestederogsåkanfungerehosdem.

Sermanpåhvadenasjonaleprøvenemåleriforholdtilsamtligelæreplanmålvilmanse

atdetersværtfåavmålenesommålesidenasjonaleprøvene.Norsk,matteogengelsk

erviktigefag,menskolenharsåveldigmyeannetsomsinoppgave.Idengenerelle

delenavlærerplanenfinnesitilleggføringersomikkenødvendigvisernedfeltsommål

ilæreplanene.Herkanmanblantannetleseomlærerensplikterogansvar,lærerens

rolleogverdiersomdannergrunnlagetfordennorskeskolen.Gjennometøktfokuspå

fornyingavdengenerelledelenavlæreplanenoginnføringenavLærerprofesjonens

etiskeplattformvilviifremtidenkanskjeseenstyrkingavskolensbrede

kompetansemål.Idetfølgendevilettilbakeblikkpåutgangspunktetfor

lærerprofesjonensyrkesetikkpresenteres.

2.3 Yrkesetikk for lærere Historisk blikk Iethistoriskperspektivbleyrkesetikkenforlærereforalvoraktuellidet20.århundre.

SomMyhre(1990)beskriverdetkanårsakenhaværtatdetåtafattpålæreryrketpå

dentidensluttetåhandleometkallogfikkmerpregavselvrealiserings-og

jobbperspektivet.Samtidigskjeddedetenprofesjonaliseringavlæreryrketogforåfå

detgodkjentsomprofesjonmåtteenspesiellyrkesetikkværepåplass.Derforbledet

16

ogsåutarbeideten”CodeofEthics”avNationalEducationAssociationiUSAi1929

(reviderti1952og1975).I1966bledetvedtattenrekommandasjonavUNESCOog

ILO,FNssærorganisasjonforarbeidslivet.Heroppfordreslærerorganisasjonenetilå

utarbeideenyrkesetikk.DettevarnoeNorskPedagogikklagi1961ogNorskLærerlagi

1972haddeforslagtil.IntensjoneniforslagetfraNorskPedagogikklagblepresenterti

Osloskolennr.8,1962oggikkutpåå”presiseredenyrkesetisketradisjonpåetgenerelt

pedagogiskgrunnlag”(Myhre,1990,s.127).Myhre(1990)beskrivertre

hovedmomenternårdetgjelderbehovetforenyrkesetikkforlæreremotsluttenav

1900-tallet;etterspørselenvarstørreennantalllærereogmangejobbetuten

utdanning,skolenfikkenutvidetomsorgs-ogoppdrageroppgaveogbehovetfor

profesjonaliseringavyrket.ProfesjonaliseringenbleavNorskLærerlagdefinert

gjennomenhenvisningtiletmemorandumfraWorldConfederationofTeachers:”Når

vitaleromprofesjonaliseringavlæreryrket,erviikkebareinteressertien

yrkesinnsiktetutdanningisneverforstand,menibestemtekvalitetersomgårpå

lærerenssosialestatusogrolle,kravtilkompetanse,rekrutteringogyrkesetiske

holdning”(Myhre,1990).Yrkesetikkensformålblederettersammenfattet:”En

yrkesetiskkodekssiktersåledesbådemotåbeskyttesamfunnetogselveprofesjonen,

vedatdensøkeråreguleredetfriespillavukontrollertindividualismesomkunne

undergravetillitentilyrket”(Vårskole,1973,107iMyhre,1990).

Motstand MotstandenmotyrkesetikkforlærereiNorskskolegikki1974utpåatmanklarteseg

meddealleredeforeliggenderetningslinjerilærerplanerogforskrifter(Gardå,

1974:313,iMyhre,1990,s.127).Andrefryktetathandlingsfrihetentillærerevillbli

begrenset(Berthelsen1973:1970,iMyhre,1990,s.127).ArnfinnStigenmenteat

lærernesviktigsteoppgavevaråværeforbilderforelevene,noehanmenteatdetokfor

lettpå.Hanforesloderforatlærereskulleavleggeenegenlærerédogatdeskulleleve

etterdereglerdefremholdtforeleveneogsåifritiden.Hanforesloogsåatdetskulle

innføresetegetyrkesetikkfagilærerutdanningensomhanmentehandletaltforliteom

dette.(Vårtland,19.61989,iMyhre,1990,s.129).LærerlagetsnestlederRagnhild

Midtbøreagertespesieltpåatlærerensforpliktelserogsåskullegjeldeutenfor

arbeidstidenogavvisteblantannetpågrunnavdetteStigensforslag.Hunmenteat

skolensfremsteproblembestodilærerensaltformangeoppgaverogforsmåressurser,

17

ikkelærerensyrkesetiskeholdningsomvarvelivaretattgjennomMønsterplanen

(Myhre,1990,s.129).

Ansvar og profesjonsspesifikke normer ReidarMyhrepekerpålæreryrketsspesiellekaraktersomgjørdenavhengigavet

yrkesetos.Dettebeskriverhansom”yrkesetiskenormersomutkrystalliseresien

bestemtyrkesetiskholdning”(Myhre,1990,s.124).Yrkesetikkenbaserersegpåen

grunnleggendegenerelletiskoverbevisning,denmåaldrikrenkenoenetiske

grunnverdier,menkanlikevelværeuavhengigavspesifikkenormativesystemer.

Kasuistikkens(somerenmetodeinnenfordenanvendteetikken)problemhandlerom

hvorvidtmanskalhaveldigdetaljerteretningslinjeriutformingenavyrkesetikkeneller

omdetholdermednoenfågrunnregler.Myhre(1990)pekerherpåatselvommanmed

enkasuistiskyrkesetikkvillefåttmerkonkrethjelptildeulikesituasjoner,villeden

ogsåførttilmindreselvstendigrefleksjonogspontanetiskreaksjon.Medenkleetiske

retningslinjervelintegrertiyrkesutøverenblirhan/hunistandtilå”møteden

konkretesituasjonensomenetiskutfordring,ogsåreagerespontantetiskinnenforden

rammesomerbestemtutfrayrketssamledemålsetning”(Myhre,1990,s.125).Herblir

detpresiserthvorviktigdeteratyrkesutøverenpåforhåndhartenktigjennomslike

situasjonerogheltkonkrethvadekrever.Behovetforenyrkesetikkforlærere

beskrivespågrunnlagavfrihetendehartiltrossformangeretningslinjersommå

følges.”Dennefrihetforutsetterenansvarlighetsomkanvinnemyepådenklarhetog

inspirasjonsomyrkesetiskeretningslinjerkangi”(Myhre,1990,s.125).Kvalitetenpå

undervisningenpåvirkesavlærerensinnstillingtilsittyrkeogyrkesetikkenfårdermed

enavgjørenderolleiselveutformingenavundervisning.Samtidigstårlærerenforanog

ereteksempelmedsinfremtoningogkarakter.”Helederesadferd,denatmosfæresom

omgirdem,deresholdningtilundervisningen,tilkollegerogledelseutgjørvesentlige

innslagiskolesituasjonen”(Myhre,1990,s.126).Myhrenevnerogsåyrkesetikkens

muligheterforåbeskytteprofesjonenmoturealistiskeforventningerframassemediaog

nærmiljøientiddaskoleniøkendegrad”erblitttildeltrollensomensentral

oppdragelsesinstitusjon”(1990,s.126).

18

Yrkesetikk i nyere tid Ohnstadpekerpåatdetietprofesjonsperspektiverviktigåsatsepåetikkfordidet

bådehjelperlærereniågjøreengodjobbogsikrertillitenhunfårfra

samfunnsborgerne.Isinartikkel”Lærerutdanningog”Lærerprofesjonensetiske

plattform”,(2014,s.2)sitererhunNOUnr.22,Kirke-,utdannings-,&

forskningsdepartementet,1996sombeskriveryrkesetiskkompetanseslik:

Yrkesetiskkompetanseinnebæreratdenenkeltelærerforpliktersegpå

fellesskapsverdierivårtsamfunnoginnenforinstitusjonen,ogatdearbeiderfor

årealiseredemidenpedagogiskevirksomheten.Allelærereerforpliktetpådet

verdigrunnlagetsomvirksomhetenbyggerpåogsomsamfunnetønsker

videreført.Lærerensposisjonmellomidealogvirkelighetensmangekrav

utfordrerlærerensprofesjonalitet.Lærerenskalværebådedyktigeog

ansvarlige,ogmåkunnestillestilregnskapfordetsomblirgjort

ogkunnebegrunnesinevalgoghandlingersomprofesjonellyrkesutøver.

Hunforklarervidereomsammenhengenmellomprofesjonsetiskkompetanseogdetå

væreenprofesjonellyrkesutøveratmangjørvalgbasertpåsamfunnsmandatet.Forå

kunnegjøreprofesjonellevalgmåmanhakunnskapomverdienefra

samfunnsmandatetsomstårnedskrevetiLæreplanen(Kunnskapsløftet,LK06)ognå

ogsåFremtidensskole.Utoverdetteerdetavgjørendeatmanharsattseggodtinni

opplæringslovenogbarnekonvensjonen.Nårdetnåforeliggerenetiskplattformfor

lærerprofesjonenmådennebrukesaktivtogbrukenvilhjelpeprofesjoneniåinnfri

samfunnsmandatet.Ohnstadtrekkerfremverdiersomrespektformenneskeverdet,

individetsfrihetogautonomi,integritet,likestillingmellomkvinnerogmennog

solidaritet,alleverdiersomernedfeltiKunnskapsløftet.IBarnekonvensjonenstårdet

ombarnsrettighetertiltrygghetogtilåværedemokratiskesamfunnsborgere.

(Ohnstad,2014,s.9).

Fordiundervisninghandlerommålstyrteaktiviteterogfordirelasjonenmellomelevog

lærererasymmetriskerdetetetiskanliggende.Lærerenskalpåvirkeelevenmotetmål

ihenholdtilsamfunnsmandatet.Maktposisjonenlærerenhariforholdtilelevenviser

enujevnellerasymmetriskrelasjon.Iklasserommetskjeromtrentaltioffentlighetog

19

hererdetfleretidligereteoretikeresomblirtrukketinnmedtankepåundervisningen

sometiskanliggende.BlantandreharDewey(1996iOhnstad,2014)settpåhvordan

detsomskjeriklasserommetharinnvirkningpåelevenesmoralskelæring.Betraktetpå

dennemåtenhandlermyeavdetsomskjeriskolenometikk.Likevelbliretikken

sjeldentrukketfremoganvendtpådepraktiskeforholdilærernesarbeid.”Etiske

aspektereretavflereforholdlærerenmåvurderenårdetarvalgogavgjørelserisitt

arbeid”(Ohnstad,2014,s.11)

”Enbevisstprofesjonsetikkinnebæreråhaenreflektertholdningtilegenpraksis.Den

kanlærereøveoppvedkontinuerligåstillekritiskespørsmålsomstimulerertil

bevisstevalgiyrkesutøvelsen”(Ohnstad,2014,s.13).

SometsvarpåintensjonenomenmerbevisstprofesjonsetikkvilUtdanningsforbundets

arbeidmedåimplementereLærerprofesjonensetiskeplattformidetfølgende

presenteres.

2.4 Etikk i profesjonell praksis (EtiPP) Etikkiprofesjonellpraksis(EtiPP)eretfølgeforskningsprosjektknyttettil

UtdanningsforbundetsimplementeringavLæreprofesjonensetiskeplattform,samtidig

somprosjektetserpålærernesarbeidmedprofesjonsetikkgenerelt.Lærerprofesjonens

etiskeplattformkomi2012ogpåspørsmåletomhvasomskalimplementeres

beskriveshensiktenmedPlattformenslik:

Hensiktenerå:

- støtteoppunderetiskforsvarligpraksisibarnehageogskole

- tydeliggjøredetprofesjonsetiskeansvaret

- fremmefellesansvarforbeslutninger

- økeprofesjonensetiskebevissthet

- høynetillitenmellomprofesjonenogsamfunnet

- styrkeprofesjonensevnetilistørregradåståfor,ogbegrunnevalgenevitar

- skapeprofesjonellsamhørighet

- tydeliggjøreutadhvaprofesjonenstårfor

20

- støtteprofesjoneniåkorrigereogstyresegselv(Afdal,Johannesen,Schjetne,

Anker,Afdal,2012,s.18)

”PlattformenkantenkessomkjernenogenhovedtekstidetUtdanningsforbundetselv

kalleråtydeliggjøre,fornye,videreutvikleogstyrkelærerensprofesjonsetiskearbeid”

(Afdaletal.,2015,s.19).Videresierdeomsinforståelseavimplementeringatkriteriet

forsuksessharmermedominnholdetiplattformenharbidratttildiskusjonog

forandringennomintensjonenetildesominitiertesatsningsområdetblirinnfridd.

”Lærerprofesjonensetiskeplattformblirdaenpotensiellkatalysatorfor

profesjonsetiskeforandringeriulikepedagogiskepraksiser”(Afdaletal.,2015,s.21).

EtteråhagjennomgåttEtiPPprosjektetssluttrapportserjegatnoentemaergårigjen

somvesentligeforimplementeringenavPlattformen.Dissetemaenehandlerom

behovetforetfellesetiskspråk,bådetilåsettebedreordpåprofesjonsetiske

dilemmaerogforåbegrunneavgjørelserogansvarliggjøring/ansvarlighethvor

refleksjon/åpenhetomkringegenogandrespraksisstårifokussometmiddelforå

heveprofesjonaliteten.ETiPPtrekkerspesieltfremtreanbefalingerforåutvikle

plattformenogprofesjonsetikken;bevisstgjøringrundtprofesjonsetikksom”tykk”eller

”tynn”,utviklingavdetprofesjonsetiskespråketogfokuspåprofesjonsetikkensplassi

lærerrollen/forgrunnogbakgrunn.Den”tykke”etikkenpregerforståelsentillærernei

EtiPPprosjektetvedatdeomtalersågodtsomallpedagogiskpraksissomgjenstandfor

etprofesjonsetiskperspektiv.Likevelerdetbarenoenfåavgrensedetemaersomblir

trukketfremnårdetersnakkomhvaprofesjonsetikkkonkretdreiersegom.IEtiPP

prosjektetblirdenmanglendebreddenibeskrivelsenavden”tynneetikken”forklart

medatlærernemangleretprofesjonsetiskspråk.Dettekan,ifølgeOhnstad”hjelpedem

medåidentifisereoghåndtereetiskedilemmaeriyrkesutøvelsen,menogsåforåøke

tillitentillærerprofesjonen”(2015,s.155).EtoverraskendefunniEtiPPprosjektetvar

atregler,normerogrettigheterspilteenmindrerolleidepedagogiskeinstitusjonene

enniførendeutdanningsdiskurser.Dengodelærerbrukerdømmekraftfremfor

prinsipperognormer,noesomgjørdetspesieltviktigatdenneergodtutvikletog

gjennomtenkt.”Iprofesjonsetikkensforgrunnstårlærerrollen,lærerenskvaliteter,

dømmekraft,holdninger,refleksjonoghandlingsberedskap(...)Profesjonsetikkener

knyttetnærttiltankenomdengodeenkeltlærer”(Afdaletal,2015,s.137).

21

IEtiPPprosjektetsrapportdefinererdentykkeetikkendet”detgode”gjennom

utdanningensretningogformål(finneengodretningforbarnehageogskole)påden

enesidenogdydsetikkenogmenneskeligekvaliteterpådenandre.Profesjonsetikken

handlerderforomåutviklesegsomgodlæreritilleggtilåkunnevelgedetrettei

situasjoner(Afdaletal.,2015,s.26).

IEtiPPprosjektetsådepåhvordanlærernepåpilotskoleneforhandletdeulike

betingelsenesomvirkerinnideresprofesjonsetiskevurderinger.Forhandlingforstås

hersomdeavveiningerlæreretilstadighetmåtaimøtemedallehensynogkravde

støterpåihverdagen.Foråkunnebegrunnesinevalgpåenmåtesomidentifiserer

ulikehensynogmekanismerogsomkangjøreforhandlingerogdetprofesjoneltskjønn

begrunnetogtransparenttrengerlærerneetspråk.”Etpedagogiskfagligspråkfor

analyseravsamfunnsbetingelserforlæreresprofesjonellepraksisvilkunnegibedre

forutsetningerfordeprofesjonsetiskeforhandlingerlæreregjør”(Afdaletal.,2015,s.

28).DensamledeogentydigekonklusjoneniEtiPPprosjekteteratprofesjonsetikker

viktigereennnoengang.

Deterheltavgjørendeatde(lærerne)viseratbarn,elever,foreldre,politikereog

mediakanhatillittillærere,menatdeogsåmåhatillitforåkunnegjøreen

fagligogetiskgodjobb.Videreerdetavgjørendeatlæreresynliggjøratetiskog

fagligansvar(”responsibility”)ibarnehageogskoleervidereogmer

grunnleggendeenntekniskansvar(”accountability”)forresultater(Afdaletal.,

2015,s.141).

Nedenforviljeggieksemplerpånoenetiskesystemersomermedpååfargede

avgjørelsenevitar,ogsettedisseisammenhengmedmindfulness.

2.5 Etikk, moral og mindfulness ”Kortestmuligkanmansiatetikkerteorienommoralen.Noemerutfyllendekanetikk

defineressomteorienomhvordansamfunnsholdninger,handlinger,innstillinger,

målsettingerogmotiverbørværeforåkunnekallesgodeellerrette”(Myhre,1990,s.

20).Moralteorieneerforskjelligeteoriersompåforskjelligemåteravgjøromen

22

handlingermoralskellerikke.Eteksempelerkonsekvensetikkensombestårav

moralteoriersomkanbrukestilåfinnefremtil”riktige”handlingerutifra,blantannet;

degodekonsekvensenedebringermedseg(Ohnstad,2015).Pliktetikken(deontologi),

påenannenside,erenmoralteorihvordenmoralskeregelenspillerdenstørsterollen

oginnenfordydsetikkenerdetegenskapenehosdensomhandler,ellerdydenesom

avgjøromhandlingensomutføresblirmoralskellerikke(Ohnstad,2015).Dydsetikken

kanforståssometaspektvedpersonlighetsutvikling,identitet,faglighet,ogulikeroller.

”Ofteuttrykkesdettesomdømmekraft,detvilsievnentilåintegrerefaglige,

følelsesmessige,praktiskeogetiskeperspektiverigodevurderinger.Tankenom

lærerensomforbildehørerhjemmeiendydsetisktradisjon”(Adaletal.,2015,s.26).

Nærhetsetikkenogsærligomsorgsetikkenrelaterersegsammenmeddydsetikken

direktetilmenneskeligekvaliteterogliggerdermedkanskjenærmerekultiveringenav

opplevelsene”attendandbefriend”ellertilstedeværelseogvennlighetsometterstrebes

gjennommindfulnessogsomdetvilblinærmeregjortredefornedenfor.Dydsetikken

liggernærmestkultiveringavtilstedeværelsengjennomsittfokuspålærtedyderog

moralskforestillingsevne.Likevelerdetførstiomsorgsetikkenatfokusetharblitt

knyttettilmoralskfordringavomsorgogempatisliksomikultiveringenav

omsorgsfullhetimindfulness.Omsorgsetikkenhandleromdetmoralskesomoppståri

relasjonenmellomtomennesker.Hererdetrelasjonerognæreforbindelsersomblir

vektlagtidenetiskevurderingsprosessen.Detteerimotsetningtilnårpliktog

konsekvensstyrerbeslutningenevitardapliktetikkentarutgangspunktiallmenne

moralloversomgjelderalleinnenforengittgrupperingogkonsekvensetikken

prioriterergodtutfallfornoeniukjentfremtid.Nærhetsetikkenhandleromdenetiske

fordringoghvordannoenforholdvedmellommenneskeligerelasjonerkreverentype

handling(Ohnstad,2015).OhnstadbeskriverhvordandendansketeologenKnudE.

Løngstrup(1905–1981)fremhevernestekjærlighetogdengylneregel.Detfinnesikke

noelivutenmaktogforpliktelser,ogimøtemedandreervi,ifølgenærhetsetikken,

ansvarligefordenbitenavdereslivvisåogsiholderivårehender.EmanuelLevinas

(Ohnsatad,2015)eropptattavåanerkjennedenandresomannerledesennossselv,

menatvilikevelfinnerossselvirelasjonen.Forlærerevildetteinnebæreetkravomå

brukesinmaktforbarnasogikkesittegetbeste.MedNedNoddings(Ohnstad,2015)

perspektivpåetikkenblirfokusetsnuddfraådreiesegompliktogkravgittavulike

reglertilenforpliktendeomsorgogempati.”IfølgeNoddingserdetirelasjonen

23

mellomtomenneskeratdetmoralskefremtrer.Detbetyratnærvær,mottakelighet,

ansvarlighetogfølsomheterdetsentrale,ogatdenekteomsorgenerpregetavbåde

engasjementogforpliktelse”(Ohnstad,2015,s.29).

UansettomenbyggerpåLøngstrup,LevinasellerNoddingssåvildetforlærerekunne

handleomåvektleggerelasjonerognæreforbindelseristedenforstrategierogregleri

denetiskevurderingsprosessen.Forandrevildetutifranoenavdenevnteetiske

teorienedreiesegomåfølgereglerbasertpåvalgavetiskgrunnlag.Uansettkan

bevissthetenomdeuliketeorienesfokusogkonklusjonerværetilhjelpisituasjonerder

belysningutifraulikeetiskeperspektiverkreves,foreksempelietiskedilemmaerhvor

lærerensøkeråanalysereenhendelse.

Sidenvårehverdagsligeogintuitiveoppfatningeromrettoggaltkanvære

uforenlige,ogallmenmoralen(e)isamfunnethellerikkegirossgodeprinsipper,

hjelpogveiledningietiskedilemmaerogkonflikter,kannormativeetisketeorier

fordetførsteværekorrektiverbådetilallmennmoralen(e)ogtilvåreprivate

oppfatninger.(...)Fordetandrekandeforskjelligeteorienegjøredetmuligfor

ossåavgjørehvilkenormersomergyldige,ogdrøftehvilkehandlingersomer

moralskriktigeidenkonkretesituasjonen(Ohnstad,2015,s.31,32).

Åutførevalgbasertpåsamfunnsmandatetsamtidigsommanivaretarelevertil

”barnetsbeste”kreveratmanogsåtaransvarforåutvikledendømmekraftsommåtil

foråmøtetvilensomkanoppståietiskedilemmaer.Foråkunnehåndtereetiske

dilemmaerblirdetviktigåutviklepraktiskklokskap,ellerphronesis,ogetisk

vurderingsevne(Ohnstad,2016).IAristotelesinndelingavdydeneerdeentenallmenn

moralskeellerrettetmotenprofesjonellkontekst.Enavdeprofesjonellekallerhanfor

phronesis.Dennedydenhandlerompraktiskklokskapogvisersegipersonensevnetil

åse”detspesifikkeisituasjonenforåkunneavgjørehvilkereglersomeventueltskal

følges”(Ohnstad,2016,s.47).Iensituasjonhvorlærerenspersoneravgjørendeforom

ensituasjonblirvellykketellerikkekandethandleomhvorvidtlærerensphronesiser

godtutviklet.Enlærermeddydenphronesisgodtutvikletvilkunnegjenkjennedet

spesifikkeisituasjonenogdermedhalettereforåhåndtereetiskedilemmaer.

PhronesisutviklesifølgeAristotelesgjennomsamværmedmoralskdydigepersoner.

24

Dydererpersonligeegenskapersomvisesilærerensmoralskehandlinger.(Ohnstad,

2016)

Ohnstadtrekkerfremtoforutsetningerforåkunnegjøregodevalg;”Enførste

forutsetningerevnetilåidentifisereetiskedilemmaeriyrkesutøvelsen.Detandreer

viljetilåarbeidemedåutvikleprofesjoneltskjønnogvurderingsevne”(Ohnstad,2015,

s.128).

SomvisåovenforforbandtArendtansvarmedenevnetilåtenkeiento-i-éndialog.

DennetilbaketrekningentilenselvhenvisestilSokratesoghansindredialog.Densom

bedømmerdommenmangjørerenselvoguttrykketsomoppfordrerosstilåhandle

”slikatvikansedenandreiøynene”fårherbetydningvedatvimåkunne”seossselvi

øynene”etterutførthandling(Arenth1966/2003iEide,2012,s.75).

Enavårsakenetilatmanavogtilutførerhandlingerutenåtenkesegomelleråtenke

to-i-éndialogerstress.Somviskalsekandettehindreenfraåsedetspesifikkeidet

etiskedilemmaetenharfremforseg.Derforvilenmuligforklaringpåstressidet

følgendeinnledenestekapittel.

Stress, mindfulness, individual- og sosialetikk Etikkensogmoralenssosialedimensjonhandleromatviheletidenerirelasjontil

andre,mensetikkenseksistensielledimensjonhandlerom”atmennesketskaperseg

selvgjennomsinetanker,språkogsinehandlinger”(Ohnstad,2015,s.15).Stress

pregermyeavvårhverdagogdermedvårerelasjonertilossselvogandre.Våretanker,

vårtspråkogvårehandlingersomviskaperossselvigjennomblirdermedpregetav

hvordanvirespondererpåstress.Foråpåvirkevårerelasjonererdetderforviktigå

forståstress.Stresserstortsettbasertpåfrykt,fryktenkanværereellellerikke

(Willard,2016).

Willard(2016)erenkliniskpsykologsombringermindfulnessinniutdanningog

psykoterapi.Isindoktorgradforklarerhanhvordanviistressendesituasjoner

responderermeddethankallerforfight,flightandfreeze/submit.Ifigt-or-flightmodus

erpustenogkroppenanspent;vierklaretilåflykteogdetskallitetilforåvippeossav

25

pinnen.Amygdalakallesdendelenavhjernensomeraktividissetilfellenesomtypisk

inntreffernårmanf.eks.eritrafikken,åpnermailboksen,telefonenringerellerdetskjer

uforutsettesituasjoner.Dennedelenavhjernenkallesogsåforhuleboerhjerneneller

reptilhjernenfordidetvardenneenpåettidligeretidspunktbenyttetsegavnårman

levdeivillmarkenogtrengtesignalenedensendtetilkroppenomåvære”påvakt”.I

dagenssamfunnførerdettetilatmanblirveldigopptattavsegselvogdetsomskalskje

inesteøyeblikk,manblirmindreoppmerksompådetstorebildetogandresperspektiv

(Willard,2016).Denprefrontalecortexhvordetmesteavtenkningenforegår,slåsavog

ensevnetilåtenkeklartblirforstyrretidissesituasjoner.Enannentilstandman

reagererpåstressmederfreeze/submit.Herhandlerdetomåovergiseg,resignere.I

dyreverdenvisesdetsomågåiettmedomgivelsene.Selvomdissereaksjonenevartil

hjelpdavilevdeunderandreforutsetningerkandeidagenssamfunnføretilatmanblir

aggressivellerengsteligimøtemedsegselvogandre.Toøvelsersomillustrererde

nevntetilstandenekanvære;ålukkeøynene,strekkeutarmeneogknyttenevene(fight

orflight)mensenkjenneretterikroppen,påfølelsene,itankene,pusten,energinivået

etc.Inesteøvelsekanenlaarmenefalle,deretterlahodetfalletungtmotbrystetmens

enkrummerryggen(freeze/submit)ogkjenneetterpådesammetingenesomved

førsteøvelse.Idetvirkeligelivvilman,vedågjentadissekroppsholdningene,anspent

og/ellerovergitt,overtid,oppleveatvildeformehvemmaner,hvordanmantenkerog

handler.ForåforklaremindfulnessillustrererWillardtoandreøvelser:Ensittereller

står,holderarmenestrukketutforansegmedåpnehåndflatervendtoppover.Kjenner

etter.Deretterkjennerenettermensenlarhåndflatenehvilepåbrystet,holdeom

hjertet.Opplevelseneavdissetotilstandenekallerhanhenholdsvisforattendog

befriendogforklarervidereatvi,vedåkultivereslikereaksjonerogvedåforsterkedem

nårdeoppstårvilfådetbedre.Iallsinenkelheterdetmotivasjonenforåøve

mindfulnessfordefleste.Intensjonenersomregelåkunnereageretilstedeværendeog

omsorgsfulltpåstressistedenforåbliaggressivellertrekkesegunna.Vedåkultivere

åpenhetvilenkunneoppleveåværemertilstedebådeiøyeblikketogsamtidighaet

overblikkoversituasjonenmensmanroligbetrakterdethele.Vedåkultivere

omsorgen/vennlighetenvilmanistressendesituasjonerkunnetabedrevarepåenselv

ogandredadeterdenresponsensomsetterinnnaturligetterhvertsommanøverden

frem(Willard,2016).

26

Viskillermellomindividual-ogsosialetikk,hvoravindividualetikkenhandlerom

individetsforholdtilsegselvogmedmennesket,menssosialetikkenomhandlerde

sosialeordningeroghvordanindividetforholdersegtildisse.Nårvisnakkerom

strukturenogfunksjonenskolenharbevegerviossinnenforsosialetikken,mens

lærerensyrkesetikkhandleromdenindividuelle.Moralblirofteenbeskrivelseav

hvordannoenforholdersegtiletikkenpå,menkanogsåforståssomsynonymtmed

etikknårdethandlerometsamfunnsellerenkultursetiskegrunnsetninger.Etikken

blirpådenmåtenteorienogmoralenpraksis.

Moralkansessominternalisertenormerogverdierienvisskultur.Detbetyrat

manhargjortnormerogverdierietgittsamfunntilsineegne.Dissenormene

styrerhandlingenevåre,mensetikkenerrefleksjonomkringmoral.Slikblir

moralknyttettilureflektertehandlingsnormersomfungererihverdagslivet,

mensetikkenerbevisstrefleksjonoverhvasomerrettoggaltutfrabestemte

sosialeverdier(Ohnstad,2015,s.14).

Mindfulnesselleroppmerksomtnærværhandleromåblimeroppmerksomogdermed

bevisstpådetsomforegårinnenforogutenforenselvogkanderforbidratilstørre

bevissthetomkringdeellersureflektertehandlingsnormeneihverdagslivet.Når

etikkensmåleråbevisstreflektereomkringhvasomerrettoggaltutifradesosiale

verdierviopererermedkandetoppmerksommenærværetværetilhjelpvedågjøre

ossbedreistandtildennerefleksjonenogbidratilentydeligereetiskpraksis.Ifølge

Kabat–Zinnlærervigjennommindfulnessårespondereintelligentistedenfor

automatiskogkanpådennemåtenunngåuheldigekonsekvenser(2015,s.29).

IKabat-Zinnsmindfulness-basertestressreduksjonsprogram(MBSR-programmet)som

brukespåstressreduksjonsklinikkenvedUniversityofMassachusettsMedicalCenter

underviserdeisyvviktigegrunnprinsipperinnenmindfulness:

Ikkeåvurdereellerdømme.Åværetålmodig.Åhaetåpentsinn.Åvære

tillitsfull.Ikkeåstrebeetternoe.Åværeaksepterende.Ågislipp.Mensdu

trener,måduoppøvedisseinnstillingenebevisst–deerikkeløsrevnestørrelser,

27

menavhengigeavhverandre,oghverforsegpåvirkerdemulighetendintilå

utvikledeandre(Kabat-Zinn,2015,s.83).

Kabat-Zinnkallerdetåpnesinnetforet”barnlig”sinnsomserdetfriskeognyeialt.

