vår felleskjøp - 2014 - 2

VÅRT FELLESKJØP 1

VART FELLESKJØP

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2014

FKRA MED BLIKKET FRAMOVERSIDE 4

BÆREKRAFTIG PRODUSERT PALMEOLJESIDE 8

NM I SAUE- KLIPPINGSIDE 30

Klar for en fremtid som bonde SIDE 10

2 VÅRT FELLESKJØP

å er vi klar for nok et magasin som vi håper vil falle i god jord hos våre lesere. Også denne gang har vi prøvd å få til en god miks mellom fagstoff, reportasjer og info om FKRA, produkter og

løsninger.

Våre kunder er viktige matprodusenter og kan vise til fantastiske produksjonsresultater. Resultatene har ikke kommet rekende på ei fjøl. Mye jobb og erfaring kombinert med systematisk arbeid, bruk av lønnsomme varer og tjenester gjennom flere år ligger nok bak. Det er kjekt å presentere noen av disse bøndene som representanter for næringen.

I jakten på resultater blir det ofte framhevet dialogen med gode samarbeidspartnere. FKRA ønsker å være en viktig samarbeidspartner. Vi har som mål å skape vekst gjennom lønnsomme produkter, nyskapende løsninger og personlig engasjement. Vår salgsavdeling på tonnvarer har i det siste ansatt flere nye unge medarbeidere. De står klar til å oppfylle kriteriene. Bruk dem - bruk oss!

Denne vekstsesongen er nå avsluttet, får vi tro. Etter et fantastisk vær i våronna, fikk vi slåttevær til overs. En høst av de sjeldne har gjort at både mengde og god kvalitet har blitt muliggjort. Allikevel ser vi at det ligger noen utfordringer i å ta vare på den gode kvaliteten som året har gitt. Kanskje særlig gjelder det i grashøstingen. God ensileringsteknikk er ennå ikke en selvfølge. I en av våre artikler blir det pekt på energi som går opp i varme framfor å bli til energi til dyra. Dette er utvilsomt en stor kostnadsfaktor for bonden. Det finnes løsninger, men de må brukes!

Nå går det utvilsomt mot vinter. I Felleskjøpet har vi for lengst begynt å forberede neste sesong. Våren kommer fortere enn vi aner. Det gjelder å «peisa på», sier Sjur i sin hyllest til bonden. Det skal også vi gjøre.

Velkommen til nytt magasin

REDAKTØRAasne Aasland, Markedssjef i landbruk

REDAKSJONGrethe Sevdal og May-Linda Schjølberg

FORMGIVERTrond Thorsen, trondthorsen.no

TRYKKINGKai Hansen

UTGAVEMagasin nr. 13, november 2014

FORSIDEBILDE:Janne Espedal

FOTO:May-Linda Schjølberg

S

Aasne AaslandMarkedssjef landbruk

VÅRT FELLESKJØP 3

Velkommen til nytt magasin

NANOPRODUKTER I FK BUTIKKEN SIDE 52

BYRGE BLIR BONDE SIDE 44

FOKUS PÅ PRESISJONSJORDBRUK SIDE 46

FABRIKKEN TILRETTELEGGERFOR BEDRE RÅVAREUTNYTTELSE SIDE 16

INNHOLD

4 FKRA med blikket framover

6 Peisa på – Ein hyllest til bonden

8 FKRA støtter bruk av bærekraftig produsert palmeolje

10 Klar for en fremtid som bonde

12 Full styring med FORMEL

16 Fabrikken tilrettelegger for bedre råvareutnyttelse

17 Endelig skjer det i Sandnes

18 En bauta i landbruket

20 Jobber sammen mot resultat forbedringer

22 Ble syk i traktoren

24 Marmorert slow-food fra Nedstrand

26 Topp resultat med gode rutiner, full arbeidsinnsats og godt fôr

28 Kunde og konsulent bygger kompetanse

30 NM i saueklipping

32 Årets grovfôr

36 Yara Glomfjord – med Svartisen og polarsirkelen som nærmeste nabo

38 Kornmottak 2014

39 Brøytevakt i Agder

40 Fôring mot ny lammesesong

41 Varmgang i siloen

42 Sikker og lønnsom grovfôrproduksjon

44 Byrge blir bonde

46 Fokus på presisjonsjordbruk

48 Gode erfaringer med AJ Kross Strø

49 Gi kraftfôrtanken godt stell

50 10 års jubileumsfest på Klepp

52 Enklere vedlikehold av betong og mur

54 En oase på Jæren

56 Døgnåpen bestilling av kraftfôr

58 Vi er opptatt av at du skal lykkes!

4 VÅRT FELLESKJØP4 VÅRT FELLESKJØP

Gabriel Joa er styreleder i FKRA og sitter dermed sentralt i prosessen som skal stake ut kursen framover. Vi treffer ham mellom travle økter. Akkurat denne dagen har det vært et hektisk styremøte og Gabriel er full av entusiasme for det videre arbeid i FKRA:

Styret og administrasjonen legger nå siste hånd på FKRA sin strategiplan for de neste 4 årene. – Dette er et viktig arbeid som skal si noe om hvor vi skal og hva vi skal jobbe med. I nåværende strategiperiode har vi jobbet målbevisst og nådd mange av de målene som ble satt, sier Gabriel og peker på følgende:• Vi har økt våre markedsandeler• Vi har hatt en sterk volumvekst• Vi har økt effektiviteten• Vi har levert gode sluttresultat hos bonden• Vi har bidratt til sikker matpro-

duksjon. Fokus på « mat i tankene» gjør at vi har bygget inn sikkerhet og kvalitet i blandingene

• Vi leverer gode produkter som gjør hverdagen ute på gardene enklere, sikrere og mer lønnsomme

– Jeg er glad for og oppriktig optimist på vegne av det vi har oppnådd. Vi skal definitivt jobbe videre i samme spor. Samtidig må vi finne områder der FKRA kan fornye og

forbedre enda mer. Vi skal fortsatt arbeide for og med bonden der FKRA skal være den mest lønnsomme partneren. Formålsparagrafen vår står fast. Det betyr at vi må ha fokus på resultatet ute hos bonden, de gode produktene og effektivitet i egen organisasjon. Alle investeringer som gjøres må tuftes på lønnsomhet.

Omkring dette må det ligge føringer og rutiner for hvordan de ansatte skal arbeide og hvilke

målsettinger de skal ha, sier Gabriel. – Medarbeideren skal vite at de gjør en

viktig jobb for bonden og for norsk matproduksjon.

Produksjon av mat er viktig i dag. I framtiden blir det enda viktigere. Først og fremst på grunn av en

voldsom global befolkningstilvekst, men også fordi det vil stilles enda

større krav til kvalitet gjennom verdikjeden fram til ferdig dekket bord.

Dette vil gi oss utfordringer både som bønder og som leverandør til landbruket.

Å spå om utviklingen framover er ikke lett. Felleskjøpet står i dag svært godt skodd til å møte utfordringene, men vi skal ruste oss for å bli enda bedre. « En lønnsom partner» er en visjon som skal vise vei for oss i FKRA og gi resultater hos FKRA bonden, avslutter Gabriel.

FKRA MED BLIKKET framoverI 2014 er Felleskjøpet Rogaland Agder i sitt 115 år. 115 år i landbrukets tjeneste. Mye har endret seg gjennom disse årene. Norsk mat produksjon har i dag en helt annen karakter enn bare for noen år tilbake. Også FKRA har endret seg, men hva skjer videre?TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

”Jeg er glad for og

oppriktig optimist på

vegne av det vi har

oppnådd.”Gabriel Joa

– Jeg er overbevist om at det å produsere mat

blir viktig.

VÅRT FELLESKJØP 5VÅRT FELLESKJØP 5

FKRA MED BLIKKET framover

KÅSERI AV SJUR HÅLAND

6 VÅRT FELLESKJØP

Peisa på – Ein hyllest til bonden

e må peisa på, seier bonden der han spring i fullt firsprang over tunet med krokete rygg og potensiell urinvegsinfeksjon på gang, for å

restarta mjølkeroboten etter ein alarm.

– Me må peisa på, seier bonden der ho ligg med knea på ein tom kraftfôrsekk på plastrista bak purka for å berga ut dei siste lyseraude grisungane frå den fødande purka.

– Me må peisa på og tenkja på avlinga neste år, seier bonden der han ein haustdag med regn og stiv kuling kryp klissblaut og kald i ei svart vedlikehaldsgrøft for å leggja ny drenering i eit vassjukt område.

Å peisa på er fellesnemnaren for jærbonden.

Ein kvar bonde med respekt for seg sjølv, dyrka i det minste poteter til eige bruk i 1964. Ikkje far min. Far kutta ut potetene, grønsakene og rotfruktene. Han kjøpte heller potetene etter kvart som hushaldet hadde behov for dei. Heila den konservative Varhaug-bygda rista energisk på hovudet.

Så bygde han betongsilo. Far kutta strengen til hesjetrådane og satsa i staden på å konservera vinterfôret i ein gigantsilo på heile 4 meter i diameter. Naboane rista på hovudet så energisk at dei stod i fare for å pådra seg nakkeprolaps i ei tid der ingen visste kva nakkeprolaps var for noko. I ei tid der alle smerter og sjukdomar vart diagnostisert som gikt eller åreforkalking eller noge med nervene. - Det går ikkje an å konservera gras i ein silo på 4 meter i diameter, sa skeptiske naboar som heller ville bera staur, kvista fôrmergkål og tynne kålrotåkeren.

Neperasparen, hakkmaskinen og den gamle mjølkesepe-ratoren vart kasta i bakmurane då far bygde firemeters silo nummer to i 1968. Far slutta å lempa kraftfôrsekker.

Mjølbilen frå Varhaug Handelslag leverte kraftfôr frå Felleskjøpet i bulk. Varhaug Meieri henta mjølka med tankbil. Siste tilårskomne hesten vart slakta og erstatta med ein blå og blenkande Fordson Superdexta.

Så var turen komen til meg. Eg tok over garden 30. desember 1982. Tjue år ung og nygift med ei gardajenta frå nabobygda. 1,2 millionar kroner i gjeld. - Stakkars Sjur, sa enkelte, og rista på hovudet, på same måten som dei hadde rista på hovudet av far min tjue år tidlegare. - Det går bra, sa folk rundt meg. - Peis på, sa dei. Så eg dreiv garden i 20 år. Eg peiste på med 30 kyr og 20 purker.

Det gjekk bra. Eg dreiv garden med utgangspunkt i det faren min hadde bygd opp og dyrka på 60- og 70-talet. Det gjekk an å leva på den drifta i den tida. Men det gjekk ikkje å investera noko særleg – tidene vart trongare.

Så kom år 2000. Så kom høve til å selja kvoten eller etablere samdrift. Så braut det ut ei heilt ny tid i landbruket på Jæren. Plutseleg vart det både lov og mulig å sjå seg om etter muligheiter for sikker inntekt, fast arbeidstid og fem vekers ferie. Kæ gjorde Jærbuen? Han peiste på. Det gode livet anno år 2000 var ikkje lenger einstydande med å sitja på mjølkekrakken, i purkebingen eller ved kjøkkenbordet og fundera på framtida, korleis endane skulle møtast og korleis neste generasjon skulle motiverast til å satsa på ei framtid med 20 kyr, 12 purker og 30 vinterfôra sauer.

Gassflammane brann som eksklusiv peiskos ute i Nordsjøen. Brødrene Risa, Schlumberger, Velde Pukk og Jæren Bygg og Montasje peiste på og trong folk. Helst trong dei bønder med suveren arbeidsmoral.

Brumminga frå mjølkemaskinane frå Alfa Laval og Erlands Maskin kunne høyrast før fem om morgonen og

M

VÅRT FELLESKJØP 7

Peisa på etter barne-tv- tid om kvelden. Noko var på gang. Folk peiste på og tok seg løna arbeid i tillegg.

Etter kvart vart det stilt i svært mange fjøs på Jæren. Eg fekk selt mitt mjølkeanlegg, med 4 mjølkeorgan av typen Milk-Master, til ein bonde i Vindafjord. Bonden demonterte og tok det med seg over fjorden, og betalte 30 000 kroner. Hadde eg venta eitt år, hadde eg ikkje fått selt mjølkeanlegget. Då var marknaden for brukte mjølke-anlegg til båsfjøs i Rogaland metta – for godt.

Buskapen, som eg eig den dag i dag, saman med mjølkekvoten vart sendt til ein samdriftsnabo som ikkje brydde seg om glatte oljelønningar og sosiale julebord med glitrande, djupt utringa festkjolar og boblande champagne. Som ikkje brydde seg om potensielle forskalingsoppdrag i Tananger og feit ferievilla i Lindesnes. Han ville peisa på og halda fram som bonde. Naboen bygde fjøs og kjøpte mjølkerobot. Mens andre rista velkjent på hovudet.

Siste tjue åra på bondelandet Jæren har vore – og er, heilt surrealistisk. For å bruka eit ord som eg ikkje er heilt sikkert på kva betyr. Men det er ikkje slutt, folkens. Det har vore smertefullt, men det er framleis bønder att som vil produsera mat og som vil kjøpa kraftfôr, John Deere og ferdigbetong. Det finnest folk på bratte og myrlendte areal som har ein einaste tanke i hovudet. Peisa på. Det er fremdeles kamp om kvadratmeter og kvoteliter og slaktekyllingkontraktar her i Rogaland. Og, sanneleg min fjøshatt – nå begynner svinebøndene også å røra på seg etter tidenes grillsesong.

Talet på rasen bønder er sterkt redusert. I 1999 var det ei samdrift i landets største husdyrkommune, Hå. I dag er talet over 60. Men bøndene som er att i Hå og elles, er rasande flinke, dei er sterkare og tøffare og dyktigare enn bøndene nokon gong har vore.

Eg er så heldig at eg får møta dei gjennom jobben. Nyleg trefte eg ein veteran. Han kalla seg for dreng. Eg vil kalla han for ein heidersmann. Ein merkevarebyggar for landbruket gjennom mest 50 år. Sonen hadde teke over, men gjekk på arbeid. Far på drygt 60 peiste på heime. 600 000 liter i kvote. 10 000 liter energikorrigert per

årsku. Eg skulle snakka med han om praksisen rundt beite og mjølkerobot. - Me må peisa på sa den gamle bonden og tok meg med ut på beitet for å sjå på NRF- og holsteinjur. Han snakka om gjenvekst og insisterte på at eg skulle forstå poenget med urea-verdiar og vomstabili-serande Roesuper.

– Me må peisa på og bli ferdige, sa han, og myste på armbandsuret. – Klokka eitt kjører eg austover for å sykla Birken, ytra bonden på 60 + . Han har slite for føda som bonde frå tidleg på 70-talet. Så hadde han overskot til å kjøre 60 mil for å sykle i sørpe og søle og uendelege motbakkar!

Seinare på dagen besøkte eg ein yngre variant. Ca 30. Ikkje heilt rein kjeledress. Sandkasse i det strigla tunet med plasttraktorar og trehjulssyklar som vitna om ny generasjon på gang. Påbygd og ombygd fjøs. Mjølkerobot med seleksjonsgrind. Potent kraftfôrtank bak løa med Felleskjøpet sin logo på. Eg ville sjå på beitepraksisen. Han ville i praksis visa meg alt. – Du må vera med å sjå på kalvane, sa han. Her skal eg laga ei grind før kvigene blir satt inn til hausten – og kom og sjå i det gamla mjølkerommet som har blitt til fôrsentral!

Han ville vera bonde, han var bonde og han kjem til å halda fram som bonde.

Jau takk, det står til liv. Bøndene er ein rase som ikkje gir opp så lett. Fåmælte og arbeidsame peisar dei på.

Kva er det som driv dei? Det er i alle fall ikkje økonomi, ordna arbeidsforhold med tilhøyrande ferie og fritid. Landbruket er ikkje utstyrte med stemplingsur og streikerett. Bøndene er ein gjeng med små bedriftseigarar som i stor grad må klara seg sjølv. Listhaug og Erna presser på. Framtida er uviss. Likevel peisar dei på med uminka styrke.

Bøndene er mykje meir enn forretningsfolk med silkeskjerf i halsen og signert leasingavtale på Tesla. Dersom bøndene får lov til å fortsetja med å vera skapande, matproduserande individualistar med levelege økonomiske ramar i forhold til den oljealderen me lever i, vil dei halda fram med å peisa på.

8 VÅRT FELLESKJØP

Palmeolje har blitt et fy-ord i media det siste året. Med god grunn. Palmeolje har blitt så populær som råvare at veksten i produksjonen har gått ut over enorme areal med produktiv regnskog. Som om ikke ødelagt regnskog er ille nok, så hevder helsespesialister at palmeolje tilsatt matvarer er uheldig for helsa vår. TEKST: GEIR INGE AUKLENDFOTO: GEIR INGE AUKLEND/ISTOCKPHOTO

a «avsløringa» om at noen av kraftfôrtypene er tilsatt palmeolje spredte seg som en gressbrann

våren 2014, var det mange som prøvde å slokke ilden. Noen av motargumentene var dessverre like lite troverdige. Fakta og realisme kom etter hvert tydeligere på banen. Et faktum er at oljepalmene er opp mot 10 ganger mer effektive per arealenhet enn soya. Et annet er at oljepalmeplantasjene kan gi høyst verdifullt arbeid til lokalsamfunn. Spørsmålet dreide seg etter hvert mer om hvordan denne produksjonen kan forbedres uten at det går på bekostning av regnskog.

ØKONOMI OG OMDØMMEFôret vi produserer skal i første rekke gi godt økonomisk resultat i husdyrproduksjonen. Men «palmeolje-saka» illustrerer også veldig godt at kraftfôret er en viktig bærer av omdømmemessig verdi. Etikk og sosialt ansvar er viktige faktorer å vektlegge. «Kan jeg virkelig stole på at kraftfôret inneholder råvarer som jeg kan stå inne for når jeg inviterer venneparet fra byen på gårdsbesøk?»

ETISK HANDELKvalitet og leveringssikkerhet har alltid hatt forrang for pris når FKRA velger råvareleve-randører. Det siste året har vi utvidet kvalitetsbegrepet til etisk kvalitet hos leverandøren. Etter at FKRA i 2013 meldte seg inn i Initiativ for Etisk Handel (IEH) har vi satt søkelyset på forhold som vi kjente igjen i debatten omkring palmeolje.

