universitetet i tromsØuit.no/content/329579/jf 07-13.pdf · universitetet i tromsØ fakultetene i...

UNIVERSITETET I TROMSØDET JURIDISKE FAKULTET

SakJF 07-13

Til: FakultetsstyretMøtedato: 25. februar 2013Arkivref.: 2013/348 TMHO23/

Gjennomgang av fullmakter i forbindelse med ny forskrift for gradenphilosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø.Den 1. januar 2013 trådte den nye forskriften for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universiteteti Tromsø i kraft, og det er derfor nødvendig å gjennomgå de fullmakter som skal være gjeldende ihenhold til den nye forskriften. Den gamle forskriften spesifiserte i stor grad om en beslutning skulleligge til programstyret eller til fakultetsstyret. Den gjeldende forskriften begrenser seg til å brukeordet fakultetet, slik at det nå er opp til hvert enkelt fakultet å avgjøre hvor beslutningsmyndighetenskal ligge. Det er spesielt tre områder hvor en avklaring er nødvendig. Dette er ved opptak til ph.d,studiet, ved oppnevning av bedømmelseskomiteer og ved behandling av bedømmelseskomiteensinnstilling.

Etter den gamle forskriften skulle opptak til ph.d.studiet avgjøres av en opptakskomité, oppnevnt avfakultetet, jf. § 8. I vårt tilfelle ble Forskningsutvalget oppnevnt som opptakskomité. Dette er ogsåslått fast i vår Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet,Universitetet i Tromsø, vedtatt 30. januar 2012. Dette punktet er tilnærmet uendret i den nyeforskriften, og da ordningen har fungert bra, er det ikke nødvendig å foreslå noen endringer på dettepunkt.

Når det gjelder oppnevning av bedømmelseskomiteer, er dette punktet også tilnærmet uendret fraden gamle forskriften til den nye. Det følger av den nye forskriftens § 27 (1) at “fakultetet nemner oppein sakkunnig komité (bedømmelseskomité) på minst tre medlemmer til å vurdera avhandlinga ogdisputasen, og peikar ut leiar mellom medlemmene”, I vår Studieplan, er det slått fast i §16, at det erdekan som oppnevner bedømmelseskomité. Her har vi imidlertid en presisering av bestemmelsen,som følger av fakultetets Prosedyrer for kvalitetssikring av ph.d.-program i rettsvitenskap. Underpunktet “Evaluering av hvorvidt foreslåtte bedømmelseskomiteer innehar den nødvendige fagligeekspertise”, slås det fast at “forslag til bedømmelseskomité hentes fra fagmiljøene, og legges fram forForskningsutvalget til uttalelse før dekan gjør den formelle oppnevnelsen”. Denne presiseringensikrer at både fagmiljøet og Forskningsutvalget får en innvirkning på arbeidet med oppnevning avbedømmelseskomiteer, og gir dermed gode forutsetninger for at det blir oppnevnt gode og habilekomiteer. Denne ordningen foreslås også videreført.

Ved behandling av komiteens innstilling, har det derimot skjedd en endring fra den gamle forskriftentil den nye. Etter den gamle forskriften lå alle beslutninger som omhandlet komiteens innstilling tilprogramstyret, altså Forskningsutvalget, jf. Kap. IX. Med andre ord var det programstyret som fattetvedtak både når det gjaldt enstemmige innstillinger, innstillinger med dissens og anledning til åomarbeide avhandlingen. Vår studieplan, som rangerer under forskriften, er imidlertid ikke ioverenstemmelse med dette, da den i §~ 17 og 18 legger behandling av en enstemmig innstilling tildekan og en delt innstilling til fakultetsstyret. Vi har dermed sett bort fra studieplanen på dette punkti de siste sakene. Den nye forskriften har derimot endret ordlyden fra “programstyret” til “fakultetet”,noe som åpner for at vi igjen kan følge den prosedyren som er opptegnet i vår studieplan. Det erneppe ment at det skulle være en realitetsendring i forskriften, men den åpner likevel for at

NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900

UNIVERSITETET I TROMSØ

fakultetene i større grad kan avgjøre selv. For de store fakultetene med mange institutter, vil detvære hensiktsmessig at slike avgjørelser ligger til programstyret. For vårt fakultet får ikke dettehensynet like stor betydning, og det er derfor naturlig å følge opp den avgjørelsen som ble fattet avfakultetsstyret i deres behandling av studieplanen 30. januar 2012.

Forskningsutvalget behandlet saken i møte den 21.januar 2013, og kom her med en enstemmiganbefaling til fakultetsstyret om at Studieplanens bestemmelser bør avgjøre hvorbeslutningsmyndigheten skal ligge, der forskriften anvender betegnelsen fakultetet. I tilleggfremmet de et forslag om presisering av Studieplanens § 18, om delte innstillinger. Det fremgår avforskriften at for de tilfellene hvor en bedømmelseskomite leverer en delt innstilling, og fakultetetvurderer å legge mindretallets vurdering til grunn, kan fakultetet be om nærmere avklaring frabedømmelseskomiteen, eller de kan oppnevne to sakkyndige som gir en individuell vurdering avavhandlingen, eller fakultetet kan oppnevne en ny komite. For slike omstendigheter kan det værehensiktsmessig at saken behandles i forskningsutvalget før fakultetsstyret fatter endelig vedtakForslaget var derfor at den første setningen i § 18 endres fra “Delt innstilling behandles ifakultetsstyret”, til formuleringen “Delt innstilling behandles i fakultetsstyret, etter først å ha værtbehandlet i forskningsutvalget.”

Med tanke på at fakultetets Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.), ble vedtatt avfakultetsstyret for bare et år siden, og at de løsningene som er skissert der, i stor grad fungerer bra, erdet liten grunn til å gjøre store endringer, selv om vi har fått en ny ph.d.-forskrift. Imidlertid er detnok en god løsning å legge til den foreslåtte presisering som ble foreslått av Forskningsutvalget.Dette på bakgrunn av at saker vedrørende delte innstillinger ofte er vanskelige saker, hvor det erfordelaktig at Forskningsutvalget, som gjerne har en nærmere kjennskap til den aktuelle saken, fårkommet med en uttalelse før endelig vedtak fattes.

Forslag til vedtak:

“1: Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Detjuridiske fakultet, Universitetet iTromsø, spesifiserer hvor beslutningsmyndigheten skal ligge for de tilfeller hvor Forskrift forgraden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø bruker betegnelsen fakultetet.

2: I Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Detjuridiske fakultet, Universitetet iTromsø, § 18 om delte innstillinger, foreslås følgende endring:

-Første setning endres fra “Delt innstilling behandles i fakultetsstyret’~ til formuleringen“Delt innstilling behandles i fakultetssLyret, etter først å ha vært behandlet iforskningsutvalget.”

Tromsø, 15.01.2013

dek n Kirsti Anderssenfa ku ltetsdi rektør

Saksbehandler: Tine Hågensen, førstekonsulent.

Vedlegg:

1. F0R2009-11-l9nr 1858

2. F0R2012-1O-25nr 1150

3. Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Detjuridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

4. Prosedyrer for kvalitetssikring av ph.d.-program i rettsvitenskap

FOR-2009-1 1-19-1858 Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 1 of 14

FOR 2009-11-19 nr 1858: Forskrift for gradenphilosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø

DATO: FOR-2009- 11-19-1858 OPPHEVET Base: ROFDEPARTEMENT: KD (Kunnskapsdepartementet)AVDIDIR: Universitetet i TromsøPUBLISERT: I 2010 hefte 1IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01SIST-ENDRET: FOR-20 12-10-25-1150 fra 01.01.2013ENDRER: FOR-2005- 12-15-1780GJELDER FOR: NorgeHJEMMEL: LOV-2005-04-01-15-~ 3-3 , LOV-2005-04-01-15-~ 3-7 , LOV-2005-04-

01-15-g 3-9SYS-KODE: BGO3dNÆRINGSKODE: 9318KUNNGJORT: 2010-01-22 kl. 14.20RETTET:KORTTITTEL: Forskrift om ph.d. ved UiT

INNHOLD

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø

Kapittel I. Allmenne føresegner§ 1. Verkeområde§ 2. Målsetjing§ 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga§ 4. Terminologi§ 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga

Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon§ 6. Opptakskrav til ph.d.-program§ 7. Søknaden§ 8. Opptakskomité§ 9. Avgjerd om opptak§ 10. Opptak til emne i opplæringsdelen§ 11. Avtale§ 12. Studierett§ 13. Permisjon

Kapittel III. Studiet§ 14. Doktorgradsutdanninga§ 15. Opplæringsdelen§ 16. Rettleiing§ 17. Tilknyting til forskarmiljø§ 18. Utstyr

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlfor/rof/hof-20091119-1 858.html 13.02.2013

FOR-2009-1 1-19-18 8 Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 2 of 14

Kapittel IV. Doktoravhandlinga§ 19. Krav til doktoravhandlinga§ 20. Arbeid som ikkje vert godtekne§ 21. Offentleggjering

Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering§ 22. Kvalitetssikring og rapportering

Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat§ 23. Plikt til å melda frå om resultat

Kapittel VII. Heving av avtalen§ 24. Frivillig avslutning§ 25. Tvungen avslutning

Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga§ 26. Innlevering§ 27. Oppnemning av komité§ 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling§ 29. Opplysningsplikt

Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga§ 30. Fristar§ 31. Innstilling§ 32. SamrØystes innstilling§ 33. Delt innstilling§ 34. Ny levering

Kapittel X. Disputas og kreering§ 35. Prøveførelesing(ar)§ 36. Forsvar av avhandlinga§ 37. Kreering og diplom! vitnemål

Kapittel XI. Klage§ 38. Klage over avslag på søknad om opptak§ 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen§ 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling,

prøveførelesing eller forsvar

Kapittel XII. flcraftsetj ing§ 41. Ikraftsetjing


Heimel: Fastsett av styret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 omuniversiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3 , § 3-7 og § 3-9.Endringar: Endra ved forskrift 18 des 2009 nr. 1859.Opphevd 1jan 2013 ved forskrift 25 okt 2012 nr. 1150.

Kapittel I. Allmenne føresegner

§ 1. VerkeområdeDenne forskrifta gjeld utdanninga som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.). Ho

gir reglar om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-graden ved Universitetet iTromsø. Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø gjeld for eksamenar iopplæringsdelen av studiet så langt ho høver.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?0/lexlfor/roflhof-20091119-1 858.html 13.02.2013

FOR-2009-11-19-1858 Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved U... Page 3 of 14

§ 2. MålsetjingDoktorgradsutdanninga skal kvalifisera for forskingsverksemd på høgt faglig nivå og for anna

arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking.

§ 3. Ansvarfor doktorgradsutdanningaUniversitetsstyret har det overordna ansvaret for utdanninga og

- gir reglar for organisering av utdanninga

- gjer vedtak om oppretting og nedlegging av ph.d.-program og studieretningar

- gjer vedtak om opptakstal dersom eit fakultet ynskjer opptaksregulering på eit program ellerei studieretning

- gjer vedtak om oppretting av fellesgradar med andre institusjonar.

Fakulteta sjØlv kan fastsetja utfyllande reglar til forskrifta for program dei er faglegansvarlege for. Universitetsdirektøren skal informerast om utfyllande reglar som vert fastsette.

Fakulteta skal ha programstyre. Programstyret skal oppnemnast av fakultetsstyret.Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande og ph.d.-studentar. Studentaneskal ha minst 20 % av medlemmene. Dersom studentane berre får ein medlem, skal dei ha rett til åmØta med ein student til. Han? ho skal ha tale- og forslagsrett.

§ 4. Terminologi

Diploma Supplement Vitnemålstillegg på engelsk med informasjon omutdanningssystemet ved norske universitet og hØgskolar, og denenkelte student si utdanning.

Disputas Offentleg drøfting og forsvar (mot kritikk frå opponentane) avei doktoravhandling før ein får doktorgrad.

Doktorand Person som forsvarar doktoravhandlinga si i ein disputas.Doktorgradsprogram (ph.d.- Eit treårig studieprogram som fører fram til graden ph.d.program) Studieprogram kan etablerast som fellesgrad.Eksamen Prøving av studenten sine kunnskapar og dugleik når det vert

gitt ein karakter som skal stå på vitnemålet ellerkarakterutskrifta, eller som går inn i berekningsgrunnlaget forein karakter som står på vitnemålet eller karakterutskrifta.

Emne Den minste eininga som kan gå inn i eit fag eller eitstudieprogram. Alle emne skal vera studiepoengfesta. Emne iopplæringsdelen til ph.d.-studiet er kalla 8000-emne.

Emnebeskriving Beskriving av læringsmål, faglege komponentar, oppbyggingog gjennomføring av emnet. Det finst emnebeskriving for alleemne ved Universitetet i Tromsø.

Erfaringsbasert mastergrad Ein grad som er oppretta med yrkesretta vidareutdanning somføremål. Det er ikkje krav om fagspesifikkl disiplinærfordjuping i bachelordelen ved opptak til erfaringsbasertmaster.

Ex auditorio «Frå auditoriet ». Ein tilhøyrar ved ein disputas har høve til åmelda seg som opponent ex auditorio.

Fellesgrad Ein grad etablert i samarbeid mellom norske institusjonar ellernorske og utanlandske gradsgivande institusjonar.

Finansieringsplan Plan for finansiering av ph.d.-studiet. Både sum,finansieringskjelde og fordeling over år.

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexifor/rof/hof-20091119-1858 .html 13.02.2013


Kandidat Ph.d.-student som har levert avhandlinga til vurdering.Kreere Nemna ut nokon til ein akademisk grad.Opplæringsdel Organisert utdanning innafor forskaropplæringa - etikk,

vitskapsteori og faglege emne.Opponent Komitémedlem som ved ein doktordisputas går kritisk

igjennom avhandlinga til doktoranden.Ph.d.-student Ein person som er teken opp til eit ph.d.-studium ved(doktorgradsstudent) Universitetet i Tromsø.Programstyre Fakultetsorgan som har ansvar for den organiserte

forskarutdanninga (ph.d.-studiet) og for saker som gjeld gradendr.philos.