Denneinnstillingentillaterossåsenyemuligheterogkommeossutavfastlåste

situasjoner.Åhatillittilsegselvervesentligimeditasjonstreningen.Hanforklarer

videreatmangemenneskerersåopptattavhvaautoriteterogandremeneratde

slutterålyttetilsegselv.

Mindfulnessdyrkesvedatduetterbesteevneleggermerketilaltduopplever

fradeteneøyeblikkettildetneste,utenåblioppsluktavdineideerogmeninger,

sympatierogantipatier.Detvilinnebæreatduforholderdegmersomet

upartiskvitnetildineegneopplevelserogsertingmersomdevirkeligerenn

gjennomdineegneforvrengendebrillerogbestemteagenda.Foratduskal

kunneforholdedegsliktildineegneopplevelser,erdunødttilåblibevisstden

konstantestrømmenavvurderinger,dommerogreaksjonerpådineindreog

ytreopplevelsersomduvanligvisgripesav,oglæreåtaetskrittvekkfradem

(Kabat-Zinn,2015,s.84,85).

DetågislippsammenlignerKabat-Zinnmedåværeistandtilåsovne.Hvisduerveldig

opptattavnoekandetforhindredegiåfalletilstrekkeligtilroslikatdufallerisøvn

(noehantrekkerfremsomettegnpåatduharetforhøyetstressnivå).Detågislipppå

tanker,følelserelleropplevelserøvesimindfulnessgjennomåanerkjenneatdeerder

ogbetrakterdemutenåfølgedemvidere.Vedåhvileinærværetkanvilettere

observerehvordanviholderfastinoentanker,følelserelleropplevelserogpåden

måtenogsågislipp.

Settisammenhengmeddetåreflektereomkringhvasomerrettoggaltkan

mindfulnesssåledestrolighjelpeossmedåavveietankerogkjenneigjenfølelser

akkuratdermanerirefleksjonen.Entendenoppstårspontantiensituasjonellerimer

planlagtrefleksjonstidhvormantarsegtidtilåsepåsineegnehandlinger.

28

Somvisåovenforerfortellerdennormativeetikkenosshvordanvibørhandle.

”Normativeetisketeoriererteoretiskeogfilosofiskeargumentasjonsmodellermed

ulikegrunnleggendeprinsipperogverdier”(Ohnstad,2015,s.26).Derdennormative

etikkenspøromhvordanvibørhandlespørdendeskriptiveomhvordanvifaktisk

handler.Herblirvalgavhandlingersettiforholdtilulikeformerforgrupperingerav

menneskeriforeksempelulikesamfunnellerorganisasjonerogmoralskereglerdisse

harakseptert.Idenanvendteetikkenerdetulikeområderidetmoralskelivsomblir

undersøkt.Herkommerkasuistikkeninnsomenmetodehvormanseranensituasjon

somkreverenmoralskvurderingogtarvalgpåbakgrunnavdetsom,gjennom

argumentasjonogerfaring,ermestgunstigiakkuratdettilfellet.Ibeskrivelsenav

mindfulnessslikmankunnesehosWillardsattend/befriendtilstandkanmuligens

mindfulnessknyttestilkasuistikkenvedåhaegenskapavåkunneutvide

oppmerksomhetenogdetkjærligeblikketihandlingsrommetrundtsituasjonersom

krevermoralskvurdering.Moralkanaltsåforståsutifrahvordannormer,verdierog

holdningerfårsinbetydning.Enteniennormativbetydning,slikbørvigjøre

(lærerprofesjonensetiskeansvar)ellerendeskriptivbetydning,slikdeteraksepterti

vårgruppeågjøre(profesjonsetikkenforståttavlærere)ellersituasjonsbetingeti

anvendtetikk(Hvordanhveretiskedilemmablirløsthvisvifølgerhensiktenmed

lærerprofesjonensetiskeplattform,erfaringerogverdier).

Tilstedeværelsenogvennlighetenman,ifølgeWillard(2016),kultivererfremgjennom

mindfulnesskankanskjehjelpetilmedåværemerikontaktmedenselvogøyeblikket,

noesomkangjøreenbedreistandtilåavveiedeulikeetisketilnærmingeneen

avgjørelsekreverderogda.Kunnskapenomdeulikeetisketeorienevilisåfallliggetil

grunniutgangspunktet,menkanogsåføretilatviblirståendeifareforåmoralisere

istedenforåbrukegodmoralnårviforetarmoralskevurderingeravandreshandlinger.

Godmoralkreverrefleksjonoggjennomtenkningslikatvi,bådeimøtemedulike

situasjoner,ossselvogandreerbevisstdeavgjørelsenevitar.

Ohhnstad(2015)problematisererbrukenavkunnskapenomdeulikeetisketeorieneda

denbidrartildethunkallerfor”overfladiskmerkelappfestingavetiskeståsteder”og

fremmemoralskrelativisme.Kunnskapommoralsketeorierbruktpådenmåtenkan

føretilatdettilsynelatendeikkefinnesnoerettellergaltsvarpåspørsmålet,ellertilat

29

mankanforsvareallesidervedensak.Mankan,vedkunåbrukeetisketeoriernårman

løseretiskedilemmaer,ståifareforålaegenforutinntatthetbliavgjørendeiløsningen

vedbrukavflere,ellermankankommetilåoverseviktigeperspektivervedbrukaven

ellerfå.Willardsbeskrivelseavtilstandenattend/befriendkanidennesammenheng

virkegunstigdadentilsynelatendevilkunnetilføreenekstraoppmerksomhetog

vennliginnstillingtilanalysenavdetetiskedilemmaet.

IartikkelentilEide(2012)serhunpåArendtsinnstillingtilAdolphEichmanns

handlinger(frarettsakeniJerusalemi1961)somsløvhetellerimmunitetmot

virkelighetenskrav.Iartikkelenkritiseresogsåmuligheteneprofesjonsetikkensregler

girtilåviskeutsammenhengenmellomaktøroghandling.Forholdetmellomregelog

godhandlingleggertilgrunntankenomatansvarbestemmesutifrasamsvaretmellom

regeloghandling.”Detnormative,ogdekravenesomfølgeravdet,handlerikke

primærtomdeforståelsenemenneskerleggerpåvirkeligheten,menomvirkeligheten

selv.Viserenformforetiskrealismederbørspringerutaver,avenprimærformfor

normativitet”(Fink,2005iEide,2012,s.72,73)

Forlærerekandenormativeetisketeorieneværegodeåkjennetilnårdemøterpå

etiskedilemmaerisammenhengmedprofesjonsutøvelsen.Vedsidenavdeetiske

teorienevilulikelivsoppfatninger,ulikemenneske-ogelevsynogulike

profesjonsrelaterteidealerpåvirkelærerensetiskerefleksjoneroghandlinger.

Verdier Ordetverdiknyttesietikkentilnoesomerverdifulltforetmenneske,dekansessom

idealerellertankeverktøy.”Verdiererbådeideellemål,detvilsitilstandervistreber

etter,samtidigsomverdierogsåermuligåtolkeutfrabådedetvisierogdetvigjør.I

tilleggsierverdiernoeomhvordanvibørhandle”(Ohnstad,2015,s.34).ReidarMyhre

(1990)visertilNilsKristianSundbysomskillermellomgenerellereglersomhansier

skalstyrevårhandlingsmåte,ogretningslinjersomermindregenerelleoggirromtilå

taavgjørelserpåselvstendigevurderingeravdengittesituasjon.Foråbliistandtilå

reagerehensiktsmessigpåensituasjonmåindividetskunnskapsmessige,intellektuelle

ogemosjonelleforholdtilnormeneværeutviklet.

30

Denenkeltemåbådekommeietforpliktendeforholdtilverdierognormerslik

atdefårenmotiverendekraft,ogsamtidigkunnereagerepådenaktuelle

situasjonbådemedfornuftogfølelse.Gjennomkunnskap,situasjonsanalyse,

forpliktelseogemosjoneltengasjementutviklesverdi-ognormbevissthetenog

skapergrunnlagfordenmoralskehandling(Myhre,1990,s.28).

Gittatdetåværetilstedeværendeogomsorgsfull,gjennommindfulness,blirverdifullt

forosskanvikanskjebådesedetsomkvalitetervedvårehandlingerogverdienevili

størregradopplevessomnoevibørhandleetter?Willardforklarerisindoktorgradom

endelavhjernen,insularcorteks,somogsåeraktivmensvimediterer.Vedsidenavå

kontrollerehjerteslagenevåre,pustenogsultfølelsenerdennedelenavhjernenknyttet

tilfølelsenevåre.

Theinsularcortexalsoassistswithemotionalregulation,theintegrationof

thoughtsandemotions,andawarenessandself-awareness.Mirrorneurons,wich

giveustheabilitytoputourselvesinanotherperson´sshoesandhave

compassionforthem,arelocatedhere(2016:19).

Etnærliggendespørsmåler;kanvi,vedåtreneoppdennedelenavhjernentaetstørre

ansvarforutviklingav”gode”verdierogkandettepådenmåtenhjelpeossmedvår

personligeetikk?Hvisdetteertilfelletkanmansiattilstandenmeditasjongiross

adgangtilkanværemedpååutvikleevnentilmedfølelseogdermedstyrkemoralske

verdiersomkjærlighet,lykke,tillit,rettferdighet,solidaritet,ærlighetoglikhet.Viviliså

fallværebedrerustettilåtaavgjørelserfordiviblirmeroppmerksommepåossselvog

situasjonenvibefinnerossi,ogavgjørelsenevårevilværebasertpåetmeromsorgsfullt

ogempatiskgrunnlag.

Etisk erkjennelse og moralsk handling Iforholdetmellometiskerkjennelseogmoralskhandlingspiller,ifølgeMyhre(1990),

tohovedtradisjonerenrolleivårkultur.Deneneeroverbevisningenomatfornuften

styrerviljentilhandling,mensdenandrehevderatdeterdriftogfølelsesomstyrer

vårehandlinger.Myhre(1990)minnerossomsammenhengenmellom

mellommenneskeligeverdierogdereslivssynogspørsegomdetermuligåblienige

31

omnoenfellesverdierietsamfunnutenatdenødvendigvismåværeinnenforde

sammelivsynsbetingederammer.Istortingsmeldingeni1983pekesdetpåat”skolen

måleggestørrevektpåådrøfteogklargjøredegrunnleggendeverdierskolenbygger

på,forgjennomdetteåsamlefolketomfellesverdierogmål”(Myhre,1990,s.30).

MyhrebeskriverhvordanArnfinnStigensomenresponspådetteforeslåråinnføreet

nyttobligatoriskverdifagiskolen.Stigenserdesammegrunnverdierideforskjellige

livssynogskilletmellomdemhar,ifølgehan,ågjøremeddeulikeforestillingeneom

mennesketsplassiverden(Myhre,1990).Mulighetenemennesketharforåbevare

godersomdetmåhaforåopplevesittlivsommeningsfulltoppfattesogsåulikt

innenfordeforskjelligelivssynogpågrunnlagavdettesettesnormenefølgeligopp.Jeg

forstårdetteslikatdesomtilhøreretspesifiktlivssynregnermedatdesørgerforå

bevaregodersomdekningavbasalebehov,menogsåverdiersomtrygghet,vennskap,

kjærlighet,mulighetertilårealiseresegselv,utvikleseg,værenoefornoenandre,

andresaktelseogselvaktelsevedåfølgedegittenormeneidettelivssynet.

IntensjonenbakprosjektetCalltoCarevaråutformeenlæreplanogpedagogikki

”sekulæretikk”.DenNorskelæreplanensgenerelledeltarutgangspunktikristneog

humanetiskeverdier.Ludvigsenutvalgetseretbehovforenytterligerestyrkingav

livsmestringslæringidennorskeskolen.INorgesoffentligeutredninger,nr.8,om

Fremtidensskole(2015)stårdetuttryktat;

(...)Eteksempelpåfagutviklingpådetpraktiskeogestetiskefagområdetkan

væreåstyrkefolkehelseperspektivetgjennomenfaglignydanningbyggetrundt

kompetanseiåmestrelivet.Kunnskapomfysiskogpsykiskhelse,livsstil,

personligøkonomiogforbrukerområderderdeterbehovforstyrkingavhva

eleveneskallæreiskolen”(Kunnskapsdepartementet,2015,s.53).

SidendentiddaStigen(Myhre,1990)formulerteforslagetometnyttverdifagiskolen

harviidagetsamfunnsombeståravfolkmeduliketniskbakgrunn,religiøstilknytning

ogtilhørendeulikelivssynogharsomsamfunnogsåbehovforfellesverdier.Innholdeti

detnyelivsmestringsfagetkanseuttilådreiesegomutviklingavverdierpåbakgrunn

avkunnskapomfysiskogpsykiskhelse,livsstil,personligøkonomiogforbruk.Evnentil

etisktenkningogrefleksjonvilihenholdtildettekunneværeetmiddelforoppnåelse

32

avlæringsmålidettefaget,samtidigsomfagetsundervisningsstoffvillebidratil

utviklingavetiskeverdierpågrunnavdenvirkningenytterligereinformasjonomde

nevntetemaenekanha.Sermanpådetsomoverforerreferertfrastortingsmeldingeni

1983ønskesdetåsamlefolketomfellesverdierogfellesmål.Utviklingenavet

livsmestringsfagkandermedinnebæreenstørreoppmerksomhetomkringdeverdiervi

ønskeråvidereformidletilelevene.

Kritikkavsekulæretikk

GuttormFløystad(1985,iStigen1990)kritisererAnfinnstigenfordihan,ifølge

Fløystad,”prøveråløsriveverdienefraderesrespektivelivssynogkulturtilhørighet,og

havnerpådenmåtenienabstraktoguforpliktendediskusjonomfellesverdier”(1990,

s.31).Isinkronikk”Verdierutenlivssynergrunnløse”hevderhannettoppdet;atetikk

ikkeerverdier,menlivssyn.”Detforholdersegnemligslikatdeterlivssynetsom

bestemmerhvilkeverdiersomeraktuelleogsomgjørverdieneforpliktende.Det

gjelderhvaentendetdreiersegometreligiøst,humanistiskellermarxistisklivssyn”

sierMyhreomFløystadsoppfatningogskrivervidereatFløystadhellervillehasetten

samtalemellomulikelivssynhvormankunnehaoppdagetfellesverdieretterenstørre

forståelseforhverandresulikheter.Detteville,ifølgeFløystad,fordrettoleransesom

hanhevderbaserersegpåenforpliktelsetilegetlivssyn,forpådetgrunnlagetåkunne

hørehvaandrestårfor.”Utenenslikforpliktelseblirtoleranseenbilligog

uforpliktendegest”(Fløystad,1985aiMyhre,1990,s.31).

IartikkelentilEide(2012)skriverhunomansvarsforankringisammenhengmed

ansvarsdimensjonerinnebygditenkningen.Hunforklarerhvordanlegenepå

Hippokratestidhaddeenreligiøsoppfatningavansvarogdettereligiøsepregetogså

FlorenceNightingalessykerpleierédutformeti1013(Woodham-Smith,1968iEide,

2012).”Idennetidligekodeksenforsykepleierevarikkeansvareksplisittuttrykt,men

kodeksenomhandletdetbeslektedefenomenetforpliktelse”(Eide,2012,s.68).Legene

ogsykepleiernehaddeforpliktelsertilsineGuder,mensprofesjonsutøvereidagstårtil

ansvarfordemokratietogmenneskerettighetene.Perspektivdreiningenfraguddomtil

personhargjortseggjeldenesamtidigmeddetmereksplisittuttrykteindividuelle

ansvaret(Eide,2012).Eideforklarervidereatmankansehvordandetindividuelle

ansvaretbestemmesiprofesjonsetiskekodekserbådepåformenoginnholdetav

33

kodeksen.Hunsieratreglerisistehalvdelavforrigeårhundrebleerstattetavmer

overordnedeprinsipper(Eide,2008iEide,2012),blantannetfordireglerkomtilkorti

møtemedvirkelighetenskompleksitet.Hunpekerpåuttrykket”newaccountability”

sometforsøkpååinnføreetomfattenderegel-ogprosedyresettsomvilgjøreden

handlendeansvarligsomfølgeavhandlingpåbakgrunnavdisseregleneog

prosedyrene.IdettesystemetblirdetsvareforsegtildetblantannetSarahBanks

(2004,iEide,2012)beskriversomNewPublicManegment(NPM)sompreger

velferdsnettetogprofesjoneneavgjørende.”Deeradministrativeorganersomdefinerer

målogindikatorerpåkvalitetitjenestene”(Eide,2012,s.70).Ienslikordningkandet

slikjegserdetblienveldiglangveimellomoppdragsgiveroghandlingsutøver.På

dennemåtenskapesenavstandmellomaktørens(lærerens)handlingerogansvareten

harfordemsomisegselvkansvekkeansvarforegenhandling,ietregelsystemhvor

handlingenkunforbindesmeddereglenedenfølger.

Idenarendtske(ArenthiEide,2012)ansvarsforståelsenoppfordres

profesjonsutøvernetilåprøveutogdrøfteeksisterendeprosedyrerfordidegjennomat

ensøkeråforstådemfårenannenrobusthetogrelevans.Dettekanogsåføretil

situasjonerhvorprofesjonsutøvereikkekanfølgedenstandardiserteprosedyrenfordi

vedkomneisinegentenkningikkekanståinneforden.PoengettilArentherat

profesjonsutøvereerpersonerogikkebarebrikker.Valgavoppførselogvalgav

handlingerblirhosArenthpågrunnleggendevisknyttettildenenkelte:”Inthecenter

ofthemoralcosiderationofhumanconductstandstheself”(Arenth1968/2003,iEide,

2012,s.76),ogdeterknyttettilvalgavsegselv.

SermanpåC2Cprosjektetsintensjoneromåinnføreensekulæretikkiskolenblirdet

spennendeåsepåhvordandetilsynelatendeløsrevneverdienegjennomprosjektets

innholdetterhvertopplevessomforpliktendeforindividetnårdeikkeerforankretiet

spesifiktlivssyn.Idennesammenhengkandetværerelevantåsepåmindfulnessmed

etkritiskblikk.Idennekritikkenoppfattesverdienetilsynelatendesomfraværende;

OleJakobMadsenskrevi2013enkronikkhvorhanspørommindfulnesskanføretilat

viakseptererurettferdighetmer.Herbeskriverhanmindfulnesssom”sinnsronå”uten

klarebegrensningernårdetgjeldereffektiviteten.Ogdeternettoppderforhanhevder

34

deterviktigåsefenomenetietkritisklys.”Ettankekorsmedmindfulnesslitteraturen

eratendringendenloverforvåreindrelivseruttilåværeomvendtproposjonalmed

gradenavforandringdenansermuligfordenytreverden”(Madsen,2013).Hantar

videreforsegKabat-Zinnssammenligningavværogvindmedstressogsierathan

gjennomågjøredennesammenligningen”tilkjennegirendeterministiskoppfatningom

samfunnsutviklingogstress,hvisårsakerunndrasrekkeviddenformenneskelig

handling”(Madsen,2013).TankenbakC2Cer,somnevntinnledningsvis,at

omsorgsfullerelasjonerkandanneetgrunnlagforøkningavetisksensitivitet.Av

Willards(2016)forklaringavinsularcorteksogdensaktivitetundermeditasjonkan

detseutsomutviklingenavspeilnevronene(mirrorneurons)hjelperossmedvår

personligeetikk.Madsenkallerdettesynetforetatomistiskverdensbildehvortanken

omåforandrenoeiverdenmåbegynnepåenkeltmennesketsnivå.Hanspørom

mindfulnesserennyvirkelighetsfluktientidhvordeterbehovforkollektivhandling.

Jegsnurspørsmåletogspøromdenkollektivehandlingsomdeterbehovforkan

gjennomskuesogpersonligverifiseresgjennomkontemplativpraksisløsrevetfraregler

oglivssyn.

Tiltrossforulikemeningernårdetgjelderverdierogderesforankringilivssynstyres

lærerprofesjonenavgjeldendeetiskenormerforankretimenneskerettigheteneog

opplæringsloven.Hensiktenmedlærernesprofesjonsetiskenormereråivareta

samfunnsoppdragetogsikreatoppdragsgivernefårdetdeharbestilt.

SomdetfremgåravoverståendeerdetinnenforUtdanningsforbundetetønskeomåta

takilærernesprofesjonsetikk.Lærerprofesjonensetiskeplattformeretgrunnlagsom

kanbrukestilbevisstgjøringidettearbeidet,samtidigfinnesdetogsåandre

hjelpemidlerforånåmåletomåstyrkeprofesjonensyrkesetikk.Idenneavhandlingen

vildetblantannetfokuserespåhvordanpilotprosjektetC2Charfungertmedtankepåå

styrkeprofesjonensyrkesetikk.Videreviljegsepåhvasomharværtutfordrendeog

hvasomharværtvirkningsfulltoghvordanlærerneserpåarbeidsomkanknyttestil

etikken.Jegvilbelyseihvilkengradoghvorfordevelgeråprioriterearbeidetmed

innholdetiprosjektet.Oppgavenavsluttesmedlærernesegneforslagtilhvaoghvordan

dekunnetenkesegåjobbemeddenslagsutviklingsarbeid.

35

Foråfåfremlærernesmeningerpåenvidestmuligmåteharjeggjortenkvalitativ

studiebasertpåfokusgruppeintervjusominnsamlingsmetode.Disseintervjuenehar

utkrystallisertnoentemaersomjegvilgånærmereinnpåianalysekapitlene.Nåførst

følgerenbeskrivelseavmetoden.

36

3 Metode

3.1 Kvalitativ metode og fokusgruppeintervju Positivismensomdominerteiforskningsfeltetframidtenav1800-talletkrevdeatdata

skulleværeobserverbare,målbarestørrelser.Hermeneutikkenogopposisjonenmot

positivismenhardypehistoriskerøtter.”VonWright(1971:2)førertilnærmingen

tilbaketilAristotelesoghansvektpåhensiktsrettede(teleologiske)forklaringerav

handlendesubjektermedviljeogbevissthet(intensjonaleårsaker),tilforskjellfra

kausaleforklaringeravobjekter(utenhensikter)dethendernoemed”(Kalleberg,

MalensogEngelstad,2009,s.14).Hermeneutikkenleggervektpååforståellerfortolke

handlingergjennomundersøkelseavdenbakenforliggendeintensjonen.Itilleggtilå

væretilskuertildetsomskjerisamfunneterforskerenogsådeltakerogståriet

intersubjektivtforholdtildetdetforskespå.Fenomenologienerenretninginnenfor

sosiologiensomserdensosialeverdensomsosialtkonstruertog,somalleredeforklart,

erogsåsosiologensellerforskerensforståelseavensosialsituasjondetogså

(Halvorsen,2008).

Fenomenologinärkritiskmotdenmodernenaturvetenskapensommanmenar

alltförlangtharavlägsnatsigfrånvardagslivetsgrundvalisinaabstraksjoner,

ochpåsåsättskapadenegenvärldutanatttillräckligtmyckethaanalyseratdet

fundamentavvanligmänskligerfarenhetsomdenvilarpå(Alvesonog

Skjöldberg,1994,s.95).

Idenneoppgavenviljegforsøkeåanleggeethermeneutiskperspektivforåmuliggjøre

engranskningavetfenomen;erfaringmedprosjektetC2C.Hererjegopptattavåforstå

betydningenprosjektetharforintensjonermedinnføringavprofesjonsetikkforlærere.

Dernestviljegforsøkeåforståhvilkemuligheterinnholdetiprosjektetharforå

implementeresilærerhverdagen.Hensiktenmedoppgaveneråforståogpekepå

erfaringerakkuratdennegruppenlæreregjordesegmedprosjektet,sedetteilysav

relevantteoriogandreundersøkelsersfunnsomjegfinnerrelevante,ikkeå

generalisere.Enkanikkefinne”lovmessigheter”ihermeneutikkenpåsammemåtesom

37

ipositivismenfordisammenhengeneellerregelmessigheteneikkekanløsrivesfrasin

mening(Halvorsen,2008).

Problemstillingensøkerblantannetåbelysepåhvilkenmåtelærerneserfaringermed

prosjektetharhattinnflytelsepåderesforståelseavprofesjonellansvarlighetsom

forutsetterprofesjonsetikk.DetteharværtspesieltinteressantfordiLærerprofesjonens

etiskeplattformikkeharværtpresentertellerforsøktimplementertvedskolenog

mulighetenforatlærerneskaltolkeprosjektetiplattformensfavøristørregrad

avhengeravomprosjektetlykkesmedsinintensjonomstyrkingavetisksensitivitet

blantlærerne.Profesjonellansvarlighethandlerom1)åsettebarnaogderesbehov

først,2)detåiverksettelæreplanenslikdenharblittformulertog3)omkvalitetenpå

detpedagogiskeogdidaktiskearbeidetiklasserommet.LærerneiEtiPPprosjektet

omtaltesågodtsomallpedagogiskpraksissomgjenstandforetprofesjonsetisk

perspektiv.Dettesynetviseratdeteren”tykk”forståelseavetikkenblantlærerneidet

prosjektet.Den”tynne”etikken,altsåforståelseavetikkforbundetmedkonkreteetiske

dilemmaer,erdetfåeksemplerpåogdetblirforklartgjennomatlærernemangleret

profesjonsetiskspråk(Afdaletal.,2015).Dettespråketkanblantannetbliutviklet

gjennomatmantarfremetiskedilemmaeroganalysererdem,vedatmanknyttervalg

avhandlingerietiskedilemmaertilgodebegrunnelsersomeritrådmedmandatetog

vedatmanutviserenansvarlighetnårdetgjelderåpenhetogdialogrundt

yrkesutøvelsen(Afdaletal.,2015:42).Dennormativeetikkenkangilærernenoen

referanserammeråanalyseredeetiskedilemmaeneutifra.Kunnskapomdisseer

viktig,likeledeserutviklingavendømmekrafthoslærerenavavgjørendebetydningfor

atlærernesetiskeansvarskalbliinnfriddoglærerneskalkunnehandleetter

lærerprofesjonensetiskeverdier.

LærerneserfaringermedC2CprosjektetblirsettilysavEtiPPprosjektetsdimensjoner

oginnenforfunnfraundersøkelserogteoriomsituasjonenpåskoleniformavtidog

ansvar,oglæreresegneoppfatningeravhvasomerderesoppgaversom

profesjonsutøvere.

”Detkvalitativeforskningsintervjuetsøkeråforståverdensettfraintervjupersonenes

side.Åfåfrembetydningenavfolkserfaringerogåavdekkederesopplevelseavverden,

forutforvitenskapeligeforklaringer,eretmål(KvaleogBrinkmann,2015,s.20).Vedå

38

brukeintervjusommetodeverktøyviljegfåbelystproblemstillingenslikatjegkan

finneuthvasombefinnersegiintervjupersonenesbevissthet.

Vedåbrukeetfokusgruppdesignviljeg”utnyttesamhandlingenigruppentilåfåfrem

andreslagsfortellingeromerfaringerennvivillefåttiindividualintervjuermedde

sammemenneskene”(Malterud,2012,s.20).Sideninformanteneserfaringermed

prosjektetC2Chareneksplorerendeambisjonviljeggjennombrukav

fokusgruppeintervjuforsøkeååpnenoennyedørertilforståelsenavetfenomensomtil

nåerrelativtukjent.”Vilmanutforskefenomenersomgjelderfelleserfaringer,

holdningerellersynspunkterietmiljødermangemenneskersamhandlerer

fokusgrupperrelevantforskningsmetode”(Malterud,2012,s.22)”.Gruppedynamikken

kanføretilatinformantene,vedassosiasjonerogfantasisomfølgeavhverandres

innspilltilsamtalen,bringerfremnyttstoffsomellersikkevillekommetfrem.Detteer

ogsåenavgrunnenetilatjegskrevutinnholdetisamtaleneisinhelhet,fordideti

analyseneravavgjørendebetydninghvordaninformasjonenoppstod.

Fordijegeruteetteråfortolkemeningsinnholdetiintervjuenefremforåmåleellertelle

funnharjegvalgtåanvendeenkvalitativtilnærming.Jegønsketågåbakenforlærernes

forståelseavprosjektetforåseomlærernesuttalelsersiernoeomhvorvidtprosjektet

harhattnoeninnvirkningpåprofesjonsetikkenvedskolen.Jegønsketåvitenoeom

deresideeromhvordandenslagstypearbeidsomprosjektetpresentererkanogbørfå

plassilærerhverdagen.Jegvillesøkeåavdekkeomlærerneoppfatterprosjektetsom

gunstigiforholdtilfenomenersomkanforbindesmedprofesjonsetikkenogderes

forhandlingavdisse.

3.1.1 Induktiv og fortolkende analyse Prosjektetvarvedsinsluttfasedajegblemediprosjektgruppa,noesomførtetilatde

førsteintervjuenevargjennomførtiforkantavmindeltagelseogatjegogsålestedisse

tidligiprosessen.Dermedblemininnsamlingavteoritidligpregetavinformantenes

utsagn.Dettekansesisammenhengmedkriterieneforeninduktivanalysesombaserer

segpådatagrunnlagetiutformingenavkategoriersomskalanalyseres:”Ratherthan

followingthedeductivelogicoftraditionalposistivisticresearch,inwhichtheoryguides

39

thedevelopmentofhypothesestobetested,inthismodel,theoryisderivedinductively

fromthecarefulstudyofcontextualizedphenomenon”(Hatch,2002,s.161,162).

Altsåbegyntekategoriseringenavdataalleredevednøyegjennomlesingavdeførste

fokusgruppeintervjuene.Dettevarettintervjumedlærereogettmedassistenter.Jeg

valgteåkonsentreremegomlærerne.Jeglagdetidligkategoriene”tid”,”relevans”ogen

vissmotviljetil”deterbaresånndeter”,etuttrykksombletilpåbakgrunnav

prosjektledernesønskeomåhjelpelærerneåakseptereforløpetideprosesserde

befantsegi.

Deretterbegyntejegåleseteori.Prosjektetsintensjonvarknyttettiletisksensitivitet

gjennomomsorgsfullerelasjoner,noejegoppfattersomheltavgjørendei

lærerprofesjonen.Flereavlærernevirketliteentusiastisketilprosjektetogjegble

nysgjerrigpåomdettekunnehanoeågjøremedderesoppfatningavlærerprofesjonen

nårdetgjaldtetikkogomsorg.Jeggikktilbaketildatamaterialetogsånåetteromjeg

kunnefinneforekomsteravulike”virkninger”,altsåutsagnsomtydetpåatprosjektets

intensjoneromomsorgsfullerelasjonerelleretisksensitivitetfaktisksåuttilåvære

tilstedesomfølgeavprosjektet,ellersomforventningtildet.Jegfantnåatlærernes

intensjonervarågjørenoeforeleveneogdetvarpådettegrunnlagetdevarvilligetilå

prioriteretidpåprosjekterellerkurs.Elevfokusvistesegderforåværeenkategoriog

samtidigdukketkategorienegenpraksisoppsomnoelærernestorsettvarmotvilligetil

fordidetilsynelatendesådettesomløsrevetfrafokusetpåelevene.Pådennemåten

haddejegnålagetenslagsrammeforanalysen.Denneblepregetavlærernesuttalelser

ogproblemstillingenbegyntesamtidigåtaform.”Obviously,thepurposeofthestudy,

thereaserchquestions,thenatureofthestudyandthekindsofdatawillinfluence

decisionsaboutframesofanalysis”(Hatch,2016,s.164).Fordidetjegletteetterikke

vardirekteintendertvedutformingenavdenopprinneligeintervjuguidenbledetteen

krevendeprosesshvorjegheletidenmåtteværeoppmerksompåhvadetvarjegville

finneutav.

