uke 1 - program
DESCRIPTION
Uke 1 Program Arkitektur 5TRANSCRIPT
potencity
arkitektur 5 - ntnu
63.412870 N, 10.476409 Ømandag 17. august kl 10.15
Ta med:Kamera/kameratelefon/skisseblokkGode sko og passende klær
Markus Schwai951 54 362
Bjørn Inge Melås971 15 971
oppstart arkitektur 5
potencity
arkitektur 5 - ntnu
intro
Dag 1 - opplegg10.15 - oppmøte - dagens oppgave
16.00 - Vi møtes ved Festningen
Del dere opp i grupper fra 3-5 personerKom dere til sørsiden av festningen på valgfri måte. Dere skal ikke være der før kl 16.00 - i mellomtiden - kom dere dit gjennom å besøke steder og ruter dere ikke har tatt før og ikke er vant med.
Tenk gjennom områdene dere stopper i og passerer gjennom. Hvilke forskjellige typer områder passerer dere? Hva skjer der? Prøv å legg merke til forskjellen i by og bystruktur. Dere kan ta bilder og skissere, men det viktigste er bildene dere har i hodet.Dere kan skrive ned ting og ta notater, men det viktigste er hva dere diskuterer og prater om.
Bruk innholdet i posen + ting dere finner til å markere potensiale dere finner i stedene dere kommer over. Dokumenter arbeidet på valgfri måte.
Grilling, sosialt, bli kjent.(I løpet av turen - finn noe å sitte på. )
Markus951 54 362
Bjørn Inge971 15 971
arkitektur 5 - by og tettstedsformingDette kurset er arrangert av Institutt for Byforming og Planlegging og i dette kurset skal den faglige problemstillingen utvides i skala, kompleksitet og samfunnsforståelse. Semesteret vil bestå av to fag:
AAR 4365 ARKITEKTUR 5 - BY OG TETTSTEDSFORMING (22,5 studiepoeng)
Dette emnet skal gi basiskunnskap om landskap, bebyggelse og urban virkelighet. Emnet er et prosjekteringsfag, men innbefatter også en teoridel kalt “Planleggingskunnskap” som teller 1/3 av faget. Teoridelen av faget skal gi kunnskap om fysisk planlegging med by- og tett-stedsforming som aktuelle tema. I faget tas det opp aktuelle teorier, metoder, planredskaper, planelementer, og planeksempler fra dagens planlegging og by og tettstedsforming. Kunnskapene dere tilegner dere fra pensum, teori og forelesninger skal brukes i prosjektet og det skal skrives en rapport om hvordan dette er gjort i slutten av semesteret.
Prosjektinnlevering er i uke 48Sensur er i uke 49 (tirsdag og ondag)Rapport (skriftlig eksamen) i Planleggingskunnskap vil bli holdt i uke 50.
Arkitektur 5 har følgende siktemål:- Å gi forståelse av hvordan endring og utvikling av de bebygde og landskapsmessige omgivelser skjer i samfunnet, og hvilke forhold og krefter som står bak endringene.- Å gi kunnskap om teori og metoder i fysisk planlegging for å undersøke fysiske, sosiale, estetiske og kulturelle forhold og definere muligheter og utfordringer for utvikling av områder.- Å gi trening i å arbeide med konsept for byutvikling og å formulere arkitektoniske og landskapsmessige ideer.- Å utvikle evnen til å begrunne og diskutere arkitektoniske ideer og prosjekter.- Å gi praktisk kunnskap om og bruk av planredskaper, samt å øve kommunikative ramstillingsteknikker som plantegninger, skisser, foto, collager, modeller etc.
AAR 4360 ARKITEKTURENS TEORI- OG HISTORIE B (7,5 studiepoeng)
Dette er et rent teorifag som har byenes og byplanleggingens utvikling og historie som tema. Emnet avsluttes med en skriftlig eksamen. Til emnet hører også en oversikt over viktige te-oridannelser i arkitektur og byforming.
Skriftlig eksamen i ATHB vil bli holdt i uke 51.
velkommen
[email protected] [email protected]@ntnu.no
folk
Man Ray - Eyes (1935)
Markus SchwaiJakob TiggesBjørn Inge Melås
Hovedlærere
Studentassistenter
Per Arne TefreVegard HagerupKnut SelbergGisle LøkkenEli GrønnAdnan HarambasicChristian Solli++
E-postKommer ?