Rettleiar Ein fagperson som er oppnemnd for å sikra at studenten får godfagleg stØtte i sitt arbeid. Rettleiar sine plikter går fram avEtiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø.

Studieplan Ein plan som beskriv læringsmål, faglege komponentar,oppbygging og gjennomføring av studiet.

Studieretning Definerte fagretningar innafor eit studieprogram.Studierett Rettar knytt til eit studium, t.d. rett til rettleiing og til eit tilbod

innafor opplæringsdelen. Innafor ph.d.-studiet vert studierettentildelt gjennom tilbod frå institusjonen og avtale mellomfakultet og student.

Studiepoeng Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarararbeidsinnsatsen i eitt studieår.

Utdanningsplan Plan for gjennomføring av studiet avtala mellom institusjonenog kvar enkelt student. Planen inneheld vedtak om plikter ogansvar institusjonen har overfor studenten, og studenten sineplikter overfor institusjonen og medstudentar. I ph.d.-studietskal planen omfatta opplæringsdel og avhandling medbeskriving av forskingsprosjektet.

§ 5. Innhaldet i doktorgradsutdanningaDoktorgradsutdanninga er i hovudsak ei vitskapleg undersøking som skal gjennomførast

under rettleiing. Ho omfattar:

- eit sjølvstendig forskingsarbeid i aktivt samarbeid med rettleiar(ar) og andre forskarar

- ein godkjend opplæringsdel

- deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt

- fagleg formidling som er nært relatert til forskingsarbeidet.

Arbeidet skal munna ut i ei vitskapleg avhandling — doktoravhandlinga.

Ph.d.-graden vert tildelt på grunnlag av:

- godkjend gjennomføring av opplæringsdelen

- godkjend doktoravhandling, minst ei godkjend prøveførelesing og tilfredsstillande forsvar iein offentlig disputas.

Fakultetet avgjer i sine utfyllande reglar om det skal haldast ei eller to prØveførelesingar.

Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lexlfor/roffhof-2009 1119-1 858.html 13.02.2013


§ 6. Opptakskrav til ph.d.-programFor å bli teken opp på eit doktorgradsprogram må søkjar enten ha ein integrert mastergrad på

300 studiepoeng, ein mastergrad på 120 studiepoeng som byggjer på ein bachelorgrad på 180studiepoeng, eller tilsvarande utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak tildet programmet søknaden gjeld.

Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Islike tilfelle skal fakultetet på førehand ha henta inn ei ekstern vurdering av om det sjølvstendigearbeidet i mastergraden har så høg kvalitet, fagleg, metodisk og vitskapsteoretisk, at det kan veragrunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Slik vurdering skal gjerast av minst ein professor!førsteamanuensis frå eit relevant fagområde ved eit anna universitet. Opptakskomiteen skal leggjaavgjerande vekt på den eksterne vurderinga.

Søkjarane må dokumentera engelskkunnskapar som tilfredsstiller kravet i norsk generellstudiekompetanse. Fakultetet kan i spesielle tilfelle, og på vilkår av at søkjar kan norsk, dispenserafrå dette kravet.

Fakulteta kan fastsetja faglege minstekrav, t.d. krav til karakternivå, ved opptak til ph.d.studiet.

Eit krav for å bli teken opp er tilfredsstillande finansiering av studiet, som hovudregel lønn pånivå med stipendiatlønn. For deltidsstudentar føreset ein at minst 50 % av arbeidstida kan nyttasttil doktorgradsstudiet.

§ 7. SøknadenI søknaden om opptak skal desse punkta vera med:

- plan med beskriving av forskingsprosjektet

- utdanningsplan

- finansieringsplan

- utgreiing om kva infrastruktur som trengst

- utgreiing om behov for rettleiing og forslag til rettleiar(ar)

- plan for fagleg formidling

- plan for tilknyting til forskarmiljø og eventuelle opphald ved andre forskings-institusjonareller verksemder — også utanlandske, jf. § 17

- dokumentasjon av den utdanninga som skal liggja til grunn for opptaket

- opplysningar om eventuelle immaterialrettslege restriksjonar for å verna andre sine rettar

- opplysningar om kva språk avhandlinga skal skrivast på, jf. § 19 siste ledd

- opplysningar om engelskkunnskapar.

Eit doktorgradsstipend universitetet lyser ut er ein studieplass. Søkjarar skal levera søknad omopptak til ph.d.-studiet i lag med søknad på stilling. Søkjarar med ekstern finansiering må søkjadirekte til opptakskomiteen og oppgi finansieringskjelda mv. i søknaden.

Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

§ 8. OpptakskomitéFakulteta skal ha ein opptakskomité som har ansvar for opptaket. Komiteen skal oppnemnast

av fakultetsstyret. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande, og ph.d.studentar. Programstyret kan vera komité. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Derdette ikkje er meir enn eitt medlem, skal studentane ha rett til å møta med ein til student med tale-og forslagsrett.

http:/!websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlfor!roflhof-20091119-1858 .html 13.02.2013


§ 9. Avgjerd om opptakAvgjerd om opptak skal vera basert på ei samla vurdering av søknaden. Dersom det er fastsett

opptakstal, og det er fleire søkjarar enn det er plassar, skal rangeringa skje etter ei samla vurderingav prosjektbeskrivinga, søkjarane sitt potensiale for forsking slik dette går fram av søknaden ogfagleg relevans for fagmiljøet.

Opptaket kan skje med atterhald om finansiering, opptakskapasitet, utarbeiding av individuellutdanningspian, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar.

I opptaksvedtaket skal det oppnemnast rettleiar, ansvaret for løysing av andre behov som erskissert i søknaden skal plasserast, og avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og tidslengd.Eventuell forlenging av avtaleperioden må knytast til rettar som arbeidstakar, eller avidarastspesielt.

Opptak kan nektast dersom:

- avtalar er til hinder for publisering og open disputas

- dei immaterialrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at institusjonen ikkje bør tadel i prosjektet.

§ 10. Opptak til emne i opplæringsdelenFakultetet tek opp studentar til ph.d.-emne (8000-emne). Søkjarar som fyller krava i ein av

desse kategoriane kan takast opp:

- kategori 1: Personar som er tekne opp på ph.d.-program ved UiT/ personar som er tilsette istipendiatstilling ved UiT.

- kategori 2: Deltakarar på førstelektorprogrammet

- kategori 3: Doktorgradsstudentar frå andre universitet

- kategori 4: Personar med minimum mastergrad (eller tilsvarande) som ikkje er tekne opp påeit ph.d.-program.

Forskarlinjestudentar ved Det helsevitskaplege fakultetet som har fått oppnemnt rettleiar kanta ph.d.-emne som ligg i studieplanen for forskarlinjestudiet, og ph.d.-emne som er godkjende iden enkelte student sin rettleiingskontrakt for forskarlinjestudiet. Dei skal rangerast etter gruppe 1.Eventuelle forskarlinjestudentar frå andre medisinske fakultet skal rangerast etter gruppe 3 vedopptak.

Fakultetet kan fastsetja spesielle opptakskrav innafor denne ramma. Dette må gjerast iemnebeskrivinga.

Dersom det er fleire kvalifiserte søkjarar enn plassar, skal søkjarane prioriterast i rekkefølgjakategori 1 til kategori 4.

Studentar i gruppe 2, 3 og 4 må søkja om opptak på fastsett søknadsskjema. For søkjarar igruppe i og 2 og forskarlinjestudentar bestemmer fakultetet om det skal brukast søknadsskjema.

§ 11. AvtaleOpptak skal formaliserast i skriftlig avtale om doktorgradsutdanninga. I del A er ph.d.

studenten og det fakultetet han! ho er teken opp ved avtalepartar. I del B er student, rettleiar ogfakultet avtalepartar.

Dersom studenten er knytt til annan arbeidsplass, skal det gjerast avtale (del C) mellomfakultetet, studenten og den eksterne parten. Avtalen skal regulera arbeidsvilkåra, med tid tildoktorgradsarbeidet, driftsmidlar og behov for vitskapleg utstyr. Han skal sikra at studenten er fastmed i eit aktivt forskarmiljø og leggja til rette for at utdanninga skal kunna gjennomførast tilavtala tid.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?0/lexlfor/rof/hof-2009 1119-1 858.html 13.02.2013


Vert studenten teken opp til eit program som leier fram til ein fellesgrad, skal det gjerastavtale mellom universitetet, studenten og den) dei andre institusjonane universitetet har einfellesgrad i lag med (del D).

§ 12. StudierettDen som har teke imot tilbod om studieplass beheld studieretten i ein periode som tilsvarar to

år effektiv studietid ut over normert studieprogresjon i heil- eller deltidsstudiar. Fakulteta kanutvida denne tidsramma for sitt) sine program. Utsett studiestart, permisjonar, utestenging fråuniversitetet og fagleg forseinking skal ikkje reknast med som studietid. Studentar som står i farefor å mista studieretten etter denne regelen skal få skriftlig varsel om det seinast eitt år førstudieretten går ut. Den som mister studieretten, kan søkja om nytt opptak.

§ 13. PermisjonEin ph.d.-student som får barn skal få permisjon frå studiet under svangerskap og til omsorg

for barn, jf. lov om universiteter og hØyskoler § 4-5 . Militærteneste gir og rett til permisjon.

Stipendiatar får automatisk permisjon frå studiet i samband med permisjon frå stillinga.

Fakultetet kan gi permisjon frå studiet i inntil to år i løpet av studiet på grunnlag av deltaking iinternasjonale forsvarsoperasjonar, studentpolitisk arbeid, langvarig sjukdom og andre viktigefaglege, sosiale eller personlege grunnar. Fakultetet får fullmakt til å utvida høvet til permisjon forsine ph.d.-studentar i utfyllande reglar.

Avtaleperioden skal forlengast med ein periode tilsvarande permisjonen.

Kapittel III. Studiet

§ 14. DoktorgradsutdanningaDoktorgradsutdanninga er på 180 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng pa opplæringsdelen

og 150 studiepoeng på avhandling. I normeringa for avhandlinga er prØveførelesing(ar) ogdisputas inkludert. Utdanninga skal vera lagt opp i samsvar med det nasjonalekvalifikasjonsrammeverket for høgare utdanning og skal kunna fullførast innafor normerttidsramme, tre år effektiv tid.

Fakulteta skal gi tilbod om opplæring på høgt vitskapleg nivå.

§ 15. OpplæringsdelenEmne i opplæringsdelen skal normalt vera på ph.d.-nivå (8000-emne) og skal mellom anna

omfatta opplæring i vitskapsteori og etikk.

Fakultetet kan gi fritak/ fagleg godkjenning for deltaking i delar av opplæringsdelen dersomtilsvarande krav er oppfylt ved anna eining eller institusjon som gir godkjend opplæring. I emneder det ikkje finst kurstilbod, kan individuelt lesepensum godkjennast som element iopplæringsdelen.

Dersom fakultetet ikkje sjølv arrangerer heile opplæringsdelen, skal fakultetet syta for atstudentane får tilsvarande opplæring ved andre fakultet) institusjonar som gir godkjenddoktorgradsutdanning.

Opplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend av programstyret før studenten levereravhandlinga. Søknad om endringar i godkjend plan for opplæringsdelen skal utarbeidast i samrådmed hovudrettleiar og avgjerast av programstyret

§ 16. Rettleiing

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex)for/rof/hof-2009 1119-1858 .html 13.02.2013


Ein ph.d.-student skal få individuell rettleiing i arbeidet med avhandlinga i samsvar medEtiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø og etter fastsett tidsnorm. Han! hoskal ha kontakt med sin(e) rettleiar(ar) med j amne mellomrom.

Minst ein av rettleiarane skal vera tilsett der studenten er teken opp. Rettleiar(ane) skal hadoktorgrad eller tilsvarande kompetanse.

Dersom studenten har fleire rettleiarar, skal det oppnemnast ein hovudrettleiar med primærtansvar for den faglege oppfølginga av han! henne. Hovudrettleiar skal som hovudregel vera tilsettved universitetet.

Både rettleiar og student pliktar å rapportera i samsvar med dei reglane fakultetet har fastsett,jf. § 22.

§ 17. Tilknyting til forskarmiljØFakulteta har, i samråd med rettleiar(ane), ansvar for å leggja til rette for ph.d.-studentane slik

at dei tek regelmessig del i eit aktivt forskarmiljø med seniorforskarar og andre studentar. Forstudentar som har hovudtilknyting ved annan institusjon skal det gjerast avtale mellomuniversitetet og samarbeidande institusjon som regulerer arbeidsvilkåra og sikrar at studenten tekdel i eit aktivt forskarmiljø, jf. § 11

Arbeidsvilkåra skal vera i samsvar med prinsippa i The European Charter for Researchers ogThe Code of Conduct for the Recruitment of Researchers.

§ 18. UtstyrPh.d.-studenten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av

forskingsprosjektet. Institutt! fakultet avgjer kva som er nødvendig utstyr. For studentar medekstern finansiering og! eller arbeidsplass skal det gjerast avtale mellom institusjonen og eksternpart i samband med kvart enkelt forskingsprosjekt. Slik avtale skal vera gjort ved vedtak omopptak, eller rett etterpå, jf. § 11

Kapittel IV. Doktoravhandlinga

§ 19. Krav til doktoravhandlingaAvhandlinga skal vera eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som oppfyller internasjonale

standardar innafor fagområdet. Ho skal vera med på å utvikla ny fagleg kunnskap og liggja på eitnivå som tilseier at ho vil kunna publiserast som ein del av den vitskaplege litteraturen i faget.

Avhandlinga kan vera ein monografi eller ei samanstilling av fleire mindre arbeid — eiartikkelsamling. I ei artikkelsamling må det vera samanheng mellom delane og det må gjerastgreie for denne samanhengen i eit samandrag.