Jegfikksåværemedpååutformeintervjuguidenfordetoavsluttendeintervjueneogla

nåtilflerespørsmålsomgikkutpåprosjektetsrelevansforlærerprofesjonen,

egenprosessenogkoblingenmellomdetåutviklesegsompersonogsomlærersettpå

40

bakgrunnavomsorgsdelenesomhandletomåtaimotomsorg,væreomsorgsfullmot

segselvogdetågiomsorgtilandre.Medtankepåetikkenutformetjegspørsmålsom

omhandletprosjektetsinnvirkningpåsynetlærernehaddepåsittsamfunnsmandat,

relasjonerogarbeidiklasserommet(seunderformerutfyllendeforklaringpå

utformingenavintervjuguiden).

Igjengikkjegtilbaketildatamaterialetfornååleteetterutsagnsompassetinnunder

deforeløpigekategoriene”tidendettar”,”deterbaresånndeter”og”inniplanen”.I

denneprosessenbruktejegmarkøreriulikefarger.Noenavtemaenefikkflerefarger

derdegledoverihverandre.”Theobjectofthisstepistodevelopasetofcategoriesof

meaningordomainsthatreflectsrelationshiprepresentedinthedata”(Hatch,2016,s.

164).”Tidendettar”blepådennemåtenensamlendekategoriforinformantenes

opplevelseav;åhadårligtidiskolehverdagengenereltogtilåinvolveresegi

prosjektet.”Deterbaresånndeter”blekategorienforalleerfaringermedprosjektets

innholdog”inniplanen”favnetlærernesideertilogerfaringermedgodeløsningerfor

åimplementereprosjektetsinnholdiskolehverdagen.

Etterhvertvistedetsegflerekategorierslikat,foreksempel,underkategorien;”fokus

påsegselvogutiverden”ble,sammenmedunderkategorien;”deterbaresånndeter”,

flyttetinnunderdennyeoverkategorien;”Relevans”somogsåfavnetunderkategorien;

”medelevene”.Slikjobbetjeglengemedåkategorisereogdetvarførstetteråha

analysertallefunnferdigatjegvirkeliglandetpådeover-ogunderkategorienejegville

beholdeoghvordandeskulleforholdesegtilhverandreiteksten.Nestestegvarålage

endisposisjonellerenmasteroutlinesomHach(2016)beskriver.Teorienjeghadde

samletparalleltmedkategoriseringenavdata,blenåknyttettilfunnianalysen.Først

blealtsåteorienbruktforåkontekstualiseretemaet;ansvarforetikkgjennom

prosjektetsinnhold,innenforenpedagogisksammenheng.Nåbleteorienbruktforå

fortolkeogbelysefunnfraanalysen.”Golden-BiddleandLocke(1997,p.59)describea

”sandwichstructure”inwhichauthorsexplainhowatheoriticalpointwillbeevidenced

inthedata,presentthedata,andthentellwhatthedatashowed”((Hatch,2016,s.232).

Dettetrinnetiprosesseninnebaråforstådeuliketemaeneidatamaterialetilysavet

teoretiskrammeverk.LærernesfortellingerogC2C-prosjektetsmålsetningomåinnføre

41

sekulæretikkilæreplanensattemegpåtankenomåknytteprosjektettil

læreprofesjonensetiskeplattform.Vedgjennomgangavteoriogtidligereforskningpå

etikkfantjegfremtilEtiPPprosjektetmeddetsanbefalinger.Jeggikksåtilbaketil

datamaterialetogtolketlærenesberetningerrundtdeuliketemaeneilysavEtiPP

prosjektetsanbefalingerogføringerforimplementeringavLærerprofesjonensetiske

plattform.Iteoridelenoverforgjordejegredefordetteoretiskeutgangspunktetsom

forklarerdetjegianalysenharkommetfremtil.Nedenforbliranalysensfunn

presentertogdrøftetilysavteorienførdetioppgavensavsluttendedelblirforeslått

noenmuligekonklusjonerellersammenfatninger.

Samtidigsommyeavoppbygningenavanalysenharbåretpregaveninduktivanalyse,

hvorkategorieneoppstårgjennomennøyegjennomlesningavmaterialet,er

fremgangsmåtenogsåpregetavfortolkendeanalysefordihensiktenmedteorienerågi

meningtildata.Jegsøkerågietmeningsbærendebildeavdensosialesituasjonenvedå

trekkeslutninger,skapeinnsikt,tilskrivemeningogutdypeforståelsen.

Sliksomdetifremgangsmåtenvedfortolkendeanalysegjøresskrevjegfortløpendeom

hvordanjegforstodinnholdetidatamaterialetogundersøktedenneforståelsen

gjennomlesingavteori,tidligereforskningoggjennomåfordypeminkunnskapom

prosjektetogdetsforløp.Pågrunnlagavdetteoppstoetterhvertteoridelenioppgaven

som,itilleggtilåkontekstualiseretemaetforprosjektetinnenforpedagogikk,gaet

grunnlagtilåforstådatamaterialet.Vedheletidenåundersøkeomantagelsenejeg

gjordepåbakgrunnavenhelhetsoppfatningavdatamaterialetvistesegåstemme-i

formavatjegkunnebeleggedetmedutsagnfrainformantene-utvidetjegmin

forståelseshorisont.Teoriogfunnfraandreundersøkelserblebruktforåbelyse

informantenesutsagnogbidrotilnyespørsmåltildatamaterialet.Enutfordringvarå

bådeseetterhvafunnenevisteoghvadeikkeviste.

Itwillalwaysbeajudgmentcall,butatleast,aconvincingargumentshouldbe

madeinyourownmind(andlaterinyourfinalrapport)thathowyouexplain

what´shappeningissupportedbyyourrecordofthatcontekstandthatevidence

tothecontrarycanbeexplainedtotheextentthatyouareconfidentinyour

interpretations(Hatch,2016,s.186).

42

Samtidighardetværtviktigåtydeliggjøreatdevalgavsammenhengersomoppgaven

byggesoppavergjortavmegogpregesavminforståelseavteorienogdatamaterialet

(seunder”førforståelsen”).Ifortolkendeanalyseerdetvanligådobbeltsjekke

forståelsenavdatamaterialetmedinformantene.Fordijeghaddetilgangpådeførste

fokusgruppeintervjuenekunnejegvedutformingenavogforberedelsentilde

avsluttendefokusgruppeintervjueneistørregradutforskemeningsinnholdeti

informantenesutsagn.Bådegjennomutdypendespørsmåliintervjusituasjonenvedde

sisteintervjueneogisamtaleretterpåfikkjegenstørreforståelseforommine

tolkningerstemteoverensmedinformantenes.Ietkonstruktivistiskperspektivvilledet

værtstrengerekravom”membercheck”dakonstruktivistereropptattaven

rekonstruksjonavmeningisamarbeidmedsinedeltagere(Hatch,2016,s.188).

Teorienovenforhar,somnevnt,hattsomhensiktåforklareprosjektetsinnhold,sette

detinnienpedagogisksammenhengogitilleggforådanneenrammerundtforståelsen

avdatamaterialet.Etteråhaanalysertdatamaterialetvardetfiresentraletemaersom

gikkigjeniinformantenesberetningerogdevilværegrunnlagetforkapitlenei

analysedelen.Etavtemaenesomutkrystallisertesegvarforholdetmellomprosjektets

intensjonerogdeltagernesforventninger.Spesieltforholdetmellomegenprosessenog

ønsketomågjørekonkreteøvelsergikkigjeni1)forventningenetilogerfaringenemed

prosjektet.Nestetemahandlerom2)prosjektetsbestanddelersomrelevansfor

lærerprofesjonensetiskepraksis.Bådelærernesforståelseavfokusetprosjektetfordrer

demåhapåsegselvogutiverden,forståelsenavbegreperoginnholdsometterhvert

gavmeningsamtlærernesopplevelseravprosjektetsrelevansnårdetgjaldtderes

eleverogarbeidetiklasserommetbehandlesidettekapittelet.Tredjetemaomhandler

3)kampenomtidenogtar,blantannetforseglærernesstorefortvilelseomkring

tidsnødiforholdtilåfågjennomførtprosjektetsulikekomponenter.Sistetemagår

derforinnpålærernesforslagtilhvordanmanbedrekunnehafått4)etiskarbeidinn

lærernesarbeidsplaner.

43

3.2 Samarbeidet med prosjektgruppa AnneSælebakke(tidligerelederforNorskForeningforOppmerksomtNærvær,NFON

ogprosjektleder)ogAnneGretheBrandzægledetpilotprosjektetCalltoCaresammen

medprosjektgruppahvorRegionsenterbarne-ogungespsykiskehelseØstogSør,

RBUPerrepresentert.RBUPadministrerogevaluererprosjektetogermedpåå

finansieredetsammenmedMindandLifeinstitute.Ellersbestårprosjektgruppaav

MichaelF.DeVibe(TidligereSeniorrådgiveriSeksjonforkvalitetsutviklingi

helsesektorenogmentorforprosjektgruppen),IngeborgEgebjerg(RBUP)ogArild

Bjørndal(DirektørvedRBUP).Veilederenmin,JannickeHeyerdahl-Larsen

(HógskolelektorvedHógskoleniOsloogAkershus)sattemegikontaktmed

prosjektlederetteråhahørthvajegvilleskriveom.

3.2.1 Anonymitet ProsjektgruppahaddeikkemeldtpilotprosjektetC2Cogjegutformetensøknadsom

beskrevdetjegvilleundersøkegjennomåknyttemegtilprosjektet.Jegfikksøknaden

godkjentavBjørndaliRBUP,førjegsendtedentilNSD.NSDkontaktetmegangående

søknadenogvisnakketsammenomhvorvidtdetvarnødvendigmedgodkjenningav

prosjektet.Idennesamtalenblevienigeomatsålengejegikkenevnteskolensnavnog

anonymisertelærernetrengteikkedennestudiengodkjenning(vedlegg3;Kvittering

fraNSD).Jeggjordedettydeligattiltrossforatjeganonymisertealleinformantene,var

detkundenneskolensomdeltokiprosjektetpålandsbasis.Jegtokdetteogsåoppmed

prosjektledelsen,somvarenigemedNSDomatprosjektetikketrengtegodkjenning.

Foråværehelttryggharjeglikevelunngåttåginoennærmerebeskrivelseavlærerne

somdeltokbortsettfraderdetervesentligåtamedlærerenserfaringeridetsom

beskrivesogdermedermedpååforklaresynspunktenetydeligereforleseren.Fordi

detkunvarenmanniblantlærerneharjegogsåunngåttbetegnelserhan/hun.Jeg

oppfatterikkedettesomproblematiskdadetvarlærerfelleskapetsfelleserfaringerog

samtaleromkringtemaenejegvaruteetter.Ogsåpågrunnavutvalgetsbegrensede

størrelseharjegunnlattågjørenoenkonklusjonerbasertpåenkeltindivideroglar

sitatenetaleforsegfortløpendeihenholdtiltemaer.

44

3.2.2 Utvalg Rekrutteringenavinformanterskjeddegjennomprosjektleder.Huninngikkførsten

avtalemedrektor,somisinturoppfordretallelærere,assistenterogSFOansattetilå

væremed.Etternærmereoverveielserblelærereved1.,3.og5.trinnmedviderei

prosjektet.

Prosjektgruppahaddemyedataogjegmåttetanoenvalgforåbegrensemegimin

problemstilling.MittdelprosjektskullehandleombetydningenC2Chaddepålærernes

etiskepraksis.Jegvalgteåbrukeettavfokusgruppeintervjueneprosjektgruppahadde

utførttidligere,samtåværemedpåutformingenoggjennomføringenavdesiste

fokusgruppeintervjuenevedprosjektetssluttfase.

Vedplanleggingenavdetosistefokusgruppenevalgtejegådelegruppenito.Enmed

læreresomfortsatteiprosjektetogdesomhaddeenufullstendigdeltagelseellerhadde

trukketsegutidenandre.Dettegjordejegpåbakgrunnavathomogenitetinnenfor

fokusgruppakanbidratilflereassosiasjonerblantinformantene(Malterud,2012).

Datamaterialetmittbestårsåledesavtrefokusgruppeintervju,ettiprosjektetsførste

delogtoiprosjektetsavslutningsfase.Iførsteintervjudeltok4informanter,idetosiste

erdeltoktilsammen7informanter.Detteerikkeetutvalg,mendetantalletlæreresom

dukketopptilintervju.Opprinneligvardettilsammen22læreresomdeltoki

prosjektet.Dendagensomvaravtaltforintervjuenevardetkunsyvsomkunnedelta.

Førstefokusgruppeintervjubestoavlærernesomfortsatteiprosjektetetterdethalve

åretsomvargåtttilda.Idetosistehaddeviplanlagtåhaengruppemedlæreresom

fortsatteheleprosjektetutogetmeddesomhoppetavunderveis,menisistegruppe

vardetlikevelmedenlærersomhaddefortsatt.Selvomplanenheraltsåvar

homogenitetigruppen;”foratsamhandlingenigruppenskalgikonstruktive

assosiasjoner,ikkekonkurranse”bledenenegruppenpregetavvariasjonogherfikkvi

”representertengodbreddeierfaringerogsynspunkteriforholdtilvår

problemstilling”(Malterud,2012,s.20).

3.2.3 Utviklingen av intervjuguiden Jegbegyntemedålesedeførstefokusgruppeintervjuene.Derdespørdeetterlærernes

opplevelseavprosjektetsålangt,prosjektetsoppbygningoglærernesideertil

45

forbedring(sevedlegg1;intervjuguide),fantjegatflereavlærernesyntesdetvar

vanskeligålegitimereinnholdetiprosjektet.Sombeskrevetovervistelærernei

Mausethagens(2015)studieatlærernelegitimerteansvarliggjøring.Detbleinteressant

formegåsenærmerepåomdetvartendensertildetteihvordanlærerneforholdtseg

tilprosjektet.IMausethagensogMølstads(ElstadogHelstad,2014)undersøkelsefant

deatlærernevarmestopptattavdennederstedelenavdendidaktisketrekanten,der

dethandleromrelasjonenmellomlærerogelevfremforlærerensellerelevensforhold

tilinnholdetiundervisningen.Metodefriheterdetlærerneetterspørsamtidigsomde

vilstyrespåinnhold.Disseaspektetkunneogsåbelysenoenavlærernesutsagni

intervjuet.MetodefriheterprofesjonsansvarskrevSteffenHandaliUtdanning(3/2015)

ogoppfordrerlærernetilåviseatdekangisdentillitautonomikrever.Vedåviseatde

tar”ansvarforeleversretttilutdanning”(Lærerprofesjonensetiskeplattform)kan

lærerefortjenedenautonomideetterspørvedåønskemetodefrihet.Innføringenavdet

nasjonalekvalitetsvurderingssystemetvarstartenpåenomdreiningavlærerplanens

formfraåværeinnholdsorientertoghvorlærerneistørregradundervistedet

innholdetsomvarintendert,tilåværemålfokusertogdetblemeropptillæreren

hvordandissemåleneblenådd.Menmåleneermangeogbådesomfølgeavegen

erfaring,undersøkelsersomherharblittløftetfremogogsåblantlærernesomdeltoki

C2Cserjegentendenstiltidsnødogbekymring.Bekymringengjelderlæreres

oppnåelseavdebredelæringsmålenesomgårutoverdetsomdenasjonaleprøvene

etterspøravkunnskap.Utifradettefremstårdet,slikjegserdet,etbehovforå

presisereansvaretlærernenåhartilåhaoversiktogbehandlehelebreddenide

forskjelligemålenelærerplanenfastslårsomlikeverdige.Baredahandlerlærere

profesjonsetiskogifølgesamfunnsmandatet.Utdanningsforbundetssatsningpå

profesjonsetikkfremstårsomettegnpåetuttaltbehovforenpresiseringavetikkeni

læreryrketogjegvilleundersøkeomC2Cprosjektetsintensjoneromåinnføreen

sekulæretikkvedskolerhaddelykkesisamsvarmedintensjoneneforprofesjonsetikk.

Enintervjuguideskaldekkedeviktigsteområdenestudienskalbelyseogutarbeidelsen

avdenhandleromå”omsettestudiensoverordnedeproblemstillingertilkonkrete

temaermedunderliggendespørsmål”(Dalen,2013,s.26).PilotprosjektetC2C,som

alleredevarvedsinavslutningsfasedajegblemed,haddeetablertenintervjuguideog

gjennomførtførsteintervju.Arbeidetprosjektgruppenhaddegjennomførtkomavden

46

grunntilåpregeminemuligheterforutviklingenavennyintervjguidetildetosiste

fokusgruppeintervjuenevedprosjektetssluttfase.Dennyeintervjuguidenble

utarbeidetietsamarbeidmellomIngeborgEgebjerg,somerspesialistiklinisk

psykologiogjobbervedRBUPØstogSør,ogmeg.Vifokusertepååbådeivareta

informasjonsomforskningsgruppatrengtetilsinavslutningavpilotstudienogsamtidig

pådetjegtrengteforåbesvaremineforskningsspørsmål.Mineforskningsspørsmål

basertesegpåegenførforståelse,lærernesutsagniførsteintervjuogteoriogforskning

påfeltet.Vibeholdtendelavstudiensoverordnedetematiseringeroghaddetilsammen

firetemaersomviformetspørsmålinnunder(sevedlegg1;intervjuguide).

Spørsmålenevarmenttilåutdypetemaenevivilleatfokusgruppaskulledrøfte.Videre

tokvimedspørsmålenetilprosjektgruppaogfikkytterligeretilbakemeldingerog

forslagtiljustering.Jegmåfremheveatdetheletidenharværtetmålformegåivareta

forskningsprosjektetsbehovfordatasåvelsommitt.Dermedblespørsmålenebåde

utformetpåbakgrunnavdetC2Cgruppenhaddebehovforåviteogdetjegvillevite

merom.

3.2.4 Gjennomføringen av intervjuene Ingeborgogjegreistetilskolenogforetokdetosistefokusgruppeintervjuene;etmed

læreresomhaddeværtmeddelvis/avogpåogdetandremedlæreresomistørregrad

haddeforpliktetsegtilprosjektet.Etteråhaforklartommittdelprosjektoggittlærerne

skriftliginformasjon(vedlegg2;Forespørselomdeltagelseiforskningsprosjekt)om

dettefikkjegmuntligsamtykkefraalleogvisatteigang.Ingeborghaddeden

overordnedekontrollenpåintervjuene,mensjegspurteellerutfyltederjegsåbehovet

ogmulighetentilåfåvitenoemer.Intervjuenevargodtplanlagtmedtankepådetvi

villevitemereom,ogrelativtstrukturert(semistrukturerte).Detvarhyppiginvolvering

framoderator(somstyrerintervjuet)selvomsamtaleneprimærtutvikletsegmellom

deltagerne.Gruppenediskuterteallespørsmålenevistilte,likevelskullejegønskeatjeg

haddefåttnoemerutfyllendesvarpåflereavspørsmålene.Samtidigvardetnoen

nyttigesvarogtydeligetrekksomdannergrunnlagforvidereanalyseogdrøftinger

senereioppgaven.

Etterintervjuenevargjennomførtvarviinnehosrektorhvorvifikkviteatskolenikke

haddejobbetmedLærerprofesjonensetiskeplattform.Dettevaretspørsmålvihadde

47

bestemtossforåikkehamediintervjuguidenfordivivilleunngåatlærerneskulle

kjennesegpressettilåhakjennskaptildenetiskeplattformen.Spørsmåletvarlikevel

avgjørendefordidetkansinoeomlærernesforutsetningerforåknytteprosjektettil

profesjonsetikkenogfordioppmerksomhetpåprofesjonetikkenkunnehahatt

innvirkningpåhvordanlærernesåpåinnholdetiC2C.

3.2.5 Fordelene og ulempene med å være to forskere Vedåværetofikkvi1)engrundigutarbeidelseavintervjuguidenslikatvifikkdekket

temaeneogstiltallespørsmålenevihadde.2)Underintervjuenedeltokviilærernes

samtaler.Vivarbeggeopptattavåholdeoppmerksomhetenrettetmotdetilærernes

samtalersomvarrelevantfordeulikeforskningsspørsmålene.Betydningenavdette

kandiskuteresogdeterviktigåpresisereat3)viikkestyrteinnholdetisamtalene,men

bragtesamtalenetilbaketiltemaethvislærerneplutseligbegynteåsnakkeomandre

ting.Detkunneværtinteressantåsepåhvadetvarsomopptokinformanteneogsom

førtetilavsporingen.Detkanogsådiskuteresommankanleggedenslagsføringerpå

samtaleneslikvigjorde,omdeteretiskkorrektogomdataeneblirlikeinteressanteved

ågjøredet.Utgangspunktetfortemaeneviinnledettilsamtalerundtvarpåbakgrunn

avdenanalysenjeghaddegjortavdetførstefokusgruppeintervjuet.Noenføringer

måttetilforåholdeosstildetemaenesomhaddeoppståttpåbakgrunnavdette

arbeidet.Samtidigvardetviktigatlærernestolkningavdissetemaenekunneføreoss

videreiforståelsenavtemaeneogderformåtteflestmulignyeforståelserogtolkninger

fåkommefrem.Underintervjuenetokjegmegtidtilånotere,mensIngeborgledet

samtalenmedlærerne.Inoentilfellerutdypetvihverandresutsagnellerforklartedet

denandrehaddesagtpåenmåtesomvarlettereforlærerneåforstå.Jegføltemeg

frieretilåblimedpålærernestankerekkerfordiIngeborgsattmedhovedoversiktenog

kunnebringeosstilbakeitilfellevibevegdeossforlangtunnadetvihaddetenkt.Dette

førtetilatvistilteflerespørsmålenndesomstoiintervjuguiden,noesomberiket

datamaterialet.Enannentankesomharslåttmegeratdetatjegerlærerkanhaførttil

atsvareneblenoemerpraksisnæreogdetaljerte.Samtidigkandetogsåhaførttilat

mininnblandinggjordelærernemerelåsttiltemaeneslikatvifikkenmindrebreddei

besvarelsene.

48

3.2.6 Forsker i eget felt Detvarspennendeåværepåenskolesomforskerogspesieltspennendeåforskepå

lærernesmeningerometprosjektsominneholdertemaersomopptarmeg.Somnevnt

ovenforbleintervjuguidenbruktsomveiledningsamtidigsomgruppedynamikkengav

romforassosiasjonsrekkersomåpnetfornykunnskap.Vibrukteåpnespørsmålog

utformetnyespørsmålderdetvarhensiktsmessig.Vihaddelitentidmellom

intervjueneogfikkkunsnakketlittsammen,menjegopplevdeatvivarfornøydemed

detførsteresultatetogsamarbeidetogfortsattedetandreintervjuetsomdetførste.

SelvomIngeborghaddedentydeligsterollensommoderatorvarjegogsåmedpåå

styregruppen.Bådevedågioppfølgingsspørsmål,inviteretilåutdypemeningerogved

åsørgeforatallefikkkommetilordemedsinepersonligemeningerogerfaringer.Jeg

vurdererdetslikatvifikktildetå”trekkegruppentilbakepåsporetutenåmiste

kontaktenmeddenellerdeavdeltakernesombesørgetavsporingen”(Dalen,2013,s.

74).Avsporingenevaroftelærerikeogbidrotilbedreforståelseavblantannet

gruppedynamikken.Detbleikkemangetenkepauserunderveisselvomnoenav

deltagernebrukteendeltidpååfåsagtdetdeskulle.Defikkgodtidavoss,men

lærernesegimellomavbrøthverandreavogtilforåutfylleellerleggetilnoevedden

andresutsagn.Dalen(2013)understrekeridennesammenhenghvorviktigdeterågi

romfortenkepauserfordidetkanværeførsteganginformantenskaltenkeoverhva

hanellerhunmeneromtemaetsomintroduseres.Inoentilfellervardetfristendeå

kommemedinformasjonomtemaet,særlignårdetvarsnakkomoppfatningerjegselv

ikkedelteomprosjektet.Dalen(2013)forklarerhvorfordeterviktigåikketarollen

somekspertiintervjusammenhengogsieratdettekanføretilatdeltagerneblirveldig

opptattavatdetdesierskalværeriktigmedtankepåtemaetsomblirdiskutert.Det

kanreduserenyanseneidatamaterialethvisinformanteneholdernoetilbakefordide

frykteråsinoefeil.Etteratvihaddeslåttavbåndopptakerenbledetromforenliten

samtalederjegfikkdeltnoeavdetjeghaddesittetinnemed.Jegfortalte,foreksempel,

omhvordanjeghaddegjortkontemplativeøvelsermedklassenmin.Detteførtetilatvi

utveksletflereerfaringersomdetbleviktigformegåskriveiloggbokenmin.

49

3.3 Forskningsteknikk Innledningsvisfikkdeltagerneenforespørselomdeltagelseiforskningsprosjektetsom

jegkalte”LærernesholdningerogopplevelseavCalltoCareprosjektetsrelevansfor

utførelsenavprofesjonen”.Idetskrivetinformertejegomminegenbakgrunnsom

studentoghvordanjeghaddekommetikontaktmedprosjektet.Deretterblemin

interesseforprosjektetbeskrevetkortførjegtydeliggjordeformåletjeghaddemed

studien.Jegvissteatjegvillejobbeomkringprofesjonsetikkenoglærernes

profesjonsutvikling,etterhvertbledettespissettilproblemstillingen;”Påhvilkenmåte

kandeltagelseiC2Cpåvirkelærernesprofesjonsetiskepraksis?”ogformåletmed

studienbleåseomC2Ckanværeenmetodesombidrartilåstyrkedenetiskepraksisen

påskolen.Utvalgskriterieneblegjortredeforslikatinformanteneskullevitepåhvilket

grunnlagdevarblittvalgttilådeltaimindelavstudien.Kriterienebestodavatde

haddedeltattmerellermindreiprosjektetogatdevarlærere,ikkeassistentereller

ledere.Deltagelsenistudieninnebarådeltapådetfokusgruppeintervjuetvihadde

foranossogsomendelavforespørselenbeskrevjegateventuellanneninformasjonjeg

trengteomforløpetførmindeltagelsevillekunneblibruktsomdatamaterialeidenne

oppgaven.Jeginformerteogsåomhvorintervjuenevilleblilagretogatdevillebli

anonymisert.Jegopplysteomatdetvarfrivilligådeltaistudienogatmannårsomhelst

kunnetrekkesegvedåtakontaktmedmegellerdagligansvarlig.Tilsistinformertejeg

omatstudienvarmeldttilPersonvernombudetforforskning,NSD–Norsksenterfor

forskningsdata.Informantenegavmuntligtillatelseogbeggeintervjueneble

transkribertavmeg.

3.4 Pålitelighet og gyldighet Intervjuerensreliabilitethandleromhvorvidtmanklarerågjengidetsomblesagtnår

mantranskriberer.Idenneavhandlingenstilfellekanjegsiatjeghargjortmittbeste

meddetosisteintervjuene.Itilleggtilåtaaltopppåbåndvarjegogsåtilstedeogfordi

jegtranskribertekorttidettervihaddeforetattintervjuenehusketjegdetaljersom

gjordedetlettereåtranskriberedetfaktiskeforløpet.Notaenejeggjordemegunderveis

iintervjuenevarogsåverdifulleitranskriberingsprosessen.Førsteintervjufikkjeg

ferdigtranskribert.Intervjutranskripsjonenesgyldighetharjegbestrebetåivaretavedå

tamedpauser,avbrytelser,tonefall,latteroggjentakelser.Intervjueneerskrevetutisin

50

helhetogalthørbartertattmed.Detteforåsikrebestmuligforståelseav

samtaleforløpet.Jeghåperikkeatdenærligegjengivelsenkanbidratilåstigmatisere

lærergruppen,menhellerfårfremsamtalenesegenartogstemning.Fortolkningenav

meningsinnholdetiintervjuenepregesavteorienjegharvalgttilåbelysedemed.Som

KvaleogBrinkmann(2015,s.234)skriver;”Fortolkerengårutoverdetsomdirekteblir

sagt,ogfinnerfremmeningsstrukturerogbetydningsrelasjonersomikkefremtrer

umiddelbartientekst”.Detteerfartejegspesieltdajegomskrevettavanalysens

kapitlerogtokibrukheltnyteoripåsammeuttalelser.Lærernesierdetsamme,men

forståelsesrammenforandretsegpåbakgrunnavteorienjegvalgte.Idenne

sammenhengvalgtejegteoretiskeogetiskeforståelsesrammermedhenholdtilegen

forforståelseogjegopplevdeågiensannerefremstillingavdetsomblesagt.

3.5 Førforståelsen ”Bevissthetomegenførforståelsegjørforskerenmersensitivnårdetgjelderåse

muligheterforteoriutviklingiegetintervjumateriale”(Dalen,2013,s.16).Åvære

bevisstminegenførforståelseavfeltetvaravgjørendeforhvilkespørsmåljegvalgteå

stille,hvordanjegmøtteinformanteneogtolketsvarenederes.Vedåselvværelærer

varinformantenesståstedkjentformeg.Sidenbakgrunnenforoppgavens

problemstillingbaserersegpåmindfulnessgrunnetmittengasjementforde

utviklingsmuligheterdenneformenforfordypningkanhaiskolesammenhengermin

førforståelseogsåpregetavdette.Iløpetavårenesomlærerharjegopplevdutallige

relasjonerogsituasjonersomharkrevdenegentilnærming.Relasjonenmellomlærer

ogdetmangfoldaveleverenklassegjernerepresenterereretforhold.Sermanpå

lærerhverdagensomhelhetvilogsårelasjonertilandreelevervedskolen,søskenav

elever,foreldreneogkollegaerværemedpååfargelærerensstorerelasjonelle

omsorgsbilde.

Lærerprofesjonenharsamtidignoenallmennestyringsdokumentersomtilenhvertid

styrerdetsomforventesavlærernesvirkeogoppmerksomhet.Profesjonsetikkenkan

siesåværeetvinduinntildeforventningene,ansvaretogverdienesomtilknyttes

lærerprofesjonen.Omsorgirelasjonerkrever,slikjegserdet,enevnetilåleveseginni

andressituasjonerslikatmankanvitemeromhvordanmankanbidratilderesbeste.I

skolesammenhengvildettegjeldebådeilærerensarbeidmedåinnfri

51

samfunnsmandatethvorevnentilåseelevenessituasjonkanværeavgjørendefor

hvorvidtmanfårformidletdetinnholdetmyndighetenehardefinertsomgodt,men

ogsåiformavlærerensposisjonsomforbildenårdetgjelderelevenesforståelseav

omsorgsfullerelasjoner.

Etteråhasettendelforskningpågoderesultatersomfølgeavmindfulnessiskolen

bestemtejegmegforåprøvedetlittutidenklassenjegjobbeti(f.eks.Willard,2016).

Elevenegavutrykkforatdehaddeutbytteavdetteogbådejegogandrelærerekunne

anetendensertilendringeripositivretning.Elevenebleroligere,devirketmerpåplass

ogtilstedeifageneogibevegelsesmønsteretsitt.Sistnevntevistesegikoordinasjonog

gruppeopplevelseibevegelsesfag.Dettearbeidetharlikevelkunfungertsomenslags

utprøvingogjegharikkejobbetetterenspesiellmodell.Detvardenneerfaringen,

sammenmedinteressenforetikk,sommotivertemegtilåfordypemegiakkuratdette

ogsomledetmegtilminveileder.Hunsattemegikontaktmedprosjektgruppasom

jobbetmedåinnførepilotprosjektetC2CvedenskoleutenforOslo.Etteråhamøtt

prosjektgruppaogsattmeginniprosjektetsinnholdsåjegatmineinteresseområder

varkobletsammen;detpsykososialemiljøetienklasseogenkontemplativfordypning.

