turbulente tider: per-kristian foss gir deg sine beste ¸konomitips

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

ANNONSE

VÅRKUPP ALLE REISER

Trygg økonomi

Les mer side 4–5

Les mer side 12–13

Les mer side 20

Les mer side 16–17

Sikker sparing i en usikker verden

Fritidseiendom:Sparing på sikker grunn

Guide til bedre single-økonomi

TurbulenTe Tider:

Per-Kristian Foss gir deg sine beste økonomitips

2. utgave mars 2008

ANNONSE

denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT� Mars 2008

Holdningene til å sitte med lån har i takt med oppgangs-tidene endret seg betraktelig blant folk flest. Bankene kaster penger etter oss, og ønsker at vi skal ta oss god

tid til å betale ned på lånet slik at banken kan dra nytte av rente-inntekter fra deg i flest mulig antall år. Avdragsfrie boliglån til-bys i større grad enn noen gang. Det er verken øvre eller nedre aldersgrense for å få avdragsfrihet for boliglånskundene. De høye boligprisene gjør det ofte helt nødvendig for nyetablerte å velge avdragsfrihet en periode. Har du betalt ned lånet til under 80 prosent av boligens verdi, eller er så heldig at boligen har steget betraktelig i verdi, får du flexilån hvor du verken trenger å betale renter og avdrag så lenge du holder deg innenfor bankens gitte ramme.

Er du pensjonist, kan du låne avdragsfritt så lenge du lever. Du kan til og med slippe å betale renter så lenge du lever. Regningen tar arvingene når boet gjøres opp. Og ikke nok med det: Det har vært en eksplosjonsartet økning i lånefinansiert sparing, trigget frem av velkledde, veltalende og provisjonsstyrte ”rådgivere” i banker og rådgivningsfirmaer.

De tøffe årene på slutten av åttitallet og starten på nittitallet er glemt. Tiden da mange ble tvunget til å selge boligen med tap, og ren-ten var det dobbelte, og vel så det. De som har etablert seg de siste ti årene, var så unge da at

de knapt nok husker det som skjedde på starten av nittitallet. De har svevet på en konstant medgangsbølge hele veien frem til i dag.

Den veldige ”driven” i norsk økonomi har gjort det mulig for bankene å ta høyere risiko på sine utlån – både i form av høyere be-låning, lengre avdragstid og større muligheter for avdragsfrihet.

Med en stor økning i avdragsfrie lån, skyver flere låntakere gjel-den foran seg i større grad enn noen gang. Særlig de unge låntaker-ne, som ofte er nødt til å velge avdragsfrihet en periode, er prisgitt

et boligmarked som holder seg minst på det nivået vi har i dag. I tillegg er de avhengige av bankenes velvillighet til å opprettholde avdragsfriheten. Og hva med de med flexilån? Bruker de opp lå-nekvoten til økt materiell velstand før de virkelig kan få bruk for pengene?

Norges Bank økte i fjor sin styringsrente med 1,75 prosentpo-eng. Flere banker har økt renten med mer enn dette. Selv om vi får et godt lønnsoppgjør, er det inneværende år en syretest for mange låntakere med tanke på hvordan man vil klare å omstille seg til et høyere rentenivå over tid.

Når det fortsatt er gode tider her i landet, høres det kanskje sært ut å oppfordre folk til å bremse opp forbruket og øke nedbetalin-gen på lånet. Men det er nå slik at konjunkturene svinger. Kanskje er vi nå på toppen av en lang fase med høykonjunktur. Vi ser al-lerede signaler på det. De globale økonomiske utsiktene er usikre, og økonomisk tilbakegang vil også ramme oss i større eller mindre grad. Rentenivået er høyere, og boligmarkedet kjølner.

Det er ikke til å komme bort fra at nedbetaling på lån fortsatt er en av de mest fornuftige økonomiske grep du kan gjøre. Med det mener jeg ikke at man nødvendigvis skal bli gjeldfri raskest mu-lig, men at man betaler ned lånet til et nivå som gjør at man kan ha noe å gå på dersom det oppstår en betydelig endring i livssituasjo-nen. Nedbetaling av lån gir deg en større frihet og uavhengighet på lengre sikt – frihet til å sikre egen bolig og livskvalitet dersom det uventede skulle skje. Man har aldri noen garanti for ikke å bli arbeidsledig eller arbeidsufør, eller oppleve et samlivsbrudd.

Ta grep rundt din egen økonomi, gjerne ved å øke nedbetalingen på dine lån. Bruk tiden fornuftig til å bygge et trygt fundament for fremtiden, slik at du står best mulig rustet når pilene begynner å peke nedover. Det er ingen tvil om at det er for mange i dag som i for stor grad skyver gjelden foran seg med avdragsfrie lån.

Seniorrådgiver Norsk familieøkonomi

Gisle Høyland

Snart på tide å starte nedbetalingen på boliglånet?Det er ikke mange år siden det var forbundet med skam å dra med seg gjeld inn i pensjonisttilværelsen. Det å være gjeldfri før man går inn i pensjonistalderen, har vært et prinsipp som de fleste låntakere har hatt.

Trygg Økonomi 2. utgave, mars 2008

Adm. dir: Ståle Husby

Redaksjonssjef:Petter T. Stocke-Nicolaisen

Salgssjef: Theodor SandegrenProduksjonssjef: Bjarne S. BrokkeDesign: Anette Lillestrand, Merete Askildsen og Tonja I. Sødal.

Prosjektleder for utgivelsen: Maria CarlssonTelefon: 22 59 30 15e-post: maria.carlsson @mediaplanet.com

Distribuert med Dagbladet Øst, mars2008Trykk: Dagblad-Trykk

Mediaplanet er Europas fremsteleverandør av temaaviseri dags- og næringspresse.Vi produserer bådeforbruker- og forretningsaviser.

Telefon:22 59 30 00Faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]

Vil du vise hva du er god for?

Sjekk karrièremulighetene i Norgesmest innovative mediehus.www.mediaplanet.no/karriere

Vi hjelper våre lesere til å lykkes

Det er ikke til å komme bort fra at nedbetaling på lån fortsatt er en av de mest fornuftige økonomiske grep du kan gjøre.

Utfordringer ”Når det fortsatt er gode tider her i landet, høres det kanskje sært ut å oppfordre folk til å bremse opp forbruket og øke nedbetalingen på lånet.

We succeed if you succeedVår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no

denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT �Mars 2008

På nordnet.no kan du enkelt spare i fond fra hele verden.

Handel med finansielle instrumenter innebærer alltid en risiko. Dine investerte penger kan såvel øke som minske i verdi og det fi nnes ingen garanti for at du får tilbake den investerte kapitalen.

NEW

MA

RK

ETING

Foto: Peder Songedal

Som kunde i Nordnet kan du velge mellom over 300 fond fra hele verden. På våre nettsider kan du lese om alle fondene og følge deres utvikling. Å kjøpe og selge fond gjør du enkelt med et tastetrykk, og selvfølgelig til en lavere kostnad enn det som er vanlig i banken. På vårt fondstorg har du hjelpemidlene for å finne fondene som passer deg best!

Les mer om smart fondssparing på www.nordnet.no/fond

ANNONSEANNONSE


Nedbetal gjeld. Det er den sikreste må- ten å spare på.

- du kan spare fl ere tusen kroner i året

Eiendomskreditt Postboks 143 Eidsvåg * 5876 Bergen * Tlf: 55 33 27 00 * E-post: [email protected] * www.eiendomskreditt.no

Tar du boliglånet ditt i Eiendomskreditt får du gratis medlemskap i Huseiernes Landsforbund (HL) på kjøpet. Dette gir deg blant annet gratis juridisk, teknisk og økonomiskrådgiving. I tillegg får du tilgang til alle de rabatter som HL har fremforhandlet på en rekke varer og tjenester som er aktuelle for boligeiere. Dette inkluderer også fritak fraetableringsgebyr og termingebyrer på ditt boliglån hos oss. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Ingen etableringsgebyreller termingebyr

BOLIGLÅN MED GRATIS MEDLEMSKAPI HUSEIERNES LANDSFORBUND

Spar sikkertDe økonomiske utsiktene i Norge er vanskelige å spå, og markedet preges av en svekket verdensøkonomi. Hvordan kan Kari og Ola Nordmann spare trygt og sikkert i tiden fremover?

Silje Rønne [email protected]

Per Inge Haavik, daglig leder av tjenesten www.min-okonomi.no”, understreker at det er en del

du må ha tenkt gjennom før du plas-serer sparepengene dine. – Se på tids-perspektivet; når forventer du å måtte bruke noen av dem? Innen ett år eller om mange år? Dette har betydning for hvor du bør sette dem. Videre må du se på hvilken risiko du er villig til å ta. Høy avkastning har som regel sam-menheng med høy risiko. Altså kan du tape hele eller deler av dine midler om du tar for stor risiko. På en annen side kan fortjenesten øke hvis risikoviljen er større. Dersom du setter penger i risiko-produkter, bør det ikke være mer enn at du har råd til å tape. Bruk en uavhengig rådgiver; han er ikke bundet av å an-befale ”egne” spareprodukter. Dersom du har sparepengene dine på en bank-konto, pass på at de ikke spises opp av skatt og inflasjon, sier han.

Dominoeffekt Morten Henriksen, daglig leder for Finanslink.no, fortel-ler at det som har skjedd de siste måne-dene i verden, påvirker oss i stor grad.

– Råtne lån i USA har ført til at bankene har måttet ta store tap og trengt likviditetshjelp fra sentral-banken. Investorer er veldig usikre på om den amerikanske økonomien er inne i en resesjon. Dette vil være avgjørende for om vi får en ”myk landing” eller ikke, påpeker han.

Hvor skal jeg sette pengene mine? – I urolige tider er bank eller pengemarkedsfond det beste stedet å ha pengene for den vanlige sparer, så sant han ikke har månedlig spareavta-le i fond. Da vil han få med seg sving-ningene og kjøpe andeler rimeligere når markedene har falt. Det er viktig å være diversifisert, dvs. spre risikoen ved å spare litt i aksjefond, litt i eien-domsfond, litt i pengemarkedsfond, osv. Da vil man også tåle svingninge-ne bedre enn ved å putte ”alle eggene i en kurv”, sier Henriksen.

Sparetips Ønsker du å spare trygt og sikkert i tiden som kommer, kan du følge redaktør i Kommentar.no, Carsten O. Fives råd:

1. Nedbetal gjeld. Det er den sikreste måten å spare på. Sentral-banksjef Svein Gjedrem i Norges Bank antyder at renten vil bli satt ytterligere opp, hvis lønnsoppgjøret til våren blir for godt. Det er en ek-stra grunn til å nedbetale gjeld.

2. Boligsparing for ungdom er det beste og sikreste sparealter-nativet som finnes for tiden. Det gir 20 % skattefradrag av det sparte beløpet. Årlig kan du spare 15 000 kroner, og spare 3000 kroner i skatt. I tillegg kommer renten.