E-post
NTNU - Bidragsytere Stilling
StillingEksterne bidragsytere
Yngve FrøyenTor MedalenSverre FlackStine Thordarson MoltubakkStig LarssæterHans SkotteAksel TjoraPasi Aalto++
Professor v/ Institutt for byforming og planleggingProfessor v/ Institutt for byforming og planleggingProfessor v/ Institutt for byforming og planleggingUniversitetsbibliotekarForsker v/ Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltningProfessor Emeritus v/ Institutt for byforming og planleggingProfessor v/ Institutt for sosiologi og statsvitenskapUniversitetslektor v/ Institutt for byggekunst, historie og teknologi
Byplankontoret Trondheim kommuneOverarkitekt - Sør-Trøndelags fylkeskommuneArkitekt - Selberg ArkitekterArkitekt - 70N arkitektur asArkitekt - Dyrvik ArkitekterArkitekt - ahA+MiSA, miljøsystemanalyse
Sindre SognnæsHedda LabugtJanancijaSiljeTori BuaasSondreSimonGuroIdunLars DosethJonas PeterJulie OldervollErlendBjørnMarianne YstenesJasminMarie GarborgAmbjørg GaustadMathias JohansJohan MartinFridaErik FrydenlundØystein NilsenAnna LovindaMathias SmithMarta ElisabetHedda ChristineGrete SchiaJarl AustevollMagnusCaroline Cecilie SHanna HolmIngrid StenvikDennis Jianbin
Stian ThuenSara
JennyMelina
Amund KlæboMarius
Inger Helene HAstrid
Jenny RiiseKarina
MonicaMary Linh
EirikJens Viktor
Livar HøylandJonas K
Anette MorvikIngrid WallumOlaf Godtland
KariErik
HaraldSilje Kaasen
Maria BjerkestrandAnders WunderleIngeborg Forbord
Lina MeeAmalie
Anna VictoriaMarie Norrvall
ToraMaria
HedvigSophie
AndresenAngellArulananthamAsbøllAustliBødalDaiEekEikenEitremFalckFosseGarnåsGausdalGjørtzGrohmannHaalandHanusHatlestadHaugHaugenHofsbroHoldøHulbakHuunIngolfsdottirJernæsKaasaKnudsenKnutssonKverneLandmarkLarsenLiang
LieLipinska
LuuLefsaker
LyngstadLyngstad
MinsåsMoen
MoksnesMolander
MoumNguyen
OlsenOlssonOpedal
PettersenRobberstad
RosendalRøe
RøeghRønnebergSeljesætherSimonsen
SkaretSolhøyStavdalStensenTotland
Van Der ZwaagVegdahl
VollsetWyller
ÅstebølKappler
[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@[email protected]
[email protected]@[email protected]
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@[email protected]
[email protected]@[email protected]
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@stud.ntnu.no
[email protected]@[email protected]@stud.ntnu.no
studenter
UKE 34 - 17 august Oppstart
UKE 35 - 24 august
UKE 36 - 31 august
UKE 37 - 7. september
UKE 38 - 14. september
UKE 39 - 21. september
UKE 40 - 28. september
UKE 41 - 5. oktober
UKE 42 - 12. oktober Ekskursjon
Bli kjent
Visjon
Inspirasjon
Byplanlegging
Vurdering
UKE 43 - 19. oktober Fellesuke
UKE 44 - 26. oktober
UKE 45 - 2. november
UKE 46 - 9. november
UKE 47 - 16. november
UKE 48 - 23. november Prosjektinnlevering
UKE 49 - 30. november Sensur
UKE 50 - 7. desember Eksamen planleggingskunnskap
UKE 51 - 14. desember Eksamen ATH-B
UKE 52 - 21. desember Ferie
struktur
uke 34: bli kjentCostume design by Pablo Picasso, May 1917
Mandag 17.08
Oppstart TegnesalUtlevering av oppgaverPresentasjon av kurset
Rigging av tegnesal
AnalyseIntroduksjon
Arbeidsmetoder
Dagsoppgaver
OppstartSosialt
OppgaverGrilling
Utlevering av ukesoppgaver
Byvandring med Markus
GIS-kurs
Yngve Frøyen
GIS-kurs
Yngve Frøyen
Presentasjon
Presentasjon, oppheng og gjennomgang av
ukesoppgave
Byers utviklingstrekk gjennom tidene
Sverre Flack
Tirsdag 18.08 Onsdag 19.08 Torsdag 20.08 Fredag 21.08 Lørdag 22.08 Søndag 23.08 Mandag 24.08
uke 34:bli kjentTe
ma
Opp
gave
rFo
rele
snin
ger
Gje
ster
ATH
-B
All the world’s a stage And all the men and women merely players
- William Shakespeare
A sight to beholdAlmudena Lobera
Individuell Oppgave: Min by
oppgaver
Ukesoppgave: Oppdag Trondheim
Deloppgaver:
Mitt favorittsted
Min rute
The good, the bad, the ugly
Nye Trondheim
Disse oppgavene er individuelle og skal representere steder du har et forhold til i byen og måten du bruker byen på. Alle oppgavene skal leveres i malen som ligger på serveren før kl 12.00 på fredag.
