trondelag i tall kapitel 6 kultur, levekår og helse

Kapitel 6: Kultur, levekår og helse Informasjon om kulturlivet i Trøndelag gis blant annet ved tall fra kulturbudsjettene til kommunene, og tall som sier noe om kulturkonsumet i befolkningen, som bruken av bibliotekene og besøkstall ved museum. Vi viser også Norsk kulturindeks fra Telemarksforskning som gir et overblikk over det vide spekteret av kulturlivet. Levekårsvariablene som presenteres fokuserer på økonomiske forhold, som relativ fattigdom, lønnsforskjeller og andel uføretrygdede. Videre finnes data om barn og unge og overvekt, trivsel og mobbing. Dette er data som sier noe om levekår for de som vokser opp i Trøndelag i dag, men tallene forteller også noe om folkehelsen i denne gruppen. Når det gjelder helsedata forøvrig er det lagt lite vekt rene sykdomsindikatorer. Folkehelsebarometeret som lages av Folkehelseinstituttet dekker et vidt spekter av variabler som er avgjørende for befolkningens helse, og dette presenteres for begge fylker.

Foto: Elin Solvang

1

Kilde: SSB Tabell 06947

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Endring 2005-‐2012 (prosentpoeng) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Endring 2005-‐2012 (prosentpoeng)

Trondheim 9,4 9,8 10,6 10,6 9,9 9,6 9,8 10,1 0,7 Steinkjer 9,8 9,2 9,8 10,1 8,9 8,6 9,1 9,9 0,1Hemne 10,8 11,6 10,6 10,1 9,8 8,8 8,6 9,2 -‐1,6 Namsos 8,2 8 7,8 8,6 7,9 8,3 8,1 9,3 1,1Snillfjord 14,5 15,3 16,4 12,6 15,2 12,2 9,5 8,9 -‐5,6 Meråker 11,3 11,1 13,4 12,6 11,6 12,1 12,6 14,1 2,8Hitra 13,5 12 13 13,9 13,6 11,6 11,7 12,6 -‐0,9 Stjørdal 8,3 8,4 8,8 8,9 7,6 7,3 7,6 7,9 -‐0,4Frøya 14,1 12,7 14,3 14,3 11,9 10,3 10,3 11,5 -‐2,6 Frosta 13 12,8 12,8 12,5 10,6 12,1 11,6 11,9 -‐1,1Ørland 9,4 8,8 10,6 10,3 9,3 8,3 8,3 9,4 0 Leksvik 9,5 9,8 8,6 9,5 7,7 7 6,9 8,5 -‐1Agdenes 12,6 14,6 12,7 12,9 11,3 12,8 11,8 9,6 -‐3 Levanger 9,1 9 9,8 9,2 8,6 8,7 8,7 9,2 0,1Rissa 12,5 12,4 12,3 11,6 9,6 10 10 9,7 -‐2,8 Verdal 10,1 10 10 9,8 8,6 8,6 9 9,6 -‐0,5Bjugn 12 11,6 12,5 13 11,3 10,6 10,7 11,5 -‐0,5 Mosvik (-‐2011) 6,4 8,4 8,3 8,3 10,3 7,8 … … …Åfjord 11 11,4 10,7 10,2 7,9 8,9 8,7 9,4 -‐1,6 Verran 12,9 13,6 16 12,5 15,1 11,9 14,5 11,8 -‐1,1Roan 16,1 14 13 15,3 12,2 10 10,7 10,3 -‐5,8 Namdalseid 13,2 12,1 11,4 10,1 9,3 10,3 9,8 10,3 -‐2,9Osen 13,2 14,2 12,6 12,4 11 10,6 9 11,4 -‐1,8 Inderøy (-‐2011) 9,9 10,2 9,4 9,1 7,5 6,9 … … …Oppdal 10,7 10,3 11,3 10,7 9,5 9 9,5 10,3 -‐0,4 Snåsa 11,7 10,7 12,5 10,8 9,9 9,4 9,4 8 -‐3,7Rennebu 13,3 13,2 12 11,8 10,9 11,4 11 10,5 -‐2,8 Lierne 11 11,8 14 14,5 13,8 12,5 11,3 11,8 0,8Meldal 10,3 10,4 10 9,5 10,1 8,9 8,3 9,8 -‐0,5 Røyrvik 9,9 11,7 9,5 12,3 10,5 7,1 7,8 8,4 -‐1,5Orkdal 8,6 9 8,9 9,1 8,4 7,4 7,4 8 -‐0,6 Namsskogan 12,2 13,7 13,7 13,8 10,3 9 8,2 7,6 -‐4,6Røros 9 8,3 8,8 9,2 8,8 8,4 8 8,5 -‐0,5 Grong 8,3 8,3 9,6 10,8 10,9 9,1 9,2 13,9 5,6Holtålen 10,1 10,4 9,5 8,7 8 7,2 6,3 8,6 -‐1,5 Høylandet 7,3 10 10,6 10,4 8,7 8,3 7,8 6,9 -‐0,4Midtre Gauldal 10,1 10,1 11,2 11,4 12,1 9,4 9,9 10,1 0 Overhalla 7 7,5 7,6 7,7 7 7,6 7,6 7,6 0,6Melhus 7,4 7,2 7,7 7,7 7,7 7,5 7,8 7,4 0 Fosnes 10,6 14,4 12,8 14,4 12,4 11,9 13,8 14,5 3,9Skaun 7,4 7,1 7,1 6,5 6,5 5,8 6,1 6,4 -‐1 Flatanger 13,9 14,4 14,2 13,7 11,9 9,5 10,4 12 -‐1,9Klæbu 5,8 6,2 6 6,4 5,9 6,2 5,7 6,3 0,5 Vikna 9,1 8,9 8,8 9,8 6,7 6,5 6,9 8,1 -‐1Malvik 5,4 5,8 5,9 5,6 5,1 5 5,2 5,8 0,4 Nærøy 10,4 11 10,6 11 10,4 8,9 9,3 9,3 -‐1,1Selbu 10,5 11 10,1 9,8 8,9 8,6 8,2 8,5 -‐2 Leka 13,1 13,2 14,8 12,6 11 12,5 13,7 15,4 2,3Tydal 7 7,3 8 8,8 7,1 8 6,8 6,8 -‐0,2 Inderøy … … … … … .. 7,1 7,9 …Sør-‐Trøndelag 9,5 9,6 10,2 10,2 9,5 9 9,1 9,5 0 Nord-‐Trøndelag 9,5 9,5 9,8 9,8 8,8 8,5 8,7 9,3 -‐0,2Norge 9,6 9,8 10 10,2 9,5 9,4 9,6 10,1 0,5

Personer i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under 60% av medianinntekten. EU-‐skala.

Levekår:

Lavere andel fattige husholdninger i Trøndelag enn for landet sett under ett

I 2012 hadde 9,5 % av husholdningene i Sør-‐Trøndelag og 9,3 % av husholdningene i Nord-‐Trøndelag en årlig inntekt per forbruksenhet på mindre enn 60 % av medianinntekten Norge. I landet sett under ett hadde 10,1 % av husholdningene inntekt på dette nivået (definert som relativ fattigdom).

Malvik og Klæbu er de to kommunene i Trøndelag som har lavest relativ fattigdom med henholdsvis 5,8 % og 5,7 % av husholdningen med lavinntekt i 2012. Begge disse kommunene har imidlertid hatt en liten negativ utvikling siden 2005 i forhold til antall husholdninger i lavinntekt.

Leka og Fosnes er de to kommunene som i 2012 hadde høyest relativ fattigdom i Trøndelag med henholdsvis 15,4 % og 14,5 % av husholdningene med en inntekt som er under 60 % av medianinntekten. Begge disse kommunene har hatt en sterk negativ utvikling med tanke på relativ fattigdom siden 2005.

Selv om de fire kommunene med lavest relativ fattigdom ligger i Sør-‐Trøndelag og de fire med høyest ligger i Nord-‐Trøndelag så har Nord-‐Trøndelag sett under ett litt lavere nivå av relativ fattigdom enn Sør-‐Trøndelag.