Del av fellesarbeid vert godteke som avhandling i den grad ph.d.-studenten sin sjølvstendigeinnsats kan identifiserast og dokumenterast.

Fakultetet kan i sine utfyllande reglar opna for ei ordning med at fleire studentar skrivavhandling i lag.

Språket i avhandlinga skal avtalast mellom rettleiar, student og fakultet.

§ 20. Arbeid som ikkje vert godtekneArbeid som har vore godteke som grunnlag for tidlegare eksamenar, kan ikkje leverast til

vurdering, med mindre arbeidet er ein mindre del av ei avhandling med fleire arbeid som hengsaman.

http:Hwebsir.lovdata.no!cgi-lex!wiftmrens?0/lex!for!rof!hof-20091119-1858 .html 13.02.2013


Eit arbeid eller delar av eit arbeid som er godkjent for doktorgrad ved norsk eller utanlandskinstitusjon tidlegare, vil ikkje bli vurdert sjølv om arbeidet er omarbeidd.

§ 21. OffentleggjeringAvhandlinga skal være offentlig tilgjengeleg seinast to veker før disputasen.

Det kan ikkje leggjast restriksjonar på offentleggjering og publisering av ei doktoravhandling,med unntak for ei utsetjing av dato for offentleggjering/ publisering som er avtala på førehand.Slik utsetjing kan avtalast mellom ph.d.-studenten og finansieringskjelder/ arbeidsgivar nårfØremålet er at desse skal kunna ta stilling til patentering/ kommersialisering, jf. det som erbestemt i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.

Finansieringskjelder/ arbeidsgivar kan ikkje stilla som vilkår at heile eller delar avavhandlinga ikkje skal kunna offentleggjerast eller publiserast.

Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering

§ 22. Kvalitetssikring og rapporteringAlle aktuelle nivå ved universitetet har ansvar for at Kvalitetssystem for

utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø vert følgt. Eit ledd i kvalitetssikringa er årlegrapportering frå ph.d.-student og rettleiar.

Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat

§ 23. Plikt til å meldafrå om resultatEin ph.d.-student som er tilsett ved Universitetet i Tromsø har plikt til å melda frå om

arbeidsresultat i samsvar med Reglement for arbeidsgivers rett til arbeidsresultater.

For studentar med ekstern arbeidsgivar skal det gå fram av avtalen mellom universitetet,studenten og arbeidsgivaren (avtalen del C) om studenten har meldeplikt.

Kapittel VII. Heving av avtalen

§ 24. Frivillig avslutningPh.d.-student og fakultet kan avtala at utdanninga skal avsluttast før avtala tid. Ved slik

heving av avtalen skal det fastsetjast i eigen avtale korleis spørsmål som er knytte til eventuelletilsetjingsforhold, finansiering, rett til resultat mv. skal ordnast.

Ved frivillig avslutning fordi studenten ynskjer å skifta prosjekt eller a gå over til eit annaprogram, skal han! ho søkja nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. I denne samanhengener overgang til fri grad (dr.philos.) det same som frivillig avslutning.

§ 25. Tvungen avslutningFakultetet kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanninga før avtala tid. Slik tvungen

avslutning kan gjennomførast ved vesentleg brot på avtalen. Døme på avtalebrot som kan føra tiltvungen avslutning:

- ph.d.-studenten har brote informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikta fleire gongereller på vesentlege punkt

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?O/lex!for/roflhof-2009 1119-1 858.html 13.02.2013

FOR-2009-1 1-19-1858 Forskrift om ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.) ved ... Page 10 of 14

- framdrifta av forskingsprosjektet er så mykje forseinka at det skaper rimeleg tvil omstudenten vil kunna fullfØra prosjektet innafor avtala tid, og forseinkinga skuldast forholdsom han! ho sjølv har herredømme over.

- gjennomføringa av opplæringsdelen er vesentlig forseinka, av grunnar studenten sjølv harherredømme over

- studenten har brote dei forskingsetiske retningslinjene som gjeld for fagområdet

- studenten har handla på ein måte som er i strid med den tilliten som må vera mellomuniversitet og student under gjennomføringa, medrekna ulovlege forhold knytt tilgjennomføring av utdanninga.

Studenten og vedkommande grunneining/ institutt skal få høve til å uttala seg før vedtak omtvungen avslutning vert gjort. Dersom studenten er tilsett, kan avtalen herre avsluttast dersomvilkåra i tenestemannsiova er oppfylt.

Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga

§ 26. InnleveringOpplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend før levering av avhandlinga, jf. § 15

siste ledd. Universitetsdirektøren bestemmer korleis avhandlinga skal leverast. Med avhandlingaskal det følgja eit samandrag på nynorsk eller bokmål.

§ 27. Oppnemning av komitéFakultetet nemner opp ein sakkunnig komité på minst tre medlemmer til å vurdera

avhandlinga. Komiteen skal setjast saman slik at

- begge kjønn, så langt råd er, er representerte

- minst eitt av medlemmene ikkje er knytt til universitetet

- minst eitt av medlemmene, så langt råd er, skal vera frå ein utanlandsk institusjon

- alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse

- minst eitt medlem har kompetanse over førstestillingsniva.

Instituttet føreslår komité. Forslaget skal vera grunngitt og bør visa til korleis komiteen samlasett dekker fagfelt for avhandlinga.

Fakultetet peikar ut leiar mellom komitémedlemmene eller i tillegg til medlemmene. Ein somhar vore kandidaten sin medforfattar, rettleiar eller andre som er inhabile etter forvaltningslova§ 6, kan ikkje oppnemnast som medlem eller leiar av komiteen.

Kandidaten skal få informasjon om kven som er med i komiteen.

§ 28. Tilbaketrekking og retting av avhandlingEit arbeid som er levert, kan ikkje trekkjast tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig

til å forsvarast for doktorgraden. Kandidaten kan likevel retta formelle feil i avhandlinga etterinnlevering. I slike tilfelle må han! ho senda inn ei oversikt over alle rettingar som er gjordeseinast ein månad før disputasen.

§ 29. OpplysningspliktRettleiar kan kallast inn til møte i komiteen for å gjera greie for rettleiinga og arbeidet med

avhandlinga.

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?Ollexlfor/roffhof-2009 1119-1 858.htmi 13.02.2013


Komiteen kan krevja å få lagt fram kandidaten sitt grunnlagsmateriale og utfyllande elleroppklarande tilleggsinformasjon.

Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga

§ 30. FristarKomiteen skal så langt råd er gi si innstilling innan tre månader etter at avhandlinga er levert

til vurdering, med mindre fakultetet har bestemt noko anna. Dersom kandidaten får høve tilomarbeiding av avhandlinga etter § 32 eller § 33, går det ny frist frå den datoen avhandlinga vertlevert på nytt. Det same gjeld ved eventuell ny levering etter § 34. Disputasen skal så langt råd erhaldast innan fire månader etter at avhandlinga er levert til vurdering.

§ 31. InnstillingKomiteen gir innstilling om arbeidet er verdig til å forsvarast for doktorgraden. Innstillinga og

eventuelle dissensar skal vera grunngitte.

Kandidaten skal få kopi av innstillinga med frist på 14 dagar til å komma med skriftiegemerknader. Eventuelle merknader til innstillinga skal fakultetet senda til komiteen med ein kortfrist for merknader.

Dersom kandidaten ikkje ynskjer å fremja skriftlege merknader, skal komiteen få melding omdet.

§ 32. Samrøystes innstillingFØresett at eit fleirtal av programstyret stemmer for det, skal ei samrøystes komitéinnstilling

takast til følgje.

Dersom eit fleirtal finn at det, trass i ei samrøystes positiv komitéinnstilling, er velgrunna tvilom ei avhandling bør godkjennast, skal programstyret be om nærare avklaring frå komiteen og!eller innhenta ny vurdering. Det kan:

- oppnemnast to nye sakkunnige som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnigeskal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera medavhandlinga tidligare.

- oppnemnast ny komité.

Dersom komiteen tilrår det, kan programstyret gi kandidaten høve til å omarbeidaavhandlinga. HanJ ho skal få ein frist for slik omarbeiding på seks månader eller kortare.

Eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved. Etter dette gjer programstyret vedtak isaka på grunnlag av innstillinga og dei utgreiingane som er innhenta.

Programstyret kan delegera til leiar eller til komiteen å gjera vedtak i saka nårkomitéinnstillinga er sarnrøystes.

Kandidaten skal få melding om resultatet av behandlinga.

0 Endra ved forskrift 18des2009 nr. 1859 (i kraft 1jan2010).

§ 33. Delt innstillingVed dissens i komiteen gjer fakultetet (programstyret) vedtak utan tilleggsvurdering eller etter

å ha søkt nærare avklaring frå komiteen.

Før vedtak vert gjort kan det også:

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlfor/rof/hof-20091119-1 858.html 13.02.2013


- oppnemnast to nye sakkunnige som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnigeskal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera medavhandlinga tidligare.

- oppnemnast ny komité.

Den første innstillinga og eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved til eventuellesakkunnige/ ny komité.

Programstyret gjer vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og eventuelle utgreiingar som erinnhenta. Programstyret kan:

- godkjenna avhandlinga for forsvar.

- gi kandidaten høve til å omarbeida avhandlinga dersom eit fleirtal av komiteen har tilrådddet. Han! ho skal få ein frist for slik omarbeiding på seks månader eller kortare.

- vedta å ikkje godkjenna avhandlinga.

Kandidaten skal få melding om resultatet av behandlinga.

§ 34. Ny leveringEi doktoravhandling som ikkje vert godkjend, kan leverast til ny vurdering i omarbeidd form

ein gong. Slik ny levering kan skje først seks månader etter at det første vedtaket vart gjort.

Komiteen skal informerast om at avhandlinga har vore levert tidlegare, og kan få den førsteinnstillinga på fØrespurnad.

Kapittel X. Disputas og kreering

§ 35. PrøvefØrelesing(ar)Etter at avhandlinga er godkjent for forsvar, men før forsvaret, skal doktoranden halda

prøveførelesing(ar).Ei prØvefØrelesing skal vera over oppgitt tema fastsett av komiteen. Temaet skal kunngjerast

for doktoranden ti virkedagar før førelesinga.

Dersom doktoranden skal halda to prøveførelesingar, skal den andre vera over eit sjølvvalttema. Doktoranden skal melda frå om tittel på prøveførelesinga over sjølvvalt tema til fakultetetein månad før førelesinga.

Prøveførelesinga(ne) skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetetgodkjenner noko anna. Dei skal haldast etter at avhandlinga er levert, men før disputasen, og skalgodkjennast av komiteen.

Dersom prøveførelesinga(ne) ikkje vert godkjend(e), skal det haldast ny(e) prøveførelesing(ar) dersom doktoranden ynskjer det. Prøveførelesinga(ne) skal haldast over nytt! nye emne,snarast mogeleg og seinast innan seks månader. Så vidt mogeleg skal dei vurderast av denopphavlege komiteen.

§ 36. Forsvar av avhandlingaNår doktoranden har halde prØveførelesing(ane) og fått dei godkjende, skal han! ho forsvara

avhandlinga i offentleg disputas. Tid og stad for disputasen skal offentleggjerast i god tid samanmed opplysninga om korleis avhandlinga er offentleggjort.

Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner nokoanna.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?O/lexlfor/rof/hof-20091119-1 858.html 13.02.2013


Det skal normalt være to opponentar. Dei skal peikast ut av og mellom medlemmene avkomiteen. I særlige tilfelle kan fakultetet (programstyret) oppnemna opponentar som ikkje harvore medlemmer av komiteen.

Disputasen vert leia av dekan eller den han! ho gir fullmakt. Den som leier disputasen, gjerkort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prØvefØrelesinga. Deretter gjerdoktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga.Førsteopponent innleier diskusjonen, og andreopponent avsluttar disputasen. Fakultetet kanlikevel fastsetja ei anna rekkefølgje og oppgåvefordeling mellom doktoranden ogførsteopponenten. Andre som er til stades og som ynskjer å opponera ex auditorio, må gi meldingom dette til leiar for disputasen innan det tidspunktet leiar fastset og kunngjer ved opninga avdisputasen.

Etter disputasen gjer komiteen skriftleg greie for korleis han vurderer forsvaret avavhandlinga. Meldinga skal konkludera med om disputasen er godkjend! ikkje godkjend.

Dersom disputasen ikkje vert godkjend, skal det gjennomførast ny disputas dersomdoktoranden ynskjer det. Ny disputas skal gjennomførast snarast mogeleg og seinast innan seksmånader. Så vidt mogeleg skal ny disputas vurderast av den opphavlege komiteen.

Disputasen skal godkjennast før doktoranden kan få diplom.

§ 37. Kreering og diplom! vitnemålNår eit fleirtal i komiteen har godkjent disputasen, vert doktoranden kreert til philosophiae

doctor (ph.d.) av universitetsstyret.

Universitetet set opp vitnemål, diploma supplement og diplom.

Kapittel XI. Klage

§ 38. Klage over avslag på søknad om opptakAvslag på søknad om opptak etter § 5 kan påklagast etter reglane i forvaltningslova § 28 fig.

Klagen skal sendast til fakultetet. Dersom klagar ikkje får medhald går den til avgjerd iuniversitetet si klagenemnd.

§ 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelenAvslag på sØknad om godkjenning av kurs eller andre delar av opplæringsprogrammet kan

påklagast etter reglane i forvaltningslova § 28 fig. Ved klage over sensur på emne, gjeld oguniversitets- og høgskolelova § 5-3.

§ 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling,prøveførelesing ellerforsvar

Underkjenning av avhandling, prøveførelesing og forsvar kan påklagast etter reglane iforvaltningslova § 28 fig. Grunngitt klage skal sendast fakultetet. Alle sider ved det påklagavedtaket kan prøvast.

Kapittel XII. Ikraftsetjing

§ 41. IkraftsetjingForskrifta tek til å gjelda 1. januar 2010.

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex!for/rof/hof-2009 1119-1 858.html 13.02.2013


Samtidig vert forskrift 15. desember 2005 nr. 1780 for graden philosophiae doctor (ph.d.) vedUniversitetet i Tromsø oppheva.