Gjennom å utforske byen kommer dere til å lære noe nytt om Trondheim i løpet av uka. Vær klar til å presentere dette neste mandag.
Formatet er valgfritt, det kan like gjerne være et dikt eller limerick som et kart eller en video.
Oppgaven kan utføres enten individuelt eller i gruppe.
Denne uka skal i all hovedsak brukes til å bli kjent.Dere skal bli bedre kjent med byen, vi skal bli kjent med dere og dere skal bli kjent med oss.
Den viktigste oppgaven denne uka blir å prøve å gjenoppdage Trondheim. Vi vil legge fram noen metoder som kan brukes og noen oppgaver som må gjøres, men resten er opp til dere. Uka skal brukes på å utforske byen, bli kjent med byen og prøve å forstå byen bedre. Det skal ikke foregå ved å stu-dere kart, tekst, statistikk eller søk etter fakta, men ved å lære om byen ved å oppholde seg mest mulig i den.
Om en uke - neste mandag, kommer vi til å ha gjennomgang av hva dere har lært i løpet av denne uka. Dere skal gjøre to oppgaver. Den ene oppgaven er individuell, den andre kan gjøres individuelt eller i gruppe. Det viktigste er at dere presenterer noe nytt dere har lært av Trondheim denne uka ved å være ute i byen og ta den i bruk.
Lykke til!
Finn ditt favorittsted i Trondheim.
Ta et bilde av stedet.
Legg stedet inn i My Maps-kartet og last opp et bilde av stedet i My maps. Bildet kan lastes opp via feks http://postimage.org/ og linkes til i kartet.
Merk også av ditt sted på det store kartet på tegnesalen med en tegnestift.
Lever bildet, et bilde av hvor det er på kartet og begrunnelsen inn i mal for innlevering av oppgaven Min by på serveren innen fredag kl 12.00.Lagre som pdf, med navnet: favoritt_dittnavn.
Deloppgave: Mitt favorittsted
In the same work, in order to illustrate “the narrowness of the real Paris in which each individual lives . . . within a geographical area whose radius is extremely small,” he diagrams all the movements made in the space of one year by a student living in the 16th Arrondissement. Her itinerary forms a small triangle with no significant deviations, the three apexes of which are the School of Political Scienc-es, her residence and that of her piano teacher.
Theory of the dèriveGuy Debord
László Moholy-Nagy - 7 a.m, new year’s morning, 1930
Deloppgave: min rute
Hva er din by? Hvor i byen beveger du deg vanligvis?Tenk tilbake på en helt vanlig dag.
Legg inn din rute i My Maps.
Ta 3 bilder av byen:Ett som viser noe du liker,
ett av en urban situasjon som ikke fungerer, og en situasjon med stort forbedringspotensial
Last opp de 3 bildene på:ab-stud\kurs > Ark5 > Innlevering > Oppgave 1senest fredag 21.08, kl 12:00
format: jpg, max. 1280 x 800pixelfilnavn: FornavnEtternavn_Good, Bad eller Ugly.eksempel: MichaelJackson_Bad
Gjennomgang av (noen av) bildene i plenum mandag 24.08 fra kl 13.00
Deloppgave: The Good, the bad and the ugly
Vi skal lage en ny guide til Trondheim. Unngå alle kjente steder, kjente motiv og turiststeder.
