Utviklingstrekk gjennom de siste 50-60 år,

refleksjoner fra skipsfart og olje- og gassindustrien

ESRA Jubileumsseminar 11. juni 2014

Odd J. Tveit, RESQ/Gassco

08

.06

.20

14

o

jt

1

Pålitelighet • Det begynte med pålitelighet, 1959

• Temahefte tidsskrift Electronics; Reliability

• Hvilken egenskap er viktigst?

• Hvilken egenskap er dårligst beskrevet, minst kjent?

• Pålitelighet: viktig, vanskelig, utfordrende

• ********

• Så: Motivet er åpenbart! – Og interessen!

08

.06

.20

14

o

jt

2

Pålitelighet • SINTEF 1963 Veritas: Regler for «ubemannede» skips

maskinrom (E0-klasse), Dyn-pos etc:

• Pålitelighetsanalyse uten pålitelighetsdata

• Redundans, diversitet,

• Feilmodi, (FMEA)

• Miljøkrav / miljøtesting / typegodkjenning

• «Silisium vs. Germanium»

• Hva tåler anlegget, maskinen, motoren, og hvor lenge?(avvik kjølevanntemp etc.)

• Mekaniske komponenter og systemer.

• Incipient failures, tilstandskontroll

• Kvantitative krav om pålitelighet (?)

08

.06

.20

14

o

jt

3

Pålitelighet

• I dag: har vi fått SIL:

• IEC 61508, - et dokument i 7 bind (NN sider)!

• IEC 61511,

• OLF 070 (159 sider)

• Er dette den utviklingen jeg trodde på på 60-tallet?

• nei

• Redusert omfang av «preskriptive krav» ?

• Selv IEC 508 kommer med en rekke «architectual constraints»

• Troverdige data for pålitelighet?

• ********

• Hvilke «fri variable» har vi egentlig å spille på i design?

08

.06

.20

14

o

jt

4

Data

• I 1979 rapport (Veritas/SPS) om behov for data, - databaser:

• Konkluderte med tre kategorier informasjon/data:

1. Ulykker

2. Feil-/Pålitelighets-data

3. Uønskede hendelser, - tilløp

• Realisert:

1. Ulykker -> WOAD

2. Pålitelighetsdata -> OREDA

3. Hendelser (som lekkasjer) -> i selskapene

4. Hendelser (som lekkasjer) -> i RNNP (Ptil)

• «Generiske» data (?). Hva kan generiske data brukes til?

08

.06

.20

14

o

jt

5

Anerkjente løsninger ”koder og standarder”

Erfaringsdata Uønskede hendelser

”statistikk”

Innsikt i hendelseskjeden

-fysikken -kjemien

-mennesket

Våre kunnskapsbaser, - i design, i drift

08

.06

.20

14

o

jt

6

Gasseksplosjon

Berge Istra forsvant med «mann og mus» i desember 1975. Berge Vanga, av samme type, 4 år senere.

08

.06

.20

14

o

jt

7

Kong Haakon VII

Tankeren Kong Haakon VII etter en tankskips-eksplosjon i 1969. Tre slike utenfor Vest-Afrika i løpet av 19 dager. Så dette var ikke et ukjent fenomen. Veritas og andre, - som Shell, satset på å forstå dette fenomenet. Ett tiltak var nøytralgassanlegget.

08

.06

.20

14

o

jt

8

Gasseksplosjoner. Forskning.

• Veritas og CMR søkte begge å satse, relativt stort, på forskning innen gasseksplosjoner (omkring 1980)

• CMR vant fram, blant annet betydelig støtte fra Statoil

• Forskningen innen eksplosjon og brann er eksempler på suksess, hvor utholdenhet og standhaftighet har vært en forutsetning. Resultater:

• FLACS og Kameleon/KFX med tilhørende fagmiljøer.

• Om å våge å benytte ny kunnskap

• Etter Piper Alpha: Mye forskning til Norge

08

.06

.20

14

o

jt

9

Risikoanalysen • I 1974: Wash-1400.

• Reactor Safety Study. Rasmussen-rapporten (70 mann-år)

• Også vår RA, TRA er «komplett»:

• Full bredde - alle bidrag til tap av liv, materielle tap, miljø.- ved ulykker

• Begrensningen ligger i den kunnskap vi har om de «prosessene» som tar liv, - fører til tap

• Begrenset «dybde»

• To hovedhensikter:

1. Dokumentere overensstemmelse med krav/akseptkriterier

2. Underlag for valg/beslutning

• Pluss noen interessante og nyttige bieffekter

08

.06

.20

14

o

jt

10

Risikoanalysen

• Hvor «dypt» går risikoanalysen. Hvor detaljert/ omfattende? • Eksempel: Lekkasje

• Det kan gjennomføres mye godt sikkerhetsarbeid utenfor risikoanalysen

• Risikoanalysen etterspør kunnskap

• Risikoanalysen er en driver i utviklingen av kunnskap

• Eksempel Veritas i 1978: • Transport av flytende gass i Frierfjorden

• Eksempel Statoil i 1986(?): • Statfjord A

• Har risikoanalysen stagnert? Ja, men fremdeles klart potensial

08

.06

.20

14

o

jt

11

Akseptkriterier for risiko

•

08

.06

.20

14

o

jt

12

Funksjonsbaserte krav

• Funksjonelle krav • Bra! – hurra!?