2

Kilde: SSB Tabell 09293.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr)

Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr) Lønnsforskjeller

Andel sysselsatte menn (20-‐66 år) som jobber deltid (prosent)

Andel sysselsatte kvinner (20-‐66 år) som jobber deltid (prosent)

Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr)

Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr) Lønnsforskjeller

Andel sysselsatte menn (20-‐66 år) som jobber deltid (prosent)

Andel sysselsatte kvinner (20-‐66 år) som jobber deltid (prosent)

Trondheim 460 600 318 400 142 200 15,4 31 Steinkjer 399 400 285 100 114 300 16,1 41,9Hemne 427 800 276 000 151 800 11,7 43,2 Namsos 426 000 299 900 126 100 15,9 42,2Snillfjord 385 400 273 200 112 200 17 47,2 Meråker 359 900 259 300 100 600 15,2 45,7Hitra 391 800 272 900 118 900 13,4 38,8 Stjørdal 443 400 295 300 148 100 12,6 40,2Frøya 450 400 267 000 183 400 12 33,9 Frosta 378 500 251 800 126 700 16,4 47,9Ørland 437 200 281 400 155 800 12 41,7 Leksvik 398 300 274 500 123 800 14,6 49,2Agdenes 380 100 264 400 115 700 18,7 46,2 Levanger 415 300 295 200 120 100 16 44,4Rissa 395 800 262 500 133 300 12,7 47 Verdal 406 400 270 300 136 100 14,8 49,1Bjugn 411 800 260 600 151 200 15,9 44,7 Verran 340 600 247 100 93 500 10,2 54,3Åfjord 401 800 265 600 136 200 14,1 52,8 Namdalseid 377 900 269 600 108 300 18,5 44,4Roan 388 200 264 400 123 800 12,4 47,5 Snåsa 366 400 285 300 81 100 21,4 46Osen 385 000 266 900 118 100 18,7 53,4 Lierne 407 200 276 000 131 200 20,8 49,8Oppdal 403 700 277 700 126 000 16,7 48,2 Røyrvik 384 500 291 100 93 400 16,5 49,6Rennebu 372 700 263 400 109 300 19,9 52,4 Namsskogan 374 200 267 900 106 300 17,6 42Meldal 399 600 272 100 127 500 13,7 46,1 Grong 359 200 284 100 75 100 18,9 42,5Orkdal 425 600 290 500 135 100 12,2 40,5 Høylandet 435 600 295 700 139 900 20,1 43,4Røros 395 700 307 300 88 400 14,6 38,7 Overhalla 403 700 292 200 111 500 13,9 43,9Holtålen 387 300 270 600 116 700 18,8 47,9 Fosnes 369 700 251 200 118 500 23 60,6Midtre Gauldal 385 800 275 900 109 900 12,1 39,8 Flatanger 361 300 255 300 106 000 18,9 51,4Melhus 426 200 291 300 134 900 11,2 38,2 Vikna 447 400 288 400 159 000 14,7 37,1Skaun 437 000 296 900 140 100 10,7 36,1 Nærøy 394 300 281 400 112 900 16,8 42,2Klæbu 446 700 304 100 142 600 10,5 33,8 Leka 401 600 259 200 142 400 26 54,5Malvik 482 400 321 900 160 500 9,7 31,8 Inderøy 409 200 285 800 123 400 16 45,4Selbu 394 900 278 700 116 200 13,1 42,4 Nord-‐Trøndelag 409 200 285 200 124 000 15,4 44Tydal 371 400 278 100 93 300 15,5 45,7 Norge 470 500 313 100 157 400 13,7 34,5Sør-‐Trøndelag 444 200 305 200 139 000 14,3 34,7

44 % av sysselsatte kvinner arbeider deltid i Nord-‐Trøndelag, mot 15,4 % blant menn. I Sør-‐Trøndelag er 34,7 % av kvinner og 14,3 % av menn deltids-‐arbeidende. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner målt på gjennomsnittlig bruttoinntekt i Norge var i 2012 på 157 400 kr. For Sør-‐Trøndelag var forskjellen på 139 000 kr mens den for Nord-‐Trøndelag var på 124 000 kr. Frøya er den kommunen i Trøndelag som har høyest lønnsforskjell mellom menn og kvinner med en differanse på 183 400 kr. Gjennomsnittsinntekten på Frøya blir imidlertid påvirket av et par enkeltindivider som trekker snittet betydelig opp for menn. Begge trøndelagsfylkene har en lavere bruttoinntekt enn snittet for landet i 2012. Bruttoinntekt for menn var 440 200 kr i Sør-‐Trøndelag og 409 200 kr for Nord-‐Trøndelag mot et snitt på 470 500 kr for landet. I 2012 hadde kvinner i Sør-‐Trøndelag en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 305 200 kr og kvinner i Nord-‐Trøndelag hadde i snitt en bruttoinntekt på 285 200 kr. Snittet for kvinner i hele landet var på 313 100 kr.

3

Kilde: Nav

Antall Prosent Antall Prosent Antall ProsentØstfold 22 777 12,9 23 937 13,4 23 946 13,3Akershus 24 014 6,8 24 055 6,7 23 547 6,5Oslo 23 943 5,6 24 321 5,6 23 682 5,4Hedmark 14 969 12,4 15 673 12,9 15 048 12,4Oppland 13 285 11,3 13 671 11,6 13 726 11,7Buskerud 14 485 8,5 14 521 8,4 14 166 8,2Vestfold 16 172 10,8 16 417 10,8 16 190 10,6Telemark 14 105 13,1 14 645 13,5 14 415 13,3Aust-‐Agder 8 796 12,4 9 077 12,7 9 019 12,6Vest-‐Agder 12 414 11,3 13 114 11,8 12 901 11,5Rogaland 20 392 7,2 20 799 7,2 21 141 7,2Hordaland 24 730 7,9 24 955 7,8 24 870 7,7Sogn og Fjordane 5 282 8 5 433 8,1 5 295 7,9Møre og Romsdal 14 036 8,7 14 527 9 14 323 8,8Sør-‐Trøndelag 18 601 9,6 18 835 9,6 18 635 9,4Nord-‐Trøndelag 9 684 11,8 9 957 12 10 010 12Nordland 19 005 12,7 19 379 12,9 19 093 12,7Troms 12 078 11,9 12 360 12 11 887 11,4Finnmark 5 774 12,2 5 936 12,3 5 737 11,8Annet 8 552 94,8 8 151 95 7 901 94,4I alt 303 094 9,5 309 763 9,5 305 532 9,3

2011 2012 2013Personer som mottar uførepensjon

28 000 personer i Trøndelag mottok uførepensjon i 2013 I 2013 var det 9,4 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år i Sør-‐Trøndelag som mottok uførepensjon. I Nord-‐Trøndelag var tallet 12 prosent. Snittet i landet ligger på 9,3 prosent. Utviklingen har vært stabil for begge trøndelagsfylkene de siste tre årene.

Uførepensjon:

Formålet med uføreytelser er å sikre inntekter til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Uførepensjon gis dersom det helt klart ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/ arbeidsevnen.

Uførepensjon er i utgangspunktet en varig ytelse, men kan revurderes dersom det skjer endringer i inntektsforhold eller helsetilstand. Uførepensjon blir i hovedsak beregnet på samme måte som alderspensjon. Mottakere av uførepensjon som fyller 67 år vil automatisk få pensjonen omregnet til alderspensjon.

Kilde. Arbeids og sosialdepartementet

4

Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret

Kilde: Brønnøysund/frivillighetsregisteret

Kultur:

Et vidt spekter av frivillige organisasjoner i Trøndelagsfylkene Det finnes ingen komplett oversikt over alle frivillige organisasjoner i fylkene. Det nærmeste man kommer er de organisasjonene som har valgt å melde seg inn i frivillighetsregisteret til Brønnøysund. I 2013 var det 1 869 frivillige organisasjoner fra Sør-‐Trøndelag og 1 161 fra Nord-‐Trøndelag som var registeret i Brønnøysund. «Idrett» er den primære aktiviteten som flest organisasjoner rapporter at de driver med. 492 organisasjoner i Sør-‐Trøndelag og 304 i Nord-‐Trøndelag. Tett etterfulgt av «Kultur og kunst» med 396 organisasjoner i Sør-‐Trøndelag og 252 organisasjoner i Nord-‐Trøndelag. Deretter kommer kategorien «Rekreasjon og sosiale foreninger» med 364 organisasjoner i Sør-‐Trøndelag og 212 organisasjoner i Nord-‐Trøndelag. Barne-‐ og ungdomsorganisasjoner er ikke blant de største kategoriene når man måler etter primær aktivitet. Det er imidlertid den største kategorien når organisasjonene rapporterer sin sekundære aktivitet.