3. Banksparing er sikkert, men det er viktig å velge rett bank. Det er stor forskjell mellom dem. Gå inn

på nettet og velg banken som gir deg gunstigst rente. Banksparing er sik-kert i norske banker – i hvert fall opp til to millioner. Har du over dette, så sett de overskytende pengene i en annen norsk bank. Men det er ingen grunn til å tro at norske banker får økonomiske problemer.

4. Har du imidlertid innskudd i en utenlandsk bank som ikke er med-lem av det norske bankenes sikrings-fond, er det grunn til å være på vakt. Det kan være at garantibeløpet ikke er på mer enn 160 000 kroner. Sjekk

med banken der du har innskuddet.

5. Pengemarkedsfond er et sik-kert og godt sparealternativ. Det er så å si like sikkert som å ha penger i ban-ken. Det kan gi like høy rente som de aller beste høyrentekontoene.

6. Obligasjonsfond er også et godt sparealternativ hvis du har litt lengre sparehorisont. Men det er større risiko enn pengemarkeds-fond. Skal du spare i aksjefond, bør du spare jevnt, men ha minst fem til ti års horisont. Helst lenger. Å

OverSikt Over de ulike SpareFOrmene

• Banksparing• Sparing i forsikring, kan også kombineres med sparing i fond• Fond – ved å investere i fond, legger man ikke ”alle eggene i en kurv”, men sprer risikoen på flere aksjer• Eiendom, egen eller gjennom eiendomsfond• Shipping, gjennom shippingfond• Offshore, gjennom offshorefond

Morten Henrik-sen, daglig leder for Finanslink.no.

KILDe: SpArepuLS 2007, uTFØrT AV SyNoVATe MMI.


GrAF: ToNjA I. SØDAL


For bestilling og informasjon

49,-Kristiansand -Arendal -OsloTrondheim -Dovre -Oslo

Reis med luksusbussfra kr.

annonse 246x107 ny:visittkort 26-02-08 08:57 Side 1

1. Dersom du sparer i BSU (Boligsparing for ungdom) og ikke har fylt opp kvoten din – ikke tøm BSU-kontoen når du kjøper bolig. Fortsett sparingen til du har spart 100 000 kroner, som er taket for BSU-sparingen. Spar 15 000 kroner hvert år, helt til du har oppnådd det-te taket. Så bruker du disse pengene til nedbetaling på boliglånet. BSU-kontoen må brukes til boligformål.

Det er skattefradrag på 20 prosent av det sparte beløp som gjør BSU så lukrativt. Det blir 3000 kroner i spart skatt når du sparer 15 000 kro-ner i året. Ikke glem at BSU-sparing kun er lønnsomt når du tjener egne penger og betaler skatt. De årene du ikke betaler skatt, skal du heller ikke spare i BSU.

2. Mest sannsynlig vil du stifte boliggjeld i løpet av studiet eller få år etter endt studium. Da er det dumt å måtte ta opp ny gjeld med høy rente når du i stedet kunne utnyttet det billige studielånet som egenkapital til boligkjøpet. Arver du penger eller har klart å spare noen kroner, bør du ikke bruke pengene til å nedbetale studielånet. Dette lå-net er et av de gunstigste lånene du kan ha. Dersom du har andre lån – betal alltid ned på dem først. Lånet i Lånekassen gir deg flere fordeler, og har innbygd gjeldsforsikring. Det vil si at dersom du blir arbeidsledig eller tar en videreutdannelse, tilbyr Lånekassen rentefritak.

3. Bo og arbeid i Finnmark eller Nord-Troms i minimum ett år. Da kan du få ettergitt 10 % av ditt opprinnelige lån, maksimalt 25 000 kroner per år. Ettergivel-sen skjer på etterskudd når du har bodd og arbeidet i regionen i 12 sammenhengende måneder.

4. Ikke tjen for mye. Der-som du har en inntekt på over 113 027 kroner eller formue på 223 600 eller mer, blir stipendet avkortet. Den delen blir da om-gjort til lån.

5. Har du lav inntekt, kan Lå-nekassen slette rentene på studielå-net ditt for en periode. For å få slet-tet renter, må du både ha tjent lite og vært i en situasjon som gir rett til rentefritak.

6. Kafeer. Dersom du kjøper en caffè latte hver dag, blir det mye penger i løpet av et år. Si at en caffè latte koster ca. 32 kr; da blir det 11 648 kroner i året!

7. Vann. Tapp vann fra springen – ikke kjøp det i butikk.

8. Hurtigmat. Det er mye pen-ger å spare dersom du tar med niste. Hurtigmat er dyrt, og ofte lite sunt.

9. Handle ikke på kreditt, på avbetaling eller ved å ta opp for-brukslån – det er svært dyrt. Å

Lure sparetips for studenterUtnytt de mulighetene du har, tenk litt lenger frem i tid.

Risiko og avkastning er som hånd i hanske. Din villighet til å ta risiko, og ditt krav

om avkastning, avgjør hva du bør in-vestere i. Bendik ønsker avkastning på sparepengene sine, men tør bare ta en liten risiko. Da kan det lønne seg for ham å investere i en bolig eller putte pengene på en sparekonto.

Espen følger godt med i mar-kedet, og har ekspertkompetanse på en del områder. Han aksepterer kun en liten risiko for å oppnå en forholdsvis bra avkastning. Han bør tenke på de områdene han har kunnskap om, som antikvite-

ter, vin, frimerker, mynter, pen-gemarkeds- og obligasjonsfond. Anders er en gambler, og tar store sjanser for å oppnå høy av-kastning. Han kan gjerne inves-tere i aksjer, aksjefond og kunst. Han sover godt om natten selv om finansmarkedet er svært urolig.

Bjørn tenker på hvordan situa-sjonen hans er her og nå, og er ikke så opptatt av at investeringene skal være så smarte. Livsgleden kommer først. Da kan han kjøpe en bil. Den gir ham glede her og nå, men er en dårlig investering.

Hva passer best for deg?

Mange kopper små... Kutt ned på forbruket ved å kutte ned på antallet kaffé latte.



Få bedreøkonomi !Bli medlem i Norsk Familieøkonomi!

Oddveig Thu Krogenes - Norsk Familieøkonomi

Ring 06632eller gå inn på vår hjemmesidewww.norskfamilie.no

Som medlem i Norsk Familieøkonomi vil du kunne benytte våre medlemsavtaler og spare tusenvis av kroner på ditt husholdnings-budsjett. Vi reforhandler kontinuerlig avtalene, slik at du som er medlem slipper å tenke på å undersøke hvem som til enhver tid er billigst på strøm, forsikring, telefoni, bank osv. Dette ordner vi for deg!

Våre medlemmer har også tilgang til økonomisk rådgivning innenfor privatøkonomiske og juridiske forhold og du får tilgang til vårt økonomi-styringsprogram. Du får tilsendt magasinet Norsk Familieøkonomi 6 ganger i året som inneholder nyttige tips og råd.

Nofaannonse.indd 1 07-03-08 16:24:51

1. Bruk aldri mer penger enn det du tjener. Sett opp et budsjett over dine faste kostnader, og bestem deg for det beløpet du vil bruke til din husholdning. La dette beløpet være styrende for dine innkjøp. Spar og opparbeid deg en reser-vekapital. Unngå forbruksgjeld. Kredittkort er nyttig, men også en forbannelse for mange. Prioriter å kvitte deg med forbruksgjeld som har svært høy rente. Unngå å kjøpe på kreditt for så å betale på et senere tidspunkt. Unngå risikoinves-teringer i et urolig marked. Tenk langsiktig!

2. Årene som kommer vil by på utfordringer for dem som har minst og som befinner seg i et usik-kert arbeidsmarked. Jeg tror at de fleste av oss vil ha rimelig god økonomi i 2008 og 2009, men alle-rede nå ser vi at noen ”lider”. Stabil og god inntekt har gitt økt kjøpelyst. Mange har investert og lånt langt over evne, og ikke tenkt langsiktig i henhold til inntekt. Når inntekten reduseres eller forsvin-ner, oppstår krisen – noe jeg tror mange vil oppleve i de kommende år. 2010 vil utfordre kommunene i Norge i henhold til gjeldsrådgivning.

1. Skaff deg oversikt over økonomien din ved å finne ut av hva du har av inntekter og utgifter. Lag så en plan for hva du vil bruke penger på � lag budsjett og regnskap. Dernest bør du ha en økonomisk buffer – penger i reserve. Størrelsen på bufferen avhenger av mye, men for mange er et beløp tilsvarende to–tre månedslønner riktig.

Sjekk betingelser. Gå gjennom betingelsene på lån, sparing, forsikring og strøm med jevne mellom-rom. Be alltid om flere tilbud.

gjør noen valg. Bestem deg for hvilke kjøp som er viktige og hvilke som er mindre viktige. Velg bort de mindre viktige.

2. Tross renteøkninger, svingninger i boligmar-kedet og urolige tider i verdensøkonomien, har norske forbrukere tillitt til egen økonomi. Men, nå ses mer mørke skyer på himmelen. Det siste forbrukertermometeret til Postbanken viser at sammenlignet med i fjor høst, sier noen færre at de har meget god råd, noen flere at de har litt dårlig råd og noen flere er bekymret for at de har lånt for mye penger. Det som altså er sikkert, er at det er mer usikre tider nå enn bare for ett år siden, og jeg vil oppfordre folk til å ta høyde for dette.

1. For meg betyr romsligere økonomi først og fremst fravær av økonomiske bekymringer så langt det er mulig. Da må man være forsiktig med å påta seg gjeld som ikke over tid kan ”kon-verteres” til verdier. I gamle dager hadde man et uttrykk: ”Spar på skillingen, og la daler�n gå�. Det betyr at man ikke skal sløse på lite viktige ting, men kjøpe kvalitet når man etter en tid hadde skaffet seg anledning til det. Det er et godt tips også idag. Det er vel slik at vi tar bedre vare på de tingene det har kostet litt å anskaffe.

2. morgendagens utfordringer gjør oss løs-ningsorienterte og kreative. Utfordringene er av global karakter: Miljø, fattigdomsbekjempelse, bærekraftig bruk av naturens og menneskenes res-surser, de løses internasjonalt. Der tror jeg norsk næringsliv / norsk økonomi har noen fortrinn. Det er også med på å gjøre våre arbeidsplasser utfor-drende og motiverende � og forhåpentligvis fler-kulturelle – det passer for morgendagens medar-beidere. Min eneste lille bekymring er trangsynte, nasjonalistiske politikere. Men det klarer vi nok å unngå, liberale som vi er!

Hvilke tips har du til forbrukene for å få en romsligere økonomi (i dag)?

1.

Hvordan ser du på fremtiden?

2.

ELLEN DOKK HOLmForbrukerøkonom i Postbanken

ANNy HOFSEtHEnhetsleder i Kristiansand kommune

JOHN PEttEr tOLLEFSENDaglig leder i AksjeNorge

To spørsmål om privatøkonomi og situasjonen i dag.