Her,idetteprosjekteterdetitillegggjorttilgjengeligeforskolelæreremedenintensjon

omåfremmeetisksensitivitetvedskolene.

Lærerprofesjonensetiskeplattformsettfraetteoretiskperspektivvardetjeghadde

minstkunnskaperomiutgangspunktet,ogdenerikkeetuttalttemaiintervjuene.Jeg

harderimotvalgtåseerfaringeneidennestudienoppmoterfaringenefraarbeidmed

implementeringavLærerprofesjonensetiskeplattform.Lærernehaddekjennskaptil

prosjektetsmålomåøkederesetiskesensitivitet,mendetbleikkefokusertpååkalle

detarbeidmedprofesjonsetikkenellerLærerprofesjonensetiskeplattform.Selvom

prosjektetdreiersegomkringområdersominngårilærernesetiskeansvarogkanha

påvirkningpålærernesverdisyn,varikkedettenoenbegrunnelseforågjennomføre

prosjektetvedskolen.Somdetvilfremgåavanalysenvarlærernesforventningertil

prosjektetmestpregetavatdeskullefånoeverktøyforåhjelpeelevenemed,blant

annet,åfinnero,konsentreresegbedreogværegreieremedhverandreifriminuttene.

Åintenderedetteinngårogsåilærernesetiskeansvarvedatdepådenmåten,for

eksempel,”fremmerallebarnehagebarnsogeleversmuligheterforlek,læringog

52

danning”(BlantannetiLærerprofesjonensetiskeplattform).Mulighetenforatdetå

deltaiprosjektetogengasjeresegidetsinnholdkunnegienendastørrebreddenårdet

gjaldtåinnfriforventningeneprofesjonsetikkenstillerlærernevarkanskjeikkelike

forventet.Førforståelsenjeghaddenårdetgjelderlærerrollenogmindfulnessopplevde

jegsomenstyrkeiutformingenavintervjuguidenogigjennomføringenavintervjuene,

likevelkandettehaførttilatjegtoktingforgitt.Jegharværtbevisstpådetteogskiller

tydeligpåinformantenesstemme,minefortolkninger,samtidigsomjegknytterantil

annenforskningogteoripåfeltet.Jeghåperminebestrebelserharførttilattemaetblir

godtfagligbelyst.

IdetfølgendeviljegbeskriveC2Cprosjektetsoppbygningogpekepånoenendringer

somblegjortunderveis.Lærernesulikegradavforpliktelsetilprosjektetsforskjellige

delerpregerdatamaterialetogjeganserdetsomviktigatC2Cprosjektetsintensjoner

blirbeskrevetinnledningsvisianalysen.

Derettervillærerneserfaringeromkringdeltagelseiprosjektetanalyseresikapitler

utformetpåbakgrunnavderesberetningeromkringfenomenet;deltagelsei

pilotprosjektetCalltoCare.ErfaringenefradeltagelseniC2Cvilfortolkesilysavden

presenterteteorien,tidligereforskningpåfeltetogbeskrivelseravmindfulness.

53

4 Beskrivelse av formen på prosjektet

C2Cerprimærtopptattavåutviklelærerensegenfordypningavomsorgskapasistetfør

hunellerhandelerdettearbeidetmedelever.Ensentraldelavprogrammeterderfor

utvikletforatlærerenselvskalutvikleevnentilåtavarepåsegselvogtilåtaimot

omsorgfraandreforsååværebedrerustettilåtavarepåandre.

Acentralpartofthisprograminvolveslearningtotakecareforoneselfandto

recivecarefromothers,aswebelievethisiswhatsustainseducators´passion,

compassion,andabilytytoextendcaretotheirstudents,colleagues,families,and

friends(CalltoCare:Educator´sprofessionaldevelopmentguide,2015,s.6).

”Care”blirheroversatttilomsorgogsomsubstantiveromsorgengodoversettelse.

Omsorgkanogsåforståssomdetåhakjærligomsorgfornoenfremforbetydningenvi

lettforbindermedomsorgsomi”helseogomsorg”.Moralfilosofen,KariMartinsen

”definereromsorgensometrelasjonelt,moralskogpraktiskbegrep”(Martinsen,1989hos

AlvsvågogGjengedal,2000,s.127).ItrådmedLøgstrup(1905-1981)knytter

Martinsendetrelasjonelle,detmoralskeogdetpraktiskesammenslikatingenav

betegnelsenekanståseparat,menmåfungeresammenforatomsorgenipraksisskal

blietisk.Herblirdensituasjonsbestemteogsanseligeoppmerksomhettrukketfrem.

Etikkogforvaltningavmaktbliretspørsmålomskjønnogavveiningipraksis(Alvsvåg

ogGjengedal,2000,s.127).Servinærmerepådenontologiskesituasjonsetikksom

Martinsenerenrepresentantfor,kandenneetikkenskravtilbådeåværeoppmerksom

påsituasjonensegenartogvedåværebevisstdetgenerellesomsituasjonen

representerer,minneombeskrivelservitidligereioppgavenharsettnårdetvarsnakk

omAristotelesphronesis,ellerpraktiskklokskap.Phronesisskullegjørelærerenistand

tilåsedetspesifikkeisituasjonenpåbakgrunnavgodtutvikledemoralskeog/eller

profesjonelledyder.Dissedydeneutviklesvedåsegodeforbilderiandreogkan

knyttestilinnlæringavgenerelletendenservedsituasjoner.Sermandefinisjonenpå

omsorgilysavdenontologiskesituasjonsetikkviljegsiatomsorgsaspektetiC2C,som

handleromågjenkjenneomsorgforåtaimotomsorgoggiomsorgtilsegselvog

andre,blirgodtbeskrevet.

54

IC2Cprosjektetforventesdetatlærernedeltarpåetårslangtutviklingskurs.Dette

kursetbeståravenfemdagersintensivteoriogpraksisintroduksjoniregiavlærerefra

MindandLifeCalltoCarefakultetet,etterfulgtavetniukerlangtnettbasertkurshvor

sosioemosjonelleferdigheter,mindfulness–ogomsorgsbasertpraksisogforsknings

basertmateriellrelaterttildetreformeneforomsorgblirutforsket.Denpåfølgende

vårenfortsetterlærergruppenåmøtesukentlig,sometprofessionallearning

community(PLC)medstøttefraCalltoCarefakultetetscoacher.(CalltoCare:

Educator´sprofessionaldevelopmentguide,2015,s.6).

Tildettekursetfølgerguiden;CalltoCare:Educatorsprofessionaldevelopmentguide,

hvorlærernekanleseomprosjektetsgrunnlagogvirkning,samtomdetremodulerav

omsorgsomprosjektetomhandler:mottaomsorg,dyrkeegenomsorgogutvideomsorg.

Deretterfårlærernestøttefraprosjektlederneietniukerskurs.Detreførsteukene

handlerkursetomåmottaomsorg,detrenesteomådyrkeegenomsorgogidetresiste

ukeneomådeleomsorgmedandre.Allemoduleneeritilleggbyggetopprundtdetå

læreiførsteuke,overkommehindringeriuketoogomåutdypekapasiteteriuketre.

Hverukeforventesdetatlærernedeltarpåennettbasertsesjonpå60minutter,et

teammøtepå30minutterogatdepraktiserermindfulnesshjemmeiminst5minutter

55

hverdag.Guidenerstrukturertpåfølgendemåte:Førsterintensjonenforhverav

modulenepresentert,deretterenutforskningsdelhvorforskningog

bakgrunnslitteraturblirpresentert,etterfulgtavenundersøkelsesdelhvordeltageren

forestillersegogkjenneretterpåulikeaspekteravtematikken.Erfaringsdelensom

følgererknyttettilopplevelsenavpositivefølelseromkringundersøkelsesdelen.I

utgangspunktetøvesforskjelligemåteråværeoppmerksomttilstedepå,førmanetter

hvertkanutvideoppmerksomhetentilågjeldeulikeformerforomsorg.Deterforeslått

noengenerelletipsforhvordanmankanetablereenpersonligminfulnesspraksisogdet

henvisestilguidedeopptak.Detfølgerogsåmedetsettavfysiskeøvelser.Øvelseneer

hentetfrayogaogbeståriåstrekke,bøyeogutvideforskjelligedeleravkroppen.

Videreerdetenundersøkelsesdelsomihovedsaktarutgangspunktiatlærerneskriver

nedegneerfaringer.Densistedelenhandleromdetlærerneskalgjørenårgruppen

møtes.Detteerblantannetøvelser,kontemplasjonermedpåfølgendespørsmåltilfelles

refleksjon.

Førprosjektetintroduseresforeleveneoppfordreslærernetilåmøtesukentligog

utforsketemaenesomdealleredehargåttigjennom.UkentligesamtalermedCallto

Careveilederebrukessomstøtte.Førstetteravatlærernehargjennomgåttdenne

omfattendefordypningenkanarbeidetmedelevenebegynne.

Justeringer underveis i prosjektet Forflereavlærerneipilotprosjektetvarkontemplativtarbeidutførtslikdetble

presentertiprosjektetheltnytt.Prosjektledelsengjordederforendringerunderveis,og

elementerfraandretilnærmingertilkontemplasjonbleogsåbenyttet.

JesBertelsenerdr.Philosiidehistorieoghar,siden1982,værtlederavvækstcentereti

NørreSnede.Bertelsens(2010)harutvikletenfemkantmodellsomillustrerermetoder

foråøvenærværogempati.

56

Gjennomåleggemerketilkroppen,pusten,tankene,kreativitetenellerhjertefølelsen

kanmanforankrebevissthetenidetsomerherognå.EnavC2Cprosjektetsledere,

AnneSælebakke,haranvendtelementeravBertelsensfemkantmodelliC2C-prosjektet.

Sælebakkesier;”nårdustyrkerkontakteninnover,bedrerdubalansenmellomhodet

ogkroppen,mellomdetraskeogdetrasjonelle,detmerlangsommeogintuitiveideg

(...)Dublirbedretilåbalanserehensynettildegselvmedforståelseogrespektfor

andre”(Sælebakke,2015,s.62).Iarbeidetmedfemkantenblirmanveiledettilåta

kontaktmedogstyrkeforbindelsenmeddefemforskjelligeinngangenetil

tilstedeværelse,bådehverforsegogetterhvertflereavdemsamtidig.Korte

veiledningersom;

1Kroppen.Kjennhvordandusitter.Leggmerketiltyngdenavkroppen

motunderlaget.Merkføttenedine.

2Pusten.Leggmerketilatdupuster.Kjennhvordanpustenlager

bevegelserikroppendinakkuratnå.

3Kreativitet.Leggmerketilallelyderrundtdegidetteøyeblikket.Noen

erinnirommet,noenutenfor.Erdetmuligåaksepteredemsomdeer?

4Hjertet.Merkhjerteområdetdittnå.Tenkpånoeduertakknemligfor.

5Bevissthet.Laoppmerksomhetenhvileipausenmellomutpustog

innpust.

(Sælebakke,2015,s.63).

57

DisseeksempleneerhentetfrabokentilSælebakkeogkunmentsomkortebeskrivelser

avdefeminngangeneifemkanten.Veiledningenemedlærerneiprosjektetkunnevære

lengreogannerledes,menbaralltidmedsegnoenavdissekvalitetene.Enøvelsesom

kombinererflereavinngangeneerdensomblirkaltfor”vennlighåndiryggen”.Dette

erenøvelsesomblemyebruktiløpetavprosjektetogsomharalletreaspekteneav

prosjektetiseg.Hergårmantoogtosammen,deneneforberedersegpåågi,denandre

pååmotta.Såleggerdenenehåndensinpåryggentildenandreogholderdender.Her

erdetviktigåværeklaroverhvordandetfølesågi,bådevedåfokuserepådenandre

ogpåsegselv.Densomfårhåndenpåryggenkonsentrerersegomhvordandetføleså

taimot.Iarbeidetmedelevenebledenneøvelsenveldigpopulærogsom

prosjektledelsenetterhvertkonkludertemedvardenfinfordidenmøttelærernes

ønskeomkonkreteøvelsersammenmedelevenesamtidigsomdenbarmedseg

prosjektetsintensjonomkontemplativfordypningomkringdetåfå,haoggiomsorg.

Sommankanseavfemkantenerdetfempilerinnovertilhelhetenimidten,samtidig

somdeterfempilerutover.Dissepilenefortelleromatkontaktenvifårmedossselv

samtidigkangjøreossmerautentiskeogheleikontaktmedandre.Sælebakkepåpeker

atdetåfåkontaktmedenselv;”(...)vilkunneutvikledinevnetilåværemer

nærværendeogempatiskimøtemedandre”(Sælebakke,2015,s.64).

58

5 Forventninger til og erfaringer med prosjektet

5.1 Innledning

Idetfølgendeviljegpresentererelevantefunnfradatamaterialetsamtidigsomjeg

fortolkerdemilysavteorienpresentertinnledningsvis.Førstretterjeg

oppmerksomhetenmotdeforventningenelærernehaddedadebegynteiprosjektet.

Viderevildereserfaringermedegenprosessensøkesforklart.Gjennombeskrivelserav

mindfulnessogvedåknyttefunnikapittelettiletikkoghvamaniandreundersøkelser

harsettsomtendenserblantlærerneviljeggietbildepåsituasjonenlærerneiC2Csto

ovenfor.

”Deterjonettoppdettemindfulnessbyggerpå–atduergodnoksomduer”(LærerC,

intervju2).

5.2 Forventningene

”Jegharforventningertilatjegfårredskapbådeforminegendelogforelevene,som

hjelperelevenetilålandeoghadetgodtpåskolen.Rettogslett”(Lærer4,intervju1).

Mankanseatinformantenharenklarforventningtilhvalærerneskalfåutav

deltagelseniprosjektet.

”Jegtrorkanskjeikkeatdetkomgodtnokfrembetydningenavhvorviktigatviselv

beherskerdetforvåregendel.Ogdenbetydningdetharpåmåtenvihardetiklassen

på.Detkommertydeligfremnåidag”(lærer4,intervju1).Herserviavførsteintervju

somblegjennomførtethalvtårutiprosjektetatteorienpåbegynnelsenavprosjektet

haddevirketlittsvevendefornoen.Mangeønsketkonkreteøvelserfremforteori,tilå

begynnemedvardetisammenhengmeddetåfåprøveomdette(C2C)varnoefordem;

59

(...)Såvardetpåslutten,davardetenlærersombadom;kanviikkefåprøve

noe?Ogsåvardetliksomfemminutterigjen.”Ja,vikantadetnå.(...)Såfikkman

liksomtestetdetsomegentligallehaddelysttilåprøve.Alledesomdahadde

interessehaddeegentliglysttilåprøveenøvelse(lærer4,1.intervju).

Gjennomheleprosjektetbarsvareneomhvalærerneforventetsegpregavatdeønsket

noemerkonkret.Hergjelderdettekonkretetipstiløvelsersomkangjøresmed

elevene;

(...)altsåkandeikkebaresi;Nåskalduprøvedeni2.klasse,duprøvedeni

5.klasseogjegtardeni7.klasse–hvordangårdet?Hvordanfungertedet?Også

sedetheleisammenhengmedklasseledelse.Altsåalthørerjosammenher.Det

erikkenødvendigvisatmindfulnesskommertilågjøre...Detharjomyeågjøre

medhvordanduersompersoniklassen(lærer2,intervju1).

Hertrekkerlærerenenlinjemellomklasseledelseellerlærerensompersonoghvordan

manfårprosjektettilåfungere.Iensituasjonhvorlærerenspersoneravgjørendefor

omensituasjonblirvellykketellerikkekandet,somvisåireferansentilAristoteles

overfor,handleomhvorvidtlærerensphronesisergodtutviklet.Personligeegenskaper

kansiesåblantannethandleomdeverdiermanvernerom.Kultiveringavomsorgog

øvingavtilstedeværelsekanhjelpelærerenmedutviklingenavverdiersomigjenkan

haeneffektpåhvordanklasseromssituasjonenomkringeninnføringavnyepraktiske

øvelserarterseg.Willard(2016)svarerpåetspørsmålomhvilkeøvelsersomerbrafor

etbarnsomhardetvanskelig;

Thebestpracticeforakidinmeltdownmodeisyourpractice.Thenonreactive

presenceofanadultandthewisdomandcompassionwe´vegleanedfromour

ownformalandinformalmindfulnesspractices-thesearewhatastrugglingkid

needsthemost(2016,s.43).

Itilleggkanlæreren,vedåinnehadeverdienedetersnakkom,siesåværebedrerustet

tilåveiledeogstøtteelevene.Littseneresiersammelærer;

60

(...)jegsynesjodetskullehaværtmerjobbingbevisstutmotelevenepået

tidligeretidspunktjegda.Selvomdeterviktigatvimålæredetteherfoross

selv,ogjegharlysttilålæredetteheravpersonligetingogså.Deterjoderforjeg

harfortsattmeddetteprosjektetda.Øh,jegviljoogsåatviskalprøvedetmed

eleveneogsåhellerlæreavdetogså.

Hererdettydeligatlærerengjernevillæreavprosjektet.Samtidigskillesdetålæreav

personligegrunnerfradetålærebortøvelsertilelever.Detkanseutsom

vedkommendeikkeoppleveratdenpersonligeutviklingenpregerprofesjonsutøvelsen.

Utifraetprofesjonssynspunktserlærerenmestverdiiåjobbemedkonkreteøvelser

rettetmotelevene.Lærerdsieriintervju3;”(...)poengetvarvelåfånoevikunnegjøre

medbarna.Detersånndeterpåallekurs,vilikerbestdekursenehvorvifårmest

konkreteideerganskekjapt.Somvikangåtilbakeogbruke”.

Ønsketommerkonkreteeksemplerpåhvasomkangjøresiklasserommetkanminne

omEtiPPprosjektetserfaringermedimplementeringavLærerprofesjonensetiske

plattformiskolerogbarnehager.Iarbeidetmedimplementeringenhaddelærernesett

detsommerhensiktsmessigålagecaseravhverdagsligeutfordringerderdehelt

konkretløstedissesammenennåforståplattformensometoverordnetteoretisk

byggverk.”Vimåfådetnedidetpraktiskehverdagslivet.Hvordankanvibrukedet?

Hvordankanvipraktiseredet?Hvordankanvigieksemplerpådet?”Deteridetilfeller

Plattformenkommerinnogkanhjelpeellerbelyseslikeutfordringeratdenfår

betydning”(Afdaletal.,2015,s.74).IC2Cprosjektetsintervju2etterspørlæreraflere

konkreteøvelser;”Ja,øvelsersomerletteågjennomføremedklassen,somikkekrever

såmye.Somvennlighåndiryggen.Sånne...Ja,konkrete.Jegtrengernoentipssomjeg

kanbruke...”Nårlærerneiintervju1fårspørsmålomdeharnoenrådtilandre

underviseresomskalvidereformidleC2Cprosjektetsvarerlærer1;”...jegtroratman

skullefålittmerfølelseravatvikunnefåbruktfordettenårdetaroppeksemplerpå

situasjonervihavneri,somkanværevanskelige.Sommansersegigjeni”.Lærer3

utfyllervedåsi;”altsåbareensånnøvelse;forestilldegatdueriklasserommetogdu

gårmellompulteneogbla,bla...case!KonklusjoneniEtippprosjektetvaratilærernes

arbeidmedLærerprofesjonensetiskeplattformhandletprofesjonsetikkmestomåløse

praktiskeetiskedilemmaer.IEtiPPprosjektetbledetteknyttettildentynneetikkenda

61

deterdensomomhandlerenkeltsituasjoner.Enkeltsituasjoneneellercasene

”diskuteresogløsesstortsettenkeltvis,oginnsiktenfradiskusjoneneløftesilitengrad

tilmergenerelleogprinsipiellenivåer”(Afdal,2015,s.86).Dentykkeetikkenkommer

tilsyneiatsågodtsomaltkallesforprofesjonsetikkogskilletmellompersonligetikk

ogprofesjonsetikkikkeertydelig.

IC2Cprosjektetblandesforholdettildenpersonligeutviklingenogdenprofesjonelle.

Dettekommertilsynedalærer4(intervju1)svarerpådetdirektespørsmåletom

hvordanmansynesatbalansenmellompersonligeøvelserogdetfagligeer.Det

presiseresheratdeterlærerensomfagpersondetersnakkom.

Personligeøvelsererveldetvihargjortavøvelser.Detfagligeharvelgåttmer

pådettemedmindfulnessoghvordandetpåvirkeross.Ikkesomfagpersoneri

skolen,menpåosssommennesker.Ogdasynesjegdeterveldiginteressantfor

engangførJul,dadevistehjerneforskningen,atdetfaktiskhaddekonkrete

målinger.Dekunnesedetpåhjernenhvordandetfungerte.Ogdetsynesjeger

utroliginteressantatdeternoemanharforsketpå.Manharsettdetkonkret.Så

defagligetingenedeharhattmedsynesjegharværtviktigeogmotivertmeg.

Spesieltden.Atågjøredeninnsatsendetgjørfaktisknoemeddeg.

Herkanviseatinformantenharvanskeligforåskillehvasomeravpersonligogfaglig

betydningnårdetkommertileffektavåtrenemindfulness.Mankanogsåseatlærere

somhaddekjennskaptilmindfulnessfraførforstårdennedelenavprosjektetpåen

annenmåte;

Altsåjegharnokikkedesammesterkenegativeopplevelseneogfølelseneog

sånnrundtdet,somjeghørerrundtmeg.Menjegvetegentligikkehvorfor.Det

kanværefordijeghardrevetendelmedsånntypemeditasjonpåegenhåndog

vetlittomhvadetgjørmedmeg.Atjeghardenforkunnskapen.Detkanværedet

(lærer4,intervju1).

Selvomdetvirkersomomatdelærernesomharnoekjennskaptilmindfulnesshar

størreforståelseforsammenhengenmellompersonligpraksisogringvirkningene

62

dennekanhaienprofesjonskontekst,etterspørdeflestelærerneiførsteintervju

likevelkonkreteøvelserfremforteori.Etsentraltspørsmålvilkunneværehvordanman

byggeroppforståelsenforheltnyetinghoslærere.Ikkenødvendigvistidligereøvelser

medelevene,menpåsegselvisammenhengmedteorien.Praksissominvolvererdaglig

egeninnsats.Dettekommertydeligfremisvaretlærer1haddepåoverståendesitat;”

Jegharogsågåttpåkursidet,derforharjegsettetannetoppleggendether.Såderfor;

sånnsomdetvaridagdetkunnejegtenkemeglittmerav.Deterdetjegmener”.Lærer

3fortsetter;

Jegfølerogsåatjegtrorvihaddekunnet...fordet,etterdenøvelsenvihaddei

dag(Dehargjortenoppmeksomhetsøvelsehvorfølgerkontureneavegnefingre

pådenenehåndenmedpekefingerenpådenandre,øvelsenkombineresmed

oppmerksomhetpåpust)såsitterjegigjenmedenveldiggodfølelse.Ensånn

øvelseogvihargjortfleretingidag,ogdenkorteteoretiskebitenvarveldig

tydeligogsånn.Altsåhaddevihattmersånn,erdetklartatvihaddebrukttiden

bedre.Altsåhaddevifåttmeravdehergodeøvelsenepåosssjøl(...).

Utifradettekanmanleseatopplevelsenavøvelsenevargod.Informanteneforklarerat

desynesdetvargodtnårdegjordeflereøvelserogbruktemindretidpåteori.Både

dettesitatetogsitatetovenfor,derlærerenfortalteomatdekursenedesatteprispåde

derdefikknoekonkretågjøremedelevene,kanknyttestilatlærernegjernevilstyres

påinnhold.SomvisåistudientilMausethagenogMølstad(ElastadogHelstad,2014)

varikkelærernespesieltopptattavåværemedpååværemedpååvidereutvikledet

detskulleundervisesi,menansåmetodenforundervisningensomsin

hovedkompetanse.Teorieniprosjektethandlermyeombakgrunnenforhva

mindfulnesser,hvorfordeterhensiktsmessigåpraktiseredetoghvordanmanskal

utføredeulikeformeneforkontemplasjon.Lærerneoppleveratdetrengerøvelserde

kangjøremedeleveneogutrykkeratdesynesdetergodtmedøvelserforsinegendel

også,menblirutålmodigenårdetgjelderdedeleneavprosjektethvorintensjonenfor

moduleneblegjortredefor,forskningogbakgrunnslitteraturblepresentertogden

delenhvorlærerneskulleforestillesegogkjenneetterpådeulikeaspekteneav

tematikken(sekapittel4:”Beskrivelseavformenpåprosjektet”).

63

(...)Jegogsåkjenneratidagsåopplevesdetlittannerledes.Ogjegsynesdetvar

veldigdeiligåkommeinnder.Vikommerrettfratime.Viharjoikkefem

minuttertilårekkedoengang.Inn,fullihodet,ogsåfåtømtseg,liksomslappet

av.Denerveldiggoddenbitender.Jegseratvitrengerdet.Absolutt.Atvi

trengerdet.Mendetharværtnoeunderveisdersom–nestenharværtlittsånn

irriterende...tregt.Jegtenker;faderaltså,nåkunnejeghagjortdet...–littsånn

(Lærer3,intervju1).

DetkanhøresutsomatirritasjonentillærerenkansammenlignesmeddetsomJon

Kabat–Zinn(2015)beskriversomlitetålmodighetforegenbevissthetogkropphos

læreren.Kabat–Zinnbeskrivertålmodighetsomenformforvisdom.Noenprosesser

kanikkefremskyndesogdettegjeldertålmodighetenforvåregenbevissthetogkropp.I

prosessenmedålæresegåværeoppmerksommekanvioppdageatvitilstadighet

dømmerossselv,eroppkavet,reddeellerfrustrertfordiviharøvetmyeutenåfånoen

resultater.

Nårdetteerbragtoppblirdetnaturligåbevegesegvideretillærerneserfaringermed

egenprosessen.

5.3 Egenprosessen Egenprosessenlærernebeskriversomvanskeligharbeståttiåbegynneåbli

oppmerksommepåderesegetsinnsaktiviteter.Foråutføreøvelsersombeskrevet

underfemkantenmåmantaibrukbevisstheten.Nårmanbegynnermedåøve

bevissthetpådennemåtenkannoenblioverrasketovermyeavdetsomskjerisinnet

vårtogdetkantilåbegynnemedåvirkeoverveldende.Spesieltvårevnetilheletidenå

dømmeogvurdereegneopplevelserkanvirkeoverraskende.Kabat-Zinn(2015)

beskriverhvordanvikatalogisereraltutifrahvilkennytteviantardetvilhafoross.

Noentingerdermedansettsom”gode”,andresom”nøytrale”ogsåharvidesomvi

betraktersom”dårlige”(2015,s.84).

Kabat-Zinnforklarerhvordanbevissthetenharsinegenviljehvisfavoritt

beskjeftigelsereråtenkefremoverogbakoveritid.Tankenesomforstyrrervårevnetil

64

åværetilstedeiøyeblikketkanværeavulikkarakter.Noengangerdrømmerviossbort

oghardetganskesåbehagelig,andregangerkantankeneværevondeogforårsake

bekymringsomhoslærer3iintervju1somvarbekymretforaltsomikkeblegjort

menslærerenbruktetidenpåprosjektet.Uansettvirkerdissetankenesom

avledningsmanøveroggjørossfraværende.Sermantilstedeværelseisammenheng

medprofesjonsetikkenkanmanhenteinneksemplerfraLærerprofesjonensetiske

plattformsom,foreksempel,beskriverlærerensetiskeansvarnårdetgjelderåvære

”bevisstemaktenenharikraftavrolleogposisjon”ellernårdetgjelderå”møteelever

ogforesattemedrespekt”.Forå”ikkegåpåakkordmedverdieneisamfunnsmandatet,

dereskunnskapsgrunnlagellerLærerprofesjonensetiskeplattform”erdetviktigat

lærerneertilstedeværendeogbevissteihandlingenedeutfører.

Lærerciintervju3sieratdethartattlangtidførdetblepraktiskrettetmotbruki

klasserommetogatdetharværtfintidensisteøkta;

Sisteøkta,ellersistehalvåretvel?Ja.Menjegskjønneratdethengersammen,at

detvarmeningenatmanførstskullejobbemedsegselvogsåmed...Såjegser

hvorfordetharværtdet.Menjegsynesdetharværtmestinteressantnårdethar

dreidsegomsåntpåklassenivå,da(...)Jegsyneskanskjedet(egenprosessen)

varvanskeligstavalt.Fikkikkeheltdreisenpådet.

LærerBstøtteroppunderdenuttalelsen;”Myelettereåutføremedandreennåtenke

påsegselvpåenmåte.Deterjosånnvier.Vierflinketilåøsekanskjeogsåblirdet...

Vivilhanoemersomvikanøsetilelevene,ikkesantogsåglemmerviossselvoppidet

(...)”.

Selvnårdetersnakkomverdienavegenpraksisiforholdtildetåøvemedeleveneer

lærerneopptattavåfåfokusetoverpåelevene;”Ogdesierdeterveldigviktigatman

skalgjøredet(egenpraksis)og,foratmanskalklaredetmedeleveneogdetkanjeg

tenkemegerheltsant(...)Nåerdetensånnfinvektingpådet.Atvistarteralltidmed

ossselvogsåkanvitaensånnparøvelse”(lærerb,intervju2).Lærerasvarer;”somen

ogkangjøresenerepåelevene.Alltidlinketmot...”Påspørsmålomdenå,somdehar

fåttlittperspektivpåprosjektet,synesatintroduksjonsbitenvirkermerrelevantsvarer

65

deatdesynesmanskalgårettpåsak.Påspørsmålomhvormyeegentreningdeter

behovfor,førmanprøverdetutmedelevene,omdeternoedetenkerpåblirdet

etterhvertlittmeningsutveksling:

Altsådetkanjoværelurthvis,ellernårdetersånnekonkreteøvelser,atman

har...atdeterforskjelligeting,ikkebareforeksempelensånnavslapningsreise

...kanskjeatdeterlittallrightatmanmerkeratdetteherernoefordeg...Altså

dennehermed”håndpåryggen”,jegsynesatdetkan,altsådetervelderman

reagerer,nårdetbegynnerågåoverpådetderog–detvarikkeallesomlikte

detdermedhåndiryggen.Kanskjeikkeallesomlikeratduskalværedersjøl,så

kanskjemanfaktiskskalfokuserepåsegselvførstogatmanventermedde

andretingene.Fordeterjosåviktigatmanharetforholdtildetselv(lærerb,

intervju2).

Tildettesvarerlærera:”Jo,mendutenkeråbrukedetutmotelevene,atdeter

kjempeviktigganskekjapt,atdefårprøvedet?”Lærerb:”Jegvetikke”.Lærera:”Ellers

såsynesjegdeterbortkastettid.Altsåjegvilbrukedetpåmegselv,menja,daviljeg

hellerat,ja,prøveøvelseneselvførstogsåkunnevifåttprøvedetrettuti

klasserommet”.Lærerb:”Hvertfallhaenganghvorvibaregjørøvelserselv,synesdu

ikkedet?”Lærera:”Jo,sånn.Vimåjofåtrentpåågjøredetselv,mendetipsamå

kommeganskekjapt,forduerikketålmodig,duharikketidtilåventeisyvlangeog

syvbreiepånoe.Duviljogjernestarte”.Mankanseatlærerbprøveråforståhvorfor

fleresyntesdetvarvanskeligistarten.Dennelærerenerenavdesompraktisererlitt

mindfulnesspåegenhåndogtenkerkanskjeatdetteharhjulpetvedkomnemedåfånoe

utavøvelsenelærernegjør.Læreravilhakonkreteøvelser,erutålmodigogvilhanoe

tilelevenefortestmulig.