Sist oppdatert 21. januar 2013

http://websir.lovdata.no/cgi-lexiwiftmrens?0/lex/for/rof/hof-2009 1119-1 858.html 13.02.2013

FOR-2012-10-25-1 150 Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.... Page 1 of 16

FOR 2012-10-25 nr 1150: Forskrift for gradenphilosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø

DATO: FOR-2012-10-25-1 150DEPARTEMENT: KD (Kunnskapsdepartementet)AVD/DIR: Universitetet i Tromsø (UiT)PUBLISERT: I 2012 hefte 13IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01SIST-ENDRET:ENDRER: FOR-2009-1 1-19-1858GJELDER FOR: NorgeHJEMMEL: LOV-2005-04-01-15-~ 3-3 , LOV-2005-04-01-15-~ 3-7 , LOV-2005-04-

01-15-g 3-9SYS-KODE: BGO3dNÆRINGSKODE: 9318KUNNGJORT: 2012-12-11 kl. 15.00RETTET:KORTTITTEL: Forskrift om graden ph.d. ved UiT

INNHOLD


Kapittel I. Allmenne føresegner§ 1. Verkeområde§ 2. Målsetjing§ 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga§ 4. Terminologi§ 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga

Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon§ 6. Opptakskrav§ 7. SØknaden§ 8. Opptakskomité§ 9. Avgjerd om opptak§ 10. Opptak til emne i opplæringsdelen§ 11. Avtale§ 12. Studierett§ 13. Permisjon

Kapittel III. Studiet§ 14. Doktorgradsutdanninga§ 15. Opplæringsdelen§ 16. Rettleiing§ 17. Tilknyting til forskarmiljø§ 18. Infrastruktur

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlfor/sflhf-20 121025-11 50.html 13.02.2013


Kapittel IV. Doktoravhandlinga§ 19. Krav til doktoravhandlinga§ 20. Arbeid som ikkje vert godtekne§ 21. Offentleggjering av avhandlinga

Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering§ 22. Kvalitetssikring og rapportering

Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat§ 23. Plikt til å melda frå om resultat som har potensial for næringsutnytting

Kapittel VII. Heving av avtalen§ 24. Frivillig avslutning§ 25. Tvungen avslutning

Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga§ 26. Innlevering§ 27. Oppnemning av komité§ 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling§ 29. Høve til å innhenta supplerande opplysningar

Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga§ 30. Fristar§ 31. Innstilling§ 32. Handsaming av innstillinga§ 33. Ny levering

Kapittel X. Doktorgradsprøve§ 34. Prøveførelesing§ 35. Forsvar av avhandlinga§ 36. Godkjenning av doktorgradsprøven§ 37. Kreering og diplom! vitnemål

Kapittel XI. Kiage§ 38. Klage over avslag på søknad om opptak§ 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen§ 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling,

prøveførelesing eller disputasKapittel XII. Jkraftsetj ing

§ 41. Ikraftsetjing


Heimel: Fastsett av styret ved Universitetet i Tromsø 25. oktober 2012 med heimel i lov I. april 2005 nr. 15 omuniversiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3 , § 3-7 og § 3-9.

Kapittel I. Allmenne føresegner

§ 1. VerkeområdeDenne forskrifta gjeld utdanninga som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.). Ho

gir reglar om opptak til, gjennomføring av, og avslutning av ph.d.-graden ved Universitetet iTromsø. Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø gjeld for emne i opplæringsdelen avstudiet.

§ 2. Målsetjing

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?0/lexlfor/sf/hf-20121025-11 50.html 13.02.2013


Doktorgradsutdanninga skal kvalifisera for forskingsverksemd av internasjonal standard ogfor anna arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking, isamsvar med god vitskapleg skikk og forskingsetiske standardar.

§ 3. Ansvarfor doktorgradsutdanninga(1) Universitetsstyret har det overordna ansvaret for utdanninga og

- gir reglar for organisering av utdanninga

- gjer vedtak om oppretting og nedlegging av ph.d.-program og studieretningar

- gjer vedtak om opptakstal dersom eit fakultet ynskjer opptaksregulering på eit program ellerei studieretning

- gjer vedtak om oppretting av fellesgradar med andre institusjonar.

(2) Fakultetet sjØlv kan fastsetja utfyllande reglar til forskrifta for program det er fagleg ansvarlegfor. Universitetsdirektøren skal informerast om utfyllande reglar som vert fastsette.

(3) Fakulteta skal ha programstyre som har ansvaret for heilskapen i programmet! programma.

(4) Oppgåver som er lagt til fakultetsstyret sjølv kan ikkje delegerast. Andre oppgåver kanfakultetsstyret delegera til programstyret.

(5) Programstyret skal oppnemnast av fakultetsstyret sjølv. Medlemmene skal vera forskarar meddoktorgrad eller tilsvarande kompetanse, og ph.d.-studentar. Studentane skal ha minst 20 % avmedlemmene. Dersom studentane berre får ein medlem, skal dei ha rett til å møta med ein studenttil. HanJ ho skal ha tale- og forslagsrett.

§ 4. Terminologi

Avtale (doktorgradsavtale) Avtale mellom student og fakultet og mellom student, rettleiarog fakultet om studievilkåra. Utdanningsplanen er ein del avavtalen. Det skal også gjerast avtale mellom fakultet, student ogeventuell ekstern part om vilkåra i studietida.

Diploma Supplement Vitnemålstillegg på engelsk med informasjon omutdanningssystemet ved norske universitet og hØgskolar, og denenkelte student si utdanning.

Disputas Offentleg drøfting og forsvar (mot kritikk frå opponentane) avei doktoravhandling før ein får doktorgrad.

Doktorand Person som forsvarar doktoravhandlinga si i ein disputas.Doktorgradsprogram (ph.d.- Eit treårig studieprogram som fører fram til graden ph.d.program) Studieprogram kan etablerast som fellesgrad.Eksamen Prøving av ein student sine kunnskapar og dugleik når det vert

gitt ein karakter som skal stå på vitnemålet ellerkarakterutskrifta, eller som går inn i berekningsgrunnlaget forein karakter som står på vitnemålet eller karakterutskrifta.

Emne Den minste eininga som kan gå inn i eit fag eller eitstudieprogram. Alle emne skal vera studiepoengfesta. Emne iopplæringsdelen til ph.d.-studiet er kalla 8000-emne.

Emnebeskriving Beskriving av læringsmål, faglege komponentar, oppbyggingog gjennomføring av emnet. Det finst emnebeskriving for alleemne ved Universitetet i Tromsø.

Erfaringsbasert mastergrad Ein grad som er oppretta med yrkesretta vidareutdanning somføremål. Det er ikkje krav om fagspesifikk/ disiplinær

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlfor/sf/hf-20121025-11 50.html 13.02.2013


fordjuping i bachelordelen ved opptak til erfaringsbasertmaster.

Ex auditorio « Frå auditoriet ». Ein tilhøyrar ved ein disputas har høve til åmelda seg som opponent ex auditorio.

Fellesgrad Ein grad etablert i samarbeid mellom norske institusjonar ellernorske og utanlandske gradsgivande institusjonar.

Finansieringsplan Plan for finansiering av ph.d.-studiet. Både sum,finansieringskjelde og fordeling over år.

Kandidat Ph.d.-student som har levert avhandlinga til vurdering.Kreera Nemna ut nokon til ein akademisk grad.Opplæringsdel Organisert utdanning innafor forskaropplæringa - etikk,

vitskapsteori og faglege emne.Opponent Komitémedlem som ved ein doktordisputas går kritisk

igjennom avhandlinga til doktoranden.Opptakskomité Fakultetsorgan som har ansvar for opptak av studentar til den

organiserte forskarutdanninga (ph.d.-studiet).Ph.d.-student Ein person som er teken opp til ph.d.-studiet ved Universitetet i(doktorgradsstudent) Tromsø.Programstyre Fakultetsorgan som har ansvar for ph.d.-studiet og for saker

som gjeld graden dr.philos.Rettleiar Ein fagperson som er oppnemnd for å sikra at studenten får god

fagleg støtte i sitt arbeid. Rettleiar sine plikter går fram avforskrifta og av retningslinjer universitetet har vedteke.

Stipendiat Ei stilling som har fullført forskarutdanning fram til doktorgradsom mål.

Studieplan Ein plan som beskriv læringsmål, faglege komponentar,oppbygging og gjennomføring av studiet.

Studieretning Definerte fagretningar innafor eit studieprogram.Studierett Rettar knytt til eit studium, t.d. rett til rettleiing og til eit tilbod

innafor opplæringsdelen. Innafor ph.d.-studiet vert studierettentildelt gjennom tilbod frå institusjonen og avtale mellomfakultet og student.

Studiepoeng Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarararbeidsinnsatsen i eitt studieår.

Utdanningsplan Plan for gjennomføring av studiet avtala mellom institusjonenog kvar enkelt student. Planen inneheld vedtak om plikter ogansvar institusjonen har overfor studenten, og studenten sineplikter overfor institusjonen og medstudentar. I ph.d.-studietskal planen omfatta opplæringsdel og avhandling medbeskriving av forskingsprosjektet.

I Gjeldande retningsliner er Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø http:/ / uit.no/forsknavd! Forskningsetikkl 8.

§ 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga(1) Doktorgradsutdanninga er i hovudsak ei vitskapleg undersøking som vert gjennomført underaktiv rettleiing. Ho omfattar:

- eit sjølvstendig forskingsarbeid i aktivt samarbeid med rettleiar(ar) og andre forskarar

- ein godkjend opplæringsdel

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlfor/sf/hf-20121025-11 50.html 13.02.2013

FOR-2012-10-25-.l 150 Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.d.... Page 5 of 16

- deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt

- fagleg formidling som er nært relatert til forskingsarbeidet.

(2) Ph.d.-graden vert tildelt ved kreering på grunnlag av:

- godkjend gjennomføring av opplæringsdelen

- godkjend doktoravhandling

- godkjend prøveførelesing over oppgitt emne

- godkjent forsvar av avhandlinga i ein offentlig disputas.

(3) Doktorgradsutdanninga bør sikra tilgang til opplæring og kontinuerleg utvikling av dugleik ogkompetanse og gjera studenten til ein sterkare kandidat i tilstjingsprosessar etter avsluttautdanning.

Kapittel II. Opptak, studierett og permisjon

§ 6. Opptakskrav(1) For å bli teken opp på eit doktorgradsprogram må søkjar ha ein mastergrad med gode resultat,enten integrert mastergrad på 300 studiepoeng, eller ein mastergrad på 120 studiepoeng sombyggjer på ein bachelorgrad på 180 studiepoeng. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjennaanna likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.

(2) Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Islike tilfelle skal fakultetet på førehand ha henta inn ei ekstern vurdering av om det sjØlvstendigearbeidet i mastergraden har så høg kvalitet, fagleg, metodisk og vitskapsteoretisk, at det kan veragrunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Slik vurdering skal gjerast av minst ein professor!førsteamanuensis frå eit relevant fagområde ved ein annan lærestad som sjølv girdoktorgradsutdanning innafor det aktuelle fagområdet. Opptakskomiteen skal leggja avgjerandevekt på den eksterne vurderinga.

(3) Fakultetet sjølv kan fastsetja faglege minstekrav, t.d. krav til karakternivå, ved opptak til ph.d.studiet.

(4) Søkjarane må dokumentera engelskkunnskapar som tilfredsstiller kravet i norsk generellstudiekompetanse. Fakultetet kan i spesielle tilfelle, og på vilkår av at søkjar kan norsk, dispenserafrå dette kravet.

(5) Eit krav for å bli teken opp er tilfredsstillande finansiering av studiet, som hovudregel lønn pånivå med lønns- og driftsmidlar, infrastruktur og overhead for ei stipendiatstilling. Fordeltidsstudentar er det eit vilkår at minst 50 % av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet.

§ 7. Søknaden(1) Eit doktorgradsstipend universitetet lyser ut er ein studieplass. Søknad om doktorgradsstipenduniversitetet lyser ut er søknad om opptak til ph.d.-studiet. Den som vert tilsett kan bli bedt om åsupplera søknaden.

(2) Søkjarar med anna finansiering enn stipend der universitetet er arbeidsgivar, må søkja direktetil opptalcskomiteen. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

(3) Dersom det er att mindre enn eitt år fulltidsarbeid med forskingsprosjektet vedsØknadstidspunktet, skal søknaden avvisast. Dette gjeld ikkje søkjarar som har starta prosjektetsom student ved ei forskarlinje.

(4) Avhengig av krava i stillingsutlysinga og! eller søknadsskjemaet skal søkjar

- dokumentera den utdanninga som skal liggja til grunn for opptaket

http:!!websir.lovdata.no!cgi-lexlwiftmrens?0!lexlfor!sf/hf-20121025-11 50.html 13.02.2013


- dokumentera nødvendige engelskkunnskapar

- utarbeida prosjektbeskriving/ fylla ut søknad som omfattar:

- faglig utgreiing for prosjektet der det vert gjort greie for tema, problemstillinger og valgav teori og metode

- forslag om utdanningsplan

- plan for finansiering

- dokumentasjon av spesielle behov for faglege og materielle ressursar

- plan for tilknyting til forskarmiljø og eventuelle opphald ved andre forskingsinstitusjonar

- plan for fagleg formidling

- opplysningar om eventuelle immaterialrettslege restriksjonar for å verna andre sine rettar

- utgreiing om eventuelle rettslege og etiske problemstillingar som prosjektet reiser ogkorleis dei kan avkiarast.

(5) Søkjarar som ikkje skal ha arbeidsstad ved universitetet, må vera knytt til eit anna aktivtforskarmiljø! arbeidsstad der prosjektet skal gjennomførast. Det må gå fram av søknaden kvararbeidsstaden skal vera.