Ekspertpanel Gå gjennom betingelsene på lån, sparing, forsikring og strøm med jevne mellomrom. Be alltid om flere tilbud.


eLLeN DoKK HoLM, ForBruKerØKoNoM I poSTBANKeN


BoligkjøperforsikringTenk deg at du sitter i stuen din. Plutselig oppdager du at det drypper vann fra taket. Hva gjør du? Skal du ringe snekkeren, en takstmann, hun du kjøpte huset av? Hvis du har tegnet Boligkjø-perforsikring, ringer du HELP Forsikring og får hjelp av din egen advokat.

Aller først vil advokaten i samråd med deg gjøre en vur-dering av om dette er en sak det er mulig å nå frem med overfor boligselgeren. Deretter sørger advokaten for nødvendig doku-mentasjon av skaden, og han tar seg av all korrespondanse med takstmenn, selger og andre. Der-som det er nødvendig å gå ret-tens vei for å prøve kravet ditt, dekker forsikringen alle advokat-utgifter og saksomkostninger.

Forsikringen omfatter også mot-partens saksomkostninger hvis du blir idømt disse i retten. Som saksøker tar du derfor ingen risiko ved å gå rettens vei. Dette vet motparten!

Advokat 24HELP Forsikring gir deg advokat-forsikring innenfor de rettsom-rådene som betyr mest for de aller fleste: Kjøpsrett, arbeids-rett, nabokonflikter, familie- og arverett, for å nevne noe. Men det viktigste er at du kan ringe advokaten din og stille alle typer juridiske spørsmål, uten at det koster deg noe ekstra.

Med Advokat 24 får du også hjelp til å lage samboeravtale, testament, skrive kontrakter og juridiske brev. Advokaten din hjelper deg hele veien fra for ek-

sempel samlivsbruddet eller nabokonflikten er et faktum, til saken har fått en løsning i retten.

IdentitetstyveriIdentitetstyveri betyr at noen i ditt navn åpner en bank-konto, søker om kredittkort, lån, legitimasjon, eller tegner abonnement på telefon eller annet. Med forsikring mot identitetstyveri får du hjelp til å begrense tapene du kan bli påført hvis noen stjeler iden-titeten din. Identitetstyveriene øker dessverre i omfang, også i Norge. Se faktaboksene for priser og ytterligere informa-sjon, og besøk gjerne HELPs hjemmesider, www.helpforsikring.no.

Advokatforsikring - advokat når du trenger det, uten bekymring for kostnadene

Med advokatforsikring betaler du en lav forsikringspremie og får spesialisert advokathjelp når du trenger det.

Advokatfullmektig Dag Are Børresen

Fakta om Help Forsikring

HELP Forsikring er det eneste forsikringsselskapet i Norge som spesialiserer seg på advokatforsikring. Du er sikret juridisk hjelp og veiledning, uten dyre advokatregninger, høye egenandeler og ekstra kostnader. HELP Forsikrings juridiske avdeling består av advokater og spesialister i forbruker- og eiendomsrett.

HELP Forsikring hjelper med alt fra kjøp av mobiltelefoner til bil-, boligkjøps-, samlivs- og arvesaker. Tanken bak konseptet er å spare privatpersoner for bryderi, tid og kostnader forbundet med klagesaker og advokatbruk. Betrakt oss gjerne som ditt eget advokatkontor.

HELP Forsikring er eid av større og private finansielle aksjonærer, hvor de største eierne er det tyske forsikringsselskapet ARAG, Storebrand Livsforsikring AS og Ferd AS.

Produkter og priser BoligkjøperforsikringÅ kjøpe bolig kan være risikabelt. Undersøkelser viser at 25 % av de som kjøper bolig klager, og at 42 % av alle nyoppførte boliger overleveres med feil eller mangler. Vi tilbyr to forsikringsløsninger - én for ferdigoppførte og én for boliger under oppføring. Oppdages feil og mangler, er du gjennom boligkjøperforsikringen sikret profesjonell hjelp fra HELP Forsikrings advokater i fem år. a) Boligkjøperforsikring:

b) Boligkjøperforsikring Nybygg:

Advokat 24Advokatforsikringen Advokat 24 gir både juridisk rådgivning

testament, samboeravtale, ektepakt, leiekontrakt eller andre avtaler, og bistand ved tvister om kjøp, arv, familie- og arbeidsrett, naboforhold, forsikringsoppgjør, med mer.

ID-tyveri:HELP Forsikring er først ute i Norge med advokatforsikring mot identitetstyveri. Id-tyveri er i følge Finansnæringens hovedorganisasjon den type kriminalitet som for tiden øker mest i omfang. Id-tyveri oppstår når en annen person bruker din identitet til å åpne en bankkonto, søke om kredittkort, lån, legitimasjon, eller tegne abonnement på telefon eller annet i ditt navn.

Advokathjelp inntil 1 million kronerVed identitetstyveri får du hjelp til å begrense skadeomfanget og forebygge økonomiske tap som følge av hendelsen. Gjennom forsikringen iverksettes tiltak for å forhindre ytterligere misbruk. Du får også hjelp til å kreve erstatning for de tap du har lidt. Forsikringen dekker juridisk bistand for inntil én million kroner ved tvister. Forsikringen omfatter også motpartens saksomkostninger i

For komplette vilkår, se www.helpforsikring.no

tlf: 07 [email protected] ÅpningstiderMan - fre: 08:30 - 16:30

www.helpforsikring.no

ANNONSEANNONSE


Det er vanligvis langt rimeligere for banken å beholde deg enn å finne en ny kunde.

Som Verdikundefår du de beste

betingelsene6,10% 6,10% 6,10% fra første krone på sparekonto,

dersom du har brukskonto med Visa eller Minibankkort.

22 99 14 [email protected]

AndeRS AkeRHAuGen [email protected]

Nå kan du jo spørre deg selv: ”Hva har jeg fått igjen for min lojalitet i

løpet av de siste 30 år? Er det på tide å bytte bank?” Og dernest kan du jo spørre banken om det samme.

I dag er det blitt slik at stadig flere av oss har minst to bankforbin-delser. Ett sted går lønnen inn, og her har man kanskje også de største lånene. Men ikke nødvendigvis. Det er også fullt mulig å skifte bank selv om du har lånene hos en bank og lar lønnen gå inn et annet sted.

Kritiske spørsmål Eksemplene er mange på at en person kan spare tusen-

kritiSke SpørSmål til banken

• Hvor lenge har jeg egentlig vært kunde her hos dere?• Er dere tilfreds med meg som kunde?• Hvordan verdsetter dere i praksis min lojalitet over alle disse årene?• Dersom jeg skulle ha et lån i dag, hva ville det koste meg i rentesats og etablering?

Til NyE BaNkEr: • Hvorfor skal jeg bli kunde hos dere?

Ha SElv Svar på DENNE:• Hva slags kreditthistorikk/lånesituasjon har du?

OG DENNE: • Hva med inntekten din, er den stabil? Og hvor stor?

mange har to bankerDet er blitt nokså vanlig å ha minst to bankforbindelser. Allikevel er det man-ge som kvier seg for å forlate den banken der man hadde sine første erfarin-ger allerede som femåring. Den gang kom man kanskje med sparebøssen og satte inn pengene på en konto som var åpnet da man ble døpt. Lojaliteten ble opparbeidet over tid.

Allerede fra 1. mai trer de nye reglene i kraft for bytte av bank. Dette skal gjøre denne operasjo-nen enklere for deg som forbruker.

Blant annet vil du kunne overføre penger fra angitte kontoer i din gamle bank

til angitte kontoer i den nye banken din. Du vil enklere kunne avslutte kontoer i din gamle bank. Den gamle banken er pålagt å skaffe oversikt over betalingsoppdrag som er lagt på for-fallsregister, faste betalingsoppdrag og AvtaleGiro-oppdrag. Du vil smi-digere kunne innfri og flytte lån og kreditter. Dessuten kan du nå videre-føre belastninger og innbetalinger på oppsagt konto hos din gamle bank.

Hensikten med de nye reglene er at du skal kunne bytte bank trygt og

enkelt. Bransjen – representert ved Finansnæringens hovedorganisa-sjon (FNH) og Sparebankforeningen – innfører såkalte interbankregler for enklere bankbytte.

Myndighetene og forbrukerorga-nisasjonene har lenge ønsket slike regler. Ikke overraskende er det de større bankene som har vært mest motvillige til de nye reglene. Nå er implementeringen imidlertid rett rundt hjørnet, og du som forbruker går dermed enklere tider i møte. Å

nye regler for bankbytte

vis av kroner hvert år i lavere gebyrer, lavere renteutgifter på lån og høyere innskuddsrente. Dersom forskjellen utgjør 500 kroner i måneden, er det snakk om 6000 kroner i året. Der-som lånet løper i 20 år, snakker vi om 120 000 kroner før skatteberegninger. Du bør kanskje ta en runde med ban-ken din oftere enn du har gjort til nå? Noen kritiske spørsmål kan være rela-tert til nettopp disse temaene.

Banken vil jo helst beholde deg som kunde – forutsatt at du har vært en normalt god kunde. Det er van-ligvis langt rimeligere for banken å beholde deg enn å finne en ny kunde. De nye reglene for bankbytte gjør det enklere for deg å melde overflyt-ting til en ny bank.

Nye aktører I løpet av de siste åre-ne har vi i Norge fått en rekke nye

banker. Disse er ofte på jakt etter nye kunder som kan benytte Inter-nett for sine bankbehov. Du kan vel ta deg en runde og sammenligne de

tjenester du blir tilbudt, og til hvil-ken kostnad? Kanskje vil også du komme til å bli en av dem som har to bankforbindelser? Å

Det kan lønne seg å ta en runde og sammenligne tjenestene og prisene bankene tilbyr.



Nedbetaling av boliglån

Informasjonssjef i Skandiabanken, johnny Anderson, forteller at det er enkelt å ta opp et nytt lån i en annen bank.

Mediaplanets redaksjonelle innhold skal hjelpe leserne å lykkes. De avdekker og bevisstgjør behov for forandring. Og motiverer samtidig til å gjøre noe med problemet, ved å vise idealsituasjonen.

90 prosent av alle avgjørelser starter med et søk på Internet.

Annonsering på Internet økte med 40,1 prosent i 2007. Internet blir den store vinneren også i 2008, uttaler Arne-Inge Christophersen, adm. dir i Initiative Universal Media, til Finansavisen.

Internet-AnnonserIng

Lær mer om økonomi:

Vil du bli vår ekspert?En du er person som har stor kompetanse innenfor et fagområde? Og kan tenke deg å skrive for oss?

Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere.

Ta kontakt på: [email protected] eller 22 59 30 81.

Det sier Anders Skar, daglig leder i Nordnet. På Medi-aplanet Online kan du lese hans ekspertkommentar om aksjehandel på Internett.

Aksjeskole i samarbeid med Aksjonærforeningen Vi har også produsert en serie for web-tv i samarbeid med Aksjo-nærforeningen, kalt Aksjeskolen. Her kan du lære deg syv gyldne regler for aksjesparing på en spennende og lett måte.

Mye å spare På portalen har du også tilgang til flere hundre gode artikler om økonomi. Her får du enkle økonomitips, du kan lære om hvordan du sparer i eiendom, samt gode innspill til enkel sparing i aksjer og fond.