SomvisåinnledningsvisidettekapitteletforklarerKabat-Zinn(2015)hvordanvi

automatiskkategorisererutifradetviansersomgodt,nøytraltogdårlig.

Vårvanemedådømmeogvurdereopplevelsenevårelåserossfastiet

automatiskreaksjonsmønstersomviikkeengangerossbevisst,ogsomvanligvis

ikkeharrotivirkeligheten.Dissedommeneharentendenstilåinntasinnetog

66

gjøredetvanskeligforossåfinnefrediossselvellerutvikledømmekraftenmed

hensyntilhvasomrentfaktiskforegåriogrundtoss(Kabat-Zinn,2015,s.84).

Sermanpågrunnlagetforprofesjonsetikkenkanmanseatintensjonenheletidenhar

værtatlærerneitilleggtilåfølgeetiskeretningslinjermåværeistandtilselvstendig

etiskrefleksjon.Enreflektertholdningtilegenpraksisbeskrivessombevisst

profesjonsetikkogoppnåsved”kontinuerligåstillekritiskespørsmålsomstimulerertil

bevisstevalgiyrkesutøvelsen”(Ohnstad,2014,s.11).Ilikhetmeddetåhatålmodighet

medegenprosessenkreverenreflektertholdningtilegenpraksisatvistopperoppog

spørossomdetvigjørerihenholdtildetviskalogbørgjøre.Lærerneutrykkeratdet

harværtutfordrendemedegenprosessenogbegrunnerdetmedatdegjernevilhanoe

dekanbrukepåelevene.Samtidigerdetnoenavdemsomsertendensenlærerehartil

åglemmesegselv.Desieratdetermyelettereågjøredetpåandreogforklarerdette

medatsånnerlærere.Desieratdeervanttilåøseavsegselv.Nestesitatkanmuligens

illustrerenoeavdettedadetheropplevessomuvantåbareskulleaksepteredetsomer

fremfordetåskullegjøreogøseutheletiden.

Lærer2iintervju1kommer,underveisisamtalenomatdetharværtutfordrendemed

denlangeprosessen,pånoe;”Ja...Kanjegsinoe?Fordet(dermaneriprosessen,at

tingersomdeer)erjoliksomgreitogdeterpåenmåteengodting,mendetkanvære

littslitsomtog.Forselvomvisynesdeterbraellerdårlig;altergreit.Detkanværelitt

sånnvanskeligåforholdesegtil”.”Akseptbetyratmansertingslikdefaktiskerherog

nå”(Kabat-Zinn,2015,s.90).Kabat-Zinns”arbeidsdefinisjon”avhelingeråforlikeseg

medtingsomdeer.Hanmenerat,settbortfravirkeligstoreulykkersomdetgjernetar

tidåkommesegetter,vilbenektelseogmotsetningbarehindreeniåhelesogtilå

utviklesegvidere.Hansierogsåatakseptikkeinnebæreråskullelikeellergodtaalt,

menatmanervilligtilåsetingenesomdeer.

Denneinnstillingengjørdetmuligåhandlehensiktsmessigiegetliv,uansetthva

somskjer.Duvililangthøyeregradvitehvaduskalgjøre,oghaenindre

handlekraftnårduharetklartbildeavhvasomrentfaktiskforegårenntilfellet

villeværenårsynetersløretavbevissthetensspontanedommer,frykt,

vurderingerellerønsker(Kabat-Zinn,2015,s.91)

67

Lærer1og3iintervju1sieratdetat”altergreit”opplevdessomslitsomttilåbegynne

med,mensermanpåhvordandetteharutvikletsegtilintervjueneiprosjektets

sluttfaseerdetdenneholdningensomharfestetsegogsomlærernebeskriverhjelper

dembådeirelasjontilsegselvogandre.

Meditasjonensenestemåleratduskalværedegselv.Detironiskeeratdeterdujo

allerede.Detkanlydeparadoksaltogensmulevanvittig.Likevelkandetteparadokset

ogvanviddetfådegtilåsepådegselvpåennymåteoggidegetnyttlivhvordu

anstrengerdegmindreogermer”(Kabat-Zinn,2015,s.88).

SomvisåhosWillard(2016)kunnestressforårsakeatvivarmindreoppmerksomme

påandreogderesperspektiv.Mensstresskanføretilatvibliraggressiveogengsteligei

møtemedossselvogandre,kanholdningenmindfulnessmedførergjøreatvimøter

andremedtilstedeværelseogomsorg.OgdenneholdningentrenessomKabat-Zinn

beskriveroverfor;vedåværedegselv.

Iløpetavsamtalenerdetnoensomtrekkeretskillemellomavslappingogdetågjøre

øvelser;”(...)ensånnoppstartgjørjoalle,ellerdeterjomangesomgjør,mendeter

ikkedetjegtenkerpåsommindfulness,jegtenkeratdetskalgåpåøvelser.Derduhar

ensominstruererøvelserfordegeller...”(lærerA,intervju2).Herkandetseutsomat

prosjektethargjortlærernemerbevisstepåmyeavdetdealleredegjordeavøvelser

somdeforbindermednærhetogro.Itilleggvirkerdetsomomerfaringenenoenav

prosjektetsdeltagerehargjortsegbidrartilenbegynnendeforståelseforatprosjektets

øvelsertilførernoesomkangåutoverdetdealleredegjør,menatdettekreveren

innsats.

Idetfølgeneblirdetderforspennendeåsepåhvordanlærerneoppfattetdettemed

omsorgogmindfulness,prosjektetsbestanddeler,somrelevantforprofesjonsutøvelsen.

68

6 Prosjektets bestanddeler som relevans for lærerprofesjonens etiske praksis

6.1 Styrking av profesjonsetisk praksis og prosjektets

innhold IC2Cprosjektetslærerveiledningerdet,medreferansetilNelNoddings(1992),

fremhevetatvårtansvarsomlærereogsåbeståriåskapevarmeogomsorgsfulle

relasjonermellomlærereogeleverdadetteharvistsegåhaeffektpåblantannet

læring.Iprosjektetsstartfasehandlerdetomatlærereskallæreåtaimotomsorgfra

andreogakkuratsommedeleveneerrelasjonenelærerneimellomavgjørende.

Prosjektetsforløperdeltinnidetåutøveegenomsorg,detåtaimotomsorgogdetågi

omsorgtilandre.Vedhjelpavmindfulness,ulikeøvelserogtemaerbliromsorgsfølelsen

øvetogutvikletmeddenhensiktåskullegjøreindividetbedrerustettildetre

omsorgsformene;taimotomsorg,egenomsorgogdetågiomsorgtilandre.Itilleggog

pågrunnavoppøvingenavomsorgsaspektetkanmanblibedreistandtilåoppleve

øyeblikketogværetilstedeherognå.Somsitertinnledningsvisvilselvetilstandenman

oppnår,gjennomåøvemindfulness,isegselvværeenkjærlighetserklæringtilnuetog

degselvsomeridet.Lærereerblantannetomsorgspersonerogdetkanvirkerartå

skullejobbemedåkultivereegenomsorgforågienselvogandredetmanalleredeer

veldigopptattavatmangir.DettekanknyttestilfunniEtiPPprosjektet;lærerneder

forbandtdetmesteavdetdegjordemedprofesjonsetikken.Denneinnstillingenkan

kjennerviigjenfradetsomkarakterisererden”tykkeetikken”.Lærernesbevissthet

omkringden”tynneetikken”,somhandleromåknytteetikktilspesifikkedilemmaeri

hverdagenvardetfåeksemplerpå.IEtiPPprosjektetjobbetlærernemedåtaforseg

slikehendelserfrahverdagenogsedeutifralærerprofesjonensetiskeplattform.Idet

følgendeblirdetspennendeåseomdenkultiveringavomsorgsaspektetsomgjennom

C2Cprosjektetsinnholdblantannetbeståravmindfulnesskanpåvirkelærernes

”tynne-ellertykkeetikk”.

69

6.2 Fra oppmerksomhet på deg selv til oppmerksomhet

rettet ut mot den andre Idettekapitteletblirfunnavdetlærerneoppfattetsomrelevantforlærerprofesjonens

etiskepraksisiC2Cbehandlet.Utgangspunktetiprosjektetsoppbygningerevnentilå

taimotomsorgfraandreogsamtidigutvikleevnentilegenomsorgforåkunnegi

omsorg.Idetfølgenderettesoppmerksomhetenmotdette.

”Nårdubrukermindfulness,øverdudegpååtaansvarforåværedegselvoglærerå

lytteogstolepådegselv.Jomerduutviklerdennetillitentildegselv,destoletterevil

duhaforåfåtillittilandreogsederesgrunnleggendegodesider”(Kabat-Zinn,2015,s.

88).

SomvisåibeskrivelsenavprosjektetC2Cbledetgjortendeljusteringerunderveisog

lærernepraktiserteikkemindfulnessidenutstrekningsomintenderti

prosjektbeskrivelsen.Likeveløvdedetilstedeværelsegjennomfemkantensinnganger;

bevissthet,hjerte,kropp,kreativitetogåndedrett,noesomkansammenfattesiøvelsen;

”vennlighåndiryggen”.

Påspørsmålomrelevansenprosjektetharhattforlærerne,personligogprofesjonelt,

koblingenmellomdetindreogdetytre,svarerde;

Jegtrordetharlittforseg,okatdukantanoenåndedrag,innåndingerførdugår

inniklasserommethvisduerveldigstresset.Altsådethargjortossendamer

oppmerksommepådet(...)detslårmegkanskjemernåennfør(...)fåskuldrene

littnedogsamleseglittegrannogsågåvidere.Jegsynesdet(Lærer1,intervju

1).

Lærerdiintervju3sieratnåsomlærerneharfåttetperspektivoverheleprosjektets

forløp,kandeseategenomsorgsdelenharhattrelevansforresten;

Detviljegsiatnårmannåsertilbakepådetså.Ognånårjegikkebarehørerpå

hvajegselvføler,menhvaandreharsagtigruppasåkommerdetjoframatdet

70

ermangesomharblittflinkeretilkanskjeåroenedlittegrann.Detågisegtidi

situasjoner.Tasegiatmankanskjesenkeskuldrene.Detviljegnoksiatdethar

hatteneffektetterentid.

SermandisseuttalelseneilysavdetKabat-Zinnforklarteomatenvedåbruke

mindfulnessøversegpååtaansvarfor,lærersegtilålytteogstolepåenselvkanman

siatlærerneharblittflinkere.Devirkertryggereiåhatillittilegenintuisjonsom

fortellerdematdet,foreksempel,erpåtideåpustelittrolig.Detkanogsåvirkesomom

deharblittmeraksepterendemedtankepåattingeneersomdeerogatdedermedfår

gjortmeravdetsomerhensiktsmessigisituasjonen;nemligåsenkeskuldreneog

samleseglittførdegårvidere.Sermanpådemuligeetiskegevinstenedettekanføre

medsegkanmantrekkefremhvordanlærerneblirimøtetmedhverandre,foreldrene

ogbarnasomfølgeavåfaktiskstoppeopp,trekkepustenogsenkeskuldreneien

aksepterendeholdningtilsegselvogsituasjonen.Herkanansvaretlærerneharforå

fremmelikestillingoglikeverdnevnesfordi,somKabat-Zinnbeskrevdet,vilensomhar

tillittilsegselvletterekunnehatillittilogseandresgrunnleggendegodesider.Serman

endanærmerepåfenomenetkanmantenkesegatnårlærerenshandlingeri

situasjonerhvordefølersegslitneellerstressetharblittendretsåkansosialetikkenpå

skolenhamulighetertilåendresegvedatflereavlærernesindividualetikkendres.Der

hvordettidligerevarvanligåløpeavstedogkommestressetinngjennomdørentil

nesteklasseromhardetåtasegtidtilenpustibakkennåbegyntåblisettpåsomen

”god”handling.Læreraiintervju3fremheveratdetteerenprosesssomtartid;

Ja,fordeterenkjempelangprosesstrorjeg.Detsomjegsynesharværtfinterat

deharfokusertpåatdeterdesmåtingda(...)stoppoppførdugårinni

klasserommethvisduerveldiggiraliksom,foreksempelda(...)foråsamleseg

påenmåteogroenedselvfølgelig.

Etuuttaltkravtillærerprofesjonenkansiesåværepregetavetfokuspååfåutrettet

mestmuligogdetåbevisstgjøresegogfåreflektertrundtdettekankommetilåtatid.

Detkansesisammenhengmedatlærernesmoralmåendresnoefordidetersnakkom

endringavverdierognormersomharmedrytmenilærerarbeidetågjøre.Vedå

fokusereogprøveutdesmåtingenenevntisitatetoverkanlærerneietterkant

71

reflektereovernormersomikkenødvendigvisharværtmyereflektertovertidligere.I

dettesitatethandletdetomåroened.Inestesitatutvidesdettetilenstørretropåegen

mestring.Lærerdiintervju3sierombetydningenavegenomsorg;

Jegharblittmerbevisstpåegenomsorg,detviljegnoksi.Ellerdetåroesegned

littegrann.Detvarsomjegsaheromdagenatjegharblittganskeflinkeretilå

troathvisfolksieratnåhardugjortenbratingsåkanskjejegvurdereråtropå

detmerennjegkanskjegjordetidligere.Deterfåsomsnakkernegativttilseg

selv,istedenfornåpositivt.Såviharblittmerbevisst.

LærerAiintervju2fortellerogsåatdeharblittmerbevissteomkringdetåspørre

hverandreomdetgårbra,menogsåtilåværebedrepååtaimotkomplimenter,og

lærerBharfåttbevissthetomkringhvordandetarimotnyelærerevedskolen;

Jegtrorkanskjeatsånnkollegaveiledningharviikkehatt,detersånnmanbare

måfinneutselv,menjegtrordetkunneværtveldigfintåkunnehattlittsånn

type.Mendetblirjokanskjelittannerledes,menlikeveljegtrorvialltidskan

gjøredetmer.Klartnårmankommernypåskolenher,vetikkeomvihartatti

motallelike,altsådetatvierlittstressasjølikkesant.

Kvalitetenavåtropåandrenårdesiernoebraomdetmanhargjortkanknyttestil

Kabat-Zinns(2015)frihetfrafordømmingderdublirsluktavegneideerogmeninger,

sympatierogantipatier.Herharlærerneblittdethankallerfor”upartiskevitner”til

egneopplevelserogserdermedtingmersomdeegentliger.Det”åpnebarnesinnet”og

viljentilåsealtsomommansådetforførstegangkanogsåtilknyttesdennekvaliteten

somseruttilåspresegfraindividual-tilsosialetikkenpåskolen.Hvisdenne

sosialetikkenbasertpååpenhetogdømmefrihetfårutviklesegtilstrekkeligkandetgi

utslagihvordanlærerneetterhvertforholdersegtildetåvære”påvakt”istressende

situasjoner.SomvisåoverforbeskriverWillard(2016)hvordandenprefrontalecortex,

hvordetmesteavtenkningenforegår,slåsavfordiviivårtsamfunnersåopptattav

hvasomskalskjeinesteøyeblikkogmindreoppmerksommepådetstorebildetog

andresperspektiv.DetatlærerneistørregradviserdetWillardkallerforattendog

72

befriendreaksjonerkantydepåatinnholdetiprosjektetharhattvirkningogatlærerne

hardetbedremedsegselv.

Påsammemåtesomvivetatvåreeleversevalueringavsegselvkanvære

negativtpåvirketavbetingetgodkjenningfraandre,kanviogsåinternalisere

meldingenomatvårverdieravhengigavkunvårsisteprestasjonellersuksess.

Derforervårevnetilågjenkjenneomsorgsfulleogstøttendemenneskerivåre

livavstorbetydningforvelværeogutvikling.Isinturervårevnetilåoppleve

ossselvsomobjektforubetingetomsorgenessensiellbasisforågiden

ubetingedeomsorgentilandre.ForåsidetpåNelNoddingsmåte:Tobe”one

caring”,oneneedstolearntobe”onecaredfor”(CalltoCareEducator´s

ProffesionalDevelopmentGuide,2015,s.18).

Nærhetsetikken,somNelNoddingserenrepresentantfor,fremheveromsorgogempati

irelasjoneroghersermansammenhengenmellomomsorgforsegselvogandre.

Oppmerksomhetstreningkanhjelpeossiåbeherskedennevektleggingenimøtemed

andreogså.Sombeskrevetoverforvilkultiveringavomsorggjøreossbedreistandtilå

møteutfordringeriossselvogandreogdermedgjøreossmerempatiske.

Oppmerksomhetstreningkanhjelpeossytterligerevedatmanklareråsehelebildet,

bådesommankanleseutifraKabat-Zinnsikkedømmendeinnstillingeller

innstillingenderdethandleromåhaetåpentsinn.IJesBertelsens(Sælebakke,2015)

femkantsermandeforskjelligeinngangenetilossselvoguttilmenneskenerundtoss

illustrertmedpiler.Ideeneråøveinngangenehverforsegforsååkunneværebevisst

flereavdemsamtidig.

Defemmulighetene(femkanten)kanhverforsegogsammengidegbedre

tilgangtildegselv,uansetthvordanduhardet.Detmuliggjørenstørregradav

selvreguleringogselvfølelse.Samtidiggirdedegetfundamentforåhadegselv

medimøtemedandre.Etsolidgrunnlagforåhvileidegselv,hadegselvmedog

væreautentiskidinkontaktutad(Sælebakke,2015,s.76).

Detåhaoverblikkiemosjonellesituasjonerforventesavprofesjonellelæreresom”er

omsorgsfulleogbevisstemaktendeharikraftavrolleogposisjon”(Lærerprofesjonens

73

etiskeplattform).IPlattformenerdetetkravomatlærere;”Samarbeideromå

videreutviklekunnskaper,ferdigheterogetiskdømmekraft,bådeinterntogisamarbeid

medutdannings-ogforskningsmiljøer”.LærernevedskolensomdeltariC2Cprosjektet

videreutviklersegvedådeltaidetteutviklingsarbeidetsomC2Cer.Prosjektetfordrer

lærernesmindfullnesspraksis,bådeiuformellesituasjonersomhandleromåblibevisst

påøyeblikkiløpetavhverdagenogformellellerstrukturertpraksishvormansetter

ellerleggersegnedoggårigjennomnoeninstrukser.Denformelle

mindfulnesspraksisenkandetfornoenværeenklestågjørehjemme.IdeeniC2C

prosjektetvarateffektenavenslikpraksisetterhvertvillegisegtilåkjenne,noesom

lærernerapportertepåulikemåterifokusgruppeintervjuene.Lærer3trekkerinnat

effektenogsågårutoverdetsomskjerpåskolenogsier;”Jegmerkerogsåsånnpå

hjemmebanensåslårdetmeglittsånninnimellom.Seintpåkveldenharjegenlittsånn

øvelse.Deterklartdetgjørnoemeden,ogjegtrorogsådetda,iforholdtilnestedag,er

med”.Lærer4siertildette;

Ognettoppdethermedatenmerkerenumiddelbarforskjelldagenetterpåeller

sånn,menvisshetenomatdetpåsiktsåskjerdetfaktisknoemeddeg.Baredetå

viteatdetfaktiskgjørdet,selvommanikkekjennerdetdagenetterpå.Eller

timenetterpå.Detsynesjegerveldigallright.Dethandlerlittomåkommebort

fradenautopilotsomjegharlettforåsettepå,detharjegihvertfall.Åkunne

værelittmertilstedei(...).

Willard(2016)beskriverhvadetersomfaktiskskjernårvigjørmindfulness.Først

skillerhanmindfulnessfrakonsentrasjonstreningvedåtrekkefremelementetavå

leggemerketilhvadetersom”forstyrrer”oppmerksomhetenvårnårviøverpåå

fokuserepådethankalleretanker.Etankerkanværepustenelleretstedikroppen,en

bevegelse,etbildeellerenfrase.Hanforklarerforskjellenvedhjelpavetbilde:Sefor

degsinnetsomenvalp,ikonsentrasjonstreninggårduoghentervalpensåoftesomdu

må.Imindfulnesstreningleggerduførstmerketilhvorvalpengikkogderetter,forsiktig

henterdudentilbake.Detatsinnetforsvinnerfraankereterimindfulnesstreningenen

delavøvelsendadenhjelperossiåreturneretilankeretnoesomogsåkanhjelpeoss

medåutviklekonsentrasjonskapasitet.Hvergangdufokusererpåankeret,koblerdu

degavtankestrømmenogøverdegpåågislipp.Hvergangdumerkeratsinneteller

74

valpenvandreravgårdeeretøyeblikkavmindfulness.Oghvergangduleggermerketil

hvorsinnetvandrettillærervinoenyttomossselv,vårevanerogmønstre.Vedåtrene

regelmessigpådettevilvi,akkuratsomnårvitrenerenmuskel,blibedretilålegge

raskeremerketilnårsinnetvandreravgåredeogfårdermedbedreoversiktoveross

selvogsituasjoner.

Eachofthementalactionsinthispracticestrenghtensneuralconectionsthat,

withpractice,rewireyourbrain,overtimemakingmindfulnessandcompassion

theautomaticresponsetostress.Asthesayinggoes,”neuronsthatfiretogether,

wiretogether”,andinthiscase,thesearetheconsentrationneurons,the

awarenessneurons,andthecompassionandself-compassionneurons.Wecould

allprobablyusemoreofthoseinourbrains”(Willard,2016,s.33,34).

IlærernessituasjonkansitatetfraWillardforbindesmedansvarlighetomkring

profesjonsutøvelsen.Vedåøvepååreagerepåstressmedtilstedeværelseog

omsorgsfullhetvillærerneetterhvertautomatiseredenneresponsen.Dettarriktignok

tidåtreneoppenmuskelogdetkrevertålmodighet,utholdenhetogviljestyrke.Kabat-

Zinn(2015)leggertilenfaktorsomkanbidraienutviklingsprosesssomfølgeav

meditasjon.Hankallerdetforenpersonligvisjon;”Detkanværeenvisjonsomdreier

segomhvaoghvemdukunneværedersomdukunnefåetklarereinnblikkimåtendin

egenbevissthetbegrenserutviklingsmulighetenedinepå”(2015,s.101).Ien

profesjonssammenhengkandetdatenkesatlærere,bådeindividueltogkollektivtkan

arbeidemedenslikvisjon.

6.3 Betydningen av aksept - ”Det er bare sånn det er” Beingwithandacceptingwhatishappeninginthepresentmomentmeansnot

turningawayorresisting,butitdoesn´tmeanhavingtolikewhatishappening.

Rather,whenweacceptwhatishappeningandgiveupthefightagainstit,wecan

findgreaterpeaceandperspective(Willard,2016:29).

Willard(2016)forklarerdenøkendegradenavinteresseformindfulnessvedåpekepå

detindividualistiskesamfunnetivestenhvorvitilstadighetsammenlignerossmed

75

hverandre.Hansieratvifremforåværebaregjørogfremheverbehovetforåvære

tilstedeidetmangjør.Willardbringerogsåinnnødvendighetenavåaksepteresegselv

slikatvislåravdenindrekritikerenellerstemmensomdømmeross.Idenne

sammenhengreferererhantilpsykologenCarlRogers;”Thecuriousparadoxisthat

whenIacceptmyselfjustasIam,thenIchange”(Rogers,iWillard,2016,s.30).

LærerAiintervju2sieromatdesomharværtmedpåprosjektetharblittlittmer

bevisstepåat”detersomdeter”;

JegtrornokihvertfallatvisomvarmedpåC2Charblittlittmerbevisstepåat

ja,ja,mendetersomdeter.Deterikkealtvifårgjortnoemed,mendetergreit,

detersånndeter.Viharblittmeravslappetiforholdtil,gisperikkeetterluft;

ikkealltidderliksom,mennei,nei,vifikkikkegjortdet.Mendetskjerstrengt

tattikkesåmyelikevel.Detersomdeter.Atmanharblittflinkeretilåroelitt

ned,senkeskuldreneogikkestresseogjageogskulle,burde,måtte.Detkjenneri

hvertfalljeg(...)jegtrorfaktiskfolkerlittmeravslappet.Deterikkesåmasse

stress.Atmanprøveråhuskepååstoppeogpustelittinnimellomellerågå

saktegjennomdøreneforeksempeltenkeatnåtrengerikkejegågåfort.Om

mangårrasktitredjegirellerførstegir,detskjeringenkjempestorforskjellfram

tildetklasserommetlikevel.Detsomskjereratdukanskjekommerfremlitt

roligereidegselv,sant,ogkantaimotelevenepåenroligeremåte.

Myhre(1990)presisererhvorviktigdeteratyrkesutøverenhartenktgjennom

situasjonerhvormanmåtaetiskevalg.Detåskullekommestressetinnienklasseeller

ikkekantolkessometetiskdilemma.IC2Cprosjektetharlærerne,gjennomåsnakke

omdeenkeltetilfelleneiskolehverdagenhvordetkanværeverdifulltågålittsaktere,

kommetfremtilengrunnregelsomfårdemtilåroened.”Detersomdeter”,deterlurt

åstoppeoppogpustelittinnimellom.Pådennemåtenoppleverlærerneatdeharblitt

meravslappetogmindrestresset.HosWillard(2016)såvihvordanstresspåvirker

hjernenvårogatviermertilstedeforossselvogandrenårviikkeerienfight/fligt

modus.Detkommerogsåfrematlærernebegynteåtalittbedrevarepåhverandre,

lærerdiintervju3sier;

76

Viminnerhverandrelittpådetavogtil.Ja,detersomdeter.Nårvisynesdet

kokerlittherogkokerlittderogdunårikkedemåleneduhaddetenkt.Nei,det

kandukanskjeikkefågjortnoemed.Detersomdeter.Duerikkeiformidagog

dugjørsomdukan.Detersomdeter.

Mankanavdettesehvordanbevisstgjøringgjennometuttrykksom;”Detersomdeter”

harbidratttilflereassosiasjonerilærerkollegietshverdag.Uttrykket,somtilåbegynne

medkomfraprosjektlederneogsomnoenavlærernedahaddevanskelighetermed,har

utoveriprosjektetvistsegåværeklargjørendeogeffektivtnårdetgjelderåminnedem

påenrekkegrunnleggendeelementerknyttettilgrunnprinsipperiprosjektet.Mankan

siat”Detersomdeter”forbindesmedåikkevurdereellerdømme,åværetålmodig,å

haetåpentsinn,åhatillit,åikkestrebeetternoe,åværeaksepterendeogdetågislipp.

Kabat-Zinn(2015)sieratdetitilleggtildissesjugrunnleggendeelementeneernoen

menneskeligekvalitetersomogsåbidrartilåutvideogutdypevirkeliggjøringenav

mindfulnessitilværelsenvår.Disseerbestrebelsepåikkeåskadeandre,overbærenhet,

tilgivelse,velvilje,medfølelse,uselviskgledeoglikevekt.”Påmangemåtererikkedisse

egenskapenesærligforskjelligefradesjuviakkurathargjennomgått,ogdeoppstår

naturligiforlengelsenavdemnårvieroppmerksommepåhvordanvioppførerossnår

viståroverforvanskeligeellerubehageligeomstendigheter”(Kabat-Zinn,2016,s.

93,94).Sermanpådissekvaliteteneilysavverdiene,menneskeverdog

menneskerettigheter,profesjonellintegritet,respektoglikeverdogpersonverni

lærerprofesjonensetiskeplattformkandetvirkelogiskatmindfulnesstreningvilhaen

positiveffektpålærernesprofesjonsetikk.Idetfølgendeskallærernesarbeidmed

barnasesilysavdereserfaringermedC2C.

6.4 Utvikling av etisk praksis sammen med elevene HosWillard(2016)kanmansehvordanevnentilempatipåvirkesavspeilnevroneri

hjernen.Willardforklarerhvordanmangjennommeditasjonkantreneoppinsular

corteksihjernensomkanbedreevnentilåregulereemosjoner,ogåsesammenhengen

mellomtankerogfølelser,bevissthetogselvbevissthet.MichaeldeVibebeskriver,i

forordettilSælebakkesbok”Barnibalanse”,hvordanbarnet,ifølgeDanielStern,

77

utviklerevnentilåværeietfellesnærværmedforeldrepersonen.Hanleggervektpå

hvordanSternhevderatvåresinnutviklesifelleskap.Videreforklarerhannærværets

betydningforbarnetsutviklingidesenereårsforskningharvistsegåhaenbetydning

forutviklingenavspeilnevronerihjernen.

Deernervecellersomaktiveresnårenpersonseretannetmenneskegjørenoe,

somåløfteetglass.Aktiviseringsmønsteretihjernenerdetsammeipersonen

somser,ogpersonensomløfterglasset.Vårhjerneutviklersegforåerfarehva

andreerfarer,ogforågjøredetandregjør(SterniSælebakke,2015,s.12).

DeVibefremheverat;”denviktigstehjelpenvikangidem(barna)ideresutviklingsom

individer,eråarbeidemedvåregenutviklinggjennomåbliklaroverogarbeidemed

våreegneubevissteogautomatiskemønstre”(Sælebakke,2015,s.12).Altsåleveden

endringenduønskerhosandreidegselv.LæreneiC2Cutvikletetterhvertenstørre

forståelseforat”detersomdeter”.LærerBiintervju2oppleveratdenneinnsiktenhar

hatteninnvirkningpårelasjonentileleveneogså.Huntokfremeteksempelsomsier

myeomdettedahunfortalteomenelevhunpleideåtautavundervisningen.Eleven

harmyefysiskvondtitilleggtilandreproblemer;

Detersomdeter,menaltsåhanelskeratviskalkunnesittestillesammen.Ogda

harjegtenktatjegkanjoikkebaresitteherliksom,jegmågjørenoefornuftig.

Mensånåblirdetsånnbare:Ja,någårviogtartiminuttersmindfulness.Også

sitterfaktiskjegsammenmedhanogtarmindfulness,dethaddejegjoaldri

funnetpåfør.Dahaddejegføltatjegikkegjordejobbenmin.Menjegserjoatfor

hansindel,deterjoSÅgodtforhanatjegsitterder.Menjegvilleværtopptatt

avathanikkeskullegjerneholdehåndellerleggesegsånn,mensåtenkerjegat

nåskaldetværemindfulnesssåvisitter,sådeterikkenoeannet.Oghansitter

ognyterogjegsitterogica.timinutterogbareslapperav.Ogjeglarmegikke

stresseforåtenke;å,jegmåpåbåndogjegmåoppdatere,gjørealt,væreeffektiv

menshangjørnoeikkesant?Forsånnvardetnårhanhaddehvilingtidligere,så

skullejegoppdaterealtfagligpåbåndogskullestresseogordne.Ah(sukker)så

nåkanjeg,nei,jegkantillatemegåtalittmindfulness.Formegsåhardetvært

littviktig,åblibevisstpåatdetfaktiskikkeeråkasteborttid(...)ogjegskaljo

78

gjernedaavlutteoggåtilennyklasse,dafårjegroameglittnedogsåfårhan

dethantrenger.