5

Interkommunale idrettsanlegg og anlegg av stor regional eller nasjonal betydning:

Kartet viser et utvalg av betydningsfulle idrettsanlegg i Trøndelag. Det er et vidt spekter av viktige idrettsanlegg i Trøndelag. På vintersportsiden har man: -‐ Selbuskogen skisenter som er et interkommunalt anlegg. -‐Fis-‐godkjente hoppbakker, skiløyper og skiskytterarena i Granåsen -‐ Steinfjellet hoppbakke i Steinkjer -‐ Knyken skisenter med 5 rekrutteringsbakker for hopp, skiløyper, alpinbakke og skiskytterstadion, i Orkdal. -‐Grova Skisenter i Meråker med anlegg for langrenn og skiskyting -‐Fosenhallen med ishockeybane, curlingbane og innendørs lengdeløpsbane for skøyter. Har også 7-‐er kunstgressbane for fotball. -‐Leangen idrettspark med 2 ishockeyhaller og lengdeløpsbane for skøyter. -‐Steinkjer skistadion der man har langrenn, skiskyting og hopp -‐ Meråker Skisenter med fokus på alpine grener -‐ Grong Skistadion med anlegg for langrenn og skiskyting -‐ Grong Skisenter, alpine grener For sommeridrett og ballsport har man: -‐Trondheim spektrum som er et viktig senter for håndball i Trøndelag. -‐Lerkendal stadion, som er RBKs hjemmebane og tar 20 tusen tilskuere. -‐Frigården/ Lånke i Stjørdal. Arena for Landskytterstevet -‐ Steinkjer skytebane. Arena for Landsskytterstevnet -‐Trondheim fridrettsanlegg på Nidarø -‐ Trønderhallen i Levanger, en viktig arena for håndball, klatring, svømming og stup -‐Ranheim idrettspark som har 3 kunstgressbaner og stor friidrettshall -‐ Stjørdalshallen, viktig arena for blant annet håndball og klatring. -‐Orkanger idrettspark som har flere kunstgressbaker, friidrettsanlegg, håndballflater og klatrehall -‐Abrahallen som har innendørs 11-‐er fotballbane -‐18 hulls golfbane på Byneset. -‐Hell Forest Arena. Nasjonal og regional arena for motorsport -‐ Spesialhall for kampsport, med fokus på blant annet judo i Levanger -‐ Trones Golfbane i Verdal, 18 hulls bane -‐ Oasen Svømmehall I Namsos, 50 m svømmeanlegg og fasiliteter for stup

6

Kilde: SSB tabell 09539

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Endring 2001-‐2013

Endring 2001-‐2013 (prosent)

Enkeltbesøk 290 992 235 673 266 145 218 262 651 746 572 878 640 811 614 750 754 230 926 950 937 387 962 310 968 335 677 343 232,8 %Gruppebesøk 169 915 162 497 175 244 614 545 181 377 227 351 270 253 262 098 215 708 217 051 269 571 236 330 212 736 42 821 25,2 %Betalande besøkjande 257 100 219 286 208 790 189 914 365 578 370 763 371 405 414 542 243 591 437 160 523 385 490 031 446 563 189 463 73,7 %

Enkeltbesøk 48 411 55 089 54 711 149 633 252 710 219 008 223 963 216 358 186 198 213 597 220 273 205 183 208 001 159 590 329,7 %Gruppebesøk 10 701 7 275 13 559 69 913 15 602 20 306 36 192 35 475 57 505 44 067 37 809 37 689 35 439 24 738 231,2 %Betalande besøkjande 120 128 34 481 139 647 154 661 120 288 106 237 135 306 115 145 116 651 145 336 144 743 117 226 128 614 8 486 7,1 %

Enkeltbesøk 339 403 290 762 320 856 367 895 904 456 791 886 864 774 831 108 940 428 1 140 547 1 157 660 1 167 493 1 176 336 836 933 246,6 %Gruppebesøk 180 616 169 772 188 803 684 458 196 979 247 657 306 445 297 573 273 213 261 118 307 380 274 019 248 175 67 559 37,4 %Betalande besøkjande 377 228 253 767 348 437 344 575 485 866 477 000 506 711 529 687 360 242 582 496 668 128 607 257 575 177 197 949 52,5 %

Museumsbesøk

Trøndelag

Nord-‐Trøndelag

Sør-‐Trøndelag

Sterk økning i antall museumsbesøk i Trøndelag Antall betalende besøkende til museum i Trøndelag har økt med over 50 % siden 2001. I Sør-‐Trøndelag har antall betalende besøkende økt med 73,6 % mens man har hatt en økning på 7 % i Nord-‐Trøndelag. Totalt var det 575 tusen betalende besøkende på museum i Trøndelag i 2013 Det var nesten 1,2 millioner enkeltbesøk, både betalende og med fri inngang ved museum i Trøndelag i 2013. Videre var det nesten er kvart million gruppebesøk.

7

Kilde: Sør-‐Trøndelag fylkesbibliotek

Totalt utlån 2012

Totalt utlån 2013 Endring:

Endring (prosent)

Besøk 2012

Besøk 2013 Endring:

barnebok-‐utlån 2012

barnebok-‐ utlån 2013 Endring:

Endring (prosent)