(6) Det skal vidare gå fram av søknaden om prosjektet er avhengig av løyve frå forskningsetiskekomitear, personvernombodet NSD, andre offentlege institusjonar og! eller frå private(informantar, pasientar, foreldre etc.). Slike løyve bør om mogeleg vera innhenta og følgjasøknaden.

(7) Fakultetet kan fastsetja krav til ytterlegare dokumentasjon.

(8) Student og hovudrettleiar bør raskast mogeleg og seinast innan to månader etter opptak samangå gjennom prosjektbeskrivinga og vurdera eventuelle behov for justeringar.

§ 8. Opptakskomité(1) Fakulteta skal ha ein opptakskomité som har fagleg ansvar for opptaket til ph.d.-studiet og tilemne i opplæringsdelen (8000-emne).

(2) Opptakskomiteen skal oppnemnast av fakultetsstyret sjølv. Medlemmene skal vera forskararmed doktorgrad eller tilsvarande kompetanse, og ph.d.-studentar. Programstyret kan veraopptakskomité. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Der dette ikkje er meir enn einmedlem, skal studentane ha rett til å møta med ein til student med tale- og forslagsrett.

§ 9. Avgjerd om opptak(1) Avgjerd om opptak skal vera basert på ei fagleg vurdering av prosjektbeskrivinga og av søkjarsitt potensiale for forsking slik dette går fram av søknaden. Dersom det er fastsett opptakstal, ogdet er fleire søkjarar enn det er plassar, skal rangeringa skje etter ei samla vurdering av søknadane.Fagleg relevans for fagmiljøet skal vera eit moment i vurderinga.

(2) Ein stipendiat ved universitetet må vera teken opp til ph.d.-studiet før han! ho tek til i stillinga.Det kan gjerast foreløpig vedtak om opptak med atterhald om utarbeiding av individuellutdanningsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar. I foreløpig vedtak skal detoppnemnast minst ein rettleiar — hovudretteleiar.

(3) For eksterne søkjarar kan det gjerast foreløpig vedtak om opptak med atterhald omfinansiering, opptakskapasitet, utarbeiding av individuell utdanningsplan, tilleggsutdanning ogimmaterialrettslege avtalar. Det kan stillast krav om at studenten skal vera ved fakultetet heile ellerdeler av studietida. I foreløpig vedtak skal det nemnast opp minst ein rettleiar — hovudretteleiar.

(4) Vedtak om endeleg opptak skal gjerast seinast tre månader etter studiestart. Når endelegopptaksvedtak vert gjort, skal ansvaret for løysing av behov som er skissert i søknaden plasserast,avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og sluttdato, og det skal vera oppnemnt minst to

http:Hwebsir.lovdata.no!cgi-lex!wiftmrens?0/lexlfor/sflhf-20 121025-11 50.html 13.02.2013


rettleiarar. Eventuell forlenging av avtaleperioden må knytast til rettar som arbeidstakar, elleravkiarast spesielt. Dersom det vert oppnemnd ein rettleiarkomité, skal ein av rettleiarane peikast uttil å ha det formelle ansvaret hovudrettleiar normalt har.

(5) Det er ikkje grunnlag for opptak dersom:

- avtalar med ekstern tredjepart er til hinder for offentleggjering og offentlig forsvar avavhandlinga

- dei immaterialrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at institusjonen ikkje børmedverka i prosjektet.

§ 10. Opptak til emne i opplæringsdelen(1) Fakultetet tek opp studentar til ph.d.-emne (8000-emne). Søkj arar som fyller krava i ein avdesse kategoriane kan takast opp:

- kategori 1: Personar som er tekne opp til ph.d.-studiet ved UiT.

- kategori 2: Deltakarar på førstelektorprogrammet som fyller utdanningskravet.

- kategori 3: Doktorgradsstudentar frå andre universitet.

- kategori 4: Personar med minimum mastergrad (eller tilsvarande) som ikkje erdoktorgradsstudentar.

(2) Forskarlinjestudentar ved Det helsevitskaplege fakultetet som har fått oppnemnt rettleiar kan taph.d.-emne som ligg i studieplanen for forskarlinjestudiet, og ph.d.-emne som er godkjende i denenkelte student sin rettleiingskontrakt for forskarlinjestudiet. Dei skal rangerast etter kategori 1.Forskarlinjestudentar frå andre medisinske fakultet skal rangerast etter kategori 3 ved opptak.

(3) Fakultetet kan fastsetja spesielle opptakskrav innafor denne ramma. Dette må gjerast iemnebeskrivinga.

(4) Dersom det er fleire kvalifiserte søkjarar enn plassar, skal søkjarane prioriterast i rekkefølgjakategori i til kategori 4.

(5) Studentar i kategori 2, 3 og 4 må søkja om opptak på fastsett søknadsskjema. For søkjarar ikategori i og 2 og forskarlinjestudentar bestemmer fakultetet om det skal brukast søknadsskjema.

§ 11. Avtale(1) Opptak skal formaliserast i skriftlig avtale mellom student, rettleiar og fakultet.

(2) Har ein ph.d.-student finansiering av studiet frå, tilsetjing hjå eller andre tilskot frå ein eksternpart, skal det skrivast eigen avtale mellom studenten, fakultetet og den eksterne parten, jf. § 17.Denne avtalen må vera underskriven ved studiestart.

§ 12. Studierett(1) Ph.d.-utdanninga er normert til tre år (180 stp.). Den som har teke imot tilbod om studieplassbeheld studieretten i ein periode som tilsvarar to år effektiv studietid ut over normertstudieprogresjon. Det kan stillast krav om at studenten har finansiering for den overskytandeperioden. Fakultetet sjølv kan utvida denne tidsramma for sitt) sine program i sine utfyllandereglar.

(2) Studentar som står i fare for å mista studieretten etter denne regelen skal få skriftlig varsel omdet seinast eitt år før studieretten går ut. Den som mister studieretten, kan søkja om nytt opptak.

(3) Studentane må kvart semester stadfesta utdanningsplanen innan fastsett frist. Med stadfestingav utdanningsplanen er meint den delen av planen som gjeld for inneverande semester.

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexifor/sflhf-20121025-11 50.html 13.02.2013


(4) Ein kandidat som fyller krava i § 3-10 i lov om universiteter og høyskoler vil kunna leveraavhandlinga til vurdering for ph.d.-graden sjølv om studieretten har gått ut, på vilkår av atopplæringdelen framleis fyller krava i det aktuelle programmet.

§ 13. Permisjon(1) Ein ph.d.-student som får barn skal få permisjon frå studiet under svangerskap og til omsorgfor barn (foreldrepermisjon), jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-5 . Militærteneste gir og retttil permisjon.

(2) Ein student som har foreldrepermisjon, kan likevel følgja undervisning og ta eksamenar i emneog kurs som skal vera ein del av opplæringsdelen. 2

(3) Stipendiatar får automatisk permisjon frå studiet i samband med permisjon frå stillinga.

(4) Fakultetet kan gi permisjon frå studiet i inntil to år i løpet av studiet på grunnlag av deltaking iinternasjonale forsvarsoperasjonar, studentpolitisk arbeid, langvarig sjukdom og andre viktigefaglege, sosiale eller personlege grunnar. Fakultetet sjØlv kan utvida hØvet til permisjon for sineph.d.-studentar i utfyllande reglar.

(5) Avtaleperioden skal forlengast med ein periode tilsvarande permisjonen.

2 jf. Lov om folketrygd § 14-10 , fjerde ledd og NAV sitt rundskriv til § 14-10, fjerde ledd av 18. desember 2006,sist endra 30. juni 2009.

Kapittel III. Studiet

§ 14. Doktorgradsutdanninga(1) Ph.d.-utdanninga er på 180 studiepoeng — fordelt med 30 studiepoeng på opplæringsdelen og150 studiepoeng på avhandlinga. I normeringa for avhandlinga er prøveførelesing og disputasinidudert. Utdanninga skal gi kandidaten kunnskap, dugleik og kompetanse i tråd med beskrivingaav ph.d.-studiet (tredje syklus) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgare utdanning, ogskal vera lagt opp slik at ho skal kunna fullfØrast innafor normert tidsramme, tre år effektiv tid.

(2) Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, saman med avhandlingsarbeidet, gir utdanning påhøgt fagleg niva og i samsvar med internasjonal standard, med gjennomføring av eit vitskaplegarbeid, trening i fagleg formidling og innføring i forskingsetikk, vitskapsteori og vitskapsmetode.Opplæringa skal bidra til at forventa læringsutbyte, slik det går fram av det nasjonalekvalifikasjonsrammeverket, vert oppnådd.

§ 15. Opplæringsdelen(1) Emne i opplæringsdelen skal vera på ph.d.-nivå (8000-emne) og skal mellom anna omfattaopplæring i vitskapsteori og etikk. Opplæringsdelen er på 30 studiepoeng, og minst 20 av dei børtakast etter opptak. Element i opplæringsdelen bør ikkje vera eldre enn to (2) år ved studiestart.For ph.d.-studentar som har teke forskarlinja gjeld at heile opplæringsdelen skal takast etteropptak til forskarlinja.

(2) Fakultetet kan gi fritak/ fagleg godkjenning for deltaking i delar av opplæringsdelen dersomtilsvarande krav er oppfylt ved anna eining eller institusjon som gir godkjend opplæring, jf. lovom universiteter og høyskoler, § 3-5 andre ledd. I emne der det ikkje finst kurstilbod, kanindividuelt lesepensum godkjennast som element i opplæringsdelen.

(3) Dersom fakultetet ikkje sjølv arrangerer heile opplæringsdelen, skal det syta for at studentanefår tilsvarande opplæring ved andre fakultetl institusjonar som gir godkjend doktorgradsutdanning.

(4) Kurs på doktorgradsnivå ved annan institusjon skal godkjennast i samsvar med reglene i lovom universiteter og hØyskoler, § 3-5 første ledd.

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlfor/sffhf-20121025-11 50.htmi 13.02.2013


(5) Opplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend av programstyret før studenten levereravhandlinga. Søknad om endringar i godkjend plan for opplæringsdelen skal utarbeidast i samrådmed hovudrettleiar og avgjerast av programstyret.

§ 16. Rettleiing(1) Ein ph.d.-student skal få individuell rettleiing i arbeidet med avhandlinga i samsvar medgjeldande retningslinjer ~ og etter tidsnorm som fakultetet har fastsett.

(2) Studenten skal ha minst to rettleiarar, og ein av dei skal oppnemnast som hovudrettleiar.Hovudrettleiar skal som hovudregel vera tilsett ved universitetet. Han! ho skal vera oppnemndseinast ved studiestart.

(3) Hovudrettleiar har det faglege hovudansvaret for studenten. Dersom fakultetet oppnemnerekstern hovudrettleiar, skal det oppnemnast medrettleiar frå fakultetet.

(4) Medrettleiarar er fagpersonar som gir rettleiing og som deler det faglege ansvaret for studentenmed hovudrettleiar.

(5) Habilitetsreglane i forvaltningslova § 6—~ 10 gjeld for rettleiarane.

(6) Rettleiarar skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse innanfor fagfeltet og vera aktiveforskarar. Minst ein av de oppnemnde rettleiarane bør ha tidlegare erfaring frå eller opplæring somrettleiar av ph.d.-studentar.

(7) Studenten skal ha kontakt med sine rettleiarar med jamne mellomrom.

(8) Rettleiarane har plikt til å halda seg orienterte om framdrifta i studenten sitt arbeid og vurderaho i forhold til framdriftsplanen.

(9) Rettleiarane har plikt til å følgja opp faglege forhold som kan fØra til at gjennomføringa avforskarutdanninga vert forseinka, slik at ho kan fullførast innafor normert tid.

(10) Rettleiarane skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillingar, drøfta ogvurdera hypoteser og metodar, drøfte resultat og tolkninga av desse, drøfta opplegg oggjennomføring av framstillinga, under dette disposisjon, språkleg form, dokumentasjon mv., og gihjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Vidare skalrettleiarane rettleia studenten i forskningsetiske spørsmål knytt til avhandlinga.

(11) Student og rettleiar kan saman eller kvar for seg be fakultetet om å oppnemna ny rettleiar.Rettleiar kan ikkje fråtre før ny rettleiar er oppnemnd.

(12) Tvistar om rettleiar og student sine faglege rettar og plikter kan kvar part leggja fram forfakultetet til behandling og avgjerd.

3 Jf. fotnote 1.

§ 17. Tilknyting til forskarmiljØ(1) Fakulteta har, i samråd med rettleiarane, ansvar for å leggja til rette for ph.d.-studentane slik atdei tek regelmessig del i eit aktivt forskarmiljø med seniorforskarar og andre studentar. Forstudentar som har hovudtilknyting ved annan institusjon skal avtalen mellom universitetet og densamarbeidande institusjon regulera arbeidsvilkåra og sikra at studenten tek del i eit aktivtforskarmiljø, jf. § 11

(2) Arbeidsvilkåra skal vera i samsvar med prinsippa i The European Charterfor Researchers ogThe Code of Conductfor the Recruitment ofResearchers.

§ 18. InfrastrukturPh.d.-studenten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av

forskingsprosjektet. Institutt! fakultet avgjer kva som er nødvendig utstyr. For studentar medekstern finansiering og! eller arbeidsplass skal det gjerast avtale mellom institusjonen og ekstern

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?0/lexlfor!sflhf-20121025-11 50.html 13.02.2013

FOR-2012-10-25-1 150 Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.... Page 10 of 16

part i samband med kvart enkelt forskingsprosjekt. Slik avtale skal som hovudregel vera gjort vedvedtak om opptak, eller rett etterpå, jf. § 11

Kapittel IV. Doktoravhandlinga

§ 19. Krav til doktoravhandlinga(1) Avhandlinga skal vera eit sjØlvstendig vitskapleg arbeid som oppfyller internasjonalestandardar for etikk, fagleg nivå og metode innafor fagområdet. Studenten skal gjennomavhandlinga vera med på å utvikla ny fagleg kunnskap, og avhandlinga skal liggja på eit nivå somtilseier at ho vil kunna publiserast som ein del av den vitskaplege litteraturen i faget.