BÆREKRAFTIG PRODUSERT PALMEOLJESå snart den mest intense debatten om palmeolje dabbet av, kom begrepet «bærekraftig palmeolje» på banen. En forkortelse «RSPO» ble gjerne nevnt i samme sammenheng. Hva var dette? Jo, siden 2002 har flere oljepalmeplantasjer og kommersielle palmeoljeselskap slått seg sammen med matvareprodusenter, handelshus, frivillige organisasjoner og finansieringsselskap med det formålet å komme fram til en standard for hvordan palmeolje kan produseres bærekraftig. WWF (World Wildlife Fund) var initiativtager til dette samarbeidet. Åtte prinsipper er definert, av disse er tre prinsipper knyttet til miljøansvar, rettigheter for arbeiderne og lokalsamfunn, og krav om at nyplantinger ikke skal skje på areal med opprinnelig regnskog.

FELLES POLICY I FÔRINDUSTRIENFôrindustrien i Norge fant etter «avsløringa» at det var påkrevd å definere en klar, felles policy for hvordan vi kunne framstå som troverdige i bruken av palmeoljeprodukter i fôret. Det er et faktum at norsk fôrindustri årlig bruker om lag 25.000 tonn fettsyrer utvunnet fra palmeoljeindustrien som råvare for å lage et optimalt fôr til høytytende kyr og til å gi svineproduksjonen en god spekk-kvalitet. Selv om fettsyrene kommer som et biprodukt fra produksjon av raffinert palmeolje til mat, er det naturlig at vår industri burde framstå med en felles tydelig holdning til det bidraget vi har for å bevare regnskogen og vår felles klode, og på den måten bidra til å styrke landbruket sitt omdømme.

I slutten av september i år har FKRA sammen med alle andre norske fôrprodusenter sluttet seg til et felles initiativ som innebærer at all bruk av palmeoljeprodukter skal bidra til en bærekraftig produksjon. Samtidig vil vi arbeide for å finne gode alternativer som er mer bærekraftige.

TEORI OG PRAKSISFine erklæringer må følges av handlinger. FKRA er om kort tid klar til å kjøpe sertifikater fra produsenter av bærekraftig RSPO-sertifisert palmeolje for å dekke forbruket i 2015. Før «palmeolje-saka» kom i media i vår, hadde FKRA alt oppretta direkte kontakt med et palmeolje-selskap i Ghana med sikte på å kjøpe et biprodukt fra produksjonen. Palmekjerne-ekspeller er et restprodukt fra utvinning av olje i palmekjernene, og dette produktet er en fin fiber- og energikilde til drøvtyggere. I Ghana er det derimot ikke et marked for dette produktet. FKRA bidrar derfor til å gi selskapet et tryggere økonomisk grunnlag, noe som er i tråd med de virkemidlene som norske myndigheter har tilrettelagt gjennom såkalt mul-import . Oljepalmer kommer opprinnelig fra Vest-Afrika, og dette selskapet er ledende i Ghana i arbeidet med å følge RSPO-standarden. En voksende befolkning trenger mer mat, og da er det viktig å velge råvarer som ikke «spiser» av neste generasjons livsgrunnlag. Kundene våre kan være trygge på at FKRA vil sette bærekraft høyt ved valg av råvarer og leverandører til vårt kraftfôr.

FKRA STØTTER BRUK AV BÆREKRAFTIG PRODUSERT PALMEOLJE

D

VÅRT FELLESKJØP 9

FAKTA

DE TI STØRSTE AVSKOGINGS LANDENE IPERIODEN 2000 – 2010

Land Årlig endring 2000-2010 1000ha/år %

Brasil -2 642 -0,49

Australia -562 -0,37

Indonesia -498 -0,51

Nigeria -410 -3,67

Tanzania -403 -1,13

Zimbabwe -327 -1,88

DR Kongo -311 -0,20

Myanmar -310 -0,93

Bolivia -290 -0,49

Venezuela -288 -0,60

Total -6 041 -0,53

Kilde:FAOsForestResourcesAssessment(FRA)2010

MÅLNorsk kraftfôrindustri vil bidra til å skaffe mat til en voksende befolkning. Undertegnede selskaper ønsker at produksjon av palmeolje og oljepal-meprodukter skal basere seg på bærekraftige løsninger som er miljøvennlige, effektive og positive bidrag til vekst i lokalsamfunn. Innen utgangen av 2015 skal palmeolje som benyttes være produsert bærekraftig, eller sertifisert ifølge kriteriene til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Initiativets medlemmer vil ved kjøp av Green Palm sertifikater bidra til å

stimulere til økt produksjon av bærekraftig palmeolje på RSPO sertifiserte gårder. Selskapene vil arbeide for å redusere bruken av palmeolje og erstatte palmeolje med mer bærekraftige alternative råvarer. I produkter der man av teknologiske eller ernærings-messige årsaker fortsatt bruker palmeolje som ingrediens, vil bedriftene gå over til segregert og bærekraftig produsert palmeolje så snart leverandørene har etablert kostnadseffektive alternativer til Green Palm.

INITIATIV FOR BRUK AV BÆREKRAFTIG PALMEOLJE I NORSK KRAFTFÔRINDUSTRIfor å bidra til at verdens palmeolje produseres bærekraftig


Det skal mer enn en bukett med roser til for å sjarmere Janne Espedal. For henne er det gule og grønne traktorer som får hjertet til å dunke litt ekstra.TEKS OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Mens andre 17 åringer øvelseskjører med bil kjører Janne traktor med henger som sommerjobb. Vi møter henne sensommeren 2014. Hun kjører silo for familien Tjemsland på Varhaug. Hun mottar oss smilende i en JD 6420 med fôrvogn fra TKS, vi får lov til å sitte på.

– I sommer har jeg kjørt både silo og hevd. Det er ingen bønder som teller timer, men det går med mye tid i traktoren, kvelder som helger. Jeg tar jobber der jeg får, alle oppdrag gir meg god erfaring og jeg lærer mye om det å være bonde.

Hun er nemlig odelsjente, vokst opp på en gård i Øvre Espedal på Forsand.

– Det er lenge siden jeg bestemte meg for å bli bonde og ta over gården etter foreldrene mine. Vi har en veldig fin gård hjemme med melkeproduksjon og 270 vinterfôra sau. – Jeg jobber som avløser både hos mor og far og hos naboen hjemme på Forsand.Til daglig går hun på Strand Videregående på TIP, Teknikk og industriell produksjon. – Etter det blir det kanskje å gå videre som CNC operatør, det blir i alle fall noe med maskiner, det er det jeg liker best.

Interessen for traktor har hun hatt fra hun var liten.– Jeg har vært med i traktoren siden før jeg kunne gå. Jeg kjørte alene for første gang da jeg var 10-11 år. Jeg kjørte bare på marker altså, sier hun fort og lattermild, kanskje for å stoppe eventuelle innvendinger fra min side.Janne håndterer traktoren som en proff. Nå kjører vi inn på låven for å lesse av. Det er smalt og relativt dårlig sikt, men det ser ikke ut til å stresse 17-åringen nevneverdig. Hun rygger selvsikkert inn til siloen og snakker uanfektet videre. – I dag kjører jeg John Deere, men jeg kjører hva det måtte være. Jeg har kjørt både Fendt, Ford og mange andre traktorer. Jeg er ikke kresen. Hun blir stille, – men jeg fortrekker jo John Deere da, avslutter hun med et smil.

KLAR FOR EN fremtid som bonde

Effektiv silokjøring på Varhaug.

VÅRT FELLESKJØP 11

Jeg tar jobber der jeg får, alle oppdrag gir meg god erfaring og jeg lærer mye om det å være bonde.

12 VÅRT FELLESKJØP

Cathinka Jerkø og Kjell Øyvind Greibesland har erfart at godt grovfôr og bevisst kraftfôrvalg er nøkkelen til full kontroll med melkeproduksjonen. Gode rutiner, sammen med nytt løsdriftsfjøs med gjennomtenkte løsninger for dyr og røktere, bidrar også i rett lei. TEKST OG FOTO: SJUR HÅLAND

FULL STYRING MED FORMEL

Fôring med FORMEL ProFet har gitt veldig gode resultater.

Det nye fjøset, som ble tatt i bruk i desember 2012.


fjor høst viste snitt-tallene fra NRF-besetningen hos samboerparet i Vennesla en fettprosent på mellom 4,8 og 4,9. Proteinprosenten lå samtidig

på 3,5. – Fôring med FORMEL ProFet ga en oppsiktsvekkende effekt. En av målingene viste en fettprosent på 4,97, vi trodde nesten ikke våre egne øyne, forteller de to. Etter oppkjøp av kvote ble fokuset i vår endret fra fett til ytelse. Da ble innholdet i kraftfôrtanken skiftet ut med FORMEL Energi Premium 80. Ytelsen økte i snitt cirka fem kilo per ku og dag, mens fettprosenten ligger på komfortable 4,1.

GOD RESPONS– Til og med kyr langt ut i laktasjonen responderte på kraftfôret, og det var tydelig å se at kyrne holdt en stabil melkekurve lenger enn de normalt skulle gjort. – Jeg er selv rådgiver, det er enkelt for meg å anbefale kraftfôrslag som dyrene virkelig responderer på, sier Cathinka Jerkø. Maks kraftfôrrasjon er 15 kilo. Unntaket er kyr som melker over 45 kilo, som får 16 kilo. Nå bruker de strategifôring med Tine Optifôr som fôringsverktøy og styrer besetningen mot en ytelse på 8 500 kilo på førstekalvskyr og 10 000 kilo på eldre kyr. Med kraftfôr fra Felleskjøpet Rogaland Agder i tankene.

HEKTISK BONDELIVHektisk, kan være en passende beskrivelse av hverdagen til Cathinka Jerkø og Kjell Øyvind Greibesland på gården Ytre Hægeland i Øvrebø i Vennesla. Cathinka kommer imot oss i tunet med 5 måneder unge Camilla trygt på plass, behagelig gyngende i en sele på mor sin mage. Andre datteren, to år gamle Maria, er levert i barnehagen. Cathinka er medlem av fylkesstyret i Vest-Agder Bondelag og har nettopp kommet tilbake fra Oslo etter et bondelagsmøte. Kjell Øyvind kommer småspringene et annet steds fra og tørker olje av hendene før han håndhilser med et fast grep. – Ene traktoren har hatt behov for en liten reparasjon, forklarer han. - Å være bønder er ikke et A4-liv, men det er et godt liv, ifølge de to, som møtte hverandre på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Så godt at de har valgt å investere tid, penger og fremtidig yrkeskarriere i et nytt løsdriftsfjøs med melkerobot. Det nye fjøset, som ble tatt i bruk i desember 2012, er bygget sammen med fjøset som far til Kjell Øyvind bygde på 80-tallet. Her er det nå god plass til 19 kviger i løsdrift sammen med fire oksebinger. I farfaren sitt fjøs fra 60-tallet har det blitt plass til en praktisk kalveavdeling, og til to fødebinger, i tilknytting til nyfjøset. I tillegg er våningshuset også koplet elegant sammen med den omfattende bygningsmassen. – God gammel sørlandsk tradisjon, forklarer Kjell Øyvind.

Godt om plassen i det nye løsdriftfjøset.

Åpent fjøs med melkerobot fra De Laval.

I

Det er enkelt for meg å anbefale kraftfôrslag som dyrene virkelig responderer på.

Fortsetter på neste side


– Det er kjekt å være rådgiver for bønder som utnytter både sortimentet vårt og kompetansen vår, forteller Ola Stene. Han er Felleskjøpet Rogaland

Agder sin fagleder kraftfôr for storfe i Agder. – Vi skal ha de blandingene som

bøndene etterspør. Cathinka og Kjell Øyvind er veldig dyktige

bønder med et topp grovfôr. Nå har vi

nettopp hatt en gjennomgang på tildeling av

vitaminer og mineraler, samt begynt med FORMEL Biff til oksene. Det blir spennende å følge dem videre, sier Ola. Ola Stene begynte som Fagleder Storfe Agder i juni i år. Han har tidligere jobbet 7 år som fagsjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Agri, før det var han fôringsrådgiver i Tine. Ola er oppvokst på et mjølkeproduksjonsbruk i Meldal (Sør-Trøndelag) og utdannet sivilagronom i husdyrernæring fra NLH (nå NMBU). Den nye faglederen har kontorplass i Kristiansand og bor i Lillesand.

NY FAGLEDER STORFE I AGDEROla Stene, fagleder kraftfôr for storfe i Agder.

BRUKER BEITETCathinka og Kjell Øyvind disponerer 350 dekar dyrka jord, eid og leid. Mesteparten av jorda ligger innenfor en radius av en kilometer fra tunet. Det ene beitet, på drøyt 20 dekar, ligger rett ved driftsbyg-ningen. Cathinka er for tiden i barselpermisjon med den minste. Hun jobber til vanlig med fôring og byggeteknisk rådgivning i Tine. – Å utnytte beiteressursene er en av mine kjepphester, understreker hun. – Selv om vi har begrenset areal nær driftsbygningen, blir kyrne sluppet ut etter fôring, klokka 12 i sommerhalvåret. Kyrne går da ut og inn fra fjøset etter eget forgodtbefinnende. Det fungerer kjempefint, erfarer de to. Fjøset er utstyrt med to porter i ene enden og en port i den andre. Det betyr god mulighet for lufting på varme sommerdager. Disse dagene foretrekker kyrne gjerne å være inne i fjøset.

BRUKER TÅRNSILOENE – Vi var bevisste på å bruke de eksisterende tårnsiloene på gården, forklarer Kjell Øyvind. Dermed fikk vi også utnytte den eksisterende maskinparken. Grovfôr i tårnsilo er en bankers konserveringsmetode som gir godt og rimelig grovfôr med lite slitasje på siloriveren. Ensileringsmiddel bidrar til et stabilt og smakelig fôr. Cathinka og Kjell Øyvind bruker Grassat+, et ensileringsmiddel som passer godt til tørrstoffinnholdet som de ønsker å oppnå. Det er kyrne som får grovfôret fra tårnsiloene, mens kvigene og oksene blir fôret med rundballer. – Drømmen er å erstatte rundballeensilering med en plansilo om ikke så alt for lenge, avslører Kjell Øyvind. – Da kan vi gjøre arbeidet selv og slipper leieutgifter til pressing.Godt stell av enga og høstetidspunkt spiller selvsagt inn i forhold til

å oppnå grovfôr av topp kvalitet. Cathinka og Kjell Øyvind bruker Felleskjøpet sine

frøblandinger Spire Surfôr Normal og litt Spire + 10.

ÅPENT FJØSEt godt ventilert og dyrevelferdsmessig tilpasset fjøs er et viktig kriterium for å få et godt resultat i melkeproduksjonen. Cathinka Jerkø og Kjell Øyvind Greibesland sitt nye fjøs måler 18 X 39 meter, og er fullisolert med undertrykksventilasjon. Bøndene valgte i-mek løsninger fra Felleskjøpet med blant annet DeLaval melkerobot og båndutfôrer. Fjøset er bygget med tanke på god oversikt. Ikke bare for røkterne. – Kyrne liker å ha oversikt og kontroll på hva som skjer. Vi har droppet den «obligatoriske» murveggen på enden av liggebåsrekkene. Veggene rundt melkeroboten er lavere enn det som er vanlig. Dette er viktige detaljer som vi er veldig godt fornøyde med. Cathinka forteller at de har brukt rause mål. Liggebåsbredden er for eksempel 125 centimeter i stedet for 120 centimeter, som er mest vanlig.

VIP GULL VERDTEn annen prioritert del av ny-fjøset er den romslige VIP-avdelingen. – Velferdsavdelingen er gull verdt, sier Cathinka. I denne avdelingen får kyrne plass i oppfôringsperioden før og etter kalving. Her er god plass også til dyr med ulike problem, sammen med kviger i opplæringsfasen, som får mulighet til å venne seg til fjøset, melkeroboten og resten av besetningen i fred og ro. Rekruttering av egne kviger har høy prioritet, og alle kvigene blir satt på til liv. Uten at det er særlig planlagt, er kalvingene konsentrert på senhøsten og vinteren. Kalvene får mye melk. – Vi gir 10 – 12 kilo melk i minimum 8 uker til alle kalvene, forteller Cathinka. Melkekvoten er på veg oppover, og ble i år utvidet med 80 000 liter til 343 000 liter. – Det betyr at vi kommer til å styre mot mer spredd kalving enn i dag, forteller de to, og henter frem en kurve på dataskjermen som viser at kyrne har produsert har produsert 26 kilo i snitt det siste døgnet og at de gjennomsnittlig er 220 dager ut i laktasjonen.

Fortsettelse fra forrige side

Fjøset er bygget med tanke på god oversikt for både røktere og dyr. Hektiske og gode dager for Kjell og Cathinka.

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 19 butikker og 9 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.

FORMEL FULLFÔR

Kraftfôrblanding spesielt tilpasset en grunnrasjon

Kraftfôr til grunnrasjon Bruksområde Egenskaper

FORMEL Fullfôr Passer i de fleste grunnblandinger til besetninger over 8000 kg mjølk.

Rik på AAT, 130 g/FEm.Proteinkvalitet som stimulerer mjølkeytelsen.Sørger for lettløselig stivelse til vommikrobene.

Ønsker du hjelp til å planlegge din fullfôrrasjon? Ta kontakt med en av våre konsulenter på storfe.

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

NYHET!


Fra 15. juni 2014 ble det forbudt å bruke fiskemel i produksjonslinjer som produserer fôr til drøvtyggere i Norge. Dette ble bestemt etter en langvarig diskusjon mellom beslutningsorganer i EU og norske myndigheter.

or fortsatt å kunne bruke fiskemel krevde myndighetene separate linjer fra råvarer til ferdig fôr på bil. Ombygging av fabrikken etter ideer fra

de ansatte gir en teknisk løsning med store besparelser.

HVORFOR DENNE BESTEMMELSEN?Fiskemel har lange tradisjoner i Norge. Ved manglende proteindekning har alltid fiskemel vært en god ressurs å bruke til alle dyreslag, også drøvtyggere.Fiskemel og kjøttbeinmjøl kan pr dato ikke skilles gjennom analyse f.eks. i en fôrblanding.Kjøttbeinmjøl ble for flere år siden forbudt til tradisjonelle husdyr etter en rekke skandaler der dårlig behandlet kjøttbeinmjøl brukt i fôr, var årsak til alvorlige sykdomstil-stander hos mennesker.