Aktive lånere 2013

lån pr. låner

utlån pr innb

Agdenes bibliotek 7 646 7 646 -‐ -‐ 200 6 500 6 300 6 452 5 643 -‐809 -‐13 106 72 4,4 Bjugn folkebibliotek 19 850 18 952 -‐898 -‐5 10 000 30 000 20 000 8 201 6 256 -‐1 945 -‐24 1 323 14 4,0 Frøya bibliotek 26 334 24 198 -‐2 136 -‐8 16 707 16 707 -‐ 11 704 11 704 -‐ -‐ 1 036 23 5,3 Hemne bibliotek 13 370 16 814 3 444 26 28 035 23 633 -‐4 402 4 026 6 326 2 300 57 621 27 4,0 Hitra bibliotek 27 818 26 739 -‐1 079 -‐4 25 000 25 500 500 12 471 11 513 -‐958 -‐8 1 089 25 5,9 Holtålen folkebibliotek 5 603 9 031 3 428 61 2 900 13 377 10 477 1 612 4 092 2 480 154 455 20 4,5 Klæbu folkebibliotek 25 248 21 224 -‐4 024 -‐16 11 500 11 000 -‐500 13 774 12 395 -‐1 379 -‐10 778 27 3,6 Malvik bibliotek 28 602 43 718 15 116 53 20 400 23 000 2 600 9 399 10 725 1 326 14 1 429 31 3,3 Meldal folkebibliotek 18 517 17 624 -‐893 -‐5 18 562 14 000 -‐4 562 5 991 5 144 -‐847 -‐14 537 33 4,4 Melhus bibliotek 59 124 50 909 -‐8 215 -‐14 30 000 30 000 -‐ 35 556 35 556 -‐ -‐ 3 078 17 3,2 Midtre Gauldal folkebibliotek 12 610 7 503 -‐5 107 -‐41 25 704 21 850 -‐3 854 4 032 4 020 -‐12 -‐0 1 213 6 1,2 Oppdal bibliotek 26 026 37 171 11 145 43 24 146 27 546 3 400 5 764 7 210 1 446 25 1 575 24 5,5 Orkdal folkebibliotek 39 130 36 978 -‐2 152 -‐6 32 000 32 000 -‐ 13 964 12 873 -‐1 091 -‐8 2 089 18 3,2 Osen folkebibliotek 3 125 3 185 60 2 923 985 62 437 416 -‐21 -‐5 84 38 3,2 Rennebu folkebibliotek 11 979 9 993 -‐1 986 -‐17 2 582 2 974 392 6 741 4 060 -‐2 681 -‐40 1 281 8 3,9 Rissa bibliotek 76 893 62 658 -‐14 235 -‐19 41 400 39 700 39 700 33 409 27 570 -‐5 839 -‐18 1 666 38 9,4 Roan folkebibliotek 2 139 3 599 -‐1 460 -‐68 600 498 -‐102 141 126 -‐15 -‐11 -‐ 3,7 Røros folkebibliotek 27 244 31 768 4 524 17 14 790 16 783 1 993 10 332 10 640 308 3 1 211 26 5,7 Selbu folkebibliotek 36 880 34 074 -‐2 806 -‐8 20 943 20 442 -‐501 9 221 7 361 -‐1 860 -‐20 817 42 8,5 Skaun folkebibliotek 27 712 27 094 -‐618 -‐2 16 000 16 000 -‐ 10 105 9 934 -‐171 -‐2 1 178 23 3,7 Snillfjord folkebibliotek 1 471 5 630 4 159 283 -‐ -‐ -‐ 1 215 1 215 -‐ -‐ 4 368 5,7 Trondheim folkebibliotek 1 042 460 1 186 256 143 796 14 1 065 671 1 064 546 -‐1 125 315 614 322 027 6 413 2 41 347 29 6,5 Tydal bibliotek 8 678 10 121 1 443 17 -‐ -‐ -‐ 3 075 3 075 -‐ -‐ 183 55 11,7 Åfjord folkebibliotek 20 967 26 921 5 954 28 23 650 22 350 -‐1 300 11 490 10 934 -‐556 -‐5 479 56 8,3 Ørland folkebibliotek 24 309 25 005 696 3 50 000 50 000 -‐ 8 504 6 455 -‐2 049 -‐27 1 036 24 4,8 Sør-‐Trøndelag 1 593 735 1 744 811 151 076 10 1 481 713 1 509 391 27 678 543 230 537 270 -‐5 960 -‐1 64 615 27 5,7

Innbyggerne i Sør-‐Trøndelag lånte i snitt 5,7 bøker fra bibliotekene i 2013 Aktiviteten for bibliotekene er i hovedsak knyttet til utlånstall og besøkstall.

Det er imidlertid økende fokus knyttet til bruk av bibliotekene som møteplass og publikums bruk av bibliotekenes digitale-‐ og nettbaserte ressurser.

Den langsiktige trenden er at de tradisjonelle utlånsaktiviteter har stagnert eller viser nedgang i mange kommuner i Sør-‐Trøndelag. En økning i Trondheim i 2013 forklarer det meste av økningen på utlån i 2013 for Sør-‐Trøndelag. Besøkstallene er økende og forventes fortsatt å øke i takt med økt fokus på bibliotekene som møteplass.

•Radikal økning i besøks-‐ og utlånstall kan skyldes variasjoner i stillinger i perioder av beretningsåret, bibliotek som av forskjellige årsaker har vært stengt i et aktivitetsår. Innflytting i nye lokaler vil som regel bety en forholdsvis radikal økning i bruk.

•Det er ofte en sammenheng mellom reduserte budsjettrammer og publikums bruk av bibliotek (aktualitet i bibliotekets samlinger).

•Radikal nedgang i brukstall kan også skyldes faktorer som stengte lokaler, eller endringer i måten man måler aktivitet.

8

Kilde: Nord-‐Trøndelag Fylkesbibliotek

Totalt utlån 2012

Totalt utlån 2013 Endring:

Endring (prosent)

Besøk 2012

Besøk 2013 Endring:

barnebok-‐utlån 2012

barnebok-‐ utlån 2013 Endring:

Endring (prosent)

Aktive lånere 2013

lån pr. låner

utlån pr innb

Flatanger folkebibliotek 4 527 5 688 1 161 26 2 500 2 600 100 2 689 3 200 511 19 181 31 5,0 Fosnes folkebibliotek 2 673 3 230 557 21 250 250 -‐ 1 346 1 730 384 29 130 25 4,9 Frosta Bibliotek 18 466 18 333 -‐133 -‐1 22 010 22 000 -‐10 10 689 10 749 60 1 739 25 6,9 Grong folkebibliotek 12 635 13 418 783 6 15 000 12 000 -‐3 000 4 919 5 335 416 8 559 24 5,5 Høylandet folkebibliotek 12 357 12 277 -‐80 -‐1 11 840 18 250 6 410 6 455 5 841 -‐614 -‐10 389 32 9,8 Inderøy bibliotek 38 202 45 474 7 272 19 67 000 67 800 800 12 515 16 304 3 789 30 1 932 24 6,8 Leka bibliotek 776 697 -‐79 -‐10 700 700 -‐ 388 443 55 14 51 14 1,2 Leksvik folkebibliotek 22 744 18 570 -‐4 174 -‐18 15 516 15 000 -‐516 14 517 13 521 -‐996 -‐7 707 26 5,3 Levanger bibliotek 79 846 71 838 -‐8 008 -‐10 81 187 80 406 -‐781 22 548 22 073 -‐475 -‐2 4 044 18 3,7 Lierne folkebibliotek 12 526 11 235 -‐1 291 -‐10 18 000 20 000 2 000 2 094 2 325 231 11 493 23 8,1 Meråker bibliotek 23 285 24 815 1 530 7 59 738 60 160 422 9 697 11 996 2 299 24 1 095 23 9,8 Namdalseid folkebibliotek 6 298 6 003 -‐295 -‐5 6 000 4 500 -‐1 500 1 998 1 678 -‐320 -‐16 306 20 3,6 Namsos folkebibliotek 29 325 30 809 1 484 5 28 000 28 560 560 12 565 10 192 -‐2 373 -‐19 1 951 16 2,4 Namsskogan folkebibliotek 4 380 4 374 -‐6 -‐0 2 400 900 -‐1 500 778 1 260 482 62 161 27 4,7 Nærøy folkebibliotek 31 713 28 842 -‐2 871 -‐9 20 700 18 444 -‐2 256 11 653 12 068 415 4 1 291 22 5,7 Overhalla folkebibliotek 19 119 6 920 -‐12 199 -‐64 18 796 15 165 -‐3 631 13 248 3 086 -‐10 162 -‐77 1 337 5 1,9 Røyrvik folkebibliotek 2 359 2 297 -‐62 -‐3 3 750 3 239 -‐511 823 863 40 5 104 22 4,5 Snåsa bibliotek 12 746 12 141 -‐605 -‐5 9 295 9 270 -‐25 3 564 3 583 19 1 587 21 5,6 Steinkjer bibliotek 124 618 119 424 -‐5 194 -‐4 120 000 76 130 -‐43 870 40 469 37 304 -‐3 165 -‐8 5 277 23 5,5 Stjørdal bibliotek 74 059 74 252 193 0 95 966 90 145 -‐5 821 26 296 26 549 253 1 3 467 21 3,3 Verdal bibliotek 93 791 89 445 -‐4 346 -‐5 78 134 74 531 -‐3 603 31 995 22 225 -‐9 770 -‐31 3 831 23 6,0 Verran folkebibliotek 8 613 8 273 -‐340 -‐4 5 200 5 100 -‐100 4 182 3 705 -‐477 -‐11 349 24 3,2 Vikna folkebibliotek 22 014 25 203 3 189 14 24 049 22 887 -‐1 162 8 213 10 068 1 855 23 886 28 5,8 Nord-‐Trøndelag 657 072 633 558 -‐23 514 -‐4 706 031 648 037 -‐57 994 243 641 226 098 -‐17 543 -‐7 29 867 21 4,7

Innbyggerne i Nord-‐Trøndelag lånte i snitt 4,5 bøker fra bibliotekene i 2013 Det er 29 000 aktive lånere i Nord-‐Trøndelag som i snitt lånte 21 bøker i 2013. Det betyr at 22,1 % av innbyggerne i fylket brukte Bibliotekene i 2013. Bibliotekene i Nord-‐Trøndelag har hatt en nedgang i både besøk og utlån i 2013. Noe av nedgangen skyldes strukturendringer: I Overhalla ble Skage filial – som også betjente en barneskole nedlagt; resultatet var 63 % nedgang i utlånet i kommunen. På fylkesnivå utgjør dette over 50 % av den totale reduksjonen i utlån og 60 % av den totale reduksjonen på besøk. Utlånet gikk mest opp i Flatanger, Fosnes og Inderøy, som alle økte med ca 20 % De fem kommunene med høyest utlån pr innbygger er kommuner med kombinasjonsbibliotek, dvs at biblioteket er folke-‐ og skolebibliotek samtidig.