Finn et nytt sted, en gate eller et område du mener flere burde besøke.
Lag en valgfri framstilling av stedet du mener fortjener en plass i guideboken. Legg bildet i indesign-malen som ligger på serveren sammen med en liten tekst som
beskriver stedet. Det kan for eksempel være lite avsnitt om stedet, feks hvor det ligger og hvordan du kommer deg dit, hvilken type sted det er eller hvorfor man bør besøke stedet.
Lagre som pdf, med navn: guide_dittnavn innen fredag 21.08 kl 12.00
potencityarkitektur 5 - ntnu
guide til trondheim
Deloppgave: guide
“One of the basic situationist practices is the dérive, a technique of rapid passage through varied ambiences. Dérives involve playful-constructive behavior and awareness of psycho-geographical effects, and are thus quite different from the classic notions of journey or stroll.In a dérive one or more persons during a certain period drop their relations, their work and leisure activities, and all their other usual motives for movement and action, and let themselves be drawn by the attractions of the terrain and the encounters they find there. Chance is a less important factor in this activity than one might think: from a dérive point of view cities have psychogeographical contours, with constant currents, fixed points and vortexes that strongly discourage entry into or exit from certain zones.”
Theory of the Derivè, Guy DebordInternationale Situationniste #2 (Paris, December 1958)
Theory of the Derivè
Metode: Derivè
Philosophy of walkingKeith Negley
4. Knowing how. You need to free yourselves from your usual walking hab-its. Maybe start at a time that is odd for you – 4.30am, 9.15pm, noon… Make sure you have at least half a day – the drift is not a stroll. Find a way to get you off your beaten tracks. Jump on any bus at random and get off at the 7th stop. Order a cab, close your eyes and ask the driver to drop you “somewhere anonymous”. Start with some kind of theme – look for traces of rebellion or snuffed-out difference, for wormholes, for powerful symbols, for voids, for where things are interwoven. If the drift diverts you onto another theme, that’s fine. The drift may begin to tell a story and you can look out for things that will develop the narrative. You might set out to collect things or take things to leave as memorials or surprises or plan to seek particular types of place: the tops and bottoms of buildings, rooms without windows.
5. Knowing what.Sensible shoes, maybe – needs vary. Maybe, something to leave behind. Small torch. Some chalk. Notebook and pen. Camera. Water. Food to pass round. Something a little luxurious or unusual – a treat. Not maps usually. You’ll notice what you miss the first time, so take it on the second.
Après dérive: make some memento of your drift to share with your fellow drifters or show to others. They may become your next companions.
Starter Kit - Five steps to a drift or dérive
1. Knowing why. It’s not a stroll in the park, but it doesn’t have to be com-plicated. ‘Drifts’ are for opening up the world, clearing eyes and peeling away the layers of spectacle, deception and that strange “hiddeness in plain sight” that coats the everyday. The disruptions that set a ‘drift’ or ‘dérive’ apart from other kinds of walk are there to shake up things (and you) so that rather than wandering ankle deep through the sediment of discarded images and illusions, you can explore the whole whirling snowglobe.
2. Knowing where. You can ‘drift’ anywhere. But to begin with, start some-where you know well, next to somewhere you don’t. Start in the familiar and straightway head off into the unknown. Remember, you don’t have to get anywhere, there isn’t a set destination. It’s all about the journey. Generally, keep out of shops, museums, art galleries. Go to places you wouldn’t normally visit – courtrooms, waste tips, fairgrounds, industrial estates, morgues, stadia car parks, ornamental gardens, bad zoos. Avoid suburbia and countryside on a first ‘drift’. Slip down alleys, chase any intriguing detail, follow instincts not maps.