EU har i etterkant av dette forbudt bruk av kjøttbeinmjøl til fôr. For å etterkontrollere at forbudet blir håndhevet, har også fiskemel blitt omfattet av bestemmelsene. I Norge har vi fiskemelfabrikker som leverer reint fiskemel, men det har altså ikke vært nok.

FORTSATT FISKEMEL I FKRAFiskemel har fram til 15. juni i hovedsak vært brukt som proteinkilde i kraftfôrblandinger til smågris og purker og i enkelte fjørfeblandinger.

Fiskemel er en utmerket proteinkilde med høyt protein-innhold, gunstig aminosyresammensetning og høy fordøyelighet. Innholdet av vitaminer og mineraler regnes som svært godt. For FKRA er det viktig at vi fortsatt har muligheten for å kunne bruke en slik ressurs videre. Dette kan også være god samfunnsøkonomi, ikke minst for dyrevelferd og økonomisk resultat for bonden.

STORT OG VIKTIG ENGASJEMENT FRA DE ANSATTEVåren 2014 ble det satt i gang planer for å se på muligheten å skille fiskemel fra annen produksjon og utlevering uten fare for krysskontaminering.Arne Norland, produksjonsdirektør i FKRA forklarer:– Kravet fra myndighetene var omfattende og krevde store investeringer. Takket være de ansattes engasjement og involvering ble det laget planer som gav store kostnadsbe-sparelser og vesentlig mindre ressursbruk i FKRA. Ombyggingsarbeidet er nå godt i gang. Vi regner med å være klar allerede fra nyttår. Da blir det fortsatt muligheter for å kunne bruke fiskemel i blandinger som vil ha økonomisk betydning for bonden.

ROBUSTE BLANDINGER– Ombyggingen gir oss muligheter vi ikke har hatt før. Det er et mål for FKRA å ha robuste resepter. Den muligheten vil vi ikke la gå fra oss, avslutter Arne som er svært fornøyd med at brikkene nå faller på plass.

FABRIKKEN TILRETTELEGGER FORBEDRE RÅVAREUTNYTTELSE TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Kraftfôrfabrikken på Kvalaberg.

Viktige råvarer skal inn i anlegget.

Stig Fagerli og Arne Norland. Her skal nytt utstyr installeres.

Øyvind Taksdal har full kontroll over råvarebruken i blandingen.

F


Butikksjef Anstein Strand ser frem til å flytte FK butikken Sandnes til nye lokaler.– Vi gleder oss veldig! I den nye butikken vil vi få god plass til å vise frem produktene våre, den vil fremstå som mye mer tidsriktig en de lokalene vi har i dag, sier Anstein.Byggeprosessen er i god gang, og holder skjema for åpning i april-mai 2015.Årsaken til at FK butikken flytter ut av dagens lokasjon er at bygget er solgt. I dagens lokaler har HG regnskap og Avløyserlaget kontorer, også disse flytter med over i det nye bygget i Hoveveien.FK butikken i Sandnes har lange tradisjoner for å være en faghandel, butikken er viden kjent for sin fagkunnskap mot både

landbruket og konsumentmarkedet.- Vi skal ivareta den gode kompetansen vi har i dag, vi lover å ha et like stort fokus om ikke enda sterkere mot landbruket. Alle ansatte blir med oss videre, slår kjedesjef Geir Rune Berntsen fast.Kjedesjef Geir Rune Berntsen er optimistisk og håper på 50 millioner kroner i omsetning i Hoveveien.– Butikken i Sandnes har alltid levert gode resultater, jeg ser ikke bort i fra at butikken nå vil vokse enda mer i tiden fremover.

VIDEREFØRER DET NYE DESIGNETFK butikken fornyet med åpningen av FK Egersund sin butikkprofil, de nye FK

butikkene har fått en moderne og tidsriktig design.– Den nye butikkdesignen har fått veldig gode tilbakemeldinger fra kunder og eiere. Butikken er mer oversiktlig og fremstår tøffere, forteller Geir-Rune. – Vi tar med oss erfaringen vi har gjort i Egersund og satser på å lage en like tøff, om ikke enda tøffere butikk i Sandnes.– Jeg gleder meg til åpningsdagen, og tiden fremover. Hoveveien er et bra sted å etablere en ny FK butikk. Jeg er helt overbevist om at vi vil lykkes der, avslutter Anstein Strand smilende.

ENDELIG SKJER DET I SANDNESAllerede til våren åpner FK butikken Sandnes en helt ny og moderne butikk i Hoveveien. Den nye butikken blir på hele 1000 kvm, vil ha eget småmaskin - verksted og mye bedre parkeringsmuligheter enn i dag.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Anstein Strand og Geir Rune Berntsen ser frem til åpning av nye FK Sandnes.


EN BAUTA I LANDBRUKET

–MEDTRADISJONFORKVALITET

I nyoppussede kontorlokaler hos Moi AS møter vi daglig leder Sven Ledaal og Markeds- og produktsjef Tønnes Oksefjell. Vinden som uler ute blir overdøvet av høylytt arbeid fra en travel fabrikk.

Industriproduksjon i Norge begynner å bli en sjeldenhet, at en fabrikk i på Orre klarer å overleve er ingen selvfølge. Moi AS har derimot klart det. Det er ingen tilfeldighet at fabrikken fremdeles er i drift. – Mye av æren går til guttene som jobber her, de står virkelig på. Det, og produkter med god kvalitet er årsaken til de gode resultatene, sier daglig leder Sven Ledaal.

BONDEN VERDSETTER KVALITETDet er en trend at dagens bonde ønsker å utnytte gjødsla på best mulig måte. Bonden ønsker kvalitet og samtidig er de opptatt av at vekta som skal kjøre ut på jordene ikke er for stor. Lette vogner er derfor et krav, 90 % av Mois gjødselsvogner er produsert i glassfiber med galvaniserte rammer.

HØY ANNENHÅNDSVERDI– Våre kunder ønsker produkter som de vet fungerer, glassfibervogner som legges ut på finn.no forsvinner raskt. Vi har flere eksempler på at vognene selges for en høyere pris enn det bonden betalte for den som ny. Vi har i dag 50 % markedsandeler, og vår største konkurrent er faktisk oss selv, 10-20 år gamle Moi vogner omsettes fremdeles, forteller Ledaal med dårlig skjult stolthet.

SKREDDERSØM Alle Mois produkter blir skreddersydd etter bondens ønske. På nettsiden www.moi.no kan bøndene bygge opp vogna, slik at den blir spesialtilpasset hver enkel driftsform. Bonden kan på denne måten bestille skreddersydde produkter når det passer best for dem.

Mye av æren går til

guttene som jobber her, de står virkelig på

Tekniske sjef Stian Hetland

tegner alle produktene i 3D.

Alle vognene blir skreddersydd og produsert etter bondens ønsker her i fabrikken.

Tønnes Oksefjell og Sven Ledaal.

TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG


FØRSESONGSALGFelleskjøpet Rogaland Agder har i uke 42-49 førsesongsalg. Her kan fremsynte bønder gjøre god handel. – Økonomisk vil det lønne seg å bestille i denne perioden, da kan vi planlegge produksjonen, som igjen resulterer i bedre priser til bonden. Vi produserer og klargjør bestil-lingene for levering til sesongen 2015. Bra for oss og bra for bonden, forklarer Ledaal.

PRODUKTUTVIKLING PÅ BONDENS PREMISSER– Mye av vår suksess skyldes nok at vi er omstillingsdyktige, vi har et nært samarbeid med bonden og veien til nye produkter er kort. Vår tekniske sjef Stian Hetland tegner alle produktene i 3D her på bygget, tegningene leveres så direkte ut til produksjonen. Vår klare strategi er å ligge i forkant av utviklingen for å kunne tilfredsstille markedets stadig strengere krav til rasjonalitet, økonomi, kvalitet og ikke minst miljøvennlighet, forteller Tønnes.

STADIG NYE PRODUKTER TIL MARKEDETI september 2013 ble alle vognene i Doff X- og RX-serien produsert med galvanisert hel- ramme og 3 års garanti. – Denne høsten lanserer vi RX 8,0 og RX 15,5. Sistnevnte er en vedlikeholdsfri transportvogn for gjødsel, med denne vogna blir RX serien komplett. Gjødselmixer, denne har også fått en oppgradering med galvanisering. Vi har også flere produkter på tegneblokka, og vi kan røpe at våren 2015 vil vi ha et stort fokus på slepeslange segmentet, forteller Tønnes.

DOFFENMoi vogner er å se over hele landet. Glassfi-bervogna Doff X er nok den vogna folk flest forbinder med Moi AS. – Doffen er blitt et begrep, ja nærmest et synonym for gjødselsvogner her i Norge. En bonde kom bort til meg på en messe og skulle ha ny “Doff”, men han hadde ikke bestemt seg for om det ble en Moi-vogn enda.. Da har vi gjort noe riktig, avslutter Ledaal lattermild.

FAKTA

MOI ASSted: I hjertet av Orre på JærenEtablert: 1950Årsverk: 23Omsetning 2013: 40 millionerLeverer: Komplett gjødselutstyr, vogner, nedfellere, nedleggere, slepe-slange anlegg, miksere og pumpeutstyr.

Tønnes Oksefjell og Sven Ledaal.


laktegrisehuset til Geir Olav Larsen fra Tveitane i Sandeid er nytt og innbydende. For både folk og dyr. Men

det er dyrene som har hovedprioritet når Geir Olav og salgskonsulent fra Felleskjøpet Rogaland Agder, Gert Vognstoft setter seg sammen og planlegger nye innsett med smågriser, analyserer det forrige, eller simpelthen leter etter nye forbedringspotensial i driften.

BRUKER SLAKTEGRISKONTROLLEN– Det er utrolig nyttig for meg å ha en handlings-dyktig sparringspartner med spesialkompetanse på gris, fastslår Geir Olav Larsen og nikker i retning Gert. – Gert har full oversikt. Han vet hvor mange smågriser som kommer – og når de kommer. Ofte svinger han innom når han kjører forbi. Lurer jeg på noe er det bare å ringe, så løser vi det via telefonen, eller han kommer innom. – Veldig bra, skryter Geir Olav.

Det er Felleskjøpet Rogaland Agder som lager slaktegriskontrollen for Geir Olav, noe bonden vet å verdsette. Slaktegriskontrollen viser en

tilvekst på 900 – 950 gram per dyr og dag. Fôrforbruket ligger på 2,8 kilo. Dekningsbidraget ligger for tiden på snitt-nivå, omkring 325 kroner. – Målet er å forbedre disse resultatene, vi leter alltid etter steder i produksjonen der vi kan bli bedre, påpeker Geir Olav. Han bruker målband for å kontrollere vekten på grisene før slakting. – Du bør vurdere å investere i vekt og begynne å veie grisene i stedet, mener Gert. - Husk at dekningsbidrag og rett vekt hører nøye sammen, understreker han.

GRIS FRA FAST LEVERANDØRDet nye grisehuset er et godt utgangspunkt for gode resultat. Huset er delt i tre tverrgående avdelinger. Den fjerde avdelingen er i vinkelbygget i den andre driftsbygningen på gården hvor det også var griser tidligere. – Mor og far er med på det daglige arbeidet med melkekyr og storfe, mens det er jeg som styrer med grisene, forteller den travle bonden. – Egentlig sluttet jeg av jobben som kranbilsjåfør i mai, men firmaet har hatt det så travelt at jeg har jobbet like frem til nå, forklarer Geir Olav, mens han går sammen med de

Godt resultat i slaktegrisproduk-

sjonen kommer ikke av seg selv.

Små detaljer kan gi store utslag.

Geir Olav Larsen bruker fôrings-

rådgiveren aktivt, det er én viktig

detalj.TEKST OG FOTO: SJUR HÅLAND

S

Geir Olav Larsen forteller at grisene er fornøyde med nytt strø.Innredning fra FKRA, strødd med AJ Kross Grov strø.

AJ Kross Grov, kommer i storsekk.

JOBBER SAMMEN FOR RESULTAT FORBEDRINGER


to eldste barna, Silje og Jørgen, og viser vei inn til kontoret i slaktegrisehuset som var nytt i 2012.Blant tiltakene som er gjennomført etter oppstarten er at han nå får alle smågrisene fra samme leverandøren. – Tidligere fikk jeg smågris fra flere leverandører. Det gikk for så vidt bra, men jeg merket at det fulgte med en del utfordringer som jeg nå slipper. Med fast leverandør reduseres smittepresset, Geir Olav får redusert problem med halebiting sammen med jevne griser og god mulighet til å planlegge innsettene sammen med smågrisprodusenten. – Jeg får god gris, det betyr mye for det økonomiske resultatet, sier Geir Olav. – Dessuten er det også en økonomisk fordel for produsenten som leverer smågris. Han får tillegg i prisen for å levere til faste mottakere, legger Gert Vognstoft til.

SKILLER HAN- OG HUNNGRISFra neste innsettet skal Geir Olav begynne å skille hann- og hunngrisene. Hanngrisene har lettere for å bli for feite og vil respondere positivt på å få et svakere fôr enn hunngrisene.

Avdelingene i grisehuset er tilpasset til å kjøre ulikt fôr i to strenger. Dermed er det lite arbeid som skal til for å gjennomføre tiltaket. Felles-kjøpet Rogaland Agder leverer slaktegrisfôr tilpasset hann- og hunngriser. Å gi grisene en god start er avgjørende, erfarer Geir Olav. Han sorterer grisene for å få samme størrelse på dyrene i bingene (fra neste innsett blir også hann/hunngriser skilt). - Så er det viktig å sørge for at grisehuset er oppvarmet når nye smågriser flytter inn. Ellers bruker grisene alt for mye energi de første dagene på å produsere varme i stedet for tilvekst, forklarer Gert.

PRØVER NYTT STRØEn neve med silofôr i hver binge bidrar til trivsel og reduserer faren for halebiting. Det samme kan sies om strøet. Geir Olav har så vidt begynt å høste erfaringer med FKRA sitt nye strø AJ Kross Grov, et alternativt strø som er basert på knust og varmebehandlet rapshalm. – Jeg har brukt strøet en måneds tid. En neve i hver binge daglig. Grisene setter utrolig pris på å få dette strøet å jobbe med, sier han.

FAKTA

GEIR OLAV LARSEN (34)• Driver melk- og svineproduksjon

fra gården Tveitane, i Sandeid• Samboer med Randi Stueland

(33), som jobber som lærer i Ølen

• Har barna Silje (6), Jørgen (4) og Stina (1,5)

• Tok over gården i 2009, Geir Olav har fram til nå hatt full jobb utenom gården.

• Melkekvote 82 000 liter i eldre båsfjøs

• Nytt våningshus i 2005• Nytt slaktegrisehus tatt i bruk i

juni 2012: • 22x34 meter + serviceareal, stor

langsgående lasterampe• I-mek fra Felleskjøpet, fôrauto-

mater fra Egeberg, ventilasjon med pustende himling

• Delt i tre tverrgående avdelinger (fjerde avdeling i eldre grisehus)

• 16 binger med plass til 180 dyr i hver avdeling

Geir Olav Larsen forteller at grisene er fornøyde med nytt strø. Nytt slaktegrisehus tatt i bruk i juni 2012.

JOBBER SAMMEN FOR RESULTAT FORBEDRINGER


Han ble utredet for flere typer kreft, fikk medisiner for blant annet lungebetennelse, uten at han ble friskere av den grunn.Han hadde evige influensasymptomer, fikk stadige betennelser i kroppen og slet med hoste og tung pust. – Det gikk lang tid, jeg svetta og frøys om en annen og doktoren fant ikke ut hva som feilte meg. Det tæret på overskuddet. Til slutt begynte jeg å tenke på at det kanskje hadde noe med miljøet jeg jobbet i. Kona holdt seg like frisk, så vi prøvde å finne ut av hva jeg gjorde som ikke hun gjorde. Det var da vi kom frem til at traktoren kunne være kilden. Filteret i hytta ble sendt inn til laboratorium for analyse og det ble tatt nye grundige blodprøver. Og ganske riktig, de fant mykotoksiner i både Arnsteins blod og i hyttefilteret, da falt brikkene på plass.– Jeg var så påpasselig med å beskytte motoren i traktoren, der byttet jeg jevnlig filter. Men det filteret som skulle beskytte min egen motor, det gikk i glemmeboka, forteller han litt oppgitt.

– Nå passer jeg godt på hyttefilteret. Alle som kjenner meg vet at jeg etter denne hendelsen alltid kjører med vinduet i hytta åpent. Det er bare blitt sånn, jeg er nok blitt mer forsiktig.I dag 12 år senere sliter han fremdeles med senvirkninger etter episoden.

Han har kronisk neglerotbetennelse, og betennelse i en skulder som han ikke blir kvitt.– Jeg har blå resept på betennelsesdempende medisiner. Jeg liker egentlig ikke å ta dem, de kan gi blodtrykksøkning blant annet, men må jeg så må jeg. STORT MANGFOLD At Arnstein er kronisk syk er ikke lett å merke. Han har et smittende humør og ivrer etter å vise frem garden sin. Garden vitner om en urokkelig glede over å jobbe med jorda. Her bugner åkerlappene, av blant annet kålrot, gulrøtter og en stor og frodig lapp med jordskokk.– Det var kona som ville teste ut jordskokk, hun klarer ikke begrense seg, sier han og bryter ut i latter. Sammen med naboen Karl Anders Nilsen driver han melkeproduksjon i samdrift med kvote på 240.000 liter. Garden har også en kombinert slaktegris og smågrispro-duksjon med 20 årssugger, 3 esel og hobbyhøns. På et beite gresser 30-40 vinterfora sau.– Sauen har jeg mest for å holde kulturlandskapet nede. Jeg kunne jo kjøpt en beitepusser, men det er så mye koseligere å sitte på steingarden og se på sauen en å glo på beitepusseren, sier han lattermild. BYBONDEGarden til Arnstein Gillje ligger på Ullandhaug midt i

BLE SYK I TRAKTOREN

Jeg glemte å bytte filteret

som skulle beskytte

min egen motor.

Arnstein Gilje er en bonde med et imponerende pågangsmot og med mange jern i ilden. Det har ikke alltid vært sånn, for 12 år siden hadde han en lang periode der han ble gradvis sykere. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Nye hyttefilter til 3.slåtten.