Fordetførsteakseptererlærerenhvaeleventrenger.Lærerenharenbevissthet

omkringverdienavdetåbaresittedersammenmedelevenogdettehargittnoen

konsekvenserfordemogforandre.Defårbeggetohviltogroetned,noeeleventrenger

oglærerenogsåoppleversomengodting–bådeforsegselvogitilleggfårelevenei

nestetimemøteenroligereogmernærværendelærer.Lærerengirogsåeleven,

gjennomlærerensroiøyeblikket,enmulighettilå”speileseg”ilærerenstilstandog

dermedfordypeegenro.MedforankringiWillardsforklaringvilenkunnesiat

erfaringenkanbidratilutviklingavelevensevnetilempati.Irelasjontilelevenviser

lærerenenetiskansvarlighetvedåmøteelevensbehovmedrespekt.

LærerC(iintervju2)sierogsåatprosjektetharpåvirketbevissthetenomkringdetå

roened;

(...)Jegblirjoveldigstressafortsatt,menjegprøverihvertfallåtenkelittpåat

hvistingogtangsomskjerienklasse,atdetblirkaos,atenprøveråbeholde

roen.Deterjoviktiguansett,uavhengigavdetteher,mennåharjegblittmer

bevisstpådetatmanfaktiskbaremåroened.

Tiltrossforatprosjektskolenikkehararbeidetmedimplementeringav

Lærerprofesjonensetiskeplattform–serviatlærerenshåndteringislikesituasjoner

viseretetiskansvar.Enroligerelærervilkunnemøteeleverogforesattepåenmer

imøtekommendeognærværendemåte.Samtidigvillærerenshåndteringavdetetiske

ansvaretforarbeidsplassenblibedrevedatlæreren,gjennomblantannetåvære

mindrestressetirelasjoner,bedrekunneværelojalmotinstitusjonensmålog

retningslinjer.Mankanogsåtrekkeinnlærerensetiskeansvarforskolensom

samfunnsinstitusjonvedatlæreren,gjennomåbedresittutgangspunktforrelasjoner,

tilstreberetgodtsamarbeid.

ProfesjonellintegritetbliriLærerprofesjonensetiskeplattformbeskrevetsometisk

bevissthetoghøyfaglighetsomfordreratlærerneeråpneomdefaglige–ogde

79

pedagogiskevalgenedegjør.Lærerciintervju3giretinnblikkiegenforståelseavet

pedagogisk,menogsåfagligvalgogsierhunharblittflinkeretilåplanleggesomfølge

avprosjektet;

Jegtrorjegharblittmerbevisstpåhvordanjegplanleggerda,atmanikkeskal...

viharjosåveldigmyevigjernevilrekkeogjegtenker,jegharførsteklassenå,

ogdamåjegvære,ellerjegprøveråværeveldigbevisstpåhvaerdetjegkan

rekkeiløpetavenhalvtimemeddem,Forhvisjegskalsendemedetbrevhjemi

postmappasåtardetetkvarter.Førdefårputtetdetnediogputtadennedi

sekkensin.Ogdanytterdetjoikkeatjegplanleggeraltmuligannetogsåiden

timenfordi,jadaerdetviktigåtadetda,sånnatallelærersegdet.

Detvirkersomomlærerensomfølgeavprosjektethargittbarnastørremulighettil

medvirkning.Samtidigfremmerlærerenlikestillingoglikeverdvedålaallefåbli

ferdigeoglæreferdigheten.Detkantenkesatdetiklasserommetoppstoensituasjon

hvornoenavelevenevarferdigførdeandreogdermedfikkanledningtilåsamarbeide

oghjelpehverandre.Detteerkvaliteterlærerenikkenevner,mensomjegselvhar

erfaringmedgjerneoppstårvedatmanlartingtadentidendettar.Hvislærerenviser

densammeholdningeniallefagvilelevenefåbidramedsinestyrkerogfåmuligheten

tilåstøtteoppunderhverandreslæring.Vedsidenavåfåmedvirkevilelevene

muligensfåbedreforutsetningerhvisognårderesferdigheterskalblimålt.Isåfaller

lærerenetiskreflektertiarbeidetmedvurderingitilleggtilåinnfrisittansvarforå

arbeideiåpenhetogtilretteleggeinnsynfraberørteparter.

Lærerbiintervju3ermerbevisstpåklassenesforskjelligeegenart/genius;”Ja,jegmå

tenke;Nåkommerjegfraenfjerdeklasseogsårettnedifemteogdeterjoenovergang,

fordeermyestørre.Tingtartididenklassenog,men...Jegprøveråværelittmer

bevisstpådet”.Vedåværebevisstdeindividermankommerimøtetyderogsåpå

respektogomsorgsfullhet.Detåytreatmanfaktiskjobbermedåblibedretilå

bevisstgjøresegdenklassenmanskaltilåkommeimøteviserenåpenhetsomgjørdet

muligforkollegietåløftefremdettesometetiskdilemmaogdermedblimerbevisstei

situasjonerhvorlæreregårfraklassetilklasse.Detåforberedesegpåhvilkenklasse

maneriferdmedågåinniblirmerkonkretjobedremankjennereleveneiklassen.

80

LærerAiintervju2sierathungjernevillegjortmeravC2Cøvelsene,hattenplanfor;

”Jegsynesdeterveldigviktig,detderogsåfåroiklassenogdetålærehverandreå

kjennepåenlittbedremåte.Mangepositiveting(...)”.Lærerenutrykkerherbehovetfor

roomkringdetåblikjentogoppleveratC2Cøvelsenekangiklassendennødvendige

roen.Nårlærerensier”lærthverandreåkjennelittbedre”tolkerjegdetsomatdet

gjelderbådelærerenmedeleveneogelevenemedhverandre.Vedåblikjentmed

elevenefårdemulighettilåmedvirkeoglærerenkanletterefremmesittansvarfor

likestillingoglikeverddaelevenesegenartkommerbedrefrem.Lærerenkanutifra

detteleggeopptilatdenenkelteblirmøtt.LærerBiintervju2visertydeliggjennom

sineberetningerateleveneharfåttstørrefrihettilåtreffevalginnenforfelleskapets

rammer.

”(...)Hanblirjoveldigsliten.Tidligeresåhvilteviimidttimen,mennåharvigåttovertil

åtalittmindfulness.Såhansynesdetvarsåallrightathannåtarlittmindfulnesshver

dagpåbiblioteketellermørkerommet.Sådeterveldigbraforhan.Deternoehanhar

uttryktathanlikerselv”.Hererdetsnakkomenelevmedsynsproblemersomhviler

segvedhjelpavmindfulness.Sammelærerforbindervideremindfulnessmed

massasjennoenavlærernevedskolenharhattenkulturforågjøreuavhengigav

prosjektet;

Menjegseratpåskolenhersåerdetmangesomikkeharværtmedpådetteher

noesærlig,mensomdrivermedmassasje.Sådethardetværtkulturforher

egentlig.Deterikkeallesomgjørdet,mendeterendellæreresomgjørdet.Og

detuttrykkerjoeleveneaterveldiggøy,deterveldigbehagelig,desetterprispå

det.Sådeterjoenmåte...Det,detdererjoenbit,detderågihverandrelittsånn

nærhet....

Idettesitateterdetdetågihverandrenærhetsomtrekkesfrem.Åmøtedenandrekan

lettereoppnåsvedatmantarsegtidtilåblikjent,bådemedsegselvogdenandre.

Kanskjeerdetvedåkjenneigjenbehovetmanharselvatmanoppdagerdenandres?

LærerAsier;

81

Ja,mengårettpåsak.Deteringentvilomatungeneellerviogtrengerdetteher.

Åværelittmertilstede.Ogungenesomharantenneneuteogpåheletiden.Detå

lærenoenteknikkerforåsamlesegoghafokusogkanskjetrene

oppmerksomhetogutholdenhet.Dettrengerdefordetsermannårdeskal

begynneågjøreoppgaverf.eks;Ah,jegersliten.Fordenmotoren,deklarerikke

åholdemotorenigang,fordeklareikkeåholdefokus.Mendeterakkuratdet

der,detviservelforskningogatdettemåkommelittmerinn,atungenemå

trenesidetteherog(...).

LærerBiintervju2trekkerfremdetmedålæreåkjedeseg;”Detsynesjeg,innholdeter

veldigbra.Ogjegtrorat,ikkeminstidagmedeleversomaldrikankjedesegatdesitter

meddenher(uklart,mensiktertilenavøvelsene)...atdettehererkjempeviktig”.

LærerCsvarerinnsiktsfulltpådissesitatene;”Ogdettehermedåfokusere,detgjelder

jodevoksneogikkesant”.Lærerneerveldigopptattavaltelevenetrengerhjelptil,

menslærerenhertokdetheltpåkornetogfremhevetlærernesbehovpålinjemed

elevenes.IgjenkanWillards(2016)ogSterns(Sælebakke,2015)speilnevronertrekkes

innsomforklaringpåhvordanlærernebestkanbidratilelevenesevnetilutholdenhet,

tilåværemertilstedeogtilålæreå”kjedeseg”(somkanforklaresmedfokusidenne

sammenheng).

LærerAiintervju2leggervektpådetåfåmulighetentilålærenoenteknikkermankan

brukeisammenhengmedåfådetinnsometfagiskolen;

Ungenetrengerjotreningidetteher.Ogfordiviharværtmedpådethersåhar

jojeglærtnoenteknikkersomjegkanbrukehjemmehvisjegvil.Ogjeggjørdet

velegentligog.Menungersomikkefårmulighetentilålæredetfårjohellerikke

bruktdethjemme.Såjegtrordeterveldigviktigåfådetinniskolenogtrenepå

dether.Sånnatmanharmulighetentilkanskjeågålittinnisegselvogslappeav

litt,tilåendrefokusistedenforåalltidbareværepå.Sådettrorjegerveldig

relevantiforholdtillærerrollen,menelevrollenog.Atdetmåinn,trenespå,for

deterikkenoedubaregjør.Dumålæredet.Systematisk.

82

Herharlæreren,basertpåegenkunnskap,setthvaelevenegårglippavhvisdeikkefår

mulighetentilålæreteknikkerforågåinnisegselvogendrefokus.Fordennelæreren

hardetblittenmoralskoverbevisningateleveneskalfåkunnskapomdette.Somvisåi

teoridelenharbehovetforetlivsmestringsfagblittgjennomskuetiFremtidensskoleog

fokuspåetiskeverdiersombevisstgjørlærerenmedtankepådeutfordringeneelevene

stårikandetværeetbehovåtatakivedutviklingenavdettefaget.

Påspørsmålomhvalærernetrorvilleværttilfelleomdehaddeholdtpåmed

mindfulnessregelmessignevnerlærerCatdethandlermyeomåhåndtereegnefølelser

ogtanker;

Ja,formyeavmindfulnesshandlerjoomåhåndtereegnetankerogfølelserog

deterjoingentvilomatbarntrenger.Ogdetharjolærerealltidprøvdålære

ungenefør,mendeterkanskjemerbehovidagennfør.Fordetermange

vanskeligefamilierelasjonerogdeterveldigmyespesielt...Manserjoungene

kommerganskestressaog....

Herserviatlærernealleredeharenheltklaroppfatningavatdeterviktigforbarnåfå

støtteidetåhåndtereegnetankerogfølelser.Somlærerensiererdettenoedetalltid

harværtenintensjonomålærebort.Lærerensieratdetkanskjeermerbehovfordet

ennfør.Detsomogsåblirtydeligutifraoverståendeeratlærernetrengerdetminst

likemyesomelevene.Derforkandetværevesentligatlivsmestringsfagetkommerinni

skolenogtydeliggjørdettesometkompetansefelthvorlærerenmåforberedesegpålik

linjemedandrefag.Dettekansessometfagogkvalitetermankanbegynneålæreom

nårsomhelstilivetogmyeavdetRammeplanenforbarnehagenogDengenerelledelen

avlærerplanenbyggerpåavverdierkansesisammenhengmedlivsmestring.

Lærernesnakkeromatelevenemåtrenesfradeersmå,noenmeneratinnholdetiC2C

ikkeegnestilå”bareputtedetinnien5.klasse”(LærerA,intervju2).LærerCfremhever

dabehovetoppoveritrinnene;”Ja,menjegtenkerpåungdomsskolenogvideregående.

Enavtredropperjoutavvideregåendeogdetermangesomføleratdeikkeklarerå

væregodenokogsånt.Ogdeterjonettoppdetmindfullnessbyggerpå,atduergodnok

somduer”.

83

Etgodteksempelpåatdetkanfungeregodtnettoppienfemteklassekommerfralærer

diintervju3;

DehaddedetienfemteklassehosmegogmedveiledernefraC2Cogdavardet

ensomblespurtomhansynesdetvarallrightågjøredet;Ja,hansynesdetvar

allrightåhjelpeandresåandrehaddedetgodt.Sådetkomjofraenjegikke

haddeforventetskullesidethellersådetvarjoekstraallright.Sådeterjoveldig

positivt.Nårenfårpåenmåtegjennomførtdet.Detvarenannen,isyvende

klasseifjor.DahaddevinettopphattomBuddhismenoghanføltehanhadde

nåddoppvåkningen.Gjennommassasjendendagen.Såhanhaddevirkeligfunne

roen.

Flereavinformantenesuttalelserkanvitneomatlærerneserflereavprosjektets

bestanddelersomrelevanteforprofesjonsutøvelsen.Nårderespraktiseringav

prosjektetsbestanddelerlikevelkansiesåværebegrensetvildetteblantannetkunne

forklaresmedtidensomsjeldenstrekkertillærerhverdagen.Inestekapittelvilderfor

lærernessynspunkteromkringtidogprioriteringløftesfrem.

84

7 Kampen om tiden

7.1 Innledning Idettekapitteletvilteorienintroduserttidligereioppgavenomhvordan

lærerprofesjonenstadigstyresavmeransvarliggjøringoglærernesønskeomåblistyrt

påinnhold,menatdegjernevilhaautonomiellerhandlingsromnårdetgjelder

arbeidetiklasserommetpregeanalysenavlærernesutsagn.Eksemplerfraforslagi

Fremtidensskolesesisammenhengmedprosjektet.IFremtidensskoleernoen

områderevaluertsommangelfulleavLudvigsenutvalget.Etsliktområdeerfor

eksempeldesosialeogemosjonellevedeleveneslæringsomikkeerintegrerti

kompetansemålforfag,noesomiMausethagens(2015)studieblesattisammenheng

meddeeldrelærernesdelegitimeringavansvarliggjøringdernyeutdanningspolitiske

reformerførertilatdesosialeutdanningsmålenesvekkes.Ellersvileksemplerpåfunn

frastudierMausethagen(2015)harreferertblibrukttilåbelysehvordanetaltfor

smaltogresultatstyrtskolesyn,samtenstadigstørrekontrollavlærernekanføretil

negativeresultaterblantlærereogelever.

Gjennominnføringenavdetnasjonalekvalitetsvurderingssystemetfra2004og

Kunnskapsløfteti2006harmansettendreiningfraenmerinnholdsorientert

læreplan(somtypiskkjennetegnerL97)tilenlæreplanmedkompetansemålfor

hvertfaghvorlærerneiutgangspunktetblegittfrihettilinnholdoghvordan

måleneskalnås(Mausethagen,2015,s.24).

Itilleggtilansvaretforatmåleneilæreplanenskalnåserdetgjennomdelokaleog

nasjonaletesteneblittytterligerepresiserthvasomtilsynelatendeerviktigståøvepå

hvisduvilvisetilgoderesultater.Lærereharbådespesifikkfagkunnskapog

kunnskaperompedagogikksomsieratveientilmåletofteerlikesåviktigsommålet

selv.Ikkeminstforåoppnåmåletomgoderesultater(seforeksempelNoddings

ovenfor).Herkandetvirkesomnoeavdennekunnskapenharmåttetvikeforkravet

omenstadigmerpolitiskresultatsentrertstyringavdenNorskeskolen.

85

”...jegtenkerlærereerganskesnille,veloppdragnefolkpåenmåtenårdusierhoppså

hoppervi”(læreriAfdaletal.,s.84).

7.2 Ansvar og ansvarliggjøring C2Cprosjektetsintensjonereråstyrkedenetiskesensitivitetenogkanværemedpåå

byggeopplærereogelevertilistørregradåblirustettilåmøtedissekravene.

Erfaringerfratidligerestudierviserlikevelatarbeidetrundtdetmer”brede

læringssynet”harentendenstilåopplevessomutfordrendemedtankepåtidsbrukog

prioritering(Afdaletal.,2015;MausethagenogMølstadiElstadogHelstad,2015).Ien

samtalemedlærernesomdeltokiEtiPPprosjektetserdeverdienavarbeidetmed

Plattformenogdenneoppfattessometmiddeltilmålet.Oppmerksomhetpåarbeidet

medprofesjonsetikkengirlærerneetnyttogannerledesperspektivpådekravenesom

stillestilprofesjonen;

Arbeidetmedåbrytenedlæringsmåltilmålsombådeerforståeligeforelevene

ogmålbaretarmyetidfraandreviktigeoppgaveriskolen.Dettebetyrikkeat

sliktarbeidståriopposisjontildetprofesjonsetiske.Deterhellerdenfaglige

formidlingentidstyvenstjelerfra(Afdaletal.,s.84).

Enmåteåforstådettesitatetpå,påbakgrunnavsammenhengenmellomfaglige

resultaterogfokuspådetbredelæringssynet,eratiEtiPPprosjektetfokusererlærerne

påhvorvidtdesynesdeteretiskforsvarligåbrukesåmyetidpålæringsmål,fremforå

veiebrukavtidpådetteoppimottidendebrukerpåEtiPPprosjektetogarbeidetrundt

etikken.Samtidigkanmansenereibeskrivelsenavlærernessynpåetikkeniforholdtil

dettetestregimetseenbekymringforeleversomikkeklarerseglikebra.Hervirkerdet

somlærernealleredeharpåsegetiskebrillernårdefårspørsmålomsliktarbeidbryter

meddetprofesjonsetiske.Mankanspekulereilærernesforståelseavinnholdeti

begrepetprofesjonsetikkoguavhengigavhva,idettetilfellet,nedbrytingav

læringsmålenestjelertidfravildetteværeetetiskanliggende.IC2Cerdetarbeidet

medprosjektetsomifølgelærerneliderunderdennetidsklemma.SermanC2C

prosjektetsometetiskutviklingsarbeidhvisresultaterkanhjelpelærernemedåbli

86

meroppmerksommepådebredelæringsmålenekanfunnfraprosjektene

sammenlignes.

Ettydeligereutrykkforlæreresbekymringnårdetgjelderdebredelæringsmålenekan

viseiMausethagens(2015)studiehvorsærligdeerfarnelærernefølerpåatdefaglige

resultateneblirprioritetfremforelevenessosialeutvikling.Dedelegitimerermedandre

ordansvarliggjøringenavlærernesomdemener,blantannet,gårutoverderesetiske

ansvar.DeyngrelærernederimotlegitimereransvarliggjøringogMausethagenforeslår

atdetkanværepågrunnavderesopplevelseavatmåleverktøyenebidrartilå

profesjonaliseredemsomlærere.Arbeidetmedetikkinngårideflestedefinisjonerav

enlærerprofesjon,derforerdetspennendeåsepåhvordanlærereoppleveråkunne

prioriterenårdetgjelderarbeidsomkanbidratilåutvidederesogelevenesetiske

verdieroghandlinger.

AlleredeistartenavC2Cprosjektetsermanensterktendenstilbekymringomkringat

arbeidetmedprosjektetviltatid.Lærernesyntesatteoridelenpåstartenvarforlang

ogklagetoveratdenbarpregavforelesningerfremforkonkretetipstilbruki

hverdagen.Enbekymringgikkpådetatdettevaretpilotprosjektogdermed”en

kjemperisikoåbrukesåmyetid–somvikunnehabruktpåandreting”(lærer2,

intervju1).Hererdetmuligatmanerusikkerpåprosjektetsrelevansogdermed

bekymretfortidendetskalta.Nårvikommertilprosjektetssluttfaseerdetmeri

forholdtildetåfåtidtilprosjektetsinnholdbekymringengårpå;”(...)JegsynesC2Cer

veldigspennendejegaltså.Menjegserathverdagenersåpassstressendeatviharliten

tidtilåbenytteossavågjøredet”(lærerb,intervju2).LærerBiintervju2hargjorten

delmindfulnessmedenelevognoepåegenhånd.Lærerenserverdienavåpraktisere

ogvilgjernefådetinniarbeidsdagen;”(...)Såkandetjoværeatjegskalsettemegned

oglagemegenplanpåhvordanjegskalgjøredet.Mendeterjosånnikkesant,atdeter

jotusentingåtenkepåsådetblirjoikkeprioritertsåveldig”.Senereiintervjuetsier

sammelæreromdentidenvedkomnetidligerehaddemedelevenhvorlærerenistørre

gradvaropptattavåfågjortunnaandretingmenselevenhviltenåvargladforåkunne

hvilesammenmedeleven.Førdeltagelseniprosjektetvalgtelærerenåværeeffektivpå

bekostningavsamværmedelevenbasertpåelevensbehovisituasjonen.Dettekan

troligrelaterestilatlærerenforbinderdetåværeeffektivmedjobbensinidengrad.

87

Lærerneiprosjektetnevnerstadigatdevilhamindfulnessinniplan,menutrykker

samtidigutfordringenmedatandretingogsåmåfåplass.LærerBiintervju2svarersin

kollegasomstrevermedåfådetinntiltrossforateleveneetterspørdet;”(...)nasjonale

prøver,viharjopresspåatviskaljobbemerefaglig,bliflinkeretilåleseog(...)Deter

detdermedåprioriteredethøytnok(...)Deterjosåmasseenskalprioritere”.Flereav

lærernefokusererpåaltdetandresomerviktigåhaoppmerksomhetpåogdeter

tydeligatdetihovedsakgårpåfagsomtestesinasjonaleprøver;”Vifårjostadigvekk

høreatvigjørdetlittdårligpånasjonaleprøverilesing,såvimåhafokuspålesing”

(lærerB,intervju2).Herkanmansedendirektekonsekvensmålstyringenharfor

andreutviklingsprosjekteriskolen.

Mausethagen(2015)pekerpåflerestudiersomhartattforsegulikeeffekter

dreiningenmotlæringsutbyttekanhaførtmedseg.Deterenbekymringforat”en

fortsattøkningikontrollavlærerarbeidetogenopplevelseavmindreautonomii

lærerarbeidetkanføretilatlærereopplevermaktesløshetogresignasjon”

(Mausethagen,2015,s.42).Samtidigmenerforskereatlærereernødttilåforholdeseg

tildissenyekraveneforåkunnefremståsomprofesjonelle.Detblirviderehenvisttil

enevalueringavKunnskapsløftetutførtavKarsethogEngelsen(2013,hos

Mausethagen,2016)hvordeharsettpådetinnsnevredehandlingsrommetlærerenhar

fåttpåbakgrunnavdenne.Someksemplerpådettenevnesattydeligebeskrivelserav

dekompetanserelevenskalinnehastyrerdendidaktiskepraksisenistørregradogat

måtenkompetansemåleneblirvurdertpå”ermedpååsnevreinndebrede

utdanningsmålene”(Mausethagen,2015:42).EllersblirenstudieavNordahlog

Hausstätter(2013)nevnt.Idennesermanenøkningaveleversommottar

spesialundervisningetteratreformentreddeikraft.BakkenogElstad(2012)blirnevnt

isammenhengmedenøkningidensosialeulikheten.Detoppfordrestilmerforskning

påhvordanskolehverdagenharblittetterdreiningenmotlæringsutbytteogsomviser

vetvialleredeatdetihvertfallikkeutelukkendeførertilnoegodt.Påenannensideer

mangelærerefornøydmeddenøkendegradenavansvarliggjøringframyndighetenes

sidedadeoppleverdettesometbidragtilprofesjonaliseringavderesarbeid.Idenne

sammenhengerdetviktigåfremheveetikkensrolleiprofesjonsbegrepet.

88

IC2Cprosjektetkandethendeatlærernesprioriteringavtidtilpraktiseringav

prosjektetsinnholdhaddeutartetsegpåenannenmåtehvisdetvarintrodusertsomet

etiskutviklingsprosjektoglærernesamtidighaddeblittgjorttydeligoppmerksommepå

satsningenrundtetikkendesisteårene.”(...)Fordumåjo,forågjøredettehersåmådu

jofaktiskgjøremindreavnoeannet.Omdetersamfunnsfagellermatte,sågårdetjopå

bekostningavetannetfag(...)”(LærerA,intervju2).Hersermanhvordanfokuset

liggerpåågåminstmuligglippavtidtildetlærerneskalgjøreiutgangspunktet.

Lærerenkunnehakobletprosjektetoppmotbedrekvalitetifagene,noelærernehar

fåttbeskjedomkanværetilfelletvedjevnligpraksis,likevelvirkerdetsomomdetikke

opplevespådenmåten.Dettekansesisammenhengmedatlærernestadigmerblir

vanttilåinnfriderdeansvarliggjøres.Ogatdetsommåtilforatdeskalfølesegfriere

tilåleggeinntiltaksompåenmindredirektemåtebidrartilgoderesultaterpåde

nasjonaleprøveneeratdissesettesinnsomtydeligemålsomskalnåsilæreplanene.

SomtidligerenevntharLudvigsenutvalgetsnyeanbefalingertildengenerelledelenav

læreplanenutryktbehovetforetlivsmestringsfag,detsammegjelderintegrerte

kompetansemålforelevenssosialeogemosjonelleutvikling.Etisktenkningblirtrukket

fremsometvesentliginnholdiflereavkompetansenebeskrevetiFremtidensskole.

Herleggesdetblantannetvektpåsamhandlingskompetansehvorutviklingav

”elevenesholdningeroghandlingerknyttettilpersonligogsosialansvarligheterendel

avsamhandlingogdeltagelse.Dethandleromåsedetsomverdifulltatenselvbidrartil

felleskapetogåkunneviserespektogomsorgformedelever”(Fremtidensskole,s.30).

DetteerenkompetansesomfallergodtinnunderdetC2Ctilstreberogdetvilderfor

kanskjeogsåblilettereforlærereåforhandlefremdebredelæringsmåleneetterhvert

somdenfornyedeplanenblirkjent.

Detervelnytteverdienfordensaksskyld,hvaenskalbruketidpåiskolen.Vifår

jobeskjedomåbruketidpådetallermeste.Somheimenikkeviltasegavikke

sant?Plussatviskalprøveåunderviselittvedsidenav.Sådeterklartdeterjo

littsånnspørsmålstegnvedhvaskalvibruketidenvårtil,da.Dererdetendel

uenighet(LærerC,intervju3).

Idettesitatetkanmantydeligseatdeterdelteomkringnytteverdienavhvadetskal

brukestidpåiskolen.DeflesteavlærernepåskolenfikkintroduksjonsbitentilC2Ci

89

startenavprosjektetogkunhalvpartenvalgteåfortsette.Defærresteavdesomgikkut

fikkværemedpåprosjektetspraktiskedeloghardermedbegrensetpraktiskerfaring

meddetutbytteenslikpraksiskanhafordemellerelevene.Delærernesomvalgteåbli

medvidereoppleveratdetarbeidetdeharvalgtågjøreogharenvisstropåfungerer

ikkeerlike”viktig;

Jegfølerlittpådet.Nårvikomderfraøvelserogdeandrehaddejobbamedhelt

andreting;medlese-ogskrivefremmendearbeid.Såkomvifraderoghasittet

ogmeditertliksom.Detvarlittrart.Jegsnakkerbareformegselvda.Jegsynes

detvarlitt,følteatjegsviktadelittpåenmåte.Visattderogkosaossmensde

jobbaogtokansvaretforalle(lærerCiintervju3).

Jegvelgerheråforfølgekampenomprioriteringavtidmellomfagogdidaktikk.Viser

atnoenharenfølelseavåsviktedeandrefordisomdesier;”koserseg”og”mediterer”,

mensdeandre”jobbaogtokansvaretforalle”.Detgårpådenmåtenetskillemellom

hvasomergodkjentogvedtattsomlegitimtåbruketidpåogikke.Dettekansesi

sammenhengmedenmotsetningmellomdidaktikkenogstyringenavlærerarbeidet

gjennomlærerplanen.Mausethagen(2015)visertilfunnianalysenavenundersøkelse

som,blantannet,hartattforseglærernessynpåegenprofesjon(Granlund,

Mausethagen&Munthe,2011iMausethagen2015).Herfinnerdeat”lærerne

rapportererhøytpåatdebådeønskerstorfrihetogdetåtaselvstendigefagligevalg,og

atdeønskerklareinstrukserforarbeidetsittselvomdetbegrenserhandlingsrommet”

(Mausethagen,2015,s.103).Medklareinstrukserviserundersøkelsenatdemeneråha

enklaravgrensningavinnholdetsomendelavlæreplanen.Somjegnevntetidligerehar

anbefalingeneiFremtidensskolelagtføringerforatbredelæringsmålmestsannsynlig

kommertilåpregelæreplanenistørregrad,dessutenerdetalleredemeningenat

lærerneselvskalutviklevurderingskriteriervedådeleoppmåleneiKunnskapsløftet.

Ogsermanpåmålforeksempelisamfunnsfagetter4.årstrinneretavmåleneinnunder

”utforskeren”ateleveneskalkunne;”gieksemplerpåhvordanmenneskerhar

forskjelligemeninger,atmøtermellomulikemenneskerkanbådeværegivendeog

konfliktfylte,ogsamtaleomempatiogmenneskeverd”.Oppmerksomhetenomkringdet

åværeomsorgsfullemedhverandreogtilstedeforhverandre,somC2Ceretslags

treningsprogramfor,kanværetilhjelpimåloppnåelsenher.Mausethagens(2015)funn

90

viseratlærerneikkeerveldigengasjertiinnholdssidenavlæreplanen.Detteblirtolket

ilysavdidaktiskteorioglisensiering,lærerneoverlaterdettearbeidettil

Utdanningsdirektoratetogserpåforholdrundtorganisering,arbeidsmåterogmetoder

somsinkjernekompetansesomlærere.Selvomdepådenmåtengirfrasegendelav

handlingsrommetsittvillærerneiMausethagensstudieikketadelividereutviklingav

praksis,menjobbemedåiverksettedetsomalleredeerbestemt.Hertrekkestidenog

ressursenedettaråsamarbeideomkringetsliktarbeidfremogkanskjeerdetdette

somerproblemetforlærerneiC2Cprosjektetogså?Devilvitehvadeskalogikke

brukesåmyetidpååforståaltrundtdet?

LærerneiC2Charlikevel,gjennomdeltagelseniprosjektet,værtmedpååutformenoe

somkanblietnyttinnholdiskolen.Flereavlærerneharhattpositiveerfaringermed

C2Cogserforsegatjevnligpraksisogsystematiskoppfølgingkunnegittdemenda

bedreresultater.Nestekapitteltarderforforseghvordaninnholdetiprosjektetkan

leggesinnilærernesarbeidsplaner.