3. Knowing me, knowing you. While ‘drifting’ alone is fine, start with a least one oth-er. Above six or seven you’ll probably split into smaller groups. Even if you organised the meeting place and the time and maybe a starting idea, you don’t need to be in charge. Let the group develop its own instincts and make its own discoveries. Drifts do NOT have guides or lead-ers. Remember, your focus is on the place you’re pass-ing through, let it shift from self and others for a while – that leaves a space for ‘our (dis)placed selves’. ‘Drift’ with friends, with friends of friends. The ‘drifting group’ should be a web of friendship and acquaintance. You do not need to be a history buff or an architectural boffin to make mythogeography. In fact, experts may have to be tamed (distracted, really) and prevented from turning drifts into guided tours. Any group of people will have different skills, stories and sensitivities that can be shared in teasing out the mythogeography of the journey. Naked City
Guy Debord
http://www.mythogeography.com/starter-kit.html
“The rational flâneur is someone who, unlike a tourist, makes a decision at every step to revise his schedule, so he can imbibe things based on new information. The flâneur is not a prisoner of a plan.”
Nassim TalebAntiftragile: Things that gain from disorder
Le FlâneurSpenot,
etter Paul Gavarni, 1842
Metode: Visuelle analyser
Landskapskarakter og landskapsromHvilke betydning har landskapet for opplevelse og orientering?Vurder fjerne landskapstrekk - visuelle kontaktsoner som virker inn på opplevelsen av ste-det. Se på utsikt/panoramasteder, gløttsituasjoner, synlighetsgrad for landskapselementer, landskapssilhuetter osv. Hvilke landskapstyper finnes i omgivelsene, hvordan er landskapet satt sammen av ulike landskapselement, hvilke positive og negative kvaliteter er knyttet til landskapssituasjonen?
Bybildeanalyse, Kevin LynchBruk de fem struktureringskriteriene til Kevin Lynch til å kartlegge erindrings- eller orien-teringsbildet av stedet/byen. Dette skal sammenstilles med det innbyggere har utviklet. En kan intervjue folk på gata. La de tegne et “mentalt” kart over byen eller bydelen. En har da to “mentale” kart. De elementer som nevnes flest ganger skal være mest fremtredende i fremstill-ingen. Vurder og reflekter over forskjellene i de to kartene. Gjør forsøket enkelt!
Sekvensanalyse/ memoriseringsteknikk, Gordon CullenMålet er å finne de viktige bevegelsesårene gjennom stedet. Finn alle bevegelseslinjer og bruk noteringselementene til Gordon Cullen for å beskrive den romlige situasjonen. På en enkel måte vil en merke seg de arkitekturrelevante forhold i omgivelsene. En skal i tillegg skissere eller fotografere de viktigste sekvensene. Positive sekvenser langs bevegelseslinjen skal frem-heves som viktige identitetsmarkører for stedet. Finn gjentagelses og overraskelseselement som binder sekvensene sammen og gir gata karakter.
BebyggelsesstrukturKartlegg prinsippene for organisering av bebyggelsen på stedet. Presenter stedets morfologi på et oversiktskart. Forklar den strukturelle egenarten til stedet gjennom fotografi eller skissemes-sig dokumentasjon.
Fosenalpene fra KuhaugenFoto: Bjørn Inge Melås
BybildeanalyseStudentarbeid Lilleby
2010
Enkel Landskapsfremstilling
Homogene områderEn skal innenfor betraktningsområdene foreta grupperinger av bygningstyper. Med en byg-ningstype forstår en bygningens iboende strukturelle egenskap – gjerne knyttet til hvordan bygningen interne trafikkforløp prinsipielt er utformet. Hovedtyper skal presenteres på et oversiktskart, gjerne med skissemessig eller fotografisk dokumentasjon av typene. På grunnlag av denne typebetraktning skal det så avdekkes mer eller mindre ensartede områder med for-trinnsvis en eller flere fremherskende bygningstyper. De homogene områders avgrensning bør tre tydelig fram og vil ofte utgjøre landskapsskiller eller markante barrierer av ulik karakter. De homogene områdene skal presenteres på et oversiktskart der en samtidig eksplisitt viser de om-rådekonstituerende element – altså gjentakelseselementene som bevirker at vi erkjenner om-rådet som område. Slike gjentagelseselement kan f.eks. være en bestemt struktur, en bestemt bygningstype, en stilepoke, en fremtredende funksjon, møbleringselement, gatebelegg osv.