(2) Avhandlinga kan vera ein monografi eller ei samanstilling av fleire mindre arbeid — eiartikkelsamling. I ei artikkelsamling må det vera samanheng mellom delane og det må gjerastgreie for denne samanhengen i eit samandrag.

(3) Del av fellesarbeid vert godteke som avhandling i den grad ph.d.-studenten sin sjølvstendigeinnsats kan identifiserast og dokumenterast. Det skal følgja med avhandlinga ei underskrivenerklæring som beskriv studenten sin innsats i arbeideti arbeida.

(4) Dersom eit skriftlig arbeid har vorte til i samarbeid med andre forfattarar, skal studenten følgjadei normene for medforfattarskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i samsvar medinternasjonale standardar.

(5) Dersom avhandlinga hovudsaldeg består av artiklar, skal studenten normalt vera hovudforfattarav minst halvparten av artiklane.

(6) Fakultetet sjølv kan i sine utfyllande reglar opna for ei ordning med at fleire studentar skrivavhandling i lag.

(7) Fakultetet bestemmer kva språk som kan brukast i ei avhandling.

§ 20. Arbeid som ikkje vert godtekne(1) Ein kandidat kan ikkje levera arbeid eller deler av eit arbeid som har vore godteke somgrunnlag for tidlegare eksamenar, med mindre arbeidet er ein mindre del av ei avhandling medfleire arbeid som heng saman. Data, analysar eller metodar frå tidlegare gradar kan likevel brukastsom grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.

(2) Arbeid som er publiserte meir enn fem år før studiestart kan ikkje vera del av avhandlinga.Fakultetet kan dispensera frå dette dersom heilt ekstraordinære forhold tilseier det.

(3) Ei avhandling som har vore levert for vurdering ved ein annan lærestad kan ikkje leverast.

§ 21. Offentleggjering av avhandlinga(1) Avhandlinga skal være offentlig tilgjengeleg seinast to veker før disputasen. Ho skal gjerasttilgjengeleg i den forma ho vart levert til vurdering, eventuelt etter omarbeiding med grunnlag i§ 31, tredje ledd.(2) Det kan ikkje leggjast restriksjonar på offentleggjering og publisering av ei doktoravhandling,med unntak for ei utsetjing av dato for offentleggjering/ publisering som er avtala på førehand.Slik utsetjing kan avtalast mellom ph.d.-studenten og finansieringskjelder/ arbeidsgivar nårfØremålet er at desse skal kunna ta stilling til patentering/ kommersialisering, jf. det som erbestemt i lov om retten til oppfinningar som er gjort av arbeidstakarar.

(3) Ekstern part kan ikkje stilla som vilkår at heile eller delar av avhandlinga ikkje skal kunnaoffentleggjerast eller publiserast.

(4) Ved publisering av avhandlinga skal kandidaten følgja gjeldande retningslinjer for krediteringav institusjonar. Hovudregelen er at ein institusjon skal givast opp som adresse i ein publikasjon

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlfor/sffhf-20121025-11 50.html 13.02.2013


dersom den har gitt eit nødvendig og vesentleg tilskot til eller grunnlag for ein forfattar sinmedverknad til det publiserte arbeidet. Same forfattar skal gi opp også andre institusjonar somadresse dersom dei i kvart enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medverknad.

Kapittel V. Kvalitetssikring og rapportering

§ 22. Kvalitetssikring og rapportering(1) Alle aktuelle nivå ved universitetet har ansvar for at Kvalitetssystemforutdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø vert følgt.

(2) Eit ledd i kvalitetssikringa er årleg framdriftsrapportering frå ph.d.-student og rettleiar. Båderettleiarar og student pliktar å levera framdriftsrapport. FØremålet med rapportane er å få grunnlagtil å betra studiekvaliteten. Frekvens av, og kvalitet på, retteleiinga bør vera eit tema i rapportane.

(3) Manglande eller mangelfull rapportering frå studenten kan føra til tvungen avslutning avforskarutdanninga, jf. § 25. Rettleiarar som ikkje fØlgjer opp rapporteringsplikta kan bli fråteknerettleiaransvaret.

(4) Fakultetet kan ved behov krevja særskilt rapportering.

Kapittel VI. Plikt til å melda frå om resultat

§ 23. Plikt til å meldafrå om resultat som har potensial for næringsutnytting(1) Ein ph.d.-student som er tilsett ved Universitetet i Tromsø har plikt til å melda frå omarbeidsresultat i samsvar med gjeldande reglement. ~

(2) For studentar med ekstern arbeidsgivar skal det gå fram av avtalen mellom universitetet,studenten og arbeidsgivaren om studenten har meldeplikt.

(3) For ph.d.-studentar utan arbeidsgivar, skal tilsvarande meldeplikt nedfellast i opptaksavtalenmellom fakultetet og studenten.

4 Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø.

Kapittel VII. Heving av avtalen

§ 24. Frivillig avslutning(1) Ph.d.-student og fakultet kan avtala at utdanninga skal avsluttast før avtala tid. Ved slikavslutning av ph.d.-utdanninga skal det fastsetjast skriftleg korleis spørsmål som er knytte tileventuelle tilsetjingsforhold, finansiering, rett til resultat mv. skal ordnast.

(2) Ved frivillig avslutning fordi studenten ynskjer å skifta prosjekt eller å gå over til eit annaprogram, skal han! ho søkja nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. I denne samanhengener overgang til fri grad (dr.philos.) det same som frivillig avslutning.

§ 25. Tvungen avslutning(1) Fakultetet kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanninga før avtala tid. Slik tvungenavslutning kan gjennomfØrast ved vesentleg brot på avtalen. Døme på avtalebrot som kan fØra tiltvungen avslutning:

- Ph.d.-studenten har brote informasjons-, oppfØlgings- eller rapporteringsplikta fleire gongereller på vesentlege punkt.

http://websir.lovdata.no/cgi-lexiwiftnrens?0/lexifor/sfihf-20 121025-11 50.html 13.02.2013


- Framdrifta av forskingsprosjektet er så mykje forseinka at det skaper rimeleg tvil omstudenten vil kunna fullfØra prosjektet innafor avtala tid, og forseinkinga skuldast forhold.som han! ho sjØlv har herredømme over.

- GjennomfØringa av opplæringsdelen er vesentlig forseinka, av grunnar studenten sjølv harherredØmme over.

- Studenten har brote dei forskingsetiske retningslinjene som gjeld for fagområdet, hermedrekna fusk som vert ramma av § 4-7 i lov om universiteter og høyskoler.

- Studenten har handla på ein måte som er i strid med den tilliten som må vera mellomuniversitet og student under gjennomføringa, medrekna ulovlege forhold knytt tilgjennomføring av utdanninga.

(2) Ein ph.d.-student kan seiast opp frå si stilling som stipendiat når det er sakleg grunn iverksemda eller i stipendiaten sitt forhold, jf. lov om statens tjenestemenn § 8 , § 9 og § 10 , ellerfå avskjed med heimel i lova § 15. Dersom studenten sitt tilsetjingsforhold vert avslutta ogfinansieringa vert stansa, kan dette fØra til tvungen avslutning.

(3) Studenten og vedkommande grunneining/ institutt skal få høve til å uttala seg før vedtak omtvungen avslutning vert gjort. Dersom studenten er tilsett, kan avtalen herre avsluttast dersomvilkåra i tenestemannslova er oppfylt.

Kapittel VIII. Vurdering av avhandlinga

§ 26. Innlevering(1) Opplæringsdelen skal vera gjennomført og godkjend før levering av avhandlinga, jf. § 15 sisteledd. Universitetsdirektøren bestemmer korleis avhandlinga skal leverast.

(2) Hovudrettleiar har ansvar for å gjera fakultetet merksam på at studenten kjem til å levera snart,slik at arbeidet med oppnemning av komité kan starta.

§ 27. Oppnemning av komité(1) Fakultetet nemner opp ein sakkunnig komité (bedømmelseskomité) på minst tre medlemmer tilå vurdera avhandlinga og disputasen, og peikar ut leiar mellom medlemmene. Samansetjinga avkomiteen bør normalt vera klarlagt når studenten leverer avhandlinga.

(2) Instituttet fØreslår komite.

(3) Komiteen skal setjast saman slik at

- begge kjønn er representerte

- minst ein av medlemmene er tilsett ved universitetet

- minst ein av medlemmene ikkje er knytt til universitetet

- minst ein av medlemmene ikkje har hovudstilling ved ein norsk institusjon

- alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse

- minst ein medlem har kompetanse over førstestillingsnivå

- fleirtalet i komiteen er eksterne medlemmer

- fleirtalet i komiteen er tilsette ved ein doktorgradsgivande institusjon.

(4) Samansetjinga av komiteen skal vera grunngitt og eventuelle avvik frå kriteria skalgrunngivast særskilt. Grunngivinga skal visa korleis komiteen samla dekker fagfeltet iavhandlinga.

(5) I særlege tilfelle kan fakultetet oppnemna ein administrativ leiar i tillegg til medlemmene. Han!ho skal ikkje ta del i den faglege vurderinga av avhandlinga.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?0/lex!for/sflhf-20121025-11 50.html 13.02.2013

FOR-2012-1O-25-1 150 Forskrift om graden ph.d. ved UiT. Philosophiae doctor (ph.... Page 13 of 16

(6) Fakultetet kan, når det er påkravd, oppnemna ein setjemedlem til komiteen.

(7) Ein! ei som har vore kandidaten sin medforfattar eller rettleiar, eller andre som er inhabile etterforvaltningslova § 6, kan ikkje vera medlem i, eller administrativ leiar for, komiteen.

(8) Kandidaten skal få melding om forslaget til komité, og få høve til å komma med skriftlegemerknader til forslaget innan fem arbeidsdagar etter at han! ho får meldinga.

§ 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling(1) Eit arbeid som er levert kan ikkje trekkj ast tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig tilå forsvarast for doktorgraden.

(2) Kandidaten kan likevel søkj a fakultetet om få retta formelle feil i avhandlinga etterinnlevering. Med søknaden skal kandidaten leggja fram ei fullstendig oversikt over alle feil(errata) han! ho ynskjer å retta. Søknaden må leverast inn seinast fire (4) veker før komiteen sinfrist for å levera innstillinga. Det kan berre søkjast ein gang.

§ 29. Høve til å innhenta supplerande opplysningar(1) Komiteen kan krevj a å få lagt fram kandidaten sitt grunnlagsmateriale og utfyllande elleroppklarande tilleggsinformasjon.

(2) Komiteen kan be rettleiar om å gjera greie for rettleiinga og arbeidet med avhandlinga.

Kapittel IX. Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga

§ 30. Fristar(1) Komiteen skal normalt gi si innstilling seinast innan tre månader etter at han har fåttavhandlinga levert til vurdering. Dersom kandidaten får høve til omarbeiding av avhandlinga etter§ 31, tredje ledd, går det ny frist frå den datoen avhandlinga vert levert på nytt. Det same gjeld vedeventuell ny levering etter § 33.

(2) Disputasen skal så langt råd er haldast innan fire månader etter at avhandlinga er levert.

§ 31. Innstilling(1) Komiteen gir innstilling til fakultetet på grunnlag av avhandlinga og eventuelttilleggsmateriale, jf. § 29. Det skal gå fram av innstillinga om arbeidet er verdig til å forsvarast fordoktorgraden eller om ho bør underkjennast. Innstillinga og eventuelle dissensar skal veragrunngitte.

(2) Komiteen kan anbefala at fakultetet gir høve til ei mindre omarbeiding før endeleg innstillingvert vedteken. Komiteen skal i slike tilfelle gi ei konkret, skriftieg, oversikt over kva kandidatenmå omarbeida.

(3) Dersom fakultetet tek tilrådinga til fØlgje, skal studenten få ein frist for omarbeiding. Fristenskal normalt ikkje vera lengre enn tre (3) månader. Det skal også fastsetjast ein ny frist forkomiteen si endelige innstilling. Kandidaten kan ikkje Haga over eit vedtak om høve tilomarbeiding.

(4) Dersom komiteen finn at det er nødvendig med djuptgripande endringar når det gjeld teori,hypotese, materiale eller metode for å kunna gi tilråding om disputas, skal komiteen gi innstillingom underkjenning av avhandlinga.

(5) Fakultetet skal senda kopi av innstillinga til kandidaten med frist på ti arbeidsdagar til åkomma med skriftlege merknader. Dersom innstillinga er positiv, kan fristen setjast til femarbeidsdagar. Eventuelle merknader til innstillinga skal fakultetet senda til komiteen med ein kortfrist for merknader dersom det vert vurdert nødvendig for å opplysa saka.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?0/lexifor/sf/hf-20 121025-11 50.html 13.02.2013


(6) Dersom kandidaten ikkje ynskjer å fremja merknader skal han! ho så raskt som mogeleg meldaskriftieg frå til fakultetet om det.

§ 32. Handsaming av innstillinga(1) Fakultetet vedtek om ph.d.-avhandlinga er verdig forsvar for graden philosophiae doctor pågrunnlag av innstillinga og eventuelle tilleggsfråsegner.

(2) Samrøystes innstilling:

- Dersom komiteen si innstilling er samrøystes, og fakultetet finn å kunna leggja ho til grunnfor vedtaket sitt, gjer fakultetet vedtak i samsvar med innstillinga.

- Dersom fakultetet finn at det er rimeleg tvil om komiteen si samrØystes innstilling skalleggjast til grunn, skal fakultetet be om nærare avklaring frå komiteen, og! eller nemna opp tonye sakkunnige som gir individuell vurdering av avhandlinga eller nemna opp ein ny komité.Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dci skal ikkje ha hatt noko å gjeramed avhandlinga tidligare. For oppnemning av ny komité gjeld § 27 . Innstillinga ogeventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved til dei sakkunnige/ den nye komiteen.

- Tilleggsavklaringar, individuelle fråsegner eller ny innstilling skal leggjast fram forstudenten, som får høve til å komma med skriftlege merknader med same fristar som i § 31femte ledd.