91

8 Etisk arbeid inn i lærernes arbeidsplaner

8.1 Innledning Flereavlærernetrekkerfrembehovetforåsystematiserepraksisen,hererdetbåde

snakkomegenpraksisen,lærernesfellespraksisogpraksisensammenmedelevenei

klasserommet.PåspørsmåletomC2Cprosjektetsrelevansmedtankepålærerrollenog

måtenmanersammenmedbarnapåsvarerlærera(intervju2);

Jegtenkervelatdetikkeeretfag,detervelkanskjeetfag,mendetåfådetinn

sometfag.Gjøredetjevnlig.Ungenetrengerjotreningidetteher.Ogfordivihar

værtmedpådethersåharjojeglærtnoenteknikkersomjegkanbrukehjemme

hvisjegvil.Ogjeggjørveldetegentligog.Menungersomikkefårmulighetentil

ålæredetfårjohellerikkebruktdethjemme.Såjegtrordeterveldigviktigåta

detherinniskolenogtrenepådether.Såjegtrordeterveldigrelevantiforhold

tillærerrollen,menelevrollenog.Atdetmåinn,trenespå,fordeterikkenoedu

baregjør.Dumålæredet.Systematisk.

SombeskrevetoverforhardetiFremtidensskoleblittforeslåttetlivsmestringsfagsom

endelavfornyingenavskolen.Implementeringenavdetnyeinnholdetiskolenvili

følgedokumentetværebasertpå;

Tiltaksometter-ogvidereutdanning,kapasitetsbyggingogskolebasert

kompetanseutviklingmåinngåiimplementeringsarbeidet.Skolenesarbeidmed

læreplanermåværekontinuerligogtautgangspunktihvordanopplæringenkan

bidratilgodlæringforelevene.Kvalitetsvurderingogevalueringavnasjonale

strategier,lokaletiltakoglokaltlæreplanarbeidvilværenødvendigevirkemidler

forånåmålene(Fremtidensskole,s.87,88).

Skolensarbeidmedlæreplanervilværenødvendigforåfådenkunnskapsommåtilfor

åvidereutvikleplanen.EtiPPprosjektetsforslagtilimplementeringav

92

Lærerprofesjonensetiskeplattformvektleggerogsåiførsteomganginformasjon,men

seratflerevirkemidlermåtilforålykkesmedimplementeringen;

Kjennskaptilplattformenførerikkenødvendigvisellerautomatisktilenvid

grunnleggendeforståelseavprofesjonsetikkogdetteblirderforviktigåhamed

seginnifremtidigutformingavkurs,opplæringogaktiviteter.Vileggerderfortil

grunnkommunikativforståelseavimplementering.Detteførertilatbåde

politiskevedtak,fagligeargumenterogpersonligeargumenterbørspilleenrolle

ividereutformingavforeksempelkurs(Afdaletal.,s.40).

Nedenforpresenteresinformantenesegneerfaringermedogforslagtilhvordan

prosjektetsinnholdkanimplementeresiskolen.Isammenhengmedimplementeringav

Lærerprofesjonensetiskeplattformogeventuellutviklingavetnyttlivsmestringsfagvil

forskjelligeaspekteravC2Cprosjektetblisettilysavteoripresentertioppgaven.

8.2 Egenpraksis NoenavlærerneiC2Cserfordeleneavprosjektetsoppbygningmedtankepå

oppmerksomhetrundtlærerensegenpraksisoglærerB(intervju3)sieromrelevansen

avprosjektetsegenomsorgsdelforlærerprofesjonen:”Jegserheltklartsammenhengen,

atforågimåmanhaenvisssånnisegselv.Jegserjodet.Mendeterjodetmedstress

ogtidsomjegsynesfortsattkanværeutfordrende.Jegveitdet,mendeterdetå

gjennomføredet.Huskedet”.Med”envisssånn”henviserlærerenhertroligtildet

innholdetegenpraksisenermentåfrembringe.Somdetfremgåravtidligere

beskrivelserkanmindfulnesspraksisforbindesmedenstyrkingavenstilstedeværelse

ogdermedsesilysavdydenAristoteleskallerphronesis,altsåutviklingavpraktisk

klokskap.Dennedydenkanhjelpetilmedåsedetspesifikkeisituasjonerogåfåøyepå

dettemedenbestmuligoversikt,noetilstedeværelsevilkunneføretil.Itilleggerdet

avgjørendeåkunnesetteseginniandrepersonerssituasjonforåsealleperspektiver

avdetetiskedilemmaetmanståroverfor.KultiveringenavomsorgiC2Cprosjektetkan

bidratildette,gjennomopparbeidingavegenomsorgsomkanføretilenstørre

forståelseogomsorgforandre.Vedåhjelpelærernemedåoppnåsittønskeomå

arbeidemedslikedyderhossegselvvilskolenmuligenskunnesemeravdisseiform

avlærerensmoralskehandlinger.NårOhnstad(2015)trekkerfremtoforutsetninger

forågjøregodevalgerenavdemåkunneidentifisereetiskedilemmaeri

93

yrkesutøvelsenogdenandreerviljentilåarbeidemedåutvikledetprofesjonelle

skjønnogvurderingsevnen.LærerneiC2Cviserettydeligønskeomåutviklesegog

søkeråfinnemuligheterforhvordandettekangjennomføres.Noenavlærernehenviser

ogsåtilegenpraksishjemme;”Jegmerkerogsåsånnpåhjemmebaneslårdetmeglitt

sånninnimellom.Seintpåkveldenharjegenlittsånnøvelse...”(lærer3,intervju1),

mensandrenevneratdehargåttpåkurshvordeharpraktisertnoeavinnholdeti

forkantavdeltagelseniprosjektet;”Jegharjogjortdetfraførjegblemedpådetteher

sånnatjegveitpåmegselvatdetroermegned.Mendeterjoentreningssakdetog...”

(lærerD,intervju3).Settilysavsitatenehittilidettekapitteletbrukerlærerneherav

fritidensinforåinnfrisamfunnsmandatetiformavåoppøvekvalitetersomkanbedre

deresetiskekompetanse.Myhrepekerpåkasuistikkensproblemderhanmeneratfor

mangeetiskestyringerkanfratalærerederesselvstendigerefleksjonogspontane

etiskereaksjon.HerkanmanseC2Cprosjektetsometbidragtilåbedreden

selvstendigerefleksjonenogetiskereaksjonenvedatmanjobbermedPlattformen

gjennomåutvikledydersomførertilmoralskehandlinger.Behovetfordethankalleret

yrkesetossominnebæreratyrkesetiskenormerblirutkrystallisertienbestemtetisk

holdningvilifølgeMyhrelikevelkreveatlærereerklaroverdespesifikkenormative

systemene.Hvisdissesystemenesinnholdkanbliinnfriddavlærernespraktiseringav

innholdetiC2Ckandennepraksisenisegselvkunnesessomimplementeringav

Lærerprofesjonensetiskeplattform.Sundby(Myhre1990)bletidligeretrukketfrempå

grunnavhansskillemellomgenerellereglersomskalstyrevårhandlingsmåteog

mindregenerellereglersomgirromtilåtaavgjørelserpåselvstendigevurderingerav

dengittesituasjonen.Herblepersonenskunnskapsmessige,intellektuelleog

emosjonelleforholdtilnormeneansettsomutslagsgivende.IC2Cprosjektetservii

hvertfallatlærernetaransvarforåutviklesegogsereffektensomrelevantforbåde

detpersonligeogprofesjonelleaspektetavdetåværemenneske.Iethistorisk

perspektivkanenseatlæreryrkettidligerebleansettsometkallogatflere,deriblant

ArnfinnStigen(Myhre1990),sådetsomnødvendigatlærerelevdeetterdereglersom

deframholdtforsineelever.LærerneiC2Cprosjektetvisermedsittengasjementfor

selvutviklingifritidenatdetaransvarfornoeinærhetenavdenlærerédStigenmente

atlærereskulleavlegge.Dettekansiesåtalebådeforogmotdennetypeforutsetning

forutviklingavetiskpraksis.

94

Nårdetersnakkomatdetlærernekangjøreerifritidensin,børdethellersatsespåå

innførearbeidmednoeegenpraksisiskoletiden.Detkanseuttilatdetkanhjelpe

skolenmeddetOhnstad(2015)tidligerepektepåsomsatsningpåetikkogsomkan

hjelpelærerneiågjøreengodjobbogsikretillitendefårfrasamfunnsborgerne.

Lærerneiprosjektetsertilsynelatendedetteselv,beromhjelpogkommermedforslag

tilhvordandekanfåplasstil,blantannet,egenpraksisienhektiskhverdag;

Jegtrorogsådeterveldigrelevantivårtyrkeåjobbemeddissetingene.Veldig,

veldigviktig.Jegtroregentligatviskullekunneholdepåmeddet,altsåhafaste

ganger,hvormangjennomførersånneøvelser.Menmantrengerikkeåholdepåi

halvannentimestidogsnakketeori,da.Ommanmøtesenhalvtimehverukeog

gjørenøvelse,ellersomvistartetoppmedonsdagermorgener,detvarfint.Det

trorjeg,genereltsetterveldigrelevantforvårjobb,fordeterenveldig

stressendehverdagsådeterlettåglemmedetbortselv(lærer1,intervju1).

BådeiEtiPPprosjektetogidenplanlagteimplementeringenavFremtidensskoleerden

kommunikativeforståelsenavimplementeringvektlagt.Herkanmanse

kommunikasjonensomatønsketomkonkreteøvelsereretsvarpåutprøvningenav

prosjektet.Hvisprosjektetsinnholdskalkunneimplementerespåbakgrunnavbehovet

forarbeidmedplattformenoglivsmestringsfagetvilenytterligeredialogogforankring

værenødvendig.LærerneiC2Cvarikkeviderebegeistretfordendelenavprosjektet

somhandletomådeletankermeddeandrelærerne.Ogsåhererdettidsaspektetsom

kommerinnsombegrensning;”Ogsåervikanskjeikkelikegladeidennederdelinga

somviskullebruketidpåheletiden.Fordettarjoveldigmyetid.Nårallestankerskal

delesmedallehvergang”(lærerc,intervju3).Samtidigvisersamtalensomfølgerat

lærerneharhattutbytteavåhørehvadeandreigruppaharbidrattmedavtanker.På

spørsmåletomlærernekanseenrelevansfordendelenavteoriensomhandletom

selvomsorg,nåiprosjektetssluttfaseogmedstørreperspektivpåprosjektetsforløp

svarerlærerD(intervju3);

Detviljegsiatnårmansertilbakepådetså.Ognånårjegikkebarehørerpåhva

jegselvføler,menhvadereandreharsagtigruppasåkommerdetjofrematdet

ermangesomharblittflinkeretilkanskjeåroenedlittegrann.Detågisegtidi

95

situasjoner.Tasegiatmankansenkeskuldrene.Detviljegnoksiatdetharhatt

effektetterentid.

Herviserlærernesdelingaverfaringeratflereharfåtttilgangtilutviklingsmulighetene

iprosjektet.Gjennomkonkretiseringensomharfunnetstedisamtalenharlærerneogså

innførtnoennyebegreper,ellerretteresagt;legitimertbrukenoginnholdetibegreper

som;”åroenedlittegrann”,”detåtasegtidisituasjoner”,”tasegiatmankansenke

skuldrene”og”detersomdeter”.Isamtalerogerfaringsutvekslingmellomlærernehar

dissebegrepeneiløpetavprosjektetfåttutviklesegogbidratttiletspråksomermed

pååimplementereinnholdetiprosjektetpåskolen.Begrunnelsenforåsatsepå

profesjonsetikkhoslærerneiEtiPPprosjektetvarblantannetønsketomrefleksjon;”Vi

ønskeråutvikleetbevisstforholdtilrefleksjon,refleksjonomforholdtilbarnet,

forholdettilkollegaer.Viønskeratrefleksjonenskalfyllesmedetinnhold!”(Afdaletal.,

s.41).ProfesjonsetikkvirketdiffustfordelærernesomvarmediEtiPPprosjektetfrem

tildefikknoenreelleetiskedilemmaeråarbeidemed.Dettekansiesåværetilfelleti

C2Cprosjektetogsåvedatdeserverdienavverktøyenenårdebevisstgjørseg

situasjonenedeharværtvirksommei.Refleksjonenefårinnholdnårlærernesnakker

omsituasjonerdermanforeksempelskal”tasegtidisituasjoner”ellerakseptereat

”detersomdeter”.IarbeidetmedLærerprofesjonensetiskeplattformarbeidetlærerne

gjernemedkonkreteutfordringerihverdagenoghvordandeløstede.Plattformenog

profesjonsetikkpåethøyerenivåblesettmersomet”overordnet,teoretiskbyggverk

medviktigeordogbegreper,mensommåkonkretiserespådenenkelteskoleforåvære

nyttig”(Afdaletal.,s.74).IC2Cerperspektivetmerrettetmotrammenomkringde

etiskedilemmaeneenndeterdilemmaeneisegselv.Nårenlærertarsegtidtilålaalle

barnaienklassebliferdigeogdermedlæresegenferdighetvildetkunneinnfriflere

aspektervedPlattformenselvomdilemmaetomkringforeksempel”Fordelingav

voksnestidmellomelever/barn”(Afdaletal.,s.43)ikkeharværtoppe.IC2Char

lærerensinnstillingtiltidtroligblittforandretpågrunnaverfaringmedetmindre

stressetsinn.IEtiPPprosjektetkunneenellerstaoppdilemmaersom;”Hvordanvilvi

ateleveneskalopplevemøtemedskolen?”Såkomspørsmålene:Hvabetyrdetåblitatt

imotpåengodmåte?Hvagjøregentligjeg?Hvordangjørdudet?Såkunnevibegynneå

brukeordenefraprofesjonsetikken”(Afdaletal,s.43).IC2Charlærernesettforseg

omsorgsrelasjonersomhargjortdemgodt,deharbegyntåutvikleetomsorgsfullt

96

forholdtilsegselvogsomfølgeavdetbeskriverdeatdeharblittflinkeretilåtaimot

oggikomplimenter,tahensyntilbarnasønskerogdeuttrykkeratdetharsattigang

tankeromkringhvordandetarimotnyeansattevedskolen.Detteharikkevært

dilemmaerdehartattopp,meneffektenavprosjektetharlikevelførttilatlærernehar

blittmerreflektertpådisseområdene.Fordetfinnesmangedilemmaeriløpetaven

skoledagoghvismankanhanoenfåoverordnedeprinsippersomhjelperossiåmøte

dissefremforågåidetaljpådeenkeltevilvisparemyeverdifulltid.Hererdetsåledes

snakkommotivetbakenforhandlingenevårefremforgjenkjenningavspesifikke

dilemmaersomerdetdidaktiskegrepet.LærerneiC2Cprosjektetnevnerikkeetikken

gangidatamaterialet,likevelviserfunneneveldigmangeforekomsteravutviklingpå

detprofesjonsetiskefeltet.

Flereavlærernekjenneratpraksisengjørnoemeddem,devilgjernehadet,menvet

ikkehelthvadeskalkalledetellernårdeskalfådettil.Lærerb,intervju2sier;

...sånnsomjeghørteiettertidvaratC2Cvarforåforebyggeutbrentelærere...

detjegtrorerlittviktigeratdamåskolenliksombakedetlittinnitiden.Fordet

somjegmerkernå,jegsynesdetharværtallrightåværemed,mendeterpå

teamtidogjegjobberdaogsamarbeidermedsjetteogsjuende,såformegså

følerjegatjeggårglippavnoeannetnårjegermedpåCalltoCare.Hvisman

kunnefåttdettilslikatmanikkegårglippavsamarbeidstid.Fordakjennerjeg

atjegegentligfårmerstressfordamåjegfåtakidelærerneetterpå,ellerpå

andretidspunkter.Deterderjegseratdetorganisatoriskeerveldigviktigidet

her.Nårpådagenmantilbyrdether.Viharjoethvileromderinne(pekermot

veggen),etstillerom.Jegtrorikkenoenbenyttersegnoesærligavdet.

Herharmanfåttfremmulighetentilåbruke”stillerommet”tilnoesomfaktiskkunne

habåretpregavformellpraksis.Foratdetteskalkunnefinnestedmålærerenhadeti

minuttenetilgjengeligeogfaktiskprioritereåbrukedepådette.Lærerbiintervju2er

vanttilåbrukestillerommetsammenmedenelev,mensieromsegselvat;

...ogsåprøverjegåbrukedetpåmegselv,menjegharikkenoerutinepådet...

jegerensånnpersonsomlettlarmegstresseogdeterjomangestressfaktoreri

97

enlærerjobb.Sådetkanværeatjegskalsettemegnedoglagemegenplanpå

hvordanjegskalgjøredet.Mendeterjosånnikkesant,atdeterjotusentingå

tenkepåsådetblirjoikkeprioritertsåveldig.

Fordidenneskolenhardettesomsatsningsområdekunneman,foreksempel,prøvdå

utvidespisepausentillærernemedfemminuttersamtidigsommanoppfordrettilå

brukedissepåetstillested.Lærerneforeslårselvatdetkunneværtnoestilletidi

forkantavmøter;

Jegtenkerjoatdeterveldigviktigåøvepåsegselvogjegvetjoatdeternoen

hersomsieratdebrukerdetkunogutelukkendepåsegselvogharmerket

bedring.Jegtroratlærerjobbenbareblirmerogmerstressende,mensomsagt

jegkunne,hvisjeghaddefåttlovtilåstyresåhaddejegtenktatdetteherkunne

manhalagtinnforeksempelnårvigårrettfraundervisningtil

skoleutviklingsteamhveronsdag.Atmanhaddesattpånoeroligmusikksåfikk

lærerne...ikkesant,detartelefonerhjem,dekommerstressendeogsåskalvi

setteossnedogjobbemedskoleutvikling.Kanjosettepåmusikkifemminutter,

lafolkfålovtilåta...ikkeallesomtarmindfulness.Dekanbaresettesegrolig

ned.Viharsåmangestressmomenterihverdagen,såkunnemanlagtinndet

naturliginnihverdagensåkunnedethaværtveldigfint(lærerb,intervju2).

Lærerekanogsåbidratilåutviklinghoshverandreoglærerbiintervju2trekkerfrem

kvalitetenavatlærerneetterhvertiprosjektetharblitttrentpååguidehverandreidet

desenereskalguideeleveneigjennom;”Ogsåharviblitttrentpåågjøredetmed

hverandre,da,atjegskalguidedegogduguidermeg.Detsynesjegharværtbedrenå”.

Herviserlærerneigjenenvelviljetilåpraktisereinnholdetiprosjektetogogsåidette

tilfelletgjelderdetientidsomeravsatttildette.

Noenfåavlærerneharprøvdseglittpåegenpraksis,noedeharsattprispåogser

verdienav,mensomdesyneservanskeligåhuskepåellertasegtidtil.Fleregode

eksemplerforhvordanmanorganisatoriskkunnehasattavnoeekstratidtil-eller

fokusertomkringegenpraksiseniorganisasjonenerforeslått.Fordetertroligher

skolenemåstarte.IFremtidensskolehardepåbakgrunnaverfaringermedinnføringen

98

avKunnskapsløftetinnsettatselvomdeterviktigatlærerefårinformasjonomdenye

kravenesomblirstilttildemerdetviktigatendringsprosessenforståssomnoemer

ennenhierarkiskprosesssomforegår”ovenfraogned”.

Skolesystemetmåogsåforståssomet«løstkoblet»systemsombeståravulike

subsystemermedegnekulturer,handlemåterogverdier.Aktørenepåulike

nivåerbøroppleveatforventningeneerformulertdirektetildem,ogforståhva

somerintensjonenmedendringene,ogkjenneseginkluderteiprosessen.

Strategienmåderforinkluderealleaktørene,fradepartementetogtilden

enkeltelærer(Fremtidensskole,s.88).

ItilfelletmedimplementeringenavLærerprofesjonensetiskeplattformvisstelærerne

atdettevarnoeUtadanningsforbundetsatsetpåogatLærerprofesjonensetiske

plattformvaretstyringsdokumentdemåtteforholdesegtil.IarbeidetmedC2Cvarikke

Plattformenellerandrestyringsdokumenternevntoglærernevissteatprosjektetvar

sattigangpågrunnavetbekjentskapmellomrektorogC2Cprosjektlederen.Defikk

kunnskapomresultaterfraprosjektersombarisegelementeravC2Cogflereav

lærernevisstenoeomhvasomkunnekommeutavdeltagelsen.KunnskapenC2C

prosjektetfrembringerkankommesomendelavetsatsingsprosjektpåarbeidsplassen

ellersometselvstendigkursmanvelgeråta.Interessenkanogsåkommesomet

resultatavteoretiskkunnskap,menilærernestilfelleserviatdehelstvilgjørenoe

praktisk.Deterutrykteninteresseforåøvesegmedkollegaer,menogsådetteerforå

forberedesegpåetsenerearbeidmedelevene.Selvomprosjektetikkeblebeskrevet

sometkravlærernemåtteoppfyllevarmotivasjonenforåfåtilnoeder,sålengedet

villeginoetilelevene.Derforviljeginestekapitteltaformegnoenmuligheterfor

hvordanmankanfåinntidtillærernesøvingmedeleveneihverdagen.

8.3 Øve med elevene Læreraiintervju2serdetåsystematiserepraksiseniklasserommetisammenheng

meddetåbligodpådetselv.Informantenvilhelsthasmåogkonkreteøvelsersomen

kanøvepååunderviseiogutdypersinegenkonstatering;

99

Ja,konkrete.Jegtrengernoentipssomjegkanbruke.Ogsåburdeenvelhelst

bruktdetlittregelmessig,sånnatdetblirenrutinenårenblirgodpådetselv.

Detkangodthendeatjegergodpåmindfulnessforminegendel,mendetogså

skullegjøredetsammenmedandre,detkrevertreningdetog.Sånnsomdetå

undervisepåalleandremuligemåter.

Noenavlærernefremheveratdethaddeværtfintommanhaddestartetmed

prosjektetstredelerpåengang.Påspørsmåletomprosjektetsinnhold,somfornoen

virketlittdiffust,hardetblittklareremedtidensvarerlærerAiintervju3;

Detharblittklarere,dethardet.Menjegtenkerdendertrekantenmed

selvomsorg,taimotoggitilandre,fordabegyntevipådenenedelenogså

gjordevimyeavdenselvomsorgenogdestilleøvelseneførst.Ogsåkomviinni

detåtaimot,fordaskullevisnakkeomdetogsåtilsluttågi.Såjegvetikkeom

dethaddeværtbedreåhahattdentrekantenisammenhengfrastartenav.Også

begyntmednoenstilleøvelserforossselvogsåsamtidig,påenmåte,værtutei

klassenda.Jegvetikke?Omdethaddeværtnoe?

Lærer2iintervju1erinnepånoeavdetsamme;”...jegviljoatviskalprøvedetmed

eleveneogsåhellerlæreavdetogså”.Lærernebeskriversegselvsomkunopptattav

eleverogdetteunderstøttesavundersøkelsentilMausethagenogMølstad(Elstadog

Helstad,2015)hvordefantatlærernevarmestopptattavrelasjonenmellomlærerog

elev.”Lærereerbareopptattavelevervetdu”sierlærerCiintervju3.Deandrelerog

lærerBleggertil;”Deterfryktelig,deterbaresånndeter”.Samtidigpåpekerlærerneat

defårnoeutavpraksisendeharmedeleveneogdettetyderpåatdefårnoe

egenpraksisutavdenformenforveiledningdebrukeruttilbarna;

Menjegkjenneratnårjeggjørdisseøvelsenemedelevene,såblirjegogså

roligere.Sådeterkanskjedetsomerbestformeg.Nårvimasserersåmasserer

alltidjegenaveleveneellerenvoksen.Nårvigjørandreøvelsersåprøverjeg

ogsååværemed.Detpåvirkerjomegog”(lærerC,intervju3).Tildette

kommentererlærerB;”Deterjodetdesier,mankanjoikkeståderogledeen

100

sånnstilleøvelsehvismanerderoppeselv.Manmåjofinneenellerannenmåte

...”LærerC;”Manmålande.

Utifradennesamtalenkandetnestenvirkesomatlærernegjennomåerfaresammen

medelevenekanutvikleenpraksissominesteomgangkanskjekanmotiveredemtil

egnpraksis?Mausethagen(2015)henvisertilBarnet,BeckerogCork(1987)nårhun

snakkeromdeavvikfradefinisjonenavlærerprofesjonenmankansevedprofesjonens

kjennetegniNorge.Hernevnesbådeatelementetsombeskriverspesialiseringheller

kunnehadreidsegomerfaringsbasertkunnskap,samtidigsomhunfremheverfokuset

pådetrelasjonelleaspektet.DetlærerneiC2Cseruttilåtrivesbestmederåerfare

prosjektetirelasjontilelevene.Dettekantilenvissgradseuttilåbekreftetendensen

blantNorskelærere.Omsorgsaspektetilærerprofesjonenkanogsåtrekkesfrem,da

lærerneistørregradvilfokuserepåsineeleverennsegselv.Viderekanlærernessyn

pådetåiverksettelæreplanenfremforåvidereutvikledensessombeskrivendefor

deresmanglendeengasjementforteoriogegenpraksisiformavforberedelserfordet

deskaligangmediklasserommet.Devilfådetpresentertogsårasktfåtestetdetut

medelevene.Herviljegunderstrekedetsomgårigjengjennomheledatamaterialetog

somstårbeskrevetikapittelet”Kampenomtiden”;atdetteselvfølgeligogsåharmed

tidsklemmaoglærernessituasjonsomtilsieratdemåprioritereågjøre.Samtidigkan

manse,utifrasamtalenoverfor,atlærerneogsåserkvalitetenavdetåharoeniseg

selv.Bådefordidetdaerlettereåledeøvelseriklassen,menogsåfordimandakanskje

istørregradfinnertidtilågjennomføreøvelsenemedklassen.C2Cprosjektetsinnhold

kan,akkuratsomtilfelletvarmedegenpraksisenoverfor,bringesinniskolehverdagen

avlærerenselvellerhjulpetvedorganisatorisketilpasninger.Hosflereavlærerneser

detutsomatdetviktigsteeratdetblirsattisystemslikatmanfårgjortdetovertid.

Læreraiintervju2fremheveratdetharværtnyttigmedbesøkfraprosjektlederne.

Lærerensvarerpåspørsmålomlærernesomikkeharværtmedheleveienlikevelhar

bruktnoenavøvelsene;

Nei,jegharikkefåttdetinnsomrutine,faktisk,deterdetdethandleromtenker

jeg.Deterderdetharstoppetsegformindel.Fordetersåmangeandreting.Jeg

harfaktiskikkeprioritertdetogjegseratdesomharhattbesøkav

prosjektlederne,harjopåenmåtelagetromforågjennomføredisseøvelsene

101

her.Deharpåenmåtemåttetholdedetvedlikefordideermedidette

prosjektet.Oghvisjegjeghaddegjortdetlittovertidogjeghaddefåttdetinn

somrutine...forungenesynesdetvarkjempeallrightnårjeggjordedet.Oghvis

jeggjørdet,mendeterikkenoesystematikk.Deterliksomsånntilfeldignårjeg

gjørsånneøvelser.Detsynesjegerveldigallright,menjegtrordethaddevært

bedreåfådetinnsomenrutine.

BeskrivelsenavdeulikefaseneiendringsarbeidetiFremtidensskolevektleggeren

forankringogdialogomviktigeprinsipperifornyingsarbeidetsomenførstefase.”Den

andrefasenhandleromimplementeringavendringer.Hermådetværeromforbåde

innovasjonogjusteringergjennomdialogmellomrelevanteaktører”(Fremtidensskole,

s.88).

DerhvorprosjektlederneiC2Charværtmedinnogstøttetoppunderlærernespraksis

hardenvistsegsommerstabilogsystematisk.Sermanpådetlærerneellerssierom

prosjektetsoppbygningkandettydepåatdeterher,istøttenomkringpraktiske

øvelseriklasserommet,lærernesermestrelevansnårdetgjelderdeeksterne

ekspertdeltakernesbidrag.Likevelharforankringenog”dialogenomviktige

prinsipper”hattinnvirkningpåandrelæreresomikkeharmottattstøttei

klasserommet.Lærerbiintervju2harbegyntåbrukemyemindfulnessmedenelev

hunjevnligtarutavundervisningen.Påspørsmåletomhunharmindfulnesssomen

rutineisinklassesvarerhun;”Nei,jegharenelevsomjeghardetfastmedengangi

uka.Hansynesdetersåallright...Tidligerehvilteviimidttimen,mennåharvigått

overtilåhamindfulness...”.Hererdetelevensønskeogformenpåtidendehar

sammensomtilsammenførertilmulighetenformindfulnesspraksis.Stillerommetde

harpåskolenerenavmåtenedetharblittlagttilretteforro,menhervardetaltså

elevensønskeogtilpassedeoppleggsommåttetilforatdetskullebrukes.Hererdet

altsåsnakkomprioriteringpågrunnlagaverfaringsbasertkunnskaphoselevensom

førertilerfaringhosbådeelevenoglæreren.Detblirvedfleretilfellerpåpektatelevene

gjernevilhamindfulnesspraksis,menhvorlærerenserdetsomutfordrendeåfinneen

godmåteåfåpraksiseninniplanenpå.Påspørsmålommindfulnessernoeeleveneer

opptattavsvarerlæreraiintervju2;

102

Ja,devarihvertfalldetogdafikkjegdårligsamvittighetfordetvarsånn;”når

skalvihamassasje?”,”nårskalvihamindfulness?”ogjegsaatnåmåviførst

gjøredet,sådetbleilittsånn...Igjen–fådetinnsomrutine,fordeterjoliksom

derdetstopperopp.Fordeetterspurtejodetteher,desyntesdetvar

kjempedeiligogsåglemtejegåplanleggedetikkesant.Dukanjoikkebaretadet

påsparket(...)ogjegmåhadetliksomisystem.Forsåskaldufradenene

klassentildenandreogsåkommerdetnoenandreogsåkommerdetenvikarog

denskulletildetsammenmedden.Sådetmåpåenmåte...detmåværeenplan.

Dakanjeggjøredet.Mennåhardejosluttaåspørre.

Lærernevirkerveldigpositivetilåpraktisereogharfleregodeforslagtilhvordande

kunnehafåtttilåsettedetteisystem.Lærerbiintervju2fortelleromatdetalleredeer

mangesomstarterdagenmedenroligstart;”(...)Medmusikknårdukommerinni

klasserommet,dettrengerikkeåtasåmyetid,mendumåihvertfallhadetinni

rutinen”.Isamtalensomfølgererdetlittuenighetomhvorvidtdetåsettemusikkkan

ansessommindfulnessellerikke.Lærerasier;Ja,menhvismanskalfådetinnellerha

noeprogresjonogsåutvikleseg,kanskjeågjøreøvelserbådemedsegselvogen

medelevsåmåmanfådetinniplanenoggjøredetjevnlig”.Herhenviserlærerentil

konkreteøvelsersomelevenekangjøreindividueltogmedhverandre(eksempel;hånd

iryggen).Ekspertdeltakerensiersegenigiatdeterlittforskjelligeprosesserman

invitererinntil(hørepåmusikkoginnholdetiprosjektet)ogstillerderetterspørsmål

omhvasomskulletilforateleveneskullefåttdenprogresjonenlærerasiktettil.Lærer

asvarer;

Jo,deterveldetatjegfårbeskjedomatdetherskaldugjøre,neida.Menjeg

måttejohabestemtatjegskalgjøredet.Mendablirdetjokanskjelittsånn;

Detteherskalengjøre,kanskjeenharbehovfordet,mensamtidighvisenskal

hadetinniskolensåerdetforåtreneogøve.Ogdamåennødvendigvisinnien

plan.Ogdamåtteenfaktiskalltidhattdetitredjetimehvermandagogonsdag

ogfredag.Ferdigmeddet.Fordakunnevihafåttdenprogresjonenogdahadde

detblittenrutinepåmegselvogpåeleveneogallevillehafunnetsinmåte

etterhvert(...)Menforåfådettetilmåttejeghahattdetspikra.