Estetiske kvaliteterUtsikt og “den indre silhuett” Nær og fjærn horisontSolforholdUlike gatesnitt - forskjell på intimitet?Mellomrom på området - sammenhengen mellom demHøyder Om dere har flere punkt å tilføye er det flott!
CollageIndividuelt eller i fellesskap forsøke å fremstille et bilde som holistisk kan representere hele byen eller betraktningsområdet. Uttrykket skal være slik at den enkelte fornemmer stedets ”smak” ved å betrakte bildet.
Gordon CullenSekvensanalyse av imaginær by
CollageStudentarbeid Lilleby2010
Metode: Geocaching
Vi følger ofte bestemte mønstre i byen og til daglig oppdager vi sjelden nye steder.Geocaching er en litt mer avslappende form for orientering der man ved hjelp av smartphone eller kart skal lete etter såkalte cacher som ligger rundt omkring i byen. Disse cachene er små bokser med en loggbok der du skriver inn navnet ditt. I noen cacher finnes også en byttegave, en gjenstand du kan ta med deg dersom du legger igjen en ny.
Geocaching can være en metode for å komme seg ut av det vanlige bevegelsesmønster i byen. På www.geocaching.com/play finnes en liste over tilgjengelige cacher i Trondheim. Det er også mulig å legge ut egne cacher.
For å starte trenger du å opprette en gratis geocache-konto på nettet . Da kan du utforske, finne og logge geocacher over hele verden.
Deretter bruker du geocaching.com eller geocache-appen for å velge et mål og navigere for å finne den.
Når du har funnet ditt mål signerer du loggboken og legger cachen tilbake slik du fant den.
https://www.geocaching.com/play
Cache - Foto: Sindre Thoresen Lønnes
Fabio Alessandro Fusco, La città s-composta Colin Keefe - Heliotrope
Metode: Urban Exploration
Urban exploration is the exploration of man-made structures, usually abandoned ruins or not usually seen components of the man-made environment. Photography and historical interest/documentation are heavily featured in the hobby and, although it may sometimes involve trespassing onto private property, this is not always the case and is of innocent intention. Urban exploration is also common-ly referred to as infiltration, although some people consider infiltration to be more closely associated with the exploration of active or inhabited sites. It may also be referred to as draining (when explor-ing drains), urban spelunking, urban rock climbing, urban caving, or building hacking.
http://en.wikipedia.org/wiki/Urban_explorationhttp://www.infiltration.org/
Urban oppdager: Erling Kagge ledet en ekspedisjon i New Yorks undergrunn som viste en helt ny måte å forstå byen på
Trondheim...
The Wilderness Below Your Feet - New York Times
Verktøy: Mapping
Open street map og Google My Maps kan brukes til å legge til informasjon i kart.
Open Street Map er et opensource prosjekt der kart blir redigert og korrigert av lokalkjente - kart-verdens wikipedia. Kartene kan derfor være veldig detaljerte og inneholde mye informasjon som ikke finnes i andre kart.
My Maps er et tillegg til Google maps der man kan opprette egne lag og legge inn egen informasjon. Dette kan også brukes av grupper. Bruk disse verktøyene i arbeidet med å mappe Trondheim og leg-ger inn informasjon dere synes er relevant i kartene.
Det vil være interessant om alle kan plotte inn omtrentlige ruter for hvor dere har oppholdt dere hva dere har sett og legge inn informasjon i de ulike lagene. Dette kan også brukes som et verktøy senere i semesteret som grunnlag for videre informasjon og for å dele informasjon på tvers av gruppene.