9

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst-‐ og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal være av høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk innenfor scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur, kulturarv.

Den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet til videregående skole. Dette betyr at alle elever – fra 6 til 19 år – innlemmes i ordningen.

Produksjoner Antall hendelser Deltakere Produksjoner

Antall hendelser Deltakere

Film 3 30 2 410 3 24 1 969 Litteratur 2 41 3 008 4 35 2 117 Kulturav 2 24 1 720 4 38 3 455 Visuell kunst 1 4 120 4 57 1 309 Scenekunst 8 44 6 196 6 28 3 107 Musikk 2 11 3 415 3 35 1 097 Kunstarter i Samspill -‐ -‐ -‐ 3 15 1 193

Den kulturelle skolesekken i videregående undervisning 2013Sør-‐Trøndelag Nord-‐Trøndelag

Produksjoner Antall hendelser Deltakere Produksjoner

Antall hendelser Deltakere

Film 3 68 3 033 9 115 6 224 Litteratur 4 127 3 512 9 133 6 430 Kulturav 2 107 2 364 9 86 2 929 Visuell kunst 7 199 6 797 4 78 1 470 Scenekunst 7 95 5 830 6 60 6 905 Musikk 18 518 70 649 12 280 33 865 Kunstarter i Samspill 1 18 641 9 136 6 132

Den kulturelle skolesekken i grunnskolen 2013Sør-‐Trøndelag Nord-‐Trøndelag

10

Kilde. KOSTRA/ SSB tabell 06937

Kilde. Kostra/ SSB tabell 06936

Kommunale utgifter til kultur

Målt etter pengeforbruk til kulturdrift per innbygger er det Røyrvik som topper listen med et forbruk pr innbygger på 10 349 kr i 2013. Etterfulgt av Tydal med et forbruk pr. innbygger på 7 042 kr i Tydal.

I Sør-‐Trøndelag var det kommunale forbruket per innbygger til kulturdrift 1 957 kr i 2013. mens forbruket til kulturdrift i kommunene i Nord-‐Trøndelag var på 1 855 kr per innbygger. Til sammenligning var snittet for alle kommunene i landet på 1 957 kr.

I Sør-‐Trøndelag var det totale kommunale pengeforbruket til drift på kulturområdet i 2013 på 599 millioner, hvorav 343,5 millioner var i Trondheim kommune. Pengeforbruket i Nord-‐Trøndelag var 250,7 millioner, hvorav 43,2 millioner var i Stjørdal som er den kommunen med høyest total forbruk til kulturdrift.

Kommunene i Sør-‐Trøndelag brukte i 2013 mest på drift av idrettsbygg og idrettsanlegg (116,5 millioner), mens kommunene i Nord-‐Trøndelag brukte mest på drift av musikk-‐ og kulturskoler (48,6 millioner).

11

Norsk kulturindeks Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger, og er utarbeidet av Telemarksforskning. Under vises fylkenes score på Norsk kulturindeks 2014. Rangering totalt og fordelt på kategorier. Rangering i 2013 vises i parentes. Sør-‐Trøndelag ligger i år som i foregående år på førsteplass, Sør-‐Trøndelag har toppet indeksen de fire siste årene. Nord-‐Trøndelag ligger over snittet, med en niendeplass, men har gått ned to plasseringer siden i fjor.

Kilde: Telemarksforskning: Norsk kulturindeks 2014.

12

Kilde: FH

2006/07-‐2010/11

2007/08-‐2011/12

2006/07-‐2010/11

2007/08-‐2011/12

2006/07-‐2010/11

2007/08-‐2011/12

2006/07-‐2010/11

2007/08-‐2011/12

Trondheim 7,9 7,9 9,1 9 Steinkjer 8,7 8,9 10,1 11,1Hemne 9,7 7 11,2 11,8 Namsos 7,3 7 8 7,4Snillfjord : : : : Meråker 15,1 17,2 8,9 12,3Hitra 8,9 10,2 11,9 14,3 Stjørdal 7,7 7,6 8,8 9,1Frøya 11,9 11,7 6,7 8,9 Frosta 8,5 9 12,1 11,6Ørland 8,8 9,1 17,3 17 Leksvik 10,6 9,8 8,9 9,7Agdenes 13,6 10,5 20 15,8 Levanger 8 7,7 7,4 7,9Rissa 6,7 7,4 10,7 9,9 Verdal 8,3 7,7 8,5 10,5Bjugn 6,2 8,2 4,5 6,4 Verran 12,4 10,5 12,8 13,3Åfjord 15,9 16,3 14,1 10,6 Namdalseid 12,6 7,7 13,6 11Roan 8,5 7,6 : : Snåsa 11,7 11,3 11,7 13,3Osen : : : : Lierne 9,3 10,2 9,3 8,9Oppdal 8,3 7,5 4,5 5,9 Røyrvik : : : :Rennebu 6,9 9,5 12,6 11,3 Namsskogan : : : :Meldal 11,1 13,9 8,3 11,3 Grong 14,4 14,2 5,5 6,2Orkdal 7,7 8,4 13,7 13,6 Høylandet : : : :Røros 3,6 5,1 6,7 7,5 Overhalla 6,5 6,1 13,1 11,5Holtålen 7,3 8,8 : : Fosnes 19,9 20,5 : :Midtre Gauldal 9,2 7,9 12,1 11,2 Flatanger : : : :Melhus 4,9 5,7 10,5 11,8 Vikna 10,6 10,7 11,8 13,6Skaun 9,7 8,3 9 8,1 Nærøy 9,7 10,2 9,6 9,3Klæbu 10,6 11,1 7,8 6,6 Leka : : : :Malvik 10,9 10,5 9,3 9,1 Inderøy 8,1 8,9 12,9 11,1Selbu 4,9 7,9 6,7 6,3 Nord-‐Trøndelag 8,9 8,8 9,4 9,8Tydal : : : : Hele landet 8,6 8,6 8,9 8,9Sør-‐Trøndelag 8,1 8,3 9,3 9,3

7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinnMobbing, 7. og 10. klasse, andel utsatt for modding siste 12 måneder