Stavanger, han overtok driften i 1983 og mye har skjedd i Stavanger siden den tid.– Å være bonde i byen er kjekt. Vi har jo boligfelt på alle kanter, men jeg får bare gode tilbakemeldinger fra naboene. Jeg tror de setter pris på miljøet og kontrastene som en gard midt i byen skaper. I dag bor det 3 generasjoner på garden, og Arnstein får god hjelp av sine 3 sønner til drifta.– Nå som både barnebarn og sønner kjører i traktorene, er det ekstra viktig å passe på at hyttefilteret er i skikkelig stand.

NYTT FILTER TIL 3.SLÅTTENArnstein Gilje setter seg i traktoren igjen. På denne varme og solfylte septemberdagen er det innspurten for 3. slåtten. Samdrifta har 500 mål dyrka mark. – Vi skulle egentlig vært ferdig for to dager siden, men i år er det så mye gras at siste slåtten har tatt lang tid. Den blide bonden ser utover det nyslåtte graset og får et betenkt utrykk i ansiktet.– Jeg kan ikke få sagt dette nok, alle bønder må jevnlig sjekke hyttefiltrene sine. Jeg har fått en skikkelig støkk i meg. Jeg unner ikke noen det samme som jeg har opplevd, avslutter han alvorlig.Vi takker for oss og Arnstein kjører avgårde. Til tross for nytt filter kan vi ikke la være å notere oss at bakvinduet på traktoren står på vidt gap.

Her er det gode vilkår for muggsopper.

Fikk Esel i 30 års gave, senere kjøpte han et esel som selskap.

Bonde i byen, fantastisk utsikt over Stavanger by.

Frodige åkerlapper på Ullandhaug.

Kjetil Dydland jobber på verkstedet ved maskinsenteret på Klepp. Vi slår av en prat for å høre hvilke erfaringer han har gjort seg.– Etter mange år som mekaniker har jeg sett mange dårlige filter. Det er særlig vinter og fukt som kan gjøre skade på filtrene. Er dett først kommet fukt i hyttefilteret, kan det dannes muggsopper, og da kan det være fare på fære.Er traktoren på service ved et av våre verksted, har vi rutiner for å sjekke både hyttefilter og ventilasjonsfilter. Disse byttes om det er behov. – Vi ser særlig etter fuktskader. Har traktoren blitt brukt til brøyting i tørr snø er det ekstra viktig å sjekke når våren kommer. Når den tørre snøen virvler opp er det fort gjort å få fukt i hyttefilteret, forklarer Kjetil.– Det er en billig helseforsikring å sjekke disse. Det er ikke alle som har traktoren på service hvert år, så dette må bonden sjekke minst 1 gang i året selv. Selv om det ikke er fukt, anbefaler vi at hyttefiltrene rengjøres for støv.Vår region har et særlig utfordrende klima. Ustabilt vær med store temperatursvingninger kan bidra til at vekstforholdene for mugg og sopp blir ekstra gode. Et skittent og fuktig filter kan gi ideelle levevilkår for soppsporer. – Bøndene bruker mange timer i traktoren i våronna. Da er det ekstra viktig at inneklimaet i traktoren er godt slik at arbeidsfor-holdene for bonden blir gode.– Sirkulasjonsfilteret er også noe som bør sjekkes. Disse fanger opp mye støv. Vi ser særlig at de som har hunden med seg i traktoren har veldig tette sirkulasjonsfilter. Det er klart det er ikke noe bra å sitte å puste inn det støvet heller, avslutter Kjetil.

VIKTIG Å HUSKE PÅ!1. Sjekk og rengjør hyttefilteret hver vår.

Er det fukt bør det byttes.2. Sjekk og rengjør sirkulasjonsfilter hver vår.

BILLIG HELSEFORSIKRING Å SJEKKE FILTERETTEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Kjetil Dydland viser frem et hyttefilter som ble tatt ut av en traktor på service i dag.


MARMORERT slow-food FRA NEDSTRAND

erden går enda lenger. Fra gårdene til Nedstrand-bøndene Inge Dalva og Svein Ove Hundsnes ender

dyrene sin ferd opp som velsmakende biff og lekre kjøttretter hos eksklusive Maschemanns Matmarked i Oslo – og på restaurantbord på Svalbard.Ved innkjørselen til gården til May Bente og Svein Ove Hundsnes beiter noen ungdyr, tilsynelatende uaffisert av høstregnet som høljer ned fra et lavt, kullsvart skydekke. De fleste kvigene er umiskjennelige NRF-dyr. Men fem kviger har en brunsvart fargeblanding og ser litt fremmede ut. Jeg har fått vite at rasen er japansk, men det er omtrent det eneste jeg har av forkunnskaper.

JULESELSKAP MED KONSEKVENSER– Vi har rundbiff liggende klar. Du skal få smake, bare si fra når dere vil ha mat, smiler May Bente Hundsnes. Hun ønsker, sammen med mannen Svein Ove, velkommen til gards. Nabobonden, Inge Dalva, er også på plass. Godt plassert i sofakroken, med velduftende

stekeos fra kjøkkenet, får jeg så servert den saftige historien om de forunderlige asiatiske husdyrene i Nedstrand.Det hele startet under et juleselskap i 2008. Samtalen kom inn på nisjeproduksjon. Tidligere Statoil-ansatt, sambygdingen Tore Dahl, som hadde bodd flere år i Japan, og som hadde smakt biffen fra wugyu på restaurant i byen Kobe, begynte å fortelle om den svært gode smaksopplevelsen. Den beskyttede merkevaren Kobebiff smakte fortreffelig. – Start med japansk kveg og selg til kresne kunder, var rådet fra Tore til Inge og Svein Ove.Med smaksprøver, importert fra Nederland, ble så representanter fra kommunen og Fylkesmannen sammen med Innovasjon Norge invitert på smaksprøver tilberedt av en profesjonell kokk på kjøkkenet hjemme hos Tore Dahl. Det ekstremt marmorerte kjøttet falt i smak. Dette kunne det bli noe av.

EMBRYO FRA NEDERLANDDet ble mer enn et hyggelig gourmetmåltid. Med næringsutviklingsmidler fra Innovasjon

Norge reiste Inge og Svein Ove sammen med ektefellene og Tore Dahl på studietur til Holland for å studere wagyu-kveget. De likte det de så, og bestemte seg for å satse. I desember 2009 ble det kjøpt inn embryo, som ble lagt inn i fem surrogatkyr i hver av besetningene til Svein Ove (melkekyr) og Inge (ammekyr). I september året etter ble de første kalvene født. Kalvefødslene fikk stor oppmerksomhet, ikke minst siden represen-tanter fra den japanske ambassaden var til stede da den første kalven ble «døpt». Navnet? 460 Tahio, oppkalt etter en berømt japansk sumobruter.

OVER I DRIFTSFASENSiden den gangen har besetningene kommet vel over i driftsfasen. Hos Svein Ove er det for tiden åtte dyr. Tre kyr skal kalve i desember, mens to kommer med kalv i februar. Inge har fire kyr som skal kalve i februar. Kostbar embryo er erstattet med mer overkommelig seminavl. Begge regner med at de vil øke tallet på avlsdyr gradvis framover. – Vi er heller ikke alene med wagyu i Norge lenger, det er gledelig. Svein Ove og Inge forteller at det nå er to produsenter på Sørlandet og to på Østlandet. – Flere er på gang, det er kjekt, forsikrer de to.

SEINTVOKSENDE KASTRATERForskjellen mellom wagyu og NRF er flere. Begge erfarer at den japanske storferasen

Det er lenger enn et kutråkk fra Kobe i Japan til Nedstrand i Tysvær. Kontinentale avstander har ikke vært til hinder for at dyr av storferasen wagyu har funnet veien via Nederland til to rogalandske fjøs med tilhørende beitemarker. TEKST OG FOTO: SJUR HÅLAND

May Bente Hundsnes, Svein Ove Hundsnes og Inge Dalva.

Oksen som tøffer seg

i bingen er en ekte

wagyu.

F


MARMORERT slow-food FRA NEDSTRAND har langt bedre lynne. Melkeproduksjonen er imidlertid lite å skryte av. – Knapt nok melk til egen kalv, kommenterer Inge. Kalvene er små. – Omtrent som jerseykalver, forteller de to bøndene. Det betyr minimalt med kalvings-problem. Kalvene dier mora et halvt års tid. Oksekalvene blir oftest kastrert. Det gir finere kjøtt, ulempen er at kastratene vokser senere. En wagyu-kastrat oppnår en slaktevekt på omkring 380 kilo på to og et halvt år. En NRF-okse bruker langt mindre tid på å oppnå samme veksten, 17-18 måneder.

SPESIALKRAFTFÔRSlow-food, forklarer Inge og Svein Ove. Lang fremfôringstid er noe av hemmeligheten bak det velsmakende og særdeles eksklusive kjøttet. Dyrene skal vokse sent, noe som krever spesialtil-passet kraftfôr og svak fôring. Bøndene er godt fornøyde med at Felleskjøpet Rogaland Agder har stilt opp. Den eksklusive FKRA-fôrblandingen heter KobeBiff og er blandet etter oppskrift fra Nederland. – Vi kan ikke lage mindre enn fem tonn hver gang. Det er utfordrende siden avsetningen er noe begrenset, men med skikkelig lagring av kraftfôret, holder det på kvaliteten lenge, forsikrer kundekonsulent Egil Hervik fra FKRA, som er med på besøket. Wagyu får tilgang til beitegras og silofôr som andre storfe. Men for å få den perfekte kvaliteten på kjøttet, skal ikke slaktedyra ha grønt gras siste året før slakting. Et av de spesielle fôringstil-takene er å helle tilmålte doser av soyaolje over

silofôret til slaktedyra.GOURMET PÅ SVALBARDSmaken? Nydelig! May Bente serverte rundbiff av wagyu sammen med ovnsbakte rotgrønnsaker og soppstuing. Det er Fatland og Nortura som foretar slaktingen for sine respektive kunder. Skrottene blir så videresendt til Svalbard og Oslo for videre partering og servering. Oppdelingen av en waguy-skrott er rene vitenskapen. 29 ulike deler av slaktet får sin egen betegnelse – og blir tilberedt forskjellig. Hele fem restauranter på Svalbard serverer wagyu-biff fra Nedstrand. – Vi har vært der oppe og smakt, absolutt godkjent, smiler Svein Ove.

SOLID SLAKTEOPPGJØR Eksklusiv vare gir eksklusivt oppgjør til Nedstrand-bøndene. Selv om den dyreste biffen kan koste opp mot 2000 kroner, ferdig dandert på restaurant-tallerkenen, er ikke dette kiloprisen som de to får. – Vi regner at vi får tre ganger så godt betalt for en wagyu-okse i forhold til et tradisjonelt okseslakt. Slikt blir det ekstra kroner av, forteller Inge Dalva og Svein Ove Hundsnes.

Også selve utviklingsprosessen fra de første kontaktene via nettverksbygging og planlegging med blant andre Fylkesmannen og Innovasjon Norge, har vært en del av lønnen for strevet. – Vi har hatt det fantastisk kjekt underveis, og gleder oss til fortsettelsen.

FAKTA

WAGYOU, 和牛(betyrjapanskku)

• Japansk storferase, • Underrasen tajima wagyu

kommer opprinnelig fra Kobe i Japan

• Noe mindre enn NRF. Tynne ben, høy nese, tettsittende horn og et godt blikk er tegn på plettfri stamtavle

• Kjøttet fra tajima wagyu er også kjent som Kobe Biff. Dette er imidlertid en merkebe-skyttet vare som kun pro-duseres i Kobe, Japan.

• Gir mørt kjøtt med mye umettet, marmorert fett

• Velsmakende, eksklusivt og sunt

• Sentvoksende• Slaktes oftest omkring treårs

alder• Perfekt kjøtt krever spesiell

fôring og godt stell, FKRA leverer spesialtilpasset kraftfôr

• To storfebesetninger med wagyu i Nedstrand i Tysvær – spesialkraftfôr fra FKRA

Smaken? Nydelig!

May Bente serverte rundbiff av wagyu sam-men med ovnsbakte rotgrønn- saker og sopp stuing.


Pent tøy og manikyrerte negler holder ikke. Du slipper ikke inn i grisehuset til Oddlaug (42) og Osmund (46) Birkeland på gården Byrkjeland i Imsland før du har dusjet og fått på deg munnbind og klær fra grisehusets egen kolleksjon. Smitteforebygging er et nøkkelord. For å beskytte SPF-besetningen (svinebesetning som er fri for bestemte smittestoffer) mot smitte, kreves grundige tiltak og ufravikelige rutiner.

HERMETISK LUKKET- Huset er hermetisk lukket. Vi er nøye, og har fått betalt for det, understreker Oddlaug og Osmund Birkeland, etter at vi har blitt sluset gjennom og kommet inn på det kombinerte kontoret og oppholdsrommet. Her er det godt å være. Til og med en oppredd seng står midt i rommet. Sengen er ikke tiltenkt tilfeldige gjester. – Det er Osmund som tar vaktene på nattestid under grisingene, forklarer Oddlaug. – Jeg kan jobbe hele dagen, men han håndterer nattevåk bedre enn meg.

FØDSEL TIL SALGSju ukers puljedrift betyr at 60 purker griser samtidig, sju ganger i året. Grisehuset som ble tatt i bruk i 2010, dekker drøyt 2200 m2 og har til sammen 120 fødebinger. Fødebingene har, for ikke innvidde, det kryptiske navnet FS-binge. Det betyr at grisungene blir værende i fødebingen fra fødsel frem til salg. – Et godt opplegg som gir veldig god tilvekst på smågrisene, sier Gert Vognstoft, salgskonsulent svin i Felleskjøpet Rogaland Agder. Tallet avvendte grisunger per årspurke ligger på 30, hele 7 over landsgjennomsnittet. Grisingsprosenten er 90, mens svinnet ligger på 12 prosent. Den daglige tilveksten på smågrisene ligger på 630 -680 gram. Dekningsbidraget per årspurke varierer etter svingningene i markedet, men har vært oppe i hele 17 000 kroner.

HØYE KRAV TIL FÔRETFor å få dette til, må fôret være på topp. Oddlaug og Osmund er krevende FKRA-kunder som vet at dyrene responderer umiddelbart på fôret. – Vi venter topp kvalitet og gir beskjed med en gang om det skulle være noe vi eller grisene reagerer på. Erfaringen med FKRA er den beste, de er raske til å ordne opp, og om det skulle være nødvendig kommer de og bytter ut fôret. Også sjåførene til Felleskjøpet får skryt. – De vet ikke hva godt de kan gjøre for oss. Det behov for rådgivere som vet hvor innsatsen skal settes inn. Smågrisprodusentene i Imsland trekker særlig frem Erik Jensen og Rolf Gunnar Husveg i tillegg til Gert Vognstoft.– Vi kjenner vårt ansvar, forsikrer Gert Vognstoft. Han vil gjerne ha kunder med store forventninger til FKRA. – Våre verdier handler om å være pålitelige, effektive og nyskapende. Fôr fra Felleskjøpet Rogaland Agder skal gjøre det mulig å ta ut de siste marginene for å få gode produksjonsresultat.Gert presiserer at Oddlaug og Osmund også er flinke til å melde tilbake også når det går bra.Selv om det var «in» med våtfôring, valgte Oddlaug og Osmund å satse på tørrfôring. Det gir en stabil fôring med et godt resultat. Dessuten er både vedlikehold og renhold av utstyret enklere, erfarer de to. FORMAT Fødsel, FORMAT Purke og FORMAT Kvikk 160 er blant kraftfôrslaga som blir fylt på tankene hos de to svineprodusentene i Vikedal.

SUPERT MED ROESUPERBåde Roesuper og silofôr er mest forbundet med storfe-fôring. Purkene i grisehuset i Imsland er et unntak. – Roesuper er forebyggende mot magesår og gir i tillegg en nyttig metthetsfølelse og dermed roligere purker, erfarer de to. Silofôr gir noe av samme effekten, dessuten får grisene noe trivelig å jobbe med.

SMÅGRISPRODUKSJONIIMSLAND:

TOPP RESULTAT MED GODE RUTINER, FULL ARBEIDS-

INNSATS OG GODT FÔROddlaug og Osmund Birkeland sine 180 purker leverer! Årlig blir

5000 smågriser videresolgt til slaktegris produsenter i området. Produksjons-resultat i toppsjiktet stiller krav til både fôrleverandøren og røkterne.

TEKST OG FOTO: SJUR HÅLAND

Surfôr og roesuper forebyg-ger magesår og gir i tillegg en nyttig metthetsfølelse og dermed roligere purker.

Oddlaug og Osmund tok over gården etter Osmund sine foreldre i 2005. Melkeproduksjonen i et godt båsfjøs fra midt på 70-tallet var interesseskapende og givende. – Men utkommet var ikke nok til at vi så det forsvarlig å investere i denne produksjonen, forteller Osmund, som på denne tiden hadde jobb i et fiskeoppdrett utenom.

MELK I TILLEGGKortversjonen er at begge valgte fulltidsjobb hjemme på gården ved å satse på gris i tillegg til ku. Selv om smågris-produksjonen er krevende, velger de å også holde på melka. Disponibel melkekvote er 130 000 liter, melket på 14 årskyr. Ytelsen er 9 500 kilo per årsku. Oksekalvene blir solgt til liv. På investeringsønskelisten står nå ombygging av et silorom for å få bedre plass til småkalvene. Gode rutiner er avgjørende for å oppnå gode resultat i produksjonene, og for å få unna hverdagens mange gjøremål.

- Vi deler på oppgavene, forklarer Osmund. Oddlaug steller med smågrisene, har kontroll med brunsten, rekrutterer og følger opp ungpurkene og gjør alle registreringene. De to arbeider etter prinsippet om at det er personen bak skrapa som gir resultat i grisehuset. – Vi har fremdeles mye å lære, så å være aktive i Norsvin og produsentmiljøet er avgjørende for oss, forteller Oddlaug og Osmund Birkeland.