Created by Scott Lew
isfrom
the Noun Project
Hvordan bevegelsesmønsteret til barn har forandret seg gjennom fire generasjoner
Oppgave: Do it
I uke 37, om tre uker skal vi gjennomføre et (eller flere) aksjonsprosjekter i byen. Onsdag 2. september kommer vi til å bestemme hvilket/hvilke prosjekt vi skal gjøre. Fram til da er det opp til dere å komme med forslag på hva vi kan gjøre i byen. Det kan feks være å forbedre et byrom, foreslå en ny bruk av byrom, lage en aksjon for å sette fokus på en sak, lage et arrangement i byen osv. Alle forslag blir lagt fram til felles diskusjon før vi bestem-mer hva vi skal gjøre. Det er viktig at det er mulig å gjennomføre prosjektene på 2-3 dager, som blir i slutten av uke 37. Tenk også over hvordan det kan gjennomføres, hva som trengs av tillatelser, mate-rialer, invitasjoner, osv. Hvert prosjekt og prosess skal dokumenteres og legges ut på bloggen.
A Reclaimed Parking Spot by Christopher Jobson
https://www.facebook.com/CityLeakshttp://www.tedxvienna.at/blog/hack-your-city/
http://www.72hoururbanaction.com/Guerrila Public Service
Mierigi“Guerilla Gardening”
Inspirasjon
“Guerilla planning”“Urban intervention”
“Flashmob”Space Hijackers
Torvet, Ravnkloa, Cicignons plass, Peter Egges plass, Stasjonsplassen, TMV-odden og Bakklandstor-get er byrom som skal satses ekstra på i kommunen sin byromstrategi.Akser med flere byrom tilknyttet er kanalen, nidelva og kjøpmannsgata.https://www.trondheim.kommune.no/byrom/Google: My maps
Byromsstrategien skal beskrive mål og en overordnet plan for hvordan vi kan skape enda bedre byrom i Trondheim sentrum.Arbeidet startet vinteren 2013-14. En felles kurs for kommunens arbeid med byrommene er et viktig strategisk virkemiddel for å nå det overordnete målet om å skape en attraktiv, levende og tilgjengelig Midtby.
Midtbyen - best på bylivByrommene er hovedarenaer for bylivet. Det er først og fremst der vi møter andre mennesker. Møteplassenes kvalitet, attraktivitet og funksjonalitet spiller en avgjørende faktor for det gode livet i byen. Byliv oppstår hvis vi alle føler oss trygge, det er rent og hyggelig rundt oss, noe å sitte på og noe å se på. Det er bra for bylivet å blande boliger, arbeidsplasser, kulturminner, arrangementer og butik-ker.Midtbyen er et overordnet satsingsområde for byutviklingen i Trondheim kommune. Vi gjør allerede en hel del som ledd i dette: Vi har økt renholdet i gatene, vi steller parkene bedre, vi skifter ut skader på gatestein hyppigere, og vi har oppgradert Thomas Angells gate til å bli en lengre og flottere gågate. Dette har vi sett har gitt effekt for bylivet.Med strategien ønsker vi et enda tydeligere fokus på potensialer og arbeidsområder omkring sentrale byrom i Trondheim.
Hensikten med å lage en byromsstrategi:- Bidra til å skape et attraktivt, levende og tilgjengelig sentrum i Trondheim gjennom å beskrive mål og en overordnet plan for hvordan vi skal lage enda bedre byrom.- Stake ut en felles kurs for kommende prosjekter og planer, slik at det skapes en sammenhengende byutvikling i Trondheim sentrum.- Danne grunnlaget for Rådmannens arbeid med framtidig bruk og utforming av byrom, og sam-menhengen mellom byrommene.- Gi lokale interessenter felles kunnskap om byrommene, felles grunnlag for dialog og et felles ut-gangspunkt for ønsker og ideer til endringer av byrommene.- Gi Trondheim kommunes politikere et felles grunnlag for dialog med interessenter og for prioriter-ing av innsats i arbeidet med sentrale byrom. Slik skal vi få best mulig resultater igjen for pengene vi investerer i byrom.
Trondheim Kommunes byromsstrategi
En blå tråd
Prosjektet “En blå tråd” skal løfte fram kunnskapen og styrke forholdet mellom bylivet, den rike kulturhistorien og Nidelva. “En blå tråd” skal ved å framheve og styrke kulturminner som verdifulle elementer i byen bidra til utvikling av Trondheim by på en positiv måte.