7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn2006/07-‐2010/11

2007/08-‐2011/12

2006/07-‐2010/11

2007/08-‐2011/12

2006/07-‐2010/11

2007/08-‐2011/12

2006/07-‐2010/11

2007/08-‐2011/12

Trondheim 87,5 88,5 83,8 83,8 Steinkjer 88 88,1 81,8 81,3Hemne 88 88,2 83,7 83,7 Namsos 87,6 86,6 79,4 81,8Snillfjord 83,6 90,9 90,1 84,5 Meråker 76,8 74,3 83,3 81,1Hitra 85,8 85,6 78,6 80,8 Stjørdal 84,7 86 87,3 87,1Frøya 82 80,6 76,1 75 Frosta 76,3 82,8 83,6 81,8Ørland 80,6 82,4 70,7 70 Leksvik 83,8 85,9 79,3 77,5Agdenes 65,6 69,1 55,7 61,9 Levanger 86,2 87,5 86 85,4Rissa 85 85,2 78,6 83,3 Verdal 81,8 84,5 82,8 83,2Bjugn 86,4 84,7 88,5 86,8 Verran 80,1 80,9 82,9 84,2Åfjord 75,3 75,9 73,8 79,5 Namdalseid 78,9 84 77,3 78,9Roan 83,3 84,4 77,8 75,3 Snåsa 75,7 73,7 83,5 81,6Osen 91,2 86,9 81,7 83,6 Lierne 92,2 92,4 88,5 88,6Oppdal 83,7 87,6 87 86 Røyrvik 70,8 80,4 73,6 53Rennebu 91,1 86,2 79,8 81,5 Namsskogan 64,9 62,5 77,9 75Meldal 79 77,4 81,4 78,3 Grong 82 82,3 77,9 81,6Orkdal 87,5 88,3 84,7 83,4 Høylandet 93,9 90,1 91,5 86,8Røros 87,7 89,3 88,4 87,2 Overhalla 86,7 83,7 79,6 77Holtålen 95 94,3 94 95,6 Fosnes 79,1 77,9 71,3 68,1Midtre Gauldal 81,3 79,9 83 81,7 Flatanger 80,3 80 86,5 82,2Melhus 89 87,6 83,9 83,4 Vikna 85,3 85,7 81,3 78,4Skaun 85,5 86,7 81,8 83,1 Nærøy 78,5 76,8 86,2 87,9Klæbu 75,9 75,7 88,2 86,7 Leka 58,2 68,2 73,5 76,7Malvik 81,5 82,5 84,8 83,5 Inderøy 81,6 83,3 81,6 82,5Selbu 79,1 78 86,5 86,5 Nord-‐Trøndelag 84 84,8 83,1 83Tydal 81,2 81 87,7 88 Hele landet 86,2 87,1 83 83,5Sør-‐Trøndelag 85,9 86,5 83,5 83,4

Trivsel, 7. og 10. klasse, andel som oppgir at de trives på skolen

Barn og unge

Over 9 % av 10.-‐klassinger i Trøndelag er blitt utsatt for mobbing. Andelen som rapporterer at de er blitt utsatt for mobbing på 7. og 10. trinn på skolen har vært rimelig stabil på fylkesnivå for begge trøndelagsfylkene. Det er en litt høyere andel som mobbes på 10. trinn enn på 7. trinn. På kommunenivå det imidlertid ganske store svingninger. Fra 6,3 % for 10. trinn i Tydal i 5-‐års perioden som avsluttes 2011/12 til 17 % for Ørland for 10. trinn i samme periode. Over 80 % av elevene i de fleste kommunene oppgir at de trives på skolen. I Lierne og Snillfjord har man en oppgitt trivsel på over 90 % for 7. trinn både i 5-‐års perioden som avsluttes i 20010/11 og den som avsluttes 2011/12. På den andre enden av skalaen har man Røyrvik der 10. trinn i 5-‐års perioden som avsluttes 2011/12 hadde bare 53 % som oppgir at de trives på skolen. Tallene på trivsel og mobbing rapporteres som et 5-‐årig snitt. Dette gir en utjevning av store årlige svingninger for kommuner med få individer. Dette gjør det også enklere av personvernhensyn å rapportere tall fra små kommuner.

13

Kilde: FHI

2008 2010 2012

Overvekt 12 14 12Fedme 3 4 4Overvekt og fedme 15 18 16





Helseregion Midt-Norge

Helseregion Nord

Andel Overvekt og fedme, 8-åringer begge kjønn

Norge

Helseregion Sør-Øst

Helseregion Vest

15 % av 8-‐åringer i Helseregion Midt-‐Norge lider av overvekt eller fedme. En nedgang fra 17 % 2008 og 24 % i 2010 Reduksjonen har hovedsakelig kommet i kategorien overvekt som har gått fra 13 % av 8 åringer i 2008 og 18 % av 8-‐ åringer 2010 til 11 % i 2012, mens andelen med fedme har hold seg på 4-‐5 prosent. For landet sett under ett har andelen 8-‐ åringer med overvekt eller fedme økt fra 15 % i 2008 til 16 % i 2012. Fra nivået i 2010 på 18 % er det imidlertid en nedgang. Overvekt og fedme er klassifisert ut fra kroppsmasseindeks (KMI). Barn har andre proporsjoner og kroppsbygning enn voksne, og derfor er KMI-‐grensene for overvekt og fedme ikke de samme for barn som for voksne. Disse er basert på klassifisering av overvekt og fedme gjort av International Obesity Task Force (IOTF) og de aldersbaserte grenseverdiene (Cole's indeks) som er satt av IOTF.

14

Kilde: FHI

2000 - 2004

2001 - 2005

2002 - 2006

2003 - 2007

2004 - 2008

2005 - 2009

2006 - 2010

2007 - 2011

2008 - 2012

2009 - 2013

Endring 2000/04-2009/13

Østfold 31 32 31 26 25 23 21 20 23 20 -11Akershus 25 23 22 21 20 20 19 18 16 15 -10Oslo 25 23 22 19 18 17 16 14 13 13 -12Hedmark 28 28 27 25 24 23 22 21 20 19 -9Oppland 31 29 28 25 24 23 22 20 19 17 -14Buskerud 25 25 25 25 24 23 22 20 18 17 -8Vestfold 31 28 28 28 27 25 24 22 20 19 -12Telemark 33 32 30 28 26 24 23 22 21 20 -13Aust-Agder 32 30 28 27 26 24 25 23 20 20 -12Vest-Agder 33 30 29 28 26 25 24 21 19 19 -14Rogaland 28 28 26 24 23 22 21 21 20 20 -8Hordaland 28 26 25 23 23 22 21 19 18 16 -12Sogn og Fjordane 24 24 24 24 24 22 21 19 18 15 -9Møre og Romsdal 26 26 26 24 22 22 20 19 18 17 -9Sør-Trøndelag 28 26 25 24 23 21 20 18 17 15 -13Nord-Trøndelag 25 24 23 23 21 20 18 17 15 16 -9Nordland 32 31 29 28 26 24 23 21 20 19 -13Troms 32 31 29 27 25 23 21 20 19 17 -15Finnmark 35 32 31 31 31 30 29 28 26 26 -9

Røykevaner, voksne daglige røykere (16-74 år) 5-årssnitt (Prosent)

Levevaner:

Lavere andel daglige røykere i trøndelagsfylkene enn for hele landet I følge Folkehelseinstituttet (FHI) er røyking er en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. 15 % av 16-‐74 åringer i Sør-‐Trøndelag røykte daglig i perioden 2009/13. For Nord-‐Trøndelag er tallet 16 %. Sør-‐Trøndelag har hatt en nedgang fra 28 % i 2000/04 mens Nord-‐Trøndelag har hatt en nedgang fra 25 % i 2000/04. Denne utviklingen har stort sett fulgt utviklingen for landet som har gått fra 28 % i 2000/04 til 17 % i 2009/13. Tall på andel som røyker rapporteres som et 5-‐årssnitt. Dette gir en utjevning av årlige svingninger og viser den underliggende trenden.

15

Kilde: FHI

1999-2008

2000-2009

2001-2010

2002-2011

2003-2012

1999-2008

2000-2009

2001-2010

2002-2011

2003-2012

Trondheim 17 15 13 12 11 Steinkjer 22 21 20 19 17Hemne 23 21 19 17 15 Namsos 19 17 15 14 13Snillfjord 17 20 18 20 22 Meråker 28 25 23 20 15Hitra 28 25 22 22 20 Stjørdal 21 20 19 17 15Frøya 29 27 23 22 20 Frosta 21 22 20 19 18Ørland 24 22 20 21 19 Leksvik 23 22 19 15 13Agdenes 16 15 12 12 13 Levanger 19 18 16 14 14Rissa 21 19 17 17 16 Verdal 20 20 19 17 16Bjugn 27 24 21 19 17 Verran 25 25 22 20 19Åfjord 23 22 19 17 15 Namdalseid 25 26 22 20 17Roan 29 27 25 20 18 Snåsa 19 19 17 15 13Osen 31 26 21 19 17 Lierne : : : : :Oppdal 22 20 19 16 14 Røyrvik : : : : :Rennebu 15 14 13 12 10 Namsskogan 18 17 20 13 13Meldal 26 25 24 22 22 Grong 18 20 17 14 13Orkdal 22 21 19 17 16 Høylandet 15 11 9 6 4Røros 19 17 15 14 13 Overhalla 18 16 17 15 14Holtålen 17 19 18 14 15 Fosnes 28 25 22 19 16Midtre Gauldal 22 20 19 17 15 Flatanger 26 20 20 18 14Melhus 22 19 19 16 14 Vikna 25 22 23 22 22Skaun 22 20 20 18 16 Nærøy 28 26 26 26 25Klæbu 21 20 17 15 13 Leka 41 41 44 41 44Malvik 17 15 13 12 12 Inderøy 21 19 19 17 17Selbu 21 21 20 19 16 Nord-Trøndelag 21 20 18 17 16Tydal 21 19 14 14 10 Hele landet 22 20 19 17 15Sør-Trøndelag 19 17 15 14 13