103

Idennesamtalenkanmanseatlærernessamtaleomkringpraksisharpotensialetilå

utviklehvordandeforstårinnholdetiprosjektet.Enannentingsomkommerfremav

detteutsagneterlærerensbehovforåblistyrt,elleråhabestemtsegforatdetteher

detskaljeg.Somalleredebeskrevetikapittelet”Kampenomtiden”harlærerneen

tendenstilåvilleblistyrtpåinnholdogdermederdetsåviktigatogsådetbrede

læringssynetvektleggesiansvarliggjøringenavlærere.Lærerprofesjonensetiske

plattformvarsomnevntikkepresentertellerjobbetmedvedskolenderpilotprosjektet

C2Cbletestetut.Prosjektetsbidragtilarbeidmedetikkenbledermedkanskjemindre

klartforlærerneennomdeiforkanthaddeblittgjortmeroppmerksommepå

satsningenomkringetikken.Likevelvardetmangeavlærernesom,utifradetdefikk

gjort,opplevdeprosjektetsomrelevantognyttigforlærerprofesjonen.

104

9 Diskusjon/Konklusjon Utgangspunktetforoppgaveneråbesvareproblemstillingen;Påhvilkenmåtekan

deltagelseipilotprosjektetC2Cpåvirkelærernesprofesjonsetiskepraksis?Analysens

kapitlerharblitttilvedgjennomgangavdatamaterialet.Kapitlenebelyserbådedet

lærerneiC2Cprosjektethartrukketfremsomrelevantforprofesjonsutøvelsen.Detar

ogsåforsegnoenaspektervedlærerprofesjonensomutifradatamaterialetharvistseg

åpregemuligheteneforatprosjektetsinnholdskalkunnepregelærernes

profesjonsetiskepraksis.

Ikapitteletomforventningerogerfaringermedprosjektetsermanenklartendenstilat

detlærerneforventeravC2Cprosjekteternoenkonkreteøvelsertilbrukmedelevene.

DettesammenlignesmedEtiPPprosjektetslæreresomansåLærerprofesjonensetiske

plattformsomnyttignårdebruktedenpådilemmaerdekjenteigjenfra

skolehverdagen.LærerneiC2Cprosjektetvilgjernelærekonkreteøvelser,prøvedem

utmedeleveneogdiskutereerfaringenemedhverandreietterkant.Detkommerfrem

atdesetterprispåkurssomgirdempraktiskkunnskapsomdekananvendedirektepå

elevene.Deforklarerdettemedatlærereopptattavå”øseut”tileleveneogatdelett

glemmersegselv.DettekansesisammenhengmedMausethagensogMølstads(Estad

ogHelstad,2014)studiehvorvisåatlærerneansåiverksettingavlæreplaneni

relasjonenmellomlærerogelevsomsinprimæreoppgave.Lærernevilprøveut

øvelsenefraC2Cmedelevene.Devildiskuteredemmedandrelæreresomogsåhar

prøvdutisineklasser.Dettekantydepåatlærernevilutviklemetodeneforhvordan

øvelseneiC2Cbestkanfungereiklasserommet.

EnavhensiktenemedC2Ceratlærerneskalerfareogbligodtkjentmedprosjektets

innholdførdeintrodusererøvelseriklasserommet.Mangeavlærerneiprosjekteter

utålmodigenårdetgjelderdedeleneavprosjektetsomkommerforutdepraktiske

øvelseneierfaringsdelen.Itilleggtilpraktiskeøvelsersomdelærernenevner,somfor

eksempel,vennlighåndiryggenellerdetåfølgekontureneavfingrenepådenene

håndenmedfingerenpådenandre,bestårC2Cprosjektetavenutforskningsdelogen

undersøkelsesdel.Erfaringsdelensomfølgererknyttettilopplevelsenavpositive

følelseromkringundersøkelsesdelen.Detkanforeksempeldreiesegomatvedkomnei

105

undersøkelsesdelenserforsegtilfellerhvorhanellerhunoppleveråmottaomsorg.

Følelsensomoppstårmensvedkomneforestillersegdettekanpersoneni

erfaringsdelengjenkalleogforeksempelseforsegatengirnoenandreenslikgod

følelse.Detåfåtilenslikøvelsekreveratmantaribrukbevissthetenpåenmåtesom

kanværeukjentformange.Kabat–Zinns(2015)beretningeromhvordantankenehar

entendenstilåforstyrrenårvitaribrukbevissthetenerenmuligforklaringpå

lærernesmanglendetålmodighetmedundersøkelsesdelenavprosjektet.Bådefordi

lærernekanblioverveldetavåblibevisstesinnetsaktivitetogfordidekanbliofrefor

denslagsnyttetenkningsomKabat-Zinnillustrerer.Nyttetenkningenkanføretilat

lærernesmuligefordommeromkringprosjektetsinnholdbidrartilatdenedprioriterer

nyttenprosjektetkanhatilfordelforaltannetdeskalhagjort.SermanpåKabat-Zinns

forklaringavhvasomkrevesforåetablereenmindfulnesspraksisertålmodighet,

akseptavdetsomerogstandhaftighetnødvendigebestanddeler.Hvisman,somi

lærernesbeskrivelseavsegselv,ervanttil”heletidenåøseavsegselv”,kandette

muligensgåpåbekostningavenreflektertholdningfordienslikholdningvilkreveat

manstopperoppogreflekterer.

EtiskrefleksjoneretavansvarsområdeneuttryktiLærerprofesjonensetiskeplattform.

Lærerneskaltainitiativtiletiskrefleksjon,deskalværeetiskreflekterteiarbeidetmed

vurderingogdeskalsamarbeideomåvidereutvikleetiskdømmekraftifølge

plattformen.FunnfraanalysensførstekapittelsettilysavKabat-Zinnsforklaringer

ovenforkantydepåatnoenavlærerneiC2Cprosjektethaddevanskelighetermedå

fokuserepåsegselvisammenhengmedprosjektetsundersøkelsesdel.Itilleggkan

Willards(2016)beretningeromstresssomhindringforoppmerksomhetpåandreog

deresperspektivkasteetlysoverdetåheletidenskulleforetasegnoe.IfølgeWillard

vilmanselvmedkorteøktermindfulnessværemedpååutviklespeilnevronenesom

gjennomblantannetøktselvbevissthetkanhjelpelærerneiåsettesegandressituasjon.

Lærernesierselvatdeharentendenstilåglemmesegselv.Dettekanværeen

utfordringnårdetgjelderC2Cprosjektetsambisjoneromatlærerneskalutføre

bevissthetsøvelser.Mankanogsålurepåomslikeøvelservillehjulpetlærerneiå

utviklederesetiskedømmekraft.Etannetspørsmålmankanstillesegeromlærernes

uttaltetendenstilåstadig”øseavseg”gjørdemmindreistandtiletiskrefleksjonenn

detLærerprofesjonensetiskeplattformtilsier.

106

Analysensandrekapitteltarforseghvorvidtprosjektetsbestanddelererrelevantefor

lærerprofesjonensetiskepraksis.Ibegynnelsenavkapitteletreiserjegspørsmåletom

C2Cprosjektetsintensjoneromkultiveringavomsorggjennommindfulnesskan

påvirkelærernes”tynne”eller”tykke”etikk.Flerefunntyderpåatlærernes

individualetikkendresogatflerenormersomikkeharværtreflektertovertidligereblir

løftetfremgjennomarbeidmedprosjektet.Påbakgrunnavdettekanmansiat

sosialetikkenetterhvertvilkunneendressomfølgeavatlærerneblirmerbevisstepå

deleravprofesjonsutøvelsen.Utsagnsomillustrererdettehandleromlærernesnye

perspektivpådetåroenedogsamleseg,trekkepustenførdegårigangmedenny

handlingogdetåhaenaksepterendeholdningtilenselvogsituasjonen.Sosialetikken

kansesisammenhengmedden”tykke”etikkendadetherersnakkomattankenom

”dengodelærer”seruttilåendresfraenlærersomtilenhvertideropptattavåfå

utrettetmestmuligtilenlærersomtarsegtidtilåmøtedetsomdukkeroppmeden

meroppmerksomogaksepterendeholdning.Flereavansvarsområdenefra

Lærerprofesjonensetiskeplattformseruttilåkunneinnfrispåenbedremåtesomfølge

avdennenyeaksepterendeogoppmerksommeholdningen.Lærerneblirtilsynelatende

meromsorgsfulleogbevisstemaktendeharikraftavrolleogposisjon.Somvisåhos

Noddings(Ohnstad,2015)eromsorgsfullerelasjonermellomlærereogeleverenviktig

delavansvarsområdettillærerne,blantannetfordislikerelasjonerharvistsegåha

godeffektpålæring.Selvfølgelighetenomkringlærernesrollesomomsorgspersoner

kanbidratilenoppfatningomategenomsorgeretområdelærerneikketrengerå

utvikle.IfølgeNoddingmåmanlæreomegenomsorgfordi;”Tobe”onecaring”one

needstolearntobe”onecaredfor”.

Itilleggtilåutvikleegenomsogvidereutviklerlærerneandrekunnskapergjennomå

deltaiC2C.IfølgeWillard(2016)bidrarmindfulnesstreningtilåøke

konsentrasjonskapasitetenogkangiossbedreoversiktoverossselvogsituasjonenvi

befinnerossi.SomvisåiMichaelDeVibeshenvisningtilStern(Sælebakke,2015)

utviklesvåresinnifelleskapogMichaelDeVibeminnerossomatdetbestevikangi

barnavåreeråarbeidemedvåregenutvikling.Detåbliklaroverogarbeidemedegne

ubevissteogautomatiskemønstreeravgjørendeforhvaviviserbarna,ogdermedfor

hvadeetterhvertspeilerisinutvikling.Dettekanforbindesmeddetetiskeansvaret

lærerenhartilåmøteelevensbehovmedrespekt.Lærernegirhverandreinnsyni

107

arbeidetdeutførermedbarnavedåsnakkeomerfaringerdegjørsegmedprosjektet.

Dissesamtaleneberørerspesifikkeetiskedilemmaerogslikkanmansiatden”tynne”

etikkenogsåblirstyrketgjennombeskjeftigelsemedprosjektet.

Lærernesakseptogtålmodighetseruttilågjeldebådeirelasjontilhverandreogdem

selv.Fleretarfremeksemplerhvorlærerneharblittflinkeretilåtaimotoggi

hverandrerosogoppmuntringihverdagen.”Detersomdeter”eretuttrykkfra

prosjektetsomlærernehartattibruk.Detteuttrykketseruttilåhjelpelærerneiågi

hverandreoppmuntringtilåaksepteretingsomdeer.IEtiPPprosjekteblebehovetfor

etetiskspråkforutviklingavprofesjonsetikkentrukketfrem.Vedhjelpavetsliktspråk

skulledetblilettereforlærereåbegrunnevalgdegjordeutifraetikken.Slikjegserdet

erdetmuligåtrekkeenlinjemellomuttrykket”detersomdeter”ogdetetiskespråket

fordidethjelperlærerneiåtavalgsombedrerlærerneshåndteringavderesetiske

ansvar.Akseptenogroenlærernehenvisertilgjennomuttrykketseruttilåhapreget

sosialetikkenblantlærerneoggjørdetenklerefordemålegitimerehandlingersom

fremmerlikestillingoglikeverd.

Lærernefortelleratdeharblittmerbevisstenårdeplanleggerundervisningen,de

fremheverkvalitetenmedroomkringdetåblibedrekjentogdetågihverandrenærhet.

Flereeropptattavatelevenetrengerenteknikksomkanhjelpedemmed

oppmerksomhetogfokus.Debeskriveretbehovhoseleveneforågåinnisegselvog

slappelittav,istedenforåalltidbareværepå.Lærernesmoralskeoverbevisningssynes

åværeatelevenebørfåkunnskapomteknikkersomkanhjelpedemmedåhåndtere

egnetankerogfølelser.Somvisåovenforvillærerneskunnskapspeilesielevene.Detå

læresegåhåndtereegnetankerogfølelserkanværeetgunstigmålilivsmestringsfaget

somforeslåsiFremtidensskole.Vedågjøredettetiletkompetansefeltiskolen,hvor

lærerenmåforberedesegpåliklinjesomiandrefag,vilmanleggetilretteforutvikling

avlivsmestringskompetansehoslærereogelever.

IkapitteletomtidenserviatlærerneiC2Cprosjektetharvanskelighetermedå

prioritereellerå”forhandle”arbeidetmedprosjektet.Tilåbegynnemedgår

bekymringenutpåågåglippavtidtilågjørealtannetpågrunnavtidenprosjektettar.

Etterhvertserbekymringenuttilågjeldedetåikkefåtidtilåarbeidemedprosjektet.

108

Usikkerhetenomkringprosjektetsrelevansdominereristartenoglærernevirker

mindretryggepågrunnavatdeteretpilotprosjekt.IMausethagenogMølstads(Elstad

ogHelstad,2014)studieserviatlærerehelstvilstyrespåinnholdetiundervisningen.

Deserpåsegselvprimærtsomiverksettereavlæreplanen,ikkedesomutviklerden.

LærerneiC2Ckansiesåbekreftedettedadeviserusikkerhetogmisnøyemedåskulle

bruketidpåetprosjektunderutvikling.LærerneiC2Cprosjektetfortelleromaltdefår

beskjedomåbruketidpåogatdesynesdetervanskeligåprioritere.Denasjonale

prøveneblirhertrukketfremsomnoedetfokuserespå.Dettekanværemedpåå

bekrefteantagelsenomatdetbredelæringssynetliderundermålstyringensomviså

hosMausethagen(2015),samtiEtiPPprosjektet.HosMausethagenerdetdeeldre

lærernesomdelegitimereransvarliggjøringfordidemenerdettegårutoverderes

etiskeansvar.LærerneiC2Cprosjektetbliretterhvertbekymretforatdeikkefårtidtil

åarbeidemedprosjektetsinnhold.Utifradettekanviforståatdeogsåseretbehovfor

sliktinnholdiskolehverdagen.Nårdelikevelvelgeråprioriteredetbortkangrunnen

væreatde,somibeskrivelsenavlærereiMausethagenogMølstads(EstadogHelstad,

2014)studie,viliverksettedetsomalleredeerbestemtogikkebrukesåmyetidpåå

utvikleundervisningstoffet.Mausethagen(2015)pekerpåatdenøkendekontrollenpå

lærernesarbeidiklasserommetkanføretilmaktesløshetogresignasjonhoslærerne.

BotnenEide(2012)pekerpåindividueltansvarogsløvhetiprofesjonsutøvelsen.Ser

manpåundersøkelsersomviseratdetblirflereeleversommottarspesialundervisning

ogtendensertiløkingisosialulikhet,somfølgeavdenøkendekontrollenavlærernes

arbeidiklasserommet,kanmanspørresegomdenansvarsfraskrivningreglerog

prosedyrerkanføretileretiskforsvarlig.C2Cprosjektethar,blantannet,bidratttilat

lærereharprioritertelevenesbehovfremforeffektivitetentil-trossfordenpågående

kampenomtiden.Flereavlærernehartattsegtidtilådeltaiprosjektetogtilåutføre

metodenebådeforsegselvogmedelevene.Hvisdeitilleggistørregrad

ansvarliggjøresmedtankepådebredeutdanningsmålenesomFremtidensskoleserut

tilåbidratilkandetmuligensblilettereforlærerneålegitimeretidsbrukpåetisk

arbeid.Detkanogsåføretilmindremaktesløshetogmerengasjementhoslærerne.

Analysenssistekapiteltarutgangspunktihvalærerneselvmenerkanhjelpedemi

arbeidetmedC2Cprosjektet.Kapitteletinnledesmedenpresiseringavbehovetfor

blantannetkapasitetsbyggingogskolebasertkompetanseutvikling,somendelav

109

tiltakenesommåtilforåimplementeredetnyeinnholdetiFremtidensskole.Endelav

detteinnholdeter,somviharsettidenneoppgaven,ønsketomåinnføreetnytt

livsmestringsfag.Enkommunikativforståelseavimplementeringleggestilgrunn,bådei

fremgangsmåtentilFremtidensskoleogiEtiPPprosjektetskonklusjon.Etforsøkpåå

tydeliggjørefunnsomforklarerhvordanlærerneserpåmulighetenefor

implementeringerderforrelevant.

Etfunnviseravflereavlærerneharpraktisertdeleravprosjektetetterskoletid.Iden

historiskegjennomgangenavetikkensåvihosMyhre(1990)enforståelseavat

læreryrketsspesiellekaraktergjørdetavhengigavetyrkesetos.Detteblirbeskreveti

formavatbestemteyrkesetiskenormervisesilærerensholdning.Stigen(Myhre,1990)

foresloetlæreréd.Atyrkettidligerekunnesesåværeetkallblirogsåbrukti

sammenhengmedbehovetforyrkesetikkpådentidenlæreryrketfikkpregav

selvrealiserigs-ogjobbperspektiv.DetatlærerneiC2Cprosjektetvelgeråpraktisere

hjemmeellervedatdeselvstendigmeldersegpåkurskanikkeforventesåværedelav

detåprofesjonaliserelæreryrket.HvisC2Ckansessomendelavarbeidetmed

implementeringavLærerprofesjonensetiskeplattformellerinnføringenav

livsmestringsfaget,mådetleggestilrettefordetiregiavskolen.Lærerneforeslåren

dagiuken,gjerneimellomundervisningogfastemøter,hvortiminutterkunnehablitt

sattavtilenstillestund.Deforeslårogsåenhalvtimeiukentilarbeidmedformidling

avinnholdet.Detseruttilatverdienavverktøyeneprosjektettilbyrblirtydeligfor

lærernenårdebevisstgjørsegsituasjonenehvorprosjektetsbestanddelerharværtav

betydning.DettekansammenlignesmedEtiPPprosjektetderlærernesåverdienav

Lærerprofesjonensetiskeplattformvedåbevisstgjøresegetiskedilemmaeroganvende

plattformenpådisse.Likevelserdetuttilågåetskillemellomprosjektene,fordideti

C2Cereffektenavprosjektetsinnholdsomharførttilatlærernegenereltkansiesåha

blittmerbevisstisituasjonersomiEtiPPbehandlesenkeltvis.Arbeidetmedomsorgog

oppmerksomhetiC2Ckanseuttilåhamotivertlærernetilbearbeidingavmotivet

bakenforhandlingenesine.

ForatarbeidetigangsattavC2Cskalkunnevidereutviklesleggerlærernevektpåat

tidspunktetforpraktiseringavutviklingsarbeidetmåleggestiltiderhvorlærerne

unngårågåglippavsamarbeidstid,atdetmåsystematiseresog”spikres”.Lærerne

110

fremheverbetydningenprosjektledelsenharhattforatpraksisenharblittstabilog

systematiskinoenklasser.Deuttrykkerogsåatdegjernevilfåbeskjedomågjøredet,

devilansvarliggjøresmedtankepåinnholdetiC2CogbekrefterMausethagens(2015)

funnsomviseratlærernevilstyrespåhvasomskalværeinnholdetiundervisningen.

GenereltkandetseutsomatC2Charhatteninnvirkningpålærerprofesjonensetiske

praksis.Lærerneharpåflereområderoppfattetinnholdetiprosjektetsomrelevantfor

profesjonsutøvelsenogflerestrekkerseglangtforåintegrereelementerfraprosjekteti

hverdagen.Likevelkunnetroligresultateneværtendameroverbevisendehvis

omstendigheteneistørregradhaddelagttilretteforatalleprosjektetsbestanddeleri

størregradvarblittpraktisert.Avslutningsvisviletsitatfraenavdeltagerneillustrere

nettoppdette;

...Detsadejoogså,sånnistarten,athvisdetteskalvirkesånytterdetjoikkeat

deregjørdethvertredjeuke.Damåmanjonestentalittsånnhverdag.Ogdetvet

jegikkeomdeternoenavosssomfaktiskhargjort.Menhvismanheltfrastarten

faktiskhaddetattdefemminuttenehverdagoggjortensånnstilleøvelse,hva

slagseffektdetdahaddehatt.Detkunnehaværtendamerenndetharhattpåoss.

111

Litteraturliste

Afdal,H.,Johannesen,N.,Schjetne,E.,Anker,T.,Afdal,G.(2015).EtiPPEtikkipedagogisk

praksissluttrapport.Halden:HøyskoleniØstfold.

Alvesson,M.,Skjöldberg,K.(1994).Tolkningochreflektion.Lund:Studentlitteratur.

Alvsvåg,H.,Gjengedal,E.(2000).OmsorgstenkningEninnføringiKariMartinsens

forfatterskap.Bergen:Fagbokforlaget.

Byrnes,K.,Dodson-Lavelle,B.,Makransky,J.,Seigle,P.,Berger,R.,Rocha,T.,(2015).Call

tocareProffesionalDevelopmentGuide.Massachusetts:Mind&Lifeinstitute.

Upublisertmanuskript.

Dalen,M.(2013).Intervjusomforskningsmetode–enkvalitativtilnærming.Oslo:

Universitetsforlaget.

Eide,S.B.(2012).Individueltansvarogsløvhetiprofesjonsutøvelse.EtikkiPraksisnr.2)

Elstad,E.,Helstad,K.(red.).(2015).Profesjonsutviklingiskolen.Oslo:

Universitetsforlaget.

Hach,J.A.(2002).Doingqualitativeresearchineducationsettings.NewYork:State

UniversityofNewYorkPress.

Halvorsen,K.(2008).Åforskepåsamfunnet.Oslo:Cappelenakademiskforlag.

Handal,Steffen.2015:Metodefrihetogprofesjonsansvar,Utdanningnr.3.

Kabat-Zinn,J.(2015).Livetskatastrofer.Finland:Arnebergforlag.

112

Kalleberg,R.,Malens,R.,Engelstad,F.(2009).Samfunnsvitenskapenesoppgaver,

arbeidsmåteroggrunnlagsproblemer.Oslo:Gyldendalakademisk.

Kunnskapsdepartementet.(2015).Fremtidensskolefornyelseavfagogkompetanser.

NOU2015:8.Oslo:Departementenessikkerhets-ogserviceorganisasjon

Informasjonsforvaltning,07XpressAS.

Kvale,S.,Brinkmann,S.(2015).Detkavalitativeforskningsintervju.Oslo:Gyldendal.

Madsen,O.J.(2013).Mindlessmindfulness.Hentet24.02.2017,fraNRKYtring:Norsk

Rikskringkastinghttps://www.nrk.no/ytring/mindless-mindfulness_-

1.11011656

Malterud,K.(2012).Fokusgruppersomforskningsmetodeformedisinoghelsefag.Oslo:

Universitetsforlaget.

Mausethagen,S.(2015).Lærereniendring.Oslo:Universitetsforlaget.

Mindandlife.org.Hentet13.04.2017,frahttps://www.mindandlife.org/

Myhre,R.(1990).Pedagogikkogetikk.Oslo:GyldendalNorskForlag.

Ohnstad,F.O.(2015).ProfesjonsetikkiskolenLærerensetiskeansvar.Oslo:

Universitetsforlaget.

Ohnstad,F.O.(2014).Lærerutdanningog“Lærerprofesjonensetiskeplattform”

Hvordankanmanbrukeplattformen.Hentet24.03.2017,fra

Utdanningsforskning

https://utdanningsforskning.no/artikler/larerprofesjonens-etiske-plattform---

og-hvordan-larerutdanning-kan-bruke-den/

Sælebakke,A.(2015).Barnibalanse–nærværogempatiibarnehagen.Oslo:Gyldendal

NorskForlag.

113

Utdanningsforbundet.(2012).Lærerprofesjonensetiskeplattform.

Utdannings-ogforskningsdepartementet.(2004).Kunnskapsløftet,LK06.

Willard,C.(2016).Growingupmindful.Canada:Soundstrue.

114

Vedlegg 1 Intervjuguiden

Måletmedfokusgruppeintervjueneeråfåoppsummerterfaringer.

SpørsmåltilavsluttendefokusgruppeintervjuCalltoCare:

Fokusgruppeintervjuethartilhensiktåskapedialogogutforskendebesvarelseri

gruppen.Spørsmålenevilderforjusterestilsamtalensomfinnersted.Følgende

områdervilblidekket:

1. Prosjektetsprosessoginnholdfremtilnåhvordetgårmotavslutningen:

• Hvasynesduomkursopplegget(formoginnhold)?–Hvordanhardetfungert?

• Erdetnoenavderesomvalgteågåutavprosjektetogkominnigjen?Hvorfor?

• Kanderesilittomhvordandereharopplevdvektleggingenavegetarbeidog

arbeidetmedbarna?

• Kanderesinoeomprosjektetsrelevansforlærerrollen?

2. Deltakernessynpåprosjektetsbetydning.Omkoblingenmellomlærerensfaglige

ogpersonligeutvikling.

• Kanderesinoeomprosjektetsbetydningforderespersonligeog/eller

profesjonelleutvikling?

• Hvatenkerduomsammenhengenmellomdetåutvikledegsompersonogdetå

utvikledegilærergjerningen?

3. Harprosjektethattnoeninnvirkningpåhvordanduharpraktisertdetågi

omsorgtildegselv,giomsorgtilandreogdetåtaimotomsorgfraandre?

Erdetnoenkonkretedeleravprosjektetsinnholdsomharbidraddtildette?

Prosjektetharhatttohovedkomponenter;styrkningavrelasjonell

kompetanseogoppmerksomhetstrening;hvordanharhveravdisse

komponenterinnvirketpådetågiomsorgtildegselv,tilandreogdetåta

imotfraandre?

115

4. Deltakernesopplevelseravhvaprosjektethargitttilnå,oghvordeter

utfordrende2

• Hvavardetfordegsomvarviktig/nyttig,hvavarenkeltåfåtiloghvavarmer

utfordrende?

• Harprosjektetharinnvirkningpådittarbeidiklasserommet?

Innhold/relasjon/eleveneslæringogempatiiforholdtil

hverandre/klasseledelse

• Harprosjektethattnoeninnvirkningpåderessamarbeid(lærernesmed

hverandre)?

• Harprosjektethattnoeninnvirkningpåderessynpåskolenssamfunnsmandat?

• Hvilketrådvilledugitttilenannenskolesomskullestarteoppmedetlignende

prosjekt?

116

Vedlegg 2

Forespørsel om deltagelse i prosjektet

”LærerensholdningerogopplevelseavCalltoCareprosjektetsrelevansfor

utøvelsenavprofesjonen”.

Bakgrunnogformål

JegstuderervedUniversitetetiOsloogerigangmedåskriveenmasteriallmenn

pedagogikk.GjennomminveilederblejegsattikontaktmedAnneSælebakkeog

prosjektgruppadereharjobbetmed.Jegerselvlærerogveldiginteressertideres

holdningerogerfaringeromkringCalltoCare.Etteråhasattmeginnidetderehar

gjortserjegverdienavderesarbeidogvilderforpresiserehvorviktigdeteratalleer

medpådettesisteintervjuet.Medinformasjonfraderekanvikanskjeværemedå

påvirkelærereogelevershverdagutovervårtdagligearbeid.

Formåletmedstudieneråundersøkehvordanprosjektetsulikedelerharinnvirketpå

utøvelsenavlærerprofesjonen.Jegvilspesieltsepåprofesjonsutviklingiskolenmed

læreprofesjonensetiskeplattformsomutgangspunkt.

Jegvelgeråintervjuelærernesomhardeltattistørreellermindregrad.

Hvainnebærerdeltakelseistudien?

Deltagelseninnebæreråværemedpåetytterligerefokusgruppeintervjusomblirtatt

oppmedlydopptaker.Jegfårogsåtilgangtilintervjuetsombleutførtetterførstehalvår

avprosjektet.Utoverdetteviljeghentesåmyeinformasjonsommuligfra

prosjektledelsenforåoppdateremegpåforløpetførmindeltagelse.

Hvaskjermedinformasjonenomdeg?

Allepersonopplysningervilblibehandletkonfidensielt.Utoverprosjektgruppenvilnå

ogsåjegjobbemedåanonymisereogskriveutintervjuene.Alldataioppgavenvilvære

anonymisertogopptakenetrygtoppbevartpåegenpcmedkode.

117

Publikasjonenavmasterarbeidetvilikkekrevedeltagernesgodkjenning.

Prosjektetskaletterplanenavsluttes01.06.2017ogallelydopptakblirliggendehos

RBUP.

Frivilligdeltakelse

Deterfrivilligådeltaistudien,ogdukannårsomhelsttrekkedittsamtykkeutenå

oppginoengrunn.Dersomdutrekkerdeg,vilalleopplysningeromdegblianonymisert

Dersomduharspørsmåltilstudien,takontaktmedDorotheaToporowska:97099815

DagligansvarligerprofessorforpedagogikkToneKvernbekk:22858164

StudienermeldttilPersonvernombudetforforskning,NSD-Norsksenterfor

forskningsdataAS.

118

Vedlegg 3

Kvittering fra NSD

Tone Kvernbekk Institutt for pedagogikk Universitetet i Oslo Postboks 1092 Blindern 0317 OSLO Vår dato: 10.01.2017 Vår ref: 51129 / 3 / HIT Deres dato: Deres ref:

TILBAKEMELDING PÅ MELDING OM BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

Vi viser til melding om behandling av personopplysninger, mottatt 16.11.2016. Meldingen gjelder prosjektet:

51129

Behandlingsansvarlig Daglig ansvarlig Student

Lærerens holdninger til og opplevelse av Call to Care prosjektets relevans for utøvelsen av profesjonen

Universitetet i Oslo, ved institusjonens øverste leder Tone Kvernbekk Dorothea Toporowska

Etter gjennomgang av opplysninger gitt i meldeskjemaet og øvrig dokumentasjon, finner vi at prosjektet ikke medfører meldeplikt eller konsesjonsplikt etter personopplysningslovens §§ 31 og 33.

Dersom prosjektopplegget endres i forhold til de opplysninger som ligger til grunn for vår vurdering, skal prosjektet meldes på nytt. Endringsmeldinger gis via et eget skjema, http://www.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/skjema.html.

Vedlagt følger vår begrunnelse for hvorfor prosjektet ikke er meldepliktig.

Vennlig hilsen Kjersti Haugstvedt

Hildur Thorarensen

Kontaktperson: Lene Christine M. Brandt tlf: 55 58 89 26 Vedlegg:

119

Prosjektvurdering Kopi: Dorothea Toporowska dorota@live.no

Personvernombudet for forskning

Prosjektvurdering - Kommentar

Vi viser til telefonsamtale med Dorothea Toporowska 06.01.2017. Vi kan ikke se at det behandles personopplysninger med elektroniske hjelpemidler, eller at det opprettes manuelt personregister som inneholder sensitive personopplysninger. Prosjektet vil dermed ikke omfattes av meldeplikten etter personopplysningsloven.

Det ligger til grunn for vår vurdering at alle opplysninger som behandles elektronisk i forbindelse med prosjektet er anonyme.

Med anonyme opplysninger forstås opplysninger som ikke på noe vis kan identifisere enkeltpersoner i et datamateriale, verken:�-direkte via personentydige kjennetegn (som navn, personnummer, epostadresse el.)�-indirekte via kombinasjon av bakgrunnsvariabler (som bosted/institusjon, kjønn, alder osv.)

-via kode og koblingsnøkkel som viser til personopplysninger (f.eks. en navneliste) -eller via gjenkjennelige ansikter e.l. på bilde eller videoopptak.

Personvernombudet legger videre til grunn at navn/samtykkeerklæringer ikke knyttes til sensitive opplysninger.