TIPS

TIPS FRA ODDLAUG OG OSMUND:• Du får lønn etter innsats• Stor gevinst i å være fri syk-

domsfremmende smittestoffer• Tenk smitteforebygging• Vær på plass under grising, få

grisungene på spenen, unngå ihelligging

• Fokus på matlyst – mye mat betyr mer melk og økt tilvekst

• Rikelig fôring i slutten av die-perioden og før brunst

• Purker i brunst blir sjekka mor-gen, middag og kveld

• Roesuper er bra, 200 gram per dag til drektige purker, 100 gram til «rekrutter»

• Å lykkes med avl og rekrut-tering krever interesse og nøyaktighet

• Still krav til, og vær i dialog med kraftfôrleverandøren

• Søk kompetanse, bruk råd-giverne og produsentnettverket

NØKKELTALL

SMÅGRIS-PRODUKSJONEN – NØKKELTALL FRA INFO GRIS• Antall årspurker 180• Antall avvendte per årspurke

30,51• Kull per årspurke 2,30• Levendefødte per kull 13,80• Grisingsprosent 89,06

FORDELER

FORDELER MED FORMAT:Bli med på vinnerlaget, sier salgskonsulent Svin, Gert Vogn-stoft. Han trekker frem følgende fordeler med FORMAT Fødsel og FORMAT Purke/Laktasjon:• Større levendefødte grisunger • Livskraftige grisunger• Mindre MMA• Ikke forstoppelse hos purken• Gir mere melk• Høyere vekt på 21. dagen• Flere avvente

Oddlaug og Osmund Birkeland og Gert Vognstoft, gården i Imsland leverer årlig 5000 smågris.

Som SPF besetning er det viktig med gode rutiner og tiltak.

Godt strø er viktig.



Elin Viktoria med datteren Gina og Sven Grødeland i eggpakkeriet.

KUNDE OG KONSULENT

bygger kompetanse

Jeg er ikke redd for å spørre om råd underveis. Kanskje er det en fordel å være ny. Elin Viktoria Salte, eggprodusent

Det er bra at du er rask med å ta kontakt. FKRA vil gjøre det vi kan for at våre kunder skal få så gode resultat som mulig.Sven Grødeland, salgskonsulent fjørfe hos FKRA


ven Grødeland er på kundebesøk. Det er første gangen salgskonsulenten hilser på eggprodusent Elin Viktoria Salte, på gården Fuglestad Bruk på

Brusand i Hå. Første innsettet med verpehøner har snart gjort jobben sin i det flunkende nye hønehuset. De 7500 hønene til Elin Viktoria og Geir Ove Salte er nå 76 uker og fôres med Felleskjøpet Rogaland Agder sin fôrblanding Verp Honnør.

HONNØR HØNEFÔR– Det nye verpefôret er under uttesting. Fôret er spesielt tilpasset eldre verpehøns for å redusere eggevekten, sikre eggeskalltykkelsen og redusere mengden klink til et minimum, forklarer Sven Grødeland. Han trekker vant på seg plasttrekk over skoene før han tråkker over smitteter-skelen og går inn i pakkerommet der Elin Viktoria Salte venter. – Wow, her var det strøkent, er første kommentaren fra Sven. Høyt under taket, lyst, luftig og skinnende rent. – Eggvekta er litt høy nå, så fokuset fremover er å prøve å redusere denne uten at det går utover den gode verpepro-senten. Bare 1,46 prosent klink er absolutt akseptabelt, kommenterer Sven, mens han sammen med Elin Viktoria dykker inn i PC-skjermen og studerer oppdaterte produk-sjonsdata. Vanlig lengde på innsett er 76 uker, men Elin Viktoria skal denne gangen ha hønene fire uker lenger enn normalt. Da er det veldig viktig å ha kontroll med eggvekta. Det håper vi å få med det nye fôret fra FKRA.

SPØR OM RÅD– Vi valgte å flytte hjem til Brusand for å ta over gården, forteller Elin Viktoria, og løfter den fem år gamle datteren Gina opp i fanget. - Det eneste vi var sikre på var at vi ville drive med dyr. At det ble eggproduksjon er nok litt tilfeldig, innrømmer hun. Sammen med mannen, Geir Ove Salte, har Elin Viktoria forberedt seg godt på den nye hverdagen, de har blant annet gjennomført Fjørfeskolen.

– Jeg er ikke redd for å spørre om råd underveis. Kanskje er det en fordel å være ny. Lurer jeg på noe, ringer jeg og spør. Det har blitt mange telefonsamtaler, blant annet med Felleskjøpet, i det siste, smiler Elin Viktoria. Oppfølgingen og rådgivingen er jeg godt fornøyd med. – Det er bra at du er rask med å ta kontakt. Vi her hos FKRA vil gjøre det vi kan for at våre kunder skal få så gode resultat som mulig. Da er det viktig å komme i inngrep med utfordringene i forkant, sier Sven. – Å drive med dyr er krevende. Verpehøns utgjør intet unntak i så måte. Ingen innsett er like, det går ikke an å bare kopiere et opplegg fra det ene innsettet til det andre, understreker han. Sven Grødeland er bevisst på at også han er i en opplæringsfase. Om grunnleggende kunnskap er på plass, er det i møte med produsentene at kompetansen skal spisses. – Samspillet med kundene er viktig. Vi trenger både ris og ros for å bli de beste rådgiverne, understreker han.

DETTE ER KJEKT Elin Viktoria og Geir Ove Salte har investert i nytt hus for konsumeggproduksjon. 7 500 høner betyr en produksjon opp mot konsesjonsgrensa. Hønene er oppstallet i miljøbur. Lohman-hønene kommer fra oppdretter Nils Steinsland fra nabokommunen Time. – Vi er veldig fornøyde med oppfølgingen. Huset har fungert som det skal, og hønene ser ut til å trives svært godt, forteller den nybakte eggprodusenten. Eggene blir distribuert gjennom Jæregg AS. Om et par uker er jobben gjort for dette innsettet. Men ikke for Elin Viktoria. – Etter vask og desinfeksjon skal nye dyr på plass etter få dager. – Da får jeg 7 500 femten uker gamle unghøner. Etter et par ukers tid begynner unghønene å verpe. I pakke rommet er alt strøkent og klar til nye 76 uker med full innsats. Jeg gleder meg, dette er bare kjekt, sier Elin Viktoria Salte.


Elin Viktoria Salte har overtatt hjemmegården og bygget nytt hønehus. Nå er hun opptatt av å bygge egen kompetanse for å sikre gode resultat i eggproduksjonen. Sven Grødeland er ny salgskonsulent fjørfe hos FKRA. Han vil gjerne bidra til at eggprodusentene får gode produksjonsresultater.

Fuglestad Bruk på Brusand i Hå.

Vi trenger både ris og ros for å bli de beste rådgiverne, forteller Sven Grødeland.

S


Nortura kjørte lass på lass med sau til arrangementet. Hele 500 sau og lam ble fraktet til Sinnes for en ullstuss av Norges beste saueklippere.

UNGE DELTAKEREDeltakerne var for skribenten forbausende unge. Saueklipping er helt klart ikke en sport for pensjo-nister. Hvert lam veier i gjennomsnitt 50 kilo, en voksen sau kan veie mellom 80-100 kilo. Dette betyr at en profesjonell saueklipper kan løfte flere tonn sau i løpet av en arbeidsdag.

UTROLIG JEVNE FINALER De beste klipperne konkurrerte i å klippe 15 sau på kortest mulig tid. Børge Høyland stakk av med seieren dette året, Norgesmesteren ble kåret i åpen nasjonal klasse. Ro preget måten han håndterte sauen på, han klippet alle 15 sauene på 13.45, altså godt under minuttet pr. sauekropp.

Jonatan Gerhard Haakulls flittige hender sikret ham tittelen som Norges beste ullhåndterer.

GODT ARRANGERTSirdal hadde stelt i stand et velorganisert NM. Vi lot oss begeistre av både folkelivet og av deltakerne, både de på 2 og de på 4 bein.

1

6

9

7

10

2 3

NM I SAUE-KLIPPING OG ULL-HÅNDTERING – Sirdal imponerte stort


1 Magnus Reiersen fra Evje, spent på sin første NM deltakelse.

2 500 sirdalsau venter på ullstuss

3 Ordfører i Sirdal Jonny Liland åpnet festen

4 Spent stemning «backstage»

5 Jonatan Gerhard Haakull fikk NM tittel i ullhåndtering

6 Børge Høyland stakk av med seieren i åpen nasjonal klasse

7 Emily Perry fikk en 2.plass i ullhåndtering og 4.plass i klasse junior

8 Dommeren følger nøye med mens veteranen Neil Douglas Perry klipper

9 Noen fant seg bedre til rette en andre

10 Grebba, er tradisjonsmat i Sirdal

11 Timann ville være Batman

12 Sirdal er gode på mer en skibakker

13 Kom ut igjen, kanskje for å klage på klippen

8

11 12 13

4 5


TA ANALYSE AV GROVFÔRET DITTGjennomsnittet av analyserte prøver sier noe om trenden i årets grovfôravling. Den sier derimot ikke noe om hvordan grovfôrkva-liteten er på det enkelte bruk. Variasjonene er store fra bruk til bruk og mellom de forskjellige slåttene. Vi anbefaler derfor å ta en analyse med gjæringskvalitet fra hver av slåttene. Dette er et nyttig verktøy for å planlegge kommende innefôringssesong med tanke på valg av kraftfôr og mengde. I tillegg vil en grovfôranalyse også være til god nytte ved planlegging av gjødsling og innhøsting av neste års grovfôr.

TØRRSTOFFINNHOLD Tørrstoff har stor betydning for gjærings-kvalitet og fôropptak av grovfôr. Vått fôr er

enklere og pakke, men krever syretilsetning for å kontrollere gjæringa. Tørt surfôr vil være vanskeligere å pakke og for mye luft i graset kan skape ugreie i ensileringsprosessen. Høgt tørrstoffinnhold vil begrense gjæringen, noe som gjør at en får beholdt mye av sukkeret. Mye sukker og luft i massene kan resultere i fare for varmgang ved åpning. Vått grovfôr inneholder mye vann som vil være med på å ta plass og fylle magen, noe som resulterer i at fôropptaket reduseres. Snittet av prøvene vi har fått inn hittil i år viser et gjennomsnittlig tørrstoffnivå på henholdsvis 33,5 % for 1.slått og 38,2 % for 2.slåtten.

STRUKTUR OG FIBERInnholdet av fiber(NDF) sier noe om hvilket

utviklingsstadium graset ble høstet på. Mengden NDF øker med alder på plantema-terialet, samtidig som fordøyeligheten av NDF synker. Siden mye av energien i grovfôret ligger i NDF er det viktig at dyra kan fordøye dette. For høyt innhold av NDF reduserer også fôropptaket fordi fôret vil fylle for mye i vomma. For lite NDF i grovfôret vil kunne gi utfordringer med sur vom, bløt gjødsel og dårlig fôrutnyttelse. NDF-innholdet i årets grovfôr har et snitt på 55,5 % på 1.slått og 56 % 2.slått. Her er det ganske store variasjoner, også mellom prøver som er høstet på noenlunde samme tidspunkt. Mulig har varmen og tørken i noen områder ført til tørkestress på plantene, som igjen har gjort at noe av graset har skutt og blomstra ved et tidligere

ÅRETS GROVFÔR«Rekordvarm sommer»–hvordanhardenpåvirketgrovfôrkvaliteten?


stadium enn forventet. Dette forklarer hvorfor noen av enkeltprøvene er høye på NDF.

ENERGISamtidig som fiberinnholdet øker, vil energiinnholdet avta etter hvert som graset utvikler seg. Energiinnholdet avtar spesielt etter skyting. For å oppnå et grovfôr med høy fordøyelighet og fôrverdi er det anbefalt å høste graset de aller første dagene etter skyting. Snittet for begge slåttene tatt i år er på 0,85 FEm per kg tørrstoff. Dette er lavere enn forventet, spesielt på 1. slått som tidligere år har vært noe høyere. En ønsker ofte et litt høyere energinivå enn dette, da et energiinnhold på 0,85 FEm gir et noe lavt opptak og krever litt mer kraftfôr for å holde

ytelsen enn et grovfôr som er litt høyere på energi.

PROTEIN Protein er viktig for ytelse og proteininnhold i melk. Protein er byggesteiner i muskulatur. I kjøttproduksjon og for dyr i vekst er det særdeles viktig for å få muskelvekst og kjøttfylde. Proteinkilder til kraftfôr er ofte prisdrivende og det vil være økonomisk å få en del av proteinet fra grovfôret. Ønsket proteininnhold i grovfôr vil være fra 13 til 17 %. Gjennomsnittet for førsteslått ligger på 15,3 % mens for 2.slått er det 15,6 %. Dette er veldig fine tall. Proteinnivået i gras blir bestemt av plantebestand, nitrogengjødsling og valg av slåttetid. For høyt nivå av protein i grovfôret gjør at dyra må bruke energi til å

skille ut overskuddsprotein i form av urea til melk og urin, noe som i tillegg til å være energikrevende kan påvirke fruktbarheten.

SUKKER I GROVFÔRETSukker i grovfôr øker smakeligheten av fôret og tilfører lett fordøyelig energi til vommikrobene. Sukkerinnholdet i ferskt gras er svært påvirket av sollys, da sukker blir dannet under fotosyntesen. Fint vær med godt sollys om dagen gir mye sukker, og kjølige netter som begrenser åndingstap gjør at sukkeret blir beholdt. Dette tilsier at det i år nok har vært høyt sukkerinnhold i mye av fôret før det ble ensilert. Anbefalte verdier på sukker i grovfôr er mellom 4 og 10 %. Gjennomsnittsinnholdet av sukker i år ligger på 6,8 for 1.slått og 7,1 for 2.slått. Variasjonene

Etter noen tøffe grovfôrår er det kjekkere å høre lyden på bygda i år. De aller fleste har fått store avlinger. Tilbakemeldingene så langt fra de som har begynt å bruke fra årets avling har vært positive. Fôret er smakelig. Dette viser igjen i de resultatene vi har fått inn på prøvene som er analyserte ved FKRAs laboratorium. Gjennomsnittlig er prøvene bra, men variasjonene er store.TEKST: INGRID ROPEIDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

«Rekordvarm sommer»–hvordanhardenpåvirketgrovfôrkvaliteten?

Fortsetter på neste side


i sukkerinnhold på prøvene er store og varierer fra at det ikke finnes og til rundt 20 %.

FEILGJÆRINGFeilgjæring skyldes oftest at PH ikke blir senket fort nok i starten av ensileringsfasen. Dermed får forråtnelse og gjæringsbakterier(clostridier) lett overtak på melkesyrebakteriene som er ønsket. Clostridiene omdanner sukker og melkesyre til smørsyre eller bryter ned proteiner i graset til ammoniakk. Målt verdi for gjærings-kvalitet er derfor innhold av smørsyre og ammoniakk.

SMØRSYREInnholdet av smørsyre er et typisk tegn på

feilgjæring. Smørsyre i grovfôret er et tegn på at en ikke har oppnådd riktig pH raskt nok. Enten ved syretilsetning eller ved naturlig gjæring der sukker omdannes til melkesyre. En lav pH vil forhindre at smørsyrebakteriene formerer seg og lager smørsyre. Høyt innhold av smørsyre (over 4 g/kg TS) vil gi redusert grovfôropptak. Gjennomsnittlig ligger årets prøver lavt på innhold av smørsyre, noe som nok kan skyldes det høye tørrstoffnivået. På tross av gode forhold har mange fremdeles høye verdier av smørsyre.

AMMONIAKKAmmoniakk-nitrogen forteller hvor mye av proteinet i grovfôret som er i form av ammoniakk. Optimalt ønsker vi lave verdier, helst under 8 % av total N. I årets prøver er

gjennomsnittsinnholdet høyere enn hva som er anbefalt, noe som er bekymringsverdig. Ammoniakk kan utnyttes av mikrobene i vomma og omdannes til aminosyrer igjen, men bare til en viss grad. En del av ammoniakken vil likevel være et overskudd som dyra ikke klarer å utnytte på samme måten som annet protein. Høye verdier av ammoniakk i grovfôr kommer med innblanding av clostridier og enterobakterier (mage og tarmbakterier) ved høsting. Enterobakteriene kan få en voldsom oppblomstring rett etter høsting om ikke PH går raskt ned ved ensilering. Tallene viser at det det er et stort potensiale for bedre grôvfôrkvalitet ved å styre mot raskere PH-reduksjon i surfôret.

Fortsettelse fra forrige side

1. slått 2010 2011 2012 2013 2014

Tørrstoff % 33,1 29,1 34,3 30,3 33,5

FEm/kg TS 0,9 0,8 0,87 0,87 0,85

NDF % 52,9 58 54,6 56,9 55,5

Protein % 15,6 14 13,5 14,5 15,3

Sukker % 8,1 4,8 9,5 6,5 6,8

Smørsyre g/kg TS 2,4 4 3,2 3,7 3,6

NH3-N % av N 10 9,5 10,6 11,1 10,4

2. slått 2010 2011 2012 2013 2014

Tørrstoff % 30,8 33,1 29,3 33,6 38,2

FEm/kgTS 0,84 0,83 0,85 0,84 0,85

NDF % 54,5 57 55,4 54,3 56

Protein % 17,3 14,6 15 15,8 15,6

Sukker % 5,3 6 6,1 5,5 7,1

Smørsyre g/kg TS 3,2 3,5 3,5 4,9 3

NH3-N % av N 11 11,9 11,9 12,3 10

Hersammenlignervislåttenemottidligereår:

Tallene tyder på at mange fortsatt ikke bruker nok syre. Høyt grovfôropptak med godt surfôr sikrer god produksjon.


Få enda bedre økonomi i slaktekyllingproduksjonenVåre tre ulike vekstfôr gjør det mulig for deg å velge rett vekstfôr til din produksjon. Enten du velger ett vekstfôr eller en kombinasjon av to ulike vekstfôr. Hustype, klima og kyllingene er noen av forholdene som må tas hensyn til når du velger fôringsstrategi.

KROMAT kylling 1 Startfôr for å gi kyllingene den beste starten, anbefalt mengde er 300-350 gram per kylling.

KROMAT Kylling 2 HøgTilpasset en god tilvekst og et lavt fôrforbruk.

KROMAT Kylling 2 Tilpasset en god tilvekst og et moderat fôrforbruk

KROMAT Kylling 2 LågTilpasset en god tilvekst og et høyt fôrforbruk

KROMAT kylling 3Et sluttfôr uten koksidiostatika. Kylling 3 sikrer god tilvekst de siste dagene før slakting.