Les ekspertkommentarer, grundige artikler og se web-tv på våre nettsider: www. mediaplanetonline.no.

Aksjehandel på Inter-nett - en revolusjon!

– Med Internett har det skjedd en demok-ratisering av aksjemarkedet, og en revolus-jon sett med privatpersoners øyne. Vi kan nå agere profesjonelt, samle informasjon og gjøre våre aksjehandler selv på enkel og billig måte.


Innhent tilbud fra ulike ban-ker. Det er ofte smartere å få redusert lånerenten i din egen

bank fremfor å bytte bank. Da slipper du å betale et nytt etable-ringsgebyr.

Økonomiekspert Siv Ødegaard råder deg til å legge frem en opp-datert verdivurdering av boligen.

– Det kan være utfordrende å sammenligne tilbud fra flere ban-ker, som opererer med ulike be-greper og oppsett. Det lønner seg å vurdere flere tilbud opp mot hverandre, men da må du sørge for å ha sammenlignbare tall. Se på to-talekostnadene i ”kroner og øre”. Be de ulike bankene om å gi deg en oversikt over hvor mye du må be-tale totalt for å låne en viss sum i et gitt antall år, sier hun.

Kan du få lavere rente ved å bytte bank? Informasjonssjef i Skandiabanken, Johnny Anderson, forteller at det er enkelt å ta opp et nytt lån i en annen bank.

– dette er en prosess svært mange tror er omfattende. Først finner du den banken som gir deg gunstigst rente og ordninger som du behøver. deretter er det bare å bli kunde i den aktuelle banken og søke nytt lån der. den nye banken vil så gjøre jobben for deg, og innfri ditt tidligere lån i forrige bank, sier Anderson.

Ved behov finnes det fleksible muligheter når det gjelder nedbe-taling. Det lønner seg imidlertid å nedbetale lånet så raskt som mu-lig, for at det skal rente seg minst. Ulike nedbetalingsordninger må

vurderes ut fra din betalingsevne og dine økonomiske forutsetninger.

– Dersom du har trang økonomi, eller er student, kan du eventuelt be om lengre lånetid eller benytte avdragsfrihet for en periode. Om boligen stiger i verdi, eller om du opparbeider høyere egenkapital, kan refinansiering av lånet gi la-

vere renter ved at hele boliglånet kommer innenfor 80 prosent eller 60 prosent av boligens verdi. Men selv om boliger har steget mye i verdi de siste årene, har veksten nå roet seg. Det er derfor lurt å tenke langsiktige investeringer fremfor kortsiktige spekulasjoner i bolig-markedet, avslutter han. Å

Det kan være utfordrende å sammenligne tilbud fra flere banker, som opererer med ulike begreper og oppsett. Det lønner seg å vurdere flere tilbud opp mot hverandre, men da må du sørge for å ha sammenlignbare tall.

joHNNy ANDerSoN, INForMASjoNSSjeF, SKANDIABANKeN

Våkn opp, bli en kravstor kunde – og slutt å kaste bort penger på dyre boliglån.

Du har krav på å få opplyst alle betingelser ved lånet. Effektiv rente er nominell rente inkludert gebyrer, og dermed et godt grunnlag for sammen-ligning mellom ulike tilbud.

Finansavtaleloven pålegger banker og finansier-ingsinstitusjoner å fraråde enkeltpersoner å ta opp lån dersom låntakers økonomiske situasjon eller annet tilsier det.

•

•

Dine lånerettigheter

Kilde: Forbrukerrådet

Forbrukerrådetslånetips

Hent inn lånetilbud fra flere banker

Forhandle på rentebetingelser

Utnytt at tinglysningsgebyret har gått ned til 215 kroner, gitt samme panteobjekt og samme lånebeløp. Billigere å bytte bank!

•

•

•

ILLuSTrASjoN: MereTe ASKILDSeN

denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT10 Mars 2008

Hvem sitter igjen med verdiene som hus og innbo osv.? Hvordan sikrer man på forhånd sin egen og familiens fremtidige økonomi? Kan dette gjøres juridisk eller ved forsikringer?


–og dersom avdøde har skrevet et slikt doku-ment, men ikke har

informert partene i levende live – ja, da er vi ofte nesten like langt når det gjelder emosjonelle overraskelser, forklarer advokat Robert Myhre hos Myhre & Co Advokatfirma AS.

Stadig flere familier enn før består av samboere, i henhold til tall fra Sta-tistisk sentralbyrå (SSB). Dette inklu-derer ofte barn fra tidligere forhold fra den ene eller begge parter. Dette er med på å gjøre et arveoppgjør mer komplisert enn det var tidligere.

Nye utfordringer Det kan derfor by på nye juridiske utfordringer ved for eksempel et dødsfall der en av sambo-erne (foreldrene) går bort – både med tanke på barn og verger. Hvem sitter igjen med verdiene som hus og innbo

osv.? Hvordan sikrer man på forhånd sin egen og familiens fremtidige øko-nomi? Kan dette gjøres juridisk eller ved forsikringer?

– Hverken rettshjelpforsikring eller innboforsikring kommer nor-malt til anvendelse ved skilsmisse, farskapssaker eller arv, sier advokat Myhre. – Men mangler på en bil er dekket, ler advokaten. – Den beste forsikringen for å unngå at det blir krangel i familien, er å være forbe-redt, sier Robert Myhre.

Vær åpen om innholdet – Det er viktig at den eller de som oppretter testamentet eller arvepakten er åpen om innholdet i dokumentet. Barna og deres halvsøsken eller inngifte søsken skal jo leve med situasjonen. Vi ser ofte at det syndes på dette punktet.

– Og hva er forskjellen på arvepakt og testament?

– Forskjellen er at et testament kan endres i årene, månedene, ukene – ja, dagene og timene etter

at dette er skrevet av testamen-tets ”eier” første gang. en arve-pakt kan derimot ikke endres med mindre det er samtykke omkring dette, forklarer Myhre.

Loven Det er ekteskapsloven og den relativt nye husstandsfellesskapsloven som ligger til grunn for arveoppgjøret. Der parten eller partene har skrevet arvepakt eller testament, vil loven bli tolket i lys av disse dokumenter.

Det er i utgangspunktet ikke adgang for overlevende å sitte i uskiftet bo fra samboeren når det er særkullsbarn.

– Årsaken til dette er jo nettopp

at man skal beskytte barna mot at gjenlevende bruker opp barnas mid-ler, fremholder advokat Myhre.

– Det er jo trist når noen dør – kan-skje en av foreldrene. Når dødsfallet utløser strid, konflikt og uvennskap, blir det dobbelt trist, sier Myhre. – Vær forberedt, råder han.

– Og hva er det som normalt er det mest konfliktskapende?

– Det er alt fra mors bunad til klassikeren, som er hytta. Men vi har jo vært borti tilfeller der eiendeler forsvinner, eller der tre biler blir til to, før skiftet foretas, avslutter advo-kat Robert Myhre. Å

Er Du SaMBOEr, OG DErE Har FlErE kull MED BarN? Ta Opp DETTE Til vurDEriNG

• Kan arvepakt være en løsning?• Er dere åpne på kommunikasjon i familien?• Har dere eiendeler av særlig affeksjonsverdi for barna?• Har noen av barna eller vergene (samboerne) særlige behov?• Er det særlige behov for å søke om å få sitte i uskifte?• Kan dere innrette en arvepakt slik at noe av arven fordeles og resten blir uskifte inntil siste forelder (samboer) går bort?• Har du satt deg inn i lovens tekst?• Har du vurdert å søke eksperters råd?• Verdifordeling får symboleffekt. Hvem av barna ønsker bestefars lommeur?• Du vil vel ikke skape konflikt blant to, tre eller fire kull barn? vær føre var!

mine barn, dine barn, våre barn og samboere?

La ikke problemene gå i arv:Dersom det er noe som kan læres av andres erfaringer, så må det være at det går bedre for de etterlatte dersom avdøde har etablert en arvepakt eller et testamente. Dette gjelder særlig dersom de ikke var gift. Loven løser selvsagt saken uten at noe er skrevet ned av avdøde på forhånd, men det skjer ikke sjelden at det kan komme til såre og vanskelige situasjoner.

Det er jo trist når noen dør – kanskje en av foreldrene. Når døds- fallet utløser strid, konflikt og uvennskap, blir det dobbelt trist...

ADVoKAT, roBerT MyHre.


denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT 11Mars 2008

AVSTIGNINGGONDOLEN

MOSETERTOPPENTOMTEFELT

Mosetertoppen Eventyrlige utsiktstomter på Hafjell. Priser fra kr 990.000Mosetertoppen ligger ved toppen av gondolheisen - midt mellom bakken og høyfjellet. Her i dette tradisjonsrike kulturlandskapet har du nå sjansen til å skaffe deg en av Hafjells beste hyttetomter. Tomtene har praktfull beliggenhet og panoramautsikt.

Området har ski ut og ski inn for både alpint og langrenn, og ligger meget sentralt til for både vinter- og sommeraktiviteter. Klikk deg inn på www.mosetertoppen.no for å få tilsendt informasjon, eller kontakt Christian Østby mob. 92 42 99 99, [email protected], eller Jon Ugland mob. 93 08 09 50, [email protected] hos Poppe&Co.

www.mosetertoppen.noTa kontakt for tomtevisning

Inno

vent

ure

Des

ign

Cen

tre

denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT1� Mars 2008

lAilA S. BeRG [email protected]

–Hva mener du om Kris-tin Halvorsens hånd-tering av oljepengene?

– Kristin gjør som et bredt flertall vil, og det er som forventet. I forhold til SVs program, så gjør hun det godt. I realiteten får hun ikke gjort så mye av det som SV ville gjort, og godt er det, humrer Per-Kristian Foss.– Hva ville du gjøre annerledes enn da-gens sittende regjering?– Jeg ville brukt mer penger på å skat-testimulere sparing. Det er viktig un-der høykonjunktur å oppmuntre til sparing. Personsparingen ligger for lavt, og satsingen bør stimulere til pen-sjonssparing. Jeg ville også redusert den særnorske formueskatten (i god Høyre-tradisjon). Jeg ville også kommet med mer effektive tiltak til at flere kom inn på arbeidsmarkedet. Vi har for lite ar-beidskraft, for høyt sykefravær og for høye trygdeutgifter. Vi bruker den nor-ske arbeidskraften for dårlig.– Hva er den største trusselen for norsk økonomi?– På lang sikt, mangelen på arbeids-kraft. Arbeidsstyrken går ned. Antall trygdede fortsetter å øke. Antallet pensjonister øker også. Vi må brem-se opp for antallet trygdede og før-tidspensjonerte. Hvis ikke blir det

ikke noen hender til å vedlikeholde fremtidens velferd. På kort sikt er overoppheting av økonomien og økt inflasjon den største trusselen. – Hvordan ville du fått norske hushold-ninger til å spare mer?– Fornuftige, langsiktige spareord-ninger med tanke på pensjonsalder, årlig beløp og skattefordel. Det er na-sjonaløkonomisk og personlig fornuf-tig for den enkelte. Folketrygden er ofte lavere enn man tror, og særlig når man har lagt seg til gode levevaner. – Hvordan anbefaler du folk å spare?– Boligsparing for ungdom (BSU) gir skattefradrag, bra rente og egenkapital til første boligkjøp. Det er vel unødven-dig å nevne Terra-skandalen. Ikke ta for stor risiko. Fondssparing kan være bra.– Hva ville du gjort med renten hvis du var sentralbanksjef?– Jeg skjønner at sentralbanksjefen advarer. Dersom lønnsoppgjøret blir dyrt, må sentralbanken svare med økt rente, og en økt rente kan igjen medføre økende arbeidsledighet. – Hvordan kan Norges Bank sikre at Nor-ge ikke ”dras ned” av resesjonen i USA?– Amerikansk økonomi er nå i en van-skelig periode, men har samtidig en be-snærende evne til å komme på rett kjøl igjen. USA er ikke en så viktig handels-partner for Norge lenger. Kina, India og andre asiatiske land er blitt viktigere. – Vil du anbefale å kjøpe aksjer nå?