(3) Delt innstilling:

- Dersom komiteen si innstilling er delt og fakultetet finn grunn til å leggj a fleirtalet siinnstilling til grunn for vedtaket sitt, gjer fakultetet vedtak i samsvar med fleirtalet siinnstilling.

- Dersom komiteen si innstilling er delt og fakultetet vurderer å leggja mindretalet si innstillingtil grunn for sitt vedtak, kan fakultetet be om nærare avklaring frå komiteen og! eller nen-maopp to nye sakkunnige som gir individuell vurdering av avhandlinga eller nemna opp ein nykomité. Dci sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dci skal ikkje ha hattnoko å gjera med avhandlinga tidligare. For oppnemning av ny komité gjeld § 27.Innstillinga og eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved til dci nye sakkunnige!den nye komiteen.

- Slike tilleggsavklaringar eller individuelle fråsegner skal leggjast fram for studenten, som fårhøve til å komma med merknader.

(4) Fakultetet skal orientera kandidaten om utfallet av behandlinga.

§ 33. Ny levering(1) Ei doktoravhandling som vert underkjend, kan leverast til ny vurdering i omarbeidd form eingong. Slik ny levering kan skje først seks månader etter at det første vedtaket vart gjort.

(2) Kandidaten skal opplysa at arbeidet har vore vurdert tidlegare utan at det vart funne verdig forforsvar. Fakultetet skal informera komiteen om dette. Komiteen kan få den første innstillinga påførespurnad.

Kapittel X. Doktorgradsprøve

§ 34. Prøveførelesing(1) Kandidaten skal halda prøve ørelesing. Førelesinga er ein sjølvstendig del avdoktorgradsprøven og skal vera over oppgitt tema. Føremålet er å prøva kandidaten si evne til åtileigna seg kunnskapar ut over avhandlingstemaet og evna til å formidla desse.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?0/lexifor/sflhf-20121025-11 50.html 13.02.2013


(2) Fakultetet skal kunngjera tittelen på prøveførelesninga til kandidaten ti arbeidsdagar førførelesinga. Temaet for førelesinga skal ikkje stå i direkte samband med temaet for avhandlinga.

(3) Som hovudregel skal førelesinga haldast etter at avhandlinga er godkjent for forsvar i disputas,men før disputasen. Komiteen fastset tema, og vurderer førelesinga.

(4) I særlege tilfelle kan prøveførelesinga haldast før innstillinga er klar, men etter innlevering. Islike tilfelle kan fakultetet nemna opp ein egen komité som fastset tema og vurderer førelesinga.Minst ein av medlemmene i avhandlingskomiteen skal vera med i førelesningskomiteen, som sålangt råd er skal setjast saman i samsvar med krava i § 27 tredje ledd.

(5) Prøveførelesinga skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjennernoko anna.

(6) Komiteen avgjer om prøveførelesninga er bestått eller ikkje bestått, og skal grunngi vedtaketdersom resultatet vert ikkje bestått. Førelesinga skal være bestått før det kan haldast disputas.

(7) Dersom resultatet på prøveførelesinga vert ikkje bestått, kan kandidaten melda seg til nyprøveførelesing. Prøveførelesinga skal haldast over nytt emne, snarast mogeleg og seinast innanseks månader. Så vidt mogeleg skal ho vurderast av den opphavlege komiteen. Ny prøveførelesingkan berre haldast ein gang.

§ 35. Forsvar av avhandlinga(1) Når doktoranden har halde prøveførelesinga og fått ho godkjend, skal han! ho forsvaraavhandlinga i offentleg disputas. Tid og stad for disputasen skal offentleggjerast minst tiarbeidsdagar på førehand saman med opplysningar om korleis avhandlinga er offentleggjort.

(2) Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner nokoanna.

(3) Det skal normalt være to opponentar. Fakultetet peikar dei ut av og mellom medlemmene avkomiteen. I særlige tilfelle kan fakultetet oppnemna opponentar som ikkje har vore medlemmer avkomiteen.

(4) Disputasen vert leia av dekan eller den han! ho gir fullmakt. Den som leier disputasen, gjerkort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prØveførelesinga. Deretter gjerdoktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Førsteopponent innleier diskusjonen, og andre opponent avsluttar disputasen. Fakultetet kan fastsetja eianna rekkefølgje og oppgåvefordeling mellom opponentane og mellom doktoranden og førsteopponent. Andre som er til stades og som ynskjer å opponera ex auditorio, må gi melding om dettetil leiar for disputasen innan det tidspunktet leiar fastset og kunngjer ved opninga av disputasen.

§ 36. Godkjenning av doktorgradsprøven(1) Etter disputasen melder komiteen skriftieg frå om disputasen er godkjend! ikkje godkjend.

(2) Dersom disputasen ikkje vert godkjend, kan doktorande melda seg til ny disputas. Ny disputasskal gjennomfØrast snarast mogeleg og seinast innan seks månader. Så vidt mogeleg skal hanvurderast av den opphavlege komiteen. Ny disputas kan berre haldast ein gang.

(3) Disputasen må vera godkjend før doktoranden kan bli kreert og få diplom.

§ 37. Kreering og diplom! vitnemål(1) Når eit fleirtal i komiteen har godkjent disputasen, vert doktoranden kreert til philosophiaedoctor (ph.d.) av universitetsstyret.

(2) Universitetet skriv ut vitnemåll diplom og diploma supplement.

http://websir.lovdata.no/cgi-lex!wiftmrens?0/lexifor/sf!hf-20 121025-11 50.html 13.02.2013


Kapittel XI. Klage

§ 38. Klage over avslag på søknad om opptakAvslag på søknad om opptak til ph.d.-studiet og vedtak om avslutning av studierett kan

påklagast etter reglane i forvaltningslova § 28 fig. Klaga skal sendast til fakultetet. Dersom klagarikkje får medhald, går ho til avgjerd i universitetet si klagenemnd.

§ 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelenAvslag på søknad om godkjenning av kurs eller andre delar av opplæringsprogrammet kan

påldagast etter reglane i forvaltningslova § 28 fig. Ved klage over sensur på emne, gjeld oguniversitets- og høgskolelova § 5-3.

§ 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling,prØvefØrelesing eller disputas

Underkjenning av avhandling, prøveførelesing og forsvar kan påklagast etter reglane iforvaltningslova § 28 fig. Grunngitt klage skal sendast fakultetet. Alle sider ved det påldagavedtaket kan prØvast.

Kapittel XII. Ikraftsetjing

§ 41. IkrafisetjingForskrifta tek til å gjelda 1. januar 2013.

Forskrift 19. november 2009 nr. 1858 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universiteteti Tromsø vert oppheva frå 31. desember 2012.

Sist oppdatert 4. februar 2013

http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/for/sf/hf-20121025-11 50.htrnl 13.02.2013

Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) vedDet juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Studieplanen er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) vedUniversitetet i Tromsø, §3, og vedtatt av fakultetsstyret ved Detjuridiske fakultet 30.1.2012.Studieplanen erstatter “Utfrllende regler for graden ph.d. ved Detjuridiske fakultet’~ som varvedtatt av fakultetsstyret 19.12.05, sist revidert 22.02.10.

§ 1. VirkeområdeDoktorgradsutdanningen ved fakultetet tar sikte på å lede frem til graden ph.d. irettsvitenskap.

§2. Overordnet læringsutbytte ved fullendt ph.d. utdannelseKunnskapEn ph.d. i rettsvitenskap er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde. Vedkommendebehersker fagets vitenskapsteori, og er i stand til å treffe kvalifiserte valg med hensyn tilegen metodisk tilnærming. En ph.d. i rettsvitenskap kan bidra til utvikling av ny kunnskapinnenfor sitt fagområde.

FerdigheterEn ph.d. i rettsvitenskap kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføreforskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Vedkommende kanhåndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenforsitt fagområde.

Generell kompetanseEn ph.d. i rettsvitenskap kan identifisere relevante etiske problemstillinger og utøve sinforskning med faglig integritet. Vedkommende kan formidle forsknings- ogutviklingsarbeid samt delta i debatter gjennom anerkjente nasjonale og internasjonalekanaler.

Utdanningen kvalifiserer til stillinger hvor det stilles høye krav til rettsvitenskapelig innsiktog analytisk tenkning.

§3. Ansvar for doktorgradsutdanningenStyret ved Det juridiske fakultet har det overordnede ansvaret for ph.d.-programmet irettsvitenskap. Forskningsutvalget ved fakultetet har ansvaret for den daglige driften.

§4. Doktorgradsutdanningens innhold og omfangDoktorgradsutdanningen i rettsvitenskap omfatter:

• Gjennomføring av et selvstendig forskningsarbeid svarende til 150 studiepoeng.• En godkjent opplæringsdel på 30 studiepoeng.

Det skal legges til rette for at stipendiatene deltar aktivt i forskermiljøet, nasjonalt oginternasjonalt. Stipendiatene oppfordres også til å drive faglig formidling som errelevant for sitt doktorgradsarbeid.

i

§5. Opptakskrav til ph.d.-program i rettsvitenskapSøkeren må ha graden cand, jur. eller 5-årig mastergrad i rettsvitenskap med godekarakterer. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjenne annen eksamen som grunnlag foropptak. Utdanningen må være av en slik art at det kvalifiserer for utføring avdoktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp på doktorgradsstudiet må søkeren ogsådoku mentere tilstrekkelig potensial for forskning.

§6. SøknadenSøknad om opptak skrives på eget skjema og sendes fakultetet v/forskningsutvalget.For informasjon om søknadens innehold, se forskriftens § 6.

Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 10 sider, og skal inneholde informasjon som:

• Dokumenterer at søkeren har tilstrekkelig kjennskap til forskningsområdet.• Faglige problemstillinger som er klart fremstilt og tilfredsstillende avgrenset.• Hvilken metodisk tilnærming søkeren planlegger å anvende.• Hvilke samfunnsmessige behov avhandlingsarbeidet tar sikte på å ivareta.

§7 OpptakskomiteDet er forskningsutvalget ved fakultetet som treffer avgjørelse om opptak.

§8 Opptak til ph.d.-emnerAlle stipendiater ved fakultetet blir automatisk oppmeldt til den obligatoriskeopplæringen, se § 10.

§9. AvtaleDoktorgradsavtalens del A, B og C utarbeides ved fakultetet med utgangspunkt i søknadom opptak og forskningsutvalgets vedtak.

§10 OpplæringsdelenOpplæringsdelen av forskerutdanningen i rettsvitenskap består av seks emner på tilsammen 30 studiepoeng. Formålet med opplæringsdelen er å gi et godt faglig grunnlagfor avhandlingsarbeidet til den enkelte stipendiat.

Opplæringsdelen består av følgende emner:Jur-8001: Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk 2 SP.Jur-8002: Rettsvitenskapens vitenskapsteori 6 SP.Jur-8003: Rettsvitenskapelige metoder 6 SP.Jur-8004: Rettsvitenskapelig avhandlingsskriving og kommunikasjon 5 sp.Jur-8005: Rettsvitenskapens internasjonale perspektiver 4 Sp.Jur-8006: Nasjonale og internasjonale konferanser og nettverksbygging 7 sp.

Det er utarbeidet emnebeskrivelser for de enkelte emnene.

2

Opplæringsdelen er obligatorisk for alle stipendiater som er tatt opp tilforskerutdanningen. Opplæringsdelen skal gjennomføres i tråd med stipendiatensgodkjente fremdriftsplan for forskerutdanningen (jf. forskriftens § 6), normalt i løpet av deto første årene. Søknad om endringer i godkjent plan for opplæringsdelen skal utarbeides isamråd med hovedveileder og avgjøres av forskningsutvalget ved fakultetet.

Fakultet har ansvaret for å gi alle stipendiater som er tatt opp på ph.d.-programmet etrelevant tilbud om opplæring på høyt internasjonalt nivå. Dersom fakultetet ikke selv kangi relevant tilbud, skal forholdene legges til rette for at stipendiatene får tilsvarendeopplæring ved andre institusjoner/enheter som gir godkjent ph.d.-utdanning.

Dersom det er flere søkere til eksterne forskerutdanningskurs enn fakultetet har plasser,skal forskningsutvalget ved fakultetet prioritere søkerne. De som er tatt opp på ph.d.programmet og ikke har fullført opplæringsdelen skal ha fortrinnsrett. Forskningsutvalgetskal ellers legge vekt på følgende kriterier:

• Avhandlingstema sett i relasjon til tema på kurset.• Tidligere deltakelse på seminar/tidligere forskningsopphold andre steder.

Undervisningsspråket som tilbys av Det juridiske fakultet i Tromsø vil normalt være norsk.Undervisningen skal legges opp med stor grad av medvirkning fra stipendiatene. Avundervisningsformer som skal benyttes, inngår veiledning, forelesninger, leseseminarer,skrivekurs, prosjektpresentasjoner og andre typer seminarer. Det er fastsatt egneretningslinjer for de ulike undervisningsformene.

Det skal fastsettes et anbefalt pensum for det enkelte emne. Noe av pensumet bør omfattegrunnleggende litteratur innen emnet, mens en del bør settes av til aktuelleproblemstillinger innen emnet. Se også litteraturliste for emnene Jur-8001 — Jur-8006.

Godkjenning av gjennomført opplæringsdelFor å få levert avhandlingen til bedømmelse, må emnene i opplæringsdelen være fullførtog godkjent, herunder skal stipendiaten levere inn og få godkjent et notat hvor han/hunrefiekterer over læringsutbyttet fra de gjennomførte emnene og betydningen de har hattfor avhandlingsarbeidet.

Søknad om å få godkjent opplæringsdelen avgjøres av leder av forskningsutvalget.Deltagelse på eksterne seminarer, kurs, forelesninger og lignende som stipendiaten menerkan inngå som en del av studiet, må godkjennes på forhånd.

Klage i sak om godkjenning av gjennomført opplæringsdel som er truffet avforskningsutvalgets leder, avgjøres av dekan.