• Men, hvordan formulere funksjonskrav? Etterprøvbare!?

• Redundans, uavhengighet, testing, fail safe, «til enhver tid», null skade, robust, pålitelig, «sikkert», ALARP, etc.

• Vanskelig å komme unna sannsynlighetsbegrepet, Kvantifisering

Ny petroleumslov 1985

To viktige prinsipper:

Funksjonelle krav Internkontroll

Nye forskrifter 91-92 «Akseptkriterier for risiko» «Risikoanalyser»

6 år

I praksis ble det slik: Alle disipliner «fyller på med mer eller mindre «preskriptive», og helst greit etterprøvbare, velmente krav, - som neste generasjon igjen «forbedrer».

08

.06

.20

14

o

jt

13

Cullen-rapporten etter Piper-Alfa i 1988: Klipp fra: «Executive summary»

• Many regulations are unduly restrictive in that they are of the type

which impose ”solutions” rather then ”objectives” and are out-of date

in relation to technological advances.

• Guidance notes are expressed, or at any rate lend themselves to

interpretation, in such a way as to discourage alternatives.

• There is a danger that compliance takes presedence over wider safety

considerations; - and that sound innovations are discouraged.

• Etter dette: En kraftig omlegging i UK

• På norsk side var man tidligere ute med omlegging til mer

”funksjonsbaserte” forskrifter. (?)

ojt

14

0

8.0

6.2

01

4

Avvik, fravik etc. • Fra veiledning til rammeforskriften §9:

• Kravet i denne bestemmelsen om å redusere risikoen innebærer at det etablerte minimumsnivået for helse, miljø og sikkerhet skal overholdes uten hensyn til kostnader og at den ansvarlige ikke kan sette til side spesifikke krav i helse-, miljø- og-sikkerhetslovgivningen med henvisninger til beregninger av risiko

• Vil alle krav (i forskrifter, standarder, selskapets egne dokumenter) alltid være «gode, riktige»?

• Det ville jo være fantastisk!

• Er avvik noe negativt? (Fy-fy!)

• Nei! Avvik må oppfattes positivt! Vi søker avvik fordi vi har en bedre løsning! (på vårt anlegg)

• Hvordan vise (dokumentere) at vår løsning er «bedre»?

• Ikke nok med «tallknusing»

08

.06

.20

14

o

jt

15

Kvalitativ eller kvantitativ?

• Er de to alternativer? Enten – Eller?

• For å kunne uttrykke noe kvantitativt om sikkerhet/risiko må man ha en klar kvalitativ forståelse! (av fenomenet, av analyseobjektet)

• Når du uttrykker / presenterer et kvantitativt resultat, sørg for at du samtidig formidler din kvalitative forståelse av fenomenet.

• Kvantifiseringen forsterker budskapet, - nytten, - og troverdigheten.

• (Og penger er en av de verdier mennesket setter pris på)

08

.06

.20

14

o

jt

16

Om troen på «anerkjente standarder»

• Eksempel brann • I standardene:

• Lite (ingenting) om brann

• Enormt mye «omkring» brann • Om isolering (ESD)

• Om brannvann

• Om blowdown

• Om PSV’er

• Områdeklassifisering

• Om passiv brannbekyttelse

• Om isolering av tennkilder

• Osv

• Altså mange virkemidler, som samlet og i samvirke påvirker brannforløpet, for eksempel eskalering av brannen

• Eksempel Kalstø: Hvilke «barrierer»?

De gamle «nye» barrierene. Lite nytt!

08

.06

.20

14

o

jt

17

Kalstø

08

.06

.20

14

o

jt

18

Om innføring av nye begreper • Filosofi, strategi

• Barrierer • Hva var det nye?

• Begrep for alle?

• Scenario

• Akseptkriterier Toleransekriterier

• ALARP, - avklarende?

• Black Swan

• Hva er nytt? Substansielt nytt?

08

.06

.20

14

o

jt

19

Fag. Kompetanse.

• Multidisiplin, tverrdisiplin-, disiplinnøytral,

• Anerkjennelse av faget

• Hvordan, hvem sørger for det?

• «Tallknuser», settes bort i en krok

• Forstå først (NB!)

• Prosessen

• Ulykken

• Ulykkesscenariet!

• Vent litt med «modellen!

08

.06

.20

14

o

jt

20

Gamle anlegg • Vi har etter hvert flere gamle enn nye anlegg

• De blir saumfart, gransket mot referanse «siste skrik»

• Mange funn, lav «score»/karakter, dårlig rykte

• Filosofi. Strategi: OK, men ta utgangspunkt i anlegget «as is»

• Kontinuerlig forbedring med dette utgangspunkt.

• Benytt hele skalaen av tilgjengelig kunnskap

• Scenarie-basert angrepsmåte

• Legg «kodene» i skuffen mens du tenker

**************

• PS: Noen performance data for Kårstø (30 år gammel):

• Målt FAR-verdi: = 0

• Ingen storulykker • Deliverability: YtD 2014: 99,93 %

• Ikke så værst?

08

.06

.20

14

o

jt

21