Røykevaner, kvinner daglige røykere ved første svangerskapskontroll (16-74 år) 10-årssnitt (Prosent)

Andel kvinner som røyker har en nedadgående trend Det er en lavere andel kvinner i Sør-‐Trøndelag som oppgir at de røyker daglig ved første svangerskapskontroll, enn snittet for landet, mens andelen i Nord-‐Trøndelag ligger litt over. Tall på kommunenivå for andel av kvinner som røyker rapporteres som et 10-‐årssnitt. Dette gir en utjevning av årlige svingninger og viser den underliggende trenden. Dette gjør det også enklere av personvernhensyn å rapportere tall fra små kommuner. I de fleste kommunene i Trøndelag har det vært en nedgang i antall kvinner som røyker, men med noen unntak. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig.

16

Kilde: FHI

Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99)

Psykiske symptomer (P01-29)

Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29)

Psykiske lidelser (P70-99)

Affektive og depressive lidelser (P73 og P76)

Angstlidelser (P74, P79 og P82)

Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99)

Psykiske symptomer (P01-29)

Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29)

Psykiske lidelser (P70-99)

Affektive og depressive lidelser (P73 og P76)

Angstlidelser (P74, P79 og P82)

Trondheim 132,3 86,3 53,6 62,3 31,9 17 Steinkjer 147,6 84,7 46,6 85,4 52,8 22,6Hemne 129,9 103 65,3 49,2 25,6 15 Namsos 142,4 90 60,6 70,2 37,1 17,2Snillfjord 111,7 88,7 62,4 32,7 12,5 7,1 Meråker 122,5 78,4 43,4 63,7 42,5 14,2Hitra 168,9 118,8 75,3 75,4 41,3 18,3 Stjørdal 131,3 88,2 49,4 59,9 33,6 12,5Frøya 129,7 81,4 45,3 65,1 34,6 17,3 Frosta 159,4 119,1 74,2 62,3 29,3 14Ørland 116,8 78 46,8 52,9 27,6 13,6 Leksvik 118,8 84,1 63,6 46,9 20,6 11,4Agdenes 110,7 68,9 44,7 53,8 31,3 11 Levanger 124,5 80,6 49,2 58,2 29,1 16,2Rissa 105 68,1 44,9 51,6 26,8 15,1 Verdal 135,7 86,8 51,3 70,7 36,3 24,3Bjugn 144,4 110,4 69,4 50,6 25,5 13,5 Verran 116,3 68,1 36,6 65,7 39,5 18,9Åfjord 95,6 59,5 34,9 49,4 22,8 12,2 Namdalseid 128,3 72,8 46,3 72,5 40,8 19,6Roan 119 69,6 46,7 70,3 32,5 25,3 Snåsa 120,7 91,6 59,9 47,5 19,8 19,3Osen 145,6 97,7 68,8 70,1 30 25,3 Lierne 92,2 57,9 29,3 43,6 27,7 4,6Oppdal 126,7 98,2 70 51,1 25,4 14,8 Røyrvik 89,7 60,3 36 43,9 23,5 15,2Rennebu 123,3 81 60,5 58,7 25,3 18,3 Namsskogan 112,8 76 43,3 53,8 24 20,4Meldal 118,8 71,9 47,9 59,6 27,2 18,4 Grong 129,7 84,1 56,7 66,2 34 20,5Orkdal 128,4 93,3 60,4 51,6 23,3 17,8 Høylandet 94,2 55,5 36,7 50,1 23,2 13,9Røros 135,8 91,1 56,4 65,1 26,1 18,2 Overhalla 127,4 76,9 42,6 65,5 36,6 16,3Holtålen 111,3 63,3 37,3 60,7 29,6 14,8 Fosnes 128,4 87 61,6 56,4 33,7 14,3Midtre Gauldal 112,3 77,1 51,6 52,4 22 21 Flatanger 162,4 88,8 74,4 83,4 46,8 13,8Melhus 99,7 59,9 40 49,2 26,6 12,9 Vikna 123,6 75,6 45,5 64,3 34,2 20,3Skaun 126,5 86,6 48,2 53,5 29,9 13,1 Nærøy 101,6 73,6 56 38,4 15,8 11,5Klæbu 132,8 95,4 68,9 51,9 25 14,9 Leka 89,1 58,4 38,1 39,5 12,3 11,2Malvik 134,8 93,7 59,2 60,2 29,4 16,6 Inderøy 133,4 90,4 49,1 63,7 33,5 17,3Selbu 133,1 86,6 53 64 27,1 17,7 Nord-Trøndelag 131,7 84,2 50,7 65,3 35,6 17,5Tydal 117,7 66,3 35,6 67,1 23,9 16,6 Hele landet 135,8 86 48,7 70,2 38,4 18,5Sør-Trøndelag 128,8 85,6 53,9 59,6 30 16,5

Primærhelsetjenesten, behandling av psykiske lidelser antall pr 1000 innbygger (0-‐74 år) 2010-‐2012

Helsetilstand:

Trøndelagsfylkene har en lavere andel rapportert psykiske lidelser enn snittet for hele landet I perioden 2010/12 ble det registrert 128,8 tilfeller av psykiske symptomer og lidelser per 1 000 innbygger i Sør-‐Trøndelag. Dette er noe lavere enn i Nord-‐Trøndelag der dette tallet er 131,7. For Norge totalt er det registrert 135,8 tilfeller pr 1 000 innbyggere. I Trøndelag er Hitra og Flatanger de kommunene med høyest antall rapporterte tilfeller av psykiske symptomer og lidelser med henholdsvis 169,9 og 162,4 tilfeller pr 1000 innbyggere. Leka med 89,1 og Røyrvik med 89,7 tilfeller pr 1 000 innbyggere er de kommunene i Trøndelag med lavest antall. Et lavt tall for en kommune her betyr ikke at det nødvendigvis er en lavere andel som har psykiske problemer i kommunen enn snittet for landet. Dette kan også være et resultat av en lavere andel av psykiske syke som blir oppdaget og behandlet. På samme måte kan et høyt tall være et resultat av at man er flink til å fange opp personer med psykiske problemer.

17

Kilde: FHI

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012alle aldre 40 52 42 37 47 45 48 39 alle aldre 360 391 336 347 416 384 436 3690-14 år - - - - - - - - 0-14 år -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐15-24 år 10 7 9 5 10 5 10 5 15-24 år 50 68 45 48 51 59 58 4525-44 år 19 21 11 15 8 18 12 17 25-44 år 152 137 112 137 147 132 155 13745-64 år 9 17 14 11 20 15 19 13 45-64 år 108 119 118 111 146 118 150 13165-79 år - 6 6 6 7 5 3 3 65-79 år 31 45 40 35 47 58 48 3480+ år - - - - - - - - 80+ år 15 21 19 15 24 16 22 21