For å få godkjent opplæringsdelen må kandidaten ha levert minst ett skriftlig arbeid på 15-20 sider i løpet av opplæringsdelen. Det skriftlige arbeid må ha en form og et innhold somgjør at det fremstår som ferdig til publisering i et juridisk fagtidsskrift. Arbeidet kan gjernevære tilknyttet avhandlingens tema eller metodikk. Har kandidaten publisert arbeidet i enpubliseringskanal som finnes på Universitets- og høgskolerådets oversikter, er kravet omskriftlig arbeid oppfylt. Hvis kandidaten har utformet et skriftlig arbeid som ikke erpublisert, må dette godkjennes av kandidatens veileder (e). Arbeidet kan skrives sammenmed andre ph.d.-studenter.

3

§ 11 UtstyrFakultetet skal legge til rette for at interne stipendiater får tilgang til kontorplass,faglitteratur, kan foreta faglige reiser og delta på eksterne seminar. Det gjøres blant annetved at det årlig settes av midler (annuum) som den enkelte kan benytte til slike formål.

§ 12. AvhandlingenAvhandlingen utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen skal innleveres på norsk/nordisk ellerengelsk. Innlevering på annet språk kan ikke skje uten forhåndsgodkjenning.

Det er utarbeidet en egen emnebeskrivelse for avhandlingen.

§ 13. VeiledningI forbindelse med søknad om opptak kan stipendiaten foreslå veileder(e).Forskningsutvalget oppnevner veileder(e). Veiledningsarbeidet skal normalt utgjøre 280timer. Veiledningstiden kan utvides etter søknad.

ønsker stipendiaten eller veileder endringer i veiledningsforholdet, skal dette tas opp medforskningsutvalget. Forskningsutvalget kan oppnevne ny(e) veileder(e).

§ 14. Kvalitetssikring og rapporteringStipendiaten og veileder(e) skal hvert år avgi skriftlig rapport om fremdriften i prosjektet tilfakultetet. Slik rapportering skal skje på eget skjema som er utarbeidet avforskningsutvalget. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal stipendiaten ha en årligmedarbeidersamtale med forskningsutvalgets leder.

Fakultetsstyret godkjente 6. juni 2011 Prosedyrer for kvalitetssikring avph.d.-program irettsvitenskap, sehttp://www2.u it.no/i kbViewer/Content/260446/Nye%2oprosedyrer%2ofor%2okva I itetssi kring%2Oav%2Oph.d.-program%2ovedtatt%2006061 i .pdf

§ 15. Inn leveringSøknad om å få avhandlingen bedømt sendes til fakultetet sammen med fem eksemplarerav avhandlingen.

§16. Oppnevning av bedømmelseskomitéBedømmelseskomité oppnevnes av dekan.

§ 17 Enstemmig innstillingEn enstemmig komitéinnstilling sendes dekan for godkjennelse. Dersom dekan finner atdet er gjort feil i innstillingen av betydning for hvorvidt avhandlingen finnes verdig til åforsvares for graden ph.d., skal saken behandles av fakultetsstyret.

18 Delt innstillingDelt innstilling behandles i fakultetsstyret. Dersom det er behov for nærmere avklaring,kan komiteen kontaktes, eventuelt kan to nye sakkyndige oppnevnes. De må ikke tidligereha hatt befatning med avhandling, og de må ikke være ansatt ved Universitetet i Tromsø.Disse sakkyndige skal ikke tre sammen som komité, men gi hver sine vurderinger avavhandlingen og konkludere med et klart votum. Ph.d.-kandidatens merknader vedlegges.

Ph.d.-kandidaten skal underrettes om de saksbehandlingsskritt fakultetsstyret eller dekanforetar.

§ 19. ProveforelesningPh.d.-kandidaten skal holde en offentlig prøveforelesning over oppgitt emne.

Tema for prøveforelesning over oppgitt emne fastsettes av bedømmelseskomiteen, ogkunngjøres for ph.d.-kandidaten 14 dager før forelesningen.

Prøveforelesningen skal være på 45 minutter, I tillegg skal det settes av inntil 15 minuttertil spørsmål fra bedømmelseskomiteen og andre.

UNIVERSITETET I TROMSØ UiDET JURIDISKE FAKULTET

Prosedyrer for kvalitetssikring av ph.d.-program irettsvitenskap

Vedtatt av fakultetsstyret 6. juni2011, sak JF 25-11, endret av dekan på fullmakt den 11. desember2012. (arkivreferanse: 2009/3628)

I. REKRUTTERING TIL PH. D. - PROGRAM I RETTSVITENSKAP

Evaluering av hvorvidt den enkelte søknad om opptak oppfyller de krav som er fastsatt iph.d.-programmetog (JiTs ph.d. - forskrift

Oppfølging:

Søknad om opptak skjer på eget skjema hvor søkeren må gjøre rede for bl. a. utdanning (dokumenteres vedvitnemål), prosjektbeskrivelse osv. Opptakskrav framgår av ph.d. - forskrift og fakultetets utfyllende regler tilph.d. - forskrift. Ved tilsetting i stipendiatstillinger kan det i tillegg til opptakskravene stilles ytterligere krav tilkompetanse. Disse framgår da av betenkninger for utlyste stillinger, og vedtas av fakultetsstyret.

Søknad om opptak blir behandlet av forskningsutvalget (FU). Medlemmene får tilsendt søknadspapirene oggjør sin vurdering. Søknad om opptak kan også behandles av forskningsutvalgets leder (prodekan forskning)etter fullmakt. I de fleste tilfeller er søkerne allerede vurdert av en bedømmelseskomité i forbindelse medtilsetting i stipendiatstilling. Hvis forskningsutvalget er i tvil om det er mulig å gjennomføre et prosjekt,innhentes uttalelse fra eksperter innen fagområdet.

Årlig evaluering av opptakskrav

Oppfølging:

Forskningsutvalget vurderer inntakskvaliteten (ift. opptakskrav) årlig i forbindelse med utarbeidelse avkvalitetssikringsrapporten. Fakultetet har de senere år hatt få søkere til ledige stipendiatstillinger og må påse atopptakskravene ivaretas ved nye tilsetti nger.

2. GJENNOMFØRING, FRAFALL OG LÆRINGSMIUØ

Årlig evaluering av framdriftsrapporter fra ph.d -studenter og veileder(e)

Oppfølgi ng:

NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.no. Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900førstekonsulent Tine Hågensen . Tif: 77 646923. Faks: 776447 75. [email protected]

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I

Doktorgradsstudentene og veilederne leverer årlig en framdriftsrapport innen en frist som normalt er satt tiltidlig i januar. Framdriftsrapportene danner grunnlag for vurdering av om doktorgradsprosjektene hartilfredsstillende progresjon, om veiledningen fungerer tilfredsstillende og i tråd med veilederavtalen, og omdoktorgradsstudentene deltar jevnlig i et aktivt forskningsmi Ijø.

Prodekan forskning gjennomfører medarbeidersamtaler med alle doktorgradsstudentene med utgangspunkt irapportene fra ph.d.-student og veileder(e). På bakgrunn av framdriftsrapportene og medarbeidersamtaleneskriver prodekan forskning en rapport som legges fram for forskningsutvalget og inngår i den årligekvalitetssikringsrapporten. I rapporten skal det gjøres en sammenfattende vurdering av kvaliteten påveiledningen av doktorgradsstudentene. Innholdet i rapporten skal ikke kunne spores tilbake til den/dekonkrete medarbeidersamtale(r).

Fakultetet skal legge til rette for åpenhet, god kommunikasjon og oppfølging i forbindelse med den årligeframdriftsrapportering for doktorgradsstudentene og deres vei ledere.

Dialogmøte mellom ph.d.-studenter og prodekan forskning

Oppfølging:

Prodekan forskning inviterer til dialogmøte med ph.d.-studentene hvert semester. På møtet orienteres det omaktuelle saker av relevans for ph.d.-studentene, og studentene har anledning til å ta opp spørsmål og gi innspilltil forhold de er opptatt av. Referat fra dialogmøtene inngår i den årlige kvalitetssikringsrapporten.

Midtveisevaluering

Oppfølging:

Ph.d. - studenter i rettsvitenskap skal innen ca. 2 år etter oppstart på programmet ha en midtveisevaluering forå gjøre opp status og progresjon for prosjektet, samt få en mer omfattende tilbakemelding på sittdoktorgradsarbeid. Midtveisevalueringen arrangeres som et to-delt seminar hvor første del er en presentasjonav prosjektet, mens andre del settes av til kommentarer og diskusjon. Det oppnevnes et panel for å vurderearbeidet som legges fram for midtveisevaluering. Ordningen med midtveisevaluering har egne retningslinjer.

Årlig evaluering av frafall og gjennomstrømming iph.d.-programmet

Oppfølging:

Oversikt over frafall og gjennomstrømming i ph.d. - programmet gjennomgås årlig av prodekan forskning somgjør en evaluering av bakgrunn for at ph.d. - studenter evt. faller fra eller blir forsinket i gjennomføringen avph.d.-studiet. Evalueringen legges fram forskningsutvalget og inngår i den årlige kvalitetsrapporten.

3. RESULTAT OG KVALITET PÅ LÆRINGSAKTIVITETENE

UNIVERSITETET I TROMSØ

Evaluering av kvalitet på enkeltemner som inngår i opplæringsdelen

Oppfølging:

Alle kurs/seminarer som arrangeres i tilknytning til ph.d.-emnene skal evalueres hver gang de er gjennomført.Evalueringen skal foretas av både doktorgradsstudentene og de senioransvarlige. Evalueringsmåten skal væreskjemabasert, men kan suppleres med samtalebasert evaluering etter senior ansvarliges ønske.

Doktorgradsstudentenes evaluering skal gjelde:

- kursets innhold

- den pedagogiske kvaliteten av undervisningen og undervisningsmateriellet

- andre forhold som gjelder gjennomføringen

Senioransvarliges evaluering skal gjelde:

- deltagernes forkunnskaper

- deltakernes deltagelse og vurdering av arbeidsmengde

- den faglige kvaliteten på undervisningsmaterialet

Oppsummering av de enkelte evalueringene sendes til senioransvarlig(e) og prodekan forskning. Etteravholdte prosjektpresentasjoner, har senioransvarlig(e) en samtale med doktorgradsstudenten som har hattpresentasjonen på bakgrunn av evalueringen.

Ph.d.-emnene evalueres av forskningsutvalget på basis av skjemaevalueringer og eventuelle samtalebaserteeval ueringer hvert semester. Resultatet av em neeva I ueri ngene i nnarbeides I kva litetsra pporten for ph.d.studiet.

Sluttsamtale med ph.d.-studenter

Oppfølg ing:

Prodekan forskning gjennomfører sluttsamtale med doktorgradsstudenter som velger å avbryte ph.d.programmet. Formålet med samtalen er å avdekke om det er forhold ved studiet som ligger til grunn for atstudenter slutter. I tillegg gjennomføres det sluttsamtaler med doktorgradsstudenter som nylig hargjennomført doktorgradsprogrammet. Formålet med disse samtalene er å gjøre en evaluering av ph.d.programmet. Prodekan forskning skriver årlig en samlet rapport fra sluttsamtalene som legges framforskningsutvalget og inngår i den årlige kvalitetsrapporten.

Årlig evaluering av bedømmelser for ph.d.-graden i rettsvitenskap

Oppfølging:

Bedømmelser for ph.d.-graden i rettsvitenskap gjennomgås årlig av prodekan forskning som gjør en evalueringav bedømmelsene ut fra de bestemmelser som gjelder for å vurdere kandidater for ph.d.-graden. Evalueringenlegges fram forskningsutvalget og inngår i den årlige kvalitetsrapporten.

UNIVERSITETET I TROMSØ IT i~

Evaluering av hvorvidt foreslåtte bedømmelseskomiteer innehar den nødvendige faglige ekspertise

Oppfølging:

Forslag til bedømmelseskomité hentes fra fagmiljøene og legges frem for forskningsutvalget til uttalelse førdekan gjør den formelle oppnevnelsen. Ved oppnevnelse vurderes det om de foreslåtte kandidatene fyllerkravene gitt i ph.d.-forskriftens § 27. Forslaget skal begrunnes og bør vise hvordan komiteen samlet sett dekkerfagfeltet for ph.d.-avhandlingen som skal vurderes.

Forskningsutvalget behandler årlig en oversikt over komitésammensetninger foregående år.

Årlig evaluering av hvorvidt universitetets prosedyrer for saksbehandlingstid etterleves

Oppfølging:

Saksbehandlingstiden og komiteenes tidsbruk for å bedømme avhandlinger for ph.d.-graden evalueres årligog innarbeides i kvalitetssikringsrapporten.

ANSVARSFORDELING VED FAKULTETET

Forskningsutvalget:

• Sikre at ph.d.-studentene får det opplæringstilbudet de har krav på

• Evaluering, oppfølging og iverksetting av tiltak for emner som inngår i opplæringsdelen

• Gjennomføre årlig evaluering av program

• Ivareta studentenes faglige og sosiale miljø

• Årlig gjennomføring av framdriftsrapportering. Rapport leveres av ph.d.-student og veileder

• Utarbeide årlig rapport om kvaliteten i programmet

Doktorgradsstudentene:

Doktorgradsstudentene har ansvar for å delta på evalueringer av enkeltemner. I tillegg erdoktorgradsstudentene involvert gjennom sine representanter i forskningsutvalget, gjennommedarbeidersamtaler og i dialogmøte hvert semester med prodekan forskning.

FRISTER:

Kvalitetssikringen av doktorgradsstudiet følges opp av forskningsutvalget, som årlig utarbeider en rapport medutgangspunkt i de kvalitetsaspektene som skal evalueres. Rapporten følger kalenderåret, og skal utarbeidesetter den årlige framdriftsrapporteringen er gjennomført, og senest medio april.

UNIVERSITETET I TROMSØ •T I

universitetet i tromsØuit.no/content/329579/jf 07-13.pdf · universitetet i tromsØ fakultetene i...

Documents