Prosjektet “En blå tråd” skal løfte fram kunnskapen om og styrke forholdet mellom byen, historien og Nidelva. ”En blå tråd” er en overbygning og katalysator for ulike aktiviteter og tiltak som fokus-erer på kulturminner og kulturmiljø i tilknytning til Nidelva og Trondheim indre havn. Ved å fram-heve kulturminner som verdifulle elementer i byen kan ”En blå tråd” bidra til å styrke Midtbyen som byens hjerte og til utvikling av Trondheim by på en positiv måte.
Elva var utgangspunktet for etableringen av Trondheim som by, og er i dag en helt vesentlig del av opplevelsen av Trondheims identitet. For barn, voksne, eldre og tilreisende. En rekke av byens viktig-ste kulturminner ligger i tilknytning til elva og havna og disse utgjør i dag store uutnyttede ressurs-er. “En blå tråd” kan vise vei for en revitalisering av disse, i første omgang ved å skape en bevissthet rundt de verdier disse representerer.
På samme måte som Nidelva er et samlende element for byen, vever ”En blå tråd” sammen be-folkning, kulturminner og natur.
Trondheim kommune ble tildelt prosjektmidler for oppstart av prosjektet ”En blå tråd” vinteren 2013 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og prosjektet er en del av plansatsingen mot de fire største byene i Norge.
I de kommende årene ønsker vi å følge tre hovedstrategier:
1. Kartlegge og kommunisere ulike aspekter rundt kulturminner, naturressurser og opplev-elsesmuligheter langs elv og havn på måter som når flere på en bedre måte.
2. Iverksette fysiske tiltak og aktiviteter som vil løfte fram og forbedre situasjonen for byens kultur-minner og elva, og som vil styrke de urbane kvalitetene i byen.
3. Etablere en plattform for samarbeid og bedre kontakt mellom ulike kunnskapsmiljø, eierinteress-er, offentlige etater, organisasjoner og byens befolkning for å sikre og videreutvikle kulturminner og bylivet gjennom ny bruk. Dette bidrar til å sikre antikvariske verdier for kommende generasjoner.
Prosjektet kan tilknyttes andre aktiviteter og prosjekter, også i regi av andre: Ta kontakt dersom du har spørsmål eller en god idé!
Kontaktperson: Nadja Sahbegovic, ByplankontoretE-post: [email protected]
Fra Trondheim kommunes hjemmesiderKommunen trekker fram Piren og Trappa som gode eksmepler i blå tråd prosjektet.
abc-grupper
Torsdag 20. august 08.30Datasal 318
Gruppe a
GIS-kurs
Gruppe b Gruppe cFredag 21. august 08.30
Datasal 318Fredag 21. august 12.30
Datasal 318
Sindre SognnæsHedda LabugtJanancijaSiljeTori BuaasSondreSimonGuroIdunLars DosethJonas PeterJulie OldervollErlendBjørnMarianne YstenesJasminMarie GarborgAmbjørg GaustadMathias JohansJohan MartinFridaErik FrydenlundSophie
Øystein NilsenAnna LovindaMathias SmithMarta ElisabetHedda ChristineGrete SchiaJarl AustevollMagnusCaroline Cecilie SHanna HolmIngrid StenvikDennis JianbinStian ThuenSaraJennyMelinaAmund KlæboMariusInger Helene HAstridJenny RiiseKarinaMonica
AndresenAngellArulananthamAsbøllAustliBødalDaiEekEikenEitremFalckFosseGarnåsGausdalGjørtzGrohmannHaalandHanusHatlestadHaugHaugenHofsbroKappler
HoldøHulbakHuunIngolfsdottirJernæsKaasaKnudsenKnutssonKverneLandmarkLarsenLiangLieLipinskaLuuLefsakerLyngstadLyngstadMinsåsMoenMoksnesMolanderMoum
NguyenOlsenOlssonOpedalPettersenRobberstadRosendalRøeRøeghRønnebergSeljesætherSimonsenSkaretSolhøyStavdalStensenTotlandVan Der ZwaagVegdahlVollsetWyllerÅstebøl
Mary LinhEirikJens ViktorLivar HøylandJonas KAnette MorvikIngrid WallumOlaf GodtlandKariErikHaraldSilje KaasenMaria BjerkestrandAnders WunderleIngeborg ForbordLina MeeAmalieAnna VictoriaMarie NorrvallToraMariaHedvig