– Det kommer an på om du har mye eller lite penger. Aksjemarkedet er for de som har råd til å tape penger. – Hva var din første investering?– Min første investering var en andel i et aksjefond.– Beste investering?– Min beste investering var bolig-kjøp nummer tre. Jeg var så heldig å kjøpe på begynnelsen av nittitallet. Det var ren flaks – jeg visste jo ikke at det skulle bli så lønnsomt. Jeg har bommet på noen investeringer også.

Fikse kjøkkenmaskiner av typen is-maskin – de er ikke så dyre, men li-kevel, humrer Per-Kristian.– Har du en unik erfaring?– All erfaring er verdifull, spesielt hvis den inneholder livserfaring. Men faren er at erfaring kan bli mer en vane enn nytenking, og det er viktig med en blanding av livserfaring og ungdommelig pågangsmot. Friske innspill er en del av godt lederskap.– Er det helt utenkelig at du kommer til-bake som politisk leder?

FOSS´ BESTE SparETipS:

1) kjøp av fast eiendom

2) sparing i aksjefond o.l.

3) BSu (Boligsparing for

ungdom)

4) individuell pensjonssparing

5) aksjer

Sparer ikke på fornuftenHans beste investering var boligkjøp nummer tre på begynnelsen av nittital-let. Han digger tina turner og rachmaninov. Hans sterkeste kort er kunnskap, og han har flere økonomitips. Blant annet anbefaler han langsiktig sparing.

Friske innspill er en del av godt lederskap, mener per-Kristian Foss.

Som Verdikundefår du de beste

betingelsene6,10% 6,10% 6,10% fra første krone på sparekonto,

dersom du har brukskonto med Visa eller Minibankkort.

22 99 14 [email protected]


denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT 1�Mars 2008

– Ingenting skal være helt uteluk-ket, men jeg har ingen planer. Min avgjørelse om å trekke meg har vært helt min egen. Etter ”flere runder med meg selv”, bestemte jeg meg. – Hva er den tyngste jobben du har gjort?– Å være finansminister i fire år. Fanden ligger ofte i detaljene; små avgjørelser var like viktige som de store, lange linjene.– Hvordan var det å ha Kjell Magne Bondevik som sjef?– Han var en veldig varm og omsorgs-full leder. Han ga mye av seg selv i må-

ten å lede på. Han var også en krevende leder med kompromiss på kompromiss, og det krevde mye tid og tålmodighet. – Hvem kunne du tenkt deg å tilbringe tid sammen med for å diskutere livsspørsmål?– Nelson Mandela. Hans tanker om forsoning er en livserfaring som det er verd å lytte til og lære av. – Hva er ditt mest effektive våpen?– Kunnskap, kommer det kontant fra Per-Kristian Foss. Å

FoTo: BAArD M. BArSTeIN

Trygghet trenger ikke bety dårlig avkastning!

Vital tilbyr spareløsninger som er

like trygge som sparing i bank.

I tillegg har sparing i Vital gitt

betydelig bedre avkastning enn

høyrentekonto.

Avkastning i Vital i 2007 var 10,3 %.

Ta kontakt for mer informasjon:

tlf. 05226 eller

e-post: [email protected]

*) 3 mnd NIBOR ÷ 0,1 %**) Gjennomsnittsrente ÷ forvaltningshonorar

(gjelder private produkter)

Avkastning i Vital vs Høyrentekonto siste 5 år

2006 20072004 20052003

4,14,7

7,1

2,0

10,3

5,7 5,85,0

3,12,2

Høyrentekonto *Vital **

Tall i %

God planlegging er en forutsetning for et godt resultat!

Emil


–Utsiktene er mer usi-kre. Får vi et tilba-keslag internasjo-

nalt, vil det påvirke deler av norsk økonomi. Mye av oppgangen i Norge er også drevet av sterk kredittvekst og et kraftig fall i sparingen. Inflasjo-nen er på et greit nivå nå, men den stiger. Blir lønnsveksten for høy, vil Norges Bank sette opp renten videre for å roe ned norsk økonomi. Men når sparingen er lav, trenger neppe Norges Bank å øke renten mye for å dempe veksten, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Secu-

Kraftig lønnsvekst kan gi høyere rente

1

2

3

4

5

6

Anslag

Styringsrente

20112009 20102008200720062005

rities. Han mener at Norge nå står på toppen av en bølge.

Renten Styringsrenten fra Norges Bank ligger gjerne ett prosentpoeng under boligrenten, men det er stor va-riasjon i markedet. Nøytrale renter be-tyr at renten til Norges Bank bør være lik BNP-veksten i Fastlands-Norge – for eksempel 3 prosent – pluss infla-sjonsmålet på 2,5 prosent, hvilket gir en nøytral rente på 5,5 prosent.

En boligrente vil i så fall ligge på 6,5 %. Noen banker ligger i over-kant, mens andre har lagt seg i under-kant, og her gjelder det å følge med.

– Med en stram økonomi og med dagens rente, kan det være gunstig å binde renten, eller i hvert fall deler av den. ikke for å tjene penger på det, men som en forsikring. i dag er det minimal forskjell på fast og flytende rente. jeg tror ikke det blir vesent-lig høyere rente i 2008 – men det er som å kjøre bil; man ser ikke rundt svingen, sier Bjørn erik Sættem, informasjonssjef i Storebrand. Å

Vårens lønnsoppgjør blir avgjørende, men vi kan ha nådd en økonomisk bølgetopp.

med en stram økonomi og med dagens rente, kan det være gunstig å binde renten, el-ler i hvert fall deler av den.

BjØrN erIK SæTTeM, INForMASjoNSSjeF, SToreBrAND.


GrAF: ToNjA I. SØDAL



Både Bjørn Erik Sættem, infor-masjonssjef i Storebrand, og Snorre Johansen markedsdi-

rektør i Vital Forsikring mener at man står friere og med mulighet for å spare med noe høyere risiko dersom man be-gynner pensjonssparingen tidlig.

– Behovet for pensjonssparing er jo veldig individuelt fra person til person, sier Sættem hos Storebrand.

– Pensjon er så mangt, men jeg vil

jo råde folk til å starte sparingen tid-lig, fremholder Johansen: – I forhold til sparing vs. lån er det for de fleste en bedre situasjon om man både har sparepenger og lån. 500 000 i huslån og 500 000 i sparekapital vil for de fleste framstå som hyggeli-gere enn 0 i huslån og 0 i spareka-pital. Et godt råd er derfor å gjøre begge deler. For å få dette til velger mange å forlenge nedbetalingsti-den på huslånet og evt. gjøre lånet avdragsfritt. Dersom man nærmer seg pensjonsalder og fortsatt har lån, men ikke sparepenger, bør man vurdere å betale så lite som mulig på lånet (avdragsfritt) for å kunne øke sparingen.

– Ikke noe å tenke på – Men det er ikke nødvendig å tenke på pensjons-sparing før du er 35 år ung, sier Johan-sen hos Vital. Sættem hos Storebrand er enig. – Unge personer i etablerings-fasen trenger ikke å bekymre seg for pensjonssparing. De skal prioritere boligkjøp og nedbetaling av lån. Det er først når man kommer i 35- til 40-års-alderen at man bør begynne å tenke på pensjonssparing. En grei regel er å be-gynne å spare til pensjonen når man har betalt ned lånet til 60 prosent av bolig-verdien. Da har man bankens laveste lånerente, og har en såpass romslig økonomi at man kan starte pensjons-sparingen parallelt med at man fortset-ter å nedbetale lånet, mener Sættem.

Begge samstemmer i at nedbeta-ling av lån – sett i en vid forstand – også er en form for pensjonssparing.

Matematikk Det å prioritere nedbe-taling av lån fremfor langsiktig sparing på høyrentekonto i bank, gir seg selv. Det er ren matematikk. Det gjelder å få unna den delen av lånet som er høy-ere enn innskuddsrenten. Ofte vil dette

Pensjon? Det er så mangt, det!mange av oss vet ikke hvilke pensjonsytelser vi vil få den dagen vi blir pensjonister, ei heller hvordan pensjonssystemet virker.

være hele lånet, men i alle fall bør man komme seg innenfor 60 prosent av lånesummen før man vurderer andre spareformer enn nedbetaling av lån.

I en undersøkelse gjort for Store-brand i 2007 opplevde tre av ti spurte at de ville ha behov for tilleggspen-

sjon ut over det som arbeidsgiver og folketrygden samlet yter.

– Uansett er det viktig at hver enkelt person tar ansvar for sin egen situasjon når det gjelder sparing, av-slutter Johansen hos Vital. Å

NOEN ELEMENtER å tA MED FOR DEg SOM øNSKER å VURDERE PENSjONSytELSER

• Sjekk med NAV-kontoret hva du vil få i pensjonsutbetaling via folketrygden.• Sjekk med nåværende arbeidsgiver hva du ser ut til å få i OTp.• Se fremover. Hvilke behov vil du ha for pensjonsytelser?• Kan det bli aktuelt å tegne deg for en tilleggssparing for å oppnå høyere samlet pensjonsutbetaling?• ta kontakt med ulike leverandører av pensjonsordninger for tilbud.• Er du veldig sent ute? kan du belåne eget hus eller egen hytte til tross for at du kanskje allerede er pensjonist?

– Behovet for pensjonsspa-ring er jo veldig individuelt fra person til person, sier Sættem hos Storebrand.

Synes du det er vanskelig å takle de daglige utgiftene på én inntekt? Bør det gis et eget skattefradrag for merutgiftene ved å bo alene? Single på reise må som oftest betale høye enkeltromstillegg. Synes du det er urettferdig?

Bør boligmarkedet også tilpasses enslige?