Kontakt en av våre konsulenter på fjørfe:Siril Kristoffersen, Fagleder fjørfeTlf: 979 60 250, [email protected] Hele FKRAs område

Sven Grødeland, Salgskonsulent fjørfe Tlf: 974 01 035, [email protected] Hele FKRAs område

Egil Hervik, Kundekonsulent alle dyreslagTlf: 915 47 591, [email protected] Nord-Rogaland og Hordaland

Harald Støyl, Kundekonsulent alle dyreslagTlf: 975 60 020, [email protected] Aust-Agder og Vest-Agder

VALGET ER DITT


Yara Glomfjord

Et par timers kjøretur fra Bodø ligger Yara Glomfjord. En ruvende leverandør av gjødsel til norsk og inter - nasjonalt landbruk. Tuftet på fossekraft, miljøvennlig energi og norske industritradisjoner er fabrikken selve grunnpilaren i tettstedet Glomfjord.

Produksjonssjef Morten Høvset kontrollerer kvaliteten.

Fullgjødsel på vei til båt.

Fabrikken ligger i nydelige omgivelser innerst i Glomfjorden.

Effektiv lossing.

TEKST: AASNE AASLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

MED SVARTISEN OG POLARSIRKELEN SOM NÆRMESTE NABO


Selv om fabrikken naturlig nok ligger et godt stykke unna de mest ekspansive områdene for landbruksproduksjon, kan de ansatte stolt hevde at de gir sitt bidrag til verdens matpro-duksjon, også lokalt til FKRA-bonden.

STOLTE INDUSTRITRADISJONERGlomfjord hadde som mange andre områder i Norge sin pionerperiode i begynnelsen av 1900 tallet. Det var fossen og vannkraften som skulle utnyttes. Etter annen verdenskrig startet Norsk Hydro i 1947 med ammoniakkproduksjon. I 1956 kom den første Fullgjødsel-fabrikken på plass.

FULLGJØDSEL OG KALKSALPETER Selv om mye av den gamle fabrikkstrukturen fortsatt står igjen er produksjonen modernisert og effektivisert. 180 ansatte produserer i dag ca. 750 tusen tonn gjødsel, hvor i underkant av 50 % av Fullgjødsel-produksjonen går til norsk landbruk. Yara Glomfjord er derfor en svært viktig leverandør til FKRA bonden. Båtleveranser langs hele kysten og til eksport gjør Glomfjord til en av de mest travle utskipningshavnene i Nord-Norge. Vårt gjødselanlegg i Sirevåg er også en viktig aktør i dette bildet. Her blir mesteparten av varene fra Glomfjord tatt inn som bulkvarer, lagt på planlager og deretter emballert i 600 kg storsekk. OPTIMISMEDet er optimisme og entusiasme som preger stemningen i Glomfjord. Høyere produktivitet, forbedret kaikapasitet og stadig fokus på «flaskehalser» i fabrikken er ting det jobbes med for å øke produksjonen og konkurranseevnen ved fabrikken. Etterspørselen etter mineralgjødsel er stor og økende, og Yara Glomfjord ønsker å beholde sin posisjon også inn i framtida.

ØKT SATSING PÅ KVALITET OG MERVERDI FOR BONDENFabrikken fokuserer sterkt på gode internkontrollrutiner, som både omfatter kvalitet på varene som blir produsert, sikkerhet på fabrikkområdet, leveringsdyktighet og tilbakemeldinger fra kunder. Som en dominerende aktør til det norske markedet er dette helt nødvendig, sier Morten Høvset, produksjonssjef i Yara Glomfjord. Vi opplever gode tilbakemeldinger på både leveringsdyktighet, produkter, faglig oppfølging og ryddighet i forhold til kontraktsforhold, reklamasjoner osv. Men vi må stadig skjerpe oss. Den internasjonale konkurransen er hard, og vi skal alltid være med når toget går.

NY PRISPERIODE Prisene på Fullgjødsel fra Yara til FKRA er fastsatt ut året. Fra og med januar 2015 går vi inn i en ny prisperiode. FKRA og Yara framforhandler en forutsigbar pris på Fullgjødsel- og NK sortimentet i en avtaleperiode. På N-gjødsel vil det fortsatt være slik at prisen skal forhandles hver måned og vil derfor være mer uforutsigbar.

Alle våre kontrakter med Yara blir forhandlet med utgangspunkt i internasjonale gjødselpriser i Euro og kronekursen vil derfor ha en direkte innvirkning på prisene på gjødsel i Norge og endringer fra en avtaleperiode til en annen.

NYHETERFor FKRA-bonden vil Fullgjødsel-sortimentet ikke endre seg vesentlig fra tidligere år. FKRA forventer en stigende interesse for den fosforfrie OPTI-NK 22-0-12 (med 3 % svovel og selen) som alternativ beitegjødsel. Det er fortsatt stor interesse for OPTI-NS med 4% svovel. Det er ellers verdt å merke seg at all småsekk nå blir pakket i 25 kilos sekk. Pallestørrelsen blir 1200 kg.

GODT, MEN FORRETNINGSMESSIG SAMARBEIDFKRA er en viktig samarbeidspartner og leverandør av Yara-gjødsel til den norske bonden. I samarbeid med YARA har vi både funnet gode produkter og gode løsninger for salg og distribusjon. Vi er godt fornøyd med Yara som leverandør til det norske markedet. Men som i ethvert samarbeid så er det også utfordringer, sier Jens Randby, plantekultursjef i FKRA. Vi kjemper selvfølgelig for å få så gode produkt- og leveringsavtaler som mulig. Her er selvfølgelig pris og prissetting alltid et tema. FKRA utfordrer Yara sin dominerende posisjon i norsk marked med import fra andre leverandører. Det gjelder først og fremst nitrogengjødseltyper. Spesielt i Jær-regionen, der det er stor tilgang på husdyrgjødsel, er det stort fokus på billig N-gjødsel. I dette segmentet må Yara utfordres på pris, avslutter Randby.

TIDLIG KJØP AV GJØDSEL?Vi ønsker alle forutsigbarhet i markedet. For få år siden var prisen på Fullgjødsel satt for ett år av gangen. Slik er det ikke lenger. Det kan oppleves som gambling å kjøpe tidlig, men erfaringen de siste årene har likevel vist at tidlig kjøp utenom sesong lønner seg. I fjor var det flere hundre kroner pr. tonn å spare på høstkjøp kontra kjøp i mai. Det gir en fantastisk forrentning av pengene. Vi håper derfor på god respons på årets høstkampanje. Yara lover at varer av beste kvalitet skal komme fram.

Fullgjødsel i bulk. Full kontroll over produksjonen i kontrollrommet.

MED SVARTISEN OG POLARSIRKELEN SOM NÆRMESTE NABO


KORNMOTTAK 2014

GODE AVLINGER – GOD KVALITETDet rapporteres om gode avlinger og jevnt over svært gode høsteforhold. Noe korn ble svekket av en litt tørr sommer, men ellers er kvaliteten bedre enn på flere år. Mykotoksiner er lite rapportert så langt.

MINDRE SÅKORN - MINDRE AREALTendensen er tydelig. Det blir solgt mindre såkorn og kornarealet i Rogaland og Agder går ned. Grovt kan det se ut til at arealet med korn til modning er bortimot halvert på noen få år. I toppåret 2010 tok vi imot over 20 000 tonn.

BYGG DOMINERERI underkant av 80 % av mottatt korn er bygg. 20 % er havre og bare 0,5% er hvete.

KVALABERG STØRSTCa. 47 % av alt korn er levert til Kvalaberg. Ca. 25 % er mottatt i Agder.

TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Etter noen heller begredelige år for kornprodusentene kom 2014 med virkelig gode vekst- og høsteforhold. Det trengte kornprodusentene.

Bygg Havre Hvete Sum

601 Varhaug 704 78 0 782

587 Bryne 1 784 16 0 1 801

262 Lagmannsholmen 721 1 204 33 1 959

579 Vanse 227 276 0 503

277 Kvalaberg 4 111 334 6 4 452

Smørsyre g/kg TS 2,4 4 3,2 3,7

Sum 7 550 1 910 39 9 499

Kornmottak2014FKRA(tonninnveid)


– Tilbudet går enkelt og greit ut på at om du som kunde får problemer med traktoren din eller utstyr som du bruker til brøytearbeid, kan du nå ringe oss, forklarer sjef for ettermarked i FKRA Jostein Susort. Behovet for brøyting i travle vinter-måneder kan enkelte dager være stor. Når snøen laver ned skal utstyret være i god stand og klart til å brukes. – Vi vet at kravet for å holde veien kjørbare er høye fra myndighetene, veiene skal være brøyta når alle skal

på jobb, både dag og natt. Vi må bistå der vi kan, vi ønsker å gjøre kundene våre gode i sitt arbeid. Om du skulle ha problemer kan du ringe oss 24 timer i døgnet. Vi lover å gjøre alt som står i vår makt for å hjelpe deg, fortsetter Susort.Vinteren er tiden for å passe ekstra godt på maskinen din. Ved behov for service eller teknisk bistand, utover brøytevaktsordningen kan våre kunder ta kontakt med vårt verksted i Kristiansand.

Vinteren 2013 innførte vi et nytt tilbud til våre kunder, nemlig 24 timers brøytevakt i Agderfylkene. Dette ble svært godt mottatt, og vi viderefører derfor tilbudet.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Vi er tilgjengelige 24 timer i døgnet.

Vifortsettersuksessen:BRØYTEVAKT I AGDER

– Alle våre kunder kan fra 1. desember og helt frem til 15. mars 2014 benytte seg av dette tilbudet.

Brøytevakt 24 timer i døgnet: Tlf: 95 45 45 22

Kornmottak2014FKRA(tonninnveid)


FÔRING MOT NY LAMMESESONG

Det er eit stort ønske omfleire norske lam til dennorske marknaden.TEKST: ÅDNE UNDHEIMFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

I den politiske plattform for regjering utgått av Høgre og Framskritts-partiet heiter det mellom anna: «Hovudformålet med landbrukspoli-tikken skal væra ein kostnadseffektiv matproduksjon. Regjeringa vildifor innrette de statlege overføringer slik at dei bidreg til øktproduksjon». Etter teknisk jordbruksavtale 2014 – 2015 blir detterealisert ved at tilskot til vinterfôra sau vert redusert. Samstundesauker kvalitetsbetalinga for lam til kr 500,- per lam som er levert tiloffentleg godkjent slakteri – klassifisert av godkjent personale – medkvalitet O eller betre.Det vert difor meir lønsamt å produsera mange kvalitetslam. I Felleskjøpet Rogaland Agder sitt område har dei fleste saue produsentar ønske om å produsera 2 lam per vaksen søye. For dei produsentane som har gode rutiner og resultat av oppfôring av kopp -lam, vil ønskje om mange levedyktige lam bli større enn tidlegare.

Det er fleire faktorar som har innverknad på talet befrukta egg somfester seg i børveggen. Den viktigaste er nok genane. Tvillingfødsel hjåvillsau og svartfjes er mindre vanleg enn til dømes finnekrysningar.Grovfôrkvaliteten, tilgang på fôr og holdet på sauen veit vi ogpåverk r sauen sin evne til å bæra fram levedyktige fostre og detendelege lammetalet.

GROVFÔRETSommaren vi har bak oss er ein av dei aller beste i nyare tid kva gjeldsol og varme. I enkelte område stoppa veksten på forsommaren pågrunn av tørke. Grovfôranalysar av årets førsteslått syner godeproteinverdiar, men er også høge på fiber og lågare sukkerinnhold ennforventa. Det høge fiberinnholdet kjem truleg av at utviklinga avplanta har gått raskare og ein har slått graset for seint i forhold tiloptimalt. Når grovfôret består av meir fiber, vert også fiberet meirvombestandig. Det betyr at nedbrytinga i vomma går seinare, og einstørre del av grovfôret vil passera vomma utan å bli brote ned i detheile. Difor vert det viktigare å supplera fiberrikt grovfôr med kraftfôr.

TILGANG PÅ FÔRSøyene og para lam bør ha jamn tilgang til grovfôr gjennom vinteren.Med liten grovfôrandel bør ein auka andelen av fiberrikt kraftfôr(FORMEL Sau Intensiv). Sauen er ein drøvtyggjar og bør i det minsteha 0,5 Fem med godt grovfôr.

HOLDDen beste måten å vurdera holdet på er å ta eit godt grep på ryggen tilsauen, framfor krysset, bak ribbeina. Det ein kjenner på denne delen avryggen vil vera skinn, bein og fett. Ein treng difor ikkje lura på om det ermusklar.Godt hold betyr ein meir robust sau med eit sterkere immunforsvar,som gir søya betre motstandskraft mot mange vanlege sjukdomar.Fettreserver gjer også at søya har energi tilgjengeleg til å oppretthaldaein høg mjølkeproduksjon over lang tid. Dei er då mindre utsett for atsvoltne lam syg på tomme jur. Dermed blir det mindre jurbetennelse.Ei god mjølkesøye med to eller tre lam kan tapa h ld på sommaren.Har dei bruka opp all fettreserve kan det føre til lågare lammetal åretetter.God fôring frå hausten, slik at søya byggjer opp fettreserver igjen erein god strategi for å få mange lam som er levedyktige. Holdet børvera stabilt godt gjennom vinteren. Det gjev også den beste fôrings-økonomien.

EI KORT TILRÅINGFôringa gjennom vinteren legg grunnlaget for lammesesongen 2015.FORMEL Sau Intensiv er ei økonomisk blanding som kan brukast tilgrovfôr med middels kvalitet. Ei tildeling på 0,3 - 0,5 kg per dag forvaksen sau etter hold, er vår tilråding. Para lam av rasen NKS bør ha 0,6– 0,8 frå innsett til lamming. Dersom grovfôret har lågt proteininnhaldkan ein bruka same mengde FORMEL Sau til lam og åringer heileinnefôringa. I tida frå 6 veker før lamming bør ein gå over til mjølke-kraftfôr (FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra) også til dei vaksnesøyene.


Tilgang på luft i en ganske tørr masse av surfôr – eller en blanding av kraftfôr og grovfôr kan av og til føre til varmgang. Varmgang er uheldig av flere årsaker: l Energien går opp i varme i stedet for

energi til dyral Smakeligheten på fôret går ned og

fôropptaket blir redusertl Surfôr med varmgang kan gi diaré hos

dyra

Årsaken til varmgang ved- og etter åpning av siloen er at luft kommer til, og at dette setter i gang gjæringsprosesser i surfôrmassen. Det er vanligvis gjærsoppen som starter varmgangen, men senere medvirker også andre arter. Det forbrennes sukker, melkesyre og andre lettfordøyelige stoffer til varme, CO2 og vann.

HVA KAN VI GJØRE I EN PLANSILO ELLER TÅRNSILO?Det er først og fremst i plansilo og tårnsilo at problemet kan bli kjempestort. Det gjelder spesielt ved åpning av siloer når utetempe-raturen er høg, og/eller når det daglige uttaket er lite. Varmgang som har starta kan være vanskelig å stoppe.

FORSLAG TIL TILTAK: l Finn ut hvor dypt varmen går, bruk et

rundjern (10-12 mm) som slås ned i massen. La det stå et par timer, trekk det opp og kjenn på det hvor den kalde massen begynner

l Ta ut massen som er varm. Om en finner det forsvarlig kan dette brukes til fôr.

l Tilsett 0,5-1 liter GrasAAT Plus pr m2 overflate

l Dekk overflaten med plastfolie, behold plasten på frem til siloen tas i bruk

l Påfør ny GrasAAT Plus hver dag frem til varmgangen er over

HVORDAN FORBYGGE-/BEGRENSE VARMGANG I FULLFÔR? En fullfôrvogn blander store mengder oksygen inn i fôret i mikseprosessen. I tillegg tilføres lettoppløselige karbohydrater og

vekstforholdene for gjærsoppene blir optimale.

For å redusere faren for varmgang må du ha surfôr som er godt ensilert. God ensilerings-teknikk og bruk av GrasAAT Pluss, eller KOFASIL Ultra er gode hjelpemidler på gras som høstes med et høgt tørrstoffinnhold (TS% over 35). Husk at KOFASIL Ultra ikke kan brukes i tårnsilo, og produktet må heller ikke blandes med et syreprodukt.

SLIK KAN DU REDUSERE FAREN FOR VARM GANG I DEN FERDIGE FULLFÔRBLANDINGEN: l Det kan være lurt å blande mindre

porsjoner og bruke kortere tid mellom hver blanding. Fra FKRA sine kunder får vi gode tilbake-meldinger på tilsetting av GrasAAT Korn med en dosering på fra 1-3 l pr tonn. For å finne rett dosering må en prøve seg fram, til en finner et nivå der en ser at fôret ikke går varmt.

l GrasAAT Korn inneholder propionsyre, salter av benzosyre og propionsyre. Det er mer effektivt enn produkter med samme totale innhold av bare propionsyre.

VARMGANG I SILOEN–Varmgangisurfôrogfullfôrkanværeeiutfordring

TEKST: JENS RANDBYFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

HUSK GASSFAREN!Det kan utvikles mye gass ved varmgang. Ventiler med frisk luft før du går ned i en tårnsilo. !

*GrasAAT Korn er klassifisert som «irriterende»

Det er eit stort ønske omfleire norske lam til dennorske marknaden.TEKST: ÅDNE UNDHEIMFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG


Grovfôrdyrkere kan melde om svært gode engavlinger i 2014, selv om 2.slåtten ble «så som så» på grunn av nedbørsunderskudd og full stopp av grasveksten i en periode. Kombinasjonen av god plantebestand etter fornying- og gode vekstbetingelser, kan forklare de høge avlingene. Ei høg – og kvalitetsmessig god avling sikres best ved å bruke rett ensileringsmiddel i riktig dosering.

Vi besøker Asgeir Pollestad som driver ei samdrift på Nærbø i Hå kommune. Totalt disponerer samdrifta 575 dekar, hvorav 410 dekar er slått areal. Det drives mjølkeproduksjon med full påsett, med ei mjølkekvote på 460 tonn.

SATSER VIDERE PÅ RAIGRASAsgeir var en av mange sør på Jæren som ble hardt ramma av overvintringsskader på enga si i 2013. I likhet mange andre måtte han kjøpe grovfôr. – Flerårig raigras er en suveren grasart, både når det gjelder avlingspotensial og kvalitet. Under normale forhold er raigraset godt tilpassa vekstvilkåra hos oss.