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012alle aldre 15 12 16 11 14 15 19 16 alle aldre 173 141 149 158 157 164 164 1460-14 år - - - - - - - - 0-14 år -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐15-24 år - - - - - - - - 15-24 år 20 18 14 21 18 13 20 2125-44 år 7 5 6 5 4 5 6 4 25-44 år 70 41 54 56 56 49 53 4045-64 år 3 5 4 5 5 8 10 8 45-64 år 57 67 53 57 61 79 65 6165-79 år - - - - - - - - 65-79 år 20 13 19 14 14 16 19 1480+ år - - - - - - - - 80+ år -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012alle aldre 55 64 58 48 61 60 67 55 alle aldre 533 532 485 505 573 548 600 5150-14 år - - - - - - - - 0-14 år - - - - - - - -15-24 år - - - - - - - - 15-24 år 70 86 59 69 69 72 78 6625-44 år 26 26 17 20 12 23 18 21 25-44 år 222 178 166 193 203 181 208 17745-64 år 12 22 18 16 25 23 29 21 45-64 år 165 186 171 168 207 197 215 19265-79 år - - - - - - - - 65-79 år 51 58 59 49 61 74 67 4880+ år - - - - - - - - 80+ år -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐

Total Total

Antall Selvmord etter alder og bostedslokalitet fordelt på kjønnHelseregion Midt-Norge Hele landet

Menn Menn

Kvinner Kvinner

Over dobbelt så mange selvmord blant menn som blant kvinner i helseregion Midt-‐Norge Også for hele landet er det over dobbelt så mange menn som kvinner som begår selvmord. Det er ingen klar trend i utviklingen i antall selvmord hverken for helseregion Midt-‐Norge eller for hele Norge. Det er store svingninger fra år til år. De fleste selvmord skjer i aldersgruppene 25-‐44 år og 45-‐64 år. Statistikken tar for seg selvmord og død som følge av villet egenskade, inkludert senvirkning av selvmordsforsøk.

19

Kilde: FHI

menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinnerTrondheim 74,6 80,1 77,8 82,1 Steinkjer 75,9 80,4 78 82,1Hemne 74,2 80,5 77,1 82,8 Namsos 75,8 80,9 77,7 82,7Snillfjord 76,4 78,5 78,7 82,2 Meråker 72,6 82,7 77,5 83,9Hitra 72,9 81,9 77 81,5 Stjørdal 75,7 81,8 78,8 83,4Frøya 74,5 80,1 76,8 81,8 Frosta 76,7 80,9 78,1 82,6Ørland 73,7 79,7 77,3 82 Leksvik 76,3 81,7 78,1 83,3Agdenes 74,2 82,2 78,2 82,2 Levanger 75,6 81 78,2 82,7Rissa 75,2 82,1 78,2 84 Verdal 75,6 80,8 77,5 82,3Bjugn 73,1 79,4 76,1 82,2 Verran 75,3 80,9 76,4 80,9Åfjord 73,9 81,5 77,6 82,4 Namdalseid 74,9 81,4 81,4 83,6Roan 74,9 83,1 78,3 81 Snåsa 74,9 79,4 79,1 81,4Osen 75,5 80,5 78,5 81,1 Lierne 73,1 80 76,3 82Oppdal 74,2 80,4 78 82,8 Røyrvik 75,5 78,9 76,6 82Rennebu 74,6 81,7 77,8 83,6 Namsskogan 75,6 80,6 78,8 85,7Meldal 75,5 80,8 77,8 82,9 Grong 77,6 81,5 78,3 82,7Orkdal 74,4 79,8 77,6 82,2 Høylandet 75,8 82,4 79,5 84,2Røros 74,9 81,2 77,5 82,7 Overhalla 76,8 81,4 79,6 81,5Holtålen 72,7 80,7 77,2 81,7 Fosnes 72,6 81,3 77,9 83,7Midtre Gauldal 75,6 81 78,9 83 Flatanger 75,6 80 78,8 83Melhus 75,4 81,3 78,7 83,5 Vikna 73,4 80,5 77,2 81,7Skaun 75,6 80,1 79,3 81,7 Nærøy 73,5 80,1 76 82,7Klæbu 74,8 78,7 78,2 82,2 Leka 71,8 79,8 73,6 83,5Malvik 75,6 81,2 79,1 82,7 Inderøy 75,8 81 78,3 83,1Selbu 76,2 80,8 78,6 84,2 Hele landet 74,6 80,6 77,5 82,3Tydal 75,6 82,4 79,1 85,4 Nord-Trøndelag 75,4 80,9 78 82,7Sør-Trøndelag 74,7 80,4 78 82,4

Forventet levealder ved fødsel 15 års periode1987-2001 1998-2012 1987-2001 1998-2012

Kvinner i Namsskogan lever lengst og menn i Leka lever kortest i Trøndelag Begge trøndelagsfylkene ligger litt over landssnittet for levealder både for menn og kvinner. Fylkene følger også trenden i landet med at differansen i levealder mellom menn og kvinner har gått ned. Kvinner født i perioden 1998-‐2012 er forventet å leve 4,4 år lengre enn menn i Sør-‐Trøndelag, og 4,7 år lengre i Nord-‐Trøndelag. Dette er en nedgang fra en forskjell på henholdsvis 5,7 og 5,5 år for de som ble født i perioden 1987-‐2001. I Leka er forskjellen i levealder mellom menn og kvinner på 9,9 år (født 1998-‐2012). Til sammenligning er forskjellen i levealder i Overhalla mellom menn og kvinner på 1,9 år i samme periode. Størst økning i forventet levealder mellom periodene 1987-‐2001 og 1998-‐2012 finner man hos menn i Namdalseid der levealderen har gått opp med 6,5 år. Folkehelseinstituttet (FHI) har valgt å inndele disses talene i to 15-‐års perioder og sette disse opp mot hverandre i stedet for å se på skifter fra år til år. Bakgrunnen for dette er at estimater for levealderen endres minimalt per år. Den lange perioden reduserer påvirkningen av tilfeldige svingninger på kommunenivå.

20

Kilde: FHI

Folkehelsebarometer:

Sør-‐Trøndelag scorer bedre eller like bra som landet på 13 av 14 helse-‐ og sykdomsvariabler Den eneste indikatoren i Folkehelse-‐barometeret der man med sikkerhet kan si at Sør-‐Trøndelag ligger dårligere enn landet er muskel-‐ og skjelettlidelser der fylket har 263 tilfeller per 1000 innbygger mot et snitt på 255 tilfeller per 1000 innbyggere i landet. Fylket gjør det bra på indikatorer for helse og sykdom, miljø og levekår. På levevaner kan man ikke med sikkerhet si at fylket er bedre eller dårligere enn landet på noen av variablene.

En «grønn» verdi betyr at fylket ligger bedre an enn landet som helhet. «Grønt» kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring fordi landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. «rød» verdi betyr at fylket ligger dårligere an enn landet som helhet. «Gul» verdi betyr at man ikke med sikkerhet kan si at fylket ligger dårligere eller bedre enn landet. Den grå boksen viser variasjonene mellom fylkene i landet. Befolkningsvariabler er ikke ilagt noen normativ vekting fra FHI og er derfor alltid hvit.

21

Kilde: FHI

Nord-‐Trøndelag scorer dårligere enn landet på skole-‐ og levevane-‐variablene, men gjør det bedre på de fleste helse-‐ og sykdomsvariablene.

Nord-‐Trøndelag gjør det bedre enn landet på 7 av 14 helse-‐ og sykdomsindikatorer. Blant annet på lungekreft der fylket i 2011 hadde 44 nye tilfeller pr 100 000 innbyggere mot 56 tilfeller pr 100 000 for landet. På den andre siden av skalaen har man demens behandlet på sykehus, der fylket har 15 tilfeller pr 1000 innbyggere for aldersgruppen 75+ mot 8,4 tilfeller pr 1000 innbyggere over 75 år for landet. Fylket gjør det også bedre enn landet på 2 av 4 levekårsindikatorer. På den andre siden av skalaen så gjør fylket det dårligere på 3 av 4 skoleindikatorer.

En «grønn» verdi betyr at fylket ligger bedre an enn landet som helhet. «Grønt» kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring fordi landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. «rød» verdi betyr at fylket ligger dårligere an enn landet som helhet. «Gul» verdi betyr at man ikke med sikkerhet kan si at fylket ligger dårligere eller bedre enn landet. Den grå boksen viser variasjonene mellom fylkene i landet. Befolknings variabler er ikke ilagt noen normativ vekting fra FHI og er derfor alltid hvit.

trondelag i tall kapitel 6 kultur, levekår og helse

Government & Nonprofit