Aleneboer? ......tøffe tak for mange

Dersom du svarer JA på disse spørsmålene, er Ensliges Landsforbund DIN organisasjon

[email protected]: 22 09 17 10 Vi vil rette opp urett

Det innføres en skattefavo-risert pensjonsordning fra 2008. Man kan da spare

inntil 15 000 kroner per år, og dette innskuddet gir 28 prosent fradrag på selvangivelsen. Pengene plasseres enten i aksje- og rentefond eller i et livsforsikringsselskap, hvor du får en garantert årlig avkastning. Skat-tereglene vil være de samme som for individuelle pensjonsavtaler (IPA), slik reglene var før denne ordningen ble avviklet i 2006. Dette innebæ-rer at innskudd og avkastning er fritatt for formuesskatt. Avkastnin-

gen beskattes først ved utbetaling av pensjonsytelsene – og da beskattes utbetalingen som pensjonsinntekt. For å kunne nyte godt av disse skat-tefordelene, har myndighetene be-stemt at pengene er bundet frem til pensjonsalder.

Opposisjonspartiene har reagert til dels kraftig mot at den forrige ordningen ble nedlagt i 2006. Den gang var beløpet 40 000 kroner per år. Den nye loven med maksimum 15 000 kroner som grunnlag for skattefradrag forventes vedtatt i juni 2008. Å

ny ordning fra sommeren

Dersom man nær- mer seg pensjon-salder og fortsatt har lån, men ikke sparepenger, bør man vurdere å betale så lite som mulig på lånet for å kunne øke sparingen.

SNorre joHANSeN, MArKeDSDIreKTØr, VITAL ForSIKrING.


GrAF: MereTe ASKILDSeN


VRÅDAL PANORAMA-Norges beste helårs feriested!

Hytter (Nøkkelferdige)

Fra kr. 1.390.000,-fra 78 m²

Tomter (Ski inn/ski ut)

Fra kr. 490.000,-fra 550 m²

Visningshelger!Hver lørdag & søndag

i Januar-April

Geir AndersenTlf: 63 80 59 90Mob: 45 00 70 [email protected]

Thomas LarsenTlf: 67 06 40 90

Mob: 90 82 82 [email protected]

w w w . A L P I N . n o

Petter Johnsen 90 82 89 76Leif Larsen 47 60 10 03Kjell Vidar Kjennerud 99 73 14 [email protected]

For informasjon ta kontakt med Aktiv Eiendom eller Vrådal Panorama

Bo gratis i en av våre utleiehytter, og benytt helgen til å oppleve Telemarks fantastiske naturomgivelser og aktiviteter



Atle Vetti, informasjons-rådgiver i Ensliges Lands-forbund, er fortvilet over

urettferdighetene som flere alenebo-ende opplever i dag ved at de i mange kommuner må betale samme avgifter som flerinntekstshusholdninger.

– Det trengs en endring i skatte-systemet som kan utjevne forskjel-lene mellom det å bo alene og å bo

sammen med noen. Vi kan senke skatter og avgifter på nødvendig-hetsgoder som arbeid, bolig og mat, og redusere de offentlige av-giftene, sier han.

Vettis beste råd: – Kjøp en vann-måler, og betal for det vannet du faktisk bruker i stedet for en høy fast sats. Eller flytt sammen med noen; det er for dyrt å bo alene.

Dårligst råd Økonomiekspert og forfatter av Singelboka, Otto Risan-ger, forteller at sammen med alene-forsørgere er single den gruppen som har dårligst råd.

– Selv om mange single naturlig-vis har god økonomi, er tallenes tale klar: Det er flere single enn toinn-tektsfamilier som sliter økonomisk, understreker han.

For høye boutgifter Den siste Leve-kårsundersøkelsen viste at en enslig i gjennomsnitt har 20–25 000 kroner mer i boutgifter enn en tobarnsfamilie.

– Det er dyrt for single å etablere seg. I det lange løp tjener man nor-malt på å eie i stedet for å leie. Men det er ofte umulig å klare å finansi-ere kjøp av en bolig alene. De man ”konkurrerer” mot, disponerer ofte to personers inntekt og eventuelt oppsparte midler, sier Risanger. Å

Single utstøtt fra samfunnet

9. Billigere forsikring: Sjekk flere selskaper. Fortell hva konkurrentene byr deg.

10. Bolig: Tung utgift for folk som bor alene. kan du ta inn leieboer(e) i din bolig? kan det bli aktuelt å dele bolig med andre? kan du flytte til en billigere bolig?

11. Bolig: kjøp større bolig sammen med andre, og fordel basisutgiftene. Eller lei ut deler av boligen til andre. leier du ut mindre enn halvparten av boligarealet, er leieinntekten skattefri.

1. Billigere lån: De fleste långivere har noe å gå på. Ta kontakt, prut på renten.

2. Lengre lån: Er økonomien svært presset, kan långiveren forlenge lånets løpetid. Da må du ut med mindre per måned.

3. Avdragsfrihet: Er ikke det nok, kan du be om avdragsfrihet for en periode.

4. Lån, ikke kortgjeld: lån via kjøpekort eller kreditt på brukskonto er forferdelig dyrt. prøv heller å øke hovedlånet slik at du er i balanse på brukskontoen.

5. Lån hos andre: i stedet for å låne i banken, kan du kanskje låne hos familie, arbeidsgiver, fagforening, borettslag, overformynderi, pensjonskasse.

6. Høyere sparerente: Sjekk innskuddsmulighetene; det er ofte raskt gjort å oppnå høyere rente.

7. gebyrer: Ta en gjennomgang av hvilke gebyrer du betaler når du sender giroer, tar ut penger i minibank eller i butikk.

8. Billigere strøm: Det kan være en tusenlapp eller to å spare årlig.

økOnOmiekSpert riSangerS Singelråd

12. Bilforsikring: Noen selskaper senker premien for biler som ikke kjøres av andre enn deg.

13. telefon: Trenger en aleneboer både fasttelefon og mobil? Stadig flere bruker kun mobil. ip-telefon (internett) er uhyre billig, men krever gjerne litt teknisk innsikt.

14. Aviser og blad: Byttelån med naboen eller kjente. Bruk biblioteket.

Sigve Sandvik forteller at det er lett å få tak i bil når han trenger det gjennom bilkollektivet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå, er det 802 000 aleneboende i

Norge. Fire av ti husstander består av én person. Likevel

handler samfunnsdebatten stort sett om familiehus-

holdninger.

kjøp en vannmåler, og betal for det van-net du faktisk bruker i stedet for en høy fast sats.

ATLe VeTTI, INForMASjoNSråDGIVer I eNSLIGeS LANDSForBuND.



FoTo: BAArD M. BArSTeIN

Ved å delta i en bildelingsordning, får du tilgang til bil når du måtte ønske, samtidig som du slipper å investere i bil, betale årsavgift, service, forsikringer, hjulskift og reparasjoner. Du bestiller og bruker bil når du trenger den, og betaler deretter. Utgiftene dine styres av hvor mye du faktisk bruker bilen.

Reva ElbilØkonomi Den perfekte

Bybilfra kr 94.000,-

Telefon 69 22 53 00


Sigve Sandvik har vært med-lem i Bilkollektivet i ett år. Da han i fjor flyttet til en leilighet

uten fast garasjeplass, valgte han å selge bilen og heller bli med i Bil-kollektivet.

– Jeg undersøkte på nettet, og for meg falt spesielt Bilkollektivet heldig ut med hensyn til plassering av biler i mitt nærområde. Samtidig fant jeg ut at mitt bilbehov var så begrenset at jeg mest sannsynlig ville spare en god del penger på å dele bil med an-dre fremfor å eie en selv. Jeg forsøker å være miljøbevisst, og det var også med i min vurdering, sier Sandvik.

Hvordan funker ordningen i praksis? Som medlem i Bilkollek-tivet har du tilgang til alle bilene i ordningen, som er basert på selvbet-jeningsprinsippet. Sandvik fortel-ler at det er lett å få tak i bil når han trenger det. Unntaket kan være i fe-rier og høytider, men med litt lang-siktig planlegging fungerer det fint.

– Du har tilgang til ulike varianter av biler. Så dersom jeg skal pusse opp og trenger en varebil, eller rett og slett har lyst til å suse rundt i kabriolet, så

kan jeg velge den bilen som passer til mitt bruk, understreker han.

Alle brukere har tilgang til ben-sinkort, og foruten å fylle drivstoff, kan du som medlem fikse småting, slik som å skifte lyspærer, vindus-spylervæske, vask o.l. Regningen går til Bilkollektivet. Du trenger heller ikke å tenke på utgifter til bomring.

Spar penger Da Sandvik hadde egen bil, så bilregnskapet hans om-trent slik ut:• Forsikringspremie: 5000,-• årsavgift: ca. 2800,-• garasjeplass: 2000,-

Andre variable kostnader som kan komme i tillegg: bomring, service, generelt verditap.

De årlige kostnadene hans kun ved å eie egen bil var 9800 kroner. Utover det hadde han alle kostna-dene ved bruk av bil, så som bensin, vedlikehold, avgifter, bomring og ikke minst verditapet ved å eie og bruke egen bil.

Sandvik har vært medlem i Bil-kollektivet i snart ett år, og bilregn-skapet hans ser nå slik ut:• årlig medlemskontingent: 590,-• ved 10 anledninger har han hatt behov for bil. dette har til sammen kostet ca. 2500,- alt inkludert.

Den årlige kostnaden så langt for hans bruk er i overkant av 3000,- kroner.

– For min del er økonomien i dette en god nok grunn til å velge en kol-lektivløsning fremfor egen bil. Når man i tillegg sparer miljøet, så gjør det ordningen mer attraktiv. Alt i alt er jeg en storfornøyd bruker av bil på deling. Hvis jeg fortsetter med å bo i byen og har like godt kollektivtil-bud både til jobb- og fritidsreiser, ser jeg ingen grunn til å ikke fort-sette med det, avslutter han. Å

En annen måte å disponere bil på

Fakta Om bilkOllektiv

Alle som har førerkort, er over 25 år og som ikke er nektet forsikring eller straffet etter vegtrafikklovens § 22, kan bli medlem av Bilkollektivet. Bilkollektivet eies av brukerne. For å bli medlem, kjøper du en omsettbar andel til 5000 kroner. I tillegg betaler du inn et fast depositum på 1000 kroner og en årskontingent på 590 kroner. En andel gir rett til to brukere. Når du vil trekke deg ut, legges andelen ut for salg. ved salget får du tilbake andelskapitalen og depositumet, minus et salgsgebyr på 400 kroner. Du binder altså 6000 kroner i kollektivet så lenge du er medlem, og betaler en årsavgift på 590 kroner per år. Når du bruker bilene, betaler du leie for den bestilte tiden og for de kilometerne du har kjørt.

•

•••

••

•

For min del er øko- nomien i dette en god nok grunn til å velge en kollektivløsning fremfor egen bil.

SIGVe SANDVIK



Bil for hånden1.000 husstander og bedrifter viser at en kan tenke nytt i

forhold til transport. Som medlemmer avAndelslaget Bilkollektivet har de tilgang til ca 100

biler, på 30 ulike oppstillingsplasser i Oslo.

De begrenser bilbruken til de tilfellene der de trenger bil,men kan da velge mellom miljøvennlige småbiler, romslige

stasjonsvogner eller praktiske varebiler,alt til rimelige leiepriser.