Jeg telte litt på knappene etter unntaksåret 2013 om jeg skulle gå over til ei timoteibasert blanding, men jeg satser videre på raigras», forteller Asgeir. Han framhever det høge sukkerinnholdet, samt at ei raigraseng er noe mer fleksibel på høstetidspunkt enn ei timoteibasert eng. – Skal du gjennomføre en 4-slåttsstrategi, er raigraset eneste løsningen. Du vil få 3 slåtter med mindre kvalitetsforskjeller enn om du brukte ei timoteibasert blanding, fortsetter Asgeir. Asgeir veksler litt mellom å bruke SPIRE Pluss 100 og SPIRE Beite Pluss 60 Sau/Ku. 60-blandinga brukes i hovedsak der kyrne beiter og til isåing i eksisterende beiter. Innholdet av Kvitkløver og Engrapp gjør blandinga bedre egnet som beite.

4-5 ÅRS SYKLUS PÅ ENGAFornying – og vedlikeholdsstrategi er et tema som opptar mange grovfôrdyrkere for tida. Asgeir har en 4-5 års syklus på enga. – Erfaringsmessig dabber avlingene gradvis etter det 2-3.

– Ensileringsmiddelet er med på å sikre surfôrkvaliteten.

Fortsatt god vekst i raigraset i oktober.

SIKKER OG LØNNSOM GROVFÔRPRODUKSJON – Regelmessig fornying av enga og bruk av ensileringsmidler

Etter kriseåret 2013 med store overvintringsskader i eng, har det vært stort fokus på fornying av eng. Mange erfarte at de eldste engareala ble mer skadde enn 1- 3-års gammel eng.



året. For å utsette tidspunktet for omlegging har jeg god erfaring med innsåing av 1-årig og 2-årig raigras det siste, eller de to siste engåra. Disse grastypene etablerer seg raskt, de «viser igjen» og de har stor konkurran-seevne mot evt kveke, fortsetter Asgeir.Han bruker som regel 4 kg frø/dekar totalt ved innsåing, og han har prøvd ulik fordeling mellom de to vekstvillige raigrastypene. Asgeir har landa på ei 50/50- fordeling.

ENSILERING ER AVGJØRENDEAsgeir Pollestad er konsekvent bruker av ensilerings-midler. – Det hjelper lite med topp grasavling av beste kvalitet dersom du ikke klarer å ta vare på föret. Jeg har god erfaring med bruk av KOFASIL- produktene, KOFASIL LP og KOFASIL Ultra, forteller Asgeir. Ensileringsmidler gir ingen garanti for god surfôrkvalitet, men de øker sikkerheten for å unngå kvalitetstap, er budskapet fra Pollestad. Han praktiserer 2-trinns høsting, og breisprer graset for å oppnå ei mer effektiv fortørking. Alt graset på garden blir pakka i rundballer.

– Jeg planlegger for et tørrstoffinnhold på mellom 30-35 %, men alle som driver i dette «gamet» veit at det i praksis kan bli noe variasjon. Fullfôret skal ha et maks innhold på ca. 40 % tørrstoff og da må jeg beregne tørrstoffinnholdet i siloen ut fra det. I tillegg veit vi mye om at grasballer med høgt tørrstoffinnhold lettere blir utsatt for ånding og påfølgende varmgang, enn når ts-innholdet ligger rundt 30, forklarer Asgeir.

Asgeir Pollestad framstår som en kunnskapsrik og dyktig grovfôrdyrker, og er helt klar på den store betydningen grovfôret har for det økonomiske resultatet på garden. – Jeg kan redusere kraftfôrforbruket og bruke rimeligere fôrtyper, dersom jeg lykkes med grovfôret. Asgeir er opptatt av å diskutere fag og utveksle erfaringer med andre grovfôrdyrkere. Han er blant annet en aktiv deltaker i FKRA si referansegruppe på frø, der FKRA sitt frøsortiment er tema. Her diskuteres produkter og løsninger som kan bidra til å øke effektiviteten og bedre lønnsomheten i grovfôrdyrkinga.

Riktig slåttetidspunkt og bruk KOFASIL har gitt god kvalitet på surfôret.

SIKKER OG LØNNSOM GROVFÔRPRODUKSJON – Regelmessig fornying av enga og bruk av ensileringsmidler

Etter kriseåret 2013 med store overvintringsskader i eng, har det vært stort fokus på fornying av eng. Mange erfarte at de eldste engareala ble mer skadde enn 1- 3-års gammel eng.



Gule kyllinger, røde jordbær, korn og 700 mål med vedskog er blant ingrediensene når Byrge Kalvehagen bretter opp skjorteermene og tar til med sin bondegjerning på odelsgården i Reddal i Grimstad. Den unge bonden er godt forberedt. To år på naturbruk på Tvedestrand og Åmli videregående skole avdeling Holt, sammen med et år på Gjennestad, har skjerpa appetitten og gitt faglig grunnlag til å ta fatt på bondeyrket. I vår var skolegangen avsluttet. Nå er det gårdsdrift som gjelder for nittenåringen.

FLERE UNGE SATSERLandbruk har blitt drevet før på gården Nærbø i Reddal. Det røde våningshuset fra år 1800, og andre eldre bygninger på gården, vitner om mange generasjoner før Byrge. Bunnsolide tradisjoner inspirerer. Byrge blir i tillegg en del av et stort og aktivt produksjonsmiljø i Reddal, bygda som kanskje er mest kjent for sine mange grønnsaksprodusenter. – Her er det mange unge som satser, jeg er slett ikke alene om å være ung bonde her, forsikrer han.Nå er andre innsettet på 10 400 kyllinger, i ferd med å vokse seg store, mens jordbærsesongen er over for i år. En rekke med runde halmballer ligger klar. Halmen skal kuttes opp og legges mellom jordbærplantene på den 12 dekar store jordbæråkeren. – Først og fremst et jordforbedrende tiltak, forklarer den unge bonden, som planlegger å doble jordbærproduksjonen neste år. Kyllinghuset ble bygget i år 2000 med plass til 13 000 dyr. Far til Byrge, Magnus, leide ut huset de siste årene før sønnen var klar til å ta over. – Egentlig planla jeg å satse på eggproduksjon, noe det er flere som driver med her i Reddal, men slik tidene er for denne produksjonen vurderte vi økonomien som usikker og valgte heller å satse på slaktekylling, forteller Byrge.

LOVENDE RESULTATOm det er isolasjon, ventilasjon eller det gode sørlandsklimaet som er nøkkelen utenom kraftfôrkva-liteten, vites ikke. Men leietakeren i slaktekyllinghuset

var den første produsenten som leverte slaktekylling med mindre enn to kilo kraftfôrforbruk per kilo tilvekst. Første innsettet med Byrge som kyndig røkter lover godt. Trådputepoengene viser 15, som er veldig bra. Fôrforbruket til de 1241 gram tunge slaktekyllingene viste 2,09 kilo på 31 dager. Daglig tilvekst var 40 gram.

AVGJØRENDE MED KRAFTFÔRKVALITETKundekonsulent i Felleskjøpet Rogaland Agder, Harald Støyl, er ikke i tvil. – Byrge er en dyktig bonde som kommer til å gjøre det bra. Det er utrolig kjekt å få være rådgiver og oppleve at våre kunder oppnår gode resultat. Hos Byrge har vi blant annet hatt fokus på trådputeproblematikken. Vi som leverer fôret vet at forholdet mellom energi og protein må være rett, ellers blir det for mye nitrogen i gjødsla og dermed øker sjansene for trådputeproblemer.Kraftfôret er en avgjørende innsatsfaktor i slaktekyl-lingproduksjonen. Harald Støyl er opptatt av at et kundeforhold til Felleskjøpet Rogaland Agder skal gi trygghet. – Skulle det oppstå problem, er vi tilgjengelige for kunden uansett tid på døgnet. Det er store verdier som står på spill, derfor er det viktig for oss å formidle til våre kunder at vi har kort reaksjonstid, sjåfører med stå på-vilje og nær kontakt med produksjonsanlegget på Kvalaberg i Stavanger.

KYLLINGKØNTRISlaktekyllinghuset har ikke varme i gulvet. – Jeg går en daglig runde med skyffel og blander strø og gjødsel for å minimere risikoen for trådputeskader, forteller Byrge. – Denne arbeidsoppgaven gir også mulighet for å observere dyra. Slaktekylling stiller krav til blant annet fôr og klima, det er viktig å følge med på dyrevelferden, forklarer han. – Så spiller han køntrimusikk når han jobber i kyllinghuset. Det er jeg sikker på er gunstig for både bonden og kyllingene, legger Harald Støyl til. Den unge bonden er ivrig på å lære mer. Som styremedlem i Agder Fjørfering er han en del av et

BYRGE BLIR bondeAlder har vært en hindring. Men nå har Byrge Kalvehagen (19) fra Reddal i Grimstad endelig blitt bonde.TEKST OG FOTO: SJUR HÅLAND

”Byrge er en dyktig bonde som kommer til å gjøre det

bra. Det er utrolig kjekt å

få være rådgiver og oppleve at

våre kunder oppnår gode

resultat.”Kundekonsulent i Felles-kjøpet Rogaland Agder,

Harald Støyl

Mange generasjoner har drevet gården før Byrge.


viktig og inspirerende fagmiljø. Harald Støyl i Felleskjøpet Rogaland Agder, Reidun Kristiansen hos Nortura og Jan Karsten Henriksen hos Norsk Landbruks-rådgiving er nøkkelpersoner på rådgiving. Inspirasjon vil han gjerne ha. Slaktekyl-linghuset kan utvides for å gi plass til flere dyr. – Jeg skal regne på det, sier Byrge nøkternt.

MEKKER TOHJULSVETERANER Far til Byrge, Magnus, vil ikke påberope seg å inneha noen oppskrift på hvordan en skal inspirere ungdommene på gården til å ville ta over. – Men jeg tror det er viktig å slippe ungdommene tidlig til med

arbeidsoppgaver – og til å gi skryt. Byrge Kalvehagen slapp tidlig til. Da han var 12 år ønsket han seg trykkluftskom-pressor til jul. Han fikk aldri gaver i form av lekeverktøy i plast. Heller ekte vare fra FK butikken. Mekking har blitt en hobby. Gamle tohjulstraktorer av typen Agria får nytt liv i verkstedet hos Byrge. Noen av maskinene blir påmontert tilhenger og kan brukes som et «vanlig» kjøretøy. Det er flere ungdommer i bygda som driver med den samme hobbyen. – En gang reiste vi en hel gjeng like til Birkeland på festival, forteller Byrge Kalvehagen. Det må ha vært litt av en kolonne!

Byrge planlegger å doble jordbærproduksjonen neste år.


Gunnar jobber for Trygve Skretting Bore. Driften har i år investert i AMS på 3 av sine traktorer, de har med dette for alvor tatt steget inn i presisjonslandbruket. John Deere traktorene er utrustet med RTK-signal som gir høyest mulig nøyaktig-hetsgrad.

– Vi har en feilmargin på rundt 2 cm, jeg er imponert over hvor nøyaktig det er. Det er lett å lære seg og har et godt grensesnitt som er enkelt å forstå. Jeg lærte det jeg hadde behov for på 1/2 time. Samtidig er det mange detaljer og innstillinger jeg ikke har oversikt over enda, men som gir muligheter for å effektivisere enda mer, forteller Gunnar.

FORENKLER BONDENS ARBEIDJohn Deere er i dag den ledende aktøren innen presisjonslandbruket. John Deere sine AMS-systemer

(Agricultural Management Solution) er et omfattende produkt- og fagområde som inneholder en rekke løsninger som forenkler og effekti-viserer bondens arbeid.

PINLIG NØYAKTIGHET– Vi bruker GPS-en stort sett alltid når vi kjører på marka, når vi gjødsler, hypper, freser og sår. Det blir rett og slett mye mer nøyaktig. Når du først har den gule kula på traktoren, så bruker du den når du kan. AMS øker komforten, arbeidet blir mer nøyaktig og oppgavene blir lettere, forteller Gunnar Bakke.

GOD I VANSKELIG TERRENG OG VED DÅRLIG SIKTJohn Deere’s terrengkompense-ringsmodul med StarFire 3000 korrigerer automatisk alle posisjons-kalkyler via GPS-signalet. På denne måten kan kjøretøyet holde ønsket

kurs. Det justeres kontinuerlig for ujevnt terreng og hellinger. Mindre overlapping betyr mindre kjøring, mindre jordpakking og reduksjon i tidsforbruk. Du rekker over flere dekar hver dag, selv på dager da sikten er dårlig. GOD HØST PÅ JÆRENNår vi i åkeren på Ree utenfor Bryne skuer ut over arbeidet som utføres, kan vi ikke bli annet en imponert over effektiviteten som råder. Totalt er 13 menn og kvinner i arbeid. Denne klare oktoberdagen står snorrette rader av knasende gulerøtter klarer til å høstes. – Vi høster rundt 8000 kg gulrøtter i timen. Det er ikke så mye manuelt arbeid, traktoren og høsteren gjør storparten av jobben. 2014 vært en god sesong på Jæren, i år opplever vi faktisk at det er et problem at gulrøttene er blitt for store. Været har gitt sjeldent gode vekstvilkår, noe som

FOKUS PÅpresisjons- jordbruk

AMSforenklerogeffektiviserer

bondensarbeid

Under Jærens mektige himmel arbeider flittige bønder med å få årets gulrøtter opp av jorda. For Gunnar Bakke som jobber hos Jæren Gulrot AS, er disse dagene i oktober den travleste tida på året. Vi klarer likevel å lure oss til en liten prat.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG GPS-mottaker på traktoren og sporfølger på

redskapet er blitt hverdagen i presisjonsjordbruk.


gir resultater for bonden, sier Bakke med et smil.

ØKENDE INTERESSE FOR PRESISJONSJORDBRUKSalgssjef i Felleskjøpet Rogaland Agder, Jon Magne Torsteinsbø, forteller at interessen for presisjonsjordbruk og AMS er økende i markedet. – Stadig flere bønder ser nytten av å effektivisere drifta si med denne investeringen. Det gir mindre forbruk av gjødsel, frø og sprøytemiddel, lavere drivstofforbruk, mindre maskinslitasje og bedre avlinger, slår Torsteinsbø fast.

– I tillegg blir arbeidsmiljøet til traktorføreren bedre, da det blir lettere og gjennomføre arbeidsoppgavene. Presisjonsjordbruk er en viktig faktor på vei mot en bærekraftig produk-sjonsøkning som verden avhenger av, avslutter Jon Magne Torsteinsbø.

Her høstes rundt 8000 kg gulrøtter i timen.

Gunnar Bakke, er mest imponert over hvor nøyaktig arbeidet blir.

Vi lar oss lett friste av en smaks prøve...



FKRA har utvidet sitt sortiment og kan nå også tilby et alternativ til tradisjonelt strø: AJ Kross Strø.

AJ Kross Strø kan leveres i melform eller granulert som «Fin» eller «Grov». AJ Kross Grov er spesielt utviklet til svin, mens AJ Kross Fin passer godt til ku. Strømaterialet er produsert i Danmark, er SPF-godkjent og består av tørket og varmebehandlet rapshalm. Strøet er enkelt å håndtere. Leveres i sekker og storsekker.

VELEGNET SOM STRØ TIL ALLE HUSDYRSLAG• Ekstrem sugeevne, fem ganger egen vekt• Perfekt til smågris, skånsom overfor navle og lyske• Bedre dyrehelse• Bedre miljø i grisehuset• Mindre støv• Enklere renhold• Renere dyr• Ingen bunnfelling

i gjødselen

GODE ERFARINGER MED AJ KROSS STRØ

KRISTI JORDBREKK, TIME

Konsesjonsbesetning smågris. Har brukt både Fin og Grov i omkring to måneder.

• Generelt tørrere binger• Mindre støv• Suger opp fuktighet og holder det

tørrere enn med spon• Færre infeksjoner• Veldig bra i fødeavdelingen, mindre sår/

rifter hos smågrisene• Bra for beina – purkene sklir mindre• Enkelt å håndtere

Jeg har forventninger til redusert bunnfelling med AJ Kross Strø. Tradisjonelt strø i kombinasjon med bunnfelling i gjødsla har vært et problem hos oss. Videre vil jeg følge med på kostnadssiden. Strømengden skal reduseres i forhold til vanlig strø, dermed skal AJ Kross Fin/Grov komme positivt ut økonomisk.

TROND BERGE, VINDAFJORD

Konsesjonsbesetning kombinert svineproduksjon. Begynte med AJ Kross Grov våren 2014.

• Veldig fornøyd, går ikke tilbake til ordinær spon

• Grisene liker å rote og knaske i strøet

• Ingen bunnfelling i gjødsla• Mye enklere renhold, vasketida

er halvert• Renere dyr

ABRAHAM AARSLAND, HÅ

Konsesjonsbesetning smågrisproduksjon. Har brukt AJ Kross Grov i 2 måneder.

• Grisene liker å rote med strøet

• God oppsugingsevne• Sklisikkert gulv• Enkelt å håndtere - god

konsistens • Lite støv• Bedre tømming av

gjødselrennene – merker redusert flueplage

• Forventer redusert bunnfelling

• Forventer at prisforskjellen blir kompensert med positive effekter på dyrevelferd, renhold og gjødselkonsistens

TRON STOKKELAND, HÅ

Konsesjonsbesetning smågris-produksjon. Fornøyd med AJ Kross Grov.

• Veldig god oppsugingsevne• Lett å håndtere • Enklere vask• Mindre støv

FirebønderomAJKrossStrø:

NyttstrøfraFKRA


GI KRAFTFÔRTANKEN GODT STELL

Tøm og reingjør tanken regelmessig TEKST: AASNE AASLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

NYE OG STORE TANKERVi anbefaler ikke å gå inn i disse uten omfattende sikkerhetstiltak. Viktigste tiltak blir derfor å tømme tanken regelmessig. Sjekk tanken for fôrrester. Din leverandør har gode råd for hvordan det bør gjøres. Inspeksjon av Mafa-tanken som FKRA leverer anbefales gjort via bunnen og ved bruk av speil. Ved funn av fôrrester anbefales dunking på utsiden.

MINDRE TANKERMindre kraftfôrsiloer er lettere å vedlikeholde innvendig. På grunn av mindre høyde og gode inspeksjonsluker, vil det være mulig å børste tankene innvendig med vanlig kost. Heller ikke her anbefaler vi å gå inn i disse tankene uten sikkerhets- og vernetiltak. Vær aldri alene om jobben. Dersom det brukes vann, må tanken ettertørkes før påfylling av nytt kraftfôr.Ellers er det også her viktig å tømme tanken helt 2-4 ganger i året. Fôr bør ikke stå for lenge i tanken.