Fra april starter Bilkollektivet også opp i Stavanger.

Les mer på www.bilkollektivet.no

lAilA S.BeRG [email protected]

Det går så det suser for norsk økonomi, og folk flest venter gode lønnsforhandlinger til

våren. Men mens inntektene stiger og optimismen brer om seg, er det samti-dig slik at stadig flere blir syke. Hoved-regelen er at sykepenger beregnes med bakgrunn i pensjonsgivende inntekt for de siste tre årene. Folketrygden dekker full lønn i ett år inntil 6 G eller 400 872 kroner for alle lønnsmottakere fra første dag, også lønnsmotakere i eget AS. Det vil si drøye 33 400 kroner brutto per måned. Selvstendig næringsdrivende får 65 prosent av 6 G fra 17. sykedag, det vil si 260 569 kroner.

to til tre år Hvis den syke ikke er frisk nok til å begynne i arbeid igjen når perioden er over, vil det være van-lig å prøve yrkesmessig attføring eller medisinsk rehabilitering før eventuell uførepensjon. I praksis tar det gjerne to til tre år før en uføretrygd innvilges fra folketrygden.

Inntektsforsikring - Selvstendig næringsdrivende vet ofte at de har et problem hvis de blir syke, men mange som tjener over 400 000 er ikke klar over sin situasjon. De har ikke sjek-ket arbeidsavtalen. Mange tror de har full lønn under sykdom, så har de det likevel ikke, sier Nils Vasaasen,daglig leder i BRA Skadeforsikring.

– Har du ikke en tilleggsforsik-

ring på jobben, er inntektsforsikring en rimelig forsikring. denne krever ingen legesjekk på forhånd, skje-maet er greit, men kriteriet er at du må tjene minst 400 000 kroner per år eller være selvstendig nærings-drivende, sier Vasaasen. Forsikringen gjør at låntakere med høye lån kan sikre at de klarer å betjene gjelden og andre faste kostnader det første året etter en ulykke eller langvarig sykdom.

Ulike priser Trygdekontoret har en forsikring for selvstendig næringsdri-vende, hvor man betaler en prosentvis andel av inntekten i premie. For eksem-pel: Ved 100 prosent inntekt, koster forsikringen 2,3 prosent av inntekten (tidligere 2,9 prosent) fra 17. sykedag. Med inntekt på 400 000 kroner, blir inntektsforsikringen 33 333 kroner per måned. Prisen du må betale er 767 kroner per måned. Dette er et alternativ som blant annet anbefales av Dine Pen-ger. Du bør finansiere de første 16 syke-dagene på annen måte, for alternativene er dyrere. Forsikringen gjelder et halvt år av gangen, og faller bort den dagen retten til sykepenger faller bort.

Bare må ha det Forsikringer må ses i sammenheng med den enkeltes hus-holdning og økonomi. Du bør uansett ha en lignende forsikring, spesielt hvis du har valgt bort karrieren. Alle bør ha uføre- og livs- eller personforsikring. Det gjelder også barn. I tillegg bør du vurdere sykeforsikring, ulykkesfor-sikring og nøkkmannsforsikring som gjelder hvis enkelpersoner i bedriften blir syk (bedriften får forsikringssum-men). En sykeforsikring kan kjøpes av trygdekontoret og forsikringsselska-pene. De fleste foreninger har dessuten et tilbud til sine medlemmer, og det er store prisforskjeller. Å

tiden imellom

tRygDEKONtOREtS INNtEKtSFORSIKRINg FOR SELVStENDIg NæRINgSDRIVENDE

PREMIESAtSER PER 01.01.2008• 65 % fra 1. sykedag koster 1,6 % av inntekten (tidligere 1,7 %).• 100 % fra 17. sykedag koster 2,3 % av inntekten (tidligere 2,9 %). • 100 % fra 1. sykedag koster 10,3 % av inntekten (tidligere 10,8 %).

KILDe: NAV, VeDLeGG 4, KApITTeL 8

Sparing i fondEt fond er et verdipapirfond som består av aksje- eller rentefond, der mange sparere går sammen om å plassere midler i verdimarkedet. Andelseierne er eiere. Pengene forvaltes av et forvaltningsselskap, der selskapet tar et honorar (tegningsgebyr, salgsgebyr og årlig gebyr) for å gjøre investeringer og transaksjoner for andelseierne, som igjen får avkastning etter hvor god investeringen er. Andelseierne har ikke økonomisk forpliktelse utover sin egen investering.

(Kilde: Verdipapirfondenes forening)


Selvstendig nærings- drivende vet ofte at de har et problem hvis de blir syke, men mange som tjener over 400 000 er ikke klar over sin situasjon.

NILS VASAASeN,DAGLIG LeDer, BrA SKADeForSIKrING.

De fleste har full lønn i 12 måneder under sykdom, men det gjelder ikke alle. Selvstendig næringsdri-vende og personer med høy inntekt faller utenfor lønnsordningen.


JOBBER HARDT FOR PENGENE DINE. WWW.ACTA.NO

Ingen kapitalforvalter kan gjøre noe med turbulensen i verdensøkonomien, men verdien av kompetent rådgiving blir ekstra synlig når det stormer som verst. Den gode rådgiveren er føre var: Hun syr sammen en portefølje som er i tråd med din risikovilje og tidshorisont. Og løsningen er bredt sammensatt – siden alle egg i samme kurv ofte er en dårlig idé.

Vi vil at du skal kjenne forskjellen på Acta Kapitalforvaltning og banken. Oppleve energien og kompetansen vår. Få personlig oppfølging. Vi garanterer ikke gull og grønne skoger. Men vi lover deg de aller beste forutsetningene for en portefølje du kan sove godt med. Du treffer din nye personlige rådgiver på 02100.

PLASSER 100 000 HOS OSS, SÅ FÅR DU NOE VELDIG PERSONLIG:

EN EGEN RÅDGIVER.

denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT�0 Mars 2008


Daglig leder Tore Solberg hos Georg Solberg AS i Sande-fjord og Didrik Schou, dag-

lig leder hos utfordreren, nyetablerte Fokus Krogsveen AS i den populære sommerbyen Sandefjord, er enige om denne utviklingen. – Ja, vi ser vel for oss en økning i prisen på hytter i år også, sier Schou. Han mener at det ikke er noen tvil om at hytte ved sjøen er en god investering. – Hytter ved sjøen har ikke vært nevneverdig berørt av konjunkturene de siste 10 årene, sier Schou.

– Vi ser vel at den som ønsker å in-vestere fort, kan få en stor gevinst om

noen år. Slik har det i alle fall vært i mange år, sier Solberg. Ifølge ham selv solgte han egenhendig fem av de ti mest kostbare hyttene i Norge i 2007. Nå er sesongen i gang igjen. – ja, væ-ret er jo strålende. Akkurat nå har jeg vært ute på Tjøme og nøtterøy. det kommer noen godbiter i år også. Men flere enn 150 hytter om-satt ved kysten i Vestfold hvert år er det jo praktisk talt ikke, sier han.

Både hus og hytte Daglig leder Schou hos Fokus Krogsveen AS mener at Sandefjord er svært attraktivt både for boliger og for hytter. – Sandefjord har både nærheten til Oslo, mye inn-flytting, enkel kommunikasjon med tog, buss, E-18 og båter til østre del av Oslofjorden i nærheten. Her er bå-ter til Sverige og Danmark, samt Torp flyplass som har en rekke ruter både innenlands og utenlands. En flott kyst og natur gjør oss i Sandefjord attrak-tive for mennesker i alle aldere, både for hytter og boliger, sier Schou. Han sier det på samme måte som hans tid-ligere læremester Tore Solberg hos Ge-org Solberg AS: – Det er relativt trygg økonomi å investere i en ressurs det er knapphet på, forklarer Schou.

Store forskjeller Det vil være store forskjeller innen de ulike ei-

Hytte ved sjøen er trygg økonomiPrisene på knapphetsgoder er ofte uavhengige av konjunkturene, og utvikler seg stort sett positivt over tid. Dette viser erfaringer som er gjort de siste 10–20 år. Skal du investere i hytte ved sjøen, så må du derved regne med en prisoppgang også i 2008. Etter noen år kan du regne med å selge med god fortjeneste.

Hytten SOm inveStering?

• Lovreguleringer har gjort at det er vanskelig å få tillatelse til bygging av hytter ved sjøen.• De siste 10 år har verdien på mange hytter ved sjøen mangedoblet seg.• Arveoppgjør som omfatter hytten er ofte gjenstand for krangling i familien.• gevinsten på et hyttesalg er ikke skattbar dersom hytten har vært i ditt eie og bruk i minst fem år.• Det er Sørlandet og Oslofjorden som har landets mest kostbare hytter.

endomssegmentene for året 2008, ifølge mange bransjefolk. – Hoved-trenden er vel at folk ønsker å bo i urbane strøk. Det er jo en vedva-rende trend som har vart i flere tiår, sier Schou.

Eiendomsmarkedet er ulikt fra by til by og fra en type eiendom til en annen. Eksempelvis kan små leilig-heter i Oslo, Bergen og Tromsø være ettertraktet og relativt sett kostbare per kvadratmeter, mens en slik lei-lighet i en annen by vil være vanske-lig å omsette til tross for at den er

rimeligere. Dette er elementer å ta med i beregningen dersom du vur-derer å investere i eiendomsmarke-det i 2008.

På landsbasis er det nå igjen stig-ning i boligprisene, etter en generell prisstagnasjon og noe nedgang fra midten av 2007 og frem til våren 2008. Ifølge Statistisk sentralbyrå sank prisene på blokkleiligheter med 3,0 prosent fra 3. til 4. kvartal 2007. Småhus hadde en prisnedgang på 1,5 %, mens prisene på eneboli-ger sank med 0,2 prosent. Å

– Vi ser vel at den som ønsker å investere fort, kan få en stor gevinst om noen år, sier daglig leder Tore Solberg hos Georg Solberg AS i Sandefjord

Det er relativt trygg økonomi å investere i en ressurs det er knapphet på, forklarer Schou.

FoTo: GeorG SoLBerG AS


denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT �1Mars 2008


–Uansett hva slags in-vestering du gjør, så gjelder jo regelen om

at du ikke skal bruke mer penger enn du har råd til, sier informasjonssjef i Norges Eiendomsmeglerforbund, Roger Nyborg. – Hvert menneske må selv vurdere hva man ønsker å benytte tid og penger på, mener han.

I en boligundersøkelse foretatt av InFact for Fokus Krogsveen AS, går det frem at hyttedrømmen lever ster-kest blant de unge. Hele 29 prosent i aldersgruppen 18–24 år har ambisjo-ner om å kjøpe fritidsbolig innen 10 år, og for aldersgruppen 25–39 er det tilsvarende tallet 23 prosent.

– Det er interessant å se at unge mennesker i så stor grad har ambi-sjoner om å skaffe seg sin egen fri-tidsbolig. Med disse tallene er det

lite trolig at presset i hyttemarke-det vil minke over tid, sier salgs-direktør Karsten Onsrud i Fokus Krogsveen AS. – Vi vet jo at utvik-lingen i eiendomsmarkedet er mye psykologi, og da er folks ambisjoner viktig. Fokus Krogsveen AS tror at disse tallene gir et godt grunnlag for fortsatt prisvekst i fritidsbolig-markedet, også til fjells.

Fallgruver og tragedier Noen ak-tører som Trygg Økonomi har vært i kontakt med, sier at enkelte prosjekter på fjellet står foran økonomiske utfor-dringer. ”Boligbyggelag” som har stor fellesgjeld og som ikke makter å leie ut de leilighetene som står klare, vil ofte ikke bygge neste fase i sitt prosjekt. Fel-lesgjelden må ofte andelseieren da påta seg å finansiere. Dette kan fort bli mu-lige finansielle fallgruver som går over i personlige tragedier dersom det ikke er tilstrekkelig økonomisk fundament. Å

-utviklingen i markedet er mye psyko-logi, sier salgsdirektør Karsten onsrud i Fokus Krogsveen AS.

Fritidseiendom i fjellet

Har du lyst, har du råd … eller?

36,7% Ved s jøen

28% på f jellet

3,2% I innlandet eller s kogen

12,7% I utlandet

19,7% Vet ikke

Her vil nordmenn bygge og bo:

Stadig flere kjøper seg hus eller hytte ved sjøen eller på fjellet. Det er en sikker investering.

www.harlem.no 22 47 00 00

Ring oss idag for en uforpliktende samtale.Vi kan hjelpe deg

Karl Johans gt. 25 • 0159 OSLO • Tlf: 22 47 00 00 • Fax: 22 47 00 01 • Epost: [email protected]

En gjeldsordning kan være løsningen for deg Profesjonell gjeldsrådgiver Gjeldssanering

er en mulighet med hjelp fra oss Gjeldsslave uten utvei? Gjeldssletting – en mulighet i nøden

Truet av inkasso? Pengeproblemer? Ser du ingen løsning? Tvangsinndriving

Trenger du gjeldshjelp?

harlem.no as


GrAF: ANeTTe LILLeSTrAND

denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT�� Mars 2008


–Privatøkonomi er som en pyramide. I bun-nen ligger det trygg-

het. Det vil si bolig, en gjeld man kan betjene, nødvendige forsikrin-ger, investering i egen helse og en pensjonsplan via jobben. Alt dette må være på plass før man kan bygge en spareportefølje, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.

Handlefrihet Neste steg på pyra-miden er handlefrihet, som gjør deg i stand til å takle dagliglivets uforut-sette begivenheter, for eksempel det å bli alene, skilt, syk eller arbeidsledig.

Først når trygghetsnivået er opp-fylt, kan man begynne å tenke på neste steg i pyramiden, som er handlefrihet, fortsetter Bergo.

Hun mener at det er to hoved-grunner til å velge fond fremfor å selv sette sammen en egen ak-sjeportefølje: risikospredning og meravkastning. De færreste pri-vatpersoner har kapital til å kjøpe så mange enkeltaksjer at de får en diversifisert portefølje. Derfor kjøper de fleste en andel i et fond. Da blir risikoen lavere enn dersom man selv går inn i et begrenset an-tall enkeltaksjer. Mange privatper-soner har heller ikke nok kunnskap om enkeltaksjer til å sette sammen en velbalansert portefølje.

Når det er sagt, er det ikke li-kegyldig hvilket fond man velger. Det dummeste man kan gjøre er å la banken (selgeren) velge for seg. Hun anbefaler å søke råd hos en fi-nansrådgiver som ikke tjener pro-visjoner på valgene du gjør.

Og hun fraråder lånefinansierte sam- mensatte (spare)pro-

dukter, siden erfa-ring og beregnin-

ger viser at det er selgeren

– ikke kun-den – som

tjener på disse.

FoTo: SVerre AurSTAD DAM

Privatøkonomi kan bygges som en pyramide med trygghet, handlefrihet og krydder på toppen. Etter gode tider på børsen, har mange et sterkt innslag av krydder i privatøkonomien uten nødvendig trygghet i bunnen.

tryggHet: Bolig, gjeld man kan betjene, forsikringer, investering i egen helse pensjonsplan

HandleFriHet: Det som gjør deg i stand til å takle dagliglivets uforutsette begivenheter, for eksempel det å bli alene, skilt, syk eller arbeidsledig.

krydderet: aksjehandel - langsiktig portfoliobygging

Dette til tross, kjøper er per novem-ber 2007 beskyttet av de nye Mi-FID-reglene (Market in Financial Instruments Directive), som betyr at det er selskapet som selger som er ansvarlig for å dokumentere kjøpers kunnskap om produktet.

Krydderet Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securi-ties anbefaler de som har god øko-nomi å spare i aksjer, og langsiktig bygge opp en portefølje. Han anbe-faler de som ikke har aksjer til å be-gynne å kjøpe forsiktig nå, og ikke flytte alle pengene på en gang.

– Vi tror at de store svingnin-gene vil fortsette i resten av 2008, sier informasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem.

Hovedrådet er: Sitt i ro! Børsfall og korreksjoner er en naturlig del av mar-kedsutviklingen. Husk på at det er disse svingningene som gjør at aksjer lønner seg fremfor banksparing. His-torien viser at man kan forvente 3–5 % høyere årlig avkastning i aksjefond enn på høyrentekonto, sier Sættem.

– Men har du ikke aksjer i det hele tatt, kan du godt begynne i det små, uansett kursnivå. de som allerede har en stor portefølje i ak-sjer, bør trolig vurdere å selge noe for å redusere risikoen. Men det viktige er at du sparer langsiktig, og du må kunne tåle å leve med kortsiktige svingninger, sier Ha-rald Magnus Andreassen. Han legger til at du må ha kunnskap om aksjer og god økonomi. Å

20,-FERSKKYLLINGKJ�TTDEIG

Solvinge, 400 g,50,00 pr. kg

36,-LAKSEFILETM/SKINN

Frys, Ler�y4x125 g,72,00 pr. kg

39,-GRANDIOSA 2 PK2x585 g, 33,33 pr. kg

Vitarforbeholdom

eventuelletrykkfeilogatnoenvarerkanv�

reutsolgt.

Uten trygghet, ingen handlefrihet

Agnes Bergo, daglig leder i pengedoktoren.


– Først når trygghetsnivået er oppfylt, kan man begynne å tenke på neste steg i pyramiden, som er handlefrihet

AGNeS BerGo, DAGLIG LeDer I peNGeDoKToreN

denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT ��Mars 2008

Jeg er Jason i restplass.noVårt FLEX-søk viser deg når DU reiser rimeligst

SPAR OPPTIL 50% PÅ DINE FLYBILLETTER !

SPARE!

SJEKKHVA DU KAN

restplass.no har nå fantastisk VÅRSALG på flybilletter, sydenreiser, hotell og leiebil. Fortsatt god påske!

FLEX er flysøket som gjør det enklere å finne de beste prisene!Gå inn på restplass.no/FLEX og sjekk hvor mye du kan spare!

denne Temaavisen er en annonse fra mediaplaneT�� Mars 2008

Mange sitter med fripoliser som de knapt vet noe om fra tidligere arbeidsforhold. Og stadig flere får fripoliser fra sitt nåværende arbeidsforhold når bedriften gjør endringer i pensjonsordningen. Sjansen er derfor stor for at du har en eller flere fripoliser! Det er på tide å gi fripolisene dine en bedre fremtid.

Hvordan kan vi i Silver mene at vi skal gjøre det bedre enn de store, etablerte konkurrentene? For det første er Silver uten sidestykke det mest solide livselskapet i Norge, med mest kapital bak hver fripolise. Dernest står vi helt fritt til å velge de beste forvalterne, uten hensyn til at egne forvaltere skal ha oppdrag.

Vi står helt fritt til å velge de

beste forvalterne, uten hensyn til at egne forvaltere skal ha oppdrag.

Dette gir oss en større handle-frihet enn konkurrentene våre, og det er vår overbevisning at det igjen vil gi deg høyere

pensjon. Ingen vil klare å gi deg den beste avkastningen for hvert eneste år, men samlet over tid er vi overbevist om at vår måte å investere kapitalen på vil gi gode resultater!

IPA er en privat pensjonsforsikring som tidligere ga skattefradrag for innskuddet. Skattefordelen ble fjernet i 2006, og avtalene ble derfor omgjort til fripoliser. Disse kan nå flyttes til Silver. Vårt IPA-tilbud er en avtale der du enten plasserer kapitalen som du selv vil, eller du kan velge en av våre tre investeringsprofiler (les mer om dette på www.fripolisen.no). Med IPA i Silver kan du selv logge deg på din egen fondskonto og følge med på saldoutviklingen, og flytte penger mellom de ulike fondene om du ønsker det.

Langt de fleste av oss kommer til å motta under halvparten av hva vi tjener som yrkesaktive - dersom vi ikke tar de grepene vi kan. Og fripolisene er faktisk noe av det vi selv kan gjøre noe med. Nå er det opp til deg!

Bestill Sølvkonvolutten i dag på www.fripolisen.no eller ved å sende SILVER til 1960. Når du mottar Sølvkonvolutten gjør du følgende:

1. Fyll ut vedlagte skjema for den pensjonsordningen du ønsker å flytte. Har du både fripolise fra arbeidsforhold ogindividuell pensjonsavtale (IPA) fyller du ut begge skjemaene.

2. Legg skjemaene tilbake i Sølvkonvolutten og postlegg. Deretter ordner Silver resten!

3. Når avtalene dine er flyttet mottar du bekreftelse og dokumentasjon fra oss.

Langt de fleste av oss

kommer til å motta under halvparten av hva vi tjener som yrkesaktive - dersom vi ikke tar de grepene vi kan.

Enklere blir det ikke! Endelig skal fripolisene dine forvaltes slik de fortjener!

Les mer om våre tilbud påwww.fripolisen.no

Mikkel A. Berg

Administrerende direktørSilver Pensjonsforsikring AS

Fripolisene er dine egne oppsparte pensjons-penger fra arbeidsforhold eller fra pensjons-ordinger du selv har etablert. De skal en dag utgjøre en viktig del av pensjonen din ut over det du har krav på fra Folketrygden. Da er det vel ikke likegyldig hvordan disse pengene forvaltes og forrentes? Hos Silver kan du nå samle fripoliser både fra arbeidsforhold og fra dine individuelle pensjonsavtaler (IPA).

Silvers eiere representerer anerkjente norske industri- og finansmiljøer, bl.a.:

(Skagenfondene)

Pensjonskasse

Med sin brede pensjons - og investeringskompetanse er våre eiere viktige bidragsytere i utviklingen av selskapet.

Siden sommeren 2006 har nesten 3 milliarder fripolisekroner funnet veien til Silver. Dette overgår våre forventninger, og viser at vi utgjør et nødvendig alternativ til de store livselskapene.

ANNONSEANNONSE

turbulente tider: per-kristian foss gir deg sine beste ¸konomitips

Documents