GENERELT VEDLIKEHOLDTanken skal alltid være tett. Sjekk at tappeluker og skjøter er tette. Innblåsingsrør skal være godt festet. Gå over og skift alle slange-klemmer og spjell som er skadde. Bend får stor belastning. Det gjelder særlig fôr med skjellsand eller mye kalk (f.eks verpefôr). Sjekk disse ekstra nøye. Skift ut om nødvendig.

TENK PÅ KRAFTFÔRSJÅFØRENHusk at transportørene som kjører fôr for FKRA har « mat i tankene». Bil og utstyr følger strenge vedlikeholdsprogram. Det bør derfor legges til rette for at området rundt kratfôrtanken er reint, ryddig og oversiktlig. På den måten blir kraftfôrkvaliteten tatt godt vare på, og

sjåføren kan jobbe under sikre forhold slik at ulykker kan unngås. På vinteren skal veiene være brøytet og strødd. Ha gjerne en stor postkasse som sjåføren kan legge leveransepapirene i.

HENG I KRAFTFÔRTANKEN KAN UNNGÅSEn av de viktigste årsakene til heng i kraftfôrtanken kan være sommervarmen og store temperaturforskjeller mellom dag og natt. Sammen med restvarme i kraftfôret og blåsing av varm luft, vil det kunne dannes kondens på innsiden av kraftfôrtanken. Dette kan føre til heng langs sidene som etter hvert kan forsterke seg.

ET PAR GODE RÅD KAN VÆRE:1. Sørg for gode reingjøringsrutiner for tanken 2. Kraftfôret som blir levert bør sirkuleres i tanken så fort som mulig.

Dette er spesielt viktig i sommerhalvåret. Tapp gjerne av 200-400 kilo dersom du ikke skal bruke av tanken umiddelbart.

3. Tanker som står ute kan være mest utsatt (sollys, brå avkjøling av regn og lave nattetemperaturer)

LAGRINGSTID FOR KRAFTFÔRKraftfôr er ferskvare når det blir kjørt ut fra fabrikken. Under gunstige forhold er holdbarheten beregnet til 6 måneder for de fleste kraftfôrslag (noen unntak). I sommermånedene anbefaler vi at lagringstiden ikke overstiger 6-8 uker. Kraftfôrtanker som ikke har jevnt uttak vil være mer utsatt for skader.


10 ÅRS jubileumsfest på Klepp

Helgen 17. og 18. oktober arrangerte maskin- avdelingen i FKRA fest for å markere at vi for 10 år siden ferdigstilte det flotte maskinsenteret vårt på Klepp.

VI HADDE ET INNHOLDSRIKT ARRANGEMENT BEGGE DAGENE• Fagseminar om fullfôr og grøfting• Mulighet for å prøve, og lære mer om GPS-styring av traktor• Familiefest med traktorløp• Auksjon av landbruksutstyr• Gratis mat og drikke• Samtidig med festen sparket vi i gang førsesongsalget av

redskap

Vi ønsket å lage en fest som var både nyttig og til glede for spesielt bønder og deres familie. Vi håper og tror at vi lykkes med det. Begge dagene var det godt besøk, særlig familiedagen på lørdagen så ut til å fenge. Vi takker de rundt 500 gjestene som kom for å feire dagene sammen med oss.

Ingrid Ropeid hadde

et godt innlegg

om fullfôr.

Maskin-avdelingen på Klepp er

pyntet til fest.

Underholdningen sto «Han Innante og Sjur» for.

Klar for traktorløp for de minste.

FK butikken stilte med salgsmesse, her var det gode muligheter for å gjøre gode kupp.


Taksering av brukttraktor på verksted.

Mange barn hadde tatt med traktoren sin for å inn-bytte til ny..

Det gikk med rundt 600 gule og grønne John Deere ballonger.

Ragnvald med pølsegryta.

Gratis sukker spinn og ballonger fenget.


UTFORDRINGER SOM NANOPRODUKTENE KAN LØSEFuktig klima og temperatur-variasjoner gir utfordringer i forhold til vanninntrenging, groing og bakterievekst. Andre utfordringer er relatert til frostspreng, forvitring og armeringskor-rosjon. Groing ser ofte ikke bra ut og kan forsterke frostsprengning og vanninntrenging. Innendørs vet vi at det kan være utfordringer med bakterier.

GOD DOKUMENTASJONProduktene kom første gang til Norge i 2008. Produktene har gjennomgått tester på Sintef og CBI instituttet i Borås. Det er også utført utallige tester hos kunder.

TEKST: EINAR BENT JENSEN(FK BUTIKKEN) OG KJETIL ALSAKER (SPS AS)FOTO: LEVERANDØRFOTO

Vi opplever et stadig fuktigere klima og høyere temperaturer. Overflatebehandling av betonggulv, pussede overflater, takstein og piper er helt nødvendig for å unngå vanninntrenging og frostsprengning. Nå er det utviklet et produktspekter basert på nanoteknologi til formålet. Produktene gir lovende resultater og letter vedlikeholdet. Du finner de i FK butikkene.

ENKLERE VEDLIKEHOLD AV BETONG OG MURNANOPRODUKTER I FK BUTIKKEN

SURFAPORE CProduktet gir overflaten en vannavisende beskyttelse som letter renhold, vedlikehold og gir lengre levetid. Konsistensen er som vann, de er uten farlige tilsetninger, og enkle å påføre med lavtrykksprøyte, rulle eller kost. Etter herding får man en usynlig barriere som beskytter mot vanninntrenging, samtidig som underlaget får puste ( 96% diffusjonsåpen). Man kan male, lime eller støpe på overflatene om det skulle være ønskelig. Flere industribedrifter velger nå å behandle produktene sine med SurfaPore C.

SURFAPAINT TOPSEALERProduktet er basert på en nanoakryl, som er et polymerprodukt som danner en overflatefilm. Produktet har en vesentlig lavere diffusjonsåpenhet enn SurfaPore C, da denne egenskapen ikke er like viktig innendørs som utendørs. SurfaPaint TopSealer er vannbasert uten farlige tilsetninger og påføres fra 1-3 ganger, avhengig av hvor blank overflate som ønskes. Produktet påføres med rulle, pensel eller lavtrykksprøyte. Det har en melkehvit farge, og er uten løsemidler. En viktig egenskap med tanke på helse & miljø. Produktet er meget anvendelig til betonggulv, grisebinger, slaktehus, forganger etc.

ANDRE PRODUKTER • Desalin C – sement og salt/kalk-slør fjerner• DeSalin AM – sopp & algefjerner • SurfaShield C – selvrensing

PRODUKTER:


Testen ble gjennomført i en grisebinge i fjøset til bonde Sigmund Rangen.Det primære behovet var å få et enklere vedlikehold.

Sigmund hadde tidligere behandlet en grisebinge med SurfaPore C. SurfaPore C gjør overflaten vannavvisende og beskytter betongen mot syre og alkalisk påvirkning. Men SurfaPore C endrer ikke overflaten, og grovere porer som eventuelt er i betongen «fylles» ikke av SurfaPore C teknologien.

Ett lag SurfaPaint TopSealer ble påført samme området. Påføring gjør gulvet merkbart glattere og dermed lettere å gjøre rent. Erfaring etter første vask er

at vasketiden ble redusert fra ca. 10 minutt pr. binge til ca. 5 minutt med høytrykkspyler. Vi kunne valgt å påføre enda et lag etter 18-24 timer herding. Dette ville «fyllt opp» porene enda mer slik at vaskingen ville gått enda lettere.

Utover det rutinemessige renholdet, vil betongen beskyttes mot negativ påvirkning fra møkk og urin. Dette gir gulvet lenger levetid.

Det ble kommentert at grisungene i den behandlede bingen ikke utviklet leddbetennelse. SurfaPaint TopSealer gjør utvilsomt betongen glattere, og reduserer dermed friksjonen.

Amanda Storsenter hadde utfordringer knyttet til frostsprenging i teglfasaden og fuktinntrenging gjennom fuger. Bygget ble vasket med Desalin C og deretter impregnert med SurfaPore C. Resultatet er at fug og tegl er blitt vannavvisende og at det er slutt på frostsprengning i teglen.

Produkter med nanoteknologi kan også brukes i takfornying. Etter nedvask av mose og sopp/alger, impregneres taket med SurfaPore C. Impregneringen beskytter mot vær og vind!

TESTING AV SURFAPAINT TOPSEALER I HUSDYRROM:

ANDRE EKSEMPLER:


et var faren til nåværende eier Kåre Wiig som startet med ett drivhus på Vik på Orre i 1937. Dette var starten på området vi ser i dag med 26

forskjellige avdelinger av drivhus, og en bedrift med 80 årsverk og cirka 92 millioner i omsetning. I tillegg eier de 70 prosent av Norges største gartneri, Miljøgartneriet på Nærbø, som har 50 årsverk og 55 millioner kroner i omsetning.

I dag driver de med både gartneri, grønnsaksproduksjon og produksjon av sommerblomster og grønnsakplanter. Veksthusanleggets størrelse er på ca. 50.000 m2 og er Norges nest største.

Vekstforholdene på Jæren er blant de beste i Norden. Kvalitet, smak og utvikling av nye produkter er det de brenner mest for hos Wiig Gartneri. I tomat- og agurkpro-duksjonen benyttes kun biologisk plantevern. Grønnsakene skal være av topp kvalitet og ferske helt fram til kunde. Vi finner ulike typer tomater, agurk, paprika og squash i drivhusene, men det er tomatene gartneriet på Orre er aller størst på. Det startet med produksjon av Piccolo tomaten i 2007. Dette var en krevende tomatsort å dyrke, men smaken var fantastisk. Piccolo og Wiig Gartneri vant “Det Norske Måltid 2008” som ble kåret til beste produkt – “Råvare land” i Rogaland fylke og mottok senere, i

konkurransen på landsbasis, “Hederlig omtale”. Nå pakkes det ca. 40.000 beger med Piccolo tomater i uken. Ca. 95% av tomatproduksjonen til Wiig Gartneri selges til Coop Norge.

Utenom veksthusene har Wiig Gartneri rundt 500 dekar grønnsaksarealer hvor det dyrkes frilandsgrønnsaker. De er også leverandør av små planter og grønnsakplanter i hele Norge.

Som sagt er Wiig gartneri opptatt av å dyrke frem nye produkter og smaker. Denne sommeren kunne en blant annet finne lilla, grønne og orange blomkål. Dette ser fristene ut i fargerike salater og folk synes det er spennende å prøve nye ting. En hjerteformet agurksnei gir matpakka et ekstra piff, og flotte bifftomater ser virkelig fristende ut på middagstallerkenen.

Anlegget har også et eget utsalg av blomster og grønnsaker. Her er det lagt godt til rette for at både små og store skal trives og bare på en helg kan besøkstallet være opp til et par tusen.

Etter dette besøket gleder vi oss til det igjen blir vår og tid for nye sommerplanter og kanskje noen nye grønnsaksva-rianter fra Wiig Gartneri!

En oase på JærenEt stort område med drivhus møter oss i jærlandskapet, og vi vet vi er kommet til rett sted, nemlig Wiig Gartneri på Orre. Det er sensommer og området rundt gartneriene bugner av sommerblomster i alle regnbuens farger. Dette stedet lyser av oppriktig kjærlighet til blomster og grønnsaker.

TEKST: GRETHE SEVDALFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

D


En oase på Jæren

Kåre Wiig er stolt over

produktene de produserer.

Kvalitet, smak og utvikling av nye produkter er det de brenner mest for hos Wiig Gartneri.


– Åpent for alle på www.fkra.no

DØGNÅPEN BESTILLING AV KRAFTFÔR

øsningene tillater innlegging av opplysninger som tanknummer, ønsket leveringsdag og annen relevant informasjon om leveransen. Opplys-

ningene følger leveransen gjennom alle ledd helt frem til sjåføren som leverer varene på gården. Kundene oppnår dermed en ekstra forsikring mot at det ikke oppstår misforståelser eller andre uregelmessigheter med leveransen.

ORDREBEKREFTELSE PÅ E-POSTUmiddelbart etter bestillingen er sendt, mottar du en ordrebekreftelse på e-post hvor en enkelt kan kontrollere at opplysningene er korrekte.Alle kan benytte løsningen, også de som i dag bestiller og handler gjennom forhandler. Bestiller du på telefon hos forhandler, men ønsker å ta i bruk våre bestillingssider, send oss en e-post: [email protected], eller ring kundesenteret ved første nettbestilling. Forhandler kan få en kopi av ordrebekreftelsen dersom du ønsker det.

WEBRABATT OG BESTILLINGSRABATT– Det er hyggelig at kundene ønsker å bestille hos oss på kundesenteret, men mange flere kan spare penger ved å bestille på nett. 50 kroner i rabatt pr. bestilling på ordrer over kr 5000 høres kanskje ikke mye ut, men gjennom en

periode kan dette bli en pen slant med penger, sier Gro Anita Bruvik, sjef for kundesenteret i FKRA.– De som eventuelt er usikre på fremgangsmåten, eller har spørsmål om netthandelsløsningene, kan ringe oss på kundesenteret.– Mange flere kan også spare tusenvis av kroner ved å legge inn bestillinger i god tid. Ved å bestille innen kl 10 minimum 2 dager før ønsket levering, og samtidig gi oss fleksibilitet til eventuelt å levere dagen før ønsket leveransedag, får 1 % i bestillingsrabatt.

ÅPENT KUNDESENTERKundesenteret er betjent mandag-fredag kl. 0700-1500. Utenfor åpningstidene har vi også døgnåpen telefonsvarer som blir avlest på morgenen påfølgende virkedag.Ved spesielle ønsker eller behov for leveranser f. eks om du har bestillinger på kraftfôr som må leveres samme dag, må du alltid ringe kundesenteret.Gå du tom for kraftfôr i helgen, og trenger øyeblikkelig hjelp kan du ringe vakttelefonen. Vakttelefonen er betjent fredag kl 1800-2000, lørdag, søndag og helligdager kl 0800-1100 og kl 1600-1800.

Bestilling på nett er døgnåpent syv dager i uken, og gir maksimal fleksibilitet for å bestille kraftfôr og gjødsel når som helst og hvor som helst. Helt uavhengig av åpningstider hos kundesenteret og forhandlere.

TEKST: MARTIN SLEIREFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG/ ANNE LISE NORHEIM

Flere bør bestille på nett, sier Gro Anita Bruvik.

Ordretelefon: 800 30 640 Vakttelefon: 907 43 675

L

TEKST: MARTIN SLEIREFOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG/ ANNE LISE NORHEIM

NYHET! Champion Diamant

Diamant er et meget smakelig müslifôr som inneholder en rekke eksklusive ingredienser og mange sunne godbiter for hesten

Hele 30 % luserne sikrer et høyt fiberinnhold, mens 15 % eple tilfører hesten pektiner som hjelper til med å stabilisere fordøyelsen ved fôrskifter og i stressede situasjoner.

• Meget lavt stivelsesinnhold (4 %)

• Høyt fettinnhold (10 %)

• Inneholder ikke korn, men kan gjerne kombineres med andre fôr uten tilsatte vitaminer og mineraler

• Kan bløtes før fôring, men like gjerne fôres tørt

• Dekker hestens vitamin- og mineralbehov ved kun 0,25-0,35 kg per 100 kg kroppsvekt



Foto

: Ann

e Li

se N

orhe

im


Nyansatte Lone Vierdal, Daniel Vignes, Siril Kristoffersen og Sven Grødeland gir gode råd og veiledning.

Mange har til enhver tid forskjellige utfordringer i drifta. Ofte kan vi sammen finne fram til løsninger som bidrar til en bedre drift og dermed en enklere hverdag.

Bruker du for eksempel rett kraftfôrblanding? Felleskjøpet Rogaland Agder har et svært rikholdig sortiment, og kanskje anbefaler vi en annen kraftfôrblanding enn den du bruker i dag, for å oppnå de beste resultatene.

Husk at rett bruk og sammensetning av vitaminer,

mineraler og tilskuddsfôr også er et viktig supplement for at dyra skal holde seg friske og sunne.

Vi er behjelpelige med å sette opp fôrplaner som er skreddersydd til din produksjon.

VI ER OPPTATT AV AT

du skal lykkes!

Stadig flere oppdager hvor mye gode råd og veiledning betyr for en lønnsom og effektiv gardsdrift. FKRA stiller med en solid gjeng faglig dyktige og hjelpsomme konsulenter som alltid er klar for nye utfordringer.TEKST: GRETHE SEVDAL FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Sentralbord: 51 88 70 00

HOS OSS ER GODE RÅD GRATIS – SÅ NØL IKKE MED Å TA KONTAKT!


RIKTIG FÔRING AV PURKER

Nytt og forbedret purkefôr tilpasset din fôringsstrategi

Strategi Drektighetsperiode Dieperiode Avvenning/innsett

Overgangsperiode

2-3 uker før fødsel eller innsett føde binge

Innsett til 3-5 dager etter fødsel

Fra avvenning til innsett

Enfase FORMAT Purke

Tofase FORMAT Purke FORMAT Purke + FORMAT Fødsel

FORMAT Purke

Tofase FORMAT Drektig FORMAT Laktasjon

Trefase FORMAT Drektig FORMAT Drektig eller Laktasjon + FORMAT Fødsel

FORMAT Laktasjon

Konklusjon etter omfattende forsøk på Mære Landbruksskole 2012/13: Bruk av nytt sortiment har gitt flere avvente og tyngre smågriser samtidig som purkene har blitt mer holdbare uten at fôrkostnadene har økt.



Tungt skal såkornet være i vekt,av edelstamme og follrik slekt,med spireevne som viser på prent tall,helst bort imot hundre prosent,rensa for ugras og fremmede frø,beisa, så sjukdommens spirer må dø.

TORMOD SKATVEDTHentet fra læreboken «Bondeyrket» fra 1943

www.fkra.no

FELLESKJØPET ROGALAND AGDER, HOVEDKONTORPOSTBOKS 208 SENTRUM, 4001 STAVANGERBESØKSADRESSE: SANDVIKVN. 21, STAVANGER

TLF: 51 88 70 00E-POST: [email protected] AV FÔR OG GJØDSEL: Tlf. 800 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

vår felleskjøp - 2014 - 2

Documents